Menighetsbladet for Hammerfest Menighet 2010

Comments

Transcription

Menighetsbladet for Hammerfest Menighet 2010
Andaktstelefonen
38091700
44 årgang. ✦ Nr. 3. ✦ september 2010
Åpent hele døgnet!
Ny andakt
tirsdag og fredag
Foto: Helge R.Johnsen
Hammerfest kirkekontor
Kirkegata 21, P.boks 70
9615 Hammerfest
Vår nye kirketjener er:
Tlf.: 78 40 29 20 - Faks: 78 40 29 21
Knut Harald Karlsen 44 år. Født
og oppvokst på Fuglenes her
i Hammerfest. Gift med den
beste kvinnen på vår jord. Tove
Mette Karlsen. Knut har et godt
humør er utadvendt og sosial.
Hobby Musikk og foto. Jeg er
utdannet barnevernspedagog.
Liker å treffe nye mennesker.
Ps: Jeg er også verdensberømt
på (Fuglenes) Det viktigste i livet etter familien er musikk og
prosa. mitt livsmotto er: Tider
skal komme!
Kontortid:
Mandag – fredag kl 0900 – 1500
Lunsj:
kl 1100 – 1130
Svein Sivertsen..............Daglig leder
[email protected]
Hans Bock .....................Prost
[email protected]
Jon Atle Birkeland . ........Sogneprest
[email protected]
Jon Arne Tandberg,.........Kapellan
[email protected]
Einar Tesdal....................Kapellan
[email protected]
Elena Brovold.................kantor
Foto: Helge R. Johnsen
Mvh Knut H Karlsen
Kirketjener
[email protected]
Elena Fredriksen. ...........Organist
[email protected]
Berit Randi Oskarsen ....Menighetspedagog
[email protected]
Ingvill Ulveseth ..............Diakon
[email protected]
Berit Pihl Johansen........Konsulent
[email protected]
Eva Bjørgve.....................Sekretær
[email protected]
Per-Kristian Fyhn. ...........Kirkegårdsarbeider
Trond M. Sivertsen.........Kirkegårdsarb.
Hans Arne Dahl .............Klokker/kirketjener
Knut Harald Karlsen.......Kirketjener
Menighetsrådsleder: Anne-LIne Nora
Menighetsbladet
Kirkegata 21, Boks 70
9615 Hammerfest
Tlf.:
78 40 29 20
Telefax: 78 40 29 21
Redaksjonen:
Anne-Line Nora, red.,
Økonomi: Svein Sivertsen.
Montasje/Layout
Helge R. Johnsen.
Trykk: Trykkeriservice AS, Lakselv.
Opplag: 4600
Utkommer: 4 ganger årlig.
Distribusjon: Posten.
2 Hammerfest menighetsblad
Menighetspedagog
Hei. Jeg heter Berit Randi
Oskarsen og er nylig blitt
ansatt i ett års vikariat som
menighetspedagog i Hammerfest kirke i 60 % stilling. Før
denne ansettelsen så har jeg
kun jobbet med konfirmantene
i kirka, spesielt på bo-hjemme
leiren i helgene. Jeg har jobbet på Breilia skole som ungdomsarbeider og lærer i ca. 10
år.
Ellers kan jeg si at jeg er født
i Karasjok en sommer for 49
år siden. Jeg er nummer 7 i en
søskenflokk på 9. Vi bodde på et
lite småbruk ved Karasjokelva,
ca 10 km fra bygda mot Tana.
Vi ble tidlig vant til å gå i kirka
med mor. Hun var et troende
menneske og deltok også ofte
på de læstadianske møter
på bedehuset i Karasjok. Der
syntes vi ungene at det kunne
bli for heftig og langtekkelig. Nå
i voksen alder synes jeg det er
naturlig å gå i kirka av og til.
Jeg flyttet til Hammerfest i 1977
for å gå på handelskolen og her
Foto: Helge R. Johnsen
har jeg vært siden. Jeg er gift
med Odd og vi har 4 barn og 2
barnebarn
Mitt ønske for dette året her er
at jeg kan være med på å skape
en naturlig møteplass mellom
innbyggerne i byen og kirka. Kom
å spør om omvisning i kirka, ta
en prat med oss eller bare en
kopp kaffe når dere har tid.
Kanskje just du er interessert i
litt frivillig arbeid.
Leder
ANDA K T
Sommeren er over
med sine farger, lys, lukter og lyder…
Høsten er her, - høst har en molltone
i seg, med en varmende fargeprakt,
lys i alle nyanser og luft som kjennes
frisk og kjølig.
På hver sin måte skaper de to
årstidene god stemning og et mangfold
av opplevelser.
Haustmåned
ble
september
kalt i deler av landet i gammel tid.
Fiskemåned var et annet navn, det
hadde sammenheng med at den
livsnødvendige høstsilda ble fanget i
denne tiden. Denne måneden skulle
buskapen i hus, kornet berges, og
det var viktig at det var vann nok ved
møllene, når kornet skulle males. En
travel tid.
Vi har det også travelt; vi høster
rikelig av naturen i denne måneden,
og mange håndgrep skal gjøres før
den første snøen kommer.
Høsten er årstiden hvor mange
innendørs aktiviteter er i gang igjen,
det samme for de gode tiltak utendørs.
Her kan man velge i mange gode
tilbud og arrangement, for den som
ønsker å delta aktivt, - eller ha stor
glede av å være publikum.
I menighetsbladet kan dere lese
hvilke tilbud og arrangementer som er
i regi av kirken denne høsten og frem
mot jul.
Redaksjonen har gitt ”nyorgelet”
mye
spalteplass
helt
fra
planleggingsstadiet. Det har vært
spennende og følge det omfattende
arbeidet for tilslutt å se hvor flott
orgelet fremstår nå.
Vi kan med glede og forventning
se fram til det første musikalske
høydepunkt søndag 21. november på
innvielseskonserten.
Da får vi til fulle høre hvordan orgelet
lyder.
Før denne konserten, samme dag,
blir orgelet vigslet. Tre organister vil
ved den anledning
gi musikalsk liv til
gudstjenesten.
Bekjennelsen av Jesu navn
ekjennelsen har hatt og må ha en sentral plass i den
kristne tro. Og ikke bare det. Den er helt avgjørende. Hver
søndag bekjenner vi i kirken troen på en treenig Gud.
”Med hjertet tror en til rettferdighet, og med munnen bekjenner en til frelse.” (Romerne 10,10) Folkemeningene om
Jesus var og er mange. Millioner har vitnet om ham som sin
Herre og Frelser, og andre igjen fornekter hans navn.
Før sin død stilte Jesus sine venner noen spørsmål: - Hvem
sier folk at Menneskesønnen er? Det visste disiplene. De hadde på sine
vandringer snappet opp mye om folkemeningen. Mennesker har til alle
tider forsøkt å danne sitt eget gudsbilde, ved å plassere Jesus inn i sin
egen religiøse og moralske tankeverden. Mange elsker å diskutere religiøse spørsmål, og har klare meninger om hva kirken skal stå for og lære.
Heller det enn å ta et personlig standpunkt.
Velkommen til allehelgensminnegudstjeneste
Hammerfest menigheten ønsker spesielt alle som har mistet en av sine i vår
menighet velkommen til minnegudstjeneste kvelden på allehelgenssøndag
7. november. I år fornyer vi denne gudstjenesten litt ved å flytte den til
Hammerfest kirke i stedet for Hauen kapell hvor den har vært holdt de siste
år. Det vil bli musikk, gudstjeneste og anledning til å tenne lys til minne om
de som er gått bort. Jesus sier: Kom til meg alle, alle dere som strever og
bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile. Matt 11,28
Gje meg handa di, ven
Tekst: Sondre Bratland/melodi: fra Irland 1600-tallet
Gje meg handa di, ven, når det kveldar
det blir mørkt og me treng ei hand.
La dei ljose og venlege tankar
fylgje oss inn i draumars land.
Varme tankar og hender som trøystar
er som sol over frosen jord.
Kjenne varrmen frå ein som er nær deg
gjev langt meire enn store ord!
Refreng:
Lat varmen frå ein som er glad i deg
tenne stjerner i mørkaste natt.
Gje meg handa di, ven, når det kveldar,
det blir mørkt og me treng ei hand.
Refreng:
Lat varmen frå ein som er glad i deg
tenne stjerner i mørkaste natt.
Gje meg handa di, ven, når det kveldar,
det blir mørkt og me treng ei hand.
Velkommen til kirka!
Vi har mange fine
høstdager foran oss,
- nyt dem.
Visdomsord
Cicero:
Anne-Line Nora,
redaktør
Hvis godhet og vennlighet ble
tatt bort fra livet, hva har vi da
tilbake?
Goethe:
All begynnelse er lett, de
siste skritt de vanskeligste
– og bli sjelden tatt.
E. Lawrence:
Selv om noe fremdeles er
ugjort, må en hver ta seg
tid til å sitte ned og se løvet
skifte farge.
Hammerfest menighetsblad 3
Knøttesang
Knøttesangen er i gang – onsdager
fra kl 1745 – kl 1830 i kirkestua.
Glad sang – lek – servering.
Musikalsk leder: Organist Elena
Fredriksen. Velkommen!
Høstleir i Repparfjord
Tradisjonen
tro
arrangerer
vi
høstleir for 10 – 13 åringer på
Ungdomssentret.
Tidspunkt: 1. – 3. oktober. Her
skal vi ha det gøy – og gjøre mange
aktiviteter sammen. - Hilsen leirsjef
Ingvill.
Avskjedsgudstjeneste
Søndag 21. november er det
avskjedsgudstjeneste for prost Hans
Bock. Biskop Per Oscar Kjølaas vil
være tilstede. Murmansk kirkekor
deltar.
Murmansk kirkekor
Avholder konsert i Hammerfest
kirke lørdag 20. november. Tid for
konserten annonseres senere.
Familiegudstjeneste
Søndag 17. oktober
Under denne gudstjenesten ønsker
vi å gi flest mulig 4-åringer den
koselige 4 års boka. Det vil bli sendt
ut invitasjon.
Konfirmanthelg
I kirken fra fredag 29. til søndag 31.
oktober. Her deltar konfirmantene
med ulike oppgaver.
Lysvåken – Lysmesse
Er du 10 eller 11 år, inviterer vi deg til
å overnatte i kirken – i kirkerommet
fra lørdag 27. til søndag 28.
november. Aktivitetene er mange
– og vi forbereder også søndagens
lysmesse – første søndag i advent.
Julespill
for barnehagene
I uke 49 inviterer vi alle barnehagene
til julespill i Hammerfest kirke. Alle
ansatte i kirkestaben deltar. De av
barna som har lyst, kan være med
som gjetere, engler eller lystennere.
Julegudstjeneste
for skolene
Til jul har vi tilbud til alle skolene om
julegudstjeneste i kirken. Det skal
etter planen foregå i uke 50 – 51.
4 Hammerfest menighetsblad
Innvielseskonsert
i kirken
Søndag 21. november ser vi med
glede frem til å ønske menigheten
velkommen til innvielseskonsert
av det nye orgelet med organist/
orgelkonsulent Bengt Norbak-ken.
Tidspunkt for konserten vil bli
kunngjort i Finnmark Dagblad.
Gave til
menighetsbladet
Vennligst sett det inn på konto nr.
7592.05.13026.
Vi sender gjerne
menighetsbladet til familiemedlemmer eller venner. Ring
kirkekontoret tlf. 784 02920.
Godvillig og
oppegående
På denne tiden av året er vi
atter i gang med forskjellige
aktiviteter i kirken. Derfor trenger
vi noen ekstra hjelpende hender,
og vi spør:
– Er det noen av dere, uansett
alder, rimelig oppegående, som
gjerne godvillig har ”forferdelig”
lyst til å være behjelpelig med for
eksempel kirkekaffen, være med
på Knøttesang, være med på
Babysang, eller... ?
Ta en ”spontan” avgjørelse, ring kirkekontoret!!
A.L.
Rypefjord
kirkeforening
Første møte etter ferien blir torsdag
30. september. Vanlig tid og sted.
Vi ønsker små og store hjertelig
velkommen.
styret
Juleverksted
og risengrynsgrøt
Vi planlegger å lage et juleverksted
med servering av risengrynsgrøt
for små og store i kirkestua – i
adventstiden.
Babysang
i trosopplæringen
Vi holder på å planlegge babysang
for barn mellom 0 – 12 mnd.
Oppstarten vil bli annonsert i
Finnmark Dagblad i god tid før
oppstarten. Men vi kan si såpass
at babysangen blir på formiddagene,
men tid og sted er enda ikke bestemt.
FØLG MED!
Strikkeglade damer
Har du garn og tid til overs, hadde det
vært kjempefint om du kunne bidra med
enten sokker, votter,. Lue, skjerf eller
annet til spe-/småbarna på sykehuset
i Okhaldhunga.
Det hadde vært givende å kunne
sende en stor pakke fra menigheten i
svært god tid før jul.
Vi sier også tusen takk til sokker, votter,
eller annet håndarbeid til vårt julelotteri.
Lotteriets formål: Barna i Okhaldhunga,
og tilstelning for menighetens barn og
unge.
A.L.
Minneord om
Kjell Hægdahl
Det var trist å få høre at Kjell
hadde forlatt oss den 08. juni i
år.
Vi var klar over at Kjell var
alvorlig syk, og da den triste
meldingen kom om at han var
godt bort så går tankene våre
først og fremst til de som sto
han nærmest.
Kjell ble ansatt som kirketjener
av menighetsrådet i 2000.
Kjell var pliktoppfyllende,
og var opptatt av orden og
ryddighet, og ikke minst det å
være profesjonell i sin måte og
møte menigheten på.
Kjell hadde en fin og lun
humor. Smilet var alltid på lur.
Høsten 2008 merket vi at ikke
alt var som det skulle være med
han Kjell, men vi regnet ikke
med at det var noe alvorlig.
Det kom derfor som et sjokk
for oss alle da vi i febr. 2009
fikk den triste meldingen om at
Kjell var alvorlig syk.
Vi lyser fred over Kjell`s minne.
Svein Sivertsen
Selv om det begynner å bli noe sent på året med
stellet på gravstedene, så vil jeg allikevel minne alle
som besøker kirkegårdene og fjerner rusk, glass,
blomster m.v. om å kildesortere i rette container/
søppeldunk.
Utenpå hver container står det helt greit hvor du
skal legge avfallet. Grunnen til denne påminnelsen
er selvsagt at det er mange som putter avfallet i
feile dunker, og dette medfører mye ekstra arbeid for
kirkegårdsarbeiderne. De må sortere etter deg, noe
som er meget tidkrevende. Den tiden kunne de ha
brukt på helt andre oppgaver, som for eksempel mer
stell på kirkegårdene, noe som er etterspurt.
Når alle sorterer riktig, kommer det alle til gode!
A.L.N.
Salmen
jeg velger...
Barnegospel for deg mellom 6 og 9 år øver på onsdager
klokka 17.30 – 18.30
Vi er det beste barnekoret i hele byen! (og det eneste…
Ledere: Ingvill og Elena
Men klokka 18.15 starter vi ”10-syng” (arbeidstittel) for
barn mellom 10 og 12 år.
Vi øver fram til klokka 19.00
Vi sees.
Syng, syng, syng og vær GLAD!!!!!
Er du en av dem som kommer på Barnegospel eller ”10syng” i høst, så har vi en kjempe spennende gave. Vi for lov
å delta på musikalen ”Å så vakkert” sammen med Nordlys
barnegospel fra Alta. Konserten blir i Hammerfest kirke
lørdag 6. november klokka 17.00. HURRA!
Kom, kom og hør et gledens ord...
Jeg ble bedt om å skrive en salme jeg liker, og
da måtte det bli denne. Ved sitt ord tenner Gud
sitt lys for oss, slik at vi kan se vår synd og
elendighet. ”Den blinde ser og slaven får sin frihet
ufortjent”.
Før jeg tok imot troen, var jeg plaget av angst. Men
tenk for en stor nåde at vi kan tro våre synder å
være forlatt i Jesu navn og ved hans blod.
Min bror døde av kreft, i troen på syndenes
forlatelsens nåde. Også da fant jeg trøst, da vi
sang denne salmen i begravelsen.
Anna Helene Olsen
Kom, kom og hør et gledens ord, for Gud sitt lys
har tent! Den blinde ser og slaven får sin frihet,
ufortjent.
Guds nåde lyser angsten bort, og troen kommer
inn og varmer det som før var kaldt av tvil og
tankespinn.
Og derfor gir jeg ham mitt ja og kaller ham min
Far, for han vil gi meg evig liv og alt han er og
har
Tekst: B.Schjeldrup, 1973fritt etter John Newton 1779.
Melodi: Virgina Harmony, 1831
Hammerfest menighetsblad 5
Lars Levi Læstadius
Utsmykningen på orgelgalleriet i kirken viser 11
felt med malte bilder.
Felt nr. 10 viser bilde
av prest og botaniker
Lars Levi Læstadius. På
bildet ser vi lederstjernen
med en blomst. Lederstjernen er symbolet på
en samekvinne som fikk
Læstadius til å se lyset og
predikere på en slik måte
at folket forsto budskapet.
Blomsten symboliserer at
han var botaniker.
i er mange her i
Finnmark som har hatt
familiemedlemmer
og kjente som var
læstadianere. Selv var
mine besteforeldre på
farssiden det, - de var
innvandrere fra Finland, - og slo seg
ned i Vadsø.
Helt fra 1700-tallet og fram til første
verdenskrig kom det flere bølger av
finsk innvandring til Finnmark og NordTroms. Denne innvandringen gikk
særlig til Lyngen,
Alta og Tana.
Den største innvandringen var fra
1860-årene. Da var det også svært
vanskelige forhold i Nord-Finland. Det
rike fisket og mulighet til jordbruk i
fjordene og dalene lokket mange.
I denne omgangen dro de helst til
Øst-Finnmark, til Varanger og Pasvik.
Her kunne man etter hvert snakke
om nesten 100% finskspråklige
bygder. De kom hovedsakelig fra
læstadianske bygder i Nord-Finland
og Sverige. Mange av dem sluttet seg
til vekkingen også etter at de kom
til Norge. Læstadianismen kunne
spille en rolle som identitetsfaktor og
motkraft mot presset fra norsk språk
og kultur.
Etter en god del år oppsto det
flere retninger/fraksjoner innen den
læstadianske bevegelse, som også
førte til strid, splittelser og uenighet
om lærespørsmål. Men felles for alle
6 Hammerfest menighetsblad
slips, juletre og all unødvendig stas,
både klesplagg og i hjemmet var
utelukket.
Barn, ungdom
og studier
Bildet er utført av maler og treskjærer Eva
og Knut Arnesen. Foto Helge R. Johnsaen
retninger er at de vil være strengt
lutherske.
Min bestefar (Karl Sirkka) ble i
1920-årene leder for de førstefødte.
Denne fraksjonen vokste til å bli
den dominerende retningen i ØstFinnmark, og den fikk fotfeste
flere steder i Vest-Finnmark bl.a. i
Porsanger og Nordkapp.
På samme tid i Alta og Talvik var
det felles motstand mot førstefødtedogmet, under leder Petter Posti.
Denne motstand spredte seg også
til Hammerfest, hvor de vaklet
mellom gammellæstadianisme og de
førstefødte.
Etter Posti’s død, flyttet lærer
Ananias Brune til Hammerfest og
overtok som leder, og Hammerfest
ble senter for gammel-læstadianer
fraksjonen.
En fellesnevner for hele vekkelsesbevegelsen var sterke fromhetskrav-/
forbud: mot røyking, alkohol, dans,
kortspill, kino med mer. Også pynt,
Lars Levi Læstadius ble født i
1800 i Jäkkvik, seks mil nordvest
for kirkestedet Arjeplog i svensk
Lappland. Han var det første barnet
i en fattig nybyggerfamilie. Faren,
Carl Læstadius, var av presteslekt.
Forfedrene hadde siden andre halvpart
av 1600-tallet vært prester i Arjeplog.
Moren, Anna Magdalena Johansdotter
var fra Storsele og av svensk-samisk
opphav. Hun var den andre kona til
Carl Læstadius.
Barndomshjemmet var preget av
stor fattigdom, også etter at de flyttet
til Arjeplog. Faren var drikkfeldig og
brutal mot moren når han var full.
Erfaringene med både fattigdommen
og alkoholen sine virkninger kom til
å prege Lars Levi Læstadius sine
holdninger.
Fattigdommen kom til en viss grad
til å forfølge han hele livet, og kan nok
ha skapt en mindreverdighetsfølelse
hos han. Denne følelsen var i
så fall kompensert ved å gjøre
fattigdommen til et ideal og et uttrykk
for rikdomsforakt. Trass i disse
forholdene i hjemmet synes foreldrene
å ha lagt stor vekt på å gi han og den
to år yngre broren Petrus en solid
undervisning. Det er sagt at de kunne
lese i fem årsalderen.
I 1808 flyttet familien til en sønn fra
farens første ekteskap, Carl Erik(d.
1816), som var prest i Kvikkjokk. Der
hadde brødrene det bra på alle vis, men
da halvbroren døde, måtte de greie seg
selv som gymnasiaster i Härnösand.
Ved hjelp av sparsommelighet og
flid klarte de seg gjennom også
studietiden i Uppsala.
Læstadius
var
interessert
i
botanikk, og valgte å studere det.
Etter en tid brøt han likevel tvert av,
og begynte å studere teologi. Årsaken
til dette er uklar, men et råd han fikk
med den sterke slektstradisjonen,
var trolig avgjørende. Begge brødrene
avla preste-eksamen og ble vigslet
samtidig i 1825.
Lars L. Læstadius kom likevel til
å drive med botaniske studier hele
prestetiden sin. Han ble kjent som en
av de fremste ekspertene i samtiden
på den nordiske fjellfloraen. For
innsatsen sin på dette feltet ble han
medlem av den Kongelige svenske
vitenskapsakademiet. Etter å ha fulgt
en fransk vitenskapelig ekspedisjon
fra Alta over Kautokeino til Sverige
i 1838, fikk han tildelt den franske
æreslegionen sin ridderstjerne.
Han publiserte en del artikler om
botanisk emner i svenske fagtidsskrift.
Han fikk en fjellvalmueart oppkalt etter
seg. Dette er en svært sjelden plante
som er funnet noen få steder i Troms
og på Pältsafjellet i Nord-Sverige.
Prest og misjonær
i Lappland
Læstadius ble først ansatt som
hjelpeprest i hjembygda Arjeplog og
var samtidig misjonær i Pite lappmark.
Året etter ble han av biskopen plassert
som sogneprest i Karesuando. Dette
var det nordligste soknet i Sverige.
Her var han nødt til å lære seg
tornesamisk og finsk, siden nær sagt
ingen av soknebarna forsto svensk.
Det var særlig finsk som kom til å
bli det språket Læstadius prekte på.
Detter er nok noe av årsaken til den
nær sakrale rollen dette språket siden
har hatt i Læstadianismen.
1827 giftet han seg
med en nybyggerdatter
han
kjente
fra
barndommen,
Brita
Catarina
Alstadius(1805-88).
De
fikk 12 barn og av
disse levde 11 opp. Også som prest
og senere prost var Læstadius fattig.
Den store barneflokken krevde sitt.
Han var ikke for streng til å kreve inn
tiende, som skulle være lønnen hans,
av de fattige soknebarna. Gjestfriheten
var stor i prestehjemmet. Det var ofte
fullt av folk som fikk både mat og losji.
Det skal ikke ha manglet noe på hans
iherdighet i tjenesten, også før det
åndelige gjennombruddet. Han fartet
flittig omkring i det vidstrakte soknet.
Særlig var han opptatt av å
forbedre opplæringen av barna i
den såkalte konfirmantskolen. Et av
de største problemene han møtte
i arbeidet sitt, var drukkenskapen
blant folk. Med dette fulgte kvinneog barnemishandling, usedelighet,
kriminalitet og fattigdom. Læstadius
prekte strengt mot dette, men med
liten fremgang, ifølge han selv.
Sommeren 1843 tok han den
såkalte pastoraleksamen i Härnösand,
noe han måtte ha om han ville
være prest utenfor Lappland. Hans
latinske pastoralavhandling Crapula
Mundi hadde voldsomme angrep på
de rådende kirkelige forhold og det
profane kulturliv.
Sitt åndelige gjennombruddet fikk
Læstadius i 1844, etter å ha vært
prest i 18 år. Dette kom ikke uten
kriser og kamp over lang tid. Han
hadde vært plaget av sykdom og
dødsfall i nær familie. Han mistet en
sønn i 1839 og broren Petrus i 1841,
noe som førte han inn i en tid med
angst og samvittighetskvaler.
Samme året som han tok
pastoraleksamen, ble han utnevnt til
fylkesprost og visitator for alle sokn i
Lappland.
På den første visitasjonsreise traff
han i Åsele en ung samejente, Maria.
Samtalen med henne i sakristiet etter
gudstjenesten var ifølge Læstadius
selv det som fikk det til å lysne for
han. ”Den kvelden fikk jeg kjenne en
forsmak på gleden i himmelen!, har
han skrevet. Samtidig har han fått en
forståelse av at arbeidet som prest
var mer et personlig kall og ansvar
enn før.
Etter visitasjonsreisen tok en ny
epoke til både i hans liv og soknet
hans, faktisk på hele Nord-kalotten.
Vekkingen
Forkynningen, som nok hadde vært
streng før også, ble nå skarpere.
Nåden ble forkynt klarere for de som
kom i sjelenød. Mange reagerte mot
det grove språket. Læstadius var
på bølgelengde med sine tilhørere,
samtidig som han hadde evne til å
konkretisere de kristne sanninger
med bilde fra naturen, og folk sitt
daglige liv. Med undring, uro og til dels
spott reagerte de dannede på de nye
tonene i forkynningen. Vinteren 1846
ble starten til en ny vekkelsestid som
kom til å endre folkelivet i Karesuando
helt. Det strømmet nå mennesker til
kirka, også langveis fra, for å høre den
”gale” presten.
Vekkingens ytringer var nokså
påfallende. De omvendte kunne
ha syner og fikk åpenbaringer
når Læstadius prekte. Det mest
egenartede var det som ble kalt
”rørelser” (på finsk liikutukset). Det
var når folk kom i sterk affekt under
gudstjenestene, og ga uttrykk for
dette ved hopping, omfavning, gråt og
høye rop. Læstadius så på dette som
tegn på levende tro, og prøvde ikke å
stanse slike ytringer.
nder denne vekkingstiden
vant
kampen
over
brennevinet en stor
seier. Han sendte
ut avholdsarbeidere
som et viktig middel
mot drukkenskapen.
Enda viktigere skulle de såkalte
misjonsskolene bli. Læstadius startet
den første skolen i 1848. Formålet med
skolene var å gi barn og unge kristen
kunnskap og motvirke all drikking. Her
ble hans prekener lest. Den typiske
læstadianske lekmannsforkynningen
ble utformet på dette viset.
Strid og
vansker
I 1849 ble Læstadius utnevnt til
sogneprest i det nyopprettede soknet
Pajala. Også der skulle vekkingen
gripe om seg raskt. Han møtte nå en
sterkere og mer utholdende motstand
enn før. Pajala var et annet og mer
sammensatt samfunn. De negative
holdningene han hadde til de rike
og overklassen, hindret han i å vise
nødvendig varsomhet. Med kraftig
og utfordrende forkynning terget han
”herskapsfolket” på seg. Dette førte
med seg mange feider, klager og
meldinger til kirkelige og verdslige
overordnede.
På toppen av det hele kom de
tragiske hendelsene i Kautokeino
i 1852, som svekket hans navn.
Etter mange år med hardt arbeid og
nerveslitende strid, merket Læstadius
at kreftene minsket. Han fikk store
plager med syn, smerter i bryst og
mage. Han døde i 1861.
Gravferden i Pajala ble en sørgehøytid
som rørte ved hele Nordkalotten,
og et vitnemål om hvor langt og vidt
vekkingen hadde nådd. Det var samlet
folk fra tre riker og av fire språk, for å ta
farvel med denne ”ødemarksprofeten”
og ”lapplandsapostelen”, som skapte
den største religiøse folkebevegelsen i
nord.
Kilde: Per M. Aadnanes
A. L. Nora
Hammerfest menighetsblad 7
Foto: Helge R. Johnsen
”Orgeltrailer” på plass
Klar til avlasting
Jens Zahcariassen og sjåføren Normann, legger
kondukterne (luftrør) på benken.
Vifteskapet heises opp ...
Fra venstre: Jon Nilssen, Ole Jensen og Jens Zachariassen.
Kaos i midtgangen
8 Hammerfest menighetsblad
Kirka måtte stenges for
besøkende.
Bent Jepsen bærer taket til hovedverket i orgelhuset
Snekkerarbeidet på orgelgalleriet er utført av Nyboloft.
Ullpapp er lagt på gulvet, Bent Jepsen og Ole Jensen markerer midtlinja.
Svellehuset begynner å ta form. Belgen og vifteskapet på plass.
Bunnramme er lagt og vatres opp.
Tårnet til svellehuset heises opp.
Rulleventilen regulerer
luften til belgen i hovedverket.
Huset til hovedverk føres opp...
Svellehuset er reist og pedalhuset under
oppføring
Orgelmontørene Bent Jepsen, Ole Jensen
og Jens Sachariassen førte opp ”husene” uten hjelp av tegninger.
Malermester Tomm Hansen har stått for
maling av orgelhuset.
(Foto. Fred Davidsen)
Orgelhuset ferdig til maling...
Hammerfest menighetsblad 9
Kirkegårdstreff
i Mefjord
 Tekst og bilder: Alvin Vaséli
I forbindelse med fiskeog friluftsfestivalen i Akkarfjord på Sørøya i begynnelsen av juli ble det
arrangert
kulturminnetreff på den gamle kirkegården i Mefjord. Det er
mange hundre år siden
det har vært så mange
mennesker samlet på kirkegården.
Mefjord var frem til slutten av
1600-tallet hovedstedet for hele
Hammerfestområdet. Kirken som
ble bygget omkring 1500, var blant
de første som ble bygget i Finnmark. Fra Mefjord var det kort vei
til fiskefeltene utenfor Sørøya, og
på det meste kunne det bo flere
hundre mennesker på stedet under
vårfisket. Men katastrofen rammet
Mefjord omkring 1650, da ti båter
med 40-50 fiskere ble borte på havet samtidig etter en storm. Igjen på
stedet var det enker og barn. Kirken
forfalt, og i 1674 ble kirkens verdier
flyttet til Hammerfest, som da ble
hovedkirke for området.
Kirkegården
frem fra glemselen
Mye har skjedd i Mefjord siden den
gang, og de siste tiårene har stedet
bare hatt en fastboende innbygger.
Den gamle kirkegården er det lenge
siden noen har vært begravd i, og
de siste hundre årene har den ligget gjengrodd og glemt. I vår ble
det tatt initiativ fra folk i Akkarfjord
i samarbeid med stedets eneste
innbygger, Petter Ness, for å få dette
kulturminnet frem fra glemselen.
Store gresstuer ble hogget vekk og
gammelt gress ble brent. Etter en
10 Hammerfest menighetsblad
Karen Lorentzen fra Hammerfest bidro med
kirkelig tale og velsignelse
Organisten Teun fra Holland spilte på et gammelt vandreorgel
runde med gressklipperen før kirkegårdstreffet, dukket konturene av de gamle kirkegårdsmurene, gravene og selve kirken
frem igjen.
Gudene
var fornøyde
Gudene må ha vært fornøyd med at det
gamle kirkestedet ble minnet igjen. Mens
folk kom vandrende over fjellet fra Akkarfjord og Gamvik, og båter fra Hammerfest
kom sigende inn fjorden, la sommeren
seg varm og blid over Mefjord. Nesten
sytti mennesker møtte opp på kirkegården.
Et gammelt vandreorgel var skaffet frem
for anledningen, og igjen lød det orgelmusikk på det gamle kirkestedet, spilt av en
organist fra Holland. Sykehusprest Karen
Lorentzen fra Hammerfest bidro med kirkelig tale og velsignelse.
Fire jenter fra Akkarfjord og Tyskland med
saksofon og klarinett bidro med mer vakker musikk, og de fremmøtte fikk også
en kort gjennomgang av Mefjords histo-
hva er
 Av Jon Arne Tandberg
vorfor har vi det som
kalles nattverd så
ofte i kirka egentlig?
Så å si hver søndag
rundt omkring i kirker
i Den norske kirke
feires det nattverd
under
høymessen
kl 1100. Så også i
vår menighet her i
Hammerfest, nesten hver søndag løftes
det kalk og beger med vin og brød, og
ordene ’Dette er Jesu blod’ lyder over
vinen, og ’Dette er Jesu legeme’ lyder
over brødet. Hvis man tenker over det,
er nattverd egentlig ganske rare greier.
Hvis en venn av meg hadde rakt meg
ei brødskive og sagt at dette var hans
kropp, så hadde jeg vel med rette
spurt hvordan det sto fatt med ham.
Det er slik med nattverden, at den
har så lang historie i vår kultur og er
så tett forbundet med gudstjeneste
og høytidelighet, at den opprinnelige
situasjon den oppsto i ikke er så lett å
få øye på.
Ja for hva er egentlig nattverd?
Når vi har konfirmantundervisning
om kirkerommet, om alle symboler,
ting og gjenstander som hører til der,
så kommer vi til slutt til alteret. Da
spør jeg konfirmantene om hva dette
egentlig er. Da får vi som regel mange
gode svar: F.eks det stedet der presten
står (helt riktig), et sted der man ber
(helt riktig), der lysene og bøkene ligger
(også helt riktig). Så må jeg spørre
rie. Og hva var vel mer naturlig enn at
kulturminnetreffet ble avsluttet med
en salme av den kjente nordnorske
prest og salmedikter Petter Dass fra
1600-tallet.
Petters vafler
Som alle kirketreff, ble også dette avsluttet med kaffe og kaker. Siden det
hadde kommet langt flere på kirkeplassen enn initiativtakerne hadde regnet
med, så ble det hektisk for Petter Ness
som hadde ansvar for kaffe og varme
vafler. Og mens sola fortsatte å varme
og måsene videreførte sangen, vandret
folk hjem igjen langs Petterveien over
fjellet.
nattverd?
også vi i dag sitte og være
deltagere på linje med
Peter, Jakob, Johannes,
Fillip og alle de andre
rundt Jesus selv. Jesus sa
også om brødet og vinen
han løftet, at det var hans
kropp og hans blod. Det
betyr at han også er til
stede i brødet og vinen i
dag, når vi feirer nattverd.
Derfor er det egentlig ikke
videre hva alteret ser ut som, presten som innstifter og
hva det ligner. Etter litt fram og deler ut nattverd, det er
tilbake så kommer vi frem til at det Jesus selv som innstifter
ligner et bord, og da er vi framme og gir av seg selv til oss.
ved poenget. Det er jo det alteret Er Jesus til stede helt
virkelig er, et spisebord. Veldig konkret i brødet og vinen,
mange altere rundt omkring i kirker er det lettere å forstå
er så utsmykket at symbolikken Pauli ord i Korinterbrevet:
med spisebord ofte blir borte. Men Velsignelsens beger som
grunnleggende sett, er et alter i vi velsigner, gir ikke det oss
en kirke der for å være det bord del i Kristi blod? Brødet
som Jesus feiret det siste måltidet som vi bryter, gir ikke det
med disiplene. Da Jesus spiste del i Kristi kropp? Fordi det
påskemåltidet med disiplene, sa er ett brød, er vi alle én
han følgende ord:
kropp. For vi har alle del i
Mens de holdt måltid, tok det ene brød. 1 Kor 10,16Jesus et brød, takket og brøt det,
17 Er Kristus til
ga disiplene og
stede i brødet, da
sa: «Ta imot og
blir også vi som
spis! Dette er
deltagere rundt
”Jesus var
min kropp.» Og
hans bord en
sammen med syke og
han tok et beger,
del av hans
friske, rike og fattige,
takket, ga dem
kropp. Slik blir
mektige og svake...”
og sa: «Drikk alle
kirken
Kristi
av det! For dette
kropp i verden. Der
er mitt blod, paktens
får vi fellesskap, der
blod, som blir utøst for
får vi tilgivelse, der får vi
mange så syndene blir tilgitt. …
håp, der får vi liv. Jeg pleier
Gjør dette til minne om meg.
å tenke om nattverden
Matteus 26-28 og Lukas 22,19
som en himmelbro. Et sted
Det siste verset fra Lukas der himmelen bryter inn
viktig. Jesu bud om å holde dette i min verden. Nattverden
påskemåltidet han holdt med er som ett punkt i mitt liv,
disiplene til minne om ham, var hvor tid og rom oppheves
grunnen til at de første kristne og hvor den himmel som
samlet seg rundt fellesskapet rundt skal komme, er nå. Og
nattverdfeiring med hverandre jeg får nye krefter til å gå
og bønn til Gud. Rett og slett det ut i verden i igjen. Slik gir
vi i dag kaller for gudstjeneste. nattverden oss mot til å
I Apostlenes gjerninger står det leve og mot til å tro.
om den tidligste kirke: De holdt
Til slutt et viktig poeng.
seg trofast til apostlenes lære og Nattverden er for alle
fellesskapet, til brødsbrytelsen og døpte, absolutt alle! Ikke
bønnene. Apg 2,24
for de rene, ikke bare for de
Slik er det den dag i dag, det er som går ofte i kirka, men
dette vi gjør når vi har gudstjeneste, for syndere slik som deg
vi gjør Jesu siste måltid på nytt, til og meg. Jesus var sammen
minne om han som sa Gjør dette til med syke og friske, rike og
minne om meg. Slik blir en kristen fattige, mektige og svake,
gudstjeneste å samle seg rundt det er han også i dag.
det bordet som Herren selv satt Velkommen til nattverd
sammen med sine venner. Der får neste gang du er i kirka.
Gaver til
menighetsbladet
ANDAKTSTELEFONEN
380 91700
Åpent hele døgnet!
Ny andakt
tirsdag og fredag
42. årgang • Nummer 1 • Mars 2008
GOD PÅSKE!
Astrid Marie Eriksen’
Strandgatens vel,
Liv Gully Berg Juliussen,
Ingrid Oline Hansen,
Jenny Karin Brovold,
Svetlana Viktorovna Holm,
Roger Nikolai Loretnsen,
Albert Kristian Brox,
Bjørg Opdahl,
Sonja Håkonsund,
Ella Karin Kristensen,
Janne Bartholdsen Hansen,
Bjørn Kåre Kristiansen,
Ellen M Berg-Hansen,
Ulf Hansen,
Gerd Bang Brevik,
NN,
Samuel Andreas
Samuelsen,
Paula Brun Larsen,
Arnhild og Arnulf Sjursen,
Sissel K Berg Røstvik,
Olaug og Enok Mauseth,
Nelly Nordnes og
Greta Olaussen,
Aase og Birger Weile,
Lillian P Martinsen,
Tove Holm,
NN,
Ingrid K Gebhardt Reite,
Claus Normann Johnsen,
NN,
Unni Simonsen,
Solveig Løkke Knudsen,
Kirsti E S Nilsen,
Anne Brodahl,
Arvid Johnsen,
Reidun Henriette Rognlid,
Elin B Strand,
NA Danbolt Mjøs,
Ragnhild og Fritz Størdal,
NN,
Jessie og Kjell Planting,
Aud Brox,
NN,
Kitty og Hans Pettersen,
NN,
Harry Johansen,
NN,
MENIGHETSBLADET ØNSKER ALLE SINE LESERE EN RIKTIG
NN,
Aud og Frank Wæraas,
NN,
Hildegunn Hansen,
Aud Sundquist,
Inger Albrigtsen,
BorghildJohansen,
Nanne Heggelund,
Mildred Natalie
Samuelsen,
NN
Kari Birgitte Hegle
Tessem
Sigrunn Pedersen
Åse Meedby
NN
Egil T Hagen
Kåre Johansen
NN, NN,
Bjørg Albrigtsen
Inger Marie Albrigtsen
NN
Åse Kathleen Nylund.
Hjalmar Paulsen
Karin Mauno Johansen
NN
Arna Marie Pedersen
Silje Hansen Bjerring
Ragnhild Moe Skadal
Ruth Fredriksen,
Ella og May Rønquist,
Gunnar T Holm,
Inger Britt Nilsen,
NN,
Gerd B og Per Spein,
Klara Jakobsen,
Gerd Nathalie Brenden
Lund,
Eva Milch,
NN, NN,
Hedvig Andreassen,
Ingrid og Reidar Bekkavik,
Solveig Irene Vinsrygg,
Liv Østreim,
Sigurd Andreas Størdal,
Else Mathisen,
Bodil Dahlbom,
Karen-Lise Gjetmundsen,
Sverre Eliassen,
Else Marie Svendsen,
Solveig Sandvik,
NN,
Anne og Ivar Johansen,
Oddmund Larsen,
Elsa Henriksen,
NN,
Randi M. Karlsen,
Margit Bruun Løkken,
Ellinor J. Riise,
Britt Strandeng,
Aslaug Rodal,
Kari Hagen,
Margot Lyngvoll,
Gunvor Gustavsen,
Ann Sylvi Jensen,
Gerd-Inger Selnes,
Ingeborg Pedersen,
Liv Aas.
Inger Marie Amundsen,
Sigrunn Henriksen.
I alt 27 700,Mange tusen takk!
Hammerfest menighetsblad 11
Utdrag fra Menighetsblad for Hammerfest, Sørøysund og Kvalsund,
nr. 2 1954. Skrevet av Kaare BergHansen.
En kan ikke unngå å legge merke til de
to gamle lysekroner i messing fra eldre
tid. Den ene er forholdsvis enkel, og det
har ikke vært mulig hittil å bringe på det
rene hvor gammel den er. Den har ingen
inskripsjon eller fabrikasjonsmerke.
Den andre lysekronen er atskillig rikere
utstyrt og har følgende inskripsjon med
snirklede bokstaver:
Eph: 5 Cap: V. 8
I vare fordum Mørket, men nu et lys
udi Herren Omgaas som Lysets Børn:
-Givet af Claus Christian Kielstrup til
Guds ære Og Kirkens prydelse, samt til
en Amindelse om Hans 2de hustroer:
Else Boye og Friderica M. Kildal, og
2de Børn, Else M. Kielstrup og Andreas
C. Kielstrup, som herunder ligger
begravne.
1763
Giveren av denne vakre lysekrone.
C.C. Kielstrup, var sokneprest i
Hammerfest fra 1751 til 1767.
På alteret ligger de bøker som var i bruk
i den brente kirke, alterbok, tekstbok og
messebok. Også altersalmeboka er i
behold. Her er også et kjært minne fra
innvielsen av den brente kirke. Det er
en vakker bibel, trykt i Christiania 1891.
Den er i gullsnitt og har to messing-
penner. På forsiden et kors og på tjenestene i gravkapellet i den første
baksiden en kalk i gulltrykk. I bibelen tiden etter krigen. Derfor hører de
er følgende inskripsjon i gull på naturlig med her.
forsatsbladet: Gave ti Hammerfest
kirke fra Medhjælper Hans Emanuel
Olsen 1893.
H.E. Olsen var i en årrekke fra 1860
knyttet til kirken som medhjelper.
To store lysestaker i sølv pryder
Gi ærlig og oppriktig ros. Mange
alteret. Kommer en nær til, får
menneskers liv ville kanskje vært
en se at det er overmåte vakkert
endret hvis bare noen hadde maktet
håndverksarbeid med kunstferdige
å gi vedkommende følelsen av å
være verd noe. Når du selv får ros,
siselering. Lysestakene har på foten
så avbryt ikke. La det ikke gå til
en inskripsjon: Til Hammerfest kirke
hodet, men til hjertet. Ros er en
fra Aage Aagaards enke. Kjøpmann
vidundermedisin, og den utretter
Aage Aagaard døde i 1846. Hans grav
mirakler.
er i familiegravstedet på Hammerfest
Når du er raus med ros vil også mye
kirkegård.
av virkningen falle tilbake på deg selv.
Av nyere dato er to vakre, litt
Ved å rette søkelyset mot andre, vil
mindre lysestaker i sølv. De er også
gjenskinnet bestråle deg mer enn om
minnegaver til kirken, som det fremgår
du bare hadde rettet søkelyset mot
av inskripsjonen: Foræret Hammerfest
deg selv. Å rose andre er en form for
kirke i 1917 av Toralv og Gunnar Hagen.
holdning, en slags livsstil.
Til minde om deres far bokhandler og
Når skrøt du sist av en kollega?
kirkeværge
Arbeidskolleger som får ros av deg,
vil ikke ha noe imot å samarbeide
G. Hagen, født i Rendalen 26-2med deg. Gi ros til din familie og
1826, død i Hammerfest 6-5-1914.
venner så ofte du kan. Med ros vil
Kirkeværge fra 1874 til 1908.
du spre glede omkring deg. Prøv
Bokhandler G. Hagen, grunnleggeren
med ros, hvor du enn går. Ingen blir
av firmaet, kom som ung lærer til
ødelagt av å få for mye ros, men
Hammerfest. Han er begravet i familiens
hvert minutt dør noen på innsiden av
gravsted på Hammerfest kirkegård.
mangel på den.
Foruten disse lysestakene brukes
E. Solbakk
også to lave i tinn. De er anskaffet
av søster Lydia Johansen til guds-
Legende om blomster
Det er spesielle mennesker som er kjære og har vært der
bestandig. Som gir næring til minner så dypt og inderlig.
Mennesker fra min fortid er en del av mitt liv og en del av meg.
Jeg vil ikke at de skal forsvinne.
Det er hyggelig å kunne ta frem minner. I tankene lever de
opp igjen, de årene som gikk, med en som har mange av de
samme minnene. Vi kan holde på i det uendelige med våre
”husker du”.
Jeg vil alltid bevare minnene om stunder vi har delt. Hente
frem erindringsbilder fra sinnets arkiv. Skarpe og uretusjerte
bilder. Fra en felles livs epoke.
Nostalgi er å huske gledene, uten å gjenoppleve smertene.
Gode minner og erindringer er som roser utpå høsten. Det
gjelder å huske på at det er minner, og de må ikke få gripe inn
i hverdagens krav.
Da kommer man til å leve i en slags drømmeaktig uvirkelighet.
Man skal ikke klamre seg til minner, men betrakte dem som
vakre opplevelser på livsveien. Det gjør ikke sinnet så trist, og
da blir man i stedet takknemlig for det man har fått.
E. Solbakk
12 Hammerfest menighetsblad
Da Gud skapte blomstene, fikk hver og en av
dem velge hvor de helst ville vokse.
Vannliljen valgte tjernene og vannene, der
overflaten ville reflektere dens skjønnhet som i
et speil. Linneaen valgte skogen, der de store,
mørke trærne ville framheve dens slanke form.
Valmuen valgte engen, der den ville bli beundret
av hver eneste vandrer som kom forbi.
Men røsslyngen holdt seg litt i bakgrunnen og
da de andre blomstene hadde gjort sine valg,
spurte Gud hvor hun ønsket å blomstre.
”Om du ønsker det, Herre, så vil jeg gjerne vokse
på de karrige åsene og de steinete fjellknattene”.
Gud gledet seg stort ved dette ydmyke ønsket, og
svarte: ”Der skal du få vokse. Og som takk for
ditt uselviske ønske skal jeg pryde deg deg med
utallige små fargesprakende blomster”.
-Og dette er grunnen til at røsslyngen lyser med
slik glød og fargeprakt overalt der den vokser.
Døde i perioden
Døpte i perioden 24.05.-10 – 29.08. -10
22.05. -10- 31.08 -10
Navn....................................Født
Leif Lomaas....................... 1938
Elise Olive Solvang............. 1911
Harald Pedersen................ 1931
Kjell Andor Hægdahl........... 1949
Ole Leonart Dahl................ 1932
Nina Krane Altmann........... 1961
Odd Heitmann.................... 1936
Britt Johanne Jensen.......... 1932
Else Sundby....................... 1955
Olga Agnethe Strømme....... 1917
Leif Kristian Samuelsen...... 1935
Ernst Hauboff..................... 1950
Hans Richard Olsen Rotvik.. 1971
Dina Alberta Hansen.......... 1918
Willy Arnfinn Weile.............. 1932
Ruth Gundersen................. 1914
Åse Arnesen...................... 1933
Reidun Karine Olsen........... 1948
Sigvart Erling Johannessen. 1950
Østa Olaug Alise Mølmann.. 1918
Gudrun Nilsen.................... 1917
Olea Alvilde Jensen............ 1914
Oddbjørg Marie Lysmen...... 1937
Arna Edith Østvik................ 1923
Død
26.05.2010
29.05.2010
29.05.2010
08.06.2010
15.06.2010
15.06.2010
20.06.2010
24.06.2010
25.06.2010
27.06.2010
09.07.2010
10.07.2010
11.07.2010
22.07.2010
22.07.2010
25.07.2010
29.07.2010
29.07.2010
06.08.2010
21.08.2010
21.08.2010
25.08.2010
26.08.2010
14.08.2010
”Den trøst er likevel
den siste, den tro
består til sist.
Hva var det vi måtte
miste – vi får tilbake hist.
Til undergang ei skaptes
endog det minste frø:
Det var kun skall
som taptes,
livskjernen kan ei dø.”
Døpt....................................................... Dåpsdato
Sted
Ruben Holmgren Fagerthun......... 24.05.2010
Emma Elise Jensen.................... 24.05.2010
Audun Rikstad Rønning.............. 24.05.2010
Oda Kristine Holmgren Wirkola.... 24.05.2010
Ingrid Borge Gjefsen................... 30.05.2010
Alvin Leander Mortensen............ 30.05.2010
Tord Kjetil Heggelund.................. 13.06.2010
Ellinor Mathisen......................... 13.06.2010
Haakon Moe.............................. 13.06.2010
Isabell-Mari Nilsen..................... 13.06.2010
Adrian Ringstad-Johansen........... 13.06.2010
Maja Røbekk............................. 13.06.2010
Eirik Bjørnø................................ 27.06.2010
Marius Aleksander Eliassen........ 27.06.2010
Sander Johansen Jensen............ 27.06.2010
Saga Indianne Jørgensen............ 27.06.2010
Martine Elise Mikkelsen............. 27.06.2010
Emilie Kristin
Andersen Steiro......................... 27.06.2010
Sofie Linnea
Magnussen-Lauvlund.................. 04.07.2010
Kristian Nilsen........................... 04.07.2010
John-Fredrik
Færseth Pettersen..................... 04.07.2010
Simon Martinsen Valen.............. 04.07.2010
David Mateo Pedersen Vargas..... 04.07.2010
Nils Johan Dagsvold................... 18.07.2010
Kathrine Paulsen Haugen........... 18.07.2010
Joachim Jonasson Rønbeck........ 18.07.2010
Sivert Solhaug........................... 18.07.2010
Nathaniel Rene Hægdahl............ 24.07.2010
Sebastian Strømme
Mortensen................................ 01.08.2010
Mina Berntsen........................... 08.08.2010
Mathilde HeggelundDanielsen.................................. 08.08.2010
Charlotte Adelen Solvang............ 08.08.2010
Edvardt Havnerås....................... 14.08.2010
Jone Marelius Ring Hoff.............. 22.08.2010
Sofie Amalie Hansen.................. 29.08.2010
Hammerfest kirke
Hammerfest kirke
Hammerfest kirke
Hammerfest kirke
Røa kirke Oslo
Rypefjord kirke
Hammerfest kirke
Hammerfest kirke
Hammerfest kirke
Hammerfest kirke
Hammerfest kirke
Hammerfest kirke
Hammerfest kirke
Hammerfest kirke
Hammerfest kirke
Hammerfest sykehuskapell
Hammerfest kirke
Herren er din vokter
1 Jeg løfter mine øyne opp mot fjellene:
Hvor skal min hjelp komme fra?
2 Min hjelp kommer fra Herren,
han som skapte himmel og jord.
3 Han lar ikke din fot bli ustø,
din vokter blunder ikke.
4 Nei, han blunder ikke og sover ikke,
Israels vokter.
5 Herren er din vokter, Herren er din
skygge, han er ved din høyre hånd.
6 Solen skal ikke stikke deg om dagen
og månen ikke skade deg om natten.
7 Herren skal bevare deg fra alt ondt
og verne om ditt liv.
8 Herren skal bevare din utgang og din
inngang fra nå og til evig tid.
Hammerfest kirke
Hammerfest kirke
Hammerfest kirke
Hammerfest kirke
Hammerfest kirke
Hammerfest kirke
Hammerfest kirke
Hammerfest kirke
Halsa kirke, Meløy
Kokelv kirke
Hammerfest kirke
Hammerfest kirke
Hammerfest kirke
Hammerfest kirke
Hammerfest kirke
Hammerfest kirke
Hammerfest kirke
Vigde
Salmenes bok 121
En sang ved festreisene.
Hammerfest kirke
26.06.10
03.07.10
03.07.10
17.07.10
17.07.10
17.07.10
17.07.10
21.07.10
23.07.10
24.07.10
31.07.10
31.07.10
31.07.10
06.08.10
14.08.10
14.08.10
Kirsti Samuelsen og Jan Olaf Mølmann
Bente Johansen og Jørn Stian Barstad
Stine Mari Johansen og Øystein Eriksen
Hanne Hjellnes Pedersen og Harald Magnus Lyder
Irene Kvam Rønning og Espen Olaussen Nilsen
Christine Olufsen og Bjørn-Tore Kristoffersen
Tove Lill Wahlberg og Hans Morten Olafson
Kari Elisabeth Harbakk og Rolf Reinertsen
Maiken Engstad og Alf-Egil Eriksen
Elin Irene Zachariassen og Geir Arne Andersen
Lena Marie Fredheim og Steve Sørnes
Astrid Ann Balto og Birger Magnar Olsen
Lena Riise og Rune Holmgren
Sandra Karlsen og Christian Krüger Olsen
Karina Johannessen og Gjøran Havnerås
Anniken Mansika og Ole Andreas Gagama Ingvardsen
Hammerfest menighetsblad 13
Ved Okhaldhunga sykehus, som støttes av
Normisjon, i landsbyen
Sobru i Nepal, har de
gjennomført en stor
miljøaksjon og kan nå
erklære at landsbyen er
ren.
▼Av Lillian Dombestein
I landsbyen Sobru i Nepal ligger Okhaldhunga sykehus, en barneskole
og en helseskole. Ansatte og elever
her kjøper lunsj i de små tesjappene
i landsbyen og har hatt som vane å
kaste emballasjen, papir og plastikk,
rett på bakken. Nylig ble det gjennomført en stor miljøaksjon i Sobru som
nå kan erklæres som ren.
Godt eksempel
I vår besøkte Nordfjord folkehøgskole
Okhaldhunga sykehus i forbindelse
med deres støtteaksjon for sykehuset. Elevene derfra reagerte på forsøplingen av landsbyen og gikk foran
med et godt eksempel da de begynte
å rydde opp.
Det inspirerte Sobrus skoler, staben
ved sykehuset og landsbyrådet.
- Kurver ble flettet, plakater malt og
vi satte opp 25 kurver med slagord
for miljøet, sier Normisjons utsending
ved Okhaldhunga sykehus, Kristin
Bøhler.
70 mennesker fra skoler og landsby
var med på å rense stier og skråninger for store mengder søppel.
Landsbysjefen og venner i Okhaldhunga samlet rundt en av 25 søppelkurver. Denne har fått
plakaten, ”Ren landsby - Gjør det sjøl”
Sykehusdirektør Tuk Bahadur går foran
Entusiastiske barn viser fram sine nye miljømed et godt eksempel og samler søppel vennlige matpakkeposer.
sammen med en student
Satser på lokalt helsearbeid
Sykehusdirektør Tuk Bahadur går
foran
med et godt eksempel og samler søppel sammen med en student.
Miljølunsj
Kristin Bøhler sier at noe av årsaken
til at Sobru har vært så forsøplet ligger i at 150 barn spiser sin kjeks-/
nudelpakke hver dag. Det er en særdeles lite sunn matpakke og en stor
utgift for foreldrene. Derfor har
staben fra ernæringssenteret ved Okhaldhunga sykehus laget fine matpakkeposer til alle barna med en smakebit av sunn matpakke bestående av
ristede soyabønner og hvetekorn.
Billig og sunn fattigmannskost ble løftet fram med hjelp av dukken Prem
Bahadur (se bildet under.) Oppskrift:
En håndfull soyabønner + en håndfull
korn = Matpakke.
14 Hammerfest menighetsblad
I løpet av de to Helsecamp-dagene ble det trukket 180 tenner. En del av landsbyhelsestaben
vår har utviklet en imponerende teknikk.
▼Av Lillian Dombestein
Nylig fikk to landsbyer i Okhaldhunga distrikt i Nepal oppleve en
”helsecamp”. I løpet av to dager
snakket helsepersonell med
576 pasienter. 180 verkende
tenner ble trukket ut. Helsestasjoner i flere landsbyer skal
nå rustes opp med støtte fra
Normisjon og Norad.
Ny lege
i Okhaldhunga
Alle barn som kom til helsecampen ble veid, fikk supermel og ernæringsveiledning.
Etter helsesjekken fikk barna ballonger. Foto: Arkivfoto, Nils Magnar Sture
Normisjon støtter et samfunnshelseprogram i Okhaldhunga distrikt. Prosjektet
har som mål å særlig forbedre kvinners og barns helsesituasjon i ti kommuner i
dette distriktet. Ingen steder
i Sør-Asia har kvinner en så
vanskelig livssituasjon som
i Nepal i følge internasjonal
statistikk.
FOR LANGT
I et område langt unna Okhaldhunga besøkte de den
statlige fødestuen. Der kom
de med en svært syk kvinne.
Tre uker tidligere hadde hun
født en dødfødt gutt. Jordmoren på fødestuen hadde
ingen steder å henvise kvinnen. Det er for langt å bære
henne i to – tre dager til
sykehuset i Okhaldhunga,
og de var altfor fattige til å
kunne frakte henne til hovedstaden Kathmandu.
KVINNER
Landsbyhelsearbeidet skal
derfor styrke og utruste lokale helseposter og landsbyhelsearbeidere.
Særlig
blir det viktig å dyktiggjøre
lokale kvinneledere fordi
kvinner lettere søker hjelp
fra kvinner. Men ved sykehuset i Okhaldhunga er det
nå et ventehjem hvor gravide
kan være den siste tiden før
en fødsel. Et av målene er
derfor å bygge relasjoner til
kvinner slik at de i tide kan
komme til ventehjemmet for
gravide. Det er tryggest å
føde på sykehus.
Alle barn som kom til helsecampen ble veid og fikk ”supermel” laget av soya, mais
og hvete.
Det er for langt å bære mange syke helt til sykehuset i Okhaldhunga. Derfor må det i større grad satses på lokale helsestasjoner. Foto: Kristin Bøhler
Den tretten år gamle gutten kom krypende til helsecampen. Han var syk i et halvt år som seksåring og
har ikke kunnet rette ut hofteledd eller knær siden
det. Det er vanskelig å stille diagnose i ettertid, men
ganske sannsynlig at han er et av Nepals siste polioofre. Nå prøver de å hjelpe han via behandling i
Kathmandu. Foto: Kristin Bøhler
I forrige nr. av menighetsbladet
presenterte
vi
menighetens
nye
misjonsprosjekt, Pasientstøttefondet og
barnehelse/-ernæring ved Okhaldhunga
sykehus i Nepal.
De to artiklene i denne nr. forteller
om annen virksomhet som utføres av
de sykehusansatte.
All virksomhet
ved sykehuset støttes av Normisjon,
som har to utsendinger på stedet, hhv.
helsearbeider og lege Kristin og Erik
Bøhler. (Misjonærparet er tidligere
omtalt).
Erik Bøhler forteller i en mail at de har
fått en ny ung lege på sykehuset. Denne
legen, Vijay Sha, tok selv kontakt og
spurte etter jobb. Vi ble både overrasket
og glad da han søkte. - Det er det ikke
mange velutdannede leger som gjør,
siden sykehuset ligger svært usentralt til
sier ekteparet Bøhler. De ble kjent med
Sha da de bodde i Kathmandu og han
studerte medisin der.
35 år gamle Vijay Sha er gift , og har en
datter på to år. Han har en tøff historie å
fortelle fra sin barndom og ungdom. Jeg
tar med noe av den.
”Jeg har to søstre og en bror. For 25
år siden ble det oppdaget at alle tre var
smittet av lepra. De ble alvorlig syk, og
det var tydelig å se på hender og føtter
hva som feilte.
I min landsby er det noe av det verste
som kan skje. De ble betraktet som
urene og uverdige. Naboen jaget dem fra
landsbyen. Fortvilet reiste far sammen
med dem. Mor ble hjemme og passet
på meg som var frisk. Far og søsknene
mine endte til slutt på Anandaban, et
leprasykehus nær Kathmandu. Der fikk
de behandling og ble tatt godt hånd om.
Etter hvert fikk de hjelp til å finne jobber,
og de kom til en kristen tro. Det gode de
opplevde på sykehuset, er det fineste jeg
har sett. Etter det ønsket jeg å bli slik
som dem; jeg ble derfor lege,” forteller
han.
Han forteller videre om bakgrunnen til
kona Urmila og seg selv.
”Ikke bare er vi fra forskjellige kaster,
men kona mi er av fjellfolk og jeg av
slettefolk. Så vi er på hver vår side av den
eldste og farligste konflikten i Nepal. Vi
møttes i kirken i Kathmandu. Familiene
våre aksepterer og støtter oss, men det
har vært vanskelig i forhold til naboene
på begge sider. Vi har opplevd trusler fra
dem som ikke tåler at noen gifter seg på
tvers av grenser mellom folkeslag.”
Vi kan bare ønske familien Sha gode år
i Okhaldhunga.
A.L.Nora
Hammerfest menighetsblad 15
Kirkens SOS åpner chat-tjeneste
De sterke og de svake
Det er de sterke som vinner!
Det er de tøffe som er noe!
Det er de flinke som når lengst!
Det er dem folk hører på!
Mange må tøffe seg for å virke sterke.
Andre er svake og usikre.
De tør ikke si meningen sin, de tør ikke skille seg ut. Kanskje vi
skulle prøve å ikke sammenlikne oss så mye med hverandre?
Kanskje vi selv har egenskaper vi kan være glad for, og takke for.
Kanskje vi kunne forsøke å glede oss mer over alt det Gud har
skapt, også naturen.
Et regndrypp, en solstråle, gresset som verner om markblomstene.
Kanskje ville vi bli lykkeligere sammen med andre mennesker om
vi fikk flere slike tanker?
Takk til Gerd Inger Selnes for gode ord.
Jeg elsker deg
Jeg elsker deg fordi du tar min hånd
når jeg er trett og trenger til litt trøst.
Jeg elsker det at du vil ha meg sånn
skjønt jeg er gammel, og det går mot
høst.
Jeg elsker hver en rynke på ditt kinn
og ditt litt pistrete og tynne hår.
Jeg elsker tanken på at du er min
og frykter tomheten hver gang du går.
Jeg elsker ståket når du kommer hjem,
den forte klemmen fra ditt kalde kinn,
avisen, rotet, som du finner frem
og hjemmets ro når du er kommet inn.
Jeg elsker lengselen når du er langt av lei
og tanken på at du er ensom der
og kanskje går og lengter efter meg
og ønsker deg at jeg var mer nær.
Men nettopp når du borte er, - som nå,
er sjelen din meg enda mer nær.
Da møtes våre tanker i det blå.
Og aldri hadde jeg deg mer kjær.
Fra 1. september klokken 18. 30 vil det bli mulig å
chatte med Kirkens SOS. Hensikten er å nå ut til flere
som har behov for en å snakke med.
– Vi er både spente og glade over å kunne lansere
en SOS-chat, sier fungerende generalsekretær i Kirkens SOS, Kåre Dag Mangersnes, til Kirkens SOS sine
hjemmesider.
Chat-tilbudet er helt nytt og kommer som et tillegg til
krisetelefon og meldingstjeneste. Chatten er anonym
over internett. Frivillige medarbeidere vil svare umiddelbart i andre enden av chatten. Chatten vil være åpen
hver onsdag
kveld, og åpningstidene
Den Lengste
vil bli utvidet
etter hvert.
Reisen Hjem
KPK
Møbler med stil og
fra polarlandets
kvalitet egen møbelfabrikk
✓ Solid og funksjonell kjøkken.
✓ Furu kjøkkeninnredninger laget etter mål.
✓ Vi skreddersyr kjøkkeninnredningen til
deg.
Kunne du tenke
deg et slikt kjøkken i huset eller
på hytta? Skikkelig furu tvers
igjennom.
Kun
håndplukket tørket materialer. Alt
lages etter ditt
kjøkken og DINE
ønsker. Kvalitet
tvers igjennom.
Fornøyde kunder – vår beste reklame!
Vi restaurerer Deres gamle kjøkken...
Alfon Danielsen’s
Snekkeri
Tlf. 784 32 666, 9550 Øksfjordbotn
Aud Halsen Myhre
Den leverandøren som ønsker mest
å selge minst kraft til sine kunder.
w w w. i s h a v s k r a f t . n o
Kolpus
Tannklinikk
Hammerfest AS
Tlf. 784 11193
Landsforeningen for
hjerte- og lungesyke
Tlf. 986 26 061 - 917 61 147
16 Hammerfest menighetsblad
Det ble den lengste reisen hjem.
En reise som nesten ikke er til å tro.
En siste seilas på den evige reise.
Den lengste reisen hjem.
Det jeg reiset i fra vil jeg ikke
vende tilbake til.
Jeg tok en enveisbillett ut av Helvete!
Den evige seilas.
Valget som ble større enn livet.
Valget som ble livet for meg.
Se, det er den lengste
og hardeste reisen i mitt liv.
Den lengste reisen hjem.
Når stormen kom den aftenen
og dro forbi, kom avgjørelsen.
Avgjørelsen om den
hardeste reisen hjem.
Valgene som kommer fra hjerte
er endelige.
Den legnste reisen hjem til DEG!
Av Knut Karlsen 2010
Tilbakeblikk…
Illustrasjon Fred Davidsen
Ny kirke planlegges
Da arkitekt Bjarne Lous Mohr la frem sin
reguleringsplan for ”nye” Hammerfest etter
krigen, hadde han flyttet kirketomten fra sin
gamle og kjente plass. Nå skulle kairken ligge på
Hauen og på den måten knyttes nærmere byens
kirkegård. Flyttingen av kirkebygget skapte debatt
I ettertid er det vel få som var
misfornøyd med stedsvalget. Det skulle
gå hele 16 år fra ødeleggelsen av
gammelkirken til gjenreisningen av den
nye var ferdig. Årsakene til at det tok
så lang tid er flere, men hovedgrunnen
var nok det faktum at gravkapellet var
i behold og fullt brukbart til kirkelig
arbeid.
Gravkapellet fungerte som
interimskirke fra sommeren 1945 og
fram til juli 1961.
Byggekomiteens
arbeid
Formann for byggekomiteen var kontorsjef Jan Hermansen. Det skulle
vise seg at arbeidet med å bestemme
det endelige utseende på bygget
ble et møysommelig arbeid. Hele 6
arkitektutkast ble lagt fram før den
endelige bestemmelse ble foretatt. At
kirken fikk sitt særegne og originale
arkitektoniske
preg
skyldes
en
tilfeldighet.
Utkast nr 5 fra arkitekt Hans Magnus
sin hand ble først valgt.
Bygget
var opprinnelig ment å skulle bli en
firkantet langkirke med tårn.
Men
ved en tilfeldighet fikk byggekomiteen
greie på at arkitekten også arbeidet
med en ide om et kirkebygg med en
helt original form. Ideen var hentet
fra kirkebygg i Finland, og ikke fra de
tradisjonelle fiskehjellene som mange
siden har trodd. Dette forslaget ble i
første omgang oppfattet som dristig og
for moderne, men etter en ny runde i
komiteen bestemte man seg for å satse
nytt og dristig. Opprinnelig var det
meningen at det skrå taket skulle helt
ned til gulvet innvendig i kirken. Dette
ble imidlertid forandret på og man fikk
istedenfor søyler på utsiden av kirken
som markerte den triangulære ide med
bygget.
blant byens befolkning. Prosten, menighetsrådet
og biskopen gikk i mot den nye plasseringen.
Det ble blant annet foreslått å legge kirken på
Gammelhjemstomten på Molla. Ingenting kunne
imidlertid rokke ved den beslutning som var
fattet, og kirken ble liggende på Hauen.
Byggeperioden
Det var Hammerfestfirmaet Rachow og
Henriksen som fikk det store oppdraget
med å bygge Hammerfest nye kirke.
Bygningsleder var Rolf Harlew Jensen
og arbeidet tok ca 2 år. Noen få ting
var bevart fra det gamle bygget. Blant
annet var en av kirkeklokkene tatt
vare på under evakueringen, og den
ble hengt opp i tårnet sammen med
to nylagde klokker. Finansieringen av
bygget beløp seg til 1.555.000. Disse
pengene ble i hovedsak skaffet tilveie
gjennom krigserstatning og statlige
tilskudd. Kommunen bidro med ca
130.000.
Vigslingsseremonien
Den 23. juli 1961 var det klart for
vigsling av Hammerfest nye kirke.
Daværende biskop Alf Wiik ledet an
prosesjonen bestående av ordfører Ørjan
Østvik, kirkestatsråd Helge Sivertsen,
menighetsrådets formann Hans B.
Hansen og geistlige fra distriktet.
Prosesjonen gikk fra interimskirken på
Hauen, gjennom kirkegården og inn i
den nye ”katedralen”. Ordfører Ørjan
Østvik minnet i sin tale om hvordan
man på silhuettbilder alltid så en by
markert med et kirketårn som hevet
seg over all annen bebyggelse. Det
var med glede og ærbødighet han på
vegne av Hammerfest by mottok bygget
fra byggherren. ”Hammerfest er igjen
blitt en by med sjel”, fortsatte Østvik.
Prost Berg-Hansen hilste den overfylte
kirken med to vers fra Esra 3. ”Det var
en gang da folket kom tilbake og fant
alt ødelagt… Han knyttet disse versene
til befolkningens egne opplevelser.
Domorganist Helmer Telnes trakterte
det nye Jørgensenorgelet, mens byens
musikkrefter var i høyeste grad også
representert. Hammerfest blandede
kor sang, med Enok Mauseth som
dirigent, og med fru Jenny Johnsen som
solist. Prostinnen Bibbi Berg-Hansen
hadde laget en egen prolog i anledning
innvielsen.
Kirkekunstneren
Jardar Lunde
Selv om kirken sto ferdig til innvielsen
sommeren 1961, betydde ikke dette
at arbeidet med Hammerfest kirke var
fullendt. Det som har gjort bygget til
et ”klenodium”, er sammensmeltingen
av original arkitektur og spennende
kirkekunst.
Kunsten i kirken er
omfattende og knyttet til kunstneren
Jardar Lunde.
Han døde 18.
september 1990, og utsmykningen
i Hammerfest kirke blir sett på som
et av hans hovedverker. Han startet
med å lage kors og antementsale i
Ravennamosaikk.
Etter dette gikk
han i gang med glassmaleriet, som i
dag er et av landets mest kjente. Han
arbeidet intenst med dette i hele to år.
Utsmykningen av kirkerommet fortsatte
helt til begynnelsen av 80-tallet, med
mosaikkmalerier i norsk naturstein,
glassmalerier i kirkens sidevinduer og
dekorasjon av prekestolen.
Lunde jobbet med kirkerommet i over
20 år og hans ide var at kunsten skulle
forsterke det budskapet som ble forkynt
i kirkens rom.
Det som gjorde det økonomisk
mulig å iverksette
det gigantiske
utsmykkingsarbeidet i kirken, var det
arbeidet Hammerfest kirkeforening
satte i gang i 1961. Helt fram til
foreningen ble nedlagt, har mange av de
samme menneskene stått i spissen for
foreningens arbeid, og uten dette arbeid
hadde kirken i dag sett annerledes ut.
Kilde: Frode Wigum
Hammerfest menighetsblad 17
- e n joy y o u r d r iv e !
– V i leverer va rene!
Ted Rune Paulsen
Daglig leder
ALT I BLO M S T ER
Fjordavein 32, telefon 78 41 82 55
Pb. 12, 9615 Hammerfest
Tlf. 78 41 33 01. Mob. 41 10 53 82
Org. nr. 985645954
tlf.
784 22020
Faks.: 784 22025
www.hammefestenergi.no
- f ro d i g e b l o m s t e r å re t r u n d t
Strandgata 67 & Nisssen Hammerfest Senter
Tlf. 78 41 49 75
Tlf. 78 41 73 30
www.finn-ress.no
Finnmark Ressursselskap AS
Postboks 543 - 9615 Hammerfest
Tlf. 48 09 66 00
18 Hammerfest menighetsblad
T idligere
H ammer fest begr avel sesbyr å
Telefon 78 40 72 05
www. jol stad. no
Kirken er et sted hvor man
synger og spiller for den treenige
Gud. Kirkemusikken kommer til
uttrykk på forskjellige måter:
i gudstjenester og kirkelige
handlinger, i korvirksomhet
og konserter, i hjemmet
og i forskjellig pedagogisk
virksomhet.
DIAKONALT OG
INKLUDERENDE PERSPEKTIV
Musikk i diakonalt perspektiv handler
om å være til hjelp i ulike faser i livet,
til trøst og oppmuntring i sorg og glede
i gode tider. Sangen og musikken har
en viktig funksjon på institusjoner, for
mennesker som ikke har et verbalt
språk å uttrykke seg med. I musikken
møter de noe gjenkjennelig, som ofte
kommuniserer bedre enn ord og tale.
Den norske kirke er en av de største
aktørene innen kunst og kultur i det
norske samfunnet. På den ene siden
er kirken en stor kulturleverandør
gjennom det omfattende arbeidet
som gjøres, og på den andre siden tar
kirken imot impulser fra det som skjer i
samfunnet og i den verdensvide kirken.
Dette er med på å forme kirkens uttrykk
innenfor kunst og kultur. I menighetene
finnes et bredt spekter av kulturelle
tradisjoner: Kunsthåndverk, arkitektur,
billedkunst, ordkunst og skapende og
utøvende formidling av musikk. Til
denne rike arven hører også de religiøse
folketonene og stemmer fra den
samiske kirken, med dens livsrytme og
hverdag.
Musikk bygger broer mellom forskjellige
kulturer.
Når menigheten tar i
bruk nye og fremmede musikalske
uttrykksformer, blir musikken en viktig
del av det interkulturelle arbeidet.
Musikken er med på å skape forståelse
og respekt og bryte ned fordommer
mot andre kulturer. Musikken kan
også være med på å bygge broer
mellom generasjoner gjennom å skape
møtesteder for mennesker i ulike faser
av livet.
MUSIKALSK VIRKSOMHET
IMENIGHETEN
Musikken gjør livet rikere, dypere og
mer fargerikt. Det gjelder også det livet
som utfolder seg i kirken. Kirken er en
del av samfunnet og har blant annet
som oppdrag å bygge gode relasjoner.
Kirkemusikken er en ressurs på flere
områder:
TROSOPPLÆRINGSPERSPEKTIV
Trosopplæringen i Den norske kirke
skal sikre at alle døpte mellom 0 og
18 år får systematisk opplæring i den
kristne tro.
Det er et kjennetegn ved kirken
som læringssted at den rår over et
mangfold av utrykk- og samværsformer
som
innebærer
læringspotensial.
Kirkemusikk- og kulturvirksomhet gir
et godt grunnlag for at barn og unge
kan være deltakere og ressurser for
menigheten som lærende fellesskap.
Dette fellesskapet er en god arena for
læring av bibeltekster, liturgi og salmer.
GUDSTJENESTER OG
KIRKELIGE HANDLINGER
Den kristne kirke er en syngende kirke.
På en særlig måte har den lutherske
kirken kirkemusikalsk arv i form av
salmer og sanger som blir brukt ved
gudstjenester og kirkelige handlinger.
I salmebøkene finner vi mangfold
av tekster og musikk som speiler
kristen tro gjennom mange hundre år
og frem til vår tid. Salmeskatten vår er
en kilde til inspirasjon og fordypning. Å
skape nye uttrykk for gudstroen gjennom
sang, er en kontinuerlig prosess.
Den gudstjenestefeirende menigheten
må få anledning og motivasjon til å ta
helhjertet del i gudstjenesten. Ikke alle
gudstjenestedeltagere kjenner liturgien
og et vidt repertoar av salmer.
Ved vigsler og gravferder blir det ofte
gjort tradisjonelle valg av salmer og
musikk. I mange tilfeller ønsker de
pårørende eller brudeparet, musikalske
og verbale innslag, som gir den
gudstjenestlige handlingen personlighet
og særpreg. Dette kan skje gjennom
ulike former for musikalsk medvirkning
fra kirkemusikeren eller andre. Her
har kirkemusikeren en oppgave i å gi
rettledning om hva som kan passe i
den aktuelle sammenhengen.
INSTRUMENT
Orgelet og andre instrumenter
Sangstemmen er kirkens viktigste
instrument. Det er tradisjon for å
støtte sangen i gudstjenesten med
instrumentalmusikk, da særlig ved hjelp
av orgelet. De fleste kirkebyggene i
Norge er utstyrt med pipeorgel.
Mange av disse orglene egner seg også
svært godt til konsertbruk. Orgelet har
en tradisjon og utbredelse som har gitt
det en sentral plass i menighetens liv.
Det er et av kirkens fremste kulturelle
varemerker. Med den store spennvidden
orgelet har når det gjelder klang, har
det vist seg velegnet til en lang rekke
musikalske oppgaver. Orgelet alen kan
uttrykke en stor musikalsk variasjon.
Et orgel blir tilpasset det rommet
et skal stå i, og er således ikke et
masseprodusert instrument. Orgel blir
bygget svært forskjellig med hensyn
til stemmer, klangfarge og dynamisk
spenn. Instrumentet skal egne seg
til liturgisk bruk.
Det skal støtte
menigheten og dekke ulike behov for
akkompagnement.
Ved at stadig flere stilarter får
komme til uttrykk i kirkerommet,
blir det i økende grad brukt andre
instrument enn orgel ved gudstjenester,
kirkelige handlinger og konserter. Disse
instrumentene blir brukt både i samspill
med orgelet og i stedet for orgelet.
Kilde: Kirkerådet
NORD
Se oftere mot nord.
Gå mot vinden, du får rødere kinn.
Finn den ulendte stien. Hold den.
Den er kortere.
Nord er best.
Vinterens flammehimmel, sommernattens solmirakel.
Gå mot vinden. Klyv berg.
Se mot nord.
Oftere.
Det er langt dette landet.
Det meste er nord.
Rolf Jacobsen
Hammerfest menighetsblad 19
Returadresse:
Hammerfest kirkekoontor,
Pb. 70, 9615 Hammerfest
50 års konfirmanter 1960 -- 2010
1. rekke fra venstre: Dagny Strømsnes, Inger Mari Sjursen, Kari Siira, Greta Pettersen, Solveig Nilsen, Eili Risto
Næss, Eva Henriksen, Inger Gjøvik Hansen, Kari Strand Rasmussen Lerch, Jan Halvorsen. 2. rekke fra venstre: Prost
Hans Bock, Bodil T. Hansen, May Rønquist, Kirsten Nikolaysen, Maren-Anne Planting, Ruth Jensen.
3. rekke fra venstre: Ingrid Bøe Pedersen, Ernst-Kristian Thomassen,Bodil Pettersen,Alf Harald Hansen, Kitty Røeggen Hellerud,Monika Meiland,Ragnhild Antonsen,Kirsten Nordhus. 4. rekke fra venstre: Knut Arntzen, Britt Strandeng, Reidun Johansen, Ruth Næss Nielsen, Laila Løkke Johansen, Reidar Evensen, Åge Christian Jacobsen. Kjell
Heggelund var ikke tilstede da bildet ble tatt.
▼ Tekst. Hans Arne Dahl/
Foto Stian Knudsen
Dette tradisjonelle jubileet i
Hammerfest ble arrangert lørdag 24.juli og søndag 25.juli.
Jubilantene var invitert til Hauen kapell lørdag klokken 18.00.
Godt humør hadde alle og viste
glede ved å møte hverandre
igjen.
Prost Bock ønsket velkommen og hadde andakt.Un-
der sangen spilte organist Elena Fredriksen.
Fotograferingen i år som i fjor var
ved Stian Knudsen.
I kirkestua var
det dekket på med hvite duker og
lys,å smørbrød. Prosten med noen
gode historier som vanlig,og alle så ut
til å trives.
Smørbrød og pynting i kirkestua hadde søstrene ,Terttu Dahl og Hellevi
Jørgensen tatt seg av.
Konfirmantene deltok på søndagens
Gudstjeneste, og kirkekaffen
med hjemlagde bløtkaker.
Takk til Hans Bock som har
hatt ansvaret for disse jubileene i mange år,han slutter
desverre i november.
Men sikkert er det at tradisjon
fortsetter.
Takk til konfirmantene, håper
dere koste dere.