Brasil - Miljolare.no

klimatoppmøtet i skolen:
Brasil
Hovedstad: Brasilia
Språk: Portugisisk
Innbyggere: 201 millioner (forventet levealder: 73 år)
BNP per person: $12 000 (nr. 106 av 229 land)
Inntekter fra næring: 67 % tjenester, 27,5 % industri,
5,5 % landbruk
Energikilder (bruk): biogass 5 %, biomasse 21 %,
vannkraft 14 % og ikke-fornybare kilder 60 % (hvorav
olje utgjør 80 %, kull 14 % og gass 6 %)
Verdt å få med seg om Brasil:

Brasil er et overgangsland og regnes som verdens femte største økonomi

Er nr. 13 av 210 land i totale utslipp (slipper ut 368 317 tusen tonn CO2 per år)

Er nr. 128 av 215 land i utslipp per innbygger (0,52 tonn karbon per innbygger)

Selv om landet har en stor økonomi og store utslipp, er utslippene per person relativt lave.

Verdens største sammenhengende regnskog, Amazonas, ligger i Brasil. Store mengder
karbon lagres i trær og planter og Brasil sine klimagassutslippene skyldes i hovedsak at
regnskogen hugges ned.

Har hatt stor økonomisk vekst de siste årene. Likevel er det fortsatt stor fattigdom i landet
og Brasil har ambisjoner om videre økonomisk vekst.

Har sterke handelspartnere i både USA (15 % av all eksport og import) og Kina (11 % av all
import og eksport)
Kilder: Globalis.no, cia.gov, wikimedia commons, UN Statistics Division, CDIAC/UN
Eksempler på navn:
 Paula de Silva
 Maria dos Santos
 Yvan Souza
 Marcos Oliveira
 Isabella de Pereira
 Benjamin de Costa
Forhandlingstips:
Historisk har fattige land som Brasil stått for en liten del av de totale klimagassutslippene. Det er
industrilandene som har stått for mesteparten av utslippene som har ført til global oppvarming. Brasil har
vært en sterk pådriver for at internasjonale klimaforpliktelser burde være basert på historiske utslipp.
Brasil er et overgangsland, men sliter likevel med fattigdomsproblemer. Av denne grunn ønsker Brasil at
de rikeste landene skal hjelpe dem med overgangen til et mer klimavennlig samfunn. Under
forhandlingene i 2009 sa Brasil seg villige til å redusere sine klimagassutslipp med 36-39 prosent fra
dagens nivå. Hvor mye de kutter er betinget av hvor stor innsats industrilandene viser i klimaarbeidet.
Det har vært uenighet om hvorvidt Brasil og de andre overgangslandene bør motta eller bidra med
penger til «Det grønne klimafondet». Overgangslandene er ikke like avhengige av i-landenes hjelp som
de minst utviklede landene. Et viktig spørsmål i forhandlingene er derfor hvor mye overgangslandene
skal bidra med når det kommer til finansiering av globale klimatiltak.
På klimakonferansene pleier Brasil og alliere seg med likesinnede land (Sør-Afrika, India og Kina). Disse
har en avtale om å stå samlet når det gjelder store klimaspørsmål, så det kan være en god idé å fortelle
Kina hva dere mener og spørre om de er enige.
Utviklet av Teknologirådet
i samarbeid med Miljøverndepartementet
www.klimamøte.no
FORBEREDELSE til klimatoppmøte
Løs oppgavene under som en del av forberedelsene til klimatoppmøtet.
A. Velg et navn
På forrige side finner du en oversikt over typiske navn fra ditt land. Alle medlemmene av
delegasjonen må velge ett navn hver og bruke det under forhandlingene.
B. Ta stilling til de fire forhandlingsspørsmålene
Ta stilling til hvert av de fire spørsmålene under og lag argumenter som dere kan bruke i
forhandlingene.
1) Ifølge FN må globale utslipp kuttes med 50-85 % innen 2050 for å begrense
temperaturøkningen til maks 2 °C. Hvor mye synes dere at industriland bør kutte
innen 2050?
 Minst 85 % av utslippene sine
 Mellom 50-85 % av utslippene sine
 Mindre enn 50 % av utslippene sine
 Bør ikke ha noe krav til utslippskutt
2) Overgangsland har langt lavere utslipp per innbygger enn i-landene. Siden
landene er så store, er likevel utslippene vesentlige og står for mye av veksten i de
globale utslippene. Hvilke krav bør gjelde for disse landene?
 Bør kutte utslippene med samme prosentsats som i-land
 Bør ha grenser for utslipp på samme måte som i-land, men ikke like strengt
 Bør ikke ha noe krav til utslippskutt
3) Utviklingsland har lave utslipp av klimagasser. De fleste utviklingsland ønsker økt
økonomisk vekst. Dette medfører bruk av energi, noe som ofte medfører økte utslipp.
Hvordan bør disse landene delta?
 Bør ha grenser for utslipp, men ikke like strenge som industri- og
overgangsland
 Bør ha grenser for utslipp, men bare hvis rike land bidrar med penger til å
begrense utslipp
 Bør ikke ha noe krav til utslippskutt
4) Noen utviklingsland opplever allerede nå konsekvenser av klimaendringene som
ikke kan unngås eller reverseres. Hvordan skal slike problemer håndteres?
 Utviklingslandene må selv håndtere disse problemene.
 Industrilandene har stått for de største utslippene. Derfor må de hjelpe
utviklingslandene økonomisk.
 Alle land – både industriland, overgangsland og utviklingsland – må gi penger
til en internasjonal støtteordning som hjelper de utviklingslandene som trenger
det.
C. Lag en appell
Lag en appell på spørsmål 4. En appell er en kort tale der du forteller de andre
medlemslandene hva som er viktig for ditt land/organisasjon. Appellen kan være på maks 2
minutter og må svare på:

Hvilket av alternativene synes ditt land/organisasjon er det riktige?

Hvorfor? Presenter tre argumenter for hvorfor andre land bør stemme på alternativet
dere mener er riktig
Siden dere skal holde appell på samme tema som Norge, kan det være en idé å gjøre seg kjent
med hvilke argumenter de vil komme med, sånn at dere kan argumentere for/imot.
Utviklet av Teknologirådet
i samarbeid med Miljøverndepartementet
www.klimamøte.no