Menighetsbladet nr 4 - 2012

Transcription

Menighetsbladet
Nr 4 / 2012 Ringebu prestegjeld 68. årgang
Ringebu
Fåvang
Venabygd
2
RINGEBU MENIGHETSBLAD
Fortsatt en kirke for folket
Tekst:
Av Solveig Fiske
(biskop) og Ingrun
Jule (leder Hamar
bispedømmeråd)
Hva betyr grunnlovsendringen som ble vedtatt 21.
mai? Det er først og fremst staten som endres, ved at
den ikke lenger er en statsreligion.
Kirken får i tillegg en friere stilling som kirke. Dette blir
mest synlig ved at kirkelige organer nå får utnevne kirkens ledere. Kirkerådet vil utnevne biskoper, og bispedømmerådene vil utnevne proster. Endringen innebærer
ikke et skarpt skille, og vil løfte fram den betydningen
statskirkeordningen har hatt for å forme den kirken vi er
glad i – en åpen, inkluderende og demokratisk folkekirke.
Kongen i statsråd har gitt Den norske kirke og Hamar
bispedømme biskoper som har virket til positiv utvikling
for kirken. I Hamar er vi glade for, og stolte av, biskoper
som Kristian Schjeldrup og Rosemarie Köhn. Med disse
fikk vi ledere som åpnet opp for kvinners prestetjeneste,
og styrket homofile og lesbiskes stilling i kirken. Etter 21.
mai vil denne makten ligge hos dem som blir valgt av
kirkens medlemmer ved kirkevalg.
I Den norske kirke her i Hamar bispedømme er det
stor oppslutning om kirken. Folk bruker kirken sin til
gudstjenester, ved høytider og ved livets merkedager –
dåp, konfirmasjon, bryllup og gravferd. I Hamar bispedømme er det opp mot en million mennesker innom kirken hvert år. Kirken er også et naturlig sted å samles når
større og mindre kriser rammer. Dette erfarte vi sist i tiden
etter 22. juli. Det er denne nære relasjonen mellom folk
og kirke som er grunnlaget for at vi kaller oss folkekirke –
slik det også heter etter grunnlovsendringene; ”Den norske kirke forbliver Norges folkekirke.”
Etter 22. juli vil vi fortsatt være en kirke for folket.
Medlemmene vil merke liten forskjell i forhold til den
kirke de er vant til å forholde seg til. Den mest markante
endringen er at medlemmene får større innflytelse overfor
kirkens ledelse gjennom kirkelige valg.
Når kirkelige organ etter 21. mai har fått mer makt og
innflytelse er det viktig å få etablert ordninger som sikrer direkte valg av Kirkemøtet. Fortsatt velges mange av
Kirkemøtets leke delegater gjennom indirekte valg, dvs.
at folket bare får velge halvparten av Kirkemøtets leke delegater. De resterende plassene blir valgt av menighetsrådene. Vi mener dette er en stor svakhet i dagens ordning.
Valgordningen bør sikre at kirkens øverste organ er
valgt direkte av folket. Ved forrige kirkevalg holdt Hamar
bispedømme, sammen med fire andre bispedømmer, direkte valg. Også etter grunnlovsendringen vil det være
nære relasjoner mellom Den norske kirke og staten. Staten er fortsatt arbeidsgiver for prestene. Stortinget vil senere måtte ta stilling til fremtidige endringer. På veg mot
større selvstendighet verdsetter vi at Stortinget viser engasjement for å ivareta Den norske kirkes mål om å være en
åpen, inkluderende og demoktarisk folkekirke.
Min salme
Som Min salme denne gang har vi valgt «La mæ gi dæ ei hand» av Hans Inge Fagervik. Fagervik er født i 1952 i Herøy
i Nordland, og er en allsidig låtskriver og artist. Han har gitt ut 16 soloalbum, og har bl.a. hatt 15 låter på Norsktoppen.
«La mæ gi dæ ei hand» ble brukt under TV-aksjonen Omsorg for hele mennesket i regi av Frelsesarmeen i 1995, og
er av radioprogrammene Kveldsåpent og Musikkredaksjonen i NRK P1 kåret til tidenes veldedighetsmelodi eller
hjelpelåt, foran bl.a. «Sammen for livet» som ble framført av Forente Artister i 1985.
La mæ gi dæ ei hand, når du stræva,
La mæ vær hos dæ, når du træng tid.
Å kanskje vær vænnen din,
når du ønske dæ, mer enn sympati.
La mæ syng dæ nån sanga,
når du træng te trøst,
å, la mæ hoill ruindt dæ da.
La mæ be dæ ei bønn førr i mårra,
Med håp om ein lysere dag.
La mæ gi dæ ei hand, når du stræva,
Vi lægge plana for daga å år,
å håpe at aillt ska gå bra.
Men det e sjelden at første pris går,
dit som vi vil at deinn ska,
Allikevel skal vi helst lykkes i alt,
det e det minste vi kræv.
E det så rart, du e sliten å føl,
at du snart glæmme å le.
Live har lært oss om vinning og tap,
Nåkkå går opp, nåkka ned.
Aillt blei nåkk ikkje som vi hadde tænkt,
men vi ska nåkk få det te.
Førr vi har vænna som bryr sæ å vil,
vær med å ta i eit tak.
Det som du føle du ikkje kainn klar,
det kainn vi få te i lag.
Forside: Kragerø Sportell. Foto: Ann Cathrin O. Tomten.
Så, la mæ gi dæ ei hand, når du stræva,
3
Glasangfestivalen 11. og 12. august
Den 14. Gla`sangfestivalen gikk av stabelen på Gullhaugen 11. og 12. august 2012. Arrangørene møtte
tidlig for å koke kaffe, sette opp matteltet, og forberede vaffelsteiking og ikke minst grilling.
De sprekeste tok turen til toppen for å prise skaperverket med opplesning, sang og musikk. Denne
dagen var vi velsignet med godt vær, så vi andre koste
oss i sola og fulgte med på musikernes forberedelser.
Anton Rønningen blåste i gang festivalen kl. 13,
slik han har gjort 13 ganger tidligere. Vi begynte med
sangen O store Gud.
Torbjørn Andersen er glad i countrymusikk og
sang først en sang som handlet om fire mennesker
på en busstur hvor en overlevde etter en kollisjon. Så
sang han en sang som het En pilegrim som handler om
at veien kan være vanskelig å gå, men pilegrimen er
på vei til et bedre sted. Siste sangen var skrevet av en
mann som levde på gata og sangen het Jesus saved.
Marianne J. Sæbø med tonefølge av Terje Kleppe
sang: Jag vil kjenna at jag lever. Mektig var det! Dessuten sang hun: Glem ikke at du er et vanlig menneske,
Jesus det eneste, og til slutt: Å hvor salig det skal blive.
Sambandskoret fra Lillehammer besto av både
voksne og barn, og sang: Bestevennen, som handlet
om at Jesus er den beste vennen. Dessuten sang de
Behøver ikke være redd når jeg skal legge meg, For så har
Gud elsket verden, og Tett ved sida mi går Jesus.
Nestemann ut var Arne Pareli Pedersen. Han sang
først en engelsk sang som handler om at Jesus skal
komme og hente oss hjem. Han sang også Lær meg å
kjenne Dine veier, og en av Ester Løsnesløkken Myhre
sine store “hit “ nemlig Himmelen over mitt liv. Til slutt
fikk vi høre Som ei bølge aldri stopper.
Så kom en trio fra Øyer som sang Send bud på
Ham, Det er nok det som Jesus gjorde, og Snart vår vandring er forbi.
Da var det tid for pause med grillmat, kaffe og
masse godt å bite i.
Etter pausen sang Randi Marie, Inger og Lena Se
der Guds lam og Go tell it on the mountain.
Arne Pareli Pedersen.
Tekst:
Grete F. Brendhagen
Foto:
Ragnar Løsnesløkken
Rune Larsen.
Trekkplasteret på festivalen var Rune Larsen og
hans motto var «Fra rockens konge til Kongenes
konge». Han sang først en sang som handlet om å
vandre gjennom år i tankene (60 åra). Så sang han
Diana, Sing, og så en sang som de fleste av de som
hørte på radio Luxembourg husker: Du appi dub i dub
i. Så fulgte Can`t help falling in love, og selvfølgelig en
sjømannsvise som handlet om mange jenter han ble
forelsket i. Mens han var i gang med kjærligheten sang
han Roses are red my love. Etter hvert gikk han over
til norske sanger som for eksempel Den fyrste song og
etter hvert kristne sanger. Senere på dagen holdt han
et foredrag som handlet om det å være avholdende.
Dette er jo et aktuelt tema, da en av festivalens arrangører er Blå Kors.
Det var en fantastisk dag.
Søndag 12. august. Gudstjenesten ble holdt i friluft
og været var like fantastisk som dagen før. Arne Pareli
Pedersen begynte med sangen Morgensangen stiger opp
til Deg. Ragnar Løsnesløkken ledet gudstjenesten men
valgte å kalle det for et sangmøte. Og det ble det. Vi
begynte med fellessangen Si kjenner du det skjønne Jesunavnet. Trio fra Øyer sang Meg til frelse jeg intet vet,
og Jeg arving er.
Etter fellessangen Jeg skulle ei sørge var det andakt
av Arne Pareli Pedersen som snakket om at det var
verdt å bli kjent med Jesus. Viktig å legge av seg det
som tynger i livet. Livet er ingen dans på roser og det
vil fremdeles være bølgedaler men Han er med oss
hver dag.
Marianne med sitt tonefølge Terje sang så Jesus det
eneste og Ved et alter. Mens vi felles sang Ja engang mine
øyne skal se Kongen i Hans prakt ble det samlet inn kollekt.
Ei lita jente som het Mina sang en sang som het
Jeg har en engel som følger meg hver dag. Etter pause
med god mat kom det fram noen søte små unger som
"Anton Rønningen
blåste i gang
festivalen slik han
har gjort 13 ganger
tidligere".
4
sang av hjertens lyst, Jeg vil fortelle, og Dette lille lyset
mitt. Så var det Mina som sang Jesus kom inn og Han
bevarer meg.
Lena G. Løsnesløkken sang en sang som Ester
hadde skrevet og som Ragnar hadde satt melodi til.
Et nådeteppe het sangen. Nydelig tekst og melodi. Jorunn Løsnesløkken sang Veien til himlen. (Tekst Ester,
melodi Ragnar.)
Arne Pareli Pedersen sang så tre sanger Amasing
grace (litt på engelsk, mest på norsk) Har du intet rom
for Jesus, og Jesus Din søte forening å smake. Marianne
med sin nydelige stemme sang No ser eg atter slike fjell
og daler, Det er makt i de foldede hender, Lær meg å kjenne dine veier, og O bli hos meg. Hun avsluttet med den
vakre sangen Jag vil kjenna at jag lever. Før vi avsluttet
med fellessangen Det skal komme en dag, takket festivalsjef Ragnar de som har vært med på å lage i stand
denne festivalen. Takk til artistene og til publikum og
selvfølgelig takk til kjøkkengjengen. Det ble samlet
inn nesten 15.000 kroner i kollekt og det ble solgt
mat for 33.000 kroner.
Marianne J. Sæbø.
Takk for en koselig helg med mye god sang og musikk. Er du glad i sang, musikk, grillmat, og vafler
så kom neste år. Du vil ikke angre.
Nordre Fåvang Sjømannsmisjons
forening har lagt ned årene.
Tekst:
Elna Nordrum
En meget gammel kvinneforening, som nå ikke ser
noen mulighet for å holde møtevirksomheten i gang
lenger har avsluttet.
For kort tid siden var 9 av de trofaste medlemmer
samlet på Linåkertunet, for å få en hyggelig og verdig
avslutning. Stedet var valgt for å få med de to eldste
medlemmene, som nå er 95 og 99 år. Tidligere kretssekretær Leif Tore Briseid var også til stede.
Hvor lenge foreningen har bestått, vet man ikke
sikkert. Men den 5. mars 1946 var den gamle ”Tromsnes kvinneforening” samlet, for å gjenoppta møtevirksomheten etter opphold under 2. verdenskrig.
Siden den gang er samtlige møteprotokoller og
”Det sosiale
samværet
var viktig."
Fra Nordrum, mai 2005. Fra venstre: Morits Nordrum,
Anna Jørstad, Anna Rønningen, Karen Sagstuen, Kjellaug
Hanstad, Ellen Amrud, Anne Myhren, Margot Haugen,
Elna Nordrum, Johanne Løsnesløkken, Ester L. Myhre,
Olava Mork, Greta Olsen og Bernt Hanstad. Foto: Anton
Rønningen
regnskapsbøker tatt vare på. Hvordan virksomheten i
foreningen foregikk før den tid, vet man lite om, men
et bilde fra et møte av 14 staute ærverdige kvinner,
med presten Kaurin, på Fåvang i 1880 forteller sitt.
I protokollen i 1956 står det at foreningen nå skal
arbeide for: Det norske Misjonsselskap og for Sjømannsmisjonen, og at inntektene skal deles mellom
disse to. Inntektene var utelukkende fra møtene: kontingent, kaffe og utlodning. De første ti årene kom det
inn ca 20 kr pr. møte og minus noen utgifter ble det
sendt ca. 75 kr i året til hvert av selskapene. Møtene
ble holdt på omgang hos medlemmene, man måtte
betale til kassen for kaffen, sukker var medbragt og
vertinna holdt kaker, men var det mer enn tre slag, var
det kr 5 i mulkt. Av underholdning var det mest sognets prest som deltok, enkelte ganger var det besøk av
en misjonær eller sjømannsprest. Ellers var det sosiale
samværet viktig, pluss kaffeservering og utlodning. I
1950-åra begynte man å sende julegaver til sjømennene sammen med brev, til de som måtte feire jul i
fremmed havn. Og stor var gleden når det kom takkekort tilbake som ble lest opp på møtene. Rundt 1970
ble det ansatt kretssekretær, det var Leif Tore Briseid,
som bodde i Øyer. Han har gjennom mange år besøkt
foreningen og vært til stor støtte og inspirasjon for oss.
Ved årsskiftet 1984 – 85 ble det gjort avtale med
en annen forening som også arbeidet for begge organisasjonene, at de valgte NMS og vi kun Sjømanns
misjonen. På den tiden var årsinntekten ca. kr 3000
til fordeling. Dessuten deltok foreningen i loddsalg
for Oppland krets, pluss salg av julehefter og -merker.
Siden har det gått jevnt og trutt med de samme
trofaste kvinnene. Noen gamle har gått bort, men
ingen nye kom til. Og nå er vi for Fåvangs del av
Sjømannsmisjonen ved veis ende. Tidene skifter og
pengeverdien er forandret. De siste ti åra har det vært
sendt kr. 10 000 årlig fra foreningen. Det har vært et
sosialt godt samhold blant medlemmene, god interesse for saken og stor offervilje, men rekrutteringen
har uteblitt.
Sjømannskirken er Den norske kirkes forlengede
arm. Den har store utfordringer ikke bare til sjøfolk,
Misjonskvinneforening på Åmodt seter hos Valborg og Ola
Nordrum 1952. Foto: Morits Nordrum.
5
men også til oljeplattformene, studenter, turister,
kort sagt til alle nordmenn som oppholder seg utenfor
vårt lands grenser.
"Rekrutteringen
har uteblitt".
Kvinneforening på Fåvang i 1880.
Foran fra venstre: Anne Tromsnes, Kirsten Rørvik, Mari
Rørvik, Agnethe Olstad, Mari Himrum.
Andre rekke fra venstre: Ane Palden, Eli Seielstad, Anne
Nordrum, Ingeborg Løsnes, (øvre).
Bakerst fra venstre: Oline Lunde, Marit Lunde, Anne
Opsahl (nord), Berthe Tromsnes (øvre), Anna Tromsnes,
Ingeborg Tromsnes. Mannspersonen til høyre antas å være
sokneprest Wilhelm Kaurin. (Foto fra Hemgrenda 1992).
Prestegardshagen
Ringebu kommune, Soknerådet og Historielaget kjøpte prestegarden fra Opplysningsvesenets fond i 2005.
Da var hovedbygningen, stabburene og tunet fredet
og hagen gjengrodd, men nå i sommer er prestegardshagen fantastisk flott!! Rosehagen i prestegarden har i
sommer virkelig tatt form.
Hvem i alle dager har æren for at vi har fått en slik
attraksjon her i Ringebu? Det er mange forstår jeg - de
damene jeg møtte i dag er Anne Aaby, Randi Blakarstuen og Else Nordberg.
Slik jeg forstår det er det ca. 20 faste driftige damer – og noen spesielt kjære menn som er de beundringsverdige pådriverne her.
I sørhellingen er det nå roser og georginer som
møter de besøkende. Det er gjort et veldig stort
dugnadsarbeid med å opparbeide jorda. Det er mye
stein her i Vekkom, så utallige trillebårlass med stein
er trilla bort og kompostjord er trilla på. I fjor sommer ble det satt poteter for å opparbeide jorda og få
den ugrasfri. Beddene ble så i vår formet til og finske
funnroser plantet.
Hva er funnroser egentlig?
Funnroser er gjennoppdagede gamle roser. De er
vakre og de er hardføre. Etter to kalde vintre med
lite snødekke vil det nå satses på planter som tåler
en støyt.
Fra venstre: Randi Blakarstuen, Else Nordberg og Anne Aaby.
Høsten 2009 ble det plantet et femtitalls roser ovenfor steinmuren og singelgangen nærmest hovedbygningen, men storparten av disse tålte ikke de kalde
vintrene, og bare Stanwell Perpetual og Celestial greide seg godt og har i år vært fulle av blomster.
Nedover langs grusvegen er det opparbeidet flere
små felt som er beplantet med funnroser fra vårt dis-
Tekst og foto:
Anny Langrusten
Wålen
6
”Det er ca 20
faste, driftige
damer, og
noen spesielt
kjære menn".
trikt. Minette, Agatha, Nordens Dronning og Olivia er
eksempler på funnroser fra Ringebu. Rosene er merket med navn og funnsted og skilt viser hvilke botaniske grupper rosene tilhører.
Når startet alt dette arbeidet?
Arbeidet i hagen begynte for 6-7 år siden. Landskapsarkitekt Ingeborg Mellgren Mathiesen fra Arkadia
Landskap hadde utarbeidet en plan som passet til
dagens bruk av prestegardshagen, men hagegjengen i
dag står fritt til å gjøre forandringer.
Hvordan begynte dere?
Det første store prosjektet var å få en fin plass ved
flaggstangen. Her har det tidligere vært en uteplass.
Plassen er omkranset av spireahekk. Vi ville gjøre et
sirkelrundt opphøyd blomsterbed, – et teppebed med
grusgang rundt – slik det var vanlig sist på 1800-tallet.
Jernringer til bedet ble innkjøpt, sekker med jord fylt
på, grusganger gravd opp og istandgjort. Teppebedet er inndelt i ti «bløtkakebiter» som i dag er plantet
med gul sedum, rød isbegonia, blå veronika og sølvkrans. Midt i bedet står en rosa pion som er hentet fra
en hage i Vålebrua. Den er 100 år gammel og virkelig
en hageantikvitet.
Høst og vår settes det ned og taes opp igjen planter, bl.a. gule påskeliljer. Selv om det er satt ned stauder her, er det mye jobb med omplanting.
”Hagearbeid
oppleves som
trivelig".
De gamle steinmurene måtte repareres og et par legges
opp på nytt. Prestegardshagen ligger i skråning så for
å få jord til å ligge på plass måtte det murer til. Dette
imponerende arbeidet ble gjort av to dyktige karer fra
Fåvang, Amund Moss og Magne Rønningen.
Så startet plantingen i terassehagen mot sør-øst.
Der er det stauder som var vanlige i hager på slutten
av 1800-tallet. Blomstene her er gitt fra hager i Ringebu. Det er forskjellige iris, liljer, akeleier og hjelm
– og disse er alle planter som ble dyrket i gamle hager.
Noen av plantene i prestegarden har en historie knyttet til seg. Spennende historier...
På sørsida er det fjellhagebed og et steinbed. Her
er det plantet litt forskjellig fra dugnadsgjengens hager. Gul sedum lyser fint opp på sensommeren, ellers
er det lave stauder og sommerblomster. Prestegards-
jorda er steinrik, - noe en erfarer når en setter spaden
i jorda, så hakke og spett er gode redskap.
Et lite urtebed finner vi ved vognskjulet. Prestegardens gamle hønsehus er i dag fylt opp av titalls duftende vekster, som kamilleblomst, isop, karve, salvie,
oregano og flere sorter løk.
Dette må mange ha brukt voldsomt mye tid på?
Ja, å få til et slik anlegg som prestegardshagen krever
tid, penger og ikke minst arbeidskraft både av folk og
maskiner.
I anleggsfasen var det både traktorer og gravemaskiner
i sving. Unge asylanter fra Ringebu asylmottak fikk
også lov til å delta og likte å bruke hakke og spade.
Hvor mange er det som deltar i denne dugnadsgjengen?
Idag er det 40-50 stykker, kvinner og menn, som holder orden i hagen. I sommer har det vært 22 damer
som har delt på med ei «vakt-uke» hver. For arbeidsmengden og trivselen arbeider to og to sammen etter
oppsatt arbeidsplan. Da har damene plukket visne
blomster, luka, vatna og stelt grusgangene. Karene har
tatt seg av grasklipping, kant – og hekkeklipping – og
de har sin egen vaktliste.
Vår og høst – og ellers når det trengs større dugnader, kan det møte opp 10-15 personer som går løs på
forskjellige oppgaver. Ringebu Rotary raker hagen om
våren. Bo Grønt i Kvam og Viken gartneri i Fåvang har
også bidratt med planter.
I sommer er det også blitt solide benker å sitte på,
snekringen er gjort av tre snekkerkyndige karer fra
Fåvang, Knut Hilstad, Knut Kaurstad og Per Myhrsveen.
Det er ikke vanskelig å forstå at det trengs mange
frivillige for å holde en så stor hage i orden. Til hagegruppa ønskes spesielt menn, men også flere driftige
damer, og ikke minst ungdom. Gartnerkunnskap er
ikke nødvendig, for her vil det bli noe å gjøre for alle,
og i tillegg kan alle lære noe av hverandre.
Hagearbeid oppleves trivelig, det er fint å se at
plantene trives og vokser og gir glede med stor blomsterprakt utover sommeren. Å arbeide i prestegardshagen er sosialt fordi her arbeider alle i grupper. Ellers
treffer vi besøkende som er interessert i blomstene og
arbeidet vårt, og da kan vi vise de rundt i anlegget
eller slå av en prat.
Så Prestegardshagen anbefales et besøk!
7
TV-aksjonen 2012 - Amnesty International
fritt vilt for soldater. Det gjelder å peke ut ansvarlige
og kreve at overgriperne blir stilt for retten, styrke
opplæring av menneskerettigheter for myndigheter
og politi og jobbe for at parter i konflikt legger ned
våpnene.
4. Bedriftenes samfunnsansvar: «Å leve i verdige omgivelser er en menneskerett». Amnesty er særlig opptatt av internasjonale selskaper som bryter menneske
rettigheter og utnytter lokalbefolkningen og deres
naturressurser, bl.a. at Shell rydder opp etter oljeutslipp i Nigerdeltaet, og at urfolk får mer informasjon
og innflytelse når store selskaper etablerer seg.
5. Reformer i Midtøsten: «Å bli behandlet rettferdig er
en menneskerett». Amnesty vil bidra til å bygge opp
rettssystemer i Midtøsten og Nord-Afrika, etterforske
og rapportere om menneskerettighetsbrudd og jobbe
for at flere ulovlige fengslede blir løslatt.
Jeg ber alle menighetsråd vurdere nøye om de kan
støtte aksjonen med et offer eller en gave på aksjonsdagen 21.okt, eller en av de nærmeste søndagene, ta TV-
aksjonen med i forbønnen og gjerne oppfordre folk til å
være bøssebærere. Vær med og bidra til at TV-aksjonen
Amnesty har valgt ut fem områder pengene fra TV- blir en nasjonal dugnad for menneskers frihet til å tenke,
mene og si hva de mener uten frykt for ulovlig fengsling,
aksjonen skal gå til:
1. Ytringsfrihet: «Å ytre seg er en menneskerett». Ret- overgrep eller forfølgelse.
ten til å mene, tro og si hva de mener er Amnestys
fundament. Etterforsking av menneskerettighets- Ta ellers kontakt med kommunenes aksjonskomite for
brudd, støtte til menneskerettighetsforkjempere som nærmere informasjon, eller fylkesaksjonslederne i Hedforsvarer ytringsfriheten og press mot overgripere for mark og Oppland:
å frigi samvittighetsfanger, bl.a. i Russland, Midtøsten Hedmark v/Tore Topp, tlf. 922 05 599.
og Nord-Afrika står sentralt.
E-post: [email protected].
2. B
ekjempe diskriminering: «Å elske er en menneskerett». Dette er blant Amnestys viktigste oppgaver, Oppland v/Wiggo Slåttsveen, tlf. 908 25 349.
både når det gjelder homofiles situasjon i flere land E-post: [email protected].
og diskriminering av minoriteter, bl.a. romfolket i Mer informasjon: www.blimed.no og
Europa.
www.tvaksjonen.no.
3. K
rigens bakgård: «Trygghet er en menneskerett».
Her har Amnesty fokus på voldtekt og seksualisert Penger som gis i form av offer eller gaver betales inn
vold mot kvinner., bl.a. i Kongo hvor kvinnene er på innsamlingskontoen: 8380.08.09005.
Søndag 21.okt. går den årlige TV-aksjonen av stabelen.
I år er det Amnesty International som skal få inntektene
av aksjonen, ofte karakterisert som den årlige, landsomfattende dugnaden til beste for mennesker i utsatte
situasjoner.
Amnesty er verdens største menneskerettighetsorganisasjon, grunnlagt i London i 1961.
Norske Amnesty ble etablert i 1963. «Verdens vaktbikkje» er et navn som dekker mye av virksomheten,
der overvåkning av myndigheter, store selskaper og
andre makthavere står i fokus når menneskers frihet,
rettferdighet og verdighet er truet. Mange forbinder
Amnesty med kampen mot dødsstraff og brev til samvittighetsfanger. Det er ikke alt...
Midlene som kommer inn i år skal brukes til å lyse
opp de mektiges mørke kroker, iflg. gen.sekr. John Peder Egenæs: «Der ytringer møtes med vold, der fredelig
kamp for et verdig liv gir års fengsel, og der penger
kan kjøpe statsledere på bekostning av vanlige folks liv.
Vi skal forandre situasjonen for disse menneskene, og
stanse overgrep.»
Av biskop Solveig
Fiske og rådgiver
Bjørn Vilberg
Foredrag med Einar Lunde
Årets TV-aksjon gjennomføres søndag 21. oktober 2012, og er tildelt Amnesty - STÅ OPP MOT URETT. De
innsamlede pengene går til Amnesty sitt arbeid med å styrke de grunnleggende menneskerettene til millioner
av mennesker over hele verden.
I anledning årets TV-aksjon har Amnesty i Ringebu og Ringebu folkebibliotek invitert Einar Lunde til å holde
et foredrag. Onsdag 10.oktober kl.19.30 kommer han til Ringebu folkebibliotek for å fortelle om sine opplevelser og inntrykk gjennom en lang karriere som journalist og utenrikskorrespondent i Afrika for NRK.
Han har kalt foredraget Fra undertrykkelse til forsoning og tilgivelse. Et møte med Nelson Mandela og Desmond
Tutu. Der vil han belyse Sør-Afrikas oppgjør med en fortid fylt av undertrykkelse og konflikt, et oppgjør verden ikke har sett maken til. Einar Lunde er den norske journalisten som var mest inne i Sør-Afrika under den
forferdelige apartheid-perioden. Han har med egne øyne sett undertrykkelsen, mishandlingen og fornedrelsen
av millioner er mennesker, og han har intervjuet Nelson Mandela og Desmond Tutu opptil flere ganger. Han
har mottatt flere priser for sin journalistiske innsats og skrevet to bøker om sine eventyrlige opplevelser. Arrangementet er gratis og det blir servering av kaffe og kaker.
Ringebu folkebibliotek og Amnesty gruppe 170 Ringebu ønsker alle hjertelig velkommen!
8
Årets konfirmanter
Konfirmanter Ringebu stavkyrkje 27.05.2012
1. rad f.v.: Susann Steen, Martine Myhren Tofthagen, Anna Bårdsløkken,
Sandra Melby, Tina Marie Vestad, Nina Bølien, Lene Berge, Inger Elise
Sveen, Elise Rudi, Tuva Fæste Knudsen, Lene Hagen.
2. rad f.v.: Sogneprest Tor Holm, Astrid Sofie Listad, Anna Morken,
Mette Steen, Anna Bø, Lena Venåsen Dalseghagen, Pål Aleksander
Kvernes, Ole-Petter Furuli Høye, Espen Nøss Gryttingslien, Lars
Bindingstad Nyløkken, Cecilie Kleven, Ane Emely Dalberg, Mari Odlo,
Katrine Kinn Steen, Anette Kroken.
3. rad f.v.: Pål Anders Rønningen, Vegar Dalbak, Edvart Myrløkken,
Bjørn Kampen, Vegar Odlo.
4. rad f.v.: Anton Rudi, Einar Høystad, Johan Bakken, Emil Vestad,
Sivert Myhrhagen Åsly.
Konfirmanter Venabygd kyrkje 10.06.2012
1.rad f.v.: Katrine Lunde, Hanne Marielle Linækkeren,
Vibecke Tidemandsen.
2.rad f.v.: Simen Dokken, sokneprest Ann Cathrin
Opsann Tomten, Jon Rudi.
9
Konfirmanter Fåvang kirke 03.06.2012
1. rad f.v.: Lisbeth Welve Yttergård, Ingrid Moastuen, Ragnhild Kleven, Inga Haugum Smidesang, Vanja Ødegård Lundstuen,
Julie Sønsteli.
2. rad f.v.: Sokneprest Ann Cathrin Opsann Tomten, Ida Bulling Godlien, Eirin Dalbakk, Susann Brendhaugen,
Rikke Sønsteli Bredeveien, Ingrid Haugen.
3. rad f.v.: Edward Tofthagen, Kristian Kaurstad, Lars Lindvig, Espen Dalbakk.
4. rad f.v.: Stein-Timo Søreng, Christian Myhrhagen Nyborg, Andor Årnes.
Alle foto: Inge Asphoug.
Konfirmantleir 2012
Fredag 11.08.12 klokka 08.00, reiste 35 forventningsfulle konfirmanter av gårde til Kragerø. Vi kjørte av gårde i fin ny buss og med
hyggelig sjåfør, hadde to stopp og ankom Kragerø etter ca. 7 timer.
Været var varmt, med skyfri himmel og stekende sol, slik skulle
det holde seg hele uken.
Vi ankom Kragerø Sportell der konfirmantene skulle sove,
spise og oppleve en mengde aktiviteter. I år var det over 400 konfirmanter, litt mer enn det pleier. Det skyldtes økonomiske årsaker, rett og slett for å få det til å gå rundt. Våre konfirmanter fra
Fåvang, Ringebu og Venabygd, hadde tre rom å dele på. Det ble
litt trangt, og gikk nok litt utover ro og søvn, men det gikk likevel
forholdsvis greit. De aller fleste oppførte seg eksemplarisk, og jeg
håper de aller fleste trivdes, det var i hvert fall det inntrykket jeg
satt igjen med, i det store og hele. Det forekom dessverre tilfeller
av mobbing. Åse Mari Kessel, øverste myndighet og drivkraften på
dette stedet, praktiserte nulltoleranse på dette området og det ble
raskt igangsatt tiltak som vil bli fulgt opp videre.
Tekst og foto: Ann Cathrin O. Tomten.
10
”En stor del av
konfirmantundervisningen
dekkes i løpet av
denne uken."
Dagene var fylt med møter i det store teltet, andakter, sang, dans, talent-konkurranse, samtaler og bibellesning. Det var kveldsavlutninger i Kragerø kirke
og pilgrimsvandringer. Ungdommene padlet i kajakk,
de badet, kjørte vannski, tube, snorklet, fisket og dro
på båt-turer i skjærgården. Vi hadde en herlig dag på
Jomfruland med bading og grilling. Det ble avholdt
globalmarked og konserter.
Maten var et kapittel for seg, masse god mat fire
ganger om dagen. Foreldre gikk nattevakt, sto for
rengjøring og matlaging og de gjorde en utrolig jobb.
Hele oppholdet var svært godt organisert og selv de
voksne, foreldre og kirkelig ansatte hygget seg veldig.
Hele arrangementet er i følge min mening gull
verdt i lys av lite og svært mangelfull trosopplæring
ellers, både hva kirke og skole angår. Vi har alle fått
et minne for livet og jeg anbefaler ikke bare kommende konfirmanter, men også foreldre å bli med neste
år. Til alle dere som ikke vil ha med foreldre deres
neste år vil jeg bare si: dere ser dem nesten ikke, det
er ansvarsfulle flotte ungdommer, såkalte rødskjorter
og blåskjorter som tidligere selv har vært på leir, som
følger dere ungdommer hele tiden. Et annet ”pluss”
ved å reise dit er at en stor del av den undervisningen
konfirmantene skal igjennom på et år, faktisk dekkes
av denne uken, Alle lærer mye, på en morsom og levende måte, og i flotte omgivelser. I ettertid blir det
gjensynstreff og muligheter til å henge seg på neste år,
på Hekta leiren.
Bussturen hjem var svært varm og midt i rushtiden, litt slitsomt, men hjem kom vi, den 17.08.12,
fornøyde og trette.
Takk til alle konfirmanter for hyggelig samvær og
stor takk til Åse Mari Kessel som gjennom 16 år har
arrangert denne leiren, uten henne ingen leir. Hun er
en stor inspirasjonkilde for alle trosopplærere.
VIKTIG!
Nye konfirmanter (2013) møtes til registrering på Ringebu Ungdomssenter, torsdag 13.09.12, kl. 17.00.
Viktig at alle kommer eller melder fra om dere ikke kan stille.
Mvh. spr Ann Cathrin O. Tomten
11
Intervju med OLE ROEN
Ein svært regntung dag i juli, hadde eg gleda av å møte Ole Roen,
som snart skulle fylle 100 år. Det
var slett ingen ”olding”, men ein
blid, triveleg kar, med tjukt hår og
eit vakent blikk. Etter utsjånaden
å dømme, kunne det likeså godt
vore ein langt yngre kar!
Det er verkeleg spanande å høyre
litt om kva ein som har levd så
lenge, har å fortelja. Det er litt av
ei utvikling han har vore med på,
og sett mange og store endringar i
samfunnet oppigjennom alle desse
åra.
Det fyrste eg kom på eg skulle
spørja om, var sjølvsagt veret…
– Var det så gale med regn om somrane før i tida, eller er det berre vi
som ikkje hugser anna enn finveret?
– Å, det var nok noko før au, men
ikkje så gale. Men veret, det er nå
noko ein lyt finne seg i, seier den
sindige hundreåringen.
Ja, kankje er vi her allereie inne
på oppskrifta på å bli gamal…,
dette med å ”finne seg ti”. Det er
ikkje sikkert vi er så flinke til det
nå til dags, vi vil helst at alt skal
vera på topp heile tida, og at vi kan
rå over det meste.
Ole vart født her i Roa, og her
har han budd heile sitt liv.
Bruket tok han over i 1944, og
dreiv det til i 1984, altså vart det
40 år som småbrukar. Her var det
både ku, hest, geit og nokre sauer,
slik det var dei fleste plassar.
Dei harde tredveåra, minnas
Ole altfor godt.
– Det var harde tider. Men med
eit lite jordbruk, hadde vi i alle fall
mat.
Så kom krigen, og med den nye
utfordringar. Da hadde Ole funne
seg ei han ville gifte seg med! Men
med rasjonering på det meste, lite
av alt, var det ikkje så enkelt å stelle til gjestebud.
– Vi ysta på setra, og av det
prøvde vi heile tida å stjela unna
så mykje som råd var. Så gøymde
vi unna litt av rasjonane, både av
mat og drikke, og slik greide vi au
å få til eit lag da vi skulle gifte oss.
Men sjølve ”giftinga”, var ikkje
så enkel…
– Her var det Lunke som var
prest, men han var teken til fange,
så vi kunne ikkje gifte oss i kyrkja
her. Dessutan måtte vi til sorenskrivaren på Lillehammer for å få
det godkjent. Oluf Dalberg køyrde
oss med drosje, den fyra han med
knott, som var vanleg drivstoff på
bilane under krigen. På veg heim
att, var vi innom kyrkja i Øyer, og
fekk velsigning.
Ho som vart kona til Ole, var E
llen
Dalbakk frå Vekkom. Dei fekk
mange gode år i lag, og ei jente,
Kari og ein gut, Per. Ellen døydde
i 1998. Det vart slutt på krytyrhaldet når ho vart dårleg. I dag er det
Per og kona Jorunn som bur på
bruket, Ole bur i kjellarleilegheita.
Det gjer det godt å bli gamal i Roa.
– Ja, eg blir glad kvar gong dei i
huset stikk innom. Ellers er det lite
å sjå te anna folk, alle har nok med
sitt. Men det er nok mange som
har det verre enn eg, ja!
Kanskje er det mykje den positive
innstillinga til livet, som har gjort
at Ole har halde seg så godt? Og
hardt arbeid, kanskje?
– Ja, det var da mykje slit. Så
var eg med i fløtningen og anna
skogsarbeid, arbeidde på sagbruk
og var sveiser på Gunstad. Det var
tronge tider i høve til i dag, men
eg har aldri trengt å uroe meg for
økonomien, og ikkje lånt meir enn
totusen kroner i heile mitt liv. Det
kan hende også er noko av oppskrifta…
Ellers har sjølvsagt helsa mykje
å seie, kanskje er han født ”Mercedes”? Det tjukke, fine håret, er
ikkje er nemnande kvitt enda. Og
det gode glimtet i auga, vitnar om
ein ”glad gut”, vil eg tru…det har
sikkert sitt å seia?
– Jau, eg har hatt god helse.
Berre nokre uhell når eg har skadd
meg sjølv.
Mykje fysisk arbeid, sunn kost
og lite stress, er likevel hovudingrediensane for å få eit langt liv,
trur Ole, når vi spør om korleis ein
kan bli hundre år.
Ja, visste vi det ikkje….
No er naturleg nok syn og hørsel
noko redusert, men ikkje slik at
det er noko problem å kommunisere med Ole, og ikkje har han
problem med å følgje med i det
som hender rundt omkring i verda
heller. Sonen Per fortel, at når det
var valg i Sverige, var faren svært
spent på korleis det gjekk. Ellers
sit han mykje ved fjernsynsskjermen, og følgjer med på nyheitene,
sporten og debattprogramma.
– Det er mykje urolegheit ute
i verda.
Ja, det kan den som følgjer
med, skriva under på.
Når det er sol, liker hundreåringen i Roa å sitja ute, og å gå ein
tur bort til postkassa.
Middagen kjem nokre dagar
frå Eldresenteret, det er ei fin ordning, synes han. Ellers hender det
ofte at svogeren Oluf Dalbak stikk
innom, det er triveleg.
Slik går dagane også for den som er
hundre, om enn ikkje ”i hundre”.
Det er godt, og moro for oss andre som ikkje har kome dit enda,
å høyre om tidene som var, av ein
som har opplevd det og enda kan
fortelje om det.
Takk for ei triveleg stund i lag
med Ole!
Tekst og foto:
Fride Gunn Rudi
"Ole vart fødd
her i Roa, og
her har han
budd heile sitt
liv"
"Været, det er
nå noko ein lyt
finne seg i"
12
Knappsetra i Fåvang
Tekst og foto:
Fride Gunn Rudi
"Det er ein
jentegard
dette her"
For ein seterfrelst skribent, er det ei ”gave” å få lov til
å avleggje ekte budeier eit besøk. Det er ei stor glede
å sjå setrer som enda er i drift, og få oppleva freden
som rår der for folk og dyr. Så eg gav meg i veg oppover baksidevegen i Fåvang, med forventning og glede
i mitt sinn, for å avleggje Aud Strangstadstuen Dalen
eit besøk, på Knappsetra.
”White Mountain”, sto det å lesa på eit skilt etter
vegen, men her var ikkje mange kvite fjell å sjå, som
vi innfødte seier det, men ”bakom synger skogene”:
Etter å ha køyrt gjennom frodig skog med mjuke
grassletter innimellom, åpnar landskapet seg, og ein
er på Veslesetra. Og her er det jammen både ku- og
geitseter. Det pregar landskapet, eineren har geita teke
knekken på mange stader, og råka ber preg av at her
er det også tyngre dyr som ferdas. Ingen er som geita
til å halde nede krattet, og ingen er som kua til å trø
råka. Og på toppen av den idylliske seterstulen, ligg
Knappsetra.
Duren frå aggregatet, vitnar om at mjølkinga er i
gang. Med rørmjølkeanlegg og tank, er det slik sett
lettvint å vera budeie i våre dagar, ikkje så mange tunge løft slik som det var før i tida. Kua, kvigene og kalvane, ligg fredeleg og godt på kvar sin bås og yrtar. Dei
har fått ”gronet” sitt (kraftfor), og synes tydeleg det er
godt å få leggje seg, å veta at ein slepp ut att i det kjeie
regnveret, som sommaren har hatt altfor mykje av.
Over kyrne, heng fjøstavlene med fine navn på,
både gamle, gode kunavn som Raudyr og Gorosa,
Staslin og Heimgull, og meir moderne som Mamma
Mø. Det er det forresten ein fin kukalv som ber, og eg
spør Aud kvifor denne kalven også har bjølle?
– Jau, det hender at kalvane blir att, særleg fyrst på
sommaren, og da er det godt å ha bjølle på dei, så ein
Aud Strangstadstuen Dalen.
kan finne dei att lettare. Og så skal dei lære seg å bli
ku da, vera med der beitet er og finne heim att til setra. Stort sett går det greit, men det hender at eg må gå
å hente dei, dei ligg så godt og har det så fint oppi her.
Aud tok over garden i 2003, saman med mannen
sin, Per Anders. Med på lasset, var Silje, som da var
eitt år, og i 2004 kom Hanne. Båe jentene er ivrige
”underbudeier” på setra, og synes livet her er fantastisk. Dei har fått seterlivet inn med morsmjølka, og er
nok potensielle budeier i framtida.
– Det er ein jentegard dette her, fortel Aud. Mor
var gardjente, så vart det to jenter, eg og syster mi, og
nå har eg to jenter att.
Med på setra, er også føderådsfolket, mor og far til
Aud, -Else og Ole Strangstadstuen. Slik sett, er dette ei
uvanleg godt ”utrusta” seter, og det set heile familien
stor pris på.
Aud er av det heller ”sjeldne slaget”, som har valgt
å ha arbeidsplassen sin på garden, kvinneleg bonde
som det vel heiter i våre dagar. Som regel er gardkjerringa ute på anna arbeid, medan mannen er bonden,
men her er det omvendt.
- Men Per Anders er veldig flink til å stille opp og
vera med på det praktiske arbeidet på fritida si, seier
Aud.
Som budeie går ho også andre vegar enn det mest
vanlege, ho har åpna setra for andre, og har åpen seter to dagar i veka fram til skulen startar att i august.
Dette byrja ho med i 2010. Da kan folk få vera med på
mjølkinga, og etterpå sjå at Aud sit og spinn garn, som
ho seinare strikkar dei finaste plagg av. Ulla kjem frå
eigen sau, kvit eller svart, og noko av garnet kjem frå
”ulla” (fiberen) til mohairgeita Moa. Og på Knappsetra
er det noko som ein mest kan kalle eit museum, nemleg det gamle fjøset som ligg under selet.
-Kva er det som ”driv deg”?
-Jau, eg synes det er moro å ta vare på gamle ting,
og lære seg dei gamle teknikkane. Eg driv med pjoning, kontstrikk, dette har eg lært meg frå bøker, og så
lagar eg soler av kurompehåra, dei blir vel kalla krøllhårsoler. Dei er veldig gode og varme. Ellers synes eg
det er moro å formidle lærdom om matproduksjon og
landbruk, det er mykje kunnskapsløyse blant folk.
Mange av dei fine produkta, som Aud tryllar fram
om kveldane på vinterstid mest, er til salgs i gammelfjøset, der ho også har stilt ut ymse gamle ting som har
vore brukt på setra før.
– Det er ei spesielt fjøs dette?
– Ja, på desse kantar av landet, var det ikkje vanleg
å mure fjøs og byggje sel over. Her var det slik, og det
var i bruk heilt til i 1982, da nyfjøset vart bygd. Det
står eit årstal her, som sikkert er det året fjøset vart
mura, 1844.
Ja, det var moro å sjå inn her, og det er det mange
13
Bilde til venstre:
Et utvalg av produkter
og ting du kan kjøpe på
Knappsetra.
Bilde til høyre:
To blide budeier, Hanne
og Silje.
bygdafolk som også synes er triveleg. Det å koma til
seters att ikkje minst, for den som har vore vant til
det. Kjenne på lukta av rein ku som kjem inn att frå
utmarka, og kjenne den særeigne roa som rår slik på
setra, der straumkablar og alt som det fører med seg,
enda ikkje har funne vegen hit.
Og kaffen og heimbaka lire og småkaker, smakar
også ekstra godt, så her kan ordtaket ”til seters for å
gjera seg feit”, kome til sin rett.
Så eg vil få takke Aud så mykje for ei triveleg
stund, og tilrå andre til å ta turen innom her, når setra
er ope. Det er godt å sjå at det går an å drive på denne
måten også i våre dagar, og eg trur mange vil ha godt
av, å sjå kor godt både folk og dyr har det her.
Kan prinser bli til frosker og prinser igjen?
Kan kjærligheten forsvinne i hverdagen og finnes igjen?
Per Arne Dahl, Modum kjent fra sin mange bøker om hva vi trenger i livet, fra sin kloke spalte i
Aftenposten, fra radiogudstjenester og fra sjelesorginstituttet på Modum kommer til Otta mandag 24.
september.
Familievernkontoret Otta, Stiftelsen Kirkens
Familievern er 25 år i år og for å feire dette har
kontoret fått fatt i denne kjente foredragsholderen.
Sammen med Mukampen spelemannslag og andre
innslag borger dette for en svært interessant kveld.
Hva er nødvendig for at kjærligheten skal kunne
blomstre livet ut vil være et spørsmål de fleste kjenner seg igjen i. Mange kan oppleve en fantastisk
start, men en mer middels og til tider dårlig fortsettelse. Hvordan dette endres så kjærligheten kan få
ny kraft, vil være hovedtema denne kvelden.
Derfor sett av dagen på kalenderen – her kan du
få tak i livsviktige tanker pluss kaffe og kake.
Geir Vik
"Aud er av
det heller
sjeldne slaget"
14
vi støtter menighetsbladet
Har din bedrift lyst til å støtte menighetsbladet og samtidig få profilering på denne siden, har vi
fortsatt noe ledig annonseplass. Ta i så fall kontakt med redaksjonen på telefon: 61 28 43 50
www.ge.no • Tlf. 61 29 46 00
www.jonnhalt.no • Tlf. 61 28 03 41
www.sg.no ❖ Tlf. 61 28 40 00
2634 Fåvang
Tlf. 61 28 24 10 / mob 976 82 410
www.giax.no • Tlf. 61 28 42 00
2630 Ringebu • Tlf. 61 28 05 15
E-post: [email protected]
2630 Ringebu
Tlf. 61 28 01 99 - [email protected]
www.libris.no/ringebu
www.ggh.no • Tlf. 61 28 48 00
Tlf. 61 21 80 00
www.gudbrandsdal.sparebank1.no
www.venabu.no • Tlf. 61 29 32 00
Anne Kari's
Gaver og Klær
Tromsnesveien 34, 2634 Fåvang
Tlf. 97 64 67 98
Planleggere og rådgivende ingeniører
2634 Fåvang - Tlf. 61 24 57 70
www.arealpluss.no
EMMELAGET
HJ
S P E K E M AT
Tlf. 61 24 57 80
www.bygg-plan.no
2634 Fåvang
Tlf. 61 28 27 50
2634 Fåvang - Tlf. 61 28 44 00
2634 Fåvang - tlf. 61 28 46 02
www.vikengartneri.com
KIWI Ringebu • 61 28 05 19
Vi selger ved!
Øvre Borgen - 2634 Fåvang
Tlf. 41 63 78 57 - E-post: [email protected]
Husflidshåndverker www.husflid.no
Marits fotterapi
2635 Tretten, tlf. 61 27 73 50
www.dg-trykk.no
www.gei.no • www.elfag.no
Bjørk og blandingsved
Lunde på Fåvang
Tlf. 61 28 28 61
Drømmen om det gode liv!
Din lokale husog hytteleverandør!
Bjørgemogata 11
2630 Ringebu • Tlf. 480 02 652
hortenhus.no
Tlf. 61 28 43 00
Tannlege
Jon Forr Toverud
timotei data
2630 Ringebu • Tlf. 61 28 07 77
www.timotei.no • Tlf. 61 28 41 99
Verhelst
Jostein Rudi
Venabygd Dagligvarehandel
Håndarbeidskroken
2632 Venabygd • Tlf. 61 28 41 80
2630 Ringebu • Tlf. 61 28 09 69
15
Det skjer
Heim og kyrkje
Døpte
SENIORNETT RINGEBU
Seniornett Ringebu starter opp igjen i Kaupanger
tirsdag 25. september. Gamle medlemmer varsles også med email.
Nybegynnerkurs starter og denne dagen, med maks 10 deltagere.
Påmelding til Johannes Ydse, tlf 916 76 918 eller
Lauritz Kleven, tlf 952 05 546. Møtene er på dagtid.
UTEGUDSTJENESTE VED STORFURUA
PÅ LOSNA
Det blir utegudstjeneste ved Storfurua på Losna,
onsdag den 12. september kl. 1730.
Værforbehold.
Dette blir en gudstjeneste ute i Guds frie natur med en
kaffekopp etterpå. Ta med deg en kopp og en stol, fyll opp bilen
med venner og kjente, og kom til Losnas perle.
Velkommen!
Ann Cathrin og Liv
Frivillig kontingent til Menighetsbladet
Vedlagt dette nummeret av Menighetsbladet finner du innbetalingskort
for frivillig kontingent til Menighetsbladet. Foreslått kontingentbeløp for
2012 er kr. 150,-. Det er imidlertid mulig å betale både mindre og større
beløp, alle bidrag mottas med takk.
Redaksjonens mål er at Menighetsbladet skal komme ut med 6 nummer
i året. Hvert nummer koster ca. 20.000 kr i trykking og distribusjon,
mens inntektene til bladet består av annonseinntekter og frivillig kontingent. I 2011 gikk Menighetsbladet med et forholdsvis stort underskudd.
Dersom dette fortsetter, må vi redusere sideantall og antall utgivelser.
Vi håper derfor at flest mulig betaler den frivillige kontingenten, slik at
Menighetsbladet kan fortsette som i dag.
Redaksjonen
Guds fineste tid
…Så, linerla, med nydelig fuglekvitring.
Ga ubeskrivelig, nå
Fange en sommerfugl, si,
La oss få en solrik, tid.
Sval, varm vind, er du min?
Kos til langt på natt. Fantastisk skapt.
Solen inni. Ungene kjennes nære, de lever.
Var litt mørkt konstant, for, sjela,
Tror det nesten ikke er sant, nå.
Midt i blant blomsterinsekter.
Religiøse sekter, javell,
Men jeg fant meg en magisk sommerkveld,
Med deg. Min tro i ro.
Gud du er god, stor og fin…..!
Egil Mjogdalen
Ringebu:
20.05 Gaute Blytt Vestad
29.07 Marius Kaurstad Mathisen
29.07 Magnus Knuts Nedrud
Fåvang:
17.06 Signe Rotås
26.08 Helena Gilleberg-Kleven
VIELSER
Ringebu:
23.06 Hilde Pedersen Midje og Per Jostein Kleiven
07.07 Mona Heggeslåen og Ole Gunnar Dokken
28.07 Solveig Birgitta Sigmond og Roar Ræstad
04.08 Gunn-Eva Dahl og Tore Korssletten
04.08Beate Børli Løkken og Eskil Midgard.
Viet på Skjærdingfjell
11.08Gabrielle Orderløkken Bjerkeli
og David Bjerkeli
18.08 Anne Dalbak og Hans Arne Evensen
Fåvang:
26.05 Nina Larsen og Odd Rudrudjordet
07.07Rønnaug Løsnesløkken og Sivert Ose.
Viet i Fåvangfjellet Sportskapell
04.08Kristin Elisabeth Skogeng og
Einar Ole Smidesang Hansen
Venabygd:
18.08Ane Kluften Stormorken og
Per Edwin Larsen. Viet i Venabygd fjellkapell
25.08Mette Ingeborg Salomonsen og
Bjørn Gunnar Ekren
GRAVFERDER
Ringebu:
16.05 Astrid Myhrmoen
01.06 Ivar Magne Broløkken
15.06 Hedvig Strandlien
06.07 Leif Dokken 20.07 Else Gilleberg
27.07 Aud Kvernflaten
03.08 Gerd Johanne Morken
23.08 Gunvor Green
24.08 Aud Margrete Hagen
28.08 Dagny Margrete Nybakken
f. 1924
f. 1929
f. 1944
f. 1927
f. 1919
f. 1943
f. 1940
f. 1915
f. 1934
f. 1945
Fåvang:
30.05
08.06
11.07
24.07
f. 1940
f. 1916
f. 1922
f. 1956
Morits Nybakken
Ellen Amrud
Ragnhild Elvestad Heidi Kristin Svarverud Amrud
Venabygd:
15.08 Inger Johanne Venåsen f. 1933
Klokkene kaller til messe
September:
09.09 15. søndag etter pinse
1100 Venabygd kirke, Tomten.
1900 Fåvang kirke, Tomten.
Ofring til Det norske bibelselskap
12.09Onsdag
1730Storfurua, Losna, Utendørsgudstjeneste, Tomten.
Kaffeservering. Værforbehold.
1100 Ringebu stavkirke, Tomten.
Ofring til KFUM/KFUK.
1100 Fåvang kirke, Holm.
Høsttakkefest, bibler til
5. klasse-elever.
Ofring til Kirkens Nødhjelp.
1100 Ringebu stavkirke, Holm.
Høsttakkefest, konfirmantpresentasjon. Bibler til 5. klasse-elever.
Ofring til Menighetsarbeidet.
Oktober:
1100 Venabygd fjellkapell, Holm.
1100Venabygd kirke, Tomten.
Høsttakkefest.
Ofring til TV-aksjonen.
1100Fåvang kirke, Tomten.
Konfirmantpresentasjon.
60-års konfirmantjubileum.
Ofring til Det norske
misjonsselskap.
1100Høgvang, Brekkom.
Grendemesse, Holm.
28.10Bots- og bededag
Ofring til Institutt for sjelesorg.
1100Fåvang barnehage, Grendemesse,
Holm.
November:
04.11Allehelgensdagen
1100 Ringebu stavkirke, Holm.
Ofring til menighetsarbeidet.
1100 Venabygd kirke, Tomten.
1900 Fåvang kirke, Tomten.
Ofring til Normisjon.
1100Sør-Fåvang grendehus.
Grendemesse, Tomten.
Ofring til menighetsarbeidet.
Ofring til Misjonsalliansen.
1100 Fåvang kirke, Holm.
Ofring til Blå Kors.
Forbehold om feil og endringer. Se annonsering i GD.
Utleie av «FJELLTUN»
Vi leier ut «Fjelltun» til barnedåp, konfirmasjoner, bryllup,
fødselsdagsfeiringer, møter m.m.
Vi har kapasitet for ca. 80 middagsgjester.
Ta kontakt for nærmere info.
Kontaktperson Lars Romsås, tlf. 6128 2079/415 42595
Neste nummer av
Menighetsbladet
kommer ut i midten
av oktober.
Frist for
innlevering
av stoff:
30.9 2012.
Frelsesarmeen i Ringebu
Festsamvær høsten 2012
Torsdag 27. sept kl. 1800. Festsamvær på
Ringebu Eldresenter.
Torsdag 25. okt kl. 1800. Festsamvær.
Torsdag 22. nov. kl. 1800.
Annonsering i avisen, følg med. (Det kan bli
forandring). Majorene Brith-Mari Heggelund og
Åsdis Karlsdottir Molvik blir med hver gang.
Velkommen til festsamværene – ta gjerne noen med deg!
DEN NORSKE KIRKE
Ringebu prestegjeld
Gateadresse
Ringebu ungdomssenter
Postadresse
Postboks 150, 2631 Ringebu
[email protected]
Internettwww.stavechurch.no
Kirkekontoret
Mandag – fredag kl. 9 – 12
Telefaks
Kirkeverge Lars Smestadmoen
Kontorsekretær Unni L. Tagestad
61 28 43 50
61 28 43 51
61 28 43 50
907 38 508
61 28 43 50
Prestene tirsdag – fredag kl. 9 – 11
Sokneprest Tor Holm 61 28 43 57
Sokneprest Ann Cathrin Opsann Tomten 61 28 43 58
Privattelefoner
Sokneprest Tor Holm 61 28 05 20
Sokneprest Ann Cathrin Opsann Tomten 995 71 552
Kirkeverge Lars Smestadmoen
907 38 508
Kirkene – kirketjenere
Ringebu stavkirke
Fåvang kirke
Venabygd kirke
61 28 08 74
61 28 28 30
975 07 976
Fellesrådet
Ragnar Løsnesløkken, leder
957 61 942
Soknerådene
Ringebu: Bjørg D. Karlstad, leder
995 15 015
Fåvang: Ragnar Løsnesløkken, leder 957 61 942
Venabygd: Anne M. Jordbruen, f.leder 906 31 091
Menighetsbladet
Grete F. Brendhagen, Fåvang, redaktør61 28 28 41
Anny Langrusten Wålen, Ringebu
926 00 692
Fride Gunn Rudi, Ringebu
[email protected]
950 57 330
Postadresse: Postboks 150, 2631 Ringebu
Bankkonto for bladpenger: 2095 19 54471
Grafisk produksjon:
Dale-Gudbrands Trykkeri a.s, 2635 Tretten
Tlf. 61 27 73 50 - www.dg-trykk.no

Menighetsbladet nr 4 - 2012

Transcription

Similar documents

08 August - Lex

Valgprogram - Senterpartiet

Gode alene – enda bedre sammen?

PDF: GD - Ny GE-styreleder

Møter i 1. kvartal - RINGEBU ROTARY KLUBB Distrikt 2305

Menighetsbladet nr 3 - 2013

Farvel til Midtdalen - Gudbrandsdal Energi Nett

Menighetsbladet nr 2 - 2013

Ringebu Rotaryklubb

Menighetsbladet nr 2 - 2016

Menighetsbladet nr 3 - 2010

gruppene. - Gausdal kommune

Last ned takst i Acrobat format (PDF)

BREEAM-NOR prosessnotat PN.13.3.Pol 5

DISPENSASJONSSØKNAD ENDRING INNKJØRSEL PÅ 79/353

Som et kjærlighetsforhold - Else-Maj

2014-1 - Kragerø

Av menighetens mange - St. Paul Menighet

Hommedal Tidende nr. 1-2012 - Grimstad Kirkelige Fellesråd