borregaard as - Norsk entomologisk forening

-
NORSK ENTOMOLOGISK FORENING EN JUBILANT I STBPESKJEEN.
Av Karl Erik Zachariassen, formann i Norsk Entomologisk Forening.
Norsk Entomologisk Forening har vart i virksomhet i 75 Ar. En slik
begivenhet m i selvsagt markeres pa en tilbsrlig festlig mite. Men et
jubileumshr inviterer ikke bare ti1 festing, men ogsh ti1 alvorlig ettertanke og kritisk selvgranskning. For meg som foreningsformann star
jubileumsiret som et egnet tidspunkt for en vurdering av foreningens
virksomhet i lys av de mdl statuttene tillegger foreningen og i lys av de
cavrige mi1 man som norsk entomolog mitte finne det naturlig A tillegge
en entomologisk forening. Jeg vil i denne lille artikkelen foreta en slik
vurdering, og dessuten redegjsre for enkelte tiltak vi arbeider med for
A utvide foreningsaktiviteten.
Ti1 tross for at Norsk Entomologisk Forening har vart i virksomhet
i 75 i r er Norges insektfauna rel'ativt dirlig kjent. Dette gjelder ikke
minst ved sammenligning med situasjonen i de andre nordiske land.
En slik konstatering innebarer ikke en underkjennelse av det betydelige
entomologiske arbeide som gjennom hrene har vart utfsrt i virt land.
Den omfattende informasjon vi tross alt sitter inne med ndr det gjelder
norsk insektfauna fremstir som summen av en rekke betydelige entomologers livsverk. Men svart meget star igjen fcar det foreligger en tilnarmet kartlegging av den norske insektfauna, f.eks. slik man har oppnidd i Norden forcavrig.
For oss som sitter i ledelsen i Norsk Entomologisk Forening represtnterer en slik situasjon en hanske, som vi ser det som vir oppgave i ta
opp. De betydelige mangler som foreligger i kjennskapen ti1 den norske
insektfaunaen er trolig fcarst og fremst et resultat av at virt land er langstrakt og tynt befolket. I Norge vil utforskingen av insektfaunaen derfor, kanskje mer enn i andre land, mitte baseres ph en omfattende innsats fra folk som fsrst og fremst har sin egen interesse og iver for saken
som drivkraft, dvs. amatcar-entomologer. Fagentomologene har for en
stor del en annen interesse-profil, og de vil heller ikke bli mange nok ti1
at det vil vare mulig A basere et slikt arbeide p i deres innsats. Det er
med andre ord klart at det fortsatt er amaterrenes innsats som vil matte
utgjerre hovedtyngden i innsatsen for utforskningen av virt lands insektfauna.
Salget av popular-litteratur om insekter tyder pA at det er mange insektinteresserte i vArt land, men tallet pA mer c(avanserte)>amatrar-entomologer er allikevel lavt. For de aller fleste er interessen for insekter av kort
varighet, noe som for manges vedkommende nok kan henge sammen
rned mangelen p i kontakt rned et entomologisk miljer som gjrar det mulig i utvikle interessen utover farveplansje-nivAet. Landets langstrakthet og spredte bosetting har aksentuert dette problemet. For Norsk
Entomologisk Forening er det en viktig oppgave i fungere som kontaktskaper for insektinteresserte, men det m i slies fast at foreningens virksomhet p i dette omradet ikke p i langt n a r er tilstrekkelig for A dekke
behovet, sarlig ikke blant de yngste og hos folk utenom Oslo-omridet.
Foreningens aktivitet har i det store og hele vzrt lagt ti1 Oslo rned omland, og medlemmene rundt i landet har i praksis vart avskiret fra A
delta. For A gjerre disse problemene mindre, ble Norsk entomologisk
Forening omstrukturert p i Arsmratet i 1978, idet det da ble ipnet formell
adgang ti1 A opprette lokale grupper av foreningen overalt hvor det
mAtte vzre grunnlag for det. Slike lokale grupper er nA formelt opprettet eller under opprettelse p i Jzren, i Trondheim og i Tromser. I
Bergen har det lenge v z r t en entomologisk klubb, uten formell tilknytning ti1 Norsk Entomologisk Forening, men som arbeider i trid
rned foreningens intensjoner rned slike grupper. Ved i desentralisere
aktiviteten pA denne mAten, vil langt flere enn hittil bli tilbudt et lokalt
entomologisk miljra. Gruppene er tenkt i skulle tilby interesserte b1.a.
foredrag om entomologiske emner, hjelp rned litteratur og mikroskop
ti1 bestemmelse av materiale, arrangement av ekskursjoner, anskaffelse
av utstyr osv. Oppbyggingen av denne lokale aktiviteten vil gjrare at
den vesentligste delen av foreningens utadvendte virksomhet etterhvert
vil foregA i regi av de lokale gruppene. En slik omstrukturering byr
ogsA pA rakonomiske fordeler, idet lokale grupper vil kunne srake lokale
myndigheter om stratte ti1 sin virksomhet. Gruppene vil selvsagt ogsi
motta stertte fra foreningen, men de stAr helt fritt ti1 A legge opp sin
aktivitetsprofil. Vi venter at denne omleggingen vil trekke langt flere
enn hittil rned i entomologisk virksomhet, rned en raket innsats for entomologisk kartlegging av Norge som ett av resultatene, og en mulighet
for A utvikle en mer differensiert systematisk ekspertise som et annet.
I trid rned dette er det viktig at det ogsA foreligger muligheter for A
kunne publisere vitenskapelige arbeider av den type som kan komme ut
av gruppens virksomhet. Vi venter at Norsk Entomologisk Tidsskrift i
sin nye form vil fungere sorn et fullverdig publiseringstilbud for dette
stoffet, som i likhet med tidsskriftet forst og fremst vil ha et faunistisk
tilsnitt. Dessuten er det viktig a viderefore, og helst utvide, ctInsektnytt>>,
som kanskje er det viktigste kontaktforum for vare amator-entomologer.
Norsk Entomologisk Forening skal ikke fungere som en forening bare
for amatorene, men ogsA for landets fagentomologer. I motsetning ti1
amatorene, som vesentlig er samlere i en eller annen form, er fagentomologene en meget uensartet gruppe. Fagentomologene arbeider innefor en rekke forskjellige felter, f.eks. systematikk, okologi, etologi,
og fysiologi. Noen er kanskje ikke primaert interessert i insekter, men
har ((snublet>>borti dem som egnede forsoksdyr, eller som organismer
av okonomisk betydning. En sB sammensatt gruppe vil matte dekke sitt
faglige kontaktbehov forst og fremst gjennom andre fora, som ofte
vil vaere basert pa andre fellesnevnere enn entomologien. En forening
basert pa entomologi som fellesnevner vil neppe noensinne komme i
forste rekke som kontaktforum for fagentomologer. Ikke desto mindre
har v%rforening en rekke oppgaver ii ivareta ogsh overfor fagentomologene.
Foreningen har i en Brrekke utgitt Norsk Entomologisk Tidsskrift, som
har vaert et viktig publiseringsforum for norske entomologer. Tidsskriftet har i en tid statt i fare for A matte innstille, idet NAVF, som
har stitt for det vesentlige av finansieringen, onsker % prioritere storre
og mer gjennomslagskraftige internasjonale tidsskrifter. Det har imidlertid lyktes A vinne forstaelse innen NAVF for at ogsa nasjonale tidsskrifter har sin berettigelse, idet ikke alle publiseringsbehov er dekket
gjennom det internasjonale publiseringstilbudet. Norsk Entomologisk
Forening vil dermed ogsa i fremtiden, og fortsatt med finansiell stotte
fra NAVF, kunne tilby landet fagentomologer et tidsskrift som dekker
det av deres publiseringsbehov som ikke er dekket gjennom internasjonale tidsskrifter.
En annen aktivitet i foreningsregi som i det vesentligste har fungert
som et tilbud ti1 fagentomologene er de entomologiske vintermotene,
som er blitt arrangert hvert annet %r. P i disse motene er entomologer
fra hele landet kommet sarnmen, og mstene later til A vaere svart populaere. Disse arrangementene vil derfor bli viderefort i fremtiden.
Et annet tiltak som b0r kunne bli av stor betydning for landets fagentomologer er opprettelsen av en sikalt entomologisk databank. Bakgrunnen for dette tiltaket er at det ofte, og kanskje sarlig blant fagentomologer, kan oppsti behov for eksperthjelp ti1 systematisk bestemmelse av materiale man selv ikke kjenner sarlig godt. Videre kan det
blant biologer som arbeider med spesielle gruppers utbredelse og biologi
ofte oppsti behov for en komplett oversikt over alt tilgjengelig materiale innenfor vedkommende grupper. Private sdmlere sitter ofte inne
rned et betydelig materiale og en betydelig systematisk ekspertise, som
i prinsippet bor vare tilgjengelig for alle sorn arbeider med problemer
der deres materiale og ekspertise kan vare av betydning. Med opprettelsen av en entomologisk databank onsker vi B f i en sentral oversikt
over hvem innen landet sorn sitter inne med materiale eller ekspertise
innen de forskjellige insektgrupper. Ved i henvende seg ti1 databanken,
vil trengende entomologer raskt kunne f i full oversikt over innenlandsk
materiale og ekspertise.
Et hovedproblem ved i gjerre en slik databank funksjonell er mangelen
p i innenlandsk ekspertise nir det gjelder viktige insektordener. Rimeligvis er populare samlergrupper sorn Lepidoptera og Coleoptera relativt godt dekket, men allerede innenfor de viktige ordnene Diptera,
Hemiptera og Hymenoptera har vi betydelige huller i virt ekspertisetilbud. Det m i vare en oppgave for Norsk Entomologisk Forening A
oppmuntre insektinteresserte ti1 A spesialisere seg p i nye, hittil lite dekkede insektgrupper.
Et virkemiddel ti1 i stimulere denne aktiviteten er opprettelsen av
arbeidsgrupper rundt de forskjellige systematiske gruppene. For Coleoptera er det allerede dannet en slik arbeidsgruppe, kalt Coleopterologisk
Arbeidsgruppe eller COLARB. Det er onskelig at folk som samarbeider
med andre systematiske grupper ogs&etterhvert kan sl&seg sammen og
danne LEPARB, HYMARB, DIPARB og HEMARB osv. Ved siden av
i styrke den tilgjengelige ekspertisen innen de respektive insektvrdener,
vil etableringen av slike arbeidsgrupper kunne vare en stimulans for utforskningen av utbredelse og biologi hos de respektive insektordener i
Norge.
Det sier seg selv at amatrar-entomologer vil matte spille en sentral rolle
i arbeidet i disse gruppene. Dermed er ringen sluttet. Fagentomologer og
amatorer stir i et gjensidig avhengighetsforhold ti1 hverandre, og mo-
derne entomologi kan hoste mange fordeler av et positivt samvirke
mellom entomologer av begge kategorier. Norsk Entomologisk Forening er en naturlig formidler av kontakt i dette samvirket. Norske
fagentomologer har gjennom irene lagt for dagen stor velvilje og hjelpsomhet overfor amatcarene. Det er B hipe at fagentomologene ogsti i
fremtiden vil delta i et positivt samarbeide for i fremme amatrarentomologien, og at de vil vzere imotekommende om de blir spurt om ta et
tak etterhvert sorn arbeidet. p i dette felt kommer inn i mer bevisste og
organiserte former.
Vi venter at den pigiende omstrukturering og oppbygging av foreningen
vil fore ti1 en sterk okning i foreningens totale aktivitet. Den viktigste
rollen for de sentrale organer i foreningen vil i denne situasjonen bli ti
virke sorn en sentral 'koordinator, kontaktformidler og initiativtager
for de forskjellige organiserte aktiviteter. Vi mB vaere innstilt pti i foreta flere endringer i foreningens organisasjonsform for i fremme denne
virksomheten.
Det bar vaere grunnlag for en betydelig okning i Norsk Entomologisk
Forenings medlemstall, sorn n i har passert 200. Vi kan neppe regne med
n i opp p i samme nivi sorn Norsk Ornitologisk Forening og Norsk
Zoologisk Forening, sorn har medlemstall p i flere tusen, men det er
utvilsomt mulig i flerdoble medlemstallet. Det synes idag sorn om denne
veksten naermest kan skje av seg selv, forutsatt at foreningen gjennom
en forsiktig PR-virksomhet gjor omverdenen oppmerksom pB dens eksistens og dessuten bygger ut et fullverdig aktivitetstilbud for dem som
etterhvert trekkes med. Vi sorn sitter i foreningsledelsen mrater interesse
og entusiasme p i alle ledd innen foreningen, og det hersker optimisme
med hensyn ti1 foreningens fremtidige virksomhet. Det er grotid for
Norsk Entomologisk Forening.
ARSMBTE I NORSK ENTOMOLOGISK FORENING, LORDAG
13. FEBRUAR 1960 PA ZOOLOGISK MUSEUM, OSLO
Fra venstre: Ttygve Rygg, Lauritz Snmme, Alf Bakke, Astrid Lnken, Per F.
Waaler og Leif R. Natvig (med ryggen ti/).
Fra venstre rundt bordet: Lauritz Snmme, Alf Bakke, Astrid Lnken, Per F.
Waaler, Leif R. Natvig, OIav Kvalheim (stbende), Birger Herstad og Helene
Tambs-Lyche.
v r r w r r r mnar ooraer: JOT. Pjelddalen, T.G.Schayen (skjult),Magne Opheim,
Tore R. Nielsen, Lauritz S ~ m m e(ved bordenden), Alf Bakke, Astrid Lnken,
Per F. Waaler (skjult), Leif R. Natvig, OIav Kvalheim, Helene Tambs-Lyche
(skjult),Audun Gussgard og TorgeirEdland.
A r u
-
Norsk Entomologisk Forening 1966 1978.
Foreningens irsmeldinger ble i irene 1930 - 1965 gjengitt i Norsk Entomologisk Tidsskrift. Gjennom disse irsmeldingene f i r man oversikt
over Norsk Entomologisk Forenings virksomhet og de forskjellige arrangementer av merter, ekskursjoner og kongresser. Alle referater fra foreningens virksomhet er f.0.m. 1966 utgitt p i stensiler sendt foreningens
medlemmer. For i hindre at dette materialet gir helt tapt, gjengis her
hovedtrekkene i det som har skjedd i foreningens regi siden 1966.
1966
28.2.
6.5.
12.6.
21.9.
26.10.
9.12.
~rsmerte,Fellesbygget, As. Gunnar Bergstrerm, Gerteborg og
Jan Lerfquist, Lund: Fermoner. Tilstede: 22.
Det ble vedtatt p i irsmertet A serke kontakt med Universitetsforlaget for eventuell overferring av Norsk Entomologisk Tidsskrift.
Medlemsmerte, Zoologisk museum, Oslo. Christian Stenseth:
Bladlusbiologi. Tilstede: 13.
Ekskursjon ti1 Merlen i Oslofjorden.
Medlemsmerte, Zoologisk museum, Oslo. Sommerens fangst.
Tilstede: 17.
Ekstraordinzr generalforsamling, Zoologisk institutt, Blindern.
Det ble vedtatt med 12 mot 2 stemmer i ferre Norsk Entomologisk Tidsskrift over ti1 Universitetsforlaget.
Julemerte, Zoologisk institutt, Blindern. Leif R. Natvig kiserte
fra sin reise ti1 <<Detfjerne 0sten)). Tilstede: 20.
Junioravdelingen var i 1966 i virksomhet p i Ruselskka skole,
Oslo, under ledelse av overlzrer Olav Kvalheim, 10 deltok
p i mertene.
1967.
27.2.
26.4.
10.6. 11.6.
~rsmerte,Fellesbygget, AS. Alf Bakke: Om kjsnnsforholdene
hos barkbillen Ips acuminatus. Tilstede: 21.
Arsmstet stilte seg positivt ti1 tanken om et nytt felles, nordisk
entomologisk tidsskrift (brev fra C.H. Lindroth).
Medlemsmerte, Zoologisk museum, Oslo. Per Knudsen: Husbukk, utbredelse og hyppighet i Norge. Tilstede: 16.
Ekskursjon ti1 Serndre Sandsy, Hvaler. 10 deltakere.
27.9.
8.11.
8.12.
Medlemsmrate, Zoologisk museum, Oslo. Sommerens fangst.
Fra Nordisk Entomolgmrate i Lund. Tilstede: 14.
Medlemsmrate, Zoologisk institutt, Blindern. Hans Kauri:
Faunistikk'ens betydning og publisering av faunistiske data.
Lauritz Sramme: Publisering av faunistiske data i Norsk Entomologisk Tidsskrift. Tilstede: 24.
Julemrate, Zoologisk institutt, Blindern. Reidar Mehl: Loppenes
stilling i Norge i dag. Lauritz Sramme: Merkverdige beretninger
fra gamle tider om skadeinsekter og deres bekjempelse. Tilstede: 17.
Junioravdelingen, Ruselrakka skole, Oslo, ledet av overlzrer
Olav Kvalheim, I 1967 var det mratedager fast en gang hver
mined.
28.2.
28.3.
9.6.
3.10.
20.11.
13.12.
~rsmcate,Fellesbygget, AS. Albert Lillehammer: Faunaregistreringer og museenes oppgaver i frembringelsen av faunistiske data. Tilstede: 26.
Medlemsmrate, Zoologisk museum, Oslo. Carl H. Lindroth,
Lund: Klimat och biota vid kanten av en innlandsis, Skaftafell p i Island. Tilstede: 27.
Ekskursjon ti1 astmarka, Oslo. 8 deltakere.
Medlemsmrate, Zoologisk museum, Oslo. Sommerens fangst.
Tilstede: 20.
Medlemsmrate, Zoologisk museum, Oslo. Referat fra den
internasjonale entomologkongressen i Moskva 1968. Hovedinnlegg: Jac. Fjelddalen: Insektpatogener. Astrid Lraken: En
snartur ti1 Irkutsk i Sibir. Lauritz Sramme: Insekthormoner.
Tilstede: 22.
Julemrate, Zoologisk institutt, Blindern. Reidar Mehl: En oversikt over Norges loppefauna, utbredelse og vertsspesifitet.
Tilstede: 17.
Junioravdelingen 1968: 9 mrater p i Ruselakka skole, Oslo, ledet
av overlarer Olav Kvalheim. Medlemmene har hele tiden fitt
line nradvendig samlerutstyr etc. fra den godt utstyrte biologisalen p i skolen.
Norske dyrenavn. B. Insekter og edderkoppdyr. Utgitt som
hefte nr. 4, Fauna 21, 1968.
7.3.
18.4.
16.10.
Arsmerte, Fellesbygget, As. Edgar M. Raffensperger, Cornell
University: The soil. A frontier for entomological research.
Tilstede: 20.
Medlemsmerte, Zoologisk museum, Oslo. Tore Nielsen: 0kologiske underserkelser hos Syrphidae. Tilstede: 17.
Medlemsmerte, Zoologisk museum, Teryen. Hans Kauri: Om
quick-trap metoden anvendt p i Hardangervidda. Sommerens
fangst. Tilstede: 26.
Per F. Waaler representerte foreningen og overbrakte en gave
pa 50 irs jubileet ti1 Entomologiska Fdreningen i Helsingfors
25.10.
14.11.
19.12.
Medlemsmerte, Zoologisk museum, Oslo. Gudmund Taksdal:
Om teger. Torgeir Edland: Metodikk for klekking av sommerfugler m.m. Tilstede: 18.
Julemerte, Zoologisk museum, Oslo. Per F. Waaler: Inntrykk
fra 50 k s jubileet ti1 Entomologiska Fdreningen i Helsingfors.
Arne Fjellberg: Entomologiske underserkelser pa Hardangervidda. Andreas Strand: Om partenogenese hos billeslekten
Amischa. Tilstede: 10.
Junioravdelingen. Overlaxer Olav Kvalheim matte dessverre ta
permisjon fra Ruselerkka skole pa grunn av sykdom. Ingen
har tatt initiativ ti1 i overta junioravdelingen etter Kvalheim,
s i virksomheten har ligget nede siden desember 1968.
6.3.
5.5.
1.10
18.11.
8.12.
Arsmerte, Fellesbygget, As. Tore Nielsen: Observasjoner av
Syrphidae-faunaen i serr-norske fjell. Tilstede: 19.
Medlemsmerte, Zoologisk museum, Oslo. Jan E. Raastad: En
oversikt over klassifikasjonen innen familien knott (Diptera,
Simulidae).
Medlemsmerte, Zoologisk museum, Oslo. Sommerens fangst.
Tilstede: 11.
Medlemsmerte, Zoologisk institutt, Blindern. Per F. Waaler:
Kjennskapen ti1 norsk edderkoppfauna 1970. Tilstede: 13.
Julemerte, Zoologisk institutt, Blindern. Sigmund Tvermyr:
Biologisk bekjempelse av skadeinsekter. Fra et studieopphold
i USA og Canada. Tilstede: 17.
1971.
12.3.
6.6.
28.9.
9.11.
14.12.
1972.
15.2.
14.3.
20.9.
25.10.
30.1 1.
1973.
19.2.21.2.
ksmste, Fellesbygget, As. 0ystein AustarB: Insektproblemer
i bartreplantasjer i @st-Afrika.
Ekskursjon ti1 Seterstea, Ser-Odal.
Medlemsmete, Zoologisk institutt, Blindern. Sommerens
fangst. Tilstede: 11.
Medlemsmete, Zoologisk institutt, Blindern. Trond Hofsvang:
Biologien ti1 en tipulidae-art i hsgfjellet. Tilstede: 8.
Julemste, Zoologisk institutt, Blindern. Erik Christiansen:
Om gransnutebillens skologi. Tilstede: 19.
Medlemsmete, Zoologisk institutt, Blindern. Hanna Mustaparta: Kjemoresepsjon hos insekter. Tilstede: 10.
ksmste, Fellesbygget, As. Bjarne Meidell: Litt om norske
myriapoder og deres utbredelse. Tilstede: 12.
Medlemsmete, Zoologisk institutt, Blindern. Eline B. HBgvar:
Besrak ved entomologiske institusjoner i Europa. Sommerens
fangst. Tilstede: 12.
Medlemsmte, Zoologisk institutt, Blindern. Sigmund HAgvar:
Vinteraktive evertebrater.Tilstede: 9.
Julemnrte, Norsk institutt for Skogforskning, h. Per Knudsen:
Som entomolog og trubadur i Afrika. Tilstede: 16.
Det 1. norske entornologmete, Sole Turisthotell, Noresund,
31 deltakere. Felgende foredrag ble fremfert:
Christian Stenseth: Problemer i forbindelse med biologisk
bekjempelse i veksthus.
Ragnhild Sundby: Bruk av snylteveps i veksthus.
Jac. Fjelddalen: Utviklingstendensen i insektbekjempelsen.
Hans Petter Leinaas: Proturer.
Olav Serum: Teger pa paere.
R.A. Ring: Intertidal insects.
Gudmund Taksdal: Entomologien i utviklingsland.
Arne Semb-Johansson: hormone^ hos insektene.
Torgeir Edland: Feromoner hos Lepidoptera.
Alf Bakke: Barkbillenes feromoner.
Henrik Pettersen: Populasjonsregulerende faktorer hos granbarkbillen.
Kaare Aagaard: Interseksualitet hos Tanypodiner (Chironomidae) som ferlge av nematodeparasitisme.
Albert Lillehammer: Dkologiens betydning for systematikken.
R.A. Ring: Diapuse in insects with particular reference to
blow flies.
Helene Tambs-Lyche: Forkortet Qrscyklus hos bladlus i hergfjellet .
John 0. Solem: Ferskvannsinsekters sommer- o'g vinteraktivitet.
Arsmprte.
Medlemsmerte, Zoologisk institutt, Blindern. Alf Bakke: Fra
den nordiske entomologkongressen i k h u s . Sornrnerens fangst.
Tilstede: 12.
28.2.
Arsmerte, Norsk institutt for skogforskning, As. Astrid Lerken:
Geografisk fargevariabilitet hos humler belyst ved skandinaviske eksempler. Rutenett for faunakarter i Norden. Lauritz
Sermme: Det fellesnordiske tidsskrift Ent. Scand's fremtid.
Tilstede: 20.
Juni/juli
august Prosjekt <<Myr>>
1974 i Eidskog. 10 medlemmer deltok i innsarnlingsarbeidet.
16.10. Medlemsmerte, Fellesbygget, As. Alf Bakke: Planer for neste
nordiske entomologmprte i Norge. Orientering om NEF's myrprosjekt i Eidskog. Tilstede: 15.
9.11. Arbeidsm~rte,Fellesbygget, As. Grovsortering av insektmateriale fra Eidskog.
5.12. Julemerte, Zoologisk museum, Oslo. Sigmund HAgvar: Om
IBP's evertebratunderserkelser pa Finse.
1975.
6.3.8.3.
Det 2. norske entomologmprte, Sanner pensjonat, Gran. 36
deltakere. Ferlgende foredrag ble fremfprrt:
Rapporter fra forskningsinstitusjone~eom prosjekter og programmer.
16.9.
Reidar Mehl: Problemer innen medisinsk entomologi i Norge.
Arne Fjellberg: Noen problemer og metoder i systematiskkaksonomisk collembol forskning.
Lauritz Sermme: Kuldetoleranse hos collemboler og oribatider
i hergfjellet.
Alf Bakke: Forandringer i faunaen i virt irhundre.
Sigmund Higvar: Trenger vi fredningstiltak for i Verne norsk
insektfauna.
Gunnar Abrahamsen: Hvordan kan vi bruke zoologisk inventering ti1 registrering av miljerpivirkning.
Kaare Aagaard: Arbeidet med registrering av norske dagsommerfugler.
John 0. Solem: Lokomotorisk periodisitet hos Ephemeroptera
og Trichoptera.
John E. Brittain: Insektenes klekkingsmernster i en subalpin
innsjer.
Albert Lillehammer: Insektenes betydning for naringsgangen
i vassdrag .
Svein Jakob Saltveit: Livscyklus og ernaering hos 3 steinfluearter.
Reidar Borgstrerm: Insekter og surt vann.
Arne Nielsen: Insektfaunaen p i plantet gran i Nordland og
Troms.
0yvind Ringsgird: Livscyklus/overvintring hos barkbillen
Ips duplicatus.
Eline B. Higvar: Laboratorieunderserkelser over utvikling og
egglegging hos to arter snylteveps p i bladlus.
Ruedi Baeschlin: Studier av faunaen i erstlandske frukthager.
Per Bakken: Mulig betydning av edderkopper i integrert bekjempelse av skadeinsekter.
Dagfinn Refseth: Habitatprekranse hos carabider i Sjodalen.
Hans Petter Leinaas: Populasjons-studier av collemboler i barskog og p i hogstflate.
Lauritz Ssmme: I hvilken retning bsr norsk entomologi g i i
fremtiden?
Det nordiske entomologmstet i 1977. Valg av mertested og forberedende komiteer.
~rsmerte.
Medlemsmste, Zoologisk museum, Oslo. Jan Kielland: PA
sommerfuglsafari i Afrika. Tilstede: 20.
Memdlemsmste, Zoologisk museum, Oslo. Alf Bakke: Kjemisk
kommunikasjon hos granbarkbillen. Trond Hofsvang: Konkurranse mellom to arter av snylteveps som parasitterer bladlus. Tilstede: 6.
Julemste, Zoologisk institutt, Blindern. Arne Semb-Johansson:
International Centre of Insect Physiology and Ecology (ICIPE)
i Nairobi, Kenya. Tilstede: 14.
Arsmste, Fellesbygget, As. John E. Brittain: Insektenes rolle
i et hsgfjellsvatn. Tilstede: 12.
Medlemsmste, Zoologisk museum, Oslo. Lauritz Ssmme:
Collembola i de ssterriske alper. Sommerens fangst. Tilstede:
13.
Medlemsmste, Zoologisk museum, Oslo. Reidar Mehl: Om
stikkemygg og sykdomsoverfsring i Norge. Tilstede: 7.
Julemste, zoologisk institutt, Blindern. Arne Fjellberg: Noen
inntrykk fra Alaska 1976. Mest om collemboler. Tilstede: 20.
&smote, Norsk institutt for skogforskning, As. Jan 0kland:
Metoder i biogeografisk forskning. Tilstede: 16.
Medlemsmste, Zoologisk institutt, Blindern. Lauritz Samme:
Den norske Antarktisekspedisjonen 1976-77. Tilstede: 16.
Det XVII. Nordiske Entomologmste, Bergen. Utfarlig referat fra mstet finnes i Norw. J. Ent. 25, 1978, s. 65-117.
Medlemsmste, Zoologisk institutt, Blindern. Arne Lsvlie,
Lauritz Ssmme, Sigmund Higvar og Karl Erik Zachariassen:
Norwegian Journal of Entomology's fremtid. Tilstede: 20.
Apent mate, Zoologisk institutt, Blindern. Per Hafslund:
Entomologisk billedkavalkade. Tilstede: ca. 60.
Julemste, Zoologisk institutt, blindern. Tore R. Nielsen:
Blomsterfluer. Tilstede: 18.
1978.
1.3.3.3.
Det 3. norske entomologmste, Bergstaden Turisthotell, Rsros.
30 deltakere. Fslgende foredrag ble fremferrt:
John 0. Solem: Entomologien i Trerndelag.
Dagfinn Refseth: Trandelagsgruppa i NEF.
20.4.
22.5.
17.10.
28.11.
Torstein Kvarnme: Coleopterologisk arbeidsgruppe (COLARB).
Gudmund Taksdal: Skadedyr pii planter og r- og k-seleksjon.
Arne Nielsen: Barkinsekters spredningsevne.
Erling Sendstad: Bruk av collembolsamfunn i nrkologisk forskning . '
Dagfinn Refseth: Bruk av insekter i biologisk kartlegging.
Johan Andersen: Vatnhusholdning og temperaturpreferanse
hos slekten Bembidion (Col., Carabidae).
Sigmund Higvar: Virkning av kunstig sur nedbcar og kalking
p i jordbunnsfaunaen i barskog.
Lauritz Snrmme: Overvintringsbiologihos bladbillen Melasoma
collaris.
Karl Erik Zachariassen: Komparativt studium av kuldetoleranse hos biller.
Unn Gehrken: Betydningen av polyoler og sukkeralkoholer for
kuldetoleransen hos Ips acuminatus.
Alf Bakke: Barkbille-feromoner.
Torgeir Edland: Feromonstudier av sommerfugler.
Reidar Mehl: Undersnrkelser over vektorer og arthropodeoverfnrrte mikroorganismer hos pattedyr, fugl og mennesker i
Norge.
Diskusjon vedrnrrende foreningens tidsskrift.
Arsmnrte.
Trnrndelagsgruppa (lokal gruppe av NEF) ble formelt konstituert. Leder Dagfinn Refseth.
Medlemsmcate, Zoologisk institutt, Blindern. Christian Stenseth: Om anvendt biologisk bekjempelse i norske veksthus.
Tilstede: 10.
Medlemsmcate, Zoologisk museum, Oslo. Torstein Kvamme:
Om norske maur. Sommerens fangst. Tilstede: 21.
Julemcate, Zoologisk instituft, Blindern. Lauritz Scamme, Per
F. Waaler og Karl Erik Zachariassen: Den norske Mount Kenya
ekspedisjonen 1978. Tilstede: 25.
(Referat: Trond Hofsvang)
C
r
OSLO.
TRONDHEIM:
Postboks 123
Kaldbakken Os!o 9
Tlf (02) 25 08 52
Postboks 3915
7001 Trondhe~rn
Tlf (075) 20 685
r
-
-
Import av plantevernmldler
slden 1932
-
-
'
-
Gratulerer med
BAYER
Bayer Kjerni A.s
De nordiske entomologmeter
Det nordiske samarbeidet innen entomologien er av gammel dato. De
viktigste arrangementene har vzrt de nordiske entomologmertene som
har vaert avholdt i Danmark, Finland, Norge og Sverige etter tur, vanligvis hvert 3. ar.'
Nordisk
entomologmerte nr.
I.
11.
111.
IV.
v.
VI.
VII.
VIII.
IX.
X.
XI.
XII.
XIII.
XIV.
xv.
XVI.
XVII.
.. ... . .
XVIII.
Antall
deltakere
totalt
Stockholm 29.-30. juni 1923
Kerbenhavn 12.-15. august 1926
Helsinki 5. -7. august 1930
Oslo 2.-5. juli 1933
Lund 3.-6. august 1936
Kerbenhavn 1.-3. august 1939
Helsinki 5.-7. august 1947
Kerbenhavn 2.-4. august 1950
Oslo 7.-9. juli 1953
Stockholm 13.-15. juni 1957
Helsinki 5.-7. august 1959
Kerbenhavn 6.-9. august 1962
Oslo 10.-12. august 1965
Lund 1.-3. august 1967
Helsinki 27.-29. juli 1970
~ r h u 7.-9.
s
august 1973
Bergen 2.-4. august 1977
Stockholm 7.-9. august 1979
-
Antall
norske
deltakere
TlDCNO T C O N frodad 7.
lull lQ33
I,,Vi lever ilrlre i mcuneslienes tids!a1der men i inselr t ene~!~
i
.Kulturen begunstiger
I skade-insektenes
:
utbredelse.
-
I
Vi mH ffi en lov som pfibyr
hugning og barkning av
skogens ter-trer.
-
I a h Ppningstale pA entomologenes
mete nevnte bergmester Mllnster at
vldenskapen om insektene kan redde
verdler W mlllloner. og 1 et senere
foredrag pApekte svensken, professor
RllgArdh hvordan dette gjelder vAre
rkogrlkdommer. Professor RKgardh
er nemllg skogentomolog - men ham
Interesse innskrenker d g lkke bare tll
akogens hsekter, han har som neppe
llogen annen I Norden et intlmt kjennckap ogaA U1 andre verdensdelero 1-.
Hkter og lranpen mot dam.
At den prakUrke entomologl OgaA
hog OW har store opgaver behlver vl
bare a gA tll skogen for & se. I MdIem-Europa, hvor man bar tyddet
store arealer lor nyplantnlng. fAr m m
utstrakte arealer med ensartet bestand og for en vesentlig del av samme aldersklasse. Parwltene behmer
altsA ikke seke langt for L legge sln0
egg og firen for angrep eker. Nu
ligger vl heldigvia i skogslnsektenw
nordgrense, og bestanden er vekslende og faren derfor mlndre. Men .Lades skogen, benytter Inaektene slg av
dette. I de adelagte h r lormerer de
s g utrollg og kan sL gA ti1 mweangrep. Og da angripea ogaA de friake
t r ~ r . Myndlghetene beatemmer lo
hvor meget man kan hugge, men vl
savner en paragrat #om tvlnger en
mann tll A hugge og barke o(r ban
har mange torre og amlttefarllge tnn
I sin skog. Og dette ma komme, nu
Jet gar op for en hhvke verdiw aom
dlem truw med .QeI€ggslre.
Er insektstudiet
for lite p i .
a ktet?
Det kan v e r i av den
storste okonomiske
betydning.
7
Nordens entomologer
samlet i Oslo.
-
Det b j d e nordiske a-0mete Wnedes igllr i Universitetetl
auditorium 16. I b e t deltar amluing 40 anr Nordcna mest f r e m h
dende Insektkjmere. PMallead.
nok omfatter disse ikke bare P O desjonelle zoologer, men og.4 b
ger og tannlleger, ja endog f d s k .
JaC ormamop1 I Norsk entormol%gisk borening, Ths. Miinster e r Oprianelig d Iangt vekk t h etudiet
av de levende organism3 som vel
mulig. Milnster e r p av utdannelse
og vinke Qwrgrmnm, men hm i siit
otium utfoldet en &eundringsverdig
e n e r a f studiet av de d n d a aV
h e uynllge medskapninger.
Det 4. Nordiske Entomologmste,
Oslo 2.-5. juli 1933.
mestei ~ k c s or n ~MIWIUII~I&
I k s n den D I Y ~ r*
~
interease
1 man hehiemrme yiste in.sektstudiat
~ e er t likesn~l~
det zoologlake arbeid hos oss har en viss tibbielighet ti1 B g& i vannet, kaste'dg over
kystens o g sj-s
fauna
noget
w m vel heneer aammen uned v4r
1 lange kyst.
man ekal ikke
gl&e-at
inaektstudiet N d e s
lntercssant og direkte kan ifam tlI
resultah
dm & ~ ~ t a*kaow
mlske lbetydnlng. v i kan med etoltbet peke pA det sam allerede u
nAdd, og vil rolig fortsette v M arbeid.
Derefter boldt ordtessor Trlg&rdh, aom jo e r Gent over hele
Skandinavia for sin evne ti1 B popularisere et uneget n
i
men dmne gang alt m e t en popl a r t f o d a g , om ,,en ny skogst a k w o d d ' .
entomologit
Det var en redegjerelse ifor bvordan de veldige m a g d e r tner arm
stomen de to siste &r har Wket i Sverige Mev yngelplasser for
granens og d7nuens parasiter. PI
grunnlag a v disse undermkelser
kunde man iforutsi hvordan skogen
det Br vilde bli angmpet. I denne
fonbindelse Cremhevet prodeasoreu
betydningen av B rydde op i skogen og h a r t e ogs& lhvordan man
la u t feller, f a n g s t k r tor inaektene og den store nasjonalekonomlske betydning av en &ekttv b
kjempelr
I
-
I
st en
I
laflenool~en 4. iuli 1933
IEntomologer f ra fire land
I
i OS~O.
D C ~4. nordlske entomologmlte
holdes I disse dager 1 Oslo. I lopet
a r lprdag og s0ndag kom en rekke
deltagere fra Sverige. Danmark 06
nnland og Mndag aften var de
utenhndske og norske deltagere
sumlet ti en Uten festllghet p i
hognerseteren.
IgLr fant den heitldelige APn h g sted pa Universitetet ved formannen I Norsk entomologlsk Forenlng bergmester Ths. M il n s t e I.
Det vrimler av inaektforrkera i byen. Du kan flnns
dem svermende rundt Universitetets trapper og auditorier 1 dag og 1 morgen. 1
ToftehoLmen usikker for
vlngede v e w e r med .inn
hover o r kvikk.blvlunper.
I gar l o m d d s g var in~cktsamlerne,eller rom det
hoyttdellg heter: Det nlendo
nord~ske entomolog-mWe.
iamrnen 1 Universitetetr
stsvete festsl. Metct arrangeres aelvfglgdig av Norsk
Entomologrrk Forening, og
teller over hundre deltakcre
fra fire nordlske land.
Blant dem I:nnes forlatterm Aksel Sandemore OK
frue og ellers en del mennesker som en i almlnnebgh'et ikke tenker p2 som
Insektforskere.
Av virkeuge statransatte entomologcr har vi 30 bare en eneste en i Norge
d i e avah e r e vet a t han heter
S c h e y en, for ha* intervluer hver gang det er ett
eller annet. mrd insrkter.
Pa dette .2pnlngsm0tet
snakket professor V. But o v i t s e h Ira Stockholm
om skadelnsekter pa Skogen og kampen mot dem.
Saken er a t insektangrep
pa trekapitalen hvert eneste
BF korter bare "Art land
millloner av kroner. I Svertge har man for lengst innsett dette, og har g l t t trl
rarjoneU kemp mot
Norge det enesfe rtordiske lnnd som ikke driver
skogsentomologisk forskning
-
-
{\
Noen a" dellagerne i den nordiske
sniornologko7~leronse i Oslo. overst
professor Carl H. L8ndratlL. Sucrlpr,
under Iraln dr. tned. Eero Lofzklala.
Ffnnland, omanncmls AInc Scmb
Johonsson, lormann i Narsk Intomologisk Forcntng. og nedrrst $fatscntomolog T. H. Seheym.
. We a" lorplntnnslipurens vrd cntamologmotst i Oslo. Fro uenrlir:
Pmlcssor Carl Ltndmth. Sverige, som er molets presxdant omonuetlstr
Anlc Semb Johansson $oat sfdr lor arrsnge7nmtet i v mbtrt, og pro-
I
lessor Vtctor Bntov~l~ch,
Svertge, son, holdt houedloredragct tirsdav.
-
er det
a" dc
nordlske land som k k e driver organlsert sk0g~entom01og1sk torsknln& sa professor Vlcfor Butov l w h f m Expelimentfsltel vtd
Statem Skwfomknm~~11IStllutt
Sverlge, pA Apningsmotet lor de
nordbke cntomolozer tlrsdag Por
NOIge betyr dettc hvert &r odelsgt
skog td en verdl nv flere millioncr
kroner, ramtldig som de skadcInsektene som f a r .rtvkle aeg I
NeIge. flyttcr ti1 Pinnlsnd og Sverlge hvor de ogsA forarraker merkbar dPde. SUUentomolog Schsyen
har rkugnok gJort et rtort arbel-
Det 9. Nordiske Entomologmste,
Oslo 7.-9. ju]i 1953.
BERGENS TlDENDE ONSDAG 3. AUGUST 19?7
hlilj@vernog skadedyr pii programmet:
Nordiske inselctf orslcere
dr~fterintenst i Bergen
Universitetet i Bergen og
dets forgjenger Bergens
Museum har lange tradisioner innen zoologisk forskning, og saerlig innen entomologien er det gjort store
fremskritt i de senere &r,sa
rektor ArneJohan Henrichsen da han ved Apningen i
gar brakte Universitetets
hilsen ti det 17. Nordiske
Entornologmete.
Metet her samlet 120 deltakere
fra de nordiske land ti1 tre dager
med lntenst fagfig samvcer I Bergen ikke mindre e m 58 foredrag
atAr PA det tettpakkede meteprogrammet.
Som et eksempel PA det faglige
eUer
milje som entomologene
sagt med enklere sprAk, Insektmeter I Bergen.
forskerne
nevnte rektor Henrichsen at Zoologisk Museums insektsamling er
vokst fra ca. 25.000 i 1925 ti1 mellorn en kvart million og en halv
million i dag. Pmfessor emeritus
-
-
-
Feml
n.
leder av bovedkomlteen for entomologmntet, sunmen med rektor
ArneJolun Xenrlchsen ved Univeultetet I B e w n pL Apningsmetet I glr.
Hans Kaurl her mye av w e n for
det som er utrettet i de siste €sene.
so rektor.
Entomologene, som i sine rekker
har faglolk og interesserte amaterer side om side, ble hilst velkommen ti1 Bergen av femekonsema-
tor ved Zoologisk Museum M d
Lsken som er leder for hovedkomiteen for metet. Bak m e mentet dtAr Norsk Entomdogisk
Forening. Entomologisk Klubb 1
Bergen og Zoologisk Museum. Det
er ferste gang et nordisk entomologmete legges ti1 Bergen, men
flere dike meter er tidligere holdt
i Oslo.
P& Apningsmetet ble det bAret
frain hilsener fra de entomologiske foreninger i Danmark, Sverige og Finland, og I disse b k det
bade uttrykt hap om bedrot nordisk m a r b e i d om fellesoppgaver
noe man skal diskutem pA det
avsluttende plenumsmetet torsdeg
og gin ros for et rikholdig og
godt sammrnsatt program. Blent
de aktuelle ernner som tas opp i do
forskjelhge symposier er nrktisk
entomologi. miljevem og anvendt
entomologi
som sierlig gjeldn
bekjempelse av skadedyr. Disse
k r e ~ n d eemnene kastet metedeltakerne seg over i gAr ettenniddag, etter A ha vert e r g e n kommunes @ester ved en mottakelse i
HAkonshsllen.
-
-
Nordiske insektforskere er
Bergen
I tre dager skal Nordens
ledende entomologer (insektforskere) v a r e samlet
ti1 mete i Bergen.
- Vi har et omfatter.de
program vi skal gjennorn,
blant annet fordi disse nordisse metene arrangeres
bare hvert 3. dr. Denne gang
ble Bergen valgt og det er
ferste gang man gar utenfor
Oslo med avviklingen av
disse metene, forteller
fsrSte4onservator Astrid
Lsken, som er leder av
hovedkomiteen for motet ti1
Morgenavisen.
+
Det 17. Nordiske Entomologmste,
Bergen 2.-4. august 1977.
Nordisk entomologmste 1965 i Norge med ekskursjon ti1 FlHm
Ekskursjonen ti1 FlBm etter mratedagene i Oslo strakte seg over tre dager.
Da deltakerne en av dagene kom ned fra Vatnahalsen, dukket Reidar
Mehl opp ved middagsbordet rned en god del han-veps. Noen av disse
ble plassert pA blomstene p i bordet. Da serveringsdamen kom rned
suppen, ble hun forskrekket, og vi ble fortalt at suppen fikk vi ikke far
vepsene var tatt bort. Vi forsrakte A si at dette var harmlrase individer,
men det hjalp lite. Hovmesteren, som var ei jente fra Aurland, ble hentet
for B snakke oss ti1 rette.
Men vi gjentok at han-veps ikke var farlig og ikke kunne stikke. Vi
brettet opp skjorteermene og plasserte veps pA armene. Ti1 slutt viget
hun B holde en veps i handa, og sB kom utbruddet: ((Merkjeleg, fyrste
hann eg har mratt som ikkje har stukje.>) SB veltet rradmen fram, og hun
forsvant p i drar.
Den frarste dagen gikk turen opp i fjellet fra Aurland rned buss et stykke.
Fjelddalen og Lindroth hadde rned seg niste i form av 01 (Hansa var
rause det Bret) og plasserte matstasjoner rned jevne mellomrom i en
bekk. P i nedveien stanset de sB ved ((rasteplassene,), men Fjelddalen
fortalte senere at han hadde mistanke om at gjenfangsten ikke var 100%.
Avreisedagen eller rettere sagt - natten- toget forlater FlAm ca. kl. 24.00
- hadde vi avskjedslag.
N i er det jo sB praktisk i FlBm at nBr du gAr ut av hageporten pa Fretheim Hotel1 sB er du omtrent ombord pB toget. Tiden for togavgang
narmet seg, og konduktraren - jeg tror det var Johnsen, bror ti1 fylkesgartneren i Sogn og Fjordane - anmodet folk om A innta sine plasser
ellers matte han begynne A klippe billetter inne i salongen. De av oss
som skulle vare over ti1 neste dag, fulgte de ovrige ut pB perrongen rned pjolterglass i handa. Steen Rassmussen demonstrerte sin nye slibrokk. Konduktraren ga signal og vi gikk inn i hotellet. Der sto en nattevakt som hadde vzrt redd for at vi skulle reise av sted rned hotellets
glass.
Borregaard
lager ikke bare cellulose
og papir . . .
men ogsi matvarer, vaskemidler, hygieneprodukter, kobber- og sinkkonsentrat, tekstiler,
fett, kraftfbr, kjemiske produkter
og mye annet. Borregaard er det
industrikonsern i Norge som
arbeider i flest bransjer.
Flere store, landskjente virksomheter er med i Borregaardkonsernet. De viktigste er Borregaard Fabrikker i Sarpsborg,
Denofa og Lilleborg Fabriker
med datterselskaper, Stabburet
med datterselskaper, Folldal
Verk, Emil Moestue, Buskerud
Papirfabrikk og Rasch & Co.
Borregaard ~ s t e r r e i c h
Aktiengesellschaft er ett av
0sterrikes storste treforedlingsselskaper.
Tilsammen bestar Borregaardkonsernet av ca. 50 produksjonsog salgsselskaper i Norge og
utlandet. Dessuten er Borregaard
Norges storste private skogeier.
I 1978 solgte konsernet
varer for over 3.300 millioner
kroner - omtrent halvparten ti1
kunder i andre land.
Borregaard har ca. 8.300
ansatte. I<valifiserte og
inspirerte medarbeidere er en
forutsetning for Borregaards
virksomhet i dag og i morgen.
De skaper sammen et godt
miljo og samarbeider omkring
utfordrende arbeidsoppgaver.
BORREGAARD A S
N;ermrre opplysninger om Borrrgnard f3es ved henvendelse l i l Borregaard A.S.
Inf~~rmasjonsetel.
Postboks 162. 1701 Sarpsborg.
-
Dannelsen av Norsk entomologisk forening et tilbakeblikk over entomologiens stilling i Norge i begynnelsen av virt irhundre.
Av AIfBakke
Dannelsen av Norsk entomologisk forening skyldtes i betydelig grad
initiativ fra personer sorn ikke hadde zoologisk forskning sorn sitt yrke.
Omkring Arhundreskiftet var det fA fagentomologer i arbeide i virt
land. Universitetet i Oslo, sorn da var vArt eneste universitet, hadde
ingen lzererstilling i entomologi. Undervisningen i faget var derfor meget
begrenset. Vi hadde fitt vAr frarste landbruksentomolog i 1891, endret
ti1 statsentomolog i 1894, men han var alene om forskning, veiledning
for landbruket og undervisning ved Norges landbrukshragskole. Han
matte dekke alle sider av den anvendte entomologi og dessuten ogsi
ta hind om plantepatologien. Ved Zoologisk museum i Oslo var det
en konservator med ansvar for evertebratene, men plassen for insektsamlingen var sterkt begrenset i universitetsbygningene pA Karl Johansgate. Ved de naturhistoriske museene i Tromsra, Trondheim og Stavanger var det konservatorer sorn hadde sterke entomologiske interesser
og ti1 dels hadde utfsrt pionerarbeide ved kartlegging av insektfaunaer
i sine landsdeler. Men de hadde sorn regel ansvar sorn konservator
ogsi for alle dyregrupper og mitte i mange tilfelle ta hind om flere
naturvitenskapelige fagdisipliner. Den frarste entomologiske museumsstilling i Norge ble opprettet ved Universitetet i Oslo frarst i 1908. Hovedtyngden av zoologisk forskning i vArt land i denne tidsperioden hadde
tilknytning ti1 dyrelivet i havet.
Blant de ti menn sorn stiftet Norsk entomo!ogisk forening, lsrdag den
21. mai 1904, var det bare to sorn hadde en yrkesutdannelse og et lrannet
arbeide innenfor zoologi. Det var statsentomolog W.M. Schsyen og
konservator ved Universitetets zoologiske museum i Oslo, Sig. Thor.
Av de Atte andre hadde fire sitt arbeide i skolen (Warloe, Ellingsen,
Ullmann, Hanssen), en var dyrlege (Holmboe), en lege (Lysholm), en
ingenisr (Fischer) og en myntmester (Miinster). De hadde alle en felles
interesse, de samlet insekter og arbeidet for i kartlegge landets insektfauna. Foi i skille dem fra fagentomologene blir de ofte kalt privatentomologer.
De ti stifterne av NEF merttes i Kristiania, men bare tre bodde der (Scheryen, Thor, Fischer). De syv andre kom fra ulike deler av landet. De bodde
i Kongsberg (Munster), Trondheim (Lysholm), Stavanger (Holmboe),
Kristiansand (Ullmann), Riserr (Warloe), Kragerer (Ellingsen) og Halden (Hanssen). Den lange og vanskelige reisen fra Tromser kan vaere
grunnen ti1 at ikke Sparre Schneider ogsA var tilstede ved stiftelsen.
Han var en aktiv entomolog og konservator ved museet i Tromser.
Foreningens stiftelsesdokument ble undertegnet pA Universitetet i Kristiania. Det inneholder ingen nzrmere opplysninger om foreningens
formal eller statutter. Ved siden av den enkle setning om at foreningen
er konstituert og navnene pA de ti personene, finner vi ferlgende: ccEfterpaa gjordes ekskursjoner ti1 Lysakermyren, Nesodden og Moss>>.
Ekskursjoner med innsamling av insekter for i kartlegge landets fauna
var den sentrale milsetningen for foreningen i den ferrste tiden. De aller
fleste medlemmene hadde samlinger. Det var saerlig billene og sommerfuglene som hadde den sterrste interessen.
Bergmester Thomas Georg Munster var den ledende blant billeforskerne. Han hadde fitt mye av sin entomologiske opplaering av N.G.
Moe, som var overgartner i den botaniske hagen pA Teryen i Oslo. Moe
kom ti1 Teryen som gartnerlaerling allerede i 1827 og arbeidet der i mer
enn 60 i r . Hans larer var J.H.S. Siebke, virt lands betydeligste entomolog omkring midten av forrige Arhundre. Siebke var sernn av den
ferrste overgartner i den botaniske hagen pa Teryen. Siebkes far var
Moe's sjef i mange i r . I sin bok ccZoologiens historie i Norgel>skriver
Hjalmar Broch at Munster, gjennom kontakten med Moe ccer knyttet
organisk sammen med de hovedlinjene i norsk entomologi som ble
trukket opp av Schrayen og Sparre Schneider p i grunnlag av Siebke>>.
Natvig har sagt at ccMunster var foreningens sjel og drivende kraft.
Var han nzrvarende sA blomstret foreningslivet og var han fjern stilnet
det av>>.Innsamling og identifikasjon av biller var Munsters hovedinteresse. Hans vitenskapelige produksjon er ferrst og fremst artsbeskrivelser. Pi dette feltet var han heryt internasjonalt anerkjent. Gjennom
en he1 rekke artikler har han kritisk vurdert en stor del av den norske
billefauna.
Blant Munsters generasjon finner vi ogsA andre billesamlere. Overlarer
H. Warloe samlet fra flere steder, b1.a. Drerbak og Riser. Etterhvert
gikk han mer over ti1 i samle teger (Hemiptere). Rektor A.C. Ullmann
samlet i Kragers og i Kristiansand, mens lektor H.K. Hanssen arbeidet
i Halden. Hanssen samlet ogsi mye p i sine reiser i Dovreomradet og i
Nord-Norge. I Stavanger bygde konservator T.A. Helliesen opp en fin
samling av biller fra Rogaland og i Trondheim ble Trrandelagsfaunaen
undersskt av b1.a. Bjarne Lysholm.
Munster hadde ogsi sine elever blant de yngre medlemmene av foreningen. Den mest fremtredende er utvilsomt Andreas Strand, sorn
arbeidet i Telegrafstyret i Oslo og ble medlem av foreningen allerede i.
1920. Han fortsatte Munsters katalogisering av alle funn av biller i
Norge. Disse verdifulle notatene danner grunnlaget for den norske delen
av de nordiske coleopterkatalogene sorn senere er publisert. Strand har
vart den mest fremtredende billeeksperten her i landet de siste 40 i r .
Han har utvidet virt kjennskap ti1 norske biller p i en imponerende mite
ved innsamlinger og identifikasjon av flere av de gruppene som er vanskeligst i bestemme. Ved sine mange interessante innlegg pa foreningens
mster har han gitt de nye yngre medlemmene stemninger og inntrykk
fra mster i foreningen i mellomkrigsirene.
I narmere 60 i r har Strands bille-entusiasme og samlerglede vzrt en
kilde ti1 stimulanse for andre samlere. De aller fleste sorn arbeider med
biller i Norge i dag har hatt Strand sorn sin fremste laremester.
Statsentomolog W.M. Schsyen var foreningens fsrste sekretzr og den
fremste sommerfuglsamler blant medlemmene i de fsrste irene. I ti i r
var han konservator ved Zoologisk Museum i Oslo og ordnet museets
insektsamling. Natvig karakteriserer Schsyen sorn den betydeligste entomolog sorn har vzrt knyttet ti1 museet, og sorn et av norsk entomologis sterrste navn. Hans hovedarbeider ligger innenfor anvendt entomologi, men han har ogsi publisert en rekke faunistiske og taksonomiske
arbeider om sommerfugler og en meget verdifull ctFortegnelse over
Norges Lepidoptera,).
Hans srann statsentomolog T.H. Schsyen fortsatte p i flere omrider sin
fars arbeide. Han bygget videre ut den anvendte entomologi og holdt
ved like den faunistiske interessen for b1.a. sommerfuglene. Allerede i
1905 finner vi hans navn i foreningens msteprotokoll og han fortsetter
i delta p i foreningens mster helt frem ti1 slutten av 1950-irene, altsi i
nzrmere 55 i r .
Blant sommerfuglsamlerne i foreningens ferrste i r finner vi ogsi legen
Karl Haanshus, som saerlig fanget p i Nesodden og i Osloomridet. Han
utga i 1933 en ny <<Fortegnelseover Norges lepidoptera>>.Andre sornrnerfuglsamlere var tannlegen, professor Johan Rygge, fra Oslo, og lektor
Emil Barca, fra Halden.
P i Voss og i Indre Hardanger arbeidet lektor Nils Grernlien med sommerfugler og p i Merre utferrte forstkandidat Jon Werner et betydningsfullt
arbeide. Fra disse sommerfuglentusiaster i foreningens ferrste i r gar det
kontakt-linjer ti1 ingenierr Magne Opheim og konservator Nils Knaben,
som har vaert hovedpersoner innenfor lepidopteriologien i midten av
virt irhundre og igjen stimulert dagens mange unge samlere.
I 1912 fikk foreningen et nytt medlem som var aktiv og deltok p i mertene i naermere 50 i r . Det var Leif R. Natvig, konservator og senere bestyrer ved Universitetets zoologiske museum i Oslo. Natvig var formann i NEF fra 1937 ti1 1955 og et samlende midtpunkt for entomologien i Norge i en mannsalder. Hans entomologiske arbeider var i ferrste
rekke om mygg og reinbrems, men han samlet og skaffet tilveie materiale av flere insektgrupper ti1 museets samlinger. I Norsk entomologisk
tidsskrift (7:l-73, 1943) har Natvig skrevet en verdifull historisk oversikt over entomologien ved Universitetet i Oslo i tidsrommet 1813-1907.
Natvig og Scheryen var i en Arrekke de to eneste fagentomologene i 0stlandsomridet. De hadde gode kontakter med entomologer i andre land
og tilferrte foreningsmiljeret verdifulle impulser.
Mertevirksomheten var begrenset de ferrste Arene. Medlemmene bodde
spredt i landet, og de var f i . I 1905 ble det holdt mote i Stavern (Fredriksvaern) med 7 deltakere. Merteprotokollen forteller om merter i Serrum
i Vaage (VAgi) i 1906, Oslo i 1908, Kongsvinger i 1912 og Kirkeren,
Hvaler i 1914. Antallet deltagere p i rnertene var heller beskjedent. Det
varierte mellom 3 og 7 personer. Den lave mertefrekvensen hadde sikkert
sammenheng med at formannen bodde utenfor Oslo-omridet. Munster
var myntmester i Kongsberg fram ti1 1906 da han flyttet ti1 Finnmark
som bergmester. I 1911 ble Munster bergmester for 0stlandet og flyttet
ti1 Oslo. Fra 1912 ble mertevirksomheten mer regelmessig. Dr. Natvig,
som var sekretzr i foreningen i mange Br, ga i sin tale ved NEF's 40Arsjubileum i 1944 en beskrivelse av merteaktiviteter etter at Miinster
var kommet tilbake ti1 Oslo. Talen er gjengitt i foreningens protokoll:
((Det var i 1912 at Munster flyttet ti1 Kristiania, og siden den tid ble
det regelmessige mrater den 2. tirsdag hver maned og den meste tid
var mratene pa Engebrets Caf6 pa Bankplassen. Her hadde foreningen sitt faste hjrarne og fortaeringen var alltid avkokt torsk og
rradvin. Ellers var det intet fast program, men sorn regel hadde en
av medlemmene med noen interessante insekter sorn ble fremvist.
Forravrig vekslet det mellem faglige drcaftelser og historier og minder fra de eldre entomologers reiser og virke. Saerlig godt husker
jeg fra denne tid vor nestor, gamle overlaerer Ullmann, en statelig
skikkelse med et stort hvitt patriarkskjegg. Alltid var han i godt humor og oftest hadde han en eller anden god historie. I de vanskelige
krigsarene (1914-1918) mrattes vi hos medlemmene privat, men
siden kom vi atter tilbake ti1 Engebret)).
Fra 1930 og fram ti1 slutten av 1950-Arene ble mratene regelmessig holdt
pi3 Zoologisk Museum pa Tnryen. En av foreningens viktigste oppgaver
har vaert 5 knytte forbindelse mellom alle som er opptatt av insektene,
enten de har entomologi sorn yrke eller sorn en hobby.
Dette kommer klart ti1 uttrykk i formalsparagrafen i foreningens ferrste
lover sorn ble vedtatt p i arsmratet i 1905. Der heter det: ((Foreningens
formal er at fremme interesser for og studiet af entomologien inden
vort land med saerligt hensyn ti1 faedrelandets fauna, og at danne samband mellom denne videnskabs venner og dyrkere),. Ngr vi studerer foreningens mrateprotokoll gjennom disse 75-Arene og tar for oss det sorn er
publisert av faunistisk-entomologisk arbeide, fir vi et overbevisende inntrykk av at denne malsetningen er oppnadd. Det vi idag vet om insektenes utbredelse i vart land er samlet og utgitt av foreningens medlemmer.
Blant de mest aktive bade i felten og ved skrivebordet finner vi mange
sorn har gjort en uvurderlig innsats for entomologien ved siden av fast
arbeide i et annet yrke. Dersom vi tok bort alle de informasjoner sorn er
samlet av alle disse enkeltpersonene i lrapet av foreningens 75-irige historie, ville vart kjennskap ti1 <<faedrelandetsfauna), vaert srargelig mager.
En samtale med foreningens nestor og aeresmedlem, Andress Strand.
Andreas Strand forteller at hans gryende interesse for entomologi begynte mens han gikk i 1. klasse p i middelskolen i hjembyen Haugesund.
Mens han holdt pA rned Telegrafskolen besnrkte han Stavanger i 1914
og matte Tor Helliesen, bestyrer pA Stavanger Museum. Helliesen matte
dekke et bredt arbeidsfelt - bade arkeologi og naturhistorie - men interessen for Coleoptera var dominerende. Han hadde en stor samling
av biller fra Rogaland og anbefalte Strand A begynne rned denne insektgruppen. Under et par ekskursjoner sammen rned Helliesen fikk Strand
sA den fnrrste innfsring i innsamling og preparering av insekter.
Strand hadde nA fAtt den nnrdvendige inspirasjon, men telegrafskolen
og senere gymnas samtidig rned arbeid medfnrrte at det for en tid ikke
ble sA mye tid ti1 entomologien. Men i 1917 ble det ny stilling i Telegrafstyret og flytting ti1 Oslo. Strand tok kontakt rned bergmester Munster
som han visste var opptatt rned insekter.
Munster inviterte han rned p i Arets fnrrste ekskursjon som gikk ti1 Svartskog ved Bunnefjorden. Strand fikk beskjed om A mnrte pA brygga ved
0stbanen. Han hadde aldri mnrtt Miinster, og da han fikk se en mann
rned stort skjegg og lang stokk i handa st8 pA brygga, var det helt naturlig A gA fram ti1 denne personen og si: ((Dette er vel Munster, formoder
jeg?)) Men svaret Strand fikk var fnrlgende: ((Anei da, dette er nok bare
Ullmann, det.))
Denne ekskursjonen er tidfestet av vAr Venn C.F. Luhr, fryktet av lepidopterne i Ottadalen, ti1 5. mai 1918. PA denne turen tok han en Orthosia
advena (Tidl. Monima opima) som fortsatt er bevart i samlingen. Det
er mye som tyder pA at Strand og Luhr deltok pA sin fnrrste ekskursjon
i foreningens regi samtidig.
PA spnrrsmAl om Strand ikke tenkte pA en naturhistorisk utdannelse
etter gyrnnaset rned sA sterke interesser han etterhvert utviklet for biller,
svarer han at entomologien ville han beholde som hobby. Som entomolog pA heltid regnet han dessuten rned at mye av hans tid ville gA rned
ti1 papirarbeid.
Strands samleturer gikk ti1 ulike deler av landet, men det gAr tydelig
fram av samtalen at Nord-Norge i sarlig grad brad pA fascinerende opplevelser. Hans fnrrste tur ti1 Finnmarksvidda foregikk i 1921 sammen
med flere av de kjente entomologene som Miinster, Barca og Okland.
Innsamlingsmetodene var forskjellige og ofte tilpasset ulike situasjoner.
Noen entomologer samlet f.eks. p i elvebanker etter virflom. Men ved
i ta vatmaterialet for vannet trakk seg tilbake og legge dette i tette sekker, fikk Strand tak p i arter som ellers ville ha flrayet bort. Montering
av hov p i sykkel og etter hvert p i moped var en annen anvendt metode.
Men alle som har opplevd Strand p i foreningens frarste hrastmrate, kan
ikke ha unngitt i legge merke ti1 hans store interesse for ekskrementer
fra ulike dyrearter.
NBr det blir tale om det er visse arter eller funn som har gjort spesielt
inntrykk, dukker det opp sB mange interessante situasjoner at det er
vanskelig i velge. I lrapet av ca. 60 i r har Strand identifisert rundt 50
nye arter.
Noen funn huskes spesielt som f.eks. Trachypachys Zetterstedti. Denne
arten var funnet noen f&steder i Norden og i Sibir, og i Norge hadde
Sparre Schneider tatt den et par ganger. Miinster fant to eksemplarer
ved inngangen ti1 en utlse p i en holme i Milselv. Ti Br senere er Natvig
p i samme sted og finner to eksemplarer, mens Strand, ti Br etter Natvig,
besraker holmen og nye funn av arten gjrares.
Felles for disse funnene er et lite antall eksemplarer. Men ved bruk av
Barber-feller har en svensk entomolog i Nord-Sverige tatt opp ti1 80
eksemplarer ved samme anledning.
Ideen ti1 bruk av hranselort som fangstmedium fikk Strand fra en finsk
entomolog, som i sitt hjemland fant b1.a. Atheta sndermanni. Ved B
benytte seg av ekskrementer fra hrans, fanget lektor Hanssen (ogsB en av
foreningens nestorer) og senere Strand samme arten i Norge.
I noen tilfeller er en art funnet noen ganske f i ganger, og Strand forteller om en liten Ptilidae, ny for vitenskapen, som det kun er funnet to
eksemplarer av med langt mellomrom. Videre nevner Strand ~entanota
meuseli Bernh, en rastlig art, som han tok under verandaen p i sitt hus
pB R0a og er det eneste funn som skriver seg fra Norge.
NORSK ENTOMOLOGISK FORENINGS 40-ARS JUBILEUM
Forreste rekke fro venstre: Kvalheim, Rygge, Sch~yen,f m Okland, ~ a m b s Lyche, Astrid Leken, Natvig, Strand. Bakre rekke: Fritz Jensen, Okland, Opheim, Fredriksfryd, Semb-Johansson, Hush, Christiansen, Sundt.
BORDPLASSERINGEN VED 40-h!3 JUBILEET
20. MA1 1944.
Strand
Sundk
Christiansen
Okland
Scheyen
Astrid Leken
Fritz Jenxn
Scmb-Johansson
Tombs.Lyche
Kvalhcim
Opheim
Husis
FrcdriksPryd
Ryqqe
Ilia skland
(Neste side: Jubileums-menyen)
dubilantibw muhumboaurnpro Lingua et &mtlcbo.
-+
Muvf~~18Ur
miptum cornpositurn.
'P. :sluibam
Buppebmium lpi)uiue
rtmum
m&:
Grcuabum:
&mioourn galharum tn fldiurncarurn carvii nauigds -:(Cer tium: (Cakniwribu&:$3ar tauruejuwnilis suco u6
humanitertrclctato
fdiis tactucae satiuae coroaat~cj+
cum frudu CUaccinYx vitis ibaeae
-
Bibentibus: %inurnmbum c~tmctuahumuli.
-
cum Gringlibus d e l i i d i s .
SOct~r#U+nr
-multum Z(t>-Zbes
u.tque q l w t u m h m u l ~ .
ac ac: Ugua uitae tres-stdhum.
.
NORSK ENTOMOLOGISK TIDSSKRIFT GJENNOM
58 AR.
Av Lauritz Ssmme
I 1978 utkom siste bind av Norsk entomologisk tidsskrift i sin davaerende form. Etter en epoke p i 58 i r gikk tidsskriftet under, og man m i
kunne si med flagget ti1 topps. Tilgangen p i stoff var sterrre og mer
variert enn noensinne (Fig. l), og NET'S lay-out og faglige innhold
var fullt p i heryde med andre nasjonale tidsskrifter innen bransjen,
kanskje ogsi med mange internasjonale. Men nye tider forstrer nye
tanker. En omlegging av de bevilgende myndigheters publiseringspolitikk gjorde det ikke lenger mulig A fortsette i gamle baner. Tiden er
inne ti1 Q kaste et blikk tilbake.
Ferrste hefte av NET ble utgitt av Norsk entomologisk forening (NEF) i
1920, 16 Ar etter at foreningen selv ble stiftet. Behovet for et eget tidsskrift hadde lenge vaert pAtrengende, selv om entomologiske arbeider
kunne trykkes i Nyt Magazin for Naturvidenskaberne under overskriften ((Meddelelser fra Norsk entomologisk forening>>.Private gaver og
en bevilgning fra Nansenfondet gjorde det mulig A starte et eget entomologisk tidsskrift.
Bergmester Thomas Munster ble NET'S ferrste redakterr, og i redaksjonskomiteen satt dr. K. Haanshus og konservator Leif R. Natvig. Munster
satt som redakterr ti1 1933, og ble avlerst av statsentomolog Thor H.
Scheryen, som fungerte ti1 1952. Senere redakterrer av NET var ferrstekonservator Leif R. Natvig fra 1953 ti1 1955, ferrstekonservator Nils
Knaben fra 1956 ti1 1965 og dosent Lauritz Sermme fra 1966 ti1 1978.
NET ble aldri noen bestseller, og det var heller ikke meningen. Hensikten med tidsskriftet var A skaffe et godt publiseringstilbud for entomologiske arbeider. Liksom forskning i seg selv trenger offentlig stertte,
m i ogsA den avsluttende fase - publiseringen ofte subsidieres. Utgiftene ti1 publisering er egentlig s m i sammenlignet med det underserkelsen har kostet, men av vesentfig betydning hvis resultatene skal komme
ut.
-
Helt fra starten hadde NET finansiell ststte. Bidrag fra Nansenfondet ble mottatt helt ti1 1948, da Norges almenvitenskapelige forskningsr i d (NAVF) kom inn i bildet. Dessuten hadde NET et mindre statsbidrag helt frem ti1 1962. Abonnementsinntekter og tilskudd fra NEF
dekket bare en liten del av omkostningene, og de stsrste utgiftene ble
bAret av NAVF.
Helt fra starten hadde NEF en avtale rned Zoologisk Museum, Universitetet i Oslo, som fikk kjspe tidsskriftet ti1 medlemspris, og benytte
det ti1 bytte rned utenlandske publikasjoner. Denne bytteaktiviteten
var et viktig middel ti1 Q skaffe entomologisk litteratur ti1 museets bibliotek. I de senere Ar kjspte museet 150 eksemplarer av hver Argang. Av et
opplag p i 700 gikk formrig ca. 200 eksemplarer ti1 NEF's medlemmer
og 40-80 eksemplarer ti1 ordinaere abonnenter.
I midten av 1960 Arene 18 forholdene ti1 rette for en omlegging av NET's
administrasjon. Universitetsforlaget var interessert i A utvide sin virksomhet innen biologisk publisering, og for NET's vedkommende satte
den skende tilgang pA stoff stsrre og stsrre krav ti1 redaktsrens arbeidsinnsats. Overgangen ti1 Universitetsforlaget i 1966 medfsrte at NET
fikk en mer moderne og internasjonal lay-out. b1.a. rned vekt pQ utforming av abstract, referanselister, figurer og tabeller. Omslaget skiftet
fra innpakningspapir-brunt ti1 mer isynefallende farger, og ble dekorert
rned en tegning av lspebillen Pelophila borealis. Som et ledd i stsrre
appell ti1 en internasjonal lesekrets skiftet NET i 1975 navn ti1 Norwegian
Journal of Entomology. For redaktsren innebar overgangen en avlastning, idet Universitetsforlaget overtok all kontakt rned trykkeriet,
detaljert korrekturlesing, sprogkonsultasjon, regnskap, ssknader ti1
NAVF, kartoteker og distribusjon. Fra nA av ble redaktsrens oppgave
begrenset ti1 det faglige arbeid rned manuskriptene. Kontakten rned
NEF ble opprettholdt ved at foreningon fortsatt valgte NET's redaktsr
og redaksjonskomite.
NET utkom rned 25 bind. Ti1 A begynne rned strakte hvert bind seg
over flere Qr, og fsrst fra 1967 gikk man over ti1 et bind pr. Qr. Rent
faglig har NET alltid hatt et blandet innhold. Fra starten var det et
sterkt innslag av faunistiske og taksonomiske arbeider, men etterhvert
kom andre disipliner mer inn i bildet. En grov inndeling av stoffet i
faunistisk-taksonomisk-morfologiske artikler pit den ene siden og skologisk-biologisk-fysiologiske p i den annen side, viser en tydelig tendens
gjennom Arene (Fig. 1). Tendensen gjenspeiler utviklingen innen ento-
mologisk forskning her i landet. I 1970 Arene okte tilgangen pA 0kologisk-fysiologiske arbeider, slik at dette stoffet etterhvert utgjorde mer
enn halvparten av artiklene i hvert bind.
NET's ekspansjon ble en del av dets undergang. 0kende tryknings- og
forlagsomkostninger fikk utgiftene ti1 i rase i vzeret. Som for mange
andre biologiske tidsskrifter matte NAVF revurdere sin bevilgningspolitikk. Norske entomologers publiseringsbehov innen okologi og
taksonomi vil vaere dekket av felles nordiske tidsskrifter som NAVF
stotter. Bare for faunistiske arbeider kunne det ikke finnes andre alternativer. Det er derfor besluttet at NET igjen skal oppsti, na i ny skikkelse
og som del av et storre norsk faunistisk tidsskrift. Vi stir ved inngangen
ti1 en ny epoke i NET's historie.
Bind
Ar
5
7
9
1
3
1920
1937 1950
11
1960
13
15
1968
17
19 21
1973
23
25
1978
Fig. I . AntaN artikler med hovedvekt pd faunistisk-taksonomisk-morfologisk
innhold (lukkede sirkler), og med ~kologisk~biologisk-fysiologisk
(trekanter)
innhold i de forskjellige drganger av NET. Apne sirkler viser antall sider pr.
drgangfra 1968 ti1 1978.
Fra den 8. internasjonale entomologkongress i Stockholm 1948 forteller
Jac. Fjelddalen:
Jeg deltok i kongressen, men som fattig forsraksassistent strakk ikke
pengene til, og 2 dager far slutt var jeg blakk og matte pakke kufferten.
P i veien ti1 stasjonen kom jeg forbi en fortauskafk hvor Sandemose
satt. Han ville vite hvorfor jeg reiste hjem alt ni. Jeg forklarte situasjonen.
<<Detordner jegn, sa Sandemose, hvorpa han i en fart skrev ca. 2 sider,
tok meg med ti1 redaksjonen i Dagens Nyheter (tror i hvertfall det var
den avisen), slang artikkelen p i bordet og forlangte 100 sv. kroner,
hvilket han fikk. Pengene ga han ti1 meg og sa kort og greit at om jeg
ransket A betrakte det som et 1An sB kunne jeg sende norske kroner ti1
Kjrarkelvik. Denne spontane, vennlige og effektive handling overfor en
ung og for han nsermest ukjent landsmann ble, som alle forstar meget
hrayt verdsatt.
(Aksel Sandemose var medlem av Norsk Entomologisk Forening fra
1947 og fram ti1 sin dad i 1965).
ANTICIMEX
arsavtaler for bedrifter,
restauranter,
ROTTER - MUS
KAKERLAKKER
STOKKMAUR
og ANDRE SKADEDYR
ANTICIMEX A/S
Behrens gate 8, Oslo 2
Tlf. (02)44 58 k5
TI^. (02156 31 n
En Cukers ekskursjon med Nils Knaben i krigstiden
Magne Opheim, Zoologisk Museum, Oslo
Den siste krigssommer (1944) ble Nils Knaben og jeg enige om A foreta
en 4-ukers ekskursjon ti1 Vardres-Hallingdaltraktene for A samle insekter, spesielt Lepidoptera. Hans kone, Gunvor, ble med for A gjsre botaniske studier.
Vi msttes 7. juli pA Volden i V. Slindre og drog neste dag innover fjellet
ti1 Grsnnsennseter pA vestsiden av dalen. Straks vi kom opp p i fjellet,
fikk vi en overraskelse. Flere eksemplarer av den sjeldne Boloria frigga
flay p i de fsrste myrene vi kom til, 900 m.0.h. Arten hadde jeg forresten tatt tidligere pA noen gressmyrer (500 m.0.h.) i nordlige del av
Nordmarka (PA Opplands-siden).
Fra Grsnnsenn tok vi en dagstur ti1 Helin (kjent som lokalitet for en
sjelden valmue-art). Dagen etter gikk vi tilbake ti1 Volden over en mer
nordlig rute langs ssndre Syndin.
Vi gjorde oss s i forelspig ferdig med Valdres for A dra ti1 Hallingdalsfjellene. Selv reiste jeg en dag i forveien i Nystuen pA Fillefjell for A undersske om der var Parnassius apollo L. i uren under Stugunsset (11-1200
m.0.h.) (Det var jo pA dette fjell at ssp. jotunensis Oph. fsrst ble observert for hundre Ar siden (1879).) Jeg merket at det var ikke helt farefritt i ferdes her da der stadig ramlet stein ned fra den bratte fjellside.
Resultatet ble negativt, men at P. apollo finnes her omkring, piviste jeg
iret etter, da jeg observerte den ca. 5 km N 0 for Stugunsset. Samme
kveld ankom jeg ti1 Breistslen hvor jeg skulle mste Knabens. Neste dag
tok vi bussen ti1 Tuv i Hemsedal, hvorfra vi begynte oppstigningen ti1
Reineseter (1200 m.0.h.) under Reineskarvet. Ankom i ssende regnvaer.
Herble vi i 3 dager og fortsatte sA vestover i strAlende solskinn ti1 Iungsdalshytta (1100 m.0.h.). Dagen etter (19. juli) var vi Ute pA fangst og
observerte 2 P. apollo, men om kvelden var vi heldigere da vi tok en 6
sittende pA Astragalus alpinus. I de fslgende dager fanget vi 6 ti1 (4 dd ,
2 p o ) . (Det var amatsr-botanikeren, Halvdan Rui som fsrst fant arten
her i 1940).
Ssndag 23. juli begynte tilbakemarsjen ti1 V. Slindre. Gunvor Knaben
hadde da allerede forlatt oss for A dra ti1 Aurland. Ti1 A begynne med
valgte vi den ca. 25 km lange og etter de opplysninger vi fikk, meget lite
anstrengende tur ti1 Borund i Sogn. Vi skulle bare passe pA i passere
en bro p i nedturen over elven Dilma.
Det var en nydelig dag rned sol fra morgenen av. Vi kom fsrst ti1 Fsrdalsvatn hvor vi var havn for okser sorn helst holdt seg p i vestsiden,
men idag skulle de vel ta farvel rned oss, sA de hadde trukket over pA
astre side hvor vi var nsdt for A passere dem. Men der hersket sandagsfred blant dem, bortsett fra en kraftig okse sorn reiste seg og nzrmet
seg faretruende, sA vi sA etter en stsrre stein i komme opp pA i tilfelle
angrep. Heldigvis stanset den, sA veien var fri.
Fra passet (1400 m.0.h.) holdt vi oss pA venstre side av elven Dilma hva
sorn senere brakte oss trabbel. Vi var n i kommet vel halvveis ti1 Borgund, tok derfor livet rned ro for vi ville ikke komme for tidlig frem pA en
slik fin dag. Men sorn kjent, hovmod star for fall, for vi klarte ikke A
komme frem ti1 Borgund den dagen.
Vi kom omsider ti1 den broen sorn vi skulle passere. PA venstre side hvor
vi var, fulgte stien fjellsiden, mens den ti1 hsyre fulgte elven. Ti1 A begynne rned gikk det fint, men dalen ble senere trangere og brattere, og
ti1 slutt endte vi pA et lite plati i et juv omgitt av stupbratte fjellsider.
Her var der mye blomster og sikkert interessante insekter. Vi slo oss ned
for A raste og tenke over situasjonen. A komme videre langs den vannrike og skummende elv rned bratte fjell p i begge sider var ikke i anbefale. PA Iungsdalshytta fortalte de om en jente sorn skulle p i dans i
Borgund sorn drunket her. Vi kalte stedet for ccHelvedesporten)). Klokken var imidlertid blitt ti, s i vi bestemte oss for i g i opp den bratte
lia ti1 en seter sorn 18 en 800 m hsyere. Der var heldigvis bjerkeskog s i
vi halte oss fran den ene bjerk ti1 den andre. Det var litt av en jobb rned
vire tunge ryggsekker. Vi kom ikke frem far kl. 2 om morgenen. Vi
banket p i i det naermeste sel, men intet svar. ccDet var triste greier p i
min fsdselsdag>),sa Knaben plutselig. ccVi f i r ta en ski1 p i deb), sa jeg
og trakk frem en ginflaske hvor der var sAvidt 2 skikkelige drammer
igjen. Derpi krsp jeg opp p i det lave taket for A ha det litt mer komfortabelt og Knaben etter, men han var uheldig og rev ned en stein rned et
ordentlig brak. Ut kom seterjenta. ccEr der folk her?)) Hun ble glad da
hun hsrte norske stemmer og ikke tyske. S i vi gikk godt traktement og
fikk lov A overnatte. Turen videre ti1 Borgund var den rene promenaden.
Om kvelden samlet vi endel og tok en tur app p i den garnle veien, c<Vind.hells>).
Neste dag for vi videre ti1 Volden, hvor vi ble noen dager, men liten fangst,
der var siledes ingen dyr pB honnigBte, da var det blitt klare og kalde netter.
I de ferrste dagene av august reiste vi hjem.
Utbyttet av turen var kvantitativt meget bra, men for det meste var det jo
hva vi hadde ventet B finne uten noen store sensasjoner. Kan bare nevne
at Knaben fant pB en en bergvegg ved hovedveien i V. Slindre, et eksemplar
av dagsvermeren Macroglossa stellatamm L. (ny nordgrense) og det sjeldne
nattfly, Athetispalustris Hb.
Vi hadde ofte tenkt pB B beserke crHelvedesporten)>igjen, helst omkring St.
Hans, men der komrner alltid andre ting i veien.
Der varer kanskje ennB endel Ar far den blir igien beserkt av entomologer.
50-hrsjubileum 1954
Finnene som var innlosjert pB Misjonshotellet, fortsatte feiringen etter
at festen pB Ekebergrestauranten var over. Langt ute p i natten banker
det ph d~rren,og en ung stuepike kommer inn og sier hun skal hiise fra
bestyrerimen og be dem vsere crrolige)>.En av de lystige finner svarer:
rrHalsa gumman, och siij vi har det hur roligt som hast.))
f$rt i lyslakkert or. Lokket er tettsluttende
ti1 kassen, og har glass.
Felgende formater er standard:
30 x 40 x 6cmog40 x 50 x 6cm.
Standard reoler ti1 10 kasser, eventuelt i
spesialformater, lages.
Til kassene leveres ogs5 h5ndtak med eti-
TREVAREFABRIKK
-
TREINDUSTRI
ASJ.
Arne Semb-Johansson er kjent for forskjellige piifunn. En gang overvar han en meget kjedelig film p i gamle Ullevaal kino. I mange1 pB
annen underholdning slipper han 10s en del Noctuidem som han (tilfeldigvis?) hadde med seg. Det er vel ikke nsdvendig B si nzrmere hvor
disse individene sarnlet seg, og hvilken virkning aette hadde pA bildene
som kom fram p i lerretet.
En tid etter at han hadde oppholdt seg en tid i USA, sskte han Landbruksdepartementet om & fii innfsre en del individer av en amerikansk
tegeart. Departementet henvendte seg ti1 Schsyen som da var statsentomolog, med spsrsmiil om denne arten kunne etablere seg og eventuelt
f&betydning som skadedyr i Norge. Schsyen kontaktet Semb-Johansson
som kunne berolige ham med at det ville ikke skje. Landbruksdepartementet mottok meldingen fra Schsyen og ga Semb-Johansson tillatelse
ti1 import. Grei saksbehandling.
Et Ar det hadde vart skrevet mye i avisene om plassmangel ved Zoologisk laboratorium i Oslo, laget noen bifags-studenter en fantastisk 1.
april-spsk. De satte inn en annonse i Aftenposten om at en rekke dyr
skulle gis bort pA grunn av for liten plass.
Et par Ar senere fikk jeg (Per Knudsen) ved ankomst ti1 Universitetet
pii morgenen 1. april beskjed av en av mine studievenner, Carl H. Engh,
at jeg skulle kontakte slottsforvalter Ssrensen. Det var funnet borebiller i stallene pB Slottet. Jeg bare bliste og sa at dette var ccSemb'en>>.
Men Calle bedyret at han selv hadde besvart telefonen, og det var ikke
proffen.
Pii ettermiddagen befant Calle og jeg oss inne pa en av laboratoriene da
Semb-Johansson dukket opp i dsren og etter en stund spurte om det
hadde v z r t noen 1. april-spsk i iir. ccJada, slottsforvalter Ssrensen>>,
sier jeg, og Semb-Johanssons reaksjon bekreftet min mistanke. Det skal
fsyes ti1 at den virkelige slottsforvalter ikke svarte pA telefonen den
dagen.
Presten Hans Strnm (1726-1797)
VAr frarste entomolog av format.
Entomologiens historie i Norge. En del litteratur:
Natvig, L.R. 1943. Entomologien ved Det Kongelige Fredriks Universitet. Et bidrag ti1 norsk entomologis historie. I. Tidsrommet 18131907. Norsk Entomologisk Tidsskrift 7, 1-73.
Broch, H. 1954. Zoologiens historie i Norge ti1 annen verdenskrig. Akademisk Forlag, Oslo 156 pp.
Entomologiens stilling og oppgaver i Norge. Fauna 13, 1960, 56-90.
Innhold: Natvig, L.R. Oversikt over entomologien i Norge gjemom
200 Ar. Fjelddalen, Jac. Anvendt entomologisk forskning i Norge.
Lraken, A. Museenes oppgaver ved utforskningen av insektfaunaen.
Bakke, A. 1961. En oversikt over vArt lejennskap ti1 Norges insektfauna.
Fauna 14,41-62.
Undervisningen i entomologi i Norge. Fauna 14, 1961, 81-94. Innhold:
Natvig, L.R. Undervisningen i entomologi ved Universitetet i Oslo
inntil 1959. Semb-Johansson, A. Undervisningen i entomologi ved
Universitetet i Oslo i dag og planene for fremtiden.
Semb-Johansson, A. & @stbye, E. 1970. Hovedfags- og magistergradsoppgaver i Zoologi-ved Universitetet i Oslo 1909-1968. Fauna 23,
203-224.
SYMDULIL
I r un'OPTISK OG
MEKANISK PRESISJON
I mer e m 125 ir har Leitz produsert optiske instrumenter ti1 forskning og rutinebruk.
Virt firma, som ble grunnlagt i 1842, leverte det fnrste Leitz-mikroskopet allerede i 1870. I dag leverer vi ikke bare Leitz mikroskoper, men ogsi Wild stereomikroskop ti1 alle formil.
Vi inviterer alle norske entomologer ti1 A ta kontakt med oss slik at
vi kan demonstrere vhrt program av optiske instrumenter.
POSTBOKS 1847 VIKA
TORDENSKIOLDSGT. 4 - OSLO 1
Vi takker for godt samarbeide og gratulerer
med 75 Brs jubileet!
-
POSTBOKS 1 5 8
SKBYEN
OSLO 2
C.F. Liihr.
C.F. Luhr, medlem nr. 36, lepidopterlog og i ledige stunder disponent
i Ottadalens Billag, var kasserer i foreningen i flere Ar, og regelmessig
kontaktet av den samtidige sekretrer p i telefonen. I Lom var telefon
(sveive)sentralen strategisk plassert rned utsyn ti1 ((torvet)). En gang
sekretreren p i den tiden kom fram ti1 kontoret pA buss-selskapet, ble
det gitt beskjed om at Luhr var gitt ut. Damen p i telefonsentralen sa:
((Vent)),for hun kunne se Luhr nAr han kom ut av kontorbygningen. Og
snart etter var Luhr pA triden - fra resepsjonen pA hotellet.
En gang p i vei ti1 Sogn over Sognefjellet skulle jeg (Per Knudsen) stanse
en stund i Lom for A snakke rned Luhr. Noe far Lom ser jeg et stykke
framme p i veien en svart Volvo PV komme imot meg, og tenkte straks
p i Luhr. Da bilen naermet seg blinket meg rned lyset og vinket da det
ble klart at det var C.F. Men han hadde passasjerer i bilen og enset ikke
meg. Jeg fAr snudd og kjsrer etter, blinker og gir lyd rned hornet, men
Luhr kjsrer bare stadig fortere. Vi passerer en svenske i god fart, men
etter noen kilometer skjsnner jeg dette ikke gir - jeg hadde risikert A
havne p i Otta igjen - slir retningsviseren ut og kjsrer ut ti1 siden. Men
s i har noen i bilen foran forstAtt at det ikke gjaldt forssk p i ny rekord
pA strekningen Lom-Otta, og den svarte PV'en kommer tilbake rundt
svingen. Ut kommer C.F. og bekrefter rnin mistanke, han trodde at jeg
forsskte A passere ham. S i kommer den svenske bilen. Fsreren tuter
og hytter rned neven, hvorpA Luhr vinker tilbake og sier: ((Ti stille, din
svenske. Det er vi sorn bor her.))
C.F. Luhr sorn var medlem fra 1922, ble kjent rned mange av medlemmene fra de fsrste Arene. Han skriver i et brev at ((gamle entomologer er ikke morsomme, men at de kan gjsre rare ting, det er sikkert.,)
C.F. forteller entusiastisk om Munster, Ullmann, Haanshuus, Rygge,
Barca, Natvig og Knaben.
Han beretter om Munster og Ullmann som vel ikke var helt gode venner,
pit ekskursjonen ti1 Svartskog i 1918. Ullmann som allerede var svaert
tunghsrt, ble brslt pA av Munster som hadde noe han ville vise fram.
Men Ullmann som hadde satt seg pA en maurtue som var delvis forlatt,
men ikke helt, var mere enn vanlig d0v for denne verden. Men etter en
stund reiste han seg opp og spurte om noen hadde snakket ti1 ham.
~ I ~ H I ~d
,l~S I O
I M~ ~HVIS
S
Fredag
30. august, 1963
27. irgang
Fullt hus og prominente gjester 1
pii Kviknes Hotell, deriblandt
prins Knud av Danmark
Kvikne Hotell i Balestrand
var eit av dei hotella som tapte
ein god del p8 busstreiken. Hadde ikkje den vore ville det i su,mar ha vorte ein god del auke i
turisttrafikken. Stoda no er kanskje litt undew fjorirets, opplyser direktar Per ICvikne ti1 S;SA.
Turistane som har vore her i sumar er fr8 naer sagt alle mogelege nasjonar, negerar, kinesarj a ~ a n a r a r. . b. .lies er det
mykje dei same turistane som
kjem att Br etter Sir.
Det har alt kome mange tingingar ti1 neste sesong, seier
Kvikne vidare. Han reknar med
ein pod del mindre turistar i september. Hotellet stengjer den 15.
september.
- Prominente gjester i sumar?
- I nokre dagar av juli var
prins Knud av Dnnmark her, og
i gBr, torsdag, fekk vi vitjing av
ein mykje framstaande skotsk
adelsmann ved namn Sir Peter
Macman. Han har vore og fiska
laks i fleire kjende lakseelvar i
sumar, og skal no Vera nokre
dagar pb Kvikne Hotell, seier
Kvikne ti1 slutt.
4. September, 1963
Mystisk gjest under1
falsk ~ a m pn i ~vikae?:
I fredagsavisa av S/SA kun- I
n e vi melda a t aden kjendel
laksefiskar S i r Peter Macmann ,
budde p a Kviknes Hotell i
Balestrand. E t t e r a l t A d s m a
m a direksjonen, s o m g a v ,
meldinga, h e r h a vore utsett
f o r eit grov tilfedle av namne-II
forfalsking. S/SA h a r unders a k t p a informert hald n a r det
gjeld utlendingar, o m denne '
<(Mr.Macmann, men det syner,I
seg a t nokon slik person ikkje
eksisterar, og ikkje h a r kome !
inn h e r i landet, i alle fall. Det
e r soleis truleg a t d e t v a r e i n '
skummel person s o m skjulte
seg under falsk n a m n p a 1
Kviknes Hotell. Sovidt S/SA
forstar e r det ein mann sorn
h a r det med springa rundt
p a gamle gardar og leita etter
MAKK i veggane, s o namnet
Macman var naerliggjande,
som det norske Makkamann.
Eller med andre o r d Per
Knudscn, kjend granskar a v
husbukk-Atak i Sogn, og populrert kalla amakkamannen,,.
Og s a f a r vi gje Kviknes Hotell
eit poeng f o r god spsk, v8r
t u r kjem vel ein eller annan
gong.
)
,
1
-
I
Ekskursjon iforbindeke med Nordisk naturforskermntei Oslo 1916.
Fra venstre: Henriksen, Hagfors, Oken, Wedel senior og junior, Hansen, Miinster,
Tradgdrdh. Rygge. Thambs-Lyche,Haanshus, Warloe og Grnnlien.
Ekskursjon ti1 K i r k e n , Hvaler i 1914.
Fra venstre: Munster, Ullmann, Helliesen, Hansen og Natvig.
Tillitsmenn i Norsk Entomologisk Forening 1904-1978.
Protokollen fra de frarste Arene er noks5 ufullstendig, sfi det er delvis uklart
hvordan styret var sammensatt.
I 1904 ble Thomas Munster valgt til formann, Wilhelm M. Schrayen ble
valgt til sekretzr og Bjarne Lysholm ble valgt ti1 medlem av bestyrelsen.
Hvor lenge W.M. Schrayen var medlem av styret er uklart, i hvert fall utover 1912. Han drade i 1918.
I fralge ornslaget pA Norsk Entomologisk Tidsskrift besto foreningens styre
av T. Munster (formann) og B. Lysholm og Thor H. Schrayen i Arene 19211932. Leif R. Nativig fungerte som sekrekr i Arene 1912-1918 og fra 1930
og utover. Andreas Strand frarte protokollen i Arene 1920-1924.
Nestfonnann:
Karl Haanshus
Andreas Strand
Reidar Brekke
Olav Kvalheim
Alf Bakke
Astrid Lraken
Albert Lillehammer
Per F. Waaler
Sigmund H5gvar
Formann:
Thomas Munster
Leif R. Natvig
Arne Semb-Johansson
Ragnhild Sundby
Alf Bakke
Ranghild Sundby
Hans Kauri
Alf Bakke
Reidar Mehl
Karl Erik Zachariassen
Wilhelm M. Schrayen
Leif R. Natvig
Andreas Strand
Leif R. Natvig
Sven Semme
Gotfred Kvifte
Olav Kvalheim
Bystein Hush
Olav Kvalheirn
Ni Knaben
Per Bergan
Alf Bakke
1904-1911
1912-1918
1920- 1924
1930-1936
1937-1938
1939-1942
1943
1944
1945-1946
1947-1949
1950-1951
1952-1957
Lauritz Sramme
Gudrnund Taksdal
Per Knudsen
Reidar Mehl
Trygve Rygg
Trond Hofsvang
Kasserer:
Hans Tambs-Lyche
Eivind Sundt
(Leif R. Natvig
0ystein Husis
Jac. Fjelddalen
Magne Opheim
C.F. Luhr
Reidar Mehl
Tr~gveRygg
Bjarne Meidell
Tore R. Nielsen
Revisor:
Hans Kristian Hanssen
Johan Rygge
Andreas Strand
Holger Holgersen
Arne Semb-Johansson
Andreas Strand
Eivind Sundt
1937-1938
1939-1940
1941-1945)
1946-1949
1950-1954
1955-1959
Styremedlem:
C.F. Liihr
Per F. Waaler
Eline B. Higvar
Reidar Mehl
Lita Greve Jensen
1960-1966 Fra og med 1978 ble styret utvidet med 2 nye
1967
styremedlemmer:
1968-1970
Turid Kjerlseth
Torstein Kvamme
Redakter av Norsk Entomologisk
Tidsskrift:
1904-1912 Thomas Munster
1923
Thor H. Scheryen
1933-1937 Leif R. Natvig
1939
Nils Knaben
1947-1949 Lauritz S ~ m m e
1950-1955
1956-
Distributsr:
Leif R. Natvig
Jac. Fjelddalen
(Referat Trond Hofsvang)
FRA DET NORDISKE NATURFORSKERMOTET, OSLO 1916.
MEDLEMMER I NORSK ENTOMOLOGISK FORENING PR. 1.
APRIL 1979.
(entomologisk interessefelt i parantes).
bresmedlem:
Andreas Strand.
Norske medlemmer:
1. Torbjern Alm
Asvegen 13
9400 Harstad
(Coleoptera,Lepidoptera)
2. Tor Alvheim
G - 462
7035 Moholt Stud.by
3. Arild Andersen
Parallellen 19 B
1430 AS
(Coleoptera: Carabidae,
Staphylinidae)
4. Johan Andersen
8. Odd Paul Aure
Torbjsrnsvei 3
6400 Molde
(Coleoptera, Heteroptera)
9. Oystein Austarsl
Norsk Institutt for Skogforskning
10. Marit P. Austreng
Ekornveien 46
1430 As
11. Alf Bakke
Norsk Institutt for
Skogforskning
1432 As-NLH
(Lepidoptera)
Institutt for Biologi og Geologi
Postboks 790
12. Bjern Bakke
Postboks 199
9001 Tromsra
(Coleoptera)
9080 Storslett
(Araneae)
5. Per Andersen
13. Sigurd Andreas Bakke
Lsbergsveien 28
Rhdyrveien 3
5000 Bergen
(Lepidoptera)
1430 As
(Lepidoptera)
6. Trond Andersen
Zoologisk museum
14. Per Bakken
Solveien 8 C
Museplass 3
5014 Bergen/Univ.
1820 Spydeberg
(Lepidoptera, Trichoptera)
(Araneae)
7. Fred Andersson
Gabelsgt. 23 A
Oslo
(Lepidoptera)
15. Christofer Bang
Bakkeveien 9 D
6100 Volda
(Lepidoptera)
16. Rolf Beheim
3074 Skoger
(Coleoptera)
17. Per Bergan
Zoologisk Institutt
Universitetet i Oslo
Blindern
Oslo 3
18. Anders Bjernstad
Botanisk Hage
Trayen
Oslo 5
(Coleoptera, tropiske)
19. Jan F. Bjanes
TH. Lundesveg 17
2600 Lillehammer
(Odonata)
20. Ove Blomstrem
9310 Scarreisa
21. Tor Bollingmo
Brcasetveien 47
7000 Trondheim
22. Bjernar Borgersen
Buggesgt. 2
3250 Larvik
(Coleoptera, Heteroptera)
23. John E. Brittain
Zoologisk museum
Sarsgt. 1
Oslo 5
(Ephemeroptera, Odonata,
Plecoptera)
24. Bengt C h r i s b s e n
Zoologisk Institutt
Universitetet i Oslo
Blindern
Oslo 3
25. Erik Christiansen
Norsk Institutt for
Skogforskning
1432 As-NLH
26. Rolf Christian Dahlby
Rranne
7130 Brekstad
(Ephemeroptera, Odonata,
Plecoptera)
27. Harald Duesund
Zool. avd.
Statens Plantevern
1432 As-NLH
(Heteroptera)
28. Kjell Deving
Zoologisk Institutt
Universitetet i Oslo
Blindern
Oslo 3
29. Torgeir Edland
Zool. avd.
Statens Plantevern
1432 As-NLH
(Lepidoptera)
30. Bjern Egeland
Stud. Post 207
1432 ~ N L H
(Coleoptera)
3 1. Eldrid Eide
Kallurnlia 13 B
1500 Moss
(Lepidoptera)
32. Geir E. Ellefsen
Steinurbakken 1
3923 Skjelsvik
(Lepidoptera)
33. Inger EUingsen
Bod0 Gymnas
8000 Boda
(Acarina)
34. Arve Elvebakk
Granittveien 132
9022 Krokelvdal
35. Svein Elvsborg
Sagvegen20
2830 Raufoss
,
44. Arne Fjellberg
Marlo
2690 SkjAk
(Collembola, Orthoptera,
Heteroptera, Diptera,
Coleoptera)
45. Randi Hagen Fjellberg
36. Lars Jergen Endal
Skansegt. 32
7000 Trondheim
(A carina)
37. Jostein Engdal
Korsvik All6 5
7000 Trondheim
38. Kjetil Erikstad
Tamburbakken 7
1440 Drebak
(Lepidoptera)
39. Rune Fardal
Osloveien 4
1440 Drebak
(Coleoptera)
40. Farsund Gymnas
4550 Farsund
41. Svein Finnanger
Ovrevegen 13
2312 Ottestad
42. Leif Ragnar Fiske
5102 Alversund
(Siphonaptera)
43. Jac. Fjelddalen
StatenS Plantevern
1432 As-NLH
(Landbruksentomologi)
Marlo
2690 Skjhk
46. Arne Fjellheim
Zoologisk Museum
Museplass 3
5014 Bergen/Univ.
(Trichoptera)
47. Sverre M. Fjeldstad
Klemetsrud
Oslo 12
48. Magnar Flagtvedt
5090 Nyborg i Aasane
(Odonata, Neuroptera,
Lepidoptera)
49. Berit Framstad
2022 Gjerdrum
(Trichoptera)
50. Bjern Ferland
Postboks 1003
Jeley
1501 Moss
51. Unn Gehrken
Bergslia 15
Oslo 8
52. Arne B. Granholm
Eikeveien 6
3700 Skien
(Lepidoptera)
53. Finn R. Gravem
Vogtsgt. 51
Oslo 4
(Lepidoptera:Papilionoidea)
54. Gisle Grimeland
Notodden off. Izrerskole
3670 Notodden
(Ephemeroptera)
55. Frode Lasse Graesdal
Engesetdal
6260 Skodje
(Lepidoptera, Hymenoptera)
56. Trond Erik Grennestad
Tyrihansveien 4
Laurahammeren
4300 Sandnes
57. Jan Gulbrandsen
Tonstadbrinken 21 1
7081 Sjetnhaugan
58. Per Hafslund
3401 Lierbyen
59. Arne Hagen
Institutt for Biavl
1370 Asker
(Hymenoptera:Apidae)
60. Asbjern Hagen
Levenskioldsgt. 4
Oslo 2
61. Arnstein Hals
Statens Forskningsstasjon
Holt
9000 tromse
(Hemiptera: Aphididae,
Diptera: Muscidae)
62. Godtfred Anker Halvorsen
Sydneskleiven 4
5000 Bergen
(Diptera: Chironomidae)
63. Arne l'
Hamarsland
.
Postboks 132
1432 As-NLH
64. Lars Ove Hansen
Sparavollen 23
3000 Drammen
(Lepidoptera)
65. Erling Hauge
Zoologisk museum
Museplass 3
5014 Bergen/Univ.
(Arachnida)
66. Amid Hegstad
C - 331
7035 Moholt Studentby
(Araneae)
67. Reidar Heimholt
Ombergveien 9
Oslo 2
68. Bente Herstad
C/O A. Vollan
Unicef
P.O. Box 44145
Nairobi
Kenya
69. KBre Hesjedal
5780 Kinsarvik
(Lepidoptera)
70. Rolf Hillestad
3093 Hildestad
(Lepidoptera)
71. Harald Hjelde
2100 Skarnes
(Lepidoptera)
72. Bjern Hofstad
Postboks 9
3301 Hokksund
(Lepidoptera)
73. Lise Hofsvang
Brattvollveien 107
Oslo 11
(Heteroptera:Anthocoridae)
74. Trond Hofsvang
Brattvollveien 107
Oslo 11
(Diptera: Tipulidae)
75. Olav Hogstad
Zoologisk Institutt
UNIT
Rosenborg
7000 Trondheim
76. Holger Holgersen
Nordv. Frafjordsgt. 7 B
4040 Madla
(Homoptera:Auchenorrhyncha,
Hymenoptera: Formicidae)
77. Horten Gymnas
3190 Horten
78. Jon Awe Husby
Sigrid Saxedatters vei 10
7562 Hundhamaren
79. Oyvind Armand Haydal
2770 Jaren
(Ferskvannsinsekter)
80. Eline Hhgvar
Solveien 121 B
Oslo 11
(Diptera: Syrphidae)
81. Sigmund Higvar
Solveien 121 B
Oslo 11
(Collembola, Heteroptera,
Diptera, Coleoptera)
82. Steinar Haaland
Harald Skjoldsvei 29
5045 Skjoldtun
(Plecoptera)
83. Oyvind Haand
Ingierkollveien 83
1410Kolbotn
(Ephemoroptera,Plecoptera,
Trichoptera)
84. Roar Ihlebaek
1940 Bjerkelangen
(Lepidoptera)
85. John Jastrey
Nye Sandviksveien 14
5000 Bergen
(Heteroptera)
86. Lita Greve Jensen
Zoologisk Museum
Museplass 3
5014 Bergen/Univ.
(Neuroptera,Diptera:
Trypetidae)
87. Torrid Johansen
Fantoft Studentby E-712
5036 Fantoft
(Coleoptera)
88. Peder Johansson
4660 Evje
(Lepidoptera)
89. Terje Jonassen
C/O Marie Stokka
4150 Vikevag
(Coleoptera)
90. Bror Jonsson
Zoologisk institutt
Universitetet i Oslo
Blindern
Oslo 3
(Diptera: Chironomidae)
91. John Bjarne JordJ
6610 Oksendal
(Lepidoptem, Diptera,
Coleoptera)
92. Hennod Karlsen
Berg 9
Torsnes
1600 Fredrikstad
(Lepidoptera)
93. Hans Kauri
Zoologisk museum
Museplass 3
5014 BergenAJniv.
(Diptera: Tabanidae)
94. Jan KieUand
4916 Bornry
(Lepidoptera + tropiske
insekter)
95. Ellen Kathrine KjeUsen
Stormyra
9300 Finnsnes
(Thysonoptem)
%. Turid Kjslseth
Grranlandsvegen 58
9000 Tromw
(Neuroptera: Chrysopidae)
97. Finn Erik Klausen
Stenbruddveien 8
1600 Fredrikstad
(Aranea, Pseudoscorpionidea)
98. Per Knudsen
Grusveien 12 A
1430 &
(Coleoptera)
99. Sverre Kobro
Betzy Kjelsbergv. 3 A
Oslo 4
(Lepidoptera)
100. Roger Kolbu
Ellen Gleditsch vei 104
Oslo 9
(Lepidoptera)
101. Tor I C t i s ~
Simon Darresv. 72
Oslo 6
102. Brgnjulv Kvamme
Tromse krerskole
9000T r o w
(Araneae, Opiliones, Pseudoscotpionidea)
103. Torstein Kvmme
Norsk Institutt for
Skogforskning
1432 h-NLH
(Hymenoptera: Formicidae,
Coleoptera)
104. Per Ivar Kvammen
Einarveien 14
2400 Elverum
(Ephemeroptera, Diptera:
Chironomidae)
105. Gotfred I.
Kvifte
Skogveien 38
1430 As
(Odonata, Orthoptera)
106. John Atle KHlb
Granbakken 4
5000 Bergen
113. Albert Lillehammer
Zoologisk museum
Sarsgt. 1
Oslo 5
(Plecoptera)
114. Randi Lindskog
Erik Raudesgt. 5
3040 Gulskogen
(Lepidoptera)
115. Arne 0ystein Lorentzen
Postboks 63
8140 Inndyr
(Lepidoptera:Lycaenidae)
107. Sidsel van derk Laak
P 201
7035 Moholt Studentby
108. Dag Langfja~ran
Vestre Tunhragda 13
7058 Jakobsli
(Heteroptera)
109. Roald Larsen
Hetleviksbakken
5071 Loddefjord
(Ephemeroptera,Plecoptera)
110. Henry Lee
Vrayensvingen 20, Lei. 531
Oslo 8
(Lepidoptera)
111. Hans Petter Leinaas
Zoologisk Institutt
Universitetet i Oslo
Blindern
Oslo 3
(Collembola)
112. Alf Lervik
NSB
Jernbanetorget 1
Oslo 1
(Coleoptera)
116. Tor Bjsrnulf Lund
Oscar Mathisens vei 20
4000 Stavanger
(Trichoptera, Lepidoptera)
117. Stig Lundmo
8620 Utskarpen
(Odonata, Lepidoptera)
118. C.F. Luhr
2680 Vilgirno
(Lepidoptera)
119. Astrid Leken
Zoologisk museum
Museplass 3
5014 Bergen/Univ.
(Hymenoptera: Vapidae,
Apidae)
120. Leif b n n e
Beiteveien 8
3200 Sandefjord
(Lepidoptera)
121. Dag Matzow
Hraybratveien 17 C
Oslo 10
(Ferskvannsinsekter)
122. Reidar Mehl
Zoologisk museum
Sarsgt. 1
Oslo 5
(Mallophaga,Anoplura,
Siphonaptera)
130. Ivar Mysterud
Zoologisk Institutt
Universitetet i Oslo
Blindern
Oslo 3
(Coleoptera)
123. Bjarne Meidell
Zoologisk museum
Museplass 3
5014 Bergen/Univ.
(Thysanura,Dermaptera,
Dictyoptera)
13 1. Namsos videregiende skole
Studieretning for almenne
fag
7801 Namsos
124. Bjern Meyer
Postboks 100
9001 Tromsca
(Lepidoptera)
125. Bjern Midttun
Zool. lab.
Lars Hilles gt. 20
5000 Bergen
(Odonata)
126. Harald Mikkelsen
Nordre Skuteviksvei 1
5000 Bergen
(Lepidoptera, Coleoptera)
127. Atle Arneberg Mjelde
2866 Enger
(Hymenoptera: Formicidae,
Vespidae,Apidae)
128. Johan Mordt
Cicignon gt. 25
1600 Fredrikstad
(Coleoptera)
129. Stefan Murak
NLH, avd. Asker
Postboks 233
1371 Asker
(Coleoptera: Carabidae)
132. Tore R. Nielsen
Juvelveien 19 D
4300 Sandnes
(Odonata, Orthoptera, Lepidoptera, Diptera)
133. Wigard Nilsen
Sydneskleiva 4
5000 Bergen
(Lepidoptera)
134. Hermod Nilsen
Oredalsfisen 62
1600 Fredrikstad
(Lepidoptera, Coleoptera)
135. Arne Nilssen
Tromsca museum/IMV
9000 Tromsca
136. Jens Petter Nilssen
Zoologisk Institutt
Universitetet i Oslo
Blindern
Oslo 3
(Heteroptera: Corixidae,
Diptera: Chaoboridae)
137. Asbjern Norheim
Skayenveien 11
Oslo 3
(Coleoptera)
138. Arne Naevra
Bomengen
3300 Hokksund
139. Svein Oftedal
Kapellveien 12
4300 Sandnes
140. Olsborg videreggende skole
9220 Moen
141. Anders Olsen
Alf Johansens vei 11
7080 Heimdal
(Psocoptera, Thysanoptera)
142. Per Bingh Olsen
Gudesgt. 2
1500 Moss
143. Hans Olsvik
Bernh. Getz gt. 17
7000 Trondheim
144. Magne Opheim
Frognerveien 58
Oslo 2
(Lepidoptera)
145. Preben Ottesen
Thv. Meyers gt. 71
Oslo 5
(Coleoptera)
146. Christian Otto
Zoologisk museum
Museplass 3
5014 Bergen/Univ.
(Ferskvannsinsekter)
147. Bodil Kristin Pedersen
Overlege Kindts gt. 5
7000 Trondheim
148. Henrik Pettersen
Kajaveien 21
1430 As
(Diptera:Dolichopodiae,
Hymenoptera: Chalicidiae)
149. Dagfinn Refseth
Zoologisk Institutt
Universitetet i Trondheim
Rosenborg
7000 Trondheim
(Coleoptera)
150. Oyvind Ringsgird
Bregnestien 24
areisen
1500 Moss
(Coleoptera)
151. Arnfinn Ringvold
Trondheimsveien 42
2800 Gjcavik
(Lepidoptera)
152. Frode Rognes
Klaebuveien 211
7000 Trondheim
(Odonata, Plecoptera,
Trichoptera, Lepidoptera)
153. Knut Rognes
Havcarnbrautene 7 A
4040 Madla
(Diptera: Calliphoridae,
Tachinidae, Muscidae)
154. Reidar Rognlien
2625 Olstad
(Lepidoptera)
155. Paul S. Roland
118 Idamae, Nadaka
Kainan-City
Wakayama-Ken
Japan
(Heteroptera, Lepidoptera)
156. Devegg Ruud
Tomineborgveien 52
3000 Drammen
157. TrygveRygg
Zool. avd.
Statens Plantevern
1432 As-NLH
(Diptera)
158. Eivind Rygh
Dag Hammarskjalds vei 117
5033 Fyllingsdalen
(Odonata)
159. Ole M. Rypestel
Rypestcal
4645 Nodeland
160. Peder Nicolay Raeder
Utenriksdepartementet
Postboks 41 14
Dep.
Oslo 1
(Lepidoptera, Coleoptera:
Cerambycidae)
161. Jan Emil Raastad
G1. Drammensvei 103
1322 Havik
(Diptera: Simuliidae)
162. Morten Sagmo
Saupstadringen 59 B
7078 Saupstad
(Lepidoptera:Papilionoidea)
163. Svein Jakob Saltveit
Beverveien 1
Oslo 5
(Ephemeroptera, Plecoptera,
Trichoptera,Diptera)
164. Odd Terje Sandlund
DUF-Mjasundersekelsen
Rute 866
2312 Ottestad
(Ferskvannsinsekter)
165. Sandnes Cymnas
4300 Sandnes
166. Kjell Ivar Schia
3812 Akkerhaugen
(Lepidoptera: Geometridae,
Noctuidae)
167. Eyvind Schibbye
Solveien 60
Oslo 11
(Lepidoptera, Coleoptera)
168. Per Seglen
Hovseterveien 42 A
Oslo 7
(Lepidoptera)
169. Bjern Tore Seim
Folkvordvegen
4300 Sandnes
170. Arne Semb-Johansson
Zoologisk Institutt
Universitetet i Oslo
Blindern
Oslo 3
171. Erling Sendstad
SINTEF-NTH, avd. 21
7000 Trondheim
(Collembola)
172. Sissel Skogsred
Saupstadringen 29 B
7078 Saupstad
(Araneae)
173. Terje Skottun
Tennisveien 11 A
3200 Sandefjord
(Diptera:Syrphidae)
174. Halfdan T. Skhnland
1458 Fjellstrand
(Landbmksentomologi)
175. John 0. Solem
DKNVS museet
Erling Skakkes gt.
7000 Trondheim
(Ephemeroptera, Plecoptera,
Heteroptera: No'tonectidae,
Corixidae)
176. Torstein Solhey
Myrdalskogen 27
5095 Ulset i
sane
(Acarina)
177. Stavanger Museum
Biblioteket
4000 Stavanger
178. Andreas Steigen
Zoologisk museum
Museplass 3
5014 Bergen/Univ.
(Araneae)
18 1. Jan Arne Stenlekk
Skrenten 57
3250 Larvik
(Odonata, Lepidoptera,
Coleoptera:Scarabaeidae,
Cerambycidae)
182. Christian Stenseth
Zool. avd.
Statens Plantevern
1432 AS-NLH
(Homoptera:Aphidoidea)
183. Ingvar Stol
Grsnnevoll14
5000 Bergen
(Opiliones)
184. Andreas Strand
Melumveien 38
Oslo 7
(Coleoptera)
185. Per Straumfors
Hubergveien 8 H
8613 Selfors
(Araneae)
186. Anne Stremsnes
Studpost 207
1432 As-NLH
(Coloptera)
179. Trygve Steinert
LyngAsveien 7
1450 Nesoddtangen
(Lepidoptera, Coleoptera)
180. Fridtjof Stene
Omveien 18
6500 Kristiansund
(Ferskvannsinsekter)
187. Ragnhild Sundby
Zoologisk Institutt
Postboks 46
1432 As-NLH
188. Eivind Sundt
Ssndre OppegArd
1420 Svartskog
(Co[eoptera:Ptiliidae)
189. Svein Svendsen
Hovslagerveien 25 B
2600 Lillehammer
(Lepidoptera, Hymenoptera:
Specidae)
190. Per Sveum
Marie Sardals vei 15
7000 Trondheim
(Hymenoptera:Farmicidae)
191. Harald Saegrov
Tullins gt. 2
5000 Bergen
192. Rolf H. Saehle
Brekkeveien 1
Oslo 8
193. Ole A. Saether
Zoologisk museum
Museplass 3
5014 Bergen/Univ.
(Heteroptera, Trichoptera,
Diptera)
198. Olav SBtvedt
Alf Praysens vei 32
3600 Kongsberg
199. Gudmund Taksdal
Statens Forskningsstasjon
Srerheim
4062 Klepp St.
(Heteroptera:Miridae)
200. Helene Tambs-Lyche
Malmmosevej 83 A
DK-2830 Virum
Danmark
(Homoptera:Apidoidea)
201. Fin-Christian Tanberg
Osterliveien 52
Oslo 11
202. Per Gustav Thingstad
Bernh. Getz gt. 6
7000 Trondheim
(Coleoptera:Carabidae)
194. Eivind N. Sefteland
Sanddalen 19
5088 Mjalkerkn
203. Bjarne Emil Time
Huldrestien 3
4340 Bryne
(Lepidoptera;Coleoptera)
195. Lauritz Semme
Sorenskriver Ellefsensv. 11
1440 Drabak
(Diptera)
204. Geir K. Totland
Sofus Madsens vei 11 A
5030 Landas
196. Randi Serengen
Hotvetv. 94
3000 Drammen
(Lepidoptera)
197. Olav Serum
Statens Forsnrksgard Njas
5840 Hermansverk
(Heteroptera, Lepidoptera)
205. Ola Tovmo
F- 142
7035 Moholt Studentby
206. Kjetil Tunset
E-309
Prestvann Studenthjem
9000 Trornsa
(Coleoptera:Scolytidae)
207. Anders Vik
Sportsveien 16 B
3200 Sandefjord
(Coleoptera)
208. Jan E. Wasmuth
Rsdhettestien 3
C-209
9000 Tromss
(Coleoptera: Scolytidae)
209. David Michael Whittall
8163 Neverdal
(Lepidoptera, Diptera,
Hymenoptera, Coleoptera)
210. Richard Wiger
Zoologisk Institutt
Universitetet i Oslo
Blindern
Oslo 3
21 1. Gunnar Wiig
Hellerudfaret 20
Oslo 6
(Lepidoptera)
212. Endre Willassen
C 22
Stud. byen Natland
5040 Paradis
(Diptera: Chironomidae)
213. Erik Wold
Per Kvibergs gt. 24 I
Oslo 4
(Landbruksentomologi)
214. B.E. Waage
Kistebakkane 94
5088 MjslkerAen
2 15. Per F. Waaler
Finstadsletta 128
1470 Lsrenskog
(Arachnida)
216. Nils Jarle Ytreberg
Zoologisk Institutt
Universitetet i Oslo
Blindern
Oslo 3
217. Karl Eril Zachariassen
Zoologisk Institutt
Universitetet i Trondheim
7000 Trondheim
(Coleoptera)
218. Ole Biseth
2750 Gran
(Hymenoptera:Apidae)
219. Jan Okland
Inst. for Marinbiologi
og Limnologi
Avd. Limnologi
Postboks 1027, Blindern
Oslo 3
(Ferskvannsinsekter)
220. Eivind Bstbye
Zoologisk Institutt
Universitetet i Oslo
Blindern
Oslo 3
(Coleoptera: Carabidae)
22 1. Kaare Aagaard
Zool. avd.
Tromss museum
9000 Tromss
(Lepidoptera)
222. Leif Aawik
Viken
2800 Gjsvik
(Lepidoptera)
223. Steinar Aase
10 A 206
KringsjA Studentby
Oslo 8
232. Ole Beggild
Randers Statsskole
Raadmanns Boulevard 20
DK-8900 Randers
Danmark
Utenlandske medlemmer:
224. Kjell Ander
Skogfridagt. 19
S-582 46 Lindkoping
Sverige
233. Ulf Carlberg
Atlasvben 53 I
S-13100 Nacka
Sverige
225. Lars Andersson
LAngAkersv. 17
S-217 64 Malmra
Sverige
234. Richard G . Son Dahl
Per Eskilsgt. 28
S-252 60 Hidsingborg
Sverige
226. Paul Arde
Beslutgrand 3
S-222 47 Lund
Sverige
235. Gunnar Dahlgren
PB. 1766
S-381 00 Kalmar
Sverige
227. Ruedi Beaschlin
Rain 386
CH-3425 Koppigen/BE
Sveits
236. Olle Elofsson
Nyhemsgatan 47
S-64100 Katrineholm
Sverige
228. Frits Bangsholt
GAsholmvej 19
DK-2730 Harlev
Danmark
237. Thor-Bjern Engelmark
Wasterfeltsgatan 26
S-960 40 Jokkmokk
Sverige
229. Jean Robert Bergvall
Revsund 3237
S-840 50 G a l 6
Sverige
238. Axel FridCn
Gunnebogatan 15 B
S-431 36 M ~ l n d a l
Sverige
230. Olof Bistrom
Dubbeltrastvagen 1 H 76
SF-014% Vanda 45
Finland
239. Kjell Gustafsson
Boks 372
S-960 30 Voullerim
Sverige
23 1. John Breen
Department of Zoology
Trinity College
Dublin
Irland
240. KarlJohan Hedqvist
Hastvagen 1
S-186 00 Vallentuna
Sverige
24 1. Lars Huggert
Alidbacken 9
S-902 41 UmeA
Sverige
242. Niels Haarlsw
Den Klg. Veterinaer- og
Landbohcijskole, Zool. inst.
Bulowsvej 13
Kcibenhavn 5
Danrnark
243. Knud Juul
Provstebakken 24
DK-8000 Aarhus
Danmark
250. Stephen F. Maclean
Institute of Arctic Biology
University of Alaska
Fairbanks
Alaska 99701
USA
25 1. Mogens Gissel Nielsen
Zoologisk laboratorium
Aarhus Universitetet
DK-8000 Aarhus
Danmark
252. Kurt Nikoleizig
D-2077 Trittau/BZ.
Herrenruhmveg 36
Vest-Tyskland
244. Jarvis Mac Kechnie
9, The Close
Salisbury
Wilts
England
253. Torkel Olsson
Slndeslettskroken 74
S-424 37 Angered
Sverige
245. Hans-Ove Kjellberg
Assargatan 2 A
S-235 00 Vellinge
Sverige
254. Ernst Palmen
Runeberginkatu 32 B 22
SF-00100 Helsinki 10
Finland
246. Jsrgen Larsson
Klubbegatan 10 B
S-21229 Malms
Sverige
255. E. Torp Pedersen
Nsrrevang 19
DK-7300 Jelling
Danmark
247. T.E. Leiler
SBrgkden 135 I1
S-186 00 Vallentuna
Sverige
256. Eino Rjisanen
Turo Oy
Niiralank. 15
SF-70600 Kupio 60
Finland
248. Anders Lewin
Box 127
S-443 01 Lerum 1
Sverige
249. Hans Lundberg
Zool. Inst.
Box 6801
S-113 86 Stockholm
Sverige
257. Ingvar Rydh
Smaandsgatan 13 A
S-293 00 OlofstrBm
Sverige
258. Lars Sternefalt
Kaulasklrsv. 13
S-370 16 Johanneshus S
Sverige
260. Anders H. Tornvall
Plantagegatan 6
S-413 05 Girteborg
Sverige
259. Bo C . Svensson
Vlktargatan 28 C
S-754 22 Uppsala
Sverige
261. Jean-FranscoisVoisin
57, Rue Cuvier
75 005 Paris
Frankrike
Farlig H vaere entomolog.
Astrid Laken forteller om to episoder fra sine innsamlingsturer, der hun
ble mistenkt for i vaere noe ganske annet enn entomolog.
Tidlig i 50-irene arbeidet hun Ute p i Herdla, og en motorbitkj~rer
fraktet henne ti1 flere oyer. Hun ble satt i land pA en side og fanget med
hiv tvers over 0ya og ble tatt opp igjen p i motsatt side.
Den svingende haven ble av noen tatt for A vaere en eller annen for for
signal, og Astrid ble anmeldt ti1 lensmannen for spionasje.
Ved et annet tilfelle i Ullensvang var hun Ute med sin hiv p i serndag. Det
var midt i fruktblomstringen, og hun svinget sin hAv over traerne. Tilbake pA pensjonatet der hun bodde, hmte hun noen spnrrre om i f i line
telefonen. De hadde oppdaget pasienten som var meldt rarmt fra et naerliggende sykehus borte i en frukthave like ved, og nA ville de melde fra
hvor vedkommende befant seg. Heldigvis for Astrid, var telefonsentralen
stengt p i srandager i den tiden.
Noe liknende var Strand utsatt for under en innsamlingstur i SundHordland.
NORSK ENTOMOLOGISK FORENING:
PERSONLIGE NORSKE MEDLEMMER I ARENE 1904 - 1978.
200
-
180
-
160
-
140
-
120
-
loo
-
80
60-
40
.
20
.
INNHOLD
Norsk Entomologisk Forening - en jubilant i strapeskjeen ........... 3
Norsk Entomologisk Forening 1966-1978 ....................... 10
De nordiske entomologmrater ................................. 19
Dannelsen av Norsk Entomologisk Forening - et tilbakeblikk over entomologiens stilling i Norge i begynnelsen
av vArt khundre ............................................ 26
En samtale med foreningens nestor og aeresmedlem,
Andreas Strand ............................................. 31
Norsk entomologisk tidsskrift gjennom 58 Ar .................... 38
En 4-ukers ekskursjon med Nils Knaben i krigstiden .............. 42
Entomologiens historie i Norge. En del litteratur ................. 47
Tillitsmenn i Norsk Entomologisk Forening 1904-1978 ............ 52
Medlemmer i Norsk Entomologisk Forening pr. 1.4.1979 .......... 55
(+ diverse anekdoter fra vArt entomologiske milj~r,
avisutklipp, fotografier etc.)
NORSK ENTOMOLOGISK FORENING har som forma A fremme interessen for og studiet av entomologien (= laeren om insektene) i Norge,
saerlig med hensyn ti1 landets fauna, samt A knytte kontakt mellom
denne vitenskaps venner og dyrkere.
Enhver som har interesse for entomologi kan bli medlem av Norsk Entomologisk Forening.
Henvendelse:
Norsk Entomologisk Forening, Postboks 70,1432 h-NLH.
Norsk Entomolog~kForening takker annonsktrene som har giort utgivelsen av
dettejubileumskn~tetmulig.