Les mer her! - Norsk Hovslagersenter

Comments

Transcription

Les mer her! - Norsk Hovslagersenter
6
Hest og helse
TGN 47-2012
Jan Gravning
Alt starter i hoven
Det sies at hjertet til et
menneske er konstruert
for et gitt antall slag.
Vi kan også si at hester
er født med et gitt antall
steg under stor belastning. Disse stegene må
brukes med omhu og
uten menneskeskapte
forstyrrelser.
Lidelser i hestens bevegelsesapparat
har ofte en fellesnevner: Repeterende
overanstrengelser som til slutt ender i
synlig/kritisk skade. Sener blir varig
svekket ved hvert tilfelle av overanstrengelse, skadet leddbrusk vil alltid
være skadet. Enhver overanstrengelse
forkorter hestens karriere og øker faren
for skader/ulykker.
Et typisk eksempel på skader etter
gjentatte overanstrengelser er gaffelbåndskader. Gaffelbåndet er svært utsatt
siden det belastes både ved gjennomtramp, sidebevegelser og rotasjoner i
nedre del av beinet. Det er deprimerende å lese i TGN om alle hestene som
er «ute med gaffelbåndskade».
Lang tå = ikke bra
Det er ganske vanlig at en travhest er for
lang i tåa samtidig med at draktene er
for høye. Dette fører til belastninger i
sener, ligamenter og andre sensitive
strukturer. Lang tå og framoverskutte
drakter (draktene vokser framover – ofte
er de også høye) fører til at tyngdepunktet i hoven blir forskjøvet framover.
Ved gjennomtramp fører dette til økt
belastning på områder bak i hoven og
på sener og ligamenter. En vanlig hov
har også skjevheter utvendig/innvendig
som fører til rotasjoner i et bein som er
skapt for å gå rett fram. Svært ofte er en
travers bakhøver for høye på innsiden.
Ofte lander travere på tådelen av
hoven. Mange setter frambeinet i bakken før bakbeinet i trav. Dette utsetter
frambeina for ekstreme belastninger
før man fordeler vekten på diagonalt
bakbein. Ideelt skal diagonalt bakbein
lande likt eller litt før frambeinet.
Analyseverktøy
Ved Norsk Hovslager senter/Hesteklinikken i Fredrikstad er det utviklet et
system som bidrar til å føre balansering
og skoing ut av «synsingens» verden.
Ved høyhastighetsfilming avdekker vi
forhold som ikke oppdages med det blotte øyet. Viktige ledds bevegelser blir
overført til et dataprogram, noe som gir
oss ytterligere informasjon. I tillegg tar vi
ofte røntgenbilder av høvene for å kunne
si noe om hovbeinets plassering i hoven.
Systemet bruker vi i vårt daglige
praktiske arbeid med hestene. Vi får en
mengde informasjon om hesten. Ved å
analysere etter utført balansering kan vi
dokumentere effektene på hesten. Hesten blir utsatt for mindre belastninger
og får en mer effektiv aksjon.
En forutsetning for analyse og riktig
balansering er at hesten ikke har smerter som påvirker bevegelsen. Derfor er
det vanlig å foreta en halthetsundersøkelse. Vi ber alltid om tilbakemeldinger, ofte er de positive.
Biologi er ikke svart/hvitt. Det finnes variasjoner. Vi mener det er bedre
med en normal hov som utgangspunkt
for justeringer enn å prøve seg fram
uten å ha et definert utgangspunkt. Det
enkle er ofte det beste.
Hovpleie må starte tidlig
Denne artikkelen gir eksempler på følgene av dårlig hovstell. Først skal jeg
vise til et eksempel som viser at problemene starter tidlig.
Under storløpshelgen på Bjerke i
fjor høst gledet vi oss over å se mange
flotte kaldblodsåringer bli vist fram for
auksjon. Vi ble spurt av en hesteeier vi
tilfeldig traff om å titte på noen åringer
han var interessert i. Vi så på fem åringer. Fem tilsynelatende flotte individer
med livet foran seg...
Hvis vi bare tar for oss ett av våre
spesialfelt – hoven – så var det trist å
oppsummere våre funn for den potensielle kjøperen:
• Fire av hestene hadde ulik grad av
bukkehov.
• Alle fem bar tydelig preg av at de
hadde hatt et svært mangelfullt/intet
hovstell før de kort tid før auksjonen
hadde blitt skodd.
• Alle fem åringene gikk med baksko
foran.
Kjøperen la ikke inn bud på noen.
Dette er trist for hele sporten og
mest trist for hestene. Eksemplet taler
for seg selv. Hva er årsaken?
Vi må bruke ressurser på unghestene. La dem få en optimal oppvekst.
Da må vi tenke forebyggende. Det er
en enorm kompetanse innen mange
forskjellige områder som skal til for å
bidra til suksess. Disse fagområdene
må samarbeide og de må ha tillit til
hverandre. Når det gjelder hoven, må
fagutdannede hovslagere og veterinærer ta tilbake dette feltet og ikke
Røntgenbilde av traver med bakoverbrutt tåakse, negativ hovbeinsvinkel, svært lang tådel og underskutte drakter. Hesten
var skodd med ankersko.
overlate det til personer som er styrt
av tilfeldige trender eller ideer som
ikke er faglig velfunderte og til beste
for hesten.
Veterinær
Hesteklinikken i
Fredrikstad/Norsk
Hovslagersenter.
Hjemmeside:
www.equi-ekg.com
Fluktdyr
En hest er et fluktdyr utviklet over lang
tid (Eohippus for 60 millioner år siden,
Equus Przewalskii for 3 millioner år siden). Hesten har vært brukt av mennesker i ca 4000 år. Den er en høyt utviklet
atlet med lette bein. Lette bein er viktig
for høy fart. Egenhastigheten til et bein
som blir ført framover, når hesten løper
med maks fart, er 120-180 km/t.
Lette bein har en ulempe, det er som
med en regattaseiler, alt unødvendig er
utelatt. En veddeløpshest i full galopp,
en traver i løp og en spranghest som
hopper ca 170 cm utsetter strukturene i
beina for påkjenninger tett opp mot
tålegrensen. Det er svært små, om
noen, sikkerhetsmarginer.
Urhesten beveget seg 2-4 mil hver
dag for å finne mat i et karrig og tørt
miljø. Hurtigheten reddet den de gangene den ble utsatt for rovdyr. Mye bevegelse i det miljøet ga den sterke,
balanserte høver. Den måtte forholdsvis sjelden bevege seg i hastighet opp
mot beinas tålegrense. Og da hovedsaklig rett fram, ikke på en 1000-metersbane med feil dosering. Dette gjaldt
alle hestene i flokken, føll og gamle.
Hoven er fotens gitar
Føll i dag står mye i ro i et fuktig miljø
med ustelte høver og blir ofte fôret i
overkant av det forsvarlige. Løpshester
skal skapes på to måneder ved 2-års
alder av disse føllene. Ofte oppstalles
dyra på boks i 21 timer og blir belastet i
stor hastighet og lange treningspass.
Hesten har ikke muskler under framknærne og hasene, musklene rett over
trekker seg sammen fra 0.5 til 3 cm.
Musklene til de lange strekk- og bøyesenene har derved en svært liten funksjon
i hestens framoverbevegelse. Deres funksjon er å korrigere steget og hindre overbelastninger. Den energien som lagres i
sener/ligamenter ved gjennomtramp brukes senere i framoverbevegelsen.
Ved gjennomtramp utsettes sener og
ligamenter for krefter på mange tonn.
Det skal lite ubalanse til for å forårsake
overbelastninger. Hestens sene- og ligamentapparat må være som en stemt gitar.
Hoven spiller i dette systemet en
hovedrolle. Den skal absorbere krefter,
sørge for at kreftene som går videre oppover i beinet blir fordelt ideelt og hindre
unødvendige rotasjoner. Hovens strukturer har også en viktig funksjon med å
Følgene er store knusninger/blødninger i draktene og en deformert stråle. Hesten hadde svært ømme gaffelbånd. En slik hest
lider. Slike hester går det alt for mange av på verdens travbaner.
videreformidle signaler om steget og belastninger videre til hjerne og ryggmarg.
Dette skal du merke deg
At en travhest er riktig skodd og balansert er svært viktig for at den skal fungere optimalt. En riktig balansert hest
har mindre sjanser for skader og forkortet karriere.
Riktig balansering er viktig fra hesten blir født og er kanskje det viktigste
forebyggende tiltaket vi kan tilby våre
unghester. Å forbedre balansering og
skoing vil være et svært viktig tiltak for
å forbedre hestens velferd.
Når vi skor og balanserer en travhest
skjer dette ut fra hvordan vi tror dette
vil fungere og vi skor en hest ut fra det
som er vanlig. Og hva som er
vanlig/normalt er vanskelige begreper.
Det som er vanlig/normalt er det vi ser
oftest, men er det nødvendigvis det ideelle for hesten? Vårt svar på dette er,
nei. Og eksemplene er mange.
Her er en forenklet framstilling av
det normale i betydningen «Det beste
for hesten»:
1) Tåaksen: Fremre hovvegg skal danne en rett linje med kodebeinet.
Tåaksen skal ikke være brutt framover eller bakover.
2) Hovens balansepunkt: En rett vertikal linje fra senter i hovleddet skal
dele hoven i to hvor den fremre delen
aldri skal være lenger enn den bakre
delen. Senter i hovleddet finner man
ved å trekke en linje ca 1 cm over
fremste punkt på kronranden og vinkelrett på bakken. Svært mange hester har en alt for lang tådel, dette fører til unødvendig belastning.
3) Drakthjørnene: Drakthjørnene skal
ideelt beskjæres slik at de danner en
rett linje med strålens breieste punkt.
4) Hovbeinets plassering i hoven: Hovbeinet skal ideelt ha en spiss vinkel i
forhold til undersiden av hoven (hovbeinsspissen skal være laveste punkt)
Normalt har hovbeinet en vinkel på
3-6 grader sett fra siden. I tillegg skal
hovbeinet ligge rett i forhold til undersiden av hoven når vi ser det forfra.
Det skal være like stor avstand, utvendig og innvendig, fra hovbeinet til
undersiden av hoven. Her er røntgenbilder en god hjelp når vi er i tvil.
5) Sko: Skoen må tilpasses hoven og
ikke omvendt. Den må gi best mulig
støtte og ikke forårsake belastninger
som støt, rotasjoner og feilbelastninger.
6) Landing: En hest skal ideelt lande på
draktene, noen lander plant. Hesten
skal ikke sette tådelen av hoven først i
bakken. Tålanding er et tegn på feil
balansering eller smerter i beinet.
Hvordan en hest lander, er mye viktigere for bevegelsen enn overrullingsfasen. Hvordan en hest lander, kan
man kun se på høyhastighetsfilm.
OBS! Man må være forsiktig med store
korrigeringer på en gang. Vi anbefaler at
hester som er mye korrigert ikke belastes (hurtigkjøring/løp) på 2–4 måneder.
TGN 47-2012
Hovpleie
7
Preparatet viser midtlinjen i hoven gjennom hovleddet (kontaktflaten med hovbeinet).
Denne linjen skal ideelt dele hoven i to. Tådelen skal ikke være lengst.
Eksempel på «en vanlig traver»: Lang tådel, høye drakter som er framoverskutt.
Høye framoverskutte drakter.
Drakthjørnene er verket tilbake til strålens bredeste punkt. Legg merke til brede/strekte lammeller i tåa. Dette er tegn på skadelige belastninger som følge av mangelfull
balansering.
Etter verking er situasjonen en annen. Fortsatt er tådelen litt lang.
Etter skoing er hoven i balanse. Ved å bruke halvrunde sko og lengre skoarmer har
man kommet i mål.
Hest med hovsprekk på grunn av feilbelastning. Hesten har hatt denne sprekken i
sammenhengende 9 år fra den var unghest.
Hovsprekken etter 5 mnd. Sprekken har grodd godt ned. Feilbelastningen er korrigert. Sprekken har blitt stabilisert med karbonfiber og kunstig hov.