Rom Stoff Tid Fysikktabeller - Rom Stoff Tid, Forkurs i fysikk

Rom Stoff Tid
FYSIKKTABELLER
FOR FYSIKK 1 OG FYSIKK 2
Per Jerstad, Bjørn Sletbak og Arne Auen Grimenes
Til brukeren
Rom Stoff Tid Fysikktabeller kan brukes vederlagsfritt i videregående skole. Den ligger som pdf-fil
på rstnett.cappelendamm.no/. Elever og lærere kan fritt laste ned tabellene for utskrift på papir.
Fagnettstedet er åpent og gratis tilgjengelig for alle.
Tabellene er oppdatert med de nyeste data for elementærpartiklene og verdier for nuklidemasser. Enkelte av
tabellene er ikke nødvendige for fysikk 1 og fysikk 2, det gjelder tabell V og VIII. Disse tabellene er likevel tatt
med for å samle informasjon som kan være nyttig for lærerne.
INNHOLD
TABELLER
Tabell I
Tabell II
Tabell III
Tabell IV
Tabell V
Tabell VI
Tabell VII
Tabell VIII
Tabell IX
Tabell X
Tabell XI
Fysikkonstanter
Periodesystemet
Nuklidetabell
Elementærpartikler
Brytningsindeks
Friksjonstall
Løsrivningsarbeid
Resistivitet
Det elektromagnetiske spekteret
Solsystemet
Astrofysikk
3
3
4
6
7
7
8
8
9
10
11
TILLEGG
A – Størrelser og enheter
B – Tall på standardform
C – Dekadiske prefikser
D – Det gresk alfabet
Rom Stoff Tid – Fysikktabell. Cappelen Damm AS 2008
12
15
15
15
2
Tabell I Fysikkonstanter
Atommasseenheten
Avogadrokonstanten
Biot–Savart-konstanten
Bohrkonstanten
Boltzmannkonstanten
Coulombkonstanten
Elementærladningen
Gravitasjonskonstanten
Hubbles parameter
Lysfarten i vakuum
Molar gasskonstant
Normalt lufttrykk
Planckkonstanten
Permeabiliteten i vakuum
Permittiviteten i vakuum
Solarkonstanten
Stefan–Boltzmann-konstanten
Wiens forskyvningslov-konstanten
Elektronmassen
Nøytronmassen
Protonmassen
u
NA
km
B
k
ke
e
γ
H
c
R
p0
h
µ0
ε0
S
σ
a
me
mn
mp
=
=
=
=
=
=
=
=
=
=
=
=
=
=
=
=
=
=
=
=
=
1,66 · 10–27 kg
6,02 · 1023 mol–1
2 · 10–7 N/A2 (eksakt)
2,18 · 10–18 J = 13,61 eV
1,38 · 10–23 J/K
8,99 · 109 Nm2/ C2
1,60 · 10–19 C
6,67 · 10–11 Nm2/ kg2
23 (km/s)/(106 l.y.)
3,00 · 108 m/s
8,31 J/(Kmol)
1,01 · 105 Pa
6,63 · 10–34 Js
1,26 · 10–6 N/A2
8,85 · 10–12 F/m
1,37 · 103 W/m2
5,67 · 10–8 W/(m2K4)
2,90 · 10–3 Km
–31
9,11 · 10 kg
1,67 · 10–27 kg
1,67 · 10–27 kg
Tabell II Periodesystemet
1s
2s
23
V
1
3
Li
3s
9,012
11
12
4s
Na
22,99
5s
Ca
40,08
37
38
Sr
87,62
55
56
Cs
Ba
137,3
87
88
Fr
francium
3d
4
21
22
Sc
Ti
13
hydrogen
4d
5d
Ra
Cr
7
25
Mn
8
26
Fe
9
10
27
Co
28
Ni
11
29
Cu
12
Zn
52,00
54,94
55,85
58,93
58,69
63,55
65,39
39
40
41
42
43
44
45
46
47
48
Y
Zr
88,91
92,91
95,94
73
74
57–71
Hf
(98)
Ru
Rh
nikkel
Pd
kobber
Ag
Cd
102,9
106,4
107,9
112,4
76
77
78
79
80
technetium
ruthenium
W
Re
Os
rhodium
Ir
palladium
Pt
sølv
Au
Hg
186,2
190,2
192,2
195,1
197,0
200,6
104
105
106
107
108
109
110
111
112
Rf
(261)
La
tantal
Db
(262)
dubnium
58
Ce
wolfram
Sg
(263)
seaborgium
59
Pr
14
15
16
17
rhenium
Bh
(262)
bohrium
60
Nd
osmium
Hs
(265)
hassium
61
Pm
iridium
Mt
(266)
meitnerium
62
Sm
platina
Ds
(269)
gull
Rg
(272)
darmstadtium røntgen ium
63
Eu
64
Gd
Uub
(285)
65
Si
P
oksygen
fluor
S
30,97
32,07
35,45
32
33
34
35
silisium
fosfor
Ge
As
klor
svovel
Se
74,92
78,96
79,90
50
51
52
53
germanium
In
Sn
arsen
Sb
selen
brom
Te
118,7
121,8
127,6
126,9
81
82
83
84
85
Pb
antimon
Bi
Po
204,4
207,2
209,0
(209)
113
114
115
116
bly
vismut
jod
tellur
(284)
ununtrium
66
(289)
Ho
68
Er
69
Kr
83,80
krypton
Xe
131,3
xenon
86
Rn
(222)
astat
radon
118
Uuo
(292)
Tm
argon
(210)
polonium
(294)
umunkvadrium ununpentium ununheksium
67
Dy
(288)
39,95
At
Uut Uuq Uup Uuh
7p
Ar
54
I
114,8
tinn
neon
36
Br
72,61
gallium
Ne
20,18
18
Cl
28,09
thallium
un unbium
Tb
nitrogen
31
Tl
kvikksølv
karbon
26,98
indium
6p
10
F
13
49
kadmium
O
19,00
69,72
5p
N
helium
9
16,00
Ga
sink
101,1
molybden
75
kobolt
183,8
ununoktium
70
Yb
71
Lu
138,9
140,1
cerium
praseodym
140,9
144,2
neodym
promethium
(145)
150,4
152,0
europium
gadolinium
157,2
158,9
terbium
dysprosium
162,5
164,9
167,3
168,9
173,0
89
90
91
92
93
94
95
96
97
98
99
100
101
102
103
231,0
238,0
(259)
(260)
lantan
5f
Ta
Tc
jern
180,9
57
Metall H alv- Ikkemetall metall
niob
mangan
178,5
rutherfordium
4f
Mo
72
zirkonium
89–103
Nb
krom
91,22
yttrium
radium
vanadium
C
8
14,01
aluminium
4p
7
4,003
17
12,01
Al
30
50,94
titan
hafnium
6d
V
6
24
16
10,81
bor
3p
15
6
B
2p
47,88
barium
(226)
5
23
14
5
44,96
scandium
strontium
132,9
(223)
3
kalsium
85,47
cesium
7s
20
39,10
rubidium
6s
24,30
K
Rb
He
H
1,008
Mg
magnesium
kalium
18
2
1
* N år atommassen står i paren tes, fin n es
det in gen stabile isotoper av grun n stoffet.
Tallet i paren tes er n ukleon tallet til den
isotopen som h ar len gst h alverin gstid
beryllium
natrium
19
vanadium
Be
6,941
litium
50,94
2
4
Atomn ummer
Symbol
Atommasse*
N avn
Ac
(227)
actinium
Th
232,0
thorium
Pa
protactinium
U
uran
Np
237,0
neptunium
samarium
Pu
(244)
plutonium
Am
(243)
americium
Cm
(247)
curium
Bk
(247)
berkelium
Cf
(251)
holmium
Es
californium
(252)
einsteinium
erbium
Fm
(257)
fermium
thulium
Md
(258)
mendelevium
ytterbium
No
nobelium
175,0
lutetium
Lr
lawrencium
Klikk på et element for å få flere data om grunnstoffet.
Periodesystemer på nett:
● http://www.kjemi.uio.no/periodesystemet
Rom Stoff Tid – Fysikktabell. Cappelen Damm AS 2008
● http://periodeic.lanl.gov/default.htm
● http://www.wbelements.com
3
Tabell III Nuklidetabell
Atomnummer
Nuklide
Nuklidemasse
/u
−1
0
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
19
20
24
25
26
27
29
35
36
38
43
e
n
p
1
H
2
H
3
H
3
He
4
He
6
Li
7
Li
9
Be
10
B
11
B
12
C
13
C
14
C
13
N
14
N
15
N
15
O
16
O
17
O
18
F
19
F
20
Ne
21
Ne
22
Na
23
Na
24
Na
26
Mg
26
Al
27
Al
28
Si
31
P
32
P
32
S
35
S
39
K
40
K
40
Ca
55
Cr
55
Mn
56
Fe
60
Co
63
Cu
85
Br
85
Kr
94
Kr
90
Sr
99
Tc
È
Masse per
nukleon
/u
Halveringstid
5,485799 ·10−4
1,008664916
1,00727646
1,007825032
2,014101778
3,016049278
3,016029319
4,002603254
6,01512279
7,0160046
9,0121822
10,0129370
11,0093054
12,00000
13,003354838
14,003241989
13,0057386
14,003074005
15,00010898
15,0030656
15,9949146
16,9991317
18,0009380
18,9984032
19,9924402
20,9938467
21,9944364
22,9897693
23,9909628
25,9825929
25,9868917
26,9815386
27,9769265
30,9737616
31,9739073
31,9720710
34,9690322
38,9637067
39,9639985
39,9625910
54,940840
54,938045
55,934937
59,933817
62,929597
84,915608
84,912527
93,93436
1,0078250
1,0070509
1,0053497
1,0053431
1,0006508
1,0025205
1,0022864
1,0013536
1,0012937
1,0008459
1,0000000
1,0002581
1,0002316
1,0004414
1,0002196
1,00000727
1,0002044
0,99968216
0,9999489
1,0000521
0,9999160
0,9996220
0,99970699
0,9997471
0,9995552
0,9996235
0,9993305
0,9994958
0,9993162
0,9991759
0,9991536
0,9991846
0,9991272
0,9991152
0,9990694
0,9991000
0,9990648
0,9989244
0,9987355
0,9988381
0,9988970
0,9988825
0,9990072
0,9989709
0,9993017
2,602 y
89,907738
0,9989749
28,8 y
98,906255
0,9990531
2,11 ·105 y
Rom Stoff Tid – Fysikktabell. Cappelen Damm AS 2008
Utsendt
partikkel
Fordeling av
stabile
isotoper i %
β–
614 s
99,9885
0,0115
12,33 y
β–
0,0001343
99,999987
7,59
92,41
5,70 ·103 y
9,97 min
19,9
81,1
98,93
1,07
β–
β+
99,636
0,364
122,2 s
β+
99,757
0,038
1,829 h
β+
100
90,48
0,27
γ, β+
100
γ, β–
11,01
5
7,2 ·10 y
γ,
β+
100
92,223
100
14,26 d
β–
87,5 d
β–
1,251 ·109 y
β+, β–, γ
3,497 min
β–, γ
94,99
93,2581
0,0117
96,941
100,0
91,754
5,271 y
β–, γ
2,90 min
10,78 y
0,21 s
β–,
69,15
γ
β–, γ
β–
β–
β–
4
Atomnummer
53
55
56
57
77
81
82
83
84
86
88
89
90
91
92
93
94
95
98
100
Nuklide
127
I
131
I
137
Cs
138
Ba
144
Ba
148
La
192
Ir
206
Tl
207
Tl
210
Tl
206
Pb
207
Pb
208
Pb
210
Pb
211
Pb
214
Pb
210
Bi
211
Bi
214
Bi
210
Po
211
Po
214
Po
215
Po
218
Po
219
Rn
222
Rn
223
Ra
226
Ra
228
Ra
227
Ac
227
Th
228
Th
230
Th
231
Th
234
Th
231
Pa
234
Pa
232
U
234
U
235
U
236
U
238
U
239
Np
240
Pu
241
Am
247
Cf
251
Fm
Nuklidemasse
/u
126,904473
130,906125
136,907089
137,905247
143,922953
147,93229
191,962605
205,976110
206,977419
209,990074
205,974465
206,975897
207,976652
209,984189
210,988737
213,999805
209,984120
210,987269
213,998712
209,982874
210,986653
213,995201
214,999420
218,008973
219,009480
222,017578
223,018502
226,025410
228,031070
227,027752
227,027704
228,028741
230,033134
231,036304
234,043601
231,035884
234,043308
232,037156
234,040952
235,043930
236,045568
238,050788
239,052939
240,053814
241,056829
247,071000
251,081575
Rom Stoff Tid – Fysikktabell. Cappelen Damm AS 2008
Masse per
nukleon
/u
0,9992478
0,9992834
0,9993218
0,9993134
0,9994650
0,9995425
0,9998052
0,9998840
0,9998909
0,9999527
0,9998760
0,9998836
0,9998878
0,9999247
0,9999466
0,9999991
0,9999244
0,9999397
0,9999940
0,999918
0,999937
0,999978
0,999997
1,000041
1,000043
1,000079
1,000083
1,000112
1,000136
1,000122
1,000122
1,000126
1,000144
1,000157
1,000186
1,000155
1,000185
1,000160
1,000175
1,000187
1,000193
1,000213
1,000221
1,000224
1,000236
1,000287
1,000326
Halveringstid
Utsendt
partikkel
8,021 d
30,2 y
β–, γ
β–, γ
11,5 s
1,3 s
73,83 d
4,20 min
4,77 min
1,30 min
β–, γ
β–, γ
β–, γ
β–
β–, γ
β–, γ
Fordeling av
stabile
isotoper i %
100
71,698
24,1
22,1
52,4
22,2 y
36,1 min
26,9 min
5,01 d
2,14 min
19,9 min
138,4 d
0,516 s
1,643 ·10−4 s
1,781 ·10−3 s
3,10 min
3,96 s
3,823 d
11,43 d
1600 y
5,75 y
21,77 y
18,68 d
1,912 y
7,54 ·104 y
1,063 d
24,10 d
3,28 ·104 y
6,69 h
68,9 y
2,455 ·105 y
7,04 ·108 y
2,342 ·107 y
4,47 ·109 y
2,356 d
6,56 ·103 y
432,2 y
3,11 h
5,3 h
β–, γ
β–, γ
β–, γ
β–
α, β–, γ
β–, γ
α, γ
α, γ
α
α
α
α, γ
α, γ
α, γ
α
β–
α, β–
α, γ
α, γ
α, γ
α, β–
α, β–
α, γ
β–
α
α, γ
α, γ
α, γ
α, γ
β–, γ
α
α, γ
γ
α, γ
0,7204
99,2742
5
Tabell IV Elementærpartikler
È
Partikkel
Symbol
Leptoner
Elektron
e–
Tau
µ–
τ–
Elektronnøytrino
νe
Liten
0
Ukjent
νe
Myonnøytrino
νµ
Liten
0
Ukjent
νµ
Taunøytrino
ντ
Liten
0
Ukjent
ντ
Myon
Kvarkinnhold
Hvileenergi
(GeV)
Elektrisk
ladning /e
Middellevetid (s)
Antipartikkel
0,000511
–1
Stabil
e+
0,106
–1
2,2 · 10–6
µ+
1,777
–1
2,9 · 10–13
τ+
Kvarker
Opp
u
u
0,0026
+2/3
u
Ned
d
d
0,0050
–1/3
d
Sjarm
c
c
1,3
+2/3
c
Sær
s
s
0,1
–1/3
s
Topp
t
t
+2/3
t
Bunn
b
b
–1/3
b
Ladd pi-meson
π–
ud
0,140
–1
0,8 · 10–6
π+
Nøytralt pi-meson
π0
uu, dd
0,135
0
2,6 · 10
–6
π0
Nøytralt K-meson
K0
ds
0,498
0
0,9 · 10
Ladd K-meson
K+
us
0,494
+1
1,2 · 10
K−
Proton
p
uud
0,9383
+1
Stabil
p
Nøytron
n
udd
0,9396
0
171
4, 2
Mesoner
–10
–8
K0
Baryoner
Lamda
0
Λ
uds
1,116
0
n
886
–10
2,6 · 10
Sigma
∑
+
uus
1,189
+1
8,0 · 10
Sigma
∑0
uds
1,193
0
7,4 · 10–20
Sigma
∑–
dds
1,197
–1
1,5 · 10
Ksi
Ξ0
uss
1,315
0
2,9 · 10
Ksi
Ξ–
dss
1,321
–1
1,6 · 10
Omega
–
Ω
sss
Rom Stoff Tid – Fysikktabell. Cappelen Damm AS 2008
1,672
–1
–11
–10
–10
Λ0
Σ+
Σ0
Σ−
Ξ0
–10
Ξ−
–11
Ω−
8,2 · 10
6
Tabell V
Brytningsindeks
È
Brytningsindekser for oransjegult lys, λ = 589 nm
Stoff
Brytningsindeks
Faste stoffer
Brytningsindeks
Væsker ved 20 °C
Diamant
2,419
Flintglass (rent)
1,61–1,62
Is, ordinær stråle
1,309
Kronglass
1,50–1,54
Kvarts, ordinær stråle
1,544
ekstraordinær stråle
1,553
Koksalt, NaCl
1,544
Pleksiglass
Tabell VI
Stoff
1,48–1,51
Benzen
1,501
Etanol
1,361
Glyserol
1,473
Vann
1,333
Gasser ved 0 °C og 101 kPa
Helium
1,000 036
Hydrogen, H2
1,000 132
Karbondioksid, 0 °C
1,000 45
Luft, 0 °C
1,000 293
Friksjonstall
È
Verdiene for friksjonstall kan variere noe med forsøksbetingelsene. Verdiene gjelder glidefriksjon.
Materiale
Stål mot stål (tørre flater)
Stål mot stål (smurte flater)
Stål mot is
Stål mot teflon
Is mot is
Glass mot glass
Gummi mot tørr asfalt
Gummi mot våt asfalt
Gummi mot is
Friksjonstall
0,6
0,01–0,1
0,05
0,04
0,03
0,4
0,7
0,2
0,02
Rom Stoff Tid – Fysikktabell. Cappelen Damm AS 2008
Materiale
Tre mot tre
Hofteledd
Aluminium mot stål
Sko mot is
Tau (rep) mot tre
Fjellstøvler mot stein
Lærsåle mot teppe
Lærsåle mot tre
Gummisåle mot tre
Friksjonstall
0,3
0,003
0,5
0,05
0,3
0,8
0,5
0,3
0,2
7
Tabell VII
Løsrivningsarbeid
È
Materiale
W/aJ
Materiale
W/aJ
Ag
Sølv
0,682
Cu
Kopper
0,745
Al
Aluminium
0,686
Fe
Jern
0,721
Au
Gull
0,817
Hg
Kvikksølv
0,719
Ba
Barium
0,433
K
Kalium
0,368
Be
Beryllium
0,798
Li
Litium
0,465
C
Karbon
0,801
Mg
Magnesium
0,586
Ca
Kalsium
0,460
Na
Natrium
0,441
Co
Kobolt
0,801
Pt
Platina
0,905
Cr
Krom
0,721
Rb
Rubidium
0,346
Cs
Cesium
0,342
Zn
Sink
0,694
Tabell VIII
Resistivitet
È
Verdiene gjelder for 293 K.
Materiale
Resistivitet
ρ / 10–8 Ωm
Grunnstoffer
Aluminium
Bly
Gull
Jern
Kopper
Kvikksølv
Magnesium
Nikkel
Platina
Sink
Sølv
Wolfram
Legeringer
Konstantan
Kanthal
Messing
Nikrom
Stål
Lineær
temperaturkoeffisient
α / 10–3 K–1
2,65
20,8
2,21
9,61
1,68
96,1
4,39
6,93
10,5
5,90
1,59
5,28
49
145
8
110
18
Rom Stoff Tid – Fysikktabell. Cappelen Damm AS 2008
4,3
3,9
3,4
5,0
6,8
0,9
3,6
4,6
3,9
3,7
3,6
4,6
0,01
0,03
1,5
0,15
3,0
8
Rom Stoff Tid – Fysikktabell. Cappelen Damm AS 2008
FREKVENS
50 Hz
(Vekselstrøm)
4
4
10 Hz
3 · 10 m
BØLGELENGDE
AM radio
Radiobølger
Mikrobølger
8
10 Hz
10
12
14
4 · 10 Hz
Hz
Infrarød stråling
–4
3 · 10 m
700 nm
FM-radio Mobiltelefoner
Satelitt-TV
TV TV
3m
Synlig lys
10
16
Hz
7,5 · 10 Hz
400 nm
14
3 · 10
–12
m
20
10
Hz
Gammastråling
Røntgenstråling
Ultrafiolett stråling
–8
3 · 10 m
Tabell IX
Det elektromagnetiske spekteret
Farge og bølgelengde for lys i vakuum
Farge
Ultrafiolett (UV)
Fiolett
Blått
Grønt
Gult
Oransje
Rødt
Infrarødt (IR)
Omtrentlig bølgelengde
nm
< 400
400 – 450
450 – 500
500 – 570
570 – 590
590 – 650
650 – 800
> 800
9
Tabell X Solsystemet
Planetene
Planet
Masse
Merkur
Venus
Jorda
Mars
Jupiter
Saturn
Uranus
Neptun
Pluto¤
1024 kg
0,330
4,87
5,97
0,642
1899
568
86,8
102
0,01
Ekvator- Masse- Feltstyrke g på
radius
tetthet
overflaten
106 m 103 kg/m3
N/kg
2,44
5,43
3,70
6,05
5,24
8,87
6,38
5,52
9,80
3,40
3,93
3,71
71,5
1,33
24,8
60,3
0,687
10,4
25,6
1,27
8,87
24,8
1,64
11,2
1,20
1,75
0,58
Rotasjonstid
58,2 d
243 d*
23,9 h
24,6
9,93 h
10,7 h
17,2 h*
16,1 h
6,39 d*
Midlere Omløpstid+ Baneplanets
solavstand
vinkel med
109 m
a
ekliptikken i °
57,9
0,241
7,00
108
0,615
3,39
150
1,00
0,00
228
1,88
1,85
779
11,9
1,30
1434
29,5
2,49
2872
84,0
0,77
4495
165
1,77
5906
248
17,2
* retrograd rotasjonsretning, dvs. motsatt rotasjonsretning av den som er vanlig i solsystemet
+
omløpstid målt i forhold til stjernehimmelen
rotasjonstid ved ekvator
¤
Pluto er en dvergplanet
Månen
Radius
Volum
Masse
Massetetthet
106 m
1018 m3
1022 kg
1,74
22,0
7,35
103 kg/m3
Feltstyrke g på
overflaten
N/kg
Middelavstand
fra jorda
106 m
Omløpstid om
jorda
d
3,35
1,62
384
27,3
Jorda
Ekvatorradius
Polradius
Middelradius
Masse
Tyngdeakselerasjonens standardverdi
Midlere massetetthet
Omløpstida om sola
Middelavstand fra sola
Middelfart i banen
Jorda rotasjonstid
6 378 km
6 357 km
6 371 km
5,974 · 1024 kg
9,806 65 m/s2
5,515 · 103 kg/m3
1 a = 3,156 · 107 s
1,496 · 1011 m
29,8 km/s
23 h 56 min 4,1 s
Sola
Radius
Masse
Midlere massetetthet
Overflatetemperatur
Temperatur i sentrum
Alder
Rotasjonstid ved 16° nordlig bredde
6,96 · 108 m
1,99 · 1030 kg
1,408 · 103 kg/m3
5 778 K
1,57 · 107 K
4,6 · 109 a
25,4 d
Rom Stoff Tid – Fysikktabell. Cappelen Damm AS 2008
10
Tabell XI Astrofysikk
Melkeveisystemet
Nærmeste stjernenabo til sola
Proxima Centauri, 4,2 l.y.
Antall stjerner
1011
Diameter
100 000 l.y.
Avstand sola–sentrum
30 000 l.y.
Tykkelse, i sentrum
6000 l.y.
Masse
1011 solmasser
Nærmeste nabogalakse
Andromeda, 2,5 · 106 l.y.
Antall galakser i Den lokale gruppa
40
Hertzsprung–Russel-diagram
105
0,01
104
Ustrålt effekt/Lsol
0,1
102
1
10
10
1
100
0,1
Levetid på hovedserien/109 år
103
10–2
1000
10–3
10–4
Spektralklasse
O0
50 000
B0
30 000
A0
10 000
F0G0K0
M0
5000
6000
Temperatur/K
3500
Stjernetyper
Spektralklasse
Eksempel
på stjerne
Overflatetemperatur
(kelvin)
O
Stjerner i Orions belte
> 30 000
B
Rigel
30 000–10 000
A
Sirius
10 000–7500
F
Polarstjernen
7500–6000
G
Sola
6000–5000
K
Arkturus
5000–3500
M
Betelgeuse
< 3500
Rom Stoff Tid – Fysikktabell. Cappelen Damm AS 2008
11
Tillegg A Størrelser og enheter
Størrelser og enheter
Sammenhengen mellom størrelse, måltall og enhet er
gitt ved
størrelse = måltall · enhet
Eksempel:
t = 30,5 s
Grunnstørrelser og grunnenheter
Norsk standard for størrelser og enheter i fysikk
følger SI-systemet. SI-systemet bygger på sju
grunnstørrelser med tilhørende grunnenheter:
Notasjon og satstyper
Symbol for størrelser skal ha kursive typer.
Vektorstørrelser skal i tillegg ha pil over symbolet.
Enheter skrives alltid med små forbokstaver, f.eks.
newton, meter og pascal.
Symbol for enheter skrives med stor (første) bokstav
når enheten er oppkalt etter en person, ellers alltid
med små bokstaver. Eks: N, m, Pa.
satstyper for symboler
eksempler
størrelser
kursiv
vektorstørrelser
kursiv og pil
m p V β NA WR
GG G
a pF
enheter
tall
prefikser
operatorer
grunnstoff
normal
normal
normal
normal
normal
sm AN
−273 21 7,56
kMmµ
∆ sin ln d
H2O 42 He
È
størrelse
enhet
symbol
lengde
masse
tid
elektrisk strøm
temperatur
stoffmengde
lysstyrke
meter
kilogram
sekund
ampere
kelvin
mol
candela
m
kg
s
A
K
mol
cd
2
SI-enheter
Andre enheter
I tillegg til de sju grunnenhetene har SI-systemet egne
enhetsnavn for følgende enheter:
I tillegg til SI-enhetene brukes også andre
enheter. Enheter merket * er under utfasing.
størrelse
størrelse
enhet
tid
minutter
timer
døgn
år
UMU
tonn
lysår
parsec
ar
dekar
hektar
min = 60 s
h = 60 min
d = 24 h
a = 365,24 d
u = 1,66 · 10–27 kg
tonn = 1000 kg
l.y. = 9,46 · 1015 m
pc = 3,26 l.y.
2
a = 100 m
daa = 10 a
ha = 100 a
grader
bueminutter
buesekunder
kilometer/time
kilowattime
elektronvolt
kalori*
tonn TNT
tonn oljeekvivalenter
hestekraft*
horse power*
atmosfære*
bar*
grader celcius
° = π/180 rad
’ = 1/60°
’’ = 1/60’
km/h = 1/3,6 m/s
kWh = 3,6 · 106 J
–19
eV = 1,60 · 10 J
cal = 4,18 J
tTNT = 4 · 109 J
toe = 42 · 109 J
hk = 735 W
hp = 739 W
5
atm = 1,013 · 10 Pa
bar = 100 kPa
˚C = 1 K (for ∆t)
enhet
symbol
–1
aktivitet
becquerel Bq = s
ladning
coulomb
C = As
kapasitans
farad
F
absorbert dose
gray
Gy = J/kg = m2/s2
induktans
henry
H = Wb/A = kgm2/s2/A2
frekvens
hertz
Hz = s–1
energi/arbeid
joule
J
lysfluks
lumen
lm = cdsr
belysning
lux
lx = lm/m2 = cdsr/m2
kraft
newton
N = kgm/s2
trykk
pascal
Pa = N/m2 = kg/m/s2
vinkel
radian
rad = m/m = 1
= C/V = A2s4/kg/m2
masse
lengde
= Nm = kgm2/s2
–1
=Ω
3
2
areal
2
konduktans
siemens
S
doseekvivalent
sievert
Sv = J/kg = m2/s2
romvinkel
steradian sr = m2/m2 = 1
magnetisk feltstyrke
tesla
T
2
2
= Wb/m = kg/s /A
elektrisk spenning
volt
V
= J/C = kgm2/s3/A2
effekt
watt
W = J/S = kgm2/s3
= s A /kg/m
2
vinkel
fart
energi
effekt
trykk
2
magnetisk fluks
weber
Wb = Vs = kgm /s /A
resistans
ohm
Ω = V/A = kgm2/s3/A2
temperatur
symbol
* enheter som skal fases ut av bruk
Rom Stoff Tid – Fysikktabell. Cappelen Damm AS 2008
12
Størrelser
Tabellen viser en oversikt over de vanligste fysikkstørrelsene med enheter.
Størrelse
Symbol
Enhet (symbol)
Mekanikk
Lengde, posisjon, forflytning
Vinkel
Tid
Fart
Akselerasjon
Masse
Massetetthet
Stoffmengde
Kraft
Gravitasjonens feltstyrke
Tyngdeakselerasjon
Friksjonstall
s, l, r, h
α, θ, φ
t, T
v, u, c
a
m
ρ
n
F, G, R, N, U
g
g
µ
m
°, rad
s
m/s
m/s2
kg
kg/m3
mol
N
N/kg
m/s2
1 (ubenevnt)
Fjærstivhet
Impuls
Bevegelsesmengde
Trykk
Arbeid
Energi
Varme
Effekt
k
I
p
p
W
E
Q
P
N/m
Ns = kgm/s
kgm/s
Pa = N/m2
J = Nm
J
J
W = J/s
Termofysikk
Absolutt/termodynamisk temperatur
Celsiustemperatur
Varmekapasitet
Spesifikk varmekapasitet
Spesifikk fordampingsvarme
Spesifikk smeltevarme
Virkningsgrad
T
t
C
c
lf, q
ls, q
η
K
°C
J/K
J/(kgK)
J/kg
J/kg
1 (ubenevnt)
Uttrålt effekt, luminositet
Utstrålingstetthet
Innstrålingstetthet
P, L
M
E, I
W
W/m2
W/m2
Lys og bølger
Bølgelengde
λ
m
f
T
c, v
Hz = s–1
s
m/s
rad/s = s–1
Frekvens
Svingetid, periode
Bølgefart
Vinkelfart
Vinkelfrekvens
ω
ω
Brytningsindeks
Utslag
Amplitude
Spalteavstand
Gitterkonstant
n
y
ym, A
d
d
Rom Stoff Tid – Fysikktabell. Cappelen Damm AS 2008
rad/s = s–1
1 (ubenevnt)
m
m
m
m
13
Størrelse
Symbol
Enhet (symbol)
Elektrisitet og magnetisme
Ladning
Strøm
Spenning
Ems
Q, q, e
I
U
ε
C = As
A
V = J/C
V
Resistans
R
Ω = V/A
Resistivitet
ρ
Elektrisk feltstyrke
Magnetisk feltstyrke / flukstetthet
Magnetisk fluks
E
B
Φ
Ωm
N/C = V/m
T = N/(Am)
Wb = Tm2
Atom- og kjernefysikk
Aktivitet
Absorbert dose
Ekvivalent dose
Nukleontall
Leptontall
Baryontall
A
D
H
N
L
B
Bq = s–1
Gy = J/kg
Sv = J/kg
1 (ubenevnt)
1 (ubenevnt)
1 (ubenevnt)
Rom Stoff Tid – Fysikktabell. Cappelen Damm AS 2008
14
Tillegg B
Tall på standardform
Når vi har svært små eller svært store tall, skriver vi
tallene på standardform, dvs. på formen
n
k · 10 , der |k| ∈ 1,10 og n
På tilsvarende måte skriver vi at avstanden til sola er
∈Z
1,5 · 1011 m
og ikke 150 000 000 000 m,
Vi skriver for eksempel at bølgelengden til laserlyset er
–7
6,31 · 10 m
På denne måten kommer det tydelig fram hvilken
størrelsesorden tallet har, samtidig som vi lettere får fram
hvor mange gjeldende siffer vi ønsker å bruke.
i stedet for å skrive 0,000000631 m, og at bilen har forflyttet seg
−1,52 ·103 m
Tillegg C
Symbol
Dekadiske prefikser
Navn
Verdi
Tabellen til venstre viser de vanligste SI-prefiksene. Vi
skriver for eksempel
–24
y
z
a
f
p
n
yokto
zepto
atto
femto
piko
nano
mikro
10
10–21
10–18
–15
10
–12
10
–9
10
10–6
m
k
M
G
T
P
E
Z
Y
milli
kilo
mega
giga
tera
peta
exa
zetta
yotta
10
3
10
106
9
10
1012
15
10
1018
21
10
1024
34 500 m = 34,5 · 103 m = 34,5 km
6,31 · 10–7 m = 631 · 10–9 m = 631 nm
Ytterligere fire prefikser brukes ofte, helst knyttet til
tradisjonelle kombinasjoner som
− dl (desiliter)
− cm (centimeter)
− daa (dekar)
− hg (hektogram)
–3
Tillegg D
Symbol
Navn
Verdi
c
d
da
h
centi
desi
deka
hekto
10–2
10–1
1
10
2
10
hundredel
tidel
ti
hundre
Det greske alfabetet
Alfa
Α
α
Ny
Ν
ν
Beta
Β
β
Ksi
Ξ
ξ
Gamma
Delta
Γ
∆
γ
δ
Omikron
Pi
Ο
Π
ο
π
Epsilon
Zeta
Ε
Ζ
ε
ζ
Rho
Sigma
Ρ
Σ
ρ
σ
Eta
Η
η
Tau
Τ
τ
Theta
Iota
Θ
Ι
θ
ι
Ypsilon
Phi
Υ
Φ
υ
φ
Kappa
Lamda
Κ
Λ
κ
λ
Kji
Psi
Χ
Ψ
χ
ψ
My
Μ
µ
Omega
Ω
ω
Rom Stoff Tid – Fysikktabell. Cappelen Damm AS 2008
ϑ
ϕ
15
I 2008 var det 40 år siden Rom Stoff Tid første gang ble gitt ut på Cappelen Forlag.
Dette markerte vi bl.a. ved å utgi denne jubileumstabellen gratis til alle videre­gående
skoler. Tabellen har siden blitt oppdatert med de nyeste data for elementærpartiklene
og verdier for nuklidemasser. Hver skole fikk den gang et eksemplar av den trykte utgaven og kunne dessuten skrive den ut til alle elevene uten vederlag.
I dag kan tabellen lastes ned fra Rom Stoff Tids fagnettsted rstnett.cappelendamm.no/.
Fagnettstedet er åpent og gratis tilgjengelig for alle. Lærestoffet er passord­belagt.
CAPPELEN DAMM VIDEREGÅENDE
Telefon 21 61 66 72 | Fax 21 61 72 84 | e-post: [email protected]
www.cappelendamm.no
© 2008 Cappelen Damm AS – Forsidebilde: Colourbox.no – Omslagsdesign: Kristine Steen/07-gruppen
Rom Stoff Tid gjennom 46 år