docNu klinger - Samfundet
download 
Report Transcription
Nu klinger - Samfundet
- " : • : NUKLINGER igjennem den gamle stad — FEM OG TYVE ÅRS STUDENTERVISER FRA. TRONDHEIM Elf:113D UTGITT AV STUDENTERSAMFUNDET iTRONDHJEM FORLAGT AV JOHAN GRUNDT TANUM I os L 0 1935 TEGNINGER OG UTSTYR VED ODD BROCHMANN Omslagstegning fritt efter „Trondhjemsteppet" komponert av Hans Fiirst. Ved offentlig fremførelse av sangene, må melodirettigheter innhentes fra Studenter. samfundet i Trondhjem, eller Tono, Norsk komponistforenings internasjonale Musikkbyrå, Oslo. . . . Den ældgamle Pr Vogt kommaa med man sien saagodtsom ny idé, da den b er hat to man gange herefter skulde trykke vi istedenfor at synge dem. Dispachør Henriksen, Møllenbergs 22. gate (Under Duskens referat fra møtet 29-9-23 INNHOLD Side Å alle professorene 11 STUDENTERBYEN Nu klinger igjennem — (Cassa-Rossa) 13 Væktersang (Mammon-Ra) 15 Ingen by er som Trondhjem (Huttetu) 17 Men det er no'n ganske små (Bacca detaljer 18 At æ re'st ifra dæ2 — STUDENTERMINNER Farvel Cirkus (Merry-go-Round 2 Nu er de fire år — (Cassa-Ros Tramp — (Merry-go-Round STUDENTERLIV Det unge bl H Tenk om jeg var m Helt ifra Ada Kommer n Vår egen l SPIRITUELLE PSALMER Side Studenter- og annen idrett: Side 43 Kagga (Merry-go-Round) På bryst, på rygg, på de nøkne tær — (Næmesis) 95 .. 45 (Mammon-Ra) Under bondens ager (Charivari) Sportsidioten 96 46 D'er liddeli flaut — (Bing-Bang) Åtti-årenes (Mammon-Ra) sport 98 48 Runde ring (Næmesis) Kjekke gutters vise 100 49 Brobygning (Fra «Århøna», Bygningslinjen (Fra «Smørekoppen», Maskinlinjens for Smørevise Yrkespoesi: 51 ning) 52 Umpa-Umpa (Fra Chemike Vestfront 103 53 Bergstude Torskevise (Fra Funkis 106 54 øl (Fra 108 Snemåkeren 5 Psild (Fra 10 Aksjemegleren (Jazz) Ar Den ga 12 Sultestrei (Jazz) 56 fu (Cha 14 Erkeb (C 15 Elevat Avhold (Jazz) 17 EROS Regn (Ra 19 59 Pus (Bing-B 120 H Ga 123 61 JumD 62 64 Serenade (Bing-Bang) T 65 S N 125 F 67 U 127 E „U A 73 Pe sin ta L 75 D (Cassa7 A (N 78 P 81 D 83 R ( 84 F (R 87 (Jazz M 90 N (N 92 O (R Å alle professorene :/: blev drukket under bordene. Trillevillevipp bom bom. Å alle assistentene :/: blev fulgt hjem av studentene. Trillevillevipp bom bom. Å resten av studentene :/: tok politibetjentene. Trillevillevipp bom bom. Studenterbyen. "AÅlE1 5~1 *- 2 $ • ..... „ ........... ..... id Ar" •fW Nu klinger igjennem den gamle stad. Allegretto =NO =mem. n ' •••• tne•IMININE • n •••• • .n ••• MINIr nn . n a• •M••-• n• nn •• WIIIMNIME , 1n n 1 IIMM.1.-1 " nn • n • • n •» •n •• n Mia.. n •• n Nf =ff =em " W % • ,n 1M N I . n• n• n ••• n BM nn = ." . •• Nu klinger igjennem den gamle stad på ny en studentersang, og alle mann alle i rekke og rad svinger op under begerklang, og mens borgerne våker i kØia og hører den glade kang-kang, smeller alle mann, alle mann, alle mann, alle mann, alle mann, alle mann: STUDENTERRYEN STUD ENT ERB YEN Når vi er vandret hen og staden hviler et Ø Studenter i den gamle stad, ta vare på byens ry! da kommer våre sønner og tar op den gamle Husk på at jenter, øl og dram var kjempenes meny. En lek mellem muntre buteljer samt aldri Og faller I alle mann alle, skal det gjalle for alle erotikk. mot sky: La'ke byen få ro, men la den få merke det er en Og så sitter vi i himmelen og stemmer op vår Studenter i den gamle stad, ta vare på byens studenterby. Husk på at jenter, øl og dram var kjemp Og faller I alle mann alle, skal det gjall mot sky: La'ke byen få ro, men la den få merke d I denne gamle staden satt så mangen en konge stor studenterby. og hadde nok av øl fra fat og piker ved sitt bord, Cassa-Rossa, 1929. og de laga høljer i gata når hjem ifra gilde de for, og nu sitter de alle mann alle i Valhall og traller til oss i kor: Væktersang. Studenter i den gamle stad, ta vare på byens ry! (Egen melodi.) Husk på at jenter, øl og dram var kjempenes meny. Og faller I alle mann alle, skal det gjalle for alle mot sky: La'ke byen få ro, men la den få merke det er en studenterby. På Elgeseter var det liv i losteret dag og natt. Der hadde de sin kagge, og der hadde de sin skatt. De e just ingen enkel sak De herjet i Nonnenes gate og rullet og tullet og datt, som væktar roint å gå, og nu skuer de fra himmelen ned og griper sin hainn må ha aua for å bak, harpe fatt: å einda har 'n for få. Studenter i den gamle stad, ta vare på byens ry! Æ støtt må færra hit å dit, Husk på at jenter, øl og dram var kjempenes meny. å pass på kvær ein liten skjit, Og faller I alle mann alle, skal det gjalle for alle å borgeran kvært Øieblekk mot sky: må få vætta på ein prekk La'ke byen få ro, men la den få merke det er en ka klokka deinn e slagen .... studenterby. 14 15 STUD ENTERBYEN Nei, ingen mainn i byn søv trØgt hves itj 'n høre mæ, å når dæm ligg å drømme støgt, så vække æ dæm, æ. Æ varsle vær, æ varsle vinn, æ varsle kvær gang Trondhjæm brinn, å når dæm høre nåkka slekt, ja, da veit dæm på ein prekk ka klokka deinn e slagen .... Når æktemeinnern kjæm på toill å itj kainn ta sæ fræm, å dæm itj e så ailtfor foill, så følle æ dæm hjæm. Når æ dæm får bak hjæmmets dør, æ floksens mæ usynli' gjør å tænke: Om et øieblekk får du vætta på ein prekk ka klokka deinn e slagen .... Når vi har måne her i byn, ja, sån i ny å næ, da åpenbares mangt et syn i nattens lys for mæ. Men kjæm det slikt et ælskovspar som Amor-månegalskap har, da straks æ bakom hjørne stekk, for da veit æ på ein prekk ka klokka deinn e slagen .... Mammon-Ra, 1931. STUDENTERBYEN Trondhjem. (Originalmel.: Chr. Rian.) »a==-1: Ingen by er som Trondhjem en sensommerkveld når luften i solefall sitrer og den ligger der kranset av blånende fjell s, glitrer. medens fjorden i kveldsolen Når, i kveldsolens glød byen ligger der rød med de solgylne tårner mot sky: Da blir byen oss kjær, og da føler enhver at vår Trondhjem er skjønnhetens by. Ingen by er som Trondhjem i vårsprettens tegn når det blomstrer og bladene kommer. Når alt vekkes til liv av det vårfriske regn og gir bud om den kommende sommer. Fra de hundrede hjem spretter vårglade frem hver en bachfisch på «Nordre» på ny. Når de kvidrer og ler, da vi hører og ser at vår Trondhjem er livsgledens by. Huttetu, 1915. 16 17 STUDENTERBYEN Men det er no'n ganske små detaljer. 4: STUDENTERBYEN Byens små damer vil jeg si no' vakkert til. Mitt unge hjerte slår når de forbi mig går. De kan vår lengsel gi skjønnhet og harmoni, og deres øine blå mange forser sig på. dff 4 : =.11 F. ENEE.~ESEE I Trondhjems gamle by søker studenten ly, gammel historie gir den sin glorie. Gullet på Domens spir stolthet og glede gir. I tradisjonens spor fremgang og trivsel gror. Men det er no'n ganske sm som jeg ofte syn's er mindr Ganske fri for koketteri, svære støvler med spiker i, griner på nesa når vi er b roper på mor når vi ky kanskje litt hjulbent, hvad Går hele da'n på konditori, spiser kaker og slikkeri, si'r aldri nei når vi vil fri — at slikt er leit, er no' -. reit! som alle Visdommens tempel Men det er no'n ganske små detaljer setter sitt stempel som jeg ofte syn's er mindre bra: på den kultur som gror Trondhjemssuppe med svisker i, op mot det høie nord. ugemyttlig politi, Høiskolens store mål, tøvær når vi skal gå på ski, sei'r over stein og stål, mindre moro på Hjorten, di, lokker vårt unge sinn lurveleven og krangleri mot kunnskaps høie tind. når jeg drar av med pi'a mi', bolignød og optrekkeri, dom legger på leia så liddeli' — —Men det er no'n ganske små som jeg ofte syn's er mindre at slikt er leit, Bokholderi fra fire til ti, er no' som alle veit! 18 19 STUDENTERBYEN STUDENTERBYEN aldri får vi en time fri, Å ja, æ e så grænselaust taknæmli' eksamener alltid i urette tid, forde' at æ e fødd i slik en by; slett karakter vil det alltid bli, der e no alt så koseli hører i alt som står med petit, slik som den ligg der trØgt og kjører oss rundt i fysikk og kjemi, gjemmer bort glassa med spriten i, Refr.: og endelig er det en svare stri' Trondhjæm, Trondhjæm, at om hvad vi skal hete og hvad vi skal bli — — at æ koinne finn på nokka s at slikt er leit, Når æ tænke på ka godt er no' som alle veit! e de' som æ læste dekt! Baccarat, 1917. Trondhjæm, Trondhjæm, n du min barndoms ailler Oindres korless det går dæ, ka som heinne einn, aildri reise æ fra dæ Nei, bætterdø, æ tar de å sjer å komma hjæ Æ længte jo så æ e re å ka æ gjør så e de' like Æ e så gla' i aillt so fra Ilevolden og til L og Elsterparken kai den va' jo ailti' leikepl Refr.: 0 .L Æ e fødd i Trondhjæm uti Sanden, og siden har æ bodd der aill mi' ti', og Trondhjæm e en by som ingen annen, det trur æ ganske trØgt at æ kainn si. 20 21 Studenterminner. Farvel cirkus. (Mel.: «Russian Lullaby».) Valse moderato raE= • 1•7141 n I l=wiffi =11=1 = 1 re=0• n 10.1•0•Mill= • mmin lia 11 .14 . 1• 1 = .... 11= 1 1 :2 I•• • 1.M ..A = alrom ""'" ."1.....w•rmør e 5. Olmeiffiffi. M 1 n 1n IIMM1 V &ME (1,7.~ n f inee re....meffiaMm e Nu har Cirkus fått sin selv om det var hårdt. Lenge var du rammen om studenterlivet vårt. Vi kan ikke glemme de som er hjemme, og vi drikker for oss selv gamle Cirkus' skål ikveld. I fra salens grønne bord og fra enhver kvadra lød der mange store ord med fynd og klem iblandt Og mange ganger steg våre sanger som friske pust av godt h bak Cirkus' gamle dør. 23 STUDENTERMINNER Nu blir det for godt farvel. og fremmede blir vi. Snart går vi hver lørdagskveld din kjente dør forbi. Takk for hvert semester, for alle fester, og takk for disse femten år som du var salen vår. STUDENTERMINNER Til Elgeseter bro må vi si farvel. Så deilig var dens sno sent en vinterkveld. Her tonet sangen i selsomme kor, her balanserte den kjekkeste bror. Her var det toget gikk da vi Huset fikk. Afa fil . .1.4114, : litIU 1111111 n . " - nri~ttlk11 ,,,, ... .......... Nu er de fire år. (Mel.: «When my dreams come true».) Moderat° –=usweEETINEB mr:~ Nu er de fire år snart en saga kun, nu er det atter vår og vår avskjedsstund. Nu vil vi samle de minner vi har, nu tenker vi på den tiden som var: Et liv i fest og flid — vår studentertid. 24 Og Nordre hvor vi slang i vår ungdoms vår. Og Palmen hvor vi hang i eksamens år. Der ligger Lamo'n hvor Anna mi' bor, der har vi Ila, der bor Lillemor. Og nevn en gate her hvor jeg fremmed er. Nu er det fest igjen, det er siste gang, — så drar vi bort, min venn, med studentersang. Og hvor i videste verden vi drar studenterminnene med ossD C] 1:vi tar. 11:1011 Vi alltid synge kan om et deilig land. Fl Cassa-Rossa, 1929. 25 STUDENTERMINNER STUDENTERMINNER Tramp — normannastamme Tramp. (Mel.: «Song of the Vagabonds».) Foxtrot-tempo fs », • n ••• =Irmeriw ==e1=. ~Ir A Tramp — er ferdens ramme. " w . Tramp — er typen av idag. Tramp — kun ut i verden. Her i Yankee-landet får man or'ntlig sanne: Her er mangen job å få. Kelner, pølsekjører, elevatorfØrer. Kort sagt no' på hvert nivå. Hushovmester hos en stor mormon. Rottetemmer under Brooklyn-bro'n. Skopuss — cocktailshaker og tallerkensleiker. Det er folk fra N. T. H. Det som skiller oss fra slusken er alene dusken blank eller glissen eller grå. Møt en hånd med «Ringen», og du vet at ingen neveslag kan bedre slå. Overalls, jacket og uniform, intet gjelds, — kun dusken er vår norm. Her i Yankee-landet får vi or'ntlig sanne: Vi er folk fra N. T. H. 26 Tramp dig frem på ferden under vagabondens flag'. Rundt Ekvator går vår glade gang. Tramp — og tramp, det er den samme san Tramp — er vår parole. Tramp — i livets skole. Ingeniører av idag! Merry-go-Round, 1927. 27 Studenterlivet. 111K. "A\ ti Det unge bl (Mel.: «Casinolied».) Moderate assai =—= 01• '. 1 "r• • g=_L_ Jhb ,:w.ire fl e• ii="M"åk- g -5-16§aneer.m W m,--=—= .~ -M . - Il n • ~ " ZIGEL N:~ "fil 1n I E-7=harz,-,===5 —: 2"=-a. """! «11 n 1 .4 n N Hør, I, som preker go med kjølig dyd og klam nu vil jeg åpent sige E at dydens vei er mig for Jeg vil ha plass for u jeg treder dansen hvor og har ei tid å kike e om veiens bredde strek For andres dyd til ha — la mig få gå med 29 ST IIDENTERLIVET Jeg elsker piker, vin og sang og attrår ei en helgens rang. Jeg drikker glad mitt glass til bunn og kysser fritt min pikes munn. Å være ung — med hver en sans, hvor livet treder lett sin dans — det er mitt ideal — en absolutt patent moral! STUDENTER LIVET Hører du valsen. (Mel.: «On Miami Shore».) Tempo di valse Å være tro — er visstnok riktig for den som bare får det til, og man bør være hØist forsiktig med slik en kjærlig pikelill! Se, jeg har svermet for så mangen en vakker pike på min vei, ad gangen, en men bare elsket for sjalusi og slikt -- uff nei. Men har du tapt din pikelill, så finn's der andre piker til. Jeg elsker piker, vin og sang o. s. v. — Når vinen funkler i pokalen og røde leber mot mig ler, da syn's det mig som om portalen til selve paradis jeg ser. La fare skrupler, bort med sorgen, la fryd og ungdom holde lag! Jeg sutrer ikke for imorgen når gleden ler mot mig idag. En vakker pike på mitt skjød. Et beger fylt med druens glød! Jeg elsker piker, vin og sang o. s. v. Maxis, 1913. (A—m.) 30 Hører du valsen! Den jager rytmer av ild i mitt blod. Bort svinner sorger og plager, verden mig smiler imot. Bort svinner bratt moralister som preker om dyd og dom. Strålende Øine imot mig ler, jeg jubler mot livets flom! Refr.: Unge blod, du brenner altfor friskt og hett! Bryt kun hvert et bånd og krev din unge rett. Tøm ditt glass og kyss din pikes røde munn! Du er ung kun en gang, en gang kan du leve kun! 31 STUDENTERLIVET Jeg bøler mig dypt nok for vrim'len og folk med den dyd som forslår. Men veien de valgte til him'len, er ikke den veien jeg går! Min fot er for lett og for spenstig, min tanke for ung og gal! Og derfor er, borger, din vei for bred, for trang din filistermoral. Refr.: Unge blod, du brenner o. s. v. Rah-ta-Tah, 1921. Tenk om jeg var millionær. (Mel.: «Vient å Montparnasse».) Allegretto • i mr. 32 . n•n";n"",,,"«,~11'= STUDENTERLIVET Tenk om jeg var millionær og bodde i et slott (ja, det var andre greier, det, nu bor jeg i e Dundrende fester, kjempeorkester som spiller like flott som Maliniack, akk, akk! Og alle slottets kjellerrum var fylt med Øl og v og overkokken stod og stekte feite fyllesvin; lekre fasaner, bløte divaner, og en rad med fylte pengeskrin, ha, ha, ha, ha Refr.: Her er fest hvor vi har til huse, sving din dusk, la homla få suse. La oss nu som før jage hver sorg på dør, for som bekjent tar en student allting med godt humør. Den gang jeg gikk i måneskinn til ver da møtte jeg en pikelill som vilde bli m piken var slank, og månen var blank, et hjerte banket sakte mot min frakk akk, akk! og på et lite fikenblad holdt guden Am og passet på at alt som skulde sies, n Med ett var det slutt, for som hun var skutt kom mora op av jor'a. — For et syn ha, ha, ha, ha Refr.: Her er fest hvor vi o. s. v. 3 33 STUDENTER LIVET En vårdag satt jeg blek og svettet ved eksamensbord og Ønsket alle proffene dit hen hvor peppern gror, sovnet så inn med hånd under kinn og seilte ut i rummet på min krakk, akk, akk! Det gikk så spruten stod om oss med proffene ombord, den verste av dem alle hang jeg efter i en snor, hevnen er sØd, og proffer i nød. er no' av det jeg aller helst vil ha, ha, ha, ha, ha STUDENTERLIVET Adams tid. (Mel.: «Jolly good luck».) »trekt Refr.: Her er fest hvor vi o. s. v. De'r øvet mangt et storverk her i verden rundt omkring, men mot hvad vi skal gjøre blir det hele ingenting, flyvemaskiner, kjempeturbiner som skal døive alt det gamle makk, akk, akk! Berømmelsens og lykkens dører åpner sig for oss, vi skal spenne broer helt fra Peking og til Moss, bygge og tegne, Helt ifra Adams tid til nå tenke og regne har fedrene støtt hatt dårlig rå', kan man når man er fra N. T. H., men verst det blev bevendt hå, hå hå, hå, da de sku' fø på en glad student. Refr.: For med et smil den unge mann Her er fest hvor vi o. s. v. har livets alvor tatt, mens skattene trykker den gamle, Bing-Bang, 1925. trykker han glad sin skatt. 34 35 STUDENTERLIVET Vårt gode humør, det skal vi nok bevare, vi synger bare, det skal vi klare. Pengene ruller bort, men la dem fare, husk at penge' ikke er pointet. Rider eksamen på dig som en mare, så skal du svare når gammel'n spør: Ta det rolig, det er jo det rare, allting går med et godt humør. nu Helt ifra Evas tid til har mødrene grinet huttetu, men verst det blev bevendt når datter'n stakk av med en student. Setter de bo, er alt de har en sofa og en seng, mere er ikke nødvendig når vi tar vårt refreng. Vårt gode humør, det skal vi nok bevare, vi synger bare, det skal vi klare. Pengene ruller bort, men la dem fare, husk at penge' ikke er pointet. 36 STUDENTERLIVET Hvis svigermor henger på dig som en mare, så skal du svare når gamla spør: Ta det rolig, det er jo det rare, allting går med et godt humør. Helt ifra Eden og til nå har dagene titt vært sure, grå; men blir det for galt bevendt, lær å le av en glad student. Faller vår studietid litt lang, er pikens troskap kort, er garderoben hos «onkel», og presses vår kasse hårdt. Vårt gode humør, det skal vi nok bevare, vi synger bare, det skal vi klare. Pengene ruller bort, men la dem fare, husk at penge' ikke er pointet. Hviler din skredder på dig som en mare, så skal du svare når budet spør: Ta det rolig, det er jo det rare, allting går med et godt humør. Charivari, 19 c )3. :37 STUDENTERLIVET Har u noensinne skuet — Har du noensinne skuet en student som har no' mynt og som eier noe gods og gull? Nei, studentene, de slår sig gjennem både tykt og tynt selv om pungen ikke er no' full. For studenten vet å leve som studenter alltid bør: På ungdomsfriskt og godt humør. Og til dem som tynges ned av livets alvorstunge strid, har studentene kun ett å si: :/: Vi studenter, vi er glade, for man er kun en gang ung. Ut på livets maskerade blir ei skjebnen altfor tung. Mener noen vi skal ta det mere alvorstungt i flokk, så husk, studenten sa det: Kommer nok! Kommer nok! :/: 38 STUDENTERLIVET Har du noensinne skuet en student som fikk no' gjort, og som noe noen gang fikk lært? Uten det at livet svinner bort så altfor, altfor fort og at arbeidet det var så svært? Nei, studenten vet å leve som studenter alltid bør: På ungdomsfriskt og godt humør. Og til hver en sur professor som vil vi skal gjøre mer, vi så overlegent, hånlig ler: :/: Vi studenter, vi er glade, for man er kun en gang ung. Den eksamenskanonade gjør ei skjebnen mere tung. Jo, det blir en fin ballade når vi stryker i en flokk. Neste gang vi kan jo ta det. Kommer nok! Kommer nok! :/: Har du noensinne skuet en student som ei har møtt sig en pikelill så ung og lys? Og som ei er blitt betatt av hennes smil så varmt og søtt, og tilfeldigvis har tatt et kyss? For studenten vet å leve som studenter alltid bør med ungdomsfriskt og godt humør. Og til hver en pikelill som er så blyg og redd for mor har vi bare dette trøstens ord: :/: Vi studenter, vi er glade, for man er kun en gang ung. Du skal få litt sjokolade. Det gjør skjebnen mindre tung. Hvis forlovelsen tar skade, glad jeg svinger med min stokk: Ekteskapets jeremiade! Kommer nok! :/: Kommer nok! Huttetu, 1915. 39 STUDENTERLIVET Vi har vår egen lille verden. (Mel.: «Liebe der Matrosen».) STUDENTERLIV ET Vi dypper livet i vår egen fantasi. Hvis noen skal beklages da la oss slippe fri. Refr.: Vi har vår egen lille verden i et nøtteskall omtrent ff med sitt eget firmament. 41 :=CIOr= Belyst av fikse stjerner er den, AAA A i vår vennekrets er Jomfruen bekjent M «"" ffi ,~« r,= jar.= Wø•Nrj Z ~1E=~1 EI Vår verdens center er studenter, rundt oss går Trondhjems by i rotasj ffien Studenter har sin egen verden, Womi — m~im. vi står fast i last og brast i kraft av vår gravitasjon. .m..=== •n•===E Er""' AAAA A _1=1.• = 1 . /E . 1 ••=1711.11.01.1.L n 1•••101011,•••• ••n ,ffif CY1111 n 1M 7:= 1= /211= -= fF /.. n 1 ,1 n 01 n .. .11.1.11 n NIC.1 M•61~ n •• n .1111r.... BM= len3Onn, i . «ar =VM 1 Wmer. Studentens liv er skralt, men skryt er livets salt. Når verden vil bedrages, så skryter vi av alt. :1: Vår fremtids vei er trang, vår læretid er lang, skal sorgene forjages, da skryter vi av alt :/: 40 Vår ære og vår makt har svarte dusker bragt, en avgrunn av studerthet er i vårt hode lagt. :/: E Vi vet naturligvis at Rom er paradis, vi snakker med bornerthet om London og Paris. :/: Vi skryter frekt og flott, men har for lengst forstått at Trondhjems ugenerthet, den gjør studenter godt. Refr.: Vi har vår egen lille verden o. s v. 41 STUDENTERLIVET Fra Kapp til Lindesnes gror pikebarn som gress, med nykker og med griller og nydelige fjes. :/: La fare hen, la gå, dem kan de andre få. Vår trønderpike stiller dem helt i parentes. :/: Si, er det vår kritikk som sløves, og vårt blikk? Med fantasiens briller er ingen halvt så chic. K l aggåill Allegretto — I.r&WFLIEW-WW= n -^r "M•11.n •nnn • • ••nn •n• n ••11M n Il".MIMOD =II Iffir 11If . Mf MI - OL. Ml bad raW1,?:: 1.11 . • EMIMMI. • Refr.: Vi har vår egen lille verden o. s. v. Mammon-Ra, 1931. Og kagga lå i kjeller'n, og kagga den var full. Så kom e' lita lerke og hakka sig et hull. Og dråpene de rullet, til slutt det blev en dam og lerka så sitt snitt til å få en liten dram. Refr.: En dram sånn- dann og wann, \ i den tar vi alle mann. En skål for lita lerke som kaggehullet fann. Den tar vi alle mann! Og kagga lå i kjeller'n, og kagga den var full, og lerka gikk til alka og hviska om et hull. Og alka drog på smilen og sa: «En dram er go Jeg følger dig til kjeller'n, men jeg må mins Refr.: En dram sånn dann og wann o. s. v. 42 43 SPIRITUELLE PSALMER Og kagga lå i kjeller'n, og kagga den var full, og alka gikk til grisen: Jeg 1 vet et lite hull bli med mig ned i kjeller'n og ta en dram du me'. Ja vel, sa fyllesvinet, men jeg må minst ha tre. SPIRITUELLE PSALMER Under bondens ager. Moderate Refr.: En dram sånn dann og wann o. s. v. Under bondens ager snedig skjult i jordens skjød, ligger trinn og fager Og kagga lå i kjeller'n, og kagga den var full. en potet som død. Og grisen gikk til bøtta og vrøvlet om et hull.Bonden er en listig rev, tar poteten op med grev, Og fyllebøtta gliste; men sa i parentes: «En fyllebØttes drammer noteres må i snes.» gjemmer den blandt ost og kål. Bondemannens skål! Refr.: En dram sånn dann og wann o. s. v. Dypt i bondens kjeller råder gravens dysterhet, inntil bonden selger hele sin potet. I en sekk av spunnet hamp, spent bak bondens geile gamp Og kagga lå i kjeller'n, og var fremdeles full, stiler den mot høie mål. og dråpene, de rullet ut av det lille hull. Bondegampens skål! Studenten lukta lunta og så sig varlig om, — kagga tom. så letta han på kagga, og da blev Bent til Lysholmgården ruller vår potet på hjul, Refr.: der blir den omskåren, En dram sånn dann og wann, brent på sorte kull, den tar vi alle mann. destilleres hen og dør, En skål for lita lerke men står op i ny kulør som kaggehullet fann! som fugl PhØnix bål. fra sitt Den tok vi alle mann ! Akevittens skål ! Merry-go-Round, 1927. 44 45 SPIRITUELLE PSALMER Skål for bondens ager, skål for hans poteter små. Bondens viv er vakker, skål for henne og. Skål for bondens hest og hØi, skål for vogn og seletØi. Skål for den som uten skam drikker Lysholms dram! Mammon-Ra, 1931. D'er liddeli— flaut (Mel.: «Hinky, Dinky, parlez nous») EffiC ffirEF—P Da jeg første gang i mitt liv var tørst, da kom min mor og ga' mig litt mjelk og sa atter-mjelka den var bra. Da hun siden prøvde med vann, så sa jeg: «Takk, jeg ska'ke ha. 46 SPIRITUELLE PSALMER I vannet der bor jo fiskene, mor, vi kan da'ke drekke det da?» Det er liddeli flaut da git å drekke bare men blanda med whisky kan det jo til nød gå men reneste vare smaker best, og reneste vare fyller mest, det må til i storm og blest. Engang blev jeg syk og lagt inn på en kjempeme sal på et hospital, det var magan som var skral. Doktor'n skjønte sletts ingenting, og situasjonen fatal; men saken den var jo enkel og klar: Jeghadde vært reint for total. Det er farlig for magan git å drekke bar o. s. v. Engang holdt jeg på å krepere i Saharas ørkenla Jeg tok det som; en mann skjønt jeg lå på gravens rand. Hvor jeg snudde hue, så så jeg bare himmel, sand. Jeg skjønte jo sjæl jeg tørsta i— hjæl. Da var det jeg bad om litt vann! Det er liddelig flaut da bare git åvann, be om o . s. v. 47 SPIRITUELLE PSALMER SPIRITUELLE PSALMER Siden kan jeg tydelig huske at jeg var i nød engang; Hvor runde er ikke mange ting. tenk jeg lå og slang :/: Mange ting. :/: ut på sjø'n i bare tang. Selv akrobaten gjør krumme spring, Skuta den var sunket til bunns, jeg syntes tiden falt og cirk'len er rund som en kule. litt lang, Og runde penger med runde hull, jeg lå der og fløt, :/: runde hull, :/: det var jo litt bløtt, er det jeg ønsker mig mest til jul jeg svelja og gulpa og sang: mens englene daler i skjulet. Det er liddeli flaut da git å gulpe bare vann, Drikk så alt går rundt i ring. o. s. v. Drikk så du ser runde ting. Bing-Bang, 1925. Runde ring: (Originalmel.: Leiv Tvilde.) Inderlig Hvad er så rundt som en jomfrus kin :/: Jomfrukinn. :/: All verdens glede er rund og tr og rund er karaffelens munning. Vær snild og rundhåndet. Det er sund :/: Det er sundt. :/: Og har du ranglet, så sov kun run En rund-dupp for tingenes runding Drikk så alt går rundt i ring. Drikk så du ser runde ting. Nwinesis, 1933. Jeg er så glad for den runde ring, :/: runde ring. :/: Hvor runde er ikke mange ting, se flasken, dens trillrunde mave. Se druen rund og vidunderlig. :/: Underlig. :/: Min pikes barm, den er rundelig, den bringer mig ganske av lave. Drikk så alt går rundt i ring. Drikk så du ser runde ting. 48 Brobygging. (Mel.: «Rombaksvisen».) Nu fra glass til munn det kunde trenges ja, for den saks skyld, det kunde tren Og så bygger vi da en og jevner ut den ikke med en via — men en aquadukt. 49 SPIRITUELLE PSALMER SPIRITUELLE PSALMER Bro av sten og jern vi bygge skal «ang mass», men idag vi vil forsøke en av glass. Fremgangsmåten er så enkel, og fra før dig visst bekjent, og på leben får du sikkert fundament. Smørevise. (Mel.: «In eleven more month Og så flyter væsken saktelig — nam — nam, mens din munn fungerer som en uttaksdam, ned mot halsens tunnel risler det i store mengder inn gjennem tenners rad, som er din varegrind. Og bassenget til fordeling må vi ha, dertil egner sig jo maven ganske bra. Men i hovedkraftstasjonen svinner kraften ganske bort grunnet falltap — for det renner jo så fort. Drikk kun flittig ut av punsjen god og kald, omdann munnen til et sugeoverfall. Sett så Woltmanns flygel nedigjennem halsen blot en stund, (og) la det rinne på hvert tiende sekund. Men jeg vet et sted trafikken vil bli stor, dithen legger alle sitt rangeringsspor. Der man laster av — privat hver enkelt ganske helt for sig, (men) la trafikken alltid gå den rette vei. Det i lange baner skinner i ditt glass, la det vike ut og gi for mere plass, da du vil nok se at hodets dreieskive rundt vil gå med en million tusen lok'motiver på. Fra «Århøna», — (Bygn.linjens forening.) a. ~Er =r- ~Ersei~ ~a= Vi synge vil om smørelse, men ei om fett og gr vi synge vil av hjertet ut til «Smørekoppens» p Av alle gode smørelser er cocktail aller best, ja, «Smørebollen» må vi ha på smøregutters fest Refr.: For alt som knirker smører vi, det er jo vårt poi og derfor er vi også blitt en lystig hurragjen Hvis gikta skulde satt sig fast, så hør hvad «Det nytter ei med solbad og diet og grineri. Nei, ta en gammel godkjent kur og smør dig trøs hver lørdag kveld fra ni til ti med lunken t Refr.: Og har du fått dig en rival som går dig altfo hos den som du pro tempora har fått for evig da smør kun til ham, smøregutt, ja, smø grundig inn, så blir nok lille donnaen for tid og evig din Refr.: Fra «Smørekoppen» — (Maskinlinjens forening.) 51 SPIRITUELLE PSALMER SPIRITUELLE PSALMER Umpa, umpa, faderulla, fade-radi-rullirei. Umpa, umpa, faderulla, faderullirei. Omkved Fra Chemikerforeningen. Torskevise. Skål! Umpa, umpa, faderulla, fade-radi-rullirei. Umpa, umpa, faderulla, faderullirei. Vårt liv er lek med joner, og mange millioner my — små elektroner, de følger våre vink. Umpa, umpa o. s. v. Men vi kan også feste litt bedre enn de fleste med stemning av den beste til aller siste stund. Umpa, umpa o. s. v. Og atter skal vi prøve på vår vis å bedrøve no'n forbudsmenn, og øve litt gammeldags humør. Hei skål! 52 ••••=011.•=1 n ••••• nn MIMMUI• NIOM= ONN MO= 0•11 M.10= n 10 1 1 n11111•1= MINE al,M1•• n • I•1• ..NM 101•1011111•1 n 1 n 11110•1•11=•• n •1,7 n 11W • n ,1 n 10 n 11 t• M n •• i../M1• •••• n .. s n nn •n •-n . F 7r.« "": Zn9 " ~ "1 :ME M Vi er av edel rase, vårt kall, det er å mase med syre, salt og base og eviggodt humør. «Kongesangen».) -1~.1 "- mw n –=.=:-.—ffir,==adea,ard.. En deilig torskemø svømte i salten sjø så glad og kvikk. Hun traff en flaske som fra sydens lande kom. Elskov det blev ved første blikk, som i sjø'n er skikk. En fisker kjekk og bold, ætling av Tordenskjold, — viden bekjent — solgte den fisk fra disk, blinket så lurt, polisk, gauket den vin med risk til en Bergstudent. Aldri de skilles ad. Fisken vi har på fad, flasken på bord. La vinen strømme ned, la fisken svømme med. Skål nu i vin så rø' for den torsk fra /sjø. Fra Bergstuderendes Forening. 53 SPIRITUELLE PSALMER øl. Det var en god, gammel bondemann som skulde til by'n efter Øl, som skulde til by'n efter Øl, som skulde til by'n efter Øl, efter Øl, efter hoppsasa, tralalala, som skulde til by'n efter Øl. Til kona kom der en ung student mens mannen var ute efter Øl, mens mannen var ute efter Øl, mens mannen var ute efter Øl, efter Øl, efter hoppsasa, tralalala, mens mannen var ute efter Øl. Han kysset henne på rosenmunn og klappet henne på kinn, mens mannen var ute efter Øl, mens mannen var ute efter Øl, efter Øl, efter hoppsasa, tralalala, mens mannen var ute efter Øl. Men mannen gjemt bakom døra stod og så hvordan det hele gikk til. Jaså du trodde jeg var ute efter Øl, så du trodde jeg var ute efter Øl, efter Øl, efter hoppsasa, tralalala. Jaså du trodde jeg var ute efter Øl. 54 SPIRITUELLE PSALMER Han tok studenten i buksen bak og ut av døren ham smed. Jaså du trodde jeg var ute efter Ø så du trodde jeg var ute efter efter Øl, efter hoppsasa, tralalala. Og så gikk han ut efter øl! (Fra Nachspielene.) Psild. (Mel.: «Vingede skarer».) Largo .Gas~ ww.irzr.=.• ••n IONNIMIN.nn •=1 n 111=1 1n INIMINIMMI n 1ffiffile111n ••• :mg= Psild til vor Glaede flyr de salte Vover, kommen til Saede blidt paa Broed hun sover. Hunog saa Drammen vandre nu tilsammen, aldrig vi skille dem ad. Aqua vita, Salten Psild paa Krita, om den var lita, var den god å bit'å. 0, Senorita, kort blev dit Vita, druknet i Synd og i Skam. 55 SPIRITUELLE PSALMER Jaeklar annamme, det er plent det samme. Psild item Dramme. Leve Livsens Flamme! 0, Sanct Arnoldibus, her skal bli et jaekla Hus! Sanctus Arnoldibus! SPIRITUELLE PSALMER Muntre Rhinskvinsfladske! I selve Skabelsen skabtes i Dit Billed de første Pigeben. :/: Siden skabtes andre af rundere Faeilin, ligervis som Fladsken tidt har Form af en B Fra Ark.stud's Broderskab. t))) Den gamle Vise om Fladsken. (Tekst og melodi av maleren Carl Lønseth.) Eg) Brødre og Venner! Før Visen sluttet er, lægger jeg på Hjerte et Ord til en og hver: :/: Om Skjønhed og om Glæder bær tømteFladsker Bud; men vogt Dig for Fulde, den ja tøm den snarlig ud! :I : (Tilegnet Studentersamfundet i Trond Fladske, oh Fladske, Du listeligste Ting— Hvor i al Verdens den rare runde Ring :/: tyende eller trende hverandre sammen fandt. Fladsken på Bordet hun stod dem midt iblandt! :/: Farligste Fladske er Du med klarest Glås — se r jeg Din Aquamarin og Chrysophras, :/: ser jeg ikke lilla Vennens søde, røde Mund uden gjennem Fladskens skjønne, grønne, runde Bund! :/: 56 57 Velkommen til studenterball. Tempo di tango 111•101•.•• n •=1•1,110 I •In . 111.•• nnn n , n 11WW.• 11•ffiM I W.1 n 01•01 , = ••11«, .”.••• ,•• • • • ••• n ••••• n •11 n 1W . M . ffilIMONO n M••• nn 1•11C1.1•=e • n• n ••=11••• • ••• • •••• n •.01 .~,•1•00 n 1 n =1, •••••••••. .n n 1•101. • n •• C ~ C ~ . Y . ffirlIK n ••••••• n.•1• n • n 1, n ••-.••./f .n •nn •n ••• n . — n -•• n — •,.• 1• n •• n 10 • M ~ f n •• n •1 • • Mil• • • nnn • n • n 1 n . • n • . V.M1•• n • ! diffil • n -. I salen flo et streif Studenten Å, lille pike, her er og gid d Hele nat klinge vil 59 EROS Velkommen til Studenterball, til nattens «Fete Plaisir» hvor hjerterdamer uten tall sin glans til festen gir. Din kavaler er stolt idag! Og aller mest av dig. Vi seiler over blank parkett, og i vår lille tete å tete jeg hvisker til dig — ganske lett: / «Her er Studenterball.» Vi ber dig glemme at vi var slemme og lot dig sitte mukk alene hjemme. Det var for bygge' at vi var stygge og glemte rent for kjære dig å hygge. Men når du nu bruker godt ditt blikk, var det ikke verd en slik replikk: Velkommen til Studenterball o. s. v. Oh, Evadatter, din glade latter vi alltid her i dette huset skatter. På første festen som hedersgjesten; gid du vil komme her hver uke — nesten. Kjære, vakre, vene pikelill, alltid her imot dig klinge vil: Velkommen til Studenterball o. s. v. Ved innvielsen oktober 1929. 60 Jum jum. La oss på jum-jum, synge litt jum-jum, studentervis jum-jum, jum-jum, til Quindens pris, jum-jum, jum-jum. Da a' var i paradis, — — — stal a' epler og sa: «Spis!» Søtt forførende hun sang: «skal vi gå på epleslang?» Gabriel, han stod på lur, han var både tverr og sur. Og han sa: «Din epletju'! Hagan stenges klokka sju! Evamor, nå er 'e slutt!» og så blei vi sparka ut. Neppe var vi utafor, før hu' stal av Samsons hår. Siden Josef føle fikk Evas vem'lige trafikk. Da Sokrates kom hjem en natt, slo kona vatten i hans hatt! 61 EROS Kleopatra, hun var så skjønn, Antonius elsket hun i lønn. Alt uti fra Evas tid kvinnen dyrkedes med flid. Men du ser at galt det går, når Eva styrestangen får. Vokt jer derfor, Broedre her, jum-jum, jum-jum, jum-jum, På vakt mot Quinden alltid vær! jum-jum, jum-jum, jum-jum. Fra «Omega», (forening av elektrostud.) EROS Roserne var røde, Æbleblomsten hvid dengang da jeg traf dig. O min egen søde du var kær og blid, jeg er din Slave — vil du mig have. Refr.: Kære Mathilde ak om du vilde engang blot modta' min Kærlighed så varm, trykket mot min Barm af min stærke Arm; ak du min kæreste Pige vil du mig sige om jeg tør håbe min store Kærlighed ej blot er dig til Besværlighed. Siden i September så jeg dig såvidt. Gud hvad mitt Hjerte slog. Og først i November gjorde jeg visit. Jeg vilde si det, men snubled' i det. Refr.: Kære Mathilde — Ak om du mig lovet, kære søde du, engang at blive min. Men jeg har ej vovet, og ej heller nu, min lille Pige, tør jeg dig sige: Refr.: Kære Mathilde — — 62 63 EROS EROS Serenade. (Mel.: «Mareheta».) === ln ffig...1fflf " MP: = EL nmffie N= OM ••• 1•• Mal iffilrffilINM 10.,• Alle søte Trondhjemspiker (ja, vi er no'n ganske få) vet at mange studenter liker sammen med oss å få gå, 1 1 1 101 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 / og det synes også vi, for vi har så god en tid, og det har jo og studenter, mens de på eksamen venter. I Jeg ber dig, min elskede, lytt til min stemme som bever i lyst og i gru. Jeg tør ikke huske, jeg kan ikke glemme, mitt liv og mig selv det er du! Jeg står her og drømmer i vellyst og smerte, jeg trykker et kyss på din munn, jeg drukner min sjel i ditt bankende hjerte, jeg lever et fattig sekund. Din munn er så rød og så ørn var din latter, din hud var så kjølig og myk. Jeg eiet dig engang, og da vel du fatter at lengselens brand gjør mig syk. Jeg lenges, jeg lenges — og ene jeg går her, det hulker så sårt i mitt sinn. Jeg lenges, jeg lenges — og ensom jeg står her, min elskede — å slipp mig inn! Bing-Bang, 1925. 64 Jeg er fjorten og uskyldig ganske søt — det har jeg hørt. Jeg er formfullendt og fyldig og har øvet mig i flørt. Åsså traff jeg en student, åsså bad han mig så pent om å møte mig på hjørne, og han sa det så forførn'de. Asså gikk vi promenade åsså var det måneskinn, og han hadde sjokolade som han stakk i munnen min. Åsså bet vi- hver sin gang, siste biten va'ke lang, og hans munn kom til å klebe ved min røde sjokolebe. 65 EROS EROS Åsså bad han mig i Palmen og der drakk vi og blev dus, åsså blev jeg bedt på ball me'n, og der kaldt'n mig for «Pus», — og da blev jeg kraftig rø' 11 I tenk jeg tror jeg skulde dø! men han tok det kjekt i grunnen, tenk han kysset mig på munnen. ti For hennes skyld. Tempo di valse •111ffil -n 1 n %.•I~G111 1n 100•1011819 =1 n 11..... n •nn •=1E~... n ••n /.10.~1,1111=~ w"="1""•~W.M Og vi gikk på samfundsmøte • mangen gang om lørdagskveld, og der var det mange søte, han var søtest likevel. I debatten var han med men så blev han pepet ned. Hvorfor gjør de det bestandig? Han som er så kjekk og mandig? Når de andre går og turer går han aftentur med mig. Min veninde går og sturer og hun syns jeg er så lei. På en mørk og ensom vei begynte han å fri til mig, men jeg ba'n om å vente, og da sa'n tøisejente! Når han hadde fått eksamen skulde jeg få lov av far til å si mitt ja og amen til å skjenke ham mitt svar. Men vår lykke hurtig svant, da eksamens dag oprant, var han ei av dem som slumpet til å stå, nei tenk han dumpet. Cassa-Rossa, 1929, 66 Pikebarna alltid har hatt makta. Vi blev kun de jagede i jakta. Vi har intet valg når piken mener at vi skal skaffe dem et stort studenterball. Og vi lærer dansetrin for hennes skyl barberer så vår kinn for hennes sk fukter vårt hår med pomade går i gåsegang for hennes skyld synger så en sang for hennes skyld spiser is og drikker varm chokolade. Vi danser blind og døv for hennes skyld og ler av hennes tøv for hennes skyld går måneskinnspromenade. 67 EROS EROS Glemme søvn og blund for hennes s Kort sagt: er på ball for hennes skyld kysse hennes munn for hennes sky og river i 1 /2 for hennes skyld. hvis hun da ei er for myndig. En student gjør nemlig alt for hennes skyld. å bli for hennes skyld a om Be min til evig tid for hennes skyld. Hun har sikkert syntes at det drøiet Vi gjør nesten hvad som helst for he og var ikke netto!) så fornøiet. (Ved Studenterballet høsten 1930. Men så vant hun da sitt slag: vi har studenterball idag selv om det vel var et knipetak. Vi har stampet vårt bestikk for hennes skyld og stryker i statikk for hennes skyld plystret til middag så lenge, narret kreditor'n for hennes skyld glemt å gå på skol'n for hennes skyld skrevet lange brev til mor efter penger. Vi hvisker ømme ord for hennes skyld og spør a om å tro for hennes skyld hele det gamle refrenget, sier en masse tull for hennes skyld konklusjon = 0 for hennes skyld. Vi gjør nesten hvad som helst for hennes skyld. Vi nu takker alle dere jenter som har laget ball for oss studenter. Og hvis der går for mange år til neste ball du foreslår så vet du skylla den er ikke vår. Nu - v vil i danse det vi kan for hennes skyld helt til lyse da'n for hennes skyld si hennes kjole er yndig. Prøve på å trå for hennes skyld ei på hennes tå for hennes skyld. For det vilde sant å si være synd' De. 68 69 Petter sin tante sin katte. (Mel.: «S(i går vi rundt vin en enebærbusk».) Allegretto Petter sin tante sin katte var død og vi skulde si a for evig adjø tidlig en onsdags morgen. Vi startet ved frokost og alle bar dusk, vi kjørte i drosje og Petter var kusk tidlig en torsdags morgen. Gravølet b'ynte i hygge og fre' med dobbelte drammer på Phoenix kafe tidlig en fredags morgen. På Grand fikk vi pjolter, likør og sigar, men omsider kom kelner'n og sa at det var tidlig en lørdags morgen. Så gikk vi rundt inntil Petter fant på nå skal vi jamen på Høiskolen gå tidlig en lørdags morgen. Så gikk vi rundt auditorium C, men der var ikke no' blivende sted tidlig en lørdags morgen. På salen stod gutta og proffen og sa at vi måtte se til å komme derfra tidlig en lørdags morgen. 73 Livsfilosofi. Til Ravnkloa kjørte vi derfra i bil og der kjøpte Petter en kasse med sild tidlig en lørdags morgen. Og så gikk vi rundt og fikk øl på kreditt og Petter han kom sig da litt efter litt tidlig en lørdags morgen. Det land Amerika. (Mel.: Old Kentucky Home.) Så prøvde vi morsomme steder ifleng. De fant oss med beina i Palmens basseng tidlig en søndags morgen. Så gikk vi rundt om en sint politi, han tok med sig frakken som Petter var i tidlig en søndags morgen. Vi andre kom efter der Petter blev ført, og der hvor vi kom var det kølande mørkt tidlig en søndags morgen. Og klokken blev 4 og klokken blev 5 og da den blev 6 fikk vi lov å gå hjem tidlig en mandags morgen. Nu sitter Petter og skriver til mor for regningen blev overordentlig stor tidlig en tirsdags morgen. Og Petter sin tante sin avdøde katt den døde nå ikke så fryktelig bratt tidlig en onsdags morgen. For dette med katta var no' vi fant på for atte Petter en fest kunde få tidlig en torsdags morgen. Cassa-Rossa, 1929. 74 Vi vil ta en sang for det land Amerika det er langt, det er bredt og det er tyk Og det er så pent at man blir hyste imponans-e og av ærefrykt. I Chikago skyter man småbarn med pisto og man lager dem om til Corned Beaf. Presidenten selv har elektrisk kariol, grammofon og gyllen tollekniv. Nei, hvor det er galla uti Amerika. Der er bøfler, mokkatøfler, onkel To Vom, Harold Lloyd og Minnehahaha. 75 LIVSFILOSOFI LIVSFILOSOFI Vi vil ta en sang for det land Amerika, der hvor alle indianere blir født. Nesten all kultur kommer nettop derifra, også alt hermetisk svinekjøtt. Fra Amerika kommer moratorium, og i selvsamme land Amerika hadde Edison sitt laboratorium, hvor han fant så jævli' mye bra. Aik 4, • nn Nei, hvor det er galla D 0 uti Amerika. n ffii,---,• ionalininameimmmalatmumaemieunenomme — . 1 1~inr...=11 1. . Der er bøfler, mokkatøfler, onkel Tom og kaptein Vom, Harold Lloyd og Minnehahaha. To brødre gikk engang til sjøs med skonnertbriggen Fido. Vi vil ta en sang for det land Amerika, Alexander var den enes navn, der er forbud, men mange smuglere. den annens var Margido. Der hvor Washington aldri løi for sin papa, mens han hugget ned hans pæretre. Og begge kom til Frisco by I Amerika hvor det lyner så besatt, efter første tørn til vanns. der tok Franklin og ledet lynet vekk. Alexander i en kirke gikk, Am'rikansk lakserolje virker så probat, Margido drog på dans. Rockefeller er fremdeles kjekk. I Zansibar bandittene Nei, hvor det er galla en liten skibsgutt vilde henge. uti Amerika. Alexander reddet guttens liv, Der er bøfler, mokkatøfler, onkel Tom og kaptein Margido tok hans penge. Vom, Harold Lloyd og Minnehahaha. Og skuten Fido fikk en last. Mammon-Ra, 1931. og lasten var konjakk. Alexander stod til rors så fa Margido lå og drakk. 76 77 LIVSFILOSOFI Så kom de på sin lange reis omsider til Torino. Alexander skrev et brev til mor, Margido gikk på kino. En natt gikk kokken overbord som han stod ved vaskebaljen Alexander Øvet redningsdåd, Margido fikk medaljen. Så vilde deres gamle mor dem en Trondhjemsnål forære. Alexander bar den på sitt bryst, Margido lot det være. Så satte de for England seil, men skuten Fido hvelvede. Alexander kom til himmelen, Margido kom til England. LIVSFILOSOFI So ro, byss, byss tralleralleralleralle. Bæ, bæ bukken! For Lillegutt skal bysselalle. (Reciterer :) skumringen skal vi oss riktig k I og granske Lillegutts sjeledyp. Der vrimler det mange små sty hist et kompleks og her en nevros Det første verset i denne legende hør efter, kjæreste Lillegull: Hvad solskinn er for det sorte muld, er seksuell oplysning for muldets Asbjørnsen og Moe de var to sublimatorer. Vi har gjennemskuet dem, vi moderne morer. Cassa-Rossa, 1929. Askeladd var fetischist Psykoanalytisk vuggevise. Bukken Bruse var sadist (Originalmel.: K. Drage.) og Tornerose fikk tæring ffil n EIM av erotisk underernæring. • • n •1 n 111.10ffi n 111. ••11 n 1 nnnnn ••••• n ••••• n •••% n••n•• 1M. n•••• .=====ifflf nnn ====ffil= nn ANBIle= MI ...1=1101"•r . «Bæ bæ lite lam» har du hørt sånt tull. Hemninger som sier seks, typisk animalkompleks, mmow n emmermalim 4, « n 1= n =5/11l .1 søte Lillegull. MII n 1”..«11 n 1•11M.1•011~0n 111MMINMJNIMM "..". 0/L:= Nar e Hvis Nussemusse-gutt vil sove og ikke skrike, stakkars kroken, skal mamma ganske sikkert love å lese hØit for dig av boken. 78 (Synger:) So ro sov godt, drøm så søtt om Freud og Adler. 79 LIVSFILOSOFI Tidsspørsmål. Byss, byss det var to herrer uten frykt og dadler. (Retiterer :) Hysj barn, din far leser lekser. Ligger du så vondt da, stumpen. Mor skal hjelpe dig og ta bort den mindreverdighetsklumpen. Blev det bedre da? Bestefar går efter plogen, bringer poteter og korn i hus. Far din han går i skogen og veider Ødipus. Søster din har sex appeal bestemor er litt senil, og tantes elskere skifter mens bror din sublimerer sine drifter. Den gule fare. (Mel.: «I'm always chasing rainbows».) Solen skinner vakkert om kvelden, katten har hemninger på hellen. Lammene gresser bak blomster små, Lillegutt, Lillegutt, sove nå. Solen skinner på heia, Libido, Libido, Libideia. (Synger :) So ro, sov søtt du må ikke pille nese det betyr at — --Hysj barn, vær stille mor skal lese. 80 Es .= • n .- weam in. n •1 =MB • 11 n1• , 1101111-” 0=1100• n ••• Gule mann kom med ski for å lære Europas musi Slå den store kinesiske tr Mot Port Arthur han Jeg ser i rusen av m lande ruinert av oss, havne hvor sjømenn blir s og hvite som frykter for 81 TIDSSPØRSMÅL Refr.: Jeg er den gule fare Shan-chun-chin, det er jeg gult er de hvites hat mot mig vidt går gul manns vei. Snart skal de gule svinge pisken og gult blir de hvite sønners skinn. Hør — gult de gule djevler hvisken om kamp fra London til Peking. Chan-chun-chin. Jeg er den gule fare vi er den nye tidens gule gul-asch. TIDSSPØRSMÅL Rocamboles vise. (Mel.: «Valse des Ombres».) Tempo di valse n •n ar"«. •=å1 nn••• nn 11~111 MO! 10=101 nn .. Refr. ffiN,l1M n n 11=1,77111M. ~111 n .6n 11Mr n 71 n .1 l n n =WIREN' n = Ma. ON« • n • n 1n , .11.11011 nn .. 1101011 n ,.. 1 MON ".n 1101M 1I n 110 111= 1E" 111111 n 1 . 11,« ONN ,ffiffill= En arme skal bli sendt ut ifra Chang og gi verden det guleste skinn, •n • n imt• n •••• n ••- n •ffilr og hver pike skal 9klæ's i papir so n • og dessuten ha tærne i bind. Skjevt skal de skule til hinannen. •n•n Pisk skal de alle ha • og en mengde hvite geishar' -••r5ff • n •^..r n •n •• nn • n • n• • nnn • n • n som synger stille Rah-ta-Tah. I Refr.: Jeg er den gule fare o. s.m v. bl Gule kvinner fins nok Je av på Hoanho, men de hvite skyr alt som er gult ved Men jeg lurte en missis som jeg bedrog o for med sminke blev farven helt sk og Jeg ser i rusen av min opium: (Dett Det hele kom frem til jul. lyder så:) Jeg blev avsløret helt og fullt for gutten han var steika gul. Jeg Refr.: og Jeg var den gule far,og o. s. v. = 0n 1 n ••11å :=1= 1 nn n 1.1ffiffil •1•01 n • ffil .1 n ffi 10 n • n . n MOMM/M/M 1• nnnn• NRK Mf Ml.. 1 n 1 4. R n 1•,. =ON 11 effii " = ,n n M•11111MM 10 n 1• .1~71. n 1...2•1•M =1 1 01•, 1 •ONE • • 0=00. n ,001.1.11../~ n ••11fflb., n • n • -••• n •" Rah-ta-Tah, 1921 82 83 TIDSSPØRSMÅL Men i Bois Eau de Cologne jeg hadde en grusom duell med greven av Bleau de Flakogne comtessen hun ropte: «Farvel». Mitt liv er urolig natt er som dag mitt eventyr det er utrolig livet er kort: «Baccarat». Derfor jeg tømmer et beger på galgenhumør. La myrde, la dolke, la brenne på bål! Rocamboles skål! Baccarat,1917. Flåtebesøk. TIDSSPØRSMÅL American boy alltid oplagt til halloy. Selv om havet det går høit så gir han fa'n i skum og sprøit fordi han tenker kun derpå når han neste havn skal nå der hvor pikerne ham venter, tykke, store, tynne, små. For dem har vi kjær dog ei like meget hver for det beste, ja det er ja hør nu her: (Yankee Doodle's vise.) (Mel.: Temptation Rag.) Presto WIl ' EffilOffirarl••• n •nn •• n •n =11101 n 1“1011,01 ..m. n •=101MM111.101•~11• n •• !Or :Frmse—m—..-ImEmram:ermffirrimrs V... , Ez-tu"—ar. Refr.: Nei ingensinne kan man slike piker finne som de norske, de ifra Kristi hvor de bedåre kan en sj man kan oss nok vårt spro når: «Yes!» var alt hvad som Selv efterpå, når vi kom ned t we tenkte alltid på Norway yes God you bless Oh-h-h! ~ Vi seila op. , '"« " E "iirl•V I :ra ". .r. h , = 1,1W Mialær 9=17=F ,•• nn ••1•11”11. American well ja her har dere mig selv, jeg har fartet rundt i verden fulgt av et forbanna hell. 84 Inntok by'n i sluttet tropp, alle fant sig straks den rette, selv hver blankskurt niggerkropp. BygdØ Goddam blev besatt av uncle Sam. 85 Ir— TIDSSPØRSMÅL Og de nekta vårs å bile, men så tok vi hest og trille, det blev moro der vi kom. Yankee dans og vin og flom, hvad var kronen mot en dollar, pung og hals var aldri tom, til klokka ett da det blev en snar retrett, men på brygga stod de tett og vinka hett. TIDSSPØRSMÅL Hadjet—Larschens vise. g INN~ = nnn ^ •1[709 n IP,111.1• nn •11•• w Refr.: Nei, ingensinne o. ~m =11 =l 5 ,= ffl__ " .." s. v. Pressen, you see, klaget dypt og bitterlig. Malte ut hvad det kan bli av slik varme offentlig, =1 n • nut ,~ n• Ønsket oss well to America and Hell, g 71 n 1,1101,1CTIMM de 1 ffl men selv om vi blir borte, kan det nok bli hvite og sorte merker efter oss for det. Ja, De skulde bare se det var sorg og tenriersve da vi gasta drog avsted. Vi stod på dekk mens de vinka i et trekk, I Petrograd aa, I love ju, aa, come back jeg slo min til vi var vekk. Jeg lette e da blev je Refr.: fant en g Nei, ingensinne o. Jeg s. v. og dannet mord Rah-ta-Tah, 1921. n ffi ~ 1••• 1 .d1 ~ 86 87 TIDSSPØRSMÅL Vokt Dem for Hadjet-Larschen, nu er han på ferde her. Har De en svigermor om hvem De kanskje tror at hun lenges vekk fra aspirinen og massasjen? Kom blot til Hadjet-Larschen, han hurtig setter englevinger på. Et muntert blikk man sender: «Kondolerer, kjære venner.» Og så kan De fornØiet atter gå. Blandt Stockholms «upper ten», der var jeg meget vel tilfreds, jeg fikk en stor og svært innbringende kundekrets. Man annonserte med mitt navn, ja, se nu bare her: «Av Eskilstunastål Hadjet-Larschens kniver er.» «Hans strikker er av Petter Carlsons prima hampesnor.» Ja, overalt mitt navn man så, og folket sang i kor: Vokt Dem for Hadjet-Larschen, nu er han på ferde her. Er Deres skredder tverr, er han Dem til besvær, står han med regningen og sperrer Dem passasjen? Refr.: Kom blot o. s. v. TIDSSPØRSMÅL Fra alle hold man ber mig hjelpe Abrahamsen til å komme hurtigst dithen hvor en drink nok smake vil. Vokt Dem for Hadjet-Larschen, nu er han på ferde her. Har De en tante som Dem sikkert gjerne kom til hjelp med arven dersom det er smått med gasjen? Refr.: Kom blot o. s. v. En dag forsøkte jeg å dolke ned hr. Jelstrup frekk, men han var mig for tykk, min kniv satt' sig fast i spekk. At der skal kule til en trønder, var mig ei bekjent, men nu jeg straks fikk femten revolvere til mig sendt. Da Madsen hørte dette, foreslo han fluksens Duus og tilbud strømmet inn fra alle dem som vil ha hus. Vokt Dem for Hadjet-Larschen, nu er han på ferde her. Har De en leiebo'r om hvem De kanskje tror at han lengter veldig vekk fra loftsetasjen? Refr.: Kom blot o. s. v. r,- 1) 0°oflJazzz, 1919. o° 0 0 I Norge har jeg virket blot i noen ukers tid, men herregud hvor fint forretningen kom på glid. Fra HØires landsforening bud på Tranmæl støtt jeg får, og Stang har bedt mig sørge for at Gunnar Knudsen går. 88 O „0 o 00 u- (D() p 0 oo 1( Go a" 89 TIDSSPØRSMÅL Nakenkultur. ir SiNçsAK.P, IVAKtu-Çut__-ruR -ro INTERNATIONAL WORLP "1.11111/1111~111~i." 1 11 (Ung mann) FØrenn Adam og Eva blev fristede og spiste av kunnskapens tre, var det liddeli gØi å være naken, det var ikke no' så morosamt som det. Men de blev ualmindelig syndige da de så hvilken vei dette bar. De iførte sig tøfler og fikenblad, skjorte, panamahatt og skobespar. Deres synder er nu annulerede, piff, paff, vi er hvite som sne. Det er liddeli gØi å være naken, det er ikke no så more samt som det. (Gammel mann) Det er umiddelbart vederkvegende, vår kulturs geniale icM. Vaskeriene har spindelvev på døra, og skredder'n min har hengt sig i et tre. 90 L TIDSSPØRSMÅ Vi blir ikke ophissede seksuelt ut av noe av det rare vi får se. Det er skrekkelig gildt å være nØ det er ingenting så koselig som de (Dame) Det er'ke tale om huller på strøm ingen hatt som blåser av i storm. Har vi nakenkultur, blir det ald for soldatene får ingen uniform. I begynnelsen var det generende, jeg var blyg og slo Øinene ned. Men d'er spennende, tenk å være det er intet så bedårende s (Gammel mann) Du forvillede, syndige pike som vandrer sørgelig påklædd om. Lyd den stemme som brøler i d klæ dig av og kom, oh, kom! (Ung mann) Gå kun uforsagt, uten klædedra i din manndoms fulle prakt. Det er liddeli gØi å være naken. Var det ellers no' du sku' ha sa (Dame) Men det er vemmelig med sånn hØ om jeg så ska' si det sjæl. D'er så vondt å være kultivert for da fryser vi nesten glugg i hjæ Nemesis, 1933. 91 TIDSSPØRSMÅL Omsetning og avanse. (Med mellemrum.) Moderat° n " .= Mil.01r710 ANM n" -n n - -ralanZa ad lib. 3 ad lib. TIDSSPØRSMÅL Om Wildenvey de sier a :/: med mellemru Men Herman svarer at skjær :/: med mellemru Og biskop Lunde sa: «Gå bare ned en da' se styggedommen på Palai Folk fulgte straks hans v nu si'r de med et b Stor omsetning! Veldig ••n -n Offil n I• • 1n n • nn •IM OWE,LIO,M, 1n 0 , 01== ,_. 14•n1 n .dy" 1• nn ••1 n 1: .; , 011.• Man søte piker også opi T :/: med mellemru ' ... ."= n ffina Og selv en ung stud ==r2erjez n :/: med mellemru Nu krigen endelig er slutt, og prisene går ned Blir fristelsen for ster :/: med mellemrum. :/: :/: med mellemru Og alle puster lettet: «Det er herlig å ha fred!» Især når pikens dr :/: med mellemrum. :/: :/: og med melle Hver skade repareres, hver en mann arbeide Men hvad jeg sku' ha s :/: med mellemrum. :/: å — ta dig vel i akt: Men av og til de hviler, og så streiker de så smått Jeg kjenner en som flu :/: med mellemrum. :/: Han svermet i det blå, Når hver arbeider går, og følgene blev — små: fabrikkene jo står, Stor omsetning! Liten av det holder smukt hinannen i balanse, Rah-la-Tah, 1921. man kunde godt tro at VE RDI de har som motto satt: PO5T Liten omsetning! Liten avanse! ONNW, I hovedstaden prestene, de jager synden :/: med mellemrum. :/: De sier det er umoralsk å kysse i en port :/: med mellemrum. :/: 92 bort 93 Ren rase. Meget rolig •Lr= -] På bryst, på rygg, på de nØkne tær, til siste plass oppå skallen, gror lyse krøller i hytt og vær er man av viking fallen. Så bit i skjoldets rustne kant, og bit i gress på bakken, til hevn for alt det blod som rant som tusj på tegnefrakken. De kjekke herrers legion skal pannebrasken knase, og smelle av en stor patron på de pygmeers rase. En havfru op av vannet steg, hun spådde Sinclair ille, men det var bare bØrneleg mot en pygme at drille. 95 IDRETT Hvem seilte først til Amerika? Det var de kjekke herrer. Hvem seilte hjem igjen derifra? Det var de kjekke herrer. Med birkebein og fenalår og sint så sværmod stinger, det unge Norge samlet står når vekkeklokken ringer. Næmesis, 1933. IDRETT Refr.: Hurra! Hurra! Hurra! Hurra! Pokal Jeg har løpt og løpt og løpt og løpt og hele da'. Ja, hopp og kast og løp og dra og tren var gal, så ska'ru sjå du får dig å, en jævla stor pokal. _ Sportsidiotens vise. (Mel.: «Charlotte».) Raskt tempo Du har vel hørt at Amun til polen, for det var for langt og nu ska'n hyre Charles Hof og henge på 'n til polen og til Å være litt i frisk luft og hopp er moro, get, foruten at d'er Refr.: Hurra! o. s. v. Og Hau'ern, han kan løpe så for kommer 'n borti løipa, er og seksti tonn med sølvtøi har 'n Men veit De at 'n løper time Å løpe fort og svette så sneen er moro, get, foruten at d'e Refr.: Hurra o. s. v. 1923. Charivari I diskos, kule, slegge, spyd, i hekkeløp og sprang har jeg vært verdensmester i det siste gang på gang. Jeg løper hele da'en lang, den treninga er fin, om natta har jeg mareritt på sengehesten min! Og Elsterparken hundre og nitten ganger rundt er moro get, foruten at d'er sundt. 96 7 97 IDRETT IDRETT Vandre, vandre ut i Guds fri' natur, sportsvise. det har git os mandig og fin figur. Hver søndag vi motionerer, til Lade vi spaserer, r-EWER=F:=E= med energi klarer vi irmE.,,EEE 5— "EE5 1 strabadserne med bravour. Åtti-årenes (Mel.: Daisy Bell.») ø, ", ass7 2 - - §~ Ungdommen lige fra Arilds tid, Arild, Arild! higer mot idræt og kappestrid, det er saa mandig at gid! Kroket, kroket, det er en herlig sport, dertil kræves træning av bedste sort. Toddy maa aldrig smages, og wienervals forsages. Det nytter knapt at træne slapt naar det gjælder en kroketkamp. Landtur er ogsaa en ædel sport, landtur, landtur! Bare den ikke blir drevet haardt — da er den sidste sort. 98 Sporten er naad til et høit niveau, heia! heia! Aldrig maa sporten bli plump og raa i skihop man aldrig maa staa. Kvinder, kvinder maa ikke slippe til. De maa bare gjøre som manden vil, og marschkonkurranse maa de aldeles ikke gaa i. En kvindes dyd er hjemmets pryd, og maa ikke staa paa spild. Kugler at klinke og keglespil, kroket, kroket, hører den rigtige sportsmand til, og gjør ham venlig og snild. Glæden, glæden ved at slaa snurrebas byttes ikke med slapfiskens toddyglas Men velociped at ride, paa isen blank at glide, det gir en mand, vips paa stand, blandt kvinder en første plads. Mammon-Ra, 1931. 99 IDRETT Kjekke gutters vise. (Mel.: aStormy Weather».) Slow fox tem o Mffideramoji:' Hu og hei! Vi er kjekke, du og jeg. Kjekke gutter. Drabelige, gett. Kjekke gutter. Vi er en sober bande. Tåle frost, tåle haggelskur og blåst, tåle tåke. Aldri guffen, gett, aldri låke. :/: Vi er en sober bande. :/: 100 IDRETT Rykke stubber op med blader, bark og rot, gett, turne i trapes og bryte av en fot, gett. Sove veldig hardt. Det krever makt og mot, gett. Juberg er hyggelig. Gutta bor under sneen langt mot nord. Det er tappert. Solen skinner ei. Det er tappert. :/: Her er det bare nordlys. :/: Pinadø', gjennem nordagufs og snø gå på hytta. Skjelbreia, gett. Gå på hytta. Det er en nåbel eske. Viddens sang, blodets akkompagnement inni gutten! Tanker går i svang inni gutten. :/: Tyttebærlyng og krekling. :/: Bær mig, mine ski, henover ås og knoll, gett. Bodsbergheias juv og frem til Tempervoll, gett. Bær mig — bær mig ut til Lagmannseters koll, gett. Bær mig fra byens jag! 101 IDRETT Spise tran, fange tyv og pyroman, drikke velling. Bokse lid'lig hardt, som hr. Schmeling. Vi er no'n viltre gutter. Vi er en sober bande. Nærnesis, 1933. Vestfronten. Rolig . L4 f • 9 Mellemspill: v VV (Johannes) : Her på Vestfronten har det vært krig i mange år. D'er et under at den ennu står. «Intet nytt» sa han Remarque. Han må vær' en artig knark, går. som her blir mere nytt hver dag (Mathæus) : Arkitektene slåss. Kunstens vei er tornefull, det er mye skrik og lite ull. Noen vil ha fronten bak, oktogon med kuppeltak. Resultatet er omtrent lik null. 1 02 103 YRKESPOESI Dyre Vå, Nico SchiØll, Kvidbergskar og enda fler, de har brukt op flere tonn med ler. De har hengt i dag og natt, modellert så leira skvatt. Sju apostler og en fariser. (Johannes): Men æ YRKESPOESI Alle: Tore Hund Kongespeil — Helge Thiis — Macody Lund Ad Quaderaderaderatum. (Mathæus) : Men Johannes er blid, for han er en heldig gris: Han er kamerat med Helge Thiis. e ækt (Johannes) : Sku'n ha hørt på no så frækt. Tenk å ikke ha respækt! Dem e' kopiert, men æ e' ækt. (Thomas): Stakkars Andreas er modellert av Dyre Vå. (St. Denis) : Så han er så. nå bare så som å Han har bare 8 tær — — — og så har'n e' vorte der, e ækt under kappa har'n ulltrikå. (Andreas): Vi er begge to av gammal gotisk Hør på Thomas, da De! Du kan bare pass dig sjæl!! (Andreas): Du har også din Akilleshæl. Hør der ringte klokka to. Han har skjorta att og bak Ja, da går vi jaggu ne'r. og så mangler'n skjorteflak, D'er på tide vi tar frikvart og på hue har'n potitskræl. En blir lemster av å stå. (Thomas): St. Denis ta hue på, for apostlene skal ut og gå. Men Mathæus er fin, Næmesis, 1933. han er polykromerert, ellers er'n litte grand genert. Han er Schiøllgjort, som De ser (sånn litt ovenfra og ne'r) begge skuldra hans er godt vattert. 104 105 YRKESPOESI Funkis på landet. Lett og morsomt maffinFirmeneF Ni FE iFxra -"V Refr. n"-r-nn ""»EL7-,==s--nE YRKESPOESI D'er så praktisk med Funkis på landet, og så enkelt og stilfullt og bra; Så moderne og så greit skjønt det kan være leit at av og til det blir litt smått m De veit: D'er så praktisk med Funkis på landet, men vår stall blev for liten og trang, så tok vi gampen og kjørte på hestmar en ponni vi kjøpte oss iste'n. Og bedre byggeskikks-prinsipper er brukt så fjøs og stall og våning ligger i flukt. Da går'n til far min brente helt ned ifjor, Ja, for budeia kan det om mårran væra så tok han helgeklærne på sig og for nu når kua har sin bås i værelset ved til byen, og kom hjem med en Funkis-arkitekt, D'er så praktisk med Funkis på landet, som har bygga gården op igjen i Funkis-stil og slekt. og så enkelt og stilfullt og bra; D'er så praktisk med Funkis på landet, Så moderne og så greit og så enkelt og stilfullt og bra. skjønt det kan være leit Så moderne og så greit at av og til det blir litt smått m skjønt det kan være leit De veit: at av og til det blir litt smått med plassen, men med Funkis på landet, D'er så praktisk De veit: soveplassen er ordna galant D'er så praktisk med Funkis på landet, med store uttrekningskøier, og grisen vår ha og så enkelt og stilfullt og bra; sin køie på veggen over far. og rosemaling som før var så vakkert og flott, er en forgangen saga blott. På låven syns jeg det blev lite med plass Og kjøkkenet med stabbur er kombinert til høiet var det rum til bare et lass, og der er også hønsehuset plasert. men det er bare praktisk. Det skjønner jeg Nårjo vi nu, skal ete dugurd så liketil det er, for i fjøset er det bare bås til akkurat ei ku. for på bordet har jo høna gått og lagt et egg 107 YRKESPOESI YRKESPOESI D'er så praktisk med Funkis på landet, Han Wedel tØrn'te komma hit fordi han vei og så enkelt og stilfullt og bra; der han sitter lunt i stua hos sig sjæl, Så moderne og så greit at på Øiane han skaffa vårs e kulda st skjønt det kan være leit hvis'n kom hitop, så fraus'n glugg ihjæl. at av og til det blir litt smått med plassen, men Refr.: De veit: D'er så praktisk med Funkis på landet, Tenk om Norge hadde fått ei øi som lå litt leng men nu blir det likevel litt for trangt, der hvor negrane går stasa ut med fjør, så nu skal mora mi settes på legd av, den grunn der hvor pigebarna ikke har så meget som at kua skal kalve om en stund. og hvor man får se sola før man dør! Mammon-Ra, 1931. Refr.: Tenk om Norge hadde fått ei Øi som lå litt lenge der hvor negrane går kjasa ut med spyd, der hvor pigebarna ikke er så nØie på sin dy og hvor livet kun er glede og fryd. Refr.: 6 ~~...fie=r-ig=17="79:-Wrffilh-r? Tenk om Norge hadde fått ei Øi litt mindre langt m nord, der hvor negrane og negerinnan bor, der hvor tØiet e' litt tøielig og buksa e' ei snor, Jeg var engang måker i et fjøs med 86 kjør. om du mist' a, så gjør det ikke spor! så De skjønner vel at jeg har måka før. Refr.: Det ern'te småtterier det som slike kuer står og gjør, men det er itno mot Svalbard når 'e snør. Refr.: Det er trist her i nord like ved den kalde pol, her hvor ikke engang potteplanter gror. Her er svart som natta dagstøtt for 'e skinner aldri sol. Derfor lengter jeg hjem til far og mor. 108 109 Aksjemeglerens vise. (Mel.: «Sikke han kan —») INIGLISMIE~la SE= mE=:-. Jeg er aksjemegler, jeg, det kan De vel se på mig, jeg har vært en herre, nu er jeg det ei. Jeg festet høit med kvins og skum inntil en venn fra Sodium mig minnet på jeg skyldte ham en sum. «Kursen går ned, den da-da-daler, gi mig beskjed om du betaler.» «Tull og tøis,» sa jeg og ilte, jeg mente bilte, til grand supê. Kursen går ned, den da-da-daler, gi mig beskjed om De betaler, overalt man litt mistenksomt smilte, kursen går ned, den da-da-daler. 110 Søndag var jeg millionær, hadde bil og silkeklær, tær. Mandag var det ikke fritt jeg begynte skjelve litt, og på tirsdag var jeg helt fallitt. Kursen går ned, den da-da-daler, det haster ei med at jeg betaler. Mine kreditorer raste, de fløi og maste, jeg svarte blott: «Kursen går ned, den da-da-daler. Det haster ei med at jeg betaler.» De skar tenner så det skreik og knaste: «Kursen går ned, den da-da-daler.» Min skriv'-maskinedame er nu gått inn i frelsens hær. Jeg har solgt min villa og stampet mine klær. Det eneste jeg ei fikk solgt var aksjene som jeg beholdt, de er bra å ha når det er koldt. Kursen går ned, den da-da-daler, min kull og min ved jeg ei betaler, aksjer jeg i ovnen tender, de herlig brenner og varmer godt. Kursen går ned, den da-da-daler, min kull og min ved jeg ei betaler. Brenn kun aksjer, mine kjære venner, for kursen går ned, den da-da-daler. YRKESPOES I Jeg er falleret fallera, men enda er jeg likegla', hausse- og baisse-notering kan andre overta. Nu går jeg og venter på at jeg snart skal selskap få: «Kolleger, kom i mine armer små.» Kursen går ned, den da-da-daler, stå ei og sved i angstens kvaler. Rekken er blitt meget tynn, De, men det er yndig å følges ad. Kursen går ned, den da-da-daler, stå ei og sved i angstens kvaler. Gjør fallitt som jeg og bli umyndig. Kursen går ned, den da-da-daler. Jazz, 1919. YRKESPOESI Først korn dem med vann og brØ' di, da streika æ bætterdØ di, for hvad er vel stomp og vann da til mat for en fullvoksen mann da Aldri no'n gang fikk jeg slikt traktement. Da jeg hadde erklært streiken, så kom dem jo straks med steiken, den putta dem i mig med gafler tilsammens med to dusin vafler. Aldri no'n gang fikk jeg slikt traktement. Til dessert æ sku ha lompe, så kom dem med brandfolk og pompe, dem sleit så dem holdt på å dåne, men så fikk dem dampsprØita låne. Aldri no'n gang fikk jeg slikt traktement. Men søndagsbiffen var verre, den nækta æ plent å fortære, men tilmed den biffen dem greide, en rambukk fra havna dem leide. Aldri no'n gang fikk jeg slikt traktement. Her kommer jeg fra mitt fengsel forbi er nu all min trengsel de proppet og stoppet min mave så at den kom helt ut av lave Aldri no'n gang fikk jeg k, slikt traktement. 111. 1. 11. lev 'gzail"ft. 112 Så la dem mig ned på ryggen og stelte op rambukk styggen, å jøss det var nifst ska' æ si dæ når klossen slo' biffane i mæ. Aldri no'n gang fikk jeg slikt traktem Tre okser æ åt siste torsdag, den tyske revolusjons-årsdag, det har sin behagelige side for socialismen å lide. Aldri no'n gang fikk jeg slikt traktement. Jazz, 1919. 113 YRKESPOESI YRKESPOESI Erkebispens vise. (Mel.: Nu (aller sneen lett og huld.) Andante con mote Den brede vei som Satan går, blir bredere fra år til år. Han stadig klint blandt hveten sår, og høster sorte får. Akk, menn'sker spår, Gud vet hvem rår, når menn som ei på storken tror og berg å flytte ei formår, ustraffet leve får. I pakt med tidens umoral betviler nu hver liberal at svovelluers helvedkval, hver kjettep smake skal. At slike falske prester skal få virke i vårt hØie kall, det ender nok med knall og fall og evig jammerdal. Men det er no' vi alle vet, at skal man opnå kirkefred så må man først slå fjenden ned i næsten-kjærlighet. Når fjernet er hver falsk profet fra ortodorskes menighet, da blir det fred og enighet i tid og evighet. Charivari, 1923. 114 Når jeg sånn hjem fra gilde går, mig ofte som om alt jeg ser, går sakte op Ja, måne, stjerner, gater, hus mig synes mangen gang de svinger sakte op og ned i takt til d Op og så ned, op og så ned, intet er stabilt nu lenger. Op og så ned, op og så ned, allting går på sine gjenger. Op og så ned, op og så ned er de stadige refrenger. Hei på dig, du og jeg svinger op og ned. som fred ikrig så vel På børsen diskuterer man om aksjer som i pari stod, men nu gå Og en blir fattig, en blir rik, men når franc og dollar, mark og pund går stad 115 YRKESPOESI Op og så ned, op og så ned, intet er stabilt nu lenger. Op og så ned, op og så ned, alle aksjer, alle penger. Op og så ned, op og så ned er de stadige refrenger. Hei på dig, du og jeg svinger op og ned. YRKESPOESI Avholdstaleren. : (i; NINO11001 •••11=20111111 ZiMir= ==11100•11• n ••E = n 1 ri,me 1111•011 N1111111~1 1 n 1 n 1 Refr. (;:r.==rime. i ." Og jeg er elevatordreng, min lodd i livet blev å få hver mann i heisen inn og kjøre op og ned. Og ofte undrer jeg mig på når engang jeg får fred, om kista mi' i grava da skal heises op og ned. Op og så ned, op og så ned, intet er stabilt nu lenger. Op og så ned, op og så ned, allting går på sine gjenger. Op og så ned, op og så ned er de stadige refrenger. Hei på dig, du og jeg svinger op og ned. ~ ERWEffiliE n IM1111 n101 n0 ffillIIME ffilffi 1117111111•111 M110 , =M.M. ..,1.1f 1118 • n Lle 1Z I 1~ ei .:~ r" Ezir~r Charivari, 1923. Vårt folk er arvelig be Selve bib'lens Abraham drakk så det var en ska Med arvelig belastning jeg brennevin og skum og f jeg svam i Refr.: :/: Og ikke bare det, :/ ja, gu' forsørje, jeg kom til Ørje. 1 Og ikke bare det, jeg for derfra med fred, fikk dilla en gang te 116 117 YRKESPOESI En kveld jeg var på dill traff jeg en kvinnelig koloss, og min protest til tross vi giftet oss på Moss. Min kontrapart var goodtemplar, drakk bare saft og vann, jeg meidtes inn i I. 0. G. T., og jeg blev avholdsmann. Refr.: :k Og ikke bare det. :/: Nu er jeg templar, et prakteksemplar. Og ikke bare det, jeg avholdstaler ble', jeg tror på Aarrestad, og ikke bare det. Jeg holder avholdsforedrag på sØn- og helligdag om alkoholens vrak, mot alkoholens sak. Litt brennevin til medisin, jeg bruker stadig vekk, og jeg er ofte syk, men brennevin gjør mig så kjekk. Refr.: :/: Og ikke bare det. :/: Jeg blir så glad, De, rent overstadig. Og ikke bare det. Ja, De kan kanskje se jeg har tatt medisin, og ikke bare det. 118 YRKESPOESI Regningsbudets vise. (:713i2 m, ' ø gafla1 .4ffira - '"* : , P For å få regningsbudcertif må man vær jækla sma optre voksent, det e klart aldri gå inn galt, for da kan man kom å helst me' en sabla far bakfra får man et spa at man bli sjang-sjang Men det verste e — å få re bankinga så fin — at E det en person — vant t gjør æ bare så'n: 1 — 2 (b Æ renne å trampe fra har aldri en time fri å æ får kjæft for at som d'e skylla mi at alt det som finnes har steg siden den gode ti, men æ e akkurat like bli — Men det verste e' — å få rek bankinga så fin — at dem se Hos ein skibskaptein — slår æ som di veit fra før — 2 glas 119 YRKESPOESI Kjæm æ på vandring hos ein student flire'n mæ nesten ut, å hos ei pie som æ har kjent rækkes mæ ein trut som ingen gutt har noensinne sett forut å så e æ kaputt. Reinsle dit bli aldri slutt hvis itj det bli forbudt. Men det verste e — å få rekti te bankinga så fin — at dem sei: «kom inn>. Hos ei peppermø — som bli gla å rø sei æ pinedø — takk for mæ — adjø. (Rah-t a-T ah, 1921.) "1=~7:""'~Fmr. irimovffl-3. —iT,~Esxrair-,== ""M" -iifflomma= BE:=Emal YRKESPOESI I et nyerhvervet land må man ha en puslemann, og den stillingen på Svalbard søkte mang en major og en agent, ja sogar en ung student; men for ingen av dem var jeg særlig bange Jeg var ikke kompetent, nei det var riktig smått bevendt, men jeg hadde venner i departementet. Ja, man må smiske lite grande hvis man vil bli no' her i landet; og disse ord vil folk nok sanne har de først engang gått i vannet. Å ha en mening er'ke dårlig, men den må skiftes engang årlig, og man må ta det hele litegrand vilkårl og ikke gå omkring så gresselig alvorlig. Svalbards største rikdom er en liten kullklump hist og her, og hvis man leter, kan man finne riktig Om en kampesten man fant mellem kullene iblandt blir det stenkull — og man kan'ke mer forla fettgehalten er jo svær, men det er oljen som især reklameres med når tidene er trange. r al= =anm« "*' "' =1 (»~=1,?~El= 111• nn •• n •• ••• nnn n 1, 021 n MIN NOW NIOM Ø.JMNJWIR• Ja ma _~.E'n E ( når ma og disse i ••• n har de fø (;r"onzma—~D.-z-mus 1n Mil=ffiffil n 1•0 n 1 1• 120 121 YRKESPOESI YRKESPOESI drive gruber er'ke dårlig, men de må støttes engang årlig, og man må drive dem en smule mer vilkårlig og ikke grave rundt omkring så gravalvorlig. Amundsen han er en helt, vidt berømt i sund og belt; han har flydd på kryss og tvers heroppe lenge. Men der er jo mange fler, Nansen, Bruns og Eckener som har samlet sammen haugevis med penge for å se hvem kommer først og kjekle litt om hvem er størst; ja, litt kjekling det må til i polbassenget. Ja, man må kjekle lite grande hvis man vil flyve her i landet; og disse ord vil folk nok sanne har de først engang falt i vannet. fly til polen er'ke dårlig, men det må gjøres engang årlig, og man må ta det hele litegrand vilkårlig og ikke fly omkring så gresselig alvorlig. Bing-Bang, 1925. Min far var en venn av den russiske tsar, og min avdøde mor likeså. Og den yndige Olga min elskede var og him'len var deilig og blå. En novembernatt kom bolsjevikene vilde tage vårt liv og vårt gods, og vi flyktet til fots, og vi slet oss til blods nedad Volga i pram uten lods. Og jeg minnes så grant da i Volga vi fant kjære Olga blandt bølgene blå. Og mitt hjerte som brant, trodde ei det var sant, derfor lot jeg a liksågodt gå. En boks kaviar og en gull samovar er det lille jeg har efter far. Det var en gave til far fra den russiske tsar fordi far var en tapper husar. Og på fine hoteller jeg nu går og speller på min ballalallaika. Fra kveld og til morgen jeg synger om sorgen — trallallallallallallalla. Cassa-Rossa, 1929. 122 123 Tilbakeblikk. Noen små variasjoner. (Originalmelodi, komp.: Harald Haugen.) Marcia E rn AdrIMd MNI"T i .~..9•111,41W 11=~...~« ~=• n ••n ••• n • nn -n ( Jubilantrevy vil vi eder by. Nu lancerer vi iår revy nummer ti. Tradisjoner er bra å ha, de har skapt mammon-ra. Men 125 TILBAKEBLIKK Refr.: noen små variasjoner det trenges iblandt, det er sikkert og sant. GjØglernes store misjon den finner vi her, især. Fyll strupene, gutter, og la navnet få klinge utover byen. Sving duskene med et hurra, mammon hurra, mammon-ra! Maxis, Huttetu, hvor er dere nu? Hvor er Baccarat, egentlig nu blitt a'? Jazz er også forglemt, hvor slemt, men bli ikke forstemt. For noen små variasjoner o. s. v. Rahtatah forsvant, minnes kun iblandt. Charivaris sang druknet helt i Bing-Bang. Vekk er Merry-Go-Rounds komikk, Cassa Rossa vi fikk. For noen små variasjoner o. s. v. Allting skal forgå, mammon skal bestå. Dere gir oss gull, til takk serverer vi tull, studenterhumor og sang og klang, og historiens gang. For 126 TILBAKEBLIKK noen små variasjoner det trenges iblandt, det er sikkert og sant. GjØglernes store misjon den finner vi her, især. Fyll strupene, gutter, og la navnet få klinge utover byen. Sving duskene med et hurra, mammon hurra, mammon-ra! Mammon-Ra, 1931. Ungdoms vår. Marcia f_ M•M Mi . . n 1110ME L "O •=11CM.~.= • n L n Mffil (011nnn n •• Det er noe som heter: du skal synge kun i din ungdoms vår. Det er liddeli greit, for d'er ingen som ve hvor grensen for våren går! Når vertinna di b'yner å fyre og det lakker og lir mot jul, da våkner alle studentene og kryper ut av sitt skjul. Det er dårlig bevendt med mammon, m vi finner vel på en rå'! For verden går bare og venter på studenter fra N. T. H.! Det er noe som heter: du skal synge kun i din ungdoms vår. Det er liddeli greit, for d'er ingen som ve hvor grensen for våren går! Næmesis, 1933. 127 EFTERORD Våren 1931 opnevnte Studentersamfundet en kom bestående av Trygve Dag, Louis Feinsilber og Nils Lefring, formann, for å utarbeide «forslag til en visebok for S dentersamfundet i Trondhjem». I april 1935 forelå res tatet av denne komites arbeide i form av et meget omfangsfor hØiskolestudenrikt manuskriptsangtil enog visebok tenes linjeforeninger og for Studentersamfundet. Efter komiteens eget forslag nedsatte så Studentersam fundet en ny komite: John Ansteinsson, Ole Peder Arv sen, Harald R. RØnneberg, formann, med Nils Lefring som «rådgivende» medlem, for å besørge den endelige reda sjon og utgivelsen. Senere har komiteen selv supplert med Odd Brochmann. På grunn av materialets omfang lot sangplanen om en bok til bruk på møter og fester sig vanskelig realis ikke minst av Økonomiske grunner. Den nye komite t derfor selv ansvaret ved å omarbeide og nedskjære st fet til en visebok av langt knappere form. Det prinsipp som nu er lagt til grunn for redaksjon er så vidt mulig å gi en fyldig og dog kresen repre tasjon av de viser som er utsprunget av og i Trondhei studentermiljØ — med de sidespring og sidehensyn so også hører miljøet til. I all sannhets navn må det her være nevnt at det «rådgivende medlem» har tatt sterk avstand fra at «Alle professorene» er satt inn forrest i boken istedenfor «Gaudea m us». Uten det svære, ypperlige forhåndsarbeide som forelå ALFABETISK REGISTER fra Nils Lefring og hans medarbeidere, vilde neppe denne visebok som her ser dagens lys ha kunnet foreligge. Vi (efter visenes begynnelseslinjet). skylder også komponisten Harald Haugen takk for hjelp J 1 65 Alle søte Trondhjemspiker med notene. J American Så fremlegges altså resultatet til doms. Vi har valgt og well, jo her har dere r mig selv 84 vraket efter beste overbevisning, og om vi så har valgt Je Da går'n 106 til far min bre riktig, blir som alltid en skjønnssak. J Fladsk N s For N Føren t O Gule mann kom med skib .... 81 P Har du noensinne skuet en stud dent 38 P Helt ifra Adams 35 tid til nå Her i Yankeelandet 26 P Her kommer jeg fra m P 112 sel Her på vært 103 R Hu og hei! 100 je Hvis N Hør Hør I e h 121 U I I V h V I I A I V I s Æ J 64 m A H. R. R. Da jeg første gang i m L 46 var tørst Det e' just ingen enkel s M 15 væktar 1 r 114 Den brede v N Det var en g 5 man N Det e t synge N En d N Trondheim høsten 1935. a;
