unden i apoteket - Apotekforeningen

Transcription

114. ÅRG.
3
1. SEPTEMBER 2006
Hovedtema:
Kunden i apoteket
side
116
Kan sovne i apotekkø
119
Krav til apotekanlegget
120
Try for trygghet
124
Apotekbarometeret
126
Inventar og planløsning
128
Apoteket, en møteplass
med historie?
134
Får mye informasjon
leder
[email protected]
redaktør
Ansvarlig utgiver
Norges Apotekerforening
ved administrerende direktør
Hot, hot, hot…
En av tidenes varmeste
somrer er på hell. Både her
i landet og lengre sør i Europa
har det vært hetebølger og
varmerekorder. Flere land har
vært rammet av vannmangel,
og skogbrannene har rast. For
noen er varmen bare et gode,
for andre ender det i tragedie.
Bare i Frankrike regner de
med at varmen tok over 60 liv
i år.
Også politisk har det vært
«hot» i sommer. Midt-Østen
har igjen eksplodert med
krigshandlinger både på Gaza,
i Israel og i Libanon samtidig
som det fremdeles er
uroligheter både i Irak og
Afghanistan. Resultatet er
store materielle ødeleggelser
og store menneskelige lidelser. Mer tvilsomt er det om
krigs- og terrorhandlingene
gjør at noen av de underliggende problemene kommer
nærmere en løsning…
Mot et slikt bakteppe kan det
virke malplassert å lage et
tidsskriftnummer om noe så
prosaisk som kunden i apoteket. Er dét noe å bruke spalteplass på? Ja, i vårt fredelige
hjørne av verden er det heldigvis det. Etter en radikal
omlegging av det norske
apotekvesenet er det på sin
plass å rette søkelyset mot
apotekkunden. Hvordan har
han eller hun kommet ut av
reformprosessen? Er det blitt
bedre å være apotekkunde,
eller er det blitt så ille og kommersielt som enkelte hevder?
Dette temanummeret gir
neppe det hele og fulle
svaret, men det kan gi indikasjoner på om utviklingen går
i riktig eller gal retning, sett
med kundeøyne.
Legemiddeldagen i mai
2006, arrangert av Apotekforeningen, handlet blant
annet om e-handel med lege-
Ansvarlig redaktør
Trygve Fjeldstad,
[email protected]
midler. Det er et tema som
i sterk grad berører kunden
både i og utenfor apoteket.
Flere av innleggene fra
Legemiddeldagen presenteres i denne utgaven av tidsskriftet.
Apotekforeningens medlemmer består av både private og offentlig eide apotek –
sykehusapotekene. De forskjellige apotekene har mye
til felles, men også mye som
gjør dem forskjellige. Sykehusapotek og sykehusfarmasi
er tema i neste utgave av
tidsskriftet som kommer
1. desember.
Adresse
Slemdalsveien 1,
P.B. 5070 Majorstuen,
0301 Oslo
Telefon 21 62 02 00
Faks 22 60 81 73
Annonser
Media Team AS
[email protected]
Telefon 22 09 69 10
Telefaks 22 09 69 39
Design/produksjon HUSET
kommunikasjon & design AS
3668/0806/2.000
Trykkeri Møklegaard
Medlem av Den Norske
Fagpresses Forening
Trygve Fjeldstad
redaktør
n Norges Apotekerforenings Tidsskrift
arbeider etter Vær Varsom-plakatens
regler for god presseskikk. Den som
mener seg rammet av urettmessig
omtale, oppfordres til å ta kontakt med
redaksjonen.
n Pressens faglige utvalg (PFU) er et
klageorgan oppnevnt av Norsk
Presseforbund, som behandler klager
mot pressen i presseetiske spørsmål.
n Adresse: PFU, Prinsens gt. 1 pb 46
Sentrum 0101 Oslo, tlf 22 41 56 80,
faks 22 41 19 80.
innhold
115 Leder
116 Kan sovne i apotekkø
119 Bransjestandardene: Krav til apotekanlegget
120 Try for trygghet
122 Apotekkjedene svarer
124 Apotekbarometeret
126 Inventar og planløsning
128 Apoteket, en møteplass med historie?
134 Får mye informasjon
136 Aktuell kommentar
137 Legemiddeldagen 2006
138 E-handel: Nye distribusjonsformer
for legemidler
142 Økt e-handel – den svenske modellen
Redaksjon
Unni Eriksen,
[email protected]
142 Forsendelse av legemidler i USA
144 Oppfølging av Legemiddelmeldingen:
Sosial- og helsedirektoratet
145 LMI: Riktig bruk av legemidler
146 Lege og farmasøyt: Interessekonflikt
eller til beste for pasienten?
148 Legemidler for 7,5 milliarder kroner
første halvår i år
152 Alt blir gammelt med tiden
156 Ny giv for antioksidantene
160 HSH: Forbrukerkjøpsloven
162 Nytt om navn
163 Nytt siden sist
163 Kalender
163 Nytt om apotek
UTGIVELSESPLAN
Nummer
Nummer
Nummer
Nummer
1 • 1. mars
2 • 1. juni
3 • 1. september
4 • 1. desember
Redaksjonen avsluttet
18. august 2006
Norges Apotekerforening betinger
seg retten til å lage og utgi stoff
i tidsskriftet i elektronisk form.
ISSN- nummer 0802-8400
Norges Apotekerforenings Tidsskrift
|
S 115
|
03·2006
Kunden i apoteket
Kan sovne i apotekkø
VIL LESE OM INNHOLDET
Bjørn Kvaal
journalist
lettet over at apotekene nå
På plussiden trekker Ramberg fram raskere reseptekspedering, mer diskresjon, bedre informasjon, selvvalgshyllene og
flere apotek.
Selvvalgshyllene er viktige med tanke på å ta ansvar for
egen helse. Her kan kunden studere virkestoffer og hjelpestoffer, framfor å være prisgitt farmasøytens valg.
– Selv om jeg er avhengig av medisiner, vil jeg like lite som
friske mennesker være i en situasjon der jeg er hjelpeløs og
prisgitt andre. Tidligere la vi resepten på bordet eller la fram
problemet vårt for apotekeren. Så forsvant han eller hun på
bakrommet og fant fram det som var til beste for oss. Og jeg
tviler ikke på at vi som regel fikk det som var til beste for oss,
men makten til apotekeren og avmaktsfølelsen vi som kunde
opplevde, var ofte stor, sier Ramberg.
ekspederer reseptene på få
– INFORMERER GODT
Margaret Ramberg sovner
ofte når hun står i kø. 52åringen med narkolepsi er
minutter.
Ramberg kan sovne etter fire-fem minutter, hvis hun ikke
leser, løser kryssord eller gjør noe annet som holder henne
i aktivitet.
M Å F O R L AT E K Ø E N
Hun har ofte forlatt apotek, butikker og banker fordi køtiden
har blitt for lang. Hun kan fortsatt sovne i apotekkø, men
sjansen er mindre nå som tiden for ekspedering har gått
kraftig ned.
I tillegg til medisin som skal dempe søvnbehovet, har
Ramberg denne morgenen tatt medisiner mot høyt kolesterol, hjerteforstyrrelser og astma, og nesedråper og øyedråper
på grunn av pollenallergi.
– Det er nesten så jeg må begynne med dosett. Men
akkurat der stritter jeg litt i mot. Jeg forbinder dosetter med
eldre mennesker, og jeg er jo ikke gammel, smiler hun.
Et langt liv med mange plager og som leder av
Funksjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO), gjør at
Ramberg har fulgt utviklingen av apotekene i Norge tett.
De største endringene kom med den nye Apotekloven.
|
S 116
|
03·2006
Hun synes apotekene har blitt flinkere på informasjonskampanjer. I Drammen har for eksempel apotekene hatt informasjonsdager om søvn, og hvorfor kroppen trenger god og nok
søvn.
– Slike informasjonstiltak er ikke bare rettet mot spesielle
pasientgrupper, men handler ofte om helse, livsstil og medisiner generelt. Dette er publikumstiltak som mange setter
pris på og som gir tillit, tror Ramberg.
Det som trekker ned, er at mange av de nye apotekene er
små og har lite vareutvalg.
– En del av de nye apotekene er lagt til steder der folk kan
haste innom. Disse apotekene er ofte små og har begrenset
vareutvalg. Er du rullestolbruker og trenger godt med plass
mellom hyllene eller har med deg førerhund, føler du deg ikke
velkommen her. Det er vanskelig å komme seg fram i lokalene. Et alternativ kunne vært å ha reseptekspedering nærmest kassen, men apotekene vil vel ha kundene innerst
i lokalene for at vi skal plukke med oss noen varer fra
selvvalgshyllene på vegen, sier Ramberg.
– SKINNKONKURRANSE
Hun mener økt konkurranse, som myndighetene ønsker å
oppnå, ikke har ført til lavere priser for pasienter med narkolepsi.
– Pasienter med denne diagnosen opplever at egenadelen
kan variere med 150 kroner på apotek i Oslo. En del apotek
har ikke medisinen vi trenger, og da må det bestilles. Noen
pasienter opplever at apotekets grossist heller ikke har medisinen, og apoteket må da bruke en annen leverandør. Det gir
dyrere medisin, og tilgangen blir dårligere enn tidligere, sier
Ramberg.
Hun tror at når narkoleptikere opplever dette, kan det også
skje andre pasientgrupper.
Margaret Ramberg har hatt narkolepsi siden hun var barn, men fikk diagnosen først for 14 år siden.
– Sykdommen er en bagasje å dra på, men det styrer ikke livet mitt. Hvis jeg må ta en dupp på skulderen til mannen min,
synes noen det er veldig søtt. Men jeg forteller bare om sykdommen til dem som trenger å vite at jeg har narkolepsi, sier
Margaret Ramberg. Den ene av hennes to døtre har arvet sykdommen.
– Det er en skinnkonkurranse på pris mellom apotekene,
i den forstand at kundene ikke kan sammenligne prisene hos
apotekene på en enkel måte. Og få går fra apotek til apotek
for å sammenligne hva medisin koster. Felleskatalogen er
tilgjengelig på internett, men en del leger mener vi ikke forstår innholdet. Men min erfaring er at mange pasienter kan
mye om sin sykdom og skjønner for eksempel pakningsvedleggets opplysninger, sier Ramberg.
Hun er én av cirka 600 i Norge som har diagnosen narkolepsi. Selv mener Ramberg at cirka 2000 personer i Norge har
sykdommen. Tallet kan bli avklart når Nasjonalt kompetansesenter for AD/HD, Tourettes syndrom og narkolepsi på Ullevål
universitetssykehus nå skal gjøre nye studier på omfanget.
VIL HA FAGHANDEL
LITE LOJAL MOT KJEDE
– VÆR SMIDIGE MOT ELDRE
– I Mjøndalen har jeg et apotek jeg regner som «mitt». Her
kjenner jeg de ansatte og de kjenner meg, føler jeg. På reise
leter jeg ikke opp apotek som tilhører samme kjede, men står
valget mellom to apotek, velger jeg det som har samme
kjedetilknytning som det jeg bruker hjemme. Jeg er vel kanskje litt trygghetssøkende, undrer Ramberg.
Hun føler at diskresjonen har blitt bedre med skillevegger
i skranken, og ved at eldre, tunghørte pasienter og andre med
spesielt informasjonsbehov blir tatt med på egne rom der det
kan prates uforstyrret.
– Samtidig må apotekansatte være smidige når for eksempel eldre skal hente medisiner til ektefellen. Ikke alle husker å
ta med fullmakt eller identitetsbevis. Den stressituasjonen
Hun understreker imidlertid at hun styrer unna apotek som
har for mye preg av butikk i inngangspartiet.
– Jeg er opptatt av faghandel. Derfor kjøper jeg ikke kosttilskudd eller hodepinetabletter på Rimi. Samtidig velger jeg
hudkremer på parfymeri framfor apotek – fordi jeg mener
parfymeri er best på slike produkter, sier Ramberg.
Hun har stor tillit til de ansatte på apotekene. Hun føler de
informerer grundig og uoppfordret, selv om hun kan mer om
narkolepsi enn de fleste ansatte
Det er på området interaksjoner Ramberg særlig har tillit til
apotekene, siden hun bruker mange medisiner og vet at noen
kan påvirke hverandre.
|
S 117
|
03·2006
Kunden i apoteket
som da oppstår for den eldre mannen eller kvinnen i skranken, er utrivelig. Så bruk folkevett, oppfordrer Ramberg.
BESTEMOREN SHOPPET LEGE
Hun vil at kontakten mellom lege og apotek skal bli bedre.
Når to prosent av alle resepter inneholder feil, og 17 prosent
av disse feilene kan være alvorlige, mener Ramberg at informasjonen mellom lege og apotek må styrkes for å få ned
antall feil.
– Det må heller ikke bli en kamp mellom lege og apotek om
hvem som har rett til å bestemme hva slags legemiddel pasienten skal ha. For en del pasienter er den apotekansatte en
person som har tid til å lytte, noe legen ikke har. Dermed får
pasienten ofte stor tillit til apoteket. Da kan det bli vanskelig
for pasienten når apoteket foreslår en medisin som er rimeligere, men har identisk innhold. En del pasienter liker ikke å
bytte medisin, selv om myndighetene er opptatt av å gi billigere, men like gode medisiner, sier Ramberg.
Hun ser apoteket som en støttespiller som kan overvåke
medisinforbruket til pasienten.
– Min bestemor shoppet leger i ren kjedsomhet. Hjemme
hos henne fant vi masse ubrukte medisiner. Her må apotekene være nøye med overvåkingen, med mindre pasienter
bytter apotek og lege ofte, sier Ramberg. – Dette blir viktig
når stadig flere eldre blir boende hjemme.
– Noen apotek har blitt så små og trange at folk i
rullestol, eller som bruker førerhund, har problemer
med å komme fram, sier Margaret Ramberg, leder
av Funksjonshemmedes fellesorganisasjon.
Reiser til Sverige
Margaret Ramberg mener Funksjonshemmedes fellesorganisasjon, helsemyndighetene og apotekene har felles interesse
i en sikker og god tilgang på medisiner for publikum.
– En del kronikere blir uførepensjonister. Og med utgifter
på 20.000 kroner til hjelpemidler og medisiner utenom blå
resept, blir det svært kostbart. Enkelte forsøker å hjelpe på
økonomien ved å handle medisiner i Sverige, andre har ikke
råd til å bruk medisinene legen skiver ut. FFO vil ha en legemiddelpolitikk i Norge der de med sykdom kan leve et godt
liv, til tross for plagene. Det er mye uhelse i at sykdom ikke
behandles riktig, sier Ramberg.
– Samtidig er ikke internett et redskap for alle. Personer med
nevrologiske forstyrrelser kan for eksempel ha problemer
med å lese på en skjerm.
Hvis e-handel skal innføres på legemidler, må frakt og levering bli trygt og sikkert.
– Budet må sørge for at medisinen kommer fram til mottaker. Medisin kan også bli ødelagt hvis det blir hengende i en
pose på dørhåndtaket i sterk varm eller kulde, sier Ramberg.
– Viktig å komme seg ut
Leder 300.000
FFO-medlemmer
– Internetthandel med legemidler og levering på døren kan
være god service for mange. Men det kan også føre til at
mennesker blir isolert, sier FFO-leder Margaret Ramberg.
Hun mener informasjon om interaksjoner og riktig bruk kan
bli ivaretatt gjennom medisinhandel på internett, men
behandlingen som ligger i mellommenneskelig kontakt, vil bli
borte.
– Når man har sykdom er det ofte medisin å komme seg ut
blant folk. Sånn sett er apotekbesøket viktig, sier Ramberg.
Navn: Margaret Ramberg
Bosted: Mjøndalen
Familie: Gift, to døtre
Stilling: Styremedlem i Helse Sør, styreleder
i Funksjonshemmedes fellesorganisasjon med
69 medlemsorganisasjoner med i alt 300.000
medlemmer, styreleder i Foreningen for søvnsykdommer og 50 prosent uførepensjonert.
|
S 118
|
03·2006
Bransjestandardene:
Krav til apotekanlegget
Bransjestandardene er basis for bransjens egen oppfølging av
kvaliteten på apotekenes tjenester. Standardene skal uttrykke hva
kunder/pasienter, helsevesen og myndigheter kan forvente av apotekene, og der det er mulig og relevant, gi anledning til etterprøving av
kvaliteten på apotekenes tjenester.
WHO har satt krav til apotekvirksomhet som Norge via et
nordisk dokument om god apotekpraksis (GAP) har konkretisert for våre forhold i BRA-dokumentet. Minimumskravene til
apotekvirksomhet er nedfelt i lover og forskrifter. I BRA-dokumentet uttrykkes felles grunnkrav til apotekenes virksomhet
som fremhever, utdyper eller går utover de minimumskravene som er satt av myndighetene.
Implementering av bransjestandardene vil være en oppgave innenfor rammen av kvalitetsarbeidet som utføres i
apotekkjedene og de enkelte apotek. Apotekbransjen som
helhet har et ansvar for å følge opp og revidere bransjestandardene.
BRansjestandarder for Apotek – BRA – ble våren 2003
vedtatt av Apotekforeningens styre, sentralstyret i Norges
Farmaceutisk Forening og forbundsstyret i FarmasiForbundet.
Bransjestandardene sier også noe om apoteklokalene og den
fysiske utformingen av apotekene:
Apotekene skal være tilrettelagt for
l at kunder/pasienter lett skal kunne orientere seg i forhold til
apotekets system for ekspedisjon av resepter
l å kunne føre uforstyrrede samtaler med kunden/pasienten
l å ivareta diskresjonsbehovet ved reseptekspedisjonen
APOTEKENE SKAL
l
være utformet, innredet og skiltet slik at kunden/pasienten
lett kan orientere seg i forhold til sentrale produktgrupper
l ha relevante brosjyrer og informasjonsmateriell med en
kvalitet apoteket kan stå inne for. Disse skal være lett tilgjengelig for kunden/pasienten
l være tilrettelagt for å kunne føre uforstyrrede samtaler med
kunden/pasienten
l ha fagpersonell lett tilgjengelig
Foto: Jens Sølvberg
APOTEKENE SKAL
l
plassere legemidler slik at anerkjente terapianbefalinger
reflekteres og andre faglige hensyn ivaretas
l plassere legemidler og handelsvarer slik at det fremmer
kundens/pasientens mulighet til å gjøre formålstjenlige valg
l plassere legemidler og potensielt helsefarlige handelsvarer
forsvarlig med hensyn til tilgjengeligheten for barn
APOTEKENES MARKEDSFØRING OG
E K S P O N E R I N G AV P R O D U K T E R O G
TJENESTER SKAL
l
l
bidra til å fremme rasjonell legemiddelbruk
reflektere at apotekene er seriøse aktører i helsevesenet
(Kilde www.apotek.no)
|
S 119
|
03·2006
Kunden i apoteket
– Jeg føler trygghet når jeg spør om råd på apoteket, men denne
følelsen var større for 15-20 år siden, sier reklameskaperen Kjetil Try.
Try for trygghet
Bjørn Kvaal
Frilansjournalist
– Selv sjampo til datteren min
på to år kjøper jeg på apoteket,
fordi jeg er opptatt av det ikke
skal svi i øynene eller framkalle
allergi. Jeg tror mange har mine
reflekser, selv om ikke alle er
så engstelige som meg, sier
Kjetil Try. Her sammen med
apoteker Jenny Sandberg hos
Apotek1 Kronen i Oslo.
Try (46) er mannen bak lørdagspizza, «Hvis velferd er viktigst»
og et av landets mest suksessrike reklamebyrå.
SPØR SVIGERFAR
Han er også mer enn gjennomsnittlig bekymret for egen
helse. Han bruker sin svigerfar legen og andre medisinere
hyppig. Hvis Try ikke føler seg dårlig, så kan han bli det snart.
– Jeg er kanskje naiv, men jeg tror fortsatt at helsearbeidere er opptatt av å gjøre en god gjerning – ikke at de er
opptatt av egen vinning eller at de er i lomma på en leverandør, sier Try.
Når legen hans sender ham videre til en spesialist eller
anbefaler blodprøve, så tror han at disse rådene er til beste
for ham – ikke for at legen får betalt per konsultasjon eller
prøve.
– Et snev av denne tilliten har jeg også til apotek. Når
farmasøyten gir meg svar, tror jeg at hun er oppriktig opptatt
av at jeg skal bli frisk, sier Try.
MENN TRENGER SUPERPILLEN
Derfor velger han å tro at svaret han får fra leger og farmasøyter er objektive og faglig forankret, og at helsearbeiderne
vil ham vel.
– Alle vi over 40 år har en kronisk lidelse. Det er eksem,
høyt blodtrykk, gikt, problemer med fordøyelsen eller noe
|
S 120
|
03·2006
annet. Kunne vi menn over 40 få en pille som både var blodfortynnende og kolesterolsenkende, så ville det vært en topp
oppfinnelse. Men vi vil like fullt ha behov for å prate med en
person om hvordan vi skal leve med problemene, dosering,
bivirkninger fra medisinene og så videre. Jeg vil i hvert fall
ha bekreftelsen på at jeg tar riktig valg, fordi det kan være
skjebnesvangert å gjøre feil. Behovet for menneskelig
kontakt blir ikke mindre selv om nye generasjoner kunder
kommer til og nettet blir kommunikasjonskanal, sier Try.
TRYGG PÅ SÅPE
Han legger til at han er så trygghetssøkende at han ikke kommer til å kjøpe medisiner på nettet.
– Det kan virke litt rart at jeg bare får kjøpt én pakke smertestillende reseptfrie medisiner når jeg er på apoteket, når jeg
kan gå fra apotek til apotek og fylle opp veska mi. Men poenget er at noen er opptatt av helsa mi og medisiner skal brukes
på en gjennomtenkt måte, sier Try.
Try mener at apotekene signaliserer de verdiene de ønsker
å bygge på; trygghet, kvalitet, kompetanse.
– Det kan knyttes til at det er legemidler de selger, altså
produkter du skal bruke på riktig måte. Dette smitter over på
andre varer apotekene selger. I min naivitet tror jeg også at
såpen de selger er trygg og allergitest, i motsetning til såpen
på Rimi, sier Try.
LIGNER BUTIKKER
At tilliten hans til de apotekansatte er litt svakere i dag enn
tidligere, tror han skyldes at apotekene har fått form og innhold de siste årene som mer ligner butikk.
Og Try ser en fare i at apotekene på den ene siden skal
være faghandel med tung kompetanse, samtidig som de
også skal drive lønnsom butikk med sjokkselgere i døråpningen.
– Jeg forstår at det må være sjokkselgere for kosmetikk for
å gi inntekter, men for mange slike stativ fjerner opplevelsen
av apotek. Av hensyn til apotekbransjen bør kjedene bli
samkjørte på dette området, mener Try.
IRRITERER SEG OVER KØ
Sjokkselgerne er imidlertid ikke blitt så mange at Try irriterer
seg. Det eneste han hisser seg opp over er de gangene det
er kø.
Try har en datter på to år som også kommer til å kjøpe
medisiner når hun blir voksen.
– Hun kommer til å bruke flere salgskanaler. Kjente merkevarer vil hun kjøpe på Rema 1000, hvis denne butikken er
nærmere enn apoteket. Som kritisk kunde vil hun bruke
apoteket fordi her er det best utvalg, men hun kommer heller
ikke til å gå av vegen for å handle på nettet. Men hun vil være
opptatt av å få god informasjon om helse og legemidler,
derfor vil hun handle medisiner der hun får de beste rådene.
Selv om internett etter hvert kan varte opp med farmasøyter
og leger som kan gi svar i løpet av 90 sekunder, så er det noe
med den menneskelige kontakten også hennes generasjon
vil søke, tror Try.
SE MEG I ØYNENE
Han bruker seg selv som småbarnsfar som eksempel. Når
han skal kjøpe solkrem til datteren sin og har lest om solkrem
som kan gi kreft, så går han til apoteket for å få vite hva som
er til datterens beste.
– Jeg vil ha gode, trygge råd av en person som kan se meg
i øynene. Slike råd kan jeg aldri få på Statoil eller hos en internettfarmasøyt, sier Try.
Han ser ikke behov for at de apotekansatte tar fram de
hvite frakkene igjen.
– Nei, men pass på at det ikke blir 7-eleven- eller Essobekledning på de ansatte. Jeg vil ha farge på klærne til de
apotekansatte som gir assosiasjon av helsearbeider, for
eksempel en grønnaktig farge. Det må være helse-look uten
at det blir fornemmelse av aldershjem. Det må være sterilt og
offentlig uten at det blir kaldt, sier Try.
– Akkurat som jeg ikke vil kjøpe febernedsettende medisiner
i Frankrike, fordi jeg ikke kjenner medisinens navn eller innpakning, eller at jeg nekter å ta tabletter delt ut av flyvertinnene på flyet til USA slik at jeg skal få noen timers søvn,
sier Try.
Da det sprakk for Try
– Reseptfrie legemidler er ikke godteri, sa Norges Apotekerforening i sin kampanje for å unngå at regjeringen åpnet for
salg av slike legemidler utenom apotek.
Kjetil Try ble engasjert for å lage kampanjene. Try og hans
medarbeidere laget et todelt smågodt-rack. I den ene beholderen var det seigmenn, i den andre «Paracetamol» (uten
virkestoff).
På boksene var det ført på kilopris for at alt skulle virke som
det bare var å plukke med seg paracetamol og seigmenn.
Rackene skulle ut i landets apotek. Underleverandører av
Try tok seg av fylling av boksene og utsendelse.
Etter noen dager kom en telefon til Apotekerforeningens
kampanjeansvarlige om at boksen var knust på vegen ut til
apoteket. Snart strømmet det på med nye telefoner. Det viste
seg at alle de 500 boksene var knust.
Årsaken var at innholdet (seigmenn og paracetamol-tabletter) var for tungt i forhold til kvaliteten på plasboksene.
Try kastet seg rundt. Han dro til IKEA i Sandvika og kontaktet også de andre IKEA-forretningene i Norge for å kjøpe nye
glassbeholdere som ble fylt opp og sendte ut på ny.
– Det var mildt sagt noen kaotiske døgn. Apotekforeningen
var forståelsesfull, men vi tok regningen, minnes Kjetil Try.
KJEDEN BETYR LITE
– Jeg tror folks kjedetilknytning er liten, sier Try. – Selv trygghetssøkende personer som meg har ikke behov for å oppsøke
for eksempel Apotek1-utsalg i Tromsø, hvis det var Apotek1utsalg jeg brukte til daglig.
Try legger til at selv om tilliten til apotekene er noe svekket
hos ham, har han ikke tillit til dagligvarehandelen når det
gjelder salg av reseptfrie legemidler.
– På reise i Norge bruker jeg nærmeste apotek på stedet
jeg besøker. Kjedetilknytningen er lav, mener Kjetil Try.
|
S 121
|
03·2006
Kunden i apoteket
Apotekkjedene svarer
I intervjuet (se side 116) sier lederen av FFO, Margaret
Ramberg, blant annet om apotekene:
– En del av de nye apotekene er lagt til steder der folk kan
haste innom. Disse apotekene er ofte små og har begrenset
vareutvalg. Er du rullestolbruker og trenger godt med plass
mellom hyllene eller har med deg førerhund, føler du deg ikke
velkommen her. Det er vanskelig å komme seg fram i lokalene. Et alternativ kunne vært å ha reseptekspedering
nærmest kassen, men apotekene vil vel ha kundene innerst
i lokalene for at vi skal plukke med oss noen varer fra
selvvalgshyllene på vegen.
”
Reklamemannen Kjetil Try mener apotekene begynner å ligne
for mye på andre butikker. I intervjuet med Try (se side 120)
står det bl.a.:
At tilliten hans til de apotekansatte er litt svakere i dag enn
tidligere, tror han skyldes at apotekene har fått form og
innhold de siste årene som mer ligner butikk.
Og Try ser en fare i at apotekene på den ene siden skal
være faghandel med tung kompetanse, samtidig som de
også skal drive lønnsom butikk med sjokkselgere i døråpningen.
– Jeg forstår at det må være sjokkselgere for kosmetikk for
å gi inntekter, men for mange slike stativ fjerner opplevelsen
av apotek. Av hensyn til apotekbransjen bør kjedene bli
samkjørte på dette området, mener Try.
Når det gjelder tilliten til apotek, og dermed de apotekansatte,
viser undersøkelser at tilliten er økende og faktisk historisk
høy. Men jeg forstår Trys bekymring, dette er en problemstilling vi tar på alvor og som er en viktig del av vår konseptutvikling. Samtidig er det slik at vi har svært fornøyde kunder
som gir oss positive tilbakemeldinger på vårt utvidede sortiment. Vi skal selvsagt passe godt på apotekprofilen vår, og
det er hevet over tvil at det er legemidler og legemiddelkompetanse som er bærebjelken i virksomheten.
Samtidig skjerpes konkurransen, både innen apotekbransjen
og fra tilgrensende bransjer. Da må vi følge med, vi er langt
fra ferdige med å utvikle apotekene!
”
Tidsskriftet har bedt apotekkjedene gi en kort kommentar til
uttalelsene fra Ramberg og Try.
FAGDIREKTØR HANS-PETTER HEIDE
JOHANNESSEN, APOTEK 1
”
Apotekene skal være tilgjengelige for alle, og det mener
jeg vi har tilrettelagt godt for i Apotek 1. Kravene til vareutvalg
og god vareeksponering gjør at vi utnytter plassen
i apotekene maksimalt, men det er ikke meningen at dette
skal gå på bekostning av «fremkommeligheten» i lokalene.
Kunder med spesielle behov skal selvsagt få den hjelpen de
trenger, det er et ansvar medarbeiderne i Apotek 1 tar på
alvor.
|
S 122
|
03·2006
INFORMASJONSFARMASØYT KRISTIN ROSMO,
DITT APOTEK
”
Dereguleringen av apotekmarkedet har medført sterkere
konkurranse og mange flere apotek. Det å ha god beliggenhet
er en svært viktig konkurransefaktor. Med høyere husleie blir
apotekanleggene gjerne litt mindre enn de var tidligere. Men
kunder med ekstra plassbehov er like velkomne som alle
andre, og under utviklingen av Ditt Apoteks innredningskonsept har vi forsøkt å ta hensyn til funksjonshemmedes behov.
Plassering av reseptur litt inn i apoteklokalet er viktig for å
ivareta kravet om diskresjon. Skulle kundene finne noe fra
selvvalget på veien dit, er det forhåpentligvis til glede også for
kundene.
En samkjøring av aktivitetsnivået rund sjokkselgere etc
mellom kjedene vil være unaturlig i et deregulert apotekmarked med sterk konkurranse om kundene. Balansegangen
mellom faghandel og butikk er ofte en utfordring, men vi
mener at dereguleringen av markedet og den økte konkurransen har ført til at apotekene har utviklet seg til å være
apotek som tilfredsstiller dagens apotekkunder bedre.
Kundene har generelt høy kunnskap og interesse om egen
helse. Hvis sjokkselgere, kampanjer og et bredere sortiment
kan fungere som døråpnere til kommunikasjon om kundenes
helse er det flott. I Ditt Apotek kjører vi faglige aktiviteter parallelt med mer kommersielle aktiviteter, og legger mye
ressurser i å utvikle faghefter fulle av faglig og produsentnøytral informasjon. Alle kjedene fikk en svært høy score
på Norsk Kundebarometers tilfredshetsundersøkelse i vår.
Dette må bety at apotekene gjør mye som kundene opplever
som bra.
A D M . D I R E K T Ø R P E R T. L U N D ,
SYKEHUSAPOTEKENE ANS
”
Sykehusapotekenes utsalg betjener krevende pasientgrupper i sårbare situasjoner. Vi vil fremover rendyrke og
videreutvikle både anlegg, kompetanse, aktiviteter og sortiment i tråd med sykehuspasientenes behov. Økonomisk
profitt er ikke drivende for vår eksistens. Vi vil ta hensyn til
synspunktene til Ramberg og Try i utviklingsarbeidet vårt.
DIREKTØR HR OG FAG BRITT WOLDEN,
VITUSAPOTEK AS
”
Vitusapotek har per i dag 129 apotek rundt omkring i
landet og disse varierer i fysisk størrelse og vareutvalg i selvvalget hvor kundene selv kan finne de varene de ønsker.
Vi har som kjede en tydelig strategi ift arealdisponering og
vareplassering slik at alle våre apotek skal framstå som
enhetlige og lett gjenkjennelige. Resepturområdet er hjertet
i våre apotek, og er hensiktsmessig plassert for å kunne yte
kundene vår diskresjon og faglig veiledning. Mange av
apotekene våre ligger i travle handleområder. Når noen av
disse apotekene har få kvadratmeter til rådighet, kan de nok
i travle tider oppleves som trange, slik Ramberg fra FFO
påpeker. Vi har en kontinuerlig prosess med ombygginger og
tilrettelegging av våre apotek, og jobber stadig for å kunne
møte kundene på en enda mer imøtekommende måte.
I Apotekbarometeret nr 8, 2. kvartal 2006 går man i dybden
og undersøker kundenes tillit til apotekbransjen. TNS Gallup
som gjennomfører undersøkelsen konkluderer med at «kundene er fornøyde, tilliten kan knapt bli høyere og de ansatte
har stor troverdighet hos befolkningen,» og vi kan glede oss
over at «Vitusapotek topper statistikken med de mest
fornøyde kundene». Vi tolker dette til at bransjen gjør mye
riktig, men vi har selvfølgelig mange forbedringsmuligheter.
En utfordring er å sørge for utvikling og tilpassning av sortiment og tjenester etter kundenes ønsker og behov, samtidig
som vi viderefører de gode tradisjonene som solid faghandel.
|
S 123
|
03·2006
Kunden i apoteket
Apotekbarometeret:
Høy tillit til apotekene
Apotekbarometeret tar apotekkundene på pulsen.
Jostein Soldal
Apotekforeningen
Det er 8. gang TNS Gallup gjennomfører undersøkelsen, som viser at apotekenes stilling er
sterkere enn noen gang.
«Alt stemmer for apotekbransjen! Kundene er fornøyde, tilliten kan knapt bli høyere og de ansatte har
stor troverdighet hos befolkningen. Knapt noen andre
bransjer kan sidestille seg med apotekene. Årelange
tradisjoner knytter befolkningen til apotekene, og det
er vanskelig for andre å tre inn på apotekkjedenes
domene. Få bransjer opplever lignende.»
Hvor stor eller liten tillit har du generelt til apotekene i Norge?
(n=1004) Prosent.
TNS Gallup
Tilliten til apotekene øker og ligger på et meget høyt nivå.
Det er ytterst sjelden TNS Gallup måler bransjer som har
en så høy tillit i befolkningen. Legestanden nyter også stor
tillit, men må likevel se seg slått av apotekene. Legemiddelindustrien og helsekostbransjen har derimot store utfordringer når det gjelder omdømme, i følge TNS Gallup.
|
S 124
|
03·2006
Skåren for apotek ligger på 80 poeng og har aldri vært høyere.
Tre av fire svarer at de har stor eller svært stor tillit til apotekene i Norge.
Bransjeindeks
Oversikt over utviklingen i tillit til ulike bransjer
Forklaring til tallene:
De som er spurt, er bedt
om å vurdere bransjene på
en skala fra 1 til 6, der 6 er
«svært stor tillit». Denne
skalaen regnes om til en
1-100 skala, og gjennomsnittet presenteres som
en «skår».
TILFREDSE KUNDER
Kundene er også jevnt over meget godt fornøyde med det
apoteket de vanligvis handler hos. Tilfredshetsskåren ligger
på 80 poeng, en skår som er ansett som usedvanlig høy.
Utviklingen går i positiv retning for alle apotekkjedene. God
service og bra beliggenhet er det som først og fremst forklarer tilfredsheten med apotekene. Nesten to av tre begrunner sitt svar ut fra disse forholdene.
K J Ø P S AT F E R D
De fleste nordmenn er innom et apotek en gang i kvartalet
eller litt oftere. 35 prosent av de spurte er på apoteket oftere
enn annenhver måned. Handlefrekvensen ligger nokså stabilt
over tid. Seks av 10 apotekkunder handler fra tid til annen mer
enn de hadde planlagt når de er innom apoteket. Kvinner
handler mer på impuls enn hva menn gjør, og det samme
gjelder unge i forhold til de eldre.
LEGEMIDLER UTENOM APOTEK
Apotekbarometeret måler også folks handlevaner når det
gjelder kjøp av legemidler andre steder enn i apotek. En drøy
firedel av den voksne befolkningen har i løpet av den siste
måneden før undersøkelsen ble gjort, handlet reseptfrie legemidler på bensinstasjon, i kiosk eller dagligvarehandelen.
Kvinner handler hyppigere enn menn, og de yngre oftere enn
de eldre. Mens 45 prosent av de over 60 år sier de aldri har
handlet denne type medikamenter på andre steder enn i
apoteket, ligger andelen på 18 prosent blant de under 45 år.
LEGEMIDDELGJENNOMGANG
4 av 10 svarer at det er sannsynlig eller svært sannsynlig at
de vil ta i mot et tilbud fra apoteket om å gjennomgå deres
medisinbruk for å sjekke om noen av medikamentene de
bruker er uheldige å kombinere. Tar man også med de som
mener det er ganske sannsynlig, er det 58 prosent som med
sannsynlighet ville benyttet et slikt tilbud. Svarene viser at
kundene opplever at de kan ha nytte av legemiddelgjennom-
ganger i apotek, og at de tror de kan få nyttig veiledning om
sikker legemiddelbruk der.
Undersøkelsen viser at 19 prosent av de spurte bruker tre
eller flere legemidler daglig. 31 prosent bruker to eller flere.
Rekordhøy tillit til apotekene
– Kundene er fornøyde, tilliten kan knapt bli høyere og de
ansatte har stor troverdighet hos befolkningen. Knapt noen
andre bransjer kan sidestille seg med apotekene, sier TNS
Gallup i en kommentar til Apotekbarometeret de har
gjennomført for Apotekforeningen.
– Denne målingen understreker at apotekene fortsatt leverer tjenester og service av meget høy faglig kvalitet, og at
apotekene har høy integritet, sier adm. dir. Kai Finsnes
i Apotekforeningen.
Den høye tillitsskåren i Apotekbarometeret samsvarer godt
med BIs Norsk kundebarometer, som Dagens næringsliv
i april oppsummerte med at «Apotekbransjen har Norges
mest fornøyde kunder».
9 AV 1 0 F Å R I N F O R M A S J O N O M R I K T I G B R U K
– Det er også positivt å se en markert økning i andelen
apotekkunder som sier de uoppfordret får informasjon om
bruken av legemidlene de kjøper på apotek. 2/3 av de spurte
sier de får slik informasjon, og tar vi med de som sier de får
informasjon når de ber om det, får nesten 9 av 10 apotekkunder legemiddelinformasjon med seg fra apoteket.
Apotekene har en viktig rolle i helsetjenesten når det gjelder
legemiddelinformasjon, og det er gledelig å se at bransjen er
seg dette ansvaret bevisst, sier Finsnes.
(Kilde: Pressemelding fra Apotekforeningen 16.06.2006)
|
S 125
|
03·2006
Kunden i apoteket
Apotekets inventar og planløsning utgjør de fysiske rammene rundt
de farmasøytiske tjenestene fra apotek. Nye arbeidsrutiner og
apotekkjedenes konsepter har medført til deles store endringer
på dette området.
Inventar og planløsning
Trygve Fjeldstad
Apotekforeningen
En klar tendens de siste ti-årene har vært at en stadig større
andel av apotekets areal er gjort tilgjengelig for kundene.
S E LV V A L G
Norges første selvvalgsapotek, Vestsidens apotek
i Fredrikstad, ble åpnet i 1981 som et forsøksprosjekt.
Selvvalgsapotek nr 2, Rykkinn apotek i Bærum, ble åpnet
i 1987. Etter hvert kom det mange flere til. Noen hadde bare
et par reoler med stort sett handelsvarer, mens andre hadde
fullverdige selvvalg med både handelsvarer og legemidler.
Legemidler i selvvalg var lenge kontroversielt og grunnlag for
mange diskusjoner internt i bransjen. Legemidler i selvvalg
ville føre til at apotekene kom til å miste sin enerett på reseptfrie legemidler, hevdet mange. Veien fra selvvalget i apotek til
dagligvaren var, etter manges mening, kort.
Begrepet «selvvalg» var et bevisst ordvalg fra bransjens
side. «Selvvalg» i apotek skulle være noe annet enn «selvbetjening» i dagligvaren. Den store forskjellen var bemanningen som skulle være tilgjengelig i selvvalget, og den
muligheten det gav til å sikre informasjon og riktig legemiddelbruk.
I løpet av 1980 og 90-tallet ble varianter over selvvalg stadig
vanligere. Da de nye apotekkjedene etablerte seg og skulle
utforme sine apotekkonsepter, var ikke spørsmålet selvvalg
eller ikke selvvalg. Diskusjonene dreide seg om størrelsen på
selvvalget og hvilket sortiment kundene skulle finne der.
DIREKTERESEPTUR
Etter svensk modell ble direktereseptur innført på norske
apotek på 80-tallet. Blant de aller første var Lørenskog apotek
og Sandvika apotek. Forkjemperne fremhevet særlig at direktereseptur gir en roligere atmosfære rundt ekspederingssituasjonen og dermed bedre mulighet for kundedialog og
informasjon. Skeptikerne påpekte at direktereseptur var for
tidkrevende. Det var dessuten lite kundevennlig fordi det ikke
ble lagt opp til gode rutiner for de reseptkundene som ikke
ville vente, men heller komme tilbake og hente legemidlene
senere.
|
S 126
|
03·2006
I Sverige var direktereseptur basert på «enhetsfarmasøyten»,
dvs en situasjon der stort sett hele personalet var farmasøyter med ekspedisjonsrett. Slik var ikke situasjonen
i Norge. Arbeidsdeling og rutiner i direkteresepturen ble
derfor mange steder et problem. Systemet var fremdeles
basert på dobbeltkontroll med både farmasøyt og tekniker.
Farmasøytene ble derfor mange steder fortsatt bundet til
reseptkontroll i stedet for å bruke tid til kundekontakt, slik det
opprinnelig var tenkt.
I dag er direktereseptur tilnærmet standard. Diskusjonene
dreier seg ikke om direktereseptur eller ikke, men om
hvorvidt de ansatte og/eller kundene skal stå eller sitte. Hva
er gunstigst for kunden, for apoteket, for informasjonsmiljøet?
DISKRESJON
Myndighetene var tidlig ute med krav om at forholdene skulle
ligge til rette for diskret kundebehandling. Løsningen var
informasjonsrom i tilknytning til kunderommet, gjerne med
adgang både fra innsiden og utsiden. De lukkede
informasjonsrommene var ingen umiddelbar suksess.
Kundene var skeptiske til å bli trukket inn i informasjonsrommet og opplevde det som en slags stigmatisering.
Entusiasmen fra de ansatte var heller ikke stor, så mange av
informasjonsrommene ble ofte stående ubrukt. Unntakene
var knyttet til demonstrasjon og utstilling av sykepleiemateriell av typen stomi- og inkontinensutstyr.
Etter hvert er det blitt mer åpenhet for at diskresjon kan
ivaretas på flere måter og på flere nivåer. Informasjonsrom
har sin funksjon, men i mange situasjoner er det bedre med
en enklere avskjerming eller en skjermet krok i selvvalgsavdelingen. Dette gjenspeiler seg også i de konseptene
som apotekkjedene har bygget opp.
K O M PA K T L A G R E
CONSIS
Kvadratmetre har ofte vært dyre på apotek. Kompakt lagring
på liten plass her derfor vært et mål. For å utnytte arealet
bedre enn det som lot seg gjøre med tradisjonelle hyller og
skråkassetter, ble det introdusert flere typer kompakte
skuffeløsninger.
Sintek/FarmaService introduserte Rombic, et system med
skråstilte skuffer. Konkurrenten Flatsetsund (FMT) satset på
såkalte «tyske skuffer» med inndeling på langs og tvers med
rom for mange varer på liten plass. Begge løsningene har fått
innpass på mange apotek.
Kompakt lagring i tilknytning til direktereseptur gjøres nå
ofte i karuseller.
Konkurrenten Consis er en mer automatisert plukkeinnretning. Her plukker maskinen selv riktig pakning og sender den
på en transportbane frem til ekspedisjonsplassen slik at den
ansatte ikke behøver å flytte seg. Consis er i dag innplassert
på en håndfull apotek i Norge. NorgesApoteket (den gang eid
av Holtung) valgte opprinnelig Consis som en del av sitt
konsept.
Se omtale av Consis på Solli apotek og Sentrum apotek
i Oslo, NAT nr 4/2002 side 80.
A U T O M AT I S E R I N G
Forenkling av rutiner og logistikk ved reseptekspedering har
alltid vært en sentral del av apotekplanlegging. Målet har vært
færrest mulig flyttinger av hver pakning, kortest mulige
avstander og færrest mulig skritt å gå for personalet. En løsning som etter hvert er kommet inn på apotekene er automatiske plukkeenheter.
DiscOver
Først ute var Sintek med sin DiscOver, en motorisert og
datastyrt karusell. Basert på signaler gitt fra PCen ved
reseptekspedisjonen, dreier DiscOver slik at riktig pakning
ligger rett bak operatøren når pakningene skal plukkes.
DiscOver er montert på noen norske apotek.
Se omtale av apotek med DiscOver i NAT nr 1/1999 side 10
(Apoteket Hygiea, Oslo) og nr 9/2000 s 30 (Linderud apotek,
Oslo)
LØNNSOMHET
Dagens innredningskonsepter er ikke bare utformet for å
bedre kundeservicen. Apotekkonseptene skal også gi mer
rasjonell drift, bedre logistikk og lavere lagerkostnader
Selvvalgsavdelingene er utformet også med tanke på mersalg. Space management-prinsipper er innført for å optimalisere vareplasseringen i forhold til salgsvolum, og derigjennom bedre omsetningstallene.
LEVERANDØRER
Det norske markedet for apotekinventar har vært
dominert av to hovedleverandører: Flatsetsund Møbel
og Trevarefabrikk (FMT) og PharmaService AS.
FMT har vært leverandør til norske apotek i over 50
år. De har utviklet og produserer sitt eget hylle/skråkassettsystem og forhandler FAMA kompaktskuffer og
plukkautomaten Consis, begge fra en tysk leverandør.
PharmaService leverer StockFlow-inventar fra det
svenske firmaet Sintek, inklusive kompaktskuffene
Rombic. PharmaService As (tidligere StockFlow
Norge AS) feiret i 2004 sitt 25 års-jubileum.
|
S 127
|
03·2006
Kunden i apoteket
Apoteket var et av de første stedene der den handelen som ble
drevet, utviklet en egen form for interiør. Bakgrunnen var delvis
lovpålagte krav til lokalene, delvis et ønske om å bruke tegn og
symboler som fortalte noe om virksomheten.
Apoteket, en møteplass med
historie?
APOTEKETS FORTELLINGER
Nina Aldin Thune
Mer informasjon:
http://kunsthistorie.com
http://farmasihistorie.com
Offisinet – kunderommet – var stedet der apotekets fagkunnskap og kunden møtte hverandre i tilpassede omgivelser.
Apoteket utviklet derfor en egen ikonografi (symbolspråk)
som fortalte om virksomheten, og som hjalp publikum til å
kjenne seg igjen.
De siste årene har disse omgivelsene endret seg drastisk.
Bakgrunnen er dels krav og ønsker fra omverdenen om et
mer «moderne» apotek, dels den nye lovgivningen, og ikke
minst at apotekene nå er drevet av kjeder med egne
kjedekonsept.
I løpet av den tiden det har eksistert apotekutsalg, har det
bygget seg opp en helt spesiell ikonografi, eller et tegnspråk,
som forteller om virksomheten som foregår i lokalene. Disse
symbolene har vi møtt i byrommene og inne i det enkelte
apotek, og publikum har kunnet tolke dem og har forbundet
dem med apoteket.
Svaneapotheket i Oslo er en representant for det klassiske
apotek. Det som møter oss, er publikumslokalet med
skranke, fondvegg, reseptur og venteplasser for publikum.
Apoteket er bare i beskjeden grad blitt ombygget og da for å
bedre funksjonaliteten. I dag er det en representant for den
aktiviteten og de rutinene som har vært vanlig i apotekene
inntil det siste tiår. Fordi medisin ikke er en vanlig vare, og
fordi behandling av resepter krever en helt spesiell arbeids-
PROBLEMSTILLINGER
I forlengelsen av denne utviklingen er det noen problemstillinger som melder seg. Finnes det noen visuelle kjennetegn
som gjør at kunden opplever en virksomhet som et apotek?
Hva er historien bak disse kjennetegnene? Hvilke virkemidler
har varehandelen fra gammelt av brukt for å markedsføre sine
varer? Hva er et kjedekonsept og hvordan bygger man opp en
kjedeprofil? Har kjedene brukt de visuelle elementene som
kjennetegnet apotekene?
Blir vi historieløse etter hvert som apotekene går inn i
kjeder, skifter til kjedenavn og får kjedeinventar og kjedesortiment?
Svaneapotheket i Kristiania 1896.
|
S 128
|
03·2006
rutine og kontroll, har det vært vanlig at publikum leverer fra
seg resepten og enten venter i publikumsrommet, offisinet,
eller kommer tilbake for å hente medisinen senere. Andre
medikamenter uten resept har vært oppbevart i hyller og skuffer i tilknytning til skrankeområdet.
FRA PRODUKSJON TIL INDUSTRI
En faktor som har vært avgjørende for utformingen av
apoteket, har vært overgangen fra lokal produksjon til ferdige
industrifremstilte apotekvarer. I gamle apotek var det vanlig å
ha en rekke kunstnerisk utformete glass og krukker til oppbevaring av medikamentenes forskjellige innholdsstoffer. Disse
standkarene kunne også inneholde ferdige preparater som
ble veid opp eller talt av til den enkelte kunde. Slike iøynefallende gjenstander var viktige ingredienser i apotekets visuelle
miljø. En annen viktig faktor har vært offisinets bygningsdeler.
De første interiørbilder fra apotek viser et rom med en
mengde hyller og med apotekbord med vekter og andre
instrumenter for tilberedning og oppveiing av legemidler.
PUBLIKUMSLOKALET
Utlevering til publikum foregikk opprinnelig gjennom et vindu
eller via en luke fra et eget rom. Etter hvert ble det påbudt å
skille mellom produksjon, varer og publikum, og en fikk
utviklet ekspedisjonsbordet. Neste trinn var apotekskranken
med sitt innhold av emballasje, betalingskasse og annet som
er nødvendig for å kunne ekspedere publikum. Selv i den nye
apotekloven fra 2001 skiller en mellom den delen av lokalet
som skal være tilgjengelig for publikum, og den delen som
det av kontrollgrunner ikke skal være fri adgang til.
Utover på 1800-tallet ble det hensiktsmessig å dele opp
lokalet med bygningsdeler for å skjerme resepturfunksjoner.
Da fikk vi den karakteristiske fondveggen som fungerte som
apotekets ansikt utad. Fondveggen ble først brukt til oppbevaring av særdeles fine standkar, glass og krukker, og da de
industrifremstilte preparatene ble i flertall, ble disse også
plassert her.
BILLEDMOTIVER
I apotekene har det opp gjennom tidene vært en rik
utsmykking i form av billedfremstillinger. Det kan se ut som
om disse bildene er nært knyttet til farmasihistorien og
apotekvarenes innholdsstoffer. Idémessig har det vært
forbindelser mellom medisin og religion, der sykdom ble sett
på som Guds straffedom, og Gud var den universelle doktor
som kunne kurere alle lidelser hos menneskene. Fremstillinger av Kristus som apoteker er også vanlig, og i sin bok
«Medicine & Society in later medieval England» gir Carole
Rawcliffe et bilde av dette. Hun hevder at kirken, helgener,
magi, astrologi og plantetilberedninger var det som var tilgjengelig for et sykt menneske i middelalderens England. Mye av
det samme var nok også tilfelle i vårt land.
I apotekene kan man også se en sterk påvirkning av
lærdom med røtter i antikkens Hellas som ble utviklet og
videreført gjennom det arabiske området for så å komme
tilbake til Europa på midten av 1200-tallet.
Billedmotiver i apotekene kan grovt deles i tre grupper:
Guder, urter og farmasitekniske motiver.
Hygieastatuen utenfor Apotek1 Hygiea i Oslo.
GUDEMOTIVER
Apotekene har fra de eldste tider hatt motiver som på en eller
annen måte kan føres tilbake til en personifisert guddom. Helt
til de siste årene har det vært vanlig å bruke et beger med en
slange som symbol for apotekene, ikke bare i Norge, men
med variasjoner over store deler av verden. Dette kan føres
tilbake til den greske gudinnen Hygiea som var guden
Asklepios' datter. Hun avbildes som oftest med den hellige
slangen som drikker av begeret.
|
S 129
|
03·2006
Det var vanlig å finne personifikasjonene parvis:
l Asklepios og Hygiea var vanlig i norske apotek til kjedenes
inntog.
l Hippokrates og Galen ble brukt i 1800-talls apotek, også i
Norge.
l Kosmas og Damian er sannsynligvis ikke brukt i norske apotek, men ellers i store deler av Europa.
På reseptene er det også vanlig å sette et dobbeltkors som
betyr «In Nomine Dei», i Guds navn.
URTEMOTIV
Urter har vært brukt som medisin fra de tidligste tider.
I antikken skal Asklepios ha blitt lært opp i bruken av legende
urter av kentauren Chiron, og denne kunnskapen skal være
videreført til senere utøvere av legekunsten. Et av de mest
brukte ikonografiske motiver i apotekene er plantemotivet.
Det finnes i en eller annen form i flere land, og det er også et
av de motivene som er blitt tatt opp igjen på 1990-tallet.
De første beskrivelsene vi kjenner av planter og oppskrifter
på bruk av dem, stammer fra antikken. Viktig i denne sammenhengen er Theophrastus' bøker som på engelsk heter
«Enquiry into Plants» og «On the Causes of Plants». Begge
verkene består av flere bøker og er et forsøk på å klassifisere
planter. Theophrastus levde fra ca. 370 til ca. 288 f. Kr. og
arbeidet sammen med Aristoteles.
Gjennom tidene ble det gjort en rekke slike forsøk på å klassifisere planter. Vi vet ikke hvor mange av bøkene som hadde
illustrasjoner, for i de fleste tilfellene er det bare teksten som
har overlevd. På engelsk er det vanlig å bruke betegnelsen
herbal både om bøker som inneholder navn og beskrivelser av
planter generelt, og om samlinger som beskriver plantenes
medisinske egenskaper. På norsk vil bøker som beskriver
plantenes medisinske egenskaper, bli kalt urtebøker, mens
ordet herbarie eller herbarium er brukt på botaniske verk og
bøker som inneholder pressede planter.
De tidligste bøkene var ment som en guide for å finne de
rette plantene. De prøvde i begynnelsen å avbilde plantene så
naturtro som mulig. Bøkene ble ofte kopiert, og alle var ikke
like dyktige i dette faget, så etter hvert ble bildene mer dekorasjoner enn illustrasjoner til teksten.
Med renessansen kom en tilbakevending til naturalismen.
På 1700-tallet vender en blikket fra plantenes nyttige
funksjon til den mer artistiske. Vi får plantemalere, men samtidig finner vi også nøyaktig illustrerte botaniske bøker.
Veggdekorasjon fra gamle Røros apotek. Viser ekspedering
av kunder.
FARMASITEKNISKE MOTIV
I gjennomgangen av motiv i apotekikonografien finnes det
noen som ikke er representert i Svaneapotheket i Oslo. Et av
dem er det som kan kalles apotektekniske motiv. Et slikt
finnes for eksempel i intarsiaarbeidene i Svaneapoteket i
Lund. Det er satt sammen av flere motiv dominert av et destillasjonsapparat.
Det gamle apoteket på Røros var et av de mest interessante
i Norge. Lokalet ble fredet i 1984 og er ikke lenger brukt som
apotek. Bygningen er fra 1834 og har vært apotek fra 1855.
Det spesielle er at apotekets veggflater er malt og dekorert.
Dette ble utført av teatermaler Hegle i 1936. Interiøret er
grønt og enkelt, men i publikumsrommet er det scener fra
apotekets hverdag, tydelig inspirert av gamle litografier. En av
scenene viser apotekerdrengen som støter urter i en stor
morter, en annen oppveiing, en tredje destillasjon i laboratoriet og en fjerde ekspedering av kunder. Disse scenene passer
fint inn i gruppen av apotektekniske motiv. Bilder av motivene
er brukt på reseptkonvolutter også i det nye apoteket og de
forteller historien på sin helt spesielle måte.
DYRESYMBOLER
Behovet for å gi et apotek et eget navn kom da byene med
tiden fikk sitt andre apotek. Dyre- og fuglesymboler ble gjerne
brukt som kjennetegn eller logo for det enkelte apotek, og
vanligst var nok svanen og løven. Men det fantes også apotek
med navn som Nordstjernen, Kronen og Hygiea. Av helgennavn finner vi St. Olav og St. Jørgen, en avledning av St.
Georg.
Apoteket St. Georg i Oslo har et nyere navn fra 1970-tallet.
Hvorfor dette apoteket fikk et helgennavn såpass nylig har
det ikke vært mulig å få brakt på det rene. I de siste årene var
det vanligst å gi nye apotek geografiske navn, for eksempel
Askøy apotek.
|
S 130
|
03·2006
NYE INTERIØRDELER
VA R E H A N D E L E N S F O R T E L L I N G E R
I løpet av 1980 og 1990-tallet ble det introdusert en del nye
interiørdeler i apoteket. Vi fikk selvvalg og direktereseptur.
Bakgrunnen var ønsket om et apoteklokale mer tilpasset vår
tid. Det hadde også kommet en del kritikk av apoteket fordi
kunder måtte be om varer og fordi personalet til tider ble oppfattet som autoriteter som det var vanskelig å kommunisere
med. Man ønsket derfor at kundene skulle kunne plukke varer
selv. Intensjonen var imidlertid at det alltid skulle finnes kvalifisert personale man kunne henvende seg til.
Direkteresepturen var en ny løsning der ønsket var en
bedre kommunikasjon med den enkelte kunden og mer
diskresjon. De første apotekene hadde direktereseptur der
kunden kunne sette seg ned og personalet også arbeidet
sittende. Men krav til effektivitet gjorde at en etter hvert gikk
over til løsninger der både kundene og personalet stod. For å
gjøre lagring og henting av legemidler mer rasjonell ble
karusellen innført. Dette førte til at den karakteristiske fondveggen måtte vike plassen.
Interiørene i apotekene har tradisjonelt vært preget av
soliditet. Det er brukt treverk, både eksotiske tresorter og
mer vanlige som ask, bjørk og bøk. I løpet av 1800-tallet
utviklet det seg en del interiørdeler som var bærere av symbolikk, som for eksempel fondveggen med apotekuret.
Nyklassisisme var mye brukt, og kan tolkes symbolsk som en
videreføring av asklepiostempelet.
Disse elementene var med på å gi apoteket et interiør som
fortalte om tradisjon, fagkunnskap og autentisitet, en kunne
ha tiltro til personalet og de legemidlene en kjøpte. En del av
disse elementene var i ferd med å bli borte før apotekkjedene
gjorde sin inntreden, og noen forsvant da kjedene dukket opp.
Elementene kan oppfattes som semiotiske tegn som er autentiske og forteller en historie om apoteket og den virksomheten som foregår der.
Bon Marché i Paris ble åpnet i 1852 som et av de første varehusene. I 1857 fulgte Macy's i New York. Konseptet til et
stormagasin er faste priser, lav avanse, hastig varegjennomstrømning og ingen kjøpeplikt for kundene. De fleste varer er
også masseprodusert. For å fremme salg ble det vanlig å
dekorere butikklokalene, plassere varer i tablåer og lage vindusutstillinger. En taktikk var å blande inn det eksotiske for på
den måten å skape noe spesielt og uventet, en mystifikasjon
av varen der bruksverdien sløres og den omgis med nye
forstillinger og betydninger.
Eksterne lenker
http://www.farmasihistorie.com/galleri/index.php?albu
m=Svaneapoteket+i+Oslo&sortby=name&order=asc
Bilder fra Svaneapotheket i Oslo
m=Roeros+apotek&sortby=name&order=asc
Bilder fra Røros gamle og nye apotek
m=Svaneapoteket+i+Lund&sortby=name&order=asc
Bilder fra Svaneapoteket i Lund
http://www.farmasihistorie.com/galleri/index.php?
album=Farmacia+Maria+Della+Scala%2C+Roma
&sortby=name&order=asc
1 9 4 0 - T A L L E T: A M E R I K A N S K E A P O T E K
I 1941 kom det ut et kompendium som tar for seg innredning og drift av apotek i USA. Det tar for seg de fleste sider
som lokalisering, drift, reklame, konkurranse etc. Her finnes
en rekke bilder av apotekinteriør, her er grunnplaner, råd om
materialbruk og råd om hvordan eksteriøret bør være for å
trekke til seg kunder. Den siste delen er viet profesjonelle
vindusutstillinger. Disse følger det som er vanlig i varehandelen der en plasserer varene i en kontekst.
Det som er interessant, er det ikonografiske innholdet i
disse utstillingene. Det følger klart de motivene som har vært
vanlig i de europeiske apotekene.
FRA BUTIKK TIL KJØPESENTER
Etter at vi fikk den nye apotekloven har apotekene beveget
seg fra privateide, selvstendige enheter til kjedeavdelinger.
Fortsatt er faghandel et begrep som blir brukt om butikker
som tilbyr spesialkompetanse innen et vareområde. Apoteket
er også selvvalgbutikk, en butikk der kundene fritt kan orientere seg blant varene, men der det er mulig å få bistand av
kvalifisert personale om man ønsker det.
Et kjøpesenter er en samling av detalj- og servicebedrifter
som er lokalisert under ett tak. Ofte markedsfører bedriftene
sine varer og tjenester under en felles logo. Mange apotek er
lokalisert i kjøpesenter, men ennå er det ikke lov å lage «shop
in shop» der legemidlene blir utlevert fra en skranke innerst i
en større forretning slik det er vanlig i England.
KJEDEKONSEPT
Kjedekonsepter finnes i to hovedtyper:
l Frivillige kjeder er kjeder der medlemmene slutter seg til
kjeden for å oppnå samarbeidsfordeler.
l Franchising er et lisenssystem der eieren av et produkt,
en metode eller en tjeneste, ofte identifisert med et varemerke, distribuerer dette sammen med visse ytelser og
mot vederlag. En franchisetager knytter seg så til varemerkeeierens kjedesystem. Ofte bruker slike franchisekjeder et firmanavn eller merke. Det enkelte utsalget er
styrt av en kontrakt og en driftshåndbok.
Farmacia Maria Della Scala. Roma
|
S 131
|
03·2006
Begge typer kjedekonsept har idégrunnlag, visjon, forretningsidé, mål og strategi. De har også et profileringsprogram
som omfatter innkjøp, markedsføring, sortimentspolitikk og
leverandøravtaler, reklame, butikkeksponering og PR, prispolitikk, kundeservice og lignende.
«Leveringen av mange tjenester er vevd sammen
med de omgivelsene de leveres i. Spesielt er design
og arkitektur viktig. I noen tilfeller kan ikke tjenesten
mottas i en upassende fysisk og sosial sammenheng. Sammenhengen blir en del av tjenesten»
John Urry, “The Tourist Gaze, Leisure and
travel in contemporary societies”
ALLIANCEAPOTEKENE
Allianceapotekene markedsfører sine tjenester under
mottoet: For hele deg.
Deres visjon oppsummeres i de fire kjerneverdiene;
Service, samarbeid, nyskapning, profesjonalitet.
Deres første logo består av fire piler som skal symbolisere disse kjerneverdiene. Dette var noe som publikum
trolig ville ha tungt for å oppfatte. Hadde ikke ordet apotek
ledsaget logoen ville folk flest ikke skjønt hva som foregikk
i bygningen. Deres nye logo bestående av to hjerter som
til sammen danner et kors, har en noe klarere symbolikk.
VITUSAPOTEKENE
Vitusapotekenes motto er: Vitusapotek – en friskere
hverdag!
De ønsker å fremstå som et annerledes og friskere
apotektilbud.
Verdiene deres er: Kompetanseutvikling, lederskap,
samspill og kultur, og de vil være friske, moderne og effektive.
Navnet Vitusapotek er inspirert av Den hellige Vitus, en
katolsk skytshelgen, som i følge historien hadde helbredende evner. Sagnene varierer noe, men blant dem som
|
S 132
|
03·2006
PROFILERING
Profil er det bildet eller den oppfatningen som omverdenen
har av et foretak. Det kan være kunder, leverandører, banker
og kredittinstitusjoner, ansatte, konkurrenter og presse. Viktig
er de erfaringene kundene har med produkter og tjenester,
priser og service. Et annet moment er visuelle inntrykk,
bygninger og utstyr, og bruk av symboler. Profileringen omfatter også atferden til ledelse og ansatte, entusiasme, service
og omtale.
Når en profil skal utformes, kan det være en ny profil på en
gammel virksomhet eller en ny profil på ny virksomhet. I noen
tilfeller medfører utskillelse av virksomheter at det lages egne
profiler.
Eksempler på profiler er: prisprofil, sortimentsprofil,
kvalitetsprofil, serviceprofil, bekvemmelighetsprofil, blandede
profiler, lokaliseringsprofil og livsstilsprofil.
KUNDEN I APOTEKET
Når kunden skal til apoteket er det en del rasjonelle faktorer
som er avgjørende for valg av apotek. Hvor effektivt er
apoteket, ligger det på et hensiktsmessig sted, har dette
apoteket en akseptabel pris på legemidler sammenlignet med
andre, og har det god service?
Men kunden velger også apoteket ut fra følelsesmessige
faktorer. Apoteket skal være trivelig, det skal ivareta tradisjon
var under hans beskyttelse, var apotekerne. Han var en av
De fjorten nødhjelpere som ble påkalt ved sykdom.
Den første logoen til Vitusapotekene var en slange som
var løsrevet fra hygieabegeret, mens den nåværende
forestiller morter og pistill.
APOTEK 1
Apotek 1’s motto er: Vår kunnskap din trygghet.
Formålet med opprettelsen av Apokjeden var å kunne
utvikle seg lønnsomhetsmessig og faglig i ønsket retning
via et kjedesamarbeid. Det ble spesielt lagt vekt på at
kjeden skulle være farmasifaglig forsvarlig. Kjerneverdiene
er trygghet, veiledning, innlevelse, effektivitet og tilgjengelighet.
Det første Apokjede-apoteket som ble åpnet, var Apotek
1 Manglerud i Manglerud senter i Oslo. Det hadde fått en
skarp blå farge ikke ulik den som er blitt vanlig ellers i varehandelen. Symboler var omtrent fraværende, og logoen
deres med A1 gav assosiasjoner til popgruppen A1 som
var populær på den tiden. Her var svært lite som pekte
tilbake til tidligere apotek som kjeden hadde sitt utspring
fra.
Deres nye logo er et hvitt kors på grønn bakgrunn,
avledet av det grønne korset, et internasjonalt mye brukt
symbol for apotek.
og det bør ha overraskelser. Kunden vil vurdere apotekets
profesjonalitet, personalets opptreden, men også de
omgivelsene som dette foregår i.
Spørsmålet er om omgivelsene i apoteket oppfyller de forventningene som publikum har til et apotek og om kundene
oppfatter det som en faghandel med tradisjoner.
APOTEKKJEDER
Etter at kjedene stort sett har overtatt apotekdriften, er det de
som preger de nye apoteknavnene. For å bygge opp tilhørigheten er det blitt vanlig å bruke kjedenavnene som f. eks.
Apotek 1 Svanen eller Vitusapotek Nordstjernen. Men fortsatt
er en rekke av de tradisjonelle apoteknavnene i bruk. Kjeder
har motto og verdier. Hva så med ikonografien og symbolene?
A LT S E R L I K T U T
Det kan se ut som om kjedene har valgt bort de visuelle elementene som en forbinder med apotek i mer eller mindre
grad.
Vitusapotekene har en morter med pistill som logo og har
valgt en for norske forhold heller ukjent helsehelgen som
navn. Interiørene er moderne, men de har beholdt treverket
som hovedelement.
Allianceapotekene har foreløpig i stor grad satset på å
beholde interiørene slik de var da de overtok, men en rekke
elementer, som for eksempel fondvegger, blir gradvis skiftet
ut og erstattet med karuseller. Logoen er ganske fremmed og
vil trenge tid før den blir oppfattet som en apoteklogo.
Interiørene i Apotek1 kjeden har lite å gjøre med tradisjonelle
apotek. Den første logoen gav ingen assosiasjoner til apotek,
mens den andre logoen gir mening for reiselystne nordmenn
og utlendinger.
De historisk ikonografiske elementene ser ut til gradvis å bli
borte fra norske apotek. Vi finner ikke lenger gudemotiv,
apotektekniske motiv eller plantemotiv i kjedekonseptene.
Kanskje det da ikke er så rart at kundene ikke syns det er så
ille at flere og flere av legemidlene blir solgt utenom apotekene og dermed uten tilgjengelig farmasifaglig fagkompetanse. Alt ser jo likt ut.
Apotekkjedenes uniformering og profilering av apotekene
har gjort at alle historiske referanser er omtrent forsvunnet.
Resten av varehandelen strever med å skape kultur, identitet og tilhørighet. Apotekene hadde alt dette inntil for få år
siden. Det kunne vært tatt vare på uten for store kostnader. I
stedet må kjedene i gang med en kostbar merkevarebygging.
Om de vil lykkes, eller om de norske apotekene vil ende opp
som en liten skranke innerst i et supermarked, vil tiden vise.
Litteratur
Ferry, John William; A History of the Department Store,
New York 1960
Grund, Jan, Husbyn, Hallstein; Økonomisk evaluering
av legemidler; Oslo 1993 ISBN 82-00-21858-9
Hansen, Gitte Duemose; Shoppingkulturens
fortællinger, Holm, Erling Dokk og Meyer, Siri;
Varene tar makten, Oslo 2001 ISBN 82-05-28091-6
Hower, Ralph M.; History of Macy's of New York 18581919, London 1943
Krange, Olve og Strandbu, Åse; Kjøpesenteret,
Handlemaskin og fornøyelsespark, Oslo 1996 ISBN
82-530-1812-6
Longstreth, Richard; City Center to Regional Mall,
Architecture, the Automobile, and Retailing in Los
Angeles 1920-1950, MIT Press 1997 ISBN 0-26212200-6
Miller, Michel.B.; The Bon Marché, Bourgeois Culture
and the Department Store 1869-1920, Princeton
University Press 1981 ISBN 0-691-03494-X
Noel, H. S. (ed.); The Modern Apothecary, A compendium in four parts, Eli Lilly and company , Indianapolis
Indiana USA 1941
Pevsner, Nikolaus; A History of Buildings Types,
Washington D.C. 1976 ISBN 0-691-01829-4
Rawcliffe, Carole; Medicine & Society in Later
Medieval England, Sutton Publishing Phoenix Mill,
Stroud, Gloucestershire 1997
Reidarson, Per, Rasmussen, Per Gunnar; Varehandel i
vekst og omstilling, distribusjonsteknikk mot år
2005, Larvik 1997, ISBN 82-518-3588-7
Urry, John; The Tourist Gaze, Leisure and travel in contemporary societies, SAGE Publications London,
Newbury Park, New Delhi 1993
En elektronisk versjon av tekst og bilder finnes:
http://www.kunsthistorie.com/wiki/index.php?
title=Apoteket%2C_en_m%C3%B8teplass_med_
historie%3F
|
S 133
|
03·2006
Kunden i apoteket
Får mye informasjon –
lege og apotek er viktigst
Stein Rusdal (71) tror han får den informasjonen han trenger om
legemidler og behandling. Lege og apotek er to av mange steder
han henter informasjon.
Bjørn Kvaal
Journalist
Den pensjonerte læreren på Stange i Hedmark ser på
apotekansatte og leger som fagfolk som han velger å stole
på. Men et langt liv har lært ham å hente informasjon mange
steder. Han leser aviser og blader, ser tv og hører på radio.
O P P T AT T AV M AT
– Alt jeg ser og leser er ikke like troverdig, sånn sett støtter
jeg meg mer på helsepersonell. Jeg leser også litt om
helsekost, men slike produkter er ikke noe mer enn et
eventuelt supplement til vanlige medisiner, mener Rustad.
Han har et gjennomtenkt forhold til mat og mener det han
spiser påvirker helsa. Blant annet begrenser han inntaket av
enkelte kjøttvarer.
– Jeg er så heldig at det jeg liker best også er sunt, sier han.
Rustad bruker en del medisiner, blant annet på grunn av et
hjerteinfarkt for en tid tilbake.
– På apoteket har de sagt at de medisinene jeg bruker, går
godt sammen, sier han.
«SKAL VÆRE SÅ BRA»
Informasjonsfarmasøyt Lisbet Christensen Johansen ved
Apotek1 Stange møter stadig oftere kunder som har hørt om
noe i et ukeblad, på PULS, fra naboen eller i avisa som «skal
være så bra».
– Generelt henter folk stadig mer informasjon fra stadig
flere kanaler. Vår jobb blir å finne ut hva slags plager kunden
har og hva som kan være egnet hjelpemiddel. Noen ganger
kjøper de det de har hørt om, andre ganger noe helt annet –
eller de lar være å kjøpe noe hvis vi mener at det er beste løsning. Kundene lytter til oss, men særlig en del yngre kunder
stiller motspørsmål til det vi sier og er opptatt av bivirkninger,
sier Christensen Johansen.
Det er 13 år siden hun var utdannet farmasøyt. Kundene
blir stadig mer kunnskapsrike, mener hun.
|
S 134
|
03·2006
- Jeg får informasjon om medisiner og helse mange steder,
men velger å stole mest på legen og apoteket, sier Stein
Rustad. Informasjonsfarmasøyt Lisbet Christensen Johansen
ved Apotek1 Stange ønsker at mer legemiddelinformasjon til
publikum skal komme fra offentlige instanser.
VIL HA BEDRE INFORMASJON
– Når apotekene har tillit og vi blir invitert til å gi råd, skyldes
det nok blant annet at kundene opplever oss som forholdsvis
objektive. Vi er helsepersonell og har en viktig rolle ved å gi
råd om riktig legemiddelbruk. På den annen side er vi ansatt
i butikker som skal ha lønnsomhet og kjeder som skal ha
tilbake sine investeringer og litt til. Sånn sett står vi ansatte på
to ben, men mesteparten av vekten er på den faglige, objektive foten, sier Christensen Johansen.
Hun ønsker at det offentlige bruker mer penger på legemiddelinformasjon til publikum. Farmasøyten tror dette kan bidra
til å gi bedre legemiddelbruk.
– Legemiddelindustrien har mye kunnskap om medisiner,
men mitt ønske er at det var offentlige, nøytrale instanser
som var hovedleverandør av legemiddelinformasjon, sier
Lisbet Christensen Johansen.
A ktuell kommentar
[email protected]
Apoteker, Frogner apotek, Oslo
(Styreleder)
Sensommer
Det ble en dramatisk sommer i år.
Her hjemme smalt meteorittsteiner ned i hager og tak
i Østfold. Noen lykkelig utvalgte fikk sine «15 seconds of
fame» i nyhetssendinger og aviser, og astronomer fra hele
verden hadde sine øyne rettet mot Norge en stakket stund.
Søringene ble velsignet med en av tidenes varmeste
somrer – for vi vil jo gjerne ha sol og varme om sommeren.
Andre steder i landet har regn og kjølig vær kjennetegnet
årets lyseste måneder.
Ikke så veldig langt unna Norge har sommerværet neppe
vært samtaleemne. Der er det ikke meteorittsteiner som har
rammet hager og tak. Det eksploderte i Midt-Østen – sivile er
drept, byer som møysommelig var bygget opp etter forrige
gang det var krig, er igjen rasert. Det som skulle vært tiden da
turister la igjen godt med penger, er blitt et mareritt. Det er
vanskelig å forstå at vår klodes etter sigende høyest stående
individ – mennesket – kan stelle i stand slike grusomheter.
Avisenes forsider har vært fylt av beretninger fra slagmarken
– nyhetssendinger i radio og TV likeså.
Så skjer det for noen dager siden: Britisk etterretning
avslører en gruppe som har planlagt å styrte et antall fly
i luften mellom England og USA ved hjelp av selvmordsbombere. Vi får en «pause» fra Midt-Østen. Plutselig er det
mange nordmenn som på en eller annen måte befinner seg
i begivenhetenes sentrum. De intervjues på flyplasser
i England om hvor forsinket de er blitt på grunn av dette.
Det som plutselig er viktig, er hvordan man skal overleve en
to timers flytur uten annet enn pass i håndbagasjen. De som
skal reise til USA via London, kan få mange timer i luften uten
annet enn flyets underholdning og aviser. Kanskje ikke en
skjebne verre enn for dem som mister familie, hjem og en
fremtid et par timers flytur østover!
Har så dette noe med apotek, farmasøytisk kompetanse,
rammebetingelser og den slags å gjøre – som denne spalten
helst befatter seg med?
Kanskje ikke. Det er bare det at et par-tre ukers avbrekk fra
den daglige dont gir mulighet til å hobbyfilosofere over verden vi lever i – både den lille og den store. Vi sukker over at
legemiddelmyndighetene åpenbart tror det er en enkel sak å
|
S 136
|
03·2006
få tak i en lege midt på sommeren for å forklare at
Symbicort mot KOLS ikke lenger kan skrives på pkt. 2.
Og vi gleder oss over at begrenset bytte av visse legemidler omsider blir historie. Vi aner hva vi har i vente når
vi ser bestemte kunder komme inn i apoteket: Går det
greit i dag, eller blir det skyllebøtte? I andre deler av verden har våre kolleger helt andre utfordringer, men faget
utøves til det beste for apotekets kunder. Det vet apotekkunder verden over. Allikevel er jeg sikker på at kolleger
verden rundt har noe felles: Vi vil gjerne gjøre mer for
våre kunder. Vi vil at våre kunnskaper skal anerkjennes
og benyttes slik at den globale helsen blir bedre. Vi er
utålmodige, men fremskritt består av mange små
skritt. Vi må lære av hverandre, ha respekt for hverandre, oppmuntre og støtte hverandre. Det gjelder
lokalt og det gjelder globalt.
Apotekforeningen, Norges Farmaceutiske Forening
og Norsk Farmaceutisk Selskap har foreslått undertegnede nominert til president i FIP – Federation
Internationale Pharmaceutique. Valget skjer
26. august på den årlige FIP-kongressen, som
denne gang er i Brasil. Uansett utfall av valget,
har det vært en lærerik og utfordrende prosess
for meg. Det kommer jeg tilbake til i neste
Aktuell kommentar!
Jubelen i det fjerne som høres gjennom mitt
åpne vindu, levner ingen tvil: Vålerenga slo
Brann på Ullevål stadion!
L egemiddeldagen
Legemiddeldagen 2006
Torsdag 11. mai 2006 arrangerte Apotekforeningen
Legemiddeldagen for andre gang. Dagen var delt
mellom to hovedtema: E-handel med legemidler og
oppfølging av legemiddelmeldingen.
E-HANDEL MED LEGEMIDLER
ECON Aanlyse har på oppdrag fra Apotekforeningen laget en
utredning om e-handel og nye distribusjonsformer for legemidler, Prosjektleder/seniorøkonom Marit Svensgaard, ECON
og direktør/samfunnsøkonom Lisa K. Reiakvam, ECON
Apoteket AB i Sverige fortalte om hvordan e-handel med
legemidler er satt ut i livet. E-apotek: Den svenske modellen,
Mats Wennberg, Apoteket AB
I USA har man lang erfaring med postordre, telefonbestilling
og e-handel med legemidler. Forsendelse av legemidler i USA
– noen refleksjoner, Partner Frederik Kristensen, PharmEcon
O P P F Ø L G I N G AV L E G E M I D D E L M E L D I N G E N
Statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet, Wegard
Harsvik, og leder av Stortingets Helse- og omsorgskomite,
Harald T. Nesvik, hadde innlegg og debatterte om gjennomføringen av tiltakene i legemiddelmeldingen.
Som et resultat av legemiddelmeldingen har Sosial- og
helsedirektoratet fått en sentral rolle i legemiddelforvaltningen. Legemiddelinformasjon, legemiddelgjennomganger,
multidose og faglige retningslinjer er noen av stikkordene for
direktoratets oppgaver. Sosial- og helsedirektoratets rolle i
legemiddelpolitikken, Fung. avd.dir. Bjørn Olav Bergholtz.
Legemiddelindustriforeningen har lagt frem en rapport der de
vurderer om det er underforbruk av legemidler innen enkelte
diagnoseområder. Riktig bruk av legemidler – en rapport fra
LMI, Adm. direktør Pål Christian Roland, LMI
Det er mange kontaktpunkter mellom lege og apotek, men
kommunikasjon og samhandling er ikke alltid optimal.
Lege og farmasøyt: Interessekonflikt eller samarbeid til beste
for pasienten?
Driftsdirektør Margrethe Sunde, Apotek1
Leder Allmennlegeforeningen Jan Emil Kristoffersen.
|
S 137
|
03·2006
L egemiddeldagen
e-handel
E-handel:
Nye distribusjonsformer
for legemidler
Prosjektleder/seniorøkonom Marit Svensgaard, ECON
Direktør/samfunnsøkonom Lisa K. Reiakvam, ECON
E-handel har i løpet av de siste årene blitt en del av
hverdagen både for bedrifter og forbrukere. Det er
imidlertid begrensninger i muligheten for å etablere
e-handel med legemidler i Norge i dag. På oppdrag
for Apotekforeningen og i samarbeid med representanter for legemiddelmyndighetene og forbrukerne
har ECON Analyse drøftet reguleringsmuligheter for
e-handel og forsendelser av legemidler, mulig tilpasning i markedet og potensielle konsekvenser for de
legemiddelpolitiske målene.
Myndighetene kan regulere e-handel og forsendelser med
legemidler slik at tilbudet blir et kvalitetssikret supplement til
tradisjonell apotekhandel. E-handel vil gi fordeler, men kan
likevel innebære ulemper for noen, særlig brukere i distriktene, eldre og personer med et stort forbruk av legemidler.
Også i dag er det en utfordring å gi disse gruppene et godt
tilbud. Disse behovene kan ivaretas på mer effektive måter,
og uavhengig av om e-handel tillates eller ikke.
BAKGRUNN
Myndighetene har definert tre overordnede mål for legemiddelpolitikken:
l Befolkningen skal ha tilgang til sikre og effektive legemidler
uavhengig av betalingsevne og bosted.
l Legemidler skal brukes faglig og økonomisk riktig.
l Det skal være lavest mulig pris på legemidler.
For å nå disse målene, er alle deler av legemiddelsektoren, fra
produksjon og markedsadgang til omsetning og bruk, regulert
på et detaljert nivå. Måloppnåelsen er likevel ikke perfekt og
samfunnsutviklingen endrer stadig premissene for reguleringene.
|
S 138
|
03·2006
I løpet av de siste få årene har e-handel med varer og tjenester blitt en naturlig del av hverdagen for svært mange virksomheter og forbrukere. Apotekene i Norge har i dag rett og
plikt til å distribuere legemidler til hele den norske befolkningen. Hovedregelen er at kundene skal oppsøke apoteket for å
få tilgang til legemidlene. Forsendelse av legemidler er kun tillatt i apotekenes nærområder. Forsendelsesbestemmelsene
innebærer at det i praksis ikke er mulig å etablere e-handel
med legemidler i Norge dag. Fremveksten av e-handel i andre
bransjer, og ikke minst e-handel med legemidler i andre land,
fører til at helsemyndighetene i Norge på nytt må ta stilling til
hvordan forsendelser av legemidler, og i den sammenheng
også e-handel, skal reguleres. Per i dag er det ulike politiske
oppfatninger av hvordan dette skal håndteres.
PROBLEMSTILLING
På denne bakgrunn har Apotekforeningen bedt ECON
Analyse om bistand til å analysere tre forhold knyttet til
e-handel og økt adgang til forsendelser av legemidler.
De tre forholdene er:
– Regulering av nye distribusjonsformer. Hvordan kan man
tenke seg at dagens regime for distribusjon av legemidler kan
endres?
l Markedsmessige konsekvenser av nye distribusjonsformer.
Hvordan vil forbrukerne og apotekene respondere på reguleringsendringene?
l Konsekvenser av regulerings- og markedsendringene på de
legemiddelpolitiske målene. Hva blir konsekvensene for
tilgjengelighet til legemidler og farmasøytkompetanse, forbrukernes forutsetninger for sikker og riktig bruk av legemidler samt priser og betalingsevne?
Analysene skal gi et grunnlag for videre drøftinger av hvordan
distribusjon av legemidler kan skje på best mulig måte.
Analysen er gjennomført med utgangspunkt i et diskusjonsforum med deltagere fra Helse- og omsorgsdepartementet,
Statens legemiddelverk, Sosial- og Helsedirektoratet,
Rikstrygdeverket, Forbrukerrådet og Funksjonshemmedes
Fellesorganisasjon, samt Apotekforeningen og ECON. Vi har
også bearbeidet bakgrunnsstoff og dokumentert analysene
i en rapport (ECON 2006-049).
De viktigste momentene i analysen
Foto: Trygve Fjeldstad
Når det gjelder selve ekspederingen av reseptene må
myndighetene på samme måte som i dag bestemme hvilke
krav som skal stilles. Det er særlig apotekenes oppgaver med
å veilede forbrukerne som må reguleres annerledes enn i dag
siden forbrukerne og farmasøytene ved e-handel ikke møtes
på samme måte som i tradisjonell handel.
I dag kan legemidler sendes rett i postkassen til kunder
i apotekenes nærområder. Denne praksisen kan imidlertid
endres. Myndighetene kan innføre krav om at forbrukerne må
hente legemidler som er bestilt via e-handel, på apoteket eller
på postkontoret. Eller de kan stille krav om budleveranse med
mulighet for å signere for mottatt forsendelse.
M A R K E D E T S T I L PA S N I N G
M U L I G H E T E R F O R R E G U L E R I N G AV E - H A N D E L
OG FORSENDELSER MED LEGEMIDLER
I sluttbrukermarkedet for legemidler er det i dag regulert
hvem som har tillatelse til å selge legemidler, hvilke legemidler som er tillatt solgt og hvordan handelen skal foregå.
Myndighetene står overfor et mulighetsrom i framtidig
regulering av e-handel og forsendelser:
– Myndighetene kan stille krav til hvem som kan drive
e-handel og til det geografiske nedslagsfeltet for forsendelser. De kan for eksempel stille krav om at kun aktører med
fysiske apotek skal kunne etablere e-handel, eller ikke stille
slike krav. Og de kan stille krav om at legemidlene fortsatt kun
skal sendes i et begrenset geografisk område, eller gå bort fra
denne begrensningen.
– Myndighetene kan også regulere hvilke legemidler som
skal kunne selges via internett. I dag har apotekene en plikt til
å forhandle alle legemidler som er godkjent for salg i Norge.
I e-handel kan myndighetene legge begrensninger på salget,
ved for eksempel å unnta narkotiske og vanedannende legemidler, kjølevarer og andre legemidler det stilles spesielle
krav til. Det er også mulig å tenke seg at det åpnes for
e-handelsbaserte nisjeapotek som spesialiserer seg mot
enkelte produkt- eller sykdomsgrupper.
– Myndighetene må også utarbeide retningslinjer for hvordan bestilling, ekspedering, veiledning og forsendelser skal
skje dersom det åpnes for e-handel med legemidler. Også her
kan handelen reguleres på flere måter.
I løpet av de nærmeste årene vil det bli etablert et e-resept
system. Det innebærer at legene skal legge alle resepter inn
i en reseptbank, istedenfor å skrive resepten ut til pasienten.
Når pasienten oppsøker et apotek, kan apoteket hente ut
resepten fra banken. E-reseptsystemet vil forenkle bestillingsrutinene ved en eventuell overgang til e-handel.
Hvordan markedsaktørene vil tilpasse seg en åpning for
e-handel avhenger i stor grad av hvordan reguleringene utformes. Reguleringene kan legge begrensninger på fremveksten av e-handel og de kan sikre at vi får kvalitativt gode
tilbud i markedet og så videre.
Erfaringer fra andre land og andre bransjer viser at internett
har etablert seg som en viktig kanal for kjøp og salg. Flere og
flere varer og tjenester omsettes via internett, flere og flere
aktører etablerer e-handelsløsninger og flere og flere
mennesker handler på internett. Det gjelder også eldre og
lavinntektsgrupper, selv om disse gruppene foreløpig ligger
etter unge og høyinntektsgrupper.
Undersøkelser viser at mange apotekkunder har positive
holdninger til kjøp av legemidler over internett, og vil benytte
et slik tilbud dersom de hadde anledning til det.
Flere av de eksisterende apotekaktørene ønsker trolig å
etablere e-handel med legemidler dersom det åpnes for det
og dersom reguleringene utformes slik at e-handel blir kommersielt interessant. Distribusjonen av legemidler kan trolig
effektiviseres hvis deler av omsetningen kan flyttes over til
internett og det fysiske distribusjonsnettet kan rasjonaliseres.
Apotekaktørene kan redusere utgiftene til husleie og til
personale uten å miste omsetning. E-handel vil trolig også
representere økt markedsføring av apotekenes merkenavn.
Åpning for e-handel kan også gjøre det lettere for aktører
som i dag ikke er i det norske markedet, å etablere seg.
Det er likevel avhengig av hvilke krav myndighetene samtidig
stiller i forhold til om aktører i e-handelsmarkedet også må ha
eller etablere fysiske apotek tilgjengelig for kundene.
|
S 139
|
03·2006
L egemiddeldagen
e-handel
KONSEKVENSER FOR TILGJENGELIGHET
TIL LEGEMIDLER
KONSEKVENSER FOR PRIS
O G B E TA L I N G S E V N E
Dersom det åpnes for e-handel med legemidler vil det isolert
sett gi økt tilgjengelighet til legemidler for de som har enkel
tilgang til internett. Det gjelder nesten uansett hvordan
e-handelen reguleres og hvordan tilbudet eventuelt blir. Men,
dersom en del av omsetningen flyttes fra tradisjonelle apotek
til e-handel kan det svekke markedsgrunnlaget for tradisjonelle apotek, og medføre at marginale apotek stenges. I de
delene av landet der apotekene ligger spredt, først og fremst
distriktskommuner, kan en nedbygging av tradisjonelle apotek
være problematisk for alle som trenger legemidler akutt og
som ønsker å oppsøke tradisjonelle apotek. Det vil også
kunne oppleves som problematisk for grupper som ikke har
tilgang til og ikke bruker internett, dersom det ikke samtidig
gis tilbud om å bestille over telefon. Fremdeles har eldre og
personer med dårlig råd (funksjonshemmede og kronisk syke
har ofte det) liten tilgang til internett. På sikt vil dette siste
problemet løse seg ved at stadig flere tar i bruk internett.
E-reseptsystemet vil på sikt også kunne åpne for at reseptpliktige legemidler kan bestilles på legekontoret.
Det er liten konkurranse på pris i legemiddelmarkedet i dag,
særlig innenfor delmarkeder. Det skyldes først og fremst at
forbrukerne bryr seg lite om prisen når de kjøper legemidler.
Blåreseptlegemidler betales av folketrygden og berører i liten
grad folks økonomi. Andre legemidler belaster for de fleste en
liten del av budsjettet og brukes som regel i en situasjon der
man er mer opptatt av å bli frisk enn å spare penger.
Åpning for e-handel kan åpne for nye aktører og dermed øke
konkurransen i markedet. Viktige konkurranseparametre for
e-handelsaktørene kan bli pris, service og tilgjengelighet.
Pris har marginal betydning i dag, og man kan neppe ha store
forventninger om at prisene på legemidler skal falle mye, selv
om man åpner for e-handel. Derfor vil e-handelsaktørene
trolig bruke service og tilgjengelighet som virkemidler for å
skaffe seg markedsandeler. Et eget spørsmål vil være om
myndighetene mener at forsendelseskostnadene skal belastes forbrukerne, apotekene eller folketrygden.
KONSEKVENSER FOR SIKKERHET OG RIKTIG
B R U K AV L E G E M I D L E R
Sikkerhet og riktig bruk dreier seg om at riktig person får
riktig legemiddel og at legemidlene brukes riktig. Apotekene
bidrar i dag til sikker og riktig bruk ved å kontrollere resepter,
rettlede forbrukerne i valg av reseptfrie legemidler og veilede
om riktig bruk av legemidler generelt. Særlig veiledningsaspektet står sentralt.
E-handel vil overlate et større ansvar for riktig bruk til forbrukerne. Mange forbrukere er i stand til å håndtere dette på
en god måte. De gruppene som selv tar initiativ til å skaffe
seg informasjon og har gode forutsetninger for å ta til seg og
følge opp informasjon om riktig legemiddelbruk, vil trolig også
kunne nyttiggjøre seg informasjon gitt gjennom e-handelsløsningene. For disse kan e-handel gi bedre tilgang på farmasøytkompetanse og informasjon, og dermed like gode eller
bedre forutsetninger for riktig bruk.
For mange legemiddelbrukere er det imidlertid store utfordringer knyttet til riktig bruk. En del av problemene skyldes at
forbrukerne har begrenset kunnskap om legemidlene. Det er
særlig eldre og personer med et komplekst forbruk som har
problemer. I dag kan disse få informasjon og veiledning på
apotekene når de kjøper legemidler. Apotekansatte kan dessuten ta initiativ til å informere forbrukere som selv ikke etterspør informasjon, nettopp fordi det skjer et personlig møte på
apoteket. Dersom disse brukerne mister sitt lokale apotektilbud som følge av e-handel, kan dette ha uheldige konsekvenser. De gruppene som i dag har problemer med å få, ta
til seg og følge opp informasjon om bruk av legemidler vil
også ha problemer i en e-handelsbasert verden. Behovet for
veiledning til særlige grupper må ivaretas på andre måter, og
kan ikke overlates til den enkelte brukeren. Disse brukergruppene kan møtes med mer effektive informasjons- og opplæringstiltak uavhengig av om e-handel tillates eller ikke.
|
S 140
|
03·2006
Kundenes syn
Figuren viser hvor stor andel av befolkningen som
ønsker å handle legemidler via internett basert på apotekbransjens egen undersøkelse. I desember 2005
ville 36 prosent handle legemidler via internett dersom
de hadde fått anledning til det. 64 prosent ville ikke
handle legemidler via internett. Et halvt år tidligere
hadde 20 prosent ingen mening om å handle legemidler på internett. Utviklingen gjennom året viser at det
både er flere som blir negative til internetthandel med
legemidler og flere som blir positive, men det er de
som er positive som øker mest.
En nedbryting av svarene på grupper med ulik handlefrekvens
på apotek viser at de som ikke har handlet på et apotek i løpet
av det siste året (før undersøkelsen ble foretatt) er noe mer
negative til internetthandel med legemidler enn de som har
handlet på et apotek.
Respondentene som svarte at de ville handlet legemidler fra
et internettapotek (i figuren ovenfor) fikk også et oppfølgningsspørsmål om de ville gjøre dette dersom det gjorde
varene dyrere enn om de ble kjøpt på et apotek. Resultatene
er vist i figuren nedenfor.
Om lag 20 prosent oppgir at de fortsatt kunne tenke seg å
handle fra et internettapotek selv om varene var dyrere.
En forklaring på at noen vil handle legemidler på internett selv
om det ble dyrere kan være at de holder ekstrakostnadene
opp mot kostnaden forbundet med å gå til og fra et apotek.
I nedbrytninger kan vi se at det er en mulig sammenheng
med besøksfrekvens. Villigheten til å betale mer for varene
ved å handle fra et internettapotek er størst for respondentene som har lavest besøksfrekvens (andelen som svarer ja
her er 26 prosent). Villigheten synker proporsjonalt med
besøksfrekvensen, og er 0 prosent blant de respondenter
som besøker apoteket mer enn 26 ganger i året.
|
S 141
|
03·2006
L egemiddeldagen
e-handel
E-handel med legemidler
Økt e-handel – den svenske modellen
kommer nå elektronisk. E-resept
har vært tilgjengelig siden 1983,
og i dag er 50 prosent av alle nye
resepter e-resepter.
Trygve Fjeldstad
Apotekforeningen
Motivet for utviklingen i retning av
elektroniske løsninger har vært
tredelt:
l økt tilgjengelighet for kundene
l styrke Apoteket ABs markedsposisjon
l etterkomme eiernes (statens)
ønsker om nye løsninger
Mats Wennberg arbeider med nettbaserte helsetjenester innen det
svenske statlige apotekselskapet
Apoteket AB. Han beskrev erfaringene
med den svenske modellen for
e-handel med legemidler.
Apoteket AB har i dag 800 primærapotek og 80 sykehusapotek rundt i Sverige. I tillegg har Apoteket AB cirka
1000 såkalte «apoteksombud» spredt utover landet, særlig på
landsbygden. I tillegg til tjenestene fra apotekene, tilbyr
Apoteket AB apotektjenester via nettet (www.apotek.se) og
via det telefonbaserte Apotekets Kundcentrum.
Svenskene har etter hvert fått lang erfaring med e-handel
på apotek. 55 prosent av alle ordrelinjer fra faste avtalekunder
Kortsiktige mål er at innen utgangen av 2006 skal kundene ha
begynt å endre handlevaner ved at fjerntjenestene er blitt
kjent og etterspørres av Apoteket ABs privatkunder. Medarbeiderne på lokale apotek og på Kundcentrum skal aktivt
selge fjerntjenestene.
Tilbakemeldingene fra kunder og Apoteket ABs egne ansatte er positive. Det samme er tilbakemeldingene fra styret og
eieren. Med andre ord: e-handel har ”tatt av” i Sverige.
Langsiktige mål er at fjernhandelen til privatkunder skal ha nådd
cirka 8 millioner ordrelinjer innen utgangen av 2009. Tilgjengeligheten til apotektjenester skal oppleves som merkbart bedret
Forsendelse av legemidler i USA
Frederik Kristensen fra firmaet
PharmEcon AS gjorde seg noen
refleksjoner om forsendelse av
legemidler og utviklingen av
farmasøytisk omsorg i USA.
Utviklingen av farmasøytisk omsorg i USA har hatt flere drivkrefter: Ønsker om kostnadskontroll og lavere innkjøpspriser,
generisk bytte, høyere effektivitet i legemiddeldistribusjonen
inkludert bruken av postforsendelser. Det har også vært et
ønske å redusere feilbruk og misbruk av tjenester og å styrke
rasjonell legemiddelbruk. Sykdomshåndtering (Disease
Management) har vært et sentralt begrep. Målet har vært å
integrere data fra forskriver, pasient og betaler.
Farmasøytisk omsorg påvirker både hele sykdomsforløpet
og helsekostnadene. Prosessen har fokusert på pasientresultater og kvalitet.
|
S 142
|
03·2006
Forsendelse per post vokser raskt i USA, men tar kun en
begrenset del av markedet. Det har vært 11 prosent vekst i
postforsendelser mens det samtidig har vært 3 prosent vekst
i legemiddelmarkedet totalt.
Postforsendelser utgjør 6 prosent av antall resepter, 12 prosent av enhetene, 19 prosent av markedets verdi.
Fokus har vært på integreringen mellom post-apotek og
kjeder, og på bruken av data for å kunne levere mer avanserte tjenester.
Spesialiserte apotek i USA har USD 22 milliarder i omsetning og høyest vekst (20 prosent). Spesialiserte apotek håndterer pasienter med komplekse sykdommer som for eksempel MS, hepatitt C og hemofili. Disse apotekene skal yte
”high-touch service”, de skal ha tilgang på farmasøyter 24
timer i døgnet syv dager i uken, de skal tilby klinisk sikkerhet
og ha integrerte datasystemer.
Medco er et eksempel på et firma som tilbyr spesialiserte
apotektjenester over nett. I 2004 håndterte de 503 millioner
resepter hvorav 88 millioner ble sendt fra post-apotek. 17 millioner resepter ble tatt i mot via www.medco.com. Selskapet
driver ni postapotek og har fem telefonbaserte servicesentre.
Medcos automatiserte postapotek i Las Vegas og
Willingboro, N.J, kan ekspedere over 1 million resepter per
over hele landet. Privatkundenes tilfredshet skal være på nivå
med den kundene opplever ved et besøk på et fysisk apotek.
Fjernhandelskanalen skal være lønnsom og bidra positivt til
Apoteket ABs økonomiske resultat.
Innføring av e-handel med legemidler har krevd endringer i
gjeldende svensk lovverk. Riksdagen vedtok nødvendige lovforslag i 2005. Nødvendige endringer har berørt lovverk om
bl.a. legemiddeloversikter, reseptregistre og pasientregistre.
Den samlede effekten av lovendringene er at reseptkunden/pasienten får bedre mulighet til å ha oversikt over sin
egen legemiddelbruk. Pasienten behøver heller ikke ta vare
på papirresepter, og ingen resepter skal kunne bli borte i systemet. Forskriverne får bedre grunnlag for å tilrettelegge pleie
og behandling. Farmasøytene får bedre grunnlag for kontroll,
informasjon og rådgivning ved ekspedering av reseptbelagte
legemidler. Myndighetene får dessuten bedre grunnlag for
epidemiologiske undersøkelser, forskning og statistikk.
Hensikten med legemiddeloversiktene er at de skal gi økt
sikkerhet og nytte for legemiddelbrukerne, samt sikre en
sikker legemiddelforskrivning i fremtiden.
Alle reseptkunder/pasienter, alle forskrivere og alle farmasøyter skal ha tilgang til legemiddeloversiktene basert på
at den enkelte pasienten gir sin tillatelse til innsyn.
Legemiddeloversiktene skal kunne være tilgjengelige via
apoteket.se, det skal være mulig å ta ut utdrag basert på en
egen bestilling. Oversiktene skal være integrert i journalsystemet, og det skal være mulig å ta en utskrift på apoteket.
Reseptregisteret innebærer et tilbud om å lagre resepten
elektronisk på apoteket. Det skal bli enklere for kunden.
– Du kan handle dine legemidler bare ved hjelp av din legitimasjon, har adm. direktør Stefan Carlsson i Apoteket AB
uttalt.
uke, og håndterer over 90
prosent av Medcos postforsendelser. Medco er partner med et nasjonalt nettverk med om lag 60.000
lokale apotek.
De faglige drivkreftene
bak utviklingen av farmasøytisk omsorg i USA er bl.a.
kvalitetssikring og sykdomshåndtering, identifisering av egnede pasienter,
bruk av standardiserte protokoller, aktiv oppfølging, intervensjon og måling av resultater
og økt grad av spesialisering.
De økonomiske drivkreftene for endring er kanskje likevel
viktigst. Betalerne ønsker å holde kostnadene nede. Det gjøres bl.a. ved aktiv bruk av økonomiske insentiver knyttet til
bruk av legemiddellister og anvendelse av innkjøpsmakt.
Større volumer medfører lavere innkjøpspriser fra produsentene og økt bruk av protokoller påvirker markedsandeler.
Lavere administrasjonskostnader og automatisert ekspedering, håndtering og økt bruk av postforsendelse gir lave kostnader.
Ikke alt dette er overførbart fra USA til Norge fordi det ikke
automatisk understøtter norske helsepolitiske mål for lege-
– Dette er første skrittet i et helt nytt tilbud som vi kommer til
å lansere overfor våre kunder i høst. Det vil medføre store
positive endringer og økt valgfrihet for våre kunder.
For å klare de høyere kravene som vil stilles til Apoteket
AB, vil oppbyggingen skje trinnvis med pilotforsøk tidlig i
2006 og en landsdekkende løsning klar fra juni 2006.
Kundens sikkerhet vil være ivaretatt ved at det vil kreves
fremlegging av legitimasjon ved fremmøte på apoteket. På
internett vil det brukes elektronisk signatur, og på telefon en
personlig kode.
Alle kunder som bestiller via telefon eller internett, blir
automatisk «Apoteket 24»-kunder. Det innbærer blant annet
at kunden får et avtalt 15 minutters rådgivningsmøte per år,
enten på lokalt apotek eller via Kundcentrum. Når pasienten
starter på en ny legemiddelbehandling, får kunden informasjon på bestillingstidspunktet via Kundcentrum. Målgruppen
for «Apotek 24» er kunder med regelmessig og stabil legemiddelbruk med et begrenset rådgivningsbehov. Et eksempel
er yrkesaktive kronikere.
Apotekets reseptbehandling skal være uavhengig av bestillingsform (apotek, telefon, nett). Den skal også være
uavhengig av leveringsmåte (apotek, kommisjonær, forsendelse).
Den svenske modellen for e-handel med legemidler vil ha
konsekvenser for en rekke grupper: forskriverne, helsevesenet, pasientene, de pårørende, pleie/helsepersonell,
apotekene og andre interessenter i samfunnet.
Konsekvensene vil kunne sees innen en rekke områder:
legemiddelsikkerhet, behandlingsnytte, behandlingskostnader, legemiddelkostnader, distribusjonskostnader, effektiviteten i legemiddelprosessen etc.
middelsektoren. Slike mål knyttet til tilgjengelighet, riktig faglig og økonomisk bruk av legemidler og lavest mulig pris skulle likevel tilsi at det er samme drivkrefter i Norge som i USA.
Også i Norge kan det tenkes at betalerne blir mer «aggressive» i fremtiden. Oppfatningen om RTVs rolle kan endres, og
regionale helseforetak kan få en ny rolle knyttet til legemidler.
Det kan også komme vekst i tilbudet fra private forsikringsselskaper.
De vesentlige endringene vil komme fra løsninger basert
på integrering av løsninger, ikke fra nisje-aktører. Internett er
som sådann en kommunikasjonskanal i tillegg til dagens
eksisterende løsninger. Én modell for integrert løsning er å se
postforsendelse sammen med apotekkjededrift.
|
S 143
|
03·2006
L egemiddeldagen
Legemiddelmeldingen
Oppfølging av Legemiddelmeldingen
Sosial- og helsedirektoratet
Fungerende avdelingsdirektør Bjørn
Olav Bergholtz beskrev direktoratets
tre roller:
1 Fagdirektoratsrollen
2 Forvaltningsrollen
3 Iverksetting av vedtatt politikk
Fagdirektoratsrollen innebærer at SHdir skal
l Følge med i tjenestene
l Gi råd og veiledning om strategier og tiltak
l Sammenstille kunnskap og erfaringer, gi normerende
veiledning og utarbeide retningslinjer
l Være en kompetanseorganisasjon
Forvaltningsrollen betyr at direktoratet skal forvalte helselovgivningen (administrere, fortolke, informere).
Iverksetting av vedtatt politikk skal skje på de områdene og
etter de retningslinjene som departementene gir i tildelingsbrevet og i andre styringsdokumenter.
Bergholtz pekte særlig på det direktoratet hadde gjort med
hensyn til Legemiddelmeldingen og legemiddelinformasjon.
Dette informasjonsarbeidet skal i følge Legemiddelmeldingen
hvile på tre ben:
l Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten
l Statens legemiddelverk
l Sosial- og helsedirektoratet
Nasjonalt kunnskapssenter er et uavhengig fagmiljø for informasjon om legemidler basert på kunnskapsoppsummeringer.
Statens legemiddelverk skal utforme og formidle myndighetenes informasjon om faglig og økonomisk riktig bruk av
legemidler. I dette skal inngå informasjon om bruk av nye
legemidler, bivirkninger og hvilke vilkår som gjelder for
refusjon.
Sosial- og helsedirektoratet skal stå for utvikling av
nasjonale faglige retningslinjer for hele sykdomsområder,
herunder bruk av legemidler.
Et av oppdragene fra HOD etter Legemiddelmeldingen har
vært å etablere et kontaktpunkt for legemiddelinformasjon.
Kontaktpunktet skal utarbeide planer og rutiner som sikrer
samarbeid og koordinering mellom etatene. Kontaktpunktet
skal bestå av Sosial- og helsedirektoratet, Statens legemiddelverk, Rikstrygdeverket og Nasjonalt kunnskapssenter for
|
S 144
|
03·2006
Foto: Unni Eriksen
helsetjenesten. Departementet vil delta som observatør.
Kontaktpunktet er etablert.
Et annet oppdrag er knyttet til pilotprosjekter om legemiddelgjennomganger i sykehus, i syke- og aldershjem, for mottagere av hjemmesykepleiertjenester og i apotek for
bestemte pasientgrupper.
Et tredje oppdag er knyttet til bruken av multidose. Det
omfatter bl.a. at direktoratet skal kartlegge dagens bruk av
multidose, legge fram forslag til virkemidler for å fremme
bruken, vurdere kostnader i forhold til samfunnsøkonomiske
besparelser, informere om multidosepakking av legemidler og
utarbeide kriterier for hvilke pasienter som bør tilbys multidose.
Andre oppdrag fra HOD til SHdir er å utvikle nasjonale
faglige retningslinjer for hele sykdomsområder, herunder bruk
av legemidler. Det omfatter områder som KOLS, TNF-hemmere, kreftbehandling, Ménière etc. etc.
LMI: Riktig bruk av legemidler
Administrerende direktør Pål Christian
Roland, LMI, presenterte en rapport
er det dokumentert en betydelig underbehandling ved at flere
i denne pasientgruppen burde hatt hhv. tabletter og insulin.
Det vil si at det er behov for mer intensiv behandling.
fra LMI om riktig legemiddelbruk.
HYPERTENSJON; HØYT BLODTRYKK
Noe av hensikten med rapporten var å sette spørsmålstegn
ved en del ofte gjentatte påstander om legemiddelbruk:
1 Legemiddelutgiftene i Norge er svært høye
2 Legemiddelutgiftene vokser kraftig
LMIs ønske med rapporten er ikke å komme med normative
ytringer om nivået på legemiddelutgiftene eller om utviklingen innen området. LMI mener likevel at data om legemiddelutgiftene nyanserer bildet.
LMIs rapport om riktig legemiddelbruk skal bidra til en
nyansert debatt ved å fremlegge eksempler på terapiområder
med potensial for riktigere legemiddelbruk. Formålet er ikke å
fortelle hva riktig legemiddelbruk er eller å argumentere for
høyere samlet legemiddelbruk. Det er ingen vitenskapelig
rapport, men den bygger på vitenskapelig dokumentasjon.
Leserne kan selv vurdere datagrunnlaget.
Bakgrunnen for rapporten er Legemiddelmeldingen
(St.meld.nr.18 (2004-2005) Rett kurs mot riktigere legemiddelbruk). Den tok opp spørsmålet om feilbruk og overforbruk
av legemidler, men nevnte ikke underforbruk. LMI har derfor
forsøkt å kartlegge terapiområder der det kan være underforbruk, for å balansere og nyansere bildet som er skapt.
LMIs syn vedrørende riktig legemiddelbruk bygger på at:
l Legemidler bør benyttes der det er medisinsk riktig og samfunnsøkonomisk god ressursbruk
l Overforbruk og feilbruk er dermed galt
l Underforbruk er dermed like galt
Opp mot en million personer i Norge har trolig for høyt
blodtrykk og bør behandles. En studie i Sverige viste at bare
26 prosent av pasientene ble medisinert. Legemidler er helt
sentralt ved behandling av blodtrykk, og de svenske resultatene tilsier at det er en betydelig underbehandling også i
Norge. Økt behandling gir redusert dødelighet, redusert sykelighet og frigjøring av ressurser i helsevesenet til andre formål. Økt bruk av blodtrykkslegemidler kan innebære at det
kan unngås ca. 4350 kardiovaskulære hendelser årlig, med
flere milliarder kroner i innsparing som resultat.
DEPRESJONSLIDELSER
Myndighetenes egne retningslinjer tilsier at det er
ca. 230.000 personer med behov for behandling. Anslagsvis
130.000 – 150.000 får behandling med legemidler. Dermed er
det ca 80.000 – 100.000 personer som ikke får behandling og
som burde hatt det. Legemidler er helt sentralt i behandlingen
her, i henhold til retningslinjer og faglig kunnskap, i tillegg til
annen behandling som f.eks. elektrokonvulsiv terapi.
LEGEMIDDELASSISTERT REHABILITERING
Det er allment anerkjent at ytterligere minst 3500 personer
bør behandles. Hvis også de litt yngre tungt narkomane
behandles, tilkommer ytterligere 2500 personer. Flere milliarder kan spares i form av lavere kriminell aktivitet, økt
livskvalitet og økt livslengde.
Rapporten finnes på www.lmi.no
Foto: Unni Eriksen
I tillegg til nevropatisk smerte mener LMI følgende terapiområder representerer konkrete eksempler på underbehandling og underforbruk av legemidler. Terapiområdene er valgt
på bakgrunn av tilgjengelighet av data og at områdene er
særlig relevante når det gjelder å illustrere underforbruksproblematikk:
KREFT
I Norge brukes det gjennomsnittlig 60.000 kr på medikamentell kreftbehandling per 1000 innbyggere. Tilsvarende tall
for øvrige nordiske land er ca 90.000 kr. Forskjellen er reell
målt i forbruk fordi det ikke er ulikheter i priser eller kreftforekomst som kan forklare ulikhetene. I forhold til øvrige
nordiske land synes det derfor å være et underforbruk.
DIABETES TYPE 2
I følge data fra Folkehelseinstituttet og annet faglig hold er
det ca. 60.000 – 120.000 udiagnostiserte diabetikere type 2.
Ved riktig behandling får disse bedre livskvalitet, høyere
yrkesdeltakelse og et lengre og friskere liv. Lavere forekomst
av senkomplikasjoner gir betydelige innsparinger for
statskassen. For de som er diagnostisert, 90.000 – 120.000,
|
S 145
|
03·2006
L egemiddeldagen
Legemiddelmeldingen
Duell mellom Driftsdirektør
Margrethe Sunde, Apotek1 og
leder i Allmennlegeforeningen
Jan Emil Kristoffersen.
Lege og farmasøyt: Interessekonflikt eller samarbeid til beste for
Margrethe Sunde startet duellen med å påpeke at mens
duellen pågår
– er 4000 allmennleger på jobb i samtale med sine
pasienter
– besøker 180.000 kunder et apotek
– bruker 2100 farmasøyter i apotek sin legemiddelkompetanse
– ekspederes 120.000 resepter
– rettes 2500 mangelfullt utfylte resepter opp for å hindre feil, ofte i samtale mellom lege og farmasøyt
Både lege og farmasøyt møter i sin hverdag
– en mer opplyst pasient
– en mer utfordrende pasient
– en mer utålmodig pasient
– en mer rettighetsfokusert pasient
– en kostnadsfokusert stat
– en kontrollerende og kvalitetsfokusert stat
Det er nå tid for faglig pragmatisme, hevdet Sunde.
Helsepersonell er både i en fagklemme og en tidsklemme.
Moderne helsetjenester skaper nye utfordringer. Det
omfatter både tid, totalitet, trygghet, troverdighet, tilgjengelighet og tidsriktig kunnskap.
Sunde etterlyste vilje til samhandling fra legene, og
siterte fra et helsepolitisk debattskrift fra Allmennprakti-
|
S 146
|
03·2006
serende legers forening: «Hvis legen hele tiden skal være
tilgjengelig for alle, vil han i realiteten ikke være tilgjengelig for
noen. Mange aktører kan skape uklare ansvarsforhold, merarbeid for alle og virker kostnadsdrivende.»
Er dette en invitt til samhandling? undret Sunde.
Det er mange grunner til å etterstrebe samhandling:
– Økt legemiddelbruk gir økt feilbruk.
– Mer komplisert terapi gir krav til økt spisskompetanse
– Økt press på effektivitet og tid i helsetjenesten gir økt feil.
– Flere dør som følge av feilbruk av legemidler enn i bilulykker.
– Samfunnskostnadene ved feilbruk i Sverge er 10 milliarder
kroner årlig. Hva er det i Norge? Hva gjør vi med det?
Profesjonsarrogansens tid er over, hevdet Sunde. Helseprofesjonene har fått felles lovkrav bl.a. via Helsepersonelloven. Vi har fått felles krav til forsvarlighet, samhandling og pasientfokus. Det er tydeligere forventninger til
yrkesutøvelsen og det er konkurranse om troverdigheten.
I en slik sammenheng er apoteket en uutnyttet ressurs.
Det er en lavterskel helsetjeneste med tilgjengelig fagkompetanse. Apotek har fokus på riktig og rasjonell bruk av legemidler og helseprodukter, kvalitetssikring av produkter og råd,
veiledning om egenbehandling, produsentuavhengig informasjon. Apotekene utfører demonstrasjon av hjelpemidler, og
bidrar til dokumentasjon og grunnlag for statistikk.
Jan Emil Kristoffersen, leder i Allmennlegeforeningen,
var opptatt av hvilke roller vi har i forhold til pasienten.
Han påpekte at fastlegen er en person og ikke en organisasjon. Fastlegen er pasientens helse-koordinator.
Kristoffersen synes det er litt uklart hvem pasienten
møter på apoteket: Er det farmasøyten? Apoteket?
Apotekkjeden? Legemiddelgrossist/importør?
Roller krever relevant kompetanse, sa Kristoffersen.
Farmasøyter har spesialkompetanse på legemidler,
bivirkninger, interaksjoner m.m. Leger har også kompetanse på disse områdene.
Denne påstanden fra Kristoffersen falt nok mange farmasøyter tungt for brystet:
“Farmasøytens kompetanse er ikke
tilstrekkelig til å kunne gi enkeltpasienter
tilrådinger om medikamentvalg og -bruk.”
To engasjerte duellanter. Foto: Unni Eriksen.
r p asienten?
LEON – Lavest Effektive OmsorgsNivå – må bli mer enn
ord. Her kommer farmasøytiske tjenester inn. Apotekene
kan bidra innen legemiddelgjennomganger, multidose/
endose, LAR, røykeslutt, diabetesveiledning, bivirkningsrapportering, klinisk farmasi i sykehus, tilsyn/rådgivning i kommunene etc.
Helsepersonell har krav på seg til faglig profesjonalitet,
oppdatert kompetanse og økt samhandling fordi pasienten
fortjener det og forventer det. Men samhandling kommer
ikke av seg selv. – Du har nøkkelen, sa Sunde rettet til
Kristoffersen
Sunde avsluttet med å stille noen konkrete spørsmål til
representanten for allmennlegene:
l I hvor stor grad bruker du apoteket og farmasøytens legemiddelekspertise for å gi mer riktig og rasjonell legemiddelbruk?
l Hvilke forventninger har du som allmennlege til apoteket
og farmasøyten?
l Hvordan ønsker fastlegen å ta ansvar for pasientenes
legemiddelbruk?
l Hvorfor reduseres ikke feilmedisinering som resultat av
fastlegereformen?
l Hvordan håndtere trenden med flere forgiftninger som
resultat av OTC og legemidler/helsekost?
Farmasøyten kan likevel være en viktig rådgiver og
konsulent m.h.t. legemiddelhåndtering for den faste
legen, i sykehus, sykehjem m.m.
Kristoffersen uttalte tvil om verdien av legemiddelgjennomganger. Han mente ressursene som går med,
kunne vært brukt annerledes og bedre. Legemiddelgjennomganger svekker dessuten fastlegens koordinatorrolle. Han ville heller ha peer review-modeller der man
ser på forskrivningen, eller kombinasjoner av dette og
samhandling med farmasøyt.
Kristoffersen mente å se at apotekene tok for seg nye
markedsnisjer, og at det skapte vanskelige roller. Han var
skeptisk til det han kalte «villscreening» av blodtrykk og
blodsukker, og var negativ til at apotek selger «gjør det
selv»-tester av tvilsom kvalitet og til alt for høy pris.
Alternativbehandling, naturlegemidler og annet med tvilsom eller ingen effekt var han også skeptisk til at
apotekene engasjerte seg i. Det ville skape vanskelig
rolleblandinger for de apotekansatte, mente han.
Forholdet mellom «fag og faktura» kan skape
profesjonsetiske dilemmaer. Og hva gjør eierstrukturen
med apotekene?
Kristoffersen avsluttet med at mye er bra mht
samhandling lege – farmasøyt, men at mye fortsatt kan
bli bedre.
Av områder der det samarbeides godt, trakk han frem
legemiddelassistert rehabilitering og multidose. Han
ønsket seg nå en god modell for elektronisk resept og at
det gode lokale samarbeidet i kommunene og helseforetakene må utvikles videre.
– Men vi vil ha faglighet og ikke fakturakontroll, avsluttet Kristoffersen.
|
S 147
|
03·2006
B ransjestatistikk
Legemidler for 7,5 milliard
Julia Nemeth
Jostein Soldal
Apotekforeningen
Tall fra Apotekforeningens bransjestatistikk viser at nordmenn
handlet legemidler for 7,5 milliarder kroner første halvår 2006.
Det er en økning på 2,1 prosent i forhold til første halvår 2005.
Den samlede omsetningen målt i definerte døgndoser (DDD)
økte med 4,1 prosent. Når omsetningen målt i kroner har økt
mindre enn omsetningen målt i DDD, tyder det på at legemiddelprisene i Norge er redusert det siste året.
Folketrygden refunderte legemidler for 3,75 milliarder
kroner første halvår i år, en økning på beskjedne 0,6 prosent
fra samme periode i fjor.
Apotekenes totale omsetning var på 9,50 milliarder kroner,
medregnet salg av handelsvarer. Dette er en økning på 3,9
prosent.
LEDDGIKTMEDISIN PÅ TOPP
I første halvår 2006 var etanercept (Enbrel) det mest omsatte
legemiddelet fra apotek. Det ble solgt etanercept for 200 millioner kroner, en økning på nesten 23 prosent fra samme
periode i fjor. Etanercept er et legemiddel som bl.a. brukes til
behandling av leddgikt, når pasienten ikke har hatt tilfredsstillende effekt av andre legemidler. Etanercept har hatt en
kraftig vekst de siste årene. Legemidlet hadde en omsetning
på 134 millioner kroner i hele 2003, og 254 millioner kroner
i hele 2004. I år ligger det an til en årsomsetning på mer enn
400 millioner kroner.
Et av legemidlene med størst relativ økning i omsetningen
er adalimumab (Humira), som i likhet med Enbrel brukes til
behandling av leddgikt. Omsetningen økte med 37 prosent
til 71 millioner kroner fra første halvår 2005.
Et tredje legemiddel som brukes til behandling av leddgikt,
infliximab (Remicade), ligger også på 25 på topp-listen over
mest omsatte legemidler, med en omsetning på 102 millioner
kroner i første halvår, en økning på nesten 20 prosent.
Disse tre immunmodulerende midlene (Enbrel, Humira og
Remicade) omsatte til sammen for 373 millioner kroner
1. halvår. Dette tilsvarer 5 prosent av den samlede legemiddelomsetningen i Norge. Alle de tre legemidlene er svært
kostbare. Ett års forbruk av Enbrel koster om lag 130.000
kroner.
KOLESTEROLSENKENDE
Atorvastatin (Lipitor), et kolesterolsenkende legemiddel, var
nest mest omsatt i første halvår. Det ble solgt atorvastatin for
177 millioner kroner, en nedgang på 33 prosent fra samme
periode i fjor.
Virkestoffet med desidert størst økning i omsetning var det
kolesterolsenkende legemiddelet simvastatin. Omsetningen
økte med 80 prosent fra 64 til 115 mill. kroner. (Se nærmere
omtale av atorvastatin og simvastatin annet sted i artikkelen).
N I K O T I N E R S T AT N I N G S P R O D U K T E R O P P
Det har vært en stor økning i omsetning av nikotinerstatningsprodukter i første halvår i år. Denne legemiddelgruppen har
økt omsetningen med 20 prosent fra 67 til 80 millioner kroner
fra første halvår 2005 til i år.
Figur 1: Omsetning i millioner
kroner av de 25 mest omsatte
virkestoffene
|
S 148
|
03·2006
er kroner første halvår i år
Tabell 1: Omsetning i millioner
kroner av de 25 mest omsatte
virkestoffene
MIGRENEMIDDEL NED
25 PÅ TOPP – OMSETNING
Blant legemidlene med størst relativ nedgang i omsetningsverdi, finner man sumatriptan (Imigran), med en omsetningsreduksjon på over 20 prosent, fra 65 til 52 millioner kroner.
Sumatriptan fikk generisk konkurranse 1. desember 2005, og
ble inkludert i trinnprissystemet 1. juni i år. Prisen ble dermed
redusert med 50 prosent.
De 25 mest omsatte legemidlene står for 30 prosent av
legemiddelomsetningen fra apotek.
KOLESTEROLMEDISIN MEST BRUKT
Ibuprofen (Ibux mv.), som også kan selges utenom apotek,
har hatt en omsetningsøkning på 6 prosent målt i DDD.
Allergilegemidlet cetirizin (Zyrtec mv.) har hatt en omsetningsøkning på 23 prosent fra første halvår 2005. Cetirizin er,
sammen med loratadin, innført som foretrukket legemiddel
ved behandling av allergi og elveblest fra 1. mai i år.
Escitalopram (Cipralex) er blant legemidlene med størst
relativ økning målt i DDD fra første halvår 2005 til tilsvarende
periode i år. Escitalopram er et av få legemidler i gruppen
SSRI som fortsatt har patent, og som følgelig ikke er gjenstand for generisk konkurranse. Statistikken gir ikke grunnlag
for å si om det er en generell økning i bruken av SSRI.
En omsetning på 9,4 millioner DDD tilsvarer at 40-50.000
nordmenn daglig bruker escitalopram.
I første halvår 2006 var simvastatin, (kolesterolsenkende
middel) det mest omsatte virkestoffet målt i definerte døgndoser (DDD). Simvastatin har «klatret» fra en 4. plass på
listen over mest brukte legemidler fra samme periode i fjor.
Bruken av simvastatin målt i DDD er nesten doblet på ett år.
I svært lang tid har natriumfluorid (Flux mv.) toppet listen over
legemidler, målt i DDD, men nå har simvastatin inntatt
førsteplassen på listen over mest brukte legemidler.
25 PÅ TOPP – BRUK
Blant de 25 mest omsatte legemidlene målt i DDD, har
salgsvolumet for de reseptfrie legemidlene paracetamol
(Pinex, Panodil, Paracet) og xylometazoline (Otrivin) vært
ganske stabil fra første halvår 2005 til i år. Begge disse
virkestoffene omsettes også utenom apotek (i dagligvarehandel mv.). Omsetningstallene for første halvår i år indikerer at
«lekkasjen» av salg til dagligvarehandel har stoppet opp.
|
S 149
|
03·2006
B ransjestatistikk
Figur 2: Omsetning i DDD
av de 25 mest omsatte
virkestoffene 1. halvår 2006
og 1. halvår 2005
Tabell 2: Omsetning i DDD
av de 25 mest omsatte
virkestoffene 1. halvår 2006
og 1. halvår 2005
Første halvår 2006 er det solgt 64.900 pakninger angrepiller
(Norlevo og Postinor). Det er 12 prosent flere pakninger enn
i samme periode i fjor, og 22 prosent flere enn i 2004.
Vi kjenner ikke alderen på de som kjøper angrepille, men
erfaringsmessig er hoveddelen av kjøperne yngre kvinner. For
eksempelets skyld forutsetter vi her at kjøperne er mellom 16
og 25 år. På landsbasis er det i gjennomsnitt hver dag 15
kvinner per 10.000 kvinner i alderen 16-25 år som kjøper
angrepille (Norlevo og Postinor). Det vil si at det hver handledag i første halvår i år har vært i størrelsesorden 450 kvinner
som har kjøpt angrepillen.
Angrepillen har desidert størst omsetning i Oslo. Det må
imidlertid tas høyde for at mange bosatt i Akershus, gjør sine
apotekinnkjøp i Oslo, slik at det reelle tallet for salg per 1000
kvinner bosatt i Oslo, er lavere enn det som fremkommer av
salgsstatistikken. Nest flest kjøpere per kvinne i alderen
16-24 år er det i Sør-Trøndelag og Troms. Færrest kjøpere er
det i Aust-Agder, Hedmark og Nord-Trøndelag. I NordTrøndelag er omsetningen bare 60 prosent av gjennomsnittet
for hele landet.
Omsetning (DDD pakninger) av angrepille Norlevo Postinor
70 000
65 000
60 000
55 000
DDD
JEVN VEKST I ANGREPILLESALGET
50 000
45 000
40 000
35 000
30 000
|
S 150
|
03·2006
1. halvår 2003
1. halvår 2004
1. halvår 2005
1. halvår 2006
Omsetning (DDD) av Antihistamin for systemisk bruk
54 000 000
52 000 000
DDD
50 000 000
48 000 000
46 000 000
44 000 000
42 000 000
40 000 000
1. halvår 2003
1. halvår 2004
1. halvår 2005
1. halvår 2006
ALLERGIMEDISIN
Det er omsatt allergimedisin for 268 millioner kroner første
halvår i år. Tallet omfatter antihistaminer (ceterizin, loratadin
mv.) og øye- og nesedråper mot allergi. Dette er en økning på
ca. 12 millioner kroner, eller 5,2 prosent, fra samme periode
i fjor.
E N D R I N G E R I F O R B R U K AV K O L E S T E R O L SENKENDE LEGEMIDLER
Kolesterolsenkende midler er en av de mest omsatte
legemiddelgruppene i Norge. Det ble omsatt legemidler for
868,5 millioner kroner i denne gruppen i 2005. De to største
legemidlene i gruppen er simvastatin og atorvastatin. Disse to
sto for 83 prosent av omsetningen av statiner i fjor.
Fra 1. juni 2005 ble det vedtatt at simvastatin skal være
foretrukket legemiddel ved refusjon på blå resept.
Simvastatin har gått av patent og er dermed gjenstand for
generisk konkurranse, noe som medførte en kraftig prisreduksjon. Legemiddelverket har fastslått at atorvastatin ikke
har vesentlig bedre effekt som lipidsenkende middel. Det skal
derfor være tungtveiende medisinske grunner for ikke å
benytte det langt rimeligere simvastatin som førstevalg.
Det er solgt 52 millioner definerte døgndoser (DDD) antihistamin til systemisk bruk første halvår i år. Tallet tilsvarer at
nesten 285.000 nordmenn har brukt denne typen allergimedisin hver dag første halvår i år. Ettersom mange bare
bruker legemidlene i forbindelse med sesongallergi, er
antallet brukere trolig vesentlig høyere. Tilsvarende tall for
første halvår 2003 var 230.000.
Samtidig som omsetningen målt i definerte døgndoser har
økt med 22 prosent de siste tre årene, har omsetningen målt
i kroner vært helt stabil. Det ble solgt antihistamin til
systemisk bruk for 161 millioner kroner første halvår 2003.
Omsetningsverdien første halvår i år var også på 161 millioner kroner. Årsaken til at antall doser øker betydelig mens
omsetningesverdien er uendret, er at viktige allergimedisiner
som ceterizin (Zyrtec mv.) og loratadin (Clarityn mv) har gått
av patent og dermed har blitt vesentlig rimeligere gjennom
generisk konkurranse.
Apotekforeningens bransjestatistikk viser at innføringen av
simvastatin som foretrukket legemiddel, har hatt en betydelig
effekt på forskrivningen av kolesterolsenkende legemidler, og
ført til reduserte utgifter for folketrygden.
Andre kvartal 2005 var atorvastatin mest brukt. Forholdet
mellom atorvastatin og simvastatin var den gang 60/40.
Andre kvartal i år er forholdet snudd til 40/60.
Andre kvartal 2006 ble det omsatt atorvastatin for 94,2
millioner kroner, mens simvastatin ble omsatt for 65,4 millioner kroner. Det betyr at atorvastatin utgjør 60 prosent av
utgiftene, men altså mindre enn 40 prosent av det samlede
forbruket av de to legemidlene målt i DDD. I tillegg til disse to
statinene, finnes det også enkelte andre statiner som til sammen utgjør i underkant av 20 prosent av omsetningen.
O M H A LV Å R S S T AT I S T I K K E N
Halvårsstatistikken fra Apotekforeningen
er basert på foreningens bransjestatistikk, som får omsetningsdata fra mer enn
99 prosent av all apotekomsetning i
Norge. I statistikken bringer vi ferske tall
for den totale omsetningen i apotekene
og omsetningen av legemidler, målt i kroner og definerte døgndoser (DDD). I tillegg presenteres de 25 mest omsatte
virkestoffene, både målt i kroner og i
DDD, samt endring i omsetningen av
disse sammenlignet med tilsvarende
periode i fjor. (Alle beløp er inklusive mva
om ikke annet er angitt.)
Figuren viser utviklingen i omsetning av simvastatin (røde linjer) og atorvastatin
(blå linjer) målt i kroner og definerte døgndoser (DDD). Av figuren kan man se
at bruken av simvastatin passerte bruken av atorvastatin fra 3. til 4. kvartal
2005 (stiplet linje), mens omsetningsverdien av atorvastatin (blå hel linje)
fortsatt er høyere enn omsetningsverdien av simvastatin (rød hel linje).
|
S 151
|
03·2006
“Alt blir gammelt med tiden”
Om Norsk Farmasihistorisk Museum
Utover i siste halvdel av
1800-tallet var interessen for
norsk kulturhistorie økende.
Det gjaldt også arbeidet for
å dokumentere norsk apotekhistorie.
Etnolog Synnøve Ellingsen*
Apoteker Ragna Kure **
Apoteker Inger Lise Eriksen***
* tidligere daglig leder av Norsk Farmasihistorisk Museum
** tidligere Solli apotek og Skøyen apotek, Oslo
*** Frogner apotek, Oslo
Da det ble kjent at den svenske museumsmannen Arthur
Hazelius reiste rundt i Norge og samlet inn gjenstander fra
norske apotek til Nordiska Museet i Stockholm, begynte Den
norske Apothekerforening aktivt å engasjere seg i å samle inn
inventar, gjenstander og skriftlig materiale. På et møte i
foreningen i 1886 ble det enighet om å arbeide for en norsk
farmasihistorisk samling. Etter hvert kom det inn mange gjenstander både til Den norske Apothekerforening og Den pharmaceutiske Forening. Dette ble grunnstammen til det senere
Norsk Farmasihistorisk Museum.
imot tilbudet om at Folkemuseet «inntil videre» overtok ansvaret for magasinering av instituttets samling. I 1963 ble
Norsk Farmasihistorisk Museum opprettet. Styret bestod av
representantene fra «Den foreløpige komité» med førstekonservator Carsten Hopstock som styrets sekretær og ansvarlig
konservator.
Helt fra oppstarten av museet er det kontinuerlig tatt vare
på og samlet inn verdifullt materiale. Prinsippet for innsamlingen er at hver gjenstand skal ha vært brukt i et norsk
apotek. Gjenstandens egenverdi ligger i dens kulturhistoriske
sammenheng. Plast fra 1970-tallet kommer derfor til å bli like
verdifull for museet som vektlodd fra 1600-tallet. Samtid og
fortid er like viktige. Museets motto er «Alt blir gammelt med
tiden». Med utgangspunkt i samlingen fra Farmasøytisk institutt arrangerte Norsk Folkemuseum i 1967 særutstillingen
«Det gamle apotek». Det var den første farmasihistoriske
utstilling på Folkemuseet.
I 1971 fikk Norsk Farmasihistorisk Museum tilbud om å
overta Generalitetsgården fra 1714 i Gamlebyen på Norsk
Folkemuseum. Den store bygningen har en grunnflate på 670
m2 i to fulle etasjer, foruten kjeller og loft, og gir dermed plass
til å vise norsk farmasihistorie i hele sin bredde. Dette ga
anledning til en storstilt, landsomfattende innsamlingsaksjon.
INNREDNING OG UTSTILLINGER
Arbeidet med innredning og montering av utstillingen i det
nye apotekmuseet ble ledet av førstekonservator Carsten
Hopstock i årene 1972-1974. Han la opp utstillingen til en
Da Det farmasøytiske Institutt på Blindern sto klart i 1932, ble
de gjenstandene som i årenes løp var samlet inn og tatt vare
på, utstilt i instituttets 4. etasje. Etter den 2. verdenskrig
trengte instituttet mer plass, og i 1957 tok instituttets bestyrer, professor dr. pharm. Per Finholt, kontakt med Norsk Folkemuseum. Var det mulig å overføre samlingen dit og etablere
et nasjonalt apotekmuseum på Bygdøy? Tanken var ikke ny –
allerede i 1907 hadde Folkemuseets direktør Hans Aall reist
spørsmålet om å lage et apotekmuseum. Samlingen som ble
overflyttet til Norsk Folkemuseum i 1959, omfattet ca 1.300
gjenstander.
MUSEET BLIR STIFTET
Etter professor Finholts henvendelse til Folkemuseet ble
«Den foreløpige komité» dannet. Folkemuseets direktør
Reidar Kjellberg, konservator Carsten Hopstock og representanter for apoteketaten var med i Komiteen som med takk tok
Foto: Ulf Rød
|
S 152
|
03·2006
Apoteket Hjorten – 1860-tallet
Apoteker Ole Andreas Haanshuus etablerte Apoteket
Hjorten på Grønland 10 i Christiania i 1857. Apoteket var
det første østkantapoteket i byen. Samme år brant bygningen ned, og mange mennesker omkom. I 1861 sto en
ny apotekergård ferdig samme sted. Apotekbygningen
inneholdt foruten selve apoteket også bolig i annen etasje
for apoteker Haanshuus og hans familie.
blanding av et konkret apotek – Apoteket Hjorten – kombinert
med en abstrakt, systematisk farmasihistorisk samling.
Det var viktig at museet ikke skulle bli et raritetskabinett,
men gjenspeile de funksjonene ethvert tradisjonelt apotek
hadde inneholdt.
Målet var å vise alle sider ved driften av et godt utrustet
norsk apotek, og gi en klar historisk oversikt over norsk
apotekfarmasis historie. Museet ble derfor utstyrt med både
offisin, vaktrom, kontor, material- og urteloft, medisinkjeller
og vaskerom, det meste fra siste halvdel av 1800-tallet. Derimot valgte man ikke å innrede og utstyre et samtidig laboratorium, men i stedet å vise laboratorieutstyr fra ulike tidsperioder montert systematisk og kronologisk i et eget rom.
Utover på 1990-tallet diskuterte styret flere ganger en
ominnredning av laboratoriet fordi man ønsket mer helhetlige
tidsbilder.
I dag er denne utstillingen av laboratorieutstyr borte.
I stedet er det kommet et publikumsrom med skranke og
fondvegg fra Skillebekk apotek i Oslo, og et laboratorium fra
Frogner apotek i Oslo. Begge delene skal vise norske apotek
fra 1960-tallet. Offisinet fra Skillebekk apotek og laboratoriet
fra Frogner apotek ble offisielt åpnet på Norsk Folkemuseum
22. august 2005.
Da Apoteket Hjorten ble fullt modernisert i 1963, ble
offisinets interiør tilbudt Norsk Farmasihistorisk Museum
og gjenoppført der. Offisinet fra 1861 er i mørk mahogni
og taket dekorert med frise og rosett. Stilen er senempire.
Det er sannsynligvis tegnet av stadskonduktør C. H.
Grosch. Interiøret er av litt over middels kvalitet og
dermed representativt for norske apotek fra tiden før
moderniseringen etter 2. verdenskrig.
H V O R F O R 1 9 6 0 - TA L L S A P O T E K
På slutten av 1930-tallet var det klart at det ville bli stilt en
rekke nye krav til apotekene. I januar 1940 ble Norges
Apotekerforening bedt om å oppnevne en representant til et
utvalg som skulle utarbeide nye bestemmelser om apotekenes lokaler, innredning og utstyr ut fra de krav «som nå stilles
til et apotek». Moderniseringsarbeidet ble avbrutt av krigen.
Norsk Farmaceutisk Selskap utlyste i 1942/43 en konkurranse om en innredningsplan for et middels stort norsk
apotek. Konkurransen ble vunnet av apotekvisitator Ragnar
Mørk i samarbeid med arkitektene Morseth & Wiel Gedde
med modellen «Clavis». Modellen bygget på produksjon som
hovedformål og var preget av en funksjonalistisk tilnærming.
Den la vekt på effektiv utnyttelse av arealet, arbeidsbesparende plassering av forskjellige funksjoner og økt vekt på
funksjonell innredning og hygiene samt arbeidsmiljø. Særlig
fikk vaskerommet en langt mer sentral plassering enn
tidligere. Nå ble det flyttet opp i første etasje og utstyrt med
eget bøttekott og søppelnedkast. Tradisjonelt hadde
vaskerommet hatt sin plass i kjelleren.
«Clavis»-apoteket representerte noe nytt med sine enkle
linjer. Apotekene skulle være enkle og verdige, men samtidig
være utstyrt med visse umiskjennelige trekk. Offisinet besto
|
S 153
|
03·2006
av edeltre, som oftest mahogni eller teak, men kunne også
være i alm, eik eller ask. I laboratoriet var furu enerådende,
men kvalitetskravene var like høye til både indre og ytre rom.
Fondveggens overdel ble tidlig i perioden utstyrt bare med
overskap. Offisinets gamle, tradisjonsrike innredning med
åpne hyller der mange hundre standglass sto på rekke og rad,
ble uhensiktsmessig. Men mange savnet standglassene, og
det ble senere vanlig med en kombinasjon av hyller og skap.
Modellen fikk stor betydning for norsk apotekvesen i årene
etter 2. verdenskrig.
Allerede i 1945 startet en landsomfattende modernisering
av norske apotek, først i forbindelse med gjenreisningen i
Nord-Norge og i krigsskadde byer. Senere kom oppgradering
av alle landets apotek, og i 1970 hadde to tredjedeler gjennomgått fullstendig oppussing. Fra Helsedirektoratets
apotekkontor ledet Ragnar Mørk etterkrigstidens moderniseringsarbeid.
I 1960-årene var salveproduksjonen stor og tablettmaskinen hyppig i bruk på norske apotek. Det ble produsert sterile
preparater i store serier. Da de faglige kravene til medisinproduksjon ble kraftig skjerpet på slutten av 1960-tallet etter at
den nye Lov om drift av apotek kom i 1963, ble det umulig å
opprettholde produksjonen på mange apotek. Det meste ble
innkjøpt fra produksjonsapotek. Dette medførte at det
tidligere så sentrale laboratoriet i det enkelte apotek nå fikk
svært begrenset betydning. Mye utstyr ble kastet og rommet
disponert på en annen måte. For museet var det derfor viktig
og av stor interesse å ta vare på et moderne apoteklaboratorium og et offisin utstyrt slik de fleste av dem var rundt 1960tallet.
Apotekerne Unni og Ragnar Mørk har vært Norsk Farmasihistorisk Museums største private bidragsgivere. Med 1960tallsapoteket var det mulig å realisere Ragnar Mørks ønske
om å gjenskape et apotekoffisin fra perioden 1943-1965.
Samtidig ga det anledning til å fremheve hans betydning for
moderniseringsarbeidet etter den annen verdenskrig.
SKILLEBEKK APOTEK
Skillebekk apotek het opprinnelig Apoteket Uglen, men
skiftet navn like før 2. verdenskrig. Det ble åpnet i 1926 og lå
i Munkedamsveien 96 på Skillebekk i Oslo. I forbindelse med
åpningen skrev Aftenposten: «Apoteker Ing. Hageler har sørget for å gi sit apotek et yderst moderne tilsnit i teknisk
henseende og et smagfuldt og tiltalende utstyr. I selve
apoteket er alt holdt i graat med diskret anvendelse av guld.»
Bidragsytere til 1960 talls-apoteket
Apoteker Inger Lise Eriksen
Apoteker Ragna Kure
Apoteker Toril Rudjord
Apoteker Marit Sigurdsen
Nycomed
Flatsetsund Møbel- og Trevarefabrikk AS
Siv.ark. MNAL Trond Moe
|
S 154
Drift av Norsk
Etter opprettelsen i 1963
ble Norsk Farmasihistorisk
Museum drevet som en
egen institusjon.
Fra starten i 1957 hadde Folkemuseet stått for kontorhold og annen administrasjon. Det viste seg etter
hvert at det var upraktisk å drive Farmasihistorisk
Museum som egen institusjon. Det medførte blant annet
stort ekstraarbeid å føre egne regnskaper for lønninger
o.l. til vakthold, rengjøring og annen daglig drift. 1.januar
1978 ble de to museene derfor slått sammen. Norsk
Folkemuseum fikk økt sine bevilgninger fra staten mot å
påta seg den daglige driften av Farmasihistorisk
Museum fullt ut. Den første konservatoren på Farmasihistorisk Museum, Carsten Hopstock, ble lønnet av
Folkemuseet. Da han sluttet, ble midlene til lønn for en
konservator i halv stilling fremskaffet av Farmasihistorisk
Da en tysk ammunisjonsbåt eksploderte på havna i Oslo
oppunder jul i 1943, ble apoteket sterkt skadet. Vinduer,
inventar og alt som sto i hyllene, ble ødelagt.
Lokalene ble etter hvert for små og lite funksjonelle.
Apoteker Kjell Utne Nyquist overtok apoteket i 1958. I 1960
flyttet det til 300 m2 moderne, tidsmessige og velutstyrte
lokaler i Rikstrygdeverkets funkisnybygg i Drammensveien
60. Apoteket ble innredet etter «Clavis»-modellen. Arkitekten
var Roald Aasheim. Bortsett fra en mindre ombygging i resepturen i 1975, var interiøret i offisinet fra 1960 helt intakt til det
ble tatt ned av Flatsetsund Møbel- og Trevarefabrikk AS og
overført til Farmasihistorisk Museum i februar 2001.
En del av laboratorieinnredningen eksisterte derimot ikke
lenger. Noen av produksjonsrommene var tatt i bruk som
lager og kontorer. Apoteket hadde i 2001 fortsatt en
forholdsvis stor produksjon av preparater på resept til den
enkelte pasient. Da Apoteket Idun ble nedlagt i 1991, overtok
Skillebekk apotek produksjonen av antroposofiske legemidler
etter resept fra lege. Apoteker Ragna Kure drev Skillebekk
apotek i disse lokalene fra 1994. I februar 2001 ble apoteket
flyttet til Solli plass og endret navn til Solli apotek.
FROGNER APOTEK
Frogner apotek ble opprettet i 1909 og åpnet i 1910. Apoteket
har hele tiden ligget på hjørnet av Frognerveien og Odins gate
|
03·2006
Farmasihistorisk Museum
Museums styre. Det var nå blitt et fagstyre, som forvaltet de
midlene som kom inn som gaver fra enkeltpersoner og institusjoner og fra museets venneforening.
N Y AV T A L E M E D F O L K E M U S E E T
Etter hvert som utviklingen gikk sin gang, ble det på enkelte
områder noe uklart hvem som hadde ansvaret for hva når det
gjaldt virksomheten ved Farmasihistorisk Museum. Det var
behov for en rolleavklaring mellom Folkemuseet, Farmasihistorisk Museum og museets venneforening.
Konklusjonen ble at Venneforeningen og Norsk Farmasihistorisk Museum i 2004 ble vedtatt slått sammen. I tillegg
ble avtalen med Folkemuseet fra 1978 oppdatert. Venneforeningens medlemmer ble overflyttet til Norsk Farmasihistorisk
Museum. Den nye avtalen innebærer at Norsk Folkemuseum
har ansvar for forvaltning av samlingen og driften av Farmasihistorisk Museum. Konservatoren er ansatt ved Norsk
Folkemuseum med 50 prosent av stillingen øremerket Norsk
Farmasihistorisk Museum. Farmasihistorisk Museum er forpliktet til å stille faglig kompetent personale til å bemanne
museet. Som hovedregel gjelder det søndagene i sommerhalvåret fra mai til september.
i Oslo, og ble inntil 1951 drevet som et vanlig publikumsapotek.
Apoteker Arne Bull overtok apoteket i 1951. Bull startet
raskt med en viss produksjon av preparater for salg til andre
apotek. Denne virksomheten økte etter hvert, og behovet for
mer plass ble prekært. I 1957 fikk apotekeren kjøpt hele gården. Dermed kunne planleggingen av et nytt apotekanlegg
starte. Da apoteket var ferdig ombygd i 1958, var Frogner
apotek et topp moderne produksjons- og publikumsapotek.
Apoteker Bull utviklet apoteket til å bli et av de ledende produksjonsapotekene i landet, og i begynnelsen av 1970-tallet
ble det innredet produksjonslokaler for produksjon av sterile
salver.
Da NAF-laboratoriene AS ble opprettet i 1970, ble mye av
produksjonen ved Frogner apotek overført dit. I 1987 ble en
ny sentral serviceproduksjonsordning satt i drift, og Frogner
apotek fikk i oppdrag å produsere urte- og drogeprodukter.
Da apoteker Inger Lise Eriksen overtok Frogner apotek i 1996,
var det igjen stort behov for ombygging og oppgradering av
apoteket. De gamle laboratorielokalene ble innlemmet i publikumsapoteket ved en stor ombygging i 2001. Laboratorieinnredningen fra 60-tallet, som regnes som den best
bevarte innredningen fra denne tidsepoken, ble da overført til
Norsk Farmasihistorisk Museum, sammen med laboratorieutstyr.
S Y N K E N D E M E D L E M S TA L L
Med de endringene som har skjedd i norsk apotekvesen
etter at den nye apotekloven trådte i kraft 1. mars 2001,
er antall apotek som er medlemmer av Farmasihistorisk
Museum, sunket betraktelig. Dette er til bekymring for
museets styre da medlemskontingenten har stor betydning for Farmasihistorisk Museums økonomi. Bidragene
som Farmasimuseet i tillegg mottok fra apotekene, er
også gått sterkt tilbake.
Ordene som daværende formann, apoteker Carl
Stousland, avsluttet sin tale med under museets åpning
22.mai 1974, gjelder derfor minst like mye i dag som den
gang:
«La meg så til slutt få lov til å gi uttrykk for det håp,
at etatens unge generasjon vil slutte opp om dette
museum. Nettopp i denne tid hvor apotekvesenets
struktur er gjenstand for så store endringer, er det
nyttig å huske det gamle ordet: «Uten rotfeste i det
gamle er det vanskelig å leve med i det nye.»
Kilder:
Apotekfarmasi gjennom 100 år. Redaktør Yngve Torud,
Oslo 1981
Carsten Hopstock: Norsk Farmasihistorisk Museum,
Apotekfarmasi gjennom 100 år. 1981, 316-331
Skillebekk apotek, Ove Moripen, Særtrykk av Norges
Apotekerforenings Tidsskrift nr. 13, 1962
|
S 155
|
03·2006
De siste årene er det oppdaget flere positive egenskaper hos antioksidantene. De har fått stor oppmerksomhet, ikke minst fordi vi kan finne dem i
naturen. Nå undersøkes antioksidantene for hvordan de kan gagne oss
videre, og de utforskes i kampen mot kreft og andre sykdommer.
Ny giv for
antioksidantene
Olav Skard
Siv. ing. Bærum
En antioksidant er en forbindelse som hindrer effekten av at
frie radikaler og andre reaktive oksygen- og nitrogenforbindelser blir dannet som et resultat av en normal oksidativ
metabolisme. Antioksidanter binder seg til, blokkerer og nøytraliserer frie radikaler. Antioksidantene hemmer eller minsker
oksidasjon og derav følgende kvalitetsforringelse, og de hindrer redusert holdbarhet av naturlige og syntetiske produkter
som inneholder mer eller mindre fett.
Antioksidantene har fått anvendelse bl.a. i næringsmidler,
plast, olje og petroleumsprodukter. Noen forbindelser er
primært ikke antioksidanter, men de kan inngå i synergisme
med andre forbindelser i en antioksidativ reaksjon.
O P P H AV O G B R U K
I planteriket finnes flere hundre antioksidanter. Sammensetningen veksler, og innholdet av antioksidanter kan variere
med en faktor på mer enn 1000 mellom de ulike planteartene.
Antioksidantene er forbindelser som for eksempel antocyaniner, askorbinsyre, bensosyrederivater, fenoler, flavonoider,
karotenoider, lykopen, lutein, polyfenoler, proantocyanidiner,
quercitin, rutin, stilbener, lignaner, ligniner, lutein, thiolener,
tokoferol og zeaxanthin.
Det er isolert mer enn 8000 fenoler i planter, og mer enn
1000 karotenoider er identifisert.
Askorbinsyre (vitamin C) finnes i naturen, særlig i frukt og
grønnsaker. Askorbinsyre blir produsert til næringsmiddelindustrien, farmasøytisk industri og for kosmetikk.
Beta-karoten er et provitamin og omdannes til alfa-karoten
(vitamin A). Begge finnes i naturen. Syntetisk vare dekker vårt
behov for karotener.
|
S 156
|
03·2006
Alfa-karoten (E 160 a I) og beta-karoten (E 160 a II) er
fargestoffer i gulrot og flere grønnsaker og frukter. De finnes
også i erteblomst, lusern, i blad av liljekonvall og i rød palmeolje. Karotenene hører til den viktige og meget utbredte gruppen karotenoider. De finnes i mange vekster, og de farger
bl.a. også alger i nyanser av gult, oransje, rødt og brunt.
Karotenoider finnes i dyreorganismer som krepsdyr, visse
laksefisker og i de gule spiraltegningene på sneglehus.
Vi bruker karotenoidene også som fargestoff i næringsmiddelindustrien. Det er interessant at bl.a. i USA er bare
naturlige fargestoffer tillatt. Men da karotenoidene var blitt
oppklart strukturelt, kunne også karotenoider fremstilt ad
kjemisk vei bli brukt i matvarer.
Gulrot er sunt, med anbefalt daglig inntak (ADI) på 0,1 - 0,5
mg per kg kroppsvekt. Men kroppens naturlige nedbrytningsprosess klarer ikke å dekomponere karotenene dersom de blir
tilført i store mengder. Da kan de bli avleiret i kroppens
fettvev, og det kan vises som en lett gulfarging i huden.
Karoten er blitt brukt i piller for å oppnå en rask «påske»-brunfarge, men bruk av E 160 a som tilsetning i næringsmidler for
å oppnå slike effekter, er blitt forbudt.
Lykopen (E 160 d, rødt fargestoff) utvinnes fra tomater.
Lykopen finnes også i gulrot og er med å sette farge på den.
Lykopen er en antioksidant som er blitt omtalt som et stoff
som kan beskytte mot enkelte kreftformer. Det foregår nå
forskning på den antioksidative effekten av lykopen.
Antocyan (E 163, drueskallfarge) er en gruppe fargestoffer
som varierer fra rødt til blåfiolett, noe avhengig av pH. De
utvinnes mest av røde drueskall og noe fra blomst av
Hibiscus. Fargestoffene finnes i varierende grad også i
blåbær, bringebær, jordbær, prikkperikum, rips, roser, solbær,
surbær, tepperot og i den blå blomsten av sikori. Antocyan har
den fineste fargen i blandinger med lav pH, og fargestoffet
brukes bl.a. i leskedrikker. Men antocyan er ustabilt, og det
brukes lite.
Skogsblåbær har antioksidanter både i skall og fruktkjøtt,
men hos hageblåbær finner vi dem bare i skallet. Derfor
kreves det større mengder hageblåbær for å oppnå samme
effekt som av skogsblåbær. Stadig flere undersøkelser tyder
på at blåbær også holder hjernen ung, og at de kan dempe
betennelse og smerter.
Antioksidantene fremmer restituering av netthinnen, og
virkningen av blåbærsaft mot nattblindhet har vært kjent
lenge. Blåbærsaft ble tilrådd ved nattflyvning både i RAF og
Luftwaffe i 2. verdenskrig, og blåbær anbefales fremdeles i
flyselskapet KLM.
SEKUNDÆRE
ANTIOKSIDANTER
Sekundære antioksidanter virker
ved at de hindrer kjedereaksjonen i å starte, eller ved at de
binder oksygenet.
Askorbinsyre (E 300, vitamin
C) er i denne gruppen.
Askorbinsyre finnes naturlig
som vitamin i bl.a. solbær,
sitrusfrukter og grønnsaker og
er næringsstoffet vitamin C.
Det fremstilles syntetisk for farmasøytisk
industri
og
for
næringsmiddelindustrien, der det
brukes for å regulere surheten og
friske opp fargen på produktene.
Askorbinsyre er en antioksydant som hindrer
frukt og grønnsaker i å bli brune. Askorbinsyre brukes i nesten
alt mel for å bedre bakeevnen. Askorbinsyre motvirker dannelsen av kreftfremkallende nitrosaminer ved bruk av nitritt.
Derfor er det bra når varer med nitritt også er tilsatt E 300.
Hvis et måltid består av spekemat eller bacon, kan man løse
problemet med oksidanter ved også å servere frukt og
grønnsaker.
Vitamin C er nødvendig for kroppen, og ved kostplanlegging bør 60 mg inngå daglig i næringsmidlene. Man skal opp
i svært høye mengder før det blir skadevirkninger.
Tokoferol (E 306, vitamin E) finnes noe i dyrefett, men mest i
plantefett, utvunnet av soyabønner, mais og ulike kornslag.
Tokoferol hindrer fett i å harskne, og skulle således være bra
mot hjerte- og karsykdommer. De hemmer også dannelsen
av kreftfremkallende nitrosaminer. Vitamin E er kjent som
fruktbarhetsvitaminet, og det spiller en viktig rolle i hormonelle prosesser. Tokoferol beskytter mot oksydering av
fettsyrer i kroppen.
Syntetiske tokoferoler er avledet av E 306. Den primære
antioksidanten alfa-tokoferol (E 307) er den syntetiske broren
til E 306. Den syntetiske gamma-tokoferol (E 308) er mindre
effektiv som antioksidant og dermed mindre brukt. Deltatokoferol er syntetisk, lite testet og lite brukt.
Propylgallat (E 310) er en syntetisk fenol. Den brukes mot
harskning av fett. Stoffet kan gi allergireaksjoner, og toksikologien for propylgallat blir undersøkt videre. Propylgallat
er lite brukt.
Toksikologien for oktylgallat (E 311) og dodecylgallat (E 312)
er for dårlig undersøkt, og midlene brukes ikke. Etylgallat
(E 313) er forbudt.
PRIMÆRE ANTIOKSIDANTER
De primære antioksidantene griper inn og stopper selve
kjedereaksjonen.
Primære antioksidanter er bl.a. butylhydroksyanisol (E 320)
og butylhydroksytoluen (E 321). Begge er fenoler og syntetiske antioksidanter. De hindrer fett effektivt i å harskne og
er svært viktige for matvareindustrien. De helsemessige
sidene ved de to oksidantene er omstridt og blir diskutert.
Natriumlaktat (E 325), kaliumlaktat (E 326) og kalsiumlaktat
(E 327) brukes bl.a. for å forsterke virkningen av antioksidanter mot harskning, for å regulere surhetsgraden og for å
bevare fuktigheten. Laktater er salter av melkesyre.
Vi har laktater i kroppen, og vi får laktat i oss gjennom
maten, bl.a. i surmelk, surkål (gjæret kål), agurk og ost.
KOMPLEKSBINDERE
Noen antioksidanter virker ved at de kompleksbinder
forbindelser som katalyserer oksidasjonsprosessen. I denne
gruppen er sitronsyre (E 330). Den finnes i sitrusfrukter og
utvinnes særlig fra sitron. Dessuten blir sitronsyre fremstilt
syntetisk. Som surhetsregulator forsterker den virkningen av
antioksidantene, og den anvendes for regulering av surhetsgrad. Sitronsyre hindrer for eksempel oppskårne epler i å bli
brune.
Quercetin og rutin finnes i mange planter. Det gule
flavonoidet quercetin utvinnes bl.a. fra barken av en nordamerikansk eik. Glukosidet rutin fås særlig fra bokhvete og
tobakk. I praksis skal disse to hemme veksten av svulstceller.
Rutin virket som antioksidant for immunforsvaret.
Daglig inntak av quercetin og rutin er mellom 0,1 og 1,0 g.
|
S 157
|
03·2006
ANTIOKSIDANTER I MEDISINEN
Selen (Se), sink (Zn) og magnesium (Mg) er eksempler på
mineraler som inngår i kroppens immunforsvar. Selen er en
essensiell komponent i flere antioksidantenzymer og bidrar
derfor til cellenes egenproduserte forsvar av antioksidanter.
Frie radikaler gir sterk vekst i sklerosesymptomer, kretsløpsykdommer, nedbrytning av hjernevev og økning i krefttilfeller. Frie radikaler fremskynder aldring, celler skades, og vi
kan få rynker. Resultater tyder på at blåbær og andre typer frie
antioksidanter kan ha en positiv nevrologisk effekt på en
aldrende hjerne, på Alzheimer sykdom og andre nevrologiske
lidelser.
De frie radikalene kan også reagere med DNA, utløse
mutasjoner, og kreftceller kan bli dannet.
Antioksidantene er viktige for at immunforsvaret skal fungere. Antioksidantene binder og nøytraliserer de frie radikalene og hindrer dem i å danne uønskete komplekser.
Immunforsvaret verner mot infeksjon av bakterier, sopp og
virus. Det er indikasjoner for at antioksidantene virker mot
hjertesykdommer og kreft. Antioksidanter er brukt terapeutisk for å gjøre tradisjonell behandling med cellegift mer
effektiv og med mindre bivirkning av cellegiften.
De siste iakttagelsene fra forskning innen flavonoider viser
at deres antioksiderende, immunpåvirkende og enzymhemmende virkninger sannsynligvis har en indirekte svulsthemmende virkning. Forskeren Hirano har gjort en undersøkelse
som viser at mennesker fra områder der man tradisjonelt
spiser vegetarisk, og derfor får mye flavonoider i seg, er mindre utsatt for brystkreft enn andre.
Ved usunn livsstil som røyking, alkoholinntak og stress kan
kroppen produsere flere frie radikaler enn den greier å bryte
ned. Da kan tilførsel av antioksidanter reparere skader som vi
har påført kroppen.
INDIKASJONER OG EFFEKTER
Effekten av antioksidantene i blåbær mot nattblindhet er
kjent. Andre angivelser er ikke alltid like godt dokumentert.
Det blir derfor forsket videre, særlig på:
l Aldringsprosessen/aldringssymptomer
l Allergier
l Alzheimer sykdom og andre nevrologiske lidelser
l Diabetes/blodsukker
l DNA (Hindrer utløsning av mutagenitet, og at
kreftceller dannes)
l Hjerneslag
l Nedbryting av hjernevev
l Hjerte/karsykdommer/hjerteinfarkt
l Bedre immunforsvar (vern mot bakterier, sopp og virus)
l Lavere kolesterol
l Kollagen, normalt bindevev
l Kreft (bl.a. bryst- og magekreft)
l Kretsløpsykdommer
l Nattblindhet
l Skleroser
l Tarminfeksjoner
|
S 158
|
03·2006
Surbær (Aronia sp)
Surbær har sitt opphav i de nordøstlige delene av NordAmerika, der indianerne brukte bærene i kostholdet.
Surbær blir 1-3 m høy, og tre arter surbær har vært dyrket som prydbusk i Norge siden 1700-tallet.
Surbær er vinterherdig, den er svært nøysom og
trives på nesten all slags jord. Surbær er mye plantet
langs veier og gater. Både busk, blad, blomster og de
fra røde til blåsvarte bærene har stor prydverdi. Nå
dyrker vi busken også for juicens del.
A N T I O K S I D A N T E R I M AT
I listen over tilsetningsstoffer til næringsmidler er bokstaven
E + et tall koden for tilsetningsstoffet. Antioksidantene er
merket med kodene E 296 – E 333.
Antioksidanten kan være et vitamin som f.eks. askorbinsyre, men da er det blitt tilsatt på grunn av den tekniske
virkningen. Siden det ikke er et vitamintilskudd, er det ikke
tillatt å merke med «Tilsatt vitamin C». Dette gjelder også
karoten, sitronsyre og tokoferol. Det er ikke ønskelig at matvarer skal selges som medisiner.
Hvitløk inneholder så lite antioksidanter at den gode
medisinske virkningen av hvitløk må ha andre årsaker.
Gulrot har et svært lavt innhold av antioksidanter, men
andre målemetoder kan gi høyere verdier. Beta-karoten kan
eventuelt ha betydning som synergist.
Antioksidanter i vegetabilier, millimol per 100 g
Grapefrukt
1,04
Blomkål
0,23
Rosenrot
5,6
Krekling
9,17
Sitron
1,03
Hvitløk, fersk
0,20
Karve
4,5
Skogsblåbær
8,23
Kirsebær
1,02
Agurk
0,05
Solbær
7,35
Klementiner
0,90
Gulrot
0,04
Markjordbær
6,88
Eple
0,29
Bjørnebær
5,07
Pære
0,18
KORN M.V.
Tyttebær
5,03
Appelsin
0,14
Bygg
Hageblåbær
3,68
Havre
Bringebær
3,06
GRØNNSAKER
Multer
2,83
Grønnkål
Jordbær, dyrket
2,17
Rips
1,78
Stikkelsbær
1,45
BÆR
Solsikkefrø
5,93
1,09
Sesamfrø
1,21
0,59
Hasselnøtt
0,49
Rug
0,47
Mandel
0,30
2,34
Hvete
0,33
Cashew
0,23
Rødbete
1,98
Potet
0,09
Rødkål
1,88
Rosenkål
1,14
MEDISIN/KRYDDER
Persille
1,13
Oregano
153,0
Spinat
0,98
Kanel
98,4
39,5
Kepaløk
0,67
Peppermynte
78,5
Surbær
13,5
Brokkoli
0,58
Dill
15,9
Kålrot
0,40
Kvann, blad
14,9
Granateple
11,33
20,97
Valnøtt
Nype
FRUKT
NØTTER/FRØ
Svarthyll
4,31
Hagebønne
0,38
Einerbær
9,7
Blå druer
1,14
Tomat
0,31
Svart pepper
8,7
Plomme
1,06
Hvitløk, tørket
0,24
Chilipepper
8,5
Skogsbær er stadig den beste kilden for antioksidanter, tett
fulgt av solbær og jordbær.
Bærene hos prydbusken surbær (Aronia sp) har vist seg å
ha et uvanlig høyt innhold av antioksidanter. Det er kommersiell produksjon av surbær på kontinentet, og nå planter
norske grupper av bærdyrkere for produksjon av surbær til
helseformål.
Svarthyll (Sambucus nigra) har vært kjent lenge for å være
sunn på linje med solbær. Svarthyll inneholder også mye
antioksidanter.
Særlig grønnkål, men også rosenkål, brokkoli og kålrot er
verdifulle som antioksidantkilder.
På bølgen av den oppmerksomheten antioksidantene fikk i
2005, ble ulike typer juice innført som naturlig rik på antioksidanter. Ren juice av surbær ble markedsført som proppfull av
antioksidanter. Det gjelder bl.a. juice som inneholder
granateple, eple, aronia og pasjonsfrukt, og juice med
appelsiner, gulrot, eple og sitron. Innholdet av antioksidant i
de enkelte fruktslagene er ikke angitt på etiketten, men står i
tabellen. Totalinnholdet av antioksidanter varierer sterkt. Også
forskjellige typer kosttilskudd inneholder antioksidanter.
På internasjonale kongresser drøftes bl.a. antocyanene i
vegetabiliene, og deres rolle som antioksidanter. Ennå har
forskerne ikke funnet hva daglig inntak av antioksidanter bør
være.
Statistisk Sentralbyrå oppgir at vi daglig får i oss 0,21 millimol antioksidanter.
Litteratur
Aschehoug og Gyldendals Store norske leksikon,
Kunnskapsforlaget, Oslo 2005.
Blomhoff, Rune: Antioksidanter og oksidativt stress,
Tidsskr Nor Lægeforen nr. 12, 2004; 124: 1643-5.
Blomhoff, Rune: Kostholdets betydning for utvikling av
kreftsykdommer, Antioksidanter Forskning UiO, 4
sider, Oslo 2005.
Brekke, Øyvind og Brekke, Hilde Thorstensen: Den
store E-nummerboken. Vit hva du spiser ! Orion
Forlag AS, Oslo 1997.
Dragland, Steinar et al: Several Culinary and Medical
Herbs are Important Sources of Dietary
Antioxidants, Journal of Nutrition, 134, 1286-1290
Dragland, Steinar: Høg konsentrasjon av antioksidantar i
mange urter, Gartneryrket nr. 9/2003.
Halvorsen, Bente L. et al: A Systematic Screening of
Total Antioxidants in Dietary Plants, Journal of
Nutrition, 132, 461-471.
www.mozon.no/alternativt/andre_saker/hlbr_holder_
hjernen_ung (18.08.2004).
Redalen, Gustav: Sunn og frisk med bæraronia, Norsk
Hagetidend, 7/8-2004.
Røthe, Gunnlaug et al: Antioksidanter i ville bær, 43-48,
Ottar, Tromsø Museum 2000.
Soot-Ryen, Tron: E-nummer i maten, 3. reviderte
utgave, Ex Libris forlag. Oslo 1999.
|
S 159
|
03·2006
H
fra
SH
Forbrukerkjøpsloven
Når man driver apotek er det mange forskjellige lover og
regler man må forholde seg til. Hovedfokuset er gjerne på
helseområdet, men man må ikke glemme at man også
må forholde seg til lovgivning på andre områder.
En lov man kanskje lett overser,
er forbrukerkjøpsloven.
Forbrukerkjøpsloven gjelder i utgangspunktet for alle kjøp
mellom forbrukere og næringsdrivende dersom ikke annet er
fastsatt. Definisjonen av forbruker er bygget opp etter mønster av forbrukerdefinisjonen i EU-retten. Som forbrukere
regnes fysiske personer som ikke hovedsakelig handler som
ledd i næringsvirksomhet.
Loven presiserer at varen skal svare til det forbrukeren har
grunn til å forvente ved kjøpet, blant annet når det gjelder
holdbarhet og andre egenskaper. Det er gitt en generell
bestemmelse i loven om at det foreligger en mangel dersom
selgeren har forsømt å gi visse opplysninger om varen, slik
som for eksempel bruk, stell og oppbevaring av varer. Det er
heller ikke til å komme bort fra at en kunde vil ha større forventninger om at det gis informasjon om varene som kjøpes
på apotek, enn hos andre forhandlere, slik som parfymerier,
dagligvare og lignende. Apotekene er jo kjent for å besitte
stor faglig kompetanse.
Hvis varen har en mangel, kan forbrukeren stille en del krav.
Som utgangspunkt har forbrukeren rett til å velge mellom
omlevering (ny vare) og reparasjon/retting (avhjelp) av en
mangel. Det skal imidlertid foretas en vurdering av hvorvidt
kravet er umulig eller volder selgeren urimelige kostnader.
Selger må derfor foreta en skjønnsmessig vurdering i det
enkelte tilfelle om kjøper kan kreve ny vare. Dersom varen
kan settes i stand med en enkel reparasjon, bør selger som
utgangspunkt kunne kreve å rette ved først gangs reklamasjon.
Selgeren kan som hovedregel ikke foreta mer enn to
avhjelpsforsøk for samme mangel. Forbrukeren kan etter
omstendighetene kreve å få en erstatningsgjenstand stilt til
rådighet for selgers regning, hvis hun/han ikke får bruke varen
på mer enn en uke. Kjøpers rett til å kreve erstatningsgjenstand gjelder bare dersom kravet «fremstår som rimelig sett
i forhold til forbrukerens behov og den kostnad eller ulempe
som selger påføres». Også denne regelen legger opp til en
interesseavveining.
|
S 160
|
03·2006
Hvis avhjelpen ikke lykkes, vil kjøperen kunne kreve prisavslag, alternativt hevning, dersom hevningsvilkårene er oppfylt. Forbrukeren kan som regel heve et kjøp med mindre
varen har uvesentlige mangler. I tillegg kan forbrukeren i
enkelte tilfeller kreve erstatning.
Forbrukeren må reklamere innen rimelig tid etter at han
oppdaget, eller burde ha oppdaget, en mangel. Fristen for å
reklamere kan imidlertid aldri være kortere enn to måneder fra
forbrukeren oppdaget mangelen. Den absolutte ytre fristen
for å reklamere er to eller fem år, avhengig av om varen er
ment å vare vesentlig lenger enn to år eller ikke.
Også i forbrukerkjøp gjelder som hovedregel prinsippet om
at kjøpsavtaler er bindende. I utgangspunktet kan derfor
kjøperen bare gjøre gjeldende krav mot apoteket dersom det
foreligger kontraktsbrudd fra dennes side. Forbrukeren har
imidlertid også mulighet til å gjøre gjeldende enkelte krav selv
om det ikke foreligger kontraktsbrudd. Dette gjelder for
eksempel forbrukerens rett til å avbestille før levering. Det er
slik at forbrukeren har en generell adgang til å avbestille mot
å yte erstatning. Videre kan kunden bytte varen dersom dette
er avtalt på forhånd eller dersom apoteket vanligvis tilbyr
dette som en ren serviceordning.
Advokatene Cathrine Møller Faaberg og Henriette Kristoff,
næringsjuridisk avdeling i HSH
N ytt om navn
Æresmedlemmene Tor Landsverk (venstre) og Per Flatberg sammen med styreleder i Apotekforeningen,
Inger Lise Eriksen. Foto: Jostein Soldal
Nye æresmedlemmer i Apotekforeningen
Tidligere apoteker og president i Apotekforeningen
Flatberg og foreningens tidligere generalsekretær
Landsverk ble på Apotekforeningens generalforsamling
mai 2006 utnevnt til æresmedlemmer for sin innsats for
eningen og dens medlemmer.
Per
Tor
30.
for-
Tor Landsverk
Født 16. november 1935. Tok apotekereksamen i 1961 og var
deretter provisor/førsteprovisor ved Frogner apotek i Oslo.
Fra 1968 til 1977 avdelingssjef og kontorsjef i Norges
Apotekerforening. Generalsekretærens stedfortreder fra
1973 til 1977. Visegeneralsekretær fra 1978 til 1985, deretter
generalsekretær. Gikk av med pensjon 30. november 2000.
Per Flatberg
Født 18. september 1937. Tok apotekereksamen i 1961.
Provisor ved Fjellhamar apotek og farmasøytisk konsulent
ved Sentralsykehuset i Akershus fra 1962 til 1967. Fra 1968
til 1970 og fra 1972 til 1974 ansatt ved Institutt for farmakoterapi, UiO. Fra 1970 til 1971 og 1980 til 1981 ansatt ved
Rikshospitalets apotek. Fra 1974 til 1976 ansatt i Komiteen
for farmasøytisk etterutdannelse – KFFE.
Fra 1981 bevilling til å drive Lørenskog apotek. Fra 1990
bevilling til å drive Levanger apotek som han overtok i 1991.
|
S 162
|
03·2006
Opprettet i 1995 Apoteket Magneten som filial under
Levanger apotek.
Per Flatberg var President i Norges Apotekerforening fra
1995 til 1999.
Per Flatberg har hatt en rekke tillitsverv både i og utenfor farmasien. Han var bl.a. formann i Norges Farmaceutiske
Forening fra 1974 til 1978.
NY CONTROLLER I AS
APOTEKERNES HUS
Anne Jenner er ansatt i stilling som
regnskapscontroller i Budsjett- og
økonomiavdelingen i AS Apotekernes
Hus. Jenner er 35 år og diplomøkonom fra BI. Hun kommer fra stilling
som controller i VIA Travel Norge,
og tiltrer sin nye stilling ca. 1. oktober
2006.
N ytt siden sist
13. JUNI
L E G E N E F Å R TA K S T F O R K O M M U N I K A S J O N
MED APOTEK
29. JUNI
EU KREVER SLUTT PÅ APOTEKMONOPOLENE
I I T A L I A , Ø S T E R R I K E O G S PA N I A
Årets takstoppgjør for legene er i havn. Allmennlegene har
fått gjennomslag for at takst 1f også skal gjelde for
«Telefonsamtale eller skriftlig kommunikasjon om enkeltpasienter med apotek i forbindelse med LAR eller i multidosebehandling».
EU-kommisjonen har besluttet å stevne Italia for EU-domstolen, og krever at også Østerrike og Spania endrer sine
regelverk om apotekeierskap og -etablering.
16. JUNI
REKORDHØY TILLIT TIL APOTEKENE
Første halvår 2006 er det solgt 64900 pakninger angrepiller
(Norlevo og Postinor). Det er 12 prosent flere pakninger enn
i samme periode i fjor, og 22 prosent flere enn i 2004.
Det viser tall fra Apotekforeningens bransjestatistikk.
– Kundene er fornøyde, tilliten kan knapt bli høyere og de
ansatte har stor troverdighet hos befolkningen. Knapt noen
andre bransjer kan sidestille seg med apotekene, sier TNS
Gallup i en kommentar til Apotekbarometeret de har
gjennomført for Apotekforeningen.
19. JUNI
E N P R E S E N T A S J O N AV A P O T E K B R A N S J E N
I NORGE
I anledning sitt 125 års-jubileum har Apotekforeningen fått
laget en videopresentasjon der ulike aktører og myndigheter
beskriver apotekbransjen og Apotekforeningen.
14. JULI
JEVN ØKNING I ANGREPILLESALGET
31. JULI
L E G E M I D D E L S T AT I S T I K K 1 . H A LV Å R 2 0 0 6
Tall fra Apotekforeningens bransjestatistikk viser at nordmenn
har handlet legemidler for 7,5 milliarder kroner første halvår
2006, en økning på 2,1 prosent i forhold til første halvår 2005.
Den samlede omsetningen målt i definerte døgndoser (DDD)
økte med 4,1 prosent. Når omsetningen målt i kroner har økt
mindre enn omsetningen målt i DDD, tyder det på at legemiddelprisene i Norge er redusert det siste året.
27. JUNI
H Ø R I N G S U T TA L E L S E O M N A S J O N A L
HELSEPLAN
Apotekene er i flere sammenhenger det best tilgjengelige
helsetilbudet for folk flest, skriver Apotekforeningen i sin
høringsuttalelse til regjeringens utkast til Nasjonal helseplan
N ytt om apotek
NYOPPRETTELSER
03.06.06 Apotek Øvre Eiker, Hokksund
Eier: Apotek Øvre Eiker AS
28.06.06 Skudenes Stjerneapotek, Skudeneshavn
Eier: Pharma Active AS
K alender
2006
21-24. SEPTEMBER
ExpoPharm 2006
Internasjonal farmasøytisk fagmesse
Arr: ExpoPharm
Sted: München, Tyskland
Informasjon: www.expopharm.de
15-16. OKTOBER
The Pharmacy Show 2006
Arr: Healthcare Trade Shows Ltd
Sted: National Exhibition Centre,
Birmingham, England
Informasjon:
www.thepharmacyshow.co.uk/
NEDLEGGELSER
Arr: ESCP
Sted: Wien, Østerrike
Informasjon:
www.escpweb.org/vienna/
31.05.06 Sentrum apotek, Oslo
Eier: Pharmacy Interactive AS
26-28. OKTOBER
Farmasidagene 2006
Tema: Etikk i butikk
Arr: Norsk Farmaceutisk Selskap
Sted: Oslo Kongressenter,
Folkets Hus
2007
35th European Symposium on
Clinical Pharmacy
Tema: The Role of Communication in
Patient Safety and Pharmacotherapy
Effectiveness
67th Congress of FIP
Arr: FIP
Sted: Beijing, Kina
19-22. SEPTEMBER
22-25. APRIL
18-21. OKTOBER
31. AUGUST – 6. SEPTEMBER
Pharmaceutical Sciences World
Congress (PSWC2007)
Tema: Optimizing Drug Therapy:
An Imperative for World Health
Arr: FIP
Sted: Amsterdam, Nederland
38. International Congress for the
History of Pharmacy
Tema: Drugs and medicines from
both sides of the Atlanatic Ocean
Arr: International Society for the
History of Pharmacy og Spanish
Society of University Professors
for the History of Pharmacy
Sted: Sevilla, Spania
|
S 163
|
03·2006
Stiftelsen til fremme av Norsk apotekfarmasi
Stipendutlysning 2006 fra Stiftelsen
til fremme av norsk apotekfarmasi
KONGRESS- OG REISESTIPENDIER
Stiftelsens formål er å bidra til å fremme utviklingen av norsk apotekfarmasi.
Dette ønsker vi blant annet å gjøre ved å stimulere apotekarbeidende til økt faglig deltakelse på kongresser
og konferanser. Støtte til studiebesøk ved institusjoner og miljøer med relevans for norsk apotekfarmasi
kan også være aktuelt.
Vi utlyser kongress- og reisestipendier på inntil kr
20 000.
Stipendiene kan gis som støtte til reise, kongressavgift og/eller produksjon av presentasjonsmateriell.
Midlene er knyttet til arrangementer av betydning for apotekfarmasien og forutsetter innlegg eller poster.
S T I P E N D T I L H O V E D FA G S S T U D E N T E R
Stiftelsen ønsker å stimulere studenter til å velge oppgaver i tilknytning til norsk apotekfarmasi. Vi vil derfor
hvert år dele ut stipendier på inntil kr 20 000 til hovedfagsstudenter med apotekrettete oppgaver. Midlene
kan brukes til spesielle reiser knyttet til forskningsprosjektet, kostnader knyttet til datainnsamling o.l.
ANDRE PROSJEKTER
Stiftelsens styre tror det kan være mange med gode ideer til prosjekter som kan bidra til å fremme norsk
apotekfarmasi. Kanskje du nå har muligheten til å realisere din idé, for eksempel med tanke på å kunne
veilede apotekets kunder enda bedre om legemidler eller bidra til å utvikle farmasøytiske apotektjenester.
N B ! I K K E F A S T S Ø K N A D S F R I S T.
Stiftelsens styre behandler innkomne søknader på styremøter etter hvert som de foreligger.
Stiftelsens styre forbeholder seg retten til å bedømme om søknaden faller inn under Stiftelsens
formål og har relevans for apotekfarmasien.
Send søknad som brev med kortfattet beskrivelse av hva du ønsker å gjøre og hvordan dette vil fremme
norsk apotekfarmasi, inklusive budsjett for hvordan du tenker å bruke midlene. Ved tildeling av midler
vil Stiftelsen kreve en tilbakemelding om bruken av midlene i form av en kortfattet rapport.
Oppgi gjerne epostadresse.
SØKNAD SENDES TIL:
Stiftelsen til fremme av norsk apotekfarmasi
Postboks 5070 Majorstuen, 0301 Oslo

unden i apoteket - Apotekforeningen

Transcription

Similar documents

Årsrapport apotektilsyn 2014

Apotekforeningens tidsskrift

Akkurat passe medisiner

Å reise med cystisk fibrose: Anbefalinger for pasienter og

Refusjon av legemidler gjennom bidragsordningen i

Behandling av akutte idrettsskader

ansatte ved akershus universitetssykehus er sjanseløse til å få gjort

Trimetoprim Sulfametoksazol - Nasjonalt kompetansenettverk for

Legemiddelsamtaler

E-Handel 2014 brosjyren

Les rapporten her - Torheim Pharmaceuticals

JURY 2013 - Kreativt Forum Trondheim

BArn og sykDom

Orfiril ® long 150 / 300 mg PIL

MATENVISPISER …IGJEN

Hva du må vite - Felleskatalogen

80-årene – butikkjeder Hva er kategoristyring? Eksempler på

31.01.14 Lofotprodukt i eliteklassen blant markedsførere

CSAM Cytodose & CSAM Elas brosjyre