FrØ-bladet - Nord-Karmøy Historielag

FrØ-bladet
Lagsorgan – nr. 2 – 2011
Turen den 8. juni
• Dugnad på Grønhaug til høsten
•
Husk:
årgang 10
• Onsdagene i vinterhalvåret, 2. og siste i hver
måned, er det åpent lagskontor. Etter 14. oktober.
• Kalenderen/agendaen på www.n-kh.no
Strandstedet Dalen
”Til Dalen og handla” og ”Dans på Dalen” er uttrykk som
opprinnelig var knyttet til strandstedet før 2. verdenskrig. Det
forteller om møteplass for ulike aktiviteter, handelsfolk, håndverkere og båtforbindelser. Et luftfoto fra omkring 1950 skal
lede oss fra kaien ved butikken vestover langs gamle Dalaveien mot riksveien i vest.
Butikken
Det er naturlig å begynne ”vandringen” nederst i Dalabrekkå.
Ved kaien, i det avlange huset med to piper og 6 vinduer,
bodde to ugifte damer, Anna og Hanna Øygarden. De hadde
drevet handel med dagligvarer på Dalen fra før krigen.
Butikken var i nordre del av 1.etasjen. I underetasjen var det
lager med kasser og sekker.
ANNONSE
Historievandring på Dalen – bli kjent med et særegent
strandsted.
Onsdag 8. juni kl 18.00 start fra Prix Avaldsnes og
vandring langs Dalabrekkå, og vi avslutter med kaffi
og kaker i det nybygde sjøhuset til Kjell Ole Pedersen
på Knutsabryggå.
PS Det finnes flere artikler på nettet om dette
området:
www.n-kh.no -> GiAT & BLH -> Utvik -> Steder
Båten til by'n
Fra butikk-kaien sendte bøndene om morgenen melkespanna
til byen med SS Torvestad. ”Gamle” Torvestad gikk med
passasjerer, varer og melkespann til Haugesund klokka halv
åtte om morgenen og returnerte til Dalen før 4 med bl.a. tomspanna. Da var det mange hester og kjerrer ved kaien.
Torvestad anløp også Salhus og Storesund og hadde flere ruter
over til Vikjo. Båtruta har betydd svært mye for avaldsnesbuen
sin kontakt med byen før brua kom i 1955. Skipper i mange år
var Mikal Risvik (f.1879). Han bodde i det hvite huset med
ark, oppe på haugen vest for butikken.
”Jodden”
Navnet lyder merkelig. Vi er på stedet som ble kalt Mortanes,
men det var navnet ”Jodden” som oftest ble brukt om det store
sjøhuset på 3 etasjer, til høyre for butikken. På østre veggen
sto skrevet Utviks salteri. Der ble det om vinteren saltet sild i
kummer og siden ble silda pakket i tønner. En spesiell industrihistorie er i korte trekk beskrevet om Jodden til nåtid.
mer på side 2
«Veien ned til sjøen har heldigvis fått
beholde det gamle navnet Dalabrekkå»
Ingresser fra 'Dalen-artikler' i GiAT,
Gardshistorien i Avaldsnes og Torvastad
Under punkt 5, Steder, finnes 12 artikler
hvorav 11 er om det man kan knytte direkte
til området for vår vandretur.
Sjøhuset og tilhørende våningshus. Våningen ble revet i 2008.
(luftfoto fra gulesider.no)
Dans på Dalen
Jodden ble også kalt Tormodhuset. I mellomkrigsåra ble
Tormodhuset kjent i vid omkrets da det ble arrangert dans der,
helst i toppetasjen. Der ble det tatt inngangspenger, noe som
førte til anmeldelse og trussel om stengning. Men eieren,
Tormod Lindøe på Våge, visste råd. Sammen med noen andre
dannet han foreningen ”Alles Vel”. Og så kunne dansen
fortsette, for en forening hadde lov å arrangere dans og ta
inngangspenger.
pinsedag 2008 kom en gravemaskin og dyttet huset overende,
så nå er nok et minne fra gamle Dalen borte.)
Smeden
I det siste hvite huset på venstre hånd bodde Peder Larsen, men
alle kjente ham som Per Smed. Smia var i kjelleren. Et vanlig
syn til lenge etter krigen var flere hester i Smedabakken, som
ventet på tur til å bli skodd av smeden. Per drev også matfiske
med robåten sin og hadde alltid ei kiste full med finfin torsk
for salg.
Firma Peder Skeie
I lagerbygningene til høyre drev Peder Skeie (#94_5_201) salg
av landbruksvarer som kraftfôr og kunstgjødsel. Særlig
Karmøyfôr (#85_6_403) ble godt kjent hos bøndene.
Bolettahuset og Gloppehuset
Mellom de to store sjøhusene sto to gamle naust. Det mot
Jodden ble kalt Bolettahuset, da enken Bolette Knudsdtr. bodde
i 2. etasje etter at hun flyttet fra Gloppehuset (#85_5_302). Det
andre naustet tilhørte bønder på Våge.
Skomakerne på Dalen
Sørøst for Gloppehuset fører en smal vei på skrå opp til høyre,
noe også bildet viser. Der ligger et hus fra ca 1880, hvor
familien Lyngstad bodde i noen år. Det ble kalt Janahuset
(”Heimly”, bnr.31), etter Jan Lindtner. Han hadde
skomakerverksted i kjelleren. Siden ble huset også kjent som
Lindheim
Lenehuset, etter eieren Lena Amanda Lindtner.
Et avgrenset område ved sjøkanten til bnr 1 har vært kalt
Frydenlund og Knutsahuset
Lindheim. Navnet er knyttet til familien Lindøes initiativ og
Vest for Gloppehuset er kai og et rødt sjøhus. Dette tilhører
utbyggingsprosjekter. På området vokste det fra 1912 fram
eiendommen Frydenlund. Bolighuset ble kalt Knutsahuset, og næringsvirksomhet som har fortsatt til nåtid.
det ligger på andre siden av veien. (Det vil si lå, fordi 3.
BØ TEGLVERK A/S
1875–1973
Denne tunnelen er det eneste
som står igjen etter Bø teglverk. Tunnelen, en hvelvbro av
tegl, ble bygget for at teglverket skulle kunne frakte leire
fra uttaket på andre siden av
vegen og til teglverket nede
ved Karmsundet i 1936. Fram
til da ble leiren tatt ut på
samme side som verket. En
skinnegang førte fra leirtaket,
gjennom tunnelen og ned til
verket. I dag er alle bygningene borte og ny industri er
kommet til, også i det gamle
leiruttaket.
I 1875 tok handelsmannen
Conrad Brown initiativet til
dette teglverket. Han hadde
hatt landhandleri i noen år på
Torvastad. Han fikk med seg
flere fra Bergen og stiftet
Bergen teglverk. På Bø var det
fin leirjord som egnet seg til å
utvinne tegl av. Arkitekt Heinrich i Trondheim ble engasjert
til å lage tegninger, og året
for folk i Torvastad og Avaldsetter sto verksbygningene fer- nes. Mange av arbeiderne kom
dig. Oppstartsåra var vanske- også fra Nordhordland. De
lige, og i 1880 ble det dannet et pendlet til Karmøy i sesongen
nytt aksjeselskap kalt Bø tegl- uten å ha med familiene. Fram
verk. Teglverket gikk konkurs til 1914 var det rundt 80 anrundt
Tekst fra kulturavdelingen, til et skilt satte.
1920. Fra
Murpå østsiden av tunnelen ved Bø tegl1928 var
steinene
verk. Klart til ferdig rundkjøring. fra teglbergensfamilien
verket var
Oppdrag: Karmøy kommune
Magnus
av god
Må
noe
å
legges
til
eller
trekkes
fra?
eiere.
kvalitet
Verket ble lagt ned i februar
og ble brukt som byggemateri1973 grunnet synkende forbruk ale i flere hus i distriktet. Mye
av murstein de siste årene. Bø av steinen ble sendt til Bergen.
teglverk er et av to teglverk
Etter bybrannen i Ålesund i
som har vært på Karmøy. I
1905 ble det arbeidet på spreng
1898 kom Nygård teglverk i
for å skaffe nok stein til oppgang i Avaldsnes. Her ble det byggingen av byen. I slutten av
bare produsert murstein. Det 1950-årene var årsprodukble nedlagt i 1942 på grunn av sjonen på fem millioner stein,
leirmangel.
og arbeidsstyrken var rundt 50
Fram til 1948 var det sesong- mann. Ved nedleggelsen var
drift ved Bø teglverk. Om vin- det 20 mann i arbeid. Bø teglteren var leiren frosset og kun- verk produserte både murstein
ne ikke spas. Senere ble det
og murekalk.
helårsdrift. I nesten 100 år var
Arbeidet på verket var både
verket en trofast arbeidsgiver slitsomt og tungt. Håndlaging
av murstein foregikk i arbeidslag. Først skulle leiren spas
opp fra leirtaket og fraktes i
svære traller som gikk på skinner. Trallene ble skjøvet av to
menn ned til fabrikken der
leiren ble renset. Deretter ble
leiren lagt i former. Formeren
var den viktigste av alle på
laget, fagarbeideren. Han tok et
av de ferdige, ganske myke
emnene og klemte det godt ned
i en mursteinsform. Så strøk
han oversiden fin og jevn med
en liten stokk. En flink former
kunne lage flere tusen stein om
dagen. De ferdig strøkne steinene ble fraktet på traller til
tørking i de store tørkehusene.
Ferdig tørket ble mursteinen
fraktet på bukk inn i ovnen for
brenning. Steinen ble brent i
ringovn, fyrt med kull. Fra
starten ble rense-, elte og pressemaskinene drevet med dampmaskin, i senere år med elektromotorer. Etter brenningen
var steinene klare for utskiping.
«Imponerende kontinuitet»
Storesund viser en begynnende organisering av et lagdelt
samfunn for 3000 år siden. Høvdingætter har ledet samfunn
med økonomisk overskudd. Dominerende gravmæler blir
synlige uttrykk for ledernes mytiske tilknytning til religiøse
Uttrykket er arkeologen Frans-Arne Stylegards og det sto å makter.
lese i en artikkel i ”Klassekampen” 16. 05. 2011. Temaet
Hvilke eksempler har vi å vise til fra andre tidsepoker?
han tar opp er den særstilling Avaldsnes-området har i
skandinavisk sammenheng når det gjelder arkeologiske
På Kolstø har en krigergrav vist at også eldre jernalder har
hatt et organisert samfunn ved Karmsundet. Det fins kun 3–4
funn fra de eldste tider samt historie fram til høymiddelalderen omkring 1300. Og tidsdybden er imponerende lang tilsvarende graver i Norge fra ”arkeologiens mørke middelalder”. Kontinuiteten er ivareleser vi i artikkelen:
tatt.
Det er et definisjonsHvis vi tar turen til
spørsmål når Avaldsnes
sommerens arkeologiske
– eller ”Avaldsnes” i
sentrum, hva kan trekkes
fram der?
utvidet betydning, for
det er faktisk NordFor nesten 2000 år siden
Karmøy vi snakker om –
forteller Flaghaug-funnet ved
begynner å skille seg ut
Olavskirken om en mektig
fra omgivelsene. Sannhøvding med tilknytning til
romersk kultur. Avaldsnes kan
synligvis skjer det alt i
ha vært senter i et allianseslutten av yngre steinnettverk langs vestlandskysten.
alder. Fra Hauskje, noen
små kilometer nord for
Når skipsgravene på
Avaldsnes, har vi landets
Gunnarshaug og Bø 500 år
nyere tas med, ser forskere
største depotfunn av flint
klare tegn til en begynnede
fra denne perioden. Det
statsdannelse til det som i
er tre tusen år før
Seremonien ved skipsbegravelsen i Storhaug har kanskje
vikingtid blir kongeriket
Harald Hårfagre ifølge
foregått på lignende vis? (Maleri av Ragnar Løken Børsheim.)
Norge. Kontakter med det
Snorre velger Avaldsnes
mektige Frankerriket er sannsynlig. Fornaldersagaer gir navn
som sin kongsgård på Vestlandet.
til ”konger” fra den mytiske Augvalds-ætta.
Disse eksemplene viser at rikdommen i funnmaterialet gir
et innhold til begrepet ”kontinuitet” som vises med en sammenheng i bosetning. På Nord-Karmøy har mennesker vist
”Kontinuitet” viser til at det er sammenheng i funn fra alle evne til organisering av samfunn utover ætt og stammer. Dette
de ulike arkeologiske periodene. På Nord-Karmøy har vi altså er særpreget til Avaldsnes-området.
rike spor etter menneskers liv og virke, ubrutt gjennom 4000
Da blir turistnæringens vektlegging av vikingtid og
år, sier Aadne.
vikingkonger svært så puslete – historisk tannløst og uten
Storhaugene fra Reheia og nordover langs Karmsundet til dybde, mener Aadne Utvik.
FrØ-bladet spør vår egen kjenner av ”Avaldsnes”, Aadne
Utvik, om hva man her legger i begrepet kontinuitet.
Skråblikk
holder at det å observere andre, gjør folk klar over seg selv og
moraliteten som egen atferd avføder.
Kontinuiteten i de hundreårene industrien stadig har
Essensen Smith trekker ut av sin tenkning er at måtehold er
vokst, dog med noen få korte, forstyrrende depresjoner og den av dydene som er mest nyttig for individet, men – og
regresjoner, har vist fram en svimlende stor produksjon
viktigst av alt – at medmenneskelighet, rettferdighet,
av varer og tjenester. Nesten hele verden har siden da
sjenerøsitet og sosial ansvarsfølelse er de egenskapene som er
'trukket til byen'. Styrt av markedets usynlige hånd, mon mest nyttige for andre.
tro?
Er politisk styring etter en norsk prisstigning på 2,5%
En mild og styrende hånd var Adam Smiths snart 250 år
sunn kontinuitet? 100% inflasjon på 28 år! Er det nyttig?
gamle oppdagelse i Nasjonenes velstand. Det var samtidig
Har vi naturressurer nok? Har mennesket og samfunnet
med Spinning Jenny og den industrielle revolusjonens harde selv ressurser til kontinuerlig stigning? Vil det hele falle
slag mot det bestående, 100 år før effekten også 'truet' norsk
sammen, eller flater det ut? Eller flater vi egennyttig ut?
muskelkraft. Hans ord har lagt premissene for politiske avgjørelser og samfunnsutviklingen 'i egennyttens tjeneste'.
Adam Smiths kanskje heller ukjente oppdagels derimot, fra
RØ
hans noe eldre teori om sympati, i Moralske følelser, fram-
FrØ 1 11
Returadresse:
Nord-Karmøy Historielag,
Torvastad Kulturhus
– 4260 TORVASTAD
frimerke
adressat
B-blad
Kontakt – e: postZn-kh.no – t: 99402061
Tur & Møte:
Onsdag er vår vanlige tur- og møtedag
Siste punkt på vår
onsdagsplan for
våren 2011:
Norsk Kulturarv: Aksjon rydd et kulturminne i 2011
Historielaget har funnet et ”bortgjemt” kulturminne. Det heter Grønhaug og
8. juni – TUR m/ kaffi
– kl. 18.00 fra Prix Avaldsnes og til sjøen
Følg med på nettsiden vår under
Agenda og Tur og møte. Eller på facebook
FrØ er signaturen til lokalhistoriker Fridtjof Øvrebø, 1871–1927.
Etterlysningsspalten 'KIM & KOR ' står til din disposisjon
N-KH-kontingenten er kr 160,betales innen årsmøtet i februar
Da er du også RHÆ-medlem og får 4 # av Sydvesten
♣
• KIM & KOR – Vi etterlyser BILDER FRA
Bjørgene fra før skogen og skogplantingen. Finnes
fotos fra tidligere enn 60-tallet? Og historie i ord?
• KIM & KOR – Vi etterlyser melodien til sangen
SALHUSBRUNÅ, av (haugesunderen?) Bertil
Svendsen (fra 1952?) Refrenget går slik:
Nei, det e' ikkje te å tru, at me ska få så fine bru
øve sonne ska hu spennas, det må bekjennas:
'kje te å tru
Ja, sjøl om straumen går forrykt, vil me på
brunå gå så trygt
den skal forena by og land, og bli til ry for vårt
Haugaland
Fra siste verset: ... ein ting har dei glømt, navnet så
ska bli berømt, ka ska brunå våres hetta ... Karmøy
– Karmsund – Salhus-bru ... eg håpa at, det blir
ein kort debatt. Tri år dei kun har te å tenka øve det
(ps. Karmsund bru blei det!)
Styret: Leder Roald Østensjø, kasserer Rolf-Arne
Osnes, sekretær Inger M. Einarsen, styremedlemmer
John Karsten Vedø, Lillian de Rezende, Einar Blikra
Varamedlemmer
Arne Guttorm Hovda, Kjell Ole Pedersen
En sektor mot øst av rundskuet fra toppen av Grønhaug. Tre mandagskvelder før løvsprett var dugnadsgjengen i Historielaget i aksjon, så det
monnet. Resten tar vi når våre egne hager faller til ro etter sommeren.
Geitrams og annet ugras kan vi likevel luke vekk – om vi tar en stans der.
befinner seg midt i smørøyet, nemlig i Bøkrossen. Der er arbeidet i full gang
med å lage et stykke 4-felts vei og en stor rundkjøring. Dermed ble det i styret avfødt en ide om å
dra i gang en aksjon for å rydde busker og trær
som har fått lov å omkranse haugen og stenge for
utsyn til både skipsleden og omgivlesene ellers.
Selv informasjonsskiltet trenger fornying, til og
med innholdsmessig på grunn av feil og mangelfull innformasjon. Kommunen og fylket gav tillatelse og støtte, og vi gikk i gang.
Området er i dag avsperret, men likevel lett tilSperret, men ikke stengt gjengelig for den skuelystne.
Herværende utgave
av FrØ-bladet informerer medlemmer og
andre om: forestående tur/kystkulturell vandring, med ingresser fra
artikkelbasen GiAT & BLH; om hva som kjennetegner 'Stor-Avaldsnes'
helt fra tiden før gardsinndelingen og sognegrensene vi kjenner fra
historisk tid; om den praktiske dugnadsånd og viljen til å svette i lag, i
kulturens tjeneste; kommunal skilting av teglverkstunnelen, tekst til høring.
BILDENE TÅLER KRAFTIG FORSTØRRELSE
www.rogaland-historie.no Tove Solli, organisasjonssekretær i
Rogaland Historie- og Ættesogelag, fortsetter kontingentinnkrevingen for oss.
Hun kontaktes på: [email protected] – 51 89 56 36 Åpningstider kontor:
Juni–august; man.–fre. 9–15 September–mai; onsdag 11–19, ellers 9–15
KONTINGENTEN for 2011 til konto 3290 52 44581