Årsmelding 2011 (PDF)

Transcription

I 2011 bidro Norsk rikstoto med 630 millioner kroner til gode formål
BAK BONGEN
Gjennom de ressursene som skapes i spillvirksomheten
fremmer Norsk Rikstoto hestesport, hestehold og hesteavl
i Norge. Dette sikrer sport, spill og spenning til folket.
Årsrapport
2011
Rekordår!
Norsk hestesport har lagt bak seg
et rekordår. I 2011 satte vi ny omsetningsrekord for spill på hest. Aldri har det vært så mange kunder
som har hentet gevinster, og det har
aldri vært tilbakeført et større beløp til det formålet Stiftelsen Norsk
Rikstoto er satt til å betjene. Dette
er vi stolte av, og resultatet gir oss
energi til fortsatt målrettet arbeid i
hestesportens tjeneste!
Vi skal selvsagt glede oss over
felles fremganger, men 2011 er allerede fortid. Fremtiden ligger foran
oss. Vi skal selvsagt ikke glemme å
glede oss i nuet, men være bevisst
at det er tiden som ligger foran oss
hvor vi skal sikre fortsatt vekst og
fremganger. Forutsetningen for
denne veksten er absolutt til stede!
Stiftelsen Norsk Rikstoto fikk
i desember 2011 fornyet tillitt av
Landbruks- og Matdepartementet,
og konsesjonen for totalisatorspill
ble forlenget fram til 31. desember
2016. Vi tar dette som en tillits
erklæring fra våre myndigheter,
men også et signal om forventninger til fremtiden. Nye tider krever
nye løsninger for å sikre at en enda
større andel av våre netto spillinntekter tilfaller formålet. I dette arbeidet er Stiftelsen Norsk Rikstoto
tildelt et spesielt ansvar gjennom
konsesjonsbetingelsene. INNHOLD bak boNgen
hestehold bidrar således positivt på
områder som skole og utdanning,
sikre bosetting og er verdiskaper
over hele landet og ikke minst en
viktig kulturbærer. Det er i tiden som ligger foran oss
fremtiden avgjøres. Endringstempo
og endringsvilje i samfunnet rundt
oss gjør at også vi i hestesporten
må gjøre ting annerledes i morgen
enn i går. Hestesporten er på mange
områder også blitt teknologidrevet.
Distribusjon av sport- og spillopplevelser er avhengig av å nå bredt
ut i samfunnet for å få fotfeste og
sikre vekst. For å klare dette, må det
tenkes nytt i alle deler av organisasjonen vi er en del av.
Spillene
side 15
Banene
side 22
Løpene
side 26
Norsk Rikstoto
tilbyr en rekke ulike
produkter. De har hele
seierspallen hva angår
utbetalingsrekorder i
norske pengespill.
I Norge går travløp på
sommerbaner hele året.
Jørn Eilertsen er banemann
på Jerlsberg og er en av
de som legger forholdene
til rette for å drive sunn
hestesport.
Møt de som er med
på å sikre at alt går
riktig for seg i løp
med totalisatorspill.
Trenerne
side 38
Spillerne
side 10
Møt Arnfinn Lund.
Galopptreneren
dominerte Darbydagen på Øvrevoll
i en alder av 75.
Øyvind Grøstad
hjelper spillere med
å sette opp bongen.
Det gjør serveren til
Norsk Rikstoto også.
Hestene
side 12
Pengeflyten
side 46
Å eie en travhest er
ikke nødvendigvis
dyrt. Løsningen er
andelslag. Tord Viking
er eid av 12 damer fra
Toten.
Norsk Rikstoto
har som formål å
bringe mest mulig
penger tilbake til
den aktive delen av
hestesporten. Det vil
si i form av premier,
oppdretterpenger,
avl og forskning.
Et viktig verktøy for å nå denne
målsettingen er formidlingsoppgaven til alle de som ikke har besøkt
en av våre arenaer. Norsk Rikstoto
har derfor startet et arbeid med utformingen av en ny mediehverdag
hvor opplevelser og engasjement
på en helt ny måte tilpasses våre
kunder. På denne måten vil vi gjøre tilgjengeligheten til sporten og
spillet vesentlig bedre. Dette er en
viktig forutsetning for at vi skal nå
våre målsettinger om bred vekst og
gjøre hestesporten til en folkesport!
Nøkkeltall
I det store bildet skal vi være be-
visste at vår virksomhet skal være
en katalysator som sikrer alle deler av hestesporten bedre forutsetninger for å være en verdiskaper
på flere områder i samfunnet. Økt
2 2011 20102009 2008
Hestesporten totalt
Totalisatoromsetning totalt, mkr.
3 813 3 667 3 625 3 710
Antall løpsdager
594
615
593
585
Antall startende hester (norskregistrerte)
5 285 5 309 5 386 5 348
Overføringer til aktive, «hestenetto»
337,8 335,7 332,6 296,7
Overføringer til formålet totalt
629,1 623,7 611,0 580,9
Omsetning
Totalisatorspill totalt
4,0%
1,1% -2,3% 17,3%
Spill utenfor bane
5,1%
1,8% -1,7% 18,8%
Spill på bane
- 13,8% - 7,6%- 10,3% 0,8%
Harald Dørum
adm. direktør
årsrapport norsk rikstoto årsrapport norsk rikstoto
* Spillbongene i denne rapporten er fiktive
3
Årsberetning
for 2011
2011 var et godt år for Norsk Rikstoto og
Med den tilliten Landbruks- og Matdehestesporten. Ny omsetningsrekord be- partementet gjennom konsesjonen har gitt
tydde en rekordsum tilbake til formålet og Norsk Rikstoto følger et stort ansvar, et ansporten. Det er ingen selvfølge i tider der svar som gjelder alle ledd i hestesporten.
konkurransen er stadig hardere, både om Den nye konsesjonen er mer konkret. Det
folks tid og penger, og der nye aktører duk- sies klart at det er Rikstotos oppgave å sørge
for at pengene som skapes i systemet utnytker opp i et internasjonalt spillmarked. Norsk Rikstoto fikk i 2011 fornyet statlig tes på en optimal måte for sporten. Hva bekonsesjon til å tilby pengespill på hesteved- tyr dette i praksis?
deløp i Norge, for de neste fem årene. Det er
Norsk Rikstoto må sammen med sporheller ingen selvfølge. Konsesjonen kunne tens organisasjoner stille krav til effektivivært lagt ut på anbud til private aktører, el- tet og organisering i alle ledd, slik at mer av
ler blitt en del av det statlige spillmonopo- de midler som skapes gjennom spillet komlet. Staten kunne også økt sin innflytelse på mer sporten til gode. I 2011 fikk hestesporten tilført 630 millioner av Norsk Rikstotos
styrenivå.
I Norge er hestesporten herre i eget hus. omsetning. Målsettingen er at minst mulig
Sportens representanter har flertall i styret i av disse midlene blir brukt uten at de komNorsk Rikstoto og innstillingsrådet. I våre na- mer hesteeieren og de aktive til gode. Meboland er situasjonen en helt annen. De kon- toden for å nå denne målsettingen er ikke å
sesjonsgivende myndigheter har i de øvrige drive detaljstyring, men å bistå sportsorganordiske land en vesentlig mer direkte
nisasjonene og driftsselskapene.
Vi må sammen bygge en bedre
innflytelse over virksomheten gjenorganisasjon for bedre å måle
nom styresammensetningene. Vi må
Norge er altså et annerledesresultater og optimalisere de
sammen
land. Skal vi beholde denne siressursene som skapes i spillbygge en
tuasjonen, er mye opp til hesvirksomheten for å fremme
bedre orga
tesporten selv. Vi må utvikle
hestesport, hestehold og hestenisasjon
sporten og spillet. Vi må drive
avl i Norge.
effektivt og ansvarlig. (Sørge for at
Det betyr at det må lages rutiproduktene våre er attraktive i marner og systemer som tilrettelegger
kedet, slik at overføringene til formålet
for at vi når våre felles målsettinger. På
fortsatt ligger på topp i forhold til våre naden måten vil vi bidra til å gjøre alle ledd
boland, er forutsigbare og fortsetter å øke.) av sporten enda mer bevisst, og sammen
Vi må bygge bedre nettverk mot det poli- kan vi sørge for at vi oppnår målene som er
tiske miljøet og aktivisere mer av sportens grunnlaget for den fornyede konsesjonen.
landsdekkende organisasjon.
Norsk Rikstoto er sportens tjener, men SAMARBEID ER NØKKELORDET
skal samtidig sikre de aktive langsiktig Vi liker å beskrive vår virksomhet som spetrygghet – derfor er det en del av vår opp- siell. Det fører ofte til en konservatisme og
gave å stille krav, både til oss selv, til sports- liten vilje og evne til endring. Hestesporten
organisasjonene og driftsselskapene.
har et behov for en modernisering og effek4 årsrapport norsk rikstoto
Moe Brage vant NM for
kaldblodshester på
Sørlandets travpark med
Eirik Høitomt i sulkyen.
årsrapport norsk rikstoto 5
tivisering av egen organisasjon. Sporten og
Nedgangen i antall starthester har dess- møte og bearbeide nye kunder, legge til retspillet er ikke mer spesielle enn de fleste an- verre fortsatt i 2011. Det gir oss større ut- te for opplevelser på trav- og galoppbanen
dre virksomheter her i landet og kan få en fordringer i å skape gode spillprodukter. på en mer kreativ måte enn før. Det gjelder
mer kostnadseffektiv drift. Vi har alle et an- Sporten må tenke nytt også her og være vil- å gjøre den flotte sporten og det spennende
svar for å drive effektivt og tenke hvordan lig til å se på fordelingen av premiene i al- spillet attraktivt for nye generasjoner - om vi
vi best kan utnytte mulighetene som finnes. dersklassene. Å satse mest der det er vekst skal stå imot konkurransen fra bookmakere
Det handler ikke nødvendigvis om å spare å hente er også effektiv drift. og internasjonale selskaper som selger spill
Interessen for hest vokser. Et godt ek- i alle former til alle døgnets tider. eller kutte, men også om å se muligheter til
Midt oppe i denne formaningen er det
økt inntjening. Overføringene til de aktive sempel er ryttersporten - en sport uten de
har økt med 105 millioner eller 45 prosent pengepremiene som tilbys i trav- og ga- viktig å huske på at den norske oppslutninde siste ti årene. I samme tidsrom har ba- loppsporten. Trav- og galoppsporten kan gen om hestespill er stadig økende. nenes egen inntjening og sponsorinntekter på samme måte være en givende hobby,
nærmest vært uforandret. Dette er et felles hvor man dessuten har muligheten til å få V75 OG V65 I MEDVIND
noe økonomisk tilbake. Hestespor- I 2011 ble det satt ny rekord i totalomsetansvar å gjøre noe med.
ten byr på så mange gleder, vi må ning av hestespill. For første gang passerte
Vi må bli bedre til å skape blest
om våre arrangementer, skaffe
bli flinkere til å fortelle andre om vi en samlet omsetning på kr 3,8 milliarder.
Vi må bli bed
sporten flere samarbeidspartden og spre entusiasmen. Vi må Det betød at hele kr 630 millioner kunne
re til å skape
nere og utnytte anleggene til
ikke ta våre tilhengere for gitt, overføres til formålet, til premier og oppblest om våre
annen aktivitet. Hestesportens
men kontinuerlig arbeide for å dretterpenger, avl og Rikstotoklinikken
arrange
tolv anlegg er ikke bare arenata vare på, utvikle og gi alle våre Bjerke. Også det er rekord.
menter
er for avvikling av hestesport, de
kunder unike opplevelser som
I hesteeierpremier ble det overført 337,8
kan og bør bli mer enn dette. Det
skaper utvikling og lojalitet. Slik vil millioner kroner i premier til hesteeierne.
bør være mye å hente på å leie ut til
så vel sporten som spillet rekruttere I gjennomsnitt tjente en starthest rundt 43
andre arrangementer, som idrettsstevner
flere og lojale tilhengere. 000 kroner, en liten økning fra året før.
Fire prosent økning i omsetningen fra
og konserter.
Det er også åpenbart at det kan være NYE IDEER I EN NY TID
2010 var helt i tråd med budsjettet. I en
stordriftsfordeler å oppnå. Dette er en ut- Vi trenger nye ideer, nye tanker tilpasset en vanskelig situasjon samfunnsøkonomisk
fordring for driftsselskapene og deres eiere. ny virkelighet. For 25 år siden, eller på de ti- og i et tøft og konkurranse utsatt marked er
Samarbeid er et avgjørende stikkord. Alle der da Rex Rodney og Alm Svarten ble foldette et av de aller beste resultatene for et
som er involvert i hestesporten er på sam- kehelter, kunne banene nøye seg med
europeisk totalisatorselskap.
me lag! I det store bildet spiller det liten rol- å henge startlister opp på stallsiVeksten har kommet der vi helst
le hvor i organisasjonen man befinner seg. den og trykke programmer, folk
ønsker at den skal komme. Norsk
I 2011 ble det
Vi har alle den samme oppgaven: Å få med kom på banen nærmest uanRikstoto har aldri hatt så mange
satt ny rekord
sett. I dag er situasjonen en
flere på hestesportens lag.
kunder som har kjøpt våre proi totalomset
For det er utvilsomt slik at kampen om ganske annen, og det går ikke
dukter, og spesielt V75-spillet
oppmerksomheten blir stadig hardere. Vi an å drømme seg tilbake. Vi er
på lørdager viser bra fremgang. ning av heste
er en del av underholdningsbransjen, der nødt til å være med på toget som
V75 er en spilleform med lav frespill
konkurransen er tøffere enn noen gang. Ut- går i vår tid. Vi må ta teknologikvens, muligheter for høye premifordringen er å se mulighetene, ikke grave en i bruk, og det har Norsk Rikstoto
er – og samtidig gir dette spillet aller
seg ned i vanskelighetene. Vi har tolv fan- gjort etter beste evne. Vi har vært tidlig ute mest penger tilbake til formålet.
Å spille sammen er sosialt! 2011 har vært
tastiske arenaer der vi kan oppleve trav- og med tekniske nyvinninger og offensive med
galoppløp. Men det gjelder å få flere til å nye satsinger. Resultatene i 2011 er en be- et gjennombruddsår for andels- og lagspill.
oppdage den gleden og spenningen det er å lønning for dette. Norsk Rikstoto var tidlig Norsk Rikstoto vil derfor fortsette arbeidet
oppleve god hestesport. Vi må finne trigger- ute med egen tv-kanal, vi fikk alle produk- med utbredelse og fornyelse av lagspill. I
punktene som treffer noe hos folk. Det kan tene på nett, var tidlig ute med mobilsatsing tillegg til økt interesse og tilsvarende omvære å oppleve hesten som individ i fartsfylt og i forkant med såkalte CRM-akviteteter, setningsøkning, er det en målsetting at
konkurranse, det kan være spenningen ved dialog med kundene i form av blant annet denne satsningen vil rekruttere enda flere å satse noen kroner, det kan være det so- tips- eller nyhetsbrev. kunder. siale ved å spille sammen, eller å eie en hest
Vi mener at vi har lagt forholdene for reVerdt å merke seg er at omsetningen har
sammen. Eller bare å komme på en stall og kruttering godt til rette. Men kunden treffes vokst både i salg av spill til totalisatorarranfå nærkontakt med et dyr, en sjelden opple- fortsatt der ute, han lever i et lokalsamfunn. gementer utenfor Norge og til norske løp.
velse for mange i vårt stadig mer teknolo- Hele organisasjonen må derfor tilstrebe en Spillet til utlandet har i beretningsåret økt
giske samfunn. Sportens eget initiativ om økt kundeorientering i sine arbeidsmetoder. med 53,5 millioner kroner, eller 7,3 prosent,
et utvidet hesteeierskap gjennom «Folke- Banene må frigjøre ressurser til oppsøkende mens spill til norske arrangementer har økt
hesten» er et slikt tiltak.
rekruttering. Våre folk må ut på nye arenaer, med 92,5 millioner kroner, eller 3,1 prosent.
6 årsrapport norsk rikstoto
Yarrah Boko var Norges
desidert beste varmblodshest
i 2011 og har etablert seg i
europaeliten.
tv-sendingene på NRK, der antall seere har
Norsk Rikstoto har hatt vekst både hos de gått ned. Når stadig flere av dem som alletradisjonelle kommisjonærene og via in- rede er hestefrelste ser løpene på Rikstoto
ternett, mens spill på banene og krysspill Direkte eller via internett, er det naturlig
står for en stadig mindre andel av den totale å gjøre sendingene på en allmenn tv-kanal
omsetningen. Spill via nettet fortsetter sin mer tilgjengelig, mer rettet mot de sportsinteresserte og folk flest. Her jobber vi kontiraske vekst og økte med nesten 162 millionuerlig med forbedringer. Gjennom
ner fra året før og har nå en andel på
28 prosent av totalomsetningen.
samarbeidet med NRK har vi i
Vår mål
Vi hadde ved årets slutt 620
mange år hatt gode sendeflater.
000 registrerte spillere, nesten
Etter en totalvurdering av utsetting er
fordringene fremover vurderer
80 000 flere enn ett år tidligere
å være til
Norsk Rikstoto nå hvilken med– en økning på 14 prosent. Nye
stede der
kunder på nettet utgjør snaut
iestrategi som skal føre hestefolk ferdes
sporten og spillet inn i fremtiden.
24 000. De store kommisjonærene er blitt færre, men økningen
Norsk Rikstoto arbeider ved utav små og mellomstore spillbutikker
gangen av beretningsåret med en ingjør at antallet kommisjonærer økte i betensjonsavtale med TV2 for å styrke distribusjonen av våre produkter, så vel som
retningsåret fra 1300 til 1628.
Vår målsetting er å være til stede der folk det alminnelige medietilbudet til alle kunferdes. De siste årene har dagligvarenes lav- desegmentene. TV2 ble i analysen vurdert
priskjeder med sine lange åpningstider tatt som det beste strategiske alternativet for å
over mer og mer av spillmarkedet fra KBS oppnå målsettingen om bred vekst og økt
(kiosk, bensin, servicemarkedet). Norsk oppslutning for norsk hestesport. TV2
Rikstoto vil derfor fortsette utvidelsen av sin gjennom sin multikanal-strategi kan tildistribusjon av spill på hest i dette markedet. by et spennende samspill mellom digitale
plattformer, betal-tv og konvensjonelle tvMEDIA
sendinger. En eventuell ny avtale med TV2
Norsk Rikstoto har gjennom hestesportens vil tre i kraft medio april 2012.
Fra 2011 er medieavdelingen i NR skilt
egen TV kanal, Rikstoto Direkte, mulighet
til å nå langt flere sport- og spilltilhengere ut som eget selskap, Equus Informasjon
enn tidligere. Antall abonnenter på Riks- og Media AS. Selskapet forvalter Rikstotos
toto Direkte har fortsatt å øke gjennom medierettigheter og utfører informasjons2011. Tilgjengeligheten er styrket gjennom oppgaver for trav- og galoppsporten. beretningsåret ved at det er mulig på våre
nettsider å få tilgang til løp i opptak 13 må- ARBEIDSMILJØ
neder tilbake i tid. Løp fra den siste uken (tall fra 2010 i parentes)
er tilgjengelig for alle som gratistjeneste. Pr. 31.12.2011 er det 107 (108) ansatte. I
Rikstoto Direkte er blitt en konkurrent til beretningsåret ble det gjennomført en arSPILLKANALER
beidsundersøkelse som konkluderer med
at de ansatte i stiftelsen trives, er motiverte
og stolte av det arbeidet som utføres. Arbeidsmiljøet er godt, og det er ikke registrert materiell- eller personskader i løpet
av beretningsåret. Sykefraværet var i 2011
på 5,7 prosent, en økning på ett prosentpoeng kontra året før. Stiftelsen Norsk Rikstoto legger forholdene til rette for at alle
ansatte skal ha like muligheter til personlig
og faglig utvikling. I arbeidet med rekruttering legger vi vekt på faglige kvalifikasjoner, dokumenterte resultater, ferdigheter
og utviklingsmuligheter. Stiftelsen legger
til rette for at alle ansatte har like muligheter uavhengig av rase, hudfarge, religiøs tilhørighet, kjønn, nasjonal opprinnelse, alder
eller andre karakteristika. Kvinneandelen
blant de ansatte var per 31.12.2011 på 31,5,
to prosentpoeng lavere enn på samme tidspunkt året før. FORSKNING
Forsknings- og utviklingsaktiviteter er samlet kostnadsført med 2,0 millioner kroner.
Gjennom et samarbeid med Svensk Hästforskning og Norges Forskningsråd finansieres dermed et omfattende skandinavisk
forskningsarbeid på hest og hesterelaterte
emner – med en samlet økonomisk ramme
på 20 millioner kroner.
Det er et mål at hesteforskningsprogrammet både i Sverige og Norge skal gi øktkunnskap, bidra til nyskaping innen hestenæringen og bidra til bedre hestevelferd
og kvalitet på selve hesteholdet. Stiftelsen
Norsk Rikstotos forpliktelse til finansiering
av dette programmet går frem til 31. desember 2013.
formål. Det fremtidige omfanget av denne
Stiftelsen Norsk Rikstoto definerte i 2007 virksomheten avgjøres således av så vel
dyrevelferd som en del av den oppgaven muligheter for økonomisk bærekraft, som
som inngår i vårt samfunnsoppdrag. Gjen- sportens egne prioriteringer.
nom overtagelse og opprustning av Rikstotoklinikken Bjerke AS har Stiftelsen MILJØRAPPORTERING
utviklet et veterinærtilbud som fyller et Stiftelsen har ikke virksomhet som direktomrom mellom den private ambulerende te forurenser det ytre miljøet. Gjennom en
veterinærtjenesten og veterinærklinikken bevisstgjøring av stiftelsens ansatte, samved Norges Veterinærhøyskole. Gjennom arbeidspartnere og leverandører arbeides
blant annet døgnkontinuerlig vaktordning det for å få et bedre miljøfokus og bruk av
tar klinikken et stort ansvar for dyrevelfer- miljøvennlige produkter.
den i et stort geografisk nedslagsfelt. Hospitaltjenesten ved Rikstotoklinikken Bjerke RESULTAT OG EGENKAPITAL
hadde i 2011 6002 ulike journaler. Alle ty- Stiftelsen Norsk Rikstoto hadde en omsetper hester er velkomne til Rikstotoklinik- ning fra spillvirksomheten på 3812 millioken Bjerke, og et flertall av kundene kom- ner i beretningsåret. Dette er 146 millioner
mer fra hestesportsmiljøer utenom trav- og kroner – eller 4 prosent – høyere enn omgaloppsporten. Gjennom en samarbeidsav- setningen var i 2010. Totalkapitalen var pr
tale med ATG Hästklinikerne har selskapet
31.12.2011 301,6 millioner kroner - 19 miltilgang på bred ekspertise på alle veterilioner kroner lavere enn på tilsvarende
nærmedisinske områder. Rikstototidspunkt i 2010.
Den udisponerte egenkapitalen
klinikken Bjerke ser det som sin
i forhold til årets netto spilleinnprimæroppgave å fylle et godt
Alle typer
veterinærtilbud i virksomhetstekter etter gevinstutbetaling
hester er vel
området mellom de ambulekomne til Riks var 5,6 prosent. Egenkapitalen
rende tjenestene og tilbudet på
var ved årets slutt 69,9 millioner
totoklinikken
kroner, tilsvarende 23 prosent
universitetsklinikken ved NorBjerke
av totalkapitalen. Styret vurdeges Veterinærhøyskole.
rer egenkapitalen som tilfredsstilNorsk Rikstoto og dens stiftere
mener at dette kompetansesenteret
lende, men legger betydelig vekt på å
er viktig for å ivareta dyrevelferden, men tilpasse driftskostnader og fremtidige utdedialog opp mot vårt fagdepartement har så linger til formålet, for slik å oppnå at egenkalangt ikke avstedkommet noen løfter om til- pitalen og stiftelsens soliditet styrkes.
skuddsordninger på linje med andre offentlige tilbud. Norsk Rikstoto ser det som en FINANSIELL RISIKO
viktig oppgave å opprettholde dette tilbu- Stiftelsen har begrenset finansiell risiko.
det så lenge det av våre stiftere er definert Stiftelsens virksomhet utøves i Norge, og
som en oppgave som faller inn under vårt aktiviteten mot utlandet og i annen valuta
RIKSTOTOKLINIKKEN BJERKE AS
er begrenset både i tid og omfang. Stiftelsen har utlån til selskaper tilknyttet hestesporten på til sammen 29,5 millioner kroner. To låneforhold fra henholdsvis 2003 og
2008 til henholdsvis Øvrevoll Galopp AS og
Bjerke Travbane AS er behandlet etter samme retningslinjer som øvrige låneforhold til
driftsselskapene. Lånesøknader større enn
en million kroner blir forelagt stiftelsens
styre og avgjøres etter retningslinjer for
internfinansiering. Lånerammen for denne type lån er begrenset oppad til 2,0 millioner kroner per selskap. Med bakgrunn i
selskapets resultatutvikling og målsettinger
om likviditetsgrad i vedtatte planer, vil det
i tiden som kommer i større utstrekning bli
søkt løsninger om ekstern finansiering.
FORMUESFORVALTNING
Stiftelsen forvalter på vegne av driftsselskapene og sentralforbund knyttet til trav- og
galoppsporten en stor andel av de omløpsmidlene som er opparbeidet i selskapene.
Plassering av overskuddslikviditet følger
stiftelsens plasseringsstrategi og hensyn
tar forsvarlighetskriteriene etter Stiftelsesloven § 18. De samlede plasseringer er ved
utgangen av beretningsåret begrenset grunnet intern finansiering til øvrige selskaper
i hestesporten. Stiftelsens plasseringsstrategi er lavrisikoplasseringer på bankkonto
og i rentebærende papirer. Styret er av den
oppfatning at Stiftelsens formue og øvrige
aktiva er forvaltet og utdelinger er foretatt i
samsvar med lov, stiftelsens formål og vedtektene for øvrig.
Oslo 31. 12. 2010/17.2.2011
Rolf Sæther
styreleder
FRank Håland
nestleder
Benthe L. Kveseth
styremedlem
johan kvarme
styremedlem
Martha I. Mjølnerød
styremedlem
Ronny Birkeli
styremedlem
Øivind Werner Johannessen
styremedlem
Harald Dørum
adm. direktør
MANN
MOT MASKIN
Øivind Grøstad (48) lever av å spille på hest,
men anbefaler LYNTOTO for nybegynneren
L
YNTOTO
har blitt en kjempe- lenge før LYNTOTO ble etablert. Allerede
suksess, og står for halvparten som syvåring var Oslo-gutten med far på
av omsetningen i folkespillet travbanen. Og både interessen og kunnskaV75. Her kan nybegynneren få pen nærmest eksploderte.
hjelp av både mann og maskin
– Allerede da jeg gikk på skolen tjente jeg
til å plukke ut vinnerne i syv – ikke sjelden penger på travspill. Noe på det moderate
spillet jeg selv hadde råd til, men mest på de
– vanskelige løp.
– Det er en flott spilleform. Ikke minst for bongene jeg etter hvert fikk tillit til å sette
dem som ikke har erfaring med, eller tid til, opp, og levere, for andre. Ved siden av det
selv å gjøre de analysene som skal til for å jeg tjente som pølseselger på Bislett, ble det
bra med lommepenger for gutten fra «Grøfinne vinnerhestene, sier Øivind Grøstad.
nerløkka», humrer Grøstad.
– Jeg er ikke i tvil. Ikke noe annet spill,
Ved siden av hovedyrket som
i alle fall ikke lykkespill som for ekheltidsspiller på hesteløp i Norsempel Lotto, gir spilleren samme
Anbefaler
mulighet til å dra inn et seks- eller
den, driver han i dag også både
kunnsyvsifret beløp.
Travfaktatelefonen og travsiden
skapspill
– Det er selvsagt ikke slik at det
www.travfakta.no, der folk kan
fremfor
er enkelt å vinne store penger på
få råd og vink før de streker av på
lykkespill
hest heller, men sjansene er større
kupongene.
her enn andre steder. Og for dem
Det beste spillet
som kan litt om trav eller galopp, er muligheten avgjort til stede. Spill gjerne sammen Øivind Grøstad mener generelt at V75 er
med flere, da øker vinnersjansen fordi inn- det aller beste spillet.
– Men forvent ikke å vinne med en gang.
satsen blir større, fortsetter Grøstad.
Tålmodighet er viktig.
Hestespill for store premier
– For dem som vil prøve seg på hestespill
Han anbefaler kunnskapspill fremfor lyk- litt i det små, uten å kaste seg rett på det
kespill, og spesielt hestespill fremfor andre mer vanskelige V75-spillet, anbefaler Øispillformer, dersom man er ute etter å vin- vind Grøstad gjerne vinner- og plasspillet.
– Det er en grei start for nybegynnere.
ne store premier.
–Langodds er populært, og det forstår Selv begynte jeg med det. Særlig sjanset
jeg. I trav og galopp er tilfeldighetene få, og jeg på å spille mot såkalte sårbare favoritdu kan fort få hele potten for en hundrelapp ter. Hester som var mye betrodd fordi de
innsats. I galopp taper en klar favoritt sjel- normalt var mye bedre enn konkurrenteden dersom banen er i normal forfatning og ne, men som hadde svakheter. Når slike faekvipasjen kommer helskinnet ut av start- voritter forsvinner, faller ofte opp i mot 80
boksen. Det er faktisk noe av det sikreste du prosent fra. Da blir det bra odds på den outkan spille på.
sideren eller lite betrodde hesten som stik– For meg, og andre som følger hestespor- ker av med seieren.
ten nøye, legges det vekt på de fakta vi innhenter. Som dagsform, hvilke tider på året Bør gjeninnføre tvillingspill
en hest normalt er i form, og det faktum at – Duospillet er kanskje litt for vanskelig,
noen hester kan ha hatt uflaks eller uhell i særlig for nybegynnere. Her må du ha de
løp der de har underprestert. Noen kan også to første hestene i mål i riktig rekkefølge.
ha slitt med skader. Motsatt kan en hest ha Noe som kan høres enkelt ut, men ikke alldratt fordel av trener- eller kuskeskifte.
tid er så lett.
– Også for dem som ikke har mye peiling
Det gamle tvillingspillet var stort da jeg
på hest, er muligheten i hestespill større begynte, og har lenge vært populært i Sveenn andre steder. Og her kommer LYNTO- rige. Det kan koste mindre å spille, og øker
TO inn som et veldig attraktivt alternativ. vinnersjansene – selv om premien kan
En såkalt server fyller hver uke ut et tusen- bli noe mindre. Personlig vil jeg anbefale
tall bonger, og er med det «den største spil- Norsk Rikstoto å gjeninnføre tvillingspill,
det tror jeg vil øke omsetningen radikalt.
leren» i folkespillet V75.
Serverens valgte spilleobjekter er ikke
bare basert på tilfeldige hester, men også Mann av huse for Dagens Dobbel
på eksperters oppfatning av hestenes vin- Også når det gjelder det populære Dagens
nermulighet. Her kan spillerne få med seg Dobbel-spillet, har Øivind Grøstad klare
«sikre» vinnere på bonger der det også gis synspunkter:
– Dette er et veldig bra spill, ikke minst
åpninger for skikkelige overraskelser.
– Foruten bedre vinnersjanser, har man for nybegynnere. Det ble da også en kjemogså et tilleggselement som jeg synes må veie pesuksess da det kom. Folk gikk «mann av
tungt: Spenningen!
huse» for å se Atom Vinter knuse konkurrentene. Og Dagens Dobbel var aldri på mer
Tjente penger som barn
enn en bane samme dag.
Øivind Grøstad startet selv med hestespill
I dag er det altfor mye Dagens Dobbel. Og
Norsk Rikstotos server kombinerer eks
pertenes vurdering av vinnersjanser med
et element av tilfeldig utvalgte hester.
LYNTOTO
Lyntoto er den enkle måten å
spille på hest på. Man sier til
kommisjonæren hvor mye man
akter å spille for – og hvilken
spilleform – så fyller spillesystemet
ut bongen. Man får en miks av
favoritter og lite betrodde hester.
Man kan spille Lyntoto i V75, V65,
V5 og Dagens Dobbel. Man kan
spille Lyntoto hver eneste dag året
rundt.
De forskjellige hestespillene
V75
Spilles én gang i uka, hver lørdag.
Går ut på å finne vinneren i syv
utvalgte løp. Premie for syv, seks
og fem riktige. Minste rekkepris er
50 øre. 60 prosent av omsetningen går tilbake til spillerne.
Premiepotten fordeles med
40 prosent til syverpotten, 20
prosent til sekserpotten og 40
prosent til femmerpotten. Jackpot i neste omgang hvis ingen
har syv riktige.
V5
V75 er ekspert Øivind Grøstads favorittspill.
i tillegg er det eksperter som står fram på TV
og sterkt anbefaler hest X i første DD og hest
Y i andre DD. Da kan plutselig oddsen falle
fra 10 til 2 på noen få minutter. Jeg tror lav
omsetning var årsaken til at det ble innført
DD-løp på mer enn en bane samme dag. Men
det tror jeg var en bommert. Både Rikstoto
og spillerne vil trolig vinne på at man gjør
Dagens Dobbel til det eksklusive det var før.
Trippel-spill for litt erfarne
Trippel-spill definerer Grøstad som et morsomt sjansespill, kanskje ikke best egnet for
de aller ferskeste spillerne.
– Dette er et høyoddsspill, hvor oddsen
kan havne på over 1000. Men da hjelper det
å finne alternativ til favoritten som vinner.
En del travsikre og flinke hester har en tendens til å havne blant de tre beste. Noen av
dem er kanskje lite betrodde blant eksperter i forhold til å vinne løpet, men havner
altså ganske ofte på andre- eller tredjeplass.
Det store hverdagsspillet
V5 har i årevis vært det store hverdagsspillet, og er det fortsatt.
– Dette er et spill av høy klasse, der man
for en moderat innsats kan vinne hele kassa – kanskje et par hundre tusen. Etter mitt
skjønn det beste spillet gjennom alle tider,
sier Grøstad.
– V5 på lunsjtravdager, ofte med en del
løp av mindre bra kvalitet, kan være å anbefale. Ellers er mange spillere dårlig oppdatert på mandager, noe som kan være til
din fordel oddsmessig. Jeg mener likevel at
søndager er den aller beste V5-dagen, hvor
det ofte ender opp med enormt «overbetalte» gevinster. Et godt tips til nybegynnere:
Ryker du på V5-bongen din, så glem den
spilledagen. Prøv ikke å ta igjen det tapte
med lite gjennomtenkt spill i andre spilleformer.
Det avanserte V65
V65 er heller ikke noe dårlig spill, i følge
Grøstad.
– Vanskelighetsgraden er mye større enn
i V5. V65-løpene på onsdager og lørdager er
gjerne bra kvalitetsmessig, uten for mange
uforutsigbare spilleobjekter til start. I likhet med V75-løpene kommer det her hester
til start som har reist mange mil. Det kan ha
negativ innvirkning på prestasjonen. V65 er
et spill hvor jeg særlig anbefaler å oppdatere seg i fagblader eller hos eksperter i riksmediene. Eller, selvfølgelig på min travside
eller travtelefon.
Rekkepris på to kroner
V4 er også et fint spill, mener Øivind Grøstad.
– Det er absolutt å anbefale for nybegynnere. Dette spillet er litt lite påaktet, og ofte
avsluttes løpsdagen med V4. Da følger folk
ikke så godt med. Dermed er det god sjansen for bra odds og store penger – selv om
det «bare» er fire løp man skal finne vinneren i. I V4 er for øvrig rekkeprisen på to
kroner.
Selv starter han arbeidsdagen sin tidlig
om morgenen hjemme i Nittedal, der han
via data og skriftlig materiale kan hente
fram alle de opplysninger han trenger –
både til eget spill og til å råde andre.
– Å vinne på hestespill er 70 prosent dyktighet og 30 prosent flaks, hevder eksperten, som tar opp alle løp på video, og studerer hvert løp mange ganger for å finne
årsaken til at løpsresultatet ble som det ble
for hver enkelt ekvipasje. Da sitter han ved
videoskjermen med travklokke i hånden,
blant annet for å se hver hests egentlige
fart i løpet.
– Den kan for eksempel ha blitt innesperret, løpt hele distansen utvendig. Den kan
også ha brukt masse krefter tidlig, eller vist
stor fart på oppløpssiden etter å ha kommet
løs. Alt slikt registrerer jeg nøye. Slik sett
er travklokke faktisk mitt viktigste verktøy.
– Spillerne må huske at hester er levende
vesener, ikke maskiner. Det betyr blant annet at de sjelden er i samme form hele året.
Det med form gjelder også kusker.
– Utenlandske hester som starter i Norge gjør det ofte bra. Når for eksempel en
svensk trener velger å dra hit med en hest,
så kan det bety at hesten står bedre inne i
løpet enn mange av konkurrentene. Vær
også oppmerksom når en travtipper i fagblad eller avis rangerer en hest mye høyere
enn de andre ekspertene. Det kan bety at
han har fått spesialkunnskap om akkurat
den hesten, som han ønsker å dele med sitt
publikum.
Er hverdagshelten i det norske
hestespillmarkedet. Kan spilles
opptil flere ganger hver eneste
dag unntatt onsdag. Går ut på å
finne vinneren i fem utvalgte løp.
Utbetaling kun for fem riktige,
men for fire de gangene ingen
har fem. Minste rekkepris er én
krone. 65 prosent av omsetningen går tilbake til spillerne.
V65
Kan foreløpig spilles bare to
ganger i uka: Hver onsdag på
landets hovedbane, Bjerke, og
hver søndag til et arrangement
enten i Norge eller Sverige. Går
ut på å finne vinneren i seks
utvalgte løp. Premie for seks
og fem riktige. 65 prosent av
omsetningen går tilbake til
spillerne. Premiepotten fordeles
likt til seks og fem. Jackpot i
påfølgende omgang når ingen
klarer seks riktige. Minste rekkepris er én krone.
Duo
Kan spilles i nesten alle løp Norsk
Rikstoto tilbyr spill til. Går ut på å
finne de to fremste hestene i mål i
riktig rekkefølge. Minste rekkepris
er ti kroner. 75 prosent av omsetningen går tilbake til spillerne.
Trippel
En favoritt blant de faste hestespillerne. Går ut på å finne de tre
første hestene i mål i riktig rekkefølge. Om ingen har trippelen i
riktig rekkefølge, blir det jackpot
i neste løp. 70 prosent av omsetningen går tilbake til spillerne.
Minste rekkepris er to kroner. Kan
spilles i nesten alle løpene som
Norsk Rikstoto tilbyr.
Supertrippel
I prinsippet akkurat det samme
som Trippel, men kan spilles
bare én gang per dag. Er alltid
det samme løpet som Dagens
Dobbel-2. Går fortsatt ut på å
finne de tre første i mål i riktig
rekkefølge, men minste rekkepris
er ti kroner.
Dagens dobbel
Kan spilles minimum én gang hver
eneste dag, oftest to (én omgang
om formiddagen/én om kvelden).
Går ut på å finne vinneren i to
utvalgte løp. Minste rekkepris er
fem kroner. 75 prosent av omsetningen går tilbake til spillerne.
Dagens Dobbel er det nærmeste
man kommer «faste odds» blant
hestespillene. Dette er et svært
populært spill både blant de
faste kundene og blant de ferske
hestespillerne.
Vinner
Kan spilles i hvert eneste løp det
tilbys spill på. Går ut på å finne
vinneren i løpet. 80 prosent
av omsetningen går tilbake til
spillerne. Minste innsats er fem
kroner.
Plass
Det enkleste av alle hestespillene. Går ut på å finne en hest
som ender blant de tre fremste
i mål – uavhengig av rekkefølge.
Minsteinnsatsen er fem kroner.
80 prosent av omsetningen går
tilbake til spillerne. Et populært
spill blant nybegynnere. Kan spilles i alle løp.
Lyntoto
Lyntoto er den enkle måten å
spille på hest på. Man sier til
kommisjonæren hvor mye man
akter å spille for – og hvilken spilleform – så fyller spillesystemet
ut bongen. Man får en miks av
favoritter og lite betrodde hester.
Man kan spille Lyntoto i V75, V65,
V5 og Dagens Dobbel. Man kan
spille Lyntoto hver eneste dag
året rundt.
Lynbanker
Er den sofistikerte måten å
spille Lyntoto på. Man kan ta med
enkelte hester på bongen og be
maskinen om å fylle ut resten, etter akkurat samme prinsipp som
når man spiller Lyntoto. Man kan
også «låse» enkelte avdelinger.
Det vil si at man ber spillesystemet bruke garderingene i de
andre avdelingene. Man kan spille
Lynbanker i akkurat de samme
spillene som Lyntoto, V75, V65,
V5 og Dagens Dobbel.
V4
V4 går ut på å finne vinneren i
fire utvalgte løp. 75 prosent av
omsetningen går tilbake til spillerne, og minste rekkepris er to
kroner. Man må ha riktig vinner i
alle de fire løpene for å få premie.
Foreløpig er V4 et formiddagstilbud til løp i Sverige, og spillet
skjer da i felles pott med Sverige
og Danmark.
- Morsommere å plukke selv
Selv om han skryter av LYNTOTO, og råder ferske spillere til å benytte seg av det, så
bruker Grøstad selv ikke denne spilleformen nå.
– Det er mye morsommere å kunne ta ut
spilleobjektene selv. Følelsen av selv å ha
plukket ut vinnerhest er veldig god. Mitt
budskap til Norsk Rikstoto er derfor å satse
på å lære folk spillet. Får de først kunnskapen, og opplever det sosiale aspektet ved
hestesport, så er det også lettere å få lyst til
å kjøpe en hest etter hvert. Enten alene eller
sammen med venner. Dette vil også komme
hestesporten til gode, sier Norges mest berømte travekspert, som selv har vunnet milliongevinster på sitt yrke og hobby.
Travbestebødrene
med over
40 år i
sulkyen
Travsporten fenger bredt. Både gamle
og unge. Kvinner og menn. Liv Haslie og
Berit Tveter Alm er henholdsvis 70 og 60
år, men fortsatt kjører begge aktivt
på travbanen.
Kuskene
Antall lisenser i 2011: 4008
De fordelte seg slik:
Amatør: 3730
Profesjonell: 208
Rekrutt: 32
Amatør: 38
(Innenfor hver kategori finnes det ulike typer
lisenser)
Mer enn 41 år er gått siden
Berit Tveter Alm (t.v.) og Liv
Haslie representerte Norge
sammen i travlandskamp for
kvinnelige kusker.
Det handler
ikke bare om
å nyte, men
også om å
yte
Berit
tveter alm
Liv
haslie
Alder: 59 snart 60
Draktfarge:
hvit m/lilla T
Starter: 2803
Førsteplasser: 200
Premier: 5 012 432,-
Alder: 70
Draktfarge:
rød m/svart skråbånd
Starter: 1498
Førsteplasser: 189
Premier: 4 062 237,-
T
ravsporten
fenger både
gamle og unge, kvinner
og menn.
Eiere, spillere, trenere, kusker og stallansatte. Det er en sport for
alle aldersgrupper, og et miljø for godt sosialt felleskap – kanskje hele livet.
Det er en sport der alderen ikke hindrer
utfoldelse også som aktiv utøver.
Bli derfor ikke overrasket om du en dag
befinner deg på travbanen, setter dine slanter på hester kjørt av stjernekusker som Eirik Hømtomt eller Tom Erik Solberg, for så
å oppleve at vinneren i stedet er en kvinne
rundt pensjonsalderen – som blir tiljublet
av sitt barnebarn på tribunen.
Ingen «grand old lady»
Vinneren kan nemlig være amatørkusken
Berit Tveter Alm, som fyller 60 om et par
måneder. Og kall henne ikke travsportens
Omgangen
med hest er
selve livet
«grand old lady», for Berit er fortsatt ung
til sinns, og ser ingen grunn til at hun ikke
skal banke meritterte konkurrenter som er
både 30 og 40 år yngre.
Så sent som i fjor representerte hun Norge i europamesterskapet for damekusker,
og endte på en fin åttendeplass blant toppkusker fra 16 nasjoner.
Og synes du ikke det er så mye å snakke
om at amatørkusken - opprinnelig Odalsjente - tidlig i januar tok sin seier nummer
200 på Bjerke Travbane (som alltid med en
av sine hjemmeoppdrettete familiehester
fra stallen på Gjøvik), så kan du jo sjekke
når Berits gode venninne, Liv Haslie, skal i
aksjon neste gang.
Hun er nemlig drøyt 10 år eldre enn Berit, fylte 70 år 5. februar, men kjører fortsatt
aktivt. Også hun har fortsatt ambisjoner om
å komme først i mål i dette som er hennes
aller siste sesong som kusk i totalisatorløp.
Når året er omme er det slutt. Da har hun
passert aldersgrenen. Mens Berit kan finne
på å fortsette i 10 nye år, om helsa holder.
Brakk nakken
Det er ingen selvfølge at de godt voksne damene begge har oppnådd å bli norgesmester fire ganger, og at de fortsatt holder koken, Liv Haslie - som har kjent Berit siden
60-tallet, da begge var aktive skøyteløpere brakk nemlig nakken lille nyttårsaften 1969
– da hun skulle ri i inn i stallen sin på Kulmoen Travbane.
– Jeg glapp taket, falt, og ble lam i venstre side. I ni uker lå jeg i strekk med et nesten 10 kilo tungt lodd. Men jeg ville fortsette med hester, trente meg opp, og kunne
fortsette med min store lidenskap, sier Liv
Haslie.
– Da jeg spurte legen om han trodde jeg
ville bli helt i orden igjen, svarte han slik:
Det kan jeg ikke love, men jeg tror du blir
som du HAR vært.
Berit Tveter får tid til å trene
Løset Moemi samtidig som
hun nå også fungerer i rollen
som bestemor.
Kvaliteten
på jentene
har steget
voldsomt
– Jeg var utrolig heldig. Hadde nok mer
enn én skytshelgen. Ennå har jeg vondt i
nakken av og til, men det fortrenger jeg. Nå
bor jeg på Kongsvinger, trener hester for
noen bekjente, og deltar litt i løp når jeg føler for det.
– Hester er livet
– Men for meg er det ikke viktigst at hestene
er veldig gode. Jeg setter langt større pris på
at de er snille. Om de besitter begge egenskapene, så er det jo ekstra fint. Uansett,
omgangen med hester er selve livet, sier Liv
Haslie, som i motsetning til venninnen Berit
ikke har egne barn eller barnebarn. Etter et
kortvarig ekteskap for mange år siden, styrer hun nå sitt eget liv.
– Jeg har vært gift en gang. Jeg vet hva det
er. Slike dumheter gjør man ikke to ganger. I
motsetning til min gode venninne Berit, har
jeg ikke opplevd å bli mor eller bestemor.
Men det er noen som kaller meg travbestemor ..., humrer veterankusken.
Første kvinne på trenerskolen
– Forresten, jeg hadde en periode det jeg
kalte en helgesamboer. En svenske. Men han
var allergisk mot hest, så det virket ikke. Da
jeg en dag så at han ble helt blå i ansiktet etter å ha vært borti et dyr, måtte jeg ta valget.
Enten bli husmor i Stockholm og slutte med
hest, eller si farvel til min svenske venn.
– Valget var egentlig lett. Vi ble enige om
å sees igjen på gamlehjemmet, sier Liv Haslie, som var den første kvinne som ble opptatt på Travtrenerskolen i Norge.
– Da jeg søkte plass første gang fikk jeg
avslag. Da ringte jeg formannen i Travselskapet og spurte rett ut om årsaken var at
jeg ikke hadde «snurrebass». Det bekreftet
han at var riktig.
– Må yte, ikke bare nyte
Frisk satsing har alltid vært
Liv Haslies varemerke som
travkusk. Det er det fortsatt.
Berit Tveter Alm – tidligere europamester og datter av den kjente travtreneren Alf
Tveter fra Løset Gård i Odalen – er derimot
en ekte travbestemor. Begge døtrene har
barn, og for henne har dette med hest nå
blitt delen av et sosialt fellesskap, der familien er i sentrum. Og for den nesten hyperaktive damen blir det også tid til å drive butikk på Lena, og til å jobbe som tillitsvalg i
organisasjoner som fokuserer på kvinner i
hestesporten. Med hovedmålsetning om å
få flest mulig jenter med i hestesport.
– Men jeg har en liten brannfakkel til de
unge jentene. De må bli flinkere til å engasjere seg for fellesskapet. Det handler ikke
bare om å nyte, men også om å yte.
At Berit i mange år har vært kraftig plaget
med en smertefull bechterev-sykdom, stopper ikke entusiasmen. Det gjør heller ikke
andre sykdommer som hun har slitt med.
– Mamma brekker seg opp i sulkyen og
later som ingen ting, sier datteren Veslemøy, som i blant er med moren på travløp,
og hjelper til med praktiske ting i stallen før
og etter løp.
Berit Tveter Alm er opptatt av at alle som
satser på en karriere innen hestesporten,
bør ha en utdannelse å falle tilbake på.
– En utdannelse kommer deg også til
gode som travtrener og hesteeier. Det er
bare en liten prosent av hestene som holder
et nivå om gir virkelig god inntekt. Og man
kan ikke alltid regne med at helsa holder.
Når det er sagt, så er det å jobbe med dyr
noe av det beste man kan gjøre her i verden,
sier Berit – som er formann i Norsk Dametravforbund, der det er mellom 400 og 500
medlemmer.
Eksplosiv utvikling i dameløp
– I begynnelsen var det bare to-tre hester
som ble påmeldt i dameløp. Eierne var skeptiske. Siden har det vært en eksplosiv utvikling. I dag er det nesten overflod, og kvaliteten på jentene har steget voldsomt. Og de
har lært seg å ikke stå med lua i hånden.
Å kjøre mot langt yngre kusker, opplever
Berit overhodet ikke som noe problem.
– Dette er travsport, og da går det helt
fint. Men jeg innser at det neppe hadde vært
mulig i de fleste andre idretter.
– Dessuten: Det er aldri noe problem å
vinne travløp med en god hest, sier Berit
Tveter Alm, som har syv hester hjemme på
stallen, og noen hos venninnen Liv. Kaldblodshestene hun har oppdrettet har alle
navn som begynner med Løset. Varmblodshestenes førstenavn er Mammies.
Hesteentusiaster i en årrekke
Hjemme i Gjøvik-bydelen Tranberg har Berit Tveter Alm et gammelt svart-hvitt bilde av seg selv sammen med Liv Haslie. Det
er tatt for 41 år siden i, og viser to unge og
optimistiske jenter som gjør seg klar til damelandskamp mot Sovjetunionen, Finland,
Sverige og Danmark. Fra en tid der de russiske jentene fikk 50 kroner i dagpenger, og
brukte dem til å kjøpe nylonstrømper.
SOMMERBANER
er dyrevelferd
Det er midt i januar og gradestokken viser minus 13.
Dagens løp er over og Jarlsbergs banemester, Jørn
Eilertsen (52), har fyrt opp traktoren for å få banen i
beste forfatning – like bra som midt på sommeren.
jarlsberg
travbane
Banelengde: 1000 meter.
Oppløpets lengde: 200 meter
Dosering: 16,50
Svingradius: 78 meter
Banebredde: 21 meter
Hjemmeside: jarlsberg-travbane.no
A llerede klokken fem om
morgenen, mens gradestokken viste minus 13
grader, startet Eilertsen
jobben med å fjerne snø,
før banedekket ble harvet og sloddet. Hans mål er å gjøre forholdene så optimale som mulig, for å gjøre løpene
så rettferdige som mulig. Og han er garantisten for at hestenes ve og vel blir ivaretatt på
beste måte når det gjelder løpsbanen.
– Ikke minst det siste er veldig viktig for
meg, sier Eilertsen, som er fra Norges største øy, Hinnøya, og tidligere har hatt samme
jobb på Harstad Travpark.
Den største utfordringen
Det er ennå mange timer til dagens
lunsjtrav starter med et 50-talls hester.
Men Eilertsen har ikke noe tid å miste.
All snø og is må vekk. Ny grus må legges.
Temperaturen har steget, så banens beskaffenhet må sjekkes jevnlig. Det gjør
Eilertsen blant annet ved hjelp av en vanlig slirekniv, som han stikker ned i grusen. For å se at det ikke er rester av is, og
for å måle hardheten.
– Den største utfordringen er været. Og så
må jeg lytte, sier banemesteren.
– Faktisk er lyden som fremkommer når
hestene entrer banen veldig viktig. Jeg er
blitt så rutinert nå at jeg nesten kan høre om
alt er i perfekt stand.
– Mer en livsstil enn et yrke
De fem løpene blir avviklet uten problemer
av noen art denne løpsdagen. Når de er vel
overstått, er fremdeles ikke arbeidsdagen
slutt for nordlendingen.
Da skal banen settes i perfekt stand igjen
etter dagens påkjenninger - for å kunne ta i
mot hester til trening påfølgende dag. Veldig mye jobb gjenstår. Værvarslingen er
viktig. Noen dager – de milde - er det for
eksempel viktigst at vannet renner av banedekket. At snøsørpen forsvinner. Det er
også en svær jobb.
– Det er utrolig viktig å få tidlig indikasjon på hva slags værtype som er på gang.
Været er det siste jeg sjekker før jeg hopper
til køys hver kveld.. Å være banemester er
for meg mer en livsstil enn et yrke, smiler
Eilertsen, som har hesteinteressert familie
og elsker jobben sin. Selv om han ikke regner med å være hjemme før ved 21.30-tiden denne vinterkvelden.
– For tre år siden var Jarlsberg den dårligste av landets elleve travbaner da det
gjaldt baneforholdene. En del grep ble
tatt. Nå tør jeg påstå at det ikke er fare for
skader – forårsaket av banedekket – på noe
tidspunkt av året. Jeg er stolt av å kunne bidra i min daglige jobb til å legge forholdene
til rette for god dyrehelse gjennom å lage
«sommerbane hele året».
– Får du noen respons på den jobben du
gjør med banen?
– Ja, det hender. En trener stakk til meg
en flaske god konjakk nylig, med takk for at
jeg hadde lagt forholdene så godt til rette
for hurtigtrening. Men jeg er like mye opptatt av at gode baner er særdeles viktig for
Norsk Rikstotos omdømme, sier banemester Jørn Eilertsen.
Formidabel suksess
Den store forandringen med banedekket på
landets totalisatorbaner startet på slutten
av 1980-tallet.
– Da var det vanlig med snødekte baner
vinterstid – ofte med is i underlaget. Hestene
gikk med vanlige sko, der man skrudde inn
brodder. Vare hester, som måtte være fint balanserte, viste seg ubrukelige med brodder,
sier Rune E. Gustavsen (56), som den gang
var styreleder på Drammen Travbane.
Jeg kan
nesten høre
om alt er
i perfekt
stand
I dag er samme Gustavsen generalsekretær i Det Norske Travselskap (DNT),
og gleder seg veldig over at konseptet med
«sommerbaner hele året» er blitt en formidabel suksess.
– Vi innførte sand og grus på banedekket
hele året. Også i hesteringen. Først i Drammen. Tiltaket ble straks veldig populært.
Andre fulgt straks etter. Det har vært en
millioninvestering for norsk travsport, men
verdt hver krone. Fordelene er enorme.
– Banene holdes nå også i orden for hurtigkjøring under trening, sier en fornøyd
Gustavsen.
Få eller ingen skader
Hesteveterinær Lars Moen (43) ved Bjerke
Dyrehospital applauderer tiltaket:
– For hestene har «sommerbaner hele
året» vært et uvurderlig tiltak, sier Moen.
Problemene med kode- og hovleddsbetennelse er sterk redusert etter at det ble
slutt på løp med snø og is som underlag. De
aller fleste som avslutter sin løpskarriere i
dag har hatt få eller ingen skader, sier den
rutinerte veterinæren.
– Det er blitt en klar nedgang i lidelsene
til hester som starter i løp. Ikke minst når
det gjelder gaffelbåndskader og hovleddsbrudd. Her på Bjerke har også den nye doseringen under ombyggingen av banen for
kort tid siden hjulpet veldig. Hestene i dag
holder en helt annen fart enn tidligere.
Trykket på beina er mye større, derfor er
det ekstra viktig med riktig banedekke og
baneprofil.
– Men det er marginer som avgjør effekten. Banedekket må ikke være for mykt
heller. Det er faktisk bedre med litt for
hardt enn litt for mykt dekke. Det beste
underlaget for å rehabilitere hester på etter skade er faktisk å la dem løpe på asfalt,
sier Lars Moen.
Å være banemester er en givende livsstil,
mener Jørn Eilertsen, som er i aksjon fra
grytidlig morgen til sen kveld på Jarlsberg
Travbane.
DE UBESTIKKELIGE
En håndplukket gruppe høyt betrodde mennesker har hovedansvar
for at alt går riktig for seg i løp med totalisatorspill på norske
travbaner. At spillere, eiere og deltagere kan føle seg helt trygge.
D
ette er garantistene for
en ren travsport. De
ubestikkelige.
Alle har spisskompetanse på sitt felt. Og alle
jobber med det mål for
øyet at du som spiller skal få et rettferdig
og udiskutabelt løpsresultat, og at premier
i løpene tilfaller rettmessige eiere.
BANEN skal være i en slik forfatning at
den ikke forfordeler noen deltagere fremfor
andre. Eller ulemper i forhold til konkurrenter. Dette ansvaret har banemesteren.
HELSA skal være i oden hos alle deltagende hester. Ingen skal stille til start med skader eller sykdom i kroppen. Den endelige
avgjørelse tar stevnets veterinær når han/
26årsrapport norsk rikstoto
hun inspiserer deltagerne under oppvarming og/eller tilstandssjekk.
UTSTYRET skal være forskriftsmessig.
Dette blir sjekket av stevnets plassjef, som
foretar kontroll når deltagerne er på vei til
defilering.
INFORMASJON som har relevans for avgjørelser spillerne tar, eller som angår deltagerne, blir gitt fortløpende over høyttaleranlegget av stevnets løpsleder.
STARTEN har stor betydning. Hovedstarteren har ansvar for at ekvipasjene kommer
av gårde på riktig måte, og slår ned på ulovligheter som for eksempel tjuvstart, uregjerlig opptreden i startfeltet eller sjenering
av konkurrent.
LØPET blir overvåket av et dommerteam
under ledelse av en dommerformann. Alt
som forgår underveis blir fulgt med argusøyne. Formannen kan innstille på diskvalifikasjon eller strengere sanksjoner – om han
finner det nødvendig.
MÅLPASSERING er et avgjørende punkt
i løpet. Måldommeren har ansvaret for å registrere den riktige rekkefølgen, og kan om
nødvendig ta bestemmelsen med hjelp av
målfoto, og påse at målpassering ikke skjer
i galopp eller passgang.
SPILLET overvåkes nøye av stevnets totalisatorsjef, som blant annet påser at aldersgrensen for å delta i spillet overholdes, og
at spillelukene stenges i det øyeblikk starten går.
Det er en kald formiddag i januar. Dagens
lunsjtrav er nettopp avviklet på Jarlsberg
på en korrekt måte. De ansvarlige kan
puste ut.
1
2
3
4
Hoveddommer Terje Remme har full kontroll i dommertårnet, og påser at løpet avvikles på korrekt måte.
1 IDUN
ROSENFELDT
2 HILDE
SUNNERVIK
– Jeg har tre hovedoppgaver. En
av dem er å se om det er hester
blant de påmeldte som ikke er
dyrevernmessig i stand til å delta.
Hestene mønstres foran meg, og
jeg ser etter om de er halte, blør
neseblod, eller har andre skavanker. Videre skal jeg yte førstehjelp
dersom noe skjer på baneområdet
før, under eller etter løp. Jeg skal
også plukke ut en eller flere hester
til dopingprøve.
– Min hovedoppgave er å fastslå
den riktige rekkefølgen i mål. Jeg
må blant annet se om noen av
hestene galopperer i mål, eller
passerer mållinjen i såkalt passgang. Det er også jeg som styrer
kameraet som tar det offisielle
målfotoet.
3 HELGE
SKJOLDAL
4 OLE JOHNNY
SOLBERG
Stevneveterinær
TERJE
REMME
Dommerformann
– Min oppgave er å kontrollere
løpet fra start til mål, og være årvåken på alt som skjer underveis.
Påse at det i forhold til reglementet ikke forgår lovbrudd. Sammen
med to meddommere kan jeg
ilegge sanksjoner.
Måldommer
Plassjef
Løpsleder
– Jeg har ansvar for å sjekke at
utstyret til hester og kusker er etter reglementet. For eksempel skal
bitt, vogn og seler være i orden.
Jeg skal også påse at ekvipasjene
kommer tidsnok til defilering.
– Min hovedoppgave er å kommunisere med publikum, gi dem
nødvendige opplysninger, og å
påse at tidsskjemaet følges. Blant
annet når hestene skal ut, og når
de skal defilere.
FRANK
LØVVOLD
Hovedstarter
– Jeg har ansvaret for ekvipasjene
fra defilering er foretatt, til starten
blir godkjent. Jeg må passe på at
alle tar den påbudte prøvestarten.
Og kontrollere at hver ekvipasje er
på rett plass både under auto- og
voltestart. I jobben ligger også
innstillingsrett til bøtelegging for
regelbrudd under startfasen.
HARALD
GULLIKSEN
JØRN
EILERTSEN
– Jeg har ansvar for alt spill
på Jarlsberg, samt personalet
som jobber med totorelaterte
oppgaver. Det er mitt ansvar at
alt foregår i lovlige former, blant
annet å påse at ingen under 18 år
får delta i spillet.
– Min jobb er å holde banen i topp
forfatning til alle løp. Ikke bare
preparering av banedekket, men
også anskaffelse av for eksempel
riktig banegrus. Dette er blant
oppgavene som er viktige for at
det skal bli gode og rettferdige
løpsforhold.
Totalisatorsjef
Banemester
SATS PÅ
ANDELER
Alle med interesse for hester og travsport har råd til å
bli hesteeier. Tord Viking er eid av tolv damer fra Toten.
A t alle
har råd til å eie en hest
er en dristig påstand, når
man vet at det kan koste
et sekssifret antall kroner
i året å drifte en hest.
Men er kontoen slunken, finnes det likevel en løsning:
Ta kontakt med noen andre som også går
med den samme drømmen. Finn ut hva det
er mulig å satse, og spleis på hesten. Dann
et andelslag. To, tre eller flere sammen, der
dere spleiser på alle utgifter.
Da kan du få en hobby for livet. Og en god
venn med fire bein.
Kanskje også noen kroner ekstra å rutte
med, hvis vennen viser seg å være en flink
traver, og Fru Fortuna smiler til deg nå det
gjelder dyrets helse og viktige marginer på
løpsbanen.
Sats på andelslag
Andelslag blir stadig mer populært. Du havner i et spennende miljø med flotte dyr og
mye sosial hygge i et givende fellesskap.
Blant de mange som har satset på å danne
et andelslag, og som stortrives i miljøet med
sin firbeinte anskaffelse, er tolv spreke damer fra Toten.
Venninnegjengen, i en aldersgruppe som
strekker seg fra 21 til 60 år, fikk tilslaget på
kaldblodshingsten Tord Viking, og gikk inn
på travsportens eierside under psevdonymet Stall Pikenes Tord.
Tord Viking hadde god avstamning (etter den kjente avlshingsten Spikeld), men av
forskjellige årsaker hadde aldri karrieren
skutt riktig fart. Det skulle det bli en forandring på.
Oppstallet på Fodstad Gård på Lena, under trening hos kyndige Iver Helgestad, ble
det fart på Tord Viking. Mens damene stadig knyttet sterkere bånd til sin nye venn,
økte også premietilfanget. Tord Viking,
dyktig kusket av Kai Johansen, ble bare
bedre og bedre.
– Vårt motto er egentlig at så lenge hest
og kusk kommer helskinnet i mål, så er vi
fornøyd, forteller damenes talskvinne,
Anne Fodstad.
Hun og venninnene har fått seg sydd kap34årsrapport norsk rikstoto
per med navnet på andelslagets yndling brodert på ryggen, Og Tord Viking har fått et
flott og fargerikt dekken i tolv ulike farger,
der hver farge representerer en av eierne.
Deltakelse som terapi
For en av damene har andelslaget betydd
noe helt spesielt. Hun er enke etter en kjent
offiser som falt under oppdrag i Afghanistan. Hun ønsker selv ikke at dette skal være
noe tema, men venninnene forteller at deltagelsen i andelslaget har vært flott terapi i
en tøff tid.
– Tord Viking blir bare flottere og flottere. Han kjenner oss når vi kommer på stallen. Og vi følger han rundt på løpsbanene
når han skal i aksjon. I fjor startet han 16
ganger. Det endte med åtte seirer, seks andreplasser og en tredjeplass. Til sammen
kjørte han inn 252 000 kroner i 2011, så vi
har faktisk gått med et pent overskudd, sier
en stolt Anne Fodstad.
– Ikke kjøp hest i blinde
Blant de mange som sterkt anbefaler andelslag for dem som er interessert i å bli
hesteeier, er formannen i Travtrenerforeningen, Espen A. Schem (50).
– Men ikke kjøp hest "i blinde". Ta for
eksempel kontakt md en profesjonell travtrener, som kan vurdere anskaffelsesverdi i
forhold til mulig inntjening, råder Schem.
– Det kan også være lurt av en nybakt eier
å kjøpe en hest som allerede er løpsklar. Aller helst selvfølgelig en hest som har vist at
den kan klare å fø seg selv, men dette har
selvfølgelig en betydning for prisen. Kjøper
du en helt ung hest, så husk at den må stalles og trenes i et par år – uten mulighet til å
tjene penger. Det er først som treåring at en
hest kan starte i løp som gir inntekter.
Velge billig eller dyrt?
– Prisen på hesten sier også mye om hva du
kan forvente deg. Hester med topp avstamning eller dokumenterte meritter, kan bli
vel dyre i anskaffelse. Men muligheten til
å tjene penger øker jo selvsagt. Ikke kjøp
en alt for billig hest heller. Det er alltid fint
at hesten din kan være med å kjempe om
Tord Viking er heldig. En Entusiastisk
venninnegjeng på Toten har kjøpt hingsten,
og han stortrives. Noe som også har gitt
hyggelige resultater på løpsbanen.
Eksempel på hva det koster
å eie en travhest i året:
Oppstalling, trening og fôr (betales som en «pakke»): Forsikring:
Transport: Innskudd ved påmelding til ev. større løp:
Skoing:
Veterinær (vaksiner etc.):
Uforutsette utgifter:
Sum årlige utgifter:
Kr. 105 000
Kr. 7000
Kr. 10 000
Kr. 3000
Kr. 10 000
Kr. 5000
Kr. 10 000
Dette
koster det
å eie en
hest
Kr. 145 000
Super Einar
FOLKEHESTEN
Hestesporten trenger flere eiere. Flere
kunne tenke seg å eie hest. Men vet ikke
om de har råd. Nå har løsningen kommet.
seirer eller premier i sitt grunnlag. En hest
i prisklasse 50 000 til 100 000 kroner kan
være noe å tenke på. I alle fall hvis man er
flere andelseiere sammen, sier Schem.
Amatørtrente hester, for eksempel stallet
opp hos en av andelseierene, blir det billigste alternativet om man kun ser på forventete utgifter. Setter man hesten hos en profesjonell trener, og den starter forholdsvis
ofte, så må man antagelig påregne at hesteholdet kan koste andelslaget rundt 100 000
kroner i året. Men dette kan jo fordeles på
antallet i andelslaget.
– Uansett, så skal et andelslag ikke kjøpe
en forholdsvis rimelig hest i den troen at
den vil gjøre dem rike. Det hender selvfølgelig at man gjør et svært heldig kjøp. Men
målet for de fleste bør være et hesten kan
klare å tjene inn nok til å kunne fø seg selv,
sier Travtrenerforeningens formann, som
selv har vært trener og kusk i mange år.
Årlige kostnader ved kjøp
Hva kan du eller ditt andelslag så regne med
av årlige utgifter om det skal bli aktuelt å
anskaffe en travhest?
Arnlioth Heltberg, mangeårig daglig leder på Bjerke Travbane, setter opp et regnestykke. Men han understreker at eksemplet må være en generell vurdering, da det
er mange faktorer som avgjør utgiftsnivået.
Heltbergs forutsetning er at du eller andelslaget kjøper en brukbar kjøreklar hest til
en anskaffelsesverdi av mellom 50 000 og
100 000 kroner. Altså ingen hest som normalt havner helt i elitesjiktet, men heller likevel med et visst potensial.
– Om for eksempel et andelslag består av
10 personer, så betyr det et hver av dem som
er med betaler cirka 12 000 kroner i året.
Det vil si 1000 kroner i måneden, sier Arnlioth Heltberg.
Inntektssiden er vanskeligere å spesifisere.
Ulike løp har ulike premieskalaer. Og kusken skal ha ti prosent av premiesummen om
han også er hestens trener. Om kusk og trener ikke er samme person, så skal de ha fem
prosent hver. I enkelte løp premieres også
hestens oppdretter, men denne premien betales av Travselskapet – ikke av hesteeier.
– Om en eneeier eller et andelslag får utgifter omtrent som i mitt eksempel, så KAN
hesten klare å «fø seg selv», men det er ingen
garanti, Første året må også kjøpesummen
for hesten inn i utgiftsregnskapet. På den annen side: Det hender at eiere får langt mer ut
av hesten sin økonomisk enn det man på forhånd skulle anta. Enkelte kan ha litt tur også.
Profesjonell trener eller
amatør?
– Bør man sette hesten sin hos en profesjonell trener, eller er det like greit å ha den hos
en amatørtrener, som antagelig bli billigere?
– Det finnes meget dyktige amatørtrenere, som kan gjøre en kjempejobb. Men det
kommer et sosialt aspekt inn i bildet, som
kanskje er det viktigst for mange. Personlig vil jeg mene at det er lurt å sette hesten
et sted der du kan oppsøke den på stallen og
bli kjent med den. Jeg – som bor i Oslo, og
har vært med i noen andelslag – har for eksempel hatt stor glede av at hestene har vært
oppstallet i mitt nærområde her på Bjerke,
sier Arnlioth Heltberg.
Prosjektet Folkehesten har allerede rekruttert et stort antall
nye mennesker på eiersiden i
norsk trav- og galoppsport.
Opplegget er som følger:
På landets elleve travbaner,
samt Øvrevoll Galoppbane, befinner deg nå en såkalt Folkehest,
som hver har flere hundre eiere.
På banene, som befinner seg
i alle landsdeler, har en profesjonell trener fått ansvaret for
å kjøpe inn en aktuell hest for
inntil 300 000 kroner. Denne
skal treneren ha på sin stall, og
trene den fram mot en konkurransesesong, som strekker seg
fra 1. mars til 3. november.
Det er 1000 andeler i hver
hest. Hver andel koster 350 koner, og alle andelene må være
solgt for at en stall skal få være
med i en folkehestkonkurranse.
For eierne skal dette en-
gangsbeløpet dekke alle kostnader som oppstår vedrørende
hesten. Treneren mottar på sin
side ti prosent av det hesten løper inn på løpsbanen.
Det vil hele året pågå en konkurranse mellom de tolv stallene. Hestene (stallen) får poeng
ut fra sin plassering i løpene,
doble poeng hvis førstepremien i løpet er på over 40 000
kroner. Den stallen som oppnår
flest poeng i løpet av sesongen,
tildeles den fengende tittelen
Folkehestligamester 2012. Den
vinnende stallen får 100 000
kroner i form av et opplevelsesarrangement gitt av sin lokale bane.
3. november vil samtlige hester i Folkehestprosjektet bli
auksjonert bort. Flere detaljer
omkring regelverket finnes på
www.folkehesten.no.
Disse stallene (navn på hest og trener i parentes) er med:
Stall Biri – (French Pearl – Morten M. Ottersen)
Stall Bjerke – (Sledge Tower – Arild Eggen)
Stall Bergen – (Grundsvold Loke – Odd Storetvedt)
Stall Drammen – (Samsaia – Trond Anderssen)
Stall Forus – (Jegerinnen – Åsbjørn Tengsareid)
Stall Nord Norge – (Skaffer Adrian – Stine Marlen Bendiksen)
Stall Jarlsberg – (Super Einar – Geir Flåten)
Stall Klosterskogen – (Ivodin – Jan Rune Gaustad)
Stall Leangen – (Touched By An Angel – Frode Husbyn)
Stall Momarken – (Charge d`Affaires – Per Oleg Midtfjeld)
Stall Sørlandet – (Thai Holiday – Øystein Tjomsland)
Stall Øvrevoll – (Holiday Reading – Are Hyldmo)
Blant en del kjente mennesker som har engasjert seg som deleier
er sportstjerner som roeren Olaf Tufte (Jarlsberg) og eks-alpinist
Tom Stiansen (Øvrevoll).
GALOPP
Øvervoll
Banelengde: 2000 meter
Hjemmeside: www.ovrevoll.no
Spesielle forhold: Området består av en gressbane som er ca 2000
meter i omkrets og har en bredde på ca 15 meter. De fleste hovedløpene
avholdes på gressbanen. Til løp trening finnes også en sandbane eller
dirt track bane. Den er 1375 meter i omkrets og er 15 meter bred.
5 Mestvinnende
norsktrente hester
ink utenlandsstarter
5 Mestvinnende
trenere
ink utenlandsstarter
Bank Of Burden (USA),
Premie Norge 1 137 500 kroner
Premie totalt
2 086 250 kroner
Niels Petersen
Starter 224 Premie
Seirer 40
7 601 908 kroner
Without Fear (FRANKRIKE)
Premie Norge 935 000 kroner
Premie totalt 1 934 417 kroner
Arnfinn Lund
Starter 148 Premie
Seirer 35
5 584 758 kroner
Entangle (STORBRITANIA)
Premie Norge 1 097 500 kroner
Wido Neuroth
Starter 139 Premie
Seirer 20
4 354 791 kroner
Golden Memory (DANMARK)
Premie Norge 536 000 kroner
Rune Haugen
Starter 169 Premie
Seirer 22
3 149 101 kroner
La Zona (IRLAND)
Premie Norge Premie totalt Cathrine Erichsen
Starter 159 Premie
Seirer 17
1 989 462 kroner
262 500 kroner
1 052 460 kroner
Premier
Fordeling av premier i norge i 2011
Vunnet i Norge av utenlandsk trenede hester -av svensktrente hester -av dansktrente hester -av fransktrente hester Totalt Premier norsktrente hester
Beløp i NOK
3 532 195
1 983 030
50 000
5 565 225
21 534 275
Total bruttopremie
27 099 500
Vunnet i utlandet av norsktrente hester
Sverige Danmark Tyskland Landets eneste galoppbane, Øvrevoll,
har to baner. En har underlag av gress,
mens den andre (bildet) har underlag
av grus.
9 925 164
741 038
237 120
Totalt
10 903 322
Balanse
- 5 338 097
Den gamle
mannen og
hesten
Går det an å dominere Derby-dagen på Øvrevoll i en alder
av 75? Bare for galopptrener Arnfinn Lund.
Hver morgen før klokken seks, syv
dager i uken, er Arnfinn Lund i stallen.
ikke før alle hestene har fått mat tar
han seg tid til frokost.
H
an våkner i fire/femtiden og er på stallen
før seks. Hver morgen.
Søndager også. Trillebårlass med møkk kjøres bort, hestene fôres,
først når alle har fått mat går han hjem for
å spise frokost selv. Arnfinn Lund er vokst
opp på trøndersk vassgraut under krigen,
har seksti års erfaring og et blikk for hester som ligner en spesiell gave, noe mystisk.
Det er slike mennesker som kalles en levende legende. – Uff, det blåser kaldt i dag, sier han og speider etter to av hoppene sine, de eneste som
trener ute på Øvrevolls barfrosne bane, en
tidlig januarmorgen. Attpåtil en fredag 13.
Men for Arnfinn Lund er 13 et lykketall, Derby-dagen i 2011 vant han tre storløp der hestene hans hadde startnummer 13. – Kom an, Helena, sier Arnfinn og gir
plass til en lastebil med høysilas fra Hadeland. Hestene elsker det, sier han, og da elsker han det også. – Hestene er mine beste venner. Det er de
som holder meg i live.
bare vondt verre. Du må oppføre deg na- siske lik som ble fraktet bort i poser med
turlig, gå rett på og ikke være redd. Redsel hakekors på. I 1945 opplevde han å se en
god venn sprengt i filler rett foran øynene
merker hesten med en gang. på ham.
– Er hester intelligente?
– Han plukket opp en håndgranat i grøf– Det vil jeg ikke si, selv om en hest alltid
husker et sted den har vært før. Men hester ta. Jeg sto femti meter bak og ble blåst overer tillitsfulle, de kommer mot deg og viser at ende av lufttrykket og fikk biter av kroppen
de er glade for å se deg. Omtrent som barn, hans over meg. Det var fryktelig. jeg er veldig glad i barn. Og i alle dyr.
DØDEN NÆR
Han klør stallkatten bak øret, men
når den skritter over de engelske
Arnfinn Lund er sterk som en døauksjonskatalogene og nærmer
lagamp og rak som en fullblods.
I 2011,
seg esken med småkaker løfter
tok Arnfinn Men frisk er det lenge siden han
Arnfinn den pent ned fra bordet. har vært. Lunds stall
– Den er 16 år gammel, har al– Det begynte i 1959, tror jeg, da
35 seir
fikk jeg blodforgiftning av en følldri vært syk.
Hjemme har han en papehoppe. Stafylokokker. I flere månegøye. Hver kveld får den ligge
der lå jeg på Rikshospitalet med så sterunder dyna hos Arnfinn i ti minutter før ke smerter at dersom jeg ikke hadde hatt
han skal sove.
familie og barn så hadde jeg gjort kort prosess. Til slutt oppdaget professor Efskind
KRIGENS SPOR
en verkebyll på leveren, den var stor som
Han kommer ikke fra en spesielt hesteinte- et amerikansk eple. Du må opereres, og det
ressert familie, men vokste opp 200 meter fort, sa han.
Han smiler når han tenker på det nå, med
unna Leangen travbane. Mye av faget lærte
han hos hestekaren Anders Andøl i Orkdal hele det værbitte fjeset.
(«men ingen var så flinke med hester som
– Så var det hovedpulsåren, det var ikke
ET SPØRSMÅL OM TILLIT
taterne, de var tusenkunstnere»). I den før- noen spøk, de måtte ta ut hele magen på meg.
På Øvrevolls 37 løpsdager i 2011, tok Arn- ste etterkrigstiden var det også galoppløp Tarmslyng har jeg hatt. Strupekreft. Fikk
finn Lunds stall 35 seire. Og da det gjaldt på Leangen.
strålebehandling, men var i stallen hver dag.
som mest, på Derby-dagen, vant han de to
– Jeg startet med travhester, men ble tid- Jeg visste at jeg ville bli frisk. Men slimhinstørste løpene, tok totalt fire triumfer og lig mer opptatt av galopp. Det var farten nene i strupen er brent bort, det hører du jo
sørget for 1,7 millioner kroner til hesteei- som fascinerte. Igrunn er det ikke så ulikt på stemmen.
erne. Without Fear vant også det svenske å trene trav- og galopphester. Den største
Ellers har han falt ned gjennom høyluka
Derby og sprang inn over to millioner for forskjellen er vel at galopphester ris hver og brukket håndleddet, leddgikta er plagsin eier Nils Petter Gill. Hesten vant de dag. Det undrer meg hvor lite travere tre- som og lungene svake. Men det skal da mer
tre klassiske norske unghestløpene, over nes, de går mye ute i luftegården og får bare til for en trønder født på 30-tallet. Da hans
tre forskjellige distanser, som utgjør Tri- to-tre harde økter per uke.
gode venn og største hesteeier, Nils Petter
ple Crown. Den første hest som klarte den
Fullblodshester får mye trening og mye Gill, skulle til Stockholm for å se Without
bragden på 25 år. Den forrige var Sunorious. mat. Den legendariske travtreneren Kar- Fear løpe i fjor, var det vanskelig å oppHvem som trente den?
sten Buer kjøpte en gang føll- drive hotellrom. Nils Petter beklaget at det
Arnfinn Lund, selvfølgelig.
hoppa Irene av Arnfinn Lund, nok ble tur-retur i bil samme dag. «Fint»,
I 1987 var han rene ungfolen på
men leverte den snart tilbake sa Arnfinn. «Da blir jeg med». På den måDet var
50, hadde stall med 40 hester på
med beskjed om at «hu eter meg ten kunne han være i stallen neste morgen. farten som
en gård i Nittedal. Men om noen
ut av huset».
– Tingen er den, sier Arnfinn Lund plutfascinerte
den gang hadde sagt at det var i
selig, som om han brått kommer på selve
– Selv spiser du biff hver dag?
2011 han skulle få sin beste sesong...
– Neida, det der er ikke sant. hemmeligheten bak alt sammen.
Hvordan er det igrunn mulig; å være
Hver lørdag spiser jeg risengryns– Det som jeg tror er veldig viktig, det er å
grøt og om søndagen stek. Men fisk rø- involvere hesteeierne, slik at de ser hva som
på toppen av karrieren når man fyller 75
og har fått et eget æresløp oppkalt etter seg? rer jeg ikke. Bare fiskepudding. Jeg vokste blir gjort på stallen. Hvis det går gæern´t
– Det er jo hester vi holder på med. Det opp under krigen, min mor døde tidlig, og det slipper du forklaringer etterpå. Når eieren
er hestene som løper. Jeg har vært heldig var søsteren min som var sjefen i huset. Jeg med egne øyne har sett at det som skulle
med materiellet og hesteeierne. Så har jeg fikk ikke gå fra bordet før jeg hadde spist opp vært gjort, det er gjort. Og nye hesteeiere
jo ganske god erfaring. Noe har jeg vel lært maten. Det var mye dårlig fisk å få, det sitter i. bør ikke begynne med en åring som kanskje
etter 60 år. Det viktigste er å ta godt vare Det var harde tider. Vi spiste mye vassgraut, kommer til start om et år eller to dersom alt
på hestene.
av byggmel, den var grå og ikke særlig fris- går bra, men en eldre løpsklar hest. – Hvordan?
tende når den fikk en snerk på toppen. I nabolaget var det også en leir for krigs- Å FÅ MYE UT AV LITE
– En må snakke med hesten, pusle rundt
den, klappe den. Aldri være sint, det gjør fanger, daglig så den unge Arnfinn rus- Det er verre å rekruttere hesteieere nå enn
Arnfinn snakker med hestene sine. Han
passer på å aldri bli sint. Naturlig oppførsel
uten å være redd er oppskriften.
før, det synes også Arnfinn. Før, da det var måtte han ta beina fatt for å redde seg unna
løp på Øvrevoll to ganger i uken og fullt av Arnfinn. Han smiler av historien, nå. Det er ingen
folk på banen. Før, da han hadde stall i Nittedal og det var liv og røre sent og tidlig, da som jages på stall Lund nå, her er ikke noe
revykongen Einar Schancke var hesteeier mas eller roping, så er det også kun tolv
og dro med seg Dizzie Tunes, Lill Lindfors hester her nå, det er tiden for rolig vinterog Wenche Myhre opp til Arnfinn for å se trening i canter eller trav. Men snart får han
inn en bunke med 2-åringer.
på hestene. – Det er trist at det er blitt så få folk på baArnfinn liker ikke vinteren og kulden.
nen, i det lange løp er det ikke bra for spor- Ikke bra verken for skjøre hestebein eller
ten. Derfor elsker jeg å gå på løp i England giktiske ledd. Han velger seg april, når en
og Amerika, med masse folk, som hoier og ny sesong tar til. Da er alt så moro at det er
fort å bli for ivrig.
skriker i finishen.
– Den bommerten har jeg gjort. En må ta
Arnfinn Lund er en rev til å velge hester
på auksjoner. Kunsten å plukke riktig hest det pent om våren, holde igjen på trenintil rikig pris. I England kan prisene falle gen. Hestene må ikke dra på seg for mye
mye ved små feil eller skader på hestene. vekt som de vil slite med utover i sesongen. – Det gjelder å bedømme individet, vurdere om feilene er av en slik type at de lar VILJEN TIL Å VINNE
Arnfinn Lund har nær 1700 seire, på Øvreseg rette opp. Særlig god har han vært til å velge ut voll. Nummer to er Wido Neuroth, en gang
hopper. Vinneren av Marit Sveaas, minne- lærling hos Arnfinn, og den mestvinnende
løp i 2011, Entangle, ble kjøpt i England for Øvrevoll-treneren på 2000-tallet, men 700
32 000 kroner, nå har hun løpt inn tre mil- seire etter læremesteren. lioner. – Det kan nok bli vondt å ta igjen, ja, sier
– Entangle er et unikum. Den beste jeg Arnfinn.
har hatt siden Royal Conductor, som dessHan prøver ikke å skjule smilet.
verre skadet seg altfor tidlig. Entangle har
– Betyr det like mye å vinne som før?
et nydelig eksteriør, en speed som svært få
– Å, ja. Det er der hele tiden. Men jeg er
kan følge, et fantastisk temperament. Men ikke interessert i å tjene penger lenger, bare
at det går rundt og folkene mine er fornøyd.
han her er heller ikke verst.
Arnfinn leier Without Fear ut av
Jeg har veldig fine dager, ved å gå
boksen, kongen i sitt kull, som treog pusle i stallen. Jeg har
neren mener ingen ennå har sett
Men det kribler like mye når
lyst til å
bunn i. Det er ikke lenge han lar
han kler seg i dress og slips og
prøve Enstjernen få posere uten teppe fordet er tid for Derby-dag, selv om
tangle ute i han vant sitt første i 1973 og nå
an fotografen. verden
har seks norske Derby-triumfer,
– De beste hestene skal om mulig ris av den samme rytteren hver
totalt ti med Danmark og Sverige. Å
dag. Slik kan den minste antydning til
prikke toppformen til Derby er en hesnoe galt raskt bli oppdaget.
tetreners adelsmerke. Arnfinn liker faste prinsipper, vaner. 30
– Du har ikke markert deg så mye utenfor
år på ferie i Florida, på samme hotell, sam- Norden, er det et umulig sprang?
me rom. Hver dag det samme skjema, et
– Nei, det er tøft, men ikke umulig. I går
par timer på øyet midt på dagen. Nåde den kveld så jeg den svenske hesten Tertio
som forstyrrer, da. Men temperamentet Bloom bli nummer fire i et løp i Dubai. Envar verre før, han tålte lite slinger i valsen. tangle går jo rundt den. Hun satte en baEn gang ga han en stallgutt tusen kroner nerekord på 1600 meter på Øvrevoll i fjor
til kjøp av klær. Da han kom tilbake med som jeg tror kommer til å stå lenge. Jeg har
et belte til 800 og en underbukse til 200 veldig lyst til å prøve Entangle ute i verden.
DET SISTE ØNSKET
Datteren og sønnen er med på driften, men
ingen av dem våger å satse på et yrke som
galopptrener. Arnfinn setter sin lit til en arbeidsom irlender, selv om Steven Johnson
nå halter rundt på krykker etter en liten
ulykke. Johnson har jobbet for trenere verden rundt, men sier at ingen har vært som
Arnfinn. «A very fair man». Men bestemt,
legger han til.
– Han vet alltid hva han vil. Og 95 av 100
ganger er det som Arnfinn sier det riktige. Det har også hestene forstått. For er det
en vriompeis som ikke vil inn i startboksen,
må Arnfinn selv trå til med myndig hånd. – Så lenge jeg står opp om morran kommer jeg til å gå ned i stallen. Den dagen en
hest snur rumpa til meg, da er det slutt. Fra kjøkkenkroken ser Arnfinn ut mot
stallgangen, der hestene leies inn og ut. – Den dagen jeg blir borte skal jeg brennes. Og da er mitt ønske at noe av asken skal
strøs over Øvrevoll. Arnfinn Lund
76 år, gift, tre barn
Norges mestvinnende galopptrener. Red sitt første løp på Leangen i
1947. Første seier som trener i 1958. Da det ble slutt med galopp i Trondheim i 1957, dro han til Øvrevoll. Har
50 klassiske seirer i Skandinavia,
inkludert ti Derby-seirer. Seks Derby-vinnere på Øvrevoll:
Starry Ho (73), Mintage (77), His
Lordship (78), Sunorius (87), Bye
Bye Loev (2005), Negra del Oro
(2006), Without Fear (2011).
På stall Lund er det en rolig og gemyttlig
stemning. Men snart ventes en gruppe
2-åringer inn dørene.
Gevinster til spillerne
2 556 500 000
Totalomsetning
Skatter og avgifter til staten
3,8 mrd.
141 700 000
Totalomsetningen i 2011 var på
Tilbake til sporten
3 812 900 000
1 114 700 000
+
Totalomsetningen fordelte seg
på følgende områder:
Øvrige inntekter og innskuddspremier
119 000 000*
* reklameavtaler, sponsing, annonser, bongavgift,
programsalg og innskuddspremier.
Samlede inntekter tilbake til sporten
Baneomsetning
1 233 700 000
190 100 000
pengeflyten
Internettspill
1 080 500 000
Distribusjon og
kommisjonærer
Kommisjonæromsetning
2 542 300 000
541 mill. kr
Pengene fordeles slik:
47,8 millioner til renter og avskrivning
26,0 millioner til Norsk Hestesenter
520,1 millioner til kommisjonærer og
Norsk Rikstoto.
Herunder:
•190,1 millioner til
provisjon kommisjonærer
provisjoner internett spill
driftskostnader NR
•øvrige inntekter 52,7 millioner
Driftsselskapene
Sentralforbundene
Hestesportens aktive
Drift og vedlikehold
Administrasjon
Løpsavvikling
Avskrivning og finans
Det ble totalt overført 106,2
millioner kroner til sentralforbundene, 81,2 millioner til Det Norske
Travselskap og 25 millioner til Norsk
Jockeyklub.
59 av sentralforbundenes millioner
gikk til premier.
Av disse kommer:
200,8 mill. fra driftsselskapene
(inngår i 449,5 millioner som er
overført driftsselskapene)
16,7 millioner fra innskuddspremier
59,1 millioner fra sentralforbundene
77,8 millioner fra Norsk Rikstoto
Pengene fordeles slik:
Premier 318,8 millioner
Oppdretterpremier 31,7 millioner
Transporttilskudd 4,0 millioner
245 mill. kr
Til driftsselkapene ble i alt overført
445,9 millioner. 393,2 millioner var
overføringer fra Norsk Rikstoto,
mens 52,7 millioner stammet fra
posten «andre inntekter».
Av de totale overføringene gikk
200,8 millioner til premier.
106 mill. kr
355 mill. kr
Banene i 2011
Elleve travbaner og en galloppbane tilbød spill på hest i 2011. Banenes totale
inntekter økte med 1,3 prosent fra 2010–2011. Premiene til de aktive har høyest
prioritet, og premiene økte med 0,3 prosent fra 2010–2011.
Utviklingen i 2011 etter spilleprodukter og spillested gir følgende tall:
Endring
(Beløp i 1000 kroner)
2011
2010
%
Inntekt:
Fra NR - provisjoner
375 633
374 784
849
0,2 %
Fra NR - bidrag avskrivning og finans
20 635
21 594
-959
-4,4 %
Andre inntekter
49 628
43 628
6 000
13,8 %
Sum
445 896
440 006
5 890
1,3 %
Kostnad:
Driftskostnader
236 998
233 920
-3 078
1,3 %
Premier
200 830
200 158
-672
0,3 %
Avskrivning og finans
7 143
6 821
-322
4,7 %
Skatt
605
500
-105
21,0 %
Sum
445 576
441 399
-4 177
0,9 %
Resultat etter skatt
320
-1 393
1 713
----------
Den viktigste inntektskilden for banene er provisjon fra Norsk Rikstoto. Banene har provisjon av alt hestespill i sin region.
I tillegg gir Norsk Rikstoto et bidrag som skal dekke avskrivninger og finans av tiltak iverksatt før 01.01.2008.
Banespill
Eget banespill har i 2011 blitt redusert med 13,8% i forhold til 2010.
Dette er samme utvikling som i 2010, men det er til dels store
regionale forskjeller.
Banespill har hatt følgende utvikling:
Rangering av banene etter spillutvikling
Det er stor variasjon på spillutviklingen. Forus, Totonor og Øvrevoll
hadde størst økning i 2011. Denne omsetningen omfatter alt spill i
regionen (kommisjonærspill, Internettspill og spill på egen bane).
En rangering av regionene etter endring i spill i 2011 gir følgende
resultater:
Hvem var best, eget banespill
Rangering etter regionsomsetning
1. Klosterskogen 7 655 557
5,3 %
1. Forus 369 927 251
12,3 %
2. Drammen 5 019 263
4,8 %
2.Totonor
195 346 271
9,4 %
3.Bergen 10 521 324
-1,0 %
3. Øvrevoll 216 645 632
7,9 %
4. Forus 12 440 359
-2,3 %
4.Leangen 361 869 947
4,9 %
5.Øvrevoll
11 930 044
-4,2 %
5. Drammen 274 981 693
4,5 %
6.Leangen 8 868 012
-4,4 %
6.Bergen 483 807 036
4,3 %
7.Momarken 5 559 949
-12,2 %
7. Klosterskogen 257 864 654
4,2 %
8.Totonor
552 016
-14,3 %
8.Jarlsberg 246 227 273
3,1 %
9.Biri 6 632 847
-15,6 %
9.Biri 306 835 424
3,1 %
10.Bjerke 36 888 956
-16,2 %
10. Sørlandet 169 957 351
1,6 %
11.Jarlsberg 10 684 238
-18,6 %
11.Momarken 303 715 282
-0,1 %
12. Sørlandet 4 703 447
-20,7 %
12.Bjerke 624 457 916
-1,1 %
Antall løpsdager
2011
2010
Baneomsetning totalt
Omsetning i 2011
2011
2010V75V4/V5/V65
DDV/Pl/Tr/Duo
BANESPILL
Bjerke
117 118 58 658 80 730 5 745 25 909 4 761 22 243
Øvrevoll 37 38 31 164 34 613 2 113 14 060 3 682 11 309
Momarken 44 45 5 685 6 451 716 1 960 403 2 606
Biri 42 46 6 902 8 166 798 2 624 317 3 163
Drammen 47 48 7 969 7 826 1 397 3 198 579 2 795
Jarlsberg 47 47 13 978 16 734 1 984 4 477 968 6 549
Klosterskogen 42 42 7 846 7 407 1 028 3 083 561 3 174
Sørlandet 35 34 7 676 8 752 873 2 684 387 3 732
Forus 47 51 21 900 22 074 2 645 9 505 1 275 8 475
Bergen 51 55 11 514 10 907 1 192 5 167 516 4 639
Leangen 53 58 16 120 16 041 1 865 7 766 768 5 721
Totonor
32 33 694 724 9
269 11 405
Sum banespill
594 615 190 106 220 425 20 365 80 702 14 228 74 811 Kommisjonærspill
og spill på Internett
3 622 785 3 446 521 1 030 276 1 630 330 309 629 652 550 Totalt spill
3 812 891 3 666 946 1 050 641 1 711 032 323 857 727 361
Investeringer
Norsk Rikstoto
I 2011 ble det investert 29,6 millioner kroner, mot 37,1 millioner i
2010. Norsk Rikstotos investeringer i 2011 fordelte seg slik:
Investeringer:
NOK X000
Nettverk og sikkerhet
776
PC og datautstyr
984
Transportmidler
150
Kontorinventar
496
Spilleterminaler
5 177
Kommisjonærprosjekt
4 979
Baneterminal
3 535
Produktutvikling
13 459
Sum
29 556
Regionspill
Alle banene hadde provisjon på alt hestespill i sin region. Dette
omfatter både kommisjonærspill, innsatser gjort på bane og internett. Norsk Rikstoto overtok i 2010 salgsoppfølgingen av kommisjonærene – og gjennomfører landsdekkende tiltak og kampanjer.
årsregnskap
Resultatregnskap
Balanse
01.01.2011 – 31.12.2011
Pr. 31.12.2011
Noter
2011
2010
Driftsinntekter
Omsetning fra spill
2
3 812 891
3 666 946
Andre driftsinntekter
3
52 949
50 989
Sum driftsinntekter
3 865 840
3 717 935
Gevinster, avgifter og provisjoner
Gevinst til spillerne
2
2 556 461
2 462 147
Statsavgift
141 077
135 677
Provisjon til kommisjonærer og andre distribusjonskostnader
4
220 069
216 651
Sum netto inntekter
948 233
903 460
Spilloperative kostnader
6
47 046
41 773
Administrasjonskostnader
5, 7, 11
108 574
104 442
Markeds-, salgs- og mediekostnader
8
142 843
137 893
Avskrivninger og nedskrivninger på varige driftsmidler og immaterielle eiendeler
9, 10
43 256
35 222
Driftskostnad før konsesjonskostnader
342 100
319 330
Resultat før konsesjonskostnader og kostnader knyttet til formålet
Konsesjonskostnader og kostnader knyttet til formålet
12
606 133
606 306
584 130
599 201
Resultat ordinær drift
Kostnader selvpålagte tiltak
13
Kostnader selvpålagte tiltak Rikstotoklinikken Bjerke AS
13
-173
2 448
3 300
-15 071
21 827
4 000
SUM KOSTNADER SELVPÅLAGTE TILTAK
5 748
25 827
Driftsresultat
-5 921-40 898
Finansielle poster
Renteinntekter og andre finansinntekter
3 168
2 944
Rentekostnader og andre finanskostnader
-4 447
-4 355
Netto finansielle poster
-1 279
-1 411
Årsoverskudd / årsunderskudd(-)
-7 200
-42 309
Disponering av årsresultat
Overført fra selvpålagte mediatiltak
0
20 662
Overført fra selvpålagte premiefond og publikumsfasiliteter
8 000
18 956
Overført fra annen egenkapital
- 800 2 691
Sum disponert 7 200
42 309
Noter
Eiendeler
Anleggsmidler
Immaterielle eiendeler:
Programvare
9
78 262
77 937
Varige driftsmidler:
Driftsløsøre, inventar, kontormaskiner og lignende 10
59 477
73 502
Finansielle anleggsmidler:
Lån til driftsselskap og datterselskap
14
29 546
30 096
Investeringer i aksjer og andeler
15
5 812
5 812
Netto pensjonsmidler
0
0
Øvrig langsiktige fordringer
26
245
377
Sum anleggsmidler
173 342
187 724
Omløpsmidler
Varer:
Beholdning drifts- og reklamemateriell
16
12 901
9 132
Fordringer:
Fordring på kommisjonærer og spillere
11, 17
38 166
26 051
Andre fordringer
18
4 491
11 945
Bankinnskudd, kontanter og lignende
19
72 728
85 990
Sum omløpsmidler
128 286
133 118
Sum eiendeler
301 628
320 842
Versjon 2
Egenkapital og gjeld
Egenkapital
Grunnkapital
1 000
1 000
Annen egenkapital
68 549
71 749
Egenkapital til selvpålagte tiltak:
til fremtidige mediatiltak
0
0
til premiefond og publikumsfasiliteter
0
8 000
Sum egenkapital
20
69 549
80 749
Gjeld
Avsetning for forpliktelser
Pensjonsforpliktelse AFP
1
995
1 395
Premiefond
21
30 047
34 187
Utjevningsfond i henhold til spillereglement
1 015
3 710
Sum avsetning for forpliktelser
32 057
39 292
Annen langsiktig gjeld
Etableringslån kommisjonærer
22
2 571
2 809
Øvrig langsiktig gjeld
23
40 775
47 571
Sum langsiktig gjeld
43 346
50 380
Kortsiktig gjeld
Leverandører
27 530
25 977
Skyldig offentlige avgifter
36 690
34 205
Skyldige premier og strykninger
12 014
8 699
Gjeld hestesporten
16 271
8 034
Annen kortsiktig gjeld
24
64 171
73 506
Sum kortsiktig gjeld
156 676
150 421
Sum egenkapital og gjeld
20112010
301 628
320 842
Kontantstrømoppstilling
noter
01.01.2011 – 31.12.2011
20112010
Kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter
Resultat -7 200
-42 309
Gevinst ved salg av driftsmidler
0
-430
Ordinære avskrivninger
43 256
35 222
Forskjell mellom kostnadsført pensjon og inn-/utbetalinger
-400
6 660
Endring i varelager
-3 769
-5 397
Endring i fordringer
-4 661
9 546
Endring i leverandørgjeld
1 553
-9 548
Endring i andre tidsavgrensninger
1 867
93 991
Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter 30 646
87 735
Kontantstrøm fra investeringsaktiviteter
Utbetalinger ved kjøp av varige driftsmidler
-16 994
-21 341
Utbetalinger ved kjøp av immaterielle driftsmidler
-12 562
-15 806
Innbetalinger på andre lånefordringer (kortsiktig/langsiktig)
550
3 190
Investering i aksjer
0
-4 140
Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter -29 006
-38 097
Kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter
Øvrig langsiktig fordring mot kommisjonærer
132
168
Etableringslån kommisjonærer
-238
-161
Endring ved opptak av annen gjeld (kortsiktig/langsiktig)
-6 796
-16 389
Utbetaling til selvpålagte egenkapitaltiltak
-8 000
-39 618
Netto likviditetsendring fra finansiering
-14 902
-56 000
Netto kontantstrøm for perioden
-13 262
-6 362
Kontanter og kontantekvivalenter ved periodens begynnelse
85 990
92 352
Kontanter og kontantekvivalenter ved periodens slutt
72 728
85 990
Denne består av:
Bankinnskudd m.v.
72 728
85 990
FRank Håland
nestleder
johan kvarme
styremedlem
Alle tall er i norske kroner 1 000 (forkortet tkr) om
ikke annet er angitt.
Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven og norske regnskapsstandarder.
Konsolideringsprinsipper
Stiftelsen Norsk Rikstoto eier 100 prosent av aksjene og stemmerettighetene i selskapene Norsk Riksspill AS, Equus Informasjon
og Media AS og Rikstotoklinikken Bjerke AS. Datterselskapene har
forretningskontor i Oslo.
Det er ikke utarbeidet konsernregnskap, da virksomheten i datterselskapene ikke har betydning for bedømmelse av stiftelsens
stilling per 31.12.2011 og 31.12.2010 samt resultat av virksomheten i
regnskapsårene som da ble avsluttet.
Hovedregel for vurdering og klassifisering av eiendeler og gjeld
Eiendeler bestemt til varig eie eller bruk er klassifisert som
anleggsmidler. Eiendeler som er knyttet til den operasjonelle virksomheten, er klassifisert som omløpsmidler. Fordringer klassifiseres som omløpsmidler hvis de skal tilbakebetales i løpet av ett år
etter utbetalingstidspunktet. For gjeld er analoge kriterier lagt til
grunn.
Omløpsmidler vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig
verdi. Kortsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på etableringstidspunktet.
Anleggsmidler vurderes til anskaffelseskost. Varige anleggsmidler
som forringes i verdi avskrives etter en fornuftig avskrivningsplan.
Anleggsmidlene nedskrives til virkelig verdi ved verdifall som ikke
forventes å være forbigående. Langsiktig gjeld med unntak av
andre avsetninger, balanseføres til nominelt beløp på etableringstidspunktet.
Immaterielle eiendeler
Utgifter til utvikling er balanseført i den utstrekning kriteriene for
balanseføring er oppfylt. Dette innebærer at utviklingsutgifter
er balanseført når det er ansett som sannsynlig at de fremtidige
økonomiske fordelene knyttet til eiendelen vil tilflyte stiftelsen og
man har kommet fram til en pålitelig måling av anskaffelseskost for
eiendelen.
Varige driftsmidler
Varige driftsmidler balanseføres og avskrives over driftsmidlenes
levetid dersom de har antatt levetid over tre år. Direkte vedlikehold
av driftsmidler kostnadsføres løpende under driftskostnader, mens
påkostninger eller forbedringer tillegges driftsmidlets kostpris og
avskrives i takt med driftsmidlet.
Oslo, 31.12.2011/ 15.02.2012
Styret i Stiftelsen Norsk Rikstoto
Rolf Sæther
styreleder
1. regnskapsprinsipper
Benthe L. Kveseth
styremedlem
Leasing
Leasingavtaler som overfører til bruker det vesentligste av risiko
og fordeler som er forbundet med å eie driftsmidlet, behandles
som en finansieringsavtale (finansielle leasing). Alle andre leasingavtaler behandles som leieavtaler.
Finansielt instrument, sikring
Norsk Rikstoto har betjeningsavtaler på lån mellom DnB NOR Bank
ASA og Bjerke Travbane, Øvrevoll Galopp, Sørlandets Travpark og
Bergen Travpark. I 2006 ble det inngått en kontantstrømsikring
gjennom en 10-årig renteswapavtale på 50% av samlet lånesaldo
på avtaletidspunktet. Sikringsinstrumentet er ikke balanseført.
Gevinst og tap resultatføres terminvis, ved realisasjon.
Tilknyttet selskap/datterselskap
Det tilknyttede selskapet og datterselskapene er vurdert etter
kostmetoden i selskapsregnskapet. Investeringen er vurdert til
anskaffelseskost for aksjene med mindre nedskrivning har vært
nødvendig.
Driftsinntekter
Inntektsføring av spillomsetning skjer når løpene er avviklet. Andre
driftsinntekter regnskapsføres når ytelsen er levert/utført.
Driftskostnader
Utgifter kostnadsføres i den periode tilhørende inntekt er opptjent
(sammenstillingsprinsippet) eller behandles som en periodekostnad og kostnadsføres når den er påløpt.
Varebeholdninger
Lager av innkjøpt drifts- og reklamematriell er verdsatt til laveste
av anskaffelseskost etter FIFO-prinsippet og virkelig verdi. Ukurante varer blir kassert fortløpende.
Fordringer
Fordringer på kommisjonærer og andre fordringer oppføres til
pålydende etter fradrag for avsetning til forventet tap. Avsetning
til tap gjøres på grunnlag av en individuell vurdering av de enkelte
fordringene. I tillegg gjøres det en uspesifisert avsetning for å
dekke antatt tap. Usikrede fordringer er tapsavsatt til 100 prosent.
Pensjoner
Stiftelsen har en kollektiv (sikret) pensjonsordning for sine ansatte.
Ordningen er en innskuddsplan, det vil si at selskapet ikke har
ytterligere betalingsforpliktelser etter at innskuddene er betalt.
Innskuddene regnskapsføres som lønnskostnad når de forfaller.
Forskuddsbetalte innskudd bokføres som eiendel i den grad
innskuddet kan refunderes eller redusere fremtidige innbetalinger.
I tillegg har stiftelsen en avtalefestet førtidspensjonsordning
(AFP). Den nye AFP-ordningen, som gjelder fra og med 1. januar
2011, er å anse som en ytelsesbasert flerforetaksordning, men
regnskapsføres som en innskuddsordning fram til det foreligger
pålitelig og tilstrekkelig informasjon slik at selskapet kan regnskapsføre sin proporsjonale andel av pensjonskostnad, pensjonsforpliktelse og pensjonsmidler i ordningen. Selskapets forpliktelser er
dermed ikke balanseført som gjeld.
For ansatte som har valgt å ta ut AFP etter gammel ordning, føres
den kapitaliserte verdien av stiftelsens egenandel i ballansen som
pansjonsforpliktelse.
Ved finansiell leasingavtale behandles driftsmidlet som eiendel i
balansen. Eiendelen avskrives over levetiden. Motposten behandles som gjeld. Ved finansiell leasing består leasingkostnaden av
en rentedel og en avdragsdel. Rentedelen behandles som finanskostnad og avdragsdelen reduserer gjelden.
MARTHA IRENE MJØLNERØD
styremedlem
RONNY BIRKELI
styremedlem
øivind w. johannessen
styremedlem
Harald Dørum
adm. direktør
Ved leasing som klassifiseres som leieavtale, (operasjonell
leasing), foretas ingen oppføring i balansen om det ikke er tale om
forskuddsbetaling. Leien klassifiseres som driftskostnad.
2. Omsetning
All omsetning fra spill blir ført i Stiftelsen Norsk Rikstotos regnskap,
og de tolv driftsselskapene får provisjonsinntekt av spill i sin region.
Omsetning
Gevinst til spillerne Statsavgift
Provisjoner, se note 4 Netto spilleinntekter
2011 3 812 891
2 556 461
141 077
220 070
2010
3 666 946
2 462 147
135 677
216 651
895 283
852 471
Omsetningen i 2011 og 2010 fordelte seg på følgende produkter,
med utbetalt gevinst til spillerne:
20112010
OmsetningGevinsterOmsetningGevinster
V75
1 050 641
630 385
966 835
580 100
V65
545 226
354 397
435 481
283 063
DD
323 857
242 893
339 499
254 624
V5
879 941
571 962
967 400
628 810
V4
285 867
214 400
234 878
176 159
Trippel
341 533
239 073
335 428
234 800
Vinner
213 132
170 506
215 830
172 664
Plass
66 512
53 210
64 618
51 694
DUO
106 182
79 637
106 977
80 233
Sum
3 812 891
2 556 461
3 666 946
2 462 147
3. andre driftsinntekter
Bongavgift
Øvrige inntekter
2011
16 682
36 267 2010
17 314
33 675
Sum
52 949
50 989
4. provisjoner
Til kommisjonærer Provisjoner Internettspill
2011
190 133
29 936
2010
189 423
27 228
Sum
220 069
216 651
5. Lønn/honorarer
Lønnskostnader
Lønninger
Folketrygdavgift
Pensjonskostnader,
uten arbeidsgiveravgift
Andre ytelser
Sum
Administrerende direktør har ved oppsigelse et års etterlønn. Det
er avsatt 333 666 kroner for tidligere regulert, men ikke utbatalt
lønn til administrerende direktør.
Revisor, beløp i hele kr og inkl. mva.
Lovpålagt revisjon
Honorarer for andre tjenester:
- andre attestasjonstjenester
- avgiftsrådgivning
- avholdelse av årsoppgjørskurs
- bistand årsregnskap og annen
regnskapsmessig bistand
- annen bistand
Sum honorarer for andre tjenester
5 926
5 629
12 683
5 637
84 754
90 656
2010
473 454
501 713
14 219
19 625
0
10 269
134 563
10 000
158 391
119 296
311 531 129 887
110 150
394 869
6. spilloperative kostnader
20112010
Stevneveterinær
10 085
9 549
Rekvisita, program og distribusjon
6 330
13 600
Driftsmateriell*30 631
18 624
Sum
47 046
41 773
*Økningen består blant annet av økt uttak av reservedeler med to
millioner kroner grunnet økt etablering av kommisjonærer, og økning i prosjekter sammenlignet med 2010.
7. administrajonskostnader
2011 2010
Personalkostnad
84 754 90 656
Leiekostnader 5 292
5 477
Honorarer
10 345
5 636
Rekvisita
2 808
3 452
Biler
3 377
3 465
Reiser
2 495
2 186
Forsikring
272
524
Tap på fordring
-388
-311
Sum
Oppløst pensjonsfond Sum administrasjonskostnader
20112010
59 016
57 502
14 183
14 834
2011
108 955
111 085
0
-6 643
108 955
104 442
8. markeds-, salgs- og mediekostnader
2011
2010
Markeds og salgskostnader
64 868
68 396
Mediekostnader
77 975
69 497
Sum
142 843
137 893
9. Immaterielle eiendeler
Antall årsverk
107
108
Systemutvikling
Stiftelsen er pliktig til å ha tjenestepensjonsordning etter lov
Anskaffelseskost pr. 01.01.2011
186 106
om obligatorisk tjenestepensjon. Stiftelsens pensjonsordning
Tilgang i 2011
16 994
tilfredsstiller kravene i denne loven.
Avgang i 2011
0
203 100
2011 Ytelser til ledende personer:
Akk. avskrivninger pr. 01.01.2011
108 169
Angitt i hele kronerAdm. dir.
Styre Rådet
Avgang avskrivninger 2011
0
Lønn / honorarer 1 214 770
950 000
9 000
Avskrivninger 2011
16 669
Pensjonsutgifter 107 462
0
0
Annen godtgjørelse 145 052
0
0
Balanseført verdi pr. 31.12.2011
78 262
Møtegodtgjørelse utover fast honorar
0
22 500
0
Avskrivningssatser:
33% - 12,5%
2010 Ytelser til ledende personer:
Økonomisk levetid
3 - 8 år
Angitt i hele kronerAdm. dir.
Styre Repr.skap
AvskrivningsplanLineær
Lønn / honorarer 1 230 745
950 000
35 500
Pensjonsutgifter 110 011
0
0
Sportssystemet og E-toto forventes å ha en levetid på åtte år, og
Annen godtgjørelse 133 712
0
0
avskrives over denne perioden.
Møtegodtgjørelse utover fast honorar
0
38 500
0
Stiftelsen Norsk Rikstoto har i 2011 startet produktutvikling og
utplassering av nye baneterminaler.
10. varige driftsmidler
Utstyr til Maskiner,
kommisjonær-
installasjonerPåkostning
prosjekt, leaset
og inventar
leide lokalerTotalt
60 901
148 919
3 710
213 530
Tilgang i 2011
0
12 545
17
12 562
Avgang i 201
0
0
00
60 901
161 464
3 727
226 092
Akk. avskrivninger pr. 01.01.2011
23 408
112 982
3 638
140 028
Avgang avskrivninger 2011
0
0
0
0
Avskrivninger 2011
6 999
19 527
61
26 587
Balanseført verdi pr. 31.12.2011
30 494
28 955
28
59 477
Avskrivningssatser:
20%
20-30%
3 - 20%
Økonomisk levetid
5 - 8 år
4 - 5 år
5 - 30 år
Avskrivningsplan
lineærlineær lineær
Leasingforpliktelse vedrørende finansiering av kommisjonærprosjekt, DMP, ble tatt opp i 2008. Prosjektet forventes å ha en levetid på åtte
år. Leasingkostnaden begynte å løpe fra 30. juni 2008. Kontrakten er over 5 år/60 terminer.
11. Tap på fordringer
Konstaterte tap i 2011 utgjorde tkr. 212. Endringer i avsetning til tap
på fordringer tkr. -600. Netto kostnad i regnskapet tkr. -388. Se
note 1 vedrørende prinsipper for avsetning.
12. konsesjonskostnader og kostnader
knyttet til formålet
Sum
2011 2010
Provisjoner til DS
Overført -375 633
-374 784
til aktive
- Herav utbetalt til premier 200 830 V75 premier og transportbidrag
81 773 -81 773
-79 577
Til Norsk Hestesenter/
Forskningsrådet
-26 000
-24 800
Driftsstøtte til DNT, NJ
-102 265
-98 446
- Herav utbetalt til premier 55 160 - Herav tot. utbetalt til premier 337 763 Bidrag til avskrivning og finans
-20 635
-21 594
Administrasjonsbidrag til
Sum tilskudd -606 306
-599 201
Spesifikasjon av enkeltposter:
Kostnader knyttet til hestehold
Transporttilskudd
V75-premier
2011
3 956
77 817
2010
4 052
75 526
Sum
81 773
79 577
Kostnader fastsatt av Stiftelsen Norsk Rikstoto2010 2009
Det norske Travselskap
77 280
73 791
Norsk Jockeyklub
24 985
24 655
Sum
102 265
13. kostnader selvpålagte tiltak
Oppløsning av pensjonsfond
Media
Premiefond og publikumsfasiliteter 98 446
Norsk Hestesenter
Landbruks- og Matdepartementet har fastsatt driftsstøtten til
Norsk Hestesenter. I tillegg blitt bevilget to millioner kroner til
Forskningsrådet.
Bidrag til avskrivning og finans
Ved innføring av ny inntektsfordelingsmodell for hestesporten
1.1.2008 ble deler av provisjonsinntektene til driftsselskapene
øremerket premiematrisen. Beregningsgrunnlaget for bidraget til
avskrivning og finnans ble utvidet til 31.12.2007.
Tilskudd til Rikstotoklinikken Bejerke AS
2011
0
0 2 448
2010
6 643
6 812
8 372
2 448
21 827
3 300
4 000
14. Lån til driftsselskap og datterselskap
Driftsselskap
20112010
Lån til Momarken Toto AS
1 000
1 000
Lån til Øvrevoll Galopp AS
2 579
3 579
Lån til Bergen Travpark
4 500
4 500
Lån til Bjerke Travbane
11 333
12 883
Datterselskap
Lån til Rikstotklinikken Bjerke AS
8 134
8 134
Sentralforbund
Det Norske Travselskap
2 000
0
Sum
29 546
30 096
Lånet til Momarken Toto AS har en løpetid til 01.08.2018.
Lån til Bjerke Travbane har en løpetid til 18.8.2015. Alle disse er
sikret med motregning av provisjonsinntektene ved mislighold.
Lånet til Øvrevoll Galopp AS er sikret ved pant i Øvrevollanlegget,
og har en løpetid til 01.12.2014.
Lån til Rikstotoklinikken Bjerke AS er på to millioner kroner og
er et ansvarlig lån. Den øvrige lånesummen til Rikstotoklinikken
Bjerke AS er på 6,1 millioner kroner. Avdragstiden på lånene er ikke
fastsatt.
15. Investeringer i aksjer og andeler
SelskapAnskaffelses- ResultatEgenkapital
kost
2011
31. 12. 2011
Aksjer i datterselskap
Rikstotoklinikken Bjerke AS 5 140
29
875
Norsk Riksspill AS
1000100
Equus Informasjon og Media AS 1001101
Andeler i tilknyttet selskap:
Traverhytta DA
4720472
Sum
5 812
30
1 548
Investering i aksjer i datterselskaper
Rikstotoklinikken Bjerke AS og Equus Informasjon og Media AS er
begge heleide datterselskaper til Stiftelsen Norsk Rikstoto. Det har
vært operativ drift i hele 2011.
Det har i 2011 ikke vært aktivitet i datterselskapet Norsk Riksspill AS.
Investering i andeler
I år 2001 investerte hestesporten i en feriehytte på Hafjell. Stiftelsen
Norsk Rikstoto, Det Norske Travselskap, Bjerke Travbane og Mediatec Broadcast er deleiere i Traverhytta DA, som kan disponeres av
ansatte. Det ble i 2008 foretatt ytterligere kjøp av andel i feriehytten.
16. Beholdning drifts- og reklamemateriell
Beholdning reklamemateriell
Beholdning deler
Beholdning bonger
Sum
20112010
806
849
5 768
7 940
6 327
343
12 901
9 132
Grunnet en kraftig økning av nyetablerte kommisjonærer har vi
endret prinsipp med aktivering av bongbeholdningen ute hos
kommisjonærene, og tatt med verdien av disse i balansen for 2011.
I 2010-regnskapet var bongene ikke aktivert.
17. Fordring på kommisjonærer
Kommisjonærene mottar oppgjør fra spillerne på vegne av Stiftelsen Norsk Rikstoto. I tillegg kan de utbetale premier til spillerne,
normalt inntil tkr 10.
Øvrig mellomværende er hovedsakelig ikke betalte oppgjør for
siste spilleomgang i 2011. Mellomværendets størrelse er avhengig
av avregningstidspunktet. Se note 1 om prinsippet for tapsavsetninger.
18. Andre kortsiktige fordringer
Forskuddsbetalte kostnader
Diverse fordringer
20112010
4 436
11 861
5584
Sum
4 491 11 945
19. Bankinnskudd, kontanter og lignende
Av bankinnskuddene gjelder tkr 3 874 skattetrekk. Dette er bundne
midler.
20. egenkapital
Grunn-AnnenEK selvpå
kapital
EK lagte tiltak
EK 01.01.
1 000
71 749
8 000
Disponert av premiefond
og publikumsfasiliteter
8 000
1) Korrigering av tidligere år -4 000 Årsresultat til annen
egenkapital 800
EK 31.12.
1 000
6
8 549
0
Sum
80 749
-8 000
-4 000
800
69 549
1)Dopingprøvekostnader er tidligere blitt fakturert Stiftelsen Norsk
Rikstoto langt ut i neste år. Dette er nå endret ved at kostnader for
2010 er ført mot egenkapitalen og 2011-kostnader er aktivert og
avsatt for i balansen.
21. Premiefond
I år 2000 ble det etablert et premiefond i regnskapet til Norsk Rikstoto. Midlene i fondet skal overføres hesteeierne, og dermed garantere et stabilt nivå i overføringene. Det enkelte driftsselskap kan
sette av midler i fondet. For år 2011 har to driftsselskaper satt av
til sammen tkr 2 250. Fondet har i år 2011 betalt ut premiestøtte til
Momarken, Drammen, Jarlsberg, Klosterskogen, Leangen, Totonor
og Bjerke. Midlene vil fremme premienivået i sporten totalt sett.
22. Etableringslån kommisjonærer
Posten består i hovedsak av gjenværende depositum for kommisjonærer som eksisterte før 01.11.99 og er på tkr 7 per kommisjonær
for 363 kommisjonærer. Depositumet er rentefritt og tilbakebetales ved oppsigelse av
kommisjonæravtalen, som har en gjensidig oppsigelsestid på tre
måneder fra utløpet av en kalendermåned.
23. Øvrig langsiktig gjeld
Øvrig langsiktig gjeld består av gjenværende låneforpliktelse til
DNB.
Det var i 2007 tatt opp en leasingforpliktelse i DnB NOR som
skal finansiere et nytt kommisjonærprosjekt. Løpetid på 5 år/60
måneder fra 30. juni 2008. DnB NOR Finans har som sikkerhet tatt
pant i belånt kommisjonærprosjekt. Bokført verdi for prosjektet er
tkr 30 494.
I 2009 er det tatt opp et nytt lån for finansiering av E-toto
systemet. Opprinnelig lånesum var tkr 25 000. Bokført verdi for
E-toto-systemet er tkr 17 188. Løpetiden er på fem år.
I 2011 er det tatt opp to nye lån. Ett for gjennomføring av et spillprodukt, og ett for utskiftning av alle baneterminaler. Lånene er
tatt opp i DNB, men prosjektene er ikke avsluttet så total opplåning er ikke kjent. Status for lån pr 31.12.2011 fremkommer av tabell.
Løpetiden er på fem år.
DnB NOR e-toto
DnB NOR Kommisjonærprosjekt
DNB spillprodukt
DNB baneterminaler
Sum
24. Annen kortsiktig gjeld
Spillavregning Påløpte feriepenger
Påløpte kostnader
Sum
20112010
12 500
17 500
18 350
30 071
6 390
0
3 535
0
40 775
47 571
2011
52 128
6 784
5 259
64 171
2010
63 826
7 125
2 555
73 506
25. LEIEFORHOLD
Stiftelsen Norsk Rikstoto leier kontorlokaler i Hestesportens Hus
ved Bjerkebanen. Bjerke Travbane Eiendom AS er utleier, og årlig
leie er tkr 3 886. Leieforholdet løper til 15. april 2023.
26. DMP Leasing/lån til kommisjonærer
Ved innføring av DMP hos kommisjonærer, har Stiftelsen Norsk
Rikstoto tilbudt seg å bistå med finansiering av investeringskostnadene hos den enkelte. Kontraktene har en løpetid på 5 år/60
måneder fra kjøpstidspunktet. Norsk Rikstoto har som sikkerhet
tatt pant i utlevert utstyr.
27. avsatt for fremtidig momsforpliktelse
Det vises til følgende note for transaksjoner med nærstående
parter:
• Ytelser til ledende ansatte er omtalt i note 5
• Transaksjoner med driftsselskapene (DS), opprettere av stiftelsen (DNT, NJ) og overføringer til stiftelsens datterselskaper
fremgår av note 12
• Lån til driftsselskap og datterselskap fremgår av note 14
• Leie av lokaler fra Bjerke Travbane fremgår av note 25
• Kjøp av tjenester i 2011 fra Equus Informasjon og Media AS
(nyopprettet i 2011) utgjør tkr 6 642
• Salg av regnskapstjenester fra Stiftelsen Norsk Rikstoto til
driftsselskapene utgjør for 2011 tkr 5 623 og for 2010
tkr 4 330
ON THE RIGHT TRACK
After a period with stagnation – and even a small reduction – the total turnover
for Norsk Rikstoto reached a record NOK 3,8 billions in 2011.
A
nother
new record noted in
2011 appeared when the
figures showed that NOK
630 millions were contributed to the official aims
of Norsk Rikstoto.
A massive increase in number of registered customers is one of the main reasons
for this record.From 450 000 registered
customers in 2008 – via 480 000 in 2009
and 540 000 in 2010 – the number raised to
an impressive 620 000 in 2011.
The new turnover record is very much
related to the popularity of V75 and V65.
As Norsk Rikstoto hoped, more and more
customers are now attracted to these variants. Norsk Rikstoto is also very much satisfied with the fact that the new turnover
record is more related to the increase in
number of customers rather than to increase in use of money among already established players.
As seen all over the world, Internet is also
the channel used by more and more players
in Norway. In spite of this fact, Norsk Rikstoto work hard to arrange better distribu58 årsrapport norsk rikstoto
tion to customers who like to make use of
local betting shops or betting desks at the
racing tracks. To become more visible in
the community – and physical presence – is
considered an important way of recruiting
new customers. The number of commission
agents increased from 1300 to 1628 in 2011.
will attract even more customers and horse
owners.
In 2012 company TV2 will replace NRK TV
as the national TV distributor of horse races. This is an exiting change that hopefully
will help to increase the incomes, and give
the sport more media attention.
International cooperation increased in
2011, and there will be even more of this in
forthcoming years, when for example more
and more joint V75 meetings with neighbours Denmark and Sweden – and also
other countries – will be arranged.
By entering 2012 Norsk Rikstoto got a new
five year deal as concessionaire from the
Norwegian authorities. A vote of confidence, but also a demanding obligation for our
organisation.
Norsk Rikstoto and the sports organisation Det Norske Travselskap has recently introduced an exiting new way of recruiting
new customers and horse owners. The new
idea is called ”Folkehesten” (The people`s
horse), and offer ownership parts in nine
chosen young horses for a small amount of
money. Each horse is in custody of a well
known trainer, and can be visited in stables
near the country`s twelve totalisator-tracks.
Norsk Risktoto impatiently wait for the arrival of a new world class racing horse in
the calibre of former stars Rex Rodney or
Steinlager. We believe world class horses
Norsk Rikstotos turnover
2011 (NOK Millons):
V75:
1 051
V65:545
Daily Double:324
V5:880
V4:286
Trio:341
Win:213
Place:66
Double:106
Total:3812
On track:190
Off track/Internett:3622
HESTESPORTEN
SETTER VARIGE SPOR
630 millioner til gode formål i 2011
Vi gir deg en rikere fritid
Utgitt av Norsk Rikstoto, april 2012
Postboks 464 Økern, 0512 Oslo
Telefon: 22 95 61 00 – Telefaks: 22 95 61 61
[email protected]
www.rikstoto.no
Design og produksjon: Teft Design as
Foto: Einar aslaksen, Eirik Stenhaug
og hesteguiden.com
Forsidefoto: Einar aslaksen
Tekst: sturla sjem og simen tveitereid
Trykk: sax media, oslo

Årsmelding 2011 (PDF)

Transcription

Similar documents

Klikk her for å lese artiklen

Et hestehode foran - EKT Rideskole og Husdyrpark

Hud og pelsstell

Sørlandets Travpark 20 år

Protokoll fra årsmøtet

Her kan du lese den gripende historien om de

Last ned som PDF

PRISLISTE 100 % norsk !