Nr. 2 - 2013 - CustomPublish AS

Transcription

INNBLiKK
INTERNAVIS FOR TROMSØ KOMMUNE • NR 2, 2013
VILJENS
MAKT
Plutselig sprakk det en blodåre i Inger-Anita
Markussens hjerne. På rekordtid har 58-åringen
kommet seg ut av sykehuset og tilbake i jobb –
som rektor ved Hamna skole. Hun mener viljen til
å være frisk er en drivkraft vi må dyrke mer.
SIDE 18-19
ENKLE GREP
FOR SUNN
SFO-MAT
SIDE 6-8
OMDØMMEJOBB VED
STORELVA
SIDE 4-5
SEIRET OVER
VINTEREN
SIDE 14-15
LEDER
By i beredskap
V
M
M
I
Været styrer mye i våre liv her i nord. Det er derfor vi er så opptatt av det.
Min første tid i Tromsø kommune har da også definitivt vært preget av
værgudenes vekslende humør. Det har gitt en bratt lærekurve og en økt
forståelse for alle de brikkene som alle ansatte i Tromsø kommune hver
eneste dag legger for at puslespillet skal gå opp.
Med påsken kom snøen, og ikke bare litt. Følelsen var at det kom en
meter i slengen. Bydrift fyrte opp maskinene og tro til. Et maskineri som
rydder hundrevis av kilometer vei til 70.000 innbyggere. De klarte brasene med glans.
Men med snøen kommer flere utfordringer. Skredfaren ble overhengende,
veier ble stengt og bygder isolert. Vi har denne vinteren også opplevd det
verst tenkelige − å miste innbyggere i snøskred. Politimesteren i Troms
gikk til det skritt å innføre ferdselsforbud i de øverste delene av fastlandssiden.
I Tromsø kommune trådte medlemmene i beredskapsorganisasjonen
sammen for om mulig å dekke alle eventualiteter – og det er mange!
Spesielt i en organisasjon med et overordnet ansvar for innbyggernes ve
og vel. Skolebarn skal trygt til og fra skolen, barnehagebarn skal ha sikre
uteområder også når gjerdene er nedsnødd, eldre og pleietrengende skal
ha omsorg og syke skal ha sine medisiner. Transport må settes opp og
informasjon skal ut. Samtidig skal vi ikke glemme sikkerheten til våre
egne ansatte.
S
Selv om man alltid skal søke å bli bedre, skal man
også la seg imponere. Over innsatsen, kunnskapen og den gode vilje til å gjøre det beste for
andre. Ikke bare internt i Tromsø kommune, men
også i utviklingslag, lokale bedrifter og enkeltpersoner som bidrar til å løse samfunnsoppdraget. Takk skal dere ha!
N
Nå smelter snøen som bidrar
til å gjøre denne byen til det
den er – en vinterperle
omkranset av kritthvite fjell og tinder.
Det er tid for å
kle seg i vår- og
sommerdrakt,
og da er Bydrift på
plass igjen. Rent skal
det være når vårsola
kaster sine stråler over
Tromsø.
Takk for vinteren og god vår!
Stein Lillebo
OPPFINNSOM
Med godt blikk for funksjonalitet, har vaktmester Torbjørn
Antonsen funnet opp en ny garderobeløsning for Selnes barneskole på Kvaløya. Denne letter hverdagen for elever, lærere og
renholdere – og er både bejublet og patentert.
– Her var et kaos av klær og sko. Jeg tenkte det
måtte være mulig å lage en type garderobe vi
kunne leve bedre med, forteller Antonsen.
Løsningen signert av vaktmesteren er genial i
sin enkelhet. Små, fikse innretninger gjør den nye
garderoben mer praktisk. Ordinære hylleplater er
byttet ut med rister, og en ytre krok gjør at lange
klesplagg kan henge fritt.
– Små barn kan dra klær ned gjennom
åpningene. Og når det legges våte votter på
ristene, unngår man at de surner – kald luft
fra ventilasjonen brer seg opp langs veggene.
Og sand fra sko på ristene ryr ned på gulvet,
skisserer oppfinneren.
Hele garderoben er sammensveiset, og rommer alt barna behøver å oppbevare av innendørs
og utendørs bekledning. Den er også montert
med avstand til gulvet – slik kommer renholderne
godt til med vaskemoppen. I sum gjør disse
kvalitetene løsningen unik, og vaktmesteren har
fått oppfinnelsen patentert.
Effektfullt
for, og hyrte en fabrikk sørpå til å produsere flere
garderoberekker. Rundt juletider var de første
på plass. Vegar og Hannah er blant elevene som
har fått glede av disse. De to andreklassingene
gir uttrykk for at det er enkelt å bruke de nye
garderobene. Dette ser læreren deres Sigrun
Fremmegård positive effekter av i det daglige.
– Den nye garderobeløsningen fungerer svært
godt! Før lå mye på gulvet – nå er ungene flinke
til å henge opp og holde orden selv. Både elever
og foreldrene har gitt positiv respons, forteller
hun.
Også renholder Ruth Andreassen roser den nye
løsningen – og gir oppfinneren gode skussmål.
– Jeg synes den er helt suveren! Og håper at
det vil settes opp slike på hele skolen. Ungene er
flinkere til å holde orden i garderoben, og man har
fått alt opp fra gulvet. Det letter og effektiviserer
arbeidet for oss renholdere. Torbjørn er flink!
Fortid som mekaniker
At Antonsen skulle bli skolevaktmester og utvikle
garderober ga seg ikke selv. Han har kun vært to
år i jobben – hvor han fordeler seg cirka 50/50 på
Selnes og på Kvaløysletta ungdomsskole. Store
Ansvarlig redaktør
Prototypen – bestående av gamle skapdører og
rundstokker – laget han i høst. Denne falt skolen
Ansvarlig redaktør: Stein Lillebo
Redaktør: Eva Meyer Hanssen
Redaksjon: Kommunikasjonsavdelingen og Krysspress®
Produksjon: Krysspress®
Trykk: Nr1Trykk as
Neste utgivelse er 14. juni.
Tips må være sendt innen 17. mai.
Kontakt oss på e-post: [email protected]
Ta også kontakt med Kommunikasjonsavdelingen om du har
saker til intranett eller internett www.tromso.kommune.no
2 INNBLiKK l april 2013
HVERDAGSHELTEN
TORBJØRN ANTONSEN
Antonsen har fortid som
mekaniker og et godt øye for
det praktiske. Han kan det
å fikse og trikse fram gode,
praktiske løsninger med
verktøy til fingerspissene.
Vi har en kreativ og oppfinnsom vaktmester i
Torbjørn. Han har fått patent på en garderobeløsning som er helt genial! Den er praktisk
for brukere og renholdere.
Den nye garderobeløsningen er brukervennlig og bidratt til god orden, forteller lærer Sigrun
Fremmegård. Her viser andreklassingene Vegar og Hannah hvor kjeledressene skal henge.
M HANDYMAN
deler av sitt yrkesaktive liv har karasjokværingen
viet til vedlikehold og reparasjon av lastebiler. Sist
arbeidet han ved Biltrends verksted et par år.
– Det ble veldig hektisk der. Jeg tenkte at en
vaktmesterjobb kanskje ville være mindre travel.
Men det er den ikke, humrer han og fortsetter:
– Dette er noe helt annet enn å arbeide med
biler, motorsykler og snøskutere. Samtidig gikk
overgangen veldig bra. Jeg liker variasjonen i
arbeidsoppgavene – det er alt fra A til Å innen
vedlikehold og reparasjon. Slitasjen på skolene er
stor, og det er stadig nye ting som må fikses. For
eksempel lyspærer, toalettseter og vannkraner.
Jeg synes også kontakten med ungene er artig.
De viser interesse for det jeg driver med og stiller
mange spørsmål. «Hva gjør du? Hvorfor gjør du
sånn?».
Antonsen har det helt klart i seg å være allsidig
altmuligmann. Og har lenge hatt øye for nye,
kreative vrier.
– Jeg har laget noen lure løsninger tidligere.
Hele livet har jeg vært «plaget» av ideer til nye
forbedringer, ler han.
– Men det har ikke vært noe som har fått
denne type oppmerksomhet. Og det er første
gang jeg har tatt patent.
Eiendom, Selnes barneskole og Kvaløysletta ungdomsskole
Kan komme på markedet
– Denne oppfinnelsen egner seg for barnehager og barneskoler – og har praktiske elementer
som ikke serieproduserte garderober har. Jeg
tenker å ta kontakt med noen av de store produsentene, Kinnarps og Arnesen, og høre om de ser
potensial i den. Gjør de det, kan det hende at jeg
selger lisensen, sier han.
Piloten ved Selnes skole har vist seg å
være svært vellykket. Noe også rektor Wenche
Skallerud bekrefter. Hun er i sving for å ta imot et
nytt lass med garderober som skal erstatte alle de
gamle på SFO-en.
– Utskiftningen er kostbar, men en god
investering! Elevene får mer orden på klær og
sko, og arbeidet til renholderne forenkles. Vi tror
også at ryddige omgivelser påvirker elevenes
adferd positivt. Og vi har et mål om å være den
ryddigste skolen i Tromsø, sier Skallerud.
Hun skryter av mannen bak løsningen.
– Torbjørn er gull verdt! Han er kreativ og ser
muligheter for forbedringer. Nå sørger han med
ombygging også for at vi får et fint nytt bibliotek.
Vi er veldig glade i vaktmesteren vår!
Selv synes Antonsen det er givende at opp
finnelsen har slått an. Og fortsetter med et åpent
blikk for nye smarte løsninger.
– Dukker det opp behov for en nye praktiske
ordninger, vil jeg ta fatt i dem!
Prosessen med å få patent har vært lang, tidkrevende og kostbar. Samtidig gir enerett til å utnytte
en oppfinnelse spennende muligheter.
Tekst: Astri Edvardsen
Foto: Rune Stoltz Bertinussen
Torbjørn Antonsen er en yndet vaktmester – garderobeløsningen som han fant opp i høst er en hit på
Selnes skole.
Torbjørn Antonsen er en yndet vaktmester – garderobeløsningen som han fant opp i høst er en hit på
Selnes skole.
106
barn er det i dag i Bymyra barnehage, som dermed er Tromsøs
største barnehage. Nest størst er Hvilhaug barnehage (105 barn).
Totalt er det nå 2225 barn i Tromsøs kommunale barnehager. Disse
er fordelt på å alt 34 barnehager i sentrumsnære områder og ni
barnehager i distriktet. Tromsøya Vest barnehager er den største
barnehageenheten med i alt sju barnehager og 420 barn.
5905
elever går i dag på barnetrinnet Tromsøs 27 barne
skoler. De to største skolene er Tromsdalen skole og
Reinen skole, hver med 390 elever. Den minste er
Lakselvbukt skole med 25 elever. Elevtallet i Kvalsundskolen er enda mindre per skole, men totalt har
Kvalsundskolen 60 elever i barnetrinnet. Storelva er den nest største barneskolen i Tromsø med 370
elever.
INNBLiKK l april 2013 3
BYRÅDSLEDERENS
HJØRNE
Æres de som æres bør
Tromsø er unik. En av de tingene som gjør byen spesiell er et klima som
stadig skaper utfordringer og, om det hadde vært lengre sør i landet, kaos.
Snøen som faller fra februar til april/mai skaper tidvis vanskeligheter for oss
her nord.
At innbyggerne i Tromsø er vant til dette, er nærmest en grunnleggende
forutsetning for at byen skal kunne fungere. Det er imidlertid ikke nok for at
Tromsø skal fungere. Det gjøres en voldsom innsats fra ansatte i kommunen, og dette skjer nesten uten at det merkes. Folk går på jobb. Staber og
grupper settes ned. Snø flyttes, barn læres og eldre pleies.
For oss på rådhuset er utslaget av vinterens akutte snøfall at kommunaldirektører, rådgiver og kommunikasjonssjefen fordufter. De annekterer et
møterom. Vi ser dem ikke. Der inne koordineres og samkjøres det. Folk skal
ut og inn av isolerte områder, sammen med medisiner og forsyninger. Båter
rekvireres og planer legges. Alle eventualiteter skal vurderes.
Men først og fremst handler dette om de operative heltene i kampen naturkreftene har startet. Lærere og omsorgsarbeidere som trosser skredfare og
snøfall for å gi sine elever og brukere det tilbudet de skal
ha. Det er imponerende å gjøre som vanlig på tross av at
eksterne forhold vanskeliggjør at vanlige rutiner følges.
På toppen av dette, kommer belastningen som følger
med å operere i områder der transport kan oppleves å
være forbundet med usikkerhet.
De jeg vil spesielt fremheve i denne anledningen er
Bydrift. Uten den voldsomme jobben som gjøres
med å holde gater, plasser og områder ryddet
for snø ville byen stanset helt opp. Og utførelse
av alt det som er nevnt over ville blitt umulig.
Dere fortjener en ærlig og oppriktig takk for
den jobben som er nedlagt i perioden vi nå
(forhåpentlig) har lagt bak oss.
Klimaet i Tromsø er en av de tingene vi
selger byen med. Nærheten til terrenget
likeså. Avslutningsvis vil jeg komme med en
oppfordring til dere alle.
Tromsøborgerne elsker naturen rundt
seg og bruker den mye. Det er ett av våre
fortinn. Men vær forsiktig. Dersom det er
noe de siste månedene har lært oss, er
det at den samme vakre naturen kan være
hensynsløs og uberegnelig. Ta det rolig om du
værer fare. Gjør gode og trygge valg.
God lesning!
Øyvind Hilmarsen
Byrådsleder
− Vi skal gjø
og brukerne
Omdømmeprosjekt på Storelva skole er avsluttet.
Nå settes teori ut i praksis.
− Dette har vært veldig nyttig for oss, slår rektor
Grete Ollila fast.
Arbeidet startet i 2011 på bakgrunn av
Omdømmeundersøkelsen til Tromsø kommune.
I dag sitter rektoren med et to siders oversiktlig
og lettfattelig dokument som skal danne grunnlag
for arbeidshverdagen til de ansatte.
Nøkkelsetninger
Kvalitet, involvering og informasjon er blant
stikkordene. I tillegg er det utformet egne
nøkkelsetninger som skal danne grunnlaget for
arbeidet i møte med elev, arbeidstaker, foreldre
og omgivelser.
− Sammen med de ansatte har vi utformet
øre oss bedre
ne mer fornøyde
våre verdimål. Jeg er veldig fornøyd med resultatet, oppsummerer rektoren.
− Hvordan har dette forbedret arbeidet dere
gjør?
− Vi har for eksempel fått forbedret vår
kommunikasjon til foreldrene. I en akutt situasjon,
eller der det oppstår noe som fører til plutselige
endringer for dem eller elevene, så kan vi nå
raskere få gitt beskjed via den digitale plattformen
Hypernett.
Gir videreutvikling
Hun mener organisasjoner har alt å vinne på å
jobbe etter en egen omdømmeplakat.
− Et godt omdømme betyr mer fornøyde
brukere. Det tror jeg gir en positiv spiraleffekt. Vi
løftes som enhet og får bedre kvalitet. Det kan
også bety noe positivt for rekruttering, og påvirke
arbeidsmiljø og sykefravær, sier Ollila.
Hun mener sjansene er små for at omdømmeplakaten blir et dokument for skrivebordskuffa.
− Vi har hengt den opp i alle arbeidsrom, og den er også sendt til foreldrene.
Den har skapt en høyere bevissthet hos
oss, og vi diskuterer mer nå fordi vi har et
dokument å forankre arbeidet vårt i. Jeg
merker også hvordan jeg selv blir mer
bevisst på gjøre en enda bedre jobb for
å sikre fornøyde brukere. Det jeg gjør i
hverdagen forankres i plakaten, mener
rektor Grete Ollila på Storelva skole.
Omdømmepla
ttform for
Tromsø kommu
ne
Sammen for et
varmt og livskra
ftig Tromsø
I 2011 og 201
2 skal vi gjenno
m våre levera
tillit. Overordnet
nser til innbyg
i vår omdømme
gerne skape stø
plattform er visj
ordene samme
rre
onen der vi vek
n, varmt og livs
tlegger
kraftig.
Alle ansatte har
ansvar for tre
foku
sområder:
KVALITET
Vi har ansvaret
for kvaliteten
på
samsvar med
mål, virksomhet alle tjenester. Kvaliteten ska
l være i
splaner og ser
viceerklæring
INVOLVERING
er.
Vi er en lyttend
e og involvere
nde organisas
og gi tilbakeme
jon. Lytt til de
lding. Sett deg
som tar kontak
inn i brukerper
t
spektivet og vis
INFORMASJON
respekt.
Vi gir aktivt åpe
n, enhetlig, tilg
jengelig og for
Kommunikasj
onsflater som
ståelig inform
mobiltelefon
asjon.
Alle bruker fell
og sosiale me
es informasjons
dier tas i bruk.
maler og forhol
der seg til pro
filhåndboken.
ww w.tr oms o.ko
mm une .no
Tromsø kommune
øns ker din kunns k ap
Tromsø kommune er en av Nord-Norge største arbeidsplasser med over 4.000 stillinger organisert i 82 selvstendige
enheter. Kommunen innførte parlamentarisme høsten 2011.
MORTENSNES SYKEHJEM
Sykepleier på natt
Ledig 75 % stilling som sykepleier på natt.
Nærmere informasjon: avd.leder Berit
Mathisen, tlf. 77 79 17 30.
Søknadsfrist: 3. mai 2013
KVALØYSLETTA SKOLE
Undervisningsinspektør
Ledig stilling fra 01.08.13.
Nærmere informasjon: rektor Espen Rognli,
tlf. 77 75 36 60 / 900 30 787.
Nærmere informasjon: avdelingsleder
Camilla Børresen, tlf. 77 79 17 14 eller
Else Torill Nilsen, tlf. 77 79 17 24.
SØR-TROMSØYA SYKEHJEM
Sykepleier/
spesialsykepleier
100% fast stilling, i turnus, med jobb hver 3.
helg ved bogruppe Gullstjerne.
Nærmere informasjon: enhetsleder Johan
Robertsen, tlf. 915 20 252 eller
bogruppekoordinator Maja Olsen,
tlf. 916 92458.
Søknadsfrist: 30.04.2013
REHABILITERINGSTJENESTEN
Sykepleier/kreftsykepleier
100 % fast stilling.
Nærmere informasjon: avd. leder Jacob de
Jong tlf. 77 64 74 04 / 95 46 92 64,
eller enhetsleder Elin Albrigtsen,
tlf. 77 75 79 03 / 977 77 525.
BYDRIFT
Vil du være med å forme fremtidens
Bydrift?
Leder av biladministrasjon
• Førstekonsulent 100 % stilling
Nærmere informasjon: adm. leder Erik
Horntvedt, tlf. 911 04 185.
OMSORGSTJENESTEN SØRØYA
FULLSTENDIG
UTLYSNINGSTEKST
Ledig 3x100 % fast stilling.
Miljøterapeuter
finner du under Ledige stillinger på
kommunens hjemmeside
www.tromso.kommune.no
Ledig 2x100 % fast stilling.
Nærmere informasjon: Personalkonsulent
Jeanette Bjørvik, tlf. 77 64 32 99 / 922 81 192
eller konsulent Hanne Stakkenes,
tlf. 77 64 32 80.
Det gjøres oppmerksom på at navn på
søkerne kan bli gjort tilgjengelig selv
om søkeren har anmodet om ikke å bli
ført opp på søkerlisten, jfr.
offentleglova § 25 annet ledd.
NORDØYA HJEMMETJENESTE
FORNØYDE ELEVER:
Rektor Grete
Ollila ved Storelva
skole sammen med
elevene Malin Saura
Berg, Hedda Bjerke,
Hilde Grimsbo og
Lise Resvoll.
Sykepleier og
helsefagarbeider
• Stillinger som rullerende vikarer
Rullerende vikar er et prosjekt med varighet
på 1 år – 100 % stilling som sykepleier og
100 % stilling som helsefagarbeider.
BORGTUN SKOLE
Fagleder
En utfordrende stilling som en del av et
lederteam, 100% stilling.
Nærmere informasjon: rektor Pia Elverhøi,
tlf. 480 99 079 eller fagleder
Britt Benjaminsen, tlf. 904 16 870.
Søknadsfrist 5. mai 2013
BYRÅDSAVDELING FOR FINANS
Personalrådgiver
Ledig stilling i byrådsavdeling for finans.
Stillingen er organisatorisk plassert i
avdelingens stab.
Nærmere informasjon: personalsjef
Wenche Bergmo, tlf. 911 16 522 / 77 79 05 38.
frantz.no
Sykepleiere / Vernepleiere
S E A L L E VÅ RE LEDIGE STIL LING ER PÅ:
Kommunen ønsker ikke å bli kontaktet av annonseselgere. All annonsering skal gå via Frantz.
I SVING
FOR SUNN
SFO-MAT
Uten mat og drikke, duger helten ikke! SFO-ansatte på
Nord-Tromsøya og i Workinnmarka har gjennom kurs i
regi av B
reivika videregående skole plukket opp enkle
tips og triks for tilbereding av sunnere mat til skolebarna.
Mange gode lukter og nye ideer «svever» rundt
på Breivikas store skolekjøkken. Her er 16
SFO-ansatte fra skolene Mortensnes, Solneset,
Hamna, Stakkevollan, Borgtun og Workinnmarka
i full gang med å kokkelere mange ulike retter.
Samtidig deler de erfaringer seg imellom og
klekker ut nye løsninger for matlaging ved sine
skolekjøkken.
Behov for rettledning
– Vi er her for å lære hvordan vi med enkle grep
kan lage sunn mat ved skolefritidsordningene –
som ikke koster all verden, sier Lena Steinsvik
Hansen, undervisningsinspektør og SFO-leder på
Mortensnes skole.
Hun er initiativtakeren til samarbeidet med
mat- og restaurantfag i Breivika. Ved Mortensnes
skole savnet hun vektlegging av sunt kosthold i
kombinasjon med det allerede sterke fokuset på
fysisk aktivitet. Steinsvik Hansen så behov for en
holdningsendring hos de voksne som tilbereder
maten til barna på SFO.
– Deres kunnskaper om ernæring og matlaging
gjenspeiler seg i hva ungene får servert. Når de
voksne får mer kunnskap på dette området, vil
det gi resultater. Sunn mat og fysisk aktivitet er
med på å gi barna gode læringsforutsetninger,
påpeker hun.
– Det hele startet med at fire elever fra
Breivang vgs. kom for å ha fysisk aktivitet med
våre SFO-elever gjennom prosjektet AktivILek. De
hadde oppfølging av Britt Leandersen i Tromsø
idrettsråd. I en samtale med henne kom ideen om
å gi SFO-ansatte kostholdsveiledning. Via henne
kom jeg i kontakt med Ida Rasmussen, klinisk
ernæringsfysiolog ved Olympiatoppen. Hun holdt
kurs på vår skole – og det ga mersmak, forteller
Steinsvik Hansen.
Så henvendte hun seg til mat- og restaurantfag
ved Breivika – som var positiv til samarbeid og
tilbød dette kurset med deres kokkelærere. SFOansatte ved nevnte seks andre skoler ble invitert
med – samarbeidet mellom disse er tett.
Retter tilpasset SFO
Dagens matlagingskurs begynte med frokost og
gjennomgang av teori om kosthold og ernæring.
Nå settes teori ut i praksis på kjøkkenet under
ledelse av faglærer Silje Ulriksen. Menyen består
av sunne og næringsrike retter – alt fra hjemme
laga fiskepinner til knekkebrød – som skal dekke
barnas behov og kunne la seg tilberede på
SFO-kjøkken.
– Dette kurset er ment å gi inspirasjon til å
lage god og enkel mat på SFO. Vi viser enkle
triks, for eksempel å bytte ut vanlig pasta med
SFO-ansatte ved skolene Mortensnes, Solneset, Hamna, Stakkevollan, Borgtun og Workinnmarka på matlagingskurs i
Ny input, idémyldring og erfaringsdeling er fruktbart, synes Trine Lemika Hansen og Rita Hemmingsen
ved Hamna skole.
fullkornspasta. Deltakerne jobber godt, og det er
artig å ha dem her! sier Ulriksen, som åpner for at
andre skoler kan ta kontakt for kursing.
– Vi ønsker å drive opplæring rundt ernæring
og matlaging – vi får vist fram skolen vår og gi
inspirasjon. Å kjøre slike kurs er absolutt noe vi
kan tenke oss å gjøre flere ganger.
Ved en av kjøkkenbenkene er Trine Lemika
Hansen og Rita Hemmingsen ved Hamna skole i
gang med å lage lekre fruktspyd.
– Dette kurset er kjempebra! Det er virkelig
inspirerende å være her, synes Hansen, baseleder
ved SFO-en.
Nettopp nye tips og triks kan være givende
ettersom matlagingen i arbeidshverdagen er
krevende.
– Vi har en liten komfyr og begrenset benkeplass gjør det krevende å organisere laging av
variert mat til 116 unger. Utfordringene er mange,
men vi kan bli flinkere. Og nå snakker vi om
hvordan vi kan lage wok-retter og bake brød fra
bunnen av, forteller Hemmingsen, SFO-leder.
De to påpeker at de også lærer mye av å
snakke med de andre SFO-ansatte.
regi av mat- og restaurantfag på Breivika vgs. Her henter de inspirasjon til hvordan de kan diske opp sunn mat i store kvanta til skolebarna.
– Solneset og Borgtun skole har for eksempel
omtrent de samme utfordringene som vi har.
Samtidig skal vi ikke se oss blinde på det vi sliter
med, men fokusere på mulighetene for optimalisering, sier Hemmingsen.
Viktigheten av trygg mat
Borgtuns baseleder Ann Hoff Robertsen opplever
også å få påfyll gjennom kurset.
– Kurset er veldig inspirerende, og bidrar til
at flere SFO-ansatte får en utvida forståelse av
hvor viktig riktig ernæring er for ungene, sier Hoff
Robertsen mens hun rører i en gryterett.
Hun forteller også om utfordringer knyttet til
plass og utstyr for å lage mat til godt over hundre
barn.
– For oss er for eksempel det å lage wok
vanskelig, sier hun og sikter til en form med
dampende varm wok ved siden av.
– Men supper er lette å lage fra bunnen
av. Og det sikrer trygg mat. Vi ser stadig vekk
matskandaler, og for oss er det viktig å vite hva
maten inneholder. Vi har også muslimske barn
som ikke skal spise svin – noe som finnes i
mange matvarer. Allerede på personalmøtet i
morgen skal vi videreformidle det vi har lært, og
gi en innføring om ernæring og viktigheten av å
lage mat av råvarer.
Stor framgang på Mortensnes
Etter å ha fått råd fra Olympiatoppen, har
Mortensnes skole allerede kommet godt på vei i å
dreie kostholdet i riktig retning.
– Hos oss var første skritt å få inn frukt og
grønnsaker i alle måltider. Nå gjenstår å få inn
grovere brød, og kutte ut alt av ferdigmat. Målet
er at all mat skal lages fra bunnen av, forteller
Steinsvik Hansen.
Hun skryter av douen Marita Koven og Anette
Julie Stokmo som har gjort gode grep med SFOkjøkkenet. Resultatet er mer «hjemmelaga» mat,
og bedre struktur på kjøkkenet og i matbudsjettet
– som har bidratt til lavere utgifter.
– Jeg tok tak i renhold og orden
– og laget system for innkjøp og
oppbevaring av matvarer, skisserer
Koven, som er kjøkkenansvarlig.
– Nå kastes også lite mat, tilføyer
Stokmo, nestansvarlig på kjøkkenet.
Ved denne SFO-en er det også
gjort en spennende vri med maten.
Én gang i måneden lages det
matretter fra barnas ulike opp
rinnelsesland.
– Blant de rundt 120 SFO-barna er mange
ulike kulturer representert. Vi finner oppskrifter på
nettet, og inviterer med foreldre og besteforeldre.
Barna er stolte av maten fra deres land – at vi vil
med dette vise respekt for deres mattradisjoner
og samtidig styrke deres identitet, forteller baseleder Olga Timochenko.
– Og så har vi en regel på at barna ikke kan
si at de misliker noe før de har smakt, skyter
Stokmo inn.
Knasende
gode
knekkebrød
Ønsker mer samspill
Snart skal de SFO-ansatte nyte de sunne rettene
de har stelt i stand – og etterpå skal dagen evalueres. I fortsettelsen håper Steinsvik Hansen på en
utvidelse av samarbeidet med den videregående
skolen. Hun har tilbudt Mortensnes skole som
praksissted for kokkeelevene, og venter på svar.
– Jeg tenker at alle har godt av å se og erfare
hvordan hverdagen er ute i skolen – der folk uten
kokkeutdanning skal lage mat til over 100 barn
med én til to kjøkkenkomfyrer på et kjøkken med
kommunestandard, sier hun.
Lærdommen fra dagens kurs er at tross en
utfordrende «kjøkkenhverdag» finnes det rom for
å gjøre ting sunt og enkelt.
De SFO-ansatte fikk praksis i å lage sunn og næringsrik mat i mange varianter.
2 dl sammalt hvete grov
2 dl lettkokte havregryn
2 dl havrekli
2 dl sesamfrø
2 dl solsikkekjerner
1 dl linfrø
1 dl kruskakli
2 ts salt
7 dl vann
Bland alt sammen i en boll
e og la det
stå i romtemperatur i 10 min
utter. Fordel massen tynt utover tre
papirkledde
stekebrett. Bruk en stekesp
ade eller
slikkepott for å få det tynt nok
. Sett
ovnen på 175 grader og stek
i 10 min.
Ta så ut og skjær i passende
biter med
et pizzahjul. Sett inn i ovnen
igjen og
stek videre i cirka 30 minutte
r.
FEM ENKLE GREP FOR
SUNNERE SFO-MAT
• Gå for det grove – grove brødtyper
og knekkebrød er viktige kilder til
fiber i kosten.
• Sats helst på ferske grønnsaker
og frisk frukt. Frosne varer kan
også være greie ettersom de har
tilnærmet samme næringsinnhold.
• Velg de rene og magre kjøttproduktene, de inneholder mindre
mettet fett.
• Belgfrukter som bønner, erter og
linser er svært næringsrike og kan
erstatte fisk eller kjøtt i både kalde
og varme retter.
• Bruk flytende margarin og/eller
nøytrale oljer av raps, solsikke,
soya eller mais til matlaging.
«Wok ‘n Roll»
Til 4 personer
KILDE: HELSEDIREKTORATET
Anette Julie Stokmo og Marita Koven er sterke bidragsytere til store framskritt på SFO-kjøkkenet ved
Mortensnes skole. Målet er å lage all mat fra bunnen av – som disse fiskepinnene.
700 gram laksefilet uten skin
n og bein
1 stk. rød paprika
2 stk. gulrot
1 liten squash eller sukkere
rter
1 boks minimais
3 ss olje
¼ stk. finsnittet kål
Salt, soyasaus og pepper ette
r smak
Skjær opp grønnsaker og fisk
. Varm en
stekepanne og ha i oljen. Fres
grønnsakene litt og litt slik at de
blir stekt og
ikke kokt. Stek laksestrimle
ne helt til
slutt, og pass på så de ikke
går sund
underveis. Smak til med litt
krydder og
urter. I denne woken kan man
fint bruke
andre fisketyper, og man kan
også
bruke litt søt chilisaus eller
østersaus for
ekstra smak. Serverer med
eggnudler
eller ris.
Ann Hoff Robertsen ved Borgtun skole er opptatt
av at flere SFO-ansatte får en utvida forståelse
av hvor viktig riktig ernæring er for barna.
Lena Steinsvik Hansen ved Mortensnes skole og Silje Ulriksen ved Breivika vgs. er begge fornøyde
med samarbeidet skolene imellom.
BLI MED PÅ
V ANNDA GEN
GÅ PÅ V ANNET
KR YP INNI EN
SÅ P EBOBLE
SKY T MED
V ANNBALLONG
LA G PLUT T-PLUT T
BÅT ER
P RØV EN
BRANNSLANGE
BARNELØP
ANSIKT SMALING
BARNAS
INT ERNAS JONALE
GAT EF EST
BRUKT MARKED
HV OR KOMMER
DRIKKEV ANNET FRA?
1. JUNI
STORTORGET I TROMSØ
LEK MED VANN
LÆR OM VANN
FN-sambandet
Et informasjonskontor om FN
ARBEID OG AKTIVITET
Springbrett for mental
Avdeling for arbeid og aktivitet hjelper mange med
psykiske u
tfordringer til å mestre hverdagen. Nøkkelen er
stor fl
eksibilitet overfor brukerne og i arbeidshverdagen,
forteller de ansatte.
– Vi har blitt dyktige til å få folk videre i livet
– dyktigere enn NAV, erklærer sosionom Tone
Hågensen.
Avdelingen er et lavterskeltilbud til personer
over 18 år som har eller har hatt psykiske problemer – organisert i Rus- og psykiatritjenesten. Den
har en stab på sju årsverk, og rundt 200 brukere
i året. Innblikk møter Hågensen, avdelingsleder
Hilde Jenssen og miljøterapeut Bente Pedersen
i avdelingens lokaler i Skippergata. Her har den
holdt til siden 2006 – forløperen er Dagsenteret i
Grønnegata. I sum har tilbudet eksistert i 27 år.
– Dette skal være en sosial arena hvor folk
skal bli i stand til å mestre eget liv. Vi har ulike
aktiviteter og driver oppfølging rundt arbeid, økonomi, bolig og skole – alle praktiske ting som er
viktige for folk. Hovedtanken er å bistå dem, være
en back-up, skisserer avdelingsleder Jenssen.
– Vi bruker også mye tid på å motivere – få
dem til å tro at ting går, påpeker Pedersen.
Mangfoldig brukergruppe
Avdelingens dører er åpne – hit kan folk komme
uten henvisning eller søknad. Samtidig som
flere kommer på eget initiativ, er det også
mange som finner veien hit via UNN-Åsgård,
fastlege, Tildelingskontoret for omsorgstjenester
og andre avdelinger innen Rus- og psykiatritjenesten. I noen tilfeller tar også pårørende
kontakt.
– I brukergruppen er folk i alle aldre. Samtidig
ser vi en tendens til at gruppen har blitt yngre. For
noe år siden lå snittalderen på 40-50. Nå er rundt
80 brukere mellom 18 og 39 år – det er mange!
sier Jenssen.
– Og en stor del av de yngre brukerne har ikke
hatt liggedøgn på Åsgård. De unge tenker på en
annen måte og vil videre. Det er store muligheter til å nå fram til ressursene deres, forteller
Pedersen.
Tilbudet favner brukere med vidt ulike
utfordringer.
– Her ser vi hele spekteret av diagnoser, og
brukerne har ulikt funksjonsnivå. Samtidig er
diagnoser uinteressante. Hit får du komme som
du er. Ofte kommer folk som har isolert seg i flere
år til avdelingen og blir med i en aktivitetsgruppe.
Etter hvert oppdager de hva vi kan bistå med, og
så «baller det på seg». De tar fatt i andre deler av
livet der det er behov, beskriver avdelingslederen.
Innsats som monner
I sammenheng med en nasjonal storsatsing på
å få flere folk i arbeid, har avdelingen de senere
årene lagt større vekt på å hjelpe brukerne inn i
arbeidslivet. Dette har gitt gode resultater.
– For mange er dette et springbrett til tilrette
lagt eller ordinær jobb. Flere brukere har vært på
arbeidsprøve og senere fått fast ansettelsesforhold, sier Hågensen.
På dette områder samarbeider de med NAV,
ASVO og Tromsprodukt – og har også et godt
samspill med andre private bedrifter.
– På ASVO har for eksempel folk fått jobb som
sjåfører og vaskere – det er en viktig arbeidsplass
for brukere her. Til dels er også Tromsprodukt
det, men der stilles høyere krav til arbeidsevne. Vi
har også et svært positivt samarbeid med privat
næringsliv. Mange bedrifter er veldig imøtekommende, forteller sosionomen.
Avdelingen har også hjulpet brukere til å fullføre skolegang – videregående skole, men i noen
tilfeller også grunnskole – og til å få egen bolig
gjennom startlån hos kommunen. Avdelingen som
sosial arena er også effektfull.
– Folk bygger relasjoner som kan bli til vennskap og mer til. Vi har eksempler på folk som har
møttes her og giftet seg. At brukerne kan knytte
nye bånd er en viktig faktor, fastslår Jenssen.
Givende aktivitet
Avdelingen har også stor tro på mestring gjennom
aktivitet. Hele uken skjer det noe – tilbudet av
aktiviteter er bredt, og varierer etter behov og
etterspørsel. På avdelingens aktivitetssenter er
det verksted for sykkel og ski – og for ulikt kunstog håndverksarbeid. Her er også kjøkken og
oppholdsrom med biljardbord. Utomhus arrange-
Avdelingens ansatte har mangfoldig kompetanse og i fellesskap hjelper de mange brukere videre i
livet. Bak f.v. Tone Hågensen, Bente Pedersen og Mervi Salo. Foran f.v. Turid Mikkelsen, Hilde Jenssen
og Tor-Arne Gundersen. Steinar Dahl er ikke med på bildet.
Faste fotoutflukter er et eksempel på de mange aktivitetene Avdeling for aktivitet og arbeid tilbyr. Hver torsdag er fotogruppen
res faste turer ut i naturen, riding og fotoutflukter.
Tanken er at aktivitet og fysisk utfoldelse kan gi
en oppvåkning – og bidra til å få tankene rundt
ulike deler av livet inn i nye baner. Hver torsdag er
fotogruppen i aksjon. Fotoaktiviteten er populær
og har eksistert lenge. Gruppen drar ut og tar
bilder for senere å redigere dem på avdelingen.
– Fire brukere er med i gruppen, og vi er mye
på farta rundt om i Tromsø-området. De deler
en interesse og lærer av hverandre. De lærer
også oss – de er bedre fototeknisk enn vi to som
leder aktiviteten, forteller Pedersen og henviser til
fagarbeider Tor-Arne Gundersen.
Hågensen er engasjert i en ung voksengruppe
med åtte registrerte brukere – og en stamme på
fire – som møtes hver mandag ettermiddag. I
samarbeid med Kvaløya sykehjem henter gruppen
eldre, fortrinnsvis demente, og tar de med på ulike
utflukter.
– De tar seg av de eldre, og jeg fungerer
kun som sjåfør. Sist var vi på Jekta, drakk kaffe
og spiste noe godt til. Kjempegøy og givende!
Brukerne ønsket selv en slik aktivitet – å gi noe til
andre. Og responsen de får fra de eldre om at det
har vært så trivelig, gir noe for selvfølelsen deres,
forteller Hågensen entusiastisk.
På det faste programmet er også «sosiale
måltider». Blant annet er det lunsj å få to dager i
uken for en billig penge – og på fredager er det
kaffeslabberas.
Verdifull fleksibilitet
Nøkkelen til de gode resultatene som oppnås
ved avdelingen er fleksibilitet, mener Jenssen,
Hågensen og Pedersen. Tilbudet er i seg selv
fleksibelt ved at brukerne som nevnt ikke trenger
henvisning – og ved at oppfølgingen ikke er
vedtaksfestet.
– Fordelen med at dette er at vi kan gå intenst
inn over en periode og følge opp så lenge vi ser
behov for det, forklarer Jenssen.
– Vi er svært tilgjengelige overfor brukerne
mestring
i aksjon, og her jakter de etter kule snøbilder i Tromsø sentrum. F.v. miljøterapeut Bente Pedersen, brukerne Torild Bakkeli og Arne Wilhelmsen, og fagarbeider Tor-Arne Gundersen.
AVDELING FOR
ARBEID OG AKTIVITET
•Avdelingen er organisert i Rus- og
psykiatritjenesten i Tromsø kommune.
•Den er et åpent lavterskeltilbud til
personer over 18 år som har eller
har hatt psykiske lidelser.
•Målet er å bistå den enkelte til å
selv arbeide aktivt og målrettet for
bedring av eget liv.
•Virkemidlene er tilrettelegging av
arbeidsoppgaver og aktiviteter som
fremmer selvstendighet og mestring. Sentralt er også støtte, råd,
veiledning og sosialt fellesskap.
•Avdelingen har sju årsverk, og årlig
cirka 200 brukere.
i forhold til andre tjenester, og bruker mye
ressurser på samtaler én til én, utfyller Pedersen.
– Vi må også hele tiden være fleksible i
forhold til at folk ikke møter opp på aktiviteter.
Og i noen tilfeller kan vi oppleve å bli avvist 10
ganger. Man må komme tilbake gang på gang
med samme pågangsmot. Gevinsten er der
framme – vi vet at en dag skjer det noe, sier
Hågensen.
De ansatte har også i stor grad frie tøyler til å
legge opp arbeidet sitt – noe som gir arbeidsglede
og kontinuitet i arbeidsstokken.
– Jeg har verdens beste jobb! Jeg jobber
med det jeg synes er ålreit, og vi ansatte vises
stor tillit. Vi får lov til å gå i gang med prosjekter
som vi ser er gunstige, sier Hågensen, som har
fire års fartstid og bakgrunn fra den psykiatriske
helsetjenesten.
Pedersen – en veteran å regne med 10 år som
ansatt– er enig.
– Jeg begynte som 23-åring og har blitt
værende. Her trives jeg veldig godt! Det flotte med
jobben er varierte arbeidsdager – og at vi har alle
muligheter til å komme med egne ideer og prøve
ut nye aktiviteter, sier Pedersen.
Avdelingslederen selv har jobbet ved avdelingen og dens forløper siden -95 med noen års
opphold.
– Ansatte blir her. Til å være en kommunal
arbeidsplass på dette feltet har vi svært god
stabilitet i arbeidsstokken, sier hun.
At staben også er sprekkfull av allsidig
kompetanse – både innen utdanning, yrkesliv
og fritidsinteresser – betyr mye. Psykiatri, peda
gogikk, sosiologi og vernepleie er eksempler på
de ansattes fagområder. Sammen er de flinke til å
hjelpe brukerne å hente fram egne ressurser. Og
slik ser de at i en liten vri kan ligge ny giv.
Sosionom
Tone Hågensen.
Avdelingsleder
Hilde Jenssen.
Miljøterapeut
Bente Pedersen.
Seks på
konferanse
Ellen Holmes Indahl,
bilansvarlig, Bydrift
− Topp arbeidsgledekonferanse for ansatte og
godt bidrag til reduksjon
av sykefraværet. Stor takk
til Tromsø kommune og
ordføreren som ønsket oss velkommen, informativt foredrag om fravær og holdninger ved Kjell
Nedregård, sprudlende latter og hærlig påfyll for
kropp og sjel ved Karin Fevaag Larsen og koselig
at byrådslederen ønsket oss vel hjem. Vi er heldig
som har en arbeidsgiver som bryr seg om oss.
Erling Martinussen,
Fakturasenteret,
Økonomienheten
− Andre del av konferansen
var omtrent ett fyrverkeri
av en dame som ga mye av
seg selv. Virkelig HÆRLIG
foredrag som ga mye å tenke på for noen og
enhver i en passe travel hverdag vil jeg tro. Anbefales på det sterkeste å få med seg Karin Fevaag
Larsen i aksjon.
Anne-Torill Bekkeli,
konsulent,
Personalenheten
− En Hærlig dag, to forskjellige foredragsholdere, men
flinke på hvert sitt felt. Karin
var jo ett fyrverkeri, som
holdt meg i «ånde» hele tiden, og som jo lo av
henne. En virkelig inspirerende foredragsholder.
Hun var flink til og sette ord på forhold de fleste
av oss kjenner oss igjen i.
June Eikrem,
avdelingsleder, Nordøya
hjemmetjeneste
− Veldig bra, og spesielt
Karin Fevaag Larsens
foredrag som ga inspirasjon
og glede. Den dama er et
fyrverkeri. Må si tusen takk til Tromsø kommune
som gjør det mulig for oss å delta på dager som
dette. HÆRLIG!
Erik Horntvedt,
personalleder, Bydrift
− Fikk før lunsj assosiasjoner til J.F. Kennedy, oversatt
til: Ikke spør hva arbeidsgiveren kan gjøre for deg, men
hva du kan gjøre for arbeidsgiveren (les: innbyggerne) i den jobben du selv har
søkt. I foredraget etter lunsj vektlegger jeg særlig:
Motivasjon til å møte alt livet (også arbeidslivet)
har å by på, bør vi for en stor del finne i oss selv.
Livet (også på jobben) bør vi prøve å gjøre til en så
herlig opplevelse som mulig, for da har vi det mer
gøy (og gjør derved en bedre jobb for innbyggerne).
Hele dagen kan kanskje oppsummeres slik: Det er
viktigere for deg selv og alle rundt deg, hvordan du
tar det enn hvordan du har det.
Turid Bratteng,
hjelpepleier, Seminaret
− Litt av en dag! Skikkelig
inspirerende foredrag av
Karin Fevaag Larsen. Fikk
masse innspill som kan
brukes både på jobb og privat.» hærlig» med en slik konferanse med så godt
innhold, god mat og å treffe trivelige kollegaer.
HÆRLIG med påfyll
Karin Fevaag Larsen ble inspirert av Tromsø og inspirerte kommunens ansatte til å gi mer av seg selv i hverdagen.
Tromsø kommune gjentok suksessen med å arrangere konferansen
«Arbeidsglede ved Porten til Ishavet» mandag 15. april. Rundt 400
kommuneansatte fikk med seg en dag på Rica Ishavshotel fullspekket
med humor og faglig påfyll innen tema mestring og arbeidsglede.
Ordfører Jens Johans Hjort åpnet konferansen
med frisk innledning fra kommunaldirektør for
Byrådsavdeling for næring, kultur og idrett, Stein
Vidar Loftås. Byrådsleder Øyvind Hilmarsen
ønsket konferansedeltakerne vel hjem med en
liten avslutningstale.
Om foreleserne
Kjell Nedregård har jobbet med forbedrings
prosesser, coaching og lederopplæring innen
helse og arbeidsmiljøspørsmål i kommuner og
bedrifter siden 1985, og foreleste på starten av
dagen om «Nærvær eller fravær? Hvilken betydning har kultur og holdninger?».
Karin Fevaag Larsen er en av landets mest
etterspurte foredragsholdere og entret scenen
etter lunsj med foredraget «Endelig Mandag – din
iver etter å møte din egen hverdag. Om arbeidslivet og enkeltmennesket, om hvordan man får
fram det beste i hver enkelt av oss. Hva motiverer
oss? Hvilke muligheter har vi? Gjør litt mer enn
forventet – for deg selv og dine omgivelser!»
Dette foredraget var både spennende, fargerikt og
ikke minst inspirerende. Karin var et fyrverkeri på
scenen og greide med levende engasjement og
sin særegen stil å holde tak i deltakerne med aktiv
bruk av humor helt frem til dagen var slutt.
Skattekiste
Langt mot nord – omkranset av fjell: Tromsø,
byen vår.
− I går følte jeg virkelig at den var litt min
også. En skattekiste fylt av mennesker og aktiviteter. Takk for en varm velkomst. Den forteller
mye om Tromsø kommune. Ta godt vare på
hverdagen. Det er jo våre forpliktelser som skaper
våre gleder. Arbeidsglede er ikke noe vi får, det
er noe vi skaper hver dag sammen fordi det betyr
mye for livet vårt. Vi har alle et ansvar for det.
Let etter det som er bra med de mennesker du
møter hver dag, sier Karin Fevaag Larsen etter
konferansen og ønsker alle en HÆRLIG vår.
Neste konferanse er satt til mandag 9.
september. For å sikre deg en plass må du melde
deg på via Kursportalen innen 2. september. Se
vår intranettside for mere informasjon.
Tekst og foto: Eva Meyer Hanssen
Vellykket introduksjon
− Fin balanse mellom det overordna og det
litt nære, uttalte en nyansatt medarbeider
i forbindelse med at Tromsø kommune
arrangerte introduksjonssamling for nyansatte
i kommunestyresalen på rådhuset fredag 15.
mars. Totalt d eltok 42 n yansatte. De fikk i
løpet av samlingen møte representanter fra
byrådet, kommunaldirektører, administrasjon,
Arbeidsmiljøtjenesten, fagforeninger og hoved
verneombudet.
Arrangementet er forankret i kommunens
nyreviderte arbeidsgiverstrategi, og mål
setningen er å bli kjent med Tromsø kommune
som o rganisasjon, få kjennskap til organisasjonens mål og verdier – og forståelse for
hva medarbeiderrollen i Tromsø kommune
innebærer.
− Tilbakemeldingene fra deltakerne var gode,
og flere uttalte at de hadde fått større kjennskap
til og et positivt inntrykk av Tromsø kommune
som arbeidsgiver, og hvilke forventninger som
stilles til arbeidstakerne. Kjennskap til intranett,
Kvalitetslosen samt ansattes rettigheter ble
også trukket fram. I tillegg syntes de det var
nyttig å bli bedre kjent med fagforeningene og
vernetjenesten, sier personalkonsulent Merethe
Dalseth på Personalenheten. I tillegg til henne
sitter hovedverneombud Håvard Sandberg og
hovedtillitsvalgt Katrine Aursand i gruppa som
jobber med introduksjonsprogrammet.
Samlinga er sektorovergripende og
skal være et tillegg til det ordinære intro
duksjonsprogrammet på tjenestestedet og
eventuelle andre introduksjonsopplegg de ulike
Merethe Dalseth, personalkonsulent, Personalenheten, hovedverneombud Håvard Sandberg og hovedtillitsvalgt Katrine Aursand gjennomførte en vellykka
introduksjonssamling for nyansatte medarbeidere i Kommunestyresalen.
b yrådsavdelingene selv iverksetter, som omfatter
mer s ektor- og fagspesifikke områder.
Tromsø kommune vil arrangere introduksjonssamling to ganger i året med seks måneders
ellomrom. Neste introduksjonssamling arrangem
res 18. oktober 2013 og legges ut i Kursportalen
når det er klart.
Mer informasjon om arbeidsgiverstrategien og
introduksjonsprogrammet finnes på intranett.
Tekst og foto: Eva Meyer Hanssen
www.dintaxi.no
facebook.com/dintaxi
DIN TAXI-KORTET
Fleksibel, rimelig og enkel
transportløsning for firma
og organisasjoner.
• Velg selv hvor mange kort dere vil ha.
• Bruk kortet til både frakt og persontransport.
• Oversiktelig faktura en gang i måneden,
samlet, avdelingsvis eller per enkeltbruker.
ingsabiliter
h
e
r
t
e
r
Seminaorgssenter
og oms
logo
MVA
999 999
NO 999
cing elit.
er adipis
tt...
sectetu
i.
et gir re
n
rc
rt
co
o
ko
t,
d
e
e
e se
am
Dett
m. Fusc s sollicitudin
olor sit
ipsum d accumsan qua
tellu
id
o
s
- Lorem
st
ce
tus.
ur ultri
m non ju porta, erat me
- Curabit rna. Vestibulu
scipit
su
u
t
u
u
e
t
c
li
n
- Nu
llis, e
ur conva
- Curabit
Avdeling: Kvaløya Barnehag
er
Underavdeling: Eidhaugen
8 Tromsø
29, 926
, P.b. 22
xi
Ta
in
des til: D
kort sen
Funnet
xxxxxxx
: xxxxxxxx
Kortnr.
Kortnummer: 20002
Noe du lurer på: ta kontakt på 77 63 00 00 eller [email protected] Bestill kortet på dintaxi.no eller på epost.
Din Taxi – med passasjeren i fokus!
Full fres
for Bydrift
Mannskapet i Bydrift har jobbet på spreng i årets perioder med
intenst mildvær og kraftig snøfall – men svartmaler på ingen
måte denne vinteren. Faktisk er det artig når det er litt heftig,
synes fagarbeider Ronald Hansen.
I milde og våte februar var Bydrift i full aksjon
med å strø veger, tine is og lede vann. Og rundt
påsketider måtte mannskapene brøyte i ett kjør.
Fra onsdag. 27 mars til mandag 1. april snødde
det 82 centimeter. Men de «står han av» – og gjør
ingen stor sak ut av det hele når Innblikk besøker
«Slottet» i begynnelsen av april.
– Det store snøfallet i påsken var noe unormalt, men skapte på ingen måte krisetilstander,
forteller Leif Harald Pedersen, fagleder for veg.
Han minnes tilsvarende forhold forrige påske.
– Da snødde det også mye, men kanskje ikke
så mye som nå. Generelt sett har det vært lite snø
før jul i mange år nå. Så kommer en del i februar
– og mye på tampen av vintersesongen.
Samtidig har de store snømengdene gjort
innhugg i Bydrifts budsjett.
– Fordi det snødde så mye på helligdager, har
vi måttet bruke ekstra midler – om lag en halv
million kroner. Vi brøytet daglig, og dagene var
gjerne lange. Fra onsdag før påske til tirsdag etter
påske var vi sikkert ute i 45-50 timer. Det er ei
god arbeidsuke og vel så det!
Pedersen smiler, men blir fort mer alvorlig.
For påskesnøen kan bli en mer kostbar affære.
Mange kubikk snø må fraktes til havet – noe som
er tidkrevende og dyrt.
– Vanligvis klarer vi å kjøre bort det som
trengs etter store snøfall med eget utstyr. Over
denne helga må vi kanskje leie inn hjelp for å bli
raskere ferdig. Behovet for bortkjøring er stort ved
kryss, gangfelter og skoleveger.
Overraskende lite kjeft
Etter påskeferien kom mange tromsøværinger
hjem til høye brøytekanter og innkjørsler overfylte
av snø. Mye snø er gjerne en kilde til frustrasjon
– og det er en tendens til at denne går ut over
Bydrift. Men denne gangen har det ikke stormet
rundt enheten.
– På den fronten har det vært forholdsvis rolig
– egentlig roligere enn vi hadde forventet. De
fleste har forståelse for hvor de bor, og hvordan
vinteren kan arte seg. Samtidig er det alltid noen
som klager. På vår side har vi forståelse for at
folk ikke setter pris på at snø freses på deres
eiendom. Under fresing gjelder det å utøve
godt skjønn. Det er forskjell på å
legge snø på kanten, og på å
frese den inn i innkjørselen,
sier Pedersen.
Det har også vært få
innrapporteringer om
skader på biler og gjerder
som følge av brøyting.
– Snøen i mars har vært
fin og lett. Det er mer fra
mildvær til frost at skader
oppstår. Isklepper i snøen
gjør det utfordrende å ikke
risikere noe.
Liker futt og fart
På parkeringsplassen utenfor «Slottet» treffer
Innblikk Ronald Hansen, fagarbeider veg. Han
var ikke på jobb i selve påsken, men fikk likevel
kjenne på trøkket.
– I påsken måket jeg stort sett på hytta. Men
de andre dagene har det vært mye brøyting og
lite søvn. Natt til tirsdag startet arbeidsdagen
kl. 02.00, og natt til onsdag kl. 04.00 for å sikre
framkommelighet på veiene. Jeg har også måket
mange busskur – både i front og oppå.
Men han blir ikke spesielt sliten av mye arbeid
og få timer på øyet. Hansen setter heller pris på å
ha en god del å henge fingrene i.
– Jeg liker det når det skjer litt!
Nå har det stoppet å lave ned for et par dager.
Men et pusterom fra snøfall innebærer på ingen
måte at Hansen og medarbeiderne kan ta ting
mer piano.
– Vi har bra med arbeid foran oss med
bortkjøring og steaming for åpning av sluker og
stikkrenner. Men snart er vi ferdige med snøen,
ler han og ser fram til bare veger.
Ser fram til vårarbeidet
På Dramsveien i strålende sol – og det som
«egentlig» skulle vært påskevær – foregår
snørydding på fortauet og bortkjøring av snø.
Her er en lang kolonne med en stor snøfreser og
fem lastebiler. Blant lastebilsjåførene er Morten
Jensen, fagarbeider veg.
– Vi begynte i sentrum og har jobbet oss
oppover. Snøen deponerer vi ved Polaria og
Transportsentralen, forteller han.
Jensen var med i vaktstyrken som var på i
påsken og sikret framkommelighet på vegene. Da
merket han noe misnøye blant folk, men skjønner
dem godt.
– Når det er så mye snø, kommer en del inn i
gårdene til folk når vi rydder gatene. Det er en del
sure miner på grunn av det – noe jeg forstår. Det
er tungt å måke snø. Vi forventer liksom ikke å få
et klapp på skulderen for det.
– Har det vært tøft å være på jobb i vinter når
været har vært heftig?
– Neida, det er derfor vi er her. Vi er vante til
at værforholdene i Tromsø kan være veldig
skiftende og intense. Og dette har vært
en normal vinter, svarer Hansen.
Nå ser han fram til «vårrengjøringen». Da står rydding
av grus og småreparasjoner i
gatene på programmet – og
klargjøring av sentrum til 1. og
17. mai.
– Det blir bra med variasjon!
smiler han og kjører på videre for å gjøre byen mindre
snøfylt.
«Maskinsterk» snørydding av fortauet på Dramsveien – hele fem lastebiler følger traktoren med stor snøfres.
n n Fra onsdag før påske
til tirsdag e
tter
påske var vi
sikkert ute i
45-50 timer.
Det er ei god
arbeidsuke og
vel så det!
Leif Harald Pedersen
Mange kubikk snø freses opp i lasteplanet. Bortkjøring av snø er
n n Jeg liker
det når det
skjer litt!
Ronald Hansen
Ronald Hansen, fagarbeider veg.
Morten Jensen, fagarbeider veg.
tidkrevende og kostbart, men må til etter påskens tunge snøfall.
Snøen deponeres i havet ved Transportsentralen. Bydrifts andre deponi
på Tromsøya er ved Polaria.
Leif Harald Pedersen, fagleder veg.
Når ordene blir borte…
Foto: Prosjekt Stimuli
Hva er det for eksempel som gjør at klovner ofte når inn til svært langt fremskreden demenssyke enn de fleste av oss? Det ønsker Prosjekt Stimuli å utforske. Sør-Tromsøya sykehjem går nye veier for
å gi bedre eldreomsorg.
I Prosjekt Stimuli, som er et faglig utviklingsprogram, skal innholdet i demensomsorgen ved
norske sykehjem forbedres og videreutvikles.
Ledelsen og personalet ved Sør-Tromsøya sykehjem har gått i spissen med støtte og deltakelse
fra pårørende.
− Grunntanken er at dette skal komme alle
sykehjem i landet til gode. Alle kommuner som
ønsker å videreutvikle demensomsorgen, skal
kunne ta metodene i bruk og implementere dem
i egen organisasjon, sier prosjektleder Kjerstin
Haukland.
Nytenking
Hun trekker frem at prosjektet bygger på gode erfaringer som allerede er gjort i demensomsorgen.
− Men det må også litt nytenkning til; noen
holdningsendringer, noe ny kunnskap som må
føyes systematisk til det man vet fra før, noen
rutiner som må videreutvikles. Samt det å få tilførsel via nye metoder og nye handlingsmønstre,
oppsummerer hun.
Prosjekt Stimuli på Sør-Tromsøya sykehjem
har bestått av disse delprosjektene:
•Bevegelse fra hjertet – program for musikk,
bevegelse, berøring for enkeltbeboere og
grupper
•Aska laska latus – minne-reminisens; sangleker
og regler fra femtitallets Tromsø (må selvfølgelig lokaltilpasses andre steder i landet)
•Musikkterapi – veldokumentert redskap i
miljøbehandling for enkeltbeboere og grupper
•KlokkeKlovnene – nennsomme klovner som
aktiverer det friske i langt fremskreden demens
•Aktivitetsvogna – trillevogn i hver bogruppe
med materiell som personale og pårørende
kan bruke for meningsfylt samhandling med
demenssyke
•Ungdomsprosjektet – ungdommer arbeider i
demensinstitusjon på fritida
Humor som virkemiddel
Spesielt det å bruke klovner har vekket oppsikt.
KlokkeKlovnene besøkte alle Tromsøs sykehjem i
november 2012 på Prosjekt Stimuli sin regning.
Prosjektleder Kjerstin Haukland.
− Det er viktig at folk forstår at dette ikke
handler om klovning slik vi kjenner det fra sirkus
og andre forestillinger, men spesialutdannete
artister som yter bidrag til miljøbehandling av
svært syke mennesker. Fordi dette er så nytt i
Norge, ønsker vi også forskning på klovnenes
virkemidler. Hva er det for eksempel som gjør at
klovner ofte når inn til svært langt fremskreden
demenssyke enn de fleste av oss, sier Haukland.
Prøveprosjekt
Prosjekt Stimuli startet som et utprøvingsprosjekt
på Sør-Tromsøya sykehjem i mars 2011, men
prosjektperioden vil vare til alle norske sykehjem
har tatt disse nye metodene inn som en naturlig
del av hverdagen.
Prosjektene som til nå er gjennomført, har fått
midler fra Tromsø kommune, Nasjonalforeningen
for folkehelse i Troms og USH, i tillegg til at SørTromsøya sykehjem brukt av eget budsjett.
Enhetsleder Johan Robertsen ved Sør-Tromsøya sykehjem mener eldreomsorgen hele tiden
må være under utvikling.
− Behovet for å skape en bedre hverdag for
beboere i institusjon er både en lokal, regional og
nasjonal utfordring. Pårørendes initiativ i Brukerrådet i ved SørTromsøya sykehjem i 2011, om å
se på nye metoder og muligheter for økt stimuli til
spesielt demente, ble godt mottatt av ledelse og
ansatte hos oss. Med små midler har sykehjemmet i samarbeid med Tromsø kommune, Nasjonalforeningen for folkehelsen, Utviklingssenter
for sykehjem, Tromsø kulturskole og Kulta jobbet
med en rekke forprosjekter for å se på muligheter
og begrensninger. Uavhengig av bemanning har
vi erfart at det er mulig å skape en bedre hverdag
for beboerne ved å innføre nye tanker og metoder
i institusjonsomsorgen. Ønsket og målet er å få
til et pilotprosjekt hvor en jobber mer systematisk
med å implementere metodene og dokumenterer
arbeidet med følgeforskning.
Møtes med interesse
I mars ble Tromsø kommune og nøkkelpersonene
i prosjektet invitert til Helse- og sosialdepartementet ved statssekretær Kjell Erik Øie. Han
berømmet programmet, men håpet det også etter
hvert kunne implementeres i hjemmetjenestene
og i lignende tilbud utenfor institusjonen.
Prosjekt Stimuli møtes også med interesse fra
Sverige. Nå er målet å videreutvikle prosjektene,
men også å spre dem til alle sykehjem i kommunen og i resten av Troms.
− For selv om vi, som har utviklet dette dit det
er per i dag, mener at Prosjekt Stimuli er redskapene myndighetene trenger for å virkeliggjøre
Demensplan 2015, er målet en bedre demens
omsorg i stort. Og da må nyttig erfaringskunnskap
fra andre steder i landet også med, sier Haukland.
For prosjektleder Kjerstin Haukland har det
vært et svært givende prosjekt.
− Det er en stor glede å kunne bidra til å
videreutvikle demensomsorgen. På den måten får
jeg også følelsen av å kunne gi litt tilbake til dette
samfunnet som tar så godt vare på meg når jeg
trenger det, sier Haukland.
Tekst: Robert Greiner
RAMMEAVTALER
Annonse 55x103mm
11-03-13
10:00
Side 1
OVERSETTING
75 54 22 15 - 75 54 22 00 - 815 35 500
www.noricom.no
NORICOM-NORD AS
Tromsø
Alt av idrettsutstyr!
www.klubben.no
TOLKING
Bennett Nord-Norge AS
avd. Tromsø
Postboks 270
Roald Amundsens plass 1A
9253 Tromsø
Telefon: 776 21 500
E-post: [email protected]
Mo i Rana • Bodø • Harstad • Finnsnes • Tromsø • Kirkenes • Vadsø
Trenger du dykTige folk?
Sjekk alltid med oss – det lønner seg!
GLASSMESTER - FASADEENTREPRENØR
- SOLAVSKJERMING
TELEFON: 47 46 49 00
E-POST: [email protected]
www.appelbom.no
Lokal styrke
– optimale løsninger
Kontakt Ronny Repvik – 41 63 69 84 – [email protected]
Dedikert.
Kompetent.
installasjon • automasjon • maritim • butikk • verksted
Tlf: 77 66 55 00
www.jmhansen.no
RESPEKT
YDMYKHET
FORNØYDE KUNDER
FORNØYDE ANSATTE
Tromsø Private Omsorgstjeneste
Tlf. 406 22364 – www.privat-omsorg.no
Lyst til å annonsere? Ring 776 47 888.
PORTRETTET
I høst satte en hjerneblødning Inger-Anita Markussen ut
av spill. Etter en målbevisst «restart» av kroppen, er hun
allerede nå tilbake i jobben som rektor ved Hamna skole
– og vil legge det hele bak seg.
Viljen til å
være frisk
21. oktober 2012: Inger-Anita
kommer hjem etter å ha gått som
bøssebærer for innsamlingsaksjonen til Amnesty International. Hun
er fryktelig trøtt og svett. Etter å ha
vrengt av seg klærne, legger hun
seg på sofaen. Så føles hele venstresida av kroppen nummen. Og
det går ikke over. Inger-Anita faller
i forsøk på å reise seg. Da skjønner
hun alvoret. Ektemannen ringer
etter ambulanse. På sykehuset
konstateres blødning i hjernevevet.
– Det gikk så fort! Bang – så
kunne jeg ikke gå lenger. Ambulansepersonellet som henta meg
mente at jeg oppførte meg som
om jeg var full. Men jeg var likevel
relativt klar i hodet og ganske
rolig. Vi bor midt på Tromsøya, så
det tok bare fem minutter til sykehuset, forteller hun.
Kirurgisk inngrep var ikke
nødvendig. Den sprukne blodåra
blødde ut, og tilstanden stabiliserte seg. Samtidig var ikke faren
over. En ny blødning kunne oppstå innen kort tid. Heldigvis ble det
med den ene.
– Da den kritiske fasen var
over, var jeg overhodet ikke redd.
Dette går helt greit, tenkte jeg. Og
hjerneblødning er en takknemlig
sykdom i forhold til kreft. Blødningen skjer der og da – og den kan
kroppen reparere. Kreft er mer
skummel.
Kunsten å gå
I dag – fem måneder etter hendelsen – sitter Inger-Anita på kontoret
sitt ved Hamna skole. Hun er tilbake på jobb i 40 prosent. Rektorens
framtoning er resolutt og direkte.
Den indikerer handlekraft. Og med
rette – for hennes historie handler
nettopp om kraft til å komme seg
på beina igjen.
– Jeg vet ikke om jeg har hatt
høyt blodtrykk, en vanlig årsak til
hjerneblødning. For jeg har aldri
hatt grunn til å måle det. Men jeg
vet at man kan trene seg frisk
etter en hjerneblødning. Så jeg
bestemte meg raskt for at dette
skulle jeg bli bra av. Og bestemmer jeg meg for noe, blir det sånn.
Utsagnet levner ingen tvil. Med
en veksling av alvor og nøkternhet,
livlige bevegelser og latter skildrer
hun opptreninga. Den starta med
én gang. Hun skrev på pc-en fra
sykesenga. Det gikk svært trått,
men hun husket både alfabetet og
framgangsmåte. Sykehusoppholdet
gikk over fem uker. Vel hjemme
fortsatte «oppkjøringen» – ergometersykkelen ble parkert foran tv-en.
Etter hvert gikk hun til fysioterapi.
Der lærte hun om hvordan ner-
måtte finne noe helt nytt å gjøre.
Alle rundt meg ba meg om å ta det
med ro og ikke forhaste meg. Og
ikke ditt og ikke datt.
Hun illustrerer ved å vifte hendene hit og dit, lettere irritert.
– De gjorde det selvsagt i beste
mening. Men jobbe skulle jeg.
Jeg ville ikke akseptere å bli satt
tilbake, sier hun med stor kraft.
Inger-Anita setter sin historie
inn i en større sammenheng med
sykefravær og jobbnærvær.
– Sykefravær er et touchy tema.
Man spør aldri om hvilken holdning
n n Mitt
budskap er at selv en
alvorlig sak som hjerneblødning
ikke behøver å bety noe særlig.
vene kan finne nye veier gjennom
trening. Og så kom hun i sving på
SATS, hvor hun trente tidligere.
Inger-Anita gjorde framskritt
nesten hver dag. Og når kroppen
vegret seg, brukte hun tvang. Verst
var å gå utendørs. Men hun presset
seg selv ut på glattisen – ganske
enkelt for å øve seg på å gå normalt. Den store frykten for å bikke
over ende var «hærslig». Likeså
var gleden stor da hun klarte det –
og nådde andre milepæler.
– På julaften klarte jeg å hoppe.
Løfte begge føttene!
Hun ler hjertelig mens hun ser
det for seg.
Viljens makt
Underveis i rehabiliteringen, lenge
som 100 prosent sykemeldt, har
Inger-Anita reflektert mye rundt
det å være syk versus frisk. I
stor grad handler det om et valg,
mener hun.
– Selv kunne jeg jo veldig lett –
hadde jeg vært disponert for det –
sett på dette som en så stor belastning at det måtte skje noe radikalt.
Denne jobben krever at man er
110 prosent «på». Spenningen lå i
om jeg ville klare å returnere, eller
folk har til det å være syk og til å
være frisk. Som ansatt og leder i
kommunen, tenker jeg det er interessant å nærme seg dette spørsmålet. For holdningen er avgjørende
for hvorvidt du er i stand til, eller
villig til, å ikke være syk – men
være på jobb, resonnerer hun.
– Vi vet jo at for eksempel
ryggplager blir bedre av fysisk
aktivitet. Men de som sliter med
dette er sykemeldte. Selvfølgelig
kan du bevege deg hjemme, men
du kan også i stor grad i hvilken
som helst jobb hvis du bare vil.
Etter en kort tenkepause oppsummerer hun:
– Mitt budskap er at selv en
alvorlig sak som hjerneblødning
ikke behøver å bety noe særlig.
Og slik som ståa er nå, kommer
jeg til å regne dette som en
parentes i mitt liv.
«Å gå glipp av moroa»
Som rektor ved skolen i fire år har
Inger-Anita kontinuerlig jobbet
med å senke sykefravær. Hun satser på å skape arbeidsglede – som
hun selv utstråler.
– Vi skal ha det artig på jobb.
Vi skal oppleve ting i lag. Å være
INGER-ANITA
MARKUSSEN
Stilling: Rektor ved Hamna skole
Alder: 58
Sivilstatus: Gift, to sønner i
20-årene
Siste kulturopplevelse: Filmen
«Sommerbryllup i Italia» på
Verdensteateret. Det var både
drama og komedie. Og sommer, mat, vin og atmosfære. Så
det var varmt og godt, he-he!
Hvem vil du framsnakke: Mine
ansatte. De er flinke til å stå på –
og til å tåle forandring og trøkk.
borte skal gi en følelse av å gå
glipp av noe! Den vinklingen har
jeg valgt meg, for å preke nytter
ikke. Du må treffe hjertet! Slik vil
den enkelte føle seg uunnværlig,
og føle det samme om jobben.
Selv har hun opplevd å gå glipp
av mye.
– Jeg gikk glipp av det å få jobbe
med de flotte folkene her, og av
det viktige som skjer i rektorkollegiet. Og alt det jeg skulle gjøre
som leder stoppet opp. Det var på
en måte det første jeg tenkte på
etter hjerneblødninga. Herregud,
hvordan skal dette gå?!
Hun vifter med armene og ler.
Det hele ordnet seg. Hun la en
slagplan med inspektøren som tok
over som rektor. Og i realiteten
var hun «hands-on» hele veien via
mobil og pc. Så snart hun klarte
det, besøkte hun skolen.
– Det var utrolig viktig både for
meg og for kollegiet, at de fikk se
at jeg ikke var «skjev». Og for at
jeg kunne gjenoppta en form for
normalitet. Med samme artigheter
og samme dårlige vitser.
Full guffe framover
I april skal Inger-Anita gi jernet i
hel stilling. Rektoren ser fram til å
komme inn i den daglige, gamle
«tralten». Og tenker at hun har 10
yrkesaktive år foran seg. Blodtrykket følger hun med på. I venninnegjengen har de nå som «hobby» å
måle dette i festlige lag. Og statustesten med tannbørsten viser at finmotorikken kommer seg. Tidligere
gikk den forbi ansiktet og over
skuldra. Nå går det mye bedre.
– Jeg er imponert over hjernen!
Hvordan den kan omprogrammeres. Jeg møtte en annen som var
på sykehuset samtidig som meg
under årets filmfestival. Han var
hardere rammet av hjerneslag, og
satt i rullestol da jeg forlot. Da vi
møttes, gikk han på krykker. Ka
man ikkje kan!
KOMMUNIKASJONSAVDELINGEN/BYRÅDSLEDERS KONTOR
kommunen rundt
Markering av
Barnehage
dagen 2013
Har du tips til
Kommunen rundt?
Ta kontakt
med en av oss!
Tirsdag 12. mars markerte barnehagene Sjømannsbyen, Sorgenfri
og Strimmelen Barnehagedagen med fotoutstilling, sanger
og workshop med et utvalg av
populære naturfageksperimenter
i Bytorget. Strimmelen barnehage
hadde utstilling på biblioteket med
gjenbruk som tema. Dette i sammenheng med at barnehagen er i
gang med Miljøfyrtårn-sertifisering.
Sorgenfri barnehage markerte
dagen ved å overrekke egenprodusert avis til kommunaldirektør
Kari Henriksen og byråd for utdanning, Anna Amdal Fyhn.
Eva Meyer Hanssen
Kommunikasjonskonsulent
E-post: eva.meyer.hanssen
@tromso.kommune.no
Tlf: 77 79 05 82 / 488 99 078
VM-feber: Under ski-VM hadde Therese Johaug og Marit Bjørgen heiajenter i
Tomasjordneset barnehage. Foto: Silje Celius, Tomasjordneset barnehage
Robert Greiner
Kommunikasjonsrådgiver
E-post: robert.greiner@
tromso.kommune.no
Tlf.: 77 79 01 04 / 911 39673
Mark Ledingham
kommunikasjonsrådgiver/
webkoordinator
E-post: mark.ledingham@
tromso.kommune.no
Tlf.: 777 90 337 / 971 83 153
VM-feber i
Tomasjordneset
barnehage
Barna ved basen Blåhvalen i
Tomasjordneset barnehage
hadde skikkelig VM-feber i
februar. Entusiasmen var stor
da tv-sendingene ble vist på
storskjerm. Under VM-stafetten
for damer hadde Ina, Regine og
Simone malt navnene på sine
helter og det norske flagget i
ansiktet. Ungene jublet og heiet
på Norge, og håpet på mange
gullmedaljer.
I anledning Barnehagedagen gir barna
ved Sorgenfri barnehagen en selvlaget
avis til kommunaldirektøren og byråden for utdanning.
Kåring av
«Linselusa
2012»
Vinnerne representert ved Karin Olsen og Rita Theodorsen fra Sjømannsbyen barnehage foran Linselusas utstilling i
Bytorget etter påske.
«Linselusa» har som mål å gjøre barne
hagene mer synlige blant b
efolkningen.
Fredag 22. mars ble vinnerne fra
2012 kåret; barnehagene Guovssahas
Mànàidgàrdi, Håpet, Olsgård, Sjømannsbyen, Solneset, Templarheimen
og Workinnmarka i enheten Tromsøya Vest barnehager har utmerket
seg mest, flest ganger og best i media
gjennom året. Tromsøya Vest har
representert barnehagene på en
utmerket måte i ulike medier med flotte
bilder og hverdagsglimt fra barnehagelivet, samt ulike artikler blant annet om
olympisk glede og sunn mat. I tillegg
har Olsgård barnehage også fått publisert artikkelen «Spring ut! Naturen som
språkmiljø for flerspråklige barn» på
naturfagsenteret.no. Juryen har bestått
av Anne Marie Weien, Alla Filimonova
og Kirsti Bangsund ved Fellestjenesten
for Sentrumsbarnehagene. De gratulerer, og en fin overraskelse venter
Tromsøya Vest.
På sin sjørøvertokt fant barna en spennende skattekiste. Foto: Vikran barnehage
På tur til
«Pølsesvevet»
Sara, Jenny, Pernille og Sofia i Elvestrand barnehage på tur med basen Kulpen til
«Pølsesvevet».
I Elvestrand barnehage nytes
vinteren ute med mange aktiviteter. Før påske møtes alle barnehageungene som skal starte
sammen på skolen til høsten. Et
populært utfartssted er «Pølsesvevet» i Tromsdalen, som byr
på en populær akebakke med
tilhørende grillplass. Her var det
lagt opp til spennende aktiviteter
med oppgaveløype. Førskole
klubben har også vært kreativ
med isskulpturer – de har brukt
melkekartonger, ballonger og
kopper som former.
– Vi er så heldige at vi har turterrenget rett ved barnehagen, og
dette utnytter vi til fulle ved at vi er
ute så ofte vi kan. Og nå når sola
er tilbake, spiser vi også måltidene
våre ute, sier Kristin Elise Jevningen i Elvestrand barnehage.
Sjørøverfest i
Vikran barnehage
Onsdag 27. februar var det
sjørøverfest i Vikran barnehage.
Dette var en spennende dag for
både store og små i barnehagen.
– På forhånd hadde vi laget
oss flotte sjørøverkostymer og
forskjellig piratutstyr. Dagen
besto av mange spennende
aktiviteter. Det ble danset til
sjørøvermusikk, fortalt spennende sjørøverhistorier og
barna måtte ut på tokt for å
finne skattekartet og skatten.
Når de endelig fant skattekista,
var det mange barneøyne
som lyste opp. Til lunsj ble
det servert Skalkens rottehalesuppe – en grønnsaksuppe
med spagetti i – og festen ble
avsluttet med sjørøverlek i
gymsalen, sier Line Hansen i
Vikran barnehage.
Siste lyttepost i
denne omgang
Glade elever i klasse 10D på Sommerlyst skole skålte i brus da posterne ble
presentert på Polaria. F.v.: Frida Brattsti Theodorsen, Pernilla Degerstrøm og
Håkon Andreassen. Foto: Helge M. Markusson, Framsenteret.
Unge forskerspirer
Tromsø-ordfører Jens Johan Hjort
har hatt sin siste «Lyttepost» i
denne omgang, men vil fortsette å
lytte til innbyggerne og er allerede i gang med å planlegge nye
datoer. Nå sist fikk han blant annet
besøk av kunstner Marit Bockelie,
som sammen med Kine Hellebust
lager et Tromsø-mosaikkbilde av
sørveggen på Torgsenteret.
– Marit Bockelie er en kunstner
som har satt spor etter seg, ikke
bare lokalt – men også nasjonalt, og
ikke minst i mitt hjerte. Jeg ser frem
til å få se kunstverket som et enestående bybilde i bybildet, sier Hjort.
Unge forskerspirer fra tiende
trinn på Sommerlyst skole var
stolte over å kunne åpne sin
posterutstilling fra Nordområdeprosjektet på Polaria mandag 11.
mars. Prosjektet er et samarbeid
mellom skolen, Universitetet i
Tromsø, Polaria og Framsenteret.
Totalt har over 150 elever vært
involverte. Utstillinga skal henge
ut mai, noe som betyr at langt
over 10.000 mennesker vil se
den. Elevene har fulgt en rekke
forelesninger på UiT, og inspirert
av disse jobbet med problemstillinger innen økologi, evolusjon,
migrasjon og forvaltning – med
klimaendringer som bakteppe.
Problemstillingene er tilpasset
Framsenterets fem «flaggskip»,
og arbeidene ble første gang vist
på Arctic Frontiers 2013.
– Vi mener dette s
amarbeidet
er svært positivt for alle parter
– elevene, skolen, UiT, Framsenteret – og ikke minst for
Nordområdet. Dette arbeidet
gir oss ganske sikkert noen
flere Nordområdeforskere,
sier enhetsleder Rolf Øistein
Barman-Jenssen ved Sommerlyst skole.
kommunen rundt
Inspirert av undergang
Klasse 7A ved Gyllenborg skole
har blitt inspirert av det spennende veggmaleriet i undergangen i krysset på sørsiden av skolen. Undergangen er omdiskutert,
men det mange ikke vet er at den
har en tøff innside! Det ni meter
lange veggmaleri malt av kunstner
Susan B. Nilsen. Maleriet er spennende, fargerikt og underfundig –
og har vært vår inspirasjonskilde
til en morsom tekstiloppgave. I
denne, kalt «Tøystory», har vi
laget som figurer i ulike tekstiler
med håndsøm. Disse har en personlig historie, noe som kommer
Fv.: Eystein Torkilseng, Robin Bræck Tøllefsen, Maria A. Pettersen, Jørgen
A.K. Hjertsen, Sigurd Storjord Ovesen og Charlotte Hemmingsen.
Foto: Tom A. Strand, Hamna skole.
Trening med
humoristisk vri
Fra i høst har mellom seks og
ti ansatte ved Hamna skole
møttes på kveldstid hver tirsdag for litt uhøytidelig trening.
– Dette er et lavterskeltilbud,
og vårt eneste krav er at man
stiller med treningstøy, godt
humør og selvironi. Kanskje
kan vi i fremtiden få i gang
ulike turneringer hvor lærere
og øvrig skoleansatte på hele
øya møtes for sosialt samvær
og fysisk aktivitet, sier lærer
Tom Andre Strand.
Elevene har laget figurer i ulike tekstiler med håndsøm stilt ut i undergangen.
Team Extreme finalist i Lego-VM
Team Extreme består av fem gutter
og 10 jenter i klasse 7A ved Borgtun skole. I den regionale finalen
vant teamet robotkonkurransen
og championprisen. Slik avanserte
de til den skandinaviske finalen på
Fornebu – der de også gikk av med
seieren i robotkonkurransen etter å
ha slått ut rundt 900 lag.
– Nå trodde vi at eventyret var
over, men uka etter hjemkomsten
fra Oslo kom det en invitasjon til
å delta i Open European Championship FLL i Paderborn, Tyskland
i mai. Etter samtaler med skoleledelse og kommunen, ble vi enige
om å jobbe for å kunne delta, sier
kontaktlærer og teamlærer Lise
Kittelsen på Borgtun skole.
Det er en ivrig gruppe elever
som ser viktigheten av å arbeide
målbevisst for å nå sine mål.
Elever, foreldre og skolen har
jobbet for å få næringslivet med
på et spleiselag for turen. Teamet
har til nå fått og arbeidet inn cirka
130.000 kroner. De mangler rundt
30.000 kroner, noe de regner med
å kunne skaffe til veie. Elevene
arbeider med forberedelsene på
skolen, samtidig som de også gjør
mye på fritiden. De har blant annet
drevet med salg av hjemmebakst
på egen skole, biblioteket og universitetet.
Team Extreme: Suksessrike Team Extreme; Bak f.v.: Ann-Marie Dorph, Johanna Buseth, Frid Thingelstad, Sara Ingebrigtsen,
Bendik Steffenakk og Ingrid Olufsen. I midten f.v.: Øyvind Rørtveit, Eivind Kanstad og David Pedersen. Foran f.v.: Elin Sørum,
Louisa Koskinen, Helena Holiman, Louise Eriksen, Emil Sørensen og Silje Garnes. Foto: Borgtun skole
gen ved Gyllenborg skole
tydelig fram gjennom fargevalg,
utseende og uttrykk. Figurene ble
stilt ut i undergangens utstillingsvindu som skolen disponerer. Til
åpningen av utstillingen inviterte
vi Nilsen, som gladelig stilte.
Hun fortalte om sine tanker bak
maleriet, og var åpen for spørsmål
fra elevene. Det har sikkert hjulpet
litt at undertegnede lærer er over
gjennomsnittet begeistret for
tekstiler, men elevene har jobbet
fantastisk godt fra skissestadiet til
ferdig produkt.
Tekst og foto: Janne A. Nordberg, lærer i
kunst og håndverk ved Gyllenborg skole.
Besøk av europeiske skoleledere: I slutten av februar kom skoleledere fra ti
ulike europeiske land til Tromsø for å dele erfaringer rundt lærerutdanning og
læreres profesjonelle utvikling. Foto: Grønnåsen skole
Besøk av europeiske
skoleledere
Gyllenborg skole_1: Veggmaleriet i undergangen ved Gyllenborg skole – signert
kunstner Susan B. Nilsen – har inspirert klasse 7A til oppgaven «Tøystory».
Fra 18. til 22. februar hadde
byen besøk av skoleledere fra ti
ulike land i Europa. De var her
for å snakke om felles erfaringer
med lærerutdanning, og læreres
profesjonelle utvikling i jobb. Det
ble fem interessante dager med
gode samtaler. I løpet av uka fikk
gruppa besøkt Tromsø-skolene
Bjerkaker, Grønnåsen og Breivika videregående – og Sand
skole i Malangen. UiT-ansatte
presenterte lærerutdanninga og
samarbeidet med universitetsskolene.
– De besøkende satte spesielt
pris på å få være på rådhuset
en dag. Ordføreren ønsket dem
velkommen og presenterte byen.
Politisk rådgiver for utdanning
Willersrud fortalte om den politiske ledelsens tanker omkring
temaet. Og skolefaglig rådgiver
Rørnes orienterte om skoleeiers arbeid. Å sitte i kommunestyresalen ga våre besøkende
en smak av et folkelig og åpent
rådhus. De var imponerte over
trafikken i huset, sier enhetsleder ved Grønnåsen skole, Astrid
Holm og tilføyer:
– Vi har fått mange nye
Tromsø-venner! En stor takk til
alle som bidro.
Åpen kveld på Grønnåsen skole
Torsdag 21. februar hadde
Grønnåsen skole åpen kveld – et
arrangement der elevene på alle
trinn fikk vise noe av det de har
jobbet med den siste tiden. «Ung
i Tromsø» var åttendeklassingenes tema. Elevene på niende
trinn holdt konsert med temaet «I
love it». Tiendeklassingene viste
fram sitt arbeid på området teknologi og design. I tillegg hadde
ALF-gruppa egen utstilling denne
kvelden.
– Vi vil takke alle som var med
og bidro til at denne kvelden så
fin som den ble; foreldre, Kulta,
Kultur og idrett i Tromsø kommune, samt alle de fantastiske
elevene ved Grønnåsen skole,
sier kontaktlærer Frode Lien på
vegne av lærerne ved Grønn
åsen skole.
Åpen kveld på Grønnåsen skole: Høydepunktene var mange da Grønnåsen-elevene på niende trinn fremførte hele 15
scenenumre. Dette har de jobbet med siden desember 2012. Foto: Grønnåsen skole
kommunen rundt
KAFFEPAUSEN
Erik Horntvedt, 52 år. Tidligere
jobber: Departement, direktorat og
Alta kommune. I Tromsø kommune:
Byggforvaltningen 1994 – 2001 og
Bydrift 2001 – dd. De fleste årene i
arbeidslivet som leder. Ellers så liker jeg
å være sammen med min kjære, familie
og venner, trene, synge, lese, være i
naturen eller på reise og kjøre bil om
så døgnet på tamp (det siste ikke helt
stuerent for et medlem av Miljøforumet
i kommunen).
− Hva synes du om innføring av parlamentarisme?
− Det positive er en tydeliggjøring av «kommando- og
ansvarslinjer». Det negative er at parlamentarisme viser
seg å koste en del. Men kommunen er en stor organisasjon, og det koster å lede en mangslungen organisasjon.
Så tror jeg at parlamentarisme kan fungere som en vitamininnsprøytning til det å være lokalpolitiker.
− Best og verst ved Tromsø kommune?
− I forhold til andre kommuner er nok det beste de mange
positive utviklingene som fortsatt skjer på mange fronter,
og de skjer ikke bare for at vi er inne i en lang periode
med sentralisering. Det negative er nok de høye boligprisene. I egen jobb er det godt å levere gode tjenester til
innbyggerne, selv om vi har svært beskjedene budsjetter.
Karnevalglede på
Alfheim aktivitetshus
F.v. Mariann Mortensen, Anna Bamba og Lisbeth Larsen koser seg på karneval.
Foto: Alfheim aktivitetshus
Mandag 18. februar arrangerte
Alfheim aktivitetshus karneval for
alle deltakerne i Mandagsklub-
− Hvorfor har du likt å jobbe i kommunen?
− Det er godt å jobbe når man får brukt kompetansen sin,
blir vist tillit, får anerkjennelse og har noen gode ledere og
mange gode kollegaer.
− Si en ting om din arbeidsplass som du tror andre ikke vet?
− I de årene jeg har jobbet i Bydrift har vi redusert arbeidsstyrken med 1/3 selv om ansvaret vårt har økt. Vi har hvert
år særdeles gode Kostra-tall når vi sammenligner oss med
de andre store norske byene (selv om vi i Tromsø har mye
mer snø å bakse med). Budsjettet vårt på uteareal til f eks
skoler og barnehager holder kun til å betale snøbrøytingen som entreprenørene gjør, og ingenting annet av alt det
andre som er ønsket av oss. Alt vi gjør ut over snørydding
gir tilsvarende overskridelser på budsjettet.
− Du er byrådsleder for en dag, hva gjør du?
− Jeg har bevisst valgt å ikke gå inn i politikken, så det
skal jeg holde meg for god til. Men om du nå «presser»
meg til et positivt svar, så ville jeg gjerne bedre forholdene
for alle de trengende eldre som bygde landet vårt i forrige
århundre.
− Hvordan tror du dine kolleger vil beskrive deg?
− Ærlig, vil at ting skal være korrekt, impulsiv når jeg får
tenkt meg godt om og ellers litt kjedelig seriøs.
− Hvem i kommunen fortjener en rose?
− Om du mener hvilken ansatt i kommunen, så er det alle
de som gjør en ekstra innsats uten egeninteresse og uten
å få anerkjennelse for det.
− Hvilken beskjed skulle du ønske du fikk fra sjefen din i
dag?
− At jeg kan komme til denne fine jobben min hver dag
også i årene som kommer, også kanskje at noen hadde
tryllet i løpet av natta slik at forventingene fra alle rundt
oss passer bedre til budsjettene våre.
− Noe mer på hjertet?
− Jeg har mange å takke for mine 19 gode år i kommunen.
Selv om jeg ikke får 19 år til, håper jeg å få fortsette med
mange produktive år. Har man god helse, et arbeid man
trives med og noen som bryr seg om en har man det godt.
Da er livet herlig, og ofte er ikke det viktigste hvordan man
har det, men hvordan man tar det.
Ragnhild Johansen og Bob Benoni. Foto: Alfheim aktivitetshus
ben. Det var full oppslutning med
utkledde folk og en masse moro.
– Bob Benoni besøkte oss som
vanlig, og laget et forrykende show
med karnevalrytmer, trommer og
alt som hører til. Han trommet og
danset med brukerne i en time,
og stemninga stod i taket. Etterpå
serverte vi hjemmelaget lapskaus
til alle, samt at vi kåret de to beste
kostymene. Vi avsluttet kvelden
med dansekonkurranse til latinske
rytmer, og vi var alle enige om at
det hadde vært en strålende kveld,
sier leder av Alfheim aktivitetshus,
Lillian Sørem.
Stolt vinner av
«Svøm langt 2013»
I begynnelsen av april ble
vinneren av Norges svømmeforbunds kampanje «Svøm langt» i
Stakkevollan svømmehall kåret.
Vinneren Rasmus Engstad (14 år)
ble tildelt diplom for sin innsats.
Han har i løpet av flere onsdager
i perioden 1. januar til 31. mars
svømt til sammen 5.000 meter i
klassen for funksjonshemmede.
Her har han trent sammen med
andre barn og engasjerte foreldre
i gruppa Idrett for alle (IFA). IFA
er et samarbeid mellom Alfheim
aktivitetshus, Tromsø kommune
og Tromsø Idrettsråd. Gruppen
er for barn og unge med nedsatt
funksjonsevne i alderen fire til 16
år, og har aktivitet hver onsdag
i Stakkevollan idretts- og svømmehall fra kl. 18.00-20.00. «Svøm
langt» er Norges Svømmeforbund
årlige mosjonskampanje med
nærmere 25.000 deltakere, og
har med dette utviklet seg til å bli
Rasmus Engstad er stolt vinner av
diplom for sin innsats under Norges
svømmeforbunds kampanje «Svøm
langt». Foto: Espen Olsen, Kultur og idrett
Norges største mosjonskampanje.
Blant alle voksne som svømmer
10.000 meter (funksjonshemmede 5.000 meter) og barna som
svømmer 2.500 meter (funksjonshemmede 1.500 meter), trekkes
vinnere av turer til årets destinasjon Kreta.
Miljøpris
Brann og redning har utdeling
av årets miljøpris som et av sine
arbeidsmiljøtiltak. Hvert år deler
HMS-gruppen ut en påskjønnelse
til en medarbeider som har utmerket seg i året som har gått med
gode tiltak for miljøet. Prisen – et
sentrumsgavekort – er en påskjønnelse for det arbeidet som er lagt
ned i løpet av året og som kommer
arbeidsmiljøet til gode.
– I 2012 ble det delt ut to priser.
Den ene gikk til Inge Jakobsen
for arbeidet han har lagt ned for
bedriftsidrettslaget. Den andre gikk
til Mona Johansen, vår faste ren
holder, sier kontor Aud Susanne
Buhl ved Brann og redning.
De ansatte ved enheten setter
stor pris på Johansens innsats.
Den gode kvaliteten hun har i sitt
arbeid er med på å understreke
hvor viktig godt renhold er for
arbeidsmiljøet, og hvor gunstig
det er med en fast renholder som
kjenner bygget.
Førpåskefest: Barna i Guovssahas mánáidgárdi under førpåskefest pyntet med samiske kofter og luhkkaer. Luhkkaene med refleks er sydd av foreldre og noen av de ansatte i barnehagen.
Førpåskefest i Guovssahas
mánáidgárdi
Barna i Guovssahas mánáidgárdi (samisk barnehage)
forberedte seg til påsken med å
arrangere en god gammeldags
frierferd i barnehagen – noe
alle hadde stor glede av. Barna
hadde tatt på seg samiske kofter
og luhkkaer! Luhkkane er sydd
av foreldrene og noen av de
ansatte i barnehagen.
– Vi vil takke foreldrene for
flott arbeid, og er veldig glade
for at vi nå har kjempefine og
godt synlige refleksluhkkaer når
vi er på tur rundt om i byen, sier
Wenche A. Nergård, fagájådediddje/fagleder ved barnehagen.
Renholder Mona Johansen fikk Brann
og rednings miljøpris for 2012 – her
gratuleres hun av brannsjef Nils Ove
Sollid.
Foto: Brann og redning
PPT
flytter
Pedagogisk-psykologisk tjeneste
(PPT) fikk ny adresse fra 24. april.
Enheten flytter ut av rådhuset
og inn i nye lokaler i Storgata 42.
Den har vært på leting etter nytt
oppholdssted over lengre tid –
samtidig som rådhuset har fått økt
behov for flere kontorplasser. I tillegg har PPTs brukere stort behov
for skjerming, noe de nå får.
− Vi har blant annet savnet flere
møterom og gode testlokaler i den
daglige kontakten med vår bruker
gruppe. Barn skal også synes det
er hyggelig å komme til oss. Lek
og lyd bør være lov når barn og
deres foresatte oppsøker oss, sier
enhetsleder Anne Lium Berger,
som gleder seg over at PPT flytter
Spesial
pedagog Trine
Lise Solvold
og ped. psyk.
rådgiver
Tove Furnes
pakker eske
på eske i
flyttesjauen.
inn i nye lokaler i sentrum.
Enheten installerer seg nå i lyse
og trivelige lokaler i andre etasje i
Fargerike sitt bygg.
− Vi får flere cellekontorer,
bedre plass, hyggelig venterom,
gode testrom, flotte møbler og lys.
Alt er skreddersydd for oss, og vi
har hatt en god prosess i forhold
til Eiendom. Mine ansatte kan
glede seg til gode, fysiske arbeidsforhold, sier Berger.
kommunen rundt
Aktuell med
bok om barn
Helsesøster Guri Midtgard ved
Sentrum helsestasjon er aktuell
med boken «Å leve med barn».
Denne er basert på hennes artikler
i avisen iTromsøs spalte «Helsestasjonen» i perioden 2011-2013.
Midtgard er kjent blant sine lesere
som helsesøsteren med det store
hjertet. Hun kjennetegnes også av
at hun ikke bare taler til foreldre,
besteforeldre og ansatte, men
til alle – og på et språk som er
forståelig for folk flest. I boken er
temaer som amming, søskensjalusi, utfordrende barndom, språk,
sykdom, vaksiner og papparollen.
Midgard er hovedforfatter, og har
stått for det redaksjonelle arbeidet
med boken. Andre helsesøstre i
Tromsø, Bodø og Oslo har også
bidratt med tekster.
Dansekarusellen er et av flere arrangementer i Kulturskolen i Tromsø sitt jubileumsår. Forestillingen består av tre deler med barnedans, dansemiks, jazz, moderne, hip hop og kreativ dans. Totalt deltar nær 400 av Kulturskolens elever.
Kulturskolens
45-årsjubileum
Helsesøster Guri Midtgard har skrevet
bok basert på sine artikler i avisen
iTromsø.
Dansekarusellens forestilling
på Kulturhuset viser at det gror
godt i kultur-Tromsø. Tromsø
kommune gratulerer Kulturskolen med 45-årsdagen!
Gjør forhåndsstemming til en lek
Programvaren EVA (Elektronisk
valgadministrasjonssystem) er en
elektronisk nyvinning fra Kommunal- og regionaldepartementet
som skal lette det interne arbeidet rundt valggjennomføringen i
Tromsø kommune.
Servicekonsulent Rikke Marker
ved Servicetorget er en av flere
brukere av EVA (Elektronisk
valgadministrasjonssystem), som
sørger for at blant annet forhåndsstemming vil bli avviklet på en mer
hensiktsmessig måte i forhold til
kommunens rutiner under kommende stortings- og sametingsvalg.
Noe elektronisk stemmegivning
er det derimot ikke snakk om. EVA
mates med riktig manntall, velgeren forhåndsstemmer slik hun alltid
har gjort og programvaren finner
velgeren for å registrere at rette
vedkommende faktisk har stemt.
− Velgerne vil ikke få kjennskap
til dette systemet, men det letter
mitt arbeid med forberedelsene
til valget. Det gamle registreringsverktøyet fungerte bra i sin tid,
men med EVA vil vi som jobber med valget holde oss enkelt
oppdatert. Spesielt når det gjelder
manntall, sier Rikke Marker.
For Markers del er det betryggende å vite at dataverktøyet gjør
flere ting. Systemet sørger for
registrering og kontroll av liste
kandidater, registrering og mottak av stemmer, om velgerne står
oppført i manntallet, rapportering av
valgoppgjøret, med mer. Manntall
kan også oppdateres i ettertid, for
eksempel til registrering av velgerne
som har bodd en stund i utlandet.
Det er første gang Kommunal-
og regionaldepartementet tilbyr
et felles system for elektronisk
valgadministrasjon til kommuner
og fylkeskommuner.
Valgdagene er 8. og 9. septem-
ber i år, og velgere har anledning
til å forhåndsstemme fra 1. juli til
og med 6. september. Steder for
forhåndsstemming vil bli annonsert i avisen.
Nordisk konferanse om familiestøtte og tverrfaglig samarbeid
Tromsø, 10.-12. juni 2013
TEMA:
Barna, vår viktigste ressurs
Møteplasser for barn og foreldre
Barnefattigdom i Skandinavia
Åpen barnehage og helsefremmende tiltak
Tidlig intervensjon for familier med utfordringer
Viktige prinsipp i barnevernets arbeid
Hvordan fremme omsorgskulturer: Team, mellom-team og tverrfaglig samarbeid
Praktiske eksempler på familiesenterarbeid (workshop på norsk/svensk/dansk)
Konferansen foregår i hovedsak på engelsk
familienshus.wordpress.com
Rabattert kursavgift før 1.mai 2013.
OPPSLAGSTAVLA
Følg Tromsø
kommune på
Facebook
Tromsø kommune er flink til å
benytte sosiale medier til å informere om aktiviteter som berører
innbyggerne. Som belønning
passerte kommunen nylig 2000
følgere på Facebook. Kommunen
ønsker fortsatt å nå ut til flere
og trenger DIN hjelp! Målet er å
bli blant de beste kommunene
på Facebook. Hvis du har en
Facebook-konto oppfordres du
til å gå inn på www.facebook.
com/tromsokommune og trykke
«liker». Tips gjerne også dine
venner om siden. Facebooksiden ble lansert i oktober 2011,
og driftes av Kommunikasjons
avdelingen.
Husk fraværs
markering i
Outlook
For å yte best mulig service
overfor innbyggerne, oppfordrer
Servicetorget og Sentralbordet til
aktiv bruk av kalenderen i Outlook. Legg inn møter, avtaler, ferie
og annet planlagt fravær.
Fraværsassistenten er også
nyttig ved at de som sender deg
e-post får beskjed om at du er fraværende. Opplys gjerne når du er
på plass igjen. Kalenderen i Outlook skal være det primære verktøy for planlegging av aktiviteter
i Tromsø kommune. Se utfyllende
beskrivelse under «Informasjon
til» på kommunens intranett.
Lyst å under
holde på
sykehjem?
Kvaløysletta sykehjemmet søker
lag, foreninger, skoleklasser,
band, kor og andre som driver
med underholdning og kan tenke
seg å opptre for de eldre.
– Vi har et publikum som er
svært glad i sang og musikk. De
liker stort sett alt, og er veldig
takknemlige om noen kommer. Vi
tar imot underholdningsinnslag
på formiddag, ettermiddag og i
helgene. G
leden er stor om noen
tar kontakt, sier aktivitetsleder
Karine H
ansen. Ta kontakt på telefon 404 37 453, eller e-post karine.
[email protected]
MÅNEDENS FILM
Pelle Politibil
på sporet
Regi: Rasmus A. Sivertsen, Rune Spaans
Skuespillere: Pernille Sørensen, Hege
Schøyen, Bjørn Sundquist, Robert Stoltenberg, Lene Kongsvik, Gard Eidsvoll
Sjanger: Animasjon/barnefilm
Manus: Arthur Johansen
Nasjonalitet: Norge
Kinopremiere:
Førpremiere onsdag 01.05.2013
Ordinær premiere fredag 03.05.2013
I «Pelle Politibil på sporet» er kronprinsessa atter tilbake i Bodø – denne
gangen for å åpne den nye havørnparken. Her ligger en ruvende havørn
og ruger på et egg, og alle gleder seg
til det blir ungeskrik i parken. Byens
egen helt, Pelle Politibil, får det ærefulle
oppdraget å passe på parken og spesielt
på havørna.
Til sin store forskrekkelse oppdager
Pelle og hans bestevenninne Oda Oter
at skruppelløse miljøkriminelle er på
ferde i parken. Sjeldne dyr, som gaupe
og fjellrev, forsvinner sporløst. Krisen er
total når Pelle oppdager at tyver også har
klart å stjele selve symbolet for parken;
havørna. Heldigvis ligger egget fortsatt
i det forlatte reiret. Pelle er den eneste
som er i stand til å ta vare på det, men
det er ikke lett for en politibil. Og han må
samtidig ta opp jakten etter tyvene for å
finne ørnemora.
«Pelle Politibil på sporet» er animasjonsfilm nummer to etter «Pelle Politibil går
i vannet», som hadde premiere i januar
2010.
Byttet
adresse?
Dersom du har byttet adresse, er
det kjempeviktig at du melder
fra om dette til Personalenheten.
Du kan også endre dette selv i
Ansattweb. Blant annet sendes
internavisa Innblikk til den adressen du står oppført med i lønnsregisteret.
Sesongstart for leie
av fritidsboliger
Fra 22. mars kan kommuneansatte
igjen leie husene i Simavika og
hytta på Rya etter vinterens dvale.
Hvert av husene i Simavika har
to leiligheter fordelt på to etasjer.
Leie per døgn koster 250 kroner
(per leilighet), og for en hel helg
(fredag til søndag) 500 kroner.
Hytta på Rya har du for deg selv
så lenge du leier den. Den lig-
ger fint til helt nede ved sjøen.
Bestilling gjøres via resepsjonen
i Bytorget på telefon 77 79 00 02.
Leien må forhåndsbetales til kontonummer 4750 07 95383. Nøkler
leveres ut mot at du viser/leverer
kvittering for forhåndsbetaling.
Mer informasjon finner du på
kommunens intranett.
17. mai-komiteen 2013
Leder Eva Lockertsen Stenvold
Karlsøyveien 21, 9015 Tromsø
Telefon: 481 07 348/ 77 67 58 52
Nestleder Bente Holtan Openshaw
Granbakken 3, 9020 Tromsdalen
Telefon: 913 63 835
E-post: [email protected] / [email protected]
Tor Kjelsberg, Zagrebvegen 6, 9011 Tromsø
Telefon: 913 74 406/ 77 68 74 18
Jack Arne Giæver Nilsen, Holtvegen 23, 9012 Tromsø
Telefon: 77 65 56 89/ 951 44 902
Anne-Cathrine Fause, Vårlivegen 17, 9012 Tromsø
Telefon: 977 73 479/ 77 75 71 20
Oda Uhlin Hansen, Storgata 16, 9008 Tromsø
Telefon: 986 87 435 E-post: [email protected]
Tom Strøm, Prestvannvegen 1 E, 9011 Tromsø
Telefon: 480 58 610 E-post: [email protected]
Returadresse:
Tromsø kommune,
informasjonstjenesten,
Rådhuset,
9299 TROMSØ.
Vi har utviklet over
ulike titler...
...på vegne av 41 ulike oppdragsgivere, og produsert over 900 utgaver av
bedriftsmagasiner, kundemagasiner, internmagasiner, årsmeldinger og brosjyrer.
Vi er et av Norges mest erfarne publiseringsbyrå,
og vet hva som kreves både av deg og av oss i en slik
produksjon, for at sluttresultatet skal bli lest og likt av
mottakeren.
Magasinet kan være en viktig bidragsyter både til å
bygge bedriftskultur og til å håndtere omstillinger.
Magasinet kan bidra til å skape felles kultur på tvers
av geografiske forskjeller, og til å skape et eget uttrykk
innenfor rammen av en kjede.
Magasiner kan også være et nyttig virkemiddel i
arbeidet med å snu fra en defensiv til et offensivt image.
Trenger din bedrift eller organisasjon hjelp med
intern eller ekstern kommunikasjon?
Ta kontakt med oss!
Grønnegata 4 • Postboks 724, 9257 Tromsø
Telefon 77 64 78 88 • e-post: [email protected] • krysspress.no

Nr. 2 - 2013 - CustomPublish AS

Transcription

Similar documents

KB Gruppen kjøper Bergen Bydrift 3. nov. 2014 Les mer i pdf-fil

Detaljreguleringsplan for oppgradering av veg, vann og avløp for