docstrømsjokk roadtrip through norway nyåpna klatresilo
download 
Report Transcription
strømsjokk roadtrip through norway nyåpna klatresilo
EIKESTOKKEN DESEMBER 2013 STUDENTAVISA I VOLDA KONG KING STRØMSJOKK ROADTRIP THROUGH NORWAY NYÅPNA KLATRESILO | NYHENDE | KULTUR | INTERNATIONAL | SPORT | LEDER NYHENDE Strømsjokk: Vet du hvor mye strøm det koster deg å steke en Grændis? Sjekk ut vår strømguide før vinterkulda sender strømmåleren til himmelen og etterlater et krater i strudentøkonomien. Eksamen: Du vet det er eksamenstid når biblioteket har flere besøkende enn Rokken. KJØR DEBATT! KULTUR Helbillies: Revansjelystne bygdegutar treffer nerven på Rokken. I denne utgaven av Peikestokken tar vi et oppgjør med den norske offentlige debatten. I pressens etiske regelverk står det skrevet at: «Pressen har et spesielt ansvar for at ulike syn kommer til uttrykk». Dette er viktig for å få en levende debatt og fremdrift i samfunnet. På side 32 stiller sportsredaktør Einar Fannemel spørsmål ved magasinet Fri Flyts ensidige presentasjon av heliskidebatten. Det er viktig å huske at denne regelen også gjelder meninger vi selv ikke er enige i. Det kan være vanskelig å akseptere når man leser hatefulle innlegg fra konspirasjonsteoretikere, islamofober og bitre mennesker med lite kunnskap. For dem finnes det mange av på nettet. Ytringsfriheten bør være hellig i norsk presse, men selv ytringsfriheten har sine begrensninger. Straffeloven innskrenker ytringsfriheten på flere måter: «Det er ikke lov å utsette den alminnelig fred ved å forhåne eller opphisse til hat (§ 135), å oppfordre til straffbare handlinger (§ 140 og § 227) eller å offentlig gi eller tilby veiledning i bruk av sprengstoff eller gift for å utføre forbrytelser, eller oppfordrer til dette (§ 160)» 2 I dag gjelder ikke denne loven Internett. Den nye straffeloven trer ikke i kraft før 2021, og inntil da er det lov å skive nesten hva man vil. Det betyr allikevel ikke at det er greit. En konstruktiv debatt bygger på kunnskap, og ikke feilinformasjon og hets. Thomas Lien slår et slag for saklige debatter på side 5. Dave King: Møt historiefortelleren fra London. AINTERNATIONAL Norway in a Nutchell: Follow us on a week-long road trip through a wide array of landscapes. Christmas Around the World: A look at different traditions from around the world. SPORT Men hvor går grensene for hva som er greit? Hemmes vi av sosiale normer som definerer hva som er greit og ikke i dagens samfunn? Kveler “politisk korrekthet” den offentlige debatt? Les mer om dette på side 5. Mot nye høgder: Det er sesongskifte og på tide å finne aktiviteter som kan gjøres innendørs. Da er det fint at Klatresiloen har åpnet igjen. Selv slår jeg et slag for rene, saklige og konstruktive debatter. Tenk deg om en ekstra gang før du trykker på «kommenter». Skisesongen er i gong: I turspalten har vi denne gongen prøvd oss på årets første topptur. Var det verdt slitet? REDAKSJON Ansvarleg redaktør Susanna Alicia Taylor [email protected] Nettredaktør Simen Øwre Krubbfelt [email protected] Nyhetsredaksjonen Nyhetsredaktør: Nicolay Woldsdal [email protected] Andreas De Brito Jonassen, Erlend B. Otterå, Fredrik Kalstveit, Harald Christian Hoff, Heidi Waage Rasmussen, Helene Wille Lund, Henrik Ramm Steen Ingrid Renate Cogorno, Jens Garratt, Kristina Othilie Aagaard, Kristine Marie Gutterød, Marianne Å. Friess, Marius Stenberg, Mathilde Sundet Ruud, Olivia Knudsen DESEMBER 2013 Kulturredaksjonen Kulturredaktørar: Madeleine Mellemstrand, Isabel Haugjord [email protected] Jordheim, Håkon Hattrem, Ingrid Rui, Jens Garratt, Kristin Steenfeldt-Foss, Martin Brøste, Stig Øystein Schmidt, Vebjørn Bjørkås Agnete Bråtun, Amalie Nygård Jakobsen Andreas Dahl Aune, Fredrik Kalstveit, Hanne Sofie Fremstad, Hans Mortensønn Jordheim, Heather Ørbeck Eliassen, Helene Wille Lund, Henrik Ramm Steen, Ingeløw Elise Kopperud, Ingrid Renate Cogorno, Isabel Haugjord, Joakim Bergan Eriksen, Kristine Marie Gutterød, Line Løtveit, Maria Knoph Vigsnæs, Marie Mundal, Marius Stenberg, Mathilde Sundet Ruud, Simon Nitsche, Synne Lykkebø Hafsaas, Torbjørn Selseng, Torger Havåg International Ansvarleg: Kryštof Diatka [email protected] Sportsredaksjonen Sportsredaktør: Einar Fannemel [email protected] Agnete Bråtun, Andreas Dahl Aune, Elias Johansen, Erlend Haugen Wingan, Haagen Dybvad Grøntevdt, Hans Mortensønn Agata Graczyk, Alina Agafitei, Audrey Dahmen, Camille Petteau, Ismael López Luque, Karolina Pilarczyk, Kim De Fooz, Kirsten Norderhaug, Laine Neimane, Laura Evenius, Māra Blome, Mone Celin, Paula Mauer, Stefanie Juergensen, Tom Hajek Foto Fotoredaktør: Gina Næss Korslund [email protected] Fredrik Kalstveit, Haagen Dybvad Grøntvedt, Haakon Stensrud, Helene Wille Lund, Ingrid Rui, Kristin Steenfeldt-Foss, Maria Knoph Vigsnæs, Ole Andreas Vekve, Silje Nathalie Luvåsen, Simen Øwre Krubbfelt Illustratørar Emilie Joten Oda Lykke Mortensen Øyvind Stenseth Mikalsen Layout Layoutansvarlege: Andrea Olaussen Jensen, Kristin Lindhardt Norheim [email protected] Alice Søvik Røskar, Line Rosvoll Holmen, Martine Evebø Korrektur Marie Mundal, Marte Pritzlaff Økonomi Økonomiansvarleg: Ingrid Tinmannsvik [email protected] Dagleg leiar Harald Andreas Stolt-Nielsen Forsidefoto Gina Næss Korslund | NYHENDE | KULTUR | INTERNATIONAL | SPORT | Foto: Flicr.com SNOWDENAVSLØRINGENE Mannen som avslørte sider ved hvordan amerikansk og britisk etterretning jobber. Nå er han på rømmen. Hvorfor? Tekst: Harald Christian Hoff Edward Snowden, en ung amerikansk IT-tekniker og tidligere ansatt hos det amerikanske etterretningsbyrået National Security Agency (NSA), mistet i mai sin status som amerikansk statsborger. I forkant av dette avslørte han med prestisjeavisene The Washington Post og The Guardian, en rekke kontroversielle hemmeligheter om hvordan amerikansk og britisk etterretning opererer. Avsløringen handlet blant annet om bruken av metadataanalyse, metadatalagring, elektroniske overvåkningsprogrammer og prioritering over land som brukes som mål og middel for britisk/amerikansk etterretning. Mer konkret handler avsløringene om at NSA blant annet har lagret enorme mengder av informasjon om telefonsamtaler og mailer i USA. Når de vil ha informasjon om en person har de tilgang til en lang historie av telefon- og mailbruk fra vedkommende. Det er ikke detaljer om hva som var i mailen eller i telefonsamtalen, men heller hvem som ringte til hvem og når det ble ringt. Det er dette som kalles metadata (informasjon om informasjon), og de har lagret enorme mengder av dette. Når de etterforsker har de lov til å gå tre «hopp» ut fra målet de overvåker. Så om du har snakket med noen som har snakket med noen som er mistenkt kan de ha oversikt over når, hvor og hyppigheten av kontakt med læreren, familien, legen og psykiateren din. Noe som igjen kan gi et avslørende og intimt bilde av hvem du er. Videre har NSA også hatt tilgang til servere hos internettgiganter som Apple, Facebook, Microsoft, Yahoo og Google, med flere. Snøstorm og rivende debatt I kjølvannet av disse avsløringene har det naturligvis oppstått debatter i den internasjonale pressen, og i de demokratiske institusjonene på både britisk og amerikansk jord. E-tjenestene mener det er viktig at de får bruke metadata i sitt arbeid, fordi det hele tiden blir en større del av teknologisamfunnet vi lever i. De sier dette kan bidra til å beskytte en nasjon mot terrorisme. En rekke politikere, journalister og aktivister har uttalt seg tvilende til påstanden, og krever en oversikt over resultater av bruken. Debatten handler ikke bare om snowdenavsløringenes innhold, men også omstendighetene og tjenestenes reaksjoner på avsløringene. Mye av hvordan tjenestene opererte var ikke kjent blant politikere i hverken England eller USA. Når etterretningssjefer ble stilt til ansvar og spurt ut om sin overvåkningskapasitet i nasjonale høringer ga de misledende svar. Når de blir stilt til ansvar for misledelsene igjen, blir det utrykt at det er en nødvendig side av etterretning, selv i et demokratisk land. Stillhet og ettertanke Obama viser sin støtte til NSA, men har uttrykt at det kanskje er behov for visse reformer. Britisk etterretningssjef Andrew Parker sier at avsløringene har gjort stor skade. Den britiske statsministeren, David Cameron, har uttalt at det vil være konsekvenser for britisk presse, dersom den ikke viser mer sosialt ansvar rundt videre dekning. Britiske The Guardian svarer at Obama, i etterkant av avsløringene, har innrømmet at publiseringen har banet vei for en nødvendig debatt om temaet, og at dette er det journalistikk er ment å gjøre. Så hvorfor er tystermerkede Edward Snowden på rømmen i Russland? Hvorfor er Chelsea Manning (som publiserte amerikanske hemmeligheter fra krig og diplomati i 2010) dømt til 35 års fengsel? – Manning har åpenbart avslørt lovlige forsvarshemmeligheter i tillegg til å avsløre ulovligheter/overgrep. Selv om en person driver med etisk akseptabel «whisteblowing» gir det ikke vedkommende adgang til i tillegg å avsløre forhold som er legitime, og som det er legitime grunner til å hemmeligholde. I siste instans er det domstolene som avgjør hvor skillet mellom «whisteblowing» og ulovlige lekkasjer går, og i saker som angår Forsvaret og «rikets sikkerhet» vil det normalt være slik at Forsvaret og myndighetene opererer med svært trange rammer for «whisteblowing», noe domstolen vil støtte. Det betyr at det er svært vanskelig å være «whisteblower» i Forsvaret, sier Paul Bjerke, leder i Norsk Medieforskerlag og doktorgradsstipendiat ved Høgskulen i Volda. Kunnskap er makt, og da er privatliv frihet. Veien til overvåkningshelvete er bygget på gode intensjoner, som kjent fra litteratur og historie, men det skal sies at vi også lever en hverdag som ikke ligner noe i historien. DESEMBER 2013 3 | NYHENDE | DEN OFFENTL 4 DEBATTEN SOM IKKE VAR EN DEBATT -Kommentar av Thomas Lien Jeg vil starte dette innlegget ved å understreke at jeg ikke er en antihvit kommunist som vil erstatte den norske nasjonalsangen med vers fra Koranen, selv om jeg har blitt beskyldt for alt dette i nettdebatter. Jeg stemte Venstre ved stortingsvalget og ifølge flere av mine venner på venstresiden bidro jeg dermed til at FrP kom i regjering. Jeg kommer ikke til å diskutere trippeldrapet i Årdal ettersom jeg ikke vet mer enn at en mentalt ustabil mann tok livet av tre uskyldige mennesker. Etter min mening er det en sak for politiet og en generell helsepolitisk utfordring mer enn et spørsmål om asylsøkere skal sperres inne i lukkede asylmottak, men samtlige norske medier ser ut til å være uenige i akkurat det. nok mange sentrale FrP-politikere som mener at alle med hudfarge mørkere enn h-melk vil “ta over” Norge, men den eneste av dem som ble statsråd er Solveig Horne. Hva om vi heller hadde prøvd å finne et slags kompromiss hvor det ble etablert at det tross alt ikke bør være ulovlig å søke asyl i Norge og at Siv Jensen ikke vil bruke opp hele oljefondet og/eller kaste asylbarna ned i en vulkan. Så kan man ta debatten videre derfra. Populistiske realister Nå skal det sies at det er enklere å være opposisjonspolitiker når man har en bestemt folkegruppe å skylde på. Bare det siste århundret har man kunnet legge de fleste vestlige lands problemer over på jøder, kommunister, og nå muslimer og andre ikke-vestlige innvandrere. FrP har sanket stemmer på dette helt siden Anders Lange kastet steinfylte snøballer på jødene i nabolaget sitt. Politisk populisme kalles det. “FRP ER BARE REALISTER! DE VIL BESKYTTE NORDMENN FRA FEMINISTKOMMUNISTMUSLIMENE” spytter du kanskje og presser fingeren så hardt på shift-knappen at den nesten brekker. Det er Poenget er at selv om man er helt uenig og sterkt misliker den andre siden bør man stoppe og tenke hva du tilfører debatten med det du sier. Jeg vil bare avslutte med å spørre om noe jeg mener er betimelig og helt på sin plass etter å ha fulgt den norske innvandringsdebatten de siste årene: Er de mest hardbarkede motstanderne av innvandring komfortable med å være mer enige med Norwegian Defence League enn de er med meg? Hvilken debatt? Jeg vil heller diskutere status på den norske offentlige debatten rundt innvandringspolitikk som bærer preg av lite kunnskap, dårlige holdninger og nedlatenhet fra begge sider. Det fører til at den offentlige debatten blir redusert til at folk som Jon Hustad og Christian TybringGjedde tuller rundt i media og får støttespillerne sine til å oppdaterere statusen sin med “Åsså må vi kaSte ut alle disse immamene ellerhvadenå heter!!!”. Og så blir vi provoserte fordi meninger vi ikke er enige med tross alt bør høre hjemme i hodet på mennesker vi ikke er enige med. DESEMBER 2013 Naivitet kommer i mange former Forhåpentligvis vil noen innbitte innvandringsskeptikere lese dette og kanskje tenke at politikere jo faktisk er politikere som vil gjøre ganske mye for å få stemmen min - til og med stå for meninger man egentlig ikke bryr seg så mye om. Innvandringsdebatt er FrPs hundefløyte som kaller til seg litt fordomsfulle mennesker som ikke har ført en lenger samtale med en ikke-vestlig innvandrer enn “Kom deg tilbake til Somalia!”. Selvsagt kan man få lov til å mene at innvandring er et problem og at de fleste som av uante grunner er født sør for Spania er fæle. Jeg er uenig i det, men det betyr ikke at jeg er hysterisk opptatt av å være politisk korrekt eller at jeg er naiv eller at jeg “nekter å se sannheten”. Det er et verdisyn jeg står for og er nok ikke mer konspiratorisk enn det. Det sier enten veldig mye om meg, eller veldig mye om dem. | NYHENDE | LIGE DEBATT POLITISK KORREKT OG MORALSK FORDERVET -Kommentar av Johan Slåttavik Instrumentell betinging, læringsform hvor en person lærer å reagere (handle, respondere) nærmest automatisk på en bestemt måte, ved hjelp av konsekvensene denne reaksjonen (handlingen, responsen) har. Man lærer med andre ord å assosiere egen adferd til hendelser i (reaksjoner fra) omgivelsene. Den reaksjonen eller adferden man dermed har ervervet blir således «instrumentell» i betydningen at den vil frembringe en ønsket effekt (eventuelt respons fra andre). (Kilde: Store medisinske leksikon) Politisk korrekthet, uttrykk som oppstod i USA i begynnelsen av 1990-årene. Det uttrykker en form for tabuisering av ord, bilder eller handlinger som kunne komme til å støte enkeltpersoner eller grupper. Ved å uttrykke seg politisk korrekt skulle man forhindre diskriminering av bl.a. kvinner, etniske eller religiøse minoriteter, homofile og utviklingshemmede. I Norge er uttrykket også brukt (litt nedsettende) om personer som programmatisk fremmer lite kontroversielle eller kritiske standpunkter. Kritikerne av den politiske korrektheten ser fenomenet som en trussel mot ytringsfriheten og til dels som et maniert uttrykk for en falsk eller misforstått radikalisme. Enkelte kritikere har også gjort et poeng av å være «politisk ukorrekte» i sin måte å uttrykke seg på. (Kilde: Store norske leksikon) Instrumentelt betinget politisk korrekthet, eller blind konsensus som det også kalles, er et svært kritikkverdig fenomen. Som skeptiker og ateist anser jeg politisk korrekthet som den frie tankes aller verste fiende. Det er fordi politisk korrekthet er nerven i en hver sekterisk og ideologisk virksomhet, og dermed en direkte motpol til individuelle og kritiske holdninger. Walter Lippmann (1889-1974) var en inflytelsesrik journalist, forfatter og politisk kommentator i USA. Han er en av de som har gjort seg mest bemerket i sin kritikk av politisk korrekthet. I 1922 utga han boken «Public Opinion». En bok hvor han nøye forklarer mekanismene bak hvordan media skaper bilder i hodet til folk, og dermed kan både villede og skape konsensus basert på disse bildene. Uansett om de er riktige eller ikke. Teoriene til Walter Lippmann ble sterkt beundret og ivrig tatt i bruk av Joseph Goebbels som var Adolf Hitlers propagandaminister i Tyskland fra 1933-1945. Goebbels arbeidet etter prinsippene om politisk korrekthet og konsensus i massene, samt prinsippet om at en løgn til slutt blir en sannhet dersom den gjentas ofte nok. Noam Chomsky (1928-) er en av de mest fremtredende samfunnskritikerne i amerikansk politikk siden Vietnamkrigen, og en av hans mest kjente verker er boken «Manufacturing Consent». Chomsky presenterer her hvordan media påvirker opinionen i folkemassene ut i fra hva makteliten i et gitt samfunn definerer som politisk korrekt. Noe som i og for seg er tydelig når man sammenligner medier fra ulike verdensdeler. Amerikanske medier demoniserer sine erklærte fiender, samtidig som Europeiske og Asiatiske medier gjør det samme for sine egne interesser. Samtidig skapes det idealer gjennom media. Gjerne gjennom film og TV. George Orwell (1903-1950) er også en av de som er mest kjent for å kritisere mekanismene bak politisk korrekthet. I 1948 skrev Orwell en dystopisk fremtidsroman han kalte «1984». Boken er en slags dyster spådom av fremtiden slik den kunne bli i 1984, hvor handlingen er lagt til et samfunn hvor det nær sagt ikke finnes individuelle rettigheter. Et samfunn hvor politisk korrekthet fullstendig har vunnet over individets tankefrihet. Orwell selv uttalte at «1984» retter kritikk mot totalitære ideologier som man på den tiden så i Tyskland og Sovjetunionen. I kjølvannet av tragedier som massakren på Valdresekspressen ser vi hvordan den politisk korrekte «åndseliten» i dagens meningstrange Norge nærmest står i kø for å mene noe i det offentlige rom. TV, radio, aviser og blogger blir brukt som talerør for journalister, synsere og politikere som ivrig fremsetter sine retoriske oppkastbøtter. Begrep som «rasisme», «generalisering» og «fremmedfrykt» blir så misbrukt at det går fullstendig inflasjon i det. Slik politisk korrekthet bidrar ikke til konstruktive løsninger på noen måte, og den eneste måten vi kan unngå at flere slike tragedier finner sted er selvfølgelig å innse at vi har et høyst reelt samfunnsproblem. Skal vi ha et fungerende demokrati er det av og til nødvendig å drite litt i hva som er politisk korrekt, og heller bare gjennomføre de nødvendige forholdsregler som kreves. Noe mer enn det vil jeg ikke gå inn på her. Hva tror du om saken? DESEMBER 2013 5 | NYHENDE | 6 KLAR, FERDIG, EKSAM Du vet det er eksamenstid når biblioteket har flere besøkende enn Rokken. Tekst: Oda Ording Foto: Haakon Stensrud Pepperkaker fra Kiwi, «Winter Wonderland» i form av slaps, og juleøl i alle studenthybler Sluttstreken på semesteret er i sikte. Bare én ting ødelegger idyllen; det er eksamenstid, og biblioteket renner over av kaffe og studenter. – Den beste måten å forebygge eksamensstress på er selvfølgelig å jobbe jevnt hele året, konstaterer studentrådgiver Christine Riise Øvrelid. Hun begynte i stillingen i høst, men vet at det pleier å være rushtrafikk på kontoret rundt eksamenstider. Øvrelid påpeker at DESEMBER 2013 eksamen er en fin mulighet til å vise det man har lært, i stedet for å tenke at sensoren vil finne ut hva man ikke kan. – Når folk i klassen stiller spørsmål om eksamen allerede i oktober, tenker jeg sånn «Oi, tenker du på det så tidlig?!», forteller Alexander Nalbant (21) som går tredjeåret på grunnskolelærerutdanningen for 5. til 10. trinn. – Eksamensdatoen? Det var det da.. Jeg tror det er 13. desember, tipper han. For andreklassingen Karoline Evju (21) foregikk en eksamen derimot midt i november. På hennes utdanning, Media, IKT og design, har de én mappeeksamen, i tillegg til innlevering med muntlig høring. Hun stresser mest for den muntlige delen. Superflinke studenter J eg opplever at studentene er så superflinke. De har høye forventninger og krav til seg selv, sier studentrådgiveren. Mange av de som kommer til henne er flinke til å studere mye, trene ofte, spise riktig, i tillegg til å få med seg alt fra konserter til quiz. Studentrådgiver Øvrelid påpeker at kravet om å være perfekt til enhver tid, selvfølgelig blir slitsomt i lengden. Hvis du i tillegg putter inn en ny plass å bo og nye studier med formelle krav, er det ikke rart det blir kaos. Videre hevder hun at dette gjelder veldig mange, men at det ofte er tabu å innrømme at man har en dårlig dag. Hun skulle ønske at flere kunne anerkjenne at ingen er perfekte, men bare menneskelige. Som mange | NYHENDE | 7 MEN! andre har, for eksempel, Karoline høye forventninger til egne resultater. – Jeg blir veldig skuffet over meg selv hvis jeg ikke presterer like bra som jeg vet jeg kan, sier hun. Alexander forteller at han ikke tenker så mye over disse forventningene før eksamen, men blir sint på seg selv dersom han blir misfornøyd med karakterene. Gjør noe crazy! Å ta en time out er undervurdert, i følge studentrådgiveren. Hun mener at flere studenter må tillate seg selv pauser i hverdagen hvor man legger vekk krav og forventninger. Øvrelid beskriver hvordan mange fortsetter å være superflinke ved å gjøre noe «fornuftig» når de skal ta en pause, som for eksempel å trene eller vaske klær. Hun mener det er viktig å gjøre noe annerledes som gir påfyll på en annen måte. – Gjør noe crazy! Gå på kino, kjøp NonStop, ta en kaffe med ei venninne, sier hun, og påpeker at studenttiden skal være en sorgløs fase før forpliktelser med jobb, familie og barn kommer. Unge på topp Én uke før eksamen sitter jeg sånn ti timer på skolen og leser hver dag, sier Alexander, og nevner at småspising, pizza og ferdigmat kjennetegner denne perioden. Halldis Almestad, som eier helsekostbutikken «Artisjokken», mener studenter får i seg altfor lite næringsrik mat. – Nå er dere unge og på topp, og tenker at dere tåler alt. Dere skal leve et langt og godt liv, understreker Almestad. Hun råder studentene til å prioritere sunn mat også i stressende perioder, i stedet for å spise enkel mat som gir lite energi. Hun understreker at sunn mat er lik bedre resultater på alle områder. Hvordan man takler stress er individuelt, og Christine Riise Øvrelid minner om at som student er man ung og fri, med hele verden for sine føtter. Studentene kommer i alle regnbuens farger, og alle må finne den teknikken som fungerer for dem under eksamenstid og resten av semesteret. DESEMBER 2013 | NYHENDE | STiV SIER Entreprenør og næringslivkoordinator STiV har åpnet for en ny stilling i styret, en entreprenør og næringslivskoordinator. Dette er et nytt og spennende verv hvor man får muligheten til å ha god kontakt med næringslivet på Sunnmøre og engasjere studentene i ulike prosjekter. Prosjektene kan for eksempel være angående praksis og det å kartlegge interessen blant studentene for arrangement som angår næringslivet. Entreprenør og næringslivskoordinator vil også få muligheten og ansvaret for å opprette næringslivsutvalg bestående av studenter. Dette vil hjelpe ham/henne til å utvide nettverket. erfaringer du definitivt vil få nytte av senere i livet. Koordinatoren vil få et godt innblikk i å samarbeide med andre og engasjere både seg selv og andre studenter i et viktig samarbeid med næringslivet. I artikkelen «1 av 5 studenter opplever drikkepress» i Peikestokkens oktober-utgave ble det skrevet i ingressen at «Fadderveka blir pekt ut som synder nummer 1» og i en mellomtittel «Fadderveka en synder». I denne saken burde Fadderveke-styret fått lov til å kommentere. Dette beklager vi. I tillegg vil vi komme med en rettelse. I artikkelen ble det skrevet at «tre studenter ble overstadig beruset og måtte sendes til sykehuset for overvåkning». Dette var feil. En av de nevnte var studenter, de to andre var ikke studenter. Tilsvar: Hva tenker dere om kritikken som blir rettet mot Fadderveka? - Jeg synes det er synd at Fadderveka blir pekt ut som den største synderen til drikkepress her i Volda. Vi har jobbet ekstremt mye i forkant av Fadderveka med å forebygge nettopp dette med drikkepress blant studentene. Vi hadde også et stort fokus i år på at arrangementene våre skulle være alkoholfrie. - Maren Henden Wernersen, leder for fadderveka 2013 Entreprenør og næringslivskoordinator velges av Studenttinget i slutten november og har en prøveperiode på seks måneder fra januar 2014. Stillingen vil ikke være honorert, men du vil få utrolig mange 8 Vi ser fram til et nyskapende samarbeid mellom Høgskulen i Volda og næringslivet på en mer åpen arena. Vi gleder oss til å viktiggjøre studentene i næringslivet og få bedre kontakt med de ulike organisasjonene. 18:33 Åra mellom 18 og 33 er kanskje dei mest spanande i livet ditt. I denne fasen ønskjer banken å bidra med gode råd - ikkje berre tal og pengar. Fordelsprogrammet 18:33 gir deg rett til oppfølging frå ein personleg rådgjevar i banken som gir deg særs konkurransedyktige vilkår. Banken er alltid nær - same kvar du er! Bank. Forsikring. Og deg. DESEMBER 2013 9 STUDENTER RISIKERER STRØMSJOKK DESEMBER 2013 | NYHENDE | Å dusje koster 4 kroner. Å steke en Grandiosa 18 øre. Men få unge har et forhold til strømforbruket sitt. – Strøm er ikke så veldig spennende for studenter, men det kan være viktig for lommeboken, sier kommunikasjonsdirektør i Fjordkraft, Jeanne Tjomsland. Tekst: Oda Ording Foto: Simen Ø. Krubbfelt 10 Med et stipend fra Lånekassen som begrenser det månedlige forbruket kan det å sette seg inn i strømsparing være veldig lønnsomt for studenter. En undersøkelse avslører imidlertid at de færreste vet hva de betaler for når strømregningene havner i postkassen. Er du én av de som ikke har strøm inkludert i husleien? Peikestokken hjelper deg gjennom den kalde vinteren. Hva er nettleie? – Jeg tror mange studenter ikke vet forskjell på strøm og nettleie, sier Tjomsland. Hun forklarer at man deler den månedlige strømregningen inn i to. Alle som bruker strøm betaler for både strøm og nettleie. – Veldig forenklet er nettleie en leie du betaler for å transportere strømmen hjem til deg, forklarer Trude Bjørkedal, kundebehandler i Energi/Salg i Tussa. Men hvordan funker det, sånn egentlig? Strømpris regnes i kWh, altså kilowattimer. Én kilowattime tilsvarer 1000 watt. Som et eksempel, er en kilowattime like mye energi som brukes når en vifteovn på 1000 watt står på i en time. Setter du på en 1000 watts varmeovn, og lar den stå på i ett døgn, har du dermed brukt 24 kilowattimer. – Når det gjelder pris kan man regne 75 øre per kilowattime, det vil da være både for strømmen og nettleien, forteller Kjersti Kirkeby, informasjonssjef i Hafslund nett. Ganger man da 75 øre med de 24 kilowattimene ovnen har stått på, blir dette en regning på 18 kroner. DESEMBER 2013 Markedspris billigst Vi kan dele de ulike strømproduktene inn i tre: Fastpris er når man betaler samme beløp hver måned i ett år, uavhengig av forbruk. Det kan lønne seg hvis man har usikker økonomi som ikke tåler store prissvingninger. Markedspris/spotpris er når strømregningen avhenger av strømforbruket. Markedsprisen i dag er på 39,3 øre per kilowattime. Standard variabel er priser som varierer i takt med utviklingen i kraftmarkedet. – Det viser seg over lang tid at det er billigere å følge markedsprisen, sier Tjomsland. Førstekonsulent i Norges vassdragsog energidirektorat, Runa Haave Andersson, anbefaler å sjekke Konkurransetilsynets kraftprisoversikt (www.kt.no/kraftpriser) når man skal velge strømleverandør. – Der kan du sammenlikne avtaler og velge det beste tilbudet ut ifra ditt årsforbruk, sier hun. Informasjon om hvor mye strøm man bruker i løpet av ett år, kan sees på nettleiefakturaen eller ved å kontakte nettselskapet. Ekspertenes tips Tjomsland tror ikke studenter har et forhold til strømpriser. – Strøm er ikke så veldig spennende for folk flest, og i hvertfall ikke mer spennende for studenter. Men det kan være viktig for lommeboken, sier Jeanne. Hun påpeker at studenter gjerne tilbringer mye tid i lesesaler eller på forelesninger. – Da er poenget å ikke varme opp huset når det ikke er noen hjemme, sier hun. Kommunikasjonsdirektøren anbefaler å kjøpe et digitalt tidsur som kan kobles til varmeovnene i huset. – De kan man stille slik at de slår seg på før man kommer hjem, så slipper man å komme hjem til et iskaldt hus, sier hun. –Det beste tipset jeg har til studenter er å lese av strømmåleren hver måned, så man ikke får seg en uhyggelig overraskelse i slutten av skoleåret, om vi har stipulert for lavt, sier Bjørkedal. For det få er klar over er at om man ikke månedlig leser av strømmen og sender inn til strømselskapet, gjør selskapet en antakelse basert på kundens forventede forbruk. – Når kunder ikke leser av på lang tid kan denne stipuleringen vi foretar bli feil, vi kan anta både for lite og for mye, sier hun. Hun anbefaler å ha enighet om delt ansvar, slik at den personen som gjennom abonnementet er juridisk ansvarlig slipper å sitte igjen med en kjemperegning. – Enten kan man bli enig med huseier om at strømmen blir inkludert i husleien, eller skriver kontrakt sammen i kollektivet, foreslår hun. Så mye koster det – Først og fremst er det oppvarming som er den største utgiftsposten, sier Tjomsland. Ifølge henne går 80 prosent av strømforbruket i en gjennomsnitts husholdning til romoppvarming og oppvarming av varmtvann. Har man en Playstation 3 eller en Xbox som er koblet til nettverk, kan kontrollene koste 1600 kroner i året i strømforbruk, hvis de står i standbymodus og aldri skrus helt av. Huslige aktiviteter som matlaging, TV- titting og støvsuging trekker marginalt med strøm, men en dusj er faktisk merkbar på strømforbruket, sier Tjomsland. Andersson legger til at man heller ikke bør bruke tørketrommelen mer enn nødvendig. | NYHENDE | 11 FORBRUK: Husk å lese av strømmåleren din! SPARING: Hvilket strømabonnement du velger kan ha mye å si for økonomien DESEMBER 2013 | KULTUR | “NÅ ER VI TILBAKE TIL DET TULLETE UTGANGSPUNKTET “ 12 HØYE BRILLER. Tekst: Madeleine Mellemstrand Foto: Fredrik Kalstveit – Utsolgt! Sjef R har entret storsalen på Rokken og er klar for å «spytte noe dritt som en utlagt tarm». Han er på hjemmebane nå. Side Brok er ekte menn med høye briller og klare på hvor de kommer fra. Derfor har de valgt H.O.V.D.E.B.Y.G.D.A. som tittel på fjerdeplata. – Vi har gått forskjellig vei på hver plate. På tredjeplata kjørte vi rap-orkester med blåsere og korister. Nå er vi tilbake til det tullete utgangspunktet. Den skalla mannen med lektorfrakk gnukker seg i bakhodet. Det kan være vanskelig å forestille seg at 40-åringen fra Ørsta er hjernen bak de drøye tekstene, som gjennom ett tiår har gitt nynorskbrukere «street wisdom» på morsmålet. De er old school og stolte av det. – Det blir genialt med blandet publikum i kveld. På våre konserter kommer det folk som akkurat er gamle nok og folk opptil 60 år. Det kommer rånere og akademikere. Studentene her som kanskje ikke har hørt om oss, er også hjertelig velkommen. Pida d greitt; det I 2004 ble Side Brok kåret til «Årets DESEMBER 2013 Nynorskbruker» av Nynorsk Kultursentrum. Vide bukser. Anarkist i kropp og sjel. Ved å rappe på nynorsk tar de en for laget, og nesten 15 år etter debuten, brenner fremdeles fakkelen i Ivar Aasen -bygda. Det har tradisjonelt vært stor rivalisering mellom Volda og Ørsta, men Side Brok har klart å få fans fra begge sider. – Det er fordi vi er fra Hovdebygda som ligger midt imellom. Rivaliseringen er godlynt og det er ikke så mange som mener mye med det. Det er ikke forskjell mellom fansen. Det at vi kommer fra Hovdebygda gjør at vi er glad i begge stedene. Er det krise hvis Volda og Ørsta blir en sammenslått kommune? – På den ene siden vil jeg ikke slå sammen noe fordi jeg er anarkist og går inn for små og minst mulig enheter, men mine politiske ideal ligger så langt ifra virkeligheten at det kan jeg egentlig ikke blande inn. Hvis vi ser på dagens samfunn og hvordan vi har innrettet oss, tror jeg kanskje de har litt rett de som mener at vi burde slå kommunene sammen. Hva den skal hete, er det samme for meg. Det driter jeg i. Oppskrift på øl Gudnasons kompanjong, Bård Aasen Lødemel (Skatebård), har vendt nesen tilbake til hip hop -bandet. Bård laget en beat som gav Gudnason en idé. Han skulle lage en låt om en oppskrift. Red Man, Gudnasons yndlingsrapper, skrev engang «How To Roll A Blunt», som forklarer rulleprosessen tydelig. Da var det opplagt at de selv skulle fortelle hva de laget av rusmidler som unge. Det resulterte i «Heimeøl». Side Brok har truet med å gi seg flere ganger. Det spekuleres i om taktikken er å være «drama queens» for å få ekstra oppmerksomhet. – Det er så lite taktikk at du vil ikke tro det! Vi har til og med gitt ut plate fullstendig uten promofolk. Grunnen til at det tar tid er fordi jeg har perioder hvor jeg treiger meg. Så får jeg lyst til å lage Side Brok igjen. Om ti år er vi sikkert tilbake på Rokken og skal lansere den åttende plata vår. «Heimegut» H.O.V.D.E.B.Y.G.D.A. bærer også preg av en nostalgisk lengsel til kjente trakter. Gudnason bor for tiden i København, men har de siste årene pendlet mye. For ett år siden giftet han seg med ungdomskjæresten sin, som er fra samme sted. – Vi flytter tilbake og skal ha base her om ett par år. Det handler om å være fornøyd og sette pris på oppvekst og fortid, og stedet man kommer fra. Gudnason forsvinner inn i omkledningsrommet på Rokken. Etter å ha rotet i Jahn Teigens kostymer fra Stjerner I Sikte kommer han ut igjen som Sjef R, en profet i sjeikkostyme, klar til å forkynne. Skatebård er ved hans side. 1, 2, 3; fyre – Side Brok tar på seg brye´. | ANNONSE | Maria’s Restaurant og Pizza bar Benytt deg av vår Studentrabatt! (Gjelder ikke ved bringing) ÅPNINGSTIDER man - søn: 12:00 - 23:00 Hamnegata 19 HAUST-TILBOD Start opplæring kl B i oktober/november få kr. 2400,- i rabatt Trafikalt grunkurs 28. oktober. Husk mørkekøyring - nye reglar fortsatt ledige plassar på BE/B96 WWW.ROTEVATNTRAFIKKSKOLE.NO - VOLDA/ULSTEINVIK - TLF. 70079500 ÅPNINGSTIDER ÅPNINGSTIDER Mandag 09-17 Tirsdag, ondag, torsdag, fredag 09-19 MAN: 09-17 TIR: 09-16 09-14 Lørdag ONS: 09-16 TOR: Velkommen til09-16 våre to nyansatte, frisør FRE: 09-17 Magdalena og lærling Rebekka LØR: 09-14 DESEMBER 2013 13 | KULTUR | HISTORIEFORTELLEREN FRA LONDON 14 Ifølge han selv kan han knapt skifte en lyspære, og har autistiske tendenser. For oss andre er han en filmnerd av dimensjoner. Men hvem er egentlig Dave King? Tekst: Isabel Haugjord Tekst: Amalie N. Jakobsen Foto: Gina Næss Korslund Lukten av eksklusiv parfyme og hans varme, hyggelige smil fyller rommet på Det Grøne Treet. I hendene holder han en stabel av tegneserier, vinyler og filmer. En høflig mann med britisk aksent introduserer seg ydmykt, og spør om hvordan vi har det. Kong king Han starter reisen med å ta oss med tilbake til hans barndom i London. – Som jeg kan huske var jeg ett år gammel da jeg så min første film. Gjennom sprinklene i barnesenga fulgte jeg trollbundet med mens King Kong fra 30-tallet rullet over skjermen. Dave forteller om en barndom preget av at hans kunstneriske foreldre oppmuntret han til å utvikle interessen sin for både film, tegneserier, bøker og musikk. DESEMBER 2013 – Min mor kunne sitte i timesvis å tegne sammen med meg. De nølte ikke med å kjøpe meg tegneserier eller filmer, og var veldig opptatt av at jeg skulle få holde på med det jeg brant for, mimrer han. Mentor banet vei Videre på veien var det lærerne hans som holdt motivasjonen oppe. Da han som 15-åring studerte drama, var det en lærer som stakk seg ut. – Han ble en slags mentor for meg. Han tok meg med på kunstutstillinger og introduserte meg for kunstverdenen. Dave King oppdaget på denne måten hvor sterkt hans ønske var for å uttrykke seg selv. Det var da han var i lære som filmredigerer ved Kunstuniversitet i London at han utviklet et helt spesielt forhold til film. – Det er noe magisk ved den klippeteknikken som var før i tiden. Da man fysisk måtte klippe og lime sammen filmen. Man blir mye mer knyttet til prosjektene sine. Han legger ikke skjul på sin entusiasme idet han fortsetter fortellingen om sin reise mot det store målet. King skulle bli animasjonsregissør. Da King ble uteksaminert fra Kunstuniversitetet var det stor nedgang i filmbransjen i London, og det var vanskelig å finne seg jobb. Det ledet han over på et nytt spor. Han prøvde seg i motebransjen. – Jeg designet print til boksershortser i en lengre periode. Motivene var av tegneserier. Han himler med øynene og forteller at det slo godt an ettersom det var populært på den tiden. Fra Hollywood til Volda Jobben i motebransjen skulle vise seg å bli Daves gullbillett mot det store målet. Karrieren tok en brå sving da Warner Bros Studios la merke til motivene hans, og ville ha ham som én av deres offisielle kunstnere. Før han visste ordet av det ble drømmen som manusforfatter i Hollywood en realitet, og noen år senere satset han på drømmen om å bli animasjonsregissør. – Jeg er en historieforteller. Alt jeg gjør og alt jeg har gjort kommer tilbake til dette. | KULTUR | 15 “ Enten det er innenfor kunst eller film, vil jeg formidle en historie. Etter noen år fikk King en forespørsel fra Høgskolen i Volda om han kunne tenke seg å være foreleser for animasjonsstudentene i forbindelse med et nytt emne. – Jeg er en person som kjeder meg lett, og så vel ikke helt på Volda som en by for meg. Men Jeg er en historieforteller. Alt jeg gjør og alt jeg har gjort kommer tilbake til dette. Enten det er innenfor kunst eller film vil jeg formidle en historie. jeg trengte et miljøskifte og nye impulser. For meg ble Volda nettopp dette, forteller han. Fagene gikk ut på at animasjonsstudentene skulle få oppleve hvordan en reell arbeidsdag som animatør er. Prosjektene deres gikk så bra at han sammen med sine animasjonsstudenter bestemte seg for å danne selskapet Raindog Studios. – Den dag i dag er det fortsatt jeg og seks av mine tidligere studenter som holder Raindog Studios igang. Dette er så fint, fordi det er akkurat det StudiebygdA vil få til, å holde på studentene etter de er uteksaminert, forteller King. Det er tydelig at han genuint bryr seg om den lille bygda han valgte fremfor storbylivet i London, og engasjementet hans strekker seg lengre enn mange aner. Nye prosjekter Animasjonsstudentene var også de som inspirerte King til å holde movienights. – Jeg spurte en av mine elever om han hadde sett Casablanca. Da han da sa nei ble jeg helt sjokkert. «Du kødder nå, sant?» tenkte jeg. Dette måtte jeg gjøre noe med, forteller Dave med et lurt smil. Til å begynne med var det en filmkveld for å vise studentene gamle klassikere. Etter hvert dukket det opp flere og flere på filmkveldene, og han bestemte seg for å lage et event ut av det. – Og slik ble movienights på Det Grøne Treet en realitet. Her betaler man 250 kroner for to personer. Da får man både popcorn, forfriskende drikke, og en annerledes filmopplevelse, etterfulgt av DJ, forklarer King. Han har i tillegg til undervisningen og sine movienights andre prosjekter på gang. Noe av det viktigste han jobber med er den eksklusive visningen av Doctor Who i Volda. – Dette er den eneste visningen i hele Norge, og responsen fra Doctor Who-fans har vært enorm. Jeg gleder meg stort til å vise det på kino, forteller King entusiastisk. Han holder også på med en dokumentar om Joe Meek, noe som har vært et omfattende prosjekt han gleder seg til å snart kunne presentere. – Denne dokumetaren er nå i pre produksjonsfasen. Uten å avsløre for mye kan jeg love at denne tittelen vil dukke opp på Dokumentarfilmfestivalen til våren, forteller King. DESEMBER 2013 | KULTUR | 16 Emilie Vatnøy – Gutt eller jente? Drikke fra polet... Marius Stenberg – Nynorsk raudvin/kvitvin. Knut Larsen – Jeg anbefaler Enklere Liv, både butikken og nettsiden. Mange smarte ting for både familie, venner og studenter. Andrea Berkeland – Home made things, or you can buy necessary equipment. Jonas Skeide – Bøker. Det er ikke alltid bøker er så dyrt. Heller ikke CD-er. Silje Færøy – Man kan inngå avtaler med andre som har lavt budsjett og gå inn for opplevelser i stedet for julegaver. Broren min som nylig var student ga meg et gavekort på barnepass. Mariann Andersen – Ting man får bruk for hjemme. Enten noe man kan lage mat ut av eller noe man kan hygge seg med. Lillian Hamstad – Bøker, eller bare gå ut å spise med venner. Halvard Kramme – Noe du har laget selv, noe «crafty». Kine Kvalsund – Scrapbook eller bildebok. Jeg kan heller bruke mye tid enn mye penger! Hva er ditt beste julegavetips på STUDENTBUDSJETT? Esben Tipple – En Go’morgen yoghurt. Sol Grosskopf – A lot of knitting. Maiken Mathisen – «Survival kit» med en sixpack, nudler og sånn. Det funker fint! Emilie Skjelle – Små nødvendigheter: Kosmetikk, hårvoks, neglelakk og små ting man trenger når man skal på Rokken. Sharon Nyabinda – Christmas cards, both homemade and bought. Borgil Otelie Aasebøstøl – Hjemmelaget akvarium med pappfisker og lamineringsark. Are Gulliksen – First Price-nudler eller bilder av deg selv fra du var yngre. Lene Berntsen – Fokusere på de billige julegaveønskene! Kristine Aasen – Du kan lage hjemmelaget sjokolade, det er ikke så dyrt. Du kan krydre det med det du vil og pakke det fint inn! Christina Brandt – Jeg jobber ved siden av skolen så jeg har råd til vanlige julegaver som klær etc. DESEMBER 2013 | KULTUR | ANMELDELSER ALBUM ROMAN FILM Summer House av Ingrid Olava Mors gaver av Cecilie Enger Gravity Av: Torger Havaag Av: Maria Knoph Vigsnæs Av: Amalie Nygård Jakobsen Ingrid Olava er ute med sitt tredje album, «Summer House». Det har vorte ei melankolsk, men også gjenkjennbar plate. Med sine to første album har Ingrid Olava vorte ein etablert artist her til lands. Det har stort sett vore streit pop, men med «Summer House» går ho nye vegar. Det startar roleg med tittelkuttet «Summer House». Dette er lavmelt og melankolsk, og tankane går til Susanne Sundfør, sjølv om Olava’s særpreg framleis er tilstade. Det tek nokre gjennomlyttingar før låta setter seg. Det melankolske og nedstemte verkar litt vel dominerande, men etter kvart ser ein også lyspunkta, som til dømes «Black Box» og «Clap Hands». Desse er med på å tilføre plata ein fin dynamikk, sjølv om den kan vere vanskeleg å oppdage med det første. Men det absolutte høgdepunktet er den inderlege «Dark Eyed December». Denne såre ballada fortel ikkje alt rett ut, men vi forstår kva dette handlar om, og trur på dama når ho legg ut om sine innerste følelsar. En gjemt julegaveliste i et gammelt barndomshjem blir til en bok. En historie som utløses pågrunn av Alzheimer. Da Cecilie Engers mor havner på sykehjem blir barndomshjemmet vemodig tømt i løpet av en helg. I en skuff finner Cecilie julegavelister fra 1963 til 2003. Moren har systematisk notert hvem hver enkelt i familien ga gaver til. Gaver gitt og gaver fått. Med gavene som utgangspunkt skildrer Cecilie familiens historie fra slutten av 1800-tallet og frem til i dag. Morens sirlige håndskrift vekker forfatterens glemte barndomsminner. De lange familiemiddagene, de årlige juleverkstedene på Høn, kranglene, morens politiske engasjement, tantens sykdom og foreldrenes skilsmisse. Science fiction-dramaet Gravity handler om den medisinske ingeniøren Ryan Stone, spilt av Sandra Bullock, og astronauten Matt Kowalski, spilt av George Clooney. Filmen starter rett på og det visuelle er på plass fra første stund. Nydelige bilder av verdensrommet og planeten vår pryder skjermen jevnlig, og fungerer som en fin overgang gjennom hele filmen. Den vitenskapelige romferden får en uventet vending som resulterer i at de blir etterlatt i verdensrommet uten nevneverdige ressurser og må klare å overkomme dødelige hindringer gjennom å samarbeide. 3D-effektene er herlige og gir det lille ekstra til bildene. I de mest kaotiske situasjonene er det brukt førstepersonssynsvinkel, som gjør at man kommer tettere innpå og blir dratt inn i handlingen. Samspillet mellom Bullock og Clooney fungerer veldig bra, men uten Clooneys karakter hadde ikke dette fungert, blant annet fordi Bullocks ukontrollerte skriking og pesing kan bli litt for mye av og til. Ingrid Olava tek eit dristig val med «Summer House», men har skapt ei god plate av det, og det vert spanande å fylgje denne artisten framover. Les ein lengre anmeldelse på Peikestokken.no Men parallelt fortelles en annen historie. En historie om Alzheimer. Boken er et innblikk i en personlig dagbok om hvordan datteren ser moren forsvinne, fra å være den sterke og aktive, til nå å gråte av fortvilelse fordi hun ikke husker en barnesang. Mors gaver bygger på Cecilie Engers erindringer, som sårt, vakkert og skremmende blandes sammen med skildringer av hvordan morens hukommelse gradvis viskes ut i løpet av tiden boken blir skrevet. Dette er en anbefalelsesverdig fortelling om gaver, Alzheimer og ønsket om at alt skal bestå. I sin helhet er dette en film som er lett for øyet og underholder forbausende greit, til tross for minimalt med dialog. Regissør Alfonso Cuaron lykkes med å holde historien gående. «Jeg vil at min mamma skal være. Og jeg skal være. Alltid.» DATESPALTE og må le litt av meg selv der jeg sitter. I hodet mitt ser jeg for meg en lurvete fyr med jaktbukse og kamofleece. En mørkeblond gutt iført rosa dress kommer til syne i stuedøra og går rett bort og gir meg en klem. John Gunnar setter seg høflig ned ved siden av meg og vi tar kveldens første skål. Å DATE EN FRILUFTSLIVSTUDENT Er barnevernspedagogene mer gentleman av seg enn idrettsstudentene? Hvem er egentlig mest underholdene å være med: en PR-student eller en musikkstudent? Alle gode ting er tre. Jeg har hørt det før, men trodde ikke det kom til å ta seg opp til denne standarden. Jeg har blitt bedt om å ta på meg finstasen, så jeg bestemmer meg for en mørkegrønn kjole og legger på et ekstra lag mascara. Jeg skal på nok en blinddate, og har ingen forventninger. Det er november, og jeg er kosesyk. Denne daten kunne ikke kommet på noe bedre tidspunkt. Servitøren returnerer stuerommet og informerer oss om dagens retter. I det biffen og soppsausen blir servert på bordet får jeg hakeslep. Dette er ikke akkurat hverdagskost. Vinflaske nummer to blir åpnet og jeg vet ikke om det er meg eller vinen, men den romantiske stemningen er ikke å ta feil av. Stua er fylt av stearinlys, rolig musikk og peisvarme. Jeg blir møtt i døra av servitøren for kvelden, Torbjørn, som ber meg sette meg ved et dekket stuebord. Jeg drar frem rødvinen og blir sittende å vente spent på kveldens date. I et øyeblikk får jeg følelsen av at jeg er med på et datingprogram, Biffen etterfølges av dessert, sammen med to kopper karsk. Den gode stemningen forsetter resten av kvelden. Praten går lett i armkroken til John Gunnar. Jeg kunne ikke tenkt meg en bedre gutt å dele denne romantiske kvelden med. Tekst: Line Løtveit DESEMBER 2013 17 | KULTUR | TROLLSTIGEN & J. Tekst og foto: Fredrik Kalstveit tåken siger nedover, mot oss skyer siger inn i skyer og vi siger gjennom en annen tåke jeg og J min studievenn min vinsippende venn min religiøse venn som har mistet sin tro men har en hårete hånd på rattet han sier at han ikke lenger har noen utsikter at det er som denne tåkete veien joda, han kjører videre men uten å se fram mot noe bare et lys der, et blink der som slukes av tåken 18 bilen har en spiker i dekket som J ikke har våget å trekke ut for da er det over da lekker alt ut og tåken rakner og vi ruller, ruller, ruller forbi et hus som flagger på halv stang og et hus som flagger på hel sikkert uvenner de to sier J og ja, som fuglene og lemenene kanskje, tenker jeg der vi tråkker mellom likene eksploderte og skinnspiste på brygga i Valdal retter røde øyne ut mot den blå fjorden som høye fjell tyter opp fra og spør oss om vi er stolte av dette landet om det går an å være stolt av noe man ikke har skapt ja, ja ja, sier J og nei, nei, nei, sier jeg når vi vi er tilbake i bilen og ruller oppover mot treløsheten jeg sier at jeg tror vi har kjørt feil og J sier at det bare er når man har et mål at man kan kjøre feil og J sier at han ikke har noe mål at målet hans er å ikke ha noe mål og jeg ber han dra hodet ut av sitt eget rasshøl og se ut for plutselig er vi der ovenfor trippelzorrorisset som bukter seg nedover fjellsiden DESEMBER 2013 ikke gå du dreper deg selv sier J og så spør jeg ja, det er sant sier J negativiteten hans gjør meg positiv gir meg følelsen av at jeg ikke fikk det verste hodet og J kjører og jeg snubler i sikksakk nedover veien som er så fin og dum så macho og det er så vilt at de har bygget i denne rå lufta i tinnitussuset fra den elva som knuser mot stein i denne steinrøysa der naturen sier nei hit, men ikke lenger! har de lagt stein for stein og sprengt stein for å få plass til mer stein de var her i åtte år for å binde sammen topp med bunn valdalinger på toppen som ikke likte romsdalinger men likevel bygde nedover og romsdalinger på bunnen som ikke likte valdalinger men møtte dem på halvveien disse stolte galningene skapte noe som ikke fantes og morfaren min var også en galning han sprengte også stein sorterte og stablet sonderte terrenget la stein for stein bygget en usannsynlig sikksakkvei ned et stupbratt fjell så han kunne kjøre opp og ned i stedet for å ro rundt og jeg hadde ikke vært her hvis ikke det var for den veien for mormor likte menn med bil bedre enn menn med båt og jeg møtte ham aldri har bare kjørt ned veien hans rullet over fingeravtrykkene og jeg kommer heller aldri til å møte de som har bygget denne veien kan bare bare krabbe inn i bilen til J igjen etter kollapsen og kjøre ned veien rulle over arbeidet de har lagt ned og jeg blir brått emo for samtidig som jeg tenker at ingenting vil være igjen etter meg utover sammenpressa asfalt hjulspor i en veibane hopper J ut av bilen og forsvinner ned i skogen står plutselig der mellom busker og kratt og jubler ikke jubl J jeg er et hjulspor ikke noe mer enn et hjulspor sier jeg nei, nei, nei F du er bare sulten sier J og rekker meg en hånd med noe gult ber meg kontrolltvinne stilken om fingeren før jeg tygger og jeg ramler ut igjen av bilen synker ned på asfalten lener meg mot en stabbestein ser på tåken som siger nedover og jeg ser ofte ting skjult av tåke men jeg ser aldri tåke som tåke men nå, nå ser jeg tåkens gjennomtrengelighet der den driver tjukk og blander seg i inn i frostrøyken fra munnen min og noen tyskere driver forbi og J sier at vi også er er friluftsinteresserte til en viss grad på vår måte og det er da jeg kjenner det at steinen har liv den tilpasser seg ryggen min som en stressless og jeg klemmer den sier at jeg skal passe på den jeg er ikke et hjulspor men en hjelper thats my mission beware! skriker jeg til den lilla steinbrua og de turkise veiene og J sier at farger er vakre at det er noe sola skaper og tåken stjeler | KULTUR | 19 DESEMBER 2013 | NYHEITER | KULTUR | INTERNATIONAL | SPORT | FOTO: Håvard Brenhovd 20 ERFARNE: Etter 20 år som band byrjar dei å bli vande med scenelivet. REVANSJELYSTNE BYGDEGUTAR Gutane frå Ål byrjar å få nokre år på baken i musikkbransjen. Dei har skrive tekstar om bygdeorginalar og håplause forelskelsar i fleire år enn det eg har levd. Tekstar ein kan kjenne seg igjen i. Då er det lett å synge med for full hals. Tekst: Stig Schmidt I februar skulle Hellbillies spele for eit utselt Studenthus i Volda, men under lydprøven merka vokalist Aslag Haugen at stemma var vekke. – Det er utruleg bittert, eg trur me har avlyst to eller tre konsertar på denne måten i løpet av karriera, og det er veldig seigt, seier Haugen. Turnéen er forlenga, og Hellbillies er attende i Volda for å ta att det tapte. I løpet av dei siste 20 åra har det prisbelønte bandet laga heile 13 album. Dei famnar om eit breidt DESEMBER 2013 publikum, noko som er ein kunstart i seg sjølv. – Det er ein skjør tråd mellom det å klare å kommunisere, og det å ikkje gjere det. Den er veldig udefinerbar, men viss ein bryt det heile ned, går det på låtmateriale og tekstar. Me lagar då tydlegvis noko som mange set pris på, seier Haugen. Rokken er også denne gong utseld, og med eit noko anna publikum enn til vanleg. Heilt fremst på konserten står dei ivrigaste, dei som syng med på kvar sang, og dei som jublar høgst. Litt lenger bak i baren finn me dei som ikkje plar vere på konsert, men som er her kun på grunn av Hellbillies. Alderen er høgare, swingstega sit bedre, og stemninga er minst like god. Ein sang som set tanken min fri Sjølv om Hellbillies spelar i forskjellige lokale, og for forskjellige publikum, er oppskrifta alltid den same. – Me hentar låtmateriale frå ein sekk som ein har med seg på turné, eit slags snitt av dei fleste utgivelsane våre. Opplegget er det same om me spelar i eit kulturhus eller på ei studentkro. Heilt sidan storebror Arne Sigurd døydde i ei bilulykke to år attende i tid, har dei avslutta kvar konsert med songen «Røta». Dette er ein av dei songane eldstebror Haugen skreiv for Hellbillies, og har ein heilt spesiell plass i reportoaret deira. Urban Twang Haugen fortel om oppveksta der han blei | INTERNATIONAL | “ 21 Det er ein skjør tråd mellom det å klare å kommunisere, og det å ikkje gjere det. påverka av storebroren sin musikksmak, og fekk tidleg sansen for amerikansk sørstatsmusikk. – Det er så mange som har inspirert oss når me har laga musikk, men særleg amerikansk musikk frå 70-talet og utover har hatt mykje å seie. Det er vanskeleg å trekke fram nokon spesielle, me har henta frå så mange. Det er verdt å nemne at den første plata dei gav ut var melodiar frå amerikansk countrymusikk, satt til med norske tekstar. Sambandet til USA er unekteleg sterkt, og kjærleiken for 70-tals countrymusikk skin gjennom i det meste dei gjer. Nei, at eg skulle ha slik tur På scena har dei full kontroll. Publikum syng med frå første song, og klassiskarane kjem MANGE STRENGAR: Når Helbillies reiser på turné, er det med ei velfylt reportoar som perler på ei snor. Slik er det når ein har laga materiale i over 20 år. Det er nesten som dei har for mange strengar å spele på. Rett og slett så mange at dei er nøydde til å la nokon falle vekk. Aslag forsøker seg på ein par velinnøvde replikkar mellom songane, utan den heilt store responsen. Når dei derimot byrjar i gong med sin mest kjente låt, «Den finaste eg veit», er det eit samla publikum som bæljar med. Det er sjeldan så fint å høyre på så mange falske stemmer synge i lag, men det har sin sjarm. Papaguta ifrå by’n Det er nok av dei som vil sette Hellbillies i feil bås. Meir enn nok av dei som vil seie at det å reise på Hellbillies-konsert er ganske harry, og noko ein kun vil gjere dersom ein kjem frå bygda. Vel, Volda er så absolutt ei bygd, og det er umogleg å ta feil av eit samstent publikum som jublar frå første sekund dei entrar scena. Ein kan sei kva ein vil om sjangeren, men Hellbillies leverer instrumental og lyrisk kvalitet som det står respekt av. Konsertopplevinga er det heller ikkje noko å utsette på, men dei har i grunn ein enkel jobb. Dei kan spele det same reportoaret konsert etter konsert utan å gå ut på dato. Enda eit kvalitetsstempel. Hellbillies har garantert truffe ein nerve. Dei famnar om heile publikum, og lagar ei stemning få andre artistar evnar. Likevel er eg ikkje heilt fornøgd når eg tuslar heim igjen. Eg har lyst å høyre meir. DESEMBER 2013 | INTERNATIONAL | SKJØNNA DU KE EG MEINA? Boybandet A1 nekta å dø, og ha klora seg fast med manikyrnegle i norske tenaoringsjente. Ein ao dei va med pao «Skal vi danse?» og seinast i oktober spelte dei pao UKA i Trondheim. The Wombats e verdens mest middelmådige band, litt so osten Norvegia. Dei laga midtpao treet dritmusikk so ligna litt pao sånn so Arctic Monkeys prøve å slutta å vera. Dei e førrestn åg ganske store i Japan. Tekst/Foto: Torbjørn Selseng/Kjetil Høiby Me ha eit kjempeproblem. Eg ha lyst å slao eit slag – helst bokstavele talt – mot dan norske asylpolitikken. Folk so kjemme hit og snylta pao vaor velvilje og manglande dømmekraft. La meg gjenta: Me ha eit kjempeproblem! Aller helst skulle eg sett at me steingte grensedn heilt. I ein aovergangsfase, i alle fall. Me e rett og slett nødt te å luka ut alt bosset før da teke heilt ao. So kunne me ette kårt ha etablert ein slags kvalitetskontroll på Gardermoen. Dao ha me ha ein muleheit te å stoppa styggedommen før da kjemme inn i landet og faor boltra seg fritt. I uniform (Doc Martensstøvla, blaoe dungeribukse, svarte tskjorta og ein lange svarte frakk) pao grensekontrollen kunne Mats Borch Bugge, Asbjørn Slettemark og Håkon Moslett staott. 22 Problemet me ha, so førrøvrigt e eit kjempeproblem(!), e addle asylartista og andre kulturfolk so kjemme te Norge og laga kvalm. Eg kan nevna i fleng: Chris Medina*, A1** (med Ben Johnson***, Mark Read**** og Christian Ingebrigtsen*****), The Wombats ******, Anna Anka*******, og siste teskot te gjengen: Steven van Zandt. Felles førr addle: Dei høyre te i utlandet. Dei e ufattele dårlige pao da dei drive med. Og dei e berra store i Norge. Chris Medina vann addle sine hjerte med å leigga ut bilde ao ei hjerneskada dama i roddlestol, førr so å gifta seg med ho. Han spelte seinare inn éin sang om dysleksi so laog inne pao vglistao i eit halvt aor. Dan same sangen naodde 83. plass i USA. Han ha nyle fridd te da norske folk i konkurranse med 13 milliona tyfonramma fillipinara og bedt om litt grunka te å spela inn ein nye sang so handla om glutenallergi. SKRIFTEBOKSEN Anna Anka gifta seg ein gang førr hundra aor siao med ein amerikanar so ha laga ein sang du alder ha høyrt. Ho prata so ei and, da e førrøvrigt da ettenavnet betyr pao svensk, og seie ting so ho egentle ikkje meina. Ho ha åg vore med i «Skal vi danse?» (ke i helvette!?). Steven van Zandt ha eg egentle ingenting i mot. Han virka so ein kjernekar. Men nåke skuespelar e han ikkje. Neineinei. Nei. Han funka i Sopranos, men sansynlevis førrdi talet pao replikka han hadde kan teljast pao halvanna hånd. Viss nåken utaførr Norge ser andre sesong ao Lilyhammer og lika da, so kjemme eg te grina meg i søvn. Men skjønna du ke eg meina? *Eg vrir meg i smerte **Eg kjenne eg bli skikkele kvalme ***Eg brekke meg litt ****Eg bjynna å gulpa *****Eg springe mot badet ******Sprutn staor utøve heile doskaoli *******Blod. Illustrasjon: Michelle Nordal Santos Tekst: Fredrik Kalstveit – Hører du dem? Utlendinger, ass! De er fra XXXXX og har fått helt dilla på fårikål. Ikke på å spise det, bare lage det. Og så heller de restene i vasken, så sluket blir tett, sier en friluftsstudent og kaster den siste pakka med havrekjeks i pappeska. – De henger opp Jesusplakater i gangen og har bibelmøter i stua. Jeg har spilt Burzum på full guffe, for å drive ut de onde åndene, men ingenting virker, sier en semigoter med madonnaspalt mellom tennene. HVORFOR FLYTTER DU UT? Teorien er denne: Andre- og tredjeklassinger bor i de hyggelige kollektivene, men førsteklassinger i de interessante. Kollektiv de har fått på nettet en stressa formiddag i juli. Uten å ha sjekka bokvaliteten eller kvaliteten på de som de skal bo med. En våt kveld i november stryker jeg rundt mellom lysende kassehus i bygda mellom fjellene, banker på og banker ut innestengt hverdagshat. DESEMBER 2013 – Det er mange grunner til at jeg flytter. Den viktigste er at det er lytt. Jeg mener ikke å være usympatisk, men jeg synes det er ekkelt å høre stygge folk knulle, sier en jente med øreplugger på nattbordet. – Det er en fyr som popper kviser inn mot speilet, det er gulflekkete, sier en jente med revna genser og hår hun har revet seg i. – Det er en mann her som ikke snakker. Han har pleid å gjemme seg når jeg har kommet inn på kjøkkenet. Jeg var redd for at han skulle sprette frem fra ingenting midt på natta og bli helt skrekkfilm, sier en svarthåret jente og låser døra for siste gang. – Hun er så redd for represalier at hun ber meg skrifte kjønn og hårfarge på henne. Og funksjonshemming på den stumme, hvis jeg kan. Så forsvinner hun ut i natta. Mot et nytt kollektiv. Mot det koselige og kjedelige. | INTERNATIONAL | NORWAY IN A NUTSHELL Norway, a country renowned for its beautiful landscape, has much more to offer than just fjords. Peikestokken reporter, Audrey Dahmen, took a week-long road trip around the country to document the varying scenery. 23 DESEMBER 2013 | INTERNATIONAL | 24 Text & photo: Audrey Dahmen Going on Erasmus is not just about being in a different country and getting to know new (also drinking) cultures and other educational systems. It is also about discovering a new country. As I come from tiny Belgium, which is also very flat (and worse than Denmark and Sweden), Norway’s nature is very different and exciting – and I had the chance to discover it with a road-trip! Starting point: Oslo. Destination: Bergen! I knew that I would be spending a lot of time in the car, if you do not count all the times we had to stop so I could get out and take a picture! So, out with the map, GPS on – start the car. We were told that the route we chose to take, would show all the different landscapes of Norway in one. Believe me, it DESEMBER 2013 is true! The first planned stop on the way to Bergen was Geilo, which lies in the valley of Hallingdal. To get there we first had to cross a valley and a mountain area. After Kongsberg, the scenery brought me to Finland: little lakes, where the water is so still that every detail is mirrored, with tiny islands, sometimes even just one single, lost tree. Typical red houses emerged everywhere in the landscape. There also were cute «stabburene» everywhere, which were used to store food. The highlight was the ‘stavkirke’ in Uvdal, one of the most beautiful old churches remaining in Norway. Some kilometres after that, I suddenly was in the Siberian steppe. Well not really, but it definitely looked like that! A vast dry area, some frozen lakes and in the back – the first mountains with actual snow on it! And finally: Geilo. The place where they invented the after-ski. (No wonder I liked it so much!) Next step: Bergen, the rain-city Once out of Geilo, the real adventure began! Mountains, huge fjords with clear blue water, the clouds coming down and… snow! Endless spaces, long lost roads, snow and blue skies everywhere. You can really feel lost and alone up there, driving for a very long time without running into anyone. This is when you realize that Norway is a huge country with only 5 million inhabitants and you better not have a flat tire! | INTERNATIONAL | 25 Then I went through Lapland. There were Norwegian fjords with rainbows, clouds everywhere, disco roundabouts in tunnels, and islands mirroring in the water. Seeing Bergen in one day Old wooden houses and colourful ones, little cosy cafés and the well-known fish market. But what Norway be without any hills? Bergen is also a town with a lot of ascents. Luckily there are the ‘fløibanen’, which will save you the sweating up the hill to the sightseeing point and you can enjoy the wonderful view without being breathless. Off to Rjukan, back to the mountains! Once out of Bergen we took the road along the Hardangerfjord. The highlight of this route was the waterfall at Lote, which was so powerful, that it even went over the street (not easy to take pictures without getting wet!). Then it was time to climb up the mountains again: back to the snow, the ice and endless roads. And finally, there is Rjukan. Luckily we stayed somewhere on the top of the mountain, because I feel pity for the inhabitants of the actual town of Rjukan down in the valley. During the winter season, the sun is not able to get over the mountains, which means that the whole town does not see the sun from September to April! Last journey, destination: Oslo There was sun along the fjord and then suddenly clouds and fog so that you could not see the end of the street. Normal right? And then suddenly we were back in Finland, with little lakes and islands in a mysterious fog. And then the highlight of the whole road-trip and the reason why I could go home happily right now: Beside the street – a mama moose! There are not many of them in Norway, and I was lucky enough to see one only 10 meters away from me, just before driving back into Oslo. My life is finally complete. Thank you Norway! What should I say? 1 road-trip : – 1 country – 6 days in a car But it felt and looked like driving through Canada, America, Alaska, Finland, Lapland, Siberia and the North Pole. DESEMBER 2013 | INTERNATIONAL | PIMP YOUR ROOM - in christmas spirit Outside it gets darker and colder and you have to study for your exams, but if you close your eyes you can just smell your grandmother baking gingerbread cookies. The holiday season starts to show it’s colors: snow white, red and green with some gold and silver sparkles for effect. We at Peikestokken thought it was time to get creative and make some Christmas decorations for your room or to give to family and friends. URBAN PRAGUE VERSUS RURAL VOLDA Text: Kim de Fooz Photo: Agata Graczyk – WHO WILL WIN? Some people might ask themselves why someone would like to stay in a small and rainy city like Volda when they have the chance to live in a vibrant city like Prague. Tomas Hajek fell in love with Volda three months ago and realized that this is the place where he wants to be. Besides studying industrial design, Tom worked as a hair and make-up artist in Prague. This gives him the chance to earn some extra money as a hairdresser in Volda, where he studies media. Text by Laura Evenius hy did you decide to come to Volda? – I have been very interested in Norway and the other Scandinavian countries for a long time. When I realized that this was my last chance to go on Erasmus I just had to do it, especially when I saw that I had the chance to go to Volda, Norway. I was not even thinking about the other schools because Norway was the place where I always wanted to go. W 26 What were you doing before you came to Volda? – I graduated from high school as an industrial designer and was also working as a hairdresser and make-up artist in a club in Prague. One part of my studies was media and that is one of the reasons why I wanted to come to Volda to continue with this field of study. How did you get the job at the club in Prague? – My high school was divided into industrial and fashion design. The fashion design students had a lot of shows and they always needed models. I started as a model but after a while I also organized and designed the shows, the choreography for the models and choose the music. I realized that I really liked it and wanted to work more in that field. You also started to cut hair here in Volda. Is it a way to get some extra moneyDESEMBER or do you do2013 it because you love it so much? – I am quite used to cut hair because I do it a lot in Prague. Here it is such a good way to get some extra money. Norway is very expensive, especially for us people from the Czech Republic because the Norwegian crown is three or four times higher than the Czech crown. You decided to stay another semester in Volda. Why is that? – Since I came to Volda I felt that this is the place where I would like to be for a longer time. Studying here is one of the easiest ways to get to know the culture, language and the people. The school system at my school is very theoretical and not practical at all. We also have a lot of lessons every day and not much free time. Here it is the total opposite because we have a lot of free time and the teachers give us so much motivation that I really enjoy working on the assignments even in my spare time. You are very engaged in school activities. Are you thinking about living here after finishing school? – Yes, I would really like to stay here and find a job. I would love to find something around Volda. It is a very good place to start a job because it is not a big city but also not too small. There is still a lot of time to think about that but I can really see myself working in Volda, maybe even working for the school and with the international students. U YO NEED: - Yarn in any color (preferably Christmas colors through) - Balloons (5-6 cm) - White craft glue - Colorful ribbons With some festive lights you would already come a long way, but we want to show you how to make ornaments to hang in a tree or on the wall. This simple, but fun tutorial will get you immediately in the Christmas spirit. Now ask your roomies to bake some cookies and play Santa’s playlist extra loud and on repeat. Time to make some magic! WHAT TO DO: 1. Make a mixture of glue and water (avoid making it too watery). 2. Slightly blow up one 5 inch round balloon. 3. Pull out a big bunch of yarn from the yarn ball itself. It is helpful to wrap it around your hand holding onto the end as to avoid tangling of the yarn. Put the yarn into the glue/water mixture, making it all wet. Squeeze it out before wrapping. 4. Begin wrapping the wet yarn around the small balloon. There is no method here, just wrap it in whatever way. 5. Once you have covered up a good majority of the balloon, cut off the yarn and tuck the end under. 6. Roll the yarn wrapped balloon one more time in the water glue mixture, and then squeeze out any excess. 7. Once all your yarn balls are completely squeezed out, let them dry with the balloons inflated inside over night. This is an important step. 8. In the morning of the next day, the yarn should be stiff and hard. If it is still damp, give it a second day. If it’s dry, you can pop the balloon! You should be left with a colorful decorative yarn ball. 9. To finish off, thread one of the ribbons through the yarn ball and pull both ends together in a knot. If you feel your yarn ball deserves a bigger sparkle, you can add silver or gold dust. Be creative and enjoy yourself! Now that your room is decorated, however cold and grim it looks outside, your place will sparkle and spread lots of happiness. Write some holiday greetings, surprise your friends and family and keep on crafting. We wish you all a Merry Christmas and a Happy New Year! | SPORT | 27 DESEMBER 2013 | INTERNATIONAL | CHRISTMAS AROUND THE WORLD The Christmas season often evokes fond memories. Yet, the traditions we consider to be familiar are as different as people who celebrate them. We asked students from around the world how they celebrate Christmas. 28 Text: Karolina Pilarczyk Illustrations: Paula Mauer Romania – Alina Agafitei Christmas is the most wonderful time of the year. People gather around the fire and share stories, drinking hot cocoa or tea and creating memories. For example, in Romania, we celebrate it by decorating the house and the Christmas tree, which Romanians call «brad», in a slightly different way. The elders still use candies, ginger bread and nuts to make the tree look more beautiful. Also, the scent of pine is always present in houses. Romanians prefer to have a natural Christmas tree and not an artificial one. They say that the scent could never be replaced by anything similar. During the days before Christmas, every woman in the house is involved in the process of cooking the traditional food, no matter the age. We enjoy cooking a special recipe called «sarmale» which consists of cabbage rolls filled with meat and rice, and also a desert called «cozonac», a bread filled with cocoa and nuts or with poppy seeds. At Christmas Eve, we receive the carolers and we enjoy watching the «dance of the goat», a very old Romanian tradition. The dance consists of a person dressed in a colorful traditional costume with a wooden mask representing a goat moving around the DESEMBER 2013 others which are dressed in the same way but without the mask. Romanians do it for good luck and prosperity. After enjoying the old traditions, the families and friends reunite and spend time together, exchanging presents and tasting the food, a moment that even though repeats itself over the years, is never the same. Japan – Yoshika Yamamura In Japan, Christmas is mostly not celebrated because the vast majority of the nation is not Christian. Some of us celebrate Christmas only because the rest of the world does. From November, shops are slowly embellished with colorful lights, candles and other things connected with Christmas. In stores, they play carols like «Jingle Bells» or «White Christmas». December 24th is a day off from work and a national holiday. This is not because of Christmas, but because the reigning emperor was born that day. Japanese mostly eat chickens from KFC for Christmas. Apparently in the 1970’s KFC had an advertisement about people eating chickens from KFC during Christmas time and the Japanese thought that this was a tradition in other countries. Since then, about a month before Christmas, families order their buckets of chicken wings or legs and later pick them up in the holidays. They do this because of the big lines a few days before Christmas. Apart from that, families also order birthday cake in celebration of the reigning emperor’s birthday. It is a sweet, white and pink cake with strawberries. Most Japanese spend their holidays with friends or with their boyfriends/girlfriends. We do not spend Christmas with our families because our parents and grandparents do not celebrate it. Christmas is mostly only celebrated by young people. Instead, we spend the most important holiday of the year, the New Year, with our family. United States – Andrea Berkeland In my family we put our Christmas tree up sometime in the week following Thanksgiving, which is the third Thursday in November. We decorate it and start putting presents under it. In addition to putting up the tree, my mother decorates the whole house. She swaps out the plain plates and cups for snow and Christmas themed ones. We have full sets of the German Waechtersbach Christmas Dishes. We have a lot of mini trees, wreaths, and nativities set up around the house. My dad puts up a string of lights on the roof of the house around the same time and they turn on everyday at about 17:00. Once the house is fully decked out in Christmas decorations it really starts to feel like Christmas to me. Once Christmas Eve rolls around we almost always do the same thing. We go to the Christmas Eve service at Church and then come home and have a meal | INTERNATIONAL | with just my parents, sister, and I. The main dish of the meal is always different, but the one constant is shrimp. For some reason it has become a tradition to eat shrimp every Christmas Eve dinner. We sometimes open presents on Christmas Eve and sometimes on Christmas day. It depends on how everyone is feeling. Christmas morning we wake up and see what Santa has brought and then have brunch. I love to drink coffee out of my Christmas Mug on Christmas day. Then, up until recently we would drive to Des Moines, Iowa to spend Christmas day and the day after with my grandparents. On the 26th, big meal together and open presents. After that we would go home, and the Christmas decorations usually get taken down during the first week of January. Poland – Ewelina Sołtysik In my home, Christmas starts a couple days early. We decorate the Christmas tree with lights and ornaments to make our tree look pretty, chains to keep our family together, lots of sweets and cakes to make the next year sweet, walnuts to bring money in the next year, and red apples to avoid sore throats. The day before Christmas we eat Christmas Eve dinner. We prepare twelve traditional dishes for it and everybody must try each of these dishes. We prepare dumplings with mashed potatoes, mushrooms or cabbage, carp, red borsch and many others. What I like the most is a compote made of dried fruits. We do not eat meat on Christmas Eve. Before supper, we gather around the table and one person reads a section from The Bible. Then we pray for us and for those who are not with us anymore. After that, we share a wafer and wish each other all the best. Finally we start to eat what we have prepared. We eat dishes from one pot because it should keep our family together. When everything is eaten, then cakes and sweets are served. I consider it quite a big torture because after supper you are so full of everything that you can barely move. Now, it is time to sing Christmas carols. We do not give gifts to each other on Christmas Day because we do it on 6th. Norway - Hege Lende Sørbråten I usually celebrate Christmas with my closest family: grandparents, nieces and nephews, aunts, uncles, and my boyfriend. I switch, so we are with my family every other year, and his family every other year. Christmas starts here on the 23rd. We always have porridge with an almond hidden in it. Whoever gets the almond gets a prize. After that, in the evening, we decorate our Christmas tree. On the 24th, we always watch «Tre Nøtter til Askepott». This is a very important tradition. We usually always have a big Christmas brunch with the extended family and family friends. We also go to church every year, and to visit my great grandparents’ grave at five o’clock when the church bells are ringing. Then we eat Christmas dinner, the best meal of the year. In my family, we eat «pinnekjøtt», which is a traditional Christmas meal from the west coast of Norway. Where I come from, «ribbe» is the most common dish to have on Christmas, but luckily my mom’s family is from the west coast. After the meal, which usually lasts for a very long time, we dance around the Christmas tree, sing carols and then we open presents. If we are lucky, Santa knocks on the door as well. Then we go to bed, and the next morning the celebration continues, with a huge breakfast and huge dinner parties the next days. We also have a tradition on the 26th, called «avfettingsrenn». It can be translated into the «de-fattening race». It is a crosscountry skiing race where everybody from the neighborhood takes part. There are no prizes. It is just for fun and to get moving after all the food and candy we have eaten during Christmas. DESEMBER 2013 29 | SPORT | MOT NYE HØYDER 30 Fjellene rundt Volda har fått hvite topper og på morgenen er skolevegen såpeglatt. Det er sesongskifte og på tide å finne aktiviteter som kan gjøres innendørs. Da er det et fint sammentreff at klatresiloen har åpnet igjen. Tekst: Ingrid Rui Foto: Ole Andreas Vekve – Her pleide alt utstyret å ligge før! Håvard Festø, klatrevakt og student ved HVO, peker ved siden av den gamle inngangen til Klatresiloen. – Før pleide alt utstyret å ligge inne i selve siloen. Da var det ganske trangt her. Nå har vi i stedet fått på plass i et tilbygg. Det er grunnen til at vi har holdt stengt så lenge. Klatresiloen ligger kun et steinkast fra Berte Kanutte og åpnet opp igjen i slutten av oktober. Hver tirsdag klokken 17.30 til 20.00 brukes den av studentorganisasjonen Natura. DESEMBER 2013 Det er et gratis tilbud for medlemmene, men det er fullt mulig å komme om man ikke er det også. – Se opp! De siste gangene Natura har brukt lokalene, har det flydd studenter veggimellom. Her møtes både uerfarne og erfarne klatrere og studenter på tvers av linjer og nasjonaliteter. – Etter at siloen åpnet opp igjen har den vært veldig populær. Det er vanskelig å si om det skyldes nyåpningen, eller tiden på året. Sannsynligvis er det en kombinasjon. Uansett har det dukket opp flere som ikke har vært her på lenge. De kommer nok av ren nysgjerrighet, forteller Håvard. Det har vært en økt interesse for klatring i Norge de siste årene. I følge Norsk Klatreforbund, er det én av de fem idrettene som øker mest i popularitet her i landet. Det er høyt under taket i det sylinderformede lokalet. Det skremmer ikke friluftsstudentene Vegard Lindland, Ørjan Køhl og Kristoffer Forfang. De står foreløpig med «beina på jorda», men snart skal Vegard opp i veggen. – Når det er mange mennesker inne i et trangt lokale, er det viktig å være bevisst på sikkerheten. Det har faktisk hendt at jeg har fått en person i hodet. Det er ikke spesielt gøy. Det er lurt å gi klar beskjed om at man skal ned, når man har nådd toppen av veggen, forteller Vegard. Kameratsjekk er obligatorisk hver gang man skal klatre sammen med en annen. | SPORT | På opptur: Håvard Festø, Vegard Lindland og Ørjan Køhl er tre av de som gleder seg over den nyoppussa Klatresiloen ved Berte Kanutte-huset. 31 DET VAR IKKE JEG SOM BEGYNTE Å KLATRE, DET VAR DERE SOM SLUTTET - Arne Næss Ørjan sjekker at selen til Vegard sitter godt på hoftene og at han har laget en riktig åttetallsknute på tauet. Vegard forsikrer seg om at skiringskarabinen som henger fast i selen til Ørjan er skrudd godt fast. Først da kan han starte turen oppover. Erfaren klatrer Klatretakene som er festet til veggen kommer i ulike fasonger og størrelser. Flere av dem er velbrukte og har så mange lag hvit kalk rundt seg, at det er vanskelig å gjenkjenne den opprinnelige fargen. Andre steder er helt nye skrudd inn, og står i sterk kontrast til den grå veggen. Vegard har allerede satt sitt preg på siloen, ved å lage en egen klatreløype. Oppover veggen går det i raskt tempo. Det tar ikke mange minuttene før han har nådd toppen, og blir firt ned igjen. Offisielt startet Vegard med klatring for seks år siden, men på spørsmål, ønsker han heller å sitere filosofen Arne Næss. – Det var ikke jeg som begynte å klatre, det var dere som sluttet. Generelt er han veldig fornøyd med klatresiloens tilbud og har vært innom ganske ofte på den korte tiden den har vært åpen. – Snart må jeg skaffe meg et nøkkelkort, slik at jeg har mulighet til å komme og gå som jeg vil, sier han og ler. Stor takhøyde Både Ørjan og Kristoffer er helt ferske, men har blitt bitt av klatrebasillen etter de få øktene Natura har hatt i år. – Klatring er for alle. Vi ønsker veldig “ “ gjerne at de som ikke har klatret før, kommer hit og prøver seg. Det er ingen krav til forkunnskaper eller eget utstyr. Det er bare å møte opp, vi låner ut alt som trengs, forsikrer Håvard. Sunnmørsk Klatreklubb, som eier Klatresiloen i Volda, arrangerer ulike kurs og aktiviteter for dem som er interessert. Det kan være alt fra sosiale arrangementer og buldrekonkurranser, til brattkortkurs for den som ønsker å ta steget videre. Brattkort er et sikkerhetskurs, som kreves om man skal sikre i vegg innendørs. Er du interessert i å starte med klatring? Gå inn på nettsidene til Sunnmørsk Klatreklubb: skk-nytt.com eller besøk Facebook-sidene til Klatresiloen for mer informasjon. DESEMBER 2013 | SPORT | HELIKOPTERDEBATT PÅ AUTOPILOT Illustrasjon: Michelle N. Santos KOMMENTAR Heliski-debatten som verserar i lokalmedia manglar nyanse. Vi burde lære av dei som får til noko andre stadar i Noreg. 32 «Jan» (57) har vore førstemann på Randers topp (1414 moh) kvar vinterdag med nysnø sidan han vart konfirmert. Ein januardag i framtida: Etter timar med sveitte, mjølkesyre, og nysnø til knea vart det heile snudd på hovudet. Endeleg på toppen møter «Jon» ein danske i det øvre sjikt av BMIlandskapet. Han står lent inn til eit gult stålbeist av typen Eurokopter. Med ein Red Bull-boks i venstrehanda nippar han eit par slurkar frå ekstremsportdrikken. Randoneeutstyret i titusenkronersklassen er gjort i stand. Eigedomsmeklaren frå Odense glid utfor kanten i følgje av sine åtte medsamansvorne finansmenn. Dei tunge rotorblada set taktfast i gong, og i ein øyredøyvande snøstorm forsvinn den iskalde helikopterkroppen. Åleine står ein perpleks bonde frå Sunnmøre att og ser utover det vansira landskapet. Helikopteret er i gong med sin andre tur frå bygda før «Jan» rekk å kome over det hjerteskjerande brotet. I starten av november søkte reiselivsaktøren Hjørundfjord Adventures om løyve til å gjennomføre prøveturarm med helikopter på fire kjende toppar i Sunnmørsalpane. Dette har sete sinnet i kok blant mange lokale. Avstemmingar i lokalavisene på nett syner stor motstand. Den jamne sunnmøring vil ikkje ha propellbefengte uhyra fykande over hovudet når dei går søndagsturen i fjellheimen. Kunstsenteret Bakketunet på Bjørke braut samarbeidet med Hjørundfjord Adventures etter at dette vart klart. Det same gjorde Raftevolds Hotell i Hornindal. I staden for å kome med kompromissløysingar for å få i gang prøveordningar er det einsidige formuleringar frå «nei-sida». Den norske fjellheimen vert førespegla eit «Apokalypse Nå» scenario, der ein armada av helikopter invaderer akkompagnert av tonane frå «Valkyriens Marsj». Fri Flyt, ein av Noregs største meiningsbærar for toppturinteresserte har ikkje lagt skjul på kvar dei står i debatten. I sine eigne mediekanalar har dei køyrt ei lite DESEMBER 2013 nyansert omtale mot forslaget. Ein skulle tru at eit seriøst medium ville balansere denne debatten ved å inkludere argument i større grad frå begge partar. Vi vil ikkje ha dagleg helikopterturisme på Sunnmøre. Det er det ikkje rom for. Om vi ser til Canada og Alaska er områda som er opna for heliski så enormt store, at det knapt blir lagt merke til. Verken av dei lokale, eller turistar som er komne for å søke sjelefred. Men vi vil heller ikkje ha i eit trongsynt næringsliv, og i vertfall ikkje eit ubalansert media. Det er vi heller ikkje store nok til. At vintersesongen er ein nedtur for næringslivet i regionen er ei kjennsgjerning. Ein må vere nyskapande i debatten om turismen i området. Og då burde ein heller imøtekome forslag frå Hjørundfjord Adventures med konstruktive diskusjonar. Ikkje svartmåling og ei presse med slagside. Om ein aldri prøvar vil ein aldri få svara på mange av problemstillingane i debatten: Kan det forsvarast økonomisk i forhold til andre aktørar i meir attraktivt terreng, kun ein billig flybilett unna? Det er ikkje til å stikke under stol at Sunnmørsalpane er ein miniatyr av sin namnefar. Vil det strøyme folk frå alle verdshjørne for køyre helikopter, når moglegheitene andre stadar i verda er betre og billigare? Og viktigare: Vil det kompensere for det som faktisk trekk turisme i dag, og som er nisja til den norske naturen. Det vi kan tilby i Noreg, som få andre kan, er urørt natur. Fri for det meste av motorisert ferdsel og anna støy. For å få svar på nokre av desse spørsmåla burde vi kanskje lære av nokon som prøvar. På Andørja i Lofoten har dei opna for tre dagar i året med fyking under arrangementet TDA Freeride. Resultatet er nøgde toppturentusiastar som strøymer til for å boltre seg i uberørt natur. Næringslivet jublar for fulle gjestesenger og «Jan» (57) er førstemann på Randers topp 362 dagar i året. Kommentar av Einar Fannemel Bakgrunn • «Heliski» er når ein brukar helikopter som framkomstmiddel på skitoppturar • I 1965 starta «heliskiing» som kommersiell aktivitet i Canada. • Med den nye regjeringa ser det strenge regelverket mot motorisert ferdsel i dei norske fjella ut til og mjukast opp. • Hjørundfjord adventures søkte om løyve til prøveturar i Sunnmørsalpane i byrjinga av november. Dette har skapa ein oppheita debatt lokalt. • På Andørja i Lofoten har dei under arrangementet TDA Freeride opna for tre dagar i året med strengt regulert fyking. Dette har vorte ein suksess. | SPORT | TURSPALTE DET VAR 33 VERDT DET Tekst: Stig Øystein Schmidt Det er ikkje utan grunn at fjella her har same namn som fjellkjeda med noko av den mest storslagne naturen ein finn i Europa. Seier du Mont Blanc, Matterhorn og Eiger, seier eg Slogen, Jakta og Store Smørskedstind. Her kan ein gå frå fjøre til tind, og skue utover Noreg sitt finaste landskap. Bli med på tur i Sunnmørsalpane! over dørstokken og bryt eit par barrierar. Ikkje ver for oppteken av å nå toppen , men ta heller gode vurderingar og la vegen vere målet. Berre gå til du ikkje vil meir, spenn på deg skia, og køyr ned til du høyrer skraping mot stein i tre svingar på rad, då er det på tide å stoppe. Det er då ein kan skrike ut ‘’Det var verdt det!’’ Dei første telemarsvingane denne sesongen er tekne, og dei to timane ein har brukt på å gått oppover i sørpe og snø er gløymde. Vinteren er komen, og lenge måtte den vare. Ein entusiastisk turkamerat og eit par centimeter med snø er alt som skal til for å få ein god turoppleving Det er fristande å byrje med orda ‘’det var ein gang’’, for kvar vinter er som eit eventyr for meg. Som alle eventyr har også vinteren ein byrjing, og no er den endeleg her. Dei første turane med ski på beinar er som oftast ikkje dei med finast vêr, best snø eller flottaste nedkøyring, men likevel er det ofte ein av dei beste. ‘’Det var verdt det! Det var så verdt det!’’ Ikkje la tvilen komme til gode. Kom deg Alt handlar ikkje alltid om å velge dei beste dagane, eller dei finaste turane. Av og til handlar det berre om å komme seg ut for å vere ute. For å starte eit nytt kapittel, og for å avslutte eit anna. Reis ut åleine eller ta med deg ein venn, eller fem. Gjer det som du veit får deg i godt humør, og gjer det mange gonger. Vinteren er alltid kortare enn ein trur, og snøen reiser gjerne like brått som den kom. Difor gjeld det å ta så mange turar ein kan før ein rekk å tenke seg om. Det handlar om å bruke naturen for det den er verdt, og skiturar er for meg uvurderlig. DESEMBER 2013 | SMÅGODT | HVA NÅ, VOLDA FOTBALL? Sesongen er over, og Volda må ta turen ned til 4. divisjon. Vi har evaluert hva som gikk galt, og pratet om den kommende sesongen med Volda Fotballs sportstlige leder Espen Viddal. Tekst: Vebjørn Bjørkås 34 Tekst: Elias Bakken Johansen Foto: Gina Næss Korslund Det hele startet bortimot perfekt. 13. april ble sesongen sparket i gang, og Volda åpnet med en sterk 4-1-seier over Elnesvågen og Omegn. Sesongstarten var etterfulgt av en uavgjort og en ny seier. Etter tre runder stod altså laget med syv poeng, den beste seriestarten siden 2005. Alt så så bra ut. I seriekamp nummer fire gikk laget derimot på en smell. En kraftig smell. Sunndal var i kjempeform på eget gress, og sendte Volda hjem med et 0-6-tap i bagasjen. Kanskje var det et frampek på hva som skulle skje? Fire og en halv måned senere var hvertfall nederlaget et faktum. Volda hadde rykket ned. Spjelkavik og skadebonanza Spesielt de to kampene mot Spjelkavik, som havnet to poeng over Volda og berga tredjedivisjonsplassen, var utslagsgivende for nedrykket. Volda ledet i begge kampene, men mistet ledelsen like før slutt både på hjemme- og bortebane. Sportslig leder i Volda Fotball, Espen Viddal, mener bortekampen i Spjelkavik i mai var aller verst. Voldingene ledet komfortabelt 1-3, men en straffescoring i det 81. minutt og en utligning på overtid gjorde at trepoengeren gikk tapt. – Jeg kjenner at det fortsatt svir den dag i dag. Spesielt når vi i begge kampene ledet og burde trygget inn seieren, forteller Viddal bittert. I tillegg til de bitre poengtapene mot Spjelkavik, hadde Volda en sesong preget av uvanlig mange skader. Flere sentrale spillere DESEMBER 2013 ble i løpet av sesongen satt på sidelinjen. Det gjorde at mye av flyten i både lagspillet og poengfangsten buttet i mot, spesielt på høstsesongen. – Vi fikk en veldig god start på sesongen og det så veldig lyst ut. Etter 10 kamper lå vi på 4. plass. Så kom skadene, sier han oppgitt. Verst var den tragikomiske skaden spissen Christoffer Bjerknes pådro seg. Under en trening på forsommeren havnet en ball i i en elv som renner langs stadion. Da den daværende toppscoreren skulle hente ballen, falt han i elven og ødela kneet. Dette gjorde at resten av sesongen hans gikk i vasken. bokstavelig talt. – Christoffer hadde nok blitt toppscoreren vår denne sesongen. Helt håpløst at stadionelva satte en stopper for det, forteller han skuffet. – Lettere å slippe til de unge Selv om det egentlig bare er surt og leit, klarer han å dra litt positivt ut av en uforventa situasjon. I 4. divisjon er ikke de geografiske avstandene like store, blant annet blir Surnadal byttet ut med Hareid. Kortere reisedistanser hjelper i følge sportslig leder på både motivasjon og oppladning til kamp. Skadeproblemene denne sesongen kombinert med en fremtidsrettet trener gjorde at mange unge spillere fikk prøve seg. 4. divisjon er en arena der det er mindre risikabelt å satse ungt, og dette er noe de vil bygge den kommende sesongen på. – Nedrykket gjør det selvsagt lettere å slippe til unge, lovende spillere. Det er mye spennende på gang her i Volda, og sånn sett er ikke 4. divisjon noen krise, slår han fast. Noe «kjøpefest» for å rykke opp igjen på første forsøk er derimot helt utelukket. Eneste plassen de virkelig trenger forsterkninger er på keeperplass. Her er de i følge Viddal allerede i dialog med naboklubben Ørsta om en mulig overgang. Herrelaget ned, damelaget opp En helsvart sesong for voldafotballen ble det likevel ikke. Damelaget, som i fjorårets sesong rykket ned til 3. divisjon, tok steget tilbake til 2. divisjon på første forsøk. Etter et dramatisk omspill mot storlaget Molde, ble laget fra studiebygda vinnere med knappest mulig margin. Etter to kamper stod det 3-2 til voldingene, til stormende jubel fra de frammøtte på Volda Stadion. Den sportslige lederen er meget imponert over damelagets gode sesong, og gleder seg stort over dette, tross herrelagets nedrykk. – Tribunetrollet skal ha det til at damelagets opprykk vil minske herrelagets opprykkssatsing rent økonomisk. Dette er ikke noe tema i vår klubb. Her satses det på både menn og kvinner, fastslår Viddal. Et nedrykk til 4. divisjon betyr lokaloppgjør mot nabobygda Ørsta, det første i seriesammenheng på mange år. Sist gang lagene møttes i seriekamp, spilte Viddal selv på Voldas lag. Han scoret forøvrig 4-1-målet, og sendte Ørsta ned en divisjon. Kamerater, kollegaer og studievenner vil møtes i det som nok blir årets heftigste nabooppgjør på Søre Sunnmøre. – Lokaloppgjøret mot Ørsta er noe vi har savnet de siste sesongene. Det er ingen ting som er bedre enn å rundspille rivalene fra nabobygda. Vi satser med andre ord på hjemmekamp og fullsatt stadion 16. mai, sier han avslutningsvis. | SMÅGODT | SEXSPALTE Tekst: Simon Nitsche Snart jul, og media florerer av tips om hvordan man skal få tid til sex i julestria. Takk, Margrete Wiede Aasland, fra klikk.no, som har sydd sammen den ultimate oppskriften: 1. «Stress ned - bli enige om hvilke juletradisjoner dere skal ha.» Med mindre du har en jødisk eller muslimsk partner, ville jeg nok samkjørt tradisjonene slik at du og partneren for eksempel feirer julaften på samme dag. Det er alltid en fordel å operere etter samme kalender. 2. «Hvis den ene har lyst og den andre ikke, hjelper det ikke å bli sur. Prøv heller å få den andre til å tenne.» Er dette et eksklusivt juletips? Det er meget sant at det ikke hjelper å bli sur. Eneste problemet i dette INSTAVOLDA 3. 4. tipset er at det er vanskelig å «prøve å tenne en partner» som allerede har ytret ønske om å ikke la seg tenne. «Er dere redde for at ungene skal storme inn på soverommet, så sett en krok på døren. Barn liker ikke å overraske foreldrene.» Er du mamma eller pappa, sett for all del krok på døren. Men ta høyde for at barna kan kikke gjennom sprekken som krok på dør tillater. Og rettelse: Barn elsker å overraske foreldre. «Vil dere ha en lang morgen i sengen, så sett frem litt godterier og la barna se på barne-TV en stund mens dere koser dere.» Kynisk, men OK. Er du student? Sett en six pack foran TV-en og se om romkameraten 5. setter seg ned en 20-30 minutter for å se «Home and Away». .«Legg dere tidlig: Ligg inntil hverandre og pludre – og se hva som skjer.» Når man baserer et sexliv på å «se hva som skjer», overlater man ikke da ansvaret for sin egen tafatthet til høyere makter? Og hva faen gjør man egentlig når man «pludrer»? Har noen svaret? Uansett: God jul og god sex. Kilde: http://www.klikk.no/foreldre/article805822.ece TAGG BILDET DITT MED #PEIKESTOKKEN OG FÅ DET I AVISA DESEMBER 2013 35 Vil du vere med i Noregs FLOTTASTE STUDENTAVIS? eikestokken treng deg! I ei avis med 36 sider trengs det medarbeiderar frå heile Høgskulen og alle linjer. No treng me deg som skriv, teiknar, designar eller fotograferar, eller som har lyst til å lære. Me treng eldsjeler som vil fylle dei blanke sidene med journalistiske tekstar, akkompagnert med flotte bilete i ein nydeleg layout. Avisa blir utgitt tre gonger i semesteret. Den 20. januar held me eit allmøte for alle nye og gamle studentar. Møt opp og bli ein del av Noregs flottaste studentavis. Er du interessert i eit av styreverva? Send ein e-post til [email protected] eller kom på møtet 20.januar. Dei ulike styreverva er: Ansvarleg redaktør: Sjefen over alle sjefar. Held styremøtar og passar på at alle gjer jobben sin, i tillegg til ein skriv leiar til kvar utgåve. Les korrektur med korrekturansvarleg. Layoutansvarleg: Har det fulle ansvaret med layout- arbeidet, og har si eiga gruppe med desginarar. Denne stillinga krev erfaring med inDesign og Photoshop. Dagleg leiar: Den høgra handa til redaktøren. Hjelper til Korrekturansvaleg: Les korrektur på dei ulike tekstane før dei går i trykk. Kan velje om ein vil samle fleire korrekturlesear eller om ein vil lese åleine. Ansvarlig redaktør les også korrektur. Økonomiansvarleg: Skaffar annonsørar, held styr på pengane, og held kontakt med trykkeriet. Nettredaktør: Legge ut saker på peikestokken.no og Fotoredaktør: Har sin eigen redaksjon med fotografar, held møter etter at dei andre redaksjonene har bestemt kva dei skal skrive om til dei ulike utgåvene, og delegerer oppdrag til dei ulike fotografane. Web-ansvarleg: Har det tekniske og grafiske ansvaret for nettavisa. Er ein del av nettredaksjonen. med økonomi, arrangerer festar og deltek på styremøter. Eigentleg ei lita potet. har ansvaret for sosiale media. Har si eiga nettredaksjon med journalistar som oppdaterer nettavisa fortløpende. Volda University College’s student paper Peikestokken is in need of new journalists, illustrators, designers and photographers. The paper is published three times per semester and our goal is to include everyone who wants to write, draw, design or take some photos. We are going to arrange an international meeting the 20th january, and we need you, so join Norway’s prettiest student paper. International editor: Peikestokken is in need of an editor for the international section. He or she has to arrange meetings with the international jounralist and read through the text before they are published.
