Her kan du lese det endelige budsjettet

Transcription

Røyken
kommune
Budsjett 2015
Økonomiplan og
handlingsplan 2015
til 2018
Vedtatt av kommunestyret
11.12.2014
Side 1
Kommunestyret 2011 – 15 behandlet saken den 11.12.2014,
møtesak nr. 98/14
Behandling:
Gruppelederne innledet til debatten i denne rekkefølgen:
Håvard Vestgren (H)
Børre Pettersen (Ap)
Tom Erik Hauger (Frp)
Rebekka Borsch (V)
Bern Leon Hellesø (SV)
Vestgren (H) fremmet forslag til alternativt budsjett, på vegne av H, FRP og V:
Til budsjett og handlingsprogrammet 2015:
Forslag til endringer i programområdene:
5. Skatt og finans:
5.1.1.
Punkt 3: Avsetning til lønnspott 2015.
Forslag: Reduksjon på 1 million pr år i perioden fra 14,9 til 13,9 mill.
Begrunnelse: Selv med kutt i fjor ble lønnsoppgjøret 1 mill billigere. Det er foreslått 3,3%
igjen med hensyn på deflator i Statsbudsjettet. Med de økonomiske utsiktene vi nå har er dette
for optimistisk.
Punkt 8: Endring i skatteinntekt.
Forslag: Det blir en endring i skatteinntekt positivt på 0,5mill NOK i 2015,1 mill i
2016,1,5Mill i 2017 og 2 mill i 2018.
Begrunnelse: Det er større økning i befolkningen pr. november enn det som er regnet med i
budsjettet.
Punkt 9:Endring i rente og avdragskostnader.
Forslag: Det blir ikke behov å øke renten for flytende lån med 0,5% pr. år. Dette gir
besparelse på 0,85 mill i 2015, 2,25 mill i 2016, 3,6 mill i 2017 og 4,8 mill NOK i 2018
Side 2
Begrunnelse: I SSB konjunkturrapport fremlagt 04.12 regner man nedgang i rente på 0,5% på
grunn av at veksten i Norge avtar.
6. Folkevalgte organer og politisk sekretariat
6.1.3.Visjon
Ny tekst i avsnitt to: bytte ordet gjenvinne med å opprettholde og øke
6.1.5 Økonomiske rammer driftsbudsjett
Nytt punkt 7.
Forslag: Det bestilles en sak innen Q1 2015 om bedre arbeidsvilkår for de folkevalgte,
herunder ulike styringsformer.
7. Administrasjon eiendom og fellesfunksjoner.
7.1.1.
Utviklingstrekk beskrevet om kvalitetsstyring reflekteres ikke i oppnådde resultater under
kapittel 14 kvalitetsarbeid.
Nytt punkt under 7.1.4 Mål
Kommunens IKT utgifter har økt betydelig de siste årene. Det startes et arbeid med å se på
alternative driftsmodeller og samarbeidskonstellasjoner for fremtidig IKT drift. Frist; juni
2015 Målindikator, sak fremlagt politisk behandling.
Nytt punkt under 7.2., både i tabellen på s.44 (indikator tjenestekvalitet,
"lærlingeinntak" i 2015 endre fra 10 til 21),
7.2.1.
Punkt 19.Husleie lege,fysio,ergo
Forslag: Husleie til Paviljong reduseres med 0,25 mill i 2018.
Begrunnelse: Flytter inn i svømmehall og kan leies bort eventuelt avhendes til andre.
Punkt 27.5 kommunalsjef
Forslag: 0,4 mill strykes i 2016, 2017 og 2018
Begrunnelse: En permanent løsning med hensyn på Hurum må finnes i løpet av 2015
Nytt punkt 28:
Forslag: 13 nye lærlinger koster i 2015 0,6 mill og deretter 1,7 mill per år ut perioden
Begrunnelse og nytt forslag under
7.2.1.1 Beskrivelse og konsekvensvurderinger av driftstiltak.
Punkt 28:
Røyken tar et krafttak for å øke antall lærlinger i kommunen. I 2015 skal det tas inn 13 nye
lærlinger. Lærlingeplasser er et gode for både den enkelte og for kommunen og
sikrer verdifull arbeidskraft ved at vi lærer opp nye arbeidstakere selv.
Nytt punkt 29:
Forslag: Stillingshjemmelen som assisterende rådmann inndras med en besparelse på 1
million i 2015 og 1,3 mill pr. år ut perioden
Begrunnelse og nytt forslag under
7.2.1.1 Beskrivelse og konsekvensvurderinger av driftstiltak.
Side 3
Kommunens administrative ledd skal være så effektive som mulig. I 2015 inndras
stillingshjemmelen som i dag er assisterende rådmann, Det skal innen mars 2015 fremmes en
sak for administrasjonsutvalget der det fremkommer antall ansatte per alle avdelinger, samt en
plan for kort- og langsiktig effektivisering. Operative ledd skal skjermes.
Forslag: I tillegg til assisterende rådmann foreslåes det økt besparelse i administrasjonen i
perioden.
Nytt punkt 30.
Forslag: Ekstra midler fra staten grunnet budsjettforliket går til drift og ikke til
fondsavsetning. Dette utgjør 1,18 mill i 2015 og 1,065 pr. år i resten av perioden
8. Oppvekst og utdanning
8.2.1.Utviklingstrekk:
Presisering:
Det viktigste vi kan gjøre for Røykenskolen de neste årene, er å heve nivået på
undervisningen, slik at vi sikrer at elevene lærer det de skal. Det gjøres ved å sørge for:
a) god etter - og videreutdanning av lærerne våre
b) at undervisningen ikke stoppes av sykdom/annet fravær
c) at pedagogene får være pedagoger
d) at skolene ikke lider under at de plutselig får en svært ressurskrevende elev i løpet av
skoleåret som spiser stort av skolebudsjettet
e)
8.2.3 Mål og handlingsplan
Generelt:
Øremerkede midler til ekskursjoner:
Det fremmes en sak i Q1,2015 m/bakgrunn i en resolusjon fra ungdommens kommunestyre
vedrørende øremerkede midler til ekskursjoner.
«Prosjektet Sammen om læringsledelse»:
Røyken kommune viderefører prosjektet «Sammen om læringsledelse». For å lykkes med
læringsledelse, er det helt avgjørende å skape god og tett dialog mellom skolen,
administrasjonen og politisk ledelse.
Tilstandsrapporter:
Skolenes tilstandsrapporter behandles i kommunestyret én gang årlig, med et dialogmøte
mellom politikerne, administrasjonen, rektorer, lærere, elevrepresentanter og FAUrepresentanter i forkant.
Forsering av fag:Forsering av fag videreføres, slik at elever på ungdomsskolen får
muligheten til å ta matematikk og engelsk på videregående nivå.
Hovedfokuset for 2015-2019 blir som følger:
Kvalitet i undervisningen + anti-mobbearbeid.
Forslag til nytt mål. «God skoleledelse - som sikrer at elevene får undervisning av faglig
dyktige pedagoger - er prioritet nr 1 i Røykenskolen.
Side 4
Systematisk og jevnlig profesjonsutvikling er hver enkelt skoleleders ansvar å
gjennomføre».
8.4 Økonomiske rammer –driftsbudsjettet.
Punkt 2
Inventar skolene:
Møbler til skolene anskaffes basert på konkurranse mellom rammeavtale leverandørene
Røyken kommune har kontrakt med, anskaffelsen gjennomføres etter de rammer og vilkår
som er regulert i kontraktene.
Kriteriene for utvelgelse er regulert i kontraktene. Det skal anskaffes gode og funksjonelle
møbler som innehar en god kvalitet og som har en god kvalitet og som har egenskaper som gir
møblene lang levetid.
Innenfor rammen skal møbler til elever prioriteres fremfor kostnadsdrivende elementer i
fellesrom samt estetiske uttrykk.
Punkt 4. Skolemodell 1% nedjustering
Forslag: Nedjustering på 2 mill i 2017 og 4 mill i 2018 fjernes
Begrunnelse: Ikke politisk ønskelig.
Nytt punkt 12. vikarbudsjett
Forslag: Det lages en ny vikarordning med kostnad på 0,85 mill per år i perioden.
Begrunnelse: Signalene fra Røykenskolen - det være seg fra SU-møter, dialogmøtet mellom
politikerne og skolene før sommeren, samt innspill fra skoleledelsen - er at skolene sliter
enormt med å skaffe vikarer. Dette går ut over kvaliteten på undervisningen.
Nytt punkt 13. Pott til uforutsette behov
Forslag: Det lages en ny ordning med fond for uforutsette behov på kr.0,35 mill pr. år i
perioden.
Begrunnelse: Det er stor sannsynlighet for at elever blir alvorlig syke, eller at barn med store
og omfattende utfordringer læringsmessig eller trenger andre spesielle tiltak flytter til
kommunen i løpet av skol året. Dette har skjedd stort sett hvert ar. I dag dekkes slikt fra timer
i tildelingsmodellen.
Nytt punkt 14.Forprosjektering av ny barneskole Bødalen/Slemmestad
Forslag: Investeringen til Geotek på 1mill i 2015 og 2016 16 tas bort og midlene til dette
styres til forprosjektering av ny skole.
Begrunnelse: Det nedsettes en prosjektgruppe som skal jobbe med å finne tomt etc til ny
skole i Bødalen/Slemmestad. Denne prosjektgruppa nedsettes i begynnelsen av 2015.
8.5 Barnehage
8.5.3.Mål.
Punkt 5. Kvalitet i barnehagen.
Forslag: Punktet utvides til å inkludere læringsinnhold i barnehagene. Hvordan dette skal
defineres utarbeides av oppvekstutvalget i samarbeid med administrasjonen våren 2015.
Side 5
Begrunnelse: Det er økt forståelse i samfunnet hvor viktig minimumslæring i barnehage før
man begynner på skole er.
8.6.1 Økonomiske Rammer- driftsbudsjett
Nytt punkt 8.Stipend til barnehageansatte:
Forslag: Det bevilges ytterligere 3 stipendier til barnehageassistenter for utdanning slik at det
totalt er 5 stipendi 2015. Kostnad 0,240 mill pr. år i perioden.
Begrunnelse: Fagutdanningen for ansatte i barnehagene i Røyken er fremdeles for lav.
9.HELSE , SOSIAL OG OMSORG
9.2
NAV – Sosialtjenester
Et hovedmål er å få flere i arbeid og aktivitet, og færre på stønad. Det er et mål at sosialhjelp
skal være en midlertidig ytelse for å overvinne en vanskelig livssituasjon. Det er en økende
tendens med yngre mottakere av stønad.
Et eksempel på vellykket tiltak for unge som mottar stønad er såkalte Pøbelkurs. NAV
Røyken i samarbeid med NAV Lier avholdt i årsskiftet 2013/2014 et slikt kurs - kostnad ca.
90.000 kroner for 6 plasser med varighet på 6 uker. 4 stk. fullførte, hvorav 2 er i lønnet arbeid
og 1 er i praksis med god progresjon. Det er økende rusproblematikk i Røyken, dette krever
økt fokus på forebyggende rusarbeid blant barn og unge i samarbeid med barnevernet.
9.3.1 Økonomiske rammer driftsbudsjett
Nytt punkt 5.
Forslag: Det avholdes Pøbelkurs hvert år i perioden. Kostnad 90000 pr. år
Begrunnelse: Se under punkt 9.2
10. HELSETJENESTER
10.1.1 Utviklingstrekk.
Presisering:
Utfordringene ved vekst i befolkningen angår hele småbarns- og skoleløpet, med stort press
på helsestasjon og helsesøsterfunksjonen og jordmortjenesten. Helsesøster er en ressurs i
skolehelse, og lav tilstedeværelse i skole er en hovedutfordring. Normtall for en kommune
som Røyken er 9,25 årsverk, Røyken har 5.
10.2.2 Økonomiske rammer driftsbudsjett.
Nytt punkt 11.En ny jordmor stilling og flere helsesøstre stillinger
Forslag: Det ansettes 1 ny jordmor og 3+1 flere helsesøstre enn foreslått fra skolestart 2015.
Kostnad 1,7 mill i 2015og 2,7 mill i 2016 og 3,4 mill hvert år fra 2017.
Begrunnelse: Røyken ligger under under statlig norm.
Nytt punkt 12.
Side 6
Forslag: Leie for kortidslån av utstyr fra hjelpemiddelsentralen utgår. Kostnad 30000 hvert år
i perioden.
10.3 Pleie og omsorg:
10.3.2 Risikoområder
Forslag:
Det fremmes en sak om nye turnusordninger kan gjøre ansatte mer fornøyd og tjenestetilbudet
bedre i Q2 2015 .
!0.3.4 Mål
Punkt 3 – tillegg: Sektoren har fokus på utvikling av velferdsteknologi i alle byggeprosjekt og
andre sammenhenger der dette kan være formålstjenlig, herunder også hjemmebaserte
tjenester.
Punkt 7 – nytt: Det er utarbeidet en plan for å styrke fagligheten og kapasiteten i
hjemmetjenesten.
10.3.5 Økonomiske rammer –driftsbudsjett
Nytt punkt 22:
Forslag: Det settes av 20000 pr år til transport til varmtvanns bading for revmatikere frem til
svømmebasseng er ferdig i 2016
Begrunnelse: Det finnes ikke tilbud til denne gruppen i Røyken nå.
Nytt punkt 23.
Forslag: Det settes av 0,4 mill i 2015 og 0,7 Mill pr. år i resten av perioden til
demenskoordinator.
Begrunnelse: Demensplanen krever en koordinator for implentering.
11. PLAN OG TEKNISKE TJENESTER
11.2.6 Økonomiske rammer – Investeringsbudsjett.
Punkt 31.
Side 7
Forslag: BØBEKKEN står oppført med 15 mill+5 mill. Det må fremmes sak med bedre
beskrivelse av hva disse pengene skal brukes til og kalkyler på dette innen Q2 2015.
Begrunnelse: Åpenhet om kostnader.
Pkt. 6, 12 videreføres med 2015 som frist.
11.3 Vann og avløp
11.3.3 Mål
Presiseringer:
1. Styre arbeidet med vann og avløp. Hovedplanen må behandles politisk.
4. Starte utfasing av nedgravde oljetanker.
Det er bare mineralolje som blir forbudt. Bio-olje som nå blir tilgjengelig, er lovlig å
bruke.
5. Sikre beredskap for akutt forurensing. Hvordan er evaluering av dette arbeidet gjort?
Dette må behandles politisk
Nytt pkt 7.
I 2015 prosjekteres sikkerhetsvei for skoleskyss og brann/redning mellom Kleiver og
Hallenskog, inkludert løsning for fremføring av ny hovedvannledning Kleiver - Hallenskog.
Prosjektet realiseres i løpet av 2016.
11.3.6 Økonomiske rammer- investeringsbudsjettet.
Generelt:
Under dette punktet står investeringsforslaget på vann og avløp.
Når arbeidene er gjort, er det veldig vanskelig for oss politikere å få vite hva vi fikk for
pengene.
Veldig ofte er eneste tilbakemelding at «prosjektet er innenfor budsjett». Men ble det så
mange meter med nye rør med riktig dimensjon som vi forventet?
Både vann og avløp er 100% gebyrfinansiert, og politikerne har en følelse av at vi har litt liten
kontroll på hvordan disse pengene brukes.
Forslag: En ferdigstillelse rapport for investeringer må foreligge for hvert prosjekt.
Bakgrunn: Økt åpenhet og bedre forståelse om bruk av innbyggernes penger.
11.6.3 Mål
Punkt 6 Kystsoneplan må være ferdig behandlet med vedtak i første halvår 2015.
12 KULTUR, IDRETT OG NÆRINGSUTVIKLING
Generelt: Kultur og næring må skilles
12. 1.4.Mål:
Punkt 4:
Side 8
Forslag: Eksisterende punkt strykes og erstattes med: Det jobbes med alternativ /ikke
kommunal finansiering av et Geotek i planperioden.
Nytt punkt 7: Banekapasitet i Midtbygdaområdet
Det legges frem en sak i Q1 2015 der Midtbygdabanen vurderes brukt til både skole, frilek og
organisert idrett i banens åpningstid. Banetiden administreres av Røyken kommune hvor
frivillige lag og foreninger kan bestille/leie treningstider. Baneleien settes til nivå med og ihht
prinsipper for Midtbygdahallen
Nytt punkt 8:
Mål: Det skal videreføres tiltak for utbedring av skiløypenettet i tråd med bevilgninger.
Frist: 2015
Måleindikator: Nye området og oppgraderinger er synlig på kart og internett.
Nytt punkt 9.
Mål: Det legges frem en sak om forskjønning og bruk av områdene rundt og med Hegga i
områdene rundt Røyken sentrum. Dette må sees i sammenheng med nytt boligområde nord
for den nye svømmehallen og IL ROS sitt ønske om å utbedre Flåm stadion. Saken legges
frem i løpet av 2016.
Nytt punkt 10.
Mål. Det legges frem en sak om forskjønning av Åros sentrum mhp plener og planter innen
våren 2015.
12.2.2 Økonomiske rammer –driftsbudsjett
Punkt 2: Hurtigbåtsating.
Forslag: Reduseres ikke så mye som rådmannen foreslår. Økes med 200K NOK i 2015,
Reduseres med 0,25 mill i 2016-2017-2018.
Begrunnelse: Svært viktig å opprettholde arbeidet med dette også i egen regi. Økt bruk av
Oslofjorden som transportåre inkludert anløp i Slemmestad og Åros er et viktig mål.
Punkt 4. Kirkegårdsdrift.
Forslag: 0,3 mill opprettholdes også i 2016, 2017 og 2018
Begrunnelse: I tråd med tidligere politisk ønske som ble galt formulert i fjor.
Nytt punkt14. Svømmeopplæring for ungdom:
Forslag: I 2015 og 2016 bevilges det 0,25 mill pr år til gratis svømmeopplæring. Dette frem
til ny svømmehall er på plass.
Begrunnelse:
Tiltaket avvikles og reorganiseres når svømmehall er på plass. Opplegget organiseres og i
iverksettes før badesesongen 2015. DVS før 1.mai. 2015. Tilbudet annonseres og alle under
18 skal få mulighet til et gratis opplæringstilbud.
12.2.3. Økonomiske rammer- Investeringsbudsjett
Punkt 13: Geotek utgår
Side 9
Nytt punkt 17: Lysløype Spikkestad IL ROS.
Forslag: Det bevilges 2,1 mill. i 2015 til ROS lysløypeoppgradering – Investeringsbudsjettet
13..2 MILJØ
13.2.2
Pkt 3 videreføres med 2015 som frist.
Punkt 8.
Eksisterende punkt strykes og erstattes med nytt:
Befolkningsveksten rundt Oslofjorden gir mulighet for økt bruk av Oslofjorden som kollektiv
trafikkåre.I samarbeid med relevante kommuner konkretiseres båt-tilbudet for pendlere i
Røyken kommune hvor anløp i Slemmestad og Åros inngår i fremtidig ruteopplegg.
14. KVALITETSARBEID
14.1.Visjon.
I budsjett for 2014 ble dette vedtatt. Punktet tas inn igjen
Røyken kommune skal bli ledende i landet med hensyn til kvalitetssikring av de tjenestene og
oppgavene kommunen gir og tilbyr sine innbyggere. Styrket internkontroll,
avviksrapportering og håndtering, brukerundersøkelser, prosesskartlegginger, risikoanalyser
og mer fokus på ledelsens gjennomgang skal gi tjenester på det kvalitetsnivået som er bestemt
av sentrale og lokale politiske organer. Dette arbeidet må lede til sertifisering av kommunen i
henhold til egnede ISO standarder. Alle ansatte i kommunen må føle at de lever i en kultur der
man skal levere tjenester av riktig kvalitet.
13..2 MILJØ
13.2.2
Pkt 3 videreføres med 2015 som frist.
Punkt 8.
Eksisterende punkt strykes og erstattes med nytt:
Befolkningsveksten rundt Oslofjorden gir mulighet for økt bruk av Oslofjorden som kollektiv
trafikkåre.I samarbeid med relevante kommuner konkretiseres båt-tilbudet for pendlere i
Røyken kommune hvor anløp i Slemmestad og Åros inngår i fremtidig ruteopplegg.
14. KVALITETSARBEID
14.1. Visjon.
I budsjett for 2014 ble dette vedtatt. Punktet tas inn igjen
oppgavene kommunen gir og tilbyr sine innbyggere. Styrket internkontroll,
avviksrapportering og håndtering, brukerundersøkelser, prosesskartlegginger, risikoanalyser
og mer fokus på ledelsens gjennomgang skal gi tjenester på det kvalitetsnivået som er bestemt
av sentrale og lokale politiske organer. Dette arbeidet må lede til sertifisering av kommunen i
henhold til egnede ISO standarder. Alle ansatte i kommunen må føle at de lever i en kultur der
man skal levere tjenester av riktig kvalitet.
Endringene er innarbeidet i dokumentet.
Side 10
Innhold
1
Innledning................................................................................................................ 16
1.1
1.2
1.3
1.4
1.5
2
Kommunens rammebetingelser ............................................................................... 20
2.1
2.2
3
4
5
Ansattes innsats .................................................................................................................. 16
Hovedprioriteringer............................................................................................................. 16
Risiko og økonomisk bærekraft ........................................................................................... 17
Administrative ressurser ..................................................................................................... 18
Dokumentets oppbygging ................................................................................................... 18
Befolkningsutvikling ............................................................................................................ 20
Økonomisk status i Røyken kommune ................................................................................ 23
Sentrale budsjettforutsetninger ............................................................................... 24
3.1
3.2
3.3
3.4
Statsbudsjettet 2015 – Hovedtrekk..................................................................................... 24
Frie inntekter (skatt og rammetilskudd) ............................................................................. 26
Andre statstilskudd.............................................................................................................. 28
Pensjonskostnad.................................................................................................................. 28
3.4.1
Spesielt om premiefond ....................................................................................... 29
3.5
3.6
3.7
3.8
Barnehager .......................................................................................................................... 30
Vedlikehold.......................................................................................................................... 31
Avsetning til disposisjonsfond ............................................................................................. 32
Eksterne finanstransaksjoner i driftsbudsjettet .................................................................. 32
3.8.1
Finansinntekter .................................................................................................... 32
3.8.2
Finansutgifter ....................................................................................................... 33
3.9
Eksterne finanstransaksjoner i investeringsbudsjettet: ...................................................... 38
Hovedoversikter ...................................................................................................... 39
4.1
Sammendrag driftsbudsjett................................................................................................. 39
4.1.1
Finansiering av programområdenes budsjett (finansområdet) ........................... 39
4.2
4.3
4.4
Enhetenes driftsbudsjett ..................................................................................................... 40
Antall årsverk utlønnet ........................................................................................................ 42
Sammendrag investeringsbudsjett...................................................................................... 43
4.4.1
Investeringsbudsjett 2015-2018........................................................................... 43
Skatt og finans ......................................................................................................... 45
5.1.1
5.1.2
5.1.3
6
Økonomiske rammer – driftsbudsjett .................................................................. 45
Økonomisk utvikling driftsbudsjettet ................................................................... 47
Finansieringssiden i investeringsbudsjettet ......................................................... 47
Folkevalgte organer og politisk sekretariat ............................................................... 49
6.1.1
6.1.2
6.1.3
6.1.4
Utviklingstrekk ..................................................................................................... 49
Risikoområder ...................................................................................................... 49
Visjon .................................................................................................................... 49
Mål ....................................................................................................................... 49
Side 11
6.1.5
6.1.6
7
8
Administrasjon, eiendom og fellesfunksjoner ........................................................... 51
7.1
Administrasjon, eiendom og fellesfunksjoner..................................................................... 51
7.1.1
7.1.2
Risikoområder ...................................................................................................... 52
7.1.3
Visjon .................................................................................................................... 52
7.1.4
Mål ....................................................................................................................... 52
7.2
Målekort for organisasjon og tjenester ............................................................................... 53
7.2.1
7.2.2
7.2.3
Økonomiske rammer – investeringsbudsjett ....................................................... 58
Oppvekst og utdanning ............................................................................................ 60
8.1
8.2
Visjon ................................................................................................................................... 60
Grunnskole .......................................................................................................................... 60
8.2.1
8.2.2
Risikoområder ...................................................................................................... 61
8.2.3
Mål ....................................................................................................................... 61
8.3
8.4
Økonomiske rammer – driftsbudsjett ................................................................................. 70
8.4.2
8.4.3
Økonomiske rammer – investeringsbudsjett ....................................................... 74
8.5
Barnehage ........................................................................................................................... 75
8.5.1
8.5.2
Risikoområder ...................................................................................................... 75
8.5.3
Mål ....................................................................................................................... 76
8.6
8.6.1
8.6.2
8.7
Pedagogisk psykologisk tjeneste ......................................................................................... 83
8.7.1
8.7.2
Risikoområder ...................................................................................................... 83
8.7.3
Mål ....................................................................................................................... 83
8.8
8.8.1
8.8.2
8.9
Barnevern /” Røykenmodellen” .......................................................................................... 87
8.9.1
8.9.2
Risikoområder ...................................................................................................... 87
8.9.3
Mål ....................................................................................................................... 87
8.10 Målekort organisasjon og tjenester .................................................................................... 89
8.10.1 Økonomiske rammer – driftsbudsjett .................................................................. 90
8.10.2 Økonomisk utvikling driftsbudsjettet ................................................................... 90
Side 12
9
Helse, sosial og omsorg ............................................................................................ 91
9.1
9.2
Visjon ................................................................................................................................... 91
Nav – Sosialtjenester ........................................................................................................... 91
9.2.1
9.2.2
Risikoområder ...................................................................................................... 91
9.2.3
Mål ....................................................................................................................... 91
9.3
Målekort for organisasjon og tjenester............................................................................... 92
9.3.1
9.3.2
10 Helsetjenester.......................................................................................................... 94
10.1.1
10.1.2
10.1.3
Risikoområder ...................................................................................................... 94
Mål ....................................................................................................................... 94
10.2 Målekort for organisasjon og tjenester ............................................................................... 95
10.2.1 Økonomiske rammer – driftsbudsjett .................................................................. 96
10.2.2 Økonomisk utvikling driftsbudsjettet ................................................................... 97
10.3 Pleie og omsorg ................................................................................................................... 98
10.3.1 Utviklingstrekk ..................................................................................................... 98
10.3.2 Risikoområder ...................................................................................................... 98
10.3.3 Bestiller – utfører modellen.................................................................................. 98
10.3.4 Mål ..................................................................................................................... 100
10.4 Målekort organisasjon og tjenester .................................................................................. 101
10.4.1 Økonomiske rammer – driftsbudsjett ................................................................ 102
10.4.2 Økonomisk utvikling driftsbudsjettet ................................................................. 104
10.4.3 Økonomiske rammer – investeringsbudsjett ..................................................... 105
11 Plan og tekniske tjenester .......................................................................................106
11.1 Visjon ................................................................................................................................. 106
11.2 Kommunale veier .............................................................................................................. 106
11.2.1 Utviklingstrekk ................................................................................................... 106
11.2.2 Risikoområder .................................................................................................... 106
11.2.3 Mål ..................................................................................................................... 106
11.3 Vann og avløp .................................................................................................................... 111
11.3.2 Risikoområder .................................................................................................... 111
11.3.3 Mål ..................................................................................................................... 112
11.4 Brann- og redningstjenesten ............................................................................................. 117
11.4.2 Risikoområder .................................................................................................... 117
11.4.3 Mål ..................................................................................................................... 117
Side 13
11.6 Plan, bygg og oppmåling ................................................................................................... 121
11.6.2 Risikoområder .................................................................................................... 121
11.6.3 Mål ..................................................................................................................... 121
11.8 Økonomiske rammer – driftsbudsjett ............................................................................... 123
11.8.3 Økonomiske rammer, investeringsbudsjett ....................................................... 123
12 Kultur, idrett og næringsutvikling ............................................................................124
12.1.1
12.1.2
12.1.3
12.1.4
Utviklingstrekk ................................................................................................... 124
Risikoområder .................................................................................................... 124
Visjon .................................................................................................................. 125
Mål ..................................................................................................................... 125
13 Sektorovergripende innsatsområder .......................................................................132
13.1 Trygghet i lokalsamfunnet, kriminalitetsforebygging og kriminalitetsbekjempelse ......... 132
13.1.1 Visjon .................................................................................................................. 132
13.1.2 Mål ..................................................................................................................... 132
13.2 Miljø................................................................................................................................... 133
13.2.1 Visjon .................................................................................................................. 133
13.2.2 Mål ..................................................................................................................... 133
14 Kvalitetsarbeid ........................................................................................................135
14.1 Handlingsprogrammet ...................................................................................................... 135
14.2 Målekort tjenestekvalitet .................................................................................................. 135
15 Spesifikasjon av budsjetter, gebyrsatser og fond for selvkostområdene ...................136
15.1
15.2
15.3
15.4
15.5
15.6
Vann................................................................................................................................... 136
Avløp.................................................................................................................................. 137
Plan .................................................................................................................................... 138
Bygg ................................................................................................................................... 139
Oppmåling ......................................................................................................................... 140
Feiing og brannforebyggende aktivitet ............................................................................. 141
16 Økonomireglement .................................................................................................142
17 Vedlegg...................................................................................................................145
17.1 KOSTRA tjenesteproduksjonstall ....................................................................................... 145
Side 14
17.1.1
17.1.2
17.1.3
17.1.4
17.1.5
17.1.6
17.1.7
17.1.8
17.1.9
17.1.10
17.1.11
Overordnede nøkkeltall ...................................................................................... 145
Grunnskole ......................................................................................................... 146
Barnehage .......................................................................................................... 147
Barnevern ........................................................................................................... 148
Sosialtjenester .................................................................................................... 149
Helsetjenester .................................................................................................... 150
Pleie og omsorg .................................................................................................. 151
Kommunale veier ............................................................................................... 152
Vann og avløp .................................................................................................... 152
Plan, bygg og oppmåling ................................................................................... 153
Kultur, idrett og næringsutvikling ...................................................................... 154
17.2 Analyse av regnskapet til private barnehager i 2013 ........................................................ 155
17.3 Prisliste 2015 ..................................................................................................................... 156
Side 15
1 Innledning
Årets budsjettforslag viser at Røyken kommune har en god økonomi.
Det foreslås derfor ingen kutt i 2015 og det er funnet rom for flere styrkninger.
Mange av disse styrkninger følger opp saker der politikerne gjennom året har igangsatt nye viktige
prosjekter som vil komme befolkningen til gode. Det er funnet rom for full finansiering av alle disse
tiltak i budsjettforslaget. Det er også foreslått enkelte styrkinger av pleie og omsorg, samt at det
foreslås å kompensere fullt ut for vekst i barnetall i skoler og barnehager. Alle enheter får også
kompensert fullt ut for lønns- og prisvekst.
Samtidig gjør summen av alle nye politiske vedtak at handlingsrommet i budsjettet er brukt opp før
forslaget fremlegges, og det tydeliggjøres at man særlig fra 2017 må foreta enkelte tilpasninger i
driften for å finansiere alle tiltak.
Det er fremdeles mange gode formål som ikke får alt det vi ideelt sett kunne ønsket. Det vil det heller
ikke være mulighet for innen de midler stat og kommunesektor i Norge har til disposisjon fremover.
For at alle brukergrupper skal sikres tilstrekkelige velferdstjenester i de kommende år er det derfor
viktig at den stramme styringen videreføres og at virksomhetene fortsatt holder sine
budsjettrammer.
1.1 Ansattes innsats
En rekke undersøkelser viser at våre ansatte leverer svært gode resultater innen de midler
kommunen har til disposisjon. Det er i denne sammenheng viktig å huske at staten mener Røyken
skal klare sin drift langt billigere enn en gjennomsnittskommune pr. innbygger og at det hele døgnet,
hver dag i året, ytes en formidabel innsats av kommunens ansatte.
1.2 Hovedprioriteringer
Det er mange områder som får styrket budsjettene. Rådmannen vil særlig peke på:
Svømmehall
Det settes av midler til å bygge ny svømmehall i Røyken. Denne svømmehallen er etter bearbeidelse
av prosjektet blitt vesentlig større en det som lå til grunn ved fjorårets budsjettbehandling.
Budsjettavsetningen er derfor økt til 14. mill kr. pr år for å dekke husleie til REAS.
Veivedlikehold
Politiske føringer knyttet til veivedlikehold er fulgt opp og det høye tempo i veivedlikehold
videreføres. Vedtak om større prosjekter som Bakkekroken og Hurumveien følges opp, i tillegg til
flere mindre prosjekter.
Rehabilitering av skoler
Spikkestad ungdomsskole bygges ut for over 200 mill. kr. Dette er over 60 mill. mer enn avsatt i
fjorårets budsjett. Økningen skyldes vedtak om å bygge 7 i stedet for 4 parallellers skole.
Budsjettavsetningen er derfor økt til 12 mill pr år for å dekke husleie til REAS.
Side 16
Flere omsorgsplasser
Det legges som følge av politisk vedtak opp til å etablere 10 nye sykehjemsplasser på Bråset i 2015. I
tillegg vil man åpne 27 omsorgsboliger på Spikkestad i 2016.
Forebyggende arbeid og helsearbeid.
Budsjettet prioriterer forebyggende arbeid. Tidligere vedtatte stillinger fullfinansieres, og tjenestene
styrkes på flere områder, både mot barn, unge og eldre. Særlig gledelig er at det legges opp til å
styrke psykisk helse ved å etablere en psykologtjeneste samt styrke psykososialt team for barn og
unge.
Gode sentrum og uteområder
Det legges opp til å videreføre satsingen på å etablere gode sentrumsområder med trygge gangveier,
torg / møteplasser og bedre belysning for å nevne noe. Midler foreslås avsatt til å følge opp tidligere
intensjonsvedtak som Elveparken i Slemmestad, Spikkestad torg og kulturbygg / kirke, gangvei-ring i
Røyken / Midtbygda, midler til å bygge ut flere gangveier.
Flere barnehageplasser
Det settes av midler til flere barnehageplasser for at kommunen fortsatt skal ha 100 % dekning, også
til de grupper der vi ikke har plikt til å tilby dette. Det settes av 5 mill. mer til barnehagene i 2015,
økende til 15 mill. i 2018.
Nye brannbiler
Brannberedskapen foreslås styrket gjennom kjøp av ny brannbil i 2015 (levering 2016) og kjøp av
høydeberedskapsbil (stigebil) i 2018.
1.3 Risiko og økonomisk bærekraft
Som påpekt i flere år har budsjettet til Røyken hatt en rekke risikoområder. Mange områder er
adressert og fjernet, mens nye punkter er lagt inn etter risikoanalyse.
Områder der risikoen etter rådmannens mening er vesentlig redusert:
I forhold til budsjettene fra de siste 3 år er flere store risikoområder tatt bort:
Vedlikehold av bygg
Underskudd inneværende år som eventuelt vil dras med videre.
Veivedlikehold.
Disposisjonsfond. Kommunen må ha en buffer for å takle plutselig økonomiske endringer. Uten dette
vil f. eks en rask økning i antall sterkt pleietrengende føre til at vi må kutte brått i skoler, barnehager
eller omsorg (nesten alle utgiftene våre går til disse sektorene). For få år siden hadde vi ikke et slikt
fond. Gjennom stram styring og god skatteinngang har fondet nå snart et tilfredsstillende nivå.
Økning i antall innbyggere med behov for kommunale tjenester. Her er det satt av penger til økt
innbyggertall i 2015 og 2016. Prognoseverktøyet er også mer presist.
Områder der risikoen er redusert, men fremdeles er til stede:
Side 17
Renterisiko: Gjelden eksponerer kommunen for renterisiko. I fireårsperioden er denne risikoen lav
pga fastrenteavtaler, men på sikt er risikoen stor.
Områder der risikoen ikke er redusert
Røyken kommune har allerede i dag en høy gjeldsgrad. Som følge av betydelige investeringer de
neste fire årene, både i kommunen og i regi av REAS, vil gjeldsgraden øke ytterligere. Dette medfører
at en økende andel av kommunens handlingsrom vil bli brukt til å betjene renter og avdrag.
Økning i antall innbyggere med behov for kommunale tjenester. Her er det ikke satt av tilstrekkelig
med midler mot slutten av perioden for å møte veksten. Pga store investeringer vil dette særlig være
en utfordring i fra 2017 / 2018.
Rekruttering av spesialistkompetanse: På flere områder ser vi at det er vanskelig å rekruttere
høyskoleutdannet personell og ledere.
Store pensjonsforpliktelser truer nivået på antall ansatte (gjelder hele offentlig sektor)
Manglende bruk av ny omsorgsteknologi.
Endringer i skatteregimet. Røyken avviker på mange områder fra landssnittet, og varslede endringer i
skatteregimet kan slå relativt mye ut for Røyken avhengig av vektingen av de ulike parameterne.
Eksempler er kommunalt skatteøre og redusert småkommunetillegg som vi kan tjene på, mens
omlegging av selskapsskatten er noe vi kan tape på.
Kommunens kloakksystemer ikke er i stand til å takle befolkningsøkningen, men her er det lagt inn
nok penger i handlingsprogrammet. Utfordringen er å få prosjektert og iverksatt tiltak.
Nye områder:
Røyken er en kommune med mange utfordringer og mye press. Følgelig er det mange komplekse
saker som må avklares i Røyken sett i forhold til de fleste kommuner av samme størrelse. Over tid må
dette føre til ordninger der sentrale politikere får mulighet til å bruke mer tid på å sette seg inn i
saker for derigjennom å kunne være tydelige premissleverandører i en tidlig fase.
Det er etablert interkommunalt selskap for vei, vann og avløp med Lier og Hurum (VIVA). I en
oppstartsfase vil kapasitetsutfordringer her kunne forsinke gjennomføring av prosjekter.
1.4 Administrative ressurser
Røyken kommune bruker svært lite midler på administrasjon, og har i de siste årene konsekvent
ligget blant de kommuner som bruker minst pr. innbygger til dette området. Kommuner som
liggerover oss på listen er stort sett større kommuner som da har flere ansatte å spille på og / eller
har mindre vekst. Handlingsprogrammet legger opp til fortsatt å bruke lite ressurser på dette
området, slik at vi ikke binder unødvendige midler her. Samtidig vokser innbyggertallet nå med 2 til
2,5 % i året, hvilket indirekte medfører en tilsvarende effektivisering av administrasjonen. Det
foreslås like vell noe redusert administrasjon utover i perioden. Summen av dette, samt årlig vekst,
vil redusere administrativ kapasitet noe utover i perioden.
1.5 Dokumentets oppbygging
Del 2 og 3 av dokumentet gir en overordnet gjennomgang av den økonomiske utviklingen i
kommunen og hvilke sentrale budsjettforutsetninger som er lagt til grunn i perioden.
Side 18
Kommunens virksomhet er inndelt i 17 programområder. Denne inndelingen er brukt på resten av
dokumentet. Under hvert programområde finnes:
Kort omtale av området og hvilke utviklingstrekk og risikofaktorer administrasjonen ser for
programområdet.
Overordnet visjon for utviklingen av tjenesten i programområdet.
Mål for området (handlingsplan for 2015 til 2018). Handlingsplanen er bygd på vedtatt handlingsplan
for 2014 til 2017. Hovedregelen er at eksisterende mål videreføres, så fremt det ikke er oppfylt i
2014. De målene som direkte kan måles i måltall/nøkkeltall er flyttet til et eget målekort. Som
vedlegg til budsjettsaken finnes en oversikt over mål fra forrige handlingsplan som er foreslått tatt
ut.
Målet for sykefravær er satt til 6,5 % for hele kommunen. Derfor vil dette være måltallet for alle
områdene, selv om noen områder ligger under dette i dag.
Økonomiske driftsrammer for programområdet i perioden 2015 til 2018. Tabellene viser alle
endringer fra opprinnelig budsjett 2014. Negative tall innebærer at en kostnad reduseres, eller at en
inntekt øker. Positive tall innebærer at en utgift øker, eller at en inntekt reduseres.
Alle enheter får kompensert forventet lønns- og prisvekst. Dette fremkommer i tiltak nr 1 i tabellene.
Tiltak 1 inneholder også en justering mellom enhetene og finansområdet når det gjelder andelen av
pensjonskostnaden som belastes enhetene.
Kompensasjon for virkningen av lønnsoppgjøret i 2014 og 2015 vil bli gitt til enhetene. Midlene er
budsjettert på en egen post under finansområdet, og deles ut så snart virkningene av oppgjørene er
klare. Dette er i tråd med tidligere års praksis.
Den økonomiske utviklingen i driftsutgifter i perioden 2012-2018 for programområdet, samt
utviklingen for den enkelte enhet innenfor programområdet.
Økonomiske rammer for investeringsbudsjettet. For at det skal bli lettere å se den historiske
utviklingen i investeringsbudsjettet, er det tatt med beløp og status, også for prosjekter som allerede
er vedtatt og under gjennomføring. Beløpene som er foreslått i 2015 – 2018 er nye årlige
bevilgninger, i tillegg til eventuell overføring av ubrukte midler fra 2014.
Ifølge investeringsreglementet skal kommunestyret vedta en investeringsramme pr prosjekt. Det skal
ikke budsjetteres med samleposter. Alle beløp i 2015 er derfor konkretisert til enkeltprosjekter. I
2016 – 2018 vil det kunne være enkelte samleposter som må konkretiseres gjennom rullering av
planer i løpet av 2015.
Kostra nøkkeltall gir et godt innblikk i økonomiske prioriteringer og produktivitet for de enkelte
programområdene. Slike nøkkeltall er derfor tatt med som vedlegg til dokumentet. Flere nøkkeltall
og sammenligninger med andre kommuner finnes på www.ssb.no.
Alle beløp i dokumentet er i hele tusen der det ikke står noe annet. Alle beløp er i 2015-priser.
Side 19
2 Kommunens rammebetingelser
2.1 Befolkningsutvikling
Tabellen nedenfor gjengir befolkningen pr 01.01. i Røyken kommune de siste 5 årene.
2010
2011
2012
2013
2014
Periodens vekst
0-5 år
1500
1494
1496
1531
1589
5,9 %
6-15
2833
2874
2842
2884
2881
1,7 %
16-66
12595
12865
13127
13380
13740
9,1 %
67 +
1966
2031
2129
2283
2411
22,6 %
18894
19264
19594
20078
20621
9,1 %
Totalt
Årlig vekst 0,77 % 1,96 % 1,71 % 2,47 % 2,70 %
Befolkningen i Røyken har økt med 9,1 % de siste 4 årene. Det siste året var det høyeste med 2,7 %
vekst. Veksten har vært prosentvis størst i aldersgruppen over 67 år.
Befolkningsutviklingen i kommunen er en av de mest sentrale budsjettforutsetningene. Utviklingen i
skatt og rammetilskudd (se kapittel 3.2) avgjøres i stor grad av antall innbyggere og
sammensetningen av befolkningen. På samme måte er befolkningssammensetningen avgjørende for
hvilke utgifter og investeringer kommunen må sette av penger til de neste årene.
Statistisk sentralbyrå (SSB) utgir årlig en prognose for befolkningsutviklingen fremover i Norge og den
enkelte kommune. Tidligere år har rådmannen basert seg på middelsalternativet til SSB som grunnlag
for å beregne utgifter og inntekter i budsjettet.
Det bygges relativt mange boliger i Røyken. Dette fører både til intern flytting og netto innflytting til
kommunen. De senere årene har vi sett at befolkningsprognosene til SSB ikke fanger opp slike lokale
forhold godt nok.
Kommunen anskaffet derfor et eget prognoseprogram i 2013 - Kompass. I dette programmet
beregnes befolkningsveksten som en tidsstyrt fremskriving hvor kommunens egne planer for
boligbygging legges inn. Denne modellen gir heller ingen fasit, men kan være et alternativ til SSB sin
modell.
Det kan legges inn selvvalgte vekstrater i KOMPASS. Rådmannen baserer budsjettforslaget på en
modell som gir gjennomsnittlig 2,0 % årlig vekst i perioden frem til 2034. For økonomiplanperioden
2015-2018 er den årlige veksten ca 2,4 %.
Dette gir følgende befolkningsutvikling frem mot 2018. Får og kunne se trendene, er det tatt med
historiske tall fra 2008 i figuren.
Side 20
I SSBs prognose beregnes det ca 1,9 % befolkningsvekst årlig, mens det i KOMPASS-modellen legges
opp til 2,4 %.
De siste årene har vi sett at SSBs befolkningsprognoser har truffet dårlig når det gjelder utviklingen i
antall barn og unge. Det er også her forskjellen er størst mellom de to prognosemodellene.
Tabellen nedenfor viser antall barn 0-5 år. Det vil si brukerne av bl.a. barnehagetilbudet.
Fra 2011 har denne gruppen vært økende. SSBs prognose indikerer liten endring i antallet fremover,
mens KOMPASS indikerer en årlig vekst på 2-3 %.
Tabellen nedenfor viser antall barn 6-15 år. Det vil si brukerne av bl.a. skole og sfo.
Side 21
Vi ser at kullene varierer litt i antall, men det har ikke vært noen underliggende vekst-trend av
betydning de siste 5 årene. Trenden i SSBs prognose og KOMPASS-prognosen er den samme
fremover. Det vil si en svak vekst de neste fire årene. KOMPASS-modellen anslår at denne trenden
blir noe kraftigere enn SSB sine tall. Den årlige veksten i KOMPASS-prognosen er mellom 0 og 2 %.
Tabellen nedenfor sammenligner veksten i de to prognosene for aldersgruppen over 80 år. Det vil si
gruppen som er største mottaker av pleie- og omsorgstjenester.
Figuren viser at de to prognosene er relativt sammenfallende. Begge prognosene viser en årlig vekst
på hele 4-6 %.
I likhet med fjorårets plan, har rådmannen basert seg på KOMPASS sin befolkningsprognose i
økonomiplanen når det gjelder beregning av skatteinntekter, rammetilskudd, barnehageutgifter,
utgifter til skole og utgifter til pleie- og omsorg.
Side 22
2.2 Økonomisk status i Røyken kommune
Røyken kommune har de siste årene hatt en stram, men bærekraftig økonomi. I perioden 2011 til
2013 har kommunen opparbeidet et disposisjonsfond på 53 mill. Dette er midler som vil komme
innbyggerne til gode gjennom at kommunen får noe egenkapital til investeringer, og blir noe mer
robust til å takle uforutsette kostnader uten at det medfører kutt i tjenestetilbud. Det bør fortsatt
budsjetteres med noe årlig avsetning til disposisjonsfond fremover, men rådmannen mener at det er
forsvarlig å nedjustere avsetningene noe fra forrige økonomiplan.
I inneværende år er de fleste virksomhetene i kommunen i økonomisk balanse innenfor stramme,
men realistiske rammer. Det er imidlertid noen programområder som melder om overskridelser som
må adresseres i budsjettet for 2015. Dette gjelder i første økonomisk sosialhjelp, antall barn i
barnehage og lavere inntekter enn budsjettert innenfor plan, bygg og oppmåling.
I perioden 2011 til 2013 var merinntekter fra skatteinngangen sterkt medvirkende til at kommunen
fikk overskudd som kunne tilføres premiefond. I 2014 er denne trenden snudd, og i år er det antatt å
bli en inntektssvikt på 2,0 mill. Kommunen må derfor være forsiktig med å budsjettere
skatteinngangen for høyt i 2015.
I 2014 vil imidlertid merforbruket i virksomhetene dekkes av at pensjonskostnaden har gått vesentlig
ned etter overgangen fra Storebrand til KLP. I følge pensjonsprognosene vil denne besparelsen
gradvis bli mindre utover i perioden fordi økt antall pensjonister og lavt rentenivå vil føre til en
kostnadsvekst fremover.
Det er vedtatt et ambisiøst investeringsprogram for de neste fire årene. Dette gjelder
sentrumsutvikling, veiprosjekter og husleie til ny skole, svømmehall og kulturhus/kirke. Røyken
kommune vil, sammen med REAS derfor få en svært høy gjeldsgrad i løpet av perioden. Det vises til
kapittel 3.10.
Dette medfører at kommunen utover i perioden vil komme til et punkt hvor det ikke blir mulig å
styrke budsjettrammene innenfor pleie- og omsorg og skole like mye som befolkningsveksten skulle
tilsi. Det vil ikke bli mindre penger til drift i sektorene, men de må betjene et større antall brukere
uten at dette kompenseres fullt ut i budsjettrammene.
Side 23
3 Sentrale budsjettforutsetninger
3.1 Statsbudsjettet 2015 – Hovedtrekk
Regjeringen Solberg la frem sitt forslag til statsbudsjett 08.10.2014. Rådmannens budsjettforslag
baserer seg på regjeringens forslag. Eventuelle endringer som kan komme ved Stortingets behandling
av Statsbudsjettet for 2015, og som påvirker Røyken kommune, vil bli lagt frem som tilleggsak av
rådmannen.
I forslaget til statsbudsjett for 2015 er det en realvekst for kommunesektoren (kommunene og
fylkene) på 6,2 mrd., hvorav 4,4 mrd er vekst i frie inntekter. Dette er omtrent som varslet i
kommuneproposisjonen i mai (ref. orienteringssak til formannskapet 12.06.14).
For kommunene er det beregnet en realvekst i frie inntekter på 3,9 mrd. Dette skal gå til å dekke
blant annet:

Demografi (kompensasjon for befolkningsvekst): 2,1 mrd.

Økte pensjonskostnader: 0,5 mrd (usikkert anslag)

Styrking av helsestasjon/skolehelsetjeneste: 0,2 mrd

Styrking av kommunale tjenester til rusavhengige og personer med psykiske lidelser: 0,2 mrd

Satsing på mer fleksible barnehageopptak: 0,1 mrd
Dette innebærer at regjeringens budsjettforslag for kommunesektoren totalt gir kompensasjon for
utgifter som følger av befolkningsvekst, men lite rom for nye tiltak.
Av budsjettrammen til Buskerud-kommunene er 37,6 mill.kr holdt tilbake, og vil bli fordelt til
enkeltkommuner fra fylkesmannen i form av skjønnsmidler. Røyken kommune ligger ikke an til å
motta skjønnsmidler i 2015.
Statsbudsjettet legger opp til enkelte ”nye oppgaver” og omlegginger. Nedenfor følger en kortfattet
opplisting av dette, med rådmannens forslag til hvordan dette budsjetteres i Røyken. Tallene viser
budsjettkonsekvensen for Røyken, i hele tusen.
Side 24
Område
Makspris i barnehage
settes til 2.580,- pr mnd
Komp. i
statsbudsjett
Forslag til disp. Kommentar
i Røyken
-1182
-1182 Rammen til barnehagene
reduseres som en følge av økt
foreldrebetaling
Prosentvis opptrapping av
minste tillatte tilskudd til
private barnehager økes
fra 96 til 98 %, Helårseffekt
476
476 Kompenseres. Beløpet er
budsjettert på barnehageområdet
Subsidiering av
foreldrebetaling i
barnehagene
422
budsjettert på barnehageområdet
Redusert etterspørsel
kontantstøtte
-922
-922 Midlene trekkes inn fra
Barnehageområdet
Barnevern, økt egenandel i
statlige
barneverninstitusjoner
624
624 Merutgiften avhenger av antall
barneverninstitusjoner til enhver
tid, og er vanskelig å forutse.
Kompensasjonen er gitt videre til
barnevernet.
Adopsjon, flytting av
utredningsansvar fra
kommuner til Bufetat
-17
-17 Midlene inndratt fra Barnevernet
Nytt valgfag 10. trinn
(helårsvirkning av utvidelse
i 2014)
258
258 Midlene ligger inne i forslag til
skolemodell for 2015.
Frukt og grønt opphører
fra 1/8-2014
-417
-417 Midlene er inndratt og trekket er
innarbeidet i skolemodellen
Kulturskoletilbud i sfo
opphører fra 1/82014,helårsvirkning
-134
-134 Beløpet foreslås inndratt fra
kulturskolen
Endring av ansvar for
produksjon og utsending
av valgkort
-68
68 Midlene inndras fra Politisk
sekretariat
Styrking av NAVkontaktsenter
-45
-45 Midlene er inndratt fra rammen til
NAV
59
budsjettert hos Bestillerenheten
1136
Ressurskrevende brukere,
økt innslagspunkt over
deflator
900
Kurs for deltidspersonell i
brannvesenet
19
budsjettert hos Brannvesenet.
Redusert egenandel for
personer på dobbeltrom i
sykehjem
Rett til brukertstyrt
personlig assistanse
Side 25
I statsbudsjettet har regjeringen anslått lønnsveksten til 3,3 % og veksten i varer og tjenester til 2,4
%. Dette gir en deflator (anslag på samlet lønns- og prisvekst) på 3,0 %. Dette er videreført av
rådmannen. Det vil si at alle enheter får kompensert lønns- og prisveksten i sine budsjettrammer.
Lønnsveksten ligger pr. nå på finansområdet, i påvente av de lokale forhandlingene er gjennomført i
kommune. Dette innebærer også at alle gebyrer er økt med 3,0 % der ikke annet er oppgitt.
3.2 Frie inntekter (skatt og rammetilskudd)
Skatt og rammetilskudd kalles med et samlebegrep for frie inntekter og er kommunens
hovedinntektskilde. Systemet som bestemmer størrelsen på frie inntekter består av følgende
elementer. Tallene i parentes er Røykens andel i mill kr i 2015, slik de er estimert i rådmannens
budsjettforslag:


Rammetilskudd
o Innbyggertilskudd. Lik overføring pr innbygger. Grunnlaget for budsjett 2015 er antall
innbyggere pr 01.07.14. (467,1 mill)
o Utgiftsutjevning. Omfordeling mellom kommunene som skal sikre at kommuner med
innbyggere som krever mye tjenester får større overføringer enn kommuner som er
”lette å drive”. (Trekk på 34,5 mill).
o Vekst-tilskudd (ny ordning fra 2015): Kommuner som det siste året har vokst mer enn 1,6
% får dette tilskuddet. (7,9 mill)
o Inntektsutjevning. Skal utjevne deler av forskjellen i skatt pr innbygger. (Trekk på 12,0
mill)
Skatt. En fastsatt andel av personbeskatningen. Personer som bodde i Røyken pr 01.11.14 skal
skatte til Røyken i 2015. (559,3 mill)
Totalt blir dette ca 988,2 mill i frie inntekter i 2015. Med unntak av inntektsutjevningen er
rammetilskuddet for 2015 kjent og forutsigbart. Skatteinngangen er en prognose basert på siste tre
års gjennomsnittlig skatt pr innbygger. Det er videre regnet inn ett års befolkningsvekst (2,4 %) for å
ta høyde for at antallet skatteytere øker fra 2014 til 2015. Inntektsutjevningen i rammetilskuddet
avhenger av den gjennomsnittlige skatteinngangen pr innbygger i Røyken målt opp mot
landsgjennomsnittet. Prognosen for inntektsutjevning er også basert på siste tre års gjennomsnitt for
skatt pr innbygger.
Side 26
Nedenfor vises nominell vekst i frie inntekter i prosent fra 2014 til 2015 for kommunene i Buskerud.
Som det fremgår, er Røyken blant kommunene med høyest vekst. Dette skyldes befolkningsveksten
som har vært ca 2,4 %.
De siste årene har regjeringens skatteanslag vært satt konservativt, og skatteinngangen i
kommunene har blitt høyere enn forutsatt. I 2014 har imidlertid trenden snudd, og
kommunesektoren ligger an til å få en inntektssvikt på 2,1 mrd, eller 0,7 % av samlede frie inntekter.
Som det fremgår av tertialrapporten, er ikke inntektssvikten i Røyken like stor som i resten av
kommunesektoren. Prognosen for 2014 er en inntektssvikt (skatt og inntektsutjevning) på 2,0 mill,
eller 0,2 % av samlede frie inntekter.
I statsbudsjettet for 2015 har regjeringen kompensert 2,1 mrd gjennom skatteøret for den
beregnede inntektssvikten i 2014. Det er imidlertid usikkerhet knyttet til om denne kompensasjonen
er stor nok. Skatteinngangen i kommunesektoren har ligget lavere enn regjeringens siste anslag i
både august og september. Hvis kompensasjonen ikke er tilstrekkelig, vil dette forplante seg til 2015.
Siden Røyken kommunes inntektssvikt så langt i år er noe lavere enn de nasjonale tallene, velger
rådmannen og legge budsjettet i tråd med de nasjonale anslagene, til tross for at disse er usikre.
Anslaget på frie inntekter i 2016-2018 baserer seg på befolkningsprognoser. Også i årets rullering av
økonomiplanen har rådmannen basert seg på en alternativ befolkningsprognose til SSBs prognose.
Det er redegjort for denne i kapittel 2. Denne prognosen gir en vesentlig høyere vekst i gruppen barn
og unge, samt en høyere samlet vekst. Årlig befolkningsvekst i perioden 2016 – 2018 er anslått til ca
2,4 %.
Ved å legge denne befolkningsprognosen til grunn, blir skatt og rammetilskudd oppjustert med ca 2025 mill årlig i perioden 2016 til 2018.
Når vi legger den høyeste befolkningsprognosen til grunn for inntektssiden, er det viktig at
utgiftssiden også dimensjoneres i henhold til befolkningsveksten. Det er derfor lagt inn økte
driftsmidler til barnehage, skole og pleie og omsorg i perioden som tilsvarer befolkningsveksten.
Side 27
Andre programområder har ikke fått en særskilt kompensasjon som følge av befolkningsveksten.
Med de vedtatte investeringene i REAS og kommunen i årene fremover vil det imidlertid ikke være
mulig å opprettholde dagens utgiftsnivå pr innbygger. Det er derfor lagt inn kutt i enkelte rammer fra
og med 2016, som må spesifiseres ytterligere ved neste rullering av økonomiplanen.
Tabellen nedenfor viser utviklingen i skatt og rammetilskudd i perioden 2014 til 2018, som er lagt inn
i rådmannens budsjettforslag.
2014
2014 bud prognose 2015
2016
2017
2018
Rammetilskudd
423 386
426 400
428 848
436 802
447 313
453 208
Skatt
534 341
529 300
559 305
572 763
585 490
598 455
Sum frie inntekter
957 727
955 700
988 154
1 009 565
1 032 803
1 051 663
Av økningen fra 2014 til 2015 utgjør kompensasjon for lønns- og prisstigning ca 28 mill og korreksjon
for oppgaveendringer ca - 22 mill. Beløpene fra 2015 til 2018 er i 2015-priser.
3.3 Andre statstilskudd
Under finansområdet er det budsjettert med følgende inntekter fra statstilskudd:
Flyktningtilskuddet baserer seg på et årlig mottak av 20 flyktninger, i henhold til
kommunestyrevedtak. Rentekompensasjonene til skolebygg og sykehjem er i henhold til tildelt
ramme i husbanken. Investeringer som følge av reform 97 er nedskrevet i 2016. Det innebærer at
denne rentekompensasjonen bortfaller.
3.4 Pensjonskostnad
Pensjonskostnadene vil fortsatt bli en økende utgift for kommunesektoren de neste årene.
Hovedårsakene er:

Økt levealder gir høyere fremtidige pensjonsutbetalinger.

Forskjellen mellom betalt pensjonspremie og kostnadsført pensjonsutgift kalles premieavvik.
Gjennom mange år har premieavviket bygget seg opp som en ”gjeldspost” i
kommuneregnskapene. Posten består av pensjonsutgifter som enda ikke er kostnadsført. For
Røyken kommune utgjorde akkumulert premieavvik 96,6 mill. pr 31.12.2013. Denne utgiften
må amortiseres (utgiftsføres) over de neste årene.
Side 28

Lav avkastning i finansmarkedene gjør at kommunene ”sparer” i lavere tempo enn den
generelle lønnsutviklingen i samfunnet.
Regjeringen har dessuten gjort enkelte systemendringer med virkning fra 2014 som vil bidra til å øke
pensjonskostnadene i årene fremover. Dette er:

Reduksjon av forholdstallet mellom diskonteringsrente og antatt lønnsvekst.

Økte amortiseringskostnader som følge av at amortiseringstiden på premieavvik går ned fra
15 til 7 år.
De to siste punktene gjennomføres for å redusere det opparbeidede premieavviket i kommunenes
regnskaper. I statsbudsjettet er kostnadsveksten i 2015 anslått til 0,5 mrd for kommunesektoren. I
følge pensjonsberegningene til KLP vil kostnaden øke med 6,5 mill i Røyken neste år.
Røyken kommune byttet pensjonsleverandør fra Storebrand til KLP fra 01.01.13. Resultatet var at
pensjonskostnaden gikk vesentlig ned. I 2013 ble pensjonskostnaden 13 mill lavere enn budsjett.
Dette er en besparelse som kommunen tar med seg til senere år, men den spises opp litt år for år,
ettersom den underliggende kostnadsveksten er høy. Besparelsen fra 2013 medfører imidlertid at
pensjonsbudsjettet kan nedjusteres med 7,0 mill i 2015.
3.4.1 Spesielt om premiefond
I juni ble KLP sitt regnskap for 2013 klart. Som en del av årsoppgjøret foretar KLP beregning av
pålagte oppreserveringer for den enkelte kommune. Den delen av avkastningen som ikke går til
oppreservering, overføres til premiefond hos den enkelte kommune. Premiefond er et fond som
kommunen kan benytte til å dekke fremtidig pensjonspremie. I et ”normalår overføres ca 5-15 mill til
premiefond i Røyken. Kommune har normalt brukt midlene til å dekke premie det påfølgende år.
Denne beregningen ble gjort for første gang av KLP for Røyken nå i 2014, ettersom
pensjonsordningen ble overført fra Storebrand i fjor. Beregningen viser at Røyken har oppreservert
ca 20 mill mer enn behovet. Dette gjorde at det heller ikke var nødvendig med noen ytterligere
oppreservering i 2013, slik de andre KLP-kundene måtte.
Resultatet er at det totalt er overført 44,6 mill til premiefond i 2014. Av dette er ca 35 mill
ekstraordinært på grunn av økonomiske utslag ved flyttingen fra Storebrand. Disse midlene kan
Røyken altså benytte til å dekke pensjonspremie i 2015 eller senere år.
Dette er gode nyheter, som medfører at kommunen er tilført en ”buffer” til å dekke økende
pensjonspremier fremover. Det er imidlertid viktig å merke seg at innvirkningen på kommunens
regnskapsresultat vil være langsiktig, og ikke komme til uttrykk det året premiefondet benyttes.
Dette er fordi pensjonspremie ikke skal kostnadsføres det enkelte år. Regnskapsreglene er slik at det
uansett skal kostnadsføres en beregnet pensjonskostnad, som er uavhengig av innbetalt premie.
Differansen mellom pensjonskostnaden og pensjonspremien kalles premieavvik. Premieavviket skal
etter gjeldende regler kostnadsføres med 1/7 de påfølgende år. Det økende premieavviket i
kommunesektoren er en av hovedårsakene til bekymringen mange kommuner har knyttet til
fremtidige pensjonskostnader. Med disse 44,6 mill kan Røyken kommune halvere sitt premieavvik, og
dermed oppnå lavere fremtidig kostnadsføring.
Dersom kommunen velger å benytte hele beløpet til å dekke premie i 2015 vil det som sagt, være
gunstig for kommunens premieavvik og fremtidige pensjonskostnader. Dette vil imidlertid påvirke
tilskuddet til private barnehager, fordi denne tilskuddssatsen skal beregnes på bakgrunn av betalt
Side 29
pensjonspremie. Konsekvensen vil bli ca 15-20 mill lavere tilskudd til private barnehager i 2015.
Rådmannen foreslår derfor at det benyttes jevnt beløp fra premiefond de neste 4 årene.
Pensjonspremieprognosen for 2015 er relativt forutsigbar, fordi den baserer seg på faste
aktuarberegninger. Vi har bedt KLP om å presentere prognoser for hele 4-årsperioden. Dette har de
så langt ikke klart. Den budsjettposten som er lagt inn fra 2016-2018 er derfor usikker, men det er
forsøkt tatt høyde for at den underliggende pensjonskostnaden er økende, men at jevn bruk av
premiefond vil dempe veksten noe.
3.5 Barnehager
Stortinget vedtok nytt finansieringssystem for private barnehager fra og med 2011. Dette innebærer
at kommunene skal finansiere alle kostnader ved både kommunale og private barnehager bortsett
fra foreldrebetaling. Tilskuddsatsene til de private barnehagene skal beregnes etter en vedtatt
fremgangsmåte som skal sikre likebehandling av kommunale og private barnehager.
Pr i dag er det ikke et krav at private barnehager skal motta 100 % av vedtatt tilskuddsats. Dette
skyldes at det ikke enda stilles krav om like arbeids- og pensjonsvilkår i private og kommunale
barnehager. Regjeringen har hatt en opptrappingsplan som på sikt skal sikre at alle private
barnehager mottar 100 % tilskudd. Opptrappingen mot dette finansieres i de årlige statsbudsjettene.
Regjeringen har satt minstesatsen for 2015 til 98 %. Kostnaden er kompensert i statsbudsjettet.
Inneværende år er det 7 ordinære barnehager og 3 familiebarnehager som ikke mottar 100 %
tilskudd, av totalt 27 barnehager i Røyken kommune. Rådmannen foreslår å fortsatt følge
regjeringens opptrappingsplan. Alternativt ville helårskostnaden av å øke tilskuddet til 100 % for alle
barnehagene bli 1 mill med dagens barnetall.
Tilskuddsatsene til drift for ordinære barnehager i 2015 representerer et brudd med tidligere år der
kommunene har basert seg på de kommunale barnehagenes budsjett. Fra 2015 skal tilskuddssatsene
beregnes på bakgrunn av to år gamle regnskapstall i de kommunale barnehagene. Dette gir en
sterkere forutsigbarhet både for kommunen og de private barnehagene.
Grunnlaget justeres med deflator for 2014 og 2015. Samtidig benyttes maksprisen for
foreldrebetaling i tildelingsmodellen, som diktert av Utdanningsdirektoratet. Maksprisen blir for 2015
økt med 100 kroner utover deflator, og settes dermed til 2580 kroner pr måned. Dette gir følgende
satser for 2015:
Ordinære
barnehager
(100 %)
2014
2014
2015
2015
Driftstilskudd
inkl 4 % adm
Kapitaltilskudd
nasjonal sats
Driftstilskudd
inkl 4 % adm
Kapitaltilskudd
nasjonal sats
Små barn
161 022
9100
164 030
9500
Store barn
75 788
9100
76 546
9500
Røyken kommune baserer seg på statens satser for kapitaltilskudd. For 2015 er disse fastsatt til kr
9500.
Side 30
Røyken kommune har ikke kommunale familiebarnehager. Dette betyr at kommunen skal basere seg
på de nasjonale satsene. Tabellen nedenfor viser nasjonale satser for familiebarnehager til drift og
kapital i 2014 og 2015.
Familiebarnehager
(100%)
2014
2014
2015
2015
Driftstilskudd
inkl 4 % adm
Kapitaltilskudd
Driftstilskudd
inkl 4 % adm
Kapitaltilskudd
Små barn
148 200
12 000
152500
12000
Store barn
113 200
12 000
116300
12000
3.6 Vedlikehold
REAS har dokumentert et vedlikeholdsetterslep på minimum 50 millioner kroner for kommunens
formålsbygg. Selskapets egen vurdering er at det bør settes av 130 kroner per kvm årlig for å få et
vedlikehold som er tilstrekkelig over tid. Dette ble lagt fram for formannskapet som egen sak i 2013.
Med et samlet bygningsareal på 88000 kvm svarer det til nærmere 11 millioner årlig. Vedtatt
økonomiplan for 2014-2017 gir rom for at det brukes 8,2 millioner i 2014, dvs. 93 kroner pr kvm.
Husleiebetalingen til REAS gir rom for at det kan brukes 4,5 millioner kroner til ytre vedlikehold i
2015. I tillegg så ligger det inne en styrking av ordinær bevilgning til vedlikehold med 1,5 millioner
for 2016 – 2018. Formannskapet har tidligere vedtatt at 7 millioner kroner i spillemidler for
Midtbygdahallen skal brukes til å finansiere et styrket vedlikehold. Midlene kommer i tillegg til
”ordinære” bevilgninger, og utbetales med 3,5 millioner kroner i 2014 og formentlig med 3,5
millioner i 2015.
Samlet disponibelt til vedlikehold blir da:
Vedlikehold
2015
2016
2017
2018
Sum
8000
6000
6000
6000
Kr. per kvm
81.-
68.-
68.-
68.-
Dersom spillemidlene ikke utbetales til den tida som er forutsatt, så vil REAS mellomfinansiere slik at
vedlikeholdet kan gjennomføres som planlagt.
Det gjennomføres i løpet av 2014 oppgradering av ventilasjonsanlegget på Røyken ungdomsskole og
oppgradering av Røykenhallen, hver seg i størrelsesorden 10 millioner kroner. Sammen med
utbyggingen av Spikkestad ungdomsskole betyr det også at deler av det påviste
vedlikeholdsetterslepet hentes inn. Selv om midlene til vedlikehold reduseres fra 98 kroner pr kvm i
2014 via 81 kroner til 68 kroner for årene 2016-18, så er det etter rådmannens vurdering forsvarlig
sett i sammenheng med de betydelige investeringene som gjøres i 2014/15.
Side 31
3.7 Avsetning til disposisjonsfond
Pr 31.12.2013 utgjorde disposisjonsfondet 31,1 mill. Etter at mindreforbruket fra 2013 er overført til
disposisjonsfond, vil fondet være omtrent 53,8 mill i 2014 (prognose). Budsjettforslaget legger opp til
følgende utvikling av fondet de neste 4 årene.
2013
2014
2015
2016
2017
2018
31,3
53,8
56,6
58,9
55,4
63,5
Disposisjonsfond er kommunens egenkapital til investeringer. Det er også en ”buffer” som gjør
kommunen i stand til å håndtere uforutsette utgifter uten at det må kuttes i tjenestetilbudet. Pr
31.12.2013 hadde kommunene i Norge gjennomsnittlig 6,3 % av brutto driftsinntekter på
disposisjonsfond. Røyken kommune hadde ca 3,0 %. Røyken kommune planlegger vesentlige
investeringer de neste årene til skole, svømmehall, kirke og vei. Vi bør derfor fortsette oppbyggingen
av disposisjonsfond de neste årene som egenkapital til disse investeringene.
3.8 Eksterne finanstransaksjoner i driftsbudsjettet
Eksterne finanstransaksjoner er transaksjoner som er forbundet med renteinntekter, renteutgifter,
avdrag, utbytte og eventuelt andre transaksjoner som har sammenheng med finansielle
avtaleforhold knyttet til parter utenfor kommunen. Kommentarene under deles inn i eksterne
finansinntekter og eksterne finansutgifter.
3.8.1 Finansinntekter
Eksterne finansinntekter er renter på bankinnskudd, utbytte fra selskaper der kommunen har
eierandeler og renteinntekter fra utlån. For planperioden 2015 – 2018 er dette budsjettert slik:
Side 32
Aksetittel
Renter og utbytte
9 000
8 000
7 000
6 000
5 000
4 000
3 000
2 000
1 000
-1 000
-2 000
2 014
2 015
2 016
2 017
2 018
Innskudd i bank
2 000
2 000
2 500
3 000
3 250
Utbytte fra selskaper
5 500
7 700
7 700
7 700
7 700
Renteinntekt
boligstiftelsen
846
814
814
742
846
Renteutgifter
boligstiftelsen
-846
-814
-814
-742
-846
Det er forutsatt at man i gjennomsnitt har 100 mill.kr i bankinnskudd pr. år i planperioden. Det er
videre forutsatt at rentenivået er 2 % i 2015 og økende til 3,25 % mot slutten i perioden. Videre er
det forutsatt at det utbetales utbytte fra:



Røyken Eiendomssutvikling AS med 4 mill.kr i 2015 og 6,2 mill.kr pr. år i resten av planperioden
Lindum Oredalen AS med 1,5 mill.kr pr år i hele planperioden
Det anslås at det blir innbetalt ca 0,8 mill.kr pr. år i renter på lån til Boligstiftelsen. Dette er renter
som videre innbetales til Kommunalbanken da utlånet til Boligstiftelsen er et rent formidlingslån
der långiver er Kommunalbanken. Det er tatt opp 3 lån til selskapet - i 2003, 2008 og 2011. Disse
utgjør til sammen ca 26 mill.kr.
3.8.2 Finansutgifter
Eksterne finansutgifter er i hovedsak kapitalkostnader i forbindelse med betjening av gjeld.
Kostnadsnivået i tilknytning til betjening av gjeld svinger naturlig nok i takt med kommunens
investeringsbehov og egenfinansieringsandel. I tillegg vil den til enhver tid gjeldende markedsrente
påvirke nivået. Figuren under viser Røyken kommunes totale lånegjeld og sammensetningen av
denne (eks REAS og Boligstiftelsen):
Side 33
Aksetittel
Sammensetning gjeldsportefølje eks
REAS
900 000
800 000
700 000
600 000
500 000
400 000
300 000
200 000
100 000
-
2 014
2 015
2 016
2 017
2 018
Anne gjeld
153 546
177 623
225 936
239 911
237 884
Startlån
163 305
181 946
195 249
206 889
217 337
Lån VA
213 197
229 717
291 503
347 853
364 422
Samlet gjeld øker fra ca 530 mill.kr i 2014 til nesten 820 mill.kr i slutten av perioden. Det er særlig lån
tilknyttet VA-området som utgjør den største andelen. Startlån – som er et rent formidlingslån i
utgangspunktet, men der kommunen sitter med en finansiell risiko – øker fra 163 mill.kr i 2014 til 217
mill.kr i 2018. Denne utviklingen bygger da på en forutsetning om et årlig opptak av startlån på 20
mill.kr. Annen gjeld er finansiering av veier, brann og beredskap, sentrumsutvikling, IKT samt annet
inventar/utstyr. Denne andelen øker utover i planperioden – noe som i særlig grad skyldes
investeringer på vei. Dette går også tydelig frem av graden under, som viser årlig netto økning i
låneporteføljen til ulike formål.
30,0
25,0
20,0
15,0
10,0
5,0
2 015
2 016
2 017
2 018
-5,0
VA
Startlån
Annen investering
Det er «annen investering» som øker mest i 2015 og 2016. Startlån øker også forholdsvis mye i 2015,
men har en prosentvis reduksjon de neste årene. Investeringer i VA-sektoren er særlig høye i 2016 og
2017.
Det aller meste av Røyken kommunes eiendomsmasse ligger i Røyken Eiendom AS (REAS). De lån
som tas opp der betjenes av kommunen gjennom husleie. Det er også en gjeldsforpliktelse som hviler
på Røyken kommune gjennom garantivedtak. REAS har et omfattende investeringsprogram i årene
Side 34
fremover der det aller meste lånefinansieres. Det gjør at Røykens gjeldsforpliktelse er betydelig
større enn det som fremgår at kommunens regnskap og budsjetter.
Samlet gjeldsforpliktelse
2 500 000
2 000 000
1 500 000
1 000 000
500 000
2 014
2 015
2 016
Samlet gjeld RK eks REAS
2 017
2 018
Gjeld i REAS
Dersom man hensyntar den gjeldsutvikling som REAS skisserer for de neste årene, vil Røyken
kommunes samlede gjeldsforpliktelse ligge i overkant av 2.1 mrd. kr. Gjeldsforpliktelsen i REAS
betjener Røyken kommune gjennom sine husleiekontrakter med selskapet.
Deler av kommunens lånegjeld eks. REAS er gjeld som er tilknyttet en formidlingsordning. Startlån er
en slik type lån der kommunen i utgangspunktet ikke skal ha noen netto finanskostnad.
Erfaringsmessig er dette ikke helt situasjonen. Disse lånene tas først opp av kommunen for dernest å
utbetales etter hvert som lånesøknader kommer inn. Det betyr at det vil være et tidsrom mellom
låneopptak inn til kommunen og videre utlån til låntakere i målgruppen. Det igjen betyr at
innbetalinger av renter og avdrag inn til kommunen kommer noe etter renter og avdrag som
utbetales av kommunen (til Husbanken). De senere år har det vært budsjettpraksis på at dette
hensyntas slik hva gjelder netto renteutgifter:
Netto renteutgifter – som i utgangspunktet skal være lik 0 – budsjetteres med en netto utgift på 1
mill.kr pr. år i planperioden. En del av dette kan imidlertid sees opp mot økt bankinnskudd og
derigjennom økt renteinntekt fra bankinnskudd.
Side 35
En vesentlig risiko knytt til høy lånegjeld er renteutviklingen. Renteeksponeringen ved 2 % økning i
rentenivået er for Røyken sitt vedkommende følgende:
Renteeksponering ved 2 %
renteøkning
3 500
3 000
2 500
2 000
1 500
1 000
500
0
2015
2016
Renteeksponering eks REAS
2017
2018
Renteeksponering inkl REAS
Her vises renteeksponeringen med og uten REAS. Tallene bygger på følgende forutsetninger:

Startlån og gjeld tilknyttet VA trekkes ut av låneporteføljen. Grunnen er at økte renter her skal i
prinsippet tilsvares av økte renter på utlån og VA-gebyrer.
 VA-delen av låneporteføljen er anslag hva gjelder lån 2014 og tidligere.
 VA-delen forutsetter at hele det budsjetterte investeringsbeløp i perioden også regnskapsføres
(det er kun faktisk regnskapsføring som legges tilgrunn for beregning av kapitalkostnader på VAområdet)
 Forholdet mellom fast og flytende rente er lik for hele perioden. Her legges fastrenteandelen i
siste finansrapportering til grunn.
Legges disse forutsetningene til grunn er renteeksponeringen hva gjelder kommunens egen
låneportefølje liten. Trekkes REAS inn i vurderingen blir eksponeringen en del høyere. Med tallene
for 2015 vil eksponeringen tilsammen utgjøre ca 2,4 mill.kr. I 2018 vil den være 3,2 mill.kr. Dette er
allikevel ikke avskrekkende høyt sett på bakgrunn av stor gjeldsforpliktelse. Dette har sammenheng
med at nesten 90 % av REAS sin låneportefølje er bundet til fast rente gjennom flere SWAP-avtaler.
Side 36
Kommunens egen fastrenteprofil anslås å være følgende i planperioden.
Låneportefølje fordelt på fast og
flytende rente
700 000
600 000
500 000
400 000
300 000
200 000
100 000
0
2015
2016
Fast rente
2017
2018
Flytende rente
Ved siste finansrapporteringen var andelen fastrente 38 %. Det er en god sikring sett i forhold til
risikoelementet i ulike rentescenarier. Foreløpig er det liten grunn til å gjøre endringer i valgt
strategi. Fastrenteandelen må imidlertid være gjenstand for kontinuerlig vurdering med
utgangspunkt finansmarkedene og utviklingen der.
I all vesentlig grad er kommunens finansutgifter knyttet opp mot renter og avdrag på gjeld tilknyttet
kommunale investeringer. Nedenfor vises en oversikt over størrelsen på renter og avdrag tilknyttet
kommunens nåværende og fremtidige lånegjeld t.o.m 2018 (ekskl startlån og Boligstiftelsen):
Renter eksisternede lån
Renter nye lån i perioden
Renter SWAP
SUM renter
Avdrag eksisterende lån
Avdrag nye lån i perioden
SUM avdrag
2015
8 857
843
3 105
12 805
25 953
1 086
27 039
2016
9 672
4 074
2 937
16 683
25 953
4 458
30 410
2017
10 228
8 781
2 769
21 778
25 953
8 758
34 711
2018
10 524
12 649
2 599
25 773
25 953
11 594
37 546
Nettopp på grunn av renteeksponeringen er det i perioden lagt inn en økning i forhold til dagens
effektive rente (flytende) på 0,5 % hvert år i planperioden. I 2018 er det derfor lagt inn en
forutsetning om at renten ligger i området 4,2 %.
Renter SWAP i oversikten over gjelder inngåtte rammeavtaler.
Side 37
3.9 Eksterne finanstransaksjoner i investeringsbudsjettet:
Det legges opp til følgende budsjettering av eksterne finanstransaksjoner i investeringsbudsjettet:
2015
1 900
20 000
16 520
48 647
Overføring fra drift til pensjonsinnskudd KLP
Opptak startlån
Låneopptak VA
Låneopptak øvrige investeringer
2016
1 900
20 000
70 650
66 487
2017
1 900
20 000
67 750
32 987
2018
1 900
20 000
30 500
18 752
I tillegg til de løpende pensjonsutgiftene som innbetales krever KLP også inn egenkapitalinnskudd for
de ulike ordningene (fellesordning, sykepleierordning og folkevalgtordning) som er plassert hos
pensjonsleverandøren. For hele planperioden er det forutsatt at kommunen mottar et krav
tilsvarende 1,9 mill.kr hvert år. Det legges opp til at dette finansieres med overføring fra
driftsregnskapet.
Videre er det som allerede nevnt budsjettert med et årlig låneopptak i Husbanken på 20 mill.kr til
utlånsvirksomhet i forhold til ordningens målgruppe. I tillegg føres også alle avdrag – både det som
kommunen betaler Husbanken og det som kommer inn fra utlånsvirksomheten – i investering.
Oversikten over viser også låneopptaket i perioden fordelt på VA-investeringer og andre
investeringer. Kapitalkostnadene knyttet til dette er omtalt under finanstransaksjoner drift.
Figuren nedenfor viser budsjetterte finansinntekter i perioden 2013 til 2017.
14 000
12 000
10 000
8 000
Renteinntekt
videreformidling
6 000
Renteinntekt, kommunen
4 000
2 000
2013
2014
2015
2016
2017
De blå søylene viser renteinntekter fra bankinnskudd. Denne inntekten øker som følge av at
kommunens likviditet er i bedring og det oppnås renteinntekter på kommunens disposisjonsfond.
De røde søylene viser renteinntekter som følger av videreformidling av lån. Nedgangen fra 2013 til
2014 skyldes at REAS skal innfri et lån fra kommunen på 25,5 mill i løpet av høsten 2014. Utover i
perioden vil renteinntektene fra videreformidlingslån øke som følge av økte startlån.
Renteinntektene fra videreformidlingslån har en tilsvarende renteutgift.
Side 38
4 Hovedoversikter
4.1 Sammendrag driftsbudsjett
4.1.1 Finansiering av programområdenes budsjett (finansområdet)
Tabellen nedenfor er en obligatorisk rapport som synliggjør hvordan enhetenes budsjetter er
finansiert i perioden.
Side 39
4.2 Enhetenes driftsbudsjett
Tabellen nedenfor viser hvordan ”sum fordelt til drift” i tabellen ovenfor er foreslått fordelt til
enhetene i kommunen. Det vil si rådmannens forslag til driftsbudsjett for hver enkelt enhet.
Virksom(T)
Folkevalgte organer og politisk sekr.
Rådmannen
Assisterende rådmann
Personalavdelingen
IKT og kvalitet
Skatt/finans
Økonomienhet
Eiendom- og boligavdeling
Kommunalsjef oppvekst
Barnehageområdet sentralt
Grunnskoleområdet sentralt
PPT
Barneverntjenesten
Frydenlund barneskole
Hyggen oppv.senter
Midtbygda barneskole
Slemmestad og Nærsnes oppv.senter
Bødalen oppv.senter
Spikkestad barneskole
Røyken ungdomsskole
Slemmestad ungdomsskole
Spikkestad ungdomsskole
Røyken barnehage
Slemmestad oppv.senter barnehage
Bødalen oppv.senter barnehage
Hyggen oppv.senter barnehage
Åpen barnehage
Kommunalsjef Helse og omsorg
Helsetjenesten
Sosialtjenesten
Hjemmebaserte tjenester
Tjeneste for funksjonshemmede
Psykisk helse
Bestillerenhet
Kultur, idrett og næringsutvikling
Bibliotektjenesten
Kultur
Kulturskoletjenesten
VAR - Kapitalinntekter
K-teknikk vann
K-teknikk avløp
K-teknikk vei
K-teknikk miljø
Plan, bygg og oppmålingstjeneste
Brann- og redningstjenesten
Oppr.
Regnskap Bud.
2013
2014
B 2015
B 2016
B 2017
B 2018
7 306
7 121
8 284
7 244
7 994
7 244
1 973
3 167
1 760
1 760
1 760
1 760
8 257
10 147
11 053
10 740
10 390
10 390
12 184
12 564
13 791
14 141
14 141
14 141
25 210
25 746
27 353
26 703
26 703
26 703
-14 349
36 574
32 405
37 071
39 592
40 619
6 167
6 345
6 411
6 411
6 411
6 411
113 926 130 100 137 317 149 603 161 903 162 053
1 929
2 071
2 547
2 547
2 547
2 547
128 383 133 179 141 697 144 848 147 305 152 057
17 384
21 608
22 845
21 536
22 725
23 243
6 237
6 322
6 515
6 515
6 515
6 515
19 677
24 476
27 396
27 796
27 946
27 996
13 807
14 589
14 762
14 732
14 702
14 702
7 900
8 187
8 392
8 378
8 365
8 365
27 793
26 201
26 681
26 644
26 607
26 607
22 021
22 293
22 183
22 140
22 097
22 097
25 636
24 915
24 319
24 289
24 259
24 259
19 857
19 994
21 550
21 504
21 458
21 458
16 236
16 060
18 007
18 007
18 007
18 007
29 449
29 334
30 048
30 048
30 048
30 048
19 915
19 050
19 680
19 680
19 680
19 680
4 789
4 639
4 729
4 729
4 729
4 729
5 976
5 859
5 921
5 921
5 921
5 921
4 412
4 528
4 495
4 495
4 495
4 495
3 082
3 032
3 125
3 125
3 125
3 125
746
924
951
951
951
951
3 115
3 653
3 772
3 772
3 772
3 772
27 789
29 874
32 760
33 221
33 252
33 252
23 308
23 029
26 100
25 600
25 100
25 100
4 930
3 250
3 707
3 532
3 532
3 532
386
590
1 126
931
931
931
2 301
0
-9
-9
-9
-9
202 796 210 890 206 147 209 405 212 486 216 138
13 428
16 238
16 737
16 237
16 237
16 237
4 879
5 287
5 157
5 357
5 157
5 157
6 871
7 423
7 651
7 736
7 736
7 736
3 501
3 565
3 544
3 544
3 544
3 544
0
-21 390
-17 735
-21 469
-25 753
-34 221
-6 337
0
0
0
0
0
-10 962
0
0
0
0
0
10 808
17 135
17 748
16 248
16 248
16 248
70
381
2 312
2 312
2 312
2 312
5 815
4 027
7 258
6 963
6 991
6 991
15 864
17 070
16 888
16 888
16 888
16 888
844 462 940 046 977 384 991 830 1 008 803 1 009 734
Side 40
Hjembaserte tjenester, tjenester til funksjonshemmede og psykisk helse finansieres av innsatsstyrt
finansiering. Bestillerenheten har budsjettrammen for disse tjenestene mens utførerenhetene har
små budsjettrammer til oppgaver som ligger utenfor modellen. Vann og avløpsområdet skal
finansieres av gebyrer og har derfor en budsjettramme på kr 0.
Informasjonen om enhetenes budsjettrammer, inkludert historiske regnskapstall, finnes også under
hvert programområde lenger bak i dokumentet.
Fra 01.01.2015 blir Helsestasjonen og Psykososialt team for barn&unge flyttet til Programområdet
Barnevernstjenesten. Tallene vises i henhold til gammel organisering, mens måldelen har innarbeidet
organisasjonsendringen.
Side 41
4.3 Antall årsverk utlønnet
Tabellen nedenfor viser antall årsverk utlønnet i de ulike enhetene, som en bakgrunnsinformasjon til
den politiske behandlingen.
Folkevalgte og politisk sekr (inkl ordfører)
Rådmann
Personalavdeling
IKT og kvalitet
Skatt/finans
Økonomiavdeling
Boligkontoret.
Kommunalsjef oppvekst (inkl sltkoordinator)
Barnehageområdet sentralt
Grunnskoleområdet sentralt
PPT
Barneverntjenesten
Hyggen oppvekstsenter
Midtbygda barneskole (inkl mottaksklasse)
Slemmestad og Nærsnes oppvs
Bødalen oppvekstsenter
Slemmestad ungdomsskole
Røyken barnehage, inkl åpen bhg
Kommunalsjef helse og omsorg
Helsetjenesten (inkl legevakt)
Sosialtjenesten
Hjembaserte tjenester
Tjenester til funksjonshemmede
Psykisk helse
Bestillerenhet
Kommunalsjef kultur, idrett
Bibliotek
Kultur
Kulturskole
Kommunalteknikk
Plan, bygg og oppmåling
Brann- og redningstj
Sum
31.12.2013
3,0
1,0
7,0
10,7
15,7
0
9,0
1,7
2,0
31.10.2014
3,0
1,0
7,0
9,5
14,7
0
9,0
1,7
2,0
8,1
1,1
9,6
14,2
30,2
23,4
55,8
58,3
59,8
40,8
26,2
52,7
28,9
12,6
1,5
34,9
13,5
68,5
74,3
21,3
7,9
1,0
6,7
5,6
4,8
24,2
20,1
20,0
776,1
8,1
1,0
8,0
19,6
31,7
23,8
55,1
53,5
62,5
38,5
27,7
46,2
30,5
13,3
1,5
32,4
14,5
73,5
73,9
21,3
9,6
1,0
6,9
7,0
5,0
26,7
24,5
23,3
788,5
Side 42
4.4 Sammendrag investeringsbudsjett
4.4.1 Investeringsbudsjett 2015-2018
Investeringer som har en verdi på over 100.000,- og en forventet levetid på mer enn 3 år skal
budsjetteres og regnskapsføres i et eget investeringsregnskap.
Kommunens investeringer i formålsbygg gjøres gjennom Røyken Eiendom AS (REAS) som er et
aksjeselskap som eies 100 % av kommunen. Investeringer i bygg belaster derfor kommunen i form av
husleie i driftsregnskapet.
Mens driftsutgifter skal finansieres av kommunens løpende driftsinntekter eller oppsparte midler,
kan investeringsutgifter også lånefinansieres.
Tabellen nedenfor viser investeringsbudsjettet pr programområde i perioden 2014 – 2018, samt
hvordan dette er finansiert.
Adm, eiendom og
fellesfunksjoner
Skole
Pleie- og omsorg
Kommunale veier
Vann og avløp
Brann- og redningstjenesten
Kultur
Startlån
Mellomfinansiering av kirken
Finansiering
Bruk av disp fond
Overføring fra drift
Lån i Husbanken
Salg av eiendom/aksjer
Lån til investeringer
Sum
1 Oppr.
bud
2014
8 209
2 Rev.
Bud
2014
9 171
2 000
1 700
19 990
42 260
0
0
1 900
30 000
0
-1 340
-30 000
-68 319
0
3 Forslag
2015
4 Forslag
2016
5 Forslag
2017
6 Forslag
2018
7 282
7 357
7 507
7 132
2 000
5 298
48 621
59 040
0
548
8 247
30 000
6 000
1 050
35 140
16 520
2 200
0
1 375
20 000
2 000
100
37 580
70 650
3 150
0
4 200
20 000
15 000
2 000
0
21 400
67 750
0
0
0
20 000
2 000
0
7 500
30 500
4 020
0
0
20 000
-0
-1 340
-30 000
-131 598
0
0
-1 900
-20 000
0
-67 667
0
0
-3 400
-20 000
-136 637
0
0
-1 900
-20 000
-96 757
0
0
-1 900
-20 000
-49 252
0
Kolonnene 1, 3, 4,5 og 6 viser bevilgning det enkelte år. Kolonne 2 inneholder i tillegg overførte
ubrukte midler fra tidligere år.
Detaljert oversikt over enkeltprosjekter finnes under hvert enkelt programområde. Kommentarer til
finansieringen av investeringene finnes under kapitlet for skatt og finans.
Årsaken til at revidert vei-budsjett i 2014 er nesten 30 mill høyere enn opprinnelig budsjett er
overføring av ubrukte midler fra 2013 i pågående prosjekter og overføring av 5,0 mill fra driftsbudsjettet til asfaltprosjekter.
Side 43
PROGRAMOMRÅDENE
Side 44
5 Skatt og finans
5.1.1 Økonomiske rammer – driftsbudsjett
Nr
0
Tiltak
Opprinnelig budsjett 2014
19
Priskompensasjon, justering av
pensjonstrekk
Justering av utbytte REU
Avsetning lønnspot 2015
Besparelse lønnsoppgjøret i 2014
Red/økte pensjonskostnader ift 2014
Egenkapital til innskudd til KLP
Endring rammetilskudd
Endring skatteinntekt
Endring andre generelle statstilskudd
Endring rente og avdragskostnader
Endring renteinntekter
Avsetning til disposisjonsfond
Endr. kapitalinntekter VA og
interntjenester
Ustyr/Inventar til kirke/kulturbygg finasieres av disposisjonsfond
EK-innskudd til KLP - BBO, finansieres
av disposisjonsfond
Ustyr/inventar til kirke/kulturbygg
EK-innskudd til KLP - BBO
Inntekter fra Hurum vedr
kommunesamarbeid
Rusarbeid i kommunen, øremerkede
midler
20
Geosentret
21
Lysløype med mer ROS IL
22
23
Sikkerhetsvei
Prosjektering av ny skole i
Bødalen/Slemmestad
24
Ekstra inntekter/budsjettforlik
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
Forslag
2015
2016
2017
2018
-924 863
-924 863
-924 863
-924 863
-10 610
-2 200
13 900
-1 000
-7 000
560
-7 836
-25 464
-2 676
3 177
-78
-3 524
-10 610
-2 200
13 900
-1 000
-3 000
560
-13 416
-39 422
-1 573
10 130
-1 377
-5 228
-10 610
-2 200
13 900
-1 000
1 000
560
-23 927
-52 649
-62
19 354
-2 908
-10 996
-10 610
-2 200
13 900
-1 000
2 000
560
-29 822
-66 114
-310
26 006
-4 134
581
3655
-79
-4 363
-12 831
0
-1 500
0
0
-850
0
850
0
1 500
0
0
0
0
0
0
0
-2 300
-2 300
-2 300
-2 300
-400
0
0
0
-125
-250
-250
-250
125
250
250
250
420
420
125
250
375
500
1 180
1 065
1 065
1 065
-965 354
-979 163
-999 204
-1 009 152
5.1.1.1
Side 45
5.1.1.2 Beskrivelse og konsekvensvurderinger av driftstiltak
1. Lønnskompensasjon ligger sentralt i påvente av resultatet av årets lønnsforhandlinger i
kommunen. Enhetene er blitt kompensert for generell prisvekst på varer og tjenester.
Andelen pensjonskostnader som belastes enhetene er satt opp fra 2014 til 2015.
2. Utbytte fra Røyken eiendomsutvikling AS ligger inne i budsjettnivået fra tidligere år med 4,0
mill. Utbyttekravet økes til 6,2 mill fra 2015.
3. Det avsettes midler sentralt til å dekke lønnsoppgjøret i 2014 og 2015. Midlene fordeles til
enhetene etter at oppgjøret er klart. Avsetningen er i henhold til forventet lønnsvekst på 3,3
%, i hht deflatoren i statsbudsjettet.
4. Lønnsoppgjøret i 2014 i kap. 4 ble 0,2 % lavere enn deflatoren. Dette gir en besparelse i
forhold til avsetningen som ble gjort i 2014.
5. Det er lagt inn reduserte pensjonskostnad i første del av plan perioden og avsetning til å
dekke økte pensjonskostnader i slutten av perioden. Se egen omtale i kapittel 3.
6. Kommunen har pensjonsordningen sin i KLP. Det kreves at kommunen yter et årlig
egenkapitalinnskudd. Dette innskuddet skal regnskapsføres i investeringsregnskapet, men
kan ikke lånefinansieres. I 2015 er innskuddet på 1,9 mill.kr. Dette er en økning på 0,5 mill fra
nåværende nivå. Det må derfor settes av midler til finansieringen av økningen over
driftsbudsjettet.
7. Økning i rammetilskudd fra budsjett 2014. Det vises til egen omtale i kapittel 3.
8. Økning i skatteinntekt fra budsjett 2014. Det vises til egen omtale i kapittel 3.
9. Endring i statlige tilskudd som regnskapsføres på finansområdet. Se egen omtale.
10. Endring i renteutgifter og avdrag fra budsjett 2014. Se egen omtale i kapittel 3.
11. Endring i finansinntekter fra budsjett 2014. Se egen omtale i kapittel 3.
12. Endring i årlig avsetning til disposisjonsfond fra opprinnelig budsjett 2014. I opprinnelig
budsjett 2014 er det budsjettert med 7,5 mill til disposisjonsfond. Se også egen omtale i
kapittel 3.
13. Overveltning av kapitalutgifter til selvkostområdene som følge av investeringer innenfor
vann- og avløp. Overføringene går ned i 2015 som følge av lavere gjennomføringstakt i VAinvesteringer enn budsjettert. Overføringen øker fra 2016 som følge av økte investeringer på
VA-området utover i planperioden.
14. Det er budsjettert med 1,5 mill.kr til utstyr/inventar til kirke/kulturbygg i 2016. Rådmannen
foreslår å finansiere dette over disposisjonsfondet.
15. Det er budsjettert med 0,85 mill til BBO sitt Egenkapitalinnskudd til KLP, etter bytte av
pensjonsleverandør. (Røykens andel). Dette er foreslått finansiert av kommunes
disposisjonsfond.
16. Det er budsjettert med 1,5 mill.kr til utstyr/inventar til kirke/kulturbygg i 2016 som overføres
fra driftsbudsjettet til investeringsbudsjettet. Tiltaket finansieres ved bruk av
disposisjonsfond. Se tiltak 14.
17. Det er budsjettert med 0,85 mill til BBO sitt Egenkapitalinnskudd til KLP, etter bytte av
pensjonsleverandør. Tiltaket finansieres fra disposisjonsfond, se tiltak 15.
18. Inntekter fra Hurum kommune vedrørende kommunesamarbeidet og felles ledergruppe,
som vedtatt i 2014.
24. Ekstra midler fra staten grunnet budsjettforliket går til drift og ikke til fondsavsetning.
Side 46
5.1.2 Økonomisk utvikling driftsbudsjettet
Programområde
Skatt og finans
Sum driftsutgifter
Sum driftsinntekter
Netto driftsutgift
Rev.
Budsjett
Prognose
Regnskap
Regnskap
2014 pr
2014 pr. 2.
Forslag
2012
2013
30.09
tertial
2015
94 238
155 988
129 818
X
X
-929 943
-1 016 463
-1 064 099
X
X
-835 705
-860 475
-934 281
-946 681
-962 714
5.1.3 Finansieringssiden i investeringsbudsjettet
Investeringsprosjektene kan finansieres med bruk av fondsmidler, overføring av midler fra
driftsbudsjettet, andre inntekter eller opptak av lån. Finansieringssiden i investeringsbudsjettet er
budsjettert på finansområdet, mens utgiftene til investeringsprosjektene ligger under de andre
programområdene. Nedenfor følger en nærmere omtale av de ulike finansieringspostene.
Side 47
Nr
Tiltak
1
Overføring fra
driftsbudsjett til
egenkapitaltilskudd klp
Overføring fra drift til
inventar og utstyr til
kirke og kulturbygg på
Spikkestad
Lån til investeringer
Husbanklån
(videreformidles)
Sum
2
3
4
Budsjett
2014
Budsjett
2014
inkl ovf.
midler
Prog.
2014
2015
2016
2017
2018
-1 340
-1 340
-1 340
-1 900
-1 900
-1 900
-1 900
0
-68 319
0
-132 598
0
-
0
-67 667
-1 500
-136 637
0
-96 757
0
-49 252
-30 000
-99 659
-30 000
-163 938
-30 000
-
-20 000
-89 567
-20 000
-160 037
-20 000
-118 657
-20 000
-71 152
5.1.3.1 Kommentarer til enkeltposter
1. Årlig egenkapitalinnskudd til pensjonsleverandør.
Ifølge regnskapsreglene kan ikke kjøp av aksjer og andeler lånefinansieres. Posten styrkes
med 0,5 mill fra 2014 til 2015 på bakgrunn av prognose fra KLP.
2. Det er avsatt 1,5 mill til innkjøp av inventar og utstyr til kombinert kirke og kulturbygg på
Spikkestad, jfr egen sak i 2014. Budsjettposten foreslås finansiert gjennom en overføring fra
disposisjonsfond.
3. Lån til investeringer er fortsatt hovedfinansieringskilden til utgiftene i
investeringsregnskapet. Kommunen har ca 53,0 mill på disposisjonsfond som kan disponeres
som egenkapital til investeringer. Fondet er fortsatt ikke større enn hva kommunen bør ha
for å kunne dekke uforutsette utgifter. Renteinntekten på bankinnskudd er dessuten omtrent
på samme nivå som tilsvarende låneopptak på kommunale vilkår. Det foreslås derfor ikke å
benytte vesentlige midler fra disposisjonsfond som finansiering av investeringer i perioden.
4. Husbanklånene videreformidles som startlån til privatpersoner.
Pr. 31.12. 2013 har kommunen lånt ut 36,8 mill. i startlån. I 2014 har vi fått innvilget 18,8
mill. i startlån. Av disse er 9,7 mill. utbetalt og 8,1 mill. er reservert. Rammen for startlån fra
Husbanken er redusert. Dette fører til lavere overføring til kommunen.
Side 48
6 Folkevalgte organer og politisk
sekretariat
6.1.1 Utviklingstrekk
Den raske veksten i Røyken og Oslo-området forutsetter god politisk styring. I årene fremover vil de
folkevalgte bli stilt overfor mange viktige politiske valg, og de folkevalgte må ha oversikt og kjennskap
til både samfunnsutvikling, lokale forhold og tjenesteproduksjon.
De siste årene har flere oppgaver blitt overført fra stat til kommune, og det er stor kompleksitet i
mange saker. Kommunene har også et stort ansvar som planmyndighet, noe som særlig merkes i en
vekstkommune som Røyken.
Kommunen bruker lite ressurser til folkevalgte og politisk styring.
Økt behov for spesialisering og faglig kompetanse for de folkevalgte.
6.1.3 Visjon
Den politiske styringsmodellen i Røyken skal være preget av sterk helhetsstyring av kommunen,
effektive beslutningsprosesser, vitalt kommunestyre og velutviklet lokaldemokrati.
Kommunen skal arbeide systematisk for å opprettholde og øke et økonomisk handlingsrom ved å
budsjettere positive resultater. Stram kostnadsstyring og budsjettdisiplin skal være viktige verktøy.
6.1.4 Mål
Nr
Mål
Frist
Måleindikator
1
Politisk sekretariat skal administrere
virksomheten til de folkevalgte og legge
til rette for at de kan utøve sin rolle som
politikere, beslutningstakere og
ombudsmenn på best mulig måte.
2015
Publisering av politiske saker skal være
uten feil og mangler.
2
Sikre at innbyggere får god informasjon,
godt innsyn og tilgang til
beslutningsprosesser og saksdokumenter.
2015
Alt innhold under fanen ”politikk” på
kommunens hjemmeside er oppgradert
og redigert.
Sekretariatet bruker sosiale medier
(Facebook) aktivt som
informasjonskanal.
3
Bedre arbeidsvilkår for de folkevalgte,
herunder ulike styringsformer.
Q1
2015
Side 49
Sak fremlagt for politisk behandling
Nr
0
1
2
3
4
5
6
Tiltak
pensjonstrekk
Valgkostnader
Innkjøp av Ipad og drift av elektroniske
møter
E-politikerløsninger
Streaming av politiske møter
Endring av ansvar for produksjon og
utsending av valgkort
Forslag
2015
7 121
2016
7 121
2017
7 121
2018
7 121
155
750
155
0
155
750
155
0
126
100
100
-24
30
30
-24
30
30
-24
30
30
-68
8 284
-68
7 244
-68
7 994
-68
7 244
1. Kompensasjon for prisvekst, samt justert pensjonstrekk.
2. Kostnader til avvikling av valg er budsjettert i 2015 med 0,75 mill. Beløpet tas ut de årene det
ikke avvikles valg.
3. Innkjøp av Ipad og drift av elektroniske møter.
4. Papirløse/elektroniske møter for folkevalgte
5. Kjøp av overføringsutstyr til streaming av politiske møter
6. Departementet overtar produksjon og utsendelse av valgkort. Dette er en jobb som tidligere
har vært gjort av kommunen, ref. Statsbudsjettet.
Programområde
Folkevalgte organer
politisk og sekretariat
Sum driftsutgifter
Sum driftsinntekter
Netto driftsutgift
Rev.
Budsjett
Prognose
Regnskap
Regnskap
2014 pr
2014 pr. 2.
Forslag
2012
2013
30.09
tertial
2015
6 067
7 931
7 230
X
-215
-625
0
X
5 852
7 306
Side 50
7 230
7 230
X
X
8 284
7 Administrasjon, eiendom og
fellesfunksjoner
7.1 Administrasjon, eiendom og fellesfunksjoner
Området omfatter ledelse, arbeidsgiverpolitikk og organisasjonsutvikling samt stabs- og
støttefunksjoner. Organisatorisk består området av personalavdeling, økonomiavdeling, rådmannens
stab, innkjøpsfunksjonen, sivil beredskap samt kommunalavdeling for IKT og kvalitet med servicetorg
og dokumentsenter.
Eiendomsforvaltning ivaretas av Røyken Eiendom AS (REAS). Fra 1. august 2013 er det inngått en
forvaltningsavtale mellom kommunen og REAS. Avtalen betyr at REAS utfører alle oppgaver som
gjelder forvaltningen av eiendommer som er eid av kommunen (unntatt friområder og
kommunaltekniske anlegg) herunder innleie og utleie av formålsbygg. Eiendomsavdelingen er
avviklet fra samme tidspunkt og oppfølgings- og bestillerfunksjonen i forhold til REAS ivaretas av
rådmannen v/ass.rådmann og kommunalsjefene. Boligkontoret er overført til bestillerenheten i
forbindelse med avviklingen av eiendomsavdelingen.
Det er inngått avtale med REAS om at REAS gjennomfører ny konkurranseutsetting av renholdet i
2014, og om at REAS overtar forvaltningen av ny renholdskontrakt fra 1.1.2015.
Røyken kommune bruker lite ressurser til administrasjon sammenlignet med andre kommuner, i
følge KOSTRA-statistikken (se eget vedlegg). Sykefraværet i kommunen har hatt en nedadgående
utvikling de siste årene. Det har vært gjennomført en egen lederskole som har gitt innføring i regler
og rutiner for personalforvaltning og fraværsoppfølging. Denne følges opp med et obligatorisk
lederutviklingsprogram som avsluttes høsten 2014. Grunnleggende lederopplæring videreføres for
nye ledere og ledere som ønsker repetisjon/oppdatering. Det avholdes også jevnlige kurs innenfor
områdene økonomi/regnskap og innkjøp.
Kvalitetsstyring er et satsingsområde for kommunen. Kommunalavdeling for IKT og kvalitet har de
siste årene opparbeidet kompetanse til å gjennomføre brukerundersøkelser, prosesskartlegginger,
risikoanalyser og internkontroller. Dette brukes nå aktivt i kvalitetsarbeidet. Røyken kommune har i
2014 arbeidet med en handlingsplan for Kvalitet som skal gjelde fra 2015-2018. Vi har også startet
forberedelser til ISO-sertifiseringen som skal skje i 2015.
De fleste bygningene i kommunen har nå en gjennomgående god standard og det gjennomføres i
løpet av 2014/15 tiltak ved Røyken ungdomsskole, Røykenhallen og Spikkestad ungdomsskole som
henter inn deler av vedlikeholdsetterslepet. Fortsatt er det imidlertid enkelte skoler med betydelige
vedlikeholdsbehov. Det gjelder særlig Røyken ungdomsskole, samtidig som det bør utarbeides en
plan for rehabilitering av Bødalen oppvekstsenter.
Side 51
Røyken kommune har en rask befolkningsvekst, og en lav administrasjonsressurs.
Kommunen har fortsatt en stram økonomi. Det bør settes av driftsmidler til å håndtere uforutsette
kostnader og fremtidige investeringer.
7.1.3 Visjon
Gjennom god ledelse og organisering skal det gjennomføres stram budsjettdisiplin. Innadrettede
oppgaver, som ikke medfører økt effektivitet i tjenestetilbudet, skal fjernes. Det skal arbeides aktivt
med et godt arbeidsmiljø og redusert sykefravær.
Kommunen lever av sitt omdømme utad og innad, og sin evne til å forvalte dette gjennom målrettet
kommunikasjon. Det er av avgjørende betydning for kommunens nåværende og fremtidige
innbyggere og næringsliv at kommunikasjonen er så effektiv og åpen som mulig.
7.1.4 Mål
Nr
Mål
Frist
Måleindikator
1
Kommunen har et behov for sikre større
tilgang på boliger for ulike grupper. Ved
utbyggingsprosjekter skal kommunen gjøre
en aktiv vurdering av muligheter for erverv av
tomt eller boliger
Løpende
Rapport til helse- og
omsorgsutvalget 1 g pr år
2
Kommunens IKT utgifter har økt betydelig de
siste årene. Det startes et arbeid med å se på
alternative driftsmodeller og
samarbeidskonstellasjoner for fremtidig IKT
drift.
Juni 2015
Sak fremlagt for politisk
behandling.
3
Kommunens administrative ledd skal være så
effektive som mulig. Det skal innen mars
2015 fremmes en sak for
administrasjonsutvalget der det fremkommer
antall ansatte per alle avdelinger, samt en
plan for kort- og langsiktig effektivisering.
Operative ledd skal skjermes.
Mars
2015
Sak fremlagt for
administrasjonsutvalget
Øvrige mål er flyttet til målekortet.
Side 52
7.2 Målekort for organisasjon og tjenester
Indikator organisasjon
Sykefravær
2013
Norge
2013
Røyken
2012
Resultat
per
område
2013
Resultat
per
område
2014
Resultat
per
31.08.14
8,04 %
4,32 %
6,01 %
6,12 %
6,5 %
91
90
63
60
34
26
100
8,5 %
Avvik (KSS):
- meldt
- lukket
2015
Mål
Medarbeiderundersøkelsen
(bedrekommune.no)
4,6
4,6
4,9
4,9
Resultat i
januar
2015
5,0
Medarbeidersamtale
(bedrekommune.no)
4,8
4,8
5,0
4,8
Resultat i
januar
2015
5,0
Samarbeid og trivsel med
kollegene
(bedrekommune.no)
5,1
5,1
5,0
5,0
Resultat i
januar
2015
5,0
Indikator tjenestekvalitet
2013
Norge
2012
Resultat
per
område
2013
Resultat
per
område
2014
Resultat
5
6
11
21
116/
m2
98/m2
(i hht
plan)
Kr 81/
m2
53 mill
56,5
Lærlinginntak
2013
Røyken
6
Vedlikeholdsetterslepet i
kommunens formålsbygg er
innhentet innen 8 år
(Start 2013)
Disposisjonsfondet skal økes
hvert år
31,1 mill
Svartid ”Knutepunktet”
- Økonomiavdelingen
- Lederteam
- Personalavdelingen
- Kvalitet og IKT
-
per
31.08.14
2,5 d
2,9 d
2,0 d
4,5 d
Side 53
2015
Mål
Mindre
enn 21
dager
Nr
0
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22
23
24
25
26
27
28
29
30
Tiltak
Opprinnelig budsjett 2014, inkludert overføring
til REAS
Priskompensasjon, justering av pensjonstrekk
Justering av Husleie
50 % av Rådmannens lønn dekkes av Hurum
Innsparing ny forsikringsavtale
Manglende lønnsdekning for stillinger i
Rådmannens stab
Bortfall av forsikringsutbytte Gjensidige
Redusere stillinger i stab
100 % årsverk Bemanningssentral
Opplæring og vedlikehold av GAT
50 % personalrådgiver
Reduksjon eiertilskuddet D-ikt
Ferdigstille fjernarkivering i 2015
Tilbakeføring av generelle småkutt i
prosjektmidler, IKT
100 % informasjonsrådgiver
Husleie, svømmehall
Husleie, rehabilitert Spikkestad us
Arealeffektivisering
Foreta vinduspuss hvert annet år
Husleie til Paviljong BBO (legevakt, fysio, ergo)
Økt vedlikehold av formålsbygg
Innsparing ny forsikringsavtale
Reservekraft til beredskapsformål
ROS Arena AS, tillegg energiutgifter i hht
leieavtale
Økte leieutgifter Halldrift AS
Husleie kirke/kulturbygg, Spikkestad
Reduserte strømutgifter pga nedlagt
svømmehall, Spikkestad
50 % årsverk støtte til Komm.sjef oppvekst
13 nye lærlinger
Inndra stillingshjemmel som assisterende
rådmann
Støtte til transport av revmatikere
Forslag
2015
193 792
2016
193 792
2017
193 792
2018
193 792
4 531
2 665
-840
-40
4 531
2 665
-840
-40
4 531
2 665
-840
-40
4 531
2 665
-840
-40
250
100
-700
350
130
400
-400
0
587
100
-1 350
700
130
400
-400
-350
587
100
-1 700
700
130
400
-400
-350
587
100
-1 700
700
130
400
-400
-350
400
800
0
5 050
-300
-150
50
0
-729
125
100
800
2 500
12 111
-300
0
250
1 500
-729
250
100
800
14 000
12 111
-300
-150
250
1 500
-729
450
100
800
14 000
12 111
-300
0
0
1 500
-729
450
50
360
0
50
360
750
50
360
1 500
50
360
1 500
-350
400
600
-350
0
1700
-350
0
1700
-350
0
1700
-1 275
20
205 289
-2 615
20
216 322
-3 745
-3 670
227 122
227 097
1. Priskompensasjon for alle utgifter, med unntak av husleie til REAS, samt justert
pensjonstrekk.
2. REAS husleiene er budsjettert med 2,0 % prisvekst i tråd med husleieavtalene.
3. 50 % av Rådmannens lønn dekkes av Hurum kommune
Side 54
4.
5.
6.
7.
8.
9.
10.
11.
12.
13.
14.
15.
16.
17.
18.
19.
20.
21.
22.
23.
24.
25.
26.
27.
Ny forsikringsavtale gir innsparing på ansvarsforsikringen
Manglende lønnsdekning for dagens antall stillinger i Rådmannens stab. Halvårseffekt i 2015.
Ved overgang til nytt forsikringsselskap bortfaller utbytteutbetaling fra Gjensidige.
Reduserte stillinger i stab utover i planperioden på grunn av naturlig avgang og
effektivisering i staben.
Rådmannen foreslår opprettelse av Bemanningssentral hos Personalavdelingen for å bedre
rekrutteringen innen helse- og omsorg. Finansieringen skjer ved en tilsvarende nedjustering
av Helse og omsorg sitt budsjett.
Oppgaver og vedlikehold av turnusprogrammet GAT er blitt overført til personalavdelingen
Kommunesamarbeidet mellom Røyken og Hurum gir mulighet for å styrke
personalavdelingen med 0,5 personalrådgiver (egen sak i 2014).
Det er avtalt en justering av kommunens andel av kostnader i DIKT. Andelen i 2015
nedjusteres med 0,4 mill.kr. Samlet nedjustering er fra 2015 på 1,2 mill.kr pr år.
Prosjektet fjernarkivering i sluttføres i 2015 og prosjektmidlene tas ut av rammen.
Som et ledd i innsparingstiltakene som ble vedtatt for administrasjonen i 2013, ble det
foretatt en nedjustering av budsjettet til avtaler og prosjekter innen IKT med 0,4 mill.
Midlene foreslås tilbakeført i 2015.
Kommunesamarbeidet mellom Røyken og Hurum gir behov for informasjonsrådgiver.
(Vedtatt i 2014).
Det planlegges utbygging av svømmehall i regi av REAS. Beløpet skal dekke kommunens
husleieøkning til REAS, med drift fra 1.1.2017. Husleieøkningen dekker en investering på ca
200 mill. I tillegg er det kalkulert med spillemidler og husleieinntekter fra kommersielle
arealer, samt innskudd fra Hurum kommune på ca 5 %.
Beløpet skal dekke økt husleie til REAS etter åpning av nyrehabilitert Spikkestad
ungdomsskole 1.8.2015. Beløpet gir rom for en 7-parallellers skole med kostnadsramme på
205 mill.kr.
Det vil komme en politisk sak om arealeffektivisering av bygg som ikke har fast bruk på
dagtid.
Vinduspuss i kommunale bygg foretas hvert 2. år.
Husleie til nytt bygg ved BBO som skal gi lokaler til fysio, ergo og legesenter. Flytter til
svømmehall i 2018.
Styrket vedlikehold i kommunale formålsbygg. Det vises til egen omtale i kapittel 3.
Ny forsikringsavtale gir innsparing på eiendomsforsikringen.
Planverket for kriseberedskap forutsetter bruk av rådhuset og brannstasjonen i
krisesituasjoner. Det er behov for å opprettholde strømsforsyning ved strømutfall.
Midtbygda utsettes til noe senere i planperioden.
Energiutgifter overstiger avtalt nivå ved ROS Arena. Ihht leieavtalen må avtalepartene være
med å dekke de økte utgiftene.
Økte leieutgifter ved Halldrift AS, Slemmestad pga ny leieavtale.
Husleie ny kirke/kulturbygg. Halvårseffekt i 2016. Kommunens andel av investeringen er ca
25 mill.kr, av et totalt investeringsbeløp i kirke/kulturbygg på 60 mill.kr.
Reduserte strømutgifter pga nedlagt svømmehall, Spikkestad.
Kommunesamarbeidet mellom Røyken og Hurum gir behov for assistent for Kommunalsjef
for Oppvekst (egen sak i 2014). En permanent løsning med hensyn på Hurum må finnes i
løpet av 2015.
Side 55
28. Røyken tar et krafttak for å øke antall lærlinger i kommunen. I 2015 skal det tas inn 13 nye
lærlinger. Lærlingplasser er et gode for både den enkelte og for kommunen og sikrer verdifull
arbeidskraft ved at vi lærer opp nye arbeidstakere selv.
29. I 2015 inndras stillingshjemmelen som i dag er assisterende rådmann. I tillegg til assisterende
rådmann foreslås det økt besparelse i administrasjonen i perioden.
30. Transport til varmtvannsbading for revmatikere frem til svømmebasseng er ferdig i 2016. Det
finnes ikke tilbud til denne gruppen i Røyken nå.
Side 56
Programområde
Administrasjon og
fellesutgifter
Sum driftsutgifter
Sum driftsinntekter
Netto driftsutgift
Rev.
Budsjett
Prognose
Regnskap
Regnskap
2014 pr
2014 pr. 2.
Forslag
2012
2013
30.09
tertial
2015
222 453
218 849
208 880
X
X
-45 298
-44 532
-8 808
X
X
177 155
174 317
200 072
200 372
205 945
Oversikt pr enhet
Rådmannen
Personalavdelingen
IKT og kvalitet
Økonomienhet
Overføring REAS, renhold
Kommunalsjef oppvekst
Kommunalsjef Helse og
omsorg
Kultur, idrett og
næringsutvikling
Netto driftsutgift
Regnskap
Regnskap
2012
2013
2 735
1 973
7 582
8 257
10 950
12 172
26 327
25 212
6 366
6 167
118 826
113 880
2 071
1 863
Rev.
Budsjett
Prognose
2014 pr
2014 pr. 2.
Forslag
30.09
tertial
2015
3 278
3 278
1 760
11 696
11 696
11 053
12 819
12 819
13 791
26 256
26 256
27 353
6 408
6 408
6 411
130 157
130 157
137 317
2 312
2 612
2 547
2 298
3 115
5 207
5 207
3 772
177 155
1 679
174 317
1 940
200 072
1 940
200 372
1 940
205 945
Under IKT og kvalitet ligger driftstilskudd til DIKT. Under personalavdelingen ligger utgifter til
personalforsikringer. Under kommunalsjef Helse og omsorg ligger bl a tilskudd til Betzy krisesenter.
Side 57
7.2.3 Økonomiske rammer – investeringsbudsjett
Nr
Tiltak
1
2
Kjerneinvestering DIKT
Nettverkspunkter og
vedlikehold IKT
Lønns- og personalsystem
Utviklingsinvesteringer via
DIKT
Startlån (videreformidling)
Egenkapitalinnskudd KLP
DIFI-prosjekt
Evakueringssenter
krisehåndtering
LMS (ny skoleportal)
Ladestasjon for el-biler
Utskiftning av PC-er
Ny velferdsteknologi
Digitalisering av
byggesaksarkivet
Sum
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
Budsjett
2014
1 866
Budsjett
2014
inkl ovf.
midler
1 866
1 150
300
1 476
300
1 476
1 866
30 000
1 340
1 758
30 000
1 340
436
2 077
30 000
1340
436
100
500
400
987
0
108
500
400
987
0
38209
Prog.
2014
1 866
39171
2015
2016
2017
2018
1 866
1 866
1 866
1 866
1 866
20 000
1 900
1 866
20 000
1 900
1 866
20 000
1 900
1 866
20 000
1 900
100
420
400
987
0
500
150
500
225
500
375
500
39402
1 000
27282
1 000
27357
1 000
27507
1 000
27132
7.2.3.1 Kommentarer til enkeltposter
1. Dette er et årlig investeringstilskudd til D-IKT som foreslås videreført på samme nivå som
tidligere år.
2. Denne posten skulle dekke uforutsette utgifter og behov innen IKT-området. Fra 2014 er den
tatt bort .
3. Nytt lønns- og personalsystem ble innført i 2014. Dette ble finansiert gjennom investeringsmidler i D-IKT. Det ble budsjettert med 0,3 mill til lokale tilpasninger. Prosjektet er avsluttet.
4. Dette er et investeringstilskudd til D-IKT til ny programvare og videreutvikling av IKT-området
for de samarbeidende kommunene
5. Pr. 31.12. 2013 har kommunen lånt ut 36,8 mill. i startlån. I 2014 har vi fått innvilget 18,8
mill. i startlån. Av disse er 9,7 mill. utbetalt og 8,1 mill. er reservert. Rammen for startlån fra
Husbanken er redusert, dette fører til lavere overføring til kommunen.
6. Årlig egenkapitaltilskudd til KLP. Budsjettposten må økes med 0,5 mill på bakgrunn av
prognose fra KLP.
7. 7.-10. Prosjektene gjennomføres i 2014.
11. Utskiftning av PCer er en utgift som skal dekkes innenfor den enkelte enhets driftsbudsjetter.
Vi ser imidlertid at PCer ikke skiftes ut i ønsket intervall, noe som genererer merutgifter til
feilretting og brukerstøtte i D-IKT. For å få fortgang i utskiftningen foreslås det en årlig
bevilgning på IKT-budsjettet
Side 58
12. Det økende antallet eldre i befolkningen gjør at vi er nødt til å tenke nytt når det gjelder
helse og omsorgstjenester. Bevilgningen vil muliggjøre at kommunen kan begynne å ta ibruk
enkle elektroniske hjelpemidler i løpet av perioden.
13. Byggesaksarkivet i Røyken kommune er i dag ikke digitalisert. Prosjektet innebærer å tilrettelegge for at byggesaksdetaljer blir tilgjengeliggjort for innbyggerne (det vises til egen
formannskapssak i 2014).
Side 59
8 Oppvekst og utdanning
Området omfatter grunnskolen, skolefritidsordning (SFO), barnehager og pedagogisk psykologisk
tjeneste, samt barnevern.
8.1 Visjon
Trygghet, læring og mestring.
8.2 Grunnskole
Det viktigste vi kan gjøre for Røykenskolen de neste årene, er å heve nivået på undervisningen, slik at
vi sikrer at elevene lærer det de skal. Det gjøres ved å sørge for:
f)
god etter - og videreutdanning av lærerne våre
g)
at undervisningen ikke stoppes av sykdom/annet fravær
h)
at pedagogene får være pedagoger
i) at skolene ikke lider under at de plutselig får en svært ressurskrevende elev i løpet av
skoleåret som spiser stort av skolebudsjettet
Det er betydelig økt fokus på hva som har størst effekt på elevenes læring.
internasjonal forskning (Hattie – metastudie av 52000 studier på 83 millioner elever) konkluderer
med at lærer og lærers interaksjon med elevene er den viktigste faktor.
For Røyken kommune innebærer dette fortsatt arbeid med å frigjøre læreres ressurser i størst mulig
grad til praksisfeltet i klasserommet. Dette følges opp i praksis i klasserommet gjennom metodikken
”skolevandring”. Det er dessuten nødvendig med tydelige ledere som evner å være tett på lærerne i
det daglige.
Fokuset på analyse av resultater og tallmateriale øker. Vurdering av tiltak og justeringer av praksis for
stadig å oppnå bedre effekt for elevenes læring er viktig. Dette foregår i styringsdialog og
resultatoppfølgingssamtaler mellom kommunenivå og enhet, hvor ledelse og lærere med ansvar for
læring i sin klasse deltar. Dette forsterkes av at lærere deltar i resultatsamtaler med kommunenivå.
Fortsatt satsing på ungdomstrinnet for å øke motivasjon og gjennom hele skoleløpet hindre frafall i
videregående skole.
Det er økende fokus på det helhetlige utdanningsløpet fra barnehage til videregående skole.
Røyken-modellen gir økt satsing på forebygging og tidlig innsats for elever som har behov for andre
tjenester i kommunen. Dette betyr på sikt at pedagogene har sin kjernevirksomhet på pedagogikk og
kan ha tillit til at andre enheter i kommunen samarbeider med skolen for å bistå elever og foresatte
som har behov for andre tjenester.
Røyken kommune deltar i et utviklingsarbeid der politikk og administrasjon sammen bygger opp
systemer og strukturer for dialog, der fokus er å gi økt læringsutbytte hos elevene. Utviklingsarbeidet
Side 60
har tittelen ”Sammen om læringsledelse”. Behandling av skolenes tilstandsrapporter er en viktig del
av systemet. Arbeidet har fundament i skoleforskning på hvordan kommuner lykkes som skoleeiere.
Voksne med behov for logopedhjelp eller annen voksenopplæring er økende.
Det er en risiko at anerkjente forskningsresultater ikke blir tatt tilstrekkelig hensyn til. Risikoen for at
utviklingsfokus preges av synsing i for stor grad. Derfor er målene i denne handlingsplanen innrettet
mot faktorer som har dokumentert effekt for læring:
Evaluering (feedback) med vekt på læringsstrategier og læringsprosesser for elever og lærere
Klare standarder for god undervisning
Faglig diskusjon/ interaksjon i klasserommet, lærerens evne til å lytte.
Lærerens ledelse, tydelighet og struktur i undervisningen
En positiv og støttende relasjon mellom elev og lærer
Økt læringsutbytte og gode resultater for elevene er avhengig av foresatte. Skolen må ha et gjensidig
godt og konstruktivt samarbeid der foresatte blir ansvarliggjort og skolen sørger for tydelige
forventningsavklaringer.
Å rekruttere og beholde kvalifiserte lærere og skoleledere. De store lærergruppene som ble utdannet
i 70- og 80- tallet nærmer seg etter hvert pensjonsalderen. Dette betyr at det arbeides strukturert,
langsiktig og systematisk for å stadig få bedre omdømme gjennom metodikken ”tett på”. Metodikken
skal bidra til at lærernes gjerning sees og at det tas på alvor at læreren er den viktigste faktoren for
elevenes læring. Det er en risiko for at klasser ikke har pedagoger med tilstrekkelig utdanning i
vikarsituasjoner.
Det er fortsatt risiko for frafall for elever i videregående skole. Dette betyr fortsatt behov for økt
samhandling med videregående skole og med NAV.
8.2.3 Mål
Nr
Mål
Frist
Måleindikator
1
Elevene i Røyken skal utvikle sine individuelle
ferdigheter i grunnleggende lesing, regning og engelsk.
2014
Se målekort nedenfor
Frekvens på måling: 1 gang pr. år – høst
Målemetode: Nasjonale prøver 5., 8. og 9. trinn
Mestringsnivå: 1- lavest mestring – under kritisk grense
Mestringsnivå 3 – høyest mestring på barnetrinnet
Mestringsnivå 5 – høyest mestring på ungdomstrinnet
2015
2016
2017
Kun fritak for nasjonale prøver for elever som av
pedagogiske hensyn ikke bør delta.
2
Elevene på 10. trinn skal oppnå bedre resultater på
muntlig og skriftlig avsluttende eksamen enn det beste
Side 61
2014
av de tre foregående år.
2015
2016
2017
2014
3
Alle elever fra Røyken kommune som velger sin
utdanning på Røyken videregående skole, gjennomfører
videregående opplæring
2015
0 elever avslutter sin
videregående opplæring
i skoleløpet (drop-out).
2016
2017
4
Ingen elever skal oppleve å bli mobbet. Fokus på
nettvett og digital mobbing på sosiale medier som feks.
Instagram, facebook og snapchat. Informasjon og
bevisstgjøring av lærere, elever og foreldre.
2014
2015
Resultat på
elevundersøkelsen: 5
2016
2017
Frekvens på måling: 1 gang pr. år
Målemetode: Elevundersøkelsen fra og med 5. til og
med 10. trinn.
Måltall 5 er best- ingen har følt seg mobbet siste måned
5
Elevene i Røyken skal trives sammen med elever.
2014
2015
Målemetode: Elevundersøkelsen fra og med 5.-til og
med 10. trinn. Måltall 5 er best
Minst 4,8 sammen med
elever
2016
2017
6
Elevene skal oppleve tydelighet og struktur i
undervisningen
Elevene skal oppleve en positiv og støttende relasjon
mellom seg og lærer
7
2014
2015
2016
2017
SFO: Foresatte skal oppleve kvalitet i alle ledd; bredde i
aktivitetstilbudet, sunt kosthold, tett oppfølging med
fokus på de ansattes holdninger.
2014
Målemetode: Kommunal foreldreundersøkelse som
inneholder SFO og skole– brukertilfredshet skala 1 – 5 –
der 5 er best.
Målefrekvens: 1 gang hvert andre år
Side 62
Minst 4,8 på begge mål
8
Færre elever skal ha behov for spesialundervisning.
Målemetode: GSI- oktober
2014
2015
2016
2017
Mindre enn 5 % av
elevene i barnetrinnet
og mindre enn 5 % av
elevene i
ungdomstrinnet har
behov for
spesialundervisning.
9
Foreldrene skal oppleve at:
- skolen informerer om barnets utvikling
- de informerer skolen om barnets utvikling
- de er informert om hva som skal tas opp i
konferansetimen
-avtalene fra konferansetimene følges opp av lærer og
av foreldre
- lærerne stiller krav og forventninger til faglig og sosial
læring for sitt barn og gir veiledning til barnet og
foreldre
2015
Minst 80 % svar
2016
2017
2018
Målemetode: Kommunal foreldreundersøkelse som
inneholder både SFO og skole – brukertilfredshet skala 1
– 5, der 5 er best.
Målefrekvens: 1 gang hvert andre år
10
Deltakerne i rådsorganene (SU/FAU/SMU) og
elevrådene i skolene skal oppleve involvering og skal
rutinemessig og minst to ganger pr. skoleår utførlig
behandle skolens resultater og forbedringer som fører
til høyere læringseffekt for elevene. Nasjonale prøver
skal analyseres og innspill til tiltak skal diskuteres i
rådsorganene.
2014
2015
Deltakerne skal oppleve
at målene blir effektuert
ved hver skole
Målemetode: Spørreundersøkelse ved hver skole til
rådsmedlemmene
11
Pedagogisk personale skal kjenne målene i kommunens
vedtatte handlingsplan.
Kontaktlærere sørger for at klassens resultater på
nasjonale prøver, elevundersøkelse m.fl. blir presentert
for foreldregruppen og avhengig av alder, elevene. Som
en del av presentasjonen skal analysene presenteres og
pedagogen legger fram forslag til tiltak for at elevene
stadig forbedrer resultater.
Pedagogenes ansvar for den enkelte eleven både på
faglig framgang og sosial utvikling skal være tydeliggjort.
Pedagogene skal oppleve nødvendig veiledning og
refleksjon med endringstiltak gjennom metodikken
skolevandring, refleksjon og veiledning (individuelt og i
Side 63
2014
100 % skal kjenne
målene
100 % av skolene skal ha
system for å sikre at
enhver pedagog kjenner
målene og ansvaret
100 % av skolene skal
gjennomføre
skolevandring i
undervisningssituasjoner
med påfølgende
refleksjoner og evt.
endringer i praksis
fellesskapet).
Målemetode:
Kommunens medarbeiderundersøkelse
Dokumentasjon av system i skolens tilstandsrapport
Loggføring på den enkelte skole over skolevandring
12
Elever opplever læringsøkter med god arbeidsro.
Målemetode: Elevundersøkelsen fra og med 5. til og
2014
Snitt 4,8
2015
2016
2017
13
Elever skal oppleve at de blir forklart hva han/hun kan
gjøre for å oppnå stadig bedre læringsresultat i alle fag.
2014
2015
Minst 4 i snitt
2016
2017
14
Elevene skal kjenne reglene for hvordan det skal være i
undervisningen
Pedagogene er presis til timene/arbeidsøktene
2014
2015
2014: 4,7
2015: 5
2016
2017
Målemetode:
Elevundersøkelsen fra og med 5.-til og med 10. trinn.
Måltall 5 er best
15
Spikkestad ungdomsskole bygges
2014
2015
16
Det utredes ny storskole i Bødalen i hht.
kommunestyrevedtak 2013.
Ny skole åpnet på
Spikkestad august 2015
Gjennomført
Mulige tomter og veier må kobles mot kommuneplanen
i 2015
Kapasitet og løsningsforslag må fremmes i 2017
2017
Det nedsettes en prosjektgruppe som skal jobbe med å
finne tomt etc til ny skole i Bødalen/Slemmestad. Denne
prosjektgruppa nedsettes i begynnelsen av 2015.
Q1 2015
Side 64
17
For å forberede elevene på karakterer på
ungdomsskolen, skal det innføres et forsøksprosjekt
med karakterer i basisfagene norsk, engelsk og
matematikk i 7. klasse for skoleåret 2014/15. Hensikten
er å sikre at elevene får tydeligere tilbakemeldinger på
hvor de står faglig, og samtidig gjøre overgangen til
karakterer på ungdomsskolen lettere. For å se om det
har en effekt å innføre karakterer i det siste året på
barneskolen, ønsker vi å knytte oss til en
forskningsinstitusjon som kan bistå kommunen.
Høgskolen i Buskerud er aktuell i så måte.
2015
Innført. Forutsetningen
er at departementet
innvilger
forsøkssøknaden, som
ble sendt våren 2014.
18
Tilbud om voksenopplæring i hht. Opplæringsloven
2015
Det er enten opprettet
egen voksenopplæring
eller avtale med en
annen kommune om
kjøp av tjenestene
Q1
2015
Politisk sak fremmet
er en realitet
Målemetode: Registrering av voksne som har rett på og
har tatt i bruk tilbudet om voksenopplæring
19
Øremerkede midler til ekskursjoner. Det fremmes en
sak med bakgrunn i en resolusjon fra ungdommens
kommunestyre.
20
Røyken kommune viderefører prosjektet «Sammen om
læringsledelse». For å lykkes med læringsledelse, er det
helt avgjørende å skape god og tett dialog mellom
skolen, administrasjonen og politisk ledelse.
21
Tilstandsrapporter. Skolenes tilstandsrapporter
behandles i kommunestyret én gang årlig, med et
dialogmøte mellom politikerne, administrasjonen,
rektorer, lærere, elevrepresentanter og FAUrepresentanter i forkant.
22
Forsering av fag videreføres, slik at elever på
ungdomsskolen får muligheten til å ta matematikk og
engelsk på videregående nivå.
23
God skoleledelse - som sikrer at elevene får
undervisning av faglig dyktige pedagoger - er prioritet nr
1 i Røykenskolen.
Systematisk og jevnlig profesjonsutvikling er hver enkelt
skoleleders ansvar å gjennomføre.
2013
Norge
2013
Røyken
2012
Resultat
per
Side 65
2013
Resultat
per
2014
Resultat
per
2015
Mål
Sykefravær
8,04 %
område
område
31.08.14
8,65 %
7,67 %
6,37 %
6,5 %
345
344
261
249
165
109
250
Avvik (KSS)
-meldt
-lukket
Medarbeider
undersøkelsen
-Total barnetrinn
-Totalt ungdomstrinn
(bedrekommune.no)
4,6
4,6
4,5
4,4
4,7
4,3
Resultat
foreligger
januar
2015
5,0 på trivsel
5 på fornøydhet
med samarbeid
med kollegaene
5 på trygghet
5 på fornøydhet
med ledelse
5 på utviklingsmuligheter
Medarbeidersamtale
(bedrekommune.no)
Alle ansatte skal ha blitt
tilbudt utviklingssamtaler,
og ha deltatt + at
resultater er fulgt opp
4,8
4,8
4,7
4,9
Resultat i
januar
2015
5
kollegene
(bedrekommune.no)
5,1
5,1
5,0
4,6
Resultat i
januar
2015
5,0
2013
2013
Røyken
2013
Resultat
per
område
2014
Resultat
per
område
2015 Mål
Norge
2012
Resultat
per
område
Foreligger
sen høst
2014,
etter
gjennomf
øring av
nasjonale
prøver
Færre enn 10 %
av elevene skal
oppnå nivå 1
Nasjonale prøver 5. trinn:
-leseferdighet,
mestringsnivå 1
-leseferdighet,
mestringsnivå 3
24,5 %
28,9 %
22,5 %
1 er lavest mestringsnivå
3 er høyest mestringsnivå
-regning, mestringsnivå 1
-regning, mestringsnivå 3
20,8 %
Side 66
29,1 %
17,8 %
Flere enn 35 %
av elevene skal
oppnå
mestringsnivå 3
(høyest),
Foreligger Færre enn 10 %
sen høst
av elevene skal
2014,
oppnå nivå 1
etter
gjennomf
øring av
nasjonale
prøver
Flere enn 35 %
av elevene skal
oppnå
mestringsnivå 3
(høyest),
-engelsk, mestringsnivå 1
-engelsk, mestringsnivå 3
Foreligger
sen høst
2014,
etter
gjennomf
øring av
nasjonale
prøver
Færre enn 10 %
av elevene skal
oppnå nivå 1
Foreligger
sen høst
2014,
etter
gjennomf
øring av
nasjonale
prøver
Færre enn 10 %
av elevene skal
oppnå nivå 1 og
2
Foreligger
sen høst
2014,
etter
gjennomf
øring av
nasjonale
prøver
Færre enn 10 %
av elevene skal
oppnå nivå 1 og
2
Foreligger
sen høst
2014,
etter
gjennomf
øring av
nasjonale
prøver
Færre enn 10 %
av elevene skal
oppnå nivå 1 og
2
22,5 %
28,9 %
22,5 %
-leseferdighet,
mestringsnivå 1/2
-leseferdighet,
mestringsnivå 4/5
38,8 %
24,9 %
39,6 %
1 er lavest mestringsnivå,
5 er høyest mulig
mestringsnivå
-regning, mestringsnivå
1/2
4/5
32,9 %
31,9 %
27,3 %
5 er høyest mulig
mestringsnivå
-engelsk, mestringsnivå
1/2
-engelsk, mestringsnivå
4/5
36,1 %
31,3 %
28,0 %
5 er høyest mulig
mestringsnivå
-leseferdighet,
mestringsnivå 1/2
-
Side 67
20,4 %
Flere enn 35 %
av elevene skal
oppnå
mestringsnivå 3
(høyest),
Flere enn 40 %
av elevene skal
oppnå
mestringsnivå
4/5
Flere enn 40 %
av elevene skal
oppnå
mestringsnivå
4/5
Flere enn 40 %
av elevene skal
oppnå
mestringsnivå
4/5
Foreligger Færre enn 7 %
sen høst
av elevene skal
2014,
oppnå nivå 1 og
-leseferdighet,
mestringsnivå 4/5
50,2 %
49,2 %
5 er høyest mulig
mestringsnivå
1/2
4/5
42,7 %
16,4 %
46,7 %
5 er høyest mulig
mestringsnivå
-engelsk mestringsnivå 1
/2
-engelsk mestringsnivå 4/5
36,1 %
31,3 %
28,0 %
etter
gjennomf
øring av
nasjonale
2
Foreligger
sen høst
2014,
etter
gjennomf
øring av
nasjonale
Færre enn 7 %
av elevene skal
oppnå nivå 1 og
2
Foreligger
sen høst
2014,
etter
gjennomf
øring av
nasjonale
Færre enn 7 %
av elevene skal
oppnå nivå 1 og
2
Flere enn 50 %
av elevene skal
oppnå
mestringsnivå
4/5
Flere enn 50 %
av elevene skal
oppnå
mestringsnivå
4/5
Flere enn 50 %
av elevene skal
oppnå
mestringsnivå
4/5
Avsluttende eksamen 10.
trinn:
-norsk hovedmål, skriftlig
3,7
3,6
3,5
Bedre enn 3,7
trinn:
-norsk sidemål, skriftlig
3,3
3,2
3,1
Bedre enn 3,3
trinn:
norsk, muntlig
4,7
4,7
4,1
Bedre enn 4,7
trinn:
-matematikk, skriftlig
3,0
3,1
3,1
Bedre enn 3,1
trinn:
-matematikk, muntlig
trinn:
4,4
Bedre enn 4,4
4,1
3,7
3,8
3,8
Side 68
3,6B
Bedre enn 3,8
-engelsk, skriftlig
Avsluttende eksamen
10.trinn:
-engelsk, muntlig
4,4
4,7
4,6
Bedre enn 4,4
4,0
4,4
4,5
Bedre enn 4,5
4,7
4,5
4,4
Bedre enn 4,7
tysk, muntlig
Ingen
oppe til
eksame
n
4,5
Ingen
oppe til
eksamen
Bedre enn 4,5
Fransk eller spansk
muntlig
Ingen
oppe til
eksame
n
Ingen
oppe til
eksame
n
Ingen
oppe til
eksamen
Bedre enn 4,5
religion, livssyn, etikk,
muntlig
Ingen
oppe til
eksame
n
4,7
4,7
Bedre enn 4,7
Antall elever som avslutter
sin videregående
opplæring i skoleløpet
(drop-out).
-
-
Her må
det fylles
inn tall
0
Avsluttende eksamen
10.trinn – muntlige fag
-naturfag, muntlig
-samfunnsfag, muntlig
Elevundersøkelse
Ingen elever skal oppleve
å bli mobbet
Foreligger
pr. des
5,0
2014
4,65
4,78
Elevene i Røyken skal
trives sammen med
lærere og sammen med
elever
4,42
4,51
Foreligger 4,8
pr. des
2014
Elevene skal oppleve
tydelighet og struktur i
undervisningen
-
-
Foreligger 4,8
pr. des
2014
Elevene skal oppleve en
positiv og støttende
relasjon mellom seg og
lærer
-
-
Foreligger 4,8
pr. des
2014
Side 69
Elever opplever
læringsøkter med god
arbeidsro
-
3,23
Foreligger 4,8
pr. des
2014
Elever skal oppleve at de
blir forklart hva han/hun
kan gjøre for å oppnå
stadig bedre
læringsresultat i alle fag
-
-
Foreligger 4,7
pr. des
2014
Elevene skal kjenne
reglene for hvordan det
skal være i undervisningen
-
-
Foreligger 4,7
pr. des
2014
Brukerundersøkelse SFO
(bedrekommune.no)
Fra 2015 kommunal
foreldreundersøkelse
skole/SFO for å øke
svarprosenten.
- I hvor stor grad er du
fornøyd med trivselen til
barnet ditt?
- I hvor stor grad er du
fornøyd med tryggheten
til barnet ditt?
-I hvor stor grad er du
fornøyd med informasjon
om det som skjer i SFO?
5,1
5,0
4,8
5,0
4,7
4,7
4,2
3,6
3,6
Behov for
spesialundervisning
-Elever i barnetrinnet
-Elever i ungdomstrinnet
(GSI – oktober)
9,24 %
5,86 %
10,84 %
10,4 %
Kommunal
foreldreundersøkelse –
Fra 2015 kommunal
foreldreundersøkelse
skole/SFO for å øke
svarprosenten
Bbrukertilfredshet
-Svarprosent
-Gjennomsnitt svarverdi
43 %
4,17
Undersøkelsen
gjennomføres i
nov/des
2014
5,0
5,0
5,0
Foreligger
etter 1.
5%
oktober
2014
Undersøkelsen
gjennomføres i
nov/des
2014
80 % svar
4,5
8.4 Økonomiske rammer – driftsbudsjett
Nr
0
Tiltak
2015
2016
2017
2018
202 230
202 230
202 230
202 230
Side 70
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
pensjonstrekk
Videreføring av skolemodell med
elevtall for høsten 2014.
Avsetning til elevtallsvekst
Skolemodell 1 % nedjustering
Oppgaveendringer hensyntatt i
skolemodellen
Redusere rammen til inventar til
skolene
Prisjustering SFO, 1 % over deflator
Frie plasser i SFO/Barnehage
Ny giv U-skole, bevilget for ett år i
2014
Voksenopplæringstilbud
Erstatningsordning til omsorgssvikt i
barnevernsinstitusjoner
Vikarbudsjett
Pott til uforutsette behov
Frikjøp ift kompteanseheving oppvekst
Forslag
2167
1883
1883
1 883
3 737
3 737
3 737
3 737
625
0
159
1500
0
159
4689
0
159
7207
0
159
-500
-500
-500
-500
-200
150
-150
-400
0
-150
-600
0
-150
-600
0
-150
250
0
500
-2 000
500
-2 000
500
-2 000
850
350
200
209 993
850
350
200
208 609
850
350
200
211 723
850
350
200
214 366
1. Priskompensasjon og justering av pensjonstrekk.
2. Skolemodellen er videreført fra budsjett 2014 med elevtallet for våren 2015. Vekst i antall
barn gir en oppjustering på 3,0 mill. kr. Møbler til skolene anskaffes basert på konkurranse
mellom rammeavtale leverandørene Røyken kommune har kontrakt med, anskaffelsen
gjennomføres etter de rammer og vilkår som er regulert i kontraktene. Kriteriene for
utvelgelse er regulert i kontraktene. Det skal anskaffes gode og funksjonelle møbler som
innehar en god kvalitet og som har en god kvalitet og som har egenskaper som gir møblene
lang levetid. Innenfor rammen skal møbler til elever prioriteres fremfor kostnadsdrivende
elementer i fellesrom samt estetiske uttrykk.
3. I følge befolkningsprognosen som er lagt til grunn for skatt og rammetilskudd vil elevtallet
vokse de neste 4 år. For å opprettholde budsjettnivået i skolemodellen må det settes av
midler til å dekke veksten.
4. Nedjustering på 2 mill i 2017 og 4 mill i 2018 fjernes. Ikke politisk ønskelig.
5. Det ble innført valgfag i 10. klasse fra høsten 2014, og helårsvirkningen tas fra 2015 inn i
skolemodellen. Fra høsten 2014 ble tilskuddet til frukt og grønt fjernet og helårsvirkningen
tas fra 2015 inn i skolemodellen. Dette er effekter av statsbudsjettet.
6. Rådmannen foreslår å redusere inventarammen fra 1 mill til 0,5 mill.kr på det sentrale
skolebudsjettet.
7. Det foreslås at egenbetaling for SFO justeres med 1 % utover deflator årlig. Det vil si en
prisøkning på 4 % i 2015
Side 71
8. Det er økning i kostnader til friplasser innen SFO.
9. Ny giv U-skole var en ett års bevilgning i budsjettet 2014.
10. Voksenopplæringstilbudet forslås videreført og gis en økt bevilgning i planperioden.
11. Kommunestyret vedtok fra 2014 en erstatningsordning for tidligere omsorgssvikt i
barnevernsinstitusjoner. Omfanget av erstatninger er usikkert. Beløpet er satt etter
erfaringstall fra Hurum kommune. Bevilgningen fases ut fra og med 2016. Bevilgningen har
blitt lagt på grunnskoleområdet sentralt, men som en adskilt post, og holdes adskilt fra
skolebudsjettet.
12. Signalene fra Røykenskolen - det være seg fra SU-møter, dialogmøtet mellom politikerne og
skolene før sommeren, samt innspill fra skoleledelsen - er at skolene sliter enormt med å
skaffe vikarer. Dette går ut over kvaliteten på undervisningen.
13. Det er stor sannsynlighet for at elever blir alvorlig syke, eller at barn med store og
omfattende utfordringer læringsmessig eller trenger andre spesielle tiltak flytter til
kommunen i løpet av skol året. Dette har skjedd stort se hvert år. I dag dekkes slikt fra
timer i tildelingsmodellen.
Regnskap
2013
243 055
-43 720
199 334
Rev.
Budsjett
2014 pr
30.09
234 342
-31 307
203 035
Prognose
2014 pr. 2.
tertial
X
X
202 935
Forslag
2015
X
X
208 468
Regnskap
2013
Rev.
Budsjett
2014 pr
30.09
Prognose
2014 pr. 2.
tertial
Forslag
2015
Programområde
Grunnskole
Sum driftsutgifter
Sum driftsinntekter
Netto driftsutgift
Regnskap
2012
231 246
-42 601
188 644
Fordeling pr enhet
Regnskap
2012
Grunnskoleområdet
sentralt
(skole)
Midtbygda barneskole
Slemmestad og Nærsnes
oppvekstsenter (skole)
(skole)
15 068
13 106
16 788
13 807
19 695
14 736
19 395
14 736
22 845
14 762
7 697
26 252
7 852
27 685
8 544
26 399
8 544
26 599
8 392
26 681
20 728
22 021
22 404
22 404
22 183
25 012
18 824
15 572
25 636
19 598
16 325
25 021
20 339
16 995
25 021
20 339
16 995
24 319
21 550
18 007
Side 72
Slemmestad
ungdomsskole
Netto driftsutgift
27 069
19 317
188 644
29 617
20 005
199 334
Side 73
29 590
19 312
203 035
29 590
19 312
202 935
30 048
19 680
208 468
Nr
Tiltak
1
2
Elev-pcer
Møbler til Spikkestad
ungdomsskole
Forprosjektering av ny
barneskole
Bødalen/Slemmestad
Sum
3
Budsjett
2014
Bud -14
Prognose 2015
2016
2017
2018
inkl
2014
overførte
midler
2 000
2 000
1 680 2 000 2 000 2 000 2 000
0
2 000
0
2 000
0
4 000
1 680
1 000
7 000
1 000
3 000
2 000
2 000
8.4.3.1 Kommentarer til enkeltprosjektene
1. Budsjettposten til innkjøp av elev-PCer videreføres med samme årlige beløp.
2. Det er satt av 4,0 mill til innkjøp av inventar og utstyr til ny Spikkestad ungdomsskole i 2015.
3. Forprosjektering av ny barneskole Bødalen/Slemmestad. Investeringen til Geotek på 1mill i
2015 og 2016 16 tas bort og midlene til dette styres til forprosjektering av ny skole.
Side 74
8.5 Barnehage
Foresatte har større forventninger til kvalitet, faglig innhold i barnehagene samt kompetanse hos
personalet.
Foresatte er mer engasjerte og aktive i forhold til drift og innhold. Dette stiller større krav til
hensiktsmessig informasjon og samarbeidsarenaer.
Nasjonale føringer synliggjør krav til innhold og nødvendig kompetanse for å oppnå økt kvalitet.
Forebygging, tverrfaglighet, tidlig innsats samt helhetlig utdanningsløp for barnet fra barnehage til og
med videregående skole.
Det forskes mer på kvalitet og faglig innhold i barnehagen/for førskolebarn både nasjonalt og
internasjonalt. . http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/aktuelt/nyheter/2011/nordiskbarnehageforskning.html?id=661787
Økt antall av de minste barna rundt 1 år stiller endrede krav til kompetanse, bemanning og fysiske
forhold.
Økt befolkningsvekst fører til større etterspørsel etter barnehageplasser utenom hovedopptak.
Dispensasjoner fra utdanningskravet til førskolelærere er fortsatt høyt. Pr. januar 2013 var det
innvilget 22 dispensasjoner fra utdanningskravet.
Likeverdighetskravet mellom private og kommunale barnehager gir en ekstra økonomisk utfordring
for de kommunale barnehagene bl a på grunn av den offentlige tjenestepensjonsordningen.
Barnet og/eller foresatte får ikke tidlig nok hjelp til å avdekke og forebygge vansker i tidlig alder. Det
arbeides med stort trykk i Røyken – gjennom Røykenmodellen – for å hindre denne risikoen.
Side 75
8.5.3 Mål
Nr
Mål
Frist
Måleindikator
1
Foresatte gir uttrykk for at barnet opplever
trygghet, læring og mestring.
2014
Innholdet i barnehagene
kjennetegnes av
satsingsområdene:
Natur- og sanseopplevelser
Samhandling og gode
relasjoner
Gode matvaner og fysisk
aktivitet
Språk og kommunikasjon
2015
2016
2017
Målemetode:
1. Årsmelding pr 15.12. hvert år. (nasjonal)
2. Årsrapport/tilsyn hvert 2. år. (kommunalt)
Skal inneholde vurdering av:
*Planverktøy inkludert system for evaluering,
vurdering og refleksjon.
* Kvalitetssikringssystem.
* Vurdering av om pedagogisk praksis er i tråd
med måleindikatorene.
3. Brukerundersøkelse hvert 2. år
(Bedrekommune.no).
4. System for foreldresamarbeid (rådsorganer
og individuelt foreldresamarbeid)
Brukertilfredsheten på
måleindikatorene skal være lik
eller bedre enn
landsgjennomsnittet.
2
Barn og foreldre skal oppleve medvirkning,
inkludering og anerkjennelse i møtet med
barnehagen
2014
2015
2016
2017
Side 76
Brukertilfredshet hos foreldre
skal være lik eller bedre enn
Målemetode:
1. Brukerundersøkelse hvert 2. år.
(Bedrekommune.no)
Ingen barn opplever å bli
krenket i barnehagen
2. Årsrapport/tilsyn hvert 2. år.
Skal inneholde vurdering av
*Arbeid med antimobbeplan
3. Barnesamtaler for skolebegynnere med fokus
på inkludering
Gjennomførte barnesamtaler
for alle skolebegynnere:
Alle barn skal trives og
oppleve å være inkludert i
fellesskapet i barnehagen
4. System for foreldresamarbeid (se mål 1)
3
Foreldre skal oppleve at barnet er sosialt og
faglig rustet til å begynne i 1. klasse.
Målemetode:
1. Nasjonale kartleggingsprøver i 1. klasse.
2. Tidlig registrering av språk (TRAS)
3. Overgangsrutiner
2014
2015
2016
2017
Alle barnehager skal ha
implementert plan for
språkstimulering. Planen skal
også gjelde
minoritetsspråklige elever.
Planen skal inneholde
konkrete tiltak for hver
aldersgruppe.
Elevene i 1. klasse ligger over
nasjonal bekymringsgrense.
Gjennomførte
overgangsrutiner etter
kommunal mal for alle
barnehagene i kommunen
Gjennomføring av
språknettverk.
Systemene gjennom
Røykenmodellen er tatt i bruk
av alle barnehager.
Punktet utvides til å inkludere læringsinnhold i
barnehagene. Hvordan dette skal defineres
utarbeides av oppvekstutvalget i samarbeid
med administrasjonen våren 2015.
Side 77
4
Alle barnehager har kvalifisert personale i alle
stillinger.
løpende
Antall dispensasjoner fra
utdanningskravet til
førskolelærer reduseres.
Årsmelding 2011: 32
Andel av fagarbeidere og
andre yrkesgrupper i
barneveilederstillinger økes.
5
Kvalitet i barnehagene – Barnehageportal
Det er viktig at foreldrene gis mulighet til å
velge det tilbudet som passer deres familie
best. Det er et mål at det etableres en
barnehageportal for alle barnehagene i Røyken
for å lette oversikten.
2014
2015
Innført i 1. halvår 2015.
Forutsetningen er at man har
tekniske tilstrekkelige
løsninger for å få dette
effektuert.
2014
10 stipend deles ut (5+3 i
2013/2014 og 2 i 2015)
Barnehageportalen skal utformes etter mal av
Asker kommunes barnehageportal.
6
Videreføre stipend til assistenter som utdanner
seg til førskolelærere
Det er et mål å heve kvaliteten i barnehagene.
Den beste måten å gjøre det på, er å sikre at vi
får på plass nok faglærte ansatte. Røyken har
fremdeles altfor mange dispensasjoner i
barnehagene. For å møte dette tilbys ansatte
assistenter utdanningsstipender.
Beløpet tilsvarer fem stipender a 80.000 kr.
Hver assistent som får stipend, fortsetter å
jobbe 50 prosent (og tar utdanning 50 prosent
av tiden), men lønnes tilsvarende en 80 prosent
stilling. Det skal inngås kontrakter om
bindingstid som reflekterer omfanget på
videre/etterutdanningen.
Det bevilges ytterligere 3 stipendier til
barnehageassistenter for utdanning slik at det
totalt er 5 stipendi 2015. Kostnad 0,240 mill pr.
år i perioden.
Side 78
2015
Sykefravær
Avvik (KSS)
-meldt
-lukket
(bedrekommune.no)
Røyken barnehage
2013
Norge
4,6
2013
Røyken
8,04 %
2012
Resultat
per
område
14,9 %
2013
Resultat
per
område
8,08 %
4,6
29
29
4,5
26
26
4,7
2014
Resultat
2015
Mål
per
område
9,29 %
6,5 %
14
12
20
5,0
Resultat
i
januar
2015
Resultat
i
januar
2015
Resultat
i
januar
2015
2014
Resultat
per
område
Medarbeidersamtale
(bedrekommune.no)
4,8
4,8
4,6
4,9
kollegene
(bedrekommune.no)
5,1
5,1
5,0
5,1
2013
Norge
2013
Røyken
Barnehage –
Foreldre/foresatte totalt
(bedrekommune.no)
Undersøkelse gjennomføres
annethvert år.
I hvor stor grad er du fornøyd
med informasjon om det som
skjer i barnehagen?
(bedrekommune.no)
annethvert år.
Alt i alt, i hvor stor grad er du
fornøyd med barnehagen
barnet ditt går i?
(bedrekommune.no)
annethvert år.
5,0
2012
Resultat
per
område
-
2013
Resultat
per
område
5,0
4,8
-
4,8
4,8
5,2
-
5,1
5,2
Side 79
5,0
5,0
2015
Mål
5,0
Nr
0
1
Tiltak
pensjonstrekk
Volumvekst i barnehage
Minstetilskuddssats økes
Økt maksimalpris barnehage
Subsidiering av foreldrebetalingen i
Barnehagen
Barn som går i barnehage i annen
kommune enn hjemkommunen
Frie plasser Barnehage
Stipend til barnehageansatte
Kompensasjon for flere
barnehageplasser og mer fleksible
opptak
Kompensasjon for økt
foreldremoderasjon
Kompensasjon for utsette økning i
makspris til 1.5.2015
Forslag
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
2015
152 161
2016
152 161
2017
152 161
2018
152 161
4 663
3 129
476
-1 182
4 663
6 730
476
-1 182
4 663
9 187
476
-1 182
4 663
13 939
476
-1 182
422
422
422
422
800
450
240
800
0
240
800
0
240
800
0
240
164 310
166 767
171 519
828
346
420
162 753
2. Forventet økning i antall barn i barnehage. Økningen er beregnet på bakgrunn av
befolkningsprognosene som er lagt til grunn for skatt og rammetilskudd.
3. Laveste tilskuddssats for private barnehager økes fra 96 % til 98 % fra høsten 2015. (Effekt av
statsbudsjettet).
4. I statsbudsjettet 2015 foreslås det å øke maksimalprisen i barnehagene. Dette vil gi økte
inntekter i barnehagene. Budsjettmidler trekkes derfor inn fra rammen.
5. Subsidiering av foreldrebetalingen i barnehager for familier med lav inntekt. Regjeringens
forslag skal gi en bedre sosial profil på foreldrebetalingen.
6. Økende antall barn som går i barnehage i andre kommuner enn Røyken kommune.
7. Det er stadig flere familier som søker og får bevilget friplass i barnehage, og kostnadene øker
derfor sterkt. Ordningen foreslås avviklet fra 2016, og avløses av regjeringens forslag til
subsidiering av foreldrebetaling i barnehagen for foresatte med lav inntekt.
8.
Fagutdanningen for ansatte i barnehagene i Røyken er fremdeles for lav.
9.
Kommunerammen økes for å gi rom til flere barnehageplasser og mer fleksible
barnehageopptak. Dette gis det kompensasjon for i økt rammetilskudd på 0,828 mill.kr.
Barnehagebudsjettet foreslås økt med det samme beløp.
Side 80
10. Utvidet inntektsavhengig foreldrebetaling fra 1. mai 2015. Rammetilskuddet økes med 0,346
mill.kr. Barnehagebudsjettet oppjusteres tilsvarende.
11. Utsette økning i makspris til 1. mai 2015. Dette blir det gitt kompensasjon for i kommunens
rammetilskudd med 0,420 mill.kr. Pengene foreslås videreformidlet til barnehageområdet.
Side 81
Programområde
Barnehage
Sum driftsutgifter
Sum driftsinntekter
Netto driftsutgift
Rev.
Budsjett
Prognose
Regnskap
Regnskap
2014 pr
2014 pr. 2. Forslag
2012
2013
30.09
tertial
2015
154 851
160 513
163 309
X
X
-14 023
-13 548
-10 287
X
X
140 828
146 965
153 022
157 922
160 919
Fordeling pr enhet
Regnskap
2012
Barnehageområdet
sentralt
Røyken barnehage
Slemmestad
oppvekstsenter barnehage
barnehage (Sydskogen)
barnehage
Åpen barnehage
Netto driftsutgift
Regnskap
2013
Rev.
Budsjett
2014 pr
30.09
Prognose
2014 pr. 2.
tertial
Forslag
2015
122 338
4 724
127 960
4 789
133 035
4 812
133 035
4 812
141 697
4 729
5 955
5 976
6 378
6 378
5 921
4 282
4 412
4 699
4 699
4 495
2 789
741
140 829
3 082
746
146 965
3 146
952
153 022
3 146
952
153 022
3 125
951
160 919
De kommunale barnehagenes budsjetter vil bli justert i tråd med antall barn pr 15.12.2014.
Side 82
8.7 Pedagogisk psykologisk tjeneste
Oppdrag og praksis er endret fra individrettet til systemrettet arbeid
Gode rutiner for saksbehandling og samarbeid letter arbeid med komplekse saker samt gir økt
kvalitet og effektivitet
Barnehager og skoler i samarbeid med foresatte etterspør hjelp tidligere når de opplever at barn har
vansker
Øker satsingen på forebygging og tidlig innsats- Røykenmodellen
Det stilles store forventninger til systemarbeid og nye arbeidsformer i stortingsmeldinger mv. Røyken
kommune arbeider og har lagt om praksisen i PPT for å strekke seg etter nye intensjoner. Likevel skal
det tradisjonelle saksbehandlingsarbeidet /utredningsarbeidet gjennomføres. Dette gir dilemmaer
for prioriteringer av tid.
Endring i oppgaver knyttet til flerfaglig samarbeid, samt økt forventning til at tjenesten skal være
tettere på barnehager og skoler for tidlig intervensjon krever kapasitet og kompetanse for å løse
oppgavene.
8.7.3 Mål
Nr Mål
1
Frist
Måleindikator
PPT skal framstå som en tilgjengelig og tydelig
tjeneste for brukere og samarbeidspartnere.
2015
Brukertilfredshet med
tjenesten
på punktene i
serviceerklæringen er god.
2015
Antall henvisninger til PPT er
stabilt i forhold til
barne/elevtallet ca 2,5 %
Målemetode: Service-erklæring er utarbeidet;
tjeneste, tilgjengelighet,
rolleavklaring, gjensidige forventningsavklaringer til saksbehandling og samarbeid.
Målemetode:
Dialogsamtaler
2
PPT bidrar gjennom organisasjon og
kompetanseutvikling slik at flere barn og unge i
større grad får dekket sine behov innenfor et
ordinært opplæringstilbud.
Målemetode:
Rapporter på antall henvisninger
Nøkkeltall i Kostra og Grunnskolens
informasjonssystem (GSI)
løpende
Antall vedtak for
spesialpedagogisk hjelp er
stabilt i forhold til barnetallet –
ca 2 %
Nedgang i antall vedtak for
spesialundervisning, og omfang
Side 83
Rapport på antall forespørsler
av timer i GSI.
Registrering av forespørsel om
drøfting/veiledning fra
barnehager og skoler.
3
PPT skal overholde saksbehandlingstid for
sakkyndige vurderinger innenfor de frister som er
gitt i forvaltningsloven.
løpende
0 avvik
Se målekort under.
løpende
Flertallet av ansatte i har vært i
tjenesten i minst 5 år
Målemetode:
PPT melder avvik i kvalitetssikringssystemet i
Røyken (KSS) der saksbehandlingstid overskrider 3
mnd. fra sak er registrert i inntak
4
PPT beholder ansatte i tjenesten for å bygge en
lokal kompetanse som fremmer systemrettet
samarbeid og gir godt grunnlag for faglig helhet og
likeverdighet i sakkyndighetsarbeidet.
Målemetode:
Ansiennitet i PPT – Røyken kommune.
Side 84
2013
Norge
Sykefravær
2013
Røyken
2012
Resultat
per
område
2013
Resultat
per
område
8,04 %
7,33 %
4,44 %
69
69
39
39
2
2
40
Avvik (KSS)
-meldt
-lukket
2014
Resultat
per
område
2015
Mål
6,5 %
Totalt
(bedrekommune.no)
4,6
4,6
5,2
5,2
Resultat
i
januar
2015
5,0
Medarbeidersamtale
(bedrekommune.no)
4,8
4,8
5,6
5,6
Resultat
i
januar
2015
5,0
kollegene
(bedrekommune.no)
5,1
5,1
5,7
5,5
Resultat
i
januar
2015
5,0
2013
2013
Norge
Røyken
2012
Resultat
per
område
2013
Resultat
per
område
2014
Resultat
per
område
2015
Mål
59
27
2
0
PPT skal overholde
saksbehandlingstid for
sakkyndige vurderinger
innenfor de frister som er gitt
i forvaltningsloven.
-
Side 85
Nr
0
1
Tiltak
pensjonstrekk
2015
6 322
2016
6 322
2017
6 322
2018
6 322
194
194
194
194
Forslag
6 515
6 515
6 515
6 515
Programområde
PPT
Sum driftsutgifter
Sum driftsinntekter
Netto driftsutgift
Rev.
Budsjett
Prognose
Regnskap
Regnskap
2014 pr
2014 pr. 2. Forslag
2012
2013
30.09
tertial
2015
6 496
6 523
6 511
X
-394
-286
-4
X
6 102
6 237
Side 86
6 507
6 357
X
X
6 515
8.9 Barnevern /” Røykenmodellen”
8.9.1
Utviklingstrekk
Behandler økt mengde med kompliserte saker
Får flere meldinger enn før med bekymring om vold i nære relasjoner
Øker satsingen på avvikssystem og saksbehandlingssystemer
Øker satsingen på opplæring og kompetanseheving av egne ansatte
Øker satsingen på forebygging og tidlig innsats gjennom Røykenmodellen
Rekruttere og beholde kvalifisert personell. Det arbeides kontinuerlig fra både de ansatte og ledelsen
for et godt arbeidsmiljø, samt at veiledning gjennomføres, som skaper trygghet i svært vanskelige og
komplekse barnevernssaker.
Barnevernet må ha økonomiske rammer som gjør at saksbehandlere har tiltak å sette inn opp mot
familie/barn. Oppbygning av tiltaksbasen i Røykenmodellen er særdeles viktig bidrag for at
barnevernet skal komme inn tidlig nok med tiltak.
Det må prioriteres kapasitet til å arbeide forebyggende. Siden det er mange barnevernssaker som
haster, må det hver dag prioriteres mellom forebyggende arbeid og saksbehandling.
8.9.3 Mål
Nr
Mål
Frist
1
Barneverntjenesten sikrer at barn og unge får
rett hjelp til rett tid, gjennom tidlig innsats og
tett samhandling med andre instanser og
aktører – Røykenmodellen. Nødvendige grep i
organiseringsform innføres slik at barna tidligst
mulig kan få hjelp.
løpende
2
Barn som har tiltak fra barnevernet skal
oppleve at de har en trygg og likeverdig
oppvekst
løpende
Målemetode:
1)Tilsynsrapport
2)Rapporter fra videregående skoler
3)Registrering
Side 87
Måleindikator
Barnevernet er aktiv
pådriver og deltaker i
Røykenmodellen.
Barnevernet gir god
informasjon til
brukerne/foreldregruppen.
Barnevernet driver
utadrettet
informasjonsvirksomhet
Null avvik på tilsyn fra
Fylkesmannen
Barn med tiltak i BV
fullfører videregående
skole
Barn med tiltak i BV har
minst én fritidsaktivitet
3
Røyken barnevern har god og riktig
kompetanse på fag, handling og relasjon
2013
2014
2015
2016
Målemetode:
Tilsynsrapport
Brukerundersøkelse
Internkontroll
4
Barn og unge med deres foreldre skal ha
mulighet til å få rett hjelp til å mestre livet.
Side 88
2015
Null avvik på tilsyn fra
Fylkesmannen
Brukerundersøkelser
brukes aktivt til å forbedre
BV-tjenesten.
Barnevernet har
internkontroll uten avvik.
De ansatte får regelmessig
faglig veiledning, minst én
time hver annen uke.
Barnevernet utarbeider og
følger overordnet
opplæringsplan, både på
individ- og
organisasjonsnivå
Flerfaglige tjenester for
barn og unge (psykososialt
team, helsestasjon
/skolehelsetjenesten og
flyktningtjenesten, samt
barnevern og tiltaksbase
er samlet under en enhetRøykenhuset.
8.10 Målekort organisasjon og tjenester
2013
Norge
Sykefravær
2013
Røyken
2012
Resultat
per
område
2013
Resultat
per
område
2014
Resultat
per
område
2015 Mål
8,04 %
10,07 %
8,91 %
10,76 %
6,5 %
5
5
1
1
2
2
10
5,0
Resultat i
januar
2015
5,0
5,3
Resultat i
januar
2015
5,0
5,0
2015
Mål
Avvik (KSS):
-meldt
-lukket
Totalt
(bedrekommune.no)
Medarbeidersamtale
(bedrekommune.no)
kollegene
(bedrekommune.no)
4,6
4,8
4,6
4,8
4,6
4,4
5,1
5,3
5,5
Resultat i
januar
2015
2013
2013
Norge
Røyken
2012
Resultat
per
område
2013
Resultat
per
område
2014
Resultat
per
område
5,1
Avvik på tilsyn fra
Internkontroll
0
Avvik på tilsyn fra
Fylkesmannen
0
Side 89
Nr
0
1
2
3
4
5
6
7
Tiltak
pensjonstrekk
Røykenmodellen
Styrking av barnevernet, nedjustering i
2016-2018
Økt egenandel institusjoner
Egenandel kommunepsykolog
Flytting av utredningsarbeid fra
kommunen til Bufetat
Gratis svømmeopplæring for ungdom
Forslag
2015
24 476
562
2016
24 476
562
2017
24 476
562
2018
24 476
562
1 500
0
2 300
-500
2 300
-500
2 300
-500
624
250
-17
624
350
-17
624
500
-17
624
550
-17
250
27 645
250
28 045
0
27 946
0
27 996
1. Prisjustering, og justert pensjonstrekk.
2. Bemanningsressurs til å jobbe målrettet og forebyggende overfor barn og familier med
hjelpebehov, herunder bistå barnehager og skoler. Fra budsjettet 2014 ligger det inne 1,4
mill kr. Den foreslåtte oppjusteringen gir et nivå på 2,9 mill kr i 2015.
3. Barnevernet ble styrket med 2,0 mill i forbindelse med 1. tertialmelding 2013. Styrkingen ble
videreført i 2014 og foreslås videreført til 2015. På sikt forventes det en økonomisk effekt av
Røykenmodellen. Styrkingen reduseres til 1,5 mill fra 2016 og ut planperioden.
4. I statsbudsjettet er det innført økte egenandeler for bruk av statlige institusjonsplasser i
barnevernet. Kompensasjonen overføres til barnevernet.
5. Egenandel til kommunepsykolog. Det kan søkes om midler fra Helsedirektoratet dersom
kommunen stiller med en egenandel.
6. Endring i statsbudsjettet som gjelder flytting av oppgaver til BUF-etat. Rammen til
barnevernet reduseres tilsvarende.
7. Tiltaket avvikles og reorganiseres når svømmehall er på plass. Opplegget organiseres og i
iverksettes før badesesongen 2015. DVS før 1.mai. 2015. Tilbudet annonseres og alle under
18 skal få mulighet til et gratis opplæringstilbud.
Programområde
Barnevern
Sum driftsutgifter
Sum driftsinntekter
Netto driftsutgift
Rev.
Budsjett
Prognose
Regnskap
Regnskap
2014 pr
2014 pr. 2.
Forslag
2012
2013
30.09
tertial
2015
24 827
23 232
27 474
X
X
-3 303
-3 479
-2 696
X
X
21 524
19 753
24 778
20 978
27 396
Side 90
9 Helse, sosial og omsorg
Området omfatter sosialtjenester, legetjenester, boligenhet, hjembaserte tjenester, dagsentre og
dagtilbud for funksjonshemmede samt pleie og omsorg i institusjon.
9.1 Visjon
Livskvalitet i alle livets faser.
9.2 Nav – Sosialtjenester
Folkehelsebarometeret gir kommunen høye score på mange sosiale variabler, vi ligger blant annet
langt lavere enn landsgjennomsnittet når det gjelder antall mottagere av langtids sosialhjelp.
I løpet av 2014 har kommunen hatt en sterk vekst i både antall klienter og utbetalinger pr
klient. En fortsatt økning i sosialhjelpsutgiftene er det største risikoområdet innenfor
programområdet. En fortsatt negativ utvikling på sosialhjelpsbudsjettet vil kunne påvirke
handlingsrommet innenfor andre tjenesteområder i kommunen.
Rask befolkningsvekst kan gi økte sosiale problemer dersom vi ikke klarer å følge utviklingen.
9.2.3 Mål
Alle mål er overført til målekortet.
Side 91
2013
Norge
Sykefravær
2013
Røyken
8,04 %
Avvik (KSS)
-meldt
-lukket
2012
Resultat
per
område
2013
Resultat
per
område
2014
Resultat
2015
Mål
5,33 %
7,98 %
10,59 %
6,5 %
2
2
0
0
0
0
15
5,0
per område
4,6
Ingen
svar
Ingen
svar
Resultat i
januar
2015
4,8
Ingen
svar
Ingen
svar
Resultat i
januar
2015
5,0
Ingen
svar
Ingen
svar
Resultat i
januar
2015
5,0
2012
Resultat
per
område
2013
Resultat
per
område
2014
Resultat
per
område
2015
Mål
NAV har ingen
langtidsmottagere av
økonomisk sosialhjelp under
25 år
-
-
8
0
NAV har et velfungerende
introduksjonsprogram for
flyktninger. Andel i arbeid
etter endt
introduksjonsprogram.
-
-
Antall flyktninger NAV mottar
-
13
(bedrekommune.no)
Medarbeidersamtale
(bedrekommune.no)
4,6
4,8
kollegene
(bedrekommune.no)
5,1
5,1
2013
2013
Norge
Røyken
Side 92
50 %
25
20
Nr
0
1
Tiltak
pensjonstrekk
Økte kostnader til sosialhjelp
Husleiekostnader
Styrking av Statlig NAV sine
kontaktsenter
Det avholdes Pøbelkurs hvert år i
perioden
Forslag
2
3
4
5
2015
23 029
2016
23 029
2017
23 029
2018
23 029
460
2 500
156
460
2 000
156
460
1 500
156
460
1 500
156
-45
-45
-45
-45
90
26 190
90
26 690
90
25 190
90
25 190
1. Priskompensasjon, justering av pensjonstrekk
2. Sosialhjelpsutgiftene er økende både innenfor NAV og Flyktningtjenesten, og det varsles et
merforbruk i 2014. Budsjettposten bør styrkes. Det er aktivitetsplikt for å motta sosialhjelp
og det forventes en nedgang i utgiftene utover i planperioden.
3. Oppfølging av boligsosial handlingsplan. Beløpet skal dekke tomgangsleie for utleieboliger.
Tiltaket ble vedtatt i budsjettet 2014 og oppjusteres til helårsvirkning for 2015.
4. Endring i statsbudsjettet om styrke kontaktsentra til Arbeids- og velferdsetaten. Tiltaket vil
innebære en avlastning for kommunen. Rammen til NAV reduseres tilsvarende.
5. Et eksempel på vellykket tiltak for unge som mottar stønad er såkalte Pøbelkurs. NAV Røyken
i samarbeid med NAV Lier avholdt i årsskiftet 2013/2014 et slikt kurs - kostnad ca. 90.000
kroner for 6 plasser med varighet på 6 uker. 4 stk. fullførte, hvorav 2 er i lønnet arbeid og 1
er i praksis med god progresjon. Det er økende rusproblematikk i Røyken, dette krever økt
fokus på forebyggende rusarbeid blant barn og unge i samarbeid med barnevernet.
9.3.2
Økonomisk utvikling driftsbudsjettet
Programområde
Sosialtjenester
Sum driftsutgifter
Sum driftsinntekter
Netto driftsutgift
Rev.
Budsjett
Prognose
Regnskap
Regnskap
2014 pr
2014 pr. 2.
Forslag
2012
2013
30.09
tertial
2015
28 801
31 475
31 136
X
X
-7 779
-7 560
-7 863
X
X
21 022
23 915
23 273
26 273
26 100
Side 93
10 Helsetjenester
Programområdet omfatter kommuneoverlege, legevakt og kommunale døgnakuttplasser.
I tråd med samhandlingsreformen må det legges større vekt på folkehelsearbeid og satses på
forebyggende tiltak for kommunens innbyggere.
En konsekvens av vekst i befolkningen er behov for å øke andelen fastleger. En god plan for utvikling
av legetjenesten i kommunen er nødvendig.
Belegget på kommunale døgnakuttplasser er for lavt. Dersom nivået på innleggelser på plassene ikke
økes risikerer kommunene at overføringene fra direktoratet og helseforetaket trappes ned. Plassene
skal inngå i det ordinære rammetilskuddet til kommunene fra 01.01.2016.
10.1.3 Mål
Nr
Mål
Frist
Måleindikator
1
Det utarbeides en plan for utvikling av
legetjeneste, folkehelse og samfunnsmedisin
1 halvår
2015
Plan er med opptrappingsplan er
utarbeidet
2
Kommunale plasser for døgnakutt(KAD) er
kjent og gir et godt tilbud før i stedet for og
etter sykehusinnleggelse
2015
Belegget på plassene er over 75 %
Side 94
2013
Norge
Sykefravær
2013
Røyken
8,04 %
Avvik (KSS)
-meldt
-lukket
Medarbeiderundersøkelsen,
totalt
(bedrekommune.no)
Medarbeidersamtale
(bedrekommune.no)
4,6
4,8
4,6
4,8
2012
Resultat
per
område
2013
Resultat
per
område
2014
Resultat
8,47 %
6,20 %
7,47 %
6,5 %
224
224
226
224
98
84
225
4,4
Resultat
i
januar
2015
5,0
3,9
Resultat
i
januar
2015
5,0
5,0
4,6
4,3
2015
Mål
per
område
kollegene
(bedrekommune.no)
5,1
5,1
4,5
4,9
Resultat
i
januar
2015
2013
2013
Norge
Røyken
2012
Resultat
per
område
2013
Resultat
per
område
2014
Resultat
per
område
2015
Mål
3
0
Tilsyn. Antall avvik
Fornøydhet med helsestasjon,
totalt
(bedrekommune.no)
5,0
4,9
Legevakt-undersøkelse
(Easyfact)
Side 95
4,6
5,0
Nr
0
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
Tiltak
pensjonstrekk
Egenfinansiering av kreftkoordinator
Hverdagsrehabilitering, prosjektmidler
100 % Fag og kvalitet, Helse og omsorg
Legevaktsleger fra vaktklasse 1 til 2,
økte lønnskostnader
Driftstilskudd fysio
50 % Barnefysio
Behov for en kommunal fastlege
Inntekter fra kommunalt legekontor
Utgifter til flytting av legevakt
gjennomført i 2014
En ny jordmorstilling og flere
helsesøstre stillinger
Hjelpemidler/gratis kortidsutlån
Forslag
2015
29 874
1 177
2016
29 874
1 177
2017
29 874
1 177
2018
29 874
1 177
93
500
800
275
370
200
800
275
370
0
800
275
370
0
800
275
190
0
0
0
-150
380
244
500
-450
-150
380
325
1 100
-900
-150
380
325
1 100
-900
-150
1 350
2 700
3 400
3 400
30
34 140
30
35 951
30
36 682
30
36 682
1. Priskompensasjon og justert pensjonstrekk.
2. Egenfinansiering av kreftkoordinator. Tilskudd fra Kreftforeningen opphører høsten 2015
3. Prosjektmidler til Hverdags rehabilitering. Dette er tenkt som midlertidige prosjektmidler.
Resultatet skal føre til endringer av arbeidsmetoder blant ansatte i tjenestene.
4. Fag og kvalitetsstilling ble vedtatt opprettet i 2014 og finansieres av midlene fra Hurum.
5. På grunn av befolkningsøkning går legevaktsleger fra vaktklasse 1 til 2. Dette gir økte
lønnskostnader, som deles mellom Røyken og Hurum.
6. Økt driftstilskudd. Det er behov for flere fysioterapeuter for å få ned ventetiden og kunne
jobbe mer målrettet med rehabilitering.
7. På grunn av befolkningsøkning og økte fødselstall er det behov for å styrke ressursene noe til
barnefysioterapeut.
8. Befolkningsøkningen gir behov for økt legedekning.
9. Kommunal lege ved et kommunalt legekontor vil gi inntekter til kommunen
10. Utgift i forbindelse med flytting av legevakt er gjennomført i 2014. Budsjettmidler trekkes
tilbake.
11. Det ansettes 1 ny jordmor og 3+1 flere helsesøstre enn foreslått fra skolestart 2015.
12. Leie for kortidslån av utstyr fra hjelpemiddelsentralen utgår.
Side 96
Programområde
Helsetjenester
Sum driftsutgifter
Sum driftsinntekter
Netto driftsutgift
Rev.
Budsjett
Prognose
Regnskap
Regnskap
2014 pr
2014 pr. 2.
Forslag
2012
2013
30.09
tertial
2015
33 010
42 088
46 258
X
X
-6 507
-12 735
-15 576
X
X
26 503
29 352
30 681
30 681
32 760
Side 97
10.3 Pleie og omsorg
Området inneholder hjemmebaserte tjenester, tjenester til funksjonshemmede, psykisk helse,
tilskudd til sykehjem (Bråset) og bestillerenhet, ergo- fysioterapi, rehabiliteringsteam,
hjelpemiddelsentral.
Antall eldre er sterkt økende. I løpet av de neste 10 årene vil antall eldre over 80 år være fordoblet.
Dette medfører et stadig større behov for pleie og omsorgstjenester. Kommunen må, som et ledd i
utvikling av samhandlingsreformen, etablere tiltak som skal virke før, i stedet for og etter
sykehusinnleggelser. Det vil være nødvendig å styrke forebyggende tiltak samt øke fagligheten og
kapasiteten i hjemmetjenesten.
Det vil være nødvendig å etablere tiltak for å unngå unødige sykehusinnleggelser, samt å kunne ta
imot utskrivningsklare pasienter fra sykehus. Klarer vi ikke dette vil det få betydelige kostnader
betaling for døgn etter at pasienten er meldt utskrivningsklar.
Det vil være viktig å etablere forebyggende tiltak for å komme så tidlig som mulig inn hos brukere
som enda ikke har behov av omfattende pleie- og omsorgstjenester.
For å møte veksten i befolkningen og videreføring av samhandlingsreformen er det avgjørende for
sektoren at vi klarer å rekruttere og beholde medarbeidere med nødvendig kompetanse.
10.3.3 Bestiller – utfører modellen
Røyken kommune innførte bestiller - utfører modell i 2005 på grunn av ønsket om å skille ansvaret
mellom tildeling av tjenester og produksjon av tjenester. Modellen ble videreutviklet i 2007 gjennom
å innføre innsatsstyrt finansiering. Dette er en stykkprismodell slik at oppgjør skjer i henhold til
vedtak om tjenester. Penger følger vedtak. Alle tjenester budsjetteres på grunnlag av pris og volum.
Modellen skal sikre at bestillerenheten forholder seg til budsjettrammer når det fattes vedtak om
tjenester, og at utførerleddet tilpasser kostnadsnivået til det gjeldende volumet som skal produseres.
Budsjettet for pleie og omsorg ligger i hovedsak hos Bestillerenheten. Denne enheten fatter vedtak
og tildeler tjenester. Utfører gir tjenester i henhold til vedtak etter en prisliste. Det er månedlig
økonomisk oppgjør mellom Bestiller og Utfører.
Eksempler på priser pr tjeneste innenfor Pleie og omsorg for 2014 er som følger. Timeprisen dekker
både direkte og indirekte kostnader i utførerenheten.
Tjeneste
Praktisk bistand
Hjemmesykepleie
Hjemme boende Funksjonshemmede
Dagsenter Funksjonshemmede
Dagsenter for Demente/eldre
Pris pr time
482,777,469,329,238,-
På bakgrunn av intern priser og prognostisert volum fordeler kostnadene til pleie- og omsorg seg slik
i 2014.
Side 98
Tjeneste
Virksomhet 455 Hjembaserte tjenester
Virksomhet 460 Tjenester til funksjonshemmede
Virksomhet 470 Demens og psykisk helse
Bråset (BBO)
Virksomhet 480 Bestillerenheten
Sum
Brutto kostnad % av PLO sitt
budsjett
44 100
21 %
66 400
31 %
23 900
11 %
71 200
33 %
9 000
4%
214 600
100 %
Bestiller-utfører modellen har vært under evaluering og noen justeringer er blitt foretatt for å sikre
realistiske rammer for driften i utførerleddet, samtidig som kravet til effektivitet i driften
opprettholdes.
Side 99
10.3.4 Mål
Nr
Mål
Frist
Måleindikator
1
Vi har iverksatt en helhetlig plan for
rehabilitering
2015
Vi forebygger i stedet for å
behandle
2
Pleie- rehabilitering og omsorg har tilstrekkelig
og riktig sammensatt kompetanse som gjør oss i
stand til å møte de fremtidige utfordringer som
endret demografi og videreutvikling av
samhandlingsreformen krever.
2015
Nåværende og fremtidig behov for
kompetanse er kartlagt. Plan for
utvikling av kompetanse og
rekruttering er utarbeidet.
3
Sektoren har fokus på utvikling av
velferdsteknologi i alle byggeprosjekt og andre
sammenhenger der dette kan være
formålstjenelig, herunder også hjemmebaserte
tjenester.
2015
Omsorgsteknologi er tatt i bruk og
er under stadig utvikling.
4
Det er etablert et felles lager for kort- og
langtidsutlån av hjelpmidler på BBO. Lageret er
et samarbeid mellom RK og BBO.
2015
Hjelpemiddellager er samlokalisert
og bemannet
5
Det er utarbeidet en plan for utvikling og
opptrapping av ergoterapi- og
fysioterapitjenesten. Antall driftstilskudd til
privatpraktiserende fysioterapeuter er vurdert.
2015
Når plan er ferdig
6
Det er utarbeidet en plan for utvikling av tiltak
og tjenester innenfor rus- og psykiatri (ROP)
2015
Når plan er ferdig
7
Det fremmes en sak om nye turnusordninger
kan gjøre ansatte mer fornøyd og
tjenestetilbudet bedre.
Q2
2015
Sak er politisk behandlet
8
Det er utarbeidet en plan for å styrke
fagligheten og kapasiteten i hjemmetjenesten.
2015
Når plan er ferdig
Side 100
Målekort organisasjon og tjenester
2013
Norge
Sykefravær totalt
2013
Røyken
2012
Resultat
per
område
2013
Resultat
per
område
2014
Resultat
per
område
2015
Mål
8,04 %
9,15 %
11,12 %
520
520
878
878
713
689
600
6,5 %
Avvik (KSS)
- meldt
-lukket
totalt
(bedrekommune.no)
4,6
4,6
4,4
4,5
Resultat
i
januar
2015
5,0
Medarbeidersamtale
(bedrekommune.no)
4,8
4,8
4,8
4,9
Resultat
i
januar
2015
5,0
kollegene
(bedrekommune.no)
5,1
5,1
4,9
5,0
Resultat
i
januar
2015
5,0
2013
2013
Norge
Røyken
2012
Resultat
per
område
2013
Resultat
per
område
2014
Resultat
per
område
2015
Mål
Ikke
målt
3,2
Psykisk helse
(bedrekommune.no)
3,5
5,0
Alle innbyggere over 75 år
har fått tilbud om
kartleggingsbesøk
100 %
Alle som fyller kriteriene for
mottak av kommunal bolig
har mottatt tilbud innen 3
mnd etter godkjenning
100 %
Side 101
Nr
0
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22
Tiltak
pensjonstrekk
Finansiering av bemanningssentral
2 årsverk forebyggende team,
helårsvirkning
1 årsverk Fagkoordinator FuH
Kompetanseheving i enhet for
Funksjonshemmede
Omsorgsboliger for eldre
Medfinansiering – Bortfall av
oppgaver
10 nye plasser på BBO
Økt volum pga økt befolkning (ikke
disponert til enkeltvedtak)
Effektivisering – 70 % av
volumveksten må effektiviseres
Omfordele ledige
omstruktureringsmidler fra HBT til
rehab team
1 årsverk Psykososialt team
(Barn&Unge)
Privat avlastning
Bevilgning Slemmestad eldresenter
Bortfall av ressurskrevende bruker
Økte kostnad transport/økt volum
dagsenter for Demente
Økte inntekter pga økte plasser på
dagsenter for Demente
Kvalitetssjef/nestleder BBO
Kompensasjon husleie
Tegelverksveien 15/16, Spikkestad
Brukerstyrt personlig assistent (BPA)
Ressurskrevende brukere, økt
innslagspunkt over deflator
Demenskoordinator
Forslag
2015
214 729
2016
214 729
2017
214 729
2018
214 729
7 104
-350
7 104
-700
7 104
-700
7 104
-700
620
620
620
620
620
620
620
620
70
0
50
1250
50
2500
50
2500
-18 000
5 255
-18 000
5 255
-18 000
5 255
-18 000
5 255
0
6 094
12 197
24 371
0
-4 266
-8 538
-17 060
-500
-500
-500
-500
360
76
150
-2 300
680
76
150
-2 300
680
76
150
-2 300
680
76
150
-2 300
300
300
300
300
-100
500
-100
500
-100
500
-100
500
400
1 136
260
1 136
260
1 136
260
1 136
900
400
211 370
900
700
214 558
900
700
217 640
900
700
221 292
1. Priskompensasjon og justert pensjonstrekk
2. Finansiering av en sentral bemanningssentral (se budsjettet til personalavdelingen).
Finansieringen av denne gjøres i enhet for Funksjonshemmede og Hjemmebaserte tjenester.
3. Midler til forebyggende team ble vedtatt i budsjettet 2014 og legges inn med helårsvirkning i
2015.
Side 102
4. Midler til fagkoordinator for funksjonshemmede. Stillingen ble vedtatt opprettet i 2014.
5. Økt bevilgning til kompetanseheving innenfor Funksjonshemmede på grunn av flere brukere
med sammensatte behov.
6. Midler til bemanning og personalrom/tomgangsleie i omsorgsboliger som skal etableres på
Spikkestad.
7. Avvikling av kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten. (Effekt av
statsbudsjettet.)
8. Antall faste sykehjemsplasser på BBO økes i henhold til politisk vedtak.
9. Det er budsjettert med økt volum i takt med befolkningsprognosen som ligger til grunn for
skatt og rammetilskudd.
10. 70 % av den forventede volumveksten må effektiviseres.
11. Rådmannen foreslår at 0,5 mill.kr ledige omstruktureringsmidler, som ble tilført
Hjemmebaserte tjenester i 2014, blir overført til hverdagsrehabilitering. Se tiltak under
helsetjenesten.
12. Øke Psykososialt team med ett årsverk, rettet mot barn og unge. Øke med 1 årsverk for
psykososialt team (barn & unge). Røykenmodellen bidrar til at teamet har fått flere
arbeidsoppgaver. I tillegg er det mange og sammensatte problemstillinger de må jobbe med i
familiene. I perioder står mange barn og unge på venteliste. Kommunen øker i innbyggertall
og vi ser en tendens til at flere barn og unge trenger hjelp fra psykisk helse. Samhandlingsreformen tilsier også at mer ansvar legges over til kommuene i årene som kommer.
13. Nye avtaler til private avlaster er utarbeidet og døgnprisen er oppjustert.
14. Politisk vedtatt bevilgning til Slemmestad eldresenter videreføres.
15. Bortfall av en ressurskrevende bruker innenfor Funksjonshemmede. Dette medfører at den
statlige refusjonen for spesielt kostnadskrevende tjenester innenfor pleie og omsorg må
reduseres.
16. Økt antall brukere på Dagsenter for Demente gir økte transportkostnader.
17. Økt antall brukere på Dagsenter for Demente gir økte inntekter.
18. Midler til kvalitetssjef på BBO ble vedtatt 1. tertial 2014. Bevilgningen videreføres med
helårsvirkning (Røykens andel)
19. Husleieinntekter vil ikke dekke kommunens leieutgifter. Kommunen leier boligen fra REAS.
20. I Statsbudsjettet er det innført en rett til å få noen tjenester organisert som personlig
assistanse.
21. I Statsbudsjettet er det foreslått at innslagspunktet for refusjonsordningen vedrørende
Ressurskrevende brukere skal økes med mer enn deflator. Inntektsbortfallet kompenseres i
budsjettrammen.
22. Demensplanen krever en koordinator for implementering.
Side 103
Programområde
Pleie og omsorg
Sum driftsutgifter
Sum driftsinntekter
Netto driftsutgift
Rev.
Budsjett
Prognose
Regnskap
Regnskap
2014 pr
2014 pr. 2.
Forslag
2012
2013
30.09
tertial
2015
371 557
397 066
402 160
X
X
-161 000
-187 230
-182 819
X
X
210 557
209 836
219 340
220 740
210 971
Fordelingen på de ulike
enhetene
Hjemmebaserte tjenester
Tjeneste for funksjonsh.
Psykisk helse
Bestillerenhet
Netto driftsutgift
Regnskap
Regnskap
2012
2013
9 996
4 930
2 395
386
1 051
2 302
197 114
202 218
210 556
209 836
Side 104
Rev.
Budsjett
Prognose
2014 pr
2014 pr. 2.
Forslag
30.09
tertial
2015
4 369
5 669
3 707
1 953
3 353
1 126
607
607
-9
212 411
211 111
206 147
219 340
220 740
210 971
Nr
Tiltak
1
Samhandlingsreformen,
meldingsutveksling
Ombygging av
Bølstadsenteret til
dagsenter for demens
Ombyggingskostnader,
flytting av
hjemmetjenesten
Ombyggingskostnader
legevakt
Innkjøp av
trygghetsalarmer (ny
versjon)
Kjøp av bil med plass til
rullestol
Carport til hjemmebaserte tjenester
Ombygging av 10 rom
Bråset
Sum
2
3
4
5
6
7
8
Budsjett
2014
Bud -14
inkl
overførte
midler
Prognose
2014
1 336
1 200
120
417
184
184
2 800
2 800
2 800
300
458
458
2015
100
2016
2017
2018
100
350
300
400
1 700
400
5 298
0
5 059
300
1 050
100
1. 1-4. Prosjektene sluttføres i 2014.
5. Beløpene gjelder utskiftning til ny versjon av trygghetsalarmer.
6. Innkjøp av bil med plass til rullestol for å ha mulighet til å frakte brukerne på dagsenteret til
aktiviteter.
7. Dette er en carport til bilene på hjemmebaserte tjenester. Formålet er å komme hurtigere i
gang med å yte en effektiv tjeneste i vinterhalvåret.
8. Dette prosjektet ble vedtatt i 2014. Prosjektet blir dyrere enn antatt og trenger en ekstra
bevilgning i 2015.
Side 105
11 Plan og tekniske tjenester
Området omfatter drift og vedlikehold av kommunale veier, produksjon og distribusjon av vann til
befolkningen, renovasjon, brann- og redningstjeneste samt plan, bygg og oppmåling. VA- og
veiområdet er overført til VIVA IKS fra 01.07.14.
11.1 Visjon
Vår visjon innen feltet er ”Hjelpsom og forutsigbar”.
11.2 Kommunale veier
Det kommunale veinettet er fortsatt flere steder i dårlig stand. Større områder preges av et etterslep
når det gjelder vedlikehold og investeringer. Belastningen på veinettet vil øke i årene fremover. Både
veidekket og grunnforholdene vil i årene som kommer også bli utsatt for ytterligere belastning blant
som følge av endringer i klima og værforhold. De siste årene er det prioritert betydelige midler til
asfaltering, rehabilitering av vei, samt gang- sykkelveier.

Flom, utglidning, ras.

Veistandarden vil bli lavere med lavt vedlikehold og vil etter hvert trenge omfattende
utbedringer/tungt vedlikehold.

Veilysnettet er mange steder gammelt og trenger utskiftning.
11.2.3 Mål
Nr
1
2
3
4
5
6
7
Mål
Fjerne trafikkfeller og bygging av gang- og
sykkelveier
Oppfølging av ny hovedplan vei, herunder
belysning
Alle veikart oppdateres
Frist
Løpende
Iverksette G/S plan for i området
Slemmestad Bødalen
Det skal asfalteres minst 6 km eksisterende
kommunal vei pr år, samt betydelig
2015
oppgradering/opprusting av veilys.
Etablere bestillerfunksjon og
rapporteringsrutiner mellom kommunen og
VIVA
Bøbekken(11.2.6 Økonomiske rammer –
Investeringsbudsjett , pkt 31) , det må lages
en bedre beskrivelse av hva disse pengene
skal brukes til og kalkyler på dette.
2015
2015
Måleindikator
Oppfølging av
trafikksikkerhetsplan
Plan vedtatt og iverksatt.
Bedre enn gjennomsnittet ifølge
statens kartverk
Iverksette plan utarbeidet 2014
løpende
2015
Q2
2015
Side 106
Sak fremlagt
Nr
0
1
2
3
4
Tiltak
pensjonstrekk
Økt brøyting
Reasfaltering av veier (5,0 mill inne i
nivået fra 2014)
Kommunalteknisk samarbeid, vei
Forslag
2015
17 135
493
2016
17 135
493
2017
17 135
493
2018
17 135
493
250
0
250
-1 500
250
-1 500
250
-1 500
-130
17 748
-130
16 248
-130
16 248
-130
16 248
1. Priskompensasjon og justering av pensjonstrekk
2. Økt brøyting som følge av flere kommunale veier
3. Kommunestyret bevilget 5,0 mill årlig til løpende reasfaltering av veier. Beløpet er videreført
til og med 2015. Fra 2016 er beløpet nedjustert til 3,5 mill årlig fordi det vil være gjennomført
omfattende rehabiliteringer i perioden som reduserer det årlige behovet for reasfaltering
noe. (Se også investeringsbudsjettet for vei)
4. Det er inngått et interkommunalt samarbeid innen VA og vei med kommunene Røyken,
Hurum og Lier i 2014. Den andelen av prosjektkostnaden som ikke var selvkostfinansiert tas
ut av budsjettet på vei-området fra 2015.
Programområde
Kommunale veier og
trafikksikkerhet
Sum driftsutgifter
Sum driftsinntekter
Netto driftsutgift
Rev.
Budsjett
Prognose
Regnskap
Regnskap
2014 pr
2014 pr. 2.
Forslag
2012
2013
30.09
tertial
2015
9 289
13 563
13 688
X
X
-940
-2 753
-1 392
X
X
8 349
10 810
12 296
13 046
17 748
Side 107
Nr
Tiltak
1
Egenandeler til utvikling av tog,
gang og sykkelveier i Spikkestad
Mortensrud deponi
Opprusting av Slemmestad,
Gangveier i Slemmestad og
Bødalen
Utbedring av Hurumveien
Utbedring av Hyggenveien
Trafikksikkerhetsplan
Skolebakken
Skolebakken bussholdeplass
Skolebakken, busslomme Nord
Enkel rehabilitering av vei
Asfaltering pendlerparkering
Slemmestad
Konvallveien
Åsakerveien
Sagveien
Gangvei Midtbygda
Veilys
Veilys Fv 11
Trafikksikring Bakkekroken
Veilys Katrineåsen
Fortau Spikkestad
Gangvei Rv 23 – Industriveien
Ødegårdsbakken
Ødegårdslia
Nordhagenveien
Dagslett
Gangveier
Gangveiring Røyken/Midtbygda
Adkomst til Myhre
Miljøprodukter
Miljøgate Spikkestad
Bøbekken
Ny adkomst Øvre Åsaker Gård
Sti fra Bøveien til Bakkeveien
Sikkerhetsvei Hallenskog
Sum
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22
23
24
25
26
27
28
29
30
31
32
33
34
Budsjett
2014
Budsjett
2014 inkl
ovf.
midler
Prog.
2014
2015
2016
6 750
0
2 500
9 299
3 026
6 473
3 000
3 026
3 000
1 000
15 000
0
0
0
500
0
0
2 000
0
0
647
500
3 887
1 327
2 000
0
0
450
500
2 093
1 577
1 390
0
500
8 500
500
0
0
0
0
0
0
2 000
0
0
0
0
400
340
0
2 000
1 500
0
0
0
0
0
7 560
0
2 000
5 379
283
0
0
400
340
0
2 000
1 500
0
0
500
1 500
0
19 990
2017
2018
3000
500
600
7 000
500
500
500
2 000
5 000
5 000
0
0
0
0
7 008
0
0
500
0
0
0
100
110
0
2 214
0
0
2 000
0
0
0
180
760
140
0
500
1 500
0
0
500
6000
48 621
6000
25 468
1 800
2 600
15 000
2 000
500
0
35 140
1 000
1 000
500
400
340
0
800
7 500
400
1 600
3 000
5 000
5 000
37 580
21 400
7 500
11.2.6.1 Kommentarer til enkeltprosjekter
1. Beløpet for 2015 gjelder forprosjekt for innfartsparkering og torg. Beløp for 2016 og senere
gjelder prosjektering og bygging.
Side 108
2. Prosjektet gjelder overfylling og lukking/tildekking av en gammel fyllplass etter pålegg fra
fylkesmannen. Prosjektet sluttføres i 2014.
3. Opprusting av Boligveien, kulvert, sekkefabrikken, Vaterland. Prosjektet sluttføres i 2015.
4. Dette er et gangveisystem på aksen mellom Sydskogen skole og Torvbråten, og videre til
Slemmestad som vil forbinde skolene med idrettsanlegget i Bødalen. Prosjektet inkluderer
også kryssing av vei ved KIWI-butikken.
5. Hurumveien har setningsskader mot Åroselva og trenger opprusting. Beløpene er videreført
fra forrige økonomiplan. Totalrammen inkluderer gang og sykkelvei vedtatt i økonomiplan
2014-2017.
6. Prosjektet videreføres, ferdigstilles i 2015.
7. Trafikksikkerhetsplan ligger inne med årlige bevilgninger på 0,5 mill. Tiltak gjennomføres i
henhold til trafikksikkerhetsplan og i samarbeid med fylkeskommunen.
8. Prosjektet er ferdigstilt i 2014.
9. Prosjektet er ferdigstil i 2014.
10. Busslomme Nord er bussholdeplassen sør for vegkrysset, nordgående retning. Fylket gir en
bevilgning på 2,5 mill til dette prosjektet. Med dette tilskuddet vil prosjektet bli fullført med
en fullstendig løsning innenfor de bevilgninger som er vedtatt i 2014.
11. Dette er veimidler som skal prioriteres årlig av Formannskapet.
12. Asfaltering av pendlerparkering for hurtigbåt i Slemmestad på DNBs tomt videreføres,
ferdigstilles i 2015.
13. Disse sto oppført i 2015 i forrige økonomiplan. Den kan imidlertid utsettes ett år, da vasystemet fortsatt holder mål, og VIVA trenger tid til å opparbeide full gjennomføringsevne.
16. Prosjektet ferdigstilles med bevilgning gitt i 2014.
17. Utskiftning av veilys er et stort behov. Det er lagt inn 1,0 mill i 2015 og 1,0 mill i 2017.
Gang/sykkelveier og trafikksikkerhet vil bli prioritert.
18. Veibelysning på fv 11 Krokodden – Sundbyveien. Midlene ble bevilget i 2014 og prosjektstart
er opp til Statens vegvesen. Det er lite sannsynlig med oppstart i 2014. Midlene vil i så fall bli
overført til 2015.
19. Prosjektet ble opprinnelig stoppet gjennom politisk vedtak, men ble gjenopptatt i juli 2014.
Prosjektering pågår, men det er usikkert om man rekker oppstart inneværende år. Ubrukte
midler vil bli overført til 2015.
20. Prosjektet er ferdigstilt, men det pågår for tiden en tvistesak. Det vil ikke pådras mer utgifter
ut over advokathonorar.
Side 109
21. Fortau på Spikkestad gjelder en strekning på 170 meter som ikke ble tatt med i
utbyggingsavtalen for området. Bevilgningen sikrer sammenhengende fortau på strekningen
(formannskapet 16.4.2013.)
22. Gangvei fra RV 23 langs Industriveien. Det vises til vedtatt reguleringsplan for ny RV23
Dagslett – Linnes og reguleringsplan for Industriveien. Prosjektet er kostnadsberegnet til 12,0
mill. 4 mill forutsettes dekket via utbyggingsavtale.
23. Prosjektet viste seg å være større enn først antatt for at man skal få en fullverdig løsning.
Avslutning i begge ender samt tilknytning mellom Ødegårdslia og Ødegårdsbakken er
ønskelig for å oppnå riktig kvalitet. Ledningsdimensjon må også økes for å ivareta framtidige
krav. Prosjektene Ødegårdslia og -bakken, vei, vann og avløp, kan avsluttes nå med
eksisterende bevilgning, med midlertidige avslutninger i begge ender. Dette anbefales dog
ikke av VIVA.
24. Samme kommentar som punkt 24.
25. Dette prosjektet må sees i sammenheng med tilsvarende prosjekt på vann og avløp og
gjennomføres parallelt for mest mulig rasjonell anleggsdrift. Nordhagenveien sto i forrige
økonomiplan oppført i 2015, men foreslås nå flyttet til 2016.
26. Prosjektet blir ferdigstilt i 2014. Dette er veidelen av et anleggsprosjekt som består av vei,
vann og avløpsinvesteringer.
27. Bevilgning i 2014 var prosjekteringsmidler til investeringene som er ført opp senere i
økonomiplanen. Det som står i økonomiplanen på denne posten er restmidler ut over det
som er disponert til enkeltprosjekter.
28. Dette er sammenkobling av Røyken og Midtbygda med gangveiring og belysning. Prosjektet
omfatter reasfaltering, ny oppgradert ledbelysning og mindre estetiske tilpasninger.
29. Dette er i henhold til vedtak i formannskapet 12. juni 2014 og gir en bedre løsning for
adkomsten til Myhre Miljøvernprodukter.
30. Politisk vedtatt prosjekt for oppstramming av gatemiljø
31. Opprensing, fjerning av utslipp, heving av vannspeil, etablering av gangveier og elvepark.
32. Ny adkomst til Øvre Åsaker gård for å hindre uønsket tungtrafikk gjennom et boligområde.
33. Sti fra Bøveien til Bakkeveien i hht vedtak i formannskapet.
34. I 2015 prosjekteres sikkerhetsvei for skoleskyss og brann/redning mellom Kleiver og
Hallenskog, inkludert løsning for fremføring av ny hovedvannledning Kleiver - Hallenskog.
Prosjektet realiseres i løpet av 2016.
Side 110
11.3 Vann og avløp
Vannforsyningen i kommunen er i landsmålestokk over gjennomsnittet, både når det gjelder kvalitet
og kapasitet. Kommunen har et mål om befolkningsvekst. Dette gjør at kapasiteten på sikt må økes
for å forebygge vannmangel. Avløpsnettet har også behov også utbedringer i årene som kommer.
Samarbeidet om vei, vann og avløp mellom kommunene Røyken, Lier og Hurum – VIVA IKS - er
igangsatt og skal være operativt fra 1. januar 2015. Kommunen vil i 2015 ha en bestillerrolle i forhold
til VIVA og det er sentralt at gode strukturer for samarbeide må på plass.
Kommunens renseanlegg skal gjennomgås med hensyn til rensemetode og kapasitet. Herunder
særlig utfordringen med overløp. I årene som kommer vil strengere krav til rensemetoder og krav til
utslipp i kombinasjon med befolkningsvekst gjøre at kommunen må vurdere både ledningsnett og
renseanlegg. Ikke minst for å forebygge utslipp til fjordene og i vassdragene.



Vannkapasitetsproblemene noen år fram i tid.
Utslipp av kloakk som forurenser bekker, elver og sjøområder/badeplasser.
Kummer som flommer over.
Side 111
11.3.3 Mål
Nr
1
Mål
Styrke arbeidet med vann og avløp
Frist
2015
Måleindikator
Hovedplanen må behandles
politisk.
2
VA kartsystem er oppdatert
Løpende
Bedre enn landsgjennomsnittet
3
Implementere EUs vanndirektiv
Løpende
Innført 2020
4
Starte utfasing av nedgravde oljetanker.
Det er bare mineralolje som blir forbudt. Bioolje som nå blir tilgjengelig, er lovlig å bruke.
2015
Oppfølging av kartlegging gjort
2014
5
Sikre beredskap for akutt forurensning
Evaluering av beredskap innført 2014.
Evalueringen må behandles politisk.
Registrering og kartlegging og tilsyn ift
vann/avløp
2015
Sak fremlagt
Løpende
Antall tilsynsrapporter
7
Sørge for godt og effektivt samarbeid med
VIVA IK
2015
8
I 2015 prosjekteres sikkerhetsvei for
2016
skoleskyss og brann/redning mellom Kleiver
og Hallenskog, inkludert løsning for
fremføring av ny hovedvannledning Kleiver Hallenskog.
En ferdigstillelse rapport for investeringer må 2015
foreligge for hvert investeringsprosjekt.
Arbeidet i sektoren skal i dette
første driftsår fungere minst like
godt som før etableringen av IKS.
Prosjektet realiseres.
6
9
Nr
0
1
2
3
4
Tiltak
pensjonstrekk
Opprydding i en utslippsak, årlig
ENØK-stilling, flyttes til Teknisk
Komm.sjef for Teknisk og utvikling
Forslag
2015
381
10
2016
381
10
2017
381
10
2018
381
10
150
700
1 072
2 312
150
700
1 072
2 312
150
700
1 072
2 312
150
700
1 072
2 312
1. Prisjustering av tiltak som ikke er selvkostfinansiert.
2. Opprydding i en årlig utslippssak.
Side 112
3. Vedtatt ENØK-stilling i budsjett 2014 er flyttet fra Brann til Teknisk.
4. Kommunalsjef for Teknisk og utvikling skal følge opp VIVA og Brann og redningstjenesten og
finansieres innenfor samarbeidet med Hurum kommune om felles ledelse.
Side 113
Programområde
Vann og avløp
Sum driftsutgifter
Sum driftsinntekter
Netto driftsutgift
Rev.
Budsjett
Prognose
Regnskap
Regnskap
2014 pr
2014 pr. 2.
Forslag
2012
2013
30.09
tertial
2015
41 421
45 960
62 589
X
X
-55 492
-60 582
-61 665
X
X
-14 071
-14 622
924
924
2 312
Det vises til egen oppstilling lengre bak hvor utgifter og inntekter for selvkostområdene er spesifisert.
Kapitalkostnadene for VA-investeringer ble regnskapsført på finansområdet i 2012 og 2013.
Regnskapsførte utgifter i 2012 og 2013 er derfor ikke sammenlignbart med budsjettet.
Fordeling av
budsjettrammen på
enheter
K-teknikk vann
K-teknikk avløp
K-teknikk miljø
Netto driftsutgift
Regnskap
Regnskap
2012
2013
-6 505
-7 091
-7 609
-7 601
43
70
-14 071
-14 622
Rev.
Budsjett
2014 pr
30.09
260
283
381
924
Prognose
2014 pr. 2.
Forslag
tertial
2015
260
0
283
0
381
2 312
924
2 312
Nr
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
Tiltak
Vann:
Ødegårdsbakken, vann
Ødegårdslia, vann
Åsakerveien, vann
Nordhagenveien, vann
Konvallveien, vann
Sagveien, vann
Slemmestad-Bødalen,
etappe 1-5, vann
Boligveien Slemmestad,
rehab ledningsnett
Dagslettveien, nytt anl.
Garantier Årosfjellet
Oppfølging i
garantitiden, vann
Forprosjekter, ufordelte
midler, vann
Kirkealleen, vann
Budsjett
2014
Bud -14
inkl
overførte
midler
Prognose
2014
1800
1680
1800
1680
98
106
2015
2016
2017
2018
1800
1680
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
2320
1600
760
680
5000
7500
2500
2500
2500
0
2500
4000
2845
3401
4000
2845
3187
4500
250
250
0
250
250
250
250
0
500
0
500
0
500
1390
6460
9500
15000
Side 114
14 GVD Adm.tilskudd
Sum vann
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
15
16
17
Avløp:
Ødegårdsbakken, avløp
Ødegårdslia, avløp
Åsakerveien Avløp
Nordhagenveien, avløp
Konvallveien, avløp
Sagveien, avløp
Utbedring Slemmestad.
Bødalen, etappe 1-5
Boligveien Slemmestad,
rehab ledningsnett
Dagslettveien, avløp
Garantier Årosfjellet
Oppfølging i
garantitiden, avløp
Forprosjekter, ufordelte
midler
Avløpsanlegg, Lahell
Nedbørsmåler
Østskogen separering
Sum avløp
Sum
500
16230
500
22476
500
14236
500
8120
500
15070
500
10250
15250
1800
1680
1800
1680
50
50
1800
1680
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
2820
1600
760
400
5000
9987
943
2500
2500
0
2500
4000
2144
3832
4000
2144
3832
4500
250
250
0
250
250
250
250
800
10000
0
0
26030
42260
800
10000
0
2071
36564
59040
800
0
0
2071
14390
28626
1670
0
500
7250
40000
7250
50000
15000
8400
16520
55580
70650
57500
67750
15250
30500
Prosjekt 1-12 er fellesprosjekter hvor vann og avløp kommenteres samlet.
1. Ødegårdsbakken: VA-anlegget er gammelt og dårlig hvor eksisterende anlegg har betydelig
lekkasjer med forurensing av grunn og forurensing av Bøbekken. Innlekking av overvann gir
store ekstravannmengder til kloakkpumpestasjoner og renseanlegg. Strekningen må
oppgraderes for å imøtekomme framtidig økt befolking og utbygging i Slemmestad.
Veianlegget er nedslitt og krever omfattende rehabilitering. Dette foreslås utbedret samtidig
med VA-anlegget. Prosjektet er påbegynt i 2014 og underveis i arbeidet fant man at det er
større investeringsbehov for å fullføre anlegget med en fullverdig løsning.
2. Ødegårdslia er tilgrensende Ødegårdsbakken og kommentarene til punkt 1 gjelder også for
denne.
3. Punkt 3 – 6. Åsakerveien, Nordhagenveien, Konvallveien, Sagveien
Ovennevnte prosjekter omfatter en komplett opparbeidelse av både VA og vei. Pga svært
dårlige vann- og avløpsledninger, som ligger i veg, og som må utbedres, innebærer dette
også at man samtidig må bygge nytt veganlegg. Kostnader i investeringsbudsjettet omfatter
vann, avløp og en veikostnad som deles mellom vann, avløp og vei. Kommunen mottar
mange henvendelser om dårlig infrastruktur i områdene. Det påløper betydelige årlige
driftskostnader. Prosjektene sto i oppført i 2015 i forrige økonomiplan, de foreslås utsatt til
2016 i påvente av konklusjoner fra hovedplanarbeid
Side 115
8. Utbedring Slemmestad – Bødalen etappe 1. – 5
Prosjektet startet i 2013 og vil kreve videre bevilgning i perioden for å kunne ta hele
strekningen. Prosjektet er omtalt i forrige 2014-budsjettet
9. Prosjektet ferdigstilles i 2014.
10. Dagslettveien er et prosjekt av betydelig størrelse som avsluttes i 2014 innenfor
budsjettramme.
11. Garanti for lån på Årosfjellet utbygging tiltres i 2014 med 4,5 mill på vann og 4,5 mill på
avløp.
12. Oppfølging i garantitiden.
Vi erfarer at det kan komme noe etterarbeid på nye anlegg som ikke dekkes av garantier.
Man kan ikke forutse hvilke anlegg dette vil komme på. Det er derfor ikke hensiktsmessig å
legge dette inn i det enkelte prosjekt. Det foreslås derfor at fjorårets avsetting 0,250 mill
årlig på hvert område videreføres.
13. Forprosjekter og ufordelte investeringsmidler: Det foreslås fortsatt en samlet sum i hver av
områdene som fordeles på enkeltprosjekter senere i planperioden. Dette skyldes at
administrasjonen og VIVA ikke har hatt kapasitet til å omsette hovedplanarbeider i konkrete
prosjekter mot slutten av perioden. Potten gir uttrykk for et samlet investeringsbehov i
sektoren.
14. Kirkealleen. Prosjektet gjennomføres i 2014.
15. Dette er et årlig administrasjonstilskudd til Glittrevannverket.
16. Lahell renseanlegg er gammelt og trenger totalrehabilitering. Samtidig gjør utbygging i
området at kapasiteten på anlegget snart blir for liten. Følgelig må vi enten bygge nytt
renseanlegg (eventuelt i samarbeid med Lier) eller bygge anlegg for å overføre kloakken fra
vestsiden i kommunen over til VEAS. VIVA vil nå utrede dette. Uansett valg av løsning vil det
påløpe betydelige investeringer i planperioden. Det er avsatt 100 mill i perioden, inkludert
ubenyttet bevilgning fra 2014.
17. Nedbørsmåler. Dette er en forpliktelse gjennom GVD-samarbeidet for å kartlegge lokal
ekstremnedbør.
18. Østskogen separeringsanlegg, Prosjektet sluttføres i 2014. Dette sto ved en feil under vann i
2014-budsjettet.
Side 116
11.4 Brann- og redningstjenesten
Røyken brann og redning går inn i året 2015 med ansatte med god kompetanse på alle nivåer. Alle
stillingene er besatt.
Røyken kommune velger fortsatt å drifte eget brann og redningsvesen. Det er ikke prosesser som er
igangsatt som vil endre på dette. Hurum kommune velger å kjøpe brannsjef i 50 % stilling fra Røyken
kommune. Røykens brannsjef har dermed ansvar for begge kommunene, men de to brannvesenene
består uten sammenslåing. Regjeringens kommunereform vil sannsynligvis ha betydning for dette på
sikt.
Kompetanseheving av ansatte har høy prioritet. Øvelser og kurs, trening på ulike scenarioer og sikker
og korrekt bruk av utstyr er viktig for oss. Tid til kompetanseutvikling kan komme i konflikt med tid
brukt til ulike inntekstbringende arbeid som for eksempel vaktmestertjeneste.

Økt veitrafikk kan gi flere møteulykker. Økt veitrafikk generelt, og særskilt på riksvei 23, vil
kunne gi flere utrykninger for brann- og redningstjenesten.

Røyken kommune planlegger i flere områder boliger i 4-5 etasjer. Dette vil gi utfordringer for
brannvesenet. Det må planlegges for innkjøp av maskinstige eller brannlift. Dette vil kreve
kompetanseutvikling av personell og utbygging av vognhall. Vi ser positivt på mulighetene
dette vil gi.

Oslofjordtunellen er en risikofaktor (Røyken brann og redning er støttestyrke for Follo og
Hurum brannvesen). Fortsatt prioritering av øvelser i dette objektet.

Det er forventet en økning i antall hendelser forårsaket av ekstremvær.

Hendelser og ulykker i forbindelse med vann og sjø. Oppgradering av overflateredningsutstyr
er gjennomført i 2014, nytt båtmateriell planlegges.

Innsatsplaner og øvelsesdokumentasjon skal prioriteres hos brann- og redningstjenesten i
2015.
11.4.3 Mål
Nr
1
Mål
Overordnet målsetting er at brann- og
redningstjenesten skal kunne løse de
oppgaver og hendelser som forventes, alene
eller i samarbeid med andre nødetater.
Økt profesjonalisering med personell med
god kompetanse og effektivt og moderne
materiell.
Frist
2015
Side 117
Måleindikator
Årlig rapport som sendes DSB
(Direktoratet for
Samfunnssikkerhet og Beredskap)
2
Ansattes faktiske kompetanse skal kartlegges
i forhold til krav i forskrift og lovverk.
Dokumentasjon av øvelser og opplæring skjer
i Gatsoft.
3
4
Vi skal gjennomføre forebyggende aktiviteter
iht. til forskrift.
Forebyggende avdeling skal bli en større
bidragsyter i forhold til byggesaker i Røyken
kommune.
Samarbeid med VIVA skal utvikles, spesielt
med tanke på brannvann i kommunen.
Det iverksettes planer for innkjøp av
høydemateriell (maskinstige/brannlift) og
opplæring i bruk av denne
Juni 2015
2015
Kompetanse registreres i
personalstyringssystemet Gatsoft
2015-18
Antall øvelser for den enkelte skal
ikke avvike mer enn 15 % fra
oppsatt mål.
Antall saksbehandlinger og møter
2015-18
Innfasing uten store overraskelser
2013
Norge
Sykefravær
2013
Røyken
8,04 %
Avvik (KSS)
-meldt
-lukket
2012
Resultat
per
område
5,85 %
2013
Resultat
per
område
5,75 %
2014
Resultat
4,42 %
6,5 %
15
15
18
18
30
26
60
Resultat i
januar201
5
Resultat i
januar201
5
Resultat i
januar201
5
5,0
2014
Resultat
per
område
2015
Mål
(bedrekommune.no)
4,6
4,6
4,5
4,6
Medarbeidersamtale
(bedrekommune.no)
4,8
4,8
4,4
4,7
kollegene
(bedrekommune.no)
5,1
5,1
5,3
5,4
2013
Norge
2013
Røyken
2012
Resultat
per
område
2013
Resultat
per
område
Side 118
2015
Mål
per område
5,0
5,0
ROS-analyse for å avdekke
risiko for innbyggere og for
ansatte
2
6
Utvikle sikre og effektive
prosedyrer for
innsatsmannskaper.
Prosedyrer registrert i KSS.
10
15
Nr
0
1
2
3
4
5
6
Tiltak
Nødnett
ENØK-stilling overført til Teknisk
Salg av Brannsjefstillingen til Hurum
kommune
Brann beholder inntektene på 50 %
Brannsjefstilling
Deltids brannpersonell
Forslag
2015
17 070
449
50
-700
-400
2016
17 070
449
50
-700
-400
2017
17 070
449
50
-700
-400
2018
17 070
449
50
-700
-400
400
400
400
400
19
16 888
19
16 888
19
16 888
19
16 888
1. Kompensasjon for prisstigning, samt justering av pensjonstrekk.
2. Midler til drift av nytt nødnett.
3. ENØK-stilling vedtatt i budsjett 2014, overføres fra brann til Teknisk.
4. 4.-5. Hurum og Røyken kommune deler brannsjef. Det foreslås at brannvesenet får beholde
inntekten fra Hurum for å styrke driftsbudsjettet og opplæringsbudsjettet.
6. I Statsbudsjettet blir det foreslått endrede satser for deltids brannpersonell, rammen styrkes
tilsvarende.
Programområde
Brann og
redningstjenesten
Sum driftsutgifter
Sum driftsinntekter
Netto driftsutgift
Rev.
Budsjett
Prognose
Regnskap
Regnskap
2014 pr
2014 pr. 2.
Forslag
2012
2013
30.09
tertial
2015
24 703
25 538
24 242
X
X
-8 589
-8 774
-7 423
X
X
16 114
16 763
16 819
16 819
16 888
Side 119
Nr
Tiltak
1
2
3
4
5
Båt
Kommandobil
Brannbil
Vaskeanlegg i vaskehall
Høydeberedskapsbil
Sum
Budsjett
2014
0
0
0
0
0
Bud -14
Prognose 2015
2016
2017
inkl
2014
overførte
midler
0
0
250
0
0
450
0
0 1 500 3 000
0
0
150
0
0
2 200
3 150
2018
0
4 020
4 020
1. Ny aluminiumsbåt til erstatning for den gamle.
2. Utskifting av eldre kommandobil for å opprettholde beredskapen
3. Ny brannbil. Dette er et spesialprodukt med lang bestillingstid. Bilen finansieres over to år
siden det er nødvendig å anskaffe chassis før påbyggingsjobben kan starte.
4. Eksisterende vaskeanlegg er ikke godt tilpasset brannvesenets behov.
5. Ny høydeberedskapsbil er nødvendig for å opprettholde nødvendig beredskap overfor nye
høyhus som er under planlegging/oppføring. Finansiering av høydeberedskapsutstyret vil
skje i samarbeid mellom Hurum og Røyken kommuner.
Side 120
11.6 Plan, bygg og oppmåling
Antall innbyggere i kommunen vokser med 2-3 % årlig. Det er mange private utbyggere som ønsker å
få gjennomført sine prosjekter i kommunen. Røyken er i gang med en rullering av arealdelen for å
kunne tilrettelegge for videre vekst og utvikling av kommunen som en attraktiv bo og
næringskommune. Planen forventes vedtatt i løpet av 2015.
I årene som kommer vil befolkningsveksten øke i alle aldersgrupper. Veksten vil hovedsakelig bli
prioritert i de fire tettstedene Slemmestad, Spikkestad, Røyken/Midtbygda og Åros, slik det er
definert i gjeldende kommuneplan. Her legges det til rette for høy grad av boligtetthet og nye
arbeidsplasser i tilknytning til sentrumsområdene. For å møte denne veksten er det viktig å legge til
rette for gode kollektivtilbud både med hensyn til buss, tog og båt.
Det er fortsatt et etterslep i saksbehandlingen fra tidligere år som ikke er tatt fullt igjen. Dette er
ikke i tråd med kommunens policy og medfører klager og misnøye, noe som på sikt er med på å
skade omdømmet.
Saksmengde og kompleksitet i sakene er økende pga at Røyken er en attraktiv kommune å bosette
seg i. Dette gir fare for trege responstider og omdømmetap.
Markedet for kompetent arbeidskraft på denne sektoren er særlig utfordrende.
11.6.3 Mål
Nr
1
2
3
4
5
6
8
Mål
Saksbehandlingsfrister skal overholdes
PBO har enhetlig saksbehandling
Motiverte og kompetente medarbeidere gir
riktige tjenester
Byggesaksarkivet er skannet
Kommuneplanens arealdel er revidert
En overordnet kystsoneplan skal være
vedtatt. Planen skal i hovedsak sikre arealer
for fremtidige båthavner og hurtigbåtanløp,
kysstien, samt fastlegge byggegrenser mot
Drammensfjorden og Oslofjorden. Kartlegge
stengsler for allmennheten i strandsonen.
Reguleringsplan for Hallenåsen (ny
hovedveiadkomst Ø. Hallenskog) vedtas av
Kommunestyret.
Frist
2015
2015
2015
2016
2015
Q2
2015
Måleindikator
Avvik
Antall avvik
Brukerundersøkelser viser score
over landsgjennomsnittet
Alle fysiske mapper er skannet
Vedtak
Ferdig behandlet med vedtak, 1.
halvår 2015.
2016
Vedtak
Side 121
2013
Norge
Sykefravær
2013
Røyken
2012
Resultat
per
område
2013
Resultat
per
område
2014
Resultat
per
område
2015 Mål
8,04 %
5,85 %
5,75 %
5,82 %
6,5 %
28
28
15
15
16
12
100
Avvik, meldt
-lukket
totalt
(bedrekommune.no)
4,6
4,6
4,5
4,5
Resultat i
januar
2015
5,0
Medarbeidersamtale
(bedrekommune.no)
4,8
4,8
4,7
4,8
Resultat i
januar
2015
5,0
kollegene
(bedrekommune.no)
5,1
5,1
5,0
5,3
Resultat i
januar
2015
5,0
2013
2013
Røyken
2013
Resultat
per
område
2014
Resultat
per
område
2015 Mål
Norge
2012
Resultat
per
område
2,5 d
21 dager
1.gangsbehandling maks 12
uker etter mottatt komplett
planmateriale
100 %
100 %
Gjennomførte tilsyn % av
antall byggesaker
10 %
20 %
Brukerundersøkelse
byggesak, gjennomføres
2014 (bedrekommune.no)
Side 122
11.8 Økonomiske rammer – driftsbudsjett
Nr
0
1
2
3
4
Tiltak
Dagens gebyrregulativ gir ikke full
selvkostdekning av plan- og oppmålingsområdet
Planarbeid gang og sykkelveier
Plan kyststi, Grunnvik og Underkastet (Åros)
Forslag
2015
4 027
485
2796
2016
4 027
485
2351
2017
4 027
485
2379
2018
4 027
485
2379
-50
0
7 258
300
-200
6 963
300
-200
6 991
300
-200
6 991
1. Kompensasjon for prisstigning og justering av pensjonstrekk for andelen som ikke er
selvkostfinansiert.
2. Dagens gebyrregulativ gir ikke full selvkostdekning av plan- og oppmålingsområdet. Som
alternativ til å øke gebyrene, tilføres det kommunale midler til området. Dette medfører
ingen endring av antall stillinger på områdene.
3. Planarbeid rundt gang og sykkelveier. Rammen styrkes.
4. Planarbeid av kyststi, Grunnvik og Underkastet (Åros). Prosjektmidler fases ut så snart
prosjektet avsluttes.
Programområde
Sum driftsutgifter
Sum driftsinntekter
Netto driftsutgift
Rev.
Budsjett
Prognose
Regnskap
Regnskap
2014 pr
2014 pr. 2.
Forslag
2012
2013
30.09
tertial
2015
16 330
19 923
22 964
X
X
-16 671
-16 499
-18 223
X
X
-341
3 423
4 741
6241
7258
11.8.3 Økonomiske rammer, investeringsbudsjett
Nr Tiltak
1
2
3
Utvikling av kartsystem,
3D
Oppdatering av
kartverk, ortofoto
Plandialog,
byggesaksdialog
Sum
Budsjett Budsjett Prog.
2015
2014
2014
2014
inkl ovf.
midler
0
109
66
0
164
96
0
275
0
0
548
162
Det er ikke foreslått nye investeringer i perioden.
Side 123
2016
0
2017
0
2018
0
0
12 Kultur, idrett og næringsutvikling
Området omfatter næringsutvikling, bibliotekene, geologisenteret, cementmuseet, allmenn kultur,
idrett, park, friluftsliv, svømmehall og kulturvern. Videre dekker området frivillighetssentralen,
kulturskolen, den kulturelle skolesekken samt den kulturelle spaserstokken.
Det kommunale kulturtilbud speiler Røykensamfunnets kvaliteter men har også mangler.
Utfordringen i en vekstkommune er å kunne balansere de forventninger og krav innbyggerne vil ha til
det offentlige kulturtilbudet i åren som kommer. Samfunnsutviklingen i Røyken gir følgende
utviklingstrekk:











Kulturtilbud, offentlig og privat må brukes som incitament overfor stedsutvikling i kommunen.
”Byer” gir nye krav til uterom, kunst i det offentlige rom, skjøtsel og vedlikehold.
Det etableres flere kulturnæringer hvor kreative mennesker og bidrar til vekst og utvikling.
Kulturnæringer forventes å være en av de næringer i verden som vil vokse mest.
Teknologiutvikling vil gi nye muligheter innen kulturfeltet.
Kultur og utdanning vil kobles tettere slik at kulturskolens samarbeid med skolene må styrkes.
Skiftende ungdomskulturer stiller krav til fleksibilitet og nytenkning; hvilke arenaer og tilbud
ønsker ungdommen.
Felles arenaer med samspill offentlig og privat vil øke. Der krever at kommunen er positiv til å
bidra og stille ressurser tilgjenglig for nye tilbud/prosjekt.
Flere innbyggere gir mer trykk på friområdene. Det gir økt behov for utfartsparkering,
tilgjenglighet og nye servicebygg.
Folkehelseperspektivet tydeliggjør idretten og friluftslivets store potensial for å bedre
folkehelsen ved å blant annet redusere inaktivitet.
Anleggsutvikling må ta høyde for befolkningsvekst. Herunder er det en utfordring at Røykens
økende befolkning vil nødvendiggjøre arenaer for aktiviteter som i dag ikke finnes i kommunen
både innenfor kultur og idrett. Herunder nevnes at vi i dag ikke f.eks ikke har flater for isidrett og
svømmeidrett.
Samfunnet trenger at frivillige i større grad deltar aktivt i oppgaveløsning i samarbeid med
kommunen
Innen kultursektoren er det en utfordring å holde faglig og kompetent bemanning innen
tjenesteområdene. Er sårbar ifht at de fleste tjenesteområder er dekket opp med én ansatt.
Økt tilflytting vil sette krav til at kommunen har et godt og variert tilbud innen kultur og idrett. Med
begrensede ressurser innen sektorområdet kan dette bidra til et dårligere omdømme som en god
bosteds kommune. For å utvikle tjenestene trenger en prosjektmidler både for å satse på nye
kulturtilbud, utvikle medarbeidere og bidra til at tredje sektor stimuleres til nysatsning.
Næringsutvikling:
Røyken er I dag en av landets største pendlerkommuner. Det vil vi pga beliggenhet fortsette å være i
mange år. Høy befolkningsvekst gjør at bare det å ikke øke andelen utpendlere vil kreve betydelig
næringsutvikling.
Side 124
Det må avsettes tilstrekkelige og riktige areal for næringsutvikling. Som følge av Røykens geografi og
utviklingen i Osloområdet er arealene langs RV23 særlig aktuelle for plasskrevende arbeidsplasser.
Kunnskapsbaserte kontorarbeidsplasser er mer naturlig i Slemmestad og langs jernbanen.
Det må tilrettelegges for å utvide handelstilbudet for å hindre handelslekkasjer.
Bedre offentlig infrastruktur og kollektivtrafikk er en forutsetning for næringsvekst.
12.1.3 Visjon
Visjon for kultur:
“MANGFOLDIG, UTVIKLENDE OG INKLUDERENDE”
I visjonen legger en til grunn at Røyken samfunnet skal ha et mangfoldig kultur- og fritidstilbud
tilpasset alle alders- og brukergrupper. Vi skal ha et utviklende kultur- og fritidstilbud som legger til
rette for nye aktiviteter i samarbeide med lag- og foreninger og private aktører. Kommunen skal
bidra til at kultur- og fritidsaktiviteter er åpne for alle og er inkluderende uansett kjønn, identitet og
bakgrunn.
Visjon for næring:
En levende vekstkommune med gode og balanserte tilbud på arbeidsplasser, servicetilbud, boliger og
god infrastruktur
Hovedmål
Legge til rette for bærekraftig vekst og utvikling av nye og eksisterende bedrifter i Røyken
Strategi
Nye arbeidsplasser i Spikkestad, Røyken, Slemmestad, Åros og Røyken Næringspark
12.1.4 Mål
Nr
1
Mål
Strategisk kulturplan vedtatt
Frist
2015
Måleindikator
Plan ferdig til politisk
behandling våren 2015
2
Ny driftsorganisasjon for Svømmehallen
skal fremmes for politisk behandling
Kulturskolen og Biblioteket skal
gjennomføre brukerundersøkelser
Det jobbes med alternativ /ikke
kommunal finansiering av et Geotek i
planperioden.
2015
Sak ferdig nov. 2015
2015
Gjennomført, rapportert
politisk høst 2015
Øke antall nye arbeidsplasser med 5 % pr
år
Bygge nytt bygg med kulturscene, kirke
og livssynsåpent seremonirom etableres
på Spikkestad.
Midtbygdabanen vurderes brukt til både
skole, frilek og organisert idrett i banens
åpningstid. Banetiden administreres av
løpende
3
4
5
6
7
2015
2015
Q1
2015
Side 125
Statistikk fra
Brønnøysundsregisteret
Byggestart
Sak fremlagt
Røyken kommune hvor frivillige lag og
foreninger kan bestille/leie treningstider.
Baneleien settes til nivå med og ihht
prinsipper for Midtbygdahallen.
8
De4t skal videreføres tiltak for utbedring
av skiløpypenettet i tråd med
vevilgninger.
2015
Nye området og oppgraderinger
er synlig på kart og interne
9
Det legges frem en sak om forskjønning
og bruk av områdene rundt og med
Hegga i områdene rundt Røyken
sentrum. Dette må sees i sammenheng
med nytt boligområde nord for den nye
svømmehallen og IL ROS sitt ønske om å
utbedre Flåm stadion.
2016
Sak fremlagt
10
Det legges frem en sak om forskjønning
av Åros sentrum mhp plener og planter.
Innen våren 2015
Sak fremlagt
Side 126
2013
Norge
Sykefravær
2013
Røyken
8,04 %
Avvik (KSS)
-meldt
-lukket
2012
Resultat
per
område
2013
Resultat
per
område
2014
Resultat
2015
Mål
8,63 %
4,87 %
0,88 %
6,5 %
6
4
5
5
8
6
20
per område
(bedrekommune.no)
4,6
4,6
5,0
5,0
Resultat i
januar
2015
5,0
Medarbeidersamtale
(bedrekommune.no)
4,8
4,8
5,1
5,2
Resultat i
januar
2015
5,0
kollegene
(bedrekommune.no)
5,1
5,1
5,5
5,2
Resultat i
januar
2015
5,0
2013
Norge
2013
Røyken
2012
Resultat
per
område
2013
Resultat
per
område
2014
Resultat
2015
Mål
-
-
60
timer
per område
48 timer
Kulturskolen
-elever
-foresatte
5,2
5,0
5,3
5,1
5,0
5,0
(bedrekommune)
Øke antall ny arbeidsplasser
-
Side 127
-
+ 6,1 %
+5%
Nr
0
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
Tiltak
pensjonstrekk
Hurtigbåtsatsing – nedjusteres i 2015
2015
32 514
-1 080
2016
32 514
-1 080
2017
32 514
-1 080
2018
32 514
-1 080
0
-250
-250
-250
Egenandel til prosjekt kreative
Slemmestad
Kirkegårdsdrift
Underbudsjettering av andre
trossamfunn
Selvbetjening utlån og montering av
alarm – utført i Slemmestad
Selvbetjening utlån og montering av
alarm – Midtbygda
Oppgradering av skilting kyststien –
gjennomført i 2015
Grunnlovsjubileumet – gjennomført
-200
-200
-200
-200
0
300
300
300
300
300
300
300
-280
-280
-280
-280
0
200
0
0
0
-25
-25
-25
-100
-100
-100
-100
Kostnader vedrørende Høvikvolden
Økning av budsjettet for kulturdagene
50 % Gartner
Kulturskole i SFO opphører,
helårsvirkning
Forslag
30
0
100
-134
40
100
100
-134
40
100
100
-134
40
100
100
-134
31 150
31 485
31 285
31 285
1. Kompensasjon for prisvekst, samt nedjustering av pensjonstrekk. Kommunalsjef for Kultur og
næring er flyttet til eget ansvar og ligger innenfor Programområdet Administrasjon og
fellesutgifter.
2. Hurtigbåtsatsingen nedjusteres i 2015 og trekkes helt ut av rammen i resten av planperioden
3. Prosjekt Kreative Slemmestad ble igangsatt i 2012. Prosjektet avsluttes i 2014 og
budsjettmidler trekkes tilbake.
4. Kirkegårdsdrift opprettholdes også i 2016, 2017 og 2018.
5. Underbudsjettering av tilskudd til andre trossamfunn. Andre trossamfunn gis tilsvarende
tilskudd pr medlem som kirken. Samlede tilskudd øker sterkt og det er nødvendig å styrke
denne posten.
6. Selvbetjening utlån og montering av alarm i biblioteket– utført i Slemmestad i 2014.
7. Selvbetjening utlån og montering av alarm – Midtbygda i 2016. Utlånsautomat og elektronisk
kundebehandling skal gjøre kundene mer selvhjulpne.
8. Oppgradering av skilting på kyststien og oldtidsveien videreføres i 2015. Tas ut av
budsjettrammen i 2016.
9. Grunnlovsjubileum er gjennomført.
10. Driftskostnader vedrørende investeringer på Høvikvolden.
11. Det foreslås å øke budsjettet for kulturdagene.
Side 128
12. Budsjettmidler til gartner i sommerhalvåret.
13. Kulturskole i SFO opphørte høsten 2014. Helårsvirkningen ligger inne i budsjett 2015.
Programområde
Kultur, idrett og
næringsutvikling
Sum driftsutgifter
Sum driftsinntekter
Netto driftsutgift
Rev.
Budsjett
Prognose
Regnskap
Regnskap
2014 pr
2014 pr. 2.
Forslag
2012
2013
30.09
tertial
2015
37 579
38 941
35 337
X
X
-10 114
-11 856
-3 775
X
X
27 465
27 085
31 562
31 562
31 150
Kultur, idrett og
næringsutvikling
Virksomhet
Kultur, idrett og
næringsutvikling
Bibliotektjenesten
Kultur
Kulturskoletjenesten
Netto driftsutgift
Regnskap
2012
12 821
4 863
6 886
2 894
27 464
Regnskap
2013
12 420
4 879
6 284
3 501
27 085
Side 129
Rev.
Budsjett
2014 pr
30.09
14 823
5 419
7 643
3 677
31 562
Prognose
2014 pr. 2.
tertial
14 823
5 419
7 643
3 677
31 562
Forslag
2015
14 797
5 157
7 651
3 544
31 150
Nr
Tiltak
1
Forprosjekt, ny kirke/kulturbygg Spikkestad
Inventar, utstyr og
kirkeorgel til ny kirke/kulturbygg Spikkestad
Rehabilitering av Røyken
kirke
Påbygging av garasje på
driftsbygningen (kirken)
Ny bil til parkavdelingen
Nye skitraseer
Bord og benker til
friområder
Sandpåfylling Jerdalsstranda, Propsen og
Hyggenstranda
Hernestangen,
servicebygg
EU-prosjekt opplevelser,
turvei
Tåje friluftsområde
Oslofeltet geologisenter
Forprosjekt nytt bibliotek og geologisenter
”GEOTEK”. Utgår.
Rehabilitering av taket
på låven, Hernestangen
bygdetun
Røyken kirke; utvendig
malingsfjerning,
utvendige fuge- og
pussreparasjoner
Ny tursti Kjekstadmarka
Lysløype oppgradering
Sum
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
Budsjett
2014
0
Budsjett
2014inkl
ovf.
midler
5 000
Prog.
2014
2015
2016
2017
2018
1 500
1 500
500
500
500
450
150
200
450
150
200
450
150
200
500
500
500
100
100
100
0
853
853
0
0
0
37
262
195
37
150
100
500
0
0
225
1 200
1900
8247
4540
150
2 100
2 475
3200
0
0
1. Dette er prosjekteringsmidler til nytt kombinert kirke- og kulturbygg i Spikkestad. Bygget skal
eies med halvparten hver at Røyken eiendomsselskap og Røyken Kirkelige fellesråd. Det vises
til egen kommunestyresak i 2014.
2. Dette er inventar, utstyr og kirkeorgel til nytt kirke- og kulturbygg på Spikkestad .
Side 130
3. De siste 500 tusen til rehabilitering av Røyken kirke i henhold til en oppussingsplan
4. 4.-10 Prosjektene er gjennomført eller gjennomføres i 2014.
11. Det er gjenstående midler fra tidligere år på dette prosjektet. Gjennomføringen er avhengig
av at områdereguleringen i Slemmestad er ferdig
12. Det er ikke behov for tilføring av nye investeringsmidler. Eventuelt ubrukte midler overføres
til 2015.
13. Investeringen til Geotek på 1mill i 2015 og 2016 16 tas bort og midlene til dette styres til
forprosjektering av ny skole.
14. Taket er i dårlig forfatning, sutakplater er lagt feil og vanninntregning med råteskader kan bli
konsekvens uten gjennomføring
15. Prosjektet består i kjemisk fjerning av utvendig plastbasert overflatebehandling på vegger,
utvendig reparasjon av fuger, pussreparasjoner og oppgradering av takrenner og beslag
16. Tursti mellom Vesledammen og Tretjern i Kjekstadmarka.
17. Det bevilges 2,1 mill. i 2015 til ROS lysløypeoppgradering
Side 131
13 Sektorovergripende
innsatsområder
13.1 Trygghet i lokalsamfunnet, kriminalitetsforebygging og
kriminalitetsbekjempelse
13.1.1 Visjon
Innbyggere i Røyken skal ha en høy opplevelse av trygghet, basert på god informasjon om reell
trygghet i lokalsamfunnet
De folkevalgte i Røyken skal ha høy bevissthet om trygghetsskapende tiltak og
kriminalitetsforebygging i arbeidet med kommuneplan, reguleringsplaner og bebyggelsesplaner
Lokalt næringsliv, lokale medier og frivillig sektor skal delta som aktive parter i det
trygghetsskapende arbeidet, i samarbeid med offentlige myndigheter
Røyken kommune skal sammen med politiet ha et system for å identifisere og følge opp barn og unge
med risiko- og sårbarhet for kriminalitet.
Gjennom tverrfaglig og systematisk innsats skal det jobbes for å forebygge utvikling av organisert
kriminalitet og alvorlige hendelser
13.1.2 Mål
Nr
1
Mål
Innbyggerne i Røyken har høy opplevelse av
trygghet også i nære relasjoner
Det innføres avviksmeldingssystem på
kommunens internettsider hvis personer har
følt seg utrygge ved å ferdes i Røyken, men som
ikke er tilstrekkelig alvorlig til å politianmeldes
Innbyggere i Røyken har god tilgang til
informasjon om trygghetsskapende og
kriminalitetsforebyggende innsats i
kommunen
Frist
2014
2015
Måleindikator
Det er nøye informert til
innbyggere om Avvikssystem ”Meld
fra på kommunens internettsider
2014
2015
3
For å ivareta trygghet i lokalsamfunnet, må det
være systematisk samhandling mellom politi og
kommunen v/SLT-koordinator, skoler og
barnevern(tiltaksbase)
2015
2016
2017
2018
4
Politi, offentlig myndigheter, varehandle,
næringsrådet i Røyken og konfliktrådet i
Buskerud har en samordnet innsats mot nasking
og tyveri, og har gode tiltak for reaksjon og
2015
Kommunens hjemmesider
inneholder informasjon om innsats
fra ulike aktører, slik som
næringsdrivende, frivillig sektor,
politi, psykisk helse mv.
Faste møter mellom SLT og politi
minst hver 14 dag som avdekker
status på kriminalitet, rus mv der
kommunen kan sette inn tiltak i
tillegg til politiets arbeid.
Se indikator under mål 4
2
Side 132
oppfølging av enkeltpersoner som blir tatt for
nasking og tyveri.
5
Røyken og Hurum lensmannskontor og Røyken
kommune har en felles strategi for innsats i
forhold til antisosiale miljøer og
problemområder. Problemorientert politiarbeid
skal samordnes med kommunens innsats.
Arbeidet skal preges av god beredskap, og rask
respons i forhold til avtalte frister
2015
Avtale med responstider foreligger.
Iverksetting og oppfølging er
beskrevet i politirådets referater
13.2 Miljø
13.2.1 Visjon
Røyken kommune skal fremstå som en ren og ryddig kommune med miljøfokus. Kommunen skal,
gjennom et samspill med innbyggerne, bedre vårt lokale miljø og nasjonalt fremstå som en kommune
som tar miljø på alvor. Renovasjonstjenestene til kommunens innbyggere skal leveres med god
kvalitet og til en fornuftig pris.
13.2.2 Mål
Nr
1
Mål
Sikre at klima- og miljøhensyn blir ivaretatt i alle
plan-, regulerings- og utbyggingssaker.
Frist
løpende
2
Fortsette arbeidet med at Røyken kommune
konverterer bygg til bærekraftige energikilder
som jordvarme (REAS mål)
løpende
3
Kommunen skal være en aktiv deltaker i
arbeidet med Spikkestadkorridoren og arbeide
for et utvidet togtilbud på Spikkestadbanen.
Arbeid er igangsatt, nytt utvalg nye medlemmer
2015
4
Øke antall tilknytninger til offentlig avløp, særlig
fra fritidshus og hytter.
løpende
Rapport til bygningsrådet i
forbindelse med VA-plan
5
Det etableres en jordvarmesentral på
Spikkestad. Sentralen skal om mulig dekke
varmebehov for ROS Arena, Spikkestad
ungdomsskole, grendehus og kunstgressanlegg.
Arbeidet skal startes i forbindelse med
skolerehabiliteringen og forutsettes
gjennomført i samarbeid med idrettslaget ROS.
Det skal gjennomføres et arbeid med sikte på å
utvikle Røyken sentrum som et
kollektivknutepunkt for Hurumhalvøya.
2015
Anlegg satt i drift
6
Side 133
Måleindikator
Utredningspunkt i forbindelse med
alle saker som fremmes til politisk
behandling.
Skal vurderes i hvert tilfelle av
nybygg og utbedring av
eksisterende bygg
7
8
Herunder skal utredes bussterminal,
pendlerparkering, samt muligheter for et bedre
gjennomgående kollektivnett for hele
Hurumhalvøya. Arbeidet forutsettes
gjennomført i samarbeid med busselskapene,
Jernbaneverket og Buskerud fylkeskommune.
Det skal gjennomføres et prosjekt for å få
matebusser fra Bødalen til hurtigbåten i
Slemmestad.
Befolkningsveksten rundt Oslofjorden gir
mulighet for økt bruk av Oslofjorden som
kollektiv trafikkåre.I samarbeid med relevante
kommuner konkretiseres båt-tilbudet for
pendlere i Røyken kommune hvor anløp i
Slemmestad og Åros inngår i fremtidig
ruteopplegg.
Side 134
14 Kvalitetsarbeid
14.1 Visjon
oppgavene kommunen gir og tilbyr sine innbyggere. Styrket internkontroll, avviksrapportering og
håndtering, brukerundersøkelser, prosesskartlegginger, risikoanalyser og mer fokus på ledelsens
gjennomgang skal gi tjenester på det kvalitetsnivået som er bestemt av sentrale og lokale politiske
organer. Dette arbeidet må lede til sertifisering av kommunen i henhold til egnede ISO standarder.
Alle ansatte i kommunen må føle at de lever i en kultur der man skal levere tjenester av riktig
kvalitet.
14.2 Handlingsprogrammet
Nr
Mål
Frist
Måleindikator
1
Sertifisering av kommunen i henhold til ISO
9001
2016
Godkjent av DNV
2
Vurdering av nytte av mulig sertifisering av
kommunen eller avdelinger innen kommunen i
henhold til miljø (ISO14001),
informasjonssikkerhet(ISO 27001) og
Samfunnsansvar (ISO 2600)
2015
Sak til kommunestyret
14.3 Målekort tjenestekvalitet
Indikator
tjenestekvalitet
2013 2013
2012
Norge Røyken Resultat
per
område
2013
Resultat
per
område
2014
Resultat
2015
Mål
per
område
Avvik
1355
1536
646
1500
ROS-analyser
-
12
4
12
Brukerundersøkelser
-
5
5
15
Internrevisjoner
-
5
2
8
Prosesskartlegging
-
20
8
40
Side 135
15 Spesifikasjon av budsjetter,
gebyrsatser og fond for
selvkostområdene
Selvkostområder er områder der kommunen tar gebyrer for å dekke utgiftene. Det er strenge
lovreguleringer for hvor mye kommunen kan ta i gebyrer. Gebyrer fra et område kan kun brukes til
dette området, ikke brukes til å finansiere ordinær drift. I tabellene under finnes utviklingen i
gebyrer, hvor mye av driften gebyrene kan dekke og nivået på selvkostfondet til det aktuelle
området.
Dersom kommunen i ett enkelt år tar inn mer i gebyrer enn man har utgifter til på dette området
settes pengene på selvkostfond. Innen 5 år skal pengene enten være brukt til formålet, eller
tilbakebetales brukerne i form av reduserte gebyrer.
Dersom selvkostområdet går i underskudd (større utgifter enn inntekter) kan man bruke av
opparbeidet fond fra tidligere år. Har man ikke slikt fond må merforbruket dekkes av kommunens
ordinære drift.
Alle endringer i gebyrer for 2014 er inkludert 3 % prisstigning slik at når en avgift for eksempel er
foreslått økt med 5% så er realveksten 2%. Ut fra investeringer i sektorene og selvkostfondenes
størrelser er det store variasjoner i prisutviklingen på de ulike gebyrene. Noen følger prisstigning,
noen går opp og noen går ned. Samlet sett går avgiftstrykket til en normalfamilie ned.
15.1 Vann
100 % av kostnadene skal gebyrfinansieres.
VANN. Alle priser i mill kr
Selvkost sammenstilling
Kjernprodukt Driftutgifter
Kjerneprodukt kapitalkostnader
Interntjenester driftutgifter
interntjenester kapitalkostnader
Sum kostnader
Regnskap
Regnskap
Regnskap
Prognose
Budsjett
Budsjett
Budsjett
Budsjett
2011
2012
2013
2014
2015
2016
2017
2018
15,3
16,8
21,5
20,3
22,2
22,8
23,4
24,0
5,7
5,7
6
6,5
7
8,3
9,5
10,7
0,7
0,7
0,9
1
0
0
0
0
0,1
0,1
0,1
0,1
0
0
0
0
21,8
23,3
28,5
27,9
29,2
31,1
32,9
34,7
Gebyrinntekter
Andre inntekter *
Sum inntekter
Selvkostresultet
Fond pr 1.1
Fond pr 31.12
PRISER VANN, alle priser i kr:
Pr m3 vann
kr
Fastledd
kr
Tilknytning
kr
Kalkylerente
24,8
0,8
25,6
3,8
-1,2
2,6
25,7
25,7
2,4
2,6
5
24,7
3,1
27,8
-0,7
5
4,3
25,4
2,5
27,9
0
4,3
4,3
26,5
2,5
29
-0,2
4,3
4,1
27,8
2,5
30,3
-0,8
4,1
3,3
29,2
2,5
31,7
-1,2
3,3
2,1
10,70 kr
730 kr
25 000 kr
3,24 %
11,05 kr
754 kr
25 813 kr
2,44 %
11,49 kr
776 kr
26 587 kr
2,63 %
12,10 kr
805 kr
27 650 kr
2,78 %
12,55 kr
833 kr
27 650 kr
2,62 %
13,14 kr
854 kr
27 650 kr
3,12 %
13,71 kr
893 kr
27 650 kr
3,62 %
Side 136
30,7
2,6
33,3
-1,4
2,1
0,7
14,49
933,00
27 650
4,12 %
Kommentarer
Opprettelse av VIVA IKS:
Opprettelsen av VIVA IKS medfører at driftsutgifter og kapitalkostnader for interntjenester faller
bort. Det er budsjettert med en økning på 1,44 mill fra dagens nivå til å dekke kostnader ved
opprettelse av VIVA IKS.
Priser for innkjøp av vann fra Glitrevannverket: Tilbakemelding fra Glitre vannverk er at er prisøkning
følger generell prisstigning..
Nye tilknytninger: Forutsetter 108 nye tilknytninger pr år, basert på prognosen for antall tilknytninger
i 2014.
15.2 Avløp
100 % av kostnadene skal gebyrfinansieres.
AVLØP. Alle priser i mill kr
Selvkost sammenstilling
Kjernprodukt Driftutgifter
Kjerneprodukt kapitalkostnader
Interntjenester driftutgifter
interntjenester kapitalkostnader
Sum kostnader
Regnskap
Regnskap
Regnskap
Prognose
Budsjett
Budsjett
Budsjett
Budsjett
2011
2012
2013
2014
2015
2016
2017
2018
18,7
18,6
21,5
24,3
26,4
27
27,8
28,5
6,8
6,6
6,3
6,9
7,6
10
12,9
20,3
1,1
0,9
1,0
1,0
0,0
0,0
0,0
0
0,1
0,1
0,1
0,1
0
0
0
0
26,7
26,2
28,9
32,3
34,0
37,0
40,7
48,8
Gebyrinntekter
Andre inntekter *
Sum inntekter
Selvkostresultet
Fond pr 1.1
Fond pr 31.12
PRISER AVLØP. Alle priser i kr.
Pr m3 vann
kr
Fastledd
kr
Tilknytning
kr
Kalkylerente
* Inkludert renter fra selvkostfond
26,4
3,5
29,9
3,2
-1,9
1,3
25,3
4,4
29,7
3,5
1,3
4,8
26,1
6,2
32,3
3,4
4,8
8,2
27,2
4,7
31,9
-0,4
8,2
7,8
29
4,8
33,8
-0,2
7,8
7,6
31,5
4,9
36,4
-0,6
7,6
7
14,90 kr
730 kr
25 000 kr
3,24 %
15,38 kr
754 kr
25 813 kr
2,44 %
15,84 kr
776 kr
26 587 kr
2,75 %
16,60 kr
815 kr
27 915 kr
2,78 %
17,55 kr
864 kr
27 915 kr
2,62 %
19,67 kr
850 kr
27 915 kr
3,12 %
35
5,1
40,1
-0,6
7
6,4
40,6
5,2
45,8
-3
6,4
3,4
21,75 kr
25,14
956 kr 1 123,00
27 915 kr
27 915
3,62 %
4,12 %
Kommentarer
Opprettelsen av VIVA IKS medfører at driftsutgifter og kapitalkostnader for interntjenester faller
bort. Det er budsjettert med en økning på 1,44 mill kr til å dekke kostnader ved opprettelse av VIVA
IKS.
Nye tilknytninger: Forutsetter 107 nye tilknytninger pr år, basert på prognosen for antall tilknytninger
i 2014
Kapitalkostnader: Den store økningen i kapitalkostnader skyldes investeringsprosjekter for
håndtering av avløpet fra Spikkestadområdet.
Side 137
15.3 Plan
Plansak
Selvkost 2013
Totalt 2014
Etterkalkyle
2013
16202
16*
17*
195*
Samlede gebyrinntekter
Øvrige salgsinntekter
Refusjoner
Bruk av bundet fond
Samlede Driftsinntekter
10*
Lønn
11*+12* Varer og tjenester
13*
Tjeneste som ertatter ep
14*
Overføringer
15*
Finans eks 155 og 159
Diverse aktivitetsendringer
Prognose
2014
Budsjett 2015 Budsjett 2016
Budsjett 2017
Budsjet 2018
1 681 644
2 390
103 883
1 500 000
200 000
42 300
1 814 495
206 000
43 569
1 868 930
212 180
44 876
1 924 998
218 545
46 222
1 982 748
225 102
47 609
1 787 917
1 742 300
2 064 064
2 125 986
2 189 766
2 255 459
2 315 941
683 665
0
-143 847
857
5 652 653
991 900
93 000
170 000
0
6 114 109
1 021 657
95 790
0
6 328 103
1 052 307
98 664
0
6 549 586
1 083 876
101 624
0
6 778 822
1 116 392
104 672
0
2 856 616
6 907 553
7 231 556
7 479 073
7 735 086
7 999 886
0
0
56
56
598 020
41 161
2 770
641 951
857
0
107
0
964
736 876
37 256
2 149
776 281
2 967
54 400
272
6 414
64 053
762 666
69 150
3 299
835 115
2 967
54 400
231
5 940
63 538
789 360
43 279
2 174
834 813
2 967
54 400
161
4 923
62 451
816 987
30 873
1 181
849 041
2 967
54 400
61
3 362
60 790
845 582
13 484
430
859 496
3 498 623
7 684 798
8 130 724
8 377 424
8 646 578
8 920 172
-122 274
0
-58 522
6 001 020
-42 183
5 654 000
454 843
-42 183
6 293 621
-50 234
6 507 046
0
-66 334
6 731 047
0
-1 832 980
0
3 519 900
Direkte driftsutgifter
Avskrivning
Avskrivning framtidige inv
Kaklulatorisk rente
Kaklulatorisk rente framtidige inv
Direkte kapitalkostnader
Indirekte driftsutgifter, netto
Indirekte avskrivning
Indirekte kalkulatorisk rente
Sum indirekte kostnader
Sum driftsutgifter
Renter Selvkostfond
Subsidiering fra kommunen
Subsidiering av selvkostområdet
Sum resultat
Kostnadsdekning
Framført underskudd pr 1. jan
Bruk av/avsetning til fond
Framført underskudd pr 31.12
-1 551 613
-58 439
-1 610 052
-0
0
0
-0
25 %
25 %
25 %
25 %
-1 610 052 -1 610 052
0
-1 610 052 -1 610 052
-1 610 052
-0
-1 610 052
0
-1 610 052
-1 610 052
0
-1 610 052
-0
-1 610 052
Gebyrsatsene økes med generell prisvekst på 3 %. Dette innebærer at anslagsvis 25 % av kostnadene
til planarbeid dekkes av gebyrinntekter. Budsjettet til kommunen foreslås styrket tilsvarende.
Side 138
15.4 Bygg
Byggesak
Etterkalkyle
2013
16202
16*
17*
195*
Refusjoner
Bruk av bundet fond
10*
Lønn
13*
14*
Overføringer
Sum driftsutgifter
Renter Selvkostfond
Sum resultat
7 308 434
5 663
657 390
7 971 487
8 050 392
858 929
313 091
22 750
9 245 162
0
1 352 508
112 836
7 591
1 472 935
10 718 097
Prognose
2014
Budsjett
2015
8 228 627
197 455
791 274
9 217 356 9 493 877
7 623 253
360 590
250 000
21 952
8 991 643
215 764
864 646
9 261 392
222 237
890 586
9 778 693 10 072 054 10 374 215
8 166 219
382 550
265 225
23 289
8 452 037
394 026
273 182
23 988
8 747 858
405 847
281 377
24 707
8 255 795 8 541 585
8 837 283
9 143 233
9 459 790
0
1 293 793
43 279
2 174
1 339 246
0
1 339 076
30 873
1 181
1 371 130
0
1 385 944
13 484
430
1 399 858
0
1 207 770
101 998
5 888
1 315 656
0
1 250 042
69 150
3 299
1 322 491
9 571 451 9 864 076
-1 641
355 736
-2 719 482
-0
Kostnadsdekning
8 729 750
209 480
839 463
7 890 067
371 408
257 500
22 611
27 128
0
Framført over-/ underskudd selvkost2pr391
1.1.217
Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjet 2018
8 475 486
203 379
815 012
-8 601
378 800
10 176 529 10 514 363 10 859 648
-10 242
408 078
-11 883
454 192
-13 525
498 957
0
-0
-0
0
96 %
96 %
96 %
96 %
-328 265
-328 265
-328 265
-328 265
-328 266
-2 719 482
-0
0
-0
-0
0
-328 265
-328 265
-328 265
-328 265
-328 266
-328 265
Ca 96 % av kostnadene gebyrfinansieres. Gebyrsatsene i 2015 økes med 3 %, tilsvarende deflator.
Side 139
15.5 Oppmåling
Oppmåling
Etterkalkyle
2013
16202
16*
17*
195*
Refusjoner
Bruk av bundet fond
10*
Lønn
13*
14*
Overføringer
15*
Finans eks 155 og 159
Avskrivning
Avskrivning framtidige inv
Kaklulatorisk rente
Kaklulatorisk rente framtidige inv
Sum driftsutgifter
Renter Selvkostfond
Sum resultat
Prognose
2014
Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjet 2018
2 731 222
353 552
167 761
2 000 000
650 000
186 366
2 500 000
669 500
191 957
2 575 000
689 585
197 716
2 652 250
710 273
203 647
2 731 818
731 581
209 757
3 252 535
2 836 366
3 361 457
3 462 301
3 566 170
3 673 155
2 158 661
380 689
224 028
0
2 967
3 174 892
522 120
0
10 000
0
3 286 013
537 784
0
10 300
3 401 024
553 917
0
10 609
3 520 060
570 535
0
10 927
3 643 262
587 651
0
11 255
2 766 345
3 707 012
3 834 097
3 965 550
4 101 521
4 242 167
49 994
0
2 167
52 161
414 719
33 891
2 282
450 892
52 961
0
1 068
3 787
57 816
555 740
30 657
1 770
588 167
2 967
54 400
272
6 414
64 053
575 191
69 150
3 299
647 640
2 967
54 400
231
5 940
63 538
595 322
43 279
2 174
640 775
2 967
54 400
161
4 923
62 451
616 159
30 873
1 181
648 213
2 967
54 400
61
3 362
60 790
637 724
13 484
430
651 638
3 269 398
4 352 995
4 545 790
4 669 863
4 812 185
4 954 596
-41 576
0
-58 522
1 575 151
-42 183
1 226 516
-50 234
1 257 796
0
1 246 015
-66 334
1 347 775
-58 439
0
Kostnadsdekning
Framført over-/ underskudd selvkost-1pr551
1.1.613 -1 610 052
-58 439
-0
-0
-0
-0
74 %
74 %
74 %
74 %
-1 610 052
0
-0
-1 610 052 -1 610 052
-1 610 052
-1 610 052 -1 610 052 -1 610 052
-0
-0
-1 610 052 -1 610 052 -1 610 052
Gebyrsatsene økes med 3 % fra 2014 til 2015. Dette innebærer at ca 75 % av kostnadene til
oppmåling dekkes av gebyrer. Budsjettrammen til kommunen er styrket tilsvarende.
Side 140
-0
15.6 Feiing og brannforebyggende aktivitet
Gebyrendring
-7,0 %
Etterkalkyle
2013
16202
10*
Lønn
13*
14*
Overføringer
Sum driftsutgifter
Renter Selvkostfond
Renter selvkostfond
Avsetning+/bruk -
Sum resultat
Selvkostfond pr 1. jan
Bruk(-) av /avsetning (+) til fond
Selvkostfond pr 31.12
Prognose
2014
-5 %
Budsjett 2015 Budsjett 2016
0%
Budsjett 2017
0%
Budsjet 2018
3 422 396
2 999 568
2 789 598
2 650 118
2 650 118
2 650 118
3 422 396
2 999 568
2 789 598
2 650 118
2 650 118
2 650 118
884 972
61 778
1 224 030
882 615
105 000
1 550 000
954 507
108 150
1 596 500
987 915
111 395
1 644 395
1 022 492
114 736
1 693 727
1 058 279
118 178
1 744 539
2 170 780
2 537 615
2 659 157
2 743 704
2 830 955
2 920 996
353 614
35 276
2 378
391 268
406 253
32 017
1 846
440 116
420 472
21 698
1 033
443 203
435 188
13 572
680
449 440
450 420
9 674
369
460 463
466 185
4 212
134
470 531
2 562 048
2 977 731
3 102 360
3 193 145
3 291 418
3 391 527
41 516
57 583
51 805
50 011
-260 957
49 928
45 814
-493 098
38 086
36 206
-603 214
15 976
17 465
-725 432
901 864
79 420
0
0
0
0
1 128 767
2 028 342
2 107 761
1 846 804
1 353 706
750 492
899 575
79 419
-260 957
-493 098
-603 214
-725 432
2 028 342
2 107 761
1 846 804
1 353 706
750 492
25 060
100 % av kostnadene gebyrfinansieres.
Gebyrsatsene reduseres med 7 % sammenlignet med 2014. Selvkostfondet bygges gradvis ned de
neste fire årene, i tråd med gjeldende regler.
Side 141
16 Økonomireglement
Det foreslås ingen endringer fra 2014.
Dette reglementet gir overordnede føringer for kommunens økonomiarbeid. Rådmannen utarbeider
mer detaljerte føringer og regelverk i forhold til kommunens økonomi og måloppnåelse.
1.
Økonomiplan og årsbudsjett
Kommunen er pålagt etter kommuneloven å lage økonomiplan og årsbudsjett. Økonomiplanen skal
styre kommunens økonomiske utvikling de neste fire år. Økonomiplanen gir ikke fullmakt til å
disponere penger. Årsbudsjettet gjelder for neste år og inneholder fullmakter til å disponere penger.
Økonomiplanen og årsbudsjettet legges fram som samme sak. Årsbudsjettet er budsjettet for første
året i økonomiplanperioden.
Kommunestyret vedtar netto budsjettrammer for hvert programområde. Nettorammer betyr sum
utgifter minus sum inntekter. Rådmannens budsjettforslag skal gi informasjon om budsjettrammen til
hver enkelt enhet, sammenlignet med året før. Den budsjettansvarlige må sørge for å tilpasse
utgiftene til inntektene, slik at nettorammen holdes.
1.1
Krav til innholdet
Rådmannen skal legge fram et saldert budsjett. Det skal foreligge alternative måter å saldere
budsjettet på.
Rådmannen skal dokumentere hvordan sentrale inntekter og utgifter er beregnet. Det vil si skatt og
rammetilskudd, andre frie inntekter, rentekostnader, avdrag på lån, renteinntekter, avkastning på
fond og avsetning til/bruk av fondsmidler. Rådmannen må også vise hvordan lønns- og prisveksten og
pensjonsutgiftene er beregnet.
Budsjettering av tjenestene starter med å konsekvensjustere forrige års budsjett. Det skal korrigeres
for prisvekst, befolkningsendring og endrede oppgaver. Dette viser hva det koster å drive
kommunen videre med dagens vedtatte standard på tjenestene. Budsjettet for tjenestene bygges
opp videre som en sum av ulike tiltak som kan vedtas eller forkastes i den politiske prosessen.
Budsjettet skal sammenligne ressursbruk og resultater med tall for andre kommuner.
Rådmannen foreslår mål for de ulike programområdene. Målene skal være etterprøvbare.
1.2
Roller i budsjettarbeidet
Rådmannen legger frem budsjettforslag for formannskapet. Formannskapet legger frem
budsjettforslag for kommunestyret.
1.3
Fremdriftsplan
Formannskapet vedtar på våren fremdriftsplan for budsjettarbeidet. Økonomiplanen og
årsbudsjettet behandles av kommunestyret i god tid før jul. Budsjettet for hver enkelt driftsenhet
skal være klart til nyttår.
Side 142
2
Budsjettfullmakter
2.1
Kommunestyret
Etter kommuneloven har kommunestyret alle fullmakter over både drifts- og investeringsbudsjettet.
Kommunestyret kan delegere fullmaktene sine til formannskap eller administrasjonen.
Kommunestyret vedtar drifts- og investeringsbudsjett iht kommunelovens § 45 og
budsjettforskriftens § 4.
Alle investeringer med en kostnadsramme på over 300.000 skal vedtas av kommunestyret. Det skal
vedtas en økonomisk ramme pr prosjekt.
2.2
Formannskapet
Formannskapet kan flytte midler mellom vedtatte investeringsprosjekter i investeringsbudsjettet.
Formannskapet kan gjøre vedtak i alle budsjett- og økonomisaker når saken haster, eller beløpet er
under tre mill. kr. Hastevedtak over tre mill. kr. skal forelegges kommunestyret til orientering i
førstkommende møte.
2.3
Utvalgene
Kulturutvalget disponerer kommunestyrets rammebevilgning til lag og foreninger.
2.4
Rådmannen
Der det er flere enheter innen et programområde, kan rådmannen flytte midler mellom disse for å
sikre en optimal ressursutnytting av de ressurser kommunestyret har stilt til disposisjon for det
enkelte programområde.
Rådmannen gis videre myndighet til å budsjettjustere inntekter og utgifter innenfor
programområdet, så lenge nettorammen ikke endres.
Rådmannen kan endre nettorammene for programområdene i kurante tilfeller. Eksempelvis fordele
reserverte lønnsmidler etter lønnsoppgjør, la pengene følge brukere og budsjettere på nytt etter
omorganisering.
Budsjettjusteringer mellom programområdene skal legges frem for formannskapet som vedlegg til
tertialrapporten.
Rådmannen har fullmakt til å omdisponere inntil kr 300.000 fra driftsbudsjettet til
investeringsprosjekter, samt flytte inntil 300.000 mellom investeringsprosjekter så fremt dette ikke
endrer vedtatte mål eller selvkostberegninger.
Uforutsette tilskudd og gaver kan ikke brukes til å øke investeringsrammen uten kommunestyrets
godkjennelse.
Rådmannen kan inndra hele eller deler av enhetenes disposisjonsrett over sitt budsjett dersom det er
formålstjenelig for å nå de intensjoner som er fastsatt av kommunestyret.
Rådmannen kan ikke gjøre budsjettvedtak i strid med kommunestyrets vedtatte mål.
2.5
Kommunalsjefer
Kommunalsjefer følger opp sine kommunalavdelinger og har ansvar for at sektoren totalt holder sine
rammer. Der det er nødvendig med budsjettendringer mellom programområder forelegges dette
rådmann eller politisk myndighet jfr. deres fullmakter.
2.6
Enhetsledere
Enhetsledere fordeler vedtatt driftsbudsjett for enheten og kan flytte driftsmidler mellom tjenester
og arter innenfor enheten.
Side 143
Enhetsleder kan delegere budsjettansvar til sine ansatte etter retningslinjer nærmere fastlagt av
rådmannen. Denne delegering kan ikke videredelegeres. Enhetsleder er ansvarlig for enhetens avvik
mellom budsjett og regnskap. Dersom enheten overskrider budsjettet med mer enn 15%, overføres
budsjettansvar til rådmannen inntil budsjettbalanse <15 % er på plass.
Enhetsleder kan ikke foreta budsjettvedtak i strid med kommunestyrets mål. Enhetslederne inngår i
ledelsen for sin kommunalavdeling og er solidarisk ansvarlig for at kommunalavdelingen holder sine
rammer.
3
Rapportering
3.1
Måneds- og tertialrapporter
Enhetslederne rapporter, via kommunalsjefer, økonomi og måloppnåelse til rådmannen med den
hyppighet rådmannen fastsetter. Rådmannen rapporterer økonomisk status på driftsbudsjettet til
formannskapet minst 8 ganger pr. år. Etter april og august leveres tertialrapporter. Dette er mer
omfattende rapporter der også måloppnåelsen og investeringsregnskapet gjennomgås. I
tertialrapportene orienteres også for tiltak for å rette eventuelle avvik. Tertialrapportene går til
kommunestyret.
3.2
Årsberetning og årsregnskap
Årsberetning er rådmannens rapport for året til kommunestyret. Årsberetnignen skal behandles i
kommunestyret før 1. juli. Rapporten skal vise om målene for året ble nådd og forklare eventuelle
avvik.
Årsberetningen skal gjenomgå regnskapet like detaljert som budsjettet ble vedtatt i kommunestyret
og gjennomgå resultatet for den enkelte enhet.
Årsberetningen skal vise om kommunens ressurser utnyttes effektivt. Det gjøres ved å sammenligne
ressursbruken med tall for tidlige år og tall for andre kommuner.
Årsberetningen skal vise om hvert enkelt investeringsprosjekt gjennomføres innenfor vedtatt
budsjettramme.
3.3
Nasjonal rapportering
Rådmannen er ansvarlig for rapportering til staten, jfr. forskrifter til kommuneloven.
3.4
Sluttregnskap for investeringsprosjekter
Det skal utarbeides sluttregnskap for alle prosjekter med en kostnadsramme over 2 mill.kr.
Regnskapet skal forelegges formannskapet. Dersom kostnadsrammen overstiger 5 mill. kr skal det
forelegges kommunestyret.
4
Håndtering av overskudd og underskudd
Enhetsleder står ansvarlig for enhetens avvik mellom budsjett og regnskap. Som hovedregel bør
deler av et positivt eller negativt avvik overføres og legges til enhetens budsjettramme for neste år.
Dette avgjøres årlig av kommunestyret.
Side 144
17 Vedlegg
17.1 KOSTRA tjenesteproduksjonstall
Flere nøkkeltall finnes på www.ssb.no.
17.1.1 Overordnede nøkkeltall
Røyken
2012
Netto lånegjeld i % av
driftsinntekter
Brutto driftsutgifter til
funksjon 100 Politisk styring,
i kr. pr. innb., konsern
Brutto driftsutgifter til
funksjon 110 Kontroll og
revisjon, i kr. pr. innb.,
konsern
Netto driftsutgifter til
administrasjon og styring i kr.
pr. innb., konsern
Røyken
2013
82 %
Alle
Buskerud
Kommunegr.
kommuner 2013
8 i 2013
2013
124 %
71 %
65 %
77 %
177
224
383
337
344
18
33
94
60
78
3394
3341
3792
3917
3681
Netto lånegjeld i Røyken kommune er inkludert REAS. Utviklingen er bekymringsfull, ikke minst med
tanke på investeringer som er vedtatt for de neste 4 årene. (Vei, sentrumsutvikling, kulturbygg,
svømmehall, ungdomsskole)
Røyken kommune har fortsatt lavere utgifter pr innbygger til politisk styring og kontroll enn
gjennomsnittlig. Utgiften gikk opp fra 2012 til 2013 på grunn av at det ble arrangert valg i 2013.
Utgiftene til administrasjon er også lavere enn gjennomsnittet.
Side 145
17.1.2 Grunnskole
Røyken
2012
grunnskoleundervisning
(202), i prosent av samlede
netto driftsutgifter, konsern
grunnskoleopplæring (202,
214, 215, 222, 223), per
innbygger 6-15 år, konsern
Andel elever i grunnskolen
som får spesialundervisning,
prosent
Driftsutgifter til
undervisningsmateriell
(202,214), per elev i
grunnskolen, konsern
Driftsutgifter til inventar og
utstyr (202,214), per elev i
grunnskolen, konsern
Korr. Brto driftsutgifter til
skolelokaler (222) pr elev
Driftsutgifter til skoleskyss
(223), per elev som får
skoleskyss, konsern
Gjennomsnittlig
gruppestørrelse, 1.til
10.årstrinn
Korrigerte brutto
driftsutgifter til
skolefritidsordning, pr
kommunal bruker
Røyken
2013
23,1
Alle
Buskerud
Kommunegr.
kommuner 2013
8 i 2013
2013
23,0
18,6
19,2
21,4
98119
101770
98433
95284
97564
7,7
7,3
8,3
9,0
8,8
1273
1173
1358
1371
1355
1129
874
893
895
884
27541
28311
16934
15981
16049
11355
14133
8887
9545
8153
15,9
15,3
13,7
14,1
13,8
28189
29221
26409
24082
24844
Røyken kommune har høyere andel enn andre kommuner når det gjelder netto driftsutgifter til
grunnskoleundervisning i prosent av samlede netto driftsutgifter. Dette skyldes blant annet at
Røyken har en ung befolkning.
Andel elever med spesialundervisning har blitt redusert. Dette er et kontinuerlig arbeid for å skape
tilpasset opplæring/organisering/tilrettelegging på den enkelte skole for at elever skal ha mulighet til
tilpasset opplæring uten å være definert som spesialundervisning.
Korrigerte brutto utgifter til skolelokaler er vesentlig høyere enn landsgjennomsnittet. Dette skyldes
dels at renter på lån til skolebygg er en del av husleien Røyken betaler til REAS, mens den er en
finansutgift i andre kommuner. Andelen skolebygg som er an nyere dato er også høy i Røyken.
Side 146
17.1.3 Barnehage
Røyken
2012
Andel barn i barnehage med
oppholdstid 33 timer eller
mer per uke
Korrigerte brutto
driftsutgifter i kroner per
barn i kommunal barnehage,
konsern
Andel styrere og pedagogiske
ledere med godkjent
førskolelærerutdanning
Andel av brutto utgifter som
er til tilrettelagte tiltak
Røyken
2013
97,9
Alle
Buskerud
Kommunegr.
kommuner 2013
8 i 2013
2013
98,5
95,8
95,7
94,7
173413
180070
167142
159275
160256
73,1
80,3
87,3
88,6
88,7
20,1
18,9
9,5
10,5
10,8
Dekningsgraden er høyere enn i andre kommuner. Andelen med fulltidsplass er også høyere enn
gjennomsnittet. Dette medfører høyere utgifter pr barn enn gjennomsnittet.
Røyken kommune har større andel av pedagogiske ledere i barnehagene på dispensasjon fra
utdanningskravet enn andre kommuner.
Andelen av utgiftene som går til tilrettelagte tiltak er fortsatt høyere i Røyken enn i sammenlignbare
kommuner. Dette er også en forklaring på hvorfor totale driftsutgifter pr barn ligger over
Side 147
17.1.4 Barnevern
Røyken
2012
Netto driftsutgifter per
innbygger 0-17 år,
barneverntjenesten
Andel netto driftsutgifter til
saksbehandling (f. 244),
prosent
Andel nto driftsutg til barn
som bor i sin opprinnelige
familie (funksjon 251),
prosent
Andel nto driftsutg til barn
som bor utenfor sin oppr.
familie (funksjon 252),
prosent
Andel barn med
barneverntiltak ift. innb. 0-17
år
Brutto driftsutgifter per barn
(f.244)
Røyken
2013
4423
Alle
Buskerud
Kommunegr.
kommuner 2013
8 i 2013
2013
3972
7290
8476
6922
39,5
44,4
33,4
31,6
32,8
12,7
8,3
13,1
13,8
13,3
47,8
47,3
53,6
54,6
53,8
3,0
3,0
4,8
5,2
4,7
41734
38551
42503
43153
40300
Andelen barn med barneverntiltak er lavere i Røyken kommune enn andre kommuner. Netto
driftsutgifter pr innbygger 0-17 år er også lavere enn landsgjennomsnittet.
Til tross for at tjenesten har hatt ubesatte stillinger i 2013, er saksbehandlerkapasiteten vesentlig
bedret fra 2012.
Utgiften har gått ned fra 2012 til 2013. Barnevernet har vært igjennom en stor omstillingsprosess.
Arbeidsmetoder er endret, og tidlige hjelpetiltak/forebyggende tiltak har vist god effekt.
Side 148
17.1.5 Sosialtjenester
Røyken
2012
sosialtjenesten pr. innbygger
20-66 år
Netto driftsutg. til råd,
veiledning og sos.forebyggend
arb. pr. innb, 20-66 år
økonomisk sosialhjelp pr
innbygger 20-66 år
Netto driftsutg. til tilbud til
pers. med rusprobl. pr. innb.
20-66 år
Gjennomsnittlig stønadslengde
Andel mottakere med
sosialhjelp/introduksjonsstønad
som hovedinntektskilde
Røyken
2013
901
Alle
Buskerud
Kommunegr.
kommuner 2013
8 i 2013
2013
940
3322
3162
2663
611
566
1207
1086
1159
290
359
1533
1673
1244
-
15
582
403
261
3,3
43,9
4,4
50,2
46,6
-
-
Kommunen ligger fortsatt lavere enn gjennomsnittet når det gjelder sosialhjelpsutgifter. Dette bør
sees i sammenheng med at dette er en kommune med nybygging og vekst, der innbyggere med
familie og arbeid etablerer seg. Antall mottakere og gjennomsnittlig stønadslengde har imidlertid
gått opp. Denne utviklingen har fortsatt utover i 2014, og er en bekymring inn mot budsjettarbeidet
for 2015.
Side 149
17.1.6 Helsetjenester
Røyken
2012
Netto driftsutgifter pr.
innbygger i kroner,
kommunehelsetjenesten
Netto driftsutg til diagnose,
behandling og rehabilitering
pr. innbygger
Legeårsverk pr 10 000
innbyggere,
Fysioterapiårsverk per 10 000
innbyggere,
Andel barn som har fullført
helseundersøkelse innen
utgangen av 1. skoletrinn
Røyken
2013
1375
Alle
Buskerud
Kommunegr.
kommuner 2013
8 i 2013
2013
1498
2132
2083
1884
1006
1081
1476
1394
1286
6,9
6,7
10,2
9,7
9,2
7,9
8,2
8,9
9,9
9,1
45
61
91
93
94
Kommunen lå fortsatt lavere enn gjennomsnittet i 2013 når det gjelder driftsutgifter pr innbygger
innenfor kommunehelsetilbudet. To fastlegehjemler tilføres i budsjett 2015. Helsestasjonstjenesten
ble styrket i budsjett 2013. Tjenesten har imidlertid slitt med sykefravær og ledige stillinger.
Side 150
17.1.7 Pleie og omsorg
Røyken
2012
Netto driftsutgifter pleie og
omsorg i prosent av
kommunens totale netto
driftsutgifter, konsern
Netto driftsutgifter, pleie og
omsorg pr. innbygger 80 år
og over, konsern
Andel årsverk i brukerrettede
tjenester m/ fagutdanning
Mottakere av
hjemmetjenester pr. 1000
innb. 67-79 år
Plasser i institusjon i prosent
av mottakere av plotjenester
Andel plasser i skjermet
enhet for aldersdemente
Røyken
2013
24,3
Alle
Buskerud
Kommunegr.
kommuner 2013
8 i 2013
2013
23,0
29,8
30,4
28,7
385393
382151
352815
331432
359416
66
63
74
72
76
62
57
71
74
67
16,5
16,7
18,4
14,4
14,5
16
16
23
21
25
Netto driftsutgifter til pleie og omsorg i prosent av kommunens totale netto driftsutgifter er noe
lavere enn gjennomsnittet. Dette gjenspeiler at kommunen har en relativt ung befolkning.
Netto driftsutgifter pr innbygger over 80 år er imidlertid høyere enn landsgjennomsnittet. Dette kan
være en indikasjon på at det kan være effektiviseringsmuligheter ved å se på hvordan tilbudet til
denne gruppen dimensjoneres. En delforklaring kan imidlertid også være at det totale antallet
personer over 80 år er relativt lavt i Røyken.
Andelen over 80 år som bor i institusjon er noe over gjennomsnittet i Buskerud. Ved å etablere
omsorgsboliger vil kommunen kunne gi et godt tilrettelagt tilbud i eget hjem lengre, uten at
institusjonsplass blir nødvendig.
Side 151
17.1.8 Kommunale veier
Røyken
2012
Netto driftsutgifter i kr pr.
meter
Andel kommunale veier uten
fast dekke
Røyken
2013
162693
Alle
Buskerud
Kommunegr.
kommuner 2013
8 i 2013
2013
170707
99600
143612
98569
6,8
13,1
33,1
17,4
24,8
Netto driftsutgifter pr meter til vei gikk noe opp fra 2012 til 2013 og er høyere enn
landsgjennomsnittet. Veibudsjettet og asfaltering er prioritert høyt de siste årene. Andelen veier
uten fast dekke er svært lav i Røyken, dette gir også lavere driftskostnader.
17.1.9 Vann og avløp
Røyken
2012
Andel av befolkningen som
er tilknyttet kommunal
avløpstjeneste
Driftsutgifter per innb.
tilknyttet kommunal
avløpstjeneste
Årsgebyr for avløpstjenesten
(gjelder rapporteringsåret+1)
Beregnet gjennomsnittsalder
for spillvannsnett med kjent
alder
Tetthet av pumpestasjoner
(antall/km ledningsnett)
Andel av befolkningen som
er tilknyttet kommunal
vannforsyning
Driftsutgifter per tilknyttet
innbygger (kr/tilkn.innb)
Årsgebyr for vannforsyning
(gjelder rapporteringsåret+1)
Røyken
2013
85,3
Alle
Buskerud
Kommunegr.
kommuner 2013
8 i 2013
2013
87,7
84,2
84,0
-
1138
1248
1024
1216
-
3152
3305
3559
4150
3450
25
25
30
34
-
0,27
0,27
0,26
0,24
-
89,7
87,4
84,6
84,5
-
882
1246
884
909
-
2500
2620
3206
3292
2465
Gebyrene for avløp er noe lavere enn landsgjennomsnittet. Gjennomsnittsalderen for
spillvannsnettet et noe lavere enn landsgjennomsnittet. Andelen fornyet ledningsnett er også noe
høyere enn landsgjennomsnittet. Det er allikevel et etterslep i gjennomføringen av investeringer i
denne sektoren.
Andelen av befolkningen som er tilknyttet kommunal vannforsyning er høy i Røyken. Årsgebyr for
vannforsyning er noe lavere enn landsgjennomsnittet.
Side 152
17.1.9.1 Brann- og redningstjenesten
Røyken
2012
Årsgebyr feiing og tilsyn
funksjon 339 pr. innbygger
(Beredskap mot brann og
ulykker)
Røyken
2013
Alle
kommuner
2013
Buskerud
2013
Kommunegr.
8 i 2013
538
538
396
490
387
901
947
631
678
568
Netto driftsutgifter pr innbygger er relativt høyt i Røyken fordi vi har et kasernert brannvesen som
skal betjene en relativt liten befolkningsgruppe.
17.1.10
Røyken
2012
Netto driftsutgifter til fysisk
planlegging, kulturminner,
natur og nærmiljø i prosent
av kommunens samlede
netto driftsutgifter
Gjennomsnittlig
saksbehandlingstid,
oppmåling (kalenderdager)
Røyken
2013
Alle
kommuner
2013
Buskerud
2013
Kommunegr.
8 i 2013
0,41
1,15
1,09
1,30
0,89
110
100
-
-
-
Netto driftsutgifter til plansaksbehandling er økt de siste årene i Røyken kommune.
Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for oppmåling har gått ned fra 2012, men etterslepet av saker er
fortsatt for høyt.
Side 153
17.1.11
Kultur, idrett og næringsutvikling
Røyken
2012
Netto driftsutgifter for
kultursektoren per innbygger
i kroner
folkebibliotek i forhold til
kommunens totale
driftsutgifter (i prosent)
Netto driftsutgifter til idrett
per innbygger
Antall frivillige lag som
mottar kommunale
driftstilskudd
kommunale musikk- og
kulturskoler per innbygger
Røyken
2013
Alle
kommuner
2013
Buskerud
2013
Kommunegr.
8 i 2013
889
1074
1921
1644
1591
0,7
0,7
0,5
0,6
0,5
102
92
185
170
141
38
65
34
38
36
150
191
261
229
282
Røyken kommune bruker mindre midler på kultur enn gjennomsnittlig. Kulturskolen hadde lavere
kostnad pr innbygger enn sammenlignbare kommuner. Det gis imidlertid kommunalt tilskudd til
lokale lag og foreninger på nivå med landsgjennomsnittet. Bibliotektjenesten ligger noe høyere enn
Side 154
17.2 Analyse av regnskapet til private barnehager i 2013
Røyken kommune har 22 private barnehager, hvorav tre er familiebarnehager. I 2013 gikk 10
barnehager med overskudd og 12 med underskudd. Ser vi samtlige barnehager under ett ble det
totale resultatet på -4,3 millioner kroner. Det er imidlertid verdt å merke seg at én av barnehagene
alene hadde 4,3 millioner i underskudd.
Kommunen huser flere typer barnehager der syv barnehager samles under KANVAS-paraplyen, tre
tilhører FUS, én tilhører ULNA, tre er familiebarnehager og åtte er frittstående.
KANVAS-barnehagene står for et samlet underskudd på 6,3 millioner kroner. Nærmere 2,9 millioner
av dette underskuddet skyldes rentekostnader. Disse barnehagene betaler videre en ikke ubetydelig
sum til den sentrale KANVAS-administrasjonen relatert til revisjon, regnskap og rådgivning. Den
samlede kostnaden relatert til dette punktet beløper seg til nærmere 2,3 millioner kroner i 2013.
Familiebarnehagene gikk svært godt i 2013. Det samlede overskuddet ble på 1,4 millioner, hvorav
1,35 millioner ble tatt ut i utbytte.
Når det kommer til pensjon ser det ut til at KANVAS-barnehagene og FUS-barnehagene har de beste
ordningene. Pensjonskostnaden ligger her på 4-5 % av lønnskostnadene. Visse frittstående
barnehager ser ut til å ha en svært lav sats. Samtidig har to av barnehagene ikke oppgitt pensjonstall.
Side 155
17.3 Prisliste 2015
Prisliste kommunale tjenester 2015
Mva
Pris 2015
m/mva
Pris 2015
u/mva
Pris 2014
m/mva
Pris 2014
u/mva
Tilknytningsgebyr til offentlig vann og avløp
Tilknytningsgebyr for vann
ja
34 563
27 650
34 563
27 650
Tilknytningsgebyr for avløp
ja
34 894
27 915
34 894
27 915
Fast avgift per bruksenhet/bolig/fritidsbolig med og uten måler
ja
1 041
833
1 006
805
Vann pr m3 målt og stipulert forbruk
ja
15,69
12,55
15,13
12
Årsgebyr vann
Stipulert gebyr etter bruksareal pr enhet (uten måler)
0 - 149 kvm (250 m3)
ja
3 922
3 138
3 781
3 025
150 - 199 kvm (375 m3)
ja
5 883
4 706
5 672
4 538
200 - 249 kvm (500 m3)
ja
7 844
6 275
7 563
6 050
ja
2 949
2 359
2 844
2 275
Fast avgift per bruksenhet/bolig/fritidsbolig med og uten måler
ja
1 080
864
1 019
815
Avløp pr m3 målt og stipulert forbruk
ja
21,94
17,55
20,75
17
Fritidsbolig: Stipulert gebyr etter m2 bruksareal (75% av bolig):
0 - 149 kvm (188 m3)
Årsgebyr avløp:
Stipulert gebyr etter bruksareal pr enhet (uten måler)
0 -149 kvm (250 m3)
ja
5 484
4 388
5 188
4 150
150 - 199 kvm (375 m3)
ja
8 227
6 581
7 781
6 225
200 - 249 kvm (500 m3)
ja
10 969
8 775
10 375
8 300
ja
4 124
3 299
3 901
3 121
Purregebyr avlesingskort
ja
122
98
119
95
Avlesingsgebyr
ja
667
534
647
518
Gebyrreduksjon ved ikke-varslet avbrudd over 24 timer
ja
417
333
405
324
Gebyrreduksjon ved ikke-varslet avbrudd over 8 timer, tre ganger per år
eller mer
ja
417
333
405
324
Kap. 1 Generelle bestemmelser
Tilsynskontorets personell, arbeid etter medgått tid jfr. Gebyrregulativets
punkt 1.2
Beløpsgrense for overføring av utestående beløp jfr. Gebyrregulativets
punkt 1.8
nei
948
948
920
920
nei
500
500
500
500
Tilsynsgebyr, pris pr år.
nei
0
0
750
750
Saksbehandling av utslippstillatelse inntil 50 pe. Pris pr sak.
nei
9 635
6 935
6 733
6 733
Tømmevolum mindre enn 3 m3
ja
2 153
1 722
1 766
1 413
Tømmevolum fra og med 3 m3 til og med 6 m3
ja
3 212
2 570
2 864
2 291
Tømmevolum større enn 6 m3 til og med 12m3 (ny)
ja
5 167
4 134
4 494
3 595
Tømmevolum fra 12,1m3 og større
ja
6 129
4 903
5 264
4 211
+ behandling av volum over 12m3, pr m3
ja
626
501
Slamtømming av gråvannrenseanlegg, min. hvert 4. år. Pris pr tømming.
ja
Fritidsbolig: Stipulert gebyr etter m2 bruksareal (75% av bolig):
0 - 149 kvm (188 m3)
Diverse gebyrer vann og avløp:
Mindre avløpsanlegg (inntil 50 pe)
Kap. 2 Gebyr forSlamtømming, pris pr. tømming:
Side 156
259
207
1 766
1 413
Mva
Pris 2015
m/mva
Pris 2015
u/mva
Pris 2014
m/mva
Pris 2014
u/mva
Ekstraarbeid ved tømming, pris pr. time
ja
1 454
1 163
1 384
1 107
Utedo/tørrtoalett, pris pr. tømming
ja
3 860
3 088
3 295
2 636
Oppmøte uten å få tømt, pris pr. gang
ja
680
544
1 229
983
Tillegg for utrykning
ja
1 118
894
0
0
Tilsyn av avløpsanlegg, pris pr år
nei
0
0
750
750
Søknad om utslippstillatelse, pris pr sak
nei
6 935
6 935
6 733
6 733
Årsavgift standardløsning
ja
2 670
2 136
2 567
2 054
Årsavgift stor familie (130%)
ja
3 471
2 777
3 338
2 670
Årsavgift samarbeide (80%)
ja
2 136
1 709
2 054
1 644
Årsavgift hytte, standardløsning sommer (65%)
ja
1 736
1 389
1 668
1 335
Årsavgift hytte, samarbeidsløsning sommer (52%)
ja
1 389
1 111
1 335
1 068
Årsavgift hytte, standard helårs (100%)
ja
2 670
2 136
2 567
2 054
Årsavgift hytte, samarbeidsløsning helårs (80%)
ja
2 136
1 709
2 054
1 644
Tillegg for nedgravd/brannsikret løsning
ja
625
500
594
475
Gangtillegg standard renovasjon, pr 10 m
ja
475
380
451
361
Gangtillegg samarbeid renovasjon, pr 10 m
ja
238
190
226
181
Gangtillegg storfamilie renovasjon, pr. 10 m
ja
475
380
451
361
Gangtillegg samarbeid renovasjon 4-hjulsbeholder pr 5 m
ja
238
190
226
181
Ekstrasekk pr stk
ja
75
60
71
57
Fradrag for hjemmekompostering
ja
-375
-300
-356
-285
Årsavgift ett pipeløp
ja
538
430
578
462
Ekstra tilsyn av fyringsanlegg
ja
617
493
663
530
Årsavgift, tillegg pr pipeløp
ja
331
265
356
285
Timepris ved andre arbeider
ja
665
532
715
572
Innbruddsalarm
ja
A
A
A
A
Brannalarm
ja
A
A
A
A
Innbrudd og brannalarm
ja
A
A
A
A
Boligalarm installert før 2005
ja
A
A
A
A
Brannalarm inntil 500 kvm
ja
A
A
A
A
Brannalarm 500 - 1000 kvm
ja
A
A
A
A
Brannalarm over 1000 kvm
ja
A
A
A
A
Brannalarm uaktsom utløsning
ja
A
A
A
A
Innbrudd - heis - kjøleanlegg m.v.
ja
A
A
A
A
Renovasjon
Feiing-tilsyn med ildsteder
Alarm boliger
Årsgebyr:
Alarm næringsbygg
Årsgebyr:
A: Priser fastsettes av administrasjonen.
Trygghetsalarm
Pr. måned inntekt 0-2 G inkl abonnement fra 2014
Nei
318
318
274
274
Pr. måned inntekt > 2 G inkl abonnement fra 2014
Nei
376
376
330
330
Side 157
Mva
Pris 2015
m/mva
Pris 2015
u/mva
Pris 2014
m/mva
Pris 2014
u/mva
Skolefritidsordningen
Opphold per måned, 5 dager i uka
nei
3 051
3 051
2 934
2 934
Opphold pr måned, 4 dager pr uke
nei
2 441
2 441
2 347
2 347
Opphold per måned, 3 dager i uka,
nei
1 831
1 831
1 760
1 760
Opphold dagplass - pr. dag
nei
281
281
270
270
Opphold pr. mnd, 5 dager morgenplass pr. uke
nei
920
920
885
885
nei
737
737
708
708
nei
553
553
531
531
nei
402
402
390
390
Leiepris - pr time - innenbygds
nei
Stengt
Stengt
395
395
Leiepris - pr time - utenbygds
nei
Stengt
Stengt
540
540
Barnebillett
nei
Stengt
Stengt
31
31
Klippekort barn
nei
Stengt
Stengt
268
268
Voksenbillett
nei
Stengt
Stengt
62
62
Klippekort voksne
nei
Stengt
Stengt
536
536
nei
4 700
4 700
4 563
4 563
Fiolin
nei
825
825
801
801
Gitar
nei
589
589
572
572
Forsterker
nei
294
294
286
286
Leiepris pr. time innenbygds leietakere - lag grupper > 16 år
nei
426
426
414
414
Leiepris pr. time innenbygds leietakere - lag grupper < 16 år
nei
283
283
275
275
Leiepris pr. time utenbygds leietakere
nei
567
567
550
550
Kveldsmøte (max 3 timer)
nei
520
520
504
504
Kveldsmøte (max 3 timer) m/kjøkken
nei
871
871
845
845
Dagkonferanse
nei
2 094
2 094
2 033
2 033
Døgnpris (12.00 -12.00)
nei
2 781
2 781
2 700
2 700
Weekend
nei
4 523
4 523
4 391
4 391
Ukepris
nei
9 495
9 495
9 218
9 218
nei
76
76
74
74
Det er særskilt påmelding til dager i juli unntatt uke 29/30 (SFO er stengt)
For disse dagene betales dagsats. Det vises til vedtak i
kommunestyresak 62/2012
Barnehage
Kost per måned
Svømmehallen Spikkestad
Folkebadet Spikkestad
Kulturskolen
Elevavgift per år
Leie musikkinstrument - pr år
Røykenhallen og Midtbygdahallen
Fagertun
Hjemmehjelp (Praktisk bistand, Praktisk bistand og
opplæring, BPA)
Timepris etter årlig inntekt:
1G-2G
(max mnd. beløp 175,-)*
Side 158
Pris 2015
m/mva
Pris 2015
u/mva
Pris 2014
m/mva
Pris 2014
u/mva
nei
211
211
205
205
nei
321
321
311
311
(max mnd.beløp 2 647,-)
nei
396
396
384
384
(max mnd.beløp 3 782,-)
nei
396
396
384
384
Egenbetaling Dagsenter eldre inkl. transport
nei
156
156
152
152
Matservering
nei
114
114
110
110
Hyggemøte (smørbrød, kaffe, kake)
nei
52
52
50
50
Egenbetaling Dagsenter pr dag, inntekt <2G
nei
0
0
0
0
Egenbetaling Dagsenter pr dag, inntekt >2G
nei
57
57
56
56
Klubb Knuten, Årskontigent
nei
201
201
195
195
Klubb Knuten, inngangspris pr gang
nei
40
40
40
40
Felles middag i Bofelleskap pr dag
nei
37
37
36
36
nei
3 216
3 216
3 122
3 122
Mindre hjelpemidler (toalettstol, dusjkrakk)
nei
310
310
301
301
Større hjelpemidler (rullestol med mer)
nei
439
439
426
426
Leie av 2 eller flere hjelpemidler
nei
607
607
589
589
nei
452
452
439
439
Enureses alarmer (leie for 3 mnd)
nei
266
266
258
258
Utstedelse av duplikat vaksinasjonskort
nei
103
103
100
100
1.Konsultasjon reisevaks. Voksen (konsultasjon, resept, materiell)
nei
323
323
314
314
2.Konsultasjon reisevaksine Voksen
nei
258
258
251
251
1.Konsultasjon reisevaks. Barn<16 år (konsultas, resept, materiell)
nei
258
258
251
251
2.Konsultasjon reisevaks. Barn<16
nei
194
194
188
188
0
0
0
0
nei
103
103
100
100
Mva
2G-3G
(max mnd.beløp
812,-)
3G-4G
(max mnd.beløp 1231,-)
4G-5G
over 5G
Dagsenter
Dagsenter Funksjonshemmede
Egenandeler Funksjonhemmede
Mat omsorgsboligene
Månedlig kostøre - alle måltider
Hjelpemidler
Leie inntil 3 måneder:
Salg:
Krykker (pr par)
Helsestasjon
Egenandel reisevaksiner:
Vaksiner selges til markedspris
Resept til malariatabletter
* Endlig max beløp 1G-2G Hjemmehjelp, bestemt av Helse og
omsorgsdepartementet i januar 2015
Side 159
17.4 Økonomiske oversikter
Side 160
Side 161
Side 162
Side 163
Side 164
Side 165

Her kan du lese det endelige budsjettet

Transcription

Similar documents

VISP-rapporten - Drammen kommune

Hoveddel 4 Økonomireglement

Program - Røyken Teatergruppe

Program - Røyken Teatergruppe

SALG - Røyken Eiendom AS

Nr 58 - Røyken Historielag

Nummer 2 - Røyken kirkelige fellesråd

MASTER_7.5 (Page 1) - Henriksen Klinikken

Nr 43 - Røyken Historielag

Nr 02-2011.pdf - Spikkestad Vel

Vinteropplag JP Lager i Slamsiloen

Nr 03-2011.pdf - Spikkestad Vel

Drammen_aarbok_2004.

Se oversikt over forskjellen mellom regjeringens forslag

Ergo Group - Gjerdrum kommune