Sørvågen - Telenor Maritim Radio

Transcription

Sørvågen - Telenor Maritim Radio
S Ø R VÅ G E N R A D I O
S Ø R VÅ G E N R A D I O
l Mange Lofot-fiskere kunne takke en irritert tysk keiser for livet
tidlig­på 1900-tallet. En krangel med en italiensk oppfinner av trådløs
telegrafi førte til at Wilhelm den 2. – kjent som en stor norgesvenn
– sørget for å gjøre Telefunken til en ledende leverandør av radio­
teknologi.
l Det var derfor neppe tilfeldig at det norske Telegrafverket allerede
i 1906 hadde en velfungerende radiotelegraf ytterst i Lofoten, levert
av det tyske selskapet. Det anslås at bare i de første 10 drifts­årene
reddet­telegrafen over 1000 liv og last til en verdi av mer enn
50 millioner.
I dette rommet startet det trådløse teleeventyret i Lofoten. Ole Christian Øwre (1857-1936), her avbildet med sin sønn rundt 1910, hadde vært
ansatt som telegrafbestyrer i Sørvågen i 20 år da han 1. mai 1906 sendte den første meldingen «gjennom luften» til mottageren på Røst. I
boken Telegrafverkets historie beskrives Øwre som et mekanisk geni. Hans tempo ved inn- og utgående morse var rivende hurtig og nøyaktig. Foto: Norsk Telemuseum
Tettstedet og fiskeværet Sørvågen ligger sørøstsiden av Moskenesøya i Lofoten. Myndighetene begynte allerede i 1860 byggingen av telegraflinjer i Lofoten. Ville fjell og strie havstrømmer hindret forlengelse av linjene fra Sørvågen til Røst, og Sørvågen ble derfor valgt til utprøving
av nye oppfinnelser. Her ble Nord-Europas første trådløse gnisttelegraf satt i drift i 1906. Dette bildet er tatt på 1930-tallet.
Foto: Wilse/Norsk Folkemuseum
Slik fikk Lofoten en av verdens første trådløse forbindelser
Av DAG
BLAKKISRUD
Utdannet innen historie og kunstfag fra Norge og
Sveits. Har omfattende erfaring fra inter­
nasjonalt museumsarbeid. Er nå forvalter for
Telenor Kulturav.
Etter at italieneren Guglielmo Marconi i 1895
hadde oppdaget muligheten for trådløs tele-
110
oktober 2014
grafi, gikk utviklingen av denne teknologien
raskt. Han klarte å utvikle et apparat som
kunne sende trådløse signaler, men rekkevidden var bare tre kilometer. Den første sendingen over den engelske kanal fant sted i 1899.
Allerede i 1903 var det prøvesendinger
ytterst i Lofoten, men ikke med Marconis
utstyr. Her er historien om hvordan Telegrafverket kunne være så tidlig ute.
Storpolitikk
Sommeren 1902 forlot «Deutschland» havnen
i New York for å seile tilbake til Europa. Om
bord var prinsen av Preussen, keiser Wilhelms
bror, som hadde vært gjest hos USAs president
Theodor Roosevelt. Da skipet var på havet, kom
prinsen på at han ville sende et telegram og
takke presidenten for oppholdet. Marconis
firma hadde opparbeidet seg monopol som
operatør av trådløse gnisttelegrammer på
skip, bl.a. over Atlanteren, og siden han ikke
var særlig begeistret for den tyske keiseren, ga
Marconi ordre om det ikke skulle ekspederes
telegrammer hverken til eller fra skipet.
Dette førte til stor ergrelse i Berlin, og keiser Wilhelm tok selv initiativ til en internasjonal konferanse som skulle ta stilling til
den videre utvikling av trådløs telegrafi på
havet.
Telegrafverket kjapt ute
Rett etter at konferansen i Berlin var over, ble
et nytt selskap etablert. Det var i realiteten en
sammenslutning av AEG og Siemens & Halske
AG, fikk det nøytrale navnet Telefunken og
skulle produsere radioteknisk utstyr som
kunne konkurrere med Marconis apparater.
Telefunken hadde bare vært i drift noen
måneder da det norske Telegrafverket la inn
en ordre på utstyr til en trådløs telegraf. Noen
hadde utvist stor aktivitet for å sikre norske
interesser, og det var ikke hvem som helst
som var i aksjon.
Trekløver med felles interesse
Jørgen Løvland var en sterk og profilert politiker, Han hadde vært norsk statsminister i
Stockholm i unionstiden, og ble den første
utenriksminister etter 1905. Han var da godt
oppe i årene, men opptatt av teknologi og
utvikling. I hele sin politikerkarriere hadde
han vært involvert i oppbyggingen Telegrafverket, og han var også en av dem så tydelig
så hvilken betydning telekommunikasjonene
ville kunne ha for det nye landet.
Nordmannen Thor von Ditten var en av det
norsk-svenske utenriksdepartementets mest
erfarne diplomater. Han hadde vært ambassadør bl.a. i Roma, og da selvstendigheten var
et faktum, ble von Ditten Løvlands nærmeste
oktober 2014
111
U
S Ø R VÅ G E N R A D I O
S Ø R VÅ G E N R A D I O
Guglielmo Marconi
ɁɁ (1874-1937)
ɁɁ Italiensk elektroingeniør og oppfinner.
ɁɁ Utviklet i 1895 det første apparat som
kunne sende trådløse signaler.
ɁɁ Grunnla i 1897 Marconi Wireless
Telegraph­Company Ltd i London.
Selskapet ble en suksess og Marconisendere ble installert i en rekke lands
marineskip, deriblant Norges. Titanic
hadde også Marconi-telegraf Et helt
identisk apparat befinner seg på
Marinemusee­t i Horten.
Lofottelegrafen
Som en del av Norsk Telemuseum ble Teletekniske Samlinger i Sørvågen åpnet i 1996.
Utstillingene om linjetelegrafi, trådløs telegrafi og trådløs telefoni forteller historien om
hvorfor Lofoten ble en så viktig del av norsk
og europeisk telehistorie.
Med skipet SMY «Hohenzollern» gjorde
den tyske keiser Wilhelm den 2. en rekke
reiser til norske fjorder. Sommeren 1906
ankom han Lofoten på vei til Nordkapp.
Han lot en fra mannskapet ro i land for å
få sendt telegrammer hjem til Tyskland.
rådgiver. Dette førte til at personligheter med
felles interesse kom i nær kontakt med hverandre.
Både telegrafdirektør Thomas Heftye og
utenriksminister Løvland hadde store ambisjoner for Telegrafverket og Norge. Thor von
Ditten, som pleiet omgang med Keiser Wilhelm i Berlin, var antagelig fullt oppdatert på
keiserens synspunkter og planer når det
gjaldt utviklingen av den trådløse telegrafien.
øke inntektene fra fisket vesentlig, og
trygge fiskerne på havet.
112
oktober 2014
Telegrafverket
Kontakt med keiserskipet
Hermod Petersen – teknologen
Telegrafdirekør Heftye hadde flere dyktige
teknologer rundt seg. Men det var særlig en
som utmerket seg: Hermod Petersen. Han
hadde studert i Karlsruhe. Det var for øvrig
her den tyske fysikeren Heinrich Herz hadde
gjort sine banebrytende oppdagelser som ga
navn til frekvensene.
Petersen ble uteksaminert som elektroingeniør i Karlsruhe i 1900, akkurat når den nye
teknologien kom i bruk. Petersen ble snart
ansvarlig for Telegrafverkets utvikling av
radiotjenester, og var den som tilrettela den
raske utbyggingen av forbindelsene i NordNorge. Hermod Petersen ble siden Telegraf-
ɁɁ Etablert i 1862.
ɁɁ Fra Lødingen gikk linjen utover øyene
med stasjoner på Svolvær, Kabelvåg,
Henningsvær og helt ut til Å.
ɁɁ Telegrafen var i flittig bruk i og hadde
sitt høydepunkt av trafikk under fisket.
Men ute i havet lå Værøy og Røst, på
den andre siden av Moskenes­
strømmen. Det lot seg ikke gjøre å
legge kabel i en av verdens sterkeste
malstrømmer. Det ble raskt sterk
interesse­for trådløs forbindelse som
kunne knytte de ytterste øyene til telegraflinjen, og rett etter at teknologien
var på plass, begynte Telegrafverket å
utrede mulighetene for trådløs forbindelse fra Sørvågen.
Met audae ape cupid explique pratatatur? Ibus dipita incius pa netur mo et quae sed mollissed
mi, ut autae nus es et dernam am, sitatur aut pla evenditi as eicatur ionseni endendam, toressi
nisimod quiam fugitae id quiassinus dessus, od quiae. Mos molorit atquatias adi aboreru mqu
direktør. Den danske telegrafinspektøren CE
Krarup sa om Petersen at «han er helt inne i
det tyske systemet».
Lofotens betydning
Siden middelalderen har Lofotfisket vært en
viktig del av norsk økonomi og selvforståelse.
Helt fra Mørekysten dro fiskere for å delta og
få sin andel av det rike fisket. Men havet gir
og havet tar, og ikke sjelden omkom mange
fiskere som følge av tøffe og uforutsigbare
værforhold. Å få etablert kontakt til fiskeflåten var derfor et opplagt ønske, så snart det
ble en teknologisk mulighet.
Å få telegrafisk forbindelse til stasjoner på
Værøy og Røst, som ikke kunne nås via kabel
via sterke strømmer, og senere til skip i havet,
ble ansett som en svært viktig sak. Det ville
Sommeren 1906 var Nord-Europas første
faste trådløse telegraf i full drift i fiskeværet Sørvågen på sørøstsiden av Moskenesøya. Den lokale telegrafbestyreren, Ole
Christian Øwre, hadde hendene fulle av
telegrammer som skulle ekspederes. Men
den 15. juli måtte han avbryte og gi beskjed
til de andre stasjonene om ikke å forstyrre.
Han hadde fått kontakt med en viktig
«kunde» - og det var kanskje ikke noen
overraskelse at det var selveste «Hohenzollern», det tyske keiserskipet med keiseren
selv om bord. Keiseren hadde nok omsorg
for norske fiskere og kystbefolkningen,
men var nok antagelig også ganske fornøyd med at det var «hans» utstyr som
klarte den vanskelige oppgaven å knytte
Lofoten sammen, og ikke Marconis.
Skipstelegrafen hadde voldsom betydning for utviklingen av det norske samfunnet på begynnelsen av 1900-tallet. Det
anslås at bare i de første 10 driftsårene
Keiser Wilhelm den 2. (1859-1941) tok i
1902 initiativet til en internasjonal
konferanse om utviklingen av trådløs
telegrafi på havet. Selskapet Telefunken
ble etablert like etterpå, og takket være
gode kontakter i de rette miljøene i
Tyskland, fikk Norge raskt tilgang til den
nye teknologien.
hadde den reddet over 1000 liv og last til
en verdi av mer enn 50 millioner.
Sørvågen Radio er i dag en del av Norsk
Telemuseums samlinger.
ɁɁ Etablert 1. januar 1855 som et statlig
norsk teleselskap, som etterhvert fikk
enerett på å bygge ut og drive det
offentlige telenettet og tele­
kommunikasjonstjenestene i Norge.
ɁɁ I januar 1995 ble Televerket et statlig
heleid aksjeselskap og byttet navn til
Telenor AS.
ɁɁ Selskapet ble børsnotert i 2000.
Statens eierandel er 54 %.
ɁɁ Telenor har i dag ca. 40.000 ansatte,
hvorav ca. 4.500 i Norge.
Telenor Kulturarv
ɁɁ Telenor Kulturarv har det antikvariske
ansvaret for Telenors mer enn 100
historiske bygninger og installasjoner
(Telenors Verneplan). Telenor Kulturarv samarbeider med Riksantikvaren
og fylkeskonservatorene, og med
andre fagmiljøer innen kulturvern.
oktober 2014
113