Last ned heftet her

Transcription

Last ned heftet her

Bli bedre i norsk
– se forskjellene mellom norsk og somali
© Vox, 2006
ISBN-82-7724-090-2
Originalproduksjon: ord & form, Gudbrand Klæstad
Vox
Postboks 6139 Etterstad
0602 Oslo
www.vox.no
Noen ord til brukeren
Den grunnleggende tanken bak dette arbeidet har vært å lage et hjelpemiddel for somaliere som er (noe)
viderekomne i norsk. Vi har tatt utgangspunkt i hvordan man uttrykker seg på somali og så vist hvordan
man uttrykker det samme på norsk. For å få til dette på en mest mulig oversiktlig måte, har vi laget
rammer der somali står i den venstre delen av rammen. I den høyre delen finner vi det norske uttrykket.
Det er gjort slik fordi det har vært viktig å gi leseren mulighet til å sammenlikne de to språkene med en
gang.
Her har vi forsøkt å bruke den kontrastive arbeidsmåten. Den handler om å se på motsetninger mellom
to språk for å få noen idéer om hvilke vanskeligheter vi kan komme til å streve med når vi lærer et nytt
språk. Vi har også fulgt et pedagogisk prinsipp som går ut på å legge språket ned på bordet slik at leseren
kan se.
Lydsystemet
Vi har forsøkt å beskrive de teknikkene vi tar i bruk når vi uttaler de lydene vi treffer på, både i somali
og norsk. Både på somali og på norsk skiller vi mellom korte og lange vokaler. I stedet for beskrive
forskjellen mellom dem, har vi tatt utgangspunkt i begrepet stavelse. Det er der vi finner forskjellen
mellom kort og lang vokal tydeligst. Denne forskjellen kan også vise forskjellen mellom ord.
Substantiver
Vi har gått gjennom hovedtrekk ved bøyningen av substantivene. Vi har forsøkt å vise at det er bestemte
forskjeller i bruken av bestemt form i de to språkene.
Verb og setningsbygning
Setningsbygningen har stått i sentrum. Det er ofte denne som skaper de største vanskelighetene når vi i
voksen alder går i gang med å lære et nytt språk. Når vi setter ord sammen til setninger, må vi skape
sammenheng mellom dem, og setningsbygning går ut på å skape sammenheng mellom ordene eller
leddene i en setning. På somali og norsk gjør vi dette på ulike måter. Vi har gått gjennom en del av disse
ulikhetene i dette heftet fordi det nye språket kan ha andre uttrykksmidler enn de vi kjenner fra vårt
morsmål.
Vi har forsøkt å trekke frem grunnleggende sider ved somali uten å gå inn på detaljer. Vi håper at dette
heftet vil være til hjelp og nytte for somaliere og andre som har bruk for opplysninger om forskjeller
mellom somali og norsk.
Hans Olaf Wiull
januar 2006
Bli bedre i norsk – se forskjellene mellom norsk og somali
3
Innhold
Innledning om språket ......................................................................................................................................................................................................................................... 6
§1 Språket somali ...................................................................................................................................................................................................................................................... 6
§2 Geografisk utbredelse ................................................................................................................................................................................................................................ 6
Lydsystemet ..................................................................................................................................................................................................................................................................... 6
§3 Vokaler – shaqalyo ............................................................................................................................................................................................................................................ 6
§4 Om uttalen av vanskelige vokaler ................................................................................................................................................................................................ 6
Stavelser ................................................................................................................................................................................................................................................................................
§5 Kort stavelse ..........................................................................................................................................................................................................................................................
§6 Lang stavelse ...........................................................................................................................................................................................................................................................
§7 Lang eller kort stavelse: forskjell mellom ord ...............................................................................................................................................................
7
7
8
8
Diftonger
8
.............................................................................................................................................................................................................................................................................
Konsonanter – shibbaneyaal
.........................................................................................................................................................................................................................
9
........................................................................................................................................................................................................
9
Magacyo eller substantiver ............................................................................................................................................................................................................................
§8 Entall – keli ................................................................................................................................................................................................................................................................
§9 Flertall – jamac ....................................................................................................................................................................................................................................................
§10 Om å bruke bestemt form ...............................................................................................................................................................................................................
§11 Likheter og forskjeller ............................................................................................................................................................................................................................
11
11
12
14
16
Magac-uyaal dad eller personlige pronomen
17
Tabell over uttale av konsonanter
...........................................................................................................................................................................
Småord som brukes i setningsbygningen ..................................................................................................................................................................................... 17
§12 Forkortelser som blir brukt når vi behandler småord ................................................................................................................................... 18
Samsvarsbøyning
........................................................................................................................................................................................................................................................
18
Om å bygge opp setninger med adjektiver .............................................................................................................................................................................. 18
§13 Adjektivet står som attributt .......................................................................................................................................................................................................... 18
§14 Adjektiv eller substantiv lager setning sammen med småordet waa ............................................................................................. 19
Sammenlikning ..............................................................................................................................................................................................................................................................
§15 Sammenlikning av likhet ........................................................................................................................................................................................................................
§16 Komparativ: sammenlikning av forskjell .............................................................................................................................................................................
§17 Sammenlikning det vi har tre parter .....................................................................................................................................................................................
20
20
20
22
Verbet – falka ................................................................................................................................................................................................................................................................. 22
§18 Allmenn handling, aktuell handling ............................................................................................................................................................................................ 22
§19 Forkortelser som blir brukt når vi behandler verbformer ....................................................................................................................... 22
Bygging av verbformer
........................................................................................................................................................................................................................................
23
Nåtid ......................................................................................................................................................................................................................................................................................... 24
§20 Allmenn nåtid ..................................................................................................................................................................................................................................................... 24
§21 Aktuell nåtid ........................................................................................................................................................................................................................................................ 24
4
Fortid ....................................................................................................................................................................................................................................................................................... 25
§22 Allmenn fortid ................................................................................................................................................................................................................................................... 25
§23 Aktuell fortid ...................................................................................................................................................................................................................................................... 25
Sammensatte verbtider ...................................................................................................................................................................................................................................... 26
§24 Sammensatt fortid ....................................................................................................................................................................................................................................... 26
§25 Fremtid ...................................................................................................................................................................................................................................................................... 27
.......................................................................................................................................................................
28
.................................................................................................................................................................................................................
29
................................................................................................................................................................................................................................................................
29
Setningsbygning med småordene waxa, waa og baa/ayaa ........................................................................................................................................
§26 Småordet waxa .................................................................................................................................................................................................................................................
§27 Småordet waa ....................................................................................................................................................................................................................................................
§28 Småordene baa/ayaa .................................................................................................................................................................................................................................
30
30
32
32
Verbet å ha
34
Modus eller hvordan vi uttrykker det vi vil si
Verbet og utfyllinger til verbet
Ny opplysning
.......................................................................................................................................................................................................................................................................
.....................................................................................................................................................
34
Preposisjoner .................................................................................................................................................................................................................................................................
§29 Uttrykk for eiendom ................................................................................................................................................................................................................................
§30 Substantiver som sammen beskriver et område ...................................................................................................................................................
§31 Preposisjoner: ka, ku, la og u ...........................................................................................................................................................................................................
§32 Verb som har preposisjoner i sin betydning ................................................................................................................................................................
36
36
36
37
38
Setningstyper ..................................................................................................................................................................................................................................................................
§33 Setninger i passiv ...........................................................................................................................................................................................................................................
§34 Relativsetninger ...............................................................................................................................................................................................................................................
§35 At-setninger ...........................................................................................................................................................................................................................................................
39
39
39
40
Spørsmål ...............................................................................................................................................................................................................................................................................
§36 Setningsspørsmål ...........................................................................................................................................................................................................................................
§37 ma i setningsspørsmål .............................................................................................................................................................................................................................
§38 miy- i setningsspørsmål ..........................................................................................................................................................................................................................
41
41
42
42
Ordspørsmål
43
Adverber som forteller hva vi tror om en handling
...................................................................................................................................................................................................................................................................
Grammatiske ord
......................................................................................................................................................................................................................................................
5
45
Innledning om språket
§1 Språket somali
Den afroasiatiske språkfamilie er den viktigste språkfamilie i Nord-Afrika og Sørvest-Asia. Den består av
fem språkgrener: semittiske språk, berberspråk, gammelegyptisk, tchadspråk og kusjittiske språk. De
kusjittiske språk omfatter galla, sidamo og somali.
§2 Geografisk utbredelse
Somali brukes av ca. 8, 4 millioner i Somalia, dessuten av ca.1 million i Etiopia, Kenya og Djibuti. Først i
januar 1973 tok man i bruk det latinske alfabetet som allment akseptert skrift.Tidligere hadde man
forsøkt å bruke det arabiske alfabetet eller den amhariske stavelsesskriften i Etiopia.
Lydsystemet
§3 Vokaler – shaqalyo
I strupehodet sitter det to muskler. Fra naturenes side skal de hindre at fremmede ting kommer ned i
luftrøret. Når vi er ute og sykler, kan det hende at en flue farer inn i halsen på oss. Da lukker disse
musklene seg, og fluen slipper ikke ned i luftrøret.
Disse musklene – som også kalles stemmebåndene – bruker vi også på en annen måte. Vi kan få dem til å
slå hurtig sammen, og luften blir satt i bevegelse eller i svingninger. På denne måten lager vi lyd: aaa.
Når vi uttaler vokaler, går luften gjennom åpninger i munnen. Disse åpningene er smale eller vide. Når
åpningen er smal, får vi lyse vokaler: i, e; når åpningen er vid, får vi mørke vokaler: o, å.
Hvordan lager vi smale og vide åpninger når vi uttaler vokaler? Tungen er en sterk og smidig muskel. Den
kan vi bevege frem og tilbake i munnen, og på denne måten lager vi smale eller vide åpninger foran den.
Når vi setter tungespissen mot fortennene i underkjeven og løfter den opp mot baksiden av tennene i
overkjeven, lager vi en smal åpning mellom disse tennene og tungen. Når luften strømmer gjennom denne
smale åpningen, får vi lyse vokaler.
Når vi trekker tungen bakover og løfter den opp mot munntaket, lager vi en vid åpning foran tungen. Når
luften strømmer ned i den, får vi mørke vokaler.
Samtidig med at tungen flytter seg og lager disse åpningene, setter stemmebåndene luften i svingninger og
gir en lyd. Denne lyden blir forandret til lyse eller mørke vokaler når den passerer gjennom åpningene
som tungen lager.
Somali har fem bokstaver som viser vokaler. Det er i, e, a, o, u.
Norsk har ni bokstaver som viser vokaler. Det er i, e, a, o, u, y, æ, ø, å.
§4 Om uttalen av vanskelige vokaler
Vi skal først se på hvordan vi uttaler u, y, æ og ø.
Vokalen æ uttaler vi omtrent som a i somali wanaagsan [wænæægsæn].
6
Når vi vil uttale y, setter vi tungespissen mot fortennene i underkjeven og løfter tungen opp mot der i
lages. Så lager vi en stor, rund åpning med leppene: syk, ny, kry.
Bokstaven u står for to forskjellige uttaler. Den ene og kanskje letteste har vi i bukse eller bukke. Denne
u’en utttales omtrent som i somali run ”sannhet” eller lug ”legg”.
Den andre uttalen lager vi når vi setter tungespissen mot fortennene i underkjeven og løfter tungen opp
mot i. Så former vi leppene til en spiss der det er en liten, rund åpning: ut, tute, pute.
Uttalen av ø får vi til når vi setter tungespissen mot fortennene i underkjeven og løfter tungen opp mot e.
Så former vi leppene til en spiss der det er en rund åpning: øk, øse, mørk.
Stavelser
Når vi lager ord, bygger vi dem opp av stavelser. Duray har to stavelser: dur og ay; duraysan har tre
stavelser: dur, ay og san. Vi skiller mellom korte og lange stavelser.
§5 Kort stavelse
somali
kort stavelse
norsk
På somali skrives kort stavelse med én vokal.
kort stavelse
På norsk vises kort stavelse når vi avslutter
den med to konsonanter.
ka ”fra”
takk ”mahad”
wax ”sak”
kast ”tuurmo”
dab ”ild”
mugg ”bolol”
dul ”nesebor”
Mange ord som slutter på m danner en kort
stavelse. Slike ord skal ha to m-er når vi
bruker dem i uttrykk.
Et ord kan ha flere korte stavelser.
wadar ”alle”
tom ”maran”
qaxwe ”kaffe”
En tom eske.To tomme glass.
hargabsan ”forkjølet”
Kom hit. Hun kommer nå. Vi kom igår.
dam ”biyaxireen”
En stor dam. Dammen er dyp.
7
§6 Lang stavelse
somali
lang stavelse
norsk
lang stavelse
På somali skrives lang stavelse med to vokaler.
En lang stavelse kan slutte på én vokal.
gaad ”ta!”
fra ”ka”
se ”arkid”
ti ”toban”
mood ”eiendom”
goobaabin ”sirkel”
På norsk vises lang stavelse når vi avslutter
den med én konsonant.
nadaam ”orden, system”
tak ”saqaf”
råk ”bohol”
§7 Lang eller kort stavelse: forskjell mellom ord
Vi kan skille ord fra hverandre ved hjelp av forskjellen mellom lang og kort stavelse.
somali
norsk
bil ”måne”
biil ”forsørge” (verb)
strek ”xarriiq”
strekk ”kalabbax”
bur ”hvetemel”
buur ”fjell”
fin ”fiican”
finne ”helid”
mug ”volum”
muug ”skikkelse”
lese ”akhrid”
lesse ”rarid”
Diftonger
En diftong lager vi når vi uttaler to vokaler i en bevegelse slik at det ikke blir noe mellomrom mellom dem.
Når vi sier hei, utfører vi en hurtig bevegelse fra e til i. Når vi uttaler caws, går vi fra a til w i en bevegelse.
somali
norsk
ay qayb ”part”
aay ”mor”
ai hai ”libaax-badeed”
ey deyn ”lån”
eey ”hund”
ei seil ”shiraac”
oy
gooy ”kutte av”
oi koie ”guri yar”
aw caws ”gress”
gaawe ”stort melkekar”
ui huie ”qaylin”
ow dhow ”nær”
au sau ”ido”
øy høy ”dheer”
8
Konsonanter – shibbaneyaal
Når vi uttaler konsonanter, bruker vi leppene eller tungen når vi uttaler dem. Vi kan skille to konsonanter
fra hverandre ved hjelp av den lyden vi kan lage med stemmebåndene. T og d skiller vi fra hverandre på
denne måten. D er stemt fordi stemmebåndene gir lyd til uttalen, mens t er ustemt fordi vi ikke bruker
stemmebåndene når vi uttaler den.
Disse konsonantene uttaler vi (omtrent) likt på somali og norsk: b, d, f, g, h, k, l, m, n, r, s og t. Dessuten har
somali w, j og y. Y svarer til norsk j: yar (liten), ja (haa). W og j på somali svarer til w og j på engelsk. Somali
sh og de norske skrivemåtene skj og sj uttales (omtrent) likt. På norsk skriver vi uttalen sh som sk foran
i, y og øy: skip (markab), sky (daruur) og skøyte (doon).
Flere av konsonantene danner par. I norsk har vi disse parene: p-b, t-d, f-v, k-g og kj-gj. På somali har vi ikke
paret p-b og f-v, men bare b og f. Verken konsonanten dh, kh eller ? står i et par. Ellers har somali de andre
parene (t-d, k-g, men ikke kj-gj). Ved siden av dem finner vi et annet par i somali, det er c-x. Dette paret vil
bli gjennomgått i oversikten nedenfor. Det som skiller to konsonanter i et slikt par fra hverandre, er om
stemmebåndene gir lyd til uttalen eller ikke. K er ustemt, mens g er stemt.
Tabell over uttale av konsonanter
I denne tabellen har vi bare tatt med konsonanter som kan være vanskelige å uttale, på somali eller på
norsk.
konsonanter
beskrivelse av uttalen
P mangler i somali, men den kan finnes som
uttalevariant av b foran ustemt konsonant:
P er en lyd som vi lager når vi presser leppene
sammen før vi åpner dem fort. P er ustemt.
dabshide [dapshide] ”brannstifter”,
dhabta [dhapta] ”fanget”
pipe ”beeb”
prøve ”tijaabo”
Dh
Dh har vi på norsk. Vi skriver den rd slik som
i ferdig.
Dh
Denne lyden lager vi når vi bøyer tungen
bakover og fester undersiden av tungespissen
mot ganen og slår den hurtig fremover.
dheel ”lek”
dabdhaliye ”generator”
På somali lukker stemmebåndene seg samtidig
og gir lyden ? (se nedenfor om ?). Dh er
stemt.
ferdig ”dhammaaday”
hvordan ”sidee”
Kh
Denne lyden har vi ikke på norsk.
Kh
Denne lyden lager vi når vi løfter tungeryggen
opp mot ganen slik at det blir en smal åpning
der luften kan gå gjennom. Kh er ustemt.
khal ”eddik”
bakhayl ”gjerrig”
9
konsonanter
Kj
Kj brukes ikke på somali.
Kj
Kj uttaler vi når vi setter den forreste delen
av tungen der hvor vi uttaler gj og lar være å
sette stemmebåndene i arbeid. Vi kan se på
forskjellen mellom gjemme og kjemme.
Gj er stemt, kj er ustemt.
Foran i og y skriver vi den som k.
kjenne ”aqoon”, kino ”shaneemo”,
kysse ”shummin”
Ng
Denne lyden brukes ikke på somali.
Men n uttales [ng] foran g og k.
Ng
Vi lager den når vi setter tungeryggen mot
ganen på det stedet der vi uttaler g og sender
luften gjennom nesen. Eller på en annen måte:
det er g uttalt gjennom nesen. Ng er stemt.
Bunka [bungka] ”kaffen”
sang ”hees”, ung ”dhallin yar”
Q
Q bruker vi ikke på norsk.
Q
Denne lyden uttaler vi når vi setter
tungeryggen mot den bakerste, myke delen av
ganen og trekker den hurtig ned igjen. Den får
en mørkere klang enn k fordi rommet foran
tungen ved q er større enn ved k. Q er
ustemt.
qof ”menneske”
waqooyi ”nord”
V
Denne lyden brukes ikke på somali.
V
Vi uttaler den når vi setter fortennene i
overkjeven mot underleppen og blåser ut
mellom dem. V er stemt.
vise ”tusid” (verb), vev ”nud”
W
Denne lyden bruker vi ikke på
norsk.
W
Den lages når vi gjør leppene runde slik at det
blir en åpning mellom dem, og trekker dem
hurtig fra hverandre. W er stemt.
waalid ”foreldre”, waarid ”leve lenge”
J
Bruker vi ikke på norsk.
J
Dette er en helt annen lyd enn y. Den uttales
omtrent som j på engelsk eller som gi på
italiensk.
John ”Jon”, Giovanni ”Johannes”
jilib ”kne”, ajneb ”utlending”
10
konsonanter
X
Denne lyden finnes ikke på norsk.
X
Denne lyden lager vi når vi trekker tungen
bakover mot ”bakveggen” i halsen slik at det
blir en smal åpning luften går gjennom. X er
ustemt.
Maxamed ”Mohamed”
xaas ”frue”
C
Denne lyden finnes ikke på norsk.
C
Denne lyden lager vi når vi trekker tungen mot
”bakveggen” i halsen slik at det blir en smal
åpning der luften går gjennom. C er stemt.
nooc ”type, sort”, daacad ”ekte”
?
Denne lyden har vi ikke i norsk.
Den skrives med tegnet ´ og står mellom vokaler.
?
Denne lyden uttaler vi når vi lukker
stemmebåndene et øyeblikk. Strupehodet går
litt nedover når stemmebåndene blir stramme
og lukker seg. ? er stemt.
la’aan ”mangel”, daa’uus ”påfugl”, da’ ”alder”
Magacyo eller substantiver
§8 Entall – keli
somali
norsk
Somali har to kjønn: hankjønn – lab – og
hunkjønn – dheddig
Norsk har tre kjønn: hankjønn, hunkjønn og
intetkjønn.
I ubestemt form kan man ikke se noen
forskjell mellom dem.
Vi kan ikke se noen forskjell mellom dem når
de kommer alene.
baal ”side, bog”
stol ”kursi”
beer ”hage”
flaske ”qarsho”
hus ”guri”
Ubestemt form er en form uten bøyning.
Ubestemt form kan vi vise ved å sette en, ei
eller et foran ordet
baal ”en side”
en stol i hankjønn
beer ”en hage”
ei flaske i hunkjønn eller en flaske i hankjønn
et hus i intetkjønn
11
somali
norsk
Forskjellen mellom kjønnene kommer frem
ved endelser for bestemt form.
I bestemt form viser vi kjønnet med
endelsene -en, -a og -et.
Hankjønn har endelsen -ka.
baal-ka ”siden”
stol-en i hankjønn
flask-a i hunkjønn eller flask-en i hankjønn
Hunkjønn har endelsen -ta.
beer-ta ”hagen”
hus-et i intetkjønn
§9 Flertall – jamac
somali
norsk
1) Flertall av ord på en stavelse lages ved at den
siste konsonanten skilles ut og at en a settes inn
foran den.
På norsk bruker vi ikke en slik metode når vi
lager flertall.
På norsk bokmål bruker vi endelsen –er i
hankjønn og hunkjønn.
baal blir til baal-a-l ”sider”
2) Ofte lages flertall av hunkjønnsord på en eller
flere stavelser ved at man føyer til endelsen -o
eller -yo.
hage ”beer”, i flertall: hager
side ”baal”, i flertall: sider
I intetkjønn flertall i ubestemt form av
substantiver på én stavelse har norsk ikke noen
endelse.
(et) bord ”miis”, i flertall: (to) bord ”miisas”
(et) tak ”saqaf”, i flertall: (to) tak ”saqafyó”
gabadh ”jente”, i flertall: gabdhó ”jenter”
gacan ”hånd”, i flertall: gacmó ”hender”
Substantiver i intetkjønn på flere stavelser får
endelsen-er i ubestemt form flertall.
(et) vindu ”dariishad”, i flertall: vinduer
”dariishadó”
I bestemt form flertall setter vi til
endelsen -áha.
I bestemt form flertall setter vi til
endelsen –ene.
gabdháha ”jentene”
gacmáha ”hendene”
hagene
sidene
3) I hankjønn kan man også lage ubestemt
flertall med endelsene -ó eller -yó.
albaab ”dør”, i flertall: albaabbó ”dører”
I bestemt form flertall bruker vi endelsene
-ene eller -a.
bordene eller borda ”miisaska”
takene eller taka ”saqafiyáda”
vinduene ”dariisháha”
I bestemt form flertall har vi endelsen -áda:
albaabbáda ”dørene”
12
somali
norsk
4) Substantiver i hankjønn kan lage ubestemt
flertall ved å flytte ordtonen.
Ved noen substantiver velger vi helst a-form:
barna ”carruurta”, beina ”lugagta”
árday ”elev”, flertall: ardáy ”elever”
Bestemt form i flertall: ardáda ”elevene”
5) Substantiver som slutter på -e og mange
hankjønnsord som slutter på -i eller -y, lager
ubestemt flertall med endelsen -yaal.
aabbe ”far”, entall bestemt: aabbáha ”faren”
I flertall ubestemt: aabbayáal ”fedre”;
bestemt form flertall: aabbayáasha ”fedrene”
Det kan være verd å komme litt inn på en
spesiell side av substantivenes bøyning. Det er
at substantivene kan skifte kjønn når de går
over fra entall til flertall.
En slik forandring finnes ikke på norsk.
m = hankjønn
f = hunkjønn
entall
flertall
buug m (bok)
buugag m
árday m (elev, student)
ardáy f
ínan m (gutt)
inammo f
entall
flertall
gabadh f (jente)
gabdho m
hooyó f (mor)
hooyooyin m
13
§10 Om å bruke bestemt form
somali
norsk
Bestemt form vises med endelsene
-ka
-ta
Bestemt form bruker vi om det som allerede
er kjent.
1) Verbalet står med utfyllingen objekt.
Bariiska wuu kariyay.
risen
han kokte
Han kokte risen.
2) -ka, -ta viser det styrende ordet
a. ved eiendom
Agaasimaha
dugsigu wuxuu
joogaa
direktøren (for) skolen saken-han er-han
Direktøren for skolen er på kontoret sitt.
xafiiskiisa.
kontor-sitt
Waxa: se §26.
b. for det leddet som står med en relativsetning.
Gabdhdha gurigan
dhisaysa way weyn tahay.
jenta
hus-dette bygger hun stor er
Jenta som bygger dette huset, er stor.
-ku
-tu
1) Disse endelsene brukes for vise utfyllingen
subjekt.
Anigu waxaan
rinjiyeynayaa guri.
jeg
saken-jeg maler-jeg
et hus
Jeg maler et hus.
Agaasimuhu wuxuu
joogaa
direktøren saken-han er-han
Direktøren er på kontoret sitt.
xafiiskiisa.
kontor-sitt
Gabadhdhu way weyn tahay.
jenta
hun stor er-hun
Jenta er stor.
Bariisku wuu karinayaa.
risen
den koker
Risen koker.
2) Viser det vi fortsetter å snakke om.
På denne måten kan vi på norsk bruke
bestemt form.
14
somali
norsk
Xaliimo waxay
leedahay kubbad.
Xaliimo saken-hun har-hun en ball
Xaliimo har en ball. Ballen er blå (buluug).
Kubbaddu waa buluug tahay.
ballen
blå
er-den
-kii
-tii
Disse brukes i forbindelse med fortid
1) når utfyllingen er objekt eller adverbialt ledd.
Naagtii way tagtey.
kona
gikk-avsted-hun
Kona gikk avsted.
Ma sameysey
layliyaashii?
akt-gjorde-du oppgavene
Har du gjort oppgavene?
ma: viser at vi har et spørsmål.
Gurigii buu tegey Cali.
hjem
gikk Ali
Ali gikk hjem.
Khamiistii baan helay
buuggii.
torsdag-den
fant-jeg bok-den
På den torsdagen fant jeg den boken.
2) når substantivet står med en relativsetning
i fortid.
Shalay waxaan la kulmey ninkii
buuggan
i går saken-jeg møtte-jeg mannen boken
I går møtte jeg mannen som hadde skrevet boken.
qoray.
skrev-han
Naagtii gurigan
dhistey
way dhallin yarayd.
kona
hus-dette bygde-hun ung var-hun
Kona som bygget dette huset, var ung.
3) Kan brukes som påpekende artikkel.
Wiilkii
arday buu
gutt-den elev
ahaa.
var-han
Den gutten var elev.
Med -kii får vi frem noe som allerede er kjent
for de som snakker sammen.
15
§11 Likheter og forskjeller
likheter
forskjeller
1) På begge språkene er det slik at vi ikke kan
se hvilket kjønn et substantiv har når det ikke er
bøyd.
1) Norsk har ikke substantiver som lager flertall
ved å gjenta den siste konsonanten og sette en
vokal (-a-) inn mellom dem: miis: miisas.
2) Begge språk skiller mellom ubestemt og
bestemt form og har endelser som viser denne
forskjellen.
2) En del norske substantiver får en annen
vokal i flertall: mann, menn; bok, bøker.
3) Somali har ikke genitiv. Et slikt forhold kan
uttrykkes ved sidestilling der begge ordene står
i bestemt form: albaabka guriga ”døren til
huset”.
I entall:
buug, buugga: bok, boka
beer, beerta: hage, hagen
I flertall
gacmó, gacmáha: hender, hendene
ardáy, ardáda: elever, elevene
På norsk kan vi ha sammensatt substantiv:
buugga jooqrafiga ”geografiboka”. -ga
representerer -ka for bestemt form hankjønn;
k blir til g etter stemt lyd (-gk blir til -gg).
3) Substantiver (i hunkjønn) kan miste vokal
foran siste konsonant når de bøyes i flertall:
gabadh ”jente”, gabdhó, gabdháha ”jenter/
jentene”.
4) Somali har en særlig endelse: -ku, -tu,
som viser subjektet i setningen. Norsk har ikke
en slik form.
Dette kan likne på norske ord som vinkel ”xagal”
som mister e foran siste konsonant når de
bøyes i flertall:
vinkel, vinkler, vinklene. Somali xagal f, i flertall:
xaglo, xaglaha.
16
Magac-uyaal dad eller personlige pronomen
I somali har de personlige pronomenene forskjellige former. Her skal vi se på dem i full form og i den
formen de har når de brukes som endelse til småordene waa, waxa og baa/ayaa.
Norsk har ikke slike pronomen som på somali.
full form
form som endelse
bemerkning
aniga ”jeg”
adiga ”du”
isaga ”han”
iyada ”hun”
-aan
-aad
-uu
-ay
Somali har to former for vi:
ekskluderende (annaga) og
inkluderende (innaga).
annaga ”vi” (uten De/deg)
innaga ”vi” (tar med De/deg)
idinka ”dere”
iyaga ”de”
-aannu (uten De/deg)
-aynu (tar med De/deg)
-aydin (-aad)
-ay
Når to samtalepartnere bruker
vi seg imellom, gjelder det bare
for dem: vi holder andre utenfor.
Her bruker vi annaga.
Når jeg snakker til en forsamling
og sier: ”Vi må huske på …”,
gjelder vi både for taleren og for
forsamlingen: vi inkluderer. Her
bruker vi innaga.
Småord som brukes i setningsbygningen
Somali har småord som peker på forskjellige forhold i oppbygningen av en setning.
Disse småordene er: waa, waxaa og baa/ayaa. Disse settes sammen med endelsene som vi har satt opp i
ruten ovenfor.
1) waa
2) waxaa
3a) baa
3b) ayaa
waa+aan blir til waan
waa+aad blir til waad
waa+uu blir til wuu
waa+ay blir til way
waxa+aan blir til waxaan
waxa+aad blir til waxaad
waxa+uu blir til wuxuu
waxa+ay blir til waxay
baa+aan blir til baan
baa+aad blir til baad
baa+uu blir til buu
baa+ay blir til bay
ayaa+aan blir til ayaan
ayaa+aad blir til ayaad
ayaa+uu blir til ayuu
ayaa+ay blir til ayay
waa+aannu blir til
waannu
waa+aynu blir til
waynu
waa+aydin blir til
waaydin
waa+ay blir til way
waxa+aannu blir til
waxaannu
waxa+aynu blir til
waxaynu
waxa+aydin blir til
waxaydin
waxa+ay blir til waxay
baa+aannu blir til
baannu
baa+aynu blir til
baynu
baa+aydin blir til baydin
baa+ay blir til bay
ayaa+aannu blir til
ayaannu
ayaa+aynu blir til
ayaynu
ayaa+aydin blir til
ayaydin
ayaa+ay blir til ayay
Ved siden av baa og ayaa finnes det også et småord yaa som brukes på samme måten som de to, og som
settes sammen med de samme personsformene: yaan fra yaa-aan, yaad fra yaa-aad osv.
17
§12 Forkortelser som blir brukt når vi behandler småord
fhs = fortellende hovedsetning
Med den beskriver vi kort hvordan småordet waa blir brukt når det står i en setning.
fmh = fremhever leddet foran
Med den beskriver vi kort hvordan småordene baa/ayaa blir brukt når de står i en setning
Samsvarsbøyning
Når vi vil lage setninger på somali, må subjektet – eller på somali fale – markeres to ganger: først ved en
bøyd form av småordene; så ved at det at verbet blir bøyd slik at det passer sammen med subjektet i
setningen. Dessuten er endelsene som verbene har, annerledes enn endelsene småordene har. Det vil si at
vi har en samsvarsbøyning mellom småordene og verbet i setningen. Denne samsvarsbøyningen kan vi
kanskje kalle dobbel personbøyning.
somali
norsk
Anigu wax-aan qoray-aa yeeriska.
Adigu wax-aad qoray-saa yeeriska.
Isagu wux-uu qoray-aa yeeriska
Jeg skriver diktaten.
Du skriver diktaten.
Han skriver diktaten.
Her viser anigu, adigu og isagu den som er
aktiv i handlingen. Den som er aktiv i
handlingen kaller vi subjekt.
Om å bygge opp setninger med adjektiver
§13 Adjektivet står som attributt
somali
norsk
Yar er et adjektiv eller sifo. Sifooyin waxay
magacyo sifeeyaan.
På norsk står adjektivet foran det substantivet
det beskriver.
Maxamad waa wiil yar.
(er) gutt liten
Mahamad er en liten gutt.
Wuxuu
akhrinayaa
buug
guduud.
saken-han akt-leser-han en bok rød
Han leser en rød bok.
Wiilka yari wuxuu
akhrinayaa buug guduud.
gutten lille saken-han akt-leser-han en bok rød
Den lille gutten leser en rød bok.
akt = aktuell form. (Se § 18 og 19)
18
§14 Adjektiv eller substantiv lager setning sammen med småordet waa
somali
norsk
Når vi lager en setning med verbet ahaan
”å være” sammen med et adjektiv, bruker vi
småordet waa.
På norsk løser vi dette problemet slik at verbet
å være kan brukes sammen med både adjektiver,
på somali tilmaamaha og med substantiver, på
somali magacyaha.
Waa fremhever tilstanden i setningen.
wuxuu ku muujiyaa hadalka xalaadda
Wiilku wuu weyn yahay.
gutten
stor er-han
Gutten er stor.
Calanku waa cagaar.
flagget
(er) grønt
Flagget er grønt.
Med waa kan vi også lage setninger der begge
leddene er substantiver.
Yuusuf waa arday.
Magacaygu waa
navn-mitt (er)
Josef er elev.
Cabdi.
Abdi
Navnet mitt er Abdi.
Cali waa askari.
Ali (er) soldat
Ali er soldat.
Faadumo waa macallimad.
Faadumo (er) lærerinne
Faadumo er lærerinne.
19
Sammenlikning
Sammenlikning er en måling: vi ser på de egenskapene som to parter har. Det finnes to typer sammenlikning. Den ene går ut på beskrive likhet mellom partene vi sammenlikner. Den andre går ut på å beskrive
forskjellen mellom partene.
§15 Sammenlikning av likhet
somali
norsk
Cali wuxuu u weyn yahay sida Maxamed.
Ali er like stor som Maxamed.
”Ali saken-han i samme grad (= u) stor
er-han som Mahamed.”
like ”er på samme måten”
som er den konjunksjonen vi bruker når vi
sammenlikner likhet.
sida ”slik som, som”
u … sida ”like … som”
u kan vi oversette med ”i samme grad, likeså”
når den brukes ved sammenlikning
Ved hjelp av waxa- ”saken” får vi vite at det er
en annen part (Maxamed) i sammenlikningen.
§16 Komparativ: sammenlikning av forskjell
somali
norsk
Axmed wuu
ka weyn yahay Cali.
Ahmed fhs-han fra stor er-han Ali
Ahmed er større enn Ali.
ka weyn betyr ”stor fra”
yahay betyr ”han er”
større betyr ”mer stor”
enn kan vi oversette slik: ”når vi sammenlikner
med” eller ”sammenliknet med”.
wuu og yahay står i hankjønn fordi subjektet
(Axmed) er hankj.
Det er en sammenlikningskonjunksjon.
Waa som i eksempelet her er bøyd for han
– wuu –, signaliserer at vi har en fortellende
setning.
På norsk er komparativ en bøyningsform av
adjektivene.
Årsaken til at somali velger denne løsningen er
at adjektivet ikke har bøyning i komparativ.
Derfor har man tatt i bruk preposisjonen ka
”fra” når man sammenlikner to parter som er
forskjellige fra hverandre. På denne måten
”starter” man sammenlikningen ved den andre
parten: Cali.
Preposisjoner er en type småord som står foran
verbet; det er bare fire slike og de svarer til
norske preposisjoner.
20
I denne rammen ser vi sammenlikning når det er forskjell mellom to parter. Ordene ka weyn yahay ”fra
stor er” står sentralt i den somaliske setningen. I det norske eksempelet står er større enn sentralt.
Når vi sammenlikner, tenker vi over hvilket ledd i sammenlikningen vi skal gå ut fra. Og vi kan tenke på
sammenlikningen fra to forskjellige vinkler. Etter somalisk oppfatning går sammenlikningen ut fra det andre
leddet – Cali – Ahmed er stor fra Ali. På norsk tenker vi at vi må gå ut fra det første leddet – Ahmed –
Ahmed er større (= mer stor) enn (= sammenliknet med) Ali.
Ahmed wuu ka weyn yahay Cali.
Ahmed
fra stor er-3pm Ali.
Ahmed er større enn Ali.
Illustrasjon
A_____________________B
C__________________________________D
Linjen CD er lang fra linjen AB.
Xarriiqda CD way ka dheer tahay xarriiqda AB.
Way og tahay er bøyd i hunkjønn fordi subjektet (xarriiqda) er et ord i hunkjønn, her i bestemt form.
Linjen CD er lenger enn linje AB.
Eller symbolsk: AB → CD for somali, mot norsk AB ← CD.
Pilen skal vise hvilken vei man tenker seg at sammenlikningen går for seg. Eller sagt på en annen måte: der
hvor linjen AB slutter, fortsetter linjen CD. Der hvor den minste parten i sammenlikningen ikke når lenger,
der fortsetter sammenlikningen.
Dette kan også fortelle noe om hvorfor vi kan støte på setninger som:
Det er bra å gå på skolen enn å være arbeidsledig.
(som ser ut til å representere noe som likner på ”det er bra å gå på skolen fra å være arbeidsledig”)
for
Det er bedre å gå på skolen enn (= sammenliknet med) å være arbeidsledig.
når minoritetsspråklige uttrykker seg skriftlig.
21
§17 Sammenlikning der vi har tre parter
Isbarbardhig saddex qaybood leh.
somali
norsk
En sammenlikning kan også beskrive tilfeller
der tre parter er med. Da kan vi bruke uttrykket
ka badan ”mer fra, mer enn”. Badan betyr
”mange, mer”.
Iyadu way
hun
ka
fra
lacag badnayd
isaga.
penger mer-hadde han
Hun hadde flere penger enn han.
badnayd ”hadde mer”: badan bøyes i fortid,
endelsen for hun er -ayd. Verbet står i entall
fordi lacag er et entallsord.
På norsk kan vi sette et substantiv – lab – i
komparativ når vi f. eks. bruker ordet flere. Flere
er selv en komparativ (til mange) og sammenlikningen føres videre med konjunksjonen enn.
Sammenlikningen omfatter hun, han og hvor
mange penger. Preposisjonen ka ”fra” peker
mot isaga ”han”.
En ordrett oversettelse kan være: Hun fra
ham flere penger hadde.
Verbet – falka
Med et verb viser vi en handling eller en tilstand. Hente eller på somali soo qaadid er en handling. Jeg
henter deg på togstasjonen: Isteeshinka tareenka ayaan kaa soo qaadi. Eie eller på somali lahaan er en tilstand.
Jeg eier dette huset: Gurigaan anigaa leh.
Vi kan også si at verb som ligge – på somali jiifid eller sitte – på somali fariisasho uttrykker tilstander:
Sariirta ayay jiiftaa ”Hun ligger i sengen.” Kursi buu ku fadhiyay ”Han satt på en stol.”
§18 Allmenn handling, aktuell handling
På somali skiller vi mellom allmenn handling og aktuell handling.
Allmenn handling uttrykker at handlingen går for seg uten at det blir satt noen bestemte grenser for den.
Handlingen blir sett på som en helhet.
Aktuell handling uttrykker en handling som vi holder på med eller som vi gjentar. Eller sagt på en annen
måte: med denne verbformen uttrykker vi at en handling utvikler seg.
Vi skal skille mellom allmenn nåtid og aktuell nåtid og allmenn fortid og aktuell fortid.
§19 Forkortelser som blir bruk når vi behandler verbformer
alm = allmenn form av verbet (i nåtid eller fortid)
Med den markerer vi kort at verbet står i allmenn form (i nåtid eller fortid).
akt = aktuell form av verbet (i nåtid eller fortid)
Med den markerer vi kort at verbet står i aktuell form (i nåtid eller fortid).
22
Bygging av verbformer
allmenn handling
aktuell handling
norsk
Allmenn handling i nåtid lager
vi på denne måten.
Aktuell handling i nåtid lager
vi med endelsen -ay. Den
settes til verbet før vi setter
på endelsene for jeg, du osv.
Vi får formen qor-ay.
På norsk har vi ikke forskjellen
mellom de to formene for
handling. Nåtid forteller at
handlingen skjer omtrent nå.
qor-ay-aa
qor-ay-saa
qor-ay-aa
qor-ay-saa
qor-ay-naa
qor-ay-saan
qor-ay-aan
jeg skriver
du skriver
han skriver
hun skriver
vi skriver
dere skriver
de skriver
Eksempel: qorid ”skrive”
jeg
du
han
hun
vi
dere
de
-aa
-taa
-aa
-taa
-naa
-taan
-aan
qor-aa
qor-taa
qor-aa
qor-taa
qor-naa
qor-taan
qor-aan
Etter endelsen -ay går
endelsene -taa og -taan over
til -saa og -saan.
Endelsen -ay kommer av
verbet hay som betyr ”ha,
holde, eie”. Qorayaa (osv) kan
vi oversette ordrett med
Jeg holder på med å skrive.
Denne oversettelsen viser
også hvordan vi kan uttrykke
aktuell handling på norsk.
Allmenn handling i fortid lager
vi på denne måten.
Aktuell handling i fortid lager
vi ut fra den sammensatte
formen qor-ay. Se ovenfor.
Med fortid uttrykker vi at
handlingen skjedde for en stund
siden: i går, i forrige uke, i fjor,
i morges, for ti år siden.
qor-ay-ay
qor-ay-say
qor-ay-ay
qor-ay-say
qor-ay-nay
qor-ay-seen
qor-ay-een
jeg skrev
du skrev
han skrev
hun skrev
vi skrev
dere skrev
de skrev
Eksempel: qorid ”skrive”
jeg
du
han
hun
vi
dere
de
-ay
-tay
-ay
-tay
-nay
-teen
-een
qor-ay
qor-tay
qor-ay
qor-tay
qor-nay
qor-teen
qor-een
Etter endelsen -ay går
endelsene -tay og -teen over
til -say og -seen.
Qorayay (osv) kan vi oversette
med Jeg holdt på med å skrive.
Dette er et uttrykk som er
vanlig på norsk. Det uttrykker
(omtrent) det samme som
qorayay.
23
Nåtid
§20 Allmenn nåtid
somali
norsk
Den allmenne nåtid uttrykker en handling i
nåtiden, men den foregår ikke umiddelbart i
øyeblikket. Det kan handle om at man fastslår
at handlingen skjer i sin alminnelighet.
På norsk har vi ikke forskjell mellom allmenn
nåtid og aktuell nåtid. Vi kan likevel få frem
en slik forskjell når vi velger ut ord som
forklarer hvilken mulighet vi tenker på.
Gabádhu laybreériga
jenta
biblioteket
Jenta skriver vanligvis på biblioteket.
ayay wax kú
hun
på
qortaa.
alm-skriver-hun
Det kan også dreie seg om at handlingen er
vanlig eller at den gjentar seg regelmessig.
Toddobaad kasta halkan ayaan
uke
hver her
fmh-jeg
Jeg kommer hit hver uke.
imaaddaa.
alm-kommer-jeg
Immisa
ayaad halkan deggan tahay?
hvor lenge fmh-du her
boende alm-er-du
Hvor lenge har du bodd her?
En slik setning forteller om en situasjon som
begynte for en stund siden og som ikke er
avsluttet i nåtiden.
§21 Aktuell nåtid
somali
norsk
Den aktuelle nåtid angir at handlingen går for
seg akkurat nå.
Gabádhu
jenta
laybreériga
bibliotetet
ayay
wax
fmh-hun sak
kú
på
Jenta skriver på biblioteket akkurat nå.
qoraysaa.
akt-skriver-hun
Wuu
fhs-han
ladnaanayaa.
akt-friskner-til-han
Han holder på å friskne til.
24
somali
norsk
ladan ”frisk”. Dette er et adjektiv – sifo.
På norsk har vi frisk-ne (til) av adjektivet frisk.
Med endelsen -aan kan vi lage verb – falal –
av adjektiver: ladn-aan ”bli frisk, friskne til”.
Ladnaan og friskne (til) kan vi se på som
paralleller siden begge typene lages med en
endelse som har -n i seg: somali -aan mot
norsk -ne. Og vi bruker dem på den samme
måten.
Fortid
§22 Allmenn fortid
somali
norsk
Allmenn fortid brukes om handlinger som
kjennetegnes som fortidig uten noen nøyere
presisering.
På norsk kan vi bruke sammensatt fortid eller
perfektum for å uttrykke allmenn fortid.
Wuxuu
akhriyay
wargeyska.
saken-han alm-leste-han avisen
Han har lest avisen.
§23 Aktuell fortid
somali
norsk
Den aktuelle fortid brukes for å uttrykke at en
handling varte ved eller ble gjentatt i fortiden,
eller for å gi uttrykk for handlingens forløp.
På norsk må vi velge enten enkel fortid eller
preteritum (kjøpte) eller sammensatt fortid eller
perfektum (har bodd).
Cahmed wuxuu
karinayey
bariiskii.
Ahmed saken-han akt-koke-han risen
Ahmed holdt på med å koke risen. Ahmed
kokte risen.
Den aktuelle fortid blir brukt når en handling
var begrenset til et bestemt tidsrom i fortiden,
f. eks. sammen med tidskonjunksjonene inta,
marka i betydningen ”mens”.
Intuu
akhrinayey
mens-han akt-leste-han
wargeyska
avisen
wuu
fhs-han
Mens han leste avisen, spiste han frokost.
quracanayey.
akt-spiste-han-frokost
25
Sammensatte verbtider
Sammensatte verbtider er satt sammen av forskjellige verbformer. På norsk har vi perfektum,
pluskvamperfektum, passiv, futurum og kondisjonalis.
Perfektum og pluskvamperfektum bygger vi opp ut fra to verb. Det ene er å ha som vi setter i nåtid – har
– eller fortid – hadde. Det andre verbet, f. eks. å lese, setter vi i perfektum partisipp: lest. Perfektum blir har
lest, pluskvamperfektum blir hadde lest.
Passiv lager vi med å bli sammen med perfektum partisipp: blir lest, ble lest (og flere former).
Futurum og kondisjonalis lager vi når vi setter skulle eller ville sammen med infinitiv (å) lese. Futurum kan
være: Hun skal lese, Hun vil lese. På norsk kan vi også bruke kommer til å som uttrykk for fremtid: Hun
kommer til å lese. Kondisjonalis kan være skulle lese, ville ha lest. Hun skulle lese avisen. Hun ville ha lest avisen.
På somali finner vi tre sammensatte verbtider.
1) Det er en sammensatt fortid satt sammen av infinitiv shaqayn og jirid i alm. fortid, og vi kan lage
uttrykket shaqayn jiray ”pleide å arbeide”.
2) Futurum lager vi ved å sette infinitiv shaqayn sammen med doon ”ønske” til shaqayn doonaa ”skal, vil
arbeide”.
3) Kondisjonalis kan vi lage ved å sette infinitiv shaqayn sammen med lahaa til shaqayn lahaa.
Dette uttrykket betyr omtrent det samme som ”hvis jeg skulle ha arbeidet”.
Både på norsk og somali går det an å uttrykke futurum med nåtid: Berrito ayaan tegayaa, på norsk: Jeg drar
avsted i morgen. I setningen Berrito ayaan tegayaa er tegayaa aktuell nåtid. Berrito ”i morgen” forteller når
det vil være aktuelt å sette i gang handlingen.
§24 Sammensatt fortid
somali
norsk
shaqayn jirid
å ha arbeidet
jirid bøyer vi i allmenn fortid i denne
sammensetningen.
å ha setter vi i nåtid i denne sammensetningen.
Sammensatt fortid uttrykker at en handling
eller en tilstand varte eller ble gjentatt. Den ble
avsluttet uten å fortsette i nåtiden.
Forteller om en handling eller en tilstand som
startet i fortiden og som fortsetter i nåtiden
eller har betydning for nåtiden.
Aden wuxuu ka shaqayn
Adam
i
arbeide
Adam har arbeidet i havnen (derfor er han godt
kjent der).
jirey
dekedda.
pleide havnen
Adam pleide å arbeide i havnen.
26
somali
norsk
Waxaan deggenan jirey
å bo
pleide
Hargeysa.
Jeg har bodd lenge i Hargeysa (og skal fortsette
å bo her).
Jeg pleide å bo i Hargeysa.
Maalin
dag
kasta wargeyska ayuu soo iibsan
hver avisen
fhm-han kjøpe
Før kjøpte han avisen hver dag.
Med før kan vi uttrykke at en handling ble
avsluttet for en stund siden.
jirey.
pleide-han
§25 Fremtid
somali
norsk
uttrykt med aktuell nåtid
Med denne formen kan vi uttrykke at
handlingen vil skje i nær fremtid.
uttrykt med nåtid
Waxaannu qadaynaynaa labada iyo barka.
saken-vi
akt-spiser-vi kl.to og den halve
Vi spiser middag halv tre.
En slik setning kan uttrykke to ulike forhold:
Siden qadaynaynaa er aktuell nåtid, går det
an å oversette formen med det er aktuelt at
vi spiser, det er aktuelt for oss å spise.
Berri
waxaan
i morgen saken-jeg
tegayaa
akt-går-til-jeg
1) at vi vanligvis spiser middag på den tiden.
2) at det er bestemt at vi spiser middag på den
tiden.
dugsiga.
skolen
I morgen går jeg til skolen.
Adverbet berri ”i morgen” sier ifra når det er
aktuelt å sette i gang handlingen.
infinitiv sammen med doon
Dette uttrykket kan få den fremtidige
handlingen sterkere frem.
infinitiv sammen med skal eller vil
Med skal kan vi få frem at det som skal skje, er
planlagt eller avtalt.
Labada iyo barka
ayaannu qadeyn doonnaa.
kl. tre og den halve vi
spise skal-vi
Vi skal spise middag halv tre.
Kan
dette
Dette vil barna huske.
ayay
carruurta xusuusan doonaan.
fmh-de barna
huske
vil-de
infinitiv sammen med kommer til å
Berrito
waxaan
i morgen saken-jeg
tegi doonaa
gå-til vil-jeg
dugsiga.
skolen
Jeg kommer til å gå til skolen i morgen.
27
Modus eller hvordan vi uttrykker det vi vil si
Modus kan vi dele inn i to grupper: fortellende og ikke-fortellende. I den fortellende modus står
verbet på plass nummer to i norske setninger.
I den ikke-fortellende modus kan verbet komme på første plass i setningen. Dette skjer ikke bare når vi
bruker imperativ eller når vi lager spørsmål. Det kan også skje når vi uttrykker noe som ikke har mulighet
til å skje (irrealis), eller når vi uttrykker en betingelse (kondisjonalis).
På somali kommer verbet ofte på siste plass i setningen. Dette gjelder både for fortellende og ikkefortellende modus. I kondisjonalis kan vi bruke nåtid konjunktiv. Irrealis eller at noe bare er tenkt,
uttrykker vi på somali med en spesiell sammensetning som er bygget opp av infinitiv og lahaa: shaqayn
lahaa ”skulle arbeide”, ”skulle ha arbeidet”.
fortellende
ikke-fortellende
presens
Barna leker i hagen.
imperativ
Les dette brevet.
Beerta bay carruurta ku cayaaraysaa.
Akhri
les
warqaddan.
brev-dette
preteritum
Han hengte bildet på veggen.
Lek i hagen, barn.
Masawirkii buu
darbiga suray.
bildet
fmh-han veggen alm-hengte-han
Beerta ku ciyaara, carrúuryahay.
hagen i
lek
barn
Masawirkii buu
Lek ikke her.
darbiga surayay.
akt-hengte-han
Halkan bay
her
fhm
perfektum
Hun har sittet her i to timer.
spørsmål
Leker du her med ballen?
Laba saacadood bay
halkan fadhiysay.
to
timer
fmh-hun her
akt-satt-hun
Halkan miyaad kubbadda
her
du
ballen
futurum
Jeg reiser i morgen.
Berrito
ayaan
i morgen fhm-jeg
ha
ciyaarina.
ikke lek
ku ciyaaraysaa?
med akt-leker-du
miy-: se §38
tegayaa.
akt-reiser-jeg
kondisjonalis (når det er en betingelse)
Går du dit, vil du få se ham.
Vi skal spise middag klokken halv tre.
Waxaannu qadaynaynaa
vi-eks
akt-spiser-vi
Haddaad tagto, waad arki doontaa.
hvis-du
går-du, du
se
vil-du
labada iyo barka.
to
og den halve
28
fortellende
ikke-fortellende
Jeg skal gå til skolen i morgen. Jeg kommer til
å gå til skolen i morgen.
tagto er konjunktiv.
Med den kan vi uttrykke at en forutsetning må
oppfylles.
Berrito
waxaan
i morgen saken-jeg
tegi doonaa dugsiga.
gå-til skal-jeg skolen
irrealis (når noe bare er tenkt)
Hadde jeg penger, så ville jeg ha kjøpt de klærne.
Hvis jeg hadde penger, så ville jeg ha kjøpt de
klærne.
Haddan lacag lahaan lahaa, waan soo iibsan
hvis
penger ha
hadde jeg
kjøpe meg
lahaa dharkaas.
hadde de klærne
Hadde jeg gått på torget, hadde jeg kjøpt
grønnsaker.
Hadde jeg gått på torget, ville jeg ha kjøpt
grønnsaker.
Haddan suuqa tegi lahaa
waan soo iibsan
hvis
torget gå-til hadde-jeg jeg
kjøpe
lahaa
khudrad.
hadde-jeg grønnsaker
Verbet og utfyllinger til verbet
Verbet er et nødvendig ledd i setningen. Det forteller hvilken handling eller situasjon vi får høre om.
Handlingen i verbet omfatter ledd utenfor seg selv. Når vi sier noe slikt som ”Faadumo waxay qoraysaa
yeeriska” eller på norsk ”Faadumo skriver diktaten”, omfatter verbet qorid, skrive både Faadumo som gjør
arbeidet og yeeriska, diktaten som arbeidet retter seg mot. De leddene som handlingen omfatter, kaller vi
utfyllinger til handlingen.
Den som gjør arbeidet, kaller vi subjekt, eller på somali fale. Det leddet som handlingen retter seg mot,
kaller vi objekt eller på somali layeele.
Ny opplysning
Når vi er med på en samtale, kan forskjellen mellom nye og gamle opplysninger ha en viss interesse.
Når vi bruker småordet waxa ”saken”, får vi vite at det kommer en ny opplysning. Her markerer vi ny
opplysning med kursiv.
29
Setningsbygning med småordene waxa, waa og baa/ayaa
§26 Småordet waxa
somali
norsk
Tar vi setningen Faadumo waxay qoraysaa
yeeriska, kan vi kanskje si at verbdelen waxay
qoraysaa utgjør et skjelett for setningen
– eller på somali: qalfoofka hadalka.
På norsk bøyes ikke verbet slik at det viser hva
slags ledd vi finner i en setning. Utfyllinger til
verbet markeres ved at de står nær verbet.
På norsk fører dette til at vi lager en setning
bare med tre ledd, der somali kan ha fire ledd.
Småordet waxa betyr ”saken”. I en setning
blir dette ordet bøyd med pronomen
– magac-uyaalyo – som passer sammen med
bøyningen av verbet: waxay: qoraysaa.
På norsk bruker vi en annen fremgangsmåte når
vi innfører en ny opplysning. Vi bruker ubestemt
form av substantivet og setter den inn på første
plass etter verbet.
Vi kan oversette dette med ”saken hun
skriver er”. Dette skjelettet kan vi fylle ut med
andre ledd. Slike ledd skal vi kalle utfyllinger.
Faadumo waxay
qoraysaa
yeeris.
saken-hun akt-skriver-hun diktat
Faadumo skriver diktat.
Waxaan soo
saken-jeg
Jeg kjøper en jakke.
iibsanayaa
akt-kjøper-jeg
koor.
en jakke.
På norsk kan vi bruke setninger som
Det jeg kjøper, er en jakke,
men en slik setning er ikke helt lik den vi har på
somali: med en slik setning fremhever vi selve
handlingen.
1) Waxaa brukes uten endelse for person når
subjektet er den nye opplysningen. Subjektet
settes da til slutt i setningen.
Her skal vi oversette setningene omtrent
ordrett før vi setter inn hvordan de vanligvis ser
ut på norsk.
Beerta waxaa ku cayaarayaan walaalahay.
hagen saken i akt-leker-de søsknene-mine.
De som leker i hagen, er søsknene mine.
Søsknene mine leker i hagen.
Her kan formen walaalahay ”søsknene-mine”
være til hjelp for å forstå den norske
ordstillingen søsknene mine der eiendomsordet
kommer på plassen etter substantivet.
Buuggani
waxaa akhriysaa
macallimaddu.
bok-denne saken akt-leser-hun lærerinnen
Den som leser denne boken, er lærerinnen.
Lærerinnen leser denne boken.
Qolka fadhiga
waxaa
rommet dagligstuen
Det som finnes i stua, er fire stoler.
Det er fire stoler i stua.
yaala afar
finnes fire
kursi.
stol
30
somali
norsk
2) Den nye opplysningen kan være objektet
i setningen – lafalaha hadalka.
Waxaan soo
saken-jeg
iibsanayaa
koor.
akt-kjøper-jeg (er) jakke
Saken jeg kjøper, er en jakke.
Jeg kjøper en jakke.
Soo viser til at handlingen har retning mot
subjektet. Dette ordet kan vi vanligvis ikke
oversette.
Waxaan arkey
saken-jeg alm-så-jeg (var)
guri.
et hus
Det jeg så (var) et hus.
Jeg så et hus.
Verbet er på en måte en kjerne som de andre
leddene settes rundt. Verbet – her så – omfatter
både jeg og huset.
Waxaan akhriyaa
buugaagta carruurta.
saken-jeg akt-leser-jeg (er) bøker (for) barn
Det jeg leser, er barnebøker.
Jeg leser barnebøker.
Cali waxaan
siinayay
buug.
Ali saken-jeg akt-gav-jeg (var) en bok
Det jeg gav Ali, var en bok.
Jeg gav Ali en bok.
3) Det indirekte objektet er den nye opplysningen.
Waxaan siinayay
Cali
buug.
den-jeg akt-gav-jeg Ali (var) en bok
Den jeg gav en bok, var Ali.
Jeg gav Ali en bok.
Den personen som mottar noe gjennom
handlingen, kaller vi indirekte objekt.
På norsk setter vi det indirekte objektet
– her Ali – inn foran objektet: boken.
4) Den nye opplysningen kan gjelde stedet
– meesha – der handlingen skjer, eller tiden
– waqtiga – da handlingen skjer.
Aabbahay wuxuu ka shaqeeyaa dugsi.
far-min
sted-han på arbeider
en skole
Der faren min arbeider, er på en skole.
Faren min arbeider på en skole.
Cali wuxuu
tegayaa
gurigii.
Ali sted-han akt-går-til-han huset
Dit Ali går, er hjem.
Ali går hjem.
Dugsigu wuxuu bilaabmayaa
siddeedda.
skolen tid-den akt-begynner-den åtte
Når skolen begynner, er kl. åtte.
Skolen begynner kl. åtte.
5) Leddsetning kan vise den nye opplysningen.
Waxaan ogahay inuu
tagay.
saken-jeg vet-jeg at-han dro-han
Det jeg vet, er at han dro.
Jeg vet at han dro.
og ”som vet, som kjenner til”; ogahay ”jeg er
vitende om, jeg vet”
31
§27 Småordet waa
somali
norsk
Waa markerer at vi har en fortellende
hovedsetning (fhs).
På norsk markerer vi at vi har en fortellende
hovedsetning når verbet kommer på andre
plass i setningen.
Way
fhs-hun
Hun arbeider.
shaqaysaa.
akt-arbeider-hun
Vi kan kanskje si at formen Way shaqeysaa er et
et skjelett eller qalfoof som vi kan bygge ut med
et ledd som hooyaday ”moren min”.
Hooyaday way
shaqaysaa.
mor-min fhs-hun akt-arbeider-hun
Moren min arbeider.
På norsk kan vi ikke ta bort et ledd som moren
min: da blir setningen grammatisk gal. Vi må
sette inn et pronomen – magac-uyaal – i stedet
for moren min. På denne måten får vi setningen
Hun arbeider som svarer til Way shaqeysaa.
hooyaday ”moren min” er satt sammen av hooyo
”mor” og endelsen -day ”min”.
Hvis vi velger walaalkay ”broren min”, må vi
bytte ut way med wuu. Og vi må endre
verbformen siden bøyningen bestemmes av om
vi snakker om hun – way – eller han – wuu.
En annen forskjell er at et småord som waa
ikke finnes på norsk.
Walaalkay wuu
shaqeeyaa.
bror-min fhs-han arbeider-han
Broren min arbeider.
Wuu passer sammen med shaqeeyaa, way
passer sammen med shaqaysaa.
Walaalkay wuu
akhriyaa buuggan.
bror-min fhs-han leser-han bok-denne
Broren min leser denne boken.
§28 Småordene baa/ayaa
somali
norsk
Baa viser ledd som blir fremhevet (fmh).
Vi kan fremheve et ledd når vi setter det aller
først i setningen.
1) Når subjektet blir fremhevet som ny
informasjon.
Walaashay baa
nadiifisa
det er søsteren min (som) vasker-hun
guriga.
huset
Søsteren min vasker huset.
Vi kan fremheve et ledd når vi trekker det ut av
setningen og setter det foran i en egen setning.
Det er søsteren min som vasker huset.
32
somali
norsk
Vi skal her sette opp den ”normale” setningen
før vi ser på hvordan et vi fremhever et ledd.
Det sitter seks fugler på taket. → fmh:
Lix shimbirood baa
seks fugler
fmh
saqafka
(på) taket
saaran.
sitter
Seks fugler sitter det på taket.
Det er seks fugler som sitter på taket.
2) Når objektet blir fremhevet som ny
informasjon.
Han spiser grøt. → fmh:
Soor buu
cunayaa.
grøt fmh-han akt-spiser-han
Grøt spiser han.
Det er grøt han spiser.
Når vi vil fremheve et ledd, må vi bygge
setningen om: Han spiser grøt bygger vi om til
Grøt spiser han.
Vi må bygge om setningen på denne måten fordi
det ikke er tillatt med to ledd foran verbet.
En setning som Grøt han spiser er ikke tillatt i
norsk setningsbygning.
Jeg leser barnebøker. → fmh:
Buugaagta carruurta baan
akhriyaa.
barnebøker
fmh-jeg akt-leser-jeg
Barnebøker leser jeg.
Det er barnebøker jeg leser.
Barna leker med en ball i hagen. → fmh:
Kubbad bay
carruurtu beerta ku
en ball fmh-de barna
hagen i
Med en ball leker barna i hagen.
Det er med en ball barna leker i hagen.
ciyaarayaan.
akt-leker-de
Hun ser barn. → fmh:
Carruurtay
barn
araktaa.
alm-ser-hun
Barn ser hun.
Det er barn hun ser.
Carruurtay er carruurta bay trukket sammen til
en form.
33
Verbet å ha
somali
norsk
Somali har ikke verbet å ha. Derfor har man
satt sammen et ord for dette av leh ”med” og
verbet ahaan ”å være” og vi får lehyahay
”jeg er med, jeg har”.
(Anigu) waxaan
(jeg)
saken-jeg
leeyahay
buug.
er-med-jeg bok
Jeg har en bok.
Adverber som forteller hva vi tror om en handling
Det finnes adverber – eller på somali falkaabbo – som forteller hvordan vi tenker oss handlingen i en
setning. Det kan være gjerne ”at vi ønsker det”, alltid ”at det skjer hele tiden”, ikke ”at vi nekter at det
skjer”, kanskje ”at det vil være mulig”. (Kanskje kommer fra en setning: det kan skje.) På norsk setter vi
dem inn i midten av setningen, på somali står de i begynnelsen av setningen.
somali
norsk
ma ”ikke”
Settes ut foran verbet.
I en hovedsetning står de normalt etter verbet
i nåtid og fortid.
Per går alltid på kino. Han gikk alltid på kino.
Per har alltid gått på kino. Per ville alltid gå på
kino. I disse eksemplene er går, har og vil verb
i nåtid. Gikk og ville er verb i fortid.
Baskii may
gaarin.
bussen ikke-de nådde
De nådde ikke bussen.
ma kan bøyes for person, her er det med
-ay for ”de”.
Gaarin er alm. fortid av verbet når det er nektet.
jeclaan ”like” (vb); ”forkjærlighet”: ”med
forkjærlighet, gjerne”
gjerne
Buuggaas inaan eego ayaan jeclaan lahaa.
bok-den at-jeg se-på fmh-jeg gjerne jeg-har
Jeg vil gjerne se på den boka.
eego er konjunktiv (bøyd for jeg) til allmenn nåtid
av verbet eeg ”se på”.
34
somali
norsk
caadi ”allmenn, vanlig, vanligvis”
sida caadiga ah ”slik som er vanlig, gjerne”
Sida caadiga ah habeenkii tv-ga
til vanlig
om kvelden
ayaannu
fmh-vi
Vi ser gjerne på tv om kvelden. Om kvelden ser
vi gjerne på tv.
fiirsannaa.
ser-på-vi
mar kasta ”alltid, til enhver tid”
mar ”tid, tilfelle”
kasta ”hver, noen”
Mar kasta wuu soo daahaa.
alltid
han
sen-er-han
Han kommer alltid for sent.
weli ”ennå, igjen; alltid”: weligey ”(i) mitt alltid”
weligey … ma ”ikke i mitt alltid, aldri”
Weligey Xamar ma fadhiyo.
mitt-alltid Xamar ikke oppholdt-meg-jeg
Jeg har aldri vært i Mogadishu.
fadhi ”ha sete, residere, oppholde seg”
Xamar tidligere navn på Mogadishu
Weligey hore u maan arkin.
før
har sett
Jeg har aldri sett det før.
maan av ma+aan: ma ”ikke”, -aan: endelse
for ”jeg”.
arm- ”kanskje, jeg lurer på om”
Armuu
Cali tagaa.
kanskje-han Ali går
Ali går kanskje. Kanskje Ali skal gå.
sow ”antakelig, kanskje”
Sow
antakelig
cunto
mat
karsadee.
lager-han-seg
Han lager antakelig mat til seg selv. Kanskje han
lager mat til seg selv.
cunto ”mat”
karso ”lage mat til seg selv”
karsadee: uttrykker mulighet.
Sow buuggu yaallee.
Kanskje er boken der.
yaallee form av verbet aallid ”ligge, befinne seg”.
Den uttrykker mulighet.
35
Preposisjoner
På somali finner man ikke, bortsett fra ilaa som er lånt fra arabisk, det vi kjenner som preposisjoner på
norsk. I det følgende skal vi gå litt inn på hvordan dette gjøres på somali. I prinsippet dreier det seg om
fire forskjellige innfallsvinkler.
§29 Uttrykk for eiendom
Man setter to ord ved siden av hverandre. Begge leddene står i bestemt form.
somali
norsk
naagta Mohamed
xeebta Badweynta Hindiya
shaqaalaha magaalada
buugga macallinka
kona til Mohamed
kysten ved det indiske hav
arbeiderne i byen
boka til læreren
Man kan også snu leddstillingen; da må man sette den tilsvarende endelsen for eiendom til det andre
leddet: buugga macallinku kan bli til: macallinka buuggiisu ”læreren boken-hans” som tilsvarer ”boken til
læreren”.
§30 Substantiver som sammen beskriver et område
Uttrykk som vi kan oversette med preposisjonsledd, kan lages ut fra ordene dul f ”topp, overflate”, hoos f
”underside”, ag f ”nærhet”, gadaal f ”bakside”, hor f ”forside” og kor m ”topp”.
somali
norsk
miiska dushiisa ”bordet dets overside” =
”på bordet”
Miiska dushiisa waxaa yaala nal.
bordet overside-dets finnes lampe
På bordet står det en lampe.
dariishadda agteeda ”vinduet dets nærhet” =
”ved vinduet”
Dariishadda agteeda waxaa
vinduet
nærhet-dets
yaala armajo.
er
(et) skap
Ved vinduet er det et skap.
guriga hortiisa ”huset dets forside” =
”foran huset”
Laba gaari baa guriga hortiisa yaala.
to
bil
fmh huset foran
er
Foran huset er det to biler.
Det står to biler foran huset.
36
§31 Preposisjoner: ka, ku, la og u
Det finnes fire preposisjoner. De er knyttet til verbet og står rett foran det. På norsk står preposisjonene
foran substantiver.
1) Preposisjonen ka
somali
norsk
ka om fjernelse: fra, ut, ut av,
refererende: om, angående, over, i, på, etter, ved, hos
Aden wuxuu ka shaqeeyaa dekedda.
Adam (han) i
arbeider
havnen
Adam arbeider i havnen.
Soomaaliya ayaan ka imid.
Somalia
fhs-jeg fra kom
Jeg kommer fra Somalia.
Cali
Ali
Ali har kommet fra skolen.
kommet
dugsigii buu
skolen
ka yimid.
fra har
2) Preposisjonen ku
somali
norsk
ku om et sted: i, innenfor, inn i, på, til
om et redskap: med, ved hjelp av
Guriganagu wuxuu ku yaala
Moqdishu.
hus-vårt
i befinner seg Mogadishu
Huset vårt befinner seg i Mogadishu.
Faadumo waxay ku
ciyaaraysaa kubbad.
Fadumo (hun) med leker
en ball
Fadumo leker med en ball.
3) Preposisjonen la
somali
norsk
la ledsagende: med, sammen med, i følge med
Xuseen baan la
socday.
Xuseen (jeg) med kjørte
Xuseen kjørte jeg med.
37
4) Preposisjonen u
somali
norsk
u mot et sted: til, i retning mot
til fordel for: for, til beste for, på grunn av, for å,
for at
Xaliimo waxay
u yeeraysaa
carruurta.
Xaliimo saken-hun på akt-roper-hun barna
Xalimo roper på barna.
Magaalada u
orod!
Byen
mot løp!
Løp mot byen!
§32 Verb som har preposisjoner i sin betydning
En del verb omfatter betydningene ”i, til, ved, på” og andre i grunnbetydningen. Det er slike vi kan
uttrykke med preposisjoner på norsk. Her oversetter jeg slike verb slik: tegid ”gå-til” slik at vi ser den
preposisjonen som ligger i verbet.
somali
norsk
tegid ”gå-til”
Waxaan tegayaa
jeg
går-til-jeg
suuqa.
markedet
Jeg går til markedet.
degnaansho ”bo-i”
Waxaan degganaan jirney Oslo.
saken-vi bo-i
pleide Oslo
Vi har bodd i Oslo før.
Preposisjoner kan settes sammen med et slikt verb når man vil uttrykke en annen situasjon enn den som
ligger i grunnbetydningen.
somali norsk
tegid ”gå-til”: ka tegid ”gå-vekk ”
Waxaan ka
jeg
fra
tegayaa
akt-drar-jeg
suuqa.
markedet
Jeg drar fra markedet.
38
Setningstyper
§33 Setninger i passiv
somali
norsk
På somali uttrykker man passiv med en
upersonlig setning der vi har det upersonlige
pronomen la ”man”:
På norsk lager vi passiv ved å sette verbet å bli
sammen med perfektum partisipp av hovedverbet. Hovedverbet viser handlingen som vi
setter i passiv.
å lese
å stenge
å binde
blir til å bli lest
blir til å bli stengt
blir til å bli bundet
Ordformer som lest, stengt, bundet kaller vi
perfektum partisipp.
Buuggan waa la
akhriyaa.
bok-denne
man leser
Denne boken blir lest
Buugaagta waa la
akhriyey.
bøkene
man leste
Bøkene ble lest.
Immisa saac baa bangiga la
xiraa?
hvor
tid
banken man stenger
Når blir banken stengt?
Faraska waa la
xiray.
hesten
man bandt
Hesten ble bundet.
På norsk kan vi legge til uttrykk for den som er
aktiv i handlingen.
Boken blir lest av læreren.
Hesten ble bundet av rytteren.
§34 Relativsetninger
Med relativsetninger beskriver vi et ledd i en setning. Buugga aan shalay soo iibsaday waa cas yahay. Boken
som jeg kjøpte i går, er rød. Ordene aan shalay soo iibsaday , eller på norsk som jeg kjøpte i går, gir oss den
setningen som beskriver buugga, boken.
På norsk har vi et ord som sier oss at vi har en relativsetning foran oss. Det er som. Dette ordet kaller vi
det relative pronomen. På somali finnes det ikke noe relativpronomen, man setter relativsetningen inn
etter det ordet den hører til.
39
somali
norsk
Carruurta beerta ku ciyaaraysa waa yaryar.
barna
hagen i
leker-de
fhs små
Barna som leker i hagen, er små.
Ninkii aan suuqa
ku
mannen jeg markedet på
Mannen (som) jeg så på markedet, heter
Maxamed.
arkey
så-jeg
waxaa la
yiraahdaa Maxamed.
saken man kaller
Maxamed.
På norsk kan vi la være å bruke det relative
pronomen som når det er objekt i setningen.
Kii-form (ninkii) brukes når en setning har verbet
i fortid (arkey).
Ma ii
tilmaami kartaa dukaan gada rinji?
meg vise
kan-du butikk selger te
Kan du vise meg en butikk som selger te?
§35 At-setninger
somali
norsk
Waxaannu
doonaynaa labada iyo barka
saken-vi(exkl) vil-vi
kl. to og den halve
Vi skal spise middag halv tre.
in aannu qadeeyno.
at-vi(exkl) spiser-middag-vi
Ordrett oversatt:
Det vi vil halv tre (er) at vi spiser middag.
qadeyn ”spise middag”
qadeeno er konjunktiv av allmenn nåtid
i leddsetning.
Her ser vi at det vi sier kan fordeles på to
setninger bundet sammen med in ”at”.
In ”at” bøyes med -aannu slik som wax.
Maxaad jeceshahay
inaad cunto?
hva-du ønskende-er-du at-du spiser
Hva vil du ha å spise?
Når somali har at-setning – inaad cunto –, kan vi
bruke infinitiv – å spise – på norsk.
Ordrett oversatt:
Hva ønsker du at du spiser?
40
somali
norsk
lt går over til sh.
jeceshahay kommer av jecel-tahay ”ønskende
er du”.
jecel adj (sifo) ”som liker, som er glad i”
cunto er konjunktiv av allmenn nåtid i
leddsetning.
Waxay
ii
sheegtay
inay iman
saken-hun meg fortalte-hun at-de komme
Hun fortalte meg at de ville komme.
doonaan.
vil-de
Når det styrende verbet – her: fortelle – står i
fortid: fortalte, må at-setningen ha ville komme.
Denne sammensetningen kaller vi
1. kondisjonalis.
Vi kan bruke første kondisjonalis når en handling
i fremtid – de vil komme – er sett fra fortid.
Spørsmål
Vi kan skille mellom setningsspørsmål og ordspørsmål.
§36 Setningsspørsmål
Setningsspørsmål har vi når setningen selv viser at vi spør om noe.Til dette bruker vi på norsk en
bestemt ordstilling der verbet kommer på første plass.
Kommer du i morgen? Har du sett skoene mine?
På somali viser vi et spørsmål når vi bruker småordet ma. Dette kan vi gjengi på norsk med mon. Dette
ordet kan vi av og til bruke for å vise at vi stiller et spørsmål.
41
§ 37 ma i setningsspørsmål
somali
norsk
I spørsmål av denne typen bruker man ikke
dobbel personbøyning.
På norsk blir slike setninger formet med
leddstilling: inversjon: subjektet og verbalet
bytter plass.
Adigu ma sameysey
laylisyadii?
du
mon akt-gjorde-du oppgavene
Har du gjort oppgavene?
Haa, waan sameyey
laylisyadii.
ja
fhs-jeg akt-gjorde-jeg oppgavene
Ja, jeg har gjort oppgavene.
Ma u tegey
Maxamed dhakhtarkii?
mon til alm-gikk-han
legen
Har Mohamed gått til legen?
Maya, uma
tegin dhakhtarkii.
nei
til-ikke gikk legen
Nei, han har ikke gått til legen.
tegin: alm. fortid av tagid ”gå til”ved nektelse.
Libaax ma aragtay?
en løve mon alm-så-du
Har du noen gang sett en løve?
noen gang oversetter innholdet ”allmenn” som
ligger i verbformen aragtay.
Spørsmål som disse kan vi ofte svare på med ja eller nei. Et dagligdags navn på dem er ja/nei-spørsmål.
§ 38 miy- i setningsspørsmål
Miy- er en form av ma. Den bruker vi når subjektet i setningen – falaha hadalka – blir uttrykt med
pronomen – magac-uyaal. Miy- kan vi også gjengi med ”mon”. Se §37 om ma.
somali
norsk
Miyay
leedahay buug?
mon-hun har-hun en bok
Har hun en bok?
Miyaan kuu keenaa
wargeyska?
mon-jeg deg alm-bringer-jeg avisen
Skal jeg bringe deg avisen?
42
Ordspørsmål
Et ordspørsmål er kjennetegnet ved at det begynner med et spørreord. Både somali og norsk har slike.
Når vi vil vite hvilken person som kommer eller leser avisen, bruker vi spørreordet yaa eller hvem.
Med spørreordet maxa eller hva finner vi ut hva som skjer, hva naboen holder på med i hagen sin.
Andre spørreord er xaggee eller hvor, maxaa yeelay eller hvorfor, sidee eller hvordan og goormaa eller når.
Et kjennetegn på de norske spørreordene er at de begynner med hv, bortsett fra når.
somali
norsk
Med yaa ”hvem” spør man etter subjektet.
Yaa
hvem
tegayay?
akt-reiste-han
Hvem var det som skulle reise?
En aktuell handling kan uttrykkes gjennom første
kondisjonalis: fremtid sett fra fortid.
En slik setning kan vi oversette ordrett slik:
Hvem var det aktuelt for å reise?
I svaret må man bruke den fremhevende
partikkelen baa.
Cali baa tegayay.
fmh akt-reiste-han
Det var Ali som skulle reise.
Yaad
siisey buuggii?
hvem-du gav-du boken
Hvem gav du boken?
Dette er et eksempel på dobbel personbøyning:
Ved å bøye yaa med -aad: endelsen for annen
person (du), kan man få frem indirekte objekt
fordi det kommer en person til inn i setningen:
den får både du (= subjekt) og hvem
(= indirekte objekt). Siisey er verbet i du-form i
alm. fortid (= du gav).
Svaret kan være:
Cali baan
siiyey
buuggii.
fmh-jeg alm-gav-jeg boken
Ali gav jeg boken. Det var Ali jeg gav boken.
Maxaad karisey?
hva-du akt-kokte-du
Hva har du kokt?
Med spørrepartikkelen max, som får personbøyning, ber man om en ny opplysning.
I svaret bruker man waxaa for å si ifra at det
kommer en ny opplysning.
Waxaan kariyey
hilib iyo khudrad.
saken-jeg kokte-jeg kjøtt og grønnsaker
Jeg har kokt kjøtt og grønnsaker.
43
somali
norsk
spørsmål om sted
Xaggeed deggen tahay?
hvor-du boende er-du
Hvor bor du?
xaggee ”hvor”
deggen er et uttrykk med adjektiv: ”som bor
et sted, boende”
Oslo baan
deggen ahay.
fhm-jeg boende er-jeg
Jeg bor i Oslo.
Xagguu
yaal kursigu?
hvor-den er
stolen
Hvor er stolen?
xaggee ”hvor” bøyes med uu = ”han” siden
kursi er et ord i hankjønn.
Her er kursi bøyd i subjekt bestemt form:
kursigu.
spørsmål om mål
Immisa jir baad tahay?
Hvor gammel er du?
immisa ”hvor mange, hvor lenge”
jir ”år” (i alder)
Immisaad joogaysaa
Djibuti?
hvor lenge skal-være-du Djibuti
Hvor lenge skal du være i Djibuti?
joogid ”holde til i”
Immisa ayaad maqnaanaysaa?
fmh-du akt-være-borte-du
Hvor lenge skal du være borte?
maqnaansho ”være borte, fraværende”
spørsmål om grunnen til at noe skjer
Muxuu
kursiga u
hvorfor-han stolen på
fadhiyaa?
sitter-han
Hvorfor sitter han på stolen?
Maxaad
sidaas u
samaysay?
hvorfor-du slik
for akt-gjorde-du
Hvorfor gjorde du det?
44
somali
norsk
spørsmål om måten noe skjer på
Sidee
ahaayd shaqadii maanta?
hvordan var
arbeidet i dag
Hvordan var arbeidet i dag?
spørsmål om tiden da noe skjer
Goormaad timi?
når-du
kom-du
Når kom du?
Grammatiske ord
somali – norsk
norsk – somali
forkortelser
m = hankjønn
f = hunkjønn
n = intetkjønn
pl = flertall
vb = verb
adj = adjektiv
adjektiv n sifo m, tilmaame m
adverb n falkaab m
understøtte kaab
aksentmerke n fidhig f
artikkel m qodob m
aspekt n muuq m, muuqaal m
vise seg muuqo
at vi indikerer tilmaam m
vb: vise noe, peke på, forklare
avsnitt n qayb f
dhaddig m hunkjønn n
dheddig m kvinne f, femininum n
diiddoley f nektende
diiddoley farriinley f nektende imperativ m
beskrive sifee vb
beskrivelse m sifo m
binde sammen xiriiri vb (se konjunksjon)
bøy et verb gedgeddi
fal m handling m, verb n
fale m den som handler, subjekt
falkaab m adverb n
kaab vb understøtte
farriinley f imperativ m
farriin f instruksjon m
fidhig f aksentmerke n
direkte tale m hadal tooska m
egennavn n magac gaar m
endelse m, suffiks n gadaal f
gadaalraace m
entall keli f/m, waaxid m
gadaal f endelse m, suffiks n
gadaalraace m endelse m, suffiks n
raac vb følge, gå sammen med
gedgeddi vb å bøye et verb
fellesnavn m magac guud m
flertall jamac m, wadar f
forbindelse m xiriir m
forklare sifee vb
forlengende madan adj
[lyden til enhver vokal]
fortid m tagto f
hadal m tale m, ord n, uttrykk n, setning m
hadalka tooska m direkte tale m
icraab f øvelse m, grammatisk analyse m
isbarbardhig m komparasjon m
iskumagac m homonym m
45
gitt diakritisk vokaltegn xarakaysan adj
grammatikk m naxwe m
grammatiske regler m jidadka naxwaha m
grammatisk analyse m icraab f
jamac m flertall
jidadka naxwaha m grammatiske regler m
keli f/m entall
khayaali m illusjon m, tenkt tilfelle n, det
uvirkelige, irrealis
koox f kollektiv
kudhufasho f trykk n
handling m fal m
hankjønn n lab m
homonym n iskumagac m
hunkjønn n dhaddig m
lab m mann m, maskulinum n
labayn f maskulinisering n
lafale m objekt n
lagu fale m objekt n
layeele m objekt n
yeel handle, gjøre noe
imperativ m farriinley f
instruksjon farriin
indikativ m sugidley f
interjeksjon m yaab m
interrogativ se: spørreord
irrealis khayaali m
madan adj forlengende
[lyden til enhver vokal]
magac m substantiv n
magac dhaddig substantiv i hunkjønn
magac gaar egennavn n
magac guud fellesnavn n
magac kadin ah kollektivt substantiv n
magac lab subst. i hankjønn
magac qarsoon abstrakt ord n
magac-uyaal m pronomen n
(satt sammen av magac m navn,
og uyaal m substitutt)
magac-uyaal dad personlig pronomen n
magac-uyaal noqod refleksivt pronomen n
noqod m tilbakevending m/f
magac-uyaal su’aaleed spørrepronomen n
su’aal f spørsmål n
masaadir pl rotord n
masdar m verbrot, rotord n
meeleeye m preposisjon m
mesder m verbrot n
kollektiv koox f
kollektivt substantiv n magac kadin ah
komparasjon m isbarbardhig m
konjunksjon m xiriiye m
konjunktiv m shardiley f
betingelse m shardi m
konsonant m shibbane m
ledd n qayb f
maskulinisering m labayn f
maskulinum lab m
modalitet m hab m
nektende diiddoley f
nektende imperativ m diiddoley fariinley f
objekt n lafale m, lagu fale m, layeele m
ord n hadal m
part m qayb f
preposisjon m meeleeye m
pronomen n magac-uyaal m
(av magac m navn og
uyaal m substitutt)
punktum n waqaf m
naxwe m grammatikk m
qayb f ledd n, part m, avsnitt n
qaybta hadalka m setningsledd n
hadal m setning, tale, ord, uttrykk
qodob m artikkel m
refleksivt pronomen n magac-uyaal noqod m/f
tilbakevending m noqod m
relasjon m xiriir m
rot m sal m
rotord n masdar m, pl. masaadir
sal m rot m
shaqal m vokal m
shardiley f konjunktiv m
shardi m betingelse m
shed m trykk n, stress n
46
setning m hadal m
setningsledd n qaybta hadalka m
spørreord n weyddiinley f
spørrepronomen n magac-uyaal su’aaleed f
spørsmål su’aal f
stavelse m xubin m/f
stress n shed m
subjekt n, den som handler fale m, yeele m
substantiv m magac m
subst. i hunkjønn magac dhaddig
subst. i hankjønn magac lab
shed vb legge trykk på
shibbane m konsonant m
sifo m beskrivelse m, adjektiv n
sifee vb forklare, beskrive
sugidley f indikativ m
tagto f fortid
tilmaame m adjektiv n
tilmaam m at vi indikerer, adjektiv n
vb: vise noe, peke på, forklare
waaxid m entall
wadar f flertall
waqaf m punktum n
waqti m tempus n
weyddiinley f spørreord n, interrogativ
tale m hadal m
tempus n waqti m
trykk n kudhufasho f, shed m
legge trykk på shed vb
xadaf m utelatelse av bokstav
xarakaysan adj gitt diakritisk vokaltegn
xiriiriye m konjunksjon m
xiriir m relasjon, forbindelse m
xirriri vb binde sammen
xubin m/f stavelse m
utelatelse av bokstav xadaf m
uttrykk n hadal m
yaab m interjeksjon m
yeele m subjekt n
øvelse m icraab f
verb n fal m
verbrot m mesder m
vokal m shaqal m
47

Last ned heftet her

Transcription

Similar documents

Waxa ka dhaca ilmahaaga xannaanadooda

Liste med definisjoner av fagtermer

barashada fagaagga sare adduunka

Last ned heftet

Trevennen 6.indd

Huskelappen – Nr. 3 – 6. mars 2015