Julen 2014 - Norgesklubben Zürich

BINDERS’N
ORGAN FOR NORGESKLUBBEN SVEITS
Julen
2014
2
Innholdsfortegnelse
Hilsen fra leder
Program for Norsk Kirke
Foredrag om Camilla Collett
17. mai-talen 2014 i Zürich
Nordisk weekend oktober 2014
Kulturkalenderen
Trollklubbens juleverksted
Fra Garborg til science fiction
Julebordet 2013
Sveitserosten
Årsplan Norgesklubben Sveits
Ny redaktør søkes
Styrets kontaktinformasjon
3
4
6
8
10
15
17
19
20
24
26
28
28
29
Hilsen fra leder i Norgesklubben
Sveits
Kjære medlemmer!
Aller først vil jeg få takke for tilliten dere
har vist meg ved valget som leder for
Norgesklubben.
Som nytt medlem er det en oppgave
som både er spennende og en
utfordring.
Takk til alle mine forgjengere som har
vært med på snart 30 års
Norgesklubben-historie og bidratt til å
forme og utvikle klubben! Vår klubb er unik da den tilbyr, ikke
bare hyggelig samvær på tradisjonelle tilstelninger som 17.mai,
julebord og Trollklubbens aktiviteter, men også spennende
foredrag og en nettverksplattform innenfor næringsliv og kultur.
En berikelse er også den gode kontakten med Konsul Harald
Maag og Den Norske Ambassaden i Bern ved ambassadør
Thomas Hauff.
Livsnerven til Norgesklubben er vi medlemmer, vårt engasjement
og at vi brenner for klubben vår! Jeg gleder meg til å bli kjent med
dere etter hvert, høre og lytte til hva dere mener er viktig for at
klubben skal ha et sunt og voksende liv, og for at medlemmers
interesser skal kunne ivaretas i et mangfold.
Den beste muligheten til å finne en felles plattform for ønsker,
behov og utforming av klubbens liv, er gjennom beslutninger
vedtatt i plenum. Da det i tillegg er behov for å endre klubbens
vedtekter, vil jeg på nyåret innkalle til ekstraordinær
generalforsamling. Jeg håper på godt oppmøte! Dette er en
4
mulighet for alle
medlemmer til å være med
på å forme klubben og
styrke fremtiden.
Til alle de som har stilt opp
som arrangementsansvarlige: Det har vært en
fornøyelse for medlemmer
og andre interessenter å
oppleve det mangfoldet av
tilstelninger som har blitt
gjennomført i løpet av året!
Hjertelig takk!
Skribenter og bidragsytere
til Binders’n, Newsletter og
Webside: godt lesestoff,
informasjon og oppdatering
av aktiviteter! Hjertelig takk!
Beate Normann med Tromsø i bakgrunnen.
Takk til de som, med meg, tar oppdraget med et nytt klubbår i
styret!
Jeg ønsker dere alle en God Jul og et Godt nytt År 2015, med
ønske om mange gjensyn!
Hjertelige hilsener
Beate Normann
5
Kirkeprogram
Stabsendringer
Her er det nyansatte presteparet i Sveits
(Kilde: www.sjomannskirken.no/sveits)
Sjømannsprest Tormod Woxen er vikarierende sjømannsprest i
Sveits fram til januar. Det er nylig blitt utnevnt nytt prestepar til
Sveits. Det er Lena Rebekka og Ole Jakob Risnes som nå er
prestepar i Sydney, Australia. De har 2 barn. De vil tiltre jobben i
Sveits ut på nyåret 2015.
Her kommer en liten hilsen fra dem:
Vi er familien Risnes; Lilya (1), Sivert (5), Ole Jakob (36) og Lena
Rebekka (36). For tiden bor vi i Sydney, der vi har jobbet i
Sjømannskirken siden 2010. Ole Jakob er sporty daglig leder med
bakgrunn som idrettspedagog, og ser fram til å gå i fjellet i Sveits,
og forhåpentligvis få med seg noen til å spille oldboys-fotball.
6
Lena er prest med stor interesse for musikk, og gleder seg til å
komme til Genève som har eget kirkekor! Sivert gleder seg veldig
til å se snø og lære å stå på ski, og Lilya gleder seg generelt over
alt livet har å by på.
Vi har tidligere bodd i Japan og Eritrea i tillegg til Norge, og er nå
veldig spente på å teste ut et nytt land med et språk vi ikke kan.
Vi ser fram til å komme til Sveits, og møte dere alle!
Program:
24. desember klokken 14.00:
Norsk julehøytid. Se annonse side 2.
Ansvarlig: Kirsten Schenker. Tel. 044 887 67 97
Mars 2015:
Gudstjeneste m. kirkekaffe og årsmøte
(nærmere info følger).
Juni 2015 :
Gudstjeneste i Baden med grilling og hageselskap
(nærmere info følger).
Adresser:
Prestekontoret i Genève:
Tormod Woxen
tlf. 022 740 04 33 / 079 342 31 72
e-mail: [email protected]
Kontaktperson i Zürich-området:
Bente Köstinger
Bühlweg 2, 8810 Horgen, tlf. 079 655 58 09
e-mail: [email protected]
7
Foredrag om Camilla Collett i
Ambassadørens embetsbolig i Bern
Av Rigmor Blattner
Norgesklubben Sveits arrangerte tirsdag 30. september 2014 kl.
18.30 en markering av Konstitusjonens 200-års jubileum i Bern
med foredrag og mottakelse i den norske ambassadørens
embetsbolig i Kirchenfeldtstrasse 90.
Arrangementet besto av et foredrag i ca. 45 minutter og deretter
15 minutter med spørsmål og svar. Deretter spilte en duo på cello
og fiolin musikk av Edvard Grieg og Agathe Backer Grøndahl i 30
minutter. Ambassaden bød på aperitif og arrangementet varte
totalt i ca. 2,5 timer.
Tittel på foredraget: Camilla Collett and Europe
Foredragsholder: Professor i litteratur, Tone Selboe, Institutt for
Allmenn Litteraturvitenskap, Universitetet i Oslo.
Alle medlemmer i Norgesklubben Sveits
samt hele nettverket, ca. 1200 som er
bosatt over hele landet, fikk tilsendt
invitasjonen. Herav er det ca. 400
medlemmer. Mange i nettverket er
skandinavere og personer fra andre
land, både europeere og fra land utenfor
Europa. Norgesklubben Sveits har
foredrag med temaer som vekker
interesse hos et bredt publikum i
nettverket. Foredraget ble derfor holdt
på engelsk.
Embetsboligen har begrenset plass til 60 personer og vel 50 var
tilstede: nordmenn, dansker, sveitsere og andre nasjonaliteter.
Flertallet var norsk. Det kom folk helt fra Genève, Zürich og
Tessin, den italienske delen av Sveits.
Tone Selboe, som er ekspert på Camilla Collett og ga ut en
presentasjon av hennes forfatterskap av essays; Engasjerte
essays, i 2013, ga oss et meget godt innblikk i den kjente
forfatterens liv og virke, med fokus på den siste delen av Colletts
liv, da hun var på reisefot i Europa. En kvinne som hadde frihet
og uavhengighet som styrende verdier, vandret rundt i Berlins,
8
Paris’ og Romas gater med et skarpt blikk på hva som skjedde
rundt henne i disse byene. Her kunne hun som kvinne gå fritt uten
at noen reagerte negativt slik som i Norge. Hun sendte hjemover
sine observasjoner og betraktninger, samtidig som hun hadde
Oslo og Norge i synsfeltet. Kunne nordmennene lære noe av hva
som skjedde der og hvordan andre nasjoner hadde innrettet seg, i
denne tiden hvor den nye nasjonen var i utvikling? Vi fikk også
flere eksempler på hennes skrivestil hvor poesi og prosa ble
kombinert, i lange, tidvis melodiøse setninger og
ordkombinasjoner som også var fulle av ironi. Collett var en
ordkunstner, men hun hadde også en skarp brodd i det hun skrev.
At hun hadde innflytelse og respekt i samtiden ble klart, hun ble
ofte referert til og sitert, om ikke alltid like vennlig. Men hun ble
hyllet på sin 80-årsdag med en stor fest. Hun hadde vært et
skrivende menneske hele sitt liv og romanen «Amtmandens
Døtre» er nok den mest kjente. Men Tone Selboe fikk vist oss at
hun også var både journalist og essayforfatter som tok opp
aktuelle og reelle temaer, og som ble publisert i datidens store
aviser i Oslo.
Tilhørerne var engasjerte og det kom mange spørsmål etter
foredraget. Norgesklubben Sveits fikk
svært positiv respons fra tilhørerne, og
mange takket for at de nå vet så mye
mer om denne spesielle kvinnen og
forfatteren i en tid da mye skjedde i
Norge.
Musikere var den norske cellisten
Hilde Skomedal, som er utdannet i
Oslo og Lausanne, og fiolinist
Madeleine Murray-Robertson,
sveitsisk, begge bosatt i Lausanne. De
spilte vakre stykker av Grieg og
Backer-Grøndahl.
Sponsorer: Den Norske Ambassade i
Sveits, NORLA - Norwegian Literature Abroad, Kontiki Reisen i
Baden, spesialist på reiser til de nordiske landene, samt Oleana
Switzerland, importør av norsk strikkemote.
Det er også søkt Kulturrådet om støtte til foredragsholderens
honorar.
9
17. mai-talen 2014 i Zürich
Av Eldrid Hågård Aas
Kjære alle!
Da jeg var lita, hadde jeg en ganske statisk oppfatning av verden.
Norge var Norge og Sverige var Sverige, slik var det med den
saken. All verdens landegrenser stod like fast som Dovrefjell.
Sovjetunionen? Vært slik siden Adam og Eva. Danmark?
Danmark lå der det lå, og for øvrig var det fint å være på ferie der.
Punktum.
Da jeg ble litt større, skjønte jeg gradvis at verdensbildet mitt
trengte en smule modifisering. At det ikke var noen selvfølge at
Øst-Tyskland og Vest-Tyskland var to forskjellige nasjoner, for å
nevne et eksempel. Eller enda verre: At de norske grensene slett
ikke hadde befunnet seg på akkurat samme sted siden tidenes
morgen.
La meg ta et helt tilfeldig år: 1814. 1814? Da hadde jo ikke Norge
noen egen konge, en gang, men ble styrt av en danske! I alle fall
på starten av året. Men plutselig et par uker ut i januar var det den
svenske kongen som overtok landet, i mai ble det en dansk konge
igjen, og mot slutten av året ble Norge jammen svensk igjen.
Nå var det ikke helt sånn at Norge var en liten, passiv brikke i
dette spillet. Faktisk yppet nordmennene seg ganske mye, med
hjelp av en energisk og karismatisk dansk kronprins.
Kanskje sitter historiepensumet litt langt inne, så jeg repeterer så
gjerne historiens gang:
I Kieltraktaten i januar i 1814 ble Sverige og Danmark enige om at
Norge skulle skifte eier og bli svensk.
I Norge satt stattholderen Christian Frederik, som var dansk
kronprins, og sa «Nei, vet du hva! Overgi Norge til Sverige? Jeg
har en bedre idé, jeg kan være konge av Norge!»
10
Diverse stormenn i Norge bremset Christian Frederik og sa
«Stopp en hal! Dette vil vi bestemme selv, vi nordmenn.» Så
fortet de seg å utarbeide en egen norsk grunnlov så lenge
svenskene var langt unna. Den svenske hæren var nemlig
nedover i Europa for å nedkjempe Napoleon.
Og de valgte en konge, nemlig den nevnte danske kronprinsen
Christian Frederik, han som hadde vært mildt sagt interessert i
jobben tidligere på året.
Da svenskene var ferdige med Napoleon utpå sommeren, dro de
til hjemlige trakter og tok fatt på neste oppgave, nemlig å ta
tilbake Norge. Det ble en kort krig før Norge ga seg for
overmakten, Christian Frederik sa takk og farvel og – nota bene –
et norsk Storting kom sammen for å forhandle med svenskene.
Kort fortalt var det altså ikke Kieltraktaten som ble tredd over
hodene på nordmennene og som førte oss inn i unionen med
Sverige, men det var et folkevalgt norsk Storting som selv tok den
avgjørelsen. Riktignok etter noe militær godsnakking fra
svenskene. Men formelt var det nordmennene selv som gjorde
vedtaket, og de fikk med seg det meste av eidsvollsgrunnloven
inn i unionen.
--17. mai er den dagen da vi feirer hvor fint det er å være norsk. For
noen er det nok også en dag for ettertanke. Kanskje stopper man
opp litt innimellom, der man står med munnen full av pølse, og
tenker over hvor heldig man er. Kanskje gjelder det også vi som
bor i Sveits.
Både Norge og Sveits hører til blant verdens rikeste land. På den
såkalte Human Development Index, en måleskala som tar med
brutto nasjonalprodukt, levealder, utdanning og mye mer, skårer
Norge høyest. Norge er verdens aller beste land å bo i, og Sveits
ligger ikke så dårlig an, det heller.
Vi som har tilknytning til både Norge og Sveits, vi har vunnet i
Lotto her i verden. Vi har tatt jackpoten. Vi har trukket
11
vinnerloddet, full klaff, vi er på solsida her i verden, vi har hatt
griseflaks.
Und mir händ saumässig Schwein gha.
Dere skjønner hva jeg mener. Vi har det – for å uttrykke det med
store ord for en totning – itte så hælvgæli. Sammenlignet med de
fleste andre.
Vi kan altså ha grunn til å feire – og vi liker å feire. Nordmenn kan
dette med å feire. Det blir kanskje enda mer tydelig for oss som
bor i et annet land. Jul? Sankthans? Besøk av kongefamilien?
Countryfestival, pølsefestival, akevittfestival, jazzfestival,
sildefestival, sildajazz ... Ski-VM ... Det er bare å liste opp.
Men den 17. mai, da slår vi virkelig på stortromma. Bokstavelig
talt. Ikke minst i år! Stortinget, medier og andre som bestemmer i
Norge, håper på begeistring og en kollektiv lykkerus over
grunnlovsjubileet. De har jobbet for en 17. mai-feiring som skal
overgå alle andre 17. mai-feiringer.
En nyskrevet jubileumssang toner i marsjtakt utover Norge i dag.
Teksten strutter av nasjonalfølelse (og klisjeer). Korps, kor og
skoleklasser i det ganske land har blitt mildt, men tydelig
oppfordret til å øve den inn og bruke den i 17. mai-feiringen.
Kanskje har flaggene i togene fått en ekstra runde med
strykejernet i år. Trompeter og tubaer er ekstra blankpusset. Og
ganske sikkert har det vært en hektisk innspurt inn mot
grunnlovsjubileet for bunad-syere i Telemark og Thailand.
Nå skal vi ikke glemme at Norge er et fargerikt land på mange
måter. Og da er det ikke bare bunader jeg tenker på.
Deriblant har vi nok en god del mer enn bare 50 nyanser av grått.
Det er ikke alle som har bare gode følelser denne dagen. Det kan
for eksempel handle om at dagen bringer minner om dem som
har gått bort. Eller det kan handle om ensomhet. Eller sykdom.
Her i Sveits kan det handle om hjemlengsel. Tenker vi på disse
menneskene? Ikke så få feirer dagen med et smilende og et
gråtende øye, for å bruke det tyske uttrykket. Det skulle ikke
forundre meg om det finnes en del sånne i forsamlingen her også.
12
Jeg håper feiringen her i Zürich gir alle en fin stemning og
hyggelige samtaler, og at alle kan gå hjem etterpå med en god
følelse for resten av dagen.
Og så har vi alltids dem som bare rett og slett synes det blir litt
mye kollektiv hurrastemning. Som synes det er for mye mas om
denne grunnloven hele tida. Dem har jeg bare lyst til å gi et
vennligsinnet spark bak og minne om flere grunner til å feire
Norges nasjonaldag. Med glede nevner jeg resten av det som
hører med i en 17. mai-tale:
Bjørnson og Wergeland.
Barnetog.
1905. 1945.
Nansen, Amundsen.
Nobels fredspris.
Likestilling.
Ski.
Grønne bjørker! Naturen. Dovrefjell!
Oljen!
Det er typisk norsk å være god!
Du skal tro at du er noe!
13
Magnus Carlsen!
Kongefamilien!
Ja, vi elsker! Hurra!
Så, da har jeg nevnt det og dermed oppfylt min plikt som 17. maitaler.
Det er ikke noe galt med å være glad den 17. mai.
Vi er da tross alt så godt som verdensmestere i rikdom, i
livskvalitet, i likestilling, i fredsforhandlinger, og ikke minst på ski,
er vi ikke det?
Muligens gjør vi det litt dårligere i verdensmesterskapet i
ydmykhet.
Og at ikke alt i Norge er perfekt, det vet vi jo alle, også vi som ser
landet utenfra. Men det er itte så hælvgæli der.
Hvis jeg skal få komme med et ønske for dagen, går jeg likevel
tilbake til starten av talen og starten på hele 17. mai-oppstusset:
Eidsvoll. På Eidsvoll viste en forsamling med relativt unge menn
at de kunne både tenke selv og bruke ideer fra andre, nemlig fra
14
andre grunnlover, de greide å samarbeide, de greide å stå for sin
mening og – vel – de greide å sparke Sverige på leggen.
Nå er ikke ønsket mitt at vi skal sparke Sverige på leggen. Det
overlater vi til langrennsløpere. Men det andre, det ønsker jeg
meg for Norge de neste 200 årene.
Jeg ønsker at unge og gamle av alle kjønn skal fortsette med
både å tenke selv og la seg inspirere av andres ideer, å stå for sin
mening, men helst greie å samarbeide litt også, da.
Svart-hvit tenkning trenger vi ikke så mye av. Heller åpenhet for
nyanser, for farger, for både rødt og blått – og hvitt – og grått.
Takk for meg.











Nordisk Weekend Oktober 2014
Av Sigve Bu
Hver høst inviterer Nordisk Club Schweiz alle medlemmene i
sine ca. 30 medlemsklubber inkludert Norgesklubbens
medlemmer til nordisk weekend. I år var vi i Interlaken fra 17. til
19. oktober.
Det var mange spennende arrangementer, noen med flere og
noen med færre deltagere.
Det begynte på
fredag med at
vi gikk med en
liten sportslig
gruppe fra
Interlaken opp
til Harder Kulm.
Det var en to
og en halv
times tur med
750 meter
høydeforskjell.
På den første
15
delen av turen var det nydelig utsikt mot Jungfrau over
Lauterbrunnental. Etter hvert som vi kom høyere opp, ble utsikten
bare bedre. Da vi var helt oppe, hadde vi strålende sol og hele
alpepanoramaet med Eiger, Mönch og Jungfrau.
I restauranten på toppen møtte vi en større gruppe som hadde
kommet opp med taubanen.
På lørdag formiddag var det to arrangementer.
Først «Arena» hvor årets gjest var Tanja Frieden som blant annet
vant Gull i Snowboard-Cross i OL i 2006. Siden hennes mor er
norsk og hun snakker flytende norsk, var hovedpunktet på
programmet et intervju med henne som ble ført på norsk.
Etter lunsj ble klubbens årsmøte med representanter fra
medlemsklubbene avholdt.
På ettermiddagen ble vi guidet rundt i Interlaken og vi var blant
annet innom «Grand Café Restaurant Schuh». Der fikk vi en
innføring i sjokoladeproduksjon, og vi fikk demonstrert hvordan
fylt konfekt blir produsert.
På lørdag kveld var den store festmiddagen med musikalsk
underholdning.
Søndagen begynte
med den årlige
trespråklige,
skandinaviske
gudstjenesten der
den norske
sjømannspresten
Tormod Voxen hold
dagens preken.
Weekenden ble
avsluttet med en
båttur i nydelig vær
på Brienser-see til Giessbach, der vi spiste lunsj og hadde utsikt
til den imponerende fossen «Giessbachfälle».
16
Det var et svært vellykket arrangement, og vi ser frem til å møte
våre venner fra de andre klubbene i Sveits neste år.
www.nordiskclubschweiz.ch
Desember 2014
Film:
«Kraftidioten», tysk tittel «Einer
nach dem Anderen», norsk
komedie av Hans Petter Moland.
På sveitsiske kinoer fra 27.
november.
Musikk:
Vilde Frang (fiolin) spiller Grieg, Schubert, Strauss etc.
akkompagnert av Michail Lifits på piano.
Mandag, 1.12. kl. 19.30 i Tonhalle, Zürich.
Mer info og billetter på www.tonhalle-orchester.ch
Tine Thing Helset (trompet) spiller Grieg, Händel, Bach etc.
med Züricher Kammerorchester.
Tirsdag, 9.12. kl. 19.30 i Tonhalle, Zürich.
Mer info og billetter på www.tonhalle-orchester.ch
17
Ragnhild Hemsing (fiolin og
hardingfele) og Tor Espen Aspaas
(piano) spiller
Grieg, Johan S. Svendsen, Carl
Nielsen m.m.
Mandag, 15.12. kl. 19.30,
Kleiner Saal, Tonhalle, Zürich.
Mer info og billetter på www.tonhalleorchester.ch
Jan Garbarek & The Hilliard
Ensemble
Onsdag 3.12. kl. 20.00 i Zürich
Grossmünster
Torsdag 4.12. kl. 20.00 i
Genève, Cathedrale SaintPierre.
Billetter hos www.ticketcorner.ch
Ensemble Lyra: Hilde Skomedal, cello (se s. 20) og Solange
Joggi, fiolin, spiller Edvard Grieg, Johan Halvorsen m.m,
Fredag 12.4 kl. 20.00 i Temple de Chavornay (VD).
Mer info på www.les-bouffons-chavornay.ch
18
Og alle hjerter gleder seg!
Av Beate Normann
Den deilige julelukten av nellik og kanel, gløgg og julekaker møtte
oss døra da vi ankom Trollklubbens Juleverksted for barn i
Nordiska Roddföreningen, Zürich. Vel tredve små og store
julestemte sjeler koste seg stort rundt bordene hvor man kunne
pynte kakemenn, lage seg en elgkrone, lage adventsappelsin
med nellikspiker og nyte hjemmebakte julekaker! Norsk
julemusikk og julesanger sørget for en fin stemning, og allsangen
runget i roforeningens vegger: "Jeg gikk meg over sjø og land-der
møtte jeg en gammel mann ..."
Spennende var det å se hvem som ville finne mandelen i den
deilige riskremen! Premien var en fantastisk flott marsipangris
som heldige Louise kunne dra hjem med!
Elisa og Anna, to
flotte unge mødre,
tok initiativet til å
organisere
tilstelningen. De
har lagd invitasjon,
fått lokale, samlet
materiale, bakt de
syv sorter
julekaker og lagd
riskrem og
julegløgg til oss alle! Hverken Elisa eller Anna er norske, men gift
med norske menn – de syntes allikevel det var viktig å gi barn og
foreldre muligheten til å feire norsk førjulstid med koselige
juletradisjoner og norske julesanger – så utrolig flott!
Tusen takk til dere begge!! Vi storkoste oss alle sammen - alle
hjerter gledet seg på Trollklubbens Juleverksted!
19
Fra Garborg til science fiction
Av Hilde Skomedal
Jeg skulle bare ta en master. Men en by full av spennende
mennesker å bli glad i, og en utsikt som fortsetter å ta pusten fra
meg selv etter seks år, gjorde meg til en av de som blir i Lausanne.
Mitt navn er Hilde Skomedal. Jeg er musiker, cellist, for tiden bosatt
i Lausanne i Sveits. Jeg skriver “for tiden”, en frilansmusiker gjør
gjerne det. Lausanne er dessuten en by med stort gjennomtrekk,
jeg har venner fra min tid her spredd ut over hele verden. Men det
begynner kanskje å bli på tide å stryke den midlertidige
merkelappen på bostedet mitt. Jeg er ikke student lenger, jeg bor i
et hus med hage, vi har katt, tre flygler, en bil på verksted, og jeg
skriver “vi”. Ikke minst har jeg forsonet meg med at det bor andre
nordmenn i Sveits, og jeg setter mer og mer pris på dette
fellesskapet.
Jeg avsluttet studiene i 2013 med en andre master, spesialisering i
historisk musikkpraksis - barokkcello, fra Haute Ecole de Musique
20
de Genève. Jeg er altså cellist, og barokkcellist. Men tittelen sier lite
om hva slags musiker jeg egentlig er. Nå som jeg ikke er student
lenger og kan bestemme selv hva jeg vil gjøre, begynner det å bli
klarere hva som driver meg. De siste årenes prosjekter har pekt mot
to hovedområder som jeg håper på å jobbe mer med og utvikle.
Et møte med den franske koreografen Béatrice Massin under
studiet i Genève vekket min interesse for dans. Med utgangspunkt i
det tette forholdet mellom musikk og dans i barokken, formidlet hun
en reell forståelse for musikkens rolle på en måte jeg sjelden hadde
sett hos dansere. Jeg endte opp med å skrive masteroppgave om
emnet under Béatrice Massins veiledning, og fikk med meg en
profesjonell danser på masterkonserten min.
Vinteren og våren 2014 ble jeg kastet inn i et eventyr der cello og
dans var i fokus på en befriende kreativ måte. I regi av det
Zürichbaserte 3art3 Company ble fem dansere, en sanger, to
cellister og en DJ til forestillingen Untold. Vi hadde det fantastiske
privilegiet å få jobbe konsentrert og kreativt sammen i tre måneder,
og resultatet ble en virkelig enhet mellom dans, musikk og
scenografi. Untold hadde premiere 4. april i år i Tanzhaus Zürich. I
2015 spiller vi i Neuchâtel 14. og 15. mars og i Chur 31. mars og 1.
april (http://www.3art3company.com/untold/).
For meg ble Untold en musikers møte med samtidsdansen, en dans
som ble til i behovet for nettopp å frigjøre seg fra musikken. For en
musiker er det selvfølgelig absurd, men dagens dansere jobber mye
med innspilt musikk og har sjelden mulighet til å jobbe tett med oss
musikere. Jeg opplever likevel at dansen har et mye sterkere uttrykk
når den framføres med musikken levende tilstede i rommet. Jeg har
et ønske om å kunne jobbe med å finne et nytt språk for musikken i
forhold til samtidsdans, og kanskje på nytt gjøre dans og musikk til
naturlige partnere.
Et annet område som er viktig for meg er tekst. Den klassiske
musikken har siden barokken vært knyttet opp mot språket og
forsterkning av tekstens budskap. Dette elementet, å ha noe å
fortelle, er viktig for meg. Jeg tar ofte utgangspunkt i poesi når jeg
setter sammen et konsertprogram, og jeg har vært så heldig å få
jobbe med fantastiske tekster i denne sammenhengen.
21
Jeg kommer fra Sandnes på Jæren, og i 2010 ble jeg bedt om å
være musikalsk ansvarlig for plateutgivelsen GARBORG BACH
BRAHMS som ble utgitt i forbindelse med Garborgjubileet i 2011.
Sammen med den sveitsiske pianisten Lucas Buclin valgte jeg ut
musikk som beskriver Garborgs tekster og setter dikteren i en større
sammenheng enn de vante norske tonene gjør. Prosjektet ble
utvidet med en serie konserter på Jæren vinteren 2011, og i 2013
tok Lucas og jeg Garborg ut i Europa. I samarbeid med
Sjømannskirken i Genève organiserte vi en konsert med opplesning
av utdrag fra Haugtussa og musikk som har sammenheng med
teksten på flere plan.
Tekst blir også sentrum i Science-fiction Lieder, et større prosjekt
jeg leder sammen med sveitserne Lucas Buclin og Kevin Juillerat.
Tre komponister fra tre forskjellige land skriver musikk til sciencefictionlitteratur på deres eget språk. Øyvind Mæland fra Stavanger
er en av disse komponistene, han skriver musikk til Øyvind
Rimbereids dikt "Solaris korrigert". Utgangspunktet for prosjektet var
at vi ønsket å kombinere lied-sjangeren med kammermusikk, gjøre
sangstemmen til et instrument og samtidig gjøre musikken til et
Hildes pianotrio Ensemble Lyra på taket av konservatoriet i Lausanne.
22
poetisk uttrykksmiddel. Vi har valgt å fokusere på sciencefictionsjangeren fordi den er et av de beste midler til å belyse vår
samtid. Den fungerer som en fabel som forsterker tendenser i
nåtiden og forutser hvilke konsekvenser våre veivalg kan få i
framtiden. Vi samarbeider med science fiction-museet Maison
d’Ailleurs i Yverdon-les-Bains, og Science-fiction Lieder har
première på museet 17. mai 2015 (ailleurs.ch). For de nordmenn
som måtte ha andre ting å feire den dagen, blir det også konsert i
Genève 29. mai, i den nyåpnede konsertsalen L’Abri
(fondationlabri.ch).
Med prosjekter som Garborg og Science-fiction Lieder er jeg godt i
gang med å snikinnføre norsk kultur i Sveits. Det er spennende å
presentere denne musikken og disse tekstene for mennesker som
ikke har noe forhold til Grieg og Garborg. Vi er i gang med å gjøre
science fictionmuseet i Yverdon
oppmerksom på norsk science
fictionlitteratur, med håp om å
få fart i oversettelsen av Øyvind
Rimbereid til fransk. I denne
sammenhengen blir jeg stadig
mer takknemlig og stolt over det
norske samfunnet her i Sveits,
og jeg håper at prosjektene
mine gir anledning til å knytte
stadig flere kontakter. Jeg føler
meg i en privilegert stilling som
kan kommunisere med både
nordmenn og sveitsere
gjennom det universale språket
musikk faktisk er.
(NB! Se konsertannonse under
kulturkalenderen. (red.anm.))
Hilde fra forestillingen„Untold“.
23
Julebord i Norgesklubben
23. November 2013
Av Marit Imeland Gjesme
Etter syv års base i Sveits, Norges-pendling og 180 reisedøgn i
året, mottok jeg plutselig en rå novemberdag det geniale tips at
det fantes noe som het Norgesklubben, hvor det var mulig – i
denne søte juletid – å få seg en anstendig norsk julemiddag.
Nettopp i de dager da man sender vemodige – og misunnelige –
tanker til “alle hjemme” som fråtser på det ene julebordet etter det
andre, i en evig strøm av lutefisk, pinnekjøtt, rakfisk, sylteflesk,
medisterkaker, krumkaker, ribbe, riskrem, endeløse krangler om
Linie-akevitt eller Gammel Opland …Tipset kom fra en Tromsøværing, så jeg tok det jo da naturlig nok ikke helt seriøst til å
begynne med … men sulten og hjemlengselen tok overhånd og
ledet meg videre i etterforskningen. Det viste seg å bli et av de
smartere valg i mitt liv – hvilket i det minste ikke sier så lite når det
kommer til mat og hyggelig sosialt fellesskap.
Skeptisk selvsagt – dog har Sveits langt bedre togpresisjon og
cottage cheese, muligens også like god sjokolade, men altså
julemat … der rører vi ved den norske folkesjela og
barndomsminnene, og det er å bevege seg på meget tynn is!
Isen holdt med god margin denne kvelden.
Et lite stykke Norge, komprimert i et gammelt hus i en liten
brosteinsgate i Zürich, snøen lavende ned utenfor – med en
representativ befolkning fra 1 til 89 år og omsluttet av lyden av
norsk i alle avskygninger. Nesten sentimentalt rørende! En kveld
profesjonelt styrt med sikker og jovial hånd av Terje WølnerHanssen, norske julesanger vakkert ledet an av Eva Helene Ilardi,
presentasjon av den nye generalkonsul I Zürich, Harald Maag og
takk-for-maten-tale på beste ramsalte, nordnorske revy-vis av
Beate Normann.
Essensielt på et julebord er jo selvsagt maten, og denne var en
sann glede. Hvem skulle trodd at både pinnekjøtt og ribbe kunne
tilberedes så man følte seg som «hjemme»! Men så var det også
dampet på ekte, norske bjerkekvister!
Så mange takk til klubbens tidligere formann Arnt-Erik Hansen
som sikret pinnekjøtt fra Norge, og til Weisse Stern’s kjøkkensjef
24
Andy Egli og hans team som tilberedte julerettene etter gamle
norske oppskrifter. Tusen takk også til Marit Studer og Bettina
Leiser som bidro med nydelige kransekaker!
Og høy stemning var det rundt alle bord, proporsjonalt stigende
ettersom flaskenes innhold sank og magesekkenes steg.
Og som en
ekstra
belønning
etter all
denne
nytelsen
slapp vi til
og med – i
motsetning
til våre
julebordartsfrender
i Norge - å
måtte vente
i uendelige
iskalde
timer for å få kjempet seg til en drosje hjem, sammen med horder
av fulle nordmenn – hvilket i seg selv er grunn god nok til å
emigrere, selv om det bare er jul en gang i året!
Heldige de partnere som har fått oppleve det privilegium å innvies
i «den norske familien». Som vi vet, finnes det bare to typer
mennesker i verden, vi som er nordmenn og de som skulle ønske
de var det – og denne kvelden var vi av hjertet – både svensker,
dansker, tyskere, latinamerikanere, irer – alle nordmenn!
Dette ble mitt første møte med Norgesklubben Sveits – noe jeg
allerede etter få uker føler har beriket livet og gitt flere gode nye
vennskap og kontakter.
En stor takk til alle dere som hadde nedlagt tid og krefter både
«foran og bak scenen» for at så mange av oss skulle få en så flott
kveld!
25
Sveitserosten - i Norge siden 1815
Sveitserne lærte oss å lage ost. Den originale osten heter
Emmentaler og skriver seg fra den fruktbare dalen Emme i Sveits.
Sveitserosten har vært produsert i Norge siden 1815. Senere har
en rekke land tatt opp Emmentaler- eller sveitserostproduksjonen.
Da landets første meieri, Rausjødalen Meieri i Tolga, ble startet i
1856, ansatte de en sveitser til å lede bedriften.
Startet ved Tønsberg
Men dette var ikke
den første
norskproduserte
sveitserost. En
dagbok fra 1821
beretter at ysteriet på
Jarlsberg Hovedgaard
laget sveitserost. Vallø
ved Tønsberg var i
sveitsisk eie fra 1831. Jordbruket der fikk derfor sterke impulser
fra Sveits, og i slutten av 1830-årene ble det startet ostefabrikk.
Flere hundre sveitsere til Norge
Sveitsere hadde stor innflytelse på norsk meieribruk i startfasen,
og det er rimelig at det var sveitserosten som ble produsert først.
Gjennom Det Kongelige Selskap for Norges Vel fikk meieriene
ved hjelp av sveitsere utdannet meiersker til å yste ost og kjerne
smør. Meierskene har vært en gruppe kvinner som har gjort mye
for å utbre kunnskap om god hygiene i vårt land. Sveitserosten er
vanskelig å produsere, og den stiller bl.a. store krav til
melkekvaliteten.
26
Sveitserost kalles ofte «ostenes konge»
Osten skal være fast i konsistens og ha store, runde hull. Er det
en dråpe saltvann eller «tåre» i hullet, er osten fullmoden og
ekstra god etter manges mening. Sveitser lagres minst fem
måneder. Da kommer den fine søtaktige nøttekjernesmaken frem,
og den smaken er karakteristisk for all sveitser - eller
Emmentaler. Sveitser er super som pålegg, men også kjempefin i
varme retter. Sveitser er ypperlig til ostefondue.
(Kilde:http://www.tine.no/produkter/produkthistoriene/sveitseroste
n-i-norge-siden-1815)
Fra julebordet 2014
Julebordets ribbe og pinnekjøtt gledet Norgesklubbens nyvalgte
leder Beate Normann. Her mellom vår ambassadør i Bern,
Thomas Hauff, t.v. og generalkonsul i Zürich, dr. Harald Maag. De
var blant våre 58 glade gjester (Tekst og foto: Terje WölnerHansen).
27
Årsplan for Norgesklubben Sveits
Desember 2014 – mai 2015
En rekke arrangementer blir kunngjort på kortere varsel
per email. Hvis du ikke står på klubbens mailingliste, gi
beskjed til [email protected]
AKTIVITET
JULEHØYTID I KIRKEN
DATO
Onsdag
24. desember
2014
Nærmere info
følger
Søndag, 17.
mai 2015
ANSVARLIG
Kirsten
Schenker
STED / TID
Martin Luther
Kirke ZH
14.00
EKSTRAORDINÆR
Beate Normann Nærmere info
GENERALFORSAMLING
følger
17. MAI NORDISKA
Nærmere info
Nordiska
følger
Roddförening
11.00 – 15.00
17. MAI FESTMIDDAG
Søndag,
Terje I. Wølner- Zunfthaus i
17. mai 2015
Hanssen
Zürich
17. mai på Nordiska: for at dette arrangementet overhodet skal kunne gjennomføres,
trenges flere medhjelpere. Ta kontakt med [email protected], som vil formidle
kontakt til personer som allerede har sagt seg villige til å hjelpe.
Ny redaktør søkes til Binders’n
Etter denne utgaven av Binders’n gir jeg meg som redaktør og
søker herved min etterfølger. Som redaktør har man ansvaret for
utgivelse to ganger i året, 17. mai-nummeret og julenummeret. De
redaksjonelle oppgavene innebærer innsamling av artikler,
korrekturlesing, layout og utsendelse. Disse oppgavene kan med
fordel utføres av flere. Jeg hjelper gjerne neste redaktør med å
komme i gang og kan også bidra med korrekturlesing o.l. Selv
takker jeg for mange års hyggelig samarbeid med og god hjelp fra
Lars-Kristian, Terje, Monica og Yvonne, i tillegg til de mange
andre som har skrevet for bladet eller bidratt på annen måte.
Interesserte bes henvende seg til [email protected] eller
[email protected].
28
KONTAKTINFORMASJON
Styre og arrangementsansvarlige
Styreverv
Navn / Adresse
Telefon / Mobil / e-mail
Beate Norman
Leder
Steinhofrain 2
6005 Luzern
Anine Arntzen
Kasserer
Chamerstrasse 70 H
6300 Zug
Sigve Bu
Styremedlem
Eichacherstrasse 15 c
Webmaster
8904 Aesch
Rigmor Blattner
Styremedlem Route de Chesselaz 1
1867 Ollon VD
Johan Thideman
Styremedlem
Arrangementer:
17.maifestmiddag
og julebord
Arrangementer:
kultur og
næringsliv
Redaksjon
Binders’n
Mobil: 076 589 4426
email: [email protected]
Mobil: 079 138 5978
email: [email protected]
Mobil: 079 422 4108
email: [email protected]
Mobil : 076 438 1042
email: [email protected]
Terje I. Wølner-Hanssen
Email: [email protected]
Privat: 056 290 1051
Hauptstrasse 40
Mobil: 079 753 9577
5212 Hausen
email: [email protected]
Lars-Kristian Bråten
Carmenstrasse 29
Mobil: 079 409 8671
8032 Zürich
email: [email protected]
BINDERS’N SØKER NY
REDAKTØR! HAR DU
Mobil: 076 348 1302
LYST, KONTAKT LEDER
ELLER
Kirsten Marianne
Bessesen
e-mail: [email protected]
For kontakt via internett med medlemmer og venner
av Norgesklubben Sveits, besøk våre sider på
LinkedIn og Facebook.
29
30
31
32