Agronomen Juni 2014 - Stend vidaregåande skule

Comments

Transcription

Agronomen Juni 2014 - Stend vidaregåande skule
Agronomen
Blad for tidligere og nåværende elever ved Stend
Juni 2014
Foto: B-klassen på kvardagsliv
JORDBRUKSOPPGJØRET – en ny landbrukspolitikk!
Hvert år forhandler Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag med Staten
om rammevilkårene for landbruket. Organisasjonenes hovedfokus er selvsagt at
bøndene skal ha en inntekt som sikrer et landbruk over hele landet, og som i størst
mulig grad baserer seg på norske ressurser. Dette bidrar både til økt matvaresikkerhet,
lavere smitterisiko og et levende kulturlandskap. Tilbudet fra Regjeringen i år innebærer en omdirigering av midler fra de små og mellomste til de største gårdene. Dette
vil medføre en konsentrering av produksjonen mot de store gårdsbrukene i Trøndelag
og på Østlandet og følgelig dårligere utnyttelse av blant annet vestnorske ressurser.
Landbruks- og matministeren har dermed levert et tilbud til jordbruksoppgjør som ikke
reflekterer det landbrukspolitiske flertallet på Stortinget. Et jordbruksoppgjør som øker inntektsgapet mellom bøndene og andre grupper i samfunnet, og som omfordeler midler fra
små og mellomstore bruk til store gårdsbruk, er ikke bare i strid med Venstre og KrFs partiprogrammer. Det er også i strid med Stortingets uttrykte landbrukspolitiske mening. Både
merknadene til siste statsbudsjett i Stortingets næringskomité og føringene som ligger i den
gjeldende landbruksmeldinga, tilsier økte økonomiske rammer og en annen innretning på
tilbudet fra ministeren. Om Regjeringen får «gjennomslag» for sin nye landbrukspolitikk i
Stortinget vil tiden vise!
Styret i Agronomlaget har nå planlagt årets Agronomstevne som blir arrangert lørdag
6.september. Alle 60-, 50-, 40-, og 25 års jubilantene blir i år som i fjor invitert via brev til
hver jubilant. Egen innbydelse med program for Agronomstevnet kan også leses her i Agronomen.
Agronomlaget har også invitert lærere og alle ansatte på skolen til stevnet.
Årsmøte i Agronomlaget blir også arrangert lørdag 6.september og medlemmene oppfordres til å sende inn
aktuelle saker som kan behandles på årsmøtet. Valgkomiteen har også en viktig oppgave med å finne engasjerte og
valgbare medlemmer til styret. Jubilanter og alle medlemmer av Agronomlaget er velkommen til å delta på både
årsmøte og Agronomstevnet.
Med ønske om en varm og god sommer, samt en landbrukspolitikk som også opprettholder økonomisk drift på
små og mellomstore gårdsbruk i fjordstrøkene på Vestlandet til dere alle fra styret i Stend Agronomlag.
Jan-Ole Skage
STEND SOM ARBEIDSPLASS
En videregående skole som Stend er en kunnskapsbedrift i den forstand at bedriftens
verdier og kompetanse i stor grad er knyttet til de ansatte i bedriften. Når vi i tillegg
vet mye om hvor viktige lærere og andre som møter elevene i skolehverdagen er for
elevenes læring og trivsel, er det også viktige å vite noe om hvordan de ansatte har
det på jobben. Dette har fylkeskommunen prøvd å kartlegge nå i vår ved å gjennomføre en medarbeiderundersøkelse for alle ansatte.
Resultatene fra undersøkelsen er nå offentliggjort, og det viser helt tydelig at Stend
oppleves som en god arbeidsplass der medarbeiderne trives. Det varmer virkelig en
rektor sitt hjerte når tallene viser at over 90% av de ansatte sier de har spennende og
varierte arbeidsoppgaver, og at de er stolte av å være ansatte på Stend, og derfor kan
anbefale andre å søke jobb her. Over 94 % av de ansatte gir også uttrykk for at de
opplever arbeidsglede i avdelingen sin.
Resultatene forteller meg at vi har en organisasjon som fungerer. Avdelingslederne
gjør en god jobb, folk vil hverandre vel, og de er villige til å yte en ekstra innsats.
Utfordringen er å få hele organisasjonen til å jobbe sammen mot felles mål. Den
samme undersøkelsen viser nemlig at der vi har mest å jobbe med, er å fastsette tydelige mål for hva vi vil med
Stend, og å gi den enkelte medarbeider i organisasjonen eierforhold til disse målene. Dette er et viktig bakteppe for
oss når vi nå jobber med den neste utviklingsplanen.
God sommer!
Rektor Magnus Vaktskjold
Redaksjonen
Stend vidaregåande skule, 5244 FANA
Ansvarlig red: Magnus Vaktskjold
Mobil: 482 21 570 / epost: [email protected]
Design og utforming: Grieg Medialog AS, www.medialog.no
2
AGRONOMEN JUNI 2014
Gjengen fra Stend samlet med alle rosettene de sanket inn i løpet av dagen. Foto: Siri Hjellum Brodal.
Hestelinjer i duell
•• TEKST: SIRI HJELLUM BRODAL
Stend VGS ligger i bydelen Fana i Bergen og har mange tilbud for dyreinteressert ungdom. I tillegg til hund, smådyr og landbruksdyr
tilbyr Stend også hestefag. På hestelinja får elevene en bred innføring i ulike deler av hestefaget, for eksempel foring, veterinærlære, avl og stallteori i tillegg til kjøring og ridning. Stend tilbyr
også fordypning i sprang eller dressur som eget toppidrettsfag.
Etter to år på hestelinjen kan elevene enten velge å gå ut i
lære for senere å ta fagbrev, eller ta et påbyggsår med
studiespesialisering. På denne måten kan man etter tre år
komme ut med generell eller spesiell studiekompetanse i
tillegg til hestefagene.
Hvert år gjennomføres noen faste arrangementer. Et av
dem er juleshowet, som sist jul hadde 5 forestillinger med
fulle hus og over 1200 tilskuere. Et annet arrangement er
elevkonkurransen mot Voss jordbruksskule. I mai hvert år
konkurrerer elevene fra Stends vg2 elever og elever fra
Voss Jordbruksskule. Konkurransen arrangeres annethvert
år på Stend og Voss, og det er elevene som står for både
planlegging og gjennomføringen av stevnet.
I år var det Voss sin tur til å arrangere stevnet og
AGRONOMEN JUNI 2014
Stendelevene fra venstre,
Therese Moser på Vesleljosen og Sigrid Meyer på
Ibiza. Ibiza har vært på
Stend de siste 7 årene, og har
nå fylt 20 år. Han elsker
jobben sin som lærer for hes
teelevene, og tok med
seg en seier i 60 cm sprang
med Sigrid i tillegg til
feilfri runde i 80cm. Foto:
Hanne Trettsveen.
elevene hadde laget et veldig fint stevne med mange fine
premier. Klassene det ble konkurrert i var 60cm og 80cm
sprang, ryttertester i LC og LB, og LC presisjonskjøring.
Denne konkurransen er noe elevene fra begge skoler
gleder seg stort til og det legges ned mye tid til trening og
forberedelser. Flere elever er nesten mer spent før dette
stevnet enn de er før vanlige stevner og her spares det ikke
på kruttet. Det var mange flotte prestasjoner i banen fra
begge skolene, og det var en meget fornøyd gjeng som
kunne reise tilbake til Stend. De vil med dette rette en stor
takk til Voss jordbruksskule for årets flotte arrangement.
Vil du vite mer om Stend, og hva vi kan tilby?
Gå inn på www.stend.no
3
HESTESPALTEN
Snart skal hesten få sin etterlengtete ferie på beite med fri mosjon hele dagen,
ete gras når den vil og gjøre fra seg akkurat når det passer.
Men også hesten får føle på kroppen at alt har en pris:
•• AV: ANNE KRISTIN MILDE
Hest + sommer + beite =
bekymring?
Sårskader er hyppige om sommeren.
Beitene er ikke alltid de flateste og
mest velholdte delene av gården og
ofte pyntes de av gamle bilvrak, piggtråd og salongmøbler på høykant.
Gjenstander som er greie nok i seg
selv, bare ikke hesten roter seg oppi
dem og henger fast, kutter seg eller
faller over dem. Alle varianter av
rivsår, stikksår og kuttsår dukker opp
i beiteperioden og takket være
varme og insekter blir sårene lett betente og meget smertefulle.
Det er svært viktig at bestemmelsen i «Forskrift om velferd for
hest» om tilsyn på beite helst daglig
og minst 1 gang ukentlig følges opp
av hesteeiere og -passere. Gjør avtaler i ferien for den enkelte, oppgi
kontakt og veterinær og lag en slagplan for hva og hvordan ting må gjøres om uhellet er ute.
Øyebetennelse er en årlig sommerplage. Særlig hester med liten eller
ingen lugg er utsatt for sykdommen
med rennende øyne, puss nedover
kinnet og sår i øyekroken. Fluene
synes dette er kalas og sprer det
gjerne til flere hester slik at severingstilbudet deres utvides. Det beste
forebyggende tiltaket er fluemaske
eller kunstig lugg som beskytter øynene. Imidlertid er det ikke bra å
henge slikt på hesten hvis ikke tilsynet er hyppig og godt nok. Hesten
kan henge seg fast eller på andre
måter få problemer med utstyr som
er festet til kroppen.
Det er også mulig å bruke insektbrikker som festes i luggen og i
manen. Disse brikkene er innsatt
med insektmiddel og virker ganske
lenge til tross for regn. Insektmiddel
som legges langs ryggen på hesten,
vil også virke avskrekkende på fluene
med sans for øyevæske.
4
Fluer, klegg og mygg er ikke bare
hestenes sommerplage, men de føler
den sterkt på varme sommerdager
og fuktige -kvelder. Særlig knotten
med sin store evne til å fremkalle
hudallergi hos hester med anlegg for
sommereksem, kan bli et stort problem for mange hester. Lidelsen blir
verre år for år hos de individer som
har denne allergien og det finnes
nesten ingen effektiv behandling
annet enn å ta dem inn i myggtiden
av døgnet. Insektmiddel langsetter
ryggen hjelper imidlertid en del mot
alle bitende og stikkende insekter.
Behandlingen må gjentas et par
ganger i beiteperioden. Hester som
utvikler åpne sår i huden grunnet
kløe må tas inn og pleies for dette.
Flåtten må omtales særlig da den
har betydning som smitteoverfører i
tillegg til å bite seg fast i huden. Diskusjonen går ganske heftig om betydningen av flåttbitt og smitte med
Borrelia hos hest. Sykdommen bor-
reliose er anerkjent som et problem
hos hest i flere land. Det diskuteres
imidlertid om betydningen av sykdommen og den sikreste måten å påvise den på, nesten tilsvarende problematikken man ser hos mennesker.
Hvis hesten får bakterien Borrelia
burgdorferi i seg vil denne kunne
kolonisere i leddhinne, hjernehinne
og nyrevev samt andre steder hvis de
en mange nok. Stivhet, halthet, muskelsmerter og nervøse symptomer
dukker av og til opp. Tiden det tar
fra flåttbittet til symptomer kan være
svært lang og laboratoriebestemmelsen av antistoffer kan være usikker. Hvis man er rimelig trygg på at
hesten har utviklet borreliose, behandles den med langvarig antibiotikakur, minst 28 dager. Det blir dyrt
og til dels farlig for hesten fordi fordøyelsen kan ryke. Det beste er å
hindre flåtten i å bite ved hjelp av insektmidler eller dekken. Det siste er
upraktisk
For å redusere insektplagen generelt bør beitene ligge med høydedrag
tilgjengelig for vind og med mindre
treklynger for ly. Myr, sump og tjernstrødd utmark er klekkeanstalter for
vingekryp og derfor mer uheldig til
hestebeiter.
Hudlidelser er også en gjenganger
om sommeren, All slags eksemer og
infeksjoner dukker opp og har en
tendens til å spre seg i hesteflokken.
Vær OBS på Ringorm (soppinfeksjon), Våteksem (bakterieinfeksjon)
og følgetilstander til insektbitt og
skrubbsår. Mange hester reagerer
allergisk mot insektbitt og får verre
hudreaksjoner enn bare bittet skulle
tilsi. De smittsomme hudsykdommene vil ofte ikke vise seg før hesten
er vel hjemme på stall igjen. Det kan
derfor bli vanskelig å finne smittekilden(-e), men det er rimelig at alle
impliserte får beskjed om hva de kan
frykte.
AGRONOMEN JUNI 2014
Parasitter i tarmen har det også gøy
på beite. De får nye verter de kan
flytte inn hos og de finner nye partnere de kan utveksle gener med. Spesielt er dette viktig å huske på hvis
beitet er blitt brukt til hest i flere påfølgende år og hvis vinteren har vært
mild. Føll og unghester er mest utsatte for å lide under parasittbelastning så mye at de kan får redusert
utvikling i både vekst og muskelmasse. Alle hester som slippes sammen bør ha fått markkur innen de
tre siste dagene og de bør også få en
kur midt i beiteperioden. Samleprøve
av avføring fra samtlige hester på
beite med eggtelling vil gi en god pekepinn om smittepresset.
Luftveislidelser er ikke den store
sommerplagen, men det er en fare
for spredning av virus særlig blant
AGRONOMEN JUNI 2014
unghester. EHV er den virustypen
som unghestene plukker opp og som
de kan spre rundt når de kommer
hjem uten selv å være vise symptomer. EHV er en gruppe virus med
navn som «Beskjelersyke», «Abortvirus» og andre symptomrelaterte kallenavn. De forårsaker «forkjølelse»
blant eldre hester og noen ganger
lammelse hvis det er rette serotype
virus som er på ferde. Det finnes
vaksine mot vira i denne gruppen,
men det forlanges ikke at den settes
på hestene.
Hovlidelser hører beitegangen til.
Først blir hesten sårbeint og så blir
det sur stråle eller sømlinjeråte/hovbyll med alt det medfører av behandling og pleie. Mye regn og dermed
fuktige beiter samt sørpe rundt forings- og drikkekar er yndlingmiljø
for råtebakteriene. Når hesten i tillegg er tynn i sålen og lite hardfør i
sømlinjen, er muligheten for bakteriene gode. Se alltid nøye etter hestens
bevegelser og jag den i trav når du er
ute på beiteinspeksjon Hvis hesten
viser halthet eller nødig slår over i
større fart, bør du bli mistenksom og
inspisere hovene nærmere. Hurtig
hjelp er dobbel hjelp i tilfeller av
hovbetennelse.
Uansett farer og ubehageligheter:
Gleden og nytten hesten har av et
beiteopphold oppveier alle betenkeligheter. Flokkfølelse, hierarki og
artsfellesskap bygges og stive muskler og ledd mykes opp i fri bevegelse.
GOD SOMMER
5
Michael, Anna, Stian, Tobias og Caroline
koser seg med suppe i finværet.
FISKESUPPE VED NAUSTET
•• AV: SVEIN VIGGO JACOBSEN
Dette er en fortelling om samarbeid på tvers av klassene på kvardagsliv.
Når folk med forskjellig kompetanse kommer sammen så kommer vi så mye lengre.
Helse- og livsstil
Helse- og livsstil er et viktig og populært fag på kvardagslivs-linjen. Her
lærer elevene om ernæring, i tillegg til
at de får anledning til å erverve seg
elementære kjøkkenferdigheter. Kunnskap om å kunne tilberede et godt og
næringsrikt måltid er noe av den mest
grunnleggende lærdommen man
trenger. I så tilfelle er elevene på
Stend ekstremt heldige ved at de nærmest har skolegården i matfatet. Her
har de blant annet tilgang til poteter
og gulrøtter, for og ikke å snakke om
den næringsrike og hardføre grønnkålen, som tåler både frost og vinter,
og man kan plukke helt fram til
februar. Det er et mysterium at ikke
6
flere har fått øynene opp for denne
råtassen som man kan lage både
suppe, chips og pastasaus på, bare for
å nevne noe.
Kortreist mat
I vår har elevene på kvardagsliv oppdaget at skolens område har mer å by
på en grønne-saker. Det begynte med
at C-klassen oppdaget at det lå noen
garn i naustet. Disse redskapene er jo
helt ubrukelige så lenge de ikke står i
sjøen. Dette valgte Synnøva seg for å
gjøre noe med og tok likså godt med
seg elevene Øystein og Aleksander og
satt et av garnene. Fangsten resulterte
i en fiskesuppe som det gikk gjetord
om i en hel uke på avdelingen. Dette
syntes undertegnede var et sabla bra
prosjekt som han gjerne ville gjøre
med sin klasse. Problemet var bare at
han verken kunne sette garn eller lage
fiskesuppe, så derfor inviterte han til
et samarbeidsprosjekt.
Garnene settes
Å sette garn er en lang handlingskjede: Båten må på vannet, her kjører
Tobias vinsjen mens vi andre geleider
båten ut på sjøen. Med Evy ved årene,
Øystein i baugen og Tobias og Caroline
akterut, ror vi ut mot Stendaholmen
mens Evy synger gamle fiskeviser.
Første lenke settes fra Stendaholmen,
den andre fra land, på motsatt side.
Garnene legger seg først langs
bunnen før det reiser seg elegant som
et undersjøisk gjerde.
AGRONOMEN JUNI 2014
å greie
Aleksander er en kløpper til
garn.
Caroline med dagens fangst
Synnøva og Aleksand
er trekker garnene.
Fangsten etter første sjøvær.
Bergensk fiskesuppe
Neste dag er det tid for å trekke garnene. Med samme mannskap går vi ned
til sjøen mens resten av elevene går i
gang på kjøkkenet med forberedelsene
til fiskesuppen. Her tar Anne F. regi,
hun vet hva som skal til for å lage ekte
Bergensk fiskesuppe. Det som er kjennetegner denne varianten av denne velsmakende retten er planten portulakk.
Denne veksten med kjøttfulle stengler
og blad og små, gule blomster stammer
visstnok fra Orienten og vokser som
ugress i alle varme og tempererte land,
ifølge det Store norske leksikon.
Tid for å tekke garnene
Det er en spent gjeng i båten som ror
ut mot garnene. Vi er nødt til å få fisk
ettersom vi har invitert hele avde-
AGRONOMEN JUNI 2014
lingen ned til naustet på suppe. Med
20 liter suppe på kok på kjøkkenet så
kan man vel kanskje spekulere i om
overdreven tro på egen fiskelykke.
Været har vi i hvert fall med oss, solstrålene speiler seg i det klare overflaten som med jevne mellomrom blir
brutt av Silje Maries faste åretak. Vi
begynner å trekke garnet fra land, det
først som kommer over ripa er en fin
lyr, og så en lyr til før vi blir kjent med
en ny fisk: berggylten. Hele fem av
disse raringene trekker vi om bord.
Og fra Stendaholmen får vi både
torsk og flyndre. Når vi ror inn mot
land har vi totalt ti fisker i kassen, det
burde holde til suppen.
Biologi i fjæra
Framme i fjæra så er det bare å brette
opp ermene og gå i gang med sløying
og filetering. Tiden er knapp hvis vi
skal ha suppen ferdig til gjestene
kommer. Likevel rekker vi å snike inn
litt biologi mellom fjæresteinene.
Caroline er den mest nysgjerrige tilskueren. Hun lærer både om fiskens
anatomi og hvordan man skjærer
filet. Og mens suppen gradvis blir
klar så har Synnøva og Aleksander
tatt fatt på oppgaven med å greie
garnene, slik at de er klar til neste tur.
En solskinnshistorie
Og resten er fortellingen er det man
kaller en solskinnshistorie. Suppen
ble perfekt og oppmøtet upåklagelig.
Og igjen sitter vi med mange viktige
erfaringer om å utnytte hverandres
ressurser. Da kommer vi så mye
lengre.
7
FINSETUR MED VG2
•• AV: RUNE LINDGREN
Alle klasser på vg1 og vg2 idrett var i år på Finse i uke 14. De fleste hadde flott vær, og mange kom seg over
Hardangerjøkulen. I fjor var vært dårlig, noe som førte til at vi ikke fikk tatt den turen. Men i år var vi mer
heldig, og begge klassene på Vg2 hadde en fantastisk tur over Jøkulen!
8
AGRONOMEN JUNI 2014
STEND FITNESS
Vi hadde en konkurranse mellom vinter og påskeferien,
der det var om å gjøre å trene flest ganger denne perioden!
Kari Hole Falck med seier i treningskonkurransen
for ansatte.Hun trente 30 ganger mellom vinterferien og påskeferien. Imponerende!
AGRONOMEN JUNI 2014
De to elevene er Adrian og Andreas i
Vg2 Friluftsliv som vant treningskonkurransen
for elever. De
vant hvert sitt Apple TV. De trente 34
ganger mellom vinterferien og påskeferien. Impo
nerende
FRÅ SAUEFJØSET
•• AV: ERLING KJOSÅS
Fosterteljinga i slutten av januar tilsa om lag 120 lam. 8 søyer hadde 4-linger.
Litt for mange sauer var tome. Insemineringa slo dårleg til i haust.
Påsken var veka med flest lammingar. Lamminga gjekk så nokolunde greit.
105 lam vart merka med tilsaman 47 mødre, så det vart eit snitt på vel 2,2 lam pr søye.
1 lam døde etter merking, og seinare har 2 sauer dødd av jurbetennelse m/koldbrann og av mjølkefeber.
Døra til sauefjøset står åpen når været tillet det, og sauer og
lam frå bingen nærast døra kan gå ut beitet nedafor fjøset
og innatt slik det passer dei. Etterkvart som lamma vaks til
og vart flytta over i denne bingen, vart dei medisinert med
Baycox imot parasitten Koksidiose, som forårsaker diare
hjå lamma. Dette ser ut til å ha hatt godt resultat i vår. Sauer
og lam vart sleppt på Krohnehaugane med overnatting
ute, 8.mai. I samband med vårveginga som vart utført
23.mai, vart lamma medisinert med Ivomec imot innvollssnyltarar. Lamma vil få ein ny runde med Ivomec ved fjellsending.
10
I ein garde for seg i sauefjøset held 15 flaskelam til, dvs dei
får mjølka si frå ein mjølkebar. Dette gir lamma moglegheit til å drikke mjølk når dei vil, og meir i tråd med det
som skjer ute på beitet ilag med mor. Det vert hevda at
lamma syg mora opptil 70 gonger i døgnet. Flaskelamma
vil bli grill-lam utover sommaren etterkvart som dei vert
store nok.
Fjellsendinga vil truleg bli i slutten av juni.
AGRONOMEN JUNI 2014
Mjølkeroboten
kom i drift august
2010, og vi forventa
ein auke i
mjølkeytinga etter
at den vart tatt i
bruk. No har vi 3
heile år å sjå
tilbake på og
forventningane har
slått til.
UTVIKLINGA I
MJØLKEPRODUKSJONEN
PÅ SKULEN
Går vi tilbake i årsutskriftene så finn vi føljande utvikling:
Stend
2010
2011
2012
2013
5961
6953
7087
7402
Meierileveranse kg pr årsku
Middel av 1500–1800
buskaper i samme sone (D)
6451
6460
6745
6852
EKM kg pr årsku i kontrollen
(korrigert for feitt-innhald)
Stend
7220
7856
8094
8764
Etter at roboten kom i drift har vi altså hatt ein auke i mjølkeyting pr årsku på om lag 1500 kg . Samanlikna med
middelet av mjølkebuskapane i samme sone i meieriselskapet, ser vi at Stend har gått frå å ligge 490 kg bak i 2010 til å
ligge 550 kg framom i 2013.. Heile auken kan nok ikkje tilskrivast roboten, andre forhold som kraftformengd og grovforkvalitet verkar og inn. Avlsarbeidet har og sitt å seie.
Celletallet (kvite blodceller først og fremst) i mjølka var forventa å stige (som reaksjon på auke i gryande mastitter/
jurbetennelser) etter at roboten kom i bruk. Ein viss auke har det vore, men ikkje så stor som førespegla.
Kraftfòrforbruket pr 100 kg EKM har vore stabilt eller fallande.
2010
2011
2012
2013
Celletall,
1000/ml
Mastitter,
alvorlege eller moderate
FEm i kr.fòr pr
100 kg EKM
148
192
168
158
5 (0,15 pr årsku)
5 (0,30 pr årsku)
3 (0,16 pr årsku)
5 (0,22 pr årsku)
35
35
36
31
Som ein konsekvens av forventa auke i mjølkeyting har skulen kjøpt seg noko opp i mjølkekvote (om lag 234 000 kg i
2010 til vel 252 000 kg i 2013) samt redusert tal årskyr frå 40,3 i 2010 til 35,6 i 2013.
Erling Kjosås
AGRONOMEN JUNI 2014
11
Forstlig tur til
FJELLOMRÅDET HARZ
i Nord-Tyskland
•• AV: JAN-OLE SKAGE, SKOG OG LANDSKAP, RKV PÅ FANA
Mye av granplanteskogen på Vestlandet kommer opprinnelig fra fjellområdet Harz i Nord-Tyskland. Frøet fra
Harz har gitt god overlevelse og høy produksjon med lite
skader i vårt milde og fuktige klima her vest. Skogen som
nå nærmer seg hogstmoden alder vil fremover bli en stor
ressurs for vår landsdel. Derfor arrangerte seksjon
skogproduksjon ved Norsk institutt for skog og landskap
en utferd nå i mai til vitenskapsbyen Göttingen for å lære
mer om både forskningen og skogen i fjellområdet Harz
for alle seksjonens ansatte. Fra regionskontoret på Fana
deltok 3 ansatte som nok var spesielt interesserte i å
besøke ÂopphavetÊ til planteskogen på Vestlandet.
Vitenskapsbyen Göttingen
Midt i Tyskland, syd i delstaten Niedersachsen, ligger vitenskapsbyen Göttingen. I løpet av det siste århundret har
over førti Nobelprisvinnere bodd og arbeidet i Göttingen.
Frem til 1933 var Göttingen matematikkens verdenshovedstad og det var også her det matematiske grunnlaget
for Einsteins relativitetsteori ble lagt. Det store GeorgAugust universitetet i byen ble grunnlagt i 1734 og har for
tiden 25.000 studenter. Niedersachsens stats- og universitetsbibliotek med hele 5,4 millioner bind står også åpent
for alle som søker læring, fakta og kunnskap.
En stor del av bylivet i Göttingen finner fortsatt sted
innenfor den gamle byvollen. De fleste av byens severdigheter kan faktisk nåes til fots. Både teater, byens elleve
museer, botaniske hage eller en av byens mange historiske
bygninger og tårn, samt fire kirker er sjelden mer enn 10
minutter gange unna.
Fjellområdet Harz
Harz er det høyeste fjellområdet i det nordlige Tyskland
med fjellet «Brocken» som det aller høyeste på 1142 m.
Fjellområdet ligger mellom byene Braunschweig, Göttingen, Nordhausen og Quedlinburg fra nordvestlig til sørøstlig retning og dekker omkring 250.000 hektar mellom
elvene Elbe og Weser.
Sammenlignet med andre tyske fjellområder er klimaet i
Harz veldig rått, med høy nedbør, høy fuktighet med mange
tåkedager, få soldager og lange vintre med mye snø og lav
temperatur. Men, området kan klimatisk allikevel deles i to,
fra den kalde og fuktige vestlige delen til den mer varme og
tørre østlige delen. Årlig nedbør i Harz varierer mellom 825
til 1400 mm, mens det i vekstperioden er mellom 470 og
580 mm. Temperaturen ligger mellom 9,5 og 12,6 °C i
vekstperioden, mens det faktisk er mellom 90 og 184 dager
med frost i området. I området ligger også Harz nasjonalpark som ble etablert i 1990 og dekker 24.700 hektar.
12
Nordwestdeutsche Forstliche
Versuchsanstalt (NW-FVA)
NW-FVA ble etablert i 2006 og har 125 ansatte med kontorer i Göttingen og Münden. Forsøksstasjonen har ansvaret for å anlegge praktiske skogsforsøk og har mye forskjellig rådgiving til skogeierne i Nord-Tyskland.
NW-FVA er også forsøksstasjon for Schleswig-Holstein.
Stasjonen er delt inn i fire hovedavdelinger. Imidlertid var
avdelingen for skogvekst/-produksjon som analyserte
økologiske prosesser i skogen og undersøkte både naturlig
og plantet skog over lang tid mest aktuell for oss. Vi hørte
foredrag, ble både presentert og fikk se flere flotte plantavstandsforsøk og tynningsforsøk (se bilder) i både gran
og bøk. Reetableringsforsøk med bøk under granskjerm
og blandingsforsøk med flere lauvtreslag ble også besøkt.
På grunn av mye hjortevilt var alle forsøkene inngjerdet.
Tall ble forstlig fremlagt og resultatene ble livlig diskutert.
Skogprogrammet «LÖWE»
LÖWE-programmet ble introdusert i det statlige skogbruket
ved rikspolitikerne i 1991. Programmet er obligatorisk for
det statseide skogsbruket, men er kun en anbefaling for de
private skogeierne og de kommunale skogene. Programmet bygger på 13 prinsipper nært knyttet til det
«naturlige» skogbruket. Blant annet mer bruk av lauvtrær i
blandingsskog, naturlig gjenvekst og valg av stedegne treslag. Snauflatehogst er redusert for å få en mer strukturert
og stabil skog, så nå foregår over 90 % av reetableringen
av ny skog under skjerm av eldre trær. På grunn av dette
programmet blir det nå mer lauvskog og bøketrær i Tyskland på bekostning av barskog og grantrær.
Skogdøden
På slutten av åttitallet var den store sur nedbør debatten
godt i gang og bekymringene for skogdød var meget store.
Det ble observert grankroner med lite bar over store områder i Harz. Da ble en fortalt av tyskerne at granskogen
var døende og kanskje kun rogn og andre mer hardføre
lauvtreslag mot sur nedbør ville kunne vokse her i fremtiden. Dette har imidlertid ikke skjedd og på vår tur i Harzfjellene var det frodige og grønne trær å se, bortsett fra et
mindre område i nasjonalparken hvor de store grantrærne
var tørre og døde. Dette skyldes vær og vind hvor trærne
nå var blitt kraftig angrepet av biller fordi det ikke er lov
å hogge eller fjerne trær bort fra nasjonalparken.
Tyskernes mål for å finne et mer økologisk og økonomisk skogsbruk hvor en tar hensyn til både biodiversitet
og økosystemer basert på det naturlige skogbruket var nyttig kunnskap. Imidlertid er det meste av granskogen i Harz
nå plantet og skjøtet skog og således ikke «naturlig»
lenger. En nyttig og lærerik utferd!
AGRONOMEN JUNI 2014
Planteavstandsforsøk med gran fra Westerhof plantet i
1963 på Lauterberg. Foto: Jan-Ole Skage, Skog og landskap
Per Holm Nygaard, Bernt-Håvard Øyen, Stig Støtvig og
Inger Sundheim Fløistad som særs ivrige deltagere.
Foto: Jan-Ole Skage, Skog og landskap
Alle deltagerne på utferden i Harz.
Foto: Jan-Ole Skage, Skog og landskap
Lyttende deltager i Clausthal.
Foto: Jan-Ole Skage, Skog og landskap
Tynningsforsøk i 64 årig bøk i Münden.
Foto: Jan-Ole Skage, Skog og landskap
Blandingsbestand med ask, bøk og lønn i Reinhausen.
Foto: Jan-Ole Skage, Skog og landskap
Plantet europeisk bøk under skjerm av vanlig gran i Clausthal.
Foto: Jan-Ole Skage, Skog og landskap
Tynningsforsøk i gran på Riefensbeek.
Foto: Jan-Ole Skage, Skog og landskap
AGRONOMEN JUNI 2014
13
Peraløo
Per i den gamle vetlastovo
Rein idyll i dag. I si tid budde det seks personar her
Den nye baksteomnen
Lilli Ann og Per
Triveleg miljø i den gamle løo
Lilli Ann i kjøkenet i løo
Her er samla mykje.
Omnen frå Laxevaag bruk er
renovert og i fullgod stand
Kjøkenting frå gamle dagar
AGRONOMEN PÅ GARDSBESØK HJÅ LILLI ANN OG PER DRØNEN
VIK I FITJAR
•• AV: MARIT SÆBØ
Agronomen sin utskremte fekk gleda av å vitja Lilli Ann og Per ein særdeles vakker dag midt i mai. Ferjeturen frå
Halhjem til Sandvikvåg over stille fjord med utsyn til snøkledde fjell og grøne lier,
var ein perfekt start på eit triveleg gardsbesøk.
Er ein på dei kantar, så kan ei ikkje unngå å leggja merke
til vindmølleparken på Midtfjellet i Fitjar, men Lilli Ann og
Per kjente seg ikkje plaga verken med støy eller anna frå
vindmøllene. Dei sto i ro alle, den dagen eg var der, så eg
fekk ikkje sjekka det sjølv.
Dei er «kårfolk» Lilli Ann og Per no. Dei dreiv tidlegare
som mjølkebønder med tretten kyr og fullt påsett. No er
drifta tatt over av yngre generasjonar, og kårfolket er flytta
tilbake i gamletunet på hi sia av vegen. Her driv dei med
mykje spanande, og dagane kan tidvis bli travle.
Det begynte vel eigentleg med at den gamle driftsbygningen i tunet tok til å bli dårleg, ute av bruk som ho hadde
vore i åravis. For at ho ikkje skulle ramla ned, tok Per seg
på tak og fiksa ho oppatt. Den opprinnelege planen var å få
det ytre på stell, men dette balla på seg etterkvart, og ser ein
vekk frå grindverket inne, og utsjånaden ute, så er det ikkje
mykje som minner om fjøs og løe lenger! Inne er det no
festsal med plass til inntil 50 personar i eit SVÆRT sjarmerande interiør. Per og Lilli Ann har samla på alt gamalt frå
garden, og likeeins ting som har kome frå andre plassar.
Dette har dei sett fram langs veggene i festsalen, og her var
det særdeles mykje å sjå på og fortapa seg i etterkvart som
Per og Lilli Ann fortalte om eindel av tinga me såg på.
No i mai og juni er det høgsesong for utleige av «Peraløo» som ho heiter. Konfirmasjonar, bryllup, lag, blåturar,
møter, osv nær sagt i det uendelege. Ledig plass i høgsesongen har dei no ikkje før i 2020.....! Men elles i året er det
berre å ta ein telefon om du treng plass til eit eller anna
samkome! Noko storkjøkken hadde dei ikkje satsa på, så
middagservering, koldtbord og slikt noko , tinga dei andre
plassar frå. Men Lilli Ann laga sjølv kaffimaten, altså lefser
og kaker og anna godt til samkoma i Peraløo. Ho hadde eit
kjekt passe stort kjøken attmed festsalen, til oppbevaring
av kjørler og bestikk, koking av kaffe og slikt noko.
Vedhuset i tunet holdt Per no på å byggja om til bakstehus. Ein stor vedfyrt bakeomn begynte å finna si form innafor døra, og der skulle òg monterast opp ein gamal omn
attmed, med takke for steiking av flatbrød og lefser. Rommet/
huset var ferdig isolert, men innvendig panel var ikkje
kome opp endå. Planen her er at det midt på golvet skal stå
eit langt bakebord. Lilli Ann har tenkt å arrangera bakekurs her, i gamle teknikkar, og sikkert nye med. Det kjem
til å bli eit svært triveleg rom, og personleg såg eg no for
meg at Lilli Ann og Per kom til å flytta inn og bli buande.
Med fyr i peisen, skuvseng i eine kråa, og to gode stolar
framfor elden, medan dei venta på at nybakte brød skulle
takast ut av bakaromnen. Heilt framand for tanken trur eg
ikkje dei var. Som ei innskutt bisetjing er eg imidlertid
ikkje sikker på om det skal vera fyr i peisen samstundes som
der er brød i omnen. Eg trur det er slik som med grilling, at
det er ettervarmen ein nyttar seg av. Men i alle fall; peisane,
både i Peraløo, i bakstehuset, og i den bittelille gamla stovo i
tunet, hadde Per murt opp sjølv. Vakkert handarbeid, og eg
trur han, med rette, var spesielt stolt av baksteomnen.
Eg må få seie noko om den nevnte bittelille gamla stovo
som sto i tunet. Truleg flytta hit ein gang i tida. Det var bestefar til Per som i si tid kjøpte garden, så den fulle historia
til stovo er ikkje kjent. Men då bestefar kjøpte garden,
forts. neste side >>
Gamlastovo
budde det to vaksne og fire ungar i
denne pikyrande vesle stovo. Ho sto
slik ho gjer no, men den gang det
budde seks menneske der, var der eit
lite utbygg berre med plankevegg ,
som inneholdt kva ei kan kalla kjøken
på eit vis, men kokeomnen sto nok då
same plassen som i dag. For oss som
ÂKom mai du skjønneÁ.Ê
•• AV: A K MILDE
Beste tiden på året også fra verandaen. Til og med 17 mai nytes utmerket godt fra godstolen. Med
strategisk plassering og vind fra
riktig retning kunne man i år nyte
«Gammel jegermarsj/Anna Malena
se på mannane du» fra tre ulike
skolekretser. ( Utførelsen blir anmeldt i den lokale blekken og skal
utelates her.) Når så fjernsynet bidrar
AGRONOMEN JUNI 2014
lever i dag, er det tilnærma umogeleg
å setja seg inn i korleis det kan ha
vore. Denne familien utvandra seinare til Amerika, og etterkommarane
lever der i dag.
Lilli Ann og Per er som vertskap i
Peraløo vant med å stella fint med
gjester, så det var vel ikkje å venta at
eg skulle koma meg derifrå utan å få
mat. Lilli Ann hadde laga til eit variert
lunsjbord med mykje godt, og underteikna åt nesten til ho skjemtes...
Takk til Lilli Ann og Per!
Eg koste meg!
FRA VERANDAEN
med «Norge i rødt, hvitt og blått» for
full høyttaler fra den fjerde retning,
lurer man på om grunnlovsfedrene
egentlig skjønte hva de satte i gang i
1814. Etter beskrivelsen av hva de
spiste og ikke minst drakk før de
signerte loven, var kanskje ikke
konsekvensanalyse av effekten på
den alminnelige norske festhug det
som rant dem først i hu. Fra godstolen får forslaget om 17’de lagt til
nærmeste lørdag full støtte. 1 mai
burde lide samme skjebne, men det
møter vel samme reaksjon som jord-
bruksoppgjøret: Noen få syns det er
et supert forslag mens de fleste ruster ut Ferguson’en og John Deere’en
og drar i krigen. Fra godstolen teller
jeg falne og sårede. Etter eggene kan
hva som helst bli ofret. Når sommerAgronomen går i trykken er alt over
og vi kan gruble og knurre til neste
år. I mens lar vi humlene suse, enda
så få de er, rundt epletreet som i år
satte ny pers i antall blomster i salig
uvitenhet om hvor forgjeves det er
for sjølberginga.
16
STYREMØTE I DET GRØNE
Stend Agronomlag hadde styremøte 1. mai, av
alle dagar. Vanlegvis har styret sine møter på
skulen, men i eit særdeles vakkert vårver var
møtet denne gangen lagt til Osterøy.
•• AV: MARIT SÆBØ
På garden til varamedlem Turid Bjørndal Njåstad på Låstad. Turid er bonde, og driv saman med mannen sin garden på Låstad som bestefar til Turid i si tid kjøpte.
Til tross for at garden ligg «midt i vegen» og me hadde
fått tildelt kart, så var det knapt ein einaste som fann fram
på fyrste forsøk. Det var ulike naboar som fekk førespurnad denne dagen om kor Turid budde.
Før møtet gjekk me rundt i tunet og fekk orientering
om garden og drifta av Turid. Eg tenkte med meg sjølv at
her har dei verkeleg lagt stein på stein undervegs, både i
billedleg og bokstaveleg forstand: Fem ungar, våningshuset bygd ut i alle fire himmelretninger etterkvart som familien vaks. Driftsbygningen i si tid bygd for åtte kyr, og
sia bygd monaleg på. Arealet utvida i fleire omganger
med både kjøp og leige av jord, både nært og fjernt. Eg
spurte Turid då eg kom om det ikkje var bale å ha areal
på begge sider av vegen. Då lo ho rett og slett, og sa at det
var no det minste problemet. Og så fekk me vita at dei
hadde teigar mykje lenger vekk enn på hi sio av vegen.
Vart mykje køyring, men slik var det no berre.
I dag har dei 23 årskyr i båsfjøs og fullt påsett av kvigekalvar. Oksekalvane selt som foringsdyr når dei er hundre
kilo. Rundt 16 vinterfora sauer, mest som hobby og for å
kunna trena dei to gjetarhundane sine. Dei hadde fått
AGRONOMEN JUNI 2014
godt med lam denne våren, og sauene gjekk på bakkane
då me var der. 5 fjordingar! Disse var kome til på meir og
mindre tilfeldig vis, og var ikkje ein del av drifta, men dei
budde no der inntil vidare... Dei gjekk òg ute på beite i
vårsola.
Me fekk god heimelaga kjøt/grønsaksuppe etter synfaringa, med etterfølgjande kaffe og kaker. Og referatet frå
møtet kan de lesa annan stad i bladet.
17
Nytt fra skolen
NÆRVARMEANLEGG
Skolen har siden litt før påske vært
uten varme da arbeidene med det nye
nærvarmeanlegget er i full gang.
Første etappe her har vært nye rør i
skolebygningen og demontering av
den gamle oljefyren.
Andre etappe er legging av nye rør
utendørs, og der er vi nå i full gang.
Dette medfører mye graving på
skolens område noe som viser godt
igjen i terrenget rundt skolen.
Målet er at det nye
nærvarmeanlegget skal være klar
rundt 1. september 2014
Det graves nye rør til nærvarmeanlegget mange
steder på skolen for tiden. Det resulterer både i
omlegging av trafikk og store grøfter og jordhauger.
NYE GARDEROBER FOR ANSATTE
Nå er arbeidene med nytt garderobeanlegg i full gang.
Denne kommer i underetasjen ved siden av Stend Fitness. Toalettene som var her tidligere er nå
revet og innvendige vegger er saget ned. Målet er at garderobene skal være klar til sommerferien.
ANDRE ARBEIDER PÅ STEND I SOMMER
FUGLADALEN
I Fugladalen (Hordnesveien 14) blir det i sommer skiftet tak på hele huset.
Kulturavdelingen i Fylket er her med og hjelper oss med finansieringen slik at vi kan legge nytt
skifertak og dermed opprettholde det opprinnelige utseende på huset.
OMBYGGING KVARDAGSLIV
Når kvardagsliv nå flytter til nye lokaler i det gamle jenteinternatet skal de gamle lokalene bygges
om til tre store klasserom. I tillegg blir det bygget nye elevtoaletter og toalettene i andre etasje ved
siden av helsesøster sitt kontor blir også pusset opp.
MALING AV VERKSTED OG DRIFTSBYGNING
I løpet av sommeren skal både verksted og driftsbygning males.
Dette vi vise godt igjen da det blir satt opp stillaser rundt begge disse store bygningene.
NYE STILLINGER PÅ STEND
Det er i vår lyst ut følgende stillinger på Stend.
– Lærer og Assistentstillinger på kvardagsliv.
– Lærer i Friluftsliv
– Lærer Hundefag
– Miljøfagarbeider på verkstedet
Takk for godt samarbeid
Ved skoleårets slutt er det flere ansatte som takker for seg.
Alma Landaas Claussen
Alma har vært krumtappen og kontaktlærer for påbyggsklassen ved Stend i mange år.
Fra høsten vil Alma nyte dagene som pensjonist.
Lisbeth Engebretsen
Lisbet har vært lærer på Naturbruk i mange år og også hatt ansvar for kursvirksomheten på Stend i
en stor del av disse. Fra høsten drar Lisbeth til Valdres og starter ny karriere der.
Trine Nordaunet
Trine har det siste året hatt permisjon på Stend, men har før det vært en engasjert hundelærer ved
skolen. Trine har brukt permisjonen til stiftet familie på Nordmøre og kommer ikke tilbake til Stend.
Elise M Wolfgang Rasmussen
Elise har vært ved Stend siden skolen startet med tilrettelagt undervisning, og er en av de som har
lengst fartstid på denne avdelingen. Fra høsten blir Elise Pensjonist.
Vi ønsker alle sammen lykke til i sin nye tilværelse!
« Pensjonistene »
De siste årene har det foregått mye arbeid på
Stend, og de som har stått for mye av dette er
«Pensjonistene» Erik Knoph og Helge
Sandal som begge to har lokal tilknytting og
bor hhv på Fana og Hordnes.
«Pensjonistene» har blitt et begrep som
mange forbinder mye positivt med. Da vet vi
at det skjer noe! De siste årene har de hatt
oppdrag på blant annet Smådyravdelingen,
Stallen, Hundeavdelingen, Salmakerboden,
Gymsalen, Verkstedet og nå i det siste på Inn
på tunet avdelingen. Uten Erik og Helge
hadde mange av disse anleggene ikke latt
seg realisere og de har bidradd med alt fra
planlegging og tegning til den praktiske
gjennomføringen og selve byggearbeidene. På mange måter har de blitt synonymet på den store
byggevirksomheten vi har hatt på skolen.
Når dere ser disse to blide ansiktene vet dere det er noe på gang.
STEND AGRONOMLAG
REFERAT FRÅ STYREMØTE I STEND AGRONOMLAG 1. MAI 20014
Tilstade: Jan Ole Skage, Erling Nesse, Turid Bjørndal
Njåstad, Berent Johan Husebø, Nils Neteland, Siren
Tømmerbakke . For bladet møtte Marit Sæbø.
Forfall: Gunnar Dolve.
Denne gangen hadde Turid invitert heile styret til
møte på garden sin på Osterøy. Før vi starta opp
med sakslista fortalde Turid om garden og viste oss
rundt i tunet. Etterpå var det servering med nydeleg
heimelaga fåresupe og flatbrød, kaffi og lefser. Det blei
ein flott dag, så stor takk til Turid !
Etter maten starta vi opp med planlegginga av neste
nummer av bladet. Vi prøver å fordele stoffet i bladet
mellom skulen og agronomlaget. Etter ei runde med
idear for neste nummer, går vi over til det stoffet som
er naudsynt å få med før agronomstemnet.
Listene over tidlegare agronomar, jubilantane, deler vi
mellom oss i styret. Vi har landa på datoen vi hadde
tenkt, 6. september. Prisen blir som i fjor.
Vi jobbar vidare med å skaffe musikk til dagen.
Vi må no ta kontakt med aktuelle festtalarar.
Omvising på skulen vil bli organisert av rektor.
Menyen blir som i fjor. Jan Ole tar ansvar for oppsett
av program og utforming av invitasjon.
Det er tid for å ta kontakt med valnemnda i laget.
Siren tar ansvar for dette. Kandidatar til styret treng
ikkje stå på medlemslista, men det må vere folk som
er, eller har vore elev, ved skulen.
Neste møte blir fredag 5.september på skulen.
Skrivar Siren Tømmerbakke
STEND AGRONOMLAG
INNKALLING TIL ÅRSMØTE STEND AGRONOMLAG
LØRDAG 6. SEPTEMBER 2014, KL. 12.00
Det blir med dette kallet inn til årsmøte i Stend
Agronomlag, lørdag 6.september 2014, kl. 1200.
Saksliste:
–
–
–
–
–
–
–
–
–
20
Godkjenning av innkalling
Godkjenning av saksliste
Valg av møteleder
Valg av skriver
Valg av to personer til å underskrive årsmøteprotokollen
Årsmelding
Regnskap
Medlemspenger
Valg av leder
–
–
–
–
–
Valg av to styremedlemmer
Valg av to varamedlemmer
Valg av revisor
Valg av et medlem til valgnemnden
Innkomne saker
Vi vil minne om at alle medlemmer bør møte på
Årsmøtet, og kan være med på Agronomstevnet
sammen med jubilantene, lærere, instruktører og
andre tilsette ved skolen, samt alle «nettagronomer»
etter årsmøtet.
Vel møtt!
Styret i Agronomlaget v/ Jan-Ole Skage
AGRONOMEN JUNI 2014
Til alle jubilanter og andre med følge!
Gode 60-, 50-, 40- og 25 års jubilanter,
alle lærere, instruktører og andre tilsette ved
skolen, samt årets nettagronomer.
Det er med stor glede vi inviterer dere til Agronomstemne på
Stend videregåande skule, tidligere Stend jordbruksskule
AGRONOMSTEMNE
Lørdag, 6. september 2014
Kl 11 00
Kl 12 00
Kl 12 30
Kl 13 30
Kl 15 30
Kl 17 30
Kl 18 00
Kl 19 00
Kl 20 00
Jubilantene og alle andre møter, kaffe og kaffemat
Årsmøte i Stend Agronomlag
Orientering om og fra Stend vgs
Jubileumsmiddag
Omvisning på skolen
Kaffe og kaker
Fest på skolen med tale, sang og musikk
Kveldsmat
Svingom
Det er mye nytt å se på skolen, både driftsbygningen,
den nye smådyravdelingen, gartneriet, verkstaden og
flere nye staller er alle verdt et besøk!
Betaling for stevnet blir slik: Middag kr 300,Fest kr 200,-
– Siren Elise Tømmerbakke, Bøvegen 11, 5211 Os
e-post: [email protected]
mobil: 980 93 965
Det er ikke mulighet for overnatting på skolen
lenger, så det må hver ordne selv. Det vil bli sett av
rom slik at hver enkelt klasse kan samles for seg selv
og sitte og minnes «gamle dager» om det er ønskelig.
Det oppfordres til at hver og en jubilant ringer
rundt til alle i klassen og minner om påmelding til
stevnet!
Vi minner også om kontingenten for Agronomlaget som er 200 kroner i året. For dette får du
medlemsbladet/skoleavisen Agronomen fire ganger i
året. Men, du trenger ikke være medlem i Agronomlaget for å delta på stevnet. Alle agronomer og andre
er velkommen til å delta på stevnet.
Påmelding innen fredag 22. august.
Husk antall personer!
Adresse: Stend Agronomlag, Fanavegen 249, 5244
Fana, Bankkontonummer: 0533 01 84622
Styret i Stend Agronomlag ønsker vel møtt til alle
agronomer og andre med følge!
Praktiske opplysninger for stevnet
Påmelding til:
– Turid Bjørnstad Njåstad, Låstad, 5282 Lonevåg
e-post: [email protected]
mobil: 917 65 853 eller
AGRONOMEN JUNI 2014
21
Jubilantar
25 ÅRS JUBILANTAR 2014
1 års Agronomkurs, vanlig
Ahmad, Maqsood
Algerøy, Åge
Andersen, Erlend
Berland, Terje
Foldnes, Erling
Gard, Tore
Hufthammer, Lars-Johan
Kirste, Ole Karsten
Kvammen, Frank
Ludvigsen, Tor Marteng
Mjelde, Ingunn
Muhammad, Shafiq
Nerhus, Jan
Rutledal, Odd
Totland, Kjersti
Vindenes, Nils Petter
Pakistan
Bergen
Bergen
Lindås
Fjell
Tysvær
Austevoll
Os
Lindås
Bergen
Osterøy
Pakistan
Kvinnherad
Balestrand
Bergen
Fusa
40 ÅRS JUBILANTAR 2014
1 ½ Års Agronomkurs 1974 – 76
Bjørndal, Nils Martin
Bjørnevoll, Jarle
Bolseth, Torodd
Bruntveit, Anne-Karin
Buer, Gry
Gaasand, Jostein
Hole, Kåre Jarl
Hope, Gunnar
Lønning, Sæbjørn
Nesheim, Gunnar Jarle
Nesse, Hermund Seim
Nesse, Roald
Pedersen, Jan Steinar
Sjøbø, Eivind
Skeie, Egil
Sørstrønen, Sofie E
Turøy, Ferdinand Anton
Veland, Ottar
Vevatne, Oddleiv
Winther, Rolf Willy
Witte, Per Johannes
Waage, Bjørn Otto
Øvreeide, Norvald
Øvsttun, Bengt
22
Bergen
Lindås
Bergen
Tysnes
Os
Os
Austevoll
Tysnes (nå Fana)
Kvinnherad
Vaksdal
Lindås
Tysnes
Bergen
Os
Kvinnherad
Bergen
Tysnes
Bergen
Bergen
Bergen
Os
Vaksdal
25 ÅRS JUBILANTAR 2014
1 års Agronomkurs m/utvida vekt
på husdyrbruk, 1989-90
Berentsen, John Even
Bråtveit, Elin
Fossen, Bjørn Inge
Haugland, Kjerstin
Hellebust, Børge
Helleland, Ingrid
Johannesen, Bjarte
Pisani, Arshell Edvin
Samnøy, Bjarte
Øyre, Ingfrid
Odd-Kåre Aarsnes
Askøy
Suldal
Bergen
Askøy
Florø
Ullensvang
Masfjorden
Bergen
Fusa
Kvinnherad
Askøy
25 ÅRS JUBILANTAR 2014
1 års Agronomkurs m/utvida vekt på
husdyr/hest, 1989-90
Andersen, Eirin
Davanger, Ann Christin
Drotningsvik, Eva
Myhr, Vibeke
Nordland, Tone Berit
Olsen, June Iren
Olsen, Mona Elisabeth
Skaten, Elisabeth Møllerup
Taule, Ingvill
Årmot, Toril
Bergen
Bergen
Bergen
Lindås
Vang i Oppland
Skien
Bergen
Tysnes
Radøy
Voss
40 ÅRS JUBILANTAR 2014
Privatister
Hovstad, Svein Helge
Maurstad, Helge
Giltvedt, Jens
Lunde, Ingvald
Moen, Bjørn Frode
Teksmo, Ingvild
Bjerkem, Jomar
Holmefjord, Erik
Fitjar
Bergen
Spydeberg
Bergen
Bergen
Lødingen
Steinkjer
Bergen
AGRONOMEN JUNI 2014
40 ÅRS JUBILANTAR 2014
1 års Agronomkurs 1974-75
Andersen, Rolf O.
Djurhuus, Rolvur
Daae, Arve Terje
Eidnes, Johannes I.
Grimen, Normann
Grinde, Øystein
Helgesen, Jostein
Hetland, Harald
Hognestad, Ivar K.
Holst, Gunnar
Indahl, Unni Karin
Innbjør, Harald
Jakobsen, Rolf Terje
Kollvåg, Egil Svein
Kvåle, Annbjørg
Lødøen, Leif-Rune
Mangerøy, Arve
Melbøe, Nils Steinar
Moberg, Lars Egil
Skadsem, Reidun Oline
Solheim, Geir Ove
Stokken, Bjørn Ove
Torsvik, Toralf
Tveit, Geir
Åsgård, Torbjørn E.
Daatland Leira, Bonnie
Bergen
Torshavn, Færøyene
Masfjorden
Ullensvang
Gulen
Bergen
Lindås
Ølen
Time
Bergen
Bergen
Bergen
Karmøy
Bergen
Fusa
Voss
Meland
Bergen
Os
Klepp
Bergen
Fitjar
Masfjorden
Vindafjord
Sund
Kristiansand
50 ÅRS JUBILANTER 2014
2 Vinterskurs 1964-66
Askerhaug, Margrethe Helén
Bondhus, Bård L.
Daae, Knut
Espeland, Oddmund Kjell
Flatebø, Peder Johannes
Haugland, Terje
Haugse, John
Haugsvær, Rolf Jan
Haukeland, Ivar Håkon
Landås, Trygve
Larsen, Birger
Milde, Anne Kristin
Myrdal, Asbjørn
Patursson, Pall Sverri
Ramsvik, Nils Arvid
Saltnes, Kjell Arvid
Steine Jørgen H
Tepstad, Åge
Vaktskjold, Leiv
Veseth, Eiliv
Wengaard, Geir G.
AGRONOMEN JUNI 2014
Austrheim
Kvinnherad
Austrheim
Jondal
Etne
Askøy
Kvinnherad
Fana
Masfjorden
Bergen
Fjaler
Åsane
Fana
Kirkjubø
Etne
Etne
Gulen
Osterøy
Radøy
Osterøy
Ål
50 ÅRS JUBILANTER 2014
KURS A: 1 ½ års kurset 1964-66
Daltveit, Jon O.
Helland, Ole Berge
Henne, Bjarne
Holmås, Eirik
Horne, Leiv
Husum, Hallvard David Falck
Klette, Bjørn
Ljostveit, Jakob
Mundheim, Harald
Nestaas, Tor
Neverdal, Magne
Osland, Per
Sandven, Svein
Sunde, Malvin
Tveit, Erling Amund
Ulvesæter, Gunn-Eli
Ulvik, Per
Valen, Bjarne
Vasstrand, Ole Kristian
Osterøy
Fitjar
Fana
Lindås
Naustdal
Sogndal
Kvinnherad
Kvinnherad
Kvam
Fana
Gulen
Askvoll
Fana
Fjaler
Kvam
Åsane
Bergen
Sveio
Bergen
60 ÅRS JUBILANTER 2014
1 ½ års kurs 1954
Austevoll, Martin
Brundtland, Leiv
Helgason, Kjartan
Hetleflåt, Jakob
Johnsen, John
Lundemannsverk, Per
Lygre, Ola
Markhus, Åge K.
Moberg, Martin
Rydland, Johs. H.
Vik-Mo, Lars
Bergen
Lindås
Island
Os
Bergen
Stord
Lindås
Skånevik
Os
Alversund
Kvam
60 ÅRS JUBILANTER 2014
Kurs B: 2 VINTERSKURS
Hansen, Peder Johan
Hatvik, Hans
Haukås, Jakob
Kaland, Elias
Kleiveland, Marie
Molde, Jon
Nesse, Inge
Steine, Lars
Sæbø, Roar
Tangerås, Ivar
Sveio
Os
Sveio
Fana
Torsteinsvik
Gulen
Alversund
Gulen
Fjeldberg
Varaldsøy
23
Jubilantar me ikkje funne fram til Á
Disse jubilantane har me ikkje funne fram til. Veit du noko om disse, eller har adresse til nokon av dei, så kan
du melda frå til Marit Sæbø på mail: [email protected], eller telefon 48 03 94 54, helst om kvelden, så skal
eg vidareformidla til han som skal senda ut innbydinga til kvar enkelt jubilant.
60 års jubilantar Kurs B, 2- vinterkurs:
40 års jubilantar 1 års kurs
– Peder Johan Hansen, Sveio
– Marie Kleiveland
– Rolf O. Andersen Bergen
50 års jubilantar A 1 ½ års kurs:
–
–
–
–
Erik Holmås , Lindås
Tor Nestaas, Fana
Erling Amund Tveit, Kvam
Ole Kristian Vasstrand, Bergen
50 års jubilantar Vinterkurset
25 års jubilantar 1 kurs års, vanlig
– Ahmed Maqsood , Pakistan
– Terje Berland , Lindås
– Muhammad Shafiq. Pakistan
25 års jubilantar 1 kurs års,
utvida vekt på husdyrbruk
– Oddmund Kjell Espeland, Jondal
– Trygve Landås, Bergen
– John Even Berentsen, Askøy
– Børge Hellebust, Florø
– Bjarte Johannesen, Masfjorden
– Pall Sverri Patursson, Færøyane
– Geir G. Wengaard, Ål i Hallingdal
25 års jubilantar 1 kurs års,
utvida vekt på husdyr/ hest
40 års jubilantar 1 ½ års kurs
– Rolf Willy Winther, Bergen
–
–
–
–
Eirin Andersen, Bergen
Ann Christin Davanger, Bergen
Vibeke Myhr, Lindås
Mona Elisabeth Olsen , Bergen
Kontaktinfo til Agronomlaget
Laget har adresse: Stend Agronomlag, Stend vidaregåande skule, 5244 FANA.
Du kan nå laget via e-post til formann Jan-Ole Skage: [email protected]
eller skrivar Siren Tømmerbakke: [email protected]
Gjeld det Agronomen kan du kontakta Marit Sæbø: [email protected]
Vil du snakka med nokon på telefon så er du velkomen til å ringa
Marit Sæbø på telefon 48 03 94 54.
Kjekkast om du ringer på kveldstid når Marit kanskje har funne stillinga i godstolen.
Laget har kontonummer 0533 01 84622.
Kan du tenkjast å vera ein av dei som ikkje har betalt medlemskontingenten for i år?