kirkebladet for værøy og røst - værøya.no

Transcription

NR. 1
MARS 2013 57. ÅRG.
2
Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 1 2013
våre feil og mangler skal omgi oss som
en hemmende skigard og stemple oss for
”tid og evighet”.
Vi ønsker ikke å bli ”satt i bås”! Vi ønsker
ikke å ”vasse rundt” med en mangelfull
fortid. Vi ønsker at folk skal se oss, som
om vi ”ingen fortid hadde!”
Skigarden!
”Ein skigard kan ikkje vara evig!” synger
Stanly Jacobsen.
De mange skigardene som er satt opp
rundt eiendommer og hus, kan skape
stengsler for dem som fritt ønsker å ferdes i skog og mark.
Uønskede skigarder
Vi mennesker kan også ofte ufrivillig og
urettferdig få tildelt uønskede ”skigarder”
– stengsler som hemmer vår livsutfoldelse og gjør miljøet trangt.
”Han er slik”, kan kategorisk hevdes om
oss. Dette kan føles kaldt og ubehagelig.
En er særlig utsatt i såkalte ”gjennomsiktige miljøer”. Mange føler seg satt i bås –
satt bak en uoverstigelig skigard. En kan
føle seg satt bak en ugjennomtrengelig
mur! Slik kan livet helt mørklegges!
Vår livsvandring har ikke vært prikkfri!
Det er sant nok. Men vi ønsker ikke at
Gud gjorte sitt
Det skjedde i påsken. Jesus på Korset
”rev gjerdet ned”. Budskapet fra Korset er
at han sletter vår mangelfulle forhistorie.
Nå kan vi komme over til Ham og glede
oss og vandre i ”Hans eiendom”. Det
blir en glad tur i ”et spennende terreng.”
Fra Korset deles det ut blanke ark. Ved
syndenes forlatelse forblir arkene å være
hvite, hele livet. Vi får starte hver dag
med Guds tilgivelse.
I møte med ”Renheten” blir du selv gjort
ren. Det er troen på Jesus som åpner opp
dette paradisiske landskapet av frihet
og lykke for oss. Du kommer ut av din
grumsete forhistorie. Stengslene faller!
Du blir satt fri!
Vi kan gjøre vårt
I møte med Korset skal vi som Jesus se
på menneskene som om de har en slettet
forhistorie! Uten fordommer og forutinntatte meninger skal vi møte våre medmennesker – som ”blanke ark”.
Vi skal ikke hemmes eller styres av det
andre har ”tilsølt” livene. Eller det selvforskyldte ”søl.”
Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 1 2013 3
Kristus står opp fra de døde den tredje dag. Maleri av Eilert Eilertsen, malt i 1991.
Vi har fått ydmykhetens og respektfullhetens sinnelag som møter menneskene med
bifall og inkluderende heiarop.
skape en ny livsvandring i Guds forgårder
og en endret holdning overfor våre medmennesker! God påske til alle sammen!
Ved troen på Jesus kan du få komme over
til Hans eiendom. La dette budskapet
Magne Oftedal
Avtroppende vikarprest, Værøy
4
Purung optimist på Røst
Rune Kr. Ellingsen
I syvende klasse kjøpte Håvard Vikedal
Pedersen (16) sin første fiskebåt, en 18
fots Hansvik. Nå har han investert i sin
første sjark. Han nekter å se mørkt på
situasjonen i fiskerinæringen.
– Jeg er optimist, slår han fast.
Menighetsbladet møter den nyslåtte skipperen nede på Glea, ved nybåten sin. En
Malo 28 sjark, som han har rigget til med
kveiler og setter for å begynne med line
så snart de er ferdig med kvoten på bestefar Åge Vikedal sin skøyte «Stortinn».
Båten kostet 300.000 kroner, en sum han
betalte kontant, med noe hjelp fra det
kommunale næringsfondet.
Optimist
For tiden ligger det mange båter ute for
salg, også på Røst. Prisene på årets skrei
er det store samtaletemaet blant fiskerne, og mange vil selge. På Røst har man
merket dette ekstra godt. Folketallet der
ute nærmer seg faretruende 500 mennesker, det laveste på over hundre år. Men
Håvard Vikedal Pedersen, som gikk ut av
10. klasse i fjor vår, nekter å sette seg ned
for å deppe.
– Det kan bli hardt denne sesongen. Ikke
lett å få lønnsomhet med slike priser som
vi har nå. Men jeg trives veldig godt
med dette livet. Jeg vil begynne i det
små, og så får vi se etter hvert. Til høsten
skal jeg videre på mekanisk og maritim
skole noen år, men vil drive fiske i ferier
og ledige perioder. Etterpå satser jeg på
helårsfiske igjen.
Veteran
Sin unge alder til tross, Håvard er allerede litt av en veteran på Røst. I syvende
klasse kjøpte han sin første båt, en 18
fots Hansvik. Med den har han drevet
linefiske, juksa og gangva. Hvor mange
kveiter han har fått i sitt liv, vet han ikke,
men den største var på 62 kilo. Mye av
dette fisket ble drevet på ettermiddager
og kvelder, etter skoletid. På vinteren var
det tungeskjæring og fiske sammen med
bestefar Åge i helgene.
Akkurat nå holder han på og registrerer
nybåten på Røst, og ordner med Fiskeridirektoratet for å få i orden torskekvoten.
– Så du er optimist på vegne av næringen,
tross alt?
– Ja, både på vegne av fiskerinæringen og
Røst. Det er jeg. «Stortinn jr.» er en langsiktig investering, og jeg har stor tro på
fremtiden, avslutter den unge skipperen.
Stolt ordfører
Ordfører Tor Arne Andreassen må konstatere at både fraflytting og pessimisme har
Håvard Vikedal Pedersen (snart 17) fikk skryt av ordfører Tor Arne Andreassen. – Vi er
veldig stolte av at Håvard vil satse på fiskeriene i disse tider, skryter Andreassen.
Foto: Rune Kr. Ellingsen
slått rot på Røst for tiden. Derfor gleder
han seg stort på vegne av Håvard.
Da nybåten kom til Røst, troppet han like
godt opp på kaia med gode ord og en
påskjønnelse fra Røst kommune.
– Dette gjør vi fordi vi setter pris på at
det kommer nye fiskere og båter på Røst.
Og at det er ungdommer som satser, er jo
ekstra morsomt. Vi håper at Håvard kan
være til inspirasjon for flere ungdommer,
konstaterer Andreassen.
Informasjon fra Røst Menighet
Påskens gudstjenester på Røst blir 28. mars, kl. 17.00 (Skjærtorsdagsgudstjeneste med nattverd) og 31. mars, kl. 11.00 (1. påskedagsgudstjeneste).
Når det gjelder årets konfirmasjon, så vil konfirmasjonsgudstjenesten bli
holdt lørdag 1. juni kl. 12.00. Alle er hjertelig velkommen til gudstjenestene!
6
Fjelltoppen Heia på Værøy er vel ikke akkurat det vi forbinder med påskefjellet. Men
som topptur-destinasjon – uansett høytid og årstid – er Heia absolutt en sikker vinner.
Foto: Magnus Eilertsen
Påskeferie og påskefjell
Magnus Eilertsen
Påskeferie er langt på vei et særnorsk
fenomen. Norge er nemlig et av få land
i verden som holder sammenhengende
helg fra og med skjærtorsdag til og med
2. påskedag. Mange nordmenn tilbringer
påskeferien på hytta i den norske fjellheimen. Der står man gjerne på ski, og spiser
helst kvikk-lunsj og appelsiner – slik
tradisjonen vil ha det til. Men den store
majoriteten av nordmenn reiser imidlertid
ikke bort på påskeferie. De bruker isteden
fridagene sine i hjemlige omgivelser.
Påsken kommer enten i mars eller april,
og sammenfaller derfor som regel med
Lofotfisket. På Værøy er lukten av torsk
som henger til tørk, et sikkert påsketegn.
Og hvis behovet for å gå i ”påskefjellet”
skulle melde seg, så kan en tur på Heia
være et godt alternativ. Husk kvikk-lunsj!
Det gode menneske
Arnfinn Ellingsen
Kirkebladet har tatt en prat med tidligere
menighetsprest Werner Hausen. Han bor
nå i Kristiansand, men gjorde tjeneste
som prest på Røst i perioden 1987 til
2003. I denne tiden utførte han
periodevis kirkelige tjenester
også på Værøy. Etter det var
han domprostiprest i Bodø fram
til 2006.
– Hva gjør så pensjonisten
Werner for tiden?
– Jeg har det bra her og fyller
hverdagen med spennende
oppgaver. Blant annet er jeg aktiv i Kristiansand Krf der vi har mange interessante
debatter og saker. Jeg er også aktiv i Israelmisjonen og har tillitsverv der. Jeg har
forresten nettopp vært i Israel. Der holder
vi på å medfinansiere et gamlehjem i byen
Haifa. Det er en krevende oppgave å imøtekomme helt andre krav til eldreomsorgen i Israel enn det vi er vant til i Norge.
Like viktig som husrom og mat må en
hver institusjon ha et lett tilgjengelig
bomberom. Man må i Israel tenke i helt
andre baner enn vi gjør i trygge Norge.
Jeg er også aktiv i Oddernes menighet.
– I tillegg holder jeg god kontakt med min
familie i Tyskland og har i alle år etter
at min kone Kristin døde i 2007, vært på
lengre besøk der hos slekt og venner. Og
så har jeg jo familie rundt Kristiansand.
– Du nærmer deg 70 og jubilerer i januar
neste år. Hvordan står det til med helsa?
– Jeg ble rammet av kreft for
en tid tilbake. Det ser bra ut og
jeg er jevnlig til kontroll. Det
føler jeg som enn betryggelse.
Jeg opplever helsenettverket
i Norge som godt og vil også
påpeke at troen på Gud har for
meg vært en uvurderlig hjelp i
en vanskelig tid.
– Det betyr mye for meg å kunne tenke
tilbake på gode år på Røst og de mange
vennene vi fikk der. Jeg tenker også på
forbindelsen til Italia og på tørrfisken. Det
gjorde et uutslettelig inntrykk at røstværingene ofte tok kontakt både i glede
og sorg, som for eksempel når folk ringte
og gjorde oss oppmerksom på at nå er
himmelen full av nordlys. Kom ut og se!
I sin tid som uoppslitelig menighetsprest
på Røst blomstret menighetens barne- og
ungdomsarbeid. Werner var den første
som møtte opp på dugnader og den siste
som forlot. Han hadde alltid en oppmuntrende bemerkning, særlig til de som
trengte det mest.
I sannhet ”Det gode menneske”!
8
Snurpenota på Lofothavet
Gunnar Wollert Andreassen
Fra 1950 ble det startet forsøksfiske med
snurpenot (og synkenot) etter skrei på
Lofothavet. Det ble gitt tillatelse til 50
snurpenotbruk og 10 synkenotbruk. Tallet
på snurpenotbruk ble økt til 100 etter at
fisket startet 13. mars 1950. Fangstene ble
gode og svært mange ville være med på
dette. Første prøveåret tok notbrukene 15
% av totalkvantumet med 7 % av fiskerne
på 5-6- uker.
tatt av snurpenota var i Lofoten totalt i
1951 helt oppe i over halvparten av total
kvantumet med en tredjedel av fiskerne. I
1952 var det 869 snurpenotlag, og de minste båtene begynte allerede nå å murre,
da de mente at snurpenota tok den beste
gytefisken. Protestene ble større etter som
tida gikk, så etter 1958 ble det forbudt å
bruke snurpenota, og snurrevaden begynte
så smått å komme i 1959.
Notfisket startet vanligvis først i mars,
når skreien hadde begynt å samle seg for
å gyte. Etter forsøksutdelingen i 1950 på
100 snurpenotbruk, ble det deretter fritt
fiske med not. Fangstmengdene som ble
Værøyfiskerne og snurpenota
Også Værøyværingene ble med på dette,
men ingen Røstværinger deltok i fisket, ut
fra de statistikker Fiskeridirektoratet har
utgitt om Lofotfisket. I 1951 var det 18
Værøy-båter som var tilmeldt dette fisket.
Det var da 9-10 notbruk, da de fleste notbruk besto av to båter.
På Værøy var det først på 50-tallet ingen
som drev med garn, Værøy var derimot et
av de største lineværene i Lofoten. Det var
de største linebåtene som hadde snurpenøter. Mange av dem snurpet etter sei om
sommeren, slik at omleggingen for de
fleste var uproblematisk. Så fra begynnelsen av mars sluttet de med lina, og gikk
østover for å bruke nota.
I småbåten sitter Martin ved årene, mens
Lorentz-Astrup klepper fisk.
Min far, Bjarne Andreassen, ble selvsagt
også interessert i dette fisket, og anskaffet
seg snurpenot for å bruke med 45-fotin-
Værøy var i sin tid et av de største lineværene i Lofoten. Her fra yttersida av Værøy en
fargerik vintermorgen i 2011. De vakreste soloppgangene ser man som regel fra havet...
gen ”Midnatsol”. Notlaget besto også av
onkel Leifs båt ”Nordkuling”. De avsluttet
linefisket først i mars, og alle mannskapene gikk om bord. Til sammen 10 mann
fra linefisket og vanligvis enda to til, slik
at det var 12 mann totalt. De brukte store
spissbåter og en dory som lå på flåen.
”Nordkuling” var sleper, og holdt nota klar
av ”Midnatsol” under snurping og håving.
Det første året var nærmest for forsøksfiske å regne, men de fikk store fangster.
Fangstene ble stort sett ble levert hos
Amandus Hansen, en fiskekjøper fra
Bodø. Han drev et stort fiskebruk på
Værøy, på vestsida av Røstnesvågen (der
”Tindskjær” holder til i dag).
Det jeg kan huske fra midt på 50-tallet
da jeg var seks-sju år, er de store dungene med torskehau på kaia som jeg kunne
skjære tunger av. Min eldste bror Martin
fikk derimot være med på havet enkelte
ganger. Han husker godt da han og søskenbarnet Lorentz-Astrup rodde inne i
nota, og kleppet fisk som holdt på å reke
over flåen (se bilde nederst til venstre på
forrige side).
10
”Tordis I” var en av Værøybåtene som på 50-tallet dreiv notfiske etter torsk i Lofoten.
Bildet har vi lånt fra Øyfolket 1
Ett av årene midt på 50-tallet gjorde de
et kjempekast innenfor Sørvågen. Været
var godt, og de kastet på noe som så ut
som en liten topp, men nota ble omtrent
full. Det ble lastet opp 4 skøyter på 45-50
fot, en mengde småsjarker fikk komme til
flåen, noen lastet seg flere ganger, da det
var kort vei til land for å levere. Småbåter
rodde ut og kleppet fisk som fløt over
flåen, det var rene sirkuset. Hvor stort kastet var, vet vel ingen, men minimum 100
tonn med den lille nota, var det nok.
Fiskepriser og priser på biprodukter
Lofotkvantumet var i 1951 på 115.000
tonn, men ble redusert utover 50-tallet. I
1957 ble det tatt bare 23000 tonn. Fiskeprisene på 50-tallet varierte fra 40 øre i
1950 til opptil ei krone i 1958. Med lite
fisk betalte kjøperne overpriser i forhold
til den fastsatte minsteprisen.
Det som er mest interessant er literprisen
på lever i 1951 var helt oppe i 125 øre.
Rogna var rundt 50 øre hele tiåret. I 1947
da det ble fisket 147.000 tonn (rekord for
Lofotfisket), var prisen 30 øre pr kilo fisk,
mens leverprisen var 55 øre pr liter.
Vi skjønner altså at biproduktene tidlig
Her fra håvingen om bord i ”Midnatsol”. Bakerst ser vi Olav Hansen, så ser vi Bjarne
Andreassen ved håven, og Karl Olsen står ved spillet. Navnene på de øvrige er ikke kjent.
var svært verdifulle, og vi kan derfor godt
skjønne at folk rodde rundt i småbåter på
40- og 50-tallet og samlet lever som lå og
fløt rundt kaiene. Det ble nok noen kroner
til hjelp i en hard hverdag.
Snurpenota ble for effektiv i bruk under
skreifisket, og den ble derfor forbudt. Som
nevnt overtok etter hvert snurrevaden, og
dette er et redskap som nok er minst like
effektivt som snurpenota var.
Facebook-side
Ny e-postadresse
Værøy menighet har fått sin egen
Facebook-side. Søk på ”Værøy
menighet” på Facebook, og klikk
”liker” – så kan du holde deg
oppdatert på det som skjer!
Kirkebladet har nå fått en ny
midlertidig e-postadresse.
Den nye adressen er:
[email protected]
Vennligst benytt denne adressen.
12
Dansekurs på Røst
Rune Kr. Ellingsen
Hele 38 barn og ungdommer i alderen fire
til 15 år hadde meldt seg på dansekurs
på Røst helga 18.-20. januar 2013. Det
tilsvarer nesten seksti prosent av alle i
aldersgruppen på øya!
– Dette er kjempemorsomt! Det var på
tide at vi fikk profesjonelle instruktører
utover for å hjelpe oss, sier Maria Holm
(12) og Viktoria Isaksen (14). Sjangrene
det ble øvd på varierte, men det gikk på
afrikansk, litt hip-hop og litt disko. Helt
siden slutten av 1990-tallet har flere dansegrupper i privat regi opptrådt på kultur-
arrangementer og på UKM. Alle har vært
helt selvlærte.
Viktig satsning
Det bestemte kulturmedarbeider Hilde
Johansen seg for å endre på i helga.
– Ideen kom etter at jeg hadde sett ungdommene danse. Vi hadde lyst til å gi
dem litt input fra kommunens side, og
samtidig favne en stor aldersgruppe.
Da Menighetsbladet var på besøk i Querinihallen, var det høy musikk, stor stemning og mye krumspring å se. Alle ville
I løpet av en hektisk helg ble gruppene de rene akrobater på dansegulvet.
Alle foto: Rune Kr. Ellingsen
få maksimalt ut av helga, og det var ikke
mange pausene mellom de forskjellige
danseleksjonene.
Eksotisk
– Dette er veldig artig. De har lyst til
å lære, og er veldig engasjerte, skryter
instruktørene Mary-Christine Matovu
(21) og Julie Johansen (21). De opptrer vanligvis med dansegruppa «Urban
Tribe» i Oslo, og opptrer både i Norge og
utenlands. Da de fikk forespørselen om å
komme til Røst, var de ikke tunge å be.
– Røst er en kjempekul øy! Senere i vinter
skal vi på turne i Karibia, så det blir jo litt
av en overgang. Men Røst er kanskje vel
så eksotisk, ler de.
Juletrefest for voksne
Anita Josdal
Som vanlig ble det arrangert juletrefest i
Røst menighets regi 13. dag jul på omsorgsstua. Det ble som vanlig god stemning og ei fin stund sammen.
Tordis Gundersen sto for tillaging av
kakao og mat. Menighetsrådsleder Margrethe Pedersen ordnet med dekking av
bord og småkaker, vi fikk også noen kaker
av fra Harjeet Jassal .
På grunn av mye sykdom på bygda var
det ikke så mange som kunne komme,
men vi ble da 17 stykker til slutt. Det var
en fin stemning med mange fine og artige
historier, som det ble masse latter av.
Vi hadde allsang til slutt. Tusen takk damer, og selvfølgelig Arne Lønseth og Otto
Greger for en kjempeartig kveldsstund.
14
Hellige tre kongers-fest på Værøy
Den 6. januar 2013 hadde Værøy menighet
Hellige tre kongers-fest i menighetssalen. Det
var sang ved forsangergruppa, opplesning
ved Janne og Einar Halonen, allsang og gang
rundt juletreet. Vi hadde også rikelig med tid
til å kose oss med rester av julebaksten samt
trivelig sosialt samvær. Ansvarlig for arrangementet var Hilde Liodden, Janne og Einar
Halonen. På bildet til høyre ser vi Inghild
Thomassen, Janne Halonen, Einar Halonen
og på piano Hilde Liodden.
50-års konfirmanter 2013
Værøy menighetsråd har tradisjon tro også i år bedt inn alle 50-års konfirmantene til en
liten markering. I år blir jubileumshelgen den 6. og 7. juli. Alle konfirmantene er bedt
inn med følge. Som årene før starter markeringen med en liten gudstjeneste i Gammelkirka før alle går til Hege på Værøy gamle prestegård. Der vil vi bli servert nydelig mat
med kaffe og kake til avslutning. Søndag er det jubileumsgudstjeneste i Nykirka der
jubilantene er spesielt invitert. Påmelding skjer til Randi Christensen på telefon:
95025503 eller e-mail: [email protected]
Ægnarbua...
Hans-Arne Hansen
Lineklavene henger i rekke og rad
på stanga ute i bu-gangen. Klavet,
opp-bløtt line med nykvessede angler.
Lin-stampan – av tre – står nyskurte
og klare de også. Nyskurte med grovskrubb i flo-målet under bua. Skurt
for hånd, uten rengjøringsmidler,
inneholdende miljøgifter eller annen
svinmakt. Halvflødd sjy, grovskrubb
og handmakt gjorde jobben godt nok.
Alladin-ovnen er klargjort med ny
brenn-veke og parafin kjøpt hos han
Arvid – båret til stede i femliters dunk
smidd av Johannes i Grav.
Men petromaksen – luksen – er etter
hvert erstattet av to grelle 60 watts
lyspærer inne i egnerbua. ”Godt arbeidslys.”
Ute i bugangen er kassen med stivfrossen, umedgjørlig agnsild på plass.
Sild-kassan…ei lita historie i seg selv.
Som tomgods anvendelig til ulike
formål: Lekehusbygging for de minste. Opptenningsved i ”Jøtuln” heime
i kjøkkenet. Godt underlag for ”Spissbergenkollet. ”Sildkassfjøler kunne
brukes til så mangt: Lapping av dårlig
bordkledning, uthusmateriale, og ikke
å forglemme – bygging av utedass!
Medier? Ingen CD-spiller. Ikke engang walkie-talkie. Bare en reiseradio
med fiskeribølge. Der kunne vi underholde oss med diskusjoner mellom for
eksempel han Jørgen og han Jens-Brå;
om forholdene på feltet.
På bordklaffen er maten til trengende slitere på plass: Heimbaka stomp,
margarin, brunost og en boks Rødtopp. Kaffe til de voksne. Melk fra
Ofelia si ku til oss som ennå ikke var
blitt pasjonerte kaffesupere.
Alt på plass – redskaper, lys og varme,
mat, agn osv. Da er det vel bare å sette
i gang? Få lina krøkt og i stamp, klar
til første sjy-veret? ”Njaa – det var
no bærre det at skipper´n hadd hørt at
prisen på ægning va kommen opp i
ei-femti før hundra, så eh…”
Utlest Lofotpost i sirlig stabel – til
innlegg mellom agnrastene i stampen.
”Bøtingsforsenn.”
Tenk det! Fire kroner og femti øre for
en stamp. Akk ja. Det er alt sammen
lenge siden…
16
Kulturlandskapet som næringsutvikler
Odd-Widar Jensen
Som prosjektleder for ”kulturlandskapet
som næringsutvikler” er det mange og
flotte oppgaver som ligger foran meg.
Røst er jo et av de få gjenværende fiskerbondesamfunnene, dette er viktig å holde
fokus på når vi skal jobbe videre med
oppgavene som ligger foran oss. Denne
vinteren er den første vinteren hvor det
ikke har vært sauer i fjellene - er det noen
som husker sist det hendte? Vi håper dette
var siste vinteren uten dyr i fjellene.
Prosjektet er ferdig i juli 2013 – men det
betyr ikke at oppgavene er løst og ferdige
da.
Derfor er det viktig for meg og prosjektet
å få lagt en struktur på det som skal skje
framover. Den første utfordringen er å få
struktur på veterinærordningen som vi har
fått i gang med Lofoten veterinærvaktdistrikt. Særlig viktig er det å få til besøk av
veterinærene når lammingen starter – en
viktig støtte for de som er saubønder her
på Røst. Videre så er det viktig å få fortalt
befolkningen på Røst at vi i løpet av juni
måned får en ny saubonde på Røst. Hun
heter Kari-Anne Nilsen og kommer fra
Møre og Romsdal. Hun kommer utover til
Røst med egen buskap og vil etablere seg
med aktiviteter som både skole og turistnæring etter hvert vil nyte godt av. Det er
viktig å holde oppe antall sauer på Røst.
Hvorfor? Jo, det er fordi at vi trenger sauene som kan beite på både øyer og fjell.
Det er med på å ta vare på den vegetasjonen som vi har her ute. Tenk dere hvordan
fjell og øyer hadde sett ut uten at det hadde blitt beitet der. Ikke akkurat turvennlig.
Utover senvinteren/våren vil det bli flere
ting som vil skje som er kulturlandskapsrelatert. Vi skal fortsette med restaureringen av steingjerdene våre, gjerder som er
flotte og må tas vare på. I tillegg vil det
bli startet et rekrutteringsarbeid i samarbeid med skolen. Det er viktig at den
oppvoksende generasjon får kontakt med
saunæringen. Dette er viktig for rekrutteringen av nye gårdbrukere på Røst. Elevene vil få besøk av Ungt Entreprenørskap
og Velg Yrkesfag.
Det vil også bli igangsatt forsøk med
produktutvikling av fårekjøtt – samt at det
legges opp til at det blir servert og solgt
lokale produkter. De som besøker Røst
bør få noe med seg når de forlater Røst,
det kan være at de kjøper lokalprodusert
kjøttrull, eller det som noen har omtalt
som ”Røstbacon”. Her er det mange
muligheter – men det må være lokale
produkter. Det er slik vi som røstværinger
ønsker å framstå som ekte – da må vi også
selge lokalmat og lokale produkter. Dette
er en lang vei å gå, men noen må starte
Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 1 2013 den og så må vi oppmuntre hverandre
til å fortsette selv om det blir motbakker
underveis.
17
Gjennom samarbeid med lokalbefolkningen og primærnæringene vil vi kunne ta
vare på kulturlandskapet på Røst.
gjøre så må dere gjerne ta kontakt med
meg som prosjektleder. Min erfaring er at
engasjementet er større om det kommer
fra innbyggerne enn om det kommer fra
kommunalt hold. Derfor er det viktig at vi
alle bryr oss om hvordan nærmiljøet vårt
er og skal bli.
Alle ser vi hvordan vegetasjonen er blitt
etter at vi fikk et gjerde mellom sauene
og befolkningen. Er vegetasjonen blitt
slik vi ønsker å ha det – eller er det noe vi
kan forbedre? Har dere tips på hva vi skal
Ta gjerne kontakt med undertegnede om
det er ting du har lyst til å få gjort noe
med – eller som ikke blir gjort. Jeg er
veldig lydhør og prøver å få gjort ting til
øyas beste.
JULETREFEST FOR BARNA
Anita Josdal
Som vanlig stilte Harjeet Jassal opp
med brus og lokaler på Fiskarheimen
da Røst Menighet skulle avholde sin årlige juletrefest for barna 30. desember.
Oppmøtet var veldig bra. Det var 60
stk. som kom, med stort og smått.
Med tanke på hvor mye sykdom som
florerte i jula, så kom det mange flere
enn forventet. Juleevangeliet ble lest,
tradisjonen tro. Vi hadde leker for barn
og voksne, mye artig her. Det ble gang
rundt juletreet med masse sang og latter, god gammeldags julestemning.
Selvfølgelig kom nissen i år også,
men vi var litt usikre på om det var en
”Værøynisse” denne gangen, eller...
Alle barna, og de som følte seg som
barn, fikk selvfølgelig pakke fra nisse.
Det ble en kjempefin juletrefest med
høyt tempo, slik det skal være på
barnefester. Det var god stemning med
glade barn og voksne.
18
Værøypresten på (Ut)Røst ?
Magnus Eilertsen
I vinter har NRK-serien ”Halvbroren” fått
en viss oppmerksomhet i det offentlige
rom. Mange nordmenn har fulgt med på
serien, som er en filmatisering av Lars
Saabye Christensens prisbelønte roman
med samme tittel. Deler av historien
utspiller seg på Røst, og en av hoved-
personene, Arnold Nilsen (spilt av Jon
Øigarden fra Oslo), er ifølge romanen
vaskeekte røstværing.
Skuespilleren Ketil Høegh fra Tromsø
spiller ”Værøy/Røst-prest” anno 1933 i
NRK-serien ”Halvbroren”. Den gangen
var sognepresten fast bosatt på Værøy, og
besøkte Røst rundt fire ganger i året.
Bernhard Eggesbø var prest for Værøy
og Røst fra 1928 til 1935. Om ikke serien
”Halvbroren” har truffet helt på øya Røst
og røstdialekten, så skårer den i alle fall
langt bedre når det gjelder prestekostyme.
Men innspillingen treffer ikke helt blink
på alle områder. Scenene hvor Arnold
Nilsen befinner seg på barndomsøya Røst
Jon Øigarden fra Oslo spiller rollen som Arnold Nilsen fra Røst i serien ”Halvbroren”.
På bildet stiger Arnold og familien hans i land på det som skal forestille Røst i serien.
Hvis man legger til litt godvilje, så kan fjellet i bakgrunnen minne litt om Vedøya utenfor
Røstlandet. Men de øvrige fjellknausene er ikke til å kjenne igjen. Kan hende er dette det
nærmeste vi kommer Utrøst? Serien har kostet nesten 70 millioner kroner å produsere.
Foto: NRK
er av alle steder spilt inn på øya Godøy på
Sunnmøre – grunnet økonomiske årsaker.
Arnold Nilsens etterligning av røstdialekten er heller ikke spesielt treffende.
For ikke å snakke om scenen der Arnold
og familien hans starter turen fra Oslo til
Røst – i lokalbåten ”Børøysund”. Smilebåndet kan få seg til å bevege av mindre.
En av episodene tar oss med tilbake til
Arnolds barndom tidlig på 1930-tallet.
Her får vi blant annet et møte med datidens presteskikkelse på øya – spilt av
skuespilleren Ketil Høegh fra Tromsø.
Som vi vet var Værøy og Røst fra gammelt av et sognekall. Sognepresten bodde
fast på Værøy, men skulle også betjene
Røst. Fire besøksreiser til Røst i året var
ansett som det normale.
Først i 1987 fikk Røst sin egen bofaste
prest, da kapellan Werner Hausen flyttet
til øya. I 2006 ble Værøy og Røst delt i
to prestegjeld, og da fikk Røst sin egen
sogneprest.
20
Hjertelig takk for gavene!
Gavelisten er denne gangen fra 1. september 2012 til 1. januar 2013. Kirkebladet har i
denne perioden mottatt 56.121,- kroner. Hjertelig takk til alle dere som er med og sikrer
den videre driften av Kirkebladet – det hyggelige bindeleddet mellom Værøy og Røst og
utflyttede øyværinger. Vi i redaksjonen ønsker dere alle sammen en riktig god påske!
Marit Irene Olsen
200,00
Torill Peggy Jenssen
200,00
NN
150,00
Brita Elise Dalby
200,00
Oddvar Strømnes
150,00
Britt S Karlsen
200,00
Berit Brali
100,00
Jan Peder Olav Olaussen 200,00
Evy Lillian Myhr
Hansen
200,00
Sigrun Lilleaas
350,00
Turid Bensvik
1.000,00
Ole Andreas Pettersen 200,00
Bjørn Magne Jensen
200,00
Randi og
Kjell Christensen
200,00
Berit Johanne Fagernes 200,00
Inger Lise Steinbakk
200,00
Tora og
Oddmun Eiterjord
200,00
Alf Bergiton Solaas
200,00
Frithjof Norleif Arntsen 250,00
Gunnar Wollert
Andreassen
250,00
Kjersti Blindheim
Jakobsen
400,00
Arne Kjell Olsen
200,00
Karin Anna Eilertsen 200,00
Dagrunn og
Hans Pedersen
200,00
200,00
Berit og Ingolf Haug
200,00
Albert Andersen
Beathe Staff Vadheim 250,00
Kjell Olsen
300,00
Roald Breivik
300,00
NN
150,00
Oddfrid M og Arnold W 200,00
NN
200,00
NN
200,00
Åse Ann Karlsen
200,00
NN
200,00
Svanhild Tangen
150,00
Ole Konrad Pettersen 200,00
Kristian Frithjof Raanes 200,00
Rigmor Løkås
200,00
Marit Skaue Nicolaisen 300,00
Fritjof Jarle Edvardsen 100,00
Helga Hansen
150,00
Aud og Arnold Johansen200,00
Evelyn Ludvigsen
200,00
NN
200,00
Bjørg Kleivan
200,00
Kirsten Wasshaug
200,00
Rita Laila Sørensen
300,00
Otto Bugge
150,00
Mari AArbø Reinaas
200,00
John Boguøy
200,00
Wigdis og Odd Hardy 400,00
Jostein Gressåmo og
Solveig Holtan
100,00
Einar Solås
200,00
Norma og
Helge Pettersen
200,00
Nann-Lise Breiland
200,00
Kari Nordgård
Stokkvold
200,00
Anna Midtgaard
200,00
Kåre Jensen
200,00
Bergliot Karlsen
200,00
Asbjørn Myklebust
300,00
Robert Christensen
200,00
Arild Hardy
200,00
Laila Sørnsen
200,00
Lillian Olsen
200,00
Frida Breivik
100,00
Solveig Sivertsen
100,00
Tormod Toraldsen
150,00
Jostein Eilertsen
200,00
NN
100,00
NN
100,00
NN
150,00
Julie Holmen
150,00
Turid og
Kent Johansen
200,00
O. J. Kristiansen
200,00
Marie og
Johan Petter Meisler
201,00
Svenn Gunnar Antonsen 250,00
Svanhild Mathilde berg 300,00
Lillian Hennie Larsen 200,00
Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 1 2013 Ørjan Arntsen
300,00
Solfrid og
200,00
Gunnleif Berntsen
200,00
Ellen Kvalnes
Karin og Alf Pettersen 300,00
Tor Henrik Andreassen 300,00
Gladdy Lillian Mørch 300,00
Marie og
200,00
Torbjørn Tunset
200,00
Svanhild Torjuul
Borghild og
200,00
Fredy Allendes
200,00
NN
Aud og Jann Andreassen200,00
Svein Konrad
Røstgård
250,00
Kristian A. Nilsen
200,00
Sigurd Blomseth
200,00
Turid Bensvik
1.000,00
Edel Magnhild
Henriksdatter
250,00
Arvid Fløan
200,00
Petrine N. Andreassen 100,00
Johanne Anita Hanssen 200,00
NN
150,00
Beathe og Frank Håkon 300,00
Arvid Wessel og
300,00
Edna Røstgård
NN
5.000,00
150,00
Åse Fagerslett
200,00
Johanne M. Nilsen
Berit Christensen
1.000,00
Elin Lindseter
150,00
Anne Sofie Støen
200,00
Tone May Andreassen 100,00
Mona Margareth Søraa 200,00
Øyulf T. Dragvik
200,00
Irmelin og
Frank Odinsen
200,00
Lilly og Henrik Nilsen 250,00
Asbjørg Greger Økland 200,00
Inger-Johanne
200,00
Strandbakke
Jorid Greger Buschmann 200,00
250,00
Gunnar Eriksen
200,00
Tove Hansen
200,00
NN
150,00
Inger Pedersen
100,00
Johanne Jensen
Karin og
200,00
Willy Pedersen
Bente Ellinor
Christensen Wikstrøm 150,00
Magnhild Johanna
200,00
Pedersen
200,00
Evy Hagedal
150,00
Ivar Johansen
100,00
Petra Pedersen
Gunn Sissel
100,00
Olufsen Kristiansen
300,00
Mariann Fagervik
May-Lis Lønseth
200,00
Seppola
200,00
Oskar A.M. Jensen
Bente Sofie Andreassen 150,00
200,00
Werner Hansen
250,00
Anne Sofie Carlsen
Gladdy Lillian Mørch 300,00
Osvald Henning Søraa 200,00
200,00
Jarle Robert Wold
800,00
Tor Øyvind Skeiseid
100,00
Sigurd Hammer
Jeanne J. Helgesen
200,00
Bjarne Nilssen
200,00
21
Villy Mikalsen
300,00
Torill Peggy Jenssen 200,00
Bodil Krogh Eilertsen 300,00
Johanne Jørgine
Berntsen
200,00
Anne Britt Bang
200,00
Enid Spets
300,00
Thomas Hansen
200,00
Anita Elisabeth Liabø 200,00
Helen Randi
Holm Naimak
300,00
Evy Lillian
Myrh Hansen
100,00
Tormod Toraldsen
100,00
Bente og
Jarle Andreassen
200,00
Roald Breivik
300,00
Finn Erling Aamodt
200,00
Liv Josie Johansen
200,00
Knut Osa Greger
200,00
Arne Jakobsen
200,00
Sverre Raanes
200,00
Kirsten Wasshaug
200,00
Aud og Arnold Johansen 200,00
Gunnar Wollert
Andreassen
300,00
Audhild K. R. Johansen 200,00
Tone May Andreassen 150,00
Berit Johanne Fagerness 200,00
Manhild Johanna
Pedersen
200,00
Magne Bratfoss
200,00
Roy Kristian Rønneberg 250,00
Jakob Johan Stamnes 300,00
Wigdis og Odd Hardy 400,00
Solveig Margrethe
Pettersen
150,00
22
Berit Brali
100,00
Signy Marie K.
200,00
Wilhelmsen
Odmund Johan
200,00
Ekrem Nilsen
200,00
Oluf Torsteinsen
Haldis Buer Stamnes 300,00
Wenche Valborg
100,00
Irene Eliassen
200,00
Liv Jorunn Nygård
200,00
Arild Aksel Aurøy
Bente Ellinor
Christensen Wiksrøm 200,00
Sigfrid Edit Leonore
200,00
Indresta
Solfrid og
200,00
Gunnleif Berntsen
100,00
Solveig Sivertsen
150,00
Lydia Kristiansen
Anna og Odd Hansen 300,00
500,00
Alf Peder Hansen
Johanne Anita Hanssen 200,00
200,00
Aud Larsen
200,00
Gunnar Næstby
200,00
Per Fuggeli
Heidi Johanna Mathisen 15,00
100,00
NN
200,00
Svanhild Torjuul
Irene Kjellrun Aasland 200,00
Astrid Oline Jensen
Svein Konrad Røstgård
Sonja J. E. Johannessen
Judith Nordhus
NN
Karin og Leif Grønli
Frida Breivik
Marit Adine Halden
Kent-Arne Bensvik
Petra Johanna Rusaanes
NN
Jorid Olsen
Per Kristian Røstgaard
Jorunn Marie Fahmi
Inger Hansen
Arvid Kvalnes
Bernt Hansen
John Boguøy
Kristian A. Nilsen
Brynh. Andreassen
Asbjørn Westermann
Einar Solås
Oddny Karlsen
NN
Gerd Johansen
Ellinor Ragnhild
Hongset
Haakon Olav
Andreassen
200,00
200,00
200,00
200,00
200,00
200,00
200,00
300,00
300,00
500,00
100,00
150,00
200,00
200,00
200,00
200,00
200,00
200,00
200,00
200,00
300,00
100,00
200,00
200,00
200,00
150,00
Gunhild Eliassen
200,00
Terje Oprann
200,00
Gry Mette Dahl
Thorbjørn Konrad
200,00
Buschmann
200,00
Erling Peters
Anne-Marit Evensgård 200,00
Lilly og Henrik Nilsen 250,00
300,00
Rolf Eriksen
200,00
Svanhild M. Berg
200,00
Ivar H. Karoliussen
200,00
Jostein Eilertsen
200,00
Audhild Johansen
250,00
Heidi Kristiansen
250,00
Johanne M. Nilsen
300,00
Per Odmun Dragvik
200,00
Laila Sørensen
400,00
Åse og Roy Wrålsen
Johan Petter
210,00
Jarle Meisler
Vidar Per Westervold 500,00
Minnegave fra Anne
Nikoline Bordevik
1. 495,00
200,00
NN
200,00
Elin Fjeldheim
Peter Otto Kristensen 300,00
300,00
Til sammen
56.121,00
100,00
Julemesse i menighetssalen
24. november i fjor ble det for tredje året på rad arrangert julemesse i menighetssalen. Tradisjon tro var det salg av julegrøt, julebakst og årer. Inntekten fra julemessen går til menighetens arbeid og det kom inn hele 7407,- kroner.
”Alle veier fører til Rom” ?
Magnus Eilertsen
Før jul bestemte kommunestyret i Røst
seg for hvilke navn som skal pryde de
ulike veistrekningene på Røst. Dermed
har de mange veier og avstikkere på både
Værøy og Røst nå fått sine unike navn,
og vi skulle med det være godt rustet for
å møte framtiden. Når alle veiskiltene
omsider blir satt opp, skulle det dessuten
bli adskillig vanskeligere å gå seg vill på
øyene – enten det er tjukk skodde eller
kraftig snyfokk, eller bare strømbrudd en
mørk vinternatt. På Røstlandet finner vi i
dag eksotiske veinavn som Utrøstveien,
Trenykveien, og Skomværsveien.
Da Pietro Querini kom hjem til Italia etter
sitt opphold på Røst i 1432, skildret han
Røst som ”Paradisets første krets”. Da er
det neppe en avsporing å spørre hvor vi så
finner veien til ”paradisets evige krets” (?)
”Alle veier fører til Rom”, heter det i et
gammelt romersk uttrykk. Det henspeilte
på at romernes omfattende veinett over
store deler av Europa, på en eller annen
måte ledet til hovedstaden Roma...
Disiplene spurte i sin tid Jesus om veien.
Jesus sa: ”Jeg er veien, sannheten og livet.
Ingen kommer til Faderen uten ved meg.”
24
Menighetsnytt
Arild Jenssen - leder i Værøy menighetsråd
Nytt år, nye muligheter og nå et nytt
kirkeblad. I forrige kirkeblad ønska vi
god jul og nå er det tid for å ønske ei
god påske. Tiden må brukes – da alt
skjer hurtig i vår verden. Jeg ønsker
aller først å takke alle som bidro til
julegudstjenestene og julefesten.
På tross av at vi i snart tre år har vært
uten fast tilsatt prest har vi klart å få
til en god aktivitet denne tiden. Det
vil vi aller først sende en varm takk til
Magne prest for. Han har vært en aktiv
sjel og deltatt på alt som kunne bidra
til å få budskapet ut til så mange som
mulig. Nå har Magne reist tilbake til
Sandnes. Men han kommer tilbake og
skal være sammen med oss i påska.
Da skal vi feire påske med Magne.
Siden nyttår har vi vært uten fast prest.
Vi har fått avklart vikarprester slik at
vi skal få til et godt opplegg for årets
konfirmanter. Foreldrene til konfirmantene har også engasjert seg slik
at alt som kan gjøres for konfirmantene vil bli gjort. Det blir konfirmasjonsundervisning, konfirmanttur og
konfirmasjon til planlagt tid. Det blir
også konfirmanttreff for årets 50-års
konfirmanter. Invitasjon er sendt ut
og planlegging er i full gang sammen
med representanter for konfirmantene.
Hilde og Randi er faste gjester på
Omsorgssenteret hver tirsdag. De får
også med seg andre som bidrar til
gode samlinger. Det gjør veldig godt å
vite at vi får det til på tross av prestemangelen.
I skrivende stund er det ikke avklart
om øya nå får fast tilsatt prest. Det er
to kvinner som har søkt Værøy. En har
fått tilbudt Værøy og skal snart ta en
avgjørelse. Vi håper at når dette leses,
så har hun sagt ja. Da først kan menigheten starte en langtidsplanlegging
med fullt mannskap.
Vi ønsker fortsatt noe mer tilbakemeldinger. Vet ikke helt hvordan vi kan få
dere mer på banen slik at det ikke bare
blir noen få sine tanker som kommer
med i planene for menigheten. Dette
er en kirke for alle, men ikke alle bruker den. Hjelp oss til å endre på det.
Husk å se på oppslag. Sjekk også facebook for Værøy menighet. Og kom
gjerne til arrangementene i påska.
God påske til hver enkelt av dere!
Takk
Hjertelig takk for all vennlig deltagelse
og blomster i forbindelse med Ester
Endresens begravelse.
Familien
Takk
Vi vil takke på det varmeste for all vennlighet i forbindelse med Julio´s sykdom,
bortgang og begravelse.
Takk også for all hjelp vi fikk. Ingen
nevnt ingen glemt. På sykeleiet mottok
han mange hilsninger og det satte han
stor pris på. Og han ville gravlegges på
Værøy, for der kjente han folket, som han
sa. Tusen takk.
Maggy m/fam.
Takk
En stor takk til alle som har bidratt med
besøk, sang og underholdning med trivsel
for oss på Omsorgssenteret. Takker ekstra
til hjelperne som er viktig for oss.
Tusen takk til alle som bidro så julesalget ble så bra. Dette får vi mye glede
av. Neste julesalg begynte vi allerede å
planlegge i januar, så er det noe du kan gi,
tar vi imot med stor takk. Inntekten går
til trivselstiltak for alle Omsorgssenterets
brukere.
Vi ønsker alle kirkebladets lesere et fortsatt godt nytt år – og ei trivelig påske!
Hilsen oss på Omsorgssenteret på Værøy
Takk
Værøy menighetsråd vil med dette takke
Anne Grethe Flakstad for det fine maleriet hun har gitt til menigheten. Anne G.
Flakstad er enke etter Sverre Nordhus
som var prest her ute fra 1963 til 1969.
Værøy menighetsråd
Takk
I 2012 hadde Værøy mannskor 85-års
jubileum. Jubileet ble markert helga den
24. november, med jubileumskonsert i
Nykirka (se bildet under), etterfulgt av
festmiddag for koret og inviterte gjester.
Værøy mannskor bestemte seg for at
inntekten fra jubileumskonserten skulle
gå uavkortet til den nye varmepumpen i
menighetssalen. Værøy menighetsråd vil
med dette takke Værøy mannskor for de
2400,- kronene som konserten innbrakte.
Værøy menighetsråd
26
TAKK FOR ALT
Julio Enriqe Gomez Moles
MINNEORD
Brødrene
Ferdinand Håkon (død 11.10.12)
og Thomas Eriksen (død 12.10.12)
Det var et sjokk for oss alle at to brødre
gikk så fort bort etter en tid med sykdom.
Fire snille øyne av ømhet er lukket. To
hjerter av godhet har sluttet å slå. Vi unner dokker kvile, men savna dokker sånn.
Når sorga er større enn gleda og kvardagen trist og grå, kan lyse og kjære
minner være ei trøst å tenke på. Borte for
alltid men allikevel nær. Dokker som var
oss så inderlig kjær. Dokkers kjærlighet
og godhet vil aldri bli glemt, innerst i
hjertet har vi dokker gjemt. Høyt var
dokker elsket, dypt blir dokker savna.
Takk for alle gode minner.
Elna med familie
Ammy med familie
Liv med familie
Karin med familie
Frøydis med familie
Jeg ble kjent med deg da jeg var ca. 12,5
år for da hadde jeg min første sommerjobb på Th. Hammer sitt hybelhus som i
dag er hotell. Du hadde det rommet som
var rett over kjøkkennedgangen. Det
rommet hadde tidligere vært vår stue da
jeg ble født, dåpsselskapet mitt var også
på dette rommet, så dette værelset rommet mange minner. Det rommet og et til
var bestemor, bestefar onkel Pål-Harry,
mammas og mitt bosted den aller første
tiden av mitt liv.
Dere var noen som pleide å være i lag,
en av de var Svein som hadde rommet
til høyre for kjøkkennedgangen. Han var
veldig flink til å tegne og så var det Lill
som hadde rom 1.
Du var glad i blomster, noe rommet ditt
bar preg av; der det var store grønnplanter
som nesten var umulig å flytte på for en
ung jente. Vasking av klær var også noe
jeg tok meg av, slik at vi gjorde en avtale
om at hvis du sorterte klærne så skulle
jeg legge dem på rommet ditt når de var
vasket og tørket. For du likte ikke å leite
gjennom klærne som ble lagt utover et
bord innenfor matrommet.
Så kom du inn i mammas liv og vi ble
bedre kjent med hverandre. Dere fikk to
flotte unger i lag som er mine to minste
søsken.
Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 1 2013 Takk for den sommeren vi fikk i lag i fjor
og for den fine turen vi fikk i lag til Tanahorn. Takk for mange gode minner kjære
Julio, det gikk så utrulig fort, men nå har
du fått hvile.
Du vil alltid minnes og vil alltid ha en
plass i våre hjerter.
27
sin tante Manola, og sine søskenbarn Jose
Louise, Julio, Francisco og Mari Carmen.
Manola var en varm sjel og lot barn være
barn, og Julio ble dermed som en sønn i
huset og hennes barn ble hans brødre og
søstre. Det er denne tiden, på strendene
sammen med sine søskenbarn, at han
alltid refererer til som sine lykkeligste
barndomsminner.
Vi lyser fred over ditt minne.
May-Randi og Bjørn
MINNEORD
Julio Enriqe Gomez Moles
Som skikken var begynte Julio på skole
da han var 4 år, og han ble tidlig respektert på grunn av sin fysiske styrke og
oppfinnsomhet når det kom til rampestreker. Noe både gutter, jenter, frosker, bier
og griser fikk erfare.
Da han var omkring 7-8 år ble han konfirmert i den katolske kirken i Madrid.
Senere begynte Julio å studere til prest og
ble blant annet dyktig i latin under studiet, men ønsket ikke å fortsette studiene
ettersom han da ikke kunne få en egen
familie.
Julio Enriqe Gomez Moles ble født
03.01.1945 og ble døpt i Malaga. Han
var og ble en Malageno og når familien
flyttet til Madrid mistrivdes han så mye at
familien måtte sende ham tilbake på ferier
til Malaga. I Malaga ble han boende hos
Familiebedriften Casamar hadde blitt
bygd opp av tre generasjoner før den ble
splittet opp.
Bedriften hadde store trålere som fisket i
nordområdene, samt flere fiskebedrifter
spredt rundt i Spania. Det var i Casamar
at han vokste opp og utviklet lidenskapen
for fiskerifaget. Ved siden av arbeidet i
Casamar jobbet han med universitetsutdannelsen blant annet innen matematikk.
Han var ferdig med utdannelsen i en alder
av 17 år.
28
Broren Emilio kom til Norge i 1968 og
ble gift med en norsk lærerinne. Julio ønsket å besøke sin bror og kom reisende til
dem på ferie. Julio kom med hurtigruta i
1969 til Berlevåg, og kunne ikke et eneste
ord norsk og måtte derfor se seg nødt til å
raute som ei ku for å få seg et glass melk.
Ferien som skulle være på tre måneder
ble til et helt liv.
Da Julio kom til Berlevåg i Finnmark
møtte han mange utfordringer ved den
norske kulturen og naturkreftene, og det
var vanskelig å forstå for ham at arbeidsfolket gikk hjem fra arbeidet midt
på dagen, ettersom det ikke engang var
blitt mørkt. Men, et kjent faktum for alle
Berlevåginger er at solen ikke går ned i
Finnmark sommerstid, noe som var mindre kjent for spanjolen Julio som jobbet
dag og natt. Tilvenningen ble hard for
Julio som slet med å sove, men når han
begynte å bruke klokken i stedet for lyset,
gikk tilvenningen bedre.
Julio begynte i sløyinga ved kaia til T. H.
Hammer AS. Etter to måneder, med et
hode for matematikk og som den fantastiske arbeidskaren han var, ble han
sløyebas. Det var der Jan og Julio møttes,
noe som ble begynnelsen på et livslangt
vennskap. Senere traff han Torgeir når
han begynte å arbeide på fryseriet til Ulve
AS, som ble det andre livslange vennskapet som de alle tre har verdsatt.
Veldig tidlig ble Julio kjent for sitt tem-
perament, dametekke og oppfinnsomhet
innen pek og skøyerstreker. Jan og Julio
laget alltid god mat sammen til lunsj og
fikk alltid kommentarer. En av arbeiderne kom stadig vekk for å stikke av med
maten. Julio satt alltid klar med bakenden
på kniven for å klappe han på fingrene,
helt til den godeste Julio ble lei. Julio fant
derfor på et pek hvor de dekket opp med
de kosteligste retter og hvor han lot være
å koke hønsa, slik at den ble seigest mulig. Oddvar reiv av et lår med godt mot
og høgde tak i låret med tennene. Han
fikk ikke tennene igjennom og tok tak og
sleit. Tennene glapp og den dagen ble det
bevist at både tenner og høner kunne fly.
Ved en annen anledning spurte Julio sine
kompiser Jan og Torgeir om de kunne hjelpe han å male huset, men Julio
forsøkte å forklare at han hadde høydeskrekk. Jan og Torgeir mente at det var
bare tull og at han forsøkte å narre dem,
og dermed tuslet de to avsted for å ta seg
matpause. Når de gikk stod han i stigen.
De gjorde seg ferdig med lunsjen og
forstod ikke hvorfor han aldri kom for
å spise og gikk dermed tilbake for å se
etter han. Der sto Julio fastlåst i stigen og
hadde ikke tikket seg en tomme og til sin
forundring oppdaget de at Julio virkelig
hadde høydeskrekk. Det medførte at Jan
og Torgeir måtte finne hver sin stige og
klatre opp for å bryte hendene hans opp
og hjelpe han ned fra stigen. Og etter det
sa min far at han hadde høydeskrekk og
at han kommer opp, men ikke ned.
Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 1 2013 Julio fortsatte å jobbe i Berlevåg på flere
fiskebåter og på trålere. Ragnvald var Julios første sønn og ble født i 1973. I 1975
ble han far til Fred Børre. Deretter ble
han far til Isabel som ble født i 1977.
6. januar 1981 møtte Julio sin kommende
hustru Maggy på puben i Berlevåg. Da
han gikk bort til henne og spurte om han
kunne følge henne hjem, svarte Maggy;
”Du gjør som du vil, æ går uansett.”
Maggy begynte å gå og kom inn ytterdøra
og låste døren, sjekket at ungene hadde
det bra og skulle til å gjøre seg klar til
kvelden. Da banket Julio på kjøkkenvinduet og spurte; har du en kopp kaffe.
Det endte med at de snakket til klokken
fem om morgenen. De neste tre månedene holdt de forholdet hemmelig og
Julio løp mellom husveggene for at ingen
skulle oppdage at de møttes i hemmelighet. Petlejenni satt trofast ved vinduet
og holdt nabovakt som alltid, men Julio
klarte å unngå haukeblikket i tre måneder.
Kvelden Petlejenni oppdaget ham tok det
ikke mange timer før hele Berlevåg visste
om dem. Julio var den han var og troppet
opp på døren til Petlejenni og holdt fra et
stykke papir. Petlejenni spurte hva det var
han holdt i hånden. Julio svarte som det
var; det er en søknad for å treffe Maggy.
Petlejenni ble så tatt på sengen at eneste
reaksjon dama klarte å komme med var å
smelle igjen døra.
Samme året flyttet de to sammen og ble
en familie på fire. Hvor Julio tok på seg
ansvaret som farsfigur for hennes to søn-
29
ner, Per og Ståle. Hvor de to guttene ble
flittige turpartnere på fisketurer i elver,
vann og sjø. På den tiden jobbet Julio på
fiskebåt, noe som ble vanskeligere når
smertene ble større på grunn av leddplagene hans. Men, Julio ønsket ikke å gi seg
som fisker på det tidspunktet. I 1982 ble
Julio gudfar for Jane, som var datteren til
en av han nærmeste venner og nabo, Jan.
Etter hvert ble det diskutert barn, men
Julio ønsket ikke flere barn utenfor ekteskap. Maggy og Julio ble dermed gift
i juni 1986 og to år etter ble Maria del
Carmen født.
Det var i 1988 at leddplagene begynte å
bli så ille at han måtte ligge i badekaret
med varmtvann på natten for å klare å gå
på jobb. Men, på jobb skulle han, koste
hva det koste ville. Han kom da i diskusjon om å bli uføretrygdet, noe Julio
nektet å godta. Samme året som Maria ble
født tok Julio folkeskolen på ett år, slik at
han i 1989 kunne begynne på Vardø fiskerifagskole. I 1990 ble Julio Andre født
og ble det siste bidraget i søskenflokken.
Julio var ferdig med fiskerifagskolen i
1992 og ble et år arbeidsledig før han fikk
ansettelse på Holmen hos Arne Mathisen
AS.
I 1994 fulgte familien etter Julio til Værøy. Maggy, Per Kristian, Maria del Carmen, Julio Andre og Bulla reiste Med båt
den lange turen til Lofoten i Nordland.
Julio fortsatte å jobbe ved Arne Mathi-
30
sen-bruket helt til han ble uføretrygdet.
For å holde lidenskapen med sitt eget fag
og kunnskapen ved like begynte han å
jobbe litt ved Brødrene Berg AS. Julio var
en lideskapelig arbeider og ønsket aldri å
være uvirksom. Til stadighet trosset han
smertene og motgang for å kunne arbeide. Han var et arbeidsjern av de få og
en perfeksjonist i alt han gjorde. Det var
sjelden han hadde mulighet til annet enn
å arbeide, og fikk dermed lite kvalitetstid
med familien sin.
Et av de gode minnene fra den tiden
var kunnskapen han førte videre til sine
bonussønner og hvor han tidlig forsøkte
å engasjere datteren Maria i å produsere
tørrfisk og skjære tunger. Det som kanskje
var vanskelig var at han forventet ti ganger mer av sine bonussønner og sin egen
datter, enn av noen andre. De høye forventningene ble i mange tilfeller vanskelig
å godta, men i ettertid har det gitt oss en
arbeidsstolthet uten sidestykke. Hvor en
alltid skal gjøre mer enn sitt beste.
Før Julio skulle reise til Spania dro han
til Berlevåg i juli, for å treffe sine barn og
barnebarn. Dette var det eneste året han
reiste på ferie i både Norge og Spania,
men han var så sta at han klarte å holde
smertene og plagene skjult, slik at ingen
forstod hvor syk han var. Han klarte ikke
å spise eller drikke, men en tur til Tanahorn, det skulle han være med på. Det var
den siste sommeren barn og barnebarn,
venner og bekjente så han slik som alle
husket ham.
Etter ferieturen i Berlevåg reiste han
straks til Spania. Allerede samme dagen
han kom ble han innlagt på intensivavdelingen. Han ble liggende på intravenøs
næring og den sterke mannen alle kjente
svant sakte bort. Etter operasjonen fikk
han ikke vite hvor syk han var av legene
og han trodde han kom til å bli frisk av
behandlingen. Dermed reiste Maggy og
Maria til Spania for å fortelle han sannheten og for å få han hjem.
Da han fikk vite sannheten ble han mannen med viljestyrke igjen og begynte å
kjempe for sitt eget liv. Han kom tilbake
til Norge 21. oktober og ble raskt dårligere etter operasjonen og ble innlagt på
St. Olavs Hospital i Trondheim. Der ble
vi møtt av vennlige pleiere og leger som
gjorde den siste tiden trygg og varm for
Julio. Han ble besøkt av nære venner og
kjente, ektefelle, barn og barnebarn, noe
som gledet han svært mye. Julio var aldri
redd døden, eller som han sa ”er det en
ting som er sikkert i livet, så er det døden”.
Tre dager før han gikk bort deltok han på
den siste salve med Pater Dominic, hvor
han var bevisst og rolig under hele seremonien. Pater Dominic inkluderte Maggy
i seremonien, noe som betydde mye for
henne og Julio. Barnebarna kom på besøk
den siste dagen og Julio kjempet seg til
bevissthet slik at han skulle få tatt farvel.
Den dagen han døde var han ikke alene,
men omgitt av nær familie og han møtte
Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 1 2013 døden med verdighet, trygghet og uten
smerter.
Vi vil alltid huske han som en viljesterk
og lojal mann, far, bestefar og venn og
med sans for humor. Han var en perfeksjonist, et arbeidsjern og lidenskapelig
interessert i alt han gjorde. For skulle en
ikke gjøre det skikkelig var det ikke noe
poeng i å gjøre det i det hele tatt.
Vi lyser fred over Julio sitt minne.
Maggy med familie
31
KIRKEBLADET FOR
VÆRØY OG RØST
REDAKTØRER:
Magnus Eilertsen
8063 Værøy
Tlf: 760 95 240
e-postadresse:
[email protected]
Tove Andreassen
e-postadresse:
[email protected]
Trykk:
Nr 1 Trykk Grefslie AS
Mysen
Bankgiro: 4509 23 32350
57 år og like sprek
Innleveringsfrist
Kirkebladet har nå gått inn i
sin 57. årgang. I alle disse
årene har bladet kun vært
finansiert med frivillige gaver.
Det er ganske imponerende!
Vil du skrive i bladet, eller
komme med tips og tilbakemeldinger; ikke nøl med å ta
kontakt med oss i redaksjonen.
Neste utgave av Kirkebladet
er sommerutgaven.
Innleveringsfristen
for stoff som skal være med i
Kirkebladets sommerutgave
er 25. mai 2013.
RØST:
Død:
Birgit Ingeborg Gerd Nilsen
Født: 05.09.1939
Død: 18.01.2013
Steinar Martin Arntsen*
Født: 07.03.1958
(på Røst)
Død: 19.10.2012
(i Oslo)*
* Rettelse fra forrige nummer: Skal være Oslo, ikke
Bodø slik det sto i Kirkebladet nr. 4 - 2012.
VÆRØY:
Døpt:
Adrian Christopher Noller
Født: 19.10.2012
Døpt: 25.12.2012
Død:
Marit Nikolaisen
Født: 06.11.1922
Død: 11.11.2012
Ester Nikoline Endresen
Født: 27.11.1925
Død: 12.12.2012
Julio Enriqe Moles Gomez
Født: 03.01.1945
Død: 24.11.2012
Gravferd ved den katolske kirke.
Vigde:
Connie Theresa Sørheim (f. Røstgård)
og Alf Kristian Sørheim
12.12.2012
Giftet seg borgerlig i Bodø.
Forsidebildet: Kvalnes i forgrunnen og Måstadfjellet i bakgrunnen – en vinterdag i 2012.

kirkebladet for værøy og røst - værøya.no

Transcription

Similar documents

kirkebladet for værøy og røst - værøya.no

kirkebladet for værøy og røst - værøya.no

NR. 1 MARS 2012 56.ÅRg. - værøya.no

Velkommen til Nordlands største fiskevær - VæRøy

TIPS OSS! 1982 - Rasmussen Transport

Permakultur Design kurs med Aranya 2014

Kirkebladet

Møteprotokoll 171214.pdf

Valgprogram for Berlevåg Høyre