norsk og svensk fagmilitær anvendelse av fns sikkerhetsråds

Transcription

SISA-‐rapport nr. 1 -‐ 2012 NORSK OG SVENSK FAGMILITÆR ANVENDELSE AV FNS SIKKERHETSRÅDS RESOLUSJON 1325: En komparativ studie, med sideblikk til U.S. Marine Corps Anne Ellingsen Forsker, dr. polit. Oslo, april 2012 Senter for internasjonal og strategisk analyse © SISA 2012 Alle synspunkter i denne rapporten står for forfatterens regning og kan ikke tillegges Senter for internasjonal og strategisk analyse. Enhver reproduksjon av rapporten eller deler av rapporten er kun tillatt dersom det er gitt tillatelse fra forfatter. Henvendelser kan rettes til: Senter for internasjonal og strategisk analyse Tel: (47) 932 49 083 E-‐post: [email protected] Internett: www.strategiskanalyse.no
2
Stikkord
Militæroperasjoner, ISAF, Afghanistan, FN-resolusjon 1325, gender, kvalitative intervjuer
Keywords
Military operations, ISAF, Afghanistan, UN Resolution 1325, gender, qualitative interviews
3
Forord
Forsvarsdepartementet ga meg i februar 2011 i oppdrag å undersøke oppfølgingen av
Operational Effectiveness and UN Resolution 1325 – Practices and Lessons from Afghanistan
(1325-studien). Den retter søkelyset mot hvordan genderperspektivet, slik det er nedfelt i FNs
Resolusjon 1325 om kvinner, fred og sikkerhet (SR 1325), har blitt iverksatt i utvalgte ISAF
Provincial Reconstruction Teams (PRT-er) i Afghanistan. Departementet vil vite hva som har
skjedd på norsk side etter at rapporten kom, og det ønsker også anbefalinger til eventuelle
tiltak. Studien er et ettårig prosjekt til sikkerhets- og forsvarpolitisk forskning.
Jeg er sosialantropolog, og har jobbet med genderspørsmål i Forsvaret. Jeg har sivil bakgrunn.
Forskningen har vært forankret ved Krigsskolen, noe som har muliggjort hyppig tilgang til
profesjonens fagfolk. Dette har utvidet mine kunnskaper, og gitt meg anledning til – på daglig
basis – å diskutere problemstillingene i studien med personer som har innsikt i saksområdet
som studien omhandler. For denne studien har Krigsskolen opprettet en særskilt
referansegruppe bestående av forskere samt militære og sivile eksperter. Jeg har med jevne
mellomrom hatt møter med denne gruppen, noe som underveis har gitt nyttig faglig
tilbakemelding på prosjektutviklingen. Det har også vært en fordel å kunne delta i
undervisningen på feltet gender og SR 1325 ved skolen.
Studiens ramme på ett år gir begrensede muligheter til å gå i dybden i et felt som er så lite
utforsket som temaet i denne rapporten. Bortsett fra 1325-studien foreligger det ikke
forskning fra før på området. Dermed har mye av arbeidet bestått i å lokalisere relevante
aktører og sammenhenger, og å begynne å samle empiri. Det norske militære engasjementet i
Afghanistan står foran en avvikling. Allikevel bør studien både kunne brukes som et
referansedokument, og være med å legge grunnen for videre forskning på hvordan Norge
ivaretar SR 1325 i sine internasjonale operasjoner andre steder i verden.
Jeg vil rette en takk til alle som har bidratt til denne studien. Birgith Andreassen, Lene
Bomann-Larsen, Fredrik Bull-Hansen, Bjørn Eidsvik, Gunnar Heløe, Lars Huse, Sophia
Ivarsson, Linda Johansson, Jan Erik Karlsen, Ola Kjørstad, Turid Lægereid, Petter Nesse,
Reidar Skaug og Heidi Sødergren har lest manus og kommet med konstruktive innspill. Også
Frank Brundtland Steder, Arne Gerrit Halvorsen, Synne Holan, Steinar Kristiansen, Thor
Lysenstøen, Elin Rørvik, Hanna Syse, Paal Hilde, Halvard Vike og Sidsel Aas har gitt viktige
bidrag underveis. Ved Krigsskolen har jeg hatt faglig nytte av diskusjoner med Ole Boe, Are
Eidhamar, Finn Ola Helleberg, Rønnaug Holmøy, Frode Igland, Hege Christine Jacobsen,
Svein-Tore Kristiansen, Arne Opperud, Merete Ruud, Carsten Rønfeldt, Ranie Tomter og
Knut Werner-Hagen. Takk også til andre kolleger for et hyggelig sosialt miljø. De som er
intervjuet, står oppført ved navn bak i rapporten. Takk også til kilder som ønsker å være
anonyme.
Naturligvis står jeg selv ansvarlig for teksten.
Anne Ellingsen, forsker, dr.polit.
4
Innholdsfortegnelse
Forord ......................................................................................................................................... 4 Sammendrag ............................................................................................................................... 6 Forkortelser og begreper ........................................................................................................ 7 1. INNLEDNING ....................................................................................................................... 8 Undersøkelse av genderperspektivet ...................................................................................... 8 Problemstilling ....................................................................................................................... 8 Bakgrunn for problemstillingen ............................................................................................. 9 Begrepsavklaring .................................................................................................................... 9 Avgrensning ......................................................................................................................... 10 Disposisjon for studien ......................................................................................................... 11 2. METODE OG ETIKK.......................................................................................................... 13 Etiske vurderinger, metodebeskrivelse og valg av intervjuobjekter .................................... 13 Studieturer og seminarer ...................................................................................................... 14 Dokumentstudier .................................................................................................................. 14 Forankring ved Krigsskolen ................................................................................................. 15 Begrensninger i metode ........................................................................................................ 15 3. BAKGRUNN ....................................................................................................................... 16 Operasjonen i Afghanistan ................................................................................................... 16 FNs Sikkerhetsråds Resolusjon 1325 ................................................................................... 17 Tilhørende resolusjoner i FN og oppfordringer fra NATO .................................................. 17 Nasjonale handlingsplaner ................................................................................................... 18 Nordic Defence Cooperation ................................................................................................ 18 Undervisning ........................................................................................................................ 19 1325-studien ......................................................................................................................... 19 Konklusjon ........................................................................................................................... 21 4. AMERIKANSKE OG SVENSKE ERFARINGER ............................................................. 22 Amerikanske kvinneteam ..................................................................................................... 22 Svenske erfaringer ................................................................................................................ 23 Konklusjon ........................................................................................................................... 25 5. DEN NORSKE PRT-EN I MEYMANEH ........................................................................... 27 Er sammenligning av de to PRT-ene rimelig? ..................................................................... 27 1325-studien som måleverktøy ............................................................................................ 28 Struktur for kapitlet .............................................................................................................. 29 Situasjonen i PRT-området, PRT-ens mandat og organisasjon ........................................... 29 Intern representasjon ............................................................................................................ 30 Ekstern representasjon.......................................................................................................... 30 Intern integrering .................................................................................................................. 39 Ekstern integrering ............................................................................................................... 41 Lederskap ............................................................................................................................. 43 Ekspertfunksjoner................................................................................................................. 43 Konklusjon ........................................................................................................................... 47 6. KONKLUSJONER OG ANBEFALINGER (policy recommendations) ............................. 49 Litteratur ................................................................................................................................... 54 Appendiks 1: Intervjuguide .................................................................................................. 57 Appendiks 2: FN resolusjon 1325 (2000) ............................................................................ 59 Appendiks 3: Liste over intervjuede .................................................................................... 61 Appendiks 4: Oversikt over PRT Meymanehs genderimplementering................................ 62 5
Sammendrag
Regjeringen Stoltenberg har ambisjoner om å realisere FNs Resolusjon 1325 om kvinner, fred
og sikkerhet (SR 1325) i større grad enn hittil i planlegging og gjennomføring av militære
operasjoner i Afghanistan. Studien viser at en positiv utvikling med relevante tiltak er
igangsatt. Ennå er imidlertid satsingen mye overlatt til hver enkelt PRT-sjef. Dette har
resultert i svært varierende praksis og grad av gjennomføring i de ulike PRT-ene. En strategi
for operasjonalisering er derfor påkrevet for at tiltakene skal gi den effekten som ønskes
oppnådd.
Rapporten følger opp 1325-studien fra 2009: Operational Effectiveness and UN Resolution
1325 – Practices and Lessons from Afghanistan (Olsson og Tejpar [red.] 2009), som
undersøker i hvilken grad utvalgte nasjoners ISAF Provincial Reconstruction Teams (PRT-er)
har implementert SR 1325. Norges og Sveriges PRT-er inngår i undersøkelsen.
Denne studien sammenligner anvendelsen av genderperspektivet i militære operasjoner som
er utført av norske og svenske PRT-er, med sideblikk til amerikanske erfaringer. (Innsatsen til
den sivile delen av PRT-en faller utenfor analysen.) Dette er supplert med en analyse av
interne prosesser i Forsvaret, nemlig føringer og rapporteringsrutiner, samt undervisning.
Studien er utført på oppdrag fra Forsvarsdepartementet og gjennomført ved Krigsskolen.
Sentrale aktører fra norske militære styrker utgjør kjerneintervjuobjektene i studien.
Datamaterialet omfatter også intervjuer med svenske og amerikanske militære kilder, samt
kilder med ståsted utenfor Forsvaret.
Summary
The Stoltenberg government intends to implement UN Resolution 1325 on women, peace and
security (SR 1325) to a greater extent than earlier in the planning and execution of military
operations in Afghanistan. The study shows that a positive process with relevant measures has
been initiated. As yet, however, much is left to each individual PRT commander. This has
resulted in widely varying practices and degree of implementation of the various PRT’s. A
strategy for implementation is therefore required, if the measures are to have the desired
effect.
The report follows up the 1325 study from 2009: Operational Effectiveness and UN
Resolution 1325 - Practices and Lessons from Afghanistan (Olsson and Tejpar [ed.] 2009),
which examines the extent to which selected nations ISAF Provincial Reconstruction Teams
(PRTs) have implemented SR 1325. Norway and Sweden’s PRTs are included in the analysis.
The study compares the application of a gender perspective in military operations carried out
by the Norwegian and Swedish units, with some reference to the American experience. (The
efforts of the civilian component of the PRTs are outside the scope of the analysis.) This is
supplemented by an analysis of internal processes in the military—namely, guidelines,
reporting procedures and teaching. The study was commissioned by the Ministry of Defence
and carried out at the Military Academy. Key players from the Norwegian armed forces
constitute the core interviewees in the study. The data also include interviews with Swedish
and U.S. military sources, as well as sources outside the military.
6
Forkortelser og begreper
ANA Afghan National Army, den afghanske nasjonalhæren
ANDS Afghan National Development Strategy
ANP Afghan National Police, det afghanske nasjonalpolitiet
ANSF Afghanistan National Security Forces, afghanske sikkerhetsstyrker
CIMIC Civil-military cooperation
COIN Counter-insurgency warfare, opprørsbekjempelse
COM ISAF øverstkommanderende for ISAF-styrkene
Deployering utreise til utenlandsoppdrag
FET Female Engagement Team, amerikansk konsept: team bestående av kvinner
FOH Forsvarets fellesoperative hovedkvarter på Reitan utenfor Bodø: styrer alle norske
militæroperasjoner
GA Gender Advisor, rådgir høyere sjef på strategisk nivå
GFA Gender Field Advisor, rådgir PRT-sjef/kontingentsjef/sambandssjef på operativt og
taktisk nivå
GFP Gender Focal Point: personer i staben som inngår i nettverk med spesiell opplæring fra
gender field advisor
GIRoA Government of the Islamic Republic of Afghanistan
HQ Headquarters
IED Improvised Explosive Device, hjemmelaget bombe, «veibombe» og lignende
IJC ISAF Joint Command, nivået under ISAF HQ
ISAF International Security Assistance Force, FNs NATO-ledede, multinasjonale
sikkerhetsstyrke i Afghanistan
Jirga en gruppe mennesker som danner et møte (afgh.)
Kadett krigsskoleelev
KLE Key Leader Engagement
MET Mixed Engagement Team, svensk konsept: team bestående av både menn og kvinner
MOT Military Observation Team (Norge) Mobile Observation Team (Sverige): motorisert
patrulje
NATO North Atlantic Treaty Organization, forsvarsallianse mellom 28 land i Europa og
Nord-Amerika
NCC Norsk kontingentstab, sjef for de norske styrkene i Afghanistan
NGO Non-Governmental Organization
RC(N) Regional Command North, koordinerer all sivil-militær virksomhet utført av de
militære elementene i PRT-ene i Afghanistans nordlige region
PRT Provincial Reconstruction Team. Sivil-militære grupper som er etablert i afghanske
provinser i den hensikt å bidra til gjenoppbygging der. Norge har ansvaret for PRT-en i
Meymaneh, Sverige har ansvaret for PRT-en i Mazar-e Sharif.
Shura møte (afgh.)
7
1. INNLEDNING
Undersøkelse av genderperspektivet
Utdelingen av Nobels Fredspris i 2011 til Ellen Johnson Sirelaf, Leymah Gbowee og
Kawakkol Karman ble en påminnelse for mange om betydningen av kvinners posisjon og
rolle i konflikter og fredsbygging. Nobelkomiteen viser blant annet til FN-resolusjon 1325 om
kvinner, fred og sikkerhet (heretter kalt SR 1325) i sin begrunnelse for tildelingen.
Oppfølgingen av SR 1325 skal ifølge norsk politikk være godt integrert i vår militære innsats
i Afghanistan.
1325-studien Operational Effectiveness and UN Resolution 1325 – Practices and Lessons
from Afghanistan (heretter kalt 1325-studien) fra 2009 undersøkte hvordan kjønnsperspektivet
er blitt omsatt i praksis i fem utvalgte ISAF-PRT-er i Afghanistan.1 Åtte eksperter fra Sverige,
Finland, Norge og Nederland gjennomførte denne undersøkelsen i 2008–2009. Undersøkelsen
identifiserer hvordan integreringen av et genderperspektiv på en rekke områder har gitt
nytteverdi. Forskerne analyserer hvorvidt og hvordan SR 1325 har blitt integrert i PRT-ene i
Afghanistan, og oppsummerer tre områder som er nødvendige for å integrere resolusjonen.
Disse er: anvendelsen av en altomfattende strategi for å integrere SR 1325, ansvarliggjøring
av lederskapet for gjennomføringen av målsettingen, og behov for ekspertkompetanse om
gender i felt. Den norske PRT-en i Meymaneh og den svenske PRT-en i Mazar-e Sharif var
blant enhetene forskerteamet undersøkte. De fant at Sverige scoret langt høyere enn Norge på
å oppfylle kriteriene man hadde satt i rapporten for implementering av et kjønnsperspektiv.2
Problemstilling
Studien er utført på oppdrag fra Forsvarsdepartementet med følgende problemstilling:
Hovedproblemstilling: Har det vært framgang i den norske PRT-ens implementering av
SR 1325 siden 1325-studien i 2009? I tilfelle på hvilken måte? Hvilke utfordringer
gjenstår?
Studien avdekker kort hvordan genderperspektivet tolkes og operasjonaliseres av norske
avdelinger som deltar i internasjonale operasjoner i Afghanistan. Den synliggjør også kort
hvordan et genderperspektiv kan skape effekter i militære operasjoner. For å vurdere
mulighetene for en vellykket etablering av et genderperspektiv i Norge gjennomføres en
sammenligning med Sverige. Studien diskuterer og vurderer hva svenskene har gjort som kan
tjene som «best practices». Dette suppleres med erfaringer fra U.S. Marine Corps. Også andre
sider ved implementeringen i Forsvarets organisasjon enn virksomheten i PRT-ene blir belyst.
Studien bidrar til doktrine- og kunnskapsutviklingen i Forsvaret, med mulig innflytelse også
på NATO, samt vurderer potensialet for et tettere norsk-svensk samarbeid på dette området i
rammen av NORDEFCO. Eksempler på etablerte utdanningsplaner, øvelser etc. på feltet
gender/SR 1325 som finner sted i Norge, inngår i studien.
1
Studien er levert av Totalförsvarets Forskningsinstitut. Den er redigert av Louise Olsson og Johan
Tejpar og har bidrag fra Birgith Andreassen, Joseph Hoenen, Synne Holan, Sophie Kesselaar, Bjørg Skotnes og
Johanna Valenius. En stabiliseringsstyrke (eller en PRT [Provincial Reconstruction Team]) består av militære
offiserer og diplomater samt rådgivere/spesialister på gjenoppbygging, med virksomhet lokalisert til Afghanistan
og Irak. Noen av PRT-gruppene i Afghanistan styres av individuelle europeiske NATO-medlemsland tilknyttet
ISAF. Andre styres av militære styrker fra USA, Australia eller New Zealand. «Fredsbevarende styrke» er et
annet begrep som er blitt brukt for å referere til en PRT eller en gruppe PRT-er. Som bestemt form entall av PRT
brukes i dag både PRT-en og PRT-et. I denne studien brukes formen PRT-en.
2
Olsson et al. 2009:116
8
Bakgrunn for problemstillingen
Det finnes atskillig litteratur på genderfeltet og om SR 1325.3 Bortsett fra 1325-studien
mangler det allikevel publisert forskning om hvordan genderperspektivet er implementert
innenfor norske og svenske avdelinger som deltar i internasjonale militære operasjoner.4
Nettopp en slik analyse står i fokus her. Oppdraget har vært å undersøke hvordan ulike aktører
(i første rekke militære deltakere) som kjenner feltet godt, beskriver situasjonen – og å få fram
deres tanker og refleksjoner både rundt dagens situasjon og veien framover. Denne
kunnskapen danner grunnlaget for studiens anbefalinger (policy recommendations).
SR 1325 har ført til handlingsplaner i flere land, blant dem Norge og Sverige.
Forsvarsdepartementene i Norge og Sverige har gitt lignende føringer når det gjelder
implementering av resolusjonen i sine væpnede styrker. 1325-studien har ved hjelp av noen
parametere vurdert hvor langt denne implementeringen har kommet i den norske og den
svenske PRT-en. Her kom altså svenskene best ut.
En god implementering av genderperspektivet i avdelinger som deltar i internasjonale
operasjoner, slik det framstår som vår forpliktelse som nasjon opp mot FN-resolusjonen,
innebærer:
1. overordnet policy på departementsnivå
2. genderstrategi for Forsvaret på ulike nivåer, inklusive tydelige forventninger fra
militære sjefer nedover i systemet
3. god implementering i organisasjonslinjen
4. god utdanning
5. god kunnskapsoverføring i organisasjonen
6. god implementering i PRT-ens tjenesterutine
Begrepsavklaring
De biologiske forskjellene på kvinner og menn er nedarvet genetisk, og har blitt til gjennom
menneskelig evolusjon og tilpasning. Samtidig har kvinner og menn også sosialt kjønn. Mens
biologisk kjønn er medfødt, er det sosiale kjønnet tillært. En person påvirkes både i tanker,
følelser og adferd på bakgrunn av sitt samfunnsskapte kjønn. Gjennom oppveksten
sosialiseres hver enkelt av oss inn i en eller flere kulturer. I alle kulturer inngår kjønnsrollene
som en viktig del av normer for hvordan det er rett og rimelig å oppføre seg som menneske.
Gender, som innbefatter den sosialt konstruerte siden ved kjønn, er en uløselig del av kultur,
og genderperspektivet må derfor ses som et aspekt i en bredere kulturforståelse.5
Begrepet genderperspektiv beskrives i Forsvarsdepartementets Prop. 1 S (2009–2010): «Med
genderperspektivet menes å forstå og ta høyde for at kvinner og menn i et konfliktområde
opplever og erfarer konflikten forskjellig.»
Et genderperspektiv skal gjennomsyre alle norske militære operasjoner, opplyses det på
Forsvarsdepartementets hjemmeside. Samme sted oppsummeres hva som menes med et slikt
perspektiv: «Kvinner og menn innehar ofte ulik informasjon og situasjonsforståelse, hvilket
3
Se Kari Fasting og Trond Svela Sand (red.) (2010).
To kadettoppgaver på bachelornivå ved Krigsskolen tar for seg denne tematikken på norsk side
(Grandgård Vedul 2010 og Jacobsen 2011). På svensk side har Emilie Persson (2011) levert en oppgave ved
Försvarshögskolan som tar for seg implementering av den svenske regjeringens handlingsplan for SR 1325 i
Mazar-e Sharif.
5
For variasjonens skyld benyttes også innimellom begrepet kjønnsperspektiv i denne studien.
4
9
krever at militære operasjoner må tilpasses disse realitetene. Det kan gjøres bl.a. gjennom mer
systematisk kontakt med grupper av begge kjønn, tilpassede daglige patruljer samt målrettede
tiltak.» Retter en oppmerksomheten mot hele lokalbefolkningen i et operasjonsområde, gir det
bedre situasjonsforståelse, aksept, styrkebeskyttelse, beskyttelse av menneskerettigheter og
samfunnsutvikling, slås det fast.6 Departementet understreker altså at det ligger en betydelig
operativ gevinst i denne tilnærmingen. Kvinner og menn har forskjellige prioriteringer og
ulike muligheter i en konflikt. Å ta ut potensialet i denne kunnskapen er å benytte seg av et
genderperspektiv.
Avgrensning
Ordet «gender» brukes ofte i forsvarssammenheng om kvinnerekruttering, med de ulike
aspektene dette innebærer, som praktiske forhold, kulturelle aspekter og motivasjon. Joshua S.
Goldstein (2001) har behandlet dette temaet inngående i sin bok «War and Gender». Det
finnes også flere ferske norske studier på området.7 Denne studien går kun i begrenset grad
inn på temaet kvinnerekruttering, eller sosiale relasjoner mellom kvinner og menn i felt. I
stedet fokuseres det på anvendelsen av et operativt genderperspektiv, noe som innebærer et
videre perspektiv.
Afghanistan er Norges hovedsatsingsland militært.8 Den hjemlige debatten om vårt
engasjement har særlig dreid seg om legitimitet, hensiktsmessighet og metoder.9 Spørsmål
som drøftes i offentligheten, er om nordmenn bør delta i utenlandsoperasjoner, og om hvilken
effekt ISAFs tilstedeværelse har på sikkerhetssituasjonen i Afghanistan. Norge følger NATOstrategien, som innebærer opptrening av afghanske militære og politi i forkant av de
utenlandske styrkenes tilbaketrekning fra landet. Profilerte forskere med Afghanistan som
spesialfelt frykter at denne strategien vil kunne medføre økt risiko for en blodig borgerkrig.10
Et annet spørsmål er hvordan det virker inn på situasjonen til afghanske kvinner å bli trukket
inn som aktører når ISAF-styrkene setter et genderperspektiv ut i livet. Dette er viktige
debatter, men spørsmål som ligger utenfor rammen av denne studien.
På et overordnet nivå er Forsvarets gendersatsing en del av den større planen for Norges
engasjement i Afghanistan. Strategien for implementering av SR 1325 inngår i Faryab-
6
http://www.regjeringen.no/nb/dep/fd/dok/regpubl/prop/2009-2010/prop-1-s20092010/40/2.html?id=580962 (lastet ned 25. januar 2012)
7
Se Vernø og Sveri (1990), Vernø (2012), Gustavsen (2011), Kristiansen et al. (2008), Skjelsbæk og
Tryggestad (2009), Lauritzen, Leirvik, Schanke og Ellingsen (2009), Steder, Hellum og Skutlaberg (2009),
Schjølset (2010) Kristiansen, Boe og Skjæret (2010).
8
Norges militære utenlandsinnsats er i dag i stor grad konsentrert om Afghanistan. Medregnet
Tysklandsbrigaden har Norge sendt i underkant av 120 000 menn og kvinner i utenlandstjeneste siden annen
verdenskrig. NATO-operasjonen mot Jugoslavia i 1996 var allikevel første gang norsk militært personell deltok i
offensiv strid siden 1945 (Nore 2007:19). I perioden 2001–2010 har det norske styrkebidraget utgjort 6938. Av
disse var 467 kvinner. (http://forsvaret.no/aktuelt/publisert/nyheter/documents/skadde%20i%20afghanistan.pdf).
9
Eksempler på nylig utgitte bøker med Afghanistan-problematikk og Norges rolle i fokus, er Barth
(2008), Rustad (2007) og Sømme Hammer (2010). Lyndal og Knudsen (red.)(2012) presenterer Afghanistaneksperter og informerte debattanters syn på strategien hittil, og utviklingen framover. Astrid Suhrke (2012) retter
et kritisk søkelys på det internasjonale engasjementet i Afghanistan. Emil Johansen (2011) har som første norske
offiser under fullt navn utgitt en beretning i bokform fra sin deltakelse i Afghanistan.
10
Helge Lurås, forsker ved NUPI, har fremmet dette synspunktet i TV2-dokumentaren Krigens pris.
Forskerne Arne Strand og Torunn Wimpelmann ved Christian Michelsens Institutt gir uttrykk for samme
bekymring. De to går inn for å overveie en FN-løsning. Forskerne viser til internasjonale studier som støtte for
dette synet, blant annet en fersk rapport fra Feinstein International Center (Fishstein og Wilder, 2012). (Intervju
med Arne Strand og Torunn Wimpelmann, januar 2012).
10
strategien.11 Ifølge Janne Haaland Matlary illustrerer dette dokumentet hvordan feltet preges
av mange planer og policies, mens det har få strategiske analyser.12 En vurdering av den
samlede norske Afghanistan-satsingen faller utenfor analysen.
Veien fra styringsdokumenter til praktisk gjennomføring innenfor de enkelte militære
avdelingene er kompleks. Mange aktører med ulik grad av makt og innflytelse er involvert.
Det har vært nødvendig å foreta en avgrensing med hensyn til hvilke spørsmål som skulle
besvares i denne sammenheng. Studien har kun til en viss grad fulgt veien fra
styringsdokumentene nedover i systemet og analysert prosessen for implementering internt i
Forsvaret. En PhD som er under utarbeidelse vil kunne kaste lys over dette området.13
Gender er naturligvis kun ett av aspektene ved PRT-ens virksomhet. Når det her gjøres
sammenligninger mellom norsk og svensk PRT, gjelder dette ikke avdelingenes totale innsats,
men kun dette aspektet – en avgrensning som følger av studiens problemstilling. Å vurdere
nasjonale og internasjonale NGO-ers rolle er et av de mange interessante aspektene som
ligger utenfor rammen av studien. Studien avgrenses til utvalgte PRT-er i Afghanistan.
Innsatsen til den sivile delen av PRT-en faller utenfor analysen.
Disposisjon for studien
I den følgende studien blir det i kapittel 2 redegjort for de arbeidsmetodene som har vært
benyttet. Det er vesentlig intervjuer, dokumentstudier, studieturer og deltakelse på seminarer,
supplert med TV- og radiodokumentarer. Kapitlet framholder også etiske føringer for
arbeidet.
Kapittel 3 gir bakgrunnen for dataene som presenteres senere i rapporten. Kapitlet beskriver
operasjonen i Afghanistan, presenterer internasjonale dokumenter og aktører i feltet, og
redegjør for de nasjonale handlingsplanene for iverksettingen av SR 1325 som skal styre
norsk og svensk deltakelse i internasjonale militære operasjoner. En gjennomgang av sentrale
læringsarenaer hvor det undervises i genderperspektivet i Forsvaret, inngår i kapitlet. Kapitlet
presenterer også 1325-studien denne studien følger opp.
Kapittel 4 tar for seg amerikanske og svenske erfaringer med operasjonalisering av
genderperspektivet. Det redegjør for den amerikanske erfaringen med kvinneteam (FET-team)
i Irak og Afghanistan, og oppsummerer svenske internasjonale og nasjonale erfaringer samt
status for implementering av SR 1325 i sikkerhetsoperasjoner.
Kapittel 5 presenterer den norske PRT-en i Meymaneh, og drøfter dens implementering av
SR 1325. Innledningsvis diskuteres innvendinger som er framkommet i intervjuene mot
studiens problemstilling og målemetode. Deretter beskrives situasjonen i PRT-området, dets
mandat og organisasjon. Resten av kapitlet presenterer synspunkter og erfaringer som er
framkommet gjennom intervjuer med PRT-sjefer, sjef plan/operasjoner, gender field advisors
og andre med kjennskap til de norske militære avdelingene. Funnene i datamaterialet er
systematisert tilsvarende måten det er gjort på i 1325-studien. Gjennom dette materialet trer et
11
Strategi for helhetlig norsk sivil og militær innsats i Faryab-provinsen i Afghanistan.
Utenriksdepartementet, Forsvarsdepartementet og Justisdepartementet, juni 2009
12
Janne Haaland Matlary, tale i Oslo Militære Samfund 10. oktober 2011
http://www.oslomilsamfund.no/oms_arkiv/2011/2011-10-10-Matlary.html (lastet ned 8. april 2012)
13
Lena Kvarvings doktorgradsprosjekt ser nærmere på faktorer som hemmer og fremmer implementering
av SR 1325 og kjønnsperspektivet i militære operasjoner.
11
bilde fram av hvordan det er handlet så langt, og hva som vil være behov og utfordringer
framover.
Kapittel 6 oppsummerer funnene og gir anbefalinger (policy recommendations).
12
2. METODE OG ETIKK
Etiske vurderinger, metodebeskrivelse og valg av intervjuobjekter
Studien er basert på bærende forskningsetiske prinsipper. Dette innebærer i første rekke
åpenhet overfor de intervjuede om hva studien innebærer, og at tillit ikke misbrukes. Militære
intervjuobjekter er kun navngitt når personen er kjent i offentligheten for sin rolle, og/eller har
ønsket at fullt navn brukes. Øvrige militære kilder kan identifiseres av Forsvaret og
Departementet ved at stilling og kontingent er oppgitt. (To kilder ønsker å være helt
anonyme.) Se for øvrig Hellum (2009:11) for en utfyllende beskrivelse av etiske retningslinjer
som også denne studien har fulgt.
Forsvaret ønsker å fokusere på og nyttiggjøre seg menneskelige ressurser. Det gjelder både i
egen organisasjon og i internasjonale operasjoner hvor man forholder seg til andre kulturer. I
denne sammenheng framstår en samfunnsvitenskapelig tilnærming med vekt på kvalitative
studier som hensiktsmessig.14 Ikke minst av denne grunn etterspør Forsvaret antropologer i
økende grad. En debatt om etikken rundt militær bruk av antropologisk kompetanse har pågått
i fagmiljøene i flere år, særlig i USA. I Norge er temaet i mindre grad debattert, grunnet det
lille antallet antropologer innen feltet militærsosiologi. (Se allikevel Hellum 2009:23–25.) Det
finnes desverre flere eksempler på misbruk av antropologisk metode og innsikt, både
historiske og samtidige. Allikevel er ikke problemstillingen vesensforskjellig fra yrkesetiske
utfordringer også innen andre virksomheter og organisasjoner. Den beste tilnærmingen til
dette spørsmålet er trolig å være bevisst den etiske dimensjonen, og å ha en kontinuerlig
debatt internt blant kolleger om temaet.
Studien har innhentet synspunkter på situasjonen i den norske PRT-en. Hensikten har vært å
beskrive hva som skjer i den daglige tjenesten innenfor det som omfattes av
genderperspektivet. Det har vært viktig å få tak i virkeligheten i Faryab, slik sentrale aktører
beskriver den. Hensikten har vært å få tak i tankemåtene, erfaringene og vurderingene til disse
aktørene, slik at departementet skal stå best mulig rustet til å iverksette tiltak framover.
Studien baserer seg på kvalitative intervjuer med personer som er eller har vært sentralt
plassert i feltet. Dokumentstudier er en annen kilde. Studien er basert på kjernelitteratur, som
offentlige dokumenter, interne retningslinjer og rapporteringer. Bøker, filmdokumentarer,
avisartikler og Internett-kilder supplerer datatilfanget. Videre har deltakelse på foredrag og i
undervisning, på seminarer og workshops bidratt til en helhetsforståelse av problemfeltet.
Med PRT-en som utgangspunkt er føringer fra høyere militære myndigheter i systemet
undersøkt. Det har medført innhenting av opplysninger fra ulike nivåer i Forsvaret, og i
International Security Assistance Force (ISAF)s kommandostruktur.
14
«Kvalitative metoder bygger på teorier om fortolkning (hermeneutikk) og menneskelig erfaring
(fenomenologi). Metodene omfatter ulike former for systematisk innsamling, bearbeiding og analyse av
materiale fra samtale, observasjon eller skriftlig tekst. Målet er å utforske meningsinnholdet i sosiale fenomener,
slik det oppleves for de involverte selv. Kvalitative forskningsmetoder kan brukes til systematisering av og gi
innsikt i menneskelige uttrykk, enten språklige ytringer (i skrift eller tale) eller handling (atferd). Språk og
handling har en meningsdimensjon som krever kvalifisert og refleksiv fortolkning for å utvikles til vitenskapelig
kunnskap. Kvantitative forskningsmetoder forholder seg til kvantifiserbare størrelser som systematiseres ved
hjelp av ulike former for statistisk metode. Tall og statistikk er imidlertid ikke selvforklarende, derfor inngår
fortolkning som et sentralt element også i kvantitativ forskning.»
http://www.etikkom.no/no/Forskningsetikk/Etiske-retningslinjer/Medisin-og-helse/Kvalitativ-forskning/1Kvalitative-og-kvantitative-forskningsmetoder--likheter-og-forskjeller/ (lastet ned 8. april 2012)
13
Studieturer og seminarer
Studieturer i Norge og Sverige inngår i studien. Forskeren har deltatt på gender field advisorkurs i Sverige, fagseminarer om forsvarsspørsmål generelt, seminarer om seksualisert vold og
gender, og et genderseminar ved Forsvarets operative hovedkvarter (det første i sitt slag ved
FOH hvor dette temaet sto i fokus).
Dokumentstudier
Forskeren har sikkerhetsklaring, noe som har gitt tilgang på gradert materiale. Rådet fra
intervjuobjekter er fulgt om ikke å gå inn i etterretningsrapporter, som de anser for i liten grad
å omhandle gender. I tillegg til andre dokumentstudier har særlig instruks for PRT-en og
gender advisorenes / gender field advisorenes15 briefer vært av interesse.
Intervjuer
En antropolog vil sjelden være ute etter kun å kartlegge formelle forhold og strukturer, men
vil søke å finne ut hvordan disse står i forhold til meningen folk gir dem. For å illustrere: Et
direktiv kan ha liten effekt dersom de som skal følge det, enten er motstandere eller ikke ser
relevansen. Hva mener de som skal utføre ordren virker fornuftig i deres hverdag? Kvalitative
intervjuer er en velegnet måte å få fram slike betraktninger på. Rapporten legger vekt på å få
fram intervjuobjektenes oppfatninger på en presis måte, derav bruk av fyldige sitater.
Studien er basert på 29 intervjuer. Sentrale aktører fra norske militære styrker utgjør
kjerneintervjuobjektene i studien. Datamaterialet omfatter også intervjuer med svenske og
amerikanske militære kilder, samt kilder med ståsted utenfor Forsvaret. Intervjuobjektene er
valgt ut med tanke på 1325-studiens understrekning av betydningen av ledelse. I prosjektets
utformingsfase ble to pensjonerte yrkesmilitære med mye internasjonal erfaring intervjuet. På
norsk side er det i løpet av ett år gjennomført 10 dybdeintervjuer med offiserer av begge
kjønn med tjeneste fra den norske PRT-en i Meymaneh. Intervjuene er gjennomført innen
rammen av ett år, frem til månedene før rapportene gikk i trykken. Offiserene som er
intervjuet har tjenestegjort i Afghanistan i tidsspennet fra 2007 til 2011. PRT-sjefer og gender
advisors / gender field advisors samt personell i andre sentrale posisjoner utgjør
kjerneintervjuobjektene i studien. Offiserene fra PRT-en er valgt ut slik at de dekker
funksjoner og spredning over et tidsspenn. (Av dem som er kontaktet, har det kun i ett tilfelle
ikke lyktes å få intervju.) For å få flere perspektiver på spørsmålene har forskeren også
snakket med personer som ikke har vært fast i PRT-en, men som er godt kjent med dens
virksomhet. Dette gjelder personer som har bekledd stillingen som gender advisor i ISAFs
hovedkvarter i Kabul, personell i Regional Command North (RC[N]), forfattere av 1325studien, forskere, en bistandsrådgiver og en journalist. Amerikanske offiserer med operativ
erfaring fra utenlandsoperasjoner i U.S. Marines’ regi er intervjuet. Av kapasitetshensyn er
holdninger blant personell under oberstsløytnantnivå ikke kartlagt. (Appendiks 3: liste over
intervjuede)
Ved intervjuene med PRT-personell er det brukt intervjuguide (se Appendiks 1). For å gjøre
funnene sammenlignbare med 1325-studien, er guiden utformet med utgangspunkt i den som
er brukt for operativt nivå der.16 I studiens intervjuguide er det lagt til noen spørsmål. Dette er
gjort i samråd med en av forfatterne av 1325-studien, samt tidligere gender advisors / gender
field advisors, som kom med innspill før intervjuene med PRT-personell ble gjennomført.
15
En gender advisor gir råd til høyere sjef på strategisk nivå. En gender field advisor rådgir PRTsjef/kontingentsjef/sambandssjef på operativt og taktisk nivå.
16
Intervjuguide for operativt nivå er gjengitt i Olsson et al. (2009:145–146)
14
Intervjuene med personer utenfor PRT-en har vært foretatt som individuelle samtaler med
ulike tema fra problemstillingen, avhengig av vedkommendes posisjon og
kompetanseområde. Datainnsamlingen har skjedd ved ansikt-til-ansikt-intervjuer,
telefonintervjuer og e-postutveksling. Det er noen ganger brukt opptaker, i andre tilfeller
notert underveis. Alle dataene er skrevet ut kort tid etter intervjuet. De som er intervjuet, har
fått oversendt en oppsummering av det som ønskes brukt i rapporten, slik at de har kunnet
komme med innspill. Der sitering har vært aktuelt, har de intervjuede godkjent sitatene.
Forankring ved Krigsskolen
Det har vært en fordel å kunne være ved en kjerneinstitusjon i det norske forsvaret parallelt
med utviklingen av studien. Krigsskolen ligger i Linderud leir i Oslo. Skolen er den eldste
institusjonen for høyere utdanning i Norge, og har siden 1750 utdannet ledere til Hæren og
Forsvaret. Krigsskolen er den største av Forsvarets tre krigsskoler (de andre to er
Sjøkrigsskolen og Luftkrigsskolen). For å kunne søke på Krigsskolen må kandidatene ha
befalsskole eller tilsvarende utdannelse. Flere av kadettene har allerede tjenestegjort i
Afghanistan. Mange står foran deployering til internasjonale operasjoner etter uteksaminering.
Krigsskolen er en av de viktigste utdanningsinstitusjonene i Forsvaret. Det kadettene lærer
der, innvirker i betydelig grad på hvordan tjenesten utføres både i Norge og i
utenlandsoperasjoner.
Begrensninger i metode
Faktaopplysninger om hva som skjer i og rundt PRT-en er bare delvis tilgjengelige. Dette
gjelder både for soldater og for utenforstående, for eksempel journalister og forskere.
Årsakene til dette er sikkerhetssituasjon, dårlige vilkår for uavhengig pressedekning, så vel
som andre faktorer. Studiens bruk av kilder med ulikt ståsted søker å kompensere for denne
begrensningen.
Rammen for studien har vært å gjennomføre arbeidet i Norden. Det har derfor ikke vært
aktuelt å besøke Afghanistan. En slik reise ville naturligvis ha kunnet gi en ekstra dimensjon,
især ville et besøk i PRT-en ha kunnet frambringe en del informasjon direkte. Studiens styrke
er at forskeren har hatt tilgang på sentrale aktører fra flere PRT-er over et lengre tidsrom, helt
opp til sist hjemvendte kontingent. For å få bedre begrep om hvordan PRT-en fungerer, og for
å skape seg et fyldigere bilde av virkeligheten i Faryab, har forskeren i tillegg til
informasjonen fra intervjuene fulgt TV- og radiodokumentarer. Det har også vært god hjelp i
å studere skriftlige beskrivelser av PRT-en, samt å benytte Internett-kilder.
Neste kapittel gir en oversikt over relevante resolusjoner, handlingsplaner, nasjonale og
internasjonale aktører på genderfeltet og SR 1325, og viser utfordringene i den norske PRT-en
på dette området, slik de framstår i 1325-studien.
15
3. BAKGRUNN
Operasjonen i Afghanistan
Engasjementet i Afghanistan er viktig i rammen av det utvidede sikkerhetspolitiske begrep. Vi
har militære styrker i landet, og Afghanistan er en av de største mottakerne av norsk bistand.
Utenriksdepartementets begrunnelse for Norges tilstedeværelse er å hindre framvekst av
internasjonal terrorisme, sikre fred og stabilitet, bidra til utvikling og lindre nød i landet.
Det er nødvendig å ta et tilbakeblikk til 2001 for å forstå at Norge prioriterer Afghanistan så
høyt, forklarer departementet på sin hjemmeside. Afghanistan var i 2001 det femte fattigste
landet i verden og hadde vært herjet av krig i flere tiår. Taliban hadde tatt styringen i
størstedelen av landet. Departementet konstaterer: «Hele verden ble sjokkert over daglige
brudd på grunnleggende menneskerettigheter, systematiske overgrep mot kvinner, utelukkelse
av jenter og kvinner fra utdanning og offisielt liv, offentlige henrettelser, forbud mot fjernsyn
og andre moderne kommunikasjonsmidler og gjennom ødeleggelser av historiske og religiøse
monumenter. Afghanistan hadde i denne perioden også blitt et fristed for terrororganisasjoner
– som Al Qaeda – som med Talibans velsignelse brukte landet som base for planleggingen av
terrorhandlinger i andre land. De største terrorangrepene fant sted 11. september 2001 mot
New York og Washington DC. Angrepene kostet nærmere 3000 mennesker livet. USA
iverksatte omfattende militære operasjoner i oktober 2001, og etter kort tid mistet Talibanregimet kontrollen.»17
NATO vedtok allerede dagen etter Al Qaedas angrep mot USA at terrorangrepene
11. september hadde utløst artikkel 5 i Atlanterhavspakten. Dette innebar at angrepet mot
USA ble ansett som et angrep på alle NATOs medlemsland. Alle medlemslandene, innbefattet
Norge, hadde plikt til å bistå USA i arbeidet med å gjenopprette fred og stabilitet i
Afghanistan. USAs operasjoner i Afghanistan ble kalt «Operation Enduring Freedom».
Handlingen ble begrunnet med retten til selvforsvar, som er hjemlet i FN-paktens artikkel 51.
Norge bidro til operasjonene med mineryddere, spesialsoldater, transportfly og F16-jagerfly.
Det ble tidlig i desember 2001 holdt en internasjonal konferanse i regi av FN i Bonn i
Tyskland om situasjonen i Afghanistan. Konferansen resulterte i en avtale som la grunnlag for
en midlertidig styring av Afghanistan. En midlertidig regjering ble valgt av et nasjonalt råd
(Loya Jirga) i Kabul vinteren 2002. Målet var å få på plass ny grunnlov, et folkevalgt
parlament og en ny regjering. Grunnloven ble vedtatt i 2004, og det ble gjennomført
presidentvalg samme år. Det første folkevalgte parlamentet i Afghanistans historie ble valgt
i 2005.
Etter Talibans fall oppsto det et maktvakuum. Etablering av sikkerhet og stabilitet var en av
de største utfordringene i denne situasjonen. Bonn-avtalen erkjente at det ville ta tid før nye
afghanske sikkerhetsstyrker og militære styrker ville være fullt etablerte og operative. Den
anmodet FNs sikkerhetsråd om en militærstyrke med FN-mandat. I 2001 fikk International
Security Assistance Force (ISAF) mandat av FNs Sikkerhetsråd til å intervenere for å etablere
sikkerhet og stabilitet i Afghanistan. Norge har bidratt med styrker siden NATO overtok
kommandoen for ISAF i desember 2002. ISAF er fortsatt under NATOs ledelse, men også
17
Kilde: Utenriksdepartementets hjemmeside:
http://www.regjeringen.no/nb/dep/ud/kampanjer/bistand_afghanistan/situasjonen.html?id=573476 (lastet ned
15. desember 2011)
16
land som ikke er medlemmer av NATO, bidrar med styrker, deriblant Sverige. På ISAFs
hjemmeside slås det fast at sikkerhet, gjenoppbygging og utvikling, samt governance (hjelp til
styring av landet) er oppgavene de har tatt på seg å utføre gjennom en rekke Provincial
Reconstruction Teams (PRT-er) spredt ut over Afghanistan. Det gjennomføres operasjoner for
å støtte The Government of the Islamic Republic of Afghanistan (GIRoA) med iverksettelsen
av den afghanske nasjonale utviklingsstrategien (ANDS), styrke the Afghan National Security
Forces (ANSF) og å legge til rette for governance og sosio-økonomisk utvikling. Hensikten er
å skape trygge omgivelser for befolkningen.18 I 2014 skal afghanerne ha overtatt ansvaret for
sikkerheten i eget land. Prosessen med overføring av ansvaret har startet. Dagens norske
militære nærvær skal bygges ned og være avsluttet innen den tid.19
FNs Sikkerhetsråds Resolusjon 1325
Både den norske og den svenske PRT-en skal forholde seg til SR 1325, som FN enstemmig
vedtok i 2000 (Appendix 2). Med dette vedtaket anerkjenner Sikkerhetsrådet for første gang i
FNs historie betydningen av kvinners deltakelse i konfliktløsing samt fredsbyggende og
fredsbevarende prosesser. Spesielt krever resolusjonen deltakelse av kvinner på alle
beslutningsnivåer, beskyttelse av kvinner og jenter fra seksualisert og kjønnsbasert vold,
forebygging av vold mot kvinner gjennom å fremme kvinners rettigheter, og integrering av
genderperspektivet i fredsbyggende og fredsopprettende operasjoner. Dette siste punktet er
fokus for studien. Genderperspektivet krever at man setter sikkerhet for kvinner i fokus,
uttrykt i «de tre P-ene»: Protection, Prevention, Participation.
SR 1325 står i tradisjonen fra Verdenserklæringen om menneskerettighetene, hvor individets
rettigheter står i sentrum. Sentralt i tankegangen som kommer til uttrykk her, er at individet,
ikke staten, religionen eller andre kollektiver, har krav på beskyttelse. Den historiske
bakgrunnen for at SR 1325 ble drevet fram, er utviklingen av krigføring i retning av at særlig
«private» aktører, men også i stor grad stater, gjør sivilbefolkning til målet for væpnede
aksjoner. Også den økte tendensen til borgerkrig har gjort sivilbefolkningen særlig utsatt
(FFOD 2007:42). Det er kvinner og barn som utgjør størstedelen av sivilbefolkningen. I en
rekke kriger brukes vold rettet mot kvinner strategisk. Aktivister og NGO-er med førstehånds
kunnskap om utviklingen har vært pådrivere i å få satt problemet på dagsordenen, og å gjøre
stater forpliktet til å ivareta kvinner og barns behov for beskyttelse i krig og i en postkonfliktsituasjon på en bedre måte.
Tilhørende resolusjoner i FN og oppfordringer fra NATO
På internasjonalt nivå har FN utstedt en rekke resolusjoner som behandler kjønn og konflikt
(UN Security Council 2000, 2008, 2009a, 2009b og 1960).20 Samlet omtales disse gjerne som
18
http://www.isaf.nato.int/mission.html (lastet ned 10. mars 2012)
Se Utenriksdepartementets hjemmeside:
http://www.regjeringen.no/nb/dep/ud/kampanjer/bistand_afghanistan/situasjonen.html?id=573476 (lastet ned
15. desember 2011)
20
UN Security Council (2000) UN Security Council Resolution 1325 on Women, Peace and Security.
Tilgjengelig på: http://www.un.org/events/res_1325e.pdf. UN Security Council (2008) UN Security Council
Resolution 1820 Demanding Immediate and Complete Halt to Acts of Sexual Violence Against Civilians in
Conflict Zones. Tilgjengelig på: http://www.state.gov/documents/organization/106577.pdf. UN Security Council
(2009a) UN Resolution 1888 on Mandating Peacekeeping Missions to Protect Women, Girls from Sexual
Violence in Armed Conflict. Tilgjengelig på:
http://www2.ohchr.org/english/bodies/chr/special/docs/17thsession/SC_res1888_2009.pdf. UN Security Council
(2009b) UN Security Council Resolution 1889 on Women and Girls in Post-Conflict Situations. Tilgjengelig på:
http://womenpeacesecurity.org/media/pdf-scr1889.pdf. Resolusjon 1960:
http://www.fokuskvinner.no/no/Tema/Kvinner-og-vapnet-konflikt/Hvorfor-er-det-behov-for-resolusjon1325/Resolusjon-1960/
19
17
«Resolusjon 1325 og tilhørende resolusjoner». Resolusjon 1820 og 1888 fokuserer på
forebyggelse av og beskyttelse mot seksuell vold mot kvinner og barn i militær konflikt. I
Resolusjon 1960 uttrykker Sikkerhetsrådet bekymring for den manglende framgangen når det
gjelder å motarbeide seksualisert vold under væpnet konflikt, spesielt mot kvinner og barn.
Resolusjonen framhever at det er nødvending å få slutt på straffefrihet for overgripere under
krig og konflikt, og at det er staters ansvar å sørge for at respekt for internasjonal humanitær
rett og menneskerettigheter blir overholdt. Resolusjon 1889 fokuserer på økt oppmerksomhet
om implementeringen av SR 1325, og særlig på nødvendigheten av å sikre «Gender
mainstreaming» i alle post-konflikt fredsbyggings- og gjenreisingsprosesser og -sektorer. En
NATO-rapport om Gender mainstreaming beskriver kvinner og menn som utstyrt med ulike
ferdigheter og forutsetninger, og fastslår at begge kjønns bidrag er nødvendige for
gjennomføring av alliansens internasjonale operasjoner.21 NATO oppfordrer sine
medlemsland til å implementere et genderperspektiv på alle nivåer i sine organisasjoner.
Medlemslandene bes også om å skape større kjønnsbalanse.
For medlemslandene er oppfordringene fra FN og NATO imidlertid ikke forpliktende.
Følgelig er det stor variasjon i måten medlemslandene har forholdt seg til disse spørsmålene
på. Tilbakemeldinger fra internasjonale konferanser uttrykker at det stilles spesielle
forventninger til Norge i denne sammenheng. Bakgrunnen for dette er vårt på mange måter
likestilte samfunn, og det forhold at Norge har spilt en sentral rolle i å sette SR 1325 på
dagsordenen i NATO.22
Nasjonale handlingsplaner
Norge og Sverige var blant de første landene som implementerte en nasjonal handlingsplan
for å sette SR 1325 ut i livet. Begge land vedtok en handlingsplan i 2006 og har siden kommet
med oppfølgende strategiplaner.23 Den strategiske planen for Norges oppfølging av
handlingsplanen kom i 2011. Strategisk plan 2011–2013 om kvinner, fred og sikkerhet
konkretiserer fokusområdene det skal jobbes med innenfor perioden. Internasjonale
operasjoner, herunder Norges innsats i Afghanistan, er et prioritert område i den strategiske
planen. På Forsvarsdepartementets hjemmeside slås det fast at Norge, i tråd med regjeringens
strategi for helhetlig militær og sivil innsats i Faryab-provinsen i Afghanistan, vil styrke
arbeidet med å implementere SR 1325. I tillegg framholdes det at målsettingen om å
innarbeide genderperspektivet i Forsvarets virksomhet og i alle militære operasjoner, ligger
fast. Det konkluderes med at dette i første omgang gjelder planleggingen, gjennomføringen og
evalueringen av norske operasjoner i Afghanistan.24
Nordic Defence Cooperation
Rapporter som undersøker ulik praksis i våre land på det militære området, har relevans for
Nordic Defence Cooperation (NORDEFCO).25 Et av områdene innen NORDEFCO er gender
21
CWINF Report (2007:12): CWINF Guidance for NATO Gender Mainstreaming. Committee on Women
in the NATO Forces (CWINF). [http://www.nato.int/issues/women_nato/cwinf_guidance.pdf]
22
Utenriksdepartementet: Strategisk plan 2011–2013: Fremdriftsrapport 2011
23
For Norges handlingsplan, se Regjeringens handlingsplan for gjennomføring av FNs Sikkerhetsråds
resolusjon 1325 (2000) om kvinner, fred og sikkerhet (2006). Den 25. jan 2011 kom regjeringens oppfølging av
handlingsplanen: Strategisk plan 2011–2013 Kvinner, fred og sikkerhet. Sveriges handlingsplan for 2009–2012:
http://www.regeringen.se/content/1/c4/32/53/b6b8d7a0.pdf. Per 1. mai 2010 hadde sytten land etablert nasjonale
handlingsplaner for SR 1325. Disse landene er: Australia, Belgia, Chile, Danmark, Elfenbenskysten, England,
Filippinene, Finland, Island, Liberia, Nederland, Norge, Portugal, Spania, Sveits, Sverige og Uganda.
24
http://www.regjeringen.no/nb/dep/fd/dok/regpubl/prop/2009-2010/prop-1-s20092010/40/2.html?id=580962 (lastet ned 7. februar 2012)
25
http://www.nordefco.org/ (lastet ned 8. april 2012)
18
og SR 1325. Blant annet utvikler NORDEFCO det nordiske gendersenteret ved SWEDINT,
hvor Norge bidrar.26 NATO, EU, FN og OSCE ønsker samarbeide og dokumentasjon på
lessons learned og best practices med hensyn til hvordan man implementerer gender i
sikkerhetsoperasjoner. Senteret samler slike erfaringer fra operasjoner og støtter den nasjonale
implementeringen i de enkelte land. Studien representerer en type forskning som vil kunne
legge grunnlaget for mer effektiv samordning og tilnærming i de nordiske land. Dette vil være
en styrke for en effektiv og helhetlig implementering av SR 1325 internasjonalt.27
Undervisning
Det er ikke noe nytt at det undervises i kulturkunnskap i Forsvaret. Det nye er at gender og SR
1325 vies spesiell oppmerksomhet i dagens militære undervisning. Temaet har kommet inn
ved flere av Forsvarets avdelinger. Her presenteres noen sentrale arenaer hvor det drives slik
undervisning:
I januar 2010 ble det opprettet en kompetansegruppe for gender ved Forsvarets høgskole.
Genderprosjektet er finansiert av Forsvarsdepartementet og hadde i første omgang en ramme
på to år. Hensikten er å skape fortgang i prosessen med å implementere et genderperspektiv i
alle Forsvarets operasjoner, samt å øke kompetansen i organisasjonen. Prosjektet har blant
annet arrangert to konferanser med deltakere og innledere fra internasjonale forskningsmiljøer
samt fra norske og internasjonale militære styrker. Temaene har vært genderperspektivets
merverdi i militære operasjoner, SR 1325 og seksualisert vold.28 Prosjektgruppa har også
drevet undervisning, blant annet i form av en workshop for egen organisasjon.
Genderseksjonen driver en omfattende virksomhet. For en fyldigere presentasjon, se dens
årsrapport fra 2010.29
Krigsskolen har siden 2009/2010 undervist i gender. Her inngår temaet som en del av
lederutdanningen, og det skrives bachelor-besvarelser om gender og SR 1325. Undervisning i
emnet kom inn i studiehåndbøker fra perioden 2009/2010.30 To av Forsvarets øvelser
inneholder nå et kjønnsperspektiv.31 Systematisk coaching av ledere er foreløpig ikke
gjennomført.32
1325-studien
Da den norske PRT-en ble undersøkt av teamet bak 1325-studien, scoret Sverige høyere enn
Norge på en rekke parametre som PRT-ene blir målt på. Noen likheter finnes riktig nok
mellom de to landene på målingstidspunktet:
•
•
•
Begge har nasjonale handlingsplaner.
De viser bevissthet om hvordan lokale kvinner og menns situasjon er forskjellig.
Landene er like i at ingen har kvinnelig personell i sitt høyeste PRT-lederskap.
Allikevel er forskjellene påfallende:
26
Intervju med major Linda Johansson ved Centre for Gender in Military Operations, januar 2012
28
Konferansen om seksualisert vold var den første av sitt slag i verden, i følge tidligere forsvarsminister
Grete Faremo (åpningstale, Gamle Logen, 17. juni 2011)
29
Genderprosjektet ved Forsvarets høgskole, årsrapport 2010
30
Informasjon fra Rønnaug Holmøy, høyskolelektor ved Seksjon for Lederskap ved Krigsskolen
31
32
Intervju med Birgith Andreassen, Genderseksjonen ved Forsvarets Høgskole, februar 2012
27
19
•
Det svenske PRT-personellet innehar kunnskap om SR 1325.
•
Personellet bruker resolusjonen strategisk for å håndtere forskjeller i situasjonen for
lokale menn og kvinner.
•
PRT-en har gender advisor, gender focal point-nettverk,33 og regelmessig kontakt med
kvinneorganisasjoner.
Norge har ingen score på noen av disse punktene. Svenskenes tilnærming med hensyn til
troppebeskyttelse er bred:
•
De bruker resolusjonen til liaison, etterretning, samt mandat-tolkning og utførelse.
Den norske PRT-en bruker den kun til økt troppebeskyttelse.34
Underveis i arbeidet med denne studien har noen av intervjuobjektene kommet med
innvendinger mot 1325-studien. Dette vil bli drøftet i kapittel 5.
For budsjettåret 2010 la Forsvarsdepartementet vekt på genderperspektivet i sin
Proposisjon 1 S til Stortinget (Prop. 1 S 2009–2010:95). Departementets anbefalinger hadde
sin bakgrunn i dokumentasjonen som var framskaffet gjennom 1325-studien.
Tidligere forsvarsminister Grete Faremo har i flere sammenhenger framhevet betydningen av
å implementere SR 1325. I forbindelse med et møte med sentrale aktører på feltet kvinner,
fred og sikkerhet i oktober 2010 uttalte ministeren: «Det er sikkert noen, inkludert meg selv,
som spør om vi er der vi burde være. Svaret på det er nei. Vi burde være kommet lenger.»35
Dette kom som en oppfølger til en tale ministeren holdt på Kvinnekonferansen i mai 2010,
hvor hun blant annet sa: «Jeg er bekymret for at oppfølgingen av FN-resolusjon 1325 om
kvinner, fred og sikkerhet fortsatt er mye ord og lite handling – på tross av regjeringens
handlingsplan. Den videre oppfølging av resolusjonen har derfor høy prioritet hos meg.»
Vektleggingen av genderperspektivet følges opp av nåværende forsvarsminister Espen Barth
Eide. Ministeren redegjorde i forbindelse med sitt nyttårsforedrag i Oslo Militære Samfund
2012 for genderperspektivets relevans i sikkerhetsoperasjoner. Her oppsummerte han at
33
For å øke bevisstheten om SR 1325 i PRT-en og å utføre arbeid med relaterte temaer anbefaler 1325studien etableringen av et nettverk av gender focal points. Personene som velges ut til å inngå i dette nettverket,
mottar spesiell opplæring fra gender field advisoren.
34
Det er også målt prosentvis kvinnelig personell i PRT-en. Her har Sverige 10 prosent, Norge 7 prosent.
Forskergruppa som undersøkte den norske PRT-en, fant at kunnskapsnivået om 1325 var svært lavt: «None of
those interviewed within the PRT, whether civilian or military, were familar with the contents of Resolution
1325, and none reported having received training on the subject neither before they were deployed nor while
working in the area of responsibility.» (Olsson 2009:91). Også praksisen bar preg av et lavt bevissthetsnivå rundt
resolusjonen. Forskergruppa som undersøkte den svenske PRT-en, fant at: «Regarding Resolution 1325, the
strongest focus has been on training, installing expert functions and institutionalizing a systematic approach.»
(Ibid. 2009:112). «In the pre-deployment training, all PRT personell had taken part in mandatory sessions on
Resolution 1325. A Gender Field Adviser has been installed in the Command Group with the role of supporting
the Commander and implementing or supporting projects related to women’s security. In order to increase
awareness of Resolution 1325 across the PRT organization and to carry out the work on related issues, a network
of Gender Focal Points has been set up. The persons selected to this network receive special training by the
Gender Field Adviser. The Gender Field Adviser provides input on planning and the development of tactical
procedures. Reporting and evaluation does not contain considerations to 1325.» (Ibid. 2009:112,113).
35
http://www.regjeringen.no/nb/dep/fd/aktuelt/nyheter/2010/vi-maa-videre.html?id=621466 (lastet ned 8.
april 2012)
20
genderperspektivet er noe som handler om hele befolkningen, både i områdene våre styrker
opererer i, og i Norge. «Noen ganger», påpekte han, «trengs det kvinner til å løse spesifikke
oppgaver, ikke minst overfor lokale kvinner i Afghanistan. Allikevel», understreket
ministeren, «er menns engasjement i arbeidet avgjørende. Dette er en sak for Forsvaret, ikke
for kvinner i Forsvaret». Ministeren oppsummerte at det er gjort framskritt på viktige områder
med hensyn til implementeringen av SR 1325, men at arbeidet i stor grad handler om å snu
gammel tankegang og vane, og at det derfor er nødvendig å holde trykket oppe, og å
synliggjøre det positive som gjøres.36
FOH holdt et seminar om gender i oktober 2011. På seminaret innledet tidligere NCC, nå sjef
for operasjonsstaben ved FOH, generalmajor Rune Jakobsen. Han refererte til gode erfaringer
fra U.S. Marines. Han hevdet også at vi har mye å lære av svenskene på dette området. «Rune
Solberg har påpekt at dette har vært et forsømt område hos oss», sa Jakobsen. «Etter FSJs
iverksettingsordre i 2007, ble denne operasjonalisert gjennom grenvise ordre, men siden ikke
fulgt opp så godt som vi burde ha gjort. For eksempel var den første gender advisor i
100 prosent stilling først på plass i PRT Meymaneh i 2010. Vi kom sent i gang, men har nå
tatt skikkelig tak. Genderperspektivet er viktig fordi det er operativt sett riktig, ikke
nødvendigvis fordi det er ‘beordret’. Når våre soldater og sjefer forstår dette, vil omsettingen
komme av seg selv.»37
Konklusjon
Iverksettelse av genderperspektivet i Norges militære engasjement i Afghanistan har altså
lenge hatt politisk tyngde, mens Forsvaret inntil nylig i liten grad har prioritert denne
oppgaven. Internasjonalt stilles det forventninger til Norge om å yte på dette feltet. Neste
kapittel vil presentere erfaringer fra amerikansk og svensk hold. Resten av rapporten tar for
seg den norske PRT-en i Meymaneh og dens operasjonalisering av genderperspektivet.
36
37
Oslo Militære Samfund, 9. januar 2012
Sitatet er klarert med Rune Jacobsen for bruk i denne studien.
21
4. AMERIKANSKE OG SVENSKE ERFARINGER
Amerikanske kvinneteam
Internasjonal erfaring viser at kjønnsperspektivet kan fungere positivt i militære operasjoner.
Amerikanerne har tatt i bruk rene kvinneteam i operasjoner i Irak og Afghanistan. Disse
teamene (i Irak kalt lionesses og i Afghanistan kalt female engagement teams [FET]), har
ifølge flere uavhengige kilder bidratt sterkt til troppebeskyttelsen og gjort operasjonene mer
effektive. Teamene skapte en kontakt mellom styrkene og afghanske kvinner som ikke ville
vært mulig dersom de bare hadde bestått av menn. Kvinneteamene ga tilgang på informasjon
og skapte tillit hos befolkningen (Pottinger og Shaffer 2009, Kvarving 2010). Det er
interessant å registrere at U.S. Marine Corps har gjennomført disse tiltakene uten påtrykk
ovenfra. Tiltakene er sprunget ut av soldatenes egne opplevelser av hva som skal til for å løse
oppdrag på bakken, og i mindre grad av ønsket om å være politisk korrekt. I Norge synes
skeptikerne til en økt satsing å tro at det er overordnet politisk trykk som er årsaken til den
økte satsingen på kjønnsperspektivet.
Major Anita Carroll har spesielt god innsikt i hvordan U.S. Marines forholder seg til gender.
Carroll var fram til sommeren 2011 utvekslingsoffiser fra U.S. Marine Corps til Norge. Hun
har undervist norske styrker, blant annet gjennom kursing ved skolene, og gjennom opplæring
av PRT-er på temaet genderperspektivet i praksis. Carroll har understreket at
studentene/soldatene bør få en bred kulturforståelse, hvor gender er en del, og at dette må inn
i prosessene for planlegging. Hun hevder også at undervisning i gender bør legge mindre vekt
på teori enn på praksis.38
Fram til FHSs konferanse om Gender i militære operasjoner i 2010 hadde den norske PRT-en
manglet et team som kunne forholde seg til afghanske kvinner.39 Anita Carroll satt i panelet
på konferansen. Hennes hovedbudskap var at FET-teamene har bidratt til etterretning,
sikkerhet, kulturell kunnskap, informasjonsspredning og rapportering. Carroll hevdet at lokale
menn ofte opplever militære kvinner som mindre truende enn mannlige militære. Dette gir
militærkvinnene en mulighet til å være diplomater. Carroll ga uttrykk for at kvinnelige
marines ble forstått som ‘det tredje kjønn’ av pashtunske menn, fordi kvinnene framsto som
grenseoverskridende i den grad at det var vanskelig for mennene å kategorisere dem som
kvinner. U.S. «Marines har en pragmatisk holdning til gender», påpekte Carroll. «De opererer
ikke med en egen strategi knyttet til gender, og snakker ikke om 1325.» Carroll promoterte
bruk av FET-teams fordi det gir nytteverdi.
Påtroppende PRT-sjef oberstløytnant40 Rune Solberg var til stede på konferansen. Han stilte
spørsmål til Carroll fra salen, og de to gjorde avtale om opplæring av PRT-en som skulle ut.
Erfaringene fra U.S. Marines var ifølge Solberg viktig for etableringen av et FET-team i den
norske kontingenten.41
38
Intervju med Anita Carroll, mars 2011. Det kan være noe å hente på dette feltet i en publikasjon fra U.S.
Marine Corps som tar for seg kulturelle aspekters betydning for en organisasjons operasjonalitet (Salmoni, Barak
A. og Paula Holmes-Eber, 2008).
39
Konferansen ble avholdt på Akershus festning 13. januar 2010.
40
Rune Solberg var oberstløytnant før deployering til Afghanistan, oberst i Afghanistan, og oberstløytnant
da han kom hjem. Han fikk opprykk til oberst (fast grad) i januar 2012.
41
Intervju med Rune Solberg, september 2011
22
Svenske erfaringer
I tillegg til Norge er det kun Sverige som har implementert SR 1325 i sine nasjonale militære
opplæringsprogrammer på en systematisk måte.42 Dette gjør de to landene sammenlignbare.
Når Sverige er valgt som sammenligningsland i denne studien, er det også fordi landet ifølge
en fersk vurdering fra NATO ligger i teten både nasjonalt og internasjonalt på genderfeltet.
Nasjonalt har Sverige virkeliggjort SR 1325 i utdannelse og opplæringsprogram for sine
militære styrker. Dessuten har svenskene tatt grep for å fremme utviklingen på et
internasjonalt nivå.43 EU-landet Sverige er utenfor NATO, men både Norge og Sverige
opererer i PRT-er nord i Afghanistan. Både den norske og den svenske PRT-en i Mazar-e
Sharif (Balkh-provinsen) sorterer under Regional Command North. Den svenske PRT-en har
ansvar for fire provinser. For en beskrivelse av den svenske PRT-en, se 1325-studien
(2009:98–114).
Sverige har satset på gender i militære operasjoner gjennom flere år. Det svenske forsvaret har
flere heltidsansatte gender field advisors. Disse rådgiverne har blant annet veiledet ledelsen og
de militære styrkene som har vært ute på oppdrag blant lokalbefolkningen. De har instruert i
hvordan og hvorfor styrkene skal komme i kontakt med den kvinnelige befolkningen, og har
selv deltatt på patruljer. Svenskene rapporterer at kvinnelige soldater i teamet har bidratt til at
styrkene har fått innpass i miljøer der de ellers ikke ville vært velkomne. Kjernen i dette er at i
møte med de fleste kulturer har kvinner en langt bedre mulighet enn menn til å skape den
dialogen som er nødvendig for både å informere og hente inn informasjon. De svenske
erfaringene med kvinnelige soldater synes i hovedsak å ha blitt samlet fra den EU-ledede
operasjonen i Kongo, Chad og Afghanistan.44
Gender Field Advisor-kurset som arrangeres ved Den svenska försvarsmaktens SWEDINT
utenfor Stockholm, er det sentrale internasjonale opplæringsstedet for genderfeltet i
militæroperasjoner. I januar 2012 åpnet SWEDINT et internasjonalt senter kalt Nordic Centre
for Gender in Military Operations (NCGM).45
Som tidligere nevnt foreligger det ikke publisert forskning på temaet implementering av SR
1325 på norsk og svensk side etter 2009. Bildet som tegnes i studien, må derfor i stor grad
basere seg på vurderinger gjort av sentrale personer i feltet, og på NATO-kilder.46 Ifølge
major47 Linda Johansson, avdelingsleder ved NCGM, scorer svenskene høyt på alle punktene
for god implementering av genderperspektivet nevnt i problemstillingen. Johansson kjenner
både den norske og den svenske PRT-en godt gjennom sin rolle som først gender field advisor
i den svenske PRT-en og deretter gender advisor ved RC(N) ISAF. Johansson beskriver
situasjonen for Sverige slik:
42
Brev fra viseadmiral GBR N, Chief of Staff R G Cooling/NATO, til Director, International Military
Staff 12. februar 2010: «Implementation of UNSCR 1325 on Women, Peace and Security»
http://www.forsvarsmakten.se/sv/Om-Forsvarsmakten/Verksamhet/Internationellt_arbete/Genderforce/ (lastet
ned 8. april 2012)
43
Ibid
44
Erfaringene fra Sveriges bidrag til disse operasjonene peker i retning av at et fokus på kvinners rolle i
konflikter gir styrket operasjonell effektivitet (Schjølset 2010).
45
Norge bidrar til sentert gjennom forskningssamarbeidsprogrammet NORDEFCO.
46
Sverige kommer altså godt ut i en slik vurdering i for eksempel Brev fra viseadmiral GBR N, Chief of
Staff R G Cooling/NATO, referert til ovenfor.
47
Johansson har siden 2010 vært major. Som gender field advisor hadde hun kapteins grad.
23
Nasjonale handlingsplaner er på plass, og arbeidet med målbare gender-indikatorer er i gang.
Sverige har gender i sin militærdoktrine.48 Hva gjelder implementering i organisasjonen, så
har Sverige en gender advisor plassert i innsatsstaben ved høykvarteret. Svenskene hadde
fram til 2007 samme praksis som Norge, hvor gender advisoren satt i personalstaben, men de
forlot den for nåværende løsning. Man fant at det var gunstig at gender advisoren samarbeidet
nært med innsatssjefen, og flyttet genderinnsatsen fra personalstaben til innsatsstaben, slik at
vedkommende nå sorterer direkte under innsatssjef general Lindström. Dette har stor
betydning for at genderperspektivet skal integreres i operasjonene. Det har også betydning for
hvilken påvirkningsmulighet gender advisoren har.
En utfordring i forsvarssammenheng, hvor det er en stadig rullering av personell, er å sikre
kunnskapsoverføring i organisasjonen. Den svenske försvarsmakten løser dette ved at de
siden 2007 har hatt samme gender advisor plassert hos innsatssjefen. Dette kommer i tillegg
til databasene, hvor blant annet gender advisorenes erfaringsrapporter blir lagret.
Charlotte Isaksson, som innehar stillingen som gender advisor, uttrykte imidlertid på FHSkonferansen i 2010 at det ikke var bare enkelt å inneha denne rollen. «‘Systemet’ stiller
spørsmål ved viktigheten av genderfokus, og gender advisoren må ofte selv legitimere sin
rolle overfor overordnede», sa hun. Hun fortalte at det ofte kunne være vanskelig å få
anerkjennelse for advisor-rollen, også med hensyn til eget prosjekt, fordi aktørene man
henvendte seg til, i liten grad anerkjente genderperspektivet. «Disse utfordringene
understreker betydningen av et genderfokus», sa Isaksson.
I PRT-en bruker Sverige blandede MOT-team, kalt MET (Mixed Engagement)-team.
Teamene gjennomgår tre måneders trening før avreise, og gjennomfører en utstrakt
virksomhet. Utviklingen i den svenske PRT-en har utviklet seg i takt med at dens oppgaver
har blitt endret. PRT-en har fortsatt utdannede gender field advisorer i full stilling, noe den
har hatt siden 2007. PRT-en har to mannlige gender field advisors. Dette har ifølge Johansson
fungert bra. Johansson sier det viktige er at gender field advisoren har fått oppgaver direkte
fra gender advisoren hos innsatssjefen. Slik har det vært en kontinuitet og krav til hva man
skal gjøre, og mulighet for å støtte gender field advisoren med hensyn til hvilke oppgaver man
skal arbeide med. Dette gjelder ikke minst hjelp til prioriteringer. I starten hadde PRT-en en
del kontakt med afghanske kvinneorganisasjoner. Nå har man gått over til å legge mer vekt på
utdanning og trening av afghanske sikkerhetsstyrker, med spesielt fokus på kvinner innen
disse styrkene. PRT-en har gender focal points,49 noe Johansson også anser som viktig.
En av hovedkonklusjonene i 1325-studien er at lederskapet har avgjørende betydning for et
godt resultat. På tilsvarende vis anser Johansson det som nødvendig at det stilles krav fra den
overordnede militære ledelsen: «Dette gir en stabil utvikling. Sjef PRT trenger å få støtte i
sine prioriteringer.»
I Sverige har man i lengre tid drevet med systematisk coaching av ledere. Försvarsmakten
startet også for en tid siden et fast opplegg med tre timers obligatorisk undervisning i gender
og SR 1325 for alle som skal ut. Undervisningen gis i dag av offiserer. Johansson sier det
48
Her heter det bl.a.: «Gender, inklusive FN:s säkerhetsrådsresolutioner 1325 och 1820, är såväl ett mål
som ett medel och för militär verksamhet syfter det till at öka den totala effekten.» (Försvarsmaktens
militærstrategiske doktrine (2011:89)
49
Et slikt nettverk består av regulært personell som mottar spesialisttrening på SR 1325. 1325-studien
anbefaler at det etableres Gender Focal Point-nettverk.
24
fortsatt er en stor og utfordrende oppgave å utdanne alt personell som reiser ut. Johansson
forteller om dette:50
«Det er ordinære offiserer som står for utdannelsen. Og det tror jeg er den beste
måten å få vårt personell, som er nesten 90 prosent menn, til å se at dette kan vi gjøre,
dette har vi øvd på. Min oppfatning er at når vi har gjort denne øvelsen, vil de ha mer
informasjon. De vil ikke komme til Afghanistan og oppleve at de blir overrasket av at
kvinner ikke kan undersøkes, eller at man ikke kan bruke et visst luftovervåkningssystem i områder hvor kvinner sitter og ber, for eksempel. For det får en direkte
konsekvens for force protection, afghanerne blir svært sinte på styrkene. Folk vil gjøre
det riktig. Man vil ha med dette perspektivet, men man vil ikke at det skal være en
frakoblet ‘kvinneutdanning’. For eksempel finner man ikke ett separat kapittel om
gender i den svenske försvarsmaktens militærstrategiske doktrine, i stedet er det
implementert i dokumentet og kan leses under ‘strategiska samt taktiska verktyg’. En
effekttenkning som skal tillempes på militærstrategisk og operativt nivå (MSD 2011)».
Johansson sier om veien framover for den svenske styrken, og om nordisk samarbeid: «Nå
som det har vært gender advisorer på alle nivåer en stund, er det viktig å oppsummere hva
som trengs i den daglige tjenesten ved avdelingene. Vi må lære av egne folk i felt. Hva gjelder
nordisk samarbeid, hadde det vært lurt å bytte personale, se hverandres gender advisorer.»
Så langt svenske egenvurderinger, som altså må kunne oppsummeres med at man i stor grad
har lykkes i å implementere et genderperspektiv i landets militæroperasjoner.51 Denne
oppfatningen deles av de norske gender advisorene / gender field advisorene som er intervjuet
i studien. For eksempel sier gender field advisor PRT 14, som er forsker ved Forsvarets
forskningsinstitutt, at det alltid er rom for å lære av hverandre, men at svenskene helt klart har
kommet lenger på genderfeltet enn oss. «Dette kommer til syne særlig ved at de var den først
PRT-en som hadde gender field advisor, og den første med kvinnelig sådan», sier han. «De
har et fast MET-team, mens vi kun har et adhoc-FET-team som opererer på tross av, og ikke
på grunn av, implementering ovenfra.» Gender field advisor PRT 14 påpeker at svenskene fra
2007 har ledet Gender Field Advisor-kurset, og at de er ledende i utviklingen av NORDEFICsenteret ved SWEDINT. Videre anfører han at de har sendt ut personell til betydelig flere
typer stillinger i Afghanistan på området enn Norge. Blant annet har svenskene gender
advisor i RC(N). «Dette er indisier», sier gender field advisor PRT 14, «men peker likefullt i
retning av at svenskene er kommet lenger enn oss. Allikevel er det naturligvis også mulig at
svenskene kan lære av oss på noen områder», hevder han, uten at det framstår helt klart hva
han ville peke på i denne sammenheng.
Ut ifra disse kildene kan det synes som om det er områder hvor Den svenska försvarsmakten
har høstet erfaringer det norske Forsvaret kan lære av.
Konklusjon
U.S. Marine Corps har gjort interessante erfaringer med hensyn til bruk av kvinneteam. Disse
erfaringene har organisasjonen skaffet seg ikke som følge av politisk top-down-beslutninger,
som i Sverige, men som følge av et opplevd behov fra personell i felt. Erfaringene fra U.S.
Marines var ifølge en av PRT-sjefene viktig for etableringen av et FET-team i den norske
kontingenten. Det synes som om svenskene har innarbeidet genderperspektivet i den militære
50
Johanssons uttalelser er her oversatt til norsk.
For en drøfting av den svenske implementeringen av SR 1325, sett fra et ståsted utenfor
militærorganisasjonen, se Persson (2010).
51
25
organisasjonen på en effektiv måte, og at vi kan lære av dem på en del punkter. Det gjelder i
fremste rekke at svenskene er kommet langt i institusjonaliseringen av genderperspektivet, for
eksempel ved etablerte MET-team. Neste kapittel presenterer den norske PRT-en i
Meymanehs virksomhet med hensyn til implementering av SR 1325.
26
5. DEN NORSKE PRT-EN I MEYMANEH
Funnene for PRT 17, slik de framstår ut ifra intervjuer med personell ved gjenkomst, framgår
av det følgende. Også materiale om tidligere kontingenter presenteres. Kort oppsummert har
praksisen i de ulike PRT-ene variert sterkt når det gjelder å implementere SR 1325. Det ville
ført for vidt i forhold til rammene for studien å kartlegge dette på en systematisk måte. Det
kan allikevel slås fast at hovedtendensen har vært positiv.52
Stikkordsmessig er følgende oppnådd siden 1325-studien ble utført: Bevisstheten om hvordan
lokale kvinner og menns situasjon er forskjellig, benyttes nå ikke kun i styrkebeskyttelse, men
også i liaison, etterretning, mandattolking og utførelse. Deployert militært personell har nå
kunnskaper om SR 1325. Resolusjonen brukes strategisk for å håndtere forskjeller i
situasjonen for lokale kvinner og menn, noe som ikke var tilfellet da 1325-studien ble
gjennomført. PRT-en har gått fra å ikke ha en gender field advisor tilgjengelig, til å ha en
offiser i denne rollen i full stilling. PRT-en har nå regelmessig kontakt med
kvinneorganisasjoner. Det er nytt at en blandet personellgruppe brukes bevisst i det daglige
arbeidet også til liaison. Derimot er det ikke registrert endringer på disse områdene: PRT 17
hadde ingen kvinner i ledelsen, og avdelingen hadde ikke gender focal point-nettverk.
Prosentandelen for kvinnelig personell har holdt seg konstant på 7 prosent.
Før vi går inn på selve undersøkelsen av PRT-en, drøftes innvendinger som er kommet fram i
intervjuer mot å sammenligne de to PRT-ene, og mot 1325-rapporten som måleverktøy.
Er sammenligning av de to PRT-ene rimelig?
I noen av intervjuene har det blitt reist spørsmål om hvorvidt det er rimelig å sammenligne
Norge og Sverige på implementering av SR 1325, slik 1325-studien og denne studien gjør.
En sjef plan/operasjoner som ønsker å være anonym, sier for eksempel i en e-post:
«Man må være sikker på at de to PRT-ene opererer under de samme forholdene for at
sammenlikningen skal bli riktig … Det kan være en forskjell i sikkerhetssituasjonen
der man opererer, hvilke områder man opererer i (by versus landsby), tolking av eget
mandat og oppdrag. (Vi skulle fokusere på afghanske sikkerhetsstyrker)
sammensetning av styrkebidrag, graden av samarbeid (vi skulle ikke gjennomføre
noen operasjoner uten at vi samarbeidet med afghanere), etc. Hvis man ikke vet om
disse parameterne er riktige, blir det heller ikke riktig å sammenlikne de to PRT-ene.
Man må i hvert fall ta det med som en svakhet ved rapporten.»53
Disse innvendingene finner lite gehør hos to RC(N)-offiserer som er intervjuet om saken.
Heller ikke PRT-sjefene som er konsultert, finner det rimelig å sette spørsmålstegn ved
metoden som er brukt i 1325-studien på grunnlag av at avdelingene skulle være
usammenlignbare.54
Sjef PRT 17, oberst Lars Huse, fastslår at PRT-ene i prinsipp har samme funksjon, selv om
nasjonene har valgt forskjellig tilnærming. PRT-ene opererer også i ulike typer provinser,
hvor utformingen kan variere noe fra provins til provins, påpeker han. Men, hevder Huse:
52
53
54
Appendiks 4 viser framgangen som er gjort i PRT-en siden 1325-studien.
E-post fra Sjef plan/operasjoner, januar 2012
RC(N)-offiserene er Linda Johansson og major Steinar Skaar, PRT-sjefene er Rune Solberg og Lars
Huse.
27
«Oppdraget til PRT-en er identisk både til den svenske PRT-en og til den norske,
oppdraget kommer fra RC(N) kommando. Så grunnprinsippet er likt. Oppdraget er
tilpassa der du opererer. Men du kan definitivt sammenligne. Det er ikke noe som gjør
det lettere for svenskene enn oss å få bra score på gendermainstreaming i 1325studien.»55
At Sveriges og Norges PRT-er kan sammenlignes, er ikke ensbetydende med at situasjonen
deres er identisk. Allikevel har de likhetstrekk nok til at det å bruke den ene til å belyse den
andre med, framstår som fruktbart.
1325-studien som måleverktøy
En annen innvending noen av de intervjuede har fremmet mot 1325-studien, er at den måler
integreringen av et genderperspektiv i PRT-ene ved hjelp av parametere de oppfatter som
uegnet til å fange opp det de kaller en naturlig integrering av genderperspektivet. De
framholder at bevisstheten om beskyttelse av sivile, innbefattet kvinner, kan være sterk, uten
at dette nødvendigvis knyttes til en uttrykkelig gendersatsing, målt i gender advisor, gender
focal point-nettverk eller kunnskaper om SR 1325. Dette synspunktet gjenspeiler en følelse
noen kan ha av at deres innsats ikke blir tilstrekkelig verdsatt, selv om de opplever å ha gjort
store anstrengelser for å sikre kvinner og barn.
Andre, for eksempel sjef for PRT 8, oberst Arne Opperud, påpeker at PRT-en han styrte i
2007, hadde et eksplisitt fokus på gender. Opperud sier at man som følge av dette gjorde en
rekke målrettede tiltak for kvinner i hans periode. Blant annet var man bevisst på å hente
kvinnelige parlamentsmedlemmer til møter, man arrangerte viktige møter ledet av kvinner, og
man var aktive på å ta opp og følge opp temaer som æresdrap i det ukentlige sikkerhetsrådet.
Det ble også bygd et kvinneshelter (krisesenter). Et overnattingssted for kvinner, som tidligere
hadde sovet under åpen himmel når de fulgte pårørende til sykehus, var et annet prosjekt som
ble gjennomført. Dette arbeidet var resultat av oppfølgingen av et av PRT-ens fire
gjennomgripende temaer, nemlig fokus på gender – i tillegg til fokus på henholdsvis antinarkotika, antikorrupsjon og omgivelsene.56 Opperud advarer mot å undervurdere arbeidet på
genderfeltet gjort i tidligere PRT-er, og påpeker at forskningsmåleverktøy ikke alltid fanger
opp det arbeidet som gjøres, om arbeidet ikke faller helt inn i kategoriene.
Det synes åpenbart at bra genderarbeid på ett eller flere områder kan ha vært gjort i flere PRTer, uten at dette er fanget opp av 1325-studien, som måler PRT-ens virksomhet i et avgrenset
tidsrom. Dens måleverktøy framstår allikevel som hensiktsmessig for å gi et totalbilde av
PRT-ens virksomhet på dette feltet på et gitt tidspunkt. Ved siden av de nevnte punktene
(altså gender advisor, gender focal point-nettverk og kunnskap om SR 1325) måler studien
også bevissthet om forskjeller i situasjonen for lokale kvinner og menn. Videre ser den på om
PRT-en bruker resolusjonen strategisk for å håndtere forskjeller i situasjonen for lokale
kvinner og menn, om den har regelmessig kontakt med kvinneorganisasjoner, og om den
bruker resolusjonen til økt troppebeskyttelse, liaison, etterretning, mandattolkning og
utførelse. Samlet framstår disse parameterne som et godt verktøy for å måle
implementeringen av genderperspektivet i PRT-en.
55
Intervju med Lars Huse, januar 2012
Intervju med Arne Opperud, november 2011. I PRT-ens retningslinjer står det: «The PRT will outline a
gender strategy and apply it to all PRT activities.» Provincial Reconstruction Team Meymaneh’s guidelines 1st
Edition (2007-05-01). Leader Group, PRT Meymaneh, ISAF, Afghanistan (Unclassified but Sensitive).
56
28
Struktur for kapitlet
Framstillingen nedenunder følger strukturen i 1325-studien.57 Kapitlet vil først beskrive
situasjonen i PRT-området, dets mandat og organisasjon. Deretter følger en redegjørelse for
representasjon og 1325. Representasjon handler om involvering av menn og kvinner i NATOoperasjoner. Intern representasjon dreier seg først og fremst om bemanningspolicyer og like
muligheter, slik som å forbedre balansen mellom menn og kvinner i den militære
organisasjonen. Ekstern representasjon handler om hvordan operasjonene utføres når det
gjelder liaison, informasjon og støtte vis-à-vis befolkningen og samarbeidspartnerne i
ansvarsområdet. Et eksempel kan være om misjonene regelmessig har kontakt med
kvinneorganisasjoner. Etter dette analyseres integrering og SR 1325. Integrering har å gjøre
med de ulike komponentene som utgjør prosessen med å oppnå de ønskede resultatene, slik de
er beskrevet i mandatet. Intern integrering dreier seg om organisering av misjoner og
operasjoner: trening, analyse, planlegging, rapportering, evaluering og policy-utvikling.
Ekstern integrering handler om mandattolking og utøvelse: hvordan de viktigste oppdragene
velges ut og prioriteres, og settes ut i livet. Det omhandler også tilpasning til lokale
utviklinger. Til sist gjennomgås punktene lederskap og ekspertfunksjoner.
Situasjonen i PRT-området, PRT-ens mandat og organisasjon
Norge deltar i den NATO-ledede operasjonen i Afghanistan med omtrent 520 norske soldater
og offiserer.58 Kommandostrukturen for styrkene er fra ISAF HQ, via IJC, via den tyskledede
Regional Command North (RC[N]), til PRT Meymaneh og PRT Mazar-e Sharif. Den norske
og den svenske PRT-en er to av fem PRT-er som sorterer under RC(N). Begge mottar
samtidig ordre fra hovedkvarteret for ledelsen av operasjonene i hjemlandet (dette er for
Norges vedkommende FOH).
På slutten av 2001 deployerte Norge sine første styrker til Afghanistan til støtte for Operation
Enduring Freedom. I 2004 sendte vi vårt første bidrag på 25 personer til PRT Meymaneh
(PRT MMN), som da var under britisk ledelse. Norge tok over lederansvaret året etter, og
antallet nordmenn i PRT-en ble fordoblet. I 2006 ble PRT-en av sikkerhetsgrunner flyttet ut
av Meymaneh by til en leir utenfor byen. Nordmenn bekler stillinger i en rekke andre militære
enheter i Afghanistan, men Meymaneh er vårt hovedbidrag.
PRT MMN er en av totalt 28 i Afghanistan. PRT-en er en tverrdepartementell organisasjon
hvor også personell fra Utenriksdepartementet og Politiet inngår.59 Dens ansvarsområde er
Faryab-provinsen, lokalisert nordvest i Afghanistan, hvor Meymaneh er provinshovedstad.
Usbekere utgjør litt over halvparten av befolkningen. Også tajiker, pashtunere og turkmenere
bor i området. Faryabprovinsen er tradisjonelt et jordbrukssamfunn, noe som har gjort
området sårbart for langvarige tørkeperioder i de senere år. Folks liv er preget av økonomisk
usikkerhet og fattigdom. Samfunnet er preget av analfabetisme og mangel på helsefasiliteter.
Kvinner lever i omgivelser preget av trusler og begrensninger i deres deltakelse i offentlig liv
og i deres muligheter til å nyte godt av menneskerettighetene.60
Norske PRT-styrker skal bidra til å stabilisere sikkerhetssituasjonen i Afghanistan. At Norge
har PRT-ansvaret i Faryab-provinsen, innebærer at norske styrker har hovedansvaret for å
støtte den afghanske hæren (ANA) og afghansk politi (ANP) med opprørsbekjempelse
57
Én unntakelse er gjort fra denne strukturen, ved at PRT-ens situasjon og dens mandat og organisasjon er
presentert i samme inndeling.
58
Kilde: Innsats, annonse for Forsvaret, Forsvarets mediesenter 2012
59
Utenriksdepartementets personell er ikke under PRT-sjefens kommando.
60
Olsson et al. (2009:84,85)
29
(COIN) i området. PRT-ens hovedoppgave per i dag er mentoring og partnering (Berg
Harpviken 2011:14). Da Norge sendte sine første tropper til Meymaneh, var det ikke opprør i
Faryab-provinsen. Sikkerhetsproblemene var da relatert til lokale og regionale krigsherrer
(Ibid.:12). I 2007 begynte sikkerheten å bli kraftig underminert. Dette var særlig knyttet til
motstandernes bruk av IED-er (hjemmelagede bomber).
I 2006 innførte forsvarsalliansen en såkalt «helhetlig sivil-militær tilnærming». Dette skulle
innebære en tettere integrering av utvikling, styresett og militær strategi (Suhrke 2011:24).
I 2008 ble det imidlertid gitt klare politiske føringer til den norske PRT-en om at den sivile og
militære innsatsen skulle holdes klart adskilt (Harpviken 2011:10). Skillet blir stadig
debattert, noe som også gjør seg gjeldende i intervjuene i denne studien. Siden 2009 har
beskyttelse av sivile vært et uttalt operativt mål for ISAF (Ravndal og Kjeksrud 2011).
Intern representasjon
Dette punktet dreier seg først og fremst om bemanningspolicyer og like muligheter, slik som å
forbedre balansen mellom menn og kvinner i den militære organisasjonen.
Når det gjelder intern representasjon i PRT 17, var antallet kvinnelige soldater ca. 7 prosent.61
Det var fem til seks kvinner i staben.62 PRT-en hadde ingen kvinnelige tolker. Høyest grad på
kvinne var major. Det var ingen kvinner i ledelsen for PRT-en.63
Gender field advisor PRT 17 er et kjerneintervjuobjekt i studien. Hun er siste ledd av dem
som har vært ute, og var den første som hadde denne rollen i full stilling. Gender field
advisoren vurderer det som viktig å ha kvinner med i nøkkelstillinger, som i Telemark
Bataljon, og også i MOT-lag: «For å få til dette må flere kvinner rekrutteres til Forsvaret, og
man må sørge for å beholde dem», sier hun. Gender field advisor PRT 14, som altså er forsker
ved FFI, mener at det er behov for en kulturendring i Forsvarets organisasjon for å nå målene
om implementering av SR 1325 i utenlandsoperasjoner. Han sier:
«Forsvaret må slippe kvinner mer inn i organisasjonen, i operative stillinger. Koble
det vekk fra klassisk likestilling. Likestilling er et virkemiddel som må benyttes aktivt
for å lykkes, men det er ikke alt. Gender er å få fokus på kulturforståelse, operativ
nytteeffekt, tilgang til mer informasjon. Virkemiddel er blant andre likestilling, og å
anvende kvinner som velger Forsvaret på en annen måte enn det er vanlig i dag: sette
dem i operative stillinger, heller enn stabsstillinger. For å få til dette trengs
kulturendring i egen organisasjon.»
Ekstern representasjon
Dette punktet handler om hvordan operasjonene utføres når det gjelder liaison, informasjon og
støtte vis-à-vis befolkningen og samarbeidspartnerne i ansvarsområdet.
Gender field advisor PRT 17 beskriver sin virksomhet slik:
•
Det ble utført KLE (Key Leader Engagement) i Meymaneh by og i landsbyer, blant
både menn og kvinner.
61
Informasjon fra Team 1, AFA-land, Elverum
PRT 17 hadde seks kvinner de første tre månedene, fem de siste tre månedene. Tallet inkluderer også
veterinæren, som var en del av staben. Hvorvidt veterinær har vært del av organisasjonen, varierer noe.
63
Alle opplysningene, bortsett fra prosenttallet kvinner, er oppgitt i e-post fra Lars Huse, 6. februar 2011.
62
30
•
Det ble opprettet et team med samme funksjon som et MET-team. Dette teamet reiste
ut sammen med forskjellige enheter, som hovedsakelig bestod av menn.
•
Sentralt sto i gender field advisorens arbeid sto å knytte GIRoA til den kvinnelige
befolkningen og å støtte Provincial Department of Women Affairs (som assisterer
GIRoA i å nå målet om Governance og Transition).
•
Gender field advisoren samarbeidet med og deltok i koordineringen av sivile
organisasjoner om potensielle prosjekter.
•
Å støtte kvinnelige politioffiserer var også en viktig del av arbeidet.
«Da de andre PRT-enhetene bare er minimalt involvert med de afghanske kvinnene, er METteamet en effektiv måte å engasjere halvparten av befolkningen på når det gjelder å innhente
og spre informasjon», sier gender field advisoren. «Et slikt team er ett av flere verktøy sjef
PRT kan bruke.» 64 Hun forteller at man snakker med lokalbefolkningen for å få til samarbeid
og sikkerhet, og for å få en mer personlig forståelse av hverdagslivet til folk i Faryabprovinsen. «Det viktigste som anvendelsen av genderperspektiv har bidratt med, er at man får
et større totalbilde av enkelte områder, mer korrekt informasjon og flere kilder», sier gender
field advisoren. Man får oversikt over situasjonen i landsbyen på en helt annen måte enn om
man snakker kun med menn. «Kvinnene snakker lettere om problemene i landsbyen. De har
ikke så mange agendaer som mennene har, politisk sett. Kvinnene er også mer opptatt av
sikkerheten i landsbyen. Teamet får også gitt informasjon om hva PRT-en gjør, hvorfor den er
der. En egen kanal inn til kvinnene er nødvendig, for de holdes ofte utenfor mennenes
verden», framholder gender field advisoren.
Gender field advisoren sier: «Det er svært viktig at vi samarbeider med sivile organisasjoner.
Det er mange oppgaver, og vi kan ikke løse dem selv, men vi kan legge til rette for at de som
arbeider med disse sakene, jobber sammen, at de kommer i kontakt med hverandre og drøfter
felles utfordringer.» Dette temaet analyseres mer utførlig senere i kapitlet.
Gender field advisoren forteller: «I ANP i Faryab er det 39 kvinnelige politioffiserer. Mange
av dem blir banket opp. Men de fortsetter. Vi tok med flere av kvinnene til Mazar-e Sharif på
de store shuraene der oppe. Vi samarbeidet med de norske gender-politikvinnene, som jobbet
tett med disse politikvinnene.»65
Gender field advisor PRT 17 sier at hun synes det er vanskelig å gi en mal, og si: «Dette
fungerer», fordi hva som er best egnet framgangsmåte, varierer fra provins til provins, og også
internt i provinsen. «Men generelt bør man finne en måte å gå fram på som tar vare på dem
man skal snakke med», slår hun fast. «Det er viktig å kjenne til grunnleggende ting om
kulturen før operasjonen i et område begynner. For eksempel er det viktig å få tillatelse fra
landsbyens eldste, som er landsbyhøvdingen, til å snakke med landsbyboerne. Da gjør man
sjelden noe feil», sier hun. «Når det gjelder kvinnenes rolle, bør man ikke undervurdere deres
posisjon i hjemmet. Mange av PRT-ens tolker ga lønna direkte til moren sin», forteller gender
field advisoren. «Ofte blir det sagt at man ikke bør snakke med kvinnene i Afghanistan. Det er
den enkleste løsningen, men langsiktig er det hårreisende bare å godta denne framstillingen»,
64
Som nevnt hadde ikke PRT 17 et MET-team, men et team med samme funksjon som et slikt team. For
enkelthets skyld omtales teamet her som «MET-teamet».
65
Norsk politi har politirådgivere stasjonert i Meymaneh. Disse mentorerer afghansk politi innenfor blant
annet kvinneprosjekter (Norsk politi i internasjonale operasjoner, Norges Forsvar 1/11).
31
sier hun: «Vi bør se på hvordan et MOT-lag jobber i dag. De er i et begrenset område over tid,
snakker med befolkningen, følger opp lokalt politi, gir informasjon og får informasjon. Dette
er det et MET-lag også kan og bør gjøre. PRT-en vil ved hjelp av et slikt team få et bedre
bilde av hva som skjer i området samt kunne bidra med informasjon til befolkningen», sier
hun. Gender field advisoren forteller hvordan et MET-lag kan nå fram til kvinnene:
«Ett eksempel er en landsby vi besøkte, og jeg fikk vite at kvinnene ikke likte politiet
der. Politiet gjorde en god jobb, men kvinnene ville overhodet ikke snakket med
politiet, siden det ikke var noen kvinnelige politibetjenter. Denne informasjonen ga jeg
videre til politiet i hovedkvarteret i Meymaneh som skulle forsøke å få kvinnelige
politibetjenter ut til denne landsbyen. Denne informasjonen hadde vi ikke fått om vi
ikke pratet med kvinnene i landsbyen, og det ville derfor være vanskelig å kunne bidra
med noen hjelp til dette siden vi ikke visste noe.»
Gender field advisor PRT 17 kommenterer hvordan hun vurderer sine amerikanske og
svenske kollegers profil på genderfeltet i Afghanistan. Hun stiller seg skeptisk til noe av det
hun har sett av framgangsmåter overfor lokale kvinner fra amerikansk side:
«Etter min erfaring får vi mer opplæring i kulturforståelse og grunnleggende ting om
landet før vi reiser ut, enn amerikanerne. Samtidig har jeg erfart at vi er bedre rustet
og trent til å gjøre den jobben ute når vi kommer ned. Jeg erfarte at amerikanerne
‘buste’ mer på og derfor kunne gjøre flere feil. Vi er kanskje litt mer forsiktige i
starten når vi skal prate med menneskene i landsbyene.».
Gender field advisor PRT 17 mener vi kan ta etter det svenske forbildet med MET-team:
«Svenskene har et mer etablert nettverk og opptrening innen gender, og etter det jeg
vet, så er dette bedre implementert i pre-deployment-treningen. Det at de kjører METlag allerede fra oppstarten, viser jo at de er lenger fremme.»66
Også Lars Huse, sjef PRT 17, understreker betydningen av å sette seg inn i lokal kultur. Huse
mener at man i oppsetningen hjemme, og i opplæringen generelt, må bli bevisst at det er ulike
kulturer og tradisjoner. Man må forstå at kvinner ikke har samme posisjon i Afghanistan som
kvinner i Norge. «Men det er ikke sikkert de er så lavt på stigen som vi tror heller», hevder
han. «I det afghanske hjemmet er det ofte kvinnene som regjerer. Når mannen kommer med
lønningen, går den til kvinnen, som passer på budsjettet. Så det er ikke bestandig så ille som
vi kanskje vil ha det til», sier Huse. «Informasjon dreier seg ikke bare om sikkerhet. Det
handler om hva man ønsker, med hensyn til utvikling», påpeker Huse. Det handler om
styresett, og ikke minst om oppdragelsen av kommende generasjoner. Oppdragelsen er
kvinnene ansvarlige for, ikke minst i Afghanistan: «Hvis du kan påvirke kvinnene til å være
en aktiv del av sin egen situasjon, er det positivt», sier Huse. «Vi må være med på å bygge
landet på bred basis, ikke bare militært, med å slåss med geværer, men på andre måter også.
Kvinnene er viktige, for de sitter på mye informasjon, og kvinnene kan komme med sine
meninger.»
Sjef PRT 15, Rune Solberg, forklarer hvordan han oppfatter lokale kvinners kulturelle stilling
og sikkerhetssituasjon i Afghanistan:
66
Intervju med gender field advisor PRT 17, januar 2012
32
«Man er opptatt av at man skal klare å gjøre noe med sikkerhetssituasjonen for
afghanske damer. Men sikkerhetssituasjonen for damer i Afghanistan er ikke noe
annerledes enn sikkerhetssituasjonen for afghanske menn eller barn. Situasjonen der
kan ikke sammenlignes med for eksempel afrikanske land, der det er seksualisert vold
og sånn, for de har en kultur som ikke tillater det.»
Ifølge Solberg er det mange ting som er bra ved den afghanske kulturen:
«På den annen side er jo kvinnens situasjon i samfunnet trasig, sett fra vår synsvinkel,
og sikkert fra hennes også, det at hun er en ikke-sak, en ikke-person. Det er
mannslinja som er utgangspunktet. Hun er bare til for å fø unger og stelle heimen …
Når man opererer i Afghanistan, er det særdeles viktig å erkjenne og anerkjenne
kulturen. Det vi gjorde, var at vi gikk til provinsguvernøren hver gang. Og sa at vi
ønsker å gjøre sånn, og fikk tillatelse til det … Hadde det vært en situasjon der
sikkerheten til kvinnene sto på spill, hadde det vært helt annerledes, der hadde vi nok
hatt en viktigere rolle å spille. Jeg føler at hele det med Afghanistan er på en måte litt
søkt, men allikevel viktig, fordi kvinnens posisjon er som den er i Afghanistan. Vi kan
være med å påvirke – ikke pushe, men vi kan vise hvordan vi behandler våre kvinner.»
FET-/MET-team
Det var Rune Solberg som i 2010 første gang oppfordret Forsvaret til å institusjonalisere
bruken av kvinneteam i våre operasjoner i Afghanistan.67 Bakgrunnen var at behovet for å nå
ut til den kvinnelige delen av befolkningen i operasjonsområdet inntil da hadde vært for dårlig
ivaretatt. Han forteller om hva som fikk ham til å ta initiativ til gender field advisor i
fulltidsstilling og et eget kvinneteam:
«Jeg registrerte at det kom en FN-resolusjon, og at forsvarsministeren og
utenriksministeren uttalte seg om den i positive ordelag. Forsvarsministeren mente at
dette var viktig, og at det traff oss i Afghanistan. Så leste jeg noen forskningsrapporter
der man hadde studert blant annet den norske PRT-en.68 Og den norske PRT-en fikk jo
nesten strykkarakter i forhold til å etterleve intensjonene i 1325. Da begynte jeg å
tenke: ‘Det her vil jo skje med meg også, om jeg ikke gjør noen ting.’ Da sendte jeg
noen mailer til brigadestaben. De måtte ta det her videre, jeg ba om å få etablert et
‘Female Engagement Team’, og at stillingen som gender field advisor måtte tilsettes i
en 100 prosent stilling, ikke løsrives fra operasjonsanalytikeren … Men jeg må si at
personlig mener jeg ikke at dette er så viktig. Det er ikke sånn at om vi fikser det her,
så blir nødvendigvis Afghanistan en bedre plass å være.»
Solberg fortsetter:
«Jeg tenker at hvis jeg skal få operasjonalisert disse ideene, så tror jeg jeg kan gjøre
det best ved å dra ut der kvinnene er, og snakke med dem. Ikke først og fremst for å få
67
Rune Solberg stilet i 2010 memoet Etablering av «Female Engagement Team» i det norske PRT-et i
Afghanistan til sine militære overordnede (Internt memo til Brig N / Brig ledelse/G-1). «På grunn av kulturens
egenart i et land som Afghanistan er det avgjørende å ha med kvinner i teamene for å få snakke med lokale
kvinner», understreket han i memoet. Solberg har senere oppsummert med at blandede team kan synes å være
best egnet. Etter hans oppfatning bør teamene brukes slik at mannlig personell beskytter kvinnene i patruljen,
men på avstand. For eksempel ved at mennene blir stående utenfor huset, mens kvinnene går inn og snakker med
kvinnene der. Dette var praksisen i PRT 17.
68
En av rapportene det siktes til, er 1325-studien.
33
sikkerhetsrelatert informasjon, men det kan jo være et biprodukt. Budskapet mitt fra
jeg sendte den første mailen til Brigade Nord mens jeg var i Norge, var at utviklingen i
Afghanistan gjøres på menns premisser. For det er alltid de som bli lyttet til. Det er de
som får komme med sitt budskap, med sine ønsker, og med sine håp. Men det er ingen,
i alle fall i PRT Meymaneh, eller i Faryab, som verken snakker med eller lytter til hva
kvinnene mener eller ønsker. Det jeg ba om, var å få etablert et female engagement
team som jeg kunne ta med meg ut der vi gjennomførte operasjoner eller der vi var,
slik at vi kunne ha kvinne-shuraer, der de tillot det, på samme måte som vi hadde
shuraer med mannfolk. FET-teamet fikk jeg aldri ressurser til – men jeg etablerte
allikevel et team på ’adhoc’-basis. Men det var ikke så enkelt, for de hadde
dobbeltfunksjoner. De var skyttere og sykepleiere, og sånn. Å komponere et sånt lag
krever mye. Det ble bare adhocsammensatt, og bare brukt i nærområdet, det vil si i
Meymaneh by.»
Solberg forteller at PRT-en han ledet, hadde en seanse i Ghalbara der man etablerte en medcap (en sanitetsstasjon). Militært personell, sammen med afghanske leger fra det afghanske
sykehuset i Meymaneh, etablerte en sykestue over to døgn. De etablerte en herreavdeling og
en kvinneavdeling. Det kom ingen kvinner. Solberg antar at de ikke fikk lov til å forlate
hjemmet og gå bort dit, heller ikke i følge med sine ektemenn. Dette syntes han var litt
skuffende. Han nevner tilfellet som et eksempel på at man prøvde å gjøre noe ute på
landsbygda. Leder for operasjonen var helseministeren i Faryab. «Poenget med turen var at
helseministeren ville bygge et sykehus. Og det er kjernen i budskapet mitt», sier Solberg; «vi
må ansvarliggjøre afghanerne. Hvis myndighetene klarer å framstå som interesserte og villige
og effektive, at det er de som faktisk er med på å bedre livskvaliteten til de ute på landsbygda,
og spesielt i de pashtunske områdene, så vil vi oppnå mye», resonnerer han. Og forklarer:
«Med FET-teamet hadde jeg tro på at det var mulig å få kvinnene i tale, og det gjorde
vi også. Jeg satte sammen et lag på til sammen var det vel åtte kvinner, med en
kvinnelig lagfører, og en tolk. Det er det som er det viktige, at du har noen som kan
sitte i et rom sammen med bare kvinner, og snakke kvinne til kvinne. Og da må du ha
en sjef og en god tolk. Resten kunne for så vidt ha vært mannfolk. Det gikk på
rundgang. De fikk noen oppdrag: å opprette kontakt med kvinner i Maymaneh by, de
var på sykehus, ungdomsskole og kvinneskole. Det var de tre institusjonene de
besøkte. I tillegg til at de patruljerte i Meymaneh by og stanset og snakket med folk.
Men det var jo så spennende og nytt, dette her, å se kvinner i uniform så det var bare
mannfolk som stoppet. Men på institusjonene var det stor interesse og åpenhet, vil jeg
si, og de satte seg ned og snakket. Vi hadde førstehjelpskurs, for eksempel.»
Solberg beskriver sin rolle som PRT-sjef som å bidra til å gjøre den afghanske hæren og det
afghanske politiet så bra som mulig, så fort som mulig. «Jeg prøvde å bruke ressursene mine
til å promotere den afghanske regjeringen gjennom provinsmyndigheter og
distriktsguvernøren», sier han. Solberg klarer ikke helt å se hvordan PRT-ledelsen, når den
planla operasjoner sammen med den afghanske hæren, skulle kunne dratt særlig nytte av
gender advisoren. Han anser det for å være viktigere med dialogene som PRT-en prøvde å
skape, der man fortalte om hvordan kvinner har det i Norge: «Vi prøver å gi dem innsikt i
’hva er demokrati’.»
Solberg hevder at det er stor kulturforskjell mellom de svenske og oss. Han forteller at han
snakket med den svenske PRT-sjefen. «Det virker som om gendersatsing er mer
institusjonalisert der», sier han. «Her blir man fort kontroversiell hvis man tar tak og prøver å
34
gjøre noe med det. Det er skuffende … Det er bra at Annexet69 er kommet, men det hjelper
ikke hvis ikke nasjonen virkeliggjør det», legger han til.
PRT 17 er den første kontingenten som har hatt en fulltids gender field advisor. Sjef
plan/operasjoner anbefalte opprettelsen av denne stillingen. Han hevder det har vært nyttig å
ha en kvinnelig gender field advisor i full stilling, men at det opprinnelig var meningen at man
skulle hatt en mannlig rådgiver i 20 prosent stilling. Han sier:
«Jeg mener det er rimelig å sammenligne Norge og Sverige på gender. Jeg tror ikke
Norge kommer så bra ut i den sammenheng. Det vi har gjort på genderfeltet, er fordi
vi har hatt nytte av det, det er ikke på grunn av det overordnede fokuset på FNresolusjon 1325. Genderperspektivet har blitt en motesak som implementeres ovenfra.
Forsvaret har ikke lagt nok vekt på å få soldatene til å forstå at det er avgjørende å nå
fram med informasjon til hele befolkningen i Afghanistan og at det er nødvendig å
kunne hente inn informasjon fra hele befolkningen i landet, da det gir en operativ
effekt. Slik jeg ser det, mangler 1325-tenkningen forankring på bånn. Tidligere var
gender advisor-stillingen lite attraktiv å søke på. Med et mer operativt fokus bør den
kunne bli mer attraktiv for egnede kvinner. Gender field advisoren må ikke, men bør,
være en kvinne».70
Intervjuene med de involverte gir inntrykk av at samarbeidet rundt gender fungerte godt i
PRT 17, noe som ga gode resultater. «Men man skal være varsom med å dyrke dette med
gender for ekstremt», sier Lars Huse. Hvordan og hvorvidt aspektet kommer inn, avhenger av
hvor man opererer. Han anbefaler å ha en MET-løsning, slik svenskene har. «Så går man ut i
en operasjon, har en shura i en landsby. De fire kvinnene dette teamet har, får snakke med
kvinnene, så snakker mennene med mennene.» Ifølge Huse har FET-teamene noen
begrensninger. Brukes denne løsningen, trengs ganske mange team. «Det er ikke sikkert man
får tak i så mange kvinner som er villige til å inngå i sånne team», sier han. Ulempen med
sånne team er også at bruken må være planlagt på forhånd. Teamet må kunne brukes spontant,
ved behov, når PRT-sjefen trenger noen på stedet i operasjonen. Derfor er det greit å ha noen
kvinner i avdelingen som er spesielt trent for denne typen oppdrag. «Grunnen til at METløsningen er best», sier Huse, «er at den typen team er tilgjengelig, kan følge med på
adhocmøtene, og kan passe på seg selv. Da har man både menn og kvinner med på laget som
kan snakke med begge halvparter. Men alt er et spørsmål om økonomi. Om MET-team skal
prioriteres, må PRT-sjefen vite hva det skal brukes til. Er det viktigere å ha slik kapasitet enn
å ha en geværmann til? Hva gir mest effekt mot oppdraget? Huse framholder:
«Vi må snakke om hva er det egentlig vi ønsker å oppnå med gender i operasjonene
våre, ikke innføre det for å innføre det, men hva er effekten å ta ut på det? Når vi er
enige om effekten, da kan vi begynne å kle på organisasjonen og strukturen. Når vi
har identifisert det effektbehovet vi har.»
Her er Huse inne på noe som framstår som et kjernespørsmål i Forsvarets ledelses håndtering
av genderspørsmålet, nemlig liten konkretisering av hva man ønsker å oppnå. Hvilken effekt
ønsker man å ta ut på gender som bidrar til oppdraget?
69
Annex X – Gender er et tillegg til selve hovedordren til ISAF, og har som mål å gjøre GIRoA i stand til
å fortsette sin genderstrategi uten ISAFs støtte. Birgith Andreassen, Elin Rørvik og Catarina Ruud fikk dette
annekset i stand.
70
Intervju med sjef plan/operasjoner PRT 17, januar 2012
35
«Da kan vi velge tilnærmingen at vi skal snakke med afghanske kvinner på gata. Jeg
tror ikke det er noe mål i seg sjøl. Det er en bieffekt at du kan snakke med dem også.
Det det dreier seg om er at man sørger for at de kvinnene som sitter i posisjon får
muligheten til å benytte posisjonen sin. For det er en del kvinner som har fått ulike
maktposisjoner. Disse kvinnene må støttes, så de får muligheten til å ytre kvinners
meninger i provinsen. Det neste er at vi må sørge for at afghanske sikkerhetsstyrker
begynner å respektere kvinner og menn så likt som overhodet mulig, både de i egne
rekker, og de de møter på gata. Da må du ha kvinnelig gender advisor som kan delta i
kvinnelige shuraer. Det viktige er at alle i PRT-en har en grunnholdning til dette med
gender. For eksempel når jeg har en samtale med en kvinnelig counterpart, at jeg sier
til mine folk, hør nå, lytt nå til det hun sier. Det kan hende hun har noe å komme med.
Det dreier seg om bevisstgjøring. Det skjer gjennom hvilken holdning du tar med deg,
hva du har tenkt på hjemme».
«Det har kommet en del mennesker under oppsetting og snakket om gender og dratt fram en
sånn 1325 powerpoint», sier Huse. «Men nøkkelen her er hva vi kan lære av praktiske
erfaringer. Vi må komme bort fra powerpointtjenesten, og begynne å snakke om hvordan man
gjør dette her.»
Som en oppsummering: Informanter i denne studien kommer med konkrete eksempler på
hvordan genderperspektivet har vært nyttig i deres virke. Særlig legger man vekt på
betydningen av å nå ut til hele befolkningen for å hente inn og spre informasjon. Det
framholdes også som et gode i seg selv at afghanske kvinner kommer til orde, for eksempel
ved at PRT-en støtter opp om deres deltakelse i shuraer. Gender field advisorenes rolle i PRTen opp igjennom årene har variert fra tilnærmet ingen aktivitet på genderområdet, til en offiser
i full stilling med mye aktivitet i PRT 17. Denne offiseren har fungert både som PRT-sjefens
rådgiver og inngått i et MET-team. Alle de intervjuede gir uttrykk for at MET-team er å
foretrekke framfor rene kvinneteam. Gender field advisor PRT 17 framholder den svenske
MET-modellen som best egnet. En viss kritikk overfor amerikanske kolleger er å spore hos
denne offiseren. Hun understreker, som flere av sine kolleger, betydningen av å sette seg inn i
lokal kultur. Det at PRT 17 har hatt et fungerende MET-team er resultat av PRT-sjefenes
engasjement. Teamet ble etablert på adhocbasis. Når PRT-sjefene uttaler seg om nytten av
genderperspektivet, understreker de at gender er en liten, men viktig del av PRT-ens
virksomhet. PRT-sjefene etterspør operasjonalisering av genderperspektivet. De hevder at en
konkretisering av mål og midler må til fra høyere militære myndigheter. En av PRT-sjefene
understreker at alle i PRT-en bør ha «en grunnholdning til dette med gender», en
bevisstgjøring han mener må skje allerede før man reiser hjemmefra.
Sivilt–militært samarbeid
Mandatet å etablere kontakt og samvirke med kvinner i den afghanske befolkningen gjelder
også ut over rammen av sivilt–militært samarbeid (CIMIC). Slik virksomhet er en oppgave
innen rammen av alt samvirke / all liasion og all sikkerhetsanalyse, påpeker Linda Johansson
ved Nordic Centre for Gender in Military Operations. Johansson henviser til et sentralt
dokument hvor dette står beskrevet.71 Blant annet skal styrkene gjennom Key Leader
Engagement og målrettede informasjonskampanjer søke å knytte den afghanske kvinnelige
befolkningen til landets regjering og involvere dem i regjeringens arbeid med sikkerhet,
utvikling og samfunnsstyre. Fokuset på kvinners delaktighet i arbeidet med
71
FRAGO 507-2010 – FEMALE ENGAGEMENT SUPPORT TO GOVERNMENT OF ISLAMIC
REPUBLIC OF AFGHANISTAN, datert 30. september 2010.
36
sikkerhetsoperasjoner gjenfinnes også i andre dokumenter som skal styre PRT-enes
virksomhet.72
Flere av de intervjuede uttrykker likevel at de opplever det som problematisk å følge disse
retningslinjene. En kjernevirksomhet i PRT-konseptet er å støtte sivilbefolkningen. Men norsk
politikk er at det sivile og det militære skal holdes adskilt, samtidig med at Annex X og
Engagement with Afghan Females Directive73 foreskriver utstrakt bruk av sivilt–militært
samarbeid. En gender field advisor luftet sin bekymring om den krysspress-situasjonen man
dermed opplever å stå ovenfor slik: «Så lenge PRT-en ikke har lov til å drive den typen
CIMIC-virksomhet som dette innebærer, er det et problem at man samtidig oppfordres til det
motsatte.»74
Arne Opperud, sjef PRT 8 og nåværende sjef Krigsskolen, mener løsningen på dette
problemet ligger i å fravike den nåværende policyen, hvor det er et skarpt skille mellom sivilt
og militært arbeid. Han anbefaler at det etableres en instans som samordner virksomheten.
Opperud sier:
«Det er problematisk at det er et skille mellom det militære og sivile i PRT-en. At ikke
Forsvaret kan gjøre en del av disse tingene sammen med sivile. Her hjemme har vi en
oppvåkning etter 22. juli på å se militærressurser sammen med sivile ressurser for å
håndtere nye trusler. På samme måte som vi ser sivilt militært samarbeid i
sammenheng hjemme, må vi også se på det ute. Det vil styrke innsatsen, øke
koordineringen, og det vil lette alt arbeidet hvis alle nivåer sier at det er greit. Nå er
det ikke greit, og da – siden det er behov for det – blir det gjort litt sånn under cover.
I stedet for å si at dette er riktig og viktig, la oss gjøre det. Dette å se ting i
sammenheng gjelder også her hjemme. Offiserene må kjenne mer til diplomatiet.
Derfor har vi her på Krigsskolen satt i gang et opplegg der diplomater kommer og
underviser oss her. Og jeg tror diplomataspiranter også bør ha et opplegg for å forstå
hva offisersyrket er, og hva militærmakten kan.»75
På den annen side er forskerne Arne Strand og Torunn Wimpelmann ved CMI blant
Afghanistan-ekspertene som stiller seg kritisk til at Forsvarets folk utfordrer det sivil–militære
skillet. De argumenterer for at militært–sivilt samarbeid er til skade, heller enn til gagn for
sivilbefolkningen.76 Fra NGO-enes side er et av hovedankepunktene at uklare skillelinjer
mellom sivil og militær innsats gjør deres medarbeidere til angrepsmål for opprørere. NGOene framholder også at Forsvaret bør overlate et felt hvor de har begrenset erfaring, til NGOene, som er spesialisert på u-hjelp og utviklingsarbeid.77 Et tredje standpunkt representeres av
blant andre journalist Anders Sømme Hammer, som hevder at så vel militær tilstedeværelse
som NGO-enes virksomhet har uheldig innvirkning på utviklingen i Afghanistan.78 Her ser
ulike virkelighetsoppfatninger ut til å stå mot hverandre.
Gender field advisor PRT 17 beskriver hvordan MET-teamet hun inngikk i, fungerte som
bindeledd mellom kvinner i landsbyene og i en kvinne-shura i en by. Hun anser det for å være
72
COMISAF’s COUNTERINSURGENCY, samt Bi-SC Directive 40-1 INTEGRATING UNSCR 1325
(2. sept. 2009)
73
HQ ISAF FRAGO 123-2010 ENCLOSURE 1, datert 31. mai 2010
74
Intervju med gender field advisor, oktober 2011
75
Intervju med Arne Opperud, november 2011
76
Forskerne viser blant annet til Fishstein og Wilder (2012) som støtte for sitt syn.
77
Hellum (2009)
78
Intervju med Anders Sømme Hammer, februar 2012
37
viktig med sivilt–militært samarbeid, og forteller at teamet samarbeidet med sivile
hjelpeorganisasjoner, blant annet U.S. Aid. Teamet besøkte sykehus og skoler. Informasjonen
fra disse besøkene tok teamet med til shuraen inne i byen. Gender field advisoren sier:
«Vi driver jo CIMIC, mange gjør det. Det kan være en fordel å vite hva NGO-ene gjør,
og vi kan bidra med informasjonen vi får fra landsbyene der ute. Det vi ser og erfarer
der ute, kan NGO-ene dra nytte av, og motsatt. Jeg forstår ikke at det skal være et så
stort problem. Det er mange som bekymrer seg når det gjelder skillet sivil–militær. Og
det er viktig at vi skiller. Men MOT-lagene snakker jo med mange lag av befolkningen.
Selvfølgelig, noe av hensikten er å innhente informasjon. Men også å kunne gi
informasjon. Vi gjør jo det, og det har vi gjort siden vi begynte med PRT-en. Hvorfor
skulle vi ikke gjøre det også overfor kvinnene?»
Selv om mennene får informasjon, får ikke så ofte kvinnene det, ifølge gender field advisoren.
Hun tror man kan vinne mye på å få en egen kanal til kvinnene, noe som gir et bedre
totalbilde for styrkene. «Når man utfører operasjoner, vet man da bedre hva man har å
forholde seg til, slik at man kan hjelpe sivilbefolkningen best mulig mot opprørerne», sier
hun. Og fortsetter:
«Jeg tenker også at hvis vi skal skille de to tingene. OK, vi skal ut, krige, og det er kun
det vi skal fokusere på. Men hvis vi ikke vet hvilke prosjekter som pågår hvor, kan vi
plutselig risikere at de sivile organisasjonene er midt i en stridstrekant. Jeg kan se at
man skal være forsiktig med CIMIC, men i alle fall det å prate sammen i camp, og
fortelle hverandre hva gjør dere, hva gjør vi, kan ikke være annet enn nyttig for begge
parter. Det er så utrolig mange hjelpeorganisasjoner. Det er altfor mange, alle gjør
litt på sin kant. Det er et stort kaos, i mine øyne. Hvis de sivile hjelpeorganisasjonene
hadde begynt å samarbeide seg imellom, hadde det hjulpet bra. Det føles som alle
NGO-ene har hver sin agenda … .»
PRT-en har ikke bistandsmidler. «Det MET-teamet gjør, er å formidle de mulighetene som
finnes, og å knytte kvinnene i landsbyene opp mot regjeringen eller dem som styrer i
Meymaneh by», sier gender field advisoren. «Kvinne-shurane som MET-teamet satte i gang,
besto av mektige kvinner som gikk sammen og deretter snakket med guvernøren. Det var det
som var målet med hele shuraen vi startet opp, og som fortsatt er virksom.» Gender field
advisoren forteller om hvordan shuraen fungerte:
«Etter hvert fikk vi orden på denne shuraen, og folk forsto at ‘greit, vi må
samarbeide’. For der sitter kvinnene på hver sin side i forskjellige organisasjoner, og
noen er regjeringsmedlemmer. Så skjønner de etter hvert at alle jobber litt med det
samme, men på hver sin kant. De innså at de kunne samarbeide. Når vi så er ute i
landsbyer, tar vi med oss informasjon om behov og meninger der, og presenterer det
for shuraen.»
Sjef plan/operasjoner PRT 17 kommenterer det sivil–militære skillet slik:
«Vi respekterer at NGO-ene av ulike årsaker ikke kan og vil samarbeide med PRT-en.
Vi skulle gjerne ha samordnet med sivile, men vi har også en nasjonal strategi som
sier at dette ikke skal gjøres. Så da gjør vi det ikke. Vi har ikke hatt konkrete
prosjekter som å bygge skole, brønn, shelter eller lignende. Det synes imidlertid å
være en inkonsekvens her. Det kan synes som om det er større aksept for å
38
gjennomføre utviklingsprosjekter dersom det gjøres i et genderperspektiv. Det er
ulogisk.»79
Oppsummering: PRT-en har altså ikke bistandsmidler, men deltar allikevel i en viss
utstrekning i samordning av NGO-er og annen virksomhet som gjerne sorterer under
betegnelsen CIMIC. Flere av intervjuobjektene på den militære siden ser det nåværende
skillet mellom det sivile og det militære som problematisk. De opplever skillet som lite
fruktbart, og mener det skaper økt risiko for flere parter, også for NGO-ene. Norske NGO-er
og flere forskere hevder på den annen side at dagens policy er nødvendig, av hensyn både til
sivilbefolkningen og NGO-enes medarbeidere. Her ser to virkelighetsoppfatninger ut til å stå
mot hverandre.
Intern integrering
Dette punktet handler om organisering av misjoner og operasjoner: trening, analyse,
planlegging, rapportering, evaluering og policy-utvikling.
Rapportering
Ledelsen for PRT-en har begynt å rapportere til FOH på gender, som en integrert del av
ukerapportene fra Afghanistan. Gender skal også inngå i erfaringsrapportertene etter
gjennomført oppdrag.80 PRT Meymaneh informerer om sin virksomhet til Forsvarets
operative hovedkvarter. Forsvarets offentlige månedlige rapporter har syv punkter, hvorav ett
omhandler kvinners situasjon. For desember 2011 står det for eksempel: «Perioden var preget
av overlapping mellom avtroppende og påtroppende genderrådgiver i PRT Maimanah. Det ble
gjennomført flere møter med kvinnelige politisoldater i Maimanah med hensikt å etablere et
kontaktpunkt til den kvinnelige delen av det afghanske politiet.»81 Denne informasjonen
fremkommer gjennom gender field advisorens ukerapporter. PRT-ledelsen/gender field
advisor PRT 17 rapporterte også til RC(N) og IJC om misjoner, prosjekter og observasjoner
ut ifra et genderperspektiv.
Trening
Det er viktig for dem som skal ut som gender field advisor, at de får kontakt med folk med
operativ erfaring på området på forhånd. Gender field advisor PRT 17 sier at det i hennes
tilfelle handlet mye om å ta seg fram på egen hånd. Hun hadde kontakt med kvinner som
hadde jobbet i FET/MET-teams.82 «De i Forsvaret som har ansvar for gender, bør legge mer
vekt på å koble folk som kan lære av hverandres konkrete erfaringer, og mindre vekt på
teori», sier hun, og fortsetter: «Når det gjelder opplæring i organisasjonen, må man ha folk
som har vært ute, som har truffet kvinnene, til å lære opp dem som skal ut. Som kan fortelle
‘se her, sånn gjør dere, dette fungerer, dette må dere være forsiktige med, og dette er måten å
gjøre det på for å få tilgang til kvinnene’».83 Hun fortsetter:
«Hvis du kommer med gender, FN resolusjon 1325, mange fine ord, tenker
hærmennene: ’Ja vel, vi vil vite hvordan vi skal gjøre dette i praksis.’ Du må også
79
Intervju med sjef plan/operasjoner PRT 17, januar 2012
E-post fra Ole Anders Øje, Grpsj Intops J3 Land/FOH, 14. november, 2011
81
http://forsvaret.no/operasjoner/rapporter/maanedligerapporterafghanistan/Sider/M%C3%A5nedligrapport-desember-2011.aspx.
82
Gender field advisoren fikk opplæring av Linda Johansson og kvinnene som hadde vært med i FET i
PRT 15, og av Anita Carroll.
83
I Forsvarsstaben ligger hovedansvaret for gendersatsingen på to personer, som begge er plassert på
personalsiden. Genderseksjonen ved Forsvarets høgskole skal også støtte andre deler av Forsvarets organisasjon
på dette feltet.
80
39
formidle hvorfor vi skal ha dette her. Men militære ledere trenger først og fremst å få
vite hvordan gender skal gjøres i praksis, på et taktisk nivå. Anita Carroll brifet min
stab. Dette var nyttig. Slike brifer burde vært obligatorisk. Det er nok smart å brife
lederne først. For det drysser nedover. Det det gjelder nå, er å få snudd denne 1325orienteringen til å få folk til å forstå at dette kan være et operasjonelt verktøy. Det er
jo selvfølgelig mest menn i militæret, og man må legge opp til at de forstår at dette er
for alle, ikke for bare kvinnene. Mange forbinder 1325 bare med likestilling.»
Her pekes det på en utfordring for Forsvaret; hvordan få den operative ledelsen til å se
mulighetene som ligger i anvendelsen av et kjønnsperspektiv? Mange som deltar i
internasjonale operasjoner, innser nytteverdien av for eksempel blandede team når de ser dem
brukt i praksis. Likevel motsetter de seg implementering av SR 1325. Dette kan være fordi det
har festet seg et bilde av at genderperspektivet er en mer eller mindre kamuflert måte å
fremme likestilling i hjemlig organisasjon på, og at det innebærer en urettmessig tildeling av
attraktive stillinger til kvinner. Denne oppfatningen ser ut til å være utbredt. Trolig spiller
slike forestillinger inn på i hvilken grad implementering av genderperspektivet skjer eller ikke
skjer (Ellingsen 2012).
Pre-deployment-trening for MET-lag
Gender field advisor PRT 17 synes PRT-en bør ha to eller tre kvinner i fulltidsstilling i et
MET-lag, innbefattet en gender field advisor i plan/operasjon-seksjonen, og en kvinnelig tolk.
«Per i dag får FET-teamet ikke pre-deployment-trening som lag. Det bør få samme type
trening som et MOT-lag», sier gender field advisoren, «dette er essensielt for egen sikkerhet.»
Hun forteller at U.S. Marines har ni ukers kurs for FET-teamene hvor de får kultur/språk og
stridsteknikkopplæring, noe hun anser for å være bra. I kurset inngår trening i
enkeltmannsferdigheter, kultur, språk, liaisonkurs for lagfører osv. «Dette er trening som et
MOT-lag i dag har før det reiser ut. Det beste er å trene sammen med det laget man skal ut
med som et MOT/MET-lag, så kan man i tillegg putte inn elementer som går på gender»,
anbefaler gender field advisoren. «MOT-lagene har allerede struktur. Her kan man putte inn
kvinner, så får man et MET-team. Følg svenskenes eksempel her», er hennes anbefaling. De
svenske MET-teamene plukkes ut samtidig med at de øvrige delene av troppene rekrutteres og
utdannes som team i tre måneder med de øvrige MOT. MET er etter hennes erfaring det beste.
Hun sier:
«Det var jo det vi kjørte. Kristina og jeg satte oss på en bil, og gutta sto for
beskyttelsen ute, mens vi gikk inn og snakket med kvinnene. Kjør mixed. Da kan du
også snakke med mennene. Da er det flere muligheter. MET-teamet må være trent, de
må jobbe sammen med lagene. Når det først smeller der ute, må du kunne bidra like
mye som gutta.»
Selv hadde hun og hennes MET-team ingen konkret pre-deployment-trening, men de hektet
seg på andre enheter for å lære deres taktiske og tekniske prosedyrer. I tillegg fikk de vist seg
fram slik at de andre enhetene så at MET-teamet kunne brukes i enheten som f.eks. en sikring.
Det var ikke lagt opp noe program, de måtte finne ut ting selv. De fikk et FET-kurs i Mazar-e
Sharif da de kom ned. Gender field advisoren understreker betydningen av kampferdigheter:
«Vi som er gender field advisorer må være combat-fit, vise de andre at vi kan være en ressurs,
ikke bare en stabsoffiser de må passe på.»
Oppsummering: Forsvarets operative hovedkvarter har nå innført rapporteringsrutiner for
PRT-en på gender. Disse rapportene brukes som grunnlag for Forsvarets offentlig
40
tilgjengelige månedsrapporter. Gender field advisor PRT 17 sier at trening av MET-team må
skje på forhånd, noe som hittil ikke har vært tilfellet. Det er viktig at de som har konkret
erfaring fra slike team, overfører sin kunnskap til dem som skal ut. Forsvaret bør sørge for at
dette skjer i en annen grad enn hittil, hvor det har vært opp til den enkelte PRT-sjef eller
gender field advisor å få i stand slik opplæring. Gender field advisor PRT 17 anbefaler at et
framtidig MET-team trenes som et MOT-team, tilsvarende svensk praksis.
Ekstern integrering
Dette punktet omhandler mandattolking og utøvelse: Hvordan de viktigste oppdragene velges
ut og prioriteres, og settes ut i livet. Det omhandler også tilpasning til lokale utviklinger.
Som vi tidligere har vært inne på, må implementering av genderperspektivet framstå som
nyttig om det skal få gjennomslag. Her er en operasjonalisering fra den militære ledelsens side
påkrevet, mener Lars Huse. Han utdyper denne oppfatningen slik:
«Som PRT-sjef er man gitt et oppdrag av NATO. Dette skal du gjøre. Noe kan du gjøre
i din korte kontingent, dine seks måneder, noe er langsiktig, du blir gitt en
verktøykasse av det norske forsvaret. Dette har du med deg for å løse NATOs oppdrag.
Så er spørsmålet hvilke kapasiteter har du fått for å løse oppdraget? Noe er
kapasitetsstyrt: La oss si du trenger kanskje en geværtropp, noe er kanskje mental
prosedyre-saker. Gender behøver ikke være mennesker for å gjøre noe, det kan være
fokus- eller innsatsområde. Det er ikke verktøykasseavhengig, men folkene må ha en
viss kompetanse, hva gjøre og ikke gjøre. Så det neste spørsmålet: Alt du har av
kompetanse. Men hva er det du egentlig trenger for å løse oppdraget? For meg som
PRT-sjef er det ikke så spennende hva noen hjemme måtte mene. Spørsmålet er: Hva
gir det av operativ effekt på bakken? For å bygge afghanernes egen evne og styrke
sikkerheten samtidig, hvordan kan jeg benytte det verktøyet for å bidra? Hvis svaret
er: Nei, det kan du ikke gjøre, nei da kjører ikke jeg gender. Hvis jeg ikke trenger
gevær, så kutter jeg geværtjenesten, da. Jeg trenger kun kapasiteter eller kompetanse
som hjelper meg til å nå mitt mål.»
«Dessverre har gender kommet inn på sidelinjen, som et overordnet område i rammen av
FN 1325», sier Huse. «Det er litt mote. Man kan godt forstå hvorfor det er politisk interesse
for 1325. Men så er spørsmålet: Hva skal det i realiteten bidra til i oppdragsløsing; hvordan
skal man bruke det?» spør han – og fortsetter:
«Det er ingen som sier ‘hvordan’, forklarer ‘hvorfor’ – alle sier ‘implementer gender,
1325’. Mitt spørsmål er: Hva ønsker egentlig Norge med gendersatsingen? Er det for
å få god karakter på en eller annen undersøkelse et eller annet sted? Er det fordi det
politisk sett er ønsket? Det er veldig mye bra som ligger i 1325, det er mye bra i
teorien. Men spørsmålet er: Hvordan skal du få operasjonalisert det? Er det gjennom
FET-team? Er det gjennom stabsoffiser gender i en stab? Eller er det gjennom at
geværmannen i geværlaget forstår tankesettet og intensjonen som ligger bak FN-res
1325, og at han eller hun faktisk gjør de riktige tingene i genderperspektivet? Noen
snakker om FET-teamet som mirakelet. Jeg mener det må være en kombinasjon av det
jeg har nevnt her. Gitt at det gir meg taktisk effekt, ellers er det irrelevant for meg. Jeg
kan kun drive med ting som gir meg gevinst i forhold til oppdraget mitt. Den dagen
noe ikke gir gevinst, så slutter jeg med det.»
41
«PRT-en hadde ikke kapasiteter for å drive genderimplementering. Den fikk riktignok en
stabsoffiser gender», forteller Huse. «Gender field advisoren var villig til å gjøre noe med SR
1325, men hadde i utgangspunktet ingen forutsetninger for det. Det fantes ingen kurs for
kompetansebygging», fortsetter han, og legger til:
«Det er sånn: OK, her får du en perm, begynn å lese 1325, og så får du noen
powerpoint slides, og finn ut av det. Det er der Norge egentlig er. Og så kjøres det
noen fine seminarer hvor man snakker om det. Men så fort man går inn på klinga og
sier ‘ja, men hvordan ville du sjøl gjort det på bakken’, og hva er det du egentlig
ønsker å oppnå med gender? Ønsker du å snakke med dama i gata? Er det det du
ønsker, og hvorfor ønsker du i så fall det? Eller ønsker du at det kan bli flere kvinner i
den afghanske hæren? Eller ønsker du at den afghanske mannlige soldaten skal opptre
med likeverd overfor mannlige og kvinnelige i gata? Hva er det du egentlig vil med
gendersatsingen? For det fremkommer jo ikke tydelig. Annet enn at 1325 ligger i
bånn.»
En lignende historie beretter Rune Solberg, sjef PRT 15. Som nevnt tidligere knyttet han som
påtroppende PRT-sjef kontakt med U.S. Marines-offiser Anita Carroll på en konferanse om
gender i militæroperasjoner i 2010. Solberg forteller at han fikk ideen til FET-teams på denne
konferansen. Solberg tenkte at han måtte utnytte momentum, og tok kontakt med Carroll og
inviterte henne til Rena. Hun kom dit og snakket med ham og hans gender field advisor og
med kvinnene som skulle inngå i teamet. Solberg fortsetter:
«Hun prøvde å motivere dem og fortalte om marinekorpsets erfaringer og hadde noen
briefer og sånn. Og det var jo egentlig den eneste treninga vi klarte å gi dem. Det
fantes ikke noe treningsprogram eller utdanningsprogram eller noen ting, vi måtte
finne på ting selv. Det viser at det er ikke mye som er tenkt på dette i Norge, i det
norske forsvar. Det hadde jeg ikke forventet heller, for det er jo ganske nytt. Jeg føler
meg egentlig som en pioner, på akkurat dette området. Men det var motstand i
systemet, for kompanisjefene ville ikke avgi noen jenter. De hadde en primærfunksjon.
Så jeg måtte kjempe en kamp, og si at dette er faktisk viktig. Det er en FN-resolusjon
som vi kan være med å operasjonalisere. Ikke at vi skal direkte sikre damene i
Afghanistan, fordi det er det ikke så stort behov for, men det som har vært budskapet
mitt hele tida, er at vi må la den afghanske kvinnens stemme høres, og den stemmen
må være med på å utvikle samfunnet, lokalsamfunnet, provinsen og etter hvert hele
Afghanistan. Når det er sagt, må det legges til at jeg er på ingen måte stolt over det
jeg har gjort på den sida her. Da jeg kom tilbake, tenkte jeg ‘du kunne gjort mye mer’.
Men hverdagen tar deg, arbeidet med 1325 kom litt i bakleksa.»
En gender field advisor (anonym) sier i en e-post:
«Vi tar jo vare på sikkerheten til kvinnene ved å øke sikkerheten generelt, men det er
jo en politioppgave, og ikke vår, å gjøre noe med (sivil/‘normal’) vold mot kvinner.
(Igjen slik jeg tror mandatet skal tolkes.) Vi har ikke indikasjoner på at det er samme
type problematikk i Afghanistan som i Afrika, med angrep rettet i stor stil mot kvinner
som del av krigføringen. Familievold rapporteres lite. Dette skjer jo bak murvegger …
Vårt mandat (prioriterte oppgave) har først og fremst vært å hjelpe (mentorere og
trene) ANA. De har, så vidt jeg vet, ingen kvinner. Kanskje ikke gender er viktig i
forhold til mandatet vi (de militære styrkene) har hatt? Jeg mener jo gender er viktig,
men en mandatavklaring er på sin plass. Det kan være at noen av genderoppgavene
42
ikke skal utføres av de militære styrkene … Jeg tok initiativ til at vi besøkte kvinner i
fengsel, vi fikk snakke med dem. Dette for å vise fengselsdirektøren at noen følger med
litt, men også for å få info fra kvinnene om deres situasjon. De var meget åpne. Dette
skjedde tre ganger. Vi hadde kontakt med et par kvinneorganisasjoner, på den sivile
siden.»84
Sjef plan/operasjoner (anonym) mener at fokuset på SR 1325 tilførte PRT-praksisen lite nytt,
utover det man allerede gjorde:
«Vi hadde en brief om 1325 med Anita Carroll før deployering. Det var greit, men
foredraget lærte meg ikke noe nytt. Det hun sa, var common sense. Egentlig
demystifiserte brifen hele gendersaken. Kvinner og barn kommer inn som en naturlig
del av virksomheten vår. Det viktigste vi gjør, er å lære opp de afghanske
sikkerhetsstyrkene. Der er det ikke kvinner, i alle fall blant dem jeg har møtt. Vi
planlegger og gjennomfører operasjoner med sikkerhetsstyrkene. Når vi planlegger
operasjoner, tenker vi på de sivile. Der kommer kvinnene inn for meg, sammen med
barn. De ikke-stridende. Det er ingen kvinner i provinsguvernørens krets i Faryab,
guvernøren er mann. Det er et ukentlig security council i Faryab. Jeg deltok der noen
ganger som sjefens stedfortreder, men SC er et møte for alle sjefene for Faryabs
sikkerhetsstyrker. Skal vi være kulturbevisste, er det alt annet enn dette vi er om vi
oppsøker kvinner ... Vi hadde FET-team, men deres virksomhet var forsvinnende liten,
sett under PRT-ens virksomhet som helhet. Du har 500 mann, og så er det én som
driver med gender ... FET-teamet besøkte kvinnefengsler etcetera. De patruljerte
gatene og snakket med alle. Dette er lurt for å samle atmospherics. Men i forhold til
hovedinnsatsen vår var denne virksomheten meget liten. Og sånn blir det. Fordi vår
primæroppgave er å trene opp sikkerhetsstyrkene, så vi kan forlate Afghanistan … Vi
ville hatt fokus på kvinner som en naturlig del av den sivile befolkningen i
Afghanistan, uansett om kravet om implementering av 1325 var der eller ei. Men det
er klart at med politisk press ovenfra blir man enda mer bevisst det.»85
Oppsummering: Lars Huse framhever nytteaspektet ved genderperspektivet, som han mener
bør virkeliggjøres gjennom MET-team, stabsoffiser gender, og en generell bevissthet blant
dem som utfører oppdragene. Som PRT-sjef får man lite hjelp ovenfra i det militære systemet
til dette, hevder han. Rune Solberg slutter seg til denne vurderingen. Han framholder at
afghanske kvinners stemme hittil har vært lite hørt, og at gendersatsing kan bidra til å
motvirke dette.
Lederskap
I større grad enn tidligere blir lederskapet for PRT-en nå holdt ansvarlig for implementering
av SR 1325. Dette skjer gjennom kravet om rapportering. Som vi har sett etterlyser PRTsjefene samtidig en klar strategi fra sine militære sjefer på hvordan genderperspektivet skal
operasjonaliseres.
Ekspertfunksjoner
PRT 17 hadde en gender field advisor i full stilling, noe som er nytt. Den hadde ikke gender
focal point-nettverk.
84
85
E-post fra gender field advisor, 21. september 2011
Intervju med sjef plan/operasjoner, januar 2012
43
Det norske startskuddet for implementering av SR 1325 i militære operasjoner gikk da vi
sendte vår første militære rådgiver innenfor gender til PRT-en i Meymaneh i 2009. Denne
offiseren, en forsker fra FFI referert til tidligere, ble gitt en tilleggsfunksjon som gender
advisor, i tillegg til sine øvrige oppgaver. Han holdt innlegg på Forsvarets høgskoles
«Gender-workshop» i 2010 og ga da uttrykk for at han opplevde det lave satsingsnivået som
utilfredsstillende.86 I et intervju i forbindelse med denne studien året etter fastholdt og utdypet
han dette synet:
«Jeg mener genderområdet er kjennetegnet ved at det er skrevet ufattelig mye – og
gjort tilsvarende lite. Det holdes bare nye taler og kommer nye glansede papirer. Det
lages stadig nye målsettinger, uten at midler og ressurser blir satt av på taktisk nivå.
Jeg gjorde veldig lite gender i Afghanistan. Opplæringen på forhånd begrenset seg til
et SWEDINT-kurs i Stockholm i seks dager (gender advisor-kurs). Jeg kom til å ha
rollen som gender advisor ved at jeg fikk forespørsel om å være det, og sa ja. Det var
ingen rollebeskrivelse, ingen oppgitt prosentandel. Gender advisor skulle jeg være i
tillegg til min jobb som operasjonsanalytiker. Rollen mangler operativ forankring. Det
eneste PRT-sjefen ble fulgt opp på, er om han hadde gender advisor eller ei. Høyere
nivå må ha en mening om hva gender advisoren skal gjøre.» 87
En annen gender field advisor sier:
«Gender» blir stående litt utenfor de andre tingene. Egentlig burde operasjonssjefen,
når han planlegger en operasjon, tenke på dette, for det er jo et aspekt ved kulturen.
Men i stedet må du ha en gender advisor som er djevelens advokat og som må påpeke
det.»88
Toiko Tõnisson Kleppe var bistandsrådgiver for den norske ambassaden i Afghanistan, og har
oppholdt seg i til sammen 14 måneder i landet. Hennes jobb var å være ambassadens
kontaktpunkt i Faryab-provinsen på området bistandssaker.89 Hun har fulgt opp gender
advisoren i PRT-en (PRT 14, 15 og 16) på grunn av sitt tidligere arbeid med likestilling i
konfliktområder.
Bistandsrådgiver Tõnisson Kleppe vurderer det som et viktig tidsskille at PRT-en i juni 2011
for første gang fikk en gender field advisor i full stilling. Hun framholder noe som har
kommet fram også i andre intervjuer, nemlig at det har vært et problem at gender advisorstillingen ikke alltid har vært et valg, men for noen en «hatt» som er kommet med det å være
operasjonsanalytiker. De første gender-advisorene, blant annet han som hadde stillingen i
PRT 14, valgte å bli gender advisor, påpeker hun. Deretter ble det automatisk en «hatt» som
var del av operasjonsanalytikerstillingen, også for de nye. I tillegg har det tidligere ikke vært
en stillingsbrøk som har vært satt av spesifikt til å jobbe med gender advisor-oppgaver. Det
ble derfor vanskelig for operasjonsanalytikerne å få tid til sin rolle som gender advisor, særlig
om dette arbeidet ikke ble prioritert av ledelsen, eller om man ikke har en særlig drivkraft til å
jobbe med gender advisor-saker de få ganger man har tid til overs, sier Tõnisson Kleppe.
«Sett utenfra, som en sivil som arbeidet tett med militære kolleger i PRT-en, ser det ut som
om denne hatten ikke alltid har vært enkel å bære i et system som det militære», sier hun:
86
87
88
89
Workshopen ble arrangert 31. august 2010.
Intervju med gender advisor PRT 14, februar 2011
Intervju med gender field advisor, september 2011
Det var tre ambassaderepresentanter i PRT-en: hun selv, politisk rådgiver og sivil koordinator.
44
«Derfor må det være en person som syns det er artig, som syns det er spennende, som
har lyst til å ta den utfordringen, som er gender advisor. For du blir stigmatisert, enda
det kanskje ikke er en agressiv stigmatisering, så kan du bli litt småertet. Du må
utfordre din egen sjef, du må utfordre folk rundt deg, du må utfordre selve systemet.
Du skal få dine kolleger til å skjønne hvordan et kjønnssensitivt syn på operasjonene
våre er bra. For du må ha dem på lag, du kan ikke gjøre det alene. Og så skal du
hjelpe til å få det til å skje i praksis. Det er en kjempeutfordring. Derfor må du ha en
som har lyst til å være det.»
To positive ting har skjedd i nyere tid med stor betydning for genderfeltet, mener
Tõnisson Kleppe. For det første COM ISAF-ordren for FET-team: Engagement with Afghan
Females Directive. For det andre kom annekset i O-planen (altså Annex X, et tillegg til selve
hovedordren til ISAF) som vektlegger genderperspektivet.90 Ordren Engagement with Afghan
Females har påvirket hvordan PRT-en selv ser betydningen av å ha en form for genderkapasitet, hevder den tidligere bistandsrådgiveren. Dette fordi ISAFs ordre ofte veier tyngre
for PRT-en enn det Norge sier, etter hennes vurdering. Hun legger til: «Hvordan den enkelte
PRT-sjefen ser på likestillingsperspektiv i operasjonene, er jo også svært viktig for hvordan
dette oversettes til praksis.» Lars Huse sier angående gendersatsing i PRT-en: «Det blir en
lokal tilpasning hos den lokale PRT-sjefen, ja. Hva han har interesse for, og stabens evne.»
Her er vi inne på et gjennomgangstema i intervjuene som ligger til grunn for denne studien,
nemlig variasjonen som har vært mellom de ulike PRT-ene. Variasjonen henger trolig
sammen med lite interesse ovenfra, konferer Rune Jacobsens uttalelse i kapittel 3 om FOHs
manglende oppfølging av genderperspektivet. FOH påpeker nå at genderperspektivet skal
benyttes. Men ifølge intervjuene i studien får PRT-sjefene lite oppfølging fra sine militære
sjefer på hva som forventes gjort for å oppnå hvilke effekter, og med hvilke midler.
Offiseren som hadde gender advisor-funksjonen i PRT 16, sier PRT-en offisielt hadde et FETteam, men at teamet i praksis hadde svært lite aktivitet:
«Vi reiste ut én gang. Vi prøvde å sette opp noe vi kalte ad hoc, men rakk ikke så mye
trening på oppsetting. Vi hadde aktivitet kun i forbindelse med noen møter: sykehus,
universitet, og i forhold til bygging av en kvinnepark. Vi formidlet kontakten til
amerikanerne, så de skulle følge opp. Av opplæring før deployering hadde jeg gender
field advisor-kurset pluss FET-kurs i Mazar-e Sharif med to andre fra PRT-en. Dette
innebar litt gjentakelse av det svenske kurset, samt litt til. Bakgrunnen for at vi hadde
FET-kurset er at de fleste ikke hadde noen genderspesifikk trening før deployering.
Dette er et kurs i regi av RC(N) – de trener kvinner fordi de ikke trenes før
deployering».91
Et av Linda Johanssons arbeidsområder som gender advisor ved RC(N) var å følge opp PRTene på deres realisering av SR 1325. Hun påpeker at den norske PRT 17 er den første med
gender field advisoren i full stilling. For første gang mener Johansson å ha sett virkelig effekt
i PRT-ens gendersatsing. Det ble satt opp FET-team som RC(N) samt ISAF HQ/IJC personal
trente. «Gender field advisor PRT 17 har lyktes med å være ute», sier hun, «og følger også
pågående virksomhet.» Johansson mener at teamene bør være blandet med hensyn til kjønn, i
samsvar med MET-konseptet. «Norge setter sammen FET-teamene først når personellet er
kommet til Afghanistan. Dermed er de ikke så godt forberedt som de svenske MET, som har
90
91
COMISAF OPLAN rev 5 (31/12-10) (app. Jan 11)
Intervju med gender field advisor, september 2011
45
hatt tre måneders pre-deployment-trening», sier Johansson. «Dette har mye å si både for
soldatenes egen sikkerhet, og for hva de oppnår. Det kunne vært bedre taktisk trening, men
allikevel er det altså et fremskritt hva PRT 17 har fått til», oppsummerer hun.92
Gender field advisor PRT 17 synes Forsvaret bør komme på nivå med Politiet, med to gender
field advisorer i full tid. Hun forteller at dagens stillingsbeskrivelse for denne stillingen er
svært generell og beregnet på at man skal være inne i staben, og benytte FET-team. Hun synes
denne ordningen er lite gunstig. «Det blir feil å skulle spørre kvinnene om de kan delta i FETteam», sier hun. «Gender advisoren var i starten en operasjonsanalytiker som i liten grad
forlot PRT-en. Dette fungerer bare i begrenset grad. Gender field advisoren bør sitte nær sjef
plan/operasjoner. Vedkommende bør også være ute på operasjoner.» Gender field advisoren
fortsetter:
«Hvis du skal rådgi de som leder operasjonene, må du ha vært rundt og ha sett hva det
handler om. Du kan lese deg opp til mye. Men du må også se hva som skjer der ute.
Teori og praksis kan være svært forskjellig. Jeg fikk jo høre mye da jeg skulle ut: at
dette er farlig, kvinnene må du la være i fred, ikke minst for kvinnenes skyld, og så
videre. Min erfaring var helt motsatt: Kvinnene vil gjerne møte oss og prate med oss.
Selvfølgelig, det varierer litt fra område til område. Men de vil involveres.»
Gender field advisoren anbefaler videre at stillingen som stabsoffiser gender kan erstattes av
en lagførerstilling. Linda Johansson, på den annen side, advarer mot en slik løsning. «Gender
field advisoren skal støtte staben og sjefen med implementeringen av et genderperspektiv i
planlegging, gjennomføring og evaluering av operasjoner», slår hun fast. Hun argumenterer
for at teamlederen for et MET/FET-team må være en annen stilling, med et operativt fokus og
med sambands (liaison)-bakgrunn. «Gender field advisoren kan ikke samtidig støtte staben og
være del av de strategiske beslutningene, samtidig som vedkommende gir oppgaver til sitt
eget team», sier hun. «Det å være teamleder er arbeidskrevende nok i seg selv; man trenger
mye tid i felt for å skape tillit og gode relasjoner med lokalbefolkningen. Denne konklusjonen
har Sverige trukket etter å ha prøvd begge deler», sier hun.93
Gender field advisor PRT 17 svarer til dette at så lenge PRT-staben har blitt undervist i
hvordan vi kan implementere gender i operasjonene våre på en god måte, trenger man ikke en
gender advisor som sitter i seksjonen for plan/operasjoner. «Men dette kommer an på hvilke
personer som er i staben og hvor godt de kjenner til gender», sier hun. Hun anser at en gender
advisor / gender field advisor bør være mest mulig ute. Denne personen rapporterer hva som
skjer der ute, akkurat som en lagfører for et MOT-lag. Informasjonen kommer til staben, som
planlegger operasjonene. «De som kjenner området de jobber i der ute, vet best hva som
foregår, og det var ofte at lagføreren for et MOT-lag ikke var enig i beslutningene som PRTstaben gjorde», sier hun. Derfor kan det være en idé å ha en gender advisor som sitter i
seksjonen for plan/operasjoner, som også kan gjøre andre oppgaver enn bare gender. «Nå kryr
det ikke akkurat av ledige stillingshjemler», påpeker hun. «Derfor så må vi se på hvordan vi
kan få mest mulig ut av det vi har, og forhåpentligvis kan få. Hadde MET-teamet hatt egen
bil, ville det fått mye bedre rammer for å gjøre jobben», legger hun til.94
92
Intervju med Linda Johansson, oktober 2011
Johansson viser til NATOs ADL-utdanning i form av arbeidsbeskrivelse for gender advisor, gender
field advisor og gender focal point.
94
93
46
Sjef plan/operasjoner i PRT 17 mener at man ikke først og fremst trenger en gender field
advisor. «Man trenger et Female Engagement Team eller et Mixed Engagement Team som
kan benyttes som sensor og effektor», sier han. Lagføreren kan tjenestegjøre som gender field
advisor i kraft av sin stilling som lagfører.95
Gender focal point
Vedrørende gender focal point sier Tõnisson Kleppe at hun syns PRT-en bør ha dette. Dette
bør være i tillegg til et MET-team. Gender focal point, som ikke er en fulltidsstilling, kan
gjerne være kombinert med noen av de høyere stillingene, som for eksempel militærrådgiver,
synes hun. På den måten ansvarliggjørs ledelsen for likestillingssaker, og dette havner ikke
bare på bordet til en «vanlig» stabsoffiser.
Gender field advisor PRT 17:
«Det kan kjøres gender focal point. Da kreves det at de får opplæring under predeploymenttrening. Man må også vite hva man skal bruke disse til, og at man er sikker
på at de gjør de rette tingene og har god opplæring. Dette vil kunne føre til at man kan
nå ut til større områder. På en annen side kan det bli veldig ‘halvveis’ siden det
kanskje ikke blir prioritert ute på oppdrag. Det er kanskje andre ting som er
viktigere …»96
Én sjef plan/operasjoner ønsker ikke gender focal point-nettverk, noe han ser som unødvendig
hvis man har gender field advisor.97
Konklusjon
1325-studien beskriver den norske PRT-en som i minimal kontakt med lokale kvinner, noe
som skrev seg fra en oppfatning hos personellet om at man ikke kunne nærme seg afghanske
kvinner.98 PRT 17 har løst dette ved å benytte kvinnelig personell på en målrettet måte ved
bruk av MET-team. Praksisen har lignet den svenske, med et team som har fungert slik et
MET-team gjør. Denne løsningen framstår som gunstig. Det har vært drevet aktivitet av typen
å sette i gang kvinne-shuraer, samtaler med kvinner på sykehus og i fengsler. Man har også i
dag regelmessig kontakt med kvinneorganisasjoner. Utbyttet og hensikten med denne
virksomheten er å innhente og spre informasjon, samt drive holdningsskapende arbeid. De
fleste som har uttalt seg, understreker behovet for et MET-team. Teamets improviserte preg
vedvarer. Dette oppleves som uheldig, både med hensyn til styrkenes sikkerhet og i forhold til
hva man oppnår.
U.S. Marines har gått foran med å demonstrere den operative effekten av å bruke kvinner i
felt. Det har vært kunnskapsoverføring på dette området fra USA til Norge. PRT 17 hadde en
gender field advisor i full stilling. PRT-en hadde ikke gender focal point-nettverk.
Som vi har sett, etterlyses det fra PRT-sjefenes side tydeligere signaler ovenfra om hvordan
de skal utføre sin tjeneste med hensyn til gender. De savner en strategi for operasjonalisering
av SR 1325 fra sine militære sjefer. Selv om Forsvarssjefens virksomhetsplan 2011 beskriver
anvendelsen av et genderperspektiv i noen grad, hevder PRT-sjefene at dette ikke er brutt ned
på de ulike nivåene nedover, og at de dermed mangler en tydelig strategi å følge. Flere
95
96
97
98
Intervju med sjef plan/operasjoner PRT 17, februar 2012
Intervju med sjef plan/operasjoner, januar 2011
Olsson et al. (2009:89)
47
påpeker at det er viktig å gå fram på en måte som tar hensyn til kulturen i området man
opererer i. Det sivil–militære skillet er et uløst problem, hvor ulike oppfatninger står mot
hverandre. Flere forskere og de norske NGO-ene ønsker å opprettholde skillet. Fra militær
side ytres det ønske om en koordinerende instans på området.
Neste kapittel vil oppsummere studien og gi anbefalinger (policy recommendations).
48
6. KONKLUSJONER OG ANBEFALINGER (policy recommendations)
Engasjementet i Afghanistan er viktig i rammen av det utvidede sikkerhetspolitiske begrep. Vi
har militære styrker i landet, og Afghanistan er en av de største mottakerne av norsk bistand.
Utenriksdepartementets begrunnelse for Norges tilstedeværelse er å hindre framvekst av
internasjonal terrorisme, sikre fred og stabilitet, bidra til utvikling og lindre nød i landet.
Iverksettelse av genderperspektivet i henhold til FNs Resolusjon 1325 om kvinner, fred og
sikkerhet (SR 1325) har lenge hatt politisk tyngde, mens Forsvaret inntil nylig i liten grad har
prioritert denne oppgaven. Internasjonalt stilles det forventninger til Norge om å yte på feltet.
Forsvarsminister Espen Barth Eide redegjorde i forbindelse med sitt nyttårsforedrag i Oslo
Militære Samfund 2012 for genderperspektivets relevans i sikkerhetsoperasjoner. Her
oppsummerte han at genderperspektivet er noe som handler om hele befolkningen, både i
områdene våre styrker opererer i, og i Norge. Han påpekte at det noen ganger trengs kvinner
til å løse spesifikke oppgaver, ikke minst overfor lokale kvinner i Afghanistan. «Allikevel»,
understreket ministeren, «er menns engasjement i arbeidet avgjørende. Dette er en sak for
Forsvaret, ikke for kvinner i Forsvaret». Ministeren oppsummerte at det er gjort framskritt på
viktige områder med hensyn til implementeringen av SR 1325, men at arbeidet i stor grad
handler om å snu gammel tankegang og vane, og at det derfor er nødvendig å holde trykket
oppe, og å synliggjøre det positive som gjøres.99
Informanter i denne studien kommer med konkrete eksempler på hvordan genderperspektivet
har vært nyttig i deres virke. Særlig legger man vekt på betydningen av å nå ut til hele
befolkningen for å hente inn og spre informasjon. Det framholdes også som et gode i seg selv
at afghanske kvinner kommer til orde, for eksempel ved at PRT-en støtter opp om kvinners
deltakelse i shuraer.
Rapporten har analysert den norske PRT-en i Meymaneh og dens operasjonalisering av
genderperspektivet. Den har fulgt opp studien fra 2009, Operational Effectiveness and
UN Resolution 1325 – Practices and Lessons from Afghanistan (1325-studien), som
undersøkte hvordan kjønnsperspektivet er blitt omsatt i praksis i fem utvalgte ISAF-PRT-er
i Afghanistan. Den norske og den svenske PRT-en var blant avdelingene forskerteamet
undersøkte. De fant at Sverige scoret langt høyere enn Norge på å oppfylle kriteriene man
hadde satt i rapporten for implementering av et kjønnsperspektiv.
Denne studien er ikke en evaluering av hver enkelt PRT-kontingent, men en analyse av det
norske forsvarets evne til å implementere genderperspektivet i en internasjonal militær
operasjon. Derfor presenteres empiri som viser variasjoner i tenkemåter og løsingen av
oppdraget, uten at hver enkelt PRT (med unntak av PRT 17) er analysert for seg. Siden 2009
er det skjedd flere endringer på norsk side. Rapporten presenterer funnene for PRT 17, slik de
framstår ut ifra intervjuer med personell ved gjenkomst. Den presenterer også materiale om
tidligere kontingenter. Analysen av implementeringen i PRT-en er supplert med en avgrenset
analyse av interne prosesser på genderfeltet i Forsvaret.
Studien har trukket veksler på svenske og amerikanske erfaringer. U.S. Marine Corps har
gjort interessante erfaringer med hensyn til bruk av kvinneteam. Disse erfaringene har
organisasjonen skaffet seg ikke som følge av politisk top-down-beslutninger, som i Sverige,
men som følge av et opplevd behov fra personell i felt. Erfaringene fra U.S. Marines var
99
Oslo Militære Samfund, 9. januar 2012
49
ifølge en av PRT-sjefene viktig for etableringen av et FET-team (Female Engagement Team:
team bestående kun av kvinner) i den norske kontingenten. Det synes som om svenskene har
innarbeidet genderperspektivet i den militære organisasjonen på en effektiv måte, og at vi kan
lære av dem på en del punkter. Det gjelder i fremste rekke at svenskene er kommet langt i
institusjonaliseringen av genderperspektivet, for eksempel ved etablerte MET-team.
Endringer i PRT-en siden 1325-studien
Praksisen i de ulike PRT-ene har variert sterkt når det gjelder å implementere SR 1325. Det
ville ført for vidt i forhold til rammene for studien å kartlegge dette på en systematisk måte.
Hovedtendensen har allikevel vært positiv.100 Stikkordsmessig er følgende oppnådd siden
1325-studien:
-
Bevisstheten om hvordan lokale kvinner og menns situasjon er forskjellig, benyttes nå
ikke kun i styrkebeskyttelse, men også i liaison, etterretning, mandattolking og
utførelse.
Deployert militært personell har nå kunnskaper om SR 1325.
Resolusjonen brukes strategisk for å håndtere forskjeller i situasjonen for lokale
kvinner og menn, noe som ikke var tilfellet da 1325-studien ble gjennomført.
PRT-en har gått fra ikke å ha en gender field advisor tilgjengelig, til å ha en offiser i
denne rollen i full stilling. Denne offiseren har både vært PRT-sjefens rådgiver, og
inngått i MET-team (Mixed Engagement Team: altså et team hvor kvinner inngår).
PRT-en har nå regelmessig kontakt med kvinneorganisasjoner.
Det er nytt at en blandet personellgruppe brukes bevisst også til liaison i det daglige
arbeidet.
Derimot er det ikke registrert endringer på disse områdene:
-
Det var ingen kvinner i ledelsen for PRT 17.
Avdelingen hadde ikke gender focal point-nettverk.
Prosentandelen for kvinnelig personell har holdt seg konstant på 7 prosent.
ANBEFALINGER
Det er viktige lærdommer å hente fra datamaterialet som er presentert her for framtidige
utenlandsoppdrag, også utenfor Afghanistan. Hovedlærdommen er at gender må inn allerede
under planlegging av operasjonene, og være en integrert del av utførelse og evaluering. En
annen lærdom er at de militære styrkene trenger kapasiteter som kan snakke med hele
befolkningen. Norge har en god policy på departementnivå, i form av Regjeringens
Handlingsplan (2006) og Strategisk Plan (2011). Men flere av informantene etterlyser en
tydeliggjøring av hvorfor de skal implementere genderperspektivet. Det etterlyses en
avklaring av mål og midler, og en reell vurdering av hensiktsmessighet i ulike situasjoner.
Implementeringen bør forbedres slik:
•
Utarbeide genderstrategi for Forsvaret på ulike nivåer, inklusive tydelige
forventninger fra militære sjefer
Studien viser at det er behov for en strategi for implementering av genderperspektivet. Et
gjennomgangstema i intervjuene er stor variasjon mellom de ulike PRT-ene, noe de
100
Appendiks 4 viser fremgangen som er gjort i PRT-en siden 1325-studien.
50
intervjuede mener henger sammen med liten interesse fra den overordnede militære ledelsen.
En genderstrategi er skissert i Forsvarssjefens virksomhetsplan 2011. Likevel ser strategien ut
til i liten grad å være utviklet slik at den gir retning for hva som skal iverksettes på de lavere
nivåene. Dermed framstår den som utydelig og lite konkret for dem som skal iverksette den.
PRT-sjefene etterspør en avklaring fra den militære ledelsens side om den operative gevinsten
som kan oppnås ved «å implementere genderperspektivet», og om hvordan SR 1325 skal
settes ut i livet. Når en strategi for operasjonalisering er utmeislet, kan det forventes at
løsningene som velges, blir mer enn adhoctiltak iverksatt av enkeltpersoner med et spesielt
engasjement. En strategi vil gjøre ledelsen i stand til å velge ut virkningsfulle tiltak på
systematisk vis. Forsvarets operative hovedkvarter har nå innført rapporteringsrutiner for
PRT-en på gender. Kravet om rapportering bør fortsette, men dette bør ikke bli en sovepute
med hensyn til å gi føringer og å sette mål, noe som er sentralt for en vellykket
implementering.
•
Øke rekrutteringen av kvinner til stridende stillinger
Kjønnsbalanse er et sentralt punkt i SR 1325. Erfaringer fra ulikt hold peker i retning av at
tilstedeværelse av kvinner i militæroperasjoner kan være av vital betydning for vellykketheten
av operasjonene (Schjølset 2010:7, FN-rapport 2006:3). Flere av de som er intervjuet
undersreker betydningen av å rekruttere og beholde kvinner i stridende stillinger. Om
kjønnsbalansen skal endres i retning økt kvinneandel til stridende stillinger, må man få til
større rekruttering av kvinner til stridende stillinger i Forsvaret og drive systematisk arbeid for
å beholde disse kvinnene.
•
Forbedre implementeringen i organisasjonslinjen
I Norge er det nylig opprettet en stilling som gender advisor i forsvarsledelsen. Stillingen bør
omplasseres fra FST/Personal til FST Operasjoner, tilsvarende svensk praksis. Svenskene
hadde fram til 2007 samme ordning som Norge, hvor gender advisoren satt i personalstaben.
De fant at det var gunstig at gender advisoren samarbeidet nært med innsatssjefen, og flyttet
stillingen til innsatsstaben, slik at vedkommende nå sorterer direkte under innsatssjefen.
Lokalisering av gender advisoren til der operasjonene planlegges, har stor betydning for at
genderperspektivet skal integreres i operasjonene. Det har også betydning for hvilken
påvirkningsmulighet gender advisoren har.
•
Innarbeide genderperspektivet som obligatorisk utdanning ved Forsvarets skoler
Det bør utformes undervisningsmål for de forskjellige nivåene i det militære
utdanningssystemet. En av PRT-sjefene understreker at alle i avdelingen bør ha «en
grunnholdning til dette med gender». Bevisstgjøringen mener han må skje allerede før man
reiser hjemmefra. I Forsvarets organisasjon er utdanningen på området styrket. Dette har
særlig skjedd gjennom opprettelsen av et eget genderprosjekt ved Forsvarets høgskole, samt
ved at det er kommet inn undervisning ved flere av skolene. Råd i denne sammenheng er: Sett
konkrete, realistiske mål for opplæringen. Bryt ned i tilpasset/nivellert opplæring. Legg vekt
på hvordan kunnskapen skal omsettes på operasjonelt og taktisk nivå. Gender innarbeides i
feltmanualer og i scenarier som brukes i øvelser før deployering. Dette gir mulighet for rask
forandring på viktige områder.
51
•
Forbedre kunnskapsoverføringen i organisasjonen
Det er viktig at kunnskapsoverføringen fra dem med erfaring til dem som skal deployeres, er
effektiv. Hittil synes dette å ha skjedd tilfeldig og sporadisk, for eksempel ved at
enkeltpersoner har tatt initiativ etter å ha deltatt på konferanser. På dette området er det behov
for en mer strukturert tilnærming. Det må gis eksempler på type adferd som gir effekt, og de
nye lederne må bevisstgjøres. Det bør defineres for dem hvilken gevinst som kan oppnås
gjennom gendertiltak. Personell med personlig erfaring med implementeringen av SR 1325
fra utenlandsoperasjoner bør coache alle offiserer som skal ut, tilsvarende svensk praksis. Det
bør innføres minst to timers pre-deployment-brifing av PRT-staben om hvordan gender gjøres
i praksis, samt informasjon om hvordan Norge og Forsvaret ønsker å operasjonalisere SR
1325 i ansvarsområdet.
•
Implementering i PRT-ens virke
Når PRT-sjefene uttaler seg om nytten av genderperspektivet, understreker de at gender er en
liten, men viktig del av PRT-ens virksomhet. Ut ifra intervjuene framstår samarbeidet rundt
gender som godt i PRT 17, noe som ga gode resultater. Men PRT-sjefen sier at man skal være
varsom med å dyrke dette med gender for ekstremt. Noen enkle tiltak vil være tilstrekkelige
for å oppnå mye i forhold til situasjonen i dag. For å få til disse endringene kreves ikke større
midler, men en omprioritering av ressurser. Dette vil PRT-en i Meymaneh trenge for å arbeide
på en god måte med kvinne- og sikkerhetssaker i sitt daglige arbeid:
•
Tydeliggjøring av hvordan COM ISAFs genderoperasjonsvedlegg (Annex X) skal
implementeres.
•
For at Annex X skal virkeliggjøres, anbefales det at et MET-team etableres på fast basis.
•
Kvinner bør inngå blant språkoperatørene og tolkene.
•
En full stilling som gender field advisor opprettholdes på fast basis. Vedkommende gis
adekvat kompetanse før deployering.
Ved ISAF HQ har norske gender advisorer lyktes i arbeidet med å utvikle et eget
genderoperasjonsvedlegg (Annex X) som COM ISAF har innarbeidet i sin operasjonsplan.
Det bør gis mer styring og klarere retningslinjer fra høyere nivå i Norge på hvordan dette skal
implementeres på PRT-nivå.
Blandede MOT-teams, slik svenskene har, ser ut til å fungere bedre enn rene kvinneteam, som
hos U.S. Marines. De nordiske land har et felles syn på FET-problematikken, og det anbefales
at et MET-konsept (Mixed Engagement Team [= 3 kvinner og 3 menn]) utvikles innen
rammen for det nordiske samarbeidet. Teamet etableres på forhånd. Det bør bestå av 2–3
kvinner i fulltidsstilling, inkludert en gender field advisor i seksjon for plan/operasjoner, og
kvinnelig tolk. Personellet bør være stridsdyktige og samtrent, noe som er viktig for deres
sikkerhet så vel som for hva de får utrettet. Teamet trenes på samme måte som et MOT-team,
som det kan samarbeide med. Teamet bør disponere eget kjøretøy.
Kvinnelig språkoperatør og tolk bør disponere egne ressurser. Det bør vurderes om det er
mulig å få til to slike stillinger ved en kritisk gjennomgang av eksisterende stillingsramme.
52
PRT 17 har hatt gode erfaringer med å ha en offiser i rollen som gender field advisor i full
stilling. Under ledelse av denne offiseren ble det utført KLE (Key Leader Engagement) i
Meymaneh by og i landsbyer, blant både menn og kvinner. Gender field advisoren inngikk i et
team med samme funksjon som et MET-team. Dette teamet reiste ut sammen med forskjellige
enheter, som hovedsakelig bestod av menn. Sentralt i gender field advisorens arbeid sto å
knytte GIRoA til den kvinnelige befolkningen og å støtte Provincial Department of Women
Affairs (som assisterer GIRoA i å nå målet om Governance og Transition). Gender field
advisoren samarbeidet med og deltok i koordineringen av sivile organisasjoner om potensielle
prosjekter. Å støtte kvinnelige politioffiserer var også en viktig del av arbeidet. En full stilling
som gender field advisor bør opprettholdes i PRT-en på fast basis. Det er viktig at
vedkommende gis adekvat kompetanse før deployering.
1325-studien anbefaler etableringen av et nettverk av gender focal points, hvor personene som
velges ut til å inngå i nettverket, mottar spesiell opplæring fra gender field advisoren.
Hensikten er å øke bevistheten om SR 1325 i PRT-en. Det er delte meninger blant de
intervjuede om behovet for gender focal point-nettverk.
Sivilt-militært samarbeid (CIMIC)
PRT-en har ikke bistandsmidler, men deltar likevel i en viss utstrekning i samordning av
NGO-er og annen virksomhet som gjerne sorterer under betegnelsen CIMIC. Flere av
intervjuobjektene på den militære siden ser det nåværende skillet mellom det sivile og det
militære som problematisk. De opplever skillet som lite fruktbart, og mener det skaper økt
risiko for flere parter, også for NGO-ene selv. Norske NGO-er og flere forskere hevder på den
annen side at dagens policy er nødvendig, av hensyn både til sivilbefolkningen og NGO-enes
medarbeidere. Her ser to virkelighetsoppfatninger ut til å stå mot hverandre.
Anbefaling om videre forskning
Norge bør fortsatt satse på forskning på gender i militære operasjoner. Rapporter som
undersøker ulik praksis i de nordiske land på dette området, har relevans for NORDEFCO
(Nordic Defence Cooperation), hvor et av områdene er gender og SR 1325. NATO, EU, FN
og OSCE ønsker samarbeid og dokumentasjon på lessons learned og best practices på
hvordan man implementerer gender i militæroperasjoner. Nordic Centre for Gender in
Military Operations samler slike erfaringer fra operasjoner og støtter den nasjonale
implementeringen i hvert land. Et mulig konsept for et forskningsprosjekt av denne typen
kunne være om man finner målbare resultater av genderperspektivet i militæroperasjoner der
dette er operasjonalisert.
53
Litteratur
Barth, Fredrik (2008) Afghanistan og Taliban. Oslo, Pax
Berg Harpviken, Kristian (2011) A Peace Nation Takes Up Arms. The Norwegian
Engagement in Afghanistan. PRIO paper
Ellingsen, Anne (2012) Kvinner og mangfold i Forsvaret. Norsk Militært Tidsskrift nr. 1
Fasting, Kari og Trond Svela Sand (red.) (2010) Gender and Military issues – a Categorized
Research Bibliography. Forsvarets høgskole
Fishstein, Paul og Andrew Wilder (2012) Winning Hearts and Minds? Examining the
Relationship between Aid and Security in Afghanistan. Feinstein International Center, Tufts
University
Forsvarsstaben (2007) FFOD. Forsvarets fellesoperative doktrine
FN-rapport (2006) Policy Dialogue to Review Strategies for Enhancing Gender Balance
Among Uniformed Personell in Peacekeeping Missions. Policy Dialogue, New York, 28–29
March
Försvarsmakten, Högkvarteret (2011) Militärstrategisk doktrin, med doktrinära grunder
(MSD 12)
Goldstein, Joshua S. (2001) War and Gender. Cambridge, Cambridge University Press
Grandgård Vedul, Anders (2010) Resolusjon 1325: I hvilken grad har det norske forsvaret
implementert genderperspektivet og resolusjon 1325, og hva innebærer dette for en militær
leder? Bachelor i militære studier, ledelse og landmakt. Krigsskolen
Gustavsen, Elin (2011) Siblings in Arms? Gender Perspectives in the Norwegian and US
Armed Forces. Mastergrad i sosiologi, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi,
Universitetet i Oslo
Hellum, Nina (2009) Menn i dumme kjoler. En antropologisk studie av menneskelige faktorer
i fredsstøttende operasjoner. Forsvarets forskningsinstitutt
Jacobsen, Hege Christine (2011) Genderperspektivet og Resolusjon 1325.
Ledelsesutfordringer et utvalg norske PRT-sjefer har identifisert knyttet til genderperspektivet
og Resolusjon 1325 i militære operasjoner de har ledet i Afghanistan. Bachelor i militære
studier, ledelse og landmakt. Krigsskolen
Johansen, Emil (2011) Brødre i blodet. I krig for Norge. Oslo, Kagge forlag
Kristiansen et al. (2008) Kunsten å rekruttere og beholde jenter i Forsvaret: Skisse til en ny
strategi for økt kvinneandel i Forsvaret. Krigsskolen, fagrapport 2
Kristiansen, Svein-Tore, Ole Boe og Stine W. Skjæret (2010) Ikke en av gutta! Et
mangsfoldsperspektiv på inkludering av kvinner i Forsvaret. Krigsskolen, fagrapport 1
54
Kvarving, Lena (2010) (red.) Mangfold og gender i Håkan Edström, Nils Terje Lunde og
Janne Haaland Matlary Uniformitet eller mangfold? Oslo, Abstrakt forlag
Lauritzen, Tonje, Birgit Leirvik, Tuva Schanke og Anne Ellingsen (2009) «Vi er ikke sånne
jente-jenter.» Første underveisnotat fra «Forskning på årskull» med resultater fra intervjuer
med vernepliktige, befal og vervede. ØF-notat nr. 09/2009
Lyndal, Gjert Lage og Torbjørn L. Knudsen (red.) (2012) Exit Afghanistan. Oslo,
Universitetsforlaget
Nore, Aslak (2007) Gud er norsk. Soldatene fra fredsnasjonen. Oslo, Aschehoug
Olsson, Louise, Johan Tejpar et al. (2009): Operational Effectiveness and UN Resolution
1325 – Practices and Lessons from Afghanistan. Stockholm, FOI, Totalförsvarets
Forskningsinstitut, Avdelningen för Försvarsanalysis
Persson, Alma (2010) «Framåt gubbar!» Genus och militär praktik i ett internationellt
insatsförband. Tidsskrift för genusvetenskap nr. 1–2 2010
Persson, Emilie (2011) Har Sverige implementerat regeringens handlingsplan för resolution
1325? En undersökning om Sveriges bidrag till kvinnorna i Mazar-e Sharif kopplat mot
implementeringsteori. Selvstendig arbeid i krigsvitenskap, Försvarshögskolan
Pottinger, 1stLt og 2ndLt Johanna Shaffer (2009) Afghanistan Female Engagement Team
After-Action and Way Forward. Ugradert brev til II MEB G-2 og The Marine Corps Center
for Lessons Learned 16. mai
Ravndal, Jacob Aasland og Stian Kjeksrud (2011) Hvordan kan militære beskytte sivile?
Norsk Militært Tidsskrift nr. 2–2011
Rustad, Unni (2007) På drømmedagen står vi opp klokka fire om morgenen. Oslo, Oktober
Salmoni, Barak A. og Paula Holmes-Eber (2008) Operational Culture for the Warfighter.
Principles and Applications. Marine Corps University
Schjølset, Anita (2010) NATO and the Women: Exploring the Gender Gap in the Armed
Forces. PRIO Paper
Skjelsbæk, Inger og Torunn Tryggestad (2009) Women in the Norwegian Armed Forces.
Gender Equality or Operative Imperative? Minerva Journal of Women and War 3(2):34–51
Steder, Frank Brundtland, Nina Hellum og Kristina Skutlaberg (2009) Forskning på Årskull
fra sesjon og framover – kjønn, ledelse og rekruttering i Forsvaret. Rapport fra FFI
Sømme Hammer, Anders: Drømmekrigen. Hjerter og sinn i Afghanistan og Norge. Oslo,
Aschehoug (2010)
Suhrke, Astrid (2011) Eksperimentet Afghanistan. Det internasjonale engasjementet etter
Taliban-regimets fall. Oslo, Spartacus
55
Vernø, Grete og Elisabeth Sveri (1990) Kvinners forsvarshistorie. Oslo: Kvinners Frivillige
Beredskap
Vernø, Grete (2012) Kvinners Forsvarshistorie bind II 1990–2010. Oslo: Kvinners Frivillige
Beredskap
Dokumenter fra departementene
Forsvarsdepartementets Prop. 1 S (2009–2010)
Kvinner, fred og sikkerhet: Strategisk plan 2011–2013: Fremdriftsrapport 2011
Utenriksdepartementet
Regjeringens handlingsplan for gjennomføring av FNs Sikkerhetsråds resolusjon 1325 (2000)
om kvinner, fred og sikkerhet (2006). Utenriksdepartementet
Strategi for helhetlig norsk sivil og militær innsats i Faryab-provinsen i Afghanistan
Utenriksdepartementet, Forsvarsdepartementet og Justisdepartementet (juni 2009)
NATO-dokumenter
Annex X – Gender. COMISAF OPLAN rev 5 (31/12-10) (app. Jan 11)
CWINF Report (2007) CWINF Guidance for NATO Gender Mainstreaming. Committee on
Women in the NATO Forces (CWINF)
http://www.nato.int/issues/women_nato/cwinf_guidance.pdf
Engagement with Afghan Females Directive HQ ISAF FRAGO 123-2010 ENCLOSURE 1,
datert 31. mai 2010
NATO (2009) Bi-SC Directive 40-1 Integrating UNSCR 1325 and Gender Perspective in the
NATO Command Structure Including Measures for Protection During Armed Conflict.
SHAPE/Norfolk
Radio-/TV-dokumentarer:
• Radiodokumentar: Informanter i burka, NRK P2, 2011
• TV-dokumentar: Krigens pris, TV2, 2011
• TV-dokumentar: Oppdrag Afghanistan, NRK 2011
Andre kilder:
• Resolusjoner fra FNs Sikkerhetsråd relatert til gender og seksualisert vold
• Forsvarssjefens virksomhetsplan for 2011
• Interne dokumenter i Forsvaret: instrukser, brifer, erfaringsrapporter
• Genderseksjonen ved Forsvarets høgskole: Årsrapport 2010
• Innsats. Annonse for Forsvaret, Forsvarets mediesenter 2012
56
Appendiks 1: Intervjuguide
PRT-spørsmål HQ-(taktisk) nivå
Spørsmålene er en tilpasset versjon av guiden i 1325-studien. Enkelte spørsmål er lagt lagt til.
Det gjelder for de fleste som blir intervjuet at de kommenterer forhold tilbake i tid, mens
spørsmålene er i nåtidsform. Dette tilpasses i intervju-situasjonen.
Bakgrunnsspørsmål
Aller først vil jeg gjerne at du forteller om du har mye kontakt med lokalbefolkningen i løpet
av en gjennomsnittlig arbeidsdag?
Hvis ja: Hvordan ble lokalbefolkningen framstilt i pre-deployment-treningen? Ble situasjonen
deres inkludert i treningsscenariene? Kan du gi meg noen eksempler? Føler du at det var
nyttig for det du gjør nå?
Kvinner og sikkerhet
1. Hvordan vurderer du kvinners sikkerhetssituasjon i PRT-området? Kan du gi noen
eksempler?
2. Hva betyr FN-resolusjon 1325 for deg? Hva betyr den for arbeidet ditt i Afghanistan?
3. Har du noen blant ditt personell som er ansvarlig for 1325/gendersaker? Gender field
advisor? Gender focal point?
4. Har du og ditt personell blitt opplært i kvinners situasjon i væpnet konflikt? I så fall, hvem
instruerte dere, og hva besto opplæringen i?
5. Hvordan er din systematiske kontakt med sivilbefolkningen? Hvordan tenker du gender inn
i dette?
6. Hvilke praktiske implikasjoner har sikkerhetssituasjonen til kvinnene i området for ditt
arbeid? Hva kan du gjøre for å bedre kvinnenes sikkerhet?
A. Er det faser i operasjonen hvor du mener kvinner og sikkerhetsspørsmål er
viktigere enn i andre faser?
B. Hvordan arbeider du med dette i de forskjellige mandatområdene:
-
skape sikkerhet
støtte gjenoppbygging og utvikling
styrke Kabul-regjeringen?
Kan du gi et par praktiske eksempler? Hvordan er kvinners sikkerhet innarbeidet i
planlegging, innhenting av informasjon, etc.
C. Har det vært situasjoner hvor du har tilpasset arbeidet ditt for å kunne ta særlig
hensyn til også kvinners situasjon?
57
D. Om du ikke arbeider med kvinners sikkerhetssituasjon, hva er grunnen til det?
7. Er kvinne- og sikkerhetssaker inkludert i informasjon og oppdrag fra lederskapet i PRT
HQ/ISAF HQ (brukes overfor PRT-sjefen + annen ledelse). Hvis ja, kan du gi noen
eksempler? Hva betyr dette for arbeidet ditt?
8. Har du diskutert kvinne- og sikkerhetsspørsmål med kollegene dine? I så fall, hvilke
spørsmål har dere tatt opp, og hva var resultatet av disse diskusjonene? Førte det til
forandringer?
9. Arbeider du med kvinneorganisasjoner eller har du kontakt med kvinnelige offisielle
personer i PRT-området ditt? I så fall, hva består dette arbeidet i? Kan du gi eksempler? Om
ikke, hva er utfordringene med å jobbe med kvinnelige offisielle personer eller
kvinneorganisasjoner? Vet du om det er andre organisasjoner som jobber med 1325 i ditt
område?
10. I hvilken grad hadde dere dialog med myndigheter på landsby- til provinsnivå: Fikk dere
snakke med kvinnelige politikere, for eksempel?
11. Hvilke utfordringer og/eller fordeler ser du når det gjelder å jobbe med spørsmål som har
med kvinner og sikkerhet å gjøre ved utføringen av mandatet i PRT-området ditt?
12. Opplever du pålegget om implementering av 1325 på operasjonelt nivå som nyttig i
oppgaveløsningen, eller som et hinder?
13. Takk for samtalen. Er det noe du vil legge til, eller som er uklart?
58
Appendiks 2: FN resolusjon 1325 (2000)
Resolusjon 1325 om kvinner, fred og sikkerhet har som overordnet mål å øke kvinners deltakelse og
innflytelse i arbeidet med å forebygge, håndtere og løse konflikter. Resolusjonen skal også bidra til
å ivareta kvinners menneskerettigheter under flukt, i krig og konflikt og integrere kjønnsperspektivet i
fredsbyggende arbeid. FNs Sikkerhetsråd vedtok resolusjon 1325 den 31. oktober 2000. For første gang i
FNs historie tok Sikkerhetsrådet stilling til spørsmål omkring kvinners rolle og erfaringer i væpnet
konflikt.
13.03.2006.
Sikkerhetsrådet
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
viser til sine resolusjoner nr 1261(1999) 25. august 1999, nr. 1265(1999) 17. september 1999, nr
1296(2000) 19. april 2000, og 1314(2000) 11. august 2000, i tillegg til erklæringer fra rådets president
og til presidentens uttalelse til pressen på den internasjonale kvinnedagen 8. mars 2000(SC/6816),
viser til forpliktelsene ifølge Beijing-erklæringen og handlingsprogrammet (A/52/231), og i
sluttdokumentet fra den 23. spesialsesjon (Kvinner 2000: likestilling, utvikling og fred for det 21århundre", (A/S-23/10/Rev-.1), spesielt det som handler om kvinner og væpnet konflikt,
minner om FN-paktens formål og prinsipper og Sikkerhetsrådets hovedansvar ifølge pakten for å
opprettholde internasjonal fred og sikkerhet,
uttrykker bekymring over at sivile, spesielt kvinner og barn, utgjør det store flertall av dem som blir
rammet av væpnet konflikt, bl.a. som flyktninger og internflyktninger, og som i økende grad blir offer
for stridende og andre bevæpnete grupper, og erkjenner følgene av dette for varig fred og sikkerhet, og
at Rådets rolle må styrkes gjennom vedtak som kan forebygge og løse konflikter,
bekrefter på nytt kvinners viktige rolle for å forebygge og løse konflikter og drive fredsbygging, og
understreker hvor viktig det er at kvinner deltar på lik linje og er fullt involvert i alle tiltak for å
opprettholde og fremme fred og sikkerhet, samt at kvinner må delta mer i beslutningsprosesser for
forebygging og løsning av konflikter,
bekrefter også behovet for å gjennomføre fullt ut internasjonal humanitær lovgivning og
folkerettsbestemmelser som beskytter kvinners og jenter rettigheter under og etter konflikter,
legger vekt på at alle parter sikrr at programmer for minerydding og mineoppmerksomhet tar hensyn til
kvinners og jenter spesielle behov,
erkjenner det presserende behovet for å integrere et kvinneperspektiv i fredsbevarende operasjoner, og
viser i denne forbindelse til Windhoek-erklæringen og Namibiaplanen for integrering av kvinneaspektet
i omfattende fredsoperasjoner (S/2000/693),
erkjenner også at forståelse for hvordan væpnet konflikt virker på kvinner og jenter, og at effektive
institusjonelle ordninger for å garantere dem beskyttelse og full deltakelse i fredsprosessen vil bidra
vesentlig til å opprettholde og fremme fred og sikkerhet,
peker på behovet for bedre data om virkninger av væpnet konflikt på kvinner og jenter.
Sikkerhetsrådet
1.
2.
3.
Retter en sterk henstilling til medlemslandene om å sikre økt representasjon av kvinner på alle
beslutningsnivåer i nasjonale, regionale og internasjonale institusjoner og tiltak som skal hindre, styre
og løse konflikter.
Ber generalsekretæren iverksette sin strategiske handlingsplan (A/49/587) for økt kvinnedeltakelse på
beslutningsnivåer innen konfliktløsning og fredsprosesser.
Ber generalsekretæren utnevne flere kvinner til spesialrådgivere og utsendinger for å representere hans
synspunkter, og ber i denne sammenheng medlemslandene foreslå for generalsekretæren kandidater til
en navneliste som skal oppdateres regelmessig.
59
4.
5.
6.
7.
8.
9.
10.
11.
12.
13.
14.
15.
16.
17.
18.
Oppfordrer sterkt generalsekretæren utvide kvinners oppgaver og medvirkning innen FN-baserte
feltoperasjoner, særlig blant militære observatører, sivilt politi og menneskerettighets- og humanitært
personell.
Uttrykker sin vilje til å innarbeide kvinneperspektiv i fredsbevarende tiltak, og ber generalsekretæren
sikre at dette kommer med i feltbaserte operasjoner, der dette er relevant.
Ber generalsekretæren sørge for opplæringsmateriell til medlemslandene om vern, rettigheter og
spesielle behov for kvinner, og om betydningen av at kvinner deltar i all fredsbevarende og
fredsbyggende virksomhet, ber medlemslandene innarbeide disse elementene og kunnskap om
HIV/AIDS i sine nasjonale opplæringsprogrammer for militære og sivile politistyrker før utplassering,
og ber dessuten generalsekretæren sikre at sivilt personell i fredsbevarende tiltak får tilsvarende
opplæring.
Oppfordrer sterkt medlemslandene å øke sin frivillige økonomiske, tekniske og organisasjonsmessige
støtte til likestillingsopplæring, inkludert tiltak i som drives av relevante funds og programmer, bl.a.
UNIFEM, FNs barnefond og FNs høykommisjonær for flyktninger.
Ber alle involverte parter i forhandlinger om og gjennomføring av fredsavtaler ivareta
likestillingsaspektet, med hensyn til
a) kvinners og jenters spesielle behov under transport tilbake til og bosetting på hjemstedet, og ved
reintegrering og gjenoppbygging etter konflikter.
b) støttetiltak til lokale kvinners fredsinitiativ og urfolks framgangsmåter for konfliktløsning, og som
inkluderer kvinner i alle gjennomføringstiltak for
fredsavtaler.
c) tiltak som sikrer vern av og respekt for kvinners og jenters menneskerettigheter, særlig det som angår
offentlig forvaltning, valgsystemet, politi og rettsvesen.
Ber alle parter i væpnet konflikt om fullt ut å respektere folkerettslige avtaler om rettigheter for og vern
av - spesielt sivile - kvinner og jenter, især relevante forpliktelser som følger av Genevekonvensjonene
av 1949 med tilhørende protokoller av 1977, Flyktningkonvensjonen av 1951 med tilhørende protokoll
av 1967, Konvensjonen for avskaffelse av all kvinnediskriminering av 1979 med tilhørende valgfri
protokoll av 1999, og FNs konvensjon om barns rettigheter av 1989 med to valgfrie protokoller av 25.
mai 2000, og til å ta hensyn til relevante bestemmelser i Roma-statuttene for den internasjonale
straffedomstolen.
Ber alle parter i væpnet konflikt iverksette særlige tiltak for å beskytte kvinner og jenter mot
kjønnsbasert vold, især voldtekt og andre seksuelle overgrep, og alle mot andre former for vold i
væpnede konfliktsituasjoner.
Understreker alle staters ansvar for å avskaffe straffefrihet, og for å straffeforfølge de ansvarlige for
folkemord, forbrytelser mot menneskeheten og krigsforbrytelser, inkludert kjønnsbasert vold og annen
vold mot kvinner og jenter, og understreker i samband med dette at slik kriminalitet bør holdes utenom
amnesti-bestemmelser.
Ber alle parter i væpnet konflikt respektere den sivile og humanitære karakter som leirer og bosettinger
for flyktninger har, og å ta hensyn under planleggingen av slike tiltak til kvinners og jenters særlige
behov, og viser til rådets resolusjoner 1208 fra 19. november 1998 og 1296 fra 19. april 2000.
Ber alle som deltar i planlegging av nedrustning, demobilisering og reintegrering ta hensyn til at
kvinnelige og mannlige ex-stridende har ulike behov og å ta hensyn til dem de forsørger.
Bekrefter igjen at rådet er beredt vurdere den potensielle virkningen på sivilbefolkningen av tiltak som
settes i verk i henhold til Artikkel 41 i FN-charteret, med særlig oppmerksomhet på kvinners og jenters
spesielle behov, for å vurdere passende humanitære unntak.
Uttrykker sin vilje til å sikre at Sikkerhetsrådets delegasjoner ivaretar likestillingshensyn og kvinners
rettigheter, bl.a. ved å konsultere lokale og internasjonale kvinnegrupper.
Ber generalsekretæren gjennomføre en undersøkelse om virkningen av væpnet konflikt på kvinner og
jenter, om kvinners rolle i fredsbygging , om kjønnsdimensjonene i konfliktløsning og fredsbygging ,
og ber ham videre rapportere til Sikkerhetsrådet om resultatene av denne undersøkelsen, og å gjøre den
tilgjengelig for alle medlemmer av FN.
Ber generalsekretæren om å inkludere i sin rapportering til Sikkerhetsrådet om framskritt med hensyn
til likestilling i fredsbevarende tiltak og alle øvrige aspekter som angår kvinner og jenter.
Beslutter å ha aktiv oppmerksomhet på denne saken i tiden framover.
Kilde: http://www.fn1325.no/Resolusjonen/4898?view=print (lastet ned 8. februar 2012)
60
Appendiks 3: Liste over intervjuede
Militære kilder, PRT Meymaneh:
Arne Opperud, sjef PRT 8, oberst
Rune Solberg, sjef PRT 15, oberst
Lars Huse, sjef PRT 17, oberst
Sjef plan/operasjoner, PRT 17
Sjef plan/operasjoner (anonym)
Gender field advisor PRT 14
Gender field advisor PRT 17
Gender field advisor (anonym)
Gender field advisor (anonym)
PRT-offiser (anonym)
Militære kilder, ISAF HQ/ RC(N)
Birgith Andreassen, GA ISAF HQ, rapportforfatter, oberstløytnant
Elin Rørvik, GA ISAF HQ/leder Genderseksjonen FHS, oberstløytnant
Linda Johansson, GA RC(N)/avdelingsleder, Nordic Centre for Gender in Military
Operations, major
Steinar Skaar, RC(N), major
Sveinung Wersland, RC(N), kommandørkaptein
Militære kilder, U.S. Marines
Anita Carroll, utvekslingsoffiser, major
Cristhopher Siler, utvekslingsoffiser, major
Andre militære kilder
Fredrik Bull-Hansen, tidligere forsvarssjef, general
Jan Erik Karlsen, generalmajor
Sivile kilder
Toiko Tõnisson Kleppe, bistandsrådgiver for den norske ambassaden i Afghanistan for PRT
14, 15 og 16
Frank Brundtland Steder, seniorforsker FFI
Hanna Syse, seniorrådgiver FD
Svein-Tore Kristiansen, forsker Krigsskolen
Sidsel Aas, uavhengig forsker/tidl. FOKUS
Helge Lurås, forsker NUPI
Arne Strand, forskningsleder CMI
Torunn Wimpelmann, forsker CMI
Synne Holan, høyskolelektor/konsulent/rapportforfatter
Anders Sømme Hammer, journalist
Noen av de intervjuede har overlappende roller, ved at de for eksempel er både forskere og
militære, eller de er intervjuet i kapasitet av flere roller. De ulike rollene er da ført opp under
én hovedkategori.
61
Appendiks 4: Oversikt over PRT Meymanehs genderimplementering
Punkt
Nasjonal handlingsplan
Bevissthet om hvordan lokale kvinner og
menns situasjon er forskjellig
1325-studien
Ja
Ja
PRT 17
Ja
Ja
(brukes i
styrkebeskyttelse)
(brukes i styrkebeskyttelse,
liaison, etterretning, mandattolkning og utførelse)
Kvinner i ledelsen for PRT-en
Kunnskaper blant personell om SR 1325
Bruk av SR 1325 strategisk for å
håndtere forskjeller i situasjonen for
lokale kvinner og menn
Gender advisor
Gender focal point-nettverk
Prosent av kvinnelig personell i PRT-en
Regelmessig kontakt med
kvinneorganisasjoner
Bevisst bruk av blandet personellgruppe
i daglig arbeid
Nei
Nei
Nei
Nei
Ja
Ja
Nei
Nei
7%
Nei
Ja
Nei
7%
Ja
Ja (styrkebeskyttelse,
Ja (styrkebeskyttelse, liaison og
etterretning)
etterretning)
62

norsk og svensk fagmilitær anvendelse av fns sikkerhetsråds

Transcription

Similar documents

UTGITT AV SENTER FOR TVERRFAGLIG KJØNNSFORSKNING

Preliminärt program för Språk och kön, Växjö, 15

SER VI IKKE KVINNENE FOR BARE TRæR?

antifeminisme er…

OVERLEVELSESKURS - Bergens Seilforening

Feministisk teori, kvinne- og kjønnsforskning i

NMT 1/2013

aktuelt - Forsvarsforum

her&nå

Skribenten

Forsvarets forum

F 5 2014

regler - Bergens Seilforening