made in norway - Norges forskningsråd

11
01101010100110100101010110100
01011010100110110110101010101
1
1
0
0
1
1
0
1
0
1
01
0
1
1
1
0
1
1
0
0
1
1
0
0
1
1
0
0
1
1
0
0
1
1
1
1
0
0
1
0
1
1
0
1
1
0
1
1
11011011101
10110110111011011011101101110
1
1
0
1
1
0
1
1
0
1
10
1
0
0
1
1
0
1
1
0
1
1
1
1
1
0
1
1
1
0
0
1
1
1
1
0
0
1
0
1
1
1
1
0
0
0
1
0
10011011110
10100101010110010110110101101
1
0
0
1
1
1
0
0
0
0
10
0
1
0
0
1
1
1
0
1
1
1
0
1
1
0
0
0
1
0
1
1
1
0
0
1
1
0
0
1
1
1
0
0
1
1
0
1
11111000111
10101010101010101010101101010
0
1
0
1
0
0
0
0
1
1
10
1
0
0
0
1
1
0
1
1
0
0
1
0
0
1
1
0
0
0
1
1
0
0
0
1
0
0
0
1
1
0
0
1
1
0
0
1
01010100010
10101001010010101010100101011
0
1
0
0
1
0
1
0
1
0
10
0
0
0
1
0
0
1
1
0
0
0
1
1
0
0
1
1
0
0
1
1
0
0
1
1
1
0
0
1
0
0
1
1
0
1
1
0
01101001010
11010101010110010101001010101
1
1
0
0
1
1
1
1
1
1
10
0
0
0
1
0
0
1
1
0
0
1
1
0
1
0
1
1
1
0
1
1
0
0
0
0
0
1
0
0
0
1
0
0
1
0
0
1
11101011101
10101010100101010010101010100
10110100110101010101010101010
MADE IN NORWAY
PROGIT støtter forskning for bedre programvare
side:// 02_03
Uten programvare
stanser Norge
Innhold
Reportasjeglimt fra PROGIT
– FoU-program for IT-industri og grafisk industri
Programvare til glede – og besvær . . . . . . . 4
Av Sigurd E. Gjertsen, bransjesjef i IKT-Norge,
Tor Ulsund, seksjonsleder IT rådgiving i Bravida Geomatikk,
Gunnar Sand, direktør i SINTEF
• Programvare har vært til
Sterke fagmiljøer –
Vårt sårbare samfunn
Terroraksjoner, virusangrep og menstore
utfordringer
stede i det norske samfunnet
Norske forskningsmiljøer har bygd neskelige feil demonstrerer fra tid til
i 50 år. Likevel er det først i
opp relativt sterke fagmiljøer innen de annen hvor sårbart IKT-samfunnet er.
fleste av områdene som er viktige for Vi tar stadig nye muligheter i bruk, vi
de siste ti til femten år at
(se boksen med oversikt over ser hvordan bruk av ny teknologi kan
«alle» har kommet borti data- Norge
offentlig støttede forskningsprogram- gi både et bedre og et mer effektivt
samfunn, men blir samtidig smertelig
mer innenfor IKT).
programmer eller er blitt
Disse representerer en betydelig klar over hvor skjør teknologien er.
berørt av dem. Nå er vi det
kunnskapsdatabase som må utnyttes Kompleksiteten øker, og sårbarheten
imidlertid til gangs. Livet er
av den norske næringen. I dag synes med den. Bransjeorganisasjonene har
omfanget av pågående prosjekter for rettet søkelyset mot sårbarhetsblitt utenkelig uten.
lite, og aktiviteter for å spre resulta- problematikken og arbeider for å få
• I dette magasinet kan du
lese om norske bedrifter som
tar i bruk nye metoder og
teknikker for å utvikle ny
programvare – som skal
brukes i alt fra brannvarlingstil regnskapssystemer.
Norsk IKT-næring (Informasjons- og
KommunikasjonsTeknologi) omsatte
for ca 200 milliarder kroner i år 2000.
Da regnes alt med, fra elektronikkindustri og telekom til databehandlingsvirksomhet og varehandel. Verdiskapingen av omsetningen ligger på
mellom 55 og 65 milliarder kroner.
Dette representerer ca 100.000
arbeidsplasser. Programvare utgjør
den største andelen av verdiskaping og
antall arbeidsplasser innen den
samlede IKT-næringen.
IKT-næringen har stor betydning
også for andre næringer og sektorer i
samfunnet. Oljeindustrien gjør utstrakt
bruk av IKT når den søker nye
utfordringer, som f.eks. boring på dypt
vann med installasjoner på havbunnen. Smelteverkindustrien anvender IKT for å optimalisere sine prosesser. Helsevesenet gjør utstrakt bruk av
IKT både i sin effektivisering og i
utvikling av nye behandlingsmetoder.
andre med på en nasjonal satsing.
tene for svake.
Norge har vært tilbakeholden med å Programvaresikkerhet og virksomsatse på forskning og utvikling innen- hetskritisk programvare vil være
for IKT sammenlignet med våre nabo- kritiske områder for en nasjonal FoUland. Både Sverige og Finland ligger satsing. Vår sårbarhet er betydelig hvis
milevis foran Norge. Dermed skal vi programvaren ikke fungerer som
kanskje ikke undre oss over at elektro- forutsatt.
nikkindustrien i Norge er liten,
sammenlignet med nabolandene. Vi
har ikke Ericsson og Nokia.
Tjenesteytende sektor, hvor det meste
av programvare ligger, er imidlertid
større i Norge enn
både i Sverige og
Finland,
sett
i
forhold til folketallet.
Antakeligvis skyldes ikke det lave
nivået på den norske satsingen en
bevisst nedprioritering av sektoren,
men heller uvitenhet om det omfang
og den betydning
som programvare
har for alt som
omgir oss av menneskeskapte ting.
Og programvarens
betydning vil bare
øke. Det vil også vår
avhengighet
av
Offentlig støttede forskningsprogrammer innenfor
den.
programvareområdet
FoU-programmer
innenfor
programvareområdet:
Norges forskningsråd har de
senere år økt FoU-innsatsen
innen programvareområdet.
Området for industri og energi
har gjennom PROGIT og noe
gjennom
TYIN-programmet
støttet norske programvareprosjekter gjennom de siste femseks årene.
Næringsorganisasjonene IKTNorge og Abelia har organisert
prosjekter som er støttet av
Norges forskningsråd og SND
hvor ledende norske programvaremiljøer deltar. Prosjektene
tar bl.a. for seg:
PROFIT . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6
DAIM . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7
CoDeVer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7
Lite firma flyr langt . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8
Sirkeltrening for bedre programvare . . . . . 10
God kommunikasjon – bedre kvalitet! . . . . 12
Felles forståelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13
Gull verd . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14
•
Programvare prosessforbedring - SPIQ og PROFIT
Kjapp innspurt i finalen . . . . . . . . . . . . . . 14
•
Programvare-arkitektur
og -modeller – MAGMA og
DAIM
På nett . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15
Samspillet programvare og
maskinvare - CoDeVer
Samme spilleregler . . . . . . . . . . . . . . . . . 15
•
REFLEKS-prosjektet fokuserer
på å forbedre produktutvikling
og kunderelaterte prosesser i
norske programvarebedrifter
gjennom spredning av kunnskap
innenfor
deltakende
bedrifter, spredning til nye
bedrifter og nedskalering av
resultater
fra
prosjektene
MAGMA , DAIM , SPIQ og PROFIT. Fokus er her å anvende
kjent kunnskap. Prosjektet er
SND-støttet.
Å finne feilene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15
Redaksjonelt arbeid:
Åse Dragland, Svein Tønseth og Mari Rian Hanger – SINTEF Media
Design:
Grafisk senter – SINTEF
Opplag: 5000
Trykk: Grytting AS
side:// 04_05
Programvare til glede – og besvær
De er usynlige, men uunnværlige: Dataprogram bruker du nær sagt over alt. Ikke
bare når du jobber på PC-en. Men også når du slår et telefonnummer, tar ut penger i
minibanken eller tråkker på bremsepedalen i en moderne bil. Du tenker ikke på dem
så lenge de gjør jobben sin. Men mange av dem blir fiaskoer som aldri tas i bruk –
fordi de ikke dekker brukernes skiftende og på forhånd ofte ukjente behov. Slik gikk
det med ett av tre dataprogram som IT-bransjen i USA skulle lage for eksterne
kunder på starten av 90-tallet.
O
mfanget av bommertene kom
for en dag med en rapport
det amerikanske konsulentselskapet Standish Group publiserte
i 1995. Selskapet gikk gjennom et
stort antall brukerstyrte utviklingsprosjekter innenfor programvaresektoren i USA og gjorde oppsiktsvekkende funn: 31 prosent av
prosjektene måtte enten skrinlegges
i utviklingsfasen eller endte med
programmer som ble kassert før de
kom i bruk. «Dead before delivery»,
som det heter på bransjens eget
språk.
Ingen billig spøk! Rapporten anslo
de årlige kostnadene for amerikanernes feilslåtte programvareprosjekter til 81 milliarder dollar. En
sum som tilsvarte én prosent av
USAs bruttonasjonalprodukt.
– Intet tilsier at vi er flinkere enn
amerikanerne her hjemme, sier
Reidar Conradi, professor i datateknikk og informasjonsvitenskap ved
NTNU. Han understreker imidlertid
at bevisstheten omkring dette er en
annen i dag enn i 1995, og at forholdene derfor trolig er blitt noe bedre.
I Norge er det ikke gjort studier som
den i USA.
– Men skulle det dreie seg om én
prosent av BNP også i Norge, så ville
det altså handle om et sluk på 15 milliarder kroner i året, minner Conradi
om.
Med dette har du fått noe av bak-
teppet for de tre prosjektområdene i
Forskningsrådets PROGIT-program
som presenteres i dette heftet.
Reidar Conradi har selv vært blant
arkitektene til ett av dem. De tre prosjektparaplyene har til felles at de
skal gjøre det enklere for programvareutviklere å skyte blink hos kunden. Målet er kort og godt å styrke
den norske programvareindustriens
konkurranseevne.
Fra tannhjul til internminne
I oljenasjonen Norge ble vi vant til å
lese om kostnadsoverskridelser på
sokkelen i 70-åra. Conradi mener
programutviklere til enhver tid står
overfor utfordringer som likner dem
oljeselskapene måtte gi seg i kast
med den gangen.
Ingen hadde tidligere utvunnet
petroleum under Nordsjø-forhold. På
beslektet vis må en programutvikler
lage systemer som aldri har vært
laget før. Hver ny kunde har behov
som er forskjellige fra den forrige.
Samtidig er systemene blitt store
og komplekse.
Men hva er egentlig et dataprogram? Ser du i leksikon, får du
vite at det handler om et sett med
instruksjoner
som
gjør
en
datamaskin i stand til å utføre ulike
oppgaver.
Går du på streiftog i datamaskinens historie, og videre til
dens forhistorie, havner du ved USAs
folketelling i 1890. Den unge nasjonen gjennomførte slike tellinger
hvert tiende år.
Da 1890 opprant, var tellekorpset
ennå ikke ferdig med å summere tallene fra 1880! En konkurranse om
nye hjelpemidler ble utlyst. Slik ble
den første mekaniske, tannhjulsdrevne regnemaskin til. Med den ble
også IBM-konsernet født.
Neste kvantesprang kom i 1946, da
verden fikk den første regnemaskinen som kunne omprogrammeres til
å løse mer enn én type oppgaver.
Både denne og dens første arvtakere
måtte instrueres ved hjelp av pluggbord – velkjente innretninger fra
bilder av gamle telefonsentraler.
Løsningen innebar at de kodede
instruksene måtte settes opp manuelt. Og ved skifte fra en arbeidsoppgave til en annen måtte maskinen
plugges om. En svært arbeidskrevende prosess.
Den virkelige data-alderen begynte tidlig på 50-tallet, da maskinene
fikk et felles, utskiftbart internminne
for program og data. Eller om du vil;
et svært «ark» som datamaskinen
kan lese, fylt med nuller og ett-tall.
Øverst et felt med data. Lenger nede
ligger programmet – et nytt felt med
linjer i hopetall. De første sifrene på
hver linje forteller maskinen hva
den skal gjøre. De neste sier hvor på
«arket» data skal hentes og hvor de
skal plasseres etter utført jobb. Så
flytter maskinens hjerne «blikket» til
neste linje.
Hver programlinje inneholder ti
maskininstruksjoner, gitt i form av 50
tegn som er skrevet i et eksternt
programmeringsspråk. Til underretning er det 30 millioner slike
programlinjer
i
programmet
Windows 2000. Eller om du vil; en
informasjonsmengde tilsvarende et
bokverk på 1500 bind!
men da en velmenende operatør
dagen før la inn en endring som førte
til at kommunikasjonssystemet overførte tegn og ikke linjer.
Conradi mener også det er grunn til
å sette spørsmålstegn ved kompetansen hos noen av dem som blir satt til
å utvikle dataprogrammer. En kjent
amerikansk dataprofessor fikk hjerteproblemer og måtte få pacemaker.
Han ba om en samtale med produsenten og oppdaget at medarbeideren
– I det moderne samfunnet er vi
avhengige av mange slike store
programmer. Og til tross for sin
kompleksitet fungerer de prikkfritt, i
alle fall mesteparten av tida, sier
Conradi.
som hadde laget programvaren i
pacemakeren var selvlært i programmeringsfaget.
Sårbart samfunn
Både «ark» og «hjerne» består av
elektronikk, som med årene er blitt
kompakt og billig – en utvikling som
har banet vei for datateknologien på
stadig flere områder.
Men dermed er samfunnet også
blitt mer sårbart for feil i programmene.
Reidar Conradi minner om programmeringsfeilen som nær førte til
omvalg i Oslo ved stortingsvalget i
1993. Manntallssystemet brøt sam-
Vei til økt treffsikkerhet
Samtidig jakter skolerte programskapere på hjelpemidler som skal
sikre at programmene får de
funksjoner og den kvalitet kunden vil
ha, innenfor avtalte tids- og
kostnadsrammer.
Forskere
og
bransjefolk verden over arbeider
med å utvikle slike metoder og
verktøy, og flere av hjelpemidlene får
du lese om på de neste sidene.
I denne verktøykassa inngår både
teknologi og sosiale teknikker. Ifølge
professor Conradi handler det blant
annet om metoder for å kartlegge
ønsker hos de mange kundene som
ikke vet helt hva de vil ha – og om
teknologi som gjør det mulig å gruppere og splitte opp de ulike oppgavene som skal løses.
Sistnevnte del av «skrinet» rommer
flere typer hjelpemidler: Metoder
som muliggjør tidlige prototyper av
delløsninger for de viktigste kravene
kunden stiller. Metoder som gjør
utviklingsteam i stand til å jobbe
parallelt med hver sine deler av prosjektet og dermed komme raskere i
mål. Og metoder
som gjør gjenbruk
av
eksisterende
løsninger enklere
på de deler av prosjektene der dette
er mulig.
Mange av programvareskandalene du har fått
med deg gjennom
mediene, stammer
fra det offentlige.
Før var offentlige
organer pålagt å
spesifisere
alle
krav i prosjektinnbydelsen og deretter velge billigste
anbud. En vei som ofte er dømt til å
mislykkes, ifølge Conradi, fordi
virksomhetene som skal bruke programmene gjerne endrer seg sterkt
underveis, ikke minst på grunn av
endrede regler og lovverk.
Nå er også det offentlige på vei over
i modellen som de fleste private oppdragsgiverne forlengst har tydd til: Et
partnerskap med systemleverandøren, der sistnevnte får frihet til å
komme med sine forslag etterhvert
som prosessen skrider fram.
– Det var slik NASAs Werner von
Braun forberedte måneferdene. Om
alle kravene skulle vært spesifisert på
forhånd, ville bare anbudsrunden tatt
år, sier Reidar Conradi. Da er det vel
håp også for treffsikkerheten i
programvareprosjekter.
For til månen kom vi – som kjent...
DAIM
side:// 06_07
Mål
DAIM skal øke forståelsen for hvilke krav Internett og trådløs kommunikasjon stiller når det gjelder å
utvikle eksisterende programvareprodukter og hvilke muligheter som skapes for helt nye produkter.
DAIM skal også utnytte nye teknologier som kan utvikle og forvalte programvareprodukter som er
tilpasset disse kravene. Prosjektet fokuserer på å få til en god arkitektur i distribuerte programvareprodukter som utnytter Internett og trådløs kommunikasjon.
Hvordan jobbes det?
For å få formidlet resultatene og spredt
budskapet, arrangerer de tre prosjektene
en årlig konferanse: IT-PRO. Fagfolk i ITnæringen får dermed en unik sjanse til å
få innblikk i ny teknologi, anvendelse av
ny metodikk og høre hvilke erfaringer
andre bedrifter har vunnet.
Mål
PROFIT jobber med å finne metoder, teknikker og verktøy til å gjennomføre målbare forbedringer i
programvareutvikling i norsk IT-virksomhet. Dette foregår gjennom eksperimentering i bedriftene
som deltar fra IKT-industrien. Prosjektet fokuserer spesielt på hvordan en tar vare på og gjenbruker
erfaring og kunnskap hos den enkelte bedrift, og å formidle dette videre til andre bedrifter.
Hvordan jobbes det?
Mellom 10 og 15 bedrifter samarbeider med forskningsmiljøer ved SINTEF, UiO og NTNU. Bedriftene
gjennomfører ulike pilotprosjekter og eksperimenterer med tema de ønsker å teste ut. Forskerne er
med på å definere pilotprosjekt i hver enkelt bedrift. De hjelper til med å sette mål og er diskusjonspartnere og rådgivere. De er også med på å implementere de nye metodene. Gjennom dette henter de
ut verdifull erfaring. Denne erfaringen danner grunnlag for dokumentasjon i form av vitenskapelige
artikler og casebeskrivelser som i sin tur gjøres tilgjengelig for hele den norske IKT-bransjen.
Etter at prosjektene er gjennomført, deler bedriften erfaringer med resten av bedriftene i gruppen og
med forskerne. Dette skjer på såkalte klyngemøter der alle bedriftene er samlet.
Erfaringene fra bedriftene trekkes også over til universitetsauditoriet. Studentene på Informatikk og
data ved UiO får f.eks. praktiske eksempler fra norsk industri flettet inn i forelesningene i stedet for
kunstige lærebokeksempler. Systematisk planlegging av prosjekter er et viktig eksempel. Hovedfagsstudenter jobber ofte på prosjekter ute hos bedriftene. Doktorgradsstudenter utfører case-studier ute
i bedriftene, og flere bedrifter rekrutterer studentene seinere. Dialogen mellom universitet og bedrift
fungerer både som kompetanseoverføring og som nettverksbygging.
Prosjektet har også internasjonale aktiviteter på gang. Erfaringer som vinnes i norsk IKT-industri skal
utveksles med internasjonal industri og forskningsmiljø via workshops, konferanser og seminarer.
I DAIM deltar bedrifter som lager mange eksemplarer av hvert programvareprodukt og ikke jobber på
oppdrag for én bestemt bedrift. Dette er også bedrifter som eksporterer sine produkter, til dels i sterk
internasjonal konkurranse. Dermed blir det ekstra viktig å følge med på den nye teknologien og være
klar med nye utgaver av produktene når markedet krever det.
I tilknytning til DAIM er det også skapt internasjonal aktivitet gjennom prosjektet Euro-DAIM.
CoDeVer
PROFIT
DAIM, PROFIT og CoDeVer er prosjekter
støttet av Norges forskningsråd. Alle
baserer seg på samarbeid og dialog
mellom bedrifter og forskningsmiljø og
har som mål å komme fram til metoder
og verktøy som kan styrke konkurranseevnen til norske IT-bedrifter.
DAIM er et samarbeidsprosjekt mellom åtte bedrifter og forskningsinstituttet SINTEF Tele og data.
Med assistanse fra forskerne prøver hver enkelt bedrift ut ny teknologi som er aktuell for dem, i et
pilotprosjekt. Forskerne følger med på hva som finnes av ny teknologi og kommer med forslag til hva
den enkelte bedriften bør satse på. Basert på erfaringer gjort i pilotprosjektene og andre forskningsresultater, gjennomfører SINTEF fellesprosjekter som gir anbefalinger om arkitektur og bruk av ny
teknologi. Fellesprosjektene har som mål å frembringe en referansearkitektur og et tilhørende metodeverk for utvikling av programvareprodukter som utnytter Internett og trådløs kommunikasjon.
Mål
CoDeVer ønsker å etablere metoder og språk for å kunne beskrive en felles teknologiuavhengig
modell av et helt system. Prosjektet vil også finne fram til verktøy og metoder for kombinerte softwareog hardware-systemer som kan effektivisere utviklingsprosessen og gi bedre kvalitet. I forhold til de
to andre prosjektene jobbes det i CoDeVer vesentlig med balansen mellom maskinvare og programvare og hvilken implementasjon som gir det mest optimale produkt ut fra gitte rammebetingelser.
Hvordan jobbes det?
CoDeVer er et samarbeid mellom ni bedrifter, SINTEF Tele og data, SINTEF Elektronikk og kybernetikk, NTNU (fysikalsk elektronikk) og Høgskolen i Buskerud. Bedriftene får tilgang på forskning
som utføres ved disse institusjonene. Forsknings- og utdanningsmiljøene har en rolle i å rettlede
bedriftene.
Bedriftene har hver sine prosjekt for produktutvikling. Det som er direkte produktrelatert og spesielt
for den enkelte bedrift, kan holdes skjult for de andre bedriftene ut fra et konkurransehensyn, mens
det som har med utviklingsprosess å gjøre, trekkes ut og danner tema for tett samarbeid mellom
bedrifter og forskningsmiljø. I forhold til hva hver bedrift ønsker å utvikle seg på, dannes det bedriftsklynger der man utveksler erfaringer. Det foregår flere uformelle treff i disse klyngene. I tillegg
kommer to samlinger i året for hele prosjektet.
side:// 08_09
DAIM
V
i er et kundeorientert firma, sier
Guttorm Nielsen og viser til
alle reklamekampanjene.
Fokus på brukervennlighet og kundenes behov har betalt seg. SuperOffice har 250.000 brukere rundt
omkring i verden. Selskapet, med
hovedkontor i Oslo, har fem datterselskaper og samarbeider med firmaet
Sharp i Japan.
– Vi har virkelig lyktes i å selge til
utlandet, og har hatt en fantastisk
utvikling siden vi startet opp i 1990,
sier Nielsen og legger ikke skjul på at
han synes det er moro å være med i et
raskt voksende firma som ennå har
med seg gründeren i teamet, Une
Amundsen.
SuperOffice lager programvare som
primært skal støtte opp under alle
kunde- og salgsorienterte prosesser i
en bedrift, såkalt CRM-programvare
(Customer Relationship Management).
Firmaet har ca. 60 prosent eksportandel, og en andel på rundt 60 prosent
av CRM-markedet her hjemme.
Brukervennlighet
Lite firma
flyr langt
Ugla med det kloke blikket flyr langt.
Du kan se den på flytogreklamene,
og på dataskjermen til tusenvis av bedrifter i Europa.
Til og med i Japan har den landet.
Foto: Werner Juvik
Den er SuperOffice sitt varemerke.
Utviklingsdirektør Guttorm Nielsen
(t.v.) og produktutvikler Màrek
Vokác mener SuperOffice har hatt
stor nytte av å delta i forskningsprosjektet DAIM.
SuperOffice CRM 5, som produktet
heter, strukturerer informasjon om
alle møter, telefonsamtaler og aktiviteter som de ansatte i et firma har med
sine kunder. Det er i tillegg et effektivt
og sikkert dokumentarkiv. Programmet integrerer og lagrer automatisk
alle brev, notater og all e-post som
sendes til firmaets kunder, samarbeidspartnere og leverandører.
Viktig informasjon om både potensielle og eksisterende kunder lagres på et
sentralt og lett tilgjengelig sted. Ut
over dette tilbyr løsningen også
funksjonalitet innenfor salgsstyring,
salgsplanlegging, marketing og ledelsesrapportering.
Det viktigste satsingsområdet for
SuperOffice er brukervennlighet.
– Mange er mest opptatt av å utvikle
antall funksjoner i en programvare.
Men undersøkelser viser at man ofte
ikke bruker mer enn noen få prosent
av de tilgjengelige funksjonene. For
oss er brukervennlighet viktigere,
altså designen på programvaren.
Målet vårt er at kunden skal være tilfreds, sier Nielsen.
Han blir ivrig og krummer den høyre
hånda i lufta: – Det er som med et dørhåndtak, man skal med én gang se
hvordan det skal brukes. Det skal ikke
være noen fancy knott, der du må
prøve deg fram flere ganger for å få
åpnet døra, det skal være funksjonelt.
Dyrekjøpte tabber
SuperOffice har hatt stor nytte av å
delta i forskningsprosjektet DAIM.
– I internasjonal sammenheng er vi
fortsatt et forholdsvis lite firma, og det
er krevende å holde seg oppdatert på
ny teknologi. Stadig må vi ta nye valg
på teknologisiden, og feil kan få enorme konsekvenser. Dersom vi først har
begynt på en vei, er det ikke bare å snu
og gå tilbake igjen. Det er ofte veldig
dyre operasjoner vi utfører. Vi får mye
raskere og bedre konklusjoner gjennom å delta i forskningsprogrammer
av typen DAIM, enn om vi skulle prøvd
oss fram på dette selv, sier Nielsen.
Gjennom DAIM kan SuperOffice
komme med forslag til forskerne om
hvilke områder de ønsker forskning
på. Firmaet har i flere tilfeller videreutviklet programvaren etter råd fra
forskerne.
Felles mål
Ett av områdene som SuperOffice har
fått hjelp på, er adaptivt brukergrensesnitt. Det vil si at man skal kunne
bruke programvaren uansett hva slags
terminal man benytter, enten man vil
bruke den på en stor dataskjerm eller
på en wap-telefon.
– Vi som er med i DAIM, er på mange
måter forskjellige og har mange ulike
utfordringer. Det vi har felles, er
ønsket om å utvikle teknologien og
arkitekturen på programvaren.
Nielsen griper tak i en blypenn og
trykker hektisk for å få fram mer bly.
– Sånn… Her har vi en server… Og
over her… finner vi arkitekturen på
programvaren. Og så over der igjen
kommer brukergrensesnittet. Dersom
de som jobber med brukergrensesnittet kan gjøre sin jobb, altså lenke
opp til de ulike terminalene uten å
bekymre seg over om grunnlaget er i
orden, blir det mye enklere. Det er
arkitekturen i programvaren vi er opptatt av å utvikle i DAIM.
Samarbeid
– I Norge er det altfor lite samarbeid
mellom teknologibedriftene. Hver
enkelt bedrift sitter på sin egen lille
tue, og når det dukker opp noe nytt
innenfor teknologi, gjør alle akkurat
det samme. Gjennom DAIM får vi
mulighet til å prøve ut forskjellige ting,
og vi får relevant feedback.
Nielsen synes det er lærerikt å høre
på andre bedrifters erfaringer og å
diskutere med SINTEFs forskere. Han
innrømmer at han i starten var litt
skeptisk. – Jeg tror mange er skeptiske
til å delta i offentlig støttede prosjekter. Kanskje er de litt redde for å bli
tvunget til å bruke tid på noe som ikke
er så viktig. Jeg var nok også sånn i
starten. Men jeg ble positivt overrasket. Dette er et flott tiltak som har
hjulpet oss til riktigere og raskere
beslutninger i SuperOffice.
Sier Guttorm Nielsen smilende,
mens den store ugla på veggen skuer
like fornøyd utover sitt voksende
område.
Foto: Werner Juvik
side:// 10_11
Sirkler.
Rundt og rundt.
Slik lærer Genera
bort sin suksessoppskrift på
systemutvklingsprosesser.
Utviklingssjef
Jon Skandsen (t.v.)
og direktør Erik Amundrud
setter sirkler høyt på dagsordenen.
Sirkeltrening
for bedre
programvare
– Se her nå, slik jobbet vi før.
Trappetrinnsmodellen. Én ting av
gangen, og så var vi ferdige med den
biten. Nå, derimot...
Erik Amundrud står oppe ved flipover’n og tegner store sirkler som
henger sammen bortover arket. Lage
noe, gå tilbake og se på det man har
gjort, lære, forandre, lage litt mer. Slik
er Genera sin modell for å utvikle programvare.
Tilpasset norske forhold
Genera er blant landets største konsulentfirma innen systemutviklingsprosesser og deltar i forskningsprosjektet PROFIT. Firmaet er en del
av Software Innovation, som har avdelinger i alle de nordiske landene,
Nord-Amerika og Singapore. Genera
forklarer andre bedrifter hvordan de
bør arbeide for å gjennomføre systemutviklingsprosesser
best
mulig.
Genera har kunder som Telenor, NSB,
Oslo Børs og Braathens. Firmaet tilbyr
konsultasjon i alle deler av en prosess
for å lage programvare. Det vil si
under samtale med kunden, under
designen og under programmeringen.
Firmaet har laget et programvareverktøy for disse prosessene; Genova. I
dette verktøyet inngår sirkelmodellen.
– Gjennom samarbeid med et firma i
USA har vi lært mye om prosessutviklingsarbeid. Vi har tilpasset den amerikanske metoden til norske firma, vi
har trukket ut det viktigste og skrellet
vekk unødvendige ting. Produktet ble
Genova. Gjennom forskningsprosjektet PROFIT har vi gjort Genova bedre,
sier Jon Skandsen.
Formålet med Generas PROFIT
forbedringsprosjekt er å definere og
evaluere en ny versjon av Genovaprosessen som er bedre tilpasset
utviklingsprosjekter på Internett.
Målet er en prosess som gir praktiske
retningslinjer for hvordan webutviklingsprosjekter bør gjennomføres.
Slike prosjekter krever andre aktiviteter og leveranser i forhold til det som
er definert i den eksisterende Genovaprosessen, for eksempel design av
brukergrensesnittet på Internett.
Kjøretøyregister
– Når vi skal lage en programvare må
vi i startfasen ha en problemstilling;
hva vil kunden at programvaren skal
utføre? Verktøyet Genova beskriver
problemstillingen abstrakt, og da er
det ofte enklere å se hva problemet er
på et tidlig tidspunkt. Det er viktig å
ikke bare lage produktet riktig, men å
lage det riktige produktet! Vi jobber
tett opp mot kundene og får tilbake-
meldinger veldig tidlig. Var det slik
kunden hadde tenkt seg programvaren? Tidlig i prosessen er det mye
lettere å forandre på ting uten at det
får store konsekvenser. Så jobber vi
videre og kommer tilbake for nye
tilbakemeldinger. Det går i sirkler, forklarer Skandsen og blir avbrutt av
Amundrud som står og tripper foran
flip-over’n.
– La oss si at vi skal lage et kjøretøyregister for Biltilsynet. Da sitter vi slik
som dette og prater. Nå er dere liksom
Biltilsynet. Hva er det vi trenger?
Amundrud ser oppfordrende på oss
som på en tungnem ungdomsskoleklasse, og må, som lærere ofte må,
svare selv.
– Jo, vi trenger én rubrikk for kjøretøy; registreringsnummer og type, og
vi trenger én for eieren. Navn og…
ja, hva mer?
– Adresse, mumler fotografen litt usikkert, og presiserer at det har sine grunner
at han ikke jobber i
Biltilsynet.
– Godt, da sier vi at
det er nok, og så lager
vi en modell som
viser hvordan løsningen blir, før vi
kommer tilbake til
kunden igjen. I etterkant vil kunden se at
vi trenger to linjer for
å skrive inn adressen i
stedet for én. Kunden
vil også se av modellen
at det mangler både totalvekt på kjøretøyet og telefonnummer på eieren. Og
fordi dette er på et såpass tidlig
tidspunkt, er manglene lette å
rette opp, sier Amundrud.
Læring
Et spørsmål melder seg: hva kan
et firma som er
så dreven i å lære
bort, lære av
andre?
– Vi er nok et
atypisk medlem av
PROFIT. De andre
som er med, ønsker å
lære forbedring av prosessen for utvikling av egen programvare.
Vi vil forbedre de prosessene vi lærer
bort, sier Amundrud.
Likevel mener han at PROFIT har
gitt Genera mye. Blant annet har en
doktorgradsstipendiat forsket på tidsforbruket i Genera, og resultatet viste
at de ansatte ikke brukte tiden slik de
trodde.
PROFIT
– Vi lærte oss selv mye bedre å kjenne, og vi så klart hva vi kunne forbedre. Vi kommer også med forslag til
forskningsprosjekter og samarbeider
med 15 hovedfagsstudenter ved NTNU
og UiO. De jobber med temaer som er
interessante for oss. Vi ser stor verdi i
det tette samarbeidet med forskningsmiljøet i PROFIT, forklarer Skandsen.
Det viktigste
Skandsen mener også at PROFIT er en
glimrende anledning til å sette
forbedring av utviklingsprosessen på
agendaen i en travel hverdag. Dessuten
har Genera nytte av å høre hvordan
andre bedrifter har arbeidet med
områder
som
firmaet ennå ikke jobber
med selv. Ettersom
markedet
forandrer
seg, kan det variere
hvilke områder som er
viktig å fokusere på.
Men sirkelmodellen,
den vil alltid være viktig.
Og så går Amundrud bort
til flip-over’n. – Se her nå,
slik jobbet vi før. Trappetrinnsmodellen. Én ting av gangen, ferdig med det. Nå, derimot...
Erik Amundrud står oppe ved flipover´n og tegner store sirkler med en
rød tusj.
Og dette synes du kanskje du har lest
før. Det er fordi denne reportasjen går
i sirkler, rundt og rundt og tilbake
igjen. Det er nemlig det som gir de
beste resultatene.
Foto: Rune Petter Ness
side:// 12_13
A
Ommund Øgård (t.h.) tegner og visualiserer på papiret, mens Ola Lökberg (t.v.), Ahmad Shakeri, Stig Norvik og Bjørn Tore
Torvaldsen følger nøye med.
Når Autronica skal lage ny software til sine brannvarslingsystemer i skip,
setter de involverte seg ned ved bordet og prøver å snakke samme språk.
God kommunikasjon
– bedre kvalitet!
utronica Fire and Security AS i
Trondheim er ekspert på
brannvarslingssystemer.
Systemene er komplekse og funksjonene er mange med detektorer,
klokker og paneler. Det samme er
kravspesifikasjonene fra kundene. En
kunde fra Sverige skal f.eks. ha et
system som passer inn i det svenske
regelverket, andre kunder vil ha
tilleggsfunksjoner eller ønsker små
endringer på produktet.
– Et generelt problem for alle som
produserer komplekse ting er å lage
produktet riktig første gang. For å
greie det, er det helt grunnleggende å
skjønne hva kunden ønsker og tenker.
Hvis ikke, går bedriften i gang med å
lage feil produkt og sløser dermed med
både penger og tid. Jo bedre kunden
greier å kommunisere sine krav til oss,
dess lettere glir produksjonen. De første samtalene er selve fundamentet for
utviklingsprosessen, sier Ommund
Øgård og Ahmad Shakeri. Sistnevnte
leder
CoDeVer-prosjektet
ved
Autronica der man prøver ut nye metoder i utviklingen av software.
Kravene om god kommunikasjon
begrenses ikke bare til kundeforholdet; også innenfor bedriftens egne vegger må det kommuniseres entydig og
nøyaktig.
– I Autronica har vi avdelinger med
ansatte som har god teknisk bakgrunn
og andre avdelinger med folk som har
markedsbakgrunn. Flere ulike utdannelser gjør at det er lett å snakke forbi
hverandre. Jo mer nøyaktig og spesifikk vi greier å gjøre kommunikasjo-
nen mellom vår egen utviklingsseksjon og de som produserer, dess bedre
blir produktet, sier Øgård.
Metoden
Den nye metoden som nå prøves ut på
Autronica er et «grafisk språk» som
kalles UML (Unified Modelling
Language). Et slikt språk er felles, og
kompliserte data blir forstått av alle –
på tvers av avdelingsskiller. Systemet
blir tegnet opp og visualisert på papiret
via piler og bokser mens alle involverte sitter rundt bordet. Ved å gå
gjennom prosessen på papiret, blir
både behov, krav og ideer konkretisert
og tydeliggjort.
– Dialogen rundt bordet tydeliggjør
dette ytterligere, og det dukker lett opp
ting vi ikke har tenkt på før, forteller
Shakeri. – Vi har også ei sjekkliste vi
følger som kan avdekke feil.
Bedriften har stor tro på at dette skal
bidra til å korte ned utviklingstiden og
bedre kvaliteten på produktene. I dag
utsetter flere bedrifter uttestingen av et
produkt til etter at det er designet eller
i verste fall gjort ferdig.
Verktøyet
Det kan virke som et langt skritt tilbake til steinalderen å bruke papir og blyant som verktøy, men det viktigste er å
visualisere produktet med alle krav og
løsninger. Hvis man i tillegg flytter
boksene og pilene tilbake til datamaskinen og bruker elektroniske verktøy,
får man en mulighet til å modellere
produktet og teste det ut i form av en
simuleringsmodell på PC. Ved hjelp av
CoDeVer
dette visualiseringsverktøyet kan altså
uttestingen av produktet flyttes langt
fram i prosessen, og mye vil være
vunnet.
– Vi kan da verifisere om produktet
er utviklet i samsvar med kravene som
er satt, og dernest om dette systemet
virkelig er til nytte for sluttbruker, sier
Shakeri.
Godt resultat
Bedriften har allerede kjørt et prosjekt
der den nye metodikken er prøvd ut, og
resultatet viste tydelig at man slipper
unna de store rundene med oppretting
til slutt. Foreløpig er metoden bare
brukt i spesifikasjonsfasen, men den
kan med hell også benyttes i senere
faser.
Det spesielle med metodikken er at
den også kan utvides til å gjelde for
den spesialutviklede maskinvaren som
denne softwaren skal kjøres på, slik at
man får et bedre totalprodukt til slutt.
Finansieringen fra CoDeVer-programmet har i to år hjulpet bedriften til å
kunne sette seg inn i og prøve ut kommunikasjonsmetoder som er i fremste
front internasjonalt.
– Det vi gjør er derfor ikke revolusjonerende, men det er svært nyttig for
bedriften å få slike metoder inn i egen
utviklingsprosess og tilpasset våre
egne krav. Fortsatt ser vi at vi har litt å
gå på og at vi kan forbedre oss i starten.
Vi prøver nå å få etablert metoden i
samtlige prosjekter som kjøres her på
huset, avslutter Øgård og Shakeri.
Felles forståelse
På Eltek i Drammen jobbes
det med språket. Bedriften vil
bedre kommunikasjonen
i hver avdeling og mellom
avdelingene.
Eltek utvikler, produserer og selger
kraftforsyninger primært rettet mot
telekommunikasjonsutstyr. På teknisk
avdeling har de ansatte begynt å
prøve ut det grafiske språket UML for
å skape en bedre forståelse av hvordan produktet skal virke. Her jobber
det hardware-, software- og systemutviklere. Gjennom CoDeVer-prosjektet
har noen av de ansatte gjennomgått
kurs i UML, og det har blitt gjort forsøk med dette språket på små biter av
prosjektene. Dersom prosjektet i
Drammen blir vellykket, skal UML
innføres i flere prosjekter.
– Teknisk avdeling utvikler produktet. Produktavdelingen, som er bindeleddet mellom teknisk avdeling og
salg, har i samarbeid med kunden
kommet fram til hva produktet skal
utføre. Dermed blir det viktig at også
disse to avdelingene har en felles forståelse av hvordan produktet egentlig
skal virke, sier kontaktperson for
CoDeVer, Ole Morten Lunden.
Gjennom å lære seg UML prøver
avdelingene å oppnå denne forståelsen. – UML består av definerte
symboler. Framgangsmåten kommer
til å bli at teknisk avdeling tegner ned
hvordan de har oppfattet produktbeskrivelsen. Så kan produktavdelingen bekrefte eller avkrefte. Med
UML vil mer av utviklingstiden gå
med til systematisk spesifikasjonsar-
beid, mens mindre tid brukes til
tradisjonell
kodeskriving.
Forhåpentligvis vil dette også bedre sikre
at det ferdige produktet svarer til
kundens forventninger. Vi har
kommet et stykke på vei i prosessen
og vil bedre den etterhvert, sier
Lunden.
Han er positiv til prosjektet og
mener det er sunt å eksperimentere
rundt nye ting. Å utveksle erfaringer
med andre bedrifter på møtene til
CoDeVer setter han også pris på.
– Målet med at vi lærer oss UML er
å lage ting raskere og med bedre
kvalitet. Vi skal lage det produktet
kunden vil ha. Etterhvert som vi får
gjennomført bruken av UML, tror vi
det vil få positive følger for gjennomføring av prosjektene, sier Lunden.
side:// 14_15
På nett
Dette fører til at vi sparer plass på
kretskortet og at komponentkostnadene blir lavere, sier Gakkestad.
– Steg to blir å verifisere at dette
virker. Siden det koster mange
millioner å få laget en prototypbrikke,
må vi være sikre på at kretsene er
riktige, at elektronikken er koblet
riktig og at den virker sammen med
programvaren. Brikken er så miniatyrisert at vi må drive debugging og feilfinning på modellene ved hjelp av
avanserte simuleringsverktøy. Siden
det så å si er umulig å forholde seg til
alle de små delene på brikken, kjøper
vi inn modeller (software) fra andre
bedrifter og simulerer bare overbygningen – signalføringen og forbindelsene mellom modellene. Steg tre
blir å samle erfaringene med disse
verktøyene og formidle dem til andre
deltakere i vår klynge, sier Gakkestad.
Ved hjelp av programmerbare,
logiske kretser (FPGA) kan Tandberg
Data også bruke gamle hardware
plattformer til å utvikle ny funksjonalitet på, både på maskin- og
programvare. Neste generasjons
produkter bygger på forrige produkt,
men skal ha bedre ytelse og/eller
utvidet funksjonalitet. Tandberg kan
da bruke den samme plattformen, men
lodder på en ekstra krets som kan
programmeres med ny funksjonalitet.
Ved hjelp av den gamle plattformen er
det deretter enkelt å teste ut hele det
nye produktet.
– Ekstern finansieringsstøtte gjennom CodeVer er viktig når vi tester ut
de forskjellige metodene, sier Gakkestad. – At vi kan drive verifisering av
produktet på forhånd, er enormt
viktig. Oppdages en feil for sent, er det
fatalt. Én ting er å lage selve kretsen
opp igjen – det koster millioner. Men
forsinkelse av et nytt produkt ut til
markedet kan koste enda mer!
PROFIT
Han berømmer midlene fra CoDeVer
og nettverksamarbeidet med de andre
deltakerne i prosjektet.
Tandberg Data konstruerer, produserer og selger såkalte streamere.
Disse brukes til å ta backup av store
datasystemer og består av avansert
elektronikk og bevegelige deler som
kontrolleres og styres av programvare
bygd inn i enheten, såkalte embedded
systems. CoDeVer-prosjektet fokuserer på metoder som kan få til en raskere og mer effektiv utviklingsprosess
av slike systemer, bruke verktøy der
fysiske modeller ikke lenger er tilstrekkelig, og kunne verifisere produktet på alle stadier i utviklingsprosessen.
– Vi bruker bl.a. prosjektmidlene til å
få kunnskap rundt å integrere en
mikroprosessor og flere andre funksjonskretser inn i en ny stor digital
krets i stedet for å ha dette som enkeltkomponenter ved siden av hverandre.
Icon Medialab hjelper bedrifter med å utnytte Internett best mulig.
– Vi som jobber ved Icon Medialab
har sammensatt kompetanse, slik at vi
tilsammen kan gi kundene et helhetlig
tilbud. Vi hjelper dem med alt fra
forretningsrådgivning
til
grafisk
utforming og implementasjon av webbaserte
løsninger,
sier
Jarle
Gjengedal, som er firmaets PROFITansvarlige i Oslo.
Icon Medialab innfører nå en utviklingsmetodikk for programvare som
kalles RUP (Rational Unified Process).
Den tar for seg hele prosessen, fra
analyse av kundens behov og helt
fram til programvaren er satt i drift.
Gjennom RUP lærer de ansatte å
kommunisere på en annen og bedre
måte, både seg imellom og med
kundene. Målet er å lage nøyaktig den
programvaren kunden vil ha til avtalt
tid og pris.
– Vi i Icon Medialab Norge har fått
god hjelp av forskerne i PROFIT til å
evaluere innføringen. Forskerne har
også bidratt til evaluering av andre
pilotprosjekter vi har hatt. PROFIT
hjelper oss med å holde fokus på
forbedring av prosessen ved utvikling
av programvare, sier Gjengedal.
Icon Medialab har hovedkontor i
Brüssel og kontorer over hele verden.
Osloavdelingen får dermed impulser
fra mange land, og spesielt fra USA. På
internasjonal basis er Icon Medialab
igang med en videreutvikling av RUP.
– RUP er egentlig laget for å utvikle
vanlige software-applikasjoner. Nå
skal vi innføre en skreddersydd
variant av RUP som går spesielt på
nettløsninger, sier Gjengedal.
– Vi er nå midt i prosessen med å
innføre
denne
skreddersydde
varianten av RUP. PROFIT-forskerne
skal være med på å evaluere
prosjektet. Nå har forskerne også
kommet i kontakt med våre internasjonale partnere i USA som jobber
med nettvarianten av RUP. Gjennom
dette samarbeidet vil hjelpen vi får fra
PROFIT bli enda mer aktuell og konkret, sier Gjengedal.
Kjapp innspurt i finalen
Hjelper telekombransjen
Julestria er verre for firmaet Finale enn for folk flest. Når skattereglene endres
rett før jul, er stressfaktoren høy i Tromsø.
Norske EDB 4tel leverer programvare for administrative støttetjenester på det internasjonale telekommarkedet.
Finale er landets ledende leverandør
av årsoppgjørs- og skatteregnskapssystem og selger programvare til omtrent 5 600 brukere.
– Vi lever av endringer i skattereglene. Når politikerne gjør ferdig de
nye skattereglene før de tar juleferie,
blir det travelt. Da må vi lage ny
programvare på kort tid. For noen
uker etter nyttår skal regnskapsførere
og revisorer foreta årsoppgjør i
henhold til de nye reglene, forklarer
Frank Mikalsen, utviklingssjef i Finale.
EDB 4tel ble skilt ut fra Telenor i 1998.
Bedriften har i dag 720 ansatte, med
hovedkontor i Oslo. I tillegg har firmaet innenlands kontorer i Bergen,
Lillehammer og Bodø, og utenlands i
England, Irland, Spania, Sveits og USA.
EDB 4tel leverer sine produkter til
telekomoperatører som Ameritech,
Belgacom, MCI Worldcom, Pacific
Bell, Swisscom og Telenor. Firmaet
har to hovedproduktlinjer. Den ene er
4tel CCB (Customer Care and Billing)
som hjelper telekomoperatørene med
områdene kunde, ordre og fakturering. Den andre produktlinjen er 4tel
Mediation, som dreier seg om innsamling av data fra sentralene, blant annet
som underlag for fakturering.
I DAIM har EDB 4tel jobbet mye med
å forstå kravene som Internett og
mellomvare vil stille til arkitektur i
programvareprodukter.
Selskapets systemer inngår i en
sammensatt verdikjede hos kunden og
kommuniserer følgelig alltid med
andre systemer hos brukeren.
Ekstremt
I denne perioden er det hektisk hos firmaet. Under utviklingen av ny programvare benytter Finale seg av en ny
filosofi som kalles eXtreme Programming. Det vil si at firmaet setter seg
kortsiktige mål og jobber tett opp mot
brukerne hele tiden. De ansatte
beregner nøye hvor lang tid hver del
av programmeringen vil ta, ofte i
underkant av en uke.
– Et av virkemidlene i eXtreme Programming er parprogrammering. Det
vil si at to stykker sitter sammen og
programmerer. Dette er effektivt fordi
den som skriver vil tenke kortsiktig og passe på rettskrivingen,
mens den som sitter ved siden
av kan konsentrere seg om å
tenke
mer
langsiktig.
Dessuten vil to stykker få
kunnskap om akkurat
denne enheten i programvaren. Det er en fordel dersom noen slutter i firmaet,
og det gjør det også lettere å
spre kunnskapen blant de
ansatte, sier Mikalsen.
Programvaren blir foreløpig solgt på
vanlig måte, men det er en utfordring
for Finale å nyttiggjøre seg nettet etterhvert.
– Dersom deler av eller hele
programvaren blir tilgjengelig via
Internett, vil vi spare verdifull tid i den
mest hektiske perioden. Oppdateringer vil på denne måten kunne være
tilgjengelig for kundene i samme
øyeblikk som Finale har dem klare,
sier Mikalsen.
Mikalsen setter pris på at Finale del-
tar i DAIM-prosjektet.
– Med samarbeid er det
større sjanse for å overleve. Vi som er med i
DAIM selger alle et
stort antall enheter av programvare. Det er ekstra viktig for oss
å være raskt ute
med teknologiskifte når det skjer
forandringer, ellers
mister vi kundene
våre.
Gjennom
forskningsbiten av DAIM kan
vi holde oss oppdatert, sier Mikalsen.
Finale jobber nå med et pilotprosjekt
som dreier seg om å få raske tilbakemeldinger fra brukerne. Der får de
anledning til å gi karakterer til programvaren.
– Vi lar programmet hente spørsmål
fra en tjeneste som vi gjør tilgjengelig
på Internett. Svarene kommer inn
fortløpende, og vi kan ta dem raskt til
etterretning, sier Mikalsen.
DAIM
DAIM
CoDeVer
Å komme ut med et produkt til riktig tid og med riktig kvalitet,
er gull verdt for oss, sier Jakob Gakkestad i Tandberg Data.
Bedriften er opptatt av at beskrivelser
av grensesnitt – programmenes «kontaktflater» mot andre program – klart
må dokumentere funksjonaliteten,
bruksmåten og de dataene som
utveksles. Gjennom DAIM har bedriften fått en mer systematisk måte å
beskrive grensesnitt på. Enkelt forklart betyr dette at grensesnittene blir
sydd over samme lest, de har et felles
rammeverk.
– Dette gjør det enklere å tilpasse
våre produkter til kundens eksisterende programvare, forklarer Hans
Petter Dahle, kontaktperson for DAIM
i EDB 4tel.
– Det er viktig for oss å få impulser
utenfra, slik vi gjør gjennom DAIM.
EDB 4tel er også aktivt med i det
nyoppstartede prosjektet Euro-DAIM,
som er et søsterprosjekt til DAIM. Her
er store europeiske firma som Bosch,
Nokia, Philips og Siemens med, og vi
lærer mye om effektiv utvikling av
programvareprodukter ved å delta
her, sier Dahle.
Å finne
feilene
Det kan være mange årsaker til
at en programvare blir
mislykket. Gjennom PROFIT
og forløperen SPIQ kan
Kongsberg Defence
Communications få oversikt
over hvilke feil bedriften gjør
og hvilken effekt tiltakene har.
Kongsberg Defence Communications
lager sikre kommunikasjonssystemer
for militær bruk. Under utviklingen
av programvare legger KDC stor vekt
på kommunikasjon, for å unngå at
det skal oppstå misforståelser.
– Vi deltok også i forløperen til
PROFIT, SPIQ. I det prosjektet fikk vi
oversikt over hva slags feil vi gjorde
og årsakene til dem. En stor gruppe
av disse feilene var knyttet opp til
spesifikasjonene for programvaren,
sier kvalitetssjef Rolf Westgaard.
Bedriften ønsket å bli kvitt disse
feilene, og å finne ut hva den skulle
gjøre i spesifikasjonsfasen.
– Vi har svært gode erfaringer fra
SPIQ, det å få oversikt over feilene vi
gjorde har gitt oss muligheten til å
forbedre oss når det gjelder utviklingsprosesser. Vi synes det er viktig å
være med i oppfølgeren PROFIT
også, og har stor interesse av å få
hjelp og tips fra forskerne, sier
Westgaard.
Erfaringene fra SPIQ satte igang
det prosjektet bedriften nå er i
startfasen av. KDC vil innføre et eget
«språk», UML (Unified Modelling
Language), under utviklingen av
programvare for å unngå at det skal
oppstå
misforståelser
mellom
avdelingene. UML skal gjøre spesifikasjonene så entydige at de er umulige å misforstå. Bedriften har i samarbeid med SINTEF gjennomført kurs i
UML.
Gjennom
PROFIT
skal
forskerne undersøke om bruk av
grafiske modeller i spesifikasjonsfasen fører til en bedre utviklingsprosess.
– Vi er nå i ferd med å utvikle en lett
feltradio for det norske forsvaret, og
er ivrige på å ta i bruk UML. Vi er
også åpne for å forsøke andre
metoder hvis de kan være til hjelp,
sier Westgaard. Her vil PROFIT og
PROFITs forskere spille en sentral
rolle.
PROFIT
Gull verdt
C- blad
Returadresse:
Norges forskningsråd
Postboks 2700
St. Hanshaugen
0131 Oslo
Området for
industri og energi
PROGIT –
FoU-program for
IT-industri og
grafisk industri
Bedrifter som deltar i prosjektene:
Programmets styre og
administrasjon
Programstyret 1995 - 2001:
Erik Solhjell (styrets leder).
Ernst Kristiansen
Gaute Hartberg
Gunnel Berdal Wullstein
Hilde Lovett
J. Cato Halsaa
Kari Broberg
Lars R.Falch
Marie Haavardtun
Ole-Jacob Moldestad
Sigurd E. Gjertsen
Trond Heier
Programadministrasjon
Jan E. Marthinsen
(programkoordinator)
Erik Kampenhøy
Harald Reed
Lill E. Kjøllesdal
Ole Chr. Bendixen
Siri Hammer Strømman
Sissel Øverlie
Steinar H. Kvitsand
Tron Espeli
Norges forskningsråd
Postboks 2700
St. Hanshaugen
0131 Oslo
Telefon: 22 03 70 00
Faks:
22 03 70 01
www.forskningsradet .no
ISBN: 82-12-01667-6
• CoDeVer
Alcatel Telecom Norway
Autronica Fire and Security
Dolphin Interconnect LCC
Eltek Fire & Safety
Eltek Energy
Kongsberg Defence Communications
Nordic VLSI
Tandberg Data
SUN Microsystem
• DAIM
AKVAsmart
Finale
SuperOffice
VISMA
EDB 4tel
DNV Software
SpecTec Group B.V.
Software Innovation
• PROFIT
Bravida Geomatikk
EDB 4tel
ErgoSolutions
Ericsson
Firm
Genera
Icon Medialab
Kongsberg Defence Communications
Kongsberg Spacetec
Manamind
Mogul
Nera
TV 2 Interaktiv
010
10110011010101010101010110011
010
1
1
0
1
0
1
0
1
0
1
0
1
0
1
1
0
1
1
0
1101010011
110
1
0
0
0
1
1
0
0
1
0
1
1
0
1
0
1
0
1
0
1010011010
011
1
1
0
1
1
0
1
1
1
0
1
1
0
1
1
0
1
1
0
1101011011
111
0
1
1
1
0
1
1
0
1
1
0
1
1
1
0
1
1
0
1
1011011011
011
0
0
1
0
1
0
1
1
0
1
1
1
0
1
1
1
0
1
0
0110110101
010
0
1
1
0
1
0
1
0
1
0
0
1
0
1
1
0
0
1
1
1110000001