forslagstillers planbeskrivelse

Transcription

FORSLAGSTILLERS
PLANBESKRIVELSE
Datert: 18.09.08
BERGEN KOMMUNE
Bergenhus, Kronstad, gnr 162 bnr 913 m.fl
Haukeland Universitetssykehus - kreftbygg og helikopterlandingsplass, plannr 11930400
Saksnr 200602953
DOKUMENTINFORMASJON
Oppdragsgiver:
Rapportnavn:
Utgave/dato:
Arkivreferanse:
Helse bergen HF, v/ Halfdan Wiberg
Forslagtillers redegjørelse
18.09.08
511722
Oppdrag:
Haukeland Universitetssykehus - kreftbygg og helikopterlandingsplass, plannr
511722
11930400, Saksnr 200602953
Oppdragsbeskrivelse:
Oppdragsleder:
Medarbeidere:
Reguleringsplan med KU for nytt kreftbygg og helikopterlandingsplass på Haukeland Sykehus
Arealplanlegger Mats A. Mastervik
Landskapsarkitekt Guro Steine
Arkitekt Trude Langedal
Sivilarkitekt Christian Irgens
Tegner/3D Marit Jenssen
Landskapsarkitekt Anna Wathne
Ing. Johannes Vedelden
Tegner Eva Osberg
Ing. Morten Henriksen
Siv. Ing. Audun Kvam
Fag:
Tema
Leveranse:
Arealplanlegging
Skrevet av:
Mats A. Mastervik
Kvalitetskontroll:
Torhild Wiklund
Asplan Viak AS
www.asplanviak.no
Plankart
Bestemmelser
Illustrasjonsplan
Etasjeplan og snitt
Kart som viser hvilke bygg som skal rives
VR-modell
Div. vedlegg
Side 2 av 69
Side 3 av 69
Side 4 av 69
1. SAMMENDRAG
Etableringen av et nytt Kreftbygg er en viktig brikke i arealstrategien for Helse Bergen HF. Denne
strategien går ut på å forlenge sentralblokkens levetid med 10-15 år ved å etablere nye sentre i
tilknytning til Sentralblokkens funksjoner. Samtidig får man frigjort kapasitet til utvidet/forbedret
behandling i Sentralblokken. Ved å samle all ikke-kirurgisk kreftbehandling i ett bygg og koble det
sammen med diagnostiske avdelinger i Sentralblokken med en gangbro, vil en styrke fagmiljøet og gi
en bedre behandling av hver enkelt pasient.
Kreftbygget skal bygges der Hudbygget står i dag. Hudbygget og to brakker forutsettes sanert.
Hudavdelingen vil bli flyttet til Lungebygget som nå er under restaurering. Begrunnelsen for
tomtevalg er muligheten for sammenkobling med viktige funkjsoner i Sentralblokken og
Rokeringsbygget (Parkbygget).
Kreftbygget skal primært inneholde fellesarealer, teknisk areal, poliklinikker, 7 sengeposter,
laboratorium, trivselssenter, kontorfunksjoner og spesialfunksjoner. % BRA er satt til 150 % og det
tillates inntil 6 etasjer. Hovedadkomsten til området er planlagt via Sentralblokkens hovedadkomst.
Adkomsten skal i hovedsak benyttes til henting/bringing av pasienter med bil/taxi, til syketransport og
varetransport.
Figur 1 Plankart
Helikopterlandingsplassen skal plasseres på fot over sørvestenden av Sentralblokksokkelen. Den er
planlagt som et fullautomatisk heli-dekk av aluminium m/stålfagverk som bærekonstruksjon. Fra
denne plattformen skal båre transporteres via heis ned til 1 etg og gjennom korridor mot akuttmottak
og skadestue. Plattformens dimensjon får den diameter som forskriftene krever, sannsynligvis 26,1 m,
i tillegg til et ca 1,5 m bredt, horisontalt kantsikringsnett.
Side 5 av 69
Av konsesjonsvilkårene framgår det at landingsplassen er godkjent for et trafikkomfang på ca. 400
flybevegelser pr. år (200 innflyginger, 200 utflyginger), og at den tillates brukt hele døgnet. Ved
økning på over 25 % må det søkes ny konsesjon.
Det er gjennomført en konsekvensutredning av tiltakets konsekvenser for vei og trafikk, støy fra
helikopterlandingsplass, helikoptertrafikk og sikkerhet samt kulturminner og kulturmiljø. Både
konsekvensene av ny helikoterlandingsplass og bygging av nytt kreftbygg medfører negative
konsekvenser. Samlet sett vurderes disse til å være relativt begrenset i forhold til de betydelige
positive konsekvenene som økt og forbedret pasientbehandling gir. Samlet sett vurderes tiltakene
derfor å ha positive konsekvenser.
Side 6 av 69
2. NØKKELOPPLYSNINGER
Tabell 1 Nøkkelopplysninger
Bydel
Gårdsnavn (adresse i sentrum)
Gårdsnr./bruksnr.
Gjeldende planstatus (regulerings-/kommune(del)pl.)
Bergenhus
Krohnstad
162/913 m.fl
Reg. plan nr. 1193 0000, Haukeland
Sykehus med tilstøtende gatenett vedtatt
14.12.1971
Kdp for Landås bydel, delvis
Forslagstiller
Grunneiere (sentrale)
Plankonsulent
Helse Bergen HF
Helse Bergen HF
Asplan Viak AS
Ny plans hovedformål
Foreligger det varsel om innsigelse (j/n)
Konsekvensutredningsplikt (j/n)
Offentlig institusjon, sykehus og
helikopterlandingsplass
Ca 23 daa.
Ca 17.000 m2
Trafikksituasjon, støy fra
helikopterlandingsplass og kulturminner/miljø
Nei
Ja
Kunngjøring oppstart, dato
Planprogram vedtatt, dato
Informasjonsmøte avholdt.(j/n)
08.07.06
19.11.07
nei
Planområdets areal i daa
Nytt areal til sykehusformål (BRA)
Aktuelle problemstillinger (støy, byggehøyder, o. l.)
Side 7 av 69
3. BAKGRUNN FOR PLANARBEIDET
3.1 Bakgrunn og intensjon
3.1.2 Kreftbygget
hovedgrepet i arealplanen er å bygge opp enkelte sentre i området rundt Sentralblokken, slik at det blir
mulig å flytte ut virksomhet og oppgradere frigjort areal. Strategien skal sikre at Helse Bergen har
kapasitet til å møte 20 nye år med økt aktivitet, og ligger til grunn for valg av lokalisering av nytt
kreftbygg.
Målet med Kreftbygget er å samlokalisere all kreftbehandling slik at pasientene møter de ulike
spesialtilbudene samlet, og slipper å sendes fra avdeling til avdeling. Det har vært en forutsetning i
arbeidet med lokaliseringen at Kreftbygget skal kunne supplere eksisterende bygningsmasse og utstyr,
og ikke plasseres geografisk isolert. Dette sikrer både et fungerende fagmiljø, og akseptable bygge- og
driftskostnader.
Plasseringen sør i sykehusområdet sikrer at kreftbehandlingstilbudet får nærhet til utrednings- og
behandlingsenheter i Sentralblokken og det nye Rokeringsbygget (Parkbygget), slik at dublering av
funksjoner kan unngås. De tre bygningene forutsettes knyttet sammen med overgang/gangbro, slik at
de danner en funksjonell enhet.
Det foreligger ikke alternative lokaliseringer av nytt kreftbygg. Lokalisering er derfor ikke et tema i
planarbeidet.
3.1.2 Helikopterlandingsplassen
Behovet for en egen akuttlandingsplass på sykehusområdet er avklart gjennom Luftfartstilsynets
konsesjonsbehandling. Konsesjonen ble anbefalt av høringsinstansene Bergen kommune og
Fylkesmannen, og er ikke gjenstand for ny vurdering i planarbeidet.
Haukeland Universitetssykehus (HUS) har vurdert konsekvensene av ulike akuttlandingspunkt i
sykehusområdet gjennom en nedsatt helikoptergruppe (rapport Helikoptergruppen HUS, juni 2003).
Det er også beskrevet havariscenarioer og gjort ROS- analyser i forbindelse med landingspunktet
foran Teknisk Sentral som er benyttet ved enkelte anledninger. Dette punktet lå inntil fjellet og var for
trangt, åpent for annen ferdsel og sterkt utsatt for turbulens på bakkenivå. Når Luftfartstilsynet har
innvilget konsesjon for landingspunkt på sørvestre hjørne av Sentralblokken, er denne løsningen
vurdert som god sammenlignet med andre alternativer som har vært forelagt Luftfartstilsynet. Det
foreligger ikke alternative lokaliseringer av helikopterlandingsplassen innenfor sykehusområdet.
Side 8 av 69
4. PLANPROSESSEN
4.1 Oppstart av planarbeid og utarbeidelse av planprogram.
Oppstartsmøte for privat reguleringsplan ble avholdt 9.2.2006 hos Bergen kommune, Etat for
byggesak og private planer. I møtet ble det vist til at tiltaket muligens krever konsekvensutredning
(KU) i henhold til Forskrift om konsekvensutredninger. Tiltakshaver ble da bedt om å gi en vurdering
av tiltaket (reguleringsplanen) opp mot forskriftens bestemmelser.
Følgende vurderinger ble tatt på dette tidspunkt:
Forskrift om konsekvensutredninger § 2 omhandler planer og tiltak som alltid skal behandles etter
forskriften. § 2, punkt d) sier at reguleringsplaner eller bebyggelsesplaner etter plan- og bygningsloven
for tiltak nevnt i vedlegg I alltid skal behandles etter forskriften. Nytt kreftbygg kommer inn under
vedlegg I, punkt 1:
Vedlegg I, punkt 1:
Industri-, nærings- lager- og kontorbygg samt offentlige bygg til allmennyttige formål med en
investeringskostnad på mer enn 500 mill kr eller et bruksareal på mer enn 15 000 m2.
For at tiltaket skal utløse krav om KU må det fanges opp av minst ett av de to kriteriene
1) Tiltaket må ha en samlet investeringskostnad på mer enn 500 mill kr
2) Tiltaket må ha et samlet bruksareal på mer enn 15 000 m2
Investeringskostnad
Pr. 2006 jobbet Helse Bergen HF ut fra følgende kostnadstall:
Nytt kreftbygg 15.000m2 x 30 000 kr/m2
Parkeringsanlegg 5.000m2 x 15.000 kr/m2
Helikopterlandingsplass
SUM:
450 mill kr
75 mill kr
10 mill kr
535 mill kr
Ny infrastruktur, atkomstveg, faste innredninger etc. kommer i tillegg.
Investeringskostnadene vil overstige grenseverdien.
Bruksareal
Ved beregning av bruksareal skal i følge veileder til forskriften bruksareal under bakkenivå
medregnes, men ikke tenkte plan.
Helse Bergen HF har oppgitt følgende bruttoareal:
Nytt kreftbygg
Parkeringsanlegg under bakken
SUM:
15 000 m2
5 000 m2
20 000 m2
Samlet bruksareal vil overstige grenseverdien.
Etter plankonsulentens og tiltakshavers vurdering utløste både kriteriet for samlede
investeringskostnader og kriteriet for samlet bruksareal krav om at reguleringsplanen skulle behandles
etter Forskrift om konsekvensutredninger og planlegging etter plan- og bygningsloven. I brev til
Bergen kommune datert 19.04.06 ble det anbefalt at videre planprosess fulgte forskriftens kapittel III
om regler for saksbehandling. Dette vil si at plankonsulent og tiltakshaver utarbeidet forslag til
planprogram etter forskriftens § 5, og at forslag til planprogram ble sendt til høring og lagt ut til
offentlig ettersyn samtidig med kunngjøring av planarbeidet, i samsvar med forskriftens § 6.
Side 9 av 69
Bergen kommune ved Etat for byggesak og private planer stilte seg bak denne vurderingen i brev
datert 28.04.06, og konkluderte med at tiltaket krever konsekvensutredning
Varsel om oppstart av planarbeid og forslag til planprogram ble annonsert i BT og BA 08.07.06.
Naboer, berørte parter og offentlige instanser ble varslet i eget brev. Dokumentene ble lagt ut i Bergen
kommunes servicesenter (Etat for byggesak og private planer, Allehelgensgate 5) og på internettsidene
til Helse Bergen HF. Frist for å komme med merknad/uttalelse var 08.09.06.
Underveis har tiltakshaver valgt å ta parkeringsanlegget ut av reguleringsplanen.
Endelig planprogram m/ merknader ble vedtatt i byrådet den 19.11.07 (se vedlegg)
Side 10 av 69
5. GJELDENDE PLANSTATUS OG OVERORDNEDE
RETNINGSLINJER
5.1 Fylkesplanens arealpolitiske retningslinjer
Fylkesplanen og arealpolitiske retningslinjer vil være premisser for planarbeidet, jf vedlegg II pkt b) i
Forskrift om konsekvensutredning. I Fylkesplanen for Hordaland (2005-2008), med arealpolitiske
retningslinjer, er det lagt vekt på at ny arealbruk og transport skal planlegges i forhold til hverandre og
at lokalisering av næringsbedrifter og tjenesteyting skal skje med hensyn til effektiv arealeutnytting og
lavest mulig transportbehov
5.2 Kommuneplanen
Planområdet er i kommuneplanens arealdel (2006- 2017) vist som gjeldende byggeområde, se fig 2.
Utvikling av sykehusområdene og en eventuell kommunedelplan er ikke nevnt i planrapporten.
Jonas Lies gt.
Ibsens gt.
Planområdet
Figur 2 Utsnitt fra gjeldende arealdel til kommuneplanen (2006- 2017).
5.3 Kommunedelplan for Landås bydel
Planområdet grenser til, og overlapper delvis, kommunedelplan for Landås bydel i området langs
5.4 Reguleringsplaner
Planområdet er fra før regulert i plan vedtatt 14.12.1971, Plan.nr. 1193 0000, Haukeland Sykehus med
tilstøtende gatenett, se figur 3. Planen regulerer, i tillegg til område for sykehus, deler av
Haukelandsveien/Nattlandsveien og Ibsens gate. Kommunen har, i uttalelse til konsesjonssøknad om
helikopterlandingsplass, uttalt at etableringen av landingsplassen vil kreve endring av gjeldende plan.
Side 11 av 69
Figur 3 Gjeldende regulering, Plan. nr. 1193 0000, Haukeland Sykehus med tilstøtende gatenett, fra 1971.
Side 12 av 69
Reguleringsplaner som enten grenser til planområdet eller ligger like ved er for øvrig (se fig 4):
Plan. nr. 1193 0100, Haukelandsveien 17, Haukeland sykehus. Vedtatt 25.11.1996
Plan. nr. 71 100, Landås, omregulering Haukeland sykehus. Vedtatt 24.06.1996.
Plan. nr. 70 000, Midtre Årstad. Vedtatt 08.07.1938.
Plan. nr. 2000, Bergensdalens midtre del. Vedtatt 03.07.1923.
Plan. nr. 1097 0000, Haukelandsveien 10, 17, Markuspl. og vei over Ulriksdal
Det er varslet oppstart på følgende planer:
Plan. nr. 1696 0000, Bybane i Bergen, delstrekning 1A, Kronstadsporet. Oppstart varslet
21.10.05.
I tillegg til selve banetrasèen skal det reguleres inn holdeplass i tunnel under Haukeland
sykehus. Ulike plasseringer av holdeplass i tunnel og oppganger i sykehusområdet vurderes.
Planområdet grenser til plan for nytt kreftbygg.
sannsynligvis bli liggende på is inntil det ev blir startet opp et arbeid med eget spor til
Fyllingsdalen.
Figur 4 Gjeldende planstatus i planområdet og tilgrensende områder
5.5 Andre
I høringsutkast (høringsfrist 22.05.08) til Landsvernplan for Sykehusbygg var Gamle Isolat (H-bygget)
foreslått i verneklasse 1- fredning, mens området rundt Gamle Isolat, Gamle Medisin B og IT-bygget
var foreslått plassert i verneklasse 2 bevaring, se fig 5.
Side 13 av 69
Figur 5 Kartet er hentet fra høringsutkast til Landsvernplan for Haukeland sykehus (2008).
Side 14 av 69
6. BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET (DAGENS SITUASJON)
6.1 Beliggenhet
Planområdet ligger ca 3,5 km fra Bergen Sentrum, se fig 6. Hoveddelen av planområdet tilhører gnr.
162, bnr. 913 og er eid av Helse Bergen HF. Resten av planområdet er offentlig eiendom eid av
Bergen kommune og Statens vegvesen. Dette gjelder i hovedsak Ibsens gate og Haukelandsveien. I
nordvestre hjørne av varslingsgrensen er det tatt med deler av gnr. 162, bnr. 404, denne eiendommen
er privat. Mens Haukeland Universitetssykehus i hovedsak ligger i Bergenhus Bydel, ligger et mindre
areal lengst sør, samt Ibsens gate og krysset Haukelandsveien, i Årstad bydel. Planområdet ligger i
sykehusområdets sørlige del, mellom Haukelandsveien og Ibsens gate. Det omfatter bla deler av
Haukelandsveien og Ibsens gate, sørvestre hjørne av Sentralblokken, Gamle Medisin B og Hudbygget,
se fig 7. Hudbygget forutsettes revet for å gi plass til nytt kreftbygg.
Samlet planareal er ca 23 daa.
Sentrum
Haukeland
Figur 6 Planområdets beliggenhet
6.2 Avgrensning
Avgrensningen av planen er valgt med bakgrunn i å skulle dekke regulering av
helikopterlandingsplass og nytt kreftbygg m/ gang- og kjøreadkomst.
I nord går plangrensen gjennom sykehusområdet. Den grenser til Lungebygget, men omfatter ITbygget og sørvestre hjørne av Sentralblokken. I øst omfatter plangrensen kryss/øvre del av
atkomstveien til Sentralblokken. I sør og vest grenser planen mot Ibsens gate.
Side 15 av 69
Figur 7 Planavgrensing
Etter at forslagstiller valgte å ta p-anlegg ut av planen mener vi det er riktig å redusere planens
avgrensing i forhold til oppstart. Dette fordi planen ikke lenger medfører endringer verken i Ibsens
gate, kryss Ibsens gate x Haukelandsveien/ Nattlandsveien eller første halvdel av Sykehusadkomsten.
Vi er heller ikke kjent med at Statens Vegvesen har konkrete planer for endring/utvidelse for disse
veiene og da er den endrede planavgrensingen mest ryddig.
Ved en ev framtidig utvidelse av Ibsens gate eller kryss Ibsens gate x Haukelandsveien/
Nattlandsveien kan vi ikke se at noen av tiltakene i denne planen vil legge hindringer for dette. Tvert i
mot vil planen, med en byggegrense mot Ibsens gate på min 17 meter og en riving av bygg som i dag
ligger nærmere, bidra til mere ryddige forhold mellom sykehusområdet og Ibsens gate.
6.3 Tilstøtende arealers bruk/status
Tilstøtende arealer i nord og øst er sykehusområde med tilhørende hovedadkomst fra
Haukelandsveien, hovedsakelig i samsvar med gjeldende reguleringsplan fra 1971. I sør og vest ligger
et eldre villaområde og Ibsens gate.
6.4 Eksisterende bebyggelse
All bebyggelse innenfor planområdet tilhører Haukeland sykehus, og har et tydelig institusjonspreg.
Sykehusområdet er bygd ut over tid, og bebyggelsen er sammensatt av bygninger av ulik størrelse og
arkitektonisk uttrykk. De første bygningene sto ferdig på begynnelsen av 1900-tallet og er planlagt
etter datidens rådende filosofi innen sykehusarkitektur, som enkeltbygg/paviljonger beliggende i et
dag som sammensatt og ustrukturert. Opprinnelige akser og naturlige forbindelseslinjer er brutt, slik at
området kan oppleves som et konglomerat som tidvis er vanskelig å orientere seg i.
Sentralblokken, som sto ferdig i 1982, dominerer i sykehusområdet. Gamle Medisin B er den eldste
bygningen innenfor området, se fig 7. Bygget er regnet å ha bevaringsverdi. Av øvrig bebyggelse
innenfor planområdet skal IT-bygget, samt Gamle Isolat (brukes i dag til brannøvelser) beholdes,
Side 16 av 69
mens det såkalte Hudbygget, og enkelte mindre og nyere lagerbygninger tilknyttet driftsavdelingen er
forutsatt revet for å gi plass til Kreftbygget. Se for øvrig vedlagt kart som viser hvilke bygg som skal
rives.
Figur 8 Gamle Medisn B sett fra Øst
Sentralblokken er bygget over Haukelandsveien og utgjør bindeleddet mellom sykehusbebyggelsen på
begge sider av Haukelandsveien. Ibsens gate på sin side er et tydelig skille mellom
institusjonsarkitekturen på nordsiden og den eldre villabebyggelsen på sørsiden av Ibsens gate. Den
eldre villabebyggelsen er regulert i planer fra 1920- og 1930-tallet.
Villaene har en tydelig lineær struktur langs gaten, men er samtidig del av et større område sør for
planområdet som er et typisk eksempel på hagebyinspirerte områder fra 1920-30-årene.
6.5 Topografi/landskapstrekk
Planområdet ligger ved foten av Ulriken, på et lite høydedrag som strekker seg fra foten av Ulriken og
tte
fjellmassivet i øst, og fritt utsyn mot Løvstakken og Bergensdalen.
Selve sykehustomten er formet som en trekant, og er avgrenset mot Ibsens gate og Haukelandsveien
av bratte skrenter og murer som tar opp høydeforskjellene. Nederste terrasserte nivå ligger på kote +46
og øverste nivå ved Hudbygget og medisin B på kote +52,5. Mot Ibsens gate er tomten sterkt
skrånende, med en høydeforskjell mellom sykehusområdet og gaten som varierer mellom 6 10
meter. Ibsens gate stiger fra ca kote +40 til ca kote +50 langs tomten
Grunnet områdets beliggenhet er det ingen bygninger eller spesielle landskapstrekk på tomta som gir
silhuettvirkninger. Sentralblokken/ m parkeringskjeller gir en betydelig fjernvirking og er et
landemerke i Bergen.
6.6 Solforhold
Planområdet har en relativt åpen og luftig beliggenhet eksponert mot sør og vest. I hovedsak er det kun
Ulriken i øst som begrenser områdets soleksponering, på formiddagen.
6.7 Vegetasjon, dyreliv og andre naturforhold
Den overordnete grønnstrukturen i og ved planområdet består av Ulrikens skogkledde fjellside,
omkringliggende villabebyggelse med store grøntarealer, sammenhengende gatebeplanting langs
Haukelandsveien, i tillegg til selve sykehusparken.
Den bratte skrenten mot Ibsens gate har flere store trær og grøntarealer som er en viktig del av
grønnstrukturen både langs gaten og som del av og skjerming/avgrensing av sykehusparken. Det
finnes rester av de gamle alleene i sykehusparken i og ved planområdet. Tunnellokket over
Side 17 av 69
Haukelandsveien har opparbeidet grøntanlegg/park. Resten av grøntarealene innenfor planområdet
består i hovedsak av plenflater, mindre buskrabatter og enkelttrær som bidrar til sykehusområdets
grønne omgivelser.
Det er ingen grunn til å tro at området innehar spesielle biotoper eller naturverdier. Planområdet har
ikke randsone mot sjø eller ferskvann/vassdrag.
6.8 Grønne interesser
Planområdet er en del av sykehusområdets park, gang- og sykkelveinett.
Internt utgjør gang- og sykkelveiene viktige kommunikasjonslinjer mellom de ulike sykehusbyggene/funksjonene. Parkens verdi, spesielt for sykehusets pasienter skal heller ikke undervurderes. Eksternt
er gang- og sykkelveinettet et viktig og mye benyttet alternativ både i øst- vest retning, men også for
den gjennomgangstrafikken som vil unngå tunnelen under sentralblokken.
Med sin beliggenhet, størrelse og beskaffenhet har planområdet meget begrensede kvaliteter som
lekeområde. Tomten er høyt utnyttet og resterende arealer er gangveier, parkering og grøntarealer/
skråninger som inngår som en del av sykehusparken.
Det er ikke funnet spor etter barnetråkk innenfor planområdet og vi er ikke kjent med at det blir
benyttet av skoler eller barnehager.
6.9 Kulturminneverdier
Automatisk fredete kulturminner
Ingen registrerte funn innenfor planområdet. I følge Byantikvaren i uttalelse av 08.02.07 er det et lite
potensiale for funn.
Nyere tids kulturminner
Store epi
ble ferdigstilt. Stilmessig kan den karakteriseres som historisme med enkelte jugendtrekk.
L
påbygget og gitt sin nåværende form, som kan karakteriseres som funksjonalistisk.
IT-bygget, tidligere Poliomylittinstituttet, ble tegnet av arkitekt Halvdan B. Grieg i 1954. Dette er også
et bygg preget av funksjonalistiske bygningsdetaljer.
Gamle isolat, nå brukt som brannøvingslokale, er et lite trehus med original kledning og vinduer i
jugendstil. Fasade mot sør har nye vinduer, og på fasade mot vest er det et nyere tilbygg.
6.10 Vei, trafikk og parkering
Rv 585 Haukelandsveien er hovedinnfartsåre mellom sentrum og østre deler av Bergensdalen.
Sammen med Ibsensgate er dette hovedadkomsten til Haukeland Universitetssykehus. Trafikkvolumet
i Haukelandsveien er på ca 18-19000 sør for Ibsensgate og 10-11000 nord for Ibsensgate. Det er en
tofeltsveg med bred skulder som brukes til sykkel og/eller parkering. Fotgjengerkryssinger foregår i
signalregulerte gangfelt. Gangtrafikk mellom sør og sykehusområdet skjer via egne gangveier på hver
side av Haukelandsveien. Kjøreadkomsten til Sentralblokken i sør er ikke tilrettelagt for gående.
Fv 255 Ibsensgate er en viktig tverrforbindelse i Bergensdalen mellom øst og vest. Den er også
attraktiv for trafikk mellom Bergensdalen øst og Nygårdstangen. Trafikkvolumet i Ibsensgate er på ca
10-11000 ÅDT. Ibsensgate er en smal tofeltsveg pga utstrakt parkering. Det er smale fortauer på begge
sider av gaten. Det ligger et gangfelt i forlengelsen av en viktig gangakse mellom Haukelandsområdet
og sørsiden av Ibsensgate. Haukelandsveien og Ibsensgate har begge fartsgrense 50 km/t.
Krysset Ibsensgate x Haukelandsveien er et stort 4-armet signalregulert vegkryss med stor belastning i
rushperiodene, se fig 8. Krysset har adkomst til parkeringsanlegget på Haukeland Universitetssykehus.
Det er også adkomst til p-anlegget fra Haukelandsbakken. Det er gangfelt i kryssområdet i tre av de
fire vegarmene. Gangfeltet i Haukelandsveien sør ligger ca 80 meter fra krysset i starten på
svingefeltene inn mot krysset.
Side 18 av 69
Figur 9 Kryss Haukelandsveien x Ibsens gate
Trafikkulykker
Ibsensgate x Haukelandsveien hadde 6 ulykker i perioden 2002-2005. Det har vært ulykker med 11
lettere skadde personer. Ulykkene har skjedd i forbindelse med fotgjengere i gangfelt eller ved
påkjørsel i krysset.
Ganglinjer og gangatkomst
Internt i sykehusområdet er det etablert et omfattende gangvegnett, se kart nedenfor, med blant annet
kjørbare gangveger til gamle Medisin B og Hudbygget via sykehusparken i nord. Gangvegen mellom
Sentralblokken og Medisin B er særlig viktig og har stor gangtrafikk.
Figur 10 Registrerte gangveier i sykehusområdet
Side 19 av 69
Gangvegsystemet fungerer også som gang- og sykkelvegforbindelse gjennom sykehusområdet for de
som ikke ønsker å benytte tunnelen under Sentralblokken.
Det er et dårlig tilbud for myke trafikanter mellom bussholdeplassen og sykehusområdet. Det er ikke
fortau langs adkomstvegen mellom Haukelandsveien sør for tunnelen og sentralblokken.
Parkering
Haukeland Universitetssykehus (heretter omtalt som HUS) er en av Bergen kommunes største
arbeidsplasskonsentrasjoner (sykehus og universitet) og har i tillegg store mengder besøkende i form
av pasienter, pårørende og studenter. Dette gir en del utfordringer i forhold til trafikk- og
parkeringssituasjonen i og rundt sykehusområdet. En av utfordringene HUS opplever som
problematiske er at de ikke kan tilby en tilfredsstillende parkeringskapasitet til ansatte, pasienter og
besøkende. En konsekvens av dette er problemer med fremmedparkering på sykehusområdet og i
tilliggende boligområder.
Figur 11 Eksisterende parkeringsplass sør for Hudbygget
Antall ansatte ved HUS pr i dag er cirka 6000. På hverdager er cirka 4000 av disse til stede samtidig.
Antallet sengeplasser er ca 1100. I tillegg blir 1200 dagpasienter behandlet ved polikliniske
avdelinger.
Totalt antall parkeringsplasser er ca 2200 inkludert ca 480 nye plasser som vil bli ferdigstilt i løpet av
2008. Henholdsvis ca 400 plasser helt i nord (gamle Tennishallen) og ca 80 plasser under
sentralblokken.
Av de 2200 plassene leier HUS ca 715 p-plasser. Dette er:
Det nye parkeringshuset i nord, med 400 plasser
Haukelandsmyren i sørvest, med 200 plasser
Jonas Lies vei, helt i vest, med 11 og 9 plasser
Haukelandsveien 1 i nord, med 10 plasser
Parkeringshuset helt i øst, 85 plasser som eies av Universitetet.
Dette tilsvarer ca 32% av HUS sine tilgjengelige p-plasser totalt pr 2007.
Ansatte ved sykehuset kan få utdelt parkeringssertifikat dersom de tilfredsstiller visse kriterier. I følge
sykehusets ledelse er det for få plasser til at alle som ønsker plass kan få sertifikat.
Besøkende kan finne seg plass der det er ledig. Plasser for besøkende blir sikret ved å begrense
utstedelse av parkeringssertifikater. Foreløpig er det kun parkeringsplassen nord for barneklinikken (i
nordområdet, 18 plasser) som er en ren besøksparkeringsplass. Det er satt opp bommer i atkomsten til
områdene, slik at besøkende må løse parkeringsavgift for å komme seg ut. Parkeringsdekket i
sentralblokken er den plassen som har flest plasser for besøkende. Ellers er hovedområdet og arealet
utenfor kvinneklikken viktige parkeringsplasser for besøkende. Det foregår en del ansatteparkering i
Side 20 av 69
det interne gangvegsystemet i planområdet. Innenfor planområdet, lengst sør mot krysset mellom
Ibsens gate og Haukelandsveien, ligger det en parkeringsplass for ansatte. Plassen har atkomst
gjennom sykehusområdet fra nord.
Parkering for ansatte og pasienter samt holdeplass for drosje ligger hovedsakelig innenfor
parkeringsanlegget i Sentralblokken. Kart under viser en oversikt over antall og lokalisering av de aller
fleste av sykehusets parkeringsplasser innenfor Haukelandsområdet. Oversikten omfatter både selve
sykehusvirksomheten og Haukeland hotell. Universitetets og Høgskolens parkeringsplasser er holdt
utenfor. Oversikten er basert på HUS sine egne tall og på egne befaringer/tellinger i området.
Det er et sterkt ønske fra Helse Bergen HF om å øke parkeringskapasiteten for sykehuset, men per i
dag er dette ikke aktuelt å løse i denne reguleringsplanen.
Figur 12 Oversikt over eksisterende parkeringsplasser
Side 21 av 69
6.11 Støy
Kilde Akustikk har i støyrapport 4090-1 (se vedlegg) utført beregninger av dagens støysituasjon, men
der Hudbygget er forutsatt revet.
Uttrekk fra rapporten:
åpent og støybelastet lenger fra vegene (i praksis Ibsensgate). Disse bygningene skjermer for
hverandre, slik at i utgangspunktet blir bare første bygningsrekke støybelastet og de øvrige skjermet.
Deler av arealet ligger i rød sone. Dette betyr at:
Uten god skjerming, fra bygninger nær vegen eller lokale skjermer nær uteplassene kan det
være vanskelig å etablere uteplasser med god kvalitet. Det er vanskelig å beskytte området med
tradisjonelle skjermer langs vegen. Bygninger kan gi viktig skjerming dersom de legges parallelt
med Ibsensgt.
Bygninger på deler av området vil få støy over Lden=65 dB. God innestøy-kvalitet lar seg
etablere alle steder, men stille-side-kvaliteter kan bli vanskeligere å etablere i noen særlig
.
6.12 Offentlig kommunikasjon/ kollektivdekning
Dagens situasjon
Busstrafikken mellom Bergen sentrum og Haukeland sykehus går i hovedsak i Haukelandsveien. Det
er høy frekvens på bussavgangene på strekningen. Linje 2, 31 og 50 kjører Haukelandsveien, og har
holdeplasser i begge retninger både ved lyskrysset nord for Sentralblokken, og sør for Sentralblokken
ved lyskrysset mellom Ibsens gate og Haukelandsveien. Linje 90 kjører Ibsens gate. Linjen har
holdeplass mot sentrum like nedenfor Hudbygget, mens busstopp fra sentrum ligger i
Haukelandsveien like sør for lyskrysset.
I tillegg går det arbeidsbusser for HUS-ansatte fra Fyllingsdalen, Laksevåg. Eidsvåg, Knarvik/Åsane,
Bergen Vest/Sotra/Askøy og Bønes. Frekvensene her er ikke kjent. For pasienter er det også egne
busstilbud.
Framtidig situasjon
I det fylkeskommunale kollektivdriftselskapet Skyss, er det planer om å styrke den kommersielle
forbindelsen til Haukeland sykehus med hensyn til frekvens og tilgjengelighet.
I Haukelandsveien vil kun linje 2 (Strandkaien-Birkelundstoppen) kjøre som i dag og den vil ha
høyere frekvens enn i dag, mellom 10 og 12 avganger per time.
Linje 50, linje 31 og linje 90 går ut og erstattes av følgende nye linjer i Ibsensgate;
Åsane terminal-NHH-Fløyfjellstunnelen-Ibsens gate (Haukeland sykeshus)-Landås-Nesttun
terminal. Hovedbegrunnelsen er at man skal tilby kortere reisetid mellom Åsane og Haukeland
sykehus.
Sandviken-Sentrum-Busstasjonen-Ibsens gate-Lægdene. Dette for å opprettholde
reisemuligheten mellom Busstasjonen og Haukeland sykehus når linje 90 forsvinner pga
bybanen, samtidig som man opprettholder forbindelsen mellom Sandviken og Haukeland.
Direkteforbindelsen mellom Haukeland og Fyllingsdalen vil bli opprettholdt med en linje som går:
Oasen-Bønes-Fjøsanger-Minde-Haukeland. Eventuelt ved å ta første buss fra Fyllingsdalen mot
sentrum og bytte på Gyldenpris for å ta linjen: Loddefjord terminal-Laksevåg-Gyldenpris-Michael
Krohns gate-Ibsens gate (Haukeland sykehus)-Sletten. Dette vil gi kortere reisetid og bedre rutetilbud
mellom Haukeland og Fyllingsdalen.
I Haukelandsveien vil altså kun linje 2 gå, men med langt flere avganger enn i dag. Dette for å
forbedre taktingen av busser i Haukelandsveien.
I 2010 er bybanen planlagt ferdigstilt og vil komme til å utgjøre ryggraden i Bergens kollektivtilbud.
Samtidig ser det ut til at bussforbindelsene til/fra Haukelandsområdet totalt sett blir styrket en del i
Side 22 av 69
forhold til dagens trafikk. Samlet sett vil det trolig være mellom 12 og 14 avganger per time i hver
retning i rushperiodene i Ibsens gate. Dette er beydelig mer enn i dag.
Når det gjelder forholdet mellom buss og bybane på Danmarksplass vil det i følge Skyss ikke bli lagt
opp til faste korrespondanser på Danmarks plass. I utgangspunktet blir det opp til de reisende selv å
orientere seg om detaljene ved bytte, selv om det legges opp til informasjon som indikerer at man her
kan bytte dersom det er ønskelig. Når det gjelder holdeplasser jobbes det med løsninger som gir
minimale gangavstander. Bybanens holdeplass vil bli etablert i Fjøsangerveien utenfor Krohnsminde
stadion, mens bussene trolig vil stoppe nederst i Ibsens gate. Dette er imidlertid et punkt som må
avklares med Statens vegvesen. Ny kryssløsning på Danmarks plass og betydelige
fremkommelighetsproblemer setter klare begrensninger på hva som er mulig å få til.
6.13 Vann og avløp
Bergen kommune v/ vann- og avløpsetaten opplyser i sin uttalelse til oppstart at utbygger kan påregne
tilknytningsrett til offentlig va-nett i området. Overvann tillates ikke ført til avløpsfellesledning i
Ibsensgate. Dette må ev løses med et eget fordrøyingssystem og vil bli nærmere avklart i VArammeplanen.
6.14 Energi
Området ligger innenfor konsesjonsområdet for fjernvarme og HUS benytter seg i dag av
fjervarmenettet. Også Kreftbygget vil bli tilknyttet fjernvarmenettet.
6.15 Privat og offentlig servicetilbud
Området rundt Haukeland har flere større offentlige bygg og servicetilbud, som bl.a.
Universitetet i Bergen (Fakultet for odontologi og Alrek studenthjem), Haraldsplass diakonale
sykehus, Haukeland Universitetssjukehus, Haukeland barneskole, Alrekstad alternative skole
og Bergen Handelsstands aldersboliger. I tillegg ligger det flere barnehager i nærheten av
planområdet. Av private handelstilbud ligger en dagligvarebutikk ved krysset Fløenbakken
- Årstadveien, og en blomsterbutikk i Haukelandsveien like nord for Sentralblokken. Utover dette
finnes det få servicetilbud i nærområdet. Fig 13 viser hvilke servicetilbud som ligger i umiddelbar
nærhet til planområdet.
Figur 13 Servicetilbud i nærheten av planområdet
Side 23 av 69
6.16 Risiko og sårbarhet
Flom og ras
Bergen kommune har i de siste årene gjort kartlegging av områder utsatt for ras, flom, ekstremvind
etc. Planområdet er ikke nevnt som potensielt fareområde i noen av disse rapportene.
Radon
I forbindelse med utredningsarbeidet er det foretatt radonmålinger av eksisterende bygninger
på Haukeland Universitetssjukehus i regi av Asplan Viak, se vedlagt Radonrapport datert september
2007. Det ble utplassert 10 sporfilmer rundt om på sykehusets område. 5 av disse befant seg innenfor
planområdet. Sporfilmene var utplassert i perioden 18.5.2007 31.7.2007.
Målingene viste kun en måling med verdier så vidt over den anbefalte tiltaksgrensen for boliger. Det
anbefales derfor at man ved nybygg i dette området tilrettelegger for utførelse av radontiltak. Det bør
sørges for en tett sålekonstruksjon for å begrense innstråling av radon og det bør sørges for normalt
luftskifte og derved god ventilasjon av inneluften. Membran (radonsperre) bør også benyttes.
Spesialavfall
Undersøkelser foretatt av Molab viste at Hudbygget har miljøfarlige stoffer i bygningsmassen, se
vedlagte rapport datert 11.9.2006. Riving av bygget krever derfor tillatelse etter Forurensingsloven.
Ansvarlig myndighet er Fylkesmannen.
ROS
Det er utarbeidet en egen ROS analyse for Helikopterlandingsplassen. Se kap 7.
Annet
Det er vurdert ikke å være behov for særskilte utredninger rundt forhold som luftforurensning,
inversjonsog kuldedrag, spesialavfall, bombemål. Det ligger ingen kraftlinjer i nærheten.
6.17 Privatrettslige bindinger
Vi er ikke kjent med ev klausuler eller bruksretter som ligger på eiendommen.
Side 24 av 69
7. UTREDNINGER IHHT FORSKRIFT OM KONSEKVENSUTREDNINGER
7.1 Generelt
Konsekvensutredningen tar for seg de spørsmål det er nødvendig å få belyst for å kunne ta stilling til
om nytt kreftbygg og helikopterlandingsplass kan bygges v/ Haukeland universitetssykehus, og
eventuelt på hvilke vilkår tiltaket kan gjennomføres. Planprogram og konsekvensutredning er
utarbeidet på grunnlag av Forskrift om konsekvensutredninger (T-1446), Forskrift om
konsekvensutredninger - planlegging etter plan- og bygningsloven (Veileder versjon mai 2006)
Selve konsekvensutredningen er utarbeidet i tråd med føringer gitt i disse dokumentene.
Dette innebærer blant annet at avbøtende tiltak og behov for oppfølgende undersøkelser er vurdert for
alle tema.
Formålet med konsekvensutredningen er å synliggjøre om, og i tilfelle hvordan og i hvilket omfang,
tiltakene nytt kreftbygg og ny helikopterlandingsplass kan komme i konflikt med trafikksituasjon og
atkomst, kulturminner og kulturmiljø og omgivelsene ellers.
Utredningens omfang er avgrenset i planprogrammet vedtatt av Bergen kommune ved Byrådet
19.11.07.
7.2 Vurdering av 0- alternativet
0-alternativet er lik dagens situasjon med forventet utvikling, det vil si ingen utbygging av nytt
kreftbygg eller helikopterlandingsplass.
Det foreligger ikke alternative lokaliseringer av nytt kreftbygg og helikopterlandingsplass.
Lokalisering er derfor ikke tema for planarbeidet.
0-alternativet er ikke et reelt alternativ med tanke på arealsituasjonen i Helse Bergen, og vil ikke bli
nærmere utredet. I forhold til konsekvensutredningstemaene vil imidlertid dagens situasjon bli benyttet
som sammenligningsgrunnlag.
7.3 Beskrivelse av tiltakene
7.3.1 Kreftbygget
Kreftbygget skal bygges der Hudbygget står i dag. Hudbyggets to brakker og to garasjer forutsettes
sanert, se vedlagt illustrasjon over bygg som skal rives. Hudavdelingen vil bli flyttet til Lungebygget
som nå er under restaurering. Begrunnelsen for tomtevalg er hovedsaklig nærheten til og muligheten
for sammenkobling med Rokeringsbygget (Parkbygget) og Sentralblokken. Samtidig er planen at
Gamle Medisin B kobles sammen med Kreftbygget og benyttes som kontorareal/tilleggsareal. I tillegg
til selve nybygget omfatter tiltaket endring av gangveier, parkarealer, adkomst og parkering.
Frigjort areal i Sentralblokken skal i utgangspunktet benyttes til rokeringsareal og utvidelse av
eksisterende akivitet. Flere av behandlingstilbudene i Sentralblokken har i dag for liten plass i forhold
til gjeldende forskrifter og frigjort areal vil derfor komme godt med. HUS opplyser at det kun i mindre
grad vil bli tilrettelagt for ny virksomhet. Det er derfor liten grunn til å tro at det vil komme en
vesentlig aktivitetsøkning m/ tilhørende trafikk utover det som vil bli generert av Kreftbygget.
Nybygget
Kreftbygget skal primært inneholde fellesarealer, 180 senger fordelt på 7 sengeposter, teknisk areal,
poliklinikker, laboratorium, trivselssenter, kontorfunksjoner og spesialfunksjoner.
Plasseringen sør i sykehusområdet sikrer at kreftbehandlingstilbudet får nærhet til utrednings- og
behandlingsenheter i Sentralblokken og det nye Rokeringsbygget, slik at dublering av funksjoner kan
unngås. Kreftbygget forutsettes knyttet sammen med gangbro mot henholdsvis Gamle Medisn B og
Senteralblokken, som vist i fig 14 og 15. Se også vedlagte VR/3D-modell/stillbilder.
Side 25 av 69
Figur 14 Etasjeplaner og snitt
Figur 15 Illustrasjonsplan
Side 26 av 69
I
kreftbygg i størrelsesorden 15.000 m2. HUS har underveis ønsket å justere dette noe opp. Med % BRA
= 150 % og tomteareal (S1) på 11,4 daa kan bygget få maks BRA = 17.100 m2. Maks byggehøyde er
satt til kote + 76,5 m for hovedbygget og maks kote + 78,5 for ev takoppbygg og heishus.
Parkeringsplasser og tenkte etasjer skal ikke inngå i beregningsgrunnlaget for % BRA.
Skisserte byggs grunnflate plan 3 (1. etg) har en grunnflate på ca 2430 m2.
Tabell 2 Arealoppgave
Regformål
Offentlig institusjon, sykehus
Bussholdeplass
SUM
Felt
S1
S2
Areal i daa
11,4
11,7
0,1
23,2
% BRA
150 %
BRA
17100
Adkomst, sykkelparkering og bilparkering
Opprinnelig var planen å etablere et nytt p-anlegg under Kreftbygget m/ adkomst fra Ibsens gate.
Underveis i prosessen har tiltakshaver gått bort fra denne ideen og dermed er ikke
Figur 16 Ny adkomst vil bli lagt på rampe her. Bildet er tatt mot øst (Sentralblokken til venstre).
Den nye adkomsten inn i planområdet er lagt mellom Sentralblokken og Gamle Medisn B, via
sykehustes hovedadkomst fra sør. Det er laget innkjøring for taxi og HC-biler til atriet mellom Gamle
Medisn B og Kreftbygget. Avkjøringen her er dimensjonert også for større biler v/ behov.
De første 30 m av adkomsten legges på rampe pga høydeforskjell (mur), se figur 16. Veien er en
enfelts adkomstvei med kjørebredde 4m, dimensjonert for lastebil. Fortau er lagt inn langs adkomstens
sørside med kobling mot eksisterende gangvei fra Ibsensgate og mot eks gangveinett/sykehuspark i
nord. Dagens adkomst, via Jonas Lies vei skal stenges med bom ved IT-bygget. Varelevering skal skje
på Kreftbyggets vestside.
I dag parkeres det om lag 70 biler rundt omkring langs vei og på avsatte p-plasser. Det legges opp til at
ca 27 plasser, inklusive 5 HC-plasser, blir opprettholdt, se illustrasjonsplan. Kreftbygget vil bidra til en
økning på ca 50 sengeplasser eller ca 40 % i forhold til dagens kreftbehandlingskapasitet. Ihht norm
genererer denne økningen et behov for ca 20 nye p-plasser i tillegg til eksisterende. Mao mister HUS
Side 27 av 69
drøyt 60 p-plasser i området som følge av utbyggingen. Av hensyn til park- og utearealer blir ikke
disse plassene erstattet. HUS mener behovet kan dekkes inn i eksisterende parkeringskapasitet i
Sentralblokken.
Når det gjelder sykkelparkering er det krav om å etablere 18 plasser i forbindelse med nytt kreftbygg. I
tillegg er det planlagt 22 plasser, totalt 40, som skal dekke inn behovet for de resterende bygg i
området. Som vist i illustrasjonsplanen er sykkelplassene gitt en sentral plassering i forhold til alle
bygg innefor planområdet. I bestemmelsene er det lagt inn rekkefølgekrav som sier at
garderobefasiliteter for syklende (ansatte) skal etableres i forbindelse med inngangen til Kreftbygget.
Park og gangveier
Når det gjelder adkomstsituasjonen for fotgjengere som skal inn i syehusområdet fra sør (utenfor
planområdet), langs Nattlandsveien så er muligheten for en forbedring her vurdert. I reguleringsplan
11930100 fra 1996 er fortau på hovedadkomstens østre side regulert inn, se fig 17. Vår vurdering er at
det ikke er plass til å etablere fortauet innenfor eksisterende veiareal. Å flytte/endre muren, se fig 18,
vurderes å være en relativt komplisert og kostbar affære. Vår konklusjonen er derfor at fotgjengerene
på østsiden av Nattlandsveien må benytte eksisterende lysregulerte fotgjengerovergang og følge fortau
på hovedadkomstens vestre side opp til Sentralblokken, se og fig 15.
Figur 17
Figur 18
I gjeldende reguleringsplan ligger det føringer for et grøntbelte rundt Sentralblokken som skal gi gode
sol- og lysforhold til Sentralblokken. Åpenheten rundt blokken er viktig i forhold til utsikten fra et
bygg med mange små rom og et stort internt korridornett som gjør det til dels vanskelig å orientere
seg. Avstand mellom eksisterende bygg og nytt kreftbygg, forbindelsen mellom dem og
videreutvikling av gjenværende grøntstruktur/parkområde har vært viktige tema i planarbeidet.
Plasseringen og utformingen av Kreftbygget frigjør og åpner opp areal mot Gamle Medisin B og mot
de andre 3 eksisterende byggene Sentralblokken, It-bygget og Rokeringsbygget. Dette åpner opp for
en ny siktlinje øst-vest og legger samtidig til rette for en viderutvikling og forbedring av eksisterende
sykehuspark.
Gangadkomstene fra nor og øst vil får universell tilgjengelighet med maks stigning 1:12. Disse er også
koblingen mot parkeringsplassene nord for planområdet og i Sentralblokken. Gangadkomstene fra sør
og vest vil være snarveier/sekundæradkomster. Disse tilfredsstiller ikke fullt ut kravene til universell
tilgjengelighet. Gangvei fra bussholdeplass/Ibsensgate i vest er vist med en forlengelse for å forbedre
tilgjengeligheten, men av hensyn til parken er den ikke forlenget tilstrekkelig til å tilfredstille
stigningskravet på 1:12.
7.3.2 Helikopterlandingsplass
Side 28 av 69
Hovedmålet med helikopterlandingsplass på sykehuset er å sikre de mest kritiske skadde og syke
pasientene raskt og effektiv tilgang til akuttmottaket, uten tidkrevende og uheldig omlasting slik det er
i dag.
Haukeland Universitetssykehus ligger tett innpå foten til den vel 600 m høye fjellet Ulriken, og
utnyttelsesgraden av tomten er meget konsentrert. Mange store bygninger, i 5-6 etasjers høyde, ligger
tett i nærmest vinkelrette mønstre innenfor et større geografisk område. Det finnes derfor ingen
muligheter for etablering av en landingsplass på bakkeplan.
Den beste plasseringen da er på taket av Sentralblokkens 2 etg. Denne plasseringen sikrer en
tilfredsstillende nærhet og tilkomst til akuttmottak og skadestue i 1 etg, via heis fra taket. Plattformen
er planlagt plassert ca 16 m over bakkenivå som et fullautomatisk heli-dekk av aluminium,
m/stålfagverk som bærekonstruksjon. Ihht forskriftene er selve plattformens dimensjonering 26,1 m, i
tillegg til et ca 1,5 m bredt horisontalt kantsikringsnett. Pga konstruksjonens tyngde må plattformen
forankres på bakken. Dette medfører at store deler av plattforman vil bli
utenfor
sentralblokkens fasadeliv, se fig 15 og 16. Dette er uten tvil en krevende plassering, spesielt i forhold
til Kreftbygget adkomst og nærheten til det bevaringsverdige bygget Gamle Medin B. Alternative
plasseringer er vurdert, men ikke funnet gode nok. En av løsningene som er vurdert er å plassere
plattformen på samme hjørne, men mot øst/Parkbygget. Dette ville vært bedre, spesielt i forhold til
Gamle Medisin B, men plasseringen av plattformfoten vil da stenge for tilkomst til viktig medisinsk
utstyr i Sentralblokken/Parkbygget.
I brev datert 26. juli 2004 fra Luftfartstilsynet til Helse Bergen HF innvilges Helse Bergen HF
konsesjon til å anlegge, inneha og drive Bergen helikopterplass, Haukeland sykehus. Konsesjon er gitt
for 10 år, fram til 1. august 2014. Til avgjørende grunn for vedtaket legger Luftfartstilsynet at
høringsinstansene anbefaler søknaden. De uttaler videre at det verken synes å være reguleringsmessige
eller flysikkerhetsmessige hindringer for etablering av landingsplass på det aktuelle området.
Figur 19 Inn og utflygingstrase (Helse Bergen)
Side 29 av 69
Figur 20 Illustrasjon av helikopterplattform (Helse Bergen)
Av konsesjonsvilkårene framgår det at landingsplassen er godkjent for et trafikkomfang på ca. 400
flybevegelser per år (200 innflyginger, 200 utflyginger), og at den tillates brukt hele døgnet. Ved
økning på over 25 % må det søkes om ny konsesjon. Ved avgang og landing skal de flygetraseene som
er vist på kart benyttes.
Mindre fysiske endringer av landingsplassen eller mindre endringer i bruken kan foretas med
samtykke fra luftfartsmyndigheten, mens større endringer forutsetter ny konsesjonsbehandling. Videre
sier konsesjonsvilkårene at Miljøverndepartementets til enhver tid gjeldende retningslinjer for
utarbeidelse og oppdatering av støysonekart skal følges.
7.4 Offentlige og private tiltak som er nødvendige
Forholdet til offentlige og private tiltak, blant annet teknisk infrastruktur, trafikk og transport, er
avklart gjennom forslaget til reguleringsplan. Utover det forhold at dagens Hudbygg må rives før
bygging av Kreftbygget, kreves ingen spesielle nye tiltak.
7.5 Offentlige planer og behov for tillatelser
Tiltaket forutsetter at reguleringsplan etter plan- og bygningsloven og KU fremmes samtidig i felles
foreliggende dokument, jf Bergen kommunes mal for planbeskrivelse m/ KU. Godkjenning av
reguleringsplanen er avhengig av at konsekvensutredning godkjennes. Ansvarlig myndighet for begge
er Bergen kommune.
Før tiltaket kan startes må det foreligge rivetillatelse etter plan og bygningslovens kapittel XVI.
Tiltaket krever videre søknad om byggetillatelse etter plan og bygningslovens kapittel XVI. Bergen
kommune er opptatt av at framdriften mellom plan- og byggesak koordineres. Tidspunkt for
innsending og behandling av rivesøknad og rammesøknad avklares i samråd med Bergen kommune
etter offentlig ettersyn. Da har man en oversikt over konfliktnivået i reguleringsplan og
konsekvensutredning og kan fastsette framdriften for sluttbehandlingen av plan og KU.
Underøskelser foretatt av Molab (11.09.2006) se vedlegg, viste at Hudbygget har miljøfarlige stoffer i
bygningsmassen. Riving av bygget krever derfor tillatelse etter Forurensingsloven. Ansvarlig
myndighet er Fylkesmannen.
Side 30 av 69
7.6 Konsekvenser, veg og trafikksituasjonen
7.6.1 Metode
Det er gjennomført en trafikkanalyse for Årstad (Trafikkanalyse Årstad, Statens vegvesen/Bergen
kommune, 2007) som omfatter alle nyetableringer de nærmeste årene, se tabell 3.
Tabell 3 Grunnlag for trafikkanalyse
I konsekvensutredningen er det sett som naturlig å bruke prognosene fra denne analysen fordi dette er
den mest oppdaterte prognosen for området. Analysen bygger på trafikkmodellen Contram for Bergen.
Modellen er oppdatert med veglenker og nye kryss og viser trafikktall for 2015. Modellen inkluderer
blant annet nytt kreftbygg med kjøreadkomst fra krysset Ibsensgate/Haukelandsveien (Ibsenkrysset).
Kreftbygget har ikke egne p-plasser.
Det er i tillegg utført en utredning av parkeringsbehovet på Haukeland sykehus. Videre er det
gjennomført en studie av muligheter for bedret kollektivtransport til HUS. Det er også gjort en studie
av gang- og sykkelforbindelser til og innenfor sykehusområdet og mulighetene for å forbedre disse.
7.6.2 Fremtidig biltrafikk og trafikkavvikling
Figur 21 viser trafikksituasjonen i 2015 uten utbygginger på HUS og i Årstadområdet for øvrig.
Trafikkberegningen viser at i ettermiddagsrush vil det være høy belastning i blant annet krysset
Ibsensgate/Haukelandsveien med en ÅDT på 9000 biler. Figuren viser også de mest belastede
kryssene merket med rødt. Tallene viser ÅDT mens belastningen gjelder timetrafikk i perioden 15001600.
Figur 22 viser endringer i trafikksituasjonen i 2015 med og uten utbygging på universitetsområdet og
Årstadområdet for øvrig. Tallene viser endringer årsdøgntrafikk (ÅDT). Vi ser at det er økning i
trafikkmengdene rundt HUS på mellom 500 og 2500 bilturer pr døgn.
I de neste figurene vises trafikkmengder, belastningsgrad, kø og forsinkelser i Ibsenkrysset med
ferdigstilt utbygging i 2015.
Side 31 av 69
Figur 21 Trafikkmengder (ÅDT) i 2015 uten utbygging i Årstadområdet
Figur 22: Differansekart: Endring i døgntrafikk i 2015 med og uten utbygging.
Side 32 av 69
Morgenrush
Tallene i figur 23 viser ÅDT mens belastningen gjelder timetrafikk i perioden 0800-0900. I
morgenrushet viser modellen følgende problempunkter (2015 Alt 0+):
Ibsenkrysset/gangfeltet ved trikkesløyfen gir køsituasjon i Nattlandsveien.
Det er mindre problemer i vegarmene til/fra HUS.
Ettermiddagsrush
I de neste figurene vises trafikkmengder, belastningsgrad, kø og forsinkelser i Ibsenkrysset med
utbygging i 2015. Tallene i figur 24 viser ÅDT mens belastningen gjelder timetrafikk i perioden 15001600.
Det synes spesielt vanskelig å komme ut i vegnettet fra P-hus i Sentralblokken
Det er også problemer med utkjøring fra Haraldsplass (Ulriksdal) mot Haukelandsvegen, tidvis
tilbakeblokkering, men ikke overbelastning på lenkene.
Ibsens gate og Bjørnsons gate mot HUS har høy belastning.
Haukelandsvegen under HUS har kapasitetsproblemer med køer mot sør. Videre trase sør for
Ibsens gate er også hardt belastet, med V/C1-forhold rett under 1,0.
Disse betraktningene er gjort for en gjennomsnittssituasjon i rushet, mellom kl. 15.00 og 16.00.
Belastningsplot for hvert tidssegment for alternativ 0+ viser at situasjonen endrer seg forholdsvis mye
gjennom rushperiodene.
For ettermiddagsrush er krysset Ibsens gate/Haukelandsvegen et av de stedene køene først begynner å
hope seg opp. Søndre utkjøring fra P-huset under HUS mot Ibsenskrysset er vanskelig tidlig i
ettermiddagsrush. Det er ikke nok kapasitet for utkjøring mot Ibsens gate.
Figur 23: Trafikkmengder i 2015 med utbygginger i Årstadområdet. Belastning i morgenrush.
1
forholdet mellom trafikkvolum og kapasitet (volume/capasity) i et område
Side 33 av 69
Figur 24: Trafikkmengder i 2015 med utbygginger i Årstadområdet. Belastning i ettermiddagsrush
Midt i ettermiddagsrushet er hele Møllendalsvegen overbelastet mot Fjøsangervegen. Dette forplanter
seg helt opp til Kalfarvegen og i Årstadvegen i slutten av rushet. I slutten av rushet er også Ibsens gate
mot HUS og Jonas Lies veg og Edvard Griegs veg mot Ibsens gate overbelastet.
Tidsforsinkelsen er veldig stor inn mot parkeringsplassen i sentralblokken. Gjennomsnittlig
forsinkelse ut fra sentralblokken til lyskrysset i Ibsens gate er beregnet til mellom 10 og 11 minutter.
Gjennomsnittlig forsinkelse for trafikk i Haukelandsveien mellom Haukelandsbakken og Ibsens gate
mot sør er ca 6 minutter.
Oppsummering trafikkanalyse
Siden det ikke legges opp til parkering ved Kreftbygget, så vil trafikken i avkjørselen være svært
begrenset. Det vil være varelevering, hente/bringetjeneste og lignende. All øvrig trafikk vil
sannsynligvis bruke p-plasser i sentralblokken. Det vil derfor være liten konflikt i ettermiddagsrushet
mellom hovedstrømmen av biler som kjører ut fra sentralblokken og biler som skal til/fra Kreftbygget.
Totalt sett vil det etter utbyggingen være mindre forsinkelser i Ibsenkrysset i morgenrushet.
Trafikkavviklingen inn mot HUS vil være tilfredsstillende. I ettermiddagsrush vil det bli forsinkelser
på opp mot 10 minutter ut fra Sentralblokken. Det vil også være forsinkelser i Haukelandsveien og i
Ibsensgate. Bygging av selve Kreftbygget har liten betydning for den trafikale situasjonen. Det er
allerede i dag forsinkelser i Ibsenkrysset i ettermiddagsrush. Denne tendensen vil forsterkes frem mot
2015 delvis pga diverse utbygginger i Årstadområdet, delvis på grunn av utbygginger lenger sør og øst
i Bergensdalen. Tømming av HUS-området om ettermiddagen vil i hovedsak gå ut over
sidevegstrafikken og vil i mindre grad påvirke gjennomgangstrafikken i Haukelandsveien.
7.6.3 Adkomst
Adkomst til Kreftbygget vil bli via Ibsenkrysset og dagens hovedadkomst til Sentralblokken. Som
nevnt over vil det kunne bli noen forsinkelser både i morgenrushet og i ettermiddagsrushet, som vil
kunne gi tilbakeblokkering inn mot sentralblokken og adkomst til Kreftbygget.
Side 34 av 69
7.6.4 Gang- og sykkelatkomst
Asplan Viak har registrert gang- og sykkeltraseer på Haukelandsområdet, se kap 6. Av
viktige gangforbindelser innenfor planområdet kan nevnes gangforbindelse og fortau mot Ibsensgate. I
tillegg er det gangveger som strekker seg gjennom området mot Jonas Lies vei. Disse gangvegene
består av blandet trafikk hvor det også er åpnet for kjøring i kombinasjon med gang- og sykkeltrafikk.
I tillegg er det delvis gangforbindelse langs hovedforbindelse inn til sentralblokken fra Ibsen krysset,
men deler av denne strekningen har ikke fortau i dag. Noe mer trafikk på denne forbindelsen som
resultat av utbygging vil kunne komme i konflikt med fotgjengertrafikken på denne strekningen.
Forbindelseslinjene nevnt over vil i stor grad opprettholdes ved utbyggingen av Kreftbygget, men det
vil være behov for å forbedre atkomst for fotgjengere og syklister til Sentralblokken fra sør. Forslag til
mulige gang- og sykkelveiforbindelser er nærmere skissert i fig 25. Ut over dette er det i
ilustrasjonsplanen vist videreføring av eksisterende gangforbindelse mellom Gamle Medisin B og
Kreftbygget. Planlagte tilkomst langs nytt kreftbyggs vestre side vil ha så liten trafikk at den også kan
fungere godt som gang-/sykkelvei gjennom området.
Figur 25: Forslag til forbedring av gangforbindelser
Side 35 av 69
7.6.5 Parkering
Frem mot 2020 har HUS planlagt en utviding og utbygging av sin virksomhet for flere milliarder
kroner. Kreftbygg og helikopterlandingsplass er en del av denne satsingen. Satsingen vil resultere i
flere ansatte, pasienter og besøkende og i teorien også skape et behov for flere p-plasser.
Beregninger av dagens parkeringsplassbehov på HUS viser at det er en teoretisk underdekning på ca
1270 p-plasser (Parkeringsutredning HUS, 2007). Dette understøttes av problemet med
fremmedparkeringen i og rundt HUS, men hvor stort dette problemet er er ikke kartlagt.
Som et resultat av at Kreftbygget strekker seg lenger sør og vest enn eksisterende Hudbygg, samt at
internvei fra nord flyttes, vil antall overflateparkeringsplasser bli redusert innenfor planområdet. Disse
plassene benyttes av besøkende og pasienter og nås ved å kjøre inn i området fra Jonas Lies gate i
nord. Underveis i planprosessen har en fjerning av disse plassene vært sett på som et bidrag til å
forskjønne området. Interntrafikken vil bli redusert og overflatearealer kan benyttes til park.
Man har sett det fornuftig å videreføre totalt 27 p-plasser innenfor planområdet, se illustrasjonsplan. 5
HC plasser foran Kreftbyggets hovedinngang og 22 plasser v/ IT-bygget i nord. En slik inndeling
mener vi kan forsvares da dette vil medføre marginalt med interntrafikk i området. I forhold til
eksisterende parkeringsplasser i området og det merbehovet som Kreftbygget medfører (70+20)
resulterer dette i at den reelle parkeringskapasiteten i området blir redusert. Man vil få om lag 60 pplasser mindre. Dette vil medføre et større press på eksisterende p-plasser i området.
Den reduserte kapasiteten mener HUS i første omgang kan dekkes inn ved at man omdisponerer flere
ansatteplasser til besøksplasser i bla. Sentralblokken. På sikt vil HUS vurdere det samlede p-behovet
på HUS, jf utredningen Parkeringsbehov på Haukeland sykehus fra 2007.
Trafikkanalysen har forutsatt at det ikke blir etablert noen p-plasser v/Kreftbygget. Videre er det lagt
til grunn at det ikke skal være gjennomkjøringsmulighet fra Jonas Lies gt via ny adkomst til
Kreftbygget og ut på Sentralblokkens hovedadkomst. Dette er tatt inn som rekkefølgekrav i
bestemmelsene. De 22 overflateplassene vil få sin tilkomst fra Kreftbyggets adkomst, men det er liten
grunn til å tro at trafikken disse genererer vil ha noen betydning i forhold til trafikkavviklingen til og
fra Sentralblokken.
7.6.6 Vare- og tjenesteleveranser
Kreftbygget vil få vare- og tjenesteleveranser via ny adkomst fra Sentralblokkens hovedadkomst,
tilsvarende som for øvrig adkomst til bygget.
7.6.7 Trafikksikkerhet
Biltrafikk og vareleveranser til Kreftbygget vil krysse hovedadkomsten til og fra Sentralblokken.
Denne trafikken vil også kunne komme i konflikt med fotgjengerstrømmer til og fra
parkeringsanlegget i sentralblokken. Hastigheten på de potensielle konfliktpunktene er svært lav, slik
at en eventuell konflikt mellom biler eller bil/fotgjenger trolig vil ha liten konsekvens. Totalt sett anses
ikke utbygging av Kreftbygget å endre trafikksikkerheten og ulykkesrisikoen på vegnett eller i forhold
til fotgjengere.
7.6.8 Offentlig kommunikasjon/kollektivtrafikk og arbeidsruter
Etablering av nytt kreftbygg vil gi en økning i antall ansatte og pasienter som skal til Kreftbygget og
de områdene innenfor sentralblokken som frigjøres som resultat av nybygget. Dette vil generere en
økning i antall personreiser til og fra området. Ettersom forslaget ikke åpner for utvidelse av
parkeringsmulighetene innenfor området, innebærer det at en større andel av pasienter og ansatte må
komme til området med offentlig kommunikasjon eller på annen måte.
Bedre tilgjengelighet mellom kollektivruter og sykehusområdet
Situasjonen i dag for tilknytningen mellom kollektivtrafikken og sykehusområdene er ikke god.
Tilkomsten til spesielt inngangspartiene i Sentralblokken er noe tungvint og uoversiktlig. Dette
skyldes i stor grad dårlige gangforbindelser inn til Sentralblokken.
Side 36 av 69
I forbindelse med etablering av nytt Kreftbygg sørvest for Sentralblokken har det vært sett på
forbindelse mellom holdeplassene i Haukelandsveien og sykehusområdet. 3 ulike alternativer for å
bedre tilgjengligheten til sykehuset fra kollektivbussholdeplassene er vurdert. I tillegg er det vurdert et
alternativ 4 for arbeidsruter (shuttelbuss). De ulike alternativene er blitt vurdert internt i prosjektmøter,
samt i et møte med Tide AS.
Alternativ 1 Buss gjennom sentralblokken, med stopp i sentralblokken
Alternativet viser en ny trase for rutebussene, gjennom Sentralblokken. Bussene tar av i krysset
Haukelandsbakken Haukelandsveien og inn på sykehusområdet, gjennom parkeringsdekket i
Sentralblokken, i samme plan som hovedinngangene, og inn på Haukelandsveien igjen via krysset
Ibsensgate Haukelandsveien.
Nærmere studier viser at det ikke er aktuelt å føre rutebussen som trafikkerer på strekningen gjennom
sentralblokken. Det er spesielt to faktorer som vanskeliggjør dette, det ene er fysisk å få leddbussene
gjennom trange områder i sentralblokken og det andre er den tid bussene vil bruke på å komme seg inn
igjen i Haukelandsveien. Linje 2 som trafikkerer Haukelandsveien kjøres med leddbusser og det vil
ikke være mulig å få disse bussene gjennom sentralblokken uten store ombygninger. I tillegg vil
bussene tape mye tidsmessig på grunn av problemer med å komme seg inn igjen i Haukelandsveien.
Det er ikke areal nok til å føre kollektivtrafikken inn igjen i Haukelandsveien via egne kollektivfelt.
Figur 26 Alternativ 1.
Side 37 av 69
Figur 27 Alternativ 2.
Alternativ 2 Buss bak sentralblokken
Alternativet viser ny trase i gjennom planområdet og bak Sentralblokken. Avkjøringer fra
Haukelandsveien skjer på samme måte som i alternativ 1. Her er det den samme problemstilling som i
alternativ 1, at det ikke god nok geometri og plass til å føre leddbussene gjennom sykehusområdet,
samt problemene med å komme seg inn igjen i Haukelandsveien.
Alternativ 3 buss gjennom tunnel og stopp/heis rett opp i sentralblokken
Denne løsningen er vurdert for å skaffe seg mest mulig direkte adkomst til sentralblokken. Teknisk
sett vil det være mulig å etablere holdeplass i tunnelen, men det vil kreve en god del omdisponering av
arealet i sentralblokken.
En del krav vil det også være i forbindelse med utformingen av holdeplassene i tunnelen. Dette gjelder
i hovedsak i forhold til geometri, sikt og belysning. Det er i dag tre kjørefelt gjennom tunnelen, et
kjørefelt i hver retning, samt et kollektivfelt i retning sør. Ved en eventuell etablering av holdeplass i
tunnelen må disse ha egen stopplomme, og det må derfor utvides i bredde til nok et felt i tunnelen.
Heiser direkte opp fra holdeplassene til nivå med inngangspartiet i sentralblokken er mulig.
En annen variant av dette alternativet er å beholde bussholdeplassene ved utgangen av tunnelen, men å
føre gangveg inn i tunnelen til en heis opp i sentralblokken. Dette vil også kreve en utvidelse av
tunnelen og omdisponering av areal for å føre heisen opp i nivå til inngangspartiet.
De signalene som har kommet fra Helse Bergen på dette alternativet, er at det er liten vilje til å frigjøre
arealer i bygget til dette. I tillegg vil etablering av holdeplasser i tunnelen bli kostbart.
Side 38 av 69
Figur 28 Kollektivtrasealternativ 3.
Alternativ 4 Direktebuss/Shuttlebuss fra Bergen sentrum til Haukeland
Alternativ 4 er å etablere en shuttle-bussrute gjennom sykehusområdet fra for eksempel Bergen
sentrum til Danmarksplass. Tanken med denne ruten er å bedre kunne fange opp spesielt ansatte,
pasienter og besøkende som bor i Bergen sør. Kollektivbussalternativene som i dag trafikkerer forbi
Haukeland sykehus er som kjent på strekningen fra Birkelundstoppen til Bergen sentrum, i tillegg til
ruter mellom Slettebakken Fyllingsdalen og Åsane Sandsli. Det er mao i dag dårlig med alternativ
mot Bergen sør-øst. Dette er det derimot planlagt å forbedre ved forlengelse av bussrute fra
Birkelundstoppen ned mot Paradis (se kap 6.12).
Side 39 av 69
Figur 29: Alternativ 4. Shuttlebuss mellom Bergen sentrum og Haukeland sykehus
Bedre arbeidsruter
På ukedagene går det i dag totalt 18 arbeidsruter fra de ulike bydelene til Haukeland sykehus i
morgentimene mellom kl. 06.00 og 08.00. De fordeler seg med følgende avganger:
Fra:
- Fyllingsdalen
3 avganger
- Laksevåg
2 avganger
- Eidsvåg
4 avganger
- Knarvik/Åsane
2 avganger
- Bergen vest/Sotra/Askøy
6 avganger
- Bønes
1 avgang
I møte med Tide AS kom det innspill fra selskapet om at tilbudet de har med arbeidsruter fra de ulike
bydelene til Haukeland sykehus kunne vært utbedret/utvidet.
Disse bussrutene kommer i dag fra Jonas Lies vei, videre bort til Haukelandsbakken før de kommer
seg inn i Haukelandsveien. En mye bedre løsning ville være å kunne kjøre gjennom Sentralblokken
når en kommer fra Jonas Lies vei. En vil da kunne ha et stopp rett ved hovedinngangen i
Sentralblokken. Det vil også være gunstigere trafikkalt å komme seg ut i Haukelandsveien igjen fra
krysset sør for tunnelen (se fig 30).
Side 40 av 69
Figur 30: Trase alternativ 5 med trase gjennom sentralblokken, og stoppested ved hovedinngangen.
Det er mulig å føre en buss av vanlig størrelse gjennom Sentralblokken uten store ombygginger. Det er
i dag helt øst i Sentralblokken to gjennomkjøringer mellom de to innkjøringene til P-anlegget i nord og
sør. Den ene av disse, nærmest selve bygget, kunne vært benyttet til gjennomkjøring for bussen. Det
vil kreves noe mindre omleggingsarbeider, hovedsakelig endre på noen betongrefuger, på strekningen
for å tilpasse den til trase for bussen. Ved sørenden av bygget må det også gjøres noen endringer i
forhold til å tilpasse vareleveringen som foregår her.
De fleste parkeringsplassene på denne strekningen må også fjernes for å legge forholdene best mulig til
rette for bussen. Med parkeringen som er her i dag vil det bli uoversiktlig og trangt for bussen å passere.
Det er i dag ca. 40 plasser her. En del av dem, ca 15 plasser, kan beholdes ved å endre litt på utformingen.
Konklusjon kollektivtraffik og arbeidsruter:
Å føre de ordinære kollektivbussrutene i Haukelandsveien inn via Sentralblokken er uaktuelt, både i
forhold til geometri og den ekstra tiden bussene vil bruke på å komme seg inn i Haukelandsveien igjen.
Å legge nye holdeplasser i tunnelen, direkte i tilknytning til Sentralblokken, er mulig, men det vil bli
kostbart, med store bygningsmessige arbeider. Tilkomsten til og fra dagens holdeplasser både nord og sør
for tunnelen, spesielt inn i Sentralblokken kan forbedres. Her er det i dag for mye blanding av gang- og
kjøretrafikk. Adkomsten fra sør inn i Sentralblokken vil bli krevd utbedret i forbindelse med byggingen av
Kreftbygget.
Side 41 av 69
Et godt alternativ til de ordinære rutebussene vil være å se på en utvidelse av tilbudet med arbeidsruter fra
de ulike bydelene rundt Bergen. For å kartlegge behovet og eventuelt få flere ansatte til å bruke
kollektivtrafikk til Haukeland burde det gjennomføres en større spørreundersøkelse blant de ansatte. En vil
da på bakgrunn av en slik undersøkelse få kartlagt potensialet til å få flere over på kollektivtrafikk. Med
nærmere 6000 ansatte bør potensialet være stort. I tillegg kan det med mindre utbedringsarbeider, legges til
rette for at disse arbeidsrutene kan passere gjennom Sentralblokken og få et meget sentralt stopp ved
hovedinngangen.
7.6.9 Fremtidig bybane
Bybanens første byggetrinn går fra Bergen sentrum til Nesttun og skal etter planen settes i drift i
2010. Det er utarbeidet reguleringsplan for forlengelse av traseen til Rådalen/Lagunen. Komunedeplan for
bybanen i Bergen viser trase helt til Flesland via Sandsli. Nærmeste holdeplass til Haukeland vil
ligge på Kronstad, som er i drøye 10 min gangavstand. En del ansatte fra Haukeland vil komme til
å bruke dette tilbudet, ettersom den vil være et punktlig og stabilt kollektivtilbud. Gangavstanden fra
Kreftbygget og sentralblokken til Kronstad stasjon vil likevel trolig være for lang til at den kan betjene
området fullt ut.
Inn mot bybanen er man i tillegg avhengig av et godt matebusstilbud fra Haukeland. Videre
utbyggingstrinn og utbyggingsretning er pr. i dag usikkert, både i forhold til løsninger og tid.
Busstilbudet langs Haukelandsveien vil fortsette å være hovedkollektivtilbudet for Haukeland Sykehus i
lang tid fremover.
7.6.10 Oppsummering:
Etablering av nytt kreftbygg vil generere en økning i antall ansatte, pasienter og besøkende på HUS. Dette
vil igjen kunne føre til en økning i biltrafikk til og fra området. For å håndtere den økte trafikkveksten til
Haukeland/Årstadområdet er det vurdert flere tiltak som kan være aktuelle for å vri en større andel av de
reisende over til gang/sykkel eller kollektivtransport.
Ingen økning av parkeringskapasitet
Som en del av planarbeidet har det vært vurdert nærmere mulighetene for å etablere et større
parkeringsanlegg parallelt med etablering av Kreftbygget. Plan- og utredningsprosessen har vist at
nyetablering av parkeringsplasser vil generere mer trafikk inn i Haukeland/Årstadområdet. Dette vil
forsterke avviklingsproblemene som er i området i dag og som er utredet for situasjonen etter 2015.
Avviklingsproblemene i forbindelse med inn- og utkjøring til Sentralblokken og parkering ved nytt
kreftbygg vil kunne forplante seg ut på overordnet vegnet, spesielt i Haukelandsveien og Ibsensgate.
Planforslaget legger derfor ikke opp til utvidelse av parkeringskapasiteten innenfor planområdet. En faktisk
reduksjon av parkeringsplassene som planforslaget legger opp til kan medføre noe mere fremmedparkering
i boligområdene rundt sykehuset.
En økning av antall p-plasser bør sees i en større sammenheng og HUS bør derfor i samarbeid med Bergen
kommune og Statens vegvesen utarbeide en helhetlig plan for framtidig parkering og trafikk på HUS sitt
område.
Shuttlebuss fra Bergen sentrum
Et tiltak som vil kunne ha en viss effekt på å vri transportmiddelfordelingen i favør av kollektivtransport
blant ansatte, men også pasienter og besøkende, er å etablere en mer ensrettet shuttlebussrute fra Bergen
sentrum. Dette vil gi en bedre betjening av sykehusområdet og Kreftbygget fra sentrum, hvor det er god
kollektivbetjening til alle deler av Bergen. Denne ruten bør sees på i sammenheng med utforming av
matebussystemet for bybanen.
Utvidet arbeidsrutetilbud
HUS betjenes i dag av arbeidsruter fra de ulike bydelene innenfor Bergen og til noen av nabokommunene.
For å redusere biltrafikken og behovet for parkeringsplasser blant ansatte, vil et mulig tiltak kunne være å
øke frekvensen på disse rutene i forhold til dagens situasjon. I tillegg burde det sees nærmere på hvilke
Side 42 av 69
Mal versjon 1.00, datert 12.07.06
områder disse rutene betjener i dag, og om disse traseene er optimale med hensyn til å fange opp flest
mulig og samtidig kunne anses som et effektivt fremkomstmiddel.
Kobling Kronstad Haukeland
Forbindelsen mellom Haukeland og den fremtidige bybanestasjonen på Kronstad er i dag nokså kronglete
og uoversiktlig. Ved å aktivisere, skilte og styrke gangforbindelsen vil man kunne få vridd en del av de
reisende som skal i sørlig retning over på bybanen. Avhengig av hvordan et fremtidig bybanenettverk
bygges ut, vil stasjonen på Kronstad bli et viktig knute- og betjeningspunkt for kollektivreisende til HUS.
Etablering av en matebusslinje som betjener strekningen Haukeland Kronstad stasjon vil også kunne være
med på å styrke denne forbindelsen og øke attraktiviteten til å bruke kollektivtransport til og fra sykehuset.
Fremtidig bybanestopp
På lengre sikt vil et avbøtende tiltak være å få etablert en bybanetrasé som betjener HUS og Kreftbygget
med en stasjon under sykehuset eller i direkte tilknytning til sykehuset. Dette vil være et tiltak som ligger et
stykke frem i tid, men vil kunne kombineres med ny bybanelinje i retning Fyllingsdalen og Bergen vest is
amsvar med kommunedelplan for byanen i Bergen. En slik linje vil også gi en høyfrekvent betjening av
strekningen Haukeland Kronstad, hvor det vil være gode overgangsmuligheter til andre retninger.
Forbedre tilgjengeligheten til HUS-området for gående og syklende
- Bedre skilting internt i området, spesielt for besøkende og pasienter.
- Etablere attraktive og sikre sykkelparkeringsplasser.
- Etablere attraktive garderobefasiliteter for syklister og andre som ønsker å skifte/dusje på
arbeidsplassen.
Mobility management
Flere av tiltakene ovenfor kalles gjerne for Mobility Management-tilak. Dette er prosjekter der målet er å få
spesielt ansatte til å velge et annet reisemiddel enn bil. Til grunn for slike tiltak bør det gjennomføres en
skikkelig kartlegging av ansatte, pasienters og besøkendes bosted og reisemiddelfordeling. På dette
grunnlag kan man utarbeide en langsiktig plan der man ser framtidige parkeringsbehov og Mobility
Management- tiltak i sammenheng.
7.6.11 Forslag til avbøtende tiltak
HUS:
- skal etablere attraktive og sikre sykkelparkeringsplasser utenfor nytt kreftbygg ihht norm
- skal etablere gode garderobefasiliteter i nytt kreftbygg for ansatte som sykler
- bør kartlegge bosted og reisemiddelfordelingen blandt ansatte, pasienter og besøkende
- bør utarbeide en handlingsplan for Mobility Management og parkeringsog trafikksituasjonen på
HUS sitt område for perioden fram mot 2020.
- bør etablere en ringbuss/ shuttlebussrute mellom sentrum og HUS via Danmarksplass
- bør forbedre skiltingen internt på sykehusområdet
De to første punktene er foreslått tatt inn som rekkefølgekrav i bestemmelsene
7.7 Konsekvenser, støy fra helikopterlandingsplass
7.7.1 Metode
Det gjøres en sammenfatning og vurdering basert på utredninger gjennomført av Kilde Akustikk AS og
SINTEF på oppdrag fra Helse Bergen HF, rapport 1852 1, 3024 1 og 3236 1 (se vedlegg).
7.7.2 Konsekvenser/Områdets støybelastning
SINTEF/Kilde Akustikk AS har i rapport 1852-1 utarbeidet støyberegninger av forventet støy fra
landingsplassen. Av denne framgår det at bruken av landingsplassen i hovedsak vil berøre selve
sykehusområdet. Fig 31 viser støysone I og II satt inn i sammenheng med støysonekartet for
Side 43 av 69
helikopterlandingsplassen på Grønneviksøren. Kartet viser at støysone I for (nød)landingsplassen på
Haukeland ligger innenfor støysone I for (hoved)landingsplassen
for Grønneviksøren. Samlet sone I for begge landingsplasser utvides marginalt i sør. Møllendal gravplass
og Kapellet berøres av støy fra begge landingsplasser.
Figur 31 Støysoner
For inngående informasjon om forutsetninger og metode som ligger til grunn vises det til hver enkelt
støyvurdering, se vedlegg. I det følgende sammenstilles uttrekk fra rapportene mtp konsekvensene for de
ulike områdene og ev forslag til tiltak.
7.7.3 Eksisterende sykehusbebyggelse og nytt kreftbygg
Sykehuset vil få høye støybelastninger i de nærmeste kontor og pasientrom i den tiden en flybevegelse
varer ca 2 minutter, i gjennomsnitt ca 1 gang pr døgn. Punktberegningene viser utendørs maksimalt
støynivå på opp til 95-98 dBA for lite helikopter og 104-107 dBA for middels helikopterstørrelse (20
bevegelser pr år). Innendørs støy vil ligge 24-27 dBA lavere (forutsetter lukket vindu i de aktuelle kontor
og pasientrom). Innendørs støy vil således ligge på i overkant av 70 dBA i de mest utsatte rommene ved
trafikk med liten helikoptertype. Dette nivået vil gjøre vanlig samtale vanskelig og kan vekke sovende. Den
beskrevne situasjon omfatter bygningsmassen innenfor ca 100 m fra landingspunktet, det vil si sørlig del av
Sentralblokk/høybygg, Gamle Medisin B og nytt kreftbygg, se fig 32 nedenfor.
Side 44 av 69
Figur 32 Beregnet støynivå ca 100 m fra landingsplassen
Innendørs støynivå ved helikopterbesøk kan eventuelt reduseres med ca 10 dBA ved å utstyre rom med
spesielt godt lydisolerende vindu. Med det lavere støynivået som ville opptre i denne situasjonen ville
forholdene for samtale og søvn være tydelig bedre, men ikke helt problemfrie.
Selve landingsplatformen vil gi en liten støyskjerming av helikopteret mot sykehusrom
rett under mens helikopteret befinner seg på selve platformen. De høyeste støynivåene vil likevel opptre
når helikopteret er i lufta i slik posisjon at platformen får liten støyskjermende virkning. For de aktuelle
rommene rett under vil plattformen likevel kunne redusere varigheten av de høyeste støynivåene litt.
Forslag til avbøtende tiltak
I valg av støyreduserende tiltak har det vært viktig å finne gode løsninger som sikrer forsvarlige forhold for
pasientrom med overnatting. Innenfor en radius på 100 m er brukerne av disse rommene den mest
støyutsatte gruppen. Det er valgt å bruke det lille helikopteret som dimensjonerende da dette vil stå for ca
80 % av hendelsene i løpet av et år. Rekkefølgebestemmelsen er utformet som følger:
re utført innen ett halvt år etter at midlertidig brukstillatelse for ny helikopterlandingsplass er
gitt: Pasientrom m/ovenatting skal støyisoleres slik at innendørs støynivå ved inn/utflyvninger m/ lite helikopter ikke
overstiger henholdsvis LAmaks = 75 dB i Parkbygget og LAmaks = 70 dB for resterende sykehusbygg innenfor en radius
I følge Kilde vil løsningen være å skifte vindu i aktuelle rom til vindustype Rw'+Ctr = 35 dB.
Det er gitt en frist på et halvt år etter at midlertidig brukstillatelse er gitt, slik at vindusutskiftingene kan
gjøres på grunnlag av målinger i de aktuelle rom.
7.7.4 Eksisterende boligområde, gravplass og kapell
I forhold til nærområdet vil ca. 100 boliger ligge i støysone I, ihht. plan- og bygningslovens retningslinjer
for arealbruk i flystøysoner (T-1277), se fig 33. Innendørs døgnekvivalent støynivå i de berørte boligene vil
Side 45 av 69
ligge under den veiledende grensen på 35 dBA som er satt for å vurdere isoleringstiltak ved utbygging av
nye flyplasser. Ingen boliger får så høyt utendørs støynivå at det utløser isoleringstiltak etter
Grenseverdiforskriften (Forskrift om grenseverdier for støy, MD 2002). Ingen avbøtende tiltak er
nødvendig.
Figur 33
Møllendal gravplass og kapell i nord belastes med støy fra landingsplassen. Belastningen er liten, med
avbrudd i stillhet og talekommunikasjon på 30-60 sekunder for hver flybevegelse (ca 35 ganger pr måned).
Som fig 26 viser vil hovedbelastningen av støy på dette området være fra dagens base på Grønneviksøren.
Forslag til avbøtende tiltak
Ikke funnet nødvendig
7.7.5 Følger for utarbeidelse av reguleringsplanen
Tas inn rekkefølgekrav i bestemmelsene jf pkt 7.7.3 ovenfor.
7.8 Konsekvenser, helikoptertrafikk og sikkerhet
7.8.1 Grunnlag
Sikkerhets og Risikoanalyse (2006) for den planlagte helikopterlandingsplassen (se vedlegg) viser at:
Risiko tilknyttet den planlagte virksomheten er liten.
Ekstremvær og vanskelige værforhold (kraftig vind, dårlig sikt kraftig regn og/eller thunderstorms)
vil komplisere både flyoperative forhold så vel som pasientforflytning og transport under åpen
himmel (på båre mellom helikopter og heis). Flyging under slike forhold er ikke aktuelt. Man vil
under slike forhold foretrekke å ta pasienten til sentrumsbasen for omlasting og transport i
ambulansebil til sykehuset. I tåke og snøtykke vil helikopteret uansett bli stående på bakken.
Ekstreme forhold er derfor ikke vurdert i fareidentifikasjonen og videre analyse.
Side 46 av 69
Fareidentifikasjonen viste at den faren som er forbundet med høyest risiko er motorsvikt
Verst tenkelig ulykkes og risikoscenario er motorsvikt og havari på eller ved en av sykehusets
bygninger.
I analysen ble 13 hendelser/situasjoner vurdert og fordelingen ble som vist i risikomatrisen under.
Ofte
En gang pr måned
eller mer
Sannsynlig
1 gang pr år
12, 10
1, 5
3
Lite
sannsynlig
en gang per 10 år
Usannsynlig
En gang pr 100 år
Svært
usannsynlig
1 gang pr 1000 år
Konsekvens
4,6
2,13
11,7,8,
9
Ufarlig
Ikke skade
på personer/
ingen skade
på utstyr
En viss fare
Små person
skader/
små skader
på utstyr
Farlig
Større
personskader/
betydelig skade
på utstyr
Kritisk
Kan resultere i
død/stor skade
på utstyr
Katastrofalt
Kan resultere i
mange døde/ store
deler virksomheten
ødelagt
Ingen hendelser er vurdert til både å være svært sansynlig og ha svært stor konsekvens.
To hendelser/situasjoner er vurdert til å være lite sansynlig og ha kritsisk konsekvens. Hendelse 2
gjelder motorsvikt og hendelse 13 gjelder kommunikasjonssvikt mellom navigatør og pilot.
7.8.2 Estimering av sannynlighet
Fareidentifikasjonen viste at den faren som er forbundet med høyest risiko er motorsvikt. I denne
forbindelse er det konstruert et hendelsestre (se illustrasjon 6 i vedlagte rapport) som på en
systematisk måte identifiserer hendelseskjedene som følger av mulig motorsvikt. Verst tenkelig
ulykkes og risikoscenario er motorsvikt og havari på eller i nært ved en av sykehusets bygninger.
De ulike slutthendelsene i hendelsestreet er svært alvorlige, og svært mange av situasjonene vil
kunne føre til store materielle ødeleggelser og tap av liv. Bygnings- og persontettheten i området
vil være årsaken til dette. Samtidig er faren for selve den ukontrollerte styrten estimert som liten
(10 %) i forhold til en kontrollert styrt. Størst sjanse for motorsvikt vil være med èn motor hvor
man kan foreta en kontrollert landing, eller en mer ukontrollert autorotasjon.
7.8.3 Beregning av konsekvens
Beregninger viser at kontrollert havari med helikopteret på deler av bygning/tak på Haukeland kan
resultere i en eksplosjon med påfølgende høgt strålingsnivå, se kap 5 i vedlagte rapport.
7.8.4 Forslag til avbøtende/risikoreduserende tiltak
Gode og hyppige vedlikeholdsrutiner.
Opplæring av vaktpersonell
Skjerming av inntaksluft mot fuellukt
Se for øvrig kap 6 i vedlagte rapport
7.8.5 Konklusjon
Beliggenhet, tekniske forutsetninger og flyoperative forhold er så optimale som de kan få blitt for den
foreslåtte lokalisering. Det som gjenstår er utarbeidelse av beredskapsplaner og organisasjonsmessige grep
Side 47 av 69
som kan sikre en effektiv og sikker drift av den nye helikopterplattformen til sykehuset. Det er en klar
oppfatning blant både sykehusledelsen og Luftambulansen at en helikopterplattform på sykehuset sitt
område sannsynligvis vil redde flere liv i løpet av et år i forhold til dagens praksis med
luftambulansepasienter. Denne nytten må sees opp mot de ulemper og risikoer en slik plattform vil
innebære.
Når man vurderer nytten helikopterplattformen vil ha for pasientbehandlingen opp mot ulempe og estimert
ulykkesrisiko, vurderes en etablering av en helikopterplattform å være en akseptabel løsning.
7.8.6 Avbøtende tiltak/følger for utarbeidelse av planen
Tas inn følgende rekkefølgekrav i bestemmelsene knyttet til midlertidig brukstillatelse for ny
helikopterlandingsplass:
- Beredskapsplaner etter gjeldende regelverk godkjent av Luftfartstilsynet. Planene bør beskrive
organisering og ressurser som kan mobiliseres til forskjellige funksjoner og tider på døgnet,
(for eksempel kl. 08-16, 16-24 og 24-08)
7.9 Konsekvenser, kulturminner og kulturmiljø
7.9.1 Metode
Benytte Byantikvarens kulturminnedokumentasjon (2007) som grunnlag for verdisetting og
konsekvensvurdering, jf
Figur 34 Avgrensing av influensområde.
Side 48 av 69
Avgrensing av influensområde/undersøkelsesområde
Influensområdet er det området som tiltaket kan påvirke. Det skal avgrenses med tanke på direkte og
indirekte konsekvenser. I Riksantikvarens veileder for 2003 er det skissert noen prinsipp for avgrensing av
influensområde for kulturmiljø; kulturhistoriske forhold, landskapsrom, synlighetssoner og korridor. Vi har
i denne delen av konsekvensutredningen valgt å la kulturhistoriske forhold være bestemmende for
avgrensingen av influensområdet. Dette er gjort fordi tiltaket ligger innenfor et klart definert område og
erstatter et eksisterende bygg med sammenlignbart volum og funksjon. På denne bakgrunn avgrenses
influensområdet til planområdet med tilliggende sykehusparkområde, se figur 34.
Verdi- og sårbarhetsvurdering
Det enkelte kulturminnes og kulturmiljøs verdi er vurdert på bakgrunn av datagrunnlaget. Verdien er angitt
på en tredelt skala: liten middels stor. Skalaen er glidende, slik at verdien gjerne kan være liten/middels,
eller middels/stor, med vekt på det som står først.
Verdien er angitt på grunnlag av følgende kriterium for verdifastsettelse iht. til Riksantikvarens veileder fra
2003: Representativitet, sammenheng og miljø, autentisitet, arkitektonisk og kunstnerisk kvalitet, identitet
og symbolverdi, fysisk tilstand, økonomi, bruksverdi og økologi. De er systematisert i kategoriene
kunnskapsverdi, opplevingsverdi og bruksverdi.
Det er gjort en enkel vurdering av det enkelte kulturminnes/kulturmiljøs sårbarhet eller tålegrense, her
definert som kulturminnets/-miljøets grense for når tiltaket endrer innhold og sammenheng i miljøet så mye
at verdien forringes.
Tiltakets omfang
Vurderingen av omfanget er en konkret beskrivelse og vurdering av om, og i tilfelle hvordan, Kreftbygget
(og ev. helikopterlandingsplassen) påvirker det enkelte kulturminne eller kulturmiljø. Vurderingen skal si
noe om grad av endring i kulturminner/kulturmiljøets verdi som følge av tiltaket. Omfangsvurderingen er
gjort etter kriterier gitt i Statens vegvesens Håndbok 140, datert juni 2006 og Riksantikvarens veileder fra
2003. Det er benyttet en 5-delt skala: Stort positivt omfang middels positivt omfang lite/intet omfang
middels negativt omfang stort negativt omfang. Skalaen er glidende, slik at omfanget godt kan betegnes
som lite/middels negativt omfang, med vekt på det som står først.
Tiltakets konsekvens
Tiltakets konsekvens for det enkelte kulturminne/kulturmiljø er fastsatt ved å sammenholde kulturminnenes
, se
verdi med tiltakets omfang av endringer.
vedlegg. Det er her sløyfet de to ytterpunktene på konsekvensviftens gradering, slik at konsekvensen er
angitt på en 7-delt skala: stor negativ middels negativ liten negativ ingen/ubetydelig middels positiv
stor positiv.
I sammenstilling av tiltakets konsekvenser er det gjort en samlet vurdering av tiltakets konsekvenser for
kulturminner og kulturmiljø i influensområdet. Konsekvensene er vurdert opp mot 0-alternativet som
sammenligningsgrunnlag.
Normalt gjennomføres det på bakgrunn av sammenstilling av konsekvenser en rangering av alternativer.
For Kreftbygget foreligger bare ett utbyggingsalternativ i tillegg til 0-alternativet. Det er ikke gjort noen
rangering.
Det presiseres at vurderingene av verdi, sårbarhet, tålegrense og omfang i denne rapporten er
skjønnsmessige vurderinger utført av fagutreder med grunnlag i kildemateriale (Byantikvarens antikvariske
dokumentasjon, 2007) og metode. Det er ikke tatt hensyn til hvilken juridisk status (fredet, ikke fredet) et
kulturminne eller miljø har, eller om det finnes miljø med nasjonal eller regional verdi, den vurderingen
gjøres av kulturminneforvaltningen gjennom plansaken.
Mål for kulturminner, kulturmiljø og kulturminneforvaltningen i området.
Det finnes ingen nedfelte mål for kulturminneforvaltningen i dette området.
Side 49 av 69
7.9.2 Beskrivelse og historikk
Basert på Byantikvarens antikvariske dokumentasjon, Haukeland sykehus (2007).
Historisk utvikling og miljø.
Haukeland, tidligere gårdsbruk og lyststed i Årstad, var opprinnelig en del av den gamle gården Haukeland,
som - i likhet med Landås lenger sør tilhørte Lungegården til 1645. De to gårdene hadde deretter felles
eiere til 1762. I 1897 ble eiendommen solgt til Bergen kommune. Eiendommen omfattet 109 daa innmark
og store utmarksstrekninger, som byen brukte dels til utvidelse av Møllendal kirkegård og dels til bygging
av det nye sykehuset som stod ferdig i 1912.
Det var markedsplass på Haukeland til langt utpå 1800-tallet. Om høsten kom bøndene med slaktekveg, og
byborgere kom dit for å sikre seg kjøttmat for vinteren. Haukeland var tingsted for Skjold skiprede 1706,
1741/42 pg fra 1811. En fredet tinghaug som lå ved Haukeland gård, ble sprengt bort under etableringen av
det nye sykehuset i 1909.
Da Haukeland Sykehus ble bygget var man preget av den tidens filosofi i forhold til hvordan
sykehusområder skulle bygges ut. De ulike bygningene som hadde ulike funksjoner, ble plassert i
paviljonger på et større område. Dette var for å unngå smitteoverføringer. Grøntområder, lys og ren luft ble
også høyt prioritert under planlegging og oppføring av sykehusanlegg på den tiden. Dette bærer Haukeland
Sykehus fremdeles preg av; parkanlegget rundt sykehusbygningene er fremdeles identifiserbart. Selv om
det har skjedd en fortetting av sykehusområdet kan man fremdeles gjenkjenne den opprinnelige planen til
arkitekt Victor Nordan. To av bygningene han tegnet er med i dette planområdet; Den store
epidemipaviljong, nå Gamle medisin B, og den lille epidemipaviljong, nå Hudbygget.
Da sykehuset på Haukeland stod ferdig til bruk i 1912, var det ett av flere sykehus i Bergen. Figur 35 viser
sykehusbebygelsen i 1957. Haukeland sykehus var fra begynnelsen en kommunal institusjon, men har hatt
både fylke og stat som sine eiere fram til staten overtok sykehusene i Norge i januar 2002.
Figur 35 Sykehusbebyggelsen på Haukeland i 1957.
7.9.3 Beskrivelse, verdi- og sårbarhetsvurdering, vurdering av tiltakets omfang og konsekvenser
Nyere tids kulturminner
Innenfor influensområdet er det det eksisterende bygningsmiljø og sykehusparken som det har vært naturlig
å sette fokus på.
Side 50 av 69
1
Gamle Medisin B
(Plassert i kategori 2 bavaring, i forslag til Landsvernplan for sykehusbygg (høringsutkast 2008))
Arkitekt Victor Nordan tegnet Gamle Medisin B i 1907. Bygget sto ferdig oppført og klar til bruk i 1912.
Gamle Medisin B er en monumental murbygning i historisk formspråk med innslag av elementer i
jugendstil. Det er en strengt symmetrisk bygning, med midt- og sidepartiene, markert med ornamentikk og
takutspring. De mange vinduene på bygningen er i tråd med datidens rådende medisinske filosofi om at
mye lys og luft var essienielt for pasientene. Bygningen har en horisontal komposisjon som i første rekke
går ut på å forsterke inntrykket av husets tyngde. Sokkeletasjen har en kraftig rustikamur av gråstein med
små vinduer. Bruksetasjens vinduer har ulik utforming gjennom etasjene. Taket og gavlene er utformet med
avtrapning og vertikale motiver, som gir taket en lett karakter. Flesteparten av vinduene er skiftet, bortsett
fra de smårutete vinduene i buene over hovedvinduene.
Kvalitet
Gamle Medisin B var den første sykehusbygningen som ble oppført på Haukeland. Den var planlagt som
en del av en større helhet, men bare deler av anlegget ble realisert. Bygget har stor arkitektonisk egenverdi
og har kvalitet som symbol og identitetsverdi. Bygget krever mye vedlikehold og mangler mange av de
kvaliteter som dagens sykehusbygg trenger. Gamle medisin B har derfor begrenset bruksverdi. Gamle
Medisin B har høy kunnskapsverdi og opplevelsesverdi
Verdi: Liten
middels - stor
Sårbarhet/tålegrense:
Av de gamle byggene i området er Gamle Medisin B det som blir mest berørt av Kreftbygget og
helikopterlandingsplassen. Kreftbygget skal kobles sammen med Gamle Medisin B til en enhet. Gamle
Medisin B er likevel et robust bygg som kan tåle visse endringer i det omkringliggende bygingsmiljø.
Figur 36
Gamle medisin B, midtparti fasade mot øst.
Foto: Tone Takvam
Figur 37
Detalj Gamle medisin B: Rustikamur i sokkeletasjen.
Foto: Tone Takvam
Side 51 av 69
Omfang
Kreftbygget erstatter det gamle Hudbygget og det er forutsatt at det skal bygges i 6 etasjer og kobles
sammen med Gamle Medisin B og Sentralblokksokkelen. HUS sine krav til bruksareal i Kreftbygget gir to
valg; enten å sette opp en slank bygningskropp i 6 etasjer eller å bygge en lavere og tyngre bygingsstruktur.
Det er valgt å gå for det første alternativet. Et 6 etasjes bygg betyr at Gamle Medisin B i praksis ikke vil
være synlig, sett fra vest. Sett fra sør og øst vil Kreftbygget helt klart virke mer dominerende i forhold til
Gamle Medisin B enn det Hudbygget i dag gjør. Valg av bygningsstruktur/volum gjør det derimot mulig å
kompensere for dette ved å trekke det lengre sør i forhold til dagens Hudbygg og etablere et større atrium
mellom Gamle Medisin B og Kreftbygget.
En riving av Hudbygget vil gjøre at Gamle Medisin B vil miste noe av sin kunnskapsverdi som del av et
gammelt sykehusmiljø. Atriet vil åpne opp og gi mer plass rundt Gamle Medisin B og vil bidra til at
opplevelsesverdien av bygget ikke blir vesentlig endret.
Når det gjelder plasseringen av helikopterplattformen så vil denne, med sin nærhet til bygget, til en hvis
grad ha en negativ innvirkning på Gamle Medisin B. Bakgrunnen for helikopterplattformens plassering er
redegjort for under ptk 7.3.2.
Stort positivt omfang middels positivt omfang lite/intet omfang middels negativt omfang stort
negativt omfang
Konsekvens
Stor negativ middels negativ
liten negativ
0
liten positiv
middels positiv
stor positiv
2
Gamle Isolat (H-bygget)
(Plassert i kategori 1 fredning, i forslag til Landsvernplan for sykehusbygg (høringsutkast 2008))
Planene for Bergens nye jernbanestasjon langs Lungegårdsvannets østside medførte at en
obse
erfor bestemt at en
liknende innretning måtte bygges på Haukeland. Det ble derfor oppført et lite hus sør for
epidemiavdelingen, hvor den fremdeles befinner seg. Det er et lite trehus i jugendstil. Gamle Isolat har
beholdt sin orginale kledning og enkelte vinduer. Fasade mot sør har nye vinduer og på fasade mot vest er
det et nyere tilbygg. I dag benyttes bygningen til brannøvelser.
Kvalitet
Bygget har en arkitektonisk egenverdi og har kvalitet som symbol og identitetsverdi. Bygget benyttes ikke
til sykehusvirksomhet i dag og har liten bruksverdi.
Gamle Isolat har en middels til stor kunnskapsverdi og opplevelsesverdi
Verdi: Liten - middels - stor
Side 52 av 69
Figur 38 Gamle isolat, sett fra øst.
Figur 39 Gamle isolat, originalt
jugendvindu. Foto: Tone Takvam
Sårbarhet/tålegrense
Gamle Isolat ligger like sør-øst for tiltaket og blir ikke direkte berørt. Bygget tåler visse endringer i det
omkringliggende bygingsmiljø.
Omfang
Gamle Isolat skal bestå i sin helhet. Det er et av de minste gjenværende sykehusbygningene i området. Det
blir ikke direkte berørt og vil fremdeles være frittstående. Som følge av tiltaket vil det miste noe av sitt
opprinnelige miljø og dermed vil det miste noe av sin opplevelsesverdi og kunnskapsverdi.
Stort positivt omfang
negativt omfang
middels positivt omfang
Konsekvens
liten negativ
0
lite/intet omfang
liten positiv
middels negativt omfang
middels positiv
stort
stor positiv
3
IT-bygget (tidl. Poliomyelittinstituttet)
(Plassert i kategori 2 bavaring, i forslag til Landsvernplan for sykehusbygg (høringsutkast 2008))
Halvdan B. Grieg tegnet det tidligere poliomelittinstituttet som stod klart til bruk i 1954.
Bygningen er i tre etasjer, som samtlige er åpne mot vest. Beliggenheten i skrånende terreng medfører at 1.
etg. mot øst, ligger under grunnlinjen. Arkitekt Grieg planla også påbygning av en ekstra etasje.
Figur 40 IT-bygget. Foto: Tone Takvam
Figur 41 Inngangsparti ved It-bygget Foto: Tone Takvam
Side 53 av 69
Kvalitet
IT-bygget er tegnet i et funksjonalistisk formspråk og har en rekke detaljer med høy arkitektonisk kvalitet
og er i besittelse av antikvarisk verdi. Man bør spesielt legge merke til inngangspartiet med enkle, slanke
søyler og et utkragende uværstak over døren. Alt i et stramt design. Det er også enkel markering under
vinduene, som løser opp bygningens strenge uttrykk. Bygget har en høy arkitektonisk egenverdi og har
kvalitet som symbol og identitetsverdi. Bygget har middels bruksverdi, og middels til høy kunnskapsverdi
og opplevelsesverdi
Verdi: Liten
middels - stor
IT-bygget ligger like nord for det nye tiltaket. Det ligger idag inneklemt mellom det nye Parkbygget,
Sentralblokken, Hudbygget og gamle Medisn B.
Det tåler visse endringer i det omkringliggende bygingsmiljø.
Omfang
IT-bygget skal bestå i sin helhet. Det blir ikke direkte berørt av tiltaket. Riving av eksisterende bygg og nye
byggegrenser for Kreftbygget vil åpne mer opp foran IT-bygget og forbedre siktlinjene øst-vest. Den totale
opplevelsesverdien er derfor vurdert til å bli betydelig bedret, se for øvrig figur 46 og 47. Det nylig
oppførte Parkbygget har hatt mye større negativ invirkning på IT-bygget og miljøet rundt enn omsøkte
tiltak vil få!
negativt omfang
middels positivt omfang - lite/intet omfang
Konsekvens
4
liten negativ
0
liten positiv
middels positiv
stort
stor positiv
Hudbygget
av det store sykehusanlegget. Denne bygningen stod ferdig like etter den store epidemipaviljong ble
oppført. Bygget har 3 etasjer og delvis en tilbaketrukket 4 etasje.
Figur 42 Hudbygget sett fra vest. Foto: Tone M. Takvam
Figur 43 Gelender, Hudbygget. Foto: Tone Takvam
Kvalitet
Opprinnelig var dette en enetasjes bygning i samme arkitektoniske formspråk som resten av bebyggelsen
på Haukeland. I 1952 ble imidlertid denne bygningen om- og påbygget, og gitt sin nåværende form.
Bygningen kan karakteriseres som funksjonalistisk, og har en del flotte arkitektoniske detaljer som svart
smijernsgelender og vindusfelt som markerer trappeoppgang.
Bygget har en høy arkitektonisk egenverdi og har kvalitet som symbol og identitetsverdi.
Bygget har liten bruksverdi og en middels til høy kunnskapsverdi og opplevelsesverdi
Side 54 av 69
Verdi: Liten
middels - stor
Bygget skal rives
Omfang
Tiltaket forutsetter at bygningen blir fjernet. Dette vil medføre tap i sykehushistoriske henseende og i
opplevelses øyemed.
negativt omfang
Konsekvens
liten negativ
0
lite/intet omfang
liten positiv
middels positiv
stort
stor positiv
5
Sykehusparken
Haukeland Sykehus ble bygget på den tidligere Haukeland Gård, som har vært i drift siden middelalderen,
da under Lungegårdsgodset. Sannsynligheten for at noen av trærne i området kan stamme fra tiden med
gårdsdrift er relativt stor.
Som tidligere nevnt var det av stor betydning for sykehusanlegg som ble etablert på slutten av 1800-tallet
og begynnelsen av 1900-tallet, at man hadde store grøntarealer tilgjengelig. Plasseringen av
sykehusbygningene som paviljonger gjorde det mulig å etablere gode uterom for parkmessig opparbeidelse.
Parkanlegget er over tid fortettet gjennom nokså planløs utbygging, og bare selve kjernen ved Gamle
Hovedbygning er noenlunde inntakt. Spesielt Sentralblokken, men også det nyoppførte Parkbygget har
redusert parkens verdi vesentlig.
Figur 44 Eik ved grøntareal mellom Lunge- og Hudbygg.
Foto:Tone Takvam
Figur 45 Allé mot Gamle Hovedbygning.
Foto: Tone Takvam
Side 55 av 69
Kvalitet
Sykehusparken er et godt eksempel på hvordan parker og grøntområde, lys og ren luft ble høyt prioritert
under planlegging og oppføring av sykehusanlegg for 100 år siden. De ulike bygningene som hadde ulike
funksjoner, ble plassert i paviljonger på et større område. Dette bærer Haukeland sykehus fremdeles preg
av; restene av parkanlegget rundt sykehusbygningene er fremdeles identifiserbare. Selv om det har skjedd
en fortetting på sykehusområdet kan man fremdeles gjenkjenne den opprinnelige planen til arkitekt Victor
Nordan.
Miljøet har stor kunnskapsverdi. Pga mye fortetting og delvis manglende vedlikehold av parken har den i
dag middels opplevelsesverdi og bruksverdi.
Verdi: Liten
middels - stor
Utbyggingen skal skje på et allerede bebygd areal helt sør og i utkanten av selve sykehusparken. Dette
arealet har derfor relativt stor tålegrense i forhold til den sentrale delen av parken.
mot Ibsens gate skal bevares. Det mest sentrale og verdifulle parkområdet i nord v/Gamle hovedbygning
blir ikke direkte berørt. Dette området tåler derimot ingen fortetting og oppdeling før den mister sin
historiske verdi.
Omfang
Det nye bygget trekkes lenger sør og vest i forhold til dagens Hudbygg. Dette gjør det mulig å etablere
sammenhengende grøntstrukturer fra sykehusparken og ned mellom Kreftbygget og Gamle Medisin B.
Samtidig vil en fjerning og opprydding i overflateparkeringsplassene, spesielt i sør, være positivt for
området.
negativt omfang
Konsekvens
liten negativ
0
lite/intet omfang
liten positiv
middels positiv
stort
stor positiv
Automatisk fredete kulturminner
Det er ingen kjente automaiske fredete kulturminner som blir berørt av tiltaket.
7.9.4 Avbøtende tiltak/følger for reguleringsplanen.
Kreftbyggets omfang mot nord og øst reduseres i forhold til dagens Hudbygg. Dette sikrer siktlinje
øst/vest og mer luft mellom eksisterende og nytt bygg. Dette vil være en stor forbedring i forhold til
dagens situasjon der IT-bygget, Hudbygget, Parkbygget, Sentralblokken og Gamle Medisin B ligger
veldig nære hverandre og gir et uoversiktlig inntrykk.
I reguleringsbestemmelsene stilles det høye arkitektoniske krav til nytt bygg og nye parkareal rundt
Kreftbygget.
7.9.5 Samlet konsekvens
De største negative konsekvensene er knyttet til fjerningen av Hudbygget. Videre vil Kreftbygget og
helikopterlandingsplassen gi middels negativ konsekvens for Gamle Medisin B. Avbøtende tiltak kan
mildne noen av konsekvensene og virke positivt inn på kulturminnene/kulturmiljøet. Slik tiltaket vurderes
idag vil de negative konsekvensene ha noe større betydning enn de positive.
Samlet konsekvens: middels til liten negativ konsekvens
Stor negativ
middels negativ
liten negativ
0
liten positiv
middels positiv
stor positiv
Side 56 av 69
7.10 Sammenstilling av konsekvenser m/ forslagstillers anbefaling
7.10.1 Samlet konsekvens, se tabell 4.
Tabell 4 Samlet konsekvens
Tema
Kap
Konsekvens
Avbøtende tiltak
Vei og trafikk
7.6
Bygging av Kreftbygget
har liten betydning for den
trafikkale situasjon i
Nattlandsveien/ Ibsenkrysset,
men forsinkelser i krysset vil
forsterkes fram mot 2015 pga
andre utbygginger i
Årstadområdet, samt lenger
sør og øst i Bergensdalen.
fører til en reduksjon av
antall parkeringsplasser
HUS:
skal etablere attraktive og
sikre sykkelparkeringsplasser utenfor
nytt Kreftbygg ihht norm
skal etablere gode
garderobefasiliteter i nytt
kreftbygg for ansatte som
sykler
bør kartlegge bosted og
reisemiddelfordelingen
blandt ansatte, pasienter og
besøkende
bør utarbeide en
handlingsplan for Mobility
Management og parkeringsog trafikksituasjonen på
HUS sitt område for
perioden fram mot 2020.
bør etablere en ringbuss/
shuttlebussrute mellom
sentrum og HUS via
Danmarksplass
bør forbedre skiltingen
internt på sykehusområdet
Støy fra
helikopterlandingsplass
7.7
Helikopter-trafikk og
sikkerhet
7.8
Kulturminner og
kulturmiljø
7.9
Vil i hovedsak berøre selve
sykehusområdet.
Tilliggende boligområder og
Møllendal gravplass vil bare i
marginal grad få økt
støybelastning i forhold til
eksisterende situasjon)
Alltid en ulykkesrisiko
knyttet til en helikopterlandingsplass. Holdt opp mot
nytten den vil ha for
pasientbehandling vurderes
etableringen å være en
akseptabel løsning.
De største negative
konsekvensene er knyttet til
fjerningen av Hudbygget.
Videre er det mindre negative
konsekvenser knyttet til
endringen i kulturmiljøet som
består av sykehusparken og de
gamle sykehusbyggene.
Hensyntatt i
planen/kommentar
De to første
punktene er foreslått
tatt inn som
rekkefølgekrav i
bestemmelsene.
Må gjøres støyisolerende
tiltak i pasientrom med
overnatting innenfor en
radius på 100 m fra
helikopterplattformen.
Tatt inn som
rekkefølgekrav i
bestemmelsene
Etablere beredskapsplaner
etter gjeldende regelverk
godkjent av
Luftfartstilsynet.
Tatt inn som
rekkefølgekrav i
bestemmelsene
Byggegrense mot nord og
øst reduseres i forhold til
Hudbygget for å sikre
siktlinje øst/vest + mer luft
mellom byggene.
Stille høye arkitektoniske
krav til nytt bygg og nye
parkareal rundt Kreftbygget.
Pkt 2 er tatt inn som
rekkefølgekrav i
bestemmelsene.
Side 57 av 69
7.10.2 Forslagstillers anbefaling
Det er gjennomført en konsekvensutredning av tiltakets konsekvenser for vei og trafikk, støy fra
helikopterlandingsplass, helikoptertrafikk og sikkerhet samt kulturminner og kulturmiljø. Både
konsekvensene av ny helikoterlandingsplass og bygging av nytt kreftbygg medfører negative konsekvenser.
Samlet sett vurderes disse til å være relativt begrenset i forhold til de betydelige positive konsekvensene
som økt og forbedret pasientbehandling gir. Samlet sett vurderes tiltakene derfor å ha positive
konsekvenser.
Side 58 av 69
8. BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET
8.1 Innledning
Det er utfordrende å finne gode løsninger i et så mangfoldig område som denne delen av sykehusområdet
er. Området er bygd ut over mange år, i flere etapper og delvis uten god planlegging. Utnyttelsen er også
relativt høy. Dette har resultert i et område som er uoversiktlig, trangt og lite innbydende. Rivingen av
Hudbygget gir mulighet for å rydde opp i noen av disse forholdene. Området mellom Hudbygget og
Sentralblokken er spesielt trangt og uoversiktlig og har derfor vært helt nødvendig å åpne opp. Avstanden
mellom Sentralblokken og Hudbygget er i dag ca 5 meter. Avstanden til Kreftbygget vil bli ca 20 meter.
Dette vil i tillegg til å gi plass til ny adkomst og forankring av helikopterplattformen, åpne opp og gi det
nødvendige rommet som kreves rundt et så massivt bygg som Sentralblokken er. Samtidig har det vært
avgjørende å åpne opp området mellom Gamle Medisin B og Kreftbygget.
8.2 Reguleringsformål
Se kap 7
8.3 Byggeformål
Se kap 7
8.4 Lekeareal/uteoppholdsareal
Se kap 7
8.5 Parkering
Se kap 7
8.6 Trafikkareal
Se kap 7.
8.7 Støytiltak
Som omtalt under kap 6.11 viser Kildes støyrapport 4090-1 at området er utsatt for støy fra vegtrafikk.
Utfordringene knyttet til støy mener vi er tilfredsstillende løst ved planleggingen av Kreftbygget. Bygget er
utformet som en skjerm mot trafikken i Ibsens gate. Sammenbygningen med Gamle Medisin B danner et
atrium med åpning mot nord. Sammenbygningen mellom byggene i sør er vist i 4 plan med åpning for
gående på bakkeplan. Hvorvidt denne åpningen vil gi vesentlige støylekkasjer inn i atriet er ikke undersøkt.
Dette gir det nye bygget en stille side og området mellom Gamle Medisin B og Kreftbygget vil da få
tilfredsstillende støyforhold som uteareal.
Helikopterstøy, se kap 7.7.
8.8 Avfallshåndtering/miljøstasjon
På Kreftbygget legges det opp til kildesortering av avfall i henhold til avfallsplanen samt gjeldende regler
og rutiner ved Haukeland Universitetssjukehus. Det vanlige avfallet kan skilles i restavfall og 12 kategorier
til gjenvinning: myk plast, hardplast, EPS (isopor), aviser/tidsskrifter, kontorpapir, papp/kartong, klart
glass, farget glass, trevirke, jern og metaller, matavfall og hageavfall. Det er selvfølgelig ikke behov for
disse på alle avdelinger og rom.
stikkende/skjærende, sug/dren, cytostatica, patologisk, patologisk/lavradioaktivt og medisinsk
avfall. De ulike fraksjonene oppstår på forskjellige rom med ulike funksjoner. Tilsvarende finnes et system
for farlig avfall, som er delt inn i hovedgruppene kjemikalier, radioaktivt, EE-avfall (elektrisk og
En del av avfallskategoriene blir samlet inn direkte fra rommene og
transportert til den sentrale miljøhallen på sykehuset, mens noen blir mellomlagret på lokale miljøstasjoner
eller egne mellomlagre inntil henting når mengden er passe stor.
Side 59 av 69
I videre planlegging vil de ulike avdelinger og funksjoner vurderes med tanke på nødvendig utstyr til
kildesortering, restavfall, sykehusavfall og farlig avfall, slik at tilstrekkelig areal avsettes til dette formålet,
både til oppsamlingsbeholdere på alle rom og til lokale miljøstasjoner og mellomlagre. Det skal også legges
vekt på at kontakten mellom avfall og pasienter og ansatte blir minimalisert. Dette gjelder spesielt
sykehusavfallet og det farlige avfallet. Transport av avfallet fra det nye anlegget til miljøhallen vil skje som
i dag. Det vil si med det automatiske underjordiske transportsystemet, der dette er tilgjengelig og
hensiktsmessig. I praksis vil alt avfallet hentes slik med unntak av grovt avfall som ikke får plass, og
risikoavfall og farlig avfall. Dette vil bli hentet via rampe i sørenden av bygget med liten lastebil, som
bringer det til miljøhallen. Det vil bli lagt vekt på å tilrettelegge forholdene slik at sykehusets mål om
redusering av mengden restavfall gjennom økt kildesortering skal oppnås. Likeledes skal det tas hensyn til
lov- og
regelverk for å sikre en miljø- og ressursmessig avfallshåndtering som likevel tilfredsstiller krav
til arbeidsmiljø, estetikk, effektivitet og kostnader.
8.9 Vann og avløp
Følgende rekkefølgekrav er tatt inn i bestemmelsene: I planområdet kan tiltak som nevnt i pbl § 93 ikke
godkjennes før det foreligger godkjent rammeplan for vannforsynings-/overvanns- og spillvannsystemet,
samt uttak for brannslukking. VA-rammeplanen må godkjennes av VA-etaten og vil være styringsredskap
for detaljprosjekteringen.
Grunnforholdene på tomten består i all hovedsak av fjell og medfører fjellsprengning, fjellsikring og
massetransport. Bygningen fundamenteres på fjell. Det forutsettes at graveskråninger og sprengte
skjæringer sikres forskriftsmessig i forbindelse med grunnarbeidene.
Se ellers kap 7 for helikoptertraffikk og sikkerhet.
8.11 Annet
Intet relevant
Side 60 av 69
9. KONSEKVENSER AV PLANFORSLAGET
9.1 Overordnede planer og vedtak
Området vurderes å være planlagt i tråd med Fylkesplanens føringer og retningslinjer.
Området er avsatt til byggeområde i gjeldende kommuneplans arealdel og planforslaget vurderes derfor å
være i tråd med denne.
9.2 Eksisterende reguleringsplaner
Ny reguleringsplan erstatter del av reguleringsplan 1193.0000. Planforslaget vurderes ikke å være i strid
med eller vanskeliggjøre gjennomføring av denne eller tilliggende reguleringsplaner.
9.3 Estetikk
Som beskrevet i kap 7 planlegges det nye bygget med en maks byggehøyde kote på + 76,5 m. Dette
tilsvarer ca 1,5 etg over eksisterende Hudbygg og ca 1 etg over Gamle Medisin B. Dette er ikke ideelt og
fører til at det nye bygget vil bli noe mer dominerende i forhold til Gamle medisn B enn det Hudbygget
gjorde. Alternativet hadde vært å redusere byggehøyden og heller utvidet omfanget av de lavereliggende
etasjene. Dette vurderes totalt sett som en dårligere løsning da avstanden mellom byggene da ville ha blitt
langt mindre. Totalt sett vurderes arealbehovene på ca 17.000 m2 som så viktig at det i denne
sammenhengen er styrende.
I utformingen og plasseringen av helikopterplattformen har hensiktsmessig plassering og sikkerhet vært det
viktigste fokuset.
Figur 46 nedenfor viser dagens situajon sett mot øst, med IT-bygget og Sentralblokksokkelen til venstre og
Hudbygget til høyre. Figur 47 viser utsnitt fra 3D-modell med ca samme ståsted med henholdsvis
Kreftbygget til høyre og helikopterlandingsplassen.
Figur 46
Figur 47
9.4 Konsekvenser for nabober
Når det gjelder støy fra helikoptertrafikk, se kap 7.7.
Reguleringsplanen legger opp til at Kreftbygget kan plasseres opp mot 15 m lenger vest (i nord) og 20 m
lenger sør i forhold til eksisterende Hudbygg. Dette fører til at bygget kommer nærmere nabobebyggelsen i
Ibsensgate. I tillegg er det foreslått å øke byggehøyden med 1,5 etg i forhold til eksisterende Hudbygg.
Side 61 av 69
Eneboligene og tomannsboligene i Ibsensgate har sin utsikt mot vest og sør og disse forhold vil følgelig
ikke bli berørt av Kreftbygget. Grunnet områdets beliggenhet ved foten av Ulriken (i øst) er det liten grunn
til å tro at bygget vil ha noen vesentlig påvirkning på morgensolen. Den største konsekvensen for naboene
og trafikkanter i Ibsensgate er fjernvirkningen og følelsen av at bygget vil komme tettere på.
9.5 Trafikk- og parkeringsforhold
Se kap 7.
9.6 Kulturminner
Se kap 7.
9.7 Friluftsaktivitet, naturområder, barn og unges interesser i nærmiljøet
Planområdet omfatter ikke offentlige uterom, friområder, friluftsområder eller områder for barn og unge.
Når det gjelder utearealer til Kreftbygget er dette tilfredsstillende ivareatatt i planforslaget. I atrien mellom
Gamle Medisin B og Kreftbygget er det lagt opp til å etablere en grønn sone for pasienter, som
tilfredsstiller kravene til støy. Grunnet Kreftbyggets høyde vil atrien få noe mindre gode solforhold spesielt
ettermidag vår og høst. I prosjekteringen bør det det vurderes løsninger som kan bedre denne situasjonen.
Alternativer kan være å åpne opp deler av bygget mot vest eller redusere byggets høyde mot sør og vest.
9.8 Privat og offentlige servicetilbud
Etableringen av Kreftbygget vil kunne generere nye arbeidsplasser og en utvidelse av sykehusbarnehagen
bør vurderes på sikt.
Ut over dette anses ikke dette pkt å være relevant for planforslaget.
Flom og ras
Bergen kommune har i de siste årene gjort kartlegging av områder utsatt for ras, flom, ekstremvind etc.
Planområdet er ikke nevnt som potensielle fareområder i noen av disse rapportene.
Radon
I forbindelse med utredningsarbeidet er det foretatt radonmålinger av eksisterende bygninger
på Haukeland Universitetssjukehus i regi av Asplan Viak, se vedlagt Radonrapport datert september 2007.
Det ble utplassert 10 sporfilmer rundt om på sykehusets område. 5 av disse befant seg innenfor
planområdet. Sporfilmene var utplassert i perioden 18.5.2007 31.7.2007.
Målingene viste kun en måling med verdier så vidt over den anbefalte tiltaksgrensen for boliger. Det
anbefales derfor at man ved nybygg i dette området tilrettelegger for utførelse av radontiltak. Det bør
sørges for en tett sålekonstruksjon for å begrense innstråling av radon og det bør sørges for normalt
luftskifte og derved god ventilasjon av inneluften. Membran (radonsperre) bør også benyttes.
Spesialavfall
Undersøkelser foretatt av Molab viste at Hudbygget har miljøfarlige stoffer i bygningsmassen, se vedlagte
rapport datert 11.9.2006. Riving av bygget krever derfor tillatelse etter Forurensingsloven. Ansvarlig
myndighet er Fylkesmannen.
Annet
Det er vurdert ikke å være behov for særskilte utredninger rundt forhold som luftforurensning, inversjonsog kuldedrag, spesialavfall, bombemål. Det ligger ingen kraftlinjer i nærheten.
Det er utarbeidet en egen ROS analyse for Helikopterlandingsplassen. Se kap 7.8
9.10 Infrastruktur (vei/vann/avløp, el-anlegg etc.)
El-forsyning
Vurderinger i forhold til flytting av eksisterende eller etablering av ny nettstasjon gjøres i samarbeid med
BKK i detaljeringsfasen.
Side 62 av 69
Vann og avløp
Ihht uttalelse fra VA-etaten tillates det ikke tilført mer overvann til Ibsens gate pga manglende kapasitet.
Det beste alternativet er derfor sansynligvis å å føre dette ned i Haukelandsveien. Ved utarbeidelse av VArammeplan, som forutsatt i rekkefølgebestemmelsene, skal imidlertid disse forholdene avklares nærmere
med VA-etaten.
9.11 Konsekvenser for næringsinteresser
Tiltaket vil ikke medføre vesentlige konsekvenser for næringsinteresser i nærområdet
9.12 Juridiske/ økonomiske konsekvenser for kommunen
Som planforslaget viser foreslåes det å rydde opp i eiendomsforholdene sør i planområdet. Det foreslåes at
følgende gnr/bnr: 162/407, 162/409, 162/410 og 162/914 (eid av Bergen kommune) slås sammen med
gnr/bnr 162/913. Utover dette vurderes ikke tiltaket å medføre vesentlige juridiske eller økonomiske
konsekvenser for Bergen kommune.
Side 63 av 69
10.UTTALELSER OG MERKNADER
Sammendrag av uttalelser og merknader til oppstart av reguleringsplanarbeid og høring av planprogram,
med forslagstillers kommentar.
Bkk nett
30.08.06
BKK gjør oppmerksom på at det i området er hsp.kabler, lsp.kabler, lsp.linjer og nettstasjoner. Vedlagt kart
viser trase for ledningsanleggene.
Dersom eksisterende nettstasjon ikke kan forsyne nytt kreftbygg, må det avsettes nødvendig areal for ny
nettstasjon. Nettstasjonen må plasseres min. 1,5 m fra veikant og med tilkomst på 1 m rundt den. Størrelsen
på nettstasjonen er 2,5 x 4 m. Nettstasjonen skal plasseres sentralt i forhold til effektuttaket i området.
Behov for endringer og omlegging av installasjoner bør opplyses om på et tidlig stadium slik at nødvendig
prosjekteringsarbeid kan samordnes med øvrig arbeid.
Kommentarer til planprogrammet
Ingen
Asplan Viaks kommentar:
Tas til etterretning
Bergen Kirkelige Fellesråd
28.08.06
Ønsker ikke at innflygningssonen fra nord kommer inn over kirkegårdens område, med den frekvens som
det er lagt opp til, vil det bety betydelig økning i støybelastning.
Ingen
Ifølge støyvurdering utarbeidet av Kilde Akustikk april 2004 så vil støy fra landingsplassen gi en liten
merbelastning for Møllendal gravplass og kapell. Støysituasjonen her er i hovedsak bestemt av trafikken til
og fra helikopterlandingsplassen på Grønneviksøren.
Bergen kommune, Grønn Etat
07.09.06
I utarbeidelse av plan for området er det viktig å ta vare på mest mulig av det grønne preget området har i
dag.
Ser behov for at det skal lages en helhetlig plan som ivaretar grønnstrukturen på en god måte. Dagens
parkeringsplasser på bakkenivå bør kunne erstattes av et underjordisk parkeringsanlegg.
Vedlegg til merknaden: bestemmelser og retningslinjer til kommunedelplanens arealdel
Ingen
Eksisterende grønnstruktur er godt iveretatt og hensyntatt i planarbeidet. Det vil ikke bli bygd nytt
parkeringsanlegg i tilknytning til nytt kreftbygg. Parkeringssituasjonen innenfor planområdet vil bli ryddet
opp i. Bla.vil flere av dagens overflateparkeringsplasser gå ut.
Side 64 av 69
Statens vegvesen, Plan
og forvaltning Bergen distrikt
11.08.06
For Statens vegvesen er det først og fremst forholdet til økt trafikk og konsekvensene for trafikkavvikling
på vegsystemet forbi Haukeland Universitetssykehus som er spesielt viktig å få avklart. Forhold som
avstand til ny bebyggelse og miljøpåvirkning på omgivelsene fra fremtidig helikopterlandingsplass i
sørvestre del av sykehusanlegget har også stor interesse.
Statens vegvesen ser store utfordringer i arbeidet med å finne gode trafikkløsninger for atkomst til de nye
bygningene og tilhørende parkeringsarealer. Det er viktig å gjennomføre en omfattende trafikkanalyse for å
vurdere om denne atkomsten skal løses fra eksisterende hovedatkomst til sykehuset eller gjennom en ny
forbindelse fra Ibsens gate.
Ingen vesentlige
Det vil ikke bli bygd nytt parkeringsanlegg i tilknytning til nytt kreftbygg.
Bergen kommune, Bergen brannvesen
14.07.06
Atkomst for brannvesenet.
Bergen brannvesen forutsetter at rednings og slokkemannskap, med nødvendig utstyr, har brukbar
tilgjengelighet til og i byggverkene. (jf. TEK teknisk forskrift til plan og bygningsloven av 97, § 7-28).
og oppstilling for brannvesenets kjøretøy på brann/ skadested.
Slokkevannsforsyning
Krav til slokkevann skal være med i reguleringsfasen. VA-
n i Bergen
utarbeidelse av reguleringsplan.
Vann til sprinkleranlegg
Dersom det er aktuelt at byggverkene i det aktuelle området skal sprinkles, må kommunen påse at
vannforsyningen til sprinkling blir prosjektert og etablert.
Ingen
Krav til rammeplan, der dette vil være tema, er tatt inn som rekkefølgekrav i bestemmelsene.
Bergen kommune, Vann og avløpsetaten
VA etaten opplyser om vannforsyning og avløpssituasjon i området.
08.09.06
Nybygg i planområdet kan påregne tilknytningsrett til offentlig va-nett fra VA-etaten. Dersom private
ledninger skal benyttes forutsettes det at ansvarlige prosjekterende foretar en faglig vurdering av disse.
Det må påregnes å føre frem slukkevann til planområdet. For ny bebyggelse (hvert enkelt brannobjekt) skal
maks avstand til slukkevannsuttak være 200 m, målt langs kjørbar vei.
For TU 20-39% er det krav om at brannobjektet skal nås fra minst 1 uttak innenfor maksimalavstanden. For
TU 40 60 % er det krav om at brannobjektet skal nås fra minst 2 uttak innenfor maksimalavstanden. For
TU over 60 % skal planene forelegges Brannvesenet som kan kreve flere slukkevannsuttak. Vannledning
frem til slukkevannsuttak skal overtas av kommunen v/ VA etaten. Off. vannledning skal utføres i 150
med mer duktilt støpejern.
Side 65 av 69
Dersom det skal benyttes sprinkling må ansvarlig prosjekterende vurdere hvilket trykk og vannmengde som
vil være nødvendig til dette behov. Installering av alle typer sprinkleranlegg må avklares med VA etaten i
anmodning om forhåndsuttalelse.
Overvann tillates ikke ført til avløpsfellesledning i Ibsensgate. Dersom avløpsvannet avviker fra vanlig
husholdningsavløp skal det søkes om påslipp av avløpsvann til Vann og avløpsetaten.
Avløpsvann som kan inneholde bensin, olje med mer skal føres inn på nettet via oljeutskiller.
Evt. fettholdig avløpsvann skal føres inn på nettet via fettutskiller.
Vedlegg: VA _ Gemini kartutsnitt
Ingen
Asplan Viaks kommentar: Krav til rammeplan er lagt inn som rekkefølgekrav i bestemmelsene.
Luftfartstilsynet
19.09.06
Planene om helikopterlandingsplass er tidligere behandlet av Luftfartstilsynet, og Helse Bergen HF fikk
konsesjon etter luftfartsloven til bygging og drift den 26.07.04.
Luftfartstilsynet fattet den 23.08.04 også vedtak om krav til teknisk/ operativ godkjenning av
helikopterlandingsplassen. I den forbindelse ble Helse Bergen HF bedt om på tidligst mulig tidspunkt ta
kontakt med Luftfartstilsynet med sikte på gjensidig informasjon, herunder registrering av eventuelle
problemstillinger.
Dette er ikke minst viktig på bakgrunn av nye flyoperative krav til medisinske flygninger med helikopter.
Ingen
Følgende er lagt inn som rekkefølgebestemmelse i planens reguleringsbestemmelser:
Følgende tiltak må være utført før det kan gies midlertidig brukstillatelse for ny helikopterlandingsplass:
Hordaland fylkeskommune
09.08.06
Kommentarer til plan og planprogrammet:
Det er opplyst i planprogrammet at ein vedtatt arealplan for Helse Bergen ligg til grunn for lokalisering av
nye tiltak. Kreftbygget er eit av dei prioriterte utbyggingsprosjekta i arealplanen. Det er noko uklart kva
omfang og status denne arealplanen har i høve til aktørar utanfor Helse Bergen, og kva planprosess som
ligg til grunn for planvedtaket. Framgår ikkje av planprogrammet om eventuelle alternativ til det utpeika
planområdet er tilstrekkelig overveidd i overordna arealplan eller korleis tilgrensande areal er tenkt
disponert. Med den foreslåtte planavgrensinga som føresetnad, kan ein stå i fare for å undervurdera
vesentlege element i høve til arealbruken på heile sjukehusområdet i eit langsiktig perspektiv.
Ein samla reguleringsplan evt. ein kommunedelplan for heile sjukehusområdet ville vore eit bedre
utgangspunkt for det aktuelle planprosjektet.
Også tilgjenge for reisande med kollektivtrafikk til og frå Haukeland må vurderast. Det same gjeld tilkomst
for gående og syklistar og behov for sykkelparkering. Meiner tiltak i høve til kollektivtrafikken burde vore
meir prioritert foran eit nytt underjordisk parkeringsanlegg.
Fylkesplanen og arealpolitiske retningsliner bør vera premissar for planarbeidet, jf. vedlegg II pkt. b) i
Forskrift om konsekvensutgreiing. Her er det lagt vekt på at ny arealbruk og transport skal planleggjast i
høve til kvarandre og at lokalisering av næringsverksemd og tenesteyting skal skje med omsyn til effektiv
arealutnytting og lågast mogleg transportbehov.
Meiner ROS-analysen Transportberedskap Hordaland 2005 og fylkesdelplan for funksjonshemma
Deltaking for alle - bør vera relevante plangrunnlag.
Side 66 av 69
Plannivå og avgrensing av planområdet er avklart med Bergen kommune. Egen trafikkanalyse og
kulturminnedokumentasjon for hele sykehusområdet er lagt til grunn i planarbeidet. Det vil ikke bli bygd
nytt parkeringsanlegg i tilknytning til nytt kreftbygg.
Fylkesmannen i Hordaland
12.10.06
Fylkesmannen si miljøvernavdeling skal vurdera om det enkelte planarbeid ligg innanfor rammene av den
overordna areal og miljøvernpolitikken. Dei overordna politiske måla går m.a. fram av
stortingsmeldingar, rikspolitiske retningsliner, rundskriv og fylkes(del)planar.
Universell utforming skal leggjast til grunn for all planlegging, og som ein premiss for kommune- og
reguleringsplanar. Planføresegner må setje krav om universell utforming som tar høgde for at brukarane har
ulik funksjonsevne og som sikrar likestilt tilgang for alle.
Varsla reguleringsplanframlegg må setja krav om universell utforma tilkomst, fellesareal, leikeareal og
parkering.
Miljøvernavdelinga er skeptisk til ytterlegare auke i parkeringskapasiteten for Haukeland sjukehus då
kollektivtransportdekninga er bra og ventast ytterlegare betra i åra framover i samband med
lokalbaneutbygginga.
Haukeland Universitetssykehus.
Ingen
Asplan Viaks kommentar: Det vil ikke bli bygd nytt parkeringsanlegg i tilknytning til nytt kreftbygg.
Bergen kommune, Byantikvaren
27.10.06 & 08.02.07
Nyere tids kulturminner Byantikvaren har på oppdrag fra tiltakshaver utarbeidet en
kulturminnedokumentasjon over planområdet. Det forventes at denne blir tatt inn og brukt som
grunnleggende dokument i planarbeidet.
Automatisk fredete kulturminner Etter befaring i området vurderer Byantikvaren det slik at tiltaket ikke
kommer i konflikt med automatisk fredete kulturminner innenfor selve planområdet.
Planprogrammet ser ut til å legge opp til en seriøs behandling av temaet kulturminner, Byantikvaren har
derfor ingen innvendinger til dette.
Asplan Viaks kommentar: Tas til etterretning
Side 67 av 69
11. FORSLAGSTILLERS AVSLUTTENDE KOMMENTAR
Etableringen av et nytt Kreftbygg er en viktig brikke i aralstrategien for Helse Bergen HF. Denne strategien
går ut på å forlenge sentralblokkens levetid med 10-15 år ved å etablere nye sentre i tilknytning til
Sentralblokkens funksjoner, og frigjøre kapasitet til utvidet/forbedret behandling i Sentralblokken. Ved
siden av nytt kreftbygg er de øvrige nye sentra her Laboratoriebygget som ferdigstilles 2009, nytt senter for
barn og unge med byggestart i 2009-2010 og et nytt nevrosenter.
Ved å samle all ikkekirurgisk kreftbehandling i ett bygg og koble det sammen med diagnoistiske avdelinger
i Sentralblokken med en gangbro, vil en både styrke fagmiljøet og gi et bedre behandlingstilbud til hver
enkelt pasient.
Nytt kreftbygg vil gi en betydelig økning i kapasitet for å møte den forventede økning i antall kreftpasienter
som prognosene tilsier. Bygget vil i større grad kunne legge tilrette for tilpasset behandling og vil samtidig
få flere enkeltrom. Etablering av Kreftbygget er også en viktig brikke i arealplanen for Helse Bergen HF.
Frigjorte arealer i Sentralblokken vil gi plass for økende arealbehov innenfor diagnostikk, behandling og
pleie i sykehusets ansvarsområde.
Side 68 av 69
12.KILDER OG VEDLEGG
Kilder:
Arealutvikling i Helse Bergen HF. Helse Bergen HF, Haukeland universitetssykehus, september 2004
Innhold og funksjoner i nytt Kreftbygg i Helse Bergen HF, Helse Bergen HF, November 2004
Nytt kreftbygg Helse Bergen. Kort analyse, romareal og fysisk romprogram. Origo Arkitektgruppe AS,
oktober 2004.
Lokalisering av helikopterbase i Bergen utredning av mulighetene på Nygårdstangen. Vista
Utredning AS, 2004
Konsesjon for å anlegge, drive og inneha Bergen helikopterplass, Haukeland sykehus. Luftfartstilsynet,
brev datert 26. juli 2006
Kommunedelplan for Landås. Bergen kommune, Byutvikling, 1994
Kommuneplanens arealdel 2006-2017
Gjeldende reguleringsplaner i området
Forskrift om konsekvensutredninger, 01.04.2005
Lov om kulturminner
Plan- og bygningsloven (PBL)
Kulturminne og kulturmiljø i konsekvensutgreiingar. Rettleiar. Riksantikvarens rapport nr 31 2003
Statens Vegvesens Håndbok 140, 2006
Vedlegg:
Plankart, datert 18.09.08
Reguleringsbestemmelser, datert 18.09.08
Illustrasjonsplan, datert 18.09.08
Etasjeplan og snitt, datert 18.09.08
Kart som viser bygg som skal rives, datert 18.09.08
VR/3D-modell
Planprogram, datert des. 2007, vedtatt 19.11.07
Støyrapport 1852-1, KILDE, april 2004
Støyrapport 3024-1, KILDE, 2004.04.06
Støyrapport 3236-1, KILDE, 2006.06.15
Støyrapport 4090-1, KILDE, feb. 2008
Radonrapport, ASPLAN VIAK, sept 2007
ROS: Sikkerhets og risikoanalyse, 2006
Rivingsrapport, MOLAB, 11.09.06
Utdrag av Trafikkanalyse, ASPLAN VIAK, 04.10.07
Parkeringsbehov på Haukeland Sykehus, datert 21.09.07 ASPLAN VIAK,
Antikvarisk dokumentasjon, Byantikvaren, våren 2007
Alternative muligheter for kollektivtransport til Haukeland Sykehus, ASPLAN VIAK, 14.03.07
Konsekvensvifte, Statens Vegvesens Håndbok 140, 2006
Side 69 av 69

forslagstillers planbeskrivelse

Transcription

Similar documents

Ferdmagasinet

Reiseinformasjon til Bergen

Salg av gravstell 2015

Velkommen til markering av Verdens Synsdag

17.mai- Frokost - Bergen Misjonsmenighet

Omtale Fana Posten 04.oktober 2011

Planomtale - Webplan

Kronstad distriktspsykiatriske senter (DPS)

Særutskrift - Stor

Vedtak og saksfremstilling

Orientering om utredningsarbeidet

PEER GYNT - Nationaltheatret