Klimaendringene: hva skjer, hvorfor og hva kan vi gjøre?

Transcription

1
Meteorologisk institutt
Året 2014
Meteorologisk institutt 5. januar 2015
Direktør Anton Eliassen
11.12.2014
2014 - et av de varmeste årene globalt
3
2014 - et av de varmeste årene globalt
4
Årstemperatur i Oslo, avvik fra normal
2014:
2,6 °C
over
normalen
NY
REKORD!
5
Årstemperatur i Bergen, avvik fra normal
2014:
2,3 °C
over
NY
REKORD!
6
Årstemperatur i Tromsø, avvik fra normal
2014:
1,1 °C
over
7
Året 2014
Temperatur
Avvik fra
normal (°C)
8
Vinteren 2013/2014
Temperatur
Avvik fra
normal (°C)
9
Kan vi arrangere OL i fremtiden?
Foto: Lone Kvålsvoll
10
Vinteren 2013/2014
Nedbør
Prosent av
normal (mm)
11
Branner - Lærdal, Flatanger og Frøya
12
Brannen
i Lærdal, 18. - 19. januar 2014. Foto: Odd Helge Brugrand
Ekstremværet Jorun 8.-9. mars
Jorun
13
Ekstremværet Kyrre 12.-14. mars
14
Juli 2014
Temperatur
Avvik fra
normal (°C)
15
16
Bading i et tjern med 25+ i vannet, Nesodden, juli 2014. Foto:
Even Hønsen Ageru
Rekordregn i Oslo i juni
17
Foto: Miran Zagragja
Korttidsnedbøren øker
Maksimum 1-times nedbør, Oslo (mm)
Ny rekord
i 2014:
46,1 mm
18
Ekstremværet Lena 9.-10. august
19
Storflommen på Vestlandet i oktober
20
Flom i Flåm, Aurland. Foto: Oddleif Løset
21
Ødeleggelser etter flommen i Odda i oktober. Foto: Olav Kan
Hvor skal man bygge i
fremtiden?
22
Even på inspeksjon, Vangsvatnet, Voss, oktober 2014. Foto: Elin Gausel Gjelstein
Ekstremværet Mons 30.-31. desember
23
Oppsummert: værhendelser og
rekorder i 2014
Rekordvarm februar på
Svalbard med 14,5 °C over
normalen
Rekordvarm juli i hele
landet (4,3 °C over
normalen)
For første gang
tropevarme (>30 °C) i
Finnmark i august
Ekstremværet Kyrre i
Trøndelag, Nordland og
Troms i mars
Ekstremværet Mons gav mye nedbør i
Nordland og Nord-Trøndelag i desember
Mye regn og flom i
Sykkylven i august
Branner i bl.a. Flatanger
og Lærdal i januar
Snøsmelting og regn førte til flere
flommer på Østlandet i mai
Ekstremværet Lena herjet i
Rogaland, Hordaland og i Sogn
og Fjordane i august
Rekordstore nedbørsmengder
gav flom i Lillehammer i juli
Ekstra kraftig tordenvær med store
hagl på Østlandet (“supercella”) i august
Storflom i Odda, Flåm,
Lærdal og Voss i oktober
Kraftig regnskyll i Oslo gav ny
times- og døgnrekord i juni
Store nedbørsmengder og
oversvømmelse i Hå,
Jæren i august
Restene av den tropiske orkanen
“Bertha” førte til mye nedbør bl.a. i
Rogaland og Vest-Agder i august
Ekstremværet Jorun i
Finnmark i mars
Ekstra kraftige skypumper i
Oslo-fjorden i juni
Mye nedbør og flom i
Kristiansand i november
Et eksempel på fremtidsklima
25
Takk for oppmerksomheten!
Telefon: 22 96 30 00
E-post: [email protected]
Klimaendringene: hva skjer,
hvorfor og hva kan vi gjøre?
Meteorologisk institutt 5. januar 2015
Klimastatus 2014
11.12.2014
Hva styrer værstatistikken?
Sesongvariasjoner
Døgnet
Breddegrad
Høyde over havet
Avstand fra havet
Havstrømmer
Landskap
Drivhusgasser
Avstand fra sola
Årets dager
28
Hva styrer værstatistikken?
29
30
Klima = værstatistikk
Kokeanalogi
Forutsigbar
boblestatistikk
Enkeltbobler
forutsigbare
Forutsigbar
temperatur
Klima = værstatistikk
“Climate is what you expect; the weather is
what you get”.
(Mark Twain?)
Naturlige variasjoner
Reconstructed CO2 conc. and temp. (as difference from mean temperature for the last 100 years) from Antarctic ice
cores. Leland McInnes.
Menneskeskapt endring
og naturlig variasjon
· Menneskelige utslipp må med for å forklare temp. endringen!
IPCC AR5 2013, fig. SPM.6
37
Realistisk værmelding uten snø?
Siste 50 år:
Snødybden har avtatt langs
kysten og i lavlandet, men økt i
fjellet og innlandet.
Fram mot 2050:
Snødybden beregnes å avta i
store deler av landet, med
unntak av høyfjellet og enkelte
indre områder av landet.
Snøsesongen blir kortere i hele
landet. Reduksjonen blir størst
i lavlandet.
Dyrrdal m. fl. 2012
Skisesongen blir kortere
Langrennsløype i Østmarka, januar 2005
Foto: Hans Olav Hygen
Hyppigheten av svært varme
somre øker i Europa
Frequency of extreme summers in Europe 1500-2010
Barriopedro m.fl. 2011
40
Hvordan er værvarselet i forhold til
det historiske perspektivet?
Oslo
Siste 170 år:
Månedstemperaturen
for både de varmeste
og kaldeste månedene
rekordhøye siste 10
år.
41
Nordli m. fl. 2014
Flere svært varme dager på Østlandet
Oslo
Siste 75 år:
Flere svært varme
dager de siste 15
årene
Rena
Flere svært varme dager på Øst- og Sørlandet
1961-90
Fram mot 2050:
Spesielt Øst- og
Sørlandet vil få flere
svært varme dager
2021-50
Hanssen-Bauer m.fl. 2009
Kan vi tilpasse oss?
·Vi MÅ tilpasse oss – vi er ikke engang
tilpasset dagens klima!
Kan vi tilpasse oss?
·Vi må også redusere
utslippene, men det
hjelper lite for de
neste 20-30 årene
·For infrastruktur som
bygges nå, og som
skal vare i 100 år må
sannsynlighet for
hendelser veies mot
sårbarhet
Hva må vi tilpasse oss i Norge?
·Mer intens nedbør
- Mer regnflom/urban
flom
- Økt fare for
flomskred
·Økt havnivå
- Kombinasjon
stormflo/regnflom
ved elveutløp
·Endrede snøforhold:
- Færre tørrsnøskred
- Flere sørpeskred
Hva må vi tilpasse oss i Norge?
·Høyere
temperatur:
- Lengre
vekstsesong
- Økt tørkerisiko/
skogbrannfare
·Konsekvenser i
økosystemene
·Konsekvenser i
verden for øvrig
Hvem må tilpasse seg i Norge?
·Offentlig forvaltning på alle
nivå
·Foretak med ansvar for viktig
infrastruktur
·Næringer:
- Primærnæringer
- Energisektoren
- Byggenæringen
- …
Alle har også et ansvar for å
bidra til at de menneskeskapte klimaendringene blir
minst mulig!
Hvorfor er det ikke nok
å tilpasse oss?
IPCC har en egen arbeidsgruppe (WG III)
som ser på strategier for å redusere
menneskeskapte endringer («Mitigation»).
Blant annet:
· Teknologiske og økonomiske muligheter; risiko og usikkerhet
· Etiske aspekter
· Bærekraftige løsninger og rettferdighet:
- på tvers av verdens befolkning
- mellom generasjonene
Utslippsscenarier: CO2
Betydelige tiltak trengs for å unngå mer enn 2 grader global
oppvarming.
Dagens utslippstakt bærer mot 3.2-5.4 grader (over pre-industrielt)
Fuss et al, 2014,
Nature Climate Change
doi:10.1038/nclimate2392
Temperaturøkning - 2100
RCP 2.6 (gir ca. 2 grader)
RCP 8.5 (dagens utvikling)
Risikomoment: Store temperaturøkninger i Arktis kan frigjøre metan.
Dette er irreversible endringer («tipping point»).
Dette er ikke godt beregnet i dagens klimamodeller.
51
IPCC 2013 WGI AR5, SPM.8
65% av et samlet karbonutslipp som kan gi
2°C oppvarming, er allerede brukt
Amount
Remaining:
275 GtC
Total
Carbon
Budget:
790 GtC
52
Amount
Used
1870-2011:
515 GtC
IPCC Synteserapport
(4. november 2014) R. Pachauri
➜ Menneskelig påvirkning av jordas klima er klar
➜ Jo mer vi forandrer klimaet, dess større risiko for
alvorlige, gjennomgripende og irreversible effekter
➜ Vi har ennå muligheter og virkemidler til å begrense
klimaendringene
AR5 WGI SPM, AR5 WGII SPM, AR5 WGIII SPM
Forskerne
Inger Hanssen-Bauer:
Ketil Isaksen:
Rasmus Benestad:
Hanne Heiberg:
Trond Iversen:
Reidun Gangstø:
[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
05.01.15

Klimaendringene: hva skjer, hvorfor og hva kan vi gjøre?

Transcription

Similar documents

(2015). Internt notat BS 2. Meteorologiske tidslinjer for casestudiene

UK poster_LOVE IS IN THE AIR PDF

Værvarsel som PDF

Overvann til glede og besvær

tverrsnittsundersøkelsen. Dokumentasjonsrapport.

Naturskade i kommunene

Årsrapport2014

FirmaNavn CONAVN FirmaAdresse POSTNUMMER BY