Presentasjon om tater-romani.pdf

Hvem er taterne?
av Anna Gustavsen
Taternes Landsforening
1
Hvem er taterne? En nasjonal
minoritet.
• Et folk som har levd i
Norge i over fem
hundre år. Vi er en av
fem nasjonale
minoriteter i Norge
(taterne,
rom/sigøynerne,
jødene, kvener og
finner).
2
Hvem er vi? Språk
• Vi er et folk med et eget
•
•
språk som heter romani.
Folk som snakket
europeisk romani kom til
Balkan fra Lilleasia en
gang mellom år 1000 og
år 1300.
Språket viser tydelig at vi
opprinnelig kom fra NordIndia.
3
Hvem er vi? Språket:
Kodeveksling/språkveksling
• Romani blir ofte brukt i
•
•
kombinasjon med norsk.
Men kan også brukes
alene.
Tatere i dag har norsk
som førstespråk og
bruker romani sammen
med familien.
Særlig før i tiden kunne
det være praktisk å ha et
hemmelig språk som ikke
myndighetene forstod.
• .
4
Hvem er vi? Et reisende folk!
• Det som først og fremst
•
•
•
er typisk for oss er at vi
er et reisende folk.
Taterne har siden vi kom
til Norge reist for å selge
varer og tjenester til de
fastboende.
I dag er de fleste av oss
bofaste, men mange
reiser fortsatt hele eller
deler av året
”Når våren kommer så
koker det i blodet!”
5
Hvem er vi? Reise
• Myndighetene mente at vi
•
bare flakket omkring og
at vi ikke var til å stole på
fordi vi reiste.
Mange fordommer om
oss. Noen mente at vi
stjal, men vi hadde faste
reiseveier og vi kunne
ikke stjele fra de folkene
vi handlet med. Da ville vi
ødelegge våre egne
reiseveier.
6
Hvem er vi? Kvinners arbeid
• Tradisjonelt reiste vi
•
for å få større tilgang
på markeder.
Kvinner solgte varene
de selv lagde,
mannens varer og
varer kjøpt hos
grossist.
7
Hvem er vi? Mannens arbeid
• Menn har tradisjonelt
•
•
vært både flinke til å
handle og til å drive med
håndverk.
Før drev de bl.a. med
blikkarbeid, fortinning,
arbeid med hest (salg av
hest, kastrering),
reparasjon og salg av
klokker.
I dag driver mange
fortsatt med handel og
håndverk .
8
Forholdet til myndighetene
• Myndighetenes politikk overfor
romanifolket/taterne er
historien om nesten 500 års
undertrykking.
• I 1536 ble taterne ble bedt om
å forlate landet
• Noen år senere ble taterne lyst
fredløse. Hvem som helst
kunne da drep en tater uten å
bli straffet.
• Kirkens nektet lenge både å
døpe, konfirmere, vie og
gravlegge folk av reisende
slekt.
9
Forholdet til myndigheten
• Politikken overfor taterne fra
siste halvdel av 1880 tallet helt
fram til noen tiår siden,
handler om
tvangssteriliseringer,
tvangsplasseringer av barn i
fosterhjem og kriminalisering
av vår levemåte.
• Denne politikken fortsatte på
1900 tallet og hadde som sitt
mål å få taterne til å slutte å
reise.
10
Forholdet til myndighetene: lover
• Vergerådsloven (1896):
Med hjemmel i denne loven kunne
barna tas fra foreldrene.
• • Løsgjengerloven (1900):
•
•
Kriminaliserte den omstreifende
livsform i seg selv.
• Handelsloven (1929) med
tillegg i 1935 forbød tradisjonell
handelsvirksomhet.•
I 1951 kom Dyrevernsloven
med et tillegg om at omstreifere
ikke fikk lov til å holde hest i
forbindelse med
næringsvirksomhet.
11
Forholdet til myndighetene.
Misjonen
• Fra 1897 og helt fram til 1989
overlot staten ansvaret for
arbeidet med taterne til en
privat misjonsforening, Norsk
misjon blant hjemløse.
Misjonen drev både skoler,
barnehjem og arbeidskolonier.
• Med hjemmel i vergerådsloven
fjernet ”Misjonen” 1500 barn
fra sine foreldre. Mellom en
tredjedel og en fjerdedel av
alle taterbarn født mellom
1900 og 1960 ble satt bort.
12
Forholdet til myndighetene:
Svanviken
• Misjonens mål var klart:
•
”Det vi gjør er bevisst å
utrydde et folks egenart,
deres språk og deres
kultur” (sa Knut Myhre til
Norsk Ukeblad i 1963).
SVANVIKEN var en
arbeidskoloni for tatere.
På Svanviken lærte de å
bli bønder og å innrette
seg etter de bofastes
kultur.
13
Forholdet til myndighetene.
Misjonen.
• All sosial støtte og hjelp
til taterne gikk gjennom
organisasjonen, og opp i
gjennom 1900 tallet
fungerte misjonen mer og
mer som statens
”taterdirektorat” inntil
misjonen ble avviklet sent
på 1980-tallet.
14
Forholdene til myndighetene,
Bosetning.
• Samtidig som de
myndighetene gjorde
alt de kunne for at
taterne skulle bli
bofaste, så fikk
mange taterne som
ønsket et sted å bo
ikke lov å kjøpe tomt
av kommunen.
15
Situasjonen i dag
• Mange av
•
fordommene mot
taterne er levende i
dag.
Fortsatt blir taterne
beskyldt for å være
uærlige (f. eks har
ungdom problemer
med å få praksisplass)
• Taterne blir jaget bort
•
•
•
fra campingplasser
Mange har problemer
med å få et sted å bo,
særlig med å leie.
Vi har vanskeligheter
med å få arbeid.
Politiet forfølger oss.
16
Situasjonen i dag: Mot en bedre
framtid
• Til tross for at vi strever med
•
•
•
•
•
mye så jobber vi med å skape
en bedre framtid for taterne.
Vi er aktive med å bygge opp
igjen og å ta vare på vår
kultur.
Dette gjør vi blant annet med
å presentere vår kultur på
museum og ved å delta i ulike
aktiviteter.
Vi bygger også opp språket, og
musikken gjennom ulike
prosjekt.
Vi har også et prosjekt for å gi
taterne et bedre skoletilbud.
Vi er stolte av å være tatere
og ser lyst på framtiden!
17
Vil du vite mer om taterne?
www.latjodrom.no
18