Munpleien 2-2012

Medlemsblad for Norsk Tannvern
Nr 2, 2012 – Årgang 95
• Hverdagsmat for glede, overskudd og helse s. 2–4
• Tobakksforebygging i tannhelsetjenesten s. 8–11
• President som prioriterer kommunikasjon s. 12–13
• Tannvernseminar 2013 s. 22–23
Mat med mer
r effekt
Små grep, sto
mat med mer
kudd og helse
for glede, overs
Hverdagsmat
livsnyter
barnsmor og
av overlege, seks
d
Berit Nordstran
Hverdagsmat for
glede, overskudd
og helse
Tekst: REIDUN STENVIK
foto: Berit Nordstrand
Hun ser på hver celle i kroppen som en travel fabrikk der vitaminene er produksjonsarbeidere
og mineralene verktøy. Oppskriftene ligger i cellekjernen, men hvordan de tydes og hva som
blir produsert i cellefabrikken, er avhengig av matens innhold av næringsstoffer – proteiner,
karbohydrater og fett – som hun kaller byggeklosser. Denne eventyrfortelleren er overlege Berit
Nordstrand fra Trondheim, spesialist i klinisk farmakologi og med det glade budskap om at små
grep gir stor effekt på helse og trivsel.
Vi hørte Berit Nordstrand på Tannlegeforeningens landsmøte i Bergen i fjor og
ble fascinert av hennes engasjement og
overbevisende fremføring. Budskapet
var at et kosthold basert på ren, naturlig
mat er utslagsgivende for hvordan vi har
det, og at det ikke tar lengre tid å lage
slik mat enn å satse på ferdigprodukter
eller halvfabrikata. Vi har abonnert på
nyhetsbrevet hennes og fått gode tips
og oppskrifter gjennom året, vi har sett
henne på TV 2 i «God morgen Norge»
som medspiller i «Wenches kjøkken».
Hun har også etablert selkapet Fraiva
Dampet fisk på seng av spinat og sopp.
2 Munnpleien nr 2/2012
som tilbyr kurs og foredrag for at
flest mulig skal få kunnskap om den
mulighet for helse og nytelse som ligger i
ren, naturlig mat (se www.fraiva.no).
Denne damen burde presenteres for
Munnpleiens lesere, og vi klarte å få
en lunsjavtale på kafeen Kolonihagen
i Oslo en grå novemberdag før hun
skulle holde foredrag for leger senere
på dagen. Det var ikke tilfeldig at vi
møttes der, for Kolonihagen satser på
kortreist mat, helst økologisk, og deler
Berit Nordstrands filosofi «om at gode
råvarer brukt på riktig måte er den
beste medisinen til et bedre liv». Sitatet
er fra daglig leder i Kolonihagen og
finnes i boken hennes.
Det begynte med Petter
Seksbarnsmoren fikk sitt første
barn den dagen hun var oppe til
kirurgieksamen. – Jeg måtte avbryte
eksamen og forflytte meg noen etasjer
på St. Olav, eller Regionsykehuset, som
det het den gang. Etter tre timer kom
Petter til verden, jeg fikk tatt eksamen
senere, og jeg fikk turnustjeneste i
Trondheim fordi jeg hadde et barn
med store helseplager, sier hun og
forteller at Petter hadde en medfødt
virusinfeksjon. Han fikk epilepsi og
etter hvert diagnosen ADHD.
– Petters problemer gjorde at jeg
bgynte å undersøke hva vi selv kunne
gjøre og fant ut at kostholdet betyr
mye for både immunforsvar, atferd
og nattesøvn. I dag kan barn med
atferdsproblemer bli medisinert før
man har vurdert endringer i kostholdet.
Veiledning om hva foreldrene eventuelt
kan endre for at barnet skal fungere
optimalt, bør følge med. Riktig
kosthold kan gjøre at barna trenger
mindre medisiner, eller at medisinene
gir bedre effekt.
– Jeg er spesielt opptatt av barns
kosthold; de skal vokse og utvikle seg
og bestemmer ikke selv hva de spiser.
Eldre på institusjon er annen gruppe
som må spise det de får servert. De
har ofte dårlig matlyst og spiser små
mengder; derfor er det ekstra viktig at
de får næringsrik mat.
Interessen for farmakologi
kom som en følge av arbeidet som
allmennpraktiserende lege. Hun syntes
det ble forskrevet så mye medisiner,
og hun ønsket å lære mer om hvordan
medisinene virket på kroppen, ikke
minst den samlede effekten av flere
typer medikamenter. – Dessuten var
det en fordel å satse på et fagområde
der det var ordinær arbeidstid og ikke
noen vaktordning, sier hun, for barna
kom på løpende bånd. I løpet av sju år
fikk hun fem barn, og til sist kom en
«attpåklatt».
Overlege på metadonprosjekt
Allerede tidlig på 1990-tallet begynte
Laks med en puré av erter og spinat.
Berit Nordstrand å holde foredrag om
kosthold, hun ble etter hvert godkjent
spesialist i klinisk farmakologi, og i
1998 fikk hun overlegestilling på et
metadonprosjekt for både Midt- og
Nord-Norge. Det var et omfattende
arbeid å strukturere et tilbud til
rusavhengige i et så stort område.
Men også her fikk hun bruk for sine
kunnskaper om ernæring og la vekt på
kostholdsveiledning for pasientene.
Nå er Rusbehandling Midt-Norge
et eget foretak, og Berit Nordstrand
er ansatt ved Trondheimsklinikken
som holder til i nybygg like ved St.
Olavs hospital. Det vil si, nå har
hun permisjon frem til april 2013
for å fullføre nok en bok. Den har
foreløpig en engelsk arbeidstittel,
MORSOM MAT FOR BARN: Med
kjøttboller, sukkererter og fullkornspasta,
kan du lage de figurene du ser på
forsiden av bladet. De trekkes i vann og
får så selskap av tomater på spidd.
«Feed your mind», og den skal handle
om kostens betydning for både
kognitive og psykologiske funksjoner.
Kurs i kosthold ved rehabilitering av
rusavhengige og kosthold ved ADHD
er en del av Fraivas tilbud.
«Innimellom-tid» og
«todagersmiddag»
I mediene leser vi stadig om
tidsklemma, spesielt for barnefamilier
med travle foreldre i full jobb. Hva med
Berit Nordstrand, har hun ikke opplevd
dette problemet? – Det er en myte at det
Grønn ertesuppe med mynte. Toppet med sprøstekt spekeskinke
og en rømmeklatt.
M unnpleien
nr
2/2012
3
Mat med mer
FORSLAG TIL KOSEMAT: Frukt og bær kan få følge av sjokoladedip. Du smelter 100 g mørk sjokolade (minst 80 % kakao) og 1 ts
kokosfett i vannbad.
tar lengre tid å lage mat fra bunnen av
enn å satse på ferdigprodukter, sier hun
og lanserer begrepet «innimellom-tid».
– Det er mye man kan gjøre
innimellom, for eksempel bake
knekkebrød. Når det er reklamepause
på TV, stikker jeg ut på kjøkkenet og
lager deig til knekkebrød. Det er jo mye
bedre å gjøre noe enn å sitte og vente
på at pausen skal ta slutt. Nei, vi har
ikke dårlig tid, bare en verden full av
tidstyver. Som reklamepauser.
Og så forteller hun om å kombinere
trim og handletur. – I går jogga jeg til
fiskehallen i Ravnkloa i Trondheim og
kjøpte to kilo fisk, og tilbake igjen satte
jeg i gang forberedelsen til middag før
jeg tok en dusj. Hun anbefaler også
«todagersmiddager». Hvis du skal ha
byggryn, bløtlegger du dobbel porsjon
og legger halvparten i fryseren til en
annen dag. Et annet godt tips er å bruke
fiskesupperester til saus på ovnsbakt
fisk et par dager senere. Og dobbel
porsjon tomatsaus til pasta kan bli
lasagnesaus etter hvert.
Mat for alle
MAT MED MER er ikke en kokebok
i vanlig forstand. Du finner en
del basisoppskrifter der og tips til
variasjon, men først og fremst vil Berit
Nordstrand fortelle hvorfor du bør
spise det hun anbefaler. Hun omsetter
komplisert forskning til praktiske
matråd du kan nyttiggjøre deg i
hverdagen.
– Jeg er opptatt av at du kan bruke
det du har i huset og at alle råvarene
er å få kjøpt i kjedebutikkene der folk
vanligvis handler. Dette skal være en
bok for alle, sier hun.
– Du tror ikke det er for komplisert
for folk som ikke er vant til å lese
teoretisk stoff, selv om du forenkler
budskapet?
– Man behøver ikke lese fra perm
til perm, men slå opp og lese om tema
en er spesielt opptatt av. Det er dessuten
mange illustrasjoner som skal inspirere
til matlaging og matlyst. Og du kan
finne «bokser» med tommelfingerregler
og konkrete tips, sier hun før hun
drar videre til legekurs der hun skal
snakke om legemiddelmisbruk og
kostholdstips ved ADHD. Og under
Tannlegeforeningens Januarkurs 2013
kan du oppleve Berit Nordstrand i et
heldagskurs med tittelen «Spis deg
glad!»
Ny bok:
Mathjelpen for foreldre
Kagge Forlag har, med bidrag fra
Opplysningskontoret for frukt og grønt,
utgitt denne boken som har undertittelen
«Hjelp barna å spise sunt døgnet rundt».
Første kapittel er skrevet av Rune
Blomhoff, professor i ernæringsvitenskap ved Universitetet i Oslo og leder
av Helsedirektoratets arbeidsgruppe,
som i 2011 la frem en rapport om
sammenhengen mellom kosthold
og helse, basert på internasjonal
forskning. Kapitlet handler om hva
som er sunt og hvorfor vi skal spise
sunt. Både språk og layout gjør at det
teoretiske og kompliserte stoffet burde
om å engasjere barna i matlagingen, «fem
være tilgjengelig for foreldre flest. Det
om dagen» og betydningen av foreldre
etterfølges av en rekke tips om innkjøp,
som rollemodeller.
4 Munnpleien nr 2/2012
Ernæringsfysiolog Camilla Andersen
har skrevet innledningen til nærmere
100 sider med oppskrifter under
mottoet «Du fyller ikke bensin på en
dieselbil». Det er stor forskjell på å
starte dagen med havregrøt istedenfor
en søt frokostblanding, skriver hun, og
lister opp mange fordeler. Blant annet
orker barna mer, de lærer mer, får bedre
hukommelse og blir smartere.
Oppskriftene er inndelt i frokost,
lunsj og matpakke, «plyndringstimen»
etter skoletid, middag, kveldsmat og
dessert/kos. Lekre og fargesprakende
illustrasjoner gjør at man får lyst til å
prøve alle sammen.
ISBN: 978-82-489-1185-2
MUNNpleien
nr 2/2012 Årgang 95
ISSN 0047-8377 (trykt utg.)
ISSN 1891-0246 (online)
Utgiver:
Norsk Tannvern
[email protected]
www.tannvern.no
Besøksadresse:
Christian Krohgs gate. 34, Oslo
Postadresse:
Postboks 9341 Grønland
0135 Oslo
Telefon 22 11 34 40
Redaktør: Daglig leder, tannpleier
Bente Stuveseth
Redaksjonsutvalg:
Klinisk ernæringsfysiolog
Kaja Marie Helland-Kigen,
folkehelsekoordinator, tannpleier
Line Schrøder Karlsen og tannlege
Reidun Stenvik.
Bladet utkommer med to nummer i
året. Opplag 11 000
Medlemskap i Norsk Tannvern
inkl. Munnpleien:
Enkeltperson 295 kr/år
Institusjoner 590 kr/år
Medlemskapet løper til skriftlig
oppsigelse er mottatt.
Det som står i signerte artikler,
står kun for forfatternes egen
regning og må ikke oppfattes som
uttrykk for Norsk Tannverns syn.
Ettertrykk er tillatt når kilde og
forfatter oppgis.
Grafisk design og produksjon:
Trine Suphammer as
www.suphammer.no
Trykk: Merkur Trykk A/S
colorlab.no
The Norwegian Color Research Laboratory
Tennene tilbake til kroppen
Våren 2013 skal det legges frem en
folkehelsemelding, og Helse- og
omsorgsdepartementet ønsker råd om
hvordan staten bedre kan arbeide for
en samfunnsutvikling som fremmer
helsen. Norsk Tannvern var, sammen
med mange andre organisasjoner,
invitert til samråd om
folkehelse en fredag i
november. Det var en
invitasjon vi var glad
for å få. Tannhelse
skal være en del av
helsefamilien!
Helse- og omsorgsminister Jonas Gahr
Støre beskrev i sin
innledning den
omfattende epidemi
av ikke smittsomme
sykdommer vi står
overfor. Vi trenger
bred mobilisering på folkehelsefronten.
Han poengterte at forebyggende arbeid
gir raske resultater, og han pekte på
det uansvarlige i å ha kunnskap om
hva som truer barna våre og å ikke
gjøre noe med det. Det handler om
individuelle valg, som fysisk aktivitet,
drikke, kosthold, men det er også i
høyeste grad et samfunnsspørsmål.
Vi vet at sosiale ulikheter i
tannhelse følger sosiale ulikheter i
helse. Vi vet at røyking og snus er
skadelig for både den orale helse og
allmennhelsen.
I dette bladet leser vi om
Helsedirektoratets plan for
tobakksavvenning. Og tobakk gjelder
både røyk og snus. Det er store sosiale
forskjeller i røyking, og bruk av snus
har eksplodert blant ungdom.
Helsedirektoratet mener at
tannhelsetjenesten er et utmerket
sted å ta opp snusbruk. Rådet til
tjenesten er å bruke «minimal
intervensjon» som standard i møte
med pasientene. Tre enkle spørsmål
som kan hjelpe pasienten videre til å
slutte. Ungdommen blir jevnlig innkalt
til kontroll i tannhelsetjenesten, og
oppmøtet er bra. Det gir en unik
kontaktmulighet som bør brukes.
Jeg synes det er flott at tannhelsetjenesten ses på som en naturlig del av
helsetjenesten. Tannhelsetjenesten har
lang tradisjon i forebyggende arbeid, og
vi har god erfaring med forpliktende
samarbeid med forskjellige aktører i
helsetjenesten.
Tannhelsetjenesten
har, ved sin daglige
tilstedeværelse i nesten
alle landets kommuner,
direkte og indirekte
kontakt med svært
mange av kommunens
innbyggere og dermed
et godt grunnlag for
å bistå kommunen i
folkehelsearbeidet.
Tannhelsetjenesten
skal bistå med
tannhelsestatistikk
når kommunen skal
identifisere sine folkehelseutfordringer.
Tannhelsen er en del av kommunens
folkehelseprofil.
Tannhelsetjenesten skal være
med på laget når Helse- og omsorgsdepartementet spør om hvilke
tiltak som er viktigst for å ivareta
barns «kritiske overgangsfaser».
Det er faser hvor barn er særlig
sårbare, for eksempel overgangen fra
barnehage til skole, fra småskole til
mellomskoletrinnet, til ungdomsskole
og til videregående.
Et eksempel er den gjennomsnittlige tilvekst i karies fra 12 til
18 år som lenge har vært konstant.
Når vi setter inn ekstra tiltak for
dem som har mest hull og fyllinger i
denne aldersgruppen, er vi med på å
forebygge andre livsstilssykdommer.
For, som helse- og omsorgsministeren sa på Tannlegeforeningens
landsmøte i høst: «Tenner er hver for
seg små. Men til sammen er de en stor
og viktig sak for hver enkelt og for
samfunnet.»
Norsk Tannverns seminar 12. mars
2013 vil handle om dette og mye
mer; tannhelsetjenestens ansvar i
samhandlingsreformen.
FORSIDEBILDE: KJØTTBOLLEDAMER
FOTO: Berit Nordstrand
M unnpleien
nr
2/2012
5
Kosthold
Små grep,
stor forskjell
Seks av 10 er opptatt av å
spise sunt. Det viser en ny
spørreundersøkelse gjennomført
for Helsedirektoratet. Direktoratet
lanserte 23. oktober den nye
nøkkelhull- og kostrådskampanjen
«Små grep, stor forskjell» i
Mathallen på Vulkan i Oslo. Målet
er å vise at man med enkle grep kan
få et sunnere kosthold.
«Små grep, stor forskjell» er en
langsiktig satsing for å inspirere,
motivere og veilede folk til å ta små,
sunne grep. Gode matvalg i hverdagen
kan få stor betydning for helsen på sikt,
mener Helsedirektoratet. Med seg på
lanseringen hadde de både helse- og
omsorgsminister Jonas Gahr Støre og
TV2-kokk Wenche Andersen sammen
med barn fra «Barnas restaurant».
Kunnskap og inspirasjon
I undersøkelsen opplyser tre av
10 spurte at de planlegger å endre
kostholdet sitt. Av disse sier sju av 10
at de synes det er vanskelig.
Helsedirektoratet ønsker at flere
skal forstå hvordan man enkelt kan
spise sunt ved å følge kostrådene,
samtidig som vi får inspirasjon til
sunn matglede. Myndighetenes
merkeordning Nøkkelhullet er ett
verktøy som skal gjøre det enklere å
følge kostrådene i praksis.
12 konkrete råd
I forbindelse med kampanjen
utgir Helsedirektoratet brosjyren
«Små grep, stor forskjell – Råd for
et sunnere kosthold». Brosjyren
presenterer Helsedirektoratets
kostråd, basert på rapporten Kostråd
for å fremme folkehelsen og forebygge
kroniske sykdommer. Den inneholder
12 konkrete råd om kosthold og fysisk
aktivitet.
Brosjyren kan lastes ned fra
helsedirektoratet.no/ernaering eller
bestilles via nettsiden. Porto belastes
mottaker. IS-nummer: IS-2028
6 Munnpleien nr 2/2012
TV2-kokken Wenche Andersen fronter Helsedirektoratets kampanje sammen med
barna fra «Barnas restaurant» (NRK Super).
Foto: Trine Suphammer
Helse- og omsorgsminister
Jonas Gahr Støre fikk
servering av kokkene fra
«Barnas restaurant».
Kosthåndboken –
veileder i ernæringsarbeid i helse- og
omsorgssektoren
Endelig er Kosthåndboken her.
Helsedirektoratet lanserte den lenge
etterlengtede veilederen 11. juni 2012
Veilederen skal hjelpe ansatte i helse- og
omsorgstjenesten slik at pasienter og
brukere får riktig og passe mye mat.
Kosthåndboken er en revisjon av Statens
ernæringsråds retningslinjer for kostholdet
ved helseinstitusjoner, som kom ut i 1982 og
ble revidert i 1985 og sist i 1995.
Noen spiser
feil, noen spiser
for mye, og mange
får i seg for lite
næring. Det er en
stor utfordring
for helsepersonell
å hjelpe pasienter
og brukere til et
individuelt tilpasset
kosthold som både
oppleves godt og
bidrar til bedre
helse.
Målet er å bidra til god kvalitet i
ernæringsarbeid i helse- og omsorgstjenesten.
Boken innholder konkrete og detaljerte råd
om sammensetning av kosten, hvor mye mat
ulike pasientgrupper trenger og hvor ofte
de bør spise. Den tar også for seg lovverk,
religiøse og kulturelle hensyn og mattrygghet.
Målgruppe for boken er ledere,
kjøkken- og helsepersonell i hele helseog omsorgstjenesten, fastleger, ansatte
ved helsestasjoner, skolehelsetjenesten,
hjemmebaserte tjenester, kommunale helseog omsorgsinstitusjoner samt sykehus og
spesialisthelsetjenester inkludert habiliteringsog rehabiliteringsinstitusjoner.
Kosthåndboken har et helhetsperspektiv
på pasientforløpet i tråd med samhandlingsreformen – å forebygge mer og behandle
mindre.
Kosthåndboken kan lastes ned fra
helsedirektoratet.no/ernaering.
Ve ile d e r i e rnæ ring s a rbe id i h e l s e - o g o m s o rg st je ne ste n
Kosthåndboken – veileder i ernæringsarbeid
i helse- og omsorgstjenesten
Utgitt: Juni 2012
Bestillingsnummer: IS-1972
En moderne lærebok i hendig format
Dental Erosion
Diagnosis, Risk Assessment,
Prevention, Treatment
Bokens forfattere er Adrian Lussi og Thomas
Jaeggi, Universitetet i Bern i Sveits, i samarbeid
med Carolina Ganss og Elmar Hellwig. I tillegg
inneholder boken case-rapporter fra seks andre
tyske og sveitsiske universitetslærere.
Boken består av syv kapitler som omhandler hele spekteret fra
diagnose til behandling av dentale erosjoner og avsluttes med ni caserapporter som er mer enn vanlig godt illustrert.
Det sies allerede i forordet at dette er en bok beregnet på studenter,
praktikere og universiteteslærere, og dette tror jeg er en bok som blir å
finne på de fleste odontologiske pensumlister i årene som kommer. Den
er meget grundig og systematisk, samtidig som den er lettlest og kort, og
så nær opptil en kokebok som noen kan ønske seg.
Etter en kort innledning der det presiseres hvor stort og viktig dette
problemfeltet er blitt i løpet av de siste to tiår, blir vi presentert for én
sides sjekkliste med en grei fremgangsmåte for hvordan vi kan håndtere
pasientene på klinikken. En artig liten detalj er at den også foreligger
som et løst plastark i A-5 format som vi lett kan ty til på klinikken – uten
å måtte sitte som en kjent vitsetegning med læreboken i hånden.
Neste nyttige hjelpemiddel er en screeningmetode som kalles BEWE:
Basic Erosive Wear Examination. Det gis en nøyaktig beskrivelse av
hvordan vi kan bruke denne metoden til å registrere erosjoner, finne
passende forbyggende tiltak og følge opp pasientene videre. Sånt er
viktig, selv for erfarne klinikere som også kan føle behov for å få mer
systematikk over behandlingstilbudet til pasientene.
Med utsøkte klinisk bilder og mange eksempler vises
diagnosekriterier og differentialdiagnoser.
De etiologiske faktorene gjennomgås grundig med avsnitt om
sykdommer, spiseforstyrrelser, diett, vindrikking, trening og mye mer.
Det advares f.eks mot å henge seg helt opp i pH som årsaksfaktor, og
det følges opp med en fyldig tabell over produkter med deres pH og
potensial for oppløsning av emaljen.
Vi får et eksempel på et skjema for kostanalyse, og boken beskriver
nøyaktig en metode for måling av salivaflow.
Alle råd for forebygging følges av forklaringer på hvorfor de gis og
hvorfor de virker, og det presiseres også hva vi ikke må foreslå! Puss før
måltidene nevnes som en mulighet og økt bruk av tinnfluorid likeså.
Kapitlet om behandlingsalternativer er, som nevnt, i form av kasuistikker der dyktige klinikere grundig gjennomgår ulike pasienter med
utfyllende anamneser og detaljert beskrivelse av behandling, med rekkefølge og materialvalg fra punkt til punkt.
Alle kapitlene brytes opp med tabeller og faktaruter som gjør det
enkelt å få tak i hovedpunktene. Og den kliniske dokumentasjonen kan
man ikke få sagt nok pent om. Boken er en pedagogisk drøm!
Et eget kapittel om erosjoner hos barn er en ny vri så vidt jeg har sett.
Boken avslutter med en meget fyldig referanseliste for dem som er
blitt inspirert til videre lesning, samt en indeks som gjør det lett å finne
frem til spesielle deltemaer.
Gled dere!
Vibeke Kjærheim
Anmeldelsen er tidligere publisert i NTFs Tidende nr. 7-2012
M unnpleien
nr
2/2012
7
Tobakksforebygging i tannhelsetjenesten
NY PLAN FOR
tobakksavvenning
«Helsedirektoratets plan for et systematisk og kunnskapsbasert
tilbud om røyke- og snusavvenning» er det lange navnet på
planen, som ble presentert av seniorrådgiver Astrid Nylenna
(bildet) på Tobakkskonferansen 2012 rett før sommeren. «Målet
er at den som bruker tobakk, systematisk skal bli spurt om
tobakksvaner av helsepersonell og få tilbud om sluttehjelp», står
det i forordet til planen.
Tekst: REIDUN STENVIK
Planen er utarbeidet av Helsedirektoratet på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet og tar utgangspunkt
i en vurdering foretatt av Verdens
helseorganisasjon (WHO) i april 2010.
WHO mente at Norge har en sterk
lovgivning og avgiftspolitikk, men
etterlyste et systematisk tilbud om
tobakksavvenning. WHO anbefalte
derfor en strategi som omfatter
utarbeidelse av en overordnet
nasjonal plan for tobakksavvenning,
kombinert med regionale og lokale
handlingsplaner.
WHOs tobakkskonvensjon
Konvensjonen som er verdens første
folkehelsekonvensjon, trådte i kraft i
februar 2005 og kom i stand etter et
initiativ fra Gro Harlem Brundtland
i 1999 da hun var generaldirektør for
WHO. For henne var det en merkesak
i hele hennes funksjonsperiode, og
Norge var det første landet av 172 som
hittil har undertegnet og ratifisert
konvensjonen. I denne sammenheng
kan vi også minne om at vår
nåværende helse- og omsorgsminister,
Jonas Gahr Støre, den gang var en
av Harlem Brundtlands nærmeste
medarbeidere. Vi kan dermed gå ut fra
at han også i sin nye rolle vil satse på
tobakksarbeidet.
Den nasjonale planen for
tobakksavvenning er et bidrag til
arbeidet for å oppfylle konvensjonens
artikkel 14 om tiltak for å redusere
avhengigheten av tobakk og fremme
røykeslutt. Den såkalte EQUIPPstudien (European Quitting – Progress
Jeg vil gjerne
kontaktes av
Røyketelefonen
800 400 85
IS-0268
128502 - Henvisningskort.indd 1
8 Munnpleien nr 2/2012
20/12/11 10.27
and Pathways) fra 2011 har vurdert
hvordan europeiske land er forberedt
på å implementere artikkel 14. De
generelle anbefalingene fra EQUIPP er
økte priser på tobakk, refusjon for hjelp
til tobakksavvenning, at helsepersonell
skal få mer kunnskap og at de skal være
involvert i programmer for dette. Det
er særlig på det sistnevnte området at
Norge har en vei å gå.
Å spørre om tobakksbruk
Ifølge planen for tobakksavvenning
er det viktig at bruk av tobakk blir
et tema i flest mulig konsultasjoner i
helsetjenesten. Dette kalles «minimal
intervensjon» og er noe alt helsepersonell
kan gjøre. En minimal intervensjon
består av tre enkle spørsmål: 1. Røyker/
snuser du? 2. Kan du tenke deg å slutte?
3. Jeg vil anbefale deg å slutte, og jeg kan
hjelpe deg (videre).
Dette tar bare et par minutter,
men videre veiledning vil avhenge av
hva pasienten svarer. Hvis pasienten
er interessert i å slutte, skal han/hun
enten få hjelp der og da eller henvises
til Røyketelefonen, www.slutta.no,
frisklivssentral eller fastlege. Det kan
også være aktuelt å tilby materiell.
Forskning har vist (Cochrane
Database) at så mange som én av 40
kan slutte dersom legen spør og én av
33 hvis tannhelsepersonell spør om
tobakksbruk.
Tannhelsetjenestens rolle
Kapitlet om organisering av tobakksarbeidet i Norge beskriver hvilken rolle
de ulike helsetjenestene skal ha i dette
arbeidet, kunnskapsgrunnlaget og
forslag til tiltak.
Kunnskapsgrunnlaget
Som nevnt, viser en Cochraneoppsummering at intervensjoner fra
tannhelsepersonell bidrar til at flere
slutter med tobakk. Planen omtaler
også en norsk studie blant tannleger og
tannpleiere i 2002 for å kartlegge i hvor
stor grad de tok opp tobakksspørsmål
med sine pasienter. Ved førstegangskonsultasjoner fikk seks av ti pasienter
spørsmål om tobakksvaner hos tann-
legen, mens tilsvarende hos tannpleierne var sju av ti. Når det gjelder
oppfølging av faste pasienter, er
imidlertid situasjonen langt fra
like positiv. Hvis det ikke ble påvist
tobakksrelaterte skader i munnhulen,
ble spørsmålet tatt opp i bare tre av ti
konsultasjoner hos tannlegen og fire av
ti hos tannpleierne.
Konklusjonen var derfor at tannhelsepersonell er en ubrukt ressurs i
tobakksarbeidet, spesielt når det gjelder
snus. Nå 10 år senere hvor bruk av snus
har økt enormt, er dette en spesielt
viktig grunn til at tannhelsepersonellet
bør øke sitt engasjement.
Forslag til tiltak
Planen inneholder følgende forslag:
• Det bør utvikles råd for
tobakksavvenning for
tannhelsetjenesten. Helsedirektoratet
vurderer å samarbeide med det
svenske folkehelseinstituttet om
en kort veileder for enkle råd i
tannhelsetjenesten.
• Det bør utvikles elektronisk
løsning for henvisningskort til
Røyketelefonen.
• Det bør igangsettes et arbeid
for å sikre at det undervises
i tobakksavvenning og
helseskader ved tobakksbruk i
både tannlege-, tannpleier- og
tannhelsesekretærutdanningene og
at undervisningstilbudet er nokså
likt ved de ulike institusjonene.
• Helsedirektoratet kan bidra med
tobakksfaglig oppdatering på Den
norske tannlegeforenings landsmøte
og Norsk Tannpleierforenings
fagsamling.
Tobakk &
oral helse
En veileder for tannhelsepersonell
IS-2006
Om tannhelsetjenesten står det
blant annet at Den offentlige
tannhelsetjenesten innkaller alle barn
og unge til undersøkelser frem til de
er 18 år, at oppmøtet er svært godt, og
tall fra SSB viser at mer enn 75 prosent
av 18-åringene møter til behandling.
Også senere i livet er det godt oppmøte
hos tannlegen; levekårsundersøkelsen
i 2008 viste at 74 prosent av voksne
over 19 år hadde vært hos tannlegen i
løpet av de siste 12 månedene. Siden så
stor andel av befolkningen oppsøker
tannhelsetjenesten regelmessig,
kan tjenesten spille en viktig rolle i
tobakksavvenning, spesielt når det
gjelder snusbruk. Vi kan lese blant
annet dette:
«Bruken av snus har økt dramatisk,
særlig i de yngre aldersgruppene.
Tannleger og tannpleiere møter mange
pasienter og kan se tidlige tegn på
tobakksbruk. De ser også skadelige
effekter av snusbruk, helt fra ung alder.
Lov om tannhelsetjenesten understreker
at forebygging skal prioriteres fremfor
behandling. I tannhelsetjenesten som
i andre deler av helsevesenet er det
viktigste at alle spør pasienten om deres
tobakksvaner og tilbyr hjelp.»
Helsedirektoratets plan for et systematisk og kunnskapsbasert tilbud om
røyke- og snusavvenning
1
Frivillige organisasjoner
Planen omtaler også frivillige
organisasjoner som viktige
samarbeidspartnere og pådrivere,
og den legger vekt på at deres tilbud
om røykavvenning kan supplere det
offentlige tilbudet. De organisasjonene
som nevnes, er Kreftforeningen,
Nasjonalforeningen for folkehelsen
og Landsforeningen for hjerte- og
lungesyke.
Munnpleien savner Norsk Tannvern
i denne omtalen. Foreningen har
riktignok ikke noe eget tilbud om
tobakksavvenning, men initiativet
til tannhelsetjenestens engasjement
på området stammer fra Norsk
Tannvern, så langt tilbake som i 1996.
Da fikk foreningen statlige midler
til det treårige prosjektet Tobakk og
tannhelse i samarbeid med daværende
Statens tobakksskaderåd. Tannlegeforeningen og Tannpleierforeningen
var samarbeidspartnere og oppfordret
medlemmene til innsats under
slagordet «Ja, vi skal bry oss». Norsk
Tannverns bidrag har siden vært
produksjon av ulike typer materiell og
ikke minst omtale i Munnpleien. Det er
å håpe at Helsedirektoratet vil satse på
samarbeid, selv om foreningen ikke er
nevnt i planen.
«Ja, vi skal bry oss», sa i presidenten
i Tannlegeforeningen, Arild Vangstein
og NTpFs leder, Kari Elisabeth Dahl
i 1996. Veilederen «Tobakk & oral
helse» ble utgitt av Norsk Tannvern
i 2000. Brosjyren og veilederen
ble sendt til tannhelsepersonell og
undervisningsstedene.
M unnpleien
nr
2/2012
9
Tobakksforebygging i tannhelsetjenesten
Seniorrådgiver i Helsedirektoratet, Astrid Nylenna, mener at
tannhelsetjenesten har en svært viktig rolle i forebygging av
tobakksskader, spesielt når det gjelder snus. Hele 40 prosent
av unge menn mellom 16 og 24 år bruker snus daglig eller av
og til. Forandringer i munnslimhinnen ved snusbruk er et godt
pedagogisk virkemiddel for å motivere pasienten til å slutte.
Tekst: REIDUN STENVIK
foto: Trine suphammer
På Tobakkskonferansen 2012 var
det seniorrådgiver Astrid Nylenna
som presenterte den nye planen om
tobakksavvenning (se eget oppslag).
Hun er utdannet lege, har arbeidet
som journalist i flere år og har nå
vært ansatt i Helsedirektoratet, Avd.
for grupperettet folkehelsearbeid i to
år. Der har hun utarbeidet planen for
tobakksavvenning sammen med Janne
Oftedal og Sigrid Skattebo. Munnpleien
har fått avtale med henne for å bli
orientert om hva direktoratet gjør for å
følge opp forslagene til tiltak. Og spesielt
for å få vite hva hun og direktoratet
forventer av tannhelsetjenesten.
Venter på ny tobakksstrategi
– Vi har laget planen for
tobakksavvenning på oppdrag fra
Helse- og omsorgsdepartementet (HOD)
på bakgrunn av WHOs evaluering
av det norske tobakksforebyggende
arbeidet i 2010, der det ble påpekt at
tilbudet om tobakksavvenning var
begrenset og for lite systematisk.
Departementets strategi for
tobakksforebygging for perioden
2006–2010 hadde som mål at vi skulle
ha mindre enn 20 prosent dagligrøykere
her i landet innen 2010. Nå er det 17
prosent som røyker daglig, og vi har 11
prosent av og til-røykere, men bruk av
snus har simpelthen «eksplodert» blant
ungdom, sier Nylenna og forteller at
blant unge menn i alderen 16 til 24 år er
det 40 prosent som snuser daglig eller av
og til. Dette er stor økning fra den gang
strategien ble ført i pennen.
– Vi regner med at HOD snarlig
legger frem en ny strategi på
tobakksområdet, og nå jobber vi med å
avslutte revisjonen av «Røykeavvenning
i primærhelsetjenesten», som er
retningslinjer for tobakksavvenning.
Dette arbeidet har måttet vente mens
planen ble utarbeidet.
– Hva med navnet på retningslinjene?
Siden snus er et økende problem,
blir det vel også her snakk om tobakk og
ikke bare røyk?
Nettsiden slutta.no er et tilbud til den som vil bli uavhengig av røyken. Tilbudet er gratis,
nettbasert og interaktivt. I tillegg til informasjon om røykeslutt og flere tester, har
slutta.no funksjonene dagbok (Blogg), gjestebok (Vegg) og diskusjonsforum der man kan
dele erfaringer og få støtte hos andre i samme situasjon.
10 Munnpleien nr 2/2012
Astrid Nylenna bekrefter at snus er et
viktig tema, og at tannhelsetjenesten
er et utmerket sted der det kan bli tatt
opp. – Spør pasienten om snusbruk. Det
er svært viktig at tannhelsepersonellet
som møter ungdom regelmessig, er
observante og ser etter snusskader
både på tenner og munnslimhinne.
Forandringer i slimhinnen kan jo
brukes som et pedagogisk virkemiddel
for å vise pasienten at snus gir skader,
sier hun.
– Diskusjonen om snus som
erstatning for røyk har kanskje bidratt
til å ufarliggjøre den?
– Snus er ikke et kunnskapsbasert
røykeavvenningsmiddel. Vi har flere
medikamenter for tobakksavvenning
som kan forskrives av lege og har
god effekt. Og de fleste ungdommene
som begynner å snuse, er heller ikke
røykere.
Tannhelsepersonell som rådgivere
Når de reviderte retningslinjene for
primærhelsetjenesten foreligger,
Seniorrådgiver Astrid Nylenna vil ha
tannhelsetjenesten med på laget. – Spør
pasienten om tobakksbruk, sier hun.
– Mitt råd til tannhelsetjenesten er å
benytte «minimal intervensjon» som
standard når pasienter kommer til
kontroll, og hvis de ønsker bistand
til å slutte, er Røyketelefonen et godt
alternativ. Og jeg har stor tro på at en
elektronisk løsning for henvisning
dit, vil gjøre det enklere både for
pasienten og tannhelsepersonellet, sier
Nylenna som også anbefaler nettstedet
www.slutta.no og frisklivssentralene.
Hun forteller at vi nå har om lag 150
frisklivssentraler i Norge.
– Helsedirektoratet har det siste året
arrangert tredagers kurslederkurs
for ansatte, og målet er at alle
frisklivssentralene skal tilby hjelp til
røyk- og snusavvenning, legger hun til.
er det aktuelt å lage en kortversjon
for tannhelsetjenesten, som
er ett av tiltakene i planen for
tobakksavvenning. Astrid Nylenna
håper også at et annet tiltak kan
realiseres om ikke så lang tid, nemlig en
elektronisk løsning for henvisningskort
til Røyketelefonen.
kk
- vi skal
ksavvenning.
motivere til tobak
en for å
tannpleier kan du
Som tannlege eller n er en kort samtale som øker sjans
Minimal intervensjo
et.
ksfrih
tobak
oppnå
er på tenner og
Tobakk og sykdomm
jon
Minimal intervens
du?
1. Røyker eller snuser
om det?
2. Hva tenker du
jeg kan hjelpe deg!
le deg å slutte, og
3. Jeg vil anbefa
Videre støtte
bruke slutta.no
800 400 85 eller
Røyketelefonen
Be pasienten ringe
ning
ten om nikotinerstat
er snus?”
Informer pasien
ihet” eller “Hva
“Guide til Røykfr
Del ut brosjyrene
ratet
Tannvern
irekto
Norsk
fra Helsed
uten tobakk” fra
munn og tenner
Del ut “Friskere
Røyking kan føre
i munnhule
akk
e og tob oss!
Tannhels- vi skal fortsatt bry
til
Misfargede tenner
tt smakssans
Dårlig ånde og nedsa
joner
Periodontitt
trekking og operas
eling etter tannut
Forsinket sårtilh
andling
ket implantatbeh
mislyk
for
Økt risiko
i munnhulen
Soppinfeksjoner
ft
ulekre
Munnh
Snusing kan føre
til
Gule tenner
øtt
Tilbaketrukket tannkj
med misfargede
i munnslimhinnen
Lokale forandringer er
og fortykkede områd
til munnhulekreft
Mulige forstadier
- vi skal
Minimal
fortsatt
bry oss!
tilpassende
som gir individuelt
diskusjonsrøykesluttprogram
jeneste som gir
gratis veiledningst
lig
nen tilbyr person
800 400 85 er en
Røyketelefonen til å slutte med tobakk. Røyketelefo
asjon og hjelp
et år.
sert
røykeslutt,
Slutta.no er et nettba
informasjon om
slutta.no finnes
råd på e-post. På
og motivasjon.
på avhengighet
forum og tester
inform
gi oppfølging i inntil
veiledning og kan
KORTVERSJON AV
RETNINGSLINJENE: Både minimal
intervensjon og videre oppfølging
omtales på plakaten og visittkortet
med henvisning til Røyketelefonen.
De ble produsert høsten 2007 av
Helsedirektoratet i samarbeid med
Den norske tannlegeforening og Norsk
Tannpleierforening.
interven
sjo
n
1. Røyker
el
2. Hva te ler snuser du?
nker du om
3. Jeg vi
det?
l an
og jeg ka befale deg å slut
n hjelpe
te,
deg.
Røyketel
efonen 80
0 400 85
- slutta.n
IS-1696
og toba
helse
Tannforts
att bry oss!
o
nten
Samtalen med pasie
Flere fakta om snus
ende stoffer
ør
31 kreftfremkall
ttkjertelen og spiser
Snus inneholder
for kreft i bukspy
snus gir økt risiko
Langvarig bruk av
ighetsskapende
Snus er svært avheng
i fosterets blod
et
går nikotin over
skader ved fysisk
Når gravide snuser
øker sjansen for
snus
at
for
Det er holdepunkter heles langsommere
aktivitet og at skader
røykeslutt
bruk av snus ved
Det anbefales ikke
Helsegevinster ved
Etter
24 timer:
sfri!
m!
ene ved å være tobakk
tobakksfri ungdo
Legg vekt på fordel
tobakk - særlig
som ikke bruker
tobakk
Gi skryt til dem
har sluttet med
ntring til dem som
Gi støtte og oppmu
Nyttige lenker
irektoratet)
brosjyrer fra Helsed
(Informasjon og
else)
www.tobakk.no
tobakk og munnh
(Informasjon om
www.tannvern.no
luttprogram)
(Web-basert røykes
www.slutta.no
røykeslutt
n i blodet
monoksid og oksyge
Nivået for karbon infarkt synker
og risikoen for hjerte
ansen bedres
Smaks- og luktes
er normalisert
48 timer:
øker
Lungekapasiteten
72 timer:
rsyningen bedres
2 uker-3 mnd: Blodfo
hår i luftveiene
Vekst av nye flimmer sjon blir mindre
1-9 mnd:
sinfek
- faren for luftvei
bedre
pusteevnen blir
og
avtar
Hosten
er halvert
3-9 mnd:
for hjerteinfarkt
en
srisiko
Tillegg
1 år:
aldri har røykt
forhold til en som
i forhold til en som
reft er halvert i
en for å utvikle lungek
Risiko
år:
10
aldri har røykt
fortsatt røyker
som hos en som
er
infarkt
Risikoen for hjerte
15 år:
Referanser:
Lund og Rise
etjeneste. Lund,
i norsk tannhels
2003, 113: 222-30
Tobakksforebygging
forenings tidende
Den norske tannlege
pssenteret, Nr 6-2005
k. Rapport fra Kunnska
Virkninger av snusbru
. Huseby og Klepp
som røykeavvenning
2007, 117 nr 7
Anbefaler ikke snus
forenings tidende
linjer,
tannlege
Den norske
faglige retnings
esten. Nasjonale
i primærhelsetjen
Røykeavvenning
ektoratet, 2004
Review
Sosial- og helsedir
n in the dental setting.
tobacco cessatio
Interventions for
2007, issue 3
library
e
The Cochran
Nytt materiell for
tannhelsetjenesten?
Veilederen «Tobakk & oral helse»
som ble utgitt av Norsk Tannvern
i 2000 i et opplag på 20 000, ble
sendt til alt tannhelsepersonell og
undervisningsstedene. Produksjonen
skjedde i nært samarbeid med
Tannlegeforeningen (NTF),
Tannpleierforeningen (NTpF) samt
daværende Statens tobakksskaderåd,
og utgivelsen var støttet økonomisk
av Tobakksskaderådet og NTF. Senere
har man kunnet bestille veilederen
hos Røyketelefonen inntil opplaget ble
oppbrukt. En elektronisk versjon ligger
imidlertid fortsatt på Norsk Tannverns
nettsted.
Både NTF og NTpF har gitt
uttrykk for at de ønsker å delta i
tobakksforebygging under slagordet
«Ja, vi skal bry oss», men de har
ønsket retningslinjer for arbeidet.
Det har de foreløpig ikke fått, men
en kortversjon av retningslinjene for
primærhelsetjenesten, i form av en
plakat i A 4- format, ble i 2008 sendt ut
til tannleger og tannpleiere.
Kanskje er det ikke materiell
om tobakk som betyr mest for
at tobakksavvenning skal bli en
naturlig del av tannhelsetjenestens
oppgaver? Kanskje vet vi nok om
skadevirkningene, og det entydige rådet
er jo å benytte «minimal intervensjon».
Så vi lar Astrid Nylenna få det siste
ordet: – Spør om tobakksbruk, si fra
hva du ser i munnen og gi råd om hvor
pasienten kan få hjelp til å slutte!
IS-1695
M unnpleien
nr
2/2012
11
Camilla Hansen Steinum (36) har vært president i Den norske tannlegeforening (NTF) i snart ett år
og representerer foreningen i Norsk Tannverns kontaktutvalg for folkehelsearbeid. Hun hadde bare
én periode i hovedstyret bak seg da hun ble valgt til president, men hun har erfaring med arbeid
som tillitsvalgt helt fra studietiden. Presidenten mener at kommunikasjon i vid forstand er den
viktigste oppgaven for NTF i dag.
Tekst: REIDUN STENVIK
FOTO: Kristin Aksnes
Munnpleien møter president Camilla,
visstnok den yngste i foreningens
128-årige historie, i sekretariatets
nye lokaler på toppen av Oslo. De har
nettopp flyttet fra «Villa Dentalia» i
Frederik Stangs gate på Frogner til 9.
og 10. etasje i en forretningsgård i Oslo
sentrum. Lokalene er lyse og moderne
med åpent kontorlandskap. Presidenten
har fått eget kontor med dør som kan
lukkes, men med glassvegg mot fellesarealet. Her oppholder hun seg nå ca.
tre dager i uken og har trappet ned innsatsen i tannlegepraksisen i Fredrikstad.
Variert praksis
Camilla Hansen Steinum hadde
10-årsjubileum som tannlege rett etter
at hun tok over presidentvervet ved
årsskiftet og feiret jubileet med skihelg
i Hemsedal, der nesten hele kullet
deltok. – Jeg har jobbet som tannlege
i Fredrikstad hele tiden, først offentlig
noen år og etter hvert i privat praksis
sammen med faren min. Ja, vi etablerte
oss i felles praksis for ni år siden da
pappa sluttet som offentlig ansatt tannlege på et psykiatrisk sykehus i Østfold,
der han hadde arbeidet i nærmere en
mannsalder, forteller hun og legger til
at hun dessuten har vært instruktør ved
Det odontologiske fakultet, UiO.
– Mens jeg var på fakultetet, var jeg
også lærer på kurset i kommunikasjon
og atferdsfag for tannlegestudentene, et
kurs som skal gjøre dem bedre rustet
til å møte pasienten. De får trene på å
kommunisere og legge til rette for at
pasientene kan gjøre egne valg. Det var
både interessant og morsomt å være
med på dette opplegget, men det lar seg
ikke forene med presidentvervet, så nå
har jeg tatt en pause, forteller hun.
12 Munnpleien nr 2/2012
«Garvet» tillitsvalgt
– Ja, dette var faglig bakgrunn, men du
er vel ikke noen novise når det gjelder
foreningsarbeid heller?
– Jeg har jo vært aktiv og påtatt
meg tillitsverv helt fra studietiden
og var blant annet leder av odontologisk studentutvalg, og så satt jeg i
studieutvalget og var med på å utvikle
den nye studieplanen som ble kalt
Oslo 96. Den planen innebar felles
studieopplegg for oss og medisinerstudentene de første to årene, PBLundervisning og opptak til studiet
to ganger per år. Nå er denne planen
historie, men det var interessant å være
med, sier president Camilla.
Vi får vite at hun har vært med
i styret i Østfold Tannlegeforening
omtrent fra dag én, og hun har
vært leder i fem år. – Jeg synes det
er en hyggelig forening, preget av
tradisjoner som må tas vare på, men
de siste årene har vi klart å innføre
Camilla Hansen Steinum, ung president
med lang karriere som tillitsvalgt.
noen nye tradisjoner også. Vi legger
generalforsamlingen til en fredag der vi
starter med kurs om ettermiddagen før
formalitetene, har en bedre middag om
kvelden og fortsetter kurset lørdag. På
den måten har vi fått mye bedre oppmøte
på generalforsamlingen.
– Og det er kanskje du som har
bidratt til å fjerne æ-en i navnet også?
Etter at moderforeningen begynte å
skrive tannlegeforening med e, var det
til slutt bare Østfold som holdt på den
gamle skrivemåten. Hun bekrefter at
endringen trådte i kraft fra 2008.
Rask karriere
Etter én periode i hovedstyret ble
Camilla Hansen Steinum spurt om
å stille som presidentkandidat. – Jeg
hadde ikke tenkt tanken at jeg skulle
bli president, i hvert fall ikke med så
kort fartstid. Men jeg ble overtalt, og en
av forutsetningene var at Jørn André
Jørgensen, som visepresident, og jeg
skulle ha et tett samarbeid og fordele
oppgaver mellom oss – og det synes jeg
har fungert bra, sier hun og innrømmer
at det er både krevende og morsomt å
være president i NTF.
Hun er også veldig fornøyd med
servicen hun får i sekretariatet, noe
som gir trygghet og sosial sikkerhet.
Og de nye lokalene bidrar til at hun får
nærkontakt med alle de ansatte på en
helt annen måte enn i Frederik Stangs
gate.
Kommunikasjon
På spørsmål om hva som er den viktigste
oppgaven for Tannlegeforeningen i dag,
svarer presidenten uten betenkning
kommunikasjon. – Vi har først og fremst
satset på bedre internkommunikasjon
der vi bruker nettstedet og den nye
bloggen, Tannblogg.no. Dessuten
sender vi elektronisk nyhetsbrev til
MED HISTORIEN I RYGGEN: På presidentkontoret henger det bilder av foreningens ledere helt fra stiftelsen i 1884 frem til i dag. Til
venstre for Camilla ser vi Ingeborg Jacobsen som var NTFs første kvinnelige president og ble etterfulgt av Turid Seime; de øvrige er
menn.
alle medlemmer, som har oppgitt sin
e-postadresse, med lenke til nettstedet,
forteller hun og sier at hovedstyret ønsker
å bruke medlemmene som en ressurs.
– Men det er ikke så mange som
kommenterer bloggen deres eller
artikler i NTFs Tidende, sier vi.
– Jeg er enig i at vi ikke får så mye
respons, og det skyldes kanskje at
tannlegene er ganske fornøyd og ikke
har så mye å klage på. Men vi har jo fått
ganske mange kommentarer, både på
nettet og i Tidende, til Markedsportalen,
som mange er motstandere av. Dette er
imidlertid Forbrukerrådets prosjekt, og
den kommer uansett ved årsskiftet. Vi
har valgt å samarbeide for at portalen
skal gi så god informasjon som mulig.
– Hva med ekstern kommunikasjon?
NTF er ikke så ofte å se i mediene.
– Jeg er enig i at det er viktig å
være synlig i mediene, men ikke for
en hver pris. Vi hadde et lite «stunt» i
forbindelse med Verdens tannhelsedag
i høst, der nyheten vi lanserte, var
en undersøkelse vi hadde foretatt
om tannhelsevaner og erosjoner.
Journalistene tente på at far ikke var
like engasjert som mor når det gjelder
barnas tannpuss – og erosjoner fikk
noen oppslag som var OK. Jeg vil
også legge til at lokalforeningene var
involvert i det vi gikk ut med; vi hadde
blant annet telefonkonferanse med
lederne dagen før.
Samhandling og folkehelse
Presidenten forteller videre at
samhandling og folkehelseperspektivet
er viktig for foreningen. Foreningen har
nettopp deltatt i et såkalt samrådsmøte
hos helse- og omsorgsminister Jonas
Gahr Støre i forbindelse med at departementet skal utarbeide en folkehelsemelding. – Sukker og tobakk er jo en
trussel for folkehelsen, og der kan vi
utvilsomt spille på lag med den øvrige
helsetjenesten. Jeg har en følelse av
at både vi tannleger og omverdenen
har glemt at både sukker og tobakk
bør vektlegges i forbindelse med oral
helse, sier president Camilla og forteller
at også internasjonalt gjelder det å
fremholde dette.
I WHOs arbeidsprogram for
perioden 2014–2019 er oral helse
ikke nevnt i det hele tatt, og i et
dokument om global bekjempelse av
ikke smittsomme sykdommer er ikke
orale sykdommer inkludert. NTF
har derfor henvendt seg til Helse- og
omsorgsdepartementet og bedt om
at norske myndigheter vil bidra til å
fremme synspunktet om at oral helse
blir inkludert i disse dokumentene når
de skal behandles i WHO.
– Samhandling og folkehelse er
også viktig internt i tannhelsetjenesten.
Hva synes du om Norsk Tannverns
kontaktutvalg etter å ha deltatt der et år?
– Det har vært en møteplass for de
forskjellige aktørene på tannhelsefeltet,
men det er jo en stor gruppe og møtene
blir mye preget av informasjon og
enveiskommunikasjon. Og dette er
absolutt nyttig, men vi kunne kanskje
være mer konkrete og samarbeide om
felles tiltak for å bedre tannhelsen i et
folkehelseperspektiv?
– Til slutt – har du noe synspunkt
på tannhelsetjenestens rolle i tobakksforebyggingen? Tannhelsepersonell har
fått sin plass i Helsedirektoratets plan
for å bekjempe tobakksavhengighet,
spesielt når det gjelder snus (se artikkel s.
8–9 ). Er det noe NTF kan gjøre for å få
medlemmene engasjert?
– Jeg ser det som en selvfølge at jeg
skal spørre pasientene om tobakk, for det
lærte vi i løpet av studiet. Hovedstyret
har ikke behandlet spørsmålet i min tid,
men det er mulig at vi burde diskutere
det med både Tidendes redaksjon og
NTFs fagnemnd. Kanskje det er på tide
å «løfte opp» forebyggingen, når det
gjelder både tobakk og sukker?
M unnpleien
nr
2/2012
13
Tenner for livet ruller videre i Møre og Romsdal
Forankring
i ledelsen gir
varige rutiner
I 2007 besøkte Munnpleien flere barnehager i Ørsta kommune i Møre og Romsdal der tannpuss var en daglig rutine
i de fleste barnehagene. Vi var imponert over den positive holdningen blant ansatte og ledere, som så på gode
tannpussrutiner som et viktig virkemiddel for å få ned kariesaktiviteten. Men ville man greie å holde rutinene ved like
over år, gjennom skifte av personell og foreldregrupper? Munnpleien gjentok besøket i januar i år. Konklusjon: Gode
rutiner forankret i ledelse og foreldregruppe er lette å gjennomføre og inkludere i videre fremtidsplaner. I barnehagene
i Ørsta er tannpuss en gang om dagen med fluortannpasta likestilt med rutinene for håndvask.
Tekst OG FOTO: BENTE STUVESETH
Det var helsesøster Lisbeth Hoggen
Totland som i 2007 tok initiativet til
daglig tannpuss i barnehagene. Da
tannpleieren på stedet gikk i svangerskapspermisjon uten at det var mulig
å skaffe vikar, ble Lisbeth tilbudt et
20 prosents vikariat for å jobbe med
«Tannhelsen i barnehagene i Ørsta og
Volda» – et delprosjekt under «Tenner
for livet». Se Munnpleien
nr. 1-2008 (tannvern.no).
Den offentlige tannhelsetjenestens folkehelsekontakt på Ytre
Søre Sunnmøre, tannpleier Gunn-Randi
Solstad, og nytilsatt
Lisbet Hoggen
folkehelsekoordinator i
Totland er helse- Ørsta kommune, Ingvil
søsteren som
Endal, hadde valgt ut tre
innførte gode
barnehager som ønsket
tannpussrutiner Munnpleien velkommen
i barnehagene i til uformelle besøk denne
Ørsta.
januardagen i 2012:
Kvitveisen, Dalane og Mosmarka
barnehager. Dette var også en fin
måte for den nyansatte koordinatoren
til å få oppleve en dag hvor tannpuss
ble fokus. Arbeidsområdet til Endal
er blant annet å kartlegge kosthold i
barnehager, og også på andre arenaer,
under visjonen: «Fra levevaner til
levekår». Målet er å forankre positiv
holdning til folkehelsearbeid hos
politikere og klart definere hva som er
behovet.
Felles for alle barnehagene er
bevisstheten om sunn mat og drikke.
Tre måltider om dagen er vanlig, og
tannpussen foregår etter første måltid.
Barna er ofte på tur, og turmaten
består ikke av boller og brus, men
vanlig hverdagsmat – og av og til
kakao og suppe. Bursdagsfeiringer
har også innslag av sunne produkter
som barna kan velge for sin feiring.
Selv om sjokoladekake står på
ønskelistene, er fruktspyd veldig
populært. Oppkuttede grønnsaker
serveres hver dag.
Ingvild og Gunn-Randi ute i Kvitveisen
barnehage.
FOLKEHELSE
I HVER
KROK:
Forholdene
for fysisk
utfoldelse for
barna er vel
ivaretatt.
LISBETHYLLA: Lisbet
Hoggen Totland
designet en hylle
der hvert barn har
plass for tannbørste
og tannkrem. I dag
er den fortsatt på
plass, og barna viser
både entusiasme og
stolthet over hvor
gode de er til å pusse
tennene. Betalingen
for tannbørsten
kommer utenom vanlig
foreldrebetaling.
14 Munnpleien nr 2/2012
Munnpleien gratulerer
Anne Rønneberg med
Redd Barna-pris
Redd Barna deler hvert år ut Eglantyne Jebbprisen. Prisen deles ut til en person eller
organisasjon som arbeider for å øke bevisstheten
om omsorgssvikt og overgrep mot barn. I august
ble klinikksjef Anne Rønneberg, ved Institutt for
klinisk odontologi, Det odontologiske fakultet,
UiO, tildelt prisen.
Anne Rønneberg har gjennom flere år engasjert seg
i temaet overgrep og omsorgssvikt og brenner for
å få tannhelsepersonell inn i tverrfaglige team på
dette området. Innsatsen har ikke vært forgjeves,
og hun har ansporet både tannleger, tannpleiere og
tannhelsesekretærer til engasjement. Flere barn «blir
sett», og omsorgssvikt og overgrep har kommet høyt
opp på agendaen hos barnevern og beslutningstakere.
– Tannleger og tannpleiere har en unik mulighet til
å avdekke omsorgssvikt hos barn. Vi er helsepersonell
og er lovpålagt å følge med på barnets generelle
helsetilstand, og å melde fra hvis vi er bekymret for
barnet. Etter at skolehelsetjenesten er kraftig redusert
i mange kommuner, er tannlegens og tannpleierens
rolle blitt mer og mer viktig når det gjelder å avdekke
overgrep og mishandling av barn, sa Anne Røneberg da
hun ble intervjuet av Munnpleien i 2007 (Munnpleien
nr. 2-2007, tannvern.no).
Eglantyne Jebb regnes som Barnekonvensjonens
mor. Hun skrev den første erklæringen om barns
rettigheter i 1923. I 1919 stiftet hun «Save the
Children». Gjennom Redd Barna lever hennes ånd
videre.
Anne Rønneberg er tannlege og spesialist i pedodonti. Hennes
engasjement har ført til at flere barn «blir sett», og omsorgssvikt
og overgrep har kommet høyt opp på agendaen hos barnevern og
beslutningstakere.
ArkivFoto: Trine Suphammer
Pappan til Karius og Baktus 100 år
I år er det 100 år siden Thorbjørn
Egner ble født. Han var både forfatter,
tegner, komponist og visedikter. Han
har preget oppveksten til tusenvis
av norske barn gjennom bøker,
teaterstykker, hørespill og viser.
Historier som Hakkebakkeskogen
og Folk og røvere i Kardemomme by
er en viktig del av vår barnekultur.
Men blant tannhelsepersonell er
han vel aller mest knyttet til Karius
og Baktus, og både tannleger og
tannpleiere har snakket mye med
pasientene sine om de to små røverne
som ødelegger tennene deres.
For sitt «tannhelsearbeid» ble
Egner utnevnt til æresmedlem av
Den norske tannlegeforening ved
100-årsjubileet i 1984.
I jubileumsåret er det etablert en
egen nettside www.nb.no/egner
M unnpleien
nr
2/2012
15
På nett med Norsk Tannvern
K
ESIS
KIN
KINESISK
這是您想要的嗎?
Nyheter på www.tannvern.no
保健
牙齒
人的
老年
如果
可能 您一週
導致 內多
牙齒 次飲
用
酸
飲料
蝕
中
性飲
原有 的酸
性
料，
形
時會 狀。 質讓琺
察覺 這種
瑯
到牙 傷害 質分解
齒發 不容
流
酸發 易看 失，牙
痛。 到，
齒
中性
但在 因此
和酸
喝冷 失去
性飲
熱飲
料舉
料
例:
牛奶
酸
酸蝕
。牙
牙齒酸蝕 – 蛀牙 。
齒如
乳牙
般短
牙齒一旦遭遇酸蝕 – 或稱蛀牙 – 的可能結果: 琺瑯質受損流失後，可
是一去不回的。
南
水
牙齒腐蝕的一個重要原因是食物中帶有的酸，有糖和無糖的汽水，水
果和糖果，尤其是在兩餐間食用容易導致酸侵蝕，藥物和飲食失調造
成胃酸倒流也同樣會傷害牙齒。
物–
健指
小。
食
酸蝕
健康
。
已流 上方
食用 好
光是2011年在挪威的人就喝了近5億公升的汽水，這代表每人平均喝
失。 門牙
用餐
背面
都
的琺
定時 和牙齒
了超過100公升的汽水，其飲用法決定對牙齒可能造成的傷害。
飲食習慣
瑯質
清水
♥
體
因過
餐間吃零食和飲用酸甜飲料是蛀牙最常見的原因，隨著年齡的增長大多數人應開始少吃多餐，所以一天簡
請喝
潔
對身
度飲
解渴 單吃4，5頓飯比大吃少餐要好。注意飲食習慣中攝取足夠的維他命和礦物質，低脂乳酪和牛奶熱量低，卻
用碳
品清
酸飲
夜晚
保健
如損害過於嚴重，牙醫必須用塑料填料或人工牙冠補救。
料
含有與高脂品一樣多的礦物質，多吃高脂肪的魚類或每日服用魚肝油，記得蔬菜水果，避免過多糖份，鹽
餐間
含氟
用
♥
份和多脂肪的食物。通常對身體健康有好處的食品，也是維護牙齒健康最好的食品，餐間止渴用清水對身
刷牙
早晚
體和牙齒最好。
♥
保
牙齒
弱，
會減 做
長不
要
的增 健康需
年齡
齒
隨著 維護牙
齒
牙齒
讓
染牙
您的 的變化
易感 的牙
體
容
身
。
但
力
特別
教您
的努 會讓您 記得請
外
額
用
以
。
的使
，所
的藥
藥物 的疾病 您所用 以用一 清
齦
員
可
的
或牙 科保健 ，牙齒 持牙齒 康
牙
好
保
健
醫或 健做得 習慣， 證牙齒 庭
保
食
保
家
預防 您的飲 健品是 或接受
牙
，
保
院
公家
輩子 用含氟 在療養
免費
使
住
享受
權
潔和 。如您
有
鍵
月，
的關 過3個
超
護理 。
務
科服
中性
汽水
冰茶
果汁
可以
♥
♥
預防
喝清
中性
酸性
酸蝕
酸性
水解
酸性
渴。
飲料
只在
吃飯
時飲
用，
而非
免飲
餐間
料接
飲用
觸牙
食用
。
齒。
酸性
物後
以乳
酪或
食用
奶製
酸
品中
稍等 性食
物
和。
一小
或
時後 飲料
再刷 後，
♥
牙
許多
。
藥
無糖 品會
口香 降低
糖可 唾液
以刺 分泌
♥
激唾 ，
如有
液的
胃
分泌
口水 酸倒
，減
漱口 流或
嘔吐
低酸
。
後用
蝕。
♥
清水
所有
或含
人
氟漱
聽從 都可
牙醫 以使
或牙 用氟
科保 錠或
健員 含氟
的建 漱口
水
議。
，
♥
用吸
管避
♥
藥品和疾病
您應告知您的牙醫或牙科保健員您所用的所有藥品，藥品的使用可能在治療開始前至關重要，尤其如有使
用薄血藥或阿司匹林製劑。
♥
酸蝕
。
酸性 門牙
正
飲
刷牙 料使 面的斑
應用 琺瑯
點
軟牙 質軟 表示部
刷和 化，
分
不含 而且 琺瑯質
研磨 刷牙
的
劑的 太用 流失，
含氟 力會
牙膏 造成
。
。
在所有心臟手術和放射治療治療前，您必須做完牙科整治。
有些藥品會導致口腔乾燥，如您在餐間有需要喝飲料或含潤喉糖，市場上有多的是無糖產品，口乾提高蛀
牙的危險，解渴最好喝清水。
口腔衛生
最好的保健方法是在早餐後和睡前刷牙，每日一次徹底清潔牙齒口腔比多次隨便刷刷要好。牙菌斑的顏色
和牙齒相同，所以很難看到，仔細注意牙齒的間隙背後都要刷乾淨，也要刷舌頭，擁有適合您牙齒的用具
很重要，不論您的牙齒是否為自然，假牙冠，牙橋，整副假牙或其它植牙法，您的牙醫或牙科保健員可以
跟您建議如何做好牙齒衛生，如您手指不靈活可以使用輔助工具。
©Nors
Overs k Tannv
ette
lse: ern • Fo
Norico to:
m To ©Nors
k Ta
lkeog Tra nnvern
nslatø • Gra
rtjenes fisk pro
te AS duksjo
n:
• Øk
ono Trine
Su
mis
k stø phamm
tte:
Helse er as
dire
ktorat
含氟保健品
所有有自然牙齒的人都需要早晚用含氟牙膏刷牙，您牙齒的健康狀況決定是否需要其它含氟保健品。如果
您有許多補牙填料，人工牙冠或牙橋，或有牙頸部失去牙齦覆蓋，則特別容易蛀牙，疾病和藥品的使用也
會有必要多用含氟保健品。含氟保健品種類有氟錠，含氟漱口水，含氟口香糖，或可在牙上塗抹氟漆，牙
醫或牙科保健員可以建議您適用的含氟保健品。
第一次
看牙医
吸菸
我們在這裡也要提到吸菸的問題，因為吸菸也傷害牙齒健康，許多口腔疾病均顯示與吸菸有很大的關係，
如牙齦發炎，牙周病或更嚴重的疾病，如您想戒菸，可請教您的牙醫或牙科保健員
et •
Oktob
er 201
2
KINES
ISK
免費牙齒保健的權利
依照全民牙齒保健法規定，如您住在療養院或接受家庭護理超過3個月，
有權享受免費公家牙科服務。
詳情請洽就近牙科中心
牙齿健
康指导
©NorskTannvern•Foto:©NorskTannvern•Grafiskproduksjon:TrineSuphammeras
Oversettelse:NoricomTolke-ogTranslatørtjenesteAS•Økonomiskstøtte:Helsedirektoratet•Oktober2012
KINES
ISK
三餐固定
健康饮食
齿的保健
– 做好身体
与牙
三餐间隔
时间以水
一样
止渴
©Norsk
Tannv
Oversettelse ern • Foto:
Trine Supha
: Noricom
mmer
Tolke- og
Translatørtje• Grafisk produ
ksjon: Trine
neste AS
• Økon
Suphammer
omisk støtte:
as
Helsedirekto
ratet • Septem
ber 2011
– 晚上也
第一次
看牙医
刷牙和涂
氟…
… 早晚
都要
©Norsk
Tannv
Oversettelse ern • Foto:
Trine Supha
: Noricom
mmer
Tolke- og
Translatørtje• Grafisk produ
ksjon: Trine
neste AS
• Økon
Suphammer
omisk støtte:
as
Helsedirekto
ratet
• Septem
ber 2011
牙齿保
健
从第一
颗牙开
始
Flere brosjyrer oversatt
for gratis nedlasting
Norsk Tannverns har igjen utvidet sitt tilbud når det gjelder fremmedspråklig
materiell. Brosjyren Tannpleie i eldre år og Syreskader – Erosjoner er med
økonomisk støtte fra Helsedirektoratet oversatt til 26 språk.
Fra før av er Pass og puss fra første tann og Første besøk på tannklinikk
tilgjengelig på 22 språk i tillegg til norsk. Veiviser til god tannhelse finnes på 15
språk i tillegg til norsk. Alle de fremmedspråklige brosjyrene kan lastes ned gratis
fra www. tannvern.no
Bruk digipostkassen til å sende
meldinger til Norsk Tannvern. Tips og
råd – noen ord om det er ting du ønsker
at NTv skal gjøre annerledes, eller
kanskje du har gode ideer å dele med
andre.
Du kan også enkelt finne frem til
Helsedirektoratets publikasjoner om
tannhelse.
Bronto har fått sin egen aktivitetsside.
Her kan du høre Brontos tannpussesang og laste ned tekstene. Bronto
viser også hvordan barna skal pusse
tenner og bruke tanntråd. Et lite
lottospill hvor små pasienter kan sette
sammen to og to bilder, finnes også.
Flere Brontoaktiviteter vil fylles på
etterhvert.
Traumeplakat i ny utgave – gratis nedlasting
FOTO: TRINE SUPHAMMER
16 Munnpleien nr 2/2012
Plakaten Hva gjør du nå? Minuttene
teller er en revisjon av den gamle
plakaten Når uhellet er ute… .
Plakaten gir viktig informasjon om
hvordan du skal forholde deg når
noen ved et uhell slår ut en tann
(tenner).
Plakaten er revidert i samarbeid
med professor Anne Skaare og universitetslektor Anne-Lise Maseng Aas, Avd.
for pedodonti og atferdsfag, Institutt for
klinisk odontologi, Det odontologiske
fakultet, Universitetet i Oslo og finnes
både på bokmål og nynorsk.
– Plakaten bør henge synlig i alle
apotek, skoler, idrettshaller m.m. Ved
å spre dette budskapet kan vi redde
flere tenner, sier Anne-Lise Maseng
Aas (bildet). Hun understreker at
rådene som presenteres på plakaten
gjelder permanente tenner – ikke
melketenner.
Plakaten kan lastes ned gratis på
www.tannvern.no. Den kan også bestilles
fra materiellisten i pakker à 10 stykker.
Eldrebrosjyren og
erosjonsbrosjyren som plakat
Nå kan du få både eldrebrosjyren og
erosjonsbrosjyren som plakat. Formatet
er 45x32 cm.Plakatene viser begge
brosjyresidene på en side.
Se Materielloversikten på
www.tannvern.no
Jonas Gahr Støre vil ha
tennene tilbake i kroppen
NTFs landsmøte og Nordental
​ else- og omsorgsminister Jonas Gahr Støre åpnet 13. oktober Den norske
H
tannlegeforenings (NTF) landsmøte. Gahr Støre fortalte at han fra første dag
som helse- og omsorgsminister har vært opptatt av å ha et bredt perspektiv på
norsk helsetjeneste med god folkehelse og god forebygging av sykdommer som
hovedfokus. I et bredt helseperspektiv er tannhelse vesentlig, og han støttet
utsagnet om at «Tennene må tilbake i kroppen» og ses i sammenheng med
befolkningens øvrige helse.
– Dårlig tannhelse er ofte en del av et
generelt livsstilsrelatert sykdomsbilde
som må forebygges og behandles spå
lik linje med andre helseutfordringer.
Han inviterte derfor tannlegene
til å ta større plass på arenaer der
helsepolitiske beslutninger tas.
Samhandlingsreformen
Gahr Støre snakket også om at
«Samhandlingsreformen» er mer
enn samarbeid mellom sykehus og
kommune. – Jeg har hørt at mange
av dere som jobber med tannhelse,
opplever at tannhelsesektoren
ikke er trukket frem som en del av
samhandlingsreformen. Det er ikke
riktig. Kjernepunktet i reformen er
nettopp økt satsing på helsefremmende
og forebyggende arbeid – slik jeg
opplever at tannhelsetjenesten arbeider.
Derfor ønsker jeg dere velkommen
til å innta en enda mer aktiv rolle
i folkehelsearbeidet. Vi skal legge
forholdene til rette. Blant annet med
gode strukturer for samhandling.
Når vi nå reviderer lov om tannhelsetjenesten, ser vi på hvordan vi bedre
kan ivareta samarbeidet mellom den
fylkeskommunale tannhelsetjenesten
på den ene siden, og sykehus og
kommuner på den andre, sa Gahr Støre.
Folkehelseprofiler
Gahr Støre viste også til Nasjonalt
folkehelseinstitutts folkehelseprofiler
med helsedata for alle kommuner
og fylker i landet. Nå skal også
tannhelseforhold hos barn og unge
tas inn i folkehelseprofilene. Profilene
er tilgjengelige med et tastetrykk på
Folkehelseinstituttets nettsider og er
et viktig verktøy for kommunene når
folkehelsearbeidet skal planlegges.
Det har vært et pilotforsøk å
innhente data om tannhelseforhold
Ny eldrebrosjyre fra
Norsk Tannvern
Norsk Tannverns «Eldrebrosjyre»
er revidert. Med tittelen Tannpleie i
eldre år presenteres den nå i et tosidig
A-5 format.
I brosjyren understrekes det at
tennene ikke blir dårligere med årene.
Men forandringer i kroppen ellers gjør
at en ekstra innsats ofte er nødvendig
for å beholde en god munn- og
tannhelse.
Medisinbruk gjør at eldre spesielt
er utsatt for sykdom i tenner og
tannkjøtt. Informer alltid tannlegen/
tannpleieren om all medisinbruk og be
om råd.
Med godt stell varer tennene hele
livet. Vaner når det gjelder kosthold og
måltider, renhold av tennene og bruk
av fluor er avgjørende for tannhelsen.
Brosjyren trekker også frem Norsk
Tannverns Veiviser til god tannhelse:
FOTO: TRINE SUPHAMMER
blant voksne fra private og offentlige
klinikker. Så langt har dette strandet
på grunn av mangler ved kodeverket i
pasientjournalene.
Men dette må vi få på plass. Jeg
setter stor pris på viljen hos dere som
jobber i privat sektor, til å delta i dette,
sa helse- og omsorsministeren.
Stønad til tannhelsekontroll fra 75 år
Kosthold
Munnhygiene
Småspising og drikking av søtt og
Det beste er å gjøre tennene rene
syrlig mellom måltidene er den
etter frokost og etter dagens siste
vanligste årsaken til hull i tennene.
måltid. Grundig tannstell en gang
e 4–5 lette måltider hver dag er bedre enn mange
Det er bedre
med
els
nh
tan
god få
og store. – godt
overflatiske tannpussinger. Vær
er til enn
vis
Vei
er
te tid
ligere
De kostvanene
som er bra for
systematisk og pass på at alle
ikke dår
mat til fas ner
n
blir
i
e
Sun
ger
din
♥
e
helsen,
beste for å bevare mellomrom og baksiden av tennene
og tener også de
Tennen
forandrin
mellom
for kropp
ne. Men r at en ekstra
stedrikk
tannhelsen.
blir rene. Puss også tungen.
med åre
n som tør
natten
ellers gjø
dig for å lse. ♥ Van ene – og om
n
ven
rge
kroppen
r – mo
måltidMedisiner
ofte er nød nn- og tannhe
Fluor
ss og fluo og sykdom
innsats
mu
npu
god
en
♥ Tan Det
kan være livsviktig at du
Alle som har egne tenner, trenger
være
beholde
kan du
kveld
r,
og
ine
melder fra om bruk av medisiner
tannpuss med fluortannkrem
du medis sykdom i tenner
Bruker
før tannbehandling starter. Det
morgen og kveld. Din tannhelse
id
utsatt for
spesielt øtt. Informer allt all
gjelder spesielt blodfortynnende
avgjør om du har behov for andre
om
nkj
r
eie
og tan
midler og acetylsalicylsyreformer for fluor i tillegg. Snakk
ge/tannpl
.
din tannle og be om råd
preparater.
med din tannlege/tannpleier om
ruk
e hele
medisinb
nen
Før
all
hjertekirurgi
og
strålehvordan du best best kan holde
ten
er
t stell var
gjelder
behandling er det helt nødvendig
tennene rene og hva du trenger av
Med god vaner når det
e
hold
at du får utført fullstendig
fluortilskudd.
livet. Din måltider, ren r er
og
tannbehandling.
kosthold e og bruk av fluo
n.
nen
Munntørrhet øker risikoen for
Tobakk
nhelse
av ten
e for tan
end
jør
hull
i
tennene.
Det
finnes
en
rekke
Det er klar sammenheng mellom
avg
sukkerfrie alternativer hvis du
bruk av tobakk og ulike sykdommer
07.53
.12
har behov for å drikke og suge24.10
på
i munnhulen. Spør din tannlege/
pastiller mellom måltidene. Vann
tannpleier om hjelp hvis du ønsker
er det beste du kan drikke.
å slutte å bruke tobakk.
orsk.indd
jyre-2012-n
eldre-bros
1
Rett til gratis tannpleie
Lov om tannhelsetjenesten gir deg rett til gratis tannpleie fra Den
offentlige tannhelsetjenesten hvis du bor i institusjon eller er under
omsorg av hjemmesykepleien i tre måneder eller mer.
Ta kontakt med nærmeste offentlige tannklinikk for informasjon.
Alle innbyggere vil annethvert år fra
det året de fyller 75 år få stønad ved
tannlegebesøk. Der tannlegen følger
statens honorartakster, vil kontrollen
dekkes av stønaden på 800 kroner. Da
blir det ingen egenandel. Dette trer i
kraft fra annet halvår 2013.
– Jeg håper flere eldre vil gå
regelmessig til tannhelsekontroll
med denne stønaden, sier helse- og
omsorgsminister Jonas Gahr Støre.
©Norsk Tannvern • Grafisk prod. og design: Trine Suphammer AS • Foto: ©Norsk Tannvern • Trykk: Flexi Trykk AS •10 000 eks. oktober 2012
eldre-brosjyre-2012-norsk.indd 2
♥ Sunn mat til faste tider – godt
for kropp og tenner
♥ Vann som tørstedrikk mellom
måltidene – og om natten
♥ Tannpuss og fluor – morgen og
kveld
24.10.12 07.53
Fortsatt mange utenfor
støtteordningene
Tannlegeforeningens president,
Camilla Hansen Steinum, sier til NTFs
nettsted at foreningen ønsker seg
ytterligere offentlig økonomisk støtte
til dem som trenger det mest. – Det
er fortsatt mange som faller utenfor
støtteordningene, sier hun.
M unnpleien
nr
2/2012
17
NTFs landsmøte og Nordental
Hvis man bruker tid på
kommunikasjon og tilpasser
den individuelt, får pasientene
bedre mulighet til å følge opp sin
orale helse. Rett og slett fordi vi
snakker et språk pasienten forstår,
sier stipendiat Linda Molund,
Universitetet i Tromsø.
Tekst OG FOTO: Trine Suphammer
Inspirert av et positivt møte i
barneårene med reguleringstannlege
Pål E. Skaare på Finnsnes, har Linda
Molund i sitt doktorgradsarbeid
undersøkt om voksne pasienters
orale hygiene forbedres ved at
pasientkommunikasjonen tilpasses
deres individuelle nivå av «Health
literacy». Datainnsamlingen er nå
avsluttet, og hun håper å få publisert
arbeidet fra høsten 2013.
Linda Molund var ferdig utdannet
tannpleier i 2000 og jobbet seks år
i privat praksis. Samtidig tok hun
praktisk pedagogisk utdanning og
veiledningspedagogikk før hun startet
sitt masterstudium i ernæring, helse
Tannlege Pål E. Skaare inspirerte Linda Molund til å forske på pasientkommunikasjon.
Tonen ved klinikken, deres evne til å kommunisere, var så positiv at den satte varige
spor for hvordan Linda senere ivaretok sin orale helse.
WHOS DEFINISJON PÅ
HEALTH LITERACY
«Health literacy er graden av kunnskap og sosiale ferdigheter som
bestemmer enkeltpersoners motivasjon og evne til å få tilgang til, forstå
og bruke informasjon på måter som
fremmer og opprettholder god helse»
og miljøfag. Nå er hun stipendiat
ved Institutt for klinisk odontologi,
Universitetet i Tromsø.
– Stadig mer helseinformasjon er
tilgjengelig via internett fra både
seriøse og useriøse aktører. Dette stiller
økte krav til mottakers vurderingsevne
– hva er vitenskap og hva er pseudovitenskap? Linda Molund mener media
flommer over av helsepåstander svært
mange i befolkningen «tar for god fisk».
Behovet for å kunne forstå og
kritisk evaluere helseinformasjon
har økt. Men forskningen viser at
mennesker, av forskjellige årsaker, har
ulik evne til å få tak i, bearbeide og
På Nordental var det travelt rundt standen til Norsk Tannvern. Det var stor interesse for Norsk Tannverns brosjyremateriell og daglig
leder Bente Stuveseth demonstrerte og informerte.
18 Munnpleien nr 2/2012
Tannlegestudentene utgjorde en stor andel av deltakerne på Tannlegeforeningens landsmøte. Med lunsj sponset av Colgate og
vannflasker fra Norsk Tannvern stilte de villig opp for å promotere at «vann er tingen»… I midten bak Tannlegeforeningens
landsmøtekonsulent Sissel Dahl. I midten foran Tannvernets daglige leder Bente Stuveseth. FOTO: TRINE SUPHAMMER
forstå helseinformasjon. Størsteparten
av skriftlig helseinformasjon er
sammensatt og skrevet på et nivå
som er for høyt for majoriteten av
befolkningen, sier Linda Molund.
Brosjyrer og plansjer
I konkurranse med all nettbasert
informasjon, mener Linda Molund at
bruk av plansjer og brosjyrer er en klar
vinner i individtilpasset informasjon.
Hun er ikke enig i at brosjyrenes tid
er forbi. De er og vil fortsatt være et
nødvendig verktøy. Selv om brukerne
kanskje i større grad må finne seg i å
laste dem ned selv.
– «Health literacy» innebærer mer
enn å være i stand til å lese for eksempel
resepter og timeavtaler. Det innebærer
også evnen til å tolke kunnskapen
riktig, dvs. evne til å lese, lytte og tenke
kritisk og dessuten kunne skille mellom
fakta og myter/påstander/kjerringråd.
Kunnkap om «health literacy» er derfor
viktig for å forbedre folks tilgang til
helseinformasjon og deres evne til å
bruke den effektivt.
Utfordring i utdanningen
– Pasientkommunikasjon bør nedfelles
i studieplanen for helsepersonell, slik at
det blir et eget fag. Og dette er ikke bare
en utfordring for Norge, men for alle
europeiske land, sier Molund.
Bjørn-Inge Larsen
ny departementsråd
Helsedirektør Bjørn-Inge
​​
Larsen ble
fredag 26. oktober utnevnt av Kongen i
statsråd til ny departementsråd i Helseog omsorgsdepartementet. Larsen sluttet
umiddelbart i sin stilling som helsedirektør og ble fristilt til arbeid i
Helse- og omsorgsdepartementet.
Departementsråd Anne Kari Lande
Hasle går av som departementsråd i januar 2013.
Assisterende helsedirektør Bjørn Guldvog
er konstituert som
helsedirektør inntil
videre, og divisjonsBjørn-Inge
direktør Knut-Inge
Larsen
Klepp fungerer som
assisterende helsedirektør.
Avdelingsdirektør
Henriette Øien fungerer
som divisjonsdirektør i
folkehelse.
Helse- og omsorgsdepartementet har
Bjørn
Guldvog
lyst ut stillingen som
ny helsedirektør, og
man regner med at
vedkommende vil være på
plass i løpet av 1. kvartal
2013.
13
amling 20
s
r
o
f
l
a
Gener
Med dette innkalles til
generalforsamling i Norsk
Tannvern onsdag 20. mars 2013
kl. 1800 i Norsk Tannverns
lokaler, Chr. Krohgsgt. 34, Oslo
Alle Norsk Tannverns medlemmer
som har betalt kontingent for 2012,
har stemmerett. Stemmegivning kan
skje ved fullmakt.
I henhold til § 4 i Norsk Tannverns
vedtekter vil følgende saker foreligge
til behandling:
1. Styrets beretning 2011-2013
2. Driftsregnskap for 2011-2012
3.Kontingentsatser
4.Vedtektsendringer
5. Valg av styre
6. Valg av valgkomité
Saker som ønskes behandlet, må
være styret i hende innen utgangen
av 2012. Sakspapirene blir lagt ut på
Norsk Tannverns nettsted innen
13. februar 2013.
Oslo, 25. november 2012
Turid Album Alstad
Styreleder
Knut-Inge
Klepp
M unnpleien
nr
2/2012
19
Zendiumprisen 2012
Folkehelse for
innvandrere
Tannhelsetjenestens folkehelsepris, Zendiumprisen, er for 2012
tildelt Tannhelsetjenesten i Akershus for opplæringstiltaket
«TaFo-Tannhelse og folkehelse for innvandrere». Tiltaket er
rettet mot voksne innvandrere som får opplæring i norsk og
samfunnskunnskap ved kommunale opplæringssentre. TaFo
var et pilotprosjekt i 2008–2009. Fra januar 2010 er det et
ordinært folkehelsetiltak i tannhelsetjenesten i Akershus.
Prisen ble delt ut under Tannlegeforeningens landsmøte
13. oktober 2012
Tekst OG FOTO: Trine Suphammer
– Flere undersøkelser, blant annet fra
Oslo, viser at småbarn med ikke-vestlig
bakgrunn har mer karieserfaring enn
barn med vestlig bakgrunn. Dette
WHOs helsefremmende sykehus
og helseorganisasjoner
Alle helseforetak og –organisasjoner
som har interesse for folkehelsearbeid,
og som vil følge WHOs konsept
om helsefremmende sykehus
og helseorganisasjoner, kan bli
medlemmer. Det er også anledning
til medlemskap for avdelinger, der
organisasjonen som helhet ikke er
medlem. Hvert medlem utpeker
èn representant og èn vara som
skal representere helseforetaket/organisasjonen.
Norske medlemmer i 2011:
•Akershus universitetssykehus
•Akershus fylkeskommune
(Tannhelsetjenesten)
•Helse Bergen
•Helse Nord-Trøndelag
•Lovisenberg Diakonale sykehus
•Nakmi
•Rogaland A-senter
•St.Olavs hospital
•Stavanger universitetssykehus
•Sykehuset Innlandet
•Sørlandet sykehus
20 Munnpleien nr 2/2012
gjelder også innvandrerbarn som har
eldre søsken, og de som har foreldre
som er født i Norge eller har vært i
Norge en stund. Ved å øke bevisstheten
hos foreldrene, håper vi at flere barn
skal unngå å få hull i tennene og på
den måten slippe å måtte gjennomgå
omfattende behandling hos tannlege,
forteller folkehelsekoordinator Rigmor
Moe. Rigmor var initiativtaker og
prosjektleder da TaFo startet som pilotprosjekt i 2008. Hun har siden fulgt
prosjektet over i fast tiltak. Munnpleien
omtalte pilotprosjektet i nr. 2-2009.
Internasjonal interesse
Rigmor presenterte TaFo på en
internasjonal folkehelsekonferanse
i Taiwan i april 2012 og høstet gode
tilbakemeldinger.
Konferansen gikk i regi av
«International Network of Health
Promoting Hospitals and Health
Services». Konferansen talte mer enn
1000 deltakere fra 43 land. Tannhelsetjenesten i Akershus er med i det
internasjonale nettverket gjennom sin
deltakelse i «Norsk nettverk for helsefremmende sykehus og helsetjenester».
(Se faktarute t.v.)
Tannpleiere underviser
– Opplæringen blir gitt på voksenopplæringssentre for å treffe begge kjønn,
flere aldersgrupper og flest mulig innvandrere. Tannpleiere fra tannhelsetjenesten i Akershus gjennomfører opplæringen som gis på norsk som en
Prisvinner, folkehelsekoordinator
Rigmor Moe omkranset av en meget
fornøyd direktør for tannhelsetjenesten
i Akershus, Kirsten Nerheim Ahlsen og
«Mister Zendium» Torbjørn Wilhelmsen
som delte ut prisen.
del av norskundervisningen. Det er
alltid minst én lærer til stede i klassen/
gruppen i de fire skoletimene vi har fått
til rådighet. Undervisningen er delt
over to besøk, med tiden likt fordelt på
kosthold og tannhelse, forteller Rigmor.
Utgangspunktet for kostholdsinformasjonen er Helsedirektoratets
anbefalinger (sist revidert i 2011).
Kunnskapstest
Det er utarbeidet et spørreskjema som
deltakerne skal fylle ut før og etter at de
får opplæring.
Spørreskjemaet inneholder blant
annet noen kunnskapsspørsmål for å
kunne evaluere opplæringen. I 2010
deltok 521 deltakere fra 58 land, og i
2011 267 deltakere fra 38 land.
– Primært var målsettingen å
gi opplæring til intro-klassene, dvs.
innvandrere som får opplæring i norsk
og samfunnskunnskap. Lærerne ved
sentrene ser imidlertid at dette er
opplæring langt flere har behov for,
og alle gruppene som ønsker det blir
involvert i tiltaket, sier Rigmor Moe.
Zendiumprisen
gjennom 20 år
Tannhelsetjenesten i Akershus er i godt selskap
med årets Zendiumpris. Nedenfor har vi listet
opp alle tidligere prisvinnere. De første årene,
fra 1992 til 1998 var prisen rettet inn mot «god
forskning og forskningsformidling». Fra og
med 1999 er prisen innrettet for å styrke arbeid
med forebyggende tiltak. Ikke uten grunn at
den nå også blir kalt «Tannhelsetjenestens
folkehelsepris».
Samarbeidsprosjekter
offentlig-privat utfordres
– For meg har det vært et privilegium å få lov å dele ut Zendiumprisen,
sier Torbjørn Wilhelmsen som er kommunikasjonsrådgiver for
Zendium i Norge. Han var den første som tok opp dette med en pris for
å promotere fagfolk og prosjekter som ellers ikke var og er så synlige.
I mange år ble prisen delt ut under åpningen av landsmøtet i Den norske
tannlegeforening. – Det er en hundre prosent uavhengig komité som
foretar selve tildelingen. Under komiteens arbeid er jeg kun sekretær
og tilrettelegger. Dette betyr at prisen har en integritet som blir høyt
verdsatt. Jeg tror også det er noe av forklaringen på at prisen har langt
større betydning enn det pengesummen skulle tilsi.
Fra prosjekt til tiltak
– Det er mange eksempler på at prisen har vært med på å løfte frem
prosjekter, ideer og helt konkrete, målbare tiltak som har vakt stor
interesse i sentrale myndighetsmiljøer og blitt til inspirasjon i fagmiljøer
over hele landet, sier Torbjørn Wilhelmsen.
Hans ønske er å utvikle prisen videre. – Det ser ut til å være en
tendens til at privatpraktiserende tannleger fristiller seg selv i det store,
forebyggende tannhelsearbeidet. Jeg håper jeg tar feil, men det er mulig vi
neste år spesielt vil oppfordre samarbeidsprosjekter mellom offentlig og
privat sektor til å søke om Zendiumprisen.
Hallingdal et godt eksempel
– Vi må tilbake til 2007 for å finne et slikt prosjekt. Da gikk prisen
til et offentlig-privat samarbeidsprosjekt i Hallingdal. Jeg tror det er
mye å hente på dette området, men det er tannhelsemiljøene som må
søke og komiteen som må avgjøre hvem som skal få prisen; en pris
generalsekretæren i Den norske tannlegeforening, Richard R.Næss
omtalte som «tannhelsetjenestens folkehelsepris», sier Wilhelmsen.
1992 Professor, dr.odont. Gunnar Rølla
1993 Dr.odont. Roland Jonsson – Sjögrens syndrom
1994 Dr.odont. Magne Bryne – overflatestrukturer
på orale cancerceller
1995 Dr.odont. Jannicke Liaaen Jensen, UiO og
dr.odont. Sissel Torgersen, UiB
1996 Dr.odont. Ståle Petter Lyngstadaas –
ekstracellulær biomineralisering av
tannemalje
1997 Dr.odont. Ulf Reidar Dahle, UiO –
Spirochete-forskning
1998 ----- ingen tildeling
1999 Tannpleier Eva Rydgren Krona, Buskerud
fylkeskommune– Krona-prosjektet
2000Tannpleier Grete Evensen Øvrum, Vestfold
fylkeskommune – Opplæringsprosjekt i
videregående skole
2001 Dr.odont. Bente Brokstad Herlofson og cand.
odont. Marianne Tingberg –Pasienter med
kreft i hode/halsregion
2002Tannpleier Mette Bommen –
Tannhelseprosjekt i Nepal
2003Frøydis Lislevatn, Modum kommune/
Buskerud fylkeskommune – Aktive Barn
Smiler (ABS)
2004Fylkestannlege Ola Johan Basmo, Hedmark
fylkeskommune – Folkehelsearbeid
2005Professor dr.odont. Dorthe Juul Holst, UiO –
«Trøndelagsprosjektet»
2006Tannlege Peter Marstander – Childrens Oral
health Care, Lira, Uganda
2007Overtannlege Hans Kristian Sørensen, Ål
kommune – Samarbeidsprosjekt offentlig/
privat
2008Direktør Richard R. Næss, Østfold
fylkeskommune – Lek og læring i Østfold
2009Direktør Richard R. Næss, Østfold
fylkeskommune – Aktiv oppfølging av barn/
bekymringsmelding
2010 Tannlege Sissel Grønning Haram – Tidlig
oppfølging av småbarn
2011 Tannpleier Eline Juel Bjørkevik, Buskerud
fylkeskommune – Oppfølging av barn/unge på
sykehus
2012 Tannpleier Rigmor Moe, Akershus
fylkeskommune – Opplæring av innvandrere i
alle aldre
M unnpleien
nr
2/2012
21
Fra ord til handling – Tannhelsetjenestens rolle i samhandlingsreformen
Målgruppe:
Tannhelsepersonell, samarbeidspartnere og andre aktører
i folkehelsearbeidet – i praksis og i administrasjon.
Sted:
Thon Hotel Opera, Oslo
Tid: Tirsdag 12. mars 2013, kl. 0830 – 1700
Seminaravgift: 2050,- inkl. lunsj, pauseservering og vrimlestund med enkel
servering etter seminaret
Påmeldingsfrist: 25. januar 2013
Kun elektronisk påmelding www.tannvern.no
Samhandlingsreformen er
mer enn samarbeid mellom
sykehus og kommune, sa helseog omsorgsminister Jonas
Gahr Støre ved åpningen av
tannlegeforeningens landsmøte.
I et bredt helseperspektiv er
tannhelse viktig. Han ønsket
tannhelsetjenesten velkommen
på banen og til å innta en aktiv
rolle i folkehelsearbeidet.
Tannhelsetjenesten har
lang erfaring med forpliktende
samarbeid med ulike aktører i
helsetjenesten. Ved sin daglige
tilstedeværelse i kommunene
har tjenesten direkte og
indirekte kontakt med de fleste
av kommunens innbyggere,
og dermed god oversikt over
folkehelseutfordringene.
På seminaret presenteres
ulike prosjekter som eksempler
på at samhandlingen allerede
er i gang. Blant annet blir
tannhelsetjenestens rolle i det
diabetesforebyggende arbeidet,
både for barn og voksne,
presentert.
Programmet omfatter også
informasjon om aktuelt lovverk
og forslag til strategier og verktøy
som kan brukes for samhandling
og tverrfaglig samarbeid.
Daglig leder i
Norsk Tannvern
Bente Stuveseth
(bak) har et
godt tak på
seminarkomiteen.
Fra høyre: Claes
Næsheim, Grete
Brudeseth og
leder Eline Juel
Bjørkevik. Til
venstre styreleder
i Norsk Tannvern,
Turid Album
Alstad.
FOTO: TRINE
SUPHAMMER
Program Norsk Tannverns seminar 12. mars 2013
0830Registrering – kaffe, te, morgenmat
Møteleder Øyvind Asmyhr
0930Velkommen
Eline Juel Bjørkevik, leder av seminarkomiteen
Kulturelt innslag
Karoline Dahl Gulberg med kunstnernavnet Årolilja
Karoline Dahl Gulberg
LOVVERKET
Hva er samhandlingsreformen
Seniorrådgiver Anders Smith, Helsedirektoratet
Samhandlingsperspektivet i revidert lov om tannhelsetjenesten
Avdelingsdirektør Kjell Røynesdal, Helse- og omsorgsdepartementet
Rist løs – tannpleier Line Kalland
– Pause –
Anders Smith
Kjell Røynesdal
Roy Heine Olsen Ellen Kveen
Monica
Hammari
Anne Kari
Brodahl
Trond Geir
Jenssen
Karin Pleym
Solveig Helene
Midtvedt
Eva Rydgren
Krona
Evy-Anni
Evensen
Peder Hansen
FRA ORD TIL HANDLING
Tannhelse – en naturlig del av helseog omsorgstjenesten
Prosjektleder Roy Heine Olsen, Fem
kommuner i samhandling, Hedmark
Pilotprosjekt C2 i Elverum kommune
Prosjektleder, ledende tannpleier
Ellen Kveen, Hedmark
Tannhelsen i Finnmark, gjør vi noe riktig
da hær oppe i det kalde nord?
Overtannpleier Monica Hammari og
overtannpleier Anne Kari Ellila Brodahl,
Finnmark
Diabetes – behandlingsutfordringer
Professor dr. med. Trond Geir Jenssen,
Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet
DiaHelse
Diabetessykepleier Karin Pleym, Drammen sykehus og
spesialfysioterapeut Solveig Helene Midtvedt, Drammen
kommune
Strategier omsatt til handling
Overtannpleier Eva Rydgren Krona, Buskerud
1300–1400 Lunsj
Rist løs – tannpleier Line Kalland
– Frukt og wienerbrød –
Veien videre
Fylkesrådmann Evy-Anni Evensen, Telemark
Tannbehandling og samhandling – tannhelsetjenestens
ansvar i samhandlingsreformen
Professor i folkehelse Peder Hansen, Universitetet i Nordland
Avslutning
Styreleder Turid Album Alstad, Norsk Tannvern
1630Mingling med enkel servering – Piano ved tannlege Espen Solberg
Line Kalland
Espen Solberg
MUNNPLEIEN NR 2/2012 – INNHOLD I DETTE NUMMER
Hverdagsmat for glede, overskudd og helse
2
Ny plan for tobakks-
avvenning
Ny bok: Mathjelpen
for foreldre
4
10
Leder: Tennene tilbake
til kroppen
5
Tobakksforebygging i
tannhelsetjenesten:
«Si fra om snus!»
Ny kostholdskampanje:
Små grep, stor forskjell
6
President som prioriterer
kommunikasjon
Kosthåndboken - veiledning
i ernæringsarbeid i helse- og
omorgssektoren
7
En moderne lærebok i hendig 7
format: Dental Erosion
ale og fysiske helse
rdagen
Små grep, stor effekt
mat med mer
Hverdagsmat for glede, overskudd og helse
av overlege, seksbarnsmor og livsnyter
Berit Nordstrand
8
På nett med Norsk Tannvern: 16
Mange nyheter
Jonas Gahr Støre vil ha
tennene tilbake til kroppen
17
12
Brosjyrenes tid er ikke
forbi
18
Forankring i ledelsen gir
varige rutiner
14
Bjørn-Inge Larsen ny
departementsråd
19
Anne Rønnebrg fikk
Redd Barna-pris
15
Zendiumprisen 2012: Folkehelse for innvandrere
20
Pappan til Karius og
Baktus 100 år
15
Tannvernseminar 2013: Fra ord til handling –
Tannhelsetjenestens rolle i
samhandlingsreformen
22