Fagbladet 2011 05 KON

Transcription

< SEKSJON KONTOR OG ADMINISTRASJON
www.fagbladet.no
Nr. 5 - 2011 < For medlemmer i Fagforbundet
Utdanning ikke verdsatt
Side 14
Mindre jobbvold
i Grimstad
side 32
Storbritannia raserer
offentlig sektor
Side 46
Forsidefoto: Werner Juvik
Renhold på anbud:
Ansatte ble
kasteballer
Side 8 –12
Kontor og administrasjon
28
20
8
14
16
18
TEMA: Arbeidsløs etter anbudskarusell
Får ikke lønnstillegg for utdanning
Fra uro til rytme
Barn på flukt forsvinner fra mottak
20 PORTRETTET: Litt av ei kjerring
Reformer krever nye ledertyper.
Ei fersk bok om nye forventninger
til styring og ledelse av barnehagene ble
presentert under årets styringskonferanse i Bergen.
Foto: Werner Juvik
Skaper nye ledere
Innhold
27–38 KONTOR OG ADMINISTRASJON
40 FOTOREPORTASJEN: Livsviktig vann
46 Store kutt i offentlig sektor
Planlegging og politikk
30
FASTE SPALTER
4
4
24
28
36
Foto: xxxx
Ofte står millioner på spill. Derfor
handler ikke byplanlegging bare
om lover og regler, men også om politikk. Ofte har planarbeidet kommet langt
før innbyggere og politikere får anledning til å komme med sine innspill.
38
49
52
56
58
61
62
64
Tøff kjerring
Forfatter Helene Uri får ut både
sinne og irritasjon over menns behandling av kvinner i sin nyeste
roman. Kjerringene i romanen går
på latinkurs, og Helene Uri har selv
forfattet læreboka de bruker.
8
Foto: Werner Juvik
Foto: Eva Kylland
32
Nytt
Jans hjørne
Bare spør
Aktuelt
FOKUS: Den ressursrike, men akk
så fattige kommunesektoren
Seksjonslederen
Debatt
GJESTESKRIBENT: Mohammed Omer
Oss
Kryssord
Tilbakeblikk og Petit
ETTER JOBB: Glassklar aktivitør
EN AV OSS: Barn + bøker = viktig
Tryggere jobbhverdag
Renholderne betaler prisen
Grimstad kommune tar grep for å redusere jobbvold. Godt samarbeid mellom
personalavdeling, vernetjeneste og Nav
får ned antall skader og sykefravær.
16 renholdere hadde fast jobb i Oslo kommune. Så ble jobben deres lagt ut på
anbud, og sju av dem ble overført til anbudsvinneren, Østlandske rengjøring. Men i
neste anbudsrunde var Østlandske taperen, og renholderne betaler prisen. Nå står
fire av dem uten jobb.
I en rapport som Helsetilsynet
nylig har utgitt, konkluderes det med
at kommunenes sosial- og helsetjenester
til eldre er krevende oppgaver med svak
styring, skriver Rolf Kalvø i fokusartikkelen.
2 < Fagbladet 5/2011
Foto: Werner Juvik
36
ISSN 0809-9286
Krever bedre styring
og ledelse
– Tariffen ble ingen
fulltreffer
14
Bjørn Tore Skogli fikk 7000 kroner i lønnstillegg under årets mellomoppgjør, men er ikke
fornøyd. Vaktmesteren vil ha full uttelling for
utdanningen sin, men nå må han vente til
neste vår.
Arbeidsplasser på anbud
friområder. De får tilbud om nye jobber,
men mange av dem får ikke gjøre det de er
utdannet til, selv om de har høy spesialkompetanse på sine områder og har jobbet i
etaten lenge. Nå skal de omskoleres.
«Heldigvis er det noen
som nå begynner å se
fordelene ved å ta
tilbake tjenestene
i offentlig regi.»
Det må være lov å spørre om det er
så lurt å kaste vrak på den kompetansen kommunens ansatte har. Tror
Oslo kommune virkelig at private
aktører kan gjøre jobben bedre?
Billigere kanskje, hvis vi ikke regner
med utgiftene til å administrere
konkurranseutsettingen og det vi
taper på lengre sikt dersom selskapenes
krav til fortjeneste går foran kvaliteten på
arbeidet.
Heldigvis er det noen som nå begynner
å se fordelene ved å ta tilbake tjenestene
i offentlig regi. Styret i Helse Midt-Norge
har nylig vedtatt at det blir slutt på private
ambulanser i regionen når kontraktene
med de private leverandørene går ut i 2013.
Det heier vi på. Vi vil ha et anstendig
arbeidsliv og trygge arbeidsplasser. Det får
vi ikke hvis vi satser på aktører som er mest
opptatt av å tjene seg rike.
Ansvarlig redaktør
Tegning: Vidar Eriksen
Før i tida var en jobb i kommunen den
tryggeste du kunne få. Der var alle sikret
arbeid til pensjonsalderen, og de som dro
på årene, fikk oppgaver de kunne håndtere,
selv om helsa og innsatsen kanskje ikke var
like god som før.
Fremdeles er kommunene trygge og gode
arbeidsplasser for mange. Men ikke for alle.
Når tjenestene settes ut på anbud, er det
slett ikke sikkert at du fortsatt har en jobb
du trives med. Eller jobb i det hele tatt.
16 kommunalt ansatte renholdere i
bydelen Nordstrand i Oslo fikk oppleve
hvordan det er å være brikker i anbudsspillet. Da Østlandske rengjøring overtok
renholdet i bydelen i 2004, tok de samtidig
over arbeidsgiveransvaret for sju av renholderne. Etter neste anbudsrunde var det ikke
bruk for dem. Den lange fartstida i kommunen var ikke lenger noe verdt.
I år har 90 ansatte i Friluftsetaten i Oslo
blitt overtallige fordi kommunen har vedtatt
å privatisere driften av alle parker og
Medlemsblad for Fagforbundet
Postboks 7003, St. Olavs plass
0130 OSLO
Telefon 23 06 40 00
BESØKSADRESSE
Keysers gt.15
Inngang Munchs gate
0165 Oslo
www.fagbladet.no
Send tips til [email protected]
ADRESSEENDRING
[email protected]
Fagbladet redigeres etter
Redaktørplakaten og Vær
Varsom-plakatens regler for
god presseskikk. Den som likevel føler seg
urettmessig rammet, oppfordres til å ta
kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige
Utvalg (PFU) behandler klager mot pressen.
PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Postboks 46
Sentrum, 0101 OSLO. Telefon 22 40 50 40
KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2010: 319.271
Fagbladet 5/2011 < 3
Siden sist
– Dagliglivet blir stadig vanskeligere
Nylig besøkte fire av Norsk
Folkehjelps ansatte i de
palestinske områdene og i
Libanon Fagforbundet for
å fortelle om prosjektene
som forbundet er med på
å finansiere.
Prosjektene er i rute, blant
annet er ungdom og kvinner
i Libanons flyktningleirer blitt
mer bevisst på sine
rettigheter, og de er mer
motiverte og dyktige til å
arbeide politisk med sin egen
situasjon.
Men dagliglivet, spesielt i
Gaza, er fortsatt vanskelig.
Kanskje enda vanskeligere
enn før.
– Israelske myndigheter
kontrollerer all inn- og utreise
og alle varer inn og ut gjennom én grenseovergang, forteller Mahmoud Hamada,
som var utenfor Gaza for
første gang da han besøkte
Norge i april.
– Vi blir oppfordret til å
bygge opp et demokrati,
men vi har ingenting å bygge
det på. Infrastrukturen er
ødelagt, det samme gjelder
landbruksområder. Arbeidsløsheten er svært stor, forteller de.
Med støtte fra blant andre
Fagforbundet, driver Norsk
Folkehjelp humanitært arbeid
og ulike prosjekter både i
Gaza, på Vestbredden og
blant de ca. 425.000 palestinske flyktningene i Libanon.
Tekst og foto: PER FLAKSTAD
IKKE ENKELT: Dagliglivet i de palestinske områdene blir vanskeligere. Det er heller ikke
enkelt å være palestinsk flyktning i Libanon, forteller Haifa Jammal (t.v.), Amal Akl,
Wedad M. Naser og Mahmoud Hamada.
Sosial dumping forener
Avisa Klassekampen skriver om at jeg
er invitert til Fellesforbundets landsmøte i høst. At Fagforbundets og
Fellesforbundets ledere snakker
sammen, er ingen stor nyhet, men for
medlemmene i de to forbundene er
det en god nyhet at lederen for det
største forbundet i offentlig sektor skal
møte de tillitsvalgte i det største forbundet i privat sektor. Det betyr at vi i
enda større grad ønsker å gjøre
arbeidstakerrettigheter til en felles
kampsak fordi vi forstår den gjensidige
betydningen vi har for hverandre.
Det siste halve året har gitt oss opprørende saker om utnytting av
arbeidere. Arbeidere som har lange
arbeidsdager og ingen overtidsbetaling, som har lavere timelønn
enn tariffen tilsier og overnatter i
kjellerrom. De har ikke faste ansettelser, og de får sparken når de sier fra.
Det skjer i offentlig, så vel som i privat
sektor. Et fornyet samarbeid mellom
Fagforbundet og Fellesforbundet kan
ses på i lys av denne situasjonen. – Det
er viktig for oss i Fellesforbundet å
kjøre lønnsmottakergruppene sterkere
sammen. Verdiskapning er man med
på enten man jobber i en privat eller
offentlig bedrift, begrunnet leder i
Fellesforbundet, Arve Bakke ønsket om
et tettere samarbeid.
Vi har felles utfordringer på
lønn, pensjon og behovet for
å styrke og opprettholde nasjonale
tariffavtaler.
Og han fortsatte: – Det er motkrefter som ikke vil ha det organiserte
samfunnet. Som vil ha verdiskapning,
men ikke rettferdig fordeling. De vil
skape verdier bare for seg selv og ser
på andre bare som en utgift. Skal vi
stå imot den typen krefter, må vi stå
sammen og unngå at sektorene
splittes. (Klassekampen 5.5.2011)
Dette er Fagforbundet helt enig med
Bakke og Fellesforbundet i. Vi har
felles utfordringer på lønn, pensjon,
hva slags arbeidsliv vi skal ha og ikke
minst; behovet for å styrke og opprettholde nasjonale tariffavtaler. Vi må ta
ansvar for et arbeidsliv hvor alle har
sin rettmessige plass.
Vi er nesten en halv million
mennesker i de to forbundene.
Sammen kan vi sørge for at de borgerlige partienes forsøk på å svekke
arbeidsmiljøloven nok en gang havner
på søppelhaugen. Det er uforståelig
dersom disse kreftene skal vinne fram
i et år hvor kynisk utnytting av
arbeidere har blitt avslørt.
Jan Davidsen, forbundsleder
Illustrasjonsfoto: Karin E. Svendsen
Slutt på privat ambulansedrift
Ambulansetjenestene i Helse
Midt-Norge har vært konkurranseutsatt siden 2006. Nå
blir 400 ambulansearbeidere
en del av foretakets egen drift.
Styret i Helse Midt-Norge har
vedtatt at det blir slutt på private
ambulanser i regionen når kontraktene med de private leverandørene går ut i 1. januar 2013.
Nå får alle
ambulanseansatte like lønnsog arbeidsvilkår.
GEIR MOSTI
Konserntillitsvalgt Sigmund
Eidem er spesielt fornøyd med at
de ansatte blir godt ivaretatt når
kontraktene med arbeidsgiverne
utløper.
− I vedtaket heter det at innsourcingen skal behandles som en
virksomhetsoverdragelse. Det
betyr at de ansatte overføres til
OFFENTLIG DRIFT: 400 ambulanseansatte får Helse Midt-Norge som
ny arbeidsgiver fra 2013.
Helse Midt-Norge fra 2013.
Vedtaket er en viktig milepæl
for Fagforbundet, påpeker
nestleder Geir Mosti.
− Vårt mål er at alle ambulanseansatte skal være ansatt i det of-
fentlige. Derfor betyr vedtaket i
Helse Midt-Norge utrolig mye for
oss, sier Mosti.
Han framhever at dette også vil
være en ubetinget fordel for de
ansatte:
− Nå får alle ambulanseansatte
like lønns- og arbeidsvilkår, og det
er flott at vi har fått dette på plass,
mener nestlederen i Fagforbundet.
Tekst: SIDSEL HJELME
215.000 fattige i Norge
Nå er vi på Facebook
Den første offisielle oversikten
over hvor mange fattige det
fins i Norge, viser at drøyt
215.000 defineres som fattige.
Fra og med 20. mai blir
Fagbladet å finne på
Facebook og Twitter.
På Twitter er navnet
vårt FagbladetNo. På
Facebook får du tak i oss
ved å skrive Fagbladet i
søkefeltet.
Vi vil oppdatere aktuelle
nyheter, be om tips og formidle
hva journalistene i Fagbladet
jobber med. Ros, ris og synspunkter er velkomment.
Fagbladet starter også med
ukentlige nyhetsbrev, utsendt
på tirsdager. Vi lenker til ak-
Regjeringen har valgt et relativt
fattigdomsbegrep basert på
medianen, det vil si «den
midterste» inntekten. Dermed er
det de med betydelig lavere innOslo har ikke bare det høyeste
tekter enn resten som regnes som
antallet fattige, men også den
fattige.
høyeste andelen som
– Det betyr ikke
faller inn under Statistisk
nødvendigvis at man sulter,
sentralbyrås (SSB) definiog det er svært sjelden de
sjon: «personer med innmangler helt nødvendige
tekt som er lavere enn
ting, sier Tone Fløtten,
halvparten av medianforsker på fattigdom ved
Fafo-forsker
Tone Fløtten.
inntekten i de ulike
forskningsstiftelsen Fafo.
regionene». Det gjelder 9,68
Den første tellingen av fattige
prosent, eller 54.282 personer, i
ble gjennomført i fjor, basert på
PF
hovedstaden.
nordmenns inntekt i 2008.
tuelle saker og til lyd- og lysbildeserier på nettsidene våre,
Fagbladet.no. Og vi peker til
aktuelle kortfilmer på Youtube.
Er du interessert i nyhetsbrevet,
gå inn på www.fagbladet.no og
VV
meld deg på.
Siden sist
– Oppsiktsvekkende om tannhelsesekretærer
vendig med en ny sak der kvikksølveksponert tannhelsepersonell
blir prøvet for Trygderetten for å
få avklart rettstil- standen.
Det var Arbeids- og velferdsdirektoratet som ba Arbeidsdepartementet avklare hvordan de
skal forholde seg etter at Trygderetten godkjente helseplagene til
en tannlegeassistent som yrkesskade.
Inntil det foreligger en ny kjennelse, vil Arbeids- og velferdsetaten
ikke fatte noen vedtak i
slike saker, skriver
Arbeidsdepartementet i
en pressemelding.
Foto: Per Flakstad
– Vi har allerede to kjennelser som
går i tannhelsesekretærenes favør.
I en av dem har en tannhelsesekretær fått godkjent sin skade
som yrkesskade, og vi var overbevist om at den ville
få betydning for alle
dem som nå har sine
saker gående i
trygdesystemet. I tilVantro
legg har vi fått en
– Jeg leste pressemeldkjennelse som etter
Forbundsadvokat
ingen fra departementet
vår mening åpner for
Anne-Gry Rønningmed vantro, og syns
at de som har fått avAaby.
dette er oppsiktsvekkslag, kan få prøvet
ende og sterkt beklagelig for alle
sakene sine på nytt, sier Rønningtannhelsesekretærer som i årevis
Aaby.
har slitt med helseplager. Nå følte
Usikkerhet
de at de var blitt hørt, sier AnneArbeidsminister Hanne Bjurstrøm
Gry Rønning-Aaby.
mener imidlertid at det er nødHun utelukker ikke at Fagfor-
Illustrasjonsfoto: colourbox.com
Forbundsadvokat Anne-Gry
Rønning Aaby i Fagforbundet
reagerer sterkt på utspillet fra
Arbeidsdepartementet om at
det må enda en rettssak til før
kvikksølvskadde tannhelsesekretærer får en avklaring.
REAGERER: Fagforbundet mener det er oppsiktsvekkende og beklagelig at
Arbeidsdepartementet vil ha nye rettsrunder om kvikksølvskader hos tannhelsesekretærer.
bundet vil prøve å få disse sakene
inn for en sivil domstol.
– Vi hadde håpet å slippe en slik
lang og tung prosess. Men dette
er så viktig for dem det gjelder at
vi vil gjøre det som er nødvendig
for at de skal få det de etter vår
mening har krav på, sier Anne-Gry
Rønning-Aaby.
Tekst: PER FLAKSTAD
Anklager Sogndal kommune for diskriminering
– Dette har vært en lang og tung
kamp, sier Eli Hjelmhaug, tidligere
hovedtillitsvalgt i Sogndal.
– Både jeg og hjemmehjelperne
som frontet saken, blant annet
ved å sette igjen egne biler
hjemme, opplevde å bli sjikanert.
Har ikke råd
Kommunen skylder på økonomi:
– Ønsket fra de ansatte har vært
Hjemmehjelperne må bruke
egne biler i jobben, mens teknisk ansatte får leasingbiler til
disposisjon. Det har fått Fagforbundet til å klage Sogndal
kommune inn for Likestillingsog diskrimineringsombudet.
KOSTBART: Hjemmehjelperne i Sogndal mener det er diskriminerende at de
ikke får disponere tjenestebiler på samme måte som ansatte i teknisk sektor.
kjent i forbindelse med kommunens budsjettarbeid, men vi
har ikke økonomi til å stille tjenestebiler til disposisjon. I stedet har
vi avtalt økt kilometergodtgjørelse
på 1,70 kroner mer enn statens
satser, sier rådmann Jostein
Aanestad til Sogn Avis.
Handler om å bli verdsatt
– Vi gikk forsiktig ut og ba om at
kommunen leaset en til to biler
slik at hjemmehjelperne i fulle
stillinger kunne ha tjenestebil.
Samtidig opplever vi at folk som
blir ansatt på teknisk, ikke engang
trenger å spørre om tjenestebil.
Det virker som de får en til disposisjon uansett. Sånt er veldig
frustrerende å oppleve for oss
som har kjempet for å få disponere biler siden 2005, sier Eli
Hjelmhaug.
– Dette handler om at vi og den
jobben vi gjør blir verdsatt av
arbeidsgiver, sier den tidligere
tillitsvalgte til Fagbladet.
Tekst: PER FLAKSTAD
Saastads anke forkastet i lagmannsretten
Borgarting lagmannsrett opprettholder avgjørelsen om at
Are Saastad ikke får stå i stillingen ved Aker sykehus fram til
saken hans er endelig avgjort.
Lagmannsretten har også vurdert
hovedspørsmålet om hvorvidt
Oslo universitetssykehus (OUS)
hadde rett til å virksomhetsoverdra Are Saastad fra Aker sykehus
til Akershus universitetssykehus.
Konklusjonen i kjennelsen er at
OUS har retten på sin side.
Lagmannsretten finner det ikke
sannsynliggjort at Saastad er blitt
overført til klinikksjefens stab, slik
han selv hevder, men fortsatt må
anses som ansatt ved alderspsykiatrisk avdeling ved Aker, som ble
overført til Ahus 1. januar i år.
– Dette er en farlig klassedom,
sier nyvalgt leder i Fagforbundet
Aker, Ann Karin Osode. Hun mener
lagmannsrettens kjennelse gir
arbeidsgiver rett til å gripe inn og
overstyre medlemmenes valg av
ledere og talspersoner.
Fagforbundet sentralt støtter
ikke rettsprosessen som foreningen på Aker sykehus har
gående mot OUS.
VEOLIA TRANSPORT
BLIR NORSK
Veolia Transport Norge blir
solgt fra de franske eierne til
det norske selskapet Transport
Holding AS. Fire personer fra
ledelsen i Veolia Transport står
bak det nye selskapet som vil
ha kontroll over 600 busser, ni
trikker samt 33 ferger og
hurtigbåter.
Tekst: PER FLAKSTAD
ØNSKER AT BRYSTKREFT
BLIR YRKESSKADE
Politisk initiativ mot sosial dumping
Ap-politikere på Stortinget
inviterte fagbevegelsen til et
uformelt møte om sosial
dumping i transportsektoren.
– Dette har høyeste prioritet,
sa arbeidsministeren.
KARTLEGGER
UFRIVILLIG DELTID
– Vi er glad for at politikerne tar
sosial dumping på alvor og viser
politisk vilje til å gjøre noe. Men vi
har en vei å gå før vi kan snakke
om konkrete resultater, sa Stein
Guldbrandsen i Fagforbundets
politiske ledelse etter møtet med
Tone M. Sønsterud fra transportkomiteen og Thor Erik Forsberg
fra sosial- og arbeidskomiteen på
Stortinget.
Ønsker innspill
– Vi har fått mange rapporter om
det vi oppfatter som sosial dumping i transportsektoren. Dette
ønsker vi å gjøre noe med, og det
er viktig for oss å spille på lag
Fagforbundet
øker stadig
Ved inngangen til mai rundet
Fagforbundet enda en milepæl. Forbundet har nå fått
medlem nummer 320.000.
Det er en økning på ca 10.000
medlemmer siden siste landsPF
møte i november 2009.
Sykepleierne vil be norske
myndigheter om å se på om
brystkreft som følge av skiftog nattarbeid kan regnes som
yrkesskade. Bakgrunnen er
nye undersøkelser som viser at
kvinner som jobber nattvakter
får brystkreft oftere enn andre.
Helse Nord startet i april å
kartlegge ufrivillig deltid hos
sine ansatte. Alle de fire helseregionene har et mål om
redusert deltidsbruken i foretakene. Som et ledd i
arbeidet skal de registrere
hvem som ønsker å utvide
stillingsstørrelsen sin.
FLERE I FASTE OG STØRRE
STILLINGER
SAMMEN MOT SOSIAL DUMPING: Fagforbundet, Norsk Transportarbeiderforbund og Arbeidsmandsforbundet ga klare råd til stortingspolitikere om
tiltak for å unngå sosial dumping i transportsektoren.
med fagbevegelsen for å få innspill til hva som er de største
problemene, hva som kan gjøres,
og hvem som kan gjøre det, sa
Tone M. Sønsterud.
Vendepunkt
– Det er viktig å stille krav i forhold til anbud, og det offentlige
som bestiller anbudene, har også
et ansvar for at kravene om lønnsog arbeidsforhold blir overholdt,
mente Stein Guldbrandsen.
Arbeidstakerorganisasjonene
mener at innleie av sjåfører og
vikarbyråenes inntog i transportbransjen må begrenses. I tillegg er
de opptatt av regionale verneombud og allmenngjøring av
tariffavtaler.
Organisasjonene er også opptatt av å få på plass regler om
solidaransvar, og at tillitsvalgte må
få bedre muligheter til innsyn i
lønns- og arbeidsforhold. Å
stemme nei til EUs vikarbyrådirektiv er et annet viktig tiltak.
De siste månedene har stadig
flere ansatte innen pleie, rehabilitering og omsorg i Nittedal
fått omgjort sine vikarstillinger til faste stillinger.
Samtidig har mange også fått
større stillinger.
DÅRLIG KVALIFISERINGSPROGRAM
Det statlige programmet som
skal hjelpe nyankomne innvandrere ut i jobb, fungerer
dårlig for kvinner fra Somalia,
Afghanistan og Irak, viser en
ny rapport fra Fafo.
Tekst og foto: PER FLAKSTAD
Tema: Konkurranseutsetting
Arbeidsløs etter
anbudskarusell
Første gang kommunen satte jobbene deres ut på anbud, ble
alle ansatte ivaretatt. I andre anbudsrunde fikk de klare seg
som best de kunne. Nå står flere av dem uten arbeid.
Tekst: SIDSEL HJELME og OLA TØMMERÅS Foto: WERNER JUVIK
Å
jobbe i kommunen var gull,
syntes Abdi, som vi her kaller
ham. I dag er han på jobbjakt, og
ønsker ikke å stå fram med navn.
Han frykter å spolere framtidige jobbmuligheter.
I 14 år sørget han for støvfrie lister og
skinnende gulv på Lambertseter sykehjem.
De første sju årene som kommunalt ansatt,
de neste sju som ansatt i det private selskapet
som overtok renholdet.
Abdi var en av 16 kommunale renholdere
i det som var Lambertseter bydel fram til
2004. Da ble bydelen en del av Nordstrand,
og renholdet ble satt ut på anbud. Østlandske rengjøring AS fikk jobben og overtok arbeidsgiveransvaret for sju av de
kommunale renholderne. Abdi var en av
dem. Alzira Correia en annen. Hun jobbet
som renholder ved flere av bydelens
barnehager og sykehjem.
Tryggheten forsvant
I likhet med mange andre følte Abdi og
Alzira at fundamentet i tilværelsen forsvant
da jobbene deres ble lagt ut på anbud.
– Jeg ble veldig sjokkert og urolig da jeg
fikk vite at vi skulle konkurranseutsettes. Jeg
hadde jobbet på Lambertseter siden 1996 og
trivdes så godt, sier Alzira.
– Med jobb i kommunen hadde jeg en
trygg tilværelse, god lønn og pensjon. Jeg
hadde tre barn og en syk mann, så dette var
viktig for meg.
Abdi og Alzira fortsatte å jobbe på sine
gamle arbeidsplasser, men med ny arbeids-
<
Virksomhetsoverdragelse
• Regulert i arbeidsmiljøloven § 16.
• Gjelder når virksomhet overdras til en annen
arbeidsgiver.
• Arbeidsavtale: Rettigheter og plikter overføres til
ny arbeidsgiver.
• Tariffavtale: Ny arbeidsgiver er bundet av tariffavtale fra tidligere arbeidsgiver, men kan
reservere seg. Overførte arbeidstakere har likevel
rett til å beholde de individuelle arbeidsvilkårene
som følger av tariffavtale hos tidligere arbeidsgiver.
• Pensjon: Hvis pensjonsordninger ikke kan
videreføres, skal ny arbeidsgiver sørge for at
arbeidstakerne får videre opptjening eller en
annen kollektiv pensjonsordning.
• Valgrett: Arbeidstaker kan velge å fortsette hos
opprinnelig arbeidsgiver hvis skifte av arbeidsgiver medfører vesentlige endringer i arbeidsvilkårene.
• Tidligere og ny arbeidsgiver skal så tidlig som
mulig gi informasjon om og drøfte overdragelsen
med arbeidstakernes tillitsvalgte.
BØTTEBALLETT: 16 renholdere ble
satt i spill da politikerne bak
denne glassfasaden vedtok å sette
jobbene deres ut på anbud.
(Bildet er manipulert)
Spillet om renholderne
2004:
• 16 kommunalt ansatte renholdere ble
levende brikker i bydel Nordstrands anbudsspill.
• Sju av dem blir overført til Østlandske rengjøring. De fortsetter i samme jobb på
samme sted, men med ny arbeidsgiver.
• De overtallige tilbys annen jobb i kommunen.
2010:
• Ny anbudsrunde. Sju firmaer kniver om å få
oppdraget. Royal renhold og Østlandske
rengjøring er nesten identiske på pris og
kvalitet. Østlandske taper med ett tusendels
poeng.
• Royal renhold overtar jobben, men ingen av
de ansatte fra Østlandske.
2011:
• Av de sju renholderne som ble virksomhetsoverdratt fra kommunen i første anbudsrunde, står tre i dag uten fast jobb.
giver. Det var ikke dette de hadde ønsket seg.
Eller som Alzira uttrykker det:
– Plutselig måtte vi flytte til et privat firma,
og jeg ble usikker på hvordan det skulle bli
– men jeg hadde ikke noe valg.
Abdi har ingenting å utsette på Østlandske
rengjøring som arbeidsgiver. Han fortsatte å
vaske på Lambertseter sykehjem som før,
men skulle gjerne vært foruten usikkerheten
som fulgte med da de ble overført.
– Lønn og arbeidsforhold var akkurat det
samme. Jeg merket ingen forskjell, påpeker
han.
Pensjonen forsvant
Også Alzira jobbet som før i bydelens
barnehager og sykehjem det første året etter
at hun ble overført til Østlandske. Men hun
hadde ikke bekymret seg uten grunn. Da
hennes mor døde hjemme i Portugal, føk
Alziras blodtrykk til himmels, og hun ble
sykmeldt i to uker. Da hun kom tilbake på
jobb, fikk hun følgende beskjed: Renholdet
i barnehagen og på sykehjemmet der du har
jobbet, er overtatt av ISS, så vi har ikke
lenger jobb til deg.
Dermed fulgte tre år med løsarbeid og
vikariater før Alzira igjen fikk fast jobb i Østlandske for et år siden.
– Lønna er omtrent som før, men pensjonen er mye dårligere. Men jeg klager ikke,
sier Alzira.
Begrensede muligheter
I prinsippet skal de ansattes rettigheter
kunne ivaretas selv om de bytter arbeidsgiver. Stikkordet er virksomhetsoverdragelse
(se egen faktasak) – et vanlig krav når kommuner setter tjenester ut til private, sier advokat
Hans
Christian
Monsen
i
Fagforbundet.
De ansattes mulighet til å reservere seg og
nekte å bli med på lasset i en virksomhetsoverdragelse, er svært begrenset.
– Når man får nye arbeidsavtaler, er det
viktig å holde kontakt med tillitsvalgte for å
sikre at lønns- og arbeidsvilkårene er de
samme som før, understreker forbundsadvokaten.
Andre ble reddet
Da Østlandske rengjøring AS overtok
renholdet i Lambertseter bydel, trengte de
bare sju av bydelens 16 renholdere. Overtallige fikk tilbud om andre jobber i kommunen. Fagbladet møter en av dem som fikk
jobb i hjemmetjenesten, Balachandran
Thillaiampalam.
Bruk og kast av mennesker
Slik karakteriserer tidligere hovedtillitsvalgt
på Nordstrand, Wenche Dahl, de kommunale renholdernes skjebne. Dahl var
hovedtillitsvalgt på Nordstrand i 19 år, fram
til hun gikk av i januar i år, og har fulgt omstillingene hele veien.
– Politikerne ser ikke rekkevidden av å
sette ut tjenestene på anbud. De forestiller
seg at det ikke blir store forandringene for
de ansatte. Det blir det, sier hun.
Hiver ut sine egne
Wenche Dahl blir forbannet når hun
snakker om skjebnen til flere av renholderne som har gjort en innsats for kommunen i årevis.
– Det er forståelig at et firma som mister
oppdraget ikke kan ha folk gående. Det
som er forkastelig, er å sette ut sine egne
ansatte i kommunen, slik de gjør i dag.
Kjemper for de siste
Da kontraktene med Østlandske gikk mot
slutten, forsøkte Fagforbundet Nordstrand
Foto: Sidsel Hjelme
– Ikke vårt ansvar
De ansatte er ikke kommunens
ansvar nå lenger, mener bydelslederen i Nordstrand.
Sigbjørn Odden (H) er ikke i tvil om hvor
hans ansvar for de ansatte opphører:
– Når en kommunal tjeneste legges ut til
private, er vi opptatt av å ivareta de ansatte.
Når kontrakten utløper, er det ikke like
naturlig, sier Odden.
Han påpeker at skifte av leverandør, som i
dette tilfelle overgang fra Østlandske renhold
til Royal renhold, ikke behandles av politikerne i bydelen.
– Bydelsutvalget fatter vedtak om at
Hvis neste anbudsrunde går til en ny aktør,
er det ingen som tar ansvar for de ansatte
lenger, påpeker han.
GLAD HUN HAR JOBB:
– Lønna er omtrent som
før, men pensjonen er
mye dårligere, sier Alzire
Correia.
– Det var ei vond tid da renholdet skulle
privatiseres. Ingen ville bli overført til det
private firmaet. De med lengst ansiennitet
fikk fortsette i kommunen, forteller han. Selv
har Thillaiampalam jobbet 25 år for kommunen, og er i dag i hjemmetjenesten.
– Selv om lønna består, så er framtida
veldig usikker for dem som blir overført.
Runde nummer to
Nordstrand bydel inviterte til nytt anbud da
kontrakten med Østlandske utløp 1.
november i fjor. Det tapte Østlandske med
hårfin margin mot konkurrenten Royal
renhold.
Finregning på pris og kvalitet
ga Royal 9,346 poeng, mens
Østlandske endte på
9,345 poeng –
ett tusendels
tjenester skal legges ut på anbud. Men etter
at tjenestene er privatisert, går ikke vi
politikere inn og vurderer overgang fra en
leverandør til en annen. Her er det samme
praksis for alle tjenester, enten det gjelder IT
eller renhold.
– I Nordstrand er flere tidligere kommunalt ansatte blitt arbeidsløse etter at
bydelen skiftet leverandør av renholdstjenester. Har ikke politikerne ansvar for å
ivareta disse?
– Når kontrakten med en privat aktør
utløper, er de ansatte der ikke lenger
kommunens ansvar, sier lederen av bydelsutvalget.
poeng lavere. Dermed fikk Royal jobben.
Bydelen krevde ikke virksomhetsoverdragelse i den nye anbudsrunden.
Poengsummen var bare et tall for politikerne, men skjebnesvanger for renhol-
å få renholdet tilbake i kommunal regi, men uten gjennomslag.
– Det er fire kommunale
renholdere i deltidsstillinger igjen.
De jobbene kjemper vi for med nebb
og klør, sier nestleder Grethe Bergheim i Fagforbundet Nordstrand.
<
En skitten bransje
VASKET HER I 14 ÅR:
Lambertseter sykehjem var
Abdis arbeidsplass i 14 år.
Nå er jobben hans overtatt
av andre, mens Abdi er
arbeidsløs.
derne. Royal kom inn med sine egne folk.
Abdi ble arbeidsløs. Østlandske hadde ikke
annet arbeid å tilby ham.
På jobbjakt
Nå leter Abdi etter ny jobb. Han har fått
• Offentlig sektor kjøper årlig renhold for 1,2 milliarder, og har
renhold i egen regi for 7,6 milliarder.
• Bare et mindretall stiller krav til ansattes lønns- og arbeidsvilkår
når renholdet legges ut på anbud. Dette til tross for at offentlige
innkjøpere har et særlig ansvar for å ivareta lønns- og arbeidsvilkår hos sine leverandører (forskrift 8. februar 2008).
• Når offentlige virksomheter legger sterk vekt på pris, virker det
negativt inn på både tjenestens kvalitet og på arbeidstakernes
rettigheter.
• En betydelig andel av ansatte i renholdsbransjen opplever uakseptable lønns- og arbeidsforhold. Dette gjelder også renholdere
fra virksomheter med oppdrag for offentlige etater. Eksempler på
dette kan være at de jobber flere timer enn de får betalt for, ikke
får overtidsbetaling og nektes sykepenger ved sykdom.
noen dager i uka som tilkallingsvakt på et
sykehjem, men for en mann med tre barn å
forsørge, holder det ikke til å betale regningene.
Ytterligere to av de opprinnelig kommunale renholderne havnet ufrivillig på
Kilde: Anbud og arbeidstakerrettigheter, Fafo 2011
jobbjakt da Østlandske mistet kontrakten
med Nordstrand.
– I hele vinter har jeg ringt nesten daglig til
Royal renhold og spurt om å få jobb, men de
har ikke noe. De hadde egne ansatte som
overtok jobbene våre, forteller han.
De ansatte må betale
– De menneskelige kostnadene ved omstilling er
undervurdert, sier Steinar
Westin, fastlege og professor
i samfunnsmedisin.
Sykdom og uførhet følger svært ofte i kjølvannet av store omstillinger, og mange av
dem som rammes dukker etter hvert opp på
ansvarlige kan slå seg på brystet
Steinar Westin og andre legers
over vellykkede omstillinger,
kontor.
overføres mange av de ansatte til
– Som doktor treffer jeg mange
helsevesen og trygdeordninger.
av dem som forsvinner ut av
– Fordi vi har velferdsordninger
arbeidslivet etter en omstillingssom fanger opp slikt, så bomber vi
prosess.
disse ordningene, mens de som
– Et stort samfunnsproblem
har ansvaret for konkurranseblir individualisert. Hansen er
Steinar Westin
utsettingen skjermes.
syk. Men han kunne vært i jobb.
– Når vi får økte kostnader til sykdom og
Mange er arbeidsføre under gitte rammeuførhet, er dette resultatet av prosesser pobetingelser, men vippes av pinnen i en omlitikerne selv har satt i gang, sier Westin.
stillingsprosess, påpeker Westin. Mens de
Spar opp til 40% - På populære modeller til arbeid og fritid!
Hos Praxis presenterer vi deg nå for våre spennende nye modeller og velkjente klassikere.
Modeller som gir deg følelsen av velvære enten det er på jobb eller i fritiden - uten å gå
på kompromis med kvaliteten - men til meget fornuftige priser.
...gjør dagen din behagelig
Miks som du
vi
- Spar opp til l
Modell 25130 Amsterdam
Modell 25180 Monaco
Dame sandal med mulighet for regulering
av hælrem og over vristen.
Kvalitet: Imitert skinn med
innersåle i mikrofiber
Fritt valg 2 par kun
Farge: Hvit/grå
Størrelse: 36 - 42
Normalpris 299,-
Sandaler til damer og herrer
med borrelåslukking.
Kvalitet: Imitert skinn
Farge: Sort og hvit
Størrelse: 36 - 46
Normalpris 329,-
400,-
40%
Modell 25080 Lisboa
Damesandal i ekte skinn med
tåstropp og borrelåslukning.Kvalitet:
Skinn
Farge: Sort - Hvit
Størrelse: 36 - 42
Normalpris 349,-
500,Modell 25170 Roma
Modell 25210 Napoli
Ballerinasko til damer
med borrelåslukking
over vristen.
Farge: Hvit
Størrelse: 36 - 41
Normalpris 329,-
Modell 25200 Verona
Damesandal med borrelåslukking.
Kvalitet: Imitert nubukk
Farge: Lys blå m/grå og
Navy m/grå
Størrelse 36 - 42
Normalpris 229,-
350,-
Sportssko til damer med elastisk
snøring med stopper.
Farge: Sort og Hvit
Størrelse: 36 - 41
Normalpris 329,-
Modell 25190 Milano
Formsydd topp
Modell 98508
Ta 3 betal for 2
250,Sort
Hvit
Rød
Azurblå
Navy
Lys blå
Pink
Turkis
Coral
Lys lime
Lilla
Du kan fritt velge mellom alle varene på siden og får selvfølgelig rabatt på alt - bare du bestiller minimum 2 par (gjelder ikke T-skjorter).
Tilbudet gjelder til 30.06.11 og du har full bytte- og returrett i 30 dager. Porto/oppkravsgebyr på kr. 129,- kommer i tillegg.
Du kan spare kr. 39,- i oppkravsgebyr dersom du velger å betale med Visa på hjemmesiden
Bestill på 57 69 46 00 eller www.praxis.no
Formsydd dame t-shirt i
100% bomull. Super myk
kvalitet som holder fasong
og farge - selv etter
mange vask.
Str. S-3XL
(Hvit og lys blå opp til 4XL)
Normalpris 149,-
Praxis AS
Sjøtun Næringspark
6899 Balestrand
Reklamebureauet SP3 A/S
Slip-in til damer med elastisk
snøring med stopper.
Farge: Hvit
Størrelse: 36 - 41
Normalpris 299,-
TARIFFRESULTATER
Får ikke tillegg
for utdanning
Det han lærte på skolen har Bjørn Tore Skogli nytte av
hver eneste arbeidsdag. Likevel mener arbeidsgiver at
utdanningen er verdiløs fordi Skogli avsluttet teknisk
fagskole før han ble ansatt som vaktmester i kommunen.
Tekst: SIDSEL HJELME Foto: WERNER JUVIK
U
nder årets mellomoppgjør håpet
Skogli at utdanningen hans
også skulle gi uttelling i kroner
og øre. Ikke bare i praksis, slik
det har vært hittil. Men slik gikk det ikke.
Åtte års venting
Med både vaktmesterskole og teknisk fagskole som ballast, føler Bjørn Tore Skogli
seg godt skodd for jobben som vaktmester
på Nord-Odal sykehjem.
Skogli tok opp spørsmålet om uttelling
for teknisk fagskole allerede da han begynte i vaktmesterjobben for åtte år siden,
og fikk da beskjed om at han måtte ta dette
opp i lokale forhandlinger.
– Det har jeg prøvd hvert år uten å nå
fram. Det eneste tillegget jeg har fått, er for
vaktmesterskolen som jeg avsluttet omtrent
da jeg begynte her.
I hovedoppgjøret i 2008 var partene enige
om at ettårig utdanning skulle gi 20.000
kroner ekstra på lønnsslippen. Både Skogli
og hans kollega som er i samme situasjon,
trodde da at det skulle være grei skuring, og
la fram kravet for arbeidsgiveren på nytt.
Men de har hittil ikke fått fem øre.
Mekling førte ikke fram
– Utdanningen går rett inn i jobben min.
Men ved forhandlingsbordet påpekte
arbeidsgiveren min at utdanningen var for
gammel. Dermed ble det brudd i de lokale
forhandlingene, og saken gikk til mekling.
Rett før påske kom avgjørelsen fra meklingsmannen, og det var en ny skuffelse.
Vaktmestrene fikk heller ikke i denne
runden uttelling for teknisk fagskole.
– Om det er slik at utdanning fra 1992
er for gammel – ja, så er det mange med
LO stat fikk gjennomslag
For første gang siden 2005 unngikk partene i statsoppgjøret å havne i mekling. Staten var
først ute i offentlig sektor, og satte standarden også for KS-oppgjøret. Statsoppgjøret
gjelder ca. 1400 medlemmer i Fagforbundet, og forbundets representant i forhandlingsutvalget, Geir Mosti, mener resultatet sikrer reallønnsvekst for alle statsansatte, og at LO
Stat fikk uttelling på alle hovedkravene.
De lavest lønte i staten får et tillegg på 7000 kroner, mens det blir litt ekstra på de
lønnstrinnene der de store kvinnegruppene befinner seg.
Det er også avsatt 0,15 prosent til lokale forhandlinger – med de samme føringene som
PF
ble avtalt i fjor, hvor likelønn var sentralt.
utdanning som er gått ut på dato i norske
kommuner, sier Bjørn Tore.
Odd Rudshaug, sekretær i forhandlingsutvalget i Nord-Odal, er fornøyd med avgjørelsen i tvistedomstolen. Han mener det
er riktig at vaktmestrenes krav er avvist.
– Begge vaktmestrene tok utdanningen
flere år før de ble ansatt her. Nå håper jeg
vi har nullstilt oss slik at det bare er utdanning som er avsluttet etter forrige års lokale
lønnsforhandlinger som skal gi uttelling.
Når ikke fram lokalt
I dag er Bjørn Tore Skogli på toppen av
lønnsstigen for ufaglærte, noe som etter
årets mellomoppgjør gir ham drøyt 325.000
kroner i året.
– Vi som tjener minst, får også minst av
den lokale potten. Derfor må kompetansetilleggene sikres gjennom sentrale forhandlinger, mener han, og får støtte helt til topps
i Fagforbundet.
Fasit etter den siste runden med lokale
oppgjør i kommunene, var 69 meldinger
om brudd, og de fleste av dem handlet om
økonomisk uttelling for kompetanse.
Viktig tema neste år
Fagforbundets leder og forhandlingsleder
i LO Kommune, Jan Davidsen, liker denne
utviklingen dårlig: – Praksis for de tre siste
årene viser at de ansatte ikke får en likeverdig lønnsmessig uttelling for økt kompetanse. Vi krever at KS blir med på et
arbeid for å sikre at avtalt uttelling skjer
automatisk i alle kommuner.
Økonomisk uttelling for kompetanse
kommer til å bli viktig ved hovedoppgjøret
neste år.
Bjørn Tore Skogli er skuffet over at
kompetansekravet ikke førte fram. Nå
håper han det går bedre i neste oppgjør.
Brudd i Oslo
UTGÅTT PÅ DATO: Utdanningen hans er gått ut på dato, mener arbeidsgiveren Nord-Odal kommune. Dermed
får ikke vaktmester Bjørn Tore Skogli tillegg for teknisk fagskole.
Alle får minst 7000
Seks timer før fristen ved midnatt 1. mai, ble
partene i kommuneoppgjøret enige om en
forhandlingsløsning. De ansatte får et tillegg
på minimum 7000 kroner.
– Vi er fornøyd med resultatet. Det generelle
tillegget er på linje med det de fikk i staten, sier
forhandlingsleder for LO kommune og leder i
Fagforbundet, Jan Davidsen.
De ansatte i kommunesektoren får et generelt
tillegg på 1,72 prosent, minimum 7000 kroner
i året. Sammenholdt med tillegg som er gitt tidligere, utgjør resultatet en lønnsvekst på 4,25
prosent.
Minstelønnssatsene blir justert i samsvar med
de generelle tilleggene.
I tillegg blir minstelønn til unge arbeidstakere
fra 1. mai hevet til 197.500 kroner for dem
under 16 år og til 222.200 for dem mellom 16
og 18 år.
Lønn til hovedtillitsvalgte/fellestillitsvalgte blir
også hevet til minimum 347.000 kroner fra
samme dato.
KS ønsket ikke å forholde seg til kravet om
uttelling for tilleggskompetanse siden dette var
et mellomoppgjør og bare dreide seg om økonomi. Kravet om kompetanseuttelling vil i
stedet bli et viktig tema ved neste års hovedTekst og foto: PER FLAKSTAD
oppgjør.
MOTPARTER: Forhandlingsleder Per Kristian Sundnes i KS (t.v.), forbundsleder Jan Davidsen og KSdirektør Sigrun Vågeng.
Partene i mellomoppgjøret i Oslo
kommune klarte ikke å bli enige, og
oppgjøret går nå til mekling.
Mens kommuneansatte i resten av
landet fikk et tillegg på 4,3 prosent,
tilbød Oslo sine ansatte 3,7 prosent.
– Kommunens tilbud er ikke i tråd
med reguleringsbestemmelsene for
andre avtaleår, der vi var enige om at
kommunen skulle følge lønnsutviklingen til sammenliknbare tariffområder, sier leder Mari Sanden i
Fagforbundet Oslo.
– Det er helt uaktuelt for Fagforbundet Oslo å akseptere at ansatte
i Oslo skal ha en dårligere lønnsutvikling. Vi har fremmet rimelige
krav, tilsvarende rammene i KS- og
i statsoppgjøret.
– Dette må være politisk motivert,
og det tvinger fram en mekling som
burde vært helt unødvendig, sier
PF
Sanden.
Enige i Spekter
Fasiten i sykehusoppgjøret er klar: Et
tillegg på 2,4 prosent og minst 8000
kroner til alle ansatte fra 1. juni i år.
− Et likt kronetillegg gir en god
sosial profil på oppgjøret. Det sikrer
de lavlønte en bedre lønnsutvikling
enn gjennomsnittet, samtidig som vi
ivaretar dem med midlere og høyere
lønn, sier nestleder Mette Nord.
Kompetansetillegg knyttet til
videre- og etterutdanning skal flyte på
toppen av minstelønnsnivåene. De
lokale partene har frist til 1. november
med å kartlegge de ansattes kompetanse slik at tilleggene kan utbetales
SH
fra nyttår.
Mange mennesker med adhd er arbeidsjern, men sliter likevel i arbeidslivet.
− Vi trenger god struktur, sier rørlegger Rune Slartmann, som fikk diagnosen
først da han var 45 år. Tekst: TITTI BRUN Foto: ERIK M. SUNDT
ADHD
Adhd står for Attention Deficit
Hyperactivity Disorder, og er en
nevrologisk forstyrrelse i hjernen.
Diagnosen innebærer en oppmerksomhetssvikt, med eller uten
hyperaktivitet.
Mellom tre og fem prosent av alle
barn i Norge har adhd; ca to tredeler
er gutter. Om lag to tredeler vil ha
symptomer også som voksne. Arv er
viktigste årsak, men oppvekstsmiljø
kan ha betydning.
Symptomene kan være impulsivitet,
konsentrasjonsproblemer, vanskeligheter med å oppfatte muntlige beskjeder, problemer med å organisere
seg selv, uro og rastløshet, problemer
med oppgaver som gjentas, en
tendens til å grue seg unødig.
D
et har sittet langt inne, men rørlegger
Rune Slartmann har valgt å være åpen
om sin adhd-diagnose. Først til noen
fortrolige kolleger og etter hvert til
sjefene i Vann- og avløpsetaten i Oslo kommune.
Lang vei til diagnose
Rune fikk diagnosen først da han var 45 år. Det var
samboeren som på en klok måte satte ham på
sporet av at de urolige beina, impulsiviteten, søvnproblemene og konsentrasjonsvanskene kanskje
kunne ha en medisinsk forklaring.
− Etter mye overveiing oppsøkte jeg fastlegen og
fortalte om uro som vokste til stress og kaos.
Så begynte ballen sakte å rulle. Diagnosen kom
som resultat av en møysommelig prosess, som
krevde all den konsentrasjon og tålmodighet som
Rune ikke hadde. Men han sto løpet ut gjennom
mange og lange tester. Og venting på svar. Det tok
halvannet år før det ble klart at Rune hadde adhd.
«Sitt stille»
«Hvor mange ganger må jeg gjenta det?» Rune ble
irettesatt tusenvis av ganger opp gjennom oppveksten. Både uttalt og underforstått sa lærerne at
han var dum. For han var jo så urolig.
− Jeg var mer hyper enn de fleste. Men en god
porsjon flaks og gode venner har gjort at jeg har
klart meg og blitt rørlegger, sier Rune.
− Selv om jeg har en diagnose, så er jeg en god
arbeider. Og det fins mange tusen av oss. Og tusen
varianter. Men med god struktur, variasjon og
trygghet, har mange en enorm arbeidskapasitet.
Runes morgenstund starter med papirarbeid.
Han kan ikke starte med kollegakaffe, fordi han
må komme raskt i gang med kontorarbeidet.
være en brikke. Jeg har behov for å vite hvordan
det går med saker jeg har vært involvert i. Jeg er
veldig nysgjerrig, og må vite hvordan det ender: om
regninga ble betalt, om testingen av vannmåleren
gikk bra. Heldigvis kan jeg spørre funksjonsleder
Robert Bjørnstad som vet det er viktig for meg å få
svar. Ellers kaster jeg bort mye tid på å gruble
hvordan det gikk.
Behovet for utfordringer, kombinert med å følge
en sak til slutt, gjør at Rune ikke gir seg lett. Når
oppgaven er vrien, og verken etat, leietaker eller
huseier aner hvordan rør og vannmåler er plassert,
gir ikke Rune opp før saken er løst.
«En god porsjon
flaks og gode
venner har gjort
at jeg har klart
meg og blitt
rørlegger.»
RUNE SLARTMANN
Støtte i hverdagen
God ledelse har vært avgjørende for å lykkes i
jobben. Rune roser funksjonsleder Robert Bjørnstad.
− Robert er en trygg og stødig leder, bevisst på
målet og ikke for detaljstyrende. Samtidig er han
villig til å hjelpe meg å sortere hvis det går i stå,
I siste medarbeidersamtale fant Rune og Robert
ut at det er viktig at Rune får et kurs i Excel.
Datatekniske hjelpemidler som holder orden og
oversikt, gir god støtte.
INDRE MOTOR:
− Det verste som
fins er å kjede seg.
Jeg holder høyt
tempo, men har
også stort behov
for å trekke meg
tilbake, sier
rørlegger Rune
Slartmann.
− Om morgenen har jeg topplada batterier og
styrer konsentrasjonen mot brevskriving og rutinearbeid.
Han blir fort sliten av den typen arbeid; det er
godt å få det unna på morgenen, så han kan
komme seg av gårde på jobber ute.
Dette gir også den variasjonen han trenger. På
den ene siden stortrives han med utfordringer, på
den andre siden må ikke oppgavene bli for overveldende. Da kan han trenge hjelp til å dele opp
og prioritere.
− Stort sett balanserer jeg dette selv. Innimellom
trenger jeg hjelp til å sortere, og til å ta ned én ball
av gangen. Så gyver jeg løs med liv og lyst.
Gir seg ikke
Rune liker å følge oppgavene fra A til Å.
− Jeg må se helheten, og er ikke god til bare å
Bite av seg tunga
Mange med adhd sliter med impulsivitet.
− Når jeg er lei eller sliten, er jeg altfor kjapt ute
med en irritabel kommentar. Ordene detter ut, og
jeg angrer som en hund etterpå.
I arbeidslivet kan impulsiviteten føre til ubetenksomme snarveier, både når det gjelder å følge
tjenestevei med saker, men også for å utføre jobben
på en forsvarlig måte – ikke minst for ham selv.
− Som guttunge så jeg aldri farer og var aldri
redd, jeg så ofte ikke konsekvensene. Nå, både
fordi jeg er voksen, men også fordi jeg har lært om
adhd, er jeg blitt veldig bevisst på å følge rutiner,
forteller Rune.
Ikke bare medisiner
Rune får medisiner, og vet at de hjelper. Spesielt
fordi han sover bedre, noe som er et typisk tegn på
at medisin og dosering er riktig.
− Jeg merker ikke store forskjellen, bortsett fra
bedre søvn og at jeg er blitt bedre til å lytte – og til
ikke å avbryte så ofte. Jeg tror folk rundt meg blir
mindre slitne av min uro. Jeg har ikke så urolige
bein lenger, smiler Rune, og legger til:
− Men verken for barn eller voksne er medisiner
nok. Vi trenger ekstra dyktige lærere og ledere.
Adhd må aldri bli en unnskyldning for dårlig oppførsel, men det er en forklaring.
ALT FORSTERKES
• De fleste råd til kolleger og ledere
i møte med en medarbeider gjelder
for oss alle, men for en med adhd
er det enda viktigere. Da kan man
få et villig arbeidsjern tilbake.
• Bygg på sterke sider og interesser.
• Benytt skriftlige støttesystemer
(tidsplaner, datatekniske løsninger
som Excel).
• Kontaktperson/fadder.
• Bruk av pauser (pause etter
45 minutters møter).
• Klar struktur, én oppgave av
gangen.
• Stort behov for variasjon og
utfordringer.
• Forberede forandringer, prøve å
unngå brå, uforutsette hendelser.
• Hjelp til å prioritere.
• Redusere distraksjon (ikke åpne
landskap).
• Klare tilbakemeldinger.
• Unngå tidspress, men gi gjerne
tidsrammer.
• Tydelige tjenesterutiner.
• Redusert eller fleksibel arbeidstid.
Barn på flukt
forsvinner
fra mottak
Nesten 400 enslige asylsøkerbarn har forsvunnet fra norske
mottak de siste ti årene. Nå krever Norsk Folkehjelp at asylsøkende ungdom mellom 15 og 18 år kommer inn under barnevernets omsorg. Myndighetene nekter – det «koster for mye».
Tekst: LINN STALSBERG Foto: ERIK M. SUNDT
U
teseksjonen møter
jevnlig mindreårige
som har dratt fra
asylmottak og mindre årige som er illegale migranter.
– Vi treffer dem i eller i tilknytning til de åpne rusmiljøene
i Oslo sentrum, bekrefter Børge
Erdal, leder for Uteseksjonen,
som er en del av Rusmiddeletaten i Oslo kommune.
Overføring til
barnevernet utsatt
1. desember 2007 ble omsorgsansvaret for enslige mindreårige
asylsøkere overført fra UDI til
det statlige barnevernet. Dette
gjelder ikke for dem mellom 15
og 18 år. Den rødgrønne regjeringen meldte i Soria Moria 2erklæringen at den bebudede
overføringen av 15–18-åringene
til barnevernet tidligst vil skje
i neste stortingsperiode.
Ofre for menneskehandel
Det er ingen som har oversikt
over hva som skjer med asylsøkerbarn som forsvinner fra
mottak. De kan være ofre for
bakmenn som krever at de på
kriminelt vis tjener inn skyhøy
gjeld de har pådratt seg under
flukt. Eller de kan være
kriminelle omstreifere som misbruker norske mottak, slik politi
og utlendingsmyndigheter argumenterer.
– Noen av de mindreårige kan
etter vår vurdering være ofre for
menneskehandel. Problemstillingene utfordrer oss lokalt, nasjonalt og internasjonalt siden
noen av barna er på drift gjennom Schengen-området, sier
Erdal.
Ønsker barnevernet inn
Det er oftest asylsøkerbarn over
15 år som forsvinner. Norsk
Folkehjelp mener mye kunne
vært løst hvis barnevernet fikk
omsorgen for asylsøkerbarn mellom 15 og 18 år, slik de har for
dem under 15 år.
– De under 15 år er på omsorgssentra i regi av barnevernet,
mens de mellom 15 og 18 år bor
på mottak for enslige mindreårige drevet av Utlendingsdirektoratet. Det gjøres en klar
forskjell på asylbarn og norske
barn på dette feltet, sier Inger
Sylvia Johannesson i Verge sekretariatet i Norsk Folkehjelp.
Menneskehandel
Redd Barnas ungdomsorganisasjon, Press, frykter at flere av
asylsøkerbarna som forsvinner
kan være ofre for både menneskehandel og annen utnyttelse. I
2008 publiserte organisasjonen
en rapport som konkluderte med
at nesten 400 barn har forsvunnet fra mottak de siste ti
årene.
– Barna kan bli utsatt for seksuell utnyttelse, tvangsarbeid
eller narkotikasalg. Det er mange
ulike måter å betale bakmenn
på, sier leder Tirill Sjøvoll, som
mener at tett oppfølging fra
barnevernets side kan redde
mange asylsøkerbarn.
– Barnevernets omsorgssentre
for dem under 15 år er langt på
vei en suksesshistorie når det
gjelder problematikken med forsvinninger. De har tettere bemanning og flere med barnefaglig kompetanse. Barn får ikke så
lyst til å forsvinne herfra, forklarer Sjøvoll. Hun forteller at
denne kvaliteten koster, og at
barna under 15 år i dag er mye
dyrere i drift enn dem over 15.
Et økonomisk spørsmål
Statssekretær Pål Lønseth i Justisdepartementet bekrefter dette.
– Delvis er dette et økonomisk
spørsmål. De under 15 år koster
fem ganger så mye som de over.
Men vi mener at de yngste
trenger døgnbemanning og flere
voksne. Dessuten er det andre
enn barnevernet som kan gi god
omsorg, og dette har vi diskutert
med Press, sier Lønseth, som
SÅRBARE: Noen av asylbarna som forsvinner fra
norske mottak, ender opp i narkotikamiljøet
rundt Oslo S.
mener UDIs mottak fungerer
bra.
Norsk Folkehjelp er kritiske
til denne argumentasjonen: – Å
prissette et barn er uverdig. Vi
ville aldri sagt om norske barn
at de er for dyre til å bli tatt vare
på av barnevernet, sier Inger
Sylvia Johannesson.
For høyt tall
Ifølge Justisdepartementet forsvant 65 mindreårige fra mottak
i 2010, uten at man har hørt noe
fra dem i ettertid. Lønseth innrømmer at det er et altfor høyt
tall.
– Vi er helt sikre på at ikke
alle disse er ofre for menneskehandel, men det er sannsynlig
at noen av dem er det. Justis-
departementet gir klare instrukser til politiet om å
prioritere dette, men vi er ikke
sikre på om det blir gjort nok,
sier Lønseth, som vil se på dette
i den kommende stortingsmeldingen «Barn på Flukt».
Vergene maktesløse
Systemet rundt mindreårige
asylsøkere halter, mener verge
Liv Hatland. Hun har selv opplevd at tre av «hennes» har
forsvunnet.
SAVNER KOORDINERING: Verge
Liv Hatland etterlyser bedre
koordinering mellom UDI, mottak
og verger når asylbarn forsvinner.
– Dette er gutter og jenter mellom 16 og 18 år, og jeg har vært
veldig bekymret for dem, sier
Hatland.
– Jeg aner ikke om to av dem
som forsvant noen gang har
kommet til rette, til tross for at
jeg på papiret fortsatt står som
verge. Den tredje var i kontakt
med politiet, men forsvant igjen.
– Hvor svikter det når unge kan
forsvinne på denne måten?
– Forsvinner asylbarna fra
mottaket de bor på, får jeg bare
beskjed om at de er borte. Jeg
har ikke fått noen informasjon i
etterkant om hvilke tiltak som er
satt i verk for å finne dem. Jeg
føler jeg blir «tatt av» saken, sier
Hatland, som savner mer koordi-
nering mellom UDI, politiet, verger
og mottak.
Hun mener også at vergens
rolle er underkjent av myndighetene når de lager rapporter og
meldinger om hvordan de skal
hindre at så mange forsvinner.
– For eksempel har regjeringen
nettopp publisert en handlingsplan for 2011–2014 Sammen
mot menneskehandel. Her omtales hele 35 tiltak, men vergenes
rolle er overhodet ikke nevnt.
Portrettet
Tekst: INGVILL BRYN RAMBØL Foto: WERNER JUVIK
Vanligvis framstår hun som en urban
intellektuell. Ei fin dame, med matchende sko
og veske, raskt hode og sikkert språk. Nå trer
hun fram som kjerring. Og syns det er tøft.
Litt av ei kjerring
Helene Uri
Alder: 46 år
Familie: Mann og to døtre
(14 og 17 år)
Yrke: Forfatter
Aktuell: Med romanen
Kjerringer og språkboka
Latin for begynnere
– I min dialekt er kjerring et skjellsord. Noe
man sier om damer som ikke er ordentlige
«babes», eller om menn som er skikkelig
feige. Jeg vil ta ordet tilbake. Gi det et nytt
innhold. Jeg syns det er et tøft ord, og hovedpersonene i boka er skikkelig tøffe kjerringer.
Språkviteren Helene Uri sitter med bena
oppunder seg i sofaen og tekoppen mellom
begge hender og analyserer tittelen på forfatter Helene Uris nye roman. Den handler
om fire kvinner midt i livet, som treffer
hverandre på et kurs i latin og danner en
klubb hvis formål er å hevne seg på menn
som har behandlet dem eller andre kvinner
dårlig fordi de er kvinner. Ofrene deres er
bare menn de kjenner, og kjerringenes aksjoner er nøye planlagt og gjennomført med
tanke på å ramme mennenes ømmeste
punkter – enten det sitter mellom bena eller
står i garasjen. Boka er litt krim, litt dameroman og ganske mye feministisk kampskrift.
– Boka er helt klart politisk i den forstand
at jeg har brukt mitt sinne eller min irritasjon
over mannens behandling av kvinnen. Men
samtidig er ikke en roman det samme som et
debattinnlegg eller en kronikk. Jeg må skrive
det som blir den beste historien. Jeg må ta
personene dit historien vil at de skal gå, og
ikke mot et mål om skape debatt.
– Vil du at jeg skal sitte foran vinduet i
stedet? Helene Uri avbryter seg selv og
henvender seg til fotografen. Unnskylder seg
for at hun ikke har tatt på seg noe mer
fargerikt. Garderoben her på hytta, som hun
kaller sommerhuset med panoramautsikt
over Randsfjorden, er ikke så rikholdig som
den hjemme i leiligheten i Oscarsgate. Men
hun kan kanskje bytte tekopp for å få litt mer
farge i bildet? Hylla over kjøkkenbenken har
kopper som dekker hele paletten. Teen er
brygget etter alle kunstens regler, med en
liten dæsj honning.
«Tedrikker» er en viktig del av definisjonen av begrepet Helene Uri, for å låne
lingvistenes metode. «Urban» og «akademiker» hører også hjemme her. Og velkledd, sofistikert, kunnskapsrik og effektiv. I
løpet av fire år midt på nittitallet giftet hun
seg, fikk to barn, avla doktorgrad og ga ut debutromanen. Siden 2001 har hun gitt ut
minst ei bok i året, de første fire mens hun
fortsatt var i full jobb ved Universitetet i
Oslo. Nå har hun en ny roman på vei til
trykkeriet og et fagbok-manuskript til vasking på pc-en i annen etasje. Likevel er det
langt fra noe oppjaget eller hastig over
Helene Uri. Hun er rolig og veloverveid i sine
bevegelser og formuleringer. Slipper katten
ut når den vil ut og inn like etterpå. Tar
telefonen når den ringer for å forsikre seg om
at ingen av tenåringsdøtrene hennes trenger
hjelp med noe og finner igjen tråden i
samtalen like fort som hun finner igjen
tekoppen på bordet.
– Ja, det er klart jeg har litt kjerring i meg,
jeg også. Ellers hadde jeg ikke klart å skrive
denne romanen. Men jeg tar det nok mer ut
ved skrivebordet enn ved å aksjonere på den
måten disse damene i Kjerringer gjør.
Etter at hun hadde sagt opp forskerstillingen sin ved Universitetet i Oslo i 2005,
fordi hun følte seg på «grensen til trakassert»
Portrettet: Helene Uri
lektor Tor Ivar Østmoe, og boka er lagt opp
som en dialog mellom oss to. Vi går på restaurant og på quiz-aften og snakker om ord
og uttrykk som stammer fra latin. Selv har jeg
fått masse aha-opplevelser underveis.
tok hun det definitivt ut ved skrivebordet. I
romanen De beste blant oss beskrev Uri i
pinlige detaljer hvordan folk lå seg til høytstående stillinger ved Universitetet og utnyttet posisjonene sine grovt.
– Akkurat da jeg satte meg ned og begynte
å skrive De beste blant oss, lå det helt klart
en god porsjon kjerringaktig hevn i tankene
mine. Men det elementet forsvant litt etter
hvert som fortellingen tok form, mener Uri.
Fem år etter er hun ferdig med debatten om
sin egen oppsigelse og romanen som fulgte.
Det som står igjen etter bruduljene, er at
dette ble et vendepunkt i livet hennes. Det
var da hun bestemte seg for å gi opp sin akademiske karriere og bli forfatter på heltid.
Hun kastet over bord alt det hun hadde
strevd og jobbet for i sitt voksne liv, og det
hun hadde drømt om siden hun tråkket
rundt på Blindernområdet som tenåring.
– Jeg er ikke en sånn som ombestemmer
meg i tide og utide. Så det å skulle gå fra en
akademisk karriere som jeg hadde drømt om
og planlagt i så mange år, til noe så usikkert
som å bli frilans forfatter, var et stort skritt å
ta. Men jeg har ikke angret et eneste bittelite
sekund, sier hun med overbevisning.
Foreleseren Helene Uri blir tilfredsstilt
gjennom foredrag og lærerengasjementet på
forfatterutdannelsen til Norsk barnebokinstitutt. Lingvisten Helene Uri er aktiv som
styremedlem i Språkrådet og medlem av
presidiet i Det norske akademi for sprog og
litteratur. Hun blir fortsatt invitert til å sitte i
panelet når kj-lydens stilling i moderne,
muntlig norsk skal debatteres, og hun har
skrevet flere faktabøker om språk og til og
med et essay med 243 ord for kvinnens
underliv. Nå har hun gitt seg latinen i vold.
– Det var et merkelig sammentreff. Som et
tegn fra en romersk gud, forteller Helene Uri.
Helene Uri blir avbrutt igjen. Denne
gangen av en merkelig lyd fra kjøkkenet. Det
er katten som har vært ute og fanget mus og
som nå kaster opp det uvante måltidet på
den nyslipte parketten. Sushi er en ekte
bykatt, litt malplassert her ute i den ville
naturen på landet. Ikke helt ulikt sin matmor,
som på mange måter ser mer veltilpasset ut
på høye hæler over Universitetsplassen eller
på vei til en urban kafé, enn når hun traver
gjennom gresset med sin manns store, svarte
støvler.
– Jeg har en rural side også, bedyrer Helene
Uri, som helt siden hun var barn har tilbrakt
alle sine somre på familiens landsted i Romsdalen. Der lekte hun på setra og jobbet i
fjøset, fisket og satte garn, renset og sløyet
fisk. Hun legger ikke skjul på at det var en
stor sorg for henne å selge familiegården for
to år siden, selv om det nye landstedet her
ved Randsfjorden ligger mye lettere tilgjenglig. Ferskvannsfiske har ikke hun og ektemannen gitt seg i kast med ennå,
men de har båt og kajakk, og går
mye tur.
– Jeg begynner jo å bli en gammel
dame, og noe av det hyggeligste jeg
vet er å sitte på verandaen og spise
god mat og drikke vin sammen med
venner, sier Uri.
Hun har ikke vært gjennom noen
førtiårskrise med hang til å løpe
langt eller klatre høyt.
– Jeg er ikke noe sportsmenneske. Jeg
kommer aldri til å begynne med fallskjermhopping eller fjellklatring. Det nærmeste jeg
kommer å gå over en pol, er når jeg sitter ved
pc-en og klarer å frigjøre meg helt fra hva
andre tenker om meg. Som forfatter kan du
ikke sitte og tenke «hva vil mamma si når
hun leser denne sexscenen» eller «hva vil
folk tro om meg når jeg skriver dette». Å
klare å frigjøre seg helt fra slike tanker er vel
egentlig ganske tøft, er det ikke?
«Boka er helt klart politisk i
den forstand at jeg har brukt
mitt sinne eller min irritasjon
over mannens behandling
av kvinnen.»
Hun hadde jobbet med romanen om kjerringene et halvt års tid, og bestemt at de
skulle møtes på kveldskurs i latin da hun tok
en drink sammen med forlagssjefen i Kagge i
fjor vinter. Såkomspørsmålet: – Har du lyst
til å skrive en bok om latin for oss?
Og slik gikk det til at Helene Uri, samtidig
som hun skrev på historien om kjerringene
på latinkurs, forfattet læreboka kvinnene i
romanen bruker på kurset.
– Det har vært veldig artig. Siden jeg ikke
kan så mye latin, fikk vi med oss universitets-
å med
Alle priser n
!
FRI FRAKT
NYHET!
SAN DAL
799
9,--inkl.frakt
Art 401 Turkis. Str. 36-41.
Lett og luftig modell med meget
god passform.
NYHET!
S A ND A L
699
9,---
inkl.frakt
Art 102 Flower. Str. 36-41.
e
t støtdempend
Den ekstrem
n
le
™ så
Grete Waitz
r!
i alle modelle
W E B S ANDAL
1.1
150
0,-
r.
OBS! Fri retu
inkl.frakt
Bestill nå!
Art 213 lilla. Str. 36-42.
Finnes også i blå, rød og sort (36-46).
www.footcare.no
Den buede Waitz Energy Balance”sålen gir en
rullende bevegelse, som setter kroppens vektbærende ledd
og store muskelgrupper i variert og skånsom aktivitet.
Tlf. 67 97 80 40
[email protected]
NYHET!
NYHET!
899,-
Art 626
1.150,-
Art 211
Besøk vår nettbutikk og se mange spennende nyheter!
NYHET!
1.250,-
Art 316
Art 906
799,-
Foot Care as
Pb 75 | 1471 Lørenskog
Bare spør
Fagbladets
ekspertpanel
Fagbladet videreformidler
spørsmål av allmenn interesse
om blant annet tariffavtaler,
juridiske arbeidslivssaker og
-lover, videreutdanning og
spørsmål angående LOfavør og
Sparebank 1 til et ekspertpanel.
Eksperter i dette nummeret:
Unni Rasmussen
Tariff
Spørsmål som angår tariffavtaler og forhandlinger.
Må jeg ta ferie på sommeren?
SPØRSMÅL: På min arbeidsplass, et sykehjem, har vi alltid
hatt ferie én helg ett år, så to
helger året etter. I år får vi ferie
bare én helg, og jeg syns det er
så vanskelig å finne ut av
ferieloven for oss som
går i turnus. Hvor
mange helger blir vi
trukket for osv.
Vi blir pålagt å ta fire uker
sammenhengende i perioden
fra 20. juni til 14. august. Jeg
som ikke har skolebarn, syns
det har vært greit å kunne
reise utenom turistsesongen
siden det er både billigere og
mindre stressende.
S.S.
Ann-Mari Wold
Tariff
Aktuelt lovverk, inkludert
arbeidsmiljøloven og ferieloven.
SVAR: Jeg antar at du arbeider
på et sykehjem som er bundet
av en tariffavtale, og mitt svar
baserer seg på det. Ekstraferie
for arbeidstakere over 60 år tar
jeg ikke hensyn til i svaret.
Du har du rett til følgende
feriefritid; 25 virkedager i
medhold av ferieloven og 5
virkedager i medhold av tariffavtalen, til sammen 30 virke-
dager = 5 uker. Med virkedager
menes «svarte dager» på
kalenderen. For arbeidstakere
som arbeider etter turnusplan,
vil noen av feriedagene kunne
falle på dager med arbeidsfri. I
slike tilfeller regnes fridagene
også som feriefridager.
I ferieloven § 5 pkt. 5 − Tilleggsfritid ved søndags- og
skiftarbeid, regelmessig arbeidstid m.v., heter det blant annet:
«Arbeidstaker som arbeider
på søndager, kan kreve å få
arbeidsfri enten på søndag som
Boligkjøpeforsikring
Magne Gundersen
Forsikring
Spørsmål angående
LOfavør og Sparebank1.
Brev som ikke kommer på
trykk, blir ikke returnert. Vi har
dessverre ikke anledning til å
svare på henvendelser som vi
ikke finner plass til i bladet.
Hvis du får problemer på
arbeidsplassen, ta først kontakt
med din lokale tillitsvalgte. Det
er derfor hun eller han er der.
SPØRSMÅL: Jeg er blitt anbefalt å tegne boligkjøperforsikring.
Er det noe jeg kan få kjøpt gjennom mitt LO-medlemskap/LOfavør?
S. L.
SVAR: Jeg skjønner at det kan være behov for å sikre at en
stor investering som boligkjøp forløper uten problemer og
ekstra kostnader. I dag har ikke LOfavør/SpareBank1 en slik
boligkjøperforsikring.
Vær klar over at din kollektive hjemforsikring har en bra
rettshjelpdekning. Den kan du bruke om du kommer i en
privat juridisk tvist, som i forbindelse med et boligkjøp. I visse
saker kan du få refundert en betydelig del av advokatutgiftene
dine. Husk å ta kontakt med SpareBank 1 Forsikring før du
engasjerer advokat for å avklare hva hjemforsikringen dekker.
Magne Gundersen, forbrukerøkonom i Sparebank 1 Gruppen
faller umiddelbart før
ferien, eller på søndag
umiddelbart etter
ferien». Det er plasseringen av ferien
som avgjør hvor
mange helger du skal
ha feriefritid, og det kan
ikke lages lokale regler for
dette. Arbeidshelger som
kommer i ferien din skal du
selvfølgelig ha fri. Du skal ikke
behøve å «jobbe inn» helger
som er arbeidshelger i ferien, og
du skal heller ikke «skylde»
helger etter avviklet ferie. Vær
imidlertid oppmerksom på at
ovennevnte bestemmelse i
ferieloven bare omhandler
søndag og ikke hele helgen.
Du oppgir at dere i år er
pålagt å avvikle fire ukers
sammenhengende ferie. Hvor
mange helger du da vil få
feriefri, avhenger av turnusplanen og hvor mange arbeidshelger som blir berørt av ferien.
I ferieloven § 6 − Feriefastsetting, endring og erstatning,
heter det blant annet: «Arbeidsgiver skal i god tid før ferien
drøfte fastsetting av feriefritid
og oppsetting av ferielister med
den enkelte arbeidstaker eller
vedkommendes tillitsvalgte.
Oppnås ikke enighet, fastsetter
arbeidsgiver tiden for ferien
innenfor de grenser som følger
av §§ 7−9.» Med andre ord vil
det si at arbeidsgiver kan bestemme at dere skal avvikle fire
uker i tidsrommet 20. juni til
14. august. Forutsetningen er
imidlertid at dette er drøftet
med de arbeidstakere det
gjelder og/eller tillitsvalgte.
Videre har du krav på å få vite
når du skal ha ferie seinest to
måneder før den starter.
Unni Rasmussen, rådgiver
i forhandlingsenheten
i Fagforbundet
Redigering: Per Flakstad Illustrasjoner: www.tonelileng.no Adresse: Fagbladet, Postboks 7003St.Olavs plass, 0130 Oslo E-post: [email protected]
Hva skal til for å få skiftstatus?
SPØRSMÅL: Jeg jobber nå kun
nattvakter, og lurer på hvor
mange timer/vakter jeg må ha
på dag og kveld for å oppnå
skiftstatus? Jeg har snakket
med tillitsvalgt, og forstod at
mye var uklart.
S.
SVAR: For å bli omfattet av de
nye arbeidstidsbestemmelsene
for tredelt skiftog turnusarbeid, er det et krav at arbeidstaker arbeider etter en
rullerende arbeidsplan, der
arbeidstida innebærer arbeid på
både dag, kveld og natt. Det
bør tilstrebes en jevn fordeling
av de ulike vakttypene.
Rotasjonskravet vil ikke være
oppfylt dersom mindre enn en
firedel av arbeidstida er på dag
og kveld.
I tillegg må arbeidstaker
utføre arbeid minst hver tredje
søndag. Kravet vil også være
oppfylt dersom den enkelte
arbeidstaker arbeider i gjennomsnitt hver tredje søndag.
For deg innebærer dette at du
må ha over en firedel av
arbeidstida di på dag og kveld,
og i tillegg må du arbeide minst
hver tredje søndag.
Ann-Mari Wold, fagleder
forhandlingsenheten
i Fagforbundet
Hvem dekker forsikringen?
SPØRSMÅL: Jeg er
skilt og har sammen
med min datter
flyttet inn hos min
nye samboer. Må vi
ha en egen innboforsikring, eller er vi
dekket av samboers
forsikring?
A.G.
SVAR: Hvis han har
en LOfavør kollektiv
hjemforsikring, så
gjelder den for alle i
husstanden. Rent
praktisk for deg
betyr det at du og
datteren din er
dekket av hans innboforsikring. Forutsetningen er
imidlertid at dere har
meldt flytting til
Folkeregisteret og står registrert
på samme adresse som
samboeren.
Det er til og med slik at om
datteren din etter hvert tar utdanning og bor midlertidig på
en hybel eller liknende, vil hun
fortsatt være dekket. Så lenge
hun ikke melder flytting, gjelder
hjemforsikringen.
Lov og rett på jobben
Thrine Skaga,
leder av Fagforbundets
juridiske avdeling
Arbeidsavtalen, ta den
fram og kontroller!
I de siste ukene har mediene hatt mange oppslag knyttet
til vikarbyråer og manglende håndheving av arbeidsmiljølovens bestemmelser. Fagforbundet har vært på
banen og ment mye i forhold til uverdige arbeidsforhold,
manglende avtaler, brudd på arbeidstidsbestemmelser
etc. Vi på Forbundsadvokatkontoret har vært aktivt med
i forhold til juridisk rådgivning i disse sakene. I kjølvannet av dette har jeg reflektert litt:
Erfaringsmessig har mange det samme forholdet til
arbeidsavtalen sin som de har til forsikrings- eller pensjonsavtaler. De vet at de har en arbeidsavtale, men hva
som står i den, eller om arbeidsvilkårene som praktiseres
er i tråd med lov- og avtaleverk, er ikke alle like opptatt
av. Arbeidsmiljøloven er en vernelov som skal medvirke
til en helsefremmende og meningsfylt arbeidssituasjon
for de ansatte. Med en slik ufravikelig lov til det beste
for arbeidstakerne, er det klare grenser for hva arbeidsgiver kan avtale i en arbeidsavtale eller praktisere ellers.
Det er blant annet ikke lov å avtale fast overtid, eller at
arbeidstakeren ikke skal ha adgang til å ta ut ferie. Det
kan være fristende å jobbe mye i perioder, for eksempel
å «frivillig» gå doble vakter. Husk da på at lovens
arbeidstidsbestemmelser er til for å beskytte deg og din
helse! Det er i alles interesse at flest mulig arbeider til de
går av med alderspensjon. Tenk langsiktig!
Vi erfarer stadig at arbeidsavtaler brytes. Noe av vår
jobb er nettopp å rette opp dette i saker vi får inn til
vurdering. Sakene rundt vikarbyråene har synliggjort at
mye kunne vært oppdaget langt tidligere, og derfor
kommer jeg med en generell oppfordring til alle: Ta en
titt på arbeidsavtalen din! Det kan ofte være nyttig å
stille spørsmål om forhold på arbeidsplassen er i tråd
med hva som står i avtalen din, eller om det rett og slett
er noe i arbeidsavtalen som du lurer på om kan være
riktig.
Dersom du har spørsmål som gjelder ditt arbeidsforhold, bør du ta dette opp med din nærmeste tillitsvalgte.
Som medlem i Fagforbundet har du en sterk organisasjon i ryggen!
Magne Gundersen, forbrukerøkonom
i Sparebank 1 Gruppen
Som LO-medlem får du gjennom LOfavør inntil 10%
rabatt på leiebil for forhåndsbetalte leier verden over.
Oppgi CDP 858691 ved bestilling på hertz.no
eller på telefon 67 16 80 00.
Som LO-medlem får du også direkte oppgradering til
Hertz #1 Club Gold, som normalt krever minst 3 årlige
leier.
Få Gold-fordeler som raskere leier, raskere innleveringer og gode tilbud allerede fra neste leie ved
å registrere deg via linken nedenfor.
hertz.com/goldenrol/lofavor
Som
LOfavør medlem får du 20%
rabatt på våre sommerpriser på alle
Nordic Choice-hoteller i Norge.
For booking gå inn på lofavor.no og velg
Nordic Choice Hotels under Ferie og Fritid.
Rabatten kan ikke kombineres med andre tilbud.
«Det er uakseptabelt at arbeidstakere
som velger å arbeide i kommunene,
ikke får lønnsmessig uttelling for
kompetanse.» Side 38
Seksjonsleder Gerd Eva Volden
Foto: Eva Kylland
Kontor og
administrasjon
Tydeligere ledere
Barnehagereformen har ført til at
styrerne er mer opptatt av lederkompetanse for å møte nye krav
til kvalitet, læring og rekruttering
til barnehagene. Side 28
Byplaner og innsyn
Ofte har planarbeidet og
reguleringssaker kommet langt før
innbyggere og politikere har
anledning til å si sitt. Derfor er det
vanskelig å gjøre store endringer,
selv om det kommer mange motforestillinger. Side 30
Brukerne som
salderingspost
Kommunenes sosial- og helsetjenester til eldre er den sektoren
som bruker mest penger og
personell. Mange kommuner
ønsker å konkurranseutsette disse
tjenestene, men tilbyderne har
overtaket på etterspørrerne, og
det kan gå ut over brukerne,
hevder fokusforfatter Rolf Kalvø.
Side 36
Lærer å avverge vold
Personell som arbeider med utagerende brukere, får opplæring i å håndtere
utfordrende atferd. Kunnskap, mer enn muskelkraft, kan løse en konfliktsituasjon
og forebygge vold. Side 32
Kontor og administrasjon
Nytt studium
i veiledning
Fagakademiet inviterer i samarbeid med Fagforbundet til
et nytt studium i veiledning
og coaching som gir 15 studiepoeng.
Studiet gir innføring i kommunikasjonsteori, psykologi, og
du får prøve ut verktøy for veiledning og coaching i praktiske
øvelser.
Studiet er utarbeidet med tanke
på ledere og medarbeidere i Nav
og andre med veiledningsoppgaver i kontakt med publikum og
brukere. Tillitsvalgte og ansatte
med personal- eller opplæringsansvar er også i målgruppa.
Studiet vil i hovedsak gi formell
veilederkompetanse og kunnskap
om klientbehandling, kommunikasjon og service, samt å veilede
innbyggere i karrierevei. Det vil
også bli tema om hvordan forholde seg til personer med ulike
diagnoser innenfor rus og psykiatri, om vold og utagering og
hvordan forebygge slike situasjoner.
Studiet blir lagt opp med samlinger på Gardermoen, gruppearbeid og som selvstudium.
Studiet koster 14.900 kroner. Fagforbundets medlemmer får noe
rabatt og kan søke stipend fra
forbundet.
Administrativ leder Fredrik Hellstrøm i Fagforbundets Seksjon
kontor og administrasjon framholder at studiet er svært arbeidsrelatert, og oppfordrer arbeidsgivere til å dekke en del av kostnadene gjennom sine utdanningsstipend.
Studiestart er
28.−29. september.
Påmeldingsfrist er
1. august til
www.fagakademiet.no
MoS
NY LEDERROLLE: Kari Ludvigsen og Ingrid Helgøy ved UNI Rokkansenteret er to av forfatterne bak ei fersk
bok om styring og ledelse i barnehagen.
Ny lederrolle i barnehagene
Barnehagereformen har ført
til tydeligere ledere for å
møte nye kvalitetskrav og
konkurranse.
Det er konklusjonen i ei ny bok
om styring og ledelse i barnehagene som ble lagt fram på
styringskonferanse i Bergen i
april i regi av Fagforbundet og
Universitetet i Bergen.
Prosjektleder Ingrid Helgøy
ved UNI Rokkansenteret og
hennes medarbeidere har intervjuet 20 barnehagestyrere og
50 ansatte i barnehager og
kommuneadministrasjon for å
sammenlikne styring og ledelse
før og etter barnehage-
reformen. Undersøkelsen viser
at nye rammebetingelser fører
til at forventningene til lederne
endres.
Forfatterne påpeker at det er
en relativt liten andel førskoleutdannet personale. Utfordringer i å rekruttere personell,
skjerpet krav til kvalitet og økt
politisk oppmerksomhet stiller
nye krav til lederrollen.
Opptatt av kompetanse
Svarene forskerne har fått i
undersøkelsen, viser at styrerne
nå er mer opptatt av lederkompetanse.
Lederidentitet er sterkere enn
førskoleidentitet. Også motiva-
sjonen er endret: Lønn er
mindre viktig, mens ønsket om
å bruke lederkompetansen er
blitt mer viktig. Likevel overveier 50 prosent av styrerne i
undersøkelsen å skifte jobb,
mens 30 prosent sier det er
uaktuelt.
Forfatterne ser en ny
lederrolle: Forventning om en
sterkere pedagogisk ledelse
som svar på kravet om skjerpet
kvalitet og læring, mer eksternt
orientert ledelse som svar på
konkurransesituasjonen, og mer
personalledelse som svar på
rekrutteringssituasjonen.
Tekst og foto: MONICA SCHANCHE
Morsomt jobbliv
Sparer penger
og miljø
Landets morsomste arbeidsplass skal kåres. Rådet for Psykisk helse
vet at et trivelig arbeidsmiljø bidrar til mer helse og mindre
fravær.
Om lag hver femte fraværsdag
skyldes psykisk smerte. Rådet for
Psykisk helse har derfor satt i gang
en kampanje for å fremme et inkluderende arbeidsliv med humor
og morsomme tiltak.
HMS-humor
– Humor er bare en liten del av
HMS-arbeidet på en arbeidsplass,
sier Werner Fredriksen, prosjektleder for arbeid og psykisk helse.
Men han tror inkluderende humor
kan bidra til økt trivsel og bedre
psykisk helse.
Mange arbeidstakere som sliter
med psykiske problemer, forsvinner helt ut av arbeidslivet etter
en periode. Noen av dem fordi de
opplever å bli skjøvet ut.
– Personer med psykiske lidelser
har det bedre hvis de kan fortsette
å gå på jobb enn hvis de går inn i
en passiv tilværelse. Arbeid er
også god rehabilitering – så sant
ikke de psykiske problemene
skyldes jobben, sier Fredriksen.
Deler tips
Werner Fredriksen tror det foregår
mye morsomt der ute og håper
mange vil sende sitt bidrag til
[email protected] og bli med i
konkurransen.
Som eksempler på gode ideer
nevner prosjektlederen to morsomme tiltak.
– I stedet for fem om dagen i
form av frukt og grønt, kan man
innføre fem daglige aktiviteter for
å bedre det psykososiale arbeidsmiljøet.
Og så syns han et glass med
«lykkepiller» hører med på en
trivelig arbeidsplass.
– I boka Latterlig lønnsomt leste
jeg et eksempel hvor ansatte hver
morgen møttes for å plukke fram
LE SAMMEN: – En god og trygg
arbeidsplass er viktig for ansattes
psykiske helse, sier Werner Fredriksen.
en pille. Alle hadde bidratt med
hver sin pille som bestod av en
sammenrullet papirlapp med en
vits på.
Werner Fredriksen opplyser at
premien til den virksomheten som
sender inn det beste tiltaket, er en
inspirasjonsdag og gjestebud
sammen med Steinar Olsen fra
Stormberg.
Øvre Eiker kommune sparer
800.000 kroner på å redusere
antall utskrifter. Kommunen
har lagt om til en utskriftsstrategi som sparer nær en
tredel av utskriftsbudsjettet.
Tidligere var ansvaret for
utskrifter fordelt på flere. ITavdelingen håndterte skrivere
og support, mens andre betalte papir og drift. Rådhuset
hadde over hundre skrivere.
Dette ble byttet ut med en
«følg meg»-løsning basert på
adgangskortet og ti større
skrivere i rådhusets tre etasjer, ifølge Nettverk & Kommunikasjon.
Nå brukes tosidig utskrift
som standard, tørre blekkpatroner er en saga blott, og
80 prosent færre henvendelser til helpdesk vitner om
MoS
fornøyde brukere.
Tekst og foto: KARIN E. SVENDSEN
Hovedtillitsvalgt Sølvi Christensen i Arendal kommune og
Anne Mari Mordal i Molde
kombinerer jobben med utdanning i peronalledelse.
Fagbladet treffer dem på Sørmarka i Akershus. Her deltar de på
«Kompetansegivende kurs» der
målgruppa er tillitsvalgte med
mye erfaring, men uten formell
studiekompetanse.
Etter å ha gjennomført Fagforbundets egen toppskolering, har
forbundet lagt til rette for videre
studium gjennom nettskolen NKI
for dem som ønsker det.
– På trinn 2 melder vi deltakerne inn i NKI til studiet
personalledelse, forteller Astrid
Mollerud i Fagforbundets organisasjonsavdeling.
I løpet av det neste året sender
deltakerne inn fem oppgaver til
NKI. På samlingen på trinn 3 blir
deltakerne forberedt til eksamen.
– Studiet er midt i blinken for
hovedtillitsvalgte, mener Mordal
og Christensen. De to skal ta
eksamen i mai. Da får de med seg
15 studiepoeng i sekken.
– I jobben som hovedtillitsvalgt
møter vi folk på ledernivå. Med
dette studiet likeverdige. Det gir
oss en helt annen forståelse for
hva som er god ledelse, og gjør
det lettere å komme med konstruktive innspill, framhever de to.
De gir honnør til Fagforbundet for
MoS
denne satsingen.
Foto: Monica Schanche
Tent på ledelse
NY KOMPETANSE: Hovedtillitsvalgt Sølvi Christensen i Arendal og Anne Mari
Mordal i Molde er kjempefornøyd med Fagforbundets satsing på kompetansegivende kurs.
– Byplanlegging handler ikke
bare om lover og regler, men
i høyeste grad om politikk.
Of te
står millioner på spill, og da
er det ikke alltid lett å være
kommunal planlegger, men
er
professor Eva Falleth.
Tekst: PER FLAKSTAD
«VI SOM
elsker DEN NYE PLAN- OG BYGNINGSLOVEN»
Hvis du har et nært og kjært forhold til den nye loven, er kanskje dette nettgruppen for
deg i floraen av sosiale nettsteder. Facebookgruppa «Vi som elsker den nye plan- og
bygningsloven» har 72 medlemmer (per 10. april). Gruppa beskriver seg slik: «Dette er en
gruppe for alle som ikke kan leve uten den nye helhetlige plan- og bygningsloven fordi
den gir mening i en verden der sektorlover mer skaper delhet og forvirring». Alt innholdet
på nettsida ligger åpent for alle.
Illustrasjonsfoto: Bjørn Rørslett / NN / Samfoto
Når starter prosessen?
– Når starter egentlig et reguleringsarbeid? spurte
Fallet de rundt 25 deltakerne på konferansen som
Fagforbundets Seksjon samferdsel og teknisk arrangerte i samarbeid med UMB i april.
– Noen vil kanskje gå så langt som å hevde at
det starter allerede når en investor kjøper en
eiendom. I så fall kan det være betimelig å spørre
hvilket innsyn innbyggerne har i denne salgsprosessen, fortsatte Falleth.
Hun mener det sosiale nettverket mellom innbyggere er sterkest i bygdene, og at de derfor klarer
å organisere seg bedre for å påvirke reguleringer
og plansaker enn befolkningen i byene.
– Mange reagerer ikke før de har gravemaskinene stående utenfor. Og da er det for sent,
sa hun på konferansen.
Falleth mener også at det ikke alltid er så enkelt
å komme til orde for dem som blir berørt.
– Som ansatte i tekniske administrasjoner
kjenner dere sikker til plansaker og reguleringer
som blir lagt ut til høring med tre ukers frist i
starten av juli. Eller rett før påske. Det er i alle fall
en ikke uvanlig strategi å gjøre det slik, sa hun.
Henvender seg ulikt
Undersøkelsen fra UMB viser også at utbyggere og
innbyggere henvender seg ulike steder i kommunen i forbindelse med reguleringer og utbygging.
– Rundt 95 prosent av utbyggere, eller forslagsstillere, opplyser at de har hatt kontakt med plansjefen i kommunen, mens bare 64 prosent sier de
har hatt kontakt med ordføreren.
– Blant lokale organisasjoner, som velforeninger
og liknende, opplyser 19 prosent at de har hatt
kontakt med plansjefen, mens 40 prosent sier de
har hatt kontakt med ordføreren, fortsatte hun.
– Det ser dermed ut som om ansatte og ledere i
administrasjonen har størst tillit blant utbyggerne,
mens politikerne har størst tillit hos befolkningen,
og er menneskene folk går til når de skal «lobbe»
inn sine synspunkter.
– Til sjuende og sist er det jo politikerne som har
det siste ordet i plansaker. Men i mange tilfeller
kommer de sent inn i sakene, og det er grenser for
hvor stor innflytelse de har over vedtakene når administrasjonen og utbygger kanskje har forhandlet
i lengre tid og lagt alle premissene for den endelige
beslutningen, sa Falleth.
Sliter i forhandlinger
Samtidig opplever hun at innbyggerne mange
steder er blitt mer bevisst, og at dette har ført til
økt konfliktnivå i reguleringssaker, slik at planprosessene tar lengre tid enn tidligere.
– I alle slike saker er det mange hensyn som må
veies mot hverandre, og både utbygger og de som
Foto: Per Flakstad
D
e fleste reguleringsforslagene kommer
fra private utbyggere, og de ofte har
samarbeidet med kommunenes planavdelinger lenge før både politikere og
innbyggerne i kommunen blir kjent med hva som
foregår. Det viser en undersøkelse fra 2009 som
Eva Falleth, Gro Sandkjær Hanssen og Inger-Lise
Saglie ved Universitetet for miljø- og biovitenskap
(UMB) i Ås står bak.
– For å sette problemstillingen på spissen, kan
vi si at det ofte er investert mye penger i planprosessen før den blir lagt fram til offentlig ettersyn.
Forskjellen mellom et positivt og et negativt vedtak kan dreie seg om mange titalls millioner. Da
kan det være vanskelig å «rykke tilbake til start»
hvis det skulle komme mange motforestillinger, sa
Falleth, som er professor i by- og regionplanlegging ved UMB.
– Vanskeligst
i strandsonen
SENT PÅ BANEN: Politikere og innbyggere kommer ofte
inn i planprosessene etter at utbyggere og den tekniske
administrasjonen har jobbet lenge med planene, ifølge
professor Eva Falleth.
enten er imot utbyggingen eller som ønsker store
justeringer, bruker mye krefter på å fremme sine
synspunkter.
– I undersøkelsen vår forteller mange i den tekniske administrasjonen at de syns det går greit å
forholde seg til lov- og regelverk, men at de sliter
i situasjoner der de må inn i forhandlinger med
enten utbyggere eller innbyggere eller bidra i forhandlinger mellom politiske fraksjoner. Dette er
en rolle mange av dem misliker sterkt fordi de ikke
føler seg kompetent til å takle den, sa Falleth.
Det er i bynære friluftsområder at konflikten mellom
utbyggere og verneinteresser
er sterkest. Førsteamanuensis
Knut Stokke fra Institutt for
landskapsplanlegging ved
UMB sier at presset på strandsoner, enten ved havet eller
ved ferskvann, er langt større
enn i markaområder.
– Tur- og friluftsområdene
rundt byene virker å stå
sterkere i folks bevissthet som
et slags «felleseie» som kan
brukes til opplevelser og
rekreasjon, sa han.
Et annet problem med
strandsonen er at kommunene må forholde seg til
små private eiendommer og
mange eiere. Derfor er det lett
å miste oversikten.
Mindre
jobbvold
i Grimstad
De er blitt lugget, sparket og slått på jobben. Nå
lærer de hva de kan gjøre for å redusere volden.
Tekst: MONICA SCHANCHE Foto: EVA KYLLAND
S
ervicekonsulent Mia Birkeland
Knutsen har blitt slått av berusede
personer i resepsjonen på rådhuset
i Grimstad. Nå er hun på kurs for å
lære å håndtere utfordrende atferd.
Grimstad kommune har registrert 200
voldsepisoder siste året. 39 av dem betegnes som alvorlige. Nå tar kommunen
grep.
Kommunestyresalen i Grimstad er gjort
om til treningsarena denne dagen. Et tjuetalls ansatte som arbeider med urolige
brukere, har fått en halv dag fri fra vanlige
arbeidsoppgaver.
De skal lære å forebygge og håndtere en
voldssituasjon.
Deltakerne entrer kommunestyresalen i
ledig treningstøy. En etter en kommer de
fra boveiledertjenesten, fra demensavdeling, fra spesialskoler, psykiatri og kommunens resepsjon. De får alle prøve seg i
øvelser som skal avverge vold.
− Blir du trygg på situasjonen, vil det i
seg selv begrense voldsbruk, sier Arne Rugstad. Han er hovedverneombud i Grimstad
kommune, og har tatt initiativ til opplegget
«Håndtering av utfordrende atferd»
(HUA). Han arbeider selv i boveiledertjenesten med hovedsakelig personer
med psykisk utviklingshemning, og han
har fått mange slag og spark selv.
− Vi har brukere som ofte kan føle
avmakt, og derfor ty til vold. Det er viktig
å forstå hvorfor det skjer, og å behandle
alle med respekt, sier Rugstad.
Han ber deltakerne stille seg på to
rekker. Den ene står i ro, den andre
nærmer seg sakte. Hva er nært nok for
god kommunikasjon? Hver og en får
kjenne på sin egen nærgrense og respektere den andres. For en bruker av
kommunale tjenester, er det viktig å møte
en trygg person med trygge grenser.
Ikke ovenfra og ned
Deltakerne arbeider to og to
sammen. En sitter i en stol, den andre
står rett overfor.
− Prøv dere fram til en posisjon som gir
en mer likeverdig kontakt, oppfordrer
Rugstad. Med som kursleder denne
dagen er Geir Arne Oland, som også er
miljøarbeider i boveiledertjenesten.
Kursdeltakerne lærer å gi bistand med
sokker og sko ved å plassere den andres
TAR KONTROLL: Miljøarbeider
Inger Lise Melbye lærer grep for å
ta kontroll over en person når det
er påkrevd, uten at det gjør vondt.
Kyndige kursledere er hovedverneombud Arne Rugstad (i midten)
og miljøarbeider Geir Arne Oland
som blir lagt i bakken.
strake fot på ditt eget kne, noe som gir
nok avstand til å avverge slag. Og de
lærer grep for å ta kontroll over en
person når det er påkrevd, uten at noen
blir skadet. Grepene skal være lette å lære
og lette å huske. Verneombudet oppfordrer
til etisk refleksjon
– Bruk aldri smerte som straff! Opptre
skånsomt og på en minst mulig inngripende måte. Vi legger ikke ned en
person hvis vi kan avverge vold
med et ledsagergrep og lede
personen bort. Og vi legger
selvsagt ikke en 80-åring med
demens i bakken, sier Arne
Rugstad.
Pass på egen sikkerhet
Han oppfordrer de ansatte til å tilkalle
en kollega dersom en situasjon blir for
vanskelig å håndtere alene. Når det blir
nødvendig å sette eller legge noen ned, tar
den ene kontroll, mens den andre holder
bak til personen har roet seg. Deltakerne
bytter roller, og får kjenne på de følelsene
som melder seg når de selv blir tatt kontroll
over.
− Dersom du blir lugget og dratt av sted,
må du passe på å støtte nakken din slik at
den ikke blir vridd fram og tilbake. Det kan
føre til nakkeskade, advarer Rugstad, som
<
ØNSKER MER: – Dette er et fantastisk kurs som alle ansatte
bør få. Jeg håper de holder flere kurs for oss som håndterer
utagerende demente til daglig, sier Najla Hassan, sykepleier
på Frivoldtun bo- og omsorgssenter.
lærer bort teknikker for å komme fri fra en
som holder fast i håret, biter seg fast i armen
eller tar kvelertak.
Ikke bare rå muskelkraft
– Med opplæring og trening kan også små
kvinner gjøre samme jobb som større menn.
Dette er ikke bare muskelbuntenes arena.
Riktig teknikk er viktigere enn muskelkraft,
sier Rugstad.
Tidligere på dagen har deltakerne fått innføring i hvilket lovverk som gjelder: straffeloven, sosialtjenesteloven, grunnskoleloven.
Og ikke minst arbeidsmiljøloven, som skal
verne de ansatte og sikre et forsvarlig
arbeidsmiljø.
Deltakerne er fornøyd med utbyttet av
denne treningsdagen. – Å lære øvelser som
ikke gjør vondt, å komme seg ut av en
Arbeidsmiljøloven setter krav
§ 3-2 Særskilte forholdsregler
for å ivareta sikkerheten
a) Arbeidsgiver skal sørge for at arbeidstaker gjøres kjent med ulykkes- og helsefarer som kan være forbundet med
arbeidet, og at arbeidstaker får den opplæring, øvelse og instruksjon som er
nødvendig.
§ 4-3 Krav til det psykososiale
arbeidsmiljø
(4) Arbeidstaker skal så langt det er mulig,
beskyttes mot vold, trusler og uheldige
belastninger som følge av kontakt med
andre.
TRYGGHET: – Det hjelper å kunne
en del knep, sier servicekonsulent
Mia Birkeland Knutsen som tar
hånd om på Christian Nordby.
VIKTIG KOMPETANSE: – De nyttige øvelsene som
vi lærer her, skal vi vise til kollegene våre og sørge
for å vedlikeholde selv, sier miljøarbeider Inger Lise
Melbye.
situasjon, og få vite hva som er lov og ikke,
sier Inger Lise Melbye, som er miljøarbeider
for elever som har vanskelig for å uttrykke
seg og derfor kan bli utagerende.
God miks
− Oppskriften på hvorfor opplegget fungerer
bra, er et unikt samarbeid mellom kommunen, personalansvarlig og vernetjenesten
her i Grimstad. Og med Fagforbundet, som
har stått for et av
kursene om dette
temaet, understreker
verneombudet.
– Selv om kommunen
har lite penger i kassa,
satser de forebyggende.
Det setter vi stor pris
på, sier Arne Rugstad.
Han berømmer Navs
Rådgiver Synnøve
arbeidslivssenter i Aust- Lassen ved Nav
Arbeidslivssenter i
Agder som bidrar med
tilretteleggingstilskudd. Aust-Agder.
Helhjertet støtte fra Nav
– Dette er til og med bedre enn jeg hadde
forestilt meg, utbryter rådgiver Synnøve
Lassen ved Nav Arbeidslivssenter i AustAgder når hun ser deltakerne i aksjon. Nav
har bevilget tilretteleggingstilskudd, og
Lassen har tatt turen fra Arendal for å se
med egne øyne hvordan opplegget virker.
− Grimstad kommune er en IA-bedrift. Vi
syns dette er et strålende eksempel på samarbeid med en kommune, og et verneombud
i front for å få ned sykefravær og en tryggere
hverdag på jobben, sier Synnøve Lassen.
HÅNDTERING AV
UTFORDRENDE ATFERD (HUA)
Grimstad kommune har satt i gang
et prosjekt med sikte på å forebygge
og redusere sykefravær, og begrense
skader og utrygghet i personalgrupper som er utsatt for utfordrende
atferd, vold og trakassering.
Det er etablert ei egen ressursgruppe på fem personer som får
intensiv opplæring med fokus på
ansattes og brukeres sikkerhet og
integritet. Opplæringen skjer i samarbeid med Verge Opplæring AS i
Oslo, som er spesialister på området.
Ressursgruppa arrangerer praktiske
treninger, og de veileder andre yrkesgrupper på forskjellige arbeidssteder.
I boveiledertjenesten har personalet
fått lagt jevnlig trening inn i turnusen
for å vedlikeholde kompetansen, og
de har dermed ikke lenger behov for
ekstra personell til rene vaktoppgaver.
DETTE KAN DU GJØRE
• Be personalavdelingen ta initiativ
til opplæring for å avverge vold.
• Søk tilretteleggingstilskudd fra
Nav Arbeidslivssenter.
• Sett av tid til jevnlige øvelser.
Tilpass virkemidlene til situasjon,
person og alder.
FAGBLADETs temahefter gir deg utfordringer, kunnskap, og inspirasjon.
KVALITETSKOMMUNE
Temahefte nr. 15
For medlemmer i F
Nr 1 TVERRFAGLIG SAMARBEID gjennom gjensidig respekt og
Nr 13 PERSONALLEDELSE legger vekt på at medarbeideren er den
interesse for andres fagområder.
viktigste ressursen for å få utført kommunens oppgaver. Du får tips om
hvordan virksomheten kan sette personalledelse i sentrum.
Nr 2 YRKESETIKK er et innspill til refleksjon om mellommenneskelige
forhold, makt og avmakt og etiske standarder på arbeidsplassen.
Nr 14 KVALITETSKOMMUNER Trepartssamarbeid er et egnet verktøy for
Nr 3 LEDELSE setter søkelys på hva som skal til for at de ansatte skal
best mulig kommunale tjenester. Her får du gode tips til hvordan man
lykkes.
lykkes med sine oppgaver. Hva er god og motiverende ledelse?
Nr 4 HYGIENE OG SMITTEVERN kommer med innspill til
hvordan
vi kan motvirke sykehusinfeksjoner og hindre utbrudd av
antibiotikaresistentemi krober.
Nr 15 KVALITETSKOMMUNER – oppdatert versjon. Kvalitetskommuneprogrammet kan vise til mange gode resultater siden starten i
2006. Her finner du noen av de gode historiene.
Nr 16 KLIMAKOMMUNE utforsker ulike tiltak kommunene
og de ansatte kan gå i gang med, som et ledd i den internasjonale klimadugnaden. Nyttige tips i arbeidet med energiog klimaplaner.
Nr 5 RENHOLD OG HYGIENE viser hvordan renhold, helse,
miljø og sikkerhet må ses i sammenheng, slik at hele
samfunnet kan dra nytte av renholdskompetansen.
Nr 6 KREATIV OMSORG er en måte å tenke på. Hva har
den andre bruk for? Hva kan jeg bidra med? Det er ikke
så mye som skal til.
Nr 7 LYDEN AV SMÅ SKRITT er en utfordring til alle som
arbeider med barn. Det er fantastisk hva barn kan få til,
men noen må gi dem sjansen!
Nr 8 eFORVALTNING fokuserer på digitaliserte tjenester. Interaktive
skjema, internettsøknader, digitaliserte sykehus og kommunestyremøter
direktesendt til egen datamaskin. Blir alt enklere?
Nr 9 KJÆRLIGHETENS LANDSKAP er innspill til ansatte som arbeider
med utviklingshemmede. De har en nøkkelrolle i å bidra
til et seksualvennlig miljø.
Nr 10 VARMERE, VÅTERE, VILLERE utfordrer kommunene til å stille
seg dristige mål for å redusere utslippene av klimagasser.
Nr 11 MODIGE MØTER fokuserer på hva som skal til for å lykkes
i arbeidet med ungdom. Se mulighetene. Mye respekt og ikke minst
kjærlighet.
Nr 12 KAMPEN FOR HELTID presenterer erfaringer fra arbeidsplasser
som har avviklet tvungen deltid. Deltid er mest brukt i helse- og
omsorgssektoren, men er også omfattende i andre kvinnedominerte
yrker.
Nr 17 KONTORFAGET I UTVIKLING Her kan du lese om
NYTT
TE!
TEMAHEF
digitalisering og superbrukere, om utviklingsmuligheter for kontoransatte, om kaffekoking, skjult kunnskap og møteplasser for sekretærer.
Nr 18 VERDIGHET I ELDREOMSORGEN Inspirerende eksempler, gode etterutdanninger og tanker om morgendagens eldreomsorg gir
faglig påfyll til morgendagens pleiepersonell.
Nr 19 HELHETLIG SKOLEDAG Det foregår en heftig debatt om hvordan
grunnskolen skal se ut. Og ganske sikkert vil skolen endre seg. En
sannsynlig utvikling avtegner seg i Prosjekt helhetlig skoledag.
Nr 20 HELSEFARE Mange arbeidstakere jobber i tilsynelatende trygge
yrker uten å være klar over farene fra helsefarlige stoffer. Disse kan gi
plager og sykdommer, og sette deg ut av yrkeslivet.
NR 21 BARNEHAGEN I ENDRING Barnehagene har opplevd en rask utvikling de siste årene – både i antall og form – noe basebarnehager og gigantbarnehager vitner om. Her tar vi opp hva barnehagen kan inneholde.
Bestill Fagbladets temahefter på www.fagforbundet.no.
Gå inn på Nettbutikken, Yrkesfaglige temahefter. Oppgi antall,
og om det gjelder klassesett (25 eks.). Heftene er gratis.
Fokus
Aldri før i historien har kommunesektoren hatt så store ressurser til
rådighet - vært så rik - som nå. Det kommunale tjenestetilbudet, det
som er basis for vår velferd, har aldri vært mer omfattende, så
sammensatt og så komplisert å administrere.
Den ressursrike, men akk så
fattige kommunesektoren
Rolf Kalvø
Cand.oecon. og
seniorrådgiver i Bergen
kommune
Disse to momentene tar jeg som
etterprøvbare fakta. Men det er
også et annet forhold som avtegner
seg som tydelig. Det er at både
gamle og nye instanser har blitt klar
over at i et mellomværende med
kommuner er det penger å tjene og dette på ulike vis.
Terra-sakene tydeliggjorde dette
for offentligheten. Her ble en del
kommuner nærmest lurt til å låne
penger for å kjøpe seg inn i kompliserte verdipapirfond. Pengene ble
blant annet lånt med sikkerhet i
framtidige antatte inntekter.
Men det som vi nå kan kalle en
tragedie, stoppet ikke med dette.
For å øke avkastningen i et av disse
verdipapirfondene, ble det tatt opp
lån på åtte til ti ganger innskuddene
fra kommunene. Tragedien ruller
videre når regningen blir presentert
for innbyggerne i form av redusert
velferdstilbud, med kutt i budsjettene for å dekke den gjelda som
dette har resultert i.
Terra-sakene var av finansiell art.
Adecco-sakene er en ny variant:
Tjenesteformidling og salg av helsetjenester. Salg av tjenester som en
del av helse- og sosialtilbudet byr
på utfordringer for kjøper, altså for
kommunene. For her kan leverandørene nytte underleverandører,
som kan nytte nye underleverandører osv.
For bestillerne av sluttproduktet,
altså kommunene (egentlig er det
vel brukerne), kan det være vanskelig, for ikke å si umulig å bevare
et godt nok overblikk. Resultatene
eller konsekvensene av Adeccosakene skulle vel være kjent.
I en nylig utkommet rapport fra
Helsetilsynet konkluderes det med
at kommunenes sosial- og helsetjenester til eldre er krevende oppgaver med svak styring. Her heter
det blant annet:
«Krevende oppgaver krever ro-
gode systemer for dokumentasjon,
muligheter for å melde fra når noe
går galt og hjelp til å forebygge at
dette gjentar seg.
Tilsynet viste at kommunene i
liten grad har gjennomgått ulike
deler av tjenestene sine med sikte
på å avdekke hvor det kan skje
svikt og sette inn tiltak for å forebygge disse. Heller ikke fant vi mye
spor av at kommunene aktivt følger
med på om de ulike tjenestene
fungerer etter sin hensikt.
Kravene til styring og ledelse, slik
de framstår i forskrift om internkontroll i sosial- og helsetjenesten,
er viktige for å trygge tjenestene
«Salg av tjenester som en del av helse- og
sosialtilbudet byr på utfordringer for kjøper,
altså for kommunene.»
bust og proaktiv styring og ledelse i
kommunene. Dette tilsynet har vist
at mange kommuner til dels har en
betydelig vei å gå når det gjelder å
sørge for tydelig ansvars- og oppgavefordeling, nok personell med
nok kompetanse til å utføre oppgavene, nødvendige føringer for
hvordan oppgavene skal gjennomføres, tilstrekkelig opplæring og
og styrke rettssikkerheten for
tjenestemottakerne. Det dreier seg
om de tiltakene ledelsen gjennomfører for å sikre at daglige og faglige
arbeidsoppgaver blir utført, styrt
og forbedret – og for å forebygge at
uheldige og kritiske hendelser
og feil skal skje i det pasient- og
brukerrettede arbeidet i dag, i
morgen og neste måned.»
Denne karakteristikken er gitt
styringen av den største kommunale
sektoren. Den sektoren som bruker
mest av penger og personell.
Ansvaret for denne virksomheten
tilligger dem som har det helhetlige
styringsansvaret for kommunene,
nemlig kommuneledelsen. Da kan
det være fristende å stille spørsmål
om hvordan kvaliteten på ledelsen
av de andre kommunale sektorene
er?
I en slik virkelighet vil en del
kommuner nytte såkalte rammeavtaler, og legge disse ut på et såkalt
marked. Etter økonomisk teori vil
et fungerende marked gi optimale
løsninger. Teorien for dette ble da
også i sin tid lansert for å øke
velferden i samfunnet. Men det som
«etterplaprerne» i dag sannsynlig
ikke har fått med seg, er at en del
vilkår må være til stede for at de
optimale løsningene kan finnes.
Det må blant annet være full informasjon om priser; det må være
mange aktører, kunnskap om
vare-/tjenestespekteret og valgmuligheter. Alle disse forholdene
kan inngå i grunnlaget for «symmetrisk informasjon».
Det såkalte markedet er ofte
ikke slik innrettet, og derfor kan vi
ikke blindt bruke resonnementene
omkring «perfekt» konkurranse slik
det ofte gjøres. Store aktører
(tilbydere av tjenester) kan inngå
samarbeid med hverandre om
pris og kvantum og drive taktisk
prisfastsetting uten at det blir
oppdaget.
Mitt poeng er at det ofte - og det
gir den omtalte undersøkelsen fra
Helsetilsynet klare indikatorer på
- er en asymmetrisk situasjon for
tilbydere og etterspørrere. Tilbyderne har da overtaket på etterspørrerne.
Den ene salderingsposten for
denne asymmetrien blir brukerne av
tjenestene. Den andre salderingsposten tilhører leverandørene og
kalles fortjeneste.
SMULDRES OPP: Kommunenes sosial- og
helsetjenester til eldre
er den sektoren som
bruker mest penger
og personell. Mange
kommuner ønsker å
konkurranseutsette
disse tjenestene, men
tilbyderne har overtaket på etterspørrerne, og det kan gå
ut over brukerne.
Seksjonsleder
Kompetanse for kontoransatte
Vårens vakreste eventyr
Våren er i seg selv et eventyr, men uttrykket over henspeiler på
tariffoppgjøret.
Oppgjøret i KS – altså i de fleste norske kommuner – er over.
Fagforbundet er fornøyd med et generelt tillegg til alle på minst
7000 kroner.
I Oslo er det brudd, så der går oppgjøret til mekling.
Selv om dette var et mellomoppgjør, var det spenning knytta
til utfallet. Fjorårets oppgjør endte jo i streik
i KS-området, og i ettertid har det vært en
omfattende nemndbehandling på grunn av
brudd i lokale forhandlinger.
Det er særlig punktet om verdsetting av
kompetanse som har ført til brudd
lokalt. Med markeringa av Kontoransattes dag 27. april friskt i minne,
er det verdt å minne om at vi aldri
slutter å kjempe for at kompetanse
skal kunne omsettes i kroner og øre.
For medlemmene i Seksjon kontor og administrasjon er det svært
viktig at spørsmålet om verdsetting
av voksnes realkompetanse følges
opp. Det samme gjelder spørsmålet
Det er uakseptabelt at
arbeidstakere som velger å
arbeide i kommunene, ikke får lønnsmessig uttelling for kompetanse.
om bruk av mastergradkoden i
hovedtariffavtalen. Dette blir et tema
igjen ved neste hovedoppgjør. Vi er
ikke fornøyd med at vi heller ikke i år
fikk fullt gjennomslag for kompetansekravet.
Kommunesektoren trenger å beholde og
rekruttere kompetent arbeidskraft.
Det er uakseptabelt at arbeidstakere
som velger å arbeide i kommunene,
GERD EVA VOLDEN
ikke får lønnsmessig uttelling for
kompetanse som bidrar til at kvaliteten på tjenestene blir bedre.
I den sammenheng minner jeg om fagstigen som er utviklet for
medlemmene i SKA. Den er et verktøy for å utvikle og dokumentere kompetanse. Interessen har ikke vært så stor, men
fagstigen gir mulighet for lønnsforhandlinger når dokumentasjon
er samla.
Siden kompetansekravet kom inn i tariffavtalen i 2008, har
ikke arbeidstakerne fått en likeverdig lønnsmessig uttelling for
kompetanse.
Det skal vi få – helst i 2012.
Det skal ikke stå på oss.
Kompetanse, utdanningstilbud
og nettsikkerhet var i fokus på
fagdagene for kontoransatte
som ble arrangert i Bodø i april.
Universitetet i Nordland har
flere fagtilbud som er relevante
for kontoransatte, enten du har
realkompetanse eller generell
studiekompetanse. Det fins studier både på heltid og deltid.
Inge Holm ved Senter for
etter- og videreutdanning ved
Universitetet i Nordland oppfordret kontoransatte til å ta
kontakt med aktuelle høgskoler
og universitet for å få vurdert
sin realkompetanse dersom de
ønsker videreutdanning.
Usynlig kompetanse
Siri Jensen ved Nic Waals
institutt tok for seg kontoransattes oppgaver og kompetanse, og legger vekt på å
anerkjenne den store og ofte
usynlige realkompetansen deres.
– Det er vanskelig for kon-
toransatte å sette ord på hva
de kan og gjør. Det er mye
skjult kunnskap, sier sekretær
Ingrid Raasholm. Deltakerne
jobbet i grupper der de fortalte
hva de gjør og diskuterte hva
som er viktig å kunne for å utføre oppgavene på en god måte.
– Alle gruppene skrev resultatet på flipover, og arkene ble
hengt opp på veggene. En fin
måte å få belyst at det fins mye
skjult kompetanse, sier Ingrid
Raasholm, som selv er medlem
av faggruppa for sekretærer og
kontoransatte.
Datasikkerhet
Datasikkerhet i hverdagen ble
belyst av Tormod Skarheim som
er IKT- koordinator ved Tvedestrand og Åmli videregående
skole. Han gjennomgikk viktige
elementer i vår digitale hverdag
som IKT hjemme og på jobb,
hacking, ID-tyveri, falsk informasjon og etikk på nettet. MoS
Utfordringer for rådmenn
Kommunens mediepolitikk i et
åpent samfunn sto sentralt på
årets konferanse for rådmenn
og andre ledere i midten av
april. Thomas Spence fra Norsk
Journalistlag tok opp topplederens ansvar for å skape en
åpenhetskultur i kommunen.
Sosiale medier – hva nå rådmann? var temaet for innledningen til kommunikasjonsrådgiver Kjetil Hamnes. Nye
sosiale medier der alle kan si
sin mening, vil påvirke rådmannen. Hvis de takler utfordringen, kan nye mediekanaler
gi nyttig kontakt og innspill fra
innbyggerne.
Daglig leder Harry Herstad i
Kommunekonsult fokuserte på
utfordringer i utformingen av
politikk i kommunene og kon-
sekvensene det kan få for rådmannen. Han slo et slag for
tenkningen rundt kvalitetskommuner bygget på trepartssamarbeid mellom politisk ledelse,
administrativ ledelse og de ansattes organisasjoner.
Ledelse i komplekse organisasjoner, med vekt på
menneskelige relasjoner, var
perspektivet til Jan Spurkeland.
Rådmennene var også
invitert til åpningsforedraget
på årets styringskonferanse, i
regi av Fagforbundet og Universitetet i Bergen. Her innledet
professor Torben Beck Sørensen
ved Københavns Universitet om
kvalitet som et samspill mellom
en basis og overskudd til lek og
MoS
spontanitet.
POWERTREK II
MAGE-/RYGGTRENER
Effektiv
kaloriforbrenning
gir vektreduksjon
og god kondis!
Flat mage til sommeren!
Elektrisk muskelstimulering (EMS)
STRAM OPP KROPPEN
Nå 1.499,-
ODU
KT
P Rm vist på TV
so
før 1.999,-
Nå 599,-
Plassbesparende
sammenleggbar
før 1.199,-
Inkl. monitor
og trinnløs
motstandsreg.
Komplett
Kun 999,-
J A DA
SWI N G
J A DA
Avtagbar
sykkelkurv
Sykkel- og
handlekurv
Sykkel- og
skulderveske
Kun 599,-
Kun 499,-
Leveres også
i marmor-grå!
Kun 599,-
FITNESSKO
Basic sort
Basic hvit
Sandal hvit
Sport hvit/rød
Sport hvit/blå
Sandal sort
Nå 599,før 999,-
Alle våre produkter har 2 års garanti
i henhold til kjøpsloven!
Mer informasjon og bestilling:
www.powermaxx.no
eller ring 38 26 45 52
DigiDesign as
Aktiverer (+ 30%) og strammer muskulaturen i legger, lår, rumpe.
Fysiologisk bueformede såler reduserer belastning på ledd og rygg.
Fotoreportasje
Foto: KEN OPPRANN
Tekst: TITTI BRUN
[1] Hun er en av mange som må
hente vann inn til leiren hun nå bor
i, etter jordskjelvkatastrofen i Port au
Prince, Haiti. [2] Klesvask i Liberia.
[3] Oppdrettsfarm i nasjonalparken
Halong Bay utenfor Hanoi, Vietnam.
1
2
H
alvparten av jordas
befolkning – nesten
3,5 millioner – har ikke
tilgang til skikkelige sanitære
forhold, en av seks har ikke rent
drikkevann.
Forskere er enige om at det er
nok vann til å dekke våre behov,
men tilgangen er ekstremt skjevt
fordelt.
Et av FNs tusenårsmål er å
halvere andelen av dem som
ikke har tilgang til rent vann og
skikkelige sanitærforhold. Med
fire år igjen til 2015, begynner
det å haste.
Situasjonen er bedre enn for
20 år siden, og hvis utviklingen
fortsetter, vil 86 prosent av
befolkningen i utviklingsland ha
tilgang på rent drikkevann innen
2015.
>
3
Fotoreportasje
[4] En «vannavgift» må betales til den som til enhver tid kontrollerer vannposten i Goma, Kongo. [5] Nordøst i Kambodsja er
ulovlig utvinning av edelstener storbutikk. Vann pumpes opp fra bakken for å skille sand fra edelstenene. [6] Mannen i rullestol
får hjelp til å gjøre seg klar til fredagsbønnen ved universitetet i Teheran, Iran.
4
O
ver halvparten av menneskene i verden lever langs
vassdrag som er delt mellom to eller flere land.
Vannkonflikter vil føre til stigende kriser dersom
det internasjonale samfunnet ikke løser problemene.
Fram mot 2050 vil verdens befolkning stige til rundt ni
milliarder mennesker. Mengden vann derimot, vil holde seg
relativt konstant.
Vannet du bruker ved ett toalettbesøk, er nok til en hel
dags forbruk for et menneske i et utviklingsland.
>
5
6
Fotoreportasje
H
vem som har kontrollen over vannet, avgjør pris og tilgang.
I EUs vanndirektiv står det at vann ikke er en vanlig handelsvare, men en verdi som skal beskyttes og forsvares.
Multinasjonale selskap ivrer for privatisering av vannforsyningene
og innføring av genmodifiserte vekster som trenger mindre vanning.
Vann er en ekstremt lukrativ vare – og går ikke plutselig av moten.
I tillegg øker etterspørselen, både til privat forbruk og til matproduksjon. Så langt har prisene en tendens til å stige i de landene
hvor private inviteres til å overta.
7
8
[7] Beboerne må hjelpe seg selv når brannen raser i en bygård i Phnom Penh, Kambodsja. De beskyldte
brannvesenet for å kreve penger for å skru på vannet. [8] Snauhogst i Himalaya fører til økende antall
flommer i Bangladesh. [9] Verdens viktigste matvare. Rismarker i Øst-Timor.
9
Tjenester forsvinner i Storbritannia
Britene rammes av budsjettkutt og høy
arbeidsløshet, og offentlig ansatte går en tøff
tid i møte. Store nedskjæringer er varslet
i løpet av de neste fire årene.
Tekst: ANDREAS WALSTAD
Offentlige tilbud forsvinner
Ferske tall fra Office for National Statistics
viser at det nå er over 2,5 millioner arbeidsløse i Storbritannia, eller åtte prosent av
den yrkesføre befolkningen. Dette er de
høyeste tallene på 17 år.
- Bare i England og Wales vil 140.000
kommunale jobber bli borte i løpet av dette
året. Med disse jobbene forsvinner også
flere av de offentlige tilbudene. Regjeringen
stenger blant annet dagsentre for eldre
og uføre. Du må virkelig være gammel og
skrøpelig for i det hele tatt å få hjelp. I
tilegg stenges biblioteker, og til og med
offentlige toaletter, sier Ann Mitchell,
talskvinne for Unison.
Tvilsomt om pengene
strekker til
Selv om budsjettet for helsetjenesten øker noe de neste årene
- med 0,4 prosent fram til 2015 –
frykter Unison at dette ikke er
nok. En stadig eldre befolkning,
dyrere medisiner og teknologi er
faktorer som gjør at flere tviler
på om pengene vil strekke til.
I tillegg har regjeringen varslet
at de vil forsøke å presse igjennom reformer via The Health
PRIVATISERINGSIVER: Statsminister David Cameron utenand Social Care Bill, som vil
for 10 Downing Street sammen med tidligere britisk statsåpne for private aktører. Forminister Margaret Thatcher.
slaget går ut på at det settes
en nasjonal maksimumstariff
– Å tvinge fram konkurranse og samtidig
for helsetjenestene; dermed åpner markedet
kaste pris inn i konkurransebildet i den
for priskonkurranse.
offentlige helsetjenesten, vil alltid være
ødeleggende. Å gjøre dette i en tid der det
Katastrofalt
er enormt press på offentlig økonomi, og
Den britiske legeforeningen, The British
mens de ansatte må takle store strukturelle
Medical Association (BMA), er svært
forandringer, kan vise seg å bli katastrofalt,
kritisk til reformen, ettersom de frykter
sier legeforeningen i en offentlig uttalelse.
at den kan føre til redusert kvalitet på de
Forbundet sier også at regjeringen vil
offentlige tjenestene National Health
pålegge NHS å spare inn 20 milliarder
Service (NHS).
Foto: Andrew Parsons
D
a den borgelige koalisjonsregjeringen i Storbritannia la fram
nasjonalbudsjettet 23. mars i
år, ble det bekreftet at offentlig
sektor vil oppleve budsjettkutt på 19 prosent i snitt de neste fire årene, med unntak
av budsjettene for helse og u-hjelp.
Fagforbundet Unison frykter at så mange
som 750.000 arbeidsplasser i offentlig
sektor legges ned innen 2015.
i offentlig sektor
Budsjettet 2011
• Storbritannias regjering
– en koalisjon mellom de
konservative og liberaldemokratene – har satt
seg som mål å redusere
landets underskudd.
I fjor var underskuddet på
11 prosent av nasjonalproduktet.
• Regjeringen ønsker å spare
inn 95 milliarder pund
innen 2015–16. Det betyr
blant annet nedskjæringer
i trygdeordninger og frysing av lønn for offentlig
ansatte i to år.
• Det antas at mellom
330.000 og 750.000
arbeidstakere i offentlig
sektor vil miste jobben i
løpet av de neste fire
årene.
pund før 2014–2015 ved hjelp av effektivisering.
– Dette har allerede resultert i nedskjæringer i antall tjenester og ansatte, noe
som har direkte innvirkning på pasientpleien, påpeker BMA.
Mister jobben
Ifølge Royal College of Nursing (RCN)
planlegger regjeringen å kutte 27.000 stillinger i den offentlige helsetjenesten i Storbritannia. Kuttene vil blant annet ramme
sykepleiere, jordmødre, hjelpepleiere, leger
og ansatte i administrasjonen.
– De ansatte i helsevesenet er ikke bare
bekymret over at de kan miste jobbene
sine; de tenker også på hvordan de skal
takle situasjonen hvis de blir værende, og
hvordan de kan holde tjenestene åpne, sier
RCN-sjefen dr. Peter Carter.
Andre eksperter hevder at prisen ved å
ta yrkesaktive ut av arbeid blir høy i form
av trygdeutbetalinger og lavere forbruk
generelt, og at det er langt fra sikkert at
det vil skapes nok arbeidsplasser i privat
sektor til å kompensere for kuttene i
offentlig sektor.
Uenighet
Ikke alle er enige at utsikten for økonomien i Storbritannia er dyster på lengre
sikt. Brian Hilliard, sjeføkonom i Societe
Generale, tror arbeidsløsheten vil toppe seg
på 8,5 prosent i løpet av 2011 som følge av
nedskjæringer i helse, forsvar og offentlig
administrasjon.
<
Foto: RCN
Tjenester forsvinner i Storbritannia
– Produsenter i privat sektor er i vekst
som følge av gode eksporttall blant annet
for ingeniørartikler til utlandet, sier
Hilliard. Vekst i privat sektor vil dempe
arbeidsløsheten de neste tre–fire årene, tror
han.
– Nedskjæringene i offentlig sektor har
vært nødvendige. De har blant annet
hjulpet til å opprettholde markedets interesse i britiske obligasjoner. De dypeste
kuttene vil komme i år og i mindre grad til
neste år, sier Hilliard.
Lønninger fryses
Andre økonomer mener at det er vanskelig
å forutsi hvilken innvirkning kuttene i
offentlig sektor vil ha på lengre sikt. Regjeringen har bestemt at lønningene for
offentlig ansatte skal fryses i to år, men
ifølge Institute for Fiscal Studies (IFS) har
offentlige ansatte siden 2008 hatt høyere
lønn og bedre pensjonsordninger enn
ansatte i privat sektor.
IFS poengterer imidlertid at nedskjæringene er de mest drastiske siden andre
verdenskrig. Av 29 ledende industrialiserte
nasjoner, er det bare Irland og Island som
må foreta dypere kutt, ifølge Det internasjonale pengefondet (IMF).
MARKEDSSTYRING: British Medical Association (BMA) er misfornøyd med at regjeringen prøver å
presse fram reformer som vil øke konkurransen om pasientene på prisgrunnlag. De frykter redusert
kvalitet på helsetjenestene.
– Grådig banksektor
Mange reagerer på at det utbetales store
bonuser til ledelsen i banker og finansielle
institusjoner – banker som ble reddet av
statlige midler under finanskrisa.
Sjefen for Royal Bank of Scotland (RBS),
Stephen Hester, ble nylig grillet av flere
parlamentsmedlemmer etter at han mottok
en lønnspakke på ufattelige 7,7 millioner
pund. Staten – ved hjelp av skattebetalernes penger – overtok 84 prosent av
RBS’ aksjer i 2008 da banken slet økonomisk.
– Offentlig sektor er pålagt å betale for
bankenes dumskap og finansielle aktørers
grådighet. Det er kvalmende å se på at
banksjefene mottar bonuser mens offentlig
sektor lider, sier Ann Mitchell i Unison.
Økt outsourcing til private
Den britiske regjeringen har satt
som mål at offentlige tjenester i
økende grad skal outsources, det
vil si at tjenestene betales av det
offentlige, men utføres av private
selskaper, sosiale stiftelser eller
frivillige. Eksempler på dette, i tillegg til helsetjenesten, er drift av
skoler, offentlig administrasjon og
brannvesen. Forslaget bygger på
argumentet om at økt konkurranse
om tjenestene vil kostnadseffektivisere offentlig sektor.
Signalene om økt outsourcing
har fått den britiske fagbevegelsen
til å reagere kraftig, blant annet
fordi den frykter at det blir for mye
fokus på pris i stedet for kvalitet.
– Når statens rolle reduseres, er
de store businesskreftene de eneste
vinnerne – foretakene som tror at
prinsippene bak å drive et vellykket
supermarked eller lavkostnadsflyselskap kan overføres til offentlig
sektor, sa Len McCluskey,
generalsekretær i fagforbundet
Unite, i en uttalelse nylig.
Debatt
SI DET I FAGBLADET
Dette er lesernes egne sider for korte innlegg om aktuelle temaer – maks
4000 tegn inkludert mellomrom. Vi forbeholder oss retten til å kutte i
manuskriptene. Navn og adresse må oppgis, også når navnet ikke skal
offentliggjøres i bladet.
Send debattinnlegg til [email protected] eller i posten til
Fagbladet, postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo.
MIDTØSTEN
Nei til politikk
i Fagbladet
Et fagblad skal inneholde fag,
ikke politikk. Da hjelpepleierforbundet hadde eget fagblad,
fikk vi tilsendt blad med temaer
om fotpleie, afasi, o.l.
Er det politikk i Fagbladet, så
er det nedrakking av Israel. Les
boka «Sønn av Hamas» av
Mosab Hassan Yousef. Hvor
ble det av pengene Arafat fikk
og nå Hamas? Flyktningene
har det ikke bedre. Barn blir
lært opp til å hate i Gaza. Er
det helt greit for dere som
legger all skyld på Israel? I min
Bibel står det Ingen er god uten
en – Gud.
Sjeik professor Abdul Hadi
Palazzi, som er muslimsk og
lever i Italia, sier at en må
fremme Israels sak for å fremme
det ekte islam mot islamsk
ekstremisme. Han sier at hele
landet Israel tilhører jødene.
Videre sier han et Koranen gir
Israel rett på hele landet sitt og
til å forsvare seg.
Ville vi like at andre land skal
bestemme om vi får lov til å rive
bygg f.eks. i Oslo? Israel får nå
kritikk for dette i Øst-Jerusalem. Byens nye ordfører Nir
Barkat vil bygge det moderne
Jerusalem. Boligprogrammet
likestiller jøder og arabere – gir
plass for den unge generasjon
med 50.000 nye boliger.
PLOs bestefar, stormuftien av
Jerusalem, Mohammad Amin
al-Husayni, valgte nazistenes
sak under krigen. Nazistene
lovet muftien å slakte jødene i
Palestina, akkurat som i
Europa. Muftien sa til Hitler
at islam og fascismen hadde
mange felles verdier.
Siden vi alle bor i denne
verden, kjøp «Skjebnedagen»
av Malcolm Hedding. Ydmyk
deg/dere til å lese i Bibelen.
Gjennom den får dere bekreftelse på at jødene eier Israel,
grenser står også nevnt. Det står
at de har motgang pga. deres
mange avguder. Hadde det ikke
vært for nåden/korsfestelsen,
ville vi vært i samme situasjon.
Rigmor
UTTALELSE
Pensjoniststoff
i Fagbladet
Fagforbundet har 320.000
medlemmer. Av disse er det ca.
87.000 pensjonister og uføre.
Vi betaler vår kontingent til
fylte 75 år for å opprettholde
våre rettigheter i Fagforbundet.
Det gjør vi så gjerne. Men da
forlanger vi å bli «hørt» i Fagbladet. Sjelden eller aldri er det
informasjon – artikler – eller
spaltestoff som omhandler
pensjonistene. Fagbladet har
riktignok bilder fra jubileer og
turer, og det er greit nok.
Men langt fra tilfredsstillende
for pensjonistene. Skal vi følge
med i samfunnet – må Fagbladet også inneholde aktuelle
saker som berører pensjonistene i forbundet.
År etter år – på årskonferansen og halvårskonferansen
for alle fylkene − har det
kommet kritikk på at Fagbladet
ikke inneholder noe «stoff» for
pensjonistene. Det er nå på høy
tid at det sentrale pensjonistutvalget «fronter» denne viktige
saken, og tar initiativ overfor
forbundet slik at Fagbladet også
blir et fagblad for våre pensjonister.
Fagforbundet er kollektivt
tilmeldt Pensjonistforbundet,
og det er bra, for da får vi
Pensjonisten. Et fagblad som er
svært populært. Men Pensjonisten kan ikke erstatte vårt eget
Fagblad.
Årskonferansen for pensjonister og uføre i Østfold krever
nå at det sentrale pensjonistutvalget setter spalteplass for
pensjonister i Fagbladet på
dagsorden!
Årskonferansen for pensjonister
og uføre i Østfold
ORGANISASJON
Vil inn i
stønadskassa
Da vi gikk fra Helse- og sosialforbundet til Fagforbundet, fikk
vi tilbud om diverse forsikringer
og medlemskap i stønadskassa.
Jeg klarte å krysse av feil, og
reserverte meg fra stønadskassa.
Feilen oppdaget jeg noen dager
etter svarfristen. Jeg tok kontakt
med forbundet i håp om at dette
kunne rettes opp, men det var
ikke mulig. Jeg blir trukket hver
måned, og får tilbakebetalt en
gang i året.
Jeg har hatt kontakt med folk
i forbundet, og de sier at det
ikke er mulig å få omgjort dette.
Jeg får til svar at det er lover/regler som styrer dette. Har
også spurt om jeg kan melde
meg ut av forbundet, og så
melde meg inn igjen. Heller
ikke det er mulig – reservasjonen vil følge meg. Min tillitsvalgte i kommunen får samme
svar.
Har en følelse av at jeg har
gjort en straffbar handling.
Trodde forbundet var opptatt av
å ha fornøyde medlemmer og
av å løse problemer selv om et
medlem har gjort en feil.
May
INTEGRERING
Kollektiv mobbing
Jeg tror alle og enhver flere
ganger har møtt noen som er
blitt mobbet, eller kanskje har
de vært en mobber selv. Det er
ikke vanskelig å legge merke til
at det skjer, men likevel er det
så mye hysj, hysj rundt det. Vi
feier det under teppet. Skjer
ikke her, nei. Vi er inkluderende.
Kanskje vi bør stille oss selv
spørsmålet om jeg er inkluderende. Eller er jeg en mobber?
Eller kanskje vi skal gi slipp
på «det var jo ment som en
spøk!».
Heldigvis er det noen årvåkne foreldre som lett oppfatter mistanker om at barnet
muligens blir mobbet. Og det er
utrolig bra! Men hva med dem
som ser at barnet deres er selveste «mobberen», hva gjør de
med saken? Men det vanskeligste er nok å forklare en
voksen at du mobber meg.
Når mobbingen blir kollektiv,
så er det vanskelig å gjøre noe
med det. Har du ikke hørt om
pakistaneren med fire barn som
ikke får leie leilighet fordi han
er pakistaner? Eller om Ali som
ikke får jobb siden han heter
Ali! Jeg er så lei av dette. Hvor
lang tid må det gå før Ali blir
regnet som fullverdig i dette
samfunnet uten å henvise til at
foreldrene hans er fra Pakistan,
og det er sikkert derfor han...
Stopp! Ja, la oss ikke fortsette
på denne setningen. Eller at det
er så enkelt å henvise til at
siden han er muslim, så...
Stopp! La oss ikke komme med
slike påstander. La oss ikke
falle i den fella igjen og igjen
når «utlendingen» blir førstesidestoff om han blir tatt for
<
Debatt
noe ulovlig. Hvis Ola Nordmann gjør noe ulovlig, blir det
mindre oppmerksomhet. Det
havner ikke ofte på førstesida.
Når kommer det positive ved
å ha Ali her i landet til å havne
på førstesida? Hvor ofte
kommer det til å bli eviglange
debatter om at, ja, thank God,
nå er pakistanske gutter og
jenter foran nordmenn når det
gjelder å ta høyere utdannelse.
Før var jentene litt foran guttene, men nå er også guttene
blitt opptatt av at kunnskap er
makt. Og det er helt vanlig at
norsk-pakistansk ungdom tar
høyere utdannelse. Et bra resultat, men hvorfor stoppe her?
La oss sammen gjøre det
enda bedre. Når kan vi ha en
debatt om dette? Vi har mye å
lære av hverandre! La oss ta
med oss det positive, og forbedre den negative mentaliteten
om «de» og «oss». Hvorfor
havner det på førstesida av
Dagbladet når en muslim
slutter å gå med hijaab, men
alle hysjer ned at flere og flere
norske jenter begynner å gå
med hijaab? Rekk opp hånda
den som ikke har hørt noen si
at islam er kvinnefiendtlig.
Pussig at norske jenter blir
muslimer da!
Media har et stort ansvar.
Ikke minst hvis «Ali» gjør noe
bra. Da er det plutselig den
flotte norske gutten som har
gjort noe fantastisk. Men når
samme gutt finner på noe dumt,
nei, da er det «Ali» − den pakistanske eller muslimske gutten
som har gjort noe forferdelig.
Hvorfor er det slik? Dette er
offentlig, kollektiv mobbing.
Hvorfor kan vi ikke alle være
lagspillere og hjelpe hverandre
til å bli flinkere uten å rakke
ned på hverandre, uten å henge
ut noen, uten å tenke «vi» og
«dem»? Jeg håper inderlig vi
kan finne en løsning på dette,
og at vi sammen kan bli gode
medborgere og gjøre Norge
stolt av å ha oss som borgere.
En osloborger
MIDTØSTEN
Hvem mangler
kunnskap?
På 50-tallet ble det i Drammen
holdt et debattmøte om kristendommen. Deltakere var bl.a.
Åge Samuelsen og Arnulf Øverland. Samuelsen viste med Bibelen i hånda til de «sannheter»
som var å finne i den. Øverland
startet sitt innlegg med: «Jeg
frykter ikke de mennesker som
bare har lest én bok.»
Jorun Paulsen serverer i sitt
forsvar for Israel (Fagbladet nr.
3) en serie udokumenterbare
påstander. Hun oppfordrer meg
til å skaffe meg kunnskap, men
den eneste form for kildehenvisning, er å finne i slutten av
innlegget hennes: «Les Joan
Peters Fra uminnelige tider
− der får du historien.»
At hun henviser til akkurat
den boka, er meget påfallende.
Det var nemlig den historikeren
Norman Finkelstein (barn av
MIDTØSTEN
Til jødehaterne
i Fagbladet
Har dere ikke en gang
gangsyn? Dere er jo fullstendig blinde. Så mye
antisemittisme og løgnpropaganda og for ikke å
snakke om historieløse skulle
man ikke tro fantes i 2011.
Kanskje det er pga. ensidig
propaganda i NRK og andre
medier der den mørkerøde
venstresida dominerer. Råder
dere alle til å trekke opp nisselua og lese boka «Antisemittismen i Norge, bak den
humanitære masken» av
Manfred Gerstenfeld. Den er
skikkelig dokumentert.
LO har lagt seg på en fullstendig uheldig utenriks-
MIDT-ØSTEN: Fagbladet, Fagforbundet og LO er fullt av antisemittisme og løgnpropaganda om
jøder, mener Elfi Edsberg.
politikk. Da Mads Gilbert
kom hjem fra Gaza med all
den løgnen i kofferten og
meldte seg inn i LO, fikk han
bevilget mange millioner til
Gaza i flere år. Når en løgn
gjentas mange nok ganger,
tror dessverre folk at det er
sannheten. Hvorfor ikke
bruke de pengene her
hjemme innen helse og omsorg?
Husk at vi fagorganiserte
har mange forskjellige syn
innen politikken, så hvorfor
da velge den ensidige slagsiden som her har blitt gjort?
Fagforbundet skulle hatt en
nøytral, stø kurs hvor alle
skulle føle de satt trygt. Dere
har nok også mistet en del
medlemmer pga. dette. Hadde
jeg vært yrkesaktiv i dag,
hadde jeg valgt en mer nøytral
organisasjon. Så fram igjen
med Jaffa appelsiner, de er de
beste i hele verden.
Elfi Edsberg, pensjonist
Holocaustoverlevende foreldre)
tok for seg under sin doktorgradavhandling fra Princetonuniversitetet. Han gjennomgikk
hver eneste fotnote, og kom til
den slutningen at boka var en
monumental forfalskning. Han
fikk støtte fra en rekke framtredende akademikere. For
eksempel anmeldte Israels
ledende historiker på palestinsk
historie, Yehoshua Porath,
boka i The New York Book of
Review. Han mente at den var
en samling høysionistiske myter
bygget på selektiv kildebruk og
uholdbare tolkninger. I tillegg
har kjente israelske historikere
som Benny Morris, Avi Shlaim,
Shlomo Ben-Ami og Illan
Pappe implisitt støttet Finkelsteins kritikk.
Lanseringstidspunktet for
Peters bok er også verdt å
merke seg. Den kom ut i 1984,
rett etter at Israels invasjon av
Libanon hadde påført landets
første PR-katastrofe. I Norge
kom den først ut i 2003, året
den andre intifadaen fant sted,
nok en PR-katastrofe for Israel.
Ellers er innlegget til Paulsen
preget av de vanlige klisjeene til
Israel-lobbyen. Jeg skal ha «et
hat mot et bittelite land i Midtøsten som kjemper for å overleve, omgitt av fiendtlige
arabere på alle kanter som gjør
alt de kan for å gjøre livet uutholdelig for det jødiske folk».
Jeg tror hun satt med solbriller i tunnelen da hun leste
innlegget mitt. Fikk hun ikke
med seg at dette bittelille landet
som ikke har definerte grenser
og som besitter atomvåpen, er
verdens fjerde største militærmakt og verdens tredje største
våpendistrubutør. «Israel er en
hær med et land,» sa Ruth
Hiller, New Profile; Israel,
under konferansen om ytringsfrihet i Israel på Litteraturhuset
i Oslo 12. mars i år.
Landet har en luftstyrke som
er dobbelt så stor som de
franske og britiske styrkene til
sammen, og de mottar nesten ti
prosent av USAs bistandsbudsjett.
Når det gjelder den palestinske staten som ifølge
Paulsen aldri har eksistert, er
den allerede anerkjent de jure
av 130 land. Jorun Paulsen
skriver: «Når du henviser til
resolusjoner fra FN-organer, vil
jeg nevne at flertallet i disse
organer er arabere og dermed
ønsker Israel bort fra jorden.»
Utrolig påstand! Mener hun at
majoriteten i FNs generalforsamling er arabere?
I 30 år har det internasjonale
samfunn i hovedsak stått samlet
om hvordan Israel−Palestinakonflikten skal løses: En tostatsløsning og at Israel trekker
seg tilbake fra det palestinske
området okkupert siden 1967.
Resolusjonene kommer årlig og
blir vedtatt med et sted mellom
150 og 160 stemmer for og
mellom 3 og 6 mot.
Jeg skrev i mitt forrige innlegg
at opprettelsen av staten Israel
var startskuddet til en storstilt
etnisk rensing. Det kommenteres på følgende måte av Jorun
Paulsen: «At Israel drev med
etnisk rensing og at palestinerne ble en minoritet i «eget
land», viser at du ikke kjenner
historien.»
Norman Finkelstein skriver i
PRIVATISERING
Fast ansatt kvalitet
Jan Davidsen skriver i Fagbladet nr. 3/2011
under denne overskriften. Han forteller bl.a.
om Fagforbundets forskjellige kampanjer det
siste tiåret, og dette syns jeg selvfølgelig er
veldig bra.
Han sier at «Fagforbundet mener at offentlige tjenester skal drives i egen regi og at
arbeidsgiver skal satse på egne, faste ansatte».
Videre kommer en beskrivelse av de private
bemanningsbyråene. Det er selvfølgelig en
negativ beskrivelse.
Det hadde selvfølgelig vært fint om det
hadde vært slik, men dette er ikke virkelighetens verden. Vi opplever underbemanning
og tildels høyt sykefravær, og da er det nødvendig å bruke vikarer. Hvis man er heldig,
fins vikarer på tilkalling, men de kan være
vanskelig å få tak fordi mange av dem kanskje
allerede går i vikariater. Det fins også vikarbyråer. Noen følger på enkelte punkter ikke
loven, men de aller fleste er seriøse og bra.
Både private og offentlige skal selvfølgelig
følge lover og regler, og i det siste har det vært
sin bok «Til Israels forsvar?»:
«Alle seriøse forskere medga nå
(slutten av 1980-tallet, min
tilføyelse) at «de arabiske
radiosendingene» var et sionistisk påfunn og at palestinerne
var blitt utsatt for etnisk rensing
i 1948.» (s10, norsk utg.)
Jeg kunne sitert fra Human
Rights Watch, Amnesty Inter-
snakk om noen som ikke har gjort det
(Adecco). Imidlertid er det avdekket at offentlige institusjoner også bryter loven, men
dette er det ikke snakket så høyt om. Det
gjelder bl.a. på A-hus, med flere tusen lovbrudd det siste året. I Trondheim, som er Ap
sitt utstillingsvindu, opplever man at vikarer i
hjemmetjenesten utgjør så mye som tre fulle
stillinger i måneden.
Konkurranseutsetting er bare positivt. Det
fins mange eksempler på at dette fungerer utmerket. For eksempel har Os i Hordaland et
sykehjem som drives både kommunalt og
privat. I den ene etasjen er det kommunen som
er driver, i den andre etasjen er det Aleris omsorg. Dette fungerer aldeles utmerket. Alle er
fornøyde; både pasienter, pårørende og
arbeidstakere i begge etasjene. Konkurranse
gjør at alle gjør en utmerket jobb.
Jeg skulle ønske at man hadde fokus på det
som er bra og fungerer i stedet for å være så
redd for konkurranse. Om jeg trengte sykehjemsplass, hadde jeg ikke vært redd for å
velge et sykehjem som for eksempel var drevet
av Aleris.
national, B`Tselem, Physicians
for human rights-Israel, som
alle er ubetinget enige om at
palestinske fanger er blitt systematisk mishandlet og torturert, og at det samlede antall
nå sannsynligvis er oppe i
titusener. Jeg kunne ha skrevet
om de mange drapene på steinkastende barn, tortur av barn,
Grete Fristad Brendhagen
angrep på ambulanser, drap på
helsepersonell, tortur med
døden til følge, osv.
Det moderne Israels historie
er forstemmende og deprimerende for alle andre enn
sionister og deres tilhengere.
Øivind Svarstad (fagorganisert siden 1966,
nå også provosert pensjonist)
Innlegget er forkortet. Red.
Reis med hjerte, hjerne og holdning
USAs svingende Sørstater
Memphis
En reise gjennom musikken, historien og det sørlige USA
Bli med på en musikalsk reise til USAs fantastiske Sørstater!
(
&(
' !$ ' &%$ &'
(#&'
TENNESSEE
Atlanta
AL ABAM A
M ISSISSIPPI
Natchez
' &%$
&(
) ! &
&'
((
' (
Nashville
Lynchburg
Chattanooga
L OUISIANA
GEORGIA
Montgomery
New
Orleans
Les mere på www.albatros-travel.no/fag
$$
$
!$
$$$$#$"
$
$!$
$
Gjesteskribent
Da etterdønningene av revolusjonen i Egypt spredte seg
gjennom Midtøsten, var spenningen til å ta og føle på
blant palestinerne innesperret i kystenklaven Gaza.
Gaza frykter for framtida
Mohammed
Omer
Journalist og fotograf
fra Gaza.
< Følg Fagbladets faste
gjesteskribenter:
Mohammed
Omer
Journalist og fotograf
fra Gaza.
Ingeborg Gjærum
Miljøverner, student
og rådgiver i BursonMarsteller.
Hans Olav Lahlum
Historiker og forfatter,
kommentator og
debattant.
Mange lurte på hvem egypterne
ville velge til ny leder etter president
Hosni Mubaraks avgang – eller om
det egyptiske folket overhodet ville
få ta stilling til dette.
På grunn av blokaden som Israel
innførte overfor Gaza da Hamas
vant det frie og rettferdige valget til
palestinsk lovgivende forsamling i
januar 2006, har Gazas tolv
kilometer lange grense mot Egypt
vært stengt mesteparten av de siste
fem årene. Innrømmelser fra israelske funksjonærer og avsløringer
offentliggjort av WikiLeaks har bekreftet at blokaden og isolasjonen
av Gaza i virkeligheten er ment som
en kollektiv avstraffelse.
Innbyggerne i Gaza følte derfor
både beundring og bekymring da
egypterne demonstrerte for retten til
demokrati og selvbestemmelsesrett.
De fant inspirasjon i å se
mennesker fra alle samfunnslag
samle seg for å gjøre krav på politisk frihet gjennom folkemakt, og i
egypternes vilje til å si «nå er det
nok» til et undertrykkende regime.
Innbyggerne i Gaza håpet at
deres egyptiske naboer, i motsetning til dem selv, skulle få lov til å
velge sine ledere uten frykt for
straffetiltak, og at verden ville
respektere egypternes valg.
Ønsket om at Mubaraks regjeringstid skulle opphøre, var imidlertid ikke enstemmig i Gaza – selv
om det er Egypt som håndhever
blokaden på grenseovergangen ved
Rafah. Enkelte fryktet til og med at
situasjonen i Gaza kunne bli forverret, ettersom Egypt ved flere
anledninger har vist medfølelse og
lettet på blokaden. De hevdet at
president Mubarak praktiserte en
hårfin balansegang, der han
ignorerte enkelte av palestinernes
aktiviteter samtidig som han samarbeidet med Israel om håndhevelse
av blokaden og motarbeidelse av
våpensmuglingen inn til Gazastripen gjennom tunnelene.
Gaza har en befolkning på 1,6
millioner mennesker, hvorav nesten
70 prosent er under 18 år. Før juni
1967, da Israel innledet seksdagerskrigen og okkuperte Vestbredden
og Gazastripen, var Gaza en livlig
og selvforsynt middelhavsenklave
med mindre bedrifter, fiske, tekstilindustri og landbruk.
påvirke dem. Endringer har tross alt
ikke vært gode nyheter for regionen
de siste tiårene.
Denne gangen er det den
egyptiske hærens overkommando
som står bak endringene ved å
tillate 300 palestinere å krysse
grensen ved Rafah daglig. For
mange av innbyggerne representerer
dette en delvis gjenåpning av
grensen for et begrenset antall, først
og fremst pasienter med legeattest
på presserende helseproblemer
samt studenter og personer med
bosettingstillatelse utenlands.
De siste årene har representanter
for Hamas’ virkelige regjering stort
sett blitt nektet å reise fra Gaza. Det
nye etter revolusjonen er at en
rekke Hamas-funksjonærer siden
april har fått lov til å reise til møter i
Tyrkia, Egypt, Syria og Sveits. Den
egyptiske hæren kontrollerer landet
«Ønsket om at Mubaraks regjeringstid
skulle opphøre, var imidlertid ikke
enstemmig i Gaza.»
I dag lever anslagsvis 80 prosent
av innbyggerne under fattigdomsgrensa på under to dollar om dagen
samt donasjoner fra FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger (UNRWA). Mange av
innbyggerne i Gaza er bekymret for
hvordan en ny egyptisk regjering vil
fram til september; da skal det etter
planen gjennomføres nyvalg.
Under den egyptiske 18-dagersrevolusjonen førte sikkerhetssituasjonen på grensen mellom
Egypt og Gaza til at bensinstasjonene i Gaza ikke fikk nye for-
Foto: Mohammed Omer
syninger av drivstoff, noe som medførte lange køer og høye priser.
Gaza var i ferd med å gå tom for
drivstoff og sto overfor en situasjon
der drosjer, sykebiler og andre livsnødvendige tjenester snart ville gå i
stå.
Nå er det mangelen på kokegass
fra Israel som er kritisk i Gaza.
Store deler av befolkningen må
sende gassflaskene gjennom
tunnelene til fylling i Egypt. Denne
løsningen er lite tilfredsstillende –
både for tunneleierne, som har liten
fortjeneste på virksomheten, og for
befolkningen, som må vente lenge
før gassflaskene kommer tilbake.
Under «Operasjon støpt bly» (det
israelske kodeordet for Gazakrigen) ødela den israelske hæren
store deler av infrastrukturen i
Gaza, noe som i særlig grad gikk ut
over vann- og kloakksystemene.
Resultatet er at husholdninger som
har råd, koker drikkevannet. Uten
kokegass blir det imidlertid umulig
å sørge for rent vann til seg og sine.
Den beste løsningen for de fleste
i Gaza er selvfølgelig at det kommer
en egyptisk regjering som krever at
Israel opphever beleiringen langs
grensen mellom Gaza og Egypt, og
tillater innførsel av grunnleggende
nødvendighetsgoder gjennom vanlige grenseoverganger.
Den største frykten blant de fleste
av innbyggerne i Gaza er utvilsomt
at Israel invaderer Gazastripen på
nytt og okkuperer grensen mellom
Egypt og Gaza ved Rafah. Befolkningen setter imidlertid pris på det
lovende standpunktet til den
egyptiske utenriksministeren Nabil
Elaraby, som har advart Israel mot
militære aksjoner mot Gazastripen.
Gazas innbyggere snakker imidlertid sjelden om framtida. I stedet
sier de «insha’Allah» (om Gud så
vil) og håper at alt går bra, og at
familiene deres ikke vil lide nød. De
fleste har nok med å overleve fra
dag til dag.
UNDER JORDA: På
grunn av Israels
blokade må mange
livsnødvendige varer til
Gaza fraktes gjennom
tunnelene.
Utlysning av midler til
solidaritetsarbeid 2011/2012
Årlig avkastning av Fagforbundets
solidaritetsfond disponeres til internasjonalt solidaritetsarbeid. Forbundets
fagforeninger og fylkeskontor kan søke.
Tildeling fra fondet vil som utgangspunkt ikke overstige egne avsatte midler
til prosjektet.
Målsettingen med tiltakene må være å
fremme solidaritet med hovedvekt på å
utvikle fagforeningsarbeid i andre land.
Prosjektet kan ha til hensikt å gi selvhjelp
i form av utvikling av arbeidsplasser,
faglig tiltak, utvikling av faglige rettigheter, opplæring og faglig organisering.
Det kan gis støtte til:
• Prosjektutgifter
• Reise- og oppholdskostnader til
prosjekter hvor samarbeidskontrakt
allerede er inngått.
• Reise- og oppholdskostnader til
studiebesøk for representanter fra
mottakerorganisasjonen i prosjektlandet til Norge. Fagforbundets
organisasjonsledd må være vertskap.
Søker må fylle ut søknadsskjema.
Budsjett vedlegges søknaden. Førstegangssøkere må i tillegg vedlegge
inngått samarbeidskontrakt med
mottakerorganisasjon.
Søknadsskjema og retningslinjer for Fagforbundets
solidaritetsfond fås ved henvendelse til:
Ingunn Eriksen,
Tlf 23 06 46 16
e-post: [email protected]
Søknadsfrist: 6. juni 2011
Søknaden sendes til:
Fagforbundet,
v/Ingunn Eriksen
Pb 7003 St. Olavs plass,
0130 Oslo
Rimelig overnatting
og ferie i Bergen
til alle Fagforbundets medlemmer
Vi gjentar suksessen fra i fjor
Bergens Sporveisfunksjonærers Forenings feriehjem på Askøy utenfor Bergen tilbyr
alle medlemmer i Fagforbundet et rimelig alternativ til ferie og overnatting.
Her er 11 koselige hytter, alle med sjel. Alle har innlagt vann og noen har toalett.
Eget moderne toalettanlegg med dusjer, vaskemaskin, toalett, tørketrommel og fryseboks.
Båter til fri disposisjon, grillplass, store friområder med lekeapparater og fiskemuligheter.
Hyttene er fullt utstyrt, og fra 4 til 16 sengeplasser.
Her er god plass, egen kai og flytebrygge i naturskjønne omgivelser.
Vi tilbyr alle Fagforbundets medlemmer 10 prosent rabatt både på uke- og helgeleie.
Velkommen til 90 år med fagforeningshistorie.
Ta kontakt med
Linda Bjørkaas, tlf. 55 27 02 41,
mob. 916 15 682
Øistein Jahn, tlf. 55 13 41 17,
mob. 932 39 332
Se også: www.feriehjemmet.com
Golf og ferie ved
Mälaren
Spar inntil 1489,-
PWFSOBUUJOHFStGSPLPTUCVGGFFS
NJEEBHFSCVGGFFSNFELBGGF
HSFFOGFFQÌ7ÊTUFSÌT(,
1 999,per pers. i dbl.rom
Quality Hotel Västerås ligger rolig til nær et friluftsområde, ca. 2,5 km utenfor
selve sentrum av Västerås. Når du bor på hotellet, får du 1 gratis greenfee på Västerås
Golfklubbs 18-hullers bane. Banen er en typisk parkbane, småkupert og i fin stand.
Banen ligger langs Svartåen i gangavstand fra hotellet, og den er bare 1 av ialt 8 baner
i nærheten av Västerås. Du er ved idylliske Mälaren med fine strender og over 300 øyer.
Avstander: Stockholm ca. 100 km, Gøteborg ca. 370 km.
Ankomst 2011: Juni, juli og august
2 barn t.o.m. 6 år gratis i foreldrenes seng. 2 barn t.o.m. 15 år gratis i egen seng (på forespørsel).
Ved to betalende voksne eller én voksen som også betaler enkeltromstillegg, bestilles på tlf. 800 300 98.
Ink
l. 1
**Bestilles på hotellet i god tid før ankomst på tlf. +46 21 303 800. Inkl. sluttrengjøring. Reise
inngår ikke. Ekspedisjonsavgift kr 89,-/69,- (ved best. på nett). Med forbehold om utsolgte datoer
og trykkfeil. Medlem av Danmarks Rejsegarantifond nr. 1061.
gr
ee
nfe
e
Bestill nå på 800 300 98 eller www.dtf-travel.no
Opplys annonsekoden FAGBLADET
Se hele vårt utvalg på www.dtf-travel.no
Fagforbundets utdanningsstipend
Fagforbundets utdanningsstipend har som formål å støtte opplæringstiltak og kompetanseutvikling for yrkesaktive medlemmer.
Det gis ikke støtte til utgifter som medlemmet får dekket av andre, f.eks arbeidsgiver eller NAV.
Stipendordningen gjelder ikke lærlinger, elev- og studentmedlemmer. Likevel kan tidligere yrkesaktive medlemmer som går
inn i en studiesituasjon og derved får redusert sin kontingent,
søke stipend en gang pr. kalenderår.
Det kan søkes om støtte til:
• Utdanninger ved universiteter og høgskoler • Utdanninger i
videregående
videregående skole
skole og
og grunnskole
grunnskole (ny
(ny sjanse)
sjanse) •• EtterEtter- og
og viderevidereutdanninger
på
ulike
utdanningsnivåer
•
Praksiskandidatopp
utdanninger på ulike utdanningsnivåer • Praksiskandidatopp-læring
læring •• Yrkesfaglige
Yrkesfaglige kurs
kurs •• LeseLese- og
og skrivekurs
skrivekurs med
med data
data
Kategori
Kategori 1:
1: Alle
Alle typer
typer grunn-,
grunn-, etteretter- og
og videreutdanninger
videreutdanninger på
på
helhel- eller
eller deltid
deltid som
som er
er formelt
formelt kompetansegivende
kompetansegivende (eks.
(eks. gir
gir
studiepoeng)
studiepoeng) eller
eller har
har en
en varighet
varighet på
på 80
80 timer
timer eller
eller mer.
mer.
Det
Det utbetales
utbetales halvparten
halvparten av
av egne
egne dokumenterte
dokumenterte utgifter.
utgifter. Det
Det
utbetales
utbetales inntil
inntil kr.
kr. 12.000,12.000,- pr.
pr. kalenderår.
kalenderår.
Kategori
2: Kortvarige
Kortvarige yrkesfaglige
yrkesfaglige kurs
kurs med
med en
en varighet
varighet på
på
Kategori 2:
mindre
mindre enn
enn 80
80 timer.
timer. Det
Det utbetales
utbetales halvparten
halvparten av
av egne
egne dokudokumenterte
menterte utgifter.
utgifter. Det
Det utbetales
utbetales inntil
inntil kr.
kr. 3.000,3.000,- pr.
pr. kalenderår.
kalenderår.
Lese- og skrivekurs
Lese- og skrivekurs dekkes med inntil kr. 10.000,- inkludert datatekniske hjelpemidler pr. kalenderår.
Det kan søkes støtte til:
• Kursutgifter • Eksamensutgifter • Påkrevd materiell/utstyr
(Kjøp av datatekniske hjelpemidler: 25% dekkes inntil kr. 2500,-)
•• Merutgifter
Merutgifter til
til opphold
opphold utenfor
utenfor hjemmet
hjemmet (kun
(kun overnatting)
overnatting)
Følgende
Følgende dekkes
dekkes ikke:
ikke:
•• Tapt
Tapt arbeidsfortjeneste
arbeidsfortjeneste •• Reiseutgifter
Reiseutgifter •• Diett/mat
Diett/mat
Det
Det er
er krav
krav om
om orginaldokumentasjon
orginaldokumentasjon på
på alle
alle utgifter
utgifter ii tillegg
tillegg til
til
dokumentasjon
dokumentasjon på
på hva
hva arbeidsgiver
arbeidsgiver eller
eller NAV
NAV dekker.
dekker. Dersom
Dersom
disse
disse ikke
ikke dekker
dekker noe,
noe, skal
skal dette
dette også
også bekreftes.
bekreftes.
Med
dokumentasjon
regnes
giro
Med dokumentasjon regnes giro med
med kvitteringstrykk/oblat,
kvitteringstrykk/oblat,
utskrift
utskrift fra
fra bankkonto,
bankkonto, detaljbilde
detaljbilde fra
fra nettbanken,
nettbanken, samt
samt kvit
kvit-teringer
teringer fra
fra bokhandel
bokhandel el.
el. Det
Det kan
kan kun
kun søkes
søkes om
om utdannings
utdannings-stipend
stipend til
til en
en utdanning
utdanning en
en gang
gang pr.
pr. kalenderår.
kalenderår. Søknaden
Søknaden må
må
fremmes
fremmes før
før utdanningen
utdanningen er
er avsluttet.
avsluttet. Det
Det behandles
behandles ikke
ikke
søknader
søknader hvor
hvor egne
egne utgifter
utgifter er
er mindre
mindre enn
enn kr.
kr. 1500,-.
1500,-.
Søknadsskjema og søkerveiledning finnes på
Søknadsskjema og søkerveiledning finnes på
www.fagforbundet.no eller ved henvendelse til Fagforbundet.
www.fagforbundet.no eller ved henvendelse til Fagforbundet.
Oss
UT PÅ TUR: − Alle kommunar skulle hatt ein barnehagebuss,
og alle ungar skulle hatt høve til å komme ut i naturen, meiner
Steinar Fjellkårstad.
Kjenner alle med barnevogn
ARBEIDSGLEDE:
Steinar Fjellkårstad
Sjåfør på Barnehagebussen
i Stryn kommune
Steinar Fjellkårstad står utafor barnehagebussen og
tek imot 5-åringane etter
kvart som dei er ferdige
med å kle seg og pakke
sekken. Dei legg sekkane
frå seg i bagasjerommet og
stig inn i bussen.
Kvar dag reiser 21 ungar
saman med sjåføren og tre
eller fire andre vaksne ut på
tur. Fire av dagane er dei
største borna med. Femte
dagen får nokre av dei
mindre kjøre ut med
barnehagebussen i Stryn.
Fjellkårstad har vore
bussjåfør i barnehagen i litt
over to år. Før det arbeidde
han på bilfabrikk og reparerte mellom anna bussar.
Han har mellom anna vore
med på å sette inn
vindauga på denne bussen
før han kom i bruk som
barnehagebuss. Det var den
gongen kommunen skulle
auke talet på barnehageplassar, og ikkje hadde råd
til å bygge nytt. Frå Sverige
henta barnehagesjefen
ideen om å kjøpe inn ein
buss i staden for å byggje
nytt.
Då bussen var ferdig for
levering til kommunen,
trengte barnehagen ein
sjåfør.
− Eg hadde vore lenge i
industrien, og hadde lyst å
skifte jobb, fortel Fjellkårstad. Han søkte utan å vite
kva dei ville ha.
− Men dei ville ha meg,
seier han nøgd. Kanskje av
di han hadde vore fosterforelder i mange år, og av
di han er friluftsmann og er
godt kjend i området og
van med å vere ute.
− Og så hadde eg over
50 år med livserfaring,
minner han om.
Livet er endra på mange
vis frå han arbeidde i industrien til no.
− Før kjende eg alle
førarar av store kjørety. No
kjenner eg alle med
barnevogn.
Og han syns kvar dag
saman med ungane er ei
gåve.
− Ein kan ikkje ha det
betre enn å vere saman
med ungar i skogen,
meiner Steinar Fjellkårstad.
Tekst og foto: KARIN E. SVENDSEN
Pensjonisttur til Telemark
Sist høst dro pensjonistgruppa i Fagforbundet Stovner avd. 641 på tur til Bondal
og Gaustatoppen i Telemark. Her er de reiseglade foreviget i godværet.
Tekst: Magnhild Berg
Følgende 25-årsjubilanter var til stede under markeringen: Tore Andersen, Ruth
Helene Bjørnnes, Sidsel Øverbø Gudevold, Berit Gunheim, Aud Hansen, Bjørg
Hansen, Elsa Johanne Hansen, Inger Lise Hansen, Siv Hilde Hansen, Øystein R.
Hansen, Terje Haraldsen, Aud R. Håbu, Heidi Jamissen, May Britt Janster, Finn Erik
Johansen, Solveig Johansen, Solveig Karlsen, Aina Kristoffersen, Wenche Sture
Larsen, Erna Marqvardsen, Svein Nilsen, Grethe Olofsson, Berit Olsen, Ivar Olsen,
Grethe Opstad, Elisabeth Rådahl, Rita Sletten, Berit Sveberg, Eivor Sveberg og
Anni Winter, samt leder av Fagforbundet Fredrikstad.
Jubilanter i Fredrikstad
Fagforbundet Fredrikstad arrangerte erkjentlighetsfest for medlemmer som
har vært med i 25 år i forbundet og 40 år i LO. Tekst: Gerd Nordaas
Følgende 40-årsjubilanter ble
hedret på festen: Bjørg Berge,
Johannes Dahl, Per Edvardsen,
Eyrunn Fredriksen, Erik
Gudevold, Liv Jacobsen,
Ragnhild Jensen, Bjørge
Johannessen, Else Marie
Johannessen, Bjørg Johansen,
Anne Pettersen, Ingar
Pettersen, Svein Erik Solberg
og Ivar Otto Vold, samt leder
for Fagforbundet Fredrikstad,
William Gulbrandsen.
Kontakt Oss! [email protected]
Fagbladet, postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo
Fagforbundet tok initiativ til ein særs velluka inspirasjonskveld for alle
tilsette i Voss kommune. Over 600 var til stades.
75-årsjubileum på Voss
Nå er det 35 år siden vi var ferdige barnepleiere ved
Norges Røde Kors barnepleierskole i Vikersund/Asker/
Tønsberg (1976). Er det ikke på tide med en gjenforening? Ta kontakt med: Janne Apenes 934 26 396
[email protected], Eva Kristiansen 930 46 298
[email protected], Brit Tone Krüger 918 84 549
[email protected] eller Nina W. Fosen 909 83 379
Tekst: Nina Wenche Fosen
[email protected]
Fagforbundet Voss, eigentleg Voss
Kommunale Faglag, vart 75 år i
desember 2010. For å få flest
mogeleg medlemmer til å koma,
måtte me finna ein god føredragshaldar, og hypokonderprofessor
Ingvard Wilhelmsen vart kontakta.
Me tok kontakt med Voss kommune for å høyra om det kunne
vore ein idé med eit samarbeidsprosjekt. Alle partar tykte dette
var ein god idé.
Professor Ingvard Wilhelmsen
hadde eit fantastisk føredrag på
1 1/2 time, og innfridde alle for-
ventningar. Han er oppteken av at
me må vera sjef i liva våre og sjef
over tankane våre. Han poengterte at me er fri til å bestemma
kva me vil tru og tenkja. Han utfordra den enkelte i forhold til
bekymringar og oppfatningar ein
kan laga seg i tankeverda – er det
no slik det er? Han brukte humor,
tilhøyrarane kjende seg att og
kunne le over daglegdagse situasjonar og førestellingar. Kvelden
vart ein inspirasjonskveld, ein oppmuntrande kveld som det var vel
verdt å få med seg.
Tekst: Bjørg Håland Stensø
Heder og ære i nordfylket
Jubilanter ble hedret på årsmøtet i Fagforbundet Holmestrand/Hof i slutten av januar.
Vi hadde 16 medlemmer med 25 års
medlemskap i forbundet og 9 medlemmer
som har vært 40 år i LO.
De jubilantene som hadde anledning til å
møte, fikk gullmerke eller sølvnål, diplom
og blomster med takk for lang og tro tjeneste.
Tekst: Haldis Granbakken
Merkeutdeling i Flakstad
40-ÅRSJUBILANTER: f.v. Inger
Røyneberg, Anders S. Pedersen,
Karin Olsen og Anne Kalleberg.
Onsdag 15. september inviterte Fagforbundet Flakstad sine 25-årsjubilanter til middag og kaffe på Ramberg gjestegård. Til høyre jubilanten Astrid Øvrevalle
og leder Vibeke Ringvej Holm.
Jubilantene Inger Anna
Johnsen, Randi Aasli
og Toril Samuelsen
kunne dessverre ikke
være til stede.
Tekst: Vibeke Kristine
Ringvej Holm
25-ÅRSJUBILANTER: f.v. Haldis Granbakken,
Solveig Berum, Else Heien, Ingunn Hoel,
Marit Kristine Auen og Jorunn Kihlstrand.
Kryssord
NORDISK
MESTER
I LIKESTILLING
PLANTE UTENRIKS(UMIGRESS)
NISTER
PASSENDE
REGJERINGEN
ER DET
DEL AV BORTGRUVE FALLER
BY
FORLATT
UFS
PRELOVPOSISJON BRYTER
EKVIPERE
NITRIST
BIVÅNET
FLATEMÅL
HØYNET
BY I
NEDERLAND
EN
JAMES
KREV
DISNEYFIGUR
HUG
PUST
VEILEDER
FATTE
DUK
ØY,
OG STAT
ANTENNER
BILDEL
STYRE
KAN
TRAFIKK
VÆRE
100
DERNEST
UVISSHET
VIL DE
FLESTE
AV OSS
HA
NAB.
HARDGUMMI
FARTØYET
AKSEPT
BØNNFALT
FORHØYNING
FJELL I
BERGEN
FRYKT
HØY
FJELLTOPP
DYSTER
EN BEHN
FISK
PCMERKE
AM.
ORGANISASJON
MUSIKKSTYKKE
RAPTUS
LEKEN
BRIE
STÅR
DAGLIG- KRØLLALFA
VARE
FOR
MYE OMTALT I
MEDIA
PLUSS
OBS! Legg ikke annet enn kryssordet i konvolutten.
HVILESTUND
MØBEL
Løsningen på kryssord nr. 5 må være hos oss innen 20. juni!
Merk konvolutten med «kryssord nr. 5» og send den til:
Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo
UTSYN
FULE
INTEGRERING
NÅR MOTTOK DU BLADET?
FARTØY
ETAT,
FORK.
HALVRÅTTEN
POSTNR./STED
KASJOTT
RENOMME
NABOER
INDIANER
ADRESSE
KAN
RUND
DIA- LANDSMANT
BY
VÆRE
AM.
PRESIDENT
HENGE
MED
HODET
POTETSORT
NAVN
KABARET
PIANOET
FORFATTER
DANSK
M. NAVN
STEV
EN
HEEP
GRUSBANKE
BINDEORD
SPANSK
ARTIKKEL
VASSE
NATURPRODUKT
DATAUTTR.
VÆRER
FINSK
M. NAVN
HISSIG
FLOSSE
AVTRE
SPRENGSTOFF
TRAU
GIKK
FOR
LANGT
VINNERE av kryssord nr. 2
Vi har trukket tre vinnere
som hver får 10 flaxlodd:
Lene Solberg Beachy
3033 Drammen
Margrete Næss
7670 Inderøy
Lill M. Theodorsen
1472 Fjellhammer
for Supertanker
Nå har alle råd til å
ikke finne seg i det.
Er du medlem i et LO-forbund kan du få din
egen advokat, også privat. Advokatforsikring
koster 110 kroner i måneden og gir deg hjelp
hvis du trenger juridisk bistand.
Les mer på lofavor.no, send sms ADVOKAT
til 2440 eller ring 815 32 600.
Organisasjon
Postadresse:
Postboks 7003 St. Olavs plass,
0130 Oslo
Besøksadresse:
Keysers gt. 15
Tlf. 23 06 40 00
Faks 23 06 40 01
Internett:
www.fagforbundet.no
E-post:
[email protected]
Medlemsregisteret:
Direkte tlf. 23 06 42 00
Arbeidsutvalget
Leder: Jan Davidsen.
Nestleder: Mette Nord
Nestleder: Geir Mosti
Hovedkasserer: Elin Veimo
Jan Helge Gulbrandsen
Odd Haldgeir Larsen
Kjellfrid T. Blakstad, leder SHS
Stein Guldbrandsen, leder SST
Gerd Eva Volden, leder SKA
Mette Henriksen Aas, leder SKKO
Informasjonssjef
Tone Zander, tlf. 23 06 44 21
Servicetorget
Tlf. 815 00 040
E-post: [email protected]
Kompetansesentrene
Østlandet: (Akershus, Buskerud, Østfold,
Hedmark og Oppland)
Postboks 8819, Youngstorget, 0028 Oslo
Besøksadr. Storgata 33 B
Tlf. 23 06 40 00. Faks 23 06 47 61
Bergen: (Hordaland og Sogn og Fjordane)
Bradbenken 1, 5003 Bergen
Tlf. 55 59 48 60. Faks 55 59 48 71
Oslo: Apotekergt 8, 0180 Oslo
Tlf. 23 06 46 60. Faks 23 06 46 93
Trondheim: (Møre og Romsdal,
Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag)
Dronningens gt. 10,
Postboks 806 Sentrum, 7408 Trondheim
Tlf. 73 87 41 20. Faks 73 87 41 21
Skien: (Vestfold, Telemark og Aust-Agder)
Leirvollen 21 A, 3736 Skien
Tlf. 35 59 94 50. Faks 35 59 94 69
Tromsø: (Nordland, Troms og Finnmark)
Postboks 6222, 9292 Tromsø
Tlf. 77 66 23 00. Faks 77 65 84 23
Stavanger: (Rogaland og Vest-Agder)
Jens Zetlitzgt. 21, 4008 Stavanger
Tlf. 51 84 00 00. Faks 51 84 00 01
Fylkeskontorene
Fagforbundet Østfold
Postboks 107, 1713 Grålum
Besøksadr. Tune senter, Rådmann Siras vei 1
Tlf. 69 97 21 70
www.fagforbundet.no/ostfold
Fagforbundet Akershus
Postadr: Storgata 33 C,0184 Oslo
Tlf. 23 06 44 80
Faks 23 06 44 85
www.fagforbundet.no/akershus
Fagforbundet Oslo
Postboks 8714 Youngstorget, 0028 Oslo
Besøksadr. Apotekergata 8
Tlf. 23 06 46 60 • Faks 23 06 46 61
www.fagforbundet.no/oslo/
Fagforbundet Hedmark
Grønnegata 11, 2317 Hamar
Tlf. 62 54 20 00
www.fagforbundet.no/hedmark
Fagforbundet Oppland
Serviceboks 55, 2809 Gjøvik
Tlf. 61 18 79 61 • Faks 61 18 79 21
www.fagforbundet.no/oppland
Fagforbundet Buskerud
Haugesgate 1, 3019 Drammen
Tlf. 32 89 80 90
www.fagforbundet.no/forsida/Fylkene/
Buskerud/
Fagforbundet Vestfold
Farmandsvn.3, 3111 Tønsberg
Tlf. 33 37 95 70 • Faks 33 37 95 71
www.fagforbundet.no/vestfold
Fagforbundet Telemark
Leirvollen 21 A, 3736 Skien
Tlf. 35 59 94 50
www.fagforbundet.no/telemark
Fagforbundet Aust-Agder
Strømsbusletta 9 b, 4847 Arendal
Tlf. 37 02 52 53/37 02 58 60
www.fagforbundet.no/austagder
Fagforbundet Vest-Agder
Postboks 457, 4664 Kristiansand
Besøksadr. Markensgt. 13–15
Tlf. 38 17 25 90 • Faks 38 02 61 32
www.fagforbundet.no/vestagder
Fagforbundet Rogaland
Jens Zetlitzgate 21, 4008 Stavanger
Tlf. 51 84 00 00 • Faks 51 84 00 01
www.fagforbundet-rogaland.no
Fagforbundet Hordaland
Postboks 4064 Dreggen, 5835 Bergen
Besøksadr. Bradbenken 1
Tlf. 55 59 48 30 • Faks 55 59 48 59
www.fagforbundet.no/hordaland
Fagforbundet Sogn og Fjordane
Postboks 574, 6801 Førde
Tlf. 57 72 18 30 • Faks 57 72 18 31
E-post:
[email protected]
www.fagforbundet.no/sognogfjordane/
Fagforbundet Møre og Romsdal
Storgt. 9, 6413 Molde
Tlf. 71 19 17 30 • Faks 71 19 17 31
www.fagforbundet.no/moreogromsdal/
Fagforbundet Sør-Trøndelag
Postboks 806 Sentrum, 7408 Trondheim
Besøksadr. Dronningensgt. 10
Tlf. 73 87 41 20 • Faks 73 87 41 21
E-post:
[email protected]
www.fagforbundet.no/sortrondelag/
Fagforbundet Nord-Trøndelag
Strandveien 20, 7713 Steinkjer
Tlf. 74 13 41 00 • Faks: 74 13 41 10
E-post:
[email protected]
www.fagforbundet.no/nordtrondelag
Fagforbundet Nordland
Nyholmsgt. 15, 8005 Bodø
Tlf. 75 54 96 50 • Faks 75 52 08 00
www.fagforbundet.no/nordland
Fagforbundet Troms
Postboks 6222, 9292 Tromsø
Besøksadr. Storgata 142/148
Tlf. 77 66 23 00/302/306/307
www.fagforbundet.no/troms
Fagforbundet Finnmark
Skoleveien 9, 9510 Alta
Tlf. 78 45 00 90
Kirkenes tlf. 78 99 26 29
www.fagforbundet-finnmark.on.to/
ANSVARLIG REDAKTØR
Kirsti Knudsen
[email protected], Tlf. 23 06 44 49
REDAKSJONSSJEF
Åslaug Rygg
JOURNALISTER
Titti Brun
Per Flakstad
Sidsel Hjelme
Ingeborg Vigerust Rangul
Monica Schanche
Karin E. Svendsen
Ola Tømmerås
Vegard Velle
TYPOGRAFER
Vidar Eriksen
Knut Erik Hermansen
ANNONSER
Lillian Lindberg
Annonsemateriell sendes til
[email protected]
Faks 23 06 44 07
ANNONSEFRISTER
Blad
NR.
NR.
NR.
NR.
6/7
8
9
10
Ann.frist
Utgivelse
31. MAI
9. AUG
6. SEP
4. OKT
17. JUNI
26. AUG
23. SEP
21. OKT
Tilbakeblikk
Tekst: ARNSTEIN HØLMEBAKK
Sjefen i melkebutikken
og hennes sekretær
Den første formannen i Kommunale Funksjonærers Landsforening, Ingrid Vartdal Thorsen, mente selv at hun manglet
organisasjonserfaring. Men yrkeserfaring hadde hun rikelig av.
D
a Thorsen i 1964 ble håndplukket
av Kommunale Funksjonærers
Landsforbund (KFL) som interimformann for de ennå uorganiserte hjelpepleierne, innvendte hun: - Men jeg har jo
ingen praksis i foreningsarbeid.
Organisasjonstalent og ditto erfaring
hadde imidlertid den unge organisasjonssekretæren Odd Tore Svensen i det såkalt
gule KFL. Det var han som valfartet til
Aker og Ullevål og personlig vervet de
første nyutdannede hjelpepleierne, med
høytidelige løfter om at det nye forbundet
skulle være upolitisk og ideologisk tuftet så
langt fra LO som overhodet mulig.
Garantert uten et arbeiderparti på toppen,
til beroligelse for engstelige ektemenn som
ringte og ville vite hva kona nå hadde rotet
seg borti!
Da det konstituerende møtet året etter
vedtok å stifte Hjelpepleiernes Landsforening (HLF), valgte de Ingrid Vartdal
(senere Thorsen) som sin første formann.
Om hun var blank i foreningsarbeid, hadde
hun desto mer verdifull yrkeserfaring.
Allerede før krigen var hun utdannet barnepleier i Ålesund.
- Der ble jeg sett på som en slags krisehjelp, fortalte hun senere. - Da jeg oppdaget at noen samaritter med et kort
kveldskurs fikk et lønnstrinn mer enn meg
med full ettårig barnepleierutdanning,
meldte jeg meg på det 2. kullet i hjelpepleierutdanningen på Ullevål.
Godt voksen og ferdigutdannet i 1963,
var Ingrid endelig i ordnede arbeidsforhold
og modnet i organisasjonstanken. – Vi så at
Kommuneforbundet var flinke til å forhandle for andre yrkesgrupper, men ikke
for oss hjelpepleiere.
– Jeg hadde full jobb fra åtte til fire på
sykehuset, så det var bare om ettermiddagen og kvelden jeg kunne gjøre jobben
GRATULASJONER: Helsedirektør Karl Evang og
Ingrid Vartdal Thorsen på årsmøtet i 1966.
som formann. Uten Odd Tore Svensen
hadde det aldri gått de første årene.
– Var det noe jeg sjøl ikke kunne bistå
medlemmene med, spurte jeg Svensen. Han
tok seg av det organisatoriske, og jeg det
faglige, oppsummerte Vartdal det
symbiotiske forholdet de styrte etter.
For å holde kontakten med medlemmene
som strømmet til i takt med utdanningen av
stadig flere hjelpepleiere, ble det vedtatt å
utgi et eget tidsskrift slik Norsk Kommuneforbund og sykepleierne hadde. Første
nummer av «Hjelpepleieren» kom i 1967,
og det var nærmest selvsagt at Odd T.
Svensen ble redaktør.
På få år var det blitt utdannet over 5000
hjelpepleiere, og HLF hadde alt vokst seg
større enn KFL. Mens moderforbundet
merket at de hadde fått en uregjerlig
gjøkunge i redet, var tida også moden for at
hjelpepleierne ville finne veien videre på
egne vinger.
Sitt eget rede fant de i en nedlagt melkebutikk i Rostedsgate i Oslo, dit også
Svensen flyttet med på lasset med
skrivebord og kokeplate. Han var nå blitt
ansatt som generalsekretær, og er verdt et
eget kapittel i denne serien om Fagforbundets første pionerer.
Trygghet
på anbud
Mange husker sikkert ikke Alan
Bartlett Shepard, til tross for at han
var først.
Det vil si, helt først var han egentlig
ikke. For russeren Jurij Gagarin var
den aller første – hvis vi ikke regner
med den stakkars hunden Laika.
Men Shepard var den første amerikaneren. Og det er selvsagt viktig.
Spesielt for amerikanerne.
For 50 år siden var han den første
amerikaneren som ble sendt ut i
rommet med fartøyet Mercury-Redstone 3. Senere var John Glenn den
første amerikaneren som fløy i bane
rundt jorda, og han ble vel enda mer
kjent enn Shepard.
Den mest kjente ble selvsagt Neil
Armstrong, det første mennesket på
månen. Dere vet han med: «Et lite
skritt for meg, et stort steg for menneskeheten». Eller for amerikanerne,
da...
Alan B. Shepard kom seg også til
månen med Apollo 14. Og der oppe
var han faktisk helt først. I god amerikansk tradisjon var han det første
mennesket som spilte golf på månen,
overflate.
Og det er jo viktig for en nasjon der
utrolig mange mennesker har opphøyd
det til en naturopplevelse å rusle rundt
på kortklippet gress med huller i.
Så kan du spørre hva alt dette har
med anbud å gjøre?
Jo, Alan B. Shepard ble senere spurt
om hva han tenkte på da han satt i
Mercury-raketten rett før oppskytingen 5. mai 1961. Og da svare
han:
– Jeg tenkte på at hver eneste del av
hele raketten var produsert av den
med det laveste anbudet...
Per Flakstad
Etter jobb
Tekst: SIDSEL HJELME Foto: BJØRN HANSEN
Store glassplater omskapes til fargesprakende
fat under Kristins skarpe blikk og lynkvasse
glasskjærer. Gjenstandene hennes setter farge
til bursdager og bryllup – og til livet selv.
Glassklar aktivitør
Kristin Brevig
Alder: 48 år
Stilling: Aktivitør
Arbeidssted: KB22 – dagsenter for
psykisk helse, Kristiansund
Hobby: Glassdesign
- Jeg har jobbet som aktivitør i 25 år, og for
at jobben skal være artig, må du fornye og
oppdatere deg hele tida, sier Kristin Brevig.
For ti år siden meldte hun seg på kurs i
fusing, eller glasskunst, for å få inspirasjon i
jobben. I stedet ble det en ny lidenskap i
livet.
- Umiddelbart skjønte jeg at dette var
min greie, noe jeg ville fordype meg i. Jeg
kjøpte fullt utstyr og innredet glassverksted i en bod hjemme.
Her ble det ryddet plass til ovn, en
stor arbeidsbenk og glasskjærere og
slipere av ulikt slag. Siden den gang
har et mylder av fargesprakende
skåler, fat og andre skjøre glassgjenstander blitt til i boden på
Nordlandet i Kristiansund.
I verkstedet står store fargede
glassark stablet mot veggene.
Rundt omkring står kasser med
store og små glassbiter som hun
kan fråtse i gjennom skaperprosessen. Den starter med å
skjære ut hovedformen – enten
det skal bli skål, fat eller en
annen form. Deretter lages
dekoren.
- Med mange års erfaring og
flere kurs, kan jeg nå kombinere ulike
teknikker og skape nye uttrykk. Jeg tegner
figurer, legger lag på lag, får glasset til å
boble, eller forme seg.
Råmaterialet er alltid glassplatene som
Kristin kjøper hos leverandøren som holder
til bare en kort biltur unna.
- Å dra dit er som å gå i godtebutikken.
Jeg kommer alltid hjem med mye mer enn
jeg hadde tenkt.
Mesteparten av det Kristin lager omsettes
via jungeltelegrafen i hjembyen, men hun
har også hatt flere utstillinger. I fjor sommer
stilte hun ut sammen med kunstneren
Håkon Bleken, og blir det ny sommerutstilling i år.
- Jeg har også hatt store produksjoner. Jeg laget for eksempel 30 glassfat som premier da NM i svømming ble
arrangert her i Kristiansund.
Ellers er bestillinger på bryllupsgaver
en type oppdrag Kristin gjerne går løs
på.
- Da lager jeg fatene slik kundene
ønsker. For eksempel var det et par
som hadde tre barn og hund, han
var opptatt av gamle biler, hun av
blomster. Da var jobben å flette
dette sammen. Slike oppdrag er
artige både for meg og for den
som gir.
Også på bryllupsbordet til
byens store sønn, Ole Gunnar
Solskjær, var et stort fat fra
Kristins hånd – den gang med
motiv fra fiskeværet Grip.
Skapertrangen har fulgt Kristin helt siden
barndommen, og er ikke blitt mindre med
årene.
- Jeg blir glad av å bruke farger. Også i
tøffe perioder. Da er det fint å jobbe i verkstedet og forsvinne helt inn i arbeidet. Det
er min terapi.
B-Postabonnement
Foto: Anita Arntsen
Returadresse:
Fagforbundet
Postboks 7003 St. Olavs plass
0130 Oslo
Fagforbundet har
320.000 medlemmer.
De representerer over
100 yrker, som alle
trengs for å holde
hjulene i gang i store
og små virksomheter
over hele landet.
BARN+ BØKER=VIKTIG
Leser du mye, blir du en god leser. Dette
vet Marianne Arnesen Eidsvik, og hver eneste dag jobber hun for å skape leseglede
hos tromsøbarna. Marianne jobber på barneavdelingen i Tromsø bibliotek, og er en
av 1213 bibliotekansatte i Fagforbundet.

Fagbladet 2011 05 KON

Transcription

Similar documents

Konflikthåndtering - Vold og trusler. Kurs med teori og praksis.

Råd og veiledning - Fagforbundet hedmark

Fagbladet 2015 03 KON

Valgkomiteens innstilling - Oslo/Akershus Handel og Kontor

Håndbok SST - Fagforbundet hedmark

Fagbladet 2008 02 HEL

Fagbladet 2011 12 KIR

Nr.4 - 2011 - buss og sporveisbetjeningens forening

TIPS OSS! 1982 - Rasmussen Transport

Gaza 10 år - Vennskap Tromsø

Last ned som .pdf - Flyktninghjelpen

Palestina-solidaritet nr 3, 2012

Sommertilbud

2005 - om Værøy