docNæravisa - Høgskulen i Volda
download 
Report Transcription
Næravisa - Høgskulen i Volda
Næravisa «Vi liker å se oss selv som verdens mest gavmilde folkeslag» Kommentar side 2 Lokalavis for Volda og Ørsta. Nr. 22 onsdag 22.10.2003 Gratis Frykter dyr strøm Foto: Jarle Fredagsvik Traumatisk oppvekst på barnehjem Oppveksten på et barnehjem i Ørsta har merket henne for livet. Nå krever den 28 år gamle bergenskvinnen erstatning fra Staten. SIDE 5 Formannskapet i Volda er klart Neste torsdag avgjer kommunestyret kven som skal sitja i formannskapet. Etter det Næravisa kjenner til får Sp og KrF to representantar kvar. Dei andre partia får ein representant kvar. Foto: Hedda Lunder Bredvold SIDE 4 KALDT: Olaug Bjørneset håper vinteren ikke blir like kald og dyr som fjorårets. (Foto: Espen Ødegård) HØYERE PRISER: Tussa setter opp strømprisen til 53,2 øre fra 30. oktober. Salgssjef i Tussa 24, Tor Havåg, tror at strømprisene kan bli nesten like høye som sist vinter. FRYKT: Olaug Bjørneset (bildet) er bekymra for de stadig økende strømprisene. Nå tør hun ikke vente lenger, og har bestilt vedovn. SIDE 3 Kontrasten Tove En elegant bohem som også leser Se & Hør i joggedress. Møt kunstner og pedagog Tove Stavem Reite i portrettet. SIDE 8 - 9 2 LEIAR/KOMMENTAR Næravisa - onsdag 22.10.2003 Næravisa Lokalavis for Volda og Ørsta Dyr kulde Skal ein døma etter veret no midt i oktober, går me ein kald vinter i møte. Det var ein kald vinter i fjor òg, og den vart dyr for mange. Folk var sinte, dei fraus og hadde ikkje pengar til å betala dei enorme rekningane som dumpa ned i postkassane deira. Saka om straumprisar rulla og gjekk i riksmedia lenge. Jon Lilletun lova at alle som trengte det skulle få hjelp til å betala straumrekninga, og folk installerte varmepumpe og fyrte med ved som aldri før. No ser det ut til denne vinteren kan verta like dyr. Etter neste prisauke får Tussa 24 straumpris dyrare enn landsgjennomsnittet. Tor Havåg, salssjef i Tussa 24 er uroa er kraftsituasjonen. Sjølv om det har regna mykje på Sunnmøre den siste tida, er ikkje alle magasina fulle. Og hadde dei vore det, og det framleis hadde regna, måtte ein ha seld unna krafta. For eit fullt magasin er eit fullt magasin, og har ikkje plass til meir vatn. Som forbrukar er det lett å mistenka Tussa for å selja kraft billeg til utlandet i sommarhalvåret, og la dei lokale straumforbrukarane få svi til vinteren. Prisen på straum er marknadsstryrt, og kraftselskapa vil òg tena pengar. I følgje Havåg vert ikkje straumprisane skrudd opp når kulda kjem. Det kan godt henda at han har rett. Men det er lett å tenkja noko anna når kulda bit som verst. Det er desssverre slik at ein har ein felles nordisk kraftmarknad. Så sjølv om det regnar i bøtter og spann i Volda hjelper ikkje det dersom det er tørke i Sverige. Og sidan det gjekk mykje straum i fjor, har ikkje vassmagasina kome opp att på eit normalt nivå endå. Student Olaug Bjørneset representerer ei av fleire grupper som vert ramma ekstra hardt av høg straumpris. Andre grupper er småbarnsfamiliar og minstepensjonistar, med andre ord dei med minst pengar. Bjørneset trur statleg regulering av straumprisane kunne vore ei løysing. Det er ikkje sikkert det er så dumt.I Noreg hadde ein dette tidlegare. Då var pristoppane hadde lågare, og ein hadde såleis unngått krisevinteren ifjor. Venstresida advarte mot nettopp svingingar i prisane då det vart oppretta ein felles nordisk kraftmarknad. Kanskje ein må gi kritikarane rett i etterkant? Med statleg regulerte prisar hadde ein i alle fall i større grad visst på førehand kva det kosta å ikkje frysa. Ill: Trygve Selnes Nielsen Mest for vår samvittighets skyld? S øndag gikk landets bøssebærere igjen fra dør til dør. Det var tid for den årlige TV-aksjonen. Denne gangen til inntekt for Redd Barna. Også i vårt distrikt brukte mange frivillige en av sine fridager for å samle inn penger til et godt tiltak. Redd Barna hadde i år valgt å fokusere på utdanning for barn og ungdom i den tredje verden. Organisasjonen ser på skolegang som en mulighet for de mange fattige barna verden over til å komme seg ut av fattigdommen. Skole betyr kunnskap. Kunnskap betyr makt, og kan bety en vei ut av den håpløse fattigdommen. A t Redd Barna er en organisasjon som hjelper mange barn er det ingen tvil om. Pengene fra innsamlingsaksjonen går i år til skoleprosjekt i Nicaragua, Guatemala, Etiopia, Uganda og Kambodsja; noen av verdens fattigste land, hvor svært mange barn lever i den ytterste nød. En virkelighet helt forskjellig fra vår. I Norge klager vi over høy rente, høye strømpriser, og at det av en eller annen merkelig grunn kommer snø hver vinter. I u-land er hver dag en kamp for å overleve. I Norge klager vi over luksusproblemer. D e fortjener ros, de tusenvis av bøssebærere her i landet som søndag samla inn penger til Redd Barna. Her i Volda og Ørsta var det mange, unge og gamle, som tok i et tak for verdens fattige barn. Ros fortjener også de som støtta innsamlingsaksjonen med penger. Voldinger og ørstinger var blant de mest gavmilde i landet. I Volda ga hver innbygger i gjennomsnitt 41 kroner. I Ørsta var det 37 kroner hver innbygger la i bøssene på innsamlingsdagen. Dette er vel tall vi kan være brukbart fornøyd med. Men sammenligner vi vår luksus med fattig- Ansvarleg redaktør: Stig Nilsson Redaktør: Hilde Kristin Strand dommen store deler av verdens befolkning lever under, er vel ikke henholdsvis 37 og 41 kroner så mye å gi bort? Sammenligner vi med hvor mye penger vi bruker på en bytur eller på julehandelen, blir pengene vi gir til Redd Barna bare for småpenger å regne. T V-aksjonen er vel og bra. Aktuelle problemstillinger settes på dagsorden, og nordmenn gir penger. For én dag blir solidaritet, medmenneskelighet og fattigdomsbekjempelse en sak som opptar de fleste. Men kan kanskje dagen bli en sovepute for oss alle sammen? Vi er jo så snille, og gir så mye penger denne dagen. Nordmenn liker å se seg selv som verdens mest gavmilde folkeslag. Men vi gir faktisk bare av vår overflod. 37 og 41 kroner er ikke mye for de fleste av oss. Hva med de 364 andre dagene i året? Tenker vi da mye på de som lever under umenneskelige forhold? Jeg tviler på det. Jo da, noen gjør en stor innsats hele året, som for eksempel de ansatte i Redd Barna. Men hva med alle oss andre, den store majoriteten? Jeg tror at for de fleste av oss blir TV-aksjonen en sovepute. Vi gir penger den dagen innsamlinga pågår, men glemmer hele problemet neste dag. Vi har på en måte gjort vår plikt. Men barn i mange land sulter og mangler skolegang hver dag. Ikke bare når det passer samvittigheten vår. Kanskje blir samvittigheten viktigere enn det å faktisk hjelpe? Det var nok ikke det som var poenget med TV-aksjonen. ESPEN ØDEGÅRD Pressens faglege utval (PFU) er eit organ som behandlar klager mot pressa i presseetiske spørsmål. Organet vurderer klager på trykt presse, radio, fjernsyn og Internett på bakgrunn av reglane i Ver Varsam-plakaten. Den som kjenner seg råka av urettvis omtale vert oppmoda om å ta kontakt med redaksjonen. For meir informasjon om PFU, se www.presse.no eller ring tlf. 22 40 50 40. Tipstelefon: 70 07 51 89 Tipsfaks: 70 07 51 55 E-post: [email protected] Nærnett: nernett.hivolda.no Utgjeve av avisstudentane ved Høgskulen i Volda. Trykk: Sunnmørsposten, Ålesund Opplag: 1500 Næravisa - onsdag 22.10.2003 3 NYHENDE - Nesten like dyr strøm Alle har vel strømprisen fra sist vinter friskt i minne. Nå fryktes det at prisene blir nesten like høye også denne vinteren. ESPEN ØDEGÅRD Tor Havåg, salgssjef for Tussa 24, tror strømprisene vil bli høye også i vinter. - Jeg tror det blir en vinter med høye kraftpriser, men at strømmen kanskje ikke blir like dyr som sist vinter, sier Havåg. Vanskelig situasjon Med mindre det kommer mer nedbør i løpet av høsten, frykter han høyere priser med den vannsituasjonen som er for øyeblikket. - Utgangspunktet er dårligere nå enn på samme tid i fjor, sier han, og tenker da på at fyllingsgraden i vannmagasinene her til lands er lav. I følge Havåg mangler man vann tilsvarende 20 milliarder kilowatt-timers strømproduksjoni de nordiske vannmagasinene. Det tilsvarer en sjettedel av totalforbruket i Norge i ett år. I Tussas område brukes det omtrent 0,7 milliarder kilowatt-timer. Dermed tilsvarer det nordiske underskuddet 30 års lokalforbruk. - I fjor fikk vi en ekstrem situasjon på slutten av fjoråret hvor det var veldig tørt og kaldt lenge. Dermed gikk strømforbruket veldig opp samtidig som det ikke ble noen etterfylling. Jeg tror ikke vi får en like ekstrem situasjon denne vinteren, sier Havåg. Det er først og fremst været som påvirker hvordan strømprisene kommer til å bli. Kaldt og tørt vær er det verste været for lommeboka. - Men hvordan kan prisene bli så høye når det har regna så mye i hele høst? - Det er sant at det har regna mye lokalt, og situasjonen her i distriktet er også noe bedre enn på landsbasis. Men vi har ett felles nordisk kraftmarked. Ser man Norden under ett har ikke nedbøren vært høyere enn normalt. Sist vinter gikk det ekstra mye strøm på grunn av kulden, og vi har ikke fått sjansen til å komme opp på et normalt nivå i vannmagasinene i forkant av vinteren, sier Havåg. - Frykter høye strømpriser - Selger kraftleverandørene unna strøm i forkant av vinteren for så å kunne skru opp prisene når det blir kaldt? - Mitt inntrykk er at de ikke gjør det. I vinter fikk vi mye kritikk av opposisjonen, media og politikerne. Det er ikke en situasjon vi gjerne vil oppleve igjen. Faktum er at vi i Norden brukte mer strøm enn vi produserte i sommer, og derfor måtte importere fra Tyskland og Russland, sier salgssjefen i Tussa. Lokal variasjon Her i distriktet er fyllingsgraden i vannmagasinene varierende. I følge Havåg er vannstanden i hovedmagasinet et stykke unna maksnivå, mens en del mindre magasiner er fylt opp. Olaug Bjørneset (24) er redd for at strømregningene skal bli høye også denne vinteren. Forrige vinter fikk hun problemer med å betale regninga. Det håper hun å unngå nå. - Når vi har et magasin som er fullt, og det fortsetter å regne, må vi selge unna krafta. Vårt mål er jo selvsagt å tjene penger, sier Havåg. Fra 30. oktober går prisen hos Tussa opp til 53,2 øre per kilowattime. Leverandøren vil da ligge rundt tre øre over landsgjennomsnittet. - Vi må følge prisen på innkjøpsmarkedet. Det er leit at vi blir liggende over gjennomsnittet, men Tussa har gitt en garanti om at vi året sett under ett skal ligge noe under landsgjennomsnittet. Det skal vi klare også i år, lover Havåg. [email protected] opp den delen av huset jeg bruker når jeg er alene. Om det er så mye å spare når det gjelder lys er jeg usikker på. Som student har jeg heller ikke råd til å kjøpe nye og dyre hvitevarer. Vi har for eksempel en gammel vaskemaskin som jeg tror bruker mye strøm. Det lønner seg ikke å være fattig student, sier Bjørneset ettertenksomt. Savner vedovn ESPEN ØDEGÅRD Bjørneset bor sammen med ei venninne i et stort, gammelt hus i Gamleveien. Huset er forholdsvis dårlig isolert og flere utette vinduer fører også til stort varmetap. - Huset vårt er kaldt, og venninna mi liker å ha det varmt. Så strømregningene kan nok bli høye, tror Bjørneset. Hun er bekymra for at den kommende vinteren skal bli like kald som den forrige. Da vil behovet for strøm til oppvarming bli større. Vanskelig Bjørneset er student ved Høgskulen i Volda og er redd det blir vanskelig å få spart opp nok penger til regningene forfaller. Hun er glad hun har en til å dele regningene med. I fjor bodde hun alene, og måtte ut med 4.500 kroner for strømmen i bare ett kvartal. - Heldigvis har jeg snille foreldre som kunne hjelpe meg, sier studenten. Bjørneset prøver å spare så mye hun kan på strømmen. - For eksempel varmer jeg bare PLEDD: Olaug Bjørneset er forberedt på å ty til pleddet dersom vinteren blir kald, og strømmen dyr. (foto: Espen Ødegård) I vinter ønsker Bjørneset å ha alternative varmekilder. En oljekamin de har i huset er til reparasjon. Dessuten venter hun på å få en ny vedovn i huset. - Jeg håper den kommer snart. Hvis det blir skikkelig kaldt i vinter nytter det ikke å bare fyre med strøm, mener hun. Bjørneset mener likevel at det er mange som har det verre enn henne. - Særlig for minstepensjonistene må det være vanskelig. De har ikke så mye penger å bruke, og sparer nok mye på strømmen. Vi ungdommer er nok ikke så forsiktige, og tar mer støyten etterpå. Dessuten har jo vi en mulighet til å få hjelp fra foreldrene våre, sier Bjørneset. - Hva synes du om at Tussa varsler høye strømpriser også i vinter? - Vi må vel ta følgene av at prisen reguleres av markedskreftene. Strømleverandørene skal jo tjene penger. Mer statlig regulering av prisene er jo noe som kan diskuteres i denne sammenhengen, men alt i alt er vel Tussa en av de billigste leverandørene, sier Bjørneset. [email protected] 4 Næravisa - Onsdag 21.10.2003 NYHENDE Formannskapet klart Valnemnda i Volda avgjorde i går kven dei vil ha i formannskapet. SIRI HANDELAND Då Næravisa gjekk i trykken i går heldt valnemnda framleis på med å legga kabalen for formannskapet. Etter det Næravisa kjenner til vil Senterpartiet og Kristeleg Folkeparti få to representantar kvar. Frå Senterpartiet blir det ordførar Ragnhild Aarflot Kalland og Marte Styve Holte. KrF blir truleg representert med Arild Iversen og Gerd Brattli. SV, Venstre, Arbeidarpartiet, Høgre og Frp får alle ein representant kvar. Ekteparet Bjarte og Gunhild Humberset kjem til å sitja for dei respektive partia sine, Venstre og Arbeidarpartiet. Frp blir truleg representert med Jan Georg Dale. For SV kjem varaordførar Gunnar Strøm til å sitja i formannskapet. valet mellom Jan Heltne og Ann Britt Våge Fannemel. Dersom kjønnsbalansen skal haldast oppe er det rimeleg å tru atAnn Britt Våge Fannemel blir Høgre sin representant ettersom fire menn allereie er klare for formannskapet. Høgre usikkert Det er framleis noko usikkert kven som kjem til å representera Høgre. Etter det kjelder opplyser står Votering dei etter alt å dømma første varaperson sidan formannskapet opererer med ei felles varaliste, og ikkje ei eiga for kvart parti. Det skal voterast for dette framlegget til formannskap 30.oktober når det nye kommunestyret blir konstituert. Difor kan det framleis bli endringar. Som kompensasjon for at SV berre har fått ein representant får Omvelting i Volda kommune Det blir ei stor omvelting når Volda skal omorganisera kommunestrukturen. Som leiar av driftsstyret får Jan Henning Egset (Ap) ei nøkkelrolle. Når kommunestyret konstituerer seg 30. oktober blir dei fire utvala skule- og kultur, helse- og sosial, teknikk- og miljø og næringsutvikling lagde ned. Eit driftsstyre og eit eigedoms- og forvaltningsstyre skal frå nå av erstatta desse. Driftsstyret skal ha ansvaret for all drift i kommunen, medan eigedom og forvaltning blir arbeidsfeltet til det andre styret. Etter det Næravisa kjenner til får Jan Henning Egset (Ap) får ansvaret for driftsstyret, medan Ingrid Opedal (SV) blir leiar av eigedoms- og forvaltningsstyret. I kvart av styra skal det sitja ni personar. Minst fem av desse skal vera kommunestyrerepresentantar. I tillegg sit ni kommunestyrerepresentantar i formannskapet. Alle folkevalde har rett til å sitja i eit utval, men det er inga plikt. - Meir arbeid Ekteparet Bjarte (V) og Gunhild Humberset (Ap) møtest i formannskapet for kvart sitt parti. Illustrasjon: Elin Marie Bugge Kommuneadministrasjonen har allereie gjennomført ei omstrukturering, og nå er det altså dei folkevalde sin tur. - Inneber ikkje omlegginga ei meir overflatisk behandling enn det tidlegare systemet med fire - Det er ei naturleg utvikling Ekteparet Bjarte (V) og Gunhild Humberset (Ap) møtest på kvar si side av bordet i det politiske livet. Valforskar Frank Aarebrot meiner slikt er vanskeleg å unngå. - Det er stadig fleire som møter kvarandre på arbeidsplassen. Politikken er også ein slik arbeidsplass. Det seier Frank Aarebrot til Næravisa om ektepar som har ulike roller innan politikken. - Det er ei naturleg utvikling når kvinner opptrer på lik linje med menn. Det er ikkje uvanleg, og på små stader kan det vera vanske- leg å unngå. - Er det ugunstig at ektepar, slik som ekteparet Humberset, sit saman i formannskapet? - Det er ikkje ugunstig, men ei interessant problemstilling. Partifellene vil av og til lura på lekkasjar, men det må vera lov å sitja i formannskapet sjølv om ektefellen også sit der. utval? - Nei, det blir stikk motsatt, meiner avtroppande ordførar Knut Bere. - Nå skal ein få totalitet og ei felles haldning i det ein driv med. Leiar av skule- og kulturutvalet, Eldar Dale (Sp), er derimot ikkje samd. - Målsetjinga med dette er forsåvidt ikkje å gå i djupna, men derimot å vedta dei store linjene. Eg trur at politikarane sin sjanse til å påverka ein prosess blir mindre. Dale trur at omorganiseringa gjer det vanskelegare å vera politikar. - Eg er ikkje i tvil om at det vil krevja meir av dei folkevalde nå. Volda kommune har redusert talet på medlemmer i kommunestyret frå 35 til 27 personar. - Det fører til ei konsentrering av makt til færre personar, meiner Eldar Dale (Sp). Leiar av driftsstyret og eigedoms- og forvaltningsstyret skal også voterast over 30.oktober når det nye kommunestyret konstituerer seg. I teorien kan det difor framleis bli endringar. [email protected] Størst problem meiner han det blir når den eine sit i eit kontrollutval og den andre sit i behandlinga av kontrollutvalet. - Då må den ektefellen som skal handsama saka tre frå av habilitetsgrunnar, men det gjer ein også i praksis, seier han. [email protected] Valforskar Frank Aarebrot (Foto: UiB) Næravisa - onsdag 22.10.2003 5 NYHENDE NEDLAGT: Ved dette nedlagte barnehjemmet i Ørsta ble 28-åringen skoldet for livet for snart 23 år siden. (Illustrasjonsfoto: Jarle Fredagsvik). Skoldet for livet på barnehjem i Ørsta: Fikk ikke erstatning En 28 år gammel kvinne fra Bergen krever nå erstatning fra Staten etter et barnehjemsopphold i Ørsta. Kvinnen ble sterkt forbrent da hun som femåring falt ned i glovarmt vann på barnehjemmet. JARLE FREDAGSVIK Det er fortsatt traumatisk for 28åringen å skildre oppveksten på et lite, kristent barnehjem i Ørsta. Institusjonen er ikke lenger i drift, men ble den gang drevet av Misjonsheimen i Ålesund. - Det var veldig strengt og kristent. Hvis vi slo oss og skrek, holdt de oss for nese og munn, så vi ikke fikk puste. Det var for at vi ikke skulle forstyrre de andre på hjemmet, hevder kvinnen overfor Bergens Tidende. Ødelagt kropp Fem år gammel ble hun merket for livet etter å falt oppi et badekar fylt av nær kokende vann. - Jeg husker at jeg stod på den andre sida av badekaret uten leker. Jeg skulle hente ei dokke og gled ned i karet. Det eneste jeg ikke husker er hvordan jeg kom meg opp igjen. 28-åringen har fortsatt psykiske plager etter opplevelsene på barnehjemmet i Ørsta. En ødelagt kropp påminner henne hver dag om den tragiske oppveksten. Men fortsatt vil ingen ta ansvar for lidelsene hennes. Barnehjemsbarna var hver forsikret for 100.000-150.000 kroner, men ingen penger har tilfalt 28åringen. Ålesund kommune hadde det formelle omsorgsansvaret, men har nektet å hjelpe kvinnen ettersom saken er foreldet. Selv prøvde hun å gå rettens vei fire år etter foreldelsesfristen. Da var hun 19 år gammel. - Jeg gikk til advokat for å få ut papirene fra Ålesund kommune, der det står svart på hvitt at de hadde overtatt omsorgen for meg, sier hun til BT. - Kommunen nektet å gi dem ut, og jeg ga opp, da jeg ikke len- ger hadde krav på mer fri rettshjelp. Men når du er nitten, og har hatt en oppvekst som min, er du ikke sterk og moden nok til å takle presset fra advokater og alt. Vi må få en sjanse til å bli voksne først. Til slutt fikk hun endelig ut papirene, men skrev også under på at hun aldri ville forfølge saken. Det løftet kan hun ikke leve med lenger. Gir seg ikke 28-åringens siste sjanse for oppreisning er å søke Staten om billighetserstatning. Slike erstatninger gis til personer som har kommet spesielt uheldig ut av sin behandlingssituasjon. - De vet så inderlig godt at de har gjort en feil, og har prøvd å gjemme seg bak regler og paragrafer. Men det er ikke pengene jeg er ute etter. Jeg vil at de skal innrømme at de gjorde en feil den gangen, og at de tar ansvaret for det de gjorde. Denne gangen gir jeg meg ikke. Konstituert barnevernssjef i Ålesund Ellinor Slinning hadde ikke mulighet til å sette seg inn i saken før Næravisa gikk i trykken i går. Hun ville derfor ikke uttale seg. Heller ikke Barnevernsjef i Ørsta Kyrre Grimstad kunne uttale seg i går. [email protected] Kommunene sletter offentlig e-post En undersøkelse viser at 20 prosent av kommunalt ansatte i Møre og Romsdal innrømmer å ha slettet offentlig e-post. KARI SPETS Undersøkelsen er gjennomført av fylkeslaget til Norsk Journalistlag i høst. 20 prosent svarte bekreftende på spørsmål om de hadde slettet e-poster som de i ettertid følte burde vært journalført og arkivert etter Offentlighetsloven og Arkivloven. – Klare retningslinjer Administrasjonssjef i Volda, Jarle Krumsvik, forteller at undersøkelsen ble tatt opp på et ledermøte mandag kveld. I følge ham har kommunen klare retningslinjer på hvilke e-post som skal arkivføres, og hvilke som kan slettes. E-post skal behandles som vanlig post. – Mine avdelingsledere kjenner godt til lovene. Deres tilbakemelding er at regelverket praktiseres som det skal av de ansatte. blir slettet. – I en hektisk hverdag er det kanskje lett å glemme at e-post må printes ut og tas med ned i administrasjonen for arkivering. Vanlige brev blir jo arkivert med en gang de kommer hit, mens de ansatte må sørge for e-posten sin selv. En tanke som også er nærliggende er at e-post blir sett på som erstatning for telefonsamtaler, mener Krumsvik. Travelhet årsaken Straffbart Administrasjonssjefen tror travelhet kan være årsaken hvis e-post Generalsekretær i Norsk Redaktørforening, Nils E. Øy, forteller at Offentlighetsloven ikke sier noe spesielt om e-post. – Men e-post kan jo også være dokumenter, selv om mye ikke faller inn under offentlighetsloven og arkivloven, sier Øy. – Det hagler jo inn med alt fra reklame til personlige mailer. Likevel mener han at dette er et visst problem, og særlig det at e-postene ikke blir journalført. – Er dette en bevisst handling er det straffbart etter arkivloven, fastslår han. [email protected] Administrasjonssjef i Volda kommune Jarle Krumsvik. (Arkivfoto) 6 NYHENDE Næravisa - onsdag 22.10.2003 -Privatskole uansett Den planlagte Montessori-skolen i Bjørkedalen står i fare for å gå i vasken. Det kan da bli aktuelt for foreldrene å starte en annen type privatskole. ESPEN ØDEGÅRD - Hvis vi ikke får etablert en Montessoriskole vil vi vurdere å søke om å få etablere en annen privatskole, sier Dag Inge Bjørkedal. Han er leder av arbeidsgruppa for Montessoriskole i Bjørkedalen, og har selv barn som går på dagens offentlige skole i dalen. Volda kommune har tidligere vedtatt å legge ned skolen fra neste høst. Elevene vil da bli overført til Folkestad skole. Karl Anders Helset, lærer ved Bjørkedalen skole, ønsker også at man uansett får til et skoletilbud i Bjørkedalen. - Jeg har tro på at vi får det til, og en skole må være på plass neste høst. Dersom vi ikke får til Montessoriskole med en gang kan vi godt starte opp en vanlig friskole først, og så få Montessoripedagogikken på plass etter hvert, sier Helset. Ny lov Det er den nye friskoleloven som åpner for at foreldrene kan opprette en privatskole selv om planene om en Montessoriskole ikke skulle bli noe av. Loven åpner nemlig for at privatskoler kan opprettes selv om de ikke representerer et annet livssyn eller en annen pedagogikk enn den norske offentlige skole. Dermed kan foreldrene med loven i hånd opprette en privat skole som ikke skiller seg vesentlig ut fra den offentlige skolen bygda har i dag. Bjørkedal understreker at arbeidsgruppa fortsatt jobber med å få til en Montessoriskole, men at de er åpne for en annen løsning dersom dette alternativet faller bort. Foreldrene må da søke Volda kommune og Fylkesmannen om tillatelse for å etablere en slik skole. Mangler lærer Det er to problemer arbeidsgruppa har støtt på med å få Montessoriskolen på beina. For det første er elevantallet i Bjørkedalen lavt. I dag er det 18 elever ved skolen. Minst ett foreldrepar er usikre på om de skal la barna sine gå i Bjørkedalen eller på Folkestad. - Jeg tror ikke dette kommer HÅPER PÅ MONTESSORI: Karl Anders Helset, lærer ved Bjørkedalen skole, håper at en Montessoriskole kan være på plass neste høst. Selv kan han godt tenke seg å være med på å starte opp en slik skole (arkivfoto). av motstand mot Montessoripedagogikken, sier Bjørkedal. Han har regna seg fram til at 15-16 elever bør være med dersom det skal være økonomisk forsvarlig å starte en ny skole i Bjørkedalen. - Men jeg er optimist, og tror vi skal få det til. Neste år kommer en barnefamilie flyttende til Bjørkedalen slik at antallet elever vil bli høyere, sier Bjørkedal. I løpet av november vil arbeids- gruppa ha et bygdemøte hvor det skal gjøres opp status for hvor mange elever som vil være med på Montessoriskolen. Et annet problem Bjørkedal har møtt på er kravet om at en hovedlærer på skolen må ha utdanning i Montessoripedagogikken. Å skaffe en lærer med denne bakgrunnen har man enda ikke klart. - Det er ikke så lett å få til, siden det etter hvert har blitt mange Montessoriskoler rundt omkring. Tidligere fikk en del skoler dispensasjon fra denne regelen, men signaler vi har mottatt tyder på at dette vil bli stramma inn, sier Bjørkedal. Han lover å intensivere arbeidet med å finne læreren så snart det er klart om det blir Montessoriskole i Bjørkedalen eller ikke. [email protected] Bere vil ha penger for studentene Ordfører Knut Bere er misfornøyd med at Volda ikke får penger for å ta vare på studentene i kommunen. Nå kjemper han for å øke tilskuddene fra staten. KRISTIN JANSEN - Studentene er likeverdige med innbyggerne i Volda. De legger igjen verdier og bruker kommunale tjenester som lege og tannlege. Derfor er det både rett og rimelig at vi får penger for dette, sier Bere. Slik det er i dag får landets kommuner tilskudd etter hvor mange folkeregistrerte innbyggere de har. Studenter flest er registrerte i hjemkommunen sin, og dermed går Volda glipp av åtte millioner kroner. Melder ikke flytting For to år siden fikk studentene mulighet til å melde flytting til studieplassen sin. Dette medfører imidlertid at reisestipendet forsvinner, og i dag har nesten ingen studenter bostedadresse i Volda. Dersom Bere skal få penger for å huse studentene, må dette enten skje ved at flere melder flytting, eller ved at staten gir kompensasjonsmidler til de kommunene som tar hånd om flere mennesker enn de som er folkeregistrete innbyggere. - Vi ønsker å ta godt vare på studentene våre, og lager budsjetter som tar sikte på at det bor 10.000 mennesker i Volda, selv om vi bare har 8300 innbyggere, sier Bere. Fortsetter arbeidet - Vil ikke økonomien jevne seg ut når studentene bruker pengene sine i bygda og bor hos lokale utleiere? - Det er sant at vi får høyere skatteinntekter fordi våre innbyggere tjener på studentene, men dette er på langt nær så mye som vi kunne fått i tilskudd fra staten, sier Bere. Nå setter han sin lit til et inntektsystemutvalg som skal se nærmere på inntektene til landets kommuner. Voldaordføreren vil være videre engasjert i denne saken og holde kontakten med sentrale aktører på Stortinget selv om han går av om en uke. [email protected] Ordfører i Volda, Knut Bere, mener kommunen burde få mer penger for å huse 1900 studenter. Næravisa - onsdag 22.10.2003 7 NYHENDE Anker incestdom I tiltalen for voldtekt og forEn mann fra Søre Sunn- bilder av overgrepene. Retten frifant mannen for voldtekt og for- søk på voldtekt av eldstedatteren møre er i tingretten dømt til tre og et halvt søk på voldtekt av en eldre datter og venninnen sto det ord mot ord. på 16 og venninnen hennes. Både års fengsel for incest frifinnelsen og straffeutmålingen Til lagmannsretten mot sin mindreårige vil bli anket. Statsadvokat Bjørn Kristian datter. Statsadvokaten Soknes reagerer på frifinnelsen for Tilstod voldtekt av eldstedatteren, og vil vil anke dommen. HEIDI ERTZEID Mannen er dømt for en serie seksuelle overgrep mot sin sju år gamle datter. Han er også dømt for å ha tatt barnepornografiske Mannen, som er i 30-årene, tilstod den alvorligste delen av tiltalen. Det vil si barnepornobilder og incest mot yngstedatteren. Påtalemyndigheten hadde sterke bevis i bildene av overgrepene, som ble funnet på mannens datamaskin. anke dommen. Retten delte seg når det gjaldt den 16 år gamle datteren og venninnen. Mens fagdommeren trodde på jentenes forklaring, mente de to meddommerne at retten ikke hadde nok bevis. Statsadvokaten kommer også til å innstille overfor riksadvokaten at straffereaksjonen blir anket. Påtalemakten la ut påstand om seks års forvaring, men det ble fengsel i tre og et halvt år i stedet. Saken vil dermed komme opp i lagmannsretten. Anker ikke Forsvareren til den dømte, IngerMarie Sperre, tar dommen til etterretning og vil ikke anke. - Klienten min er dømt for det han har tilstått. Straffeutmålingen er i forhold til rettspraksis. Vi er lettet over at vi ble trodd med hensyn til den andre voldteksttiltalen, sier Sperre. Sperre innrømmer at det må være ille for den 16 år gamle datteren å ikke bli trodd. -Det er en forferdelig trasig situasjon. Men vi mener rettens avgjørelse er riktig. Det finnes ikke bevis, sier Sperre. [email protected] Operasjon internasjonalt engasjement Torsdag er det igjen klart for Operasjon Dagsverk ved Volda videregående skole. HANNA NORBERG – I år skal pengene gå til utdanning for barn og unge i Sri Lanka, sier leder for Operasjon Dagsverkkomiteen ved Volda videregående skole, Erla Løvseth. – Det skal særlig satses på yrkesutdanning innen jordbruk og skolegang til dem som ikke har fullført utdanningen sin. – Dessuten skal pengene brukes på fredsskapende arbeid, legger Ingvild Nautvik til. – Det er viktig at midlene går til alle de etniske gruppene der nede, sånn at ikke dette prosjektet skaper enda større splid enn det er i dag. Internasjonal dag I høst har Sine Bjordal, Ingrid Helset, Ingvild Nautvik og Erla jobbet sammen med fire andre komitémedlemmer om å arrangere en internasjonal dag og selve avviklingen av OD-dagen. Internasjonal Dag går av stabelen i dag. Halve skoledagen skal elevene se filmer, høre på foredrag og se på lysbilder fra området der pengene skal brukes. Alt for å skape engasjement rundt hendelsen. Et dagsverk Deretter venter selve Operasjon Dagsverk. Hver elev skal samle inn minimum 300 kroner. Ideelt sett er det opp til elevene selv å skaffe seg en dags arbeid for å skrape sammen de tre hundrelappene. Men er det krise, kan ODkomiteen hjelpe til. – Er næringslivet i Volda flinke til å støtte opp om prosjektet? – Tja, det er ikke så enkelt å skaffe seg jobb. Men de fleste som går her har allerede en ekstrajobb i lokalmiljøet, og da pleier det å ordne seg med at de kan jobbe der, forteller Erla. – Dessuten er det mange foreldre som ser sitt snitt til å få vasket huset, ler Ingrid. – Hvordan er det med engasjementet hos elevene da? – Det er nok noen som tenker at, yes da får jeg fri fra skolen en dag, mener Sine. – Men jeg tror ikke det er så mange foreldre som bare gir 300 kroner til sønnen eller datteren sin uten at de gjør noe som helst hjemme, mener Ingvild. – Nei, moren min ville i hvert fall hatt arbeidslisten klar, humrer Ingrid. – OD er viktig Lærer ved Volda videregående skole, Jørund Fet, mener Operasjon Dagsverk er et veldig viktig prosjekt. – Skolen støtter dette hundre prosent. Elevene gjør et arbeid som kommer andre til gode, mener Jørund Fet. [email protected] ENGASJERTE. OD-komiteen ved Volda videregående. Bak: Lars Ivar Nordal. Midten fra venstre: Sissel Ørstavik, Heidi Søvik, Ingrid Helset og leder Erla Løvseth. Foran: Sine Bjordal (t.v.) og Ingvild Nautvik. Yngve Opsvik er også med i komiteen. (Foto: Hanna Norberg) 8 Næravisa - onsdag 22.10.2003 PORTRETT Fransk manikyr, stiletthæler og pelskrave. Og bakgrunn som bondekone. Med kunstner Tove Stavem Reite (47) er det meste kontrastfylt. Kunstnerkontrast på høye hæler – Jeg ser ikke for meg deg i fjøset, sier jeg til Tove. Kunstneren var bondekone i Ørsta i 20 år, før ryggen ikke tålte mer. Nå har hun plassert kroppen elegant i sofaen i sitt eget Galleri 2v. Hun har servert tropisk te og unnskyldt seg for rotet. Diamanter glitrer fra øreflippen. Litt har hun nok pyntet seg når hun skal i avisen. Eller? ”Tove sminket seg før hun gikk i fjøset om morgenen”, fortalte en av hennes beste venninner meg. ”Etter fjøsstellet dusjet hun, før hun sminket seg på nytt.” – Det er faktisk veldig mye mann i meg! Jeg er blitt kasta veggimellom av hester, okser og kyr. Ei ku hoppet på meg og ville pare seg med meg! – Litt av et kompliment? – He-he, ja! Jeg kan jo være ei lita høne i høye hæler. Kanskje kua likte det? Vel, angående sminken… Det er sant. Noe så steike teit! Hver eneste dag i 20 år sto jeg opp klokka seks og sminket meg. – For kuene? – Huff, jeg vet sannelig ikke. Nå høres jeg vel fryktelig forfengelig ut, sier Tove, før hun forteller at hun er en bedagelig person. Ingen fjelltopper på denne dama! – Hjemme går det i store joggedresser og ullsokker. Alle har vel et annet ansikt utad. Galla i Paris Toves nest yngste datter er Ørstas Miss Norway, Marna Haugen. De to reiste nylig til Paris og dro på galla med Eros Ramazotti og Ricky Martin. – Det er pinadø ikke alle i Volda som har opplevd det, ler hun. Det eneste problemet på festen var den strenge sikkerheten. – Jeg fikk ikke engang ha med meg leppestift! Så jeg satt der med verdens tørreste lepper og klarte ikke tenke på annet. Uff, jeg er visst tosidig! På flere måter! Også jeg har malt lyse blomsterbilder, i motsetning til disse abstrakte du ser her. Fargestemme For Tove handler da også det meste i livet om kontraster. – Bildene mine kan fremstå som litt mørke. Jeg er ingen pastelldame! Likevel; den eneste måten å få fokus på lyset, det er å bruke mørket. På den ene veggen henger et mørkt bilde med en lysende orange stripe. Hun kaller det Synestesi (”jeg liker å lese i leksikon”). Definisjon: stimulering av en sans utløser opplevelser i andre sanser. – Skjønner du?, sier hun. – Sånn virker bildene mine på publikum. Og sånn blir bildene mine skapt. Lyder blir til farge inni meg. Noen mennesker har røykestemme, og den er sånn grå og knudrete. – Hvordan er min stemme? – Den er rosa med en gylden undertone. Og du som er så lyshåret passer ikke til å hete Kari, K’en er nemlig mørk. Tall og bokstaver har sine egne, uforanderlige farger inni meg. Synsk rasjonalist Tove sies å ha beina trygt plantet på jorden. Samtidig kan hun tydeligvis være ganske så svevende. ”Hun er litt synsk”, sa venninna hennes til meg. ”Hun ser hvordan jeg har det, det kan være litt skremmende, men også trygt.” – Ja, jeg fornemmer enkelte ting, innrømmer Tove, som også holder kurs i healing. – Men jeg har vært forsiktig med å snakke om det, på grunn av alle de konservative tankene omkring temaet. Men folk får si hva de vil! Janteloven farget livet mitt altfor lenge. Plutselig en dag våknet jeg og var 40 år og redd for hva andre syntes. Det var steike tragisk! – Ville du blitt brent på bålet for noen hundre år siden? – Ah-ha-ha, skrattler Tove og kaster elegant på det sorte håret. – Det hørte jeg første gang for 20 år siden, da jeg fortalte at jeg hadde farger på bokstavene. Så det spørs ja, om jeg hadde ligget dårlig an. Selvtillitskurs Tove sies også å være en enestående pedagog. Hun har vært formgivingslærer, og holder nå kurs for både private, bedrifter og innen psykisk helsevern på galleriet sitt, som hun åpnet i ’97. – Pedagoger i Norge er ofte litt for rigide. Jeg vil tale galskapens sak! De burde løsne litt opp, være litt impulsive! Selv følte hun seg som et offer på barneskolen. Lærerne forsto henne ikke, og hun svarte med å drive dem til vanvidd. Lenge slet hun med lav selvfølelse. – Alle barn burde få gå på selvtillitskurs! Og vi burde lære oss å være mer egoistiske. På en positiv måte. For da har vi noe å gi andre! Åh, jeg har så lyst til at alle skal ha det bra! Tove prater og prater, gestikulerer og veiver med armene. Det er et kompleks, sier hun, at hun snakker for mye. Det irriterer henne ofte at hun ikke kan tie. – Jeg er jo så nysgjerrig! Men jeg kan også være stille. Jeg er avhengig av å tenke og filosofere. Det blir jeg aldri lei av. Jeg burde kanskje balansere venstre og høyre hjernehalvdel bedre? Steinvilje I løpet av to år opplevde Tove flere tragedier på rekke og rad. Dødsfall og brann frarøvet henne så mye at hun lurte på om hun kom til å dukke under. – Men i tragedien opplevde jeg i stedet å vokse. Jeg hadde ikke mer å tape og sluttet å være redd for hva andre synes. Hjertet stopper ikke å slå av sorg. Men jeg vet ikke hvor kreftene til å gå videre kom fra. – Det sies at du aldri gir opp? Tove lukker øynene. Lenge. Hun gjør det når hun tenker. – Jeg synes det er forferdelig vanskelig å se meg selv utenfra. Men kanskje ligger det en steinvilje i bunnen av meg. Hvis jeg har bestemt meg for noe – da står jeg på! Jeg har til tider vært lei av kunsten, men noe i meg tvinger meg videre. Se & Hør – Hvordan vet du at et bilde er ferdig? – Jeg leste en gang at et bilde aldri blir ferdig, man bare stanser i et heldig øyeblikk. Så får jeg håpe at øyeblikkene er heldigst mulig! Det viktigste er at bildet holder når jeg møter det igjen, sier hun og skravler i vei om at YES der sitter det og hun plystrer og hilser på alle på Rema og er verdensmester og kommer ned i galleriet dagen etter - og får et slag i trynet. – Hender det at du får malesperre? – Åh, det er så fortvilende, jamrer Tove. – Alt blir bare rot! Men etter hvert har jeg lært meg å være mer tålmodig, for plutselig løsner det. Da opplever jeg både renselse og kick! Hun er halvveis oppe av sofaen, med knyttede never og et intenst blikk bak mascaravipper. – Det er så viktig for meg å uttrykke meg! Jeg får fysiske smerter hvis jeg ikke maler. – Er du intellektuell 24 timer i døgnet? – Nei, jeg løser da både kryssord og leser Se & Hør, jeg! Tove hører også henrykt på opera. Likevel har hun ingenting imot å tygge tyggis til blues mens hun maler som en gal. Blues vil hun høre på gamlehjemmet også. Der skal hun drikke rødvin og ha dreads i håret. Og hun skal male. Emosjonell Musikk er ofte en inspirasjonskilde til bildene inne i henne. – Jeg var engang på en liten huskonsert. En kvinne spilte en saksofonintro – lyden føltes som et pust fra det store!, sier hun, og ler av sine egne overdådige be- skrivelser. – Men den lyden var mine bilder! Jeg ble rent grepet i sjelen, sier hun teatralsk. – Det er så teit å si sånt. Det blir sett rart på. Men jeg bryr meg ikke! Tove gråt på den konserten. Hun gråter stadig vekk. Ikke av sorg. Bare sånn likevel. – Det er en forferdelig plage å være så emosjonell! Tårene renner, og jeg skjemmes! Det er liksom ikke lov å vise sterke følelser. Ja, ikke at jeg skal påtvinge noen mine stadige tårer, altså! Men det er for mange tabuer i samfunnet. – Føler du at du skiller deg ut? – Jeg ser ikke på meg selv som spesiell. Det er ikke noe hokuspokus med meg! Men blir det sett skjevt på meg så tåler jeg det! Kanskje mennesket har behov for å sladre? – Men du er ingen bohem? – Jo, jeg er vel kanskje det. I tillegg. Øvet legger hun leppestift på munnen. Hun er i så fall en elegant bohem. Uten kunstnermytens flagrende gevanter, men med dens filosofiske tanker. Likevel har ikke Tove Stavem Reite blitt redusert til en kvasiintellektuell klisjé. Hun er ekte vare. TEKST: KARI SPETS .FOTO: HEDDA L. BREDVOLD Tove Stavem Reite Alder: 47 år. Sivil status: Gift med Bjørn Barn: Rita (28), Syver (24), Marna (22) og Sarah (8) Bor: I Volda Yrke: Eier Galleri 2v i Volda. Billedkunstner og kursholder. Tidligere formingivingslærer. Utdanning: Landbrukshøyskole. Allmennlærer med videreutdanning innen musikk/ drama, tegning/reklame og illustrasjon. Kunst- og kulturfag, mellomfag kunst og håndtverk. Tar for tiden master i spesialpedagogikk. Næravisa - onsdag 22.10.2003 PORTRETT 9 BOHEM:Tove Stavem Reites atelier ser ut akkurat som en kunstnerhule skal. - Jeg er vel en bohem, men føler ikke at jeg skiller meg ut, sier hun. 10 Lite nasking Handelstanden i Volda og Ørsta er lite plaget av tyveri. Det kommer fram etter en ringerunde Næravisa har foretatt. Dagligvarer, klesbutikker og bensinstasjoner forteller at de sjelden tar noen på fersken i å stjele. De fleste bedriftene har heller ikke merket alt for mye svinn som følge av nasking. Politiet i Volda og Ørsta kan bekrefte at de får inn få anmeldelser for nasking. Dette på tross av at de aller fleste bedrifter i Volda og Ørsta har som policy å anmelde tilfellene de oppdager. –Det siste året har vi fått inn mindre enn ti anmeldelser. Nasking regnes ikke som noe stort problem, sier lensmann i Ørsta Per Otto Myklebust. HE Dømt for fiskejuks Daglig leder i Sunnmøre Fiskeindustri er dømt til fengsel i ett år og fire måneder for å ha manipulert en fiskevekt. 19 fiskebåter gikk glipp av oppgjør for nærmere 2,4 millioner kroner på grunn av svindelen. Bedriften er dømt til å betale en bot på 300.000 kroner. I tillegg skal 1,8 millioner kroner av fortjenesten inndras. I følge retten har bedriften tatt imot 400 tonn mer fisk enn det som stod på sluttsedlene. Det skal ha blitt satt trekiler under fiskevekten, slik at den ga lavere utslag. Dommen ble anket på stedet. HE Trafikksikkerhetsprisen 2003 18/40-aksjonen mottok fylkets Trafikksikkerhetspris under åpningen av fylkestinget mandag. Aksjonen er et samarbeid mellom Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag og driver trafikksikkerhetsarbeid spesielt rettet mot ungdom. Og arbeidet for trafikksikkerheten nytter. Hittil i år er antallet drepte pånorske veier gått ned med 32, melder Sunnmørsposten. FLH NYHENDE Næravisa - onsdag 22.10.2003 Hvor er eierne? Volda lensmannskontor rommer dyre og stjålne sykler som ingen savner. HEDDA LUNDER BREDVOLD Hittegodslageret til politiet i Volda er et rom med rundt 25 sykler. De ble alle stjålet av småtyver som ikke gadd å gå fra A til B. Etter endt transport har syklene blitt slengt i grøfter. Og så ender de altså opp på hittegodslageret. Der blir de stående forlatt sammen med politifolkets juletre i plast. Det er knapt noen eiere som kommer til politiet for å spore opp sitt tapte kjøretøy. – Det synes jeg er underlig, sier politibetjent Even Haavik. – Gidder ikke Det er straffbart å stjele en sykkel. Men hittegodssykler er ikke som andre sykler. Det er ingen som har anmeldt tyveriet, og tyvene som stjeler syklene er bare ute etter en sykkeltur. Ingen er siktet for ugjerningen. Eierne synes det tydeligvis er for stort bryderi å spørre politiet om de kan ha sykkelen som plutselig forsvant. – Kanskje har folk det for bra til å gidde det. Så bra at å miste en sykkel til ikke betyr noe. Det kan være at det er lettere å gå til forsikringsselskapet, sier han og stryker begjærlig over en sølvgrå Mountain Bike med støtdemper. Den ankom lageret i slutten av september. Den er rustfri og Haavik anslår prislappen i butikk til minst 5000 kroner. – Jeg skulle gjerne hatt en slik en! sier han og tester en ”fancy ”sparkesykkel som heller ingen savner. Hentefrist Det skal mye til før politiet setter inn kreftene for å spore opp eieren. – Vi har jo en fast rutine. Hver gang en sykkel blir levert inn sjekker vi om den er registrert i Falken-registeret. Deretter sjekker vi om tyveriet er anmeldt et annet sted i landet ved å søke i strafferegisteret. Noe utover det gjør vi SPØR SEG: Hvorfor er det ingen som savner syklene som står på politiets hittegodslager? Det lurer politibetjent Even Haavik på. (foto: Hedda Lunder Bredvold) ikke om ikke gjenstanden er av større verdi, sier politibetjenten. Om du skulle være interessert i å sjekke om politiet har sykkelen din stående må du forte deg. – Etter at tre måneder har gått har ikke eieren juridisk rett på sykkelen. Vi kan selge den etter at den tiden har gått, sier Haavik. Finnerlønn Om du leter opp sykkelen din og finner den på hittegodslageret så er det en person du ikke bør glemme: den flinke finneren. Han eller hun har krav på ti prosent i finnerlønn ifølge hittegodsloven fra 1953. – Finneren kan faktisk nekte å gi fra seg sykkelen om dette ikke blir betalt, smiler politibetjenten. Det har visst ikke skjedd så ofte. Om du ikkje gidder å hente sykkelen din kommer den abso- lutt til å glede andre. Når politiet holder auksjon til våren, rives de bort for noen hundrelapper. [email protected] Anbefaler fangststopp Det internasjonale råd for havforskning (ICES) anbefaler full stopp i torskefisket i Nordsjøen i 2004. ICES begrunner dette med at gytebestanden har vært under den såkalte føre-var-grensen siden 1984. Rådet mener det må settes i verk tiltak for å få en sikker og rask oppbygging av bestanden, og anbefalingen om fangststopp er et ledd i denne planen. (Utviklingsleder Jan Ivar Maråk i Fiskebåtredernes Forbund sier til NTB at han ikke tror et slikt tiltak er politisk gjennomførbart.) FLH Sykkeltyveri Om du har mistet sykkelen din og skal anmelde forholdet bør du kunne oppgi rammenummeret på sykkelen. Uten nummeret kan det være vanskelig for politiet å hjelpe. Politiet finner oftere syklene enn tyvene som stjal dem. Likevel gjelder straffelovens paragraf 257 sykkeltyvene. Straffen kan ifølge paragrafen være bøte- legging eller fengsling. Fengselsstraff kan være opptil tre år. Men så høy straff er ikke realistisk om ikke organiserte forbrytere står bak. Størrelsen på straffen avhenger av sykkelens verdi og om den kriminelle har utført lovbrudd tidligere. Kilde: Sunnmøre politidistrikt HJEMLØSE: Ingen savner disse syklene. Derfor må de henge i taket på hittegodslageret ved Volda lensmannskontor. Næravisa - onsdag 22.10.2003 11 KULTUR Best på likestilling Aker Brattvåg i Haram kommune fikk Likestillingsprisen 2003 for Møre og Romsdal, melder NRK. Bedriften har de siste tre årene jobbet aktivt for at likestilling skal bli en del av den daglige virksomheten. Aker Bråttvåg blir blant annet premiert for å ha et eget likeverdsutvalg. Utvalget har jobbet med å få flere kvinner i ledende stillinger, jevnere kjønnsfordeling i ulike avdelinger og å bedre kvinners kompetanse. Prisen deles ut hvert år for å inspirere bedrifter til å tenke likestilling fra dag til dag. HE Nordvestlandet gir mest Da sendingene fra årets TV-aksjon gikk mot slutten, lå Møre og Romsdal nest øverst på listen over innsamlet beløp per innbygger, kun slått av nabofylket Sogn og Fjordane. I snitt hadde hver møring og romsdaling gitt 36,37 kroner. I Volda lå gjennomsnittet på 41,79 kroner, mens ørstingene ga 37,63 kroner per hode. FLH FILATELISTER: Oddgeir Strømme (til venstre) og Anders Strømsvåg har nese for frimerker. (Foto: Elin Harstad Iversen) Med nese for frimerker Ørsta Filatelistklubb feiret 60 år i helga. Nå vil jubilanten ha flere damer – og enda flere frimerker. ELIN HARSTAD IVERSEN På Svendsengarden i Ørsta myldret det av filatelister, frimerker, postkort og brev i helga. Det var ivrig diskusjon, latter, spøk og alvor. En filatelist får nemlig aldri nok frimerker, og det gjelder å skaffe seg godbitene. – Dette er bare en liten del av samlingen, altså, opplyser Tor Aasen. Han fikk sitt første frimerke da han var seks år gammel. – Oldefar var med på å starte Frijazztrio på Treet Håkon Kornstad Trio er både kjend for energisk frijazz og for sarte balladar. Torsdag entrar dei scenen på Det Grøne Treet. SIRI HANDELAND Gruppa har fått tilnamnet powertrio fordi alle tre musikarane har ein kvalitet som gjer at dei blir eit naturleg midtpunkt og ei drivkraft i bandet. Håkon Kornstad, Mats Eilertsen og Paal Nilssen-Love er alle rutinerte og kjente namn frå det nye jazzmiljøet i Norge. Ørsta Filatelistklubb i 1943, så jeg er nok arvelig belasta med interessen for frimerker, sier Aasen. I dag er han en av 20 medlemmer i klubben. – Dere er flest menn? – Ja…humrer Tor Aasen og Oddgeir Strømme. – Vi trenger noen damer, det er sikkert og visst. merker, sier Tor Aasen. Selv innrømmer han at hans egen frimerkesamling lå og støvet ned en periode i ungdomsåra. – Det var nok andre interesser som meldte seg da, humrer han. Kanskje funket ikke sjekketrikset ”vil du være med hjem og se på frimerkesamlingen min?” like bra bestandig. Mange filatelister Bytter og kjøper Men frimerkeinteressen i Ørsta er også stor blant den yngre garde. Filatelistklubben har egen ungdomsgruppe hvor 15 barn og unge er med. – Det er ikke verst? – Nei, det er flott at også ungdommen fatter interesse for fri- Ingen av frimerkeentusiastene i Ørsta kan si hvor mange frimerker de har. – Vi vet ikke, sier Tor Aasen og Oddgeir Strømme. – Det er nok flere millioner, tror de. Annenhver uke er det møte i Ørsta Filatelistklubb. Da byttes, kjøpes, sammen- lignes og diskuteres frimerker. – Vi slår opp i kataloger og sjekker om de er ekte, sier Oddgeir Strømme. – Hva er et bra frimerke for en ekte filatelist? – Det må være sjeldent, men det trenger ikke å være dyrt. Aller best er det å gjøre et skikkelig godkjøp, forteller han. Filatelister leter i kasser på gamle loft, eller går på auksjoner for å skaffe seg godbitene. De sjeldneste er fra 1855 til 1868. Det er et skikkelig godkjøp. Kanskje gjorde filatelistene fra Ørsta noen slike på helgas jubileumsauksjon. [email protected] Attraktiv gjeng Alle tre er medlemmer av andre band, og har spela på mange festivalar og saman med store namn frå inn- og utland. Mats Eilertsen er ein av dei mest brukte og profesjonelle bassistane her i landet. Paal Nilssen-Love er landets mest aktive og sentrale trommeslagar. Sistemann, Håkon Kornstad, blir i ofte samanlikna med Jan Garbarek. Det er nå klart at 110-sentralen vil bli utsatt en måned. Først i slutten av oktober vil den nye 110sentralen være i drift, melder NRK Møre og Romsdal. Det var egentlig meningen at sentralen skulle komme i gang 1. oktober. Når den nye sentralen åpner, vil alle som ringer 110 i Møre og Romsdal havne i Ålesund. Også brannvesenet i alle fylkets kommuner skal kobles opp mot denne sentralen. HE Utvikling i brannsaken Brannen i Ørsta sist helg kan være nærmere en oppklaring. -Vi har fått inn et interessant tips, som vi skal undersøke nærmere, sier Egil Røste ved Ørsta lensmannskontor. Mer kan han foreløpig ikke si av hensyn til etterforskningen. Det ble i forrige uke klart at det er stor sjanse for at brannen var påsatt. –Det er sjelden at en haug dekk tar fyr av seg selv på den måten. I tillegg har vi utlukket elektriske årsaker, sier Røste. Til nå har ikke politiet hatt noen mistenkte i saken. HE Tre skadd på Herøy Album i mars For første gong er gruppa på ein lenger turné. Trioen er på turné i regi av rikskonsertane og har til no hausta lovord og mottatt stormande jubel. I 2001 gav gruppa ut albumet Space Available, og markerte seg dermed både i inn- og utland. I mars kjem det eit nytt album frå trioen, basert på materiale og erfaringar frå denne turnéen. 110-sentralen utsatt KONSERT: Frijazzgruppa Håkon Grøne Treet torsdag. (Pressefoto) - Eg har mange gonger fått høyra av folk som ”vanlegvis ikkje likar slik musikk, eller ikkje likar frijazz” at dei har satt pris på kon- Kornstad Trio skal spela på Det serten vår. Det er nokre av dei beste komplimenta me får, seier Håkon Kornstad. [email protected] En kvinne i 20-årene ble reddet fra et brennende bilvrak etter en ulykke nær Herøybrua søndag ettermiddag. To menn ble også skadd i front-mot-frontkollisjonen. Kvinnen og en jevnaldrende mann ble fløyet i helikopter til sykehuset i Molde, mens den siste skadde ble ført til Volda sykehus, melder Sunnmørsposten. Alle de skadde er fra Herøy. FLH 12 Næravisa - onsdag 22.10.2003 KULTUR/PORTRETT Sjonk Are Valle Skjelvan (22) må stadig skrive autografer etter at han i sommer var programleder i barneTV-serien «Sommermorgen» på NRK. Men det er ikke bare blant de yngste barna han skaper furore. «Du er utrolig deilig! Kom innom Fredrikstad hvis du vil! Klemz og koz fra en hemmelig beundrer.» Til tross for at målgruppen for «Sommermorgen» er pluss minus ti år, var det ikke sjelden Are Valle Skjelvan fikk småflørtende SMS’er fra jenter i fjortisalderen i sommer. – Først var det litt artig å få tilbakemelding, og jeg svarte høflig på de meldingene jeg fikk. Skrev kanskje noe sånt som at det var hyggelig at de følger med på Sommermorgen, men at det blir litt feil aldersgruppe for meg. Men så ble det litt rart etter hvert, innrømmer barneTVonkel Are. – De er jo ganske mye yngre enn meg. Odelsgutten Men det var ikke bare hos jenter i ungdomsalderen programlederen fikk merke kjendisstatusen. Ei åtteårig odelsjente fra Hedmark bestemte seg for å skrive til helten sin og fortelle at hun var forelsket i han. Og at hun hadde drømt om ham om natten. – Off, akkurat det med drømmen var ganske creepy, forteller Are og setter opp et sjeldent karakteristisk ansiktsuttrykk; ett stykk bredt glis og to stykk vidåpne øyne. Så klør han seg litt i bakhodet. Og mumler: – Men det var litt kult og da. ARRANGERER. Solveig Brandal vil skape en festival for kvinner som ivrer etter utfordringer. Her er hun med sønnen Simon. (Foto: Hedda Lunder Bredvold) Lager kvinnefestival Solveig Brandal lager festival for brennende engasjerte kvinner. HEDDA LUNDER BREDVOLD – Det kan være vanskelig å balansere et kvinneliv. Man vil ofte ha både barn og en spennende karriere, sier Brandal. Hun mener at barnefødsler og barneomsorg gjør at kvinners liv ofte består av forskjellige faser. Nå vil Brandal lage en festival for målrettede kvinner som vil noe nytt. det gjaldt å kjempe for kvinners rettigheter. Riste tok utdanning på folkehøyskole i Gausdal. Siden gikk hun i bresjen for den radikale avisen ”Vestmannen” i Volda. Hun gjorde opprør mot de pietistiske verdiene. På folkemunne ble avisa kalt ”Styggemannen”. – Volda er av de få kommunene i området hvor det er mange eldre kvinner som har tatt utdannelse, sier Brandal. Synnøve Riste har bidratt til dette ved å være forbilde for andre kvinner i området. Framtid Festivalen er allerede i emning. Brandals idé skal prøves ut allerede i år. Fra 31. oktober til 2. november møtes ti kvinner med ulik yrkesbakgrunn på Mork grendehus for å dra veksel på hverandres kreativitet. Selv er hun lærer og journalist. Hensikten er at festivalen skal gi rom for kvinners initiativ. – På denne første samlingen må alle presentere hva de kan og hva de vil gjøre i livet om fem år. Det er meningen at alle skal delta gjennom kreative oppgaver og diskusjon. Kanskje noen finner ut at de kan samarbeide med å lage sin egen nye arbeidsplass, sier Brandal. Hun har valgt å kalle festivalen for ”Synnøvedagene”. Det gjør hun på grunn av en kvinne som levde i Volda siste del av 1800-tallet. Synnøve Riste Kvinnen het Synnøve Riste. Hun var pionér når Gammelt dilemma Det var et brev skrevet av Synnøve Riste som fikk festivalidéen til å blomstre opp. – Riste skrev hjem til forloveden sin fra folkehøyskolen. Hun skrev at hun følte seg litt for ung til å gifte seg ennå. Hun syntes det var så mye hun måtte lære først, forteller Brandal. Brevet ga henne en aha-opplevelse. – Jeg kjente meg igjen i dilemmaet som Riste hadde på 1800-tallet. Jeg tror det er flere kvinner som gjør det, sier Brandal. Hun håper festivalen kan bli større med årene. Tullegutten Are hadde gått ett år på TV-journalistikklinjen ved Høgskulen i Volda da han så at NRK søkte etter programledere til «Sommermorgen». Snart hadde Are spilt inn en video der han satte seg på et akebrett og suste ned en bakke. Morsomt? Uten snø var det nettopp dét det var. NRK likte videoen – og barna elsket den. Femten sommerjobbjaktere gikk videre etter første audition. Men fordi det er langt fra Volda til Oslo fikk Are likeså greit gå rett videre til audition nummer to. Da kjempet seks unge om to programlederjobber. Are fikk beskjed om at han hadde vært litt for barnslig, men at han skulle få en sjanse til på siste audition. Nå må jeg være litt kul, tenkte Are. Og lagde en rap. Dermed var sommerjobben sikret. Somlegutten Men det var ett stort problem med den nye jobben. Are måtte stå opp klokken null seks null null hver eneste sommermorgen. Det er ikke drømmesommeren for et B-menneske. – De i NRK spurte meg om det var ok for meg å stå opp tidlig hver morgen. Jada, sa jeg. Men egentlig var det bare et stort NEEI inni hodet mitt, flirer Are. Det holdt på å gå veldig bra. Men det måtte jo skje. Are forsov seg. – Hele staben stod og ventet på meg da jeg endelig kom. Ganske pinlig kan du si. Are himler med øynene. Tydelig oppgitt over egen innsats. Men det er ikke første gang vestlandsgutten kommer for sent til noe. – Nei, uff. Jeg er dårlig på å holde avtaler. Jeg vet ikke hvorfor, men jeg klarer bare ikke å komme tidsnok. Jeg har en tendens til å tenke at alt ordner seg. Uansett hvor sent ute jeg er. [email protected] MOROGUTTEN. – Jeg pleier egentlig ikke å lage så mye ablegøyer, påstår Are. Men det skulle ikke mer enn et fotoapparat til for å få liv i ansiktsmusklene. Næravisa - onsdag 22.10.2003 kel Are Fotballgutten Til tross for studievalget og programlederjobben, er det ikke sånn at TV har vært den store barndomsdrømmen til den blonde og blåøyde Hardangergutten. Hjembygda Norheimsund hadde bare to fritidsaktiviteter å by på. – Enten så ble du fotballspiller eller så ble du råner. Jeg var heldigvis det første! Jeg har aldri rånet tror jeg. – Aldri? – Aldri! Jeg var så pysete av meg. Dessuten hadde jeg ikke bil. Rakkergutten Men det spørs om ikke Are rånet litt da han jobbet for Slaget hjemme. Jobben bestod i å kjøre ut varer fra nærbutikken. Bare snill gutt? – Jeg var nok egentlig en gullgutt, tror jeg. Jeg har alltid vært redd for å gjøre ugagn. I dag kunne jeg faktisk ønske at jeg hadde gjort litt mer. Så vidt Are kan huske har han bare laget bøll to ganger. Den ene var da han helte malingspannet over pappas tilhenger og stolt viste frem den blåflekkete hengeren. Pappa Asbjørn Skjelvan ble ikke like glad som fireåringen Are trodde han skulle bli. Fjorten år senere var Are på utveksling til en streng, kristen skole i Missouri i USA. Are drakk seg full på en Garbagekonsert. Skoleledelsen truet med å sende han tilbake til Norheimsund. I stedet fikk han to måneders husarrest. – Det eneste jeg fikk lov til var å gå på skolen og å trene friidrett. Det var veldig, veldig strengt der. Så det ble en god del trening da kan du si… Furtegutten Are fjaser og ler. Under intervjuet er han frem og tilbake, opp og ned, bak og frem på sparkesykkelen. Smiler. Skravler. Smiler. Er han alltid i så forbasket godt humør? – Nei, jeg er nok ikke det, nei. Jeg kan bli i dårlig humør hvis jeg har tatt galt valg eller gjort en tabbe. Eller når jeg ikke har sovet nok. Jeg må ha åtte timer søvn. En Nokiaringelyd skjærer i ørene. Mens jeg grøsser litt over den høye mobillyden, tar Are noen dansetrinn, setter opp ansiktsuttrykket med stor a igjen, ser på telefonen og trykker på en knapp. Lyden og dansen stopper. Det var visst ikke viktig nok til å avbryte intervjuet med Næravisa. – Er du glad i oppmerksomhet? – Tja, det kommer an på. Hvis en TV-sending går dårlig, så føler jeg meg bare på utstilling for all oppmerksomheten og det er ikke noe artig. Men hvis det går bra, da er det jo et stort kick! 13 PORTRETT Revygutten Til tross for stor suksess på skjermen i sommer, er det faktisk ikke foran kamera Are får sine største kick. Ekshibisjonisten i ham slår virkelig til når han har et levende publikum foran seg. – Vi så et talent i ham allerede da han spilte i teater på barneskolen, sier mor og stortingsrepresentant Ågot Valle. – Are har nok alltid likt å vise seg frem. Og skal jeg være ærlig er det nok ikke en tilfeldighet at han er sånn. Jeg er jo politiker, og dermed en ganske stor ekshibisjonist selv, flirer mamma på telefon til Næravisa. Etter å ha vært sjef for russerevyen søkte Are seg til skuespillerutklekkerskolen Romerike Folkehøyskole. – Det er skikkelig klisjé, men det var nok det mest utviklende året i livet mitt. Jeg møtte så mange andre kreative mennesker som ville utrette noe. Det var bare helt fantastisk! Are ble så inspirert av folkehøyskoleåret at han søkte seg rett til Teaterhøgskolen. Men de ville ikke ha Are, og derfor ble det forberedende og et halvt grunnfag i teatervitenskap på Blindern. Så søkte han Te a t e r høgskolen. Igjen. – Men da var jeg så sikker på at jeg kom inn her i Volda, at jeg egentlig ikke la så mye arbeid ned i den søknaden. Karrieregutten Om tiden etter studiene i Volda har ikke Are så mye å si. At han er en av de ytterst få som nærmest er sikret jobb etter endt journaliststudium vil han ikke helt være med på. – Jeg har et inntrykk av at NRK kanskje ønsker meg, smiler Are litt småsjenert. – Jeg skal i hvert fall tilbringe praksisperioden min i «Etter skoletid». Så det kan jo hende at jeg kan få være med i barneTV senere, funderer Are. Så ser det ut til at Are kan sjarmere flere fjortisjenter og odelsjenter gjennom TV-ruta. Men hva med de jentene som er i litt mer passende alder? Er det en som har latt seg sjarmere litt ekstra? – Nei, jeg er single. Men en kjæreste hadde ikke vært å forakte! Noe odelsjente fra hedemarken blir det neppe. TEKST: HANNA NORBERG [email protected] FOTO: ELIN HARSTAD IVERSEN [email protected] TV-GUTTEN. Da Are var liten hadde han ikke særlig sansen for Portveien 2. – At de ikke kunne skjønne at det var den derre giraffen som alltid stod bak, altså. I sommer var det Are som bestemte hva barna skulle le av. 14 KULTUR Næravisa - onsdag 22.10.2003 Underskudd på 4H-gutter Linda-pris til Kjell Bjarne Eikebø Kjell Bjarne Eikebø vart under premieren på Hovderevyen laurdag kveld heidra med Hovdebygda ungdomslag sin «Linda-pris». Eikebø får prisen for sin lange og trufaste innsats for Ørsta Røde Kors. Hovdebygda Ungdomslag oppretta «Lindaprisen» i 1997 til minne om Linda Ryste som gjekk bort dette året berre 23 år gammal. Prisen vert delt ut for 7. gong, og kan delast ut ein gong i året til ein person i Ørsta og Volda kommunar som har utmerka seg på ein positiv måte og med ein innsats utanom det vanlege. KJ Aasen ble fylkesordfører ØNSKER GUTTER: Storm 4Hs Ruth-Lidny Yksnøy og Ingrid Aasen Lødemel vil ha med flere gutter til organisasjonen sin. - 4H er ikke bare en jentegreie, sier de. (Foto: Jarle Fredagsvik) Storm 4H består av nesten 30 medlemmer, men bare tre av dem er gutter. Det håper RuthLidny Yksnøy (16) og Ingrid Aasen Lødemel (15) å forandre på. JARLE FREDAGSVIK - Storm 4H er ikke en jentegreie. Vi vil veldig gjerne ha med gutter òg, sier leder Ingrid Aasen Lødemel. Selvstyre Hun er leder for en organisasjon der ungdommen selv styrer og bestemmer hvilke aktiviteter som skal settes i gang. Nå håper hun guttene møter opp på årsmøtet i midten av november, for å se hvordan maktfordeling fungerer i praksis. - Vi står egentlig veldig fritt og kan legge opp aktiviteter etter egne behov. Dessuten har ingen voksne stemmerett i styret vårt, understreker hun. En av aktivitetene 4H-klubben snart skal iverksette er bygging av gapahuk. Jentene trenger sterke mannfolk til slike oppgaver. - Hva kommer det av at så få gutter er medlem i klubben? - Det er nok litt uvanlig at det er med så få gutter, men det kommer nok av at jentene har vært flinkere til å få med seg venninner, tror Ruth-Lidny Yksnøy fra Hovdebygda. Høstfest Torsdag inviterer Storm 4H til høstfest på samfunnshuset i Ørsta. Alt er i rute, i følge Ingrid og Ruth-Lidny, bortsett fra underholdningen. - Vi startet litt sent med under- holdningen i år, men noe skal vi da få til. Det blir både sang, sketsjer og masse humor, lover de to. I tillegg skal 4H-medlemmene stille ut oppgavene de har arbeidet med denne høsten. - Oppgavene kan gå ut på alt mulig og varierer i vanskelighetsgrad etter alder. Min oppgave har i år vært om baking, sier Aasen Lødemel. [email protected] Vamp brast ikkje ”Det får brista eller bera” song Vamp. Haugesundsbandet brast ikkje, men leverte ein flott konsert i Ørsta søndag. Dei fire allsidige herrane i Vamp er vane med å få gode kritikkar. Dei får det denne gongen òg, for etter konserten i Ørsta søndag er det lite å setja fingeren på. Søndag serverte Vamp nesten to timar med alt frå ein forrykande Ba til trolske Lindehålsma’en og den nydelege klassikaren Tir Nà Noir. Flinke musikarar Det heile starta med Månemannen, tittelsporet frå den siste plata. Som mykje av musikken til Vamp er denne litt irskinspirert, og Øyvind Staveland imponerer stort med bogedraget over fela. Deret- ter gjekk det stort sett i eitt, med det morosame, melankolske, kraftfulle og leikande. Sjølv om underteikna høyrer til dei som likar ”gamle-vokalisten” Jan Toft best, gjorde Vidar Johnsen ein flott figur under søndagens konsert. Mannen har ei kraftig, klår røyst som ber i massevis. Sjølv med eit par sprell innimellom som sa ”sjå på meg”, var heilskapsinntrykket bra. Den som imponerte aller mest, var gitarist Torbjørn Økland. Ikkje berre spelte han gitar, men trakterte òg mandolin, nokre andre strenginstrument underteikna ikkje veit kva var (men tøft var det!), og ikkje minst trompet. Som gamal korpsmusikant var det umogleg å ikkje verta imponert over måten han bytta mellom gitar og trompet på. Etter å ha spelt gitar på nokre låtar tok han oppatt den kalde trompeten (for å Jon Aasen (Ap) ble i går valgt til fylkesordfører i Møre og Romsdal for de neste fire årene, meldte Sunnmørsposten tirsdag. Dermed tapte Olav Bratland (H) den varslede omkampen. Bratland hevdet at det forelå en avtale om borgerlig samarbeid før valget, og at avtalen Ap hadde inngått med SV, Sp, KrF og Venstre burde tilsidesettes. Svein Atle Roseth fra Kristelig Folkeparti fikk fylkesvaraordførervervet. FLH Likestillingspris til Joly Eva Joly fikk i går Yrkesorganisasjonenes Sentralforbunds likestillingspris for 2003. Joly får prisen for sin mangeårige innsats mot økonomisk kriminalitet. – Dett har gjort henne til et viktig forbilde for mange kvinner, sier leder Randi Bjørgen til NTB. KS Stadig flere får klamydia Variert: Haugesundsgruppa leverte mykje, god musikk for pengane i Ørsta søndag. (foto: Hilde Kristin Strand) kunna spela bra og lenge bør ein varma opp messinginstrument red.anm) og bles tøffe riff i fleire oktavar. Taktfot Det var rett og slett ei triveleg stund i Ørsta. Sjølv om det var ein ”sit i ro og lytt”-konsert, og det stort sett godt vaksne publikummet aldri tok av, begynte taktfoten min å gå allereie tidleg i konserten. Og han ga seg ikkje før etter at konserten vart avslutta som han opna, med Månemannen, og eg gjekk ut or salen med eit smil om munnen. ANMELDT AV HILDE KRISTIN STRAND Ikke siden 1991 er det blitt påvist flere tilfeller av klamydia i Norge. Verst er det i NordNorge, der helsemyndighetene nå bruker ordet epidemi. Kjønnssykdommen har i over 15 år vært den hyppigst seksuelt overførbare bakterielle sykdom her i landet. KS 6000 vil bli idol I overkant av 6000 håpefulle vil bli Norges neste «Idol». – Dette er en fordobling av påmeldte. Vi har også sett en økning av gutter som vil være med , sier TV2s informasjonssjef til Dagbladet. KS Næravisa - onsdag 22.10.2003 15 SPORT Volleyball-KM på vei ut PÅ VEI UT? Interessen for kretsmesterskapet i volleyball er dalende. Nå vurderer Volleyballforbundet om de skal kutte ut arrangementet. (Arkivfoto) Kun syv lag er påmeldt til helgens KM i volleyball i Volda. Nå tror volleyballforbundet at mesterskapsformen er på vei ut. JARLE FREDAGSVIK Helgens kretsmesterskap i Voldahallen har kun lokket halvparten av kretsens 2. divisjonsklubber til bygda. 1. divisjonsklubber finnes ikke i området, og damelaget til Blindheim i eliteserien er ikke interessert i å delta. Bekymret Før denne sesongen ga seier i kretsmesterskapet automatisk plass i regionsmesterskapet. Slik er det ikke lenger, med den følge at flere og flere nå velger bort kretsmesterskapet. Derfor vurderer nå volleyballforbundet kretsmesterskapets framtid. - Vi venter på en tilbakemel- ding fra kretsene i etterkant av årets sesong. Det kan hende at det nye regelverket ødelegger litt for kretsmesterskapet. En kan spørre seg om mesterskapet fortsatt har noe for seg, undrer regionskonsulent i Norges volleyballforbund, Vigdis Rake Helgesen. Hun mener også at tøft kampprogram og slitasje på spillerne er årsaker til at mange har valgt bort kretsmesterskapet i år. - Flere klubber stiller det samme laget i både 2. divisjon og aldersbestemte klasser. Det klart det kan bli for mange kamper på disse. Få lag Til helgen stiller Blindheim og Hessa lag i herreklassen, mens Ørskog og Aalesund VBKs to lag fyller opp kvinneklassen. I tillegg stiller mesterskapsvertene KFUM Volda lag i både kvinne og herreklassen. - Det er litt synd at KM bare er Kameratcup mangler kamerater fotballens venner. Nå må han kanMed bare to påmeldte lag hittil er det fare for skje legge hele turneringa på is. at Kameratcupen 2003 – Håpet på flere kan gå i vasken. Kameratcupen 2003 er en ELIN HARSTAD IVERSEN – Kanskje folk er redde for kulden, sier en skuffet arrangør Idar Arne Kristiansen i Volda- uhøytidelig fotballturnering der alle kan delta. Kamerater, venninner, familie, kollegaer, naboer – hvem som helst kan stille lag. Førstkommende lørdag skal årets cup gå av stabelen på kunstgressbanen. – Jeg håpet i det minste at vi skulle få med åtte lag. Til nå er det bare to lag som har meldt seg på, og det er jo altfor lite, sier Idar Arne Kristiansen. Første gang ute Det er første gang Kameratcupen arrangeres utendørs. Arrangøren ser ikke bort fra at dette kan være grunnen til den labre interessen. – Vi ville prøve ut hvor gira folk var til å ha det ute. På inneturneringene har det pleid å være 30 lag, sier Kristiansen og legger ikke skjul på at han er litt overrasket og skuffet. – Det har nok med det kalde været å gjøre, konkluderer han. Fotballglade kamerater og venninner får en siste påmeldningsfrist til i morgen. Da blir det avgjort om cupen må avlyses. [email protected] KM i år. Vi skulle gjerne ha kjempet om en kvalifisering til regionsmesterskapet og, sier Volda-spiller, Trine Smestad. Hun ser likevel positivt på deltakelsen i årets mesterskap. - Vi tar det som god kamptrening. Det er fortsatt tidlig i sesongen og det er greit å få spilt seg inn mot divisjonskollegaene våre. [email protected] Ny trener i KFUM Volda Brikt Ove Teigen Vaage kan bli KFUM Voldas nye dametrener denne høsten. Teigen Vaage kan få sin debut som trener under helgens kretsmesterskap i Volda. Laget har vært uten trener denne høsten, ettersom Snorre Lande for tiden studerer i Sør-Afrika. JF 16 SISTE Næravisa - onsdag 22.10.2003 4 på gata – Kunne du tenke deg å ha en tvilling? KARI SPETS Tvillingtrøbbel - Hei! Var det ikke du som nylig bodde i London, samtidig som meg? - Nei, det var tvillingbroren min, det. Slik møttes vi. Min nye kjæreste var enegget tvilling - klin lik broren både i utseende, oppførsel, interesser og piercinger. Han spilte bass i en punkrockband. Jeg dro på Technopolis med glitter i trynet. Han hadde ring i nesa. Jeg hadde perleøredobber. Så langt ifra en perfect match som det var mulig å komme. Og i tillegg et reualtat av at jeg trodde han var tvillingbroren. Det skulle etter hvert vise seg at det ikke ble den eneste gangen jeg tok feil av dem. Verst var det når vi avtalte å møtes ute på byen. - Er det deg eller?, spurte jeg nølende. Og den stakkars kjæresten ble sinna. Selvsagt var det han. - Kjenner du ikke igjen din egen kjæreste, eller? Faen og, sa han, grep ølen jeg hadde kjøpt til han - og stakk. Og jeg måtte lete, trygle og smiske for å gjøre alt godt igjen. En annen gang kastet jeg meg over kjæresten min og ga han en stor klem. Trodde jeg. - Kari, nå tar du feil, lo tvillingbroren. Og rødmende måtte jeg be ham om å holde tett. Så hendte det en kveld at jeg ble sittende mellom de to tvillingene på en fest. Da klarte jeg mot alle odds å holde styr på hvem som var hvem. Litt for godt, dessverre. Plutselig oppdaget jeg at jeg satt og flørtet med feil tvillingbror, og at han flørtet tilbake på en ikkeakkurat-svoger-kind-of-way. Vi trivdes visst mye bedre i hverandres selskap enn jeg og kjæresten min. Og brødrene lignet tydeligvis hverandre mer i utseende enn i oppførsel. Det var da jeg fant ut at det var på tide å forlate det synkende skipet. En annen måte å si det på er at jeg måtte gå planken. Kjæresten var kraftig lei av meg og mine feiltakelser, og hadde ingen kvaler med å sparke meg på hue og ræva ut av livet sitt. Det var nok til alles beste. Dessuten matchet min pelskravede kåpe til kroner 2500 aldri hans Fretexjakke særlig godt. Torstein Moe (18) – Absolutt ikke. Du kan jo tenke deg. Å ha en som likner på seg selv. Det hadde ikke vært positivt på noen måter. GODE VENNER: – Det er veldig kjekt å ha en tvilling, syns Jon André og Ingvild Bøen Egset. (Begge foto: Elin Harstad Iversen) Ikke som to dråper vann – eller? – Vi er jo ikke like, sier Leksehjelp Tvillingene sitter ved stuebordet. tvillingene Ingvild og Jon André Bøen Egset. De kikker ned, kikker ut av vinkikker på hverandre. SnakMen egentlig ligner de duet, ker, nikker, smiler forsiktig og sier nok litt likevel. stort sett det samme. ELIN HARSTAD IVERSEN Hvordan er det å være tvillinger, 14 år og gå i samme klasse? – Kjekt det vel, sier Jon André. – Ja, kjekt, nikker Ingvild. De snakker om å være tvilling. Om å ligne. Eller om ikke å ligne i det hele tatt. Helst det siste. For Jon André og Ingvild synes ikke de ligner noe særlig på hverandre. – Det er jo nesten ingen som sier at vi er like! – Nei, ingen! Så egentlig er vi nok ganske ulike. Har hverandre 15. september 1989 kom tvillingene til verden på Volda Sjukehus. – Jeg kom først, sier Ingvild. Da er hun bittelitegrann eldre. Samtidig ble også to andre tvillingpar født i Volda. Det ene, to jenter, går i parallellklassen til Ingvild og Jon André. På skolen har tvillingene hver sine venner Hjemme har de hverandre. – Har tvillinger et nærere forhold enn søsken? HJELP OG STØTTE: Jon André og Ingvild trives med å gjøre ting sammen. Rake løv for eksempel. Næravisa Nærnett tips oss om det som skjer i Ørsta og Volda! nernett.hivolda.no sport, nyhende og kulturstoff kvar vekedag telefon: 70 07 51 89 [email protected] – Hva er det beste med å ha en tvilling? – At vi kan hjelpe hverandre med leksene, sier Jon André. – Ja, nikker Ingvild. – Og så kan vi støtte hverandre. Det er fint. – Ja, det er fint, sier broren enig. telefon: 70 07 51 80 Dette er årets siste utgave av Næravisa. Vi er tilbake 10.02.04. – Ja, absolutt, tror Jon André. – Ja, helt sikkert, nikker søstera før de blir avbrutt av katten Miss som banker på verandadøra med labben. Jon André slipper den inn. – Er dere glad i dyr? – Ja, sier Ingvild. – Ja, men jeg er litt allergisk, sier Jon André. Likevel går det bra å ha Miss i huset. Kristin Ertresvåg (24) – Nei, det tror jeg ikke. Har ikke lyst til å møte meg selv på gata. Venner og uvenner Så snakker tvillingene om å være verdens beste venner og verdens verste uvenner. For det er ikke bare fordeler å være tvilling heller. – Vi krangler om fjernkontrollen, sier Jon André. Fordi Ingvild vil se Hotell Cæsar og Farmen. Det liker han ikke. – Jeg vil helst se filmer. – Og så krangler vi om å få bruke datamaskina, sier Ingvild. – Men jeg er veldig glad jeg er tvilling, sier Jon André. – Å ja, jeg også, skynder Ingvild seg å si. – Men jeg er glad vi ikke er mer like enn vi er. Det er bra å være litt forskjellige, legger hun til. – Ja, nikker broren. De ligner nok kanskje mer enn de tror, tvillingene Ingvild og Jon André Bøen Egset. [email protected] Elisabeth Sjaastad (22) – Ja, det kunne vært kjekt å ha en tvillingsøster. Fint å ha en som er lik meg og som har samme interesser. May-Iren Færø (18) – Det er nok at det bare er meg. Jeg hadde blitt gal hvis det var en til som meg. Radio Volda Nærsynet FM 105,5 mån, tys, tors og fre: 0830 - 0900 tys og tors: 1600 - 1700 mån, tys og og tors:1200, 1530 og 1730 reprise: 1830 [email protected] [email protected]
