HVA VISER BLODPRØVENE?

Comments

Transcription

HVA VISER BLODPRØVENE?
TGNs Årsrevy 2013
Fagstoff 195
HVA VISER
BLODPRØVENE?
Under lupen. Birgitte undersøker blodprøve fra en hest som har underprestert i de siste løpene.
Forstår du analyseresultatene av blodprøver? Selv om det fortrinnsvis er veterinærens
jobb å tolke disse, er det nyttig å kjenne til ord og begreper. Klinikkveterinær Birgitte
Myhre ved Bjerke Dyrehospital forklarer hvilken informasjon blodprøvene kan gi om
hestens helsetilstand.
Tekst og foto
NORA UDJUS HANSSEN
[email protected]
– Blodprøver inngår som oftest i utredningen
når man mistenker at noe er galt eller når man
skal følge opp en syk hest. Vi anbefaler også å
ta blodprøver noen ganger i løpet av året når
hesten ikke viser tegn på sykdom. Dette for å
få et inntrykk av individets normalverdier. Da
har man et sammenlikningsgrunnlag som gjør
det betydelig lettere å oppdage avvik på et tid-
lig stadium. Det kan ha mye å si for prognosen
ved sykdom, forklarer Myhre.
– Jeg må understreke at det ikke er blodprøvene alene som avgjør om hesten er syk. Er
hestens allmenntilstand bra og den fungerer
som den skal i trening og løp, skal man være
196
Blodprøver TGNs Årsrevy 2013


















 



 

























































































































Slik
kan et blodprøvesvar
se ut. «Ref
min»

 for normal og «Ref max» angir nedre og øvre grense
 Som de røde
pilene indikerer,



verdier.
faller flere av blodverdiene
til denne hesten
utenfor disse


 hest å sammenlikne
med, er det
 blodprøver fra samme
referanseverdiene.
Om man da har flere





lettere
å tolke hva
prøveresultatene
innebærer.


forsiktig med å overtolke nyanser i blodprøvefunn, sier hun og legger til:
– Husk også at blodprøver bare er ett av flere
ledd i helsekontroll av hesten. Å måle temperaturen jevnlig og følge med på hestens generelle
allmenntilstand er eksempler på helsekontroll
eier eller trener selv kan utføre.
HVA ER NORMALT?
– Det oppgis jo referanseverdier/normalområde
for de ulike blodverdiene. Hvorfor behøver man
da å ha flere blodprøver fra samme hest som
sammenlikningsgrunnlag?
– Fordi «normalverdier» er retningsgivende, men ikke noe fasitsvar. Referanseområdet
er bredt. Det betyr at selv om blodverdiene til
en hest havner innenfor referanseområdet,
kan i realiteten verdiene være betydelig avvikende fra dette individets normalverdier.
Og dette oppdager man kun om man har flere blodprøver fra samme hest slik at man kan
sammenlikne, påpeker Myhre.
– Et annet poeng er at referanseverdiene
skal dekke 90% av individene som referansen
gjelder for. Det betyr at 10% av hestene har sin
normalverdi utenfor dette referanseområdet,
opplyser hun.
– Hva innebærer dette?
– At man ikke må se seg helt blind på «normalen» ettersom alle hester ikke faller naturlig
innenfor de grensene som er satt som normalverdier, sier Myhre, og gir et eksempel på hvordan et analyseresultat kan være misvisende
om man utelukkende ser på referanseområdet:
– Hvite blodlegemer har et referanseområde fra 5–11. Om hesten har 10 i hvite, så er den
altså innenfor referanserammen. Men jeg ville
vært skeptisk til å starte i løp med en hest med
såpass høye hvite. Generelt sett er verdier fra
8,5 og oppover på hvite et varselsignal, og må
ses i sammenheng med øvrige blodverdier.
Men da er det nyttig å vite hva hestens hvite



 

 
Med denne maskinen kan man manuelt kontrolltelle fordelingen av hvite blodlegemer. Man ser på et blodutstryk i mikroskopet, og registrerer fortløpende de blodlegemene man ser ved hjelp av de merkede knappene. En slik differensialtelling er en av analysene som kan bekrefte eller avkrefte om
hesten har en infeksjon.
blodlegemer var i en periode da den fungerte og presterte bra.
HVA ER «HVITE»?
– Noen ganger hører man at «hesten var lav
på hvite». Når høye verdier av hvite blodlegemer assosieres med infeksjon, hvorfor er
også for lave verdier negativt?
– Ved en kraftig infeksjon kjemper immunforsvaret, herunder hvite blodlegemer, for å motstå «angrepet». Det forbrukes langt flere hvite enn kroppen rekker å
nydanne. Dermed er et blodprøvesvar med
lavt antall hvite en indikasjon på sykdom i
tidlig stadium. Ved alvorlige bakterieinfeksjoner kan det gå over en uke før kroppen
har rukket å respondere med å nydanne
et høyt antall hvite blodlegemer. Da viser
blodprøven at hesten er «høy på hvite».
Dette er altså tegn på en infeksjon som har
vart en stund. Også differansialtelling benyttes for å gi et mest mulig nyansert svar
på hva som eventuelt feiler hesten.
– Forklar «differensialtelling».
– Hvite blodlegemer kommer i flere varianter, og de har ulike oppgaver i immunforsvaret. En maskin teller og registrerer
de ulike blodlegemene i blodprøven. I noen
tilfeller kontrolltelles også blodlegemene
manuelt. På den måten finner vi prosentandelen av hver type. Det kan nemlig gi en
indikasjon på hva slags infeksjon hesten er
rammet av, og hvor lenge den har vart. For
eksempel vil et høyt antall nøytrofile granulocytter ofte bety at det er en infeksjon
som hesten har pådratt seg nylig, mens
høy andel lymfocytter vil indikere at det er
snakk om en infeksjon som har vart en tid.
MINST MULIG STRESS
– Hva skal man være obs på når det kommer
til selve blodprøvetagningen?
197
Fagstoff TGNs Årsrevy 2013
– Unngå stress! Det er naturligvis ofte
lettere sagt enn gjort. Men om hesten skal
gjennom flere undersøkelser, så skal man
alltid starte med å ta blodprøver. Stress
kan nemlig føre til at røde blodceller frigis
fra lageret i milten. Også de hvite blodcellene øker ved stresspåvirkning. Dette vil påvirke analyseresultatene, påpeker Birgitte
Myhre.
– Om man må stikke flere ganger for å
treffe åren, vil CK-verdien i blodet stige.
Rutinemessige blodprøver bør man ta til
samme tidspunkt på dagen, fortrinnsvis
på morgenen, før fôring og aktiviteter er i
gang.
Myhre beroliger med at blodprøven ikke
er «bortkastet» selv om hesten ble nervøs
og stresset da prøven ble tatt:
– Veterinæren som tolker prøvesvarene
tar høyde for slike feilkilder. Så det er informasjon å hente likevel, men det optimale er å legge til rette for at hesten bevarer
roen.
– Hvis hesten presterer dårlig i løp, er det
lurt å ta blodprøve så raskt som mulig etter
løpet?
– I utgangspunktet bør man vente til
dagen etter. Løp er en hard anstrengelse som påvirker metabolismen og derav
blodprøvesvarene betydelig. Det er derfor
bedre å vente til dagen etter framfor å ta
blodprøve samme dag som hesten har gått
et hurtigarbeid eller løp. I denne sammenheng er det også viktig å nevne at dehydrering vil påvirke blodverdiene.
ALLERGIER OG LEVER
– Kan man ut fra en blodprøve avdekke om
hesten er allergisk?
– Allergier er generelt komplisert å utrede. Før var det meget dyrt og omstendelig å
ta allergiprøver. Nå finnes det enklere me-
Birgitte Myhre, klinikkveterinær ved Bjerke Dyrehospital.
FAKTA
Blodprøver – ord og begreper
Asat: langsomtstigende (dager) lever– og muskelenzym som stiger ved muskelskade – sammenholdes med
CK for å få et bilde av hvor lenge det er siden muskelskade oppsto, og hvordan helningsprosessen forløper.
ALP: skjelettverdi, vekstverdi for hester 3 år eller yngre
– gir også uttrykk for tarm– og leverfunksjoner
Ck: hurtigstigende (timer) muskelenzym etter muskelskade – sammenholdes med Asat.
Tp = totalprotein: summen av alle proteiner i serum/
plasma. De største andelene av protein er albumin og
globulin.
Alb = albumin: protein som utgjør ca 60% av den
totale proteinmengden. Albumin er et transportprotein
og opprettholder det osmotiske trykket i blodplasma
(en viktig faktor for vannbalanse mellom blodet og
vevsvæske)
Glob = globulin: forskjellige proteiner som bl.a. er
viktige komponenter i immunforsvaret. Øker ved betennelses– og infeksjonstilstander.
Alb/Glob: forholdstall mellom albumin og globulin.
Fib = fibrinogen: bl.a. et akuttfaseprotein ved inflammasjon.
SAA = serumamyloid A-protein. Er et akuttfaseprotein som reagerer raskere (timer) enn endring i hvite og
fibrinogen (dager), og er en indikator på inflammasjon.
I veldig tidlig stadium av inflammasjon kan dette være
den eneste endrede markøren i en blodprøve. Tilsvarer å
måle «senkning» på mennesker. Brukes også til å følge
utvikling av sykdom og respons på behandling. SAA
kan måles rett etter løp/hard trening om man mistenker
at sykdom er på gang.
Urea = urinstoff: er aktuell sammen med kreatinin ved
vurdering av nyrefunksjon. Produseres i lever og skilles
ut via nyrene.
Kreat = kreatinin: aktuell ved vurdering av nyrefunksjon, men mer spesifikk enn urea.
Kkvot = kreatininkvotient : forholdstall mellom kreatinin i urin og plasma/serum, et enkelt mål på nyrenes
filtrasjonshastighet
GGT = gamma-GT: finnes i flere indre organer, men
spesielt i lever og vil som regel være høy ved leverlidelser. Også høy ved overtrening.
Gd = glutamatdehydrogenase: leverenzym, finnes også
i nyre og hjertemuskel. Øker ved lever– og tarmskade.
Bil = bilirubin: nedbrytningsprodukt av de røde blodlegemene, forårsaker gulfargen i plasma/serum. Øker
hvis hesten spiser dårlig, og ved nedbrytning av røde
blodceller.
Gs = gallesyrer: gir uttrykk for funksjonen av lever.
Ca = kalsium: 99% av kroppens kalsium befinner seg i
skjelett og tenner, og 1% i kroppsvæskene/ blodet. Fordi man har stort reservelager i skjelettet, skal det stor
endring til før man ser utslag på blodprøver.
P = uorganisk fosfat: 85% av kroppens totale fosforinnhold befinner seg i skjelettet.
Mg = magnesium: omtrent halvparten av kroppens
magnesium finnes i kroppens skjelett, den andre halvparten i cellene, mens ca. 1% finnes i kroppsvæskene.
Laktat = melkesyre: stiger ved for lite tilgang på oksygen til muskulaturen. Laktat er en «øyeblikksmåling»
og er følgelig ikke en verdi vi kan måle på blodprøver
som sendes inn. Brukes på syke hester på klinikken,
blant annet ved kolikk. Ellers er jo laktatmålinger mest
kjent som en målemetode for aerob kapasitet i forbindelse med trening.
Na = natrium
K = kalium
Cl = klor
Na, K og Cl er elektrolytter som er viktige bl.a. for
væskebalansen. Kan bli ubalanse i elektrolyttene ved
diaré, og ved svetting og uttørking i forbindelse med
anstrengelser.
198
Blodprøver TGNs Årsrevy 2013
FAKTA
BLODPRØVER – ORD OG BEGREPER:
Røde blodlegemer = erytrocytter: frakter
oksygen rundt i kroppen via blodårene
Hvite blodlegemer = leukocytter: beskytter
mot og bekjemper infeksjoner
Hb = hemoglobin: består av hem (jern) og
protein. Binder til seg oksygen og finnes i de
røde blodlegemene.
Hk = hematokritt: prosentandelen av røde
blodlegemer i en blodprøve. Høy ved dehydrering og ved stress.
TRC = trombocytter = blodplater: stopper
blødninger.
FAKTA
Det er ikke få blodprøver bioingeniør Gry Heiberg har analysert på laboratoriet på Bjerke Dyrehospital, hvor hun har jobbet siden 1989.
toder, og det vil forhåpentlig bidra til at det blir
enklere å stille diagnose på hester med allergisymptomer.
– Begrepet «dårlige leververdier»– hva innebærer dette?
– Det er en uspesifikk diagnose som oftest
STANDARD BLODPRØVE:
Analyse av Hvite, Røde, Hb og Hk
ASAT, Alp, Ck, Tp, Alb, Glob
I tillegg til det som inngår i standardanalysen
kan veterinæren be om utvidet blodprøve basert på indikasjoner/symptomer hos hesten.
Utvidede blodprøver kan for eksempel være:
Infeksjonsprofil: Differensialtelling av hvite
blodlegemer, Fib, SAA
Leverprofil: GGT, Gd og Bil
Nyreprofil: urea og krea
ikke betyr at det er noe galt med hestens lever,
men heller at leveren har måtte jobbe hardt
for å bryte ned avfallsstoffer. Leveren fungerer nemlig blant annet som «rensestasjon» for
gift– og avfallsstoffer. Hvis hesten spiser eller
på annen måte eksponeres for noe den tolererer dårlig, vil dette ofte slå ut på leververdiene.
Om høsten ser vi oftest eksempler på dette. En
årsak kan være at luftegårder og jorder er nedbeitet, slik at hestene gnager i seg jord, røtter
og vekster de ikke har særlig godt av.
MUSKELVERDIER
Det anbefales å ta blodprøver noen ganger i løpet av året når hesten ikke viser tegn på sykdom.
Dette for å få et inntrykk av individets normalverdier. Denne krabaten ser ut til å føle seg frisk og
rask.
TGN-foto/IA
– ASAT og CK er «muskelverdier» som assosieres med krysslammelse. Forklar hva muskelverdier egentlig er.
– Ved muskelskader vil substanser som hører til inne i muskelcellene lekke ut i blodbanen, hvor de ikke hører hjemme. ASAT og CK
er eksempler på slike. De føres med blodet til
nyrene, hvor blodet filtreres. Jo større muskelskade, jo større mengde substanser frigjøres.
Høye nivåer av slike substanser kan være mer
enn nyrene klarer å håndtere, og det kan resultere i nyresvikt. Av den grunn er det så viktig at
hester med kraftig krysslammelse får intravenøs væsketilførsel, for da tynner man ut blodet
og reduserer nyrebelastningen. Ved omfattende krysslammelser kan CK-verdiene bli svært
høye. Jeg har sett verdier over 50.000. Da sluttet man å fortynne blodprøven, noe som innebærer at verdien kan ha vært ennå høyere.
– Hvis hesten presterer dårlig og det blir påvist slim i halsen, har det noen hensikt å ta blodprøve i tillegg?
– Hvis man vurderer å behandle hesten med
antibiotika, bør man absolutt ta blodprøve før
man setter i gang behandling. Det er sjelden at
slim i halsen skyldes infeksjon, og antibiotikabehandling har som regel ingen hensikt hvis
hesten ikke har en infeksjon, forklarer Birgitte
Myhre ved Bjerke Dyrehospital.

Similar documents