Fysisk aktivitet under kjemoterapi og stråleterapi behandling

Transcription

Fysisk aktivitet under kjemoterapi og stråleterapi behandling.
”Bachelorprosjekt”
Ida Kathrine Fagervold
Desember 2010
Hold 07D
”Dette prosjekt er udarbejdet af studerende på Fysioterapeutuddannelsen i Esbjerg som et led i et uddannelsesforløb. Den foreligger urettet og ukommenteret fra uddannelsens side og er således et udtryk for de studerendes egne synspunkter.”
”Dette prosjekt – eller dele heraf – må kun offentliggøres med de studerendes tilladelse jf. lov om ophavsre
af 31.05.1961”
Forfatter: Ida Kathrine Fagervold
Metodeveileder: Esther Skovhus
Nøkkel ord: Kreft, Fysisk aktivitet, Livskvalitet, Fysisk kapasitet
Antal slag:
Et litteraturstudie
Av Ida Kathrine Fagervold
Hold 07D
Fysioterapiutdannelsen Esbjerg, UCsyd, Professionsbachelorprojekt, december 2010
Abstrakt
Bakgrunn
Kreftbehandling som stråle og kjemoterapi kan gi uønskede bivirkninger under og etter
behandling. Fysisk aktivitet har vist god effekt på noen av bivirknigene. Men det er
fremdeles stor usikkerhet om fysisk aktivitet kan gi bedre livskvalitet og økt fysisk
kapasitet under kreftbehandlig.
Formål
Formålet med dette reviewet er å evaluere hvor vidt fysisk aktivitet i ulike former kan gi
bedre fysisk kapasitet og livskvalitet.
Metode
Det ble søkt etter relevante studier gjennom et systematisk søk ved databasene PubMed,
Cochrane, Cinahl og Pedro. Søkene ble utfør i tidsperioden Juni 2010 til November 2010.
Det ble hovedsaklig valg Randoizert Clinicla trials (RCT).Studiene gikk i gjennom en
kvalitetsvurdering hvor inklusjon og eksklusjons kriterier, pedro- score og hicks sjekkliste
var utslagsgivende. Det ble også utført en hirarkisk vurdering av studiene.
Resultat
3 RCT studier fremstår som tilfredstillende i en besvarelse av dette reviews
problemformulering.
Intervensjonene bestod av lav intensistets trening, aerob trening samt styrketrening flere
ganger i uken. Effektmålene var innefor fysisk og psykiske og sosiale felt
Konklusjon
Aerob trening ved moderat til høy intensistet samt styrketrening med intensitet over 60%
av 1RM gir signifikant forbedret styrke og økt areob kapasitet.
Det ble ikke vist noen signifkant økning i livskvalitet hos treningsgrupper med veiledet
trening flere ganger i uken. Hjemmebasert fysisk aktivitet ved moderat intensitet kan
derimot gi antydninger til forbedret livskvalitet. Men dette må yterligere forskning til på
område.
Anbefalniger
Fysisk aktivitet ser ut til å være helsefremmende for kreftpasienter under stråle og
kjemoterapi da det ble viste en postiv trend ved nesten alle målinger. Det ble dog ikke vist
en signifikant forbedring
Antall ord 270
Abstract
Background
Cancer treatment such as radio and chemotherapy can cause unwanted side effects during
and after treatment. Physical activity has shown a good effect on some of the side effects.
But there is still considerable uncertainty whether physical activity can improve quality of
life and increased physical capacity during cancer treatment.
Purpose
The purpose of this review is to evaluate whether physical activity in various forms can
improve physical capacity and quality of life.
Method
It was searched for relevant studies through a systematic search of PubMed, Cochrane Cinahl and Pedro. The searches were detailed in the period June 2010 to November 2010.
It was mainly choice randomized clinical trials (RCT – study) The study went through a
quality assessment for inclusion and exclusion criteria, pedro-score and Hicks checklist
was decisive. It was also carried out a hierarchical evaluation of the studies.
Results
3 RCT studies appear to be satisfactory in answering the reviews this problem formulation.
The interventions consisted of low intensistets training, aerobic exercise and strength training several times a week. Outcome was within the physical and psychological and social
fields
Conclusion
Aerobic exercise at moderate to high intensistet and strength training with intensity over
60% of 1RM provides significantly improved strength and increased areob capacity.
It was not shown any signifkant increase in quality of life in training groups of supervised
exercise several times a week. Home-based physical activity of moderate intensity, however, can provide significant clues to improved quality of life. But this should provide more
research to the area.
Recommendation
Physical activity appears to be healthy for cancer patients undergoing radiation and chemotherapy when it was showed a postive trend at almost all measurements. It was however
not shown a significant improvement.
Indholdsfortegnelse
1.0 Presentasjon av problembakgrunn ................................................................................... 3
2.0 Problemstilling ................................................................................................................ 4
3.0 Problemformulering ........................................................................................................ 4
4.0 Begrepsdefinisjoner ......................................................................................................... 4
5.0 Teori ................................................................................................................................ 5
5.1 Kreft ............................................................................................................................. 5
5.2 Kjemoterapi ................................................................................................................. 6
5.3 Bivirkninger av kjemoterapi ........................................................................................ 6
5.4 Stråleterapi ................................................................................................................... 7
5.5 Bivirkninger av stråleterapi ......................................................................................... 7
5.6 Livskvalitet .................................................................................................................. 8
5.8 Treningsfysiologi ......................................................................................................... 9
6.0 Metode ........................................................................................................................... 12
6.1 Orientering ................................................................................................................. 12
6.2 Studiedesign .............................................................................................................. 13
6.3 Valg av søkeord ......................................................................................................... 13
6.4 Valg av databaser ...................................................................................................... 14
6.5 Litteratursøk ............................................................................................................. 14
6.4 Søkestrategi ............................................................................................................... 14
Søkestrategi PubMed ................................................................................................... 14
Søkestrategi Cinahl ...................................................................................................... 15
Søkestrategi Cochrane library ..................................................................................... 15
Søkestrategi PEDro ..................................................................................................... 16
6.5 Inklusjon og eksklusjons kriterier ............................................................................. 16
6.6 Litteratur utvelgelse ................................................................................................... 17
6.7 Kvalitetsvurderíng. ................................................................................................... 18
7.0 Databearbeiding ............................................................................................................. 19
1
8.0 Resultat .......................................................................................................................... 23
8.1 Sammenfatning av resultatene ................................................................................... 30
9.0 Diskusjon ....................................................................................................................... 31
9.1 Diskusjon resultat ...................................................................................................... 31
9. 2 Diskusjon av metode ................................................................................................ 36
11.0 Konklusjon .................................................................................................................. 38
12.0 Perspektivering ........................................................................................................... 39
12.0 Referanseliste .............................................................................................................. 40
Bilag nr 1 ............................................................................................................................. 47
Bilag nr 2 ............................................................................................................................. 48
Bilag nr 3 ............................................................................................................................. 50
Bilag nr 4 ............................................................................................................................. 52
Bilag nr 5 ............................................................................................................................. 54
Bilag nr 6 ............................................................................................................................. 57
Bilag nr 7 ............................................................................................................................. 61
Bilag nr 8 ............................................................................................................................. 62
Bilag nr 9 ............................................................................................................................. 63
Bilag nr 10 ........................................................................................................................... 64
Bilag nr 11 ........................................................................................................................... 67
Bilag nr 12 ........................................................................................................................... 70
Bilag nr 13 ........................................................................................................................... 72
Bilag nr 14 ........................................................................................................................... 75
Bilag nr 15 ........................................................................................................................... 78
2
Fysisk aktivitet under kjemoterapi og
stråleterapi behandling.
1.0 Presentasjon av problembakgrunn
Kreft er en sykdom som rammer stadig flere. I 2008 var det 26.121 personer i Norge som
fikk en kreftdiagnose. Det siste tiåret har tallet på nye tilfeller i Norge steget og i 2020 er
det forventet en økning i antall tilfeller med om lag 30 %. Sykdommen er meget alvorlig
og er årlig dødbringende for 10 500 personer. Men med intensiv forskning og nye
behandlingsmetoder har pasientene fått en betraktelig bedre prognose enn tidligere.
Omkring 63,5% av menn og 66.7 % kvinner er i live 5 år etter at de fikk kreftdiagnosen.
(www.kreftregisteret.no ”Cancer in Norway 2008” lokalisert 17.06.2010)
Det finnes i dag mange behandlingsmetoder for kreft, de mest anvendte metodene er
kirurgi, kjemoterapi og stråleterapi. Behandlingsmetodene har i stadig større grad blitt mer
effektive og spesifiserte, noe som har ført til at flere pasienter får et positivt utfall av
behandlingen. Men dessverre er det ikke uten bivirkninger. Både stråleterapi og
kjemoterapi er begge behandlinger som kan gi både kortsiktige og langsiktige bivirkninger.
De ubehaglige bivirkningene omfatter både fysiske og psykiske aspekter hos pasientene. I
dag finnes det mange gode medikamenter, men dessverre kan de ikke lindre alle
bivirkninger. (L.Ankersen et.al 2000)
Selv om det er lett å fokusere på det fysiske ved en kreftdiagnose er det likevel viktig å
bringe de psykiske aspektene fram i lyset. For mange kommer diagnosen som et sjokk.
Tanker omkring behandlingen og den videre prosessen gir mange bekymringer relatert til
egen livssituasjon. En fysisk tøff behandling og bivirkninger kan ofte påvirke
livskvaliteten til kreftrammede( L Tjemsland 2000)
Det er derfor viktig at helsepersonellet som møter pasientene, er faglig oppdaterte, slik at
riktig veiledning blir gitt til pasientene. Før i tiden ble ofte kreftpasientene anbefalt å holde
seg i ro og unngå fysiske anstrengelser under og i kort tid etter behandling. Dette for å
spare krefter mot ”kampen”. (Inger Thune & Sigbjørn Smaland (2000) Med ny viten på
området, har man nå begynt å sette spørsmålstegn ved dette. Den økende forskningen på
3
området de siste 10 årene, har gitt flere studier som antyder at fysisk aktivitet både kan
forebygge mange typer kreft, samt lindre bivirkninger under kreftbehandlingen(3) Men det
er fremdeles mange ubesvarte spørsmål omkring dette ( Cheville AL ,Girardi J et.al 2010)
2.0 Problemstilling
Formålet med denne oppgaven er å vurdere om fysisk aktivitet kan gi en helsefremmende
effekt som gir bedre livskvalitet, økt fysisk kapasitet samt lindrende effekt på bivirkninger
under behandling med stråle og kjemoterapi. Dette vil bli vurdert ved en systematisk
gjennomgang av litteraturen på området
3.0 Problemformulering
Kan fysisk aktivitet forbedre livskvalitet og fysisk kapasitet hos kreftpasienter under
kreftbehandling?
4.0 Begrepsdefinisjoner
Fysisk aktivitet: Kan defineres som «all kroppslig bevegelse produsert av
skjelettmuskulatur som resulterer i en vesentlig økning av energiforbruket utover
hvilenivå». I dette inngår mange termer knyttet til fysisk utfoldelse, for eksempel idrett,
friluftsliv, lek, trening, trim, kroppsøvning og styrketrening. m.fl.
(Helse og omsorgsdepartementet, ”Handlingsplan for fysisk aktivitet 2005-2009”
Lokalisert november 2010.
Tilgjengelig:http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod/tema/folkehelse/handlingsplan-fysiskaktivitet.html?id=230337)
Fysisk kapasitet: er et begrep som dekker de fysiologiske prestasjonene hos et menneske.
Det kan være evnen til å utføre et arbeid over tid, med høy intensitet, eller med stor kraft.
For å kunne prestere innefor disse kategoriene er kapasiteten og samarbeide mellom
hjerte/kar systemet, musklene og nervesystemet av avgjørende karakter. ( Michalisk &
Bangbo, 2007)
4
Livskvalitet: er den opplevde følelsen av å leve et godt liv, der faktorer som fysisk miljø,
livsenergi, positivitet, og psykisk styrke settes foran økonomiske og materielle goder.
Livskvalitet blir ofte et overordnet tema for forskning, da det er en subjektiv opplevelse av
en helsetilstand.
( Universitetet i Bergen, under det medisinsk-odontologiske fakultet og Institutt for
samfunnsmedisinske fag. (Lokalisert November 2010) http://www.uib.no/fg/livskvalitet)
Kreftbehandling: er den behandlingen som blir gitt til pasienter som har fått en
kreftdiagnose. I denne oppgaven vil ordet kreftbehandling være en beskrivelse for stråle
eller kjemobehandling. Ordet kreftbehandling vil i denne oppgaven ikke omfatte
hormonbehandling og kirurgi.
(Kreftforeningen; Under Behandling. (Lokalisert November 2010)
http://www.kreftforeningen.no/om_kreft/behandling)
5.0 Teori
I dette avsnitte blir patologien bak kreft, samt behanding med stråleterapi og kjemoterapi
presentert. Det vil videre fremkomme en mer omfattende beskrivelse av ordet livskvalitet. I
slutten av dette teorie avsnittet blir teorien treningsfysiologi presentert
5.1 Kreft
Kroppens organer er oppbygd av forskjellige typer celler. Det blir kontinuerlig produsert
nye celler til erstatning for de som skades eller dør. Ved kreft oppstår det en ukontrollert
cellevekst eller celledeling, noe som fører til dannelsen av en svulst. Det skilles mellom
godartede (benigne ) og ondartede (maligne ) svulster. De godartede slutter å vokse etter
en stund, mens de ondartede fortsetter å vokse. Etter hvert vil den ondartede svulsten vokse
slik at den gjør alvorlig skade på omkringliggende vev og organer.
Kreften kan også spre seg til andre deler av kroppen ved at løse celler fra en ondartet svulst
transporteres rundt med blodet og lymfesystemet. Disse cellene kan da slå seg til i andre
deler av kroppen og gi metastaser
Kreft kan behandles på forskjellige måter. De mest alminnelige behandlingsmetodene er
stråle- og kjemoterapi, kirurgi og hormonbehandling
5
(Kreftforeningen, Hva er kreft? (Lokalisert Juli 2010)
http://www.kreftforeningen.no/vp/multimedia/archive/00005/Hva-erkreft_wmaj08_5177a.pdf)
5.2 Kjemoterapi
Cellegift, som også blir kalt cytostatika eller kjemoterapi, er medisiner som brukes for å
hemme eller ødelegge kreftcellene. Det blir gitt som en kur i flere dager over en periode.
Behandlingen blir gitt med forskjellig typer cellegift for gi best mulig resultat. Medisinen
kan gis intravenøst, ved tabletter eller i kroppens hulrom. De fleste cellegifter angriper
cellens genmateriale (DNA) slik at nydannelse av kreftceller begrenses eller stoppes..
Cellegift angriper spesielt de celler som deler seg raskt, slik som kreftcellene gjør.
Medisineringen påvirker også kroppens normale celler, men disse har en større evne til at
reparere seg selv enn hva kreftceller har. (”Cellegift” Faglig konsulent, onkolog Kari
Dolven Jacobsen, Norsk Kreftforeningen)
5.3 Bivirkninger av kjemoterapi
Ved behandling av cytostatika påvirkes de celler som fornyes raskest. Dette er celler
knyttet til blant annet fornyelse av benmarg, fordøyelseskanalens epitel, hårsekker og
kimceller i kjønnsorganene. Da kreftcellene formerer og fornyer seg i raskt tempo vil disse
også bli påvirket av denne behandlingen. På bakgrunn av dette vil mange oppleve
bivirkninger som diare/kvalme, hårtap, sterilitet, tørre slimhinner og nedsatt immunforsvar.
Bivirkningene kommer ofte fra 1 til 4 dager etter behandling og er selvfølgelig avhengig av
dosis. Ofte deler man bivirkningene opp i stadier som akutt, intermediær og langsiktig.
Ved akutt forløp (timer), kommer ofte emesis (kvalme/oppkast), manglende matlyst og
feber. Ved intermediært forløp (dage- uker) kommer ofte slimhinnepåvirkning,
benmargssupression, diare, alopleci (hårtap), obstipasjon og fatigue. På lang sikt (mnd-år),
kan det komme fysisk bivirkninger som nedsatt fertilitet, nedsettelse av hørsel, nedsatt
nyrefunksjon, nerveledningsforstyrrelser, sekundær laukami, lungefibrose,
pigmentforstyrrelser og kardiomyopati. (L.Ankersen et.al 2000)
6
5.4 Stråleterapi
Strålebehandling har gjennom mange år vært en anerkjent og effektiv metode i behandling
av kreft. Strålebehandling kan gis for å helbrede en kreftsykdom,( kurativ behandling) eller
for å lindre en uhelbredelig kreftsykdom (palliativ behandling.) Behandling blir gitt ved
ioniserende stråler som kalles fotonstråling. Disse strålene gis utvendig på kroppen og har
en stor gjennomtrengningseffekt innenfor strålingsfeltet. Denne behandlingsmetode gis
også i noen tilfeller under kirurgi, slik at strålene rammer svulsten direkte.
Målet med behandlingen er å bestråle svulstvevet slik at cellenes evne til at utvikle seg
stoppes og kreftsvulsten vil slutte å vokse. Behandlingen kan gis daglig over noen uker
avhengig av dosis og bestrålingsområde. Det er færre bivirkninger knyttet til denne
behandlingen framfor behandling med cellegift. (”Strålebehandling” Faglig konsulent
spesialsykepleier/stråleterapeut Elin Busterud, Norsk Kreftforeningen)
5.5 Bivirkninger av stråleterapi
Bivirkningene ved denne behandlingsmetoden er ofte moderate da bestrålingsområdet
sammen med dosen spiller en viktig rolle. Ved lokal bestråling er strålefeltet lite slik at kun
de uønskede celler blir bestrålet og bivirkningene er mindre. Ved strålebehandlig over
større områder, vil pasienten kunne få bivirkninger som fatigue, feber, kvalme, oppkast og
påvirkning av benmargsfunksjonen med fall i antall blodlegemer. Dette fordi ved en slik
behandling vil også normale celler bli ødelagt. Bivirkninger kan deles inn i akutte og
kroniske.
Akutt strålereaksjon kan sees ofte i vev hvor cellene fornyer seg hurtig. Dette gjelder
benmarg, hud, slimhinner i munn, svelg, mave- tarmkanal, blære og skjede. Bivirkningene
kommer ofte flere dager og opp til uker inne i behandlingsforløpet. Når behandlingen
avsluttes forsvinner ubehaget etter kort tid.
Kronisk strålereaksjon kommer i det vev hvor cellene deler seg meget sjelden eller aldri.
Det gjelder typisk nyrer, lunger, endoktrine kjertler, bindevev, knokler, fettvev og
nervevev. Disse vev er ikke i stand til at erstatte beskadigede celler etter behandling. Ofte
vil cellene overleve selve behandlingen og fungere i lang tid innen cellen dør og skaden
viser seg. Det tar ofte måneder eller år etter avsluttet strålebehandling før eventuelle
senskader blir oppdaget. (L.Ankersen et.al 2000)
7
5.6 Livskvalitet
Det har i mange år vært uklarhet hvordan ordet livskvalitet best kan defineres. Dette blant
annet fordi ordet er dårlig forankret i det nordiske språk og fordi flere faggrupper benytter
ordet, under sin faglig forståelse. .
Men det er enighet om at livskvalitet må defineres som en subjektiv opplevelse, som ikke
er direkte kan observeres. Den helserelaterte forskningen på livskvalitet tar utgangspunkt i
sykdommen og hvilke følger den har for pasienten.
Når et menneske rammes av en alvorlig sykdom, er det først sykdommen og dens
konsekvenser som opptar de fleste. Helserelatert livskvalitet bringer dermed inn både
fysiske, psykiske og sosiale dimensjoner. Disse og mange andre faktorer illustrerer behovet
for individualisert behandling, pleie og omsorg for å oppnå best mulig livskvalitet for
pasienten og familien. Helse og omsorgsdepartementet,(”Handlingsplan for fysisk aktivitet
2005-2009”, Lokalisert november 2010
http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod/tema/folkehelse/handlingsplan-fysiskaktivitet.html?id=230337)
“Quality of life is defined as an individual’s perception of his position in life in the context
of the culture and value system in which he lives and in relation to his goals, expectations,
standards, and concerns. It is broad-ranging concept affected in a complex way by the
person’s physical health, psychological state, level of independence, social relationships,
and their relationship to salient features of their environment”. (WHO’s def)
(Alv A. Dahl professor dr. Med, http://www.sykehusetostfold.no/stream_file.asp?iEntityId=17792.)
Det finne flere ulike typer bivirkninger som har vist seg å påvirke livskvaliteten En av de
mest vanlige er fatigue. Den rammer i ulik grad svært mange som har eller har hatt kreft,
og er en av de bivirkningene som påvirker livskvaliteten (Jeanne. M. Erikson et.al 2010)
Fatigue kan best beskrives med ord som søvnløshet, kronisk trøtthet, utmattethet,
kraftløshet, energiløshet, døsighet, nedstemthet, konsentrasjonsvansker, utilpasshet,
kjedsomhet og motivasjonsmangel. Disse kroppslige ubehagene forsvinner ikke etter hvile
eller søvn, men forblir der over tid. Hvor lenge man kan oppleve fatigue varierer, men
8
undersøkelser viser at det kan vare mellom 6 til 18 mnd. Hva fatigue skyldes, vites ikke
sikkert, men både kreften selv og selve behandlingen, kan være en påvirkende effekt.
Fatigue kan ikke påvises ved blodprøve, eller andre medisinske undersøkelser. Det er en
individuell opplevelse. (”Fatigue hos voksne”
Faglig konsulen, Høgskolelektor Tore Kr. Schjølberg, Norsk Kreftforeningen)
5.8 Treningsfysiologi
For å forstå hvordan kroppen arbeider og hvilken effekt trening har, vil det i dette avsnittet
bli presentert en kort beskrivelse av energiutvinnelse, lunge- hjerte kretsløpet, aerob
trening , styrke trening og noen andre sentrale begreper.
For at musklene i kroppen skal kunne utføre et arbeid, er de avhengige av å få tilført
energi. Denne energien får man fra oksygen O2 sammen med næringsstoffer. Energien
utvinnes i kroppens celler gjennom ulike prosesser. Energien blir benyttet til blant annet
muskelarbeid, utsendelse av nerveimpulser og transport av O2 fra atmosfæren til musklene
og utskillelse av avfallstoffet O2. Arbeid som utføres med energi fra O2 og næring kalles
aerob energiomsetning
Under et arbeid av en bestemt intensitet, blir mesteparten av oksygenet tilført
muskelcellene for å produsere den nødvendige energi. Under arbeid med høy intensitet er
ikke alltid dette O2 opptaket nok. Man arbeider da over det maksimale oksygenopptaket.
Under disse forhold benytter musklene en reserveløsning, hvor de skaffer seg energi uten
oksygen. Dette skjer ved en nedbrytningsprosess av energirikt fosfat i musklene og ved
omdannelse av sukker til melkesyre. Muskelarbeid utført under denne type forhold kalles
anaerob energiomsetning. Selv om kroppen har denne reserveløsning, varer det ikke lenge
før musklene begynner går trøtt på grunn av blant annet melkesyre. Allerede 5 -10 sek etter
de anaerobe prosesser starter, kan man begynne å merke tretthetsymptomer i musklene.
Derfor arbeider kroppen hovedsaklig under aerobe prosesser (med oksygen). (Lars
Michalisk & Jens Bangbo, (2007) Aerob og anaerob træning,)
Hjerte-lunge kretsløpet
Hjerte – lunge kretsløpet er et sammensatt system som overfører oksygen fra atmosfæren
til musklene og transporterer avfallstoffet karbondioksid CO2 fra musklene tilbake til
atmosfæren. Lungene er det organet som transporterer O2 fra atmosfæren og inn i kroppen
på inspirasjon, samtidig transporteres CO2 fra kroppen og ut til atmosfæren på ekspirasjon.
9
Overføringen av O2 fra lungene og til blodet skjer via en diffusjonsprosess. Deretter blir
blodet pumpet ut igjennom arterier til artrioler og kapillærene. Hjertet er en stor muskel
som har den viktige oppgaven å pumpe blod ut i kroppen (hjertefrekvens). Hjertets
frekvens er avhengig av muskelenes behov for O2. Man kan merke hvert hjerteslag som en
puls i arteriene. Dette brukes ofte i treningssammenheng. Når blodet har kommet ut til
musklene, skjer det igjen en ny diffusjon mellom cellene og blodet. I denne prosessen
overføres O2 til muskelcellene, mens CO2 blir tatt opp av blodet. Videre transporteres
blodet tilbake til hjertet gjennom kapilærer, venoler og vener. Når blodet har kommer til
hjertet blir det avgitt CO2 til lungene og O2 tatt opp av blodet igjen. Kretsløpet fortsetter
sitt kontinuerlige arbeid. Dette er en veldig enkel beskrivelse av et ellers meget komplisert
kretsløp, men hensikten er å gi et kortfattet innblikk i det som er en viktig del i
beskrivelsen av aerob trening. (Lars Michalisk & Jens Bangbo, (2007) Aerob og anaerob
træning)
Trening
Under aerob trening arbeider man ofte ut i fra pulsfrekvens. Dette fordi denne frekvensen
viser med hvor stor intensitet kroppen arbeider. Maksimale pulsfrekvensen er det
maksimale antall hjerteslag pr. min. En enkel måte å utregne den individuelle maksimale
pulsfrekvens på, er 220 minus alder. Når man kjenner sin maksimale pulsfrekvens, kan
man ut i fra denne trene på forskjellige nivåer. (bilag 1)
Aerob trening kan man dele opp i 3 undergrupper: lav, moderat eller høy intensitets
trening.
Ved lavintensitets trening utføres det lettere aktiviteter med en intensitet på
gjennomsnittlig 65% av maksimal pulsfrekvens.
Ved moderat trening utføres aktiviteter med en gjennomsnittlig intensitet på 80% av
maksimal pulsfrekvens. Her kan man velge om man vil trene intervaller eller kontinuerlig.
Med høy trenings intensitet utføres aktiviteter ved gjennomsnittlig 90% av den maksimale
pulsfrekvens. Treningen kan gjennomføres som intervall trening eller som kontinuerlig
trening. Kontinuerlig trening bør ikke vare for lenge, da intensiteten skal opprettholdes.
Jevnlig trening under disse intensitetene vil kunne gi helsefremmende effekter som økt
fysisk kapasitet og utholdenhet. Det vil også gi andre helsefremmende effekter.
gunstige
(Lars Bojsen Michalsik, Aerob trening)
10
VO2 maks
VO2 maks er en måte å måle hvor mye oksygen en person maksimalt klarer å forbruke pr
tidsenhet. For å utføre en slik måling, blir testpersonen satt i et aerobt arbeid, hvor VO2
opptaket måles over er viss periode. Denne metoden har i mange år blitt benyttet for å måle
prestasjonsevnen hos testpersonene. I store grupper med varierende prestasjonsnivå, har
denne testmetoden vist en god sammenheng mellom VO2-maks verdier og prestasjonen i
utholdenhet. .(Olympiatoppen; Lokalisert November 2010
(http://www.olympiatoppen.no/fagavdelinger/trening/utholdenhet/fagartikler/pretasjonsbes
temmendefaktorer/page593.html#anc_1)
Styrke trening
Styrke blir definert som ”den evnen en muskel eller en muskelgruppe har til å utvikle
kraft.” Gjennom ulike former for styrketrening kan vi forsøke å påvirke muskelkraften slik
at vi kan yte mer under øvelser som krever en kraftanstrengelse. Jo mer kraft musklene
klarer å utvikle, jo bedre forutsetningene har man for at løfte mer eller eller sprinte fortere.
Med andre ord, det er musklene som skaper kraft nok til at kroppen eller deler av kroppen
kan bevege seg mot en motstand. (Asbjørn Gjerset et.al)
For å forstå muskelkraft er det viktig å forstå muskelens oppbygging med ulike fibertyper.
Når man trener aerob benytter man muskelfibrene som blir kalt langsomme muskelfibere
(ST) eller type 1 muskelfibere. Disse muskelfibrene kan arbeide over lang tid uten å bli
slitne. Når man trener styrketrening, benytter man hurtige muskelfibere (FS) eller også kalt
type 2 muskelfibere. Disse muskelfibrene kan utvinne stor kraft over kort tid. Mange som
begynner å trene styrke, opplever ofte en hurtig forbedring. Dette skyldes forandringer i
det neuromuskulære systemet, hvilket innebærer større nerveimpulser til flere
muskelfibere, samt økt koordinasjon av muskelen. Selv om man ikke fysisk har fått større
muskelkraft eller større muskler, har denne neuromuskulære endringen gitt bedre effekt av
de hurtige muskelfibrene, dette kalles ”neural drive.” Den neurale drive effekt
fremkommer 6-8 uker etter at treningen startet. Etter en lengre tid med styrketrening med
11
stor motstand, vil muskelens tverrsnitt begynne å vokse. Det blir utviklet flere muskelfibre
og noen av de langsomme fibrene vil bli endret til hurtige muskelfibre. Flere muskelfibre
vil gi større muskelkraft og gi bedre muskelkapasitet. (Jens B. Møller et.al, Styrketræning)
Styrketreningsfaser
Når man skal begynne å styrketrene, er det viktig å bygge opp kroppen langsomt, men
bevisst. Dette for ikke å få belastningskader gjennom å trene for hardt eller for fort.
Muskler bygges med motstand, slik at den i hvileperioden adapterer seg til høyere krav.
Dette gjøres gjennom tre stadier. Grunnleggende styrketrening, fase 1. som vare mellom 2
-4 mnd, Oppbyggende styrketrening; fase 2. som kan vare mellom 4-12 mnd, Maksimal
styrketrening; fase 3. fra 12 mnd og videre. (Jens B. Møller et.al, Styrketræning)
En repetisjon maksimum - 1RM
For å kunne måle økt muskelkraft eller kunne angi treningsbelastning i forhold til den
individuelle maksimale muskelkraft, benyttes ofte begrepet og testen: 1 Repetisjon
Maksimum (1RM.). Denne testen vurderer hvor stor kraft man maksimalt klarer å utvinne
mot en motstand angitt i kg, en gang. Den individuelt maksimale muskelkraft mot en
bestemt motstand beskrives som 1RM som også tilsvarer 100 %. Under trening kan man
benytte dette som en beskrivelse av motstanden uttrykt i prosent, eks 60 % av 1 RM. (Jens
B. Møller et.al, Styrketræning) Eller man kan benytte dette som en test hvor man re-tester
på et senere tidspunkt, for å vurdere eventuelt økt muskelstyrke. (Asbjørn Gjerset et.al)
6.0 Metode
I dette avsnittet blir metoden og arbeidsprosessen bak dette review presentert.
6.1 Orientering
Ved prosjektets start var det overordnede emnet ”kreft og trening”. Men verken problemområdet eller problemformuleringen var bestemt . Veien til en problemformulering
bestod av mange ukers mindmapping og emneorientering. I denne perioden ble det
innhentet informasjon gjennom litteratur fra bibliotek, kurs, samtale med fagpersonale på
området og et emneorienteringssøk ved PubMed.
Orienteringssøk på PubMed ble utført med tekstordene ”Cancer” ”Exercise” ” Physical
activity” ”quality of life”. Dette ga 9 relevante PubMed artikler.
12
Under orienteringsarbeidet vokste det seg naturlig frem et problemområde og en
problemformulering.
Selve problemformuleringen har blitt endret og vurdert i detaljer flere ganger. Men på tross
av dette har selve grunnstrukturen i problemet bestått fra start til slutt.
6.2 Studiedesign
Det har blitt valgt et systematisk review som metode for å besvare oppgavens
problemformulering. Et systematisk review tar utgangspunkt i den foreliggende
dokumentasjon, og gjennomfører på bakgrunn av dette en systematisk gjennomgang av den
vitenskapelige originallitteraturen. For å sikre at dette reviewet bygger på orginalitteratur
med sterk evidens, benyttes det derfor kun Randomized Clinical Trial (RCT studier) i
denne besvarelsen. Den originale litteraturen er innhentet gjennom nøye utvelgelse og vil
med dette gi best grunnlag for å besvare dette reviews problemformulering. RCT studier er
i følge Andersen & Matzen (2007) klassifiseres som vitenskaplige studier med det
potensiellt høyeste evidensnivå.
6.3 Valg av søkeord
Ut i fra orienteringssøket ble det valgt 9 relevante artikler. Disse artiklene ble lest, og key
words samt litteraturliste ble vurdert for nye relevante søkeord. Som et ledd videre ble det
søkt etter nye søkerord ved hjelp av MeSH (Medical Subject Headings) og Cinahl
Headings. Når det anvendes MeSH og Heading betyr dette at det søkes emnespesifikt via
artikkelens nøkkelord. Dette kan gir et mer relevant og overskuelig søk. Et fritekstsøk vil
derimot inkludere alle studier som kan inneholder søkeordet et sted i teksten (Andersen &
Matzen, 2007). Et fritekstsøk gi mange treff, noe som kan gjøre at det er vanskelig å
orientere seg fram til de relevante artiklene.
Når man søker i MeSH, Headings databasen kommer det opp en beskrivelse av ordet samt
en lang rekke subterms. Subterms er synonymer eller ord som nesten tilsvarer det
opprinelig søkte ordet. Synonymet for ”Cancer” er ”Neoplasms” Det finnes mange
subterms å velge i, og man velger de som det kan gi et relevant søk for det ønskede emne.
Søkeord og valgte subterms blir vist (bilag 2)
13
6.4 Valg av databaser
For å oppnå et tilstrekkelig litteratursøk, ble det søkt i flere databaser. På denne måten var
det større mulighet å finne de relevante artikler innenfor emnet. Det har i dette reviewet
blitt søkt på databaser som PubMed, Cinahl, Cochrane og Pedro. Søkning i databasen
Pubmed inkluderer også søk i Medline, derfor vises ikke dette som et separat søk.
Databaser ble valgt ut fra deres faglige relevans, da de vurderes å gi en relevant
emnedekking av problemformuleringen.
6.5 Litteratursøk
Litteratursøkningen ble gjennomført ved University college syd’s, virtuelle bibliotek i
tidsperioden 26.06 2010 til 25.11.2010. Det ble gjort et stort orienteringssøk med
innhenting av 9 artikler den 26.06.2010, samt to store dybde søk den 22.09. og 12.10.2010.
Ut over dette ble det utført mindre søk innenfor ulike områder. (Andersen & Matzen, 2007)
6.4 Søkestrategi
Søkestrategi PubMed
PubMed er en av verdens største helsevitenskaplige database, og er på bakgrunn av sin
stor utgivelse en viktig database under hele detter prosjektet. PubMed er en gratis offentlig
tilgjengelig utgave av den bibliografiske databasen MEDLINE. Databasen dekker bredt
innenfor medisin og kirurgi , odontologi, sykepleie, vetrinærmedisin og de prekliniske
vitenskaper (Jørgensen, Christensen & Kampmann (2007)
Søk i PubMed ta utgangspunkt i søkemetoden presenteret av Jørgensen, Christensen &
Kampmann (2007) samt kunnskap fra litteratursøkekurs. Ifølge (Jørgensen, Christensen &
Kampmann) bør både fritekstsøkning og MeSH terms search alltid stå sammen. Da dette
sikre tilgang til alle artikler, også de som faller utenfor MeSH terms. Derfor bestod
søkningsprosessen av først et fritekstsøk (Bilag nr 3) og deretter emneordsøk (Bilag nr 4).
Det ble benyttet ”boolske operatører” som ””AND” ”OR.”Den boolske operatør” NOT”
ble ikke brukt da denne gir økte risikoen for eksklusionsbias (Andersen & Matzen, 2007)
Utover dette ble det søkt med ”Limits” eller ”Emnefilter”
Følgende ”limits” ble brukt:
Studier publisert tidligst i 2000
14
RCT – CT
Human
Adults 19-75
Engelske-danske-svenske-norske studier
For å minimere selektions bias ble det også gjort søk uten emnefilter. Det ble også
avsluttet med et søk direkte på forfatter
Søkestrategi Cinahl
CINAHL bli også kalt ”sykepleierdatabasen” og tilsvarer den trykte bibliograf Cumulative
Index to Nursing & Allied Health Litrature. Databasen omfatter fag som eks syke og
sundhetspleie, fysioterapi, ergoterapi og ernæring (Jørgensen, Christensen & Kampmann
(2007) Databasen omfatter mange studier med kvalitativ forskningsmetodologi (
Andersen & Matzen (2007)
Det tas her utgangspunkt i søkerstrategien presentert ved Andersen & Matzen (2007).
Innledningsvis foretas en fritekstsøking , hvor abstraktet til aktuelle studier leses og ”major
subjects” noteres. Disse danner grunnlag for den etterfølgende søkning på relevante
”Cinahl headings” (MeSH-termer). Det ble anvendt de boolske operatører ”AND” og
”OR” under søket. De boolske operatører ”NOT” ble ikke anvendt da dette kan gir økte
risikoen for eksklusjonsbias.
Det ble ikke brukt limits ved søk på denne databasen
Det var nødvendig å søke med en kombinasjon av både ”Cinahl headings” og ”fritekst”.
Dette fordi Heading–basen ikke alltid gir relevant Heading search. Kombinasjonssøk var
relevant og gav et bedre søk. Kombinasjons søk (bilag 5) Heading søk (Bilag 6)
Søkestrategi Cochrane library
Cochrane library er en database som inneholder et stort antall systematiske reviews og
meta analyser innenfor helse og sunnhetsområder. Databasen inneholder også et stort antall
randomiserte kontrollerte forsøk (RCT), men disse fremkommer ikke i full tekst. Ønskes
artikkelen i full tekst blir man henvist videre til den originale bibliografiske databasen hvor
artiklene er hentet fra. Databasene som Cochrane referere til er Medline, EMBASE,
Cinahl, PsycINFO m.fl. I tillegg inneholder Cochrane en sentral mengde artikler som er
15
funnet ved hjelp av håndsøking etter tidsskrifter. (Helsebiblioteket,
http://www.helsebiblioteket.no/Databaser 30.11.2010)
Under søk på Cochrane library ble det tatt utgangspunkt i søkestrategi presentert ved
databasens startside. Her ble databasens oppbygging nærmere beskrevet og muligheten for
simple, advanced og MeSH term søk. Det ble på tross av muligheten for advanced søk ikke
benyttet denne muligheten, da dette kan gi eksklusjon bias ved mindre søk. Det ble utført
to søk. Et med kun tekst ord, og etterfølgende et med MeSH terms og tekst ord.(bilag 7 og
8) Relevante studier ble enten bestilt fra EMBASE eller hentet fra søkedatabasen Pubmed
eller Cinahl.
Søkningen ble ytterligere begrenset til ”clinical trials”, dette for å søke direkte etter RCT
studier. De boolske operatører ”OR” og ”NOT” ble ikke brukt.
Søkestrategi PEDro
”The Physiotherapy Evidence Database” er en utvikling av ”The Center of Evidence-Based
Physiotherapy” i Australia. Dette er en gratis database som kun henviser til engelske
publikasjoner innen fysioterapi. Databasen er ikke stor, så det orienteres kun ved bruk av
simple eller advanced search. MeSH term søk tilsvarende som ved Pubmed, Cinahl og
Cochrane er ikke mulig ved PEdro. På bakgrunn av databasens naturlige begrensninger
gjøres kun simple søk på fritekst ved denne databasen. Det søkes på synonymer for
behandlingstiltak og patologi. Den boolske operatøren ” OR” og ”NOT” utelates.
Databasen ble utelukkende anvendt til søk rettet mot problemformuleringen. (Jørgensen,
Christensen & Kampmann (2007) Søkehistorien ligger som (bilag 9)
6.5 Inklusjon og eksklusjons kriterier
Det ble satt noen primære og sekundære inklusjons/ eksklusjons kriterier som guide for en
relevant artikkel utvelgelse. De primære inn - eksklusjonskriteriene ble bestemt med tanke
på å bringe flest mulig relevante vitenskaplige artikler fram uten å skape eksklusjons bias.
Det ble arbeidet i denne fasen med prinsippet ”mye er bra” (Andersen & Matzen, 2007)
-
Studiene skal ikke være publisert senere enn år 2000. Dette fordi forskning på
området har vært stor de siste 10 årene, og den nyeste forskning på fagområdet vil
gi dette reviewet større evidens.
16
-
Kun studier med humane testpersoner blir inkludert. Dette gjøres med henblikk på
å oppnå størst mulig overførbarhet.
-
Aldersgruppen er satt mellom 19 – 75 år. Dette fordi kreft rammer i alle
aldersgrupper, og en innskrenket aldersbegrensning ville kunne gi eksklusjons bias.
Barn ble ikke inkludert.
-
Kun studier på engelsk, dansk, norsk og svensk ble innkludert . Dette fordi
ytterligere språk ville øke risikoen for mulige språkbias.
De sekundære inklusjon/eksklusjons kriteriene ble benyttet for å kunne filtrere utvalget av
litteratur mot problemformuleringen i dette reviewet.
-
Studiene skulle kunne fremskaffes i full tekst, da dette ga eneste mulighet til å
vurdere studiets fullstendige kvalitet.
-
Det ble ikke stillt noen konkrete kriterier for deltagerantallet, men studienes
resultater betraktes i forhold til dette.
-
Det inkluderes kun studiene som benyttet fysisk aktivitet som intervensjon under
kreftbehandling
-
Det inkluderes kun studier som benytter den beskrevne intervensjon under
kreftbehandling.
-
Det skal være effektmål innefor fysisk kapasitet eller livskvalitet
6.6 Litteratur utvelgelse
Under finnes en skjematisk fremstilling av den primære og sekundære
utvelgelsesprosessen
Primær utvelgelse
Artikler som bestilles inn på
bakgrunn av overskrift og
abstract.
Hvor mange av studiene er
RCT
Hvor mange av studiene er CT
kohortundersøkelser
Hvor mange er review
Annen litteratur
Studier som bearbeides videre
Sekundær utvelgelse
Pedro
6
Cochrane Cinahl
5
5
PubMed
14
Totalt
31
5
5
4
7
20
0
0
0
0
0
0
1
1
1
1
1
1
2
0
0
4
0
1
2
3
3
9
4
4
17
Pedro
Cochrane
Cinahl
PubMed
Totalt
17
Artikler som nærleses og
vurderes
RCT
Hvor mange av studiene er CT
kohortundersøkelser
Hvor mange er review
Annen litteratur
Studier som bearbeides videre
2
4
2
9
17
2
4
2
9
17
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
1
0
0
2
0
0
1
0
0
4
0
0
8
6.7 Kvalitetsvurderíng.
Troverdigheten til et studie kan styrkes gjennom vurdering av systematiske feil.
Disse feil kan skape skjevheter og forskyvninger av resultatet i en bestemt retning. Dette
blir kalt bias. Desto flere bias ved et studie, jo dårligere vil studiets validitet
være.(M.Lindahl & C. Juhl)
Etter at de ulike artiklene hadde blitt vurdert gjennom den primære prosses med
eksklusjon/inklusjons kriterier, var det 17 artikler tilbake. Disse 17 artikler skulle igjen bli
vurdert gjennom en sekundær prosess. Her ble studiene vurdert ut i fra de bestemte inneksklusjons kriterier. Etter dette var det 9 artikler tilbake.
Disse 9 artiklene ble så vurdert opp mot Pedro- score (bilag 10)
Pedro- score er et system for avkryssing som vurderer RCT studienes metodiske kvalitet.
Vurderingen består av 11 spørsmål som besvares med yes/no. Det første spørsmålet blir
ikke regnet med i den totale scoren, da et ”Nei” ved dette spørsmålet vil ekskludere
artikkelen umiddelbart. Hvert spørsmål scores med et poeng, når kriteriet er oppfylt (Ja
svar). Den maksimale score er 10/10. PEDro- score er vurdert valid (PEDro-organisation,
1999). For at de innhentede artiklene skulle bestå vurderingen, måtte de oppnå en score på
7/10 .(Bilag 11)
Etter en vurdering av artiklene gjennom Pedro- score sto det 6 tilbake.
Disse 6 artiklene ble nå vurdert gjennom Hicks sjekkliste for å avdekke metodiske feil
(bias). Hicks sjekklisten en detaljert liste bestående av i alt 49 spørsmål innenfor
områdene abstract, introduksjon, metode, resultat, diskusjon og referanser.
18
Sjekklisten gir en guidet vurdering av studiets struktur, statistikk og metode.(Carolyn
Hicks, 2000)
Sjekklisten ble oversatt til Norsk for at utelukke evt. språklige feiltolkninger (se bilag 12)
Denne sjekklisten ble brukt som en veiledning for forfatter under den siste vurdering.
Avslutningsvis ble det stående igjen 6 artikler som alle hadde kvaliteter og svakheter ved
besvarelse av dette reviews problemformulering. Noen studier viste god kvalitet gjennom
flere godt besvarte effektmål, mens andre studier viste identiske og god intervensjon.
Det ble derfor laget en hierarkisk vurdering over hva som skulle vektlegges som viktigst.
1. Effektmål; var det viktigste da det skulle besvare dette reviews problemformulering
2. Metode; var viktig da dette ga validitet til reviewet.
3. Intervensjon: er vurdert som viktig, men intervensjonens intensitet, og utførelse er
mindre viktig
På bakgrunn av dette hierarkiet ble det valgt å ekskludere 3 artikler. Disse tre artiklene
hadde manglende metode eller besvarte ikke problemformuleringen som ønsket. De tre
artikler som ble valg videre i analysen hadde alle tre effektmål innenfor både fysisk
kapasitet og livskvalitet.
7.0 Databearbeiding
Følgende 3 RCT studier ble inkludert i studiet:
Nr
Forfatter
Lis Adamsen et.al
Tittel
Effect of a mulitmodal high intensity
exercise intervention in cancer patients
undergoing chemotherapy.
Kerry S.Courneya et.al
Predictors og supervised exercise adherence during breast cancer chemotherapy
2008
Karen.M.Mustian et.al
A 4 week home-based aerobic and resistance exercise program during radiation
therapy.
2009
1
2
3
Publisert
2009
For å vise den store mengde data som har blitt produsert under arbeidsprosessen med disse
3 artiklene, blir dette presentert i (Bilag 13,14,15) I bilagene vil det bli presentert en kort
sammenfattning av studiets introduksjon, effektmål, studiepopulasjon, baseline screening,
19
intervensjon, resultat og en kort oppsummer av studiets metodekvalitet. Det vil i reviewet
kun bli presenter en sammenfattet og kort vurdering av de enkelte studier.
Vurdering av L. Adamsen et.al. 2010
Studiet av L.Adamsen et.al (2010) vurderes som relevant for besvarelsen av dette reviews
problemformulering. Dette fordi fysisk aktivitet og trening ble benyttet som intervensjon
og fysisk kapasitet og livskvalitet blir vurdert som effektmål. Intervensjonen bestod av
flere former for fysisk aktivitet og avslappingstekniker som blant annet pilates, yoga,
massasje, avspenning, lav og høy aerob intensitet og styrketrening. Det var i etterkant
vanskelig å vurdere hvilken av øvelsene som ga effekt da det ble benyttet mange ulike
intervensjoner under programmet.
Alle pasientene gjennomgikk en baseline bestående av to subjektive og to objektive tester,
samt en egenapportert vurdering av den fysiske aktivitet .
Måleredskapet European Organisation for Research and Treatment of Cancer Quality of
Life -EORTC-QLQ-C30 og Medical Outcomes Study Short Form – MOS SF- 36 var de to
subjektive testene som ble benyttet. Disse testene vurderer livskvalitet og generelt velvære
samt flere andre underpunkter.
Måleredskapet EORTC-QLQ-C30 er vurdert som relevant da det har vist god reabilitet og
validitet ved vurdering av kreftpasienter (C. Silpaki, 2006) Måleredskapet MOS SP 36 har
også blir vurdert valid ved måling av livsstilssykdommer, men har ikke direkte blitt vurdert
valid i forhold til kreftpersoner. (A community for measuring health outcomes using SF
tools –SF-36.org, http://www.sf-36.org/ )
De objektive målemetodene som ble benyttet var VO2 max og 1RM. Disse testene er
anerkjente og svært ofte brukt til forskning. Den egenrapporterte fysiske aktiviteten besto
av spørsmål angående trening før sykdom, før behandling og etter intervensjon.
Resultatene fra dette spørreskjema ble presentert i prosent %.
Statistisk viste oppgaven styrke ved flere punkter. Dette ble gjort ved at det ble satt et
signifikantgrense (Ȑ) på 0,05 (5%) i dette studiet. Videre ble det satt en power (ȕ) på 80%
med andre ord en 20% risiko for type 2 feil.(Andersen &Matzen, 2007) Det ble benyttet
prinsippet ”Intention to treat”. Man har benyttet tilgjengelige data som en gjennomsnittlig
antagelse for de deltagere med manglende data ”missing at random”. De kliniske viktige
20
forskjellene ble utregnet ved hjelp av Cohen´s guidlines. ”Cohen's d er definert som
differansen mellom to muligheter, delt av et standard avvik for data” (Wikipedia, the free
encyclopedia, ,Effect; http://en.wikipedia.org/wiki/Effect_size)
Vurdering av K.S.Courneya mf.(2007)
Studiet av K.S.Courneya et.al.(2007) vurderes som relevant da aerob trening og
muskeltrening ble benyttes som intervensjon, mens fysisk kapasitet og muskel styrke,
kroppsform, psykososiale funksjoner og livskvalitet blir vurdert som effektmål.
Studiet skiller seg ut som et tre-delt RCT studie, med to forskjellige intervensjonsgrupper
og en kontrollgruppe. Det ble kun benyttet muskeltrening til den ene av intervensjonsgruppene, mens den andre mottok kun aerob utholdenhetstrening. Intervensjonsgruppene
trente individuelt med oppfølging av sykepleier og fysioterapeut under hele forløpet.
Aerob gruppe trente mellom 60% - 80% VO2 PEAK noe som beskrives i
treningssammenheng som en moderat treningsintensitet. (Lars Bojsen Michalsik, Aerob
trening)
Muskeltreningsgruppen trente med 9 muskelstyrkende øvelser for hele kroppen på et nivå
mellom 60-70% av 1RM. Det ble utført, 2 sett med 8-12 repetisjoner.
Ved baseline ble det benyttet 8 måleredskaper, 4 subjektive og 5 objektive. Alle de 4
subjektive målemetodene ble funnet relevante til dette RCT studiet.
De fire subjektive målemetodene var FACT-An, Rosenberg self-Esteem, CES-D og STAI.
Functional Assessment of Cancer Therapy-Anemia scale (FACT-An) er en av de relativt
nye målemetodene som er anvendelig og relevant ved dette studiet, da det måler
livskvalitet, fatigue og anemi relaterte symptomer (Cella D. 2007)
Rosenberg Self-Esteem Scale er vurder valid og reabelt og oversatt til 28 språk.
Redskapet måler selvfølelsen på flere nivåer. (Martin Albo.J, 2007)
Måleredskapet ”The Center for Epedemiological Studies Depression Scale” (CES-D) er et
mye brukt redskap ved vurdering av depresjon. Men det har vist seg å være vanskelig å
forstå for eldre. (Irwin.M 1999) Utover dette er selve målingen relevant for dette studiet.
Spielberger State-Trait Anxiety Inventory (STAI) var den siste av de subjektive
måleredskapene ved dette studiet. Dette vurderer angst og har flere ganger blitt vurdert
21
som brukervennlig, reabelt og valid. Målingsredskapet ble vurdert relevant for dette RCT
studiet da angst kan påvirke livskvalitet og psykososiale funksjoner.
De 5 objektive målemetodene VO2 og 1RM test, kroppskaning for fett% og vekt,
lymfødem måling og aerob treningsprotokoll ble alle vurdert som relevante for dette RCT
studiet.
Studiets inklusjon/eksklusjons kriterier var relevante og godt beskrevet. Det var satt en
signifikantgrense (Ȑ) på 5% . Power (ȕ) var satt til 80%. Tilgjengelige data for deltagere
med manglende data ble inkludert under ”missing at random” .Klinisk viktige forskjeller
ble vurdert ved effektstørrelsen ved å bruke Cohen’s Gudielines. Effektstørrelsen blir da
vurdert ut i fra verdiene ( 0.2 lite, 0,5 medium 0,8 stor /effektstørrelse).
Det ble brukt beskrivende data og 95% Cl for alle sammenligninger, men det ble kun
utført signifikant test (P-verdi) ved hypotese sammenligninger. De har blitt brukt
prinsippet ”intention-to-treat” ved alle analyser.
Vurdering av K. Mustian et.al (2009)
Studiet av K.Mustian et.al. (2009) vurderes å være relevant for besvarelsen av dette
reviews problemformulering, da fysisk aktivitet benyttes som intervensjon og fysisk
kapasitet og livskvalitet vurderes som effektmål. Studiet var det eneste av de utvalgte
studier som benyttet et hjemme-basert treningsprogram som intervensjon. Øvelsene i
hjemmetreningsprogrammet bestod av gå-trening og styrketrening med elastikk for
overekstremiteten. Studiet av (Lars.L Andersen et.al. 2010) viste at elastikkøvelser kan
være like så effektivt for bygging av muskler som vekt trening generelt, dersom det gjøres
riktig.
Det ble utført en baseline vurdering av deltagerne. Brief Fatigue Inventory (BFI) og
Functional Assessment Of Chronic Illness Therapy- Fatigue (FACIT –F) var de to
subjektive måleredskapene benyttet i RCT studiet. Det ble benyttet VO2 max test,
pedometer, 6 min gang test, håndgrep dynamonetry og fett måling i % som objektive
tester. Intervensjonen ble utført over 4 uker med vurdering av resultatet etter avslutning.
Det ble også utført en oppfølgings screening 3 måneder etter. Resultatet blir derfor
presentert 4 uker etter baseline og 3 mnd etter baseline.
22
Studiet har tydelig og relevante inklusjon og eksklusjonskriterier noe som kan gi mindre
seleksjonsbias. (Andersen & Matzen, 2007) Frafall på 5% av deltagerne var velbeskrevet.
Det ble benyttet ”intention-to-treat” prinsippet. Det ble satt en signifikantgrense på 5%.
men det er ikke satt noen ”power”. Noe som gir større risiko for type 1 eller type 2 feil.
Men på tross av manglende ”power” skal det understrekes at dette ikke er bestemmende for
om det at det har blitt gjort en type 1 eller type 2 feil, kun at det gir risiko for at det kan
forekomme. (Andersen & Matzen, 2007) Studiet ble på tross av manglende ”power” brukt
i analysen da det ellers viser god kvalitet. Baseline karakteristikkene av de to gruppene ble
sammenlignet ved en t- test. Anacova ble benyttet til sammenligningene av forskjellene
mellom intervensjons og kontroll gruppen.
Studiet framstår som strukturert og scorer 7 /10 på Pedro score
8.0 Resultat
I dette avsnitte vil resultatene fra de enkelte studier bli presentert og vurdert. Studiene vil
bli nevnt i kronologisk rekkefølge som vist ovenfor. Det vil først fremkomme en kort
skjematisk presentasjon av studiets highlights, etterfulgt av en skriftelig vurdering av
studiets resultat. Ved avslutningen av dette avsnittet er den en skjematisk presentasjon av
alle de 3 studiene sammen.
1: Effect of a multimodal high intensity exercise intervention in cancer patients undergoing chemotherapy
Studiet undersøkte effekten av en kombinasjonstrening, med øvelser for kreftpasienter
under kjemobehandling. Det vurderes nærmere på hvordan trening i grupper med veileder
i 6 uker kan påvirke kreftpasientenes livskvalitet, fatigue, muskelstyrke og aerobe
kapasitet. Intervensjonen bestod av høy aerob intensitetstrening, styrketrening og
kroppsbevissthetstrening. Treningen foregikk 9 timer, 4 dager i uken.
Artikkel nr
1
Effect of a multimodal high intensity exercise intervention in cancer
Deltagere
n= 269 deltok: n=73 menn n=196 kvinner/ n= 235 fullførte
patients undergoing chemotherapy
Intervensjon Programmet besto av gruppetrening med fysioterapeut og sykepleier
Mandag: 30 min oppvarming, 45 min styrke og 15 min høy aerob
23
intensitets trening,og 15 min massasje.
Tirdag: 90 min med yoga/pilates ,15 min avspenning
Onsdag: 30 min oppvarming, 45 min styrke og 15 min høy aerob
intensitets trening, ca 15 min avspenning
Torsdag : Trenings fri
Fredag:. 30 min oppvarming, 45 min styrke og 15 min høy aerob
intensitets trening, 15 min massasje
Forløp
6 ukers treningsforløp med måling ved baseline og etter 6 uker.
Resultat
De ble ikke funnet signifikant forbedret livskvalitet, men en positiv trend
var observert hos treningsgruppen 6 uker etter. Det ble funnet signifikant
forbedret aerob kapasitet, med økt VO2 maks. Det ble også funnet
signifikant økt styrke hos intervensjonsgruppen.
Aerob kapasitet/ VO2 maks
Det var signifikant forbedret VO2 maks hos treningsgruppen 6 uker etter baseline.
Kontroll- gruppen viser en liten nedgang i VO2 max (l/min) 6 uker etter baseline
Styrketrening
Det ble funnet signifikant forbedret styrke hos treningsgruppen 6 uker etter baseline. Det
var spesielt øvelsen brystpress som viste størst økning i muskelstyrke. Kontroll gruppen
hadde ikke den samme positive utviklingen som treningsgruppen.
Egenrapportert fysisk aktivitet
66% av studiepopulasjonen rapporterte at de trente 3 timer i uka eller mer før bekreftet
sykdom. Før start av kjemobehandling var det bare 33% som var aktive og 18% hadde en
innaktiv livsstil. Etter intervensjonen var det 53% som trente fast mer enn 3 timer i uka
Livskvalitet.
Livskvalitet målt gjennom måleredskapet EORTC QLQ-C30 ble ikke funnet signifikant
endret 6 uker etter baseline. Det ble ikke funnet noen signifikante forbedringer ved 14 av
de 15 testområder. Det ble funnet signifikant forbedring på området fatigue 6 uker etter
baseline hos treningsgruppen.
Selv om det ikke ble observert noen signifikante forskjeller på de 14 områder(livskvalitet,
fysisk funksjon, emosjonelt funksjon, rolle funksjon, kognetiv funksjon, sosial funksjon,
kvalme, smerte, dyspnø, søvn, matlyst, diare, generelle vanskeligheter) ble det observert
24
en positiv trend hos intervensjons gruppen. Kontroll gruppen hadde liten eller ingen
endring 6 uker etter baseline
Ved måleredskapet MOS SF36 som vurderer ”generelt velvære” var det signifikant positiv
effekt på 7 av 10 områder. Områdene fysisk: funksjon, fysisk rolle, emosjonell rolle,
mental helse, fysisk komponent skala, og mental komponent skala hadde liten til medium
signifikant effekt. Mens området vitalitet hadde stor signifikant positiv effekt. Det ble ikke
funnet noen signifikante forskjeller ved sosial funksjon, eller generell helse.
Artikel 2: Effekt of aerobic and resistance exercise in breast cancer patients receving
adjuvant chemotherapy: A multicenter randomized controlled trial
Artikkelen presentere er et tre-delt RCT studie som undersøker hvilke effekt aerob trening
og styrketrening har i forhold til fysiske endringer, kroppskomposisjon, psykososiale
funksjoner og livskvalitet hos brystkreft pasienter under adjuvant kjemoterapi.
Deltagerne trente så lenge de var under behandling for kreft. Intervensjonen ble avsluttet
når behandlingen ble avsluttet. Deltagerne trente gjennomsnittlig 17 uker, varierende
mellom 9 til 24 uker. Deltakerne i studiet var delt opp i to forskjellige
intervensjonsgrupper, samt en kontrollgruppe. Den ene gruppen trente utelukkende aerob
utholdenhetstrening, som heretter beskrives som AET. Gruppen trente med en intensitet
mellom 60% - 80% VO2 PEAK på tredemølle, stasjonær sykkel eller elipsemaskin.
Den andre intervensjonsgruppen trente utelukkende muskelstyrke, som heretter beskrives
som RET. Gruppen trente med en motstand mellom 60% - 70% av 1 RM i 9 forskjellige
styrkeøvelser.
Artikkel nr
2
Effekt of aerobic and resistance exercise in breast cancer patients receving
Deltagere
n= 242 / n= 235 fullførte programmet
adjuvant chemotherapy: A multicenter randomized controlled trial
Intervensjon Aerobic exercise training-gruppen ble bedt om å trene tre timer pr.uke på
en ergometersykkel, tredemølle, eller elipsemaskin.. De skulle starte med
60% av VO2 PEAK i uke 1- 6 for så å progrediere til 70% av VO2 PEAK i uke
7 til 12. Etter uke 12 skulle de trene 80% av VO2 PEAK . Den intense
treningen startet med 15 min, og ble progrediert med 5 min hver 3 uke helt
25
til 45 min etter 18 ukers tid.
Resistans exercise tranings gruppen ble bedt om å trene tre ganger i uka
med 2 sett av 8-12 repetisjoner. Det var 9 øvelser hvor de skulle trene 60 70% av utregnet maximum. 1RM ble gjort på bakgrunn av baselinetesten.
Når de klarte å fullføre 12 repetisjoner skulle de legge 10% mere vekt på.
Øvelsene var: legg ekstensjon, bencurl, legg press, calf raises, brystpress,
roing, triseps extensjon, biceps curls og modifisert curl- ups.
Forløp
Mellom 9 -24 uker. (median 17 uker; 95% Cl, 9-24 uker)
Resultat
Det ble funnet liten effekt på livskvalitet, fatigue,depresjon, og angst. Men
det var en positiv trend hos intervensjons framfor kontrollgruppen.
Videre viste studiet en signifikant forbedring av VO2 peak, muskelstyrke,
selvbildet, kroppskomposisjonen, og mulig kjemoterapi ferdigstillelsesrate.
Kroppsfasong: Resultatet var tydelig, treningsgruppen hadde mindre kroppsfett ved
avsluttet intervensjon. Både RET og AET gruppen viste signifikant mindre kroppsfett ved
avsluttet intervensjon sammenlignet med kontroll gruppen. RET gruppen hadde mindre
kroppsfett en hva AET gruppen hadde.
Lymfødem: Vurdering av lymfødem i armen er beskrevet ut fra hvor mange % av
pasientene som opplevd e 200ml eller mer væske økning i den affiserte arm. Vurderingen
er gjort ved avsluttet intervensjon og tar utgangspunkt i baseline.
7,3% (6 ut av 82) pasienter i Kontrollgruppen
3,7% (3 ut av 82) pasienter i RET gruppen
.
9.0% (7 ut av 78) pasienter i AET treningsgruppen
Gjennomført kjemoterapi: Den gjennomførte kjemoterapien ble vurdert ut i fra den
gjennomsnittlige relative dose-intensiteten (RDI) for det opprinnelig planlagte regime
basert på standard formler. Under er det vist hvor mange pasienter i prosent som fikk mer
en 85% av den planlagte RDI.
65,9%= 28 pasienter i Kontroll
78,0% = 18 pasienter i RET
74,4% =20 Pasienter i AET
26
Fysisk: Det ble funnet positiv signifikant forbedring av den fysiske kapasitet og styrke hos
de representative intervensjons gruppene.
VO2peak ml/kg/min: Her ble det funnet signifikant forbedret aerob kapasitet hos AER
gruppen. Sammenlignet mot RET gruppen og kontroll gruppen Det var størst forskjell ved
vurdering opp mot kontroll gruppen. Vurdering mot RET gruppen ga mindre endring.
VO2peak l/min: Her ble det funnet signifikant forbedret aerob kapasitet hos AER gruppen.
Sammenlignet mot kontrollgruppen. Men ingen markant forskjell mot RET gruppen
1RM ben: Det er en signifikant forbedring vurdert mot kontroll og AET gruppen.
1RM bryst: viser signifikant forbedringer opp mot kontroll og AETgruppen
Psykisk: Ingen av treningsgruppene viste noen signifikante forbedringer innefor
livskvalitet, fatigue, depresjon eller angst. Men det ble funnet signifikant forbedring ved
selvtilliten. På tross av manglende statistisk signifikans ble det observert en positiv trend
hos treningsgruppene framfor kontroll gruppen. Denne forskjellen vil bli presentert uten at
det har blitt oppnådd statistisk signifikans (livskvalitet, fatigue, depresjon eller angst).
Livskvalitet: Det ble ikke funnet signifikant forbedret livskvalitet hos AET eller RET
gruppene ved avsluttet intervensjon. Men det ble funnet en liten forbedring hos
treningsgruppene framfor kontrollgruppen. RET gruppen var den gruppen som viste best
forbedring sett opp mot kontroll gruppen.
Fatigue: Det ble ikke funnet signifikant forbedringer hos AET eller RET gruppene sett opp
mot kontroll gruppen.
Depresjon: Det ble ikke funnet signifikant forbedring hos AET eller RET gruppen ved
avsluttet intervensjon. Men det var en positiv trend i favør av treningsgruppen. Det var
AET gruppen som ble vurdert som beste intervensjon
Angst: Det ble ikke funnet noen signifikant forbedring hos AET eller RET gruppen ved
avsluttet intervensjon. Men det ble funnet en positiv trend hos treningsgruppen. Her er det
ATE gruppen som vurderes som beste intervensjon
Selvtillit: Her viser treningsgruppen signifikant forbedring. AET og RET gruppen viser
nesten like stor signifikant effekt ved treningsintervensjonen. Kontrollgruppen viser ingen
signifikant effekt.
27
Artikkel 3: K. Mustian mf. (2009). A 4 week Home. Based aerobic and resistance exercise program during radiation therapy: a Pilot randomised clinical trial
Studiet undersøkte muligheten og effekten av et hjemmebasert aerob og progressivt
styrketreningsprogram under strålebehandling. Selv om studiet hovedsaklig vurderte
pasienter under strålebehandling, var det ikke utelukket at pasienter som hadde
gjennomgått kjemobehandling forut før stålebehandlingen var inkludert i studiet. Dette
studiet skiller seg fra de to overstående studier da det var basert på et hjemmetreningsprogram, med oppfølgning pr telefon under intervensjonen. Programmet var
bygget opp for hjemmetrening noe som stilte andre krav til intervensjonen. Studiet utfører
en baselinevurdering, post intervensjons (4. uke) og en 3 mnd vurdering etter baseline.
3. K. Mustian
mf. (2009)
A 4 week Home. Based aerobic and resistance exercise program during
Deltagere
n= 38 bryst og prostata kreft pasienter
Intervensjon
Aerobic/utholdenhet: De tok i bruk en skritt-teller.
radiation therapy: a Pilot randomised clinical trial
Ved baseline hadde de målt den ukentlig antall skritt de hadde gått før
start av behandling. Dette skulle økes med 5% 10% 15% og 20% i de
neste fire treningsukene. Det skulle økes på en fast dag i uken. Deltagerne
skulle også trene/gå 7 dager i uken, hvor det skulle være 3-5 pulstopper
på 60 -70% av max heart rate reserve hver gang. Det ble en subjektiv
vurderingscale av den opplevde intensitet (ACSM scale -A visuell analog
scale ranging, fra 0- 10)
Styrke trening: Pasientene ble instruert i 11 øvelser (biceps curl, triceps
extensjon, over hodet press, roing, brystpress, internal og external
rotasjon, lateral og front løft, horisontal add og abd.) Disse øvelsene ble
gjort med et lavt til moderat nivå 7 dager uken. Hver av deltagerne skulle
begynne med et individuelt sett (mellom 8-15 repetisjoner) til hver
øvelse. Pasientene ble instruert i å øke motstanden med ulike elastikker
og teknikker. Deltagerne skulle prøve å øke til 4 sett med 15 repetisjoner
i løpet av de fire ukene.
Forløp
4 uker intervensjon.
Vurdering 4 uker og 3 mnd etter baseline.
28
Resultat
Deltagerne i treningsgruppen viste god tilslutning og overholdelse av
intervensjonen. De hadde også signifikant flere skritt daglig og flere
antall minutter med styrketrening enn kontrollgruppen 4 uker og 3 mnd
etter baseline.
Intervensjonsgruppen viste en høyere livskvalitet og lavere kreftrelatert
fatigue, men det ble ikke funnet noen signifikant forbedring av aerobic
kapasitet og muskelstyrke 4 uker og 3 mnd etter baseline. Ved
vurderingen av muskelmasse ble det vist signifikant forbedring hos
treningsgruppen 3 mnd etter baseline.
Daglige skritt: 4 uker etter baseline gikk deltagerne i treningsgruppen 5959 skritt mer i
gjennomsnitt per dag. 3 mnd etter baseline hadde antall skritt økt til 7095. Kontrollgruppen
gikk 572 daglige skritt mindre etter 4 uker baseline, og 64 daglige skritt mindre 3 mnd etter
baseline. Det vil si at det var signifikant flere skritt hos kontroll gruppen 4 uker og 3 mnd
etter baseline, mens det hos kontrollgruppen ikke ble funnet noen signifikant forbedring.
Minutter med motstandstrening/styrke trening:
4 uker etter baseline var det 79% av deltagerne som utførte styrkeøvelser 3 dager i uka.
Disse trente styrketrening gjennomsnittlig 17 min i uka, med lav til moderat
treningsintensitet.
3 mnd etter baseline var det 42% av deltagerne som utførte styrketrening 1.5 dager i uka.
De som trente styrketerning gjorde dette i gjennomsnittlig 18 min i uka.
Selv om det var en nedgang fra 4 uker til 3 mnd etter baseline var det signifikant flere
minutter, da kontrollgruppen ikke trente styrke i det hele tatt.
Aerob kapasitet: Deltagerne i treningsgruppen viste ingen statistiske forbedring i den
aerobe kapasitet 4 uker og 3 mnd etter baseline. Det var heller ingen signifikant forbedring
hos kontroll gruppen. Men selv om det ikke ble vist noen statistisk endring, var det en noe
høyere aerob kapasitet hos treningsgruppen enn hos kontrollgruppen.
Styrke: Det var ingen signifikant forskjell i styrken hos treningsgruppen eller
kontrollgruppen 4 uker og 3 mnd etter baseline. Men det skal påpekes at det ble vist
økende styrke hos treningsgruppen 3 mnd etter, uten statistisk signifikans.
29
Muskelmasse: Det ble heller ikke her funnet noen signifikant forbedret muskelmasse
verken i treningsgruppen eller kontrollgruppen. Men det skal nevnes at muskelmassen
forble på samme nivå hos treningsgruppen, mens den ble mindre hos kontrollgruppen 4
uker og 3 mnd etter baseline.
Kreft relatert fatigue:
Ut fra måleredskapet (Brief Fatigue Inventory BFI) ble det funnet en statistisk trend mot
signifikant lavere kreftrelatert fatigue hos intervensjons gruppen ved 4 uker og en
signifikant forbedring 3 mnd etter baseline. Hos kontrollgruppen var det ikke funnet noen
statistisk signifikante forbedringer ved kreftrelatert fatigue 4 uker og 3 mnd etter baseline.
Ved måleredskapet (Functional Assessment of Chronic Illness Therapy-Fatigue FACIT-F)
ble det funnet signifikant lavere kreftrelatert fatigue hos treningsgruppen under
vurderingsperioden. Kontrollgruppen viste ingen signifikante forbedringer. Men det var
registrert en mindre forbedring hos kontroll gruppen 3 mnd etter baseline
Livskvalitet: Intervensjonsgruppen viste en signifikant høyere livskvalitet etter 4 uker og
fortsatte denne stigningen 3 mnd etter baseline. Kontrollgruppen viste ingen endring i
livskvalitet 4 uker etter baseline, men hadde en signifikant forbedret livskvalitet 3 mnd
etter baseline. De skal dog påpekes at treningsgruppen viste noe høyere livskvalitet 3 mnd
etter baseline enn kontrollgruppen.
8.1 Sammenfatning av resultatene
Grupper / Art.
Artikkel 1. multi
Kreft type
21 forskjellige
Artikkel 2. effekt
Artikkel 3 aerob
Brystkreft
Brystkreft/ prostata
diagnoser,
kreft
Hicks sjekkliste
Hicks sjekkliste
Hicks sjekkliste
Pedro score 7/10
Pedro score 7/10
Pedro score 7/10
Deltagere
n=236
n=223
n= 38
Alder
Mellom 20- 65 år
Mellom 25 -78 år
Mellom 36 -82 år
(47,2)
(49,2)
(60, 0)
Aerob og styrke
Aerob eller styrke
Aerob og styrke
Gjennomsnittlig
4 uker
17 uker (mellom 9-24
3 mnd
Metodisk kvalitet
Intervensjon
Målinger etter
baseline
6 uker
uker)
30
Drop –outs
Kontroll gruppe
n=269/ n=235
n= 242/ n=223
n=40 /n=38
(Drop-out 34)
(Drop-out 19)
(Drop-out 2.)
n=117. Balansert:
demografisk,
medisinsk
karakteristisk,
alder, kjønn,
utdannelse, røyking
og fysisk aktivitet.
n=82 Balansert:
alder, status, røyking,
sykdoms stadie, kjemo
protokoll, treningsstatus, arbeids- status.
N=19 Balansert:
alder, kjønn, høyde,
vekt, BMI, rase,
arbeid, status,
utdannelse,
sykdomshistorie,
tidligere kjemo beh.
eller annet
9.0 Diskusjon
I dette avsnitte vil diskusjon av reultatene og metoden bli pressentert
9.1 Diskusjon resultat
Oppsummering
Dette systematiske review ble utarbeidet for å undersøke hvilken effekt fysisk aktivitet har
på fysisk kapasitet og livskvalitet hos kreftpasienter under kreftbehandling. Det finnes flere
studier som har undersøkt effekten av fysisk aktivitet under og etter behandling, men det er
svært få gode metodiske studier som vurderte enten livskvalitet eller fysisk kapasitet under
behandling. Det var tre studier som vurderte effekten av fysisk aktivitet på livskvalitet og
fysisk kapasitet. Det ble også funnet re-studier av de samme tre. Re-studiene ble ikke tatt
med i analysen da intervensjon og resultat var det samme. De tre inkluderende studier er
alle RCT studier som scorer over 7/10 på Pedro-skala. I det følgende avsnitt vil studiene i
sin helhet og resultatene bli diskutert.
I studiet av L. Adamsen mf. (2010) ble det ikke funnet signifikant effekt på livskvalitet,
kognitiv funksjon, sosial funksjon, kvalme, smerte, dyspnø, søvn, matlyst, diaré eller
generelle vanskeligheter, men det var en positiv trend hos treningsgruppen framfor
kontrollgruppen ved alle disse kategoriene. Studiet viste en positiv signifikant forbedring
ved VO2peak, muskelstyrke, fatigue, vitalitet og mental helse.
I studiet av K.S.Courneya mf.(2007) ble det ikke funnet noen signifikant effekt ved
livskvalitet, fatigue, depresjon eller angst, men det ble funnet en positiv trend hos
31
treningsgruppen framfor kontrollgruppen. Det var signifikant effekt ved selvtillit, aerob
kapasitet og styrke. Studiet viser god kvalitet ved metode og statistikk, og blir derfor
vurdert som valid.
I studiet var aerob trening og styrketrening representert med to forskjellige
intervensjonsgrupper. Styrke og aerob kapasitet ble derfor vurdert separat hos de
respektive intervensjonsgruppene.
I studiet av K.Mustian mf. (2009) ble det ikke funnet noen signifikant effekt ved den
aerobe kapasitet, styrke eller muskelmasse. Men en positiv trend hos treningsgruppen ble
registrert sammenlignet med kontrollgruppen. Det var signifikant forbedret livskvalitet og
en meget sterk trend mot signifikant forbedret kreftrelatert fatigue. Studiet vurderer også
oppfølgningsresultater 3 måneder etter baseline.
Aerob kapasitet
Studiene til L.Adamsen mf. (2010) og K.S.Courneya et.al.(2007) viser begge at aerob
trening ved moderat til høy intensitet for kreftpasienter under behandling, gir en signifikant
større aerob kapasitet hos intervensjonsgruppen. Denne effekten er også registrer i flere
andre studier (K.Griffith et al. 2009) og (M.Quist et al) Som K.S.Courneya et.al(2007)
presiserte i sitt studie, hadde mange av kreftpasientene et lavere maksimalt oksygenopptak
enn hva andre treningsstudier viste. Kreftpasientene lå i mellom 2-20% lavere i det
maksimale oksygenopptaket, sammenlignet med andre studie- populasjoner. Årsaken til
dette ble ikke forklart nærmere, men det kan diskuteres om dette kan skyldes
kreftbehandlingens mange bivirkninger (L.Ankersen et.al 2000). Ved vurdering av studiet
til K.Mustian et al.(2009) er det her ikke registrert noen signifikant økning i den aerobe
kapasitet. Verken 4 uker etter baseline eller ved oppfølgning 3 mnd etter.
Treningsintensiteten var lav til moderat, og treningen ble utført på bakgrunn av et gå/
trenings program. Studiets intervensjon tok utgangspunkt i ”American college and sport
medicine’s guidelines” for kreftpasienter (ACSM C.Latino 2010). Ved denne guidelinen
blir kreftpasienter anbefalt å mosjonere lett 30 min 4 ganger i uken. Vitenskaplig er det vist
at det tar lenger tid å bygge opp fysiologiske effekter under lav- moderat aerob trening,
framfor moderat- høy aerob trening. (Bojsen Møller,2006.) Man kan derfor diskutere om
intervensjonstiden var årsaken til manglende signifikant effekt. Da intervensjonsgruppen
32
ble testet 3 mnd senere, var treningsintensiteten den samme, og resultatet uendret. Det skal
dog sies at intervensjonsgruppen hadde en positiv trend mot høyere aerob kapasitet, men
ikke signifikant. Selv om det ikke er vist noen signifikant høyere aerob kapasitet, vil et
treningsprogram som dette gi helsefremmende effekter gjennom økt metabolsk fitness
(Mai-Lis Hellenuius, aktivitetshåndboken, 2000, kap 31). Som K.S.Courneya et.al (2007)
presenterte i sitt studie, vil fysisk aktivitet forebygge livsstilssykdommer og gi bedre
mobilitet. Trening under kreftbehandling vil også gi høyere fysisk aktivitet etter endt
behandling som vist i studiet til K.Mustian et al.(2009). Man kan selvfølgelig diskutere om
trening med høy aerob intensitet er hensiktsmessig og forsvarlig som metode for
hjemmetrening. Det ble under intervensjonen i studiet til L.Adamsen et.al (2010) gjort en
kontinuerlig medisinsk vurderinger av kreftpasientene før høyintensitetstrening. Pasientene
ble testet for diastolisk blodtrykk, hemoglobin nivå, hvilepuls, temperatur og
respirasjonsfrekvens, B trombocytter og B laukacytter.
Muskelstyrke
Både studiet til L.Adamsen et.al (2010) og K.S.Courneya et.al (2007) viser signifikant
øket muskelstyrke hos intervensjonsgruppen i motsetning til kontroll gruppen. Begge
studiene hadde veiledet trening med vekter og apparater. Det samme resultatet har også
fremkommet i andre studier (M.Quist et. 2005). For at styrketreningen skal gi signifikant
forbedret muskelstyrke må man trene spesifikke styrketreningsøvelser. Dette ble vist i
studiet til K.S.Courneta 2007, at aerob treningsgruppe som ikke utøvde styrketrening, ikke
oppnådde signifikant forbedret styrke. Dette på tross av flere ukentlige aerobe
treningsøkter.
Resultatene fra K.Mustian et.al. (2009) viste ingen signifikant økning i muskelstyrke
4 uker etter baseline eller ved 3 mnd oppfølgning. Det ble dog vist en positiv trend hos
intervensjonsgruppen fremfor kontrollgruppen. Det ble benyttet elastikkøvelser som
motstand ved treningsprogrammet. Det ble vist i studiet av (Lars L. Andersen et. al. 2010)
at styrketrening med elastikk for overkroppen er like effektivt for muskeltrening som fri
vekter om det blir gjort riktig og med høy nok motstandsintensitet. Man kan derfor
diskutere om deltagerne hadde fått en god nok grunnteknikk og kunnskap om
elastikkøvelsene. Man kan også diskutere om 4 ukers intervensjon er nok til å gi økt
muskelstyrke. Styrketrening på dette nivået vil først gi resultater 6 -8 uker etter
33
start.(Bojsen-Møller, 2006). Dette kan ha påvirket resultatet da vurderingen ble gjort kun 4
uker etter baseline. Oppfølgingen gjort 3 mnd etter, viser økning i muskelstyrke, men ikke
nok for en signifikant forbedring.
Det ble brukt dynamometer som måleredskap for overekstremiteten, dette skiller seg ut fra
flere andre artikler. Men det er vist at denne målemetoden er reabelt og valid.
Måleredskapet er også meget enkel å bruke og krever ingen store apparater(Shectman O
et.al 2005).
Det ble også oppdaget noe overraskende resultater i studiet til KS Courneta (2007),
styrketreningsgruppen viste lavere ”relativ dose-intensitet” enn hva som var antatt før
behandling. Det er ikke funnet studier som har undersøkt dette nærmere, så det er ingen
forklaring på dette overraskende resultatet.
Lymfødem ved styrketrening
I studiet til K.S.Courneya et.al (2007) ble brystkreft pasientene vurdert for eventuelle
lymfødem i den affiserte arm. Det er svært vanlig at brystkreftpasienter får lymføden etter
operasjon eller strålebehandling. Ofte fordi noen av lymfeknutene i axsillen har blitt fjernet
eller beskadiget under stråle behandling (Kreftforeningen,
http://www.kreftforeningen.no/om_kreft/langtidsf_lger_14509 ).
Det ble derfor i dette studiet vurdert nærmere om intervensjonen gitt over 6 uker ga økt
lymfødem, men det ble ikke påvist noen markante forskjeller mellom
intervensjonsgruppene og kontrollgruppen på dette området. Det har blitt vist i andre
studier at progredierende styrketrening ikke gir økt lymfødem i affisert arm (K.Bloomquist
et.al 2010).
Kropp og muskelmasse
Ved vurdering av kroppsfett viste studiet til K.S.Courneya et.al (2007) at både den aerobe
og styrketreningsgruppen hadde mindre kroppsfett ved avsluttet intervensjon.
Kontrollgruppen hadde ingen endringer i kroppsvekt eller fettprosent. Inaktivitet kan gi
vektøkning hos enkelte pasienter avhengig av krefttype i tiden under og etter
kreftbehandling. Noe som igjen har vist seg å gi dårligere livskvalitet og økt risiko for
senkomplikasjoner. Men fysisk aerob trening ved moderat intensitet kan begrense
vektøkninger (Jennifer A. Ligibel 2010).
34
I studiet til K.Mustian et.al (2009) ble det utført målinger over endret muskelmasse. Det
viser seg at intervensjonsgruppen hadde beholdt muskelmassen gjennom hele
intervensjonen og økt muskelmassen ved 3 mnd oppfølgning. Kontrollgruppen hadde
derimot en reduksjon i muskelmassen ved avsluttet intervensjon og ytterligere reduksjon
ved 3 mnd oppfølging.
Livskvalitet
Det ble ikke funnet noen signifikant økning av livskvalitet ved studiet av ( L.Adamsen et.al
2010). Årsaken til manglende resultat kan være mange. Da studiet ble utført i Danmark,
kan ordet livskvalitet i seg selv ha påvirket resultatet. Ordet livskvalitet har en generell
dårlig forankring i de nordiske språk, og betydningen av livskvalitet baseres på store
individuelle forskjeller (Helse og omsorgsdepartementet,
http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod/tema/folkehelse/handlingsplan-fysiskaktivitet.html?id=230337). Den individuelle forståelsen av ordet kan ha gitt en større
variasjon av den selvopplevde livskvaliteten. Det ble i studiet funnet signifikant effekt på
den selvopplevde vitalitet hos intervensjonsgruppen i forhold til kontrollgruppen. Vitalitet
er et ord som defineres i de nordiske språk som livskraft. (The Free dictionary, by farlex
http://no.thefreedictionary.com/vitalitet). Det ble også funnet signifikant forbedret fatigue
hos intervensjonsgruppen i forhold til kontrollgruppen. Fatigue har vist seg å ha en stor
betydning for livskvalitet. (Jeanne. M. Erikson et.al 2010) I studiet av K.S.Courneya
(2007) ble det heller ikke funnet signifikant økning i livskvaliteten. Ved dette studiet ble
det utført en separat vurdering av livskvalitet. Årsaken til resultatet kan igjen være mange,
da livskvalitet vurderes subjektivt. Det ble heller ikke funnet noen signifikant forbedring
ved fatigue hos intervensjonsgruppen. De har vist seg i tidligere studier at livskvalitet og
fatigue kan ha en sammenheng. (Jeanne. M. Erikson et.al 2010) Det ble utover livskvalitet
også vurdert depresjon og angst. Det var ingen signifikante endringer ved disse områdene 6
uker etter baseline. Depresjon og angst er symptomer som enten forekomme svært tidlig i
forløpet, eller meget sent i forløpet, da oftest hos kreftpasienter med mer alvorlige
krefttyper.(Lars Tjemsland, 2008)
Det ble funnet signifikant forbedret selvtillit hos intervensjonsgruppen framfor kontroll
gruppen. Dette kan ha sammenheng med vektreduksjon, da dette har en bevist påvirkelig
effekt på eget selvbilde (Jeanne. M. Erikson et.al 2010)
35
I studiet av K.Mustian et.al. (2009) ble det derimot påvist signifikant høyere livskvalitet
4 uker etter baseline, og den steg ytterligere ved 3 mnd oppfølgingen. Her var treningen
basert på et hjemmeprogram, med lav til moderat treningsintensitet. Det er vist i tidligere
studier at hjemmebasert trening for kreftpasienter under både kjemo og strålebehandling
gir signifikant bedre livskvalitet. (V.Mock et.al 2001) (Jennifer A. Ligibel et.al, 2010)
Et program for trening hjemme vil kunne gi pasientene større frihet og en mere fleksibel
hverdag Det ble også funnet signifikant lavere fatigue hos intervensjonsgruppen . Dette har
også blitt vist i andre hjemmebaserte treningsstudier (Marylin J. Dodd et.al, 2010)
9. 2 Diskusjon av metode
Studie design
I dette reviewet ble det vurdert om fysisk aktivitet for kreftpasienter under behandling vil
kunne gi bedre livskvalitet og fysisk kapasitet. Emnet ble belyst ut i fra et review, hvor
fokus var på effektmål, metode og intervensjon. Det har vært diskutert om studiet kunne
benyttet en kvalitativ metode med intervju for å belyse problemformuleringen. Dette ville
ha gitt en personlig vurdering av det subjektive spørsmålet ”livskvalitet”. Men denne
metoden ble fravalgt etter å ha snakke med helsepersonell som fortalte at det var vanskelig
å finne kreftpasienter som hadde trent jevnlig under kreftbehandlingen. Personer som selv
valgte å trene under behandlingen var som regel ressurssterke personer, med tidligere
treningserfaring. Disse var ikke representative for populasjonen. Dermed ble det valgt å
belyse problemformuleringen gjennom systematisk revurdering av vitenskaplige artikler.
Valg av søkeord
Det ble foretatt et orienteringssøk ved starten av prosjektet. Ut i fra dette søket ble det
funnet nye søkerord gjennom vurdering av artiklenes keywords og litteraturliste. Videre
ble det søkt med MeSH terms ved databasen PubMed Cochrane og Cinahl. Dette for å
kunne få mindre og mer relevante søk. Det ble også søk med fritekstord for å ekskludere
36
evt. bias. Det kan diskuteres om alle relevante studier kom frem ved de anvendte søkerord.
Det er vanskelig å konstruere en søkemetode som utelukker bias. Andersen & Matzen,
2007) Men i arbeidet for at unngå bias ble søkeprosessen gjennomført 2 ganger. Det ble
også utført mindre søk direkte på studienavnet eller forfattere funnet fra litteraturlisten til
de andre innhentede studier.
Valg av databaser
PubMed Cochrane og Chinal var alle meget sentrale databaser under søkerstrategien til
dette reviewet. Det ble utført 2 store dybdesøk, samt flere mindre direkte søk ved disse
databasene. Pedro er en mindre fysioterapeutisk database som også ble benyttet. Det ble
utført et dybdesøk ved databasene PubMed, Cochrane og Cinahl. Dette var databaser som
traff problemformuleringen både faglig og med bredde. Databasen Cochrane var en
database som ble brukt under direkte søk etter RCT. Dette ga et overlappende søk på
databasene PubMed og Cinahl, men var av stor betydning da det også ga treff ved
databasen EMBASE. Det kan diskuteres om alle relevante artikler ble funnet under disse
søkene. Men det ble vurdert at de relevante artikler var funnet da søk ved de ulike
databasene henviste til de samme artiklene. Man kan selvfølgelig diskuterer om
søkestrategien er dekkende da det ikke ble søkt på databasen Embase. Embase er en
relevant og stor database som bør stå sentralt under en søkerstrategi (Andersen & Matzen
2007) Men da denne søkebasen ikke var tilgjengelig ble denne fravalgt. Et RCT-studie søk
ved databasen Cochrane gav som beskrevet ovenfor et sekundært søk på databasen
EMBASE.
Litteratursøkning
Det har blitt beskrevet en søkemetode ved hver av databasene, samt søkerhistorien( bilag
3,4,5,6,7,8,9) Dette gir mulighet for reproduksjon av søkene. Denne muligheten gir dette
review større validitet, da det et mulig å finn tilbake til de henviste artiklene.
Valg av inn- og eksklusjonskriterier
Det ble valgt å kjøre søk med og uten emnefilter ved søkedatabasen PubMed og CINAHL.
Dette for å gi mer relaterte søk. Ut over dette ble det kun søkt på 4 språk, på grunn av
37
forfatters språkkunnskaper. Dette medførte risiko for eksklusjon av relevante artikler
publisert på andre språk. Videre ble det i reviewet satt primære og sekundære inneksklusjons kriterier. Dette ble gjort for å finne relevante studier. Det ble i innledende fase
benyttet få og åpne innklusjon/eksklusjons kriterier. Dette for ikke å begrense
litteratursøket i startfasen, men samtidig frambringe relevante artikler . Senere i den
sekundære fase ble det benyttet flere innklusjon/eksklusjons kriterier. Dette for å videre
føre relevante studier samt kunne forkaste ikke relevant litteratur. Ved å sette for mange
innklusjon/eksklusjons kriterier kan dette gi eksklusjons bias. (Andersen & Matzen,2007)
derfor ble disse kriteriene tilført gjennom en primær og sekundær prosess.
Kvalitetsvurdering av artiklene
Både inn - ekskslusjonskriterier, Pedro-scale og sjekkliste har vært 3 viktige elementer
brukt for kvalitetsvurdering av utvalgte studier. Men den totale kvalitetsvurderingen er
gjort på bakgrunn av en subjektiv vurdering. Det ble forsøkt å vurdere artiklene så
objektivt som mulig mot dette reviews problemformulering. For å få en så objektiv
vurdering som mulig ble studiene lest en gang igjennom i sin helhet og deretter lagt vekk.
De ble på et senere tidspunkt tatt frem igjen og lest på nytt. Artiklene ble vurdert gjennom
den primære og sekundære prosess. Mot avslutningen av kvalitetsvurderingen stod det
igjen 6 artikler. Disse 6 artiklene ble delvis vurdert av en 2. person for å få en ny objektiv
vurdering. Man kan diskutere om det skulle ha vært flere personer under hele
kvalitetsvurderingsprosessen. Da det kun var en forfatter i dette prosjektet var det
vanskelig å få en 2 persons vurdering under hele utvelgelsesprosessen. Det vil kunne
diskuteres om dette gir manglende validitet til dette review. Men det har vært fokus på
dette under hele prosessen. Det ble brukt Pedro- score og Hicks sjekkliste som vurdering
av artiklenes kvalitet. Begge disse var skrevet på engelsk. For å få en tydelig forståelse og
unngå språklige misforståelser ble disse oversatt til norsk. (bilag 12 )
11.0 Konklusjon
Alle studiene i dette review har tatt utgangspunkt i fysisk aktivitet og styrketrening som
intervensjon, samt har fysisk kapasitet og livskvalitet som effektmål. I dette reviewet
konkluderes det med at fysisk aktivitet ikke gir noen negativ helsepåvirkning da det ikke
ble registrert noen forverring av livskvalitet, fatigue, depresjon eller generellt velvære hos
intervensjonsgruppene. Tvert i mot viste det seg at fysisk aktivitet ga en positiv trend eller
38
signifikant forbedret effekt på flere av de undersøkte områdene. Det konkluderes med at
aerob trening med moderat intensitet, samt styrketrening med en intensistet over 60% av
1RM, gir forbedret styrke og fysisk kapasitet for kreftpasienter under behandling. Fysisk
aktivitet viste ingen signifikant endring i livskvaliteten hos intervensjonsgruppen som fikk
veiledet trening ved et treningssenter/sykehus. Mye kan tyde på at hjemmebasert trening
ved en lav til moderat intensitet gir bedre livskvalitet for kreftpasienter under behandling.
Men dette må det forskes videre på da det ikke er nok studier tilgjengelig som kan
bekrefte eller avkrefte denne hypotesen.
12.0 Perspektivering
Emnet som ble belyst ved dette review er under stort internasjonalt fokus, og har trukket til
seg stor interesse fra flere helsefaglige områder de seneste år. Trening sammen med kost
og ernæring er to viktige ikke-farmakologiske alternative behandlinger som trenger større
vitenskaplig utforskning. Mange av de ubesvarte spørsmål vil kunne være av stor
betydning for kreftpasienter om det fremkommer vitenskaplig belegg. (Inge Lindseth
klinisk ernæringsfysiolog, Balderklinikken, (http://balderklinikken.no/70/article/item/null)
Det vil foreksempel være nødvendig med videre forskning for å finne ut om hjemmebasert
trening kan gi større livskvalitet framfor ukentlig veiledet gruppe trening. Gir individuell
trening, selvbestemmelse, tettere tilknytning til hjemmet og lavere treningsintensitet bedre
livskvalitet for kreftpasienter under kreftbehandling? Eller får man større helse effekt ved
å trene på bestemte tidspunkt, sammen men en veiledet treningsgruppe? Disse spørsmålene
er essensielle i et mulig framtidig tilbud for kreftpasienter under og etter behandling.
Ifølge dette reviewet er det evidens for å kunne forbedre den fysiske kapasiteten under
kreftbehandling. Dette gjøres ved at trene med en bestemt styrke eller utholdenhet flere
ganger i uken over tid. Dette gir kroppen større yteevne, lenger utholdenhet og en større
helse effekt. Men hva gjør treningen med selve kreft svulsten? Kan trening gi et styrket
immunforsvar? Kan trening dempe betennelsestilstander i tilknytning til kreft? Vil trening
føre til mer effektiv kreftbehandling, og redusert behandlingsbehov før og etter
kreftdiagnosen? Disse spørsmål og mange fler bør det forskes videre på.
Kreft vil som beskrevet i innledningen bare øke i omfang. Derfor vil det også være
mulighet for økonomiske vinning ut over helsegevinsten ved videre forskning på dette
39
området. ”Alternative” behandlinger som fysisk trening og ernæring er gratis og vil
samtidig bringe mange andre helsefremmede effekter med seg. Det utføres nå et større
studie i Nederland hvor det forsker nettopp på økonomiske effekter tilknyttet til fysisk
aktivitet under og etter kreftbehandling. Studiet vurderer om fysisk aktivitet vil kunne gi
reduserte økonomiske kostnader knyttet til farmakologisk behandling av bivirkninger,
samt færre sykedager fra jobb. Studiet er ikke ferdigstilt så resultat kan enda ikke
framstilles (Miranda.J Velthuis. 2010)
12.0 Referanseliste
Bøker
x
Andersen I. B. & Matzen, (2007) Evidensbaseret medicin, 3.utgave.
Danmark: Gads forlag.
x
Asbjørn Gjerset, Kjell Haugen, Per Holmstad. Ranghild Lede (2003) Gymnos 2
utgave, Cappelen forlag.
x
Carolyn. M. Hicks (2000) Research Methods for Clinical Therapists: Applied
Project Design and Analysis,(Kapitel 12) Forlag: Churchill livingstone,
x
Lars B Michalisk & Jens Bangbo, (2007) Aerob og anerob træning
Danmark idræts-forbund
x
Lena Ankersen, Christian Busch, Bente Appel Esbensen, Helle Gambord, Hans
Henriksen, Birthe Høy, Helle Høsttrup, Poul Knoblauch, Kristin Kopp, Paul
Kristjansen, Lisbet Due Madsen, Inge Olsen, Annie Rasmussen, Mikael Rørth,
Lena Specht (2000)
Behandling og pleje at pasienter med kreftsygdomme
Nyt Nordisk Forlag Arnold Buskck København
x
Marianne Lindahl & Carsten Juhl (2010) Den sundhedsvidenskaplige opgave –
vejledning og værktøjskasse, 2 utgave
x
Torben Jørgensen, Erik Christense, Jens Petter Kampmann (2007)
Klinisk forsknings metode, 2 utgave
Pjeser
40
x
Jens Bojsen-Møller, Jesper Løvind-Andersen, Steen Olsen, Mikael Trolle, Morten
Zacho, Per Aagaard
Styrketræning
Danmarks Idræts-Forbund
x
Lars Bojsen Michalsik, Aerob trening, Danmarks Idræts-Forbund
x
Fatigue hos voksne
Faglig konsulent, Høgskolelektor Tore Kr. Schjølberg
Norsk Kreftforeningen
x
Strålebehandling
Faglig konsulent spesialsykepleier/stråleterapeut Elin Busterud
x
Cellegift
Faglig konsulent, Onkolog Kari Dolven Jacobsen
x
Fatigue hos voksene.
Faglig konsulen, Høgskolelektor Tore Kr. Schjølberg
x
Aktivitetshåndboken Fysisk aktivitet i forebygging og behandling (Metabolsk
syndrom)
Mai-Lis Hellénius, professor, Centrum för allmänmedicin, Karolinska Institutet,
Huddinge
Norsk Helsedirektorat.
Artikler
x
Andrea L. Cheville, Jean Girardi, Matthew M. Clark, Teresa A.Rummans Thomas
Pittelskow, Paul Brown, Jean Hanson, Pamela Atherton, Mary E. Johnson, Jeff A.
Gail Bamble, (2010)
Therapeutic Exercise during Outpatient Radiation Therapy for Advanced Cancer
American Journal of Physical Medicine & Rehabilitation Vol 89 No 3 aug 2010
x
Charlene latino; New guidelines for cancer patients from american college og sport
medicine: exercising during & and after treatmen brings health benefits. September
10.2010 Oncology times Vol 23 No17
41
x
Cella D.(2007)
The Functional Assessment of Cancer Therapy-Anemia (FACT-An) Scale: a new
tool for the assessment of outcomes in cancer anemia and fatigue.
Seminars ih Hematolog 1997 Jul;34(3 Suppl 2):13-9.
x
Inger Thune & Sigbjørn Smaland (2000)
Er fysisk aktivitet av betyning i behandling og rehabiliteing av kreftpasienter”
Tidsskrift for Norsk Legeforening 2000; 120:3302-3304
x
Irwin M, Artin K H, Oxman M. N
Screening for depression in the older adult: criterion validity of the 10-item Center
for Epidemiological Studies Depression Scale (CES-D)
Division of Psychosocial Oncology
x
Jeanne M. Erickson, Susan L. Beck, Becky R. Christian, William Dudley, Patricia
J. Hollen, Karen A. Albritton, Margaret Sennett, Robyn L. Dillon, and Kamar
Godder (2010)
Fatigue, Sleep-wake Disturbances, and Quality of Life in Adolescents Receiving
Chemotherapy
J Pediatr Hematol Oncol vol 0 No 0
x
Jennifer A. Ligibel,, Ann Partridge, Anita Giobbie-Hurder, Nancy Campbell, Laura
Shockro, Taylor Salinardi, and Eric P. Winer,
Physical and Psychological Outcomes Among Women in a Telephone-Based Exercise Intervention During Adjuvant Therapy for Early Stage Breast Cancer
Journal of Women's Health Published in Volume: 19 Issue 8: August, 2010
x
Kathleen Griffith, Jennifer Wenzel, JingJing Shang, Carol Thomphson, Kerry Stewart, Ed.D. Victoria Mock, (2009)
Impact of a walking intervention on cardiorespiratory fitness, selfreported physical
function, and pain patients undergoing treatment for solid tumor
Nationale Institutes of Health
x
Karen. M. Mustian PhD, Luke Peppone PhD, Tom. V.Darling PhD, Oxana Palesh
PhD, Charles.E Heckler PhD, Gary. R. Morrow PhD. (2009)
A 4 week Home. Based aerobic and resistance exercise program during radiaton
therapy: a Pilot randomzed cllinical trial
The journal of supportive ocology; 2009-9:158-167
42
x
Karen K. Swenson, , Mary Jo Nissen, and Susan J. Henly, (2010)
Physical Activity in Women Receiving Chemotherapy for Breast Cancer: Adherence to a Walking Intervention
Oncology Nursing Forum Vol 37, No 3
x
Kerry. S. Counrneya, Roanne. J. Segal, Karen Gelmon, Robert. D. Reid, John. R.
Mackey, Christine. M. Friedenreich, Caroline Proulx, Kristin Lane, Aliya. B. Ladha, Jeffery. K.H Vallance, Yutaka Yasui og Donald. C. McKenzie (2007)
Effekt og aerobic and resistance exercise in breast cancer patients receving adjuvant chemotherapy: A multicenter randomized controlled trial
Journal of onkology; Vol 25 No 28 Okt 2007
x
Lis Adamsen, Morten Quist, Christina Andersen, Tom Møller, Jørn Herrstedt,
Dorte Kronborg, Marie. T. Baadsgaard, Kristen Vistisen, Julie Midtgaard, Birgitte
Christiansen, Maria Stage, Morten T. Kronborg, Mikael Rørth.(2009)
Effect of a multimodal high intensity exercise intervention in cancer patients undergoing chemotherapy.
Medical publication of the year BMJ; 2009-3339:B3410
x
Lars Tjemsland (2001)
Psykologisk hjelp for kreftpasienter
Tidskrift for Norsk Legeforening 2001; 121:2140
x
Lars Tjemsland (1998)
Angst og depresjon hos kreftpasienter
Tidskrift for Norsk Legeforening 1998; 118: 685
x
Lars L. Andersen , Christoffer H. Andersen, Ole S. Mortensen, Otto M. Poulsen,
Inger Birthe T. Bjørnlund and Mette K. Zebis (2010)
Muscle Activation and Perceived Loading During Rehabilitation Exercises: Comparison of Dumbbells and Elastic Resistance
Journal of the american physisical therapy 4 Feb.2010 doi 10.2522
x
M.Aghili, F. Fahran, M. Rade (2007)
A pilot study of the effects of programmed aerobic exercise on the severity of fatigue in cancer patients during external radiotherapy
European Journal of Oncology Nursing 2007-11, 179-182
x
Marylin J. Dodd, Maria H,Christine Miaskowski, Pratricia L.Painter, Steven
43
M.Paul, Bruce A.Cooper, John Duda, Joanne Krasnoff, Kayee A. Bank. (2010)
A Randomized Controlled Trial of Home-Based Exercise for Cancer-Related Fatigue in Women During and After Chemotherapy With or Without Radiation Therapy
Cancer NursingTM Vol 33, No 4
x
Mirande J Velthuis, Anne M.May, Ria A.G. Koppejan-Rensenbrink, Brigitte C.M.
Gijsen, Eric van Breda, G.Andrine de Wit, Carin D. Schroder, Evelyn M.
Monninkhof, Eline Lindeman, Elsken van der Wall, Petra H.M. Peeters (2010)
Physical Activity during Cancer Treatment (PACT) Study: designe of a ransomised
clinical trial
BioMed Central Journal BMC
x
M.Quist, M.Rorth, M.Zacho, C. Andersen, T. Moeller, J. Midtgaard, L. Adamsen
(2006)
High-intensity Resistance and cardiovascular training improve physical capacity in
cancer patients undergoing chemotherapy
Scandinavian Journal of Medicine & Science in Sports
x
Martín-Albo J, Núñiez JL, Navarro JG, Grijalvo F.(2007)
The Rosenberg Self-Esteem Scale: translation and validation in university students.
Spanish Journal of Psychology 2007 Nov;10(2):458-67.
x
P.M. Windsor, J. Pottre, K.McAdam, C. McCowan (2009)
Evaluation of a Fatigue Initiative: Information on Exercise for Patients Receiving
Cancer Treatment
Clinical Oncology 21: 473-482
x
Peek MK, Ray L, Patel K, Stoebner-May D, Ottenbacher KJ.(2004)
Reliability and validity of the SF-36 among older Mexican Americans
The Gerontologist 2004 Jun;44(3):418-25
x
Shechtman O; Gestewitz L; Kimble C
Reliability and validsøk på ordet vitalitetity of the DynEx dynamometer.
Journal of Hand Therapy 2005. 18(3): 339-47
x
Silpakit C, Sirilerttrakul S, Jirajarus M, Sirisinha T, Sirachainan E, Ratanatharathorn V.(2006)
44
The European Organization for Research and Treatment of Cancer Quality of Life
Questionnaire (EORTC QLQ-C30)
Quality of Life Research. 2006 Feb;15(1):167-72.
x
Teresa A. Rummans, Matthew M Clark, Jeff A. Sloan, Marlene H. Frost, John Michael Bostwick, Pamela J. Atherton, Mary E.Johnson, Gail Gamble, Jarret Richardson, Paul Brown, James Martensen, Janis Miller, Kathrine Piederman, Mashele
Huschka, Jean Girardi, and Jane Hanson (2006)
Impacting Quality of Life for Patients With Advanced Cancer With a Structured
Multidisciplinary Intervention: A Randomized Controlled Trial
Journal Of Clinical Oncology Vol 24 No 4.
x
Van der Bij AK, de Weerd S, Cikot RJ, Steegers EA, Braspenning JC (2003)
Validation of the dutch short form of the state scale of the Spielberger State-Trait
Anxiety Inventory: considerations for usage in screening outcomes.
Community Genetics. 2003;6(2):84-7.
x
Victoria Mock, Mary Pickett, Mary E. Ropka, Esther Muscari Lin, Kerry J. Stewart, Verna A. Rhodes, Roxanne McDaniels, Patricia M. Grimm, Sharon Krumm,
Ruth McCorkle (2001)
Fatigue and Quality of Life Outcomes of Exercise During Cancer Treatment
American Cancer Sosiety Vol 9, No 3
Intrenett kilder
x
Kreft registrert instetutt for populasjon basert kreftforskning, ”Cancer in Norway
2008”
( Lokalisert 17.06.2010)
http://www.kreftregisteret.no/no/Generelt/Publikasjoner/Cancer-in- Norway/Cancer-in-Norway-2008/
x
Helse og omsorgsdepartamentet, ”Handlingsplan for fysisk aktivitet 2005-2009”
(Lokalisert november 2010)
http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod/tema/folkehelse/handlingsplan-fysiskaktivitet.html?id=230337
45
x
Universitetet i bergen, under det medisinsk-odontologiske fakultet og Institutt for
samfunnsmedisinske fag. (Lokalisert November 2010)
http://www.uib.no/fg/livskvalitet
x
Kreftforeningen, Behandling (Lokalisert November 2010)
http://www.kreftforeningen.no/om_kreft/behandling
x
Kreftforeninge, Hva er kreft? (Lokalisert Juli 2010)
(http://www.kreftforeningen.no/vp/multimedia/archive/00005/Hva-erkreft_wmaj08_5177a.pdf)
x
WHO’s def pressenter gjennom Alv A. Dahl forskningsrådgiver, professor dr. med.
Klinikk for kreft og kirurgi, Oslo universitets sykehus) http://www.sykehusetostfold.no/stream_file.asp?iEntityId=17792.)
x
Olympiatoppen (Lokalisert November2010)
(http://www.olympiatoppen.no/fagavdelinger/trening/utholdenhet/fagartikler/pretas
jonsbestemmendefaktorer/page593.html#anc_1)
x
Helsebiblioteket, En veiledning fra det medisinske helsebibliotek, høgskolen i Oslo,
August 2010 ( http://www.helsebiblioteket.no/Databaser (Lokalisert 30.11.2010)
x
PEDro-organisation (1999) PEDro Scale. Lokaliseret 27.11.2010 på
http://www.pedro.org.au/scale_item.html
x
Acommunity for measuring health outcomes using SF tools –SF-36.org (Lokaliser
November 2010) http://www.sf-36.org/
x
Kira Bloomquist , Henning Langberg, Progressiv styrketrening øker ikke risiko for
at udvikle lymføden, Lokaliset desember 2010
x
http://fysio.dk/Fysioterapeuten/Arkiv/2010/Progessiv-styrketraning-oger-ikkerisiko-for-at-udvikle-lymfodem1/
x
The Free dictionary, by farlex, (søk på ordet vitalitet)
(http://no.thefreedictionary.com/vitalitet
x
Kreftforeninge, langtidsfølger. Lokalisert desember 2010
http://www.kreftforeningen.no/om_kreft/langtidsf_lger_14509
x
From Wikipedia, the free encyclopedia, Effect size.
http://en.wikipedia.org/wiki/Effect_size
x
Inge Lindseth, Klinisk ernæringsfysiolog,
http://balderklinikken.no/70/article/item/null
46
Bilag nr 1
Pulsfrekvens.
% av maksimal pulsfrekvens
Gjennomsnitt
Lav
intensitetstrening
Medium
intensitetstrening
Høy
intensitetstrening
Pulsfrekvens
( antall slag/min )
Primærområde
Gjennomsnitt
Primærområde
65%
50 – 80%
130
100 - 160
80%
70 -90%
160
140 - 180
90%
80 – 100%
180
160 - 200
47
Bilag nr 2
PubMed
Tekst ord
MeSH terms
A –Cancer
Neoplasms [Subheading]
B- Exercise
Resistance training
Muscle stretching,
Exercise tolerance
Exercise therapy.
C- Treatment
Therapy [Subheading]
Treatment outcome
Neoadjuvant therapy
Aftercare
D- Quality of life
Quality of life
E- Physical activity
Motor activiety
F- Chemotherapy
Drug therapy[Subheading]
Chemotherapy, Cancer Regional Perfusion
Chemotherapy, Adjuvant
G- Radiationtherapy
Radiotherapy [Subheading]
H- Supervised exercise
Supervised exercise
I- Home-based
Home-based
Cochrane
Tekst ord
MeSH terms
A –Cancer
Neoplasms (tree 1)
B- Exercise
Resistance Training (tree 1,2,3,4)
Exercise aerobic (tree1,2)
Exercise aerobic (tree1,2)
C- Quality of life
Quality of life (tree 2)
D- Physical activity
Motor activity (tree 2)
Physical Fitness (tree1,2)
E- Treatment
Treatment outcome (tree 1,2,3)
Neoplsms second primary (tree 1)
Combined Modality,Adjuvant (tree1)
48
Aftercare (tree 1,2)
F- Chemotherapy
Drug therapy (tree1)
Chemotherapy, Adjuvant (tree1,2)
G- Radiationtherapy
Neoplasms Radiation-Induced (tree1,2)
Supervised exercise
I- Home-based exercise
Home-based
Cinahl
Tekst ord
Cinahl Headings
A –Cancer
Neoplasms
Neoplasms radiation-Induced
Neoplastisk Processes
Neoplasms by site
B- Exercise
Exercise
Aerobic exercise
Muscle strengthening
Upper exercise
C- Quality of life
Quality of life
Comfort
Quality-adjusted life years
D- Physicalactivity
Leisure activities
Physicalactivity
E- Treatment
Alternativ therapies
Neoplsms second primary
Combined Modalitytherapy
F- Chemotherapy
Chemotherapy, cancer
Chemotherapy, Adjuvant
G- Radiationtherapy
Radiationtherapy
Radiationtherapy, Adjuvant
Supervised exercise
I- Home-based exercise
Home-based
49
Bilag nr 3
x
PubMed Advanced Search
Text Word
AND
Add to Search
Box
Search History
Search
Most Recent Queries
Time
Result
#23 Search (((#2) AND #3) AND #5) AND #22
16:18:08
47
#22 Search Supervised
16:17:23
9345
16:16:20
26
#20 Search home based
16:15:39
22691
#18 Search ((#2) AND #7) AND #17
16:13:02
13
#17 Search home-based training
16:12:29
1239
#16 Search ((((#2) AND #7) AND #5) AND #12) AND #15
16:10:34
44
#15 Search radiation therapy
16:08:55
268033
16:07:48
204
#12 Search chemotherapy
16:06:00 2106045
#10 Search (#8) AND #9
16:05:21
576
#9 Search treatment
16:04:55 6899870
#8 Search ((#2) AND #7) AND #5
16:04:23
678
50
#7 Search physical activity
16:03:43
196387
16:02:10
749
#5 Search Quality of life
16:01:25
154990
16:00:29
5860
#3 Search Exercise
15:59:50
195323
#2 Search Cancer
15:59:33 2455877
51
Bilag nr 4
x
PubMed Advanced Search
All Fields
AND
Add to Search
Box
Search History
Search
Most Recent Queries
Time
Result
16:18:08
47
#22 Search Supervised
16:17:23
9345
16:16:20
26
#20 Search home based
16:15:39
22691
#18 Search ((#2) AND #7) AND #17
16:13:02
13
#17 Search home-based training
16:12:29
1239
16:10:34
44
#15 Search radiation therapy
16:08:55
268033
16:07:48
204
#12 Search chemotherapy
16:06:00 2106045
16:05:21
#9 Search treatment
576
16:04:55 6899870
52
#8 Search ((#2) AND #7) AND #5
16:04:23
678
#7 Search physical activity
16:03:43
196387
16:02:10
749
#5 Search Quality of life
16:01:25
154990
16:00:29
5860
#3 Search Exercise
15:59:50
195323
#2 Search Cancer
15:59:33 2455877
53
Bilag nr 5
Tuesday,
November 16, 2010 6:25:13 PM
#
S10
S9
S8
Query
Limiters/Expanders
Last Run
Via
Results
(S9) and (S2)
Interface EBSCOhost
Search
Screen Search modes - BooAdvanced
lean/Phrase
Search
Database CINAHL
with Full
Text
185
(cancer patients)
Interface EBSCOhost
Search
lean/Phrase
Search
Database CINAHL
with Full
Text
20958
S1) and (S7)
Interface EBSCOhost
Search
Search modes - BooScreen lean/Phrase
Advanced
Search
Database CINAHL
4
54
with Full
Text
S7
S6
S5
S4
(MM "Physical Fitness")
Interface EBSCOhost
Search
lean/Phrase
Search
Database CINAHL
with Full
Text
3914
((S1) and (S2)) and (S3)
Interface EBSCOhost
Search
lean/Phrase
Search
Database CINAHL
with Full
Text
7
(S1) and (S3)
Interface EBSCOhost
Search
lean/Phrase
Search
Database CINAHL
with Full
Text
282
(S1) and (S2)
Interface EBSCOhost
Search
lean/Phrase
Search
Database CINAHL
with Full
Text
29
55
S3
S2
S1
(MH "Quality of Life")
Interface EBSCOhost
Search
lean/Phrase
Search
Database CINAHL
with Full
Text
28641
(MM "Exercise")
Interface EBSCOhost
Search
lean/Phrase
Search
Database CINAHL
with Full
Text
16838
Interface EBSCOhost
Search
Screen Advanced
Search
Database CINAHL
with Full
Text
5843
MM "Neoplasms/AN/DI/CL/ED/DT/TH/RH/RT/PR")
Search modes Boolean/Phrase
56
Bilag nr 6
Tuesday,
November 16, 2010 6:25:13 PM
#
Query
((MH "Radiotherapy"# OR #MH
S14 "Radiotherapy, Adjuvant"#) and #S2
and S13)
S13
Limiters/Expanders Last Run Via Results
(MH "Radiotherapy"# OR #MH "Ra- Search modes diotherapy, Adjuvant"#
Boolean/Phrase
Interface EBSCOhost
Search Screen
- Advanced
16
Search
Database CINAHL
with Full Text
Interface EBSCOhost
Search Screen
- Advanced
5760
Search
Database CINAHL
with Full Text
((MH "Chemotherapy, Cancer") OR
S12 (MH "Chemotherapy, Adjuvant"))
and (S3 and S11)
Interface EBSCOhost
Search Screen
- Advanced
5
Search
Database CINAHL
with Full Text
(MH "Chemotherapy, Cancer") OR
S11
(MH "Chemotherapy, Adjuvant")
Interface EBSCOhost 8944
Search Screen
- Advanced
57
Search
Database CINAHL
with Full Text
(((MH "Neoplasms, Second Primary")
OR (MH "Alternative Therapies") OR Search modes S10
(MH "Combined Modality Therapy")) Boolean/Phrase
and (S1 and S8)) and (S4 and S9)
Interface EBSCOhost
Search Screen
- Advanced
36
Search
Database CINAHL
with Full Text
((MH "Neoplasms, Second Primary")
OR (MH "Alternative Therapies") OR Search modes S9
(MH "Combined Modality Therapy")) Boolean/Phrase
and (S1 and S8)
Interface EBSCOhost
Search Screen
- Advanced
678
Search
Database CINAHL
with Full Text
(MH "Neoplasms, Second Primary")
Search modes S8 OR (MH "Alternative Therapies") OR
Boolean/Phrase
(MH "Combined Modality Therapy")
Interface EBSCOhost
Search Screen
- Advanced
23497
Search
Database CINAHL
with Full Text
((MH "Physical Activity") OR (MH
Search modes S7 "Leisure Activities")) and (S1 and S4
Boolean/Phrase
and S6)
Interface EBSCOhost
Search Screen
- Advanced
4
Search
Database CINAHL
with Full Text
58
S6
(MH "Physical Activity") OR (MH
"Leisure Activities")
((MH "Quality of Life") OR (MH
S5 "Quality-Adjusted Life Years") OR
(MH "Comfort")) and (S3 and S4)
(MH "Quality of Life") OR (MH
S4 "Quality-Adjusted Life Years") OR
(MH "Comfort")
Interface EBSCOhost
Search Screen
- Advanced
13587
Search
Database CINAHL
with Full Text
Interface EBSCOhost
Search Screen
- Advanced
14
Search
Database CINAHL
with Full Text
Interface EBSCOhost
Search Screen
- Advanced
30209
Search
Database CINAHL
with Full Text
(((MM "Exercise") OR (MH "Aerobic
Exercises") OR (MH "Sports") OR
(MH "Physical Fitness") OR (MH
Search modes S3 "Leisure Activities") OR (MH "Upper
Boolean/Phrase
Extremity Exercises") OR (MH
"Muscle Strengthening")) and (S1 and
S2)) and (S1 and S2)
Interface EBSCOhost
Search Screen
- Advanced
104
Search
Database CINAHL
with Full Text
(MM "Exercise") OR (MH "Aerobic
Exercises") OR (MH "Sports") OR
Search modes S2 (MH "Physical Fitness") OR (MH
Boolean/Phrase
"Leisure Activities") OR (MH "Upper
Extremity Exercises") OR (MH
Interface EBSCOhost
Search Screen 26574
- Advanced
Search
59
"Muscle Strengthening")
(MH "Neoplasms by Site") OR (MH
"Neoplasms, Radiation-Induced") OR Search modes S1
(MH "Neoplastic Processes") OR
Boolean/Phrase
(MM "Neoplasms")
Database CINAHL
with Full Text
Interface EBSCOhost
Search Screen
- Advanced
Search
Database CINAHL
with Full Text
60
Bilag nr 7
The Cochrane Library
Current Search History
ID Search
Hits
Edit Delete
#1
(#5 AND #13)
131
edit
delete
#2
exercise in Clinical Trials
28546
edit
delete
#3
quality of life in Clinical Trials
17089
edit
delete
#4
(#1 AND #2)
25
edit
delete
#5
(#1 AND #2 AND #3)
25
edit
delete
#6
Chemotherapy in Clinical Trials
26381
edit
delete
#7
physical activity
9652
edit
delete
#8
(#1 AND #7 AND #3 AND #6)
17
edit
delete
#9
Radiation therapy
6467
edit
delete
#10 (#1 AND #2 AND #6 AND #9)
8
edit
delete
#11 treatment
282283 edit
delete
#12 (#1 AND #3 AND #6 AND #7 AND #8 AND #11)
5
edit
delete
#13 home based in Clinical Trials
2783
edit
delete
#14 (#5 AND #13)
25
edit
delete
#15 supervised in Clinical Trials
1658
edit
delete
#16 (#5 AND #15)
27
edit
delete
61
Bilag nr 8
The Cochrane
Library
Current Search History
ID Search
Hits
#1
MeSH descriptor Neoplasms explode all trees
41232 edit delete
#2
MeSH descriptor Exercise explode all trees
7551
edit delete
#3
(#1 AND #2)
166
edit delete
#4
MeSH descriptor Quality of Life explode tree 2
11386 edit delete
#5
(#3 AND #4)
51
edit delete
#6
MeSH descriptor Motor Activity explode tree 2
4150
edit delete
#7
MeSH descriptor Physical Fitness explode all trees
1626
edit delete
#8
(#1 AND #4 AND #6)
17
edit delete
#9
(#1 AND #4 AND #7)
25
edit delete
#10
MeSH descriptor Chemotherapy, Adjuvant explode all
trees
2659
edit delete
#11 Radiation therapy
6467
edit delete
#12 Chemotherapy
28983 edit delete
#13 (#5 AND 12#)
0
edit delete
#14 (#1 AND #4 AND #11 AND #12)
91
edit delete
Edit Delete
62
Bilag nr 9
PEDro – Physiotherapy Evidence Database
#1 Cancer - 479
#2 Exercise - 7230
#3 Quality of life - 1898
#4 (#1 AND #2) - 265
#5 (#1 AND #2 AND #3) -112
#6 Physical activity -1756
#7 (#1 AND #3 AND #6) -36
#8 Cancer treatment – 283
#9 (#1 AND #2 AND #8) – 63
#10 Chemotherapy -115
#11 Radiation therapy -47
#12 (#10 AND #11 AND #2 AND #3) -3
63
Bilag nr 10
64
65
66
Bilag nr 11
PEDro-score / Artikel nr
Lis
Adamse.
Kerry S.
Courneya
Karen.M.
Mustian
Marylin.J
. Dodd
Kathleen
Griffith
1.Eligibility criteria were
specified.*
Yes
Yes
Yes
Yes
Yes
2. Subjects were randomly
allocated to groups (in a crossover study, subjects were
randomly allocated an
order in which treatments
were received).
Yes
Yes
Yes
Yes
Yes
3. Allocation was concealed
Yes
Yes
Yes
Yes
No
4. The groups were similar at
baseline regarding the most
important prognostic
indicators
Yes
Yes
Yes
Yes
Yes
5. There was blinding of all
subjects
No
No
No
No
No
therapists who administered
the therapy
No
No
No
No
No
assessors who measured at
least one key outcome
No
No
No
No
No
8. Measures of at least one key
outcome were obtained from
more than 85% of the subjects
initially allocated to groups.
Yes
Yes
Yes
Yes
Yes
9. All subjects for whom outcome measures were available
recieved the treatment or control condition as allocated or,
where this was not the case,
data for at least one key outcome was analysed by ”intention to treat”.
Yes
Yes
Yes
Yes
Yes
67
10. The results of betweengroup statistical comparisons
are reported for at least one
key outcome.
Yes
Yes
Yes
Yes
Yes
11. The study provides both
point measures and measures
of variability for at least one
key outcome
Yes
Yes
Yes
Yes
Yes
Score ialt:
7/10
7/10
7/10
7/10
6/10
PEDro-score / Artikel nr
Viktoria
Mock.
Teresa.A.
Rummans
M.Quist
J.A.Ligibel
1.Eligibility criteria were
specified.*
Yes
Yes
Yes
2. Subjects were randomly
allocated to groups (in a crossover study, subjects were
randomly allocated an
order in which treatments
were received).
Yes
Yes
Yes
No
3. Allocation was concealed
Yes
No
Yes
No
4. The groups were similar at
baseline regarding the most
important prognostic
indicators
Yes
Yes
Yes
Yes
subjects
No
No
No
No
therapists who administered
the therapy
No
No
No
No
assessors who measured at
least one key outcome
No
No
No
No
Yes
Yes
Yes
8. Measures of at least one key
outcome were obtained from
more than 85% of the subjects
Yes
Yes
68
initially allocated to groups.
9. All subjects for whom outcome measures were available
recieved the treatment or control condition as allocated or,
where this was not the case,
data for at least one key outcome was analysed by ”intention to treat”.
Yes
No
Yes
Yes
10. The results of betweengroup statistical comparisons
are reported for at least one
key outcome.
Yes
Yes
Yes
Yes
11. The study provides both
point measures and measures
of variability for at least one
key outcome
Yes
Yes
Yes
Yes
Score ialt:
7/10
5/10
7/10
5/10
69
Bilag nr 12
Tittelen
1. Er tittelen en klar og konsis redegjørelse for forskningsstudiet?
Abstrakt eller sammendrag
2. Kan abstraktet gi en klar uttalelse om formål, metoder, resultater og konklusjon /
implikasjoner av studien?
3. Etter å ha lest abstraktet, har du klart for deg innholdet i studiet?
Innledning
4. Er det en adekvat beskrivelse av den generelle konteksten for studiet?
5. Er litteraturgjennomgang grundig, relevant, oppdatert og riktig brukt for å gi en
strukturert argumentasjon som fører til grunn for å gjennomføre det rapporterte
forsknings arbeidet?
6. Er hypotesen (eventuelt) klart uttalt, og er forholdet mellom de predikerte variablene
tilstede?
7. Hvis forskningen ikke tester hypotesen, er formålet med studien klart?
8. Er mål eller hypotesen nyttig til klinisk terapi?
9. Er prosjektet av sannsynlig verdi for klinisk terapi?
Metode
10. Har utformingen av studien vært korrekt beskrevet?
11. Har forskeren gjort det klart hvorfor denne design ble valgt?
12. Er utformingen passende for målet / hypotesen angitt i innledningen?
13. Er feilkilder anerkjent og kontrollert?
14. Er prøven egnet? av en passende størrelse? fullstendig beskrevet? riktig valgt?
15. Ble noen kilder til skjevheter eller feil tydelig i utvalget og /
16. Vil dette innvirkning på undersøkelsens utfall?
17. Var noen mekaniske apparater brukt i studien, og hvis så, var det riktig beskrevet? Var
de egnet for prosjektet?
18. Ble noen andre materialer som brukes, for eksempel spørreskjemaer, score ark,
holdningsskalaer, etc.?
19. Var disse beskrevet fullt og / eller inkludert i vedlegg, dersom de viste seg
hensiktsmessige?
20. Ble noen spørreskjemaer eller mål som ble brukt, forsvarlig testet før bruk i studien?
Var de egnet for formålet?
21. Er beskrivelsen av hva som ble gjort helt klart?
22. Beskriver den i hvilken rekkefølge ting ble gjort?
23. Gir det en ordrett rapport over eventuelle instrukser gitt faget? Var instruksjonene
klare?
24. Er feilkildene behandlet på riktig måte?
25. Var metoden for datainnsamling klart beskrevet og hensiktsmessig?
26. Var dataene et egnet mål på den avhengige variabelen (hvis undersøkelsen testet en
hypotese) eller av den informasjonen som kreves av undersøkelsens mål?
27. Var faget behandlet godt, deres rettigheter og konfidensialitet beskyttet?
28. Var studien etisk korrekt?
29. Kan du gjenta dette studiebrev dersom det ble nødvendig?
70
Resultater
30. Er grafene (hvis levert) klare, selvforklarende og nyttige?
31. Er tabellene (hvis brukt) tydelig merket og konstruert, og med en åpenbar relevans til
studiet?
32. Er de statistiske testene som brukes de riktige for utformingen av prosjektet?
33. Er det valgte signifikansnivå passende for temaets området?
34. Er P-verdi tydelig og riktig fastsatt for den hypotesen som angitt (dvs. en-eller totailed)
Diskusjon
35. Er resultatene og konklusjonene klart uttrykt?
36. Er diskusjonen relaterte til andre lignende undersøkelser og kan den settes inn i en
større helhet?
37. Er en overbevisende teoretisk forklaring på funnene forutsatt?
38. Er resultatene innprentet fullstendig og korrekt, eller selektive og / eller overflødige.
39. Er noen feil i studiens design uthevet, sammen med anbefalinger for forbedringer?
40. Er resultatene innprentet med disse begrensningene i tankene?
41. Er noen praktiske konsekvenser av resultatene diskutert?
42. Har noen ideer til fremtidige prosjekter framlagt?
Referanser
43. Er hver artikkel, studie, forskningsrapport og bok tatt med referanseoversikten?
44. Gir disse referansene all nødvendig informasjon?
Samlet betraktninger
45. Var prosjektet et verdi, bidrag til kunnskapsgrunnlaget for klinisk terapi?
46. Var det tydelig skrevet, slik at innholdet var lett tilgjengelig til leseren?
47. Er rapporten vitenskapelig og objektiv både i måten den ble gjennomført på, samt
måten den ble analysert og skrevet opp?
48. Er artikkelen blottet for sjargong?
49. Har forskningsprosjektet avansert klinisk terapi på noen måte?
71
Bilag nr 13
Titel på
artikelen
Forfattere:
År
Studie designe
Studie utført
Effekt mål
Antall= N
Deltagerne
Effect of a multimodal high intensity exercise intervention in cancer patients undergoing chemotherapy.
Lis Adamsen, Morten Quist, Christina Andersen, Tom Møller, Jørn
Herrstedt, Dorte Kronborg, Marie. T. Baadsgaard, Kristen Vistisen,
Julie Midtgaard, Birgitte Christiansen, Maria Stage, Morten T. Kronborg, Mikael Rørth.
8 mai 2009
RCT
Rigshospitalet og Herlev hospital (Copenhagen University hospitale)
Vurdere effekten av et mulitmodal gruppetrening intevensjon, som et
supplement til konvensjonell behandling for utmattelse, fysisk
kapasitet, generell trivsel, fysisk aktivitet og adjuvant kjemo
terapibehandling
N= 269 deltok: 73 menn og 196 kvinner. N= 235 fullførte progrmmet.
Deltagerne var mellom 18 og 65 år. De ble rekrutert til studiet i
tidperioden mars 2004 og mars 2007. Deltagerne hadde 21 forskjellige
kreft diagnoser.
Eksklusjons kriteriene var ben og hjernemetastaser, trombocytopenia
(nedsatt antall blodplater i det perifere blod), myocardial infarkt de
siste tre mnd eller ukontrolert hypertension.
Metode
Pasienter ble delt opp i en intevensjons gruppe og kontroll gruppe, med
bakgrunn i kjønn, diagnose, sykdomstatus. Randomiseringen ble utført
av et data program CITMAS.
Data ble innhenten av spesial sykepleier og fysioterapeut. Dataen ble
annonymisert og analysert av forsknings asssistenter som ikke deltok i
arbeide med pasienten. Det var ikke mulig å ”blinding” pasientene.
Baseline
Psykisk:
Fatigue: ble vurdert med spørreskjema (European Organization for
Research and Treatment of Cancer Quality of Life – EORTCQLQC30) Spørre skjema består av 30 spørsmål. Det scores mellom 0- 100
på hvert spørsmål. Testen består av funksjon vurderinger, symptom
vurdering, global helse status, og livskvalitet vurdering.
Generell velvære: ble vurdert ut fra Medical Outcomes Study Short
Form (MOS SF -36)
Skjema består av 8 vurderingsområder på generell helse og to
vurdering områder på fysisk compnent vurdering og mental component
vurdering.
Fysisk:
72
Intervention
Resultat
Fysisk aktivitet påfritiden: ble vurdert med spørmålet hvor aktiv er du?
1) innaktiv 2)Går og sykler for formøyelse 3) regelmessig aktiv mer en
3 t/ uka 4) Fysisk aktiv < 4 t/uka.
Muskelstyrke: Ble testet med 1 repitisjon maksimum, testen ble utført
på maskineer for (bryst press, benpress, og nedtrekk) For å finne den
samlede poengsummen forforbedret muskelstyrke ble det
gjennomsnittet av den relative endringen i styrke.
VO2max: ble indirekte vurdert ved bruk av en trinvis arbeidskapasitet
vurdering på en monarktreninge sykkel. 1 Sykle med 67 watt over 8
min , hvor pulsen vurderes gjenmom det siste minutet av testen. 2.
Max watt test starter på 67 watt og øker med 20 watt hvert min til
pasienten ikke klarer mer. Disse to resultatene ble vurdert med en
formel
VO2max = 0.16+(0.0117 X MPO) Maximal power out (MPO) målt i
wat
Treningen var gruppe basert med 7-10 personer i gruppen. Gruppene
var individuelt satt sammen på bakgrunn av kjønn, diagnose, sykdoms
status.
Høy intensitrts trenining: Denne type trening besto av 30 min
oppvarmning, med dynamisk muskelarbeid av de store muskel
gruppene, balanse og koordinasjon. Der etter var det 45 min
styrketrening, med legg press, brystpress, nedtrekk,nbave bøyning,
rygg trening og kne ekstensjon med gjennomsnittlig 70% av 1RM 3
serier med 5-8 repetisjoner.Så ble treningen avsluttet med intervall
trening på stasjoner sykkel med 85-95% av max. Totalt 90 min pr
treningsøkt.
Det ble trent høyintensitets trening mandag, onsdag, fredag. Det vil si 3
x 90 min/ uka
Bevisthets trening: på tirsdagene var det 90 min bevisthetstrening.
Denne treningen bestod av yoga og pilates.
Avspennings øvelser: det var 30 min avspenningsøvelser fordelt på alle
treningsdagene i uka.
Massasje: mandag og fredag ble det gitt 15 min massasje to ganger i
uka.
Det ble tilasmmen trent 9 miner i uken,
Vis man var borte mer en
Resultatet etter 6 ukers intevensjon.
Det ble brukt Cohen’ s d ved analyse av kiniske viktige utregninger
som effekt størelse.
EORTC-QLQ-C30:målingen viste signifikant effekt på alle vurderings
parameterne til fordel for intervesjonsgruppen. De to beste eks:
73
Fatigue, P= 0,02
Nausea, P=0,8
MOS SF-36: her ble det funnet signifikant effekt på den generell
velbefinnende De to beste eks:
Mental health P= 0,4
Social functioning P= 0,4
Fritids aktivitet: Ved vurdering av fysiskaktivitet på fritiden var det
funnet signifikant økning hos pasienter uten evidens sykdom, framfor
de med eviden sykdom.
VO2max: Det var en signifikant fobedring hos intervensjons gruppen.
Hos kontroll gruppen var den en liten nedgang. Den gjenomsnittlige
forbedre VO2max var 10.7 % (SD/Standaravvikelse 0,5) for
intervensjons gruppen
Muskel styrke: Signifikant forbedring hod intervensjosgruppen.
Gjenomsnitt forbedret styrke var 29,6 % (SD/Standaravvikelse 36,4)
for intervensjons gruppen
Diskusjon
Det ble funnet signinfikant forbedring på ved nesten alle tester fra
baseline til 6 ukers vurdering. De var noen punker hvor det ikke ble
vist noen signifikante endringer ved. Dette var ved global
helse/livskvalitet og symptom vurdering. Her var det ingen signifikante
endring mellom kontoll gruppe og intevensjons gruppen.
Det var like stor nytte for både menn og kvinner ved å delta i denne
intervensjonen.
Fatigue var den mest beskrevende bivirkningen blant
studiepopulasjonen, hele 65% raporterer om fatigue. Det var noen flere
kvinner en menn. Den overordnede effekten av intervensjonen på
fatiguen viser en liten til medium klinisk viktig Selv om det ble en
liten effekt forbedring med fatigue hos intervensjongruppen, kommer
ikke nivået opp på den generelle popelasjone.
Studiets kvalitet Studiet blir vurdert til å ha god kvalitet da det fremstår ryddig og
strukturert. Sudiet har gjort rede for metodiske feil. Det er satt en
signifikantgrense på 0.05 (5%) og en power på 80%. Videre er det godt
beskrevet hvilken analyse metoder og statistiske test som er utført.
Deltagere med manglene data var ikludert under ”missing at random”
Det ble benyttet ” intent to treat” prinsippet.
74
Bilag nr 14
Titel på
artikelen
Effekt og aerobic and resistance exercise in breast cancer patients
receving adjuvant chemotherapy: A multicenter randomized controlled trial
Forfattere:
Kerry. S. Counrneya, Roanne. J. Segal, Karen Gelmon, Robert. D.
Reid, John. R. Mackey, Christine. M. Friedenreich, Caroline Proulx,
Kristin Lane, Aliya. B. Ladha, Jeffery. K.H Vallance, Yutaka Yasui og
Donald. C. McKenzie
År
Publisert 2007 (American society of clinical oncology) Referende art
fra 2008 (Medicine & science in sports & exercise)
Studie designe
Studie utført
Effekt mål
RCT
Canada mollom år 2003 -2005
Evaluert verdi av aerob og styrketrening i forhold til fysiske endringer,
kropps komposisjon, psykososiale funksjoner og livskvalitet.
Antall= N
N= 242 kvinner med brystkreft under kjemo behandling for adjvante
kreft.
Deltagerne
Disse deles randomisert i tre grupper.
1) Alminnelig cancer pleie n= 82
2) Styrke trening n= 82
3) Aerobic trening n= 78
Deltagerne deltok i studiet under behandling. Når de var ferdig
behandlet avsluttet treningen. (median 17 uker; 95% Cl, 9-24 uker)
Deltagerne i studiet var engelsk/fransk talende, ikke gravide kvinner
over 18 år. De skulle ha kreft i stadie I til IIIa, hvor behandling ikke
var påbegynt. Eksklusjons kriterier var: ufølstendig axillary kirurgi,
rekonstruerende kirurgi, ukontrolert hypertension, kardial sykdom,
psykisk sykdom, eller ikke blit godkjente for trening av oncologist.
Deltagerne ble hentet fra tre forskjellige sentere, et i Edmonton (Cross
Cancer Institute), Ottawa (Ottawa Hospital Integrated Cancer Program)
and Vancouver (British Columbia Cancer Agency)
Metode
Studiet var en tre armed, randomisert kontroll trail (RCT). Pasientene
ble randomisert til de tre forskjellige intervensjonene av et computer
program.
Videre ble det brukt et data program om vurderte kategori variablene,
over tid. Ved manglende data, bla deltageren inkludert under
75
manglende ved tilfeldig antagelser av en miksede model analysen.
Baseline
Psykisk test:
Functional assessment of cancer therapy – anemia scale – Vurderer
quality of life og fatigue.
Rosenberg self-esteem scale - Center for epidemiological studies
depression scale og Spielberger state anxiery intervtory – Vuderer de
psykososiale funktioner.
Fysisk:
Aerbic fitness ble vurdert ved å bruke en maksimal inkrementell
treningsprotokoll på tredemølle.
VO2 peak ble målt ved høyeste verdi på ca 15 sek.. Gasser ved utpust
ble vurdert ved en metobolsk måling cart.
Styrke ble målt med one-repitisjon maksimum på horisontal bekpress
og benpress. 1RM ble funnet vet utførelse av 8 repitisjoner maksimum.
Kroppsvekt ble scan med Hologic 4500 samt balance beam scal ved
vurdering av høyde og vekt.
Intervention
Generelt: De ble også målt lyfedem volum med en standar volum arm
måler basert på vannforskyvninger.
Utover dette ble også kjemoterapi behandling raten vurdert sammen
med behandlings dosen gjennom det antatte behandlingsforløpet
Deltagerne startet treningen 1-2 uker første behandling og avsluttet 3-4
uker siste behandling. Det var etterfølgende en 6 mnd oppfølgning.
(Date ved 6 mnd vurderingen kom ikke med i dette studiet) Her
suppleres med artiklern ( Predictors of supervised exercise adherence
during breast cancer chemotherapy.)
AET – Aerobic Exercise Training
RET – Resistance Exercise Training
Begge gruppene startet treningen 1-2 uker før førrste kjemo og 3 uker
etter siste kjemobehandling.
AET gruppen ble bedt om å trene tre timer pr.uke på en ergmeter
sykkle, trenemølle, eller elipsemaskin.. De skulle starte med 60% av
VO2 PEAK i uke 1- 6 for så at progrediere til 70% av VO2 PEAK i uke 7
til 12. Etter uke 12 skulle de trene 80% av VO2 PEAK . Treningen startet
me 15 min, og bel progrediert med 5 min hver 3 uke helt til det 45 min
ved 18 ukers tid..
RET gruppen ble bet om å trene tre ganger i uka med 2 sett av 8-12
repitisjoner.Det var 9 øvelser hvor de skal trene 60% -70% av utregnet
maximum. 1RM ble gjort på bakrunn av under baseline testen hvor de
ble testet med 8RM .
76
Når de klarte å fullføre 12 repitisjoner skulle de legge 10% mere vekt
på. Øvelsene var legg ekstensjo, ben curl, legg press, calf raises,
brystpress,sittende ro, triseps extensjon, biseips curls og modifisert
curl- ups.
Resultat
Det ble hentet data fra n= 223 da n=19 dropp-out. De to gruppene ble
balancert ved baseline hvor 17 uker +/- var gjenomsnittet.
AET gruppen deltok 72,0% av tiden
RET gruppen deltok 68,2 % av tiden
Totalt var det mindre en 15% som raporterte om trening utover avsatt
trening.
(fysiske endringer, kropps komposisjon, psykososiale funksjoner og
livskvalitet.)
Ifølge undersøkelsen var det ingen spesefikke endringer i QOL,fatigue,
depression, angst. Men det var en posetiv trend hos intervensjons
gruppen framfor kontroll gruppen.
Ved den aerobe fitness viste AET gruppa stor framgang , samt
gruppen klarte å holde samme kroppsvekt .
RET gruppen forbedret betraktlig muskelstyrke og kroppsmassen,
selvbildet og meget uventet forbedret kjemotreapi ferdigstilelses rate.
De ville si at RET gruppen hadde færre behandlinger før, friskmeldt
stadie en kontroll gruppen og AET gruppen. Hvorfor dette utslaget
vites ikke, men lingnende resultater er funnet i et annet studie. Begge
gruppene ble balansert ved baseline på bakgrunn av forventet
kjemobehandling forløp.
Ingen av treningsgruppene fikk større lymfedem.
Stydie vier at trening kan posetivt påvirke selvbildet,
kroppskomposisjonen, og mulig kjemoterapi ferdigstillelse rate..
Studiets kvalitet Studiet fremstår som oversiktlig å strukturert. Metoden er godt
beskrevet. Det satt en signifikanteffekt på 5 % og en pover på 80%. Det
utføres analyse med prisnsippe ”intent to treat”
77
Bilag nr 15
Titel på
artikelen
A 4 week Home. Based aerobic and resistance exercise program
during radiaton therapy: a Pilot randomzed cllinical trial
Forfattere:
Karen. M. Mustian PhD, Luke Peppone PhD, Tom. V.Darling PhD,
Oxana Palesh PhD, Charles.E Heckler PhD, Gary. R. Morrow PhD.
15 April 2009.
RCT
University of Rochester School og Medicine./ cancer center department
of radiation oncology.
Er det muligheten og effekt av et hjemme basert aerobic og prorgressiv
styrketrenings intervensjon for aerob kapasitet, styrke, muskel masse
kreft relatert fatigue og livskvalitet.
40 bryst og prostata kreft hentet i peroden mellom august 2004 og
desember 2006
Deltagerne i studiet gikk igjenom inklusjon/ekslusjonkriterier: 1)
primær brystkreft eller prostata kreft 2) ingen metastaser 3) ingen
tidligere sykdommener 4) ingen kontraindikasjoner for lav-moderat
intensititet gang eller styrke trening 5) avsluttet baseline screeningen
før slutten av første uken med ståleterapi 6) 30 strålinger over 6 uker.
7) Rolig livstil.
Det var utført måling ved baseline, og denne målingen ble gjentatt ved
avsluttet intervensjon 4 uker etter og ved en oppføgnings vurdering 3
mnd etter. Det var benyttet test redskaper som:
Psykisk
Brief Fatigue Inventory (BFI)
Functional Assessment Of Chronic Illness Therapy- Fatigue (FACIT –
F) Dagbok
Fysisk
Pedometer – måler VO2 max og aerob fysisk kapasitet,
6- imn –gangtest
Håndgrep dynamometry
Bioelectric Impedance test. (fett % måler)
Tilegnet treningsprogram for paienter under strålebehandling.
De fikk en 45 min instruksjon og en pakke med nødvendig utstyr, samt
en skriftelig og visuell beskrivelser. I pakken var det skritt teller og
elastikk bånd til trening..
År
Studie designe
Studie utført
Effekt mål
Antall= N
Deltagerne
Baseline
Intervention
Aerobic/utholdenhet: En skrittteller ble brukt som et måle instument
78
under denne intervensjonen. Under baseline uken ble det målt det
ukentlig antall skritt deltagerne hadde gått før start av behandling.
Dette ble økt med 5% 10% 15% 20% i de neste fire treningsukene. Det
skulle økes på en fast dag i uken. Deltagerne gikk 7 dager i uken, hvor
de hadde 3-5 pulstopper på 60 -70% av heart rate reserve ved bruk av
ACSM scale (A visuel analog scale ranging for, 0- 10)
Styrke trening:
Pasientene ble instruert i 11 øvelser (bicep curl, tricep extensjon,
overhode press, ro, brystpress, internal og external rotasjon, lateral og
og front løft, horisontal add og abd.) Disse øvelsene var utført med et
lav til moderat nivå 7 dager uken. Hver av deltagerne begynne med et
individuelt set (mellom 8-15 repitisjoner) til hver øvelse. Pasientene ble
insturert i å øke motsant med ulike elastikker og teknik. Repitisjon og
sett var det ikke fokusert på da ønsket var å vedlikeholde
muskelstyrken framfor øke den. Men de skule prøve å øke til 4 sett
med 15 repitisjoner i løp av de fire ukene.
Brief Fatigue Inventory (BFI) er en 9 punkters selvrapotert måle
intrument som er vurdert reabelt og valid. Måleredskapet er ofte brukt
til å vurdere CRF.
Functional Assessment Of Chronic Illness Therapy- Fatigue (FACIT –
F) er et 28 undersøkelses områder. Måleredskapet er utviklet for
creftpasienter og er vurdert valid. Hver av de 28 område kan man score
5 poeng. (0 not at all, 4 very much) 13 av undersøkelsese områdene
retter seg mot fatigue. Totalt vurderer uåleredskapet livskvaliteten.
Det ble også skrevet daglig dagbok som omfattet DSW daily steps
walked, MRE daily minutes of resistance exercise og RED resistance
exercise days
Resultat
Daglig skritt
Intervensjons gruppen gikk gjennomsnittlig 5,959 daglige skritt mer 4
uker etter baseline og hadde økt dette til 7,095, 3 mnd etter basline.
Kontroll gruppen gikk -572 daglige skritt mindre 4 uker etter basline og
-64 daglige skritt mindre 3 mnd etter Det ble vist signifikant økning i
antall skritt hos kontroll gruppen.
Minutter med motstandstrening/styrke trening:
4 uker etter baseline var det 79% av deltagerne som utførte
styrkeøvelser 3 dager i uka. Disse trente styrktrening gjennomsnittlig
17 min i uka, med lav -moderat trening intensistet.
3 mnd etter baseline var det 42% av deltagerne som utførte
syrketrening 1.5 dager i uke. De som trente styrketerning gjore dette i
79
gjennomsnittlig 18 min i uka.
Selv om det var en nedgang fra 4 uker til 3 mnd etter baseline var dette
signifikat flere minutter en hva kontrollgruppen trente, da det ikke ble
registrert noen styrketrening hos denne gruppen.
Cancer related fatigue 4 uker og 3 mnd etter baseline målt med BFI
Cohen’s d
Intervensjons gruppen viste forbedret CRF 4 uker etter og fortsatte den
posetive utviklingen 3 mnd etter.
Kontroll gruppen hadde nesten ingen forbedringer 4 uker etter og ble
meget dårligere 3 mnd senere.
ANCOVA
Det var en sterk statistisk trend mot signifikant lavere fatigue 4 uker
etter baseline (P=0.07)) og det var signifikant forbedret fatigue 3 mnd
etter baseline (P= 05)
Cancer related fatigue 4 uker og 3 mnd etter baseline målt med FACIT
-F
Intervensjons gruppen viser forbedret CRF 4 uker etter og fortsatte
denne posetive utviklingen 3 mnd etter.
Kontrollgruppen viste en negativ nedgang i CRF 4 uker etter, men har
en forbedring 3 mnd senere.
ANCOVA
Det var en signifikant lavere fatigue hos intervensjons gruppen 4 uker
og 3 mnd etter baseline
Aerobic kapasitet 4 uker og 3 mnd etter baseline
Cohen’s d
Intervensjons gruppen hadde en liten forbedring i aerobic kapasitet 4
uker og fortsetter med en liten forbedring 3 mnd etter baseline.
Kontrollgruppen hadde nedgang i aerobic kapasitet 4 uker etter basline,
men hadde en liten forbedring 3 mnd etter sammenlingnet med
baseline.
ANCOVA
Intervensjons gruppen hadde ingen signifikant forskjell i aerob
kapasitet 4 uker eller 3 mnd etter baseline
Det var vist bedre aerob kapasitet hos intervensjons gruppen, framfor
kontrollgruppen, men det ble ikke vist med noen signifikant forskjell.
Muskelstyrke 4 uker og 3 mnd etter baseline
Cohen’s d
Intervensjons gruppen viste liten nedgang i musklestyrke 4 uker etter
baseline, men viser en liten økning fra baseline mot 3 mnd
oppfølgning.
80
Kotrollgruppen viser stor nedgang i styrke 4 uker etter baseline og har
en ytterligere liten nedgang 3 mnd etter baseline.
ANCOVA
Intervensjonsgruppen viser ingen signifikant forbedring ved 4 uker og
3 mnd etter baseline.
Muskelmasse 4 uker og 3 mnd etter baseline
Cohen’s d
Intervensjons gruppen beholder den samme muskelmassen 4 uker etter
baseline. og har en liten økning 3 mnd etter.
Kontrollgruppen har en reduksjon av musklemasse 4 uker etter
baseline og taper yterligere muskelmasse 3 mnd etter baseline
ANCOVA
Intervensjons gruppen viser ingen signifikant forbedret muskelstyrke 4
uker eller 3 mnd etter baseline.
Quality of life 4 uker og 3 mnd etter baseline.
Cohen’s d
Treningsgruppen viser en liten forbedring i den totale livskvalitet 4
uker etter baseline og fortsetter en liten forbedring 3 mnd etter.
Kontrollgruppen hadde en liten nedgang i den totale livskvalitene 4
uker etter baseline, men hadde en liten forbedring ved 3 mnd vurdering.
ANCOVA
Intervensjonsgruppen viser signifikant høyere livskvalitet 4 uker og 3
mnd etter baseline, den sammen effekten ble ikke funnet hos
kontrollgruppen.
Det har blitt bruke både ANCOVA (Analyse og covariance) og
Cohen’s d.under analyse av data.
Kliniske forskjeller ble vurdert ved ulike effekt størrelsen ved å bruke
Cohen’s Gudielines. Effektstørelsen blir da vurdert ut i fra vediene 0.2
lite, 0,5 medium 0,8 stor effektstørrelse
Deltagerne i intervensjons gruppen viste god tilslutning til og
Diskusjon
overholdelse av intervensjonen. Det ble vist signifikant flere daglige
skritt og signifikant flere minutter med motstands trening en hva
kontroll gruppen viste 4 uker og 3 mnd etter baselin Det ble også vist
signifikant høyere livskvalitet og mindre fatigue 4 uker og 3 mnd etter
baseline. Det ble ikke funnet signifikant økning i aerob kapasitet,
suskelstyrke eller muskelmasse. Men det var en tydelig posetiv trend
hos intervensjons gruppen.
Studiets kvalitet Studiet fremstår som ryddig og strukturer, det har gjort rede for bias og
metodiske feil. Forskjellene i den endrede scoringen og standard
deviations for effektmålene er presenter både skrifelig og i skjematisk
81
form.
Det er satt en signifikant grense på 5% , men det viser ikke bestemt
power. Man blir derfor nødt for å stille seg litt kritisk til studiets
kvalitet da det gir økt risiko for type 1 og type 2 feil. Det benyttet
prrinsippet ”intent-to-treat”
82

Fysisk aktivitet under kjemoterapi og stråleterapi behandling

Transcription

Similar documents

RF-1209

Sarkoidose, fatigue og trening

Kreftgenomikk sett fra legemiddelindustrien

Aperto Baseline

Norwegian Fire Academy

Les pakningsvedlegget her

Jon Michelets norske oversettelse av engelske ord, uttrykk og

TRVX: Targovax AS has reached primary endpoint for the

English Norsk - Honda Marine

8. modul original brosjyre 2016

Indholdsliste til Grundfag B, AO

Last ned - Frisport

Fagnytt 1-2014.pdf - Friidrettens Trenerforening

0 Lasse Rumley Christensen & Simon Johannessen

Samdrift i melkeproduksjonen - Norsk senter for bygdeforskning