docD et so siale hjørnet... B-blad
download 
Report Transcription
D et so siale hjørnet... B-blad
Returadresse: NTL 105, c/o Aetat Arbeidsdirektorat, P.b. 8127 Dep., 0032 Oslo B-blad Det sosiale hjørnet... VIAMO Tidlig i høst møtte Aetat’s ansatte i Telemark på jobb iført antrekk som passet best til en fjelltur. Vi hadde sekk på ryggen, og antrekkene for øvrig var preget av merkene Bergan’s og Norrøna. Det regnet ganske mye da vi møtte på bussplassen, men meldingene for dagen var at det skulle klarne opp utover, noe vi selvsagt håpet på. Årsaken til friluftsantrekket var årets informasjonsmøte – VIAMO (Sjefen vår elsker hemmeligheter og koder, VIAMO betyr noe). Da vi fikk invitasjonen i vår, ble vi bedt om å ta med fjellsko, plaster og ellers ikke mer enn vi kunne bære i sekken. Dansesko og festkjole/dress kunne bare bli hjemme. Hvor vi skulle – det var en del av hemmeligheten! Ansatte i Aetat Telemark på tur over Haukeli Fjelltur Bussen kjørte oss mot fjellet, og vi gjettet ganske vilt underveis. Tross alt så er det ikke så mange hoteller i Telemark som tar 110-120 gjester. Vi hadde IKKE fått beskjed om soveposer og annet utstyr som man trenger i en lavvo, så det hadde vi skrinlagt. Så, på veien over Haukeli, like før tunnelen, ble vi satt av. Der sto 2 guider og ventet på oss, de hadde med matpakker, sjokolade og Farris. Det var ALVOR – vi skulle på fjelltur! Beskjeden for årets møte var klar; Ha en flott tur – neste klokkeslett å forholde seg til er middag kl. 18.30. Det blir en felles rast underveis, matpakker hadde vi fått. Det tydet på at det ikke var bare en liten tur vi skulle, for klokka var ikke mer enn ca 12 (og været var blitt ganske bra!). Teamwork Ut i det ukjente, men med veivisere... Vi begynte å ane hva VIAMO står for. Vi gikk i flott fjellterreng, men det viste seg ganske tydelig at vi var 115 mennesker med ulike forutsetninger for fjelltur, - alder 25-60, en av gravid i 7.måned o.s.v. Kondis, generell form og motivasjon var ganske ulikt, men vi er gode kollegaer, så vi backet hverandre opp som best vi kunne underveis, turen viste at vi er gode på team-work. Noen fikk hjelp med bagasjen sin, andre måtte plastres og teipes litt for å kunne fortsette. Men godt humør og godsaker i sekkene gjorde turen veldig hyggelig. Og vi kom oss over fjellet – ca kl 17 var undertegnede fremme ved dagens mål – Vågsli høyfjellshotell. Jeg var ikke den første, men heller ikke den siste og det var en ubeskrivelig følelse å få av fjellskoene og få noe lettere på beina. Til tross for at vi var slitne, og sekkene hadde vært i tyngste laget, så var alle klare på at turen og dagen hadde vært flott. Resten av møtet ble mer som det pleier å være – god mat og godt drikke i koselig samvær med gode kollegaer. Hva VIAMO betyr; Vi I Aetat Mestrer Omstilling! Og det er jo sant! 16 Utdeling av matpakker Matpause i vakker natur Anne T. Røe NTL 105/36 Telemark Arbeidsformidleren nr. 2/05 Arbeidsformidleren NR. 2 - 2005 L A N D S F O R E N I N G 10 5 - N O R S K T J E N E S T E M A N N S L A G Første felles lederkonferanse Budsjett 2006 • NAV Interim lederen… lederen Jo takk, bare bra! Det er ikke fritt for at mange spør hvordan vi i landsforeningen har det for tiden. Arbeidspresset er enormt i disse dager, og vi vet at trykket vil øke betydelig utover etterjulsvinteren. Vi svarer alltid «jo takk, bare bra» , men det er nok noe unyansert! For tillitsvalgte på virksomhetsnivå har utfordringene endret seg de siste par månedene. Vi skal tenke oppbygging av ny etat parallelt med ivaretakelse av Aetat. Det betyr blant annet at vi på den ene siden ønsker at NAV Interim skal hente inn mange nok sterke ressurspersoner til å sikre en god gjennomføring av forberedelsene til etableringen av ny etat. På den andre siden ønsker vi ikke at Aetat og trygdeetaten skal svekkes slik at det oppstår problemer med gjennomføringen av driften det siste året før nedlegging. Trykket skal holdes oppe, og det er krevende nok i utgangspunktet. Når vi sitter i idf-møter begge steder ser vi behovet Innhold Leder ……………………………………………… 2 Redaktøren har ordet …………………… 3 Felles lederkonferanse I korridorene ………………… 4 ………………………………… 6 Teknologi – en plage? …………………… 6 Budsjett 2006 ………………………………… 8 Leserinnlegg …………………………………… 10 Nordiska arbetsmarkedskonferans 13 Kryssord ………………………………………… 14 Hovedverneombudspalten …………… 15 Det sosiale hjørnet ………………………… 16 for balanse. En av de største utfordringene nå er økonomi. Budsjettforslaget fra den avgåtte regjeringen gir dessverre rammevilkår som svekker de to eksisterende etatene, og gir samtidig NAV Interim en umulig oppgave. Det mangler så langt 300 millioner for en forsvarlig gjennomføring, og det utgjør halve budsjettet. Hvordan dette vil bli løst av den nye regjeringen gjenstår foreløpig å se. Over hele landet gjennomføres nå konferanser mellom tillitsvalgte og medlemmer i NTL i Aetat og trygdeetaten. Landsforeningene deltar med innledere, og vi bruker dermed mye ressurser til arbeidet. Arbeidsgiver har tilført oss en ekstra stilling i interimperioden, men det er selvsagt ikke nok til å dekke all møteaktivitet knyttet til medbestemmelse og medlemspleie. Pr. i dag bruker landsforeningen to stillinger til oppgaver relatert til NAV. Dermed blir daglig drift av organisasjonen noe mer krevende, og vi må se om det lar seg gjennomføre ved å omstille oss litt internt i NTL 105. Vi må prioritere hardt mellom oppgaver, bruke styremedlemmer mer aktivt enn tidligere og bytte oppgaver oss imellom. Arbeidspresset er stort, og vi vil løpende måtte vurdere å be om ytterligere styrking av ressurser til frikjøp. Redaksjon avsluttet 21. november -05 Ansvarlig redaktør: Janne K. Hovland, tlf. 76 05 41 63, 93 21 04 60 Mail: [email protected] Produksjon: Aktuell Forsidebilde: Heidi Steen Landsforeningen har mye kontakt med NTL i trygdeetaten for tiden. Vi jobber side ved side, med felles ønske om at reformen skal bli vellykket. Begge landsforeningene er selvstendige parter i henhold til Omstillingsavtalen, og som utgangspunkt kan vi innta ulike standpunkt i saker som drøftes og forhandles. Det har imidlertid ikke skjedd så langt – vi har vært enige om alle spørsmål som har vært oppe i medbestemmelsesapparatet. Dette gjelder for øvrig også de andre organisasjonene. Vi trekker alle i samme retning. Informasjon til medlemmene er viktig i den tiden vi nå er inne i. Det som kan være vanskelig å vite er hva som er nok informasjon. På konferansene som avholdes mener mange at de dynges ned med informasjon, mens andre ikke synes de får nok. Kanalene er etter hvert mange. Etatene, NAV Interim, departement og fagforeninger – alle sender ut informasjon, eller legger den ut på sine nettsider. Dermed er mye tilgjengelig, dersom man leter aktivt. Etter hvert som beslutninger skal fattes, og er fattet, blir det en utfordring å finne den mest hensiktsmessige måten å komme ut med informasjon på. Ønsker man å få tilsendt en link til en internettside, eller ønsker man en mail med mer personlig form inn på sin datamaskin? Vi må finne den løsningen som passer dere som medlemmer og tillitsvalgte best. Når dette bladet ligger i postkassene er det adventstiden som står foran oss. Jeg vil derfor benytte anledningen til å ønske dere alle en riktig God Jul. Likeså håper jeg 2006 vil bli et godt år for hver og en. Synnøve Kitdal 2 Arbeidsformidleren nr. 2/05 redaktøren… redaktøren Både godt og vondt ...! Det er natt, klokken er 04.00. Vekkerklokka skal ringe om 30 minutter, men det er like greit å stå opp. Når man skal ut og fly med «Fakir-flyet» så blir det likevel lite og dårlig søvn. Angsten for å forsove meg ligger hele tiden og gnager i underbevisstheten. I halvt bevisstløs tilstand settes kaffen på kok. Jeg hilser god morgen til katten og tar peiling på dusjen. Etter hvert begynner kroppen å fungere, etter tre krus med kaffe og ditto antall sigaretter. Kofferten pakket jeg heldigvis i går, så det er kun toalettsaker som nå skal plasseres. Kl. 05.40 setter jeg kursen mot flyplassen. Det er med stor tilfredshet jeg konstaterer at det er lite vind. Jeg liker nemlig ikke vindfulle flyturer. Etter 10 minutter kjøring havner jeg inn i skodde. Jeg blir beroliget når jeg kommer «ut på den andre siden», for langt der framme seg jeg lysene på flyplassen og tar selvsagt sikte på at skodde ikke skal by på noen problemer. Jeg skal være i Drammen kl. 11.00, så i dag er det ikke rom for uregelmessigheter. Vel innsjekket på flyplassen hører jeg at flyet nærmer seg. Jeg ser enda til at det er i ferd med å lande, men til min store skuffelse avbrytes landingen i siste liten. Vi får beskjed om at skydekket er i det laveste laget, men pilotene skal selvsagt gjøre et nytt forsøk. Heller ikke på forsøk nummer to klarer de å lande. Nå er gode råd dyre! Faktum er at jeg ikke rekker møtet, og jeg er temmelig ergerlig på meg selv for at jeg ikke dro kvelden i forveien. 25 passasjerer stormer mot Widerøes skranke. Alle er like fortvilet. Mange har møter rundt omkring i landet, og mange har timer til undersøkelser på sykehus i Bodø og Tromsø. Beskjeden kommer – de to neste flyene er fullbooket! De ti fremste i køen får tilbud om å bli fraktet til Svolvær i taxi. Jeg er heldig og er en av de utvalgte, og kan da med tilfredshet konstatere at jeg da blir bare et par timer for sen til møtet. Etter halvannen times kjøring er vi fremme i Svolvær. Flyet venter og etter hvert bærer det av sted til Bodø. I Bodø ser alt normalt ut, inntil vi er kommet til en halv time før avgang til Oslo. Da kommer beskjeden om at også dette flyet er forsinket, - i alle fall med to timer. Hva skal man gjøre? Det er helt urasjonelt og bortkastet energi å bli irritert og stresset. Kollegaer underrettes om forsinkelsen, flere kaffekopper fortæres og arbeid utføres på bærbar PC. Her er det om å gjøre å utnytte tiden mest mulig effektivt. Etter mye om og men settes kursen mot Gardermoen. Deretter på tog mot Drammen, et tog som stopper på enhver tenkelig stasjon på strekningen. Trøtt, sliten og noe frustrert er jeg framme på hotellet 5 timer forsinket. Man kommer seg ikke videre, – sånn helt uten Widerøe – og SAS Braathens. Returen til Lofoten – to dager senere – gikk smertefritt. Vi landet endog noen minutter før skjema på Leknes. Ut av flyet, - kald og frisk luft suges inn. På himmelen lyser månen sammen med vakre stjernebilder. Nordlyset er også framme og hilser meg velkommen hjem. All frustrasjon og fortvilelse er glemt. Det er vakkert å bo i distrikts-Norge!! Janne K Hovland Vi ønsker alle medlemmer en riktig god jul og et godt nytt år! Arbeidsformidleren nr. 2/05 3 Lederkonferanse NTL Aetat og NTL Trygd; ������������������������������ ���������������������� Første felles lederkonferanse I forbindelse med etablering av ny etat, var Tor Sagli, direktør i NAV interim, veldig opptatt av å ha et godt samarbeid med de ansattes organisasjoner. I flere fylker har det allerede vært felles samlinger mellom Aetat og Trygdeetat. Tilbakemeldinger tilsier at disse har vært gjennomført med stor entusiasme og godt samarbeid. I slutten av oktober hadde landsforeningene i de to etatene den første felles samlingen mellom fylkesledere og styrer. 62 personer stilte med stor spenning for å få med seg siste nytt om NAV. Direktør for NAV-interim, Tor Sagli, var hovedattraksjon på konferansen. Han innledet med å gi uttrykk for at samarbeidet med organisasjonene i tiden framover er utrolig viktig. Han var også rimelig klar på at en av de største utfordringene fremover ville være å holde engasjementet til de ansatte oppe på et høyt nivå. Faktum er at de siste kontorene skal i henhold 4 til planen ikke være oppe å gå før overgangen til 2010. Han sa det vil bli dramatiske endringer i vår hverdag og på våre arbeidsplasser, og at ventetiden derfor burde brukes til aktiv skolering av de ansatte. Han lovet også tilgang av ressursser i forbindelse med kompetanseutviklingen som kreves av de ansatte. Han var også veldig opptatt av samarbeidet med kommunesektoren og hvordan de skal involveres i prosessen. Han ønsket et sterkt «partnerskap» mellom Kommunene og NAV, men uttrykte skepsis til en to-delt ledelse på de nye kontorene. Han mente klare samarbeidsavtaler og en entydig ledelsesstruktur er en forutsetning for at NAV-kontorene skal kunne fungere. Medvirkning og medbestemmelse fra de kommunalt ansatte var han også opptatt av. De er involvert i den omstillingsavtalen som nå er inngått. Dette blir en utfordring da vi har ulik avtaleforankring i stat og kommune. Han understreket at det selvsagt var like viktig at medbestemmelsen ute på kontorene i Aetat og Trygd fungerer frem til sammenslåingen. Han ba om å få tilbakemelding dersom dette ikke fungerer. Saglis innlegg avfødte en rekke spørsmål, og de tillitsvalgte ga klar beskjed om sine bekymringspunkter og hva NAV-interim måtte jobbe videre med, som f.eks * Hvordan skal lederstillinger besettes – ekstern eller intern utlysning? * Klarere fokus på arbeidslinja og fag. «Boksene» må komme senere! * Frikjøp for de tillitsvalgte. Viktig at behovet synliggjøres. * Bekymring for de statlige arbeidsplassene i småkommunene. * De ansattes oppgaver og plass i det nye systemet. * Ha klare retningslinjer med milepæler. Utover det faglige startet vi kulturbyggingen med sosialt samvær mellom etatene. Etter de første «forsøkene» ser dette absolutt lovende ut. Etter en festmiddag med taler og hyggelig samvær var den avsluttende lunsjen en blanding av folk fra etatene til forskjell fra den første som var delt. Vi gleder oss til fortsettelsen!! Hilde Jappe Skjærmoen Arbeidsformidleren nr. 2/05 Lederkonferanse Arbeidsformidleren nr. 2/05 5 NAV-interim I korridorene – til NAV Interim mellom avtalene. Her er det tettpakket med møter med etatene, organisasjonene, kommunene, KS, departementene med flere. To-delte roller Direktoratet NAV Interim er en særdeles spesiell arbeidsplass. Det er kun en ansatt der, og det er sjefen selv, Tor Sagli. Alle andre som sitter rundt på kontorene, eller løper rundt i gangene er tilsatt i Aetat, trygd – eller andre steder, som i et konsulentfirma. Høy aktivitet er hun som har ansvar for møtene i den såkalte Samarbeidsgruppen. På forværelset sitter Mette fra Adir sammen med en kollega fra trygdeetaten. De to jentene har det travelt. Telefonene ringer i ett, og fra flere samtidig. Mobiltelefoner, fasttelefoner og ytterdørstelefonen konkurrerer om oppmerksomheten. En liten titt over Mettes skulder avslører kalenderen til de tre lederne. Der var det ikke mye luft Trafikken er stor ut og inn av dørene. Nye mennesker kommer inn i grupper – mens andre grupper forlater bygget. De ulike prosjektene har møter, og deltakerne kommer hit fra hele landet for å gi sine bidrag. Aktiviteten er høy. Gammel-direktøren vår, IngerJohanne, piler frem og tilbake mellom kontorene. Hun har det ekstra travelt de dagene de Mette Løseth, en tillitsvalgte er på huset. Det person i NAV interim. HR-avdelingen i Adir er svært godt representert i NAV. Hva de alle gjør der oppe er vel uklart, vi treffer nemlig de samme menneskene i møter med både arbeidsgiver i Aetat og i NAV Interim! Nå går mye oppmerksomhet i retning av den nye etaten på alle hold. I tillegg til personal-folket vårt treffer vi et par fylkesarbeidsjefer og avdelingsdirektører fra Adir på vei inn dørene. Hele NAV-apparatet fra Aetat er flyttet over, og mange flere. Rekrutteringen til prosjektene er i full gang, og vi vil stadig finne flere og flere kolleger som tilbringer dagen i Thorvald Meyers gate 11. sk sentral Lønnsoppgjør 2006 – vær med i debatten! Neste år er det duket for et Hovedtariffoppgjør. Det betyr at også innholdet i Hovedtariffavtalen blir gjenstand for forhandlinger. Vi formoder at det i dag pågår et intenst arbeid ute i avdelingene med å utarbeide krav til neste års lønnsoppgjør. NTL i Aetat oppfordrer alle organisasjonsledd om å involvere medlemmer i det pågående arbeidet. Alle krav som ønskes fremmet, skal sendes direkte til forbundet. Fristen for å fremme krav er satt til 15. desember. jkh 6 Arbeidsformidleren nr. 2/05 Teknologi Illustrasjonsfoto: Photodisc Når teknologien blir en plage Mobiltelefonen har vært i elendig form lenge. Midt i samtaler blir det taust i den andre enden. Telefonen er død. Batteriet er tomt, enda den ligger på lading hele natten. Eller den ringer ikke, enda jeg ser at den burde gjøre det fordi den lyser opp med et nummer på displayet. Elendigheten burde vært erstattet for lenge siden, men det har ikke vært tid. Eller, oppriktig talt, jeg har ikke hatt lyst til å kjøpe ny telefon. Kjenner at jeg blir svett ved tanken på å stå foran en ung, kjapp ekspeditør som forteller om alle funksjonene jeg vet jeg aldri kommer til å bruke. Hvordan vurdere en mobiltelefon? Jeg kan ikke diskutere så mye, spørsmålene mine høres, selv i mine ører, amatørmessige ut, men jeg kan peke. Så det har jeg nå gjort – pekt på en ny telefon. En Sony Ericson til erstatning for en Nokia. Skjønner dere? Jeg byttet merke. Og betaler dyrt for det. Fingrene går som gale over tastaturet når telefonen ringer, eller meldinger skal utveksles. Jeg trykker på alle de gale knappene – for hjernen min tror jeg fortsatt har en Nokia. Eller kanskje hjernen ikke er koblet inn, kanskje det er fingrene som ikke greier å avlære seg Nokia. Dette blir en tung førjulstid på mobilfronten. Men det er ikke nok. På kontoret hvor jeg hører til, men nesten aldri er, har noen smartinger installert en alarm. Jeg har fått en kode, og hvis jeg går inn der på ugudelige tider av døgnet vil alarmen måtte inaktiveres for ikke å sette i gang med å tilkalle menn og kvinner i uniformer. Første gangen gikk det bra, selv om jeg ble usikker på det blinkende lyset oppe på veggen. Følte meg overvåket av et ondt øye. Andre gangen tastet jeg inn koden min, og fikk beskjed om at jeg hadde to minutter på å komme meg ut, ellers... Trenger jeg å si at jeg forsvant som et oljet lyn, med det onde øyet i nakken? Siden har jeg ikke gått dit om kvelden eller i helgene. Jeg er sikker på at det vil gå galt til slutt, og ser for meg et innrykk av securitasvakter, brannvesen og politi som leter etter en kjeltring som viser seg å være stakkars, fortvilte meg som sitter innelåst på toalettet – stiv av skrekk og skam. Erfaringene med teknologi er mange, og følelsene blandete. Har mareritt om nettene om skrivere som ikke lar seg stoppe, og som i en time pøser ut side etter side med krypiske tegn der jeg prøvde å skrive ut en halv side tekst. Og ikke minst om to timers arbeid som plutselig forsvinner i en tåke av tastetrykk og svetterier når systemet går ned og jeg har glemt å lagre. Om et par uker kommer NIKE til Aetat Kristiansund. Så da sitter jeg vel der – med en telefon som lever sitt eget liv – en datamaskin som må oppdras, og med redselen for å glemme tiden, og plutselig høre en alarm hyle ut sin vrede over en tulling som ikke skjønner at det er teknologien som bestemmer over Min tid. sk Mange av medlemmene i NTL Aetat står som mottakere av NTLs nyhetsbrev. Har du i det siste savnet disse nyhetsbulletinene? I så tilfelle er det en enkel forklaring på dette. Årsaken skriver seg til etatens nye plattform med tilhørende nye mailadresser til de ansatte. Nyhetsbrev bestilt fra gammel adresse kommer i retur til forbundet. Det tar tid for NTL å gjøre undersøkelser på medlemmers nye mailadresser, så de kommer med følgende oppfordring: Hvis du fortsatt ønsker å motta forbundets nyhetsbrev, kan du gå inn på nettsidene og registrere deg på nytt – med ny mailadresse. jkh Små barneføtter Små barneføtter løper, men veien er alt for lang. Små barnestemmer synger, men ikke sin egen sang. Små barnehender løfter, men vekten er alt for stor. Hvorfor blir de straffet på grunn av alt det de tror? Små barneføtter stanser. Hvorfor kan ikke noen se? Små barnestemmer tier. Hvorfor aner ingen det? Små barnehender svikter. Hvorfor ser de alle bort? Et barnehjerte stanser. Nå er deres oppdrag gjort. Skrevet av Runa Nikoline Nordhaug, 15 år ifm besøk i Auschwitz oktober 2005 Arbeidsformidleren nr. 2/05 7 Budsjett Budsjett 2006 Som en følge av høstens stortingsvalg og det påfølgende regjeringsskiftet, har vi nå fått presentert to ulike statsbudsjett på under en måned. Vi har derfor tatt en kikk på noen likheter og forskjeller mellom de to budsjettene. Bondevik-regjeringens budsjett som kom i oktober inneholdt både gleder og skuffelser sett fra et arbeidsmarkedspolitisk ståsted. Det har knyttet seg spenning til hva som ville komme i Stoltenberg-regjeringens budsjett, særlig tatt i betraktning at de i lang tid har fremhevet arbeidsmarkedspolitikken som et av sine satsningsområder. NAV Det var med skuffelse og vantro vi i oktober kunne konstatere at Bondevik bevilget 320 millioner til NAV mindre enn halvparten av hva NAVinterim selv hadde bedt om - og at man ville komme tilbake med nærmere vurdering i forbindelse med revidert budsjett på våren. Hva tenker politikerne på? Her iverksetter man tidenes kanskje største reform i norsk statsforvaltning, og så bevilger man ikke engang nok penger til at planlegging og forberedelser kan gjøres etter planen. Nærliggende konsekvenser av underbudsjettering på dette stadiet kan være at fremdriften går tregere og at milepæler må forskyves. En annen konsekvens kan være at aktiviteter må kuttes ut eller reduseres. Det verste av alt må vel være at man kan bli tvunget til å senke ambisjonsnivået og dermed velge enklere og billigere løsninger enn man ellers ville gjort. Skulle det komme til dette, synes det å være bred enighet i fagmiljøene om at vi trolig ikke vil kunne oppnå de ønskede effektiviseringsgevinstene som har drevet frem reformen. Regjeringen Stoltenbergs budsjett innebærer dessverre ingen endringer på dette punktet. Det synes dermed som om det samlede Storting som ved8 tok reformen, viser liten vilje til å finansiere den slik de lovet. Et dårlig signal til så vel brukere som ansatte i de berørte etatene. Ordinære tiltak Regjeringen Bondevik la opp til et samlet tiltaksnivå på 10 400 plasser i 2006. Stoltenberg-regjeringen legger på sin side til grunn at selv om det er lyse utsikter på arbeidsmarkedet i 2006, vil det være behov for å styrke tiltaksinnsatsen overfor arbeidssøkergruppene. Det foreslås derfor å øke tiltaksnivået med 2000 plasser slik at det gjennomsnittlige nivået for 2006 økes til om lag 12500 tiltaksplasser. 40 årsverk For at man skal få effekt av det økede tiltaksnivået, bevilger Stoltenbergregjeringen 20 millioner kroner, tilsvarende 40 årsverk, for å styrke personellressursene i Aetat. Minister Bjarne Håkon Hanssen uttaler i den forbindelse at «..en intensiv og målrettet oppfølging at arbeidssøkerne er et suksesskriterium for å få flere i arbeid.» NTL i Aetat støtter Hanssen i denne vurderingen, og forutsetter at Aetat faktisk bruker ekstraressursene til dette formålet. Yrkesrettet attføring Til tross for at den dramatiske veksten i antall yrkeshemmede i Aetat de siste år endelig har stagnert og flatet ut, har både Bondevik-regjeringen og Stoltenberg opprettholdt og til dels styrket satsningen på dette området. Dette ser vi som både gledelig og nødvendig. Bondevik-regjeringen foreslo en styrking av attføringsinnsatsen ved å gi rom for gjennomsnittlig 26 300 attføringsplasser, og dermed en økning på 1200 plasser sammenliknet med 2005. Stoltenberg-regjeringen følger, så langt vi har brakt på det rene, opp dette. I tillegg tilgodeses mottakere av attføringspenger med barn på en særskilt måte. I anerkjennelse av den vanske- Det ser ut til å bli 1 200 ekstra attføringsplasser i 2006. Arbeidsformidleren nr. 2/05 Budsjett lige økonomiske situasjon som mange yrkeshemmede med barn opplever, økes barnetillegget. Dagpenger Jens Stoltenberg har lenge vært klar på at samarbeidsregjeringen, hvis den kom til makten, ville reversere en del av de usosiale kutt i dagpengeordningen som har skjedd de siste år under Bondevikregjeringen. Når slike erklæringer også ble fulgt opp i den nye regjeringens tiltredelseserklæring, ville vi blitt overrasket og skuffet dersom regjeringen sviktet når det virkelig gjaldt – i budsjettet. Men den gang ei. Regjeringen går inn for å utvide retten til dagpenger under permittering fra 26 til 34 uker. Regjeringen gjeninnfører også ordningen med ferietillegget under dagpengeordningen som ble fjernet i 2003. Opptjening skjer imidlertid først fra 1. juli 2006, slik at utbetaling ikke kan skje før i 2007. Når forslaget derfor ikke vil ha konsekvenser for budsjettet i 2006, gir vi bare et halvt poeng til Stoltenberg på dette punktet. Dette også sett i lys av at regjeringen ikke har fulgt opp sitt løfte om å rette opp øvrige kutt i dagpengene. Arbeidstakerinteresser Arbeiderpartiet har til manges glede og enkeltes forargelse knyttet seg tettere opp mot fagbevegelsen siden sist de var i regjeringsposisjon. Dette har blant annet kommet til uttrykk ved at det, som i tilfellet med dagpengene, er blitt fremsatt svært klare løfter i forhold til å ivareta ulike arbeidstakerinteresser dersom de igjen skulle komme til makten. Spesielt har det blitt fokusert på endringene i Arbeidsmiljøloven som ble vedtatt våren 2005. Regjeringen følger opp dette i budsjettet ved å varsle at de vil reversere svekkelser i arbeidstakernes vern som ble vedtatt i den forrige stortingsperioden. De fremmer derfor samtidig med budsjettfremlegget en lovproposisjon om endringer i arbeidsmiljøloven, slik at «..en ny framtidsrettet arbeidsmiljølov med godt vern av arbeidstakernes rettigheter kan tre i kraft 1. januar 2006.» I tillegg går Stoltenberg-regjeringen inn for å beholde ventelønnsordningen slik den har vært inntil nå, og ikke avvikle den slik som Bondevikregjeringen har lagt opp til. Avslutningsvis er det også på sin plass å nevne at fradraget for fagforeningskontingent økes fra kr. 1 800,- til kr. 2 250,-, med en lovnad om, på sikt, å doble fradraget. En god nyhet for alle fagorganiserte. Erling Mathisen Arbeidsformidleren nr. 2/05 9 innlegg… leser NAV – hva betyr det for en spesialenhet? Det siste året har det vært mye fokus på NAV, og hva det betyr for Aetat. Det er nok en del forskjellige syn på dette, men nå er beslutningen tatt – det blir en ny «statsetat». Det betyr at vi nå er på vei inn i en ny endrings-/omstillingsperiode. De fleste av oss har vel et bilde av hva dette betyr for det som vi i dag kaller for Aetat lokal – en del av et fremtidig NAV-kontor, som skal møte brukeren i front. Det som blir spennende, er hvor mange dører det blir bak den ene døra inn? Det er vel også sannsynlig at det vil skje en del endringer i det som i dag er Aetat Arbeidsdirektoratet og Rikstrygdeverket. Og ikke minst kan det bli i overkant spennende når lederstillinger skal fordeles i den nye etaten. Skal det være fylkesledd som både Aetat og Trygdeetaten har i dag, eller skal det være regioner – hvor skal da «hovedstedene» være? Effektivisering Det som det har vært lite snakk om til nå, er «spesialenhetene», som finnes både i Aetat og Trygdeetaten. Aetat servicesenter (ASS) er en spesialenhet, og er som resten av etaten ikke fremmed for endring/omstilling. Fra å være en enhet med 86 ansatte der hovedoppgavene var behandling av meldekort, registrering av offentlig utlyste stillinger og telefontjenesten «grønn linje», har vi i dag vesentlig flere oppgaver uten at antall ansatte har økt tilsvarende. Dette har vi fått til ved hele tiden å fokusere på utvikling/ effektivisering av oppgaver. Eksempelvis så var det før oppstart av Meldekortsentralen (1993) estimert at behandling av meldekort krevde 40 årsverk, i 2005 beregner vi å bruke 4 årsverk til den samme oppgaven. Noen vil også kunne si at det er en fordel av vi har få ledere (kun 4) og en liten stab/adm., det betyr at det er flere som jobber i de forskjellige produksjonene. Nye oppgaver Trekkhåndtering var en oppgave vi fikk i 2002, dette var en oppgave som 10 tidligere var utført av Trygdeetaten. Fra at vi til å begynne med fikk «hauger» av trekk som skulle registreres manuelt, får vi i dag en stor andel trekk overført elektronisk fra Statens Innkrevingssentral (SI) og Trygdeetatens Innkrevingssentral (TI). Eksempel på andre oppgaver vi har fått de siste årene er: Utbetaling av ytelser via Abetal, drift Arena, intern brukerstøtte Arena og ekstern brukerstøtte www. aetat.no. Sistnevnte Kristin Djuplasti, stiller - som mange andre i etaten – oppgave er den som mange spørsmål om framtiden, oppgaver og organisehar vært mest res- ring. surskrevende det siste året. Dette skyldes selvbetjeningsløsningen (SBL) Den erfaringen som ASS har, er at det og ny meldekortløsning, herunder end- er en fordel å ha flere typer oppgaver ring i fht. elektroniske meldekort. I og - og våre ansatte har kompetanse i med at det er stort fokus på disse tje- flere av disse. Dette gir en fleksibilitet nestene hos hovedkontorene/Aetat i forhold til utførelsen av de forskjellige lokal, har dette også ført til mer behov oppgavene. Det trengs fordi det er for brukerstøtte. Totalt for denne tje- svingninger over året, samtidig som nesten ligger det an til at det vil bli det gir variasjon i arbeidsdagen til den behandlet vel 300 000 henvendelser i enkelte. år, herav ca. 275 000 pr. tlf/35 000 pr Budskapet fra etatens ledelse er; mail. jobb som før, få unna daglig drift, rydd disken osv. Vi har også hørt beskjeden Spesialisering, - en fordel? – levér, levér, levér. Omskrevet til «lokal Angående det å være en spesialenhet og dialekt» kan det også bli; den som har det å få en rolle i ny etat. Er det er for- lever får se…! del å ha flere oppgaver i dagens etater, Uansett, vi jobber som før – og satser eller er det en fordel å være enda mer på en god fremtid også i ny etat. spesialisert som en del andre enheter er? Vanskelig spørsmål å svare på siden oppgaver ennå ikke er fordelt, og kartet Kristin Djuplasti over ny etat ennå ikke er tegnet! Arbeidsformidleren nr. 2/05 NAV – erfaringer fra pilotprosjektet «Arbeid og velferd» i Verdal «Vi arbeidet hardt, men hver gang vi begynte å bli en gruppe som fungerte skulle vi omorganiseres. Jeg lærte meg senere i livet hvor lett det er å møte enhver ny situasjon med omorganisering, og også hvilken vidunderlig metode det er for å skape illusjoner om fremskritt, mens følgene er kaos, ineffektivitet og demoralisering.» (Gaius Petronus, død 66 e.Kr.) Selv om mye av innholdet i dette sitatet forhåpentligvis ikke vil passe med den omstillingen vi står foran, inneholder den mange aspekt til ettertanke, og setter ord på en del følelser mange har hatt, og vil få i tida fremover. Sitatet viser også at omstilling ikke er et nytt fenomen, men noe som har pågått i århundrer. Og som nok fortsatt vil foregå i århundrer. Selv om vi håper og tror på et godt resultat når NAV-organiseringen er ferdig, er det viktig å være klar over hvordan de ulike stadier i prosessen kan påvirke oss, og prøve å lære av andre som har vært i og er i en tilnærmet lik prosess. «Arbeid og Velferd», Verdal har nå vært et forsøksprosjekt i snart 2 år. På denne tiden har vi gjort oss en rekke erfaringer på godt og vondt. Vi har for det første erfart viktigheten av en samstemt ledelse som er enig om mål og metoder, og at disse også forankres blant de ansatte. Uten en felles visjon er det vanskelig å trekke i samme retning. Organiseringen er selvsagt også helt avgjørende. Teamorganisering på tvers av etater og fag er ikke bare viktig for kompetansebygging og felles resultatoppnåelse, men også viktig for utviklingen av tillitsforhold internt. Vi har også erfart verdien i å ha faste og erfarne saksbehandlere i brukermottaket, som over tid erverver riktig kompetanse. Disse er på mange måter NAV-et i slike felles brukermottak. Men vi har også hatt utfordringer som vi ikke har klart å løse eller som har stått utenfor vår makt. Lokaler fordelt på flere bygg har vært svært uhensiktsmessig, og vært roten til mange problem mhp metodikk og kulturbygging. Å finne en hensiktsmessig skjerming av saksbehandlingsplasser og utforming av publikumsmottaket har også vært en gjenganger som vi har brukt mye tid og ressurser på. Vi har også erfart problemene med å oppnå nytenkning og tendensene til at man velger gamle «moderetatsløsninger» i saksbehandlingen. Vi har lært mye på de to årene prosjektet har pågått, og derigjennom kommet flere hakk videre. Vi ser etter hvert konturene av det som er hensikten med NAV og håper og tror at vi nå er forberedt på å tre inn i en ny etat, selv om vi er klar over at det fortsatt vil være mange utfordringer som må løses. Vi har prøvd mye. Noen ganger lyktes og noen ganger feilet, men da har vi satt oss ned, diskutert og tatt innover oss at ting kanskje burde været løst annerledes. Føler derfor det er på sin plass også å skryte av både medarbeider og ledere som gjennom hele prosessen har bidratt til og vist vilje til nyskaping og nytenkning. Selv om det ofte har vært tungt, og fortsatt vil bli tunge stunder. Vi er alle enige at dette er rette vei å gå og at det helt klart vil være det beste for å nå målet; «Flere i arbeid og færre på trygd». Terje Rennemo, 1. konsulent ved Arbeid og Velferd, Verdal MANDAGSBLUES Litt galgenhumor er godt å ha når man ikke kommer inn på A re na! Arena er nede, vi beklager, vi beklager, Det er ikke morsomt med sånne dager... Så tenker vi igjen, at det må gå seg til, men vi har nok alle litt tvil... Outlook og NIKE av og til kunne vi skrike... systemet er bra, kunne det bare hadde virket litt, da!?? For når det skal sies, så er vi ikke sann – her i etaten tror vi at vi kan gjøre – alt på en gang! En stakkers saksbehandler kan gå i «frø», når arbeidssøkerne står i kø, Arena er ute, internett nede og ADBS flytter, da er det ganske lite som nytter..... Nå kommer «meldekort» for ansatte og vi må gjøre oss flid – for å registrere oss i Agresso og Min Tid, for ellers blir det bare sukk og stønn, når vi alle får trekk i lønn... Men vi får da litt trim og det er jo bra For her må det springes om vi utskrift vil ha. Den eneste printeren som virker er to trapper ned, så her blir det jobbet i «vårt ansikts sved». Arbeidsformidleren nr. 2/05 Birten 11 Skal fagforeningene også slås sammen? For tiden stilles det spørsmål i diverse fora hvorvidt også fagforeningene vil slå seg sammen på det tidspunkt ny etat etableres, 1. juli neste år. Fagforeningene tilknyttet de 4 ulike hovedsammenslutningene har nok litt forskjellige tanker rundt dette spørsmålet, men det ser ut som vi har til felles at ingen vil være sammenslått ved etablering av ny etat. En spørrerunde blant tillitsvalgte i de andre organisasjonene bekrefter en slik antakelse. Arbeidsgruppe Styret i landsforeningen har vedtatt at i det øyeblikk etaten er formelt etablert skal det tas kontakt med NTL i den hensikt å be om at det nedsettes en arbeidsgruppe bestående av represen- tanter for forbund og landsforeninger/ foreninger. Gruppen skal utrede en sammenslåing av fagforeningene i NTL i den nye etaten. I tillegg til NTL 103 og 105 har vi også NTL 2-24, som har mange medlemmer i Rikstrygdeverket (RTV). Hvorvidt disse medlemmene ønsker å bli med over i en ny landsforening er ikke avklart. Det vil være en krevende prosess å slå sammen fagforeninger med flere tusen medlemmer, og forberedelsene vil være omfattende. Medbestemmelse betydning. Arbeidsgiver må forholde seg til de tillitsvalgte som representerer NTL, uansett hvordan man er organisert. Dette vil uansett bare være en overgangsløsning, noe alle parter vil være klar over – og leve godt med. De tillitsvalgte ute samarbeider godt allerede, og dette vil fortsette på beste måte fram til vi både er samlet i en etat og i en fagforening. Det vil bli sendt ut en del anbefalinger for hvordan samarbeidet kan/bør innrettes når det er aktuelt. sk Noen spør om hvilke konsekvenser det vil ha for medbestemmelsesapparatet ute i fylkene at fagforeningene ikke er organisert som en part når arbeidsgiver er det. Svaret er at det ikke vil ha noen formell Vi vil avvente til ny etat er formelt etablert, før vi tar videre stilling til videre prosesser vedrørende sammenslåing innad i NTL, sa styret, her representert ved Hanne Nordhaug, Lars Eide og Khursid Ahmad. Hanne Nordhaug – ny medarbeider i Arbeidsutvalget i NTL i Aetat I lengre tid har store deler av AUs ressurser vært knyttet mot NAV. I forbindelse med etableringen av NAV-interim har arbeidet økt betraktelig, og vi har sett oss nødt til å hente inn ekstra ressurser. Hanne Nordhaug er engasjert frem til sommeren -06, med NAV som spesialoppgave. NAV-jobbingen for Landsforeningen vil grovt innebære to oppgaver for Hanne. For det første å bidra i det arbeidet vi gjør i NAV-interim med å gi innspill og påvirke utformingen av den fremtidige etaten. For det andre, å avlaste og representere Arbeidsutvalget på de mange kurs og seminarer som avholdes rundt i avdelingene. 12 Kompetanse Sett i forhold til dette, var det ikke tilfeldig at nettopp Hanne var ønsket som vår nye medarbeider. Hun har tidligere vært med i vår delegasjon som jobbet med Rattsø-utvalgets rapport mot NTL. Dertil er hun en av få som har jobberfaring fra både Aetat og Trygdeetat. Dette som en følge av at hun i forbindelse med reaktivisering av uføre i ett og et halvt år har hatt en halv prosjektstilling i trygden samtidig med jobben i Aetat. Hanne besitter derfor erfaring og kunnskap som vi vil få god nytte av. Aktiv dame Uten å overdrive må det kunne sies at Hanne er en særdeles blid og positiv jente med et imponerende aktivitetsnivå. I praksis er hun store deler av året alenemor til tre barn, da mannen har et yrke som i lange perioder tar ham til Jan Mayen, Bjørnøya og liknende steder uten trikkeforbindelse. Man skulle kanskje trodd at attføringsjobben og hjemmet derfor skulle være nok å henge fingrene i, men ikke så. Hanne er også leder av i NTL 105s avdeling i Vestfold. I tillegg er hun styremedlem i NTL Aetat. På toppen av dette sysler hun med grunnfaget i sosiologi på fritiden. Vi har stor tro på at kombinasjonen av Hannes blide vesen og store kunnskap om NAV-feltet vil bli godt mottatt på de mange kurs hun skal holde det nærmeste året. Følg med - kanskje hun snart holder et kurs i ditt fylke. em Arbeidsformidleren nr. 2/05 Nordiska arbetsmarknadskonferanse 2005 I flott haustvær deltok Synnøve Kitdal, Erling Mathisen, Hilde Jappe Skjærmoen, Lars Eide og underteikna på nordisk konferanse. Me var totalt 31 deltakarar frå Norge, Danmark, Sverige og Finland – samt gjester frå Estland og Latvia. Konferansen ble avvikla på Aske kursgård utanfør Stockholm. Eg vel i denne reportasjen å fokusere mest på det faglege samarbeidet i Østersjøområdet. Dei ulike nordiske landa presenterte korleis ein arbeidde i Aetat, og kva utfordringar som venta. Dei baltiske landa gav uttrykk for å ha fått mange gode innspel frå denne konferansen i sitt vidare arbeid. Dårlig organisasjonsapparat I Estland og Latvia er organisasjonsapparatet lite utbygt. Både i Estland og Latvia har ein arbeidsdirektør og eit Arbeidsministerium. Mange av dei tilsette er organiserte, arbeidsgjevarane er det ikkje. Dei har m.a. ingen hovudtariffavtale. Kvinneandelen blant dei tilsette er stor, mest menn på leiarnivå. Det er vekst i deira økonomi, men mange av dei unge arbeidsutvandrar til Sverige, Finland, Irland og England. Dei mest ressurssterke arbeidarane søkjer arbeid i andre land. Kan EU bidra? Konferansen har von om at EU kan krevje sterke fagorganisasjonar i dei Baltiske landa, der dei grunnleggjande rettane vert ivaretekne. Slik det no er organisert, kan arbeidsgjevar utvikle organisasjonen utan innblanding frå dei fagorganiserte. Dagnija Bumane frå Latvia var tydeleg på kor viktig det var at arbeidsgjevar organiserte seg. Dei organiserte arbeidarane er ikkje tente med at dei ikkje har nokon tydeleg motpart i forhandlingar. Hennar uttrykk: «Dei som kjempar vil vinne» kan stå som eit tydeleg signal for deira vidare arbeid. Solidaritet fra Norden Kva kan fagorganisasjonane i dei Nordiske landa bidra med i det vidare arbeidet? Arbeidsformidleren nr. 2/05 Lederne i de samarbeidende fagforeninger i nordiske land. Fra venstre; Sven Andersen (DK), Thomas Fager (S), vår egen Synnøve Kitdal og Arre Järvinen (F). Solidaritet. I samarbeid med dei baltiske landa kan man utveksle informasjon, samarbeide og lage ein aktivitetsplan. Vidare kan man diskutere yrkesspørsmål innan etaten og utveksle kompetanse. Kva kan dei ulike organisasjonane gjere for å betra samarbeidet? Samarbeidet vidare med dei Baltiske landa bør byggjast opp ut frå deira ynskje og behov. Dei nordiske landa skal kvar for seg oppnemne ein kontaktperson frå sine styre med hovudansvar for Baltikum. Oppgåvene til disse kontaktpersonane vil være å kartleggje kva behov Estland og Latvia har. Andre sentrale spørsmål og temaer vil være medlemsverving, hvordan spreie den nordiske organisasjonsmodellen og hvilke utfordringer har vi i forhold til felles arbeidsmarknad. Det vil å være viktig å kunne svare på behova til dei Baltiske landa, slik at vi får eit prosjekt der ein fortløpande kan ta avgjerder. Dei tilsette på «Aetat» i Baltikum har lite kunnskap om organisasjonsutvikling. Dersom dette får tilslutning i alle dei Nordiske landa, vil Sverige ta på seg hovudansvaret med å koordinere arbeidet. Illka Pärsinen frå ST sa det treffande avslutningsvis: «Me gjer ikkje dette berre for deira skuld, me gjer det like mykje for vår skuld, me må lukkast». Jarle Aarvoll konst. journalist NTL 105 www.ntl105.no Endelig, 6. september kunne vi lansere våre nye WEB-sider. Arbeidet med å utforme våre nye WEB-sider, tok mye lengre tid enn det som i utgangspunktet var tenkt. Gjennom hele prosessen med utarbeidelsen, fikk vi jevnlig spørsmål om når sidene ville være tilgjengelig for medlemmene. Vi antar derfor at gleden var stor for mange medlemmer da vi kunngjorde åpningen. Jevnlig informasjon Arbeidsutvalget i NTL Aetat tar sikte på å jevnlig legge ut informasjon som kan være av interesse for medlemmene. Vi håper derfor på at sidene igjen kan bli et nyttig informasjonssted til alle medlemmer og tillitsvalgte. Vi vil derfor oppfordre alle til å besøke sidene med jevne mellomrom. I Arbeidsutvalget er det Erling Mathisen og Janne K Hovland som har ansvaret for å holde sidene best mulig oppdatert. De av våre medlemmer som har synspunkter på innholdet er velkommen til å meddele oss dette på følgende mail-adresser: [email protected] eller [email protected] jkh 13 Kryssord Løsning forrige nummer Vinnere av forrige kryssord: Tine Olsen, Sortland Ellen Husfloen, Ottestad Sylvia Arnesen, Kråkerøy Frist for innsending av kryssordløsning er 31. desember 2005. Konvolutten merkes med «Arbeidsformidleren 205» og sendes til: NTL Aetat v/Janne K Hovland, Postboks 274, 8376 Leknes. Vi trekker ut 3 vinnere som får henholdsvis 5, 3 og 2 flaxlodd hver. Her kan det være store gevinster å hente. Lykke til! Løsningen på kryssordet i nr 2/05 er innsendt av: Navn: …………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………… Adresse: ……………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………… Postnr./sted: ……………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………… 14 Arbeidsformidleren nr. 2/05 Dramatisk haust Innanfor ein tre-vekers periode i haust sjokkerte to ulike saker oss, kvar på sin måte, og begge med negativt fokus i media. I Bergen vart tilsette utsette for gisseltaking. Iflg. HVO Hordaland, Arne Jakob Olsen, vart saka handtert heilt «etter boka» både av kontorleiar, FAKsjef og andre tilsette. Det er betryggande å høyre at etaten si HMS-rutine nr. 2 som omhandlar vald og trugsmål fungerer. Ikkje minst er det betryggande å høyre at leiarar både tek ansvar i sjølve situasjonen, men også tek debriefing og oppfølging på alvor. Dette er avgjerande viktig for at etterverknadane skal bli små og færrast mogeleg. NAV Arbeidet med å bygge opp den nye velferdsetaten pågår for fullt, og tidspresset er formidabelt dersom 1. juli 2006 skal oppretthaldast som oppstartsdato. Forskarar hevdar at lang planleggingsperiode og kort gjennomføringsperiode gjev best resultat ved omstillingar. Blir planleggingsperioden i knappaste laget denne gongen? NAV-interim har fått ressursar både frå Adir og ytre etat, noko som Utdanningsstipend Er du NTL-medlem og holder du på med utdanning? Da kan du få støtte fra LO Stat. Arbeidsformidleren nr. 2/05 Saka aktualiserte diskusjonane kring rutina sitt punkt om anmelding av saker, der vi meiner det er kontoret ved leiar som anmelder. Diverre er det framleis politikontor i landet som forlangar at den forulempa skal anmelde saka. Arbeidsdirektoratet utarbeider nå argumentasjon for Aetat sitt syn, slik at saka kan takast opp med Politidirektoratet. På den komande fellessamlinga for HVO-ane i Aetat og Trygd, vil saka i Bergen vere utgangspunkt for drøfting av korleis den nye etaten saman med sosialetaten, kan etablere velfungerande rutinar i dei nye velferdskontora. Den andre saka som dukka opp i media, handla om juks med statistikk i Hedmark. Dette var ei heilt anna igjen fører til press på annan aktivitet. Det er all grunn til å følgje nøye med på korleis etaten greier å takle utfordringane. Samstundes er det utvilsomt ein styrke at Aetat har tilsette med vilje og kompetanse til å utforme den nye etaten. Samarbeidsgruppa Samarbeidsgruppa er arena for drøftingar og forhandlingar, og for utveksling av informasjon mellom NAV-leiinga og tillitsmannsapparatet i begge eksisterande etatar, altså ei form for IDF-møte i NAV-samanhang. HVO Aetat og HVO Trygd deltek i gruppa, men måtte «slite» litt for å Utdanningsstipendet til LO Stat har til formål å støtte opplæringstiltak og kompetanseutvikling for medlemmer og tillitsvalgte. Stipendet gis til enkeltmedlemmer på bakgrunn av søknad og dokumentasjon av utgifter. 15. januar 2006 er søknadsfristen for første halvår 2006. Til nevnte formål har LO Stat satt av 2 millioner kroner for studieåret 2005/2006. I følge LO Stat er stipen- type sak som krevde annan type handling enn saka i Bergen. Iflg. HVO Hedmark, Åse Karin Thorsberg, var det ma eit poeng å unngå noko form for «heksejakt» i tida etterpå. Den påverka likevel mange fleire enn dei som stod midt oppi saka. Mange tilsette hugsar framleis saka om det sokalla formidlingsjukset for 4-5 år sidan, som prega etaten i lang tid. Slike saker stiller etaten på prøve, og syner kor viktig det er å ha velfungerande verneteneste og tillitsmannsapparat, og, ikkje minst, leiarar som kjenner rolla si. *** Else K Husabø HVO i Aetat komme med. Samarbeidsgruppa har faste møter kvar veke. Møta er prega av respekt for kvarandre og løysingsvilje frå alle partar, og heldigvis er det rom for både humor og galgenhumor. Så veit vi alle at god tone i møta ikkje er nok i ein krevande omstillingsprosess, men det er ein pluss for felleskapskjensla. ... og innimellom alle NAV-møta kjem «Aetat si siste» jul! Det er med eit visst vemod eg ønskjer alle GOD OG GLAD AETAT-JUL og GODT NYTT NAV-ÅR! Else K Husabø HVO i Aetat det populært og søknadene strømmer inn. Er du i gang med utdanning eller har planer om å starte neste halvår, finner du mer informasjon om stipendet, søknadsskjema og framgangsmåte for å søke, på LO Stat sine nettsider; www.lostat.no jkh 15
