Syn på kjønn og kjønnsroller

islam
Islam
G
radestokken viser 42 grader celsius. Foran et firkantet hus
ser vi tusenvis av mennesker i hvite klær. Bygningen er
ca. 15 meter høy, en stor kube dekket av et svart klede
med arabisk skrift vevd inn med gull- og sølvtråder. Her er unge og
gamle, kvinner og menn, innimellom noen barn. Alle beveger seg mot
klokkeretningen rundt bygningen. I det sørøstre hjørnet er det ekstra
trangt, hender strekkes fram for å berøre en svart stein i veggen, noen
bøyer seg ned og kysser den. Plassen er fylt med lyden av bønner på
arabisk, noen ber med hendene løftet og håndflatene vendt oppover.
Ei ung jente klamrer seg til faren sin mens de blir dyttet hit og dit.
Faren er kledd i to hvite tøystykker. Det ene er svøpt rundt livet, mens
det andre er hyllet rundt overkroppen. Jenta er kledd i hvite klær som
dekker håret og kroppen, men som de andre kvinnene har hun ikke noe
foran ansiktet.
ISLAM
Tyngdepunktet: hengivelse til Gud
B
eskrivelsen på forrige side er fra muslimenes helligste by Mekka.
Den firkantede bygningen blir kalt Kaba og er sentrum i hovedmoskeen i Mekka. Menneskene er muslimer som er på den store pilegrimsferden, som også blir kalt hadsj. Hva forteller dette ritualet oss
om islam som religion? For det første får det fram betydningen av
fellesskap i islam. Islams sosiale dimensjon kommer ingen steder
tydeligere til uttrykk enn akkurat her i Mekka, der det under hadsj er
flere millioner mennesker. Det er kvinner og menn i alle aldere og med
Allah er arabisk og betyr
guden, et navn som både
muslimske og kristne
arabere bruker, men som
hele verdens muslimer
kjenner, fordi arabisk i
islam er et hellig språk.
Her vil vi stort sett bruke
det norske Gud for det
arabiske Allah.
126
islam
religioner
ulik hudfarge.
For det andre får vi øye på bønnens sentrale plass. Alle som går
rundt Kaba, ber underveis. Vi ser også at arabisk er et bønnespråk.
Pilegrimene ber på arabisk, og i kledet som dekker Kaba, er det skrevet
inn arabiske sitater fra Koranen, muslimenes hellige bok. Sitatene synliggjør en viktig side ved islams estetiske dimensjon. De er skrevet med
vakre skrifttyper. Kalligrafi – skjønnskrift – er et karakteristisk islamsk
kunstuttrykk.
Når pilegrimene kommer til Mekka, tar de på seg hvite klær.
Da kan man ikke se om den ene er direktør og den andre er hjelpepleier. Dette er et uttrykk for at alle er like overfor Gud. Likevel er det
gjennom klesdrakten markert en forskjell mellom kvinner og menn.
Vi så at jentas klær dekket håret og kroppen hennes, mens deler av
farens overkropp var synlig. Klesskiftet ved innledningen til hadsj
bidrar til å gi en fellesskapsfølelse, og markerer en kontrast til hverdagen alle kommer fra. Under hadsj går de inn i en hellig tid på et
hellig sted sammen med tusener av andre muslimer. Hvitfargen er
et uttrykk for renhet. Hadsj er blant annet et renselsesrituale, der
mulismer opplever at de kan legge bekymringer bak seg og begynne
på nytt.
Når muslimer gjennomfører hadsj, viser de sin respekt for Gud.
Aktelse for Gud er også en viktig del av praktiseringen av islam, knyttet
til å overholde de fem søylene, som regulerer det religiøse livet i religionen. Ordet islam kommer av den arabiske rotformen «slm» og betyr
fred, harmoni, hengivelse og lydighet. I religiøs sammenheng betyr
islam hengivelse til Gud og lydighet mot hans vilje. Det er den samme
rotformen vi finner igjen i betegnelsen muslim.
Mangfold og utbredelse
D
et finnes halvannen milliard muslimer spredt over hele verden. Islam
har sitt utspring i Midtøsten, men i dag lever det flest muslimer lenger
øst i Asia, med tyngdepunkt i land som Indonesia, Pakistan, Bangladesh, India
og i sentralasiatiske republikker. Sammen med kristendommen er islam den
religionen som vokser raskest i verden nå. I Vest-Europa regner forskere
med at det er mellom 20 og 25 millioner muslimer, de aller fleste er diasporamuslimer med røtter i muslimske land (se s. 37). Rundt 600 000 av dem bor
i Skandinavia og mer enn 100 000 av disse bor i Norge. Men slike tall forteller
oss ikke noe om mangfoldet innenfor islam og heller ikke om aktivitetsnivået.
Det finnes to muslimske hovedretninger – sunni og shia. Det er ca. 85 %
sunnimuslimer og 10–15 % shiamuslimer. Hovedretningene rommer ulike
grupperinger og mange måter å praktisere islam på. Det finnes også
mennesker som regner seg som muslimer, men som for eksempel ikke har
moskeer. Dette er tilfellet med alevittene, som utgjør en ikke ubetydelig del
av befolkningen i Tyrkia. De drar ikke på pilegrimsferd til Mekka og ber ikke
fem ganger om dagen, og de faster heller ikke i måneden ramadan. I dette
mangfoldet er det likevel mulig å framheve noen generelle trekk ved islamsk
tro som de aller fleste muslimer vil nikke gjenkjennende til.
Kasakhstan
Bosnia
Albania
Usbekistan Kirgisistan
Aserbajdsjan
Tyrkia
Turkmenistan Tadjikistan
Syria
Afghanistan
Libanon
Tunisia
Irak Iran
Jordan
Pakistan
Algerie
Libya Egypt
SaudiBanglaArabia
desh
Oman
Marokko
Vest-Sahara
Mali
Niger
Eritrea
Jemen
Tsjad Sudan
Djibouti
Somalia
a
Malaysia
Ni
ge
ri
El
fen
be
ns
ky
ste
n
Mauretania
Senegal
Gambiaau
s
a-Bis ea
e
Guin Guin ne
o
Le
rra
Sie
Indonesia
Tanzania
Muslimer i % av
befolkningen:
91–100
51–90
21–50
6–20
2–5
0–1
Flertall Shia-muslimer
Muslimer i prosent av
befolkningen
04_Muslimer.eps
127
ISLAM
Sentralt symbol: Kaba
I
nesten alle moskeer, i svært mange muslimske hjem og offentlige
bygninger i muslimske land henger det et bilde av Kaba. Det er en av
de mest fotograferte bygningene i verden og islams symbolske sentrum.
Det er hit man vender seg når man ber. Når en muslim blir gravlagt,
er det med ansiktet vendt mot Kaba, og det var her Ibrahim (Abraham)
sammen med sin sønn Ismail (Ismael) ifølge muslimsk tradisjon
bygde det første bønnehuset. Muslimene regner Kaba som den eldste
bygningen i verden som er bygd til ære for Gud. Ifølge én fortelling ble
den svarte steinen i det sørøstre hjørnet av Kaba gravd fram av Ismail på
et sted engelen Jibril (Gabriel) hadde vist ham. Ifølge en annen fortelling
?
1
Hva er pilegrimenes hvite
klær et uttrykk for?
2
Hva er Kaba et symbol
på?
3
Hva betyr ordet islam?
hørte steinen opprinnelig hjemme i paradis. Den skal da ha vært hvit,
men er med tiden blitt svart av menneskenes synder.
Det er mulig å komme seg inn i bygningen gjennom en liten dør.
Innenfor er rommet nærmest tomt. Pilegrimene går ikke inn, de vandrer
sju ganger rundt bygningen. Dette er det første ritualet pilegrimene
gjennomfører når de kommer til Mekka. Det var også til denne bygningen
Muhammad foretok den første pilegrimsferden i år 630. Tidligere hadde
Kaba vært et hellig sted med ulike gudestatuer og gudebilder, men det
fortelles at de ble ødelagt av Muhammad. Nettopp denne handlingen
har ført til at Kaba i dag framstår som det sterkeste islamske symbolet
på at Gud er én. Kledet med koransitater som dekker Kaba, er en del av
symbolet. Koranen regnes av muslimer for å være en direkte åpenbaring
fra den ene Gud.
Til venstre: Detalj av Kaba i Mekka. Til høyre: Kaba gjengitt i Central Jamaat-E Ahl-E i Oslo.
islam
Sentrale trekk
Historisk sett vokste islam fram på 600-tallet på den arabiske halvøya. Den
gang var det i Mekka mange polyteister, altså mennesker som dyrket flere guddommer. Men det fantes også kristne og jøder som Muhammad kom i kontakt
med. Koranen rommer en rekke personer og forestillinger som er felles med
jødedommen og kristendommen, viktigst er monoteismen – troen på at det
bare finnes én gud og at denne guden har åpenbart seg for menneskene.
Gud er én
I islam er læren om Gud svært viktig, og den er hovedtemaet i Koranen.
Gud er én og opphøyd over alt som er skapt. Gud blir oppfattet både som
skaper og dommer. Som skaper er han den som gir alt liv, og som opprettholder det han har skapt. Som dommer skal han på den ytterste dag vekke
opp alle døde og holde dom over dem. Tidsforståelsen i islam er lineær.
Verden blir skapt og avsluttet av Gud, og han er historiens herre.
Tyrkisk keramikkarbeid med Kaba i sentrum og Shahada – trosbekjennelsen – øverst.
129
Gud er også barmhjertig og allestedsnærværende. Han er den som tilgir,
og den som står menneskene nærmest. Ifølge Koranen er Gud nærmere
menneskene enn halspulsåren deres. Gud har åpenbart seg gjennom Koranen,
som blir forstått som Guds ord som er formidlet gjennom engelen Jibril
(Gabriel) til profeten Muhammad. Samtidig som Gud har åpenbart sin
vilje for mennesker, er han også skjult. Han er den som mennesker aldri helt
kan forstå. Fordi Gud er uskapt, kan han ikke sammenlignes med noe fra
menneskets verden som er skapt. Tanken om Guds enhet har gjort muslimene kritiske til den kristne treenighetslæren, fordi man tenker at når Gud
er én, kan han ikke ha noen ved sin side. Likevel understreker muslimene at
jøder, kristne og muslimer tror på den samme Gud.
Trosartiklene
Kalligrafkunstneren Nassar
Mansours framstilling av
å bli – skaperordet i Koranen.
Ifølge islam mottok profeten
Muhammad Guds åpenbaringer
gjennom engelen Jibril. Fra
irakisk 1200-tallsmanuskript.
Muslimer verden over har det til felles at de tror på Gud, men utover det er
det også en enighet om det de kaller trosartiklene. Disse artiklene kan variere
litt i inndeling, men hovedinnholdet er troen på englene, bøkene og profetene,
på dommedag og på livet etter døden. I Koranen heter det: «Den som ikke
tror på Gud, på Hans engler, Hans hellige bøker, alle Hans sendebud og
Dommens dag, han er sannelig langt på villspor.» (Sure 4, 136)
Guds engler
Ifølge muslimsk oppfatning er englene skapt av Gud til ulike oppgaver.
Hvert menneske følges av to engler som registrerer gode og dårlige gjerninger. På dommedag legges englenes lister fram for Gud, og de har betydning
for utfallet av dommen. Englene underkaster seg Guds vilje og står ikke over
mennesket, men er et bindeledd mellom Gud og mennesker. I tillegg til
englene finnes det en forestilling om noen usynlige åndevesener, kalt djinner.
Muhammed skal ha sagt at mens englene ble skapt av lys, ble djinnene skapt
av ild uten røyk.
Guds bøker
Muslimer tror ikke at Koranen er den første boka som ble sendt til menneskene fra Gud. Det viktige er at det er den siste, og at den er den eneste som
er bevart i sin opprinnelige form. Før Muhammad mottok Koranen, har
andre profeter, Musa (Moses), Dawud (David) og Isa (Jesus) tatt imot bøker
fra Gud. Musa fikk Toraen, Dawud mottok Salmenes bok og Isa evangeliet.
Ifølge islam ble disse skriftene forvansket av mennesker, og derfor ble det
nødvendig å åpenbare Koranen.
Guds profeter
Guds budskap kommer til menneskene gjennom erkeengelen Jibril
(Gabriel). Han overbringer budskapet til en person som Gud har valgt ut.
130
islam
religioner
Slike personer blir i Koranen kalt profeter. Den siste og viktigste profeten
er Muhammad. Men alle profeter er valgt ut av Gud og bør behandles med
respekt. I religiøse sammenhenger er det vanlig å etterfølge en omtale av en
profet, og spesielt av Muhammad, med et, på norsk, «fred være med ham»
forkortet til fvmh. Koranen nevner en rekke profeter, mange er kjent fra den
kristne Bibelen. Fire profeter har, som vi har sett, fått åpenbart en bok hver,
nemlig Musa, Dawud, Isa og Muhammad.
Selv om profeten Ibrahim (Abraham) ikke fikk åpenbart en bok, blir
han regnet som en stor profet. Gjennom sin sønn Ismail (Ismael) blir
Ibrahim regnet som stamfar til det arabiske folket. Ifølge den islamske
tradisjonen ba Gud ham bygge helligdommen Kaba, som vi har sett
er muslimenes helligste sted. Pilegrimsferden i Mekka er en vandring i
Ibrahims fotspor.
Også Isa (Jesus) har en særstilling i islam. Koranen bekrefter at han ble
unnfanget ved et mirakel, og at han er en stor profet, men man avviser at
han er Guds sønn. Som andre profeter er han et menneske, og han har ingen
autoritet til å gi syndsforlatelse. Det er det bare Gud som kan gi. Muslimer
tror heller ikke at Isa (Jesus) døde på korset. Ifølge muslimsk tradisjon ble Isa
levende tatt opp til Gud. Jesu mor Maryam (Maria) er den eneste kvinnen
som er nevnt ved navn i Koranen. Teologen Ibn Hazm (994–1064) fra den
spansk-arabiske byen Córdoba mente hun burde omtales som profet fordi
Gud talte direkte til henne. Maryam er i så fall den eneste kvinnelige
profeten i islam.
Dommedag og livet etter døden
Da Muhammad begynte sin forkynnelse i Mekka, var det to temaer som
gikk igjen. Det ene var troen på én Gud, og det andre var troen på dommedag. Livet her på jorda er som et forstadium til det egentlige livet, som først
følger etter dommedag. Når denne dagen kommer, er det ingen som vet.
Men det er viktig å være forberedt, det vil si leve et liv etter Guds vilje.
Flere steder i Koranen finner vi dramatiske beskrivelser av dommedag.
Da skal hele verden gå i oppløsning, og alle som har levd til alle tider, blir
vekket til live og stilt overfor Gud. Dommen har to utganger, enten paradis
eller helvete.
Koranen gir mange konkrete, fysiske beskrivelser av paradis. Paradis
blir framstilt som et fredelig sted der det er grønt og frodig og rikelig med
mat, drikke og flotte klær. Pinslene i helvete blir beskrevet som evige,
samtidig som syndere kan befris fra helvete dersom Gud vil. Det finnes
også en forestilling om gravens pine; synderen kan bli pint en stund for
sine synder for så å komme til paradis. De etterlatte kan be om at den døde
skal slippe gravens pine. Mange muslimer vil hevde at paradis og helvete
er virkelige steder som man kommer til etter dommedag. Andre understreker at det er snakk om en sjelelig tilstand, og at Koranens beskrivelser
er billedlige.
Arabisk
Norsk
Adam
Adam
Nuh
Noa
Ibrahim
Abraham
Ismail
Ismael
Ishaq
Isak
Yaqub
Jakob
Yusuf
Josef
Musa
Moses
Dawud
David
Yahya
Johannes Døperen
Isa
Jesus
Skrivemåten til venstre følger
arabisk uttale. Skrivemåten
til høyre følger kristen tradisjon i Norge. I dette kapitlet
bruker vi formene i venstre
spalte med formene til høyre
i parentes.
?
1
Når og hvor vokste islam
fram?
2
Hva er hovedtemaet i
Koranen?
3
Hva innebærer tanken om
Guds enhet?
4
Hvorfor ble det ifølge
islam nødvendig for Gud
å åpenbare Koranen?
5
Hvilken stilling har Isa
(Jesus) i islam?
131
Profeten Muhammad
Muhammad er viktig i islam både som profet, religionsstifter og politisk
leder. Hans liv er tett forbundet med islams framvekst som skriftreligion.
Først og fremst er Muhammads betydning knyttet til at det var til ham
engelen Jibril (Gabriel) på Guds vegne gav Koranen. Muhammad kalles
profetenes segl. Det betyr at han ifølge islam er Guds siste profet. Den andre
viktige tekstsamlingen, Hadith, er enda tettere knyttet til Muhammad.
Her står hans ord og handlinger i sentrum. Gjennom Hadith-fortellingene
har Muhammad blitt et viktig forbilde for muslimer. Vi skal se at også den
muslimske tidsregningen tar utgangspunkt i Muhammads biografi.
Alt dette gir Muhammad en framskutt plass i islam, som ingen steder
blir tydeligere enn i trosbekjennelsen. Her blir Gudstroen uttrykkelig knyttet
til Muhammads navn. I folkereligiøsiteten æres Muhammad mange steder
som en helgen. Normativ islam framhever at Muhammad ikke er guddommelig, men kun et menneske som var åpen for Gud.
Klippen inne i klippehelligdommen i Jerusalem. Ifølge islamsk tradisjon dro profeten
Muhammad herfra til paradis (se s. 000).
132
islam
religioner
Forskere er enige om at Muhammad er en historisk person, og at han levde
fra ca. 570 til 632. I Koranen, som ellers sier lite om Muhammad, antydes
det at han var foreldreløs (sure 93, 6–8). Disse sparsomme opplysningene
om Muhammad har senere biografier fylt ut, men som historiske kilder er
de usikre, selv om deres fortellinger har fått en viktig plass i islam.
I Mekka
Muhammad ble født i Mekka i det nåværende Saudi-Arabia. Ifølge biografilitteraturen døde faren til Muhammad før han ble født, mens moren døde
før Muhammad hadde fylt seks år. Gjennom oppveksten ble Muhammad
tatt vare på av onkelen Abu Talib. Senere ble han handelsmann og fikk i
oppdrag av en rik kjøpmannsenke å føre en karavane til Syria. Enken het
Khadidsja, og da Muhammad ble 25 år, giftet han seg med henne.
I år 610 mottok han budskapet fra Gud og stod fram som profet i Mekka.
Det skjedde i den niende måneden, ramadan, på fjellet Hira. Han skal da ha
mottatt sure 96, vers 1–5 som begynner med ordene: «Forkynn i din Herres
navn.» Etter en stund fikk Muhammad en ny åpenbaring, og ifølge tradisjonen mottok Muhammad åpenbaringer regelmessig fram til sin død i 632.
Profeten Muhammad sammen
med sin kone Khadidsja og
sin fetter og senere svigersønn
Ali. Tyrkisk miniatyr fra 1500tallet.
Fra Mekka til Medina
Etter hvert dannet det seg en liten menighet rundt Muhammads forkynnelse
av troen på den ene Gud. Men han møtte mye motstand fra handelsmennene
i byen, som var redde for inntektstap fordi den nye profeten truet den
polyteistiske kulten knyttet til Kaba. De likte heller ikke Muhammads
vektlegging av ansvar for og solidaritet med de fattige i byen. Da onkelen
Abu Talib døde, ble situasjonen snart uholdbar. I 622 reiste Muhammad
med sine tilhengere nordover til nabobyen Medina. Reisen kalles hidsjra
og markerer begynnelsen på islams tidsregning. Muhammads første hustru,
Khadidsja, døde før han kom til Medina.
Den muslimske kalenderen
Den muslimske kalenderen har 12 måneder som er basert på månens kretsløp. Det
betyr at året har 354 dager. Kalenderen styrer det religiøse året. Nyttårsdag er den
første dagen i måneden muharram. Året er 11 dager kortere enn i den gregorianske
kalenderen, som er basert på solas kretsløp og har 365 dager. Derfor forskyves for
eksempel hvert år fasten i ramadan.
Den muslimske tidsregningen begynner i år 622, med Muhammads reise fra
Mekka til Medina. Fordi begivenheten kalles hidsjra, blir den muslimske kalenderen
kalt hidsjrakalenderen.
133
I Medina
Muhammad hadde tre viktige funksjoner i Medina: Han var en religiøs
forkynner som ledet bønnene og holdt prekener, en politisk leder som var
engasjert i samfunnsspørsmål, og en militær leder og hærfører. Etter åtte år
i Medina erobret Muhammad Mekka med en stor hær. Kaba ble nå utpekt
til islams helligdom.
I Medina fikk Muhammad flere hustruer og etter hvert en stor familie.
Over 2000 Hadith-fortellinger er tilskrevet hustruen Aisha, som også
anses for å ha vært en viktig fortolker av Koranen. Hun var kritisk til Ali,
Muhammads fetter og svigersønn, som senere fikk en sentral posisjon i
shia-islam. Blant shia-muslimer er det spesielt Fatima som blir framhevet.
Hun var den yngste datteren Muhammad fikk med Khadidsja. Fatima var
gift med Ali og fikk to sønner og to døtre med ham, blant annet Hussein,
som er den viktigste martyren i shia-islam.
Samfunnet som Muhammad bygde opp i Medina, er blitt stående som et
idealsamfunn i islam. Det blir kalt umma, som også er en betegnelse på det
islamske fellesskapet. Uansett hvor i verden en muslim bor, er han eller hun
en del av umma. Muhammad døde i Medina i 632 etter kort tids sykdom.
Mange pilegrimer oppsøker graven hans i forbindelse med pilegrimsreisen
til Mekka. I Medina ligger også Profetens moské, som altså er grunnlagt av
profeten selv.
Da Muhammed døde, var store deler av den arabiske halvøya under
muslimsk kontroll. I de neste tiårene ekspanderte den arabiske sivilisasjon
vestover inn i Nord-Afrika og like til Spania og langt østover i Asia og la
grunnen for verdensreligionen islam. Innenfor islam framheves gjerne den
første tiden under de fire kalifene Abu Bakr, Umar, Uthman og Ali som selve
gullalderen. I denne perioden ble blant annet Koranen ferdig redigert,
og Jerusalem (på arabisk: al-Quds), islams tredje helligste by, ble erobret.
SP
EMIR AT E T
TUNISIA
Sicilia
FEZZAN
LIBYA
ab
Kairo
EGYP T
Aswan
Medina
Mekka
de
ve
N U B IA
ha
t
islam 05_Araberriket.eps
PERSIA
MESO-
Rø
Araberriket ved Muhammeds død i 632
Erobringer inntil 656
Erobringer 656–750
Erobringer 750–850
religioner
Athen
E T I O P IA
Kabul
KHORASAN
05_araberriket.eps
Antiokia P OTAM I A
Isfahan
ID
Bagdad
D–Eillustrator-filer sendt
renessanse (29.04)
Damaskus
LH
S
YR
I
A
Tripolis
AVE
T
for oppretting.
kirsten sender manus medShiraz
Jerusalem
Pe
rettelser
til renessanse.
rsi
Aleksandria
M
Araberriket 632–850
134
Merv
Ankara
Kartago
S a
h a
r a
Konstantinopel
ET
Tanger
Tiflis
SVARTEHAVET
Roma
AV
Sardinia
IH
Córdoba
EMIR AT E T
MAROKKO
Samarkand
Bokhara
KA
Avignon
S PANSKE
E MIR AT
ARABIA
uk
ta
Kandahar
A F G H A N I STAN
Masqat
A R A B I AH A V ET
Ifølge islam er alle mennesker skapt av Gud og villet av Gud. Det betyr også at det er
naturlig for mennesket å hengi seg til Gud.
Menneskesyn
?
Vi har nå sett at Muhammad har en enestående posisjon i islam, men at han
samtidig innenfor normativ islam kun regnes som et menneske. Dette reiser
spørsmålet om hva som kjennetegner menneskesynet i denne religionen.
Ifølge islam er mennesket den ypperste av Guds skapninger, det overgår
til og med englene. I denne vurderingen finner vi begrunnelsen for alle
menneskers verd. Mennesket er også skapt av Gud til å være hans forvalter
på jorda. Det står over alt levende, men under Gud.
Alle mennesker blir født som muslimer, selv om de blir oppdratt innenfor andre religioner, der disse dominerer. Mennesket lengter etter fred, og
islam gir en fred som er naturlig for enhver. Dette er bakgrunnen for det
arabiske navnet på islam, din al-fitra – den naturlige religion.
Hvis Gud er allmektig og har forutbestemt alt, hvordan kan mennesket da
stille seg til at Gud straffer det for gjerninger som i forveien var forutbestemt
for ham eller henne? Det er et spørsmål som har skapt hodebry gjennom
islams historie. Det har vært vanlig å legge vekt på at alle handlinger er skapt
av Gud. Menneskets frihet ligger i tilegnelsen av disse handlingene.
1
Hvorfor tror du at
Muhammads ord og
gjerninger er viktige for
muslimer?
2
Hvilke tre funksjoner fikk
Muhammad i Medina?
3
Hva kjennetegner
menneskesynet i islam?
135
Rituelle uttrykk
Islams tro uttrykker seg praktisk og rituelt i de fem søylene. Selv om det finnes
andre rituelle uttrykk, for eksempel ritualer knyttet til navngiving, omskjæring
og begravelse, er det i praktiseringen av de fem søylene muslimer først og
fremst viser sin tilhørighet til religionen.
De fem søylene i islam
De fem søylene er religiøse plikter som gjelder for begge kjønn. Likevel er
det en forskjell på hvordan menn og kvinner utfører dem. Kvinners aktivitet
begrenses av at de blir sett på som rituelt urene i perioder med menstruasjon
og amming. De fem søylene har sitt utspring i Koranen, men det er i Hadith
de får sin endelige utforming som trosbekjennelsen, bønnen, den religiøse
avgiften, fasten og pilegrimsreisen.
Shahadah – trosbekjennelsen
«Der er ingen Guddom uten Gud, og Muhammad er hans sendebud.» Slik lyder
islams trosbekjennelse i norsk oversettelse. Når et barn blir født, får det hvisket
trosbekjennelsen i øret sitt, og den er det siste en døende muslim selv sier fram
eller får hvisket i øret. En som ønsker å konvertere til islam, sier fram trosbekjennelsen på arabisk i vitners nærvær i en moské. Muslimer tillegger trosbekjennelsen stor kraft fordi den framhever Guds storhet og understreker at
åpenbaringen av Koranen til Muhammad skal tas på alvor.
Salah – bønnen
Muhammad skal ha sagt: «Bønn er nøkkelen til paradis», og det er da også
bønnen som står i sentrum i muslimenes rituelle liv. Det å hengi seg til Gud
blir konkret i bønnen: Under hver bønn faller den bedende på kne og bøyer
seg med pannen mot jorda. Den rituelle bønnen er på arabisk, mens den
personlige bønnen etterpå kan skje på et annet språk.
Fem ganger om dagen ber den praktiserende muslimen: ved soloppgang,
ved middagstid, om ettermiddagen, ved solnedgang og om kvelden. Hvis man
forhindres fra å be til det fastsatte tidspunktet, eller hvis man er ute og reiser,
kan man slå sammen flere bønner. Bønnene kan bes alene eller sammen med
andre. Bønnetepper skaper et avgrenset, hellig rom for bønnen. Mange bruker
også et bønnekompass for å peke ut retningen – bønnene skal bes mot Mekka.
Før man vender seg til Gud, skal man være rituelt ren. Det finnes to
former for renselse, den lille og den store. Den lille renselsen er en del av
forberedelsen til enhver bønn. Den store renselsen er et rituelt bad som
foretas etter seksuelt samkvem, menstruasjon eller fødsel.
Den viktigste bønnen er middagsbønnen i moskeen om fredagen. Det er
en plikt for praktiserende muslimske menn å møte opp. Her bes bønnene
sammen, og imamen holder en preken. Kvinner har ikke plikt til å delta,
og de fleste kvinner ber fredagsbønnen hjemme.
136
islam
< En norsk ungdom viser noen sentrale bønnestillinger.
religioner
Bønnekransen Subha
Subha er et navn på den muslimske bønnekransen; ordet betyr lovprisning.
Subha brukes til å lovprise Gud. Kransen har enten 33 eller 99 perler. Den kan
være lagd av ulike materialer, som tre, bein eller glass. Perlene symboliserer
de 99 navnene på Gud som finnes i Koranen. Perlene føres gjennom hånden én
om gangen. De første 33 gangene sier man subhan-allah – priset være Gud, de
neste 33 gangene al-hamdullah – Gud være lovet, og de siste 33 gangene allahu
akbar – Gud er stor.
Bønn i Mazar-i-sharif, et religiøst sentrum i Afghanistan. Ifølge en tradisjon er Ali begravet her.
137
Zakah – den religiøse skatten
Hjelp til fattige og andre som lider nød, står sentralt i mange religioner fordi
man ønsker at fromhet skal være mer enn bare ord. I islam er denne hjelpen
satt i system. Zakah er ikke en tilfeldig gavmildhet, men en religiøs skatt
som alle må betale av sitt årlige overskudd. Zakah utgjør 2,5 prosent av det
overskuddet man har opparbeidet i løpet av et år. Er det ikke noe overskudd,
betaler man ikke zakah, og er man veldig fattig, blir man i stedet mottaker
av zakah. Mange muslimer i Norge sender sin zakah til muslimer i nød andre
steder i verden.
Saum – fasten
Ramadan er den niende måneden i den muslimske månekalenderen og også
den viktigste. I ramadan i 610 fikk Muhammad de første åpenbaringene fra
Gud. Åpenbaringen er særlig knyttet til den 27. natten i ramadan. Denne
natten blir kalt maktens natt og er en våkenatt i moskeer over hele verden.
Ramadan er preget av faste, bønn og resitasjon fra Koranen, men også av
god mat når fasten brytes, sosialt samvær og glede. Praktiserende muslimer
faster fra før soloppgang til solnedgang. Å faste betyr her å avstå fra mat,
drikke, røyking og seksuelt samkvem. Barn og gamle er fritatt fra å faste.
Syke, gravide og ammende kan utsette fasten.
Åpenbaringen av Koranen er den viktigste religiøse begrunnelsen for
fasten. Men det legges også vekt på fastens sosiale budskap: Når man selv
tørster og sulter, får man lettere sympati med fattige som sulter. Fasten blir
også oppfattet som en øvelse i tålmodighet, uselviskhet, selvbeherskelse og
måtehold, og en tid for åndelig fordypning. Fastetiden binder muslimer tettere
sammen, og mange som ellers ikke kommer i moskeene, går dit i ramadan.
Ramadan avsluttes med en stor fest – id al-fitr.
Henna-maling er en tverrreligiøs festmarkør som i islam flere steder er knyttet til feiringen av id al-fitr.
138
islam
religioner
Pilegrimer i bønn på Arafat-fjellet.
Hadsj – pilegrimsreisen
For muslimer er det en religiøs plikt å dra på pilegrimsferd til Mekka en
gang i livet i måneden hadsj hvis de har råd til det. Mer enn to millioner
muslimer reiser hvert år på hadsj. Man må være muslim for å bo i den hellige
byen eller komme på besøk. En kvinne kan ikke reise alene, men må alltid
følges av et mannlig familiemedlem eller være i en større gruppe. Men kvinner
og menn utfører ritualet side om side.
Pilegrimene oppholder seg ti dager i og rundt Mekka. Her utfører de
riter som alle er knyttet til Ibrahim (Abraham). Innledningsvis i kapitlet
møtte vi pilegrimer på begynnelsen av oppholdet. Der gikk de sju ganger
rundt Kaba og sa fram bønner underveis. Kaba utgjør midtpunktet i den
store Haram-moskeen i Mekka. Den neste riten er knyttet til Ibrahims sønn
Ismail og til Hagar, Ismails mor. Pilegrimene vandrer sju ganger mellom to
høyder for å minnes at Hagar lette etter vann til sønnen sin. Den åttende
dagen reiser alle til Mina, som ligger 5 km fra Mekka. Her blir de natten
139
1
Hva kjennetegner
bønnens plass i islam?
2
Når og hvordan faster
muslimer?
3
Hva er likt og hva er forskjellig i måten kvinner
og menn utfører de fem
søylene? Hvorfor?
?
over og ber sammen. Niende dag reiser de videre til Arafatfjellet. Her tilbringer
de tiden fram til solnedgang i bønn og meditasjon, og de lytter til en preken.
Mange regner denne niende dagen som pilegrimsreisens viktigste dag. Arafatfjellet er ifølge tradisjonen det fjellet Adam og Eva kom til etter at de var
drevet ut av paradis. Det var også her Muhammad holdt sin siste preken.
Den tiende dagen kaster pilegrimene småstein mot tre steinstøtter som
symboliserer djevelen. Riten er knyttet til fortellingen om hvordan djevelen
prøvde å få Ibrahim til å la være å følge Guds påbud om å ofre sønnen
Ismail. Ibrahim svarte med å kaste stein på djevelen. Den tiende dagen er
også dagen for den store offerfesten id al-adha som feires i Mina – og av
muslimer verden over. Her minnes de Ibrahim som ofret et dyr etter at Gud
hadde spart Ismail. Dette avslutter pilegrimsritualet, og pilegrimene vender
tilbake til Mekka. En pilegrim tar vare på klærne fra hadsj, og når man er
død, blir man gjerne gravlagt i dem.
Mina
MEKKA
Tre steinsøyler
Muzdallfah
Arafatsletta
Den store
moskeen
0
5 km N
Pilegrimsferden.
S.189
Materielle og estetiske
uttrykk
Islamske kunstformer er alle uttrykk for Gudstroen: Gud er én, og han kan
ikke oppfattes av sansene våre. I Koranen heter det blant annet: «Han kan
ikke omfattes av synet. Han er over all forståelse.» Gud kan derfor ikke gripes
av mennesker, heller ikke av kunstneren. Likevel finnes det estetiske uttrykk
i islam, men det er den nonfigurative kunsten som dominerer, i form av
ornamentikk, arabesker og kalligrafi. Ornamentikk er vakre mønstre og dekorasjoner som gjentas og settes sammen. I prinsippet er slike mønstre uendelige,
og på den måten er de en påminnelse om at Gud er uendelig. Dette er en
abstrakt kunstform bygd opp av geometriske mønstre som også får fram at
Guds skjønnhet overskrider skaperverket. Arabeskene inneholder mønstre fra
planteverdenen og kan forstås som uttrykk for Guds skjønnhet i naturen.
Islamsk kunst har to formål: Den skal minne om grunnleggende sider ved
islams tro og gi en intuitiv forståelse av Guds ikke-jordiske skjønne natur.
Kalligrafi er et annet viktig kunstuttrykk i islam. Når koransitater skrives i
vakre skrifttyper, æres Gud, samtidig som Koranens skjønnhet formidles til
de troende. I de fleste moskeer finner vi nøkkelsitater fra Koranen skrevet
med kalligrafi.
140
islam
religioner
1
2
3
4
1 Geometrisk ornamentikk. Hassan IIs moské, Casablanca, Marokko. 2 Arabesk med plantemønstre. Ali-moskéen, Najaf, Irak.
3 Kalligrafi-utsmykning av mihrab i Central E-Ahl-E Sunnat-moskéen, Oslo. 4 Bønneteppe med kompass som tilhører
norsk-marokkansk elev. Kjøpt i Mekka.
Figurativ kunst er ikke en del av moskéutsmykningen. Dette skyldes bildeforbudet
i islam. Forbudet er ikke nevnt i Koranen, men har utgangspunkt blant annet i
ulike Hadith-utsagn om Muhammads holdning til bildekunst. Det finnes flere
eksempler på skarp kritikk av den som tegner noe som har sjel: «Enhver tegner
vil bli kastet i helvete.» Utenfor moskeene er det likevel utviklet en bildekunst,
ikke minst i form av bokillustrasjoner, kalt miniatyrer, blant annet med scener
fra Muhammads liv. Denne tradisjonen kan spores tilbake til 1200-tallet i Persia,
India og Tyrkia. Bildeforbudet er som regel opprettholdt ved at ansiktet er
dekket til. Innenfor shia-islam er det også utformet fargerike bilder av den
hellige familie – Muhammad, Ali og Fatima og sønnene Hassan og Hussein.
Symboler og farger
Halvmånen er for mange et kjent symbol på islam. Trolig er det et gammelt sentralasiatisk
symbol som det greske Bysants (senere Konstantinopel og Istanbul) tok til seg. I 1453 erobret
tyrkerne byen, men beholdt halvmånen som symbol. Den muslimske verden ble gjennom
flere hundre år dominert av det ottomanske riket med Istanbul som hovedstad, og halvmånen
ble derfor etter hvert et islamsk symbol. Mange muslimske land har halvmånen i flagget
sitt, men ikke alle muslimer aksepterer halvmånen som et symbol på sin religion.
Fra tidlig i islams historie har farger spilt en rolle. De tidlige muslimske hærgruppene
hadde flagg der fargene svart, hvitt og grønt inngikk. Svart er sorgens farge, men er også
knyttet til Kaba i Mekka og til den svarte steinen der. Hvitt blir sett på som renhetens farge,
mens grønt symboliserer liv og Guds natur. Grønt er også profeten Muhammads farge.
Fargene grønt og gull blir assosiert med paradis. Ofte kan vi, spesielt i moskeer, møte sitater
fra Koranen malt eller brodert med gullfarge på grønn bakgrunn.
På mange minareter er halvmånen markert som symbol på islam. Her minareten på moskeen til Central Jamaat E-Ahl-E Sunnatmoskéen i Oslo.
141
Moskeen
Muslimer kan be hvor som helst, bare det er rent der. Likevel fungerer
moskeene som det sentrale kultstedet i islam, og i mange muslimske land
legges det prestisje i å bygge moskeer.
Ordet moské stammer fra det arabiske masdjid, som betyr «et sted der en
bøyer seg ned.» Moskeen er først og fremst et sted for bønn. Men den har
alltid vært et møtested for feiringen av høytider, og stedet der for eksempel
politiske og økonomiske avtaler har blitt inngått. Også undervisningen
i koranskolene foregår i moskeene.
Det finnes i islam ingen fullstendige angivelser for hvordan en moské
skal se ut, og bygningene har tatt farge av lokale byggeskikker. En moské
i Kina er utformet som en frittstående pagode i en hage med en mur rundt,
i Tyrkia har den et kuppelformet tak og en lukket gård. Likevel er det noen
grunntrekk som går igjen.
Profeten Muhammad holder
sin siste preken i Medinamoskeen. Tyrkisk bokillustrasjon fra 1500-tallet.
Central Jamaat-E Ahl-E sunnat-moskeen i Oslo er den største i hele Skandinavia. Moskeen
inneholder både hovedrom, galleri, møterom, leksehjelp og også forretningslokaler.
142
islam
religioner
På grunn av bildeforbudet finnes det, som vi har sett, ingen figurativ kunst
i moskeene. Unntaket er gjengivelser av Kabaen i Mekka og profetens moské
i Medina. Men det er ofte investert mye i kalligrafi, ornamenter og arabesker.
Mange steder foregår bønnen i rom og bygninger som er utsmykket for å få
fram Guds skjønnhet.
I tilknytning til en moské finner vi nesten alltid et eller flere slanke tårn
eller spir, kalt minareter. Før stod det en muezzin (bønneutroper) oppe i
minareten og kalte inn til bønn, men i dag er han ofte erstattet av et lydopptak og høyttalere. Første gang det ble kalt inn til fredagsbønn i Norge,
var i januar 2000 fra moskeen i Åkebergveien i Oslo.
Alle moskeer har en plass der den rituelle vaskingen før bønnen kan
foregå. Mange steder er det plassert vakre fontener i moskeens gård der flere
kan foreta den rituelle vaskingen samtidig.
Inne i moskeen skjer bønnen i det teppedekkede hovedrommet. Utenfor
er det gjerne satt opp skohyller. Man skal ta av seg på beina før man går inn.
Hovedrommet er vendt i bønneretningen. Dette markeres med en nisje i
veggen som kalles mihrab og altså viser retningen mot Mekka. Teppene på
gulvet markerer også bønneretningen. Til høyre for nisjen er det en trapp
med en plattform øverst. Dette er en prekestol eller minbar. Fra trappen
holder imamen sin preken i forbindelse med fredagsbønnen. Imamen står
alltid på trinnet nedenfor selve plattformen. Den er symbolsk reservert til
profeten Muhammad.
I den rituelle bønnen brukes hele kroppen, og det er derfor ingen stoler
eller andre møbler i hovedrommet. Det er som regel bare menn som ber
midt i hovedrommet i moskeen, mens kvinner enten ber i et eget rom eller
bakerst. Det blir sagt at menn kan bli distrahert mens de ber, dersom det
er kvinner til stede. I Norge deltar kvinner ofte mer i livet i moskeen enn
i mange muslimske land.
Noen steder er minaretene rikt
utsmykkede. Her minareten til
den grønne moské fra 1300tallet i den tyrkiske byen Iznik
(Nikea).
Musikk og dans
I alle muslimske land og kulturer har det gjennom historien utviklet seg
mange ulike musikalske uttrykk. Samtidig har religiøse ledere gjerne hatt
et anstrengt forhold til musikk, og i likhet med bildeforbudet har man
diskutert om musikk var tillatt eller forbudt. Noen mener musikk under
ingen omstendigheter må forekomme, andre åpner for de fleste musikalske
uttrykk. Den store teologen Muhammad Al-Ghazali (1058–1111) argumenterte med at musikk er en del av Guds skaperverk, for eksempel hos fugler,
i rennende vann og i menneskers voggesanger.
Religiøse sanger blir sunget under pilegrimsferden til Mekka, i forbindelse
med overgangsriter, og under de store høytidene. Men i selve moskeen er
det ikke tradisjon for musikk, hvis vi ser bort fra bønnerop og resitasjon fra
Koranen. Et annet unntak er nashid. Det er sanger med religiøst innhold
knyttet til opplæringen av barn og unge i moskeene.
143
1
Hva slags kunstformer
dominerer i islam?
Hvorfor?
2
Hva er de viktigste
kjennetegn ved en
moské?
3
I hvilke sammenhenger brukes sanger
rituelt?
?
I sufismen (se s. 000) er det en utstrakt bruk av sang og musikk. Fløyter,
trommer og strykeinstrumenter hører med i tilbedelsen av Gud. I dag
viderefører berømte sufisangere denne tradisjonen, slik som pakistanerne
Abida Parveen og Nusrat Fateh Ali Khan. Mange unge muslimer, ikke minst
i USA, har også uttrykt sin tro innenfor hiphop-sjangeren. En annen artist
som synliggjør islam i dag, er den britiske sangeren Yusuf Islam (tidligere
Cat Stevens). Han har bidratt til å fornye nashid-tradisjonen i dagens populærkultur. Under Nobelkonserten i 2006 i Oslo framførte Yusuf Islam også sin
gamle låt «Peace Train», til ære for den muslimske prisvinneren Muhammed
Yunus, som mottok prisen for sitt arbeid for fattigdomsbekjempelse i
Bangladesh.
Det finnes folkelige dansetradisjoner i muslimske land, og mange steder
oppfattes dans som uproblematisk i selskaper som ikke er kjønnsblandet.
I enkelte sufi-retninger brukes også dans, mest kjent er de dansende dervisjene i Tyrkia. Gjennom en virvlende dans kommer de i en slags transe som
gir dem en opplevelse av selv å forsvinne i hengivenhet til Gud.
Dervisjer i dans.
144
islam
religioner
Tekster
Koranen er den ubestridt viktigste hellige boka i islam. Deretter følger
Hadith. Men også biografilitteraturen om Muhammad har en sentral plass
blant mange muslimer. Det er disse tre tekstgruppene vi skal se nærmere
på nå.
Koranen
De fleste muslimene ser på Koranen helt og fullt som Guds åpenbaring
til menneskene. Koranen regnes for å inneholde de åpenbaringene som
Muhammad mottok fra Gud gjennom engelen Jibril (Gabriel) mellom
år 610 og 632. Da Muhammad døde, var det bare deler av Koranen som
var nedtegnet. Resten fantes i hukommelsen til de troende. I tiårene etter
profetens død ble det skrevet ned og redigert en utgave av Koranen som er
overlevert fram til i dag. Men det blir fortsatt forsket på Koranens tilblivelseshistorie. Sett utenfra avspeiler åpenbaringene samfunnsmessige og politiske
forhold på Muhammads tid, og de virker også i noen grad løsningsorienterte
i forhold til datidens lokale problemer.
Ordet koran (qu’ran) betyr å lese eller resitere, og det å lese fra Koranen
er en viktig del av det kultiske livet til muslimer. Det er fortsatt et ideal å bli
en hafiz al-quran, det vil si en som kan teksten utenat, «en som bærer Koranen
i sitt hjerte», slik de første troende rundt Muhammad gjorde. Det er også i
Koranen den troende finner de daglige bønnetekstene. Når mange muslimer
går på koranskole i moskeen, er det primært for å lære seg å be disse bønnene.
Og da lærer de å be på arabisk.
Koranen ble opprinnelig overlevert i arabisk språkdrakt, og for muslimer
– enten de er arabisktalende eller ikke – er språket en del av åpenbaringen.
Det betyr at det egentlig ikke er mulig å oversette Koranen. Språk og
innhold hører sammen. Oversettelser blir sett på som en tolkning av den
opprinnelige teksten. I 1980 forelå den første norske oversettelsen. Det er
en revidert versjon av den vi bruker her.
I løpet av de første århundrene var det strid om Koranen var skapt,
eller om den var evig og uskapt slik som Gud selv. Striden endte med at
man holdt fast ved at Koranen er uskapt. Det betyr at Koranen i et innenfraperspektiv har vært til fra evighet av.
Oppbygningen
Koranen har 114 surer (kapitler), som igjen er delt inn i aya (vers). De lengste
surene kommer først. Unntaket er den første suren, Al-Fatiha, åpningsbønnen.
Den inngår i de daglige bønnene. Surene kan deles inn i to deler, alt etter
om de er mottatt i Mekka eller i Medina. Mekka-surene er de korteste og
eldste, Medina-surene er de lengste og yngste.
Bildetekst inn her. Koranen.
ikke fått tekst til bilde her …
145
Koran-lesing.
De åpenbaringene som Muhammad fikk i Mekka, er som regel korte og
legger vekt på temaer som Guds enhet, Guds nærvær, troens nødvendighet,
dommedag og Guds barmhjertighet. Medina-åpenbaringene er lengre og tar
for seg sosiale og juridiske spørsmål. Hver sure har et eget navn, for eksempel
kua, rådslagningen, skilsmissen eller stjernen.
146
islam
religioner
Koranen inneholder ulike sjangre og temaer. Mange av tekstene er preget av
en rik bildebruk uttrykt både i fortellinger, poesi og sakprosa. Sentrale fortellinger handler om skapelsen og utdrivelsen fra paradis. Koranen er i enda
mindre grad enn den jødiske og kristne Bibelen kronologisk bygd opp. Derfor
finner vi for eksempel fortellinger om skapelsen gjengitt mange ulike steder.
Gud er det sentrale subjektet i tekstene. Noen ganger brukes et majestetisk
«vi», andre ganger «jeg» som enten snakker direkte til Muhammad eller til
folket. Ofte kan det stå «dere som tror». Bortsett fra Maryam (Maria) blir ikke
kvinner tiltalt. Selv om det er Gud som her taler til menneskene, er Koranens
innhold også utgangspunkt for viktige bønner. Videre er det formulert regler
knyttet til levevis, om ekteskap, skilsmisse, økonomi, politikk og juss.
Hadith-fortellingene
Hadith-fortellingene er basert på ord og handlinger som skal stamme fra
Muhammad selv og fra de næmeste følgesvennene hans. Med et samleord
kalles dette profetens sunna (jf navnet sunni-islam). Vi finner her også
beskrivelser av hvordan Muhammad var, og hvordan han så ut. En hadithfortelling er alltid bygd opp av to ledd. Den innleder med en beskrivelse av
personene som har overlevert fortellingen fra Muhammad og fram til den
personen som samlet den. Deretter følger selve fortellingen, med Muhammad
i fokus, som belyser en bestemt side ved muslimsk tro eller moral. På denne
måten kan Hadith supplere og utdype Koranen, men Koranen er likevel
viktigst. Mens Koranen regnes som Guds ord i bokstavelig forstand, er
Hadith et uttrykk for ordene og handlingene til Muhammad og følgesvennene hans. Man skjelner gjerne mellom Koranen som åpenbart og Hadith
som inspirert. Koranen regnes å være beskyttet av Gud mot forfalskning,
mens Hadith, som menneskers verk, er mer utsatt.
Selve ordet Hadith betyr tradisjon. Etter Muhammads død vokste
denne tradisjonen betydelig. Omfanget av overleverte fortellinger ble etter
hvert på mange tusen, men i løpet av 800-tallet ble et utvalg samlet og
skrevet ned. Hadith-fortellingene ble nå brukt i tilpasningen av religionen
til nye tider og nye omgivelser. De fikk her status som rettskilde, knyttet til
islamsk lov, sharia (se s. 150). Innenfor shia-islam er det egne hadith-samlinger,
med andre rekker av fortellingsvitner. For eksempel bruker shiamuslimer
ikke hadith-fortellinger der Aisha er første fortellerledd (se s. 134).
?
1
Hvorfor er arabisk et
hellig språk i islam?
Biografier
2
Hvordan er Koranen
bygget opp?
I tillegg til Koranen og Hadith har biografiene om Muhammad spilt en
sentral rolle opp gjennom islams historie. Ingen av dem ble skrevet mens
Muhammad levde. De fire viktigste biografiene ble skrevet fra 700- til 900tallet. Som historisk kilde er biografiene problematiske, men de inneholder
fortellingsstoff som er viktig for mange muslimer. Det er for eksempel her vi
finner fortellingen om Muhammads himmelreise.
3
Hva er profetens sunna?
147
Profetens himmelreise – Tolkning av en islamsk tekst
En natt ble profeten vekket av en bevinget hest som het
al-Buraq. Al-Buraq førte ham over ørkenen og landet på
tempelplassen i Jerusalem. Der ledet Muhammad de andre
profetene i bønn – Ibrahim (Abraham), Musa (Moses) og
Isa (Jesus). Deretter ble han ført opp gjennom de sju
himlene, han fikk skue både paradis og helvete og nådde
fram til Guds trone. Ibn Ishaqs Muhammad-biografi siterer
profeten selv: «På veien tilbake kom jeg forbi Musa. Han
spurte hvor mange bønner som var pålagt meg. Da jeg
fortalte at det var femti, sa han: «Bønner er tunge og dine
folk er svake, så gå tilbake til din Herre og be Ham redusere antallet for deg og ditt samfunn.» Jeg gjorde så, og
Han reduserte med ti. Igjen kom jeg forbi Musa, og han sa
Klippehelligdommen i Jerusalem (innenfra: s. 132)
148
islam
religioner
det samme enda en gang. Slik fortsatte det til bare fem
bønner for hele dagen og natten var tilbake. Musa ga meg
igjen det samme råd. Jeg svarte at jeg hadde gått tilbake
til min Herre for å spørre Ham om å redusere antallet så
mange ganger at jeg var helt skamfull og ikke ville gjøre
det igjen. Den av dere som framfører bønnene i tro og
tillit, vil ha belønningen for femti bønner.» Det fortelles
dessuten at Muhammad på vei tilbake fra sin himmelreise
så englene innta forskjellige kroppsstillinger under bønnen.
Profeten sørget da for at alle disse stillingene inngikk i det
muslimske bønneritualet. Hele reisen tok bare et øyeblikk.
En vannkrukke som veltet ved avreisen, var ikke tømt da
profeten kom tilbake.
Fortellingen er et utdrag fra Ibn Ishaqs Muhammadbiografi. Men den finnes i ulike varianter. Versjonen over
oppsummerer deler av fortellingen og er hentet fra Levi
Geir Eidhamar og Dagfinn Rian: Jødedommen og islam,
Kristiansand 1999, s. 129.
Allerede i den første setningen skjønner vi at det
her er tale om en uvanlig historie. Profeten Muhammad
blir vekket av en bevinget hest – altså et fabeldyr – som
er i stand til å bringe ham over lange avstander helt til
tempelplassen i Jerusalem. Fortellingen beskriver to
reiser. Den ene går fra Mekka (som regnes for å være
reisens utgangspunkt) til Jerusalem og tilbake til Mekka,
gjerne kalt nattreisen. Nattreisen rammer inn himmelreisen, Muhammads ferd fra Jerusalem og inn i himmelen og tilbake igjen. Alt sammen tar bare et øyeblikk,
synliggjort med ei vannkrukke som faller. Vannet rakk
ikke å renne ut før Muhammad er tilbake i Mekka. På
denne måten oppheves tid og sted. I sentrum for handlingen finner vi Muhammad. Og det sentrale motivet er
bønn. Det er dette motivet som binder de to reisene
sammen.
Den første reisen er svært knapt beskrevet. I Jerusalem møter Muhammad Ibrahim, Musa og Isa på tempelplassen. Her leder Muhammad de andre i bønn. Slik
framstår Muhammad som lederskikkelsen blant disse
fire skriftprofetene. Mesteparten av fortellingen beskriver
himmelreisen, og her er Muhammad etterhvert selv fortelleren. Reisen starter på tempelplassen og ender ved
Guds trone. På veien ser Muhammad inn i både himmel
og helvete og farer gjennom de sju himler. På vei tilbake blir antall tidebønner fastslått. På Musas råd drar
Muhammad flere ganger tilbake til Gud og får redusert
antallet fra femti og ned til fem.
På den ene siden gir fortellingen antall tidebønner
en religiøs begrunnelse – i siste instans er de fastlagt av
Gud. Men framstillingen kan oppfattes som litt uærbødig,
antall bønner beskrives nærmest som et forhandlingsspørsmål. Kanskje kan dette tolkes som et uttrykk for
at det ikke er antall bønner som er det viktigste? At
Muhammad knytter bønnenes verdi til at de bes i «tro
og tillit» peker i en slik retning. I tillegg får bønnen fram
en vanlig muslimsk forestilling om Guds klokskap: Gud
pålegger ikke mennesket mer enn det kan gjennomføre.
Denne andre reisen fastlegger bønnestillingene, og
her framstår Muhammad som en årvåken observatør.
Han iakttar englene, og deres bønnestillinger blir bestemmende for hvordan muslimer skal be. På denne
måten begrunner fortellingen både tidebønnenes antall
og bønnens fysiske uttrykk i islam.
Hva gjorde Muhammad hos Gud? Og hva så han i
himmel og helvete, ikke minst i de sju himler? Dette sier
fortellingen ingenting om. I motsetning til i Koranen
kommer heller ikke Gud selv direkte til orde. Men historien konkretiserer det som er målet for enhver bønn,
nemlig å nærme seg Gud. Blant muslimske mystikere
har reisen blitt forstått som et forbilde for menneskets
vei til Gud. Denne siden ved fortellingen styrker Muhammads religiøse autoritet. Han har sett himler og helvete
og vet hva som venter.
Himmelreisen markeres av mange muslimer i høytiden miraj, som er det arabiske navnet på selve reisen.
Historien knytter også Mekka og Jerusalem sammen
og begrunner hvorfor Jerusalem – arabisk: al-Quds – er
en hellig by i islam. Etter at Jerusalem i år 638 kom
under muslimsk styre, ble det bygd en helligdom på det
stedet Muhammad ifølge tradisjonen steg til himmels,
den såkalte Klippehelligdommen (se bildet). Et steinkast unna ble al-Aqsa-moskeen reist, også dette navnet
viser til Muhammads himmelreise, det som i Koranens
sure 17 beskrives som al-masjid al-aqsa,«den mest
fjerntliggende bønneplassen».
149
Etikk
Gudstro og handling henger sammen i islam. Gud har skapt alle mennesker
og skaperverket, og derfor handler mennesker mot Guds vilje hvis de
skader hverandre eller ødelegger naturen. På denne måten kan troen også
gi motivasjon til gode gjerninger. Sentrale verdier i islamsk etikk er rettferdighet, sjenerøsitet, ærlighet og omsorg for andre. Fellesskapet, både det
religiøse fellesskapet og familien, er viktige arenaer der slike etiske verdier
trer fram.
Forholdet til Gud er i islam knyttet til de fem søylene, som anses å være
evige og uforanderlige. Forholdet til medmennesker handler om å fremme
et godt liv i verden. Her er det større grad av variasjon og ulike vurderinger.
Likevel er det lang tradisjon for å systematisere forpliktelsene i konkrete
normer og regler.
Sharia
Utformingen av en egen islamsk rettstradisjon, kalt sharia, skjøt for alvor
fart på 800-tallet og er en viktig grunn til at Hadith-samlingene ble samlet.
Også korankommentarer ble nå utarbeidet. Sharia er nemlig basert på
Koranen og Hadith, den er med andre ord en fortolkningstradisjon. Sharia
er utviklet av rettslærde i samfunn der islam har hatt politisk innflytelse.
Systemet består derfor av forskrifter som både regulerer det offentlige livet
og dagliglivet. I dagliglivet er matforskrifter, kleskoder og familieforhold
aller mest kjent. Sharia skiller mellom halal – det som er tillatt og haram
– det som er forbudt, men mellom disse to punktene er det mange nyanser.
Skilsmisse er tillatt, men ikke tilrådelig. Svinekjøtt er forbudt, men tillatt å
spise dersom det skulle stå om livet.
Sharias tolkningsprinsipper
Der de religiøse tekstene av ulike grunner ikke har strukket til, har de rettslærde brukt analogi, enighet og ijtihad. Er det tillatt å røyke hasj ifølge
islam? Verken Koranen eller Hadith sier noe om hasj, men vi finner forbud
mot å drikke vin. Herfra trekkes en analogi: Både vin og hasj er rusmidler,
og derfor er også hasj forbudt i islam. Enighet handler om at de rettslærde
står sammen. Et klassisk eksempel er fastleggelsen av Hadith-samlingene
(se s. 147). Ijtihad – den personlige anstrengelsen – viser til det arbeidet
rettslærde gjør når de utvikler leveregler på bakgrunn av Koranen og Hadith.
Ijtihad får fram betydningen av vurderingsevne og dømmekraft i konkrete
tilfeller.
Gjennom islams historie har det utviklet seg fem betydningsfulle lovskoler, fire innenfor sunni-retningen og én innenfor shia-retningen. I nyere
tid har lovskolene kommet under press fra ulike grupperinger. Dette handler
blant annet om retten til å utøve ijtihad (se s. 156).
150
islam
religioner
Pakistaneren Abdul Sattar Edhi blant fattige i storbyen Karachi. Han er kjent for sitt hjelpearbeid blant syke og trengende
og framholder sjenerøsitet som en dygd: – Til alle som har blitt rikelig velsignet av Gud og for menneskehetens skyld,
bønnfaller jeg dere. Hjelp til å hjelpe dem som er mindre heldige enn dere.
Mennesket og naturen
Naturen er skapt for å glede mennesket, og naturen blir i islam sett på som en
gave fra Gud. På den andre siden er mennesket Guds forvalter og skal ta vare
på naturen. Miljøproblemene de siste årene har fått en del muslimer til å
formulere en naturetikk. De framhever Gud som skaper, og det han har
skapt, er en helhet. Det vises gjerne til Koranens sure 56 som beskriver hva
som vil skje om menneskene driver rovdrift på naturen. Jorden vil tørke ut,
regn og drikkevann vil bli forurenset, og trær vil bli mangelvare.
Menneskets oppgave er i stor grad å finne sin plass i den store sammenhengen. Et annet Koransitat som gjerne trekkes fram er sure 40, vers 57:
«Sannelig, skapelsen av himlene og jorden er større verk enn skapelsen av
menneskene. Men folk flest vet det ikke.» I et slikt perspektiv skyldes
miljøproblemene at mennesket setter seg selv i sentrum på bekostning av
omgivelsene. På denne måten trosser det Gud og synder mot ham og de
gavene han har gitt. Å redde naturen og hele det økologiske systemet omtales
som en form for jihad (se s. 156). Her vil det si å gjøre sitt ytterste for Guds
sak.
?
1
Hvilke verdier står
sentralt i islamsk etikk?
2
Hva er sharia?
3
Hva er menneskets
oppgave i forhold til
naturen?
151
Ulike retninger
I islam finnes det to hovedretninger, sunni-islam og shia-islam, som vi snart
skal gå nærmere inn på. Men på tvers av denne todelingen finner vi andre
strømninger som gjør seg gjeldende. Vi skal se nærmere på sufismen som har
gamle røtter, og på ulike former for islamisme som har vokst fram i nyere tid.
Til slutt skal vi berøre noen trekk ved islam i Vesten.
Shia-islam og sunni-islam
Mellom 85 og 90 prosent av muslimene er sunnitter, mens 10–15 prosent
er shiitter. Den historiske bakgrunnen for de to hovedretningene er knyttet
til den uavklarte situasjonen som oppstod etter Muhammads død.
Det var enighet om at lederrollen skulle overføres til en stedfortreder
– en kalif. De fleste hevdet at medlemmer av Quraysh-stammen hadde krav
på embetet, og at flertallet skulle velge en egnet person fra denne gruppen.
Mange holdt derimot på Ali, som var profetens fetter, gift med Muhammads
datter Fatima og i tillegg hans barndomsvenn. De hevdet at profeten hadde
overlatt embetet til Ali og sønnene hans, som var hans nærmeste slekt.
Gruppen kalte seg shi’at Ali, eller Alis parti, og ble utgangspunktet for
shia-islam. Men det var flertallet som vant fram, og senere da Ali og sønnen
Hussein ble drept, var splittelsen mellom flertallet (sunnittene) og mindretallet (shiittene) et faktum.
Sunnimuslimer betegner de fire første kalifene som «de rettledede
kalifene». Deres styringstid står for mange som en gullalder. For shiamuslimer,
derimot, er det bare den fjerde kalifen Ali som blir regnet som rettledet,
fordi han var i slekt med Muhammad. Innenfor shia-islam bruker man ikke
betegnelsen kalif, men imam. Ali ble den første imam. Imam rommer her
mye mer enn i sunniislam, der imam betyr bønneleder.
Shia-islam er særlig utbredt i Iran og Irak, men også i land som Libanon
og Pakistan. Shiittene ser på Muhammad og alle senere imamer som ufeilbarlige og uten synd. Shia-islam er splittet i ulike retninger, utfra antall
imamer som anerkjennes. Tolvsekten er størst, den er statsreligion i Iran og
dominerer i Irak. Den regner med tolv imamer. Den siste imam som levde
på 900-tallet, tror shia-muslimer ikke er avgått ved døden. Han blir kalt
al-Madhi og lever i det skjulte, men skal en dag vende tilbake og opprette
det fullkomne riket.
Læren om den skjulte imamen har ført til at en stor gruppe lærde
har fått mye makt i shia-islam. Religionens fremste ledere, ayatollahene,
er imamens stedfortredere, og deres ord har stor autoritet. De regnes å ha
en spesiell kontakt med den skjulte imamen og får inspirasjon fra ham til
å tolke Koranens indre mening.
Trosgrunnlaget er felles for både sunni-islam og shia-islam, og det er
heller ikke store forskjeller i den religiøse praksisen. Men når shia-muslimer
152
islam
religioner
Bønnebrikken som pannen hviler mot under bønnen er et kjennetegn på shia-islam.
sier fram trosbekjennelsen, føyer de til en velsignelse av Muhammads familie.
Under bønnen hviler de pannen mot en brikke som er lagd av leire fra
Karbalasletten. På dette stedet ble imam Hussein drept, hendelsen minnes i
ashura-feiringen. Shia-islam gir i det hele tatt stor plass til martyriet – å lide
og dø for sin tros skyld. Alle imamene skal ha blitt myrdet. Shia-muslimer
reiser på pilegrimsferd til Mekka, men imamenes gravmoskeer i Iran og Irak
er også steder de valfarter til.
Sunni-islam
Shia-islam
Kalif: øverste leder av islam
Imam: øverste leder av islam
Mufti: høytstående rettslærd som kan avgi en fatwa
(rettsuttalelse)
Ayatollah: Høytstående rettslærd som til en viss grad kan
videreføre imamens tolkning av Koranens indre mening.
En ayatollah kan også avgi en fatwa
Alim (fl.t.: Ulama): rettslærd med en lengre religiøs utdannelse
Mullah rettslærd som gjerne er leder for en lokal moské
Imam: bønneleder eller leder av en lokal moské
Funksjonstitler i sunni- og shia-islam.
Kilde: Rian/Eidhamar: Jødedommen og islam, 1999.
153
Sufisme – islamsk mystikk
Sufisme er navnet på mystikken innenfor islam. Allerede tidlig i islams
historie var det muslimer som søkte Gud bakom rituelle forskrifter og
religiøse plikter. Gjennom åndelige øvelser, sang og dans ville de frigjøre seg
fra alt materielt og oppleve Guds nærvær.
Det er flere forklaringer på opprinnelsen til ordet sufisme. Noen viser til
at ull på arabisk heter suf. De første mystikerne skal ha vært kledd i en enkel
ullkledning som en kritikk av rikdom og luksus. Andre peker på ordet safi,
som betyr ren. I de første århundrene ble sufiene av mange betraktet med
skepsis, og den kjente sufien al-Hallaj (858–922) ble henrettet i Bagdad for
blasfemi etter å ha uttalt: «Jeg er sannheten», et av gudsnavnene i Koranen.
Først med den store teologen Muhammad al-Ghazali (1058–1111) ble
sufismen anerkjent av normativ islam.
I dag er sufismen en integrert del av islam, både i normative og folkelige
varianter. Bevegelsen er organisert i en rekke sufi-ordener, det finnes ordener
både for menn og kvinner. Medlemmene lever vanlige liv, men møtes jevnlig
for å be i ritualer kalt dhikr. Her gjentas bestemte ord og bønner mange
ganger på en måte som gir deltakerne en opplevelse av Guds nærvær.
Innenfor sufismen er det vanlig med læremestere som gir åndelig veiledning.
Tanken er at mennesker trenger tid på å bli ført inn i Guds hemmeligheter.
I denne tradisjonen æres også helgener, både i form av høytider og pilegrimsreiser til gravene deres.
I norsk-pakistanske miljøer gjør særlig chistiyya-ordenen seg gjeldende.
Det er her de store sangerne Abida Parveen og Nusrat Fateh Ali Khan har sin
Feiring av fødselsdagen til den berømte sufi-helgenen sheik Abdul Qadir Gilani (1077–1166) i den sunnimuslimske Gilanimoskeen i Bagdad.
154
islam
religioner
bakgrunn (se s. 144). En annen, langt mindre orden er Mevleviordenen som er
kjent fordi den ble stiftet av den berømte dikteren Jalal al-Din Rumi (1207–73)
i byen Konya i Tyrkia. I denne ordenen er dans særlig viktig, knyttet til et
ritual der deltakerne – dervisjene – virvler rundt i hvite klesdrakter.
Sufismen står sterkt både i sunni- og shia-islam. I Iran blir Rumi, som
opprinnelig skrev på persisk, mye lest. Ayatollah Khomeini (1900–89), den
islamske republikken Irans første leder, skrev selv mystiske dikt, som etter
hans død ble utgitt i samlingen Kjærlighetens beger.
Islamisme
På 1800- og 1900-tallet fikk vestlige imperiemakter, med Storbritannia i
spissen, politisk kontroll over muslimske kjerneområder, både i Midt-Østen
og på det subindiske kontinentet. Erfaringene med imperialismen, og senere
frigjøringen fra den, har satt sitt preg på islam i nyere tid. I flere land var de
nye muslimske makthaverne vestlig orienterte og opptatt av å skille mellom
religion og politikk. Lengst gikk Tyrkia, som under landsfaderen Atatürk
(1881–1938) etablerte en sekulær stat i 1924. Både i Tyrkia og i andre
muslimske land har militæret hatt betydelig politisk makt, noe som har
forhindret en demokratisk utvikling.
Fenomenet islamisme har vokst fram mot denne bakgrunnen. Islamisme
er navnet på en politisk ideologi som vil prege samfunnet med muslimske
verdier. Islamister har vært kritiske til mange av regimene som etablerte seg
etter imperialismens fall. Kritikken har blant annet vært rettet mot korrupsjon, knebling av meningsmotstandere og en for positiv holdning til vesten.
Islamismen er gjerne anti-vestlig – i nyere tid med særlig front mot USA og
Israel. Samtidig er islamisme slett ikke noe entydig fenomen. Det blir tydelig
i forbindelse med konkrete spørsmål, som synet på demokratiet og forholdet
til sharia.
Hassan al-Banna (1906–49)
opprettet Det muslimske
brorskapet i Egypt i 1928.
Synet på demokrati
Moderate islamister tar til orde for at samfunnet skal demokratiseres, og
søker selv politisk makt gjennom folkelig mobilisering. Mange er villige
til å inngå kompromisser for å komme i posisjon. Det muslimske brorskapet
i Egypt er et viktig utgangspunkt for islamismen med røtter tilbake til
mellomkrigstiden. Bevegelsen har vært utgangspunkt for både radikale og
moderate islamister, men i dag framstår brorskapet primært som et eksempel
på en moderat islamisme.
Radikale islamister er anti-demokratiske, konfliktorienterte og revolusjonære. Det er blant dem vi finner grupper knyttet til vold og terror,
slik som al-Qaida, et terrornettverk med saudi-araberen Osama bin Laden
som viktig symbolfigur. Nettverket har stått bak en rekke terroraksjoner i
muslimske land og i Vesten. Mest kjent er angrepet på World Trade Center
i New York i september 2001. Slike grupper har tatt i bruk begrepet jihad,
155
som tradisjonelt har to betydninger. Mens den store jihad handler om den
enkeltes kamp mot det onde i seg selv, er den lille jihad en væpnet kamp
mot islams fiender. Noen grupper forstår terror rettet mot sivile og mot
andre muslimer som en del av jihad. Dette går på tvers av tradisjonell sharialovgivning. Også selvmord har tradisjonelt blitt fordømt, men flere terrorgrupper har omdefinert selvmord begått i selvmordsaksjoner og beskrevet
det som en ærefull handling.
Shia-muslimske Iran er det eneste landet som har gjennomført en islamisering av samfunn og lovgivning utfra en bred folkelig mobilisering. Selv om
landet i dag er mer demokratisk enn under det vestlig orienterte regimet som
styrte fram til 1979, skjer det en rekke brudd på menneskerettighetene, blant
annet knyttet til praktiseringen av hudud-straffene (se s. 00). Muslimske
opposisjonelle, som nobelprisvinneren Shirin Ebadi, henter for øvrig også
motivasjon fra sin religion i sitt forsvar for menneskerettighetene.
Forholdet til sharia
Det andre spørsmålet som skiller islamister, dreier seg om forholdet til sharia.
De fleste islamister vil svare bekreftende dersom de blir spurt om samfunnet
bør bygge på islamsk lov, sharia. Men de har ofte svært ulike syn på hva
dette faktisk skal innebære. I land som Egypt har det utviklet seg en konflikt
mellom de rettslærde som forvalter sharia-tradisjonen og mange islamister.
De rettslærde blir kritisert for å løpe regimets ærend. En del islamister
i dag vil reformere sharia-tradisjonen, som de mener er blitt korrumpert
av rettslærde, eller de vil gripe direkte tilbake til idealer fra islams første
tid. Men da må de også nyformulere hva det vil si at et lands lovgivning
skal bygge på sharia. Saken blir ikke enklere av at en rekke forhold i et
moderne samfunn ikke er omtalt i den klassiske sharia-lovgivningen.
I tillegg melder spørsmålet om lovgivningens tilpasning til moderne
menneskerettigheter seg, slik som rettigheter til kvinner og minoritetsgrupper. Her er tradisjonelle fortolkninger av Koranen utilstrekkelige.
Utfra dem svekkes for eksempel kvinners mulighet til skilsmisse og homofile vil ikke kunne leve åpent med sin legning fordi homoseksuelle handlinger vil være kriminalisert.
De såkalte hudud-straffene har fått spesiell oppmerksomhet. De er omtalt
i Koranen, men det knytter seg en rekke vilkår til praktiseringen av disse
straffene, noe som gjør dem nærmest uhåndterbare i et konkret straffesystem.
Derfor har de i liten grad blitt satt ut i live i muslimske samfunn. Dersom de
anvendes, representerer de klare brudd på menneskerettighetene. I dag skjer
dette i noen få land. Mest kjent er Saudi-Arabia, men dette landet preges av
en islamisme som er omdiskutert blant mange rettslærde. Det samme kan
sies om Talibans forsøk på å etablere en islamsk stat i Afghanistan (1996–
2001). I diskusjonen om hudud-straffene kom Islamsk Råd i Norge med et
viktig signal da det i 2007 anerkjente retten til å konvertere fra islam til en
annen religion.
156
islam
religioner
Hudustraffene
Forbrytelse
Straff
Tyveri
Amputasjon av hånden
Utukt
En gift person steines til døde.
En ugift person får hundre piskeslag
Falsk anklage om utukt
Åtti piskeslag
Frafall fra islam
Dødsstraff
Drikking av vin
Førti eller åtti piskeslag
Opprør eller landeveisrøveri
Det kan gis dødsstraff ved korsfestelse. Ellers kan man få amputert en fot og en hånd
(for eksempel høyre fot og venstre hånd eller omvendt) eller bli forvist fra landet.
Hudustraffene er et omstridt tema i forbindelse med sharia.
Kilde: Rian/Eidhamar: Jødedommen og islam, 1999
I forbindelse med landets søknad om EU-medlemskap bidrar nå moderate
islamister i Tyrkia i en prosess der lovgivningen tilpasses europeiske standarder
for menneskerettigheter. Disse politikerne lar seg inspirere av islamske
grunnverdier uten at det er snakk om å innføre en sharia-lovgivning i
tradisjonell forstand. Utfallet av prosessen i Tyrkia kan få betydning for
muslimer både i andre muslimske land og i Vesten.
Muslimer i Vesten
I stor grad har sharia-diskusjonen dreid seg om forholdene i land der
muslimer er i flertall. Men i mange muslimske land og også blant muslimer
i Vesten er det kun enkelte sider ved den religiøse lovgivningen som melder
seg som aktuelle. I tillegg til de rituelle forskriftene knyttet til de fem
søylene, fokuseres det på personlige og familiære forhold – matforskrifter
og kleskoder, familierett og arverett.
Mange muslimer finner seg vel til rette med skillet mellom religion
og politikk i Vesten og har langt på vei gjort religion til en privatsak. Ofte
videreføres tradisjonelle former for islam med innslag av folkelig religion.
Men i flere land har det også etablert seg små, radikale islamistiske grupperinger som bruker sin ytringsfrihet til å kritisere demokratiet og menneskerettighetene. Det er også her vi finner noen ytterst få muslimer som har vært
villige til å utøve terror mot vestlige sivilsamfunn. Det er ikke minst slike
terrorangrep som har gitt disse gruppene plass i mediene, selv om de ikke er
representative for muslimer.
157
1
Hvorfor ble islam delt
inn i de to retningene
shia og sunni?
2
Hva er det sufiene
søker?
3
Pek på viktige forskjeller
mellom moderat og
radikal islamisme.
?
En europeisk muslim som har fått mye oppmerksomhet i de senere årene er
Tariq Ramadan, som har egyptiske røtter. Han har blitt knyttet til begrepet
euroislam – en fornyelse av islam innenfor de europeiske demokratiene.
Ramadan kritiserer muslimer i Europa for enten å glemme sin religion, eller
isolere seg og forbli fremmede i det landet de bor i. Men muslimer er utfra
sin religion forpliktet til å være aktive samfunnsborgere der de lever, hevder
Ramadan. Han er kontroversiell og har både blitt kritisert for å være for
reformvennlig og for å være islamist. Selv er han barnebarn av grunnleggeren
av Det muslimske brorskapet i Egypt, Hasan al-Banna (1906–49). Ramadan
framstår som en religiøs fornyer som er opptatt av sammenhengen mellom
tro og samfunnsengasjement. Han har uttalt at islam kan tilføre Europa en
større spiritualitet og en sterkere sans for solidaritet og rettferdighet.
Ahmadija
Ahmadija er en bevegelse som ble stiftet av den indiske muslimen Mirza Ghulam
Ahmad (1835–1908) i 1889. Han hadde en åpenbaring der han så seg selv som den
lovede Al-Madhi (se s. 152) som skulle komme tilbake ved tidens slutt. Denne åpenbaringen førte til at andre muslimer anklaget Ahmad for å ha brutt med den islamske tanken om at Muhammad var den siste profet. Tilhengerne av ahmadija regner
seg selv som muslimer, og læren deres stemmer på mange punkter godt overens
med sunni-muslimsk lære. Likevel regnes de ikke som muslimer av shiitter og
sunnitter, og de har ikke adgang til Mekka og Medina. Det finnes ca. 11 millioner
ahmadijamuslimer, flest i Pakistan. I Norge er det ca. 1100.
Syn på kjønn og kjønnsroller
Utfra en del tekster i Koranen og Hadith har kvinner og menn samme
menneskeverd. Men fra muslimsk hold har det vært vanlig å understreke at
Gud har skapt kvinner og menn fysisk og psykisk forskjellige, og at kjønnene
skal utfylle hverandre. Til mannens forsørgerplikt svarer kvinnens lydighetsplikt. Sharias familierett har tradisjonelt tatt utgangspunkt i slike forskjeller.
Koranen var historisk sett radikal ved at kvinner ble tilkjent rettigheter, men
i lys av moderne likestillingstenkning er de ikke likelig fordelt. Skilsmisse er
for eksempel akseptert i islam, men tradisjonelt har det vært mye lettere for
mannen å kreve skilsmisse enn det har vært for kvinnen. Mannen har også
som en hovedregel blitt tilkjent foreldreansvaret for eventuelle barn. Dette
henger sammen med mannens overordnede forsørgeransvar.
158
islam
religioner
Fredagsbønn i den muslimske menigheten The Islamic Center of Greater Toledo i Perrysburg i Ohio i USA.
Det tradisjonelle kjønnsrollemønsteret blir nå utfordret fra flere kanter.
På Internett diskuteres kvinners rettigheter på tvers av landegrenser og hevet
over lokale forhold. Mange muslimske feminister tror det er mulig å kjempe
for kvinners rettigheter og samtidig være en god muslim. Dette har blant
annet ført til at man diskuterer hvordan det som står i Koranen, skal tolkes.
Et koranvers som har vært gjenstand for diskusjon, er sure 4, 34. Her slås
mannens formynderansvar fast, og kvinners lydighet understrekes. Mennene
får følgende råd: «Dem som dere frykter oppsetsighet fra, skal dere formane,
gå ikke til sengs med dem og gi dem stryk […]» Verset har blitt brukt til å
legitimere menns vold mot kvinner. Men det er også tradisjon for å tolke
stryk her rent symbolsk. I dag leser mange kvinner selv Koranen og gjør seg
opp egne meninger om tekstene, gjerne i lys av en historisk kontekst.
I mange muslimske samfunn legges det vekt på at kvinner og menn skal
leve mest mulig atskilt i det offentlige livet. I praksis har dette ført til at kvinner
har blitt isolert fordi de ikke har hatt så mange plikter som mennene utenfor
hjemmets fire vegger. At muslimske kvinner tradisjonelt har brukt ulike
former for hodebekledning, er en del av atskillelsesprinsippet. Hvordan dette
blir tolket og hvilken betydning det har, varierer mye fra sted til sted. Noen
steder opplever kvinner som ikke er fullt tildekket, å bli sjikanert, undertrykt
og forfulgt, mens andre steder velger muslimske kvinner frivillig og bevisst å
gå med skaut for å vise sin tilhørighet til islam. Andre igjen velger å ikke
bruke noe hodeplagg i det hele tatt. Bruken av hijab – i dag et velkjent navn
på skautet som en del muslimske kvinner dekker håret sitt med – har i de
siste tiårene vært et viktig diskusjonstema både i muslimske og vestlige land.
En annen debatt har dreid seg om omskjæring av kvinner. Dette er ikke
vanlig i islam. Men det blir praktisert i noen land, spesielt på det afrikanske
kontinentet, på tvers av religioner. Noen muslimske rettslærde har forsvart
dette religiøst. Tradisjonelt har rettslærde vært forsiktige med å kritisere
159
hverandre, noe som har gjort det vanskelig å få klare rettsuttalelser som
fordømmer kvinnelig omskjæring. Dette har imidlertid blitt en viktig sak
både for muslimske feminister og andre muslimer. I 2007 tok generalsekretæren i Islamsk Råd i Norge, Shoaib Sultan, initiativ til å få på plass
et juridisk religiøst vedtak – en fatwa – fra Det europeiske fatwarådet mot
omskjæring av kvinner. For øvrig blir muslimske guttebarn omskåret.
Koranen påbyr ikke dette, men omskjæringen blir begrunnet utfra Hadith.
Oftest skjer omskjæringen av gutter like etter fødselen (innen sju dager),
men i enkelte muslimske land blir gutter først omskåret når de er betydelig
eldre. Selv om kanskje noen av dem kan oppleve dette som svært traumatisk,
er dette et tema som er lite oppe til debatt.
«Fatimas hender» av den palestinske kunstneren Laila Shawa. Fatimas hånd avbildet
med et øye er i mange land i Midtøsten et symbol på beskyttelse mot «det onde øyet»
– ødeleggende krefter som truer en. (Se artikkel på lærebokas nettsted).
160
islam
religioner
1
Hva menes med at
kvinner og menn skal
utfylle hverandre?
I USA består den muslimske minoriteten i all hovedsak av nyere innvandrere
og afroamerikanske konvertitter. Mest kjent er bokseren Muhammad Ali og
menneskerettsforkjemperen Malcolm X (1925–1965). I dag får muslimforskeren og feministen Amina Wadud betydelig oppmerksomhet. Også hun
har afroamerikansk bakgrunn og konverterte til islam på 1970-tallet.
I 2005 ledet hun en fellesbønn for menn og kvinner i New York. Dette var
en kontroversiell markering, selv om det i USA finnes menigheter der både
kvinner og menn ber i moskeens hovedrom, men hver for seg. Wadud er et
eksempel på muslimske kvinner som nå er skolerte koranfortolkere. Hun er
også et eksempel på at kvinner som utfordrer menns religiøse autoritet,
fortsatt kan møte mye motstand.
2
Hva er islams syn på
omskjæring av menn
og kvinner?
3
Hvem er Amina Wadud?
?
Syn på andre religioner og livssyn
Muslimer har tradisjonelt vært mer positivt innstilt til jødedom og kristendom enn til andre religioner. Jøder og kristne blir omtalt som «Bokas folk»
– de bygger på en bokåpenbaring som i utgangspunktet har kommet fra
Gud. Som vi har sett, regnes både Musa (Moses) og Isa (Jesus) som store
profeter i islam. Ifølge islam tror de alle på den samme Gud, selv om det
er islam som forvalter den endegyldige åpenbaringen knyttet til profeten
Muhammad.
Anerkjennelsen av jødedom og kristendom ble historisk sett utgangspunktet for den såkalte dhimmiordningen i områder med muslimsk overherredømme. Ifølge den har jøder og kristne blitt betraktet som Dhimmis,
det vil si «beskyttede folk» med egne rettigheter og plikter og en egen
skatteordning. Opp gjennom historien har dhimmi-ordningen blitt praktisert forskjellig – fra reell toleranse til åpenbar undertrykkelse. I dag er det
særlig grunn til å framheve at dette rettssystemet ikke gir beskyttelse til alle
minoritetsgrupper. Dette gjelder spesielt religiøse grupper som bygger på
islam, men også anerkjenner senere åpenbaringer. I nyere tid omfatter dette
tilhengere av Bahai og ahmadija-retningen (se s. 158). I dagens Iran har den
første gruppen svært vanskelige kår, mens ahmadija-muslimer er under press
i Pakistan. Også erklærte ateister har i flere muslimske land svak beskyttelse.
På mange måter står islam langt fra ikke-religiøse livssyn, noe som kan forklares med gudstroens sentrale plass. I Norge er det likevel flere eksempler på
samarbeid mellom Islamsk Råd og Human-Etisk Forbund.
På det subindiske kontinentet har hinduisme og islam – og flere andre religioner – levd side ved side i lang tid. I perioder har området vært styrt av muslimske
herskere. Også hinduismen har blitt regnet som en bokreligion, men fra
muslimsk synsvinkel kompliseres bildet av hinduismens polyteistiske trekk som
bryter med islams gudstro. Likevel er det historiske kontaktpunkter, gjensidig
161
1
Hva menes med «Bokas
folk»?
2
Hva er dhimmiordningen?
3
Hva er det Tariq Ramadan
står for?
?
innflytelse og mange paralleller. Et eksempel er lærer-elev-forholdet som er
grunnleggende i sufismen, slik det er i ulike former for nord-indisk religion.
I sufi-tekster er det også formulert enhetsvisjoner som kan bidra til å bygge
ned skillelinjer mellom religioner, som hos den spansk-arabiske muslimen
Ibn ´Arabi (1165–1240) som lar kjærligheten være alle religioners egentlige
kjerne: «Mitt hjerte er åpent for alle former; det er gasellens beitemark,
kristne munkers kloster, tempel for idoler, pilegrimenes Ka´ba, stedet for
Toraens tavler og Koranen. Kjærligheten er min religion, hvor Hans karavaner enn drar er Kjærligheten min religion og min tro.»
Islam er som vi har sett en religion som framhever betydningen av
troen på den ene Gud åpenbart i Koranen. Men denne troen skal også
virkeliggjøres i konkrete handlinger. Den tidligere nevnte Tariq Ramadan
(se s. 000) tar i dag til orde for at muslimer på det praktiske planet skal
kunne alliere seg med enhver, religiøs eller ikke-religiøs, for å bygge et godt
samfunn for alle.
På 1990-tallet møttes en gruppe muslimske og kristne kvinner i Norge jevnlig i en religionsdialog som la vekt på kvinners
erfaringer. Dialogen var et resultat av arbeidet til Kontaktgruppa mellom Islamsk Råd og Mellomkirkelig råd i Den norske
kirke.
162
islam
religioner
OM ISLAM
HISTORIE
religionsstatistikk og religionsgeografi
tidlig historie
• Omlag 1,5 milliard muslimer på verdensbasis.
• Islam har sitt utspring i Midtøsten, men i dag lever det flest
muslimer i Pakistan, Bangladesh, Malaysia, India, Indonesia
og de sentralasiatiske republikkene.
• Det lever 15–25 millioner muslimer i Vest-Europa.
(Denne statistikken er usikker.)
• I Norge bor det ca. 80 000 muslimer som er registrert i et
muslimsk trossamfunn.
Ca. 570
Muhammad blir født i Mekka.
610
Ifølge tradisjonen får Muhammad sin første
åpenbaring fra engelen Jibril (Gabriel).
622
Muhammad utvandrer til Medina.
Hendelsen innleder den islamske tidsregning.
632
Muhammad dør i Medina.
632–661
De fire rettledede kalifer.
680
Alis sønn Muhammad blir drept i et slag ved
Karbala (drapsdagen en viktig minnedag for
shia-muslimer).
711
Muslimene erobrer Spania.
viktige retninger
• Sunni-islam – 85–90 prosent av verdens muslimer. Sunnimuslimer regner de fire første kalifene (Abu Bakr, Umar,
Uthman og Ali) som «rettledede kalifer». Profetens sunna
– sedvane – ligger til grunn for hvordan sunni-muslimer
tolker og etterlever islam. Det finnes fire lovskoler innenfor
det sunniislamske rettssystemet.
• Shia-islam – 10–15 prosent av verdens muslimer. Shiamuslimer godtar bare Ali og hans etterkommere som
rette ledere (imamer) for islam. Blir også kalt sorgens og
martyrenes religion. Mest utbredt i Iran og Irak.
• Sufisme – islamsk mystikk. Vektlegger den direkte erfaringen av Gud gjennom blant annet sang og dans.
organisasjon
• Det religiøse fellesskapet er knyttet til moskeen, muslimenes
bønne- og forsamlingssted. Bønnen blir ledet av en iman
(bønneleder).
• Koranskolen for barn holder til i moskeen.
kultiske elementer
• Muslimene har flere kultiske rom. Moskeen (spesielt under
fredagsbønnen) og hjemmet (under de daglige bønnene) er
to slike rom. Et bønneteppe etablerer også et kultisk rom.
• Det helligste skriftet er Koranen, som regnes som en ordrett åpenbaring fra Gud.
• Sentrale riter er de fem daglige bønnene, fredagsbønnen,
ramadan – fastemåneden med den avsluttende festen
id al-fitr og offerfesten id al-adha.
• Muslimenes helligste sted er Mekka med Kaba som islams
geografiske sentrum.
1400–1800-tallet
1453
Mehmet Erobreren (regjeringstid: 1451–81)
erobrer Konstantinopel. Byen får navnet
Istanbul.
1526–1857
Moguldynastiet i India.
1815–1900
Kristen kolonisering av Nord-Afrika og
Midtøsten.
nyere historie – 1900–2000-tallet
1924
Kalifatet opphører etter at den siste
ottomanske sultan har blitt avsatt.
1948
Staten Israel blir opprettet, og det fører til den
første arabisk-israelske krigen.
1979
Ayatollah Khomeini overtar makten i Iran og
innfører en islamsk stat.
2001
New York City og Pentagon utenfor
Washington D.C. blir rammet av terrorangrep. Al-Qaida mistenkes for å stå bak.
Afghanistan blir bombet, og Taliban-regimet
blir fordrevet.
2003
Irak blir invadert av USA. I kjølvannet av dette
oppstår det konflikter mellom shiamuslimer
og sunnimuslimer i Irak.
2005
Danske karikaturtegninger av Muhammad
skaper forargelse og uro blant muslimer over
hele verden.
troselementer
• Gudsoppfatning: Absolutt monoteisme. Gud er én og opphøyd over alt det andre som er skapt. Gud oppfattes både
som skaper og dommer.
• Historiesyn: Verden og alt i den er skapt av Gud og skal til
slutt vende tilbake til Gud.
• Menneskesyn: Mennesket er skapt av Gud til å være hans
forvalter på jorda. Mennesket står over alt annet levende,
men under Gud. Mennesket har fri vilje til å velge det som
er godt eller det som er ondt. På dommedag står mennesket ansvarlig for sine valg.
• Etikken utledes av sharia – den islamske loven. Sharia betegner den veien en muslim skal gå for å følge Guds vilje
og dermed oppnå frelse.
163
ORD OG BEGREPER
Ahmadija: bevegelse innenfor islam
som ble grunnlagt på 1800-tallet.
Stemples vanligvis som ikkemuslimsk av både shia-muslimer
og sunni-muslimer.
Allahu akbar: Gud er større.
Ayatollah: betyr Allahs tegn. Ærestittel
i shia-islam.
Burka: plagg som noen kvinner bruker,
og som dekker dem fullstendig.
Dhikr: hukommelse av Gud.
Fatwa: juridisk erklæring fra en
sunni-muslimsk mufta eller en
shia-muslimsk ayatollah.
Fiqh: rettslære.
Hadith: tradisjon. Korte fortellinger om
Muhammads sedvane.
Hadsj: pilegrimsreise til Mekka. Islams
femte søyle.
Halal: det som er tillatt, for eksempel
tillatt mat.
Haram: det som er forbudt.
Hidsjra: Muhammads flukt fra Mekka
til Medina i 622.
Hijab: slør, skille, forheng. Brukes først
og fremst om det skautet noen
kvinner går med.
Id al-adha: offerfesten som er en del
av pilegrimsferden, og som samtidig feires av muslimer over hele
verden.
Id al-fitr: festen som avslutter
fastemåneden ramadan.
Ihram: spesiell klesdrakt som brukes
under pilegrimsferden.
Imam: betyr bønneleder innenfor
sunni-islam og leder for det
islamske fellesskapet innenfor
shia-islam.
Jihad: anstrengelse. «Den store Jihad»
er menneskets indre kamp. «Den
lille Jihad» innebærer væpnet kamp.
Kaba: betegner den hellige bygningen
som ligger i den store moskeen i
Mekka. Bygningen har en svart stein
murt inn i det sørøstre hjørnet.
Kalif: stedfortreder. Betegnelse for
dem som ledet islam etter Muhammads død.
Koranen: betyr resitasjon. Islams
hellige bok.
Medina: betyr Profetens by og er det
navnet som byen Yatrib fikk etter at
Muhammad flyttet dit.
Mekka: Muhammads fødeby og islams
hellige by.
Minaret: tårn på en moské, herfra
kalles det inn til bønn.
Mihrab: nisje i moskeen som viser
retningen mot Mekka.
Moské: muslimsk bønne- og forsamlingssted.
Muezzin: bønneutroper.
Quibla: bønneretning. Muslimer over
hele verden vender seg daglig mot
Kaba i Mekka.
Ramadan: fastemåneden. Islams
niende måned da fasten foregår.
Salah: den obligatoriske bønnen som
utføres fem ganger om dagen.
Islams andre søyle.
Shahadah: trosbekjennelsen. Islams
første søyle.
Saum: fasten. Islams fjerde søyle.
Sharia: betyr «veien til vanningsstedet». Islamsk lov.
Sufisme: islamsk mystikk.
Tawhid: betegnelse på Guds enhet.
OPPGAVER – BEARBEIDING, DRØFTING OG FORDYPNING
inngangen
1 Ordet islam er arabisk og betyr underkastelse, hengivelse, fred. Ta utgangspunkt i ordet islam og gjør rede
for hva som først og fremst kjennetegner islam som
religion.
2 Kaba har en viktig plass i islam og er et viktig symbol.
Forklar. Sammenlign Kaba som symbol i islam med religiøse symboler og deres plass i en eller flere andre religioner.
sentrale trekk
3 a) Trosartiklene får fram sentrale trekk ved islam som
religion. Oppsummer.
b) Kan man like gjerne ta utgangspunkt i de fem søylene
for å få fram sentrale trekk? Diskuter spørsmålet der
du får fram hva som henholdsvis artiklene og søylene
legger vekt på.
islam som skriftreligion
4 Diskuter hva som først og fremst kjennetegner islam som
skriftreligion. Kom inn på hvordan religiøse tekster blir
brukt i det rituelle livet og i islams rettspraksis og etikk.
5 Koranen er islams helligste bok. Derfor finnes det bestemte regler for hvordan muslimer skal behandle den.
164
islam
religioner
Finn ut mer om disse reglene. Sammenlign med hvordan
torarullene skal behandles i synagogen. Hva er likt, og
hva er forskjellig?
6 Hva er egentlig sammenhengen mellom Koranen og Hadith? Finn ut mer om forholdet mellom de to skriftene.
7 Bakerst i læreboka finner du sentrale tekster fra islam.
Studer og tolk disse tekstene.
materielle og estetiske uttrykk
8 a) Gjør rede for hva som kjennetegner moskeen som hellig
rom. I svaret ditt skal du vise hvordan moskeens retning og utforming får fram sentrale trekk ved islam.
b) Besøk en moské i virkeligheten eller virtuelt (se lærebokas nettsted) og oppdag kjennetegnene som du har
avdekket i oppgave a).
9 Studer bønnekransen (subha) på s. 137. Gjør rede for hvordan bønnekransen blir brukt i islam. Sammenlign med
hvordan rosenkransen blir brukt i katolsk kristendom (se
s. 82).
10 På side 00 finner du avbildet et bønneteppe. Analyser
bønneteppe som et uttrykk for islam som religion. Finn
ut mer om hvordan religionen har satt sitt preg på
teppekunsten i muslimske land i Midt-Østen.
11 Studer eksemplene på nonfigurativ muslimsk kunst på
s. 141 og beskriv hvordan de får fram viktige trekk ved
islam.
12 Studer Nassar Mansours kunstverk gjengitt på s. 130. Hva
forteller det om islam som religion?
rituelle uttrykk
13 Hvordan gjennomføres tidebønnen i islam? Studer stillingene på s. 136. Les mer om bønnenes innhold på lærebokas nettsted. Når gjennomføres tidebønnen i Norge i
dag? Gå inn på lenker til menigheter i Norge på lærebokas
nettsted og undersøk saken. Sammenlign med bønnens
plass i andre religioner.
14 Analyser pilegrimsreisen til Mekka som religiøst ritual.
15 Fasten er en viktig periode i islams årssyklus. Hva kjennetegner fasten, og hvorfor faster muslimer? Sammenlign
fasten i islam med tilsvarende ritualer i katolsk eller ortodoks kristendom – og eventuelt en tredje religion.
kjønn og kjønnsroller
16 Sammenlign fredagsbønnen på s. 142 og s. 159 og bruk
sammenligningen til å diskutere syn på kjønn og kjønnsroller i islam.
17 Analyser bildet av den palestinske kunstneren Laila Shawa
på s. 160. Tolk bildet i et kjønnsperspektiv. På lærebokas
nettsted kan du lese mer om betydningen av Fatimas
hånd i muslimsk kultur.
18 Gjør rede for Khadidsjas, Aishas og Fatimas betydning i
shia-islam og sunni-islam. Finn ut hva disse kvinnene
betyr for muslimske feminister i dag. (Her finner du aktuelt stoff på lærebokas nettsted.)
islams syn på andre religioner og livssyn
19 Islam er en misjonerende religion, men har samtidig lang
tradisjon for å gi plass for mennesker av annen tro, innenfor visse grenser. Ta utgangspunkt i dette utsagnet og
diskuter islams syn på andre religioner og livssyn.
20 Tenk deg at en muslim og en livssynshumanist deltar i en
dialog om de store livsspørsmålene. Hvor vil de kunne nå
fram til enighet, og hvor vil forskjeller avtegne seg?
21 Hvordan forholder muslimer i Norge seg til andre religioner og livssyn? Undersøk hva som kjennetegner Islamsk
råds arbeid på dette området. (Lenke finner du på lærebokas nettsted.)
26 Drøft islams syn på mennesket og naturen. Hva er islams
bidrag i møte med vår tids miljøutfordringer? Til tross for
at det er en voksende bevisstgjøring om miljøvern blant
muslimer, er det også i denne religionen stort sprik mellom liv og lære. Diskuter mulige årsaker til dette.
27 a) Gjør rede for islams begrunnelse av menneskeverdet.
b) Endel radikale islamister står for et samfunnssyn som
er i strid med FNs menneskerettigheter. Hva består
denne konflikten i, helt konkret? Hvilke grupper er
dette snakk om?
ulike retninger
28 Drøft de viktige forskjellene mellom shia- og sunni-islam.
Kom inn på både rituelt liv, synet på skrifter og på lederskap. Finn ut mer om forholdet mellom de to grupperingene i Norge og andre land.
29 Gjør rede for ulike former for islamisme i dag.
30 Pek på kjennetegn ved islamsk mystikk. Legg vekt på
både religiøst liv og tekster.
31 Ahmadija-muslimer faller utenfor islam ifølge andre muslimer.
a) Gjør rede for hva denne gruppen står for, og hva som
er den læremessige årsaken til uenigheten.
b) Finn ut mer om ahmadija-islams utbredelse i verden
i dag, og hva som er deres situasjon i ulike land.
32 Oppsøk en eller flere norske muslimske menigheter på
nettet. (Se lærebokas nettsted for flere adresser.) Undersøk hvordan islam blir framstilt her og sammenlign med
lærebokas framstilling. Er det noen saker som menigheten viser særlig interesse for? Diskuter i så fall hvorfor
akkurat disse sakene settes i sentrum.
religionsstatistikk
– klasseprosjekt
33 Islam er den religionen, sammen med kristendommen,
som vokser sterkest akkurat nå.
a) Finn totaltall på antall kristne og muslimer i verden
i dag for 40, 20 og 10 år siden og sammenlign med
situasjonen i dag.
b) Vurder ulike forklaringer på veksten til disse religionene.
34 Forsøk å finne ut hvordan norske muslimer fordeler seg
geografisk. Finnes det en eller flere muslimske menigheter der du bor? Hvor mange er knyttet til den?
sammenlign islam med andre religioner og livssyn
til filosofisk samtale
22 Gjør rede for Muhammads plass i islam og sammenlign
med Jesu plass i kristendommen.
23 Hva kjennetegner gudstroen i islam? Sammenlign med
den tredje religionen du fordyper deg i.
35 Muslimer i Vesten har for lengst kommet for å bli. Hvorfor
blir tilstedeværelsen stadig diskutert? Samtal om det å
være muslim og møte muslimer i Vesten.
36 Ifølge islam er det for mennesket naturlig å hengi seg
til Gud. Samtal om mennesket grunnleggende sett er et
religiøst vesen.
etikk i islam
24 Rettferdighet er en viktig islamsk verdi. Hvordan kommer
dette til uttrykk i religionen?
25 Hva er egentlig sharia? Hvordan forholder muslimer seg
til sharia i dag? Gjør rede for ulike ståsteder.
165