docPDF av Politiforum
download 
Report Transcription
PDF av Politiforum
15.12.2004 LØSSALG KR 35,NR 11/12 FIKK DE JOBB? nn I sommer bevilget regjeringen 40 millioner kroner som skulle sikre 180 av disse avgangsstudentene nye stillinger. Men det ble med tanken. SIDE 8 og 9 Fokus på kvalitet 5 Folk er mer kravstore nå enn før, og oppklaringsprosent og saksbehandlingstid er kanskje ikke det de forbinder med kvalitet fra politiet. PF vil ha et økt fokus på et godt politiprodukt, og AJ krever mer fra lederne. Få fikk fast 8 Etter et halvt år har bare 13 prosent av avgangskullet 2004 fått fast stiling, viser en undersøkelse Refleks har gjort for PF-studentene. Leder Sherin Walden ønsker økt fokus på trygge forhold for nyutdannede, selv om vikariat er en selvfølge i etaten. Forbrytelser finnes ikke Endelig nytt samband 10 Stortinget skal denne måneden ta stilling til Regjeringens forslag om utbygging av felles nødnett. Byggestart: 2006. Østlandet får først, andre distrikter kommer fortløpende. NYHETER 42 I den tiden kriminologen har vært aktiv, har anmeldelsene i Norge økt fra 35 000 til 400 000. Men er kriminaliteten økt? Vet ikke, sier professor Nils Christie. Forbrytelser finnes ikke, sier han, og gir oss et innblikk i pinerett. FORENINGENS SIDER 12 Bruker mobilteknologi i politiet 46 Arne meinar 13 Politiet ble budsjettvinnere 47 Siste nytt fra PF 17 Fikk nok etter ett år 47 Vi gratulerer 18 Papirløs OPS 19 Studiepoeng med tilbakevirkende kraft REPORTASJE 14 Supert samband fungerer i Finland FASTE SPALTER 36 Debatt 32 Kronikk: Finnes det en kvalitetselite? Hva slags kvalitet betyr nor - for hvem eller hva? 20 Øvelse Kristiania - en smule uklarheter 50 Politiets skjeve verden 24 PF-studentene med muslimsk leder 50 Politiforums faglige utvalg DESEMBER 11/12| 2004 t POLITIFORUM t 3 “Ingen grunn til å føle uro” S D Utgiver Politiets Fellesforbund Storgt. 32, 0184 Oslo Tel 23 16 31 00 itat statsminister Kjell Magne Bondevik da han kommenterte at den norske ambassaden i Latvia stengte 1. november på grunn av en trusselvurdering. Hvorfor stenge da? Ansvarlig redaktør Ole Martin Mortvedt Mobil 920 52 127 [email protected] a er det kanskje heller ingen grunn til uro nå som Politidirektoratet forbereder fire kurs neste vår – kurs som skal utdanne Irakiske politifolk. På anmodning fra Utenriksdepartementet. D Journalist Thomas Berg Tel 23 16 31 64 Mobil 419 19 015 [email protected] i så nylig fjernsynsbildene av Irakiske offiserer som skulle få opplæring i Norge. Arrangøren var livredd for at deres identitet skulle bli kjent, det kunne være den sikre død. Annonsekonsulent Anne-Mette Lutro Tel 23 16 31 20 Mobil 99 79 14 79 Fax 23 16 31 40 [email protected] Internettside: www.politiforum.no Frister Innlevering av stoff til nummer 01 | 2005 sendes på mail til redaksjonen innen 31.12.04 Adresseforandringer Send din nye adresse: [email protected] Design, produksjon INN AS – www.inn.no Gaustadalléen 21, 0349 Oslo 22 69 11 05 Tel [email protected] F å er det politiet som skal i ilden i en brennhet konflikt generert fra Midtøsten. For å rydde opp etter kaoset som USA med nyvalgt president Bush har skapt. Alle husker at USA intervenerte Irak imot FNs resolusjon. Norge var også i mot en invasjon som ikke hadde støtte i FN. S et er grunn til å stille spørsmål ved dette. Uten politisk debatt engasjerer Norge seg i et brennhett område hvor de impliserte landene må regne med økt oppmerksomhet fra terrorceller. Det er ikke politisk korrekt å stille spørsmål ved om Norge bestandig skal være i første linje for å hjelpe til. D Trykk JMS Mediasystem Redaksjon avsluttet 3.12.04 Ettertrykk kun tillatt mot kildeangivelse Tips til innhold [email protected] 95. årgang Forside: Undersøkelse: Hvor mange fikk jobb av avgangsstudentene ved PHS? Foto: Stig Kolstad ISSN: 1500-6921 4 t POLITIFORUM t or det er faktisk en grunn til uro når vi gang på gang ser at den norske regjering fatter avgjørelser som setter Norge på terroristenes kart. Tidligere i høst ble det kjent at Norge lånte bort militært utstyr til USA ti dager før invasjonen i Irak. I Latvia ble det spekulert på om dette var foranledningen til trusselen 1. november. Hva med situasjonen hvor norsk politi skal begynne å utdanne Irakiske politifolk – helt uten noen politisk debatt. V N Årsabonnement for Politiforum kr 350,Ta kontakt med vår annonsekonsulent for bestilling et er klart at Irakisk politi trenger hjelp. Men hva er mer naturlig enn at USA selv rydder opp når de handlet i strid med FNs beslutninger. Det er USA som har skapt denne situasjonen – da må også USA rydde opp. Etter vårt syn har ikke norsk politi noe ansvar for å hjelpe til med å utdanne Irakisk politi i lys av dette. Amerikansk utenrikspolitikk har under Bush’ tilstadighet vist en solid dose forakt for Europeiske synspunkt og internasjonale avtaler. DESEMBER 11/12| 2004 tatsminister Kjell Magne Bondevik: Er det fremdeles ingen grunn til å føle uro? Uro for den negative oppmerksomhet Norge til stadighet pådrar seg. Er dette i samsvar med hva befolkningen ønsker? Etikken glemt? visene skriver spaltemetre opp og ned om hvordan folk med tro på lettjente penger har vervet seg til T5PC-nettverket. På TV debatteres det om et bedre lovverk kunne hindre slik virksomhet. Noen mener det bare ville hjelpe i en viss grad. Det er nemlig ikke mulig – ved lov – å forby folk å være dumme. A olitistyrken i Norge skal reflektere den norske befolkningen. Det er derfor ikke overraskende at enkelte politifolk også har gått inn i T5PC. Men når det viser seg at flere har brukt sin yrkesbakgrunn når de har gått god for nettverket og sånn sett vervet flere medlemmer, har de gått over den berømte streken. P et kan virke som det i Sandnes virkelig har tatt av. At så mange politifolk på samme sted gjør samme feil, burde få stasjonssjefen til å vurdere en oppfrisking i etikk. D Fokus på KVALITET “ET NARRESPILL AV POLITIET” De opplevde at alle prosesser var avgjort på forhånd. At de talte for døve ører. At de ble utsatt for et narrespill ved å avgi en høringsuttalelse politiet ikke vektla. AV ST I G KO L STA D Fase II-løsningen i åtte kommuner i Rogaland er i strid med ordførernes ønsker. Ordførerne i kommunene er “utrolig skeptiske” til regionsmodellen som er vedtatt for distriktet. — Det som skjedde, var med på å svekke tilliten til politimesteren, beklager talsmann for de åtte kommunene, Gjesdal-ordfører Karl Edvard Aksnes. — Tar vi feil, skal vi være de første til å gi politimesteren honnør for endringene av polititjenesten i våre distrikt. Men vi er skeptiske, svært skeptiske, til det politiet vi risikerer å få, sier han. ”Ført bak lyset” Lite demokratisk Aksnes ordførerne fra Gjesdal, Hå, Time, Klepp, Sirdal, Bjerkrheim, Lund og Sokndal føler seg ført bak lyset i forbindelse med fase II i politireformen. Ordførerne mener de hadde forslag til hvordan polititjenesten kan bli kvalitativt bedre for innbyggerne enn det politimesteren har besluttet. — Alt arbeid vi nedla, alle besøkene våre, møte med Rogalandsbenken på Stortinget, flere møter med politimesteren i Rogaland, møte med den politiske ledelsen i Justisdepartementet, førte ikke til at vi ble hørt. Innspillene våre ble ikke vektlagt, beklager Gjesdals-ordføreren. Fase II betyr at Gjesdal og Sandnes blir en region, mens det blir en region for Jæren (Klepp, Time, Hå) og en region for Dalane (Sirdal, Lund, Sokndal og Bjerkrheim). — Dersom vi har vunnet frem med noe som helst i denne saken, må det være vår motstand mot sammenslåing av lensmannskontorer, sier Aksnes. En styrking av politiet i byene har ført til mindre nærpoliti i kommunene, sier han. MOTSTANDER: Gjesdal-ordfører Karl Edvard Aksnes er sterkt kritisk til regionsmodellen som Rogaland politidistrikt velger sør i distriktet. Han frykter fravær av nærpolitiet.. Rogalandsordførerne i de nevnte kommuner mener fase II inneholdt en begrenset demokratisk prosess. Beslutningene var tatt på forhånd, mener de åtte ordførerne. Høringsfristen var svært kort, og det ble som uttalt fra kommunene, ble ikke vektlagt. — Jeg føler en matthet over den lite demokratiske prosessen. Nærheten – og synlighet av nærpoliti – i kommunene, var det vi ønsket. I stedet tror vi fase II blir en sentraliseringsreform. Ordførerne frykter at tilliten til politiet i området blir svekket dersom publikum gjentatte ganger vil oppleve ikke å få hjelp. Terskelen til å kontakte politiet blir høyere, frykter ordførerne i sør-Rogaland. — Regionsmodellen risikerer å gi oss et B-politi mens byene får A-politi, sier Karl Edvard Aksnes. [email protected] Ordførere overkjørt, politimester Sønderland? Nei! — Har du forståelse for at ordførerne føler seg overkjørt, politimester Olav Sønderland? — Nei! Sønderland er trygg på at ordførerne i distriktet hans skal få en bedre polititjeneste etter jul, enn de har i dag. — Styringsgruppen har kommet frem til en modell som er vedtatt og som har støtte i Justisdepartementet og hos statsråden. — Hvem har sittet i gruppen? — Ledelsen her og fagforeningene. — Betyr det at innspillene fra ordførerne ikke er fulgt? — Ordførerne har fått komme med innspill til styringsgruppen som igjen har fattet beslutning i saken. Beslutningen er tatt i gruppen og den er endelig. Beslutningen skal ordførerne bli gjort kjent med til uka, sier Sønderland. Når dette leses, har alle de nevnte ordførerne fått informasjon om fremtidens polititjeneste i sine kommuner. DESEMBER 11/12| 2004 t POLITIFORUM t 5 Politiledere Skusler vekk mulighetene til et Fornøyde med- AV STIG KOLSTAD arbeidere = et bedre politiprodukt. PFleder Arne Johannessen mener mange politiledere ikke Det er fullt mulig å lage måleparametere på hva et godt lederskap i politiet er. Er en god leder i politiet det samme som en god leder i privat næringsliv? Det er svært utfordrende å lage måleparametere på et godt politiprodukt, men til våre ledere er det fullt mulig, sier Johannessen. Utfordrer ledere benytter seg av muligheten de har til å øke medarbeidertilfredsheten. PF-lederen utfordrer nå de mange politilederne som ikke har benyttet virkemidlene de har til å skape økt medarbeidertilfredshet, til å gjøre dette. Målet må være et bedre politiprodukt. Hadde politimestrene eksempelvis benyttet seg av mulighetene i kompetansekriteriene, ville de oppnådd langt høyere kvalitet på medarbeiderne, samt stimulert dem til økt tilfredshet og igjen fått et bedre produkt ute hos publikum, mener Arne Johannessen. — Medarbeidarane må sjølvsagt «Klarer vi å refleksjon óg stille krav til kolleger på same nivå, ikkje berre til sine leiarar. Klarer vi å skapa ein arena for refleksjon og debatt, har vi kome langt i å få eit betre politi. Vi må heile tida diskutera etikken i yrkesrolla vår, sier Arne Johannessen. og debatt, 0 konsekvenser skapa ein arena for har vi kome langt i å få eit betre politi». Selv om politimestrene i 2004 dessverre ikke klarte å nå kravet om en kvinneandel i nytilsatte lederstillinger på 30 prosent, får ikke dette noen konsekvenser for politimestrene. Burde det vært sanksjoner, i og med at både Stortinget og Politidirektoratet står bak kravene? PF-lederen undrer, og lover kraftig fokus på kvalitet fremover: — Utan tvil ville eit leiarfokus på løns- og personalpolitikk vore eit veldig viktig virkemiddel til auka kvalitet på medarbeidarane. Ein “For å bevare tilliten må vi ha AV ST I G KO L STA D For å vite hva publikum mener om politiet, og opprettholde deres trygghetsfølelse, vil jevnlige undersøkelser sikre at folks tillit og trygghetsfølelse opprettholdes. Resultatet av slike undersøkelser må politiet ta på alvor, sier Mikkelsen. Sitater Kunnskap viktig Politiet øverst på “tillitsskalaen”; journalister og bruktbilselgere i bunnen. I alle undersøkelser de senere årene har politietaten blitt bortskjemt med et tilsynelatende godt fornøyd og trygghetsfølende publikum. Men som kjent har kunder sviktet gode leverandører før, og vi må være på vakt. Økt negativt fokus mot politiet i media kan medvirke til at etaten i fremtiden får redusert tillit. — For å gi publikum den kvaliteten de forventer, må politiet svare med kunnskap. Politidistriktene må ha solid oversikt over kriminalitetsbildet i distriktet, foreta analyser og sette i verk de rette tiltakene i sam- KVALITETSKRAV: Vi må bli bedre på kommunikasjon med publikum for å vite at de har høy tillit til oss, sier ass. Politidirektør Knut Ragnar Mikkelsen. Foto: OLE MARTIN MORTVEDT Folk har fortsatt stor tillit til politiet, men det er likevel ikke gitt at politiet alltid vil score høyt på tillit. For å bevare tilliten må vi ha sterkt fokus på kvalitet, sier ass. politidirektør Knut Ragnar Mikkelsen. arbeid med andre aktører – ikke minst i samarbeid med kommunene, påpeker Mikkelsen. Til dette understreker han det målrettede arbeidet politietaten har iverksatt mot problemområder. POP har bevist at samarbeid med andre instanser gir gode resultater i bekjempelse av kriminalitet. «Det er utrolig vanskelig å få jobb, spesielt i Oslo. Det lyses ut en eller annen stilling, men det er 80100 søkere pr stilling». i studentundersøkelsen 6 t POLITIFORUM t DESEMBER 11/12| 2004 Fokus på Foto: INN godt politiprodukt KREVAR MEIR: PF skal ha stort fokus på kvalitet framover. Vi må stille krav, både til leiarar og til kvarandre, sier Arne Johannessen. “bonus” i lønskompensasjon ville utvilsamt heva kvaliteten på medarbeidarane, ved bruk av pb2 og pb3-ordninga, beklager Arne Johannessen. Slik han ser det, er dagens måleparametere på kvalitet (oppklaringsprosent og saksbehandlingstid) nærmest ubrukelig til å gi svar på hva et godt politiprodukt er. Da han i sommer stilte spørsmål i en avis om politikvalitet var antall bygninger eller antall nærpolitihoder, ble det ryddet spalteplass til ham i ytterligere 100 aviser. — PF er opptekne av brukarundersøkingar for å få til ei forbetring av polititenesta. Vi ønskjer å vite meir om kva publikum meiner er eit godt forebyggande politiarbeid, men òg kva dei forventer av utrykningstid. Vi må ikkje gløyme at politiet i mange kommunar er eineste etat med beredskap 24 timer i døgnet, sier Arne Johannessen, som vil arbeide for at både ansatte og publikum i fremtiden får felles forståelse av “et godt politiprodukt”. Både publikum, POD, Stortinget, Justisdepartementet, politimestrene og PF-tillitsvalgte må engasjere seg for å få dette til, sier Arne Johannessen. [email protected] KVALITET — Krav til utrykningstid Etter knivdramaet i Åndalsnes mener PF det vil være et viktig moment å stille krav til utrykningstid/responstid, slik ambulanser og brannvesen opererer med. Av innspillet til komiteen fremgår det også at man ønsker en gjennomgang av de økonomiske rammene ved å kvitte seg med all reservetjeneste og få aktiv tjeneste i alle politidistrikt. Merknad nr. 6: Komiteen er oppteken av kvaliteten på alt politiarbeid. I dag er det store forskjellar på kva publikum får hjelp til frå politidistrikt til politidistrikt. Brukarperspektivet bør i større grad inn også i vurderingar av ressurs og bemanning i politi- og lensmannsetaten. Ein bør i samband med politirollemeldinga ta inn vurderingar av minstestandarar i høve til vakt- og beredskap (utrykknings/responstid) og kva hjelp publikum må stilla krav om i visse type saker. I denne vurderinga bør ein også ta inn vurderingar av reservetenesta som beredskapsform. Komiteen er kjent med at det kun er Noreg, av dei land det er naturleg å samanlikna med, som organiserar vakt- og beredskapsarbeidet i politiet med heimevakt. Komiteen ber om ein vurdering av kva som skal til av ressursar for å dekka vakt- og beredskapsbehovet med aktiv teneste som dekkar alle distrikt med forsvarleg utrykkningstid. sterkt fokus på kvalitet” Grundig analyse av problemene og målrettet innsats mot dem, gir et mer kunnskapsbasert politiarbeid og forhåpentligvis enda bedre resultater. — Summen av dette er kvalitet, sier ass. politidirektør Mikkelsen. Det er ikke sikkert måleparametrene politiet i dag bruker sier de riktige tingene om politiets kvalitet. Kort saksbehandlingstid og høy oppklaringsprosent er ikke nødvendigvis elementer verken ordførere eller publikum generelt er mest opptatt av når det gjelder kvalitet på politiets arbeid. Mange ordførere har for Sitater eksempel påpekt økt synlighet av nærpoliti og hurtig responstid som de viktigste elementene for trygghetsfølelse og tillit til politiet. I tillegg til forholdene lokale ordførere er opptatt av, må politiet også vise kvalitet på flere andre områder. Spesielt dreier dette seg om kampen mot den organiserte og alvorlige kriminaliteten. — Politireformens innvirkning på dette arbeidet er også interessant. Her vil jeg tro at den nye organiseringen i større enheter har hatt en positiv innvirkning på politiets kvalitet i dette arbeidet, sier Mikkelsen. Sier sin mening om reformen Flere ordførere på Sørlandet skal nå delta i en undersøkelse om politireformen. Dette dreier seg om kommunene Arendal, Lillesand, Kristiansand, Vennesla og Mandal. Undersøkelsen gjennomføres av et konsulentfirma som skal sende sin rapport til Politidirektoratet. Ordførerne i flere av de nevnte byene har tidligere reist kritikk mot det de oppfatter som virkningen av politireformen. Flere av dem har etterlyst et synlig politi og kritisert politiet for ikke å ha ressurser til å etterforske hverdagskriminalitet. — Vi må ta ordføreres “krav" om mer tilstedeværelse og rask responstid på alvor. Dette er mer et spørsmål om ressurser enn selve politireformen. Vår utfordring er å skape forståelse for at det ikke skyldes politireformen, når ordførere ikke får den polititjenesten de forventer. I stedet kan dette snarere være et spørsmål om ressurser, sier Knut Ragnar Mikkelsen. [email protected] «Jeg jobber i Forsvaret fordi de kunne tilby fast jobb og mye bedre lønn. Vil veldig gjerne tilbake til politiet». i studentundersøkelsen DESEMBER 11/12| 2004 t POLITIFORUM t 7 undersøkelse 40 millioner kr skulle sikre 180 av årets avgangsstudenter jobb 22 nyutdann Intet ran – ingen jobb: Rogaland pd fikk fem millioner kroner som sikret 19 fra årets avgangskull jobb. Får ikke distriktet noe av de friske midlene, må alle – pluss tre til – slutte. Midlene gikk nemlig til å dekke underskudd i politidistriktet. AV ST I G KO L STA D ”For min del går vikariatet ut 1. jan, og det er ingen håp om Nå krysser alle de 22 fingrene om at noen av midlene etter budsjettforliket skal komme Rogaland til gode. Ellers blir det ikke mer jobb etter jul. — Pengene vi fikk for å ansette, er blitt brukt til å dekke opp for underskudd på budsjettet, bekrefter personalsjef Tom Fossmark. Han har likevel brukt noe av “Dørum-kvoten” til 10 nye stillinger for 2005, men jobbene gikk til søkere med lengre ansiennitet i etaten enn avgangsstudentene. Ytterligere tre fra avgangskullet 2003 må slutte nå – dersom forliket ikke gir økt driftbudsjett neste år. Fordelingsnøkkel Politidistrikt og særorgan (se egen sak) fikk i sommer mer driftsmidler som regjeringen ønsket brukt til å sikre avgangskullet stilling. POD valgte å fordele midlene med alt fra 100 000 kroner til 8,5 mill. kroner. Det sa seg selv at det ikke ville bli mange stillinger med en pott på 100 000 kroner. PF advarte mot farene med en slik fordelingsnøkkel. Undersøkelsen viser nå at PF fikk rett i at midlene ville gå i “den store, sorte, tomme gryte” i stedet for å sikre å få fortsette i distriktet pga den økonomiske situasjonen. Det er for ille at vi som er nyutdannet og har kompetanse ikke skal få lov til å jobbe når det står hundrevis av stillinger vakante i landet. Det er veldig Sitater mange søkere til hver stilling nå, og dette blir ikke bedre etter hvert”! i studentundersøkelsen 8 t POLITIFORUM DESEMBER 11/12| 2004 Enorm lojalitet — Vi leser av undersøkelsen at det er enorm lojalitet blant avgangsstudentene, sier markedsanalytiker Øistein Larsen i Refleks. Studentene forventet ikke å få den jobben i det distriktet de mest av alt ønsket. Ei heller hadde de særlige forventninger til høy lønn, men derimot store forventninger til at de kom til en etat med godt sosialt miljø og interessante arbeidsoppgaver. — Jentene viser seg i noe større grad enn guttene å være mer tilfreds med arbeidsoppgaver og turnusordning, sier Larsen. Likevel påpeker han den store tilfredsheten de har gitt uttrykk for, med at de tross alt har fått vikariat i etaten. Undersøkelsen avdekker også at de unge politifolkene gjerne jobber med lav lønn i vikariater uten at de vil vurdere å søke seg vekk selv om det skulle gå to år eller mer. undersøkelse ... Men pengene gikk til å dekke underskudd i politidistriktene ede må gå til jul? nyutdannede stilling. Midlene har ikke skapt 180 nye stillinger. Vikariatene ville de nærmest uansett ha fått. Politiets utlendingsenhet og Rogaland tilbød de fleste vikariatatene. Det var blant annet etter signaler fra PF at Dørum i revidert nasjonalbudsjett fikk gjennomslag i Regjeringen for midler som skulle sikre jobb til 239 avgangsstudenter, og minst 180 nye politistillinger. Målet med midlene var å sikre nyutdannede jobb i politietaten, og det lå visse føringer til at midlene skulle brukes til lønn. Summen på 40 millioner kroner “stemte overens” med 180 nye stillinger. Men bortsett fra føringer om hvordan pengene skulle bli brukt, lå det ikke noe krav bak midlene. Dermed kunne politidistriktene – uten fare for å få Dørum på nakken – fylle opp driftskontoen i stedet. 12 pst får fast Også i Nord-Norge, som tidligere har hatt stor mangel på søkere, har det vist seg vanskelig å få jobb, ifølge tilbakemeldinger i undersøkelsen. Ingen (!) svarte i undersøkelsen at geografi forhindret dem i å søke stilling i nord. Av dem som ble spurt om de tror vikariatet fører til enten ansettelse eller fortsatt vikariat, vet 24 prosent at svaret er ja. Av dem vet bare halvparten at de får fast stilling. Med andre ord; det går langt saktere enn regjeringens planer. Få faste Bare 13 prosent av dem som svarte på undersøkelsen PF-studentene har gjennomført blant avgangsstudentene i år, har til nå fått fast stilling i etaten. (Bare 22 stk av de 179 som svarte). 10 svarte at de arbeidet utenfor etaten eller er arbeidsløse. Resten av kullet er i vikariater. — Mange av dem som må slutte i Rogaland, har i dag ingen jobb å gå til. Dørums midler i revidert nasjonalbudsjett ga på ingen måte den effekten de nyutdannete ønsket, og nå må vi krysse fingrene våre etter budsjettforliket, sier leder av PF-studentene, Sherin Walden. Trives – tross alt PF-studentene har i undersøkelsen, gjennomført av selskapet Refleks, spurt avgangskullet om trivselen i sin nåværende jobb. Det sosiale miljøet scorer svært høyt, mens usikkerheten rundt eget vikariat er svært stor. Den økonomiske situasjonen i politi-Norge preger nyutdannete i stor grad, viser undersøkelsen. [email protected] Fikk “lønnsmidler” Østfold – 4 500 000 Follo – 700 000 Romerike – 1 200 000 Hedmark – 300 000 Gudbrandsdal – 100 000 Vestoppland – 150 000 Nordre Buskerud – 150 000 Søndre Buskerud – 2 000 000 Vestfold – 350 000 Telemark – 300 000 Agder – 400 000 Rogaland – 5 000 000 Haugaland og Sunnhordland - 200 000 Hordaland –i studentundersøkelsen 8 500 000 Sitater Sogn og Fjordane – 1 150 000 Sunnmøre – 650 000 Nordmøre og Romsdal – 150 000 Sør-Trøndelag – 6 500 000 Nord-Trøndelag – 200 000 Helgeland – 150 000 Salten – 1 500 000 Midtre Hålogaland – 200 000 Troms – 950 000 Vestfinnmark – 1 500 000 Østfinnmark – 200 000 Kripos – 430 000 Økokrim – 430 000 Oslo – 2 140 000 — Skulle ansette for pengene — Utgangspunktet for midlene i revidert, var at de skulle gå til å besette i ledige stillinger, men det ble ikke opprettet noen nye stillinger, sier personaldirektør i POD, Ingunn Roe. Først ved årsskiftet vil det foreligge konkret oversikt over hvordan de 40 millionene ble benyttet, men Roe understreker at midlene i revidert nasjonalbudsjett skulle forvaltes på best mulig måte. Målet var å få avgangsstudenter i arbeid. POD er kjent med at svært mange av dem fikk midlertidige stillinger, noe som derimot er vanlig rett etter utdannelse. Pr 1. oktober viste undersøkelser POD foretok, at det var ledige stillinger over hele landet. Mange var allerede utlyst. Både Telemark og Østfinnmark manglet søkere til ledige stillinger. Roe oppfordrer alle som står uten jobb til jul om selv å ringe til aktuelle distrikt, idet flere ledige stillinger kan være utlyst tidligere, men ikke besatt.— Det er svært positivt at 0 studenter i undersøkelsen svarte at geografi ikke forhindret dem i å søke stilling i politiet. Studenter på PHS er heldig stilt, og vi ser hver år at nesten samtlige får jobb i politiet, sier PODs personaldirektør. DESEMBER 11/12| 2004 t POLITIFORUM t 9 felles nødnett Endelig nytt samband Digitalt samband blir sannsynlig snart en realitet. Stortinget skal i desember ta stilling til regjeringens forslag om utbygging av nødnett. Byggestart: 2006. AV H A N N E E L I S E S K R E D E Utbyggingen planlegges å starte på Østlandet. For politidistriktene Follo, Romerike, Oslo, Asker og Bærum, Søndre Buskerud og Østfold vil det bety nytt samband fra årsskiftet 2006/2007. Deretter skal utbygging og drift evalueres, før man i 2008 fortsetter i resten av landet, med ferdigstillelse i 2009. Regjeringens forslag støttes av finanskomiteens flertall, og det antas derfor at Stortinget vil godkjenne proposisjonen. Avlyttingssikkert Informasjonen som sendes på nødnettet blir kryptert og er således avlyttingssikkert. Radiodekningen styrkes og det blir god talekvalitet slik at misforståelser unngås. Felles samband for brann, politi og helsevesen gir mulighet for kommunikasjon mellom etatene. Dette øker muligheten for koordinert innsats på ulykkessteder. Kommunikasjon mellom etatene har også et sikkerhetsaspekt: Eksempelvis er det fastslått at mangelfull radiokommunikasjon bidro til at flere hundre brannmenn døde i terrorangrepet 11. september 2001. Politifolkene fikk ikke gitt brannmannskapene beskjed om å komme seg ut da bygningene var i ferd med å rase sammen. Det avlyttingssikre sambandet vil føre til at skadested og åsted for forbry- Sitater telser kan sikres før pressen eller andre kommer til. Det vil bli bedre dekning innendørs, også i store bygninger der det i dag ikke er radioforbindelse. Samband over landegrenser Regjeringen ønsker at en statlig enhet skal eie og administrere nettet. Det skal velges en leverandør, som vil få ansvar for utbygging og drift av nettet, samt levering og innplassering av utstyr på kommunikasjonssentralene (les operasjonssentralene). Valg av teknologi er heller ikke bestemt. Innenfor Schengen-samarbeidet anbefales TETRA- eller TETRAPOLstandard. Det er et siktemål at det norske nødnettet i størst mulig grad skal gi muligheter for kommunikasjon med de øvrige avtalelandenes nødnett. Dette kan lette samarbeidet mellom politiet og tollvesenet, spesielt i grenseområder. ikke finnes erfaring med kryptering på analoge nett i så stort omfang og mener at det vil være et risikabelt prosjekt. Grunnteknologien er gammel, med de teknologiske begrensningene det innebærer. Dessuten vil kryptering av analoge samband forsinke signalene som sendes. I stressede situasjoner kan en slik forsinkelse få store konsekvenser for sikkerheten. Regjeringen konkluderer med at det ikke er mulig med en tilfredsstillende videreutvikling av dagens analoge nett. Kostnadene til det nye digitale nødnettet anslås til 3,6 milliarder kroner. FRAMTIDEN: Slik kan det bli dersom dagens nødnett-tanker blir virkelighet. Analogt umulig å videreutvikle Det er også vurdert å midlertidig forbedre dagens samband og vente med beslutning om utbygging av digitalt nett om noen år. Midlertidig kryptering av sambandene for alle tre nødetatene, er beregnet å koste ca. 500 millioner kroner. Fagfolk sier at det «Det er jo politikerne som sitter med hovedansvaret når det gjelder situasjonen mange avgangsstudenter nå er i. i studentundersøkelsen 10 t POLITIFORUM t DESEMBER 11/12| 2004 felles nødnett “Ekstremt god dekning” — Det blir ekstremt god dekning i Oslo, sier Tor Helge Lyngstøl, leder for Nødnett-prosjektet. AV H A N N E E L I S E S K R E D E Men det er ikke bare Oslo-distriktet som kan glede seg ifølge prosjektlederen: — Det vil generelt bli svært god dekning med nytt samband. Spesielt i byer, tettsteder og langs veier, sier Lyngstøl og forklarer at alle brannstasjonene i kommune-Norge bidrar sterkt til den gode dekningen. Felles nett for helse, brann og politi betyr flere basestasjoner og bedre dekning, som kommer alle tre etatene til gode. Mulighet til å forbedre Lyngstøl forklarer at det i utgangspunktet skal være god nok dekning med det antallet basestasjoner det stipuleres med i utbyggingen. — Det er satt av midler til å sette ut ekstra basestasjoner ved behov, hvis man for eksempel senere finner ut at dekningen må bedres i kjelleren i et parkeringshus, forklarer han. — Hva med muligheter for anslag og sabotasje? — Sannsynligheten blir mindre fordi det nye nettet har såpass mange flere basestasjoner enn dagens system. Om en basestasjon blir ødelagt eller faller ut, vil det likevel som oftest være tilstrekkelig dekning i området. For eksempel vil en bil alltid ha dekning, sier prosjektlederen. Det nye nettet skal, ifølge Lyngstøl, være svært vanskelig å avlytte. Krypteringskodene endres hele tiden, så innen en hacker eventuelt skulle klare å knekke en kode, vil koden allerede være forandret. Fremtidsrettet Sitater Lyngstøl mener det ikke er noen grunn til å bekymre seg for at det nye nettet vil bli overbelastet om noen år. — Det er fornuftig kapasitet fra starten av, men denne kan også økes senere. Man kan sette inn mer elektronikk etter hvert. Med tiden kommer det nye funksjoner og programvare som kan oppgradere systemet, forklarer Lyngstøl og sammenligner det med en vanlig datamaskin. Det som i dag omtales som kanaler, vil med digitalt samband hete grupper. Prosjektlederen tror ikke antallet grupper blir for få og at det vil føre til noen begrensninger. Operative behov skal avgjøre hvor mange grupper som opprettes. — Det er mulighet til å ta i bruk flere hundre grupper. Etatene må selv finne ut hvor mange de ønsker å bruke. Man kan ha egne grupper for alt, sier han. Man kan altså opprette eksempelvis trafikk-kontrollgrupper, skadestedsgrupper, spaningsgrupper og så videre. Også for de hemmeligste Planen er at en privat leverandør skal stå for teknisk drift og vedlikehold. Krypteringen skal politiet selv ta seg av. — Ansatte hos leverandøren vil ikke kunne gå inn og lytte på sambandet, de skal kun bistå med bytting av programvare, elektronikk og annen teknisk drift. Systemet må også være godt nok for blant annet etterretningsseksjoner i politidistriktene og Politiets Sikkerhetstjeneste (PST). — De som har behov for det, kan ha egne krypteringsnøkler, forklarer Lyngstøl. Særdeles viktig valg Valg av teknologi er ikke bestemt ennå. Innen Schengen-samarbeidet anbefales TETRA- eller TETRAPOL-teknologiene fordi disse systemene forenkler kommunikasjonen mellom FORNØYD: Tor Helge Lyngstøl med noen av radioene politiet kan velge mellom. Kryptering skodene endres hele tiden, så innen en hacker eventuelt skulle klare å knekke en kode, vil koden allerede være forandret. Schengen-landene. CDMA-teknologien er stor i USA og Asia, men ikke i Europa slik som TETRA og TETRAPOL. Politiets delprosjektleder, Lars Erik Tandsæther i Politiets data- og materielltjeneste (PDMT), mener det viktigste er å sikre teknologisk utvikling. — Teknologien som velges må være fremtidsrettet, slik at det er mulig å videreutvikle og oppdatere systemet best mulig, sier han. Tandsæther mener det i fremtiden vil bli enda større behov for dataoverføring via sambandsnettet, og at det er en utfordring å dekke hele det funksjonelle behovet innenfor én teknologi. Valg av TETRA eller TETRAPOL opp mot CDMA må vurderes opp mot bruken. — Teknologiene er gode på hvert sitt område. TETRA og TETRAPOL er bra på talefunksjonalitet, men ikke så gode på dataoverføring. Med CDMA er det motsatt. Men her forleden hadde vi en demo av CDMA som viste at talefunksjonen var blitt enda bedre der også. Det utvikles og forbedres stadig, sier han. Hvis valget skulle falle på CDMAteknologi i Norge, vil det i følge prosjektlederen vanskeliggjøre kommunikasjonen mellom Schengen-land som har TETRA/TETRAPOL-teknologi. Han mener samme kommunikasjonsproblem oppstår mellom et land som har TETRA og et annet land med TETRAPOL. — Det er bedre bruksmuligheter med CDMAs bredbåndsteknologi fordi den har større dataoverføringskapasitet enn TETRA og TETRAPOL, sier Tandsæther. Dataoverføring gir, ifølge Tandsæther, enhetene mulighet til å foreta agent-søk i sentrale systemer, motta beskjeder fra operasjonssentralen og skrive meldinger i Politiets Operative system (PO). Alt dette kan gjøres fra en liten dataskjerm montert i bilene. — Det må derfor vurderes hva som er viktigst, sambandskommunikasjon til nabolandene eller best mulig dataoverføring, mener Tandsæther. «Pol.dir. Killengreen sa at vi studentene bare skulle ta kontakt med henne om en ikke fikk jobb til høsten. Er nok mange som kunne gjort det». i studentundersøkelsen DESEMBER 11/12| 2004 t POLITIFORUM t 11 teknologi RESULTATENE RETT PÅ MOBILEN Politiet går stadig nye politiet eller ikke. Her vil de operative brukernes erfaringer tillegges avgjørende vekt. Prosjektet vil også vurdere løsningen i forhold til kvalitet, funksjonalitet, stabilitet, sikkerhet og kostnader. Dette gjelder ikke minst driftskostnader både for politidistriktene og PDMT. — Det vi håper er at denne løsningen medfører at det blir gjort flere søk enn tidligere, noe som igjen forhåpentligvis resulterer i mer effektiv bekjempelse av kriminalitet, forklarer Vidar Johnsen, og fortsetter: — Vi ønsker å flytte de viktigste søkemulighetene ut til brukerne. Formålet er å gi de operative brukerne mulighet til riktig informasjon til riktig tid. Om ikke lenge vil det nok også være mulig å innhente informasjon direkte inn i bilene, for eksempel via en PDA. veier for å bekjempe kriminalitet. Neste år kan hverdagen bli forenklet samtidig som sikkerheten øker. Alt takket være ny mobilteknologi. Politiets data- og materielltjeneste (PDMT) arbeider for tiden med å utnytte mulighetene som ligger i det mobile nettet i politiets daglige tjeneste. Siden mai i år har PDMT jobbet med å utvikle et helt nytt verktøy som gir operative tjenestemenn mulighet å sjekke ut blant annet registreringsnummer på biler og personnummer direkte via mobiltelefonen. Prosjektet er et forskningsprosjekt og heter Mobil Agent. Testresultatene har i løpet av pilotperioden stadig blitt bedre. Systemutvikler Arild Langseid i PDMT har fortløpende hatt nær kontakt med brukerne for å justere løsningen slik at den tilpasses det operative behovet. Nå håper prosjektleder i PDMT, Vidar Johnsen, at systemet blir så velfungerende at det kan innføres permanent for hele politietaten. — Den nye løsningen er en rask og enkel måte å foreta enkle søk i STRASAK, Elys og Autosys på. På denne måten kan operasjonssentralen avlastes samtidig som vi får søkeresultatet umiddelbart på mobilen, sier Vidar Johnsen. I dag fungerer systemet slik at dersom en polititjenestemann ønsker å foreta et søk om en bil er stjålet eller sjekke et personnummer, må man ta kontakt med operasjonssentralen Sitater Foto: EIVIND RØHNE AV T H O M AS B E R G Små kostnader over åpent radiosamband eller telefon. Dette er tidkrevende samtidig som det spiser av kapasiteten på de respektive sentralene. I tillegg er det uheldig å behandle personopplysninger på dagens radiosamband da man vet man har mange “uautoriserte” lyttere. Med den nye løsningen vil svaret komme på mobiltelefonens skjerm i løpet av noen få sekunder. Enklere kan det nesten ikke bli, og Johnsen mener dette bare er begynnelsen. Politidirektoratet og PDMT satser tungt på å utvikle og innføre mobile dataløsninger for politiet. BRUKER MOBIL: Om ikke lenge vil det nok også være mulig å innhente informasjon direkte inn i bilene, for eksempel via en mobil. Pilotprosjekt Det nye mobile verktøyet er rettet mot operativt politiarbeid og kan vise seg å være både tidsbesparende og ikke minst meget kostnadseffektivt. Så langt har verktøyet blitt testet ut i Vestfold politidistrikt, hos UP i både Vestfold og Telemark samt i SørTrøndelag politidistrikt. Før jul skal det leveres en rapport der det skal gis en anbefaling om det bør innføres i Hvis det besluttes innføring på landsbasis kan denne driftsettingen antageligvis skje uten at det påløper store kostnader for politidistriktene. Opplæringsbehovet er heller ikke stort. Behersker man å sende en tekstmelding trenger man nesten ingen opplæring. Det man ellers trenger er mobiltelefoner. Utelukkende positivt Sambandsansvarlig i Vestfold Politidistrikt, Pål Jordsmyr, har hatt en sentral rolle i prosjektet, og tror dette er fremtiden for norsk politi. — Tilbakemeldingene som kommer inn fra de som har brukt systemet, er utelukkende positive. Og det er liten tvil om at vi ikke kommer til å stoppe her, sier Pål Jordsmyr, som fremhever den raske behandlingstiden det tar fra et søk er gjort til svaret kommer inn på mobilen. — Alle prosesser som er tidsbesparende gir politiet bedre arbeidsrutiner samtidig som vi enklere kan bekjempe kriminalitet, konkluderer Pål Jordsmyr. [email protected] «”Og (…) det er noe svineri fra distriktenes side at de bruker oss som ferievikarer for så å kaste oss til ingenting i midten av august. Det er ulojalt, det». i studentundersøkelsen 12 t POLITIFORUM t DESEMBER 11/12| 2004 budsjettet POLITIET VANT! Politi- og lensmannsetaten er utropt som budsjettvinner. I sluttsum ble det nesten 500 millioner kroner ekstra. AV G RY J O R U N N H O L M E N I første omgang fikk politiet 250 millioner i påplussing i forslaget til statsbudsjett. Etter iherdig lobbyinnsats fra blant annet Politiets Fellesforbund, fikk etaten ytterligere 250 millioner i budsjettforhandlingene. Etter noen små justeringer helt på slutten, ble endelig resultat 220 millioner. — Vi ba opprinnelig om 500 mil- lioner. Med tilleggsbevilgningen har vi nå fått nesten alt det vi har bedt om, og vi har ingen grunn til å være misfornøyd, sier PFleder Arne Johannessen. Forbundslederen berømmer Regjeringen og Fremskrittspartiet for at de innså at det var nødvendig å styrke politi- og lensmannsetaten. — Justisminister Dørum har gjort en imponerende innsats. FrP har også stått veldig på for at det skal bli mulig å satse mer på bekjempelse av den organiserte kriminaliteten i samfunnet og hverdagskriminaliteten, 500 MILLIONER: Sluttsummen på nesten 500 millioner er summen av 10 hele paller med 50 millioner hos Norges Bank. slik at publikum kan få økt trygghet. Forbundslederen håper at det løftet politiet har fått, blir fulgt opp i senere statsbudsjett. — Vi har tidligere bedt om en ressurs-opptrappingsplan over en tre-fire års periode. Vi håper at dette er starten på en slik plan, sier Johannessen. [email protected] Ekstra penger til operativt arbeid Det er, ikke overraskende, en tilfreds leder av Justiskomiteen Politiforum treffer på telefonen. — Jeg er veldig glad for forliket med FrP, som var grunnlaget for det ekstra gode sluttresultatet for politiet, sier Trond Helleland. Han understreker at pengene må gå til operativt politiarbeid og ikke lønnsvekst. —Vi ser det slik at det er driftsmidler som har manglet i politiet. Det er derfor en forutsetning for Justiskomiteen at pengene brukes til mer og bedre operativt politiarbeid. Vi ønsker ikke å se at pengene spises opp ved at de ansatte får mer i lønn, sier Trond Helleland. PHS får ekstra ressurser For å få til både bedre og mer politiarbeid må det utdannes og ansettes flere folk. Det er lagt inn i budsjettet at utdanningskapasiteten på PHS skal økes. Det skal opprettes flere vanlige klasser og arrangeres flere kurs. Helleland poengterer at i tillegg til å utdanne flere politifolk, er det lagt vekt på å utdanne flere arrestforvarere. Vi ønsker å løse proble- Sitater met med at politifolk bruker mye av dagen til å frakte arrestanter fra sted til sted. Med flere arrestforvarere som kan ta disse jobbene, vil det bli frigitt politifolk som kan gå inn i mer operativ virksomhet, sier Helleland. FORNØYD: Lederen av Justiskomiteen, Trond Helleland, er tilfreds med budsjettforliket med Frp. Alle tilgodeses Politidirektoratet har fått økt bevilgninger, beregnet på bla. Nye Kripos og PST. Men Helleland forutsetter at mesteparten av pengene blir fordelt til politidistriktene. — Det er tidligere skapt skjevheter mellom politidistriktene. Vi vil at pengene skal brukes til å utjevne disse skjevhetene. Mesteparten av pengene skal gis til dem som har fått minst tidligere. Men vi forutsetter samtidig at alle politidistriktene skal få nyte godt at pengene, sier Helleland. Politihelikopteret sikret Oslo politidistrikt har fått ekstra mye penger, blant annet for å dekke opp for at dette politidistriktet tar seg av nasjonale oppgaver. Driften av politihelikopteret, som har vært en het potet, skal nå være sikret ved hjelp av de ekstra ressursene til Oslo. I forbindelse med at politiet seilte opp som en vinner i budsjettforhandlingene, kom det påstander i mediene om at politiets økte kapasitet ville føre til flere anmeldelser, som igjen ville bety at domstolene ble propper i systemet. Samtidig er det alt for få soningsplasser i norske fengsler. Det er heller ikke tegn på et effektivt system. Politikerne tok hintet. I innspurten av arbeidet med statsbudsjettet ble det derfor gitt 25 millioner ekstra til domstolene. I tillegg ble 30 millioner flyttet fra politiet til kriminalomsorgen, for å lage flere soningsplasser. Drammen gamle politihus skal for eksempel bli 14 nye celler. Det er viktig med balanse i straffesakskjeden, slik at det blir flyt i hele systemet, sier lederen av Justiskomiteen. «”Ble skuffet over ansettelsesprosessen i etaten. Jeg søkte flere stillinger, og fikk sjelden svar». i studentundersøkelsen DESEMBER 11/12| 2004 t POLITIFORUM t 13 d i g i ta lt s a m b a n d Ikke misforstå. Tittelen gjelder ikke Norge – et digitalt sambandssystem for alle det meste skjer der det er mye folk. Og vi ser jo hvordan mobiltelefonselskapene er i stand til å bedre dekningsgraden ved å stadig føre opp nye basestasjoner. Forskjellige antennetyper kan sende signalene veldig mye lenger hvis de retningsstyres til dekke spesielle dalfører, sier Juvonen. offentlige etater. Avlyttingsfritt for politiet 4. generasjon radiosett – ikke ennå. Den gjelder Finland. I august ble Virve landsdekkende for finske nødetater Utviklingen innen telekommunikasjon er fremdeles under en rivende utvikling, og på de få årene finnene har jobbet med dette, har det allerede vært tre generasjoner radiosett i bruk. Om ikke lenge kommer 4. generasjon hvor det blir innebygget en GPS-funksjon som gjør at operatørene til enhver tid kan se nøyaktig hvor patruljen befinner seg. Uovertruffent i en nødssituasjon. Juvonen er godt fornøyd med sambandssettene politiet nå bruker. De er litt mindre enn dagens mobiltelefoner. Den ene siden brukes som en politiradio med en knapp for send og motta funksjon. Den andre siden ser ut som en mobiltelefon, og kan også brukes som en. I tillegg er apparatene utstyrt med en rød alarmknapp. Når det trykkes inn blir mikrofonen særlig følsom, og sender alle lyder rett ut på sambandet og de andre involverte. Og nødetatene kan AV O L E M A RT I N M O RT V E D T Lenge hadde vi hørt om et “fata morgana”. I politiet gikk det historier om kolleger i land østover som hadde sambandet alene, uten kriminelle som lyttet. Ikke bare var det slik i ett land, men i flere og flere land. Ja det var visst bare i Luxembourg og Norge at politisambandet var av den åpne sorten. Sporene pekte østover – øst for den Bottniska viken – mot Tampere og den finske politiskolen. På et 16 mål stort område rett utenfor Tampere fant vi en moderne politiskole med 150 ansatte som årlig utdanner 450 polititjenestemenn med en utdannelse som varer i to år og fire måneder. Det var fremdeles som et fata morgana – masse plass, sentralt, nye bygninger tilpasset politiets behov, glattkjøringsbaner, store garasjeanlegg, skyteanlegg, basseng og selvsagt en glassinnrammet sauna plassert på toppet av bygget med utsikt over hele skoleområdet. Politiskolen hadde fått et særlig ansvar for utvikling og opplæring i bruk av det nye sambandssystemet. Landsdekkende nettverk Etter flere år med utbygging, var det i august klart for å kunne si at hele Finland var samlet under ett sambandssystem for offentlige etater. Systemet fikk kvinnenavnet “Virve”, og eies gjennom et eget selskap av den finske stat i sin helhet. Systemet er basert på den tekniske standarden Tetra, som er en beskrivelse av hvor- Sitater dan apparaturen settes opp. Flere kjente politiradioleverandører som Motorola og Nokia lager sambandsett tilpasset denne standarden. Sambandssett som blir mer og mer lik vanlige mobiltelefoner. — Det var en forutsetning for at vi kunne lykkes med vårt prosjekt at staten gikk inn som eier av sambandsnettet og systemet, og at det er mange brukere, sier Jari Juvonen, sersjant på Politiskolen. Grunner er at det er særlig kostbart å opprette et nytt system med en skog av nye basestasjoner over hele landet. — Med flere til å betale regningen, ble dette muliggjort, sier Juvonen som var sentral under utprøving, testing og planlegging av “Virve”. Samtidig er Juvonen edruelig i hvordan han fremstiller det landsdekkende nettet. — Vi vil aldri få noe sambandssystem som virker på hver kvadratmeter av jordens overflate, det vil det aldri være økonomi til selv om det vil være teknisk mulig. I terrenget vil det være dødsoner og i tettbygde områder vil det være vanskelig for radiosignalene å trenge langt ned i betongkonstruksjoner under bakken. Teknisk er det mulig å eliminere disse dødsonene, men det vil ikke være økonomisk hensiktsmessig, sier Juvonen. Når Politiforum reiser en viss skepsis til å bygge ut i Norge med høye fjell og dype daler, i forhold til det mer flate Finland, erkjenner Juvonen at det kan by på større utfordringer. — Men du må huske på at Foto: OLE MARTIN MORTVEDT snakke sammen på ulykkesstedene. Foto: OLE MARTIN MORTVEDT Supert samband HYLLEVARE: — Vi har gjort alle feilene. Nå kan dere velge verdens beste digitale avlyttingssikre nødsamband som ren hyllevare, sier Jari Juvonen ved den finske politihøgskolen i Tampere. «Jeg har kun midlertidig stilling pga ranet i Stavanger. Uten det, ingen jobb». i studentundersøkelsen 14 t POLITIFORUM t DESEMBER 11/12| 2004 – ypperlig i en nødssituasjon hvor tjenestemenn er forhindret fra å selv snakke. Nødsamtalene får automatisk prioritet på sambandet, og vil fortrenge annen pågående trafikk. I tillegg er sambandssettene vanntette. Juvonen la et apparat 10 minutter i elva i påslått tilstand – den virker fremdeles! Fornøyd politimann I Pori politidistrikt fant vi en hektisk politibetjent Antti Lepisto, så vidt inne på politistasjonen imellom en rekke oppdrag. Han er ikke i tvil når vi spør om den største forskjellen på det gamle og det nye sambandet. — Før kunne de kriminelle og hvem som helst lytte på vårt samband, det gjør de ikke lenger, og vi slipper å ta hensyn til dette. Sambandssettene er enkle å bruke. De mange forskjellige kanalene, eller samtalegruppene de nå kalles, dekker de behovene vi har i Sitater GENERASJONSSKIFTE: Flere generasjoner politisamband. De to minste apparatene er 3. generasjon. Snart ventes generasjon nr. 4 med innebygget GPSfunksjon. Bak til venstre skimtes den gamle analoge “slagbjørnen”. forhold til hvem vi skal snakke med, sier Lepisto fornøyd, før han kaster seg inn i patruljebilen på tur ut i nye oppdrag. Taushetsplikten godt i varetatt I Finland som i Norge er det strenge krav til taushetsplikt rundt personopplysninger. Dette har vært ett av argumentene i Finland rundt å gjøre myndighetenes samband avlyttingssikkert. Ikke bare behovet for å skjerme befolkningen fra å lytte på personopplysninger, men også for at sensitiv informasjon ikke fritt skal flyte fra etat til etat. I Virve er de forskjellige samtalegruppene helt skjermet fra hverandre, og det er ikke mulig for politiet å lytte på samtaler helsepersonell imellom hvis det ikke er ment for politiet. Samarbeid over landegrensene I 2003 valgte Sverige å bygge ut et tilsvarende sambandsnett som Finland. Det gjør at de lett kan opprette samtalegrupper for de som jobber operativt med grenseoverskridende kriminalitet. Forkjemperne for et samband basert på standarden TETRA bruker nå denne argumentasjonen for det den er verdt. Og med Norges lange grense mot Sverige vil det trolig være et godt argument når anbudsdokumentene en gang i fremtiden skal leses. Operativt samarbeid under katastrofer og ulykker I Finland er det nå slutt på forskjellige typer radiosamband hvor innsatspersonellet ikke kan snakke sammen. For den som har fulgt med på evalueringen etter WTC har det vært tydelig at det som sviktet i redningsaksjonen var særlig sambandet, hvor politi og brannvesen ikke var i stand til å kommunisere. Dette viser hvor viktig det er at nødetatene enkelt kan snakke «Synes det er alt for dårlig at distriktene ikke har midler nok til å ansette ferdigutdannete studenter». i studentundersøkelsen DESEMBER 11/12| 2004 t POLITIFORUM t 15 Foto: Emercency Response center, Pori, Finland. med hverandre på åsteder. Som finnene sier det: “Det er når forskjellige myndigheter er involvert at VIRVE er på sitt beste. Vi har gjort alle feilene Over kaffebordet diskuterer vi de valg Norge må gjøre ved anskaffelse av nytt digitalt samband. — Hvorfor skal Norge gå inn å konstruere noe helt annet? spør han. — Gjennom en intens testperiode tror jeg vi har gjort de feil som kan gjøres når det gjelder utstyr og prosess. Velger dere det samme som oss kan Norge nå kjøpe en ferdig hyllevare som kan utbygges og utvikles i forhold til egne behov, sier en engasjert Juvonen som i flere år reiste rundt og testet utstyr og dekningsgrad med flere sambandssett og Pc-er oppkoblet i bilen. Han bedyrer at han slett ikke er på lønningslisten til verken Nokia eller Motorola! Han er rett og slett sikker på at den finske løsningen er verdens beste sambandsløsning. Det er vanskelig å være uenig med ham. Fornøyde politifolk som brukere er kanskje den beste garantien. Så får heller norsk politi lever med Sitater undringen fra finske politikolleger som er hoderystende overrasket over at den rike oljenasjonen i vest fremdeles kjører rundt med et åpent samband. Selv om Norge gjør det bra i internasjonale økonomikonkurranser, er det fristende å spørre som en bank gjør i reklamen – “Hva har pengene dine gjort for deg i [email protected] det siste”? FØLGER OPP: Nytt digitalt sambandssett gir operasjonssentralen bedre muligheter til å følge opp patruljene ute. Fakta om Tetra: n Tetra står for Terrestrial Trunked Radio. n En internasjonal åpen digital mobil radio standard. n Brukes til tale og data overføring. n 0,3 sekunders oppkoblingstid. n Både radio og telefon i samme Fakta om Virve: apparat. n Eies og drives gjennom et statlig n Avlyttingssikkert. Sikkerhetskoden eid selskap er 128 megabyte stor, og skiftes dynamisk. Koden kan knekkes, men krever enorm datakraft og lang tid. n Brukere tilknyttet Virve er statlige og kommunale myndigheter som politi, brann, ambulanse, grensevakt, toll, kommunale tjenester som helse og sosialkontor og Sivilforsvaret. n Radio på avveier kan i løpet av 15 sekunder nøytraliseres. Likevel kan den spores. n 50.000 brukere med egne Virve- n Korte meldinger kan sendes radioterminaler. som SMS. Nyttig ved husk av registreringsnummer og veibeskrivelser. n 1200 basestasjoner. n Finansieres som et statlig eid n Effektiv bruk av sambandsnettet. selskap. Brukerne betaler for bruken ved kjøp av det enkelte apparat. «Merkelig at vi avgangsstudenter ikke har merket noe til bevilgningene som ble gitt politietaten». i studentundersøkelsen 16 t POLITIFORUM t DESEMBER 11/12| 2004 ressuser JEG SLUTTER! AV B J Ø R N H . K R I ST E N S E N Dette sier Leistad i en ikke uventet kommentar når han forklarer de lokale forholdene. Leistad ble uteksaminert fra skolen i 2003, og sammen med to andre fra kullet begynte han i Norges største lensmannsdistrikt. Her har han utgjort 25 prosent av en politistyrke som har ansvaret for 3200 innbyggere. Innbyggere som har sluttet å ringe politiet etter kontortid fordi de vet de ikke får hjelp. Etter kl 15:30 på hverdagene er det ingen som har vakt, og i helgene er det kun en på reservevakt. Politi halvannen time unna Lensmann Nils Henriksen forstår at reservetjeneste er en belastning, men støtter seg til en uttalelse fra politidirektør Killengreen. I ledermøte i Tromsø uttalte hun at en eventuell avslutning av reservetjenesteordningen ville føre til mer sentralisert politi i Norge. Lensmannen har vært ved kontoret siden 1984, og i alle disse årene har han rykket ut alene på oppdrag. — Dette er noe en nesten bare må akseptere. Kan en ikke mestre situasjonen er det bare å trekke seg ut, sier han, og viser til at hvis de lokale betjentene ikke kan nås på telefon i fritiden er assistanse fra Alta neste løsning. En halvannen times utrykningstur unna. Tidligere år har de hatt to på reservetjeneste i helgene og en på hverdag men etter et overforbruk på 100 000 kroner i forhold til budsjettet på 400 000 kroner i fjor, måtte all operativ tjeneste reduseres. Sitater Foto: BJØRN H. KRISTIANSEN Mandag 20. september la politibetjent Leif Håkon Leistad dette utsagnet frem for sin sjef ved Kautokeino lensmannskontor. Etter et år i fast stilling ble det nok for den unge politibetjenten og han leverte oppsigelse uten å ha en ny jobb å gå til. — Den økonomiske og jobbmessige situasjonen ved kontoret og i distriktet er for frustrerende. Vi er knapt utenfor kontoret, og utenfor kontortiden er det i praksis ikke politi her, sier Leistad til Politiforum. Dette fører til at når operasjonssentralen ringer om ettermiddagen er det lensmannen selv som rykker ut, uten noen kompensasjon eller ekstra sikkerhet i ryggen. Politimesteren i Vest-Finnmark, Arild Aaserød, har til Politiforum forklart at han har prøvd å imøtekomme kravet om å ha to på vakt i helgene, men på grunn av “et betydelig rekrutteringsproblem” lar det seg ikke gjøre. Som den ansvarlige for at deler av befolkningen i VestFinnmark står uten strukturert politibistand det meste av uken, karakteriserer Aaserød situasjonen som “lite ønskelig”. Problemet med for få tjenestemenn og reservevaktordningen er ikke et enkeltstående tilfelle i politidistriktet. Hver 23. politistilling i Vest-Finnmark står ubesatt. — Politimester Aaserød, hva har du gjort for å få fylt opp ledige stillinger? — I en egen utredning sendt Politidirektoratet har vi foreslått flere økonomiske virkemidler som kunne hjulpet lensmannskontorene. Svaret var at økonomiske virkemidler må dekkes av politidistriktet selv. Det gjør at ikke noe vil bli gjort i det nåværende budsjettår. Økonomiske gulrøtter FLYTTER: Hovedtillitsvalgt i distriktet, Tommy Flåten, ser på virkemiddelordningen som eneste utvei på problemene. — Den økonomiske situasjonen har ført til en dårlig tjenesteordning som gir en urimelig belastning på de ansatte. Nyutdannede kollegaer ønsker ikke å sitte hjemme og passe på en telefon, men være ute blant publikum og jobbe, sier Flåten. Et politidistrikt i økonomisk krise gir en stadig dårligere politidekning og nærmest tvinger engasjerte og dyktige tjenestemenn til å flytte. Fremtiden? Det ser ikke ut til at utkant-Norge lenger er attraktivt for nyutdannede polititjenestemenn. Selv om dette er et problem over hele landet, er det spesielt synlig i nord. Små steder har ikke søkere på ledige stillinger, og for dem som er igjen er vaktbelastningen stor. Eksempelvis kan det nevnes at ved en liten politistasjon i ØstFinnmark har de tre som deler turnusen et snitt på 67 timer reservetjeneste i uka, bare hver fjerde time gir lønn. Stasjonen har to ledige stillinger som flere ganger har vært utlyst uten respons. Ved samme stasjon har sjefen uttalt til distriktsledelsen at problemene kan sidestilles med legeordningen i nord. “Uten ekstra lønn ville ikke leger kommet hit, så hvorfor skal vi forvente at politifolk skal være så mye annerledes?” «Det største problemet med jobbsøking i dag er at ansettelser skjer på bekjentskaper og ikke etter en felles mal». i studentundersøkelsen DESEMBER 11/12| 2004 t POLITIFORUM t 17 Lisbeth Schjelderup og Stig Fredriksen ved operasjonssentralen i Nord-Trøndelag har tatt steget inn i den papirløse dataverdenen. Papirløs operasjonssentral Ryktet gikk om den papirløse operasjonssentralen i Nord-Trøndelag. Hva, er den papirløs, tenkte jeg undrende. Jeg hadde ikke hørt ryktene en gang. Papirløs operasjonssentral, er det noe poeng da, tenker jeg og taster inn 02800 på telefonen. AV P E R K R H E I T M A N N Politiet i Nord-Trøndelag, svarer operasjonsleder Arne Hofstad i andre enden. Er dere blitt papirløse eller? Som politimann vet jeg jo at overraskelsesmomentet er viktig, som etterforsker at uventede spørsmål kan gi matnyttige svar. Ja da, vi er papirløse, svarer han. Her er det ingen permer, ingen lister – alt er på nettet. — Funker det da, Arne? Latteren ruver så røret rister. — Ja da, alt er på data så lenge dataen virker. Med stor innlevelse fortelles det at loggmeldinger i PO tilknyttes en plan og vips – så dukker det opp et register over alt planverk. Ta for eksempel melding om trafikkuhell. Man registrerer ei kort og grei melding – trykker på plan og dermed dukker det opp ei real stikkordliste. Sitater Poenget er at alt operasjonsleder trenger, finnes nå elektronisk på skjermen. Alt går i håndgrep via knapper på en eller annen skjerm. Kartverk (geopol) ned i minste detalj kan blåses opp på veggen og man kan merke av på kartet og skrive ut. Et nyttig verktøy. Ta for eksempel miljømappa i Nord-Trøndelag. Den er unik og burde vært tilgjengelig for hele etaten. Her finner man alt om naturforvaltning, fiske, fangst, avliving, fredningsbestemmelser, bilder av dyr etc. Vet man intet om forvaltning i naturen får man ved enkle tastetrykk all kunnskap som finnes på området. Den uvitende kan svare publikum som en ekspert. Dette er et godt verktøy – og papirløst. — Det er en profesjon, et håndverk å være operasjonsleder nå. — Etter 35 år i politiet, Arne. Er dette er fremskritt? — Ja, helt klart svarer han. Og gamle menn som får tilbud om kurset “forberedelse til pensjonsalderen” klarer godt å nyttegjøre seg verktøyene. Papirkurven på OP-sentralen tømmes ikke hver dag lenger. Nå utnyttes elektroniske verktøy som er kjappere, mer oversiktlig og inneholder mer kunnskap enn fortidens permer og rundskriv. Politiførstebetjent Stig Fredriksen er operasjonsleder og entusiast i lønnstrinn 47. I dag skjemmer vi nærmest bort patruljene med den service som ytes, hevder han. Patruljene får svar på alt de etter- spør, slipper å skrive vaktjournal og kan være der de skal, nemlig ute i felten. Avstanden mellom tidligere ordning med vaktsjef i Namdal til operasjonsleder i Nord-Trøndelag er enorm. Dagens ordning er himmelriket i forhold, sier han. Diagnosen datavegring vil nok kunne føre til attføring i disse tider. Operasjonsleder skal betjene ca. 15 datasystemer, et sinnrikt telefonsystem med 1 000 lagrede nummer, kartverk, planverk samt beslutte operative disposisjoner. — Det er en profesjon, et håndverk å være operasjonsleder nå, sier Fredriksen, som etterlyser felles opplæring. Politiets nye intranett synes å bli et godt verktøy, men virker ustabilt i drift. At sambandet lovlig kan avlyttes er tragisk synes han. Operasjonsledernes juleønske er posisjonering på patruljene opp imot geopol. De 24 ambulansene i Nord-Trøndelag er utstyrt med dette. Til pengedebatten kan man opplyse at investeringen er kr 80.000 pr bil. Mye penger, tja. Men utstyrer man enerbilene kommer man langt, mener Fredriksen. — Nord-Trøndelag er nok et husmannsloft på mange måter i forhold til andre politidistrikt. Men våre tekniske løsninger ligger i forkant, mener Fredriksen. Norske Skogs papirmaskiner på Skogn blir neppe rikere av papirløse operasjonssentraler. «”Denne undersøkelsen burde vært tatt etter nyttår, svært mange vikariater går ut etter det». i studentundersøkelsen 18 t POLITIFORUM t DESEMBER 11/12| 2004 Foto: PK HEITMANN PAPIRLØST: Politiførstebetjentene utdanning Studiepoeng med tilbakevirkende kraft En konsekvens av at Politihøgskolen (PHS) er opptatt som fullverdig medlem i høgskolesystemet er at de fleste studier i fremtiden gir studiepoeng. Enkelte utdanninger gir studiepoeng med tilbakevirkende kraft. Veiledningspedagogikk i Politi- og lensmannsetaten, fra 2003 AV O L E M A RT I N M O RT V E D T Ledelse og organisasjonsutvikling del 2, fra 2000 Ledelse og organisasjonsutvikling del 1, fra 1997 Resultatet av et langt og grundig arbeid bærer nå frukter. Avdelingsleder Geir Valaker ved PHS forteller entusiastisk til Politiforum at skolens styre nylig fattet vedtak som resulterte i at følgende studier nå gir studiepoeng: Valaker forteller at politiansatte som tidligere har gjennomgått overnevnte studier, og som ønsker formell godkjenning av studiet påført studiepoengene, må sende søknad til Politihøgskolen. Valaker forteller videre at Politihøgskolen kontinuerlig arbeider for å få godkjent de fleste av videreutdanningstilbudene med studiepoeng, men at det foreligger noen utfordringer i typiske ferdighetsfag. Han trekker frem grunnutdanningene for Utrykningsenheten (UEH) og Elektroniske spor I og II, fra 2004 Instruktører i utrykningskjøring, fra 2004 Bekjempelse av økonomisk kriminalitet, fra 2003 Foto: OLE MARTIN MORTVEDT Forebyggende politiarbeid, fra 2002 FÅR STUDIEPOENG: Enkelte videreutdanningstilbud ved Politihøgskolen gir når studiepoeng, sier avdelingsleder Geir Valaker ved PHS. Beredskapstroppen som eksempler. Han stiller spørsmål ved om er det er ønskelig å stille slike krav til de som skal ta fatt på denne typen “ferdighetsutdanning”. [email protected] Hedret med æresmedalje AV H A N N E E L I S E S K R E D E Gunnar Sønsteby (f. 1918) er en av Norges mest kjente og markante motstandsmenn fra andre verdenskrig. Sønsteby, populært kalt “Kjakan”, samarbeidet under hele krigen med polititjenestemenn fra Oslo politikammer og andre politikamre i Norge. Foruten varsel om arrestasjoner og frigivelse av fanger, ga han beskjed om ulike typer aksjoner og drev med diverse kontaktarbeid i motstandskampen i Norge. Sønsteby var kaptein i Kompani Linge og leder av “Oslo-gjengen” som sto bak de fleste sabotasjeaksjonene i Oslo-regionen under krigen. I fredsdagene i 1945 ble han utnevnt til politi- Sitater Foto: HANNE ELISE SKREDE 2. november 2004 mottok Gunnar Sønsteby “Politiets Hederskors”. Politidirektør Ingelin Killengreen overrakte medaljen, som gis til personer som har gjort en betydningsfull innsats for politiets arbeid. UTDELELSEN: Gunnar Sønsteby mottar medaljen av Ingelin Killengreen. fullmektig i Oslo og leder av en gruppe soldater, offiserer og polititjenestemenn som senere ble Den Kongelige Politieskorte. Politidirektoratet peker på Sønstebys nære samarbeid med den hemmelige politiledelsen under krigen, samt den sentrale politiledelsen fredsvåren 1945. Foruten å bidra sterkt til gjenopprettelsen av rettsstaten, har han på ulike måter fortsatt sitt samarbeid med politiet over hele landet. Det er liten tvil om at han har gjort et arbeid og en innsats som savner sidestykke i norsk politihistorie, melder Politidirektoratet. «Etter at jeg gikk ut PHS, har jeg opplevd at det er veldig vanskelig å få jobb i Nord-Norge. Dette til tross for et godt vitnemål». i studentundersøkelsen DESEMBER 11/12| 2004 t POLITIFORUM t 19 terror Øvelse Kristiania – I den omfattende øvelsen Kristiania ’04 i Oslo tidligere i høst, demonstrerte Heimevernet at noen misforstår. Øvingsledelsen hadde lagt opp til både pågripelser og eskortetjeneste fra HVsoldatene. Noe politisjefene var soleklare på at de ikke ønsket AV OLE MARTIN MORTVEDT I Lutvann leir Oslo skulle det i høst være en demonstrasjon. Forsvarskomiteen, forsvarssjefen og politiledelsen var sammen med pressen invitert til å være vitne til Heimevernets mulighet til å bistå politiet i kampen mot terror. Scenariet var et mulig terroranslag. Øvingsleder generalmajor K. Narve Ludvigsen opplyste før demonstrasjonen at det skulle øves på bistand til politiet. Politimester Oddbjørn Mjølhus fra Politidirektoratet entret deretter talestolen, og presiserte at i planleggingen før øvelsen, hadde politiet vært tydelige på at i en terrorsituasjon, vil politiet eventuelt ha behov for hjelp til vakthold på bygninger og andre installasjoner og sikringsoppdrag. Politiet deltok med det antall personer som var nødvendig for at man skulle få øvd på forsvarets bistand til politiet. Etter innledende informasjon ble de Sitater inviterte gjester geleidet ut i et høljende regnvær. Ute på parkeringsplassen satt et 60 mann stort militærorkester klare til å blåse i gang antiterrorøvelsen. I forhold til det alvorlige bakteppe – en terrorøvelse – virket liflig korpsmusikk noe malplassert. Men det er klart, har man 60 mann å avse, er musikk alltid hyggelig! Foto: INN bistand til! HØLJET NED: Eskorte og pågripelse – en skivebom Innimellom korpsmusikken fikk gjestene se Heimevernssoldater som drev med både eskortekjøring, entring av hus og pågripelser. Klart utenfor den bistand som politimester Mjølhus på politiets vegne hadde bedt om bistand til. Politiforum brakte tidligere i år intervju med en rekke politisjefer som klart fortalte at de i hovedsak, også i en terrorsituasjon, vil trenge hjelp til vakthold, sikring, transport samt i fredstid hjelp under leteaksjoner. Ikke til skarpe offensive oppdrag. Striregn stoppet ikke militærkorpset som blåste i gang antiterrorøvelsen på Lutvann leir i Oslo. HV-soldater trente på eskorte, pågripelse og sikring av bygninger. En av de som overvar demonstrasjonen var Marit Arnstad (Sp) i Forsvarskomiteen. Hun er befriende klar overfor Politiforum når vi spør henne om Forsvarets appetitt på politioppgaver. — Jeg mener at eskortetjeneste og pågripelser som vi så Heimevernet øve på under “Øvelse Kristiania” er rene politioppgaver. Det må ikke bli slik at Forsvaret spiser seg inn på politiets oppgaver. I sammenhenger hvor Forsvaret skal bistå politiet, må det være helt klart at det skal være politiet som ber om bistand, og at Forsvaret skal gi slik bistand ut fra hva politiet ber om. «Det er et problem å gå vikariat med en måneds oppsigelsesfrist i så lang tid som en er nødt til». i studentundersøkelsen 20 t POLITIFORUM t DESEMBER 11/12| 2004 terror Foto: OLE MARTIN MORTVEDT Foto: INN Foto: OLE MARTIN MORTVEDT en smule uklarhet! — Hva er din kommentar til at vi under øvelse Kristiania tidligere i høst så at Forsvaret øvde på både eskorte og pågripelser? — Alt tyder på at det råder en smule uklarhet når det gjelder ansvarsfordelingen. Dette tar vi tak i når rapporten om samfunnssikkerhet legges frem i slutten av november, sier Marit Arnstad i en kommentar til Politiforum. Egentlig veldig klart Åse Wisløff Nilssen (KrF) som også sitter i Forsvarskomiteen mener det er klart at i Norge skal terror i utgangspunktet håndteres av politiet med eventuell bistand fra Forsvaret. Men det er viktig med et nært og fleksibelt samarbeid mellom politiet og Forsvaret i møte med terrorisme. Det har vært en klargjørende gjennomgang av henholdsvis politiets og Forsvarets oppgaver i både samfunnssikkerhetsmeldingen og i Forsvarets Sitater langtidsproposisjon og det er på sin plass at både politi og Forsvar setter seg inn i hva Storting og Regjering mener! — Å snakke om “krigen mot terror”er farlig retorikk, da det lett kobles opp mot militærmakt som eneste løsning. Men det er like galt å snakke om ”krigen om terror” både ut fra det nye totalforsvarskonseptet og at HV også skal trene på egne oppgaver. Derfor er felles planlegging og øvelser som eks. øvelse Kristiania svært viktig for felles forståelse og godt samarbeid. Men det er nyttig både for justiskomiteen og forsvarskomiteen å få et innblikk i øvelser og eventuelle utfordringer i samarbeidet, sier hun til Politiforum. Umiddelbart vil ikke Wisløff Nilssen flytte penger fra Forsvaret til politiet. – Det kan vi ikke gjøre nå, men jeg er ikke i tvil om at politiet må styrkes. Omstillingen i Forsvaret er viktig PÅGRIPELSE: En HV-soldat øver på å sikre seg en medsoldat som spilte terrorist. — Det må ikke bli slik at Forsvaret spiser seg inn på politiets både for å få til et moderne forsvar tilpasset dagens utfordringer og for å spare ressurser. Innenfor totalforsvarskonseptet handler det også om å finne samarbeidsområder for å spare samfunnet for unødige utgifter. Justissektoren og Forsvaret har allerede mange samarbeidsområder som fungerer godt, eks redningstjeneste, kystvakt. Øvde utenfor øvingskonseptet Politimester Oddbjørn Mjølhus fra Politidirektoratet påpeker at det som HV viste under demonstrasjonen på Lutvann leir var utenfor det som var planlagt som bistand til politiet i Øvelse Kristiania. – Vi konstaterer at dette var en øvelse som HV gjennomførte på militært område som politiet ikke har noe med, sier Mjølhus i en kommentar. oppgaver [email protected] «Nåværende arbeidssituasjon er helt håpløs. Ikke nok med det, de skal jo i tillegg opprette flere klasser på PHS! Hvor er tankegangen?» i studentundersøkelsen DESEMBER 11/12| 2004 t POLITIFORUM t 21 tohånds skytevåpen Forhåndslagring av tohånds skytevåpen 27 POLITIMESTERE FÅR AN Etter at Justisde- AV THOMAS BERG partementet besluttet å endre våpeninstruksen for politiet og åpner for forhåndslagring av tohånds skytevåpen i utvalgte uttrykningskjøretøy, legges det nå et enormt press på landets 27 politimestere.Sitater i studentundersøkelsen I et internt brev understreker Politidirektoratet at fremskutt lagring av tohånds skytevåpen skal undergis en grundig faglig vurdering. Videre står det at den risikovurderingen som ligger til grunn for politimesterens beslutning om forhåndslagring i det enkelte utrykningskjøretøy skal foreligge skriftlig og skal kunne forevises på anmoding. I praksis betyr dette at det er opp til hver politimester i hvert enkelt distrikt å godkjenne hvilke utrykningskjøretøy som skal ha fremskutt lagring av tohåndsvåpen. — Nå starter en livsviktig prosess ute i distriktene. Jeg er veldig opptatt av at disse analysene blir gjennomført på en skikkelig måte og at hver enkelt politimester tar — Jeg er positiv til innføringen av forhåndslagring av tohånds skytevåpen. denne oppgaven alvorlig, sier hovedverneombud Bjørn Egeli, og legger til: — Det er helt avgjørende at politimesterne ikke bare ser på kriminalstatistikken det seneste året, men at de også legger til grunne at de kriminelle miljøene stadig er i endring og er mer mobile enn tidligere. For politimesterne blir det helt avgjørende hvordan de løser denne oppgaven. Egeli understreker at det er ønskelig med et utfall hvor norske tjenestemenn og -kvinner blir fornøyd med resultatet med tanke på egen sikkerhet. Grundig analyse Politimester Oddbjørn Mjølhus i Politidirektoratet opplyser at det nå er sendt ut et brev til alle politimes- «Jeg har fått jobb ved Politiets Utlendingsenhet (PU) og dette feltet er grovt forsømt, både ved PHS og tjenestesteder jeg har jobbet ved. Det er svært lite av det jeg jobber med som kan relateres til pensum». 22 t POLITIFORUM t DESEMBER 11/12| 2004 SVARET terne hvor de blir bedt om å starte en analyse og vurdere behovet for fremskutt lagring av tohåndsvåpen. Mjølhus presiserer at utfordringen nå ligger hos politimesterne. — Dette er et ledd i bekjempelsen av kriminalitet. Vi ser klarere behov etter Stavanger-ranet tidligere i år, samtidig som det kriminelle mønsteret endrer seg. Med innføringen av fremskutt lagring av tohånds skytevåpen i utvalgte uttrykningskjøretøy, vil politimesterne få et større spekter av valgmuligheter, sier Oddbjørn Mjølhus. Mjølhus presiserer at fremskutt lagring av tohånds skytevåpen skal undergis en grundig faglig vurdering og at den risikovurdering som ligger til grunn for politimesterens beslutning om forhåndslagring skal foreligge skriftlig og skal kunne Sitater forevises på anmodning. I brevet fra Politidirektoratet, som er underskrevet av Ingelin Killengreen, heter det blant annet at man finner grunn til å presisere at valg av våpenutrustning fortsatt skal bero på en polititaktisk vurdering. Riktig avgjørelse Politimester Arne Sverre Karoliussen i Sunnmøre mener det er helt riktig at ansvaret legges på politimesterne. Han vil nå gå i gang med en risikoanalyse i sitt distrikt for å kartlegge situasjonen på en best mulig måte. — Føler du noe press at det nå er opp til deg å avgjøre hvilke utrykningskjøretøy som skal ha tohånds skytevåpen forhåndslagret? ANSVARET: Etter endring av våpeninstruksen for politiet, vil det i praksis bli opp til hver politimester i hvert enkelt distrikt å godkjenne hvilke utrykningskjøretøy som skal ha fremskutt lagring av tohåndsvåpen. — I utgangspunktet ikke. Det er jo tross alt jeg som kjenner mitt distrikt best, og da mener jeg det er helt naturlig at det er jeg som tar den avgjørelsen, sier Arne Sverre Karoliussen, og legger til: — Jeg er positiv til innføringen av forhåndslagring av tohånds skytevåpen. Det vil øke sikkerheten samtidig som vi får et mer moderne våpen. Politimester Per M. Marum i SørTrøndelag støtter også det nye forslaget fra Politidirektoratet. —Innføringen av forhåndslagring av tohånds skytevåpen er noe jeg har etterspurt i lengre tid, og vi vil sette i gang en risikoanalyse umiddelbart. I tillegg vil jeg rådføre meg med mine ansatte for å kartlegge situasjonen på en grundig måte, sier Per M. Marum. [email protected] «At jeg sitter i et vikariat bekymrer meg ikke ettersom det er svært vanlig at man får fortsette i annen stilling etter vikariatets slutt. Jeg har selv takket nei til fast stilling til fordel for et vikariat». i studentundersøkelsen DESEMBER 11/12| 2004 t POLITIFORUM t 23 Sherin Walden t Første kvinnelige leder for PF-studentene Ung, muslimsk Hun er ung, men har mye erfaring. Hun er muslimsk, men ikke mer enn du er kristen. Og ikke driver hun med terror – kun studentorganisasjonen i Politiets Fellesforbund. Sherin Samir Buvik Elkelish Walden har navn fra Egypt, Norge og Trinidad Tobago. angt i fra den stereotype oppfatningen av en politibetjent er hun. Kvinne og muslim i norsk politi. Vi måtte bare spørre Sherin, hvorfor valgte du politiet? — Jeg valgte politiyrket fordi jeg syntes det hørtes spennende ut med varierte arbeidsoppgaver og muligheten for å jobbe med mennesker. Og jeg hadde et ønske om å ha muligheten til å kunne påvirke egen arbeidsdag i større eller mindre grad, og slippe en ni til fire jobb. L — Hvorfor leder av PF-studentene? — Jeg har bestandig vært engasjert der jeg har vært. Fra jeg var 16 år var jeg medlem av AUF. Etter at jeg begynte på Politihøgskolen, har jeg vært nestleder i studentlaget i to år nå. Jeg var sikker på at jeg skulle klare jobben med å være leder nå. Sier jenta som tidligere var fører av M-113, et pans24 t POLITIFORUM t ret personellkjøretøy i kavaleriet på Trandum. I tillegg har hun gjennomført ett år grunnfag i statsvitenskap, tatt arabisk delfag på Universitetet i Bergen, fagbrev i reiseliv og resepsjon. I tillegg behersker hun engelsk, arabisk, og tysk. — Hva er det du brenner for akkurat nå? — Fast jobb til alle. Jeg er kjempelei den faste praksisen med at nyutdannede må gå i vikariater i lang tid før de får fast jobb. Det er mange av oss som er voksne folk og som har familie eller i ferd med å etablere seg. Vi tar ikke en treårig utdannelse for å gå inn i en rekke vikariater som er beheftet med stor usikkerhet. Eksempelvis ser vi nå at alle de midlertidige stillingene som ble opprettet som følge av ranet av Nokas i Stavanger avsluttes nå i desember. Hva skjer med dem når alle disse vikariatene avsluttes? Det blir ny flytting. Selvsagt gjør dette noe med de som er i etablerte forhold, kanskje endog med barn. Vi er stolte over yrkesvalget vi har gjort, og synes ikke vi fortjener alle disse vikariatene. DESEMBER 11/12| 2004 — Hvordan ser du på det å være operativ politikvinne, og samtidig ønske deg barn? — Erfaring fra samtaler med kvinnelige kolleger viser at dette på enkelte steder er problematisk. Når operative politikvinner blir gravide, og senere går ut i omsorgspermisjon, er det en lang rekke tjenestesteder som gir kvinnene en følelse av å bli glemt under permisjonstiden. Operative kurs gjennomføres uten at kvinnene blir invitert til å delta når de har permisjon. Det gjør at de stiller dårligere rustet til attraktive stillinger. Jeg ser klart at hvis du ikke kvalifiserer deg til for eksempel UEH-tjeneste (politidistriktenes spesielle utrykningsenhet), vil du også stille svakere til konkurranse om enkelte typer lederstillinger senere i karrieren. Derfor er det viktig at arbeidsgiver legger til rette for at vi har et liv ved siden av det å være politi. Det må bli slutt på at middelaldrene menn i lederstillinger spør kvinner som søker jobb om de er, eller planlegger å bli, gravide. Heldigvis ser vi at det er enkelte politiledere i mange distrikt som er gode på dette, men på langt nær alle. Ikke likestillingskvinne Sherin (som betyr søt på arabisk) nekter å være en kvinnesakskvinne. — Jeg har ikke begynt i politiet for å drive kvinnesak. Som politistudent har jeg aldri opplevd noe negativt, og har selv bare positive erfaringer med å være ung kvinne i politiet. Og jeg vet at mange av de “gamle gubbene” tar kvinner i politiet på alvor. Men som aktiv i tillits- portrett PF-student i høygir befolkningen for øvrig, sier en engasjert Sherin. Går ikke med slør 09-09-04 Er du medlem avå registrere Politiets mannsapparatet er det synd at kvinner tar kontakt med oss fordi de føler Fellesforbund? seg overkjørt fordi de er kvinne. Da får du gode rabatter på våre weekend- og sesong tilbud og Er jeg fremmedkulturell? og trøndersk mor har Med egyptisk 500 SASfarEuroBonus Ekstrapoeng Sherin gjort erfaringen at det på hver leie.faktisk har en del å si hvilke foreldre man velger. Spørsmålet er bare – hva kan skal til for å være Avtalen brukes bådefremmedkulturell ? og selve ordet fremmedkultui jobb og privat. rell ? skaper det avstand og fremmedgjøring i seg selv? Vi sees på landsmøtet i Bergen! — Er jeg fremmedkulturell? spør Sherin tilbake med en trøndersk dialekt i tonefallet, født i Trondheim som hun er. Det er grunn til å spørre. Hva skal til for å bli definert som fremmedkulturell? Og hvorfor denne kategoriseringen av mennesker? Hva tjener det til? Er det for å kunne oppfylle politisk satte mål? Politihøgskolen kan i år fortelle at de har tatt inn 13 personer med fremmedkulturell bakgrunn. Vil en person som tre måneder gammel blir adoptert fra Gambia til norske foreldre, bosatt i Norge hele sitt liv, være fremmedkulturell? Sherin sitter ikke inne med fasitsvarene, men tar til orde for en større bevisstgjøring og refleksjon innad i politiet på hvordan man bruker ord og begrep. Ennå sitter kommentaren fra venninnen dypt, da de som småjenter gikk langs veien, og noen barn ropte “neger” etter Sherin. Venninnen tok henne i forsvar, og sa at hun 12:00 Foto: OLE MARTIN MORTVEDT Politiforum annonse.qxd — Det hersker av og til noen misforståelser rundt oss muslimske kvinner. Vi går ikke alltid i slør, og vi tier ikke alltid når mannen taler. Og vi er ikke nødvendigvis fundamentalister og terrorister. Jeg er muslim fordi min far er det, og jeg tror på Allah, men jeg går ikke i moskeen. Som i kristendom er det forskjellig grad av tilknytning til religionen. Min far ber fem ganger om dagen, men han er ikke terrorist for det, sier hun engasjert. Sherin har ikke selv erfart noen fordommer rettet mot seg i politiet. Men av og til glemmer gode kolleger seg, og hun har hørt kommentaren: “Forbanna muslim” eller han “negern”, i ren uomtenksomhet? Jeg gidder ikke gå rundt å fronte muslimenes sak i enhver sammenheng, men jeg vil oppfordre gode kolleger til å tenke på hvordan de omtaler andre mennesker rundt seg, er hennes budskap. Side 1 ikke var neger, hun hadde bare tatt solarium! Jeg er jo stolt av den jeg er, og trenger For— avtalenummer, ikke misforstått se www.pf.no ellersnillhet. kontakt Avis på e-post: [email protected]. Opptaksnemnda ved PHS svikter — Hva mener opptaksnemnda ved PolitiFor priser ognår bestilling, høgskolen de tar inn studenter som kontakt Avis Politihøgskolen senere ikke vil gi bestått Reservasjonskontor, på for dårlige norsk-kunnskaper? tlf.:grunn 815 33 av 044. Det henger ikke på greip å ta inn studenter til Politihøgskolen, for siden å si at de ikke har gode nok norskkunnskaper. Hvis det er slik at studenter ikke har gode nok kunnskaper i det norske språk, må PHS enten sørge for å gi dem nok kunnskaper, eller så må de la være å ta dem inn. Denne praksisen kaster blår i øynene på enkeltpersoner, og gir i utgangspunktet inntrykk av at språket er i orden. Studenten tar opp lån og skaffer seg studiegjeld, og kan nå risikere å stå der uten vitnemål. Dette er horribelt, sier Sherin engasjert. Hun kommer inn på viktigheten av å ha ansatte med en annen kultur og religion, og særlig i politiet som ofte griper inn i enkeltpersoners liv. Sett deg inn i hvordan en kvinne fra et annet land opplever at norsk politi pågriper og fjerner ektemannen? Husk at mange som kommer til Norge er vant med et helt annet politi, hvor det er alvorlig grunn til bekymring når politiet pågriper. Det er da politiet må gå inn å forstå hvorfor reaksjonene blir som de blir. Sammensetningen i politiet burde reflektere sammensetningen av — Hjelper engasjementet gjennom fagforeningen? — Klart det, utbryter hun. Se på hva PF fikk til med mer penger på revidert statsbudsjett. Tror du 40 millioner fra Stortinget kom av seg selv, spør hun tilbake. Se på PFs studentforsikring, se på innføring av vernehansken for studenter. Politiforums utsendte må bare avbryte skrytelista. — La meg bare få si en ting til før vi slutter intervjuet. For meg er det viktigste å være der for studentene når studentene trenger det. Det formelig gnistrer i et par bestemte øyne under den ravnsorte luggen. Vi sier bare lykke til for den som møter dette blikket på den andre siden av forhandlingsbordet. Ikke la deg lure av en kvinne i rosa genser og nylagt lipgloss. Argumentene kommer tøffere enn du trodde. DESEMBER 11/12| 2004 Ole Martin Mortvedt t POLITIFORUM t 25 forsikring Nå kan du forsikre både hus og bil i PF Etter 1. januar 2005 kan du ordne alle dine forsikringer gjennom PF Forsikring. Dette er et nytt konsept som styrker medlemstilbudet og sikrer gode og rimelige forsikringer. Ved utstrakt bruk av internettløsninger blir det lave administrative kostnader, og dette kommer medlemmene til gode ved lavere priser. — Våre medlemmer har i årevis hatt gode skaderesultater på sine private skadeforsikringer. Til tross for dette fikk vi både prisøkninger og reduserte rabatter. Vi ble derfor nødt til å foreta oss noe, sier leder for PFs Merkantilutvalg, Harald O. Jakobsen. — Vi gjennomførte en grundig prisundersøkelse blant de aktuelle leverandørene. Denne viste at Inter Hannover var det absolutt rimeligste selskapet. Vi inngikk derfor samarbeid med Inter Hannover og startet PF Private skadeforsikringer. Gjennom denne løsningen kan vi nå tilby medlemmene forsikring på sine private eiendeler som bil, villa, verdigjenstand, fritidsbåt og fritidshus. Prisene ligger i gjennomsnitt 10-15 prosent under hva de norske selskapene tilbyr, så her er det tusenlapper å spare, mener Jakobsen. — En ting er pris. Men det er når uhellet er ute vi finner ut hva forsikringen er verd. Og vi vet at medlemmene har vært godt fornøyd med skadeoppgjør hos vår tidligere samarbeidspartner If. Derfor har vi stilt meget strenge krav til vår nye leverandør. De som blir utsatt for skade skal oppleve raske, vennlige og riktige skadeoppgjør. De enkle skadene blir behandlet der og da på telefonen, og oppgjøret skal være på kontoen i løpet av et par dager, sier Jakobsen. — Vi kommer til å overvåke at PF Skadeservice fungerer som lovet og forventet. PF sitter i forsikringsordningens styringsgruppe og har helt andre muligheter enn tidligere til å følge med på og påvirke utviklingen, understreker Jakobsen. Slik sjekker du priser Slik kjøper du Flytte forsikring? Du kan selv foreta sammenligninger av prisen på PF Private skadeforsikringer med det du betaler i dag. Finn fram polisene, start pc’en og følg denne bruksanvisningen: Hvis du vil kjøpe en eller flere av forsikringene du har beregnet pris på, klikker du bestill. Du får umiddelbart en bekreftelse på epost om at din bestilling er mottatt. I løpet av et par uker får du forsikringsbevis, vilkår og annen nødvendig informasjon direkte til din e-postadresse. Bortsett fra giroen kommer det ikke papirer i posten! Tips: Det er lurt å lagre tilbudene du får fram når du sjekker pris, selv om du ikke skal kjøpe forsikring i dag. Da slipper du nemlig å taste inn opplysningene på nytt om du skal kjøpe forsikringen senere. Dersom du skal flytte dine forsikringer til PF Forsikring, må du skrive ut fullmaktskjemaet, undertegne og sende det på faks 22 83 33 85 til PF Forsikring. (Dette er det nye navnet på det velkjente forsikringskontoret vårt, samtidig som det er navnet på hele PFs forsikringskonsept.) Hvis internettløsningen ble vanskelig å bruke, er det fortsatt mulig å bestille forsikringene på gamlemåten: Ring PF Forsikring på 23 16 31 00 – eller send en epost til [email protected]. n logg deg inn som medlem på www.pf.no n velg PF Forsikring-ikonet på høyre side i bildet n klikk på Mine tilbud n registrer deg med dine personlige opplysninger under profil n klikk Registrer Da er du klar til å klikke på den forsikringen du vil beregne pris på. Verdt å vite om forsikring Prisen for de obligatoriske forsikringene øker også i 2005. Årsaken er først og fremst at det har vært store erstatningsutbetalinger. I tillegg presses prisene opp fordi forsikringssummene har vært knyttet til grunnbeløpet i folketrygden. Fra neste år settes imidlertid erstatningene som faste beløp, og da unngår man den automatiske premieøkningen som følger av den årlige G-reguleringen. Da vil det kun være det økonomiske resultatet i forsikringene som bestemmer prisen. Med faste summer vil livsforsikringen i 2005 bli på kr 600 000, mens maksimal erstatning fra ulykkesforsikringen blir kr 1,2 mill. Dårlig i flere år Resultatene for ulykkesforsikringen i årene 1998 - 2003 viser totalt innbetalt premie på kr 33,8 mill. For samme periode er det allere26 t POLITIFORUM t DESEMBER 11/12| 2004 de avsatt og utbetalt kr 30 mill. Ut fra den erfaringen vi har, forventer vi at de totale skadebeløpene for perioden vil bli ca kr 37 mill. Forsikringsselskapenes kostnader kommer i tillegg. Forsikringsleverandøren har dermed tapt penger på ordningen i årene 1998 – 2003. 4 ulykkesdødsfall I år har dessverre fire av våre kollegaer omkommet som følge av tragiske ulykker. De etterlatte har fått utbetalt erstatninger på ca kr 1,7 mill, totalt ca kr 6,8 mill. Erstatningene fra de tariffavtalte forsikringene i Hovedtariffavtalen kommer i tillegg. Dette utgjør i underkant av kr 600 000 per person med forsørgeransvar. Mange blir uføre Engangserstatningene ved arbeidsuførhet er fortsatt den tyngste posten i PFs forsikrings- regnskap. For perioden 1999-2003 utgjør de forventede uføreerstatningene kr 33 mill. Dette utgjør rundt 2/3 av de samlede erstatningene for livs- og uføreforsikringene for perioden. Livs- og uføreforsikringen har i årene 1999-2003 hatt premieinntekter på kr 37,5 mill, mens avsetninger og utbetalte erstatninger hittil beløper seg til kr 33,4 mill. Selskapet forventer at utbetalingene vil ende på ca kr 49,6 mill for perioden. Dermed går også denne ordningen med underskudd. Prisene for 2005 Obligatorisk ulykkes-, livs- og uføreforsikring: kr 267 pr måned (kr 223 i 2004). Premien trekkes sammen med kontingenten. Bare obligatorisk ulykkesforsikring: kr 113 per måned (kr 94 i 2004). Premien trekkes sammen med kontingenten. tilbakeblikk Norsk Politihistorisk Forening Fingeravtrykk som bevis I Norsk Politiblad for oktober 1910 finner vi en artikkel om en sak i Oslo lagmandsret som den 13. samme måned hadde ført til domfellelse på bakgrunn av “nogle fingeravtrykk, som han hadde efterlatt sig paa indbrudsstedet”. AV JON T. KVIKNE Det ble funnet fingeravtrykk på tre forskjellige åsteder, blant annet på en flaske, et kommodelokk og en entrerute. Disse funnene ble undersøkt av politibetjent Waldemar Hansen, som kom til det resultat at de stammet fra to tidligere straffede brødre. Politibetjenten måtte på sitt eget kontor demonstrere hvordan han gikk frem for å finne dette resultatet. “Denne opvisning, som fulgtes med stor spænding saavel av lagretten som av en hel del journalister, lot til at ha gjort et sterkt indtryk. De sakkyndige i retten, direktør Daae og statskjemiker Schmelk understreket påliteligheten av fingeravtrykkene. Resultatet av denne sjeldne bevisførsel ble at de tiltalte erkjente skyld og dømtes til ett års “fængsel”. Redaktøren av Norsk Politiblad maner alle politifolk til å merke seg BEVIS: Fingeravtrykk ble i 1910 betegnet som “vor tids meste moderne hjælpemiddel”. den “vor tids meste moderne hjælpemiddel” som kan løse saker som tidligere var så godt som håpløse. Hr. Hansen har i denne sak utført et arbeid, som fortjener den største anerkjennelse, avslutter redaktøren. Minneord for politibetjent Olav Krossen Fredag 24. september mottok vi den triste beskjeden at vår kjære kollega Olav Krossen var omkommet i en trafikkulykke på vei til familiens hytte i Valdres. Olav Krossen hadde Oslo politidistrikt som sin arbeidsplass siden han begynte som politiaspirant i 1970. Krossen tjenestegjorde ved flere enheter, Møllergt. 19, Trafikkseksjonen, Beredskapstroppen, Den Kongelige Politieskorte, Majorstua politistasjon og de siste årene i sentralarresten. Sitater Sin lengste tjenestetid hadde Krossen ved den kongelige politieskorte. Kong Olav uttalte om Krossen at han var en slik tjenestemann kongen ønsket som sin livvakt. Krossen var dyktig, korrekt i sin opptreden, samvittighetsfull, lojal og pålitelig. Han var meget godt likt av kongefamilien. Vi som arbeidet sammen med Olav savner hans gode humør og hans lune humor. Han var en støttespiller og veldig flink til å bygge opp under et godt arbeidsmiljø. Olav var omsorgsfull og såret aldri noen. Han hadde en aura av styrke og ydmykhet. Olav Krossen er dypt savnet. Vi har mistet en solid tjenestemann og en god kollega. Savnet er likevel størst for hans familie – hustru, sønner og barnebarn. Vi lyser fred over Olav Krossens minne. En siste hilsen fra kollegaer i sentralarresten Oslo politidistrikt. MINNES: Olav Krossen er dypt savnet. «Noe av motivasjonen til å jobbe i politiet er for min del borte fordi det vil gå på bekostning av idrett, venner og familie». i studentundersøkelsen DESEMBER 11/12| 2004 t POLITIFORUM t 27 fangetransport Fra fange til kunde – om pri Privatisering, effektivitet, frigjorte ressurser til kriminalitetsbekjempelse klinger samstemt i de fleste ører. Når privatisering settes i en slik sammenheng er den legitim, og får gjennomslag. AV C E C I L I E E G E L A N D Privatisering, oppsplitting av det offentlige, pengesparing, maktforflytning til det private klinger som Vikingarna i dårlig humør. Privatisering blir i særlig grad illegitim og vil mangle oppslutning. Skal en få beslutninger gjennom må de ha legitimitet og oppslutning, også utover beslutningstakerne i samfunnet. Hovedargumentet i debatten har vært – og er – at fangetransport koster penger i politiet. Ved å frigjøre ressurser kan “de vise seg mer i gatebildet og bruke ressurser på kriminalitetsbekjempelse”(Møte Stortinget tirsdag 041201, kl 1000). Sitatet sier også noe om hva politiets arbeidsoppgaver blir definert som og forestillingen om hva som egentlig er politiets oppgaver (“å fange tyver”). En innvendig har vært at det blir fokusert på delene, og ikke helheten i politiets arbeidsoppgaver (“fra and til slagsmål”). Transport kan være en del av en helhet som går under paraplyen “et sivilisert politi”. Samtidig blir spørsmålet om det er en slags automatikk i forholdet privatisering = tid til publikum, eller om det er flere mellomliggende variabler som spiller inn i “årsaksammenhengen”. På den annen side har drøftingene også innebefattet at sivile innen politiet, som arrestforvarere, kan ta over transportoppgaver. Sivile i flere politi- Sitater distrikter har allerede hatt transportoppdrag i følge rapporten fra politidirektoratet: “transportprosjektet” (november 2002). Et relevant spørsmål her er i hvilken grad sivile har blitt vurdert som et alternativ, eller om vi ser en favorisering i retning av private aktører. I forlengelsen av dette er det rimelig å spørre seg om vi ser en økende tendens eller trend i retning av at politiets arbeidsoppgaver privatiseres. Innen sosialpsykologien kalles fenomenet “foot-in-the-door” prinsippet, der å gå over en terskel gjør det lettere å overskride andre terskler senere uten videre protester. En annen problemstilling kan knyttes til hvem som skal utøve makt i samfunnet. Dette blir definert som det prinsipielle av “motstanderne”. Maktmonopolet politiet har utfordres, slik at makt og tvang flyttes til andre aktører. Fangene har ikke et valg om de skal flyttes eller ei. Innvendingen her er mulige konsekvenser og ringvirkninger maktforskyvningen kan få, og i hvilken grad makten blir oppfattet som legitim, som er en viktig forutsetning for at den er effektiv. Makten er legitim når den er godtatt og har oppslutning av en bred majoritet i et land, noe politiet i Norge i høg grad har. Vaktselskapet Hafslund Sikkerhets transportører har fått tildelt begrenset politimyndighet i forbindelse med prøveordningen på to år. Eller er privatisering rett og slett på tide? I et høymoderne samfunn bør kanskje de gamle velferdsidealene og Gerhardsen–barokken vike for andre idealer som markedet. Er motstanderne noen “særinger” som tviholder på det gamle statsmonopolet i god trassånd? Jeg spurte Jone Blikra, lokallagsleder PF Telemark, Knut Storberget, justiskomiteen AP og Jan Arild Ellingsen, justiskomiteen FrP. FAGSJEF: Tore Nordermoen hos Hafslund Sikkerhet har betydelige positive erfaringer hittil. “Tenk om politiet skulle sende faktura for hver transport, det hadde vært noe det”! Jone Blikra, lokallagsleder PF Telemark Han forteller at han er prinsipielt «Jeg er faktisk litt skuffet… Dette fordi alle gikk rundt og snakket om at politiet trengte folk med flere språk og kulturegenskaper, men…». i studentundersøkelsen 28 t POLITIFORUM t DESEMBER 11/12| 2004 fangetransport vatisering av fangetransport imot privatisering av politiansvar og statsoppgaver. Videre er han skeptisk til at private på statens vegne skal tjene penger på å kjøre fanger fra A til Å, noe staten ikke har kontroll over. Det skal spares, så kommer andre inn i bildet. — Hafslund sikkerhet fikk 22 millioner for transportvirksomhet over en to års periode som skal dekke nytt utstyr i biler, samtidig som selskapet sender faktura for hvert transportoppdrag; “disse midlene kunne gått til politiet”, påpeker han. — Hafslund får ikke alle transportoppdrag. Politiet må vurdere fangene med hensyn til graden av “farlighet” før hver transport, noe som medfører et forarbeid. Hafslund tar ikke transporter med rømningsfarlige, psykisk syke og lignende, de må politiet ta, fortsetter Blikra. Siden sivile, som arrestforvarere, har og har hatt transportoppgaver spør jeg hva han mener om sivile som et alternativ; — Sivile er ansatt av staten, og under politiets kontroll. Det er et bra samarbeid, forteller Blikra. vatisere for å privatisere, men å få politifolk ut i operativt arbeid. Videre kan det taes en opprydding i politiets arbeidsoppgaver; skal-, bør- og skal ikke-oppgaver og et oppgjør med vedtatte metoder for oppgaveløsning, sier Ellingsen. Ellingsen forklarer at politiet er “sulteforet” i forhold til oppgaver, og at det er et gap mellom økonomiske rammer i politiet og faktiske oppgaver. Derfor viktig å se om oppgaver kan løses på andre måter ved å frigjøre midler til å styrke primære oppgaver i politiet. Han understreker at det ikke dreier seg om å privatisere for enhver pris, men å prioritere. På mitt spørsmål om det er noen aber med tanke på maktutøvelse til det private, sier Ellingsen at han ikke ser det som et problem på grunn av forskrifter for gjennomføring som er fastsatt. “Sivile under offentlig styring og kontroll, er kjernen i tvangsutøvelsen i et samfunn”. Knut Storberget, AP IMOT: Knut Storberget og AP er sterkt imot privatiseringen. “Å stille spørsmål ved vedtatte sannheter i samfunnet om oppgaveløsning” Jan Arild Ellingsen, FrP FrP er for privatisering, og har i høg grad vært pådrivere i saken. Ellingsen vektlegger å “få jobben gjort på en best mulig måte til lavest mulig pris”, og få mest effekt ut av tilgjengelige ressurser. Han stiller seg kritisk til at politifolk har 3 års utdannelse for å kjøre en person fra A til B, når andre kan gjøre det. Det er, i følge Ellingsen, ikke å pri- Sitater FOR: Jan Arild Ellingsen og FrP er for privatiseringen Arbeiderpartiet er sterkt imot privatisering av fangetransport, forteller Storberget og støtter seg til tenkeren Adam Smith, som også mente denne type makt burde være underlagt det offentlige. Storberget vektlegger og problematiserer maktperspektivet; – Offentlige oppgaver privatiseres ut fra et økonomisk perspektiv, det dreier seg om makt mot enkeltpersoner, sier han. Han understreker viktigheten av maktutøvelsens legitimitet og mener en prinsipiell barriere brytes ved privatisering av transport da det er full tvangsutøvelse. Storberget nevner også mulige problemer knyttet til anslag mot transporten innenfra og utenfor bilen, sikkerheten til borgerne og de som sitter i bilen. – Politiet har samtidig en funksjon i forhold til sine omgivelser, hvis noe skjer kan de trå til andre steder, sier han. Et rimelig argument for privatisering er at det er “i sin tid”, eller i tråd med et høymoderne samfunn, dette avviser imidlertid Storberget. Han mener det heller er viktigere nå enn før med mer politisk og offentlig kontroll. Politiet får mer makt i fremtiden med høyere fangebefolkning, flere pågripelser, mer overvåkning som kan medføre mer transportoppgaver. — Det er fare for legitimitetssvikt, ikke med den ene fangetransporten, men i sammenheng med privatisering av makt utover offentlige oppgaver. En slags smitteeffekt, sier Storberget. Han ser ikke privatisering som et økonomisk rasjonelt alternativ. — Timebetalingen til politimannen er nok dyrere enn hos en fra Hafslund, men det er så mye mer enn det; anbud, prissetting, løpende utgifter og mye byråkrati. Det blir ikke noe særlig billigere i det hele tatt, avslutter Storberget. Partene har det felles at fangetransport tar tid og koster penger i politiet. Uenigheten dreier seg om midlene, hvordan problematikken skal løses. Imidlertid svarte FrP og AP uklart på spørsmålet mitt om i hvilken grad sivile innen politiet har blitt vurdert som et alternativ. Tore Nordermoen, fagsjef i Hafslund Sikkerhet, forteller at erfaringene deres hittil har vært entydig positive siden de begynte å kjøre 4. oktober d.å. Hafslund kjører transport i Telemark, Vestfold og Søndre Buskerud. Nordermoen forteller at krav til vekterne er at de har minimum 2 års fartstid i vekterbransjen, gjennomført tre ukers fagkurs ved PHS etter forskriftene. Videre vektlegges livserfaring og verbal problemløsning som gjør vekterne godt utrustet til en god jobb. Vektere er kanskje mindre autoritære fortsetter Nordermoen. — Tilbakemeldingene fra vektere, fanger, politi og rettsvesen er svært positive. Det har også vært en større etterspørsel enn forventet, avslutter Nordermoen. «Videre er det urovekkende at operativt personell må låne hverandre utstyr…ikke bra i det hele tatt. Alt dette går bra helt til det skjer noe fatalt». i studentundersøkelsen DESEMBER 11/12| 2004 t POLITIFORUM t 29 O:E@(:GL>MM>EL>:OK>=:DM§KMBEIHEBMB?HKNF 3ROLWLIRUXPHUODQGHWVVW¡UVWH XDYKHQJLJHSROLWLEODGPHGHW RSSODJSnFD%ODGHWGULYHV HWWHUUHGDNW¡USODNDWHQRJVNDO Y UHHQOHGHQGHSUHPLVVOHYHUDQG¡U LQRUVNNULPLQDOLWHWVGHEDWWLQQHQIRU HJHQIRUPnOVSDUDJUDI 9LKDUXWJDYHULnUHW 5HGDNVMRQHQEHVWnUDYUHGDNW¡U RJMRXUQDOLVWLHWWHWWVDPDUEHLG 3ROLWLIRUXPHLHVDY3ROLWLHWV )HOOHVIRUEXQG 9DOJSHULRGHQIRUVLWWHQGHUHGDNW¡U JnUXWYHGnUVVNLIWHWRJGHWVNDO GHUIRUYHOJHVDQVHWWHVQ\UHGDNW¡U IUHPWLO 9L¡QVNHUDWGXKDU ,QQJnHQGHNMHQQVNDS WLOSROLWLHWRJGHQNULPLQDO SROLWLVNHGHEDWW .MHQQVNDSWLO3ROLWLHWV)HOOHVIRU EXQGVDUEHLGRJRUJDQLVDVMRQ /HGHUXWGDQQLQJHUIDULQJ (YQHWLOUHODVMRQVE\JJLQJ )RUVWnHOVHIRUNRQWUDNWV XWO\VLQJHURJNRQWUDNWV LQQJnHOVHU -RXUQDOLVWLVNIRUVWnHOVH %HKHUVNHGLJLWDOIRWRJUDIHULQJ .UHDWLYLQQVWLOOLQJ )RUVWnHOVHDYnY UHOHYHULQJV G\NWLJRJJMHQQRPI¡ULQJVVWHUN 9LV¡NHUHWWHUHQSHUVRQPHG K¡\HUHXWGDQQLQJRJMRXUQDOLVWLVN HUIDULQJRJHOOHULQWHUHVVHVRPNDQ Y UHHQGULYNUDIWLDUEHLGHWPHG nYLGHUHXWYLNOH3ROLWLIRUXP6¡NHUHQ E¡UKDNXQQVNDSHURPIDJEODGHWV VWRIIRPUnGHRJJHQHUHOO IDJIRUHQLQJVSROLWLVNLQQVLNW'HWYLO RJVnEOLODJWYHNWSnOHGHUHUIDULQJ RJNUHDWLYLWHWRPVDWWLSUDNWLVN DUEHLG 3ROLWLHWV )HOOHVIRUEXQG ¡QVNHU HW IDJWLGVVNULIW VRP HU L VWDGLJ XWYLNOLQJ RJ VRP RSSOHYHV IDJOLJ UHOHYDQW RJ LQVSLUHUHQGH IRU YnUH PHGOHPPHU 'HW EHW\U DW GHQ NRPPHQGH UHGDNW¡U LQQHQ JLWWH IRUPnOVSDUDJUDIHU RJ UDPPHU Pn Y UH DPELVL¡V Sn EODGHWV YHJQH 3ROLWLIRUXP HU PHGOHP DY 'HQ 1RUVNH )DJSUHVVHQV )RUHQLQJ RJ UHGLJHUHV L KHQKROG WLO )DJSUHVVHQV UHGDNW¡USODNDW RJ 9 U YDUVRP SODNDWHQ 'XInU (WXWIRUGUHQGHYHUYPHG NUHYHQGHDUEHLGVRPPHRJ VHOYVWHQGLJHRSSJDYHU 6WRULQQIO\WHOVHSnHJHQ DUEHLGVVLWXDVMRQPHGPXOLJKHW WLOnXWYLNOHGHJVHOY 7MHQHVWHIULPHGO¡QQHWWHU +RYHGDYWDOHQVEHVWHPPHOVHU /¡QQHWWHUDYWDOH *RGHSHQVMRQVRJIRUVLNULQJV RUGQLQJHU 6¡NQDGVIULVW 6¡NQDGHQVHQGHVSnPDLOWLO SI#SIQR )RU\WWHUOLJHUHLQIRUPDVMRQ WDNRQWDNWPHG OHGHUDYEODGVW\UHW 0RGROI+DUDOGVHLG WHOHOOHU DGPLQLVWUDVMRQVVMHI -¡UJHQ+HOOZHJH WHO Politiforum utvider staben UTVIDER: Politiforum utvider staben med Thomas Berg – journalist og tekstforfatter. Thomas Berg (31) er ansatt som journalist i Politiforum. Han begynte for fullt 29. november – men var godt i gang med å skrive saker til desembernummeret lenge før det. Thomas er utdannet journalist og har blant annet flere års erfaring bak seg som journalist i Asker og Bærums Budstikke og Forsvarets Forum. De seneste årene har han arbeidet som tekstforfatter innenfor reklame- og designbransjen. Thomas vil arbeide tett med redaktør Ole Martin Mortvedt. Redaktøren på sin side er svært glad for å få en skarpskodd nyhetsjeger med seg i videreutvikling av bladet og politiforum.no i forkant av jubileumsåret 2005. E;h G:>H:;DGH>@G>C< H?:@@ EG>H:C H>@@:G=:I JI DK:G 6AA: <G:CH:G +YRUGDQJM¡UHLQQYHQGLJV¡NSnHQ HQNHORJSUDNWLVNPnWH" 1< 7 +( 2/<0386,3/(;0;EUXNHV LGDJLQQHQDOOHIRUPHUIRUYLVXHOO VLNNHUKHWVV¡NDYOXIWHNDQDOHU YHJJHUVWXHURPVHWHUPRWRUURP RJDQGUHIRUPHUIRUKXOURP KHUXQGHULELOHUEnWHUE\JQLQJHU RJÀ\ 7D NRQWDNW PHG /HLI :DDOHU L 2/<0386 125*($6 SnWHOHIRQHOOHU HSRVWOHLIZDDOHU#RO\PSXVQR DESEMBER 11/12| 2004 t POLITIFORUM t 31 LRLL>EF:GG>G Iy LO:E;:K= 6\VVHOPDQQHQKDUOHGLJI¡OJHQGHVWLOOLQJHU Lrll^efZgg^g^kK^`c^kbg& `^gl·o^klm^k^ik^l^gmZgmi LoZe[Zk]'Lrll^efZgg^gaZk lZff^frg]b`a^mlhf^g _red^lfZggh`^klZfmb]b` ihebmbf^lm^k_hkLoZe[Zk]' Lrll^efZggl[^lmbeebg`^gaZk i'm'+/lmbeebg`^kh`^k hk`Zgbl^kmbmk^Zo]^ebg`^kÈ ^gZ]fbgblmkZlchglZo]^ebg`% ^gfbec·o^kgZo]^ebg`h`^g ihebmbZo]^ebg`%lZfm^g lmZ[l^ga^m'Bmbee^``dhff^k ^g`Zlc^f^gm^kZodhkm^k^ oZkb`a^m%li^lb^emblhff^k& aZeok^m' I[Zd`knggZo^mlmZmeb` i^klhgZeihebmbldfehfZm Zk[^b]llmZ[^gldZe`c^gli^be^ [^_hedgbg`llZff^gl^m& gbg`^g`^g^k^em%[]^gk ]^m`c^e]^kdc·ggh`dnemnk^em fZg`_he]%hii_hk]k^l li^lb^emdobgg^kh`i^klhg^k f^]fbghkbm^ml[Zd`knggmbe l·d^lmbeebg`^g' 6\VVHOPDQQVEHWMHQWHU HQJDVMHPHQWHUIRUSHULRGHQ ± %HWMHQWHQHVNDOKRYHGVDNHOLJWMHQHVWHJM¡UH YHG6\VVHOPDQQVNRQWRUHWL/RQJ\HDUE\HQ RJYLOLQQJnLSROLWLDYGHOLQJHQVWMHQHVWHRUG QLQJHUIRUYDNWRJIO\SODVVWMHQHVWHQ'HW PnRJVnSnUHJQHVWMHQHVWHRSSGUDJRJ HOOHUIHOWWMHQHVWHDQGUHVWHGHUSn¡\JUXS SHQ6¡NHUHE¡UKDJRGJHQHUHOORSHUDWLY RJHWWHUIRUVNQLQJVPHVVLJDOOVLGLJKHWRJ HUIDULQJ (QJDVMHPHQWHQHEOLUDYO¡QQHWVRP V\VVHOPDQQVEHWMHQWHULVWLOOLQJVNRGH HWWHUDQVLHQQLWHWRJNRPSHWDQVH9DNWRJ WXUQXVWLOOHJJVDPW6YDOEDUGWLOOHJJOWU Sn%WDEHOOHQSWNUSUnU NRPPHULWLOOHJJ)HULHNDQLNNHDYYLNOHVL HQJDVMHPHQWVSHULRGHQ )HOWLQVSHNW¡UHUVWLOOLQJHU IRUSHULRGHQ± 'HWV¡NHVHWWHUIHOWLQVSHNW¡UHUPHG SROLWLIDJOLJEDNJUXQQ7MHQHVWHQXWI¡UHV DYIHOWODJEHVWnHQGHDYHQSROLWL WMHQHVWHPDQQRJHQWMHQHVWHPDQQPHG QDWXUIDJOLJEDNJUXQQ+YHUWODJVNDOJM¡UH WMHQHVWHLIHOWPHGEDVHL6\VVHOPDQQHQV K\WWHUXOLNHVWHGHUSn¡\JUXSSHQ)HOW ODJHQHXWI¡UHUEODQWDQQHWRSSV\QRJ NRQWUROOPHGWXULVPHRJIHUGVHOLYHUQH RPUnGHUNXOWXUPLQQHUIDXQDUHJLVWUHULQJHU Q¡GYHQGLJYHGOLNHKROGVDUEHLGSn6\VVHO PDQQHQVK\WWHUVDPWDQGUHSUDNWLVNH RSSJDYHU'HWYLOEOLODJWYHNWSnHUIDULQJ IUDIHOWDUEHLGEnWNXQQVNDSRJHYHQWXHOO KnQGYHUNVPHVVLJEDNJUXQQ )HOWLQVSHNW¡UHQHO¡QQHVHWWHUHQV UVNLOW DYWDOHVRPLQNOXGHUHUDUEHLGVJRGWJM¡UHOVH RJDOOHWLOOHJJIWFDNUSUPQG IHULHSHQJHU)HULHNDQLNNHDYYLNOHVL HQJDVMHPHQWVSHULRGHQ *HQHUHOWIRUDOOHVWLOOLQJHQH 6¡NHUHE¡UKDDOOVLGLJSROLWLSUDNVLVEnGHIUD RUGHQVWMHQHVWHRJHWWHUIRUVNQLQJ6¡NHUH PnKDJRGI\VLVNIRUPRJY UHNXQQHEOL RSHUDWLYWJRGNMHQW*RGHHQJHOVNNXQQV NDSHUHUQ¡GYHQGLJJMHUQHRJVnNMHQQV NDSWLODQQHWIUHPPHGVSUnN'HWYLOEOLODJW YHNWSnVHUYLFHLQQVWLOOLQJQ¡\DNWLJKHW IOHNVLELOLWHWRJJRGHVDPDUEHLGVHJHQV NDSHU 6YDOEDUGVNDWWIRONHWU\JGDYJLIWRJSHQVMRQ VLQQVNXGGXWJM¡USWWLOVDPPHQ 0¡EOHUWK\EHOVWLOOHVWLOGLVSRVLVMRQIRU HNVWUDEHWMHQWHQH'HWHUIULUHLVHWLORJIUD 6YDOEDUGLIRUELQGHOVHPHGHQJDVMHPHQW HQH )RUWLGHQHUGHWLQJHQNYLQQHOLJHWLOVDWWHL SROLWLDYGHOLQJHQ'HUIRUYLOGHWXQGHUHOOHUV OLNHYLONnUEOLIRUHWUXNNHWNYLQQHOLJHV¡NHUH 1 UPHUHRSSO\VQLQJHURPVWLOOLQJHQHJLV YHGKHQYHQGHOVHWLOV\VVHOPDQQVRYHU EHWMHQW2ODY7RPEUHSnWOI HOOHUV\VVHOPDQQVI¡UVWHEHWMHQW$ULOG /\VVDQGWOI0HULQIRUPDVMRQ RP6\VVHOPDQQHQILQQHVSnKMHPPHVLGHQ ZZZV\VVHOPDQQHQVYDOEDUGQR 6¡NQDGHUPHGDWWHVWHURJYLWQHPnORJ PHUNHWPHGKYLONHQVWLOOLQJVRPV¡NHV VHQGHV6\VVHOPDQQHQSn6YDOEDUGSRVW ERNV/RQJ\HDUE\HQLQQHQ MDQXDU Mhe^]b`^o^kolhf_hk[ng]ll^dk^m¶k^k 7RnULJYHUY )RUEXQGVVHNUHW U(VSHQ-DUOH+DQVHQ KDUInWWVWLOOLQJVRPSROLWLRYHUEHWMHQWL 5RJDODQGSROLWLGLVWULNWRJVNDOWLOWUHGHU MDQXDU'HWWHYHUYHWO\VHVXW IRUHQSHULRGHDYWRnULGHQQH RPJDQJ (QJDVMHPHQWWLO 3)VNDODYYLNOHnUVMXELOHXPQHVWH nU'HWHUVDWWDYPLGOHUWLOSURVMHNW VHNUHW URJSURVMHNWVHNUHW UHQV RSSJDYHUYLOEOLLYDUHWDWWDYYDOJWH IRUEXQGVVHNUHW UHU'HWWHLQQHE UHU DWGHWHUOHGLJHWHQJDVMHPHQWVRP IRUEXQGVVHNUHW UIRUSHULRGHQIUDPWLO IRUnRYHUWDGHO¡SHQGH RSSJDYHUVRPSURVMHNWVHNUHW UHQPn IULJM¡UHVIRU Dbkbobiq I?loblchg^k3 Ihebmb^ml?^ee^l_hk[ng]È]^g[^lm^ _Z`_hk^gbg`lhk`ZgblZlchg^gbihebmb&h` e^glfZggl^mZm^g%f^]_hkg·r]^h`^g`Zl& c^km^f^]e^ff^k' I?aZkho^k*))))f^]e^ff^k%h`aZk ehdZeeZ`bZee^ihebmb]blmkbdm^g^h`l¶kbglmbmnl& chg^g^'?hk[ng]llmrk^m^k·o^klm^hk`Zg f^eehf]^keb`^eZg]lf·m^g^'Bmbee^``mbe _hk[ng]llmrk^m^k]^m_·e`^g]^eZg]lf·m^& oZe`m^nmoZe`3Ghkld^Ihebmbe^]^k^%LbobenmoZe& `^m%Ebd^lmbeebg`lnmoZe`^mh`Dhgmkheeg^fg]' O^]_hk[ng]ldhgmhk^m^k]^mi'm'lro_Zlm ZglZmm^h`mm^oZe`m^l^dk^m¶k^kbmbee^``mbe _hk[ng]le^]^k' EZg]lf·m^mo^]mhd_·e`^g]^ikbhkbm^km^ Zk[^b]lhfk]^k_hk+)).3 :k[^b]^mf^]f^]e^ff^g^le·ggl&h` Zk[^b]lobedk^k]^ghii`Zo^lhf`bl a·r^lmikbhkbm^mbi^kbh]^g' DkbfbgZeihebmbddh`k^llnkl Dhfi^mZgl^a^obg`(mbeebmloZe`mhiie¶kbg` *))&klcn[be^nf $UEHLGVRJDQVYDUVRSSJDYHU )HOOHVIRUEHJJHYHUYHQHHU DUEHLGVRSSJDYHULQQHQ VDNVEHKDQGOLQJRJXWUHGQLQJHU KHUXQGHUK¡ULQJVXWWDOHOVHU IRUKDQGOLQJHURJGU¡IWLQJHU PHGDUEHLGVJLYHU NRQWDNWSHUVRQIRUORNDOODJ RSSI¡OJLQJDYVDNHULQQVHQGW IUDORNDOODJHQHLVRQHQ IRUHOHVQLQJVYLUNVRPKHWL IRUELQGHOVHPHG3)VNXUV .UDYWLOV¡NHUQH 'HWVHWWHVNUDYWLOGHQVRPVNDO XWI¡UHGLVVHRSSJDYHQHVRPIRU HNVHPSHO DQVYDUVYLOMHRJVWRUJUDGDY VHOYVWHQGLJKHWLDUEHLGHW HYQHWLOnDUEHLGHPnOUHWWHWL HWKHNWLVNPLOM¡RJRIWHPHG NRUWHWLGVIULVWHU HYQHRJYLOMHWLOnYLGHUH IRUPLGOHLQIRUPDVMRQWLORJIUD DOOHOHGGLRUJDQLVDVMRQHQ JRGVNULIWOLJRJPXQWOLJ NRPPXQLNDVMRQVHYQH JRGHVDPDUEHLGVHYQHURJ NUHDWLYLWHW EUHGHUIDULQJIUDRJJRGH NXQQVNDSHURP3)VRP RUJDQLVDVMRQ JRGWNXQQVNDSRPUHOHYDQW ORYRJDYWDOHYHUN +RYHGDYWDOHQVKMHPOHU SHUPLVMRQIUDQnY UHQGHVWLOOLQJL SHULRGHQVRPVHQWUDOWLOOLWVYDOJW /¡QQVRJDUEHLGVYLONnU )RUEXQGVVHNUHW UDYO¡QQHVOWU ±HWIDVWPnQHGOLJWLOOHJJSW NUVRPEODGHNNHUDOOH DUEHLGVRSSGUDJXWI¡UWXWRYHU RUGLQ UDUEHLGVWLG)RUEXQGHWKDU JXQVWLJHYLONnUIRUSHQGOHUH KHUXQGHUIULEROLJRJKMHPUHLVHU 6¡NQDGVIULVWIRUEHJJH YHUYHQHHUMDQXDU $NWXHOOHV¡NHUHEOLULQQNDOWWLO LQWHUYMX )RUEXQGVVW\UHWYLOIRUHWDYDOJWLO YHUYHQHSnP¡WH± 7LOWUHGHOVHHWWHUDYWDOH <WWHUOLJHUHLQIRUPDVMRQNDQJLVSn WOIYHGIRUEXQGVOHGHU $UQH-RKDQQHVVHQPRELO HOOHURUJDQLVDVMRQVVMHI (JLO+DDODQGPRELO (QGHOUHLVHRJIRUHOHVQLQJVYLUN VRPKHWPnSnUHJQHV 3ROLWLHWV)HOOHVIRUEXQGYHUGVHWWHU NYLQQHUVV UVNLOWHHUIDULQJVJUXQQ ODJRJNRPSHWDQVHRJRSSIRUGUHU NYLQQHUWLOnV¡NH DESEMBER 11/12| 2004 t POLITIFORUM t 33 med blikk på kronikk Finnes det en kvalitetselite? Hva slags kvalitet betyr noe for hvem eller hva? Kvalitet er et positivt ladet ord. Kvalitet er svigermors drøm, karakterbok med snitt på 2.1, gromkaren og julemarsipan fra Lübeck. Eller er det bare tillærte forestillinger av hva som er kvalitet bestemt av en “kvalitetselite”, der en type kvalitet har større verdi enn andre kvaliteter? Skal man tro aviser, helse og samlivseksperter, psykologer og bedrevitere er livskvalitet; selvrealisering, reiser til Barcelona, refleksjon, fedonbrød, sex 100 ganger i uka, drømmejobben, tid med barna, yoga, sparing i fond etc. Styr med livet som innsats unna sukker og alle klemmene: tidsklemmer, sexklemmer, pengeklemmer, sjefklemmer! Hadde virkelig generasjonen mine foreldre representerer, et hyggelig liv i de gode gamle dager uten yoga, reiser til Barcelona og Fedon? Finnes det en kvalitetselite er det denne (som med andre eliter) som har makten til å definere hva som er kvalitet, og hvordan den skal oppnås for at folk skal synes noe er kvalitet. De vil sikkert mitt eget beste, men “veien til helvete er brolagt med gode intensjoner”, sa en klok mann. Hva er så kvalitet i jobben? Ta tyver, store beslag, ule rundt mye i løpet av vakta, høg oppklaringsprosent, tillit fra publikum, gode kolleger, eller en stille vakt? Hvem er dette kvalitet for? Fornærmede, politimesteren, pressa, pb 2-ere eller publikum? mesteren og uteseksjonen med staten som hovedsponsor. I idretten har man sponsor så lenge utøveren/laget vinner og gjør det bra, noe som helst avleses på resultattavlen. Jeg antar politiet har Staten som sponsor litt til. Her ligger elitens makt, de har satt standarden for hva som er gode resultater og hva som er kvalitet i jobben. Andersen forteller at det ble arbeidet målbevisst fram mot kampen som var Tøyen og Grønlands felles mål. Kampen er også et ledd i en prosess mot bedre kommunikasjon, bli en naturlig del av miljøet ved å jobbe tverrfaglig, samt samarbeide med Tøyengjengen som er det egentlige målet til Andersen. Er sponsoren enig med Tøyen og Andersen & co ved Grønland at de oppfylte kravene til et spill av høg kvalitet, kan Statens sponsorstøtte vedvare også neste kamp. Sponsoren følger med på resultatene og avgjør om det vinnes på “rett” måte i henhold til støtten som gis. Men for ordens skyld, Grønland-Tøyen vant 4-1, mot eliten.. [email protected] Hvis elitedefinisjonen på kvalitet er høg oppklaringsprosent, bestemte jeg meg for å trasse eliten og snakke med Erik Andersen, AV C E C I L I E E G E L A N D en mann med kvalitet ved forebyggende CA N D . M AG V E D U I O , H OV E D T Y N G D E Grønland. 25. august var det fotballkamp I KRIMINOLOGI OG HAR SKREVET EN mellom Grønland og Tøyengjengen. I tradisjoAV H A N D L I N G O M P O L I T I E T S nell friskus-stil ble det trent 6 ganger fram KO L L E G ASTØ T T E O R D N I N G mot kampen. Men det er forskjell på en kamp og en god kamp. En god kamp har en fortid, en fremtid, supportere og sponsorer pluss litt drama for galleriet. Fortiden for Tøyenlaget bar preg av “uro” hos ungdommene og bebyggelsen rundt. Fremtida er bedret Foto: Roger Nabben kommunikasjon, jobbing mot felles mål og et bedre forhold mellom ungdom og politi i god forebyggende ånd. Supportergjengene som møtte opp var * Begrenset antall Spenst sentre, oversikten finner Ungdom mot vold, du på pf.no. Medlemsbevis fra PF, samt gyldig bydelsdirektøren, politilegitimasjon må fremvises Medlemmer i Politiets Fellesforbund trener på S.A.T.S og Spenst* for kun kroner 250 pr. måned LANDSMØTE 2004 BERGEN – 23.-26. september 34 t POLITIFORUM t DESEMBER 11/12| 2004 kommunikasjon Politimann fikk hederspris — Utrolig motiverende! Det sier politioverbetjent Finn Abrahamsen etter å ha mottatt “Åpenhetsprisen” fra organisasjonen Mental Helse. AV H A N N E E L I S E S K R E D E Valget begrunnes blant annet med følgende: “Prisvinneren er frittalende, tydelig og modig når han i sin rolle som politimann og som pressekontakt i en krisesituasjon, våger å være et reflektert medmenneske”. Bakgrunnen er det såkalte trikkedrapet 3. august i år der en alvorlig psykisk syk person knivdrepte en tilfeldig passasjer. Saken skapte voldsom debatt i media. Trygghet i hverdagen for folk flest, samt kvalitet på psykiatrisk behandling ble satt på dagsorden. Ga bort pengene Mental Helse er landets største organisasjon for brukere, pårørende og andre interesserte innen psykisk helse. Organisasjonen berømmer Abrahamsens håndtering av hendelsen og mener det står respekt av politioverbetjentens holdninger til psykisk syke. — Jeg ble veldig overrasket. At jeg som politimann skal få en pris – det er ikke så vanlig. Jeg er faktisk veldig engasjert i arbeidet med psykisk syke, sier Finn Abrahamsen som er leder for voldsavsnittet ved Oslo Politidistrikt. Prisen er et bilde av kunstneren Grete Skoe og en sjekk på 10.000 kroner. Den ble overrakt 10. oktober på “Smuget” i Oslo. Bildet henger på kontoret, pengene ga han bort til Kirkens Bymisjon – Primærmedisinsk Verksted, som jobber med flerkulturelle, psykisk syke ungdommer, noe Abrahamsen er Sitater spesielt opptatt av. — Det er størst mulighet å lykkes med ungdom, forklarer han og viser til langsiktig forebyggende arbeid. Politiet har meddelelsesplikt Abrahamsen deltar i et forum med ansatte fra politiet og helsevesenet, som treffes regelmessig og arbeider for god kommunikasjon og gjensidig forståelse etatene i mellom. Politioverbetjenten tok selv initiativet til samarbeidet. — Bakgrunnen var diverse straffesaker med psykisk syke gjerningsmenn. Legene fikk ikke kjennskap til informasjonen politiet hadde om disse personene på grunn av misforstått taushetsplikt. Politiet har faktisk meddelelsesplikt når en lege ringer og ønsker informasjon om en pasient, forklarer Abrahamsen. Han er også opptatt av mer åpenhet omkring psykisk syke, spesielt de som begår selvdrap. — Det er en del fordommer og skam forbundet med dette. Det betyr ikke at man er et dårlig familiemedlem dersom en av ens nærmeste begår selvdrap, sier Abrahamsen og legger til at i de ca. 100 selvdrapssakene Oslo har i året, så er det som regel psykiatri som ligger i bunn. Abrahamsen mener det ikke er politiets oppgave å ta seg av psykisk syke pasienter. Men han har forståelse for at politiet må bistå helsevesenet ved akutte tilfeller. — Det blir helt feil når politipatruljer blir bundet opp i vakthold i flere timer på et sykehus fordi helsevesenet har for dårlig kapasitet. Oslo trenger flere lukkede psykiatriske plasser til å ta seg av akutt syke personer, sier han. OVERRASKET: Inspirasjon fra kona Politioverbetjent Finn Abrahamsen viser fram sjekken fra organisasjonen Mental Helse. Abrahamsen har fått mye positive reaksjoner etter at han fikk “Åpenhetsprisen”. — Jeg har fått mail fra mennesker over hele Norge, og masse hyggelige hilsener fra ansatte i politiet. På gaten kommer folk bort og snakker med meg, det er veldig hyggelig. Kona er selvsagt glad på mine vegne, hun er jo dessuten utdannet innen psykiatrien, sier han. — Så det er der du henter inspirasjonen? — Ja, hun har vært en stor inspirasjon i min interesse for psykisk syke, avslutter politioverbetjenten. E;h G:>H:;DGH>@G>C< H?:@@ EG>H:C H>@@:G=:I JI DK:G 6AA: <G:CH:G «Enkelte studenter må slutte å syte – det er stillinger nok, vi må bare ikke være så kravstore nå som vi er nye!». i studentundersøkelsen DESEMBER 11/12| 2004 t POLITIFORUM t 35 politidebatt PFU er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet som har medlemmer fra presseorganisasjonene og fra allmennheten, behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål (trykt presse, radio, fjernsyn og nettpublikasjoner). Månedens leserinnlegg ■ Kåres på grunnlag av at det bringer nye tanker inn idebatten Sivile deltidsstillinger i politi og lensmannsetaten ■ At det er kortfattet i deltidsstillinger. Hvor langt har vi egentlig kommet med likestiloppmerksomhet ling i etaten? Jeg vet fra Politiforum om tilfeller der ansatte må ta seg ekstrajobber for å få endene til å møtes økonomisk. Dette er tungvint for den ansatte og lite fleksibelt for arbeidsgiver. Jeg kjenner også til eksempel på at INNLEGG: ansatte har opparbeidet overtid som I N G R U N G ÅSVAT N N Y B O R G de ikke har samvittighet eller tid til å avspasere. Å få betalt for mertid er helt Politi og lensmannsetaten har mange uaktuelt slik den økonomiske situasjosivile deltidsstillinger. Dette dreier seg nen i etaten har utviklet seg. Hvis vi om faste deltidsstillinger, dvs. stillingsvelger å avspasere opparbeidet overhjemlene er utlyst i deltidsstillinger og tid, vet vi at arbeidet ligger der og venda ofte som stillinger i 50 prosent. ter på oss når vi kommer tilbake igjen, Det er stor variasjon mellom de og gruer oss dermed for å ta fri. enkelte politidistrikt hva angår sivile Deltidsstillingene i politi og lensdeltidsstillinger. Selv er jeg ansatte i mannsetaten gjør etaten til en statisk Sør-Trøndelag pd., hvor vi har totalt ca. organisasjon. Den som innehar stil105 sivile stillinger. Av disse er 17 dellingen opplever dårlig kontinuitet i sitt tidsstillinger pr dags dato. Dette dreier arbeid og blir lite fleksibel i forhold til seg i hovedsak om stillingsandeler på sine kollegaer som er så heldig å gå i 50 prosent. 15 av disse igjen er ansatt en 100 prosent stilling. på lensmannskontorene. Av politidisPoliti- og lensmannsetaten må hele triktets 19 lensmannskontor har totalt tiden prioritere å gjøre valg i forhold 10 kontor kun èn sivil stilling i 50 protil budsjett. Hvorfor ikke gjøre en storsent! satsing for å bli kvitt alle faste sivile Min påstand er at disse deltidsstildeltidsstillinger og omgjøre dem til lingene er et problem sett i et likestilheltidsstillinger? Etaten ville på sikt lingsperspektiv i etaten. I likestillings“tjene” på dette i form av bedre fleksikampen er det snakk om likestilling bilitet, fornøyde medarbeidere, frigjømellom kjønn, stillingskategorier med ring av politiutdanna til å utøve politimer. Undertegnede har så langt aldri oppgaver i stedet for sivile gjøremål sett utlyst ledig stilling som politibefor å nevne noe. Kort sagt: Vi må få tjent i 50 prosent! Det er en realitet at bukt med de sivile deltidsstillingene!! det er mange politibetjenter som jobSlagord for PF i den forbindelse bør ber deltid, men da er det et tilbud på være: HELTIDSSTILLINGER ET KRAV, DELbakgrunn av de rettigheter vi som TIDSSTILLINGER ET TILBUD!! ansatte har etter arbeidsmiljøloven. nnn Det er uten tvil flest kvinner ansatt Sitater ■ Premieres med en Narkotikasaker: Forenklet forelegg – uante muligheter! I N N L E G G : K U RT U LV E N , O R D E N S AV D E L I N G E N , G R E N L A N D P O L I T I STA SJON Uttrykk som saksmengde, saksbehandlingstid og oppklaringsprosent er kjente for de fleste av oss, men ikke alltid like kjære. En av grunnene er en stadig økende dreining i retning av flere store, tunge saker som bærer et tydelig preg av organisert kriminalitet. Dette medfører en betydelig utfordring for så vel etterforskere som jurist stand. Kanskje er det da på tide å diskutere en enklere saksbehandling i de mer bagatellmessige forholdene. Saker som ikke er særlig spennende å etterforske eller som byr på de store utfordringene for våre kjære overarbeidede jurister. Hva med å åpne for en adgang til å avgjøre disse sakene allerede på “gate nivå”? Jeg tenker da på en utvidet adgang for den enkelte politimann til å utferdige forenklede forelegg der og da! Saker der dette kan være aktuelt er i bagatellmessige narkotika-saker som bruk og besittelse av en brukerdose, naskeri og lignende F OTO : INN, OLE MARTIN MORTVEDT PFU, Rådhusgt.17, Postboks 46 Sentrum, NO-0101 Oslo Tel. 22 40 50 4 – Fax: 22 40 50 55 Epost: [email protected] mindre alvorlige forbrytelser. La oss ta et tenkt scenario: vår venn Peder Ås er påtruffet i storgata. Under en sjekk av Peder finner vi 2 gr. hasjisj i lomma hans. Etter dagens ordning er det nå klart for en innbringelse av Peder til arresten, der anmeldelse og avhør venter han. Etter å ha tatt et kjapt avhør av Peder og skrevet en anmeldelse er patrulje igjen frigjort, etter ca 1time og 30 min. Peder er dimittert og nark. Sak nr. 63 er registrert. Får vi ikke tatt avhøret er det en etterforsker som må gjøre dette senere, hvis de da kan finne han. Ofte er det da patruljen som må lete opp Peder på nytt. Peder Ås, som vi alle vet, er en kriminell med en rekke uoppgjorte saker på seg. De fleste på vinning. Han har også et ran der han er mistenkt. Når sakene til Peder endelig kommer for retten er mulighetene gode for at saken der han er anmeldt for besittelse av 2 gr. Hasjisj er henlagt av prosessøkonomiske grunner. Er den ikke det har den i hvert fall ingen betyding for straffen, jf Stl § 49 (kvantumsrabatt). Tiden ifra forholdet inn- «Det hadde vært interessant om det også ble gjennomført en undersøkelse i forhold til grad av tilfredshet med utdannelsen ved PHS». i studentundersøkelsen 36 t POLITIFORUM t DESEMBER 11/12| 2004 politidebatt ✔ Stoff til Politiforums debattsider merkes Politidebatt, og sendes på epost til: [email protected]. ✔ Innlegg over 4000 tegn (med mellomrom) vil bli kortet ned eller refusert. ✔ Navn og telefonnummer må oppgis. ✔ Politiforum betinger seg retten til å lagre og utgi alt innsendt stoff i elektronisk form. traff og til reaksjonen kommer er ofte svært lang. Vi vet at dersom de individual-preventive hensyn skal gjøre seg gjeldende er det helt avgjørende at reaksjon følger etter handling. Slik vet vi alle at det ikke er i dag. Det kan gå lang tid. Tenk at vi istedenfor det nevnte, gir Peder et forenklet forelegg etter faste satser. Gir han en kopi og legger originalarket i innkurven på vakta. Saken er ferdig og det er nå opp- til Statens innkrevningssentral. Patruljen brukte 10 minutter på forholdet. Hvordan skal så denne saken bli registrert på Peder? Dette er praktiske problemer som lar seg løse. Jeg kan ikke forstå at det skal være noe vanskeligere og registrere dette enn det er å registrere en prikkbelastning på autosys etter det nye prikksystemet i trafikksaker. Ved å forenkle saksgangen på bagatellmessige forhold vil vi frigjøre ressurser som kan brukes på de mer tunge sakene. I mitt distrikt beslagla vi nylig over 200 kg hasj. Dette er saker som trekker ressurser av systemet og mindre saker blir skjøvet unna. De av dere som har vært i politiet mye lenger enn jeg, husker kanskje da politimannen skulle begynne å skrive forenklet forelegg i trafikksaker. Mang en dyster spådom kom da ifra oven har jeg blitt fortalt. I dag er det den mest naturlige ting i verden når en ung og fremadstormende konstabel skriver et forenklet forelegg i en trafikksak. Besittelse av mindre mengder narkotika, naskeri og mindre skadeverk er saker som vi alle vet hvordan ender opp, nemlig med et forelegg. Men dette skjer først etter en anmeldelse, avhør og en beslutning fra jurist. Utfallet blir det samme, Peder Ås blir 3000,- fattigere. Dette er forhold som utgjør en ikke ubetydelig del av saksmengden. Opplagte saker der utfallet er gitt på forhånd må i dag kunne løses raskere og mer effektivt slik at resursene kan settes inn der de trengs. Vi må med andre nnn ord tenke nytt ! Grunnlovsstridig HV- styrke? I N N L E G G : J E N S TO R E L I E N , P O L I T I H Ø G S KO L E ST U D E N T V E D ST E I N K J E R P O L I T I STAS J O N . I Trønder-Avisa lørdag 02.10.2004 kan man lese om Heimevernets nye innsatsstyrke, som er et ledd i forsvarets såkalte “Kvalitetsreform”. Notabene AS Creative Cresco Unique Med Cresco Unique får privatøkonomien flere muligheter Cresco Unique kan brukes både som sparekonto og kredittkonto, avhengig av behov. Mange overfører et fast beløp fra lønnskontoen hver måned og bruker kontoen som en budsjettkonto. Du får god avkastning på pengene dine (p.t. 1,75%*) fram til regningene kan betales gebyrfritt på nettet via Cresco Online. Det kan søkes om en kredittreserve på inntil kr 75 000. Med en slik reserve kan man leve ”normalt” selv i måneder med ekstra store utgifter. Kredittrenten (nominell) er p.t. på 8,65%*. Å låne 10 000 kroner i en måned koster: Rentekostnad kr 72,Månedsgebyr kr 25,Sum kr 97,- Skattefradrag 28% kr 27,Netto kredittkostnad kr 70,- Tor-Arne Hetland – landslagsløper i langrenn For mer informasjon og søknadsskjema, se www.unique.cresco.no eller kontakt Cresco Kundeservice på telefon 815 00 073. Sitater * Betingelser pr. september 2004. Renten følger renteutviklingen i Norges Bank. i studentundersøkelsen Alle varekjøp med Cresco Unique er gebyrfrie i Norge og utlandet. Cresco - hovedsponsor langrenn politidebatt Sitater LANDSMØTE 2004 BERGEN – 23.-26. september i regi av Heimevernet, så mener jeg at det burde være bedre å øke politiets budsjett. Politiet blir stadig pålagt nye funksjoner og oppgaver, samtidig som budsjettene står forholdsvis mye på stedet hvil, hviiiiil. nnn Din fremtid – ditt valg INNLEGG: RUNE KO R N E L I U S S E N , P O L I T I H Ø G S KO L E N Etter endt Politihøgskole er man klar for utøvelsen av politiyrket. Man har bygd seg opp en kunnskap som skal gjøre en skikket til å løse de oppgaver samfunnet stiller. Tilegningen av denne kunnskapen, eller kompetansen, skjer i det daglige. Dette skjer i krysningspunktet mellom ens eget jeg og faget eller det emne man ønsker større innsikt i. Resultatet er avhengig av en rekke og nødvendigvis ukjente faktorer. Et aktuelt spørsmål er: Kan man endre personlighet? Et annet: Hvilke verdier kombinert med kunnskap trengs for å utføre yrket profesjonelt og tilfredsstillende? Hvem måler resultatene, og hvilke standarder legges til grunn? Underveis er det viktig å stille spørsmål, men også å søke svar som gir rom for positive endringer. Kravene som stilles til den enkelte tjenestemann/kvinne og til korpset i sin helhet er mange. At man innehar den nødvendige kunnskap på ulike politifaglige felter er ikke nok dersom man ikke samtidig følger gitte etiske retningslinjer. Krav til kvalitet er ikke minst viktig. Vårt åpne samfunn som strekker seg langt inn i politietaten bidrar som ikke bare en ytre kontroll, men også som en rettesnor direkte fra det folF OTO : INN, LARS BREDE GRØNDAHL Under den kalde krigens dager var forsvaret og Heimevernets funksjon nødvendig med tanke på datidens trusselbilde. Det var da. Nå er trusselbildet helt forandret og eksistensgrunnlaget for forsvaret med sitt Heimevern er rett og slett borte. Akkurat det momentet har de tenkende hoder på Løvebakken innsett og forsvaret har gjennomgått en drastisk “Nedleggingsreform” og budsjettkutt. Dog er det ikke alle som er enige i at forsvarets dager er talte, og da spekuleres det ut nye måter for å vise at man har livets rett. Det jobbes med en “Kvalitetsreform” som jeg vil velge å kalle en “Melkereform” som kun går ut på å kanalisere til seg penger fra budsjettene. Et ledd i denne “Melkereformen” er å opprette en ny innsatsstyrke i Heimevernet som kan bistå politiet i antiterror- og sabotasjearbeid. For det første så er det ikke bruk for en slik innsatsstyrke. Terrortrusler er politiets oppgave. Hvorfor skal man ruste opp en slik styrke når politiet allerede har en slik. Da må det vel være bedre å bruke disse pengene på politiet. Politiet er også utdannet til slike oppgaver, det er ikke HV-soldatene. Jeg leser i Politiforum nr. 10/2004 at Leif Bell kapt./pfb betegner HA-soldatene som svært reflekterte og samfunnsorienterte mennesker. Det skal ikke bestrides, men det er ikke adekvate kvalifikasjoner til nevnte oppgaver. Bell skriver også at “Vi må snarest ta inn over oss at det er HV som er den reelle politireserven her i landet”. Det kan så være, men før vi ruster opp reservene så må vel politiets hovedstyrke rustes opp først. Det handler om å prioritere i rett rekkefølge. For det andre så vil forsvarets politimessige oppgaver også bevege seg innenfor et område som kan være grunnlovsstridig jfr. Grunnloven § 99. Den sier at militær makt ikke kan anvendes mot statens medlemmer. Det er ingen garanti for at terrorister kun kommer fra andre nasjoner. I stedet for å sløse bort penger på en innsatsstyrke ket man er satt til å bistå. Underveis i det til tider så kompliserte politiyrket er det mange fallgruver, noen åpenbare, andre vanskeligere å oppdage. Grensegangen mellom det private og personlige mot det politimessige som profesjon kan på ulike steder smelte sammen slik at nødvendige skillelinjer gradvis viskes ut. Parabelen stiger raskt fra x-aksen og nærmer seg y-aksen, men fysisk får de aldri i kontakt. Slik er det og slik må det være. En sammenblanding på dette området ville være svært uheldig. En inngående refleksjon om egen betydning og ståsted i straffesakssammenheng kreves. Bevisstheten omkring etiske betraktninger og skillelinjer er vesentlig i søken etter den totale personlige kompetanse. Dersom stagnasjon ønskes byttet med fremgang og daglige utfordringer, må man vise smidighet og omstillingsevne. Personlige egenskaper sammen med yrkesspesifikke ferdigheter og nødvendige kunnskaper er nøkkelord i denne sammenheng. Enda viktigere enn tidligere er det at man som utøvende tjenestemann/kvinne er i stand til å treffe de riktige avgjørelsene, også i de situasjoner hvor stressfaktoren er høy. Det å være ansvarlig i dag innebærer noe annet enn tidligere. Da skulle man slutte opp om og beskytte det bestående. Jeg mener det er riktigere å arbeide for å utvikle noe nytt og av bedre kvalitet enn det som har vært. Vær kreativ og tenk konstruktivt. Dessverre fungerer en del ledere som rene bremseklosser og hindrer personlig kompetanseutvikling. Dette må frem i dagen og gjøres noe med. At den enkeltes motivasjon er til stede er en betingelse for vekst, ikke bare personlig men for en politietat sett under ett. «”Jeg er for min del mett og trett av å riste det ene våpenet efter det andre ut av kjeltringene, mens jeg selv må kaste håndjern og pepperspraybokser efter de samme!». i studentundersøkelsen 38 t POLITIFORUM t DESEMBER 11/12| 2004 Menneskeverd på glattcelle I N N L E G G : ST I A N J E N S E N Analyserer man dette så velbrukte ordet kompetanse, ser vi at det er en vel sammensatt trekant som til sammen gir den samlede profesjonelle kompetansen. Den personlige kompetansen omhandler deg som person og hvordan de fungerer i samspill med omgivelsene. Her kommer den enkeltes verdinormer sterkt inn. Dette kan være evne til empati, engasjement og forståelse. Med andre ord – en kombinasjon av menneskelige kvaliteter. Teoretisk kunnskap består av ren faktakunnskap. For eksempel kunnskap om politiets rolle i samfunnet. Mangler denne kunnskapen vil man ikke kunne tilfredsstille de krav samfunnet stiller til en reflektert og handlekraftig politimann/kvinne. Yrkesspesifikke kunnskaper omhandler det rent profesjonsspesifikke. Et eksempel på dette kan være at man faktisk er i Sitater KREVENDE YRKE: “Enda viktigere enn tidligere er det at man som utøvende tjenestemann/kvinne er i stand til å treffe de riktige avgjørelsene, også i de situasjoner hvor stressfaktoren er høy,” skriver Rune Korneliussen ved Politihøgskolen. Jeg har nå kommet tilbake til Politihøgskolen etter ett innholdsrikt år ute i etaten, og sitter igjen med mange positive men også negative inntrykk fra dette praksisåret. Ett av mine negative inntrykk, er den berømte glattcella hvor vi med “glede" puttet våre rusede, kranglete og provoserende klienter. Jeg skal ikke legge skjul på at enkelte av de vi innbringer eller pågriper, kan ha gjort seg “fortjent" til å tilbringe natten på glattcella for å tenke igjennom sin oppførsel. Problemet som jeg ser det, er at glattcella ofte brukes ukritisk uten tanke på den påkjenning det er for en person som blir låst inne i et slikt lite og sterilt rom. Glattcella skal være et sikkert oppbevaringssted for arrestanter som er ruset, og på grunn av dette eller av andre grunner kan være en fare for seg selv. Glattcella skal med andre ord ikke fungere som et “mørningskammer". Jeg vet at i Sverige så har de to forskjellige typer celler. En type som er lik vår glattcelle, og den andre som er utstyrt med fastmontert seng, bord og sittemuligheter. I tillegg så skal arrestantene ha madrass, pute og dyne. De gangene den tradisjonelle glattcella brukes. Så er det overfor arrestanter som er beruset og inne til avrusning, eller det av andre grunner er farlig å ha dem i de møblerte cellene. Svenskene mener at de tradisjonelle cellene ikke er egnet for “varetektsarrestanter", og det er det flere enn meg ute i etaten her i Norge som er enige i. Har snakket med kolleger ute i etaten om forholdet, og vet at synet er delt. Det som forundrer meg litt er at dette ikke har vært debattert i noe særlig stor grad, og det til tross for at Norge gang på gang har fått kritikk fra blant annet Amnesty International for vår måte å behandle arrestanter på. Da det nye politihuset i Trondheim ble bygget, så ble det satt krav om at minst en av cellene skulle ha vindu med tilgang på dagslys. Som jeg ser det er dette et forsøk på å møte noe av kritikken som Norge har fått, men hva hjelper et vindu i Trondheim når resten av våre arrestanter i Norge ikke får dra nytte at det. Når alt kommer til alt så er det mennesker og menneskeverd vi har med å gjøre, og behandlingen burde så absolutt være deretter. Vi kommer nok ikke bort fra at ressurser også her er med på å styre hva som “aksepteres". Jeg mener at dette burde bli tatt opp i dagslys og diskutert ikke bare ute i etaten, men også på det øverste nivå. Norge er tross alt et foregangsland når det gjelder å kritisere de mindre demokratiske statene i verden, og deres behandling av blant annet “kriminelle". Snakk om paradoks. nnn stand til å søke etter samt sikre et fingeravtrykk på et åsted. Din fremtid er avhengig av dine valg. For å tilegne deg nye kunnskaper må du sette klare mål. Fokuser på hva du anser for vesentlig og hva som må prioriteres. Velg ditt fagområde og finn muligheter for spesialisering. For å lykkes i kompetansejakten må du fokusere korrekt men også tenke konsekvenser. Sett krav til deg selv og ikke omgivelsene. Gå ikke for kortsiktig gevinst men tenk langsiktig. nnn «Det er en veldig frustrerende situasjon og være i når en ikke vet om man har jobb lenger enn noen mnd frem i tid». i studentundersøkelsen DESEMBER 11/12| 2004 t POLITIFORUM t 39 &$51(*,(+(/7()21')25125*( &DUQHJLH+HOWHIRQGL1RUJHEOH RSSUHWWHWLVRPHQJDYHIUD $QGUHZ&DUQHJLH DPHULNDQVNLQGXVWULPDJQDWRJ ILODQWURS/LJQHQGHKHOWHIRQGEOH HWDEOHUWLHXURSHLVNHODQG &DUQHJLH+HOWHIRQG IRU1RUJH 3RVWERNV <RXQJVWRUJHW 2VOR WOI ZHE ZZZFDUQHJLHKHOWHIRQGQR +HQVLNWHQIUDJLYHUHQVVLGHYDUn EHO¡QQHKHOWHJMHUQLQJHUKYRU YHGNRPPHQGHUHGQLQJVXW¡YHU IULYLOOLJRJPHGULVLNRHOOHUIDUHIRU HJHWOLYUHGGHUDQGUH (WWHUVW\UHWVYXUGHULQJWLOGHOHV EHO¡QQLQJHULIRUPDYPHGDOMHU GLSORPHURJSHQJHJDYHU)UD RJWLOLGDJHUGHWGHOWEHO¡QQLQJHU XWWLORYHUWUHWXVHQKHOWHU1RUPDOW IRUHVWnUYHGNRPPHQGHI\ONHVPDQQ GHQHQGHOLJHRYHUUHNNHOVH 1nUYXUGHULQJHQDYKHOWHPRWVNDO JM¡UHVDYVW\UHWL&DUQHJLH+HOWH IRQGIRU1RUJHHUGHWYLNWLJnIn PHGRIIHQWOLJHP\QGLJKHWHUVJUXQ GLJHXQGHUV¡NHOVHURJUnG8WHQ KMHOSIUDGHQQRUVNH3ROLWLRJ OHQVPDQQVHWDWHQYLOOHGHWWHLNNH KDY UWPXOLJ 6W\UHWLIRQGHWYLOPHGGHQQH MXOHKLOVHQInWDNNHSROLWLHWIRU XYXUGHUOLJKMHOSLDUEHLGHWPHGn NODUJM¡UHIDNWDRJInIUHPGH KYHUGDJVKHOWHUVRPIRUWMHQHU SnVNM¡QQHOVHIRUXWI¡UWHUHGQLQJV GnGHU *RGMXORJJRGWQ\WWnU 6W\UHW 6WMnOHWV¡OYJUn3RUVFKHPRGHOO MXOL FD NO EOH GHQQH ELOHQ VWMnOHW IUD 0DOP¡\YHLHQ L 2VOR 6HQHUH WURU HQ WD[LNM¡UHU DW KDQ REVHUYHUWH GHQQH ELOHQ L 7¡QVEHUJ SnVDWW VNLOWHU WLOK¡UHQGH HQ 7R\RWD 2ULJLQDOW UHJ QU YDU %/: 6DNHQ KDU DQPHOGHOVHVQU KRV SROLWLHW "ILENHARTIPTRONICGIRSYSTEMKLIKKSYSTEMFORGIRINGPÍRATTETELLERSPAKPLUSSVANLIGAUTOMATGIRING "ILENHARRUNDEFRONTLYKTERMEDINNLEMMEDESORTAKTIGELUKKEYERVERST!UTOMATFLAPSENBAK KOMMEROPPNÍRBILENPASSERERKMMEDENINNVENDIGGARDINSOMFORTIDENERLITTISTYKKER+ASSETT HOLDERENFORFEMKASSETTERIMIDTKONSOLLENMANGLERDENMIDTERSTEHOLDERFORKASSETT(YREUTVENDIG SPEILVIRKERIKKEAUTOMATISK(YREBAKHJULERNYTT"ILENHARNOENFÍRIPERUNDERIFRONTEN3KUMGUM MIENUNDERGULVMATTENEFORANERDELVISSPRUKKETDELAGT#HASSISNRERMULIGENS WPOZZZZRS"ILENKANVREOMLAKKERT%IERHARENOPPFATNINGOMATDETERPROFESJONELLE ELLERANDRESOMKJENTETILBILENSOMHARSTÍLETDENDADENVARMEGETSJELDENBRUKT 7DNRQWDNWPHGHLHU$QQH.DULQ+RJVQHVSnWHOHIRQ3LD+DUVHP PREHOOHUQ UPHVWHSROLWLHQKHWRPGXKDUWLSVRPELOHQ 40 t POLITIFORUM t DESEMBER 11/12| 2004 ets i t i l po m o et k n o n b ig samfu t k i v Ny rbeid i a “POLITILIV” Politihistoriske riss og skisser gjennom 260 år Boken “Politiliv” er gitt ut av Nordisk Kriminalkrønike AS og er den eneste boken i sitt slag i Norge. Jørn-Kr. Jørgense POLIT Politihis to riske riss og skisse Boken forteller om hvordan politiet er bygget opp og fungerer i landet vårt. “Politiliv“ har en vesentlig biografisk profil, der mange norske politiledere biograferes i egne kapitler. n ILIV r gjenno m 260 å r Boken er rik på illustrasjoner; også bilder som aldri har vært publisert tidligere. PRIS – kr. 348,Jørn-Kr. Jørgensen (1954-) er rådgiver knyttet til Oslo politidistrikts informasjonsavdeling (siden 1982) i Politihuset i Oslo. Han har arbeidet som journalist i Norge, USA og Sri Lanka, og har tidligere gitt ut bl.a. bøkene “I livets manesje” – om Cirkus Arnardo (sm.m. Finn Jor), “Te med elefanter” – opplevelsesbilder fra et solskinnsparadis i Det indiske hav, “De trodde på en ny dag” – om norsk politi i konsentrasjonsleire under 2. verdenskrig (sm.m. E. Dahlin og P.O. Johansen), biografien “I grenseland” – fra en psykiaters liv (sm.m. Nils Retterstøl), “Den lengste reisen” – fragmenter fra en psykoanalyse og “Guddommelig kvinnegnist” – om oberst Othilie Tonnings liv og virksomhet innen Frelsesarmeen i Norge. Jørgensen tok i 2003 initiativet til nyutgivelse av Dag Hammarskjölds bok “Veimerker” fra 1963 og skrev et forklarende etterord. Han har også skrevet og redigert to bind av bokverket Kriminalitet i Norge, pluss at han har skrevet et 50-talls biografier i Norsk Biografisk Leksikon. Jørgensen er redaktør av Oslo politidistrikts kontakt- og informasjonsorgan, OP-Magasin, og bestyrer Politiutstillingen i Oslo. Han oppgir at han er ustraffet. Nordisk Krimin alkrøn ike A/S “Politiliv” kan kjøpes i din lokale bokhandel, eller direkte fra: Nordisk Kriminalkrønike AS P.B. 6384 Etterstad 0604 Oslo Telefon 22 65 30 80 Telefaks 22 65 49 62 samfunnsdebatt — Forbrytelser finnes ikke I den tiden kriminologen har vært økt fra 35.000 til 400.000. Men har kriminaliteten økt? Vet ikke. AV P E R K R . H E I T M A N N — Forbrytelser finnes ikke. Konflikter er bra og sosial bensin, hevdet Christie på årets strafferettskonferanse i Nord-Trøndelag. For å få fart i nytenkinga omkring samfunnets reaksjon på kriminell atferd ble en gammel bøtelagt demonstrant headhuntet som mentor. Nå oppfattes konfliktrådets far Nils Christie som stueren og politiet har utdannet egne meglere. Konflikter må man arbeide seg gjennom. Den prosessen kan føre til noe bedre. Derfor driver konfliktene det sosiale liv fremover. Et konfliktløst samfunn er himmelen og den vil jeg unngå, sa Christie. Det meste i lovverket er totalt unødvendig, sa Christie. Vi blir aldri ferdig med kriminaliteten. Samfunnet bør nå snu på flisa. Vi bør nå velge å se på lovbruddet som en uendelig naturlig ressurs, hevdet professoren. Må snu Antall anmeldelser er definitivt økt. Sikkert er imidlertid at folk er blitt fremmede for hverandre. I dette ligger årsaken og her ligger også løsningen. Samfunnsutviklingen går i gal retning, folk ber nå om hjelp til at andre skal løse deres problemer i stedet for å løse dem selv. Tiden moden for å snu, hevdet Christie. Strafferett er Pinerett. Straff er et tilsiktet onde, en pinepåførelse, sa Sitater Christie, som antydet at motivet for straff er hevn. Hvor stor skal man la den tilsiktede pineetat vokse? spurte Christie. Restorative justice (gjenopprettende rettferdighet) vokser frem fordi dagens pinerett ikke styrer folks atferd, fortsatte Christie. Små lokalsamfunn bruker andre metoder enn straff. Det er vondt å pine den man kjenner. Ser man på lovbryteren som et medmenneske, tones pinen ned, hevdet Christie. I gamle småsamfunn snakket man om saken og fant en ordning. I dag lærer jurister å se bort ifra det meste. De er opptatt av lik pine – noe som er umulig. Læring ved straff er egentlig helt håpløst. Målet er å løse saken i samhandling mellom offer, gjerningsmann og lokalsamfunnet. Pineretten kan kun anvendes der makt er eneste og siste utveg. Alt kan megles I konfliktrådene møtes gjerningsmann og offer gjerne sammen med øvrig familie. Dette oppleves ofte verre for gjerningsmannen enn å møte i en upersonlig rettssak. Det forplikter å innrømme og gjenopprette skaden i påhør av sine egne forplikter. Alt kan megles. En straffesak kan gå sin gang, men konfliktene kan megles uavhengig av saksgangen fordi konfliktrådet arbeider på eget grunnlag. I prinsippet kan konfliktrådet rote til straffesaken så mye de vil, uten at pineetaten har noe med PINERETT: Professoren, kriminologen og demonstranten Nils Christie er 76 år og ennå engasjert. Strafferett er pinerett, menerhan. — Hadde jeg lært megling tidligere, det. Strakstiltak i konfliktrådet er stikkord, sa Christie, som roste pilotprosjektet i Nord-Trøndelag som har utdannet politimeglere. Konfliktrådene ivaretar sosiale system, fremmer nærhet og omsorg. Vi må slutte å be om mer penger, men heller anvende pengene vi allerede har til å skape sosiale arenaer. Landet er ferdig oppbygd etter krigen. Nå må landet bygges sosialt. I strafferettspleien mister folk sin selvfølelse og føler seg degradert. Tap av menneskeverd har kun en effekt og den er negativ, hevdet professoren. Mandela og Tutu gjennomførte gjenopprettende møter partene imellom i Sør-Afrika i stedet for et tradisjonelt rettsoppgjør. Rettsapparatet ble ansett som ubrukelig. Dersom overgriperen la alle kort på bordet, møtte offeret og deres familie, kunne overgriperen gå bort i skam. En større FOTO: PER KR. HEITMANN Foto: INN, LARS BREDE GRØNDAHL aktiv, har anmeldelsene i kongeriket hadde jeg vært en bedre politimann LEDERENE: Leder av konfliktrådet Astrid Lutdal Skjetne og leder av pilotprosjekt politimegling Sigmund Laugsand ser sannheten i øynene: Megling er politiets nye verktøy. «Man går fra vikariat til vikariat i den første tiden, og slik det er i distriktet jeg jobber i nå, er de veldig tilbakeholdne med å gi fast ansettelse». i studentundersøkelsen 42 t POLITIFORUM t DESEMBER 11/12| 2004 samfunnsdebatt FOTO: PER KR. HEITMANN e straff enn fengsel. Offerets behov ble ivaretatt ved at de fikk møte gjerningsmannen, gråte ut og fortelle om sine tap. Hevn- og pinetanken var borte. Gjenopprettende rettferdighet (restorative justice) i praksis. Motsatsen er Rwanda hvor titusener sitter i fengsel og mange dør underveis. De kjører et tradisjonelt rettsoppgjør og kommer ingen veg. som partene samtykker. Drapssaker er godt egnet for megling. Drapssaker er personifiserte konflikter som kan løses gjennom en grunnleggende diskusjon partene imellom om hva som faktisk hendte og vegen videre. Prosjektleder Sigmund Laugsand som til daglig er lensmann i Levanger, hevdet at han nå bringer politi- og lensmannsetaten tilbake til fremtiden. Pilotprosjekt Politimegling anvendes nå i et pilotprosjekt for politiet i Levanger, Verdal og Frosta. På spørsmål om hvilke saker som kan megles hevdet Christie at alle saker kan megles der- Markedsplass Nærpolitiet har fått et nytt verktøy. Konfliktene bringes tilbake til eierne. Politiet markedsfører lensmannskontoret som en markedsplass for kon- fliktløsning hvor alle kan komme med sine konflikter å få hjelp til selv å løse dem. Unge butikktyver som får sin sak avgjort ved megling kommer ikke tilbake i straffesakssystemet, hevdet Laugsand. Forsker Marit Egge ved PHS utreder om politimegling gir en positiv effekt med mindre tilbakefall og om dette fører til restorative justice tenkning i korpset for øvrig. Pensjonert pob. Kjell Borg, nå megler i konfliktrådet, hevdet følgende: —Hadde jeg lært megling tidligere, hadde jeg vært en bedre politimann. TEAMET: Politimeglingsteamet i NordTrøndelag: lensmann Laugsand, politimester Bjerkem, politimegler Granum, leder av konfliktrådet Skjetne, politimegler Bykvist. Hytteinnbrudd – alt kom til rette Politibetjent Bykvist har som politimegler høstet gode erfaringer med den type løsning av konflikter som konfliktrådet står for. Fokus er at det er partenes egen konflikt, og partene har selv ansvar for å komme fram til en avtale, med megleren som upartisk medhjelper. Bykvist har meglet i mange typer saker, men en av de mest interessante tilfellene er en sak som oppstod på politivakta i slutten av august i år. Det var innbrudd fra ei hytte, hvor politimegleren samme kveld pågrep en av to gjerningsmenn. Politimegleren spurte både gjernings- Sitater mann og fornærmede om de kunne tenke seg et konfliktrådsmøte “på direkten” – i hytta, ja faktisk på det sentrale åstedet. Dette samtykket begge i, og meglingsmøtet ble gjennomført med stor suksess. Gjerningsmannen fant frem tyvgodset, var svært lei seg for det han hadde gjort, og sa faktisk at nå hadde han innsett at dette måtte han slutte med. Begge partene var godt fornøyd med måten politiet hadde løst saken (“konflikten”) mellom dem på. Før meglerutdanninga hadde nok Bykvist plassert gjerningsmannen i politibilen og kjørt inn til lensmannskontoret for et rom i herberget og avhør. MEN – da hadde ikke saken fått en så bra utgang verken for fornærmede eller gjerningsmannen. Det var deres konflikt – det var de selv som løste den. Og navnet på gjerningsmann nummer to kom fram, med samme resultat, nemlig megling. Noe av det mest gledelige med saken nå i ettertid, er at det går fint med begge de to ungdommene som begikk det grove tyveriet. Begge ungguttene som gjorde “brekket” gir i dag uttrykk for at møtet med fornærmede gjorde noe med dem. De har gitt uttrykk for at de er ferdige med kriminalitet for egen del. Vaktjournalen bekrefter også at guttene tok et oppgjør med egen atferd. «Usikkerheten er en belastning når en er i familiesituasjon. Det er dårlig personalpolitikk å gjøre forretning på dette området, og noe ledelsen i hele etaten bør skjerpe seg på». i studentundersøkelsen DESEMBER 11/12| 2004 t POLITIFORUM t 43 1<77+-(00(3&7,/%8' 0HOGLQJWLODOOHDQVDWWH LGRPVWROHQHRJHWDWHQHL MXVWLVVHNWRUHQ .YTTHJEMMEPCTILBUDERNÍLAGTUTPÍ WWWHJEMMEPCATEANOJUSTIS "RUKERNAVNJUSTIS 0ASSORDHJEMMEPC %NDELIGBESTILLINGSFRISTERJANUAR .YHET $ETERÍPNETFORATDUSOM ALLEREDEHARHJEMMEPCKANBESTILLE TILLEGGSUTSTYROG!$3,FRADETTETILBUDET 3EWEB|ENOVERFORMERINFORMASJON Politiforum annonse jul 04.qxd 26-11-04 Er du medlem av Politiets Fellesforbund? Da får du 20% rabatt på årets juletilbud. Med ønske om en riktig god jul fra Avis Bilutleie. 13:01 Side 1 For avtalenummer, se www.pf.no eller kontakt Avis på e-post: [email protected]. For priser og bestilling, kontakt Avis Reservasjonskontor, tlf.: 815 33 044. F]oQgjc+fljo]]c]f\ ^jYcmf2,53.$% >dgja\Y)mc] ^jYcmf2,77.$% ;Yda^gjfaY)mc]e'Zad ^jYcmf3,43.$% Hjak]f]]jhjh]jk&fj*j]ak]jkYee]fg_afcd& ^dq$^dqkc&$`gl]dd]d&d]a]Zad&Z]_j&Yfl&hdYkk]j& ?b]d\]jakh]k&h]jag\]j&CgflYclgkk^gj\]lYdb]j& >d]ckaZd]MK9%ghhd]__%dYgkk_a\]_]lladZm\h\afj]ak]& ,WVZ[! SPSSLZHUK'[YH]LSUL[UV ¶ ;SM =LZ[YLN[ ¶ 3PSSLZHUK 4HU¶MYL RS ¶ CN=:I E;hgZ^hZ[dgh^`g^c\\_ZaYZgeVaaZ[Zg^ZÄd\[g^i^YhgZ^hZg^]ZaZkZgYZc]Zaideei^a+%YV\Zg# ;dgh^`g^c\Zc\_ZaYZg[dgYZ\hdbbZYaZb!hVbiZkZcijZaaZ`iZ[ZaaZ$hVbWdZgd\WVgcjcYZg'%g# Eg^h @g.&%egg# ;dgWZhi^aa^c\iV`dciV`ibZYE;h[dgh^`g^c\h`dcidg# Ia[/'(&+(&%%;V`h/''-(((-*:"edhi/[dgh^`g^c\h`dcidgZi5e[#cd H>@@:G=:I JI DK:G 6AA: <G:CH:G DESEMBER 11/12| 2004 t POLITIFORUM t 45 Statsbudsjettet 2005: Stortinget har gjort sin del av jobben – no er det opp til politiet å levera resultata Alle tilsette må bretta opp armane for å bruka dei nye millionane på ein god måte, det beste argumentet PF kan legga fram for vidare satsing på politiet og ein opptrappingsplan, er at ein får gode resultat i 2005. Problemet vårt er at ein ikkje har ein klar målstruktur som syner resultat på alle dei områder me bør vera gode på. PF har kjempa for å synleggjera konsekvensane av dei dårlege budsjetta, for å realitetsorientera våre TONO – nok ein gong Det er oppsiktsvekkande å lesa i siste nr. av Politiforum at leiaren i lensmannslaget ikkje ser nokon problem i at lensmenn (les: andre tilsette) deler ut Tono-blankettar i arbeidstida, og at pengane går til drifta av ein av organisasjonane. Han framhevar vidare den viktige kulturinnsatsen som ligg i lensmennene sitt Tono-arbeid. Her bør Politidirektoratet ta lensmannslaget på ordet, og sørga for at denne kulturinnsatsen kan halda fram – og i betydeleg større grad. Ved å sei at “Tono-arbeidet” er ein kulturinnsats som etaten tek på seg utan kostnad for Tono, vil ein kunna tilbakeføra nesten 1 million ekstra pr år til våre musikarar. Dagens ordning MÅ avviklast, ingen kan forsvara det etiske i denne ordninga, aller minst vår arbeidsgjevar bør forsøka å forsvara/forklara ein eventuell vidareføring av avtalen. meinar Arne Johannessen, l e d e r i Po l i t i e t s Fellesforbund Denne viktige og riktige politiske satsinga i kampen mot kriminalitet, må politiet ta skikkeleg på alvor. 46 t POLITIFORUM t politikarar, dette har vore viktig for at borgarane skal få eit betre politi og eit tryggare samfunn. PF skreiv brev til statsminister og justisminister i forkant av budsjettarbeidet, og sa frå om at ein måtte ha 500 millionar i budsjettvekst i 2005 for å få ein verkeleg styrking av budsjettet og kampen mot kriminalitet. I tillegg framheva PF betydningen av ein langsiktig plan, ein opptrappingsplan når det gjeld utstyr, bemanning og økonomi. Det er difor med stor glede ein kan sjå at etaten vert styrka med kr. 470 mill, halve jobben er gjort – no må ein fylgja opp med ein opptrappingsplan. Denne viktige og riktige politiske satsinga i kampen mot kriminalitet, må politiet ta skikkeleg på alvor. Alle tilsette må syna politikarane og samfunnet at det lønnar seg å investera pengar i politiet. Særleg er dette ein stor leiarutfordring. Alle leiarar må ta dette på alvor, bruka sine laiarevner og løns- og personalpolitiske verkemiddel som fører til topp motiverte tilsette som er klar til å gå i “krigen" mot organisert kriminalitet, og som er villige til å bruka all sin kunnskap og kreativitet til å skapa eit betre nærpoliti. Det er viktig at ein har fokus på kvaliteten i arbeidet. Det vil alltid vera ulike vinklingar inn på kva som er god kvalitet, men fornøygde medarbeidarar er eit godt utgangspunkt for å skapa betre kvalitet og meir fornøygde borgarar når dei møter sitt politi. DESEMBER 11/12| 2004 F OTO : INN Politiets Fellesforbund er godt fornøygd med innsatsen til våre politikarar når det gjeld arbeidet med statsbudsjettet for 2005, særleg må ein framheva innsatsen til justisministaren og FRP i kampen for meir pengar. Endeleg får ein betre budsjett, 3 år med gradvis dårlegare budsjett er snudd. Politiets Fellesforbund 100 år - 16. mai 2005 Me går snart inn i jubileumsåret, det er ei stor hending når ein fagorganisasjon i politiet fyller 100 år, ein av dei aller eldste fagorganisasjonar i verda for politifolk. Våre kollegar i Danmark og Sverige var ute før oss. Framleis er det ikkje sjølvsagt i alle land at polititifolk har lov å vera fagorganiserte. Det vil verta mange ulike markeringar og arrangement i jubileumsåret, der hensikten er både å sjå på historia og ikkje minst framtida sine utfordringar. Vårt mål er å nytta jubileumsåret til å profilera den betydningen PF har hatt på utviklinga av norsk politi, og ikkje minst skapa endå større merksemd om framtida sine utfordringar. Det er ingen ulempe for oss at jubileumsåret fell saman med at det også er stortingsval i 2005. Både du som medlem og andre borgarar vil merka at det er ein livskraftig 100-åring som jubilerar neste år. Eg vil nytta høve til å ynskja alle lesarar GOD JUL OG EIT RIKTIG GODT NYTT (jubileums) ÅR. PF gratulerer Ragnar Auglend Rektoren på Politihøgskolen – Ragnar Auglend – er utnevnt i statsråd som politimester i Hordaland politidistrikt. Politiets Fellesforbund gratulerer og ønsker lykke til i ny jobb. Almanakkene sendt ut Vi har, som vanlig, laget almanakker som er sendt ut via lokallagslederne. For alle som har oppdaget at Arbeidstidsbestemmelsene ikke er lagt inn, er det riktig. Det skyldes altså ingen forglemmelse. Forhandlingene pågår, og dagens ver- Vi gratulerer! 60 60 60 60 60 60 60 60 60 50 50 50 50 50 50 BROEN ELLEN 30.01.1945 Østfold ONSRUD KIRSTEN 10.01.1945 Vestoppland IVERSEN INGVEI 07.01.1945 Hordaland NÆSS MARGARETH 18.01.1945 Hordaland SELBEKK TURID 07.01.1945 Sør-Trøndelag HOLTA ARNHILD FLØYSVIK 10.01.1945 Rogaland BERGER CHRISTIAN HANS 02.01.1945 Politihøgskolen ROJAHN ASK 19.01.1945 KRIPOS’ Forening BRAUER BENGT JUEL 16.01.1945 Ventelag BJERKE STEIN KRISTIAN 01.01.1955 Oslo Politiforening GRØNNING LARS CHRISTIAN 12.01.1955 Oslo Politiforening HAMNVIKVOLL GEIR 15.01.1955 Oslo Politiforening STENSNES JAN INGVAR 31.01.1955 Oslo Politiforening HAGEN LASSE B 08.01.1955 Asker og Bærum GRETLAND BENTE 17.01.1955 Østfold 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 sjon av bestemmelsene kan veldig fort bli utdatert. Vi har derfor valgt å holde litt igjen. Vi vil uansett trykke opp et lite hefte med de riktige bestemmelsene når de kommer. For dere som eventuelt ikke har fått almanakk, ta kontakt med lokallagslederen din, eller ring PF. Vi har som vanlig sikret oss et ekstra lager. Nødnettet må følge politiets krav Det nye nødnettet må bygges ut i den takten Justisdepartementet har foreslått. Løsningen må ta hensyn til de kravene politiet stiller til funksjonalitet, både nå og i fram- NILSEN HARALD DITLEV 26.01.1955 Østfold AANERUD ASBJØRN DAGFINN 19.01.1955 Romerike PETTERSEN INGER TORILL 21.01.1955 Romerike RUNDSVEEN JAN ERIK 10.01.1955 Gudbrandsdal JENSEN SVEIN 26.01.1955 Søndre Buskerud BÆKKEN ARNE 10.01.1955 Nordre Buskerud ORMÅSEN JØRN 14.01.1955 Telemark HAUGEN KITTIL 17.01.1955 Telemark ANDERSEN VENCHE 19.01.1955 Telemark EGE TORBJØRN 19.01.1955 Telemark HUSTOFT MARVIN 21.01.1955 Rogaland GREIPSLAND KAARE 07.01.1955 Agder TRONSTAD TOR ÅGE 08.01.1955 Agder ENGEMYR LARS GUSTAV 14.01.1955 Agder LARSEN FREDDY 14.01.1955 Agder BØE FRODE 30.01.1955 Hordaland HELGETUN SVEIN ERIK 07.01.1955 Nordmøre og R. 50 50 50 50 50 50 tida. Det var de viktigste poengene Politiets Fellesforbund la fram høringen om nødnettet i Stortingets Justiskomité, som var i slutten av november. Lokallagsledersamling med lønn på agendaen PF hadde lokallagsledersamling på Gol i uke 49. PFs satsing på lønn ble gått gjennom fra a til å. Dessuten ble Politirolleutvalget diskutert. PF ønsker alle våre lesere god jul og godt nyttår. EDVARDSEN LISBETH 09.01.1955 Nordmøre og Romsdal TOVAN ARVE INGVAR 12.01.1955 Nordmøre og Romsdal FISKE BJØRN 15.01.1955 Nordmøre og Romsdal VALEN PER HELGE VOLD 16.01.1955 Sør-Trøndelag SAGEN KJELL KRISTIAN 17.01.1955 Sør-Trøndelag KNUTSHAUG MAY KRISTIN 50 50 50 50 50 23.01.1955 Sør-Trøndelag GRANDELL GUNN HELEN 25.01.1955 Sør-Trøndelag FLATVAL TORE 26.01.1955 Sør-Trøndelag GRUNDSTAD STÅLE 29.01.1955 Salten ELIASSEN TOR INGVALD 16.01.1955 Vestfinnmark PETTERSEN ODD GUNNAR 18.01.1955 Vestfinnmark DESEMBER 11/12| 2004 t POLITIFORUM t 47 F OTO : INN politijuss Pass på taushetsplikten! n Meddelelse til uvedkommende om opplysninger fra Strafferegisteret. n Informasjon om pågående etterforskning. Forsettlig eller grov uaktsom krenkelse av taushetsplikten er klassifisert som en forbrytelse i straffelovens § 121 og har i sin mildeste form en strafferamme med bøter eller fengsel i inntil seks måneder. En mer kvalifisert overtredelse kan gi fengsel inntil tre år. Lovgiveren ser altså strengt på denne type forgåelse av offentlige tjenestemenn, og det kan derfor være verdt å gjenoppfriske de mest sentrale lovbestemmelser om taushetsplikten. I praksis er det som oftest aktverdige motiver som ligger bak politiets brudd på taushetsplikten. Særlig av denne grunn kan det være greit med litt bevisstgjøring i hverdagen. Den sentrale bestemmelse om politiets taushetsplikt finnes i politilovens § 24. Den henviser til §§ 61 a til 61 e i straffeprosessloven for straffesaksbehandlingen, mens det er § 8 i strafferegistreringsloven som slår fast at offentlige tjenestemenn plikter å bevare taushet overfor uvedkommende om opplysninger fra Strafferegisteret. 48 t POLITIFORUM t Også forvaltningslovens §§ 13-13 f har har sine svin på skogen. bestemmelser som omfatter politiet, men Praktiske eksempel på taushetspliktsdisse lar jeg ligge i denne omgang. brudd er at man lekker opplysninger til en Det er ikke vanskelig å forstå at private venn for å advare mot datterens nye kjæresinteresser er med på å begrunne de ganske te. En slik aktivitet kan være meget forståelig strenge reglene om taushetsplikt. og til dels aktverdig, men det krever mer Politietaten mottar mange opplysninger om nødrettslignende begrunnelse dersom en personlige forhold som dels kan være gitt av slik lekkasje skal kunne anses legitim. I en personen selv, for eksempel i sak som Høyesterett behandtilknytning til søknad om en let i 1995 ble en lensmannsoffentlig tillatelse eller bevilbetjent gitt domsutsettelse for ling, dels kan det være regisovertredelse av straffelovens trert opplysninger om andre § 121 ved at han hadde gitt sin mottatt fra publikum, eller brors samboer opplysninger gjennom politiets egen virkinnhentet fra STRASAK om en somhet. Personvernhensyn og venn av hennes datter. I den sunn fornuft tilsier at borgergode saks tjeneste ville domne må kunne forvente at perfelte bistå med å finne ut bakA d vo ka t J e n s sonømfintlig informasjon blir grunnen for at datteren og en O ve H a g e n , beskyttet mot gjengivelse overvenn var blitt pågrepet, slik at Simonsen for uvedkommende. pikens mor kunne få vite hva Fø ye n Også ulike offentlige interesser slags mann datteren var sambegrunner taushetspliktreglene. men med. Høyesterett mente Samfunnets sikkerhet, fellesskapets interesat denne begrunnelsen var meget forståelig, se i å ha et effektivt politi og en målrettet men at den ikke kunne gjøre forholdet retthåndhevelse av lov og orden er stikkord i messig. denne sammenheng. At man kan stole på I den senere tid har det fra advokathold fortrolighet mellom offentlige organer, herogså dukket opp sterk kritikk av at politiet i under mellom politiet og overordnet påtalemediafokuserte straffesaker meddeler myndighet er viktige elementer for effektiv offentligheten at den navngitte siktede tidliog betryggende myndighetsutøvelse. gere er domfelt for nærmere angitte forbryDer er grunn til å understreke viktigheten telser. Det hevdes at slik informasjon er et av at politiet ikke gir opplysninger fra brudd på straffregisterlovens § 8. I skrivende Strafferegisteret til uvedkommende. Dette stund er jeg ukjent med om disse sakene har gjelder også opplysninger som fremgår i funnet sin påtalemessige avgjørelse. [email protected] STRASAK, BL (basisløsninger) og PO (Politi Operativt system). Det er et problem at det i Har du spørsmål av juridisk karakter som ganske utstrakt grad lekkes til media om du ønsker belyst, send spørsmålet til detaljer i pågående etterforskning. Slike lekPolitiforum. Advokat Jens-Ove Hagen vil i kasjer kan være svært skadelig for den som denne spalten ta for seg utvalgte tema som etterforskningen er rettet mot, men også for kan ha interesse for politiansatte. Du er ikke selve etterforskningen. Politiet er antakelig nødt til å stå frem med fullt navn. ikke den eneste kilde til alle lekkasjene, men DESEMBER 11/12| 2004 F OTO : OLE MARTIN MORTVEDT I mitt arbeid med å bistå medlemmer av Politiets Fellesforbund i SEFOsaker og i personalsaker har det overrasket meg at det nokså jevnt og trutt dukker opp saker som gjelder brudd på taushetsplikten. Eksemplene er mange og ulike, men “gjengangerne” kan deles inn i to hovedgrupper: bokanmeldelse Mairegn Bjørn Bottolvs andre bok fra Majorstua politistasjon med Jo Kaasa i hovedrollen. AV O L E M A RT I N M O RT V E D T Forfatteren er pensjonert politimann med en solid dose fagkunnskap om politiarbeid og drapssaker. Mange politilesere vil nikke gjenkjennende til deler av beskrivelsen om politiarbeidet som gjøres. Med korte, konsise setninger kan enhver politibetjent gjenkjenne politiets stammespråk. Galgenhumoren i alvorlige saker, et politisamband som har langt flere lyttere enn enkelte nærradioer og et brennende ønske om å lykkes, er kjennetegn for mang en ærekjær politietterforsker. Jo Kaasa blir sentral i etterforskningen av et bestialsk drap på en marokkaner i den delen av Frognerparken som er et yndet treffsted for homofile. Spørsmålet blir om han skal han lykkes til tross for stor mannskapsmangel. I tillegg til etterforskningen får vi et innblikk i Jo Kaasas privatliv, preget av et samliv hvor han og kona kun har felles adresse, men arbeid til forskjellig tid. Kveldsvakter og overtid fyller uproblematisk tiden i stedet for samvær med ektefellen. En usminket og spennende roman med en beskrivelse om livet som engasjert etterforsker. [email protected] BESTSELGER?: Bjørn Bottolvs andre bok om politietterforsker Jo Kaasa heter Mairegn og er å finne i butikken nå. Liv og lære i arbeidslivet P olitiet blei tidleg utropt som budsjettvinnaren. Det var på høg tid. Tankekorset er at det ser ut til at det må dramatiske og tragiske hendingar til for at det skal bli fleirtal for fleire kroner. På dette feltet har det ofte vore stor avstand mellom liv og lære. Store forventningar, lite pengar. en budsjetthausten blei også prega av stormkast. Regjeringa foreslo endringar i sjukelønnsordninga som innebar at arbeidsgjevarane skulle betale meir ved langtidsfråvær. Partane i arbeidslivet – både arbeidsgjevarsida og arbeidstakarsida – reagerte kraftig: Dette var eit klart brot med IA-avtalen. M er var det avstand mellom liv og lære. H B udsjettforliket innebar ei styrking på viktige område for UHO. Både politiet, sjukehussektoren og kommunesektoren fekk positiv utteljing. Denne gongen var det FRP som berga regjeringa ut av eit uføre. eir enn 2,5 mrd kroner blei tilført budsjettet på grunn av reduserte sjukelønnsutgifter. Dette viser at IAarbeidet nyttar. Resultata er i ferd med å kome, særleg i pri- M vat sektor. Dette er med på å styrke økonomien i offentleg sektor. Då Anders blir det ekstra F o l ke s t a d , synleg – og leder i UHO, Udanningsutfordrande – at gruppenes offentleg sektor H ov e d heng etter. Vi organisasjon må skjerpe oss. Og det blir sjølvsagt meir moro med framgang. m lag ein femtepart av befolkninga i arbeidsfør alder står utanfor arbeidslivet og har trygd som si viktigaste inntektskjelde. Dette er ei klar melding om at arbeidslivet ikkje er inkluderande. Dette er også eit spørsmål om liv og lære. Arbeidslivet må rett og slett forbetrast. O ffektivisering og rasjonalisering er mantraet i arbeidslivet. I arbeidslivslovutvalet har staten stilt seg bak klart arbeidsmiljøfiendtlege forslag E ør jul kjem regjeringa med opplegget sitt for pensjonsreform, etter jul kjem forslaget til ny arbeidsmiljølov. F Det blir mange debattar om liv og lære. God jul til lesarane! K>BL>&@:O>DHKM mbe cne E;h G:>H:;DGH>@G>C< H?:@@ EG>H:C H>@@:G=:I JI DK:G 6AA: <G:CH:G Cb¶h njl hghmdµj] j]ak]%_Yn]cgjl h cj -(($% ]dd]j )&((($%& 9dd] H>%e]\d]ee]j kge cb¶h]j \]ll] k]f]kl *(')*$ `Yj k]dn emda_`]l]f lad tgllc / e_tcimpr n ip /,...*+, Lj]cfaf_ *)')*& >gj Z]kladdaf_2 K] ooo&h^&fg ]dd]j ooo&ljYn]df]llgmjk&fg af^g8ljYn]dlgmjk&fg Ld^2 +/ *. 00 *. >Yp2 +/ *. 00 0( 3TORBYFERIE &OTBALLTURER &ERIEREISER PFFU SISTE FRA PFFU Slå dem sammen! “Et slags” spill? PFFU uttrykker sterk bekymring over spillet og anmoder Oslo pd om å vurdere muligheten til å spille noe annet. Balansegangen over til straffeloven er nemlig hårfin, og spillet kan fort bli oppfattet som uredelig, uttaler Politiforums faglige utvalg. De er jo bare byråkrater alle sammen, slå dem sammen en gang for alle, uttaler PFFU og støtter VGs forslag til nytt navn. (VG – 2. æresmedlem i PFFUs slurveklubb) (Aftenposten – for lengst æresmedlem i PFFUs slurveklubb) P O L I T I F O R U M S FA G L I G E U T VA L G – N Å D E L Ø S M OT D E N Å D E L Ø S E ! MIN FØRSTE CD-SPILLER Tidlig på 1980-tallet skulle jeg ha en samling hjemme hos meg med gode venner og god mat. I den anledning ble jeg enig med konen min om at det kunne være hyggelig å gå til anskaffelse av det helt moderne den gangen, en stereo rack med cd-spiller. Jeg hadde aldri før tatt i en slik, men jeg hadde da platespiller, så dette ville gå fint. Jeg satte meg i bilen og kjørte til en større radioforhandler i nærheten for å foreta innkjøpet. Dette var en lørdag formiddag ca. kl. 10.30. Vel inne i forretningen ble stereoracken funnet og kjøpet unnagjort på noen minutter. En del CD-plater ble også innkjøpt. Hjem bar det for test av mitt nye utstyr. Først var det å montere sammen møbelet som radio med mer skulle stå inni. Dette var selvsagt flatpakket og etter en del strev og møye fikk jeg det sammen. Etter det var det kun å sette sammen radiodelen, den doble kassettspiller-delen og cd-spilleren, så var musikken der. Dette gikk i starten fint syntes jeg. Prøvene av de respektive tingene gikk bra helt til jeg 50 t POLITIFORUM t kom til cd-spilleren. Opp med luken, på med CDplaten, men nei, ingen musikk. Ut igjen med CDen, kontroll av ledninger og nytt forsøk,… samme resultat. Når alt annet er prøvd er det på tide å ta frem bruksanvisningen, kanskje noe står der som jeg kan bruke. Jo, ganske riktig, der sto det at transportskrue skulle skrues en halv gang til venstre. Så ble gjort og cd-spilleren på plass igjen, men ingen musikk ut av høyttalerne. Ut igjen med cd-spilleren og på nytt fatt i transportskruen. Denne gangen skrudde jeg den like godt i stykker. Inn igjen med cd-spilleren og nytt forsøk, men nei, ikke denne gangen heller. Nå nærmet klokken seg stengetid hos radioforhandleren og med overopphetet hode og cdspilleren under armen bar det ned i bilen og ut igjen til forhandleren. Her skulle det byttes. Inn i butikken kl. 14.55 – fem minutter før stengetid. Jeg forklarte problemet til selgeren. Han tilbød seg å sende spilleren inn til en sjekk. “Det er godt mulig du skal,” sa jeg, men jeg skal ha en ny. Nei, så enkelt var det ikke, her ville det ikke bli utlevert noen ny spiller. Nå var varmen i pannen kommet langt over kokepunktet så all tenkelig fornuft var borte. — Jeg skal ha en ny spiller og jeg blir sittende her til du kommer med den, ble mitt svar. Dette avstedkom en voldsom ringing mellom min kontakt i butikken og dens eier. Etter ca et kvarter kom han med ny spiller til meg så nå kunne jeg gå. Nei langt i fra, jeg skulle se at spilleren virket før jeg forlot DESEMBER 11/12| 2004 S T E I T I L PO SKJEVEN VERDE butikken, dette var tross alt siste sjanse til å få en spiller som virket den helgen. Nå var det en annen som ble varm i pannen, men jeg sto på mitt og til slutt etterkom han ønsket. Ut med en allerede oppmontert spiller og inn med min nye spiller, trykk på eject og la CD- platen inn i spilleren…… Jeg trodde jeg skulle besvime, hva i h…………! skal cd-en ligge den veien med rillene ned, tenkte jeg. Jeg sa selvfølgelig ikke noe der og da og har heller ikke vært i butikken etter dette. Men historien har tidvis fått venner til å dra på smilebåndet i ettertid og jeg har lært å være en smule ydmyk inntil jeg er 100 prosent sikker. Ja, også denne gangen går utfordringen min videre min gode kollega i Trondheim, politioverbetjent Arne Øiamo som jeg er ganske sikker på har en god historie på lager. Vennlig hilsen, Harald Thue En finger med i spillet Det er et ytterst komplisert bilde som i dag møter norsk politi: Internasjonal kriminalitet, asylsøking og Schengen er bare stikkord for en virkelighet som stiller større krav til politiet enn noen gang tidligere. I kampen for å bevare kontrollen er SteriaFIT (Steria Fingerprint Image Transmission) et uvurderlig verktøy som daglig viser sine fordeler i praksis. Systemet er utviklet og produsert i Norge og optimalisert i et fruktbart samarbeid mellom Steria og norsk politi, spesielt Kripos. Norge var det første landet som tok systemet i bruk - allerede i 1992. I dag benyttes det av 23 europeiske land i det kontinuerlige arbeidet for å effektivisere operasjonene. SteriaFIT er et software-program for rask og sikker scanning og overføring av hånd- og fingeravtrykk, samt straffefoto. Det har bidratt til en dramatisk økning i antallet AFIS-søk med positiv identifikasjon, både nasjonalt og internasjonalt. SteriaFIT er bare ett av flere eksempler på hvordan politiet og Steria jobber sammen for et tryggere samfunn. Er du interessert i å finne ut mer, kan du gå inn på våre nettsider www.steria.no. Hovedtjenester: it- og virksomhetsrådgivning, systemutvikling og integrasjon, drift og outsourcing. Løsningsområder: Arbeidsflyt og service management, betalingsløsninger, CRM, it-infrastruktur, it-strategi og kostnadsreduksjoner, kunde- og publikumskontakt, prosjektledelse, sikkerhet og PKI, virksomhetsportaler. www.steriafit.com Returadresse: Storgata 32, 0184 Oslo Adresseendring sendes Ann May Olsen, epost: [email protected] Tlf: 23 16 31 00 B-BLAD INNBYDELSE TIL KJØREKURS I SÄLEN I samarbeid med Volvo Cars Driving Academy, inviterer vi til en teoretisk og pratkisk kjøreopplæring i Volvos aktive kjøresystemer. Øvelsene skjer på vårt permanente utstillings- og prøvekjøringsanlegg ved Sälfjällstorget i Sälen, ca 3,5 timers kjøring fra Oslo. Foruten en dyptgående teoriundervisning inngår praktiske kjøreøvelser med Volvos politiutgaver av V70 og XC70. Øvelsene skjer under realistiske forhold på snø og is. I utgangspunktet retter kurset seg mot politiets kjøreinstruktører. Hensikten med kurset er at deltakerne etter kursets gjennomgang skal kunne gjennomføre tilsvarende øvelser med den operative styrken lokalt. Bilansvarlige er også velkommen til å delta for å tilføres mer kunnskap om bilenes funksjonsområder. En komplett og pedagogisk dokumentasjon inngår i kurskostnaden. Dato: Tirsdag 8. februar kl 15.00 til onsdag 9. februar kl 16.00 Sted: Volvo Cars Demo Center Pris: SEK 3.900,- eks mva, inkl. kursdokumentasjon, middag, lunsj og kaffe. Overnatting kommer i tillegg. Påmelding til: [email protected] For ytterligere informasjon kontakt Tommy Andersson på tlf +46 31 59 40 20 eller +46 708 20 40 50. Vi koordinerer gjerne felles transport, og kan gjerne bestille rom. Kontaktperson for dette er Kai Robert Jacobsen, tlf 91 85 69 73. Antall plasser er begrenset. Først til mølla… Påmeldingsfrist: 14. januar 05. Velkommen til Sälen! VOLVO CARS DRIVING ACADEMY I samarbeid med Volvo Car Special Vehicles og Volvo Personbiler Norge AS
Similar documents
PDF av Politiforum
– Neppe feite tillegg i 2013
Store lønnstillegg blir neppe
resultatet av årets mellomoppgjør.
Det sier Arne Johannessen, som er forhandlingsleder for Unio stat. 12. april
overleverte han et felles ...
PDF av Politiforum
eller lagt bort. Vi ser store, samfunnsødeleggende økonomisaker som ikke blir rørt. Vi ser saker med kjent gjerningsmann som får passere. Og vi ser og merker at tilliten
til at politiet vil engasje...
Norsk Politi 4 2012
for å at vi skal bli bedre i stand til å lede og
utvikle norsk politi.
Alle aktivitetene som nå er påbegynt vil
utvilsomt bidra til et enda bedre politi. Det er
viktig at vi nå bruker muligheten ti...
