Veileder for brannsikker ventilering Versjon 2

Transcription

BV Nett
Veileder for brannsikker
ventilering
Versjon 2
VERSJON 2 30 oktober 2012
1
INNLEDNING
Definisjoner
2
OMFANG
Andre veiledere
3
KRAV
Akseptkriterier
4
FORUTSETNINGER FOR PROSJEKTERING OG UTFØRELSE
5
PROSJEKTERING
Strategier
Prosjektering
6
PRODUKTDOKUMENTASJON
7
KOMPONENTER
Luftinntak og luftavkast
Aggregater og vifter
Filtre og lydfeller
Varmevekslere og varmegjenvinningsutstyr
Spjeld mot brann, flamme, røyk og røykkontroll
Kanaler
Kanaloppheng
Gjennomføringer
Ventiler, mindre fordelingskammer, tekstilkanaler
Fleksible kanalforbindelser
Automatikk
8
KONTROLL OG VEDLIKEHOLD
9
KILDER
VEDLEGG
A
B
C
D
E
F
STANDARDER FOR DOKUMENTASJON AV BRANNSIKKERHET I VENTILASJONSANLEGG
KONSEPT
GENERELLE STRATEGIER
STRATEGIER
FORENKLET DESIGNMETODE FOR TREKK UT SYSTEM
KONSEPTER I CEN, ISO OG NORGE - HISTORIKK
BV Nett – Veileder for brannsikker ventilering
1
1
INNLEDNING
Veilederen er utarbeidet av brann- og ventilasjons-miljøene i Norge med DiBK og DSB som observatører. Den anbefaler løsninger for ventilasjon i bygg for å ivareta brannsikkerhetskravene i TEK10 og verifisering iht harmoniserte
NS-EN standarder som gjelder eller blir gyldige fram mot år 2013. Veilederen ser bort fra tidligere norske og
nordiske standarder og veiledninger og den praksis som har etablert seg fra disse og fra mangelen på relevant
veiledning.
Målgruppen er alle foretak med ansvarsrett innen brann eller ventilasjon samt myndighetene. Veilederen er laget
av et bredt sammensatt nettverk av fagpersoner, BV Nett:
Dag Roalkvam
Even Holst-Larsen
Geir Drangsholt
Geir Jensen
(redaktør)
Helge Østrem
Henrik Stene
Håkon Winterseth
Jan Chr Krohn
(observatør)
Jan P Stensaas
(observatør)
Knut Olav Knudsen
Lars Haugrud
(observatør)
Leif Amdahl
Mats Eriksson
(observatør)
Rolf-Erik Magnussen
Stefan Andersson
Sturla Ingebrigtsen
Sverre Texdahl
Vidar Stenstad
(observatør)
Øystein Bekkevoll
Øystein Meland
Gaia
Rambøll (RIF RIV)
TekØk
COWI (RIF RIBr)
Firesafe
Glava
Skansen Consult
SINTEF Byggforsk
SINTEF NBL
Norsk VVS Energi- og Miljøteknisk Forening
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB)
Systemair
VKE Foreningen for Ventilasjon Kulde og Energi
Rockwool
Norconsult (RIF RIBr)
Systemair
YIT
Direktoratet for byggkvalitet (DiBK)
Multiconsult Industri og offshore (RIV)
Reinertsen
Redaksjonen avsluttet 20 mars 2012.
Revidert 30. oktober 2012 (Versjon 2):
Definisjoner og figurer er oppdatert eller nye. Påviste feil og referanser er korrigert. Presiseringer er gjort.
2
Definisjoner
Avtrekkssystem
Del av ventilasjonsanlegg som trekker luft ut fra rom til avkast.
Brann- og røykspjeld
Spjeld med brannmotstand montert i kanal. Lukker på røykdetektorsignal, med motor el.l. mekanisme
(steng inne-system). For inntil 300 Pa undertrykk. Klassifiseres EI XX S.
Brannspjeld
Spjeld med brannmotstand montert i kanal som lukker ved varme eller på detektorstyring, med motor
el.l. mekanisme eller passivt (steng inne-system). Inntil 300 Pa undertrykk. Klassifiseres E XX eller EI XX.
Brannisolasjon
Isolasjon som ved standardisert brannprøving tilfredsstiller gitte kriterier til brannmotstand i spesifisert
tid. Kriterier i NS-EN 13501-3 gjelder for klassifiserte komponenter i ventilasjonssystem.
Brannisolert kanal
Kanal produsert med brannmotstand EI XX eller kanal med klasse E XX som påføres for eksempel
mineralull ved montering for å tilfredsstille krav til ytelse tilsvarende klasse EI XX.
Brannmotstand
En bygningsdels evne til i en gitt tid å opprettholde stabilitet, integritet og varmeisolering slik at den
tilfredsstiller angitte krav ved standardisert brannprøving. Kommentar: I mangel av ord som favner
bedre menes med å opprettholde brannmotstand at røykmotstand også opprettholdes.
Brannventil
Ventil med brannmotstand i kanalavslutning for tilluft eller avtrekk (steng inne-/trekk ut-system)
Røykventilasjon
Tiltak for å fjerne røyk, mekanisk eller ved å utnytte røykens termiske drivkrefter.
Kommentar:
Dekkes ikke av veileder. Omfatter også begrep ’termisk brannventilasjon’ og ‘brannventilasjon’ og
kan baseres på røykluker og/eller vifter i tak.
Bæreevne
Bygningsdel sin evne til å bære en gitt last i en gitt tid ved standardisert brannprøving.
Flamme- og
røykspjeld
Spjeld med brannmotstand montert i kanal. Spjeldet lukker ved detektorstyring, med motor eller liknende mekanisme (steng inne-system). Klassifiseres E XX S. For inntil 300 Pa undertrykk. Typisk E 60 S
i brannskiller.
i↔o
Klassifisering av brannmotstand til kanal eller spjeld for brannpåkjenning innvendig (i) og utvendig
(o). Piler angir fra hvilken side branneksponering skjer. Som vist er det testet i begge retninger.
Integritet
Bygningsdels evne til å motstå brannpåkjenning på én av sidene, uten at brannen smitter igjennom
som følge av gjennomtrengning av flammer eller varme gasser.
E XX
(brannklassifisering)
Bygningsdel som bevarer sin integritet i XX min ved standardisert brannprøving.
EI XX
Bygningsdel som bevarer sin integritet og isolasjonsevne i XX min ved standardisert brannprøving
EI XX A2-s1,d0
Bygningsdel som bevarer sin integritet og isolasjonsevne i XX min ved standardisert brannprøving, og
som er konstruert i materialer brannklassifisert som A2-s1,d0 (ubrennbart/begrenset brennbart)
eller bedre.
Luftinntak/luftavkast
Ventil og kanaltilslutning i yttervegg for tilluft/avkastluft, med beskyttelse mot ytre påkjenninger.
Konverterbart system
Innluftsystem som er utført som røykavtrekkssystem, og kan omkobles til dette ved brann (trekk ut).
Material-egenskaper i
brann
Materialers egenskaper ved brannpåvirkning: Reaksjonen til et prøvestykke når det eksponeres for
brann ved spesifiserte betingelser i en brannprøving.
Motstrømsspjeld
Enveis røykspjeld i tilluftkanal. Står normalt i åpen posisjon, og hindrer røyk å trenge inn i motsatt
retning av tilluften (trekk ut-system)..
Omluft
Her: Luft som føres fra en branncelle eller brannseksjon til en annen, innvendig eller via utvendig
avkast eller inntak.
Overstrømsventil
brann
Ventil eller spjeld med brannmotstand uten kanaltilknytning. Montert i brannskille for å lede luft
mellom rom.
Spjeld eller ventil med brannmotstand montert i kanal, og som åpner eller lukker for røyk i avtrekk
(trekk ut-system) ved 500/1000 /1500 Pa undertrykk iht NS-EN 1366-10. Kommentar: Eksempel: E600
60 (ve-i<-+o) S 1500. Brann- og røykspjeld iht NS-EN 1366-2: 300 Pa.
Røykkontrollspjeld
Røykmotstand
Spjeld eller trykkdifferanse som gir motstand mot røyk i kanalnett. For spjeld benevnes ved
røyklekkasje i m³/m² h. For faste ventiler benevnes ved trykkdifferanse i Pa.
3
Røykspjeld
Spjeld med brannmotstand montert i kanal. Spjeldet lukker ved detektorstyring, med motor eller
liknende mekanisme (steng inne-system). Klassifiseres E XX S. Typisk E 30 S for røykkontroll.
Røykavtrekkskanal
Brannisolert kanal (s.d.) som i tillegg til NS-EN 1366-1 er klassifisert iht NS-EN 13501-3/-4 for trekk ut
anlegg etter test NS-EN 1366-8/-9. Testes for 500, 1000 eller 1500 Pa undertrykk (brannisolert kanal:
300 Pa). Design-trykk i trekk ut anlegg avgjør behovet for slike kanaler. Eks: EI 60 (veho) S 500.
Røykavtrekkssystem
Avtrekkssystem >300 Pa for aktivt å bedre oppholdsklima i brannområdet (forsert trekk ut-system),
basert på omkobling i det normale ventilasjonssystemet ved brann. System består av røykavtrekkskanaler (s.d.), røykkontrollspjeld (s.d.), røykavtrekksvifte (s.d.) m.m. (smoke extract and exhaust).
Røyklekkasje
Angivelse av hvor utett en bygningsdel er mot gjennomtrengning av røyk fra én side av bygningsdelen til den andre. Her: Lekkasje i kanalvegg, i spjeld eller i kanalgjennomføring.
Røykavtrekksvifte
Mekanisk vifte som brukes til å fjerne røyk. Her: Varmetålig vifte i røykavtrekkssystem (s.d.) (forsert
trekk ut-system)
Steng inne (strategi)
Løsning for å stenge røyk og varme inne i startbranncelle ved hjelp av kanaler, spjeld og gjennomføringer med brannmotstand tilsvarende brannskiller.
Tilluftssystem
Del av ventilasjonsanlegg for tilførsel av luft utenfra og fordeling i bygget.
Trekk ut (strategi)
Løsning for å føre ut varm eller kald brannrøyk som kommer inn i kanalnett, og motstå brann som
påkjenner kanaler utenfra, slik at brannskillemotstand opprettholdes. Løsningen tjener til normal
ventilasjon. Hvis den ved brann endres til forsert avtrekk >300 Pa for å bedre oppholdsklima i
brannområdet defineres den som røykavtrekkssystem (smoke extract and exhaust) (s.d.).
ve ho
Klassifisert for både vertikal og horisontal montering etter tester. Angis for kanaler og spjeld.
4
2
OMFANG
Veilederen dekker prosjektering, dokumentasjon, utførelse, kontroll og vedlikehold av ventilasjon iht forskrifter for
brannsikkerhet i bygg. Naturlig ventilasjon inngår når den har samme funksjon eller er del av mekanisk ventilasjon.
Veilederen gir anbefalte løsninger som tilfredsstiller forskriftens funksjonskrav og utelukker ikke andre måter å tilfredsstille forskriftskrav på. For brannventilasjon, trykksetting og andre spesialanlegg: Se andre kilder nedenfor.
Forhold ved prosjektering og utførelse som ikke er beskrevet i denne veilederen:
•
•
•
•
•
•
•
Fullstendig beregning av anlegg for å lede røyk til det fri. Se senere publikasjon. Vedlegg E er forenklet metode.
Automatikk for styring av omluft og røykkontrollspjeld etc ved brann i trekk-ut systemer
Dokumentasjon av løsninger med sikkerhetsavstand til brennbart materiale som alternativ til isolering av
kanalnett i trekk ut-systemer (eksempelvis som benyttet i Sverige 250 mm eller i England 500 mm)
Brannklassifisert himling under fordelingskammer som alternativ til brannklassifisert kanal i trekk-ut systemer
Ventilering av isolat i sykehus, batterirom, ex-soner etc
Praktiske utførelser knyttet til oppheng, fugetetting, sjakter, store kanaler, spjeld for store tverrsnitt etc
forutsettes dekket av produktdokumentasjon fra leverandører, dvs ”som testet”.
Uvanlig form, ytelse eller størrelse iht standarder for utvidet anvendelse (EXAP) dokumenteres av leverandør
Ventilasjonsanlegg for ferskinger
Veilederen dekker de viste elementene. Komponentene 1, 2, 3 og 4
kan være nødvendige å forbikoble eller tilpasse i anlegg for trekk ut.
Figur viser ikke vifte for avtrekk og ikke ment å være korrekt i detalj.
(illustrasjon: Knut Gangåssæter)
Andre veiledere
Termisk brann/røyk ventilasjon (røykluker i tak etc), trykksetting i rømningsveier, kjøkkenavtrekk, punktavsug og
spesielle anlegg dekkes ikke. Veilederen kompletteres av eksisterende og kommende norske anvisninger samt NSNS-EN standardene (vedlegg A) som dekker spesifikke områder:
•
•
•
•
•
•
•
•
Trykksetting trapperom og rømningsveier
VENTØK 2.18/NS-EN 12101-6 /SINTEF Byggforsk 520.380
Brannventilasjonssystem (’røykventilasjon’)
SINTEF Byggforsk 520.380
Ventilasjon i garasjer
SINTEF Byggforsk 520.380
Gjennomføringer i brannskiller
SINTEF Byggforsk 520.342*
Brannmotstand i opphengsystemer for tekniske inst SINTEF Byggforsk 520.346*
Fullstendige beregninger av trekk ut-anlegg
RIF Prosjekteringshåndbok (kommer)
Kjøkkenavtrekk
EN standard (påbegynt)
Laboratorieavtrekk
* Oppdateres i henhold til nye harmoniserte standarder/denne veileder.
5
3
KRAV
Ventilasjon må utføres slik at brann ikke spres gjennom brannskiller og røyk ikke spres gjennom røykskiller.
Forskrift TEK10 med veiledning for ventilasjonsanlegg gjelder.
Veilederen anviser løsninger i samsvar med TEK10. For produktdokumentasjon er vist til NS-EN standarder.
VTEK10 gir på redigeringstidspunktet ikke komplette løsninger for brannsikkerhet i ventilasjonsanlegg, men
veileder er i samsvar med ytelser som er gitt i VTEK10. Unntaksvis er det vist til CE merkede produkt i løsninger
som fraviker VTEK10 ytelser og til at de må dokumenteres forenklet eller analytisk. TEK10 § 11 Innledning, Tabell 1,
mangler ennå klassifisering for kanaler, spjeld og røykavtrekk-komponenter. Fra 1. januar 2013 vil ikke tidligere
nordiske godkjenninger være gyldige; produkt må fra da CE merkes iht harmoniserte NS-EN standarder.
NS-EN standarder for klassifisering og testing av produkter for brannsikkerhet i ventilasjonsanlegg er laget med
tanke på steng inne eller trekk ut type anlegg. Klassifiserte produkt kan også benyttes i andre strategier der
ytelsene er spesifisert.
Akseptkriterier
Gjennomføringer og komponenter i ventilasjonsanlegg må ikke redusere brannmotstand til brann- og røykskiller.
Spredning av røyk fra ventilasjon må ikke vesentlig redusere personsikkerhet som følger av risikoklassen.
4
FORUTSETNINGER FOR PROSJEKTERING OG UTFØRELSE
Brannteknisk strategi fra RIBr for hele bygget legges til grunn for RIV og andre aktører ved tiltaket. Alle parter må
bli kjent med brannteknisk oppdeling i seksjoner og celler horisontalt og vertikalt m.v.
Funksjonskravene kan omsettes til enkle regler for prosjekteringen:
•
•
•
Hindre brannspredning via ventilasjonsanlegg eller via gjennomføringer i brannskiller
Hindre røykspredning via ventilasjonsanlegg eller via gjennomføringer i brannskiller
Redusere risiko for at brann oppstår i deler av ventilasjonsanlegg eller antennes og bidrar til brannspredning
Brannsikkerhet i ventilasjonsanlegg av type trekk-ut eller steng-inne eller blanding av de to er basert på at anlegg
skal motstå varme og røyk fra brann utenfra og håndtere varme og røyk som kommer inn i dem slik at de ikke selv
bidrar til spredning av brann eller svekker brannskiller. Norske regelverk og NS-EN standarder bygger på dette.
Dette må ikke forveksles med anlegg for brannventilasjon (kalt ’røykventilasjon’ på norsk, bl a i SINTEF Byggforsk
520.380) som er rettet mot å gjøre noe med brann i rom slik at påkjenningene den utøver på personer, inventar
eller brannskiller reduseres. Brannventilasjon dekkes av andre forskriftskrav, standarder og komponenter.
Ansvar for prosjektering
RIBr (rådgivende ingeniør brannsikkerhet):
Utarbeider brannstrategi som viser brannskiller med brannmotstand og hva som er rømningsvei. Det kan f eks
framgå at en brannskillevegg har ytelse EI 60 og rømningsveier markert med grønne symbol. Brannstrategien vil
angi hvilke skiller det stilles røyktetthetskrav (S) til.
RIV (rådgivende ingeniør ventilasjon):
Prosjekterer ventilasjonsanlegg i samsvar med kravene til brannskiller i strategien. RIV kan velge enten dokumentert kanalsystem eller spjeld med samme brannmotstand, utfra kostnad og praktiske hensyn. Kanalsystem utføres
med brannmotstand med eller uten beregning, men spjeld utføres uten. Se kapittel 5.
6
5
PROSJEKTERING
Metoder for å tilfredsstille TEK10 mhp brannspredning via ventilasjonsanlegg
TEK 10 ekskluderer ingen metoder for å utforme ventilasjonsanlegg for brannsikkerhet. Funksjonskravene tilfredsstilles med utførelser som ikke svekker brannskiller mhp røyk og varme. For å unngå spredning av røyk til andre
brannceller må løsninger enten hindre inntrengning av røyk i kanalsystemet eller sikre at røyk som er kommet inn i
det føres ut. Dette kan oppnås på mange måter:
Vifte går (trekk ut) (ISO: ’fan on’) (CEN: ’smoke exhaust control’): Samlebegrep for delvis/helt/uisolerte anlegg.
Vifte av (steng inne) (ISO: ’fan off’) (CEN: ’fire dampers’)
Eget system for hver branncelle (ingen tiltak mot spredning)
Fjerne brannceller (unngå kryssing av brannskiller/tillate egne system i hver branncelle, f eks ved sprinkler)
Røykavtrekksystem: Anlegg med forsert avtrekk ved brann, for å bedre oppholdsklima (trekk ut, forsert)
Norsk metode 1986‐2012 (trekk ut i rømningsfase: kun røyk, dvs tilfredsstiller ikke fullt TEK10 og CEN‐ytelser)
Brannisolerte ventilasjonssystem for normale driftstrykk (trekk ut) (kanalsystem har branncellemotstand)
Trykkavlastning i branncelle (trekk ut) (ved viftestyring/forutsatt knusing vindu/automatisk åpning vindu etc)
Ventilarmaturer lavere enn 1 m i rom (trekk ut): Normalt bare stedvis i et bygg (US, DK)
Spjeldsikring (steng inne)
Confine fire er engelsk begrep som kan dekke både steng inne og trekk ut basert på at brann hindres i å spre
seg ut av startbranncellen eller ut av kanalnettet (steng inne/trekk ut)
12. Svenske metodene (Før 2012: Egenutviklede metoder vanligst; steng inne var tillatt. Etter 2012: Iht CEN)
1.
2.
3.
4.
5.
6.
7.
8.
9.
10.
11.
Metodene 1, 2, 5, 7, 10, 11 dekkes av BVN Veileder. Metode 3 og 4 krever ikke/lite prosjektering: Men oppheng/
kanaler må installeres og dokumenteres (E) for at de ikke faller ned i brann. Metode 8, 9 og 12 samt funksjonsbasert dokumentasjon av alternative løsninger av øvrige vil dekkes i prosjekteringshåndbok.
I likhet med de fleste land samt ISO og CEN kategoriseres i denne veileder metodene i tre strategier: trekk ut, steng
inne eller blanding. Metodene som unngår kryssing av brannskiller holdes utenfor fordi de ikke krever prosjektering, tiltak eller egen utførelse av ventilasjonsanlegg. Veilederen gir anbefalte, produktdokumenterbare løsninger
for trekk ut- og steng inne-anlegg og forutsetter klassifiserte komponenter og anerkjente metoder. Andre løsninger, som å dokumentere ved beregning at TEK tilfredsstilles ved å la ventilasjon gå normalt f eks i gitte bygg, også de
som ideelt ikke krever klassifiserte komponenter, ansees som trekk ut-løsninger. Trekk ut-løsninger vil dekkes i en
planlagt prosjekteringshåndbok, men en midlertidig konservativ metode er gitt i vedlegg E.
Strategier
Strategi velges fritt så lenge funksjonskrav blir tilfredsstilt av forenklet eller analytisk prosjektering. Preaksepterte
ytelser angir minsteytelser, se definisjoner i VTEK10. Dokumentasjon må baseres på en bestemt strategi eller
kombinasjon av strategier. Leserne må forstå sammenhengene mellom valgt strategi, ytelser og utførelser. Vedlegg
B viser systemutforming for anbefalte strategier (prinsipper). En strategi er alltid iht en av strategiene A eller B eller
kombinasjon A/B. Vedleggene C og D viser eksempler på komplette anlegg. Det fins produkt-, klassifikasjon- og
test-standarder i CEN som kan benyttes i A, B eller A/B strategier.
MERK: NS-EN 15423 henviser til nasjonale regler hvor trekk-ut strategier (B) tillates. I Norge tillates B og A/B når samsvar med TEK10 er dokumentert.
A Steng inne strategi
Steng inne betyr at røyk og varme stenges inne i startbranncellen av kanaler, spjeld og gjennomføringer med
brannmotstand i brannskiller og at spjeld stenges ved brann. Dokumenterte komponenter med samme brannmotstand som branncellen benyttes. Ventilasjon stanses. I motsetning til strategi B behøves ikke brannisolasjon,
nødstrøm, bypass og røykkontroll spjeld, men antallet brann- og røyk-spjeld og brannmotstand til kanaler varierer
for ulike strategier. EI klassifiserte spjeld krever ikke isolert kanal, men E spjeld krever del-isolasjon iht test.
MERK: NS-EN 13501-3, NS-EN 1366-1, EN 1366-2 er viktigst for ytelsedokumentasjon av steng inne-anlegg.
7
B Trekk ut strategi
Trekk ut betyr at varme og røyk som kommer inn i kanalnett trekkes ut til det fri uten å spres inne. Ventilasjon for
tilluft og avtrekk går. All form for omluft mellom brannceller stanses. Avslått ventilasjon slås på ved brann og krever sikker krafttilførsel. Avtrekksystem beskyttes mot innvendig varm røyk som føres ut, styrt av kanaler, røykmotstand og eventuelt røykkontrollspjeld. I Sverige utnyttes motstrømspjeld i tilluft som hindrer tilbakestrøm av røyk
dersom branntrykket i branncellen blir så høyt at luftstrøm snur. Når brannskillers motstand er gitt kan anlegget
utformes med dokumenterte produkt. Kriteriene for isolasjon, integritet og røyk m.v. iht ISO 834 gjelder for kanalnett tilsvarende som for spjeld i steng inne-anlegg. Ved funksjonsbasert utforming kan oppholdskriterier for sikt,
CO og varme brukes i den analytiske prosjekteringen. Ventilasjonsanlegg med undertrykk >300 Pa kalles røykavtrekkssystem og bygges av komponenter for respektive trykk, varmetålige vifter, bypass m.m. Både vanlige trekk
ut- og røykavtrekk-anlegg kan utformes etter beregning av trykk-, varme- og røyk-fordeling for å redusere kostnad.
MERK: NS-EN 13501-4, NS-EN 1366-8, NS-EN 1366-9, NS-EN 1366-10, NS-EN 12101-7, NS-EN 12101-8 og NS-EN 12101-10 er viktigst for ytelsedokumentasjon
av trekk ut-anlegg.
A/B Blandingsstrategi
Blanding av A og B anlegg prosjekteres som en strategi iht B strategi.
Prosjektering
Branncelleoppdeling i bygg bestemmer antallet kanalgjennomføringer i brannskiller. Bygningens brannklasse avgjør om det er EI 30 eller EI 60 skiller. EI 30 eller EI 60 gjør lite forskjell i pris per kanalgjennomføring med brannmotstand. Men kanalsystem (kanaler, oppheng, spjeld) godkjent i EI 30 kan bli rimeligere enn i EI 60. Færre brannceller gir besparelse uansett strategi fordi antall gjennomføringer reduseres. Konsekvensen for ventilasjonsanlegg
bør inngå i RIBr’s forutsetninger for brannstrategi.
Det bør tilstrebes å oppnå en enkel, rimelig og robust løsning for brannsikker ventilasjon ved å benytte eget
ventilasjonssystem for hver branncelle der det er mulig, for å unngå gjennomføringer i sjakt, vegg og dekke.
Der kanalnett utgår til fordel for mekanisk eller naturlig overstrømsventilasjon kan det i brannskiller benyttes
ventiler i form av godkjente brannspjeld og/eller røykspjeld med samme brannmotstand som skillet.
Ethvert anlegg iht strategi A kan utføres i samsvar med TEK10 med komponenter dokumentert iht CEN standarder.
Ethvert anlegg iht strategi B vil normalt omfatte bruk av komponenter dokumentert iht CEN standarder. Det kan
være behov for dokumentasjon ved beregninger for å fastsette krav til den enkelte komponent og systemet som
helhet. Vedlegg E gir en konservativ og forenklet regnemetode for B-anlegg, fra DS 428 utgitt 2012.
Trekk ut er en ny strategi. Det utarbeides prosjekteringshåndbok for utførlig prosjektering iht strategiene B og A/B.
Vedlegg F gir status om trekk ut-prosjekteringsveiledninger i europeiske land. Kun Sverige har implementert trekk
ut (1990 til nå) før CEN standardene ble laget. Norge introduserte trekk ut i 1989 (6), men er ikke implementert.
Sprinkling kan påvirke branncelleoppdeling og brannmotstandskrav til skiller. Sprinkling fører til at noen brannsikkerhets-strategier kan nedgradere designbrann som påkjenner ventilasjonsanlegg. F eks kan ventilasjonsanlegg
dimensjoneres til å ventilere ut røyk ved relativt lav temperatur, dvs utføres enklere - samordnet av RIBr og RIV.
Dokumenterte løsninger (forenklet prosjektering)
Ethvert anlegg iht strategi A (steng inne) eller B (trekk ut), kan utføres dokumentert ved hjelp av komponenter
klassifisert iht CEN standarder. Blandingsstrategier A/B krever dokumentasjon ved beregning.
8
Beregnede løsninger(analytisk prosjektering)
Strategier iht B, trekk ut, kan utføres dokumentert ved å bruke komponenter som er klassifisert iht CEN standarder
for byggets brannklasse. Se vedlegg E for forenklet prosjektering av B-anlegg. For å optimalisere gevinst med
anlegg basert på strategi B er det behov for dokumentasjon ved utførlig beregning.
Branntekniske krav til komponenter ved B eller A/B strategi kan dokumenteres ved enkel beregning eller ved simulering i modell som PFS (Universitetet i Lund) eller (når validisert) HVAC modul til FDS (NIST/Hughes Ass). Kald røykspredning kan simuleres med kanalstrøm-modeller som CONTAM (NIST). Svenske Installationsbrandskydd kan
brukes i prosjektering. Eksempler på forhold som vurderes: Fare for røykspredning via avtrekk- eller tilluft-kanalnett, nødvendig brannmotstand i kanal for å føre varm brannrøyk, bypass av vifter/filtere/energigjenvinnerutstyr,
temperaturtålige avtrekksvifter, sikring av vifterom og stenging av avtrekk fra parkeringskjellere.
For trekk ut-strategi skal innluft og avtrekk fortsette å gå ved brann og unødige brennbare komponenter må forbikobles så langt som mulig. B-strategi anlegg kan prosjekteres for konvertering (tilluft blir avtrekk ved brann) og
med motstrøm spjeld (svensk nasjonal godkjenning) selv om det ikke fins NS-EN-standarder for dette. Trekk utanlegg og anlegg for trykksetting eller brannventilasjon etc må koordineres slik at ytelsene ved brann ikke svekkes.
Dersom ventilasjonsanlegget bygges som røykavtrekksystem - dvs med vifter, kanaler, bypass og røykkontrollspjeld
for undertrykk >300 Pa, i klasse 500, 1000 eller 1500 Pa - må produktene være dokumentert for dette.
Veilederen viser til planlagt prosjekteringshåndbok mht strategi B og A/B, fordi veilederen alene ikke er tilstrekkelig for utførlige beregninger av slike anlegg. Forenklede, konservative utførelser kan dog beregnes iht vedlegg E.
9
6
PRODUKTDOKUMENTASJON
Alle deler av ventilasjonssystem må ha produktdokumentasjon for tiltenkt bruk, som er særlig viktig mhp brann.
Kravet omfatter enhver byggevare og ethvert produkt som er produsert for permanent innføyelse i byggverk, jf.
TEK10 kap. 3. NS-EN-standarder skal dekke produktene for ventilasjonsanlegg. Egenskaper og dokumentasjon for
produkter til byggverk skal være i samsvar med tekniske spesifikasjoner. For produkter til byggverk der det foreligger en harmonisert produktstandard, skal produktdokumentasjon utarbeides i samsvar med tillegg ZA i den
harmoniserte standarden, jf. TEK10 § 3-4. Produkteksempler er luft-inntak/-avkast, kanal, kanaloppheng, kanalkomponenter, spjeld, isolasjon, branntett gjennomføring, aggregat, tillufts- og avtrekks-ventiler, detektorer, vifter,
forbikoblingsanordninger, filtere, varmevekslere, lydfeller, røykkontroll-komponenter og kablingsanlegg.
SINTEF NBL har delvis avtalt overgangsregler med DiBK. NBL har lagt disse på nett. De gir anledning til å fornye produktgodkjennelser (BE-NBL avtale) iht eldre NORDTEST regler bare fram til 31.12.2012. Fra 01.01.2013 må alle produkt være testet iht CEN standarder. NBL vil inntil videre klassifisere branntetting mellom konstruksjon og kanal i
gjennomføringer iht NS-EN 1366-3 i stedet for NS-EN 1366-1 (kontakt NBL om status). Merk at kanal klassifisert iht
NS-EN 1366-1 er testet for branntetting mot konstruksjonen og må tettes på samme måte i bruk. For spjeld gjelder
harmonisert produktstandard NS-EN 15650 og for test NS-EN 1366-2. For CE merking har CEN gitt frist 1. juli 2013.
Kapittelet Innledning i VTEK10 orienterer utførlig og generelt om produktdokumentasjon. Vedlegg A orienterer om
sentrale produkt- og test-standarder og hvilke klasser og ytelser produktene kan ha.
7
KOMPONENTER
Systembeskrivelsen for ventilasjonsanlegg i bygg bestemmer ytelser som komponentene må ha. Komponenter må
ha dokumentert ytelse og egnethet i bruk iht standarder. Dette kapittel anbefaler krav til komponenter i typiske
anvendelser og kan benyttes når systembeskrivelsen eller brannteknisk strategi for bygget ikke angir annet.
Luftinntak og luftavkast
Luftinntak og –avkast må plasseres slik at røyk ved brann ikke går ut i luftavkast og trekkes inn i luftinntak, dvs omluft. Inntak plasseres slik at sannsynlighet for å ta inn røyk fra andre bygg eller andre brannseksjoner blir minimal.
Røykdetektorstyrt røykspjeld skal benyttes i luftinntak-kanal etter vifte hvis horisontalavstand til avkast <1 m på
tak eller på yttervegg eller vertikal avstand i yttervegg er <2,5 m. Ved felles inntak må hvert system ha røykspjeld.
Trekk ut-strategi i bygget vil ikke lett kombineres med spjeld i inntak, men det forutsettes at røyk som tas inn uten
spjeld da blir transportert ut via systemet. Plassering iht NS-EN 13779 for ventilasjonsanlegg skal sikre mot omluft
og anses å sikre mot omluft med røyk.
MERK: NS-EN 13779 gjelder inntak og avkast.
Aggregater og vifter
Aggregater og vifter skal plasseres slik at brann ikke kan spres fra disse til brennbart innhold i rommet eller til
andre brannceller. Tekniske rom, inklusive ventilasjonsrom, som betjener flere andre brannceller skal være egen
branncelle. Preaksepterte ytelser for brannmotstand er angitt i veil. til TEK §11-8. Akseptable plasseringer er:
1.
2.
3.
4.
5.
Utendørs.
I egen branncelle. Hvis i loft må etasjeskiller være minst REI 60 og aggregat ha kapsling minst EI 30 A2-s1,d0.
I den branncellen aggregatet betjener. Herunder loft i enebolig når det ellers er ubenyttet.
I den brannseksjon aggregat betjener hvis det er kapslet i minst EI 30 A2-s1,d0 og seksjon ikke er delt i celler.
I ubenyttet loft i enebolig kan enkelt kjøkken-/toalett-avtrekk uten energigjenvinning installeres uten ytterligere krav enn for kjøkkenavtrekk. Gjelder ikke avtrekk fra avfallsrom, felleskjøkken/storkjøkken etc.
10
Aggregater og vifter skal utføres av materialer som ikke bidrar vesentlig til brann. Filtre, pakninger, kileremmer,
automatikk, elkomponenter etc anses ikke å bidra vesentlig. Røykvifte i trekk ut-anlegg skal brannklassifiseres.
MERK: Røykvifter kan testes iht NS-EN 12101-3 og klassifiseres iht NS-EN 13501-4.
Avtrekksvifte som skal være i drift (trekk ut) under brann krever forbikobling av luftfilter, gjenvinningssystem o.l.
som kan antenne eller svikte i brann. For beregnede trekk ut-anlegg angis hvilke komponenter som må forbikobles
eventuelt angis hvilke egenskaper de må ha for å tåle dimensjonerende røykavtrekk.
Kjøleanlegg med eksplosjonsfarlig medium må vurderes særskilt.
Filtre og lydfeller
Filtre skal være ubrennbare eller plasseres slik at de ikke medfører vesentlig brannrisiko. Oppmerksomhet må vies
filtre i trekk ut anlegg fordi røyk kan tette dem. Vanligvis kreves forbikobling for røykavtrekket i egen kanal. Lydfeller må også ha egenskaper og utformes så de ikke øker risiko for spredning av varme og røyk i trekk ut anlegg.
MERK: Filtre og lydfeller må tilfredsstille de relevante materialegenskaper klassifisert iht NS-EN 13501-1. Eventuelt må dokumenteres som fravik at røyk og
varme som avgis fra lydfeller og filtre i trekk ut anlegg blir håndtert av kanalnettet slik anlegget er utformet. Lydfeller må ikke vesentlig deformeres i varme.
Varmevekslere og varmegjenvinningsutstyr
Varmevekslere og varmegjenvinningsutstyr skal inngå i aggregat eller i kanal med kapsling minst A2-s1,d0 i metall
med minst 850 oC smeltepunkt. Flatemateriale i varmeveksler kan ha lavere verdi, men plasseringen skal ikke bidra
vesentlig til brannrisiko. Overflater bør utformes for å unngå støvansamling. Overflatebehandling aksepteres.
Oppvarmede flater med elektriske element i varmevekslere må sikres mot overheting med to seriekoblede termostater. Eksempelvis hver på 120 oC der den ene tilbakestilles manuelt og den andre kan tilbakestilles automatisk.
MERK: Materialegenskaper skal dokumenters med klasser iht NS-EN 13501-1.
Spjeld for brann, flamme, røyk eller røykkontroll
Brannspjeld angis typisk som klasse EI 60 (ve ho i↔o) og benyttes for å hindre at brann spres i kanal eller at kanal
antenner brennbart materiale på andre siden av brannskiller. Tegn i parentes angir retninger: Det viste eksempel
angir at spjeld er testet vertikalt og horisontalt og for brannpåkjenning fra begge sider – se avsnitt Definisjoner.
Brann og røykspjeld angis typisk som klasse EI 60 (ve ho i↔o) S og benyttes for å hindre at brann og røyk spres i
kanal og hindre at kanal antenner brennbart materiale eller sprer røyk mellom brannceller. Spjeld skal lukke på
røykdetektorsignal og må ha anordning for dette.
Røykspjeld angis typisk som klasse E 30 (ve ho i↔o) S og benyttes for å hindre at røyk spres i kanal og ventiler
mellom brannceller. Spjeld skal lukke på røykdetektorsignal og må ha anordning for dette. E-spjeld krever brannisolerte kanaler om skillet er EI 30. Hvis spjeld har oppnådd EI 30 i test kan isolasjon begrenses som under test.
Røykkontrollspjeld angis typisk som klasse E 30 (ve ho i↔o) S og benyttes for styring av røyk til det fri eller for
bypass etc. Spjeld skal styres til å åpne eller lukke på røykdetektorsignal og må ha anordning for dette. Failsafestillingen kan være åpen eller stengt, og anordningen må tilpasses det.
MERK: Røykkontrollspjeld testes for 500, 1000 eller 1500 Pa undertrykk (brann-og røykspjeld for 300 Pa), men har ingen kanal i ovn utover utkraginger etc
som produsent bestemmer og må utføres som testet i praktisk anvendelse.
Brannspjeld uten kanal (overstrømsspjeld) støttes ikke av noen standard for produkt, klassifisering eller test.
Tradisjonelt er slike testet i ovn, som en dør eller en gjennomføring, og sertifisert i EI klasse. For å unngå flammespredning i åpen stilling før spjeld er lukket og tett (inntil 2 min, men noen laboratorier tolker at svikt i integritet,
stråling, isolasjon og røyk er tillatt inntil 5 min), ble det krevd sikkerhetsavstand til brennbart material og/eller
fallgardin-type spjeld eller annen hurtig blokkering av flamme. I dag oppnås bare EI klasse for spjeld som under
test er beskyttet av isolerte eller uisolerte kanaler; bruk uten kanal bør derfor skje med strenge forholdsregler*.
11
MERK: Arbeidsgruppen i CEN for NS-EN 1366-2 – dvs testen for brannspjeld i tett kanalsystem med målinger kun utenpå kanal – har besluttet at spjeld som
har oppnådd EI klasse iht denne også kan brukes uten kanal, men ser det som et kompromiss, og derfor anbefaler sikker avstand eller annen beskyttelse når
slike brukes uten kanal. Men leder for arbeidsgruppen i CEN for produktstandrden NS-EN 15650 uttalte i oktober at det er en feiltolkning å tillate kanalspjeld
brukt uten kanal. Han viser i stedet til arbeidet i CEN med egen test standard for overstrømspjeld uten kanalbeskyttelse som snart går til høring.
MERK: Ingen standard krever det, men produsenter tilbyr oftest servomotor med returfjær. Manuell tilbakestilling er lite ønsket mhp drift.
Typer spjeld-utforming
Vanlige typer betegnes som ’foldegardin’, ’enkeltblad’, ’flerblad’, ’konventil’ og ’intumescent’.
MERK: Produktstandard er NS-EN 15650:2009
Montering av spjeld
Montering av spjeld i kanalnett og i vegg/dekke har medført feil utførelse eller feil plassering (spjeld for kanaler er
godkjent for plassering i vegg eller på vegg og forveksles ofte). Avstivere i kanal-ramme, ikke-ettergivende kobling
for varmeutvidelse av kanal, tetting mot vegg m.v. er viktig. Monteringsanvisninger kan være ulike, men rett utførelse skal framgå i produktdokumentasjon for klassifiserte spjeld. Veileder gir derfor ikke detaljerte anvisninger.
Funksjonskontroll av spjeld
Spjeld må funksjonstestes med hel lukke/åpne syklus og eventuell styring minst hver 6 måned. Spjeld med motor
kan enkelt benytte motorstyring til dette. Veileder anbefaler testfrekvens hver 6 måned iht CEN, men hyppigere
der miljø lett utsetter spjeld for korrosjon, fett og støvansamling eller bevegelse i kanalnett. Leverandør og eier
kan enes om hyppigere funksjonstest hvis det ikke reduserer sikkerhet eller forstyrrer drift.
MERK: Produktstandard er NS-EN 15650:2009. Spjeldfunksjoner er kompliserte og testes derfor nå for inntil 5 000 sykluser. Kontrolleres automatisk/manuelt
årlig (hvert 5. år USA), årlig (vanlig i Norge for brannspjeld uten motor), halvårlig (denne veileder og CEN), hver 14. dag (DK), hver uke (SE nå), hver 48. time
(SE før). Høy frekvens var viktig før da spjeld ikke hadde produktstandard og det ofte var funksjonsproblem. Dersom nye spjeld, automasjon eller montering
er dårlig, og/eller funksjonstest avslører feil, bør en bytte ut spjeld, reparere styring eller øke testfrekvensen. Avsløres flere svikt under kvartalsvis test bør
spjeld/styring byttes eller repareres. Det er et kjent problem i Norge at pakninger på spjeldblad blir ødelagt av hyppig testing. BV Nett er ikke kjent med
dokumentasjon som viser at frekvens oftere enn hver 6. måned kan være nødvendig for spjeld av den type som nå kan CE-merkes iht NS-EN 15650:2009.
Stengetider for spjeld servoer og nedkjøringstid for vifter
Stengetider for spjeld i kanal iht branntest NS-EN 1366-2, -10 og -12 er inntil 2 min, men tiden som ble oppnådd i
test gjelder for anvendelser. For beregnet B-anlegg må derfor stengetid tas hensyn til, eller annen stengetid kreves.
MERK: Brannspjeld testes iht NS-EN 1366-2 eller -12 og klassifiseres iht NS-EN 13501-3. Produktgodkjenning følger NS-EN 15650. Røykkontrollspjeld testes
iht NS-EN 1366-10 og klassifiseres iht NS-EN 13501-4. Produktgodkjenning følger NS-EN 12101-8.
Kanaler
Kanaler skal i sin helhet ha brannmotstand som de brannskiller de føres gjennom hvis det ikke er spjeld med lik
motstand i skillet. Kanaler med brannmotstand testes iht NS-EN 1366-1, klassifiseres iht NS-EN 13501-3, og angis
som for eksempel EI 60 (ve ho i↔o) A2-s1,d0. Parentes angir at produktet er testet for bruk ved ventilasjon vertikalt eller horisontalt og for brannmotstand fra brann i rom der kanal har avtrekksventil (i -innvendig påkjenning) og
i rom der kanal utsettes for brann utenfra (o) (piler angir brannens retning, i eksempel er test bestått i begge retninger). Kanaler testes ved 300 Pa (o) og under 3 m/s (i) mtp ventilasjonsanlegg for normal bruk. Kanaler og røykkontrollspjeld i røykavtrekksystem for å bedre oppholdsklima i brannområdet, testes for 500, 1000 eller 1500 Pa.
Merk: I innvendig test (i) kommer brannpåkjenningen av varme og røyk i avtrekkskanal fra to ’avtrekksventiler’ (disse utgjør totalt 50 % av kanaltverrsnittet) i
kanal inn i lukket system ved 3 m/s. Svikt i kriteriene for E og I måles/observeres på utsiden av kanal ..
Merk: Kanaler med andre ytelser er aktuelt i beregnede system. I påvente av anerkjent metode kan benyttes forenklet konservativ beregning iht vedlegg E.
Brannmotstandsklassifiserte kanaler er typisk i metall og i klasse A2-s1,d0 med smeltepunkt minst 850 oC. Tettelister og brennbare deler som er beskyttet er unntak dersom brannmotstandstest iht NS-EN 1366-1 er bestått.
Klassifiserte kanaler kan være prefabrikert med brannmotstand. Andre kanaler påmonteres mineralull-isolasjon på
stedet. Begge typer kan testes iht NS-EN 1366-1 med samme bend, oppheng, branntetting, kanalgods og isolasjon
som skal brukes. Kanaler testet etter NS-EN 1366-1 skal branntettes med tette-metode minimum av kvalitet som
12
ble benyttet i testen. Prefabrikerte kanaler kan være stål med tynt ablativt/endotermisk belegg eller homogent
gods i gips/ kalsiumsilikat.
Når ikke annet framgår skal kanal i brannskiller ha klasse EI 30/EI 60 (ve ho i↔o) A2-s1,d0. Uavhengig av brannskiller stilles samme krav for avtrekkskanal fra kjøkken o.l. der det kan avsette seg brennbart materiale i kanalen.
Kanaler i metall klassifisert som A2-s1,d0 med smeltepunkt >850 oC uten brannmotstand er tilstrekkelige når de:
1.
2.
3.
4.
Er koblet til branncelleklassifiserte spjeld i brannskiller
Er i branncelleklassifisert innkassing/himling eller sjakt
Er i og betjener kun én branncelle eller er i ventilasjonsrom som er egen branncelle
Er i tomt kryperom/loft med ubrennbare konstruksjoner, eller er ført utendørs.
Kanaler klassifisert som E samt fleksibel kanal av spiralfalset aluminium uten brannmotstand er tilstrekkelig:
1. I småhus
2. Er innstøpt i dekker eller ført i jord
Kanaler klassifisert iht NS-EN 13501-3 etter test iht NS-EN 1366-1 kan brukes i trekk ut anlegg. NS-EN 1366-1 er en
test for å verifisere at kanaler klarer brannmotstanden til brannskiller de skal stå i ved å motstå standard testbrann
utenfra og innenfra. Kanalene skal håndtere brannrøyk som kommer inn i kanalnett i ventilasjonsanlegg med trykkdifferanser som i normal drift.
NS-EN 1366-8 er en tilleggstest for røykavtrekk-kanaler som aktivt trekker ut brannrøyk for å bedre oppholdsklima
i en branncelle, og testes for 500, 1000 eller 1500 Pa (300 Pa i NS-EN 1366-1). Såkalte røykavtrekkanaler passerer
andre brannceller enn det trekkes brannrøyk fra. NS-EN 1366-9 er en test for kanaler som kun fører brannrøyk fra
en branncelle, testes kun for brann før overtenning og testes ikke iht NS-EN 1366-1. Det er brannstrategien for
bygget og beregning og spesifikasjon av undertrykk i anlegget som avgjør om en benytter NS-EN 1366-1-kanaler
(vanligst, dvs <300 Pa) eller benytter NS-EN 1366-8 og NS-EN 1366-9-kanaler i anlegget.
Kanaler i f eks plast eller isolasjonsplater iht NS-NS-EN 13403 kan brukes når hygiene, kondens eller korrosjonsfare
hindrer bruk av metall og en dokumentert brannstrategi angir hvordan kompenserende tiltak dekker risikoen ved
slike fravik. VTEK10 § 11-10 avsnitt Preaksepterte ytelser – rør- og kanalisolasjon gjelder når det er aktuelt å bruke
isolasjon i klasse B, C eller D.
Kanaler kan testes og klassifiseres S for tetthet mot røyk med romtemperatur, for eksempel EI 60 S.
MERK: Kanal i trekk ut anlegg må tilfredsstille NS-EN 12237, NS-EN 13501-1, NS-EN 13501-3, NS-EN 1366-1, NS-EN 1505, NS-EN 1506, NS-EN 1507. Kanal for
forsert røykavtrekk må tilfredsstille NS-EN 1366-8. Kanaler som bare betjener en branncelle kan tilfredsstille NS-EN 1366-9. Produktstandarder er prEN 15871
(prefabrikerte kanalseksjoner) og NS-EN 12101-7 (røykavtrekkskanaler). Kanaler i metall som påføres isolasjon på stedet har ikke egen produktstandard.
Eksempelvis innebærer kravene over følgende for strategiene i vedlegg B:
Strategi A1:
Kanaler er ikke benyttet. Kun overstrøm luft fra rom til rom. Brann avgrenses til branncelle ved installasjon av spjeld med samme EI klasse som brannskillet.
Strategi A2:
Ingen krav til brannmotstand for kanaler. Kanalers materialegenskaper klassifiseres iht NS-EN 13501-1. Standard kanaler, spiro og stål firkant testes ikke,men
ansees som klasse A2-s1;d0. Ikke metalliske kanaler fremstilt av isolasjonsplater iht NS-EN 13403 kan benyttes, enten i samsvar med VTEK10 eller med en dokumentert brannstrategi som angir hvordan fravik er kompensert. Slike ventilasjonssystem, dvs med kanaler uten brannmotstand, må kun tjene branncellen de
er i eller det må benyttes brannspjeld i EI klasse tilsvarende motstand som for brannskillet. Alle system må uansett samsvare med brannstrategi for bygget.
Strategi A3:
Ventilasjonssystem med brannspjeld i E klasse i skillets brannmotstandstid. Brannisolasjonsytelsen I skal da tas av kanalnettet. Det krever ofte isolasjon i
eller på kanalene, slik at spjeld+kanal+isolasjon totalt yter EI i klasse tilsvarende brannskillet. Kanaler kan ha integrert brannmotstand, eller påmonteres
mineralull-isolasjon på stedet. Begge typer testes iht NS-EN 1366-1 med de bend, oppheng, branntetting, kanalgods og isolasjon som brukes i praksis.
Kanaloppheng
Kanalsystem må sikres mot å falle ned, vri eller bøye seg slik at brannmotstand i skiller svekkes under brann.
Produsent av godkjent brannisolert kanal, eventuelt produsent av isolasjon montert byggeplass skal dokumentere
og anvise type oppheng, materialtype, festeavstander og ankerfester samt eventuell isolasjon av opphengsstag.
Oppheng må ha samme brannmotstand som kreves for installasjonene.
MERK: Oppheng som ikke har brannklasse eller spesifiseres av produsent, kan utføres iht eksempler i vedlegg i DS 428.
13
Gjennomføringer
Gjennomføringer svikter oftest i ventilasjonsanlegg, ifølge BRE (20). Kanaler skal branntettes mot de brannskiller
de føres gjennom uten å svekke skillenes brannmotstand. Produsent av brannklassifisert kanal eller spjeld skal angi
tette-metoden som ble brukt ved test. For andre kanalgjennomføringer benyttes godkjent branntetting.
MERK: Kanalgjennomføring testes iht NS-EN 1366-1. Utførelser iht SINTEF Byggforsk anvisning 520.342 må oppdateres. Kontakt SINTEF NBL om gyldighet for
tidligere produktdokumentasjon for branntetting uten luftstrøm/steng inne. For trekk-ut anlegg gjelder normalt EI brannmotstandskrav hele kanallengden.
Produsentens anvisning vil beskrive nødvendig forsterkning mot buling, knekking og bøying i gjennomføringen.
Eksempler er innvendige rørstag i kryss som støtter flatene i rektangulære kanaler eller hatte-profilkrans i stål som
festes for hver 100 mm på runde kanaler.
Gjennomføring i tak med brannklassifisering: For takkonstruksjon med tekking klasse Broof (t2) isoleres kanal med
50 mm i klasse A2-s1,d0, minst 100 mm over og under taket. Ved gjennomføring av kanal i tak med lavere eller
ingen klasse skal benyttes kanal klasse EI 30/E 60 (ve ho i↔o) A2-s1,d0 i minst 300 mm under skillet mot taktekkingen til minst 300 mm over utvendig tak. Lett antennelig materiale i tak krever kanal med høy brannmotstand.
MERK: Detaljer fins i DS 428 om dette.
Ventiler, mindre fordelingskammer og tekstilkanaler
Avtrekk ventiler, tilluft ventiler og luftkammer etc skal ikke vesentlig svekke kanalsystem eller spre brann og røyk.
Synlige ventiler og overstrømsventiler i rommet kan normalt ha materialklasse F. Der de kan svekke brannskiller
må de utføres med tilsvarende brannmotstand og eventuelt kombineres med klassifiserte spjeld.
Tekstilkanaler (innblåsingsposer) skal ha klasse minst B-s1,d0. Inntil 5 % av overflatearealet kan utgjøres av komponenter i klasse F hvis de tilstøter materialklasse B-s1,d0 på alle sider. Kanaler må ikke legge seg over sprinklerhoder på f eks vegg dersom luften stoppes. Tekstilkanaler betraktes som diffusorer/innluftventiler i rom. Dersom
de krysser brannskiller må det benyttes brannspjeld og kanal med brannmotstand i gjennomføring. Bedre klasse
enn B-s1, d0 er aktuelt hvis tekstilkanaler utgjør en vesentlig del av brennbar innredning.
Fleksible kanalforbindelser (kanalskjøter)
Fleksible forbindelser i materialklasse A2s-1,d0 i kanalsystem kan benyttes ved aggregat eller ventiler i ubenyttede
loft og for tilslutning av ventiler som betjener et annet rom og for tilslutning av ventiler med røykmotstand-klasse.
Fleksible forbindelser må ikke monteres nært gjennomføringer i brannskiller slik at de blir svekket.
Fleksible forbindelser i materialklasse F, for eksempel plast eller aluminium, kan benyttes for tilslutning av ventiler i
samme rom som forbindelsen når ventilen ikke har krav om røykmotstand. Disse kan også benyttes for punktavsug
i ubegrenset lengde når hele forbindelsen er synlig i samme rom. Forbindelser i inntil 400 mm lengde i
materialklasse F kan brukes i ventilasjonsrom som er egen branncelle.
Automatikk
Aktivering av røykspjeld og vifter skal skje via røykdetektorer i heldekkende alarmanlegg iht NS-EN 54 serien.
Brannspjeld kan aktiveres av varmeutløser på enheten eller av røyk-/varme-detektorer. Normalt bør detektorer i
en branncelle aktivere alle spjeld i cellen. Brannstrategien kan dokumentere og foreskrive unntak fra dette.
MERK: NS-EN 54-serien av standarder gjelder branndetektorer og brannalarmanlegg.
MERK: E og EI spjeld kan stenges av varmeutløser fordi standard kanaler tåler røyk og varme inntil dette skjer. Motorstyrte spjeld benyttes for driftshensyn og
er typisk røykdetektorstyrte, men kreves røykdetektorstyrt der det er fare for omluft. ES og EIS spjeld må være røykdetektorstyrte. En rapport (BRE, 20)
beskriver respons under branntester. Nesten alle motoriserte spjeld lekker vesentlig røyk inntil intumescentpakning har ekspandert, og en viss mengde varm
røyk under brannforløp. Standard for intumescentspjeld i kanal uten røykspjeld foreligger ikke, men slike fungerer tilsvarende og kan lekke mer røyk.
Røykspjeld lukkes og stenges av motor med returfjær. Ved brann eller driftstans skal røykspjeld gå i sikker stilling,
som oftest stengt. Ved steng inne-strategier må spjeld som regel stenges og vifter stanses. Ved trekk ut-strategier
14
må spjeld oftest forbli åpne samtidig som vifte starter, fortsetter, forseres eller forbikobles til en egen
varmemotstandsdyktig avtrekksenhet(vifte) for brann.
Trekk ut strategi kan angi at tilluft skal stanses eller ikke, basert på forutsetninger ved bygget. Dersom tilluft
stanses må det hindres at røyk spres i tilluftsystemet ved brannventiler eller motstrømsspjeld. Konverteringsanordning er et alternativ: tilluftsvifte snus eller egen avtrekksvifte ved brann bruker tilluftsystemet som avtrekk.
Ved trekk-ut strategi må røykdetektor etter luftinntaket og røykdetektor foran avtrekksvifte i kanalsystemet kunne
aktivere avtrekk ved røyk.
På grunn av energisparing eller tilfeldige årsaker er ventilasjonsanlegg periodevis ikke i drift. Ved trekk ut strategi
må det inngå løsninger for å aktivere systemet ved brann og for eventuelle kompenserende tiltak ved driftsstans,
som for eksempel prioritert kraft/nødkraft-forsyning.
Komponenter og system i automatikk skal ha feilsikker funksjon. Dvs svikt skal medføre aktivering som ved brann.
Det er en fordel å kunne kjøre spjeld til ytterposisjon og feilovervåke funksjon automatisk og alle kritiske komponenter i trekk ut- eller steng inne-anlegg, som forutsettes aktivert ved brann, må funksjonstestes og logges minst
hver 6. måned.
Automatikk kan bli omfattende. Ved prosjektering må en vurdere hvilken informasjon eller styring som må overføres til eventuell bemannet sentral driftskontroll. En må ha øye for kombinasjoner av styring som kan kompromittere brannsikkerhet og ved usikkerhet må en tilrettelegge for feilsikker aktivering.
SMÅ OG STORE SPJELD
Rett montering er meget viktig. Produktdokumentasjonen anviser denne.(Tilfeldige Illustrasjoner, ikke nødvendigvis produkt i norsk marked)
BRANNISOLERTE KANALER
Bruk av kanal, isolasjon, oppheng, bend og tetting m.v. som brukt i sertifiseringstest er meget viktig.Se produktdokumentasjonen. Fra venstre
mineralull på byggeplass, dernest mineralull på firkant og rund kanal og som ulike folieisolerte produkt. Mineralull fins i flere kvaliteter og
tykkelser 30-120 mm forekommer. Til høyre prefabrikerte systemkanaler med brannmotstand EI30/EI60 (belegg 2 mm). Utover dette fins
vermiculite, silikatplater, intumescentplater m.m. (Tilfeldige illustrasjoner – ikke nødvendigvis produkt i norsk marked)
15
8
KONTROLL OG VEDLIKEHOLD
Ventilasjonsystemer involverer mekanikk, automatikk, elkraft, detektorstyringer og byggteknikk som i alle detaljer
må utføres mhp brannsikkerhet. Systemene forbinder alle rom i bygg med åpninger. Systemene er derfor naturlig
sårbare for svikt og krever omfattende ferdigkontroll/-test og ikke minst vedlikehold fra prosjektering til drift.
Tverrfaglig kontroll må utøves av både RIBr og RIV for å sikre samvirkning mellom den dokumenterte strategien fra
RIBr og RIV sin prosjekterte løsning samt for å kontrollere at de involverte foretakene har forstått sine oppgaver
rett. Uavhengig kontroll av prosjektering og utførelse må også være tverrfaglig.
Vedlikehold (reparasjon/service) bør foretas av kvalifisert firma som kan dokumentere nødvendig kompetanse.
Spjeld som ikke kjøres og testes automatisk, prøves hver 6. måned. Kontraktsfestet servicekontroll bør skje årlig.
Sjekkliste for komponenter
KOMPONENT
YTELSE
INSTALLASJON/DESIGN
IDRIFTSETTING
VEDLIKEHOLD
Inntak og avkast
Ingen
Minimum avstand for å
hindre omluft
Dokumentasjonskontroll
Besikte deler
utenfra
Vifter som
ikke
eksponeres
for røyk
Kun
ventilasjon
Ingen
Stanser ved brann
Kontrollere funksjonen
Kontrollere at
funksjon er aktiv
Ventilasjon
+å bidra ved
brann
Prioritet for feilsikker driftsmodus
Startes eller forseres
ved brann. Brannsikker
forlagt kabel. Riktig
koblet til styrepanel/
brannalarmsentral
Sjekk sikker funksjon.
Sjekk sikringer og
tilkoblinger. Sjekk sikker
avstand til brennbart
etter vifte.
Sjekk sikker funksjon. Sjekk sikringer
og tilkobling. Sjekk
sikker avstand brennbart etter vifte
Vifter
eksponert
for røyk
Ventilasjon
+røykavtrekk
Skal ha klasse
etter test NS-EN
12101-3. Feil skal
føre til full drift/
aktivert avtrekk.
Sjekk sikringer og
etter vifte
Sjekk sikringer og
etter vifte
Sjekk sikker funksjon. Sjekk sikringer
og tilkobling. Sjekk
sikker avstand brennbart etter vifte
Reguleringsspjeld
Ingen spesielle
Se NS-EN 12097 om
adkomst til inspeksjon
Sjekk posisjonene til
spjeld – motorspjeld
verifiseres ved full test
Sjekk posisjonene
til spjeld
Kanalnett
Kun
ventilasjon
NS-EN 13501-1
NS-EN 13501-3
NS-EN 1366-1
Ingen svekning av
brannmotstand i skiller.
Brannrisikoanalyse for å
bestemme kanal-klasser
Iht produsentens anvisninger (som testet)
NS-EN 12097
Kanalnett
Ventilasjon
+røykavtrekk
NS-EN 13501-4
NS-EN 1366-8
NS-EN 1367-9
Ingen svekning av
brannmotstand i skiller.
Brannrisikoanalyse for å
bestemme kanal-klasser
Iht produsentens anvisninger (som testet)
NS-EN 12097
Røykkontroll spjeld
NS-EN 13501-3
EN1366-2
Som prosjektert
Automatisk test når
mulig
Til- og avtrekksventiler
NS-EN 12589
NS-EN 12239
NS-EN 12238
Som prosjektert
Strømretning, hastighet
og trykkfall
Strøm, hastighet,
lyd, rengjøring ifbm
grundig kontroll
Luftbehandlings-aggregat
Se tekst kap 6
Se tekst kap 6
NS-EN 13053
NS-EN 13053
Luftfilter
Se tekst kap 6
Se tekst kap 6
(STENG INNE)
(TREKK UT)
(STENG INNE)
(TREKK UT)
Kontroll og ev. skift
MERK: Vedlikehold av kanaler og spjeld bør basere seg på NS-EN 12097 og aggregater på NS-EN 135053. Tabellen er basert på NS-EN 15423:2008.
16
Overordnet kontroll av utførelse på stedet
En enkel og viktig kontroll er å verifisere at alle føringer for luft gjennom vertikale og horisontale brannskiller er
sikret med enten spjeld eller kanaler i samme brann-/røyk-motstand som skillene. Men det erstatter ikke full kontroll av utførelse. Særlig for trekk ut anlegg, dvs med brannmotstand i kanalnett, er det viktig å forstå hvilken
brann og ventilasjons-strategi som er benyttet i bygget og mhp krav til nødenergi, vifter, bypass etc.
9
KILDER
1. Nordtest 034: Ventilation Ducts: Fire Resistance. Nordtest 1988.
2. Nordtest 010: Fire Dampers: Efficiency to prevent fire spread. Nordtest 1980.
3.
4.
5.
6.
7.
VTEK10. Direktoratet for byggkvalitet. 2012.
VENTØK Håndbok i ventilasjon – blader vedrørende brann.
Andersson, S: Brannsikring av ventilasjonsanlegg. Presentasjoner RIF branngruppe og RIF årsmøte 2010.
Meland, Skåret, Jensen: Røykkontroll – personsikkerhet ved brann i bygninger. Skarland Press. 1989.
Branntekniske retningslinjer for vvs-anlegg. Bergen brannvesen og VVS Foreningen Gruppe Bergen 1986.
8. Norm for brandtekniske foranstaltninger ved ventilasjonsanlæg. Dansk Standard. DS 428 4. utgave.
9. Jensen, L: Ventilationsbrandskydd med och utan spjäll. Lunds universitet. 2007.
10. Workshop: Brandgasspridning via ventilasjonssystemet. Brandkåren Attunda, Lunds tekniska högskola, Trox
Auranor, Bevent Rasch AB, Brandskonsulten ABS, 2006.
11. PFS Program Flow Systems. Lunds Universitet. 2006.
12. Backvik, Fagergren, Jensen: Installationsbrandskydd. Brandskyddslaget. 2008.
13. Praktiska lösningar – Brannskydd ventilation. Svensk Ventilasjon og VVS Tekniska föreningen. 2004.
14. Regelsamling för funktionskontroll av ventilasjonssystem, OVK. Boverket. 2009.
15. Regelsamllng för byggande, BBR 2008 Del 1: Läsanvisningar. Boverket.
16. Johansson, Nils: Osäkerheter vid brandteknisk dimensjonering av ventilasjonssystem. 5194. Univ. i Lund. 2006.
17. Miljöministeriets förordning om ventilationsanordningars brandsäkerhet. Helsingfors 2003.
18.
19.
20.
21.
22.
23.
24.
25.
British Standard PD 7974
British Standard PD 9999
Approved Document B. UK Building Regulations.
Approved Document F. UK Building Regulations.
Examination of the fire resistance requirements for ducts and damper. BRE. 2005.
Volume 1 Fire Dampers (European) 2nd Edition. Association for Specialist Fire Protection.
Fire resisting ductwork. Association for Specialist Fire Protection. European Version – 1st Edition
MacDonald and Stewart: Installing Fire-Resisting Ductwork and Dampers. GBG 81. BRE Global.
26. Fire, Smoke and Radiation Damper Installation Guide for HVAC Systems. SMACNA. US. 5th Edition. 2002.
27. NFPA Standard 101 Life Safety
28. UL, NFPA, ASTM, ICC og FM standarder om ventilasjon og brann: Mhp perspektivet, ikke referert/brukt.
29. Floyd, J: Coupling a Network HVAC Model to a Computational Fluid dynamics Model using Large Eddy
Simulation. Interflam 2010.
30. CEN og ISO standarder: Se vedlegg A.
17
VEDLEGG A
STANDARDER FOR DOKUMENTASJON AV BRANNSIKKERHET I VENTILASJONSANLEGG
Standardene gjelder for ytelser og egenskaper til produkter ved prosjektering, utførelse og kontroll. Standarder for
utvidet anvendelse (EXAP) basert på test er ferdige/snart ferdige, og er ikke med i listen nå.
Grønt = Generelt for brannsikkerhet i ventilasjonsanlegg
STANDARD
NS-EN 13501-1:2007+A1:2009
Fire classification of construction
products and building elements Part 1: Classification using data from
reaction to fire tests
NS-EN 13501-2:2007+A1:2009
fire resistance tests, excluding
ventilation services
NS-EN 13501-3:2005+A1:2009
fire resistance tests on products and
elements used in building service
installations: fire resisting ducts and
fire dampers
NS-EN 13501-4:2007+A1:2009
fire resistance tests on components
of smoke control systems
NS-EN 1366-1:1999
Fire resistance tests for service
installations - Part 1: Ducts
Orange = Viktigst for trekk ut-anlegg
Rødt = Viktigst for steng inne-anlegg
BESKRIVELSE
Klassifiseringssystemet for materialegenskaper ved brann. Kriterier, klasser og materialkategorier.
Eksempel betegnelse klasse: A2s-1,d0
Klassifiseringssystem for brannmotstand ved brann. Kriterier og klasser for brannskiller, unntatt
ventilasjonssystemer.
Eksempel betegnelse klasse: EI 60
Klassifiseringssystem for brannmotstand ved brann. Kriterier og klasser for spjeld og kanaler.
Klassifiseringsystem for brannmotstand ved brann. Kriterier og klasser for produkt i røykkontroll.
Brannmotstandstest for kanaler.
Kanaler testes i ovn mhp EI brannmotstand, i et lukket kanalsystem med kontrollert luftstrøm.
Testes eventuelt også for kald og varm røyk lekkasjestrøm (S).
I ovnen monteres to kanaler A og B som enten har integrert brannmotstand eller blir påmontert
tilleggsisolasjon. Begge skal motstå brann fra alle kanter og sider i hele lengden, men B har to
åpninger som til sammen utgjør 50 % av det kanaltverrsnittet B testes for (simulerer ventiler).
Testen for B refereres som ’innvendig branntest’ og A som ’utvendig ’branntest’. A har 90 grader
avgreningskanal med et 90 grader bend og alle deler av A skal være lukket og fullt isolert.
Kanalene testes under trykk 300 Pa. Luftstrøm i B reguleres mellom 3 m/s i en periode og mot null.
Hvis formålet er røykventilasjon følger testen metoden i NS-EN 1366-8 for høyere trykk, dvs i en av
tre klasser innen 500-1500 Pa, både mens vifte er av og vifte er på.
Sviktkriteriene angis i NS-EN 13501-3 og måles iht NS-EN 1363-1. I tillegg til integritet, isolasjon og
røyk er det sviktkriterier for bukling, buling og andre mekaniske defekter som kan oppstå under
brann. Registreringene foretas på ueksponert side (utenfor ovnen) hvor det ikke er noen åpning.
Testen skal verifisere at kanalsystemet med standard brannpåkjenning ikke skal kunne spre røyk til
eller antenne på andre side av brannskillet – dvs ikke føre til svekning av brannskillet.
18
NS-EN 1366-2:1999
Fire resistance tests for service installations - Part 2: Fire dampers
Brannmotstandstest for spjeld.
Spjeld testes i ovn mhp EI brannmotstand. Lukket kanalsystem med 300 Pa når testspjeld er lukket.
Testes eventuelt for kald og varm røyk lekkasjestrøm (S).
Spjeld testes begge veier. En kanal-ende i ovnen har spjeld mot tett kanal-ende og den andre har i
ovnen en kanal med åpning tilsvarende en ventil. Spjeld kan testes i vegg eller i dekke og med
spjeld i konstruksjonsskillet eller inntil dette, men alltid inne i lukket kanalsystem.
Spjeld må lukke før 2 min, ved start skal de være åpne. Det registreres ikke svikt i åpen stilling og
ikke før 5 min fra start test (spjeld-ytelse tillates å være ufullstendig/ha svikt i de første 5 min).
Svikt for kriteriene E eller I måles utenpå kanal, på isolasjon på kanal og på flens (ingen målinger på
3
2
ueksponert side av spjeld inne i kanal). S krav oppnås når spjeldlekkasje er <200 m (h m ).
Hvis formålet er røykventilasjon følger testen metoden i NS-EN 1366-10 for høyere trykk, dvs i en
av tre klasser innen 500-1500 Pa, samtidig som spjeld opereres både mens vifte er av og vifte er på.
Produsent bestemmer om det skal testes med kanal-isolasjon og hvilken type, og eventuelt med
spesifisert kanal i stedet for standard 1,5 mm stålplate. Sertifisering på bakgrunn av test er kun
gyldig for montasjemåte og isolasjons-lengde og –tykkelse som ble brukt i testen. Det er regler for
anvendelse med andre materialer etc enn i test, som laboratoriene kan vurdere for hvert produkt.
NS-EN 1366-3:2009
Fire resistance tests for service installations - Part 3: Penetration seals
NS-EN 1366-4:2006+A1:2010
Fire resistance tests for service installations - Part 4: Linear joint seals
NS-EN 1366-5:2010
Fire resistance tests for service installations - Part 5: Service ducts and
shafts
NS-EN 1366-6:2004
Fire resistance tests for service installations - Part 6: Raised access and
hollow core floors
NS-EN 1366-7:2004
Fire resistance tests for service installations - Part 7: Conveyor
systems and their closures
Sviktkriteriene angis i NS-EN 13501-3 og måles iht NS-EN 1363-1.
Brannmotstandstest for branntette gjennomføringer
Brannmotstandstest for branntette lineære gjennomføringer (i fuger eller skjøter)
Brannmotstandstest for innkledte/innkassede føringsveier og sjakter for lufttransport/-kanaler
Lite relevant
Lite relevant
NS-EN 1366-8:2004
Fire resistance tests for service installations - Part 8: Smoke extraction
ducts
Brannmotstandstest for kanaler beregnet for avtrekk i røykventilasjonsanlegg (for å bedre forhold i brannområdet). Kanaler er utenfor området de betjener (krysser flere brannceller).
NS-EN 1366-9:2008
Fire resistance tests for service installations - Part 9: Single compartment smoke extraction ducts
Brannmotstandstest for kanaler beregnet avtrekk i røykventilasjonsanlegg (for å bedre forhold i
brannområdet). Kanaler er kun i den branncellen de betjener.
NS-EN 1366-10:2011
installations - Part 10: Smoke control
dampers
prEN 1366-12
installations - Part 12: Nonmechanical fire dampers
Test for trykkdifferanser i en av tre klasser innen 500-1500 Pa. Må bestå NS-EN 1366-1 (rombrann).
o
Testes for standard brannforløp inntil 600 C, kun før overtenning.
Brannmotstandstest for spjeld beregnet for ‘trekk ut’ strategier (røykkontroll) med vifter i drift
Brannmotstandstest lik NS-EN 1366-2, for kanalspjeld uten bevegelige deler
19
NS-EN 15423:2008
Ventilation for buildings - Fire precautions for air distribution systems
in buildings
NS-EN 15650:2010
Ventilation for buildings - Fire
dampers
prNS-EN 15871
Ventilation for buildings - Fire
resisting duct sections
NS-EN 13403
Ventilation for buildings – Nonmetallic ducts – ductwork made
from insulation ductboards
NS-EN 12101-1:2005
Smoke and heat control systems - Pt
1: Specification for smoke barriers
NS-EN 12101-1:2005/A1:2006
Smoke and heat control systems - Pt
1: Specification for smoke barriers
Oversikt standarder og forutsetninger for mekaniske ventilasjonsanlegg i bygg.
Nyttig for dokumentasjon av komponenter, men lite om prosjektering og utførelse av anlegg.
Produktstandard for spjeld. Angir hva spjeld skal testes for.
En av ytelsene er brannmotstand som testes i NS-EN 1366-2:1999
Ventilasjon i bygninger – Kanalseksjoner med brannmotstand
Produktstandard for kanalseksjoner.
Angir hva kanalskesjoner testes for. En ytelse er brannmotstand, som testes i NS-EN 1366-1:1999
Produktstandard for ikke-metalliske kanaler laget av isolasjonsplater.
Angir ytelser som må testes. Materialrespons klassifiseres etter NS-EN 13501-1.
Spesifikasjon for røykskjermer ifbm klima-/røykkontroll-systemer. Gyldig tidligere utgave.
Spesifikasjon for røykcelleskiller ifbm klima-/røykkontroll-systemer. Gyldig nyere utgave. Siste
rettelseblad 2009.
NS-EN 12101-10:2005
Smoke and heat control systems Part 10: Power supplies
Spesifikasjon strømforsyningsanlegg for røykkontrollsystemer. Gyldig tidligere utgave.
NS-EN 12101-10:2005/AC:2007
Smoke and heat control systems Part 10: Power supplies
Spesifikasjon strømforsyningsanlegg for røykkontrollsystemer.
NS-EN 12101-2:2003
Smoke and heat control systems Part 2: Specification for natural
smoke and heat exhaust ventilators
NS-EN 12101-3:2002
Smoke and heat control systems Part 3: Specification for powered
smoke and heat exhaust ventilators
NS-EN 12101-6:2005
Smoke and heat control systems Part 6: Specification for pressure
differential systems – Kits
NS-EN 12101-6:2005/AC:2006
Smoke and heat control systems Part 6: Specification for pressure
differential systems – Kits
NS-EN 12101-7:2011
Smoke and heat control systems Part 7: Smoke duct sections
NS-EN 12101-8:2011
Smoke and heat control systems Part 8: Smoke control dampers
For vifter m.m. i drift under brann.
Spesifikasjon for røykluker, naturlig ventilasjon.
Spesifikasjon for røykluker, mekanisk ventilasjon.
Standard for prosjektering av trykksetting av trapperom og rømningsveier. Gyldig utgave 2005.
Standard for prosjektering av trykksetting av trapperom og rømningsveier. Gyldig utgave 2006.
Produktstandard for røykavtrekkskanaler i trekk ut-system og for dedikerte røykavtrekksystem.
Angir hva røykavtrekk-kanaler skal testes for.
Produktstandard for spjeld beregnet for trekk ut-system og for dedikerte røykavtrekksystem.
Angir hva røykavtrekk-spjeld skal testes for.
20
KONSEPT
VEDLEGG B
For ikke å svekke brannskiller må det brukes kanaler eller spjeld med brannmotstand og røykmotstand for de prosjekterte ytelser. Figurene a-f viser prinsippene, alle røde strek markerer brannmotstand lik kravet til branncelle:
Figur a og b viser at når kanalnett brukes til trekk ut blir kanalene en del av startbranncellen og at de må tåle brann
hhv utenfra og innenfra. Røykvifte må tåle beregnet varmelast (bypass og sikker strømforsyning ikke vist).
Figur c viser prinsipp for røykmotstand i form av trykkfall over ventil for vanlige trekk ut-anlegg testet for <300 Pa.
Figur d viser røykavtrekkssystem, som altså er forsert avtrekk med trykkdifferanser innen 500-1500 Pa for å fjerne
varme og røyk fra brannrommet. Derved blir forholdene i brannrommet bedre for opphold og redning. Der inngår
også røykkontrollspjeld med røykmotstand i form av maksimal røyklekkasje verifisert i test, klasse S for kald røyk.
Figur e og f viser hhv løsning med EI brannspjeld i kanalnett (e) og som overstrømsventiler (f) uten kanaltilknytning.
21
Slik fungerer anlegg etter steng inne-strategi
Figurene e og f viser steng inne-funksjon: Spjeld i brannskiller lukker brannen inne i den cellen den starter med
samme brannmotstand som branncellen.
MERK: Figurene a-d viser trekk ut-funksjonen. I England betrakter man trekk ut-anlegg også som «steng inne»-anlegg. Når anlegget fungerer blir kanalnettet
en utvidet del av startbranncellen helt til det fri.
For utførelse som viser hvordan vi kan omsette strategi til anlegg, se skisser for steng inne-anlegg i Vedlegg C og D.
Slik fungerer anlegg etter trekk ut-strategier
Se skisserte trekk ut anlegg i Vedlegg C og D.
Det trekkes varm røyk gjennom klassifiserte kanaler med brannmotstand mellom startbranncelle og det fri. Merk
at slike kanaler ansees som egen branncelle og erstatter sjakt utført som branncelle. De motstår full rombrann.
Røykmotstand er viktig for å unngå spredning av røyk i kanalnett og må beregnes for hver ventil under hensyn til
vifter i drift, trykkdifferanser før og etter knusing av vinduer m.v.
I trekk ut-anlegg for å trekke ut røyk slik at oppholdsklima i brannområdet bedres, dvs røykavtrekksystem, benyttes
røykkontrollspjeld og -kanaler som er testet for å fungere under brann ved undertrykk 500, 1000 eller 1500 Pa.
Trekk ut er et nytt konsept i nesten alle land. Nasjonale regler som foreligger til nå er ulike mhp utforming av anlegg og hvilke ytelser som må kreves hvor. Sikkerhetsnivåene kan likevel være de samme: Det er flere veier til
målet. Trekk ut-anlegg krever beregning og bør bli enklest og rimeligst hvis en prosjekterer utfra funksjonskravene
i TEK10. En kan vurdere NS 3901:2012 for brannscenarier, bruke erfaringsdata for inntrufne branner etc og fastsette ytelser til kanaler, spjeld etc utfra komparativ analyse med branncelloppdeling eller A-anlegg som referanse.
Trekk ut anlegg kan prosjekteres ved beregning iht norsk prosjekteringshåndbok som ventes publisert senere eller
iht forenklet metode gitt i vedlegg E (DS 428). Den forenklede metoden er konservativ og kan brukes inntil videre.
GENERELLE STRATEGIER
VEDLEGG C
Se Vedlegg D.
Begge eksempler er dokumenterte uten beregninger. Eksemplene forutsetter komponenter klassifisert iht CEN.
22
STRATEGIER
VEDLEGG D
Eksemplene her viser hvordan forskriftskrav kan tilfredsstilles med NS-EN-dokumenterte produkt uten beregning.
Ved prosjektspesifikk beregning kan trekk ut-anlegg forenkles. Tilluftsystem: Se Vedlegg E, tekst og figurer.
Ytelser for kanaler, gjennomføringer, spjeld og brannceller
er vist. Krav til aggregat/vifter/bypass/filtre/oppheng etc
framgår ikke her.
Skissene i dette vedlegget er engelske. De viser prinsipper
for hvordan kanaler og spjeld iht EN-standarder kan brukes.
Nederst vises to trekk ut-løsninger for røykavtrekk som bl a
sikrer at skiller opprettholder cellenes brannmotstand hele
tiden. Her brukes røykkontrollspjeld i stedet for motstrømsspjeld (Sverige) eller røykmotstand over ventiler (Danmark,
Vedlegg E). Hvis brannkonseptet for et norsk bygg tillater at
delvis svikt skjer tidligere, f eks etter endt rømning/redning,
kan anlegg forenkles - benytt den konservative beregningsmåten i Vedlegg E eller kommende prosjekteringshåndbok.
Blå
Gul
Hvit
Fiolett
Grønn
Rosa
Horisontalt branncelleskille EI 60
Vertikalt branncelleskille EI 60
Vegg uten brannmotstandsklasse
Avtrekk-kanal EI 60 S
Røykkontroll spjeld EI 60 S
Avtrekk-kanal for undertrykk >300 Pa, E 60 S (NS-EN 1366-8:
for røykavtrekk 500/1000/1500 Pa, tilleggstest NS EN 1366-1)
Kanal for røykavtrekk i egen branncelle E 60 S (NS-EN 1366-9:
for røykavtrekk før overtenning, ikke testet NS-EN 1366-1)
23
FORENKLET DESIGNMETODE FOR TREKK UT SYSTEM
VEDLEGG E
Dette er en ny og forenklet metode presentert i danske DS 428 4. versjon per 10. jan 2012, oversatt til norsk. Den
skal ikke erstatte metode(r) i planlagt Prosjekteringshåndbok. Den ansees som en forenklet, men konservativ
metode som kan tas i bruk provisorisk nå uten å kreve høy kompetanse (bør prosjekteres ifbm brannstrategi).
Fet tekst er norm, øvrig tekst er veiledning.
-------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Trekk ut system (smoke extraction system / røgventileret system)
Trekk ut-anlegg skal utføres slik at røyk i anlegget føres ut til det fri med rimelig sikkerhet.
Er trekk ut-anlegg kan ikke kombineres med brann-, flamme- og/eller røykspjeld som hindrer røyk som har
trengt inn i kanalnettet å føres ut. Unntak er ytterste branncelle hvor det ikke kan skje brannspredning til
andre brannceller.
Et trekk ut-anlegg utføres generelt som klasse EI 30/E 60 A2-s1, d0 som også gjelder kanaler i sjakter, ubenyttede loftsrom og kanaler i bygningsmessig isolasjon. Unntak er kanaler i ventilasjonsrom, kanaler i det
fri og kanaler som kun betjener en brannseksjon. Kanaler i ubenyttede loftstrom som kun betjener en
brannseksjon skal likevel isoleres med minimum 50 mm isolasjon klasse A2-s1,d0. Kanal i klasse EI 30/E 60
A2-s1,d0 kan oppnås med f eks brannisolasjon. Avgreninger fra brannisolert kanal brannisoleres tilsvarende avgreningsdiameteren, men minimum 0,2 m.
I et trekk ut-anlegg ledes røyk via forbikoblingskanal utenom anleggsdeler med stor strømningsmotstand
eller komponenter hvor risiko for tetting av røykpartikler ved brann er stor.
Dette gjelder blant annet filtre, gjenvinningskomponenter, varme- og kjøleflater.
En forbikoblingskanal forsynes med et røykavtrekksspjeld (smoke extraction damper /
røgevakueringsspjæld) som er lukket i normal drift med spenning (åpent når spenningsfrakoblet).
Det skal sikres at det ikke kan skje så stor røykspredning via ventilasjonsanlegget det kan forekomme
uakseptable konsentrasjoner av røyk i områder utenfor den branncelle brannen starter.
For avtrekksanlegg kan rimelig sikkerhet for å føre røyk ut til det fri normalt oppnås ved:
A. Trekk ut-anlegg med røykvifte (smoke extraction ventilator / røgventilator) i drift, hvor alle betjente
brannceller er utført med minimum 50 Pa røykmotstand.
B. Trekk ut-anlegg uten røykvifte, men med særskilt avtrekkskanal såfremt det er særskilt vertikal sjaktkanal fra hver branncelle og hvor alle betjente brannceller er utført med minst 100 Pa røykmotstand.
C. Det utføres en brannteknisk beregning av brannforløp, røykevakuering og temperaturforløp hvor røykmotstand og behov for brannisolasjon beregnes og for å bestemme styring av vifter og spjeld.
Trykkfordeling i kanalsystemet må beregnes og det må påvises undertrykk i armaturtilslutningspunktene i forhold trykket i et vilkårlig brannrom.
Dokumentasjonen av dette skal være del av bygget brannstrategi utferdiget av ansvarlig foretak, RIBr.
For tilluftsanlegg der avtrekksanlegg i betjente brannceller er utført som trekk ut-anlegg kan rimelig sikkerhet oppnås ved:
24
A. Konvertert system der tilluftsystemet utformes som trekk ut-system med egen røykvifte eller der systemet sammenkobles til avtrekksystemets røykvifte. Alle betjente brannceller utføres med min 30 Pa
røykmotstand.
B. Montering av motstrøm spjeld (backspjäll / kontraspæld) på avgreninger, med en diameter på maksimalt 200 mm til betjente brannceller. Motstrømspjeld utføres i materialer klasse A2-s1, d0 av metall
med et smeltepunkt på >850 oC og med tetthetsklasse 1 iht. DS/NS-EN 1751. Motstrømspjeld
monteres slik at de kan inspiseres og prøves.
C. Ved innluftarmaturer som er minst 1 m over gulv til armaturoverkant og hvor tilslutningskanalen ikke
svekker sikkerheten mot røykspredning i systemet.
D. Utførelse som ’ikke trekk ut-anlegg’ som beskrevet i DS 428 4. 1 ”Røykspredning og brannspredning
via kanalsystemet” (red anm.: kap 4.1 gjelder steng inne-anlegg eller på dansk ”spjældsikret system”).
D. Det utføres en brannteknisk beregning av brannforløp, røykevakuering og temperaturforløp hvor røykmotstand og behov for brannisolasjon beregnes og for å bestemme styring av vifter og spjeld.
Trykkfordeling i kanalsystemet må beregnes og det må påvises overtrykk i armaturtilslutningspunktene
i forhold til trykket i et vilkårlig brannrom.
Dokumentasjonen av dette skal være del av bygget brannstrategi utferdiget av ansvarlig foretak, RIBr.
RØYKVIFTER
Røykvifte kan være avtrekksviften for normal drift eller en særskilt vifte for trekk ut-anlegg ved brann.
Røykviftens tilslutningspunkt (TP) kan være ved eller over kanalsystemets øverste avgreningspunkt (AP) til
betjent område slik at røyk ikke trekkes nedover i et kanalsystem med avgreninger. RV, RS og RES er hhv
røykvifte, røykspjeld og røykkontrollspjeld.
Kortslutning mellom flere røykvifter og/eller luftinntak og – avkast sikres med røykspjeld.
Røykvifte skal kunne motstå den temperatur den kan bli utsatt for i minst 60 min etter brannstart og
gjelder for driftsvarm vifte med minimum 1 time drift ved omgivelsestemperatur på 20 min uten avkjøling
fra vind eller regn. Ytelsen/funksjonskravet skal dokumenteres av produsent.
Temperaturen ved røykvifte fastlegges utfra en blandingstemperatur hvor det benyttes 945 oC for brannrom og 20 oC for øvrige rom, men minimum 100 oC som blandingstemperatur. Brannrommet bestemmes
normalt som branncellen med størst volumstrøm – ved anlegg med variabel volumstrøm anvendes den
25
maksimale volumstrøm. Varmetap i kanalsystemet, trykkstigning i brannrommet og tetthetsvariasjoner for
varm røyk innregnes ikke i denne forenklede beregningsmetoden.
For beregning av maksimal røyktemperatur brukes maksimal volumstrøm i brannrom og for andre rom
samtidighetsfaktor 0,2 for volumstrømforskjellen mellom minimum og maksimal volumstrøm uten innregning av øvrige samtidighetsfaktorer.
Volumstrømmen avhenger av bygningens tetthet og er typisk mindre enn den dimensjonerende luftmengde. Volumstrømmen skal være tilstrekkelig for å sikre systemets påkrevde røykmotstand, dog trykkbegrenset til maksimalt 100 Pa undertrykk ved øverste avgrening til betjeningsområdet. Dette undertrykket skal
kunne holdes ved maksimal og minimal åpning av ventiler og spjeld i anlegg med variabel volumstrøm. Det
er da forutsatt at trykktap i kanal fra trykkuttak til en vilkårlig røykmotstand maks utgjør 50 Pa.
EKSEMPEL FOR BOLIGVENTILASJON MED KONVERTERT TREKK UT-ANLEGG, MED INNLUFT OG AVTREKK:
6 leiligheter hver med 126/354 m3/h innluft og 54 m3/h avtrekk i baderom og 72/300 m3/h i kjøkkenavtrekk (grunn/forsert).
Temperaturen som røykvifte må motstå i 60 min:
Brannrom 354 m3/h + 54 m3/h+ 300 m3/h x 1 leilighet = 708 m3/h med røyk 945 oC + øvrige: (126 m3/h+
(354 – 126 m3/h) x 0,2 + 54 m3/h+72 m3/h+(300 – 72 m3/h) x 0,2 x 5 leiligheter=1 716 m3/h med luft 20 oC.
Samlet temperatur: (708 m3/h x 945 oC + 1 716 m3/h x 20 oC) / (708 m3/h + 1 716 m3/h) = 290 oC.
RØYKMOTSTAND
Røykmotstand kan utgjøres av sum trykktap over armatur, spjeld og kanal fra avgrening til betjent lokale.
En røykmotstand inklusive tilslutningskanaler og eventuelle fleksible forbindelser skal overalt være utført i
materiale klasse A2-s1,d0 med et smeltepunkt på minst 850 oC.
Røykmotstand ansees normalt tilstrekkelig når den er dokumentert ved maksimal dimensjonerende
volumstrøm ved normal romtemperatur. Hvis volumstrøm reduseres pga byggets tetthet blir også røykmotstanden redusert proporsjonalt i 2. potens, fordi den er innregulert og dokumentert ved dimensjonerende volumstrøm.
UTFØRINGSKANAL (røykavtrekkanal)
Utføring av røyk til det fri skal skje fra de øverste punkter i kanalsystemet.
Utføringskanalen skal fungere under alle værforhold og avkast føres til fri vind.
Utløpet av avkast fra en utføringskanal anses normalt tilfredsstillende når den er vertikal og over byggets
høyeste punkt.
Utføring til det fri kan skje via det normale anlegg eller ved en utføringskanal med et røykkontrollspjeld
som er lukket under normal drift og åpner ved brann, anleggsstopp eller forsyningssvikt.
Røykmotstand i utføringskanalen ved maksimal volumstrøm i brannrom bør maksimalt utgjøre 30 % av
røykmotstanden i branncellen, målt ved normal romtemperatur.
Utføringskanalen omfatter alle komponenter fra samlekanal til avkast inklusive avkasthette og eventuell
vifte som står stille. Utføringskanal bør være iht NS-EN 1366-8 og alltid hvis vifte gir undertrykk >300 Pa.
EKSEMPEL FOR BOLIGVENTILASJON MED TREKK UT-ANLEGG UTEN RØYKVIFTE:
6 leiligheter hver med 54 m3/h avtrekk i baderom og 72/300 m3/h i kjøkkenavtrekk (grunn/forsert).
Anlegget dimensjoneres for samtidighetsfaktor 0,7. Avtrekk utføres med 100 Pa røykmotstand.
Volumstrøm for dimensjonering = (54 m3/h +72 m3/h + (300 – 72 m3/h) x 0,7) x 6 leiligheter = 1 714 m3/h.
Røykmotstand i utføringskanal må maksimalt utgjøre 30 Pa ved største volumstrøm i brannrom =
(54 m3/h + 300 m3/h) = 354 m3/h.
26
Eksempler på løsninger som den forenklede metoden angir:
27
28
KONSEPTER I CEN, ISO OG NORGE - HISTORIKK
VEDLEGG F
Norsk praksis
SINTEF Byggforskserien 520.351 (1996) og håndbok VENTØK 6.6 (2001) oppsummerer hvordan norsk praksis har
vært de siste tiår. Grunntanken var trekk ut-strategi. Men, blant mye riktig, overser begge branneksponeringen
"fire inside duct". Det ses bort fra at kanalnett, ventiler og vifter ikke tåler varmen som trekkes inn. Etter 5-10
min er røyk i kanal ca 900oC og ubetydelig nedkjølt (isolert kanal ved brannskiller bidrar til at temperatur holder
seg over stor avstand) kan antenning av brennbart inntil uisolert kanal og kollaps av ikke-dokumentert kanalnett
skje. Branncellevegger er da kompromittert og branner kan bli spredt til flere brannceller samtidig. SINTEF har
glemt krav om sikker avstand til uisolert kanal, som ville gjort de øvrige anbealingene akseptable.
Begge kilder angir 1 m isolering til hver side for brannskiller. Isolering flytter brannvarmen lenger inn i nabobranncelle ved trekk ut-strategi. Men slik isolering er rett for steng inne-strategi med kanalspjeld i klasse E, som var
basis for Nordtest-standardene 1970-1988. VENTØK angir i avsnitt 3.4 minst 250 mm avstand fra kanaler til brennbart, som er bra mhp ubrudt kanal gjennom branncelle, men ikke bra nok dersom avtrekk helt eller delvis stopper
og det er ventiler i både brann- og nabobranncellene. Mangel på isolasjon eller delvis isolasjon er uansett ikke
akseptabelt for tilluftsystem - der varmestrøm snur ved 40 Pa trykk og oppover i brannrom, eller ved 0 Pa når
anlegg er av. I Norge er det feilaktig brukt 1 m isolasjon som for gjennomføring også for kanalstrekk fra vegg til
vegg/gulv til tak. Tester er uheldig utført uten luftstrøm for komponenter beregnet på trekk ut (NT 034). Denne
praksis var også anvendt i England inntil de fra 1999 korrigerte til CEN. Godkjenninger basert på slike eldre tester
var gyldige i England inntil ca 2010, men basert på at produktene da kun måtte brukes i steng inne-anlegg.
Begge kildene ivaretar sikring av brann i ventilasjonsanlegg i de første minuttene mtp evakuering, slik strategi var
fra midt på 1980-tallet. De skiller ikke på innluft og avtrekk mhp isolering av kanaler, men forutsetter at anlegget er
i drift og faktisk fjerner røyk til å sikre evakuering (se under Norsk konsept). Det siste er rett, men ytelsen er
dårligere sml med svensk trekk-ut strategi som sikrer rømning betydelig lenger ved hjelp av varmetålig vifte,
bypass, brannisolerte kanaler, detektorstyring, sikker drift av ventilasjon uansett tidspunkt for brann etc. Selv PFSsimulering kan ikke dokumentere at brannmotstand til celler ikke svekkes: Svenske regler tillater noe svekking.
Fra 1999 tok europeiske land utgangspunkt i at ventilasjon ikke skal svekke brannskiller, og krever at det benyttes
trekk ut- eller steng inne-strategi iht ISO/CEN, slik som i andre verdensdeler. Unntak er Sverige og Danmark som
hittil tillater trekk ut-strategi dokumentert ved beregninger og aksepterer da mindre svekking av brannmotstand.
CEN standardene forutsetter ingen svekking med bruk av klassifiserte komponenter, også for trekk ut-anlegg.
Norske konsept
I 1986 utga Bergen brannvesen og VVS Foreningen Gruppe Bergen veileder for branntekniske tiltak i vvs-anlegg, og
særlig ventilasjonsanlegg. Andre kommuner utga tilsvarende. Prinsipp var spjeld i seksjoneringsvegg og la vifter gå
for innluft og avtrekk. Avtrekkskanaler ble isolert kun fram til hovedkanal så lenge grenkanal fra vilkårlig branncelle
tilførte <30 % av viftekapasitet. Røydetektorer styrte omluftspjeld og satte vifter til full hastighet. Overstrømsventiler burde stå lavt og hadde brannspjeld i minst EI30 (A30). Kanaloppheng og plastkanaler ble stilt strenge krav til.
På mange måter var denne så lik denne foreliggende veileder som mulig: Forskjell i dag er at alle komponenter har
dokumentert ytelse og for å hindre brannspredning via ventiler må vi enten beregne røykmotstand over ventilene
eller sette røykspjeld i dem. Prinsippene i veileder i Bergen ble i store trekk lagt til grunn i håndboka Røykkontroll.
Men sikker driftspenning til vifter, og brannmotstandskrav til kanaler når en branncelle tilfører mer enn 30 % av
hovedkanalens kapasitet, var ikke dekket i den gamle veilederen. Veilederen stilte konkrete og enkle krav, men ga
lite forklaring og hadde ikke nasjonal status. Med tiden ble ikke alt i veileder etterlevd, men nå gjeninnføres mye.
SINTEF Byggforskserien 520.351 (1996) beskriver et norsk trekk ut/steng inne hybrid-konsept som
er likt det CEN standardene nå er tilrettelagt for, smoke extraction systems. Da norske konseptet
ble lansert i 1989 (Røykkontroll, Skarland Press) fantes ikke de produktene og standardene vi har i
dag. Konseptet i 520.351 er rett framstilt: Det er basert på at alle avtrekkventiler i brannceller har
klasse E brannspjeld som stenger ved brann (steng inne). Men vifter går og opprettholder røykmotstand som hindrer tilbakestrøm i tilluftsystem. Samtidig går avtrekk og fjerner den moderate
røykmengde som lekker inn i kanalnettet. Med EI spjeld krever konseptet ingen kanalisolasjon.
29
ISO konseptet
CEN konseptet følger ISO. ISO fikk på 1990-tallet gjennomført studie av flere nasjoners regler. ISO konstaterte
ulike strategier. Et sett av produkt- og teststandarder for vifter, kanaler og spjeld mm ble utviklet for at godkjente
produkter skulle kunne brukes i de vanlige strategiene. Steng inne-strategi ligger til grunn for ett sett standarder
(dampers, ducts, supports) mens trekk ut-strategi har et eget sett standarder (smoke extract ducts, smoke control
dampers). Standardene ble innført fra ca 1997 til 2005.
CEN konseptet
CEN standardene avviker bare fra ISO konseptet i detaljer. Norge forholder seg naturlig til CEN. I denne norske
veileder anses bruk av utelukkende NS-EN dokumenterte produkt for steng inne- eller trekk ut-anlegg som
dokumenterte. Anlegg utformet etter beregnet trekk ut-strategi betraktes om "funksjonsbasert". Når beregnet
anlegg ikke fullt ut kan hindre svekking av brannmotstand i brannskiller må dokumentasjonen vise at TEK10 er
tilfredsstilt. På denne måten blir dansk og norsk håndtering relativt lik, mens den svenske tilsynelatende tar noe
avstand fra CEN ved å vektlegge beregnet utforming etter trekk ut-strategi framfor de standardiserte.
Status i europeiske land inklusive Norge
De nye harmoniserte standardene blir gyldige i alle land med CEN medlemskap. Alle land unntatt Norge har i stor
grad praktisert steng inne strategi og er fortrolige med det. Trekk ut strategi blir nytt for alle og det er langtfra
bredt implementert i dag. I et felles arbeidsgruppemøte i CEN 22 februar (kanaler og spjeld) framkom at Tyskland,
Frankrike, Danmark og England allerede har veiledere for trekk ut anlegg, men noe ulike. Belgia og Nederland
utarbeider veiledere nå. De tyske og franske veiledere har vi ikke vurdert pga språk og ressurser.
Sverige har som Norge ikke hatt egen veiledning utgitt av myndigheter. Men svensker utviklet fra 80-tallet avanserte løsninger for å tilfredsstille ytelsekrav fra myndigheten i form av kombinerte trekk ut-/steng inne-strategier.
Løsningene ble utviklet og dokumentert av universitetet i Lund, brannrådgivere og produsenter og i et utstrakt
samarbeide mellom partene. Praksis ble ganske lik. Løsningene er verdenskjent som gode, men sinnrike og dyre.
De siste årene ble det stilt spørsmål ved om kompleksiteten trakk ned påliteligheten og om prisen ble for høy. Fra
2012 har svenskene adoptert de dokumenterte løsningene i CEN, selv om CE merke-fristen først er 1. juli 2013. De
nye byggereglene (BBR 2012) krever bruk av spjeld for å opprettholde brannmotstand til brannskillene, eller en kan
dimensjonere for å kontrollere og begrense røykspredning ved hjelp av beregninger (trekk ut) når det er formålet.
Det siste framstår som en lavere ytelse enn branncellemotstand og aktuelt ved analytisk utforming: «Om fläktar i
drift vid brand är en förutsättning för brandskyddets utformning…». Johansson (16) påpekte i 2006 at Sverige
hadde mildeste krav til brannmotstand i ventilasjonsanlegg blant Norge, Danmark, England, USA og New Zealand
(ikke i ranket rekkefølge) og at Tyskland hadde strengeste.
Sverige, Danmark, Norge og flere EU land tillater dokumentert funksjonsbasert utforming for alternative løsninger.
Arbeidet med norsk veileder for trekk ut anlegg starter nå ved at det lages en prosjekteringshåndbok som bl a skal
beskrive hvordan vi kan dokumentere trekk ut anlegg ved funksjonsbasert utforming. I den foreliggende veileder
har vi beskrevet hvordan vi kan dokumentere trekk ut anlegg med klassifiserte komponenter i samsvar med de
danske og engelske veilederene. Videre har vi i vedlegg E gjengitt den forenklede metoden for å beregne trekk ut
anlegg som ble publisert som dansk standard DS 428 4. versjon, februar 2012. Det anbefales å se til denne for
dokumentasjon ved beregning av trekk ut anlegg inntil den norske prosjekteringshåndboken er ferdig.
30

Veileder for brannsikker ventilering Versjon 2

Transcription

Similar documents

Utfordringer med innregulering av VAV

Reservedelslister

Reservedeler

Reservedelsliste

Hvilken risiko må vi akseptere og hvorfor?

BVS Branngardiner - BVS Brannvernsystemer AS

Stolper presentasjon

10 ars

Nr. 1 Oktober

Ny standard for feltmåling av luftlydisolasjon mellom rom NS

Kuldebroer

Nytt i standardisering v/Iiris Turunen-Rindel

Belimo spjeldmotor for spjeld i pipe

Nødlys forskrifter Standarder og Normer Standarder og

Årsvarmefaktor for varmepumpesystemer

Rekvisisjonsskjema - Namsos Audiosenter

Mur og betong i bygningsmessig brannvern

Klikk her for å se mer informasjon og priseksempler

Monier Divowind Vindsperre

Customers with certified management systems 2016

6230200 PXB-S100iAC10 Brukermanual

Anne Steen