doc– rett til værs - Norges Bygdeungdomslag
download 
Report Transcription
– rett til værs - Norges Bygdeungdomslag
E D BYG U M M E Nf o r N B U . O D G N lad gang. , 78. år Medlems b side 6 –r Me dle ett ms tal let til 20 12 : væ rs 013 NR. 1/2 k side 14-15 k li b e n g u a r te in v e k is Bildeserien: Mag side 18-24 Tema: VAL spesial ! BYGDE Ring oss på 03100, eller snakk med din forsikringsrådgiver. UNGDOMMEN NR. 1/2013, 78. årgang. Medlemsblad for NBU. Få svar på alle spørsmål du har om forsikring! Vi har langsiktige samarbeidsavtaler med organisasjonene i landbruket. Hele 7 av 10 bønder er forsikret i hos oss. Gjennom medlemskap får du betydelige fordeler – samtidig som du blir medeier i Gjensidige. Ta kontakt så hjelper vi deg med å finne forsikringsløsninger som passer dine behov. LEDER: Kjære medlemmer, Jeg vil få begynne med å gratulere og takke alle for at vi har klart å passere 6000 medlemmer - det er mange år siden vi har passert dette tallet. Vi må faktisk helt tilbake til 1995. Men når vi ser på tallene så er kanskje den største forandringen fra tidligere år at medlemsutviklingen gjennom året er mye jevnere enn før - da har vi som regel økt mest på slutten av året. Dette skyldes nok den jevne aktiviteten vi nå har klart å opprettholde større deler av året, for jeg har inntrykk av at vi har mer aktivitet i perioden vi er i nå kontra tidligere år. Dette blir viktig at vi tar viderefører, for å kunne tilby et jevnere tilbud til våre medlemmer er meget positivt. Det er også et godt bevis på at vi verver med den gode aktiviteten vår. Og når det gjelder verving så håper jeg alle lokallag og fylkeslag satser stort på Vårsprell nå i mars. Aktiviteten er noe av styrken vår - med alle muligheter for hva vi kan arrangere så skiller vi oss fra de fleste andre ungdomsorganisasjoner. Vi er en organisasjon som favner bredt og der alle skal kunne føle seg ”hjemme”. Et stort satsningsområde for oss og et stort tema for resten av befolkningen fremover vil være stortingsvalget som skal holdes i september. Norges Bygdeungdomslag arbeider aktivt for ungdommens interesser og mulighetene man har til bo og trives i Bygde-Norge. Det er viktig at vi som organisasjon og vi som ungdommer setter fokus på de sakene vi mener er viktige. Derfor regner jeg med å se mange arrangementer og stor synlighet i forskjellige media der vi setter dagsorden eller er med og kommenterer på dagsaktuelle saker. ”Stem.Bestem” skal vi også gjennomføre i år – et prosjekt som skal hjelpe til med akkurat dette. Så da ønsker jeg til slutt alle lykke til inn i en aktiv BU-vår! Vennlig hilsen, Erik Krogrud, NBU-leder BYGDEUNGDOMMEN NR. 1/2013, 78. årgang. Medlemsblad for NBU. Opplag: 6600 | Redaktør: Ole Ramshus Sælthun | Grafisk form: Guribye design | Trykk: Ecoprint Forsidefoto: Christine Victoria Waaler, Høyland BU i Rogaland (frå Kulturnemndas fotokonkurranse) Dødlinje neste nr: 23.05.2013 ISSN: 0333-1997 Annonsepriser: 1/1-side: 7.200 kr, 1/2-side: 4.200 kr, 1/4-side: 2.700 kr, 1/8-side: 1.300 kr. Alle priser eks. mva. Adresse: NBU | Pb. 9377 | Grønland | 0135 Oslo | Tlf: 22 05 48 00 | [email protected] | www.nbu.no Signerte innlegg representerer ikke nødvendigvis NBUs standpunkt. 4 01 • 13 BYGDEUNGDOMMEN NBU-aktuelt på Til ei kvar tid skjer det mykje i Norges Bygdeungdomslag. I denne spalta får du på fem minuttar oversikt over noko av det som er viktigast å få med seg akkurat no. 5 minuttar BYGDEUNGDOMMEN 01 • 13 5 Tekst og foto: Ole Ramshus Sælthun, journalist NBU, foto: arkiv/internett Vårsprell 15.-24.mars Våren er en fantastisk tid, ikke minst for oss som er BU-ere. Tett oppunder påske vil lokallag over hele landet dra i gang aktivitet og moro, og håpet er at alle disse vårsprellene skal få våre 6023 medlemmer fra i fjor, til å betale kontingenten på ny. Søk deg inn på ditt lokal- og fylkeslags facebook- eller hjemmeside, og få med deg hva som skjer i ditt område! Fredag 14. desember 2012 Meninger Men med jula kommer en ekstra mulighet: ungdommen dere vil at skal flytte hjem, er hjemme! Etablert 1918 Norges Bygdeungdomslags tillitsvalgte Ansvarlig redaktør: Sissel Skjervum Bjerkehagen Daglig leder: Kari Framstad Lokrheim Utgiver: A/S Hadeland • Sentralbord 61 31 31 31 • Trykk: Nr.1 Trykk A/S avd. Gjøvik Leder Debatt E-post: [email protected] Lesermeninger kan også legges inn på www.hadeland.net/debatt Hemmat tell jul – en julegave til norske kommuner! GAMLE HELTER: Jørn Didriksen (til høyre) og Knut Kupper'n Johannesen spår en ny istid på Jevnaker. Foto: Rune Pedersen Skøyteentusiastene på Jevnaker viser vegen Ildsjelene i Jevnakers skøytegruppe viser at alt er mulig så lenge man har pågangsmot og en kommune i ryggen som har skjønt at idrettsanlegg bidrar til god folkehelse. – Vi er veldig stolte av å ha fått en slik bane i skøytesportens vugge. Det er store ord, men Jevnakers skøytetradisjoner går generasjoner tilbake i tid, sa klubbens egen Jørn Didriksen under åpningen onsdag kveld. Han hadde trommet sammen et sterkt felt av gamle skøytestjerner som kastet glans over åpningen. Mesterskapsplan 2014 1.representantskap 2013 vedtok fyrste helga i februar mesterskapsplanen for 2014. Denne har vore på høyring og enda opp med å verta identisk som mesterskapsplanen for inneverande år. Desse planane finn du på nbu.no under «Tevling» - «Våre tevlinger». Det spesielle med den nye Nå mangler bare en svømkunstisen på mehall i Viggadalen for at Jevnaker er alle idrettsgrupper skal flerbruken. være fornøyde. Anlegget er tilsluttet en egen varmesentral. Overskuddsvarmen fra isproduksjonen blir brukt til å varme opp idrettshallen, svømmehallen, to skoler, omsorgssenteret og butikker i sentrum. Visepresident i Norges Skøyteforbund mente det var bursdag, julaften og 17. mai på en gang. Utfordringen for klubben framover blir å opprettholde trøkket og entusiasmen. Dessuten kreves det flere folk og andre ildsjeler for å dra i gang nye idretter som den nye banen er lagt til rette for. Jevnaker har rike bandytradisjoner, men de siste tiårene har aktiviteten ligget nede. For å få ungene på banen kreves skolerte ildsjeler som brenner for aktiviteten. De må bruke penger og ikke minst tid. Hvis tilbudet blir bra nok, kommer ungene. Det samme gjelder for aktiviteter som kunstløp og curling. Sett fra et helseperspektiv er den ny kunstisbanen like bra for Jevnaker, som Lygna er for Gran. Her kan folk trene på det nivået de hører hjemme på, eller de kan ta med seg ungene å leke. En isflate byr på alle muligheter. Kunstisbanen på Jevnaker føyer seg inn i rekken av flotte idrettsanlegg på Hadeland de siste åra. Det er også fint å se at kommuner kan samarbeide over grensene for å skape anlegg til felles glede. Både Ringerike og Gran har vært gode bidragsytere. Nå mangler bare en svømmehall i Viggadalen for at alle idrettsgrupper skal være fornøyde. n Diskuter lederen på www.hadeland.net/debatt Hadeland er en partipolitisk uavhengig lokalavis for kommunene Gran, Jevnaker og Lunner. Avisen skal bedrive saklig, troverdig og uavhengig journalistikk med høy etisk standard basert på Vær Varsom-plakaten. Klager kan rettes til ansvarlig redaktør, eller til Pressens Faglige Utvalg (PFU), Rådhusgata 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon 22 40 50 40, telefaks 22 40 50 55. E-post: [email protected] I disse dager fullføres mang en eksamensbesvarelse. Kontorpulter ryddes, kofferter pakkes. Biler, fly og tog fylles opp av ungdommer klare for å tilbringe julehøytiden hjemme hos familien – hjemme i kommunen de vokste opp. For rundt en tredjedel av ungdommen som reiser hjem i jula er turen hjem en tur fra det Statistisk sentralbyrå kategoriserer som de «mest sentrale kommunene», tilbake til det som kalles en «mindre sentral kommune». Lettere sagt: ut av byen og tilbake til Distrikts-Norge – for noen uker. Norges Bygdeungdomslag har derfor et hett tips til kommuner med ønske om befolkningsvekst, noe man ut ifra enkel kommunaløkonomisk tankegang kan anta er de aller fleste: her har dere en gylden mulighet. TIBE PR pekte i 2008 på tre faktorer som påvirker en kommunes attraktivitet. Faktorene kan tenkes som en pyramide. Mest grunnleggende er det folk forventer å finne i norske kommuner, som skole- og barnehagetilbud, fungerende vann og avløp med mer. Dette er i mindre grad avgjørende for hvor vi bosetter oss ettersom det altså er grunnleggende faktorer der kommunene ikke skiller seg fryktelig mye fra hverandre. Andre faktor går på motivasjon, og øker kommunens attraktivitet og sjansen for at folk ønsker å bosette seg der. Eksempler på dette er attraktive arbeidsplasser, boliger og tilgang til et variert kultur- HJEM TiL JUL: Norges Bygdeungdomslag har tips til kommunene for å få ungdommen til å bosette seg der. Illustrasjonsfoto liv. Siste faktor er det unike ved kommunen – det den har å tilby som få andre har. Dette er viktig for kommunens omdømme – det gjør at den skiller seg ut, og gjør kommunens tilbud til innflyttere lettere kommuniserbart. Vis ungdommen at dere vil ha dem! I Norges Bygdeungdomslag samler vi på engasjement og gode opplevelser, og mener at kommuner som klarer å tilby sine innbyggere dette, gjør seg selv unike. Med dette oppnår de den tredje faktoren i attraktivitetspyramiden. Vi ønsker kommuner som viser engasjement og interesse for sine ungdommer – både for dem som bor der og de som har flyttet ut – og vi ønsker at de viser det hele året. Men med jula kommer en ekstra mulighet: ungdommen dere vil at skal flytte hjem, er hjemme! Så hva kan norske kommuner gjøre? Inviter til julefest, til julekonsert, send den utflyttede ungdommen et julekort – vis at dere finnes, vis at dere er et godt alternativ til framtidig bosted. Vis at deres kommune har engasjement. Dette tipset er Norges Bygdeungdomslags julegave til norske kommuner. Velger dere å ta det i bruk, kan dere anse gaven som gjengjeldt. God jul fra Norges Bygdeungdomslags tillitsvalgte Norske aviser i Amerika – en tilføyelse I en usignert artikkel i avisen Hadeland 11. desember trengs en presisering, samt utfyllende kommentar når det gjelder Nelson-samlingen, en verdifull boksamling skjenket Gran Historielag, senere plassert på Hadeland Folkemuseum på Halvdanshaugen. Gjennom et samarbeid mellom Historielaget, Gran bibliotek og daværende Universitetsbiblioteket i Oslo ble det lokalt utarbeidet en elektronisk bibliografi som del av kartleggingen av disse til dels sjeldne, verdifulle bøkene og brosjyrene. Arbeidet ble utført av Anne Lise Jorstad og Gunvor Hilden. For å allmenngjøre dette interessante stoffet ble i samarbeid med Universitetsbibliotekets dataavdeling hele bokregisteret digitalisert, slik at man foruten en trykt katalog over Nelson-boksamlingens vel 3500 titler, også fikk data som kunne legges ut på hjemmesidene til Norsk-Amerikansk Samling på Universitetsbiblioteket. Forskerpublikum, studenter og lokalhistorikere får på denne måten tilgang til å studere oversikter over norsk-amerikansk litteratur – både nasjonalbiblio- tekets store samling norsk-amerikansk litteratur og bøkene som er plassert i Gran, i én og samme faglige sammenheng uavhengig av at bøkene befinner seg på ulike steder. Dataene er søkbare. Man kan søke på personnavn, stedsnavn og utgiversted, så vel som fritekstsøk. Skal du reise til S. Falls, kan du finne ut hva slags bøker som ble utgitt der før i tiden og av hvem. Skal du søke opp hva som ble utgitt eller hvem som skrev og publiserte i Minneapolis, kan du for eksempel søke på forfatternavn. En skikkelig dugnad med lokalt og nasjonalt fagmiljø i skjønn forening hindret den gang at bøkene forsvant til Norsk Utvandrermuseum på Hamar – som var svært interessert i bøkene og ga uttrykk for at de burde havnet der. I verste fall kunne de ha blitt tatt av flommen som rammet Utvandrermuseet noen år seinere. Nelson-prosjektet var et pionerarbeid og ble derfor støttet med en viktig bevilgning fra Norsk kulturråd. Mye gratisarbeid ble utført av historielagets medlemmer og andre ildsjeler i Gran. Kontaktforum Hadeland-Ame- rika og Hadelandslaget har hatt stor interesse for samlingen. Hvis de hadde forblitt i Amerika, ville samlingen høyst sannsynlig blitt splittet opp og spredt for alle vinde, bare sjeldenhetene ville blitt kjøpt opp av universiteter og andre samlere. P.S. I tillegg til Odd Lovolls bok Norske aviser i Amerika som kom ut i fjor, samtidig med at Lovoll ble tildelt en pris av Fritt Ord stiftelsen for sin presseforskning, er det i år (2012) nettopp utkommet en bok av Sverre Mørkhagen, Drømmen om Amerika Innvandringen fra Norge 1825–1900. Her fortelles om hadelendinger blant andre Halvor «modum» – en tidlig utvandrer, Erik Egge og hans hus i Iowa og Mons Grinager – kaptein i den amerikanske borgerkrigen. NBU til Dublin Etter ein særs vellukka Københavntur i haust, har Organisasjonsutvalet starta å planleggja ny hausttur for NBUs «eldre» garde. Evalueringa av turen til København viste at 100% av dei spurde ville dra på liknande NBU-tur i 2013, og under nemndshelga bestemte Organisasjonsutvalet at Dublin vert destinasjonen. Sentralstyret vedtok i siste møtet før jul at helga 1.-3.november er høve- leg for å avvikla turen. Framleis vil aldersgrensa vera 23 år, og meir detaljert info om program og opplegg vil koma både på nbu.no og i Bygdeungdommen utover året. NBU-sekretariatet i nye lokaler I månadsskiftet januar/februar flytta NBU inn i nye lokaler i Schweigaardsgate 34B, oppgang 2. Me har no kome i stand i dei nye, fine og lyse lokala våre. Det nye kontoret ligg altså i same kvartal som der NBU-sekretariatet hadde kontor før, men me har flytta frå E-blokka til B-blokka. Skal du besøkja oss no er altså adressa Schweigaardsgate 34B oppgang 2. Orre BU vant verveprisen Vennlig hilsen Anne Lise Jorstad (red.anm. Det var Harald Hvattum som hadde skrevet artikkelen. Ved en glipp hadde navnet falt ut.) Med en fantastisk innspurt endte fjorårets vinner av verveprisen på et medlemstall på hele 130 medlemmer. Fra å være 47 medlemmer 1. oktober, vokste Orre BU med hele 177 prosent i tidsrommet vervekonkurransen varte. I det du leser dette har styret mottatt premien - seks billetter til årets landsstevne. Vi gratulerer de ivrige ververne i Orre BU! Uttale slo an i media Medlemsfordeler Klart for vårkurs Helga 15.-17.mars er det klart for NBUs vårkurs. Tillitsvalde i fylkesstyra samlast denne helga på Rica Hotel Hamar for å kursast i sine verv, samt i nokre sjølvvalde, NBU-relevante småkurs. Om lag 100 NBUarar er venta til Hamar denne storveges kurshelga. Ved å vera medlem i Norges Bygdeungdomslag får du tilgang til 35 ulike rabattavtalar i landbrukets fordelsprogram, Agrol. Dette gjeld mellom anna bil, drivstoff, telefoni, internett, byggevarer, straum, hotel og mykje anna. Les på nbu.no under «Tips til NBUere» - «Medlemsfordeler» om korleis du sparar 1000 kroner årleg berre på bilen din gjennom agrolavtala og NBU-medlemskap. I den same artikkelen står det også om fordelane du får gjennom Landkreditt bank og utvekslingsprogrammet IAEA ved NBU-medlemskap. NBUs siste sentralstyremøte i 2012 vedtok ein uttale «Hemmatt tell jul» som var ei oppmoding til norske kommunar om å benytta seg av juletida til å ta seg ekstra godt av utflytta ungdom. Ettersom dei aller fleste reiser heim til jul er dette eit svært godt tidspunkt for kommunane å visa utflytta ungdom at dei har noko å by på for dei som måtte vurdera å koma heim. Julekort frå ordføraren til desse ungdommane og julefest vart i utttalen føreslege som tiltak kommunane kunne stella i stand. Rundt ti lokalaviser trykte uttalen, som hadde litt lokale vriar. Mellom anna stod den i Hallingdølen, Smaalenenes avis, Avisa Sør-Trøndelag, Oppland Arbeiderblad og Sarpsborg Arbeiderblad. Uttale i media 2 1.representantskap 2013 vedtok fyrste helga i februar uttalen «Lærlinger på plass!». Uttalen uttrykte bekymring for arbeidsløysa blant ungdom generelt og det faktum at mange ikkje får lærlingplass spesielt. Uttalen vart sendt ut til media etter deadline for Bygdeungdommen. Ny redaktør for Bygdeungdommen Ragnhild Meland er ny redaktør for Bygdeungdommen frå og med utgåve 2/2013 og tek over stillinga som informasjonskonsulent i NBU-sekretariatet etter Ole Ramshus Sælthun – han startar i ny jobb ved organisasjonsavdelinga i Norges Bondelag. Meland er 26 år, kjem frå Rindal i Møre & Romsdal, har journalist- og kommunikasjonsutdanning frå både høgskulen i Volda og Norges Kreative fagskole og har mellom anna jobba som redaktør for StudentTorget og journalist i Nettavisen. Meland starta ved NBU-sekretariatet. 18.februar. Billig LS-billett ved tidlig betaling av kontingent Fram til 1. april kan du sikre deg en billett til årets landsstevne for kun 850 kroner. Spesialtilbudet ble sendt ut med kontingenten tidligere, og de 30 første som benytter seg av tilbudet, får også en LS T-skjorte! Klikk deg inn på deltaker.no/landsstevne, og kjøp billett. I perioden fra 1. april til 1. juli vil prisen gå opp til 900 kroner, og venter du til etter 1.juli eller kjøper i døra er prisen 950. Ny vervepris lansert Lyst å vinne gratisbilletter til sommerens store høydepunkt - Landsstevne på Inderøy? Hjelp lokallaget ditt til å vinne vårens vervekonkurranse. Seks billet- ter går til det lokallaget som klarer å oppnå høyest prosentandel av re-vervede medlemmer fra i fjor innen 1.april. 6 Mer kraft. 01 • 13 BYGDEUNGDOMMEN Større enn på 17 år 6023 medlemmar vart fasit for medlemstalet i NBU anno 2012. Så stor har ikkje organisasjonen vore sidan 1995! Tekst og foto: Ole Ramshus Sælthun, journalist NBU - Ikkje er me berre større enn på mange, mange år – me nådde også ein slags milepæl ved å koma opp på 6000-talet. Det er berre for alle fylkes- og lokallag å spretta champagnen! Seier Erik Krogrud, leiar i Norges Bygdeungdomslag. - Sunn vekst I VEKST: I Bygdeungdommen 4/2012 illustrerte NBU-leia Erik Krogrud kva retning medlemstalet i NBU hadde. Når ein ved årsskiftet gjorde opp 2012 og talas tale var klar viste det seg at leiaren hadde sine ord i behald – NBU gjekk frå 5851 medlemmar i 2011 til 6023 i 2012, altså ein auke på 172 medlemmar. Over 6000 medlemmar har det altså ikkje vore i organisasjon sidan 1995. 90-talet må nærast karakteriserast som eit krisetiår for NBU ettersom ein gjekk frå 12 155 medlemmar i 1990 til 3 770 i år 2000. Då var botnen også nådd, og ein brukte 2000-talet til å byggja sakte men sikkert oppatt medlemsmassen – kvart år vart ein nokon hundre fleire, og med unntak av ein liten nedgang i 2009 har faktisk NBU vakse kvart år sidan millenniumsskiftet. - Kvifor har NBU vakse slik dei har gjort dei siste åra? - Fyrst og fremst fordi styre og stell på alle nivå i organisasjonen har bestått av veldig mykje flinke folk som har vore svært gode til å finna fengjande aktivitetar for dagens bygdeungdom. Me har fokus på å skapa faktiske, fysiske møteplassar for ungdom, og det trur eg verkeleg trengst i eit samfunn der meir og meir ungdom i større og større grad sit for seg sjølve og meiner dei er sosiale gjennom å «møtast» på nettet. Eg kunne ha funne veldig mange fleire årsaker til medlemsauken, men eg trur dette er den viktigaste grunnen, og den vil heilt sikkert verta enno viktigare i framtida. - Målet i år var jo 7020 medlemmar, og ein er eit stykkje unna det – burde ikkje det vera eit skår i gleda? - Nei, på ingen måte. For det fyrste har eit mål fyrst og fremst ein verdi ved at ein prøver å strekkja seg mot det, og sjølv om ein ikkje heilt når målet oppnår ein ganske sikkert eit betre resultat enn ein ville ha gjort utan å setja eit ambisiøst mål. Så skal ein så klart heller ikkje setja seg mål som er umoglege å nå – det kan føra til motløyse å aldri nå måla sine, men i det store og heile meiner eg me har ein grei balansegang her. - For det andre kan det vera farleg for ein organisasjon som vår å veksa «kunstig fort». Resultatet kan då fort verta ein nedgang i medlemstalet i neste omgang. Medlemsnedgang fører igjen gjerne til motløyse, og då er ein inne i ein farleg spiral. Slik organisasjonen har vakse dei ti-tolv siste åra med nokre hundre medlemmar fleire kvart år trur eg er veldig sunt. I tillegg skal me hugsa at NBU vaks med 550 medlemmar i 2011 – over ti prosent, og at me då kulare å vera frå bygda enn det var på slutten av 90-talet. For vår eigen del gjekk me meir tilbake til «kjerneverksemd» med fokus på lokal aktivitet der kultur og tevling stod i sentrum, samt at me la vekt på godt styrearbeid og prøvde å profesjonalisera fylkesstyra. Dette var rimeleg annleis enn slik NBU tenkte på slutten av 90-talet – då køyrde ein veldig mykje store sentrale prosjekt som «Gay på landet» og liknande. Kanskje kan dette skiftet av fokus ha hatt noko å seia for at den negative trenden snudde. :: 3,0 hk :: 42,6 cm³ :: 4,7 kg :: 35 cm sverd :: klarar å veksa enno meir påfølgjande år vil eg seia er godt gjort. Skryt til laga Krogrud er veldig klar på kven som skal ha skryt for medlemsveksten. - Heilt klart fylkes- og lokallaga våre – det er de som har medlemmane og gjer den største jobben for å få ungdommen rundt om i det ganske land til å oppdaga den fantastiske organisasjonen vår. Eg takkar alle lag på både fylkes- og lokallagsnivå for framifrå innsats i 2012. - Fylkeslaget du sjølv var leiar for fram til årsmøtet – Hedmark – vart jo for fyrste gong i NBU-historia største fylkeslag med 990 medlemmar. Kva tenkjer du om det? - Som den hanen eg er, vert eg så klart veldig kry av å vera vitne til Hedmark BU sin historiske vekst og vil gratulera alle «heime»! Men på grunn av ein viss inhabilitet skal eg avstå frå å kommentera det ytterlegare, og heller retta litt ekstra skryt til eit anna fylkeslag – Rogaland. Ikkje har dei berre knust sitt eige medlemstalsmål, dei har også vakse med nesten 100 medlemmar året etter at det vart arrangert landsstevne i Rogaland. Akkurat det er ein prestasjon, for veldig ofte kjem det ein medlemsnedgang i eit fylkeslag året etter at dei har hatt landsstevnet. Det er berre ei lita handfull unntak frå denne «regelen» i NBU-historia, og ingen andre fylkeslag har klart dette kunststykkjet dei siste fem åra. Så i staden for å skryta uhemma av heimfylket mitt vil eg heller utfordra fylkesstyret til å ta Rogaland sitt eksempel og bestreba vekst også i 2013. På lokallagsnivå vart Surnadal BU igjen definitivt størst i 2012 med heile 389 medlemmar. - Det er så klart berre å ta av seg hatten for vervejobben dei gjer i Surnadal! Her kunne i det heile veldig mange lokallag ha vore nemnd, men eg avgrensar meg til å nemna spesielt dei fire andre på topp fem – Skjeberg BU i Østfold, Voss BU i Hordaland, Øvre Numedal BU i Buskerud og Romedal/Stange BU i Hedmark – dei var i særklasse på Topp fem med rundt 200 medlemmar alle saman. Også Orre BU i Rogaland – vinnaren av verveprisen – må nemnast; dei gjekk frå 47 medlemmar 1.oktober 2012 til 130 medlemmar ved årsslutt. - Til slutt, tusenkronersspørsmålet; korleis skal NBU halda fram å veksa i 2013? - Det er heilt klart at den jamne, gode aktiviteten i lokallaga må oppretthaldast. Det er der med i all hovudsak skaffar og tek vare på medlemmane våre. I tillegg er det veldig viktig å halda på den gode trenden med ein jamnare aktivitet gjennom heile året,samstundes som me må ta vare på den gode utviklinga av dei sentrale arrangementa våre. Mer sikkerhet. SNUDDE TRENDEN: Anne Marit Igelsrud sat i sentralstyret på byrjinga av 2000-talet – dei fyrste åra ein såg medlemsvekst i NBU sidan i 70-åra. Mer glede. COMFORT VERNEKLÆR Ekstremt slitesterkt materiale med 13 % stretch, noe som gir en unik passform og bevegelighet. Med unikt verneinnlegg. Ytterstoffet (Schoeller) brukes bl.a. i klær til ekstremsport. RULLEFILMAL FG4 Meget enkel og eksakt fil. Perfekt til vante brukere som normalt filer på frihånd. Måten filen og malen er bygget sammen på gjør at det blir enklere å holde eksakt filvinkel! Få serviceverksted med på kjøpet! E VIC R E S Slik snudde dei trenden I år 2000 nådde NBU ein botn i medlemstalet på 3770 medlemmar etter 20 år med meir eller mindre kontinuerleg nedgang. Men frå og med 2001 har det berre gått oppover. Anne Marit Igelsrud sat fleire år i Sentralstyret på denne tida og vart i 2003 leiar for NBU. Ho forklarar korleis dei klarte å snu trenden slik: - Det er nok veldig mykje tilfeldigheiter, heilt klart. På den eine sida hadde me nok «tidsanda» litt med oss: «Jakten på kjærligheten» og «Farmen» kom i løpet av desse åra, noko som gjorde at det vart MS 241 C-M (C-MQ) Lett proffsag med elektronisk motorstyring (M-tronic) som setter en ny standard i klassen. Drivstoffdoseringen reguleres elektronisk og tilpasses automatisk til omgivelsesbetingelsene. Sagen har dermed alltid optimal motoreffekt. Ingen manuelle innstillingsendringer er nødvendig. VER ED KST Alle Stihl & Viking´s utsalgsteder har autorisert verksted og personell for din trygghet, sikkerhet og fordel! Hos oss skal du få faglig veiledning til riktig kjøp. Og i ettertid står vårt serviceverksted parat til å bistå deg med vedlikehold, service eller annen bistand du måtte trenge. Velkommen til oss i den serviserende faghandelen! www.stihl.no 8 01 • 13 BYGDEUNGDOMMEN BYGDEUNGDOMMEN 01 • 13 - Vi tar turen innom alle 12 fylkeslagene for å se hva som har skjedd i vinter NBUlandet rundt e k a k r e p p e p e v Kreati Nissefest e r e l v e t hus Etter den store suksessen med nissefest i fjor, ordnet Orre BU like så greit en ny fest i stand i år også. Det ble servert gratis gløgg og pizza til de som kom tidlig. Rett før jul var det endelig tid for pepperkakehustevlingen med Nærbø BU. Før tevlingen limte styret sammen pepperkakehusene og kjøpte inn all pynten. 11 kreative tevlere stilte opp for å konkurrere om å pynte årets beste pepperkakehus. Tekst og foto: Birgitte Steinsland, Orre BU Det var ventet mye folk i år, så hele storsalen på Orre Samfunnshus var dekket til fest. 130 rødkledde kom Tekst og foto: May Tove Rosseland, Nærbø BU Tevlingsdeltakerne fikk forsyne seg tre ganger med pynt så her måtte de velge nøye før de gikk og satte seg for å pynte. Det gjaldt som alltid i tevling å ikke ta til seg mer enn en skal bruke, holde orden på arbeidsstasjonen sin og ikke minst, prøve å få til et finest mulig resultat. Storfornøyde Det ble mange kreative dekorasjoner ! Da alle hadde pyntet ferdig husene sine gikk de ut på gangen mens vi plukket ut vinnerne. Både første, andre og tredje plass fikk premier. FLINKE TEVLERE: Alle de 11 deltakerne i pepperkakehustevlinga samla! Det ble også leid inn en DJ som hadde god styring på musikken. Dermed ble det variert musikk, og folk kunne få «swinge på rockefoten». Dette gjorde at stemninga var på topp hele kvelden. Det kom innom 130 rødkledde og glade medlemmer i løpet av kvelden, hvorav over 50 meldte seg inn. Festen ble avsluttet litt tidligere enn ønsket, men alt i alt var det en super fest med god nissestemning! Rogaland: Både styret i Nærbø BU og tevlingsdeltakerne var storfornøyde med den nye tevlingen som en del av førjulskosen. Det stilte seks lag med fem deltakere på hvert lag, noe interimstyret var veldig fornøyde med. Det var tett om førstepremien, men det var interimstyret sitt lag som gikk av med seieren. Etter tevlinga gikk den glade og slitne forsamlingen inn i Drengestua for å avholde årsmøte og da ble så si alle med inn. Nytt styre ble valgt: Leder: Halvor Stavdal (med erfaring fra BU i Vestfold) Nestleder: Lars Jøran Kjellemo DET NYE LOKALLAGSSTYRET: Helene Fossaas Kleppe, Robert Lien, Lars Jøran Kjellemo, Hans Jørgen Bjerva og Halvor Stavdal. Foran Cecilie Brask Findal. Kasserer: Hans Jørgen Bjerva Tevlingsleder: Cecilie B. Findal Infoleder: Helene Fossaas Kleppe Festleder/Kulturleder: Robert Lien Videre ble det gitt informasjon av Jørgen Hvitsten fra Vestfold BU om hva Norges Bygdeungdomslag går ut på. Det virket som mange var interessert og ville bli med videre! Når årsmøte var ferdig ble det pizza og brus til alle! Tekst og foto: Alvhild Pettersen, leiar Voss BU Onsdag 19.desember kom ca. 20 kjekke BUarar for å kose seg ilag i Grimshalli. På kveldsbordet sto det nysteikte runstykker, varm kakao og dei deiligaste pålegg. Synte «Polarekspressen» i filmstugu Praten gjekk om laust å fast rundt bordet. Etter maten gjekk turen opp i «filmstugu» og julefilmen Polarekspressen snurra på lerretet medan popcorn, mandariner og pepperkaker vart sendt rundt i salen. Dette var kjekt, veldig lettvint og noko me gjerne vil gjenta fleire gonger. Hordaland: Siste torsdagen før jul arrangerte Romedal/Stange BU pepperkakehusstyling for å sette prikken over i’en på julestemningen. Tekst og foto: Vilde-Glad Iversen, leder Romedal/Stange BU Østfold: Mellom 20 og 25 ivrige pepperkakebakere møtte opp, og det ble en koslig kveld med en flott gjeng fra Hedmark BU. HØY PEPPERKAKEAKTIVITET: Her bygges pepperkaker for harde livet! John Deere slo an Det ble laftet stabbur og mekket traktorer, og resultatet var alt fra et flott gårdstun til huset i Mummidalen. 3 x Ruud Olsen og Agnete Børresen stakk av med en velfortjent premie etter å ha laget fineste pepperkakeverket – en knall grønn John Deere. Alt i alt var det en stemningsfull kveld, og vi i styret håper alle koste seg! VINNERKREASJONEN: Ikke vanskelig å skjønne at denne gikk av med seieren i pepprkakehusstylekonkurransen! 200 på 3.dagsball Tekst og foto: Vilde-Glad Iversen, leder Romedal/Stange BU RØDT: Kun en farge gjaldt da Orre BU arrangerte nissefe st. Pepperkakebaking i Spydeberg På selveste luciadagen inviterte Spydeberg BU til julemøte for å komme i skikkelig julestemning. Vi samlet oss på Spydeberg skole hvor vi bakte pepperkaker, lussekatter og drakk selvsagt gløgg. Tekst: Hans Kristian Øverby, Spydeberg BU/ Martha Krog, infoleder Østfold BU, Foto: Line Granerud, leder Spydeberg BU Med stappfult lokale, god stemning og dansemusikk, var det høy partyfaktor i ekte BU-stil. Med julemusikk på høytaleren og melis, nonstop og brent sukker på fingrene ble helt klart julestemningen satt i Spydeberg denne desemberkvelden. Festdeltakerne ryddet etter seg Kreative byggverk Kvelden fortsatte til langt på natt med hæla i taket, og festdeltakerne var til og med så ivrig at de like greit ble med og hjalp til med oppryddinga. Vi håper alle hadde en super kveld! Telemark: KLARE TIL FILMKVELD: 20 kjekke BUarar møtte opp til filmkveld i Grimshalli. Spenstige pepperkakehus 3.dag jul møtte over 200 feststemte BU’ere opp på 3. dagsball på Tingvold. Ballet ble arrangert av Romedal/Stange, Løten og Vang, et samarbeid som resulterte i en meget vellykket fest. Tekst og foto: Cecilie B. Findal, tevlingsleder Søve BU Lokallagsstyre ble valgt Styret i Voss BU tenkte at ein avslappingskveld med film og kvelds hadde vore tingen midt i julestria. k: Norges Bygdeungdomslag er i gang igjen i Telemark. Søve er en av to steder det nå reetableres lokallag. Det nystartede laget kaller seg heretter Søve BU. En torsdag kveld i januar var det invitert til konstituerende årsmøte og møtet startet med uformell tevling i rundballe - pulling. På grunn av tekniske problemer ble det etter rapportene mer rundballe rulling , men pytt - pytt. Filmkveld med kvelds attåt i Grimshalli r Hedma Første lokallag i fylket på mange år 9 FORNØYDE: Mathilde Dæhlien og Amund Tømte hygger seg på 3.dagsballet. Etter en kveld med kreative byggverk av pepperkaker og velsmakende lussekatter, var disse bygdeungdommene definitivt klare for at julen skulle komme til Indre Østfold. De som hadde tatt turen til møtet hadde en hyggelig og sosial kveld. Vi håper å gjenta suksessen når julen igjen nærmer seg i 2013. 10 01 • 13 BYGDEUNGDOMMEN BYGDEUNGDOMMEN 01 • 13 - Vi tar turen innom alle 12 fylkeslagene for å se hva som har skjedd i vinter NBUlandet rundt Aust-Agder: ”91- Stomperud” – jubileumsfest I 2012 var det 90 år siden Sørum Bygdeungdomslag ble stifta, og det blei feira året etter – naturligvis. Tekst og foto: Tina Bjørnvold, leder Akershus BU POPULÆRT: Pubquizen til Vestre Toten BU har hatt helt oppi 65 deltagende Vi bestemte oss tidlig i 2012 for at dette måtte feires, men det var først på høsten vi begynte planleggingen. Som vanlig er BU- høsten stappfull av aktiviteter, så derfor så vi oss nødt til å utsette festen til rett over nyåret. Dette gjorde jo ingenting, for hva passer vel bedre i Stomperud- bygda Sørum enn en 91-års jubileumsfeiring? GODT OPPMØTE: Tross i at mange påmeldte ikke fikk vært med på bowlingkvelden til AustAgder BU grunnet stort snøfall, var det en god gjeng som bowlet denne kvelden. Akershus: Om lag 90 deltakere på 91-årsjubileum HYGGELIG: De noe eldre såg ut til å hygge seg. Jubileumskomiteen bestod av de fem siste lederne, og både gamle medlemmer og nåværende medlemmer ble invitert til storslått feiring lørdag 12. januar. Liveband ble booka, mat ble bestilt, og bildeshow og gamle filmklipp ble samlet sammen. Da dagen kom var nærmere 90 deltagere samlet for å mimre om gode BU- øyeblikk, og ikke minst: for å skape nye. Kvelden ble en suksess, både unge og gamle medlemmer skravla, swingte og koste seg sammen denne kvelden. SWINGTE SEG: Både ung og noe eldre swingte seg godt på dansegulvet denne jubileumskvelden. Hvis Sørum BU fortsetter slik de har gjort til nå er vi sikre på at laget vil klare å holde det gående i minst 90 år til. Vi gleder oss allerede til 100 års jubileumet! Swingkurs, BU-trim og romjulsfest Mye skjer i Møre og Romsdal sine lokallag. Her kan du lese om noe av det! Romsdal. Vi i Surnadal Bygdeungdomslag vil ønske alle lykke til med det nye året, og mange nye arrangementer! Møre og Romsdal: de gleder seg virkelig til å få mer moro med GBU i årene fremover. Vi i styret er veldig fornøyde med at vi har fått til noe så storslagent som vi har klart å holde oppegående i om lag 11 år! GJEMNES BU I Gjemnes Bygdeungdomslag har vi stor suksess med noe vi kaller for BUtrim. Tekst og foto: Therese Aa Fossem, Gjemnes BU SWINGKURS: Surnadal BU satser friskt på swingen for tida. SURNADAL BU Vi i Surnadal BU gleder oss til et nytt og spennende år med mange morsomme aktiviteter! Tekst og foto: Per Helge Aarnes, leder Surnadal BU Det første som står på lista hos oss er swingkurs. Vi hadde et kurs en stund før jul, og nå vil vi ha et oppfriskningskurs. Dette ser vi frem til! 22. desember arrangerte vi nissefest, som er en tradisjon i bygda. Festen ble virkelig bra, der «Bernt og Gunnar» skapte liv! Folket svingte seg på dansegulvet og hadde det kjempeartig. Disse to trubadurene har også tidligere spilt på BU-arrangement, for eksempel høstkurset i Gjemnes i Møre og BU-Trim er der vi samles for å trimme, og virkelig får trimmet lattermusklene våre! Vi spiller fotball, innebandy og mye mer. BU-Trim er for alle som vil møte opp, også for de som ikke er medlemmer. De yngste som vi har med er rundt 13 år, de syns det er gøy å få være med og 11 HALSA BU Halsa BU arrangerte en heidundrende romjulsfest i forsamlingshuset Lauvtun i Betna tredjedag jul. Bowlingkveld ble kjempesuksess Rett før jul arrangerte Aust-Agder Bygdeungdomslag bowling i Arendal. Tekst og foto: Helene Langmyr, kasserer, Aust-Agder BU BU-TRIM: Gjemnes BU har holdt BU-trimmen i gang i hele 11 år! Handler om å ha det artig Ni nye medlemmer Det har blitt invitert til quiz hver måned i ett år nå og mer quiz vil det bli kl.19.30 på hotellet på Toten. Kvelden starter med en liten sosial sammenkomst, og en runde i baren for de som kan legitimere at de har fylt 18 år. Når tiden er inne samles ivrige deltakere i en sal hvor det blir stilt spørsmål som: «hvor er havet dypest?» til litt enklere spørsmål som «hvor langt fra stammen faller et eple?». Det hele dreier seg kun om å delta og ha det artig i godt lag, med gamle gode BU’ere. De eldre tar sjansen og utfordrer de yngre. Eller var det omvendt? Det har gått som en «farsott» på bygda til nå og være helt opp i 65 (!!) deltagende. Hvis du er rundt Toten-distriktet en fredagskveld er det bare å lokalisere Toten Hotell, Sillongen og slenge seg med, så få man en god start på helga! Etter at vi hadde spilt bowling reiste vi til Peppes Pizza for å hygge oss med pizza og brus. De nye medlemmene fikk spandert to runder bowling og pizza, de gamle medlemmene fikk en runde bowling og pizza. Det var en vellykket kveld med masse hyggelige og trivelige folk. Denne kvelden fikk Aust-Agder Bygdeungdomslag ni nye medlemmer! GOD STIL: Her ligger alt til rette for en «strike». Arrangerer eget sommerstevne Tekst: Tora Voll Dombu, bygdepolitisk nestleder Sør-Trøndelag BU, foto: Eva Sørløkk, informasjonsansvarlig Sør-Trøndelag BU Oppland: På pubquizen samles både stort og litt mindre fra bygdene rundt på Toten. Tru det eller ei, men det hender faktisk at det dukker opp folk storbys fra også. Det er altså noen kjære osloborgere som lengter etter den «gode lufta på Toten», og som da har hørt om det store som skjer på Sillongen en gang i måneden. Vi hadde et bra oppmøte med hele 17 deltagere. Dessverre ble det et stort frafall av deltakere på grunn av stort snøfall. For de som kom var humøret på topp og stemninga meget god. Vi spilte bowling og vinneren ble premiert. Etter flere år med samarbeid om det som har vært Midtnorsk BU-festival, er det nå klart at i år arrangerer Sør-Trøndelag BU sitt eget sommerstevne. Vestre Toten Bygdeungdomslag inviterer til pub-quiz på Toten Hotell, Sillongen. Dette skjer ikke bare en gang i blant, det har blitt et fast arrangement og en fast møteplass første fredagen i hver måned. Tekst og foto: Atle Tollefsrud, Vestre Toten Bygdeungdomslag Tekst: Torunn Rognskog, Halsa BU «Dj Tralljbært» sørga for god stemning, med god hjelp fra humørfulle halsalenninger i god julestemning. I kiosken stod vår kjære nestleder Robert Lervik og tevlingsleder Karianne Reiten, stødige som fjell, og serverte både pizza og kokte kaffe til fornøyde festdeltagere. Det var et svært trivelig gjensyn med både nye og gamle medlemmer i Halsa BU. For oss som sitter i styret er det alltid like morsomt å kunne bidra til at kommunens - og gjerne våre nabokommuners ungdommer kan samles. Til sammen fikk Halsa BU vervet 11 nye medlemmer, og kan konkludere med at festen var en stor suksess! Hvem? Hva? Hvor? + «en kald en» = pubquiz! Sør-Trøndelag: Stevnet vil foregå på Hølonda, 14.-16. juni. Teknisk arrangør Hølonda BU lover bålfest i solnedgang ved Svorksjøen, tevlinger av alle slag, bankett og uforglemmelige opplevelser i trøndersk sommersol. Alle NBU-ere er velkomne, vi tar gjerne i mot besøk fra resten av landet. TEVLINGER: Sør-Trøndelag BU sitt sommerstevne vil inneholde tevlinger av alle slag 12 01 • 13 BYGDEUNGDOMMEN BYGDEUNGDOMMEN 01 • 13 - Vi tar turen innom alle 12 fylkeslagene for å se hva som har skjedd i vinter NBUlandet rundt Stokke og Andebu BU prøvde curling 18. januar pakket 20 curlingklare bygdeungdommer inn i bilene og kjørte ned til Skien i Telemark for å prøve oss på curlingbanen. Tekst og foto: Anne Helene Sommerstad, leder Vestfold BU I Skien ble vi møtt av en flink instruktør som ga oss lekre, fargerike bukser av stoff rett fra farmors gamle gardiner, og så viste han oss hva vi skulle gjøre for å treffe riktig. Ble SABU-mestere i curling Vi ble delt inn i fire lag, og fikk ha en liten turnering. Etter å ha sklidd rundt og kastet stener på isen i et par timer tok vi av oss sklisokkene og dro for å spise pizza. Alle var kjempefornøyde med arrangementet og skjønt enige om at curling var en veldig god ide, selv om prestasjonene kanskje ikke var all verdens. Gratulerer til laget med de stygge buksene som SABU-mestere i curling! Vestfold: Mange gjeve priser ble delt ut da NordTrøndelag BU (NTBU holdt fylkesårsmøte 9.februar. Tekst: Espen Eikaas Syljuåsen, lagsutviklingsleder NBU, foto: Morten Langdal, nestleder NTBU 19 stemmeberettigede fra de fem aktive lokallaga møtte opp, i tillegg til 9 med uttalerett. Leder Erik Melting – som ble gjenvalgt - kunne se tilbake på et år med mye aktivitet rundt i alle lokallaga, og ikke minst et voksende medlemstall. Ved årsslutt telte NTBU 128 medlemmer. I tillegg kunne han vise til et stort engasjement for Grønn Utdanning-prosjektet, der vinneren i Årets unge bonde-kåringen ble Per Magnus Værdal fra Inderøy. Satser på stor medlemsvekst i landsstevneåret På årsmøte var også hovedkomiteen for sommerens landsstevne som presenterte sine planer og ideer, og kunne samtidig rapportere at arbeidet var godt igang. Ettersom NTBU er årets arrangørfylke satser man på fortsatt vekst i medlemstallet. Målet er at samtlige av fjorårets medlemmer har betalt kontingent innen 1. april, og at NTBU teller det dobbelte ved årsslutt! For å gi lokallaga gode betingelser valgte man også å sette av ekstra midler til lagsutvikling i budsjettet for det kommende året. Nord-Trøndelag: aker og Anette Mikkelsen Solberg ÅRETS NTBUERE: Geir Ola Bratt har lagt ned i Inderøy BU. de tsen ble «Årets NTBUere» for innsa Høythengende priser Til årsmøtefesten, som ble arrangert av Inderøy BU, var det hele Kick-off fest for Modum BU Modum BU ble restartet i høst, og har brukt tida fra da til å planlegge en real kick-off -fest for Modumfolket. Tekst: Guro Bjørk Sørby, leder Buskerud BU I forkant av festen var jentene i styret veldig spente på selve kvelden. De hadde planlagt lenge og nøye, skaffet mange vakter og hadde i grunn alt under kontroll. Foreldre og gamle Modum BU-medlemmer stilte opp for å gjøre kvelden minneverdig. 69 påmeldte, og på tradisjonelt vis stod sodd på menyen. Inderøy-sodd vel å merke. Tema var casino, og stemningen var særdeles god, særlig under både herrenes og damenes tale. En rekke NTBU-ere ble hedret for sin innsats, deriblant Even Melting som ble kåret til årets nykomÅRETS NYKOM MER: Even mer blant Me lting stakk av med pri fem nomisen for nerte kandi- «Årets nykommer» dater. Den høythengende "Årets NTBU-er" ble også delt ut, og prisvinnerne ble Geir Ola Brattaker og Anette Mikkelsen Solberg for innsatsen de har lagt ned i Inderøy BU. Frosta BU ble tildelt prisen for årets lokallag. Det hilses fra Nord-Trøndelag BU, som kan garantere jovial stemning når vi alle sees i uke 29! Buskerud: 71 nye medlemmer! Festen ble avholdt på Fjerdingstad Grendehus i Øvre Eiker. Der hadde de rigga til med lyd, lys og en skikkelig røykmaskin. I tillegg hadde de kiosk og mange i inngangen, slik at entreen skulle gå raskt unna – hurra for effektivitet! DJen var fra Wolfram lyd og lys og lagde skikkelig stemning hele kvelden. Og i løpet av de fem timene festen varte var det over 80 inne og hele 71 nye medlemmer! Hipp-hipp hurra – Modum er bra! Ein heilskapleg frivilligheitspolitikk? Bygdemafiaen meiner dei politiske partia ikkje skjønar kva statlege ordningar som gagnar frivillige organisasjonar mest. Noregs Ungdomslag, 4H Norge, Norsk frilyndt Ungdomsforbund og Norges Bygdeungdomslag har til saman nærare 47.000 medlemmer, fordelt på hundrevis av lokale lag rundt om heile Noreg. I foraet «Bygdemafiaen» diskuterer vi felles utfordringar. Vi stiller oss undrande til at dei politiske partia i ein toppleiarkonferanse 14.januar – der 240 leiarar frå dei frivillige organisasjonane var til stades – trekkjer fram momskompensasjon og skattefrådrag for gåver til frivillige organisasjonar som mest vellukka tiltak for ein heilskapleg frivilligheitspolitikk. Etter vårt syn har begge desse ordningane fleire svakheiter, samt at vi meiner den beste statlege ordninga er heilt utegløymd: CURLINGKLARE: Slik såg det ut da Stokke og Andebu BU prøvde seg på curlingbanen Landsstevnefylket holdt årsmøtet I spalta «Gensek har ordet» skriv generalsek retæren i NBU om eit tem a som er aktuelt for byg deungdom om dagen. Denne gongen har generalsek retær Astrid Seime brukt pla ssen til å trykkja eit utd rag av ein kronikk om kva pol itikarane bør satsa på og ikkje av verkemiddel for at frivillige organisasjon ar skal ha best moglege kår. No rges Bygdeungdomsla g og dei tre andre organisasjon ane i diskusjonsforae t «Bygdemafiaen» – Noreg s Ungdomslag, 4H Norge og Norsk frilyndt Ungdo msforbund – stod bak kronikken som vart sendt ut i me dia. Skattefrådragsordninga: uvesentleg for mange Denne ordninga medfører at privatpersonar kan få skattefrådrag på pengegåver dei gir til frivillige organisasjonar. Dei som i størst grad dreg nytte av denne er organisasjonane som tradisjonelt har ein ”givarkultur,” nemleg dei internasjonale organisasjonane og trus- og livssynsorganisasjonane. Til dømes drog ingen av våre organisasjonar nytte av denne ordninga i 2012. Skattefrådragsordninga er utvilsamt viktig for dei organisasjonane som får store inntekter frå private gjevarar, men ordninga kan neppe forsvarast som ein del av staten sin heilskaplege frivilligheitspolitikk når inntektene for mange er så små. Gensek har ordet: Momskompensasjonsordninga: Uforutsigbar og avgrensa Momskompensasjonsordninga skal kompensere for meirkostnadene frivillige organisasjonar fekk etter at det blei innført moms på kjøp av varer og tenester. Det er likevel fleire svakheiter ved ordninga. Mellom anna er det slik at lokallaga i organisasjonane våre eig om lag 250 lokale ungdomshus - ofte dei einaste forsamlingshusa i lokalsamfunn som vert nytta til 17. mai-feiringar for bygda, julerevyar og offentlege dansar. Mange av husa er gamle, bygd på dugnad i mellomkrigsperioden. Det betyr at dei har stort behov for kostbar rehabilitering, men dette kan vi ikkje ta med i søknaden om momskompensasjon. Tilskot til opplæringsaktivitet: Utegløymd av alle I paneldebatten på Frivillighet Norge sin toppleiarkonferanse var det ingen av politikarane som tok fram tilskota som blir gitt til opplæringsaktivitet i organisasjonane gjennom studieforbunda og Vaksenopplæringsforbundet. Vi er overraska over at politikarane ikkje ser denne tilskotsordninga som ei ordning å trekke fram når ein snakkar om heilskapleg frivilligheitspolitikk. I denne paneldebatten var politikarane opptekne av å finne ubyråkratiske og enkle ordningar, og nettopp slik er tilskotet til opplæringsaktivitet. Likevel har tilskotet over statsbudsjettet stått stille over fleire år. Vi meiner det nettopp er desse midlane politikarane bør knive om å auke ettersom dette er den mest sentrale statlege ordninga for ein heilskapeleg frivilligheitspolitikk. Reiser, arbeid, opplevelser! AgriVenture tilbyr alle unge mellom 18 og 30 en unik mulighet for å bo og arbeide i Australia, New Zealand, Canada, USA, Japan og noen land i Europa. Reisene varer mellom 3 og 14 måneder og gir deg en enestående ”experience of a lifetime”. Opplevelser og utfordringer, som gir deg en selvtillit, personlig utvikling, forbedrer dine fremtidige karrieremuligheter, fantastiske minner og vennskap for resten av livet. Et skritt i din karriere Nye mennesker, en ny kultur - en helt ny verden. Uansett hva din nåværende erfaring er, vil en reise med Agriventure utvide den og gi deg nye impulser. Du kan velge mellom AgriVenture Traditional - Arbeid, reise og opplevelser. AgriVenture Plus - Utvikle dine karrieremuligheter. AgriVenture Workabout - Sesongarbeid. Don’t just visit, live it! For mer informasjon om reiser og opplevelser med AgriVenture - klikk inn på www.agriventure.com eller tlf.: 22 05 48 00 Styret, med bare jenter, er helt nye i BU, men har allerede kommet langt på veg. De har mange planer for den videre drifta av lokallaget, og gleder seg veldig til utviklinga framover. Målet er å bli større enn Øvre Numedal BU! 13 Norges Bygdeungdomslag Postboks 9377 Grønland 0135 Oslo 14 01 • 13 BYGDEUNGDOMMEN Kulturnemnda køyrde rett før jul i gang både ein fotokonkurranse under temaet «friluftsliv» og ein eigen hashtag på Instagram, #nbufriluft, med mål om å få inn masse flotte friluftslivsbilete. Både konkurransen og hashtaggen slo an – nydelege augneblikk fanga av linsa til mang ein BUar vart sendt inn i hopetal, og du må veldig gjerne halda fram med å senda inn bilete på hashtaggen #nbufriluft på Instagram! Her får du nokre av bileta frå både konkurransen og Instagram som me tykte var finast! (Vinnarbiletet i fotokonkurransen er headerbiletet på både facebook- og nettsida til NBU) BYGDEUNGDOMMEN 01 • 13 BILDESERIEN: Foto: Christine Victoria Waaler, Høyland BU i Rogaland + instagramfotografane (profilane til instagramfotografane ser du øvst til venstre i alle bileta som kjem frå Instagram) E K S I G A M K K I L B E N G U A VINTER 15 16 01 • 13 BYGDEUNGDOMMEN BYGDEUNGDOMMEN 01 • 13 Trafikkprosjektet ruller videre NBUs prosjekter: l l i p s t t e r b NBUs ! t r a l k r e TRAFIKKPROSJEKTET Etter at enda en runde med trafikksikkerhetsprosjektet er godt i gang, har vi fått inn flere gode søknader. To behandlingsdatoer har passert, men det er fortsatt penger igjen i potten! NORDKAPP Tekst: Annette Lindahl Raakil, tevlingsleder NBU, foto: Vilde Glad-Iversen, leder Romedal/Stange BU LONGYEARBYEN På Vårkurs andre helga i mars lanserere vi NBUs helt egne og unike brettspill! MÅLSELV Her er litt om noen av prosjektene som er gjennomført av lokallag: KAUTOKEINO Bilrebus i Romedal/Stange VESTVÅGØY Tekst: Hanne H. Bjørkli, organisatorisk nestleder i NBU, illustrasjon: Marius S. Mellum, organisasjonsutvalget 29. oktober arrangerte Romedal/Stange i Hedmark bilrebus med trafikksikkerhetsquiz. Det var nærmere 30 deltagere som først deltok på en quiz om trafikksikkerhet, og deretter bar det ut på tur der deltagerne ROGNAN NBU-spillet et kunnskapsspill basert på organisasjonskunnskap, kunnskap om NBU som organisasjon og litt mer generell norgeskunnskap. Spilleplata ser du ved siden av. Tanken med spillet er å bruke det som et alternativ eller tillegg til annen organisasjonsopplæring. INDERØY 900 spørsmål og svar HAREID Torstein har sykdommen Spinal Muskel Atrofi (SMA), en sykdom som fører til muskelsvinn. Dette innebærer at han ligger i rullestol, men han er allikevel engasjert på flere områder og lever et aktivt liv. FAGERNES LØTEN VOSS Har mange jern i ilden NBU-KONTORET EIDSKOG RÅDE RE UTSIRA EVJE NÆRBØ SLIK SER DET UT: Her ser du spillplaten for NBUs brettspill. LILLESAND LYNGDAL LINDESNES En av søknadene som er mottatt er fra Nes i Akershus, der det søkes om penger til å lage sine egne reflekser. Disse skal brukes på et arrangement der viktigheten av refleksbruk, og farene ved å ikke bruke refleks står i sentrum. I tillegg planlegger de et foredrag om hvordan man skal opptre i trafikken, både som fotgjenger og bilist. Disse aktivitetene er kjempegode eksempler på hvilke aktiviteter som kan arrangeres, og viser at tra- Tekst: Gunn Jorun Sørum, bygdepolitisk nestleder i NBU, foto: pressefoto 1-2 på terningen - spørsmål 1 3-4 på terningen - spørsmål 2 5-6 på terningen - spørsmål 3 SIGDAL Reflekser i Nes I høst har NBU satt fokus på integrering og mangfold gjennom et miniprosjekt på temaet. Dette ble avsluttet under nemndshelga i november, hvor deltakerne fikk høre Torstein Lerhols (26) erfaringer med integrering i organisasjonslivet. ? LER TORVIKBUKT måtte løse gåter som brakte dem videre til neste post. I tillegg var det satt krav til den generelle trafikksikkerheten under rebusen som riktige vinterdekk og bruk av sikkerhetsbelte. I mål ventet det taco til sultne deltagere, og premie til vinnerlaget. Arrangementet satte fokus på kunnskap om trafikk, beherskelse av kjøretøy, sikkerhet og forsvarlig kjøring slik at alle passasjerer følte seg trygge gjennom hele løypa. BILREBUS: En god, enkel og engasjerende aktivitet som passer godt i trafikkprosjektet er bilrebus, som mellom andre Romedal-Stange BU i Hedmark har arrangert med stor suksess fikksikkerhet ikke trenger å være kjedelig. Potten med penger er ennå ikke tom, så det er fortsatt muligheter til å søke om både aktiviteter som allerede er blitt arrangert, og planlagte arrangementer. Gjennom perioden har vi hatt to behandlingsfrister, men det er fortsatt en igjen der siste dato er 22. april. Søknadsskjema finnes på nbu.no, og sendes til [email protected]. Torstein inspirerte til integrering NÆRØY Spillet vil bli delt ut til alle lokallag og fylkeslag, og har et opplag på 200 i første omgang, men det vil bli produsert mer for salg dersom interessen er stor nok. I spillet er det hele 900 spørsmål og svar – det var en hel del arbeid å få til. Tusen takk til alle som har bidratt for å få det i mål! 17 Byrå Burugla For deltakerne på nemnds- INSPIRERTE: Torstein Lerhol har helga, som i år fant sted i sykdommen Spinal Muskel Atrofi Vestfold, fortalte Lerhol om (SMA), en sykdom som fører til muskelden fullførte lærerutdannel- svinn. Dette innebærer at han ligger i sen og om engasjementet rullestol, men han er allikevel engasjert som ungdomspolitiker. Til på flere områder og lever et aktivt liv. tross for sitt fysiske handikap har han mange jern i ilden, og sitter i dag i sentralstyret i Senterungdommen. Deltakerne fikk høre om hvordan en organisasjon på best mulig måte kan jobbe med integrering av personer uansett om de har en annen hudfarge, seksuell legning eller om de har fysiske handikap et budskap som inspirerte de sentrale nemndene i NBU. Vil du lese mer om Torstein blogger han på http://meningsfyltliv. wordpress.com BLINKSKOT: Før jul heldt kulturnemnda fotokonkurranse med tema «friluftsliv», og dette vart vinnarbiletet signert Christine Victoria Waaler, Høyland BU . Biletet er no header på nbu.no og på facebooksida til NBU. ”Fjell, film og foto” – nytt kulturprosjekt 2013 I januar fekk Norges Bygdeungdomslag innvilga søknaden om midlar til nytt kulturprosjekt hjå LNU kultur (Landsorganisasjonen for norske barne- og ungdomsorganisasjonar). Tekst: Kari Geitle Nesthus, kulturleiar NBU, foto: Christine Victoria Waaler, Høyland BU Kulturprosjektet ”Fjell, film og foto” skal vera med å få interessa for friluftsliv, film og foto til å blomstre i organisasjonen vår. Kurshelg og fond Del 1 av prosjektet vil vera ei sentral kurshelg den 9.-11. august 2013 med kurs i film og foto innanfor friluftsliv og natur. På kveldstid vil det bli filmframsyning på lerret ute i det fri og dunjakkedisko! Del 2 av prosjektet er eit kursfond der lokallag og fylkeslag kan søke om pengar til kursing i film og foto i samband med friluftsliv og natur. Dette blir spennande! 18 01 • 13 BYGDEUNGDOMMEN StortingsVAL VAL SPESIAL HVA? Ei helg med kurs og foredrag fra kjente foredragsholdere, politikere og organisasjonsledere HVOR? Rica Hotell Gardermoen NÅR? 20.april kl.11.30 til 21.april kl.15.00 HVEM? For alle NBU-medlemmer, over 18 år som synes politikk er kult/kjedelig/skummelt/kjempegøy (stryk det som ikke passer) og har lyst til å lære mer! PRIS? Egenandel kr.400,- (Overnatting i dobbeltrom, alle måltider, kurs) Kurset er en unik mulighet til å lære mer om hvordan DU kan engasjere og påvirke, til å lære mer om ulike politiske temaer og til å bli bedre kjent med andre engasjerte bygdeungdommer! v/ Erlend Fuglum - statssekretær i Kommunal– og Regionaldepartementet 14.15 14.30 Beinstrekk Kommunesammenslåing - ja takk? v/ Ove Vanebo, tidligere FpU-leder og rådgiver i Civita 15.30 16.00 Kaffe og biteti Samvirke! Hvorfor? v/ Vidar Kapelrud, Norsk Landbrukssamvirke 16.50 Landbrukspolitikk v/ Eivinn Fjellhammer, Agrianalyse og Bondelaget 18.00 19.30 Oppsummering og avslutning Middag - sosialt SØNDAG 21.APRIL Frokost 09.45 Kursstart - dagens program 10.00 Hvordan få gjennomslag? 11.00 EU på 30 minutter v/ Pål Olerud, nestleder Ungdom mot EU 11.30 12.30 Lunsj og utsjekking Sosiale medier - hvordan engasjere og hvordan påvirke? v/ Marte Kjørstad, arte et Marte 14.30 15.00 Avslutning Vel hjem! Påmelding innen 1.april til [email protected]! Endringer i programmet kan forekomme. Følg med på www.nbu.no for oppdatert versjon 19 StortingsVAL Du bestemmer - hvem som bestemmer! KVEN VINN?: Høgre-leiar Erna Solberg ligg an til å verta statsminsister frå 9.september av, men at Jens Stoltenberg kan dra i land nok ein raudgrøn siger er på ingen måte umogleg, i følgje Frank Aarebrot. 9.september er datoen du allerede nå kan streke kraftig under i kalenderen. Dette er nemlig dagen for årets stortingsvalg, og din stemme er mer verdt enn du tror! Tekst: Gunn Jorunn Sørum, bygdepolitisk nestleder i NBU, illustrasjon:arkiv, foto: internett LØRDAG 20.APRIL 11.30 Innsjekk og lunsj 12.30 Velkommen - om kurset 12.45 Retorikk BYGDEUNGDOMMEN 01 • 13 I år er det 8.gang prosjektet «Stem.Bestem!» blir gjennomført, og som NBU-medlem kan du se frem til å møte på prosjektet flere ganger i løpet av året. Først med en egen kurshelg i april (se program ved siden av), senere på landsstevnet i Nord-Trøndelag, og ikke minst får lokallagene mulighet til å gjennomføre egne aktiviteter for å få ungdom til å bruke stemmeretten sin - og det er viktig! Men hvorfor skal vi stemme? Ville du latt bestemora di bestemme hvordan din hverdag skal se ut? Hvilke fritidstilbud som skal finnes for ungdom? Bør de som bor i Oslo få bestemme om det fortsatt skal være mulig å bo og arbeide i bygda di? Hvis svaret på disse spørsmålene er nei, betyr det at DU selv må engasjere deg og bruke stemmeretten din ved valget. Antageligvis vet du selv best hva du savner på ditt hjemsted, hva slags helsetilbud du ønsker å ha tilgang til, hvor mye skatt du vil betale og så videre - og da er det om og gjøre å sørge for at de som skal styre landet de neste fire årene deler disse meningene. Skulle du fremdeles lure på hvorfor du bør bruke stemmeretten din, kan du lese mer om temaet på side 24 i spalten «Tanker fra en NBUer» Men hvordan skal jeg bestemme meg? Vi i Bygdepolitisk utvalg vil gjerne gjøre det lettere for våre medlemmer å bestemme seg for hvem de skal stemme på i valget. Derfor vil vi få produsert opp forskjellig materiale som lokallagene kan bestille til å bruke ved lokale aktiviteter i forbindelse med valget. Mer informasjon om dette vil komme på nettsidene våre. Er du interessert i å lære mer om hvordan du kan være med på å påvirke ungdommers situasjon og tilbud i Bygde-Norge kan du også være med på den bygdepolitiske kurshelgen i april. Her får du mulighet til å lære mer om nyttige verktøy du kan bruke for å påvirke, du vil lære mer om ulike politiske temaer og ikke minst bli kjent med andre engasjerte bygdeungdommer fra hele landet! Følg med på nbu.no for mer informasjon om prosjektet, aktiviteter, hvordan du søker om penger til lokale tiltak og for å lese mer om de ulike politiske partiene, samt selve valget 9.september! Trur det vert regjeringsskifte Professor Frank Aarebrot trur mykje skal til for at den raudgrøne regjeringa bergar seg gjennom stortingsvalet 2013. I så fall meiner han KRF kan verta redninga for distrikts- og landbrukspolitikken. MYKJE KAN SKJE: Professor og statsvitar ved Universitetet i Bergen, Frank Aarebrot, trur me får ei borgarleg regjering etter 9.september 2013, men er klar på at veldig mykje kan skje innan den tid. Tekst: Ole Ramshus Sælthun, journalist NBU, foto: internett - Om ingenting spesielt skjer skal det mykje til for at den raudgrøne regjeringa består. Men i politikk skjer det eksterne ting som kan få stor innverknad, slik som skandalar i partia eller noko heilt anna – den APsympatismen som Utøyatragedien utløyste er døme på dette, så ein veit aldri, seier Aarebrot, professor ved institutt for samanliknande politikk ved Universitetet i Bergen. Har ikkje tru på Høgre-FRP-regjering Partibarometra levnar dei raudgrøne lite håp om å halda på regjeringsmakta – februarmålingane i dei store media gjekk i retning av at AP har ein oppslutnad på mellom 25% og 30% medan både Senterpartiet og SV ligg på mellom 3,5% og 4,5%, altså kjempar dei med sperregrensa. Dei to «småpartia» på borgarleg side, Venstre og KRF, ligg noko betre an på målingane – stort sett mellom 4,5% og 6%. Høgre har mellom 30% og 35% oppslutnad og FRP 17-18%, noko som betyr at dei to blåaste partia er veldig nær fleirtal åleine. Det trur likevel ikkje Aarebrot vert tilfelle etter stortingsvalet 9.september: - Høgre verkar til å ha ein svært lojal veljarmasse no og ser veldig solide ut, så alt ligg til rette for at dei gjer eit godt val. Men FRP mistar som regel noko oppslutnad når det kjem til sjølve valet, så eg trur ikkje me får ei Høgre-FRP-regjering. For den som ønskjer sterk distrikts- og landbrukspolitikk er KRF partiet ein må setja sin lit til på den borgarlege sida, skal ein tru Aarebrot. - Trøysta for bygdeungdommen er at KRF har ein viss distriktsprofil og nok vil tala bygdenes sak i mange spørsmål. - Venstre utgjev seg jo også for å vera eit rimeleg distriktsvennleg parti – er dei ikkje det? - Vel, Unge Venstre verkar for meg å bestå mykje av urban høgutdanna ungdom, så eg er meir usikker på det. Men altså, KRF framstår som eit ganske solid distriktsparti. Åtvarar mot å stemma taktisk - Det vert jo teikna opp tre moglege konstellasjonar for ei regjering; dei raudgrøne, Høgre saman med KRF og Venstre eller altså Høgre saman med FRP. Alle dei fire borgarlege partia i regjering er vel eit fjerde alternativ, men finst det då fleire moglegheiter for regjeringskonstellasjonar? - Vel, det kan kanskje tenkjast at Senterpartiet ved å gjera eit veldig godt val kunne koma i ein forhandlingssituasjon med Høgre, Venstre og KRF om å danna ei fleirtalsregjering. Men i så fall bør altså Senterpartiet veksa seg større enn FRP, og vegen fram dit verkar lang. Uansett er Aarebrot sitt hottaste tips at verken Senterpartiet eller FRP kjem i regjering. - Eg trur Høgre kjem til å danna regjering saman med anten Venstre eller KRF eller begge to. - Dersom Høgre og FRP likevel kjem åleine i regjering; kva vi deil kunne stella i stand for distrikts- og landbrukspolitikken, då? - Det vil nok verta relativt store forandringar, men eg tvilar på at heller ikkje ei slik regjering vil tørre å ta vekk veldig mykje av tilskota til den enkelte gardbrukaren. Derimot trur eg dei vil sanera kommunestrukturen ein heil del så ein får færre og større kommunar, noko som igjen fører til større avstand til kommunesentrumet for mange i distrikta. - Om det framleis ser like håplaust ut for dei raudgrøne å koma attende når ein kjem til valdagen; vil det for distriktsforkjemparar vera lurt å stemma Kristeleg folkeparti slik at dei får større sjanse til å koma i regjering og ha slagkraft på landbruks- og distriktspolitiske spørsmål i ein borgarleg regjeringskonstellasjon? - Eg vil vel uansett seia at veljarane bør stemma på det partiet dei meiner har den beste politikken. Altså bør ein stemma Senterpartiet om ein er mest einige med dei. Det er fyrst etter valet at korta kjem på bordet og vidare skal delast ut. Byrjar veljarane å stemma taktisk kan det gå riktig gale. Politikk er moglegheitenes spel, og veldig mykje kan skje, avsluttar Aarebrot. 20 01 • 13 BYGDEUNGDOMMEN VAL SPESIAL p m a k l Klar ti StortingsVAL Det har til tider storma voldsomt rundt SP-leiar Liv Signe Navarsete i stortingsperioden som no nærmar seg slutten. Men ho er framleis kamplysten, og er fast innstilt på å fyrst vinna fire nye år i raudgrøn regjering, og deretter vinna kampar for distrikt og landbruk i regjering. SKJEBNEVAL: Navarsete er klar på at svært mykje står på spel for distrikta og landbruket, noko som særskild bør oppta bygdeungdom. Tekst og foto: Ole Ramshus Sælthun, journalist NBU, foto: Torbjørn Tandberg, kommunal- og regionaldepartementet - Ja, me har absolutt framleis trua på å vinna valet og få eit godt resultat for SP. Om ein ser litt tilbake i tid har me veldig ofte gjort heller dårlege målingar og gode val, seier leiar for Senterpartiet og kommunalminister, Liv Signe Navarsete. Heilt uaktuelt å gå i regjering med Høgre Ho har teke i mot Bygdeungdommen-redaksjonen på kontoret sitt i Akersgata. Engasjementet lyser i augo på SP-leiaren når ho svarar på spørsmåla som perler på ei snor: - Korleis skal regjeringa generelt og SP spesielt jobba for å veksa tilstrekkeleg fram mot valet? - Me skal få fram politikken vår, og det handlar for SP sin del om to ting: det eine er å få gode resultat i regjering. Til dømes gjeld dette saker som nasjonal transportplan og jordbruksforhandlingane. Eg føler også me har fått mykje gode resultat for distrikta og landbruket; mellom anna kan jo det styrka tollvernet me fekk til i haust nemnast. For det andre skal me tydeleggjera vårt prosjekt og kva me vil framover. Me må få fram at me gjer ein forskjel i regjering, ikkje minst innan landbruk og distrikt - Det har vore eit par saker nyleg - EØS-saka og oljeboringa i Lofoten, til dømes - der AP verkar til å overkøyra dykk to mindre partia i regjering. Kva trur du slike politiske spenningar gjer med folk sin tillit til regjeringa? - Dette er fyrst og fremst medieskapte saker og dei spenningane er ikkje der slik det vert framstilt. Me tre regjeringspartia har naturlegvis ulike syn på enkeltsaker, men kjem fram til gode løysingar gjennom å diskutera desse ulike syna. Difor er me tre fast bestemte å vinna valet til hauste - Kan det for SP sitt vedkomande vera aktuelt å gå inn i regjering med andre parti enn dagens regjeringspartnarar? Til dømes saman med Høgre, KRF og Venstre? - Det er heilt uaktuelt for oss å sitja i regjering med Høgre. Me står frykteleg langt frå kvarandre i det meste, særskild når det kjem til landbruks- og distriktspolitikk. Høgre står generelt for ei sentralisering og liberalisering me ikkje er einige i. - Men er det ikkje viktigare for SP å prøva å «redda» distrikta og landbruket ved å sitja i regjering enn å vera tru mot dagens regjeringssamarbeid? - Me vil ikkje sitja i regjering for ein kvar pris. Når det ikkje ser ut til å vera mogleg å oppnå resultat, kan me ikkje stå oppreist i eit regjeringssamarbeid. - Berre SP kjempar skikkeleg for disktrikt og landbruk - Frank Aarebrot sa i eit intervju med oss at KRF er eit solid distrikts- og landbruksparti om dagen – kan dei måla seg med SP på desse områda? - KRF sat i regjering frå 2001 til 2005 og viste då at desse områda på ingen måte er deira viktigaste prioritet. Ein fekk to minusoppgjer i jordbruket og store kutt for distrikta. Når det er sagt er eg einig Eg hugsar sjølv då eg for fyrste gong kunne stemma ved politisk val i 2003. Det var ved eit kommune- og fylkestingsval. Eg var 18 år og interessert i alt anna enn politikk. Korleis skulle eg få tid til å engasjera meg i det? Siste året på vidaregåande med mykje viktig skulearbeid, store fotballkampar som skulle utkjempast, artige festar å få med seg og på toppen av det heile gjekk valet av stabelen midt i reinsjakta. Eg hadde nok tenkt å stemma, men det vart aldri til. Om det vart AP eller SP eller nokon andre som styrde i min kommune spelte knappast nokon rolle, tenkte eg – så langt i livet hadde eg no aldri merka til endringar i min kvardag grunna politiske omskiftingar. Dessutan slo eg meg til ro med klassikaren: «mi stemme har ikkje noko å seia frå eller til likevel». Kvifor er det bygdeungdommen sin skjebne som står på spel? No, ti år etter, vil eg seia eg var ung og dum. Det er noko med at fyrst når ein byrjar å stå meir og meir på eigne bein i slutten av tenåra og gjennom tjueåra at dagleglivet vert påverka av dei som bestemmer i dette landet. Ein byrjar å køyra bil og innser at vegen er dårleg fordi politikarane ikkje gav pengar til å utbetra den, ein må betala dyrt for leilegheit fordi politikarane ikkje har sørgja for stor nok bygging av bustader, ein får ikkje barnehageplass fordi politikarane ikkje har gjeve nok pengar til utbygging av barnehage, og så vidare. Kven tenkte vel på slikt når eigen familie var ein fjern tanke, medan mor og far fungerte som gratis taxisjåfør og hadde hus ein kunne bu i? Eg har også sett med eigne auger kor mykje politikk kan få å seia for eit samfunn. I kommunen min, Lærdal, snakka politikarane varmt om økonomien, og sette i verk store, kostbare prosjekt. Så gjekk det eit par år, og ganske plutseleg var kassa heilt tom. «Botnskrapa» var faktisk rådmannen sine ord. No må ein spinka og spara på alt; mellom anna skal to av dei tre kyrkjene i kommunen stengja vinterstid for å spara straum, ein ungdomsskule skal leggjast ned og kinoen vert vurdert nedlagd inntil vidare. Dette for å spara nokre hundre tusen kroner; ein brøkdel av det berre eitt av prosjekta ein starta for tre-fire år sidan kosta. At utforminga av politikken har noko å seia for kvardagen, vil du altså garantert merka om du ikkje har gjort det alt. Så vil ein del kanskje seia at stortingspolitikk ikkje får like store konsekvensar som lokalpolitikk. Eg trur ikkje det stemmer. Rett nok kan eg ikkje påstå at eg til no har merka at politiske vedtak i Stortinget har påverka kvardagen min noko særleg. Men det trur eg er eit uttrykk for at eg er godt nøgd Skjebneval - Så har me jo eit jordbruksoppgjer snart som mange av SP-veljarane er svært opptekne av. - Jordbruksoppgjeret er vanskelegare å kjempa fram fordi me er heilt åleine på Stortinget om å gje eit så stort løft til jordbruket som me ønskjer. Det er umogleg for meg å seia noko meir om jordbruksoppgjeret før me ei gong har byrja på det, men såpass kan eg altså seia: det skal ikkje stå på oss! med politikken som har vorte førd frå Stortinget – det er når ein er godt nøgd at ein ikkje merkar noko, og det trur eg er lett å gløyma. Men eg trur altså ikkje at eg vil halda fram med å vera godt nøgd uavhengig av kven som styrer. For meg er distriktspolitikken uhyre viktig, og dermed også landbrukspolitikken, for desse to heng nøye saman. Eg er livredd for kva nedprioritering av distrikta vil kunne gjera med bygda og garden eg kjem frå. Veldig mange politiske felt er viktige; helse-, utdannings- og næringspolitikk er kanskje dei aller viktigaste. Ja, det er skilnader på korleis partia vil føra politikk på desse områda – heilt klart, men dei vil alltid prioriterast høgt. Alle veljarane er opptekne av desse tunge politiske områda, og difor vil eit parti som er inne på Stortinget alltid prioritera dei. Så sjølv om desse felta er uhyre viktige, er eg ikkje bekymra for dei på same måte. Det er annleis med distrikts- og landbrukspolitikk; ikkje alle bryr seg om det, og dermed er det også ein del parti som nedprioriterer desse områda. Kvifor bryr ikkje alle seg om distrikts- og landbrukspolitikk? Truleg fordi ganske mange tenkjer at ein bør kunne ha det like greitt i byen som på bygda og at maten berre er å importera. Eg trur nok dei aller fleste innser kor viktig desse politiske områda er om dei sette seg inn i kor viktig levande distrikt og landbruk er for «heilskapen» i det norske samfunnet; miljø, reiseliv, friluftsliv og så vidare. Om alle hadde skjønt kva matsikkerheit innebêr hadde ein nok kome riktig langt. Men det er langt fram dit, og difor er det utruleg viktig at me som ser verdien av levande distrikt og landbruk tenkjer på det når valet står i haust. Det er for seint når landbruket og distrikta er «nedlagd», og dei som ikkje brydde seg om slik politikk vert galne fordi det må byggjast hus i oslomarka til dei som budde på bygda før, fordi det vert enno større press på arbeidsmarknaden i byen på grunn av alle innflyttarane frå bygda, og det er eit stort mysterium kvar det vart av råvarene til alle dei trendye norske restaurantane som har dukka opp. Og for dei som trur eg no berre framsnakkar eitt parti; det finst fleire parti med gode intensjonar på desse områda, heilt klart. Men det finst også nokre parti med dårlege eller i alle fall fråverande intensjonar her, og får desse nok makt trur eg alle som er glade i bygda si vil merka at stortingspolitikk verkar inn på kvardagen. Kvifor kan di stemme avgjera? Resonnementet ovanfor prøver å forklara kvifor det framfor alle er bygdeungdommane sin skjebne og framtid som står på spel no. Likevel er det fort å tenkja: «mi stemme har ikkje noko å seia frå eller til likevel». Ja, det skal mykje til for at ei stemme avgjer kven som vert statsminister og regjeringsparti ettersom det er drygt 2,5 millionar personar som stemmer ved stortingsval i Noreg. Men at nokre hundre eller få tusen stemmer bikkar det heile i den eine eller andre retninga, er ikkje berre mogleg – det er til og med temmeleg sannsynleg. Lat oss berre sjå på sist Stortingsval: 21 VAL av utdanning SKAL VINNA: SP-leiar Liv Signe Navarsete har klokketru på fire nye år med raudgrøn regjering. - Korleis trur du det vil sjå ut for distrikts-Norge og landbruket dersom me får ei Høgre-Venstre-KRFregjering? - Som sagt var det to minusoppgjer og store kutt til distrikta sist me hadde ei slik regjering, og eg er viss om at retninga vil verta ein heilt annan enn i dag. Strukturendringane vil verta store innan for eksempel kommunesektoren og landbruket; her vil dei store verta større og det vil verrta få av dei mindre. Og det Ole Ramshus Sælthun har vore redaktør for Bygdeungdommen og formasjonskonsulent på inNBU-kontoret i to år. I den siste utgåva av bla som han er redaktør for, det deler Ramshus Sælthu n sine tankar om kvifor er viktig å nytta stemme det retten. Skjebnevalet I intervjuet med Liv Signe Navarsete ovanfor omtalar ho Stortingsvalet i haust som «skjebnevalet». Bondelaget kallar det «skjebneåret», og viser til både jordbruksoppgjeret og valet i haust. Men kven sin skjebne snakkar dei om? Det er vår, bygdeungdommen, si skjebne – framfor alt. Difor vert stemma di under stortingsvalet til hausten viktigare enn nokon gong. i at KRF står nærast oss på mange områder, og eg meiner KRF høyrer til på den raudgrøne sida heller enn den mørkeblå. Men når det kjem til skikkeleg prioritet av distrikt og landbruk gjeld berre eitt parti, og det er oss. - Kva vil me sjå av distrikts- og landbrukspolitikk frå SP og regjeringa i det halve året som er att fram mot valet for at de skal «kapra» veljarane i distrikta? - Stor satsing på samferdsle er viktig for oss; både på veg og jernbane i alle deler av landet. Fly er også med i dette biletet – at me bevarar småflyplassane er svært viktig for nærigslivet i distrikta. Dette har den raudgrøne regjeringa satsa mykje på; i mi tid som samferdsleminister frå 2005 til 2009 auka løyvingane til samferdsle med hundre milliardar, i perioden før med borgarleg regjering auka løyvingane med åtte milliardar. Også stor satsing på breiband må me hugsa her – det er svært viktig infrastruktur for distrikta. God miljøpolitikk er viktig for oss, mellom anna ved at me satsar på fornybar energi. Næringane innan skogbruk, oppdrett og fiske er me svært opptekne av – det handlar om å utnytta naturressursane våre best mogleg, og desse saksgfelta gler eg meg veldig til å diskutera i valkampen. Så er naturlegvis god velferd i distrikta viktig for oss, og det vil eg påstå me har i dag, men me må kjempa for å klara å halda på det, noko me vil gjera. BYGDEUNGDOMMEN 01 • 13 er ikkje noko gale i at dei store vert større, men i eit land som Noreg treng me dei mindre også. - Og med ei Høgre-FRP-regjering, då? - Eg skjønar ikkje korleis landbruket skal overleva med ei regjering der FRP er med. Og landbruket er jo så viktig for distrikta – både for andre næringar og nye næringar. Det står frykteleg mykje og viktige ressursar på spel. Det er difor eg har kalla dette eit «skjebneval». Tanker fra en NBUer: Som kjend hamna AP, SP og SV i regjering, til og med ei fleirtalsregjering. Det betyr at dei til saman har over halvparten av stemmene – eller mandata, som det heiter - på Stortinget. Dermed vil desse tre partia i dag få gjennom sakene dei står samla om. Men, desse tre partia til saman hadde ikkje over 50% av stemmene ved sist Stortingsval – dei hadde 47,9%. Den borgarlege sida med Venstre, Høgre, FRP og KRF fekk 49,5% av stemmene (dei siste 2,6% gjekk til småparti), men har likevel tre færre mandatar på Stortinget enn dei raudgrøne. Korleis går det an? Svaret ligg i hovudsak hjå Venstre. Dei kom ikkje over den såkalla «sperregrensa» på 4%. Enkelt sagt betyr det å hamna under denne grensa at ein får inn vesentleg færre mandat, eller stemmer, på Stortinget. Grunnen til at ei slik grense eksisterer, er for å unngå at det skal sitja veldig mange småparti med nokre få mandat på Stortinget – ein slik situasjon vil kunne føra til at meiningane sprikar i alle retningar og Stortinget såleis vil slita med å få sakene gjennom systemet. Tilbake til Venstre i 2009; dei fekk 3,9% av stemmene. Fordi dei hamna under sperregrensa fekk dei berre inn to mandat på Stortinget. Hadde dei fått 4% tippar eg dei ville ha fått sju mandatar, minst seks (Når ein kjem over sperregrensa får ein i underkant av to mandat per prosent oppslutnad – til dømes har SV med 6,2% oppslutnad 11 mandatar på Stortinget i dag). Med seks eller sju mandatar til Venstre hadde dei fire borgarlege partia hatt fleirtal på Stortinget, og dermed ville me ha hatt borgarleg regjering i dag (Viss alle fire hadde vorte einige om det, i alle fall) Så til sjølve hovudpoenget: Kor mange stemmer skulle til for at Venstre fekk 4% oppslutnad og kom over sperregrensa? Rundt 2000 stemmer. Det er ikkje sikkert me hadde fått borgarleg regjering likevel fordi særskild Venstre og FRP stod langt frå kvarandre i 2009 slik at dei truleg ikkje ville ha vorte einige. Men ein ting er sikkert; desse 2000 stemmene gjorde at den raudgrøne regjeringa fekk fleirtal på Stortinget, og det har nok hatt ganske mykje å seia for utfallet i mange saker på dei snart fire åra som har gått. I NBU var me nesten 5000 medlemmar over 18 år ved utgangen av 2012. På målingane no eit halvt år før valet ligg både Venstre, SV og SP rundt sperregrensa. Det betyr at stemmene til dei 5000 NBUarane i høgaste grad kan avgjera kven som vert i regjering og kven som får fleirtal på Stortinget. Tôrer du å lata den sjansen som du 9.september har til å påverka politikken i Noreg gå frå deg? 22 01 • 13 BYGDEUNGDOMMEN KarriereVAL VAL SPESIAL Kva vegar gjekk desse BU-arane? Å skulle velgja ei utdanning som igjen legg føringar for ei yrkeskarriere på normalt om lag førti år er ikkje lett når ein er i slutten av tenåra. I artikkelen på side 24 får du ein del tips om kva du bør tenkja på når du velgjer utdanning. Men korleis går det vidare? Kva jobb får du og kor godt vil du trivast? Tekst: Ole Ramshus Sælthun, journalist NBU, foto: Arkiv Slike spørsmål er nok umogleg å gje svar på for nokon, så då kan det vera interessant å sjå litt på kva andre har gjort seg av erfaringar når det kjem til samanhengen mellom kva ein drøymer om å bli, kva ein faktisk utdannar seg til, kva jobbar ein får og kor godt nøgd ein er med sine eigne val. Difor tok me ein ringerunde til alle som sat i NBUs sentralstyre for ti år sidan, i styreåret 2002/2003, og høyrde litt korleis det hadde gått med dei. Dette var spørsmåla me stilte: Summerer ein svara til dei seks tidlegare NBUarane på neste side, kan ein seie at: • dei har gått temmeleg ulike utdannings- og karriervegar – frå agronomi til teiknespråktolk via eforvaltning. • det verkar til å vera liten samanheng mellom kva ein drøymer om å bli når ein er liten og kva utdannings- og karriereval ein gjer • når ein ser tilbake hadde ein få tankar om at ein 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. Kva ville du bli då du var liten? Kva utdanning har du? Kva jobbar du med? Trivst du med jobben? Hadde du trudd du skulle jobba med akkurat dette då du var 15-16? Angrar du på utdannings- og karriereval? Om du kunne ha utdanna deg på ny, kva hadde det vorte? Sjå svara her >> skulle bli det ein faktisk vart når ein er 15-16 år. • dei aller fleste har jobbar som er relaterte til utdanninga si • alle er nøgde med jobben sin • om lag halvparten kunne tenkt seg å ta andre utdanningar, men ingen er direkte misnøgde med vegane dei har vald. At ingen er misnøgde med jobben sin, er i alle fall hyggjeleg lesnad. Det kan så klart vera veldig mog- leg at NBUarar er spesielt tilpasningsdyktige, og dette blanda med positiv innstilling (som me tørr påstå er typisk for NBUarar) gjer ein nok vesentleg betre rusta for arbeidslivet, uansett kva veg ein måtte gå. Så med dei orda og råda i artikkelen på side 24 ønskjer me alle som må ta eit utdanningsval eller karriereval i nær framtid riktig lukke til, med håp om at Bygdeungdommen i alle fall ikkje har gjort vala vanskelegare! BYGDEUNGDOMMEN 01 • 13 23 KarriereVAL Torunn Kvarme Asbjørn Korsbakken Alder: 30 ark Kjem frå og bur: Stange, Hedm Sentralstyreverv 2002/03: Organisatorisk nestleiar jer. 1. Eg hadde ingen spesifikke ønsk ei blanding av 2. Forvaltningsinformatikk. Det er ut på korleis ein informatikk og samfunnsfag og går ltning forva k ronis lagar elekt k forvaltning 3. Eg jobbar i NAV innan elektronis 4. Eg trivst veldig bra. for samfunn, 5. Eg hadde nok tenkt på noko innan at det var utan Så sjert. enga vore alltid for eg har retninga. den i fall alle i eg e veldig konkret, tenkt ein litt på om det 6. Alltid når ein er student så lurer vanleg usikkerein driv med er lurt, men utover slik fall ikkje etter at alle i og a, angr ikkje eg har heit så eg byrja å jobba. 7. Det hadde vorte det same Alder: 33 år Kjem frå og bur: Ulle nsaker, Akershus Sentralstyreverv 200 2/03: Bygdepolitisk nestleiar 1. Tanta til mamma jobb a i Norsk Eksportråd, og det høyrdest litt fint ut, så me var lydhøyre overfor henne. Ho sa at det var vikt ig å få jobb ved sidan av skulen, samt at ein bur de vera med i organisasjonsarbeid, for dette var fine ting å ha på CV´en. NBU her me vakse opp med , så det var naturleg å seia «ja» til verv her. Så har eg hatt somarjobbar frå tidleg ungdomsskule – eg starta med å selja ka- ker hjå bakaren. I samban d med studiane seinare så jobba eg på stader der døve jobba. 2. Teiknespråktolk. 3. Eg jobbar som teiknes pråktolk frilans. Det inne ber at eg vert sendt hit og dit som oppdragstakar for NAV. 4. Ja, eg trivst. 5. Eg hadde nok ikkje trud d eg skulle jobba med dette då eg var 15-16 år, nei – då visste eg vel knapt kva det var. 6. Nei, eg kan ikkje seia det. 7. Eg har aldri tenkt på at eg burde ha vorte nok o anna. Kristin Søyland Alder: 34 , Rogaland Kjem frå og bur: Varhaug 3: Leiar 2/0 200 rv eve Sentralstyr 1. Eg ville vel bli bibliotekar. fag. 2. Cand.mag i humanistiske b. 3. Bonde, samt litt lærarjob 4. Eg trivst veldig godt. e mine trud5. Nei, men klassekameratan som vart min sen klas i on nok om – de det Og det dei. sa , meg det var bonde, så så dei visste var eg og ein til som vart det, betre enn meg. 6. Nei, det gjer eg ikkje. til det same. 7. Eg hadde utdanna meg a, så hadde ann o nok Om eg skulle vald kokk. det vorte å utdanna seg til FØR OG NO: Her er Sentralstyret 2002/03 med vararekkja og ordførarkollegiet samla. Dei seks i styret inkludert 1.vara som me har snakka med er: Sondre Imsgard (liggjande framme), f.v., fyrste rekkje: Bjarne Strøm, Kristin Søyland og Anne Marit Igelsrud. Torunn Kvarme sit rett bak Søyland og Asbjørn Korsbakken bakanfor henne og litt til venstre att. Anne Marit Igelsru d Bjarne Strøm Alder: 31 Kjem frå og bur: Hø nefoss, Buskerud Sentralstyreverv 20 02/03: Kulturleiar Rabatt på mobil, bil og trelast Ditt medlemskap i NBU gir deg betydelige rabatter hos Telenor, Byggmakker og Montér - hvis du husker å si fra! Les om mer om abonnement på mobiltelefon og mobilt bredbånd, hotell, leiebil, gårdsbil, reservedeler, elektriker, verktøy, briller, bensin, diesel, propan, bilvask og strøm på www.agrol.no! Tlf.: 815 24 765 Agrol pruter for medlemmene i Felleskjøpet Agri, Felleskjøpet Nordmøre og Romsdal, Norges Bondelag, Norges Bygdekvinnelag og Norges Bygdeungdomslag og for ansatte i bedrifter tilsluttet Norsk Landbrukssamvirke. 1. Bonde, kanskje. 2. Økonomi og ressursf orvaltning med mastergrad frå UMB på Ås. 3. Eg er sjølvstendig næ ringsdrivande med firmaet «Hønefoss og om egn bygdeservice». (Det same firmaet som Sondre Imsgard er med i, red.anm) Så har eg eit vikariat i Studieforbundet Næring og sam funn. 4. Ja, eg gjer absolutt det. 5. Nei, det hadde eg nok ikkje. 6. Ja, kven har ikkje ang ra til tider. 7. Kanskje elektrikar elle r snekker. Sondre Imsgard Alder: 34 , Buskerud Kjem frå: Ringerike pland Bur: Jevnaker, Op sleiar 2002/03: Tevling Sentralstyreverv bonde, t ønskje om å verta 1. Eg hadde sikker rd ga frå m kje je sjølv om eg ikk eg har gått utdanning, samt at 2. Eg har agronom kk. kni ftte dri anfor teknisk fagskule inn r gard næringsdrivande - ha 3. Eg er sjølvstendig viceføretak der ser de byg eit i d me med sau og er med snikkering. eg i hovudsak driv utt det sol ab r gje eg 4. Ja, d eg skje ikkje rekna me kan vel e 5. Eg hadd e. Sjølv om eg ond eb sau som p skulle enda op hadde om å verta bonde, kanskje hadde ønskje det. eg nok ikkje trua på e vald e ønskja at ein hadd 6. Ein skulle kanskj t ikkje skada å ta ker sik e dd ha t De noko annleis. meir utdanning. kunne dverksbransjen, og er 7. Eg trivst godt i han an det området.Det inn fag re and vd gjerne prø . eid arb k ktis pra d me viktig for meg Alder: 32 Frå: Jevnaker, Oppla nd Bur: Steinkjer, NordTrøndelag Sentralstyreverv 2002/03: 1.vara (Vart leiar i NBU påfølgjan de periode) 1. Eg veit ikkje, fak tisk trur eg ikkje eg hadde tankar om det. 2. Eg har økonomi og administrasjon på høgskule, samt agronom utdanning. 3. Eg er daglig leia r i Ungt entreprenørs kap Trøndelag. 4. Eg trivst veldig i jobben. 5. Nei, det har nok berre vorte slik. 6. Nei. 7. Då hadde eg nok fullført utdanninga på UMB - der hoppa eg ove r Økonomi og ressur sforvaltning. Eg var leiar i NBU i 2003 og 20 04, så det er NBU sin «feil» at det vart slik. Men eg ville aldri i verda ha byt a ut den utdanninga eg fekk i NBU, altså! 24 01 • 13 BYGDEUNGDOMMEN VAL av utdanning VAL SPESIAL r e s s e r e t n i g o - Personlegdom t s g n y t a g e v bør Uansett kva som er trendy og ikkje er Trude Kvammen Ekker i Emmali & Ekker likevel klar på ein ting; verken trendar, lønspotensiale eller arbeidsmarknaden bør vega tyngst når ein gjer sitt val av studieretning. Tekst: Ole Ramshus Sælthun, journalist NBU, foto: Emmali & Ekker - Det er fire ting ein må kartleggja: Interesser, personlegdom, verdiar og evner. Den retninga ein velgjer må spela på lag med alle desse fire. Å ta eit studie som berre verkar lurt fordi det vil gje jobbar med høg løn og er ei attraktiv utdanning på jobbmarknaden, er kanskje ikkje så lurt når alt kjem til alt. Spelar du ikkje på lag med dei faktorane som går på kven du er, vil du ikkje lukkast uansett. Mange fallgruver Nettopp det med å tenkja på løn fyrst er altså ei fallgruve når ein skal velgja studie, i følgje karriererettleiaren: - Har du ikkje interesser og ein personlegdom som høver til det du driv med, vil du aldri klara å halda oppe motivasjon over lang tid. Ei anna fallgruve går på det at nokre studier markedsfører seg med ting dei ikkje er. «Leiing» og «kreativitet» er typiske ord som vert nytta i marknadsføringa av mange studier, og det er ikkje på langt nær alle desse som er verken spesielt kreative eller gjer ein eigna til leiarstillingar. Så ein bør sjekka meir kva studiet faktisk går ut på. Ei tredje fallgruve er å høyra for mykje på andre - andre er trass alt ikkje deg. - Norges Bygdeungdomslag har mange medlemmar fra bygde-Norge og grisgrendte strøk – mange av oss ønskjer å busetja oss på bygda seinare, og her er som kjend ikkje arbeidsmarknaden like mangfaldig som i byen – bør me bygdeungdommar tenkja oss spesielt nøye om med tanke på kvar me kan få jobbar utfrå utdanninga me velgjer? - I utgangspunktet er det ganske viktig å tenkja gjennom dette – det er ei reell problemstilling. Eg vil seia dette med at ein kan jobba frå kvar som helst er litt «hypa» – ein får nok aldri heilt avskaffa personleg oppmøte. RETTLEIER: Trude Kvammen Ekker gjev usikre ungdommar studierettleiing. så ta dette i betraktning 3. Til slutt kan ein byrja å tenkja løn og korleis det står til med arbeidsmarknaden for det aktuelle feltet; altså bør dei verkeleg strategiske vala koma til slutt. Det studiet du sit att med på toppen etter å ha fulgd denne lista vil du altså truleg ha stor glede av! Emmali og Ekker er eit byrå som driv me d utdannings- og karrierererett leiing. Dei tilbyr pak ker for å hjelpa ungdom i val av utdanning; her kar tlegg dei bakgrunnen til den som treng hjelp og kjem gje nnom analysar fram til kva stud ier som kan passa ved komande, og dette skjer gjenno m personleg oppmøte. Eit slikt opplegg kostar 4950 kroner. – Det er veld ig durt å velgja feil studie. Ofte sit ungdommane med kjensle av eit indre kaos, og dei må navigera i ein jun gel av utdanningstilbod. Dette er forhold me hjelper til å rydda opp i, seier Trude Kva mmen Ekker. - Grønn utdanning er trendy Studiar som har med miljø, økologi, ernæring og energi vil verta meir og meir populært trur karriererettleiar Trude Kvammen Ekker. Her er alle fylkesleiarane! Akershus Buskerud Hedmark MARTHE BOGSTAD GURO BJØRK SØRBY JON EINAR HULLEBERG 22 år Tlf: 900 16 921 [email protected] 20 år Tlf: 905 37 588 [email protected] Hordaland Møre & Romsdal MARIA HJELLE YNGVE RØØYEN Nord-Trøndelag ERIK MELTING 24 år Tlf: 481 46 333 [email protected] 22 år Tlf: 908 87 102 [email protected] 28 år Tlf: 906 71 601 [email protected] Oppland Rogaland Sør-Trøndelag TORMOD ROGNLIEN OLAV VARHAUG SIRI VOLL DOMBU 28 år Tlf: 995 96 621 [email protected] 22 år Tlf: 416 01 262 [email protected] 22 år Tlf: 934 96 582 [email protected] 24 år Tlf: 482 72 717 [email protected] - Ernæring og helse, samt miljøretta studier er kanskje dei retningane som er mest i framgang for tida. Her har det dukka opp massevis av private tilbod dei siste åra. Juss, psykologi og medisin er jo også veldig populært, men det er ikkje noko nytt på same måte, seier Kvammen Ekker. - Seier seg nesten sjølv Ho er dagleg leiar og karrirerettleiar i firmaet Emmali & Ekker som tilbyr uavhengig studie- og karriererettleiing. At dei grøne utdanningane vert viktige også i framtida er ho ikkje i tvil om. - Eg vil absolutt seia at alt som går på miljø, økologi og energi er utdanningar i vekst. Og på ein måte seier det seg litt sjølv, for dette er ting me må ta innover oss framover slik verda har utvikla seg, og dermed vert det også TRENDY: Prosjektet Grøn utdanning går no inn i sin fjerde vår, og skal ein trur karriererettleiaren Bygdeungdommen har snakka med er desse utdanningane dei mest trendy me har om dagen. Om det er grunna NBU og McDonald´s sitt rekrutteringsprosjekt skal vera usagt, men alt tyder i alle fall på at desse utdanningane vil veksa i framtida. stort behov for ekspertar på områda. - Så dei grøne utdanningane er inn – kva er då ut? - Ein kan seia at den enorme interessen det var 25 Årsmøta i fylkeslaga vart halde i februar og mars, og to av 11 fylkesleiarar er nye, samt at det har vorte utskiftingar av to fylkesleiarar i løpet av styreåret. Her er harde fakta om kvar av dei! Her er oppskrifta! - Er det nokre spesielle utdanningsfelt som er særskild eigna når ein vil busetja seg på stader med lite mangfaldig arbeidsmarknad? - Tradisjonelle utdanningar vil det vera behov for overalt. Undervisning, helse og sosial er sjølvsagde områder her, men også ingeniør av mange slag, særskild innan industri, samt at dei med utdanningar innan økonomi og administrasjon vil stort sett finna jobbar så lenge det eksisterer eit slags sentra. - Og motsett: er det nokon utdanningsfelt som i særskild stor grad låser ein til å bu i by eller på stader med veldig mangfaldig arbeidsmarknad? - Forskning kan ein vel seia er i denne enden av av skalaen ettersom ein må ha store forskningsinstitusjonar for å utøva yrket. Også kreative yrker som teater og scene krevjer ofte større miljø, det same gjeld til dels samfunnsvitarar. Oppsummert kan ein seia at Ekker meiner ein må koma fram til sitt studieval gjennom ei slik oppskrift: 1. Fyrst tenkja interesser, personlegdom, verdiar og evner; studieområde som går veldig på tvers av desse bør ein stryka fyrst som sist. 2. Er det viktig for ein å kunne busetja seg på ein plass med avgrensa arbeidsmarknad bør ein BYGDEUNGDOMMEN 01 • 13 for studier innan media og kommunikasjon for sekssju år sidan har avteke ein heil del, så det er vel den tydelegaste «ut-trenden». Vestfold Østfold ANNE-HELENE SOMMERSTAD ANNE-GRETHE STRØMNES 19 år Tlf: 454 87 051 [email protected] 20 år Tlf: 995 05 818 [email protected] BYGDE UNGDOMMEN NBU | Pb. 9377 | Grønland | 0135 Oslo Tlf: 22 05 48 00 | [email protected] | www.nbu.no BYGDEUNGDOMMEN 01 • 13 – et serviceorgan for landbrukssamvirkets bedrifter Gjennom NBU får svært mange ungdommer grunnleggende opplæring i demokrati og organisasjonsarbeid. NBU utdanner dessuten en masse nye og spennende landbruksambassadører – både regionalt og nasjonalt. Dette arbeidet kommer landbruket til nytte – både direkte og indirekte. Norsk Landbrukssamvirke er glade for å ha NBU som samarbeidspartner og ser fram til nye spennende prosjekter framover. Samarbeidet er regulert i en egen sponsoravtale fra mars 2002. Medlemmer i Norsk Landbrukssamvirke: HUMØRSIDEN Norsk Landbrukssamvirke e k k y m s e t r a b k k i F i posten Hedmark Bygdeungdomslag ønsket seg sprellemannssmykke til jul i Bygdeungdommen 4/2012. Ønsket til hedmarkingene ble oppfylt av hovedkomiteen for Landsstevnet 2013 – med en trøndersk vri, selvsagt. Tekst og foto: Ole Ramshus Sælthun, journalist NBU, foto: Inger Johanne Sveen, økonomiansvarlig i HK for LS 2013 - Jeg må si jeg smilte for meg selv. Det var et artig påfunn, så jeg skreiv hele brevet på facebooksida til HBU-styret, og nyheten gikk flittig gjennom jungeltelegrafen, sier Jon Einar Hulleberg, leder i Hedmark BU. Symbolet på trøndersk jovialitet og virilitet I Bygdeungdommen 4/2012 skrev mange av NBUs fylkeslag en liste over hva de ønsket seg til jul. Hedmark BU hadde mellom mye annet ønske om å få produsert eget sprellemannsmykke. Slikt noe finnes (foreløpig) ikke, men et nesten like bra smykke finnes, og er faktisk svært populært i visse (midtre) deler av Norge. Hovedkomiteen for NBUs landsstevne på Inderøya i Nord-Trøndelag leste om Hedmark BUs ønske og ville oppfylle dette så langt det lot seg gjøre – de sendte hedmarkingene et bartesmykke vedlagt brev med følgende ordlyd: ditt Landkre ing sikr For ige nsid Gje GE NO Norske Fe lleskjøp Scriptoriet, grafisk formgiving allen nerh Gart HOFF Norske Potetindus trier Hon ning cent ralen und orb ierf oge s Sk rge No g lsdyralsla Norsk Pe Norsk Sau og Geit vin Nors TINE BA No rtur aB A «Kjære styret i Hedmark Bygdeungdosmlag, Nors k Kjø ttfea vlsla g 27 Tusen takk for et fantastisk landsstevne i 2012! Nå er det snart Nord-Trøndelag BU sin tur til å klippe snora for årets høydepunkt i NBU! Og gleden er stor! I disse dager jobber vi med å lage et uforglemmelig landsstevne, spekket med sjel og med store doser trønderkultur som en av hovedingrediensene Da vi leste Bygdeungdommen før jul at et av deres høyeste ønsker på denne jord var å få et sprellemannsmykke, tenkte vi at dere kunne få noe nesten like bra av oss! Samtidig kunne dere bli introdusert for noe av det stolteste trønderkulturen har å by på, symbolet på den trønderske jovialiteten og viriliteten, barten! Vi skjenker dere derfor dette bartesmykket, av ypperste trønderkvalitet, og ønsker dere og resten av NBU hjertlig velkommen til NBUs Landsstevne på Inderøy 16-21-juli! Ærbødigst, Hovedkomiteen for NBUs landsstevne 2013» NAVNETREKK: Brevet til Hedmark BU var undertegnet samtlige i hovedkomiteen for NBUs landsstevne 2013 – her skriver Kari Haugen under AV YPPERSTE TRØNDERKVALITET: Slik ser den ut, barten som Hedmark BU har fått og lovet å benytte seg flittig av fram mot Landsstevnet 2013 - Jeg tror alle blei svært fornøyde – alle likte det her, sier Hulleberg i Hedmark BU. Skal bruke bartesmykket mye - Vil dere gjøre som NTBU ber om – stille mannssterke til årets landsstevne? - Det blir nok gjort! Vi stiller så mange vi klarer. Og vi klarte 144 ned til Rogaland, så vi må prøve å få til enda flere nå når vi er såpass store. Vi tenker det er viktig å få andre til å se hvordan landsstevnet er også når det ikke blir arrangert i eget fylke. Nord-Trøndelag BU bør altså si seg fornøyde med responsen fra hedmarkingene, kanskje med unntak av Hullebergs svært overraskende svar på Bygdeungdommens siste spørsmål: - Kommer dere til å kjøpe mange bartesmykker fram mot landsstevnet i sommer? - Jeg tror kanskje ikke så veldig mange bartesmykker blir kjøpt, men vi skal i alle fall bruke det vi nå har! ..skulle du derimot ønske å kjøpe bartesmykke, kan økonomiansvarlig i hovedkomiteen for NBUs landsstevne 2013, Inger Johanne Sveen, hjelpe deg videre om du sender en mail til: [email protected] INMFSLO T K A T N O K ES BYGDEUNGDO AG NORG Leder Erik Krogrud 47924101 [email protected] Organisatorisk nestleder Hanne Haldogard Bjørkli 454 71 857 [email protected] Reisen til landsstevnet Bygdepolitisk nestleder Gunn Jorunn Sørum 93 40 52 55 [email protected] Tevlingsleder Annette Lindahl Raakil 906 83 299 [email protected] Lagsutviklingsleder Espen Eikaas Syljuåsen 41 12 64 15 [email protected] Kulturleder Kari Geitle Nesthus 48139928 [email protected] 1. vara Eli Anne Nyerrød 90667543 [email protected] Generalsekretær Astrid Seime 22 05 48 08 [email protected] Organsiasjonskonsulent Pål Trautmann Olerud 22 05 48 01 [email protected] Økonomikonsulent Marthe Kristin Molteberg Tlf: 22 05 48 07 [email protected] Informasjonskonsulent Ragnhild Meland 22 05 48 10 [email protected] Aktivitets- og medlemskonsulent Mari Thune 22 05 48 03 [email protected] NBU PB 9377 Grønland 0135 Oslo, [email protected] 22 05 48 00 SPENNENDE TUR TIL LS: Ta campingvogna di fatt og gjør turen til landsstevnet på Inderøy morsommere med en stopp enten Aukrustsenteret i Østerdalen eller Hunderfossen i Gudbrandsdalen – da er dere garantert aktiviteter for hele reisefølget, uansett mental alder. For å finne fram til NBUs landsstevne 2013 så kan vi ikke love bort noen polarstjerne for å finne retningen, men følger du E6 så er du langt på vei. Tekst og foto: Tor Odin Ekle, foto: internett Turen til landsstevnet på Inderøy i NordTrøndelag er ikke så lang som mange frykter. Men for moro skyld kan det være verdt og legge inn en overnatting. Eller bare finne andre måter for å få tiden til å gå ekstra fort. Her er noen tips: Billeker • Telle biler - Velg en farge eller et merke. Hvem kommer først til 10? • Ingen ord som begynner på P - Ikke lov til å bruke ord som begynner på en bestemt bokstav • Ord som begynner på B - Alle skal si et ord som begynner på B. Den som ikke kommer på et ord, går ut. • Beat for Beat - En person sier et ord, den andre skal begynne å synge en sang som inneholder dette ordet. Overnatting Når en skal fra Østlandet til Trøndelag så har en to alternative veivalg; enten Østerdalen eller Gudbrandsdalen. Østerdalen anbefales for den som er glad i furuskog og Kjell Aukrust. Alvdal er en naturlig plass å ta overnattingen på; her er Aukrustsenteret, og derifra er det kun 4 timers kjøring igjen til Inderøya. Gudbrandsdalen er for den som liker svinger og generelt dalføre. Her kan Hunderfossen være en fin plass å ligge over. Dette er jo en attraksjon i seg selv og kun 6 timers kjøring fra Inderøya. Kommer en fra Vestlandet så er Sognefjellet en fin tur i seg selv. Undertegnede kjørte her til Høstarrangementet på Voss - anbefales på det sterkeste. Slår en opp vogn eller telt på fjellet så er det kun 6 timers kjøring igjen. Vi ses på Inderøy 16 Juli! Kjenner du noen som ønsker seg medlemskap i NBU? Be de gå inn på www.nbu.no! Flyttet? Feil i navn eller adresse? Gå inn på "min sid e" på www.nbu.no. Dit t medlemsnummer (nummeret finner du over adressen din her på side 28) fun gerer som brukernavn og passord.
