MAGI” - Ullensaker kommune

Folkehelseplan
for Ullensaker kommune
”MAGI”
Møteplasser- Aktivitet - Glede- Inkludering
Plan for Folkehelse, mestring og livsutfoldelse
2012-2016
1
INNHOLDSFORTEGNELSE
Kap 1 Bakgrunn........................................................................................... 3
Kap 2 Sammendrag ..................................................................................... 5
Kap 3 Innledning ........................................................................................ 6
3.1 Hva er folkehelse?
3.2 Bakgrunn for Folkehelseplanen
Kap 4 Status ................................................................................................. 8
4.1 Hvordan står det til med folk i Norge - og i Ullensaker?
4.2 Aktiviteter i Ullensaker som fremmer folkehelse
Kap 5 Utviklingstrekk og hovedutfordringer ......................................... 16
5.1 Kreft
5.2 KOLS
5.3 Diabetes
5.4 Muskel-/skjelettplager
5.5 Psykisk helse
5.6 Rusavhengighet
5.7 Vold og selvmord
6. Kap 6 Tjenesteområder og virkemidler……………………………. 19
6.1 Helse i plan
6.2 Universell utforming
6.3 Miljørettet helsevern
6.4 helsestasjon og skolehelsetjeneste
6.5 Smittevern
6.6 Kompetansebygging
6.7 Helseopplysning
6.8 Samarbeid på Øvre Romerike
7. Visjon, Mål og strategier ....................................................................... 24
8. Handlingsplan 2012-2016 ...................................................................... 25
Referanser ……………………………………………………………… 28
2
Kap 1
Bakgrunn
Hensikten med Folkehelseplanen i Ullensaker kommune er å tydeliggjøre hva vi som
kommune kan påvirke, og legge til rette for av tiltak, som kan ha betydning for folks helse og
trivsel.
Hver enkelt av våre innbyggere har selv et ansvar for egen helse, men vi som kommune må
være bevisst på hvilke faktorer som kan påvirke helsetilstanden, særlig med tanke på det
helsefremmende og det forebyggende arbeidet.
En utjevning av sosiale ulikheter vil være et viktig bidrag til bedre folkehelse. Helseatferd,
som atferd og vaner i forhold til kosthold, fysisk aktivitet, tobakksbruk, alkoholbruk,
seksualvaner og bruk av illegale rusmidler, har stor betydning for helsen.
Folkehelsearbeidet berører de fleste resultatenheter i kommunen.
Gjennom tiltakene i for eksempel skoler, barnehager, kultur og grønt og vei anlegg legges
grunnlaget for helse og trivsel for innbyggere.
Folkehelsearbeid er således ”aldri” ferdig. Det skal være en dynamisk og ”rullerende” prosess
rettet mot alle innbyggere, men med ulike tiltak.
Ullensaker kommune vil gjennom arbeidet i Folkehelseplanen,
ha så få som mulig av sine innbyggere sittende passive i Godstolen!
3
Grunnlaget for god helse legges først og fremst utenfor helsetjenesten. Folkehelsearbeidet har
som hovedmål å fremme god og rettferdig fordeling av helse. For å kunne utjevne
helseforskjellene, må vi også utjevne forskjellene i levekår. Dette krever tverrsektoriell
innsats. En effektiv måte å påvirke hele befolkningen på er å endre rammebetingelsene for
helserelatert adferd. Det vil si å ta i bruk det som kalles strukturelle virkemidler, som for
eksempel bygging av sykkelveier, økte avgifter på tobakk, alkohol og usunn mat eller forbud
mot røyking på serveringssteder. Tiltakene kan oppfattes som kontroversielle og komme i
konflikt med politiske mål, næringsinteresser eller verdier som individuell frihet.
Å legge til rette for gode helsefremmende møteplasser, og aktiviteter som forebygger
helseplager, kan gjøres ved å for eksempel inngå partnerskapsavaler med frivillige lag og
foreninger, og samhandle med andre aktører som vil bidra. Forskning viser at fysisk aktivitet
og kulturaktiviteter er gode tiltak for bedre helse og livskvalitet.
Dette er første versjon av Ullensaker kommunens folkehelseplan. Formålet er en dynamisk
plan som utvikler seg med ulike innspill/ tiltak for flest mulig innbyggere. Innholdet vil gripe
over i andre planer, men er i det vesentligste avgrenset mot rusmiddel politisk handlingsplan,
skoleplan, boligsosial handlingsplan, tiltaksplan for psykisk helsevern og helse- og sosialplan.
Planprogram for folkehelseplan ble vedtatt av HOP 29.11.10 i sak 238/10, og tema Folkehelse
er også beskrevet i gjeldende kommuneplan.
Ny lov om folkehelsearbeid er vedtatt av Stortinget i juni 2011. Hovedinnhold i den nye loven
er at man skal forbygge sykdom og utjevne helseforskjeller. For å få til det må vi tenke helse i
alt vi gjør.






Kommunene får plikt til å kartlegge innbyggernes helsetilstand for å finne ut hvilke
utfordringer de har. Ved hjelp av dette skal de forebygge sykdom og tilrettelegge
helsetilbudet for innbyggerne sine.
Det er ikke lenger bare helsesjefen i kommunen som skal ha ansvar for forebygging og
folkehelse. Kommunen skal bruke alle sektorer til å fremme folkehelse.
Statlige myndigheter får plikt til å støtte kommunene i arbeidet med å få oversikt over
helseutfordringene blant egne innbyggere.
Befolkningens helse er blant samfunnets aller viktigste ressurser. Å satse bredt på
forebygging vil gi gevinster i form av lavere sykelighet og dødelighet og en mer
funksjonsfrisk og arbeidsdyktig befolkning.
Loven skal følges opp med en gjennomføringsplan som blir utarbeidet i samarbeid med
andre berørte departementer.
Gjennomføringsplanen skal omfatte økonomiske virkemidler, utvikling av bedre
kunnskapsgrunnlag for folkehelsearbeidet, utvikling av kompetanse på alle nivåer og på
tvers av sektorer og god veiledning om godt folkehelsearbeid i kommuner.
Å satse på folkehelse er an av hovedområdene i innføringen av Samhandlingsreformen.
Kommunen vil etter hvert få tilgang til lokal helsestatistikk, som vil gi bedre grunnlag for å
velge riktig innsatsområder for vår folkehelsesatsning.
4
Kap 2
Sammendrag
Oppbygging av planen
Planen er bygget opp på følgende måte:
o Kapittel 3 forklarer hva folkehelse handler om og bakgrunn for folkehelseplanen.
o Kapittel 4 beskriver kort hvordan det står til med folkehelse i Norge og Ullensaker og
aktiviteter i Ullensaker som fremmer folkehelse.
o Kapittel 5 omhandler utviklingstrekk og hovedutfordringer og det gis en kort
beskrivelse av de sykdommene myndighetene ønsker å ha fokus på i arbeidet med å
fremme helse og forebygge sykdom.
o Kapittel 6 omhandler tjenesteområder og virkemidler.
o Kapittel 7 foreslår visjon, mål og strategier for folkehelseplanen.
o Kapittel 8 omhandler handlingsplan og tiltak 2012-2016.
Folkehelseplanens visjon
”MAGI” for ullsokninger gjennom:
Møteplasser- Aktivitet - Glede- Inkludering
Følgende generelle tiltak foreslås



Folkehelsekoordinator
Det opprettes en stilling som folkehelsekoordinator i kommunen, som skal
ivareta det daglige ansvaret for å koordinere tiltak, aktiviteter og kvalitetssikre
folkehelseperspektivet i kommunen
Partnerskapsavtaler
Partnerskap er en formalisering av samarbeidet etter en egen modell, der det
inngås partnerskapsavtale. Der beskrives hvem som er aktører/partnere,
målsetting med samarbeidet, hvordan man skal nå målene, og hvilke
forpliktende bidrag hver enkelt deltager bringer inn i fellesskapet.
Partnerskapsavtaler bør som regel ha en god tidsramme, for eksempel 3 år og
kan opprettes med frivillige organisasjoner, næringslivet og høgskoler.
Læring og mestring
Det skal organiseres helseinspirasjonsmøter /informasjonsmøter / temadager om
folkehelse, ”Folkehelseuka”, for bedrifter, internt i kommunen og befolkningen,
gjennom samarbeid med ulike eksterne og interne aktører og derved synliggjøre
kommunens satsning på folkehelse.
5
Kap 3
3.1
Innledning
Hva er folkehelse?
Folkehelse er: befolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning1.
Folkehelsearbeid defineres som: samfunnets innsats for å påvirke faktorer som fremmer
befolkningens helse og trivsel, forebygger sykdom, skade og lidelse, samt arbeid for en
jevnere fordeling av faktorer som direkte eller indirekte påvirker helsen.
Målet med folkehelsearbeid er flere leveår med god helse i befolkningen og å redusere
sosiale helseforskjeller. Strategiene retter seg mot hele befolkningen. Påvirkningsfaktorer
ligger stort sett i alle samfunnsområder og bare delvis innen helsesektorens områder.
Eksempler: utdanning, arbeid, bo- og nærmiljøer, ren luft, fravær av støy, gang- og
sykkelveier, turstier og friluftsliv, fysisk aktivitet i skolen.
Helsefremmende arbeid er tiltak som tar sikte på å bedre livskvalitet, trivsel og muligheter
til å mestre de utfordringer og belastninger man utsettes for, samt å redusere sannsynligheten
for utvikling av risikofaktorer for sykdom. Fokus rettes mot tiltak og aktiviteter som bygger
opp og øker funksjonsnivået - fysisk, mentalt og sosialt. Eksempelvis fysisk trening, sunne
kostvaner, og positive sosiale og kulturelle aktiviteter.
Helsefremmende arbeid vektlegger at innsatsen ikke må sees isolert i forhold til annet arbeid
som har som mål å utvikle samfunnet. Helsefremmende arbeid er således nært tilknyttet
politisk virksomhet. Det handler kort sagt om å sikre at samfunnet blir utviklet slik at man
unngår å skape grunnlag for fremtidig utvikling av sykdom og vantrivsel.
Forebyggende helsearbeid er tiltak som reduserer eller hindrer ulykker, skader, sykdommer,
misbruk, kriminalitet osv. Eksempler på dette er vaksinasjoner, fartsgrenser, røykeslutt,
kontroll med rusmidler, nattevandring etc. Her snakker man om primær, sekundær og
tertiærforebyggende arbeid. I dette ligger det at forebyggende (og helsefremmende) tiltak har
et potensiale i alle livsfaser og i forhold til alle funksjonsnivåer.
Helsefremmede arbeid omhandler ”friskfaktorer”: det som skaper god helse.
Forebyggende helsearbeid omhandler ”sykdomsfaktorer”: det som forbedrer helse og unngår
ny sykdom. Mange slike tiltak kan enten være felles, eller sterkt overlappende. Videre kan en
del tiltak være både helsefremmende og forebyggende, for eksempel godt sikrede gang- og
sykkelveier. Noen forebyggende og helsefremmende tiltak vil med stor sannsynlighet virke
positivt på både fysisk og psykisk helse, og samtidig ha positive ringvirkninger i forhold til
rusmiddelmisbruk, kriminalitet og sosialt og fysisk miljø.
Kurative tjenester betyr pleie eller behandling når skader eller sykdommer har oppstått.
Folkehelsearbeid omfatter ikke kurative tjenester. Det omfatter heller ikke
habilitering/rehabilitering som i hovedsak foregår overfor personer som allerede er rammet av
sykdom, funksjonssvikt eller skade.
1
St.meld. 16 Resept for et sunnere Norge 2002-2003
6
HELSEFREMMENDE
FRISKERE
AK
SKF
FRI
FRISK
R
TO
SYKDOMSFAKTOR
SYK
FOREBYGGENDE
Pål Kippenes,ass.fylkeslege,
Oslo og Akershus
3.2
Bakgrunn for Folkehelseplanen
Ullensaker Kommuneplan 2008-2020
I Ullensakers kommuneplan 2008-2020 avsnitt 3.2 ”Folkehelse og universell utforming” er
følgende mål definert:
-
Det igangsettes et arbeid med utviklingen av et handlingsprogram for folkehelsearbeidet.
Den primære målgruppen er barn og unge fra 0-19 år.
-
Flest mulig av kommunens innbyggere deltar aktivt i samfunnet ut ifra egne forutsetninger
og mestrer egen hverdag. Universell utforming er en sentral strategi.
Fra og med 2011 er alle kommunale enheter forpliktet til å legge opp til egne målbare
folkehelsetiltak i sine handlingsplaner gjennom styringskort 2011 i fokusområde: Samfunn.
Planprogram for folkehelseplan ble vedtatt av HOP 29.11.10 i sak 238/10.
St. melding nr. 16 (2002-2003) Resept for et sunnere Norge (Folkehelsemeldingen)
Nasjonalt er det lagt opp en strategi gjennom Folkehelsemeldingen:
ST. melding 16 framhever betydningen av fysisk aktivitet for befolkningens helse og trivsel.
Stortingsmeldingen peker på fire strategier:
- Gjøre det enklere å ta vare på egen helse
- Brede allianser for folkehelse
- Helsetjenesten - forebygge mer for å reparere mindre
- Tiltak basert på erfaring og kunnskap
Stortingsmelding 16 sier videre: ” Folkehelsearbeid handler om å satse i forhold til den
fysiske helsen, blant annet gjennom påvirkning av levevaner og levekår. Men det handler også
om å satse på den psykiske helsen, gjennom å legge til rette for opplevelser av mestring, god
7
selvfølelse, menneskeverd trygghet, respekt og synlighet”.
”En viktig strategi for å oppnå dette vil være å stimulere til partnerskap for folkehelse mellom
stat, fylkeskommunen og kommuner i samarbeid med næringsliv, frivillige organisasjoner,
arbeidslivets organisasjoner og høgskole- og forskningsmiljøer”
Hvordan finne fram til strategier for en god utvikling? For å lykkes i folkehelsesatsningen –
dvs. reparere mindre og forebygge mer – må vi samhandle. Vi må få til et godt lagspill der
alle spiller mot det samme målet: ”MAGI” for alle i Ullensaker.
Politikere, kommuneadministrasjonen, frivillige organisasjoner, næringslivet og befolkningen
må sammen ta del i dette arbeidet, og mobilisere for en god folkehelse i Ullensaker.
Kap 4
4.1
Status
Hvordan står det til med folk i Norge – og i Ullensaker?
I et internasjonalt perspektiv er helsetilstanden i Norge gjennomgående god - også i
Ullensaker. Det er likevel store og økende sosiale ulikheter i helse. Selv om vi i Akershus
fylke har en gjennomsnittlig helsetilstand helt i Norgestoppen, finner vi likevel påfallende
store forskjeller både innenfor fylket og innenfor de forskjellige kommunene. Det er en sosial
ulikhetsgradient som er gjennomgående i alle sosiale lag, og derfor er det en gevinst å hente
for hele befolkningen.
Hva sier tallene?
Fra nasjonale undersøkelser finner vi tall og utviklingstrekk som gir grunn til bekymring:

15.000 barn/unge lever i en familiesituasjon med foreldre som er psykisk syke,(SINTEF 2006).
 1 av 10 barn under 16 år lever sammen med foreldre som er avhengig av alkohol
(Folkehelseinstituttet 2008).




9 av 10 barn får i seg mer sukker enn anbefalt (Helsedirektoratet 2008).
3 av 10 har for høyt blodsukker. Diabetes 2 øker kraftig (Helsedirektoratet 2008).
Sterk økning i kroppsvekt, også blant barn og unge (WHO, gjelder hele Vesten).
900.000 personer i yrkesaktiv alder står utenfor arbeidslivet på grunn av psykiske lidelser
(Helsedirektoratet 2008).
Det er grunn til å tro at Ullensaker i stor grad følger de nasjonale og internasjonale
helsetrendene, og at vi kan bygge på dem i vår planlegging.
Ullensaker kommune har et godt utgangspunkt for å oppnå store helsegevinster: en grønn
profil, romslige friarealer, et rikt og godt kulturliv, et stort frivillig engasjement, mange
idrettstilbud osv. Disse faktorene gir et solid grunnlag for å oppnå en ennå bedre helsetilstand
i befolkningen.
Nedenfor vises noen eksempler på ulike verktøy og kilder som gir oss et bilde av situasjonen i
Ullensaker kommune: Helsedirektoratets folkehelsestatistikk som kalles kommunebarometer.
Kommunebarometeret er vist i større figur som vedlegg, der det også er flere kommentarer.
8
For mer detaljert info:
http://nesstar.shdir.no/kommunebarometer/
Som et eksempel fra kommunehelseprofil vises 2 diagrammer med oversikt over dødelighet
av hjerte-karsykdom for menn og kvinner. Den er forårsaket av flere faktorer; fra genetiske
faktorer til faktorer knyttet til livsstil (røyking, alkohol, ernæring, fysisk aktivitet osv). En høy
dødelighet er uttrykk for hvor stort potensialet er for å forebygge tidlig død av disse
sykdommene.
Antall døde menn av hjerte-karsykdom i aldersgruppen 0-74 år, per 100 000 innbyggere per år i 2008.
9
Antall døde kvinner av hjerte-karsykdom i aldersgruppen 0-74 år, per 100 000 innbyggere per år i 2008
Dødelighetstall i en befolkning reflekterer forekomst av alvorlig sykdom, hvor hjerte- og
karsykdommer på mange måter er en god indikator. I Ullensaker ser vi at hjerte/kardødelighet er litt høyere enn gjennomsnittet for fylket, med noe overvekt blant kvinner.
Samtidig vet vi at hjerte/karsykdommene er på vei ned, mens en del andre sykdomsgrupper
stiger, bl.a. luftveislidelser, sukkersyke og visse kreftsykdommer.
Levekårsindeks
Kommune
Indeks
samlet
Sosial-
Dødelighet
hjelp
2008
2007
2006
2005
* : ikke data
5,3
5,0
4,6
4,3
6
6
6
7
7
7
7
6
Uføre-
Attførings-
trygd
penger
2
2
2
2
6*
5*
3
3
Vold
Arbeids-
Overgangs-
Lav
ledige
stønad
utdanning
5
5
5
5
5
3
6
5
4
4
5
7
9
9
kilde: SSB, fra og med 2009 publiseres ikke lenger levekårsindeksen pga. metodiske svakheter.
Levekårsdata for Ullensaker i 2005,2006,2007,2008. Tallet 1 i levekårsindeks betyr at man er blant de 10 beste kommunene i landet. 10
betyr at man er blant de ti dårligste. Jo høyere verdi, jo flere levekårsproblemer sammenlignet med andre kommuner og bydeler. Dette
indikerer til sosiale ulikheter og dårlig helse. Lav utdanning er ikke med i den samlede indeksen. I 2008 lå landsgjennomsnittet for indeks
samlet på 5,5
Levekårsdataene sier noe om hvordan innbyggerne i kommunen har det, og er viktige
forutsetninger for den enkeltes velferd, dvs. økonomiske vilkår, grad av deltagelse i
arbeidslivet, og særlig utdanningsnivået vil påvirke helsetilstanden i stor grad. De som
fullfører en utdanning og kommer ut i lønnet arbeid, har betydelig lavere sykdomsrisiko enn
de som ikke gjør det. Det er relativt sett flere med kun grunnskoleutdanning i Ullensaker i
forhold til gjennomsnittet i fylket og for landet totalt, selv om dette har forbedret seg fra 2005.
Tallgrunnlaget må etter hvert suppleres med andre og nyere data.
Slike tall må imidlertid tolkes med stor varsomhet, på grunn av mulige feilkilder, og
variasjoner over tid.
Hva bør vi satse på ut fra kunnskapen om Ullensaker kommune? Enkelte områder peker seg
ut:
 Fokus på barn og unge, at de har en god psykisk helse og er aktive, fullfører utdanning, og
kommer ut i arbeid.
 Inkludering av alle på tvers av generasjoner og funksjonsevne i stimulerende aktiviteter.

Fortsatt satsing på nettverksbygging og ulike kultur- og idrettstilbud.
10
Dahlgreen og Whitehead, 1991
Ovenfor vises sammenhengen av betingelser og faktorer som påvirker helse. Noe er medfødt
gjennom arv. Andre faktorer avhenger av omgivelser og betingelser som i en viss grad kan
påvirkes av individer selv eller er avhengig av politiske rammevilkår gjennom lover og
forskrifter og vedtatte planer.
Ungdomsundersøkelsen
Det er gjennomført en Ungdomsundersøkelse i Ullensaker i 2011. Resultatene ble behandlet i
HOP sak 228/11. Det ble vedtatt å opprette en tverrfaglig arbeidsgruppe som skal koordinere
aktuelle tiltak. Det skal inviteres til en idédugnad med tverrpolitisk og tverrfaglig deltakelse
og ungdomsorganisasjoner som skal vurdere oppstart av et ungdomsråd i Ullensaker.
4.2
Aktiviteter i Ullensaker som fremmer folkehelse
Kultur og helse
I Ullensaker legges det stor vekt på å følge opp Nasjonal Kulturlov. Loven har til formål å
fastlegge offentlige styresmakters ansvar for å fremme og legge til rette for et bredt spekter av
kulturvirksomhet, slik at alle kan få mulighet til å delta i kulturaktiviteter og oppleve et
mangfold av kulturuttrykk."
 Med bredt spekter menes variasjon i kulturuttrykk og kulturaktiviteter som møter behov i
en sammensatt befolkning.
 Med alle menes ulike deler av Ullensakers befolkning på tvers av bosted, økonomi, kjønn,
alder, etnisitet og religiøse, sosiale og kulturelle skillelinjer. Dette innebærer også at
kulturvirksomheten skal ta hensyn til personer med ulik form for funksjonshemming.
11

Ikke minst vil dette gjelde prinsippet om universell utforming av bygninger og lokaler
som skal nyttes til kulturformål.
Med delta menes både det å være tilskuer/tilhører og det å være aktiv utøver/deltaker
Dette krever en sterk bevissthet, anerkjennelse og forståelse av kulturens viktighet i
samfunnsbyggingen generelt og i vekstkommunen Ullensaker spesielt. Det gjelder i særdeles
stor grad alle besluttende organer. Det finnes i dag et variert kulturtilbud for alle aldre som
gjennomføres i regi av kommunen selv, private og andre offentlige kulturaktører og en rekke
lag og organisasjoner innenfor kulturfeltet. Ullensaker Kulturråd skal, sammen med
Ullensaker kommune, bl.a. bidra til å sikre kulturlivet gode livsvilkår i Ullensaker.
Kulturelle aktiviteter
 Ullensaker Kulturskole: Det gis et tilbud til ca 750 barn og unge i kulturskolen.
 Ullensaker Kulturhus og Kino
 Den kulturelle Skolesekken (grunnskolen)
 Den Kulturelle Spaserstokken (seniorer): Det jobbes med å utvikle kommunens tre bo
- og aktivitetssentrene til kulturelle oaser i sitt nærmiljø med kulturaktiviteter og
opplevelser for beboere, hjemmeboende og andre i lokalmiljøet.
 Calypso Ungdomshus
 Huset Ungdomshus
 Ullensaker Frivilligsentral
 Ca. 235 registrerte lag og foreninger/organisasjoner for alle aldersgrupper og innenfor
et bredt kulturfelt; idrett, friluftsliv, musikk, dans, kunst, husflid, kunsthåndverk, foto,
teater, historie og samfunn, livssyn, humanitært arbeid, andre kulturer, lokalmiljø,
m.m
 Musikk og dramalinje ved Jessheim videregående skole
 Jessheim Ballettskole, Jessheim
 Dansehuset, Jessheim og Kløfta
 New Visions in Dance, Jessheim
 Østafor mestringssenter
 Romerike Folkehøyskole
Kommunen drifter selv fritidsklubber, kulturskole, bibliotek, kino og kulturhus og
gjennomfører Lokal kulturuke, Eldres kulturuke, Barne og ungdomsteaterfestival,
Internasjonale Dager, Markedsdag for kulturlivet, 17. mai, m.m. i samarbeid med lag og
foreninger og andre kulturaktører. I tillegg yter kommunen tilskudd til en rekke kulturformål
og tilrettelegger for aktivitet ved veiledning og ved å stille kommunale bygg og anlegg til
disposisjon.
Ordningen med Kulturkort muliggjør kulturopplevelser for vanskeligstilte, det samme gjør
enkeltprosjekt innenfor kunst og teater.
Det er ønskelig å komplettere kommunens kultursatsing med bl.a. Musikk fra livets
begynnelse i samarbeid med helsestasjonene og å etablere flere kulturaktiviteter for psykisk
og fysisk funksjonshemmede, herunder personer med psykiske lidelser.
12
Frivillige lag og foreninger
Frivillige lag og foreninger – kunst og kultur
Utenom idretten finnes det i dag ca. 190 registrerte lag og foreninger/organisasjoner for alle
aldersgrupper og innenfor et bredt kulturfelt; friluftsliv, musikk, dans, kunst, husflid,
kunsthåndverk, foto, teater, historie og samfunn, livssyn, humanitært arbeid, andre kulturer,
lokalmiljø, m.m. I tillegg er en rekke løsere organiserte grupper med ulikt innhold aktive.
Ullensaker kommune gir årlig støtte til mange av disse, både økonomisk og i form av å stille
lokaler gratis til disposisjon.
Frivillige lag og foreninger – idrett
I Ullensaker er det ca. 11.000 aktive medlemmer i idrettslag og flesteparten av disse er barn
og unge. Det er ca 45 idrettslag i Ullensaker, som kan tilby et bredt spekter av forskjellige
idretter. Ullensaker idrettsråd (UIR) er et fellesorgan for alle idrettslagene tilsluttet Norges
Idrettsforbund. UIR har den siste 10 årene hatt en økning i sin medlemsmasse på ca 6.000 nye
medlemmer.
Den aktiviteten som skjer i regi av den organiserte idretten er således en viktig faktor for barn
og unges fysiske helse. Ullensaker kommune gir årlig støtte til Barne- og Ungdomstiltaket i
regi av Ullensaker Idrettsråd. Prosjektet setter fokus på frafallet i idretten for ungdom og
gjennomfører tiltak for å beholde de som allerede er en del av idrettsbevegelsen, samt gir et
tilbud til barn og ungdom som ikke tilhører idrettsforeninger pr. i dag. I tillegg har tiltaket et
samarbeid med forebyggende avdeling i kommunen, for å gi et tilbud til barn og unge med
ekstra behov som et ledd i en helhetlig tiltakskjede, bl.a. gjennom en ”fadderordning”.
I henhold til kommuneplanen skal kommunen være en tilrettelegger for sunne livsstilsvalg
ved å opparbeide og vedlikeholde friområder i nær tilknytning til boligområder. Innbyggerne
skal selv få mulighet til å ta ansvar for egen helse og eget lokalmiljø.
Det frivillige engasjementet er en viktig kraft og ressurs å ta vare på. På lik linje med privat
sektor/næringslivet er også frivillig sektor en viktig aktør i samfunnsutviklingen på flere
måter.
 Frivillig sektor skaper felles identitet og samhold i lokalsamfunnet på tvers av
generasjoner, funksjonsnivå og etnisk tilhørighet
 Frivillig sektor skaper sosial kapital mellom mennesker
 Frivillig sektor gjør lokalsamfunnene til et bedre sted å leve, og kan hindre fraflytting,
eller fremme tilflytting
 Frivillig sektor er en viktig arena for integrering både av barn og voksne
 Frivillig sektor skaper aktivitetstilbud til barn og unge som kan være med på å forebygge
ungdomskriminalitet, samt sørge for fysisk aktivitet
 Frivillig sektor kan være et sosialt sikkerhetsnett for svakere grupper
 Frivillig sektor er viktige bidragsytere til å holde våre lokalsamfunn ved like
Ullensaker Frivilligsentral
Ullensaker Frivilligsentral er en lokalt forankret møteplass, åpen for alle som har lyst til å
delta innen frivillig virksomhet. Sentralen og dens innhold utvikles av de menneskene som er
knyttet til sentralen. Den er et kraftsenter og kontaktpunkt for mennesker, foreninger, lag og
det offentlige. Frivilligsentralens hovedoppgaver er å skape gode møteplasser, arenaer og
aktivitet der folk trives og finner glede i å møte hverandre og å rekruttere frivillige til dette
arbeidet. Det jobbes kontinuerlig med å etablere nye møteplasser og gi tilbud til deler av
kommunen som i dag er uten denne aktiviteten.
13
Nærmiljøanlegg
Nærmiljøanlegg er anlegg eller områder tilrettelagt for egenorganisert fysisk aktivitet,
hovedsakelig beliggende i tilknytning til bo- og oppholdsområder. Områdene skal være fritt
allment tilgjengelig og beregnet på egenorganisert fysisk aktivitet, primært for barn og
ungdom, men også for lokalbefolkningen for øvrig. Nærmiljøanlegg skal ikke dekke behovet
for anlegg til organisert idrettslig aktivitet eller ordinære konkurranser i idrett.
Nærmiljøanlegg kan lokaliseres i tilknytning til et skoleanlegg og/ eller idrettsanlegg. Ved
samlokalisering med idrettslag gjelder som nevnt over, at nærmiljøanlegg skal være for
egenorganisert fysisk aktivitet. Nærmiljøanlegg ved en skole skal stå åpent for allmennheten.
I likhet med idrettsanleggene er skolens uteareal en av de viktigste møteplassene for barn og
unge etter skoletid. En attraktiv utforming av disse anleggene vil slå positivt ut for hele
nærmiljøet. Det er et generelt ønske om å heve aktivitetsnivået for barn og unge, og det bør
tilrettelegges og stimuleres til uorganisert aktivitet. I et samfunn der barn fysiske helse,
mangel på fysisk aktivitet, overvekt etc. får stadig større oppmerksomhet bør skolens
utområde være utformet slik at det kan bidra positivt for å løse disse utfordringene.
NaKuHel møteplasser
NaKuHel Norge - Natur Kultur Helse Norge, er en frivillig organisasjon som bygger på
visjonen: ”Helse og livskvalitet gjennom Natur og Kulturaktiviteter”. Fylkeskommunen i
Akershus har samarbeidet med NaKuHel Norge i sin Folkehelseplan, der fokus har vært å
skape lokale helsefremmende NaKuHel møteplasser i hver kommune. Ullensaker kommune
har deltatt i arbeidet, via det arbeidet som skjer i utviklingen av Frivilligsentralen.
En NaKuHel - møteplass legger vekt på aktivisering, deltakelse, kreativitet og vitalitet. Det er
en møteplass, med naturnær beliggenhet og med gode muligheter for ”å skape” og ”å være”,
og gir mulighet for inkluderende fellesskap og rom for mangfold.
Ny forskning (HUNT – helseundersøkelsene i Nord Trøndelag) viser flere overraskende
sammenhenger mellom helse og deltagelse i kulturlivet, noe som betyr at kulturaktiviteter bør
tas med som en viktig ingrediens når vi jobber for å bygge opp gode møteplasser.
Folkehelse og skole
Folkehelse er tema i fagplaner: Naturfag, Mat og Helse og Kroppsøving.
Alle elever på 5. - 7. trinn skal ha 2 timer i uka med fysisk aktivitet.
Flere skoler og enhet forebyggende barn og unge (FBU) har kontakt med forskjellige
gårdsbruk, hvor det foregår diverse aktiviteter.
Skolene organiserer flere arrangement gjennom året som friidrettstafett, håndballcup,
fotballcup, bordtennisturnering med mer. Det er idrett/aktivitetsdager vinter og sommer.
Det er etablert et samarbeid med Idrettsrådet. Nye tiltak er aktivitetsfremmende tiltak som
”trivselslederprogrammet” hvor elevene stimulerer hverandre til diverse aktiviteter.
Kosthold og ernæring
Et sunt kosthold er grunnlaget for god helse. Inntil nå har kostrådene i stor grad tatt
utgangspunkt i næringsstoffer og deres effekt på helse. I stedet for kun å se på de enkelte
næringsstoffene som vitaminer, mineraler og fettstoffer, har ekspertene nå sett på
sammenhengen mellom matvarer og helse. Dermed er de nye kostrådene fra Helsedirektoratet
mer konkrete enn de tidligere rådene og sier mer om hvilke mengder som anbefales av for
eksempel fisk, kjøtt, grønnsaker, frukt og fullkorn. Det er med på å forebygge mange av våre
vanligste sykdommer vi sliter med i dag, som for eksempel diabetes, overvekt,
spiseforstyrrelser og hjertekarsykdommer.
14
Fysisk aktivitet
Mennesker er skapt for aktivitet og bevegelse. Inaktivitet vil derfor kunne føre til økt
sykdomsrisiko. Samfunnet er i dag tilrettelagt for et lavere aktivitetsnivå enn hva som var
tilfellet tidligere, da man var nødt til å utføre mer fysisk arbeid gjennom daglige aktiviteter på
jobb, skole og i hjemmet.
Helsedirektoratet opplyser at fysisk aktivitet med moderat intensitet i 30 minutter pr dag er
tilstrekkelig for å få en betydelig helsegevinst. For barn og unge er anbefalingen at de er i
aktivitet 60 minutter om dagen. Effekten øker dersom man fortsetter utover dette, hvilket
innebærer at jo mer aktive vi er, jo større er helseeffekten. Økning i fysisk aktivitet er et av de
tiltakene som har størst effekt på folkehelse.
Fysisk aktivitet er viktig for mennesker i alle aldre, både barn, ungdom, voksne og eldre. Det
kan gi beskyttelse mot en rekke sykdommer og tilstander som hjerte- og karsykdommer, høyt
blodtrykk, diabetes type 2 og overvekt. Å være i aktivitet og bevegelse er godt for både
kroppens fysiske og psykiske helse, og fysisk aktivitet kan erstatte legemidler og redusere
behovet for medisiner.
Idrett som satsingsområde framover
Netto driftsutgifter til idrett pr innbygger viser en nedgang fra 2008, og ligger vesentlig lavere
enn sammenlignbare kommuner gruppe 13. Dette har først og fremst sammenheng med den
store befolkningsøkningen i kommunen i de senere år.
Kommunen satser stort på bygging av nye idrettsanlegg i kommende økonomiplan. Dette blir
gjort for å sikre en tidsriktig anleggsutbygging som skal gi et bredt og helsefremmende tilbud
til de ulike befolkningsgrupper.
Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv legges til grunn for planlegging av
idretts- og friluftsanlegg og prioritering av tiltak i planperioden.
De medlemsbaserte organisasjonene og deres egne anleggsbehov er en viktig del av planen.
Her er både kortsiktige og langsiktige prosjekter fremmet.
Følgende store idrettsanlegg er prioritert i planperioden:
 Friidrettsanlegg m/ fotballbane
 Fotballstadion m/ kunstgress ( Ull/Kisa)
 Flerbrukshall
 Ishall Magasinleiren/ Gystadmarka.
 Svømmehall
I tillegg satses det på oppgradering av kommunens ski- og turløypenett og tilrettelegging og
preparering av løyper for allmennheten.
Sykkelby
I nasjonal transportplan (2010 – 2019) er det et mål at man skal øke bruk av sykkel som
transportmiddel. Gjennom Nasjonal sykkelstrategi er tilrettelegging for bruk av sykkel
styrket, og målsetningen er at sykkelandelen skal økes fra 4 % til 8 %, samt at 80 % av barn
og unge skal sykle eller gå til skolen.
Satsning på sykkel tilsvarer en satsning på folkehelse. I Ullensaker kommune har både
Jessheim og Kløfta hovedsykkelplaner, og Jessheim er valgt ut som en av fire sykkelbyer i
Akershus. Det arbeides med å etablere et hovedsykkelvegnett, øke trafikksikkerheten for
myke trafikanter, styrke sykkelens konkurransefortrinn og sikre mulighetene for en aktiv
skoleveg. For mer informasjon vises det til Ullensaker kommunes sykkelbyplaner.
15
Kap 5
Utviklingstrekk og hovedutfordringer
Her er det en kort beskrivelse av de sykdommene myndighetene ønsker å ha fokus på i
arbeidet med å fremme helse og forebygge sykdom.
5.1
Kreft
Kreftdødeligheten har endret seg lite fra 1950 til i dag. Kreftforekomsten har derimot økt. Det
er dessuten større sosioøkonomiske forskjeller i kreftdødelighet i dag enn for 40 år siden. For
begge kjønn samlet er det om lag én av fire nordmenn som dør av kreftsykdom i dag. Ulike
røykevaner og forskjeller i alkoholbruk, arbeidsmiljø, solingsvaner og andre sider ved
levesettet er trolig en del av forklaringen på at det er forskjeller i kreftdødelighet mellom ulike
utdanningsgrupper. Røyking, stort alkoholforbruk og inaktivitet er noen av de største
risikofaktorene.
Her er det muligheter for helsefremmende og forebyggende tiltak, som økende fysisk
aktivitet, helseopplysning og motivasjon, som fører til sunnere kosthold og mindre bruk av
rusmidler, inklusiv røyk og snus.
Døde per 100 000 av kreft totalt, lungekreft og brystkreft. 1951-2005, fra europeisk kortliste. Kilde: Dødsårsaksregisteret.
5.2
KOLS
Om lag 200 000 nordmenn har trolig kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS), av disse har
mer enn halvparten diagnosen uten å vite om det. Forekomsten er økende, særlig blant
kvinner. Hovedårsaken er røyking, men arbeidsmiljø og arvelige egenskaper spiller også en
rolle.
Røyking er den vanligste årsaken til KOLS, og forklarer to av tre tilfeller. Risikoen øker med
økende tobakksforbruk og antall røykeår. Sammenlignet med ikke-røykere har røykere i
gjennomsnitt 4,2 ganger større risiko og eks-røykere 3,6 ganger økt risiko for KOLS.
Risikoen øker med høyere tobakksforbruk. Personer som har røykt 20 sigaretter daglig i 20 år
har 6 ganger høyere risiko for KOLS enn personer som ikke har røykt. Luftforurensing i
arbeidsmiljøet eller utendørs kan også føre til KOLS.
Utfordringen er å hindre ungdom i å begynne å røyke, samt å få flere til å slutte med tobakk.
16
5.3
Diabetes
Type 1 og type 2 diabetes er to ulike sykdommer.
Ved type 1 diabetes kan ikke kroppen danne hormonet insulin, som regulerer blodsukkeret.
Insulin må tilføres med sprøyte eller på andre måter.
Ved type 2 diabetes dannes det insulin, men kroppen har enten for lav følsomhet for hormonet
og/eller produksjonen er for liten. Sykdommen behandles med kost, mosjon, tabletter og i
noen tilfeller ekstra tilskudd av insulin. Det er type 2 diabetes som har stor økning og denne
økningen knyttes til at flere har overvekt og fedme, da risikoen for type 2 diabetes øker med
økt kroppsvekt.
Effektive tiltak er sunnere kosthold og fysisk aktivitet.
Antall per 1000 som bruker tabletter mot diabetes, 2005-2009. Kilde: Reseptregisteret.
5.4
Muskelskjelettplager
De fleste av oss får muskelskjelettplager en eller flere ganger i livet. Muskel- og skjelettplager
er svært vanlig i befolkningen og disse lidelsene er fortsatt den hyppigste årsaken til
sykefravær og uføreytelser i Norge. Mer enn tre av fire vil i løpet av en måned ha opplevd
muskel- og skjelettlidelser i en eller annen form, og muskelskjelett sykdommene medfører i
dag kostnader årlig i størrelsesorden 40-60 milliarder for det norske samfunnet. Årsakene er
sammensatte, og handler både om belastninger på jobb eller fritid, skader og kan være
stressrelatert. Manglende fysisk aktivitet er og en vesentlig årsak.
Gode tiltak blir kunnskap om kropp, aktivitet og helse, der det er viktig å bruke kroppen
riktig, være fysisk aktiv, og samtidig sørge for ro og avspenning. Balanse er et nøkkelord.
5.5
Psykisk helse
I Statsbudsjettet for 2011 sies det at psykisk helsearbeid i kommunene forutsettes å legge til
rette for prosesser som styrker mestring og egenomsorg, funksjonsevne, samhandling og
tilpasning i lokalsamfunnet. Å forebygge at vanlige livskriser utvikler seg til psykiske lidelser
er i første rekke en utfordring for arbeidsliv, barnehage, skole fritidsarenaer, idrettsmiljø mv.
17
Helse- og omsorgsdepartementet anser følgende for å være de største utfordringene i årene
som kommer:
 Forebygging og økt bevissthet om den psykiske helsens betydning på alle arenaer og
sektorer
 En sterkere kommunal tjeneste, et tydelig kommunalt psykisk helsearbeid og rusarbeid
 Kvalitet i tjenesten med vekt på bruker- og pårørende perspektiv, trygghet for
brukerne, tilgjengelighet og kompetanseheving.
 Styrke samhandlingen både innen helse- og omsorgstjenesten og i forhold til andre
sektorer.
For mer informasjon vises det til tiltaksplan for psykisk helsevern.
5.6
Rusavhengighet
Årsaken til at noen utvikler et rusmisbruk er sammensatte og mangfoldige. Forskning viser at
rus ikke rammer tilfeldig. Noen mennesker er mer risikoutsatte enn andre. Kort oppsummert
kan det sies at årsakssammenhengen sannsynligvis både finnes på det personlige plan
(biologisk og genetisk sårbarhet, personlighet, psykisk helse, atferd), det relasjonelle plan
(foreldre, andre voksne, familie, venner) og strukturelle plan (skole, arbeid og fritidsmiljø,
tilgang til rusmidler).
Det er derfor ikke mulig å se på rusproblemer isolert fra samfunnsmessige endringer m.m.,
men blant faktorene som påvirker rusmisbruk, står familiefaktorene i særstilling.
Foreldres atferd, normer og evne til å skape gode oppvekstvilkår kan ha en viss betydning.
En høy andel av personer som blir værende i et misbruk bærer på traumer og vonde
opplevelser fra oppveksten. Rusmiddelproblematikk handler om sosial ulikhet, om
samfunnsutvikling, om utstøting av de som ikke lykkes, og om å mestre utfordringer i skole
og hverdagsliv.
For mer informasjon vises det til Rusmiddel politisk handlingsplan.
5.7
Vold og selvmord
Det registreres årlig om lag 550 selvmord i Norge. I tillegg kommer et ukjent antall
selvmordsforsøk. Selvmordsraten har holdt seg relativ stabil de senere årene.
Helsedirektoratet ga i 2008 ut Nasjonale retningslinjer for forebygging av selvmord i psykisk
helsevern. For kommunal sektor er det særlig viktig å styrke den generelle kunnskapen og
kompetansen hos ansatte i kommunen, som fastleger, psykologer, lærere, ansatte i
skoletjenesten og omsorgstjenesten. Nasjonalt senter for selvmordsforskning og forebygging
utarbeidet i 2009 i samarbeid med andre relevante aktører veiledningsmateriell om
selvmordsforebygging til kommunale tjenester.
Kap 6
6.1
Tjenesteområder og virkemidler
Helse i plan
Gjennom et samarbeid mellom Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet og
Helsedirektoratet har det vært gjennomført et prosjekt ”Helse i plan” (2006 – 2010) for å
styrke folkehelsearbeidet ved å forankre det i regionale og lokale plan - og
styringsdokumenter. Plan- og bygningsloven og kommuneplanen er sentrale verktøy i dette
arbeidet, bla. for å ivareta innbyggernes helseinteresser i kommunens samfunnsutvikling.
18
Mye av arbeidet for å fremme helse i kommunens befolkning må settes i gang av andre enn
helsesektoren, da det er nødvendig med tverrfaglige løsninger på tvers av sektorene og
medvirkning fra flere kanter. Folkehelsearbeidet må bygge på at alle samfunnssektorer og
forvaltningsnivåer samarbeider, både på politisk, administrativt og faglig plan, og føler et
felles ansvar for å fremme helse i befolkningen. Arbeid med helse i plan innebærer blant
annet fysisk aktivitet, ernæring, psykisk helse, universell utforming, trygghetsskapende tiltak
og utjevning av sosiale helseforskjeller.
Over 30 kommuner har deltatt i prosjektet. Evalueringer av prosjektet viser en økt forståelse
for at det er flere forhold ved helsetilstanden i befolkningen som må ivaretas gjennom
planlegging. Gjennom evalueringen ble det påpekt at kunnskapsnivået om folkehelse må
heves i kommunenes planavdelinger, samt at helseavdelingene må bli mer involvert i og
tilegne seg kunnskap om planarbeid. Oppsummeringen av prosjektet er at arbeid med
folkehelse må gjennom en modningsprosess der de involverte aktørene må finne gode og
velfungerende måter å samarbeide på. Folkehelsearbeidet må ivaretas både i et kortsiktig og
langsiktig perspektiv.
I ny folkehelselov, som ble vedtatt i juni, legges det opp til at kommunen og
fylkeskommunen er ansvarlig for å ivareta befolkningens helseinteresser i plan- og
styringsdokumenter.
6.2
Universell utforming
Universell utforming er en strategi for å skape et inkluderende samfunn med like muligheter
for alle og uten fysiske barrierer som kan hindre deltakelse i aktiviteter. Dette innebærer at de
fysiske omgivelsene utformes slik at alle mennesker, uansett alder og funksjonsevne, kan
bruke dem. I praksis vil dette si at flest mulig i befolkningen skal kunne bruke omgivelsene og
produktene slik de er, uten at det skal være behov for å gjøre spesialtilpasninger. Målet er å
utvikle enkle og effektive løsninger som inkluderer og muliggjør deltakelse for alle.
I de senere årene har flere lover og forskrifter blitt endret for å ivareta kravet om universell
utforming. Dette gjelder blant annet:
 Plan- og bygningsloven
 Tilgjengelighets- og diskrimineringsloven
 Friluftsloven
 Lov om grunnskolen og den videregående opplæringa
 Byggteknisk forskrift (TEK10)
I dagens samfunn er det viktig å sikre inkludering, deltakelse og høy brukerkvalitet.
Bygninger skal være lette å ta seg frem til, det skal være lett å lese skilt for å finne frem dit du
skal, man skal kunne benytte seg av kollektivtrafikktilbudet, delta på kulturarrangementer og
drive med ulike idrett osv.
Ullensaker kommune er utnevnt som ressurskommune for universell utforming i
Miljøverndepartementets tiltak K1 i Regjerningens handlingsplan for universell utforming og
økt tilgjengelighet 2009 – 2013, ”Norge universelt utformet 2025”. Kommunen er gjennom
prosjektet forpliktet til å drive utadrettet virksomhet for å øke kunnskapen om universell
utforming både lokalt, regionalt og nasjonalt. Ressurskommunesatsningen for universell
19
utforming har egen prosjektplan vedtatt 24. august 2009. Den inneholder også en
aktivitetsplan som revideres årlig.
6.3
Miljørettet helsevern
Miljørettet helsevern har et helhetlig ansvar for å sikre at kommunens befolkning lever i et
trygt og helsefremmende miljø. Dette inkluderer både biologiske, kjemiske, fysiske og sosiale
miljøfaktorer. Miljørettet helsevern omfatter også, i henhold ny folkehelselov, å se til at
bygninger gjøres tilgjengelige for mennesker med nedsatt funksjonsevne.
Kommunen er ansvarlig for miljørettet helsevern iht. Lov om folkehelse.
Loven stiller krav til at kommunen i arbeidet med miljørettet helsevern skal:
- drive kontroll og tilsyn med ulike virksomheter i kommunen. Dette gjelder blant annet
barnehager, skoler, campingplasser, forsamlingslokaler, solarier, badebasseng og frisører
Dette inkluderer å behandle søknader om godkjenning og behandle innkomne meldinger.
- samarbeide i plan- og beslutningsprosesser ved å veilede om samfunns- og miljøforhold
som kan ha innvirkning på folkehelsen i befolkningen, og bidra i det helsefremmende
arbeidet.
For å ivareta kravene om miljørettet helsevern er medvirkning i planprosesser og
konsekvensvurderinger i et helsefaglig perspektiv viktig.
Foruten kommunelege har kommunen i dag 1 spesialkonsulent i 20 % stilling som har
ansvaret for miljørettet helsevern. Hovedoppgaven er å holde seg orientert om miljøfaktorer
som kan påvirke helsen negativt for individer og grupper. I tillegg godkjenner vi barnehager,
skoler med mer i henhold til lover og forskrifter. Det gis rådgiving overfor publikum, spesielt
med problemstillinger knyttet til radon og støy. Kontroll med røyking på spisester osv utføres
av innleid personell i samarbeid med de andre ØRU-kommunene.
Det pågår et arbeid som utreder muligheten for et regionalt samarbeid omkring disse
oppgavene. Etablering av regionalt samarbeid vil kunne være grunnlag for å skape et faglig
robust miljø som vil være attraktivt for de som jobber innenfor feltet.
6.4
Helsestasjon og skolehelsetjeneste
Helsestasjons- og skolehelsetjenesten er et lovpålagt lavterskeltilbud til alle barn, unge og
deres foresatte. Tilbudet innbefatter svangerskapsomsorgen, helsestasjon 0-5 år,
skolehelsetjenesten 6-20 år og helsestasjon for ungdom.
20
Tjenesten har en sentral rolle i kommunens folkehelsearbeid og arbeider helsefremmende og
forebyggende, både med psykisk og fysisk helse og sosiale forhold. Arbeidet innebærer
veiledning, helseundersøkelser, vaksinering, oppfølging og henvisning videre ved behov.
Helsestasjon og skolehelsetjeneste som et satsningsområde, ble er syndliggjort i IS-1/2011,
rundskriv om ”Nasjonale mål og prioriterte områder for 2011” fra Helsedirektoratet.
Barn og unges helse er viktig for folkehelsa, og har mange utfordringer, og begynner allerede
i svangerskapsomsorgen. Vi nevner noen eksempler:











Rus i svangerskap
Psykiske lidelser og svangerskap
Tidlig fødte barn
Barn med nedsatt funksjonsevne
Psykiske helseproblemer hos foreldre, og hos barn og unge
Rusproblematikk hos foreldre, og hos barn og unge
Barn av foreldre som ”sliter” generelt
Overvekt og fedme
Mobbing
Kjønnslemlestelse
Forebygginga av tvangsekteskap
Nær kontakt med barn og familier gir oversikt over barnebefolkningens helsetilstand og de
faktorer i nærmiljøet som påvirker helsen. Dette er et godt utgangspunkt for å møte brukernes
behov.
Å ha tilstrekkelige ressurser og kompetanse til å jobbe på mange plan innen disse
helsetjenestene blir viktig i folkehelsearbeidet framover.
6.5
Smittevern
Smittsomme sykdommer har for noen tiår siden dominert sykdomsbildet, og vært årsak til
mange dødsfall. Situasjonen endret seg stort da penicillinet kom, og det ble tatt i bruk på
1940- tallet. Bedre hygiene og bruk av antibiotika gjør at lang færre dør av smittsomme
sykdommer i dag.
Vaksinering mot smittsomme sykdommer er og en vesentlig del av det forebyggende arbeidet,
og utføres i stor del av helsesøstertjenesten i kommunen. Vi har en
reisevaksinasjonspoliklinikk.
Ved smitte som oppstår via mat og drikke samarbeider vi tett med Mattilsynet.
Smittevernet i kommunen er beskrevet i Smittevernplan, med tilhørende
Infeksjonskontrollprogram og Tuberkulosekontrollprogram. Det henvises til disse planene for
mer informasjon.
6.5
Kompetansebygging
Kompetanse i alt helsearbeid, omfatter kunnskap, ferdigheter, holdninger og verdier. I
utgangspunktet er det den enkelte ansatte som må inneha kompetanse, men samtidig bør den
prege hele organisasjonen. Det er viktig at kommunen sikrer at den samlede kompetansen
utnyttes best mulig og at det gis tilstrekkelig rom for faglig utvikling.
Kommunen må tilstrebe å rekruttere kompetente medarbeidere innen alle fagfelt.
21
Dette vil synliggjøres i strategiske kompetanseplan som er under utarbeiding.
Befolkningens behov skal være basis for kommunens tjenestetilbud og bestemmende for
hvilken kompetanse som er nødvendig.
Faglig veiledning, individuelt eller i grupper, bør være en del av kommunens tilbud til de
ansatte.
Det kan også være hensiktsmessig å satse på noen få metoder, som gode verktøy for å jobbe
med folkehelsearbeid som f. eks Nettverksmetodikk og Livsstyrketrening Disse verktøyene
må aktuelle ansatte ha opplæring i, og en må bruke metodene over flere år, for å se effekten.
6.7
Helseopplysning
Helseopplysning, det å gi allmenn folkeopplysning til alle grupper i befolkningen vår,
vedrørende helse og trivselsfaktorer, er ingen enkel oppgave. Vi snakker her om å fremme
læring relatert til helse eller sykdom.
Svaret på i hvilken grad helseopplysning faktisk bidrar til bedret folkehelse, er ikke gitt, i
følge forskning som er gjort rundt dette tema.
Læring og mestring
Sykehusene har i flere år drevet Lærings- og mestringssentra (LMS)
Et lærings- og mestringssenter bygger på erkjennelsen av at opplæring og gode metoder for
mestring er like viktig som medisinsk behandling. Dette gjelder for mennesker med kroniske
lidelser eller langvarige sykdommer. Slik opplæring er også viktig for pårørende.




LMS skal tilby ulike lærings- og mestringskurs
LMS skal delta i helsefremmende og forebyggende arbeid
LMS skal bidra til at helsepersonell kan bli bedre til å lære fra seg ved å opprette
helsepedagogisk nettverk
LMS skal være et aktivt informasjonssenter med tilgang til internett
Kommunene får tillagt store deler av disse oppgavene framover. Her er det viktig å inngå
samarbeid med Akershus Universitetssykehus, og også andre kommuner, med tanke på å
bygge opp slike tilbud ute i kommunen.
Forskning
Vi har ikke så stor erfaring med å drive forskningsarbeid i kommunehelsetjenesten, eller i
kommunen for øvrig. Det å ha kontakt med forskningsmiljøer, som høgskoler, universiteter og
andre som har erfaring innen forskning og utvikling, gir nye muligheter, øker motivasjon og
entusiasme og gjør at vi blir tryggere på at vi leverer tjenester som faktisk fungerer.
Dette er også et område som er påpekt mht. å finne mer ut av hvilke metoder og aktiviteter
som virkelig bidrar til bedre helse i befolkningen.
Vi nevner her Ullensakerundersøkelsen, som et godt eksempel på forskningsarbeid som vår
kommune deltar i. Dette arbeidet har pågått i over 20 år, og følger deler av Ullensakers
befolkning i forhold til utviklingen av muskelskjelettplager. Nylig har kommunens fysio - og
ergoterapi avdelingen startet et kurs for mennesker som sliter med artrose sykdom. Dette er et
resultat av samarbeidet med forskere og annet helsepersonell som jobber med
Ullensakerundersøkelsen.
På den måten kan vi tilby innbyggerne våre bedre og riktige tjenester.
22
Ann-Grete Dybvik Akre, som arbeider i avdeling for Psykisk helsevern i kommunen, har laget
en Mastergradsoppgave, som heter: ”Gjør det vondt å vokse? Psykisk helse og lokalsamfunn
i rask endring, En undersøkelse i vekstkommunen Ullensaker”.
Denne oppgaven har mye bakgrunnsmateriale, viktige faglige vurderinger og diskusjoner,
som anbefales å brukes videre i oppbygging av ulike tjenestetilbud i kommunen, også i
forhold til det helsefremmende og forebyggende arbeidet. Flere temaer kan egne seg til videre
studier og forskningsarbeid framover.
6.8
Samarbeid på Øvre Romerike
Kommunene på Øvre Romerike har en prosjektgruppe som utreder mulighetene for hvilke
oppgaver kommunene kan samarbeide om i et Lokalmedisinsk senter, sett i lys av
Samhandlingsreformen.
Gruppen har fått i oppgave også å se på hvilke områder det kan være aktuelt å samhandle om
innenfor området Folkehelse.
Miljørettet helsevern og flere tema innenfor helseopplysning, læring og mestring er høyst
aktuelle, og flere områder kan vise seg å være egnet til slikt samarbeid.
Dette ØRU samarbeidet kan derfor få innvikning på dette planarbeidet på sikt.
23
Kap 7
Visjon, mål og strategier
Ullensaker kommunes visjon
Vekstkommunen – tilgjengelig, attraktiv og handlekraftig
Folkehelseplanens visjon
”MAGI” for ullsokninger gjennom:
Møteplasser- Aktivitet - Glede- Inkludering
Utdyping Folkehelseplanens visjon
Møteplasser: Nærmiljøer og nettverk holder samfunnet sammen. Kultur og idrett er derfor en
viktig del av infrastrukturen i et lokalt samfunn. Vi trenger møteplasser for foreninger, kultur,
idrett, uteliv og grendeaktiviteter.
Aktivitet: Lavterskelaktiviteter, som foregår i små grender og boområder og ikke minst i de
store friluftsområdene i kommunen, fører til et inkluderende sosialt fellesskap.
Rene trenings- og konkurransetilbud bør selvsagt også anerkjennes, fordi konkurranseidrett
også er med på å fremme helse.
Glede: Ser vi på små barn er både fysisk aktivitet og sosialt samvær preget av ”liv og lyst”.
Mye tyder på at det er mer effektivt å fremme det som er lystbetont, morsomt og spennende,
fremfor å fokusere på faremomenter: det er bra for barn å lære å klatre i trær selv om det kan
være litt risikabelt.
Inkludering: Følelsen av trivsel, glede og identitet er avhengig av at den enkelte blir akseptert
i det miljøet som man er i til daglig. På skolene vektlegges inkluderende tiltak for å forebygge
mobbing. Frivillige organisasjoner er en viktig bidragsyter til trivsel, glede og identitet.
Hovedmål
Bedre helse for befolkningen i Ullensaker og redusere de
sosiale ulikhetene innen helse gjennom en helhetlig
folkehelsepolitikk
24
Kap 8
Handlingsplan 2012-2016
Hovedmål
Bedre helse for befolkningen i Ullensaker og redusere de sosiale ulikhetene innen helse gjennom en
helhetlig folkehelsepolitikk
Generelle tiltak:
- Det opprettes en stilling som folkehelsekoordinator i kommunen, som skal ivareta det daglige
ansvaret for å koordinere tiltak, aktiviteter og kvalitetssikre folkehelseperspektivet i kommunen.
-
Samarbeide med offentlige og frivillige organisasjoner, lag og foreninger og private aktører for å
utvikle og skape helsefremmende tilbud skal skje gjennom forpliktende partnerskapsavtaler.
-
Det skal organiseres helseinspirasjonsmøter /informasjonsmøter / temadager om folkehelse
”Folkehelsedagen” for bedrifter, internt i kommunen og befolkningen gjennom samarbeid med
ulike eksterne og interne aktører og derved synliggjøre kommunens satsning på folkehelse.
-
Årlig Folkehelseuka.
-
Etablere Folkehelsepris, deles ut i Folkehelseuka
Fokusområde / Mål
1. Ernæring og kosthold
1. Delmål:
Flest mulig Ullsokninger skal
daglig spiser frukt og grønt og
drikke vann.
Tiltak
Generelle tiltak: informasjon om ernæring og kosthold
Målgruppe: barn og unge
1.1 Ta initiativ til flere frukt- og grønt avtaler i samarbeid
med FAU på barneskolene.
1.2 Gi kostholdsveiledning til utvalgte småbarnsforeldre
på helsestasjonen/barnehage.
1.3 Fokus på frokost og lunsj (matpakke) som viktige
måltider for skoleelever.
1.4 Tilrettelegge for økt vanninntak for skoleelever.
1.5 Skolene / barnehagen har fokus på ernæring og
kosthold i tråd med til nasjonale læreplaner/
rammeplaner
1.6 Sunt kosthold i SFO.
Målgruppe: voksne og eldre
1.7 Tilby sunn og næringsrik mat på eldresentrene.
1.8 Prosjektet matomsorg med fokus på mat som
trivselsfaktor for brukere innen pleie og omsorg.
1.9 Opplysning om kosthold og helse/
tannhygiene på Voksenopplæringen.
25
2. Fysisk aktivitet
2. Delmål:
”Flest mulig Ullsokninger skal
være fysisk aktive 3 ganger i uka,
30 minutter hver dag”
Generelle tiltak:
2.1 Befolkningen skal ha kunnskap om betydningen av fysisk
aktivitet
2.2 Sikre gode forbindelser til skogsområder,
rekreasjonsområder og friluftsområder i kommunen
2.3 Sikre gode og tilgjengelige utearealer for nye og
eksisterende boligområder
2.4 Andelen sykkelreiser over korte avstander skal økes
(transportsykling)
2.5 Arbeide for at bedrifter oppretter treningsavtaler med
treningssentre i kommunen
2.6 Trafikksikkerhet - sikre trygge og gode skoleveger som
kan fremme fysiske aktivitet for skoleelevene og for
befolkningen generelt
2.7 Gjennomføre tiltak for universell utforming for økt
deltakelse og aktivitet
2.8 Ha en oppdatert oversikt på kommunens hjemmeside over
aktivitetstilbud som er tilgjengelig for alle innbyggere
2.9 ”Aktiv på dagtid”
Målgruppe: barn og unge
2.10 Legge til rette for økt fysisk aktivitet i skole- og
barnehagehverdagen
2.11 Gode og tilgjengelige utearealer i nye og eksisterende
barnehager og skoleanlegg
2.12 Få flere skoleelever til å gå og/eller sykle til skolen
Målgruppe: voksne og eldre
2.13 Legge til rette for økt fysisk aktivitet.
2.14 Trim for eldre - fysisk aktivitet på eldresentrene (jf.
Trim-kroken på Kløfta bo- og aktivitetssenter)
2.15 Fallforebyggende tiltak.
3. Møteplasser og aktivitet
3. Delmål:
Kommunen skal ha
et godt og variert tilbud
med møteplasser for å styrke de
sosiale nettverkene i nærmiljøene
Generelle tiltak:
3.1 Sikre møteplasser som inkluderer hele befolkningen og
som ivaretar mangfoldet av mennesker med ulik kultur- og
funksjonsbakgrunn.
3.2 Kommunen skal ha ulike aktivitets- og kulturtilbud og
sosiale arenaer som gir mulighet for nettverksbygging,
opplevelse, kunnskaps- og ferdighetsutvikling og bygging
av identitet og tilhørighet.
3.3 Eksisterende møteplasser, aktivitets- og kulturtilbud skal
videreutvikles i takt med befolkningsveksten, herunder
Frivilligsentralen
3.4 Vurdere etablering av et lokalt lærings- og mestringssenter
3.5 Vurdere etablering av frisklivssentral i kommunen, for
eksempel med utgangpunkt i en NaKuHel- møteplass
3.6 Legge til rette for økt sosial deltakelse og mestring, for
eksempel nettverksgrupper for personer med
helseutfordringer og sosiale behov
26
Målgruppe: barn og unge
3.7 Bruke helsestasjonene og FABU aktivt for igangsetting
av forebyggende og helsefremmende tiltak for
barn/unge.
3.8 Tilbud til foreldre/barn grupper om mestring i
hverdagen (jf prosjektet Trygg Oppvekst)
3.9 Tilrettelegge for møteplasser som kombinerer fysisk
aktivitet, natur, kultur og helse
3.10 Opprette samarbeidsforum mellom kultur og FABU for
helhetlig kulturtilbud til barn og unge
3.11 Sikre en PP-tjeneste som er slik bemannet at den i
samarbeid med andre aktører kan arbeide mer forebyggende.
Målgruppe: voksne og eldre
3.12 Videreføre ”Aktiv på dagtid ”
3.13 Den kulturelle spaserstokken
3.14 Formalisert samarbeid m. ”Livsglede for eldre”
3.15 Utrede modeller for voksnes deltakelse i Kulturskolen
3.16 Tilrettelegge lesetilbud for eldre gjennom biblioteket
4. Helse i planlegging
4. Delmål:
I henhold til plan- og
bygningslovens § 3-1 skal
kommunens planer fremme helse i
befolkningen og motvirke de
sosiale helseforskjellene
Generelle tiltak:
4.1 Folkehelse skal være forankret i kommuneplan og annet
planverk
4.2 Kommunen skal bidra til en utvikling i samfunnet som
motvirker sosiale helseforskjeller
4.3 Bruke plan- og bygningsloven som verktøy for å forankre
og implementere folkehelsearbeid i kommunens
planprosesser
4.4 Øke kompetansen om folkehelse blant ansatte og
politikerne.
4.5 Opprette et samarbeidsforum for å sikre folkehelse inn i
planarbeidet – tverrfaglig gruppe med jevnlige møter ledet
av folkehelsekoordinator
27
Referanser
Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2008-2011:
http://www.ullensaker.kommune.no/Modules/theme.aspx?ObjectType=Article&ElementID=23932&Cat
egory.ID=15055
Tur og skiløypenett/ ski og skøytemuligheter:
http://www.ullensaker.kommune.no/Modules/article.aspx?ObjectType=Article&Article.ID=12980&Cate
gory.ID=1425
Sykkelbyen Jessheim:
http://www.ullensaker.kommune.no/Modules/theme.aspx?ObjectType=Article&ElementID=2457&Cate
gory.ID=7677
Sykkelbyen Kløfta:
http://www.ullensaker.kommune.no/Modules/theme.aspx?ObjectType=Article&ElementID=22216&Cat
egory.ID=15365
Trafikksikkerhetsplan 2005-2020:
http://www.ullensaker.kommune.no/Modules/theme.aspx?ObjectType=Article&ElementID=11600&Cat
egory.ID=13617
Universell utforming:
http://www.ullensaker.kommune.no/Modules/theme.aspx?ObjectType=Article&ElementID=1921&Cate
gory.ID=6810
Ann-Grete Dybvik Akre: ”Gjør det vondt å vokse? Psykisk helse og lokalsamfunn i rask endring, En
undersøkelse i vekstkommunen Ullensaker”.
http://brage.bibsys.no/hhe/bitstream/URN:NBN:no-bibsys_brage_14024/1/Akre%20%20%20Gj%C3%B8r%20det%20vondt%20%C3%A5%20vokse.pdf
Ullensaker kommunes Bibliotekplan 2010 – 2020
Ullensaker kommunes Kulturminnevernplan 2008 – 2012
Rusmiddelpolitisk handlingsplan 2010-2014
28
Kommunebarometer
http://nesstar.shdir.no/kommunebarometer/
Kvinner 2008 (med stor K) er kreftdødelighet.
Menn 2008 (med stor K) er kreftdødelighet.
Når det gjelder kvinner 2008 og menn 2008 (med liten k) er dette total dødelighet.
Hjerte kar kvinner 2008 og hjerte kar menn 2008 er antall døde av hjertekarsykdommer
Ullensaker kommune har flere med bare grunnskoleutdanning enn gjennomsnittet i landet og i
Akershus.
Kommunen har flere arbeidsledige under 24 år en gjennomsnittet.
Kommunen har flere, særlig kvinner, som dør av kreft og hjerte-karsykdommer enn
gjennomsnittet.
Kommunen har betraktelig flere registrerte lovbrudd enn gjennomsnittet, en mulig feilkilde
kan være statistikk fra egen Politistasjon på OSL.
29