Hammer, Asbjørg B.: Barnesanatoriet på Grefsen

Comments

Transcription

Hammer, Asbjørg B.: Barnesanatoriet på Grefsen
Barnesanatoriet
på Grefsen
– både mørke og lyse tråder i historiens vev
Litt historikk
Grefsen barne­
sanatorium.
Foto: Uk jent/Historielage t
Tuberkulosen var lenge vår største folkesykdom, fryktet fra de
eldste tider under navnet tæring. Symptomene var lett gjenkjennelige; hoste, feber, oppspytt og stadig mer svekket helsetilstand. Bare på de 60 årene fra 1895 til 1955 kostet den en kvart
million nordmenn livet. Så sent som i siste halvdel av 1800-tallet
hevdet ledende medisinere at tuberkulose var uhelbredelig. En
ukjent tysk landsens lege, ved navn Hermann Brehmer, mente
derimot ut fra sin praksis, at sykdommen var helbredelig dersom den ble erkjent og behandlet så tidlig som mulig. Han bygget verdens første lungesanatorium, Görbersdorf. Sanatoriet ble
åpnet i midten av 1850-årene. Et vakkert bygg i gotisk stil med
tårn og spir, i vakre omgivelser med nåletrær og skygge, ly, og
frisk fjelluft, som en antok hadde helsebringende effekt på syke
Av Asbjørg
B. Hammer
20
PÅ J A K T O G VA K T 1 / 2 0 0 9 – 3 0 . å r g .
PÅ J A K T O G VA K T 1 / 2 0 0 9 – 3 0 . å r g .
21
lunger. Den dietetisk-hygieniske behandlingsmetode han gjennomførte der ble rettledende for alle sanatorier som tok imot
lungetuberkuløse.
I løpet av et par tiår var Brehmers terapi kjent kjent rundt i
Europa, og førte først til opprettelse av mondene privatsanatorier i Sveits, og fra 1890-årene folkesanatorier som først ble
reist i Tyskland, og senere i hele Norden. I Norge vedtok Stortinget i 1900 en lov som tillot isolering av smittede, og mange
veldedige organisasjoner gikk sammen med myndighetene i
et krafttak for å få bukt med sykdommen. Det ble opprettet
hele 144 sanatorier. Formålet var både å gi behandling til de
syke og verne samfunnet mot tuberkulosesmitten. Smittefaren
medførte at tuberkuløse ble forsøkt holdt mest mulig isolert
fra samfunnet forøvrig. Hvis flere familiemedlemmer var smittet, ville helsemyndighetene ikke ha barn og voksne plassert på
samme sted.
Det var den tyske legen Robert Koch som påviste tuberkulosebakterien i 1882. Dette ga grunnlag for å forstå årsak og smitteveier og det faktiske omfang av sykdommen. Likevel gikk det
flere tiår før det ble utviklet medisiner mot tuberkulosen. Først
i siste halvdel av 1940-årene ble det vanlig å ta nye tuberkulosemedisiner i bruk på norske sanatorier.
Grefsen Folkesanatorium
Foto: Uk jent/Historielage t
22
PÅ J A K T O G VA K T 1 / 2 0 0 9 – 3 0 . å r g .
Den opprinnelig herskapelige Grefsen Vandcuranstalt var bygget
rundt en vannkilde i havnehagen til Grefsen gård, og var fra starten
i 1858 et kurbad for byens kondisjonerte. Stedet ble fra 1909 overtatt av Oslo Sanitetsforening og drevet som behandlingssted for
tuberkulose frem til 1971 under navnet Grefsen Folkesanatorium.
I Norge var det tre barnesanatorier i tillegg til Grefsen. Barn
bodde også på ordinære sanatorier og tuberkulosehjem. Staten
ga økonomisk støtte, men drev ikke tilsyn.
På Grefsen Folkesanatorium var barnepasientene i en egen
bygning, kalt Grefsen barnesanatorium. Ca 2600 barn bodde
på barnesanatoriet fra 1909 til 1970. Ressursene i den tiden var
knappe, og kostholdet var enkelt og spartansk. Som i sykehus
forøvrig på den tiden var det streng justis. Barna lå i store fellesrom, guttene og jentene i hver sin etasje. De måtte være stille
for å ikke forstyrre de andre syke barna. Straffen for å være urolig
var innelåsing i små boder/kott på loftet. Behandlingen gikk ut
på at de hver dag lå på ryggen i flere timer i saler med tre vegger
og den fjerde åpen, for å kures av frisk luft. For å holde varmen
lå de i soveposer som gikk helt opp til halsen, og for å holde dem
rolige var posene snørt sammen så de knapt kunne røre seg.
Nasjonalt medisinsk museum ved Teknisk museum på Kjelsås, satte høsten 2008 opp en såkalt Hot-Spot utstilling, presentert som medisinhistorie og lokalhistorie på en radikal ny måte.
Utstillingen var kalt «Vonde minner fra Grefsen barnesanatorium 1951–54», der to tidligere pasienter etter 50 års taushet sto
frem med sine opplevelser. Disse kom langveisfra som små gutter på bare fem og seks år, til opphold som varte langt over ett
år uten at de noen gang hadde besøk av sine foreldre. Begge
beskriver overgrep i form av reiming, innesperring, misbruk,
jerndisiplin og tvangsforing.
PÅ J A K T O G VA K T 1 / 2 0 0 9 – 3 0 . å r g .
23
Foto: Uk jent/Historielage t
torium var i virksomhet i vårt område i 61 år, i en tid da disiplin og
barneoppdragelse var mye strengere enn i våre dager. Men ondskap kan også ta overhånd i enkeltmennesker. Overgrep forekom
nok den gang som nå, og kan aldri forsvares. Forskning har vist
at overgriperne velger sine ofre blant de mest ubeskyttede barna.
Samtidig vet vi at engasjerte mennesker over hele landet samlet
inn penger til sanatoriedriften for å være med på å bekjempe
den fryktelige tuberkulosen. Mange ansatte, også fra vår bydel,
la ned et stort og uselvisk pleiearbeid for de syke barna. De trøstet og oppmuntret dem i deres tragiske sykdomssituasjon, mens
de visste at de gjennom dette arbeidet hadde stor risiko for selv
å bli smittet. For å gi honnør til disse tar vi med et innlegg redaksjonen har mottatt fra et av de barna som opplevde å bli
godt ivaretatt på Grefsen barnesanatorium.
Innsamling av personlige beretninger og materiale
Kilder
Nasjonalt medisinsk museum er i gang med å dokumentere
barns hverdag på sanatorium. Som følge av utstillingen har
museet fått inn mange personlige beretninger og materiale
fra mennesker som har erfaring med barnesanatorier i Norge.
Utstillingen «Vonde minner fra Grefsen barnesanatorium 1951–
1954», Teknisk museum høsten 2008
www.tekniskmuseum.no/
Skogheim, Dag: Sanatorieliv – fra tuberkulosens kulturhistorie.
Tiden Norsk Forlag 2001.
Forskning bekrefter fortellingene
Artikler
Historiker og forfatter Dag Skogheim har lagt ned et stort arbeid
med å dokumentere tuberkulosens historie i Norge. Han har blant
annet gjennomført over 200 intervjuer med pasienter, ansatte
og pårørende. Skogheim bekrefter at det er mange som har fått
lignende behandling på barnesanatorier. Han vil ikke lete etter
syndebukker, men heller forstå hvordan overgrepene kunne skje.
Alle skydde disse institusjonene. Også avisene. Dermed kunne
forholdene utvikle seg. Han mener å ha sett hvordan mennesker
kan utvikle despotiske trekk når de jobber på en lukket institusjon.
Aftenposten 15. oktober 2008: Utsatt for stadige overgrep på Sanatoriet.
Aftenposten 16. oktober 2008: Avslører overgrep på barnesanatoriet
Aftenposten 20. oktober 2008: Grove feil om Grefsen
LHL Arkiv 21. oktober 2008 Grefsen barnesanatorium
Riksarkivets arkiv: Tuberkulosebekjempelsen i Norge.
Mange reaksjoner
Utstillingen vakte stor oppsikt i media, og mange sto frem i pressen med engasjerte beretninger og ulike aspekter rundt sine opphold. Sett i historiens lys må en minne om at Grefsen barnesana24
PÅ J A K T O G VA K T 1 / 2 0 0 9 – 3 0 . å r g .
PÅ J A K T O G VA K T 1 / 2 0 0 9 – 3 0 . å r g .
25

Similar documents