Energi- og klimahandlingsplan for Trondheim kommune

Transcription

Energi- og klimahandlingsplan
for Trondheim kommune
Mål og tiltak for perioden 2010-2020
FORORD
FNs klimapanel konkluderer med at de globale utslippene av klimagasser må reduseres med 50-85% innen 2050 –
for å unngå en global oppvarming som overstiger 2 grader. Det betyr at Trondheim kommune må planlegge for å
bli en tilnærmet utslippsfri kommune noen få tiår fram i tid.
Bystyret vedtok i 2007 at det skal utarbeides en ny energiog klimahandlingsplan for Trondheim kommune. Det
foreliggende planforslaget er utarbeidet av Rådmannen i et nært samarbeid med det tverrpolitiske Klimautvalget.
Planarbeidet er gjennomført med økonomisk støtte fra både Enova og Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. AF Energiog Miljøteknikk har bidratt som konsulent i planarbeidet.
Internt hos Rådmannen har planarbeidet blitt ledet av Miljøenheten. Det ble nedsatt en kommunal referansegruppe
med representanter fra Byplankontoret, Byggesakskontoret, Trondheim eiendom, Stabsenhet for byutvikling,
Rådmannens fagstab og Miljøenheten. Det har blitt gjennomført en rekke møter med referansegruppa for å utforme
innholdet i planforslaget.
Formålet med energiog klimahandlingsplanen er å identifisere og foreslå tiltak som fører til redusert energibruk,
energiomlegging og reduserte utslipp av klimagasser i Trondheim. Planforslaget omfatter både pågående tiltak og
nye tiltak. Den er bygget opp rundt følgende hovedområder:
-
Faktagrunnlag og framskrivinger av energibruk og klimagassutslipp
Energi- og klimamål for Trondheim kommune
Areal- og transportplanlegging
Stasjonær energibruk
Avfall og forbruk
Klimatilpasning
Energi- og klimahandlingsplanen må sees i sammenheng med andre relevante kommunale planer som felles
fylkesplan, kommuneplanen, interkommunal arealplan (IKAP), miljøpakken for transport, avfallsplanen og
handlingsprogrammet for Framtidens byer. Handlingsprogrammet for Framtidens byer, som omfatter de samme
tema som denne planen, er en mer avgrenset plan med fokus på utvalgte prosjekter og tiltak relevant for dette
samarbeidet.
Det foreliggende planforslaget gir en helhetlig og bred sammenstilling av tiltak innenfor energiog klimaområdet.
Hovedfokus er å identifisere realiserbare tiltak hvor Trondheim kommune har virkemidler. Planforslaget setter
søkelys både på egen virksomhet (”å feie for egen dør”) og på bysamfunnet Trondheim. Energi- og
klimahandlingsplanen skal være førende for andre planer i Trondheim kommune. Det legges opp til en årlig
evaluering av tiltakene i planen.
Plandokumentet var på høring og offentlig ettersyn høsten 2009. Basert på innspill i høringsrunden samt nye
vurderinger hos Rådmannen, er det gjort en del endringer i planforslaget sammenlignet med høringsversjonen.
Trondheim, 19.mars 2010
Thorbjørn Bratt
konstituert kommunaldirektør
2
Innholdsfortegnelse
FORORD .................................................................................................................................................................... 2
SAMMENDRAG ....................................................................................................................................................... 5
KAPITTEL 1. FAKTAGRUNNLAG ENERGIBRUK OG KLIMAGASSUTSLIPP....................................... 10
1.1 Utslipp av klimagasser i Trondheim 1991-2020 ............................................................................................. 10
1.2 Supplerende utslippsmodell: Karbonfotavtrykk .............................................................................................. 11
1.3 Tiltak for bedre utslippsregnskap for klimagasser........................................................................................... 13
1.4 Stasjonær energibruk i Trondheim .................................................................................................................. 13
1.5 Energiressurser i Trondheim kommune........................................................................................................... 17
KAPITTEL 2. ENERGI- OG KLIMAMÅL FOR TRONDHEIM KOMMUNE .............................................. 19
2.1 Utslippsmål ...................................................................................................................................................... 19
2.2 Delmål for energiog klimapolitikken i Trondheim kommune ...................................................................... 21
2.3 Måloppnåelse gjennom samarbeid og forpliktende avtaler ............................................................................. 22
KAPITTEL 3. AREAL- OG TRANSPORTPLANLEGGING............................................................................ 26
3.1 Hovedgrepene i areal- og transportpolitikken ................................................................................................. 26
3.2 Areal- og parkeringspolitikk ............................................................................................................................ 27
3.3 Etablere et grønt innkrevingssystem for å styrke miljøvennlig transport i Trondheim ................................... 31
3.4 Miljøbilsatsning og mobilitetsplanlegging ...................................................................................................... 35
KAPITTEL 4. STASJONÆR ENERGIBRUK .................................................................................................... 41
4.1 Hovedgrepene i forhold til stasjonær energibruk ............................................................................................ 41
4.2 Tiltak for effektiv energibruk i eid eller leid kommunal bygningsmasse ........................................................ 42
4.3 Utfasing av olje i kommunale bygg og økt bruk av nye fornybare energikilder ............................................. 47
4.4 Tiltak for effektiv energibruk i bysamfunnet Trondheim ................................................................................ 53
4.5 Tiltak for energiomlegging og økt bruk av nye fornybare energikilder i bysamfunnet Trondheim ................ 60
4.6 Tiltak rettet mot industri .................................................................................................................................. 65
4.7 Tiltak for reduserte utslipp fra landbruk .......................................................................................................... 66
KAPITTEL 5. AVFALL OG FORBRUK ............................................................................................................. 67
5.1 Hovedgrepene innenfor avfalls- og forbruksområdet ...................................................................................... 67
5.2 Tiltak for et mer miljø- og klimavennlig avfallssystem i Trondheim.............................................................. 68
5.3 Tiltak i forhold til kommunens eget forbruk/avfall samt tiltak rettet mot bysamfunnet ................................. 71
3
KAPITTEL 6. KLIMATILPASNING ................................................................................................................... 77
6.1 Trondheim sin klimasårbarhet ......................................................................................................................... 77
6.2 Tiltak for å klimatilpasse Trondheim .............................................................................................................. 78
KAPITTEL 7. TILTAKENES EFFEKT PÅ KLIMAGASSUTSLIPPENE ...................................................... 83
LITTERATUR ......................................................................................................................................................... 87
VEDLEGG 1: ENERGIRESSURSER I TRONDHEIM KOMMUNE .............................................................. 88
VEDLEGG 2. GJENVINNINGSORDNINGER FOR HUSHOLDNINGSAVFALL ....................................... 92
VEDLEGG 3. RELEVANTE PLANER/VEDTAK I FORHOLD TIL KLIMATILPASNING ...................... 93
4
SAMMENDRAG
Begrense den globale oppvarmingen til 2 grader
Både EU og Norge har som målsetting å begrense den globale oppvarmingen til 2 grader sammenlignet med
førindustriell tid. Til nå har temperaturen på jorda steget med 0,74 grader. Hvis den globale temperaturøkningen
overstiger 2-gradersmålet er det fare for at klimasystemet kommer ut av kontroll med selvakselererende
klimaendringer.
FNs Klimapanel har angitt nødvendige utslippskutt for å unngå at den globale oppvarmingen overskrider 2 grader
(IPCC 2007). Kort fortalt må de globale utslippene av klimagasser reduseres med 50-85 % innen 2050. I tillegg er
det en forutsetning at reduksjonene starter tidlig i denne tidsperioden. De samlede globale utslippene kan ikke øke
etter 2015. De rike landene må redusere sine utslipp med 70-90 % innen 2050 – for å gi rom for å løse
fattigdomsproblemene i mange utviklingsland. Dette betyr at vi må utvikle oss i retning av et utslippsfritt samfunn
i løpet av noen få tiår.
Lokale utslippsmål for Trondheim kommune
Energi- og klimahandlingsplanen foreslår at Trondheim kommune setter seg følgende mål for reduksjoner i utslipp
av klimagasser:
UTSLIPPSMÅL FOR TRONDHEIM KOMMUNE
År 2020: Utslippene av klimagasser i år 2020 skal være minst 25 % lavere enn i 1991
År 2050: Utslippene av klimagasser i år 2050 skal være 70-90 % lavere enn i 1991
Målet om å redusere utslippene med 25 % i år 2020 skal oppnås utelukkende ved hjelp av utslippsreduksjoner
lokalt i Trondheim. Dette skiller seg fra nasjonal klimapolitikk hvor etablerte utslippsmål skal oppfylles gjennom
en kombinasjon av nasjonale tiltak, inkludert binding av CO2 i skog, og tiltak i utlandet (kvotekjøp).
Samtidig som klimagassutslippene skal reduseres med 25 % forventes folketallet å øke fra 140.000 innbyggere i
1991 til ca 200.000 innbyggere i 2020 (43 % økning).
Det langsiktige målet for 2050 må være et klimagassutslipp som er 70-90 % lavere enn i 1991. Kun på denne
måten vil vi kanskje være i stand til å begrense den globale oppvarmingen til ca 2,0 grader – en klimaendring som
i seg selv vil være en stor utfordring for kloden.
Hovedgrepene i energiog klimaplanen
En framskriving (referansebane) baserer seg på at det ikke iverksettes ytterligere energiog klimatiltak på
nasjonalt, regionalt og lokalt nivå enn de som til nå er besluttet gjennomført. En framskriving av den stasjonære
energibruken for Trondheim viser at energibruken vil øke fra ca. 3,9 TWh i 2006 til ca. 5,0 TWh i 2020. Dette er
en økning på ca. 30 % eller ca. 1,9 % pr. år i gjennomsnitt.
Figuren nedenfor viser en framskriving av klimagassutslippet i Trondheim til 2020.
5
Figur: Tidsserie for klimagassutslipp i Trondheim kommune. Historiske tall for 1991-2008 (Kilde: SSB/SFT
2010), framskriving for 2012 og 2020 samt utslipp pr innbygger (Kilde: AF Energi- og Miljøteknikk / Trondheim
kommune 2010)
Utslipp av CO2 ekvivalenter
(tonn/innbygger)
4
196335
280543
167782
249194
1995
134551
164555
1991
234861
100000
181075
200000
219343
300000
137763
400000
172468
500000
200956
tonn CO2 ekvivalenter
600000
2008
2012
2020
25 % kutt
2
0
2000
0
Trafikk
prosess/deponi
Landbruk
1991 1995 2000 2008 2012 2020
Framskrivingen viser at utslippene av klimagasser i Trondheim forventes å øke til ca 531.000 tonn CO2ekvivalenter i 2020. Det er 7 % høyere enn tilsvarende utslipp i 1991.
Målet om å redusere utslippene av klimagasser i Trondheim med 25% sammenlignet med 1991 betyr at utslippene
i 2020 ikke skal overstige 372.000 tonn CO2-ekvivalenter. Sammenlignet med framskrivingen for 2020, innebærer
dette en reduksjon i utslippene på 159.000 tonn CO2-ekvivalenter. Regnet per innbygger betyr dette en reduksjon
fra 3,6 tonn CO2-ekvivalenter pr år i 1991 til 1,9 tonn per innbygger i 2020.
Ambisiøs og gjennomførbar plan
Energi- og klimahandlingsplanen skal være ambisiøs og gjennomførbar på samme tid. Rådmannen anslår at
tiltakene som er foreslått i planen kan gi en reduksjon i utslippene av klimagasser i 2020 på ca 23% sammenlignet
med tilsvarende utslipp i 1991. Rådmannen vil jobbe videre med nye tiltak slik at målsettingen om 25% kan
oppnås. Det må understrekes at det er betydelig usikkerhet knyttet til tallgrunnlaget og til beregningene av
utslippsreduksjoner.
Feie for egen dør for å kunne kreve handlinger av andre
Energi- og klimahandlingsplanen legger stor vekt på å feie for egen dør. På denne måten vil Trondheim kommune
være troverdig i forhold til å forvente handlinger av andre. Planen foreslår å arbeide for at andre offentlige og
private virksomheter i Trondheim forplikter seg til å strekke seg minst like langt som Trondheim kommune.
Både billige tiltak og tiltak som kan oppfattes som dyre
Behovet for utslippsreduksjoner er så stort at det er nødvendig å satse både på tiltak som er billige og tiltak som
kan oppfattes som dyre. Mange av tiltakene som foreslås i planen kan gjennomføres til en lav eller ingen kostnad.
Dette gjelder spesielt tiltak for å redusere energibruken både i egen bygningsmasse og i bysamfunnet, samt tiltak
innenfor arealpolitikken. Planforslaget har derfor et tydelig fokus på denne typen tiltak. Det er imidlertid også
nødvendig at offentlige aktører som Trondheim kommune går foran i arbeidet med å bygge markeder for energiog klimavennlige teknologier. For eksempel foreslår energiog klimahandlingsplanen tiltak for å øke andelen med
”miljøbiler” både i egen organisasjon og i bysamfunnet. Dette er tiltak som på kort sikt kan oppfattes som dyre,
men hvor tiltakene er nødvendige for at kostnadene skal gå ned på sikt. Energi- og klimahandlingsplanen skal med
andre ord bidra til teknologiomstilling – et naturlig valg for Trondheim som Norges teknologihovedstad.
6
Teknologi alene ikke tilstrekkelig
Teknologi alene løser imidlertid ikke klimautfordringen. Det er nødvendig med tiltak for reduserte avfallsmengder
og et endret forbruksmønster. På dette området setter planen et spesielt fokus på Trondheim kommune som bedrift
– vel vitende om at det først og fremst er her at kommunen har virkemidler. Trondheim kommune er også en
betydelig markedsaktør og kan påvirke produsenter og leverandører i mer miljøvennlig retning. Det foreslås også å
videreutvikle Trondheim kommune sitt holdningsskapende arbeid rettet mot avfall og forbruk, gjerne i samarbeid
med andre aktører i bysamfunnet.
Energi- og klimahandlingsplanen bygger på en forståelse av at samfunnsplanlegging, teknologiutvikling og
forbruksmønster griper inn i hverandre og ikke kan studeres hver for seg. Pilotprosjektet med å utvikle Brøsetområdet i Trondheim til en framtidig klimanøytral bydel, i samspill med byens kunnskapsmiljøer, skal danne skole
for klima- og miljøvennlig byutvikling. Hvordan kan vi planlegge Brøset-området slik at det enkleste er å velge å
leve miljøvennlig?
Areal- og transportpolitikken
Bystyret vedtok i april 2008 en miljø- og transportpakke som omfatter en rekke tiltak for å få ned
klimagassutslippene fra transport. Det ble vedtatt et mål om at utslippene av CO2 fra transport skal reduseres med
minst 20 % i Trondheim innen 2018 sammenlignet med 2008-nivået. Dette skal skje gjennom reduksjon av
biltrafikken (12 prosentpoeng) og gjennom overgang til lavutslippskjøretøy og biodrivstoff (8 prosentpoeng).
Hovedgrepene i areal- og transportpolitikken for reduserte klimagassutslipp er:
-
En energiog klimavennlig arealpolitikk med fokus på fortetting og lokalisering av rett virksomhet på rett
sted
Restriktive virkemidler for å redusere bruk av privatbil samt etablering av et grønt innkrevingssystem
Kraftig styrking av kollektivtrafikken og de myke trafikantenes vilkår
Tiltak og tilrettelegging for å øke bruken av miljøbiler og miljøvennlige drivstoffer (lavutslippskjøretøy og
biodrivstoff)
De største utslippskildene innenfor stasjonær energibruk i kommunen er industri, fjernvarmeproduksjon og bruk av
fyringsolje i næringsbygg og privatboliger. Energi- og klimahandlingsplanen har fokus på tiltak rettet mot egen
bygningsmasse og tiltak rettet mot bysamfunnet Trondheim. Hovedgrepene overfor egen bygningsmasse er:
-
-
Effektivisere energibruken i egen og leid bygningsmasse med 10% fra 2008 til 2012 gjennom enøktiltak,
optimal drift og styring av tekniske anlegg samt brukermedvirkning
Strengere energiog miljøkrav ved nybygg og rehabilitering av kommunale bygg. Alle kommunale
nybygg skal normalt bygges med lavenergistandard og andelen kommunale byggeprosjekter med
passivhusstandard skal gradvis økes
Stille energikrav ved leie av bygg til kommunal virksomhet
Utrede og gjennomføre tiltak for redusert energibruk knyttet til vegbelysning
Fase ut bruk av fyringsolje som grunnlast i skoler og sykehjem i løpet av 2009
Utrede muligheten av å fase ut bruk av fyringsolje som topplast i kommunale bygg innen 2020
Fortsette omlegging til vannbåren varme slik at alle kommunale skoler og sykehjem har vannbåren varme
og benytter fjernvarme, bioenergi, varmepumper eller andre nye fornybare energikilder innen 2015
7
Utvikling i energiforbruk
-
-
5500
5000
4500
4000
3500
3000
2500
2000
1995
1996
1997
1998
1999
2000
2001
2002
2003
2004
2005
2006
2007
2008
2009
2010
2011
2012
2013
2014
2015
2016
2017
2018
2019
2020
GWh
I forhold til energibruken i bysamfunnet Trondheim, er
målet å begrense veksten slik at den stasjonære
energibruken ikke overstiger 4,5 TWh i 2020. Det betyr
en reduksjon i energibruken på 0,5 TWh sammenlignet
med framskrivingen for 2020 – eller noe i underkant av
årsproduksjonen fra ett Alta-kraftverk. Hovedgrepene
for en mer klimavennlig energibruk i bysamfunnet er:
Offensiv
forvaltningspraksis
gjennom
historisk forbruk
prognose uten tiltak
kompetanseoppbygging i egen organisasjon,
prognose med tiltak
aktiv bruk av lovverket og samarbeid med
utbyggere. Bidra til at utbyggere strekker seg lenger enn tekniske forskrifter
Bidra til redusert energibruk i eksisterende bygningsmasse
Legge til rette for miljøvennlig fjernvarme, bioenergi eller annen ny fornybar energi i hele Trondheim.
Redusere elektrisitetens andel av stasjonær energibruk i Trondheim
Fase ut bruk av fossile energikilder til oppvarming av bygninger og anlegg i Trondheim
Fase ut olje og redusere bruk av naturgass og elektrisitet som topplast i fjernvarmenettet
Brøset-prosjektet som et pilotprosjekt som danner skole for klima- og miljøvennlig byutvikling
Avfall og forbruk
Hovedgrepene innenfor avfalls- og forbruksområdet bygger på Trondheim kommune sin plan for avfall og
avfallsreduksjon (vedtatt november 2007) med oppfølgende prosesser. To sentrale hovedmål for avfallspolitikken i
Trondheim er avfallsreduksjon og ressursutnyttelse/utslipp. Det er et overordnet mål å redusere veksten i
avfallsmengder med de virkemidler som Trondheim kommune disponerer. Avfall er både en ressurs og et
miljøproblem. Det skal arbeides for å øke utnyttelsen av det avfallet som oppstår som en ressurs, samtidig som
utslipp av klimagasser og miljøgifter fra avfallet minimeres. I forhold til et mer miljø- og klimavennlig
avfallssystem i Trondheim foreslås følgende hovedtiltak:
-
Effektivisere oppsamling og innsamlingsløsningene for avfall i Trondheim (herunder overgang til
nedgravde og automatiserte avfallsløsninger)
Behov for en bedre integrering av avfallspolitikken i andre politikkområder, spesielt areal- og
transportpolitikken.
Målsetting om en gjenvinningsgrad på 90% for privat husholdningsavfall i 2016 (minimum 40%
materialgjenvinning, og ca 50% energigjenvinning).
Vurdere å sortere ut våtorganisk avfall fra husholdningene med tanke på produksjon av biogass til
drivstoff-formål
Vurdere tiltak for å øke oppsamling og utnytting av deponigass til energiformål
Bygg- og anleggsavfall: Kommunen skal bidra til at mengden avfall pr m² nybygg eller rehabilitering
reduseres. Målsetting om 80 % kildesortering av bygningsavfall i 2016.
Hovedgrepene i forhold til kommunens eget forbruk/avfall og forbruksmønster i bysamfunnet:
- Gjennomføre tiltak for avfallsreduksjon i egen virksomhet (gjennom miljøledelse og lederavtaler,
miljøkrav ved innkjøp med mer)
- Bidra med støtte og faglige råd i forhold til miljøsertifisering av små- og mellomstore bedrifter
- Kommunen skal i forhold til egne bygg ligge i front i forhold til løsninger med god materialutnyttelse og
miljøvennlige byggematerialer
- Holdningsskapende arbeid rettet mot barn og unge i regi av Grønn Barneby
8
Klimatilpasning
Det er behov for en mer grundig forståelse av Trondheim kommune sin klimasårbarhet. I dette arbeidet foreslår
planen å prioritere ”naturlig sårbarhet” som havstigning, ekstremnedbør, flom og skred. De viktigste
fokusområdene som foreslås innenfor klimatilpasning er:
-
Kartlegge Trondheim kommune sin klimasårbarhet
Konsekvenser av havstigning for Trondheim
Håndtering av mer ekstrem nedbør som følge av klimaendringer
Ras og klimaendringer
Tiltakenes effekt på klimagassutslippene
Planen anslår tiltakenes effekt på utslippene av klimagasser i Trondheim. Det er i mange tilfeller vanskelig å anslå
hvor stor andel av nødvendige reduksjoner som vil skyldes nasjonal virkemiddelbruk, og hvor stor andel som
skyldes lokal virkemiddelbruk. Tabellen nedenfor sammenfatter forventet effekt pr år i 2020 av nasjonale og
lokale tiltak rettet mot ulike utslippskilder i Trondheim.
Tabell: Forventet effekt av nasjonale og lokale tiltak rettet mot ulike utslippskilder i Trondheim. Reduksjonen
angis i forhold til framskrivingen for 2020
Utslippskilde
Nasjonale tiltak arealbruk og transport
Lokale tiltak arealbruk og transport
Nasjonale og lokale tiltak stasjonær
energibruk (boliger og næringsbygg)
Nasjonale tiltak industri
Nasjonale og lokale tiltak landbruk
SUM TILTAK
REDUKSJONSBEHOV 25% KUTT
Reduksjon/år (tonn CO2-ekv.)
46.000
52.000
41.000
9.000
2.000
150.000
159.000
Rådmannen anslår at tiltakene som er foreslått i planen kan gi en reduksjon i utslippene av klimagasser i 2020 på
ca 23% sammenlignet med tilsvarende utslipp i 1991. Sammenlignet med framskrivingen for 2020 tilsvarer dette
en reduksjon på ca 150.000 tonn CO2-ekvivalenter. Det må understrekes at det er betydelig usikkerhet knyttet til
tallgrunnlaget og til beregningene av utslippsreduksjoner.
De foreslåtte tiltakene er trolig ikke tilstrekkelige til at utslippsmålet på 25% oppnås. Rådmannen vil imidlertid
jobbe videre med nye tiltak slik at målsettingen kan oppnås.
Energi- og klimaplanen anslår ikke klimaeffekten av tiltak for redusert bruk av elektrisitet i Trondheim. Det
skyldes at det ikke er noen nasjonal enighet om hvilke utslippsfaktorer som skal tilordnes bruk av elektrisitet i
Norge. Innenfor stasjonær energibruk er det med andre ord kun tatt hensyn til tiltak som gir lavere forbruk av
fossile energikilder (fyringsolje, gass og tilsvarende produkter).
9
KAPITTEL 1. FAKTAGRUNNLAG ENERGIBRUK OG KLIMAGASSUTSLIPP
I dette kapittelet presenteres historiske data for energibruk og utslipp av klimagasser i Trondheim kommune. I
tillegg presenteres det en framskriving til år 2020 av forventet utvikling i energibruk og utslipp. En framskriving
baserer seg på at det ikke iverksettes ytterligere klimatiltak på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå enn de som til nå
er besluttet gjennomført. Dette er et viktig verktøy for å finne realistiske mål for reduksjon av klimagasser og
energibruk i kommunen.
Trondheim kommune er en bykommune i kraftig vekst. Folketallet forventes å øke til ca 200.000 innbyggere i år
2020. Dette er 43 % høyere enn i 1991. Isolert sett er dette en viktig drivkraft for økt energibruk og økte utslipp av
klimagasser i Trondheim.
Det er betydelig usikkerhet knyttet til størrelsen på klimagassutslippet på lokalt nivå og til hvordan dette utslippet
har utviklet seg over tid. For å kunne evaluere effekten av klimapolitikken som føres i dag, er det nødvendig med
et troverdig og kvantifiserbart tallmateriale over klimagassutslippet i Trondheim. Rådmannen foreslår derfor i
denne planen egne tiltak for at vi i framtiden skal få et bedre tallgrunnlag for å evaluere utviklingen (se kapittel
1.3). Disse tiltakene foreslås gjennomført i regi av programmet Framtidens byer siden lokale klimagassregnskap er
en felles utfordring for alle kommuner i Norge.
De tallene som presenteres i denne planen er de beste som eksisterer på lokalt nivå i dag. Den offisielle statistikken
fra SSB/SFT tar kun med utslipp innenfor kommunens grenser. Klimagassutslipp knyttet til elektrisitet, er derfor
ikke medregnet.
1.1 Utslipp av klimagasser i Trondheim 1991-2020
Trondheim kommune hadde et utslipp av klimagasser på ca 464.000 tonn CO2-ekvivalenter i 2008, en nedgang på
7 % siden 1991. De viktigste årsakene til endring i utslippet av klimagasser fra 1991 til 2008 var disse:
Drivkrefter for reduserte utslipp i perioden 1991-2008:
- Nedleggelsen av Lilleby smelteverk ved årsskiftet 2002/03. Uten denne nedleggelsen ville utslippene i
Trondheim vært ca 76.000 tonn CO2-ekvivalenter høyere
- Redusert bruk av fyringsolje hos husholdninger som tilsvarer 23.000 tonn CO2
- Reduserte utslipp fra avfallsdeponi som tilsvarer 10.000 tonn CO2-ekvivalenter
- Reduserte utslipp fra landbruket på ca 5.000 tonn
Drivkrefter for økte utslipp i perioden 1991-2008:
- Økte utslipp fra industri og fjernvarmeproduksjon som tilsvarer ca 57.000 tonn CO2-ekvivalenter
- Økning i utslippet fra transport med ca 34.000 tonn CO2-ekvivalenter
Folketallet i Trondheim økte med 20 % fra 1991 til 2008.
Dette sammen med økt økonomisk aktivitet er i seg selv
sentrale drivkrefter for økte utslipp.
Det er to dominerende kilder til klimagassutslipp i
Trondheim. Mobile kilder (trafikk) stod for 51% av
klimagassutslippet i 2008, mens stasjonær energibruk
(industri,
oppvarming
av
bygninger
og
fjernvarmeproduksjon) var opphav til 37% av utslippene. I
tillegg stod prosess/deponi (inkluderer industriprosess,
annen prosess og deponigass) for 8% av utslippet og
landbruk for de siste 4%.
Rådmannen har fått utarbeidet en framskriving av
klimagassutslipp i Trondheim til år 2020. Det tas her
utgangspunkt i historiske data fra blant annet Lokal
Figur 1.1: Utslipp av klimagasser i Trondheim år
2008. (SSB/SFT 2010)
37 %
51 %
8%
4%
Landbruk
2008
prosess/deponi
Trafikk
10
energiutredning, nasjonale framskrivinger av utslipp samt lokale prognoser/kunnskap.
Figur 1.2. Tidsserie for klimagassutslipp i Trondheim kommune. Historiske tall for 1991-2008 (Kilde: SSB/SFT
2010), framskriving for 2012 og 2020 samt utslipp pr innbygger (Kilde: AF Energi- og Miljøteknikk / Trondheim
kommune 2010)
Utslipp av CO2 ekvivalenter
(tonn/innbygger)
4
196335
280543
167782
249194
1995
134551
164555
1991
234861
100000
181075
200000
219343
300000
137763
400000
172468
500000
200956
600000
2008
2012
2020
2
0
2000
0
Trafikk
prosess/deponi
Landbruk
1991 1995 2000 2008 2012 2020
Framskrivingen viser at utslippene av klimagasser i Trondheim forventes å øke til ca 531.000 tonn CO2ekvivalenter i 2020.1 Dette er 7 % høyere enn tilsvarende utslipp i 1991.
Som nevnt innledningsvis, baserer en framskriving seg på at det ikke iverksettes ytterligere energiog klimatiltak
på ulike myndighetsnivå enn de som til nå er besluttet gjennomført. For eksempel er det et tydelig internasjonalt
og nasjonalt fokus på å sette krav til mer drivstoffgjerrige kjøretøy, men effekten av slike (mulige) tiltak er ikke
inkludert i framskrivingen. Tilsvarende har framskrivingen ikke inkludert effekten av mulige nasjonale virkemidler
for å effektivisere energibruken i bygg og utfasing av fyringsolje. Effekten av denne typen tiltak er imidlertid lagt
inn i tiltakskapitlene.
Bystyret i Trondheim vedtok i april 2008 en omfattende miljø- og transportpakke. Effekten av disse tiltakene er
heller ikke lagt inn i framskrivingene. Igjen er det slik at effekten av pakken er lagt inn i tiltakskapitlene.
Framskrivingen av utslipp er en beskrivelse av hvordan ”det ikke bør bli”. Den foreliggende energiog
klimahandlingsplanen har som mål at utslippene av klimagasser i år 2020 skal være minst 25% lavere enn i 1991.
Dette målet er nærmere beskrevet i kapittel 2.
1.2 Supplerende utslippsmodell: Karbonfotavtrykk
Utslippsberegningene til SSB/SFT som ble benyttet ovenfor viser at Trondheims utslipp av klimagasser i 2008
utgjorde 2,8 tonn per innbygger. Klimagassutslippene som Trondheims innbyggere utløser er imidlertid flere
ganger større enn dette. Det skyldes at vi forbruker varer og tjenester som i all hovedsak produseres utenfor
kommunens grenser, og der produksjonen og transporten fram til Trondheim utløser store utslipp. Vi reiser også i
stor utstrekning utenfor kommunens grenser. Og vi bruker strøm som selv om den i første omgang kommer fra
vannkraftverk – utløser CO2-utslipp så lenge vi er en del av et nordisk/nord-europeisk elektrisitetsmarked.
1
11
Framskrivingen av utslipp til 2020 har blant annet tatt hensyn til at industribedriften Peterson Linerboard på Ranheim har
besluttet å konvertere fra olje til bioenergi i 2011 (reduserer utslippet av klimagasser med ca 24.000 tonn CO2).
En supplerende metode til SSB/SFT er å få utarbeidet et
såkalt karbonfotavtrykk. Et karbonfotavtrykk er et mål på de
totale direkte og indirekte utslippene av klimagasser som
forårsakes av en eller annen form for konsum; det være seg
fra privatpersoner, kommuner eller bedrifter. Program for
industriell økologi ved NTNU (IndEcol) utviklet i perioden
2005-2007 en metode for å beregne karbonfotavtrykket for
Trondheim kommune sin egen virksomhet.2 Metoden som
ble benyttet beregner klimagassutslipp med utgangspunkt i
detaljerte data fra kommuneregnskapet (regnskapsdata over
de varer og tjenester som Trondheim kommune kjøper inn).3
Klimagassutslipp i egen
virksomhet
21 %
11 %
68 %
Energi
Transport
Analysen viste at de totale klimagassutslipp fra Trondheim
kommune sin egen virksomhet var på i underkant av 95.000
tonn CO2-ekvivalenter i 2005. Bare ca 25.000 tonn av dette
utslippet foregikk innenfor Trondheim kommune sine
geografiske grenser.
Innkjøp av andre varer
og tjenester
Figur 1.3. Klimagassutslipp egen virksomhet, år 2005. Kilde:
IndEcol/MISA 2008
Figur 1.3 viser at 68% av klimagassutslippene i egen virksomhet er knyttet til innkjøp av andre varer og tjenester.
Dette viser betydningen av fokus på tiltak for et redusert og mer miljøvennlig forbruk.
Figur 1.4 nedenfor viser hvordan utslippene av klimagasser for Trondheim kommune sin egen virksomhet har
endret seg i perioden 2001-2007. Utslippene knyttet til egen virksomhet har økt med ca 30.000 tonn CO2ekvivalenter fra 2001 til 2007. Økningen skyldes først og fremst økt kommunal aktivitet. Cirka 25% av utslippene
skjer innenfor kommunens geografiske grenser, mens resten skjer andre steder innenlands eller utenlands.
Figur 1.4. Karbonfotavtrykk for Trondheim kommune sin egen virksomhet. Kilde: MISA (www.misa.no)
Karbonfotavtrykket vist ovenfor gjelder altså Trondheim kommune sin egen virksomhet. Det er mulig å utarbeide
tilsvarende karbonfotavtrykk for andre virksomheter (offentlig og privat) samt for byens befolkning (privat
forbruk).4
2
Prosjektet ble gjennomført i et samarbeid med Trondheim kommune og det tverrpolitiske Klimautvalget.
Det legges til grunn et livsløpsperspektiv, noe som innebærer at utslipp knyttet til det å framstille og levere produkter er
inkludert i beregningene (uavhengig av hvor utslippene skjer). Rapporten fra IndEcol legger for øvrig til grunn at forbruk av
strøm medfører utslipp av klimagasser (nordisk elmiks).
4
Det er etablert en egen gründerbedrift (MISA - Miljøsystemanalyse) ved NTNU som kan utarbeide slike analyser.
3
12
1.3 Tiltak for bedre utslippsregnskap for klimagasser
Det er stor usikkerhet knyttet til data over klimagassutslipp på lokalt nivå. I forbindelse med programmet
Framtidens byer er det iverksatt prosesser for å utvikle bedre metoder for lokale utslippsdata. Statistisk sentralbyrå
(2009) har utarbeidet et forprosjekt hvor det er foreslått tiltak/prosjekter for å øke kvaliteten på lokale utslippsdata.
I dette tilfellet tenkes det på tiltak/prosjekter for å forbedre tallgrunnlaget for beregning av ”geografiske utslipp”. I
regi av Framtidens byer vurderes det også å gjennomføre prosjekter for å få bedre verktøy for å beregne
forbruksrelaterte klimagassutslipp.
Tabell 1.1. Tiltak for å bedre kvaliteten på lokale klimagassregnskap
1.1 Tiltak: Øke kvaliteten på lokale klimagassregnskap (”geografiske utslipp”)
SSB/SFT utarbeider årlig klimagassregnskap på lokalt nivå (utslipp innenfor kommunens grenser). Det er betydelige
svakheter knyttet til metoden/datagrunnlaget. SSB (2009) har utarbeidet et forprosjekt med forslag til tiltak for å få
bedre klimagassregnskap på lokalt nivå. Dette blir fulgt opp gjennom Framtidens byer og gjennom samarbeid mellom
nasjonale myndigheter og KS.
”Kartlegging og overvåking av klimagassutslipp i Trøndelag” er også vedtatt som et tiltak i Trøndelagsplanen (20092012).
Ansvar: Miljøenheten
Framdrift: Igangsatt (2009-2014). Gjennomføres som et prosjekt/tema i regi av programmet Framtidens byer.
Koblinger gjøres også til regionalt nivå slik at kunnskapen kommer hele regionen til nytte.
Kostnad: Noe egentid. Tiltak/prosjekter finansieres av Framtidens byer / Miljøverndepartementet.
CO2-reduksjon: Ingen, men nødvendig for å kunne evaluere effekten av lokale energiog klimatiltak
1.2 Tiltak: Forbruksorienterte klimagassregnskap (”karbonfotavtrykk”) og klimagassregnskap for egen
virksomhet
Utvikle en felles standard mellom byer om hvordan totale klimagassutslipp fra kommunale virksomheter kan
beregnes. I perioden 2005-2007 ble det gjennomført et prosjektsamarbeid mellom Trondheim kommune og NTNU
hvor regnskapsdata (KOSTRA) ble benyttet til å beregne klimagassutslippet knyttet til kommunal virksomhet. Den
felles standarden for byer kan bygge på denne metoden, men også andre metoder blir vurdert. Gjennomføres som et
fellesprosjekt mellom byene som inngår i programmet Framtidens byer.
”Kartlegging og overvåking av klimagassutslipp i Trøndelag” er også vedtatt som et tiltak i Trøndelagsplanen (20092012).
Ansvar: Miljøenheten og Stabsenhet for byutvikling
Framdrift: Igangsatt (2009-2011). Gjennomføres i regi av programmet Framtidens byer samt KS. Koblinger gjøres
også til regionalt nivå slik at kunnskapen kommer hele regionen til nytte.
Kostnad: Noe egentid. Prosjektet finansieres av Framtidens byer / Miljøverndepartementet.
CO2-reduksjon: Ingen, men kan brukes til overvåking av utslipp knyttet til kommunens egen virksomhet samt
identifisering av nye utslippsreduserende tiltak.
Det er også behov for å ta i bruk og videreutvikle verktøy for beregning av klimagassutslipp som kan brukes i
planleggingen av nye bolig- og næringsområder i Trondheim. Dette arbeidet foreslås knyttet opp til pilotprosjektet
med å utvikle Brøset-området til en framtidig klimanøytral bydel i Trondheim (beskrevet i kapittel 4).
1.4 Stasjonær energibruk i Trondheim
Med stasjonær energibruk menes all netto energibruk fratrukket bruk av energi til transportformål, og det omfatter
også elektrisitetsproduksjon og varmeproduksjon. Tallmaterialet som presenteres her er basert på Lokal
Energiutredning for Trondheim kommune.
13
Tabell 1.1. Stasjonær energibruk i Trondheim kommune fordelt på energikilder (Lokal Energiutredning 2007)
Forbruk
Forbruk
GWh
1995
2266
21
54
255
152
32
0,0
131
2911
Elektrisitet
Gass
Ved, treavfall
Diesel, lett fyringsolje
Avfall
Spillvarme
Varmepumpe
Tungolje
Samlet forbruk
Endring i perioden
GWh
2006
GWh
1995 - 2006
+ 307
+ 388
+ 251
+8
+ 82
- 32
+5
- 52
+ 956
2573
409
304
263
234
0
5,2
78
3867
Endring i perioden
%
1995 - 2006
+ 14
+ 1837
+ 466
+3
+ 54
- 100
+ 269
- 40
+ 33
Andel av
forbruk
%
1995
2006
77,8
66,5
0,7
10,6
1,8
7,9
8,8
6,8
5,2
6,0
1,1
0,0
0,0
0,1
4,5
2,0
100
100
Tabell 1.1 viser at stasjonær energibruk i vår kommune har økt med 33 % fra 1995 til 2006 (økning med ca 956
GWh). Dette tilsvarer en årlig økning i energibruken på ca 87 GWh, det vil si ca 2,2 % per år. Elektrisitetens andel
av stasjonær energibruk i Trondheim kommune har falt fra 78 % til 67 % fra 1995 til 2006. En viktig årsak til dette
er den kraftige økningen i bruk av fjernvarme i Trondheim. Forbruket av elektrisitet, gass og fyringsolje til
oppvarming vil imidlertid kunne variere betydelig fra år til år, avhengig av prisforholdet mellom de ulike
energibærerne. Figur 1.5 nedenfor viser hvordan forbruket av ulike energibærere har endret seg i perioden 19952006.
Figur 1.5. Forbruksendring etter energikilde 1995 - 2006
1000
800
GWh
600
400
200
Sum
Tungolje
Varmepumpe
Spillvarme
Avfall
Fyringsolje
Ved, treavfall
Gass
-200
Elektrisitet
0
Det er forbruket av gass som har økt mest i perioden, og en del av denne økningen skyldes at Lilleby smelteverk
ble lagt ned i 2002/2003. I 2001 ble det benyttet ca 95 GWh spillvarme fra Lilleby inn i fjernvarmenettet. Da
Lilleby smelteverk ble lagt ned ble spillvarmen i stor grad erstattet med gass i varmesentraler i fjernvarmenettet.
Forbruket av ved og treavfall har økt betydelig fra 1995 til 2006, men tallgrunnlaget er her svært usikkert. Forbruk
av ved er omsatt mengde og inkluderer ikke ved som er hugget selv eller omsatt uten kvittering. I perioden har det
for øvrig blitt etablert en varmesentral i fjernvarmenettet (Marienborg) basert på bioenergi.
Forbruket av avfall har økt med 82 GWh fra 1995 til 2006. Med den nye utvidede varmesentralen på Heimdal (tatt
i bruk i 2007) har forbruket av avfall økt med ytterligere 170 GWh (ikke inkludert i figur 1.5).
Forbruk av varmepumpe er i denne statistikken utelukkende knyttet til fjernvarmen i Trondheim. Det finnes mange
andre varmepumper som ikke er tatt med i statistikken.
14
Fjernvarmebyen Trondheim
I dag dekker fjernvarme over 30 % av det totale oppvarmingsbehovet i Trondheim. Med det er vi fjernvarmebyen
framfor noen i Norge. Over 6000 boliger og over 600 bedrifter og offentlige bygg får i dag varme fra fjernvarmen.
Fjernvarmenettet eies og drives av Trondheim Energi Fjernvarme.
Fjernvarme erstatter både bruk av fyringsolje og elektrisitet til oppvarming. Når fjernvarme erstatter fyringsolje,
får vi en direkte reduksjon i utslippene av klimagasser i Trondheim. Når fjernvarme erstatter elektrisitet, oppnår vi
en indirekte reduksjon i utslippene av klimagasser. Det sistnevnte skyldes at vi er del av et felles nordisk
elektrisitetsmarked – og i økende grad et felles europeisk marked. Dette innebærer at redusert bruk av elektrisitet i
Trondheim reduserer utslippene av klimagasser i andre land.
Den totale klimaeffekten som følger av at fjernvarme erstatter oljefyring og elektrisitet som oppvarmingskilde i
Trondheim er også avhengig av hvilke energikilder som benyttes i varmesentralene. Den klart viktigste
varmesentralen i fjernvarmenettet i Trondheim er Heimdal varmesentral (forbrenningsanlegget). Med den nye og
utvidede varmesentralen på Heimdal som ble tatt i bruk i 2007 økte energiandelen fra avfall i fjernvarmenettet fra
cirka 50 % til mellom 70 og 80 %. Konkret innebærer det nye forbrenningsanlegget at bruken av avfallsenergi kan
øke fra drøyt 200 GWh pr år til 370 GWh pr år. I 2008 ble det produsert ca 517 GWh fjernvarme. Figur 1.6
nedenfor viser hvilke energikilder som ble benyttet i fjernvarmeproduksjonen i 2008.
Figur 1.6. Energikildebruk i fjernvarmeproduksjon i Trondheim
(tall for 2008). Kilde: Trondheim Energi Fjernvarme
34 (6,7%)
25 (4,8%)
4 (0,8%)
59 (11,4%)
4 (0,7%)
24 (4,6%)
Bilde: Den nye varmesentralen på Heimdal.
Foto: Trondheim Energi Fjernvarme
367 GWh
(71%)
Avfall
Bio
Varmepumpe
El.kjeler
Naturgass LNG
Butan LPG
Oljekjeler
Figuren viser at 71 % av fjernvarmeproduksjonen i 2008 kom fra avfall, 11 % fra elektrokjeler, 11 % fra gass og
nesten 5 % fra bioenergi. Olje stod for under 1 % av fjernvarmeproduksjonen.
Stasjonært energibruk fordelt på brukergrupper
Nedenfor presenteres utviklingen i stasjonær energibruk for ulike brukergrupper.
Tabell 1.2. Stasjonær energibruk i Trondheim kommune fordelt på brukergrupper
Forbruk
Husholdning
Tjenesteyting
Primærnæring
Fritid
Industri
Fjernvarme
GWh
1995
1197
1137
9,3
3,9
276
287
GWh
2006
1446
1296
5,9
4,9
589
524
Endring i
perioden
GWh
1995 - 2006
+ 249
+ 160
-3
+1
+ 313
+ 236
Endring i perioden
%
1995 – 2006
+ 21
+ 14
- 37
+ 25
+ 113
+ 82
Andel av forbruk
%
1995
41
39
0,3
0,1
9
10
2006
37
34
0,2
0,1
15
14
15
De største brukerne av energi i Trondheim i 2006 var husholdninger (37 %), deretter fulgt av tjenesteytende sektor
(34 %), industri (15 %) og fjernvarme (14 %). Primærnæringene og fritid (hytter) stod til sammen for bare 0,3 %
av energibruken i vår kommune. Hvordan energibruken har endret seg fra 1995 til 2006 for de ulike
brukergruppene er vist i figur 1.7.
Fjernvarme
Industri
Fritid
Primærnæring
Tjenesteyting
350
300
250
200
150
100
50
0
-50
Husholdning
GWh
Figur 1.7. Forbruksendring 1995-2006 for ulike brukergrupper
Energibruken til industrien har økt med over 310 GWh (+113 %), husholdningene med ca 250 GWh (+21 %),
fjernvarme med ca 240 GWh (+82 %) og tjenesteytende næringer med ca 160 GWh (+14 %).
Det er ca 80.000 husstander i Trondheim. Energibruken per husholdning i Trondheim er lavere enn i våre
nabokommuner. Det skyldes at Trondheim har en høy andel blokkbebyggelse (ca 40 %) og mindre boliger enn
våre nabokommuner. I våre nabokommuner dominerer eneboligen. Den gjennomsnittlige energibruken per
husholdning i Trondheim var i 2006 på 17.900 kWh pr år, mens tilsvarende tall i nabokommunene var godt over
20.000 kWh. Dette er også et resultat av en bevisst areal- og boligpolitikk i Trondheim med fortetting og bygging
av mindre boliger.
Forbruk av energi i husholdninger (2006)
Type bolig pr 2007 (ubebodd og bebodd)
30000
90
25000
80
Trondheim
Melhus
Malvik
Klæbu
ST-fylke
Norge
70
20000
Prosent
kWh pr husholdning
100
15000
10000
60
50
40
30
5000
20
10
0
0
Trondheim
Klæbu
Malvik
Melhus
Figur 1.8. Gjennomsnittlig energibruk i husstander (2006)
Enebolig
Tomannsbolig Rekkehus,
Boligblokk
kjedehus og
andre småhus
Bygning for
Andre
bofellesskap bygningstyper
Figur 1.9. Prosentvis fordeling av boligtyper, inkludert ubebodd (2007)
16
Framskriving av energibruk i Trondheim mot år 2020
Rådmannen har fått utarbeidet prognoser for hvordan stasjonær energibruk vil endre seg i Trondheim fram til år
2020. Figur 1.10 nedenfor viser prognoser for ”mulige utfallsrom” for utvikling i energibruken i vår kommune
(levert energi til sluttbrukere).
Figur 1.10. Framskriving av stasjonær energibruk i Trondheim kommune til 2020. 50 prosentilen er den mest
sannsynlige framskriving. 95 og 5 prosentilen er like sannsynlige (Kilde: AF Energi- og Miljøteknikk 2009)
6000
5500
GWh
5000
4500
4000
3500
3000
95 prosentil
50 prosentil
5 prosentil
2020
2019
2018
2017
2016
2015
2014
2013
2012
2011
2010
2009
2008
2007
2006
2005
2004
2003
2002
2001
2000
2500
Historisk forbruk
Det er forventet en betydelig økning i den stasjonære energibruken i Trondheim de kommende år. Den
gjennomsnittlige prognosen viser at energibruken vil øke fra ca. 3860 GWh i 2006 til ca. 5012 GWh i 2020. Dette
er en økning på ca. 30 % eller ca. 1,9 % pr. år i gjennomsnitt.5
1.5 Energiressurser i Trondheim kommune
Ved å bruke alternative energiressurser, først og fremst til oppvarming, kan man redusere bruken av elektrisitet.
Trondheim med sitt omfattende fjernvarmenett ligger langt framme på dette området i dag. Det har bidratt til at
andelen av stasjonært energibruk i kommunen som dekkes med elektrisitet har falt fra 78 % i 1995 til 67 % i 2006.
Utviklingen med stadig økende bruk av fjernvarme i Trondheim vil fortsette i årene som kommer.
Rådmannen har fått kartlagt alternative energiressurser i Trondheim kommune fram til 2020. Kartleggingen viser
at den største tilgjengelige og ubrukte energiressursen i Trondheim kommune er ENØK. Med enøktiltak menes
endringer i rutiner/atferd eller tekniske tiltak som resulterer i en mer effektiv energibruk. Resultatene fra
kartleggingen av energiressursene er sammenfattet i figur 1.11 og figur 1.12 nedenfor. En mer utdypende
beskrivelse av energiressursene i kommunen er gitt i vedlegg 1.
5
Prognosen for framtidig energibruk er i hovedsak basert på tall fra Statistisk sentralbyrå. I tillegg er det innhentet
opplysninger fra Trondheim kommune, det lokale nettselskapet, Trondheim Energi fjernvarme samt de største
energiforbrukerne i kommunen. Prognosen er laget ut fra forventet befolkningsvekst, framtidige planer i kommunen
(boligbygging, næringsareal med mer), og det forutsettes at det ikke blir noen større industriutbygginger eller nedleggelser. I
løpet av 2009/10 vil Fesil Sunergy starte silisiumproduksjon i det nedlagte smelteverket på Lilleby. Energibruk i forbindelse
med dette er ikke inkludert i prognosene da anlegget er et testanlegg som skal bestå til 2011. Etter dette vil Lilleby bli revet og
den permanente fabrikken til Fesil Sunergy vil bli lagt til Orkanger (eller utlandet).
17
Figur 1.11. Energiforbruk og energiproduksjon i Trondheim kommune, 2006 og 2020
Sum mulige ressurser (ink
enøkpotensialet)
Produksjon 2020
Produksjon 2006
Forbruk 2020
Forbruk 2006
0
1000
2000
3000
4000
5000
6000
GWh
Figur 1.11 viser produksjon og forbruk av energi i Trondheim kommune i 2006, og hva som forventes i 2020. I
tillegg viser figuren potensialet for ”ny” energi innen ulike energikilder, inkludert enøkpotensialet, som kan
komme i tillegg til forventet produksjon i 2020.
Det fremgår av figuren at det i dag brukes mer energi i vår kommune enn det som produseres, og kommunen har
på den måten en negativ energibalanse. Energibruken i Trondheim er imidlertid såpass stort at kommunen ikke har
mulighet for å bli ”selvforsynt” med energi. Men dette er ikke ensbetydende med at man ikke skal ta i bruk
ressurser der de finnes. Kartleggingen viser et potensial for nye energiressurser på ca 637 GWh i 2020 (markert
med grønn farge i figur 1.11). Til sammenligning forventes en økning i energibruken i Trondheim på ca 1152
GWh fra 2006 til 2020. Med andre ord kan potensialet for nye energiressurser lokalt kunne dekke opp ca 55 % av
forventet vekst i energibruk fram til 2020.
I figur 1.12 nedenfor er det gjort nærmere rede for hva potensialet for nye energiressurser på 637 GWh består av.
Figur 1.12. Mulige energiressurser i Trondheim kommune
Enøkpotensiale (anslått)
Mulige ressurser
Biogass
Varmepumpe (avløp)
Spillvarme
Småkraftverk (40 %)
brikettproduksjon
Hogstkvantum skog (ink hogstavfall)
Halm
GWh
Restavfall (økt potensial i 2020)
0
50
100
150
200
250
300
350
400
Den viktigste energiressursen i Trondheim er enøk. Det legges til grunn et realistisk og gjennomførbart
enøkpotensiale på ca 365 GWh, noe som tilsvarer 10 % av den totale energibruken i år 2006. Andre betydelige
energiressurser er økt potensial for forbrenning av restavfall (til fjernvarme), etablering av varmepumpeanlegg
basert på kloakk/avløpsvann, halm, økt bruk av hogstavfall, brikettproduksjon samt biogass. Spillvarme er også en
viktig energiressurs. Det finnes imidlertid i dag ingen oversikt over bedrifter med spillvarme i Trondheim. I
kapittel 4.6 foreslås det å utrede potensialet for spillvarme i Trondheim.
18
KAPITTEL 2. ENERGI- OG KLIMAMÅL FOR TRONDHEIM KOMMUNE
Begrense den globale oppvarmingen til 2 grader
Både EU og Norge har som målsetting å begrense den
globale oppvarmingen til 2 grader sammenlignet med
førindustriell tid. Til nå har temperaturen på jorda steget
med 0,74 grader. Hvis den globale temperaturøkningen
overstiger 2-gradersmålet er det fare for at klimasystemet
kommer ut av kontroll med selvakselererende
klimaendringer.6
FNs Klimapanel har angitt nødvendige utslippskutt for å
unngå at den globale oppvarmingen overskrider 2 grader
(IPCC 2007). Kort fortalt må de globale utslippene av
klimagasser reduseres med 50-85 % innen 2050. I tillegg er
det en forutsetning at reduksjonene starter tidlig i denne
tidsperioden. De samlede globale utslippene kan ikke øke
etter 2015. De rike landene må redusere sine utslipp med
70-90% innen 2050 – for å gi rom for å løse
fattigdomsproblemene i mange utviklingsland. Dette betyr
at vi må utvikle oss i retning av et utslippsfritt samfunn i
løpet av noen få tiår.
FNs klimapanel la som nevnt fram sine siste hovedrapporter Figur 2.1. Utslipp av klimagasser i Norge og behov
i 2007. Nyere vitenskapelige resultater, som ikke rakk å for utslippskutt mot 2050 (Lavutslippsutvalget 2006)
komme med i rapportene til FNs klimapanel, viser imidlertid
at klimaendringene i hovedsak skjer raskere enn forespeilet i de mest pessimistiske scenarioene i 2007-rapportene.
2.1 Utslippsmål
Norge har satt seg følgende nasjonale mål for kutt i utslipp av klimagasser:
UTSLIPPSMÅL FOR NORGE
Perioden 2008-2012: Det gjennomsnittlige utslippet av klimagasser for perioden 2008-2012 skal
være 10 % lavere enn utslippet i 1990
År 2020: Utslippene av klimagasser i år 2020 skal være 30 % lavere enn i 1990. 2/3 av
utslippsreduksjonen skal skje gjennom nasjonale tiltak, resten tas i form av kvotekjøp
År 2030: Norge skal være klimanøytralt i år 2030. Dette oppnås gjennom ytterligere reduksjoner i
nasjonale utslipp samt kvotekjøp for å nøytralisere resterende nasjonale utslipp
Felles fylkesplan for Trøndelag (2009-2012) har som mål å redusere utslippene av klimagasser i Trøndelag med
30% i 2020 sammenlignet med 1991. Felles fylkesplan omfatter Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag
6
En rekke ulike tilbakekoblingsmekanismer forventes tre i kraft ved overskridelse av såkalte terskelverdier. To sentrale mekanismer er
disse: (1) Hvis havisen på Nordpolen smelter, vil dette i seg selv føre til en raskere oppvarming fordi isen i dag reflekterer solinnstråling ut i
verdensrommet igjen. (2) Det er store mengder av klimagassen metan som er lagret i permafrosten i Sibir (både på land og under
havbunnen). Hvis permafrosten tines på grunn av global oppvarming, vil det frigjøres store mengder metan som vil forsterke
klimaendringene.
19
fylkeskommuner og Trondheim kommune. Tilsvarende som på nasjonalt nivå er det i felles fylkesplan lagt til
grunn at kvotekjøp i utlandet kan benyttes i forhold til måloppnåelse.
Rådmannen foreslår at Trondheim kommune ikke benytter kvotekjøp som et virkemiddel for å oppfylle lokale
utslippsmål. Det er flere årsaker til dette. For det første benytter staten ”oljefondet” til å kjøpe klimakvoter.
Trondheim kommune har ikke noe tilsvarende fond som er basert på inntekter fra salg av fossile brensler.
Rådmannen betrakter kvotekjøp som en nasjonal og ikke en kommunal oppgave. Brukt på riktig måte kan
kvotekjøp gi store globale reduksjoner i klimagasser (for en billig penge).
For det andre er Trondheim kommune en bykommune i kraftig vekst. Skal vi lykkes med vår fortettingspolitikk er
det avgjørende at det iverksettes restriktive tiltak for å redusere biltrafikken samt tiltak for å fase ut bruk av
fyringsolje. Dette er nødvendig for å redusere lokal luftforurensning, begrense våre omfattende støyplager fra
trafikk og skape en god by å leve i. Med andre ord er dette et argument i seg selv for å ha et hovedfokus på lokale
tiltak.
For det tredje er det naturlig at Trondheim som Norges teknologihovedstad vektlegger tiltak som bygger markeder
for klimavennlige teknologier. Rådmannen vil derfor understreke behovet for å satse på tiltak som ikke
nødvendigvis er de billigste – men som kan skape grunnlag for reduserte kostnader og markedsgjennombrudd i en
senere fase. Dette vil også kunne gi grunnlag for nye og framtidsrettede arbeidsplasser lokalt.
Rådmannen foreslår at Trondheim kommune setter seg følgende mål for kutt i utslipp av klimagasser:
UTSLIPPSMÅL FOR TRONDHEIM KOMMUNE
År 2020: Utslippene av klimagasser i år 2020 skal være minst 25 % lavere enn i 1991
År 2050: Utslippene av klimagasser i år 2050 skal være 70-90 % lavere enn i 1991
Rådmannen foreslår et overordnet mål om at utslippene av klimagasser i Trondheim i 2020 skal være minst 25%
lavere enn i 1991.7 Det foreslåtte utslippsmålet for 2020 for Trondheim er et minst like ambisiøst klimamål som
det nasjonale og regionale klimamålet for 2020. Det er 3 årsaker til dette:
(1) Det nasjonale og regionale målet skal delvis oppfylles gjennom kvotekjøp i utlandet. Kvotekjøp foreslås
ikke i forhold til måloppnåelse for Trondheim kommune
(2) Både den nasjonale og regionale klimapolitikken legger til grunn noe bruk av binding av CO 2 i skog i
forhold til måloppnåelse. Binding av CO2 i skog foreslås ikke i forhold til måloppnåelse for Trondheim
kommune
(3) Befolkningsveksten forventes å være betydelig høyere for Trondheim enn for Norge og regionen i sin
helhet. Befolkningsvekst er en sentral drivkraft for økte utslipp av klimagasser
Det nasjonale klimamålet for 2020 tilsvarer en reduksjon av utslipp på ca 12 % sammenlignet med 1990 hvis man
kun ser på tiltak som skal gjennomføres nasjonalt samt ser bort fra tiltak for binding av CO2 i skog.8 Forslaget til
klimamål for Trondheim kommune er med andre ord minst like ambisiøst som det nasjonale klimamålet.
Rådmannen foreslår ikke noe eget mål for Trondheim for år 2030. Planen lanserer imidlertid et langsiktig mål om
at utslippene av klimagasser i Trondheim må reduseres med 70-90 % innen 2050. Med det ønsker Rådmannen å
synliggjøre behovet for å utvikle Trondheim til et tilnærmet utslippsfritt samfunn noen få tiår fram i tid. Dette er
nødvendig hvis vi skal ha mulighet til å unngå ukontrollerbare og farlige klimaendringer.
7
Årsaken til at 1991 benyttes som basisår og ikke 1990, skyldes at 1991 er det første året det finnes lokale utslippsdata for.
Dette gjelder for alle norske kommuner.
8
Beregnet av CIVITAS (2009) på vegne av Miljøverndepartementet og Framtidens byer.
20
Den første klimahandlingsplanen for Trondheim kommune fra 2001 hadde et utslippsmål for Kyotoperioden som
vi nå er inne i (2008-2012). Målet var at det gjennomsnittlige utslippet av klimagasser for perioden 2008-2012
skulle være 20 % lavere enn for 1991. Det er Rådmannens vurdering at dette målet i praksis ikke er mulig å
oppfylle. Restriktive tiltak rettet mot trafikk og omfattende tiltak rettet mot stasjonær energibruk måtte da ha blitt
iverksatt på et langt tidligere tidspunkt. Rådmannen foreslår imidlertid at målet for Kyotoperioden beholdes for å
synliggjøre hvor vi burde ha vært i denne tidsperioden.
2.2 Delmål for energiog klimapolitikken i Trondheim kommune
Energi- og klimahandlingsplanen foreslår delmål for de fire hovedområdene – arealbruk og transport, stasjonær
energibruk, avfall og forbruk samt klimatilpasning. Målene knyttet til arealbruk og transport baserer seg på miljøog transportpakken for Trondheim kommune vedtatt av Bystyret i april 2008. Videre forslås det delmål både for
stasjonær energibruk i bysamfunnet og for energibruken i egen kommunal bygningsmasse. Delmålene som
foreslås for avfalls- og forbruksområdet bygger på Trondheim kommune sin kommunale plan for avfall og
avfallsreduksjon fra november 2007 med oppfølgende prosesser. Til slutt foreslås det et overordnet mål knyttet til
å forberede Trondheim på de klimaendringene som kommer.
MILJØ- OG TRANSPORTPAKKENS 10 MÅL:
1.
CO2-utslippene fra transport skal reduseres med minst 20% i Trondheim innen 2018 i forhold til 2008-nivå.
2.
Andelen som reiser med miljøvennlig transport (gang-, sykkel- og kollektivtrafikk) skal øke til 50 % av alle
turer innen 2018 (fra 42% i 2008). Andelen reiser med privatbil skal reduseres til 50% innen 2018 (fra dagens
58%), og en vesentlig del av bilreisene skal foretas med biler med lavt utslipp.
3.
Trondheim skal ha på plass et helhetlig gang- og sykkelveinett for inntil 800 millioner kroner som styrker
byens posisjon som Norges fremste sykkelby innen 2018.
4.
Framkommeligheten for kollektivtrafikken skal bedres. Gjennomsnittshastigheten skal øke med 25 % innen
2010 i de sentrale byområdene. Innen 2018 skal hastigheten økes med 15% på øvrige deler av hele
stamrutenettet og hastigheten skal øke ytterligere i de sentrale byområder.
5.
Det lokale bymiljøet skal bedres betydelig. Alle miljøkrav knyttet til lokalt bymiljø skal ivaretas minst i
henhold til nasjonale forskrifter.
6.
Trondheims skal sette inn ekstratiltak mot støy. Antall personer som er plaget av trafikkstøy i Trondheim skal
være redusert med 15% i 2018 i forhold til 2007.
7.
Byutviklingspolitikken med vekt på fortetting skal fortsette. 80% av tilveksten av nye boliger skal skje
innenfor eksisterende tettstedsavgrensning. 60 % av tilveksten av arbeidsintensive arbeidsplasser skal komme
innenfor ”Kollektivbuen”. Det er et langsiktig mål at arealkrevende og ikke arbeidsintensiv næring må flyttes
ut av pressområder.
8.
De direkte klimagassutslippene fra transport i Trondheim kommunes egen virksomhet skal reduseres med 40
%.
9.
Trondheim kommune skal jobbe hardt for at det private næringslivet, offentlige myndigheter og virksomheter,
kollektivtilbydere og drosjenæringen gjennomfører tiltak med tilsvarende ambisiøse mål om utslippsreduksjon.
10. Antall trafikkulykker skal reduseres med minst 20% i forhold til perioden 2000-2005. Nullvisjonen er
overordnet rettesnor for arbeidet med trafikksikkerhet.
21
STASJONÆR ENERGIBRUK
Stasjonær energibruk i bysamfunnet:
1. Gjennom offensiv forvaltningspraksis skal Trondheim kommune utvikle byen til et lavenergisamfunn
hvor passivhus og miljøvennlig materialbruk blir standard ved nybygging og rehabilitering
2. I samarbeid med offentlige og private aktører bidra til å frigjøre energi gjennom omfattende satsning på
ENØK-tiltak i bysamfunnet. Begrense veksten i energibruken i Trondheim slik at den stasjonære
energibruken i 2020 ikke overstiger 4,5 TWh (prognosen for 2020 anslår en energibruk på 5,1 TWh)
3. Fase ut bruk av fossile energikilder og elektrisitet til oppvarming og kjøling av bygninger, anlegg og
industri i Trondheim. Mål om å redusere bruk av fyringsolje i private husholdninger og i næringsbygg
med 70 % i 2020 sammenlignet med framskrivingen for 2020
4. Legge til rette for fjernvarmetilkobling i hele Trondheim. Mål om at 60 % av oppvarmingsbehovet i
Trondheim i år 2020 skal dekkes med miljøvennlig fjernvarme eller andre nye fornybare energikilder
(bioenergi, varmepumper med mer). (I 2008 stod fjernvarmen for 30 % av oppvarmingsbehovet i
Trondheim.)
5. Fase ut olje og redusere bruk av naturgass og elektrisitet som topplast i fjernvarmenettet
Stasjonær energibruk i egen virksomhet (kommunal bygningsmasse):
1. Den kommunale bygningsmassen (unntatt kommunale boliger) skal gjennom målrettede tiltak og
brukermedvirkning forbedre sin energieffektivitet med 10% fra 2008 til 2012 (regnet som kWh/m2*år)
2. Bruk av fyringsolje som grunnlast til oppvarming av kommunale skoler og sykehjem skal fases ut i løpet
av 2009
3. Bruk av fyringsolje som topplast til oppvarming av kommunale skoler og sykehjem skal vurderes faset ut
innen 2020
4. Alle kommunale skoler og sykehjem skal ha vannbåren varme og benytte fjernvarme, varmepumper,
bioenergi eller andre nye fornybare energikilder innen 2015 (forbehold om byggenes egnethet og
økonomi)
AVFALL OG FORBRUK
1.
2.
Veksten i avfallsmengder generelt og farlig avfall spesielt skal bremses med de muligheter og
virkemidler som kommunen disponerer
Avfallshåndtering skal bidra til god utnyttelse av verdiene i avfallet og føre til minst mulig utslipp av
klimagasser og miljøfarlige stoffer
KLIMATILPASNING
Trondheim kommune skal innen 2015 ha kartlagt sin sårbarhet for menneskeskapte klimaendringer med
hovedfokus på ”naturlig sårbarhet” som havstigning, ekstremnedbør, flom og skred, og iverksatt tiltak for å
møte disse utfordringene.
2.3 Måloppnåelse gjennom samarbeid og forpliktende avtaler
Framtidens byer
Et sentralt grep i energiog klimaplanen er å styrke samarbeidet med
staten og de største byområdene i Norge på energiog klimaområdet.
Regjeringen startet i 2008 samarbeidsprogrammet Framtidens byer
for å utvikle byområder med lavest mulig klimagassutslipp og et godt
bymiljø. Hovedmålet for utviklingsarbeidet er å redusere de samlede
klimagassutslippene fra vegtransport, stasjonær energibruk, forbruk og avfall i byområdene og samtidig utvikle
strategier for å møte framtidige klimaendringer. Delmål for arbeidet er å forbedre det fysiske bymiljøet med tanke
på økologiske kretsløp, sikkerhet, helse, opplevelse og næringsutvikling. De 13 byene er: Oslo, Bærum, Drammen,
Sarpsborg, Fredrikstad, Porsgrunn, Skien, Kristiansand, Sandnes, Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø.
22
Programmet som skal vare til 2014 ledes av Miljøverndepartementet. Andre deltakere er
Samferdselsdepartementet, Olje- og energidepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, KS, regionale
myndigheter og næringslivet.
Trondheim kommune har i likhet med de andre byene utarbeidet handlingsprogrammer for sin deltakelse i
Framtidens byer (www.trondheim.kommune.no/framtidensbyer) (jamfør sak 102/08). Handlingsprogrammet har
fokus på utvalgte prosjekter og tiltak relevant for dette samarbeidet. De enkelte tiltakene foreslått i Trondheim
kommune sitt handlingsprogram er integrert i energiog klimahandlingsplanen. Basert på byenes
handlingsprogrammer har Framtidens byer kommet fram til konkrete samarbeidsprosjekter som staten, byene og
næringslivet vil samarbeide om.
Programmet Framtidens byer kan på flere måter bidra til at energiog klimamålene for Trondheim oppnås. For det
første kan arbeidet føre til at statlige virksomheter lokalisert i Trondheim forplikter seg til å feie for egen dør. For
det andre er Framtidens byer også en kanal for å utvikle nye virkemidler som gir redusert energibruk og
klimagassutslipp på lokalt nivå. Og for det tredje kan de største byområdene i Norge gjennom nettverksarbeidet
lære av hverandres gode tiltak.
Grønne energikommuner
Regjeringen utnevnte Trondheim til en Grønn energikommune 4. juni 2007. De grønne energikommunene skal
være lokomotiv og gode eksempler for resten av kommune-Norge på energiog klimaområdet. Prosjektet Grønne
energikommuner skal vare ut 2010 og omfatter til sammen 22 kommuner.9 Målet med prosjektet er å få norske
kommuner til å satse på energieffektivisering, fornybar energi og redusere klimagassutslippene. Erfaringene fra
nettverkene skal være inspirasjon og kilde til læring for kommuner over hele landet.
De fleste av de 22 grønne energikommunene er små kommuner. Av denne grunn prioriterer Trondheim kommune
deltakelsen i Framtidens byer foran prosjektet grønne energikommuner. Prosjektet grønne energikommuner bidrar
imidlertid med faglig støtte og friske midler som kommer kommunene til nytte i sitt energiog klimaarbeid.
Trondheim kommune sine erfaringer kommer også til nytte i nettverket av Grønne energikommuner.
Regionalt samarbeid i forhold til energi og klima
Trøndelagsplanen (2009-2012) er en felles fylkesplan for Nord-Trøndelag fylkeskommune, Sør-Trøndelag
fylkeskommune og Trondheim kommune. Den har løftet fram klima og miljø som det viktigste innsatsområdet.
Trøndelagsplanen blir fulgt opp med årlige handlingsprogrammer.10 Eksempler på satsningsområder er
elektrifisering av Trønderbanen og Meråkerbanen, overføring av gods fra vei til bane og sjø, teknologi for rensing
og lagring av CO2, lokal og regional produksjon av fornybar energi, bærekraftig produksjon av mat og
klimatilpasning. Sør-Trøndelag fylkeskommune vedtok for øvrig i desember 2009 en regional plan for klima og
energi (http://www.stfk.no/Tjenester/Plan_og_Miljo/Klima-og-energi/).
Trondheimsregionen – samarbeid for utvikling, er et felles samarbeidsorgan for kommunene Klæbu, Malvik,
Melhus, Midtre Gauldal, Orkdal, Skaun, Stjørdal og Trondheim samt Sør-Trøndelag fylkeskommune.11 Flere av
prosjektene som foregår i regi av Trondheimsregionen omhandler viktige spørsmål relevant for energiog
klimafeltet – som interkommunal arealplan, næringsutvikling, lokalisering av framtidig godsterminal, og regional
reisevaneundersøkelse.
SØT-samarbeidet er et midtskandinavisk samarbeid mellom byene Sundsvall, Østersund og Trondheim.
Miljøvennlig transport er ett av hovedsatsningsfeltene i det pågående SØT-samarbeidet, støttet av midler fra EU
sitt INTERREG-program.
9
Prosjektet Grønne energikommuner ble lansert i februar 2007 som et samarbeidsprosjekt mellom Kommunal- og
regionaldepartementet, Miljøverndepartementet, Olje- og energidepartementet og Kommunens sentralforbund (KS). Grønne
energikommuner er knyttet til samarbeidsavtalen "Livskraftige kommuner" mellom KS og Miljøverndepartementet.
10
Trøndelagsplanen og de årlige handlingsplanene kan lastes ned fra følgende nettside: www.trondelagsradet.no.
11
Nord-Trøndelag fylkeskommune, Fylkesmannen, Rissa, Leksvik og Selbu kommuner innkalles som observatører.
23
Eco-City
Trondheim kommune deltar i et stort 6-årig EU-prosjekt kalt Eco-City (2005-2011). Prosjektet inngår i EU sitt
CONCERTO-program som dekker hele Europa med fokus på nye energiløsninger.12 Formålet med Eco-Cityprosjektet er å demonstrere framtidsrettede energiløsninger i tre byområder i Europa: Tudela (Spania),
Helsingborg/Helsingør (Sverige/Danmark) og Trondheim (Norge). Deltakerne i Trondheim er i tillegg til
kommunen både energiselskap, boligbyggelag, eiendomsselskap samt forskningsmiljøer. Prosjektet i Trondheim
inkluderer blant annet smarte energitiltak ved 3 skoler, lavenergiløsninger i nybygg, leveranse av miljøvennlig
energi til St. Olavs hospital, differensierte målesystem for fjernvarme i leiligheter, biogass, toveiskommunikasjon
for strømmåling, og sesongbaserte lagring av søppel for å øke energigjenvinningsgraden i forbrenningsanlegget.
Trondheim SmartCity
”Trondheim SmartCity” er et samarbeidsprosjekt mellom Trondheim
kommune, Bellona og Siemens, som skal bidra til at Trondheim blir en
smartere by når det gjelder energibruk. Som en del av prosjektet ble
det høsten 2009 gitt ut en rapport som viser at Trondheim kan redusere
den stasjonære energibruken med 22% ved å ta i bruk moderne
teknologi som er tilgjengelig i dag. En viktig del av prosjektet er
nettsiden www.trondheimsmartcity.no. Her kan husholdninger og
bedrifter registrere seg og få råd om hvordan de kan bli smartere
energibrukere. Høsten 2009 ble det også gjennomført en
informasjonskampanje som var synlig i hele bybildet. Det blir også
laget et undervisnings- og konkurranseopplegg for barneskolene i
kommunen som blir integrert i Grønn Barneby.
Tiltak for et bedre energiog klimasamarbeid med statlige og nasjonale myndigheter er oppført i tabellen nedenfor.
Tabell 2.1. Overordnet energiog klimasamarbeid med statlige og regionale myndigheter
2.1 Tiltak: Energi- og klimasamarbeid med staten og andre storbyer gjennom programmet Framtidens
byer
Programmet Framtidens byer er regjeringens satsning for å redusere klimagassutslippene i byene, og samtidig gjøre
byene bedre å bo i. De 13 byene er: Oslo, Bærum, Drammen, Sarpsborg, Fredrikstad, Porsgrunn, Skien, Kristiansand,
Sandnes, Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø.
De enkelte tiltakene/prosjektene i programmet er integrert i energiog klimahandlingsplanen i forhold til hvilket
tematisk område de tilhører.
Arbeide for at statlige aktører lokalisert i Trondheim er minst like ambisiøs i arbeidet med å ”feie for egen dør” på
energiog klimaområdet som Trondheim kommune.
Ansvar: Byplankontoret (overordnet prosjektansvar), Miljøenheten, Stabsenhet for byutvikling, Trondheim eiendom,
Byggesakskontoret; Miljøverndepartementet
Framdrift: Igangsatt (2008-2014). Trondheim kommune sitt handlingsprogram for Framtidens byer vedtatt av
Formannskapet 10.02.09. Årlig revidering av handlingsprogrammet.
Kostnad: Betydelig bruk av egentid. Økonomisk støtte fra Miljøverndepartementet til hver by (1,0 mill kr per by i
2009).
CO2-reduksjon: Gjennom tilknyttede prosjekter/tiltak forventes det at programmet bidrar til at Trondheim kommune
når sine energiog klimamål
2.2 Tiltak: Etablere regionalt klimaforum for ide- og erfaringsutveksling
De fleste kommunene har i likhet med begge fylkeskommunene igangsatt arbeid med egne klima- og energiplaner.
Formålet med å etablere et eget forum i denne sammenheng er å styrke og supplere eksisterende fora og kontaktnett.
Dette forumet skal gi mulighet for erfaringsutveksling underveis i arbeidet, samt formidle gode ideer og informasjon
12
CONCERTO-programmet omfatter i dag (2009) totalt 45 kommuner i 18 prosjekter. Trondheim er den eneste norske
kommunen som deltar (www.concertoplus.eu).
24
om tiltak som er gjennomført.
Tiltaket er vedtatt gjennomført i forbindelse med samhandlingsprogrammet 2009 for Trøndelagsplanen. Det må
vurderes hvordan et slikt klimaforum kan integreres med pågående arbeid i Framtidens byer samt eksisterende
regionalt samarbeid som Trondheimsregionen.
Arbeide for at regionale aktører lokalisert i Trondheim er minst like ambisiøs i arbeidet med å ”feie for egen dør” på
energiog klimaområdet som Trondheim kommune.
Ansvar: Miljøenheten; Nord- og Sør-Trøndelag fylkeskommuner, andre kommuner, fylkesmenn, kompetansemiljø,
med flere.
Framdrift: Igangsettes i 2009/2010.
Kostnad: Noe egentid
CO2-reduksjon: Bidra til at Trondheim og Trøndelag når sine energiog klimamål.
25
KAPITTEL 3. AREAL- OG TRANSPORTPLANLEGGING
Det har vært en betydelig vekst i bilholdet i Trondheim, og det forventes en fortsatt økning i transportarbeidet med
bil år for år hvis en ikke iverksetter radikale tiltak. En sterk vekst i folketallet i kommunen fører med seg økt
transportbehov og dermed store utfordringer i forhold til utslipp.
Bystyret vedtok i april 2008 en miljø- og transportpakke
som omfatter en rekke tiltak for å få ned
klimagassutslippene fra denne sektoren. Det ble vedtatt et
mål om at utslippene av CO2 fra transport skal reduseres
med minst 20% i Trondheim innen 2018 sammenlignet
med 2008-nivået. Dette skal skje gjennom reduksjon av
biltrafikken (12 prosentpoeng) og ytterligere reduksjon
gjennom overgang til lavutslippskjøretøy og biodrivstoff (8
prosentpoeng).
Fakta:
Andel av klimagassutslipp i 2008:
- 51% for mobile kilder totalt
Utslipp klimagasser 2008: 235.000 tonn CO2-ekv.
Framskriving utslipp 2020: 281.000 tonn CO2-ekv
(19 % økning).
3.1 Hovedgrepene i areal- og transportpolitikken
Dette kapittelet bygger på miljøpakken for transport (2008), transportplanen (2007), kommuneplanens arealdel,
handlingsprogrammet for Framtidens byer (2009) og felles fylkesplan. Hovedgrepene for hvordan areal- og
transportpolitikken skal bidra til reduserte klimagassutslipp i Trondheim er:
-
En energiog klimavennlig areal- og parkeringspolitikk med fokus på fortetting og lokalisering av rett
virksomhet på rett sted
Restriktive virkemidler for å redusere bruk av privatbil samt etablering av et grønt innkrevingssystem.
Kraftig styrking av kollektivtrafikken og de myke trafikantens vilkår
Tiltak og tilrettelegging for å øke bruken av miljøbiler og miljøvennlige drivstoffer (lavutslippskjøretøy og
biodrivstoff)
Rådmannen har vurdert effekten disse tiltakene har på utslippene av klimagasser i Trondheim. Denne er presentert
i tabell 3.1 nedenfor. Reduksjonen i utslipp er angitt i forhold til framskrivingen av utslipp for 2020 (jamfør
kapittel 2).
Tabell 3.1: Tiltakenes effekt på utslippene av klimagasser fra transport i Trondheim (sammenlignet med
framskrivingen for 2020)
Tiltak
CO2-ekv redusert/år i 2020 ift framskriving
Areal- og parkeringspolitikk
12.000 tonn
Restriktive virkemidler privatbil
18.000 tonn
Styrking kollektivtrafikk
3.000 tonn
Styrking gang/sykkel
1.000 tonn
Lokal miljøbilsatsning/mobilitetsplanlegging
18.000 tonn
SUM LOKALE TILTAK
52.000 tonn
NASJONALE TILTAK
46.000 tonn
SUM TILTAK AREAL OG TRANSPORT
98.000 tonn
Innenfor dette området vil nasjonale tiltak måtte spille sammen med lokale tiltak slik at utslippene fra transport i
Trondheim kan reduseres med 98.000 tonn/år sammenlignet med framskrivingen for 2020. Basert på en
gjennomgang av nasjonale tiltaksanalyser for klimagasser (SFT 2007), forventer Rådmannen at nasjonale tiltak vil
bidra til å redusere utslippene av klimagasser fra transport i Trondheim med 46.000 tonn CO2-ekvivalenter
sammenlignet med framskrivingen for 2020.13 De lokale tiltakene som er vedtatt gjennom miljø- og
13
Dette tilsvarer forventet vekst i utslipp av klimagasser fra transport fra 2008 til 2020. De viktigste nasjonale tiltakene er 1)
fortsatt omlegging av bilavgifter i miljøvennlig retning, 2) økte avgifter på drivstoff, 3) heve innblanding av biodrivstoff til
10% samt økt andel biler med tilnærmet ren bioetanol og biodiesel, 4) ulike tiltak for økt bruk av nullutslippskjøretøy og
26
transportpakken forventes samlet å kunne redusere utslippene av klimagasser i Trondheim med 52.000 tonn CO2ekvivalenter. De viktigste lokale tiltakene er restriktive tiltak for å begrense bruk av privatbil (18.000 tonn/år),
lokal miljøbilsatsning (18.000 tonn/år) og en streng areal- og parkeringspolitikk (12.000 tonn/år).
I forhold til tiltak for økt bruk av ”miljøbiler” (lavutslippskjøretøy, plugg-in hybrid, elbiler, biodrivstoff og
lignende), må det understrekes at det allerede ligger inne en viss utslippsreduksjon gjennom nasjonale tiltak. Ved
at det anslås en betydelig reduksjon også gjennom lokale tiltak på dette området, innebærer dette at Trondheim i
framtiden skal ha en betydelig høyere andel med ”miljøbiler” enn hva som er tilfellet for landet i gjennomsnitt.14
Rådmannen vil understreke at en streng praktisering av arealpolitikken er av avgjørende betydning for å realisere
utslippsreduksjonen knyttet til arealpolitikken (12.000 tonn/år).
Detaljene om de enkelte tiltakene er beskrevet i kapittel 3.2-3.4.
3.2 Areal- og parkeringspolitikk
Fortettingspolitikken er et meget viktig virkemiddel for å
redusere utslipp fra veitransport. Høy tetthet gir kortere
reiseavstander, større bruk av gang- og sykkel, mindre
transportarbeid med bil og mer effektiv og lønnsom
kollektivtrafikk. 80% av all boligbygging i Trondheim de
siste årene har skjedd som fortetting. Bystyret har lagt til
grunn en tilsvarende fast styring av arealbruken i årene som
kommer.
Lokalisering av virksomheter har stor betydning for
transport. For at flest mulig skal bruke kollektivtransport er
Figur 3.1. Kollektivbuen
det viktig å lokalisere arbeidsplassintensive virksomheter i
områder med godt kollektivtilbud (kollektivbuen). Trondheim kommune har som målsetting at 60% av tilveksten
av nye arbeidsplasser skal ligge i kollektivbuen.15 Ved evaluering av miljø- og transportpakken er det behov for å
vurdere om dette er ambisiøst nok eller om denne målsettingen bør heves. Det er videre et mål om at arealkrevende
og ikke arbeidsintensiv næring må flyttes ut av pressområder.
Fortettingspolitikken har også utfordringer. Den fører til økt miljøbelastning lokalt. Det er viktig å fortette med
kvalitet slik at det blir gode bomiljøer med ren luft, lave støynivåer og lett adkomst til parker og friområder.
Fortettingspolitikken må gå hånd i hånd med restriktive tiltak mot privatbilismen. Miljøpakken for transport
bygger på en slik forståelse. Gatebruksplanen fra 2007 legger til grunn etablering av et utvidet gågatenett i
Midtbyen.
elektriske kjøretøy, 5) økt satsning på jernbane, annen kollektivtransport og gang/sykkel, 6) EUs avtale med bilindustrien om
produksjon av mer drivstoffgjerrige kjøretøy. Kilde: SFT (2007).
14
Sverige har lenge hatt en betydelig satsning på miljøbiler, og hvor nettopp storbyene som Stockholm og Gøteborg har gått
foran og har en langt større andel miljøbiler enn landet sett under ett.
15
Andel arbeidsplasser i kollektivbuen var på 52% i 2003.
27
Restriktiv parkeringspolitikk
Restriktiv parkeringspolitikk er et effektivt virkemiddel for å gjøre
kollektivtrafikken og gang/sykkel mer attraktiv. Trondheim
kommune var den første kommunen i Norge som innførte maksnormer for parkering. Kommunen har differensierte krav til
parkering, med færrest parkeringsplasser i sentrale områder. Dette
er nedfelt som bestemmelser i kommuneplanens arealdel.
Miljø- og transportpakken fastslår at det ikke skal etableres flere
parkeringsplasser i sentrum. Eksisterende gateparkering skal
erstattes av p-hus/underjordisk parkering. Parkeringsprisen for
langtidsparkeringsplasser skal økes inntil det oppnås en tydelig
avvisningseffekt.
Figur 3.2. Parkeringssoner med
Erfaring med parkeringskravene tyder på at normene er for høye og
maksnormer for parkering
gir for mange parkeringsplasser. Det er behov for å evaluere
bruken av parkeringskravene og se på effektene av gjeldende verdier. Dette skal gi grunnlag for revidering av
parkeringsnormen med hensikt å innføre maksimumskrav også for bolig samt senke maksimumskrav for forretning
og kontor.
Miljøvennlig lokaliseringspolitikk for handel
Trondheim har hatt stor vekst i bilbasert handel i avlastningssentrene.
Veksten er i tråd med gjeldende politikk, men gir økt transportarbeid med
bil og utfordringer for Midtbyen og de andre bydelssentrene. Trondheim
kommune har satt seg som mål å bli en pilotkommune som prøver ut en
rekke tiltak for å gjøre nærhandelen attraktiv på bekostning av kjøpesenter i
avlastningssentre.16 Eksempler på tiltak kan være trafikkregulering,
differensiert virkemiddelbruk og parkeringspolitikk. Dette skal skje i
samarbeid med sentrale myndigheter.
Dette innebærer et behov for å videreutvikle senterstrukturen for
Trondheim, med avklaring av sentrenes utstrekning og innhold av privat og
offentlig service. Særlig viktig er lokalisering og omfang av handel. Målet
er å få en mer balansert utvikling av sentrene, med styrking av Midtbyen.
Figur 3.3. Senterstruktur
Det innebærer ny vurdering av hvor mye handel som skal tillates i
avlastningssentrene. Sentrene bør i den grad det er mulig være knutepunkt for kollektivtrafikken.
Næringsforeningen i Trondheim har tatt initiativ til et samarbeid med Trondheim kommune om en miljømessig og
økonomisk utvikling av Midtbyen. Det skal arbeides for en forpliktende samarbeidsavtale mellom kommune og
næringsliv med mål om å styrke sentrum og øke bruk av miljøvennlig transport.
Videre utvikling av Trondheim kommunes lokaliseringspolitikk for handel krever mer kunnskap. Trondheim
kommune har igangsatt et forskningsprosjekt om hvordan lokalisering av handel påvirker transportmønster og
klimagassutslipp.
Bedre regional samordning av arealpolitikken
Vi har en økende arbeids- og fritidspendling til og fra Trondheim. Det er nødvendig med en bedre samordning av
arealpolitikken mellom Trondheim og sitt omland for å redusere samlet transportarbeid i regionen. Det er igangsatt
et arbeid med en interkommunal arealplan for Trondheimsregionen (IKAP).17 Trondheimsregionen består i denne
16
Nedfelt i Trondheim kommune sitt handlingsprogram for Framtidens byer (2009).
Trondheim kommune, regionale sektormyndigheter og næringslivet har vært pådrivere for en interkommunal planavklaring
i Trondheimsregionen.
17
28
sammenhengen av Trondheim og sju nabokommuner: Stjørdal, Malvik, Klæbu, Melhus, Midtre Gauldal, Skaun og
Orkdal. Kommunene er innen ¾-1 times reiseavstand.
Hovedformålet med å etablere en interkommunal arealplan er å tilrettelegge nødvendige utbyggingsareal ut fra en
samlet regional vurdering av transportsystem, arealbrukskonflikter og egnethet. Hovedutfordringen er å finne fram
til store næringsarealer, primært for arealkrevende virksomhet. Dette arbeidet skal føre til at omdisponering av
landbruksareal blir mindre enn om de respektive kommunene løser sine arealspørsmål hver for seg.
Handel, annen næringsvirksomhet og boligutvikling inngår også
i planarbeidet. Dette er nødvendig for å ivareta et bærekraftig og
konkurransedyktig utbyggingsmønster. Det vil bli gjennomført
en analyse av faktiske reisekonsekvenser for alle framtidige
boligfelt i regionen. I tillegg tas det sikte på å analysere
transportkonsekvenser i forhold til handel og de store
næringsområdene.
Malvik
Orkdal
Det tas ikke sikte på å gjøre planen rettsgyldig, men til et
forpliktende utgangspunkt for kommunenes arealplaner.
Miljøverndepartementet følger planarbeidet som et pilotprosjekt
for en interkommunal planprosess.
Skaun
Melhus
Stjørdal
Klæbu
Midtre
Gauldal
Figur 3.4. Trondheimsregionen
Fortettingspolitikk er ikke bare et byspørsmål. Det er nødvendig at også byenes omland praktiserer en
fortettingspolitikk for å styrke grunnlaget for etablering av effektive og miljøvennlige transportsystemer over
kommunegrensene.
Tiltakene knyttet til areal- og parkeringspolitikk er sammenfattet og konkretisert i tabell 3.1.
Tabell 3.1. Tiltak innenfor temaet areal- og parkeringspolitikk
3.1 Tiltak: Fortettingspolitikk
Mål om at 80% av tilvekst av nye boliger skal skje innenfor eksisterende tettstedsavgrensning. Reduserer veksten i
samlet transportbehov. Høy utnyttelse av bolig- og næringsarealer ved utbygging.
Ansvar: Byplankontoret
Framdrift: Iverksatt (praktisert siden 1990-tallet). Nedfelt i retningslinje til kommuneplanens arealdel. Målet oppfylt
for perioden 2001-2007.
Kostnad: 0 kr
CO2-reduksjon: Samlet effekt av fast styring av arealpolitikken og restriktiv parkeringspolitikk (tiltak 3.1-3.4)
anslått å redusere utslippene med 12.000 tonn/år i 2020 sammenlignet med framskrivingen
3.2 Tiltak: Lokalisering av arbeidsplasser
Lokalisere arbeidsplassintensive virksomheter innenfor Kollektivbuen. Mål om at 60% av disse arbeidsplassene skal
komme innenfor ”Kollektivbuen”. I forbindelse med gjennomføring og evaluering av miljø- og transportpakken
vurdere om målet er ambisiøst nok.
Framdrift: Iverksatt. Nedfelt i retningslinje til kommuneplanens arealdel.
Kostnad: 0 kr
CO2-reduksjon: Se tiltak 3.1
29
3.3 Tiltak: Restriktiv parkeringspolitikk for å gjøre kollektivtrafikken og gang/sykkel mer attraktiv
a) Begrense muligheten for parkeringsplasser på bakkeplan i hele byområdet
Maksimalt 15% av tomta kan benyttes til parkering ved kontorbygg og maksimalt 25% ved forretningsbebyggelse.
Begrense det totale antallet parkeringsplasser til kontor- og forretningsvirksomhet i sentrale og halvsentrale bydeler.
Sikre tilrettelegging av parkeringsplasser for sykkel i hele byområdet.
Trondheim kommune for øvrig var den første kommunen i Norge som innførte maksnormer for parkering.
Kommunen har differensierte krav til parkering, med færrest parkeringsplasser i sentrale områder.
Framdrift: Iverksatt. Nedfelt som bestemmelser i kommuneplanens arealdel.
Kostnad: 0 kr
b) Evaluere bruken av parkeringskravene
Evaluere bruken av parkeringskravene og se på effektene av de verdiene som er satt. Vurdere å skjerpe
parkeringskravene ved å innføre maksimumskrav også for bolig, samt senke maksimumskrav for forretning og
kontor. Gjennomføres som et prosjekt knyttet til programmet Framtidens byer.
Framdrift: 2010/11
Kostnad: Gjennomføres med midler fra Framtidens byer (kr 200.000) + egeninnsats
CO2-reduksjon: Ingen (internt utredningsprosjekt)
c) Det skal ikke etableres flere parkeringsplasser i sentrum enn i dag
Eksisterende gateparkering skal erstattes av p-hus/underjordisk parkering. Ta i bruk mer fleksible betalingsløsninger.
Framdrift: Iverksatt
Kostnad:
d) Parkeringsprisen for langtidsplasser
Parkeringsprisen for langtidsplasser skal økes inntil vi ser en tydelig avvisningseffekt. Bøtenivået skal økes.
Framdrift: Iverksatt
Kostnad: Økte inntekter fra parkeringsavgifter
3.4 Tiltak: Utvidet gågatenett i Midtbyen
Gatebruksplanen legger opp til et utvidet gågatenett i Midtbyen og tilrettelegging for miljøvennlig transport.
Framdrift: Gatebruksplanen vedtatt 14.06.2007
Kostnad:
3.5 Tiltak: En mer miljøvennlig lokaliseringspolitikk for handelen i Trondheim
a)Pilotkommune i forhold til å prøve ut en rekke ulike tiltak for å gjøre nærhandelen attraktiv på bekostning av
kjøpesenter i avlastningssentre
Eksempler på tiltak kan være trafikkregulering, differensiert virkemiddelbruk og parkeringspolitikk. Dette skal skje i
samarbeid med sentrale myndigheter.
Framdrift: 2009-2012. Igangsette et samarbeid med sentrale myndigheter
Kostnad: 0 kr
CO2-reduksjon: Ikke anslått
30
b) Samarbeidsprosjekt med Næringsforeningen om utvikling av Midtbyen
Etablere et samarbeidsprosjekt med Næringsforeningen i Trondheim om utvikling av Midtbyen som et
handelssentrum i Trondheim. Prosjektet skal bidra til å styrke Midtbyen som handelssentrum og øke bruk av
miljøvennlig transport.
Framdrift: Prosjektoppstart i 2009. Gjennomføres som et prosjektsamarbeid mellom Trondheim, Drammen og flere
andre byer i Framtidens byer som har tilsvarende problemstillinger. Trondheim som førende by i prosjektsamarbeidet.
Kostnader: 450.000 kr (støtte fra Framtidens byer / MD) + egeninnsats.
CO2-reduksjon: Ingen (utredningsprosjekt)
c) Forskningsprosjekt om lokalisering av handel
Trondheim har hatt stor vekst i bilbasert handel i avlastningssentrene. Øke vår kunnskap om hvordan lokalisering av
handel påvirker transportmønster og klimagassutslipp.
Framdrift: Igangsatt (2009-2012). Gjennomføres som et prosjektsamarbeid mellom flere byer i Framtidens byer,
med Trondheim som førende by. Prosjektoppstart i 2009 med midler fra program for storbyforskning (KS).
Hovedprosjekt gjennomføres i 2010-2012 med økonomisk støtte fra Miljøverndepartementet/ Framtidens byer
Kostnader: 1,2 millioner kroner som dekkes av Framtidens byer (MD), program for storbyforskning (KS) og
Vegdirektoratet. Egeninnsats i tillegg.
3.6 Tiltak: Interkommunal arealplan for Trondheimsregionen (IKAP)
En regional arealplan vil kunne redusere det totale transportomfanget knyttet til både person- og godstransport.
Planen skal gi en samordnet avklaring av større næringsarealer, men vil også omfatte boligutvikling, større
idretts/rekreasjonsanlegg og transport – blant annet er ny godsterminal for jernbanen en utfordring.
Trondheimsregionen består i denne sammenhengen av Trondheim og sju nabokommuner: Stjørdal, Malvik, Klæbu,
Melhus, Midtre Gauldal, Skaun og Orkdal. Kommunene er innen ¾-1 times reiseavstand.
Framdrift: Igangsatt. Planprogram vedtatt av Bystyret desember 2008. 1.utkast til planforslag forelå i februar 2010
Kostnader: Finansiert med skjønnsmidler fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag
CO2-reduksjon: Ikke anslått. En regional plan med fast arealstyring kan over tid gi betydelige reduksjoner i utslipp i
regionen. Vanskelig å anslå effekten før planen er på plass
Som beskrevet innledningsvis, anslås den vedtatte areal- og parkeringspolitikken å kunne redusere utslippene av
klimagasser fra transport med 12.000 tonn CO2-ekvivalenter pr år sammenlignet med framskrivingen. I tillegg vil
prosjektene/tiltakene knyttet til en mer miljøvennlig lokaliseringspolitikk for handelen i Trondheim samt arbeidet
med en interkommunal arealplan for Trondheimsregionen kunne gi ytterligere bidrag.
Areal- og parkeringspolitikken må kombineres med andre restriktive tiltak for å begrense biltrafikken og styrke
miljøvennlig transport. Disse tiltakene er presentert i kapittel 3.3.
3.3 Etablere et grønt innkrevingssystem for å styrke miljøvennlig transport i Trondheim
Miljø- og transportpakken har en total kostnadsramme på omlag 6 milliarder kroner over 15 år. Pakken forutsettes
finansiert gjennom en kombinasjon av offentlige investeringer og brukerbetaling. Brukerbetalingen planlegges
som bomavgift i tre innkrevingssnitt langs veg.
Tiltakene forventes å kunne redusere utslippene av klimagasser med ca 18.000 tonn CO2-ekvivalenter pr år i 2020
sammenlignet med framskrivingen. Utslippsreduksjonen relateres i all hovedsak til den trafikkavvisende effekten
som følger av bomavgifter.
Halvparten av kostnadsrammen omfatter tiltak for bedring av miljøproblemer og alternative transporttilbud til bil:
Utbygging av infrastruktur for kollektivtrafikk, 400 mill. kr
31
Utbygging av et hovedvegnett for gang og sykkel, 800 mill. kr.
Trafikksikkerhetstiltak, 200 mill. kr
Økt innsats mot trafikkstøy, 200 mill. kr
Gatebrukstiltak i Midtbyen, 100 mill. kr
Miljø- og sikkerhetsmotiverte hovedveger, 500 mill. kr
Driftsmidler kollektivtrafikk, 60 mill. kr/år (totalt 900 mill. kr)
Satsingen på kollektivtrafikk har allerede startet. Sammenhengende kollektivfelt i de sentrale delene av byen ble
etablert sommeren 2008. Antall bussavganger ble samtidig økt.
Evaluering av kollektivfeltene viser at:
Kollektivtrafikkens hastighet har økt med ca 20 % innenfor
Kollektivbuen i rushtidene
Biltrafikken glir litt lettere om morgenen og dårligere i
ettermiddagsrushet
En større del av trafikantene til Midtbyen benytter buss, moped og
sykkel eller er passasjer i bil. Antall kollektivreisende økte med 5-6%
høsten 2008, delvis som følge av kollektivfeltene og delvis som følge
av flere bussavganger. Økningen har fortsatt i 2009
Flere biltrafikanter har valgt alternative kjøreruter
Ingen vesentlige endringer i luftkvaliteten etter innføringen av
kollektivfeltene
Figur 3.5. Elgeseter bro
Næringstransportene har fått mer krevende leveringsforhold
Dette vil bli fulgt opp med kollektivprioritering i lyskryss (tas i bruk i 2011). Behovet for mindre justeringer i
kjøremønsteret for å ivareta trafikksikkerhet og reduserte omkjøringsmuligheter vil bli fortløpende vurdert.
Miljø- og transportpakken inneholder en rekke ytterligere tiltak for å gjøre miljøvennlig transport mer attraktiv.
Det skal arbeides for reduserte priser for forhåndskjøpte billetter for kollektivtransporten, økt frekvens og nye ruter
samt at elhybridbusser og busser som benytter biogass/gass vil bli satt inn i trafikk i høsten 2010. I samarbeid med
Statens Vegvesen og nabokommuner skal det legges opp til gode muligheter for innfartsparkering. Jernbanen er
også en viktig aktør i et miljøvennlig transportsystem.
Bilbruk er den dominerende reiseformen i Trondheim i dag. 58% av våre daglige reiser utføres med bil, 11% med
kollektiv og 31% med gang/sykkel (Transportplanen 2006-14). Trondheim er likevel den storbyen i Norge med
høyest andel gang/sykkel-reiser. Det er imidlertid et betydelig potensial for å øke denne andelen. Miljø- og
transportpakken legger opp til utbygging av et helhetlig gang- og sykkelvegnett i perioden fram til 2018 (800 mill
kr). Det er også viktig med bedre vedlikehold og drift av gang- og sykkelveger.
Bystyret vedtok høsten 2008 et handlingsprogram for effektiv varetransport i Trondheim. Bakgrunnen for dette er
at ca 12% av vegtransporten i Trondheim er næringstransport med tyngre kjøretøy.
Det fraktes betydelige mengder gods årlig til og fra Trondheim. Overføring av gods fra bil til båt og bane er viktig
for å redusere miljøulempene ved godstransport. Det pågående arbeidet med lokalisering av nytt logistikkknutepunkt for Trondheim og byregionen er viktig i denne sammenhengen. Felles fylkesplan 2009-2012 har også
fokus på miljøutfordringene knyttet til godstransporten.
Kunnskap om hvordan folk reiser er viktig for både å planlegge tiltak og for å se effekten av de tiltakene som
gjennomføres. Det skal gjennomføres en reisevaneundersøkelse i Trondheimsregionen i 2009-11 som vil gi et
viktig grunnlag for areal- og transportplanlegging framover.
Den andre halvparten av inntektene fra miljø- og transportpakken skal gå til utbygging av hovedvegnettet
(stamveger):
E6 sør mellom Melhus og Tonstad, 1500 mill. kr
32
Oslovegen – Sluppen bru, inkludert tunnel Byåsen 1600 mill. kr
Tiltakene i miljø- og transportpakken som er knyttet opp mot etablering av et grønt innkrevingssystem samt styrke
miljøvennlig transport er sammenfattet i tabell 3.2 nedenfor. Det vises for øvrig også til Trondheim kommune sin
miljøpakke for transport vedtatt av Bystyret i april 2008 samt oppfølgende bystyrevedtak.
Tabell 3.2. Tiltak for å etablere et grønt innkrevingssystem for å styrke miljøvennlig transport i Trondheim
3.7 Tiltak: Etablering av bomavgifter i tre innkrevingssnitt
Bomavgift i tre innkrevingssnitt langs veg: Klett, Sluppen og Være/Trondheim øst. Innkrevingspunktene skal ha
høyere pris i rushtiden, som skal gi trafikkregulerende effekt.
Framdrift: Vedtatt av Bystyret gjennom miljø- og transportpakken april 2008 samt oppfølgende Bystyrevedtak
29.01.2009 og 17.12.2009. Vedtatt av Stortinget i juni 2009. Oppstart med bompengeinnkreving fra 31. mars 2010.
Kostnad: Inntekt anslått til kr 260-280 mill/år
CO2-reduksjon: Ca 6% reduksjon i bilbruk. Anslås å redusere utslippene med ca 18.000 tonn CO 2-ekv./år i 2020
sammenlignet med framskrivingen
3.8
Tiltak: Gjennomgående kollektivfelt
Etablere gjennomgående kollektivfelt fra Leangen til Sluppen/Tempe. Evaluere resultatene underveis.
Ansvar: Byplankontoret og Statens Vegvesen
Framdrift: Igangsatt 30. juni 2008. Evaluering gjennomført høsten 2008 og våren 2009.
Kostnader: Kostnadene betalt av Statens Vegvesen og Trondheim kommune
CO2-reduksjon: Anslår 0,6% reduksjon i bilbruk samlet for kollektivfelt, signalprioritering og framkommelighet
(tiltak 3.8 og 3.9). Tilsvarer ca 800 tonn CO2-ekv./år i 2020 sammenlignet med framskrivingen
3.9
Tiltak: Signalprioritering busser
Gjennomføre signalprioritering for busser i lyskryss i sentrale byområder. Dette vil øke kjørehastigheten for busser
på bekostning av kjørehastigheten for privatbiler.
Ansvar: Byplankontoret og Statens Vegvesen
Framdrift: Systemet vil bli tatt i bruk i 2011
Kostnader: Noe ekstra kostnader
CO2-reduksjon: Inkludert i tiltak 3.8
3.10 Tiltak: Økt frekvens, bedre service og nye ruter for kollektivtrafikken i Trondheim
En rekke punkter/tiltak om dette nedfelt i miljø- og transportpakken. 180 flere daglige bussavganger innført i
forbindelse med etableringen av gjennomgående kollektivfelt sommeren 2008.
Dagens kollektivtilbud i Trondheim har god flatedekning og en del stamruter med høy frekvens. Analysere hvordan
dagens stambussruter kan videreutvikles til et høystandard busstilbud med egne traséer og høy kvalitet på
holdeplasser og materiell, eller eventuelt erstattes av bane på delstrekninger. Utredningene skal skje i samarbeid
med Sør-Trøndelag fylkeskommune. Sør-Trøndelag fylkeskommune er ansvarlig for kollektivtrafikken.
Ansvar: Sør-Trøndelag fylkeskommune; Byplankontoret
Framdrift: Igangsatt. Utredning om framtidig høystandard kollektivtilbud gjennomføres i perioden 2012-2014
Kostnader: Noe ekstra kostnader.
CO2-reduksjon: Effekt av økt frekvens, bedre service og nye ruter anslått til 0,7% reduksjon i bilbruk, tilsvarer ca
700 tonn CO2-ekv./år. Effekt av høystandard kollektivtilbud ikke anslått.
3.11 Tiltak: Redusere prisene på forhåndskjøpte billetter kollektivtransport
For å gjøre kollektivtransporten konkurransedyktig, er det viktig med akseptable takster. Trondheim kommune
reduserte takstene fra 2004, og det ga en sterk vekst i kollektivtransporten. Takstene økte vesentlig etter at
fylkeskommunen overtok ansvaret for kollektivtrafikken fra og med 2008. Mål om å redusere prisene på
forhåndskjøpte billetter med 20%.
Ansvar: Sør-Trøndelag fylkeskommune; Byplankontoret
Framdrift: Nytt elektronisk billetteringssystem (T-kortet) som gir en viss progressiv rabatt ut fra valgt lengde på
33
periodekort innført i 2008.
Kostnader: Noe ekstra kostnader.
CO2-reduksjon: 0,1% reduksjon i bilbruk.
3.12 Tiltak: Erstatte dieselbusser med el-hybridbusser og/eller busser som benytter biogass
Bussparken som benyttes i kollektivtrafikken i Trondheim har en høy gjennomsnittsalder og bruker fossile
energikilder (innblandet 5% biodiesel). Fase inn el-hybridbusser og/eller biogassbusser når disse teknologiene og
drivstoffene er kommersielt tilgjengelig i vår region. Påvirke Sør-Trøndelag fylkeskommune til å vektlegge
miljøkrav i forbindelse med anbudsrunde i forhold til bussavtale for Trondheimstrafikken
Ansvar: Sør-Trøndelag fylkeskommune; Byplankontoret, Stabsenheten, Miljøenheten
Framdrift: Anbudsutlysning i forhold til ny bussavtale for deler av Trondheimstrafikken gjennomført i 2009.
Ansvarlig er Sør-Trøndelag fylkeskommune. 41 gassbusser og 10 el-hybridbusser tas i bruk høsten 2010.
Kostnader: Vil gi økte kostnader knyttet til kjøp av transporttjenester (Sør-Trøndelag fylkeskommune)
CO2-reduksjon: Lavere klimagassutslipp fra bussdriften. Hybridbusser vil redusere drivstoff-forbruket (og
utslippet) med ca 30%.
3.13 Tiltak: Bygge ut infrastruktur for gang- og sykkel i Trondheim samt forbedret vedlikehold av
gang- og sykkelveger
Ferdigstille et sammenhengende sykkelvegnett i Trondheim på inntil 800 millioner kr innen 2018. Hovedfartsårene
for syklister og sammenhengende traseer skal prioriteres først. Etablere sykkelparkering i Midtbyen, i bydelssentra
og viktige destinasjoner for syklister. Utrede sykkelheis i Steinberget, Blussuvoldbakken, opp mot Bjørndalsbrua og
på strekningen fra Sluppen opp mot Munkvoll. Midtbyen skal i stor grad tilrettelegges på de myke trafikantenes
premisser i tråd med gatebruksplanen.
For å øke gange og sykkelbruk er det viktig med god standard for brøyting, strøing og feiing av gang- og
sykkelveier.
Framdrift: Inngår i miljø- og transportpakken fra april 2008.
Kostnader: 800 millioner kroner som finansieres gjennom grønt innkrevingssystem / miljøpakken. (Trinn 1 av
miljøpakken vedtatt av Stortinget i juni 2009)
CO2-reduksjon: Ca 1,2 % reduksjon i bilbruk. Reduserer utslippene av klimagasser med ca 1.000 tonn CO 2-ekv./år
i 2020 sammenlignet med framskrivingen
3.14 Tiltak: Øke mulighetene for innfartsparkering
Etablere flere parkeringsplasser for innfartsparkering i byen. Det arbeides med planer og endringer for
innfartsparkeringen for 5 områder i Trondheim:
- På Tonstad etableres det nå 20 plasser tilpasset reisende fra Byåsen
- Det arbeides for å få etablert innfartsparkering ved City Syd
- Statens Vegvesen planlegger innfartsparkering på Klett når ny E6 kommer om noen år
- Innfartsparkeringen på Leangen kan bli flyttet til Skovgård når de siste etappene av ny E6 blir bygd
- Når Nordre Avlastningsveg er ferdig, kan parkering ved sentralstasjonen være et alternativ for de som kommer
inn via Ila.
Ansvar: Byplankontoret / Statens Vegvesen i samarbeid med nabokommunene
Framdrift: Inngår i miljøpakken for transport
3.15 Tiltak: Mer effektiv og mindre miljøbelastende gods-/varetransport i Trondheimsregionen
Overføring av gods fra bil til båt og bane er viktig for å redusere miljøulempene ved godstransport. Det pågående
arbeidet med lokalisering av nytt logistikk-knutepunkt for Trondheim og byregionen er viktig i denne
sammenhengen. Det bør klargjøres om og eventuelt hvordan jernbanen på lengre sikt også kan bidra til regional
godstransport ved en hensiktsmessig lokalisering av logistikk-knutepunktet.
I Trondheim er totalt ca 12 % av vegtransporten næringstransport med tyngre kjøretøy (over 3,5 tonn). I tillegg
utføres en betydelig varetransport med lettere kjøretøyer. Langsiktig visjon om 25% redusert transport for
godsdistribusjon. En rekke ulike tiltak som kan bidra til at målet nås på sikt.
34
Ansvar: Byplankontoret. Samarbeid med næringslivsaktører. Samarbeid i regi av felles fylkesplan og
Trondheimsregionen.
Framdrift: Se også tiltak 3.6 som omhandler arbeidet med en interkommunal arealplan (IKAP). Handlingsprogram
for effektiv varetransport i Trondheim vedtatt høsten 2008 (sak 08/237).
Kostnader: Noe innsats kan gjøres innenfor dagens ressursrammer. En mer aktiv pådriverrolle forutsetter økte
personellmessige og økonomiske ressurser.
CO2-reduksjon: Vanskelig å tallfeste
3.16 Tiltak: Reisevaneundersøkelse
transportplanlegging
i
Trondheimsregionen
som
grunnlag
for
areal-
og
Kunnskap om hvordan folk reiser er viktig for å se effekten av tiltak som gjennomføres. Forrige lokale undersøkelse
ble gjennomført i 2001. Gjennomføre en ny reisevaneundersøkelse i Trondheimsregionen i 2009-2011 som et tillegg
til den nasjonale. Viktig grunnlag for framtidig areal- og transportplanlegging.
Ansvar: Byplankontoret, Sør-Trøndelag Fylkeskommune og Statens Vegvesen
Framdrift: Gjennomføres i 2009-11.
Kostnader: 2,7 mill hvor kommune, fylkeskommune og Statens Vegvesen tar 1/3 hver. Kommunens andel kan
langt på vei dekkes av skjønnsmidler fra Fylkesmannen, Framtidens byer samt egeninnsats.
Miljø- og transportpakken har som tidligere nevnt som mål å redusere utslippene av klimagasser fra transport i
Trondheim med minst 20 % i 2018 sammenlignet med 2008. Dette skal oppnås gjennom redusert biltrafikk (12
prosentpoeng) og overgang til lavutslippskjøretøy og biodrivstoff (8 prosentpoeng). Kapittel 3.2 og 3.3 har
beskrevet tiltak som skal gi redusert biltrafikk. Tiltakene som skal bidra til en overgang til lavutslippskjøretøy og
biodrivstoff blir beskrevet i neste delkapittel.
3.4 Miljøbilsatsning og mobilitetsplanlegging
Som pekt på i kapittel 3.1, forventes nasjonale tiltak fram til 2020 å redusere utslippene fra transport i Trondheim
med 46.000 tonn CO2-ekvivalenter sammenlignet med framskrivingen. De nasjonale tiltakene består av en fortsatt
omlegging av bilavgifter i miljøvennlig retning, økte avgifter på drivstoff og innblanding av biodrivstoff i vanlig
diesel og bensin til 10%. I tillegg ligger det inne effekten av ulike tiltak for økt bruk av nullutslippskjøretøy og
elektriske biler. De nasjonale tiltakene forventes å tilsvare utslippsøkningen fra økt transportarbeid fram til 2020.
For å nå målet i miljø- og transportpakken om 20 % reduksjon i utslippene av klimagasser fra transport i 2018 i
forhold til 2008, må kjøretøyparken i Trondheim ha vesentlig lavere utslipp enn tilsvarende gjennomsnittstall for
landet i helhet. Trondheim må altså bli en miljøbilby. Dette er med andre ord ett av hovedgrepene i denne energiog
klimahandlingsplanen.
Rådmannen anslår at det er behov for en lokal satsning på miljøbiler som reduserer utslippene av klimagasser med
18.000 tonn CO2-ekvivalenter i år 2020 sammenlignet med framskrivingen.
I tillegg til tiltak for økt bruk av miljøbiler i Trondheim, setter dette delkapittelet fokus på mobilitetsplanlegging.
Med mobilitetsplanlegging menes tiltak for at offentlige og private virksomheter skal få et mer miljøvennlig
transport- og reisemønster. Rådmannen har ikke anslått en utslippseffekt av satsning på mobilitetsplanlegging.
Det er avgjørende å feie for egen dør. Trondheim kommune har igangsatt et omfattende program for å redusere
utslippene fra egentransporten med 40 % innen utløpet av 2011 (sammenlignet med 2007). Gjennom å feie for egen
dør ønsker Trondheim kommune å bidra til å utvikle et marked for miljøvennlig transport og påvirke andre aktører
til å gjøre tilsvarende tiltak.
35
Tiltak for reduserte utslipp fra egentransport (kommunal tjenestekjøring)
Samlokaliseringsprosjektet
Et grunnleggende tiltak for å redusere utslippene fra kommunens egentransport ble gjennomført i forbindelse med
samlokaliseringsprosjektet i 2005. Da ble en rekke kommunale enheter flyttet og samlokalisert til sentrum av
Trondheim. Flytteprosjektet berørte over 1000 ansatte.18 De sentrale grepene var ingen gratis parkeringsplasser for
de ansatte, godt kollektivtilbud, felles tjenestebiler (bilpool), og sykkelparkering med garderober. Andelen som
kjørte bil til jobb gikk ned fra 51 % til 16 %. Bruk av sykkel økte fra 18 til 30 %. Og kollektivandelen økte fra
15% til nesten 30 %. Flytteprosjektet og god mobilitetsplanlegging førte til 150.000 færre bilturer i året.
Utslippsreduksjonen knyttet til transport ble mer enn halvert. Arealbehovet per ansatt ble også halvert – og med
det også energibehovet.
Figur 3.7: Reisemiddelbruk ved lokalisering av kommunale enheter utenfor sentrum sammenlignet med
reisemiddelbruk etter lokalisering av kommunale enheter i sentrum. Utslipp av klimagasser fra transport før og
etter flytting.
Reisemiddelbruk Trondheim kommune
40
20
Utslipp CO2
51
250
30
7
12
18
29
200
16
15
7 7
2 3
0
Gang
Sykkel
Kollektiv
Utenfor
Bilfører
Bilpassasjer MC/moped
Sentrum
tonn/år
Andel (%)
60
150
100
50
0
Før Etter
Trondheim kommune sitt samlokaliseringsprosjekt er kanskje det beste eksempelet i Norge på vellykket
mobilitetsplanlegging. Vårt flytteprosjekt dokumenterer at riktig lokalisering av virksomheter og god
mobilitetsplanlegging fører til reduserte klimagassutslipp. Rådmannen ønsker for øvrig å evaluere langtidseffekter
av flytting av kommunale enheter ved å gjennomføre en ny reisevaneundersøkelse.
Prosjektet ”miljø- og drivstoffalternativ”
I februar 2007 vedtok formannskapet en pakke med tiltak for å redusere utslippene fra kommunal egenkjøring. Det
ble etablert et mål om å redusere utslippene av klimagasser fra kommunal tjenestekjøring med 40 % innen utløpet
av 2011 (sammenlignet med 2007).19 Prosjektet skal også gi reduserte utslippe av lokale luftforurensninger fra
kommunal tjenestekjøring. En rekke av tiltakene er igangsatt.
Hovedgrepene i prosjektet er disse:
- Etablering av en miljøbildefinisjon som grunnlag for innkjøp av
nye kjøretøy (gjennomført)
- Etablere et utslippsregnskap for kommunens kjøretøy- og
maskinpark (gjennomført)
- Bytte ut kommunens bilpool med elbiler (gjennomført)
- Innfasing av elbiler i hjemmetjenesten og som håndverkerbiler
hos Trondheim eiendom (igangsatt)
- Obligatorisk kurs i økonomisk kjøring (”økokjøring”) for ca 1000
ansatte som kjører mye i jobben (pågår)
- Bruk av biodrivstoff (100% biodiesel) i tunge kjøretøy og
Foto: Elbilene har kommet!
18
De ansatte var kritiske til flytteprosjektet i forkant. Undersøkelser viste imidlertid at de fleste var fornøyde etterpå.
Utslippene fra kommunal egenkjøring utgjør om lag 3,3 % (6.000 tonn CO2) av utslippene av klimagasser fra
transportsektoren i Trondheim.
19
36
-
maskiner, inkludert krav til opprinnelsesmerking av drivstoff (gjennomført)
Krav til partikkelfilter for nye kjøretøy samt ettermontering av partikkelfilter på eksisterende tunge
kjøretøy (pågår)
Det er satt som mål at hele kommunens småbilpark etter hvert byttes ut med elbiler, hybridbiler eller tilsvarende
miljøvennlige løsninger. Per mars 2010 er det til sammen 26 elbiler i drift i Trondheim kommunes bilpark. Av
disse er det 17 elbiler i kommunens bilpool med tilhørende ladepunkter. Det er også igangsatt forsøk med elbiler i
hjemmetjenesten samt at elbiler blir testet ut som håndverkerbiler hos Trondheim eiendom.
Trondheim kommune har inngått en flerårig rammeavtale med NAF om opplæring i økonomisk kjøring
(”økokjøring”). Ved at sjåføren gjennom enkle tiltak og bevisstgjøring av egne (u)vaner tilegner seg en mykere og
jevnere kjørestil kan man typisk redusere drivstoff-forbruket med cirka 15%. Det er tidligere erfaring med at
økonomisk kjøring også kan redusere skadeomfanget på bilene med inntil 50%. Erfaringene så langt i Trondheim
kommune er meget gode med en drivstoffreduksjon på 17-20% for involverte sjåfører.
Trondheim kommune har tatt i bruk biodrivstoff i tunge kjøretøy og maskiner (100% biodiesel) og lavinnblanding
av biodiesel i lette kjøretøy. Det er stilt krav til opprinnelsesmerking av drivstoffet for å sikre at drivstoffet både
har et godt klimaregnskap og ikke kommer i konflikt med matproduksjon. Trondheim kommune har også som mål
å være blant de første aktørene i Norge som tar i bruk 2. generasjons biodrivstoff når det blir tilgjengelig (enda
bedre klima- og miljøegenskaper). Dette vil være nødvendig for å oppnå målsetningen om 40% reduksjon av
klimagassutslippene fra egen kjøretøypark.
Tiltakene knyttet til kommunal tjenestekjøring er sammenfattet i tabell 3.3.
Tabell 3.3. Tiltak for å redusere utslipp av klimagasser fra kommunal tjenestekjøring
3.17 Tiltak: Etablere en miljøbildefinisjon for Trondheim kommune
Etablere en miljøbildefinisjon som utgjør hovedtildelingskriteriet for innkjøp av nye kjøretøy til Trondheim
kommune.
Framdrift: Gjennomført og tatt i bruk (2008). Definisjonen forankret i organisasjonen.
Kostnader: Noe intern tidsbruk
CO2-reduksjon: Bidrar til lavere utslipp, men vanskelig å tallfeste effekt
3.18 Tiltak: Etablerere utslippsregnskap for kommunens kjøretøy- og maskinpark
Etablere et klimagassregnskap for kommunal tjenestekjøring. På denne måten kan vi fortløpende evaluere effekten
av våre tiltak og om våre mål nås. Omfatter både utkjørte kilometer, klimagasser, NO X og partikler. Gjennomføres i
samarbeid med vår leasingleverandør.
Framdrift: Gjennomført og tatt i bruk
Kostnader: 160.000 kr (utgiftsført i 2008)
CO2-reduksjon: Ingen. Utslippsregnskap viktig for å kunne måle og evaluere tiltakene samt planlegge nye tiltak
3.19 Tiltak: Bytte ut hele småbilparken til Trondheim kommune med miljøbiler
Erstatte 17 av 26 biler i kommunens bilpool med elbiler.
Pilotprosjekt med uttesting av elbiler i hjemmetjenesten.
Trondheim eiendom vurderer å konvertere 100 av 140 biler til miljøbiler (elbiler, hybridbiler eller tilsvarende
miljøvennlige løsninger) i løpet av 3-5 år. Egnethet til formålet er en premiss som blir tatt med i vurderingen.
Ansvar: Miljøenheten med flere
Framdrift: 26 elbiler i drift per mars 2010 (Think og Fiat). Tilhørende ladestasjoner etablert i Leuthenhaven
parkeringshus. Utprøving av elbiler i hjemmetjenesten igangsatt. Pilot med utprøving av elbiler i Trondheim
eiendom igangsatt vår 2009.
Kostnader: Inkludert i eksisterende budsjetter. Merkostnad.
CO2-reduksjon: 26 elbiler i bilpool: 54 tonn CO2-ekv./år fra og med år 2010.
37
3.20 Tiltak: Obligatorisk kurs i økonomisk kjøring (”økokjøring”) til alle sjåfører i kommunen
Økonomisk kjøring vil redusere forbruket av drivstoff og gi redusert skadefrekvens for bilparken. Mål om at alle
eksisterende sjåfører (inntil 1000 ansatte) skal gjennomgå kurset samt at kurs i økonomisk kjøring skal inngå i
grunnopplæringen av nye sjåfører. Holdningsskapende arbeid i forhold til tomgangskjøring inngår også i kurset.
Ansvar: Miljøenheten, Helse og velferd
Framdrift: Igangsatt i 2008. Evaluering viser en reduksjon i drivstoff-forbruket på 17-20 %.
Kostnader: Lagt inn i eksisterende budsjetter og flerårig rammeavtale inngått med kursleverandør/kjøreskole (3,0
mill kr). Forventes å være et lønnsomt tiltak for Trondheim kommune pga lavere drivstoffutgifter og mindre bulking
av biler.
CO2-reduksjon: 170 tonn CO2-ekv./år fra og med år 2010
3.21 Tiltak: Innfasing av biodrivstoff i kommunens kjøretøypark
Benytte drivstoff innblandet 5 % biodiesel (B5) for kommunens lette dieselkjøretøy.
Alle tunge dieselkjøretøy skal over på 100 % biodiesel (B100) i løpet av 1.halvår 2009.
Benytte drivstoff innblandet 10 % bioetanol (E10) for kommunens bensindrevne bil- og maskinpark.
Stille krav til opprinnelsesmerking av biodrivstoff.
Ansvar: Miljøenheten, Bydrift
Framdrift: Gjennomført. Innblanding 5 % biodiesel (B5) for lette kjøretøy igangsatt i 2007. Kommunalt tankanlegg
for biodiesel (B100) etablert høsten 2008 på Valøya og avtale om biodiesel-leveranser inngått. Krav stilt til
opprinnelsesmerking for å sikre godt klimagassregnskap og at drivstoffet ikke er i konflikt med matproduksjon.
Bruk av B100 i tyngre kjøretøy startet opp i november 2008 og utvidet til å omfatte alle tunge kjøretøy våren 2009.
Kostnader: Investeringskostnader tankanlegg tatt i 2008.
CO2-reduksjon: ca 1000 tonn CO2-ekv./år med full effekt fra og med 2010
3.22 Tiltak: Innfasing av 2.generasjons biodiesel i kommunens kjøretøypark
2. generasjons biodiesel har enda bedre klima- og miljøregnskap enn dagens biodiesel. Mål om at Trondheim
kommune er blant de første aktørene i Norge som tar i bruk 2.generasjons biodiesel av høy kvalitet når denne er
tilgjengelig.
Framdrift: Mål om å være en av de første aktørene i Norge som tester ut 2. generasjons biodiesel når dette er
tilgjengelig for utprøving.
Kostnader: Usikkert.
CO2-reduksjon: Vil gi vesentlig større CO2-reduksjoner enn 1. generasjons biodiesel.
3.23 Tiltak: Vurdere langsiktig effekt av Trondheim kommune sitt eget samlokaliseringsprosjekt
Trondheim kommune gjennomførte i 2005 et samlokaliseringsprosjekt som førte til 150.000 færre bilturer i året og
halvert arealbruk. Det ble utført en forundersøkelse (2004) og en etterundersøkelse (2006). Prosjektet er trolig det
beste eksempelet på en vellykket mobilitetsplanlegging som er gjennomført i Norge. Det er behov for kunnskap om
de mer langsiktige effektene av flytteprosjektet. Gjennomføre en studie som også omfatter Statens hus (som hadde
en tilsvarende flytting). Et forbildeprosjekt som kan brukes i forhold til andre offentlige og private virksomheter
lokalt og nasjonalt.
Framdrift: 2010
Kostnad: ca 200-300.000 kr. Søkes finansiert med midler fra Framtidens byer.
Trondheim kommune er kanskje den kommunen i Norge som har kommet lengst i arbeidet med miljøbilløsninger
og mobilitetsplanlegging for egen virksomhet.20 Dette betyr også at kommunen har opparbeidet seg en betydelig
kompetanse og erfaringsgrunnlag på området. Trondheim kommune ønsker å være en pådriver for å spre kunnskap
og erfaringer slik at andre offentlige og private virksomheter gjennomfører tilsvarende tiltak.
20
38
Det finnes eksempler på kommuner som har ”klimanøytral” egentransport. I det ligger det at utslippene fra egentransporten
er ”nøytralisert” gjennom kjøp av klimakvoter.
Tiltak for miljøbilsatsning og mobilitetsplanlegging i bysamfunnet Trondheim
Trondheim kommune ønsker å etablere et samarbeid med andre offentlige og private virksomheter i bysamfunnet
på området miljøbiler og mobilitetsplanlegging. Gjennom programmet Framtidens byer ønsker vi å utfordre staten
til å forplikte seg til å være like god som kommunen i sine virksomheter lokalisert i Trondheim.
Et eksempel på dette. Universitetsområdet på Gløshaugen er sentralt beliggende med god gang-, sykkel- og
kollektivtilgjengelighet og har mange ansatte og studenter. I dag er det ingen mobilitetsplanlegging eller initiativ
for å få ansatte til å bruke miljøvennlige transport og det er mange parkeringsplasser på området. Trondheim
kommune ønsker å invitere NTNU til mobilitetsplanlegging for Gløshaugen med sikte på parkeringssanering og
økt tilrettelegging for miljøvennlige transport.
Trondheim kommune ønsker å spesifisere og iverksette flere pilotprosjekt med utprøving og evaluering av elbil/plug-in hybrid i egen virksomhet og et utvalg private og offentlige virksomheter. Eksempler på dette er
elektriske varebilløsninger til forvaltning/drift/vedlikehold i offentlig sektor, og elektriske og/eller plug-in hybrid
til varetransport, bud- og håndverkstjenester. Hensikten er å inspirere virksomheter til miljøsatsing innen transport,
evaluere egnethet av bilene i forhold til kjøremønster, kjørelengder, kvaliteten på kjøretøyet, og
klimagassbesparelser ved bruk av plug-in hybrid. Transnova er aktuell samarbeidspartner for pilotene. Transnova
er et nytt statlig program/prosjekt etablert i 2009 og som skal fremme og støtte introduksjon av utslippsfri
teknologi i transportsektoren. Trondheim kommune deltar allerede i dag i et prosjektsamarbeid om miljøvennlig
transport og elektriske biler med de svenske kommunene Østersund og Sundsvall.21
Utvalget av miljøvennlige kjøretøy på markedet i dag er begrenset, høyt prisnivå kan hindre investering, og
leverandører vegrer seg for å ta inn slike biler fordi det norske markedet er lite. Trondheim kommune ønsker å ta
initiativ til at flere/alle store byer i Norge kan gjennomføre felles anbudsprosesser ved kjøretøyanskaffelser (koblet
til samarbeidet i programmet Framtidens byer). Dette kan gi et større marked for miljøbiler, og man kan oppnå
større volum og gunstigere priser. Trondheim kommune ønsker også sammen med Framtidens byer og staten å
utarbeide en nasjonal miljøbildefinisjon som grunnlag for (alle) offentlige kjøretøyanskaffelser.22
Trondheim kommune har satt seg som mål å etablere inntil 300 ladepunkter i Trondheim for el-bil med gratis
parkering og strøm innen 2011 (handlingsprogram vedtatt av formannskapet høsten 2008). Dette skal skje i et
samarbeid med andre offentlige og private virksomheter. Trondheim kommune har koordinert søknader til
Transnova om støtte til etablering av 89 ladepunkter i 2009. Søknadene ble innvilget.
Tiltakene som omhandler miljøbilsatsning og mobilitetsplanlegging i bysamfunnet Trondheim er sammenfattet i
tabell 3.4 nedenfor. Det er vanskelig å anslå utslippsreduksjonen knyttet til de enkelte tiltakene i tabell 3.4. Samlet
sett skal imidlertid tiltakene bidra til en reduksjon i utslippene av klimagasser med 18.000 tonn i 2020
sammenlignet med framskrivingen.
Tabell 3.4. Tiltak for satsning på miljøbiler og mobilitetsplanlegging i bysamfunnet Trondheim
3.24 Tiltak: Bidra til en nasjonal miljøbildefinisjon for offentlige kjøretøyanskaffelser
Trondheim kommune som pådriver for å utarbeide en nasjonal miljøbildefinisjon som grunnlag for (alle) offentlige
kjøretøyanskaffelser i Norge. Etablere et prosjekt gjennom programmet Framtidens byer med en nasjonal
miljøbildefinisjon som mål. Hvis en god nasjonal miljøbildefinisjon etableres er det sannsynlig at også flere private
aktører vil bruke denne definisjon ved sine kjøretøyanskaffelser.
Framdrift: Foreslått som prosjekt i Trondheim kommune sitt handlingsprogram for Framtidens byer.
Kostnader: Noe intern tidsbruk.
21
Trondheim kommune samarbeider med Sundsvall og Østersund (”SØT”-byene) med mål om å legge til rette for etablering
av en ”Green Highway” mellom Trondheim og Sundsvall (E6/E14). Arbeidet innebærer blant annet gjennomføring av elbilturne (med utstillinger) i SØT-byene i 2010. Prosjektet har også i 2009 publisert en samlet elbilguide. Guiden kan lastes ned
fra http://www.sundsvall-ostersund-trondheim.com/. Prosjektet finansieres av INTERREG-programmet til EU, SØT-byene
selv samt lokale partnere.
22
Det er også prosesser på gang på EU-nivå for å forplikte offentlige virksomheter til å investere i miljøbiler.
39
CO2-reduksjon: Vanskelig å anslå, men en nasjonal miljøbildefinisjon (som stadig strammes inn) vil over tid kunne
gi målbar effekt på utslipp i landet som helhet.
3.25 Tiltak: Etablere ladestasjoner for el-bil i Trondheim
Mål om å etablere inntil 300 ladepunkter for el-bil med gratis parkering og strøm innen 2011. Arbeide aktivt i
forhold til offentlige og private foretak, inklusive kjøpesentra, universitet/høgskoler og drosjenæringen i Trondheim
med tanke på ytterligere etablering av ladepunkter for el-bil. Søke Transnova om støtte til etablering av
ladestasjoner, herunder Regjeringens tiltakspakke for 2009 med egen pott til ladestasjoner for elbil.
Framdrift: Plan for etablering av ladestasjoner utarbeidet høsten 2008 (sak 08/2187). Mål om å etablere 300
ladepunkter for el-bil.
Kostnader: Søkt og innvilget støtte fra Transnova til etablering av 89 ladepunkter (2,67 mill) ifm Regjeringens
tiltakspakke for 2009 (egen pott til ladestasjoner for elbil).
CO2-reduksjon: Bidrar til å framskynde innfasing av elbiler i bysamfunnet.
3.26 Tiltak: Felles anbudsprosesser for anskaffelse av miljøvennlige kjøretøy
Høyt prisnivå på miljøvennlige kjøretøy hindrer investeringer. Trondheim kommune ønsker å ta initiativ til at
flere/alle Framtidens byer kan gjennomføre felles anbudsprosesser ved kjøretøyanskaffelser. Dette kan gi et større
marked for miljøbiler, og man kan oppnå større volum og lavere priser.
Ansvar: Miljøenheten, Innkjøpstjenesten
Framdrift: 2010-2011 gjennom programmet Framtidens byer
Kostnader: Intern ressursbruk. Kan gi reduserte innkjøpskostnader
CO2-reduksjon: Vanskelig å anslå.
3.27 Tiltak: El-bil / plug-in-hybrid
Bidra til iverksetting av pilotprosjekt med utprøving og evaluering av el-bil / plug-in-hybrid i egen virksomhet og et
utvalg private virksomheter.
Framdrift: 2010-2012. Plug-in-hybrid avhengig av når de er tilgjengelige
Kostnad: Ikke avklart. Transnova som aktuell samarbeidspartner / økonomisk bidragsyter
CO2-reduksjon: Vanskelig å anslå
3.28 Tiltak: Bidra til at statlige virksomheter i Trondheim satser på mobilitetsplanlegging og
miljøvennlige kjøretøy
Statlige myndigheter ivrer for at kommuner tar et krafttak for å redusere klimagassutslippet. Trondheim kommune
ønsker å påvirke statlige virksomheter i byen til å være minst like ambisiøs som oss med mobilitetsplanlegging og
miljøvennlige kjøretøy.
Ansvar: Miljøenheten, Byplankontoret
Framdrift: 2010-2011. Gjennomføres som en del av programmet Framtidens byer
Kostnad: Vurdere å søke Transnova om et prosjekt
CO2-reduksjon: Vanskelig å anslå.
3.29 Tiltak: Invitere NTNU til mobilitetsplanlegging
Universitetsområdet på Gløshaugen er sentralt beliggende med god gang-, sykkel- og kollektivtilgjengelighet og har
mange ansatte og studenter. Invitere NTNU til mobilitetsplanlegging for Gløshaugen med sikte på
parkeringssanering og økt tilrettelegging for miljøvennlig transport.
Ansvar: Byplankontoret, Miljøenheten; Trondheim parkering
Framdrift: 2010-2012
Kostnad: Intern ressursbruk
CO2-reduksjon: Må avklares i planleggingsfasen
40
KAPITTEL 4. STASJONÆR ENERGIBRUK
Stasjonær energibruk omhandler oppvarming og kjøling av bygninger, industriprosesser med mer. Stasjonært
energibruk i Trondheim kommune utgjorde i 2006 ca 3,9
Fakta:
TWh. Energibruken forventes å øke til ca 5,0 TWh i 2020
Prognosert endring (2020): + 1152 GWh
hvis ingen nye tiltak iverksettes.23 Den viktigste årsaken til
Andel av klimagassutslipp i 2008: 37 %.
denne økningen er forventet befolkningsvekst og økt
 CO2 ekvivalenter: 172 500 tonn
økonomisk aktivitet.
Prognosert endring mot 2020:
 CO2-ekvivalenter: + 23 900 tonn, dvs ca
Stasjonær energibruk er den nest største kilden til
14 % økning.
klimagassutslipp lokalt i Trondheim. Den stod i 2008 for et
klimagassutslipp på ca 172.500 tonn CO2-ekvivalenter (37%
av totale klimagassutslipp). Det er imidlertid ikke beregnet klimagassutslipp knyttet til bruk av elektrisitet.
De største utslippskildene innenfor stasjonær energibruk i kommunen er industri, fjernvarmeproduksjon samt bruk
av fyringsolje i næringsbygg og privatboliger.
4.1 Hovedgrepene i forhold til stasjonær energibruk
I forslaget til kommuneplanens samfunnsdel for 2009-2020 har Trondheim som målsetting at byen skal bli et
lavenergisamfunn, hvor passivhus og miljøvennlig materialbruk er standard og at bruk av fossile energikilder til
oppvarming er faset ut. Det er også avgjørende å redusere energibruken i den eksisterende bygningsmassen.
Tiltakene som foreslås i energiog klimahandlingsplanen har til hensikt å bidra til at denne målsettingen nås.
Trondheim kommune har størst mulighet til å påvirke energibruken i egen bygningsmasse. Den foreliggende
energiog klimahandlingsplanen foreslår her følgende hovedgrep:
-
-
Effektivisere energibruken i egen og leid bygningsmasse med minimum 10% fra 2008 til 2012 gjennom
enøktiltak, optimal drift og styring av tekniske anlegg samt brukermedvirkning. Samtidig videreføres
målet om 3% årlig energieffektivisering i alle lederavtaler
Lavenergistandard skal normalt legges til grunn for alle kommunale nybygg
Gjennomføre forbildeprosjekter på passivhusnivå, slik at andelen kommunale byggeprosjekter med
passivhus kan økes
Stille energikrav ved leie av bygg til kommunal virksomhet
Utrede og gjennomføre tiltak for redusert energibruk knyttet til vegbelysning
Fase ut bruk av fyringsolje som grunnlast i skoler og sykehjem i løpet av 2009 (gjennomført)
Vurdere mulighet for å fase ut bruk av fyringsolje som topplast i skoler og sykehjem innen 2020
Fortsette omlegging til vannbåren varme slik at alle kommunale skoler og sykehjem har vannbåren varme
og benytter fjernvarme, bioenergi, varmepumper eller andre nye fornybare energikilder innen 2015
En detaljert framstilling av tiltakene rettet mot egen bygningsmasse er gitt i kapittel 4.2 og 4.3.
Trondheim kommune har også virkemidler til å påvirke energibruken i bysamfunnet. Målet for energiog
klimaplanen er å begrense veksten i stasjonær energibruk i Trondheim slik at den ikke overstiger 4,5 TWh i
2020.24 Et annet mål er å bidra til en kraftig reduksjon i bruken av fossile energikilder til oppvarming av bygg. Det
er også nødvendig å redusere elektrisitetens andel av den totale energibruken i Trondheim til fordel for andre
fornybare energikilder som fjernvarme, bioenergi, varmepumper med mer. Den foreliggende energiog
klimahandlingsplanen foreslår følgende hovedgrep for å få en mer klimavennlig energibruk i bysamfunnet:
23
Jamfør framskrivingen presentert i kapittel 1.
Dette er 0,5 TWh lavere enn framskrivingen av byens energibruk gitt i kapittel 2 – eller noe i underkant av årsproduksjonen
fra ett Alta-kraftverk.
24
41
-
Offensiv forvaltningspraksis gjennom kompetanseoppbygging i egen organisasjon, aktiv bruk av lovverket
og samarbeid med utbyggere. Bidra til at utbyggere strekker seg lengre enn tekniske forskrifter
Bidra til redusert energibruk i eksisterende bygningsmasse
Legge til rette for miljøvennlig fjernvarme, bioenergi eller annen ny fornybar energi i hele Trondheim.
Redusere elektrisitetens andel av stasjonær energibruk
Fase ut bruk av fossile energikilder til oppvarming av bygninger og anlegg i Trondheim
Fase ut olje og redusere bruk av naturgass og elektrisitet som topplast i fjernvarmenettet
Brøset-prosjektet som et pilotprosjekt som danner skole for klima- og miljøvennlig byutvikling
For å kunne nå målet om å begrense veksten i stasjonær energibruk i Trondheim slik at det ikke overstiger 4,5
TWh i 2020 er nødvendig med omfattende tiltak rettet mot den eksisterende bygningsmassen. På dette området må
staten gjennom sitt virkemiddelapparat (herunder Enova) spille en avgjørende rolle.
For å nå målet om å gjøre byen til et lavenergisamfunn er det også viktig med kompetanseoppbygging både i egen
organisasjon og i bysamfunnet.
Tiltak rettet mot industri og landbruk blir også beskrevet i kapittelet. Energibruk og utslipp fra disse to sektorene
styres i hovedsak av nasjonale virkemidler.
Summen av lokale og nasjonale tiltak forventes å redusere utslippene fra boliger og næringsbygg i Trondheim med
41.000 tonn CO2-ekvivalenter per år sammenlignet med framskrivingen for 2020. Nasjonale tiltak rettet mot
industri og landbruk anslås å kunne redusere klimagassutslippene i Trondheim med henholdsvis 9.000 tonn og
2.000 tonn CO2-ekvivalenter per år sammenlignet med framskrivingen.
En detaljert framstilling av tiltakene rettet mot bysamfunnet er gitt i kapittel 4.4-4.7.
4.2 Tiltak for effektiv energibruk i eid eller leid kommunal bygningsmasse
300
2006
2007
2008
250
kWh pr m2
Trondheim kommune har arbeidet systematisk med
ENØK-tiltak i forhold til egen bygningsmasse siden
starten av 1980-tallet. Denne satsningen har blitt
trappet opp de siste årene. Energibruken i ca 150
kommunale bygg ble redusert med 13% i perioden
2004-2007. Dette tilsvarer energibruken til ca 500
eneboliger (10,6 GWh). Prosjektet ble støttet av
Enova.
200
150
100
50
Energi- og klimahandlingsplanen foreslår et mål om
at spesifikk energibruk i kommunale bygg reduseres
0
med 10% fra 2008 til 2012 (kWh/m2 år). 25
Andre bygg Barnehager
Skoler
Sykehjem
Vurdering av måloppnåelse må ta hensyn til
Figur 4.1. Utvikling i energibruk i kommunal bygningsmasse27
eventuell endret brukstid av arealer over tid.26
25
Størrelsen på den kommunale bygningsmassen endrer seg fra år til år. For å kunne se endring i energibruk over tid er det
derfor nødvendig å se på energibruk per kvadratmeter pr år (spesifikt forbruk per m2/år). For å kunne sammenligne
energibruken mellom år er det også nødvendig å temperaturkorrigere tallene.
26
Økt brukstid av arealer/kommunale bygg vil kunne være ønskelig hvis det bidrar til å redusere behovet for antall bygg.
27
Figur 4.1 viser utviklingen i energibruken for årene 2006-2008 for ulike kategorier kommunale bygg. Skoler står samlet sett
for en større del av energibruken enn de andre byggkategoriene slik at energibruken samlet sett har blitt redusert i perioden.
42
Energieffektiviseringen skal oppnås gjennom enøktiltak, optimal drift og styring av tekniske anlegg samt
brukermedvirkning. Energi- og klimahandlingsplanen legger også opp til at Trondheim kommune viderefører sitt
samarbeid med Enova og benytter de til enhver tid tilgjengelige tilskuddsordninger.
I tillegg til 10%-målet for perioden 2008-2012, videreføres det eksisterende målet om 3% energieffektivisering per
år. Dette målet ble innført fra og med budsjettåret 2008. Det årlige 3%-målet er først og fremst rettet mot
enhetslederne (nedfelt i alle lederavtaler). Energimål for kommunal bygningsmasse for perioden etter 2012 blir satt
i 2012.
Det er avgjørende at brukere og ansatte deltar aktivt i arbeidet med å
redusere energibruken. I 2005 ble det opprettet et eget
energispareprosjekt rettet mot skoler – Strømsparegrisen. Skoler som
gjennom deltakelse i prosjektet klarer å redusere sin energibruk, får
beholde disse midlene på neste års budsjett. I tillegg blir skolene som
har vist størst engasjement og aktivitetsnivå prisbelønnet. Prosjektet
Strømsparegrisen er fra og med 2008 utvidet til å omfatte barnehager.
Halvparten av oppnådde besparelser beholdes av den aktuelle
barnehageenheten i det påfølgende budsjettåret. Den andre halvparten
brukes til å støtte energiprosjekter i utviklingsland (solcelleanlegg i
Nepal).
Foto: Spart strøm gir lys i Nepal
En annen sentral gruppe å trekke med i arbeidet med redusert
energibruk er byggenes driftspersonell (”vaktmestrene”). Trondheim eiendom gjennomførte i 2007 et pilotprosjekt
rettet mot 7 driftere med godt resultat. Prosjektet har senere blitt utvidet til å omfatte flere driftere, og målet er at
alle driftere til slutt skal være omfattet av programmet.
Energikrav til nye bygg, totalrehabiliteringer og leie av bygg
Betydelige energibesparelser kan oppnås ved å sette strenge energikrav ved nybygging og totalrehabilitering av
kommunale bygg. Nye tekniske forskrifter med skjerpede energikrav ble vedtatt på nasjonalt nivå i februar 2007
(TEK 07).28 De tekniske forskriftene er imidlertid minimumsforskrifter. Kommuner og andre offentlige aktører bør
gå foran ved å sette strengere krav til egne bygg enn det som følger av minimumskravene. Flere kommuner har
allerede vedtatt dette (som Oslo og Stavanger). I det nasjonale klimaforliket inngått i 2008 var det også enighet om
at ”offentlige bygg, så langt det er praktisk mulig, må overgå de til enhver tid gjeldende energikrav” (Stortinget
2008).
Trondheim kommune tok i 2007 i bruk de nye tekniske forskriftene i forhold til egne bygg. Gjennom byggingen av
nye Nardo skole og barnehage har Trondheim kommune høstet erfaringer med å føre opp et bygg med et meget
lavt energiforbruk (ca 40% lavere enn de nye skjerpede energikravene i TEK 07), miljøvennlig energiforsyning
(varmepumpe og fjernvarme) og bruk av massivt tre som byggemateriale. Trondheim kommune har stilt
tilsvarende ambisiøse energikrav i planleggingen og byggingen av nye Ranheim skole (ferdigstilles i 2010).
Passivhus er bygg som har enda lavere energibehov enn lavenergibygg. Det første kommunale byggeprosjektet
med passivhusstandard ble igangsatt tidlig i 2010 og er omsorgsboliger/bofellesskap som bygges i massivtre
(Ranheimsvegen 149, nybygg). I tillegg er et kommunalt rehabiliteringsprosjekt som strekker seg mot
passivhusnivå under vurdering.
Denne energiog klimahandlingsplanen foreslår at Trondheim kommune går foran og setter strengere energikrav
til egne byggeprosjekter enn minimumskravene i nasjonale forskrifter. Planforslaget foreslår at kommunale
nybygg normalt skal bygges med lavenergistandard. I tillegg skal minst 2 prosjekter i 2010 (nybygg eller
rehabilitering) vurderes bygd med passivhusstandard eller på tilsvarende nivå. Eldre bygningsmiljøer har for øvrig
ofte kulturhistorisk verdi, noe som må hensyntas ved vurdering av rehabilitering til passivhusstandard.
28
43
Det var en overgangsperiode fram til 1.september 2009 hvor byggherren selv bestemte om gamle eller nye forskrifter skulle
legges til grunn.
Bygging av lavenergibygg og passivhus krever noe mer planlegging enn ved tradisjonelle byggeløsninger. I
forhold til byggenes faktiske energibruk og for å sikre et godt inneklima er det viktig å stille krav til og kontrollere
den håndverksmessige utførelsen. Trondheim kommune har gode rutiner og kravspesifikasjoner for å sikre dette
for sine byggeprosjekter.
Energikrav som går lenger en nasjonale krav vil bety noe høyere investeringskostnader (ca 5% for lavenergibygg;
noe mer ved passivhusstandard). Ekstrakostnadene vil bli tjent inn igjen i løpet av byggenes levetid på grunn av
lavere energiutgifter. Dette er med andre ord lønnsomme tiltak, men hvor det på kort sikt er en utfordring fordi det
gir behov for økte låneopptak. Dette kan bety at færre nybygg og rehabiliteringsprosjekter lar seg realisere.
Energi- og klimahandlingsplanen foreslår at det settes energikrav ved inngåelse av nye og ved reforhandling av
eksisterende leiekontrakter for bygg til kommunal virksomhet. Dette vil sende et klart signal til markedet for utleie
av bygg om å legge større vekt på byggenes energibruk.
Trondheim kommune eier cirka 4000 kommunale boliger (ca 4,7% av alle boliger i kommunen). Rådmannen
foreslår at det utarbeides strategier for redusert energibruk i eksisterende kommunale boliger, herunder energikrav
ved kjøp av kommunale boliger og ved rehabilitering av kommunale boliger.
Trondheim kommune overtok i 2005 eiendomsretten til vegbelysningen i Trondheim. Rådmannen har igangsatt et
utredningsarbeid for å vurdere strategier og tiltak for bruk av mer intelligent vegbelysning med lavere
energibehov.
Det foreslås at Rådmannen i 2010 legger fram en utredning som foreslår mer detaljerte energikrav for både
kommunale byggeprosjekter (nybygg og rehabilitering), energikrav for leie av bygg samt strategier og tiltak for
redusert energibruk i kommunale boliger. Utredningen skal også vise hvordan andelen kommunale
passivhusprosjekter kan gradvis økes slik at passivhus etter hvert blir standard i kommunale prosjekter.
Forslagene til tiltak for mer effektiv energibruk i kommunale bygg og veibelysning er sammenfattet i tabell 4.1
nedenfor.
Tabell 4.1. Tiltak for mer effektiv energibruk i kommunale bygg
4.1
Tiltak: Redusere energibruken i kommunal bygningsmasse med 10% fra 2008 til 2012
Mål om å redusere spesifikk energibruk i kommunal bygningsmasse med 10% fra 2008 til 2012 (kWh/m² pr år).
Målet skal nås ved gjennomføring av tekniske enøk-tiltak, optimal styring av tekniske anlegg og
brukermedvirkning. I forhold til evaluering av måloppnåelse må det korrigeres for eventuell endret brukstid av
arealer. Mål for perioden etter 2012 blir satt i 2012.
Trondheim kommune reduserte spesifikk energibruk for ca 150 bygg med 13% fra 2004 til 2007. Målet for
perioden 2008-2012 bygger med andre ord på en situasjon hvor en vesentlig energieffektivisering allerede er tatt ut
i bygningsmassen.
Trondheim eiendom skal utarbeide halvårlige statusrapporter om utviklingen i energibruken i kommunale bygg.
Ansvar: Trondheim eiendom/ Alle enhetsledere i Trondheim kommune
Framdrift: Målet om 10% reduksjon i spesifikk energibruk skal gjelde for perioden 2008-2012. Det årlige målet
om 3% energieffektivisering ble innført i 2008 og er nedfelt i alle lederavtaler (ca 220 enhetsledere). Halvårige
statusrapporter om utviklingen i energibruken publisert fra og med første halvår 2009. Energimål for perioden etter
2012 blir satt i 2012.
Kostnad: Intern tidsbruk
Energireduksjon: Redusere spesifikt energibruk i den kommunale bygningsmassen med 10% fra 2008 til 2012.
44
4.2
Tiltak: Gjennomføre enøk-tiltak på tekniske anlegg i kommunale bygg
a)
Enøk-prosjekt 1: Gjennomføring av kjente, allerede kartlagte enøk-tiltak i kommunale bygg i tett
samarbeid med Enova og gjennom dette benytte de til enhver tid tilgjengelige tilskuddsordninger
b) Enøk-prosjekt 2: Gjennomføre enøkanalyser i ca 15 av de største og mest energikrevende bygningene
Trondheim kommune eier pr år, og gjennomføre tiltak i henhold til en prioriteringsliste ut fra både miljø
og energiperspektiv i tett samarbeid med Enova og gjennom dette benytte de til enhver tid tilgjengelige
tilskuddsordninger
c) Koble flere bygg til driftsentralen. Bedre styring av tekniske anlegg i bygg (varme, ventilasjon, belysning
osv) ved at det installeres automatikkanlegg som kan fjernstyres fra driftsentralen til Trondheim eiendom.
d) Isolering av rør og ventiler i fyrrom. Erfaringer viser at det er et stort enøkpotensial i mange fyrrom knyttet
til isolering av rør og ventiler i fyrrom
Ansvar: Trondheim eiendom
Framdrift: Fortløpende aktiviteter.
Kostnad: Lønnsomme tiltak.
Energireduksjon: Bidrar til målet om 10% reduksjon i energibruken fra 2008 til 2012 (regnet pr m2) beskrevet i
tiltak 4.1
4.3
Tiltak: Optimal drift og styring av tekniske anlegg
a)
Optimal regulering av utendørs varmesystemer (varmekabler). Regulering av utvendige varmekabler og
snøsmelteanlegg er ofte mangelfull.
b) Optimal styring av kommunale bygg med SD-anlegg (sentral driftskontroll). Driftsentralen – aktiv bruk av
automatikkanlegg gjennom tett oppfølging av driftsoperatører og tekniske installasjoner. Etablere rutiner
for oppfølging.
c) Energioppfølging. Mål om at alle bygg eid av Trondheim kommune, med unntak av boliger, blir inkludert
i kommunens energioppfølgingssystem. Trondheim kommune skal følge opp energibruken i byggene hver
uke (driftsoperatørene).
d) Pilotprosjekt for å finne en optimal ansvarsdeling mellom driftssentral og driftsoperatør for styring av
tekniske anlegg (2008-2009).
Framdrift: Fortløpende
Kostnad: Lave investeringer. Lønnsomme tiltak
tiltak 4.1
4.4
Tiltak: Energikrav ved nybygg og totalrehabilitering av kommunale bygg samt satsning på
forbildeprosjekter passivhus
Framdrift:
- Lavenergistandard skal utredes og normalt legges til grunn for alle nybygg (kontinuerlig).
- Minst 2 nybygg eller rehabiliteringsprosjekter skal i 2010 vurderes bygd med passivhusstandard eller på
tilsvarende nivå. I 2009 ble det igangsatt vurdering av rehabiliteringsprosjekter med energikrav på
passivhusnivå. Tidlig i 2010 ble det første kommunale byggeprosjektet med passivhusstandard igangsatt
(nybygg)
- Legge fram en politisk sak (utredning) i 2010 med forslag til nye energikrav for kommunale
byggeprosjekter, inkludert totalrehabilitering. Utredningen skal vise hvordan andelen byggeprosjekter med
passivhusstandard (eller på tilsvarende nivå) kan gradvis økes slik at dette etter hvert blir standard i
kommunale prosjekter.
Kostnad: Lavenergibygg betyr noe høyere investeringskostnader (ca 5-10%). Lønnsomt tiltak ved at
investeringskostnadene tjenes inn igjen gjennom lavere energiutgifter. Lønnsomheten for tiltaket vurderes over
byggets årskostnadsberegninger hvor reduserte energikostnader er en viktig faktor.
Energireduksjon: Lavenergibygg har cirka 25 % lavere energibruk enn bygg som oppfyller minimumskravene i
TEK 07. Passivhus har cirka 50% lavere energibruk enn bygg som oppfyller minimumskravene i TEK 07. Nasjonal
standard for lavenergibygg og passivhus for boliger er vedtatt i 2010, tilsvarende standard for yrkesbygg er under
utarbeidelse.
45
4.5
Tiltak: Energikrav ved inngåelse av nye og ved reforhandling av gamle leiekontrakter
Trondheim kommune leier en betydelig eiendomsmasse. Byggenes geografiske plassering og egnethet er
grunnleggende premiss for at byggene skal kunne dekke ønskede behov. Byggets energibruk skal imidlertid også
vektlegges ved inngåelse av nye og ved reforhandling av gamle leiekontrakter. Ved leie av helt nye bygg skal det
normalt stilles krav på linje med de krav som stilles til kommunens egen bygningsmasse beskrevet i tiltak 4.4.
Kravet avhenger av hvor stor andel av bygget som skal leies og leieperiodens lengde. For eldre bygg skal tall fra
energimerkeordningen vurderes før inngåelse av leiekontrakt.
Ved inngåelse av nye langtids leiekontrakter for bygg over 500 m2 bør det kreves at bygget benytter fjernvarme
eller andre nye fornybare energikilder (inkludert gode varmepumpeløsninger). Det skal vurderes om dette kravet
også skal gjøres gjeldende for kommunale boliger.
Framdrift:
- Ved leie av helt nye bygg skal det normalt stilles krav til byggenes energibruk som er på linje med de krav
som stilles til nye kommunale bygg
- Ved leie av eldre bygg skal byggets energibruk vektlegges og denne vurderingen skal kobles til
energimerkeordningen
- Utrede energikrav for leiekontrakter og presentere disse i en politisk sak i 2010 (sammen med tiltak 4.4).
Kostnad: Vil gi høyere leiekostnader, men reduserte energiutgifter for de aktuelle byggene. Usikkert hva
totalresultatet blir.
Energireduksjon: Bidrar til målet om 10% reduksjon i energibruk (regnet pr m2) fra 2008 til 2012 beskrevet i
tiltak 4.1
4.6
Tiltak: Lysstyring - kravspesifikasjoner og pilotprosjekt
I nye bygg og ved omfattende rehabiliteringer (skoler, barnehager og andre relevante bygg) skal det vurderes å
montere lysstyringsanlegg som kan styres fra Trondheim eiendom sin driftssentral. Pilotprosjekt gjennomføres i
minst 2 bygg i 2010.
Det utarbeides i løpet av 2010 kravspesifikasjoner for lysanlegg, blant annet krav til armaturers virkningsgrad,
lyskilde, behovsstyring osv.
Framdrift: Pilotprosjekt i minst 2 kommunale bygg i 2010. Kravspesifikasjoner for lysanlegg på plass i løpet av
2010.
Kostnad: Intern ressursbruk i forhold til pilotprosjekt. Forventes å være lønnsomt tiltak.
tiltak 4.1
4.7
Tiltak: Energimerking av kommunale bygg
EUs bygningsenergidirektiv krever at alle offentlige bygg over 1000m2 energimerkes. Dette er implementert i norsk
lov gjennom Energimerkeforskriften som er hjemlet i Energiloven. Forskriften trådte i kraft 1. januar 2010. Fristen
for å merke yrkesbygg over 1000m2 er 1. januar 2012. Trondheim kommune og Elverums-regionen var i 2009
pilotområder for uttesting av energimerkeordningen for boliger. Nettside: www.energimerking.no.
Ansvar: Trondheim eiendom. Energimerkeordningen forvaltes av NVE
Framdrift: Forskriften tilsier at alle kommunale bygg over 1000m2 er energimerket innen 01.01.2012.
Gjennomføring kobles til vedlikeholdsplanen for kommunale bygg.
Kostnad: Energimerking av kommunale bygg vil kreve betydelige eksterne og interne ressurser
Energireduksjon: Ingen umiddelbar effekt, men bidrar til økt vektlegging/fokus på energibruken til bygg.
4.8
Tiltak: Utarbeide strategier for redusert energibruk i kommunale boliger
Trondheim kommune disponerer cirka 4000 kommunale boliger (ca 4,7 % av alle boliger i kommunen). Utarbeide
strategier for redusert energibruk i eksisterende kommunale boliger. Fastsette energikrav (inkludert
energiforsyning) til nye kommunale boliger og til boliger som totalrehabiliteres. Kjøp av nye kommunale boliger
kobles til energimerkeordningen.
Framdrift: Legge fram en utredning i løpet av 2010 med forslag til strategier og tiltak for redusert energibruk i
kommunal boliger. Utredningen samkjøres med utredningen nevnt under tiltak 4.4 og 4.5.
46
Kostnad: Utredning avhengig av intern ressursbruk og tilgang på utredningsmidler. Husbanken mulig kilde til
utredningsmidler.
Energireduksjon: Avklares i utredningen.
4.9
Tiltak: Redusert energibruk for veibelysning (”Intelligent veibelysning”)
Trondheim kommune overtok eiendomsretten til veibelysningen i Trondheim fra og med 2005. Avtale med
Trondheim Energi om at sistnevnte står for driften av belysningen. Vurdere strategier i forhold til å ta i bruk
intelligent veibelysning i Trondheim (ved fornying av veibelysning). I videreføringen av dette kan en også se for
seg overføringsverdier i forhold til styring av energibruk i annen infrastruktur, som idrettsanlegg, pumpeanlegg med
mer. Trekke på erfaringer fra andre steder, blant annet fra Oslo-området hvor intelligent veibelysning er tatt i bruk.
Ansvar: Stabsenhet for byutvikling
Framdrift: Utredning igangsatt. Anbefaling legges fram til politisk behandling i 2010
Kostnad: Avklares i forbindelse med utredningen. Enova kan gi investeringstøtte til intelligent veibelysning.
Energireduksjon: Avklares i utredningen.
Tiltak for redusert energibruk i kommunale bygg er generelt lønnsomme tiltak. En hovedutfordring er likevel at
investeringene kommer på et tidligere tidspunkt enn reduksjonen i energiutgiftene (fordeles over flere år). I tillegg
fordrer økt satsning på redusert energibruk tilstrekkelig administrativ kapasitet til planlegging og gjennomføring
av tiltak.
Ovenfor er det beskrevet tiltak for redusert energibruk i kommunale bygg. I neste delkapittel presenteres tiltak for
å øke bruken av nye fornybare energikilder i kommunale bygg.
4.3 Utfasing av olje i kommunale bygg og økt bruk av nye fornybare energikilder
Utfasing av fyringsolje og mindre bruk av elektrisitet til fordel for miljøvennlig fjernvarme, bioenergi,
varmepumper eller andre fornybare energikilder, gir reduserte utslipp av klimagasser. Det er viktig at kommuner
og andre offentlige aktører går foran i arbeidet med en slik energiomlegging.
Trondheim kommune er den storbyen i Norge som har størst andel kommunale bygg tilkoplet fjernvarme. Antallet
kommunale bygg med fjernvarme har økt kraftig de siste årene. I perioden 2004-2009 har Trondheim kommune
konvertert 25 skoler og sykehjem til vannbåren varme og/eller tilknyttet fjernvarme (prosjektet ”vannbåren
varme”).29 For flere av byggene har det samtidig blitt gjennomført en utbedring av automatikken i
sentralvarmeanlegget – noe som har ført til redusert energibruk. Ved utgangen av 2008 hadde prosjektet
”vannbåren varme” bidratt til å frigjøre elektrisitet som tilsvarer energibruken til ca 800 eneboliger (konvertert
15,2 GWh energi til vannbåren varme/ fjernvarme samt redusert energibruk med 3,0 GWh). Oversikt over hvilke
bygg som er konvertert i perioden 2004-2009 samt planlagte bygg for 2010 er presentert i tabell 4.2.
29
Vannbåren varmeanlegg er en forutsetning for å kunne nyttiggjøre seg nye fornybare energikilder.
47
Tabell 4.2. Kommunale bygg konvertert til vannbåren oppvarming og/eller tilknyttet fjernvarme siden 2004 samt
planlagte bygg for 2010.
Bygg
Konvertert til vannbåren Tilknyttet fjernvarme
År
oppvarming
Selsbakk skole
X
X
2004
Tonstad skole
X
X
2004
Hallset skole
X
X
2004
Brundalen sykehjem
X
X
2004/07
Ugla skole
X
2005
Romolslia skole
X
2005
Charlottenlund skole
X
2005
Kolstad skole
X
X
2006
Flatåsen øvre skole
X
X
2006
Byåsen skole
X
2006
Sverresborg skole
X
X
2006
Huseby bad og hall
X
2006
Søpstad sykehjem
X
X
2006
Munkvoll sykehjem
X
2006
Saupstad skole
X
X
2007
Ila skole
X
2007
Havstein sykehjem
X
2007
Brundalen skole
X
X
2007
Lilleby skole
X
X
2008
Dalgård skole
X
2008
Kystad sykehjem
X
2008
Bromstad sykehjem
X
X
2008
Valøya sentralanlegg
X
2009
Ilevollen sykehjem
X
X
2009
Åsveien skole
X
2009
Planlagte bygg i 2010
Flatåsen nedre skole
X
X
2010
Nyborg skole
X
2010
Produksjonskjøkkenet
X
2010
Singsaker skole
X
2010
Hoeggen u.skole
X
2010
Østbyen
helsehus,
X
2010
Leistad
Tabell 4.2 viser kun eksisterende bygg som er konvertert og/eller tilknyttet fjernvarme i perioden 2004-2010. I
tillegg kommer kommunale bygg tilknyttet fjernvarme før 2004 samt nye bygg som alltid får fjernvarme. For
eksempel vil både nye Nardo skole og barnehage (ferdigstilt 2008), Øya helsehus (ferdigstilt 2008), nye Ranheim
skole (ferdigstilles 2010) og nye Kattem sykehjem (2009/10) benytte fjernvarme. Ny skole på Spongdal vil benytte
bioenergi som oppvarmingskilde (byggestart anslått til 2012).
Trondheim kommune sin satsning på prosjektet ”vannbåren varme” var avgjørende i forhold til realiseringen av
fjernvarmetraseen over Byåsen som ble ferdigstilt ved årsskiftet 2006/07. Samarbeid mellom kommune,
fjernvarmekonsesjonær og Enova førte til at vestsiden av Trondheim har fått fjernvarme. Dette betyr at effekten av
tiltaket er større enn de involverte kommunale byggene. Ved at Trondheim kommune var villig til å bygge om og
tilknytte en rekke kommunale bygg til fjernvarme, ble det skapt markedsgrunnlag for fjernvarme til en helt ny del
av Trondheim.
Gjenværende kommunale bygg som i dag ikke har fjernvarme benytter enten olje/el-kjeler eller direkte elektrisk
oppvarming (panelovner). Skoler og sykehjem med olje/el-kjeler er presentert i tabell 4.3 nedenfor.
48
Tabell 4.3. Kommunale skoler og sykehjem med gjenværende olje/elkjeler
Bygg
Oppvarming i dag
Lade bo og beh.senter olje/ elkjel
Nypantunet sykehjem olje/ elkjel
Nypvang skole
olje/ elkjel
Åsveien skole
olje/ elkjel
Rye skole
olje/ elkjel
Bratsberg skole
olje/ elkjel
Markaplassen
u. olje/ elkjel
skole
Vikåsen skole
olje/ elkjel
Byneset sykehjem
olje/ elkjel
Romolslia skole
olje/ elkjel
Stavset skole
olje/ elkjel
Ugla skole
olje/ elkjel
Berg skole
olje/ elkjel
Spongdal skole
olje/ elkjel
Sjetne skole
olje/ elkjel
Formannskapet besluttet høsten 2007 at ingen kommunale bygg skal benytte fyringsolje etter 2012 (sak 347/07).
Energi- og klimahandlingsplanen har derfor som mål at alle bygg listet i tabell 4.3 skal være tilkoplet fjernvarme,
bioenergianlegg, varmepumpeløsninger eller tilsvarende klimavennlige løsninger innen utgangen av 2012.
Gjennomføring er imidlertid avhengig av tilstrekkelige bevilgninger over de årlige budsjettene. Enova vil kunne
yte noe økonomisk støtte.
Bruk av fyringsolje i kommunale bygg i Trondheim har blitt betydelig redusert de siste årene som følge av
tilkopling av bygg til fjernvarmenettet samt at oljekjelene for byggene i tabell 4.3 nå i all hovedsak benyttes som
topplast (kalde dager). Bruk av fyringsolje i skoler og sykehjem har blitt redusert fra ca 8 GWh i 2006 til ca 1
GWh i 2008.
Den foreliggende energiog klimahandlingsplanen foreslår følgende strategi i forhold til gjenværende skoler og
sykehjem med olje/elkjeler:
- Fase ut bruk av fyringsolje som grunnlast i skoler og sykehjem i løpet av 2009 (gjennomført). Det betyr at
oljekjelene bare benyttes som topplast/spisslast i perioder av året med stort oppvarmingsbehov samt når
elkjelene blir pålagt utkoblet pga anstrengt forsyningssituasjon
- Gjenværende skoler/sykehjem med olje/elkjeler (tabell 4.3) skal være tilkoplet fjernvarme,
bioenergianlegg, varmepumpeløsninger eller tilsvarende klimavennlige løsninger innen utgangen av 2012
- Der fjernvarme er tilgjengelig, foretrekkes fjernvarme foran bioenergi av hensyn til lokal luftkvalitet og
driftsforhold
- Mål om at minimum 3 kommunale bygg varmes opp med bioenergi i løpet av 2010. Prioritering av bygg
skjer ut fra en totalvurdering, hvor blant annet utfasing av oljekjeler, lokale forhold og miljøgevinst legges
til grunn.
- Ved overgang til bioenergi i kommunale bygg er det behov for kjeler som kan fungere som topplast i
vinterhalvåret. Ved konvertering fra olje/elkjeler til bioenergi beholdes eksisterende olje- og elkjeler slik at
de kan fylle rollen som topplast og reservelast. Dette er i tråd med retningslinjer og veiledningsmateriell på
området utarbeidet av Enova.
- Utrede muligheter for å fase ut bruk av fyringsolje som topplast i kommunale bygg innen 2020
Formannskapet har tidligere besluttet at det for kommunale nybygg eller ved totalrehabiliteringer skal benyttes
bioenergi hvis fjernvarme ikke er tilgjengelig. Gjennom denne energiog klimahandlingsplanen foreslår
Rådmannen at det også åpnes opp for andre klimavennlige energiløsninger som for eksempel varmepumper. En
årsak til dette er at bruk av bioenergi ved enkelte bygg som ligger ugunstig plassert i forhold til bebyggelse kan
føre til problemer knyttet til lokal luftkvalitet.
49
Det kan for øvrig være aktuelt med prosjekter hvor både fjernvarme og varmepumper benyttes i samdrift.
Trondheim kommune høster nå erfaringer med denne typen løsninger for nye Nardo skole og barnehage (ferdigstilt
i 2008), samt at det planlegges for en sjøvarmepumpeløsning for nye Ranheim skole i kombinasjon med
fjernvarme.
Trondheim kommune gjennomførte i 2008 et forprosjekt for bioenergi i forhold til kommunale bygg på Spongdal,
Leinstrand og Vikåsen (6 av byggene i tabell 4.3). Enova støttet forprosjektet.
Redusere bruk av elektrisitet til oppvarming av kommunale bygg
Trondheim kommune har bygget om en rekke kommunale bygg fra helelektrisk oppvarming (panelovner) til
vannbåren oppvarming (”prosjektet vannbåren oppvarming” beskrevet ovenfor). Det vil etter 2009 gjenstå 8
kommunale skoler og sykehjem med helelektrisk oppvarming (”panelovner”). Disse er presentert i tabell 4.4
nedenfor.
Tabell 4.4: Kommunale skoler og sykehjem med direkte elektrisk oppvarming
Bygg
Oppvarming i dag
Stabbursmoen skole
Solbakken skole
Ranheim sykehjem
Moholt sykehjem
Tyholt sykehjem
Huseby skole
Steindal skole
Lade skole
Ren el-oppvarming
Ren el-oppvarming
Ren el-oppvarming
Ren el-oppvarming
Ren el-oppvarming
Ren el-oppvarming
Ren el-oppvarming
Ren el-oppvarming
Bruk av elektrisitet til oppvarming av bygg gir ikke klimagassutslipp lokalt i Trondheim. Det bidrar imidlertid til
utslipp av klimagasser på globalt nivå på grunn av et felles nordisk/europeisk elektrisitetsmarked.
Den foreliggende energiog klimaplanen foreslår at det etableres et mål om at alle skoler og sykehjem er
konvertert til vannbåren varme innen 2015. Dette er imidlertid et tiltak med høye kostnader. I første omgang vil
det derfor bare være bygg som uansett skal gjennomgå totalrehabilitering som konverteres til vannbåren
oppvarming.
Krav til vannbåren varmeanlegg i kommunale nybygg og ved totalrehabilitering
Formannskapet har tidligere besluttet at nye kommunale bygg (eller ved totalrehabilitering) over 1000m2 skal ha
vannbåren varmeanlegg. I praksis har Trondheim kommune også installert vannbårne varmeanlegg i nye
permanente barnehager (ikke midlertidige) som er under 1000m2. Nye barnehager har normalt et areal mellom
500m2 og 1000m2.
Staten har varslet at den vil senke kravet fra 1000m2 til 500m2 for når nye statlige bygg må oppføres med
vannbåren varmeanlegg. Denne energiog klimahandlingsplanen foreslår at et tilsvarende krav innføres for alle
nye kommunale bygg i Trondheim (eller ved totalrehabilitering). 30 Bygg som føres opp innenfor
konsesjonsområdet for fjernvarme i Trondheim har allerede dette kravet.
30
50
Oslo kommune har for øvrig satt den tilsvarende grensen for sine kommunale bygg til 250 m2 (jamfør Oslo sin energiog
klimahandlingsplan av 2006).
Kommunale anlegg utenom skoler/sykehjem med høyt oljeforbruk
I 2008 var det 3 kommunale bygg/anlegg utenom skoler og sykehjem som har et stort forbruk av olje. Disse er
oppført i tabellen nedenfor:
Tabell 4.5. Oljeforbruk (2007)
Kommunalt bygg /anlegg
Valøya sentralanlegg
Høvringen renseanlegg
Ladehammeren renseanlegg
SUM
Oljeforbruk liter Utslipp tonn CO2-ekv
55.905
200
123.998
440
160.348
570
340.251
1210
Valøya sentralanlegg, Høvringen renseanlegg og Ladehammeren renseanlegg hadde til sammen et oljeforbruk på
ca 340.000 liter i 2007. Til sammenligning hadde alle skoler, sykehjem, barnehager og diverse
administrasjonsbygg et oljeforbruk på ca 90.000 liter.31
I løpet av 2008 opphørte imidlertid bruk av olje ved Ladehammeren renseanlegg (LARA) som følge av at anlegget
ble tilknyttet fjernvarmenettet. I samarbeid med Trondheim Energi Fjernvarme ble det samtidig installert en
varmesentral på LARA som produserer fjernvarme fra biogass og hvor denne varmen leveres inn på
fjernvarmenettet. I 2009 ble også Valøya sentralanlegg koplet til fjernvarmenettet slik at bruk av fyringsolje har
opphørt også for dette anlegget.
Hva gjelder Høvringen renseanlegg benyttes både klimanøytral biogass samt olje til oppvarming av anlegget samt
til oppvarming av byggene til nabobedriften Falck Nutec. Det betyr med andre ord at Høvringen renseanlegg også
leverer varme til andre ikke-kommunale bygg. Energi- og klimahandlingsplanen foreslår å utrede mulige løsninger
for å redusere oljeforbruket ved Høvringen renseanlegg.
Tabell 4.6 nedenfor sammenfatter forslagene til tiltak for å øke bruken av nye fornybare energikilder i kommunal
bygningsmasse.
31
Tall for 2008.
51
Tabell 4.6. Økt bruk av fjernvarme og annen fornybar energi i kommunale bygg
4.10 Tiltak: Utfasing av oljekjeler som grunnlast i kommunale bygg i løpet av 2009
Gjelder bygg som i dag har vannbåren oppvarming og som benytter olje/elkjeler. Beholde eksisterende olje- og
elkjeler som topplast/reservelast. Benytte Enova sine støtteordninger.
a) Fase ut bruk av fyringsolje som grunnlast i skoler og sykehjem i løpet av 2009 (gjennomført).
b) Gjenværende skoler/sykehjem med olje/elkjeler skal være tilkoplet fjernvarme, bioenergianlegg,
varmepumpeløsninger eller tilsvarende klimavennlige løsninger innen utgangen av 2012
c) Konvertere kommunale skoler og sykehjem fra olje/elkjel til fjernvarme der fjernvarme er tilgjengelig
d) Konvertere kommunale bygg fra olje/elkjel til bioenergi, varmepumper eller andre nye fornybare
energiløsninger (der fjernvarme ikke er tilgjengelig).
e) Minimum 3 bioenergianlegg i drift i løpet av 2010. Prioritering av bygg skjer ut fra en totalvurdering, hvor
blant annet utfasing av oljekjeler, lokale forhold og miljøgevinst legges til grunn
Framdrift: Pågår. Forprosjekt bioenergi for Spongdal (sykehjem, ny skole og ny hall), Leinstrand (skole og
sykehjem) og Vikåsen (2 skoler og hall) gjennomført i 2008 med støtte fra Enova. Minimum 3 bioenergianlegg i
drift i løpet av 2010. Utfasing av oljekjeler i kommunale bygg i henhold til plan forutsetter tilstrekkelige
bevilgninger over de årlige budsjettene.
Kostnad: Engangskostnader knyttet til å klargjøre og oppgradere bygg/varmeanlegg for fjernvarme, bioenergi,
varmepumper eller andre nye fornybare energiløsninger. Disse kostnadene er spesifisert i formannskapssak 347/07.
Fjernvarme vil gi noe lavere energiutgifter enn dagens olje/elkjeler.
4.11 Tiltak: Utrede muligheter for å fase ut oljekjeler som topplast i kommunale bygg
Utrede muligheter for å fase ut oljekjeler som topplast i kommunale skoler og sykehjem innen 2020.
Framdrift: Utredning/saksframlegg med anbefalinger legges fram i 2012.
Kostnad: Vil avklares i utredningen
4.12 Tiltak: Utrede tiltak for å redusere oljeforbruket ved Høvringen renseanlegg
Høvringen renseanlegg er det kommunale enkeltanlegget med høyest oljeforbruk. Anlegget forsyner også den
private bedriften Falck Nutec med varme. Utrede mulige tiltak, herunder muligheten av en varmepumpeløsning som
utnytter varme fra avløpsvannet.
Ansvar: Trondheim bydrift og Stabsenhet for byutvikling
Framdrift: Gjennomføre et forprosjekt/utredning i løpet av 2010-11. Avhengig av tilstrekkelig bevilgning. Søke
Enova om forprosjektmidler.
Kostnad: Må avklares i utredningsarbeidet.
CO2-reduksjon: Ca 440 tonn CO2-ekv.
4.13 Tiltak: Konvertere kommunale skoler og sykehjem fra helelektrisk oppvarming til vannbåren
varme og fjernvarme eller annen ny fornybar energi
En rekke kommunale bygg har de siste årene blitt bygget om til vannbåren varme samt koplet til fjernvarme
(gjennom vannbåren-prosjektet). Mål om at helelektrisk oppvarming for skoler og sykehjem opphører senest i 2015.
Framdrift: Saksframlegg med strategier for konvertering av resterende kommunale bygg med helelektrisk
oppvarming til vannbåren varme og fjernvarme/fornybar energi legges fram i 2011
Kostnad: Spesifisert i sak 347/07
4.14 Tiltak: Krav til vannbåren oppvarming og klimavennlig energiforsyning ved nybygg og
totalrehabilitering av kommunale bygg
Innføre krav om at ved nybygg og ved totalrehabilitering av kommunale bygg over 500 m2 skal det installeres
vannbåren oppvarming (uavhengig av konsesjonsområde for fjernvarme). Gjelder permanente bygg. Klimavennlig
energiforsyning skal dekke en betydelig del av byggenes energibehov til oppvarming, varmt tappevann og
ventilasjonsluft (følger også av de nye tekniske forskriftene til PBL).
52
Framdrift: Umiddelbart. Tiltaket er allerede et krav for bygg innenfor konsesjonsområdet for fjernvarme, men
utvides med dette også til bygg utenfor konsesjonsområdet. I praksis allerede innført.
Kostnad: Lav
Kapittel 4.2 og 4.3 har hatt fokus på energibruk og klimagassutslipp knyttet til Trondheim kommunes
egen bygningsmasse. På dette området er det Trondheim kommune selv som bestemmer
ambisjonsnivået og råder over alle virkemidler. Resten av kapittel 4 omhandler tiltak for en mer
effektiv og miljøvennlig energibruk i bysamfunnet Trondheim.
4.4 Tiltak for effektiv energibruk i bysamfunnet Trondheim
Trondheim kommune har virkemidler til å påvirke energibruken i bygninger, industri og anlegg i
bysamfunnet Trondheim. Målet for energiog klimaplanen er å begrense veksten i energibruken i
Trondheim slik at stasjonær energibruk ikke overstiger 4,5 TWh i 2020.
Dette delkapittelet foreslår tiltak for mer effektiv (stasjonær) energibruk i bygg i bysamfunnet
Trondheim. Tiltak for å forsere energiomlegging og økt bruk av miljøvennlig fjernvarme eller andre
nye fornybare energikilder omtales i kapittel 4.5. Tiltak rettet mot industri lokalisert i Trondheim samt
landbruk blir presentert i henholdsvis kapittel 4.6 og 4.7.
Mer offensiv forvaltningspraksis og utvikling av en klimanøytral bydel på Brøset
Trondheim kommune har størst mulighet til å påvirke energibruken i bysamfunnet Trondheim
gjennom aktiv bruk av kommunens rolle som planmyndighet. Det er igangsatt et byutviklingsprosjekt
med en overordnet målsetting å utvikle Brøset-området til en klimanøytral bydel med svært lave
utslipp av klimagasser. Dette skal bli et pilotprosjekt som danner skole for klima- og miljøvennlig
byutvikling. Prosjektet er befestet på nasjonalt nivå gjennom programmet ”Framtidens byer”.
Gjennomføringen av prosjektet skjer i et nært samarbeid med forskningsmiljøene ved NTNU/SINTEF.
Norges forskningsråd støtter i denne forbindelsen et fireårig forsknings- og utviklingsprosjekt ved
NTNU/SINTEF med tittelen ”Towards Carbon Neutral Settlements – Processes, Concept
Development and Implementation” (2009-2012). 32 Brøset er prosjektets hovedcase, noe som gir en
unik mulighet til å ta i bruk best tilgjengelig kunnskap i et større byutviklingsprosjekt.
Visjonen for prosjektet er at Brøset skal bli en framtidsrettet og attraktiv bydel med mindre enn 3 tonn
CO2-utslipp per innbygger per år. Til sammenligning er klimafotavtrykket til en typisk nordmann på
ca 8-11 tonn CO2-ekvivalenter per år. Med klimafotavtrykk menes det totale klimagassutslippet en
innbygger genererer uavhengig av hvor dette utslippet skjer.
32
Forskningsprosjektet støttes økonomisk også av Husbanken, Trondheim Energi og TOBB.
53
 Utvikling av en framtidsrettet bydel med godt
bolig og bydelsmiljø hvor det enkleste er å
velge og leve miljøvennlig. I bydelen skal det
være lavt energiforbruk, miljøvennlig
transport, sunne og miljøvennlige
byggematerialer, tilpasset framtidige
klimaendringer og framtidsretta
avfallsløsninger.
 Positivt bidrag til nasjonale og internasjonale
målsettinger om reduksjon av klimagassutslipp
gjennom helhetlig planlegging.
 Kompetansespredning og kunnskapsheving for
alle på byutviklingsområdet, i bransjen og i
nettverket Framtidens byer.
Brøset-områdets lokalisering i Trondheim
Energibruk avhenger både av utbyggers vilje til investering i energieffektive løsninger samt krav i
byggeforskriftene.33 En aktiv holdning fra Trondheim kommune sin side overfor forslagstillere med
forventninger og god kompetanse om energiløsninger kan skape prosjekter som ”strekker seg lenger”
enn forskriften. Det krever aktiv formidling av kunnskap og tydeligere dialog med private aktører.
Resultatet vil være flere gode prosjekter med hensyn til utforming og energiløsninger. Gjennom
programmet Framtidens byer arbeides det med kvalitetskriterier for pilotprosjekter som kan tas i bruk i
byene. Disse kriteriene kan brukes for å ”legge listen” for standard på klimavennlig utbygging.
Å stille krav om utarbeidelse av energiog klimabudsjett for saker etter plan- og bygningsloven vil
bidra til å tydeliggjøre målsettinger og forbedre sammenligningsgrunnlag mellom ulike prosjekt. Krav
til dokumentasjon, sammen med målsettinger om utforming og løsninger for bygg, kan etableres
gjennom oversikts- og detaljplanlegging. Det er også behov for å revidere retningslinjene i
33
Energikrav som stilles til nybygg reguleres gjennom nasjonalt lovverk. Konkret er det de tekniske forskriftene
(TEK) til plan- og bygningsloven som fastsetter disse kravene. Nye energikrav i TEK ble vedtatt i januar 2007
(TEK07) og setter energikrav som er ca 25% strengere enn foregående forskrifter (TEK97). Det var imidlertid en
overgangsperiode fram til 1. september 2009 hvor utbyggerne selv bestemte om de ville bygge etter de gamle
eller de nye forskriftene.
54
kommuneplanens arealdel med sikte på større fokus på energieffektivitet. Trondheim kommune vil
samarbeide med andre storbyer og staten på dette området gjennom programmet Framtidens byer.
Bruk av sunne og miljøvennlige byggematerialer vil bli vektlagt. Binding av CO2 i trevirke er i seg
selv et viktig klimatiltak, og Trondheim kommune har klare ambisjoner om å videreutvikle ”Trebyen
Trondheim”.
Trondheim kommune innstiftet for øvrig i 2007 en årlig Energisparepris for å hedre aktører/prosjekter
i bysamfunnet som går foran i arbeidet med redusert energibruk. Planen foreslår at denne årlige
prisutdelingen videreføres.
På ett område har Trondheim kommune i dag mulighet til å stille strengere energikrav enn de som
følger av de nasjonale byggeforskriftene. Det gjelder for tomteområder hvor Trondheim kommune er
grunneier. Her er det mulig å sette slike krav i forbindelse med de privatrettslige utbyggingsavtalene
som inngås ved salg av kommunal grunn til utbyggingsformål. Med unntak for Stavanger, har ikke
norske byer så langt benyttet seg av denne muligheten. Den foreliggende planen foreslår at denne
muligheten tas i bruk av Trondheim kommune.
Det er nødvendig med nye grep for å sikre seg at bygg som føres opp faktisk lever opp til kravene i
nasjonale forskrifter. Nasjonale myndigheter har foreslått å gjeninnføre krav om uavhengig
byggekontroll (gjennom bygningsdelen av ny plan- og bygningslov). Det er også varslet at
kommunenes tilsyn samtidig skal styrkes. Rådmannen foreslår at Trondheim kommune benytter
mulighetene som ny plan- og bygningslov gir til økt tilsyn med at energiog miljøkravene overholdes
i byggesaker.
Tiltak for redusert energibruk og energiomlegging hos husholdninger
Trondheim kommune har begrenset med virkemidler til å påvirke energibruken hos husholdninger.
Virkemidlene på dette området ligger først og fremst på statlig nivå. Enova har et eget program rettet
mot husholdninger hvor både gratis rådgivning per telefon, informasjonskampanjer og noen
økonomiske støtteordninger inngår (www.minenergi.no). I tillegg innføres energimerkeordningen i
Norge fra og med 2010 slik at boliger må energimerkes i forbindelse med salg. I 2009 var Trondheim
kommune og Elverumsregionen pilotområder for utprøving av energimerkeordningen for boliger.
Energi- og klimahandlingsplanen foreslår noen tiltak som har til hensikt å støtte opp om eksisterende
ordninger på nasjonalt nivå. Det viktigste tiltaket som foreslås er å ta i bruk Trondheim kommunale
Feiervesen som en ressurs i forhold til energibruk i boliger.34 Feiervesenet har kompetanse og erfaring
om fyringsanlegg og effektiv energibruk. Alle husholdninger i Trondheim får besøk av feieren minst
hvert fjerde år. Dette gir en unik mulighet til direkte kontakt med husholdningene. Feiervesenet kan
gjennom sitt regulære arbeid med feiing av private boliger bidra med informasjonsmateriell til
husholdningene, herunder orientere om de økonomiske støtteordningene som finnes hos Enova.35 Det
vil også bli vurdert å kartlegge husholdninger som er interessert i å erstatte sine oljefyrer med andre
fornybare energiløsninger. Dette kan koples til et mulig ”oljefri-program” med samlet anbud for
mange huseiere slik at det oppnås lavere pris enn om huseierne bestilte jobbene enkeltvis. Et slikt
program vil også være nyttig som et tiltak for å redusere antallet gamle nedgravde oljetanker
(forurensningsfare). Etableringen av et ”oljefri”-program er nærmere beskrevet i kapittel 4.5.
Termografering (varmekamera) kan brukes som et verktøy for å avdekke unødvendig varmetap i
bygninger og fyringsanlegg og danne grunnlag for tiltak som gir redusert energibruk. Det foreslås i
planen å utvikle et tilbud til husholdningene om at Feiervesenet kan utføre termografering av bygg
34
Involvering av Feiervesenet i energiog klimaarbeidet kan ha stor overføringsverdi til andre kommuner.
Enova har fra før av utarbeidet en rekke brosjyrer rettet mot husholdningene. Med andre ord kan en
”informasjonspakke” settes sammen blant annet med utgangspunkt i dette materiellet.
35
55
som en tilleggstjeneste mot betaling. Trondheim kommunale Feiervesen utfører allerede i dag
tilleggstjenester mot betaling (for eksempel feiing av fyringsanlegg, tilstandsvurdering av skorsteiner
og installasjonskontroll ved montering av ildsteder).
Trondheim har fremdeles en betydelig andel gamle vedovner som er lite energieffektive og som gir
lokal luftforurensning. SFT la i desember 2006 fram et forslag til en nasjonal støtteordning til
rentbrennende ovner (inkludert etterbrenner) myntet på 10 byer med dårlig luftkvalitet, herunder
Trondheim. Så langt har forslaget fra SFT ikke blitt fulgt opp av nasjonale myndigheter.
Med økende fokus på hva husholdningene selv kan gjøre er det også et behov hos husholdningene for
uavhengige råd i forhold til tiltak i egen bolig. I dag tilbyr Enova gratis rådgivning over telefon (grønt
nummer), men det er et klart behov for mer personlig rådgivning. Det bør derfor vurderes om det bør
arbeides for å etablere et regionalt energikontor i Trondheim som nettopp kan bistå med denne typen
rådgivning. Et slikt kontor skal da representere et uavhengig mellomledd mellom leverandører av ulike
energiløsninger og forbrukerne. Det bør også vurderes om et slikt energikontor skal ha permanente
utstillinger som demonstrerer gode energitiltak ved nybygg og ved rehabilitering av bygninger. Det vil
være betydelige kostnader forbundet ved å etablere og drive et energikontor som skissert her. Det må
derfor sees på ulike alternativer for å finansiere et slikt kontor i samarbeid med statlige myndigheter
og statlige organer som Enova samt eksisterende EU-programmer. I tillegg vil mulige koblinger til
fylkeskommunens arbeid med et grønt kompetansesenter på Skjetlein bli vurdert.
Dagens tariffsystem for elektrisitet bidrar i liten grad til bevisste holdninger om energieffektivitet. En
prissetting av el-forbruk som har et element av progressiv økning i takt med forbruket, kan bidra til at
hver enkelt av oss blir mer bevisst på hvor mye og hva vi bruker energien til. Det foreslås her at
Trondheim kommune gjennom programmet Framtidens byer arbeider for innføring av et toprissystem
for strøm på nasjonalt nivå. Det er også vedtatt på nasjonalt nivå at det skal installeres toveis
kommunikasjon av strømforbruk i alle norske husholdninger innen noen få år. Med toveis
kommunikasjon blir strømmåleren lest av automatisk av nettleverandøren (for eksempel hver time).
Dette kan gjøre det enklere med å innføre et element av progressiv prisøkning i takt med forbruket.
Tiltak for å redusere energibruken knyttet til bygg i bysamfunnet Trondheim er sammenfattet i tabell
4.7 nedenfor. Det er ikke gitt en vurdering av potensialet for effektivisert energibruk som følger av de
ulike tiltakene. Tiltakene skal imidlertid sammen med nasjonale virkemidler bidra til å nå det
overordnede målet om å redusere forventet vekst i energibruk i 2020 med 0,5 TWh sammenlignet med
framskrivingen.
Tabell 4.7. Tiltak for mer effektiv energibruk i bysamfunnet Trondheim
4.15 Tiltak: Fortsette fortettingspolitikken36
Fortettingspolitikk er gunstig i forhold til lavere energibruk i bygg. Fortetting gir mindre boligstørrelser
og større andel blokkbebyggelse/rekkehus som gir lavere energibruk enn eneboliger og mer frittstående
boliger. Fortetting øker også mulighetene for bruk av fjernvarme eller andre nye fornybare energikilder.
Fortettingspolitikk er også viktig i bygdesentra fordi det skaper markedsgrunnlag for etablering av nye
nærvarmenett basert på fornybare energikilder. Viktig med konsekvent håndheving av politikken.
Fremdrift: Igangsatt
Kostnad: Ingen
4.16 Tiltak: Utvikling av Brøset til en klimanøytral bydel i Trondheim
Byutviklingsprosjekt med mål om å utvikle Brøset til en framtidig klimanøytral bydel i Trondheim.
Prosjektet skal bli et nasjonalt pilotprosjekt som danner skole for klima- og miljøvennlig byutvikling,
36
Fortettingspolitikken er allerede nevnt som et tiltak under politikkområdet ”areal og transport” (kapittel 2). Det
gjentas imidlertid her for å synliggjøre at fortettingspolitikken også er svært viktig for å nå målsettinger knyttet
til energibruk i bygninger.
56
herunder også utvikling av verktøy for helhetlige energiog klimagassregnskap for
byutviklingsprosjekter. Fokus på et godt bydelsmiljø, arealbruk og transport, energibruk i bygg, sunne og
miljøvennlige byggematerialer (eks tre), avfall og forbruk/livsstil, og klimatilpasning.
Gjennomføringen av prosjektet skjer i et unikt samarbeid med forskningsmiljøene ved NTNU/SINTEF.
Norges forskningsråd støtter i denne forbindelsen et fireårig forsknings- og utviklingsprosjekt ved
NTNU/SINTEF med tittelen ”Towards Carbon Neutral Settlements – Processes, Concept Development
and Implementation” (RENERGI-programmet). Brøset er prosjektets hovedcase.
Ansvar: Byplankontoret, Miljøenheten, Stabsenhet for byutvikling med flere. Samarbeid med
NTNU/SINTEF, Husbanken, TOBB, Trondheim Energi/Statkraft, Statsbygg.
Framdrift: Igangsatt (2008). Forslag til planprogram til politisk sluttbehandling våren 2010.
Kostnad: Betydelig bruk av interne ressurser; midler til områdeutvikling og byplankonkurranse.
4.17 Tiltak: Krav om uavhengig byggekontroll
Byggesaksdelen av ny Plan- og bygningslov gjeninnfører krav til uavhengig byggekontroll. Dette nye
virkemiddelet kan bidra til at nye bygg i større grad enn tidligere oppfyller energikravene som stilles i de
bygningstekniske forskriftene (TEK). Vurdere om det er behov for kommunalt tilsyn i forhold til
energikravene.
Ansvar: Byplankontoret/byggesakskontoret
Framdrift: Byggesaksdelen av ny plan- og bygningslov er planlagt å tre i kraft 01.07.2010. Vurdere om
det er behov for kommunalt tilsyn i forhold til energikravene.
Kostnad: Ingen
4.18 Tiltak: Stille krav til utbyggere om energiog klimagassregnskap ved større utbygginger
Vurdere krav til energiog klimaregnskap for større utbygginger for å øke fokus på gode energiløsninger
ved utbygginger. Det eksisterer allerede profesjonelle verktøy for energibudsjettering som kan tas i bruk.
Det er også under utarbeiding modeller for å beregne klimaeffekten av utbygginger – disse bør vurderes
tatt i bruk i Trondheim. Se også tiltak 4.16 og 4.19. Innta en aktiv holdning overfor forslagsstillere med
forventninger og god kompetanse om energiløsninger som kan skape prosjekter som ”strekker seg
lenger” enn forskriftene.
Behov for å revidere retningslinjene i kommuneplanens arealdel for å få et større fokus på
energieffektivitet.
Framdrift: 2010-2012. Samarbeide om dette med andre byer og staten gjennom Framtidens byer
Kostnad: Interne ressurser. Forventning om at statlige myndigheter bidrar til å videreutvikle verktøy.
4.19 Tiltak: Aktiv bruk av kriterier for klimavennlige bygg
I regi av programmet Framtidens byer arbeides det med et sett med kvalitetskriterier for pilotprosjekter.
Kvalitetskriteriene omfatter både energibruk, materialbruk, byggemetoder, transport og klimatilpasning.
Utvikle en ”fordelspakke” hvor kvalitetskriteriene vil danne en ramme for å tilby utbyggere en
tilknytning til Framtidens byer. Innholdet kan omfatte deltakelse i nettverket, tjenester fra Enova,
Husbanken og kommunale virkemidler knyttet til saksbehandling.
Framdrift: 2010-2014. Samarbeide om dette med andre byer og staten gjennom Framtidens byer
Kostnad: Ikke avklart. Forventning om at statlige myndigheter bidrar gjennom programmet Framtidens
byer.
4.20 Tiltak: Sette krav til energiløsninger ved salg av kommunal grunn til utbyggingsformål
(utbyggingsavtaler)
Benytte seg av muligheten til å sette krav til energiløsninger ved salg av kommunal tomtegrunn til
utbyggingsformål. Stille energikrav til bygg som er på samme nivå som krav til nye kommunale bygg.
Kreve at byggene utstyres med vannbåren oppvarming og benytter fornybare energikilder til oppvarming,
tappevann og ventilasjonsluft uavhengig av konsesjonsområdet for fjernvarme. Legge fram en utredning
som viser hvordan dette virkemiddelet kan tas i bruk i Trondheim.
57
Framdrift: Legge fram en utredning i 2010 som viser hvordan dette virkemiddelet kan tas i bruk av
Trondheim kommune.
Kostnad: Kan gi noe reduserte inntekter ved salg av tomteareal, men vanskelig å anslå. Vurderes i
utredningen.
4.21 Tiltak: Utdeling av en årlig Energisparepris for å hedre aktører/prosjekter i Trondheim
som går foran
Trondheim kommunes Energisparepris ble delt ut første gang i 2007. Prisen er en hederspris som deles ut
til virksomheter / prosjekter som går foran med fremtidsrettede løsninger for redusert energibruk i
Trondheim. Prisen kan gis til tiltak rettet mot både bygninger, anlegg og industri lokalisert i Trondheim.
Prisen har til hensikt å belønne aktører som går foran og på den måten bidra til å påvirke
markedsutviklingen.
Framdrift: Igangsatt høsten 2007. Årlig utdeling på slutten av hvert kalenderår
Kostnad: 20.000 kr/år + intern tidsbruk
4.22 Tiltak: Toprissystem for strøm
Dagens tariffsystem for elektrisitet bidrar i liten grad til bevisste holdninger om energieffektivitet. En
prissetting av el-forbruk som har et element av progressiv økning i takt med forbruket, kan bidra til at
hver enkelt av oss blir mer bevisst på hvor mye og hva vi bruker energien til. Det er også besluttet å
installere toveis kommunikasjon av strømforbruk i alle norske husholdninger innen ca år 2013, noe som
kan gjøre det enklere å få innført et toprissystem for strøm.
Framdrift: 2010-2014. Tas opp med statlige aktører gjennom programmet Framtidens byer
Kostnad: Interne ressurser
4.23 Tiltak: Vurdere å etablere et regionalt senter for effektiv energibruk, energiforsyning og
energitekniske løsninger
Utrede muligheter for etablering av et regionalt demonstrasjonssenter som gir uavhengige råd om effektiv
energibruk, varmepumper, biobrenselanlegg, og andre nye fornybare energikilder, moderne
styringssystemer med mer. Bidra til å bryte ned barrierer slik at det blir enklere for vanlige forbrukere og
byggefirma/håndverkere å ta i bruk ny og eksisterende teknologi som gir energiog miljøgevinster. Det
er behov for personlig rådgivning om energiløsninger ut over det eksisterende tilbudet Enova har med
gratis rådgivning per telefon (grønt nummer). Et slikt senter bør kunne betjene hele
Trondheimsregionen/Midt-Norge. Kan også brukes i forhold til undervisningsopplegg for skoler. Sees
også i sammenheng med fylkeskommunens arbeid med å bygge opp et grønt kompetansesenter på
Skjetlein. Et slikt senter kan også trekke på kompetansen og erfaringen Feiervesenet har om
fyringsanlegg. Tiltaket må derfor sees i sammenheng med tiltak 4.24.
Ansvar: Miljøenheten og Feiervesenet; Sør-Trøndelag fylkeskommune
Framdrift: 2010-2014. Vurdere mulige koblinger til fylkeskommunens arbeid med å bygge opp et grønt
kompetansesenter på Skjetlein. Tas opp med statlige aktører og andre storbyer gjennom programmet
Framtidens byer. Bygge opp tilsvarende regionale sentra rundt flere av de største byene i Norge.
Kostnad: Forutsetter at statlige myndigheter kan bidra med etableringskostnadene. Også mulighet med
støtte fra EU sitt program ”Intelligent Energy Europe” og deres satsning på ”Regional Energy Agencies”.
Oppland og Hedmark fylkeskommuner etablerer nå et slikt regionalt energikontor blant annet med støtte
fra dette EU-programmet.
4.24 Tiltak: Feiervesenet som motivator/ressurs for mer effektiv energibruk hos husholdninger
i Trondheim
Feiervesenet har kompetanse og erfaring om fyringsanlegg og effektiv energibruk. Alle husholdninger i
Trondheim får besøk av feieren minst hvert fjerde år. Dette gir en unik mulighet til direkte kontakt med
husholdningene. Vi foreslår to prosjekter:
58
a)
Utarbeide kortfattet informasjonsmateriell om energisparing, utbytting av oljefyr med mer som
deles ut til husstandene samtidig som feiing gjøres. Enova har allerede utarbeidet relevant
informasjonsmateriell som kan brukes som grunnlag for å lage materiell som feieren deler ut til
husstandene. Feieren kan også samtidig opplyse om Enova sine økonomiske støtteordninger
rettet mot husholdninger (varmepumper, pelletsovner, solfangeranlegg, styringsanlegg).
b) Utvikle et tilbud om at Feiervesenet kan utføre termografering av bygg til selvkostpris.
Termografering (varmekamera) kan brukes som et verktøy for å avdekke unødvendig varmetap i
bygninger og fyringsanlegg, og danne grunnlag for tiltak som gir redusert energibruk.
Ansvar: Feiervesenet, Miljøenheten
Fremdrift: Pilot/prøveprosjekter igangsatt i 2009. Arbeide for et samarbeid med aktører/nettverk som
grønne energikommuner, Framtidens byer og Enova. Prosjekt som har nasjonal relevans siden feiing er
lovpålagt i alle norske kommuner. Prøveprosjektene danner grunnlag for vurdering av implementering av
prosjektene i full skala i hele byen i løpet av 2010.
Kostnad: Pilot/prøveprosjekter søkes finansiert blant annet med midler fra grønne energikommuner,
Framtidens byer og Enova.
4.25 Tiltak: Arbeide for en nasjonal støtteordning for rentbrennende ovner
Trondheim har fremdeles en betydelig andel gamle vedovner som er lite energieffektive og som gir lokal
luftforurensning. Trondheim kommune gjennomførte i 2001 et forsøksprosjekt med økonomisk støtte til
kjøp av rentbrennende ovner (100 husholdninger). I 2005-2006 gjennomførte vi et pilotprosjekt med
utprøving av ny teknologi med montering av etterbrennere i gamle vedovner.
Oslo og noen andre kommuner har hatt en lokal støtteordning for rentbrennende ovner i flere år. SFT la i
desember 2006 fram et forslag til en nasjonal støtteordning til rentbrennende ovner (inkludert
etterbrenner) myntet på 10 byer med dårlig luftkvalitet, herunder Trondheim. Forslaget forutsetter en
kommunal plan for hvordan ordningen skal gjennomføres i den aktuelle kommunen (prioritere bydeler
med de største utfordringer i forhold til luftkvalitet). Så langt har forslaget fra SFT ikke blitt fulgt opp av
nasjonale myndigheter. Arbeide for at SFT sitt forslag blir nasjonal politikk
Ansvar: Miljøenheten, Feiervesenet
Fremdrift: Arbeide for en nasjonal støtteordning for rentbrennende ovner, gjerne gjennom samarbeidet i
Framtidens byer
Kostnad: Forutsettes dekket av nasjonale myndigheter
59
4.5 Tiltak for energiomlegging og økt bruk av nye fornybare energikilder i
bysamfunnet Trondheim
Dette kapittelet omtaler tiltak for å redusere bruken av fossile energikilder og elektrisitet til
oppvarming av bygg i bysamfunnet Trondheim.37
Tiltak for økt bruk av miljøvennlig fjernvarme
Fjernvarmesatsningen i Trondheim startet i 1982 med bystyrets beslutning om å bygge et
forbrenningsanlegg for avfall på Heimdal. I dag dekker fjernvarme over 30% av det totale
oppvarmingsbehovet i Trondheim. Trondheim kommune sin vilje til å knytte en rekke kommunale
bygg til fjernvarmen har vært avgjørende for fjernvarmens vekst. Over 6000 boliger og over 600
bedrifter og offentlige bygg får i dag varme fra fjernvarmen. Fjernvarmenettet eies og drives av
Trondheim Energi Fjernvarme.
Videre vekst for fjernvarme i Trondheim er avhengig av flere forhold og virkemidler. For det første
styres det av Energiloven og dens bestemmelser om konsesjonsområde for fjernvarme. For det andre
er kommunens vedtekt om fjernvarmetilknytning (hjemlet i plan- og bygningsloven) et avgjørende
virkemiddel for tilknytning av nye bygg til fjernvarme.
Konsesjonsområdet for fjernvarme i Trondheim
Trondheim Energi Fjernvarme er pliktig til å levere fjernvarme til nybygg og hovedombygginger som
ligger innenfor konsesjonsområdet for fjernvarme, og hvor tiltakene omfattes av den lokale
fjernvarmevedtekten. Bygningene det gjelder må da bygges med varmeanlegg som kan bruke
fjernvarme (normalt vannbårent oppvarmingsanlegg). Figur
4.2 viser dagens konsesjonsområde for fjernvarme i
Trondheim.38
Bystyret vedtok høsten 2007 en ny lokal fjernvarmevedtekt
hvor tilknytningsplikten for enkeltbygg ble senket fra 1000
m2 BRA til 500 m2 BRA. I tillegg ble tilknytningsplikten
utvidet slik at den også omfatter såkalte hovedombygginger.
Den foreliggende energiog klimahandlingsplanen foreslår å
videreføre den samme lokale tilknytningsplikten som i dag.
Fortettingspolitikken og et stadig større konsesjonsområde
for fjernvarme har bidratt til at en økende andel av
nybyggingen i Trondheim tilknyttes fjernvarmenettet.
Trondheim har en aktiv politikk for å sikre at
konsesjonsområdet utvides i takt med byvekst og at
tilknytningsplikt blir ivaretatt. Det er imidlertid mulig å
etablere bedre prosesser for utveksling av gjensidig
Figur 4.2. Kart over konsesjonsinformasjon mellom fjernvarmekonsesjonær og kommunen i
forhold til framtidige utbygginger. Det er også behov for å få området for fjernvarme
til en endring i Energiloven slik at mindre utvidelser av
konsesjonsområdet for fjernvarme kan foretas uten at det kreves en omfattende søknad og lang
saksbehandlingstid.39
37
Tilsvarende tiltak rettet mot kommunale bygg er omtalt i kapittel 4.3.
Konsesjonsområdet for fjernvarme ble sist gang utvidet i februar 2008. De nye områdene som ble innlemmet i
konsesjonsområdet var Ranheim, deler av Heimdal sentrum, utvidelser på Flatåsen/Kolstad/Saupstad og Byåsen,
samt Torgårdssletta/Kvenhild.
39
Det er en tidkrevende prosess å få utvidet konsesjonsområdet (lang saksbehandlingstid hos NVE). I tillegg
ønsker ikke fjernvarmekonsesjonær å ha for hyppige utvidelser av konsesjonsområdet.
38
60
Vannbåren oppvarming er en forutsetning for at bygg kan bruke fjernvarme eller andre nye fornybare
energikilder. Trondheim kommune har ikke hjemmel til å pålegge utbyggere å bygge med vannbåren
oppvarming hvis utbyggingene foregår utenfor konsesjonsområdet for fjernvarme. Plandelen av den
nye plan- og bygningsloven gir imidlertid kommuner mulighet til å kreve at nye utbyggingsområder
tilrettelegges for vannbåren oppvarming (avsetting av areal til rørgater med mer) uavhengig av
konsesjonsområdet for fjernvarme. Det er naturlig at Trondheim kommune benytter seg av dette nye
virkemiddelet. Lovteksten er imidlertid utformet slik at det ikke kan kreves at selve byggene har
vannbåren oppvarming. De nye byggeforskriftene med sine krav til bruk av ny fornybar energi vil
imidlertid føre til at flere nybygg enn i dag må installere vannbåren oppvarming.40
Økt bruk av klimavennlige energibærere i fjernvarmenettet
Den totale klimaeffekten som følger av at fjernvarme erstatter oljefyring og elektrisitet som
oppvarmingskilde i Trondheim er avhengig av hvilke energikilder som benyttes i varmesentralene.
Den klart viktigste varmesentralen i fjernvarmenettet i Trondheim er Heimdal varmesentral
(forbrenningsanlegget). Med den nye og utvidede varmesentralen på Heimdal som ble tatt i bruk i
2007 økte energiandelen fra avfall i fjernvarmenettet fra cirka 50 % til mellom 70 og 80 % (se kapittel
1.4). Andelen av andre energikilder (olje, gass og elektrokjeler) ble tilsvarende redusert.41 I et
samarbeid mellom fjernvarmekonsesjonær og Trondheim kommune ble det i 2008 også etablert en ny
varmesentral i nettet i tilknytning til Ladehammeren kommunale kloakkrenseanlegg. Energikilden er
overskudd av biogass (1 MW biogass). Fjernvarmen som brukes i Trondheim har vesentlig bedre
klimaegenskaper enn den gjennomsnittlige fjernvarmeproduksjonen i Norge.
Til nå har det vært slik at energien i avfallet som brennes om sommeren ikke blir fullt utnyttet.
Trondheim Energi Fjernvarme har igangsatt forsøk med å lagre avfall i perioder der etterspørselen
etter fjernvarme er lav, for å kunne levere mer varme i høysesong.42 Sesongbasert lagring av søppel vil
bidra til å øke energigjenvinningsgraden i forbrenningsanlegget. Det vil også gi en ytterligere
reduksjon i behovet for bruk av gass/olje/elkjel som topplast om vinteren. Det er vktig å hindre
nærmiljøproblemer ved sesongbasert lagring av søppel.
Kommunens rolle i forhold til energiproduksjon og energiforsyning er begrenset og primært knyttet til
sikring av areal og traseer for infrastruktur. Kommunen ønsker å ha en pådriverrolle overfor
fjernvarmekonsesjonær for å utvikle ytterligere klimanøytrale energibærere i fjernvarmeproduksjonen.
Det bør være et mål å bruke mer avfall, bioenergi og andre nye fornybare energikilder i produksjonen.
Som en av de større kundene vil Trondheim kommune derfor regelmessig be om dokumentasjon på
energibærere i produksjonen for å bidra til økt bevissthet med hensyn til energibruk. Det er NVE som
gir konsesjon og setter betingelser til denne. Kommunen vil utfordre staten til å stille krav om økt bruk
av klimanøytrale energikilder i fjernvarmeproduksjonen.
Fjernvarme og lavenergi/passivhus
Det er fra flere hold pekt på dilemmaer ved å kombinere fjernvarme og lavenergibygg/passivhus.
Lavenergibygg og passivhus er bygg med et vesentlig lavere oppvarmingsbehov enn tradisjonelle
bygg. Utbyggernes hovedbekymring er de økte kostnadene som tiltakene til sammen innebærer.
Trondheim kommune vil invitere til å utveksle erfaring og kompetanse med staten og de andre byene i
Framtidens byer om praktisering og tekniske løsninger.
40
Ny TEK har et krav om at en vesentlig del av oppvarmingsbehovet, varmt tappevann og ventilasjonsluft skal
dekkes med andre kilder enn fossile energikilder og strøm så fremt dette ikke er ulønnsomt over byggets levetid.
41
Konkret innebærer det nye forbrenningsanlegget at bruken av avfallsenergi kan øke fra drøyt 200 GWh pr år
til 370 GWh pr år. Den totale leveransen av fjernvarme i Trondheim i 2008 var ca 517 GWh.
42
Utprøvingen av sesongbasert lagring av søppel er også del av et større EU-støttet energiprosjekt som heter
Eco-City hvor også Trondheim kommune deltar.
61
Utfasing av oljekjeler i Trondheim
Diesel og fyringsolje utgjør fortsatt om lag 10% av den stasjonære energibruken i Trondheim.
Trondheim kommune har et eget program for utfasing av oljekjeler i egne bygg (beskrevet i kapittel
4.3). Trondheim kommune vil etterlyse et tilsvarende program for utfasing av oljekjeler i statens
bygninger i Trondheim. Dette vil bli fulgt opp gjennom arbeidet med Framtidens byer – noe som kan
bidra til at flere av de største byene i Norge setter fokus på statens innsats i forhold til egne bygg.
Fyrkjeler i Trondheim
Det er ca 1600 oljekjeler i Trondheim
kommune (ikke alle er nødvendigvis i drift).
Erfaring og pilotforsøk har vist at forbruk av
olje reduseres med ca 10% hvis kjelene
gjennomgås regelmessig vedlikehold/service.
I 2008 ble det gjort et prinsippvedtak av
Formannskapet (sak 57/08) om innføring av
en lokal forskrift som stiller krav om feiing
og service av fyrkjeler i Trondheim (hjemlet i
forurensningsloven). Selve forskriften ble
vedtatt av Bystyret i desember 2009 og har
trådt i kraft. Tiltaket vil gi både en lokal og
global miljøeffekt.
#
#
#
#
#
#
#
#
## # #
# # #
##
# # ##
#
# ##
#
#
## #
#
#
#
#
#
##
##
#
#
##
# #
## #
#
##
#
#
#
#
#
#
##
##
##
# ## ## ###
#
#
#
#
##
## ##
##
###
##
#
########
#
##
## #
##
#
###
##
#
#####
#
#
###
## #
###
## ###
###
#
#
##
##
##
#
#
#
# #
# ### #
#
###
####
##
#
## #
#### ## #
# #
## #
# #
#
# ##
# #
## #
## # #
##
##
#
#
#
#
#
##
#
## ##
##
##
# #
#
# # ##
##### # #
###
# ##
####
#
###
#
## #
#
#
#
#
####
# ##
# ##
##
##
###
#
#
#
#
#
#
#
#
#
#
#
#
#
#
#
##
##
##
##
#
#
#
##
#
#
#
#### #
##
##
# # ##
#
#
#
#
#
##
#
###
###
### #
#
##
##
##
####
##
#
#### ## #
#
#
#
#
###
### # ##
# #
##
## ##
## #
# ##
## ###
##
#
#
#
## #
####
#
#
#
##
##
####
#
#
# ###
# ## #
### #
#
##
#
#
#
#
##
#
#
#
#
#
## #
##
#
#
#
#
#
#
#
#
#
#
## # #
#
# ##
## #
###
####
# #
#
##
##
# #
#
####
##
##
## ##
######
#
#
# ###
####
##
###
##
#
##
#
#### #
#
#
#
#
###
###
## #
##
##
#
## #
#
#
##
#
#
##
# #
##
#
#
#
#
#
#
#
#
#
##
#
#
#
#
#
#
#
#
#
#
#
#
#
#
#
#
#
# ##
#
#
### # # #
#
####
##
#
##
##
#
#
#
#
#
## ###
# ###
#
#
####
##
###
#
#
## ## ##
##
##
##
## #
## ##
##
##
##
###
#
#
# ## #
# ## ##
##
## #
#
#
#
#
#
#
#
#
#
#
#
#
#
# #
## #
#
####
# #
#
# ##
##
#
#
##
#
##
# #
##
#
#
#
#
## #
####
###
##
#
#
#
#
## #
#
#
####
##
#
#
## #
#
##
###
#
##
###
#
#
#
#
#
#
#
#
#
#
#
#
# ##
# ###
#
#
####
#####
#
###
## # ####
#
#
##
## #
## # ## ##
#
###
# #
#
#
#
#
# ### ##
#
####
#
# ##
#
##
# ##
# #
###
#
#
#
# ##
###
#
#
#
##
#
## #
#
# #
####
#### # #
#
###
##
#### #
# #
#
####
## ##
#
# # ###
##
##
#
#
#
#
#
## # # # ###### # #
#
##
#
#
# #
#
#
# # # #
#
# #
#
##
####
### ###
#
# # ##
#
#
#
#
##
#
# ## # ####
# #
# #
# ####
# #
##
##
#
#
##
####
#
# #
#### ####
# # #
##
# # ##
##
#
#####
#
##
#
##
##
#
## # #
# ###
###
#
#
#
##
#
#
#
#
#
#
#
#
##
#
#
#
#
#
#
#
#
##
#
###
#
#
###
# # # ###
#
#
#
#
# ## #
#
##
#
#
#
#
# ##
#
# ##
##
#
#
# #
#
#
#
#
#
###
#
#
###
# #### #
#
# #
### ###
###### ###
####
##
#
###
#
##
####
# # ###
#
#
#
#
#
##
#
#
####
#
##
##
#
#
#
# #
#
# #
##
#
#
##
# # ##
##
#
#
# #
###
##
##
# # # # ##
##
#
#
#
# ##
#
#
#
#
# ###
#
#
# #
### #
###
#
####
#
#
#
#
##
#
# ##
##
#
#
#
#####
## #
#
#
#
#
#
#
#
##
#
#
#
#
##
##
#
#
#
#
#
#
##
#
#
#
### ##
##
#
#
#
#
#
#
#
#
#
##
#
#
#
#
#
## #
# ##
#
## ##
#
#
#
#
9
0
9
18 Kilometers
Figur 4.3: Alle 1600 fyrkjeler i Trondheim er
Det foreslås videre å etablere et prosjekt hvor
plottet inn på kart
det identifiseres private næringsbygg og
blokkbebyggelse som benytter olje/elkjel i dag og som kan tilknyttes fjernvarme eller annen ny
fornybar energi. Det vil her bli sett på muligheter for å stimulere/påvirke byggeierne til å tilknytte seg
fjernvarmenettet eller til å etablere varmeanlegg som bruker fornybare energikilder.
Naturvernforbundet har for øvrig i Bergen startet opp prosjektet ”oljefri” i samarbeid med kommunen
og BKK (www.oljefri.no). I regi av Framtidens byer vil det bli vurdert muligheten for å etablere
tilsvarende prosjekter i Trondheim og de andre byene.
En vesentlig del av bebyggelsen i Trondheim har direkte elektrisk oppvarming (panelovner). For å
kunne ta i bruk fjernvarme eller andre fornybare energikilder må slike bygg først konverteres til
vannbåren oppvarming. Dette er normalt et dyrt tiltak. Sverige har gode nasjonale støtteordninger for
konvertering til vannbåren oppvarming. Det bør vurderes å etablere et pilotprosjekt for konvertering
av eksisterende bebyggelse til vannbåren oppvarming og tilknytning til fjernvarme. Gjennomføring av
et slikt pilotprosjekt i Trondheim vil imidlertid være avhengig av økonomisk støtte fra statlige
myndigheter, og blir derfor foreslått litt fram i tid.
Tabell 4.8 nedenfor sammenfatter tiltakene for energiomlegging i Trondheim.
62
Tabell 4.8. Tiltak for omlegging til fjernvarme og andre nye fornybare energikilder i bysamfunnet
4.26 Tiltak: Lokal forskrift for fjernvarmetilknytning (PBL §66a)
Lokal tilknytningsplikt for fjernvarme er et avgjørende virkemiddel for at nye bygg blir tilknyttet
fjernvarme. Ny lokal forskrift for fjernvarmetilknytning ble vedtatt av Bystyret 27.09.07. Grensen for
enkeltbygg ble senket fra 1000m2 BRA til 500m2 BRA og tilknytningsplikten ble utvidet til også å omfatte
hovedombygginger. Ordlyden er slik (PBL §66a):
Ved feltutbygging med samlet boligareal over 500 m2 BRA eller ved
oppføring og hovedombygging av bygning større enn 500 m 2 BRA innenfor
konsesjonsområdet for fjernvarme, skal bebyggelsen tilknyttes
fjernvarmeanlegg.
Tilknytningsplikten gjelder også for areal under 500 m2 BRA innenfor konsesjonsområdet dersom
arealet er en del av framtidig større utbyggingsprosjekt.
Ansvar: Byggesakskontoret
Framdrift: Gjennomført. Ny lokal forskrift vedtatt av Bystyret høsten 2007.
4.27 Tiltak: Arbeide for at konsesjonsområdet for fjernvarme i Trondheim holder tritt med
byutviklingen
Konsesjonsområdet for fjernvarme bestemmer hvilke geografiske områder i Trondheim som har
tilknytningsplikt for fjernvarme. Det er fjernvarmekonsesjonær (Trondheim Energi Fjernvarme) som
bestemmer når det skal søkes NVE om utvidet konsesjonsområde.
Etablere et bedre samarbeid med Trondheim Energi Fjernvarme for informasjonsutveksling i forhold til
fjernvarme og kommende utbyggingsområder. Kan bidra til at en større andel av nybygg tilknyttes til
fjernvarme enn uten et slikt tiltak.
Arbeide for en endring i Energiloven slik at mindre utvidelser av konsesjonsområdet kan gjennomføres
uten krav til omfattende og tidkrevende søknadsprosesser.
Ansvar: Miljøenheten / Byplankontoret
Framdrift: Konsesjonsområdet sist gang utvidet februar 2008. I samarbeid med fjernvarmekonsesjonær
arbeide for at konsesjonsområdet holder tritt med byutviklingen. Framtidens byer som arena for å påvirke
sentrale myndigheter til å endre Energiloven slik at mindre utvidelser av konsesjonsområdet kan utføres
raskt for å sikre fjernvarmetilknytning.
4.28 Tiltak: Stille krav om tilrettelegging for vannbåren oppvarming for utbygginger utenfor
konsesjonsområdet for fjernvarme
Plandelen av ny plan- og bygningslov (trådte i kraft 01.07.09) gir kommunene mulighet til å stille krav om
at nye utbyggingsområder tilrettelegges for vannbåren varme (avsette areal til rørgater med mer). Dette er
relevant i forhold til utbygginger utenfor konsesjonsområdet for fjernvarme. Ta i bruk dette virkemiddelet i
Trondheim kommune.
Framdrift: 2009
Kostnad: Kan gi noe økte kostnader for utbyggere, men tilsvarende kostnader er i dag gjeldende for
utbygginger innenfor konsesjonsområdet for fjernvarme.
63
4.29 Tiltak: Etterspørre dokumentasjon på energibærere i fjernvarmesystemet
Som en av de største fjernvarmekundene i Trondheim, skal Trondheim kommune regelmessig etterspørre
dokumentasjon på hvilke energibærere som brukes i fjernvarmeproduksjonen i Trondheim. I tillegg ønsker
vi å utfordre staten til å stille krav om økt bruk av klimanøytrale energikilder i fjernvarmeproduksjonen i
forbindelse med innvilgelse av konsesjon til fjernvarmeanlegg.
Ansvar: Trondheim eiendom, Miljøenheten
4.30 Tiltak: Identifisere private næringsbygg og blokkbebyggelse som kan tilknyttes fjernvarme
eller annen fornybar gjennom et ”Oljefri-program”
Etablere et prosjekt med identifisering av næringsbygg og blokkbebyggelse som benytter oljefyringsanlegg
(rådata eksisterer da kommunen har oversikt over alle oljekjeler). Stimulere til at flest mulig eiere av
oljefyringsanlegg konverterer til fornybare energikilder. Samarbeide med Trondheim Energi Fjernvarme og
andre aktører som Naturvernforbundets ”bli oljefri”-program. Sette ut samlet anbud for mange huseiere slik
at det oppnås lavere pris enn om huseierne bestilte jobbene enkeltvis.
Ansvar: Miljøenheten, Feiervesenet, Byplankontoret
Framdrift: Mål om å etablere et prosjekt/program i løpet av 2010-11. Kontakte Naturvernforbundet for å
vurdere om programmet de har i Bergen kan tas i bruk i Trondheim (www.oljefri.no). Relevant
samarbeidstiltak inn i mot Framtidens byer og staten.
Kostnad: Gjennomføring vil være avhengig av ekstra ressurser. Behov for ekstra ressurser må avklares
samt avklare muligheter for nasjonal støtte gjennom programmet Framtidens byer.
4.31 Tiltak: Vurdere pilotprosjekt med konvertering av eksisterende bebyggelse til vannbåren
varme og tilknytning til fjernvarme
I Sverige eksisterer det støtteordninger for konvertering av eksisterende boligområder til vannbåren varme.
Vurdere pilotprosjekt(er) i samarbeid med staten med konvertering av bebyggelse til vannbåren
oppvarming. Identifisere prosjekt hvor det er mange boliger på et lite område, oftest blokkbebyggelse.
Fordrer samarbeid med for eksempel boligbyggelag eller andre aktører som er villig til å delta i prosjektet.
Ansvar: Miljøenheten / Byplankontoret.
Framdrift: 2012-2020. Bidra til bedre nasjonale støtteordninger for konvertering til vannbåren varme
Kostnad: Intern ressursbruk. Kostnadene forbundet med konverteringen må tas av aktørene selv samt
behov for statlig støtte
4.32 Tiltak: Lokal forskrift med krav om feiing og service av fyrkjeler
Lokal forskrift med krav om årlig feiing og service av fyrkjeler vedtatt av Bystyret i desember 2009.
Forskriften trådde i kraft umiddelbart. Hjemlet i forurensningsloven. Tiltaket gir både lokal og global
miljøeffekt. 1600 oljekjeler i Trondheim kommune. Reduserer forbruk av olje med ca 10% for kjeler som
ikke har regelmessig vedlikehold/service. Kan påvirke andre kommuner til å vedta tilsvarende forskrifter.
Ansvar: Feiervesenet / Miljøenheten
Framdrift: Vedtatt av Bystyret i desember 2009 og forskriften har trådt i kraft.
Kostnad: Intern ressursbruk ift oppfølging/håndheving av forskriften.
Reduksjonspotensial: Ca 5.000 tonn CO2 (10% reduksjon i oljeforbruket i bysamfunnet)
64
4.6 Tiltak rettet mot industri
Industri stod for ca 17 % av utslippet av klimagasser i
Trondheim i 2008 (ca 79.000 tonn CO2-ekvivalenter).
De største klimagassutslippene innen denne sektoren
kommer fra følgende virksomheter:
-
-
Peterson Linerboard Ranheim
Varmesentraler i fjernvarmenettet som
benytter fossile energikilder: Lilleby,
Nidarvoll, Dragvoll, Øya, Heimdal
Rockwool AS
Fakta: Industri
Andel av klimagassutslipp i 2008: 17 %.
 CO2-ekvivalenter: 79.000 tonn
Prognosert endring mot 2020:
 CO2-ekvivalenter: +15.200 tonn, dvs
ca 19% økning
Peterson Linerboard Ranheim planlegger å konvertere fra olje/gass til bioenergi i løpet av 2010/11.
Dette vil redusere bedriftens utslipp med ca 24.000 tonn CO2-ekvivalenter. Tiltaket er inkludert i
framskrivingen av utslipp til 2020.43
Virkemidler rettet mot energibruk og klimagassutslipp fra industri styres i hovedsak av nasjonale
virkemidler. De 3 hovedkildene til klimagassutslipp fra industri i Trondheim nevnt ovenfor er for
eksempel omfattet av den nasjonale kvoteloven. Enova har også et eget program og støtteordninger for
redusert energibruk og energiomlegging i industrien. Trondheim kommune har begrenset med
muligheter til å sette inn tiltak mot denne sektoren. Basert på en gjennomgang av nasjonale
virkemidler for industrien, anslår Rådmannen at disse vil kunne redusere utslippene av klimagasser fra
industri i Trondheim med ca 9.000 tonn CO2-ekvivalenter i 2020 sammenlignet med framskrivingen.44
Tiltak for økt bruk av klimavennlige energibærere i fjernvarmenettet ble omtalt i forrige delkapittel.
Videre vil tiltak for økt vektlegging av effektiv energibruk i vår forvaltningspraksis (kapittel 4.3) også
gjelde for etablering av industrivirksomheter. I tillegg til disse tiltakene som er beskrevet i tidligere
delkapitler, foreslås det å kartlegge bruken av fossile energikilder (olje og gass) i industribedrifter i
Trondheim samt kartlegge potensialer for bruk av spillvarme.
Tabell 4.9. Tiltak for redusert energibruk i industri
4.33 Tiltak: Kartlegge bruk av olje/gass i industribedrifter i Trondheim samt kartlegge
potensialet for bruk av spillvarme
Gjennom lokal energiutredning som Trondheim Energi oppdaterer, har kommunen mulighet til å komme
med innspill på tema innen energibruk man ønsker at det skal fokuseres på. Kartlegging av bedrifter med
spillvarme, og beregning av potensialer for bruk av dette, anses som viktig i forhold til optimal
utnyttelse av energiressurser.
En slik kartlegging vil også kunne danne grunnlag for vurdering av oppfølgende tiltak.
Framdrift: Oppfordre Trondheim Energi til å gjennomføre en slik kartlegging i forbindelse med neste
oppdatering av Lokal energiutredning. Basert på en slik kartlegging vurdere mulige tiltak.
Kostnad: Noe intern tidsbruk.
43
Det vil for øvrig bli startet opp testproduksjon av silisium ved Lilleby i 2009/10, men dette er et midlertidig
prosjekt (avsluttes i 2011) og derfor ikke inkludert i framskrivingen. Et eventuelt permanent produksjonsanlegg
vil bli lagt til Orkanger eller til utlandet.
44
Se kapittel 7 for hvordan dette anslaget har framkommet.
65
4.7 Tiltak for reduserte utslipp fra
landbruk
Fakta:
Landbruket stod i 2008 for ca 4% av de totale
Andel av klimagassutslipp (2008): 4%.
klimagassutslippene i Trondheim kommune
 CO2: 0 tonn
(17.400 tonn CO2-ekvivalenter). Utslipp som
 CH4: 323 tonn
skyldes transport eller energibruk i bygninger
 N20: 34 tonn
tilknyttet
landbrukssektoren
er
imidlertid
 CO2-ekvivalenter: 17.400 tonn
 Prognosert endring mot 2020:
regnskapsført andre utslippssektorer. Det betyr at
 CO2-ekvivalenter: - 200 tonn, dvs ca
klimagassutslippet fra landbruket i Trondheim
– 1,1 %.
knyttes kun til utslipp av klimagassene metan
(CH4) og lystgass (N2O). Landbruket stod i 2008
for ca 17 % av metangassutslippene og ca 43 % av lystgassutslippene i kommunen. Utslippene er
særlig knyttet til husdyrhold, gjødsling og jordbearbeiding.
Regjeringen la i juni 2009 fram en stortingsmelding om landbruk og klima (Landbruksdepartementet
2009). Klimaarbeidet i landbruket omfatter mange politikkområder; jordbruk, reindrift,
matproduksjon, skogbruk, forskning, energi, biologisk mangfold, arealforvaltning med videre.
Stortingsmeldingen gir en bred gjennomgang av status, muligheter og utfordringer i klimaarbeidet
knyttet til landbruket. Meldingen presenterer tiltak og virkemidler som kan utløse en reduksjon på 1,1
millioner tonn CO2-ekvivalenter på nasjonalt nivå (sammenlignet med framskriving for 2020).
Kommunene har en viktig rolle i å utvikle en lokal landbrukspolitikk innenfor rammene av den
nasjonale landbrukspolitikken, samt å se landbruket som en integrert del av samfunns- og
næringsutviklingen i kommunen. Det vektlegges i meldingen at partnerskapet mellom stat, kommune,
landbrukets organisasjoner og verdikjedene må videreutvikles for å lykkes med å gjennomføre
klimarelaterte tiltak.
Energi- og klimahandlingsplanen foreslår at det i 2010/11 legges fram et politisk saksframlegg med
vurdering av hvordan lokale tiltak kan bidra til reduserte utslipp fra landbruk i Trondheim. Det settes
et foreløpig mål om at nasjonale og lokale tiltak til sammen reduserer utslippene av klimagasser fra
landbruk i Trondheim med vel 10% i 2020 sammenlignet med framskrivingen, det vil si ca 2.000 tonn
CO2-ekvivalenter/år.
Den årlige tilveksten av skog i Trondheim kommune er lavere av hva den kunne ha vært. Økt hogst og
utvikling av tettere bestand vil gi mer binding av CO2. Selv om den internasjonale klimaavtalen til en
viss grad godkjenner binding av CO2 i skog som et klimatiltak, foreslår denne energiog
klimahandlingsplanen at binding av CO2 i skog ikke inkluderes i et lokalt klimaregnskap for
Trondheim kommune. Utredningen skal likevel gi en vurdering av skogens rolle lokalt i forhold til
CO2-binding, samt mulige tiltak for å øke denne.
Tabell 4.10. Tiltak for reduserte utslipp fra landbruket i Trondheim
4.34 Tiltak: Utrede tiltak for reduserte utslipp fra landbruket i Trondheim
Regjeringen la i juni 2009 fram stortingsmeldingen ”Klimautfordringen – landbruket en del av
løsningen”. Utrede mulige lokale tiltak for reduserte utslipp av klimagasser fra landbruk i Trondheim. I
dette ligger også vurdering av skogens rolle ift CO2-binding, selv om dette ikke knyttes til lokal
måloppnåelse.
Framdrift: Legge fram et politisk saksframlegg i 2010/11 med vurdering av hvordan lokale tiltak kan
bidra til reduserte utslipp fra landbruk i Trondheim.
Kostnad: Intern tid.
CO2-reduksjon: Sette et foreløpig mål om at nasjonale og lokale tiltak til sammen reduserer utslippene
av klimagasser fra landbruk i Trondheim med 10% i 2020 sammenlignet med framskrivingen, det vil si
ca 2.000 tonn CO2-ekvivalenter.
66
KAPITTEL 5. AVFALL OG FORBRUK
I perioden 1974 til 2007 økte mengden husholdningsavfall pr person i Norge fra 174 kg per år til 429
kg per år. Økte avfallsmengder gir økte utslipp av klimagasser. De fleste avfallstypene har betydelig
klimarelevans, knyttet til produksjon av varene, transport samt deponering eller annen sluttbehandling.
Avfall og avfallshåndtering er også en potensiell kilde til flere miljøproblem som utslipp av
tungmetaller og andre miljøgifter.
Noen sentrale årsaker
avfallsmengder er:
til
økningen
i
 Økonomisk vekst og velstandsøkning
 Høy omløpshastighet for produkter
 Husholdningsstørrelse
(redusert
husholdningsstørrelse gir økt antall
husholdninger)
 Flyttefrekvens (Hyppige flyttinger gir
mer avfall per person)
 Hytta blir bolig nr 2 (høyere standard,
mer bruk, mer avfall)
2007
1950
Økning i husholdningsavfall
Utslippsstatistikken til SSB/SFT viser at utslippet av klimagasser fra deponi i Trondheim har blitt
redusert fra ca 36.000 tonn CO2-ekvivalenter i 1991 til ca 26.100 tonn i 2008. Årsaken til dette er at
svært lite avfall i dag havner på deponi. Det forventes en fortsatt nedgang i utslippene fra deponi i
Trondheim – framskrivingen for 2020 viser et utslipp på ca 24.000 tonn CO2-ekvivalenter.
I kapittel 1.2 ble de totale klimagassutslippene knyttet til Trondheim kommunes egen virksomhet
anslått til ca 95.000 tonn CO2-ekvivalenter i 2005. Bare ¼ av dette utslippet fant sted innenfor
Trondheim kommunes geografiske grenser. Karbonfotavtrykksmodellen viser med andre ord at
forbruk av varer og tjenester i Trondheim genererer betydelige klimagassutslipp andre steder
(nasjonalt og globalt).45
Dette kapittelet omhandler både tiltak for et miljø- og klimavennlig system for avfallshåndtering i
Trondheim, samt tiltak for å redusere avfallsmengder og endre forbruksmønsteret. Kapittelet har med
andre ord fokus på både avfall og forbruk. Hva gjelder forbruk er det først og fremst fokus på tiltak i
egen virksomhet. Det skyldes at det private forbruket styres av drivkrefter som ligger utenfor
kommunal kontroll.
5.1 Hovedgrepene innenfor avfalls- og forbruksområdet
Hovedgrepene innenfor avfalls- og forbruksområdet bygger på Trondheim kommune sin kommunale
plan for avfall og avfallsreduksjon fra november 2007 med oppfølgende prosesser. To sentrale
hovedmål for avfallspolitikken i Trondheim er:
 Avfallsreduksjon. Veksten i avfallsmengder generelt og farlig avfall spesielt skal bremses
med de muligheter og virkemidler som kommunen disponerer.
 Ressursutnyttelse og utslipp. Avfallshåndtering skal bidra til god utnyttelse av verdiene i
avfallet og føre til minst mulig utslipp av klimagasser og miljøfarlige stoffer.
Avfall er både en ressurs og et miljøproblem. Det er et overordnet mål å øke utnyttelsen av avfallet
som en ressurs, samtidig som utslipp av klimagasser og miljøgifter fra avfallet minimeres.
45
Se kapittel 1.2 for en beskrivelse av karbonfotavtrykksmodellen.
67
Hovedgrepene i forhold til et mer miljø- og klimavennlig avfallssystem i Trondheim:
- Effektivisere oppsamling og innsamlingsløsningene for avfall i Trondheim (herunder
overgang til nedgravde og automatiserte avfallsløsninger)
- Behov for en bedre integrering av avfallspolitikken i andre politikkområder, spesielt areal- og
transportpolitikken.
- Målsetting om total gjenvinningsgrad på 90% for privat husholdningsavfall i 2016 (minimum
40% materialgjenvinning og ca 50% energigjenvinning).46
- Vurdere å sortere ut våtorganisk avfall fra husholdningene med tanke på produksjon av
biogass til drivstoff-formål
- Vurdere tiltak for å øke oppsamling og utnytting av deponigass til energiformål
- Bygg- og anleggsavfall: Kommunen skal bidra til at mengden avfall pr m² nybygg eller
rehabilitering reduseres. Målsetting om 80% kildesortering av bygningsavfall i 2016.
De ulike enkelttiltakene knyttet til et mer miljø- og klimavennlig avfallssystem i Trondheim er
nærmere beskrevet i kapittel 5.2.
Hovedgrepene i forhold til kommunens eget forbruk/avfall og forbruksmønster i bysamfunnet:
- Gjennomføre tiltak for avfallsreduksjon i egen virksomhet (gjennom miljøledelse og
lederavtaler, miljøkrav ved innkjøp med mer)
- Bidra med støtte og faglige råd i forhold til miljøsertifisering av små- og mellomstore bedrifter
- Kommunen skal i egne bygg ligge i front i forhold til løsninger med god materialutnyttelse og
miljøvennlige byggematerialer
- Holdningsskapende arbeid rettet mot barn og unge i regi av Grønn Barneby
De ulike enkelttiltakene knyttet til kommunens eget forbruk/avfall samt tiltak for et mer klimavennlig
forbruksmønster i Trondheim er nærmere beskrevet i kapittel 5.3.
5.2 Tiltak for et mer miljø- og klimavennlig avfallssystem i Trondheim
Trondheim kommune har fortetting som en overordnet strategi i sin byutviklingspolitikk. Fortettingen
utløser et behov for å ta i bruk nye og optimale løsninger for innhenting og håndtering av økende
mengder avfall i sentrale områder. Det er igangsatt arbeid med å utrede muligheten for å etablere
avfallssug i deler av sentrum for å skape et bedre bymiljø i henhold til framkommelighet og generell
trivsel uten større renovasjonskjøretøy i bykjernen. 47
Avfallets infrastruktur er ikke lovfestet i Plan- og bygningsloven. Det betyr at kommuner mangler
virkemidler for å optimalisere avfallsløsningene ved nyutbygging. Avfallsløsninger blir per i dag sett
på som rene miljøtiltak i byggeprosesser, hovedsakelig forankret i Forurensningsloven. Trondheim
kommune vil gjennom deltakelsen i programmet Framtidens byer etterspørre en revidering av dagens
lovgivning slik at avfallsløsninger kan anerkjennes som en del av bebyggelsens infrastruktur med
hjemmel i Plan- og bygningsloven. Det er generelt et behov for en bedre integrering av
avfallspolitikken i andre politikkområder.
Husholdningsavfall er avfall fra private husholdninger, og kommunen har eiendomsrett til dette
avfallet. I tillegg har kommunen også eiendomsrett til avfallet fra egen virksomhet. Trondheim
kommune har satt seg som mål å øke gjenvinningsgraden for husholdningsavfall fra 80 til 90 % innen
2016. Målet er realiserbart gjennom et nytt og oppgradert forbrenningsanlegg for avfall som ble tatt i
bruk i 2007. Trondheim Energi Fjernvarme har også igangsatt forsøk med å lagre avfall i perioder av
46
Dagens gjenvinningsordninger for husholdningsavfall i Trondheim er beskrevet i vedlegg 3.
Andre fordeler med nedgravde system er betydelig redusert brannrisiko og luktproblematikk, mulighet for
universell utforming, bedre hygiene og et bedret estetisk uttrykk.
47
68
året når etterspørselen etter fjernvarme er lav, for å kunne levere mer varme i høysesong. Det er viktig
å hindre nærmiljøproblemer ved sesongbasert lagring av søppel.
Bystyret vedtok i forbindelse med avfallsplan for Trondheim kommune at det skal vurderes å sortere
ut våtorganisk avfall fra husholdningsavfallet med sikte på å produsere biogass til drivstoff-formål (for
eksempel til busser). I dag blir det våtorganiske avfallet samlet inn sammen med restavfallet og
behandlet i forbrenningsovn med energiutnyttelse (fjernvarme). Rådmannen vil legge fram en egen
utredning om dette temaet våren 2010. Analyser gjennomført for Trondheim kommune viser
imidlertid at klimaeffekten av tiltaket sammenlignet med dagens løsning i beste fall er marginalt.
Det forventes en fortsatt nedgang i utslippet av klimagasser fra deponier i Trondheim. Årsaken til dette
er at svært lite avfall i dag havner på deponi. I 1993 ble det etablert brønner på Heggstadmoen deponi
med uttak av deponigass til energiformål (fjernvarme). Det er imidlertid nedadgående gassmengder og
problemer knyttet til dagens oppsamlingsbrønner for deponigass på Heggstadmoen. Det pågår en
utredning av mulige tiltak for å bedre uttaket av deponigass til energigjenvinning på Heggstadmoen.
Kommunene har ingen styringsrett over avfall som oppstår hos offentlige og private virksomheter og
institusjoner, altså hos profesjonelle aktører (næringsavfall).48 Avfallsbesitter plikter å levere avfallet
til godkjent mottak, men det er ingen krav til plassering og utforming av oppsamlingsløsningene for
næringsavfallet. Kommunene trenger å utvikle bedre verktøy i samarbeid med statlige myndigheter for
å styre oppsamling og innsamling av næringsavfallet, for eksempel gjennom plan- og bygningsloven.
Bygg- og rivningsavfall utgjør en stor andel av avfallet i Trondheim. Fra 2008 stiller den nasjonale
avfallsforskriften krav om kildesortering av minst 60% av avfallet og miljøsanering ved riving og
rehabilitering. Kommunene skal godkjenne avfallsplaner for det enkelte bygg og kan føre tilsyn med
at kravene overholdes. De fleste kommuner har, med unntak av Oslo, ikke satt i gang noe systematisk
tilsynsarbeid ute på byggeplass. Tilsyn på byggeplass er en nøkkelfaktor for å øke
kildesorteringsgraden. Det vil bli vurdert mulige tiltak på dette området i Trondheim kommune.
Nasjonalt lovverk er styrende i forhold til flere sider ved avfallssystemet i Trondheim. I tillegg til
kommunalt ansvar for husholdningsavfallet og næringslivets ansvar for eget avfall, har myndighetene
blant annet etablert følgende virkemidler:




Regulering av deponering og forbrenning i henhold til EUs gjeldene regelverk
Sluttbehandlingsavgift for deponering og forbrenning uten energigjenvinning
Returordninger for EE-avfall, emballasje, biler, dekk, batterier, spillolje og PCB-vinduer
Krav til avfallsplaner og sortering av byggeavfall
Det ble forbudt å deponere alt biologisk nedbrytbart avfall fra 1. juli 2009. Dette betyr at det er forbudt
å deponere papir, trevirke og tekstiler. Fra før var det forbudt å deponere matavfall og annet
våtorganisk avfall. Forbudet vil føre til mindre utslipp av klimagassen metan gjennom at mer av
avfallet blir gjenvunnet.
Det er for øvrig viktig å bedre rammebetingelsene for brenning av avfall med energigjenvinning for å
unngå at avfall sendes til utlandet. Trondheim kommune arbeider aktivt for bedre rammebetingelser
for forbrenning av avfall gjennom Avfall Norge.
Tiltakene for et mer miljø- og klimavennlig system for avfallshåndtering i Trondheim er sammenfattet
i tabell 5.1 nedenfor. Det vises for øvrig til den kommunale avfallsplanen for en mer helhetlig
presentasjon av avfallspolitikken i Trondheim kommune samt faktagrunnlag.
48
Næringsavfall som ligner på husholdningsavfall, såkalt forbruksrelatert næringsavfall, innsamles og behandles
stort sett på samme måte som husholdningsavfall.
69
Tabell 5.1. Tiltak for et mer miljø- og klimavennlig avfallssystem i Trondheim
5.1
Tiltak: Avfall på infrastrukturnivå i plan- og bygningsloven
Avfallets infrastruktur er ikke lovfestet i plan- og bygningsloven (PBL). Behov for en revidering av
dagens lovgivning slik at avfall anerkjennes som en del av bebyggelsens infrastruktur med hjemmel i
PBL.
Framdrift: 2009-10. Gjennom deltakelse i Framtidens byer påvirke statlige myndigheter til å initiere
en lovendring.
5.2
Tiltak: Effektivisere oppsamling/ innsamlingsløsninger for avfall i Trondheim
Det er behov for å etablere mer effektive oppsamlings- og innsamlingsløsninger for avfall i
Trondheim. Overgang mot kostnadskrevende nedgravde/automatiserte avfallsløsninger (avfallssug
m.m.). Fortettingspolitikken forsterker dette behovet. Vil bidra til reduserte utslipp og kjørelengder for
avfallsbilene. Utrede mulighetene for å etablere stasjonære avfallssug i deler av sentrum.
Det kan også være aktuelt å stille krav om avfallssug i forbindelse med utbyggingsavtaler (se også
tiltak 4.21 hva gjelder bruk av utbyggingsavtaler i forhold til energikrav).
Legge inn et krav om opplæring i økokjøring i avtalen mellom Trondheim kommune og
Renholdsverket.
Framdrift: 2009-10
Kostnad: Finansieres hovedsakelig over gebyret for husholdningsavfallet.
Reduksjonspotensial: Gir reduserte kjørelengder for avfallsbilene. Økt stasjonær energibruk knyttet
til avfallssug.
5.3
Tiltak: Vurdere utsortering
biogassproduksjon
av
våtorganisk
avfall
fra
husholdninger
for
Vurdere utsortering av våtorganisk avfall fra husholdninger for produksjon av biogass til
energiformål.
Framdrift: Utredningsarbeid pågår. Anbefaling om videre framdrift legges fram i løpet våren 2010.
Kostnad: Avklares i utredningen.
Reduksjonspotensial: Analyser gjennomført for Trondheim kommune viser i beste fall marginal
effekt på klimagassutslippet sammenlignet med dagens ordning (forbrenning med energigjenvinning)
5.4
Tiltak: Deponigass
Deponiet på Heggstadmoen gir utslipp av metan som er en sterk klimagass. Noe deponigass blir i dag
samlet opp på Heggstadmoen og benyttet som energikilde inn i fjernvarmenettet. Det er nedadgående
gassmengder og problemer knyttet til dagens oppsamlingsbrønner for deponigass. Vurdere mulige
tiltak for å bedre uttaket av deponigass til energigjenvinning på Heggstadmoen.
Framdrift: Utredning pågår og forventes ferdigstilt i 2010. Anbefaling i forhold til mulige tiltak
avklares i den pågående utredningen.
Kostnad: Kostnader avklares i utredningen.
70
5.5
Tiltak: Sesonglagring av søppel
Søppel som ikke kan gjenvinnes blir brent ved Heimdal varmesentral (fjernvarmeproduksjon).
Behovet for oppvarming er mindre om sommeren, mens det produseres like mye avfall hele året.
Prosjektet utvikler og demonstrerer en kostnadseffektiv og miljøvennlig metode for sesongbasert
lagring av avfall. Da blir det mer søppel tilgjengelig om høsten/vinteren og det oppnås en høyere
energiutnyttelse ved at søppelet brennes når varmebehovet er størst.
Ansvar: Trondheim Energi Fjernvarme
Framdrift: Igangsatt (2008). Inngår som ett av flere demonstrasjonsprosjekter i det EU-støttede EcoCity-prosjektet hvor også Trondheim kommune deltar.
Energibidrag: Potensial for økt energiutnyttelse og gjennom dette redusere tilsvarende behov for
bruk av topplast som elektrisitet og naturgass i fjernvarmeproduksjonen
5.3 Tiltak i forhold til kommunens eget forbruk/avfall samt tiltak rettet mot
bysamfunnet
Trondheim kommune har virkemidler overfor sitt eget forbruk og avfallsproduksjon. Som en
oppfølging av den kommunale avfallsplanen, har Bystyret i mars 2009 vedtatt en handlingsplan for
avfallsreduksjon i egen virksomhet (sak 08/34990). Videre skal Trondheim kommune videreutvikle
sitt holdningsskapende arbeid om avfallsreduksjon, gjerne i samarbeid med andre aktører i
bysamfunnet.
Miljøledelse og miljøkrav ved innkjøp
Med 220 enheter og 13000 ansatte er Trondheim kommune en betydelig avfallsprodusent. Ved å
fremme avfallsreduksjon og kildesortering innen kommunens egen virksomhet vil dette også kunne få
ringvirkninger utenfor bedriften Trondheim kommune. Sentrale virkemidler er miljøsertifisering og
miljøkrav ved innkjøp. Trondheim kommune ble i 2006, som en av de første større byer i Norden,
miljøsertifisert etter NS-ISO 14001 standarden. Det betyr at kommunens miljøarbeid blir revidert
årlig, at revisjonsrapporten danner grunnlag for ledelsens gjennomgang av miljøarbeidet i rådmannens
ledergruppe, og at det samlede materiale evalueres av en tredje part. Miljøledelsessystemet inngår som
en integrert del av det ordinære styringssystemet i Trondheim kommune. Kommuneplan 2001 - 2012
med oppfølging gjennom årlig budsjett/økonomiplan og lederavtaler er sentrale styringsdokumenter.
Arbeidet med miljøledelse er ytterligere styrket ved at det fra og med budsjettåret 2008 er vedtatt
konkrete miljømålsettinger med tilhørende indikatorer og at ansvaret for gjennomføringen av tiltakene
er klart plassert gjennom lederavtalene. Flere av miljømålsettingene er knyttet til forbruksnivå, avfall
og miljøkrav ved innkjøp.
Som innkjøper er Trondheim kommune en betydelig markedsaktør og kan påvirke produsenter og
leverandører i mer miljøvennlig retning. Høsten 2006 vedtok formannskapet en strategi for
miljøtilpassede innkjøp der miljøhensyn utgjør 20 % av tildelingskriteriet (sak 05/31439). Med årlige
innkjøp på over 2 milliarder kroner kan dette gi betydelig miljøgevinst og ringvirkninger til næringsliv
og bysamfunn. En ny og revidert anskaffelsesstrategi for Trondheim kommune ble vedtatt av Bystyret
i juni 2009 med tilhørende handlingsplan (sak 80/09). Det ble blant annet vedtatt å utrede
konsekvensene av å heve tildelingskriteriet for miljø fra 20 % til 25 % samt andre tiltak for å forsterke
miljøhensyn og samfunnsansvar ved innkjøp. Trondheim kommune ønsker for øvrig gjennom
programmet Framtidens byer å være en pådriver for å utvikle felles krav innen miljøsertifisering,
miljøledelse og miljøtilpassede innkjøp.
71
Bidra til miljøsertifisering av små- og mellomstore bedrifter
Trondheim kommune bidrar med støtte og faglige råd i
forhold til miljøsertifisering av små- og mellomstore
bedrifter. Dette skjer gjennom den etablerte ordningen med
Miljøfyrtårnsertifisering. En rekke virksomheter i Trondheim
har blitt sertifisert etter denne ordningen de siste årene.
Trondheim kommune har merket en økt interesse blant
bedrifter for å bli miljøsertifisert. Dette skyldes både økt
fokus på klima- og miljøspørsmål i samfunnet, men også at
stadig flere aktører (som Trondheim kommune) stiller økte
miljøkrav
ved
kontraktsutlysninger.
Energiog
klimahandlingsplanen legger opp til at kommunens innsats i
forhold til Miljøfyrtårnsertifisering fortsetter i årene som Fotograf: Carl-Erik Eriksson
kommer.
Bygge- og anleggsavfall fra kommunal virksomhet
Trondheim kommune er en av Midt-Norges største bestillere av bygge- og anleggsarbeider. Forholdet
rundt livssykluskostnader og miljømessige konsekvenser skal ivaretas i alle anskaffelser. Det skal
legges inn i anbudskriteriene at ved bygging/rehabilitering av kommunale bygg skal
kildesorteringsgraden være minimum 60% som pålagt i avfallsforskriften, innen 2016 skal dette økes
til 80%. Trondheim kommune skal ligge i front når det gjelder løsninger med god materialutnyttelse
og miljøvennlig bruk av byggematerialer ved kommunale bygg.
Tilrettelegging og utvikling av løsninger for gjenbruk og avfallsreduksjon
Trondheim kommune har utviklet en rekke løsninger og gjennomført pilotprosjekter for å redusere
avfallsmengdene. Noen av disse er:
-
-
Gjenbrukssentralen som kombinerer gjenbruk av kommunalt inventar og arbeidstrening
Stavne gård KF-ReBygg som gjenbruker bygningsmaterialer og gir arbeidstrening
ReMida-senteret som er et gjenbruks- og miljøinspirasjonssenter
Pilotprosjektet Gjenbrukshuset som viste at det kvalitetsmessig er fullt mulig å bygge moderne
bolighus med gjenbruksmaterialer, men at mangel på et profesjonelt apparat for leveranser og
kvalitetsvurdering av materialer vanskeliggjør prosessen
Gjenbrukstorg og annet samarbeid med Fretex
Miljø- og ombruksguide for Trondheim og omegn i samarbeid med frivillige organisasjoner
Utprøving og produksjon av Klimablokka på Stavne gård
Energi- og klimahandlingsplanen legger opp til at Trondheim kommune fortsetter arbeidet med å
utvikle nye løsninger for gjenbruk og reduserte avfallsmengder. For noen av prosjektene er
gjennomføring avhengig av økonomisk støtte utenfra. Prosjektet med å utvikle Brøset til en framtidig
klimanøytral bydel vil også ha fokus på tiltak for reduserte avfallsmengder og endret
forbruksmønster.49
I forbindelse med behandlingen av den kommunale handlingsplanen for reduserte avfallsmengder,
besluttet Bystyret at arbeidet med å utvikle virkemidler for å redusere den private avfallsveksten skal
intensiveres. Det ble også besluttet å videreutvikle det holdningsskapende arbeidet for
avfallsreduksjon, gjerne i samarbeid med andre.
Det må påpekes at kommunens virkemidler for å redusere avfallsmengder i bysamfunnet er svært
begrenset. Trondheim kommune har gjennom Framtidens byer etterlyst et behov for nye nasjonale
føringer som stimulerer til redusert forbruk. Det er for eksempel behov for endringer i nasjonalt
regelverk om reklame. Bystyret vedtok høsten 2007 å slutte seg til kampanjen ”ja takk-reklame”. ”Ja
49
Se kapittel 4.4 for en beskrivelse av Brøset-prosjektet.
72
takk-reklame” betyr en endring i regelverket slik at husstander må si eksplisitt ja til å motta uadressert
reklame i postkassen. Et slikt tiltak vil kunne gi en årlig reduksjon i klimagassutslippet på ca 1500 3900 tonn CO2-ekvivalenter bare for uadressert reklame som leveres i Trondheim.50
Holdningsskapende arbeid
Prosjektet Grønn Barneby handler om å inspirere, støtte og motivere
barn og unge til å delta i miljøarbeid og utvikling av Trondheim som
bysamfunn. Grønn Barneby har sertifisert skoler og barnehager med
Grønt Flagg siden 2002. Ved utgangen av 2009 har 105 skoler og
barnehager mottatt "Grønt Flagg", og dette inngår som en viktig del av
grunnlaget for Trondheim kommunes ISO 14001-sertifisering.
Trondheim kommune er den kommunen i Norge med klart flest grønne
flagg.
Grønn Barneby setter spesielt fokus på avfall, forbruk, gjenbruk, fysisk
aktivitet, økologisk mat, samt klima og energispørsmål ved Strømsparegrisen og Regnmakerskolen.
Trondheim kommune har opparbeidet en betydelig kompetanse og et stort nettverk i forhold til
miljøarbeid rettet mot barn og unge. Det er en stor pågang fra andre kommuner som ønsker at
Trondheim kommune bidrar til tilsvarende satsninger i deres kommuner. Trondheim kommune har
derfor gjennom programmet Framtidens byer søkt om at det opprettes en stilling i Trondheim som
nasjonal koordinator for holdningsskapende miljøarbeid for barn og unge.
I regi av programmet Framtidens byer vil Trondheim kommune i 2010 inngå avtale med ulike
miljøorganisasjoner i forhold til konkrete kampanjeaktiviteter i Trondheim som Earth hour, verdens
miljøverndag, økologisk mat-dag med mer.
Forbruksrelaterte klimagassregnskap
Karbonfotavtrykksmodellen beskrevet i kapittel 2.2 illustrerer at de indirekte utslippene knyttet til
forbruk er mye større enn de direkte utslippene av klimagasser. Gjennom arbeidet i programmet
Framtidens byer er det nå igangsatt et prosjekt for å videreutvikle metoder for forbruksrelaterte
klimagassregnskap (som karbonfotavtrykksmodellen). Dette tiltaket er omtalt i kapittel 2. Trondheim
kommune vil for øvrig i arbeidet med å utvikle Brøset til en framtidig klimanøytral bydel også
vektlegge metoder for å beregne forbruksrelaterte klimagassutslipp. Formålet er å identifisere mulige
tiltak i forhold til planleggingen av Brøset som kan gjøre det enklere å leve miljø- og klimavennlig på
Brøset, herunder lavere klimagassutslipp knyttet til forbruk. Brøset-prosjektet er omtalt i kapittel 4.4.
Tiltak for et mer miljø- og klimavennlig forbruksmønster og avfallssystem er sammenfattet i tabell 5.2
nedenfor.
50
Reduksjonen i utslippet vil i hovedsak skje utenfor Trondheim kommunes grenser, men kan altså tilskrives
uadressert reklame levert til husholdninger i Trondheim kommune. Beregningen baserer seg på at det i
Trondheim kommune er registrert ca 80.000 husstander. Hvis det antas at 40 % av disse i dag har reservert seg
mot reklame (32 % på nasjonalt nivå), så betyr det en årlig distribusjon av uadressert reklame i kommunen på ca
2.200 tonn reklame. Dette gir et klimagassutslipp på ca 1500-3900 tonn CO2-ekvivalenter.
73
Tabell 5.2. Tiltak i forhold til kommunalt avfall/forbruk samt holdningsarbeid rettet mot bysamfunnet
5.6
Tiltak: Stavneblokka
Bidra til å utvikle nye byggematerialer med bedre miljø- og klimaegenskaper. Stavne Arbeid og
kompetanse i samarbeid med Gaia Trondheim har utviklet et nytt byggeelement i massivt tre med
gjenbruk av trevirke. Grønn næringsutvikling og miljørettet arbeidstrening hvor grunntanken er at det
allerede i prosjekteringsfasen må velges løsninger som vektlegger bygningers og materialers egnethet
for fremtidig bruksendring og gjenbruk. Bidra med midler til en avgrenset forstudie som gjelder
kartlegging av egnede materialkilder og råstoffer. Sette opp et pilotbygg i 2010. Kan gi viktig erfaring
i forhold til bygging av en klimanøytral bydel på Brøset.
Ansvar: Stavne Arbeid og kompetanse
Framdrift: 2008-2014. Pilotbygg i 2010.
Kostnad: Gjennomføring av forstudie i 2009-2010 med kr 130.000 i støtte fra prosjektet Framtidens
byer
5.7
Tiltak: Prosjektering for ombruk
Oppfølging av Gjenbrukshuset i Trondheim med kompetanseutvikling og prøveprosjekt basert på den
nye veilederen i ”Prosjektering for gjenvinning og ombruk – POG.” Teste ut veilederen i ett nybygg.
Erfaringen kan brukes i forhold til byggingen av en klimanøytral bydel på Brøset.
Framdrift: 2008-2014. Teste ut veilederen i ett nybygg
Kostnad: Forutsetter midler til konsulentbistand og utvikling av prosjekt på 100.000 kroner
5.8
Tiltak: Gjenbruksentralen – etablere Flerbrukssentral med verksted
Ulike enheter i Trondheim kommune besitter verdifullt utstyr som ikke så ofte er i bruk. Eksempler på
slikt utstyr er stoler, bord, kanoer, kajakker, bordtennisbord, lavvoer, med mer. Etablere en
flerbrukssentral med enkel utleie av utstyr til kommunale enheter. Invitere fylkeskommunale og
statlige virksomheter i Trondheim til et samarbeid. Flerbrukssentralen ville også kunne stå for
vedlikehold av utstyret slik at den enkelte enheten slipper dette.
Ansvar: Gjenbrukssentralen/Arbeid og kompetanse
Framdrift: Etablere en flerbrukssentral i løpet av 2010-14. Behov for en prosjektleder til å utrede og
etablere samarbeid og finansieringsløsninger.
Kostnad: Forutsetter et budsjett på kr 500.000 til etablering av en slik sentral. Økonomisk støtte fra
Framtidens (kr 20.000).
5.9
Tiltak: ReMida-senter
Etablere et ReMida-senter som skal arbeide med å fremme ideen om at kasserte materialer kan sees
som ressurser og ikke som avfall. Dette gjøres som et pedagogisk virkemiddel. Lærere, skoleklasser,
barnehager og andre skal kunne komme for å bli inspirert og velge materialer til formingsprosjekter
og lignende. Iverksette aktiviteter og seminarer rettet mot klima/energi-perspektivet i forhold til avfall
med utgangspunkt i ReMida-senteret.
Ansvar: ReMida-senteret og styringsgruppen for ReMida
Framdrift: ReMida-senteret åpnet i januar 2009.
Kostnad: Innenfor eksisterende budsjetter avsatt til ReMida-senteret. I tillegg noe midler fra
Framtidens byer i 2010 (kr 50.000) til markedsføring mot industrien for å få tak i mer materialer.
74
5.10
Tiltak: Miljøledelse etter ISO 14001-ordningen
Miljøsertifisering er et godt verktøy for å få et mer miljø- og klimavennlig forbruksmønster. Bystyret
vedtok 11.12.2003 at Trondheim kommune skal miljøsertifiseres etter ISO 14001-ordningen. Grønt
flagg-ordningen en viktig del av grunnlaget for TK sin 14001-sertifisering.
Ansvar: Rådmannen
Framdrift:
- Igangsatt i 2003
- Trondheim kommune overordnet miljøsertifisert i februar 2006
Kostnad: Nåværende ressursbruk knyttet til miljøledelse videreføres.
5.11
Tiltak: Miljøkrav ved innkjøp
Trondheim kommune har årlige innkjøp på over 2 milliarder kroner. Miljøkrav ved innkjøp vil kunne
gi varer og tjenester med lavere energibruk og klimagassutslipp enn uten slike krav. Ny strategi for
miljøtilpassede innkjøp vedtatt av Formannskapet høsten 2006 (sak 05/31439). Miljøkrav skal ha 20%
vekting.
Ny anskaffelsesstrategi for Trondheim kommune vedtatt av bystyret i juni 2009 med tilhørende
handlingsplan (sak 80/09). Handlingsplanen legger blant annet opp til å utrede konsekvenser av å heve
miljø som tildelingskriterium fra 20 % vekting til 25%. Handlingsplanen inneholder også tiltak for
mer systematisk arbeid med miljøkrav ved innkjøp.
Ansvar: Innkjøpstjenesten og alle enheter
Framdrift: Pågår. Ny strategi for miljøtilpassede innkjøp vedtatt høsten 2006. Ny anskaffelsesstrategi
vedtatt av bystyret i juni 2009 (sak 80/09) og hvor det legges til grunn et forsterket fokus på miljøkrav
ved innkjøp.
Reduksjonspotensial: Vanskelig å anslå, men trolig betydelig effekt.
Kostnader: Kan på kort sikt gi noe økte kostnader ved innkjøp
5.12
Tiltak: Videokonferanserom
Bruk av videokonferanser i stedet for (fly)reiser reduserer utslippet av klimagasser. Trondheim
kommune etablerte sitt første videokonferanserom i 2008. Iverksette strategier og tiltak for å øke
bruken av videokonferanser i egen virksomhet. Gjennomføre tiltak som kursing av ansatte i å bruke
videokonferanserommet.
Ansvar: Kontortjenesten, enhetsledere
Framdrift: Videokonferanserom etablert i et møterom i Rådhuset i juni 2008 med tilhørende
supportgruppe
Kostnad: Kostnad til videokonferanserom tatt i 2008. Drift inkludert i eksisterende budsjetter
Reduksjonspotensial: Lønnsomt tiltak på grunn av sparte reisekostnader
5.13
Tiltak: Bidra til at flere bedrifter blir sertifisert etter Miljøfyrtårn-ordningen
Miljøfyrtårn er en forenklet ordning for miljøsertifisering. Passer bra for små- og mellomstore
bedrifter. Fortsette med å bidra til at flere små- og mellomstore bedrifter hjemmehørende i Trondheim
blir miljøsertifisert etter denne ordningen. Per mars 2009 er det ca 145 bedrifter i Trondheim som er
miljøsertifisert etter Miljøfyrtårn-ordningen.
Framdrift: Pågående aktivitet. Videreføring av dagens nivå.
Reduksjonspotensial: Ikke mulig å anslå.
75
5.14
Tiltak: Etablere en gjenbruksguide
Etablere en nettbasert gjenbruksguide for Trondheim og omegn med oversikt over lokale verksteder,
bruktformidling, utleiefirmaer osv som stimulerer til et mer klimavennlig forbruk. Guiden skal bidra
til å synliggjøre alternativer til bruk og kast samt gjøre det enklere for forbrukere å velge miljøriktige
løsninger.
Ansvar: Miljøenheten (i samarbeid med Fremtiden i våre hender, Grønn Hverdag,
Naturvernforbundet og Natur og Ungdom)
Framdrift: Gjenbruksguiden ble lansert 5. juni 2009 (www.gjenbruksguiden.no).
Kostnad: Finansiert med midler fra ulike kilder, herunder også noe fra Framtidens byer. På sikt
selvfinansierende ved hjelp av reklame- og sponsorinntekter med mer.
5.15
Tiltak: ”Ja takk reklame kampanje” og ”nei takk reklame lapper”
Endre regelverket slik at husstander må si eksplisitt ja til å motta uadressert reklame i postkassen.
Trondheim kommune er en av mange bykommuner som har vedtatt et ønske om en slik endring i
lovverket. Lovforslag til ny markedsføringslov ble behandlet i Stortinget i juni 2009 uten å åpne for en
”Ja-takk reklame kampanje”.
Framdrift: Bystyret gjorde vedtak høsten 2007 om at Trondheim kommune slutter seg til ja-takk
reklame-kampanjen. Ingen videre oppfølging av dette tiltaket.
Kostnad: Svært liten til ingen
Reduksjonspotensial: Anslått å redusere reklamemengde i Trondheim med ca 2200 tonn reklame,
noe som gir en reduksjon i globale utslipp av klimagasser på ca 1500-3900 tonn CO2.
5.16
Tiltak: Holdningsskapende arbeid rettet mot barn og unge (Grønn Barneby)
Grønn Barneby i Trondheim kommune skal inspirere, motivere og støtte barnehager og skoler til
bærekraftarbeid med kreative måter å møte miljøutfordringene på. Grønn Barneby setter spesielt fokus
på avfall, forbruk, gjenbruk, fysisk aktivitet, økologisk mat, samt klima og energispørsmål ved
Strømsparegrisen og Regnmakerskolen. Mål om at alle skoler og barnehager er Grønt-flagg-sertifisert
innen utgangen av 2012 (jamfør sak 231/09).
Det er en stor pågang fra andre kommuner som ønsker at Trondheim kommune bidrar til tilsvarende
satsninger i deres kommuner. Trondheim kommune har derfor gjennom programmet Framtidens byer
søkt om at det opprettes en stilling i Trondheim som nasjonal koordinator for holdningsskapende
miljøarbeid for barn og unge.
Ansvar: Miljøenheten. Egen prosjektorganisasjon for Grønn Barneby/ Grønt flagg.
Framdrift: Igangsatt i 2003. Ved utgangen av 2009 er 105 kommunale skoler og barnehager i
Trondheim miljøsertifisert etter Grønt flaggordningen (høyeste antall i Norge). Mål om at alle skoler
og barnehager har fått Grønt flagg innen utgangen av 2012.
Reduksjonspotensial: Holdningsskapende arbeid
5.17
Tiltak: Holdningsskapende arbeid gjennom frivillige organisasjoner
I regi av programmet Framtidens byer vil Trondheim kommune inngå avtale med ulike
miljøorganisasjoner i forhold til konkrete kampanjeaktiviteter som Earth hour, Mobility Week,
verdens miljøverndag, økologisk mat-dag med mer. Tilsvarende satsning i de fleste andre byene som
er med i programmet Framtidens byer.
Framdrift: Inngå avtale med ulike miljøorganisasjoner i 2010.
Kostnad: Finansieres med statlige bidrag via programmet Framtidens byer
Reduksjonspotensial: Holdningsskapende arbeid
76
KAPITTEL 6. KLIMATILPASNING
De menneskeskapte klimaendringene er allerede i gang. I løpet av de siste hundre årene har
temperaturen på jorda steget med 0,74 grader. Mesteparten av denne økningen har kommet de siste 30
årene. Nedsmeltingen av havisen i Arktis skjer også raskere enn forventet. Selv om vi skulle lykkes
med å få til betydelige reduksjoner i de globale utslippene av klimagasser på kort sikt, vil
klimaendringene forsterke seg utover i dette århundret. Det er med andre ord behov for å tilpasse seg
de klimaendringene som kommer.
Klimatilpasning er ”den evnen et system har til å tilpasse seg klimaendringer (inkludert
klimavariasjoner og ekstremer) for å begrense potensielle skader, dra fordeler av mulighetene, eller
håndtere konsekvensene”. Dette er definisjonen på klimatilpasning som både FNs Klimapanel og
nasjonale myndigheter legger til grunn.
Til nå er det få kommuner og regioner i Norge som har tatt inn over seg forventede klimaendringer og
hvilken betydning disse bør ha for kommunal planlegging. På statlig nivå er det igangsatt et arbeid
med å utarbeide strategier for å klimatilpasse Norge. I dette ligger også at staten vil bidra aktivt til
kompetanseoppbygging i kommunene på dette området. Det er her spesielt behov for regelverk og
retningslinjer for hvordan kunnskapen om forventede klimaendringer skal oversettes til kommunal
myndighetsutøvelse. Hvor omfattende klimaendringer skal vi planlegge for og hvilken tidshorisont
skal vi legge til grunn?
6.1 Trondheim sin klimasårbarhet
Trondheim kommune arrangerte våren 2007 en åpen høring
om forventede klimaendringer. Høringen viste at Trondheim
kommune på grunn av sin beliggenhet trolig er mindre sårbar
overfor klimaendringer enn kommuner på Vestlandet og i
Nord-Norge. Det er imidlertid behov for å få en grundigere
forståelse av Trondheim sin klimasårbarhet.
Det er betydelig usikkerhet om hvordan klimaendringene vil
slå ut regionalt og lokalt. Modellene blir imidlertid stadig
bedre og noen forventede klimaendringer i Trondheim fram
til år 2100 er disse (Norsk klimasenter 2009; Foto: Fra klimahøringen i bystyresalen
våren 2007
www.senorge.no; Bjerknessenteret 2009):
Årlig gjennomsnittstemperatur øker med ca 3,2 grader C (størst økning om
vinteren)
Havnivået stiger med ca 42 cm til år 2100 (7 cm i 2050)
Årsnedbøren for perioden 2071-2100 vil være ca 20-25 % høyere
enn for perioden 1961-1990 (økningen kommer i hovedsak som regn)
Færre dager med snødekke
Ca 70% flere dager med ekstremnedbør (Trøndelag)
Økt fare for erosjon, flom og skred
Effekter på biologisk mangfold
Betydelig lengre vekstsesong
Økning i nedbør forventes å bli størst om høsten.
77
Hvis temperaturen på jorda stiger med mer enn 2-2,5 grader er det fare for at vi passerer en
terskelverdi med selvakselererende klimaendringer. Dette er også grunnen til at både EU og Norge har
satt som mål å begrense økningen i global temperatur til 2 grader.
6.2 Tiltak for å klimatilpasse Trondheim
Kartlegge Trondheim sin klimasårbarhet
Det er behov for en mer grundig forståelse av Trondheim kommune sin klimasårbarhet. Et viktig tiltak
blir derfor å kartlegge Trondheim kommune sin klimasårbarhet. Dette arbeidet vil bli koplet opp mot
vår deltakelse i prosjektet Framtidens byer hvor vi samarbeider med staten og 12 andre byer, blant
annet på området klimatilpasning. I dette arbeidet vil vi prioritere ”naturlig sårbarhet” som
havstigning, ekstremnedbør, flom og skred.
Konsekvenser av havstigning for Trondheim
Det er igangsatt en studie som skal gi kunnskap om effekter av havstigning for Trondheim samt
detaljerte råd om hvilke konsekvenser dette må få for kommunal planlegging og myndighetsutøvelse.
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag støtter prosjektet økonomisk. Prosjektet vil vektlegge aktiv
kunnskapsoverføring til andre kommuner i Trøndelag i regi av Trøndelagsplanen 2009-2012.
Områder berørt av havstigning skal kartlegges. I avløpssystemene vil tilbakestuvingseffekter for disse
områdene kunne bli omfattende. Havstigning og økte regnintensiteter vil både hver for seg og i
kombinasjon gi en progressiv økning av overløpsutslipp fra regnvannsoverløp på fellessystemet. Økte
forurensningsmengder til fjorden samt tilbakeslag i bygninger blir følgene. Omfang av dette skal
avklares ved hjelp av en avløpsmodell. Aktuelle avbøtende tiltak på selve overløpene på kort (30-50
år) og lang (100 år) sikt skal også utredes.
Økning i stormflo vil kunne ha konsekvenser for bygninger og kaier. Analysen skal avklare hva som
blir berørt av eksisterende bebyggelse, og i tillegg være grunnlag for utarbeidelse av en strategi for
høydefastsettelse for ny bebyggelse.
Det er etablert en intern gruppe i Trondheim kommune i forbindelse med dette prosjektet. Prosjektet
trekker på erfaringer og strategier fra andre kystbyer i Norge. På statlig nivå arbeides det med å utvikle
retningslinjer for hvordan kommuner bør planlegge i forhold til havstigning.
Håndtering av ekstrem nedbør
Trondheim kommunes avløpssystemer vil i framtiden i større og større grad oppleve
kapasitetsproblemer grunnet økt nedbør og økte regnintensiteter. Problemene vil også forsterkes på
grunn av pågående og framtidig fortetting. Aktuelle tiltak for å møte disse utfordringene vil være
separering av fellessystemer, eliminering av hydrauliske flaskehalser, etablering av
fordrøyningsvolumer, lokal overvannshåndtering og økt bruk av åpne løsninger med forsinkelse og
fordrøyning etc. Trondheim kommune arbeider kontinuerlig med separering av fellessystemer og
utbedring av hydrauliske flaskehalser (det investeres ca 30 millioner årlig). Disse tiltakene vil ikke
være tilstrekkelig til å møte framtidens utfordringer alene. I tillegg må det stilles krav til økt bruk av
lokal overvannshåndtering og åpne løsninger. Per i dag har ikke Trondheim kommune spesifikke
retningslinjer/ normer som sikrer gode løsninger for dette.
Det skal i prosjektperioden for Framtidens byer utarbeides mer omfattende krav knyttet til
overvannshåndtering for Trondheim kommune. For å møte framtidens utfordringer må Trondheim
kommune i større grad integrere overvannsplanleggingen i arealplanleggingen, og det må vektlegges at
overvannet brukes som en nyttig ressurs i det urbane landskapet. Det vil være behov å forankre
overordnet overvannsplanlegging i det kommunale plansystemet. Det skal også vurderes behov og
mulighet for å gjennomføre tiltak for lokal overvannshåndtering og fordrøyning, ikke bare for ny
bebyggelse, men også for eksisterende bebyggelse.
78
Det vil i prosjektperioden bli arbeidet med etablering av spesifikke flomplaner for Trondheim
kommune. Flomplaner innebærer en analyse av hvilke veier vannet vil ta ved ekstreme hendelser når
de konvensjonelle systemene ikke klarer å ta unna vannet. Eksisterende flomveier skal kartlegges.
Videre skal det vurderes etablering av nye flomveier, tiltak på eksisterende flomveier og sikring av
flomveiene (forankring i plansystemet) for å unngå at det etableres tiltak som er i konflikt med disse.
Det igangsettes i 2010 et utredningsarbeid som tar sikte på å utarbeide hensiktsmessige metoder for
flomkartlegging i urbane områder, som grunnlag for gjennomføring av flomkartleggingen i
kommunen.
Det er planlagt en rullering av hovedplan avløp. Utfordringer knyttet til framtidige klimaendringer vil
få en viktig plass i denne, blant annet knyttet til flomplaner og utforming av krav til
overvannsløsninger.
Trondheim kommune har allerede fra 2007 økt kravene til dimensjonerende nedbør med 20% for å ta
høyde for framtidige klimaendringer. Det skal vurderes om dette er tilstrekkelig i forhold til
forventede klimaendringer, eller om krav til dimensjonerende vannmengder må økes ytterligere.
Fredlybekken
Åpning av bekker er et tiltak som vil bidra til
fordrøyning ved flom og derved redusere
skadeomfanget ved store nedbørsmengder. Samtidig
bidrar bekkeåpninger til å skape nye lunger og
grønnstrukturer i byen. Trondheim kommune har
åpnet opp flere bekker (for eksempel Ilabekken som er
dimensjonert for å takle en 1000-årsflom).
Trondheim kommune har arbeidet med vurderinger
knyttet til åpning av Fredlybekken. Det er vurdert
hvordan en slik bekkeåpning kan øke områdets
Foto: Ilabekken, åpnet 2008
kapasitet til å håndtere økte nedbørsmengder som
følge av menneskeskapte klimaendringer. Prosjektet
kan også inkludere etablering av et nytt grøntdrag som knytter Strindamarka til Nidelvkorridoren.
Ras og klimaendringer
Det foregår kontinuerlig arbeid for erosjonssikring og forebygging av ras i Trondheim kommune, men
klimaendringer vil skape nye utfordringer. Økt årlig nedbør, flere episoder med ekstremnedbør og
endret vinterklima vil øke faren for ras.
I Trondheim finnes det enkelte bratte områder med til dels lite løsmasse over fjell. I disse områdene
kan økt nedbør og høyere nedbørsintensitet føre til økt hyppighet av typiske ”vestlandsskred” med
oppbløtte/ vasstrukne jordmasser som raser ut. Denne typen skred er vanskelig å forebygge.
Det er store kvikkleireområder i Trondheim. Ved siden av menneskelig aktivitet er erosjon den
vanligste årsak til kvikkleireskred. Økt nedbør og flere døgn med ekstremregn vil gi økt erosjon i
vassdrag som ikke er erosjonssikret. Man kan også få erosjon i områder som tidligere ikke var utsatt
for erosjon. Kvikkleireskred som følge av erosjon kan forebygges ved overvannshåndtering,
overvåkning av erosjon og erosjonssikring.
Økt grunnvannsstand øker faren for leirskred. Ved å identifisere kritiske skråninger, etablere
overvåking av grunnvannsstand og eventuelt dreneringssystemer for å senke grunnvannsstand, kan vi
delvis forebygge at økt grunnvannsstand fører til ras. Det har i 2008 kommet en ny nasjonal
retningslinje knyttet til planlegging og utbygging langs vassdrag og i kvikkleireområder generelt
(NVE-retningslinje 1-2008).
79
Det er usikkert hvordan et endret vinterklima påvirker faren for kvikkleireskred i Trondheim. Hvis
klimaendringene fører til vintre med raske vekslinger mellom frost, regn og store snøfall vil dette
kunne føre til økt rasaktivitet. Store snøfall etterfulgt av intenst langvarig regn kan føre til issørpeskred
som har stor medrivingskraft. Barfrost etterfulgt av kraftig regn kan gi oppbygging av poretrykk og
redusert stabilitet av skråninger. Slike ”vinterskred” kan i verste fall initiere kvikkleireskred. Skredfare
som følge av endret vinterforløp kan være vanskelig å forebygge.
I løpet av prosjektperioden for Framtidens byer (2009-2014) ønsker Trondheim kommune å få økt sin
kunnskap om hvordan menneskeskapte klimaendringer påvirker faren for skred i vår kommune. Man
skal spesielt se på hvordan et endret vinterklima påvirker faren for skred. Prosjektet skal foreslå tiltak
som kan gjennomføres for å redusere rasfare som følge av klimaendringer. Det vil også bli vurdert
hvilke følger økt/endret rasfare skal få for arealbruk i kommunen. Det skal også gjennomføre et
tverrfaglig prosjekt for å klargjøre nærmere hvilke konkrete konsekvenser NVE-retningslinje 1-2008
har for tiltakshavere og arealplanleggere.
Energi- og klimahandlingsplanens forslag til tiltak for å klimatilpasse Trondheim er sammenfattet i
tabell 6.1 nedenfor.
80
Tabell 6.1. Tiltak for å klimatilpasse Trondheim
6.1 Tiltak: Kartlegge Trondheim sin klimasårbarhet
Behov for å kartlegge Trondheim sin klimasårbarhet. I denne kartleggingen prioriteres ”naturlig sårbarhet”,
det vil si havstigning, ekstremnedbør, flom og skred.
Ansvarlig: Miljøenheten og Stabsenhet for byutvikling
Framdrift: Klimahøring gjennomført i 2007. Delbidrag til kartlegging leveres gjennom tiltakene 6.2-6.5.
Helhetlig framstilling av vår klimasårbarhet legges fram til politisk behandling senest i 2014.
Kostnader: Kan være behov for midler på et senere tidspunkt.
6.2 Tiltak: Konsekvenser av havstigning for Trondheim
Utrede konsekvenser av havstigning for Trondheim kommune samt vurdere konsekvenser for kommunal
planlegging og myndighetsutøvelse. Modellere konsekvenser for avløpsnettet. Formidle resultatene til
andre kystkommuner i Trøndelag.
Ansvarlig: Miljøenheten, Stabsenhet for byutvikling og Kart- og oppmålingskontoret
Framdrift: Igangsatt (2009-2011). Politisk saksframlegg med anbefalinger legges fram vår 2011
Kostnader: Finansieres med støtte fra Fylkesmannens skjønnsmidler, midler fra Framtidens byer samt
egentid internt i TK.
6.3 Tiltak: Håndtering av ekstrem nedbør
Utarbeide mer omfattende krav knyttet til overvannshåndtering som ivaretar klimaendringer. Integrere
overvannsplanleggingen i arealplanleggingen. Revisjon av hovedplan avløp og vannmiljø og hvor
klimaendringer får en viktig plass.
Ansvarlig: Stabsenhet for byutvikling, Miljøenheten, Byplankontoret
Kostnader: Innenfor eksisterende budsjetter
Etablere spesifikke flomplaner for urbane områder av Trondheim kommune (analyse av hvilke veier vannet
vil ta ved ekstreme hendelser når de konvensjonelle systemene ikke klarer å ta unna vannet). Utredning av
metoder for flomkartlegging.
Ansvarlig: Stabsenhet for byutvikling, Miljøenheten
Kostnader: Kostnader dekkes av avløpsgebyret samt midler fra Framtidens byer
6.4 Tiltak: Fredlybekken
I arbeidet med vurdering av åpning av Fredlybekken vil det bli vurdert hvordan dette tiltaket kan bidra til
klimatilpasning av det aktuelle området.
Framdrift: 2008-2012. Saken opp til politisk behandling i 2010 for en prinsippavklaring om bekken skal
åpnes eller ikke. Eventuell omregulering igangsettes i 2010/11. Antatt byggestart er år 2011/12
Kostnader: Kostnader knyttet til VA dekkes av avløpsgebyret
6.5 Tiltak: Ras og klimaendringer
Øke vår kunnskap om hvordan klimaendringer påvirker faren for ras i Trondheim kommune. Spesielt
vurdere hvordan et endret vinterklima påvirker faren for ras, herunder også kvikkleireskred. Vurdere hvilke
følger økt/endret rasfare skal få for arealbruk i kommunen.
Kostnader: Innenfor eksisterende budsjetter, men kan være behov for midler på et senere tidspunkt.
Klargjøre konsekvenser av NVE-retningslinje 1-2008 for tiltakshavere og arealplanleggere. Gjelder
retningslinje for utbygging og tiltak langs vassdrag og i kvikkleireområder generelt.
Ansvarlig: Stabsenhet for byutvikling, Byplankontoret, Byggesakskontoret med flere. Tverrfaglig prosjekt
81
Kostnader: Intern ressursbruk
Kostnader erosjonssikring
Flere av tiltakene for å redusere vår sårbarhet for klimaendringer vil ha en betydelig kostnad (for
eksempel ytterligere tiltak for erosjonssikring). Dette vil tvinge fram behov for økte tilskudd fra
statlige myndigheter til sikring av allerede utbygde områder.
Samarbeid
Samarbeid med staten og de andre 12 byregionene som deltar i programmet Framtidens byer vil stå
sentralt for å utvikle strategier og tiltak for å klimatilpasse Trondheim. I regional sammenheng har vi
Trøndelagsplanen som er en felles fylkesplan for begge Trøndelagsfylkene og Trondheim kommune.
Den nye fylkesplanen har et spesielt fokus på klimautfordringen, herunder også strategier for å
klimatilpasse Trøndelag. I 2009 ble det også fullført et arbeid med å utarbeide en helhetlig risiko- og
sårbarhetsanalyse for Trøndelag (ROS 09). Denne vektlegger også effekten av klimaendringer.
Oversikt over planer og vedtak i Trondheim kommune som er relevant i forhold til klimatilpasning er
gitt i vedlegg 3.
82
KAPITTEL 7. TILTAKENES EFFEKT PÅ KLIMAGASSUTSLIPPENE
Rådmannen foreslo i kapittel 2 et overordnet mål om å redusere utslippene av klimagasser i
Trondheim med minst 25% i 2020 sammenlignet med 1991. Det betyr at klimagassutslippene ikke
skal være høyere enn ca 372.000 tonn CO2-ekvivalenter i 2020. Vår framskriving av utslippet til 2020
viser et utslipp på ca 531.000 tonn CO2 ekvivalenter. Det betyr at Trondheim kommune må redusere
sine klimagassutslipp med ca 159.000 tonn CO2-ekvivalenter sammenlignet med en ”business-asusual”-utvikling.
Figur 7.1. Framskriving av utslipp av klimagasser til 2020 sammenstilt med utslippsmål
196335
280543
167782
249194
1995
134551
164555
1991
234861
100000
181075
200000
219343
300000
137763
400000
172468
500000
200956
600000
2008
2012
2020
Mål om 25 % reduksjon i utslippene i 2020
0
Trafikk
2000
prosess/deponi
Landbruk
De foregående kapitlene har beskrevet en rekke lokale tiltak for å redusere energibruken og utslippene
av klimagasser i Trondheim. Hvis utslippsmålet for Trondheim skal kunne oppnås må lokale tiltak
spille på lag med nasjonale (og internasjonale) tiltak. Det er vanskelig å anslå hvor stor andel av
nødvendige reduksjoner som skyldes nasjonal virkemiddelbruk, og hvor stor andel som skyldes lokal
virkemiddelbruk. Nedenfor er det derfor angitt samlet effekt av nasjonale og lokale tiltak for de ulike
utslippssektorene. Unntak er her gjort for utslipp knyttet til arealbruk og transport. Det skyldes at
miljø- og transportpakken fra 2008 setter spesifikke mål knyttet til effekten av lokale tiltak.
Samlet effekt av nasjonale og lokale tiltak på utslipp av klimagasser i Trondheim
Den nasjonale klimapolitikken er beskrevet gjennom stortingsmeldingen om norsk klimapolitikk lagt
fram våren 2007 samt ”klimaforliket” inngått på Stortinget i januar 2008 (Miljøverndepartementet
2007; Stortinget 2008). Statens forurensningstilsyn har for øvrig i en egen studie fra 2007 vurdert
effekten av ulike nasjonale klimatiltak (SFT 2007).
Arealbruk og transport
I de nasjonale framskrivingene av utslipp fra veitrafikk er det forventet at utslippene av klimagasser vil
øke med 3-4 millioner tonn fram til 2020 (SFT 2007; Finansdepartementet 2009). Dette tilsvarer en
økning i utslippene fra denne sektoren med 30-40% fram til 2020. Samtidig har SFT i sin
tiltaksanalyse beskrevet et teknisk reduksjonspotensial for denne sektoren på ca 4.7 millioner tonn
CO2-ekvivalenter fram til 2020. Regjeringen legger til grunn et gjennomførbart potensial på 2,5-4
millioner tonn CO2-ekvivalenter. Kort fortalt betyr dette at foreslåtte nasjonale tiltak for å redusere
utslippene av klimagasser fra transportsektoren omtrent vil tilsvare økningen i utslipp som skyldes
83
forventet vekst i trafikk. Det er først og fremst følgende nasjonale tiltak som tenkes gjennomført (og
som er delvis iverksatt allerede):
-
Fortsatt omlegging av bilavgifter i miljøvennlig retning slik at biler med lavt drivstoffforbruk og lave utslipp av klimagasser premieres (energieffektivisering)
Økte avgifter på drivstoff
Heve innblanding av biodrivstoff i vanlig diesel og bensin til 10%, parallelt med at man
øker andelen kjøretøy som går på tilnærmet ren bioetanol (E85) og biodiesel
Ulike tiltak for økt bruk av nullutslippskjøretøy og elektriske biler
Økt satsning på jernbane, annen kollektivtransport, gang/sykkel
EUs avtale med bilindustrien om produksjon av mer drivstoffgjerrige biler og større andel
utslippsfrie el- og hydrogenbiler
Energi- og klimahandlingsplanen legger til grunn en forventning om at nasjonale tiltak rettet mot areal
og transport bidrar til å redusere utslippene av klimagasser i Trondheim tilsvarende forventet vekst i
framskrivingen. Dette er også i samsvar med det som er lagt til grunn i miljø- og transportpakken
vedtatt av Bystyret i april 2008. Rådmannen antar at nasjonale tiltak vil gi en reduksjon i utslippene fra
mobile kilder i Trondheim på ca 46.000 tonn CO2-ekvivalenter i år 2020 sammenlignet med
framskrivingen. Det er selvfølgelig betydelig usikkerhet knyttet til et slikt anslag.
Den samlede effekten av lokale tiltak knyttet til miljø- og transportpakken er anslått til ca 52.000 tonn
CO2-ekvivalenter (omtalt i kapittel 3). Med andre ord forventer vi at nasjonale og lokale tiltak knyttet
til arealbruk og transport reduserer utslippene i 2020 med 98.000 tonn CO2-ekvivalenter i forhold til
framskrivingen.
Utslipp fra boliger og næringsbygg
Gjennom stortingsmeldingen om norsk klimapolitikk og det nasjonale klimaforliket i januar 2008 er
det nasjonal enighet om flere tiltak for å redusere energibruken og utslippet av klimagasser knyttet til
oppvarming og kjøling av bygg. Det er tiltakene som gir redusert bruk av fossile energikilder som vil
slå ut i det tradisjonelle klimagassregnskapet for Trondheim. Noen av de viktigste nasjonale tiltakene
er disse:
-
-
-
Styrke Enova sin satsning og støtteprogrammer for energiomlegging og infrastruktur for varme
(fjernvarme, nærvarme, lokale energisentraler med ny fornybar energi, bioenergi, varmepumper).
Betydelig styrking av Energifondet.
Det er varslet at det vil komme et forbud mot installering av oljekjel som grunnlast ved oppføring
av nye bygg (skal hjemles i bygningsdelen av ny PBL)
Myndighetene har varslet at det også skal vurderes et forbud mot at gamle oljekjeler blir erstattet
med nye i eksisterende bygg samt ved hovedombygging
Styrke Enova sin satsning og støtteprogrammer for mer energieffektive bygg
Enova sine støtteordninger rettet mot husholdninger
Stadig strengere energikrav i byggeforskriften til plan- og bygningsloven. Det skal innføres krav
om passivhusstandard for alle nye bygg innen 2020
De nye byggeforskriftene stimulerer også til økt bruk av fornybare energikilder
Økning i avgiften for fyringsolje
Det er vedtatt innført en CO2-avgift på innenlandsk bruk av gass til oppvarming mv. i boliger og
næringsbygg. Avgiften er foreløpig ikke godkjent av EFTAs overvåkingsorgan og har derfor ikke
trådt i kraft enda
Energimerkeordningen for privatboliger og yrkesbygg (innføres i 2010)
84
Framskrivingen av klimagassutslippet fra stasjonær energibruk tar utgangspunkt i at en del av
forventet økning i varmebehovet hos husholdninger og næringsliv skal dekkes opp ved bruk av fossil
brensel. De nasjonale tiltakene listet opp ovenfor har til hensikt å hindre at dette skjer.
I SFT sin tiltaksanalyse fra 2007 er det omtalt at det er teknisk gjennomførbart innen 2020 å redusere
utslippet av klimagasser fra oppvarming av boliger og næringsbygg med ca 90 % sammenlignet med
framskrivingen (SFT 2007). Dette kan skje enten ved energireduserende tiltak (enøk, bedre
byggstandard, varmepumpe) eller ved overgang til ny fornybar energi. Selv om det er teknisk
gjennomførbart, peker SFT på at det vil være en rekke barrierer som hindrer å ta ut dette potensialet.
Videre vil oljefyringsanlegg installert eller oppgradert etter år 2000 fortsatt ha en teknisk levetid når vi
kommer til år 2020. SFT anslår at drøyt halvparten av reduksjonspotensialet knyttet til oppvarming av
boliger og næringsbygg kan realiseres med tiltak som har ”høy eller middels gjennomførbarhet”.
SFT peker på at barrierene knyttet til utfasing av oljefyring til oppvarming av bygg også er forskjellig
ulike steder i Norge. I Trondheim har vi et godt utbygd fjernvarmesystem som stadig utvides. Det
betyr at Trondheim har færre barrierer i forhold til utfasing av oljefyring enn de fleste andre
kommuner i Norge. Energi- og klimahandlingsplanen anslår derfor at det er realistisk å redusere
klimagassutslippet knyttet til oppvarming av boliger og næringsbygg i Trondheim med 70 % i 2020 i
forhold til framskrivingen. Dette gir en reduksjon i utslippet av klimagasser fra denne sektoren på
cirka 41.000 tonn CO2-ekvivalenter. Det vil imidlertid ikke være mulig å angi hvor stor del av denne
reduksjonen som skyldes nasjonale tiltak, og hvor stor del som skyldes lokale tiltak. På dette feltet må
virkemidlene virke sammen.
Utslipp fra industri (forbrenningsutslipp)
Utslipp av klimagasser fra industri i Trondheim styres i all hovedsak av nasjonale virkemidler.
Framskrivingen viser at utslipp fra industri i Trondheim forventes å øke med ca 19% fra 2008 til år
2020 (ca 94.000 tonn CO2-ekvivalenter i år 2020). Framskrivingen inkluderer for øvrig effekten av at
Peterson Ranheim i 2010/11 konverterer fra olje til bioenergi. Dette reduserer utslippene av
klimagasser med ca 24.000 tonn CO2-ekvivalenter. Varmesentralene i fjernvarmenettet i Trondheim
som benytter fossile energikilder (olje og gass) er også plassert i kategorien stasjonær forbrenning fra
industri.
Det er flere iverksatte og planlagte nasjonale tiltak i forhold til industri som bare et stykke på vei er
hensyntatt i framskrivingen av utslippet til 2020. De viktigste er:
-
-
Kvoteloven. Denne er ikke inkludert i framskrivingene. Framtidig kvotepris og eventuell framtidig
innstramning i regelverket/kvotetildelingen blir viktig i forhold til hvor mange tiltak som blir
gjennomført i industrien
Støtteordninger gjennom Enova for effektivisering av energibruk i industri
Støtteordninger gjennom Enova for energiomlegging i industrien
Deponiforbud fra sommer 2009
SFT anslår at energieffektivisering i industrien fram til 2020 kan gi en reduksjon i klimagassutslippene
på 3-5 % sammenlignet med framskrivingen. Tallet er ikke høyere fordi det allerede ligger inne i
framskrivingen et generelt enøk-estimat på 1 % per år samt at en del av energieffektiviseringen gir
redusert bruk av elektrisitet (som ikke gir utslipp i SFT/SSB-modellen).
SFT omtaler også tiltak i forhold til å erstatte deler av forbruk av olje og mellomdestillater med
biobrensel. Det antydes her muligheten for en bioandel på 10-30 % i 2020.
På bakgrunn av beskrivelsen ovenfor anslår vi et potensial for å redusere utslippene av klimagasser fra
stasjonær forbrenning i industri med 10 % i 2020 sammenlignet med framskrivingen. Dette gir en
reduksjon på cirka 9.000 tonn CO2-ekvivalenter. Reduksjonen forventes i all hovedsak utløst av
nasjonale virkemidler.
85
Landbruk
Som beskrevet i kapittel 4.7, setter energiog klimahandlingsplanen et foreløpig mål om at nasjonale
og lokale tiltak til sammen skal redusere utslippene av klimagasser fra landbruk i Trondheim med ca
10% i 2020 sammenlignet med framskrivingen (ca 2.000 tonn CO2-ekvivalenter/år).
Samlet effekt av nasjonale og lokale tiltak
Tabell 7.1 nedenfor sammenfatter effekten av nasjonale og lokale tiltak rettet mot ulike utslippskilder i
Trondheim.
Tabell 7.1. Forventet effekt av nasjonale og lokale tiltak rettet mot ulike utslippskilder i Trondheim.
Reduksjonen angis i forhold til framskrivingen av klimagassutslipp for 2020
Utslippskilde
Reduksjon/år (tonn CO2-ekv.)
Nasjonale tiltak arealbruk og transport
46.000
Lokale tiltak arealbruk og transport
52.000
Nasjonale og lokale tiltak stasjonær
energibruk (boliger og næringsbygg)
41.000
Nasjonale tiltak industri
9.000
Nasjonale og lokale tiltak landbruk
2.000
SUM TILTAK
150.000
REDUKSJONSBEHOV 25% KUTT
159.000
Framskrivingen av klimagassutslippet for 2020 er på ca 531.000 tonn CO2-ekvivalenter (jamfør
kapittel 1.1). Energi- og klimahandlingsplanen skisserer tiltak som til sammen anslås å redusere
utslippene av klimagasser med 150.000 tonn sammenlignet med framskrivingen for 2020. Det betyr at
utslippene for 2020 anslås til ca 382.000 tonn CO2-ekvivalenter, alle tiltak medregnet. Sammenlignet
med utslippene i 1991 innebærer dette en reduksjon på ca 23%. Det må understrekes at det er
betydelig usikkerhet knyttet til tallgrunnlaget og til beregningene av utslippsreduksjoner.
Rådmannen vil jobbe videre med nye tiltak slik at målsettingen om 25% utslippsreduksjon kan
oppnås.
86
LITTERATUR
CIVITAS (2009). Prognose for framtidens byers utslippsreduksjon. Oslo: CIVITAS.
Enova (2007). Veileder 1 – Kommunal energiog klimaplanlegging. Trondheim: Enova
Enova (2008). Veileder 2 – Kommunal energiog klimaplanlegging. Trondheim: Enova.
IPCC (2007). Hovedrapportene til FNs klimapanel.
Landbruksdepartementet (2009). Klimautfordringen – landbruket en del av løsningen.
Stortingsmelding nr 39 (2008-2009). Oslo: Landbruksdepartementet.
Lavutslippsutvalget (2006). Et klimavennlig Norge. NOU 2006:18. Oslo: Miljøverndepartementet
Miljøverndepartementet (2007). Norsk klimapolitikk. Stortingsmeldning nr 34 (2006-2007). Oslo:
Miljøverndepartementet
Statens forurensingstilsyn (2007). Reduksjoner av klimagasser i Norge. En tiltaksanalyse for 2020.
TA-2254/2007. Oslo: SFT
Statens forurensningstilsyn (2009). Veileder for lokalt klimaarbeid. (Nettbasert veileder).
Stortinget (2008). Avtale om klimameldingen (Klimaforliket). Oslo:
Utvalgte nasjonale nettportaler om energi og klima
www.regjeringen.no/nb/sub/framtidensbyer/forside.html?id=551422 (Programmet Framtidens byer)
www.norskeklimakommuner.no (Status for klimaarbeidet i norske kommuner)
http://www.klimaviljen.no/ (Grønne energikommuner; Livskraftige kommuner)
www.minenergi.no (Enova sin satsning mot husholdninger)
www.klimaloftet.no (Regjeringens klimakampanje ”Klimaløftet”)
www.klimatilpasning.no (Regjeringens satsning på prosjektet Klimatilpasning Norge)
www.cicero.uio.no (CICERO – Senter for klimaforskning)
Kommunale planer sentrale for energiog klimaarbeidet
Kommuneplanens arealdel, vedtatt av Bystyret 27.09.07
Trondheim kommune sin første energiog klimaplan (2001)
Framtidens byer. Handlingsprogram 2008-2014, vedtatt av Formannskapet februar 2009
Miljø- og transportpakken, vedtatt av Bystyret april 2008. Se også www.miljopakken.no
Kommunal plan for avfall og avfallsreduksjon, vedtatt av Bystyret 22. november 2007
Trønderlagsplanen (2009-2012). Felles fylkesplan for Nord-Trøndelag fylkeskommune, SørTrøndelag fylkeskommune og Trondheim kommune.
Utvalgte kommunale nettportaler om energi og klima
www.trondheim.kommune.no/klima
www.trondheim.kommune.no/framtidensbyer
www.trondheim.kommune.no/gronnbarneby
87
VEDLEGG 1: ENERGIRESSURSER I TRONDHEIM KOMMUNE
Ved å bruke alternative energiressurser, først og fremst til oppvarming, kan man redusere bruken av
elektrisitet. Trondheim med sitt omfattende fjernvarmenett ligger langt framme på dette området i dag.
Det har bidratt til at andelen av stasjonært energibruk i kommunen som dekkes med elektrisitet har falt
fra 78% i 1995 til 67% i 2006. Utviklingen med stadig økende bruk av fjernvarme i Trondheim vil
fortsette i årene som kommer.
ENØK
Den største tilgjengelige og ubrukte energiressursen i Trondheim kommune er ENØK. Med enøktiltak
menes endringer i rutiner/atferd eller tekniske tiltak som resulterer i en mer effektiv energibruk. I
eksisterende bygningsmasse er det vanlig å regne med 5-10 % varig energisparing med gjennomføring
av enkle enøktiltak. Ved beregning av det teoretiske enøkpotensialet er det mange faktorer som spiller
inn, for eksempel tiltakstype, bygningens alder, bygningstype, energipriser med mer. Beregninger
utført på et nasjonalt plan (Energidata 1998) viste et enøkpotensial som svarte til ca 20 % av det
stasjonære elektrisitetsforbruket i boliger/næringsbygg (eksl. industri). Disse anslagene innbefatter
bare investeringstiltak, hvor redusert energibruk gjennom atferdsendring/holdninger/vaner ikke er tatt
med. Ut fra dette kan vi anta et teoretisk enøkpotensial i vår kommune på ca 730 GWh (20 % av totalt
forbruk i år 2006). I denne energiog klimaplanen legger vi til grunn et realistisk og gjennomførbart
enøkpotensial på minimum 10% av samlet energibruk. Dette tilsvarer ca 365 GWh.
Bioenergi, jordbruk og skogbruk
I Sør-Trøndelag er det satt i gang prosjekter for å øke verdiskapningen og bruken av biomasse til
energiformål. BioKom er et treårig samarbeidsprosjekt finansiert av Fylkesmannen i Sør-Trøndelag,
Sør-Trøndelag fylkeskommune, Trondheim Energi, TrønderEnergi, Allskog og Innovasjon Norge. Et
viktig formål med prosjektet er å etablere lokale verdikjedenettverk mellom mulige
råstoffleverandører, ferdig varmeprodusenter/ - leverandører og ferdig varmekjøpere. I beregninger av
energiressurser har vi lagt til grunn et årlig hogstkvantum i Trondheim kommune på ca 12.500-15.000
fast m³. Det ligger også et stort potensial i å øke bruken av hogstavfall og tynningsvirke til energi.
Den årlige tilveksten av skog i Trondheim kommune er lavere av hva den kunne ha vært. Økt hogst og
utvikling av tettere bestand vil gi mer binding av CO2. Selv om den internasjonale klimaavtalen til en
viss grad godkjenner binding av CO2 i skog som et klimatiltak, foreslår denne energiog
klimahandlingsplanen at binding av CO2 i skog ikke inkluderes i et lokalt klimaregnskap for
Trondheim kommune.
Fra jordbruket er det potensial for økt uttak av bioenergi gjennom bruk av biprodukter og avfall fra
matproduksjonen. Bioenergi fra jordbruket kan være bruk av energi fra jordbruksvekster som halm,
oljevekster, energigress, energiskog, poteter og andre jordbruksvekster samt husdyrgjødsel. Halm er et
biprodukt ved produksjon av korn og oljevekster. I dag utnyttes denne ressursen til dyrefôr, men det er
også mulig å utnytte halmen til varmeproduksjon. I Trondheim kommune er det i følge SSB ca 39.500
dekar kornåker. Energimengden fra dette arealet er beregnet til å være 51 GWh/år i form av tørr halm.
Denne energimengden blir i dag ikke utnyttet.
Avfall
I 2008 ble det levert ca 164.000 tonn avfall til forbrenning og energigjenvinning ved Heimdal
varmesentral. Av dette var det ca 40.000 tonn husholdningsavfall som kom fra Trondheim kommune. I
tillegg leveres det en del næringsavfall, både av det kommunalt eide selskapet Retura TRV og andre
private. Energiutnyttelsen av avfall var i 2008 ca 84 %.
Trondheim Energi Fjernvarme sin prognose for forbrenning av avfall i 2020 er 200.000 tonn. I 2008
igangsatte de forsøk med sesonglagring av 15.000 tonn avfall fra sommer til høst. Om vi legger
prognosen på 200.000 tonn avfall til forbrenning i 2020 til grunn, innebærer dette et potensial for 80
GWh mer energi fra avfall.
88
Biogass
Biogass er en fornybar energikilde som hittil har vært lite utnyttet i Norge. Biogass lages ved anaerob
nedbrytning (uten kontakt med luft) av organisk avfall/husdyrgjødsel. Den inneholder hovedsakelig
CO2 og metan og kan utnyttes til oppvarming av bygninger/fjernvarme eller til produksjon av
elektrisitet. Hvis den renses til minst 96 prosent metaninnhold kan den også brukes som drivstoff i
transportsektoren. Fordi biogass har et organisk opphav, regnes forbrenningsprosessen som
klimanøytral (null-utslipp av klimagassen CO2). Det oppstår av og til luktproblemer på alle
biogassanlegg for våtorganisk avfall. Det er derfor viktig å lokalisere anleggene slik at naboer ikke blir
unødig sjenert, og i størst mulig grad bygge inn mottaksanleggene og installere avgassrensing.
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag har i 2008 kartlagt landbrukets biogasspotensiale i fylket. Studien viser
at biogasspotensialet fra husdyr i Trondheim er på ca 5 GWh. I tillegg kan man benytte slakteavfall,
ensilasje fra rød kløver og ensilasje fra hvete planter. De to sistnevnte gir en stor biogassproduksjon. I
tillegg er det tatt med utnyttelse av biogass fra kommunens renseanlegg (Ladehammeren 3000
m³/døgn, Høvringen 2500 m³/døgn) på til sammen ca 13 GWh, og utnyttelse av fakling fra gass
(Høvringen) på ca 3 GWh. Fra og med høsten 2008 blir imidlertid all biogass fra Ladehammeren
renseanlegg utnyttet til fjernvarmeproduksjon. Det er videre potensial for å produsere biogass fra
våtorganisk avfall fra husholdningene i Trondheim. Det hentes imidlertid allerede i dag ut energi fra
dette avfallet gjennom varmesentralen på Heimdal.
Vindkraft
Fylkesdelplan vindkraft går inn for å samle inngrepene, og peker på to områder som i et regionalt
perspektiv er spesielt interessante å se nærmere på: Indre kystheier på Fosen samt Indre Snillfjord.
Det er ingen vindkraftprosjekter på gang i Trondheim kommune.
Mikro/mini/småkraftverk
Temaet små kraftverk har fått økt aktualitet de senere år. MIKRAST (Miljøvennlig
vannkraftutbygging i Sør-Trøndelag) er et prosjekt som skal stimulere til bygging av flere
miljøvennlige mikro/mini/småkraftverk i fylket. Initiativtakere er Sør-Trøndelag fylkeskommune og
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag som samarbeider med en rekke aktører. MIKRAST har identifisert og
vurdert ett mulig prosjekt i Trondheim kommune – Ristbekken på Byneset. Den er anslått til å kunne
produsere 0,7 GWh elektrisitet per år og vurderes å ha et lavt konfliktnivå.
Spillvarme
En del av energien som industrien bruker slippes ut igjen i form av varmt vann (kjølevann), damp eller
røykgass. Temperaturen på varmen kan variere fra noen grader høyere enn omgivelsene til flere
hundre grader. Spillvarme med lav temperatur kan utnyttes ved hjelp av varmepumper eller i veksthus
og akvakultur. Men spillvarme kan også utnyttes direkte til intern oppvarming av bedrifter eller ved
distribusjon gjennom et fjernvarmeanlegg til nærliggende bygninger.
Det finnes i dag ingen oversikt over bedrifter med spillvarme i Trondheim. Vi kjenner imidlertid til at
noen bedrifter har gjennomført tiltak for å gjenvinne spillvarme fra egen virksomhet. Denne typen
tiltak hos Nidar AS var en viktig årsak til at bedriften fikk Trondheim kommune sin Energisparepris
for 2008. Det er planlagt å lage en oversikt over bedrifter med spillvarme i Trondheim. Oversikten vil
bli laget i forbindelse med en kommende oppdatering av Lokal energiutredning for Trondheim
(Trondheim Energi ansvarlig).
Solvarme
Varmen fra solen kan utnyttes både aktivt og passivt til varme eller produksjon av elektrisitet. Ved
passiv utnytting er husene gunstig retningsorientert, og overheng og verandaer er orientert slik at man
mottar mest mulig sollys men samtidig unngår overoppheting.
89
I Trondheim kommune vil det ikke være utbredt bruk av aktive solvarmeanlegg de nærmeste årene, og
solceller vil for det meste bare bli brukt i hytter o.l. Men ved en bevisst holdning til utforming og
plassering, samt materialvalg i bygg, vil man kunne utnytte solenergien til en lav kostnad og dermed
redusere behovet for energi.
Varmepumper
Varmepumper kan benyttes til punktoppvarming og sentralfyringssystemer i bygninger og boliger, og
som grunnlast i varmesentraler for mindre nærvarmenett. Varmepumper utnytter energi fra
omgivelsene til å avgi varme. Varmepumpen tilføres elektrisitet for å frakte energi fra varmekilden.
Det finnes varmepumper som utnytter følgende energikilder: sjøvann, ferskvann, berggrunn,
jordvarme, luft og grunnvann.
Varmepumper har blitt et relativt vanlig enøktiltak for oppvarming, kjøling og gjenvinning av
overskuddsenergi i yrkesbygg. Mange yrkesbygg har både oppvarmings- og kjølebehov og installerer
integrerte varmepumpeanlegg som dekker begge deler, ofte med vannbasert distribusjonssystem. Økt
bruk av varmepumper vil ofte redusere elektrisitetsforbruket til oppvarming, men lønnsomheten er
avhengig av blant annet investeringskostnad, energiog effektbehov (til oppvarming og tappevann),
varmefaktor, levetid og energipris. Det må undersøkes i hvert enkelt tilfelle om bygget er gunstig for
varmepumpe, og eventuelt hvilken type man bør installere.
Varmepumpeanlegg basert på kloakk/avløpsvann
Avløpsvann fra husholdning, industri og annen virksomhet representerer store energimengder.
Normalt har avløpsvann meget gunstig temperatur, gjerne 10 °C (september-mai). Den forholdsvis
høye middeltemperaturen er den største fordelen med avløpsvann som varmekilde.
Renseanlegg i kommunen:
Ladehammeren renseanlegg er et mekanisk-kjemisk fjellrenseanlegg som renser avløpsvann
fra østre deler av Trondheim by. Avløpsvannet kommer fra husholdninger og bedrifter. Renset
avløpsvann slippes ut på 42 meter dyp i Trondheims-fjorden. Midlere vannføring er 320 l/s.
Ved en temperatursenking på kloakken på 3 °C tilsvarer dette et effektuttak på ca. 4000 kW.
Høvringen avløpsrenseanlegg behandler avløpsvann fra 2/3 deler av Trondheim. Dette
omfatter sentrum og sør- og vestlige bydeler. Renset avløpsvann slippes ut på 48 til 65 meter
dyp i Trondheimsfjorden. Midlere vannføring er ca 1100 l/s. Ved en temperatursenking på
kloakken på 3 °C tilsvarer dette et effektuttak på ca. 13700 kW.
Noen private (mindre avløpsanlegg, filtrering o.l.)
Basert på dette og en anslått driftstid på et eventuelt varmepumpeanlegg (3000 timer) gir dette en
energimengde på ca 53 GWh for Ladehammeren og Høvringen renseanlegg. Dersom anleggene til
tider får tilført mye overflatevann, vil dette påvirke temperaturforhold og redusere et eventuelt
varmeuttak. Beregningene har ikke tatt hensyn til dette, og eventuelle målinger bør foretas. Høvringen
renseanlegg har i dag et betydelig forbruk av fyringsolje (i tillegg til at det bruker klimanøytral
biogass). Bruk av varmepumpe vil derfor bli vurdert som et mulig tiltak i forhold til Høvringen
renseanlegg (se kapittel 4.3). Ladehammeren renseanlegg ble i 2008 tilknyttet fjernvarmenettet.
Oppsummering av potensial for energiressurser i Trondheim kommune
Figurene under viser produksjon og forbruk av energi i Trondheim kommune i 2006, og hva som
forventes i 2020. I tillegg viser figurene potensialet for ”ny” energi innen ulike energikilder.
90
Figur 1.11. Energiforbruk og energiproduksjon i Trondheim kommune, 2006 og 2020
Sum mulige ressurser (ink
enøkpotensialet)
Produksjon 2020
Produksjon 2006
Forbruk 2020
Forbruk 2006
0
1000
2000
3000
4000
5000
6000
GWh
Figuren viser at det i dag brukes mer energi i vår kommune enn det som produseres, og kommunen har
på den måten en negativ energibalanse. Energibruken i Trondheim er imidlertid såpass stort at
kommunen ikke har mulighet for å bli ”selvforsynt” med energi. Men dette er ikke ensbetydende med
at man ikke skal ta i bruk ressurser der de finnes.
Figur 1.12. Mulige energiressurser i Trondheim kommune
Enøkpotensiale (anslått)
Mulige ressurser
Biogass
Varmepumpe (avløp)
Spillvarme
Småkraftverk (40 %)
brikettproduksjon
Hogstkvantum skog (ink hogstavfall)
Halm
GWh
Restavfall (økt potensial i 2020)
0
50
100
150
200
250
300
350
400
Samlet vil man kunne ”frigi” ca 637 GWh elektrisk kraft hvis vi tok i bruk alle de energiressurser som
finnes. Det er imidlertid ikke reelt å benytte hele hogstkvantumet innen skog til energi. Noe av dette
benyttes til allerede til virke (ca 18 GWh, dvs ca 50%), men de resterende 18 GWh kan benyttes
(inkludert hogstavfall). De mest interessante ressursene å vurdere videre er realisering av
enøkpotensiale på 10% for hele kommunen, økt potensial for forbrenning av restavfall, varmepumpe
avløp og biogass.
91
VEDLEGG 2. GJENVINNINGSORDNINGER FOR HUSHOLDNINGSAVFALL
Avfallstype
Gjenvinning *
Restavfall
Forbrennes med energiutnyttelse ved Heimdal Varmesentral (TEV Fjernvarme
AS) og distribueres som varme
Bølgepapp (brunt papir) leveres til Peterson på Ranheim
Papp og papir (etter sentralsortering
på Heggstadmoen)
Drikkekartong leveres til Hurum Fabrikker
Avispapir og lignende leveres til Norske Skog på Skogn
Lettkartong (hvit papp) leveres til en gjenvinningsbedrift i Sør-Sverige
Glassemballasje
Leveres til Miljøtek Hasopor i Meråker
byggematerialer som erstatter stein
Metaller
Metallemballasje følger glasset, men blir i stor grad sortert ut og levert til
Normet på Orkanger. Annet metall går direkte fra gjenvinningsstasjonen til
Orkanger. Derfra går metallet til forskjellige gjenvinningsbedrifter i inn- og
utland.
Plastemballasje (etter
sentralsortering på Heggstadmoen)
Plastemballasje har i perioder vært sortert i folie og kanner/ flasker og levert til
gjenvinningsanlegg i utlandet. I den senere tid har mye av plastemballasjen
gått til kjemisk materialgjenvinning i Tyskland.
Klær/Sko/Tekstiler
Farlig avfall
for produksjon av lette
Sorteres på sentralsorteringsanlegg hos Fretex Midt-Norge. Noe av det beste
går til ombruk gjennom bruktbutikker. Annet brukbart av klær og sko er levert
som bistand til andre land.
Sorteres på Renholdsverkets anlegg på Tempe og leveres deretter til godkjent
mottak.
Hageavfall
Komposteres og brukes som matjord eller jordforbedringsmiddel.
Rent trevirke
Kvernes og leveres til anlegg på Bjørka i Trondheim (lages fyringsbriketter)
Impregnert trevirke
Leveres til spesialanlegg i Malmø og går til energigjenvinning
* Etter som flere bedrifter tilbyr tjenester innenfor gjenvinning og destruksjon av avfall, vil husholdningsavfallet kunne gå til andre bedrifter
enn de som står i tabellen.
92
VEDLEGG 3. RELEVANTE
KLIMATILPASNING
PLANER/VEDTAK
I
FORHOLD
TIL
Plan/vedtak
Innhold
Dato
Sanitærreglement for
Laveste sluk (avløpsåpning) i bygninger skal ikke ligge lavere
Gjeldende fra
Trondheim kommune, del
enn kote +4,0 meter
01.01.2005
Overordnet ROS-analyse
Overordnet ROS-analyse i forbindelse med revisjon av
Februar 2007
for Trondheim kommune
kommuneplanens arealdel. Klimaendringer ikke eksplisitt
2, teknisk norm T-07
behandlet, men fokus på fare for ras, flom og oversvømmelser
Høring om klimaendringer i Åpen høring om konsekvenser av klimaendringer i Trondheim og 21.mars 2007
Trondheim
konsekvenser for kommunal planlegging. Arrangør: Trondheim
kommune og Klimautvalget
ROS 09 Trøndelag
Ny risiko- og sårbarhetsanalyse for Trøndelag ferdigstilt i 2009.
Ferdigstilt i 2009.
Klimaendringer er for første gang med i analysen. Arbeidet ble
ledet av Fylkesmannen i Sør-Trøndelag.
Ny VA-norm for
Ny VA-norm for Trondheim kommune hvor krav til
Gjeldende fra og med
Trondheim kommune
dimensjonerende nedbør ved dimensjonering av nye rør er økt
01.04.2007
med 20% for å ta høyde for framtidige klimaendringer
Revisjon av
Besluttet at konsekvenser av havnivåstigning for Trondheim skal
kommuneplanens arealdel
utredes. I saksframlegget framgår det også at Rådmannen vil
(2007-2011)
fremme en egen sak om behov for supplerende
Bystyret 27.09.07
kvikkleirekartlegging og dokumentasjon av skredsikkerhet.
Retningslinje i kommuneplanens arealdel om krav til
byggegrunn, med henvisning til temakart (herunder faregradskart
kvikkleire, flomsonekart for Nidelva og Gaulosen) samt at NVE
sin retningslinje 1-2008 ”Retningslinjer for planlegging og
utbygging i faresoner langs vassdrag” skal ivaretas.
Elektronisk veileder for
Elektronisk veileder for utarbeidelse av private planforslag som
utarbeidelse av
blant annet skal ivareta at rasfare og flomfare blir godt
reguleringsplaner
dokumentert. Forslag som omfatter områder nær sjø skal
(sjekkliste)
beskrive flomfare som følge av havstigning.
Trøndelagsplanen 2009-
Trøndelagsplanen er en felles fylkesplan for Nord-Trøndelag og
2012
Sør-Trøndelag fylkeskommuner og Trondheim kommune
Mars 2008
Vedtatt høsten 2008
(likeverdige aktører). Klimatilpasning er løftet fram som ett av
flere satsningsfelt innenfor klimafeltet for den nye planperioden
(2009-2012)
93
Trondheim kommune
7004 Trondheim
www.trondheim.kommune.no

Energi- og klimahandlingsplan for Trondheim kommune

Transcription

Similar documents

Terrasseliv på taket og Rema 1000 på torget !

dal (35) i spissen ligg klart best an i kapplø- pet mot

Energieffektivisering

Report - Aalborg Universitet