ELISABETH

Transcription

ELISABETH
ELISABETH
Født: 12.3.1972
Oppvokst som: Eivind
Lever som: Mann og kvinne
Sivilstand: Enkemann
Høsten 1978
Hva i all verden er det de holder på med? Stua vår er full av damer
som maler hverandre i ansiktet. De ler og prater, og det er
små krukker og flasker overalt. Mamma forteller at hun selger
sminke, noe som gjør at damer blir penere. Hun sier at jeg kan
få prøve sminken hennes hvis jeg vil. Det vil jeg gjerne. Jeg er
glad i alle fargene, og kremene dufter godt.
Eivind. Foto: privat
267
MannErDaKvinne_innmat_140x210.indd 267
02-05-11 10:08:36
mann er da kvinne
3. mai 1984
Jeg liker å kle meg i dametøy. Jeg gjør det når jeg er alene
hjemme. Ingen vet noe. Det er ganske spennende. Jeg tar på
meg strømpebukser, dameundertøy og en kjole og stenger meg
inne på rommet mitt. Skulle noen komme hjem, er det uansett
ingen som kommer hit inn. Jeg storkoser meg!
Udatert
Jeg misunner jentene. De kan gå omkring i alle sine fantastiske
klær med fine farger, nydelige stoffer og snitt. At jentene også
går i guttebukser og gutteklær, er det ingen som reagerer på.
Kommer jeg i jenteklær, blir det stor ståhei. Hvorfor må det
være slik? Det er helt forferdelig å måtte gå omkring i klær jeg
ikke trives i bare fordi jeg er født som gutt. Det er vondt å bli
påtvunget en rolle jeg ikke hører hjemme i på grunn av samfunnets
oppfatninger og de forventninger folk flest har til gutter.
Udatert
Hvorfor er jeg som jeg er? Umulig å svare på, men det føles
helt riktig for meg å være både mann og kvinne, selv om det
ofte er vanskelig å være dame født i mannskropp i hverdagen.
Mer enn én gang har jeg forsøkt å glemme at jeg er transe, bare
overse trangen, men går det for lang tid mellom hver gang jeg
får mulighet til å kle meg i dametøy, blir lysten bare ekstra
sterkere, og den indre uroen blir veldig påtrengende. Jeg blir
også fort irritabel de gangene jeg forsøker å holde igjen.
Februar 2011
På den ene siden er jeg kjempefornøyd med å være en helt vanlig
gutt som må kle seg i dametøy innimellom. På den andre siden
tenker jeg ofte på om jeg virkelig vil være denne gutten resten
268
MannErDaKvinne_innmat_140x210.indd 268
02-05-11 10:08:36
elisabeth
av livet, eller om jeg heller vil være dame. På mange måter er
det praktisk og lettvint å være gutt. På andre måter … Nei, jeg
vet ikke. Ja takk, begge deler, tror jeg.
August 1989
Jeg har fått tilbud om jobb som hotellmedarbeider i Valdres.
Jeg sliter litt på snekkerlinja på skolen, og det er fullstendig
stopp i byggebransjen om dagen. Ikke er det så morsomt hjemme
heller, så jeg griper sjansen. Jeg skal jobbe litt i spisesalen, rydde
og vaske og være litt på kjøkkenet i oppvasken.
April 1990
Jeg trives på hotellet. Jeg har fått fast jobb som servitør og har
så smått begynt i baren. 18 år og barkeeper – ikke verst!
15. juni 1991
Jeg har fått ny jobb på et hotell ved Tynset. Og jeg har truffet
Janicke! Jeg bor på hybel når jeg er på jobb, og reiser hjem til
Janicke i frihelgene. Jeg kler meg om og er Elisabeth på
hybelen, og klarer meg fint en helg uten å skifte mens jeg er hos
Janicke. Jeg har ikke mot til å fortelle henne om Elisabeth!
1997
Jeg savner å bruke kroppen til hardt arbeid, savner muligheten
til å bruke hendene og skape noe. Har bestemt meg for å fullføre snekkerutdannelsen.
September 1994
I tre år har jeg holdt Elisabeth skjult for Janicke. I to år har jeg
hatt et fristed for transetilværelsen på hybelen. Nå skal Janicke og
jeg flytte sammen. Jeg er livredd for å bli avslørt! Hvor skal jeg
269
MannErDaKvinne_innmat_140x210.indd 269
02-05-11 10:08:36
mann er da kvinne
gjøre av tingene til Elisabeth? Det er ikke mye, men det er klær og
småtterier som slett ikke hører hjemme i en mannsgarderobe.
Oktober 1994
Jeg vet at Janicke har funnet en del av Elisabeths undertøy.
Hun sier ingenting, jeg sier ingenting. Hun tror sikkert at jeg
har en annen. Stemningen er anspent.
Desember 1994
Stor lettelse! Kortene er lagt på bordet. Janicke sa at hun var helt
sikker på at jeg hadde mistet interessen for henne. Hun har vært
redd for at jeg kunne gå ut døra når som helst og aldri komme
tilbake. Jeg på min side har vært livredd for at hun ville gå fra meg
hvis hun hadde oppdaget at jeg er transe. Her har vi sittet med
hver vår angst uten å tørre å si noe. Nå har vi snakket sammen
hele kvelden. Det føles som om lufta har gått ut av ballongen hos
oss begge. Janicke er raus og varmhjertet. Hun godtar Elisabeth.
November 2000
Janicke og jeg skal på transetreff på hotell Saga i Oslo, mitt aller
første transetreff. Det har presset seg frem, det er ikke nok
å være Elisabeth hjemme for meg selv lenger. Men samtidig
kjenner jeg meg litt skitten og ekkel ved tanken på å skulle gå
ut. Det er jo både uakseptabelt og forbudt å være slik jeg er.
Selvfølelsen er ikke akkurat på topp.
2006
Det hender jeg lurer på om jeg skal begrense meg til innendørs
transing, men jeg liker å pynte meg og synes det er lite morsomt
å sitte alene hjemme i all min prakt. Jeg kjenner at jeg har behov
for å gå ut som den jeg er, være meg selv helt og fullt i alle sammenhenger.
270
MannErDaKvinne_innmat_140x210.indd 270
02-05-11 10:08:36
elisabeth
November 2000
Vi sjekket inn på hotellet i formiddag og tok en pils på rommet.
Janicke har hjulpet meg med sminken, og antrekket er på plass,
men jeg tør ikke å gå ut! «Kom igjen, det går fint», sier Janicke,
men nei, jeg kan ikke gå ut sånn. Jeg overtaler henne til å gå
ned i resepsjonen for å se om flere av deltagerne er kommet.
Hun kommer tilbake og sier at mange er der allerede, og at nå
går vi ned. Jeg tusler etter henne. Skammen og frykten sitter i
kroppen. Men jeg har bestemt meg – vi har ikke tatt den lange
veien fra Trøndelag til Oslo for å sitte på hotellrommet.
Nervene er i helspenn. Ikke bare mine, viser det seg. Vi transejentene sitter i kjelleren på hotell Saga og bruker store deler av
kvelden på å psyke hverandre opp til å tørre å gå ut. Vi drikker
oss til mot, og til slutt våger vi. Vi bestiller en maxi-taxi og
drar til Baronen & Baronessen.
Jeg liker ikke å danse, men det gjør Janicke! Hun har svingt
seg på dansegulvet hele kvelden, og hatt det storveis. Det mest
fantastiske visuelle inntrykket jeg sitter igjen med etter kvelden,
er henne på dansegulvet med den aller høyeste transen i lokalet
– to meter og ti mot hennes en meter og førtifem!
6. april 2001
Jeg begynner å bli urolig igjen. Jeg går til snekkerjobben min,
men er rastløs og stresset. Elisabeth presser på. Janicke er svært
følsom. Hun tar inn stemningen og skjønner at det er på tide
at Eivind tar en transeperiode. Hun sier det ikke direkte, nevner
bare at det er på tide vi tar oss en tur og treffer andre slik at jeg
kan bli rolig og avbalansert igjen.
271
MannErDaKvinne_innmat_140x210.indd 271
02-05-11 10:08:36
mann er da kvinne
Mai 2004
Gjennom Janicke er jeg blitt kjent med et par som er bikere.
De er blitt gode og nære venner av oss. Vi fire er vi mye på farten
og deltar på bikertreff. Jeg føler meg som en av gutta!
2004
Janicke og jeg har snakket om å fortelle de to bikervennene våre
om Elisabeth. Jeg føler meg helt trygg sammen med dem, de
er blitt nære venner av oss, og Janicke mener at vi trygt kan la
Elisabeth stå frem. Tør jeg?
Mai 2004
Jeg tok sjansen. Det ble en tvers igjennom positiv opplevelse.
Elisabeth ble så godt mottatt at jeg har fått mot til å åpne
skapdøren enda litt til og driste meg ut. Det føles utrolig godt
å kunne være blant venner og bli både godtatt og verdsatt som
den jeg er.
Sensommer 2000
Jeg har kjøpt mine første pupper! Jeg ringte til Stensveen
Ressurssenter, jeg hadde hørt at de kunne hjelpe. Jeg gruet
meg som en hund til den samtalen, men det var bare hyggelig.
De sto på farten til å reise på ferie, og jeg hadde tenkt å stikke
innom på vei til Oslo. Det passet med andre ord ikke. Men
når Eivind først har bestemt seg for noe, skal det helst skje
umiddelbart. Jeg var så innstilt på å komme i gang! Drømmen
var å få noe som så naturlig ut, og få følelsen av hvordan det
var å ha bryster, en drøm som burde oppfylles med det samme
– jeg hadde allerede meldt meg på mitt første transetreff, og til
da måtte alt være perfekt!
272
MannErDaKvinne_innmat_140x210.indd 272
02-05-11 10:08:36
elisabeth
En uke senere
Det ble en ganske særegen opplevelse. Jeg bestilte time hos
Medicus og tok Janicke med som anstand. Jeg trengte støtte.
På kontoret ble Janicke spurt om det var lenge siden hun var
operert. Selvfølgelig. Damen kunne jo ikke gjette at det var jeg
som var på handletur. Flau og med klump i halsen klarte jeg å
få frem at de var til meg.
Høst 2006
De nye puppene gir et helt annet inntrykk. Før brukte jeg
verken BH eller parykk når jeg var Elisabeth. Nå er det ytre
alfa og omega når hun skal ut blant folk. Alt må være på plass
– hår, atferd, stemme … Dette er blitt stadig viktigere etter
hvert som hun er blitt tydeligere i meg. Det kan være dager jeg
ikke tenker på henne i det hele tatt, for eksempel når jeg har
ekstra mye å gjøre på jobben, men har jeg fri, er hun i tankene
mine. Spesielt sterkt er det på merkedager og i situasjoner der
det er vanlig å pynte seg. På slike dager er det grøss og gru å
iføre seg dress og slips, noe jeg har, men ikke trives i. Det er
uten tvil Elisabeths garderobe som er størst. Jeg klarer nesten
aldri å gå forbi en klesbutikk, må kikke og kjøpe. En gang
skulle Janicke og jeg ut og handle til Eivind – vi var enige om
at også han som mann måtte se litt anstendig ut. Da vi kom
hjem og tømte bæreposene, hadde det jammen fulgt med to
skjørt og fire topper til Elisabeth!
28. november 2008
Jeg har mistet den nydelige lille kona mi. Hun døde av kreft
etter å ha hatt uforklarlige smerter i flere år uten at noen kunne
si hva det dreide seg om. Jeg skjønner ikke hvordan jeg skal
klare meg gjennom dette.
273
MannErDaKvinne_innmat_140x210.indd 273
02-05-11 10:08:36
mann er da kvinne
2010
Hva skulle jeg gjort uten den omtanken og støtten jeg har fått
fra Stensveen og de gode, nære vennene Janicke og jeg har fått
i årene som har gått etter at jeg tok de første skrittene ut av
skapet? Jeg har hatt åpen linje til Marion, som rakk å bli godt
kjent med oss begge, og venner fra transemiljøet har virkelig
stilt opp for meg i denne tunge perioden. Det har hjulpet meg
tilbake til livet. Noe som virkelig varmet, var at så mange av
dem deltok i Janickes begravelse.
Udatert
Janicke var annerledes og spesiell på mange sett og vis. Hun
var født med ryggmargsbrokk og var avhengig av krykker. Hun
var liten av vekst, hun skilte seg ut med sitt vinnende vesen og
fikk venner overalt. Hun ble godt mottatt i transemiljøet og
var alltid en god støtte for meg. Jeg tror hun deltok på alle de
treffene jeg var med på. En gang fant hun ut at vi skulle stille i
like kjoler. Det ble fotsidt til henne, knekort til meg.
Etter hvert som jeg dristet meg ut av skapet som Elisabeth, var
det noen som mumlet noe om at vi hadde funnet hverandre
fordi vi var litt annerledes begge to. Hva folk kan få seg til å
si! Vi ble sammen og giftet oss fordi det var full klaff. Vi var
tvillingsjeler. Det var slik det skulle være. Da hun trengte ny
nyre, behøvde vi ikke lete lenge etter donor. Hun fikk en av
mine. Det var full klaff det også.
Januar 2009
Jeg er blitt spurt om jeg vil være med i «Jentene på Toten». Det
er ikke mer enn to måneder siden jeg mistet Janicke, så jeg
orker nok ikke stå frem helt og fullt akkurat nå. Hvem kunne
274
MannErDaKvinne_innmat_140x210.indd 274
02-05-11 10:08:37
elisabeth
vel ha ant at jeg skulle bli alene? Det er ikke mer enn et par år
siden vi kjøpte ny leilighet og flyttet til sentrum, og nå er hun
borte. Sorgen og fortvilelsen er nesten ikke til å bære.
Juni 2010
Det går bedre. Jeg sa ja til å bli med som statist i «Jentene på
Toten». Etter at programmet ble vist på NRK har jeg opplevd
flere ganger at folk tar kontakt og lurer på om jeg er en av
dem. Da må jeg innrømme at jeg dessverre bare hadde en liten
birolle, at jeg ikke var klar til å stå ordentlig frem da serien
ble produsert. Men det at jeg deltok, ble opptakten til å orke
å gå videre i livet, og jeg har fått mot til å bli mer tydelig som
Elisabeth. Når hun har vært fremme flere dager i trekk, er det
fort gjort at jeg i mannsuttrykket mitt bærer litt av stemningen med meg og må hente meg inn igjen idet jeg er i ferd med
å gå inn på jentedoen.
Juni 2009
Jeg er veldig klar for å bli synlig i begge rollene mine, og har
sagt fra til søsteren min. Jeg benyttet anledningen da jeg, Randi
Beate, søsteren min og en venninne av henne skulle på ferietur. Samtidig fortalte jeg at Randi Beate skulle være med i TVserien «Jentene på Toten». Det viste seg at Randi Beate allerede
hadde tenkt på at temaet transer kunne dukke opp på turen,
så hun ble veldig glad for at jeg hadde informert søsteren min.
Hun tok det for øvrig overraskende pent. Det var nesten så jeg
kunne ha ønsket meg en sterkere reaksjon. Alt var jo bare helt
greit! Broderen var transe, ferdig med det. Ingenting å gjøre
noe stort nummer ut av. Det ble ikke engang noen spørsmål
om temaet – hun visste en del om det fra før.
275
MannErDaKvinne_innmat_140x210.indd 275
02-05-11 10:08:37
mann er da kvinne
2011
Helst vil jeg at alle skal ha det bra til enhver tid. Det betyr at
jeg ofte setter meg selv til side av angst for å tråkke på noen.
Kanskje er det bare feighet. Jeg har ennå ikke fortalt mor at
jeg er transe. Hun har vært alvorlig syk med flere tilbakefall de
siste årene, og jeg er redd for hvordan hun vil ta det. Mor har
store ønsker om at jeg skal gi henne barnebarn. Hun synes det
begynner å haste. Hvis jeg forteller henne at jeg er transe, vil
hun sikkert tro at jeg ikke er interessert i jenter mer, og at jeg
ikke vil ha barn. Jeg savnet aldri barn da Janicke levde, men
helt fremmed for tanken er jeg ikke. Jeg ser jo at det er mulig
både å være transe og å ha et familieliv.
Februar 2011
Jeg er veldig glad for det nettverket jeg har i transeverdenen. Her
er det alltid noen jeg kan snakke med om angsten og skammen, om
håp og fremtidsplaner. Stort sett er det her jeg føler at jeg kan
ta opp dypere problemstillinger. Når vi er samlet, ligger alle
kortene på bordet. Vi har ingenting å skjule. Da er det ikke
så vanskelig å være åpen og ærlig. Treffene på Stensveen har
gitt meg mange venner i miljøet. Det er en brokete gjeng, mange
spennende personligheter, og vi har det ordentlig morsomt når vi
møtes.
Noe som er helt spesielt ved Stensveen, er at både transer, naboer
og venner inviteres til arrangementene her. I begynnelsen var
det litt skummelt, men den måten totningene har tatt imot meg
på, er bare helt utrolig. Og noe som virkelig gjør godt, er at det
virker som om mange synes det er lett å åpne seg for meg også.
Det setter jeg veldig stor pris på.
276
MannErDaKvinne_innmat_140x210.indd 276
02-05-11 10:08:37
elisabeth
20. mai 2004
I årenes løp har jeg vært innom GID-klinikken flere ganger i
tankene. Det kvinnelige aspektet i meg er ganske sterkt, men
er det så sterkt at jeg vil bli kvinne? Vet jeg at det vil gjøre
meg gladere? Vil livet bli bedre? Jeg trives jo med å være mann
også. Det blir nok til at jeg fortsetter å dele tilværelsen mellom
Eivind og Elisabeth. Skulle Elisabeth forlange en større andel
av meg, får jeg ta det opp til ny vurdering. Slik det er nå, er jeg
ikke engang avhengig av å gå hele veien med klær, sminke og
parykk for å føle meg kvinnelig. Det hender ofte når Eivind
kommer sliten hjem fra jobb at han tar en dusj, tar på seg tights
og en stor, vid topp og slapper av i sofakroken som Elisabeth.
Det er nok. Skal jeg derimot ut blant andre som Elisabeth, må
jeg se fiks ut. Gamle skjeggstubber og kjole er helt feil.
17. september 2007
Nå har jeg vært ute såpass lenge og ofte som Elisabeth at det
begynner å føles naturlig, men fortsatt sliter jeg en del med
skamfølelse når jeg er ute blant folk. Plutselig kan jeg bli redd
for at folk skal se rart på meg, og tro jeg er fullstendig gæren
som går omkring slik. Folk flest bryr seg ikke, men noen må
selvfølgelig komme med slengkommentarer. Det er ikke alltid
de tenker over hva de sier, og det er jo ikke alle som vet at jeg er
transe, men også ubetenksomme bemerkninger kan såre. Jeg
har opplevd at det er blitt snakket ganske grovt og nedsettende
om transer uten at vedkommende visste at det også gjaldt meg,
og jeg må bare innrømme at det stakk. Var det slik folk flest
tenkte? Jeg fikk mest lyst til å grine, men jeg var på jobb, så det
var bare å bite følelsene i seg.
277
MannErDaKvinne_innmat_140x210.indd 277
02-05-11 10:08:37
mann er da kvinne
Desember 2009
Jeg har så vidt kommet meg etter et lite sammenbrudd. Jeg
hadde vært alene i snaut et år da jeg fikk beskjed om at jeg hadde
mistet jobben. Dette i tillegg til sorgen og savnet ble bare for
mye for meg.
Desember 2009
Det sies at når én dør lukkes, åpnes en annen. For å komme meg
etter sammenbruddet, besøkte jeg min gode venninne Hanne
i Stavern og fikk snakket meg tom. Hun har stort hus med
ledig kjellerstue, og den kan jeg gjerne få leie om jeg vil. Jeg
må tenke litt.
Desember 2009
Tenketiden ble ikke lang. Jeg gikk ganske raskt inn på
Internett og sjekket jobbmuligheter i området, sånn for moro
skyld. Og skulle du sett – i nærheten av Tønsberg var det en
bedrift som trengte snekkere. Jeg ringte, sa at jeg sto på farten
til å reise hjem til foreldrene mine i Trøndelag for å feire jul,
og at jeg kunne komme innom på turen. Det var greit, selv
om intervjurundene først skulle skje etter jul. Dagen før lille
julaften ringte de og sa at jobben var min hvis jeg ville ha den.
Skulle jeg rive meg løs fra det gamle miljøet mitt? Hvordan
skulle jeg løse alt det praktiske? Jeg har vært alene litt over et
år nå, og det har ikke vært bare enkelt. Enklere ble det ikke da
jeg mistet jobben for ikke så lenge siden. Jeg bestemte meg for
å hoppe i det. Fra å stå alene og uten jobb, hadde jeg plutselig
både bolig, jobb og et nettverk i transeverdenen! Et helt nytt
liv for både Eivind og Elisabeth. Det stemmer virkelig at når
én dør lukkes, åpnes en ny. Snakk om å være heldig!
278
MannErDaKvinne_innmat_140x210.indd 278
02-05-11 10:08:37
elisabeth
Sommeren 2010
Jeg har det ganske bra nå, selv om den indre uroen er oppe og
hilser på en gang iblant. Jeg bor mer eller mindre i pappesker,
halve flyttelasset mitt er på det gamle hjemstedet mitt, men
det går seg til. Noe av det jeg savner, er nærhet til hytta mi
like ved Kristiansund. Jeg kan jo kvitte meg med den, men jeg
har så mange gode minner derfra at det foreløpig får bli med
tanken.
Oktober 2010
Nettverket mitt øker stadig. Her spiller det ingen rolle om det
er Eivind eller Elisabeth som kommer. Livet smiler til meg
igjen! Jeg blir stadig mer opptatt av at vi må se hverandre som
mennesket bak det ytre – ikke som transe eller homo, tjukk
eller tynn, frisk eller funksjonshemmet. Jeg vil gjerne bli sett
både som Eivind og Elisabeth, men jeg vil også gjerne bli sett
som den personen jeg er, den som er begge to.
November 2010
Nå har jeg åpnet skapdøren. Det ene benet er fortsatt innenfor,
men jeg har håp om at jeg snart kan lukke døren bak meg
for godt. I alle år har jeg latt meg styre av angsten. Tenk om
noen finner ut hvem jeg egentlig er! For en skam! Tenk om
jeg skulle dø nå! Tenk om foreldre og søsken skulle komme
og rydde etter meg og oppdage hele transelivet mitt uten å ha
hatt den minste anelse om hvem jeg egentlig er! Jeg husker
som om det var i går hvor panisk jeg var da svigermor skulle
komme og hjelpe meg med å rydde etter at Janicke hadde gått
bort. Kanskje det er på tide å la mor og resten av familien få
vite hvem jeg er?
279
MannErDaKvinne_innmat_140x210.indd 279
02-05-11 10:08:37
mann er da kvinne
Jeg orker ikke tanken på mer hemmelighold. Jeg blir forferdelig
sliten av hele tiden å måtte passe på hva jeg sier så jeg ikke
røper meg, jeg er lei av alle løgnene. Jeg vet hvem jeg er – jeg
er Eivind, og jeg er Elisabeth. Jeg trener stadig på å bli glad
i hele meg, i begge personlighetene mine, og har så smått
begynt å merke resultatene: Når jeg tør å være meg selv, får jeg
positive tilbakemeldinger, det blir morsommere å være meg,
jeg får stadig flere venner, og jeg blir stadig tryggere. Det må
man kunne kalle en god sirkel! Nå vil jeg stå frem helt og fullt,
for mor, for resten av familien min, for alle. Jeg har bestemt
meg. Det føles godt.
2005, på vei til Båstad
Jeg har fortalt en av brødrene til Janicke at jeg er transe. Han
og familien bor på Østlandet. Vi kjørte jo stadig forbi på vei til
transetreff i Oslo, og da måtte vi hele tiden finne på unnskyldninger for at vi ikke kom innom. Det var Elisabeth som kjørte,
og hun var ikke moden for å hilse på. Dermed ble vi forferdelig
hemmelighetsfulle, og de ble forferdelig nysgjerrige. De spurte
og grov: Hvor skal dere, da? Hva har dere gjort, da? Hvor har
dere vært? Stadig nye løgner. Til slutt fant jeg ut at det bare
var én ting å gjøre: Å være ærlig. Det skjedde ikke stort. De lo
og småflirte litt, men det skjedde egentlig ikke så mye. Etter at
Janicke døde, har vi dessverre hatt mindre kontakt.
Februar 2011
Jeg har venner på hjemstedet mitt, men bare få nære venner.
Jeg har unngått å slippe andre for tett innpå meg av angst for
å bli avslørt. Jeg vet ikke hva som er verst – å skulle stå frem
med fare for å bli latterliggjort og mobbet, eller å leve i skjul
med skammen og frykten.
280
MannErDaKvinne_innmat_140x210.indd 280
02-05-11 10:08:37
elisabeth
23. februar 2011
Livet går videre, enten en vil eller ikke. Jeg er med. Meningen
med det hele kommer nok til meg en dag, det er jeg ganske
sikker på. Jeg er fortsatt sårbar og har lett for å suge til meg
negativ energi, men jeg jobber med saken. Jeg har kontakt
med transer som knapt tør å vise seg på byen. Livet er for kort
til å ha det slik – jeg vil ikke sitte på gamlehjemmet og angre
på alt jeg har gått glipp av!
Jeg har fått en stor vennekrets i det mye miljøet mitt, og jeg er
så heldig at jeg bor ved siden av min gode venn Kaja. Allerede
nå opplever jeg at Elisabeth bare får positive tilbakemeldinger.
Livet viser seg å være ganske fargerikt, og jeg har fått en innsikt
jeg for bare få år siden ikke ville ha trodd var mulig. Jeg innser at
angsten for hva andre vil mene om meg har vært høyst ubegrunnet. I virkeligheten blir jeg godt mottatt av alle. Jeg har fått en
unik mulighet til å begynne på nytt. Jeg får lov til å være den jeg
er, opplevelsene står i kø, og livet smiler til meg igjen!
Til Janicke
Du var som sol i regnvær,
som fønvind varm og god.
Du var latter, du var glede,
så godt å være to!
Savnet, tungt å bære,
jeg finner ingen ro.
I mitt hjerte skal du være,
der vil du alltid bo.
281
MannErDaKvinne_innmat_140x210.indd 281
02-05-11 10:08:37
eth ved
og Elisab
ist A rntzen
qu
m
.
ol
ad
H
Rolf
et ter dugn
Stens veen
bordet på
ion A rntzen
Foto: Mar
kjøkken-
Elisabeth
fikser mak
eupen. Gay
Foto: Mar
Galla 2011
ion A rntzen
.
MannErDaKvinne_innmat_140x210.indd 282
02-05-11 10:08:37