4 ·Nyheter - Kirkens Familievern

Comments

Transcription

4 ·Nyheter - Kirkens Familievern
lørdag 31. januar 2015 · Stavanger Aftenblad
4·Nyheter
Nyhetsredaktør: Carl Gunnar Gundersen · Tlf. 51938922 · Epost: [email protected]
BarnOmsorgssvikt
Barnevernet
i Rogaland
overtar flest
hFørste
h
halvår i fjor overtok barnevernet
omsorgen for 834 barn, mot foreldrenes vilje.
Dette antallet er det høyeste i Norge. Barnevernslederne klarer ikke helt å svare på hvorfor.
Rogaland
790 barn, som barnevernet hadde
overtatt omsorgen for, var plassert
i fosterhjem i Rogaland i fjor. Det
viser Fylkesmannens tall fra første
halvår i 2014.
Ser vi på dem som var plassert i
institusjon og dem barnevernet ellers hadde med i omsorgstiltak i fylket, kommer tallet opp i 834 per 30.
juni 2014. Begge tallene er høyest i
Norge.
hh
Nummer to er Hordaland: 827
barn var under omsorg, hvorav
758 barn var plassert i fosterhjem.
hh
Nummer tre er Oslo: 730 barn
var under omsorg, hvorav 659
barn var plassert i fosterhjem.
Ser vi på disse tallene i forhold til
hvor mange barn mellom 0 og 17 år
det er i fylket, kommer man fram til
disse tallene:
hh
7,4 per 1000 barn blir overtatt av
barnevernet i Rogaland.
hh
7,2 per 1000 barn blir overtatt av
barnevernet i Hordaland.
hh
5,2 per 1000 barn blir overtatt av
barnevernet i Oslo.
hh
4,5 per 1000 barn blir overtatt
av barnevernet i Akershus.
Høyest tall i 2013
Dette er de mest barnerike fylkene
i Norge. Tallene er beregnet ut i fra
befolkningstallene til SSB fra 1. januar 2014.
I 2013 var 906 barn var med i
omsorgstiltak i Rogaland. Også det
var flest i Norge.
Aftenbladet har sjekket tallene
for de ti siste årene, og 2013-tallet i
Rogaland er det høyeste. Ingen andre fylker har hatt over 900 barn
som har blitt hentet av barnevernet
de ti siste årene, viser tall fra Statistisk sentralbyrå.
Med eller mot foreldrevilje
Omsorgtiltak innebefatter ikke
akuttplasseringer, eller friville
plasseringer, der foreldre ber barnevernet overta omsorgen for en
begrenset periode. Dette er et såkalt hjelpetiltak. De fleste hjelpetiltak handler om å hjelpe barna
mens de er hos familiene. I første
”Vi har en
klar strategi
om å bygge
opp våre
tjenester
tilknyttet
hjelpetiltak,
altså tiltak
der vi hjelper
barna mens
de bor hos
familien.”
Trygve Apeland,
barnevernsjef
i Sandnes
halvår i fjor var 2695 barn med i
hjelpetiltak.
Omsorgstiltak er saker der barnevernet har overtatt omsorgen til
barna mot foreldrenes vilje, hvor
sakene har gått igjen rettsapparatet og fylkesnemda.
Aftenbladet har spurt noen lokale barnevernsledere om hvorfor
barnevernet overtar omsorgen for
flest barn i Rogaland.
Satser på hjelpetiltak
– Det er vanskelig å forklare hvorfor
Rogaland har så mange barn i omsorgstiltak, for vi har en klar strategi om å bygge opp våre tjenester tilknyttet hjelpetiltak, altså tiltak der
vi hjelper barna mens de bor hos
familien, sier barnevernsjef i Sandnes, Trygve Apeland.
– Sandnes har faktisk hatt en liten
nedgang i antall barn i omsorgstiltak i fjor, og hadde da 105. Stavanger hadde 205. Forklaringen på det
høye antallet i Rogaland kan være at
vi har flere store byer, sier han.
Gunn Nylend som er saksbehandler hos Fylkesmannen, er også
usikker på hvorfor Rogaland har
flest barn i omsorgstiltak.
– Dette er det ikke gjort noen
studier eller analyser om, men vi
er klar over at Rogaland har det
høyeste antallet. Fylkesmannen
er også opptatt av at barn først og
fremst får hjelp i eget hjem, men
samtidig er det viktig at barn som
ikke får god nok omsorg i sin egen
familie, blir gitt et alternativ. Alle
omsorgssakene er behandlet av fylkesnemnda og rettsapparatet der
man har kommet frem til at vilkårene for å overta omsorgen var til
stede, sier hun.
Også i fungerende barnevernssjef i Stavanger, Venke Corneliussen er usikker.
– Kan det være fordi dere har et
strengere regelverk?
– Nei det tror jeg ikke. Stavanger
har en veldig høy medholdsprosent
for de sakene vi prøver overfor fylkesnemda, men kanskje folk er flinkere til å melde i fra her.
Syed Ali Shahbaz Akhtar
[email protected]
Merethe ble fratatt barna for fire år siden, men fikk dem tilbake. Nå forteller hun andre om
hMerethe
h
levde et hardt liv. Hun hadde blitt mor som
19-åring, hadde akkurat flyttet og slet med rus. Så ble
det enda tøffere – da barnevernet kom og hentet
døtrene på 8 og 12 år.
Bryne
– Jeg ringte politiet selv.
Merethe sitter i en sofa hos Familievernkontoret på Bryne. Hun ønsker ikke å stå frem med etternavn
av hensyn til barna.
Om noen minutter skal hun inn
på et møte noen rom bortenfor, et
møte som skal sørge for at foreldre som henne skal ha et sted å gå
til. Noen å snakke med. Den dagen
barna forsvinner.
– Barnevernet hadde vært på
kontroll bare noen dager i forveien, et anmeldt besøk, og jeg hadde latet som at alt var helt ok. Det
var jo selvfølgelig ikke det. Heldigvis skjønte jeg at barna ikke burde
være hos meg. Noen foreldre innser
aldri det.
– Når barnevernet lukker døra
etter seg, kan det bli veldig stille. Hvis man er vant med fire barn
som løper rundt og det plutselig er
helt tomt, da sitter man der med
de mørke tankene sine. Forskning
viser at selvmordsraten er høy på
denne tida, sier Merethe. Hennes
dør ble lukket for fire år siden.
Sinne og frustrasjon
– Det var en tid preget av mye sinne og frustrasjon. Jeg var veldig sint
på barnevernet. Ikke for at de hadde tatt jentene, men hvorfor hadde
de latt ting gå så langt?
Det er i denne perioden Merethe mener foreldrene trenger hjelp.
Hjelp til å innse at det var en grunn
til at de har blitt fratatt barna.
5
Stavanger Aftenblad · lørdag 31. januar 2015
Nyheter
Nå skal foreldrene få hjelp
hKlikk.
h
Døra går igjen. Barna er hentet av barnevernet. Hva skjer nå? I mange år har foreldrene som
sittet igjen, helt alene i tomme hus. Nå får de et nytt
tilbud i Sør-Rogaland.
Rogaland
– Familievernkontoret i Sør-Rogaland blir det første som kommer til
å tilby denne formen for oppfølging
av foreldre som blir fratatt barna i
Norge, sier leder Jon Aarsland.
Oppfølgingen vil bestå av blant
annet tilbud om samtaleterapi individuelt og i grupper for å bearbeide
sorgen man føler etter barna er borte. I tillegg planlegger man årlige
samlinger. Tilbudet vil være gratis.
– Vi starter prosjektet nå i februar, og vil begynne med å kartlegge
brukerne sine behov. Vi har allerede
startet med individuell oppfølging
av noen foreldre, og planen er at vi
skal komme i gang med gruppetimene i midten av februar, sier familieterapeut Kristi J. Solheim.
Samarbeid
– Det verste
er stillheten
etterpå
sine erfaringer, og er blant annet nestleder for organisasjonen for barnevernsforeldre. Foto: Jon Ingemundsen
– Hva skjer nå? Hvem snakker jeg
med? Hva skjer med jentene? Du
sitter der med masse spørsmål og
ingen svar, sier kvinnen i 30-årene.
Overlatt til seg selv
Tor Slettebø ved Diakonhjemmet
høyskole i Oslo har forsket på temaet.
– Hvordan blir foreldre ivaretatt i
denne tiden?
– Lite eller ingenting. I de siste
større utredningene om barnevernet har det blitt etterlyst en bedre
oppfølging av foreldre etter at barnet er blitt plassert utenfor hjemmet, sier han.
Dette fikk Merethe merke.
Deler sine erfaringer
– Jeg snakket med noen i barnevernstjenesten, en ruskonsulent,
og jeg hadde en fastlege som var
der for meg. Jentene ble tatt fra
meg på våren, og på høsten ble de
plassert i fosterhjem. Jeg godtok
plasseringen. Etter fem-seks uker
hadde jeg erkjent at det ikke var alle
andre sin skyld at jeg mistet jentene. Det var min.
Etter denne erkjennelsen gikk
det sakte, men sikkert oppover.
Først sluttet Merethe med rus. En
stund senere fikk hun møte jentene
uten tilsyn én gang i måneden. Så
ble det møter med overnatting, så
hele helger, før eldstedatteren kom
hjem til mor i 2012. Lillesøsteren
kom hjem nesten to år senere.
Nå er Merethe involvert i et nytt
tiltak med Familieverntjenesten,
Bufetat og barnevernet. Det er dem
hun skal møte i rommet like ved.
Merethe er en såkalt erfaringskonsulent. Som stillingsnavnet
tilsier, deler hun erfaringene sine
med andre foreldre som er i samme situasjon som hun var i for fire
år siden.
– Sammen skal vi gi foreldrene
tilbud til å bearbeide sorgen som
man kjenner når huset plutselig blir
stille, sier hun.
Syed Ali Shahbaz Akhtar
Familievernkontoret som er underlagt Bufetat, har med seg barnevernstjenesten og forsker Tor Slettebø fra Diakonhjemmet høyskole.
– I de siste offentlige utredningene om barnevernet er det blitt etterlyst en bedre oppfølging av foreldre
etter at barnet er plassert utenfor
hjemmet, sier han..
Merethe, kvinnen som nå forteller om tiden med sorg og sinne etter at hun ble fratatt barna, fikk vite
lite om hvordan det gikk med jentene hennes i månedene som fulgte.
– Det finnes mye kvalitativ forskning som tar for seg adferdsmønsteret til foreldre som har blitt fratatt barna, men lite om hva som kan
hjelpe dem, sier forsker Slettebø.
Noe av forskningen viser at:
hh
Barneverntjenesten har oppfølgingsansvar for foreldre, men
dette har vært vanskelig å følge
opp ettersom det ofte er et kon-
”Det et mål om å lage en
modell som skal kunne
overføres til hele Norge.”
Renu Aneja ,
avdelingsdirektør for Familievernet region vest
fliktfylt forhold mellom dem og
barnevernet.
hh
Barn under omsorg er
bekymret for foreldrenes
situasjon.
hh
Mange foreldre som er fratatt
barna, har lenge gitt uttrykk for
misnøye med kontakten de har
med barnevernet.
hh
Foreldre har behov for sosial støtte etter at barna har blitt
plassert i fosterhjem eller
institusjon.
Først i landet
Resultatene fra tiltakene for foreldrene i Sør-Rogaland skal kartlegges og brukes i forskningsøyemed.
– I tillegg er det et mål om å lage
en modell som skal kunne overføres til hele Norge, sier avdelingsdirektør for familievernet region vest,
Renu Aneja. Det er satt av 2,4 millioner kroner til prosjektet.
– Målet med prosjektet er å gi foreldrene hjelp til å bearbeide krisen
og de vonde følelsene. I tillegg kan
de få hjelp av oss profesjonelle og
andre foreldre i samme situasjon til
å finne ut hvordan de kan være best
mulig samværsforeldre.
Familievernet er nøytralt og har
ikke rapporteringsplikt til barnevernet, men har heller ikke myndighet til å få barna tilbake, sier Kristi
J. Solheim.
Syed Ali Shahbaz Akhtar
”Jeg var
veldig sint
på barnevernet. Ikke
for at de
hadde tatt
jentene, men
hvorfor
hadde de
latt ting gå
så langt?”
Merethe
Trebarnsmoren Merethe, med ryggen til, i samtale med familieterapeut Kristi J.
Solheim. Foto: Jon Ingemundsen