Ou lArrln* ocH - Nordisk Museologi

Ou lArrln* ocH
PROFESSIONALISM
Minns en moralitet frin en av folkskolans morgonbdner' Den handlade om en
spindel som, efter att ha fullbordat sitt nat, beundrade resultatet som glittrade i
morgonsolen. Men pldtsligt fick den syn pi en trid i kanten som stiirde helhetens
symmetri, bet av(?) den - och hela nitet rasade samman. Spindeln hade gl'timt att
det var sjdlva utgingstriden han sett, den som varit grunden ft;r hela bygget.
I kulturinstitutionernas egenliv blir giirna den professionella specialiseringen
ledande honn6rsord, apparaternas finslipade fullandning kulturarbetarnas stolthet.
Litt kan en annan sorts professionalism bli isidosatt, mil-medve tenheten, det
kommunikativa uppdrag som en ging gav institutionen samhalleligt berlttigande.
Alpha Oumar Konari, president i ICOM 1988-91, ddrefter president ivdstafrikanska republiken Mali, framhctll vid ett stockholmsbes'iik i augusti kulturverksamhetens betydelse som riktningsgivare i ett samhelles liv och utveckling.
Men varnade samtidigt ftir den intellektuella liittjan och passiviteten bland kulturarbetare som ndjde sig med att fiirvalta sina institutioners etablerade rutinverksamheter, vars liirutsdttningar fiirsvunnit eller f6rdndrats- Dir finns ett hot som dr
siirskilt pitagligt i de traditionellt bakitblickande museerna'
Det kan finnas fog for det uttalande om museerna som med statsmannamdssig
retorik miitte i den svenska regeringsftirklaringen efter hiistens allmdnna val:
Museernas roll f)r att beuara orh utueckla ett tolerant och demohratisht samhAlle gars
tydligare. Och med en mer generell formulering hette det:
Kulturen iir samtidens htinselspri)t in i /iamtiden. Har blandas historiens identitet
m ed
f; r h opp ni ngarn as nyf h e n h et.
Kanske kan dessa politiska kursiveringar uPPmunrra museerna till att uweckla
sin ndrvaro i samhellet. Den kan just nu uppsti i de integrativa tendenser som
niirmar bibliotek, arkiv och museer till varandra i fdrscik att med gemensamma
resurser skapa verklighetsniira helhetsbilder, diir primiirdata ur samhiillets samlade
minneslage r med datateknikens hjilp sammanfiirs si att enskilda minniskor kan
scika fram
sitt eget konkreta fiirflutna. Hiir ges fiirutsittningarna fiir en genuint
demokratisk historieskrivning. Dessa fiirendrade f?irutslttningar fiir beramande
sk?irper ocksi utmaningen till museerna att pi ett nyskapande sert urveckla sina
mediespecifi ka f6rmedlingsformer.
Viktigt ?ir ocksi art den stdrls i utstdllningssamverkan t.ex. det gemensamma projektet Framtidsto i svenska museer, som rydligt situerar museerna i nutiden. Eller
genom deltagande i niwerk som ger impulser och niiring till fiirnyelse exempelvis
SAMPs striivan att uppriitta likvtrdiga willingskap mellan svenska och afrikanska
museer ftir ett reellt kulturutbyte.
,<*:*
Numrets $'ra ftirsta bidrag - Fefurspiels, MacDonalds, Mordhorsts och Hansens hiirrcir just frin ett nytt niiwerk, det fdr museologiskt idCutbyte, skapat av Jette
Sandahl vid Nationalmuseet i Kiipenhamn. Fler texter som tillkommit i ndwerket
er att vental
Slumpvisa, imaginira samtal uppstlr di och di mellan bidragen i samma eller
skilda nummer av tidskriften. Silunda kan det vara givande att i ftireliggande nummer lasa Per Rdbergs text om kulturpolitik och vlrdekultur i ljuset av utsagorna her
rcfi iir explicit ett
svar pi Kenneth Hudsons och Torben
diskussion omkring kulturarvsbegreppet i fcirra numret. Hon hlnvisar vidare
till samma text (Our Creative Diversiry) som Riberg behandlar frin en annan
utgingspunkt. Till remat anknyter lyo Maroeuic n'ed sin teoretiska analys.
Juhani Kostets uppfordran till eftertanke omkring insamlingsproblematiken i f6roloan. Bedte Feders?iels
'Witts
ra numret
fir
en sorrs dubbelbelysning ev Maihen Hansen och Tammerforskollegorna Ritta Palo-oja och Leena Willberg. Mytte Fentz och Ulk lhgner fordlupar bida analysen av den etnografiska ftirstielse- och fiirmedlingsproblematik som
skymtat tidigare i Nordisk Museologi.
Med dessa och ytterligare ett par bidrag avslutar tidskriften sin sjttte irging och
hoppas pi iterseende 5.r 1999 med en lasekrets i gledjande tillviixt!
Per-{Jno Agren
* Det svenska kttja awisas (med
ft;rtrytelse) av no/da redaktcirer som samnordiskt ord. Motsvaras i no/da
av la(d)xha(b)p, douensha(b)p. Kone.rt anvdnde sannolikt franskans pareste,
i
simtthanengelska kziness.
l-16
BpvrosrHEDEN
OM KULTURARVEN OG
INCITAMENTER TIL BEVARING
Beate Knuth Federspiel
prcterito, prasens prudenter agit, ni futura actione deturpet,
(Pi fortiden bygger nutidens evne til at skabe fremtiden)
uEx
Ouenstdende citat stammer
Tiedelingen af tidzn
parallelliseret
til
i
jla
fortid
-
en talemddz, der har ueret hendt sifun antihhen.'
nutid
-
fremtid, bbu i midfukldzrlig noralflosof
de menneshelige egenshaber hukommelse, som
foradsatningen for
intelligens,
som
rummel
eanen til at erhende nutifremsyn, som sdtter menneshet i stand til at se ind i jlemtiden.
er
at beuale (mindet om) fortiden
den, og -
Selv om den citerede talemide ikke
pi
oprin-
kulturarven, rummer
den en erkendelse, som i en nutidie forstielse af kulturarvsbegrebet udmrrliet kunne danne udgangspunkt i arbejdet med
kulturarven - uanset om man beskaftiger
deligt tog sigte
sig med indsamling, formidling eller beva-
ring. Kulturarven er vores hukommelse.
Uden den mister vi evnen til at erkende
nutiden og forraber siledes vores fremtid.
Det er i vores tid almindeligt anerkendt,
at kulturarven har en afgorende betydning
I forrige nurnmer af Nordisk Museologi ( t 998, nr.I) findes to artikler om lxgrebet ktthxnti. Der er tilsyneladende i museumskrcdsc stor modsrand mod at bruge ordct kxharatu. For nylig deltog jeg i Nationalmusccts
L seminar i det Museologiske New*rk, som er en arbejdsgruppe, danner pn iniriariv fra Nationalmuseers formidlingschefJctce Sandahl. Mit indlag pi seminarer havclo ovenn:rvnte tirel. Eftcr scminarct blcv jcg bekendt
ned de to rrrikler om begreber kulturarv i f'orrige numrner al Nordisk Muser.rlogi. Ilfrersom indl:uggcne ira
seminarct nu offcntliggores iNordisk Muscologi 1998 nr.2, findcr jcg det nodvendigt at gore opm*rksom
pi, at skont mit indleg ikke oprindeligt var ment som ct svar pi Hudson's og Vitt's arrikler, kan det tLdrnrrhet ses sidan. Og lad der vrre sagt straks: jeg deler l[*e de to forfatreres angreb pi betegnelscn kulrurarv. For
mig har orclet stadig den betydning afhukommclsc og idcntitet, afumistclige vrrdier, som end ikkc alverdens
profirmagere fbrmir at odehgge (jvf. Hudson p. l2 fl). I indlagger fonoger jeg at tlr:kke dc historiskc per,
spektiver omkring kulturarvsbegreber op; hvad jeg iser finder vesentligt - pi baggrund afdc to aniklcr i
Nordisk Museologi nr. | - er de allerseneste diskussioner om kulturarvsbcgrebet i ro meger akruelle og indflydelsesrige dokumenter: Naradokumentet om Autenriciret ( 1994), og rapponen (1995) fra Verdenskoinmissionen lor Kultur og Udvikling, nedsar under Unesco (sc notc 3). Br(E
BEATE KNU
for identitet os selvforstielse ikke blot hos
det enkelte m'enneske, men i hele folkeslae. I takt med udbredelsen af den erkendelse er opmarksomheden om bevaringen
af den kulturelle arv - og de ibenlyse problemer der er forbundet hermed - blevet
skarpet.
I 1980'erne begyndte sloganet obevaring
som udviklingu at dukke op. Pe det tidsounkt var den tanke trt forbundet med
materiel fremgang: nBevaring betaler sig,
hed det i samme indedrag. I 1990'erne
har sammenhengen mellem kulturarv og
udvikling flet en lidt anden - og rnere
positiv - dre.jning: Den kan sammenfattes
med et citat fra den nyligt udkomne rapoort fra Ve rde nskommissione n for Kultur
og Udvikling, nedsat under UNESCO,
sorn analyserer de mange aspekter mellem
kultur og udvikling. Rapporten beskriver
bl.a. den kulturelle arvs rolle i forhold til
udvikling siledesr o..at oge menneskers
viden om sig selv ved at vise sammenhengen mellim kulturer og forklare disse
ved hjrlp af kulturarvsbegrebet.o'
Bevaringen af kulturarven er ikke langer
alene ensbetydende med at bevare status
quo - selv om det egentlig er denne nostalgiske betydning, der ligger i ordet bevaring. I ove rensstemme lse med det nye syn
pi de tatte sammenhenge mellem udvik-
forholdt sig til det, der var overleveret fra
fortiden. Forst sent i historien har man
forholdt sig til begrebet kulturarv'
Mennesker har til alle tider forholdt sig til
det, der var overleveret fra fortiden. Det er
blevet brust - nir vi taler om den materielle arv, niiske slidt op, for til sidst ikke
lengere at eksistere. Eller det er, trods
iherdig brug, blever vernet om - bevaret
og grundene er mange og meget forskelIige, endog for den samme slags genstande
eller monume nter. Den immaterielle arv
-
straks vanskelisere at omtale i
sidanne vendinger. Mai kan opfatte den
som et asoekt af den materielle kulturarv
Den har',reret til stede i form af forestillinger, mider at handle og tenke pi,
uhindgribelige verdier, som har formet de
normer, hvorefter mennesker lever og har
levet i forskellige kulturer, og som ogsi
har formet de forskellige samfunds kunstverker, arkitektur og mere dagligdags gen-
er det
stande.
KULTUMRVSBEGREBET
Selve betegnelsen kulturarv er historisk set
ret ny. Det er almindeligt antaget, at den
horer hjemme i 1700-tallet og opstod i
takt med en oget bevidsthed om betydnineen af fortidens monumenter, kunst-
ling og kultur er det dette: kulturen som
u"rL,
burer af traditioner, ideer, forestillinger og
med udviklingen af arkeologien som en
selvstandig, videnskabelig disciplin.
Kulturarvsbeerebet er ikke konstant. Fra
Haag Konventi,on en af 1954," over Venedig
Charte ret ( 1964)- Verdensarvkonvenrionen
(1972)r og Nairobi Re kommendatione n
(1976)" til UNESCOT rapport om Kultur
og Udvikling (1995)"' kan man folge,
hvordan forestillingerne om kulturarven
og dens berydning er blevet stadig udvidet
adferd, der rctfrrdiggar den opfattelse,
som er blevet udbredt i 1990'erne: at
bevaring ikke bare er ensbetydende med at
fastfryse en tilstand eller er stadium, men
derimod ensberydende med udvikling,
fordi bevaring i forhold til den opfattelse
afkultur og kulturarv skaber kontinuitet.a
Det er formilet med dette indleg at forsoge at se, hvordan man gennem tiden har
oru. som igen havde
tet forbindelse
i forhold til de forestillinger, der knyttede
til begrebet for 2. verdenskrig.
Ordet kulturarv dakker ikke alene
sig
monumenter, kunstvarker og genstande,
men ossi storre samlede helheder som
bymassige bebyggelser og hele byer. Det,
som i Venedis Charteret kaldes 'historic
sites' er med Nairobi Rekomme ndatione n
suooleret med 'historic areas'. l)ermed
mines de historiske omreder, som er en
del af menneskers daglige liv, og som ogsi
udgor rammerne for deres aktiviteter. I
kraft af det, fir sidanne omri.der en serlig, menneskelig dimension, som det hedder i Nairobi Rekommendationens indlednlng.
-
den definition, som er brugt i
Verdensarvkonventionen, omfatter kulturarven desuden natur og miljo i meget bred
forstand - sivel egendig natur som kulturlandskaber. I rapporten fra Verdenskommissionen for Kultur og Udvikling anlagger man en endnu bredere, antropologisk
I
synsvinkel
pi
kulturarvsbegrebet, idet
man erkender, at det stadig overve.jende er
ude estetiske og historiske kriterier, der
styrer vores oofattelse af kulrurarven.,
G.ta5). lerfoi er det stadig de store
monumenter og kunstvrrker. der er i
focus, nir det gJder bevaringen af kulturarven. I rapporten slis et slag for det, der
betegnes den immaterielle kuburaru
-
bl.a.
lokale traditioner, sprog, stednavne og
deres sammenheng med et givet landskab.r' Der findes ogsl kulturer, som ikke
forbinder kulturarv med noget materielt.
I
overensstemme
lse med denne brede,
antropologiske opfattelse af kulturarvsbegrebet er anerkendelsen af mangfoldigheden i kulturarven - kulturel pluralisme - et
af nosleordene til forstielsen afdet nutidige ku-lturarvsbegre!. Kulture! diucrsittt er
et andet af noglebegreberne, autenticitet et tredie. Det afspejles rydeligr sivel i rapporten fra Verde nskommissione n som i de
seneste diskussioner pi bevaringsomridet.'' Det er en udbredt opfattelse, at
mangfoldighed€n og forskelligheden i kulturer - bide kulturen som tradition (kulturaruen) og som dynamisk kilde til forandring - som det udtrykkes i Verdenskommissionens rapport, (p.14) er en uers.attelig r€ssource pi linje med biodiversitet i naturen. Det er ogsi erkendt, at
respekten for kulturel forskellighed er en
forudsatning for fred og stabilitet, og dermed for videre menneskelig udvikling.
Dermed legger rapporten sig op ad det
grundsyn, Brundtlandrapporten anlagger,
som forudsetning for det, som i Brundtlandrapporten kaldes'brredygtig udvikling' (sustainable development) - undertitlen pi Ve rde nskommissione ns rapport
er da ogsi (i den danske oversattelse:
Kulturens Brundtlandrapport).
I bevaringssammenhang betyder det, at
de universelle principper, man indtil for fl
6.rtier siden tilstrabte at hindhrve oi
inrernationalr plan. har mittet revideris.
Siledes var det selve anledninsen til konferencerne i Bergen og Nara, at Verdensarvkommitteen selv anbefalede en kritisk
evaluering af principperne for optagelse pi
Verdensarvlisten (se i ovrigt note 32).
Efter Nara €r opfattelsen internationalt
den, at bevaring ikke bor ske ud fra nogle
universelle principper, men ud fra det
enkelte samfunds skon om, hvad der
karakteriserer dets kulturarv. Det er i fuld
ove re nsste mme lse med det andrede udviklingsbegreb, der ikke lrnger alene anlagger materiel fremgang som milestok, men
ser bevaring af kulturvardier som en afgorende forudsatning for udvikling.'l
symbolverdi, forst som hovedstad i antik-
HISTORIEN _ FAR RENAISSANCEN
i
historien har vi efterretninger - skriftlige vidnesbyrd eller marerielle spor - om forsog pi at verne om det
overleverede. Den mide, det er sket pi
gennem tiden, afspe.jler det, som Jukka
Jokilehto kalder othe maturation of ethical
Langt tilbage
consciousness>."
Kendskabet til den proces kan skerpe
bevidstheden om vores egne holdninger til
det overleverede. Det setter os ogsi i
stand til at aflese tidligere indgreb: hvor i
historien skal de placeres, hvorfor ser de
sldan ud, hvad afspejler de o.s.v Kendskabet til bevaringens historie ansporer os
- bide pi et musealr og et bevaringsreoretisk plan til at reflektere over sporgsmilene: huorfor bevarer vi, huad 5evarer vi,
huem 6evarer
vi
for
?
For renaissancen tegner der sig endnu
ikke et sammenhrngende billede af en
kronologisk udvikling i bevaringshistorien. Dertil er efterretningerne for spredte.
Der tegner sig nogle incitamenter, som -
- er meger grundleggenEt incitament til bevaring, der er si.
menneskeligt set
de.'5
gammelt som det menneskelige samfund
er nytte eller brugsvrrdi. Si lenge redska-
kens
v€rd€nsimDe
rium.
senere sorn
li til grund
Kristenhedens hovedstad, der
for
bevaringen af byens monumenter naturligvis ved siden af brugsverdikriteriet. Overb€visningen om byen Roms symbolske betydning var si udbredt, at fremmede herskere i hele Europa ligefrem
rekvirerede antikke arkitekturdele eller
fragmenter af skulpturer, som f.eks. kunne
bygges ind pi fremtradende pladser i
deres egne bygningsvarker eller opstilles i
villaen eller haven - en fenomen der kendes lige siden 700-tallet op g€nnem middelalder og tenaissance. Et nutidigt parallelt eksempel er Berlinmuren, som efter
dens fald i 1989 blev solgt i smistykker pi
grund af det symbolske i at muren og alt,
hvad den havde stiet for, nu var brudt og
kunne fordeles i smisrykle r.
Fra de antikke historikere Herodot,
Strabo og Pausanias, der alle skrev i det 2.
irh. for Kr. ved vi, at efter slaget ved
Platee (5.irh. f.Kr.) blev ruinerne af de
templer, perserne havde odelagt, efterladt i
deres fragmenterede tilstand som mindesmarker over persernes overgreb. Dele af
sojleskafter og andre arkitekturdele fra
nogle af de odelagte templer blev tilmed
bygget
ind i
Akropolis' nordmur
pe
ber, bygninger, veje, samfardselsmidler
o.s.v har en brugs- eller nl.tteverdi,
silrnge har man bestrabt sig pi at vedli
si si tidlist i historien vere kriteriet for
geholde og dermed bevare dem.
bevaring --ogsi
Et andet meget grundlaggende kriterium for bevaring er det, man kunne kalde
symboluardicn ellet kuh- eller rcligios vmdi. Pyramiderne er et eksempel tidligt i
historien pi bevaring i kraft af deres symbol- eller kultvardi. Eksemplerne er
mange g€nnem oldtid og middelalder.
Gennem hele middelalderen var det Roms
Perikles' tid som minder om beeivenheden." Mindet om en bcgiuenhed kJnne alr-
i berydningen: bevaring af
fragmenter, Det er den samme tanke, der
ligger bag bevaringen af den udbombede
kirke i Berlin: Friedrich lfilhelm
Gedlchtniskirche. der er efterladt i sin
fragmenterede tilstand som minde om de
allieredes bombninger ved 2. verdenskrigs
slutning. Symbolverdien spiller naturligvis ogsi en afgorende rolle her.
Mind,et om en person kunne ogsi vere et
incitament til bevaring. Et kendt eksempel
tidligt ihistorien er Hadrians rekonstruk-
tion af Pantheon, som oprindeligt var
opfort af Agrippa i iLr 25 f .Kr. men som l
lobet af blot halvandet irhundrede boestaveligt var gier ril. Hadrians ,ekonstrJkti-
on, som han stadig opfattede som
Agrippas vrrk, var ment som en hyldest
til Agrippa.
De kriterier, som er n€vnt hea implicerer et oroblem af filosofisk art. De indebrerer vedligeholdelse oyer mangc 6encrationer - eller tilmed rekonstruktion.
Langsomt, eller pludseligt, erstattes alt
oprindeligt materiale af nyt, samtidig med
at genstanden eller monumentet dog bibe-
holder sin oprindelige funktion
eller
berydning.
Det problem kaldes bevaringens esotertske dimension. Esoterisk betyder 'kun for
indviede' Den esoteriske dimension sir
pi de ikke-frsiske kvalireter lred en ginstand eller et monument. Forklaringen pi
problemet er, at silrnge en tradition forts€tter, kan man genopfore, nymale, reparere o.s.v. uden ar der gir ud over autenriciteten, fordi det sker samtidig med, at
traditionen resDekteres. Autenriciteten
identificeres ikki i kraft af materialets
oprindelighed, men i kraft af processen og
kontinuiteten i traditionen.
Den esoteriske dimension og den serlige
berydning af aurenricirer, der knytter sig
til den, er srrlig tydelig i de kulturer, som
ik-ke betragter kulrurarv som noger materielt, men derimod som en viden og en
hindverksmassig kunnen. Det galder
f.eks. visse af stillehavskulturerne, hvor
fremstillingen af en lang rakk€ genstande
er t€t forbundet med ritualer. Genstanden
kan f.eks. destrueres direkte efter bruq,
men ved fremstillingen af den naste, er
der stadig tale om en autentisk genstand.
_ E];TER RENAISSANCEN
Fra renaissancen og frem til vores egen tid
tegner billeder af bevaringens historie sig
stadigt tydeligere. Med renaissancen
begynder spiren til det, man kunne kalde
en 'moderne' bevidsthed om bevaringen af
det, der er overlevelet fra fortiden. Den
italienske renaissancedigter og historiker
Petrarca har en stor andel i den begyndende ny bevidsthed. Ved en lejlighed i 1337
besogte han Rom, og i hans beskrivelser af
de indtryk, besoget gjorde pi ham, finder
- som noget nyt - en bevidst skelnen
mellem den antikke verden og den nye
verden. Med Petrarca begynder et nyt hisroriesyn at tage form. Netop historiesynet
og skabelsen af en historisk bevidsthed er
afgorende elementer i forestillingerne om
en arv lra fortiden og udviklingen af holdninger til den.''
Petrarcas tanker om de romerske antikke
monumenter - som vidnesbyrd om byens
man
fordums storhed
-
og
isrr
hans begradelse
af den tabre storhed, kom til ar bestemme
opfattelsen af fortiden, og dermed historiesynet, langt op
i
tiden. Tankegangen blev
fortsat blandt 1400-tallets humanister, og
kom til at danne grundlaget for de historiske og antikvariske studier, som efter-
hinden gjorde studiet af historien
og
arkaologien til selvstandige discipliner.
I
lobet af 14- og 1500-tallet samlede
humanister stadig mere materiale om fortiden og bidrog gennem deres indsamling
til et bestemt syn pi historie og arkeologi.
Det var isrr Roms storhed, de dyrkede, og
ruinetne som billeder herpi. Dermed vok-
om at beskytte det orrerleverede fra yderligere forfald.
Den bevaringspraksis, der kendetegner
l5- og 1600-tallet er temmelig hindfast.
Selv om antikkens monumenter blev
opfattet som forbilleder, man kunne tage
ved lare al blev de ogsi set som milepele,
der skulle passeres. Det betod bl.a. at man
i vid udstrakning kompletterede og
ombyggede med den hensigt at give kunstvrrket eller bygningen fornyet funktion.
Serlig tankevakkende er billedhuggeren
Benvenuto Cellinis selvbiografiske beretning om, hvordan han kompletterede en
antik torso, og tilmed tilfo.jede en orn, si
han fik den forvandlet til en Ganymedes.
En nutidig leser mi det forekomme paradoksalt, at hans motivation var denne:
o..den store mesters snille riber til mis om
hirlo.'
-Komplettering
var en udbredt praksis
langt op i 1800-tallet, selv lange efter at
den tyske arkrolog og kunsthistoriker
Johan Joachim Vinckelmann var begyndt
al argumentere imod kompletteringer.
'$Tinckelmanns
antikvariske kritik kom
alligevel til at fl afgorende indflydelse
langt ind i det efterfolgende irhundrede,
med en srrlig udlober i England, hvor
John Ruskin og Villiam Morris fortsatte
videreudviklingen af S7inckelmanns tanker om bevaringen af fortidens monumensede ogsi onsket
ter og kunstvarker,'o
De-n franske revolution i 1789 kom til
at betyde et andret syn pi kunsrverker og
monument€r.
I
kolvandet
oi
revolutionen
skete der en demokratiserins af den kulturarvr som ellers havde varet forbeholdt
en ganske lille overklasse. 1793 udstedte
Nationalforsamlingen et dekret, som
beskyttede kunswrrker og monumente r
med den begrundelse, at de havde betyd-
ning for opdragelsen af kommende generationer og for Frankrigs internationale
position - incitamenter, som har haft gyldighed siden. Forstielsen af den kulturelle
ary som et falles anligende begynder ogsi
at tage form her.
Revolutionen var i ho.l grad medvirkende til at skabe en ny forstielse for de
dokumentariske os kunstneriske vrrdier i
den kulturelle arv,-og dermed opstod ogsi
et behov for at registrere, klassificere og
inventarisere. Faktisk resulterede den
udvikling i oprettelsen af nogle af Europas
forste offentlige kunstmuseer - ejet af
offentligheden og tilgangelige for alle.
Pi grund af nogle historiske og politiske
omstrndigheder kom Frankrig gennem
1800-tallet til at blive et foregangsland pe
monumentbevarinesomridet.'" Allerede i
1790'erne var regiJtreringen af monumenter begyndt, og den fortsatte i Napoleonstiden. Forst i 1837 med oprettelsen
af 'La Commission des Monumcnts
Historiques', kom der gang i konkrete
bevaringstiltag. Violletle-Ducs mange
hirdhandede restaureringer af en lang
rckke af Frankrigs storste og mest betydningsfulde monumenter blev gennemfort i
tat
samarbejde med kommissionen.
Sidste halvdel af 1800-tallet var preget
af en meget hirdt optrukket konfrontation mellem en radikal anti-restaur€rings
bevagelse og en lige si radikal tilbageforingspraksis, som havde kendetegnet
monumentbevaringen fra irhundredets
begyndelse. Den hirdhendede stilrestaurering skal iser ses pi baggrund af en valdig interesse for middelalderen, som
udsprang af de urolige tider under og efter
Napoleonskrigene. I hele Europa si man
middelalderen som en forbilledlig periode
- middelalderpasticher og gotiske stilres-
taureringer.satte-deres nostalgiske
monumentDevarlngen.
prrg
Med de store off.ndig. museer,
pe
som
begyndte at opsti fra slutningen af 1700tallet, begyndte ogsi bevaringen af kunstog kulturgenstande at endre karakter.
Meget forenklet sagt ligger spiren til det,
som langt senere skulle
fl
betegnelsen
videnskabelig konservering her. Oplysningstidens tanker om naturvidenskaben
som noglen til fremskridr og oget indsigr
smittede i lobet af 1800-tallet af pi holdningen til bevaringen af kunstverker og
arkeologiske genstande.
Indtil da
havde det vatet malere, der
reparerede kunstvarker, billedhuggere, der
reparerede skulptur, arkitekter, der restau-
rerede bygninger osv. Med 180O-tallet
begyndte restaurering at skille sig ud som
et selvstrndigt omride, med sarlige fagfolk. Selvom vrgten i vid udstrakning stadig li pi'reparation', begyndte opfattelsen
langsomt at andres, isar under indtryk af
to afgorende faktorer: den strrkt stigende
forurening, som industrialiseringen medforte, og de enorme m€ngder af iser
arkrologisk materiale, som akkumuleredes
l -LuroPas museer l hasngt t€mpo.
Kemikere blev i stadig stigende grad involveret i losning€n af nedbrydningsproblemer, og v€gten skiftede gradvist fra reparation til konserverende behandlineer iser inden for der arkaologiske omrile.''
Fra slutningen af 1700-rallet begyndte
de sterkt risikable, tekniske losninger ar
blive anvendt pi malerier - ofte med langt
alvorligere konsekvenser end tidligere
tiders overmalinger, endringer af formater
osv Metoder som rentoilering, parkettering, transport og marouflage horer hjemme her, og de udfortes endda ikke altid for
kunstvrrkets skvld, men ofte
for
at
demonstrere dristighed og €kspertise. Der
eksisterer ikke si fi beretninger om 'stjernerestaurator€r'.'))
Rensningsmetoderne var lige si radikale,
som de var effektive. Kraftige slibemidler
- som sand eller pimpsten - kombineret
med starkt etsende vasker (fleks. lud) var
almindeligt anvendt.']
Der var dog ogsi eksempler pi restauratorer, som benyttede metoder, der ideres
hensyn til originalen pegede langt frem i
tiden. Giovanni Battista Bellori, som var
direktor for Academia di San Lucca i Rom
i 2. halvdel af 1600-tallet, demonstrerede
stor interesse for bevaring og stod bl.a.
bag maleren Carlo Marattas tilbageholdende restaureringer af en rekke barokke
altertavler. I et enkelt tilfrlde er tilmed
dokumenteret et se moderne fenomen
som Pr€ventiv konservering, idet Maratta
fik udvirket flytning af en del af maleriern€ fra en b€stemt kirke i Loreto, angiveligt
for at forhindre yderligere nedbrydning
under de dirlige forhold i kirken 'o
Bartolommeo Cavaceppi, som var en
kendt og skattet restaurator af antik skulptur i sidsre halvdel af 1700-tallet, skrev en
af de tidligst kendte hindboger om restaurering." Her taler han bl.a. om verkets
originalit€t og om at underordne sig
kunstvarket. Dokumentation i form af
tegninger var ogsi en del af hans arbejdsmetode. I ovrigt var Cavaceppi ner ven af
'Winckelmann,
og. strrkt pivirket af hans
loeer om restaureflng.
Fra begyndelsen af 1800-tallet begyndte
udgivelsen af en rakke v€s€ntlige bog€r
om restaurering. De afspejler bl.a. at man
foruden de tekniske losninger og restaure-
rende/repararende indgreb si smit
begyndte at beskeftige sig med de mere
principielle holdninger til bevaring.'6
10
Bide
i
bevaringen af kunst- og kultur-
gensrande og
i monumentbevaringen viste
der sig ved oyergangen
til
1900-tallet en
stadig storre tilbageholdenhed overfor restaurering som sidan. Den forsre inrernationale resolution om bevaring - Carta del
Restauro fra 1883 - lagde sig tet op ad
Ruskins tanker og lagde klart vagten pe
de konserverende behandlinger.'7
Det var ogsi her
-
ved slurningen af
1800-tallet - de forste muse umslaboratorier, ledet af kemikere, begyndte at blive
oprettetr og naturvidenskabelige metoder i
stigende grad taget i brug til undersogelse
af nedbrydningsfaktorer med henblik pi
konserverende behandlineer.'n Tendensen
fortsatte gennem de fsrJte par ertier af
1900-tallet indtil l. verdenskrig, som havde to vasentlige effekter i konserveringshistorisk sammenhrne: dels medforte ver-
denskrigen de
hidtif mest
omfattende,
samlede odelaggelser af kulturejendom,
dels satte krigen fart i udviklingen af ny
teknologi, nye materialer osv
Tiden mellem de to verdenskrige er den
periode, hvor de nutidige forestillinger om
bevaring bliver dannet. Meget kort kan de
forestillinger karakteriseres sidan, at bevaringen af den materielle kulturarv gelder
dens materielle oprindelighed, og at dette
betyder at forsinke nedbrydning ved at
forsti nedbrydningens mekanismer og ved
at anvende videnskabelige behandlingsmetoder samt forebyggende behandlinger.
Det var i 1920'erne og -30'erne disse principper blev knesat. Foregangsm€ndene i
den naturvidenskabelige tilgang til kunst-
verker - RJ.Gettens og George Stout havde deres hovedindsats her. De stod
bl.a. bag udgivelsen af Technical Studies in
The Field Of Fine Arx, forloberen for
Studiet in Conseruation. Musccr og
Kunstinstitutter oorettede
ide ir
labora-
torier med tilknyitede, betydende videnskabsfolk.
Pi det teoretiske plan var det ogsi
her,
de store internationale kongresser om
bevaring fandt sted. The InternationaL
Museums Office (forloberen for ICOM)
arrangerede i 1930 en international konference om videnskabelige metoder i undersogelsen
af kunswerker. Pi det
samme
mode blev det besluttet at arranpere endnu en international konlerence med focus
pi monumentbevaring. Det blev Athen-
konferencen, hvis vigtigste resultat var
Athen Charteret af 1931, som blev forloberen for Wnedig Charteret - begge betoner
konserverende indgreb frem
for
restaure-
rende. Siden er vagten flyttet fra konservering til pr€ventiv konservering. Det er i
stig€nde grad de forebyggende foranstalt-
ninger, dvs. si lidt konkret indgriben i
monumenter og kunstverker som muligt,
men derimod forbedrede (opbevarings)
forhold, der nu sattes som mi.l.
Organiseringen af bevaringsomridet kan
ogsi - delvist - ses som effekter af de ro
verdenskrige. Efter 1. verdenskrig oprettedes The International Museum's Office
(1926), som rangerede under The International Committee for Intellectual Cooperation (1922) - forlsberen for UNESCO, som blev dannet i 1945. Under
UNESCO organiseredes ICOM, International Council of Museums (1946),
ICCROM, International Center for the
Study of the Preservation and Restoratron
of Cultural Prope rty (1956) og ICOMOS,
International Council of Monuments and
Sites (1964). I regi afde srore organisationer formuleres de internationale dokumen
ter om kulturarven og bevaringen af den."
Generelt sagt er det i vort irhundrede, sys-
temansenngen, organlserrngen og rovglvningen pe bevaringsomridet finder sted.
Teoridannelserne horer ogsi hjemme
her. Iser kunsthistorikerne Alois Riegls og
Max Dvoraks teorier fik berydning langt
frem i tiden. I deres syn pi kultur og historie stod de i gald til den tyske filosof og
historiker Johan Gottfried Herder, som
ved slutningen af 17O0-tallet havde udviklet forestillingen om kuhurel pluralisme.
Riegls teori. om bevaring var styret af
respekten for de forskellige historiske
faser, og essencen af den var er minimum
af indgriben. Det var en fornyelse i forhold til den herskende oofattelse: at
monumenter burde bevares i kraft af deres
historiske og iser nationale berydning.
Riegls motivation for bwaring var langt
bredere. Han arbejdede ud fra en Hegelsk
dialektik og opererede bl.a. med en
.Menscheitsgefiihl,, i hvilken kunswerker
og monumenter ikke betragtes som tilhorende en bestemt nation eller kultur, men
derimod hele menneskeheden. Det blev og er stadig - grundtanken i det 20.
irhundredes internarionale erldrringer og
lovgivning pi bevaringsomridet: nthe cultural heritase of each is the cultural heritage of all--ot" Den tanke er ogse selve
grundlaget for UNESCO.
Man kan se d€ to v€rdenskrige r vores
irhundrede som de ydre o^.r-ndigh.d.r,
der afstedkom behovet for de store rnternarionale organisationer, hvis frlles mil
har veret - og er - at lose konflikter uden
brug af viben (Nationernes Forbund
1919, og de Forenede Nationer 1945).
Eker 1945 er der isar lagt vagt pi det
internationale samarbejde pi det kulturelle, uddannelsesmrssige og videnskabelige
omride (UNESCO); det afspejles ogsi i
den struktur af orsanisationer til fremme
af det internationale samarbejde, som
er
opsteet efter 1945.
DET SENESTE ARTI
1990'erne er af UNESCO erklaret for
kulturens irti. I 1992 nedsattes Verdenskommissionen for Kultur og Udvikling,
en kommission pi linje med Brundtlandkommissionen, der havde behandlet miljoproblemerne pi verdensplan. Verdenskommissione
ns rapport: Oar
Creatiue
Diaersity, som udkom i 1995 (se note 3),
me siges at afspejle den opfattelse af kul-
tur og kulturarv, som kendetegner de
allersidste ir af det 20. irhundrede.
Betoningen af sammenhangene mellem
kultur(arv) og udvikling har aldrig vrret
starkere.
Sivel UNESCOs rapport som de seneste
internationale dokumenter pi bevaringsomridet viser. at noglebegreberne i nutidens forstielse af kulturarven er: kubarel
pluralitmc, hulturcl diucrsitct og aut iciletil Siden 1994 har iser autenticitetsbegrebet varet i focus i den internationale
debat om varetagelsen af kulturarven.
Kulminationen er forelobig Naradokumen
tet om Autenticiter, som blev vedtaget pi
Nara Konferencen om Autenticitet i 1994.
I respekren for andre kulturer er autenticitetsbegrebet efter Nara betydeligt udvidet, ligesom betydningen af mangfoldigheden og forskelligheden i kulturarven er
stprkt Fr€mhev€t. Det hedder bl.a. Gtk.5):
'l he diversity of cultrrrcs and heritage in our world
is an irreplaceable source ofspiritual and intellecrual richness for all hurnankind. 'lhe protection and
of cultural and herirage diversity in
our world should be actively promoted as an essential aspect of hrrm:rn dcvclopment.
enhancement
lt
1Z
Naradokumentets
miske
vesendigste
bidrag til nuridens syn pi kulturarven er
den opfattelse af autenticitet, det udtrykker. I Venedis Charreret var autenlicitersbegrebet tyde'iigt vestligt orienteret - rraditionelt har den vestlige verden lagt vagt
pi materiel autenticitet, Se[v orn autenti-
iitet
stadig €r kriteriet for optagelse pi
The \Y'orld Heritage List,3' €r det €rkendt,
at autenticitet er et relativt besreb. Det
har ikke nogen given definirion --definirionen beror pi den kulturelle sammenhang,
hvori det bedommes.
stk.1
I
I
Naradokumentets
siges det bl.a.
... it is not possible to base judgemenrs ofvalue and
aurhenticiry on fixed criteria.On rhe conrrary, the
respect due to all cultures rcquires thar cultural
heritage musc be considcred and judged wirhin rhe
cultural context to which ic belongs.
Med erkendelsen af de grundleggende
begreber: kulturel pluralisme, kulturel
diversitet og aurenriciret og med forstielsen af den kulturelle arvs rolle i den videre
menneskelige udvikling, srer nutidens
konservatorer og museumsfolk overfor en
serdeles vidnakkende og forpligtende
opgave: som bevarere af kulturarven er vi
med til at definere fremtiden. Perspekriverne er lange - bide bagud og fremad i tid. Perspektiverne, som de er ridset
op i det foregS.ende viser, at diskussionen
om, hvad kubur og kuburarv er, og hvilke
forskellige betydninger, de to betegnelser
kan eller bor tillagges, aldrig er slut. De
viser ogsi, at der ef vigtigt og nodvendigt
at diskutere videre - med det mil at skarpe opmerlsornheden og tankerne om,
hvordan vi bruger (i mange berydninger af
ordet) det, der er overleyeret fra fortiden,
det, som danner grundlag for vores fore-
stillinger, adfe rd og vardier. Om man
foreoekker at kalde d€t kultur eller arv
eller kulturarv eller noget helt andet, er i
og for sig underordnet. Vi ved jo godt,
hvad det drejer sig om - og hvad det galoer-
Vcniic Chrrrccrt.
NOTER
n€tadrcsscn:
l.
Kenneth Hudson: Vhat I think ofas
my
Heritage. Nordish Museologi, 1998, nr.) p.9-16
og Torben Virr: Kulrurarv - hvad taler vi om ?,
samme
lq6r
fck\ten finder pi
inrer-
w u w. i n t ernat io na l. i como|. org,
8. Convencion Concerning the Protectiofl ofthe
World (lulrural and Natural Heritage (The
Vorld Herirage Convenrion), 1972 Teksten lindes pl internetadressen: uutw.unesco.org \se ogsiL
p.l7-24.
2. Oprindelsen er formodentlig hos Platon, se
Burlington Magazine,XLX, 1926, p.l78 nore
notc 28).
samvirkc i r998.
4. Se ogsi J ukka Jokilehto's fremsrilling i: Calaral
Heriuge. Diaersity and Arthenticity.ICCROM,
Bergen og Nara 1994, (K.E.l-arsen (ed.)Oslo,
6. 9. Recommendarion Concerning the Safeguarding
and Conlemporary Rolc of Historic Areas,
3. Global F-tik, p. 194 Verdenskomm issionen for
Nairobi I 976 'feksten findes pi internetadresscn:
Kultur og Udvikling blev nedsar under UNESuow.tnctco.or&.
CO i 1992, og udgav rre ir senere rapporteni
10. Op.cit. note 3.
Our Creatiut Diversiry, rapporten er oversar til
) l Op.cir. notc 3 kapitcl 7.
dansk med titlen, Clobal Etih. Kulturens
Brundtlani rapport og udgiver af Mellem folkeligt | 2. Se is:r beretningerne fra konferencerne i
L)ecember 1994, og samme
|
forfattcr:
Auth.nticiry. A Ceneral Frameuork for thc
Cozrrpr The Nara Confcrence on Authenticity
in Relation ro rhe \7orld Heritagc Convention.
Nara, Japan, November 1994, Publ. by UNES-
CO, ICCROM, ICOMOS and Thc Agency of
Cultural Affairs, Japan, 1994 samt: Bengt O. H.
Johansson: Historien som sryrmedcl.
Kuhamilji;fird, nr.4, 1990, p.7ff.
| 994 og Nara 1994).
3. FN har i sit udviklingsprogram UNDP de6nerer mcnncskclig udvikling soln .,en proces, der
skal give adgang til flere valgmuligheder" (citerer
fra Global Etik, p.l0). Som det gores opm;erksom pi i Verdenskommissionens rapport, har
kulturen en central rolle i FNs udviklingsbegreb,
uden at det dog er sarligt klart fotmuleret i
UNDP.
14. Jokilehto,
ICCROM 1994, indledningen.
15. Den historiske frems!;lling i derte afsnir stotter
5. 'Kulturarv'er en ovcrs:ettelse afdec engelske'cul- sig i hoj grad pi den fremsrilling afb€varingens
hisroric, som Jukka Jokilehro har giver i de vrrrtral hcritage'. 'Hericage' stammer fra oldfransk
'herirage'. Den latinske oprindelse er herediras =
ker, der er anfort i litteraturlisten.
J 6. Se iser Jokilehto, I Historl ofArchitectuftll
arv. I \{/ebsrer er anforr tre betydninger, hvoraf
Consemation,!ol I, kapitel 3.
dc to er relevanre i denne sammenh€ng: (a) property rhar is or can be inherited, b) something 17. Se iserJokilehto, ICCROM, 1994.
I8. Benvenuto Cellinis seivbiografi, danske udgave,
handed down from one's ancestors or the past, as
(fra:
lYebsteri Neu L/niuersal Dictionary of thc Englkh
Language. Unal:rldgcd New York 1976).
6. Convention for the Protection of Cultural
Properry in the Evenr ofArmed Conflicr (The
Hague Convention), I954.'l'eksren findes pl
intcrnctadressen: uwa.unetco.org.
7. Internarional Charter for rhe Conservation and
Resrorarion ofMonumcnts and Sites /l'he
a characteristic, a
p.359.
culture, rradirion ctc.
9. Se bl.a. Pevsner, 1969 og Tsudi-Madsen, 1976.
20. Se isarJohnsson, 1976.
1
2l . Se Clavir,I998.
22. Se D.Hatin: An Historical Introduction to
(lonservation,i Shared Responsili/iry National
Gallery ofOttawa, 1989 og Schiessl, 1998.
23. Se'1 . Caley: Aspects ofVarnishes and the
Cleaning of Oil Paintings before
1700.llC
l3
14
Brussels Congress, 1990 Cleaning, Rerouching
and Coatings. P.70-73 og: W.Percival-Prescotr:
forhold ril kulturarven pi globalt plan. I 1992
anbefalede kommitteen s5 en Lritisk evaluering af
i
til
Long Lost Rehtiow and New Found
begrebet. Resultatet var er indledende mode
Issues
Bergen med temaet: Autenticitet ; forhold
Relatiuitier
in the Cleaning ofPaintings. Appearance,
Opinion, Change. Eoalaating the Look
Paintings.
of
UKIC C,otference, London 1990, p.8-
13.
24. Jokilehto, 1986, Vol I, p.65
25. Jokilehto, 1986, Vol.l, p.91
ff
ff
26. Schiessl, 1998, p.146.
27. Johnsson, 1976, p.216 ff.
28. Clavir, 1998.
29. Se note 6-9.
30. Naradokumentet om autenricirer, stk 8.
Dokumenrer findes p5 inrerner: wwu.intcmational, icomot,org,
31. Se bl.e. Naradokumentet om eutenticitet, 1994
og San Antonio Deklarationen, 1996, for det sidste dokument se:
uutu. ieomos.org/docslsan antonio.htm l.
32.
I
1972 vedtog UNESCO
pi sin generalforsam-
ling The Conaention Concerning the Protection of
the lYorld Cubural and Naaral Heritage (i daglig
tale: The \7orld Hericage Convenrion, pl dansk;
Verdensarvkonventionen). Verdcnsarvkonvenrionen reprasenterer den bredeste internationale lovgivning pi bevaringsomridet. Samtidig
nedsattes Th r \Yorld Heriage Committee, hvis
opgave det blev at deinere de krirerier, der burde
gelde for, at et monument eller en lokalitet kunne optages pi I'he Vorld Herhage Lisr, som oplister de monumenter og lokaliteter, som skonnes at
have universel vardi for hele menneskeheden.
I
1977 besluttede kommitteen, at kulturarv, som
til Verd€nsarvlisten, skulle b€sra
en test ofaxthcnticitl. Instrumentet til bedsmmelsen ver The Operational Guidzlina for thc
var nomineret
Imp lemcntation of the World Heritage Conucntion.
Heri er defineret flg-aspekter afautenticitet i forhold til: .design, material, workmanship and
setting" (Operational Guidelines, art.24b). Siden
da har det vist sig, at begrebet er eltfor snevert i
Verdensarkonventionen, og et efterfolgende
internationalt mode i Nara i Japan med samme
tema. (For de to konferencer se licteraturlisren).
23.March ! 994 (i[le publ.).
LlTTEMTUR
of
Appearance, Opinion, Changc. Eaaluating the Looh
Paintings,
UKIC conference, 1990, London.
Btundtldndrapporten
:
Vor Falles Ftemtid.
Brunddandkommissionens rapport om Miljo og
Udvikling. FN-forbundct og Mellemfolkeligr
Samvirke. 1988,
Clavir, M.: The Social and Historic Consrrucuon
ofProfessionaf Valucs in Conservation. Stadies in
Conseruation,
43, i t98, p.l-8.
Cleaxing, Retouching and Czatingt. Preprints
ofthe
Authnticity in Relation to the lYorU Heritagc
Conmtion. Nara, Japan, 1-6-Novcmber 1994.
I'ubl.by UNESCO, ICCROM, ICOMOS,
Agency for Cukural Affairs, Japan 1994.
Panofsky, E. and Fritz Saxl: A Lare Antique
Religious symbol in works by Holbcin and
MagazineXLJX, 1926
p.177 ft.
Pevsner,
N.:
Rashin
and Violletle-Drc Valther
Neurath Memorial lrcture. 'l'hamcs and
Hudson, tnndon 1969.
ICCROM, Rome 1993.
G bbal Eti h.
Kalarens Brualthndrapport.
Verdenskommissionen for Kultur og Udvikling.
in Conseruation I. Hittotical and
Ithilotophical lsnes in the Conseruation ofC aral
Herhage. Ld,. By: Nicolas Sranley Price m.fl.The
Readings
(Originaltitel: Our Creatiue Diuersity. UNESCO
1995 og 1996). Dansk udgave : Mellemfolkeligt
Samvnke 1998.
Hudson, K.: riThat I think ofas my Heritage.
Nordisk Maseologi, 1, 1998, p.9- 16.
Johnsson, Marita: Monanentuirlens bcgnnelse.
Restaurering och filnggning ar antika monament
Conuention. Preparatory Vorkshop, Bergen,
Norway 1994. Oslo 1994.
[,arscn, K.l]. (ed.): The Nara Conferencc on
'fitian, l he Burlington
Contributions to che Brusscls Congress, septcmber 1990, IIC, London 1990.
Fieldcn, B.M. and J.Jokilchto: Managcment
Guidelines fbr lVo d Crhural Hctitage Sites.
r5
Larscn, K.E. og N.Marstein (ed.): Conference on
Aathenticity in Relation to the lVotA Heritage
Getty Consewation Institute. l,os Angeles | 996.
National Gallcry of C)ttawa,
Canada, 1989. Ottawa I990.
Schiessl,U.: The Conseruator-Restorer. A Shott
H*tory of his Profeslion anl Principles. Jultilee
Symposium. School of Conservation.
Copenhagen 1998, p-139-l57 Shared Responsibility.
i
Rom 1800-1830. Acta Universalis Upsaliensis-
Figura. Nova Series 16, Uppsala 197('.
Jokilehto, Jukka : ,4 History ofArchitecnral
Conseruation. Vol.llll. Ph.D.'l'hesis, University
,rfYork. lq8o. {ikkc publ. forokopi pi
Konservarorskolen).
'l\udi-MaJsen, S-: Retroration and anti-rcstorarion.
A xudl in English restoration philonphy.
Universitetslorlaget- C)slo, Bergen,'l'romso 1976.
Vicr, T.: Kulturarv
-
Maseologi. 1, 1998,
Hvad, taler
vi
om? Nordisb
p.l7-24
Jokilehto, Jukka: Conscrvation principles and rheir
theorerical background. Durabilitl of Bailding
Matcrials, 5, 1988 p-267 -277. Elsewier Science
Publicarions, Amsterdam | 988.
Jokilchto, Jukka: Cahunl Hetitage. Diuenity and
authentiitl.ICCROM , Decembcr 1994- (ikke
publiceret forel*sning. liotokopi pl
Konservatorskolens bibl.).
Jokilehto, Jukka: Consenation Etbics. The Seuen
Lamps. Lecare delivered ar Edinburgh,
De inrernationale dokumenrer pi bevaringsomridet
pi internet:
findes bl.a.
Dokumenter i UNESCO- rcgi: u w u. xx ctco. org
Dokumenter i ICOMOS rcgi: uua.icomos.org
lo
SUMMARY
C *ral Hcritagc
and Incmthtcs for prcscraaaon
The paper attempts to provide a historical view of
how people have related to 'cultural heritage'
how it was treated, what were
through the agcs
the incentives for preserving cultural property and
what ideas governed the view of the past. It discusscs the meaning of the concept 'cultural heritage'
from the beginning ofthis century focussing on the
recent conccptions expressed in The Nara
Docummt on Auth.nt;cit!, 1994, and the report:
Orr Crczivc Diucrsity from the Vorld Commission
on Culture and Development, established under
the auspices of Un€sco in 1992. This report was
published in 1995.
Bcate Knuth Fedtspiel er leontruatot addannet ued
Dct Kg|Dansh,e K*wakadcmi, hoor hrn tndcrviscr
bla- i beuinghistoic og -fhsof, samt i historiskc
na lctekn ik kcr og rtstaxrcring
Adr: Kunttakadcmicts Konseruatorskole,
Esplanaden
j4,
1263 Kobenbaun
Fax: +45-33 74 47
77
E-nail: bkpkons.dh
K
Dpno on AlrvE Sove OuEsrroNs ABour
Oslpcri AND Pr,opr-E
Sal$ MacDonald
afew objects in tuto museums I hnow. One - my L,zst place of worh
- was what might be called a social historl or community history museum in Croydon
jast outside London. The other - where I haue uorhed for the last six montlts - is a
museum ofEglptian archaeology in a uniuersity in cental London. In mo* parts of
Britain, archaeology and social history 0n the museum context at anl rate) are distinct
disciplines taith their outn specialist groups, netuorhs and methods. I am still trying to
come to terms uith uery dffirent types of objects, terminohgies and uay of thinhing
and to uork out uhether there are approaches I can bringfrom one enuironment to tl]e
other. | find it challenging to juxtapose objecx fom tlte tuo museums - some of them
separated b1 nearly 5000 years - and to thinh about tlte questions and issues they raise
This paper is about
for me nou.
V/HAT IS A GOOD MUSEUM?
In Croydon I had the opportunity to set
up a new museum service almost from
scratch.' It was a museum mainly for local
people funded by local government and it
opened in 1995. Croydon is both a suburb of London and an urban centre in its
own right; it has over 300,000 inhabitants
of whom arotnd, 20o/o are of African,
Caribbean or Asian origin. The centre of
the town is full of skyscrapers and big
roads and as a result the people who live
there and visit do not connect it with history. In setting up the museum I and my
colleagues commissioned qualitative market research to try to ascertain what people might want from a museum there.' Ve
asked non-visitors as well as visitors and
one of the remarkable findings was that
there was little difference in the way they
felt: all groups found museums boring;
visitors simply possessed a sense of duty
that non-visitors lacked. But once freed to
imagine what a good museum might be
like they were energised (Fig 1).' It may be
that these ideas would not apply elsewhere, but I have used these points, and quotes from Croydon people, as the framework of this paper.
l8
A GOOD MUSEUM
* changes
* is about me
* takes me out of myself
* is contentious
* is a place to learn
* is bright, funny, inspiring
* is about the future as well
l'ig
1: lVhat
a good
as
the past
nuseun night be lihe.
The Petrie Museum of Egyptian Archaeology was set up 1913 as a teaching collection for Egyptology students at Universiq/
College London. It contains mainly items
excavated in Egypt by the extraordinary
archaeoloeist lfilliam Matthew Flinders
Petir' 08:53-1942), often described as the
founder of scientific archaeology. Petrie
excavated in Egypt most years from 1880
to
1925; he had ro obrain the permission
of the Egyptian authorities to dig each site
but was thereafter left very much to do as
he wished. The finds from each dis were
divided: some things were kept in-Egypt
and what Petrie was allowed to export was
then offered ro those institutions and
individuals who had funded rhe excavati-
ons. He keot for himself a collection
of
smaller things that illustrated everyday life
in Ancient Egypt, the things that no-one
else wanted, the things he did not himself
understand and therefore wanted to work
In 1913 University College London
on.
bought Petrie's collection and it is today
part of the Institute of Archaeology at
UCL. Its primary purpose has always been
as a teaching and research collection for
students but it has enormous potential as
a study collection for the general public.
Research is still needed into the attitudes of
Londoners - particularly those of Egyptians and other Africans - to Egyptian
archaeology, but it is clear that the subject
of Ancient Eglpt has an almost universal
appeal.
CAN A MUSEUM BREAK
AWAY FROM ITS PAST?
In Croydon we
had very
little
space but
we wanted to make the displays very rich;
we decided each object should have
a
I:;c 2: Locb ol halt
bclonging to
19
hta
Snitl, ofCroldon; in
tht nid t 920s for the
lirst tine
she
had
htr
bair tur inta a fthio
nabfi short bob. Ilt
ldngLter lmt the hair
to bt dipkyd in
l:ig.3: lVotnan\ hait
tnl roion
tnkt/t
o1/scalp
Jion n tonb in
()nrob, l Bth or 19th
&
llnnrt.y; 1 567,1200
RC (UC .J0t39)
strong local provenance and story. Our
method of collecting from people in
Croydon was a very personal and intense
onel; we yisited the people who offered us
objects, interviewing them on sub.iects
relating to the potential exhibits, borro,
wing and copying relared
phorographs,
photographing and documenring potenrial exhibits. In the eventual displays, each
obiect was Iinked to a story on a multimedia programme in order that it could be
pfesented
in a rich
contexr. Bur the
20
obiects were always the focus; we only
ever chose exhibits we felr were meaningful and powerful. One woman, a Mrs
Cheetham, lent us a length ofhair (Fig 2);
in the 1920s her mother (now dead) had
her lons hair cut for the first time inro a
fashionibly short bob. The hair was precious - it was part, after all, of her mother's
body - but because the museum collected
in a collaborative and personal way Mrs
Cheetham was consulted over all aspects
of its display and presentation. She could
€nsur€ rhat her mother's memory was trea-
with respect.
This courtesy was not afforded. to the
anonymous woman wnose nalr ls now
shown in the Petrie Museum (Fig 3). This
ted
hair, and a section of scalp, was excavated
by Petrie from a tomb ofthe 18th or 19th
Dynasry Q567-1200 BC) at Gurob. Even
the most careful, the most
organised
archaeology is inevitably a kind of violation because it takes place without con-
sent. To date there hive been no formal
demands for restitution of objects from
the collection, but I feel there is a need to
look at ways in which things can be shared
and given back in other ways.
A GOOD MUSEUM CHANGES
A
museum is only a ternporary phce- There
is not one storehouse in the world that has
lasted a couple of thousand years. (\7 M F
Petrie, 1904)'
Say euery six mlnths
thetne (white teenager
lou
could change the
in Croydon, 1990)"
Petrie was an extraordinarily perceptive
man and a c€nrury later many of his ideas
still seem quite radical. For instance,
many of my contemporaries believe that
museums are permanent institutions, with
permanent collections. Petrie had crawled
half-naked at night along semi-submerged
tunnels inside pyramids thousands of
years old, He knew that decay was a natu-
ral orocess and could see museums as
a
fairlv recent -interrriewed
ohenomenon.
people in CroS
n we
spoke natuabout
museums,
no-one
don
\X4re
rally about preservation: thiy
wanted
change and movement. Because of this,
and because we were unsure whether the
museum would be successful or nor, wc
borrowed rather than acquired objects for
the displays. People lent us things for five
years after which they had the option to
renew or to terminate the loan. One lady
lent us a commode that her mother had
used in her house in Croydon around
1895. She decided not to renew the loan
as she is getting older and would like to
use the commod€ herself now. This concept is very much that of the ecomuseum
- it is not new. But many of my museum
colleagues still find it shocking. In Britain,
in order to be registered, a museum must
own or intend to acquire substantial permanent collections. The museum world in
general lays far too much emphasis on
owning and not nearly enough on sharing
or giving. Too many curators still r€gard
the collections as their own. The material
excavated by Petrie is now in at leasr 20
public collections worldwide - there is
great potential for re-assembling material
from specific sites, now dispersed. Doing
this kind of thing will require a substantial
shift of attitude and resources. But the
alternative is too static, too dull, too wasteful.
A GOOD MUSEUM
IS
ABOUT ME
In Croydon we tried to create an inclusive
museum, where people of different racial
and cultural backgrounds could
themselves represented.
Not
see
surprisingly,
we found it hard to convince Black and
Asian people we were serious about this.
The feeling was particularly strong among
older people, who had dealt with the
racism they encountered in Britain by forming their own self-help groups. They
regarded their history as precious and distinct. One organisation that did get involved with the museum was a group called
the Guyanese Organisarion for Cultural
Advance ment (GOCA). 'fhey made and
lent to the museum a banner embroidered
with a map of Guyana and scenes from
everyday life they remembered from their
fouth (Fig 4). Joyce Danie ls, a member of
GOCA, recalled:
Vc started COCA in 197(r to improvc thc cducation of the childrcn. There was no need fbr any
cldcrly grouping then. As tine went by the children
bccamc parents, therefore thc cldcrly contribution
as parr of an extended frmily gradually diminished.
So rhe poor old dears werc lcfi alonc. In rhe Vest
lndies, people took the plcasurc ro carc for the
elderly. It is a different cra now, rhe exrended fhmily flbric is going. Some peoplc srill try ro cope here,
wirh a lt't of difficulry I can rcll you. So rhat's how
wc pickcd up the elderly club. Thcrc arc other day
centret and pop-ins but they don'r fcel welcome.
And that is whv we concenrrared on the elderly in
about their culture. Many Black and Asian
people were not used to seeing themselves
repres€nted positively in museums and did
not tfust us to do it properly.
If I think back to when I studied
Ancient Egypt at school I am sure that noone €ver suggested to me that the
Egyptians were anything other than whi-
te-skinned; Cleopatra was Elizabeth
Taylor. It was quite a shock to me when in
my late twenties I first encountered people
who saw Egyptian history as part of
African history; so effective had been the
appropriation of Egypt, so inherently
racisr my education rhar I had never previously thought of Egypt as part of Africa.
And yet the Greek historian Herodotus
who was in Egrpt in the mid-5th century
BC described the Egyptians as r,having
black skins and woolly hair,.'The question of the skin colour of the Ancient
Egyptians is complex but even today too
few schoolchildren know that some of
Egypt's most powerful pharaohs and
many ordinary Egyptians w€re c€rtainly
black-skinned (Fig 5). Making this clear
to both black and white children in
London now might be one way of giving
back a stolen history.
Our hbtory? \Ve'd be lost without it
(Retired Asian Man, Croydon, 1990)'
A GOOD MUSEUM IS
CONTENTIOUS
Questions of ownership and herirage are
thc communiry._
complex enough when dealing with recent
history; they become vastly more difficult
One Asian group who chose not to get
involved instead wanted advice on setting
up their own collection of artefacts which
they could use to educate young Asians
when applied acoss millennia.
I
have
always found the idea of communities and
the refore of communiry museums difficult. Communities are used to define
2l
22
Fig 5: Limcstone caruing \cxlptor't trial piece) ofa Bhck man /iom Amama,
city ofAkhenaten and Ncfertiti, 1379-1361 BC. (UC 009)
uthemn rather than <us> or (mo. PeoDle
don'r fall inro neat caregories. In Croydbn
we tried hard to include a reDresenrarrve
group of people in our displayi but equally we tried to avoid pigeon-holing people
or forcing them into r6les. They were
individuals with belongings and stories
more interesting than any stereotyp€.
Shanaz Aslam,
13 year old with a British
^
mother and Pakistani
father, lent us a
woollen shawl or chadder fiom Pakistan
(Fig 6). She said ofit:
Even
in England at the age of 7 we had to
Pakistan when
I
was 9
it
was even more cxrrcme.
You arc taught rhat you should have everJthing
covered. otherwise your digniry. yor.rr respecr is
rhreatened. ln the firsr year I was there I was given
rhe chadder and the chadders just get bigger and
bigger as you get older and you cover more ofyourself until you're my age when you totally hide yourself. After a while you begin to VAN'| to cover
yourself. You know, it's
body ever telling you so.
Fig 6: Shanaz Aslam
start
our legs up, especially when our grandmother was around. \When we went back ro
coverinp;
in Ctoydon in 1994, wearing a chadder.
lN THERE, without
any-
', \.,"
Shanaz came back to England when she
was 12. I'ue more or less escaped fom the
religion. But it s still going to tahe a while.t"
It's rare in museums to find children's
stories told by children. Normally they are
told by adults sentimental for their lost
youth and illustrated with depressingly
safe objects; toys and games. The Perie
Museum has an erotic dancing dress (Fig
7), made from a net of beads, from Qau
in Middle Egypt, which would have been
worn by an 8 or 9 year old girl with nothing underneath. The dress is complete
with prominent breasr caps and nippl€s,
with a fringe of shells plugged to ratle
when the girl moved. At a time when
child sexualiry and paedophilia are taboo
subjects this dress seems to cause problems
for many visitors. It is particularly problematic to try to interpret it for an Egyptian
Muslim child in London today.
History is not a ?retty thing (Black
Retired Man, Croydon 1990)"
A GOOD MUSEUM TAKES
ME OUT OF MYSELF
Setting up th€ museum in Croydon we
were not starting enrirely from scratch.
rVe found some objects which had, in the
absence ofa local museum. been given to
the local studies library. One of these was
an early 20th century parasol which appeared, from a letter on the files, to have
been given to the library by rwo srsters
from Croydon. They had lefr the area
decades ago but w€ managed to find one
of them, Dorothy Farr, by now an elderly
lady living in Wolverhampton. \7e interviewed her about the oarasol and the
memories it triggered foi her. They were
m€mories of her childhood of her child-
hood, from around 1910. She was one
of
seven sisters. She recalls:
Ve always went away for a fortnight at the end of
July. Always somewhere nearby liLe Lirrlehampton.
\7e always used to have vcry nice holidays and father always used to pur himself our. Ve younger
ones genetally didn'r see our farher at any other
rime- \fle were always up in our rooms by 6 o'clock
in the evening and father came back at 7. And hc
didn't gcc home unril 2 o'clock on a Saturday and
rhen hc and mother slepr all afternoon. On Sunday
they went to church carly. Ve all had ro go ar I I
o'clock and father stayed and did the gardening.
'fhen they used to sleep all afternoon and go ro
church in the evening and we had to go to bed. But
on holid,rys we'd go fbr long walks rog€ther and
we'd play cricket and ball and fly kites. Oh I used
to love flying kires. Ve used to have lovely walks
across the sand dunes and look for shells. Father
was very nice,
The parasol had been her mother's idea to
keep the girls looking fair.
Mother was quite srricr. She liked us to be little birs
of her really, be ladylike. You
exactly
as she
always had
to
do
said."
Without that contact with a living person
the parasol might have had a label that
read, uSunshade, belonging to rhe Farr
family of Thornton Heath, about 1910,.
Behind that particular sunshade there's a
whole story abour how this little girl got
on with her parents. Using oral hisrory
and contemporary comment is very com-
mon now
in
social history museums.
Clearly one can't engage with the dead in
the same way, but there are many ways in
which living people can bring ancient
things alive. In the Petrie Museum is a cyl-
indrical pottery object with holes in the
sides (UC 16773). One end is solid, the
othe! end is missing. It was excavated by
Petrie in the town of Kahun which was a
pyramid builders' town inhabited for
nineteen years only (1897 - 1878 BC) by
workers building the pyramid of King
Senusret II. I(hen the pyramid was complete the town was deserted and (unlike
the pyramids, tombs and temples) was not
thought worth robbing. Petrie found this
object in th€ town rubbish dump. He
thought it was a chicken coop. Someone
recently travelling in North Afiica saw a
very similar object still in use - it was a
rat-trap. A replica has now been made and
the obiect can be understood in a new
context; Petrie had noticed evidence of
rats in the holes in the walls of the workers' housing. While many aspects of life
change beyond recognition in only a few
decades. others survive: in this case for
nearly 4000 years. People explain things
and things explain people.
\Y/hat is it that underlies our fascination
uith the past?...lt is the lou of life ('V M F
Petrie, 1904)'l
A GOOD MUSEUM IS
A PLACE TO LEARN
The Perrie Museum has very few visitors
for a central London museum with highly
appealing subject matter. But it has a tradition of access and hands-on study that
most museums lack. It was set up as a t€aching collection and it is expected that
visitors will need to hold, to draw, to pho-
Fig 7:
Girli
Qau in
bead-na dancing dress *cauated
Middb Egpt, 2400 BC (UC 1774i).
n
26
tograph obiects. Catalogues, stores and
displays are in the same area so researchers
can see and study anything they wish to
by
appointment. Analysis, including
destructive analysis, is accepted as a means
of study and regularly takes
place. The
collections are there to be not just visited
but used. Researchers workine at
the
Petrie have analysed anything fiom ancient bread loaves, the pigments used in
faience, the contents ofjars.
This should be an exciting cyclical process
in which information is taken from
the objects, assessed, interpreted,
and
returned to be added to the store of information on which future research may
draw, But often it is not. Researchers may
forget or omit to send their findings back
to the museum at all. And there are oroblems associated with this academic environm€nt, where original ideas and publications are worth money; whole subjects
are sometimes okeoto for individuals who
may never delivei the goods. Academics
earn more points for publishing in peerrefereed journals than they do from producing popular books or TV programmes.
'Without a financial impetus it can take
years for new research to become properly
want to share them in this way. But if we
can develop prop€r systems for sharing
both the objects and the information that
comes from people's contact with them,
we have huge potential for increasing research and understanding and for developing skills.
Euery fagment of the products of the past
is concrete hismry (V M F Petrie, 1893)'a
That\ the whole idea of museurnt you
should inuestigate and discouer (Famrly
Museum Goer Croydon, 1990)''
Our museums are gbast$ charnel houses of
murdered euidence (V M F Petrie, 1904)'"
A GOOD MUSEUM IS
BRIGHT, FUNNY INSPIRING
As a museum orofessional. as someone
who is skilled in reading ob.jects. ir is very
hard to acceot that others may not find
them appealing. In Croydon we carried
out research to see how visitors used the
displays; which exhibits attracted them
and held their attention. The early (pre
l9l8) displays were the hardest for most
of our visitors, partly because they contained less familiar objects but also because
they were less colourful, more old. These
public.
things are an acquired taste. There was no
It
doubt about which object people liked
best; it was a red nbubble car,, made by a
Croydon firm in the early 1960s. It is
bright, cheeky, shiny, round, tactile. The
bubble car equivalent in an archaeological
museum would have to be something big
and gold, which stands out from the mass
of small brown thines that constiture rhe
main body ofthe coliection. A recent (and
unusually honest) visitor to the Petrie
Museum just looked around, sighed with
tiredness and said to me, "lf only ir was a
to me that there is great potential for museums to develop in this area by
offering real access to the public. English
primary schools now have to have a daily
nliteracy hour, for all pupils but we are
not teaching children or adults how to
read objects. I think this is because to really read objects you have to be able ro
touch them and smell them - just looking
at them in a case is nothing like the same
experience - and museums (like children)
are too possessive about their objects to
seems
bit
more colourfulu. Especially
where
objects cannot be handled, giving them
visual appeal and richness
-
whether
through lighting, props or other means
backgound colour - is really important.
of
You'ue got to haue fantasy ifyou want peoto go (Famlly Museum Goer, Croydon,
pla
1990)
''
the start a corrupt and fraudulent organisation. In 1892 the society collapsed,
many ordinary Croydon people losing
their life savings. Balfour escaped but was
caught and sentenced to 14 years' hard
labour. On back of the plank it says,
7'his bloody thiefJ Balfour is now in the
court in London May 1895. And fuch them
all.
-I'he
A GOOD MUSEUM IS ABOUT'
THE FUTURE AS WELL AS THE PAST
Museums are boring
-
they should haue the
future (Asian Teenager, Croydon, 1990)r*
I want to end by mentioning the future
- which is something most museums deal
with very badly or not at all. Most of the
things excavated in Egypt were in some
way intended as a message to the future.
Usually (when dealing with tombs and
temples) these were messages to the gods,
since intercepted by humans. One of my
favourite museum objects ever is a small,
brown and distinctly unappealingJooking
wooden plank found in Croydon during
the refurbishmenr, in 1994, of the town
hall, which had been built a century earlier. It was found during the demolition of
a staitcase in the basement - it had been
used as part of the shuttering into which
concrete had been poured - and had obviously been put there by a builder for future builders ro find. On one side is inscribed,
This town hall in Croydon is the frst
Society job that uas eaer buib in Croydon
and ma1
it
not be the Lxt AmenThe town hall was built with mone),' put
up by a new building society called The
Liberator, set up by Croydon's first mayor,
Jabez Balfour. Many people put their
savings into the society which was from
builders that found this piece of
wood wer€ so intrigued by rhe use of the
word (fuck, that they came to museum
staff to ask about it. This unofficial and
irreverent message spoke directly from
builder to builder across a century.
Museums talk about their mission to preserve material evidence in such a clinical
way, but rarely think about what this
means, that museums should be messages
to th€ future; potent, troubling, funny.
My message is: work out what your message is and rediscover the magic of burial
and discovery.
K)O'TNOTIS
L MacDon:rld, S.
1998.
Croydon
ri/hac Hisrory?,
in Muking L'it1 Ilistorie: in Museams, London:
RoLrrledge (forthcoming).
2. MacDonald, S, 1992. Your place or Mine? Are
Mrrscums Just for People Like Us}, Social History
( urnron lotrnnl. volume 19. pp2 | .27.
3. 'l'his surnmary is distillcd from rhree separate
pieccs of rcscarch: Croydon College, 1990.
Marhct Ruearchfor Croydon Musexm, unprhlishcd; Fishcr, S, 1990. Rtinging History and the
Aru
to a Neu Audience:
Qaalitatirc Researchfor
the l.ondon Borough ofCroldon, unpublished;
Iiishcr, S, 1993. Qualitatiae Raearch to Determine
27
28
an Exhibitions Programme
for Croldorl Mttcum
Sal! MacDonall hzs sndied Latin, Archacohg and
reports Ancient History and otr the patt I 5 yars heA 4
may be obtained from Croydon Museum Servicc, uriety ofmuscxm jobs. In 1989 shc mored to
4, Fussell, A, 1992. Politics with d small .p,:
Croydon to vt ap a museum Jcllice fom scratch Srrurre I 993 nnpublished. Copics of these
Colboing with that personal touch, Conference Lifetimes, a msseum aboat Croldon people, an exhiofCollecting, Valsall, unpu- bitione and cdacation programme axd a beritagc ttblished. Fussel, A, 1997. Make 'em laugh, rnaLe vice- Fot six months she has bccn Manager ofthe
'em cry'. Coflecting for Lifetimes, the interacti- Pctie Muscam ofEgptian Archacologt at Uniwrsity
ve mnseum about Croydon people, Nordish
College London.
Museologi 1997ll p 39-56.
Adr: Pet e Muscum, Uniretsity Collegc London,
5. Petrie, W M F, 1904. Methods and Aims in
Gower Street, London \VCIE 68T, UK
Archaeohgt London: Macmillan, p180.
Fax: +44-171 504 2886
6. Fisher, S, 1990, op cit.
Paper, The Politics
7. Lifetimes multimedia displays, 1995.
8. Hetodotus, Thc Histories, Book 2, about 430
BC, translated by Aubrey de Selincourt, London,
Penguin (revised 1996) pl2l9. Fisher, S, 1990, op cit.
10. Lifetimes multimedia displays, 1995.
11. Fisher, S, 1990, op cit.
12. Lifetimes mr,rltimedia displays 1995.
13. Petrie,
VM
14. Petrie, W
F, 19O4. op cit, p192.
M F, 1904, op cit, p8l.
15. S Fisher 1990, op cit.
V M F, 1893. lntroductory Lecture ar
University College London 14 January 1893,
quoted in Janssen, R, The First 100 Years:
Eg,ptohg at Univetsity Colhgc London 18921992, Londo . Universiry Collcge London,
pP98-102.
16. Petrie,
17. Fisher, S, 1990, op cit.
18. Fisher, S, 1990, op cir.
MUSpUMSGENSTANDEN
SOM RE,LIKVIE,
Camilk Mordhorst
Derfndes genstande, som ui tilagger sarlig uardi. Nogle genstande er adfort i hostbare materialer, andre er sjaldne. Endeligt
folelsesmessigt uerdifulde gen*ande.
Det er ting, som tihhriues en sentimental historie, ofie afmytologish harabter. Ldr
2000 er det planen at
f.ndu
aise en and.erledes
de
udstilling
i
Odense, som udzlubhende
uil
besti afsddanne genstande. Vi har haldt udxillingen Fynske relikvier.
Hvordan kan man skildre frnsk historie
ved hjelp af genstande, uden at genstandene reduceres til illustrationer for en historie, som vi allerede kender uafhengigt af
museets samling? Den proble mstilling
havde Mette Thelle og jeg os for oje , da vi
i efteriret
1997 6lev bedt om et opkg ril
en udstilling i anledning af irtusindsskiftet. Som museumsinspe ktorer ved Odense
Bys Museer, som bide rummer arkeologi,
historie, kunst og biografihistorie var det
oplagt at soge nye tvarfaglige veje. Det blev
til udstillingsoplegget
Fynshe relihurel
, som
her skal prasenteres. Arbe.jdet med udstil-
lingen gav anledning til mere generelle
overvejelser om genstandens rolle i udstillingen pi det kulturhistoriske museum.
Disse overvejelser er stadig skitseagtige og
mangler kritisk provelse, men skal alligevel fremlagges i slutningen afdenne artikel som stof
til eftertanke.
RELIWIER
I anledningen af irtusindskiftet viser udstillingen frnsk historie pi en ny og overraskende mide. Genstandene er ikke
udvalgt som reprasentanter for en generel
kulturhistorisk udvikline eller som eksempler pi forriden, ,.,trikk
frembringer.
Genstandene er alene udvalgt, fordi der til
dem er knyttet en god historie fra regionen. Vi har kaldt disse genstande for flnske relikvier.
Relikviebegrebet blev allerede anvendt i
det klassiske latin om ligrester, isar af hel-
gener.' Siden udvidede begrebet sig til
ogsi at omfatte ting, som blot var kommet
i beroring med helgen. Det var rrbodigheden for kristne helgener og martyrer,
som skabte relikviedyrkelsen kun fi hundrede ir efter Kristus. Ved at besidde en
rest af den hellige sogte man pi hindgri-
belig vis
at opni
kontakt med Gud.
30
Efterhlnden blev relikvierne tillaet alskens
egenskaber. De kunne beskyrre riod ulykker og skabe mirakler. Mangden af relikvier blev med tiden anseelie. Kirken tilskyndede relikviedyrkelsen ved at stille
krav om, at hvert alter skulle indeholde et
relikvie. Med reformationen blev relikvievesenet officielt afskaffet i Danmark.
Bide den romersk-katolske og den graskkatolske kirke fastholder dog stadig reli
kviets religiose betydning som en mulighed for at opne kontakt med der guddommelige om end i modereret form (Vellev
1972).
KULT U RH I S TO RI S KE - RELI KVIER,
Tiods reformationen er der stadig levn,
som synes at besidde relikviets magiske
egenskaber. Det galder ikke blot fortsat de
relikvier, som findes i landets middelalderlige kirker. Ogsi historiske genstande kan
besidde den magi at bringe beskueren i
kontakt med det hinsides eller rettere saet
der forridige. Det er gensrande, der soir
de religiose relikvier fortelles at have v€ret
i kontakt med der oguddommelige, i form
af historiske helte og legender- Ud fra en
bred forstnelse af relikviebegrebet vil disse
genstande kunne kaldes relikvier.
Pi Odense Bys Museer har vi en sarlig
forkarlighed for at samle genstande ind,
som har re[ikvievardi. I H. C. Andersens
Hus og barndomsh.lem og Carl Nielsens
Museum og barndomshjem kan folk trcde
ind og dyrke de beromte p€rsoner gennem
genstande. Ligesom de religiose relikvier
ses genstandene som rester af det verdifulde hensvundne, man pi hindgribelige
mide forsoger at bevare kontakten med.
Det ligger ikke i genstanden selv, om
den er et relikvie. En genstand bliver forst
nir den bliver tilskrevet en serlig folelsesmassig betydning. En lille lygtepel lavet af min afdode farfar af rnanter
et relikvie,
og et fingerbol har relikviestatus, men nok
kun for mig. Andre genstande fXr relikviestatus for mange mennesker. De kan blive
sardeles eftertragtede samlerobjekter. Det
afspejler sig bl.a. ide pris€r, som genstan-
opni pi det frie marked. I efter1997 forsogte Odense Bys Museer at
erhverve en scrapbog med y€rs, tegninger
og udklippede billeder lavet af H. C.
Andersen til den 2-irige Rigmor Stampe.
Billedbogen, som blev udbudt pi international auktion gik imidlertid for en pris af
dene kan
iret
4 millioner kroner til en orivat amenkansk opkober med henblik-pi videresalg
flensen 1997). Det var en pris, kun
fX
danske kunststykker kan opni.r Et kig i
bogen vil vise, at vardien ikke alene kan
tilskrives det kunstneriske niveau iH. C.
Andersens private klip og klisrer. Det virkeligt eftertragtede ved scrapbogen er, at
H. C. Andersen personligt har lavet den.
Den er blevet et relikvie for beromtheden.
Det er dog ikke kun pi de biografiske
museer, at genstande med relikviestatus
findes, selvom der i sagens natur findes
serligt mange af dem der. De fleste museer viser sig ved nermere eftersyn at rumme genstande med relikviestatus- | 1972
blev en del solvtoj til en anseelig okonomisk og historisk verdi stjilet fra Odense
Bys Museer. Af alt det vardifulde var
imidlertid det storste tab Thomas Kineos
solvbrger - ikke fordi det var belagt ried
edelsten eller var historisk enestiende som
kunsthindverk, men fordi det havde tilhort den beromte salmedigter. Begeret var
blevet et relikvie for Thomas Kinso.
Der findes ogsi genstande, sori rilsyneIadende kun er indsamlet for deres relikvi-
31
,) r- ,
!24?U.4-,
J,4. cz
"'e'--t
#-^7*;'- l;tr:lgy 7'^ !"'t'- -^.
H.
C. Andersen lat,ede shrapboger til inc uenners born. I dag salges bogetne for shyhoje ptisct. Et hig i Rigmor
Stampes skrapbog ser, at wrdien ik&e alenc han tilshriues det hunttnerishe niueau i H. C. Andersens priaate
kl;p og hlnter. Det uirheligt eJierttdgtede ved bogzn er, at H. C. Andetsen personligt har
dcn. Den er bleua
latt
et relihuiefor beronthelen. Foto, Odcnse Bys
Mutccr 1998.
i'll|llti:\i],n|.llolt.,1,lt|''tlirlLt,lrlolli'\l''l'll,lttt
Oiei:t t't1: .\f r.tt
tr: tayqt'itttt.
t!11u:/ktr!irIr
it,ttrtittt /rtt
()rltttt lit' t\lttur, l9')3
evierdi. L)c forcr som oftcst ctr hcngcnrt
tilvarcisc pi musects nag,lrsiner, ft)r(ii (lc
ikke fornrir at lcve op til historicvidcnsl<a
snritlt ud, hvis ikke det havdc veret for cn
lillc sedclel, hvorpii dct pistns, at $eren
stiur)lner fra selveste 4irkeenglen Gabriels
belige krav om kultur hist() risl< r(pr:cscntir
tivitet og tlokunrcn ration. Pii ()dcrrsc llys
Museer har vi bl.a. cn cigarstutrtp logct rtf
hr.rjrc vin!!c. Fra Dct
kom gcnnem byen eficr 2. vcrc{cnsklig.
flcrcrr ikke for dens rclikviestatus, men
sorr bclrrcntle eksempel pi ridligere ti<1crs
Winston (lhurchill, da han i triurrrliog
Ii,n
gammel indtorret citron ncrlskttdt ef
Frcderik Vll i N:cstryhovctl Shov ligc u<lcn
fbr Odense holer til i sanrntt gruppc al
hcnqcm te relikvicr.
I rr g.rr.tart.l k-rr',.1'nj Icliliri,'t.rttt'.
men den kan ogsl nristc clcn igcn. I'ii
Narionalnusccts magasjncr opbevrrcs crl
honseflcr. Den havdc nok fr)tl.':trg.st r';tr(r
kongclige
Kunstl<amnrcrs claple er- f]ercn eFter strctrg
virlcnskabelig metode blevet bestcmt som
cnglcflcr (Behrend 1970). I dag opbevares
v:rrc{satte skanc.
lirr
gcnstand kan ogsi pludsclig opnii
stutus rf relikvie. Monica Lewinskys helt
alruirrr{eligc bli selskabskjole har cksempch,is fiet clcnnc sratus og bievet kaldt .et
relikvic helt i srrklasse mcd Veronikas
2000 ir gamle slededug, (Kerte 1998).
For lige meget om de famose pletter pa
den bli kjole virkeligt stammer fra verdens
megtigste mand, president Bill Clinron,
si er kjolen blevet et eftertragtet samlerobjekt, orn ikke andet si pi grund af den
mediebevigenhed, kjolen er blevet tildelt.
I Fynshe relikuier vil vi srtte de enkelte
historiske genstande i cenrrum og den
betydning, som de gennem tiden er blev
tillagt. Pi udstillingen vil man ikke kun
kunne se de urigtige, religiose relikvier. Pi
Odense Bys Museer har vi blandt andet en
aske fra Sanderum kirkes alterbord med
lemten relikvier af apostle, biskopper,
martyrer, jomfruer, en konge samt fra
Kristi grav. Ogsi de mere profane relikvier
vil kunne ses. Helt nye og gamle relikvier
vil blandes mellem hinanden, alle med tilknytning til den frnske historie. En nelepude syet af H. C. Andersen vil prasenteres pi udstillingen. I en anden montre ses
guldberlokkerne fra Ringe Museum, der
efter sigende er de sidste rester af det
guld fra
DE GODE, IKKE NODVENDIGVIS
SANDE HISTORIER
At gi til historien ved hjalp af
UDSTILLINGENS IDE
omsmeltede
uafh€ngigt af hinanden som medie mellem os og det uopnielige, hvad enten det
er Gud eller historien.
guldhornene
(Henriksen 1980). Det er ting, som er
ladet med betydning og folelser i kraft af
de historier, som knytter sig til dem.
Pi udstillingen vil relikvierne blive
udstillet enkeltvis i deres montre uden
anden baggrundsillusration. For det er
relikvier og dets historie, som giver os
adgang til historien. Vi vil fortelle historie
med historier (von Plessen 1993). Fynshe
relikuier vil oi den mide skabe indblik i
den frnske historie, ikke overblik.
Relikviet mi ikke reduceres til illustration
for stsrre sammenh€nge eller indordnes
under hinanden i berydningshierarkier.
Hvert enkelt relikvie er unikt og fungerer
relikvier
kan ikke kaldes en nutidis hisrorieyidenskabelig tilgang. Historikeiens kildekririske metode settes ud af spillet, fordi ringenes bevislige sammenheng med de begivenheder, som de refererer til, er ligegyldig, si knge de af eftertiden er blevet tilskrevet en autentisk verdi. Flnshe rclikuier
vil blive en udstilling fuld af gode (miske
indbyrdes modstridende) historier fremfor
en udstilling, der forsoger at vrse een
videnskabeligt baseret hisrorie. Som
videnskabeligt uddannede fagfolk vil vores
opgave vere at bevidne genstandenes fine
museale afstamning og historiernes sandsynlighed. Men det vil for en gangs skyld
ikke vere vores ekstrakt af historren, som
de besogende skal forholde sig ti[, men
alle de mere eller mindre velkendte eode
historier, som ogsi findes langr uderi for
museets mufe.
En pistol og et solvkors pi Svendborg
Museum er d€ sidste rester af Elvira
Madigans og Sixten Sparres ulykkelige
kerlighed (Jansen 1995). Det er en god
historie, som for nutiden bliver et historisk orienteringspunkt for udodelig kerIighed i den kollektive erindring (Nora
1989)' og pi den mide synes langt mere
vedkommende og relevant end vrsentlige
okonomiske og politiske begivenheder i
folge den videnskabelige historie.
Fynshe relikuier taeer sit udgangspunkt i
den erkendelse. at vores historiske bevidsthed ikke alene lader sig beskrive som en
33
34
lang rakke faktiske begivenheder arrangeret af den sagligt kyndige i et kronologisk
forlob. Vores historiske bevidsthed er i lige
si hoj grad og rnnske mere preget af personlige erindringer og fortalte historier og
legender. Og erindringen og de gode historier knytter sig ofte til genstande. Helt
tilbage til amuletten og den forste kristne
relikviedyrkelse findes tanken om, ar man
kan fi kontakt med det uopnielige gennem tingene (Vellev 1972). At det uopnielige har endret sfare fra det religiose til
det profane, fra guderne til historien,
endrer ikke pi det forhold.
MUSEE SENTIMENTAL
Idien
til
Fynske relikvier
de var falske og historierne, nogle udstillerne havde digtet. Det pi rods af, at alle
genstandene og deres historier var af fineste museale afstamning. Siden fulgte Musde
Sentimental
de
den tyske kurator Marie-Louise
von
og den schweiziske installationskunstner Daniel Spoerris udstillingsrekke
Musle Sentimental (von Plessen; Spoerri
1981, von Plessen 1993). Den forste
Musie Sentimental blev vist pi det nyibnede Centre Pompidou i Paris i 1977. I
alfabetisk orden kunne man opleve senrimentalt opladede genstande, som formidlede rendyrket fransk nationalhistorie:
Edith Piafs sorte kjole, fumbauds rejsekuffert, en nogle til Bastillen, Marie
Plessen
Antoinettes strikkepinde og Dantons barbergrej ved siden af kejserinde EugCnies
knalange silkestromper. Pi grund af
besveret rned at rejse i karet bar hun knelange stromper under en kort frakke.
Kritikere troede, at de udstillede genstan-
og
tionelle kronoloeiske mide at fremstille
historien pa. Ved hlelp af anekdoter og
associationer blev velkendte videnskabelige ordensprincipper brudt. Udstillingerne
forirsagede siledes net indeligt trafikchok,, som fik de besogende til at ibne
ojnene op for det, de faktisk si fremfor
se-
Fynske relikuier er vores version af princippet bag Mus6e Sentimental. Vi har ikke
Naooleons hat eller Marie -Anrorne tre s
snikkepinde, men den frnske historie kan
opbyde lige si folelsesmassigt vrrdifulde
genstande, fordi den $nske historie ogsi
har sine helgener, helte og legender, som
spiller en afgorende rolle i den hjemlige
nationale erindring.
UDSTILLINGENS FORM
Udstillingens genstande er udvalgt uafhengigt af hinanden. Deres status som
relikvier fra den frnske historie er det
eneste) som binder dem sammen pi
udstillingen. De er med andre ord en spe-
cifik gruppe af genstande, som pn grund
af deres unikke karakter og deres tilstede-
Relihaier ryner sjaUznt afmeget. Det er den tikhrcvcdc bctydning, son giuer reliht;ente dere:
wrdi.
Eslen herfemtadzr nannett .1nonlmt, mcn dzn indehoAzr retternc afjonfuer og nanyrer, apostle og
biskopper, en honge og lidt li.a Kristi grau- Eshex bleu fuxdet i Sanderum Kirkes aberbord i 1895. Siden
har den befunda s;g pn Odense B1s Mxseer.
Fom, Odense
Bys
M*eer 1998.
Musde
lingerne gjorde ved deres bevidst alfabetisk
encykloprdiske princip op med den tradi-
det, de forventede
er inspireret af
Cologne
Sentimental de Prusse i henholdsvis Kiiln
og Berlin efter samme princip. Udstil-
CAMTLLA
36
vrr€lses papegning af eftertidens v€rds€ttelse tildeles en serlig historisk berydning.
Genstandenes indbyrdes uafhengighed
ga\ at de skal udstilles hver for sig i hver
sin montre. Og montrerne skal ikke foregive nogen sammenhang, men alene fungere som understregning af det enkelte
relikvies unikhed. Derfor skal mentrerne
ikke vare ens. Gamle vil blive blandet
med nye. Nogle genstande er efterhinden
smeltet sammen med deres opbevaringssted, det grlder for eksempel guldberlokkerne, som opbevares i en skibskiste.
Andre genstande vil blive placeret igamle
samtidig€ montre, andre igen krcver
udformning af nye montrer.
Ved valg og udformning af montrerne
bliver eksrern bistand oikrevet
-
en
kunstner, som ideelt set kan bide mobelhindverket og samtidig har forstielse for
erindringens betydning og estetisk€
udsagnskraft. En arkitekttegnet helhedslosning vil vere uheldig, fordi det vil
modgi hele udstillingens idi om at presentere de frnske relikvier i deres saregenhed, hvor intet er over eller ved siden af
genstandene.
Odense Bys Museers egne samlinger vil
med sin bredde skabe et solidt fundament
for udstillingens emne. Andre vesentlige
fonske relikvier mi indlines fra regionens
ovrige museer og kirker. Det kan ogsi
vere, at relikvierne skal hentes langere
vejs fra, fordi de trods deres tilknytning til
Fyn har fundet ophold et andet sted.
Udstillingens historiefremstilling er ikke
traditionel og derfor vil den vante kronologiske opstilling var€ uhensigtsm€ssig.
Kronologien vil medfore et udviklingsforlob i den Snske historie, som vi ikke kan
eller vil vedgi os.' Hvilken orden, som
skal erstatte den kronologiske pi udstil-
lingen, er endnu ikke bestemt. Associationsprincippet ville vere en mulighed,
fordi det radikalt bryder med nutidens
principper for videnskabelig systematik.6
En beslegtet historie eller en visuel lighed
isi fald vare det ordenskriterium, som
got at to relikvier placeres i narheden af
hinanden. Andre ordner kan dog vise sig
mere velegnet. Her mi udstillingens
kunstner ogsi tages med pi rid.
Relikvier, montrer tekst og lys i de historiske rum. Det er udstillingens komponenter. Hverken mere eller mindrc.
vil
G ENS TA
N D ENE S I TALESE TTE LS E
Idien med
Fynske relikvier er som nevna
at skildre den frnske historie pi en ny og
overraskende mide, si den besogende ikke
falder hen i vishedens vaner, men fir ojnene op for de gode historier i historien.
Udstillingsoplegget har imidlertid ogsi et
mere internt museumsfagligt sigte. Med
udstillingen vil vi give et bud pe en anden
relation mellem genstande og historier,
siledes at genstandene af den besogende
opleves som nodvendige. Man kan havde,
at ambitionen er forfejlet, eller slet og ret
unodvendig, fordi det jo er prasentationen af de kulturhistoriske genstande, som
er udstillingen pi det kulturhistoriske
museum. Men udstillingen er andet og
mere end det. Udstillingen er et medie,
hvor tingene arrangeres udfra en overordnet fortalling, som enten kan manifestere
sig som en bestemt orden, eller som en
sidelobende tekst/ og eller illusrrarion.
Ambitionen med den kulturhistoriske
udstilling er selvsagt at formidle indsigt i
kulturhistorien, men genstande taler ikke.
De mi italesattes. Det er siledes den tilskrevne historie, som giver gensranden
er det den
kronologiske orden pi ethvert museum,
som gor, at vi vurderer den enkelte gensrand ud fra dens historiske tilknyrningsforhold. Og pe samme mide er det illustrationen bagved genstanden, som henleder vores opm€rksomhed ved en sarlig
dens relikviestatus. Ligeledes
egenskab ved genstanden.
hvorledes len€ssancens samlinger er strengt
systematisk ordnet, men
ud fra en helt
anden rationalitet. Det krever med andre
ord kendskab cil ordenen at forsta genstandene, at kunne give dem navn (Foucault
t966).
I udstillingea hvor fortallingen ligger i
teksten, som dermed udpeger, hvilke genstande som skal vises, anfegtes genstande-
nes nodvendighed
i
udstillingen. Man
N D E NES N O DVEN D I G HE D
ELLER MANGLEN PA SAMME
kender de udstillinger
I
anden af samme type, uden at udstilling-
G ENS TA
udstillinger, hvor historien soges fremstillet ved hjdp af en bestemt orden, er
genstandene helt nodvendige, for uden
genstand€ kan der ikke skabes nogen
orden. Der skal kort sagt vere noget at
ordne. Ligesom ordnen er afhengige af
stand let
vil
pi, at den ene genkunne udskiftes med en
fortelling forstyrres, fordi
i udstillingen er som
illustration for en tekstlig sammenheng.
Genstandene bliver siledes sekundere i
forhold til det som egentligt formidles,
ens overordnede
genstandens rolle
genstandenes tilstedevarelse, er genstande-
nemlig en historie som fungerer uafheng-
ne afhangige af en orden. For det er ordn€n, som bestemmer, hvilke berydningsindhold vi skal tillagge genstandene. De
berygtede pilespidser pi rad og rekke i
kronologisk orden gor eksempelvis, at vi
indlaser de enkelte pilespidser i et kultur-
igt af genstandenes tilstedev€relse. Teksten fremfor tingene bliver det egentlige
historisk udviklingsforlob. Man kunne
ogsi velge at opstille pilespidserne efter
€stetiske krirerier. Dermed betones helt
andre egenskaber ved genstandene som
form og farve.' At genstandene ikke selv
(taler,, men er afhengige af en tilskrevet
fortelling, kan ogsi ses ved et historisk til-
ikke slippe den,* for sn bliver udstillingen
menheng en serstatus som udstilling. Her
er genstandene en nodvendig, men ikke
tilstrzkkelig betingelse, fordi udstillingen
hverken kan fungere uden genstande eller
til ordnen, blive
udstillingens budskab uafleseligt, og man
genstande og tekst er lige
bagebtik. Uden kendskab
ster tilbage med en bunke
skrammel.
Renrssancens raritetskabinerer er eksem-
oelvis ofte blevet miskrediteret
.btogede mangfoldighed,
for
deres
(Rasmussen
pi videnskabelig systemaengelske museolog, Eilean
Hoooe r-Gre e nhill. viser imidlertid i sin
1979) og mangel
tik. Den
ph.d.afhandling (Hooper-Greenhill
I
992),
omdrejningspunkt i udstillingen. Miske
er det derfor, der ofte er si rrettende at gi
pi museum. Der er den umidelige lange
trid, som skal
folges og folges, og man
uafleselig.
lynske relihuier indtager
i
mi
denne sam-
tekst. Og sammenknytningen
mellem
si uloselig,
som
den er arbitrcr. For det ligger hverken i
genstanden eller i teksten, at de hanger
sammen, men netop i de tilskrevne sammenhenge opstir genstandens serlige verdi, dens relikviestatus. 1 Fynshe relih er er
genstandene siledes nodvendige, men de
kan ikke sti alene. Magien opsrir, fordi de
tilskrives historier, som genstandene selv
37
38
bliver medier for. Omvendt vil historierne
nok kunne ste alene, men uden kraft og
saft, fordi de ogsi henter deres vardi fra
de tilknyttede genstand€. Genstandene
materialiserer si at sige historierne for os.
4. Begrebet kollehtiu etindringcr cn oversettelse af
den franske hisroriker, Pierre Noras begreb
memoire nllzctiuc. Begrebet er udviklet ud fra
erkendelsen af, at fortidsbearbeidelse
ilkc
kun
finder sred ividenskabelige miljoer, men foregir
overalt. Nora scr ct modsrtningsforhold mcllcm
historievidenskaben og den kollektive erindring.
ET PROJEKT TAGER SIN
BEGYNDELSE
Hiscorievidenskaben er mistroisk over for erin-
er pi flere mider et uafsluttet projekt. Udaillingen mi realiseres,
og det bliver un€gteligt sprndende, om
de besogende vil acceptere idCen om genstandenes nye status, eller om de blot vil
opleve udstillingen som det pulterkammer, ethvert museum ster i fare for at ende
dringen og dens egentlige opgavc er at undertrykke og odckggc crindringen (Nora 1989). Vorcs
udstilling er et forsog pi ar rage udgangspunkt i
Fynske relikuier
den kollektive erindrings gode historicr frem
at legge afstand
indhold. I Kine Vagner Nielsens og min spccialeaflrandling om den kulturhistoriske udstilling er
det en hovedpointe, at en form aldrig kan v:ere
verdifri eller neutral, men i sig berer et hisrorisk
betinger indhold. I specialeaftandlingen viser vi
udstillingen
derte form idl i ngsporenriale.
lor
dem.
5. Bag enhver orden er en idC. Bag enhver form et
som. Men Fynshe relikvier er ogsi et forskningsprojekt om genstandens funktion i
pi det kulturhistoriske
museum, der netop har taget sin begyndelse. Politisk handler det om at forsvare
genstandens seregne formidlingspot€ntiale, som ikke kan bibringes af andre medier. Teoretisk handler det om at undersoge
til
blandr ander, at den kulrurhistoriske udsrillings
kronologiske orden er et udtryh for 1800-tallers
udviklingstankegang. Den kronologiske orden
tilforer siledes udstillingen ec besremr hisroriesyn, som har vist sig ude afstand til ar rumme
dcttc irhundrcdcs modcrnistiske erfaringer.
6. I Les mots ct les rhoses (Ordene og tingene) viser
den franske idihisroriker, Michel Foucault, hvorledes en
form for associationstankegang (han kal-
der det nantipatier og sympatiern mellem tingene)
spiller en cenrral rolle i renessancens videnskabelige rankegang, som indgang til indsigt i Guds
NOTER
l.
Srore defe af udstillingsoplrgget Fynshe reliht'iet
2000 dr skrever af Mette Thelle og jeg i efteriret
| 997 er integreret i nerverende arrikel.
2. Denne forstielse af relikviebegretret er henter fta
Salmonsens Konversationsleksikon bd. 14 fra
1925.
3. De dyreste danske malerier oversriger sjeldent 4
mill. kr. En enkeltsriende undtagelse er dog
Eckcrsbergs pariscrsccne fra Aqueduc de la
Vanne, som blev solgr i ir for 4,1 mill. kr.
(Dwinger 1998).
i
skaberplan.
7.
astetisk orden afstenalderredskaber ses sjeldent pi kulrurhistoriske museer. I Roskilde
F-n
Museums nyibende permanente udsrilling har
man taget hensyn til asrerikken i opsrillingen af
genstandene, blandcc andet ved spydspidserne fra
srenalderen. En overordnet kronologisk ramme i
form af rumtekstcr fortrller dog, at vi befinder os
i stenalderen, si tingenes tidsmassige placcring
spiller stadig en cenrral rolle. Fakrisk er det svart
at trnke historisk uden ar rrnke i Lronologiske
udviklingsfodob. Men kronologien er hvcrken
neutralelier verdifri sonr orden. Den medf_orer,
at andre former lor hisroriske indsigr udelades.
Historiskc brud og atavismer har eksempelvis
svert ved at vises ved hjrlp afen kronologisk
orden.
8. Formuleringen cr hcntet fra Torkil Funders
essays om rejser, samlinger og udstillinger, som er
udkommet ; et sernunrmer af Dansk Tidsskrift
for Muscumsformidling, I 998.
undcr udglvelse). Kortversion i Nodish Museologi 39
1997:1, s. 3-18.
Mordhorst, Camilla; lhelle, Mette: Fynske rclik er
i 2000 ,ir. Od,ense 1997.
Nora, l)ierre: Betueen Memory and Hitory.
Califbrnien 1989.
Holger: Dansh nawtnrhistoric-
Rasmussen,
Hjotring 1979.
Vellev, Jens: Fra helgengraven.
1972.
l: JAal[. Nr.
3,
von Plessen, Marie-Louiset Spoerri, Daniel: Za
Masle Sentimental dc Pnsse
-
eine Aulstellang der
Berliner Festspiele Gmbh in Betlin-Maseum 16.
aag. I 5. nov. 1981. Berlin I981.
von Plessen, Marie-Louise: A€ kerlighed ril ringene.
l: Den jyhe hi:tonher. Nr.64. 1993.
LITTEMTUR
l:lindt, Villic: Museun Europa.
Udstillingsprogram. Kbh. t99lRehrend, Rikkc: Gabricls vingefier. I: J?a/[. Nr. | ,
1970.
Dwingcr, Joanna: Frisk farve pi gamle lerreder. I:
Becker, Annesofie;
Potnihe 23.8.1998,
Foucaulr, Michel: Lu mox
et les rhoses. Une archlo-
Iogie des sclcnces bamaines.I'a,ris 1966.
Iiunder, Torkil: Muscum. Essays om rejser, samlinger, udstillinger 1971-1996. Surnummer af
Dansk I'idsshnf lbr Mtlcunsfornidlins. Nr. r6,
1998.
Henriksen, Mogens Bo: Historien om guldberlokkerne-
I: R:rrhinge-Po
SUMMARY
st en.
Anshrtf for Ringe
Mustumsforening og Ringe lokalh istoiske foren ing.
Ringe r 980.
Hooper-Crcenhill, l-ilcan Muyums and tne
Shaping ofKnowledge. London/ New York I992.
Jansen, Henrik: Her blcv DanmarL till Pi besog i
hisrorien, Fyn. Shriferfor Suendborg og Omegns
Maseun. Bd. 35. t995.
l: Politihex
22.8.1998.
Mordhorst, Camilla; Niclsen, Kirre Vagner:
Fonnens semantih - en teori om den huhurhistorishe ud:t;//ing Roskilde I996. (Afhandlingen er
Kerte, Jens: Starfuckeren Monica.
Funen Relics is the rirle of a coming cxposirion ar
Odense Bys Museer.
Vhile working on
(he exposi-
tion several discussions have ariscn on the issue of
rhc nccessiry or lack ofit ofrhe object. In many
exposirions thc object is used to ill|.rstrate a text,
which can be read on large plates. 'l-he objecc are
thcrcforc in a certain sense superfluous, since rh€
without their
rhe
other
hand
it
is
impossible
ro let the
On
objccr stand alone, because objects clon'r speak.
message is perfectly undcrstandable
use.
'l-hcy rnusr be spoken for.
Funen Relics is an attempt
to throw light
upon
the object by picking out a certain kind ofobject in
this particular instance objects related ro stories of
immorral love, heroism, the spirit ofself-sacrifice or
othcr such mythical tales. We have chosen to call
likc.propern religious
relics their very existence is sufficient to provoLe
strong emotions in us. In the exposirion cvcry relic
these objects relics, because
40
will
have its own
bcd to the objccr
cxhibition cese and thc story ascriwill be wdnen or
it,
the presence of the object is a
necessary but not suftcicnt condition for its mcaning to comc ecoss, Thc cxposition cannot work
unlcss both the obiectr and the tcxts lrc thcrc,
plates positioncd besidc
ln Fatcn
Rclics
Funcn Relicr is thereforc not only ao cxhibition but
zlso a precticel suggcstion for
m
cxhibition in
which thc oblccts becomc the necessary carriers of
maaning.
Camilla Mordhont cr m*c*msinspcbnr rcd O&rsc
Musur Afd. for Vidcn og Fonnidlixg
Czad.comm. i lGmmrni*aion fz RosLil&
Bys
Uniuria*cctttcr
og
Ennpakh Emohgi ftz
Ktbmhant Uniumitct Dclugcr i M*cologisk
A&.
Otcryadz 48, DK - 5000
Fatc +
45 65 90 73 76
O&re
C.
Corr-pcrl oNS MANAGEMENT
ELLE,R
SAMLINGSFORVALTNING
Maihen Hansen
Det administratiue redshab collections managemenr omfatter en rabhe metoder og
procedurer, der sihrer en sammenltangendr foruabning af samlingerne og en uhimatiu
udnyttelse af museets samledz resurser
Mit indlag
tager udgangEunht
i
d.et angelsahsishe begreb collections managemcnt og
indlagget er bdde sprogligt og holdningsmessigt praget af drnne tilgang
til
museologien.
Sprogligt beryfur det, at engelshe udtryk forsogsuist er ouersat til dansh, men fordanskningerne shal opfattes som forslag der til enhuer tid er til diskussion. Hold.ningsmassigt
betyder det, at der refereres
til
angelsahsishe
-
isar engelshe
-
tilstand.e og holdninger
-
ikhe danske.
Indlegget skal ses som et forsog pi at puste liv i en til en vis grad ikke-eksisterende
debat: nemlig hvorvidt danske museer er
oomerksomme oye r for oroblematikken
omkring indsamlings- og bevaringspolitik.
Mit indlag er blevet til pi baggrund af de
publikationer, der pi Museums Studies
University College London i august 1998
anses for mest betydningsfulde inden for
omrldet.
DEFINITION
vil
sige at forsti genstanden, dens autenticitet og dens betyd-
Samlingsforvaltning
ning inden for de enkelte samlinger, at
milrette indsamling og kassation, at sikre
dokumentation og registrering, at sikre
den korrekte behandling og undersogelse
af genstandene, at medvirke ril ind- og
udlin, at vurdere restaurerings- eller konserveringsbehov, at beskytte genstandene
mod nedbrydning, katastrofer eller andre
risici ved hjelp af sikkerheds- og konrolforanstaltninger, samt at sikre offentligheden adgang til samlingerne. Det grundleggende princip bag samlingsforvaltning
er, at uden klare retningslinjer vil der til
stadighed vere risiko for, at individuelle
beslutninger tages uden en samlet vurdering
af helheden. Dette kan i bedste fald medfo-
re resursespild,
i
verste fald odelaggelse af
genstande eller hele samlinger (Edson
Dean 1994: 12; Stansfield 1994 2-3).
&
42
FORVALTNINGSPUIN
FORDELE
Retningslinjer der skal sikre kontinuiter
og sammenhrng nedfrldes i en sikaldt
ocollections management policyr, det vil
Der er tre grundleggende fordele ved en
sige et dokument, der, ud over at fastbgge
formil, indeholder retningslinjer
og procedurer for samlingsforvaltningen
(Edson & Dean 1994: 67ff). Som med
museets
collections managemen4 savnes et godt
dakkende, dansk udtryk, si indtil videre
l>
r luges
forua bni ngsp lan.
KRAV VED ANERKENDELSE
I
sivel USA som
i
England betragtes
behovet for ar etablere disse retningslinjer
og procedurer som et vasentligr skridr hen
imod en yderligere professionalisering af
museumsarbe idet. Konceptet for en forvaltningsplan blev udviklel i USA med det
forrnil at forsikre offentligheden om, at
man arbejdede i henhold til juridisk og
etisk korrekte forholdsregler. Dette ledte
til, at organisationer som ICOM, American Association of Museums og senere den
engelske Museums Association i lobet af
1980'erne udarbejdede retningslinjer
(Codes of Conduct og Codes of Practice),
der fastlagde ansvarsomrider og procedurer (Stansfield 1994: 2)- Nu om stunder
krever sivel den amerikanske Accreditation Commission som den eneelske
Museum & Galleries Commission, ar et
museum der soger om at blive anerkendt
(svarende
til
dansk statsanerkendelse) skal
i det
fremlegge en forvaltningsplan, der
mindste indeholder en indsamlings- og
kassationsoolitik (Museums & Galleries
Commissi-on 1995 36).
forvaltningsplan:
- den fungerer som et redskab
til hj€lp
ved beslutningsprocesser. Med basis ien
velgennemtrnkt og velbearbejdet praksis
for forvaltningen af samlingerne har man
sikkerhed for. at hverken Dersonal€ eller
besryrelse/offentlige myndighed eller andre
personer tilknyttet muse€t treffer beslutninger inden for individuelle omrider,
uden at ovrige aspekter i forbindelse med
samlingernes forvaltning har vrret overvei.t.
- det daglige arbejde sikres en hojere
grad af kontinuitet og stabilitet, ligesom
effektiviteten vil forbedres, fordi alle
involverede ved, hvordan opgaver loses og
hvilke langsigtede planer, der ligger inden
for de enkelte omrider.
- museerne kan demonstrere deres holdning til og forstielse for deres ansvar og
rydeliggore, at samlinge rne adminisrreres
pi grundlag af de legale og etiske krav,
som offentligheden satter.
En gennemarbejdet forvaltningsplan
forklarer si.ledes, hvad museets formil er,
hvorledes det udforer sine opgaver i henhold hertil og ud fra hvilke standarder
opgavern€ loses. Planen tages ideelr set op
til revision efter 3 til 5 ir (Edson & Dean
1994: 36; Stansfield 1994: 8; Malero
1995: 11).
UDARBEJDELSE
Udarbejdelsen af en forvaltningsplan kan
vere et tidsrovende og ganske langvarigt
arbe.jde. Det krrver meget af personalet
og besryrelse/offentlige myndighed i form
af fri og ibenhjertig kommunikation. Det
er vigtigt, at omrid€r eller arbejdsopgaver,
som giver anledning til usikkerhed eller
uenighed, bliver debatteret og at konklusionen som folge heraf indeholder justeringer, der afspejler eventuelle problemer.
Men milet med olanen er at definere
ansvarsomrider og-udarbejde retningslinier for de personer, der er beslurningstagere ved hjalp af en instruktiv og grundig
beskrivelse. Milet er ikke at forsose at lose
alle rankelige problemer eller ginnemgi
de enkelre arbeidsorocesser minutiosr.
Dels bsr en forvaitningsplan ikke vrre si
stramt opbygget, at den ikke giver mulighed for ad hoc beslutninger, dels andres
arbeidsorocesser ofte lobende i forhold til
og arten af arbejskraft (Malero
"nt"ilei
1995: 12-13).
INDHOLD
De fleste engelske og amerikanske forvaltningsplaner afspejler ICOM's definition
af, hvad et museum er og inddrager srdvanligvis punkterne: museets formil, indsamling, kassation, ind- og udlin, dokume ntation, konservering, magasiner, pakning og transport, sikring af samlingerne,
forsikring, offentlig adgang og udstillinger. Der er imidlerrid museer, som nnojesn
med at satte fokus pi de omridet der er
direkte knyttet til indsarnlingspolitikken
og undersogelser af nrhe cost of collecu ng).
Faktisk understreger Anne Fahy i sin
introduktion til nCollections Manaeement", at de to forhold gir hind ihi-nd
og skal betragtes under et: samtidig med
at museerne udarbejder forvaltningsplaner
for indsamling, opstir behoyet for at
undersoge de egentlige omkostninger. Nir
de er kendt, skal man sikre, at indsam-
lingspolitikken udarbejdes siledes, at den
i forhold til museets rcsurser
(Fahy 1995:7).
I England var det isar en rapport fra
1989, der gav startskuddet til overvejelser
vedr. disse forhold. I rapporten analyserede forfatterne de fakruelle omkostninser
til erhvervelse, pasning. beskynelse -og
dokumentation. Rapporten konkluderede,
at uanset om genstande blev foraret til
museet, ville dJr vare udeifter forbundet
med erhvervelsen, & udgifter til pakning
og transport af genstanden (iser ved store
eller skrobelige genstande), forelobig
undersogelse med henblik pi videre
behandling (rensning/resraurering/konservering), vurdering af dokumentarion og
endelig registrering. Hertil skal sn lagges
de fremtidige udgifter i form af behandling, magasinering, sikkerhed etc. (Lord,
Lord & Nicks 1989).
er relevant
FORVALTNINGSPLANENS
OMRADER
Forvaltningsplanens punkter rejser hver
iser et stort antal sporgsmil og en del af
disse er gennemgiet nedenfor. Gennemgangen €r baseret pi angelsaksiske holdninger og arbejdsforhold, som kan forekomme meget forskellig fra danske forhold.
I. Defnition af maseets formdl
Det betragtes som essentielt, at museets
formil og dermed arbejdsomrider defineres. Omrider som indsamling. kassarion.
typen af samlinger, brugen og milene for
disse er fx alle omri.der, der er afhengige
af, hvad museets ansvarsomride er (Edson
&. Dean 1994: 69). Herudover omfatter
punkt€t museets vedtegter og andre kon-
trakter eller legale forhold som museets,
45
44
bestyrelsens eller myndighedernes roller.
Desuden indgir forordninger eller nationale og internationale love, som museets
arbejde er omfattet af, & Konventionen
vedr. handel med truede
dyrearter
(Stansfield ),994: 9). Ogsi de forskellige
typer af samlinger, fx serlige samlinger
beregnet til skoler eller erhvervet til forsk-
ning skal
beskrives. Endelig fastlegges
srrlige forhold iforbindelse med genstandes/samlingers opbevaring eller udstilling
(Edson & Dean 1994: 69).
2. Indsamling
Mange museer har akkumuleret
deres
samlinger om ikke direkte ved tilfaldigheder, si dog alligevel mere som et resultat af
omgivelsernes interesse og gavmildhed,
end som et resultat af milrettet indsamling. Ved en fremtidig sikring af samling-
ernes relevans i forhold til
ansvarsomride bor man derfor
museets
overveje
-
forhold navnt under punkt 1);
omstandigheder under hvilke man vil
acc€Dtere erhvervelser.
fx i forhold til krav
fra d-onator eller manglende proveniens:
-
hvorvidt genstanden/samlingen opfrlder et savn i forhold til eksisterende samlinger og deres fremtidige behov og brug;
- faciliteter i form af personale og magasiner;
r€surser
-
til
undersogelser og konserve-
rlngj
- korrekte sikkerheds- og kontrolforanstaltnlnger;
- kollegiale overvejelser: er det genstande/samlinger andre museer bor rilbydes;
-
hvordan tages beslutninger
vedr.
omridet og hvem har den endelige beslutningskompetence (Edson & Dean 1994
69ff; Stansfield 1994: 8ff).
er i manse tilfelde
til, at ei museum
afhengig af irsagen
onsker eller muligvis er ffunget til at skaffe sig af med/afgive genstande. Omridet
giver til stadighed anledning til diskussioner i sivel England som USA, og forhold
under hvilke man vil afgive genstande skal
grundigt overyeies. Listen skal indeholde
forholdsregler i forbindelse med nedleggelse af museet, men kan derudover medtag€:
- restitution, dvs. tilbagelevering af genstande til nationer eller institutioner, der
mener, de har et juridisk krav;
- repatriation, dvs. overgivelse af genstande til nationer eller etniske samfund,
der mener at have et moralsk krav
(Stansfield 1994 10f);
- biologisk inficerede eller frsisk skrobelige genstande, der er til fare for andre
genstande/samlinger/personale/besogende
og som ikke kan
folgende punkter:
-
3. Kassation
Kassationsmetoden
behandles/konserveres
betryggende (Sansom 1995a);
- genstande, der er si odelagte. at de er
nytrelose i udsrillings- og forskningssammenheng og som museet ikke har resurser
til at behandle/konseryere (Keene
1996:
Trff):
- evt. dubletter, forfalskninger, kopier
(Sansom 1995a);
-
hvordan beslutninger vedr. omridet
tages og hvem der har
din endelige beslut-
ningskompetence.
Nogle museumsfolk mener, at adgangen/adkomsten til at skille sig af med en
genstand skal vere meget restriktiv, idet
man ellers setter sin trovardighed over
styr. Andre mener, at et museum generelt
ikke bor have problemer med at skille sig
af med genstande, som er erhvervet i tidligere tider og som nu ikke er omfattet af
indsamlingspolitikken, sisom:
- genstande, som ikke lrngere er brugeIige eller relevante i forhold til punkterne
l. og2;
-
genstande, som mus€et
i
vil
punktet
muligvis omfatte museets onsker
og
muligheder for forskning og de faciliteter,
det kraver (Stansfield 1994: 23ff).
hngden vil
have svart ved at opbevare/restaurere/konservere korrekt;
- genstande, som man ikke mener vil
kunne udnyttes inden for en rimelig tidshorisont;
- genstande eller samlinger som bgr
opgives for at museet kan styrke andre
omrider (Edson
ansvarsfordeling. Herudover
& Dean 1994: 70l'
Stansfield 1994 8).
Uanset holdningen til hvor nem eller svrr
adgangen til kassation skal vrre, er der
dog fra museernes side en klar holdning til
nodvendigheden af at formulere en politik
inden for omridet. Det er nodvendigt, at
kassation ikke foregir efter vilkirlige principper, alt efter hvem der leder museet,
hvem der sidder i bestyrelsen/offentlige
myndighed, hvad der er oppe i tiden etc.
(Babbridge 1995; Robertson 1995).
4. Dokumentation
Verdien af en genstand eller en samling er
i hoj grad afhengig af, hvor komplet og
pracis dokumentationen et. I de angelsaksiske lande sivel som i Danmark bruges et
antal forskellige registreringssystemer, som
jeg ikke skal komme ind pi her. De fleste
srorre museer i UK og USA har en registrator, de. udelukkende beskaftiger sig
med indkomne genstande, samt ind- og
udlin, forsikring og flytning. Samtidig er
de fleste stsrre museer i dag giet over til
edb, og forvaltningsplane rne vil derfor
naturligt afspejle begge disse forhold bide
i forbindelse med arbejdsomrider og opgaver og i forbindelse med resurse-og
5. Ofentlig adgang
Tilgangeligheden til museets genstande og
samlinger forbedres i disse ir takket vere
edb'ens muligheder. Som navnt ovenfor
er de forvaltningsplaner der udarbejdes nu
og i de kommende ir, optaget af museets
holdning til og arbe.jde med edb'en. Hvis
man ikke allerede bruger edb, skal man
tage stilling til museets behov og kras
dernest til hvilke (t) system(er) og maskinel der skal bruges. Desuden skal man
vurdere hvad og hvor meget, man onsker
offentliggjort via edb'en, fx pi Internettet
og de nye ansvarsomrider skal fordeles,
Iige som beslutningstagere skal udpeges.
Graden af offentlig tilgangelighed skal
fastlagges, 6r
vil
i
forhold
i
til hvor og hvem
forskellige omrider af
museet og hvorledes man forholder sig til
fx zoologisLe eller geologiske provetagninger (Stansfield 1994: 5-6). Man bor
ogsi liste retningslinjer for hvordan, man
forholder sig til andres brug af museets
senstande/arkivmateriale etc. ft i forbinman
acceptere
ielse med forskning og efterfolgende
offenrliggorelse. Endelig bor man overveie
graden af service over for borgerne ved
onsker om hjalp til identifikation, datering og vurdering af genstande (Stansfield
1994:40).
6. Ind- og udldn
Ind- os udlin skal ske under sikre forhold
og otrif"tt" retningslinjer for hvem eller
hvilke institutioner, man vil line ud til
eller fra, samt hvem pi museet som er
ansvarlig for omridet. Hertil kommer ret-
4>
46
ningslinjer for hvor lang tid linet kan
lsbe, hvem der er ansvarlig for omkostninger i forbindelse med linet (pakning,
transport, forsikringer etc.), hvilke krav
man stiller til siklerheden oe de klimatiske forhold, hvilke restriktionir man setter
ved udstillinger, financielle forhold hvis &
lineinstitutionen kan sikre sig store indtagter iforbindels€ med linet, en beskrivelse af genstandens tilstand ved udlinet,
klare aftaler for hvad lnneinstitutionen me
foretage sig i retning af rensning etc., og
hvad lineinstitutionen skal gore sifremt,
der sker skader
pi
genstandei, samr hvor-
vidt og hvordan lineinstitutioner mi
offentliggore billeder og tekst vedr. genstanden (Cassar 1995: 129ff; Museum of
dette omride som vitalt, idet et stabilt
mr\o vil vrre medvirkende til at reducere
behovet for behandling af den ene eller
anden art. Retningslinjerne for dette
omride ses ofte uddybet i srrskilte planer,
{* planer for klimastyring (environmental
srrategies), planer for overvignings- og
kontrolprogrammer (monitoring and control programmes). I disse planer foretages
dels en vurdering af risiciomriderne: fugtighed, temperatur, lys, inden- og uden-
dors luftforurening, hindtering
og
behandling af genstandene og aktiviteterne i museet, dels en fastleggelse af parametrene for, hvordan museet kan sikre sie
mod de odelaggende fakrorer
(Cassai
1995: Keene 1996).
London 1996).
8. Magasiner
7, Konservering
Det er ikke alle museer, der har en afdeling [or konservering, men det siger sig
selv, at dette punkt skal udarbejdes i tat
samarbe)de med en konservator, Det er
siledes vigtigt at fa skabt sammenhang
mellem konservering af de enkelte gensrande og den pravenrive konservering
dvs. overvigning, kontrol og styring af det
omgivende miljo.
Vedr. konservering af genstandene skal
man specificere, hvad man go\ net et
konserveringsbehov er erkendt, hvem man
henyender sig til med henblik pi at fi rid
og hvem der foretager konservering eller
anden behandling. For sarlige samlinger,
fl zoologiske, vil man miske ogsi onske at
specificere konserveringsmetoder. Endelig
bor rnan ogsi tage stilling til de etiske problemer i forbindelse med rensning/restau-
rering/konservering (Ashley-Smid-r 1994:
I
l).
Vedr. praventiv konservering beragt€s
Under dette punkt vil man specificere
magasinets opbygning, Il hvor meget
plads der er brug for til de enkelte ryper af
samlinger, samt en beskrivelse af de enkelte rum og hvordan de skal placeres i for-
hold til hinanden. Man vil ogsi beskrive
hvilke materialer man vil anvende, fi syrefrit papir og bokse, ligesom man vil definere de enkelte samlingers serlige behov
og krav til opmagasineringen (Stansfield
1994:5).
Magasinerne skal vere sikre i enhver
iforhold til klimastyring
forhold til de sikkerhedsforanstaltninger man treffer mod ond€ anslag og
katastrofer af enhver art, og de skal ogsi
vare let tilgangelige for personalet, dvs.
rimelige at manovrere rundt i. En detaljehenseende. dvs.
og
i
ret langtidsplanlegning skal desuden indeholde en vurdering af fremtidige behov til
rnagasinplads, og hvilke typer af magasi-
ner man har behov for. Planlagning bor
foregi itat samarbejde med konservaro-
rerne (Hilberry
& \Teinberg 1994: 155ff;
Cassar 1995: 121).
9. Pakning og transport
Forkert behandling er en af de storste
(odel€ggere,,. Derfor m5 man still€ sarlige
krav til hindtering af genstande i forbindelse med indpakning og transport. Hvad
disse krav og behov er, skal klarlrgges,
helst itat samrid med konservarorerne,
inden retningslin.jer og ansvarsomrider
defineres. De forhold man isar skal indskrrpe vigtigheden af, er brugen af korrekte metoder til at holde, lofte og orrc
gensrande og brugen af der rigtigJvarktoj. Desuden skal vrrktoj og andre h.jalpemidler vare vedligeholdt og i god stand
(Rowlison 1994: 20D.
10. Sikring af samlingerne
Sikring af samlingerne med tilhorende
arkivalier er et sporgsmil om god dokumentation, siledes at man hele tiden ved
precis, hvor de enkelte ting befinder sig:
udlint, udstillet, pi magasin, til konservering etc. (i nogle planer er dette beskrevet
under punkt 4). Sikring er ogsi et sporgsmil om risikovurdering af menneskeskabte odel€ggelser og forbrydelser eller naturgivne katastrofer og hvordan man imodegir disse og/eller minimerer skadernes
omfang (Stansfield 1994
53-54).
Kodeordene for sikringen af samlingerne
er i daglig tale de sikaldte fire A'er:
Anticipation, Appraisal, Action, Awareness, dvs. forudseenhed, vurdering, forholdsregler og opmerksomhed.
En fornufrig plan skal udarbejdes pi forhind, og vare et resultat af en nogtern
vurdering af risici, ikke et resultat af en
dramatisk hendelse. Den skal indeholde
klare retningslinjer vedr. pligter, komman-
I
doveje og sikringsudstyr og den inddrager 47
samtlige ansatte i den daglige overvigning.
Den vil begrense effekten af selv de verst
trnkelige situationer, uanset om disse
forekommer som oversvommelser, brand
eller okonomiske nedskrringer. Sidstnevnte punkt er i ovrigt i stadig stigende
grad sat pa museernes risikoliste og siledes
et godt udtryk for, hvad mange museer r
dag vurderer som en af de storste fare for
museerne (Sansom 1995b).
I I . Forsikring
Forsikring af museets bygninger og samlinger, evt. enkelte genstande, skal ske i
henhold til ovenstaende vurderine af risici. I UK lader museerne sie dels firsikre i
private forsikringsselskabei under tilsvarende forhold som her, dels ved iser
offendige myndigheder, som pitager sig at
holde museet skadelos eller g€nopretre
eller restaurere odelagte eller skadede genstande og/eller bygninger. Forsikringsformen kaldes uindemnity,, og er sedvanligvis gratis. Der er opbygger efter sarlige
rerningslinjer, & pirager sraten sig ar
genopbygge nationale museer, mens de
lokale myndigheder pitager sig ansvaret
for lokale museer. Punktet skal i ovrist
indeholde retningslinjer for rilfojelse af
ny€rhverllelser og lin (Office of Arts and
Libraries 1995: 288-296\.
12. Ud.stilling
Nogle forvaltningsplaner har frldige planer under dette punkt, andre udarbejder
srrskilte planer for udstillingerne og nojes
med henvisninger pi denne plads. Punktet
eller planen vil rypisk indeholder rerningslinjer for restriktioner i forbindelse med
brugen af genstande og samlinger: maksimumperioden for udstillingen(erne), an-
48
for lys, temperatur og fugtighed, opsatning, fastgorelsesmetoder, test
af udstillingsmaterialer etc, samt anbefalinger mht. sikringen af genstandene
Man kendte opgaverne, vidste hvordan de
skulle loses, man kunne kort sagt bedre
(Payton 1995).
for flere personalekatagorier og hvor man
er nodt til at uddelegere sivel arbejdsopga-
befalinger
AFRUNDING
Det var en gennemgang af det angelsaksiske system, og sporgsmilet er naturligvis
si, om vi har brug for en tilsvarende stram
formalisering af forvaltningen. For at
besvare det sporgsmil mi man se pi
udviklingen _ inden for den danske
museumsYelcenen.
Danmark sivel som i den
at den offentlige
sektor fra slutningen af 1980'erne til stadighed er blevet konfronteret med skerpede krav om iagttagelse af visse standarder,
samtidig med at vi har sec en stagnation i
de offentliee tilskud. Dette forhold har
tg.t oprnr.-rkro-hede n omkring forvaltningen af muse€rnes samlinger og de tilTendensen
i
angelsaksiske verden er,
overskue helheden.
I
dag hvor der er mange ansatte inden
ver som ansvarsomrider, kreves en anderledes systematisk tilgang og en sammen-
hangende koordination af den felles forvaltning.
Sporgsmilet er, om ikke mange museer
allerede har defineret en del af ounkterne i
en forvaltningsplan. Man kunne godt
forestille sig, at der ligger mange notater
rundt omkring pi museerne, der er udar-
be.idet pi baggrund af sporgsmil fra
offentlige myndigheder etc., og at grunden til en forvaltningsplan siledes er lagt.
Den proces der mangler er at gi i dybden,
fi fremprovokeret diskussioner, fL taget
stilling og fl arbejdet de enkelte papirer
igennem til et samlende hele - og det er jo
langt fra den mindste del af opgaven.
delte resurser. Selv om vores museer er vel-
etablerede institutioner inden for den
danske kulturverden og ikke ster over for
lige si barske situationer, som dem vi ind
imellem ser i England, fungerer de i sammenheng, okonomisk, politisk og historisk, med det omliggende samfund.
Samtidig har de sidste 10-irs udvikling
inden for museumsverdenen medfort en
markant endring af museernes rolle formidlingsmessigt, driftsmrssigt og okonomisk. Museernes aktiviteter er eksoanderer. antallet af arbejdsopgaver og dermed
ogsi. ansatte er sget. Forhen var der miske
en eller to ansatte knyttet til et museum.
De havde samtlige arbeidsopgaver og omrider i hovedet. Det var ikke nodvendigt med formaliserede retningslinjer.
LITTEMTUR
Ashley-Smith, J. The ethics ofconservation i Carr
ofCollectiont (red. S Knecl) Roucledge 1994, p
| 1-20.
Babbridge, A. Disposals from museum collections:
a nore on legal consid€rations in England ancl
'\t ales i Collections Management (red. A Fehy)
Routledge 1995, p 16l-167.
Cassor, M. Enuironmental Managernent, Rodedge
1995.
Edson, G
&
Dean,
D.
Thc Handbook
for
Maseums,
Roudedge 1994.
Fahy, A. Inttodattion
i
Coll.ections Management (ted.
A Fahy) Routledge 1995, p l'8.
Hillberry, J D og Veinbcrg, S K. Museum collections storag€ i Ca re of Co llect i o ns (r ed. S Kneel)
Roudedge 1994, p 155-175.
Keene, S. Managing consetuation in museuml
Butrerworth-Heincmanrr I 996.
Lord, B., Lord, G.D., and Nicks, J. The
lecting, Ofhce
cost
ofcol-
of Arts and Libraries, london
HMSO 1989.
Malero, M. Colle((ion manrgment noli.ic{ |
Collzrtions Managemezr (rcd. A Fahy) Routledgc
1995, p I l'28.
Museum ofLondon. Genetal conditions ofloan,
London 1995.
Museums
&
Calleries C<-rmmission. Guidelines for
a Regisrrarion Scheme
United Kingdom
i
for museums in the
Collections Managegement
(red. A Fahy) Roudedge 1995, p 35-65.
Office of Arrs and t-ibrarics. lndemnity arrangenrents lor local mus€ums, galleries and othcr
non-governmenral bodies i Collections
Managenent (red,. Al:ahy) RoLrdcdge 1995, p
288-296.
Palron. R. Norer fr.r forelrsning it on'e'u,rion
Management, vcdr. udstillingsplanlagning I 4.
novcmber 1995.
Roberrson, l. lnfamous de-accessions t Collections
Management (red. AFahy) Roudedge 1995, p
Co I lc ctio ns
in
Museum
Studies lrom University College [,ondon. She intro-
duccs the subject
the concept
of collections
managemenc and
of a
collections management policy
wirh rcgard ro srandards in America and Britain.
Thc need ro esrablish policies and proccdures in
ofthe movcment rowards a more
professional approach ro nruseum work. As far as
collecrions management is concerned, the starting
poinr has often been ro produce a statemenr of
icquisi(;on pr-rlic1 ro 'how rh.rr thr mu,eum i'
actrng legallv and rhar ir is colle"ting in: respon,i.
ble manncr. This has led to initiarives from profes
muserrms is part
sional associations (lCOM, American Association
af Museums, Museums Association etc.) to produce
codes o[conJu(r .rnd codes ofprattise for curaron,
registrars, conservators, and other museum professionals. The advantages ofsuch a policy are:
- it ptovides
a guide for museum scaff in mak;ng
decisions abctut collections management;
it
ensures consistency, improves cfficicncy and
avoids conflicrs;
- it helps
improve public confidence in a museum
by showing rhat
ir is managcd within rhe law and
according to defined professional standards.
Rowlison, E B. Rules for handling works ofart i
Care ol Collection (red. S Kncel) Roudedge 1994,
p 202'21t .
Sansorn, D (Sansom 1995a). Noter fra forel*sning i
Collecrions Managemcnt vcdr. Acquisirions and
t)isposals, 10. oktober t 995.
Sansom, E (Sansom 1995b). Noter fra forelasning i
Oollections Managemenr vedr. disaster planning,
12. december
M a nagem e nt
The author has a masters degrec
168-t7t.
Sransfield,
49
SUMMARY
|
995.
G. Collection Management, MA Museum
Studies University College l-ondon, 1994.
A
collecrions management policy covers a broad
oftopics:
range
I
the purpose
ofthe museunr and its collection
goals
2 the method for acquiring objecrs
3 rhe method lor disposing ofobjects
4 documcntarion
5 access co collections and dara
6 incoming and or.rtgoing loan policies
7 conservarion
8 storage
t
handling procedures
l0 sccurity
50
I
I
insurance
l2 exhibition.
Each
of thc topics mentioned
rarscs a host
of
issucs
thar must bc considcrcd, and the vcry cxercisc of
reviewing ind coming to terms wiih these issues
provides a worthwhile €ducational opportuniry for
museum office$ and staff It requires much communication among staff members and frank discussion between staff and board nembers, and areas of
uncertainty or disagreement must be resolved and
adjusrments made. However, the objective of thc
policy is not to attempt to solve all possible problems, but to define areas of responsibility and to
set forth guidelines for rhose charged with making
certain decisions. The policy, th€r€for€, must be
detailed enough o provide useful inscruction yet at
the sarne timc avoid procedural minuria. A policy is
normally revised every 3-5 yean.
Hatat er cand.phil i nidlzhl*utkaobgi
Instint fo r M iddelzllaarhaohgi, Aarhat
Unirenit.t og MA i Mureum Studics I 996 fa
Departncnt of Archaeolog, Consenatiox and
Maikcx
fa
Mrsatm Swdics pi UniucrsiE Collcgc London.
Har i flzrc pciodcr arbcjdo i Enghrd.
Adr: Sucjbahuej 4, Sond.crshoo, DK-8600 Silkeborg.
Hov ro
MANAGE, coLLECrroNs?
PRoBLEM oF MANAGE-
Tue
-MENT
OF COLLECTIONS IN
Tnvpenp MUsEUMS
Rina Palo-oja 6 Leena \Villberg
W'bat do you do, when collections include 200,000 objecx, and only halfofthem are
u,,irhin the management system? What do 1'ou do uith objects that haue been damaged
by f.re or in transfers betueefi collections? Tbese questions prompred tbe collection
managelnent team of Thmpere M*seums to dzuelop a aalue cbssifcation system
1994. This syxem has been applied since,
in
and has proued to be a practical toolfor
collection management. The system has alreadl' been refined through experience. IYe
hope that this article
co llection
uill
prouohe discussion and motiuate mus?ums to deuelop common
management metlto ds.
further strengrhened by the establishment
TAMPERE MUSEUMS
The collection policy of the Tampere
Museums is to accumulate the cultural
heritage of rhe Tampere Region, mainrain
it and put it on display.
The city of Tampere was founded in
1779, and is the largest inland city in
Scandinavia. It is located on the historical
junction of centuries old waterways and
roads on the isthmus of lakes N?isi.j?irvi and
Pyheiaryi, on both sides of the Tammerkoski Rapids. It is surrounded by the eco-
nomic area of Tampere Region. This
area
attracted inhabitants as eady as 6,000 years
ago. The position of Tampere at an important economic and traffic inrersecrion was
of a railway network. The first railway con-
nection was opened in 1876 between
Hiimeenlinna and Tamoere. Industrialists
realised the power potenii.l ofth. T.--erkoski Rapids, and one by one the textile
industry the engineering industry and the
paper and shoe industries started to develop
and became imoortant branches of Finnish
industry as a whole. After decades of structural change, Tampere has become an
important centre in the IT industry and
a
centre of higher education.
Today, the Tampere Museums include
the Heme Museum, the Amuri Museum
of Vorkers' Housing and the Vapriikki
Museum Centre.
\)
Hdme Museum was founded
in
1904,
and is the oldest muse um in Tamoere . It is
housed in a oalace called Milavida r-har
was built by rhe Finlayson family of cotton factory owners. Nowadays, Milavida is
berter known by the name Niisilinna. The
collections of the Hlme Museum include
archaeological and ethnological material
and specimens of cultural history. The
most valuable collections are those that
represent folk arr: the 'ryi type rugs and
the peasant furniture collections,
At the heart of the Tamoere Technical
Museum was the orivate technical collection of Juho HolmstCn-Heini<i that was
first put on display in 1883. The
Technical Museum has a varied history: it
changed location from Nlsilinna to the
boiler room of the Frenckell paper mill
and from there to the factory building of
Kenkiteollisuus Oy (Shoe Industry Ltd).
In addition to technology, the collections
shed light on the industrial history of the
Tampere Region.
The Finnish School Museum was oDcned in rhe cellar of Tammela School in
1960. Its collections include study rnaterials, teaching equipment and scale models
of school buildings and classrooms. The
Tampere Muse um of Natural History was
ooened in 1961 in the Kaioio House. In
li88 the Muse um re-oDenei, in the same
location but no*, p"tt of the new Metso
", improved collections.
librarp and with
The Museum has large collections of
plants, insects and minerals. The Tampere
City Museum was founded ar the end of
the 1960s. The exhibitions ar the mus€um
usually present the history of the city of
Tampere and local cultural history.
The museums amalgamated in 1969,
when the municioal museum secror was
established. The museum sector took over
the supervision of the Hame Museum, the
Tamoere Technical Museum. the Finnish
School Museum. the Museum of Natural
History and the new City Museum. The
role of the museum s€ctor grew when in
1982, it assumed responsibility for the
whole Tampere Region and was renamed
Tampere Museums
of
-
the Regional Museum
Pirkanmaa. Tampere Museums under-
stood its role to be more of a manaser
rhan a collector of local cultural heritasi
The problem of scarce resources hir ihose museums that were under the suoervision of the municipal museum sectoi in the
1970s and the oroblem became even worse in the following decade. Rapidly growing collections and maintenance of six
separate museum units gave impetus to
the search for a new, more centralised
mode of ooeration and common facilitiesThe fire aithe Technical Museum in 1989
hastened this development. A new location was selected from the Tamoella factory area, and this new centre was named
the Vaoriikki Museum Ce ntre . The collecnons ot the lbchnrcal Museum. the Ciry
Museum, the Natural History Museum
and rhe Finnish School Museum were all
transferred to this new centre. The basic
exhibitions
of the
Vaoriikki
Museum
Centre will gradually bi opened to the
public between the years 2000 and,2002.
The management structure of the
Tampere Museums was reorganised at the
beginning ofthe 1990s, and each museum
unit is now managed by an independent
curator. For the first time in the history of
museums in Tampere, collection management was now oerceived to be an independent sphere
oF
operation.
GROTVING COLLECTIONS
The co ections of the Tampere Museums
do not form a clear entiry but are a sum
of collecrions that have been added to by
different museums usins different collectron Pnncrples. I he collec ons have become quite large; at the moment they include 200,000 objects, specimens and archived items. \flhen the collections were
The Museum Centre of Tampere, hnown as Vapiikhi, h hoased in what used to be the engineering worhs (on the
right) ofI'anpella Ltd., in the uery heart of tlte Tammerkoski Rapids National Parh. The 10,000 square metres
ofthc Museum Centre u.,ill bclilled with exhibition and cdacational facilitics, an aaditotiam, eollection management and consenntion facilities, a photo arcbiae and an exhibition uorhshop. Thc Vapiihki arca will be rom-
phkd bl
th?
lcdr )002. Photo Timo Lehtinen.
53
54
transferred to the Vaoriikki Museum
Centre at the beginning- of the 1990s, it
was time to unifr the collections and
arrange them into functional groups. The
collections are currently divided into the
following groups: archaeology, ethnology,
cultural history, local history, industrial
history, technology, natural history and
collection was augmented by scholarship
students under the supervision of the
curaror of the Hdme Students' Associarion
at the University of Helsinki, Julius Ailio.
Their objective was to develop a basic collection featuring the culture of the Hlme
educational history.
smaller and collecting gradually ceased.
Since then, collections have mainly been
added to through donations. The importance of a collection representing urban
history was realised. In the 1920s, items
were mainly collected from the Hlme
region, with some specimens also collected
from the Satakunta region. The financial
state of the Hdme Museum had imoroved
-it
thanks ro a private bequest, and
was
again possible to collect objects from the
region. In the 1930s the HIme Museum's
collection changed emphasis. Documentation on the life and culture of the region
was left in the background. and f,inds
were used to add to the collections of
urban history and photographs. After the
Second lVorld War, inflation wiped out
rhe museum! disposable funds, and objecr
acquisition was minimal, although the ciry
of Tampere
in covering rhe runnrne costs ol-assisted
tne museum.
The following chart shows the accumulation of collections in the museums of
Tampere. It should be noted, however,
that until the beginning of the 1960s, the
only collections documented were those of
the Heme Museum. The technical collections have only been included since 1970,
when the Technical Museum started to list
them in a collection register. The collections of the School Museum and the
Museum of Natural History are not included in the chart at all, because their collections are closely connected to their ov/n
subject areas and are therefore restricted.
The same is not true of the collections of
the Heme Museum, the Ciry Museum
and the Technical Museum: their collections of cultural history partly overlap and
form a separate problem area altogerher.
The figures show the initial collecting
enthusiasm of the Hlme Museum. The
Fig ltems
reglon.
Between 1910 and 1920, grants became
collected b1 the Tampcre muteums betueen 1904
and 1997.
The collection rate fell decade by decade
until the
1950s, when the new museum
manager, the first manager properly educated in the profession, reversed the trend.
The museum was totallv deDen<rcnt on
the financial assistance of the city. Some
acquisitions were made, but mainly as
additions to existins collections. In the
1960s, the Hdme Museum's collections
were mainly supplemented by large prehistoric collections. The total number of
collected obiects was already over 42,000.
The City Museum started collecting
objects and specimens more cautiously,
and concentrat€d on items that were clearly connected ro urban history.
In the 1970s, collections exploded. The
collections of the Hime Muse um were
augrnented by irems of working-class culture up to 1974, when it was decided that
the collections of the Hame Museum
would not be enlarged any further. New
specimens of cultural history were added
to the collections of the City Museum,
which had its collection growth under
control. Larger objects were added to the
collections of the Technical Museum,
because its storase facilities were better
than those of thJ City Museum. At the
heart of the collections of the Technical
Museum were the technical collections
and the collections of industrial history
that had been growing since the end of
the 19rh century. Th€se coll€cuons w€re
now listed using modern cataloguing methods. Collections were added to according
to the needs of differenr exhibirion sectors: electronics and power technology,
vehicles, printing technology and office
equipmenr. aviation, communication
technology and the shoe and rexrile industries. In the 1970s, emphasis shifted from
technology to the history of industrialisrn.
Large producr sample collecrions increased the number of collected but unlisted
objects. At the end ofthe 1970s, the num-
ber of documented collecrion
objects
belonging to the Tampere Museums numbered nearly 70,000 and there was an estimated 55,000 objects entered in diaries.
The roles of museums as clear and separare unirs were blurred wirhin the municipal managemenr system. Collections grew
according to the same principles, and
most collected items were listed in the
books of the Technical Museum. Some of
these collections had little or nothins to
do with
technology (except rhar rhe
objects were industrial products). When
the Amuri Museum of W'orkers' Housing
was founded, its collections were listed in
the books of either the City Museum or
the Technical Museum. This phase, which
has been known as ucollection of the cultural capital of a regular, modern member of
society,, lasted far too long and produced
an oversized collecrion of recent history.
In the 1980s the erowth of the collections of the Ciry Museum slowed down
because of limited storase facilities. The
diaries of the Ciry Museu-m only included
afticles ofvalue and small objects of cultural history and a collection called uGifts of
the Cityo. Other items were listed in the
books of the Technical Museum. Most
objects collected were ordinary articles
used in households. As the number of collected objects grew, so did the extent of
the batches entered into diaries. Most of
these batches included several hundred
ob.jects, and the museums no longer knew
what they owned. As nobody really knew
what obiects had already been collected,
many new items were included ojust to be
55
)o
on the safe side,. The catastroohic fire on
the storase floor of the Techniial Museum
solved the oroblem of oversized collections in an unusual way by destroyrng ovcr
20,000 catalogued objects, including the
irreplaceable collection of Juho HolmstinHeini6. After the initial shock. the Tampere Museums started ro plan new facilities and new principles for conservatronIn the 1990s, the growth of collections
has been normalised. The collectrons entered into diaries are still growing due to rhe
collection of objects of industrial history.
The structural change faced by the industries around 1990 went unnoticed by rhe
museum sector or by the collection management t€am, because these bodies too
had to adapt to changed circumstances.
Thus, the collection of soecimens of
industrial history has been i task for the
second half of the 1990s.
The annual growth rate (see chart) indi
cates that since the inirial collection
enthusiasm of the Hime Museum, the
rate of collection has slowed down and
remained under 1,000 objects a year. That
number of objects could be document€d,
given the personnel resoulces available at
tn€ ume.
Since the 1970s, the average rate of collection growth has been seviral thousand
objects per year. Two thousand objects
were catalogued each year, but thrs meant
that people on the museum staff were
mainly occupied in listing objects. The
rate of documentarion srayed rhe same in
the 1980s.
In the 1990s, the rare ofdocumenratron
has decreased to what it was in the 1920s.
The reasons for this can be found in the
new exDectations and aims that have been
out for museums: now almost everyone
set
on the staff is involved in the visible oart
of museum work: rop-qualiry exhibirions,
services and co-operarion projects, etc.
Museums have started to be resoonsible
for their own profits. Among ihe rask
domains of museums, collection management has lost out.
Tampere Museums have been going
through a period of reorganisation, regarding collection activities. A.lthough collections are large, they are not comprehensive and to improve representativeness, col-
lections
still have to be
augmented.
Furthermore, collecrions also have
added
to
of
to
be
constant deyeloDment. lr is impossible ro oredict how
much the pr.rrr.,i. to collect will be increased by future inventions, innovatrons,
evenrs and phenomena. Ar the same rime.
existing collections have to be assessed
according to changing perspectives.
In order to be able to rationalise the collection management of the Tampere
Museums, we need to be able to answer
the following qu€stions: Vhat are the
responsibilities of the Tampere Museums
regarding collection augmentation from
the point of view of Finland, the Hime
Region and Tampere? Do we need to add
to all existing collections? Could fewer
objects suffice to describe the contents of
collection documents? Are collecrion activities so imoorrant to museums that increased personnel resources should be directed to those acdYities?
Recent collection management development has led to a classification svsrem,
which has been in use since 1994. The
basis of this classification system is the
conservation rating that was developed
out of necessiry after the fire at the
Technical Museum, with the aim of estibecause
mating the damage caused by the fire. It
was soon realised that the method could
in collection management. A
classification system was developed, but
that did not solye the problem in itself.
However, the classification system can be
used within collection management for
assessing existing collections and directing
future collection augmentation.
be useful
point of view of preserved cultural legacy,
including both Finnish culture and other
cultures.
How many
corresponding
objects exist? W'hat is the significance of
the object in question? Does it add value
to the collection, and if so, what kind of
value? Does it contain cultural values or
contextsi
COLLECTION
CLASS]FICATION SYSTEM
example of .rn object in this category is the
medieval chrsuble of Asikkala congregation (HM
An
The basic idea of the classification system
is that collection objects have different
values. Objects are divided into five value
categories. Value Category I contains the
most essential cultural heritage part of the
collection and Value Category II contains
objects that are as valuable as objects in
category I and can therefore be used as
replacements if something happens to the
objects in Category I. Objects that are
part of permanent exhibitions and duplicate objects (ob.jects that have counterparts in categories I or II) fall into Value
Category III. Objects that do not add to
the cultural value of a collection are placed in Value Category IV. This category
constitutes an observation collection, and
its objects may be handled and stored
according to directions that apply to utility goods. Value Category V is a so-called
deletion category, through which objects
that do not fall into any other category are
discarded.
C LASS I FI CATI O N C RITE RIA
The classification system has seven
ment criteria and a fitness criterion.
1. Nationally and internationalll
irrephceable uniquenets
This is used to assess an object from the
assess-
|
52:2). This belongs to the Heme Museum's col-
of.hurch hisrory. fhe ch.rsuble is a rariry
within Scandinavia, and rhe only one of its kind in
Finland. lts original appearance has been well prelecrron
scrvcd and
it
represents medieval international and
Finnish church culture.
2. Scientifc and historic rcltrcsentatiuencss
taking into accoant the history ofeuolution,
style and art
This is used to
how well an object
of its time,
historical events and phenomena of the
era, p€ople and th€ir ideas and what it
sals about the evolution of nature and the
environment. What is the value of the
object from the point of view of art history and trends?
assess
represents the scientific phase
Thc altarpiecc of Kuhmalahti church (TKM 8516)
is an example of an object in this category. As a
work ol art, the altarpiece is quite average. Other
similar works by the same artisr have been preserved. The value of rhis parricular altarpiece is determincd by a historical cvent and story connected to
it. I'he altarpiece represenrs the gratitude of local
soldiers returning from the Seven Years' War in
Pomerania. At the same time it paints a picture of
57
58
rhe period; peoples' behaviour, war and thc significance of the church.
Anothcr example is a falcon mummy (HM 68:1).
According to Egyptian Religion, the falcon symbolised the God of Heaven, Horus. Therefore, falcons
were mummified and buried when they died. At rhe
end of the 19th century, Egypt was the Shangri-la
of archaeologists and rich travellers. A Finnish
Baron, Carl Munch af Fulkila, acqu;red this mummy and added it to his souvenir collecion. He
donated the mummy to rhe Heme Museum in
1908. As
Egypcian
an object, the mummy
represents
bird species, r€ligion and culture xnd the
of rubber-like fluids and shows the intrrac(;on
use
bcrwcen collectors and museum collections.
3-
fugio na I repres entotia e nest
politics and ideologies, has increased irs signilicancc
as a portrayer ofsocial and societal development.
5. Knowledge of the history of the museum
objectt
This is used to assess, how well the life
cycle and connections of an object are
known; what this information brings to
the study of history and collections and
whether the object's hisrory paints a picture of the dmes.
of a chimpanzee called Chitta,
in
Zoo collcction of the
Tampere
an objecr
rhe
Example: skcleton
This is used to assess the regional comprehensiveness of a collection and the significance of individual objects for the collection.
This example is part of the Hame Museum s ethnological collection: a cupboard from lkaalinen (HM
1261:50). In the erhnological collection ofrhe region, rhe design o€ this cupboard is unique and it is
very well made. This variant from South-!/cst
Finland reinforces the diversity of the collection.
The cupboard represents different trends of style
and type, visible in its form and ornament.
4- Connection to societ!, social groups
and ideohgies
This is used to assess the connection of an
object to different social groups, ideologies and phenomena of the time, and the
importance of the object as a manifestation of these matters.
Hame Museum has a collection called nthe collection
ofthc year 1918,. This collection contains
tha. was garhered in Tampere lrom the battle arcas
of the National War that was fought immediately
after Finland declared its independence (HM
1l40:l-412\. lrs emph.r-si: has rhanged over time
This collecrion, gathered from the poinr of view of
material
Tampere Museum ofNatural History (TLM 5020).
fhe he.rrt-stirring srory of Chirra's lile in eircu'cs
and zoos tclls us about the sad phases of Tampere
Zoo, and, more extensively, about the positive and
negarive aspects
ofthe lives ofcapturcd animals.
6. Tbchnical aspecx and fabr;cating
techniques
This is used to assess the object in relation
to ih€ technology, inventions and innovations within its field. What does the fabricating t€chnique say about the object's
properties, and its production and methods of usage? In addition, the object's
origin, genuineness, changes in outward
appearance, supplements, improvements,
modifications, etc. are taken into account.
example is a Kullervo tracbr (HM
1259:17), produced by Turun Rautateollisuus Oy
1924. k represents topJcvcl
bet ween l9l8
^nd,
technology and fabrication techniques of rhe rime,
even in inrernarional comparison.
Our first
l
li
lia'
Ii
li
59
\1
Clbiua
th
cLinT'rnztr
u'nh / nn nKr of l ampoc Zoo, Lo lVuhntn,
attonpanicd
b1
Mnc$ and Btnn1. 'fhe
nl|k'tiotl ol th. 'l anptrc Musexn of Natural Hi:tory ( l l.M 5020). 'thi obirt
usul ,ts an exanplt ol t,tlu? nr?trrcnt crik'r;on 5: Knowlulgt t'l tlk lliwry ol nrttwn oLjrcts.
skeleton of Oltirta helonqs to th(
As a sccond cxirnrple wc hrvc rhocs lronr rhc rimc
ol rhc l)cprcssion, prrxirrcccl bv Ailtoscn Kcnk:itchchs in 1943 (f'l M 4921). In w:rrrimc. rherc rvas
.r short.rgc of scvcral raw mrtcrials and ol c<1uip-
nrenr. lhc sinllltion pronprcd pcoplc ro invcnr ditl
lcrenr subsriturcs rnd rltcrnativc solurions, :rnd
or rhct hrv, pr,'\(.1 ri' hc rscttrl cvcrr srrr.c
"rrrrc
thc I)cprcssion- Vithin rhe shoc inclustry, thc qLraliry ol rhc nervlv clcvclopcd pupcr-clorh and woodcn
solcs was so high thlt thcy wcrc cvcn apprcci;rrcd
oLrrsidc I:inland.
i
7. Manufacturer
This is used to assess an object according
to its manufaclurer. Several collecrions in
museums, both private and public, have
been created in this way, and thus this is
one of the most impor(an( value crireria.
Our cxanrplc is fionr rhc inrlustri.rl history collec,
tions. Srlallcr collcctions represcnting rhc pft)du.
tion ol inclustrial cstiblishnrenrs fbrm a lirrgc parr
of thcsc collcctiorrs. (insiclering rhc loc:uion of rhc
Mrrsctrm (lcntre V:rpriikki .rnd rhc importence of
A Nohia 9110 Commtnnator, a
nabik phone tltat rprrsents the
laxx technologt, prolucd b1 Nohia
Mobih t,honu (T'tM/t) 4881). TLi!
mobile phonc i: ttu nnt'cst object in
thz collection ofiudusrrial history. h
ltas been used as an
uanple
rion 7: ManuJitttunr.
rhe textilc inclustry in the history of Tampere, one
of rhe nrosr irnp<,rranc ofrhesc snraller coLlections is
thc'l'ampcll.r collection ('l"l M/l) 3017). 'l'his collecrion portr:rvs thc lincn procJucrs of C)v T:rmpell.r
Ab liom rhe l:rtter part of rhc I9th ccnturv co rhc
beginning of thc 1980s.
Anothcr cxarnplc in rhis c,rrcgory is the Nokia 9l I 0
Communicuor, a rnobilc phone proderced by
Nokia, which represents novcl rcchntlogy. ln this
phonc, rvirelcss dara rransli'r, (iSM rnobile phonc
and pockcr computcr havc bccn cornbined.rod, lirr
rhe lirsr rirrc in hnror1,, rvirclcsr imagc rranstir is
possiblc. Alrhough, becausc of thc manufacturcr,
this mobilc phone is includccl in thc industrial historv collection, it has a lot of signilicance whcn
assessed fiom national, intclnational, societal, scicntific and rechnical viewpoinrs.
I'ha
i
cr;te-
ta'l'imo
Fitness
The value of an object is not assessed
using this category; it is used to determine
the ways in which the object can be used
in museums. lf an object is removed from
a collection because it is worn-out, it does
not cease to exist. The physical element of
the objecr is discarded. hut rhe imporrance of the remaining written and pictorial
elements increases.
DIVIDING COLLECTIONS
INTO VALUE CATEGORTES
Vith
the hclp ol rhe classificarion crirerir.
the value of collections can be assessed.
Criteria l-4 connect objects to wider perspectives; to th€ collection itself and to
corresponding collections
in Finland
and
elsewhere. Crireria 5-7 are subjective ro
the obiects. They define the level of contextual knowledge. The character of a collection determines the criteria that will be
used; which one is the most important
and what can be disregarded.
For instance, an optical collection is pri-
marily a technical collection, and the
manufacturer is an important factor (criteria 6 and 7). Lately, since objects are used
in many different contexm, the importance of contexts has grown (criterion 5). A
silver collection is regional and local, and
rhe manufacturer is rhe main criterion
to the collection, but
the history of trends and uses is also
used when adding
importanr (criteria 2,
i,5
andT\-
On the basis of the assessment criteria.
collections are divided into categories I-V.
In order to specifr and simplify the assessment a rating scale from 1 to 5 can be used.
Value Category
I
Objects that, when combined, form a
representative general view of a collection's subject area, are placed in Category
I. In practice, these objects are selected by
using the chosen assessment criteria. If
scoring is applied, then objects that are
placed in Category I have been given the
maximum points (5) in one or more cnt€ria, or the_object is given an average rating
ot=or>4.
Value Category
II
This contains objects that correspond to
or are variants of objects in Category I,
but are not essential for understanding the
character of a collection. Often the contextual information level of oblects in
Category II is lower rhan in Category I.
Objects are important to rhe collection,
but are not irreolaceable.
These objectJdo not add to the comprehensiveness
and
reoresentativeness
of
a
collection, but they bring depth and
nuances, and information about the
extent of variants. If scoring is used, an
object that is placed in Category II must
get 4 points in ar least one criterion, or
the average raring has ro 5e 2-4.
Value Caugory
III
Objects that belong to permanent exhibitions and objects that are important as
reserve objects are placed in Category lII.
If the number of objects exceeds a level
that is a sensible reserve level, the objects
can be offered to an nobject bank of
museumsD or to the collections of other
museums. Objects in Category III are not
preserved as artehcts; as they can be replaced by corresponding objects- The fitness
level of objects in this category should be
high, because the objects have to endure
being on constant display and rhe wearing
maintenance measures. Average rating, if
rating is used, is <2.
Value Category
IV
Objects that are placed in Category IV
fulfil most of the same criteria as obiects
in Category IIl. The level of contexrual
information is clearly lower (rating 0-l).
These objects are not necessary as reserve
objects. Objects in this category can be
used in museums or orher cultural establishments. Cooies that have been made
of original objects are also placed in this
category, and these can be used in exhibitions. Observational, educational and utiliry collections are formed of objects that
belong to this category.
61
62
well, but that it was impossible to depict 20th century developments in the collection. The collection
had to be augmented. Gaps were filled and the
exhibition, Phars of thc Bic1clc, was put on display.
The following year, the exhibition was transiormed
into a permanent exhibition at the Technical
V
V is a so-called deletion category. Objects, that do not fulfil the criteria
Value Category
Category
(average rating less than 1) and cannot be
in categories I-lV and objects that
are so worn that they can no longer be
placed
or maintained. are discarded
through this category. Objects are abolished according to a disposal programme,
after a separate decision to abolish the
Museum. In 1988, the collection was supplemented
by the addition of new material, particularly the
conserved
object has been made
producrs of domestic manufacturers.
After the active collection phase the collection
contained 62 bicycles in the collection covering the
.
period from the 1860s
to the I980s; with rhe
emphasis on the period berween 1930 and 1960.
EXAMPLES OF VALUE CATEGONES
- BICYCLE COLLECTION
In
addition to normal bicycles, the collection included
some special models. The collection portrayed the
developmenrs of thc l9th century well, although
As an example of dividing objects into
value caregories we will describe the
hand-made, wooden bicycles were rare.
The bicycle collection is technical-historical by
of a bicycle collection. We know from experience that
raring is not practical in collection inventories, but it is necessary in researchbased, in-depth value assessmcnt-
assessment and scoring
nature. The viewpoint is Finnish, and emphasis is
on domestic production. This perspecrive was used,
when single objects were assessed in relation to the
collection. Of the assessment criterie, the following
were applied: 1: Nationally and inrernarionally irteplaceable uniqueness, 2: Scientific and hisroric
representativeness taking into account the history
The bicycle collection of the Tampere Museums has
grown over the decades. The first bicycle was obtaincd by the H?ime Museum in 1908. During the initial phase, the collection was mainly added to
rhrough donations. Active collection on behalF of
rhe Tampere Museums starred at the end of the
I970s, when the Tampere Museums were asked to
construct a bicycle stand for the Loma 79 (Holiday
79) recreational fair. Tampere Museums decided
that the exhibirion should portray the history of
technological development and thc use ofbicyclcs.
ofevolution, style and arr, 4, Conncction to sociery, social groups and ideologies, 5: Knowledge of
rhe hisrory of the museum objects, 6: Technical
aspects and fabricating techniques and 7: Manufacturcr. \fle have selected examples from each
valuc category.
Value Catcgory
I
of bicycles that have been placed in
Category I, we have a bicycle from the 1890's. The
main guidebook of the Hlme Museum reveals that
As an example
An inventory of the bicycle collection indicated
rhat rhe collection covered the l9th century very
obiccr6
r860
I
1870
3
1880
r890
1900
2
Fig The Bicycle colLction ofthe TdmPeft Mascums
l9l0
t920
2
5
1930
1940
1950
1960
t970
1980
6
t4
4
4
4
4: Connection to
society, sotial groups
63
and
id?ologies
Thc bicycle is clearly part ofsociety. It is part ofthe
cultural heritage of the rural social group thar had
no posscssions. The source ofinnovation was presumably a factory-madc, Diamond-framcd bicycle
that was seen in thc arel it rhat rime. l his type of
bicycle became common in the 1890s, bur was
naturally only used by higher soc;al groups. 'lhe
son of crofter Hakala probably saw this vehicle inn
ovation, and consrrucred his own bicycle based on
what he had secn. 5 points.
bicycle produced hy Outlnen 6 Lehmattirtd O!,
'Iampere (TTM 31514).'l'he trademark is Oopel
and it uas uanuficaocd in the 1930l lt rcpresenx
object: ofthe bitycle collection that fall into Value
Category II. Photo Tino Lehtinen.
A
5: Knowhdge ofthe htstory ofthe museum obietts
Thc history of the production and rhe usc of rhis
bicyclc is known thanks to scholarship collccror
Lrkki Korri, who informed rhe museums atrour rhe
manufacrurer and the uscr. There are,
h"*.'"., ""
dcrails available about thc f'unctionaliry or lcngrh
rhc bicycle came to the museum io 1915 as part of
a collecrion barch belonging ro [,rkki Korri, who
was a schol:rrship collector and comnron school tea-
chcr (HM 1077:10). The bicycle comcs fiom the
village of Rantala in Kylmlkoski, and it was maae
by rhe nine-year-old son ofcrofter, Kustaa Hakala.
I
: Nationally and internationally irreplaeable
1-hc bicycle is r.rnique, borh narionally arrd interna-
tionally. Therc arc only a very few corresponding
service
6: Technical aspecx and fabrnating
techntques
\fhen thc bicycle collection was studicd at the end
of thc 1970s, rhe srrucrure and fabricating techniquc of the bicycle wcrc invesrigated as wcll as its
technical features. Thc bicycle is made of birch. Ir
has a Diamond frame, and it is pedal corrtrolled,
cogwheeL and chrin gearcd; rhe chain is madc of
wood and metai wirc and rhe gear ratio is 60.0. I he
wheels of the bicyclc havc wooden framcs, thc rims
are madc
objccrs in orher Irinnish collections.5 po'nrs.
of
ofthe bicycle. 4 points.
of metal and the diamercr is 20". l'here
ofwood and it is
are no brakes. The saddle is made
2: ScienxJic and historir rcpresentdtircness taking into
accoant the history 0f cuolution,
xlle and att
hi'rori,ri nerrpecrive. rhe biiycle is interes.
ting. Vood is not a commonly used marcrial in
I-rom .r
bicycles. The firsr bicycles ar the beginning
l9th ccntury
of
the
were woodeni quite soon, however,
various rypes of me(rl became the standard nraterial
used in bicycles. This bicycle, although individually
inrcrcsting, is nor irreplaceable in rhe history of
it is more a curiosity.4 points.
bicycles;
fixcd. 'l'he bicycle is a hand-made varianr
cr1 r facroframe
modcl
The
was
Diamond
ry-made bike.
developed in the 1890s and it revolurionised the
bicyclc industry. Thus, this bicycle represcnts
a
tcchnical solur;on that was revolut;onary, but common. lrom a purely technical viewpoinc, thc bicycle collection inciudcs other bicycles that represent
this tcchnical phase morc accurarely.4 pornts.
64
7: Manafactaret
The information concerning the maker ofthis bicy-
man's bicycle is an example of the earliest bicyclcs
produced by Outinen & Lehmusvirta Oy and 3)
cle is intriguing. 1'he price of bicycles started falling
in the 1890s with serial production, and it is possi-
the woman's bicycle still has its licence plare on ir.
ble that the son of crofter Kustaa Hakala saw
1:
a
bicycle even in the remote area of Kylmikoski.
Being good with his hands and rechnically talented,
he managed to construct a bicycle out of a traditional Finnish raw material, wood. Considering rhe
age and social status of the maker, and the elementary tools he had to work wirh, he succ€eded remark.rbly well in rransposing the technirrl features into
the object on display. 5 points.
The bicycle was given 27 points in the assess-
ment, the average reting being 4.5.
The fitness of the bicycle was evaluated after the
value assessmenr. The bicycle is quite worn, and
long term storagc har affected its fitness, insects
have caused some damage to the mat€rial, lor example. The overall fitness of the bicycle is relatively
good, howev€r. Of the original parts, the cogwheel
centre is missing. [t was replaced by a wooden, cogged wheel before rhe exhibition in 1979. A more
detailed assessment of the bicycle's fitness and a
plan for conservation and furure use in exhibitions
is parr of the job description of a conservator.
Valae Category
Nationafu and intemdtiondlb irrephceable uni-
The bicycle is neither unique nor rare. It is a serial
producr made ofindustrially produced pans. 3 points.
2: Stientifc and hitoric rEresentdtiuenesr taking into
accouttt the hittory ofeuol tion, stlle and drt
The first boom in rhe hisrory of bicycles was expcri-
ofthe t9th century. Bicycles werc
registered, and on a local level these registers also
listed those modern upper-class people, who follo-
enced at rhe end
wed inrernational crends. At the beginning of the
20th century, bicycle production grew rapidly and
prices plummetcd. Bicycles became common. In
the 1920s, bicycle sales kept growing and by now
bicycles were used in the counrryside as well. At che
same time, small bicycle assembly and sales shops
flourished. This bicycle is a typical example of rhe
bicycles
ofthe period. 3 poinrs.
4: Connection to societl, tocidl gro pt and ideologiet
The donator of the bicycle is known, bur rrs user ts
nor. 'I herefore, it is not possible to determine the
bicycle's connections to society.0 points.
II
An example ofan object in this category is a bicycle
produced by e sports shop named Outinen &
Lehmusvirta Oy in the 1930s (TTM 31514). Thc
brand name of the bicycle is Oopel and it was
donated to the'l'echnical Museum in 1982. The
bicycle collection conrains anorher Oopel bicycle, a
woman's bicycle from the 1920s (TTM 31513). As
5: Knowlcdgc of the history of the museam object
The history of the bicycle is nor known. As the fiame model of che bicycle is designed lor a man, we
can deduce thar the original user was male. The
donator comes from Tamperc, but rhat does not
necessarily m€an that it was used in Tampere.
There is no information about the period of use of
it did not
the bicycle.
make sense
to plece both bicycles in the
I point.
same Category, the woman's bicycle was placed in
Category I and the man's bicycle in Category IL
This decision was taken on the basis of the following three criteria: 1) there are fewer women's
bicycles in the collection than men's,2) the wo-
6 and 7: Tcchnical a;pats andfabricating techniqrcs,
and information about th. manafactur.r
Like other bicycles of that rime, thrs one
was
assembled using mass produc€d, standard-sized
ln addition to the large bicycle manufacrurers, there were several smaller assembly shops in
Finland. Outinen & l-ehmusvitta Oy was an assempafts,
bly and sales shop founded in
l9l9
in Tampere. Ir
was a small local businessl in 1948. for insrance, irs
sales consritured 2.75o/o
of all Finnish bicycle
sales.
Oopel is a typical basic bicyclc of thc time, designed for travelling. lt is black, Iike most bicycles of
thc timc.Thc bicyclc has a rack and a bell as accessories.4 points.
The bicycle was awarded |
rating being 2.5.
|
points, the average
Thc bicycle is in good shape, taking into consideration irs age. Maintenance, conservarion and usage
guidelines for Value Category II will be applicd to
this object. These guidelines are developed togerher
with consewa(ors.
Valae Category
III
A bicycle made by Kone ia Tere Oy in rhe I950s in
Tampcrc has bccn placcd in Catcgory lll (TTM/D
3572). The rrademark, Jaguar, is the best known of
the company's brands.'l'he bicycle was donated to
the Tcchnical Museum in 1989.
Kone ja Terii started manufacturing bicycles in
1933. A new, three-storey factory was opened in
l9J7 rnd production grew. Kone ja l'er:i was one
of the largest bicycle manufacturcrs in Finland up
until 1965, when its ownership changcd and production ofbicyclcs came to an end.
The bicycle collection conains five Jaguar bicyclcs produccd by Konc ja 1'erl. 'fhey have b€en placed in diffcrcnt value cetegories according to added
value derived from contextual inlormation. The
Jaguar is green (the original colour) and has a stand
typical of the times. Some newer parts have been
added ro it, including a lamp. As the fitness of this
bicycle is better than the firness of rhe other Jaguar
bicycles, this one is more suitable for use in exhibi-
Value Category
IV
An example of Category IV is a messenger's bicycli
from the 1930s. 'l'he bicycle has lost its idenrification documents in storage transfers. Despite several
€fforts, no explicit connecrions between the bicycle
and the information in diaries has been found.
Presumably, the bicycle belongs to diary batch
-l'lMlD 2707, which includes equipmenr from a
shop in 'l'ampere. 1'he bicycle is in poor condirion;
its surface is damaged and its sign plare has disappe-
ared.
lt
is nor wonh conserving thc bicycle, because
the collection contains orher messenger's bicycles
rhar are in better condicion and equipped wirh better contextual informarion. The bicycle will be
ttansferred to thc utiliry collection. lt will be repaired and used as an observational insrrument in education, or for transportation of small itcms within
rhe
Vapriikki Museum Centre
arca.
Value Category V
An example in Caregory V is a bicycle from rhe
1930s. The bicycle was damaged in the fire at the
Technical Museum. The sign platc, which is important to help idencifr ir, is missing. The identification documents connected wirh the bicyclc were
in the fire. Ve assume rhar the bicycle
may have been taken into the collecrion of the
'I-echnical Museum in 1983 and given the diary
desrroyed
number TTM/D 2569. As this is only an assumption and as the fitness of the bicycle is really poor, it
is not sensible to keep this bicyclc in rhc collccrion.
'fhe decision ro dispose of ir is backed up by the
fact that the collecrion contains several similar bicycles from the same period.
THE VALUE ASSESSMENT SYSTEM IS
USE IN THE TA]IPERE MUSEUMS
IN
The value assessment system is an essential part of the management of collections
66
in the Tampere Museums. The system
is
not only used to assess existing collections;
it moulds our attitudes towards collection
management. It influences both active and
the passive collection. rVe tell people who
offer us obiects for our collections, the
ualue catego'ry in which the offered ob.iect
would be placed, and we also explain what
this means in real terms. After we have
assessed a collection, we know how the collecion should be supplemented. We no
longer need to take in objects nto be on the
safe sideo; active collecting is based on
knowledge of the collection.
'When
we decide to add to a collection,
we rake into consideration the criteria
used to assess the collection. For example,
if we have several alternative obiects, we
select the one that, in addition to its main
criterion, has a good average rating in the
criteria chosen for the collection. A good
rating in most of the criteria means that
the object can be used in different ways in
collections or exhibitions. By selecting
objects carefully, we can reduce the size
of
collections, when a single object covers
several criteria ofa collection.
The value assessment system enables
more versatile use of ob.jects. After we
have selected the best objects (categories I
and II) and an exhibition collection (category III), the remaining objects fall into
Category IV which is a source of education, observational and utility collections. If
an object is not useful in Category IV it is
moved to Category V and disposed of.
Together
with conservators, maintenance,
conservation and usage guidelines are
developed for objects in Category IV
These guidelines are written bearing in
mind that objects in Category IV should
be used in a versatile way, even if it means
that the 'museum life' of an object becomes shorter. These obiects can be used to
offer visitors a museum experience that
goes beyond visual sensation.
APPLICABILITY OF THE ASSESS.
MENT SYSTEM IN A NUTSHELL
l.
The value assessment sysrem is a practi-
cal rool for the assessment of museum
obiects.
2. On the basis of the assessment, mainrenance, storage and conservation measures can be determined for collections
and individual objects as well as the criteria for putting ob.iects on display.
3. Value assessment helps to define the
cultural heritage value inherent in a collection and makes it oossible to deter-
mine a culmination point for the collection. It makes it easier to assess when
new objects do not add to the value ofa
collection. Ve can calculate the optimum size, including a sufficient cultural assortment from its subject area, for
each collection.
4. Value assessment reveals the strengths
and weaknesses ofa collection.
5. Value assessment is a basis for the reasonable management of collections.
COLLECTIONS GROVI'. UNDER
CONTROL OR OUT OF CONTROL?
One of the main purposes of museums rc
to supplement collections. Museums live;
they follow the phenomena of their subiect areas and document the cultural heriiage connected with their collections.
Therefore, collections grow all the time.
The amount and quality of this growth
deoends on the role of the museum; is the
sph€re of competence nationalr regional or
local, or does it concentrare on a special
subiect area? The Tampere Museumi supplement their collections from a national,
regional, and local viewpoint and specialis€ in seyeral subjecr areas. As the field is so
comprehensive, it is impossible to justif'
limiting the acquisirion of new objects to
any ext€nr without affecting the representativeness of collections.
Supplementing collections is problemabecause rhere are no guidelines for
culling collections. Continuous growth of
tic,
collections
is untenable due ro limited
space, staff and budgetary resources. How
have museums solved the oroblem of cul-
ling? In Finnish -useums this problem
has not been openly discussed. "A fire
once every decadeu was the playful remark
(or wishful thinking) of old museum people. Often a fire or some other catastrophe
has indeed provided a solution to the problem of oversized collections. But what
kind of solution? In some cases, unsuitable storage facilities have caused permanent damage ro objects. This passive arritude has led to a partial destruction of our
cultural heritaee. Some active measures
have also been iaken, however. A perpetual lack of space has prompted museum
staff to dispose of objects crudely on the
basis of subjective estimares. Sometimes
straightforward, mathematical systems
have been applied, where every second,
third or fourth object has been removed.
The value assessment svstem Drovides a
solid foundation for declsions ioncerning
disposals. The representativeness of a collection can be maintained and even
improved, when documentation and cons(rvauon measures are concenrrated on
the essential parr of the collection.
At some point, every museum that supplements its collections will face the problem of limired srorage faciliries, and wirh
it the
problem
of
value
ass€ssment.
Disposal of objects (Value Category V)
will be a natural parr of collecrion management. It is sensible to admit the imminence of oversized collections and to orepare for it. It is possible to develop-cooperation between museums and to create
common, functional and reasonable disposal guidelines. Vhat criteria should be
used for object disposal? \Uhat factors
(such as the terms of a donation) exclude
the possibility of disposali By accepting
the disposal of objects as a natural part of
collection management, we facilitate the
collection of new objects. Contemporary
phenomena and future trends can only be
understood from a historical p€rspecrive.
Museums have therefore traditionally been
a step behind with their acquisitions. The
consequence
-been of this has been that it has
often
difficulr and exoensive to
acquire the objects needed to-depict the
phenomena.
The principle of contemporary
docu-
mentation could be incorporated to inclu-
de collection managem;nt: collecr an
oversized, basically documented collection, and assess it, after enough time has
passed, from a historical perspective and
dispose of the objects that do not contfl-
bute
to
cultural heritage. This would
reduce the need to supplement collections
later with objects that are expenslve
or
-
hard to find, or with objects that have
happened to be saved inadvertently or
because of the subjective interests of collectors. We have to keep in mind that the
interests of collectors and museums are
seldom in tune.
o/
68
museums
The value assessment system provides
with tools for assessing collec-
work was already being discussed at rhe following
collecrion seminar on 20 and 2l Seprember, 1995.
tions and for setting guidelines for future
acquisitions. But this is not enough in
Since then we have learned that guidelines for collection assessment have been developed in several
contemporary society, where objects
abound. If responsibilities are no distributed between museums, they will not be
able to produce adequate basic documentation. A Swedish model, Samdok, was
introduced into Finland on the initiative
of the National Board of Antiquities
around 1990. The Board sent a comprehensive ouestionnaire to museums to clarifr the contents of collections, and asked
for suggestions as to how responsibilities
could be divided. The pro.ject has not
been carried through, however. Thus
museums are still expanding collections
according to their own preferences. It cannot be reasonable that, inspired by
momentary insight, several museums collect corresponding objects based on the
same phenomena, while other phenomena
are completely ignored. This mode of operation leads to large, overlapping collections. As the national division of collection
responsibilities has not yet been realised,
Tamoere Museums have decided to define
theii area of comDetence themselves,
taking into account l;cal features and the
significance of these features on a national
European museums, often wirhour any knowledge
of the efforts of others. Tampere has exchanged
experiences with, for example, the Organismo
Aur6nomo de Museos in Tenerife.
'l'he writers, Ritva Palo-oja and Leena Willberg, are
responsible for the management of collections in
rhc Tampere Museums. Leena Villberg started
documenting the ethnology and cultural history
collections at the H?ime Museum at the end of rhe
1960s. Ritva Palo-oja rook on the responsibility of
the documentarion of the Technical Museum in
1973. Since the mid-I970s, Villberg and Palo-oja
have been working together in thc field of collection management and research. Thc collections of
the HIme Museum, rhe Ciry Museum and the
Technical Museum have become familiar over the
years. Sincc the beginning of the 1990s, Villberg
and Palo-oja have been in charge of object collections at the historical museums, excluding archaeolo-
gical collections and collections of natural history,
In their practical work, they have encountered rhe
problem of managing collections and sought solutions to this problem which they are still pondering.
Curator Rinta Pah-oja, M,A., uorhs
fot
Tampcre
Museunu and is in chargc ofthe colboions
ofindut-
level. Tampere Museums have open-mindedly started to assess and manage collections in a controlled manner.
tial
Tampere Museums presented its value asscssment
Cantor Leena lYillbctg M.A. worhs for Tampere
Mwcwt and is in charge of the collections of cthnolo'
sysrem for rhe first time ar a collection seminar
arranged by the Finnish Museum Association on
November 16, 1994. The system aroused intercst
and evoked discussion to such an extent that the
applicability of the assessment systcm in practical
history, tcchnologt and edacational historT.
Tamperc
Mxserml PL 487, FIN-33101 TAMPERE
Fax +i58-3-31466808
c nai l: ri tua. pa lo - oj a@ u. tampzre.f
g, culnral history and
local history.
PL487, FIN-33101 TAMPERE
Fax. +358-j-31466808
Tampere Muscums,
Tprsr oc
BTLLEDE r
ETNOGRAFISK FORMIDLING
Myxe Fentz
Bdde etnografien og de enografisbe billeder forsoger pd hreatiae mdder at udforske
liuets uirhelighed. Men da ui kun opfatter dele afden airhelighed dzr omgiuer os, og
tilmed iser opfatter den uisuelt, sd han billedlige indtryh, fa*holdt fotografsk p,i rette
mdde og pd rette tidspunht, fortalle langt mere end mange ord.
DEN VISUELLE TILFOJELSE
Moesgird Museums etnografiske udstilling 'Bjergfolk i Hindu Kush', baseret pi
danske ekspeditioner i 1940'erne og
50'erne blev i 1994, i forbindelse med
FN's familieir, udbygge t med et aktuelt
billedessay om Kalasha-folket i Hindu
Kush-bjergene i NV Pakistan. Med billed-
hnge stumper af denne, som ingen af os
kender dybden eller omfanget af. Vi
bevidstgor os selv og den anden part,
lokalsamfundets abtsrer. Dette kunne kaldes iscenesrrrelse! Men alr samvrr e r jo en
form for iscenesattelse, som viser tilbage
lem det-historiske og aktuelle bjergfolk
samt en dialog mellem fortid og nutid i
Moesgird Museums scenisk arrangerede
til denne bevidstliggorelse. Men for os
som skriver teksten, som tager billederne,
forbliver det et vanskeligt sporgsmil hvorledes vi skal reducere distancen mellem
betragteren og det betragtede, en proces
som Crawford og Turton (1992) beskriver
som en konstant vekslen imellem narver
tableauer.
og fraver, for at distancere sig under
fortellineen er der skabt en forstielse mel-
Men at indfange dramaet i Kalasha-folkets historisk og tulturelt bestemte dagligdag indeberer samtidig indtrangen og
forstyrelse. Under denne nogterne proces
er det netop at etnograf og billedmager
mn arbe ide oi samme mide for at etablere
kendskab oe trt relation til de lokale folk.
Da vi langifra er anonyme, pivirker vi
situationen og oplever samtidig en sk€rpelse af vor egen tilstedev€relse ved at
dykke ned i en anden virkelighed for at
en
folgende analytisk proces. Lokalsamfundet
bliver aktorer i etnografens og billedmagerens endelise resultater der miske rakker
si vidt at dlt lykkes at indfange ny viden
som ovetrasKer.
Ved at udbygge den eksisterende genstands- og tekst-udstilling med en billedfortellins om Kalasha samfundets aktuelle
dagligdag formidles samtidig en dialog
imellem to ligevrrdige aspekter, de historiske qenstande, som del af rekonstruerede
70
miljoer, og nutiden. De to statiske udsagn,
fortid og nutid, spejler sig
gensidigt,
anskueliggor forandringsprocesser, is€r
indenfor den matetielle kultur, og bibringer hermed den besogende en mere perspektivrig oplevelse af det pigeldende
samruno.
Billeder sivel af eldre som af nyere dato
formidler en lang rrkke budskaber til
museumsg&sten, som langt mere umiddel-
bart kan indleve sie i den fremmede kultur og samridig ge-nnem billedet iagttage
brugen af den materielle kultur og dermed
folge dele af samfundets hverdagsrytmer.
Siledes kan billedet, ifolge Umberto Eco,
ligefrem skabe en synergi mellem det visuelle og det skrevne, Han mener at en
grngs reaktion pi billedmediet ligefrem
ansporer til en oget nysgerrighed og interesse for det trykte ord. Si med {! ord som
ledsasende tekst kan sivel det historiske
,o- -d"t aktuelle billede tjene som en
langt bedre orientering om geografiske
som topografiske forhold, om lokale agerbrugssystemer, samt landsbyers beliggenhed oe indre struktur. Men billedfortallingen- kan ogsi indfange adfardsformer
offentligt og privat.
SAMFUNDET
'Kalasha Kafirerne', de 'Vantro Kahsh',
som de ornkringboende muslimer ynder at
kalde denne minoritet under reoublikken
Pakisran. er bosat itre bjergdaie sydvest
for Chiral by. Her lever Kalashafolket, et
indoeuropaisk folk pi omkring 3000 ialt,
fortsat efter traditioner, der er uloseligt
sammenbundet med deres religion, som
kan relateres til en hinduistisk preget oldrorm.
Religionen rummer
et
tilsyneladende
enrydigt s€t leveregler, som Kalasha'erne
forteller er grundleggende for deres samfunds indre struktur og dagligdag hvor
mand og kvinde har hver sit arbejdsomride. Denne konsbaserede arbejdsdeling er
religiost og traditionelt betinget og indeholder ogsi en symbolsk adskillelse mand
og kvinde imellem. Dette betyder ikke, at
de to kon har 'ulige' vardier, men at begge
har magt og indflydelse indenfor deres
respektive virkefelter og samtidig indger
som komplementrre led i produktionen.
Fysisk er det mandlige samtidig knyttet til
'oppe' eller'borte' fra landsbyens centrum, hvorimod kvindens aktiviteter foregir'nede'i dalen eller'tat pi'det sociale
centrum.
Seterdriften med geder, som passes af
mendene og drengene er onjesta, religiost
rent, hvorimod agerbruget pi. kunswandede marker i dalene, passet af kvinderne og
de unge piger, er praghata, religiost urent.
Bide naturen og boligen har usynlige,
men for Kalasha-folket kendte grensct,
der adskiller rituelt rrzr omrid er fia urene.
Mendene mi ikke nrrme sis omrider der
er praghata, og de har ieledes ingen
adgang til Bashali'en, kvindehuset, hvor
kvinderne opholder sig under menstruatron og bornefodsler, beskyttet af gudinden
Dezalik. Modsat mi kvinderne ikke vandre med til den overste del afsatercn, sorn
et onjesta, eller komme nrr helligstederne
for Mahandeo eller Sajigor, omrider som
Iigger udenfor og ovenover landsbyen og
som kun mi betredes af drenge og mend.
slegtshelligdommen Jesukban'en, i landsbyens centrum, kommer derimod alle fami-
I
liemedlemmer.
Flytter
fra
vi irnidlertid
opmerksomheden
denne ofiEcielle prcsentation af
Kalasha samfundet, efter hvilken alle mit-
I dct tildsomme Hindu Kush klynger hndsfoerne sig til de *ejlc og golde klippesider for ihke at optage den spar
agerjod i dalbundcn. Afcedcrtre, sten og xrdtilblandet jord har lohalbefolhningen shabt tathe, men
efergiuelige huse nn derfor abesaaret mo*t,ir de lryppige jordrT*elser son er harahteristisk for dise egnc. Hase-ne
it sibletiuenpd h;naxden, dhr bygct i forsfudte niueauer og indblrdes forbtndtt med trappclob *lhxgget aJ'
trastammer. Allzfotos: M. Fentz 6 T. Stroyer.
somme
te leve harmonisk efter de samme vaerdier
og reagere ens i forskellige sammenhenge,
til den mere praktiske hverdag, si viser det
sig, at disse religiose vrrdibegreber individuelt administreres helt anderledes nuan-
ceret. Hos in familie, som udadtil fremstod som idealet pi denne mikrostruktur,
konverterede foreld.et for henved tredi"
ve er siden til Islam under hirdt pres fra
r. Da den ovrige familie
omkring 25 medlemmer fortsat er
Kalasha, praktiseres begge religioner
indenfor den samme familiestruktur.
Asymmetrien m€llem det 'officielle
Chitrali-muslime
pi
Kalasha samfund' og denne familie er sile-
et godt eksempel pi hvordan det
enkelte individ reagerer pi forskellige situationer og handler udfia egne erfaringer. I
des
de officielle vurdibegreber har familien
si.ledes indpasset helt andre set af praksis-
regler som del af hverdagen.
SKNFT OG BILLEDE
Det er sennem studiet af samfundsstrukturer og-social aktivitet vi erfarer verdens
indretning og sammenhang. I dag, hvor
mennesker, varer og informationer beveger sig pi wars af alle grenser, endrer
samfund sig langt hastigere end for. Og
derfor bliver det etnografiske museums
opgave, blandt mange andre, at skabe oget
viden og forstielse for mennesker med en
anden k-ulturel baggrund. Samtidigt er det
i langt hojere grad blevet vasentligt ikke
alene at registrere de traditionelle kulturer,
men ogsi at soge at forsti vekselvirkningen mellem disse og omverdenen og at
videregive denne viden.
Moesgird Museums permanente udstilling Bjergfolk i Hindu Kush har fiet en for'
nyet aktualitet med den store bevigenhed,
som etniske og nationale minoriteter er
genstand for i dag. Denne udstilling er
opbygget, si den ikke kun isolerer en kort
periode af b.jergfolkets historie. Den forklarer ogsi hvad der er gaet forud, men
uden egentlig at engagere sig isamfundenes aktuelle nutid. Nok rummer udstillingen genstande bide fra en historisk tid
og fra idag, men udstillingsmilioet overla-
deq som nevnt, ved sin tableaubaserede
opbygning den besogende til en rekke
fastfosne skildringer af et nulevende folk
og dets historie, en prasencation, som signalerer en entydig opfarrelse af samfundets
virkelighed, og som ogsi undlader at inddrage museumsgasten i den kompleksitet,
som samfundets forandringsprocesser og
aktuelle oroblemer rummer. Kalasha samfundet. en af de mindste minoriteter i forbundsrepublikken Pakistan, kemper for
sin etnicitet ien dagligdag, der er preget
af et nrrmest antitetisk kulturelt forhold
til de fra hovedbyen Chitral Town tilflyttede muslimer. Den oermanente udstillings budskab signalerir snarere en mrnoritet, der lever i et 'ideologisk reservat', og
i ligesi hoj grad viser udstillingen den kulturopfattelse, at Verden bestir af homogene kulturelle enheder. Ved brug af rekon-
stru€rede udsnit af miljoer formir
Moesgird Museums udstillings budskab
ikke at formidle det virkelige livs langt
storre komoleksitet.
Antropologisk set er fotografi€r er nyere
objekt og som informationskilde ikke
accepteret af alle pi lige fod med tekstens
semantiske evner. Disse Dorenrielle forskelle mellem det tekstuelli og der visuelle
diskuteres og defineres af Kirsten Hastrup
(1992), men uden den overvejelse, ar de
menneskelige sanser interkommunikerer,
se det sete bliver tekstuelt os det tekstuelle
omskabt til billedlige erindiinger. Det virker formilslost at ville hstholde en skaro
uforenelighed mellem 'ord' og 'billedi'
som Hastrup argumenterer for, da ingen
af disse verdier kan eksistere som rendyrkede fenomener. Tanker er baseret oi de
menneskelige sanser, som udgor en kompleksitet, og som for forstielsen er indbyrdes afhengige af hinanden, da man opfarter holistisk. Siledes nagter Umberto Eco
ligefrem at vedkende sig den holdning 'ar
skrift er godt og billeder er dirlige, at det
ene er kultur og der andet romhed'.
'Fotografiet opfanger og udleverer ojeblikkeligt alle de detaljer det har indfanget - i
modsetning til teksten, der ved et enkelr
ords pludselige virkning kan fi satningen
til at skifte fra beskrivelse til reflektion'.
Krass Clement udbygger disse argumenter og siger at fotografiet lkke han er det,
der ikke er mere, men ogse, og med garanti det, der har veret. Fotografiets essens er
at stadfeste det, som det forestiller. Denne
vished kan derimod intet skriftligt vidnesbyrd videregive til os. Det er nok sprogets
ulykke ikke at kunne gore sig autentisk i
forhold til det, det vil beskrive. Fotografiet
derimod er uanf€gtet af enhver form for
hitoric i een mand. I et shriflox samfind som Kalasha, er Kasicn, kndsblens taditionsuogter, cn sardelcs uigtig person. Han holder sty pd itualer og alle uigtige sporgmil, du angir samfindct som
slagtshabsrelationet, gfcrmdl, tjendonsret tiljord, traer og grcsgange i d.alcn og pd seteren. Katien baserer sin
uiden pd araeforhold og dc traditionelb ushreune huc. Han er ogsi mcster i at erindre legender, som beretter om
Kalashasamfundets histoie og hulwrelle ara. Skont samfundzt 'loue'et ushreune, sl er der normer, som tilkder
folk at hate fotuentninger til andret adfard. Eferhucs d.issc uskrcune loue i&ke, sambs landsbltidct af'aldre mand
for at afgore stridighederne.
Kasi'en cr Kalashafolker
73
/4
mellemregning: det opdigter ikke, det er
godkendelsen i sig selv tilfojer Barthes
(1983). Ethvert fotografi er siledes et tilstedevrrelsesbevis. Hastrup argument€r€r
(1992), at antropologen, udsryret med
notesbog eller kamera, altid vil definere
virkeligheden idet ojeblik han opdager
den. Men herimod kan indvendes. at oi.
detre tidspunkr ville der allerede vare for
sent for fotografen at tage billedet. Si mit
modargument er,
at etnografen underti-
den 'stir i vejen for sig selv', rent professionelt. Men et lykkeligt samarbejde mellem
etnograf og fotograf kan rniske netop lose
dette. problem
sivel forsknings- som for-
mlollngsm€ssl8t.
BILLEDETS STYRKE
Skal antropologen opni et resultat, som
kan blive til ander og mere end blot fortelling, mi der ankgges en objektiv indstilling til det levede liv som omgiver ham.
Denne objektivering kan imidlertid kun
finde sted pi baggrund af en subjektiv
indlevelse og forstielse. Skont denne sansning af den ikke-sproglige sociale og praktiske viden i dag indrommes en langt storre plads i den antropologiske erkendelse
(Hastrup & Hervik 1994), hvordan kommer vi si. fra den sociale e rfaring og umiddelbare forstielse af andres liv til den
videnskabelige objehtiuering og pr€sentation? Hvorledes kan indtryk og oplevelser
fastholdes, udbygges og raffineres?
Billedets sryrke er dets tilknytning til
virkeligheden, men samtidig er det ogsi
dets svaghed. Soger det at indfange og
fastholde livet eller virkeligheden, nir vi
uh.lelpeligt frem ril en modsigelse, da livet
er en abstrakt storrelse. Men ogsi 'virkeligheden' har flere lag. Og man kan lige-
frem blive tvunget til at gi forbi det tilsyneladende virkelige for at indfange det
egentlige eIler airkelige. Spidsfindigt eller
e.i, men er det ikke netop her udfordring-
en
til
billedrnageren ligger? Fotografen
Krass Clement beskriver denne udfordring
som 'en nodvendig sogen indad i sig selv i
forsog pn at skabe en ove re nsstemme lse
med omverdenen', samt nodvendigheden
af'at fotografere mere end den tilsyneladende uirkelighed ved at vere til stede, ved
at se, ved at l€ve med for at fange dagliglivets rytm€ og drama pi filmstrimlen'.
Alligevel mi det erkendes at en subjektiv
iscenesettelse hindrer os i at indfanee den
evigt undvigende sandhed. Si sporgimilet
er, om det er samfundets skiulte eller
afdekkede virkelighed vi endeligt presenterer?
Der er imidlerrid en kendsgerning. at
den fotografiske praksis og det ferdige
orodukt altid vil vere et resultat af den
kulturhistoriske proces, vi er en del af.
Der findes altsi forskellige 'synsvinkler' at
indfange den samme omverden pi. Og
'huis ojnene selu tanher', som Cdzanne
udtrykker det, si bor vi overveje muligheden af kulturelt forskellige blikke. Blikket
er ganske enkelt noget man lerer, og resul-
ratet er kulturspecifikke blikke som igen
mi kunne afleses af fotografers forskellige
resultater. Sporgsmilet bliver dernrst hvis
fotografiske gengivelse, der er den mest
sanoea
Hvis den fysiske verden, der omgiver os,
ikke er verden sely, men et kulrurelt modificeret billede af den, er der vel neppe
nogen stor percepriv forskel pi at s. din
frsiske verden og dens billedlige representation. En ambivalent holdning hos visse
antropologer til billedgengivelsens vardi
er derfor helt naturlig. Da vi nerop ind-
(
itlo ur, qntt:itrr:
t
tlltll'alltalltlnltrnlth.trnntlll.t,l,tl
l/t||i3.trr/l'\1,thnu.lulilu'llI'l'lt''lllmd'hotrt|tr|i'.tLt7illop1,rn
vintlcr vidcn vcd at sc og hnlc dcn fysiskc
velclcn onrkring os, obscrvcrer dit der
eksistcrcr, i overensstctrrtrrelse med en
p".iri'i'rr.L rrrgreh\\rrrkil. | ).tr l,'toBr.r'
fiskc gcngivelse kan imjdlcrrid forekomme
lig,c sii lodig og visuelt virl<elig som den
fysiskc vcrden, den tepr:cscnrcrer, og samritligr cr tlen, ligesonr dcr tekstuelle, dog
kun rcpr:rsentationet a1-(len. Men billedcrnc aficgncr reclt cksistcrcndc mcnncskcr oq dcrcs aktucllc nratericllc kultur, da
aktorernc pi billcdcrnc ikkc kan rorrc
smitthtl a-f oe baeefter irli hjem til en
rndr:n virkeliehed eftcr optlgelserne.
D
I::
N N YE V] RKELI
G H I :: I
)
O(; L)YALITETEN
Sonr filtnotcrne cftcr ct firrskningsophold
gcnncrntir en redigerine til etnografiskc
tckstcr, der iteoreriserentlc oq sandhedsso-
gcntlc analysel folsr.rgcr et firrklare andrc
srrrrfirnd, vil tilsvarcntlc ske nrcd det fbtogrefisl<c rrraterialc. lttutQttc ter af cn uirkt
li3/w1 blivcr cficrfirlsencic bearbcjdct
ucllnr valg al: rnotir,, billcdtcknik sanrt
bclysning hvilket ogsi irutonratisk resultcrcr i cn tolkning af tlct liv og den verden
rle firtograferede fblk lcvcr i. Resultatet
u<lgdr nu et satnlet nyt utrivcrs, som mcd
ct bcskrivcndc udtryl<.le ossl bliver kaldt
en ':rstetisk flertydigh..l' (Crawford &
\rr),,r\cn lqolr. \kL'nr iJigerirrgerr rl
forsknin gsmaterialer fir rcqiir nrcd fi nf-olclsc
og lcsultltet fienrtrrdcr sor) cn rnctafor
lirr etnisk selvf'olelse i tlcn cndclige rapporr, cr.vore publiccrulc produktcr allc
rcsultater af sociale og l<ultrrrelle processer,
s,rrn kontakten mellenr arrtropologcn o{
cn bestemt gruppe mcnncsker igangsatter.
[',lcnrcnter af en virkeliehed, son allerede
cr r.rg(r. .t) kL(\
cl l,'rriJ. rrir
','r',gr.rllcr
(h'tr: Brol
er n afKalasha'unrc igtigste naringsmidlcr og bagzs derfor Jlere gange I tlagens /ob. Kuinden maler
uajs- eller huelenel i en af de mange lokahejede uandnoller.
'lil tmtrre: Kuinden barcr dcn traditionzlb
fodlange, sortc Kakshadragt. Haken tyxges afouerdidtge ncngder af
parlehader i rode og huile fan,tr. P,i toppn afghsperlerne huiler en hrafig sPirabnoct tolrting, cn sihaldt torqxe,
2rydet ned aseleringet og indLrytelhxten. Hal:ringen tilhcndegirr at kuindrn er gif og den har samme hoje
rtnli sont en ko. On det morb harpihsglintende hAr, der tdnlet i lletninger, barer hrinderne et blixd, en ch*
thut, sant tn bapas, dtt trarlitionelle Kalashahorcdtoj 2rydet med rode glasperler, nessinghlohhet og cowrbhaller
lin Det indiske Occan. En sri panpo: udsnykning uehbcr naturliguis opnarhsomhed og beandring Men da bain
tlcn i langt hojerc grarl end manthn o symbol pi etnih idntittt og slnliggorelse af drn traditiox h Kaksha hal'
nr, rtprasrnterrr hnrhs udnrykning samtidlg et homp/eht sytttm af sociale ;f,enouener, Trtstigt ag ?etsonli.g kaln'
seh
in
sammen og opster pe surrealistisk vis som
en n! uirkelighed. Eller med Crawfords ord:
'At tage billeder er ligesom antropologi, en
skabende udforskning af virkeligheden
end det, der vil foregi imorgen, si er det
dog liv, siger Krass Clement. Det er liv
som det blev levet for og som det vil forts€tte med at blive levet efter billedoptas€lserne, Derfor vil den informatron, som
anerkende og respekt€re 'den stedlige kilde'
at
respektere og inddrage ham/hende idenne
n! uirhelighed ogi den endelige tekst. Lyues
lan erhu.ru., udfra bide eldre og
under udvalgelse' (Crawford 1992). At
som medforfatter b€tyd€r samtidigt
til 'den lokale stemme' pi lige fod
med etnografens vil billedessayet i social
og materiel sammenh€ng glide ind som
en metafor iet samsoil med den lokale
der
legende, som et supplement til den etniske
bevidstliggorelse og selvforstaelse.
Skont dit der foregik igir, ikke nodvendigvis er mere interessant eller vigtigere
nyerc
fotomateriale til at underbygge, dokumen-
tere og checke etnografiske ttatements,
samtidig have en betydelig videnskabelig
vardi. Det er saledes min konkiusion, at
fotografiet i en etnografisk og socialantropologisk sammenhang kan anvendes til
andet og mere end hlot regisrrering ien
fortsat skabende udforskning af den sociaIe og materielle virkelighed.
78
Hastrup, K. 1994 Social Experience and
SUMMARY
lthrd and Picture in Ethnog/dphb InterPretation
In Moesgird museum, Denmark, there is an exhibition, Mountain People in Hindahush, based on fieldwork in the 1940s and 50s. ln 1994 ir was supplemented wirh
Oversimplifications are always a rhreat.
I,ITTERATUR
Barthes, R. 1983l. Det lye hammer.
Clement, K. 1995: Det llnte Lyt.
Crawford P.l. 1992: Film as discoursc: the invention of anthropological rcaliries.ln Film as
Ethnography, pp.3-7 t< 66-82. Crawford P.l.&
D. Turron, eds.
Crawford P.l. 1992l. NAFA 2. Crawford, P.l.tt
J.K.Simonsen, eds.
U. 1988: Middelaldetens
genhomst og andre
Essays.
Fentz,
M.
1994: Kalasha Lvindcns rode pcrler.
lodens t:olh,2, 1994.
Fenrz,
M.
Hastup, K.
k
P.
Hervik 1994 eds.
Loude J.Y. & V. Li6/rc 1987 Kalash Soktice.
Roberrson G. 5.189611974: The Kafrs of Hinda
Kash. Karachi.
a nphoto-essayu desctibing the actual
siruation in the same community. The paper discusses the dimculties in all attempts to come close
to anorh€r culture and in what way the different
media of word and picture may contribute to a
holistic understanding of life in a for€ign socieiy.
The sratic exhibition with all the necessary selective
operarions must rake into consideration both the
(voices' in the culture described and the frames of
understanding available to the visiting public.
Eco,
Anthropological Knouledge.
1996: Natural Rersources and Cosmologt
in Changing Kalasha Sorir4,. NIAS Reports, No
30. Nordic Insti. ofAsian Studies.
M. 1997t Kalashafolket - et billedessay.
Fentz,
Jodens Folk,4, 1997.
Hastrup, K. 1992: Anthropological visions: some
notes on visual and textual authority. ln: Film as
Ethnogaphl. Crawford P.L & l).Turton,eds.
Mluc Fenn, cand.mag. i middelalderarkaologi
.nogaf, Tilhnlttet l$titutfor Etnogdf og
og
Sotiahntropologi, Moetglrd, Aarhut Uniutrsiter.
Adr: Etnografsh Swdiesamling, Mocsgitd Museum,
DK-8270 Hojbjerg
Fax: +45-8627 0708
PnEsENTING (THE orHER)
_ DILEMMAS FOR
ETHNOGRAPHIC MUSEUMS
Ulla lVagner
Discussing something
general
within
the aeademic world and addresing a lay audience (the
public uisiting museums) are diferent things. In the formet hnouledge and
fait' with the ongoing theoretical debate can be taken for granted. In the lat-
being 'aux
ter, nothing ean be tahen
insigbx into other
as
giuen. Focusing on exhibitions as a mediam
for
conuqring
ofordering ltfe, the inherent possibilities and restraints are discused, as is the problem of'uoice', i.e. who speaks for tahom, Finally a case is made for
u.,ays
an inclusiue 'ue' rather than the diuisiae 'us' and 'them'.
Since the 1980s, ethnographic museums
have increasingly become contested arenas
for the presenrarion of non-\Wesrern socie-
ties. Contested by the communities that
are usually referred to as rhe Fourth
Vorld, i.e. descendents of the original
inhabitants in what became an encompassing industrialized world, and also increasingly from other areas of the world that
have been (and are) under the dominance
of the \i7est.
Contested also to some
extent from within the museum world
itself and from the academic world of
anthropology/ethnology. Concurrently in
the latter, rhe ethnographic account has
come under scrutiny. Particularly since the
publication of Clifford and Marcus's
Vl'riting Cubure in 1986, to the earlier cri-
tique of essentializing culture has
been
added that even though the ethnographic
account is not a downright fabrication, it
is, nevertheless, a view privileged by its
autnor.
The ethnographic museum has thus
come to be seen as an institution that not
only embodies an old-hshioned way of
presenting 'The Other', in spite of utilizing modern exhibition techniques, it is
also seen as one that is privileged in that it
has taken upon itself the authoriry of
interpreting and making statements in
these presentations. There is indeed a gre-
at deal that an ethnographer/anrhropologist working in a museum should consider
in this critique. Yer problem areas remain
thar are of vital imoortance ro rhe erhno-
graphic museum in a'\0(/estern context',
which have occasioned much less inrerest.
To clarifr what I am aiming at, let me
relate an anecdote:
For several months after I hadjoined
Etnografiska Museet, later renamed Folkens Museum Etnografiska (the National
Museum of Ethnography), I toured the
exhibition halls almost daily. On one of
rhese occasions I happened to ovelhear a
couple (middle-aged and, from their dialect, from the north of Sweden) standing
in front of a showcase exhibiting cloala,
hars, and chests from the Northwest Coast
societies of British Columbia. After contemplating the exhibits for a short while,
the lady turned to her companion and
said:' They do have strange hats, the
like to
Chinese.o
stood of local culture and sociery-
At the time my thoughts were along the
lines of 'Help, what are we doing wrong?',
seeing that texts and a map clearly situated these societies in North America, and
although I soon became inundated by
matters adminisrrative and economic,
with little time to think about, still less
tackle, this matter, the episode remained
in my mind. The reason is that it aptly
illustrates the questions: For whom do we
make our exhibitions, and how can we
convey in a meaningful way an understanding of other ways of living, of other cultures? This, more than collecting, caring
for the collections, continuing research
and building up ethnographic knowledge,
is the task that is seen as the most important one by the general public. And, as
recent events have shown, also by the
Ministry of Culture.'
This type of question has been addressed in the case of non-ethnographic
museums, and those findings are of interest in this context too. But I think they
deserve much more attention when it
comes specifically to dealing with 'other
cultures' and, in the following, I would
with refeMuseum
Etnografiska
rence to Folkens
(hereafter FME) although they probably
have a much wider validiry. The data
underlying my remarks are the incermitrent, very piecemeal and unsystematic
glimpses I have had of our public in the
fifteen vears I have been with the FME,
b,rt moie importantly from my own fieldwork in the Gambia in the early and mid1970s. This work dealt with the impact of
international (mainly Scandinavian) charter tourism on the local socicty as well as
what the tourists perceived and underaddress these problems
PROBLEMS OF
ESSENTIALIZATION
The title of this paper could, with some
justification, have been 'The Split Mind
of an Anthropologist working in an
Ethnographic Museum' because the concept of culture has become so problematic. Knowing, on the one hand, that flux
and change, together with movement in
space, have not been absent from any sociery although they are incrcasingly affecting many parts of the world, and, on the
other, trying to make sense in exhibitions
aimed at a lay audience with little or no
prior knowledge of other societies is
enough to split anyone's mind. This is
especially so seen against the ongoing theoretical discussions in academic anthropology.
If we first take the idea that culture is
bounded, in academic anthropology it has
been shown that the 'culture' of a given
population should not be understood as
being of a uniform character, nor should
it
be conflated with place, i.e. a given geographic area. In ethnographic museums,
on the other hand, any exhibition of 'a
oeoole'tends to show a rather unified culiure set in a specific place, or envrronment. ln a way. the museum presentation
could be said to reflect the anthropological understanding of culture/people/place
that was current in the subject until some
forty years ago.
Disregarding th€ strictures imposed by
the materiality of rhe erhnographic artefacts (dealt with larer on), the question is:
Can we talk sensibly, through the medium
of an exhibition, about any phenomenon
without objectiSing and simplifoing it,
limiting it, when addressing an audience
with no previous knowledge of the subject? Is it possible in another medium than
the spoken, or written, word (or films) to
convey the multiplicity and the nuances of
any one 'culture', and still make some sort
of sense? 'I'he same oroblem underlies the
temporal aspects (to which I will return
later). Vould it be possible, again focusing on the use ofexhibitions, to convey a
sense of change in other ways than by
adding objects of the Coca-Colanization
kind, or adding photos or films showing
glimpses of contemporary society? I might
lack imagination here, but I can see no
clear way out of this dilemma, despite
giving it some thought. Of course, if w€
were making use of other means of
addressing our public or had an audience
consisting only of professional anthropologists, there might be an answer. But this
is not the case.
Thus. it is mv contention that whether
we are trying to present one 'culture/people', or several in a more rhemaric approach, to make sense w€ ar€ forced to make
of consrained conceots. In this context, we are obliged to show'the culture'
or'the people'in an essentialized manner,
€ven though, as anthropologists, we are
aware that this presents a skewed picture;
a drastic simplification of actual social and
cultural facts.
The other oroblem. that of cross-cultural understaniing, or, as I see it, the eyerpresent likelihood of misunde rstanding, is
of a different kind. Here one could, of
course, object to my somewhat pessimistic
view and point out that our public is probably more knowledgeable than I think. A
case in ooint here could be the visitor rtatistics presented by Mark Davidson
Schuster (in Pearce 1995), which show
that the museum public has a higher education than the population at large. This
would orobablv also be the case for the
visitors ro the FME and other ethnograohic museums.
Howeveq there is a significant difference
here in the Swedish context. 1'he general
public visiting art museums and museums
dealing with Swedish/European cultural
history tend to have some prior knowledge of what they are about to see. This has
been achieved through the educational
system as well as through various media
and the current public debate on things
'cultural'. \Vhen it comes ro socieries ourside the Euro-American sphere, howevet
no such basic knowledge is conveyed in
the Swedish education system. Moreover
rhe hultursidor (literature and the fine arts
pages) of the daily papers very rarely deal
with subjects pertaining to non-$Testern
cultures, with the corollary that exhibitions at the FME - or the Gothenbure
Erhnographic Museum - are uery rarel!
discussed by the large dailies. Unless they
use
8l
82
happen to fall into the category of fine
art. To this should be added that, as far as
the general public is concerned, whatever
prior knowledge might exist is often of a
problematic or even negative kind, mainly
being shaped by the ongoing general discourse on underdevelopment, poverry suffering, and warfare.
Yet another aspect of how we view 'the
other' stems from the hct that Sweden, in
the past thirty years or so, has become a
sociery with large numbers of immigrants
and, like most other 'Western countries,
immigrants ar€ se€n as'a problem' by
society at large. This, of course, also hampers a museum trying to convey some
knowledge, or insight, into other ways of
life and society.'
\?hen talking about the understanding
of other cultures it should be oointed out
that I am not so much conc".tr"d *ith th.
'writing culture' problematic. Although
well aware of this discussion within the
academic world, my concern here is whether anyone without prior training or
experience in trying to understand the
other'can even begin to do so, particularly 6y way of what a museum like FME
can offer. Although, in a faint-hearted
way, finding professional solace from the
the editorial remarks made in the 1997
ASA monograph Afier 'Vriting Cuhure,
which bring up, .the possible existence of
shared uniuersal adelnal references uhich
rnight make cahural 'tanslation' uiable...,"
(p. 3, my emphasis added.), I still have
doubts whether such cultural translations,
in the shape of exhibitions, are understandable to a lay public. In other words, is
what the curator is trying to put across in
an exhibition making any sense in terms
of
understanding
a culture? Or, are our
exhibitions seen as examDles of 'exotic'
displays, however much weiry to contextualize them? I fear that this is often the case
and I would like to illustrate this problem
by drawing on my field data from the
Lrambla ln the l'-rlUs.
IN
THE EYE OF THE BEHOLDER
ln the charrer
tourist setting
various
excursions and tours are offered to the
holidaymakers, and in the Gambia one of
the tours on offer was 'the village tour', a
half-day event. It consisted of a thirtyminute bus ride, either way, a shepherded
tour through the village lanes and in and
out of some villagers' homes, and ended
with a 'song and dance' display in a nearby
open gathering place. The Swedish guides
were quite good at answering questions
concerning the local fauna and flora on
the ride to the villaee. $?hen therc were a
few questions concJrning land rights and
crops, the answers seemed to be made up,
perhaps on the spur of the moment, with
little reference to existing local conditions.
The Gambian guide, apart from deferring
to his Swedish 'colleagues', appeared more
like a broker particularly when dealing
with the village elders.
The Gambian village houses were constructed either of wattle and daub or. for
the better off, of 'building blocks', locally
manufactured using imported cement,
Some houses had thatched roofs, others
were of corrugated metal, the rype that
can be found in many olaces in rural
African areas.
In less well-to-do houses, which were
the ones that the tourists were allowed to
enter (the Gambian guide telling me that
the inhabitants would receive some renumeration for nshowing hospitaliry,), furniture was scanc and there were no modern
by the tourist audience (who had no
inkling of the punitive and frightening
aspects of this figure).
So, in conclusion one could say rhaa a
good time was had by one and all (with
the exception perhaps of the observing
anthropologist). The villagers and rhe touring troup were paid for their diverse performances and the tourisrs had value for
their money in that they had seen an'auwould expect to find " in mosr thentic bit of local culture'. Authenric
Scandinavian housholds; in short, lack of because they had witnessed it with their
material oossessions. That the 'immaterial'
own eyes and when they returned to their
aspects of the local village culture might
homes they would confirm to friends and
be as rich as rhose of any Scandinavian acquaintances - not only in my imaginacounterpart, did not inform rhe gaze. tion - that village people in !7est Africa
Remarks made in any of the Scandinavian
were indeed as poor as they had been led
languages were mosrly urtered in astounto believe, and also had some rather
ded and/or commiseracing tones, the main
strange and exotic customs (Wagner
theme being .poor people; look how pri1975). And what did the villagcrs themmitive everything is; they really don't have
selves make of all this? Unfortunately, I
anything', whilst the house-dwellers in never had the opportunity to look into
question quietly beheld this invasion with,
this specific question, though I gathered
what seemed to me, some embarassmenr.
other data that showed how tourist behaFor the finale of the rour, the tourists viour was 'translated' into local terms of
were seated around rhe open area, inter- reference ('Vagner | 977 ).1
spersed with village children and a numHaving prior knowledge, or an opinion,
ber of adults. Fanta and Coca-Cola were about something, very much derermines
served and music and some dancing were
how we understand it. This has already
offered - by a group from the village but,
been raised concerning visitors to exhibitias I discovered, contracted ro appear on ons by Riksucstiillningar in their 1976
these tours to liven things up. This was
publication Going to Exhibitions, where it
probably also the case for the swirling per- was shown that if a group had seen a
formance of the Kankorang (a masked video, or in other ways had become
figure, clad in long grass or leaves, rraditi- acquainted with the subjecc beforehand,
onally featuring in rites where one of its they saw and understood much more of
functions is the chastising of those who what the exhibition was rrying to convey.
have transgressed the local norms). Apart
Eilean Hoope r-Gree nhill has paid specific
from being a 'spectacular' sight in irself, attention to this in her arricle 'Audiences
the forays the mask made against some of - A Curatorial Dilemma (in S. Pearce
the village children, who quickly retreated
1995), and although she is talking ofart
out oF its reach, were greatly appreciated museums, I would like to quote her at
appliances.
The tourist gaze became epitomized in
'Vhat
this setting.
was seen was not the
common humaniry, bur the poverry. in
the sense of lack. Earthen floors, lack of
furniture, lack of not only modern appliances but all the other thines that one
83
84
some length as the points she makes are
just as relevant for an
ethnographic
museum:
k
ETHNOGRAPHIC PRESENT
is now generally recognized that people learn in
a
variety of ways ..,1n many museums, therefore, a
mix of rypes of learning opporrunity is offered: Iooking and thinkingr obiect-handlingr interacrive
exhibirs: demonstration; teconstruc!ions; drema;
film. Many non-art museums are develoPing ways
to enable people ro enter an activ€ process ofexploration and discovcry that has the potential of becoming personally meaningful to them. recognizing
that it is only when experiences are personally mea-
ningful thar rhey are truly valued. Most
arr
limit the mode of learning to looking and
reading, a physically passive yet intellectually
demanding lorm oflearning. (lbid. p. t55)
museums
Although several of the 'ways of learning'
mentioned here are carried out at the
FME, and no doubt in ethnographical
museums elsewhere, it does not solve the
oroblem of exhibitions. These are static in
ih. ,.nr. that they can only be enjoyed
(and learnt from) by looking and reading.
So here the dilemma of previous knowledge is perhaps at its most acute (disregarding the fact that videos often form part
of the exhibition package). How can one
learn from viewing an exhibition of
objects, even a contextualized one, when
there is no prior knowledge, or a rather
negative one, as my examPle from thc
Gambia illustrates? And whose knowledse
is being privileged?
LIMITATION OF OB]ECTS
AND THE ILLUSIONARY
Before coming to the problem of'voice',
i.e. who has the right to speak and about
whom,
I
would briefly like to consider
other possibilities and constraints when it
comes to the exhibition of a 'culture' - or
'a people', that is the limitations imposed
by the ethnographic artefacts and the
unquestioning use of the ethnograPhic
in doing so I will disregard
the fact that the setting up of an exhibition is not a one-woman, or one-man,
undertaking as it involves a number of
other museum staff than the curator(s) in
question, and is moreover often a much
present'. And
contested event, as 'everyone' has ideas
about what an exhibition should be like.
Having pointed out the gap between the
present theoretical insights in anthropolo-
gy concerning people/culture/place and
praxis in cthnographical museums, and
having explained some of the cognitive
strictures necessitating these phenomena
be oresented in a rather uniform manner,
I would like to consider another obstacle
to the closing of this gap. Anthropologists
working in muscums are in agreement
with their academic colleagues that culture stands for a shared social system of
meaning, an ideational system that
underwrites 'customs and manners' and
finds exoression in 'material culture' as
well as in philosophy, literature, and the
fine arts. However, the obiects in the
museum collections and rhe very materiality of exhibitions, as I see it, are something of a hindrance when it comes to
conveying the richness, variery and flux of
ideas that make up any culture.
Looking at the ethnographic objects in
our collection, this becomes immediately
apparent. A rough approximation of the
main categories shows us that tools, weapons, rexriles, clothing, household goods,
ornam€nts and ritual objects account for
most of the contents, and although they
pertain to certain'cultures', they are but
material instances. Consequently an exhibition featuring any social group and/or
people, be they the Inuit, the Zulu or the
Hmong, can only be a very partial
account.'fhis partiality is perhaps to some
degree alleviated by a contextual model, or
diorama. desoire the fact thar this inevitably objectiviies and stresses the otherness
of the subject of the exhibition.
Given the materiality of the objects,
what asoects can we account for in an
exhibition? I think that we can show how
the people live and survive against the
background of the economic resources at
hand. Habitations, gendered work as evidenced in tools and other implements,
social srrara rhrough various insignia of
rank, to name some aspects, can be shown
and are also readily understood without
much prior knowledge. Ve also try ro give
an idea of the cosmological beliefs by
exhibiting sacred and/or ritual regalia of
various kinds, but I doubt whether we can
convey what they really mean to members
of the sociery in question. Let alone that
these meanings probably vary on an indias well as our own interpr€tations of them (cf. S. Alpers in Karp and
Levine 1991).
Unless there is a guided tout, where a
curator can explain their meaning (which
in itself does not preclude partiality), I
think that to our visitors these ritual
objects are more often seen as examples of
vidual level,
the exotic rather than exoressions of other
people's views of 'the meaning of life' in a
specific social and nature-given setring.
This may partly explane why some ethnographic objects are seen as 'art'. An African mask in an art museum conrexr ls
interpreted aesthetically, perhaps also
according to the resonance it has for the
viewer, whilst the same object in an ethnographic contexr is ried ro the meaning
it has in its orisinal context - which
might be hard to convey.
Apart from the limitations inherent in
the materiality of the collections, and
which I think are difficult to overcorne,
there is another asDect that characterizes
many ethnographii exhibitions, that I
believe, on the other hand, can be easily
overcome, This is the preponderence of
rhe ethnographic present, that locks 'The
Other'in a timeless void, where the 'present' is very much a function of when
'Ve' came to interact with 'Them'. This
problem has been observed by others (e.g.
N.P. Smith in Kavanagh 1996) and is exacerbated by the fact that the objects from
any on€ ethnic group might date from different periods of rime. But in the exhibition they all inhabit the same indefinite
time frame. An example of this is the
Bakongo display in our own museum,
where Wyatt McGaffey (whilst working
on the museum's Minkisi Collecrion in
the late 1980s ) oointed out tha. the
obiects exhibited were not anchored in
time although they stemmed from four
different temooral frames.
Should oni then abandon the monographic' exhibition as we know it? I think
not. Unless we want to do away completely with displays featuring other ways of
life in soace and/or time. But what we
85
86
should make clear is that these exhibitions
deal with cubural hhtory, and not current
conditions. Moreover, we should also be
Lavine, in the volume that resulted from a
conference on The Poetics and Politics of
Re?resentation at the Smithsonian in 1988,
explicit about the historical context, and
says the
whether this concern with the other' has
come about through trade cum voyage of
discovery, or through colonialism and
domination, or through a.missionary presence, to grve some examples ot contact.
THE QUEST'ION OF VOICE
To the problems that are inherent in
'giving insights into other ways of life and
sociery', should be added the problem of
authoriry. or whose 'voices', or inrerpretations, are we listening to. Questions concerning this problem vary to some degree
when comparing the museum world with
academic anthropology, although in the
end they pertain to the same stluctural
imbalance of power and authority. In the
issue of Ethnos (1995:3-4\ devoted to the
Vega Day symposium on Cuhare and
Voice in Social Anthropology, Ulf Hannerz,
when talking of Veena Das's anrhropology
says
that
she also asks us co listen to more voices than mainstream merropolitan anthropologists have histori-
cally done: to the scholars of thc periphery, groun-
ding their work in other
experiences
and worLd
views; to women, youth and children, to victims of
disaster and upheaval.
(lbid. p. I J8)
This question of 'voice' is a far more contested issue when it comes to museums,
however. The concern here so far has
mainly been between the power and authority of the state and its institutions and
rhe encompassed aurochrhonous minority
groups in the industrialized world. Steven
following:
Voice has emerged as a crucial issue in the design of
exhibitions. Whose voice is heard when a curaror
works through an established genre of exhibirion,
such as the monographic account ofan artist's career or the ecological and social explanation of the
lives of'primitive' peoples in the diorama ofa narural-history museum? How can the voice of an exhibirion honestly reflect rhe evolving understandings
ofcurrent scholarship and che multiple voices within any discipline? How can museums make space
for the
voices of indigenous experts, members
in exhibitions, and artists? (Karp and
represented
kvine
1992:
l5l)
My concern here with 'the other', is not in
rhe sense of the powerless within a sociery.
which is perhaps better tackled within
academic anthropology, but with people
and societies that have been (and are)
dominated by colonial and neo-colonial
powers, or have become encompassed by
modern welfare states. Furthermore, as I
am dealing with exhibitions in this paper,
the question of repatriation will not be
dealt with, although it is part of the more
encompassing issue of 'Us' and 'Them'.
Disregarding the fact that any exhibition
tends to objectify that which it exhibits,
apart from the restrictions that are inherent in this medium, sevelal commentators hav€ made a valid case thar a peoplet
culture (historical and present) belongs to
them and that they themselves should be
the final arbiters concerning what should,
and could, be presented for general viewing (cf. A.L. Jones 1993: 2l l-13). Seeing
also that many regard the making of an
exhibition as being akin to making a political statement, this problem should be of
serious concern. However, we should not
lose sight of the fact that the voice of 'the
other'is not always a consonant one,
My own awareness of this became pronounced durine a UNESCO conference
on Museams anl Indigenoas Peoples held in
June 1986 in Jokkmokk, Lapland (northern Sweden). Apart from museum people there were representatives of'Founh
\7orld' peoples from North America, northern Europe, Japan, and the Pacific
(including Australia and New Zealand).
Several of the latter category were of the
museum world themselves, and thus had a
wider perspective on the issu€s under
debate than the rest of us. During the
often heated discussions (in a setting that
was truly exotic to several participants as
it was just before midsummer with a sun
that never set, plus a heatwave) it became
very clear to me the extent to which consciously emblematized culture (past and
present) was part of a peoplet survival as a
group, and that it was also a political
means to this survival.
On reflection this should not, of course,
have come as a surprise, as culture, whether in material or non-material form, has
tended to be looted and/or destroved, as
well as suppressed or eradicated by the
conoueror. wherever in the world encroa-
ching power has wielded
its
force.
Although culture in anthropology is no
longer seen as being essentialized and
bounded, perhaps more as a case of identifring with rather than being completely
shaped by, in the general struggle of the
'Fourth World' societies culture has become a focal point for polirical emancipation (cf. Clifford 1997, Ch. 10.). Vhether
from. an
point of view these are
.analytical
lmaglneo communlues or not seems to me
to be beside the Doint, as there are no
accounts that are trulv obiective.
That there might be practical obstacles
allowing 'the others' to speak for
to
themselves (economic, adminisrrarive, or
staff-related) is another question. It might
not be so easy as has been the case with
the FME, where transferring the Sami collections to the Ajtte Museum on'indefinite deposition', and divesting ourselves of
the prerogative of voice', was a move facilitated by both museums being state insti-
tutions. As part o[ this mutual cooperation. annual Sami weeks are featured at
the FME (programmes and exhibitions)
by Ajne in collaboration with our educational and exhibition departments. However, I think that this solution is but one
example and that each case, when there is
contention about who soeaks about
whom, should be judged, and dealt with,
on its own merit.
The oroblem of 'voice' can also be a
bone of contention between societies that
are not in a power/powerless relationship
to one another. This became apparent in
the mid 1970s when the FME featured a
Iarge exhibition titled 'Japan - Living
Tiadition', where we had, perhaps arbitrarily, chosen the chronology to end with
'STorld \tr?ar II by showing a photo of a
march featuring Japanese flags together
with the Nazi swastika. This occasioned
some discussions with the Japanese embassy, which maintained that it gave an unfavourable impression of Japan and they
would rather we took out this photo. We,
on the other hand, maintained that this
was part of history, and however painful,
it should be leFt in place. In the end, we
87
88
solved this problem in all fairness by
extendins the exhibition to include the
port-*"t y."r, of Japan up until the most
recent past, showing the country emerging
as a moo€rn economy.
Does allowing other 'voices' to speak
leave the curators working in the FME
and other ethnographical museums, in
what we might call the Euro-American
socio-cultural context, out in the cold?
Have they outlived their usefulness and do
we no longer value their fund of knowledge? I thin[ not, and I would concur with
Ames and others who hope that a balanced collaboration between museums and
'indigeneous peoples' might be the happiest outcome wnen lt comes to feorlentating museum practices (Ames 1992: 14850). The important point is that knowledge is valuable and should be cherished
equally, whether ethnographic or traditional, whether accumulated through scholarship or through oral history within the
social group in question.
In saying this, my thinking is also influenced by the possible ultimate consequences if a radical policy of'voice' were pursu'
ed. Specifically if 'culture', and the displaying of it, were seen as being the sole
prerogative of any ethnic group. society,
or nation. In the end it seems to me that
rhis could Iead ro a sort of ethnic monopoly, which would be working against
openness and mutual understanding and
respect across 'ethnic boundaries'. Eyen
with the limited impact that today's ethnographic museums have on the everyday
life of society at large, I think it behoves
us to continue working towards this goal.
There are even more pitfalls here, however, when it comes to outside and inside
views. \0hat I have in mind is the fact
that whilst the concept of culture
has
become rather oroblematic within anthropology, it has-been taken over by, and
used. in the general polirical rhetoric in
many Western countries. In Sweden, it is
exoressed in terms of'ecual but different'
when discussing problems and solutions
for coping with a large immigrant community, made up of a number of ethnic
groups, of both European and nonEuropean origin. The point being that although the policies are well- meaning, they
simultaneously support divisions and
separatism, possessing the double-edgedness that is inherent in most types of affirmative action.
'What
bearing does this problem of 'voice' have when it concerns who curates an
exhibition? To me it seems that the fundamental ouestion comes down to whether
we wantio fall in line with the exclusivity
of reified cultural difference, with all that
it entails of limitation and closure, or
whether we will try to work against this
not only in what we display and how we
do so, but also when it comes to whose
'voice' is heard. My own thinking on this
is that we should try, whenever feasible
from a practical point of view, to work
towards having other 'voices' join our own
when displaying 'other ways of life'. To
some extent this is already done at the
FME, when it comes to talks and programmes, but I think it could also be
extended to our exhibitions as well.
THE INCLUSIVE VE
Having given the problem of exhibiting
cultures some thought during the past few
years, and, apart from the problematic of
'voice', seeing that there has been a call for
a story or
therne-driven approach (cf.
Crew and Sims in Carp and Levine 1991),
the time has probably come to create some
exhibitions that are more ethnographically
overarching, and less specific. To this end,
we have been w-orking at the FME for the
past couPle ot years on a Programme
which we call Den Kunskapande Mdnnishan. Direcdy translated it would be 'the
knowledge-creating human (or man)',
which loses some of the connotations it
has in Swedish where hunshap means
knowledge and, shapande creating, and
niinniska, unlike man, is of the feminine
gender.
As can be understood from its working
title, the programme looks at aspects of
humanityt common cultural history, and
at first glance it could be seen as repres€nting very old wine in new bottles. OId
ideas in that some were already in currency in the eighteenth century, or when the
first erhnographic exhibitions were given
form in the Smithsonian, more than a
century ago. However this is ifiusory, in
that the underlying rationale is not that of
a progressive evolutionary kind that sees
the cultural history of humanity (or mankind) as leading to an ever more 'evolved'
sociery Rather it asks very simple, perhaps
even childlike, questions about why certain human institutions, or social creations if you like, have come into being.
Let me sketch what we have in mind.
The programme, at pr€sent, consists of
seven .hemes, the working titles of which
are: 1. Becoming Human. 2. Living and
Surviving. 3. 'I'he City. 4. Vriting. 5.
Time. 6. Beliefs. 7. Wa{are. As is evident
from the topics chosen, the knowledge
base will com€ not onl)' ffom ethnography/anthropology but also from palaeon-
tology, archaeology, history, human geography, and ecology. From a logistics
point of view, we do not envisage scholars
from these different subjects forming big
think tanks' for every single theme - although in the best of worlds this might be
ideal. For practical and economic reasons,
it is rather the case that. aDart from a bir
of'foraging' from rhe exisring literature in
these disciplines, we would turn to diffe-
rent soecialists ro obtain relevant answers
and/oi material as the need arises. This
would then be processed, simplified ifyou
Iike, so that it could be understood without any prior knowledge other than that
furnished by the fact rhat we all live in the
same world and that different social phenomena are Dresent
most societies
(albeit with difierenr cultural expressions).
In anrhropology, it has been often said
in
that in studying'the other'we understand
ourselves. And in ethnographic museums
our underlying rationale has been to
'teach'the general public about'the other'
so as to engender understanding and
r€spect. As I have indicated earlier, the
way we have gone about this has not been
very successful. In spite of all our good
inte ntions. it would not surorise me if 'the
exotic' is the message that his coms across
to our public. 'I'hus, if we want to understand ourselves, we have to put ourselves
in the same frame as 'the other'. A themedriven approach allows this, whether it
deals with contemporary issues, or those
pertaining more to cultural historp like
our programme on Den hunskapande mdnnhhan. Here, the Swede, and her past, is
of equal interest to that of any orhir people or group, the relevant questions to be
asked centring more on what possibilities
and/or constraints have been or are at
89
90
hand in any specific setting than seeing
these as something (almost biologically)
inherent in any specific population.
I also envisage that instead of making
authoritative statemenrs, we could try to
enter into a dialogue with our public, and
perhaps shape this in a way that allows for
some introsoection. On rhe theme of
'becoming human', we could for example
show the different milestones on the road
to becoming what we are today, i.e .
upright stance, use of tools, use offire, use
of spoken language, ideas about the supernatural, and pictorial creativiry to name
some, and ask the questions:
did
"\,X&en
we become humani Vhat is a human
being?u
The programme on Den
hunshaltande
ntiinnishan looks backwards, in considering our common past as humaniry paying special atrention to man's inreraction
with both the natural and the
social
world, he himself (in Swedish, she herself)
creates in a continuous motion. The thematic approach, however, would also lend
itself to a number of topics that could be
of a comparative kind. Gender roles could
be one, generational roles another, the
main point to be kept in mind being the
restrictions inherent in rhe exhibition
rnedium.
'VA RL D S K ULT UR]UI USEE T'
(THE MUSEUM OF TYORLD
CULTURE)
This inclusive 'we' is an approach that I
wish could be one of the guiding lights for
the programme to be formulated for the
new museum in Gothenburg. As indicated
earlier (in footnote l), it would seem that
the decision to establish this new museum
was reached before proper thought had
been given to what it would be intended
for. So far, the only indication is the working title, Vdrl.d.skulturmuseet (The Museum
of \forld Culture). A.lthough this name
has a majestic ring to it in the present era
of globalizing catchwords, it is somewhat
more problematic when it comes to giving
it
substance.
I
brought this up two years ago, in
a
newpaper article (Suensha Dagblzdet, Oct.
8, 1996) where I asked, somewhat polemi-
cally, what rhe concepr 'world tulture'
entailed. Needless to say, I did not get an
answer from the then minister, and I am
still waiting. However, my friend and co[league Ulf Hannerz of Stockholm University pointed out ro me that oViirldskulturen finns!, (World culture exists!)
and I have no argument with the way that
he, and perhaps others, define the concept:
'fhere is now a world culturc, but we had better
make sure we undersrand what this mcans: nor a
replication of urriformity but an organization of
diversity, an increasing interconnecredness of varied
local cultures, as well as a development of cultures
withor.rt a clear anchorage in any one territory. And
to this interconncctcd diversity people can relare in
different wavs. (Hannerz 1996: l02J
\fhat
is problematic, however, is that this
understanding of 'world culture' is most
probably not the one that the Ministry of
Culture had in mind, if indeed any deeper
thought had been given the marrer. Also,
it is not quite what I have in mind when it
com€s to th€ thematic exhibitions on cultural history, although both ways of look-
ing at'interconnectedness' offer reflections on the human condirion. In my
approach, however, the stress is more on
common human propensities (perhaps
underlying structures), while Hanne rz
seems to me to be more concerned with
expressive forms and intellectual ideas.
Could these latter also form the base for
different exhibitions? Or are their contents such that they would demand the
use of other media to make sense? At present, this is not clear to me, but I think
the matter deserve, some very serious
thought.
'What
is important, however, is that we
'l his article is the revised version ofa paper enritled
'Problcms ofTime, Place and Voice', which was
presented ar a conference on Anthropolog,
Maseums, and Contemporary Cultural l'rocesses held,
at the FME in May 1998.
I am grateful for
rhe
conrments following my presentation and particu-
larly to Gudrun t)ahl and Vilhelm Ostberg for
their subsequcnt closc reatling ofmy draft.
Sorne ofthe thoughts prcsented in thi' p,1,..
havc been inspired by the ongoing discussrons rn a
rcscarch project concerned with how lra have Iookcd upon rDarz since the 17th century to today (Fr&r
primitiu
lde
till
medmtinniska: suenska perspektlu
pi
rethink today's (and yesterday's!) approach. This cannot really be done until we
have a much better knowledge about what
our lay public understands of the exhibi-
project is joindy financed by FME and
Riksbankcns Jubilcumsfond (The Bank ofSweden
'lerccnrenary Foundation) and will be completed in
tions that the FME (as well as
rhe year 2000.
the
Gothenburg Ethnographic Museum) at
present offer. Research into this would
need to go further (or deeper) than the
types of surveys that have so far been carried out, so that we could obtalz some qualitative data to guide our future approach
when creating exhibitions.
It would come as no surprise to me,
however, if the results of such a study were
to indicate that the best way to serve our
audience would be a diversified approach.
Howeve r this will be formed in the future,
it seems to me that th€ two most important aspects to keep in mind are to work
for an inclusive'we', against a divisive'us'
and 'them', and to be very clear in each
instance whose 'voice' is talking. In doing
that, we would cater to a wide variety of
visitors, and perhaps also attract those
who at present have scant interest in other
ways of life.
ai*lden utanJb Europa
r/).'l'his
fin
1600-talet
till
modern
91
92
NorES
l. In the autumn of 1996, the Ministry
of Culture
story, from a local point ofview, though with
scant fit with whar had actually happened in
announced, when presenting the budger for
1997, that three museums in Stockholm, the
Narional Museum ofEthnography, thc Muscum
ofFar Eastern Antiquities, and the Museum of
Mediterranean and Near Easrern Antiquiries,
were to be amalgamated and moved to
Gothenburg, where together with the
Gothenburg Ethnographic Museum chey would
become a new museum
for'Vorld Culture'.
For
the sraffat the three Stockholm museums, this
came
as a
problems) and secreted his funds and when stre
got out ofgaol, this enabled her to become a
businesswoman in rhe Gambia. Not an unlikely
total surprise, and a furious debate
within the museum world, and on the
'culture pages' ofrhe daily newspapers. 'l'his in
ensued
turn occasioned the setting up of a committec
with rhe mandate to come up with a solution to
how this move and/or new creation should be
reelized, economically, administratively, and, I
assume, program-wise. At the time ofwriting, the
establishmenr ofthe new mus€um does not seem
to involve a move ofthe three Stockholm
museums bur it is nor clear what else will in facr
happen.
2. This is well illustrated whenever potential visitors leave bus 69 ar rhe stop on Museivrigen
(Museum Road). About nine out often go to out
neighbour, the Museum ofScience and
Technology, showing that Western technology
has a greater attraction than 'foreign culture',
3. In rhe 1960s, one ofSweden s pioneers in running a private (ad-sponsored) radio station on
board a ship, thro,-rght thc govcrnment's use of
rhe then exisring law, was obliged to discontinue
the airing oFher programs in Sweden. She then
trensferred to the Gxmbia and established the
station Radio Syd, a' well a' putting up a tourisr
hotel. The local understanding ofher success in
this (knowing that she had had problems with
the authorities in Sweden) was that she had done
away with her husband somehow (hence the legal
Sweden.
Anthropology of Museurns. Annual Retieu of
th ro 1t o lo g. Y ol. 22.
REFERENCES
.A n
Ahr:m'.C. H. L lqo4. lhe(.1\efor\amtun:
Rcpatriation from the Museurn of rhe American
Indian to the Six Nation Confederrcy, Brantford,
(lnmrio, Canada. In F. I S. Kaphn (ed.),
Museams and the Making of .Oarselues,: 1'he Role
ofObjccts in National 1/rzri9,. London: [-eiccstcr
Univ.
Anres,
Press.
M.A. 7985. Museums,
The Pablic and
Anthropolog. Yancoler: UBC Press.
Ames, M.A. 1992. Cannibal 'l ours and Clar Boxes:
The Anthroplog of Mus.rrnr Vancouver: UBC
Press.
Appadurai, A. t986. (ed,). rhe Social Lfe ofThings:
Commodities in Caltural Perspeaiue. Caml:ridgcCambridge Uoiv. Press.
Arnell, U., l. Hammar and G. Nyliil 197(r. (eds).
Going to Exhibitions. Srock\olm:
Riksutstillningar.
Augi, N'1. 1995 (t992\. Non-Placet Introduttion to
an An
tL
ropolog of Supermodern it1. L,ondon:
Boylan, I'. 1992. (ed..). Maseums 2000. Politics.
People, Profe*ionals anl 1'rafr. London: Muscum
Ass. and Roucledge.
Clifford, J. I997. Routes: Tratel and I ranslation in
Late Twentieth Century. Cambridge, Mass.:
Harvard University Press.
Hannt rz, U. l\r<)o. | ,antna!nna/ I onn?.!ton,.
Culture, Peop/c, l1azr. London: Routledge.
Hooper GreenhiLl, F.. 1')92. Muteums and the
Shaping of Knowledge. l.ondon: Routledge.
Hooper Grccnhill, f,. 1995. Audiences
-
A
Curatorial Dilemma. ln S. M. Pearce (ed.), ,4rt ln
Mascums. Cambridge: Cambridge Univ. Prcss.
H udson. K. lq9- . Museunt of ln/lucntc.
Cambridge: Cambridpie Univ. Press.
James, A., J. Hockney and A. Dawson. 1997. (cdg.
Afer \Yrning Cahwe: Eplstemolog and Praxis in
Co n teml o ra ry An t h rop o log. London: Routlcdge.
Jones, A, L. 1993. Exploding Canons: The
l).'l'he Colonial l.egacy and the
(bmmunity: The Gallcry 33 Projcct. In I. Karp,
C. M. Kreamer and S. D. Levine (cds), rUzrsrzur
dnd Comm nities: The Politis of?ablir Cahure.
K.rrp. l.,rnd S. l). t.evine. 1992. (ed,s). Exhibiting
Jones, J.
Cuhart: The Poetics and Politlcs ofMuseum
l)lrpl47. \fashington: Smithsonian lnst. Press.
Kavanagh,
(i.
1996 (1991) (ed,.). Maseum
Languages: Object
Univcrsity
and Trxrr. I-eicester: Leicester
Prcss.
Kupcr, A. ) 994. Culturc, Idcntity and The Project
of a Cosmopolitan Anthropolog)'. Man (N.5.)
29.
Lumlcy. R. f988. (eJ.). The Mwam TineMaebine: Puning Cuhures on Diplay. London:
Routledge.
Macdonald, S. and G. l:yfe. 1996. (eds). Theorizins
M xseu ms. ()xbrd: Blackwell/The Sociological
Rcvicw.
Marcus, G. E. 1995. Ethnography
in/ofThc World
Systcm: I hc Emcrgence of Multi-Sited
Ethnography. Annaal Rcuicu of Anthropologt.
Yol.24.
Myers, F. R. I998. Uncertain Regard: An
Exhit,ition of Aboriginal An in France.
lilzar.
Vol. (r3: I.
Newton, l). 1994. Old Vine in New Boctles and
thc Reverse. In I1. E. S. Kaplan (ed.), M s€ans
and thc Making of .Ousehca': The Roh aJ Objects
in National ldentity. l-ondon: Leicesrer Univ.
Prcss.
j'crin, C. 1992. The Communicative Circle:
Museums as Communities. ln I. Karp, C. M.
Kreanrer and S. D. l.evine (eds), Museums and
Communities: |'he 1'olitics ofPablic Cu/*re.
Vashingron. I).C.: Smirhsonian lnrrirurion
Prcss.
M. D. 1995. The Public Interest in the
Art Museum's Public. In S. M. Pearce (ed.),,4rr
in Mu*uns. Oarnbridee: Cambridge Univ. Press.
Schustcr, J.
93
94
M. 1997. Negotiating Multiple
Viewpoints: The Cook, the Native, the
Publisher, and the Ethnogrep|,ic-fext. Cancnt
Anthropolog'. Yol.32, No. 4.
Srocking, G.V. 1985. (ed.). Object and Othcr:
ShoLeid,
Exay on Maseumt and Material Cubure. London:
Univ. of \Tisconsin Press.
Stolcke, V. Talking Culture: New Boundarics, New
Rhctorics ofExclusion in Etrope- Curcnt
Anthropohg. Yol. 36, No. l.
Strong, P. T. 1997. Exclusive Labels: Indexing the
National oVeo in Commemoretive and
Oppositional Exhibitions. Museum Anthropologt.
Vol.
2l
(1).
Treinen, H. 1994, Vad sifker besiikaren i museet?
Massmediala aspekrer
pl
museiviisendet.
.A/orl#
Mueolagi. 1994:2Vagner, U. 1977. Out of Time and Place - Mass
Tourism ard Charter Tips. Ethnos,Yol. 42: I-ll,
Vagner, U. 1975. Turisren och icke-minniskan
(The tourisr and the non-human). Internationclk
Sadier,No.3
Wolff, B. 1995. Missing
Paradoxes and
Thc
Evidential Nature ofThings; Material Objects in
a Cross-Cultural Perspective- Nodisk Museologi.
r995:2.
Ulla lYagner, Associatc Prcfcxor ofAnthnpolog, was
m*eum director ofFolhcns Museum Emogafska between 1983 and 1991. Shc hat since been head. ofrete-
arch at thc samt mucum.
Adr: Folken Muatm Emografsha Box 27140,
S-10 252 Stockboln
Fax: +468 66 65 070
Emai I: alh. wagncr@emogaf sha. t.
Nonorsr
MUsEUMSFESTTvAL
r SrevaNGER FonuM FoR
UTSTILLING S PRO B LEMATIKK
-
Ase Enerstuedt
Vdren 1993 ble museer ouer hele Norden inuitert
Musetmsfe*iaal
-
til d dtha i Nordisk
en suensk idy' son pd grunn au samarbeidet med Arkeologish
i Stauanger (AmS) - bh lagt til Stauanger. Pknen uar at festiuabn shulle gd
pd omgang i dz nordishe land, og auholdes haen annet dx Au Jhre grunner b/t det
imidlertid ingen ny fexiual for i 1998. Og igjen uar det Stauanger og AmS som uar
museum
t,ertshat.
Arkeolog Gundula Adolfsson og fdrsteantikvarie Insa Lundstriim hadde samarbeidet tidligeie om flere utstillingsprosjekt,
og sistnevnte hadde gjort seg bemerket i
Norge med gode utstillinger bide ved
Bryggen museum i Bergen og Arkeologisk
museum i Stavanger. I Stavanger var det
sarlig avdelingsleder Oddveig Foldoy som
var deres samarbeidspartner. G.jennom
samarbeidet vokste tanken
fram
hos
Adolfsson os Lundstrdm om en festival
der museumifolk kunne samles om inreressen for utstillingen som formidlingsform. Tanken ble mottatt med velvilje ved
Arkeologisk museum og utvikler videre i
samarbeid med Oddveig Foldoy. Gjennom
diskusjoner og grundig planlegging, ble
ideene omsatt i praksis for forste gang i
1993.
FESTIVAL SOM MOTEFORM
Hva er nytt ved dette tiltaket? Har ikke
museene tilstrekkelig mange anledninger
til n mores? I Norge. iNorden og inrernasjonalt finnes organisasjoner som hven ir
har store samlinger der det arrangeres
utstillinger, holdes seminarer og foredrag
og der det diskuteres fagsporsmil. Hva er
sn nytt ved Nordisk Muse umsfestival, og
er det bruk for enda et.jevnlig tilbakevendende arrangement for museumsfolk?
La oss se narmere pi hva som skiller fes-
tivalen fra alt annet som foregir innen
dette omridet: For det forste er dette en
begivenhet som konsentrerer all interesse
om utstillingsproblematikk. Museer og
enkeltpersoner inviteres til i delta med en
egen utstilling - rettere: en utstillingsidd.
Si vidt jeg vet, €r dette det eneste stedet i
Europa - kanskje internasjonalt - der flere
96
kulturhistoriske - og naturvitenskapelige!
- utstillinger eksponeres samtidig, slik at
utsverne flr anledning ril i studere hverandres arbeid. I tillegg vurderes de av en
jury og har hip om en offisiell anerkjennelse. Det utdeles to likestilte priser, en
for teknisk losning og en for iddinnhold.
Det deles ogsi ut ett eller flere diplom
som oppmuntring til gode prosjekter.
For det andre er festivalen et forum for
originale og spennende diskus.joner, rned
innlegg av inviterte personer, blant annet
noen som til daglig stir utenfor museumsarbeidet, og kan se pi virksomheten med
nye og friske oyne. Det gis god tid til
uformelle samtaler, og felles lunsj og middag gir den retre fesrivalstemningen.
Det tredje punkter er at det - i hvert fall
inntil videre - synes som om festivalen
skal avholdes pi samme sted hver gang.
Dermed oppnis kontinuitet og rutine som
bide administras.jon og deltakere har fordeler av. Med en fast rutine i bunnen, kan
festivalledelsen uten store problem legge
inn endringer som gjor hver festival ny og
annerledes for deltakerne, sarntidig med at
man har konroll med de store linjene.
Derved unngir man mange av de forvikIinger og kjedelige misforstielser som
ellers lett oppsrir nir uerfarne arrangorer
har ansvaret. Det er ogsi sannsynlig at en
festival som holdes pi samme sted gang
etter gang, vil bli et begrep hos publikum.
Det har vi erfaring for fra andre kulturfestlvaler.
HENSIKTENMED EN
MUSEUMSFESTIVAL
Inga Lundstriim, den ene av de svenske
initiativtakerne, summerer opphavskvinnenes tanker i disse setningene:
fesrivalen skall bidra till att
- inspirera rill att oms?itta urst:illningsideer till
utstellning;
-
dka lusren arr experimentera med nya former och
nya
innehill;
hiija kompetensen och professionalireren i utstiillningsarbetet;
-
6ppna kontaktvlgar mellan museer och enskilda
producenter;
g6ra museir.rtst?illningen tillctt mera dynamiskt
medium.
ni nar verr
avholdt, kunnet bidra til i opprylle onsk€ne i denne programerklaringen? Hvordan
skal festivalene utformes for i kunne skape en utvikling i museenes utstillingsvirksomhet? La oss se litt pi hvordan det til ni
har vrrt, og la oss ta opp diskusionen om
resultat og fremtidig virksomhet.
Har de to festivalene som til
EN VURDERING AV DE
TO FESTIVALENE
1993 hadde temaet I
utstillerne kunne fabulere over, hadde 1998-festivalen det meget aktuelle temaet Vennel og
fender.
En riktig vakker 1993-rapport med ryddig Iayout viser seg dessverre i mangle
omtale av festivalens hovedtema! Ingen av
arrangorene har tatt opp dette isine innledninger. Da undertegnede skulle friske
pi hukommelsen og fant fram katalogen,
var det umulig i finne igjen mottoet for
festivalen. En liten forglemmelse som vr
neppe opplever igjen. Kanskje skyldes forglemmelsen at mottoet den gangen forst
og fremst var et hjelpemiddel for i sette
fart pi fantasien hos den som hadde lyst
til i delta, og €nne ikke hadde valgt tema.
Mens festivalen
i
tprenge grenser som de deltakende
Det.var ogsi adgang til i delta med andre
utsulllngef.
Det vir atskillig storre oppslurnrng om
festivalen i 1993 enn i 1998. Det kan
skyldes at initiativtakerne kanskje brukte
en litt annen fremgangsmite for i markedsfore festivalen. Det kan ogse skyldes
i det store oe hele
ikke oppfartet at dette var no.
.nn
"nni ved
en konferanse, Dette Lror vektlegges
senere festivaler. Den fgrste festivalen og
utstillingene ble holdr i Stavangers nyi
kulturhus - Solvberget - midt i sentrum.
De fleste utstillerne fikk plass i den store,
ipne hovedsalen, men noen mitte noye
seg med et morkt rom uten vinduer i
underetasjen. Det er ikke wil om at dette
skadet deres sak. Hva som ikke den gang
var ordnet oi forhind. men som n: var
rettet opp, var hvor utstillingsbidragene
skulle olasseres. Festivalledelsen hadde fornuftig nok begge ganger gitt deltakerne en
ramme for hvor stor olass de hadde i
utfolde seg pi.
Plasseringen av utstillingsmodellene i
AmS i 1998 var ikle helt vellykket. AmS
brukte et vinduslost lokale i underetasjen.
Vanligvis er det i foretrekle at utstillingsrom er vinduslose, uten soyler og framspring og tunge takkonstruksjoner. Men
helt strikt gjelder dette forst og fremst for
en helhetlig utstilling der det skal skapes en
illusjon. I en festivalsituas.jon, der mange
forskjellige ideer og mange forskjellige losnineer stilles ved siden av hverandre uten
heniyn til estetikk og helhet, mi det vere
bide armslag og g.jerne dagslys. Det er en
fordel i ha et stort, epent rom til den slags
utstillinger. Den som onsker a pfesentere
sitt bidrag i mystisk morke, har alle slags
tekniske hjelpemidler til ridighet. Utstillerne fra Tiomso Museum var i 1998 et
at museumsverdenen
typisk eksempel pi dette. Deres losning var
etter min og mange andres mening den
beste pi utstillingen - kanskje bide teknisk
og idCmessig. De hadde brukt sine tildelte
kvadratmetere
hvitt
til i
sette opp vegg€r av cr
tekstil/plastmateriale og slapp inn
bare noen fl tilskuere av gangen. Inne i
(telteb lot de
av Tv-skjermer
oss oppleve hvordan bruken
i urstillinger hyller oss inn i
et uryddig flimmer av farger og former og
trekker ooomerksomheten bort fra enhver
gjenstandillers i rommet. Og nir vi kommer ut fra en slik utstilling, er yi forvirret
og urolig, har opplevet ett eller annet, men
husker ikke hva vi har sett. En original idi
- i uttrykke en pestand, formidle en
mening gjennom en utstilling uten bruk av
trykte ord, bare ved hjelp av visuelle hjelpemidler Minimalisme og syntese!
Mottoet - eller temaet - uVenner og fienderu som fesrivalen dreide seg om i 1998.
var behorig
raaa
opp av alle utstillerne.
Mens festivaldeltakerne i 1993 hadds stitt
helt frin iforhold til temaet, var se godt
som alle deltakerne i 1998 feneer
"en av
hovedideen. Det er kanskje ogsi
av
grunnen€ til at det var ferre deltakere i
1998. Hvis man ikke allerede har oi traopene en utstilling som kan pres.is inn i
skjemaet, vil det nok foles og erfares som
et ork i gi seg i kast med en utstillingsidi
som ikke er €ns egen. Til gjeng.ield hadde
de som deltok i I998 gitt alvorlig inn for
oppgaven
og tordypet seg l
temaet.
Tromso Museums reoresentanter erklrrte
for eksempel klart ai deres bidrag var er
ledd i kampen mot hYa de si som alle
gode utstillingers fiende: den overdrevne
bruken av teknikk - og da forst og fremst
fiernsynsskjermene. Vinnerutkastet
beste idC
-
gikk
til
-
for
Ryfrlkemuseet som
97
98
samarbeidet med jugoslaviske flyktninger
om en utstilling som tok opp flyktningenes liv i Norge, med bare en kort henvisning til krigen de hadde flyktet fia.
Museet hadde bygget en modell av utstillingslokalene og hadde nok en av de ryddigste og mest g.jennomarbe idede presentas.jonene- Temaet kunne i utstillingen fra
Ry$'lkemuseet gjenfinnes pi flere plan.
Ett plan besto av utstillernes bakgrunn;
.jugoslavene som deltok, hadde i Jugoslavia
tilhort ulike krigforende parter. I Norge
samarbeidet de om en utstillins om felles
erfaringer. Et annet plan var bivisstheten
fremmedfie ndtlighete n som finnes
blant nordmenn. Hovedtemaet i utstil-
om
lingen viser hvor uklare grenser kan vere hvordan flyktninger motes av problemer
og regler, forordninger og byrikratiske irrganger i et land der de verken forstnr
sprik eller kultur, - moter de venner eller
fienderi
Likevel er kanskje ikke ideen helt original. Ett av de andre deltakermuseene har
flyktninger bide som medarbeidere og
som tema, som milsetting for museet. Alt
arbeid, alle utstillinger i dette museet drei-
i formidle flykrningenes kultur
nordmenn oe vice versa. Heller ikke
utstillingslosningr-en var spesielt original.
Vegger som skulle gi publikum en opplevelse av i bevege seg gjennom en labyrint i
utstillingen, har vert brukt i flere utstillinger i Norden. Jeg kan i farten huske to
bare i looet av de siste nrene.
Men sitt under ett var dette en utstilling
som forrienre oppme rksomher. Presenral
sjonen var profesjonell og godr gjennomfort - en modell med kvalitet, og museets
leder hadde selv sett det betydningsfulle i
i vrre tilstede ved fesrivalen, og presenterte selv utstillingsideen. Samtidig vet vi at
er seg om
til
utstillingen vil bli en realitet. Tiass iat
temaet kan v€re mer kontroversielt enn
hva en utenforstiende uten videre kan forste.
Utstillingsideen som fikk prisen for beste tekniske losning, gikk til to meget unge
og tiltalende forskere ved
Arkeologiska
Institutionen. Universitetet i Stockholm.
De hadde fitt statlige midler til i lage en
utstilling om
fre
mmedfie
ndtlighet,
og
hadde valgt i bygge utstillingen rundt
.samhills-, makt- och identiretsteori ...
dvs strukturer som d.r komplexa, mingfasetterade, delvis splittrade och motsdgelsefulla.n Utstillingen skulle vise de sosiale og
kulturelle samme nhengene rnellom menneskers identitetsopplevelse og det samfunnsmessige, (sffukturerande maktspeletn. Den skriftlige redegjorelsen for utstillingsideen er tungt samfunnsi€orerisk, og
mer interessant enn den tekniske losnineen. Presentasjonen var ikl<e srrlig profisjonell: Fire-fem ark som var revet ut av en
notatblokk i A4-format var festet pi veggen med tegnestifter eller tape. Pi arkene
yar tegnet amatormessige konstruksjoner
av rektangulare og runde soyler. Pi sporsmil om figurene var speil der publikum
skulle se seg s€lv, om det var malerier, tredimensjonale figurer eller hva, svarte
utstillerne at det hadde de ikke klart for
seg enni, og at de egenrlig hadde stoppet
prosjektet, fordi de ikke klarte i lose problemene. Utstillerne burde kanskje heller
fit prisen for en god idi?
HVA ER EN FESTIVAL I
MOTSETNING TIL EN KONFEMNSE?
Som navnet sier, er festivalen en nfestlie-
heto. Der er en anledning for en yrkeigruppe til i feire seg sely og sitt virke. Pi
samme mete som filmkunstnere motes for
i
vise hverandre - os verden - sine siste
verk, kan museumsfolk vise hverandre sine
verk: utstillinsene som er museenes fornemste formiJlingsmedium. Ved en festival skal juryen Lovedsakelig vare valgt
blant utovere, og prisutdelingen er den
mest festpregete hendelsen i lopet av festivalen - kronen pi verket - som $rverkeriet pi nyttirsaften. Ris og ros er iloper av
festivaldagene utdelt av kritikere og publikum som ser og diskuterer, skriver i avjser
og forteller i radio og TV Ved frokost-
bord, lunsjbord, middagsbord og pi nachi snakke om over alle kaffekoppene i lopet av dagen, blir bidragene
g.jennomdroftet av alle som er tilsrede.
Det gjettes og legges fram argumenter for
spiel, for ikke
hvilke bidrag man tror vil vinne. Det er
her de faglige kommentarene blir luftet,
og det er ogsi her man kan
oppdage
publikums reaksioner. Festivalen aktiviseier alle. Nir juryen si til slutt lar dommen
falle, kommer i og for seg alle ut av det
med npalmer i hendene,. Ikke bare de som
flr priser, for bare det i ha vart med og ha
fitt anledning til i la en storre forsamling
fi se ens arbeid, er en glede og ere.
Prisvinnerne hoster rre og berommelse,
men alle som har deltatt, har hatt utbytte
avfestivalen. Ogsi publikum.
fuets festival hadde et seminarinnslas
som etter undertegnedes mening tok foi
mye rid. Det var interessante foredrag,
men konferansepreget ble for sterkt. Ett
foredrag pr dag av en stor ukanonn kan
vare et rekkplaster. Men for ovrig skal
tiden brukes til a stud€re og diskutere
utstillingsbidragene og knytte kontakter.
Kanskje kan det fore til samarbeid om nye
og spennende utstillingside€r - blanr
annet
til
neste festival.
Den Nordiske Muse umsfestivalen er et
nytrig og viktig tilrak for de nordiske
museenes kontakt og samarbeid. Derfor er
det onske at ogsi uSravangerfestivalen,
med tiden vil passe inn idet beskrevne
i
monstetet. Karr vi hipe at de. som skjer
vil bli omtalt mer, og at utstillingsideene
blir anmeldt og formidlet pe samme mate
nir det er filmfestival i Haueesundi
Den som delrar med u rsrillingsideer mi
vere forberedt pi bide god og-dirlig kritikk, en erfaring som museumsfolk ikke er
vant til. Nir flr museene kritikk for sine
som
urstillinger? Skuespillere, forfanere, malere, musikere
skritt
pi
-
alle
mi
yrkesveien
fra deres aller forste
finne seg
i i
bli
bedomt og kritisert. Derte er av betydning
for innsatsen. Nir en vet at ens arbeid blir
gjort til gjenstand for en serios vurdering,
skriftlig dokumentert, vil en anstrenge seg
enda litt mer. Man kan lare av kritikk,
vere enig eller uenig i oyeblikket, men det
som sies, legges pe minnet.
E N F E S TI VALT U RYS O P PGAV T
For mange av deltakerne pe museumsfesri-
valen i 1998, ble det oppfattet som om
juryen var litt pi villspor i forstielsen av
sitt mandat. Ved enhver annen festival gir
man enten direkte pi vinnerne og forteller
om deres utmerkete innsats. eller det er
flere nominerte som likeledes blir behorie
rost. Nar en av dem velges. er der sori
nprimus inter paresu. De ovrige bidragene
nevnes ikke. For dem er det nfolkedomstolenu og ukannestop€rne) som rider banen
bide For og etter .juryens avgjorelse.
Ved 1998-festivalen ble hverr enesre
bidrag gjennomgitt av jurymedlemmene
fra talerstolen, og forhold somjuryen fanr
negative, ble truklet fram. I steder for at
99
100
prisutdelingen skulle bli en storartet festavslurning, satt storparten av deltakerne
igjen med en folelse av i ha vert oppe til
eksamen - os sroket. Det er ikke i en slik
sinnsstemnin! man skal forlate en festival.
Alle kan akseptere at de ikke gikk til topps
ikonkurransen, men ingen skal behove i
fl sine feil servert ved festens hovdeounkt.
Det er ikke uren grunn at begrepet ;festta-
nes, bygger det pi egen tilstedeverelse og
hukommelse.
Stavanger Museums utstilling som va! et
originalt og morsomt utkast ril en framstilling av menneskets forhold til ulven,
ble kritisert fordi det ved inngangen ville
bli tilbudt publikum i ta pi seg en ulvemaske og oppleve utstillingen nsom ulv,.
At man ogsi kunne fl prove e vere ulven i
lern finnes.
bestemors seng og utveksle replikker med
Selvfolgelig skal utstillerne tile kritikk,
men ikke,der og da. Publikum l<an vzre
uenlS meo ruryen l valger av Pnsvlnnere,
men mi akseptere valget og boye seg for
kriteriene som juryen har lagt til grunn
for sitt valg. Men hvis juryen gir seg til i
trekke fram hvitke
"feil' de har funnet hos
a[[e dem som ikke vant, da stiller de seg
en talende Rodhettedukke, ukunne kanskje fungere for barn,. Flere av tilhsrerne
fikk inntrykk av at juryen oppfattet utstil-
selv til for hugg. Juryen behover ikke forsvare sitt valg. Den er suveren. Og det er
omrider. Kanskje de sidene som ble ansett
som obarnsligen, var festivalens m€st ayanserte utstillingsideer! For oyrig var dette
en utstilling som var lekkert presentert og
bide udiplomatisk og krenkende
i
trekke
fram negative sider under den store festen,
Da opphorer juryens dom 5. vare uufeilbarlig,. Det er lett for et uenig publikum i finne at valget er tatt pi et sviktende grunnlag.
Juryen gir sine kritikere ammunisjon.
Naturligvis var det mange som var uenige i 1998-juryens dom, men der vil det
alltid vere ved prisutdelinger, og er bare et
pi at folk er int€r€ssert og har satt seg
inn i emnet. Men man kan undres over
juryens tankebaner, nir de tillater seg i si
tegn
at utstillingsideen som fikk prisen for tek-
nisk losning, var den eneste som hadde
forsokt i fremstille et abstrakt motiv som
tredimensjonal utstilling. Det var nettopp
derte Tromso Museum hadde gjorr - og
lykkes med. Riktignok yar det en annen
form for abstraks.jon som ble demonstrert
her enn i orisvinnerutkastet. men like fullt
en abstrakjon. Dessyerre foretigger ikke
juryens dom skriftlig, slik at nir dette nev-
Iingen som en nbarneutstillingo, og derfor
mindre betydningsfull. I vire dager skal
man vokte seg vel for i innta en slik holdning. Barn er i ferd med i bli tatt mer og
mer hensyn til pi mange av kulturens
i sin form. Den var ogsi
tilstrekkelig (actionpreget) til i tiltrekke
seg bide toff ungdom og ivrige ulvehatere
og saueeiere - altsi et nyn publikum.
De utstillingsbidragene som ikke vant,
fikk alle en mer eller mindre ubehagelig
dom, som utstillerne nok kunne likt i diskutere. Men en omtale som manse ble
rystet over, var det som ble utta'ir om
Glomdalsmuseets utstilling om taternes liv
og skjebne. Alle utstillere hadde levert en
skriftlig redegjorelse for intensjonen med
utstillingen. Si ogsi Glomdalsmuseet som
har opprettet et dokumentasjons- og formidlingssenter for romanikultur. Sammen
med niodellen som vise r hele museumsbygget der utstillingen bare er en del, fulgte ogsi en brosjyre som forteller om
Romanifolkets Landsforening og om kulgjennomarbeidet
tursenteret og museet.
Pn grunn av reaksjoner fra Glomdalspi juryens uttalelser, og pi grunn
av en henvendelse fra Norsk Museumsmuseet
utvikling, foreligger juryens
uttalelse
akkurat dette bidraget. Som
skriftlig om
tilhorer ble man forst og fremst slitt av
juryens unalelse om at ritstillingen fremsto som uklaustrofobisk' tettDakket av elementer og oppbygninger, og at den sto i
motsetning til den ipne arkitekturen den
var plassert i. Samtidig ble det sagt at
temaet - et frihetshungrende folk - egnet
seg dirlig som utstillingstema innendors.
Nir man si. leser hva juryen har sxrevet,
mi man noe rvilende innromme ar man
kan ha omtolket juryens mer po€tiske
utsagn om at nI stedet for at arbejde med
arkitekturen og skabe et frit rum, hvor alt
kan ske, satter udstillingen de frie fugle i
bur med et estetisk greb der forvandles til
et overgreb pa en egenartet arkitektonisk
ramme og ivrrste fald ender som en forgriben sig pi en skrobelig og egenartet
kultur.u Hva man sitter ig.jen med etter
dette, er likevel at det er et sterkt forlangende at en utstiller skal ta storre hensyn til
arkitekturen - som sett fra brukerens synsounkt er emballasien - enn til temaet for
utstillineen. Museumsfolk har altfor ofte
problem-er med i skape gode utstillinger
pi
lumtiig arkitektur.
Hadde jurymedlemmene tatt dette opp i
diskusioner etter festivalen, hadde de stitt
tross au
fritt til det, og det er ogsi interessante
synspunkter de har. Blant annet mener
.juryen ar ursrillingen "vrgrer vore posirive
fordommeu, og at utstillerne har tatt for
seg
"et folk der ikke ligefrem kan siges at
have fremtiden for sig'. Begge deler kon-
troversielle oistander som burde vekke
bide museumsfolk os andre til debatt.
Kanskje juryen h"r r.ti? Ell.r har den selv
v€rt preg€t av fordommer?
I
folgeskrivet
anledning til i
se, skriver juryformannen at iuryen sa seg
som undertegnede har
fitt
(et instrument for at fl i gang
den hlrdt tiltr€ngte debat om museumsudstillinger,, og uVi trenger debat i
udstillingsarbejde, og vi trrnger at blive
modsagt. Det kan tvinge os til at ge i os
selv som
selv og udvikle mer nuancerede syn.u
Disse uttalelsene er vi mange museumsfolk som er enige i, men det er uansett
ikke en jurys oppgave som jury. Yelkommen i debatten etter festivalenl
FESTIVALENS FRA]VITID
Det hadde vart a onske at flere av de store
museene hadde deltatt pi festivalen. Hvor
var Norsk Folkemuseum og De Sandvigske Samlinger? Hvqr var Bergensmuseene,
Hordalandsmuseene? Nordiska Museet og
Nasjonalmuseet ? Hvor var
musee ne? Og hva med lsland?
de
finske
Foles festivalen enni for liten og uberydelig? Det kan ikke vare plasseringen som
spiller en rolle? Bergen har et verdenskjent
festspillarrangement, og det er ingen som
lar vare i reise dit fordi byen ligger pi
Norges vestkyst. I vire dager finnes det vel
neppe noe sted som kan regnes som
(utkant)?
Muse umsfe stivale
n fortjener
i fi
flere deltakere neste gang. Det er
i
mange
hipe at
utstillingsrommet ig.jen mi bli stort og
Iyst, og at aviser og tidsskrifter vil koste pa
seg i sende noen som gir seriost inn for
oppgaven i vurdere utstillingsideene og
omtale foredragene. Det er ikke nok at en
og annen velvillig "hoffreporteD stikl(er
innom og skriver om museumsvirksomhe ten som et festlig fritids- og hobbytiltak.
Bide fllkesmann Tora Aaslands ipning-
101
t02
stale og tale ved prisutdelingen, samt fore-
dragene
aY
antropologen
Thomas
Hylland-Eriksen og scenografen Rolf
Alme inneholdt ord og tanker som burde
.nn museumsfolk til
komme ogsi
"ndr.
goae.
Muse umsfe
stivalens nprimus motorr,
avdelingsleder ved AmS, Oddveig Foldoy,
har et klart syn pi hvorfor hun er villig til
i pita seg arrangementsansvaret for €n
toiris tilbakevendende nordisk museumsfestivll i Stavanger. Hun sier at festivalens
hovedidi er utstillingene, og at festivalen
er nodvendig fordi det er dyrt i lage utstil-
linger, men her kan man fi provd ut sine
ideer, fl dem vurdert og diskutert, forkaste dem eller forbedre dem. Og forhipentligvis sette dem ut i livet. Det andre viktige poenget ved en slik museumsfestival som kanskje til og med kunne hatt undertittelen nutstillingsfestivalo - er at det e
lage utstillinger gir liten
museumskretser, og
kan bidra
til i
prestisje i
at festiyalen
kanskie
heve denne siden av
museumsvirksomheten. Det nordiske perspektivet er viktig, for deltakerne kan her
komme utenfor sin egen lille andedam og
derved se sitt eget arbeid i forhold til et
stsrre omride - hele det svriee Norden.
,i
Oddveig Foldoy stiller et enkelr sporsmll
som viser see slett ikke i vere si enkelt:
Hva er en niuseumsutstilling? Og hva vil
vi med det kulturhistoriske materialet?
Det kan holdes mange festivaler omkring
dette emnet, og sporsmilene blir da ogsi
stilt i forbindelse med de forskjellige
temaene som ellers tas opp. Det er viktige
sporsmil, grunnleggende sporsmil som
bor belyses igjen og igjen, og hvis ulike
svar er avgjorende for hvilket inntrykk
den enkelte utstilling og det enkelte
museum gir publikum.
Ikke bare ledelsen ved AmS, men ogsi
Stavanger kommune og Rogaland frlkeskommune har forstitt betydningen av
museumsfestivalen. Fylkeskommunen er
medarrangor av festivalen, og har i tillegg
gitt okonomisk bidrag til Rogalandsmuseer som ville stille med utstillingsideer, og de fikk da ogsi uttelling denne
gangen, ved at ett av museen€ som hadde
fitt bidrag, stakk av rned hovedprisen.
Stavanger kommune inviterte alle festivaldeltakerne til en lekker lunsj i Borsen den
siste dagen, en avslutning som gav deltakerne en oppmuntrende folelse av at f€sti-
valen oppfattes som berydningsfull for
Stavanger, at museene settes pris
pi,
og at
arbeidet den enkelte gjor, er viktig.
EPILOG
vi igjen se pi. initiativtaker€n Inga Lundstriims programerklaring:
Som avslutning skal
Fcstivalcn skall bidra till att
-
inspirera
till att
omsatta utsr:llningsideer till
-
urst:illning;
dka lusten att exsperimeltera med nya former och
-
hoja kompetensen och profissionaliteten i utscill-
nya
innehill;
ningsarbetet;
iippna kontaktv:igar mellan museer och enskilda
producenter;
-
g6ra museiutstlllningen rill en mera dynamiskc
medium.
Kan man si at de to festivalene har
bidratt til noe av dette? Med hensyn til
det forste punktet, omsette utstillingsideer
til utstilling, er det mulig at prisvinnerne
har fltt si stor inspirasjon og oppbakking
gjennom festivalen og anerkjennelsen de
har oppnidd, at de vil kunne gjennomfore
ideene i praksis. Men det viktigste er kanskje at deltakerne har lrrt noen knep og
finesser av de andre, noe de kan ta med
seg hjem og slik gjore arbeidet lettere ved
neste utstilling.
Det er utvilsomt noen som, etter i ha
sett de andre bidragene, er blitt Iitt modigere, og viger i kaste seg ut med nye
formlosninger for utstillingsarbeidet, men
hovedinntrykket var likevel etter de to fes-
tivalene
at de virkelig eksperimentelle
utstilling€ne manglet forelopig.
lnnholdsmessig var kanskje ikke utstillingsideene verken i 1993 eller 1998 serlig
dristige og nyskapende. Der mi jeg gi
juryen i 1998 rett nir den hevder at de
kulturhistoriske museene unngir konfrontasjoner i utsrillingene. Temaene blir ufarliggjort. Dette er kanskje noe i tenke pi
for fremtidiee festivaldeltakere. Kast dere
ut i samfunisdebatten ved hielo av utstil-
lingene! Det er gjennom ,i..., rn,rr..ne
fungerer. Det €r utstillingene som for
publikum er museet, og det er gjennom
dem museene kan fl ooomerksomhet. Det
kan io vere at i en tid da oublikum <.rverfor.s med uaction,, bide i nyhetssendingene, i underholdningen og i kunsten, er
museenes fredelise mite i beskrive tilvarelsen oi. ikke si interessant i skrive om
for vire dagers journalister. Og hvis
mange oppfatter museene som meditasjonssteder, vil de fleste ha dem for seg
selv i fred og ro, og er glad for at det fremdeles finnes steder ut€n hesblesende .jag.
Hvis det er slik museene fungerer, har de
kanskje pi den miten en betydningsfull
rolle i samfunnet. Men vil museenes
ansatte ha det slik? Nir Inga Lundstrdm
hi.oer at museumsfestivalen skal bidra til i
hoyne profesjonaliteten og gjore museene
mer dynamiske, er det fordi hun onsker at
de skal bli mer tydelige som deltakere i
samfunnsdebatten.
Vi skal bare ha klart for oss ar en del
kanskje en storre del enn
vi
-
-
av
Hva en kunne hipe, var at deltakerne
pi
aner
publikum, er fornoyd med museene slik
de er i dag. Flere av debattantene (som
ikke selv yar museumsfolk) nevnte at de
satte pris pe museenes stillferdige presentasjonsform. De ansi museene som inspirasjonskilder og steder der de i behagelig
fred kunne hente ideer til sitt eget arbeid.
En arkitekt repliserte irritert til undertegnedes sukk om for liten ooomerksomhet
for museene i media, at dei iamme gjaldt
arkitektur, si en resignert tanke er: slik er
kanskie kulturens lodd. Da er det betimelig med et sporsmil: Er det behov for storre oppmerksomheti Ja, jeg tror det. Forst
og fremst til fordel for den delen av
befolkningen som enni ikke har oppdaget
nytten og gleden ved i oppleve en utstilling iet kulturhistorisk museum, men ogsi
fordi det nok vil heve profesjonalitete n -
og dermed kvaliteten
Nordisk
pi
utstillingene.
umslestival gjennom sirt
mote med utstillinger i denne formen, og
gjennom flere dagers konsentras.jon om
emnet, vil bli mer bevisst i sine formidlingsbestrebelser, og oppleve et behov for i
motes igjen for videre droftinger. Derfor
onsker j€g Museumsfestivale n i Stavanger
€t langt liv og at den mi bli et begrep for
utstillere , museumsfolk som onsker e se
hva andre g.jor og kanskje delta selv en
annen gang, lor publikum for ovrig - og
gjerne interesserte anmeldere fra ulike
meqra.
Muse
103
lo4
;IMMARY
The
a
Nordit Museams Festiaal
lbrum for debate about exhibitions
In spring
1993 Nordic museums were invired to
in nNordisk Museumsfestival" ('l'he
blish valuablc contacts with colleagues. Both the
central administration of the Nordic countries and
somc loial communitie! provided economir 5up.
poft for the project. As the festival is regarded as a
grea( success. one c.rn only hope rhat nexr timc. in
in the year 2000, public funding will
be
participate
Stavanger
Nordic Museums Festival), a Swedish idea, created
in cooperation between Gundula Adolfsson and
lnga Lundstriim from Sweden, and AmS (Arkeologisk Museum in Stavanger).
The lirst festival was held in Stavanger, Norway.
ev€n more generous, The arrangement deserves sup-
The original plan was thar
in
ir is importanr to everyone who regards
museums and museum work as worth dev€loPing
further in the future.
port as
future different
Nordic museums would take on the arrangement.
't his proved difficult for many r€asons and finally,
in rhe spring of 1998, AmS once again took responsibiliry for arranging the festival. ln Scandinavia,
rhis is a new and differenr form ofmuseum aciivity.
Museum workers are used ro me€rings. seminars
and conferences, bur the festival is a srrangc form.
For trhar rcason The Nordic Muscum Fcstival had
somc minor faults, such as thc jury who chosc thc
prizewinner nor quite knowing their ducy, or the
program being much roo similar to a conferenc€.
One of the tasks of the festival is to create better
communication between museum workers and
museum v;sitors, media workers, and bureaucrats
handling museum finances and politicies. Visiting
the festival exhibitions, listening to the talks and
getting the opportunity (to get a look behind the
scenes, may af'ford a betcer understanding of the
role museums can play in a modcrn socicty. But the
main task is to give museum worLers rhe chance to
try our exhibition ideas as models on a smaller scale, discuss ideas, and concentrate for a few days on
the art of creating exhibitions. The m:lority of
Nordic museums lack rhe staff to keep up with the
demands of modern exhibition methods and theorics. Gerring together every second year, exchanging
ideas and experiences, listening to the latest news
from more advanced maybe avant-gardc museums
- provides rhe staffs of small rnuseums with a great
opportunity to update rheir knowledge and esta-
Ase Enersncdt
er
free-lancc fagbokforfatter med
nagiskrytud i ehologi. Har uett mxsmmsarbeider
siden I 960-tallet
fa
1975
til
-
btsryrer
for Hordzmaseet i Bcrgcn
i maseenes rndte d
1996. Serlig intercsscrt
bant hat atgin boka oBarn,
,fiutearh' om norske formidlingtprotjekter og
formidle bunnsbap til
ungc
-
nNordens barn
h u n s tfo tm
-
nordisb
ly,
en
npport om et nordish
i d I i n gsp ro sj e k t.
Adr: Drammenneien 975, 1370 Asber.
E -p o st: ase. e n erxuedt @eu
n et. n
o
MSoopLANDEN
pnAx FORNTIDEN
Margareta Berguall
uBevara och levandegiira kulturarvet,
Friimja den lokala identiteten,
Bidra till att <ika kunskapen om historiska och estetiska
s2m mannang.)
Dessa uppfordranfu meningar han Lisas
i
den suenska kuburminneslagens sd ballade
portalparagraf 1989. Hur sha uppdraget honhretiseras i kuburmiljiiudrdarens uardagsarbete med information omhring hubunninnena
i
landskapet?
battrande syfte (Baudou & Selinge 1977).
Frin 1970-talet sattes graverade skyltar
F O RNLAM NI N G S E TI KET TE R
minneslagens anda. Lagen kom 1942 och
innebar ett starkt lagskydd fiir fasta forn-
av rostfritt stil upp vid runstenatna. Det
var Runverket som ombestirjde uppskyltningen i samband med att runtexten milades-i och stenarna rengjordes. Skyltarna ir
nlstan lika neviga, som runstenarna. Form
och material ir vdl genomtdnkta och
Runverket anvinder foidarande en liknande utformning. Graverade skyltar har,
orecis som runstenarna. den fiirdelen att
limningar. Skyltarna understryker intrycket av att fornlimningar er statens egen-
de kan liisas med fingertopparna.
Hiigomgravfelte t fick en graverad skylt i
Visternorrlands lan (landskapen Medelpad och Angermanland) har fornlamningar skyltats sedan 1940-talet. Di sattes trtangulara g.jutjiirnsskyltar med texten
Lagshyddat fornminne upp i Njurunda socken. Nigra av dessa stir fortfarande kvar,
I
enkla och funktionella
i
den
di
nya forn-
dom.
Lisaren inges onekligen respekt ftir skylten och fornlemnineen. Detta kan ha varit
behi;vligt i en tid nir man kolade upp
samla timmerhus fiir att E briinsle till
lengasbilar. Eller, som i landskapet Medelpad, dtu 40o/o av gravhtigarna beriknas ha
schaktats bort under 1800-talet. Jorden
fiirdes i minga fall ut pi ikrarna i jordftir-
stiirre format av rostfritt stil, uppsatt av
Riksantikvarielmbetet pi 1960-taler. De
graverade skylrarna har err enkelr rypsnitt.
dr funktionella, diskreta och hillbara.
Vid sekelskiftet 1900 och fram till andra
viirldskriget, ftirefaller mdnniskor ha haft
behov av att rneddela sig med omvlrlden
och eftervdrlden med hjalp av resta minnesst€nar. Sidana finns t.ex. pi den gamla
Sedan
I
940-ulzt
sattcs
triangulnta gjutjarnssbyhar
md
tcxtcn Lag:hyddar fomninnc upp
sockcn. Foto: Laila Eliastan.
fogdeborgen Styresholm och
i
Torsiker.
Pi Norra
i Njunnda
pi
H?ixberget
Stadsbereet i
Sundsvall finns ett rikt bestind av r"istade
saenat mot en panoramayy tiver staden
och hamninloppet. St€narna dr resta bl.a.
rilI minne av Svenska Turisrfijreninqens
bildande i Sundsvall. Andra har riinkvirda
minnesord, psalmverser m.m.
Fiirst 1982 gjordes en sriirre satsning pe
skyltar i Vasternorlands len. Texterna
framst ldes i samarbete mellan linsstyrelsen och hnsmuseet. Form, tryckning och
inplastning ombestirjdes av Rilsantikvarieimbetets fornvirdsenhet. Ett hundratal
Minnettten pA fogdcborgen Stlrz:holm.
Foto
Margdr.ta Bcryuall.
skyltar sattes upp, alla vid av ld.nssryrelsen,
ldnsmuseet och Riksantikvarieimbetet
uwalda fornvirdsobjekt. Kriterierna fiir
urvalet av objekt var, har liksom pi andra
platser i landet, diffusa. Vil synliga gravh<igar och gravfiilt frin jiirnlldern och
gravrdsen frin bronsildern prioriterades.
De flesta lig i t?itbefolkade kustbygder.
I Ornskoldsvils kommun gjordes genom Ornsktildsviks museum en komDlette-
rande uppskyltning, dar ocksi sentida
liimningar, som virdkasar, bytomter och
samiska boplatser, togs med.
Skyltarna tillverkades av gdngse plastar-
Karu
f1n
vitt sochnar
1
992 iiv.r
tun
Viitknofthr* Iilz dar t drt ,rarkaol toclnar mcd n elbt fcta s*1ltat
kinrmilitunrdzx& ryndigbacr. Ritad at' Lasc Nagcl
nilgon sLTh tppsatt ar
merat papper i A4-format med ble ram,
fuades in i en skylthillarc som fistes pe
en galvaniscrad stolpe. Textcrna f0ljdc en
tradition av mycket formellt sprlk och
innehdll mlnga siffror och mittangivelser.
Texterna granskades slutligcn hos Riksantikvaricembetct och stramadcs upp
yttcrligare.
I konceptet bakom Linsmuscct Vastcrnorrland, invigt 1994, fanns tanken att
arbeta vidare mcd an koppla samman
musciutstnllningarna och kulturlandskapct. Nar vi scdan inledde arbetet med att
fornya fornlemningsskyltarna, slog det oss
hur fel det var med skyltar av plast i landskapet. Pltitsligt inslg vi ocksl att dc tradi-
108
tionella kulturminnesskyltarna i htig grad
piminde om vanliga bushillplatsskyltar.
En genomging av vilka objekt som var
virdade och skyltade gjorde det uppenbart
art snedfiirdelningen inte endast var geografisk. Om man giir €n mycket schematisk uppdelning av det skyltade fornlemningsbestindet i Vasternordands len framtrlder bilden av att riisen, gravhiigar och
stensittningar ligger vid kusten samt att
de mer sillan skyltade flngstgroparna och
stenildersboolatserna finns i inlandet.
Urvalet inneber, enkelt uttryckt, att virderingen av fornlimningar som skyltas ocksi
kan sigas vara politisk. Den utgir frin ett
centralperspektis bide pi nationell och pi
nivi.
Dessutom ligger i detta en evolutionistiskt fdrgad virdering, dar bondesamhellets fornlamningar har ett hiigre virde in
flngstsamhellets. Detta blir rydligr eftersom inte heller de kustbundna stenildersboplatserna dr vare sig vird- eller skyltobjekt. AIlt detta kan ursdktas av det ibland
ftjrekommande argumentet att betijkaren
m'iste ju kunna se nigot. Objektets synlighet ovan mark 1r alltsi ocksl ett kriterium.
En grundlaggande friga miste vara om
fornhmningens synlighet och tillgiinglighet faktiskt dr viktiga kriterier f<ir urval,
eller om det ir fornhmningens r€presentativitet i sin omgivning. Hdl d,r socknen ett
ldmpligt re fe re nsomride. Fornldmningen i
in Iandssocknarna dr err urrryck fdr en ijver
tiden stark lokal identitet i skogrik glesbygd. Men man kan vdlja mellan att vdrdera dem utifrin sin egen miljii eller uti-
frin
en
miliii pi annat hill med hdgre
Vdstergiitland,
Svarta jorden pi Birka eller Uppsala hogar.
Det senare iir i praktiken fallet, eftersom
ldrobirckerna, som formar minniskors historiesyn, behandlar forntiden ur ett cen-
VARDENNGAR
regional
tus, t.ex. ginggrifter i
sta-
tralsvenskt oersoektiv.
Boplatsen ar genom tiderna ett nav i
-
till-
huset - hemmet med
elden, maren, barnen, kvinnorna, mdnnen
och de gamla. Allt detta ster fdr vardagens
slit och glidjeimnen, det som ibland
uttrycks som: Ingenting miirkuiirdigt! Det
finns en vdrdering dven i detta; vi anar en
manlig vlrdering (Bente Magnus 1994).
N?ir det giiller boplatser, 1r det arkeologiska osynliggiirandet av kvinnor (Conkey,
Gero l99l) slrskilt uppenbart. Att uppmdrksamma kvinnoperspektivet ijppnar
mtijligheter att fokusera minniskan mer.
Pi boplatserna har kvantitativt och kvalitativt mer tid tillbringats in pi andra platser i landskapet, t.ex. jaktplatser och fiskeplatser, stigar eller gravplatser. Har har
mdnniskorna bott, Itit, sovit och dlskat.
Museer vlrnar om kulturarvet. Vi som
arbetar i museer och kulturmil.ii;vird har
en nyckelroll i och med att vi viljer vad
som d.r och blir kulturarv Det eiiller
museernas samlande och urstdllninear liksom det gdller kulturlandskaperl Vi behover en stendigt fortgiende analys och
forskning fijr art inte hamna i nya populistiska fallor. Vi kan medvetet eller omedvetet verka fiir demokratiska ideal eller fiir
motsatsen. Vi kan fiirstdrka fiirdomar eller
ifrieasetta dem.
-det
I
nya linsmuseet finns basurstillninsar om lenets kulturhistoria. Med
hiel-o
- av datoriserad information dr avsikten att utstdllningar, datatilldmpningar
och litteratur ska kunna hilloa besiikaren
att koppla fiiremilen i museet till kultur-
varon: Hyddan
ging fanns. Med
datorns hjiilp decentraliseras fijremilen.
Kulturlandskapet dr museifdremilens ursprung. Det borde vara en huvuduppgift i
museiarbetet och basutstdllningarna att
informera om den lokala sdrarten i form
landskapet, der de en
av
fornldmn
ingar och
kulr
u
rldmn ingar.
Ndr utstdllda fiiremil relateras till landskapet och vice versa, underlettar det fdr
besijkaren att ldttare fdrsti den ursprungli
ga kontexten.
ner och associationer integreras. Fornminnesinventeringen i Sverile har utvecklat en stor ftirstielse fiir kulturlandskaoets fdrhistoriika och historiska dimensioner. Inventeringsarbetet har utvecklat konsten att (llsa landskapeto, i vissa fall till
fullandning.
Landskaoet uf<irsris, emellertid av alla -
oi olika satt. Alla minniskor i alla
tider hir ldst och leser landskaoet utifri.n
sin personliga kunskap och erfarenhet
fastdn
betingade av den historiska samtiden. Som
"DET VILDA TANKANDET,
Arkeologers beskrivningar av fornlemningar ir oftast deskriptiva och matematiska, med detal.ierade uppgifter om diameter, hojd och material. Det ir niidviindigt fiir att kunna identifiera olika [amningar, men ocksi bara en del av sanningen. Detta syndrom kan uttryckas pi fdl-
ett exoeriment skulle man emellertid kunna gdia ett fi;rsok till idimiissig omklassificering av fornlamningsryperna och medvetet olacera dem som informationskedjans uigingspunkt. Det finns ett informationsv?irde redan i olatsen och fornhm-
ningen sjllv. Om man i fiirsta hand
begrundar det man ser och inte har alltfdr
minga stdrande moment framfiir sig (t.ex.
Cenom arr pi fdrhand likstllla en genomfbrskad
o.h marenrari'er.rd v:rrlJ mcJ 'anningen rnen.rr .ig
skyltar!), har fornlemningen nigot att
beriitta. En bra skylt skulle kunna ha till
uppgift att komplettera associationsbanor
och upplevelser utifrin det synliga. samt
upplysningen ha besvurir det myriska. (llorkheirner
den tidigare kunskap besdkaren kan antas
- Adorno
na.
jande sdtt:
1981)
Nir
man riir sig utomhus skiftar och
Om man efterstrdvar ftjrstielse och upplevelse miste fler dimensioner in de mitbara laggas till. Arkeologer har inte monopol
pi tolkningar. Men han eller hon kan tillfiira kunskap och infallsvinklar. Att gtira
kopplingar mellan olika fiireteelser och,
framfcir allt, mellan fiireteelser och mdnniskor, fordjupar fdrsraelsen av forntiden.
Vid inventeringstillfiillet, n?ir fornlamningarna identifieras och registreras, finns
ftirandras hela tiden uoolevelsen av landskapet. Aven om det genom irhundraden
hos inventeraren en stor mingd utyst kun-
atDete.
ling traning i
att lesa landskapet. Et. tranat iiga, kunskap och erfarenheter giira art perceptio-
tid
skapu, ackumulerad genom
har gjorts tillagg och fiirendringar och
inte dr densamma, dr det
iin-dock idag samma mark och topografi
som under forntiden. Vi har nigot gemensamt med fiirhistoriska mdnniskor i uoole vegetationen
velsen av landskapet; vi ser samma berg
och dalar, sjtiar, dlvar och isar. Landskapet
fdrser oss med redskap
ftir tankar och
Landskapet omkring oss har sedan
ling
itversatts i widimensionella kamor
Men ftirst nir man befinner sie i landska-
109
Riise
uid Vikarbodana, Njuranda. Foto: Laila Eliaxon.
peu ritr sig, letar, iakttar, niirmar sig frln
olika hill, ser vegetation och jordmen,
stenbundenhet eller stenriijning, utsikter,
horisonter, kan man nerma siq forntidens
fiirstielse av omgivningen. 6gat trenas
och perceptionen finslipas. En dialog kan
inledas mellan tidigare uttolkare och de
egna upplevelserna, med landskapet sjiilvt
som Semensam r€Ielens.
Det finns en skillnad i fdrhillandet mellan olika fornlemningar i relationen till
landskapet. Under mesolitikum kunde
platsens betydelse firrstis utifrin hur fornminnet ligger i omgivningen. Under neo-
litikum blev i vdsteurooa fitrhelandet
omvint: Landskapet fdrstes nu utifrin hur
monument€n pr?iglar landskapet (Tilley
1994). I vira trakter dr bronsilderns riisen
och jArnilderns storhiigar det som markerar viindpunkten, nir monumenten blir
visuellt styrande fiir vir uppfatrning av
landskaosbilden.
Fiir ait ftirsti det ftirmonumentala forntidslandskapet dr det nddv?indigt att forsdka n6rma sig det ftirvetenskapliga, *vilda,
tiinkandet.
Strehlow:
Si som det t.ex- skildras av
Bergen, biickarna, kallorna och vattenhilen dr l'ijr
honom (dcn inftiddc) inte bara saker ilandskapet
som iir vackra cllcr intrcssanta....Var och cn ir crt
verk av cn av de forfader han h:irsrammar ifrin. I
landskapet sonr onrger honom leser han den gamla
historien om de odiidliga varelsers Iiv och handlingar som han viirdar; varelser som om etr kort iigonblick kan ltert,r nrrinsklig forrn; minga av dessa
varelser har han dirckt crfarcnhet av som frider, farf:ider, briidcr, mcidrar och systrar. Hela iandet ir fi;r
honom som ctt gammalt stamrred som lonfirande
lever. (Livy-Strauss 1983)
Landskapet innefattar fornllmningar av
olika slag. De kan inte ftirstis ldsryckta ur
sitt sammanhang. Sammanhangen fascinerar och ger ledtridar till uttolkningen.
Upplevelsen sammanbinder upplevare och
utlesare
i
olika tider.
Vi tolkar avsiktlig
eller oavsiktlig information.
Den samlade arkeologiska och historiska
kunskap som finns, kan i vixelverkan med
iaktagelser och upplevelser, berika och
bilda en bas frtr kulturell fiirstlelse och till
fiirbundenhet
med
kulturlandskapet.
Kunskapen meste finnas tillgiinglig, utan
att fdr den skull skapa en skiljemur rnellan
akademisk kunskap och erfarenhetskunskap. Sinnesintrycken ir privata, tankarna
likasi. Alla eller ingen kan iberopa iganderitt till kulturarvet. Att iga mark innebir inte att dga kunskapen om marken.
Att bo pi en plats, i ett len, i ett land, ska-
par en relation och en tillhtirighet till
landskapet. Kulturarvet 1r si beskaffat att
det tillhijr oss alla, oavsett var vi ir fodda.
Vi kan utgi frin att en viss arkeologisk
kunskap finns
ivir fiirfrirstielse och att vi
till ytterligare fordjup-
har mdjligheter
ning. Varf<ir inte giira ett fiirsiik med arr
ut i fornlimningarnas virld med
err annat fiirhillningssiittl
bege oss
Vi kan bor,ja med att se fornlimningen
som ett fiirsta informationsled och utgi
frin den informarion som finns atr hem;a
dir och i det omgivande landskapet. Lit
oss gtira ett tankeexperiment med att
truppera fornldmningar utifrin antagandet att det finns ett avsiktliet eller oavsiktligt meddelande inbyggt i leras utseende
och plac€ring!
FORNTIDENS ROST
Monumenten
Rijsen och srorhi;gar
bir pi ett meddelande genom flera irtusenden. Den monumentala skalan giir budskapet visuellt
pitagligt. (Men storleken kan vara bedrlglig. Vem laser det otvetydigt i Stonehenge
eller fiir den delen Kiseberga?)
Gravbyggarna
fick en
iterkommande
publik genom irhundraden och irtusenden. En ling kedja av minniskor har haft
det gemensamt, att de sett monumentet
och kunnat utlesa ett elementirt budskap;
att hdr var mdnniskor fdre oss; att de vir
mi.nga; att de var miktiga; att d€ var
starkt motiverade fiir ett si omfattande
byggnadsforetag. Kunskapen om att storhiigar och riisen var gravbyggnader har
funnits si lingt vi kan spira i historisk tid
och sekert lingt tidigare. Vi kan vid
betraktandet imponeras av dverfliidet,
samarbetet, arbetsinsatsen.
Sikem fanns frin biirjan en stark tradirion om Dlatsen. Det ir frestande att ftirestiilla sig att begravningsritualen var €nastaende i prakt och vad gdller mat och dryck.
Om detta kan vi endast spekulera. Med
iren f<irdndrades traditionen, tunnades ut
och ftirsterktes, kanske med mytiska
moment. Si sminingom fOll den i glOmska. I Vdsrernorrlands ldn finns inte
lll
tt2
Stentdtten borgen, YtterLinniis. Foto:
Margarta
Bcrguall.
minga traditioner bevarade om dessa
monumentala gravbyggnader. Men der
budskap om makt och berydelsc som
ursprungligen var menat till en samtid,
det dr ocksi miijligt att uppfatta ftir oss
som kommit efter.
Fornborgarna i lenet er sillan undangiimda. De ligger p,i framtrddande berg,
med utsikt tiver viktiga leder. De var och
oftast mycket pitagliga.
murar och palissader var intakta
och berget kanske skalat pi trad till bygg-
d.r
Nir
nadsvirke, framstod fornborgarna som
monument. De skulle synas och man skulle kunna hilla uppsikt. De Lan vara imponerande tecken pi ett enigt och starkt ftrrsvar. Fornborgar kan ses som en manifestation fiir en organiserad bygd pi samma
sdtr. som kyrkor och kommunalhus i senare uoer.
Med sitt hoga ldge ndra himlen och rovfiglarnas sferer, kan de ocksi ha varit en
manifestation i kultens namn (Olausson
1995). Utsikten och dverblicken imponerar in idag. Inuti borgen skapades en
(kanske falsk) kensla av trygghet. Att
stanga sig inne kan ha
varit lika viktigt
som att utestenga,
Namnet fornborgar tolkar funktionen.
Beteckningen har skapat en fiirfijrsteelse
hos mdnniskor i hisrorisk rid, som inre
behtiver ha varir giltig fifr mdnniskan
under jernildern, skrev Gustaf Hallstrijm i
en artikel om norrlendska bygdeborgar i
Norrlands Ji)rsuar (Hallstriim 1 927).
Marktirerna
Med 500 talet e.Kr- slutar en ling tradition
av stora manifestationer i form av bronsilderns gravrtisen och folkvandringstidens
storh,6gar. Tydligast mdrks detta i H6gom-
Grarftha
i
Vi, Tnna. Foto: Margareta Berguall.
eravfdltet utanftir Sundsvall ddr vi kan se
in mellan gravhdgarna inbdrdes horisontell kronologi.
Parallellt med de stora monumenten har
hela tiden funnits mer anspriksldsa gravformer, bide av sten i anslutning till rdsemiljiier och av stensdttningar och mindre
gravhiigar av jord och sten i jiirni.lderns
bygder. En ging hade dessa oansenliga
gravmarkiirer sin sjdlvklara betydelse.
Gravplatsen betydde nigot fiir dem som
bodde pi girden och deras grannar. De
begravda shktingarna hade namn och
efterlevande. Idag ir platsens innebtird
svir att uppfatta flir ett otrinat iiga.
113
tt4
Namnen pi de doda har fi;r lenge sedan
fallit i gliimska. Overfiiringen av kunskap
om platsens innehill iir beroende av en
fiirklaring, av en R-markering pi kartan,
en skylt eller en visning pi plats.
Innan den en ging nygrdvda gravplatsen
blev dvervdxt av gris och torv var den synlig fiir omvdrlden. Kanske htills den ocksi
ren g€nom bete. Vad vi inte vet er om gravarna en ging var utmdrkta ovan jord av
stolpar eller konstruktioner av trl. I si fall
var de borrrurtnade inom nigra generationer. En ytligt nedgrdvd markering eller
tunna tristolpar, har knappast liimnat
nigra spir.
Kanske ir de oansenliga gravformerna
avsedda som mark<irer f,iir en mer inrim
krets av shkt och vinner. Vi kan tiinka oss
en stark tradition med en
fastslagen
begravn i ngsritual. H ur gravri rualen var-ftir
dem som inte gavs vare sig monument
eller markiirer, vet vi inte. Ovdntade nya
gravar under flat mark har bl.a. upptiickts
vid undersiikningarna p5. Lappniiset i
Nora socken (Forsberg 1997).
Technen
Hdllristningarna dr finstilta tecken, med
en massverkan som imponerar. En bestdndig, har grafisk, kommunikation huggen i
berget med forsen som en del av miljiin.
Att sjilva liiget vid forsen 1r centralt fdr
fijrstielsen av budskapets innehill har
varit uppenbart fitr bede dem som upptdckte ristningarna och dem som ftirsiikt
olisao dem.
Med platsen som utgingspunkt tolkas
pi minga sett: som uttryck fi;r en jaktmagisk handling, som en dokumentation
av djur och iakr, som en ordlds kommunikation med andevirlden. (Hallstriim
1965, Tilley 1992, Lindqvist 1995). Till
skillnad mot runristningarna vligleds vi
inte genom sprikets direkta tilltal. Men
antagligen fanns fdr samtiden en gemensam
idivirld
av stor betydelse bakom varje
(tecken). Fdrestdllningar som genomsyrade tankar och handlinear.
Oavsett intenrion.rifirr.,, .n miinniska,
en avslndare, bakom ristningen. Motragarens mottaglighet fiir budskapet har
fiirendrats. Med vir annorlunda idivlrld
fdngslas vi indi idag av att her fanns en
avsikt att meddela sig med nigon eller
nngra, synliga eller osynliga, i samtiden
och i framtiden. Vi lockas ocksi av de
minga tolkningsmiijligheterna, dechiffreringen av budskapen.
Runstenarna
I linet finns 14 bevarade runstenar, vilka
alla ligger i Medelpad. De har risrats
under en begrinsad tid omkring 1050
e.Kr. i brytningsskedet mellan hedendom
och krisrendom. I ru n srens inskriprionerna
Ir det skrivna spriket en rydlig medveren
glrning, ett budskap dar Gill skillnad mot
det talade spriket), avslndaren och mottagaren inte ir ndrvarande samtidigt - de er
minnesmdrke n i egentlig mening.
Runstenar har mycket att beratta: En
plats, en hindelse att komma ihig, en
mdnniska att minnas, en runristare, en ny
religion. En stenristning gjord i en omvllvande tid fiir en avlegsen framtid. Ett
tusenirigt budskap skrivet i sten fijr framtida generationer i all evighet. En medmiinniskas direkta tilltal nir oss frin forntiden.
de
Liimningarna
Mlnniskor lemnar alltid nigonting efter
sig under korta eller linga uppehill pi en
plars. Man kan stanna nigra timmar. varie
sommar, eller iterkommande
i
minga
generationer. En hard, skilrbrenda stenar,
matrester, stenavfall, en hyddbotten, en
husgrund. Funktionen var avgdrande fiir
uppehillets langd. Ibland hittar vr rester
av tillfalliga uppehillsplatser, ibland en
iivergiven mer stadigvarande boplats som
mist sin funktion. Nigon ging kan
rester vi ser idag ha iivergivits pi grund
de
av
olyckshendelser eller sjukdom.
Meddelandet frin forntidens m?inniskor
till framtiden, alltsi till oss, blev oavsikt-
ligt.
Resultatet
av
tillflilligheters
och
naturlagars spel. L'imningarna berdttar om
en vardag, om vanliga miinniskor, om liv
och ddd, generationers vdxlingar. Hir ger
platsen, landskapet, utsikter, rinnande vatten, en sjtistrand, em skyddat liige, nyckeln
till ftirstielse och ftirstirker upplevelsen.
Uttolkningen Ir svirare, men med inlevelsens hjalp kan boplatsen omsdtras till
virt eget liv, virt eget hem. Vad giiller
mdnniskans realiteter kan egna erfarenheter omsettas, en analogi kan skapas mellan
eget och en annan miinniskas liv i en
annan tid. Vi ffir miita storheten i det
virt
lingsterrasser.
De har ocksi inneburit
en
markering av den egna marken till omgivningen, av igande och besittning.
Vid en i?imfiirelse mellan produktionens
efcerlemnade soir ide oliki ekonomierna
lr det snarast fingstsamhellets lemningar
som kan upplevas som (monumentD, om
iin i fijrslnkt, inverterad form, en grop i
marken. Gropen har inneburit €tr ingrepp
i_marken, en varaktig fiirindring av landsKaDet.
Meddelandet kan tydas av de flesta, dven
idag. En grop ftir fingst, en fallgrop for
ett stort diur. Kanske fanns hir ocksi en
signal till omvirlden, en markering av en
jaktplats anvind av en bestdmd grupp
menniskor, en besittning av marken. Det
finns ocksi andra aspekter: den mytiska
viirlden var integrerad med den synliga
viirlden. Underjorden tillhdrde i tidig religion underv?irlden och de andar som var
fiirbundna med den. Att griva ett hil i
marken var sekert inte ett ooroblematiskt
fdretag utan kan ocksi ha inneburit en
kommunikation med andarna i underiorden.
oansenIiga.
Traditionerna
Produhtionsmedlen
Fingstgropar och nkerlappar Ir arbetets
mlnnen.
Skogsmarkernas flngstgropar innebar
tidsiidande grivning och underhill av groparna. De var kollektiva investeringar ddl
skiitsel och avkastning i form av diidade
dlgar innebar ett organiserat arbete av
minga mdnniskor (Selinge 1972).
Pi odlarfolkets glrdar var arbetsd.ret viil
utstakat med skdtsel av iker och lng, med
riijning och pldjning, med sedd och skijrd.
Odlingsspiren i landskapet 1r oansenliga i
form av rii.jningsspir, odlingsriisen, od-
Vi har ocksi
berd.ttas
skiira meddelanden, som
frin mun till mun.
De ir knutna till platser, till tred, till
stenar, till stigar, till egentligen vilken
punkt pi kartan som helst. Her dr kommunikationen omedelbar frin mun till iira
med rigonen pi den plats det galler.
Meddelandet behiiver minst $e mdnniskor fiir att leva vidare. Platser ddr miinniskor har diitt, dir vitrra har visat sig, ddr
roliga eller trikiga handelser har utspelat
sig. Utan sprlket, utan mdnniskorna, utan
fiirtrogenheten med landskapet fijrsvinner
sdgner och traditioner. Viktig eller oviktig
I l)
I
16
kunskap som giir landskapet levande.
Platser, sivil som mdnniskor, har sina
biografier utifren hur de har skapats,
anvints och fiirendrats nlr de har nyttjats.
Berittelser fir del av mytiska verderingar
och historisk berydelse om de ir rotade i
konkreta detaljer och platser ilandskapet
(Tilley '1994, Conkey Gero l99l ).
Namnen
Var.je plats av betydelse har
ett
namn.
Namnen har bildats under olika tidsskeden. De berittar om personer, om markens beskaffenhet, utseende och anvindning, om hendelser, byutveckling och
mycket mera. Pi kartor lever namnet kvar.
I det talade spriket ir det mer ftirgingligt.
Men i ortnamnen finns spriket bevarat.
7
Orden har i minga fall Fiirendrats, men
kernan finns kvar och kan fiirstis. En
gemensam fiirstielse och uttolkning av
landskapen ligger i framfiir allt naturnamnen.
INFORMATIONSTMPPAN
Att
informera, att skriva och sdtta upp
skyltar i landskapet inneber minga stiillningstaganden. Uppgiften gir att problematisera i all oendlighet, man kan stlndigt
hitta nya aspekter och inhllsvinklar.
I en viirld av fi;rendring, ftiriindras ocksi
virderingen av informationen. Att se landskaDet mer holistiskt, att fdrsiika se miinniskan som blde avsindare och mottagare
skulle idag kunna bidra till att fiirnya den
En bok med ldnets seviirdheter
'omlode
rned Ergbilder
och vock6rt utltirondo.
6. I Uinsmu3e€h bosuts|6llningor. Hi3toiemimo och lurirtmimo
kon mon sevod som finns fr6n hemort6n
och sn blld ov oloben ddr bramdlet
d. hitul.
5.
sw{irdh*hijlb
produceros br vorje komnrun
mod fdrlloronde 6versriponde bder
lilsom korlor, viig beskrivningor
och bilder .
4. Skyllsn pd plois€n sl(o inte lonlurrero med lornltimningen. Dd 6Rb inkyckst iir vik$gt, lornlamningen rl(o olho ftiBl upy'evos ubn bruksonvisning. Slrylbn 5lo vorc tilllolonde i lom. [619
och nob ol, dirkrel men rind6 !ynl'g. Korl texl m€d onlnytning
ft6n ploben ocl' foldo
ov ollmdnmiinsklid inlr$s€, kopplot till fornl<imningen. Reloion fill londhiiiningen, mr;h onges.
3. V<igvkoren ft6n olllorbviigen yiror pd plots6n.
lblond i;r det viigvc*ch storo blovito skyh med en lringlo o.h upplyrnin$toxt,
iblond 6r del en ov brnv6rden uppsolt bltvit s*yll m.d k nglo 6llff R,
ondro gdnger skylbr tillvorkode ov hembygdsloieningen.
2. D6l omgivonds londslopel, nork€m grii3 och itrlsr, Irad och buskor understryler en koroktilr
Dsn kon va.o ov viru€ll od. den kon oclcd voro etl
elld 6tsrslopot lorntido lond3kop.
"dlbevorol
Upplevols€n ov |nili6n & on r|sg i informolioftl€dion. tondrkopet lon liirsliirlor,
fossiliseros eller gestltor med en inriktsfull plonering och lornv6rd.
L De synligo lulturkimningorno lommunicercr ririlvo eti enkeh, rolt bodskop:
H(it vor en mdnnirko. Hdr 116r en mdnnillo nu. De ll€llo ftirstdr slillnoden mellon en grovh(b och en Engsbrop.
Kulturlcimningorno kon d<iljos, fiirlulor eller slympos ov nutidens kulturyttringor Riisten lrdn lorn$den lon ftirsvogos
6ll6f lyslno.
Elt
fillh
Inlitrmationttrappan
-
utformad av Late Nagel.
skyh d ri)sen pn Murberget. Ny sfuh
emalj, titluerhad at honstntiren Aino Niblxnd.
F-o t o : Bj a rn (i ra n hi st.
Nluppsau
i
srariska syn pa yar fdrhisroria som ofra
fiirmedlas. Det finns inga fdrdiga recept utom ett kritiskt tlnkande, en medvetenhet om vir fiirftirstielse och en vilja att
kommunicera. Den informationstrappa vi
anvlnder som minnesstiid i ldnsmuseets
informationsarbete i kulturmiljiier ser ut
pi ftiljande satt. Men vigarna utftir eller
uppfi;r dr minga.
TI L LAM P BA R B R U KSANVI SN IN G
Man kan ga trappan bide uppifrin och
nedifrin, framldnges och baklenges. Det
dr helheten som riknas! Gltim inte att det
ir du sjdlv som besdkare, med ditt engagemang och intresse, din kunskap, dina erfarenheter och reflektioner som skapar din
egen bild av fornlamningen.
I
l8
about the period the site belongs to and data ebout
measurements that are largely obvious and unneces_
sary when you srand on rhe spot. Many t€xts hav€
apparently b€en written at a d€sk far from the loca-
LTTTEMTUR
Baudou, Evert. Selinge, Klas-Giiran:
Vatternorrhn& Fa istoria. 1977 .
Conkey, Margarer W, Gero, Joan M: Tensiont
ralities and engendzring Archaeologr: An
ph-
intoduc-
tion to tuomefi and prehistory. Engendeing atchaeologt, women and prehitory. Oxford 1995.
Forsberg, Lennart: Ldpprxatet. Ra?port LArtmateet
ViJxernorrhnd 1997:1.
Hallstrijm, Gusta€: Monumental art ofnorthen
Sueden. 1965 .
Hallstrijm, Gustaf: Norrlands bygdeborgar.
Norrhnds lbrsuar 1927 .
Horkheimer, Max. Adorno, Theodol
Upplyningens diabhtift. Daidalos I 996.
Lindqvisr, Christian: Fdngstfolkets biHet. 1992
Ldvi'Stranss, Claude: Det ailda tanhandtt.
Lund
1983.
Magnus, Benre: Kiin och Kahuram.
Riksantikvarielmbetet I 994.
Olausson, Michael: Det innesluma rummet: om hul'
tiska Lagnader, fomborgar ocb bfista glrda
Uppknd fan 1j00 Kr till Kristi ftdelrc.
i
lity. The informarion should insread be composed
on the spot and start with an analysis ofwhat it is
you can see in the environment that explains the
r€ason for human presence in prehistoric days. The
paper outlines a systematic Programme of informarion that should take the visitor stepwise from the
information on the spot aimed at arousing curiosity
and interest to a brochure that tells about the prehistoric sites in rhe vicinity and how they can be
encourrge rhe visiror to
reached. Finally it
'hould
go to the reSional museum whcre a comprehensive
accounr of the prehistory of the whole region
should be available both in an exhibition and - ideally - in print for study and research. The necessity
to exercise rhe visirors' ability to nread, the environment visually is stressed throughout. In this way
they could gain a deeper understandinB of thc con-
ditions for man's taking possession of and using
natur|l r€sources in rhe region.
f
Stockholm 1995.
Selinge. Kj:-C<;rrn: Fdngtrg,opar Osrenund 1972.
Tilley, Christopher:,4 phenomenolop of land.scape.
Oxford/Providence
I
994.
Tilley, Christopher: The art ofambiguity, mate al
cuhture dnd text. 1992.
Margareta Berguall ar arheolog och antihaarie uid
LA ns mut eet Vhstem orrknd.
Ad/: Lafismuteet Viisternorrland, Box 2043,
5-871 02 Hdrnittand
Fax: +46-61
SUMMARY
Messages
fon
prehisnry
'I'he paper briefly describes the history of signposring prehisroric sires and monuments in the Vlsternorrland region of Northern Sweden. The author is
critical of the routine way the information is offered and what it tells the reader. lt is argued that thc
information contains only standardized phrases
1l
87
30
KurruRPolrrrK ocH
VARDEKULTUR
Reflektioner kring UNESCO: s globala kampanj
fiir kultur och utieckline
Per Riberg
I
UNESCO:s regi har under 1990-talet en kampanj bedriuits
f)r
att ge den huhurella
dimensionen en mer framtadande plax i de politisha uisionernafir det globak samhallet. Flera huburteorethka perspehtiu har dihuterats, bl.a. popuLirhuburens socialenetisha miijlighaer. Ett annat centrah tema
i
debaxen ar begreppet ohdllbar utuech-
potential man iinskar priiaa. I denna artihel framliigs
en kuburehologisk teori, som innebtir ett uiirdehuburelb helhetsperspehtia i huhurpoli-
ling,,
uars sociala och huburella
tiken.
En satsning pi virdekulturen skulle miijliggdra en upprustning av hela den humanistiska livssferen, som idag allvarligt
hotas av de dominerande utvecklinsskrafrerna. Karakrdrisriskt fi;r den kultuiekologiska ansatsen 1r att den f<irstiker skapa en
humanvetenskaplig kunskapsbas fiir sin
samhellsvision. Den hivdar att kulturpoliriken fcirsr hirisenom erhiller der
"olida
fundament som-dr nddvendigt ftir storskaIiga insatser ien ledande polirisk posirion.
Den ekologiska kulturteorin gdr inte
ansprik pi en hegemonisk roll utan vill
tillsammans med den traditionella konstkulturen och den sociala popularkulturen
bilda en slagkraftig kulturell front mot
samtidens tendens till en teknorationalistisk monokultur.
ARHUNDRADETS
KULTURPROJEKT?
Teorier om kultur och utveckling fir i hdg
grad sin karaktiir av det temporala per-
spektiv som de omfattar. Divergerande
teorier upptrider i debatten och konkurrerar om uppmirksamheten, men skiljaktigheterna mellan dem kan bero oi att de
oursagr valr olika ridsdjup fiir sina utvecklingsvisioner. Hirigenom skapas en oavsiktlig mingfald som ir fbrvirrande och
ger ett inryck av bristande fiirmiga till
strategisk samsyn. Me n vad i denna mingfald beror pi verkliga teoretiska skiljaktigheter och vad beror bara oi differenser i
det valda tidsbegreppet?
Reflektioner som dessa vdcks osrikt
infiir
120
den iddinventering for en global kulturpo-
uppgiften och inleder med att kommente-
litik
ra den temporala substrukturen.
som bedrivits inom FN och UNESCO under 1990-talet. Dess frdmsta dokument ir t.v. rapporten Our creatiue diuersi-
ty (1995) som tillkom pi initiativ
av
Virldskommissionen for kultur och
utveckling. En kompletterande belysning
ges i flera andra skrifter, framfiir allt
L,uroparidets studie 1z from the margins
(1997). I varierande omfattning prdglar
tankegingarna ocksi de deklarationer som
senare formulerats (bl,a, av ministerkonfercnsen The ,ower of cuhure i Stockholm
1998; Kutturpotitik' f)r utueckling) Lksom
det fiirberedelsearbete som pigir infiir ett
forebidat vlrldstoppmiite om kultur och
uweckling. Det dr ett yttersr ambititist
och prestigefrllt projekt, som stiller kulturen i centrum fiir den internationella
debatten om en agenda ftir global utvecklins. Ddrmed dr det ett initiativ till vilket
mi-nga humanister och intellektuella idag
steller fdrhoppningar. Kanhdnda kan det
grira sig fiirtjdnt av epitetet uirhundradets
kulturprojekt'.
Det beror i si fall pi om man lyckas
komma till rdtta med de inre motsigelser
som priiglar projektet i dess nuvarande fas
och som i ftirsta iigonblicket er mer egnade att skaoa frustration in klarhet om
framtidskuisen fiir en hillbar kulturell
utveckling. Mot bakgrund av tidigare erfarenheter av offentlig retorik ir det fresrande fiir en universitetsman att skjuta texten
it sidan som lnnu ett exempel pi illusionsskaoande makrlvrik. Men initiativer
dger en serius kerna och en innu oexploaterad ootential som motiverar atr der blir
fot.-ll for en allvarlig anstringning. En
stdrre fiirsreelse kan uppnis om vi underkastar dokumenten en epist€mologisk analys. Jag skall hir giira ett ftirsi;k att ldsa
TEMPORAL TEXTANALYS
ndrsynt ldsning av Our Creatiue
Diuersin avslloiar att det teoretiska och
ideologiska programmer lirer sig sorreras i
ez
itminstone tre seDarata
'episk tidsoaramerrar:
och' en episodish.
eaolutioniir en
Under den eaolutioniira parametern (som
ocksi kan beskrivas som paradigmdverskridande, i kortform: paradigmatisk) kan
En
UNESCO:s initiativ tolkas son cn
maning till paradigmatisk uppgtirelse med
det mode rna projektets teknorationalistiska samhlllsvision, som utgiir ett tilltagande hot inte bara mot den lokala och globala biomiljon utan moi den sociala och
kulturella samhallskernan. Uppgiften for
ett globalt kulturprojekt ir att iterskapa
den fdrlorade humanistiska vdrdedimensio-
nen i samhlllet, och att derigenom ligga
grunden fdr en rekonstruktion av den
rubbade balansen i mdnniskans sociokulturella livssystem, Detta Ir ytterst den
enda realistiska strategin ocksl for att hejda den ekologiska miljiif<irsriiring som
trots heroiska insatser pigir i ofiirminskat
tempo. I vlrldskornmisionens rapport er
det utiiver inledningsorden av kommissionens ordfiirande Javier Pirez de Cudllar de
centrala kapitlen om en global etik (kap.1)
och en hillbar miljovision (kap.8) som
tydligast innehiller ett paradigmatiskt
budskap. De represenrerar en urmaning
som reser excePtionella krav pi kreativt
nytankande, inte bara inom kulturteorin
och den oraktiserade kulturen utan ocksi
pi politikins och vetenskapens omriden.
Oftrmedlat vid sidan av det evolutionlra anslaget figurerar en epish (i hrudsak
inomparadigmatisk) tidsparameter. Dess
reformtankar tjlnar ocksi ett framatsyftande uppdrag som dock er bundet till der
moderna projektets iddstruktur, inklusive
dess oost- och senmoderna varianter.
Grundhellningen till moderniterens ekonomistiska vision ir ogrumlat positiv och
den fidrnyelse som man efterstrdvar innebir en kulturell harmonisering till den
samtida teknocivilisationen i dess fullbordade globala form. Vad man ftirestlller sig
ir igrunden ett av den nya informationsoch mediateknologin uppburet massamh:ille. I dess mingkulturella vision blandas
hogt och ligt ist2indigt skiftande kombinationer. Den estetiska kreativiteten siiker
sig nya vdgar och ingir niir det dr liigligt
allianser med den tekniska och ekonomiska kreativiteten. I rapporten ?ir det frimst
de likaledes viktiga kapitlen om det pluralistiska itagandet (kap.2) och den massmediala utmaningen (kap.4) som redovisar en sidan accepterande, inomparadigmatisk t€nd€ns.
Slutligen intar det episodiska (kortsiktiga
eller trendmiissiga) perspektivet en si
framrridande plats att ocksi det betecknar
en sjilvsrdndig temporal parameter. Pi
denna nivi handlar det till en del om lanseringen av kulturellt och ideologiskt allmdngods som hamtats frin den samtida
kulturoolitiken och aktuella trender. Det
riir sig om kvalificerade teman, men de
pr€senteras uran ndrmare bearbetning fiir
der aktuella syftet - de ir nirmast okonroversiella. Kapitlen om genus och kultur
(kap.5), om barn och ungdom (kap.6)
samt om kulturarvet i utvecklingens tjlnst
(kap.7) kan i fiirsta hand hanforas till denna kategori. Men till gruppen h6r ocksi
en rad rituella bugningar iriktning mot
den ekonomiska samhillsmakren, som
striitts iiver rapportens sidor. Sidana
inslag misspryder slrskilt prologer och
epiloger iett par kapitel. Hiir spikas kulturens emancioationsfiirsiik hst med femtumssoik i den harskande maktstrukturen
(se kipitlen Sammanfattning och Inbdntng/.
Att oFfentliga utredningar ivir tid har
en fragmencerad och darmed kryprisk priigel er knappast ovanligt. Snarare utgiir det
kurym i dec oostmoderna samhlllet. F6r
.r, erfaren
l:isare kan sidana rexter ha ett
hiigre saldigt informationsviirde
In moder-
nismens tiverdrivet gldttade konsensus,
som htt bryter udden av kontroversiella
budskap. Hdr presenteras ett asiktstorg i
vars sortiment den kreariva lasaren kan
viilja och vraka. Andi ir der intellektuellt
otillfredsstillande ien si viktig friga som
den vi avhandlar. Direkt oroblematiskt
blir det niir de divergerande begreppsvdrldarna med jdmna mellanrum glider i
varandra och manipulativa tendenser giir
sig giillande. Man kan - bara fiir att ta ett
exempel - htt fdrestllla sig att nigon
grupp faller fdr frestelsen att anvinda
paradigmatiska argument fiir att forgylla
en inomparadigmatisk reform som i slutdndan bara ger sttime inflytande it en etablerad tjdnstemannakir och dess ordinarie
program, siirskilt ien situation ndr sektorns existens dr hotad.
TEMATISK
Att
B E G R E P PSA
NA LYS
hantera offentliga utredningar som
furblir ur sakliga synpunkter
ohillbart. I det aktuella fallet dr det inte
heller nddvindigt eftersom texten tycks
6'ppna sig fiir en epistemologisk djupanalys. Men vi har iinnu inte nitt botten av
en sidan. Ocksi anviindningen av de
orakelsvar
t2l
122
grundlaggande begreppen f<irtjdnar en
nirmare granskning. Fdr att uppni en allsidig belysning skall jag fortsdtta min analys med att studera s.ialva kulrurbegreppets
anvdndnins. Ocksi h?ir 1r min avsikt nirmast logisli-filosofisk, att avsldja hur stor
enighet som rider i begreppsdefinitionen
samt pivisa om eventuella differenser
grundar sig pi reella eller fiktiva skiljaktigheter. Diskuterar man iiyer huvud samma
kultur i de olika kapitlen?
En begreppsanalys avsldjar ganska
snabbr atr kulturbegreppet av kommissionen anvinds i rre olika berydelser. Jag
klassificerar varianrerna som ett uiirdeiulturelh, ert sociohuhurelh och ett oseudohulturellt perspekriv. De tre kulturLegreppen
Ir till sin allm?inna karaktiir si olikartade
att de maste betecknas som skilda katesorier och som i princip inkomparibla. I ier
moderna samh?illet mateiaLiseras udrdekulturen tydligast via den estetiska kulturen, som bildar en vlldefinierad sektor.
Men vdrdekulturen omfattar i sjdlva verket
en ling rad siirpriglade sektorer med normatiy betyd€lse ftir samhiller och vir livsftiring. Tillsammans utgiir de sjilva essensen i vad vi betecknar som en humanistisk
livsstil. Virdekulturens kraftkilla finns i
den mentala substrukturen hos individen
och i allmdnna medve tandet. Darifrin
piverkas inte bara den subjektiva livsfiiringen utan hela samhillssystemet. Samtidigt iterverkar normerna pi individnivin i en liipande feed-backorocess. De
receptionspsikologiska aspekterna av den-
na interaktion beskrivs best i fenomenologiska termer. I rapporten ar det narmast
det kraftfullt framfiirda etisle imDeranver
som hdnftir sig rill viirdekulturens s(br
(kap.1).
Det sociohubarella begreppet
ir
relaterat
till den sociala interaktionen mellan individerna iett samhelle och de informationsmingder som kommuniceras mellan
dem med verbala eller tekniska metoder.
Under denna process skapas de mytem
och meningsbirande myter som bildar ett
samhelles kultur i antropologisk berydelse.
Semiotiken ir i stora srycken en utmarkt
metod fijr att vetenskapligt analysera dessa
kommunikativa processer, och utgajr grunden i den strukturalistiska och oostsnuk-
turalistiska teoribildning som dominerarsocialyetenskapen. Emotiva och
estetiska metaforer fergar ofta den sociala
kommunikationen, men rianar i fiirsra
hand som ett smiirjmedel. .d,r.n .r- gr"rrrijverskridande fenomen upptrider, henfi;r
sig det sociala kulturbegreppet till en
annan kognitiv och existentiell sfar en den
estetiska-vd.rdekulturella. Det studeras bist
inom den sociala livssfar som ar anuoDologins. sociologins och socialpsykolojins
lorskningsomride. Deras meningsanalys
och semiotiska metodologi 1r kongeniala i
detra sammanhang och konkurrerar principiellt inte med der vlrdekulturella
begreppet och dess hermeneutiska ftirstielsesystem. I den aktuella boken dokumenterar sirskik Inledning och kapitel 2 Ett dtagande Ji;r pluralisrn - etr sidant synsett. Men ert antropologiskt synsdtt priglar i sjiilva verket stora delar av boken
Slutligen urskiljer vi det pseudokuburelh
begreppet. Det borde inte vara niidvlndigt
att fijrklara detta begrepp ndrmare. Det
ringar in ett valkent fenomen i den
moderna teknocivilisationen. I avsaknad
av ett genom den kreativa konsten och
filosofin klart arrikulerat vdrderande kulturbegrepp er fdltet sedan lange fritt ftir
vem som helst arr formulera sig pi omrider utan arr riskera repressalier. Det dr en
inom
situation som har utnyttjats av minga
inressegrupper och politiska striimningar
utan att de haft verklig tickning ltir tilltaget. Den funktionalistiska arkitekturteoiins slagord "der dndamilsenliga dr det
skiina, er bara ett exempel pi detta slags
missbruk. Human- och samhellsvet€nskaperna utgiir inget undantag, tvdrtom har
de gitt i spetsen fdr flera fiirsiik att legitimera pseudokulturella teorier, gdrna di
med scientistisk framtoning. I den samtida kulturteorin miste ett frigetecken sdttas fdr vissa strukturalistiska ansatser, bide
vad angir deras relativiserande kunskaps-
frin lingvistiken (Saussure)
Detta giller niirmast
metodik.
inspirerade
(post)strukturalismen
g,iir anspik pi
ndr
virdekulturella
genuint
inom
den
giltighet
avser
att detronieller
rvertom
sfaren
rider ingen
fallet
denna.
I
det
senare
sera
rvekan om att tilltaget replesenterar en
antikulturell fijr att inte sdga antihumanistisk tendens. Strukturatistiskt inspirerade
kommenrarer dyker sporadiskr upp i rapoorten. Sirskilt i kapitel 3 - Kreatiuitet
ich makt - vidras psiudokulturella artityder. Det dr svirt att avgiira hur lingt de
teori och deras
anriestetiska (eg. teknorationella) aspirarionerna stricker sig i det enskilda fallet.
FINAL MALANALYS
Analysen av teoretiska tidsramar och kulturbegreppets betydelse ir till stor h.iiilp
ndr der gdller att karrlegga faserterna i
vdrldskommisionens rapport och precisera
de disparata budskapen. Men ftir att uppni en realistisk awdgning mellan berydelsefdlten miste vi ocksi beakta deras roll i
den tivergripande kontexten. Jag skall diir-
fiir
avsluta granskningen med art utsltta
kommissionens idiprogram fiir en helhets-
analys. En liimplig utgingspunkt dr kapitel9 En omprduning au kulturpolitiken.
Redan en hastig blick avsldjar att det ar
den muhikuhurella visionen som stdllts i
centrum fiir ansatsen. En toralt ny vision
miste vlgleda den framtida kulturpolitiken, fastslir kommissionen. I fokus stir
inte ldngre den exklusiva konsten utan
den breda populdrkulturen som vinder sig
till medborgaren i det globala massamhillet. Den nya kulturpubliken utgiirs emellertid inte av en hop passiva konsumenter,
den ir aktiv och medskaoande och kommer frin alla ilderskategoiier. Den enskilda individens intention som kulturproducent ir att urtrycka sina och livsregionens
vArderingar, och darigenom formar han
samtidigt sin kulturella identitet. Ur dessa
intentioner hos ett oijverskidligt antal
individer och kollektiv uppstir ett pluralistiskt och mingkulturellt samhdlle, dlr
olika etniska grupper alla iger en unik
rdst. Fdr att kommunicera de mingskiftande budskapen star en mangd gamla och
nva medier till tienst och sdrskilt de elektioniska massmedierna. Navet i den vitala
dynamiken utgiirs av de globala metropoIerna med sin intensiva urbana livsstil.
Detta dr isammandrag den vision som
den radikala kulturoolitiken vill fiirverkliga, men inte genom hird styrnrng utalr
med efterfrigeprofilering av sina verksamheter. Tiden ir nu inne att skrida frin idi
rill handling, hdvdar kommissionens visionirer. Genom visionens fiirverkligande
kan kulturen fiirvandlas till en tonsivande
fakror iutvecklinsen.
Hela den pluralistiska visionen piminner isin grundidd om de folkliga kultursatsningar som i olika skepnad (participation, amatiirism, folkbildning) ldnge har
utgjort en sidogren till den klassiska kul-
r23
124
tufpolitiken. Men medan denna prdglades
av en moralisk distans till den industriella
masskulturen innebdr den nya riirelsen ett
mer eller mindre hingivet bejakande av
industrikulturen och en aktiv vilia att av
dess namnl<isa arkeryper skapa och erablera levande och tidsmdssig kultur. Det ir
en hS.llningsindring som innefattar ett
erkdnnande ocksi. av de ekonomiska krafter som skapat den moderna och postmoderna situationen och det globala samhiller. Men den nya striimningen dr inte helr
okririsk i detra srycke. Fatrhoppningen er
att genom politiska insatser kunna garantera att de participatoriska kraven sikras
ocksi i den sociala samhlllsplaneringen.
Den nya kulturpolitiken framtrlder i sin
politiska helhetsvision ibland som talesman fdr en humanistisk socialism av klassiskt snitt.
Den kulturella pluralismen dr givetvis
ingen skapelse av den kulturella virldskommissionens experrgrupp. Den ir en
produkr av de senasre decenniernas internation€lla kulturdebatt inom olika rnedier
och vid universiteten. Mellan raderna
skymtar i rapsodisk form tankefragment
fran de tongivande aktijrerna inom posrmodernism, dekonstruktion och poststrukturalism samt bakom dem srrukiuralism, lingvistik och semiotik. Det ir teoretiska ansatser som flr sin speciella fiirgning genom de verenskapliga discipliner
som brukat dem f<ir sina syften: anrropologi, sociologi, politisk historia, statsvetenskap. museologi, mediaforskning samt
givetvis de centrala kulturimnena konsroch literaturyetenskap. De flesta av dessa
konkurrerande riktningar, ev€n d.en soclalistiska, fiirenas i begrJppet cuhural studirt som pe senare ir har etablerats som
akademisk disciplin vid olika universitet.
Cultural Studies utgirr err progressivr initiativ framfdr allt senom sitt fiirsok till
tvlrvetenskaplig kriftsamling i kulturstudierna. Ur dagens eklektiska ansatser kan
sannolikt intressanta synteser uppsti som
medfiir en fiirstirkning av hela kulturomridet - det beror bl.a. oi
den inneboende
kreativiteten hos feltet.
I en utvirdering av det kulturpolitiska
kapitlet miste den srora frigdrande betydelsen hos den nya kulturvisionen premieras. Den globala industri- och popularkulturen
sedan lenge ett faktum och de
traditionella grinslinjerna mellan hdgt och
llgt har for ld.nge sedan tivergivits bide av
ir
kulturproducenter och kulturkonsumenter. Det Ir hdg rid att ocksi kulturpolitiken tar de fulla konsekvenserna av denna
uweckling och undersaiker mdjligheterna
till ett inspirerat bidrag. Det iir likasl
positivt att man inser n<idvd.ndigheten av
att engagera human- och samhellsforskningen i ft;rnyelseprojektet. Sirskilt i ett
mede llingt perspektiv finns urmaningar
som krever medverkan av ala progressiva
en€rgrer Ior att bryta status quo.
Men vid sidan av den Dositiva lesarten
finns utryme ftir en annin mera kritisk,
som vi ocksi miste hilla i minnet. Det
fdreligger t.ex. en mirklig klyfta mellan
praxis och teori i det nya kulturpolitiska
utspelet. Synen pi kulturens praxis dr tydIigt f;irgad av ett estetiskt vd.rdeperspektiv
med tonvikt pi den nya vdrld av kvalitativa artefakter som industrikulturen frambringat. Den teoretiska visionen himtar
istdllet sitt stoff frin en sociokulturell sfdr,
som nirmasr inspirerars av anrropologins
livsformsbegrepp och lingvistikens kommunikationsteorier. Det 1r ofta svirt att avstira
huruvida apologeterna prioriterar sina re-orier eller den praxis som de hinvisar till.
Om tyngdpunkten
i
programmet ldggs
pi teoriavsnittet finns det viss anledning
till oro. Vid ett kritiskt betraktande blir
det uppenbart att ett antiestetiskt budskap
droppar in i texterna pi flera stillen - om
detta dr medvetet eller omedvetet liter jag
vara osagt. Det schablonmissiga avfdrdan-
det av konstkulturen som klasstimplad
elitism inger farhigor ndr man inser ivilken grad det estetiska skapandets livskillor
hotas i det sena teknosamhdllet. Och det
entusiastiska bejakandet av den globala
informationskulturens socialestetiska miijligheter slir ganska ofta iiver iett fijrbehillslos bejakande av det moderna tekniksamhellet som absolut framtidsvision. I
den nya kulturteorin - och sirskilt dess
poststrukturalistiska bidrag - frarntrlder
starka mekanistiska - fiir att inte siga
antihumanistiska - drag som pekar mot
en alienerad teknologisk modell. (Belysande exempel pi de olika tendenserna
finner den intresserade iJohn Storey's
antologi Cuhural theory and popular cubure. A reader (1998), som utgiir en aktuell
exDonenr fiir Cultural studies.)
Med den kritiska ldsarten framtrdder en
bild som tycks diametralt motsatt det
positiva budskapet. Den globala populdrkultur som man appliderar ar nu en
harmlds statist
i
utvecklingens drama, och
klarar sin roll med eller utan kulturpolitikens stijd. Men pi err symbolplan g3r den
utmdrkt tjdnst som kulturell metafor ftir
der hirskande teknoparadigmet och legitimerar samtidigt dess universella ansprnk.
Att visionen haltar och lecker betyder inte
si mycket, eftersom man har hela etablissemanget i ryggen. Med denna lisart lik-
nar den multikulturella satsningen en
populistisk pseudokultur och utgdr helt
klart en estetisk retrett. - Det ir en allvar-
lig forhoppning art det blir den
fdrsta,
positiva lisarten som avgir med segern,
och att modet finns att realisera dess socialestetiska budskap.
VA R D E KULT U REN S PARAM E
TE R
Bide iden posiriva och negativa versionen
fiirerider den sociokulturella trenden ett
inomparadigmatiskt initiativ Men rappor-
ten innehiller ocksi flera kanitel der ett
lbst euo lutioniirt projekt formuleras.
Vilka nr de kulturoolitiska konsekvenserna
av denna linie? Markli$ nog innehiller
griins
det politiska kapitlet ingen rydlig information om hur en paradigmatisk. ansats skall
omslttas i praktisk politik. Ar detta ett
tecken oi att en konflikt rider inom
vdrldskommissionen och FN:s kulturpolitiska expertis? Oavsett om det handlai om
tillfalligheter eller censur finns det goda
skdl arr pimina om det evolurionira projekters existens. I vd rldsko m m i:sio n e ns
skrift markeras ndrvaron tydligt genom en
ndrmast ideologisk programliirklaring som
stiiller kulturoolitiken i spetsen fiir hela
samhallspolitike
n. Och de
engagerade
argumenren fdr en global etik
i
bokens
inledningskapitel konfirmerar det allvarliga uppsitet. I den efterftll.jande debatten
har hevdats arr riden ir inne att efter
Riokonferensens forebild fiirfatta en
2l ftir kulturomridet. Begreppet
hillbar kulturell utveckling stdlls upp som
ett riktmirke. Alla dessa tecken signalerar
tydligr ndrvaron av en paradi-gmarisk
intention i det kulturpolitiska FN-projekter och att den fortfarande hills levande.
Efrersom den virdekulturella pararnctern ur humanistiska synpunktei urgtir
Agenda
den mest progressiva nyheten i kommissionens program ir det viktigt att den stan-
r25
r26
nar pe dagordningen och underst,itds m€d
alla goda sakskdl som kan mobiliseras.
Kanhanda ir det ijnskvirt att nya kompetensgrupper ges tilltrade
sionen. Framfiir allt
ir
till
expertdiskus-
det viktiat att viil
underbyggda argumenr tillftirs, siart bide
realismen och nildv?indigheten i projektet
framtrider tydligt. Eftersom jag bedriver
forskning pi omridet vill jag bidra med
ert par synpunkcer med Fiirhoppning om
att de kan nyttiggdras i den ?innu oavslutade diskussionen om visioner ftir en global kulturpolitik.
Lit mis inleda med en kommentar till
definitioisfrigan. Etikbegreppet, som
kommissionen tar upp i sitt inledningskapitel, dr givewis en central aspekt i vdrdekulturen och anvdnds i ildre litteratur
ibland som beteckning pi hela omridet
(se t.ex. HitffdinB 1913). Med begreppet
firdehuhur avser man idag det spektrum
av subjektiva vdrderingar och sociala vdrdenormer som vigleder oss i virt dagliga
liy, men som ocksi ger visst sttid i mer
livsavgiirande iigonblick. Dess kiirna
besrir av ett anral kvalirativa kriterier som
individen internaliserat och anvinder vid
bediimninsen av livskvaliteten i samhdllet
och formuleringen av virdiga m6l fiir sitt
liv. De representerar virt samhllles humanisriska kapiral och bildar err seismogra-
fiskt kinsligt instrument fiir att uppriitthilla den existentiella systembalansen. I
vdrdekulturens praxis utgiir den estetiska
kulturen ett omistligt inslag, vid sidan av
de etiska virdena och vira moralbegrepp.
I en annan sektor ryms de emotiva och
altruistiska virden som dr grunden ftir
vira humanitira omsorger. OJ<si de avancerade funktionella och logiska vdrdesyste-
men, samt de andliga och metafrsiska systemen ingir i kretsen. I en global vlrde-
kultur kan de inte forbigis, trots de tabueringar som Vlst reflexmlssigt anfiir mot
begreppen. I de historiska kulturerna spelade religionen som bekant en central roll
som uppritthillare av virdekulturens ide-
al. Det finns ocksi en
vetenskapsgren
inom filosofin som utfiirligt behandlat de
olika har beriirda aspekterna inom vlrdeteorin: dess historiska bend'mning'd.r axiologi.
Vem stdller idag upp f?tr att furvalta och
fiirnya detta vdldiga kulturarv, och exisrerar ,tiver huvud nigra slagkraftiga pitryckningsgrupper? Svaret ir att de antagligen
er berydligt fler in man skulle tro med ett
konventionellt kulturellt synsltt. I virt
sammanhang ir de mlrkligt osynliga,
eftersom de inte Ir organiserade efter kulturella kriterier utan enligt andra fackliga
och politiska principer. Men en hastig
iiversyn visar att en stor kir av ideella
krafter Ir verksam oi alla nivier av samhallslivet i uppgiftei som ideologiskt tillhtir vdrdekulturens breda humanistiska
sfer. Detta ideella arbete bedrivs i virden
och omsorgen, i kampen fiir fredsidealen
och de mlnskliga rittigheterna, mot vild
och tortyr och folkmord, i striden ftir barnens. kvinnornas. minoriteternas och
ursprungsbefolkningarnas legitimitet och
lika vdrde, iden politiska argumentanonen ftir en flJrdjupad demokrati och kulturella rittigheter, men ocksi ltir andra
arters existensberittigande och fiir en global naturetik. Det internationella samfundecs hiigsra organ - FN och dess associerade institutioner - intar en central roll i
kampen fi;r den humanistiska virdekulturen vid sidan av en rad firivilliga organisationer och sdrskilt inrdttade organ (jfr t.ex.
FN:s deklaration om de mdnskliga rdttigheterna).
Dagligen mdts vi av bulletiner frin dessa
oraktiserande humanister. som med
ikrimmande exempel dokumenterar hur
de minskliga och iociala grundvdrdena i
vir kultur utarmas och iideldggs av nyckfulla eller orsaniserade krafter dver hela
-avsliljar
virlden. De
samtidigt hur svirt
det ir att bemtita och awirja dessa
destruktiva svmtom. dlrfiir art de er nera
fdrbundna med de ledande uwecklingsmakterna ivir epok. De humanistiska
krafterna inom vdrdekulturen befinner sis
iett kroniskr underldge genr.mor d.n
humanitdra dekonstruktionen, Detta er
ett akut dilemma och inte bara ftir de
humanitira akttirerna utan fiir hela samhillet. Det er ett angrepp rnot vir civilisations hjirttrakter och mot den grundl5ggande livsdynamiken.
Det existerar ingen samlad strategi fiir
art hivda virdekulturen i denna breda
humanisriska berydelse pi ert rivergripande politiskt plan. Teknorationalitetens
vixande hegemoni i det senmodcrna sarnhellet provJcerar emellertid frigan om det
inte dr hiig tid att ocksi formulera gemensamma strategier till de humana virdenas
fiirsvar pi en ilvergripande nivi. Nya
handlingsorienterade program och institutioner behiivs fiir art omsdtta den humanistiska ideologin - som redan i ett halvt
sekel odlats inom delar av FN-systemet till social verklighet. Om vi ser till den
insrirutionella situationen konstarerar vi
att den estetiska kulturen 1r den enda sektorn ivdrdekulturen som bildar ett sjd)vstlindigt politikomride. Den just nu aktu-
ella UNESCO-diskussione n vicker emellertid osrikt tanken att den kulturoolitiska
arenan - i urvidgad form - kanskekan rjdna som orsanisatorisk ram ocksi ftir ett
havdande iv vdrdekulturen. Detta ar en
tanke som under alla omstindigheter borde priivas nirmare .
Men ftir att en sidan
idi
skall kunna
realiseras ricker det inte med insrirutions-
frin praktiskt
filtarbete. Det ir ntidvindigt att skapa en
teorerisk underbyggnad som klarg<ir virdekulturens roll i minniskans identitet
och plats i samhellet, och som iippnar en
vetenskaplig diskussion om en kulturteori
fijr hellbar utveckling. Ett viktigt led i den
bildning och erfarenheter
vetenskapliga kompetensuppbyggnaden dr
att fiirkovra sis i filosofins virdeteori
sidan den utifvai idae och uttivades av de
ndstan gliimda historiska fdregingarna
(lmmanuel Kant utgdr det stora undantaget). Axiologi har knappasr varir etr imne
som sten hiigt i kurs i den logiska positivismens era och inte heller under posrmodernismen. Efter nisran ett sekels-rysrnad
har emellertid vlrdeteorin pi senare ir
upplevt en akademisk renlssans. (John
Rawl's ,4 Theory of Justice frin 1971 var
en viktig utliisande faktor.) Sdrskilt intressant 1r den nya epistemologiska diskussio-
nen, dlr allvarliga fdrsilk pigir att iivervinna den dogrnatiska relativismen och
skaoa resoekt ftir den vdrdeteoretiska analysin som en e mpirisk-vetenskaplig kunskapsvdg. Det finns goda skel att peka pi
denna nya trend inom humanvetenskapen
och att initiera en milmedveten forskning
pi omridet. Art utforma en vil underbyggd virdeteori fOr det globala framtidssamhellet lr den stora utmaningen.
En forskning med sidan - inriktning
pigir i sj?ilva verket redan vid en del universitet. Fiir att visa hur den kan eestalta
sig skall iag ge etr konkrer
D.t
"*.-pil. som
hiinftir sig till ett forskningsproglam
bedrivs under min ledning inom Avdel-
ningen fdr kulturekologi vid Umei uni-
127
128
versiteL HLllbar tocial och huhurell unech-
ling d,r rcmat f6r detta program och de
inledande resultaten har nyligen redovisats
i 6oken Tbe Life Region. The Social and.
Cultural Ecology of Sustainable DeaelopTnent (Rouiedge 1997).
DET EKOLOGISKA PARADIGMET
En teoretisk grundval fiir mitt diskussionsinlagg ..tgiir det ekologiska betraktels€settet. Fdr att skapa full fijrstielse inleder jag med en kort bakgrund som klargdr
kopplingen till det ekologiska paradigmet
och diskussionen om hillbarhet. Det 1r -
rill arr borja med - viktigr art inse art
begreppet ndet ekologiska perspektiveto
inte ir synonymt med uden moderna miljtirdrelseno. Bida representerar en framtidsvision, men den ekologiska tanken ir
ideologiskt och begreppsligt avsevdrt bredare dn de senaste decenniernas "environmentalismu. Dess huvudtes dr att interaktionen mellan de levanoe orsanlsmerna
och deras omviirld utgdr en gr"undprincip
fiir livets organisering pi vir planet och
fiir en fiirstnelse av arternas livssystem.
Livssystemens vdg genom evolutionen
med de omvirlande progressiva och patologiska fiirindringar som intrider utgiir
em rema fiir ekologin som vetenskapligt
studium. I detta innefattas ocksi minniskans framsteg som individ och art. Frin
den ekologiska utsiktspunkten kan man
tydligt se att mdnniskans ekosystem rikat
ur balans och dr fingat i en process som
utgdr ett hot inte bara mot den yttre biomiljiin utan mot artens eg€t liv. Ner den
ekologiska tanken har fiirmitt f?ingsla si
rninga i de senaste decenniernas debatt
och alternativrdrelser ir det djupast sen
fiir att den avsldjar dena livshot samtidigt
som den senomskidar den mekanistiska
ordning sim framkallat det patologiska
tillstlndet. Nir alternativrdrelsen gick till
strid var det en kamo ftir livet som det
gSllde, livet rorn .r..ni och som samhdllsmyt. Det var ocksi ett personligt stdllningstagande, som bottnade i insikten att
de externa hoten faktiskt riktades mot
livskdrnan inom individen sjllv.
Ekologismens offentliga framtrddande
skedde tidigast i miljddebatten, d?ir de
livsfientliga effekrerna var ldtta att registrera och skapa debatt omkring.
Miljiiengagemanget blev en symbolfriga
fiir den ekologiska vitalismen, och en
katalysator dir oppositionen mot den etablerade ordningen kunde ges utlopp. I
detta klimat tog mil.jiirtirelse n fart, och
assimilerades si sminingom av de offentliga samhellsorganen. Riokonferensen 1992
och dess handlingsplan - Agenda 2l - dr
den hittills mest betydelsefulla manifestationen av den pragmatiska ekologismen.
Men ndr rdrelsen tog steget fran ideologi
till praxis ledde det genom uppgifternas
storlek till att miljiifrigorna kom att
dominera debaten, till den grad t.o.m. att
den underliggande ekologiska ideologin
ftrrsvann ur sikte- Riirelsen blev reformistisk och samhillstillvind diir den tidigare
varit radikal och paradigmatisk.
Men redan tidiet hade en socialekologisk riirelse uppitan, med amerikanen
Murray Bookchin som en av f6rgrundsgestalterna. Inom denna falang var det de
sociokulturella krissymtomen i sjdlva samhallskernan som utgjorde btinnpunkten.
Ocksi mdnniskans samhalle kunde studeras som ett ekosystern, och dess harmoniska uweckling eller patologier kunde regleras med hjelp av ekologisk teori och
metod. Som em bidrag till denna nya
rematik, vars verenskapliga fiilt till
omfinget knappast ir mindre in miljdsektorn, inledde jag sjilv 1980 ett flernrigt
projekt vars syfte var att formulera indikatorer ftir en hillbar social uweckling (se
Riberg 1987). Utgingspunkten fiir mitt
studium yar en ekologisk hypotes, diir
relationen minniska-samhdlle avtecknade
sig som ett interaktionssystem i flera nivier. De olika nivierna speglade framsteg
som uppnitts under en lengvarig systemevolurion. Sjilva koden fijr interaktion var
fdrborgad i mdnniskans ekologiska identitet med dess korresponderande nivier. Pi
basis av dessa teorier skisserades i ett
mode llexperiment en helhetsvision av ett
socialekologiskt hillbart samhalle (se
Riberg 1997).
KON'TURER TILL EN
EKOLOGISK VARDETEORI
Den senaste fasen i den ekologiska tankens fordjupning utgiirs av insikten om
den centrala roll som ett vdrdeperspektiv
spelar i individens ekologiska identitet,
bide som driv!ader fiir livsprocesserna
och instrument fdr en utvlrdering av aktivireren. Vdrdeperspekrivet represenrerar i
denna uppgift det grundliggande kvalitativa omdijmet hos det ekologiska sub.jektet, och 1r ett oumbarligt instrument ftir
att uppratthilla
balansen mellan externa
behov och mlnskliga resurser. I mlnniskans personlighet dr det subjektiva virderingssystemet nara fiirbundet med ekoidentiteten, och har en hierarkisk uppbyggnad som ir synkron med denna. Det
medverkar lopande i ekosamhillets dynamik och bidrar till att styra de nna mot de
optimala subjektiva, sociala och kulturella
milen.
Det ekologiska projektet har
dermed
f<irflyttat sig den linga vdgen frin renasre
naturvetenskap till kulturell djupanalys.
Fast det iir kanske riktigare att siga att det
har dverbryggat den artificiella klyftan
som existerar mellan ytterligheterna. Jag
kan inte hlr redovisa hur detta studium,
som iden aktuella fasen spdnner mellan
fenomenologisk psykologi och mikronevrologi, har utvecklats till hypoteser om det
miinskliga medvetandets evolution och
beteende. Menjag vill har i korta drag
redovisa den vdrdeteoretiska skissen. Den
mi
fungera pi sina egna funktionella
meriter, och 'd,r i varje fall empiriskt inte
simre underbyggd In nigon av de kulturteorier som idag rutinmdssigt figurcrar i
debatten. En presentation tjinar under
alla omstdndigheter syftet att rikta uppmdrksamheten mot ett problemfdlt som
snarast biir stillas i centrum ftir den framltblickande kultur- och utvecklingsdebatten.
Lit mig nu korrfartar karaktirisera mdnniskans existentiella vdrdesystem och de
fem mentala vdrdenivier som den kulturekologiska reoriansatsen i Umei anser sig
kunna urskilja. De fem nivierna representerar vdrdemissiga toppkategorier och var
och en av dem bildar ramen kring ett rikt
och differentierat interaktionsfilt
DE ENSTENTIELLA
VARD ERI N GARNAS
SYS
TEM :
D e t emancipatoris ka aArdesls temet
Emancipation betyder frigiirelse. I den
kulrurekologiska hypotesen betecknar termen en grundldggande drift hos minniskan till utmdde ur den personliga identiteten och emotiy identifikation med den
omgivande ekosfiren, betraktad som livs-
-
129
130
kiilla och helhetsram ftir de jordiska livsyttringarna. I denna drift, som rr knuten
till naturidentitetezs basnivi i ekoidenriteten, uttrycks subjektets insikt om den djupaste rangordningen i naturen liksom i
den ekolosiska interaktionen mellan individ och omv:irld. Kanske har beteendet
sitt
ursprung
i det planetariska livets
der det utgjorde
ursprungsstadium
en
funktionell strategi fiir livsuppeh2illet. Hos
mdnniskan uootrdder driften i sublimerad
form och ursdr ett instrument firr hennes
srrdvan rill ikotfa,irk helhetsorientering.
Men med den medvetandenivi som md.nniskan uppnitt har virldsbilden vidgats
lingt tiver det lokala och globala rummets
grlnser. Vi lever i en kosmisk tidsilder
och minniskans liv dr ytterst underkastat
en kosmisk ekologi och dess lagar. Striivan
till existentiell och kosmisk helhetsidentifikation {lr hos individen sin utlevelse i
djupt emotiva kategorier. I de historiska
kulturerna fdrverkligades den ofta genom
de religidsa myterna och utlades i metafrsiska termer. I dag har grinserna suddats
ut. Naturvetenskapen har pivisat att det
iir denna metafrsiska vdrld som vi faktiskt
lever i. Vi biirjar inse att vi sjilva dr en del
av myten,.att vi kreerar en roll iudet evi-
nyansrik skala. Begreppet <empati) uttrycker ganska vdl hur den sociala identifikationsprocessen ftjrloper. Det sker genom
ninlevelse i en annan oersons klnslor,.
Det ir relativt ldtt att fiirestella sig hur det
emDat iska inreraktionsmiinsrret i artetnas
gryningstimma (i rudimentir form) tjinat
som den fiirbindande lenken mellan individerna, och dirmed sdkrat reproduktionen och bildandet av populationer. Pi
miinniskans uwecklinesstadium dr det
karlekens, omsorgens och vdnskapens
djupt inspirerande virden som fijrmedlas.
Det grundlaggande budskapet ir fortfarande detsamma; att varna om arrens
intressen och ytterst om dess iiverlevnad.
Drdmme n om den lokala gemenskapen
och det goda samhellet h,iir till de myter
som den emoatiska virdeidentiteten odlar.
I humanistiika termer kan man beskriva
det empatiska vdrdesystemet som odet
godas ekologi,.
-
Det
este
tiska aiird.esystemet
nDet skiinas ekologi> utgiir en
subjekriva ekosystemer. Egoidenti tercn representerar i rang den tredje av de ekologis-
ka identitetsnivierna och
gas eKologl),
tredje
humanistisk kategori. Den utspelar sig pi
den sensoriska egoidentitetens nivi idet
sinnesfiirnim-
melserna spelar har en fdrgrundsroll som
- Det empathka uiirdesystemet
Pi det ekologiska virdesystemets
nivi 1r det
andra
artidentitetens intressen som
satter ramatna, och den sociala gemenskape n som dr mile t. Den indivuella morivationen skapas genom en drift till identifikation med artfrinderna som finns nedlagd i miinniskans psyko-ekologiska kon-
stitution. Ocksi
i
derta fall registreras
motivation och behovstillfredsstdllelse som
emotiva fdrnimmelser iiver en bred och
motivationskalla ftir omvirldskontakten.
Hos minnisLan ar den funktionella kopplingen troligen mindre rigid in i tidigare
stadier och sinnesftirnimmelserna via olika
stimuli har i hiig grad ett egenvirde. Men
genom sin omedelbara pitaglighet utgiir
sinnesvdrlden ett kraftcentrum i det subjektiva vdrdesystemet, det bildar ett eget
rike med schatteringar, nivier och vida
fiirgreningar. Dess bas bestir av de elementara fdrnimmelser som dr knutna till
de frsiologiska behoven, men ddrijver reser
sig ett landskap av emotiva informarioner
och konnotationer som har bdring pi den
sociala livssfdren. Som en yttersta nivi vilver sis den estetiska sferen och bildar arenatr f6r en rad helhetsbekriiftande fiirnim-
i det estetiska
en sfir som den samtida
vetenskapen alltid haft svirt att komma
rill rdtta med i sina analyser. Den motsvamelser som utsdr kirnan
livet. Detta
ir
rar ndrmast en fenomenologisk verklighersbeskrivning som vetenskapligt innu
befinner sig i sin linda.
Det etiska uArdeslstemet
S6kandet efter det moraliskt retta ar den
etiska vdrderingens uppgift. Det ir en typ
av virdeekologi som nog har ett moderna-
-
re ursprung dn de tidigare nivierna. Den
henfttr sis till ett evolutionsstadium drr
samhellssfsteme t blivit si komplext att ett
artikulerat normsystem behdvs fitr att
kunna havda de existentiella virdena.
Detta 5r minniskans avancerade livsnivl
(te hnorationalitetenr nivi) och det nya
instrument som avliiser den ekologiska
intuirionen som tolkningsinstrumenl ir
den rationella diskursen. Med hjalp av
rationell reflektion lyfts de existentiella
erundverdena fram ur sitt lokala sammanLans och iiversitts till humanistiska vdrdenirmer for det kosmopolitiska samhelle
som teknorationaliteten skapat. De etiska
virdesystem som omfattas av virt samhdlle
fijretrdds av en ling rad ideella organisati-
oner. Deras uppgift iir att firrsvara de
mdnskliga rlttigheterna, att sikra demokratin, att uweckla en fredskultur, att
bekempa vnldet och f6rsvara den globala
freden, atr verna om erniska minoriteter
och ursprungsbefolkningar, att slrydda
andra arters rittigheter, och att bevara dcn
globala biosflren och mdnniskans kulturarv. Fiirenta Nationena och en rad organ
inom FN-familjen har lenge intagit
en
fdrsrundsroll i det humanitira och etiska
mo-biliseringsarbetet. Som medborgare
mtjter vi norm- och viirdesystemen frdmst
i staternas lagstiftning och rittsvlsendets
ordningar. I den juridiska principdiskussion som stendigt pager intar de etiska
idCerna en huvudroll. Sporadiskt aktiveras
en moralfilosofisk diskurs frin de akademiska tribunerna. - Vi kan oclsi beteckna
denna fiarde nivi i en radikal vetenskaplig
humanism som "der ritras ekologi".
-
Det exohratiua
uilrd.es'vsteme
t
Termen'nexplorativ, betyder utforskande,
med tonvikt pi den vetenskapliga konnotationen. Jag anvinder hdr termen som
metafor ftjr det idealistiska sanningsstikande som prdglar den klassiska vetenskapssy-
nen. I vdrdekulturens evolutiondra spektrum har vi ddrmed nitt fram rill nutiien,
reniav till den filosofiska frontlin.je som
blickar in i framtiden. Den virdediskussion som utspelar sig hiir giiller rationalite-
ren, och rarionaliteren inte frdmst som
ftir att l6sa problem,
utan som minsklig passion och utvecklingsideal. Denna instillning kinneteck-
vetenskaplig metod
nar loqoidenteten, som i vir modell
beskrivi sorn ekoidentitetens funktionellt
sem mest avancerade nivi. Det absoluta
sanningsvdrdet
de
mil och i
ir
logoidentitetens hegranvetenskaDshistorien iir det
de erekiska fiiosoferna dn den
moderna rretinskaoen som fiiretrdder ett
sidant ideal. Till skillnad frin den senares
metodiska tekno-rationalitet repres€nterar
logorationaliteten en universell rationalitet
som utnyttjar samtliga kognitionsnivier i
mdnniskans medvetande, ocksi den sensosnarare
t3l
t32
riska och instinktiva inforrnationen. Viljan
till
sann kunskap om verk.ligheten ska-
par motivationen, och upplevelsen av
virldsbildens fiirklarine och virt medvetandes fi;rdjupning ar 6eldningen och det
kulturella vlrdet. Den logiska vdrdekulturen ster inte inigon motsdttning till de
andra kategorierna i vdrdekulturen, utan
bejakar och hemtar sin inspiration frin
dem. Genom sitt holistiska sanningskrav
vicker vdrderarionalireten ett frairtidshopp och en tro pi miinniskans vdrdiga
iiverlevnad som inga andra scriimningar i
samtiden lyckats inge oss. - Som den
funktionella htljdpunkten i det humanistiska normsystemets hierarki placerar vi
odet sannas ekologio.
retorik med vilken den humanitiira rdrelsen fiirsvarar sina Dositioner erhell€r ett
mer substantiellt och auktoritativr innehill- For det tredje kan den normativa dis-
kursen ge viktig kreativ input
till
de
enskilda vdrdesektorernas arbete och bidra
till en precisering av deras praxis. Fiir det
!irde ir
fdrhoppningen
atr
modellen
ftirmir inspirera till en internationell
dis-
kussion om gemensamma politiska insatser och institutioner pi det humanistiska
omridet. FN kan inte i linsden ensam sti
som saranr
ftir
humaniime
n och de
humariitdra idealen i vdrldssamhlllet. Lit
mig her stanna vid denna hastiga upprikning.
Lika viktigt som alla dessa etableringsir att €ft kreativt forsknings- och
utvecklingsarbete kommer iging som fullfiiljer de tankespir som dragits upp, eller
kanske legger helt nya spir. Det fiireligger
ett trdngande behov av ny vdrdeteoretisk
kunskap och uppdatering av delvis gliimd
kunskap. Helst btir siikandet bedrivas frin
ett vetanskapsperspektiv som befriar sig
frin de otidsenliea tabun och direkt antivetenskapliga dolmer som belastar en del
av modernismens och oosrmodernismens
teorier. En stor procent;v insatsen biir ges
grundforskningskaraktiir och sikta mot en
kartliggning av de elementira minskliga
behoven och samhiillsvirde na. Man fiir
nog riikna med att ansatsen under en
inledninesfas kommer att motarbetas av
en akademisk maktelit som utan skruDler
frigor
STMTEGI FOR EN GLOBAL
KULTURPOLITIK
Men
pi vilket siitt kan en
normativ
modell av vdrdekulturen (t.ex. den hir
redovisade) nyttiggiiras i samhiillet? Allra
fiirst givewis genom art ruska om i kulturdebatten, som idag ir totalt hingiven
fiirestillningen om kultur- och vlrdebegreppens relativitet och pluralism, vilket
gitr blotta tanken pi en normativ virdeteori till ett brott. Det vore €tt storr verenskapligt framsteg - till fromma ftir samhellet - om det humanistiska tankeftirbu-
det kunde h?ivas och den normativa reflek-
tionen bereddes en legitim plats i kulturdebatten. Fiir det andra utgitr en normauv
modell ett stiid ftir den humanitdra utvecklingsdebatten och dess praxis genom sin
blorta existens. Den kan ingjuta mod och
ny.illfdrsikt hos en hlrt priivad kir, vars
insatser och ideal stlndigt ifrigasitts och
som kempar en ha.rd strid fijr de allra nddvdndisaste resurserna. Den idealistiska
fijrsvarar sratus quo mor den uetenskapliga
frontlinjen, f<ir att i rltta iigonblicket i
god totalitir tradition annektera omridet.
Det er darfiir viktigt att aktiirerna pi fdltet
blandar sig i diskussionen och rlddar de
progressiva initiativen, kanske genom att
skapa egna forskningsinstitutioner.
I
den hiir uppsatsen iir det emellertid
FN-initiativet fiir kultur och utveckling
och dess kulturpolitiska reformfiirslag som
stir i fokus. Vi skickar ddrftir vira synpunkter vidare till detta forum med en
uppmaning att i sitt slutdokument beakta
tinskemilet om relevanta plattformar fdr
samtliga vitala riirelser i samtidens kulturella spektrum.
I
en samhlllssituation
dir
kulturen och kulturmedvetandet trings
allt hirdare frin olika hill, finns det inte
utrymme fiir sekteristiska schismer mellan
olika tankeriktningar, sdrskilt om en analys visar att de i sak inte ndmnvirt konkurrerar med varandra. Detta giller lika
mycket inom kulturpolitiken som i den
kulturvetenskapliga forskningen. Fdrhoppningen ir atr FN:s proiektansvariga sidlva
ir kapabla att inta en pluralistisk hillning'
,o- i,id rid"n popuiarkultur.n ger plais
"u
dels ftir den professionella konstkulturen
(som behandlats skdligen stlvmoderligt i
fcirarbetet), dels ftjr den existentiella vdrdekulruren, som sirskilr fortydligas i mirt
debaminl?igg. Alla progressiva fiirnyelseprojekt miste samverka om kulturen skall
ha en realistisk chans att inta den prominenta position i centrum av politik och
samhdlle som F N-projektets iniriarivragare
drdmmer om.
van Dedr, J.\(. and Scarbrough, E., Eds. (1995):
'Ihe inpact ofuahes. Oxfbrd University Press,
Oxford.
l)uelund, t'. (1994\: Kunstens uilhnr om dz ktlturpoliribe tendenser i Danmarh og Europa.
Akademisk Forlag, Kiipenhamn.
l)uropean'l'ask Force on Culrure and Devclopmcnt
(1997): In fon thc nnrgins. A contribrtion to thc
debare an cr,ltu,e and dcuelolnent in I nrope.
Council of Eurcpc Publishing, Strasbourg.
Forn:is, J.
(f995): Cuhutal
tbeory znd late moderni-
ry. Sage, London.
lrrcy, I{.G. and Morris,
C.\f.,
Eds. (1993): Vnlue'
\Yefnre and Morality. C.rmbridge University
Press,
Cambridge.
Hermerin, G. (1988\ The nature oJ aesthetit quali'
trrs. Lund University Press, Lund.
Hitfftling, H- (1913): l:ir,{.4. uppl. Gyldendalskc
Boghandel, Kiipenhamn.
Kanr, I. (1964) Gnundwork of the metaphysic of
zrorals.
Harper'l'orchbooks.
Kleinig, J. (199r ): Valuing lifi. t'rinceron
Universitv Press, Itrinceton.
K hurpolitih fh atoechfzg. Svenska Unescoridets
skriftscrie nr 3/1998.
Kulnrpolitihens inriktning. S lutbetiinhande aa
Knhuru redningcn. SOU I9r)s:84 Frirze:
Scockholm.
V.M. m.fl, ticls. (1992): The role of ualues
in pslchohg and human deuclopnent. lohn V'/ilcy
Knrtines,
& Sons,'t'oronto.
REFERENSER
Anfield, R. (t987): A theory ofualue and obligation.
Croom Helm, New York.
Bertilsson, M. och Carlheden, M., lled. (1995):
Det goda lit'et. Etih i dzt (Post)modema samhallet.
Symposion, Stockholm.
Briifde, B. (f 998): 'lhe human good. Acta.
Univcrsitaris Gothoburgensis. Gtitcborg.
Connor, S. (1992): Thenry and cultural ualue
Blackwcll, Oxford.
N.M. (f 994): Intrinsic uhe. Caml>ridge
Univcrsity Press, Oambridge.
Lcmos, Ramon M. (1995): The nature ol value
Lemos,
Unversiry Press of Florida, Cainesville.
Masters, R.D. (1993\: Beyond rektiuism. Scierce
talxet University I'ress of New
England, Hanover (NH).
Milron, K. (f 996): Enuionmentalim and tuhual
and human
/raory- Routlcdgc, London.
Rawls, John (1971): A theory ofjustice. Hamard
Urriversity Press, Cambridgc (Ma).
133
134
Riberg, P. (1987): The Space ofman. Neu concepts
planning. Acra
for
Unirenirar i' Umensi', Umei.
social and hamanist
Riberg, P. (1996): Ekologi som kulturvetenskap
En radikal utmaning fi;r museerna. Nordish
Museohgi 1996:2,Umei.
-
Riberg, P. (1997): fhe I'fe legion. 'fhe ncial and
cuharal en logt of sustainable dcuelopmen t.
Routledge, London.
Singer, P. Ed. (1994): Ethics. Oxford University
Press, Oxfbrd.
cultural policty). ft is shown how a culture ofvalues
could be derived from rhe theory of a social and
culturel ecology fbr sustainable development. This
rheory has already been outllned in Notdith
Museologi 199612, pp. 71-86. The theory encompasses che developmenr offive levels ofvalues inherent in all human beings emancipatory, empatheric, esthetic, €thic and €xploratory value systems.
'l'he paper ends with an insist€nt appeal for a debare about a normarive value-oriented cultural policy
must be given prioriry.
Storey, J. (1997): An intoduction to cuharal theory
and popular cahure. Prentice Hall, [ondon.
Storey, John, Ed. (1998): Cuhural thcory and popuhr cubure. A readzr.2.ed. Prentice Hall, London.
its tuhurpolitib 1974-1994. En rapport fln
Kalnrutredningen. SOU 1995:85. Fritzes,
Stockholm.
Vesrheim, G- (1995). Kuharyolitihb i dct nodzrne
Tjago
Narge. Der Norske Samlager, Oslo.
Virldskommissionen fttr kultur och utveckling
(1996): Vit shapandz mingfuld. Notsredrs
Tryckeri AB, Stockholm.
SUMMARY
Cubaral Policy and a Valae-oriented Culnre
The author commencs upon the UN report Ozr
Creative Diaersity initiated by rhe lVorld
Committee on Cuhure and Development (1995)
and the study In fom the Margins published by rhe
European Council of Culture in 1997. An attcmpt
is made to analyse the various conceprs of culrure
used and to disentangle the seemingly contradictory
applications offered as insrruments for global development. An alternative apprcach to the problem is
suggested which takes as irs point
of departure the
idea proposed by the !(orld Commission to pur
cultural policy at the head of global development (
it has been proposed rhat a counterpart to Agenta
21 of the Rio Conference should be established in
Pcr Mbergdr docent
fi;t
och
huhxrehologi. Han
museo
f;r
Audzlningen
logi, Um cd rn iversitet.
Adr: Institutioncn
5-901 87 Unei
Fa:<
firexdndare
iir hnrten till Instintionexfir
f)r
nuseologi, Umet rnnerntet,
+46-90 78 67 845
THp PHENoMENoN
OF CULTURAL HE,RITAGE,
AND THE DE,FINITION OF
A UNIT OF MATERIAL
Iuo Maroeuic
d uer! concise definition, it is tbe ualue of
the past that we distinguish in the present in order to be able to ?reserue h for the futuCuhural heritage is a compbx mattel. T0
use
re. Through the uarying coarse of the present
it constantb transmits
the exPeliencees
ofpast times, foreuer expanding human knouledge about them. The
theoretical formulation of cubural heritage goes bach a long uay but in the modern sense began to be defned and directed touards conseruation in the period of romanticism,
in the mid- l9th centary, uhen a clearly focused int?rest in the past u.,as one ofthe
major features ofthe contemporary world-uieu
and the
messages
Since rhen, cultural heritage has become a
phenomenon of expanding dimenstons.
The way in which it is used and presented
has been transformed so that it now constirutes a part ofsocial realiry, ofdiverse intensity and scope in differing social groups and
classes, as well as among those individuals
who have a sense of its cultural intenr.
On the other hand, cultural herirage is
also a witness of and testimony to time,
space and society, the three key determinants of the environment in which we live .
The course of time leaves its traces on
all the material and semantic components
of cultural heritage. Material, because the
passage of chronological time together
with environmental influences sive rise to
the ageing and degradation of the material
of which cultural heritage is constructed.
In addition, the context in which objects
exist cause both deliberate and uninrentional changes in the appearanc€, structure
and significance of the world of objects
that surrounds us. This very fact makes
the material and form of the objects of
cultural heritage witness to the passage of
this time.
Space is the framework in which most of
the material world thar we have recognised as cultural heritage lives. It changes,
through both the modification of the
natural into a cultivated landscape and the
consnuction of communications and
power plants, the dwelopment of settle-
r36
ments and economic centres. SDace is the
physical context of the occurrence of cul-
tural heritage, with which people often
identify themselves, and it often becomes
an important factor in the spiritual context. A change in context also often
changes the significance of cultural heritage. In their materialised form, objects
physically exist in real space. This does
not mean that objects have never been
transmitted from one segment of space to
another; however, most material cultural
heritage has a powerful bond with the space in which it originated and in which it
€xlsts.
It is in society that cultural heritage
brings to bear its meaning, although on
the other hand soci€ty has an effect on the
semantic context of the way in which cultural heritage is understood and experienced. For this reason the social envrronment is the most complex, as rhe significance of cultural heritage is experienced as
a symbiosis of olace and time. Thus cultural heritage wili transmit its significance in
a society through the agenry of materials
and forms but often, too, in a virtual way
thereby becoming a part of virtual reality.
In parallel, during its life in diverse historical circumstances it will add further layers to its own meaning which may not
necessarily be inscribed in its physical
structure but will create a kind of aura
thar will have an effecr on rhe disrinctiveness of its significance in each of its presents.
It
is actually the concord of material,
form and significance, which is manifested
in time, space and society, that makes
individual parts of cultural heritage authentic; the concept of authenticity in this
contex( not being limited ro rhe quesrion
of origin, but including significances and
changes that have gathered in the material
and spiritual compon€nt of culrural heritage tnfougnout lts exlstence.
Cultural heritage can be both material
and non-materiai This is a basic division
in which, if we make use of a diagram, the
field of the non-material or sDiritual heritage encompasses that of the material (Fig.
1). This does not imply, as might at first
appear, the domination of the material by
the spiritual, but the recognition that that
part of the cultural heritage which
is
in words. music or movemenr ls
neither materialised nor available to other
people and generations except through a
person who interprets, or a medium
which gives substance to, just one of its
oossible variants. The oart that is materiaiised in human hand-work (in the widest
possible meaning of the word) has in its
form and material, or in the significance
associated with them, a mass of spiritual,
non-material values and messages, which
exDressed
are much more difficult to read and
understand, for the medium of the oblect
is unconventional, rationally unreadable
to many, and yet emotionally close.
Cultural heritage is a phenomenon that in
a very specific way affects and purposefully ties together human rational and emoti-
onal comoonents.
Material cultural heritage, in addition, is
divided accordine to fundamental features
into immovable ind movable. The immovable is firmly linked to a given space, it is
subject to various destructive influences,
both natural and those brought about by
human beings through their deliberate
and unintentional actions. As a rule the
movable herirage is less dependent on its
spatial location. It can change contexts
r37
SPIRITUAL
NON.MATERIAL
HERITAGE
MATERIAL
HERITAGE
CULTURAL HERITAGE
Fig 1: Rektions ofmaterial and non-matcrial hcritage uithin the cructurc of cularal heritage.
it is possible for people
to look after it much more effectively,
and owners, and
it is not necessary
to allow the ravages of nature to affect it.
It is primarily loJked after in indoor spaces, and can more easily be moved and
taken to a safer place, although a change
of contexr can alter its primary meaning,
as well as some subsequently acquired
should they want to, for
meanings.
Movable cultural heritage is usually kept
(as long as we understand all
kinds of collecrions that are not insrirutionalised as also being museums), archives
and libraries. Its material comDonent is
in museums
and used for the study and
transmission of messages, as are those
forms of non-material cultural heritage
which have been materialised in a given
moment of time, as some kind of docum€ntation of their existence. In these
institutions various forms of documentation of cultural heritage are preserved and
orocessed. If we recall that the documeniation of cultural heritage is an organised
process of regisration of information that
obiects and whole units of cultural heritage possess and emit, then we will agree
that research into objects and the processing of them are the foundation of docupreserved
138
mentation. This process is based on data
about an object or a whole, the number
and quality of which are defined by some
standard or convention, so that they can
afford us as accurare an idea as oossible
about the objecr or the whole, lrom all rhe
professional and scientific aspects of the
time in which the documentation is beine
drawn up (Maroevic. 1993:190). On thi
other hand documentation is a medium in
which knowledge about heritage is for-
matted. The different marerials, forms
and formats, and thus characters of media
with whose help we document
diverse
forms of the tr."i-.nt of objects of cultural heritage, rurn documenration inro a
corpus which is worth dealing with and
which at a given moment can replace the
original object. The diversiry of the mate-
rial
and used in
and libraries affects
their appearances and the organisation of
their work. Museums, in this series of
institutions, are in a border area, for they
collecr objecrs as sources of informarion
gathered, handled
museums, archives
and knowledge that as a rule are nor transferred to any of the more rransparenr
media for rhe purpose of communication.
In archives it is mainly unique documents
that are collected on paper and in media
that register rexr and image; these docu-
ments attend, and thus indirectly bear
witness to, eyents and the lives of people
and their societies. Libraries use books
that condense human thinkins and knowledge into ser formats, and sirve, or served, the spread of knowledge and messages transposed into the medium of the
written or printed word. Books also transmit a majority of the statements and messages of art, which quite often in themselves represent cultural heritage.
Because of the oarticularitv of the tasks
and the way these three instituuons acr,
we could interpret their differences according to the model of the museological
interpretation of the museum object (Fig.
2), making us€ of the basic semiological
analysis of the sign. The sign can be separated into its component parts: signifier
(Sr), sign (Sn) and signified
(Sd).
Analogously, the cultural heritage object
can be separared into its three component
parts: material (M), form (F), and signifi-
cance (S). Depending on how far the
object has shifted away from the reality
that it represents we could say rhar all
three of these components are equally
important in the interpretation and determination of the value of the museum
object, with rhe material most faithfully
reflecting the existence of the object in
time, the form being most effective in the
process of disseminating the message rn
space, and the meaning of the object
penenating society in the shape of information. Archival material relies rnorc on
material and meaning, while form, which
states that meaning, can be almost equally
valuably stored and used in some other
medium. This does not mean that form is
unimpor(ant, but that to a large extent rr
can be replaced by a faithful copy.
Archival material can also be used via a
medium, so that the original material and
its associated meaning can be better preserved. If we leave aside for the momenr
particularly valuable old books that have
the significance of museum objects, in
most libraries the meaning that is contained in books is dominant. Their material
and form are also important and valuable,
but not to the same exrent. This is esoecially true since, afrer the invention of prin-
ting, books have been published in large
numbers of copies, and the possibilities of
reprints and new editions have reduced
the aspiration of preserving the original
materials and forms of books. 'fhe
museum object in the virtual museum,
too, will reduce the role of materials in the
experience of its meaning. It will trust
everything to form and the communicated
sisnificance.
"This
simplified analysis of museum,
archival and library materials is neither
oresented nor conceived in order to reduie the importance of individual kinds of
material nor to suggest that archives or
libraries do not have to take care of the
original relations of material, form and
meaning in their stocks. It simply
attemDts to show that in all activities that
deal with movable cultural heritage, not
a[ the material or formal comDonents of
the units of material or the sto&s that are
preserved and used have the same specific
gravity regarding the communication of
the messages that they contain.
Thus the definition ofa unit of material
can be posited on a very general basis, and
then,
if
we imagine
it in graphic form,
broadened pyramidally towards the base,
using in the process the model of the three
sided pyramid, the base of which is made
uo of
archives. libraries
and
museums
(Fig. 3). All these three activities work in a
reality that we can provisionally designate
conrolled reality. Controlled because the
oeoole who work in these institutions can
ionirol the life and use of the objects (the
material) that they look after. All of them,
in other words, can provide a certain kind
of care for their stocks; they can exclude
the likelihood that they will decay because
of the action of external factors, whether
natural or social. Stocks in these insritutions are not at any risk from society, nor
is there any chance that they may find
themselves in a group of objects that have
become socially obsolescent and rejected.
surplus and
The small percentage
of
damaged items that are discarded during
use does not refute this statement, al-
F
ARCHIVE
M,S,F
tvl, s
M,F
LIBRARY
S
MUSEUM
OF CULTURAL
HERITAGE
M
F
MATERIAL
FORM
Virtual museum eliminates M
I:ig. 2: Stages ofimportance of the components ofcultural heriage objects in mavumt archiuet and libraries.
139
140
though in the discarding process the model
of diverse attitudes with resDect ro marenal, form and significance ln connection
with a museum object, an archival document or a book could well be applied.
Museums constitute the lowest level of
this irregular pyramid. They are at the
border of where controlled and senuine
realiry meet, for objecrs come inro a
museum by being separated out from rheir
primary or archaeological context, and
transferred to the museum context, whete
they assume the aura of cultural heritage.
Archives are on a somewhat hisher level of
abstraction in relation ro th€ real world.
They too collect material that developed
in genuine realiry but the material is already defined and structured according to
media. The material reflects the social
contexr in which it came into beine and
bears witness to almosr all the i-vents
registered, being reflecdon
of them in
a
medium. Libraries are at the upper boundary of controlled reality. Their material is
part of the system of the world of objects,
but contains a formulated or, perhaps, a
formarted knowledge and arristjc srate-
ments
at a
somewhat hieher level of
abstraction. A book is not a medium that
comes into being like that part of social
reality in which history and living pracrice
might accumulate, but contains formatted
knowledge or artistic expressions which,
through rheir multiple disseminarion in
time and space, also play an exceptionally
important social role. Libraries are on the
boundary line between controlled and virtual realiry.
Ifwe observe the direction of these three
activities or institutions of which we are
speaking, then we shall see that the world
of objects becomes more and more
abstract as we proceed from the museum
towards the library, becoming more and
more a reflection of realiry rather than
reality itself, In contrast we can see that
documentation descends towards realiry as
we go from the library to the museum. An
object in a museum can be seen and touched. The life of the same object can be
followed in archival documents, in the
evidenc€ of events in which it took part,
at the level of the unique document. The
same object can be seen in a picture in a
book, where we can also read everything
that people have found out about it.
Synthesis is still more abstract here, for it
has parted company completely with the
life of the object, although it does, from
its abstract level, still indirecdy affect it. I
cannot refrain from quoting Zeljka Corak,
who gives an excellent summary of the
process in terms of a cathedral in
Cambrai, which was destroyed in the 18th
century; a model of the cathedral was in
turn destroyed leaving behind only a photograph. Hence the exisrence of the cathedral moved:
frorn che body to the sign, from the sign to thc likcness, dependcnt on ever more indirect indicators.
Ever morc fragile burrresses supported evcr morc
air. (Corak, 1991:64)
Information, inespective of whether ir is
concealed in a museum, an archive or a
library, i.e. in the part of the world of
objects that is looked after in these institutions, lives in virtual reality. It is part of
the common information environment
and only here can we talk of an effective
collaboration at the level of information
among those institutions which work in
controlled reality. \|7e must not overlook
t4l
-l
uJ
t
?
J
l
F
t
f-ig j: Viranl
liry
rea-
i rclatio aith
archiues and
ries act as
libra-
informa-
the fact that in information theory two
basic kinds of information have crystallised out: selective or scientific, and structu-
ral or cultural (Tirdjman, 1983:69-100). lt
is more or less certain that we will not
have any problems with selective information, thar we will be able ro store it in
comput€rs and data banks, where it can be
searched and retrieved. !7ith structural
information the processes will be more
complex and it will not always be possible
to fit it into the
classic reserves of inforwe
can count and rely on.
which
mation
virtual
world
of information, which
This
to
the
great world networks,
today, thanks
has made an enormous amount of
information accessible to all has also created a problem about selectivity, about how
to cope with the enormous arnount of
insufficiently evaluated and retrievable
-I'he
data.
structures that are closest to reality are the most complex, for in them there
is a considerably greater amount of structural information. Structures that are
brought to a certain degree of abstractlon,
because they use the media or are media
themselves, reduce information to a manageable amount, so that it does not threaten the selectiye approach to the other
kind of information. Ideas that cver rnorc
soohisticated forrns of aids or tools will
heio us to select relevant information from
r42
the abundance that fills the information
networks and documentation systems every day are completely beyond the point.
They will simply make the work easier,
while choice will always be up to peopte,
who will input their own criteria and the
individualiry of rheir own inruition into
complex information systems. This is particularly important for information systems related to rhe social sciences or arts.
in which the final choice of information
will never be able to make comolete use of
the benefits of the informatior infrastructure. In other words, in the selection of
information, computers will never be able
to replace people.
In this context, the unit of material
might be the object or a set of objects of
the material culture which, qua cultural
heritage, are used and researched into in
one of the institutions from the lower oarr
of the pyramid. irrespecrive of the levil of
abstraction regarding the world of objects
the given institution deals with. At the
same time rhe unir of documentarion
material can be considered to be, and defined as, the set of documentation data that
will be able entirely and correctly to represent the obieft or set of obiects of the
material of the museum, archive or library. The compatibility of such a set of data
will vary, depending on how far it is from
the apex or the base of the pyramid mentioned earlier (Fig. 3). The closer we are
to the apex, the more rhe data obtained at
the lower levels will be able to be used
universally, with the proviso that the
degree of imprecision with respect to the
object we are dealing with will be greater
and greater. The advantage of this global
information environment, in which data
and information created at the levels of
genuine and controlled reality become a
part, lies in the fact that in a virtual reality
created in this way various fields and areas
of human activity can be brought together, as can various forms of documentation and the media in which they are stored; allowing their physical existence, their
weaknesses and drawbacks to b€ ignor€d.
Ve then experience them as part of
the
world that lies somewhere outside us, at a
conceptual level. From this conceptual
level we can descend to the level of genuine or controlled reality with completely
different understandings about the relations between items of information and
about the objects they refer to, applying
some other, hitherto unguessed at forms
and combinations of knowledge- Here
unimagined new challenges arise, challenges that are outside the scope of this
time and this discussion.
LITEM'I'URE
Corak, Zeljka. Krhotine (Fragnenx), Zagreb,
Graficki zavod Hrvatske, 1991
Maroevic, Ivo. Uuod u muzeologiju (lntroduction to
Museologt), Institute for lnformarion Studies,
Iraculty of Philosophy, Universicy of Zagreb,
1993
Tudjman, Miroslav. Struhtura hularne iffitmacije
(The structure of culnrul information). Zagre\,
Institute [or the Culture ofCroaria, 1983.
Prof Dr luo Matoeuic is Chairperson, Chair of
Museo log, Information Science De?afiment, Facubl
of Phi lotopbl, Zagreb Uniredry
Adr: Miranarlha lJ4. 10000 Zagrcb. Croana
Fax: +385-16 t5 68 79
Thomas Hedman: Informationssd,kning lor samhiillsvetare och humanister. Studentlitteratur.
Lund. 1997. ISBN
9l
44 00165 7.
Thoma. Hedman hr hibliorekaric vrd Urnei universitecbibliorek och har skrivir sin introduktion slrskilt f<;r uppsatsskrivandc studcnter- Mcrodiskt gir
han igenom si;kvigar i bibliotekens traditionella
siiksystern, i rLppslagsverk och olika typer av bibliografier. Ungefir halva bokcn behandlar sokning i
aldrig undlly det fiktum art und€r detta irhundra- 143
de 183 miljoner mann;skor d6rt till foljd av av
mlnniskot fatradc beslut, vilket inneblr att fler
bragts om livet under sckler en under alla fiiregicnde sammentaget. Men vi kan nerma oss d€lar av
skecnder och besinna innebiirden. f)en fiirsta essln
handlar om liirsra viirldskriget och om de vittnesbdrd som konstnererna Paul Nash och Orro Dix
givit av kriget isina milningar. De bida fuljande
rar upp Sr.rlintiden'
massutrensninger. jczjovstii-
numera finns tillgingliga via cd-rom och Internet.
och isynnerhct
Anvisningarna ir liittbcgripliga
nrn. i Sovjer o.h p:rrllcllireren mell.rn kommrrnism
i senare fallet fokuserad pi
och narionalsocialism
arkitekrerna Albert Specr och Boris Jofan. I de bida
den avslurande delen ger en nyttig vidrreutbildning
avslurande rcxterna fiyttas perspektivet
bibliogtafiska databaser och de
mirga sijkvagar
som
-
fdr en gammaldags biblioteksanvnndarc. (P{/,4)
Peter Englund: Brev
frin nollpunkten. Historiska
essier. Atlantis. Stockholn.
ISBN 91 7486 231 (r.
I
996.
I
skolan fick vi hra att imperfckrum betecknade
oavslutad handling i {brflutcn rid. Frigan ir om for
historieforskarna eller hisroriepraktikerna (lararna
och museifolkct) det iivcrhuvud finns nigra avslutade handlingar eller handelser idet fbrflutna. Si
snarr de aktualiseras
i bild och lrcr;itrelse tolkas och
verka i nuet, fi cn fortsarming i framriden. Historieprakrikern mdter kanske oftare in forskaren frigan 'Vad tjerrar historisk
kunskap till?', en ftiga som automatiskt inst?illcr sig
infor nyhetsfl<ldet i tidningar och TV. I alla krigiska konflikrer, i allt vild'rcpas historiens rrdtta l:ixa
cvigt upp igen'. Historisk insikr verkar inte kunna
ftirstis de
pi nytt och Lan
fitrhindra nagor.
Den svenske historikern Peter Englund har
fi;rfarrarskap
i
till EnglandterUSA och hiindelser under andra vrrldskriget
rorbombningarnas eldstormar i ryske storsdder och
fiillandet av den fiirsta atombomben ovcr Nagasaki.
Vi mistc hilla fiir i;gonen att allt derta verldigen
skerr. 'Vira fc;rstjk att finna trdst fdr detta', skriver
fi;rfarraren, 'giir arr vi belasrar alla dessa ofkr med
en mcning som ofra;ntc fanns. F<jr det allra mest
hjarckarande med allt detta lidande:ir att si minga
av dessa miljoner dog pi grund av fantasier, fcir ingenring; om de skylldes f6r nigot var anklagelserna i
regel lika grundliisa som biidlarnas cgna drdmmar
var fiktiva. Detta beryder dock inte att pligorna var
meningslcisa, utaD baril att meningen med dem
infinner sig fiirsr efrerit i form av insikter som skall
fc;rhindra upprepning'.
l)erra credo Ir vikrigt fiir alla historiens praktiker, allrsi ocksi museifolk (inre bara g€nom vad de
lar om Nash, Dix, Speer och Jofan). Boken rekommcnderas alltsi. Dcn finns nu ocksl tillgiinglig i
pockctpplaga. (PUA)
isitt
skildringen av den svenska s-k. stor-
maktstiden urvccklat ett misterskap iact fiirena
sinnlig konkrction coh psykologisk reflektion i etr
skdnl;ffcr:irt (i biista mening) sprik sonr hos liisaren
skapar en stark klnsla av absolut narvaro.
De sex essaerna rdr hlndelser under 19o0-talers
hisroria som inte kan upphara art handa. Vi kan
144
Museologisk poesi
1960- och 70-talens svenska prorestgenentioner hade sin egen syn
pi
museihistorien och
h:llsroll. En brechtsk diktion anas iCarsten Palmars verser om British museum som tonsarta av Stefan
Ringbom presenterades pi Scalateatern i Stockholm i november 1976 och finns utgiven pi LPn Knythalas.
Nya ftnger med Fria Proteatem. (Oktober OSLP 516). De iterges har med fdrfattarens beniigna tillstnnd.
Carsren Palmcr:
Pi Brittiska Museet
Skriven cfter em bestik
pi
F-uropas stiirsra
stiildgodslager, British Museum i l,ondon.
ocb
lyd*
nahtens tag
dom leuer fast palatsen
blitt till sand
O ch deras m i n n esmiirhen
d.om ser
Frin Sparta till Kartago
fin
Flandern
till
Cam Ranh
vi ,drje
lir
f;r hetefolben vaxkr men jorden den bestir
fast ingen stenhi;gprisar blndent namn
Frdn Stalingrad till Boston och Atcn
far
och
ltu i uinden
bcnefolQcns namn
Nkr jag lil:er tidningen
sl serjag henefolk igen
jorden tdcket herrefolkens ben
dom ler och skakar hand orh hotar sej och ou med krig
Som uissna
Fast ndgra bar man
hitut
jag hat beshddat dem
p,A Blitiba Mas.et i j ni
Dar uikr
de
Detas
j*tfcn
i hammare au sten
Diir kan uar och et li
berrcfolkens maht och
fedsartal och deras
flonot liknar
bomber, deras
misstiinht dom
pi
Brittisha Mutct tid Rassel Street
Bombplanen uti hangaren, flottotna pd Medelhauet
Ar tom liiu i ttind och ttdm mcd rrrAnrkol tnu
liu
Det:om bygs
iira
di, foft
f)r
euigheten
pA d?n har planeten
&ir fnns deras mumier och niird oth monument
Diir fnns dens /htar, dcras
hertefolh fi;rsuinner bort och koar
barn oth deras falhar, derat
iikexsfrapcr, bi;ner, psalmcr, Iag4/, testammt
Farao och Caenr byggde monument fjr erigheterl
men albing stals au Briniska Imperieu arr /
Pd miln som filh en ulirld medfuktan
han nu *n som hehtfi/lahta
Kznner da dig maktlds tror jag
da sha kisa din historia
hittills sd har herrefolken .fiktisht hastats ut
maktms moxanent sha bli
till minnen au alh barbari
ftr folhms ailanod ar ldngt, men ixte utan slut
om han talar
ligmllh och betahr sin ennl
Suerige
sl
Fiir mahten
fatet tiinder
grund en dag
och henefolken aulihet uaranx
Mcn dom tom plijde mathn
sin
egen
hat il
blirfolk
som ui
inte snott
stm nm England gjort
men afinatfnns att riua ner och stdlk
Niir jag rr pd Sergeb Torg
sd tinher jagf)ratan sorg
myehet
pi
musle
har kanskc uira bambams barnbam stir ocb tar cntri