Gave- dryss for 230 mill. over hele landet Side 6

Transcription

N r. 3 - 2 01 4 - 97 . å rga ng
Gavedryss for
230 mill.
over hele
landet
Side 6
w w w. s p a r e b a n k b l a d e t . n o
N R .
3
–
2 0 1 4
1
N Y H E T E R
DNB, Nordea og Kommunalbanken systemviktige
Finansdepartementet har vedtatt regler for såkalte systemviktige finansinstitusjoner og besluttet at tre norske banker skal pålegges særskilte
kapitalkrav som følge av deres størrelse og betydning. – I Finans Norge
er vi tilfreds med at Finansdepartementet har avklart hvilke banker som
defineres som systemviktige, sier Erik Johansen, leder for enheten samfunnsøkonomi og kapitalmarked i Finans Norge.
Forskriften om systemviktige finansinstitusjoner og
hvem dette skal være, er en
oppfølging av nye kapitalkrav som ble vedtatt av Stortinget i fjor. Forskriften fastsetter at departementet som
hovedregel skal utpeke finansinstitusjoner som har
en forvaltningskapital som
utgjør minst ti prosent av
Fastlands-Norges BNP, eller
en andel av utlån til publikum på minst fem prosent,
som systemviktige.
Harmonerer med EU-reglene
– De banker som nå blir definert som systemviktige, er
de aller største aktørene i det
norske finansmarkedet, en
tilnærming som harmonerer
med EUs regler og Baselkomiteens anbefalinger, sier Erik
Johansen.
Løsningen har klare likhetstrekk med løsninger
som er valgt i Danmark og
Sverige.
– Vi hadde imidlertid foretrukket at departementet
også hadde fulgt anbefalingene om differensierte krav,
basert på grad av systemviktighet, men dette spørsmålet
kan reises på nytt dersom det
skulle bli aktuelt å definere
flere banker som systemviktige, sier Erik Johansen.
– Vi er tilfreds med at departementet har valgt å vente med å konkludere når det
gjelder rask innføring av likviditetskrav for de systemviktige bankene. Vår vurdering er at slike krav må innføres med varsomhet, da vi
mangler god nok kunnskap
om effektene for samfunnsøkonomien, sier Johansen
.
Kapitalbufferkrav
Systemviktige institusjoner
skal oppfylle et særskilt kapitalbufferkrav på én prosent
fra 1. juli 2015 og to prosent
fra 1. juli 2016. Fra 1. juli
2016, når de nye kapitalkravene for banker og andre finansinstitusjoner har fått
full virkning, skal systemviktige institusjoner oppfylle et
samlet minstekrav til ren
kjernekapitaldekning på 12
prosent, mens det samlede
minstekravet for øvrige institusjoner blir ti prosent.
Det motsykliske kapitalbufferkravet på én prosent fra 1.
juli 2015 kommer i tillegg for
alle institusjoner.
DNB Bank, Nordea Bank
Norge og Kommunalbanken
er de tre største finansinstitusjonene i Norge, både sam-
Tilfreds: – Vi er tilfreds
med at departementet har
valgt å vente med å konkludere når det gjelder rask innføring av likviditetskrav for
de systemviktige bankene,
sier Erik Johansen, leder for
enheten samfunnsøkonomi
og kapitalmarked i Finans
Norge.
menlignet med fastlandsNorges BNP og målt etter andeler i utlånsmarkedet.
w w w . s p a r e b a n k b l a d e t . n o
Utgitt av Sparebankforeningen i Norge
Redaktør: Ragnar Falck
Tlf. 23 28 42 16 – Mobil 957 71 227
[email protected]
Redaksjons-sekretariat/abonnement
Hanne Berntsen
TIf. 23 28 42 17 – Mobil 908 93 386
[email protected]
Layout og design: Eikli Media og INN as
Forsidefoto:
w
w w . s p a r e b a nIngrid
k b l a dKvande/
et.no
TIBE
Annonseansvarlig:
Mia Vestgården Berg
Flisa Trykkeri
Tlf: 62 95 50 60
Dir: 62 95 50 67
Mobil: 99 57 58 49
Fax:62 95 50 61
[email protected]
Besøksadresse:
Finansnæringens Hus
Hansteens gate 2, Oslo
Postadresse:
Postboks 2521,
Solli
0202 Oslo
Forretningsfører:
A/S Sparebankforeningens Driftsselskap
Redaksjonen avsluttet:
17. juni 2014
Grafisk produksjon:
N R . 1 0 –
Maccompaniet
AS, Oslo
2 0 1 3
3
L E D E R
Danmark ut av finanskrisen
ens mange land i vår del av
verden har måttet leve med
økonomiske problemer som følge av
finanskrisen som brøt ut i 2008,
har vi her hjemme på berget sluppet
svært rimelig unna. Dog må vi nevne
at de islandske bankene som hadde
etablert seg her raskt kom i store
problemer og ble borte. For norske
banker og finansinstitusjoner var det
ingenting som tydet på problemer
rent økonomisk. De hadde gode
resultater og nesten ikke tap.
Problemene norske banker fikk
hadde rot i det internasjonale markedet. De store investorenes tiltro til
bankene falt så lavt at det nærmest
var umulig for banker, også norske,
å hente kapital i det internasjonale
markedet.
øsningen ble til i et godt samarbeid mellom finansnæringen og
regjeringen som, i realiteten garanterte for norske bankers låneopptak.
Eller som daværende finansminister
Kristin Halvorsen uttrykte det; «bankene fikk låne regjeringens gullkort.»
Nå skal det legges til at det langt fra
var gratis for bankene å «låne kortet.» Som ved forrige store krise satt
staten tilbake med en pen inntekt
etter å ha vært med på å løse bankenes problemer.
M
L
Landene ble nødt til å ta opp store
lån blant annet i EU og Verdensbanken. Utlånerne har stilt store og
omfattende krav til sparing i offentlige budsjetter, noe som har ført til
masseoppsigelser, kutt i lønninger og
pensjoner. Resultatet ble at arbeidsledigheten økte sterkt og skapte omfattende sosiale problemer rundt om
på det europeiske kontinentet.
I
et er liten tvil om at i vårt nære
naboskap var det flere av våre
venner som fikk problemer, men
Danmark ble nok sterkest berørt av
krisen.
H
n viktig grunn var sterkt økende
boligpriser i et stadig mer opphetet boligmarked. Dette ga rom for en
omfattende refinansiering.
Europa var krisen utvilsomt tøffest
for landene som går under betegnelsen PIIGS: Portugal, Italia, Irland,
Hellas (Greece) og Spania.
er var det nære på at den nasjonale økonomien ble ødelagt.
D
E
I N N H O L D
Unik posisjon
Taktskifte
– Sparebankene har en unik
posisjon i det norske bankmarkedet, men vi står også overfor
utfordringer. Rent bankmessig
har jeg stor tro på at sparebankene i overskuelig fremtid
vil være den viktigste bankgruppen i landet, sier Sparebankforeningens nyvalgt
styreleder Arvid Andenæs.
– Eika-alliansen er i ferd med
å gjennomføre sitt største
allianseprosjekt noensinne på
forretningssiden. Taktskifte,
som prosjektet heter, skal
bidra til å øke kundeaktivitetene, styrke salgsledelsen og
befeste en kultur som setter
aktiv kundeomsorg høyest,
sier Torgeir Flatjord.
Kulturaktør
I forkant
– Sparebankstiftelsen DNB
skal prioritere lokale gaver
til områder hvor vi har vår
geografiske opprinnelse. Vårt
satsingsområde er kunst og
kultur, kulturminner, friluftsliv og nærmiljø. Vi prioriterer
tiltak for aldersgruppen 6 til
30 år, sier nyansatt direktør
for Sparebankstiftelsen
DNB, André Støylen
De største aktørene innen
skadeforsikring opplever en
sterk nedgang i markedsandeler. For SpareBank 1 Forsikring er situasjonen stabil.
– Jeg tror det skyldes vi var det
første store selskapet som
solgte forsikring gjennom bankdistribusjonsnettet og til
LO-medlemmer, sier
adm. dir. Turid Grotmoll.
16
6
40
12
4
N R .
3
–
2 0 1 4
«det er liten tvil om at
i vårt nære naboskap
var det flere av våre
venner som fikk problemer, men Danmark ble
nok sterkest berørt av
krisen»
Boligeierne ble stadig «rikere» og
kunne ta opp nye store lån med pant
i boligen. Karusellen gikk fortere og
fortere, og til slutt endte det med
bråstopp. Prisene stupte, mange
maktet ikke å innfri sine lån og bankene ble påført store tap.
3
e største problemene knyttet seg
imidlertid til lån i andre deler av
eiendomsmarkedet. En kraftig boom i
markedet for næringseiendommer
lokket både små og store banker til å
gå inn i ukjente geografiske markeder
utenfor eget primærmarked. Her hadde de verken kompass eller kompetanse til å finne frem. De ga store lån
i områder hvor de ikke var kjent, og
til kunder som de ikke hadde noe forhold til. Sånt blir det problemer av
enten man driver bank i Danmark,
Norge eller for den saks skyld, alle
andre steder.
D
or dansk finansnæring ble det en
kraftig nedtur. Totalt ble 60 pengeinstitutter (som danskene kaller det)
borte. Enten fordi de gikk konkurs,
ble tvangsfusjonert eller overtatt av
F
DNB, Nordea og Kommunalbanken systemviktige
6
8
11
12
14
16
18
22
– Vi må ta vare på mangfoldet
24
ØKONOMISK PERSPEKTIV:
Om å gjøre alle til lags
Delte ut gaver for 230 millioner kroner
Garantert dårlig avkastning
Vil bli en betydelig kulturaktør
Bærekraftige bygg er ressurseffektive og lønnsomme
Taktskifte i Eika
Drivkraft for utvikling og vekst på Helgeland
Tallekvilibristene
statlige myndigheter. Fire av de ti
største bankene i Danmark forsvant
i finanskrisen.
å er signalene klare. Krisen er så
godt som over. Det merkes i bankene hvor resultatene bedres kvartal
for kvartal. Tiltroen til bankene er
styrket både blant kundene og myndigheter. – Det går bedre nå, er gjengangsmelodien. Danske banker er i
ferd med å bygge seg opp til gammel
storhet.
N
t det nå går bedre i Danmark er
også godt for oss. Danskene er
blant våre viktigste handelspartnere
og ikke minst blant våre aller beste
venner.
A
26
28
Satser tøft på økonomi i skolen
30
32
34
37
38
40
42
44
Små strukturendringer, kirketårnprinsippet står for fall
Victor i Narvik: Jeg har en menigsfull jobb
Studentene styrer Studentbanken
Risikoutvalget: Bare enda et utvalg?
Gode sparebankresultater
Danske banker på vei ut av finanskrisen
Vi må være i forkant av utviklingen
Unge og eldre bilførere mest utsatt
Gokartklubb i utvikling
N R .
3
–
2 0 1 4
5
A K T U E L T
Styreleder Arvid Andenæs:
– Vi må ta vare
på mangfoldet
På Sparebankforeningens årsmøte i april ble Arvid Andenæs valgt som ny styreleder.
Han kom inn i foreningens styre i 2011 og har vært vararepresentant til styret.
Andenæs har også hatt andre viktige verv og oppgaver i foreningen. Som leder har
han en lang og innholdsrik karriere i norsk banknæring. Han har hatt lederstillinger i
SpareBank 1 Nord-Norge og vært regiondirektør for tidligere Fokus Bank i Nord-Norge.
Men som god sogning med litt hjemlengsel fant han tilbake til hjemfylket hvor han i
2001 overtok som administrerende direktør i Sparebanken Sogn og Fjordane.
en nye styrelederen kan konstatere at medlemmene gjør
det svært så bra. Regnskapstallene for 2013 viser at sparebankene aldri tidligere har hatt så store
inntekter nominelt sett. Så hvordan
ser han for seg rollen sparebankene
og Sparebankforeningen skal spille i
dag og tiden fremover?
– Jeg har gjort meg noen tanker
om dette. Sparebankene har, slik jeg
ser det, en unik posisjon i det norske bankmarkedet, men vi står også
overfor utfordringer. Rent bankmessig
«bankmessig har har
jeg stor tro på at
jeg stor tro på
sparebankene i overat sparebankene i skuelig fremtid vil
være den viktigste
overskuelig frem- bankgruppen i landet, men mye av det
tid vil være den
vi står for er i ferd
viktigste bankmed å komme under
gruppen i landet» stort press.
D
Sentralisering og ensretting
Men Andenæs ser altså utfordringer
for sparebankene på andre bane-
6
N R .
3
–
2 0 1 4
halvdeler i samfunnet enn den økonomiske. Samfunnsutviklingen er
også en arena hvor sparebankene
har klare interesser.
– Det er klare trekk i samfunnet
som peker i retning av akselererende sentralisering. Dette skjer
ikke som følge av politiske vedtak i
storting eller på regionalt og lokal
plan. Denne utviklingen drives
frem av sentrale maktstrukturer
knyttet til byråkrati, næringslivspolitikk og til beslutninger i store
bedrifter.
– Vi ser også at nærmest alle saker polariseres. Mediene tegner et
svart/hvitt bilde av virkeligheten.
Konfliktene er gjerne knyttet til by
mot land, det sentrale miljøet i storbyene kontra Bygde-Norge. Det gis
ikke rom for de gode argumenter og
resonnement. Dette må vike for kravet om å «sette saken på spissen» –
ikke for at det er der den står best,
men for at det er den kan sikre bladets inntjening.
– Ny teknologi påvirker stadig
mer av vår måte å forholde oss til
samfunnet rundt oss på og hvordan
vi bruker vår hverdag.
I alle deler av samfunnet er det
de største som tar de store avgjørelsene som vil få konsekvenser for
andre. Det er deres vurderinger og
interesser som gjelder.
Må ta vare på mangfoldet
Andenæs ser sparebankene som en
motvekt mot disse trendene i samfunnet. – Vi kan ikke stoppe disse
kreftene, men vi kan bidra til mangfold. Dette gjør sparebankens samfunnsrolle viktigere enn noen gang.
Sparebanker kan bidra til å opprettholde mangfold og desentralisert
aktivitet på viktige samfunnsområder.
R a g n a r Fa l c k
Sparebankbladet
Lang karriere: Den nye styrelederen i Sparebankforeningen,
Arvid Andenæs, har en lang og
innholdsrik karriere som
leder i norsk banknæring.
«sparebankene
har, slik jeg ser det,
en unik posisjon
i det norske bankmarkedet, men vi
står også overfor
utfordringer»
N R .
3
–
2 0 1 4
7
A K T U E L T
Delte ut gaver for
230 mill. kroner
over hele landet
12 juni var det en aldri så liten tyvstart på Sparebankforeningens 100-årsjubileum.
Da hadde sparebanker og sparebankstiftelser over hele landet en samordnet gavetildeling. Til sammen ble det gitt gaver for 230 millioner kroner. Foreninger, lag og
organisasjoner rundt om i kongeriket kunne glede seg over små og store gaver.
Sparebankenes og stiftelsenes giverglede ble lagt godt merke til. Mange lokale og
regionale media ga mye spalteplass og sendetid til omtale av gavene, og til intervju
med gavemottakere og givere.
parebankforeningen feirer i år
sitt 100-årsjubileum, og for å
markere dette ble deler av
årets gavetildeling for første gang
koordinert. Aldri før har det blitt
delt ut en større
del av sparebankenes og
«aldri før har det
sparebankstifblitt delt ut en større telsenes overdel av sparebankenes skudd enn
på denne
og sparebankstiftels- dagen, sier
Ole Morten
enes overskudd»
Geving,
direktør i Sparebankforeningen.
Sparebankene og sparebankstiftelsene er gjennom sin gavevirksomhet den største private bidragsyter til
kultur, idrett og frivillighet i Norge.
S
174 år med gavetildelinger
Sparebankenes gavetildelinger har
tradisjoner tilbake til 1840. Dette
sikrer at den kapitalen som sparevesenet har bygget opp gjennom generasjoner, føres tilbake til samfunnet.
– I nesten 175 år har sparebankene
vært den mest sentrale private bidragsyter til kultur, idrett og frivillighet, med sine årlige utdelinger.
I alle disse årene har en betydelig
del av sparebankenes overskudd blitt
ført tilbake til lokalsamfunnet og bi-
All grunn for korpsene i Sparebanken
Møres nedslagsfelt til å blåse glade
toner for tiden. Korpsene fikk
200 000 korner hver. Det inspirerer
ganske sikkert unge musikanter.
8
N R .
3
–
2 0 1 4
Unik teatergave: Sparebankstiftelsen Halden/Sparebank 1 Halden og Berg
Sparebank gikk sammen om å gi bort 2,6 millioner kroner til oppussing av Fredrikshalds
Teater. Fra venstre: Tom Willy Prangerød, SpareBank 1 Østfold Akershus, Kjell Hagen
Sparebankstiftelsen Halden, Gro Kraft hos Halden historiske Samlinger, banksjef
Jørn Berg og styreleder Bjørn Brevig begge fra Berg Sparebank. F o t o : H a n n e E r i k s e n
N R .
3
–
2 0 1 4
9
Banksjef Magne
Bjørnstad til
venstre, kunne
glede mange
lag og foreninger i markedsområder med
mange fine
gaver. Her er
glade representanter for mottakerne og banken samlet.
dratt til finansiering av idrettshaller,
ballbinger, kunstgress, løypemaskiner, konsertflygler, korpsinstrumenter, festivaler, skatebaner, kulturvern,
aktiviteter og andre gode opplevelser.
I år er det gaver som strekker seg
fra støtte til nytt høytaleranlegg og
høreslynge på Soknatunets aktivitetssenter på Ringerike via støtte til
ny hytte for Den Norske Turistforening til prosjektstøtte til Norges
Birøkterlag, sier Geving.
Eksempler på gaver som deles ut av sparebanker/
sparebankstiftelser over hele landet torsdag 12. juni 2014
Fra
Til
Sparebankstiftelsen DNB
Sparebankstiftelsen DNB
Norges Birøkterlag, prosjekt bier
Norges Biljardforbund og Ungdom
og Fritid
Sparebanken Møre
Alle korps i stiftelsens nedslagsfelt –
pr korps 20 000 kr
Sparebankstiftelsen Sparebanken Sør Livsglede for eldre
Sparebanken Sør
Den Norske Turistforening (ny hytte)
Skudenes & Aakra Sparebank
Bidrag til ny kirke i Kopervik
Sparebankstiftelsen Ringerike
IF Tyristubben – flerbrukshall
Sparebankstiftelsen SR-Bank
Forskerfabrikken med tenketreningskurs
på SFO i 2 år til
SpareBank 1 Nøtterøy – Tønsberg
Tjøme og Hvasser Røde Kors –
til behandlingsplass på foreningens
nye redningsbåt
Rindal Sparebank
Rindal IL – innendørs fotballhall
SpareBank 1 Nord-Norge
Vardø kommune – kunstgress
SpareBank 1 Nord-Norge
Senter for opplevelsesbasert
innovasjon i Bodø:
Northern Insight-prosjektet
Felles gave fra Berg Sparebank
Oppussing av Fredrikshalds Theater
og Sparebankstiftelsen Halden
(Norges eldste teaterbygning)
Sparebankstiftelsen Sogn og Fjordane Klatreparker i alle kommuner i Sogn og
Fjordane (13 stk av 250 000)
10
N R .
3
–
2 0 1 4
Beløp
3 000 000
2 090 000
Mer enn 6 milliarder på 10 år
De siste ti år har Sparebankene og
sparebankstiftelsene delt ut mer
enn 6 milliarder kroner, i hovedsak til kultur, idrett og frivillighet.
– Norge er i flere år kåret til
verdens beste land å leve i. Vi
topper VM i velferd fordi vi gjør
det særlig sterkt i to kategorier:
økonomi og sosial kapital. Den
imponerende innsatsen som legges
ned i frivillig arbeid, under-støttes
av sparebankene og sparebankstiftelsenes gavevirksomhet, avslutter
Sparebankforeningens direktør.
3 000 000
200 000
1 420 000
500 000
2 500 000
500 000
250 000
2 500 000
500 000
2 000 000
2 800 000
3 250 000
Tidligere banksjef Odd Inge Løfald
i Rindal Sparebank, er nå styreleder
for Rindalshallen og kunne glede
seg over en gave på 2,5 millioner
fra banken. Foto Elise Bjørnstad
A K T U E L T
Garantert dårlig
avkastning
Direktør
for liv og
pensjon
Stefi
Kierulf
Prytz i
Finans
Norge.
Penger som er avsatt til fremtidige ytelsespensjoner forvaltes med en årlig avkastningsgaranti.
Livselskapene må derfor plassere pensjonspengene med lav risiko og avkastning. Hadde selskapene kunnet plassert mer i aksjer, kunne det gitt
vesentlig høyere avkastning.
apet på å forvalte pengene
med årlig avkastningsgaranti
er anslått å bli svimlende 550
milliarder kroner frem mot 2033,
dersom regelverket ikke endres.
Mange private selskaper og kommuner har ytelsesordninger der
summen av alderspensjon fra folketrygden og tjenestepensjonen skal
utgjøre en fastsatt prosent av sluttlønnen på pensjonstidspunktet. Ett
av kravene myndighetene har satt
for å sikre ytelsen fra tjenestepensjonen, er en årlig oppfyllelse av
kontraktens avkastningsgaranti.
Denne er i gjennomsnitt på om lag
3,5 prosent.
T
Lav risiko
Som følge av dette kravet forvaltes
pengene med lav risiko. De plasseres gjerne i rentepapirer, mens man
unngår å plassere pengene i aksjer.
Dette har gitt og forventes å gi lavere avkastning i det lange løp enn
man ellers kunne fått.
– Med så lang tidshorisont tåler
man større risiko og svingninger som
kan gi høyere avkastning over tid.
Aksjeandelen for ytelsespensjonene
er for lav – rundt 15 prosent. Til sammenligning har våre pensjonsmidler
i oljefondet en aksjeandel på 60 prosent, sier Stefi Kierulf Prytz, direktør
for «liv og pensjon» i Finans Norge.
VG har fått Øistein Medlien, daglig
leder i Grieg Investor, til å beregne taw w w. s p a r e b a n k b l a d e t . n o
pet. Hadde ytelsespensjon og fripoliser vært forvaltet med en fast aksjeandel på 40 prosent, ville avkastningen vært 216 milliarder kroner mer i
perioden 1990 og frem til i dag. Dette
er det for sent å gjøre noe med.
Medliens beregninger viser også
det fremtidige tapet dersom vi ikke
endrer reglene for private ytelsespensjoner og fripoliser. Han anslår
ytterligere tap på 333 mrd kroner.
Hvordan kan dette tapet unngås?
Ved bytte av jobb meldes du ut av
ytelsespensjonsordningen og får utstedt en fripolise. For disse er det
allerede vedtatt at den enkelte kunde kan si fra seg garantiavkastningen og gå over på fripolise med investeringsvalg. Finansdepartementet
har varslet at disse reglene vil bli
iverksatt nå før sommeren.
– For den store delen av de private
ytelsesordningene og fripolisene som
fortsatt er underlagt en avkastningsgaranti, er det ikke vedtatt noen regelendringer. Vi ønsker at dagens krav
om årlig oppfyllelse av rentegaranti i
privat sektor erstattes med et system
for fleksibel bygging av bufferkapital
som gir bedre forvaltning og samtidig sikrer at det til enhver tid er nok
penger til å betale ut den garanterte
ytelsen. Solvens II-reglene vil også
sørge for dette, sier Kierulf Prytz.
– I år med for lav avkastning må
selskapet skyte til egne midler, men
kan gjenvinne disse midlene i år
med avkastningsoverskudd. Kort
sagt: i gode år økes bufferen, i dårlige år tar man fra den. Pengene kan
dermed forvaltes med en balansert
og langsiktig klok aksjeandel, som
gir økt utbetaling for pensjonisten,
sier Kierulf Prytz.
Foto: CF Wesenberg
Opp til Finansdepartementet
Kravet om årlig rentegaranti skal
også legge til rette for at man kan
flytte til en annen pensjonsleverandør. Dette kravet er imidlertid en
viktig årsak til at man i dag ikke har
et flyttemarked. Ingen livsforsikringsselskaper vil motta nye kontrakter med årlig rentegaranti. Hvis
man ønsker et flyttemarked, må
kravet om årlig oppfyllelse av rentegarantien fjernes.
– Finanstilsynet synes å være
enig i de tiltakene vi har foreslått, og
ballen ligger nå hos Finansdepartementet. Hvis reglene om
årlig rentegaranti erstat«ballen ligger
tes med en garanti om
pensjonsstørrelse på utnå hos Finansbetalingstidspunktet og
departementet»
fleksibel bufferkapital,
vil vi kunne spare pensjonistene for et potensielt tap på
333 milliarder kroner. Det burde
være en god avgjørelse for alle parter, sier Stefi Kierulf Prytz.
J a n E r i k Få n e
Kommunikasjonssjef Finans Norge
N R .
3
–
2 0 1 4
11
A K T U E L T
Vil bli en betydelig
kulturaktør
Nyansatt direktør for Sparebankstiftelsen DNB, André Støylen, tar med seg staben
og flytter midlertidig ut fra det gamle sparebankbygget i Øvre Slottsgate i Oslo. Når
de kommer tilbake om snart to år, vil Oslos kulturtilbud bli betydelig utvidet.
lanene for bygget var lagt før
Støylen tiltrådte ved årsskiftet,
men han er full av entusiasme
for det som skal gjøres.
– Vi håper på reåpning i februar
2016. Da skjer det store ting. Bygget
skal bli et sted hvor det både skal
skapes og fremføres kultur. Marmorhallen skal settes i stand til sin
opprinnelige prakt og bli en konsertscene med plass til opp til 600
personer. Det blir en ny storstue for
byen. Forstanderskapsalen i øverste
etasje blir også en scene.
I 1. etasje får vi en restaurant, som
også vil være kantine i bygget. Vi ser
etter restauratører på øverste hylle,
og ønsker at dette skal bli et positivt
tilskudd til restaurantlivet i
Kvadraturen. Med store utbygginger
både i Bjørvika og på Tjuvholmen er
det viktig å skape liv også i byrommet mellom disse, sier han.
Veldig mye av det gamle bankbygget blir publikumsrettede arealer, men i den nyere delen blir det
også vel 300 kontorplasser, som er
tenkt leid ut til kulturprodusenter
og sosiale entreprenører. Målet er at
det skal bli et hus både for å fremføre, skape og produsere kultur.
– Det som gjør det til
et godt tilskudd til Kva«et åpent hus draturen, er at dette blir
et åpent hus med daglig
med daglig
publikumsrettede arranpublikumsgementer. Dette skal bli
Litteraturhus.
rettede arran- kulturens
På samme måte som
gementer»
Litteraturhuset har gitt
P
12
N R .
3
–
2 0 1 4
Oslo en arena for debatt, håper vi å
skape en ny arena der det skjer noe
– og som forhåpentligvis gir drahjelp til arrangementer som tidligere ikke har hatt mye besøk, sier
Støylen.
Sparebankmuseet
I det gamle bankhvelvet i dagens
Øvre Slottsgate ligger Sparebankmuseet som Sparebanken NOR i sin
tid etablerte. Dette blir ikke videreført i akkurat den formen det har
hatt. Noen av gjenstandene har andre museer som Folkemuseet og
Oslo Bymuseum fått. Andre av gjenstandene vil bli brukt til dekorasjon
i de åpne publikumsarealene i det
nyrestaurerte bygget. Målet er at
historien og bakgrunnen for opprettelsen av Sparebankstiftelsen DNB
skal synliggjøres for de som kommer på besøk og bruker huset.
Noen har også lekt med tanken
om at det i Øvre Slottsgate kunne bli
et opplevelsessenter hvor barn og
ungdom kunne lære om personlig
økonomi. André Støylen mener at
dette er et område som bankene i
stor grad ønsker å satse på selv, og
han ser det derfor ikke som en oppgave for stiftelsen å gå inn på dette
området.
– Vi kommer til å videreføre sparebanktradisjonen med gaveutdeling – og der vi blant annet prioriterer kultur og aktiviteter for barn og
unge. Jeg vil likevel ikke utelukke at
vi kan få aktiviteter som dreier seg
om økonomi og forståelsen av hvor-
dan samfunnet fungerer. Utviklingen av huset vil hele tiden foregå i
samarbeid med våre leietakere, sier
Støylen.
Bred bakgrunn
Sunnmøringen André Støylen er 46
år og bor på Ormøya i Oslo. Han er
pappa til tre, utdannet siviløkonom
og kom til Sparebankstiftelsen DNB
fra stillingen som økonomidirektør
i Norges Røde Kors. Høyremannen
har også en karriere som finansbyråd i Oslo og statssekretær i Miljøverndepartementet å se tilbake på.
– Kulturalibiet mitt er at jeg satt i
styret i Nasjonalmuseet i fem år. Jeg
gikk ut derfra da jeg ble direktør i
Stiftelsen. Museet og stiftelsen har
et så tett samarbeid at det ville være
umulig å fortsette i en slik dobbeltrolle, sier han.
Han er veldig komfortabel med
den profilen Sparebankstiftelsen
DNB har bygd opp, og ser ikke for
seg behovet for å gjøre noen store
endringer.
– Stiftelsen har gjort mye riktig.
De har tatt dristige valg i sin korte
historie og lyktes bra. Jobben i stiftelsen er først og fremst en interessant utfordring fordi jeg ser at stiftelser er i ferd med å få en mer sentral rolle i det norske samfunnet.
Sparebankstiftelsene, Gjensidigestiftelsen og Fritt Ord er stiftelser
med stor betydning for Norge. Det
finnes mye penger i det offentlige i
Norge, men spesielt på kulturområdet er det viktig at det også er uavw w w. s p a r e b a n k b l a d e t . n o
Kvalitet i alle ledd: André Støylen tiltrådte
som direktør for Sparebankstiftelsen DNB ved
årsskiftet. Han forventer at stiftelser generelt vil
få et mer kritisk søkelys på seg i tiden fremover,
og mener derfor det er viktig at det er kvalitet
i alle ledd i det stiftelsen foretar seg.
hengige finansieringskilder. Noen
prioriteringer er vanskelig å få til
innenfor offentlige budsjetter. Innen kultur er veldig mye knyttet til
drift. Kunstkjøp er mer et område
for oss. Vi har større innkjøpsbudsjett enn Nasjonalmuseet. De har et
større budsjett totalt enn hva vi har,
men hoveddelen av midlene går til
driften, påpeker Støylen.
Gavetildelinger forblir størst
Gavetildeling blir fortsatt det største området for Sparebankstiftelsen
DNB. De delte ut 130 mill. kroner i
fjor og skal dele ut 150 mill. til i år.
– Ser vi inn i krystallkulen, vil
kapasiteten vår bli enda større når
DNB om noen få år er ferdig med
kapitaloppbyggingen. Vi må derfor
forberede oss på å dele ut enda mer
penger i årene fremover. Det skal
gjøres med god kvalitet. Det er sjelden problemer å dele ut penger,
men vi skal finne de gode prosjektene, sier han.
Sparebankstiftelsen DNB er ikke
lenger alene som sparebankstiftelse,
men Støylen føler på ingen måte at
dette medfører noen konkurransesituasjon.
– De ulike stiftelsene har sin egen
profil, og sparebankstiftelsene dekker ulike geografiske områder.
Sparebankstiftelsen DNB skal prioritere lokale gaver til områder hvor vi
har vår geografiske opprinnelse.
Vårt satsingsområde er kunst og
kultur, kulturminner, friluftsliv og
nærmiljø. Vi prioriterer tiltak for aldersgruppen 6 til 30 år. Innen disse
områdene skal vi bli enda tydeligere, slik at vi blir kjent for de områdene vi satser på.
Forventer kritisk søkelys
Spørsmålet om utdeling og profil er
en hyggelig ting. Etter hvert som
stiftelsene blir større og får økt betydning, tror Støylen at de må forvente at det blir mer kritisk blikk på
det de gjør.
– Det vil bli økt søkelys både på
nivået og om vi velger de riktige
prosjektene. Vi må opptre uavhengig av banken vi er eier i, og vi må
holde utdelingsgraden oppe.
Poenget er ikke å bygge opp kapital i
stiftelsen, men å sikre overskudd
som kan gå til gode formål. Vi må
passe på at det er det allmennyttige
formålet som er i sentrum, sier han.
Andrè Støylen er veldig bevisst på
at Sparebankstiftelsen DNB skal
være en bærer av sparebanktradisjonen, men at DNB er en sparebank
innrømmer han kom litt overraskende på ham da han ble aktuell for
direktørjobben.
– Skillet mellom sparebanker og
forretningsbanker er ikke så stort
som det en gang var, og i dag er det
vel mest en teknisk formalitet. Vi er
imidlertid veldig bevisst at vi er en
bærer av sparebanktradisjonen.
Overskuddsdelingen er det vi som
tar oss av. Som eier er vi opptatt av
at DNB skal ta samfunnsansvar og
være en positiv bank. En god og velfungerende bank er viktig for at
samfunnet skal fungere. Banken
skal tjene penger til aksjonærene,
men spiller også en samfunnsmessig rolle ved å
«spiller også
finansiere aktiviteter.
Sparebankstiftelsen
en samfunnsDNB vil være en aktiv,
messig rolle»
men litt tilbaketrukket
eier.
– Vi er aktive i den forstand at vi
følger banken tett på resultater. Vi
kommuniserer tydelig de forventninger vi har som eier. Jeg ser at de
er ganske sammenfallende med statens eierkrav. Ett av disse er kravet
om hovedkontor i Norge. Vi har så
langt valgt ikke å være representert i
bankens styre, men vi er i representantskap og valgkomité. Dette er
ikke et prinsipp som er vedtatt en
gang for alle. Jeg utelukker ikke at vi
kan bli mer aktive som eier, men i
dag er vi komfortable med den rollen vi har. Vi er tydelige i forventninger, men er ikke en del av den
daglige driften, påpeker Støylen.
Eddy Grønset
N R .
3
–
2 0 1 4
13
A K T U E L T
Bærekraftige bygg
er ressurseffektive
og lønnsomme
Stadig flere erkjenner at bærekraftige bygg er ressurseffektive og dermed lønnsomme. Når det gjelder næringsbygg, er byggeog eiendomsbransjen faktisk i ferd
med å løpe fra myndighetenes reguleringer. Det sier daglig leder Sverre Tiltnes i
Norwegian Green Building Council (NGBC).
en utviklingen vi nå er vitne
til, har to hovedforklaringer.
For det første er bærekraftige
bygg ressurseffektive i måten de tilvirkes og drives på. Hovedgevinsten
er lavere drifts- og vedlikeholdskostnader og økt restverdi – blant annet
på grunn av høy fleksibilitet og fordi konstruksjonene er varige og lever lenge med bygget. For det andre
knytter det seg store fordeler til bruken av slike bygg: De gir bedre arbeidsmiljø, helse, trivsel og produktivitet. Bygget tjener sin hensikt på
en bedre måte, pleier vi å si.
D
Profesjonalisering
Satsingen på bærekraftige bygg er
uttrykk for økt profesjonalisering av
byggeog eiendomsbransjen, mener
Sverre Tiltnes. Alle har mye å hente:
Investorene får økt trygghet, og
byggeieren oppnår økt lønnsomhet.
Så langt har byggeiere og leietakere
ikke vært tilstrekkelig samkjørte,
men dette vil rette seg når også leietakerne blir mer profesjonelle.
– Da vil etterspørselen etter bærekraftige bygg øke ytterligere –
ikke minst om staten endrer praksis. Staten burde være en aktør
med høy leietakerkompetanse,
men i dag er det hensynet til lavest
mulig pris som veier tyngst. Det
14
N R .
3
–
2 0 1 4
stilles ikke tydelige krav til kvalitet.
Det er profesjonelle krefter
innenfor nærings- og formålsbygg
som driver utviklingen, forteller
Sverre Tiltnes. Mange utviklere er
overbevist om den langsiktige lønnsomheten i bærekraftige bygg. Når
man priser inn verdien av de kvaliteter slike bygg har, anslås prisforskjellen å være 7 – 13 prosent.
Ketchupeffekt
Norwegian Green Building Council
forvalter sertifiseringssystemet
BREEAM NOR Norges fremste metode for klassifisering av bærekraftige
bygg. BREEAM NOR er en norsk tilpasning av BREEAM og ble lansert
høsten 2011. Interessen har vært
upåklagelig. Majoriteten av eiendomsutviklere og -eiere tenker langsiktig – de er ikke spekulative i ordets negative forstand, understreker
Tiltnes. Viljen til å oppføre gode
bygg til beste for både kundene og
egen balanse er stor:
– Dette er samfunnsansvar som
kan regnes hjem. Når det nå er utviklet normer og standarder for rett design og høy kvalitet, er det klart at dette utløser interesse. Bærekraftige bygg
representerer fornuftige løsninger, og
den store oppmerksomheten om disse spørsmålene skyldes et oppdemmet behov. Det tror jeg er bakgrunnen
for BREEAM NORs suksess.
«satsingen på
bærekraftige
bygg er uttrykk for økt
profesjonalisering av byggeog eiendomsbransjen»
Det har også foregått en nødvendig avlæringsprosess, forteller
Sverre Tiltnes. Tidligere ble miljøbygg oppfattet som litt «rare» bygg.
I dag ser de fleste at det er næringslivets dyktighet og innovasjonsevne
som ligger til grunn for moderne
miljøteknologi: Et bærekraftig bygg
er et rasjonelt og hensiktsmessig
bygg med lavere risiko enn mange
andre bygg Så enkelt er det. I stedet
for å spørre hvorfor det bør satses
på bærekraftige bygg, bør man snu
spørsmålet rundt: Hvorfor skal man
ikke etterstrebe en bærekraftig bygningsmasse? Det er vanskelig å
finne argumenter for dette. Byggene
innfrir økonomisk sett og når det
gjelder samfunnsnytte. Den dagen
staten begynner å stille krav til bærekraftige bygg, vil det utløse en ny
ketchup-effekt. Jeg tror også at finansnæringen kommer til å oppleve
at kundene i eiendomsbransjen
etterspør økt involvering fra bankenes side når det gjelder bærekraftige bygg. For finansnæringen vil gevinsten være redusert risiko og styrket omdømme.
Verifikasjon
Sammenlignet med mange andre
land har vi i Norge tradisjonelt sett
vært lite flinke til å dokumentere
byggkvalitet. Ofte har kunnskapen
om byggets beskaffenhet vært dår-
lig, og man har ikke vært veldig opptatt av verifisering. Tiltnes’ erfaring
er at internasjonal finans har en annen tilnærming. Man ønsker ikke å
kjøpe bygg som ikke er sertifisert –
det er den gjennomgående holdningen. Å vite gir trygghet.
– Arbeid med miljøspørsmål er
en ung tradisjon i byggenæringen,
og innovasjon har ofte blitt motivert av uønsket krisehåndtering. Vi
husker alle Hallandsåsen i Sverige –
det var et lite prosjekt, men fikk store konsekvenser for Skanska. Rom
Eiendoms opprydding av kreosotimpregnerte sviller som forurenset
har bidratt til et sterkt miljøengasjement. Skanska og Rom Eiendom er
begge viktige markedsledere innen
bærekraft. Mange har erfart de negative konsekvensene av ikke å være
føre var. Det påløper store kostnader både økonomisk sett og i form
av tapt omdømme.
Det er ikke morsomt å eie
et bygg som stort sett består
«det er ikke
av spesialavfall, spissformumorsomt å
lerer Sverre Tiltnes. Målet
må være bygg som kan gjeneie et bygg
brukes: Innfallsvinkelen må
som stort
være riktig i arbeidet med
bærekraftige bygg. Det er dosett består
kumentert at kun 20 prosent
av spesialav oss er så bekymret for
miljøet at vi er villige til å
avfall»
gjøre personlige ofre. 95 prosent er imidlertid ansvarlige mennesker som er villige til å bidra der
de kan. BREEAM NOR har gitt byggeog eiendomsnæringen mulighet til å
bidra til bærekraft innenfor profesjonelle rammer. Vi ser en klar holdningsendring fra 2012 til i dag – fra
avventende til aktiv. Norske utviklere oppgir at deres miljøengasjement vil øke. I 2015 forventer vi at så
å si alle er kommet ned fra gjerdet.
Statement fra Idar:
«Bærekraftige bygg gir økt trygghet
til investorer, leietakere og långivere.
God verdiskapning og redusert risiko
er bra for alle.»
Idar Kreutzer
Marit Sagen Åstvedt
Finans Norge
N R .
3
–
2 0 1 4
15
A K T U E L T
Taktskifte i Eika
Eika-alliansen er i ferd med å gjennomføre sitt største allianseprosjekt noensinne
på forretningssiden. Taktskifte, som prosjektet heter, skal bidra til å øke kundeaktivitetene, styrke salgsledelsen og befeste en kultur som setter aktiv kundeomsorg
høyest.
i har hatt store allianseprosjekter på IT-siden, men dette
er det største vi har gjort i alliansens historie når det gjelder felles forretningsutvikling, sier Torgeir
Flatjord, som er direktør for Salg og
Kompetanseutvikling og prosjektleder for Taktskifte.
Prosjektet tar for seg
både kultur og arbeids«kontakt med måter.
bankene er
– All kontakt med bankene er blitt ekstremt digiblitt ekstremt talisert. Kundene våre vil i
digitalisert» økende grad, også på de
V
16
N R .
3
–
2 0 1 4
tyngre områdene som forsikring og
lån, betjene seg selv på nett.
Analyseselskapet Cicero har sett på
denne utviklingen og brukte lederen i sin aprilrapport til å spørre om
de små bankene har livets rett i den
digitale verden. Dette er en utfordring vi er klar over, og noe vi tar
tak i nå. Vi vet at kundene vil prioritere banker som har gode selvbetjente løsninger, men våre analyser
viser at de samtidig i økende grad
forventer å bli kontaktet av kunderådgivere. Kundene sier at de trenger rådgiving på de mer komplekse
og livsviktige områdene, men de
forventer at banken skal være proaktiv i forhold til dem. Vi må derfor
tydeliggjøre vår rolle som lokalbank
med lokal og faglig relevant kompetanse for folk flest, sier Flatjord. Vi
må rett og slett bli enda dyktigere
til å skape merverdier for kundene
våre på de områdene som betyr aller mest for den enkelte kunde.
Ser på livshendelser
Dette er viktige livshendelser for
kundene Eika-bankene skal bli flinkere til å fange opp.
Torgeir Flatjord er
prosjektleder for
Eika-alliansens
prosjekt Taktskifte.
– Kundene vil gjerne lese seg opp
på informasjon på nett, og så vil de
ha hjelp til å ta den endelige beslutningen. På Norsk Kundebarometer
(BI) for 2013 skårer vi høyest på kundetilfredshet av de tradisjonelle,
norske bankene. Banknæringen
totalt går kraftig tilbake, mens Eikabankene går litt frem. Vi har derfor
et godt utgangspunkt, og det er da
det er viktig ikke å lene seg tilbake.
Tiden er moden for å ta et skikkelig
løft nå, sier Flatjord.
Eika-bankene vil bli tydeligere på
AKTIV kundeomsorg, men prosjektet er ikke noe alliansen sentralt trer
ned over alliansebankene. Prosjektet er noe bankene må melde seg på
selv, noe de aller fleste av alliansens
75 lokalbanker har gjort. De første 18
bankene i alliansen startet opp i
løpet av 1. tertial, og Flatjord forteller at prosjektet vil rulle og gå over
de tre neste årene.
To dimensjoner
Taktskifte har både et kvalitativt og
et kvantitativt element. Det kvantitative går på at vi må bli mer aktive
ut mot kundene. Kundene forventer
det av oss, viser alle våre undersøkelser. Det er så enkelt som at antall
henvendelser og oppfølgingssamtaler med kundene skal øke, og dette
måles.
– Det kvalitative går på at vi gjennom en behovsorientert struktur og
metodikk og planmessig måte å
gjennomføre kundesamtalen på,
skal finne kundens muligheter. Vi
Kundene reagerer positivt
skal lage en helhetlig plan for kundenes økonomi, både på kort og
lang sikt og dersom noe uforutsett
skulle skje. Vi er i ferd med å gjøre et
taktskifte fra produktfokus til kundebehov. Dette er jo egentlig åpenbart, men det avstedkommer en del
endringer i måten vi skal arbeide på.
Dette gjelder også måten alliansen
støtter bankene og hvordan vi legger opp kommunikasjonen mot
sluttkunden, sier Flatjord.
Organisatoriske krav
Eika-bankene som melder seg på
Taktskifte, må innfri noen organisatoriske krav. Først og fremst går dette ut på at de må gjennomføre et
omfattende skoleringsprogram for
salgsledelse.
– Vi skal trene massivt på kundedialogen. Dette er en betydelig satsing som går over tre til fire måneder i hver bank. Vi har forberedt dette siden februar i fjor. Det er også en
kulturdimensjon i prosjektet. Derfor er ikke dette noe vi gjør over natten. Hele det idemessige som ligger
til grunn for det vi gjør, støttes både
i privat og i næring. For den enkelte
medarbeider er et 30 siders manus,
som vi kaller det, en viktig del av
opplæringen. Her beskriver vi ganske detaljert alle sider av kundedialogen for alle typer produktområder. Manuset er et verktøy som brukes til trening. Målet er mer kompetente medarbeidere, men også mer
fornøyde kunder og mer motiverte
ansatte.
De første bankene er som nevnt
allerede i gang, og de første kundereaksjonene har kommet. Torgeir
Flatjord trekker frem et eksempel
fra en ny næringskunde som fikk
avslag på lånet, men han kom over
til banken likevel fordi han følte seg
så godt ivaretatt.
– Det betyr at vi brydde oss litt
mer. Her synes jeg vi ser et bevis på
at vi har kommet godt i gang. Jeg
har også fått tilbakemelding fra en
rådgiver som har mange års erfaring i banken, som melder at hun nå
føler at jobben har blitt enda mer
meningsfull. Metodikken vi jobber
med er å bry oss litt mer om forhold
som er viktig i kundens liv.
Presentasjonspakke
Sammen med Torgeir Flatjord kan
det på det meste være mellom 10 og
20 medarbeidere fra Eika sentralt
som jobber med prosjektet. De er
ute i bankene, bistår bankens ledelse, holder kurs og følger opp
underveis der bankene trenger assistanse. Manuset og skoleringen
som følger med det, er den viktigste
leveransen fra alliansen, men også
salgslederverktøyene og målesystemet er viktige deler av leveransen.
«tilfredshet
– Våre undersøkelser viser
at tilfredshet og lojalitet
og lojalitet
øker kraftig når kundene
øker kraftig
blir kontaktet uoppfordret.
Det gjør at kundene får flere
når kundene
produkter og bedre dekning
blir kontaktet
som er tilpasset deres behov. Dette skal sikre banuoppfordret»
kens unike posisjon i tiden
fremover. Når andre banker sier at
de skal kontakte kundene sine for
personlig rådgivning, er det som oftest i «private banking»- segmentet.
Vi henvender oss til alle, til folk
flest. Det handler om å tydeliggjøre
lokalbankens fortreffelighet. Vi må
vise vår brede, faglige kompetanse
der vi skaper merverdier for kundene. Da må vi overbevise ved å ta
kontakt, sier Torgeir Flatjord.
Eddy Grønset
N R .
3
–
2 0 1 4
17
A K T U E L T
Helgeland Sparebank:
Drivkraft for
utvikling og vekst
på Helgeland
Mange forbinder Helgeland med idylliske Himmelblå, landets fineste skjærgård,
Vega og Træna-festivalen, og Sjøgata i Mosjøen, mens friluftsfolket priser nasjonalparken Børgefjell som den aller fremste naturopplevelsen i kongeriket. Helgeland
er alt dette, men også uendelig mye mer. Vi lever i en veldig spennende region midt
i Norge; problemet er at alt for mange vet for lite om Helgeland, sier administrerende direktør i Helgeland Sparebank, Jan Erik Furunes.
ANNONSE
1/2 side
SPAMA
18
N R .
3
–
2 0 1 4
urunes har ledet Helgeland
Sparebank siden 2011. Han kom
fra stillingen som foretaksdirektør ved Helgelandssykehuset HF. Med
seg i bagasjen hadde han bred erfaring både fra stillinger i offentlig forvaltning, skoleverket og næringslivet.
CV-en avslører at han har arbeidet
ved Høyskolen i Bodø, Nordlandsforskning, Norsk Data AS, AS Norsk
Jernverk, Arbeidsmarkedsetaten og
Statens Datasentral. Han har høyskoleutdanning innen økonomi/administrasjon og informasjonsteknologi
ved Nordland Distriktshøgskole
(1984) og informasjonsledelse ved
NTNU (1998).
F
Drivkraft på Helgeland
For han og hans medarbeidere er
saken klar. Styret i Helgeland Sparebank har vedtatt en visjon som i
klartekst sier at Helgeland Sparebank skal være en drivkraft for utvikling og vekst på Helgeland.
For tiden er situasjonen den at
folketallet vokser på Helgland. Ikke
likt over alt naturligvis. Av de fire
byene er Mo i Rana den som vokser
mest, mens både Sandnessjøen og
Brønnøysund ligger et stykke foran
Mosjøen.
Et annet godt tegn er at verdiskapningen i regionen også vokser.
Vi tar naturligvis med oss dette
når vi i vårt daglige arbeid for Helgeland og den oppgaven styret har
gitt oss, tas på alvor i alle deler av
bankens virksomhet. Vi har da også
et godt utgangspunkt. Vi er landets
11. største bank med en forvaltning
på vel 27 milliarder kroner. Vi har
bak oss flere år med gode resultater.
Fjoråret ble vårt beste noen gang
med et historisk resultat på 266 millioner kroner. Det innebærer at vi
doblet resultatet fra 133 millioner i
2011. Om det er norgesrekord vet jeg
ikke, men jeg har ikke hørt om noen
banker som har hatt en slik resultatutvikling basert kun på kjernedriften over en så kort periode, fremholder Furunes.
To finansielle sentra
I dag er det to finansinstitusjoner av
en viss størrelse som har hjemw w w. s p a r e b a n k b l a d e t . n o
stavnsrett i landsdelen, SpareBank 1
Nord-Norge i Tromsø og Helgeland
Sparebank. Vi utgjør nå de økonomiske kraftsentraene i landsdelen.
Tidligere spilte Nordlandsbanken en
viktig rolle, men denne ærverdige
Bodø-baserte banken er for lengst
overtatt av DNB, fastslår han.
Litt mer historie: Helgeland
Sparebank med hovedkontor i Mosjøen og Sparebanken Rana med hovedkontor i Mo i Rana gikk i 2005
sammen. Den nye banken valgte
navnet Helgeland Sparebank, og
ledelsesfunksjonen ble delt mellom
Mo i Rana og Mosjøen.
Målet med fusjonen var å sikre
regionen en langsiktig selvstendig
sparebank. Alternative alliansetilknytninger ble vurdert, men ble av
ulike grunner forkastet
I dag samarbeider vi med flere
sparebanker, blant annet gjennom
selskapene Frende Liv, Frende Skade,
Brage Finans og Norne Securities.
Det er viktig å fastslå at dette er et
rent produkt- og tjenestesamarbeid,
og det ligger ingen tanker om at dette samarbeidet skal utvikles til en ny
sparebankallianse, sier Lisbeth
Flågeng, viseadministrerende direktør i Helgeland Sparebank og direktør for region nord. Hun hadde en
sentral posisjon i banken da kampen
om bankens framtid sto på.
Over hele Helgeland
I forbindelse med fusjonen i 2005
ble det enighet om å fordele ledelse
og oppgaver mellom Mo i Rana og
Mosjøen. Det har fungert godt.
Banken er representert i 13 helgelandskommuner med 15 kontorer.
Markedsposisjonen er solid, rundt
50 prosent, og det er heller ikke noe
i veien med soliditeten.
Vi har om lag to milliarder kroner
i egenkapital. Det gir oss mulighet
til å være med og ta ganske store
løft for samfunnet og næringslivet
på Helgeland. I tillegg har vi også
veldig bra kompetanse i alle deler av
virksomheten. Med dette som bakgrunn er jeg ikke i tvil om at vi skal
leve opp til visjonen om å være en
drivkraft for utvikling og vekst i vår
region, fastslår Furunes.
Rik på ressurser
Sjefen i Helgeland Sparebank fremhever at Helgeland er en region rik
på naturressurser som mineraler og
vannkraft. Her finnes et levende næringsliv med store prosessbedrifter,
nyetablerte kompetansebedrifter
innen flere næringer. Her er en aktiv
primærnæring basert på oppdrett,
landbruk og fiskeri.
Kraft og prosessindustri
Det er Helgeland som er
«Helgeland
det nordnorske tyngdeer det nordpunktet for miljøvennlig
kraft- og industriproduknorske tyngsjon. Her har vi sterke
depunktet
industribedrifter som har
rettet det aller meste av sin
for miljøproduksjon mot eksport.
vennlig kraftTotalt eksporterer denne
og industridelen av næringslivet 70
prosent av sin produksjon.
produksjon»
Kraftproduksjonen og
ikke minst de store produksjonsbedriftene gir mange viktige arbeidsplasser. Da de store bedriftene Jernverket på Mo i Rana og Aluminiumsverket i Mosjøen ble anlagt på
1950-tallet, var kraftressursene avgjørende for lokaliseringen. Begge
disse bedriftene bidro sterkt til økning i innbyggertallet og vekst både
i byene og nærområdene. Fortsatt er
prosess- og verkstedsindustri ei viktig næring for vår region. Jernverket
ble borte, men det ga muligheter for
etablering av nye bedrifter basert på
den kompetansen som var bygget
opp. Aluminiumsverket i Mosjøen
består og har utvidet sin virksomhet
med blant annet en anodefabrikk
som leverer anoder til aluminiumsverk nesten over hele verden. Selv
om antallet arbeidsplasser er bygget
ned, er bedriften kanskje bedre stilt
enn noen gang, men fra enkelte næringslivseksperter hevdes det at bedriften ikke har knyttet det lokale
næringslivet til seg i sterkere grad.
Derimot blir det lagt stor vekt på
at industribedriftene på Helgeland
bygger sin virksomhet på ren og fornybar energi, noe som gir oss klare
miljømessige fortrinn i forhold til
produsenter som er avhengige av
N R .
3
–
2 0 1 4
19
kull eller atomkraft. For våre bedrifter er dette utvilsomt et godt utgangspunkt i en tid da bærekraftig
og ren produksjon i stadig økende
grad vektlegges, sier Furunes.
Havbruk
På helgelandskysten har vi gjennom
flere årtier utviklet en havbruksnæring hvor det produseres laks av
svært høy kvalitet og som eksporteres verden rundt. Lakseproduksjonen
i vår region utgjør ti prosent av norsk
oppdrettsnærings samlede produksjon. Det er ingen grunn til å stikke
under stol at kvaliteten på laksen
som produseres i vår region, er veldig
høy, og at den i det internasjonale markedet er
«havbruksettertraktet. Havbruksnæringen
er hjørnesteinsnæringen er
næringen på kysten, og
hjørnesteins- den har store ringvirkninger for hele regionen,
næringen»
sier Furunes, som viser til
at regionen årlig eksporterer laks for
flere hundre millioner kroner.
Landbruk
Landbruksnæringen er også i god
vekst. Det produseres høykvalitetsprodukter av storfe, lam og gris i vår
20
N R .
3
–
2 0 1 4
region. Mye av den maten som produseres på Helgeland, eksporteres
til andre deler av landsdelen.
Kvaliteten er høy, eksempelvis
produseres landets beste melk av
gårdene på Sømna helt sør på
Helgland. Storproduksjon av egg,
gris og lam og storfekjøtt eksporteres også ut av regionen.
Totalt er det på Helgeland sysselsatt rundt 2 500 personer innenfor
primærnæringen. Det er høyt i forhold til andre regioner i landsdelen.
Vi ser at det blir færre som arbeider i
landbruket. Imidlertid er volumene
større og driften mer effektiv.
Trenden i dag er at det går mot større
og mer automatiserte driftbygninger
og økt samdrift bøndene i mellom.
Olje og gass
Men den kanskje største og viktigtiske ressursen er vi bare så vidt begynt å høste av. Olje- og gassnæringen banker nå for alvor på døra. Alt
tyder på at den langsiktige utviklingen av oljeindustrien vil komme i
Nord-Norge, og vi er kommet godt i
gang. En rekke bedrifter i vårt område har gjennom de siste årene hatt
sterk vekst når det gjelder leveranser til oljeindustrien. Helgelands-
bedrifter leverte i fjor produkter og
tjenester til olje- og gassvirksomheten for om lag 1,5 milliarder kroner.
Mens Finnmark tidligere var største tjenesteleverandør til oljeindustrien i landsdelen, er Helgeland nå i
ferd med å overta denne rollen. At
vi nå er i ferd med å bli en viktig del
av norsk oljevirksomhet, vil naturligvis berøre det aller meste av vårt
regionale næringsliv, sier administrerende direktør Furunes.
Utvikling trenger kompetanse
Å skape vekst og utvikling i vår region er naturligvis først og fremst en
oppgave for politikerne og offentlig
forvaltning på nasjonalt plan, fylket
og regionen. Vi som bank kan være
en pådriver i denne utviklingen.
Fra vår side har vi vært opptatt av
at den viktigste forutsetningen for
vekst og utvikling knytter seg til det
å utvikle ny kompetanse i hele regionen. Vi trenger kort og godt et
kompetanseløft. Nå er det flere
spennende utviklingstrekk i gang i
regionen. Utviklingen fremover vil
være at det er kunnskapsintensive
virksomheter som vil vokse frem.
Det er denne typen bedrifter ungdom med høy utdanning ønsker å
Bankens ledelse: Sverre Klausen,
Lisbeth Flågeng, Ann Karin Krogli,
Jan Erik Furunes, Anne Ekroll og
Dag-Hugo Heimstad..
oss eksperter som har gjort grundige
analyser på flere områder om status
og utfordringer vi står overfor. Skal
vi være med og bringe Helgeland videre frem, må vi kjenne til regionens
problemer, styrke og muligheter.
Horisont Helgland er blitt veldig
godt mottatt både av
Helgelands næringsliv, offentlig forvaltning og helge«Horisont
lendinger som er interessert
Helgland er
i utviklingen av regionen. Vi
har høstet mange lovord for
blitt veldig
det arbeidet vi har gjort på
godt motdette området, og dette er
noe vi kommer til å følge
tatt»
opp fremover, sier Furunes.
Aktivt gaveinstitutt
arbeide i. Skal vi lykkes med vår satsing på Helgeland, er det viktig at vi
etablerer gode kompetansetilbud i
vår region, fremholder Furunes.
Han viser blant annet til at Universitetet i Nordland i Bodø har
gjort sin største satsing utenfor Bodø ved å anlegge Campus Helgeland
i Mo i Rana. Ryggraden i denne satsingen er knyttet både helsefag og
økonomifag. Samtidig etablerers det
forskningsmiljø – senter for industriell forretningsutvikling – med
egne stipendiater. Helgeland Sparebank har støttet denne viktige satsingen med tre millioner. IT-fag i regi
av Nesna og ingeniørfag i regi av
Narvik samt bibliotekfag i regi av
Tromsø gir et bredt tilbud.
Det er imidlertid viktig at ikke all
den «tunge» kompetanseutvikling
sentraliseres til en av regionen. Vi er
opptatt at områdene rundt de fire
store byene. Mo i Rana, Mosjøen,
Sandnessjøen og Brønnøysund må få
videreutvikle den kompetanse de har.
Eksempelvis er Mosjøen kulturhovedstaden på Helgeland, og det vil være
naturlig med et kompetansetilbud på
høyt nivå innenfor kulturfagene her.
Sandnessjøen og Brønnøysund
blir begge stadig viktigere innenfor
petroleumsvirksomheten i landsdelen. Her vil det utvilsomt komme
mange spennende kompetansetilbud for ungdom som vil satse på
denne næringen, sier Furunes.
I Helgeland Sparebank er man
helt klar på at dersom man skal
være en av de sentrale kreftene bak
utvikling av regionen, må man ha
gode analyser som forteller om
hvordan situasjonen er og hva som
kreves for å komme videre.
Et verktøy for vekst og utvikling
Vi har etablert et verktøy, Horisont
Helgeland, som er en rapport som
forteller om tingenes tilstand på
Helgeland. Målet er å bygge stolthet
og kunnskap i vår region. Fra Helgeland Sparebanks side ønsker vi å sette søkelyset på regionens mange
kvaliteter – på tvers av kommunegrenser, lokalpatriotisme og politiske stridstema.
Dette mener vi vil gi oss god innsikt i hvordan ulike deler av næringsliv, kulturliv og demografi vil
utvikle seg, og hvilke muligheter og
utfordringer det fører med seg. Vi
startet opp i 2012 og gjorde på egen
hånd en vurdering av situasjonen på
ulike områder. I 2013 knyttet vi til
Helgeland Sparebank er en stor bidragsyter til samfunnsutviklingen
på Helgeland. Siden 2007 har banken gitt nærmere 100 millioner kroner av sitt overskudd i gaver til ulike
samfunns- og stedsutviklingstiltak.
Sammen med bankens gavefond
skal gavestiftelsen arbeide for gode
rammevilkår til ildsjelene i kulturlivet og idretten, og til alle friluftsentusiastene som bruker tid og krefter
på å skape en meningsfull og innholdsrik oppvekst for de unge. Og
det skal skapes grunnlag for bosetning og vekst i regionen.
Bosetning og vekst er en forutsetning både for bankvirksomhet og
bolyst.
Uten livskraftige og attraktive
lokalsamfunn blir det vanskelig å
rekruttere arbeidskraft til bedrifter
og offentlig virksomhet, noe vi
trenger for å utvikle Helgeland.
Vi lever i et skjebnefelleskap –
banken og helgelendingen – og
gaveinstituttene er en del av bankens virkemidler for å skape utvikling, optimisme og vekst i bygder og
byer på Helgeland, sier administrerende direktør Jan Erik Furunes i
Helgland Sparebank.
Sparebankbladet
N R .
3
–
2 0 1 4
21
A K T U E L T
Tallekvilibristene
Forsikringsnæringen kunne ikke eksistert uten store mengder tall og noen som har
kyndig grep om alle tallene. Det er nettopp her aktuarene kommer inn med sin spesialkompetanse. De tar pulsen og tempen på næringen gjennom rasjonell og riktig
bruk av tall og sikrer at forsikringsvirksomheten blir levedyktig.
nkelttall har mindre verdi i seg
selv. De må først omsettes til
statistikk. Og sjefene over statistikkområdene livsforsikring og
pensjon og skadeforsikring i Finans
Norge er aktuarene Jan Fredrik
Nordby og Kari Mørk, heretter Jan
Fredrik og Kari.
E
dig lengre. Det må altså avsettes
flere pensjonsmidler for å finansiere en stadig økende levealder.
Kari skyter inn at skadeforsikringsområdet også berøres sterkt av
regelverksendringer. Dessuten spiller den nye klimavirkeligheten inn.
Klimaskadene vil trolig øke i omfang men det er usikkert hvor mye.
Risikosport
Forsikring er risikosport, bokstavelig talt. For å holde hodet over vannet må forsikringsnæringen omsette alle faktorene som påvirker forsikringsrisikoen til egnede tallstørrelser. Tallene må hentes inn, vurderes og settes i sammenheng. Slik
kan det produseres utsagnskraftig
statistikk og treffsikre analyser.
Statistikk brukes primært til å fastsette omfang og størrelse på risiko.
Det muliggjør riktig prising av forsikringsprodukter, til beste for både selskap og kunder. Statistikk trengs også
for presis beskrivelse og presentasjon
av virksomheter og risikoområder.
Prisberegninger er mest aktuelt for
forsikringsselskapenes aktuarer,
mens aktuarene i en bransjeorganisasjon som Finans Norge beskjeftiger
seg mest med å forsyne medlemsselskapene med statistikk, analyser og
risikobeskrivelser.
– Hvordan er en ordinær aktuararbeidsdag i Finans Norge?
Jan Fredrik kan fortelle at det
skjer mye på livsforsikrings- og pensjonssiden for tiden. Regelverket er
under endring og det er ikke alltid
lett å følge med på alle høringer og
dokumenter som produseres. Den
siste tiden er det arbeidet mye med
problemstillinger knyttet til utfordringen ved at stadig flere lever sta-
22
N R .
3
–
2 0 1 4
Hvorfor aktuar
Et par gode grunner til å velge aktuarutdannelse?
Kari slår fast at hun for sin del likte matematikk mye bedre enn
språk. Hun visste ikke sikkert hva
hun skulle bli, men i hvert fall ikke
lærer. Hun så at det åpnet seg en
mulighet for aktuarutdannelse på
Blindern. Her kunne man rett og
slett bli noe konkret utover det å forske eller å undervise.
– Dette var tilbake i 1975, mye har
endret seg siden da, sier hun, og er
et øyeblikk tilbake i studietiden.
Den gang var aktuarfaget en blanding av realfag/statistikk og sosialøkonomi/samfunnsøkonomi. Jeg
har imidlertid aldri angret på valget.
Jan Fredrik røper at det for hans
del faktisk var noe tilfeldig. Før han
startet på Universitetet i Oslo, tok
han ett år med bedriftsøkonomi og
vurderte en stund å gå videre i den
retning.
– Men en venn av meg tipset meg
om et informasjonsseminar om aktuarstudiet. Jeg gikk dit, ble overbevist og tok raskt fatt på aktuarstudiene etter dét.
Tallnerder
Noen kaller dere tallnerder. Motbevis
dét?
Det impertinente utspillet stedes
umiddelbart til hvile med smittende latter. Aktuarborgen er likevel
ikke kjemisk renset for humor og
selvironi.
– Ja, den slags hører jeg nesten
daglig, sier Kari, men vi skiller oss vel
ikke så mye fra folk flest, selv om vi
er glad i matematikk. Og aktuarvitser
tar vi på strak arm, jeg har faktisk
noen på lager selv. Eksempelvis den
om yrkesvalget: Hvem søker aktuaryrket? De som synes at revisoryrket
ble for spennende! (Ha, ha).
De mange tekniske og kompliserte faguttrykkene i vår verden kan
settes på spissen slik, fortsetter Jan
Fredrik: Aktuarer er mennesker som
hoppet over de første seks skoleårene
– da alle de andre barna lærte seg å
bruke korte og enkle ord.
Hva er det aller beste med jobben?
Kari mener at jobben gir mange
utfordringer. Den er en herlig miks
av økonomi, matematikk, statistikk,
og tilbyr en praktisk anvendelse av
alt dette.
Jan Fredrik er klar på at det er
muligheten til å kunne følge utviklingen på livsforsikrings- og pensjonsområdet. Med den store aktiviteten fra ulike hold rundt temaet
for tiden, synes han det er svært
interessant å følge med.
Hvilke arbeidsoppgaver brenner
mest framover?
Jan Fredrik viser til det pågående
arbeidet med å tilpasse statistikkene
på livsiden i henhold til det som er
trådt i kraft gjennom pensjonsreformen. Det vil også være viktig å fortsette arbeidet med utfordringene
knyttet til fremtidig levealder.
Kari mener at arbeidet med tilw w w. s p a r e b a n k b l a d e t . n o
pasning til det nye EU-regelverket,
Solvens II, vil legge beslag på mye av
tiden framover. Dessuten er det helt
nødvendig å følge opp med å lage
stadig bedre statistikk over klimarelaterte skader.
Kan vi ha tillit til statistikk?
– Noen hevder at statistikk er – som
salig Ibsen uttrykte det – dikt og forbannet løgn. Hva sier dere til sådanne kraftsalver?
Jan Fredrik mener at statistikk
klart kan fortolkes forskjellig, avhengig av hvem som leser den.
Imidlertid er statistikk ekstremt
viktig for å belyse hva som er status
i de ulike markedene og for å lage
gode prognoser. Å kalle statistikk
for forbannet løgn blir i alle fall helt
feil, framholder han.
– Statistikk kan misforstås, helt
klart, skyter Kari inn. Men anvendt
med integritet og kunnskap, nei!
Finans Norge-aktuarenes nøkkelfunksjon?
Begge enes om at det er å konstruere tallbaserte styringssystemer
for bærekraftig forsikringsvirksomhet. Pålitelig statistikk er et helt
nødvendig verktøy i risikoberegningen, og det er viktig å kunne tilby medlemsselskapene nettopp dét.
– I skadeforsikring lager vi statistikker som viser hvor ofte det inntreffer branner, kollisjoner, arbeidsulykker, naturskader og så videre,
hvor store skadene normalt blir og
hvordan skaderisikoen fordeler seg
mellom ulike grupper og objekter,
sier Kari.
Innenfor livsforsikring og pensjon skjer den grunnleggende risikoberegningen ved hjelp av statistikk over dødelighet, uførhet og
reaktivering i forsikringsbestanden,
legger Jan Fredrik til.
Betydningen av bærekraft
Bærekraft er så in om dagen, hva betyr begrepet egentlig i aktuarkontekst?
Det slås fast at begrepet er vesentlig – også i forsikringssammenheng. Et tverrsnitt av befolkningen
må jo finne det regningsvarende å
være i frivillige forsikringsordningw w w. s p a r e b a n k b l a d e t . n o
er. Aktuarenes jobb er å legge
grunnlaget for bærekraftig vurdering og prising av risiko.
– Ansvarlige priser må langt på
vei reflektere den risikoen som skal
dekkes. De må ikke settes høyere
enn at de med lavest risiko synes
det er prisen verd å være med.
Hopper lavrisikogruppene av samtidig som høyrisikogruppene klamrer
seg fast, oppstår såkalt antiseleksjon
i forsikringsbestanden. Det er det
stikk motsatte av bærekraft, hevder
Kari.
Men de må selvfølgelig heller
ikke være så lave at det ikke er midler til å betjene framtidige legitime
forsikringskrav og til å sikre trygge
reserver og et rimelig overskudd av
driften. For at selskapene skal kunne
komme fram til balansert, bærekraftig dekningsbidrag, må vi sørge for
god aggregert statistikk i bunnen,
tilføyer Jan Fredrik.
Hva er så trylleformelen for bærekraftige dekningsbidrag?
– Sannsynligheten for at det inntreffer en skade (skadefrekvensen)
og hva som er sannsynlig gjennomsnittlig erstatning for et gitt skadetilfelle (skadegraden), er to grunnleggende faktorer som bestemmer
skaderisikoen og hvor stor risikodelen av premien må være i skadeselskapene, mener Kari.
–I livsforsikring og pensjon er
det sannsynligheten for utbetaling,
lengden på utbetalingen, størrelsen
på forsikringssummen eller
pensjonsytelsen, og ikke minst
forventet avkastning til kunden,
som ligger til grunn, føyer Jan
Fredrik til.
Driver dere med andre ting enn
risikokartlegging også?
De tar begge hånd om løpende
innhenting av faktaopplysninger
om status i markedet, på samtlige
forsikringsområder, årlig og kvartalsvis. Siden fakta hentes inn fra
hele næringen, blir det store og utsagnskraftige tallgrunnlag. De viser
til at alle relevante fakta, nøkkeltall
og statistikker stort sett ligger offentlig tilgjengelig på Finans Norges
hjemmesider, www.fno.no. De har
også et inntrykk av at mediene,
Tallekspert Jan Fredrik Nordby var eneste aktuar
som var til stede da fotograferingen fant sted.
Kari Mørk var reist på ferie. F o t o : R a g n a r F a l c k
myndighetene og forsikringsselskapene er hyppige brukere av
denne informasjonen.
De fleste synes vel at forsikringsstatistikk er kompliserte saker?
– Ja, og nettopp derfor har vi nylig laget noen enkle oversikter som
viser de viktigste tallfakta og trender i næringen. De kan lastes ned på
nettsidene til Finans Norge. Her kan
nok de fleste skaffe seg skikkelig
oversikt, avslutter Jan Fredrik vår
opplysende samtale.
Stein Haakonsen
Finans Norge
Aktuaren i et nøtteskall
Aktuarer modellerer finansielle effekter av fremtidige hendelser og analyserer risiko. De analyserer sannsynligheten for usikre fremtidige hendelser og deres finansielle betydning. En viktig
del av arbeidet er å kommunisere resultatene,
for å sikre gode beslutninger og risikohåndtering. Beregninger av tekniske avsetninger, aktiva- passivastyring, risiko- og kapitalstyring, utforming av datasystemer og bistand til produktutforming, er også aktuelle aktuaroppgaver.
Kilde: DEN NORSKE AKTUARFORENING, http://aktfor.no
N R .
3
–
2 0 1 4
23
Ø K O N O M I S K
P E R S P E K T I V
Om å gjøre
alle til lags
Oljefondet har vært en suksess. Fordi vi har klart å legge til side alle disse pengene.
Og fordi forvaltningen av dem har vært god. Men utfordringer gjenstår.
tatens pensjonsfond utland
(SPU) – eller Oljefondet – er
ikke et hvilket som helst fond.
Vi er alle eiere av penga – i gjennomsnitt én million kroner pr. nordmann. Men hver enkelt av oss som
lever i dag, kan ikke banke på døra
til Norges Bank og be om å få penga
utbetalt. Det er avkastningen av
midlene vi har å rutte med. Og om
modellen holder, vil fremtidige generasjoner så langt øyet rekker, ha
tilsvarende glede av fondet og den
avkastningen det forventes å gi.
S
Eierne bestemmer
Som eiere er vi med å
bestemme over midlene gjennom de politiske valg vi gjør.
Slike valg er gjenstand for en kontinuerlig debatt i samfunnet. Slik skal det være
i et demokrati.
Venstresiden vil at mer av midlene skal investeres i Afrika, i grønn
teknologi, til bevaring av regnskog,
til bistand og fattigdomsbekjempelse, og andre gode saker. Samtidig
er nok de fleste også på denne siden
av midtgangen opptatt av egne pensjoner og egne rettigheter, samt av
hvordan Velferds-Norge i månedene
og årene fremover utvikler seg.
Folk på Høyresiden ivrer gjerne
for en mer aktiv forvaltning av midlene. Tildragelsen med investeringen i korrupte Formel 1 gjorde imidlertid at Oljefondets engasjement i
enkeltforetak fikk seg et skudd for
baugen. Norges Bank Investment
«som eiere er vi
med å bestemme over midlene gjennom
de politiske
valg vi gjør»
24
N R .
3
–
2 0 1 4
Management – eller NBIM – som
står for forvaltningen, fikk seg en
skrape i lakken. Videre ser folk på
Høyresiden med velvilje på fremstøt fra den norske finanssektoren
om å kunne ta mer del i forvaltningen av midlene.
Begge har fått litt. Venstresiden
jubler over Etikkrådet som vi fikk i
2004. Og som med stor iver hiver ut
selskaper som ter seg uetisk. Høyresiden er tilfreds med at finansminister Siv Jensen varsler muligheten
for å investere i infrastruktur i andre land. Om slike investeringer
finner sted i utviklingsland, vil trolig Venstresiden juble med. Norfund – det norske statlige fondet for
investering i næringsvirksomhet i
utviklingsland – er også noe Venstresiden vel kan tolerere at Høyresiden har fått til. Norfunds engasjerte sjef, Kjell Roland, lar sjelden
en anledning gå fra seg for å fremme saken – nemlig at statlige midler til Norfund bør økes markant –
gjerne på bekostning av NBIM.
«Utgangspunktet for arbeidet
med investeringsstrategien for SPU
er å søke å oppnå en høyest mulig
internasjonal kjøpekraft av kapitalen i fondet innenfor et moderat
nivå på risiko.»
Dette mantra gjentas ved enhver
anledning. Hensikten er å få alle
med på notene; Oljefondet er primært til for å sikre det norske folk
gode økonomiske kår hele veien inn
i en fremtid som ingen ende tar.
Under diskusjonen av ansvarlig investeringsvirksomhet i årsrapporten heter det (side 40) at man følger
opp de selskapene der fondet har de
største investeringene «fordi disse
selskapene har størst betydning for
fondets avkastning og risiko.» Og på
neste side, man fortsetter arbeidet
«med å tilpasse porteføljen når det
Størst mulig avkastning
er Oljefondets mantra
«Vårt oppdrag er å ivareta og utvikle finansielle verdier for fremtidige
generasjoner», heter det på første
side i NBIMs årsrapport for 2013. På
side 11 i samme rapport slår sentralbanksjef Øystein Olsen fast at målet
med SPU «… er å oppnå høyest mulig avkastning på lang sikt innenfor
moderat risiko.» Eller som det heter
på side 14 i Melding til Stortinget 27
(2012-2013) om forvaltningen av
Statens pensjonsfond:
Arne Jon Isachsen er professor ved
Handelshøyskolen BI.
gjelder risiko knyttet til miljø og sosiale forhold som kan ha betydning
for fondets avkastning.»
Fondets avkastning i sentrum.
Under bibetingelse at man ter seg
skikkelig. Ikke eie aksjer i selskap
som ikke tar høyde for barns rettigheter, som bidrar til økt klimarisiko,
eller som driver rovdrift på verdens
vannressurser.
Politikk og legitimitet
Det er neppe noen stor hemmelighet at Utenriksdepartementet (UD)
og Finansdepartementet (FIN) tidvis
har ulike eller motstridende interesser. UD-folk har tendens til å ville
gjøre politikk ut av det meste. Det
kan lett skape manglende oversikt.
FIN-folk har mer sans for faste regler og forutsigbar atferd. Ordning
och reda, som svenskene sier.
For SPU er avkastning og risiko
det sentrale. FIN bestemmer. Men
også folk i UD forstår at det å skulle
gjøre alt til politikk, ville kunne bli
temmelig slitsomt over tid. Erfaringen med uttrekk av amerikanske
Walmart, verdens største butikkkjede, fra porteføljen til Oljefondet,
og all pepperen Norge fikk av den
amerikanske ambassadøren i etterkant, frister neppe til gjentakelse.
Og klokskapen i å hive ut Boeing
fordi dette amerikanske selskapet
har med produksjon av atomvåpen
å gjøre, hvor stor var den? Når det
nettopp er de samme atomvåpnene
som gjør at vi kan sove godt om
natten, vel vitende at NATO og USA
er på vår side om noe skulle skje. Og
det at «noe skulle skje» er med ett
blitt mindre fjernt etter Russlands
overtakelse av Krim-halvøya – med
våpen i hånd.
Handlingsregelen begrenser dum
atferd i bruken av oljepengene.
Høyest mulig avkastning for gitt risiko gjør det samme for forvaltningen av disse pengene. Begge deler er robuste saker som er greie å
forstå. Og dermed også temmelig
uproblematisk å etterprøve. Har
Regjeringen fulgt handlingsregelen? Hvis ikke, hvorfor ikke? Har
NBIM sikret en god avkastning
innen rammene for risiko? Eller enklere sagt, har avkastningen vært
omtrent på indeksen, eller helst litt
bedre, over de siste 12-15 årene? En
så lang horisont må til for en slik
vurdering. Som vi vel har sett i dette notatet.
Hvem er Hyman Minsky?
Hva som ikke er så greit å forstå, er
alt det arbeidet som gjøres i FIN og
i NBIM hva gjelder analyser av finansmarkeder. Når man i etterkant
må konstatere at NBIM går på en
kraftig smell under finanskrisen,
som er unødig stor (om vi skal tro
professor Andrew Ang ved Columbia University), blir man litt i stuss
over hva all denne forskningen
er god for.
Det neste spørsmålet
blir dette: Makter man å
«makter man
trekke lærdommene ut
å trekke lærav tabbene? Jeg blir litt
engstelig når jeg i møte
dommene ut
med forskere i Norges
av tabbene?»
Bank oppdager at de
ikke har hørt om Hyman Minsky, en forsker som etter at
han var gått i graven, har fått fornyet oppmerksomhet rundt sine arbeider om finansielle kriser. Det originale i Minskys arbeider var hans
fokus på kreditt og hvordan markeder for kreditt stadig ender opp
med å gå av hengslene. Det hele
starter ved at rimelig kreditt gir
opphav til spekulativ atferd og høyere formuespriser. Som i sin tur gir
bedre sikkerhet for ny kreditt, som
fører til enda høyere priser etc. inntil med ett nok er nok. Og boblen
sprekker. «The Minsky Moment»
kaller man det. Og var presis hva
som inntraff den 16. september
2008 da Lehman Brothers gikk konkurs.
Siden bobler ikke er gjengs i tradisjonell finansteori, ble Minsky
satt på sidelinjen. At han fremsatte
sin teori ved hjelp av ord uten bruk
av matematikk trakk i samme retning. Dessuten opererte Minsky
med begreper fra psykologien som i
tradisjonelle økonomers ører innebærer fravær av rasjonalitet. Det
skal den seriøse økonom ha seg frabedt.
At forskere i Norges Bank – etter
høsten 2008 – ikke er kjent med
Minsky, synes jeg er underlig. Man
kan ikke ha unngått å ha støtt på
Hyman Minsky og hans teorier om
man en gang i blant de siste femseks årene har bladd gjennom
Financial Times eller The Economist. Noe altså noen forskere i
Norges Bank ikke gjør. Tilbudet om
å kjenne virkeligheten her og nå,
slik den formidles av topp skribenter i disse to avisene, burde vel enhver forsker i en sentralbank benytte seg av. Eller?
Arne Jon Isachsen
Professor ved Handelshøyskolen BI
N R .
3
–
2 0 1 4
25
A K T U E L T
Helgeland Sparebank:
Satser tøft på
økonomi i skolen
– Da vi deltok på skolekonferansen høsten 2013, fant vi ut at dette var interessant og noe vi ville være med på. Vi satte oss som mål å bli best når det
gjelder å gi ungdom opplæring om privatøkonomi, sier Dag-Hugo Heimstad
og Geir Pedersen i Helgeland Sparebank. Begge holder til i Mosjøen, hvor
Dag-Hugo er direktør for region Sør og Geir er forsikringsrådgiver, det vil si,
nå er tittelen utvidet med en skråstrek etterfulgt av Ungdomsøkonom.
et er Geir som er i felten og
underviser elevene.
– Jeg har først og fremst
undervist på niende og tiende trinn
i programmet «Økonomi og karrierevalg». Dette er et veldig bra opp-
D
legg som Ungt Entreprenørskap har
utarbeidet i nært samarbeid med
Finans Norge.
Jeg har også besøkt sju avgangsklasser ved videregående skoler
som et ledd i et pilotstudium for
Ungt Entreprenørskap. Det har vært
både litt slitsomt, spennende og veldig interessant, forteller han.
Arbeidet med dette tidligere
Dag-Hugo Heimstad sier at det å
I skolestua: – Godt
undervisningsmateriell
og gode opplegg gjør
det langt mer interessant å drive opplæring,
sier Geir Pedersen (t.v.)
og Dag-Hugo Heimstad
i Helgeland Sparebank.
være til stede i skolen og snakke om
økonomi ikke er helt nytt.
– Vi har gjort en del av dette tidligere, men på et helt annet nivå. Vi
hadde ikke de gode programmene vi
har i dag, og det var stort sett opp til
den lokale banksjefen å avgjøre om
man skulle drive slik undervisning.
Det som gjør det spennende å drive opplæring i skolen, er at vi har
meget godt undervisningsmateriell i
«Økonomi og karrierevalg» og «Sjef i
eget liv». Og begge er gode undervisningsopplegg. Dette gjør det langt
mer interessant å drive opplæring,
og erfaringene så langt er at dette
«treffer» de unge langt bedre enn det
vi tidligere har drevet med, sier Geir
og Dag-Hugo.
Godt over 1 000 elever
Det er liten tvil om at Geir har hatt
fem travle måneder etter at han
begynte som ungdomsøkonom.
– Siden oppstarten i januar har jeg
avlagt besøk i 51 klasser og undervist
1018 elver i «økonomi og karrierevalg». Legger vi til de sju klassene på
videregående, kommer vi nok opp
mot 1 200 elever.
Ungdomsøkonom Pedersen legger
ikke skjul på at det å være ute i skolen og undervise ungdom om økonomi kan gi spennende utfordringer.
Ingen nykommer
Geir er langt fra noen nykommer i
klasserommet. Han er utdannet lærer, men fant etter noen år ut at det
kunne være interessant å bytte jobb.
Han tok utdanning innenfor forsikringsfaget og fikk jobb i foresikringsselskapet IF. – Her arbeidet jeg
frem til 2009. Jeg byttet ut forsikringsjobben med journalistyrket og begynte å jobbe i Helgeland Arbeiderblad hvor jeg var i ca ett år. Så gikk
jeg tilbake til læreryrket, men det ble
et kortvarig comeback. Etter to
måneder i skolen fikk jeg tilbud fra
Helgeland Sparebank, og jeg slo til. I
september 2010 begynte jeg i banken,
som fortsatt er min arbeidsplass.
– Jeg har trivdes veldig godt i banken. Da det ble klart at vi skulle ut i
skolen og undervise ungedom om
økonomi, så pirret det nok læreren i
meg så mye at dette ville jeg være
med på, sier han.
Reklamefilm for økonomi i skolen
Da Sparebankbladet sammen med
Dag-Hugo Heimstad besøkte Geir på
Kippermoen skole i Mosjøen, var han
opptatt med å spille inn en liten film
som skal brukes i arbeidet med å motivere skolene på Helgeland til å være
med på økonomiopplæring når neste skoleår tar til.
Filming og klipp blir gjort av elever ved medielinjen ved Mosjøen
videregående skole, under tilsyn av
Håvard Eide, lærer, redaktør og journalist i ulike medier.
– Jeg vet ikke hvor mange hundre
timer jeg har undervist i skolen som
lærer, men det må være mange. For
meg har det alltid gått greit å undervise skoleklasser, både som vanlig lærer og nå når jeg er rundt i skolene og
underviser om økonomi. Men det å
få et kamera rett i ansiktet i en slik situasjon var veldig stressende, men vi
kom noenlunde bra fra det, sier Geir.
– Veldig bra, er kommentaren fra
Dag-Hugo og Håvard Eide.
Viktig og spennende
– Vi har nå kartlagt «markedet» for
det skoleåret som starter etter sommerferien. Det viser seg at vi til sammen i 16 kommuner har 950 elever
på 9. trinn i ungdomsskolen.
Innenfor yrkesfag studieforberedende fag ved de videregående skolene i Vefsn, Mo i Rana, Alstadhaug
og Brønnøysund er det 1 344 elever.
Vi tar sikte på å besøke alle kommunene og skolene på Helgland. Vi
er klar over at det blir en stor jobb, og
at vi kanskje må styrke staben. Vi anser at det å gi ungdom økonomisk
opplæring er så viktig at vi kommer
til å bruke godt med ressurser på dette, sier Dag-Hugo Heimstad som
sammen med Geir Pedersen lader
opp til et nytt skoleår med besøk og
undervisning rundt på skolene på
Helgeland.
Sparebankbladet
N R .
3
–
2 0 1 4
27
A K T U E L T
Victor i Narvik:
– Jeg har en
meningsfull jobb
– Å bidra til at unge mennesker får gode kunnskaper om økonomi slik at de kan
mestre sin hverdag, vil jeg kalle en meningsfull jobb. Å ha innsikt og orden i egen
økonomi er en sentral forutsetning for å kunne leve et godt liv, sier Victor Vang i
Sparebanken Narvik.
ed god kunnskap om økonomi blir det lettere å flytte ut av barndomshjemmet og etablere seg som selvstendige voksne mennesker, sier Victor
og understreker at sparebanken mer enn gjerne
«sparebanken stiller opp med sin komstiller mer enn petanse for å undervise
og fortelle ungdom hvorgjerne opp
dan de kan styre sin økomed sin kom- nomi. Det er mye viktig
stoff elevene skal gjenpetanse»
nom, og derfor legger jeg
vekt på å bruke enkle ord og bilder
når jeg snakker i klassene. Eksempelvis kan jeg spørre elevene: – Hvor
kjøper dere baguetten og colaflaska? Er det lurt, smart og lønnsomt å
bruke Statoil og Esso når du kan kjøpe for halve prisen på Rema eller
Coop? Jeg tar gjerne med noen visdomsord som at «den som sparer
han/hun har». Mange ville kanskje
brukt ord som «behov for en økonomisk buffer», men det dreier seg altså om det samme; har du spart kan
du for eksempel klare uforutsette
utgifter, eller du kan slå til når du
finner et godt kjøp, er Victors budskap.
M
Sparebankene og skolen
– Noen stiller spørsmål om hva sparebankene har å gjøre i skolen. Svaret
er enkelt. Når skolen selv ikke har
noe opplegg, er det vi som må trå til.
28
N R .
3
–
2 0 1 4
Viktig: Økonomiopplæring av
unge er viktig,
fastslår
Viktor
Vang.
I skolen vet man gjennom mange års
samarbeid at når sparebanken kommer på besøk, er det ikke for å drive
reklame, men for å fremme sunne
holdninger og spre nyttig kunnskap
om økonomi. I Sparebanken Narvik
ser vi dette som en viktig del av vårt
samfunnsbidrag.
Han viser til at det i løpet av de
siste årene er blitt laget gode undervisningsopplegg i samarbeid mellom Ungt Entreprenørskap og
Finans Norge.
– Vi bruker programmet «På Egne
Ben». Det er tilpasset ulike skoletrinn. Her følger man opp de økonomiske realiteter for ungdom i 13–14
årsalderen da det store er en ny
datamaskin eller sykkel. Når elevene
nærmer seg 16-årsalderen er det
kanskje moped som er den største
drømmen som skal realiseres.
I vårt område er det også mange
elever som går ut av 10. klasse og
som må flytte til nærmest by for å
ta videre utdannelse. De kommer
kanskje til en liten hybel med kjøleskap som skal fylles, de skal sørge
for mat, klær og alt som de ellers
trenger. De skal hjem i helgene og
må ha penger til bussen eller eventuelt båten. De må kunne håndtere
penger de får fra familien og i stipend på en fornuftig måte. For disse
ungdommene er «På Egne Ben» rett
og slett en av livets realiteter.
Brenner for oppgaven
Victor er en av flere ansatte rundt
om i sparebankene som brenner for
Bestått: Seks stolte ungdommer i 10C på Parken skole har
klart Økonomilappen.
å drive økonomiopplæring i skolen. I
banken er han ansatt i stilling som
samfunnskontakt, og han har mange
jern i ilden når det gjelder å knytte
banken sterkere mot samfunnet
rundt seg – og omvendt. Det å bry
seg samt skape begeistring, stolthet
og bolyst i bankens nedslagsfelt er
uhyre viktig for oss i Sparebanken
Narvik. Men, som han sier:
– Kanskje er det viktigste samfunnsoppdraget å drive med økonomiopplæring for den oppvoksende
generasjon. Dette er kundeutvikling
som på sikt vil gavne både banken
og det samfunnet disse elvene skal
være en del av i årene som kommer,
sier Victor med glød i stemmen.
De fleste ungdommene i skoleverket har ikke støtt på de store
økonomiske utfordringene. De har
heller ikke fått særlig kunnskap om
økonomi verken i hjemmet eller på
skolen.
– Når vi møter de unge i klasserommet, blir de interessert i hvordan økonomien fungerer. Mange
forteller at det de vet om økonomi
har de plukket opp fra TV-programmet Luksusfellen. På Framnes
Ungdomsskole var det ei jente som
tydeligvis var sterkt engasjert i programmet og hun kom spontant
med følgende kommentar: «Du
Victor, en ting kan æ bare si, det er
ikke noen feil med inntekten til disse menneskene, men de har en masw w w. s p a r e b a n k b l a d e t . n o
se rot i papirene, og i tillegg så åpner de ikke posten som kommer.»
Når du treffer ungdom som engasjerer på denne måten, får du en opplevelse det er vel verdt å ta vare på,
sier Victor.
Har vært på alle
ungdomsskolene i Narvik...
Så langt i år har han besøkt alle fem
ungdomsskolene i Narvik.
– Vi har valgt å satse mot dem
som går på 10. trinn. I alt er det ti
klasser på dette trinnet. Her har vi
kjørt «På Egne Ben», og jeg drister
meg til å si at dette har vært en suksess.
Den nye suksessen til Finans
Norge og Forbrukerombudet:
– Økonomilappen bruker vi svært
aktivt i undervisningen.
– I alle klassene har vi kjørt kunnskapstesten for økonomilappen. Vi
har opplevd et voldsomt engasjement omkring dette opplegget. Det
er tydeligvis slike utfordringer ungdom vil ha. Jeg har sett hvor godt de
forbereder seg både på egenhånd og
i felleskap med andre. De går
gjennom hele kompendiet til « På
egne ben» for å finne de riktige svarene. Engasjementet er høyt og gleden over å greie kravene stor.
Vi er en av de første bankene som
har laget et sertifikat for dem som
har bestått økonomilapptesten. Når
elevene har bestått testen og fått
overrakt sertifikatet, er de virkelig
stolte over seg selv. Alle som svarer
rett på 15 av 20 spørsmål, får sertifikatet. Alle elevene vi har undervist til
nå har sertifikat på at de har greid
kravene til økonomilappen.
Vi har faktisk laget et
«motto for
eget motto for sertifikatet,
nemlig «kunnskap er makt
økonomi– penger gir muligheter».
lappen er
Nå vurderer vi hvordan
vi kan gjøre sertifikatet vik«kunnskap
tig for de unge. Når unger makt –
dommen legger så mye arbeid i å greie testen, så skal
penger gir
vi ta godt vare på dem som
muligheter»»
kommer i banken med sertifikatet i handa.
Nå venter hele bankens markedsområde
– Allerede i det kommende skoleåret
kommer vi til å øke aktiviteten. Vi
har satt oss som mål å være rundt i
alle de åtte kommunene som vi i
banken ser på som vårt markedsområde. Rent geografisk dekker vi området som strekker seg fra Bardu i
Midt-Troms til Tysfjord i Nordland.
Vi skal undervise i 16 skoler. Her skal
vi treffe mange flotte ungdommer
som vi skal gi en god innføring i
hverdagsøkonomi. Dette kommer til
å bli veldig spennende, sier ildsjelen
Victor Vang i Sparebanken Narvik.
Sparebankbladet
N R .
3
–
2 0 1 4
29
A K T U E L T
Lederagenda Bank viser:
Små strukturendringer, kirketårnprinsippet
står for fall
I løpet av april /mai gjennomførte KPMG for tredje gang undersøkelsen
«Lederagenda Bank». Undersøkelsen ble gjort første gang i 2007, så i 2010 og nå
i 2014. – Vi har fått svar fra 57 av 108 sparebankledere, sier partner Are Jansrud i
KPMG. «Lederagenda Bank 2014» er bygget rundt fire hovedtema; struktur, konkurranse og utfordringer, økonomi og styring og ledelse. På flere av spørsmålene har vi
sammenlignbare tall fra de tidligere undersøkelsene, forteller Jansrud i KPMG.
ålsettingen med undersøkelsen har vært å finne ut
hvordan banksjefer vurderer ulike faktorer som vil påvirke det
norske bankmarkedet fremover, herunder regulatoriske forhold, sier
Jansrud.
M
Ingen revolusjon i strukturen
– Lederne i sparebankene tror på en
forsiktig endring av
strukturen i næring«lederne i spare- en. Det store flertalav banksjefer er
bankene tror på let
av den klare formening at antallet spaen forsiktig enrebanker vil være
dring av struktu- noen færre enn i
ren i næringen» dag. Bare rundt 11
prosent av lederne
tror på noen vesentlig nedgang, mens
rundt 20 prosent tror at antallet spa-
30
N R .
3
–
2 0 1 4
rebanker vil være noenlunde uendret.
Strukturendringer tar fortsatt tid i
sparebanknæringen, sier Jansrud.
Han viser til at kompetansebehov
og regulatoriske endringer fortsatt er
de viktigste drivkreftene bak endringene. Driftskostnader og ønsket
om å kunne ta ut stordriftsfordeler er
også argumenter for strukturendringer sammen med kostnader
knyttet til IKT-utvikling. Dette er
blant de viktigste resultatene vi ser
av undersøkelsen.
44 prosent av banklederne sier de
er opptatt av å følge med i strukturutviklingen og gripe muligheter
som andre skaper. Vel 20 prosent sier
de kan tenke seg og ta en offensiv lederrolle i strukturspørsmål innenfor
et relevant område, eller i en nisje av
markedet. På den annen side vil 32
prosent av banklederne arbeid aktivt
for å bevare dagens struktur.
De fleste lederne (54 prosent) har
tro på at hovedtendensen i sparebankstrukturen i økende grad vil
bygge på allianser og samarbeid.
21 prosent mener vi vil få mange
fusjoner mellom sparebanker.
– Når det gjelder spørsmålet om
hva som vil bidra til å endre sparebankstrukturen, har meningen nok
endret seg noe. I 2010 mente eksempelvis 70 prosent av banklederne at
tilgangen til konkurransedyktig fundingkapital var den viktigste driveren for strukturelle endringer. Denne
situasjonen har endret seg, og i dag
er det bare 19 prosent av banksjefene
som mener at funding er en driver
for en annen struktur i næringen. At
nesten en tredjedel fokuserer på
kostnader til IKT-utvikling som en
viktig drivkraft er også en ny tendens
Are Jansrud i KPMG.
sammenlignet med tidligere års
undersøkelser.
Konkurranse og utfordringer
Sparebankene må ifølge undersøkelsen belage seg på at kundelojaliteten over de neste tre årene vil være
fallende i forhold til i dag,
Når det gjelder konkurransen i
markedet, er majoriteten av sparebanklederne (65 prosent) helt klare
på at det er de store nordiske bankene som er de sterkeste konkurrentene, men over halvparten mener at
nye lavkost internettbanker også er
en stor konkurranseutfordring.
Fremover i tid peker 65% av banksjefene nettopp på disse internettbankene som den viktigste kilden til økt
konkurranse. Store, nordiske banker
(56%) og nyetableringer fra selskaper
utenfor finansbransjen (40%) forventes å være de øvrige viktigste bidragsyterne til økt konkurranse.
32 prosent mener at andre lokale
sparebanker vil være de sterkeste
konkurrentene. Det er knapt ti prosent av lederne som ser filialer fra
utenlandske banker som store utfordrere. Det er svært få som ser for seg
de nyetablerte norske bankene som
konkurrenter i dagens marked.
Mye tyder på at sparebankene har
noe større ambisjoner når det gjelder
å definere sitt markedsområde, og at
det såkalte kirketårnsprinsippet ikke
lenger står så sterkt som tidligere.
Av årets undersøkelse kan man se
at 53 prosent av banksjefene nå mew w w. s p a r e b a n k b l a d e t . n o
ner at flere sparebanker i noe større
grad vil markedsføre seg regionalt og
nasjonalt. Sammenlignet med
undersøkelsen i 2010 er dette en klar
økning, den gang var det bare 36 prosent som mente at sparebankene ville satse i nye markeder. 40 prosent
mener det ikke vil skje noen vesentlige endringer når det gjelder markedsføringen fordi sparebankene ønsker lokale kunder. Dette er en sterk
endring i løpet av de siste fire årene
ettersom 58 prosent av lederne ikke
trodde på vesentlige endringer på
dette området. Rundt sju prosent
mener at et betydelig antall sparebanker vil markedsføre seg betydelig
sterkere regionalt og nasjonalt blant
annet gjennom kontoretableringer
utenfor sitt primære marked.
Sparebanklederne har stor tro på
at nye mobilbankløsninger vil ha
størst teknologisk betydning for deres bank de neste fem årene. De ser
også for seg at digitale banker vil spille en større rolle, sammen med nye
raskere systemer og løsninger. Betalingsløsninger fra andre selskaper
utenfor bankverdenen vil innebære
utfordringer for de etablerte bankene.
Styring og ledelse
Sparebanklederne mener helt klart at
nytt regelverk påvirker måten banken styres og ledes på, men kravet
om risikoutvalg forventes i begrenset
grad å gi bedre styring og kontroll.
Det går frem av svarene i undersøkelsen at det vil være utfordringer
med å rekruttere god nok kompetanse til bankenes styrer og administrasjon i tiden fremover. Av undersøkelsen kan man også lese at bankene
nå er bedre rustet kompetansemessig enn ved forrige undersøkelse.
Økonomi
I økonomidelen av undersøkelsen
stilles det flere spørsmål knyttet til
myndighetskrav til soliditet og nye
regleverk.
På spørsmål om hvordan de nye soliditetskravene vil påvirke lønnsomheten for norske banker de neste tre
årene, så er det ganske klare forskjeller
mellom svarene i 2010 og 2014.
I årets undersøkelse er svarene
langt mer positive enn i 2010, da kravene bare var forslag.
Når det gjelder virkningen av de
nye likviditetskravene de neste tre
årene, så mener banklederne at kravene vil påvirke bankens lønnsomhet negativt, men svarene i årets
undersøkelse er mer positive
enn svarene fra 2010.
«svarene er
Blant annet stilles det spørsmål om hvordan «bail In»
langt mer
(tvungen nedskrivning av innpositive enn
skudd og obligasjonsgjeld i
bankkriser) vil påvirke inni 2010»
skuddsmarginene. Her svarer
et flertall (56 prosent) at disse vil bli
høyere). Det andre spørsmålet er hvordan «bail In» vil påvirke tilgangen til
store innskudd. Her er det helt klart at
banklederne mener at det kan bli vanskeligere å sikre seg store innskudd.
Oppsummert kan man kanskje tillate seg å konkludere med at den «regulatoriske skrekken» synes å ha
sluppet taket i norske banksjefer, teknologi og konsekvenser av teknologisk utvikling nå står høyere på agendaen, men for øvrig forventes de mer
langsiktige trendene å følge det samme sporet som vi har sett over flere
år, avslutter Are Jansrud.
Ragnar Falck
Sparebankbladet
N R .
3
–
2 0 1 4
31
A K T U E L T
Studentene styrer
Studentbanken
I Stavanger driver studenter en egen bank for DNB. Studentbanken betjenes av 11
studenter som hver har en 20 prosent stilling, og de styrer butikken selv.
omas Fornes som studerer
økonomi ved Universitetet i
Stavanger, har vært med i studentbanken siden den ble etablert
for tre år siden og er i dag leder for
enheten. Til sommeren er han ferdig med studiene, og til høsten starter han som trainee i DNB.
– Vi driver dette som vår
egen lille bank. Jeg setter opp
«vi driver
vaktlister og følger opp måltall.
Vi har hovedfokus på
dette som
studenter, men tar i mot alle,
vår egen
forteller han.
Banken har eget lokale i
lille bank»
hovedpostkontoret i Stavanger sentrum. De har åpningstid
litt utenom vanlig banktid i og med
at kontortiden er fra 14 til 18 på
hverdager og 10 til 15 på lørdager.
I disse lokalene har de vært i underkant av to år.
– Her kommer et av de nye flaggskipkontorene til DNB. Når dette
T
32
N R .
3
–
2 0 1 4
skjer, blir åpningstiden utvidet for
hele DNB, og på en måte kan du si at
vi tester ut dette, sier Fornes.
Han var i det første kullet med
utplukkede studenter i mai for tre
år siden.
– Da vi startet, var vi fem stykker
og jobbet i selve banken en dag i
uken. Så utvidet vi til å være i et lite
kontor hos Posten på kjøpesenteret
Kilden. Da dette postkontoret ble
lagt ned, sa vi at vi måtte gjøre dette
enda større. Derfor flyttet vi inn til
hovedpostkontoret og hentet inn de
studentene som jobbet i dagligbanken hit, forteller han og mener at
det har vært en suksess.
Reiser rundt
Studentbanken er imidlertid ikke
bare stasjonær. De 11 som jobber der
er aktivt ute og deltar på messer og
arrangementer. Arrangementer kan
de sette i gang selv også, som for eksempel foredragskvelder om aksjesparing eller personlig økonomi for
studenter.
– Vi farter en del rundt på omkringliggende kontorer. Nå er det for
eksempel Brynedagene, og banken
har et arrangement der ute. Da er vi
til stede med egen stand. Vi lager
konkurranser og leker og driver
standen. Vi har en del drakter med
de gamle Fox og Pia-figurene som
DNB brukte tidligere, som vi kler oss
opp i. Her leker vi med ungene. Når
oljemessen ONS arrangeres, så tar vi
det andre veien og stiller i full dress.
Han forteller videre at de hadde
over 100 påmeldte til en aksjekveld
de arrangerte. Der var det studentene som ordnet alt det praktiske, og
så stilte DNB med foredragsholdere.
– Vi har vår egen agenda i det vi
driver med. Dette er i forhold til
studenter. Vi samarbeider tett med
mange studentorganisasjoner. Vi
gjør arrangementer sammen med
disse, og vi kan trå til med ekstra
krefter i deres arrangementer. Vi
henter inn fagpersoner som for eksempel finansanalytikere når vi behøver denne type kompetanse, forteller han.
Selger studentpakken
Studentene i Studentbanken er ikke
autorisert som finansrådgivere, og
de driver for eksempel ikke salg av
lån eller investeringer.
– Vi selger studentpakken vår.
Den kalles Hvitt kort og er noe helt
nytt vi har begynt med. Dette er et
korttilbud helt uten kostnad. Det er
et fantastisk godt tilbud, mener
Fornes og fortsetter:
– Så har vi en del av studentforeningene som via for eksempel
Akademikerne får andre fordeler
knyttet til forsikring og annet. Vi
har kjørt kampanje på reiseforsikring og innboforsikring. Det komme
også noen hit for å snakke om boliglån, men i slike tilfeller sender vi de
ofte videre til finansrådgiverne i
banken. Vi innvilger ikke bolig- og
billån, men mastercard går fint.
Opplæringen
DNB rekrutterer nye medarbeidere
til Studentbanken hvert år etter
hvert som eldre studenter blir ferdig med studiene sine og går ut av
banken. Opplæringen av de nye fungerer slik at de blir lært opp av stuw w w. s p a r e b a n k b l a d e t . n o
Viktig rekrutteringsarbeid
Studentbanksjef:
Gro-Iren Bolstad
og studentbanksjef Tomas
Fornes.
Gro-Iren Bolstad er den i DNBs organisasjon i Stavanger som har det overordnede ansvaret for Studentbanken. Hun er
full av entusiasme over tiltaket og den
jobben studentene gjør.
– Jeg er leder for de 11 studentene. Det er de
som har kreative ideer og tenker nytt og vil
noe. Det er viktig for oss i rekrutteringsarbeidet. Vi rekrutterer fire til fem studenter en
gang i året. Det er utrolig viktig at vi finner
noen som vil noe og som er selvstendige. Vi
trenger de, som vil ta i et tak, forteller hun.
DNB bruker en hel dag på hver søker. Sist fikk
de 60 søkere, og disse kommer stort sett fra BI
og Universitetet.
dentene som har jobbet der en
periode. DNB har i tillegg en god del
e-læring, filmer og tester som de
bruker.
– Når vi har gått gjennom alt dette, så kjører vi kundemøter med bisitter. Vi bruker sommeren til mye
av dette. Samtidig så er det en del av
oss som tar full sommerjobb i dagligbanken. Når høsten kommer og
det blir fadderuke, så skal vi være
100 prosent klare. Denne uken blir
ilddåpen, forteller Fornes.
Satser på bankkarriere
Tomas Fornes gjør ferdig en master
i økonomi på Universitetet i Stavanger. Før han begynte i Studentbanken så hadde han en deltidsjobb
på kundesenteret til Sandnes sparebank.
– Så hørte jeg om dette. Det var et
kjekt steg å gå fra en mindre bank til
den største. Det var også noe med
hvordan de solgte inn stillingen. De
hadde en visjon om å åpne et kontor på universitetet.
Her fikk jeg lov til å begynne å
skinne med en gang. Jeg kom rett
inn på ansattefordeler og fikk både
egen PC, mobil og corporatecard.
DNB viste tro på meg, forteller han.
Etter hvert har de fått mer og mer
frihet, og han synes nesten at det er
litt synd at han er ferdig med studiene og må slutte.
Stillingen han har hatt har vært
en 20 prosent stilling, men etter at
han ble studentbanksjef har han
vært oppe i rundt 4o prosent.
– Det har gått greit å kombinere
dette med studiet. Jeg jobber her en
kveld i uken pluss hver femte lørdag. I tillegg er vi med på en del
stand. Jeg har ikke så mye som er
satt i studiet slik at jeg er ganske
fleksibel. Når det er eksamenstid
legger vi opp vaktkabelen etter dette. De store arrangementene legger
vi til tider hvor det er lite å gjøre i
studiet.
Fornes kan godt tenke seg å fortsette i bank.
– Det er en fantastisk god
skole. Nå har jeg jobbet i per«det er en
sonmarkedet i tre år, og til høsfantastisk
ten har jeg vært så heldig at jeg
har fått en traineejobb. Det
god skole»
innebærer at jeg de to neste
årene skal prøve meg på mange ulike avdelinger. Etter dette håper jeg
på en kjekk jobb videre. Jeg trives
med å pushe meg selv, sier han.
Eddy Grønset
N R .
3
–
2 0 1 4
33
A K T U E L T
Risikoutvalget:
Bare enda et utvalg?
Det er en opplest og vedtatt «sannhet» at dersom man ønsker å utsette avgjørelsen
av en vanskelig sak, så oppretter man bare et utvalg for å utrede saken nærmere.
Men det er neppe hensikten med kravet i CRD IV om at alle banker må ha et risikoutvalg. Likevel er det et faktum at bankene nå har opptil tre styreutvalg å forholde
seg til: risikoutvalget, revisjonsutvalget og godtgjørelsesutvalget.
ravet om risikoutvalg i norske banker følger både direkte av loven og av forslag til ny
§47-4 i Kapitalkravsforskriften.
Ingen av de norske bestemmel«ingen av de norske sene er særlig utbestemmelsene er dypende om hva
som skal være arsærlig utdypende
beidsoppgavene
til det nye risikoom hva som skal
utvalget. Finansvære arbeidsopptilsynets høringsnotat
har dog noe
gavene til det nye
mer omfattende
risikoutvalget»
kommentarer til
dette og gjenspeiler i større grad
CRD IV-teksten slik sett. Med utgangspunkt i CRD IV-teksten kan det
pekes på følgende helt sentrale ansvarsområder for styrets risikoutvalg:
forberede styrebehandlingen på
risikoområdet
gi råd om institusjonens eksisterende og fremtidige risikoappetitt og risikostrategi
følge opp implementeringen av
risikostrategien
overvåke i hvilken grad institusjonens prising av produkter ut
mot kundene fullt ut reflekterer
den risikoen som institusjonen
bærer, og i motsatt fall skal utvalget gi anvisninger på forbedringer
beslutte innhold, omfang, format og frekvens på den risikorapporteringen som utvalget
(og styret) skal motta
K
•
•
•
•
•
34
N R .
3
–
2 0 1 4
•
vurdere hvorvidt de insentiver
som følger av bankens belønningsordninger i tilstrekkelig
grad tar hensyn til risiko, kapital,
likviditet og (sannsynlighet og
tidspunkt for) inntjening
Bestemmelsene har videre fokus på
at medlemmene av risikoutvalget
skal være styremedlemmer som har
tilstrekkelige kunnskaper til å forstå
og overvåke risikostyringen i institusjonen for å kunne gi råd til styret, samt at utvalget må ha tilstrekkelig kapasitet og ressurser. Videre
understrekes det at det selvsagt
fremdeles er styret som har det
overordnede ansvaret for institusjonens risikoeksponering og risikostyring.
Konsekvenser og samhandling
med andre styreutvalg
Overordnet kan det pekes på flere
konsekvenser som følge av plikten
til å etablere risikoutvalg:
det vil kreve en avstemming mot
dagens mandat for revisjonsutvalget
det vil medføre behov for en avstemming mot godtgjørelsesutvalgets arbeid
det stiller krav til administrasjonens rapportering til utvalget
det forutsetter etablering av en
tydelig, styrevedtatt risikotoleranse
•
•
•
•
Dagens norske revisjonsutvalg sysselsetter seg i betydelig grad med
andre arbeidsoppgaver enn bare
finansiell rapportering og internkontroll relatert til finansielle rapporteringsprosesser. Dette er da
også naturlig i lys av revisjonsutvalgets oppgaver og ansvarsområder. For eksempel heter det i Sparebanklovens §17d at:
Revisjonsutvalget skal:
a) forberede styrets oppfølgning av
regnskapsrapporteringsprosessen,
b) overvåke systemene for intern
kontroll og risikostyring samt
bankens internrevisjon om slik
funksjon er etablert,
c) ha løpende kontakt med bankens
valgte revisor om revisjonen av
årsregnskapet,
d) vurdere og overvåke revisors
uavhengighet, jf. revisorloven
kapittel 4, herunder særlig i hvilken grad andre tjenester enn revisjon som er levert av revisor eller revisjonsselskapet utgjør en
trussel mot uavhengigheten.
Revisjonsutvalgets lovpålagte ansvar om å overvåke bankens systemer for internkontroll og risikostyring, samt internrevisjonen, er klart
overlappende med hensyn til risikoutvalgets arbeidsoppgaver og
ansvarsområder. Det naturlige og
rasjonelle vil for fremtiden være at
revisjonsutvalget har sitt fokus på
kvaliteten i finansiell rapportering,
internkontroll over finansiell
rapportering, samt eksternrevisors
at risikoutvalget må forholde seg til
bankens godtgjørelsesordninger,
men da utelukkende med tanke på
om godtgjørelsesordningens insentiver bidrar til en forsvarlig og hensiktsmessig risikostyring og faktisk
risikoeksponering. Risikoutvalget
må fremme sine synspunkter og
vurderinger i så henseende for
styret. Godtgjørelsesutvalget skal
fortsatt være det organ som har ansvar for å vurdere helheten i og alle
aspekter ved en godtgjørelsesordning, men må i den forbindelse ta
tilbørlig hensyn til risikoutvalgets
vurderinger.
arbeid og uavhengighet. Risikoutvalget
bør på sin side arbeide med risikotoleransen, risikostrategien, risikostyring og
internkontroll, risikorapporteringen,
samt oppfølgingen av internrevisors arbeid. Eller sagt på en annen måte: administrativt bør revisjonsutvalget ha fokus
på CFO/økonomisjef sine ansvarsområder, mens risikoutvalget har fokus på
CRO/risikostyringsfunksjonens ansvarsområder.
Også når det gjelder godtgjørelsesutvalget er det potensielle «interessekonflikter» for risikoutvalget.
Kravet om et godtgjørelsesutvalg
følger av godtgjørelsesforskriftens
§3, 3. ledd:
Foretak med flere enn 50 ansatte
og foretak med forvaltningskapital
over 5 mrd. kroner skal ha et eget
godtgjørelsesutvalg oppnevnt av
styret. Godtgjørelsesutvalget skal
forberede alle saker om godtgjørelsesordningen som skal avgjøres av
styret. Finanstilsynet kan tillate ett
felles godtgjørelsesutvalg for foretak i samme konsern.
Det fremgår av ovennevnte bestemmelse at godtgjørelsesutvalget
skal forberede styrebehandlingen
av alle saker som er relatert til bankens godtgjørelsesordninger. Samtidig følger det av CRD IV-teksten at
risikoutvalget skal vurdere hvordan
insentivsystemene påvirker foretakets risikoeksponering ved å vurdere om godtgjørelsesordningen på
en tilfredsstillende måte hensyntar
risiko, kapital, likviditet og inntjening. Dette innebærer pr definisjon
Risikotoleranse og
risikorapportering
Risikoutvalget skal gi råd om foretakets risikostrategi og risikotoleranse, samt implementeringen av risikostrategien. Dette må omfatte vurderinger av flere ulike aspekter –
herunder:
har banken en klar, styrevedtatt
og overordnet risikotoleranse?
er risikotoleransen konkretisert
og implementert gjennom et sett
med risikorammer og fullmakter, og henger disse sammen
med den overordnede risikotoleransen på en god måte?
er risikotoleransen forsvarlig i
forhold til bankens evne til å
bære risiko – både hva gjelder
kapital (soliditet), kompetanse
og kapasitet?
er risikotoleransen logisk i forhold til strategiske mål, soliditetskrav og avkastningskrav?
bidrar risikostyringen, risikotoleransen og risikorammene til å
realisere bankens strategier og
forretningsmessige mål på en
forsvarlig måte?
er forholdet mellom risikoeksponering, kapitalbehov, kapitalkrav
og kapital forsvarlig håndtert og
vurdert via ICAAP?
er faktisk risikoeksponering forsvarlig og i samsvar med vedtatt
risikotoleranse og vedtatte risikorammer?
har banken en hensiktsmessig og
tilfredsstillende risikostyringsfunksjon, som både oppfyller
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
bankens behov på området og
relevante regulatoriske krav til
funksjonen?
har banken en velfungerende
internrevisjon?
er internrevisjonens planer, prioriteringer og arbeid hensiktsmessige i forhold til bankens
risikoeksponering, risikostyring
og internkontroll?
er risikostyringen tilfredsstillende i forhold til å sikre at alle
eksisterende og potensielle risikoer blir identifisert, vurdert,
målt, rapportert og håndtert?
er det implementert og
gjennomført en tilfredsstillende
internkontroll?
er risiko- og internkontroll-rapporteringen tilfredsstillende
både hva gjelder innhold, omfang, format og frekvens?
Når det gjelder det sistnevnte, nemlig risikorapporteringen, så gir CRD
IV sågar utvalget en konkret arbeidsoppgave med å beslutte nettopp hvordan risikorapporteringen
skal foregå. Her er det viktig med en
god dialog med bankens administrasjon, for nettopp på dette området kan opprettelsen av et risikoutvalg medføre nye krav til de administrative prosessene. Særlig vil
både utvalgets mandat med å følge
opp implementeringen av risikostrategien og å følge opp risikoprisingen av kundeprodukter stille nye
krav til både bankens policyer og
retningslinjer, men ikke minst også
til rapporteringen til
styret og risikoutvalget. Det må sikres at
«det må sikres at
utvalget løpende får
utvalget løpende
et godt informasjonsog beslutningsgrunnfår et godt inforlag for sine ansvarsmasjons- og beområder. Utvalgets
oppgave med å overslutningsgrunnvåke i hvilken grad
lag for sine aninstitusjonens prising
av produkter ut mot
svarsområder»
kundene fullt ut reflekterer den risikoen som institusjonen bærer må forventes å skulle
medføre en konkret og tilstrekkelig
detaljert løpende diskusjon i utvalN R .
3
–
2 0 1 4
35
get og styret om særlig risikoprising
(både policy/retningslinjer og praksis/etterlevelse) på i første omgang
utlånsområdet. Men med innføringen av LCR-kravet og «bail-in» (myndighetsbestemt nedskrivning/egenkapitalkonvertering av visse gjeldsposter – inkl visse innskudd) så vil
også riktig prising av innskudd med
hensyn til både likviditetsrisiko og
innskuddets «verdi» for banken
kunne bli sentrale temaer på dagsorden fremover i tid.
Organiseringen av risikoutvalget
Forslaget til ny §47-4 i Kapitalkravsforskriften lyder slik:
Institusjoner som i mer enn 12
måneder har hatt en samlet forvaltningskapital på mer enn 20 milliarder kroner skal ha eget risikoutvalg.
Institusjoner som etter første punktum ikke må ha eget risikoutvalg,
kan velge at et samlet styre utgjør
risikoutvalg eller velge kombinert
risiko- og revisjonsutvalg.
For større banker er det med andre ord ingen valgmuligheter. De
må ha etablerte tre separate utvalg.
Mindre banker, målt dels i form av
antall ansatte (godtgjørelsesutvalget), og dels i form av forvaltningskapital, kan velge bort det å ha separate utvalg. I stedet kan man da la det
samlede styret fungere som utvalg
og ivareta ansvarsområdene og arbeidsoppgavene. I mine øyne er det
dog ingen god idè å la det samlede
styret fungere som revisjons- og
risikoutvalg. De viktigste argumentene for dette er:
skaper uklarheter om når styret
opptrer som styre og når det
opptrer som utvalg
man går glipp av mulighetene
som en utvalgsstruktur gir for å
sikre at styret ikke bare har fokus
på kontroll- og risikooppgaver,
men at det faktisk frigjøres tid til
å la styret arbeide mer med de
strategiske og forretningsmessige styringsoppgavene
hensikten med kravene er å sikre
at enkelte i styret tar ansvar for å
arbeide tilstrekkelig detaljert
med sentrale spørsmål innenfor
rapportering og risikostyring,
noe man fort kan miste fokus på
ved å anvende det samlede styret
som utvalg (da blir «alt som det
var før»).
Derimot er muligheten for et felles
revisjons- og risikoutvalg en god
løsning. Det gir mulighetene for
både tilstrekkelig dypdykk i forberedelsesarbeidet, samtidig som man
får ivaretatt en viktig helhet i arbeidet, for i en finansinstitusjon kan
ikke finansiell rapportering «kvalitetssikres» uten god innsikt i risikoeksponeringen og risikoresultatene.
Felles utvalg gir da bedre informasjonsflyt og bedre grunnlag for helhetlige vurderinger.
Etter mitt syn er faktisk løsningen med et felles utvalg så interessant at alle banker kunne hatt glede
av den. Større banker har imidlertid
etter regelverket ikke samme valgfrihet. Der må man ha separate risiko- og revisjonsutvalg. Men også her
kan det etableres «felles utvalg» i
form av at medlemmene i de to utvalgene i større eller mindre grad er
Pro
36
N R .
3
–
2 0 1 4
•
•
Are Jansrud
Partner/Head of Financial ServicesAdvisory KPMG
•
Utnytte mest mulig av
kompetansen og bredden i styret
Bredest mulig involvering og engasjement
fra det samlede styre
Fordeling av belastningen på styremedlemmene
Gir best fokus, og er
dermed kanskje mest i
tråd med intensjonene
bak bestemmelsene
•
I en finansinstitusjon
kan ikke finansiell rapportering «kvalitetssikres» uten god innsikt
i risikoeksponeringen
og risikoresultatene.
Felles medlemmer gir
da bedre informasjonsflyt og bedre
grunnlag for helhetlige vurderinger.
•
•
•
•
Selv med forskriftsbestemmelsene i
utkastet til oppdatert Kapitalkravsforskrift vil det gjenstå et par regelverksmessige uklarheter:
Mens regelverket klart åpner for
felles revisjonsutvalg i finanskonsern, så finner vi ikke samme
bestemmelse om risikoutvalget.
Strengt tatt kan det medføre at
enkelt finanskonsern kan ha et
konsernutvalg mht revisjonsutvalget, men må opprette risikoutvalg i hvert enkelt selskap i
konsernet. Det er neppe en hensiktsmessig løsning.
Dagens bestemmelser om revisjonsutvalgets arbeidsoppgaver
inneholder fortsatt et ansvarsområde relatert til risikostyring.
Dette kan skape unødvendig
overlappende arbeid mellom revisjonsutvalget og risikoutvalget.
Felles medlemmer
•
Contra
Noen regelverksmessige uklarheter
Helt separate medlemmer
•
•
de samme menneskene. Dette vil ha
både fordeler og ulemper:
•
•
•
Overlappende kompetansebehov i de to
utvalgene
Sikre god utveksling av
informasjon om risikoeksponering og risikoresultater
Et snevert antall styremedlemmer involveres tungt i viktige saker
Øker belastningen på
de aktuelle styremedlemmene
A K T U E L T
Gode sparebankresultater
2013 ble et godt år for sparebankene. Tallene fra Bankenes sikringsfond forteller at våre banker, både inklusiv og eksklusiv DNB, leverte gode resultater. Ser man
på sparebankene samlet (inklusiv DNB) var resultatet
for 24,5 milliarder kroner mot 21,4 milliarder i 2012.
ette innebærer en økning på
14,3 prosent og utgjør 0,92
prosent av gjennomsnittlig
forvaltningskapital mot 0,79 prosent året før. Resultatveksten kommer først og fremst som følge av en
vesentlig økning i andre driftsinntekter på hele 77,7 prosent eller 3,9
milliarder kroner.
I tillegg har provisjonsinntekter
økt med 15 prosent eller 1,7 milliarder kroner, og tap på utlån har gått
ned med ca. 1 milliard kroner. Tap i
prosent av brutto utlån utgjorde ved
årsslutt 0,23 prosent, noe som er en
nedgang på 0,07 prosentpoeng.
Rentenetto har holdt seg stabil i
kroner, men har gått ned til 1,31 prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital mot 1,37 prosent i 2012.
Driftskostnader har økt både i
kroner og i prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital med
henholdsvis 3,2 milliarder kroner
opp til 1,10 prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital (økning på
0,06 prosentpoeng). Også i prosent
av driftsinntekter økte kostnadene
fra 46,3 prosent til 48,2 prosent.
Inntekter fra verdiendringer på
verdipapirer og utbytte er redusert
med 1,6 milliarder kroner eller 14,6
prosent. Det gode resultatet bidro til
at sparebankene samlet økte sin
egenkapitalavkastning etter skatt
fra 11,31 prosent til 11,84 prosent.
Misligholdte og tapsutsatte utlånsengasjement er redusert til 2,21
D
prosent av brutto utlån mot 2,24
prosent i fjor.
Sparebankene har ytterligere
styrket sin soliditet og er meget solide. Egenkapitalandelen har økt fra
7,06 prosent til 7,39 prosent. Ren
kjernekapitaldekning har økt fra
12,33 prosent til 12,62 prosent.
Sparebankene eksklusiv DNB
Ser vi på sparebankene eksklusiv
den største banken, så hadde de
også et meget godt resultat med en
økning mot fjoråret på 23,5 prosent
eller 1,9 milliarder kroner og endte
på 10 milliarder kroner. Det er først
og fremst en økning i nettoprovisjonsinntekter og økt rentenetto
som bidrar til det økte resultatet.
At bildet ser litt annerledes ut enn
for sparebanker samlet, skyldes at
det brukes ulike prinsipper for klassifisering av provisjonsinntekter. De
fleste banker rapporterer inntekter
fra kredittforetak som provisjonsinntekter. Noen banker klassifiserer slike
inntekter som andre driftsinntekter.
Netto provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester økte med 1,6
milliarder kroner eller 29,9 prosent
og endte på 6,8 milliarder kroner.
Rentenettoen økte med nesten 1
milliard kroner og utgjorde 1,57 prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital. Det er en økning i prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital på 0,02 prosentpoeng
mot fjoråret.
De har også økt sin kostnadseffektivitet noe mot fjoråret. Driftskostnader er redusert både som prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital og som prosent av
driftsinntekter og endte på henholdsvis 1,23 prosent (mot 1,24 prosent) og 48,1 prosent (mot 51,3 prosent).
Utbytte og netto verdiendringer
verdipapirer økte med 0,3 milliarder kroner eller 7, 9 prosent.
Tap på utlån er fortsatt meget
lave, men med en svak økning på
0,3 milliarder og utgjorde for året
0,20 prosent av brutto utlån mot
0,16 prosent i fjor. Misligholdte og
tapsutsatte utlånsengasjement har
blitt ytterligere redusert til 1,56 prosent av brutto utlån mot 1,67 prosent i fjor.
Sparebankene eksklusiv
den største banken økte sin
«soliditeten
egenkapitalavkastning etter
skatt fra 9,39 prosent til
er ytterligere
10,43 prosent. Soliditeten er
styrket mot
ytterligere styrket mot fjoråret. Egenkapitalandelen har
fjoråret»
økt fra 8,68 prosent til 9,24
prosent. Ren kjernekapitaldekning
har økt fra 13,69 prosent til 14,68
prosent.
Sparebankbladet
N R .
3
–
2 0 1 4
37
A K T U E L T
Danske banker
på vei ut av
finanskrisen
De fleste danske finansinstitusjoner er nå ute av finanskrisen. Etter flere år med
store tap, konkurser og tvangsfusjoner er strukturen i næringen endret, men nå er
optimismen på vei tilbake igjen. Stemningen på Lokale Pengeinstitutters årsmøte
i Aalborg bar i alle fall bud om at livet ser lysere ut for pengeinstituttene.
ormann Claus E. Petersens årsmøtetale var en klar bekreftelse på at man i pengeinstituttene nå mener at finanskrisen er
over, og stemningen har snudd mot
større optimisme og økt fremtidstro.
– I fjorårets årsmøtetale ga jeg uttrykk for håp om at det ikke ble liggende et slør av svartsyn over finansnæringen. Min oppfatning var
da som nå at det er nødvendig at vi i
felleskap gikk inn for
å få gjenskapt opti«nødvendig at
mismen og bidra til
et
bæredyktig økonovi i fellesskap
misk oppsving. Samgikk inn for å få tidig etterlyste jeg
mer ro på regelfrongjenskapt optiten fordi strammere
mismen og biregler bidrar til å
hemme vekst. Nå kan
dra til et bærevi konstatere at vi er i
dyktig økonoen positiv utvikling.
misk oppsving» På noen områder har
vi lykkes. Det kommer blant annet stadig flere indikasjoner som forteller at vi er på vei ut
av finanskrisen.
Talen hadde et klart optimistisk
preg, noe som ble godt mottatt da
foreningens medlemmer var samlet
til årsmøte i Aalborg i mai, og hvor
F
38
N R .
3
–
2 0 1 4
Claus E. Petersen ble gjenvalgt somformann. Han er til daglig ordførende direktør i Den Jyske Sparekasse.
Distriktene preges av stagnasjon
– Vi har et stort behov for å skape
vekst i sysselsetting i hele Danmark.
Dessverre må vi erkjenne at vi fortsatt har et godt stykke å gå for å oppnå dette. I visse deler av landet, spesielt i distriktene, er det vanskelig å
få til noen form for vekst. I stedet
preges store deler av utkantsområdene av fraflytning, fallende boligpriser og stagnasjon i næringslivet.
Dette er en stor samfunnsmessig
utfordring vi må ta på alvor, sa styreformann Petersen.
Han ga da også klar beskjed om at
de Lokale Pengeinstituttene skulle
ta sin del av arbeidet med å få til økt
aktivitet i distriktene.
– Grunnlaget for å skape utvikling i utkantene er og blir økt vekst
og styrket sysselsetting. Fra Lokale
Pengeinstitutters medlemmer vil vi,
så langt som mulig, være med og
bidra til å få i dette til.
Med de lokale pengeinstituttenes
sterke lokale tilknytning føler vi et
særlig ansvar for å bidra på dette
området. Vi kommer hver for oss fra
et lokalt område av landet, og det
ligger dypt innarbeidet i oss å være
med og utvikle det området vi er en
del av. Vi har en klar fordel ved at vi
kjenner våre lokale kunder og de vet
hva vi står for. Vi har med vårt sterke lokale engasjement opparbeidet
stor lojalitet hos våre kunder.
Mange av vår kunder kommer
fra familier som har vært tro mot
sitt lokale pengeinstitutt gjennom
flere generasjoner, sa Petersen.
Han understreket at det viktigste
for å få fart på utviklingen først og
fremst er sterk konjunkturframgang.
– Dette kan myndigheter og politikere få til gjennom å få til bedre lokale rammevilkår for utvikling av
næringslivet, bidra til finansiering
og bygge infrastruktur. Et annet tiltak er eksempelvis å plassere offentlige institusjoner i disse områdene.
Her er det viktig å ha to tanker i
hodet samtidig. Vi skal fortsatt ta
vare på og styrke det gamle tradisjonelle næringslivet. Det er dette som
sikrer den overveiende del av våre
eksportinntekter.
Samtidig må vi sørge for at det
gis rammebetingelser som bidrar til
at nye spennende bedrifter kan etablere seg i distriktene.
Skape utvikling: – Grunnlaget for å skape utvikling i utkantene er og blir økt vekst og styrket
sysselsetting. Fra Lokale Pengeinstitutters medlemmer vil vi, så langt som mulig, være med og
bidra til å få i dette til, fastslo formann Claus E.
Petersens i sin årsmøtetale på Lokale Pengeinstitutters årsmøte i Aalborg.
Vårt næringsliv preges av mindre
og mellomstore bedrifter. En slik
struktur bør kunne gi muligheter
for å etablere ny aktivitet og skape
gode og spennende arbeidsplasser
utenfor de mest sentrale områder
av kongeriket, fremhever Petersen.
Han ga uttrykk for at myndighetene må stimulere til nyetablering og
utvikling i distriktene blant annet
ved å etablere gode rammebetingelser for næringslivsutvikling og gründervirksomhet og gjennom satsing
på utbygging av infrastrukturen.
8 350 dyktige medarbeidere
Når det nå synes som finanskrisen i
Danmark er i ferd med å gli over,
kan tiden være inne til å se hva som
egentlig skjedde med strukturen i
dansk banknæring.
– I dag representerer Lokale
Pengeinstitutter til sammen 67
lokale sparekasser, andelsbanker og
forretningsbanker, dette inkluderer
alle bankene på Færøyene og Grønland. Ser vi på kundene, så er hver
fjerde danske privatkunde hos oss,
og i SMB markedet er tallene om lag
de samme. En firedel
av disse bedriftene har
«hver fjerde
altså et lokalt pengedanske privatinstitutt som sin bankforbindelse.
kunde hos oss»
Vi har et godt utbygget
distribusjonsnett som består av
totalt 550 filialer over aller deler av
kongeriket. Lokale pengeinstitutter
har en stab på 8 350 medarbeidere
som gir råd og yter god service til
våre kunder, sier Claus E. Petersen.
Sparebankbladet
Finanskrisen tok 60 pengeinstitutter
Petersen viser til at som følge av krisen er dansk banknæring relativt kraftig desimert.
– Totalt er 60 pengeinstitutter blitt
borte. I dag består banknæringen av
totalt 85 pengeinstitutter.
Fire av de 10 største bankene i
Danmark gikk med under finanskrisen.
Det innebærer at velkjente banker som
Amagerbanken, Fionia Bank, Roskilde
Bank og Forstædernes Bank er borte.
Nå er de fleste pengeinstituttene i
god form etter krisen. Der hvor formen
har vært dårlig, er man i full trening for
å styrke kondisjonen, samtidig som
man følger opp Finanstilsynets diagnoser og grundige helsesjekk, sa Petersen.
Historisk stor kundeøkning
Formann Petersen har all grunn til å
glede seg over at kundene igjen strømmer til de lokale pengeinstituttene.
Ser man hvor attraktive de lokale
pengeinstitutter er for kundene, så taler tallene sitt tydelige språk. I løpet
av ett til halvannet år har vi opplevd
en historisk stor tilgang av nye privatkunder. Totalt har foreningens 67 medlemmer fått ca 100 000 nye
Dankortkunder. Her dreier det seg om
kunder som er funnet kredittverdige.
Vi er både glade for og stolte over
den store tilgangen av kunder, og vi
tar dette som et bevis på at det å drive
helt vanlig lokalbank fortsatt er en
bærekraftig forretningsmodell, fremhever Claus E. Petersen.
Nå er ikke Petersen alene om å tro
på bedre tider. Danskenes Nasjonalbanksjef Lars Rohde har også uttalt
seg positivt om situasjonen i dansk
økonomi, og han fremhever at det nå
ser bedre ut enn på lenge, og at oppsvinget nå står for døren.
Et mer tålmodig tilsyn
Samtidig ser vi et mer tålmodig tilsyn,
og at det er blitt mindre usikkerhet og
dermed større visshet om fremtidige
reguleringer enn tidligere. Vi vet nå i
større grad hva som venter oss i horisonten.
Som følge av at det nå går bedre,
mener Petersen å se et mer tålmodig
finanstilsyn, og at det er blitt mindre
usikkerhet og mer visshet om fremtidige reguleringer.
– Nå vet vi heldigvis hva som venter oss i tiden fremover, sa Petersen.
N R .
3
–
2 0 1 4
39
A K T U E L T
SpareBank 1 Forsikring eneste
storselskap som beholder markedsandel:
– Vi må være i forkant av utviklingen
Mens de tre største aktørene innen skadeforsikring har opplevd en ganske sterk
nedgang i markedsandeler fra 85 prosent til 65 prosent, har den fjerde store aktøren, SpareBank 1 Forsikring, hatt en stabil markedsandel på rundt 10-10,5 prosent.
Dette tror jeg i hovedsak skyldes at vi var det første store forsikringsselskapet som
selger forsikring gjennom bankdistribusjonsnettet og til LO-medlemmer, sier administrerende direktør Turid Grotmoll i SpareBank 1 Forsikring til Sparebankbladet.
– Vi er fremdeles den største og etter min mening den beste innen salg av forsikringsprodukter i bank.
tter Grotmolls mening skyldes
nedgangen for et par av de
store at de har prioritert
beinhardt på lønnsomhet, fremfor
å beholde markedsandeler.
Turid Grotmoll ble toppsjef i
skadeforsikringsselskapet mars
2012, og noen måneder senere for
det sammenslåtte forretningsområdet av skade- og livsforsikring.
E
Eventyrlig vekst
SpareBank 1 Forsikring har hatt en
eventyrlig vekst i de snart 18 årene
selskapet har virket, men historien
som forsikringsleverandør strekker
seg 90 år tilbake. Fra Vår Bank og
Forsikring til et selskap som nå teller
«en vekst som rundt 675 medarbeidere.
har stilt oss
– Det er en vekst
overfor mange som har stilt oss overfor mange krevende
krevende ututfordringer, men vi
fordringer»
har hatt og leverer
40
N R .
3
–
2 0 1 4
gode resultater, sier Grotmoll. Da
Sparebanken Vest gikk ut av SpareBank 1-samarbeidet på forsikring i
2007, ble det et ganske betydelig volumfall ettersom banken var en stor
selger av forsikringsprodukter.
Senere har Sparebanken Hedmark
kommet inn i SpareBank 1-alliansen
og blitt en stor aktør sammen med
de øvrige regionsparebankene samt
at SamSpar-bankene også er dyktige
selgere av forsikringsprodukter.
– Det er en tøff konkurransearena vi opererer på, og et av våre
viktigste fortrinn er LO favør-konseptet og den gode og sterke relasjon vi har til LO-forbundene,
understreker Turid Grotmoll. Vi ser
en god vekst i LO-porteføljen vår, og
det gjelder å utvikle enda bedre tilbud til LO-medlemmene og våre
øvrige kunder.
Kryssalg stadig viktigere
–Ser vi på tallene bak markedsandelene, så er det et mylder av små sel-
skaper samt selskaper fra andre bankaktører som er sterke konkurrenter
til de etablerte forsikringsselskaper –
hva skjer fremover?
– Det bildet vi ser er at de som
har tatt markedsandeler fra de tre
største, er selskaper som Eika, DnB
og Frende som selger forsikringsprodukter gjennom sine finanshus,
slik vi har gjort i mange år. De
som taper, er de som ikke har samme type av distribusjon. Selv om
vi har mange spesialiserte
forsikringsselskaper, tror jeg at
stadig flere av kundene ønsker å
samle sine produkter innen bank
og forsikring ett sted, så kryssalg til
våre bankkunder blir enda viktigere. Det er mange som fortsatt
ikke har forsikring hos oss. Enkle og
forståelige produkter til en konkurransedyktig pris samt god service
av våre dyktige medarbeidere er
kanskje selvfølgelige elementer,
men like fullt viktige, sier Turid
Grotmoll.
et godt samarbeid med de ansattes
organisasjoner, gjorde at sammenslåingen gikk tilfredsstillende. Kundefokus ble opprettholdt på en kvalitetsmessig god måte hele tiden i
prosessen. Grotmoll får også lovord
for den måten hun ledet prosessen
på, og for å være en tydelig og klar
leder. Selv sier hun at hun har en
særdeles inspirerende og morsom
jobb i et spennende selskap.
Salg av forsikringsprodukter på nett
–Stadig flere benytter nettet som en
kanal for kjøp av forsikringsprodukter. Hvordan vil denne trenden utvikle seg fremover?
– Den viktigste bevegelsen vi ser
er endring av kundeadferd, ikke digitalisering i seg selv. Vi opplever at
mange benytter seg av mobile og
digitale tilbud. Vi var tidlig ute med
gode løsninger, men vi må være i
forkant og utvikle våre ferdigheter.
Jeg tror at ti prosent av salget av vårt
salg av forsikringsprodukter vil skje
via nett innen 2014. For enkelte produkter enda mer. Endringene i kundeadferd er som sagt den viktigste
driveren. Kunder er vant til å bruke
nettløsninger i andre bransjer. Det
tar vi høyde for. Mange vil derfor
velge selvbetjente løsninger eventuelt i samarbeid med
bankrådgiverne. Vi
vil se en økt bruk av
«vi vil se en
kombinerte distribuøkt bruk av
sjonskanaler. De som
kombinerte
løser det best, vil
være en vinner i kondistribusjonskurransen.
kanaler»
Sterk tro på fremtiden
Fantastisk jobb: Administrerende direktør Turid Grotmoll i SpareBank 1
Forsikring har jobbet vel 10 år i selskapet. – Jeg har en fantastisk morsom
og inspirerende jobb, sier hun til Sparebankbladet.
Sammenslåing riktig tiltak
Toppsjefen innen SpareBank 1 Forsikring er helt overbevist om at sammenslåingen av skade og livsforsikring til ett forretningsområde i 2012
var et riktig og nødvendig skritt.
– Vi ser nå at andre konkurrenter
gjør de samme grepene. Forsikring
for personer og ting flyter over i
hverandre, og det er bra for kundene å ha et helhetlig tilbud på samme sted. Det er også en fordel for
SpareBank 1-bankene å ha et eget
forsikringsselskap å forholde seg til.
Det gir oss også større kraft i retning
av gode mobile og digitale løsninger. I forbindelse med sammenslåingen, var det en nedbemanning på
60-70 årsverk. Ingen oppsigelser og
– Jeg har sterk tro på at SpareBank 1
Forsikring har forutsetninger for å
løfte seg fra en stabil markedsandel
på rundt ti prosent, og vi vil utfordre
de store enda sterkere fremover. Fundamentet er godt. Norsk Kundebarometer 2014 viste med tydelighet at
SpareBank Forsikring 1 har de mest
fornøyde forsikringskundene. Den
tilliten vi får fra våre kunder, er en inspirasjon til styrket innsats, sier administrerende direktør Turid
Grotmoll til Sparebankbladet.
Jack Djupvik
N R .
3
–
2 0 1 4
41
A K T U E L T
Unge og eldre bilførere mest utsatt
Nye trafikkskadetall fra forsikringsselskapene, Statens vegvesen og Statistisk sentralbyrå (SSB) bekrefter at de yngste og de eldste bilførerne fortsatt er farligst bak
rattet. Menn er generelt sterkest representert i skadestatistikken, spesielt de yngste.
all fra SSB viser at antall drepte og skadde bilførere og bilpassasjerer uansett alder heldigvis viser en tydelig nedgang de
siste årene. Dette har trolig sammenheng med sikrere biler, bedre
veistandard og trafikksystemer, og
sannsynligvis også bedre kjøreopplæring.
T
Videre blir forskjellene på dette
området spesielt store når tallene
også brytes ned på kjønn. Eksempelvis var gjennomsnittsskaden
for menn mellom 18 og 24 år på nesten 23 000 kroner mens den er på
litt over 18 500 kroner for kvinner i
samme alder. Det utgjør en forskjell
på drøyt 18 prosent.
Alder og kjønn betyr fortsatt mye
Færre unge tar førerkort
Det er fortsatt store
forskjeller i skaderisiko
«store forskjel- mellom aldersgrupler i skaderisiko pene. Dette kommer
fram både ved sammellom alders- menlikning av antall
trafikkskader i forhold
gruppene»
til kjørt distanse i hver
aldersgruppe (hyppighet) og ved
ditto sammenlikning av gjennomsnittlig skadestørrelse (alvorlighet).
Tall fra Trafikkøkonomisk institutt og Statens vegvesen viser at
skadehyppigheten er spesielt stor
for den yngste aldersgruppen, fra 18
til 24 år. Risikoen avtar deretter
tydelig med økende alder, inntil den
øker noe igjen fra 65 år og oppover.
Se figur i faktaboksen. Resultatene
harmonerer med forsikringsselskapenes gjennomsnittsbetraktninger for de tre siste årene.
Kjøreerfaring forklarer ikke alt
Noe av forklaringen på økt skaderisiko blant de yngre er redusert kjøreerfaring. Men det forklarer ikke
alt. Forskningsresultater fra seniorforsker Dagfinn Moe ved SINTEF, vi-
42
N R .
3
–
2 0 1 4
Noe av årsaken til økt skaderisiko
blant unge er redusert kjøreerfaring.
ser at området i hjernen der dømmekraften sitter ikke ferdig utviklet
før man er rundt 25 år. Moe mener
at de unge er farlige både for seg
selv og andre de første årene etter at
de får førerkortet. Det skyldes ikke
bare ungdommelig overmot og
manglende erfaring. Evnen til å
overveie risiko og mulige alternativer og evnen til å planlegge framover er heller ikke helt på plass.
Gjennomsnittsskaden viser alvoret
Gjennomsnittlig skadestørrelse sier
noe om hvor alvorlige skadetilfellene er når de først inntreffer. For
alle grupper ligger gjennomsnittlig
materiell skade på drøyt 19 000
kroner, egenandeler og personskadeerstatninger ikke medregnet.
Tallene går også her i disfavør av
de yngste. Gjennomsnittsskaden for
de mellom 18 og 24 år er drøyt 21000
kroner, eller nesten 18 prosent høyere enn gjennomsnittet for aldersgruppene med lavest risiko (25-64).
I 2012 hadde drøyt 273 000 unge
under 25 år førerkort for personbil,
litt flere menn enn kvinner. Men nå
ser trenden ut til å være at færre
unge går opp til førerprøven. Bare
43 prosent av 18-åringene i Norge
tok i fjor førerkort for bil. Korrigert
for fødselstallene er det ni prosent
færre enn for bare seks år siden, viser tall fra Statens vegvesen.
Vegvesenet mener at spesielt byungdom venter med førerkortet.
Forklaringen er trolig gode tilbud
når det gjelder kollektivtrafikk i urbane strøk. Dermed reduseres behovet for å kjøre bil. Ungdom bosatt
i byene prioriterer trolig i større
grad utdanning og bolig, framfor å
få seg førerkort snarest mulig.
Økt risiko også blant eldre
Bilen øker livskvaliteten til de eldre.
Når helsa blir dårligere, blir gjerne bilen enda viktigere enn den var tidligere. Selv om mange eldre stort sett
er forsiktige i trafikken, er de likevel
overrepresentert i ulykkesstatistikken. Trafikkbildet endrer seg også så
raskt at det er krevende å tilpasse seg
de stadig nye utfordringene. Statistikken viser at risikoen for trafikkulykker er aller lavest ved 40-50 årsalderen, deretter øker den for hvert år.
Kroppen ikke like robust lenger
Ulykker med eldre trafikanter får
ofte et mer alvorlige utfall enn ulykker med yngre trafikanter, fordi
kroppens tåleevne blir mindre med
årene. Yngre, friske personer tåler
større belastninger.
Førerkorteksplosjon
I 1980 hadde 20 prosent av befolkningen over 65 år førerkort. I dag
har andelen økt til 70 prosent, og
den vil bare fortsette å øke. Det blir
stadig flere eldre i befolkningen,
samtidig holder de seg friske lengre.
Statens vegvesen har tatt konsekvensen av dette og tilbyr eldre bilførere kurs for bedring av kjøreferdigheten; Bilfører + 65. Se nettsidehenvisningen nederst.
Trafikkskadestatistikk fra Finans Norge – TRAST
Tabell: Gjennomsnittserstatninger fordelt på kjønn og alder
Begge kjønn
Alder
-24
25-34
35-49
50-64
65-
Erstatning (1.000)
1 557 116
1 841 836
3 658 645
3 032 637
2 389 212
Antall
73 110
100 009
201 297
168 423
121 938
Snittskade
21 298
18 417
18 175
18 006
19 594
Menn
Alder
-24
25-34
35-49
50-64
65-
Erstatning (1.000)
1 098 932
1 216 399
2 294 196
2 003 287
1 665 407
Antall
48 404
62 758
121 584
107 192
82 324
Snittskade
22 703
19 382
18 869
18 689
20 230
Kvinner
Alder
-24
25-34
35-49
50-64
65-
Erstatning (1.000)
458 184
625 436
1 364 449
1 029 350
723 805
Antall
24 706
37 251
79 713
61 230
39 614
Snittskade
18 545
16 790
17 117
16 811
18 271
Datauttrekk: Gjennomsnittserstatninger 2011-2013. Personskader utelatt.
Kilde: Trafikkskadestatistikk fra forsikringsselskapene – TRAST
Ulykkesårsaker hos gamle og unge
Ulykker med eldre skiller seg fra andre ved at de stort sett ikke skyldes
høy fart eller annen ekstrematferd,
men at eldre mennesker oftere gjør
feil i planlagte trafikksituasjoner.
En rapport fra Transportøkonomisk institutt som har tatt for seg
dødsulykker med førere over 75 år,
viser tre funn som skiller seg ut:
fotgjengerulykker der føreren
ikke har oppdaget fotgjengeren i
tide (fotgjenger er som oftest
også eldre)
venstresving i kryss der den
eldre har hatt vikeplikt og enten
ikke har sett kryssende kjøretøy
eller har feilvurdert avstand og
fart
utforkjørings- og møteulykker
der føreren har mistet bevisstheten, helt eller delvis, på grunn
av sykdom eller trøtthet
•
•
•
Forsikringsselskapenes skadetall viser ellers at rygging er en stor utfordring for de eldste bilførerne, mens
påkjøring bakfra er mest typisk for
de yngre.
Stein Haakonsen
Finans Norge
Se lenke til interaktivdatabase over trafikkskadestatistikk fra forsikringsselskapene. http://www.fno.no/Hoved/Statistikk/skadeforsikring/
Trafikkstatistikk fra Statens vegvesen
Tabell: Antall trafikkskader i Norge per million kjørte vognkilometer
0,8
0,7
0,6
0,5
0,4
0,3
0,2
0,1
0
18-24
25-34
35-44
45-54
55-64
65-74
75+
Datauttrekk: Skadehyppighet per million kjørte kilometer.
Kilde: Trafikkøkonomisk institutt – TØI
Se lenke:
http://www.vegvesen.no/Forerkort/Foreropplaering/Bilforer65pluss/Skaderisiko
N R .
3
–
2 0 1 4
43
A K T U E L T
Gokartklubb
i utvikling
NAF Ringerike motorsport er en klubb i vekst og utvikling, mye takket være støtte fra Sparebankstiftelsen
Ringerike, og i tillegg har Sparebankstiftelsen Gran
bidratt.
eder i klubben, Elling Blakstvedt er glad for støtten til gokart-sporten. Klubben har mottatt 400 000 kroner i støtte til nytt
klubbhus og ny kiosk fra Sparebankstiftelsen Ringerike. I tillegg har de
L
Glad: Leder i klubben, Elling Blakstvedt, er glad for støtten gokart-sporten har fått fra Sparebankstiftelsen
Ringerike og Sparebankstiftelsen
Gran. NAF Motorsport Ringerike er
inne i en fase med mye fornyelse og
Blakstvedt forteller at klubben også
har fått ny webside.
44
N R .
3
–
2 0 1 4
også mottatt støtte fra Sparebankstiftelsen Gran. Mye av årets sesong
går med til praktiske arbeider på banen. I tillegg til nytt klubbhus og kiosk, arbeider klubben også med å
gjøre en del forandringer på selve
banen på Eggemoen.
– Vi skal bygge om litt på den, forteller Blakstvedt. Banen skal få noen
flere kurver og kommer til å bli litt
annerledes etter hvert. Dette var
noe de ble pålagt å gjøre etter fjorårets NM i formel K som gikk av
stabelen i august på klubbens hjemmebane.
De andre prosjektene begynte de
med allerede i fjor.
– Det blir mye nytt her i år. Alt
skal bli ferdig i sommer, forteller
han. De har kjøpt ferdige modulbrakker som de setter sammen. Han
synes det er flott at også gokartsporten blir husket på og får penger.
Ellers er ikke det alltid like enkelt,
særlig ikke etter at de mistet muligheten til å tjene penger på spilleautomater. Nå mottar de kun
grasrotandelen.
Klubblederen presiserer likevel at
økonomien i klubben generelt sett
bra. Klubben har nå penger på bok,
men alle aktivitetene er selvsagt
basert på dugnad.
Formel K
NAF motorsport Ringerike er en motorsportklubb som satser utelukkende på gokart, eller formel K som
er den korrekte betegnelsen. Gokarten eller karten er et åpent kjøretøy med motor som utelukkende
brukes på bane. Kjøretøyet mangler
karosseri, men har ellers mange
komponenter fra en vanlig bil. Gokartsporten gir muligheter for barn
helt ned i 6-7-årsalderen.
Totalt har klubben rundt 100
medlemmer fordelt på ulike klasser.
Klubben har flere gokartklasser, og
de yngste utøverne kjører i den klassen som kalles Cadetti. I denne klassen har karten 60 cm3 motor, slureclutch og snorstart. Totalt er det 10
klasser og det er alder og kjøretøy
som avgjør hvilken klasse en utøver
kan stille i. De eldste utøverne kjører gjerne i KF1,2 eller 3, eller Rotax
der kartene har motorer på 125 cm3.
NAF Ringerike Motorsport har tradisjonelt
vært en av arrangørene i sommercupen.
Her ser vi fra klubbens siste sommercup-løp.
Klubbene fokuserer mye på sikkerhet både for utøverne og publikum under løp og alle utøverne må
delta på sikkerhetskurs før de kan få
lisens og være med og kjøre. NAF
Ringerike Motorsport arrangerer
selv flere lisenskurs i løpet av sesongen.
Fra NM til juniorfestival
I fjor var NAF motorsport Ringerike
arrangør av norgesmesterskapet i
gokart, og 140 barn og unge fra hele
landet var samlet på Eggemoen i
noen hektiske weekend-dager. Fjorårets NM-arrangement var et stort
løft for klubben. Det var faktisk det
største arrangementet klubben
noen gang har hatt, selv om klubben
tradisjonelt også har vært involvert i
flere større løp, som for eksempel
de tradisjonelle sommercupene. I år
blir det verken sommercup eller NM
på Eggemoen. Gokart-klubben på
Ringerike har nemlig i år bare søkt
om ett stort arrangement, nemlig
Juniorfestivalen. Den går av stabelen på Eggemoen 17. og 18. august.
Dette er et løp først og fremst for de
minste klassene, men de vurderer
også å slippe til noen av de eldre
førerne. I tillegg skal de arrangere
noen regionsløp.
For hele Oslo-området
NAF Motorsport Ringerike er ikke
bare en klubb for Ringerike og omegn, men har medlemmer fra hele
det sentrale østlandsområdet, både
fra Oslo og Asker, Nittedal, Hakadal,
Hadeland og drammensområdet.
– Vi trekker nok mange medlemmer på grunn av banen, sier klubblederen
«banen trekker
og viser til Eggemoen
Gokart-senter, som er
nok mange
den gokartbanen som
medlemmer»
ligger strategisk til for
dem som bor i området rundt Oslo.
Klubbens historie går tilbake til
1993. Da ble klubben stiftet og da
begynte de også å tilrettelegge banen på Eggemoen. Fjorårets NM i
formel K var klubbens første NMarrangement.
Tidligere arrangerte de også påskeløp, men det har de sluttet med,
først og fremst fordi det ofte er veldig usikkert med vær og føreforhold
på den tiden av året.
N R .
3
–
2 0 1 4
45
Bra: Rekrutteringen til klubben
er bra. Blant de yngre førerne
finner vi Christian Bilden
(til venstre) og Martin Stenberg,
som begge fyller tolv år i år.
God rekruttering
Flere kjente navn har bakgrunn i
klubben, blant andre rallyføreren
Marius Aasen, som startet sin motorsportkarriere med gokart i NAF
motorsport Ringerike. I dag kjører
han riktignok for NAF Asker og
Bærum.
Et annet kjent navn er Ayla
Aagren som kjører formel i USA.
- Hun startet med gokart her hos
oss, forteller Blakstvedt. Klubben
Herbert Wikheim har allerede skaffet seg en anselig premiesamling.
har flere gode talenter, både blant
de mer garvede førerne og av de
unge taletene. Blakstevdt forteller at
klubben satser mye på rekruttering.
De arrangerer lisenskurs flere ganger i løpet av sesongen og låner også
ut noen gokarter til dem som vil
prøve seg litt ute på banen før de begynner i klubben. I tillegg besøker
de ungdomsskolene i distriktet og
informerer om klubben og aktivitetene. De er også synlige under kulturdagen i Hønefoss i samarbeid
med NAF.
– Rekrutteringen er egentlig bra.
Vi hadde en downperiode, men det
har tatt seg opp en del, sier han.
Klubben fikk en del nye førere i de
minste klassene i fjor.
Steinar Sund
w w w . s p a r e b a n k b l a d e t . n o
Leserkrets:
Som medlemsblad i ett eksemplar til
landets sparebanker, for øvrig som betalt abonnement til forstanderskap,
styrer og funksjonærer i et flertall av
bankene, til de fleste forretningsbankavdelinger, gratis til Stortinget, sentraladministrasjonen, dagsavisene og
NRK.
Abonnementspris:
Kr. 400,- pr. år
Trykkmetode: Offset
46
N R .
1 0
–
2 0 1 3
Annonsepriser:
4 farger:
Sort/hvitt:
Omslagsside:
1/1 side
1/2 side
kr. 14.400,kr. 9.600,-
1/1 side
1/2 side
1/1 side
kr. 9.200,kr. 6.600,kr. 15.400,-
Tekniske data:
Format:
210 x 287 mm høy
Satsflate:
185 x 248 mm
Antall spalter:
3/4
Spaltebredde:
59/43 mm
Annonser med utfallende trykk tas.
Annonsemateriell:
Digitalt: PDF, Mac/QuarkXpress eller
eps. Raster 60 linjer.
Tilleggskostnader for annet annonsemateriell belastes kundene.
6 nummer pr. år.
Materiellfrister:
3 uker før utgivelse.
Stillingsannonser:
2 uker før utgivelse.
Returadresse: Sparebankbladet, Postboks 2521 Solli, 0202 Oslo

Gave- dryss for 230 mill. over hele landet Side 6

Transcription

Similar documents

Lokalhistorie og kulturstoff fra hele Helgeland 200 sider rikt illustrert

Helgelendingen nr 2 2012

Helgelendingen nr 1 2011

Helgelendingen nr 1 2014

Helgelendingen nr 3 2011

Helgelendinge nr 1 2012

Askim Sparebank og Spydeberg Sparebank har besluttet å slå seg

Presentasjon mars 2015

Helgelendingen nr 3 2012

Motstander av bevæpning

SPAREBANKFORENINGEN 100 år 1914

Side 31-39 - Sparebankbladet

Regn med oss nr 1

! Boikotter stor- banker i Sveits

Innkalling generalforsamling.pdf

Lønnsomhet i norske sparebanker 2005-2013 - ODA

Livsforlengelse – til hvilken

2013 - Jernbanepersonalets sparebank

HORISONT HELGELAND - Helgeland Sparebank

Last ned - VisitHelgeland

PROGRAM - Fru Haugans Hotel

Retningslinjer for skriving av bacheloroppgaver