Forskrift til lov om Heimevernet.pdf

Lovdata - Forskrift til lov om Heimevernet.
http://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/1999-04-30-431
Forskrift til lov om Heimevernet.
Dato FOR-1999-04-30-431
Departement Forsvarsdepartementet
Publisert I 1999 1088
Ikrafttredelse 30.04.1999
Sist endret FOR-2002-04-08-326
Endrer FOR-1987-05-08-383, FOR-1980-12-19-7
Gjelder for Norge
Hjemmel LOV-1953-07-17-28
Kunngjort
Rettet
Korttittel Forskrift til lov om Heimevernet
Kapitteloversikt:
Kapittel I. Grunnleggende bestemmelser
Kapittel II. Tjenesteplikten
Kapittel III. Forskjellige bestemmelser
Kapittel V. Ikrafttreden og gjennomføring
Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 30. april 1999 med hjemmel i lov av 17. juli 1953 nr. 28 om Heimevernet. Fremmet av Forsvarsdepartementet.
Endringer: Endret ved forskrift 8 april 2002 nr. 326.
Kapittel I. Grunnleggende bestemmelser
Regler om råd, utvalg og nemnder i Heimevernet (lovens § 2)
1. Anvendelsesområde
Disse regler gir bestemmelser for opprettelse og virksomhet i:
- Landsrådet for Heimevernet
- Distriktsråd
- Områdeutvalg
- Utvalg ved andre avdelinger
- Kommunale heimevernsnemnder.
2. Reglenes utforming
Regler om råd, utvalg og nemnder i Heimevernet er gitt som:
A Instruks for Landsrådet for Heimevernet
B Instruks for distriktsråd
C Instruks for områdeutvalg
D Instruks for utvalg ved andre avdelinger
E Instruks for kommunal heimevernsnemnd
F Fellesregler for råd, utvalg og nemnder i Heimevernet.
1 of 11
16/04/14 02:56
Lovdata - Forskrift til lov om Heimevernet.
http://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/1999-04-30-431
3. Myndighet til å endre reglene
Generalinspektøren for Heimevernet kan foreta mindre endringer i reglene om råd, utvalg og nemnder og gi tilleggsregler i
den utstrekning Landsrådet for Heimevernet med 2/3 flertall samtykker i dette. Dersom Landsrådet ikke samtykker kan
generalinspektøren sende forslagene til Forsvarsdepartementet til avgjørelse.
Generalinspektøren for Heimevernet kan i inntil to heimevernsdistrikter utprøve andre regler enn de som er gitt, dersom et
flertall av Landsrådet samtykker i reglene for en slik prøveordning.
A. Instruks for Landsrådet for Heimevernet
4. Medlemmer
a) Ett medlem fra hver av disse organisasjoner:
- Det frivillige Skyttervesen
- Direktoratet for Sivilt Beredskap
- Landsorganisasjonen i Norge
- Norges Bondelag
- Norges Fiskarlag
- Norges Idrettsforbund
- Norges Lotteforbund
- Norges Røde Kors
- Norsk Bonde- og Småbrukarlag
- Norsk Folkehjelp
- Norske Kvinners Sanitetsforening
- Norske Reindriftssamers Landsforbund
- Næringslivets Hovedorganisasjon.
b) To medlemmer fra Landsrådet for norske barne- og ungdomsorganisasjoner.
c) Ett medlem fra hvert av distriktsrådene.
d) Oppnevning av medlemmer skjer ved at Generalinspektøren for Heimevernet varsler organisasjonene som sender sine
forslag til medlemmer til Generalinspektøren. Denne gir meldingene samlet til Forsvarsdepartementet som foretar
oppnevningen av medlemmene.
e) Leder og nestleder oppnevnes av Forsvarsdepartementet blant rådets medlemmer.
f) Rådet har en fast generalsekretær som er organisasjonsmessig knyttet til Heimevernsstaben.
5. Rådets oppgaver
a) Rådet skal bistå med uttalelser, forslag og råd i alle viktige spørsmål som angår Heimevernet.
b) Rådet skal spesielt arbeide for å fremme samarbeidet mellom Heimevernet og det sivile samfunn.
c) Rådet skal uttale seg ved tilsetting eller beordring av ny generalinspektør for Heimevernet.
d) Rådet velger ett medlem som sammen med leder og nestleder danner arbeidsutvalg. Rådet velger også varamedlem for
dette medlem.
e) Arbeidsutvalget skal uttale seg ved tilsetting av generalsekretær.
6. Generalinspektøren for Heimevernets ansvar overfor rådet
a) Generalinspektøren skal minst en gang årlig gi rådet skriftlig rapport om virksomheten i Heimevernet. Generalinspektøren
skal holde rådet orientert om viktige saker av betydning for Heimevernet.
b) Generalinspektøren har møteplikt uten stemmerett når rådet eller dets arbeidsutvalg holder møter.
c) Generalinspektøren skal forøvrig bistå rådet i den utstrekning dette er nødvendig for at rådet skal få løst sine oppgaver på
en tilfredsstillende måte.
7. Andre møtedeltakere
Følgende personer kan også delta i rådets møter uten stemmerett:
a) Personell fra Heimevernsstaben dersom Generalinspektøren eller rådet ønsker det.
b) Andre personer som rådet ønsker skal være til stede.
B. Instruks for distriktsråd
8. Medlemmer
a) Ett medlem fra hver av disse organisasjoner:
- Det frivillige Skyttervesen
2 of 11
16/04/14 02:56
Lovdata - Forskrift til lov om Heimevernet.
http://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/1999-04-30-431
- Direktoratet for Sivilt Beredskap
- Landsorganisasjonen i Norge
- Norges Bondelag
- Norges Fiskarlag
- Norges Idrettsforbund
- Norges Lotteforbund
- Norges Røde Kors
- Norsk Bonde- og Småbrukarlag
- Norsk Folkehjelp
- Norske Kvinners Sanitetsforening
- Norske Reindriftssamers Landsforbund
- Næringslivets Hovedorganisasjon.
Oppnevning av disse medlemmer skjer ved at Landsrådet for Heimevernet varsler hovedorganisasjonene.
Hovedorganisasjonene sørger for at medlemmer oppnevnes og gir melding om dette til Landsrådet som underretter
heimevernsdistriktene og distriktsrådslederne.
Omfatter et heimevernsdistrikt helt eller delvis flere fylker kan vedkommende distriktsråd med 2/3 flertall vedta at
en eller flere av organisasjonene gis 2 medlemmer.
b) Ett medlem fra hvert landheimevernsavsnitt valgt av og blant utvalgslederne i avsnittets områdeutvalg og stab.
Avsnittssjefen innkaller til møte hvor valget skjer.
c) Ett medlem valgt av og blant utvalgslederne fra andre avdelinger som ikke inngår i heimevernsavsnittet. Distriktssjefen
innkaller til møte hvor valget skjer.
d) Ett medlem fra Sjøheimevernet valgt av og blant utvalgslederne i distriktets sjøheimevernsområder. Utvalgslederen fra
Sjøheimevernets avsnittsstab skal delta i valget dersom staben er innen distriktets grenser. Sjøheimevernets avsnittssjef
innkaller til møte hvor valget skjer. Dette gjelder også ved representasjon i andre distriktsråd hvis sjøheimevernsområdet
ligger innenfor flere distrikter.
e) Ett medlem fra Luftheimevernet valgt av og blant utvalgslederne i områdeutvalgene i heimevernsdistriktets
Luftheimevernsområder.
Utvalgsleder i Luftheimevernets avsnitts- eller bataljonsstab skal delta i valget. Luftheimevernets avsnitts- eller
bataljonssjef eventuelt batteri- eller områdesjef innkaller til møte hvor valget skjer.
f) Ett medlem valgt av og blant heimevernsdistriktets ungdomsledere. Distriktssjefen innkaller til møte hvor valget skjer.
9. Rådets medlemmer eller varamedlem må normalt ha bopel innen heimevernsdistriktets grenser.
10. Rådets oppgaver
a) Rådet skal bistå med uttalelser, forslag og råd i alle viktige spørsmål som angår Heimevernet innen heimevernsdistriktet.
b) Rådet skal spesielt arbeide for å fremme samarbeidet mellom Heimevernet og det sivile samfunn.
c) Er en sak av stor prinsipiell betydning, eller vedrører den flere heimevernsdistrikter eller hele Heimevernet, skal rådet
sende saken til Landsrådet for Heimevernet.
d) Rådet velger selv leder, nestleder og sekretær. Disse danner rådets arbeidsutvalg. Distriktets landsrådsrepresentant deltar i
tillegg på arbeidsutvalgets møter dersom vedkommende ikke er valgt til et av de nevnte verv. Rådet velger også
varamedlem til arbeidsutvalget.
e) Rådets arbeidsutvalg skal uttale seg ved tilsetting eller beordring av ny distriktssjef.
f) Rådet velger et medlem med varamedlem til Landsrådet for Heimevernet blant de av områdeutvalgslederne som
representerer heimevernsavsnittene i distriktsrådet.
11. Distriktssjefens ansvar overfor rådet
a) Distriktssjefen gir melding til distriktsrådets leder om hvem som er valgt som heimevernspersonellets representanter til
rådet.
b) Distriktssjefen skal minst en gang årlig gi rådet skriftlig rapport om virksomheten i Heimevernet i sitt distrikt.
Vedkommende skal holde rådet skriftlig eller muntlig orientert om viktige saker av betydning for Heimevernet i
distriktet.
c) Distriktssjefen har møteplikt uten stemmerett når rådet, eller dets arbeidsutvalg, holder møter.
d) Distriktssjefen og distriktsstaben skal for øvrig bistå rådet i den utstrekning dette er nødvendig for at rådet skal få løst sine
oppgaver på en tilfredsstillende måte.
12. Andre møtedeltakere
a) Personell fra distriktsstaben kan delta uten stemmerett i rådets møter når distriktssjefen eller rådet ønsker det.
3 of 11
16/04/14 02:56
Lovdata - Forskrift til lov om Heimevernet.
http://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/1999-04-30-431
b) Følgende kan delta uten stemmerett i rådets møter:
- Generalinspektøren for Heimevernet eller en representant for denne.
- Ett medlem fra Landsrådets arbeidsutvalg eller Landsrådets generalsekretær.
- De nærmeste operative sjefer i forsvarsgrenene som skal lede heimevernsdistriktets avdelinger i krig kan møte selv
eller utpeke en representant.
- Avsnittssjefer. Avsnittssjef i Sjøheimevernet kan møte i flere distriksråd når vedkommende har avdelinger i de
tilsvarende heimevernsdistrikter.
- En områdesjef fra hvert avsnitt.
- Andre personer som rådet ønsker skal være til stede.
13. Avsnittsvise møter
Ved spesielle behov kan områdeutvalgslederne innen ett heimevernsavsnitt møtes til fellesmøte. Slike møter kan være
aktuelle for å behandle saker som angår flere områder innen avsnittet. Områdeutvalgslederen som representerer avsnittet i
distriktsrådet innkaller til, og leder møtet. Avsnittssjefen har møteplikt uten stemmerett ved slike møter.
C. Instruks for områdeutvalg
14. Medlemmer
a) Områdeutvalget skal ha minst 3, høyst 10 medlemmer. Heimevernsområdets størrelse og antallet avdelinger i området skal
være retningsgivende ved fastsettelse av medlemstallet. Medlemstallet fastsettes av områdets personell etter samråd med
områdesjefen.
b) Valget av områdeutvalgets medlemmer skal skje av og blant personellet når området er inne til tjeneste.
15. Områdeutvalgets oppgaver
a) Utvalget skal bistå med uttalelser, forslag og råd i alle viktige spørsmål som angår Heimevernet i området.
Slik bistand skal utvalget gi områdets personell, områdesjefen, avsnittssjefen, den kommunale heimevernsnemnd,
distriktsrådet og distriktssjefen, når disse ber om det, eller utvalget selv finner det nødvendig med slik bistand.
b) Utvalget velger selv blant utvalgets medlemmer leder, nestleder og sekretær. Disse utgjør områdeutvalgets arbeidsutvalg.
Det velges også varamedlem til arbeidsutvalget.
c) Arbeidsutvalget skal spesielt:
- arbeide for at området har tilstrekkelig antall med kvalifisert befal og spesialister og skal uttale seg ved uttak av
aspiranter og ved beordringer eller beskikkelser innen området.
- drøfte formen for eventuell refselse og uttale seg om skyldforholdet i disiplinærsaker som områdesjefen forelegger
utvalget. Når slike saker sendes høyere myndighet skal utvalgets syn følge saken.
- i samarbeid med områdesjefen gi begrunnet forslag til den kommunale heimevernsnemnd når personell skal fjernes
fra området etter bestemmelsene gitt under heimevernsloven §§ 4, 5 og 6.
Vedtak i slike saker skal føres i egen møtebok som bare områdesjefen og den kommunale heimevernsnemnd har
krav på å få se.
16. Områdesjefens ansvar overfor utvalget
a) Områdesjefen skal samle områdets personell når de er inne til tjeneste slik at de får valgt medlemmer til områdeutvalget.
b) Områdesjefen skal, så snart områdeutvalget er valgt, kalle det inn til konstituerende møte der vedkommende orienterer om
utvalgets oppgaver.
Områdesjefen skal snarest gi melding til distriktssjef og avsnittssjef om hvem som er valgt.
c) Områdesjefen skal holde utvalget eller dets leder skriftlig eller muntlig orientert om viktige saker av betydning for
området.
d) I alle disiplinærsaker skal områdesjefen normalt innhente arbeidsutvalgets syn før vedkommende avgjør saken. Gjør
særlige forhold det nødvendig å avgjøre saken uten at arbeidsutvalgets uttalelse innhentes, skal vedkommende orientere
arbeidsutvalget om saken ved første høve.
e) Områdesjefen og områdestaben skal for øvrig bistå områdeutvalget og dets arbeidsutvalg i den utstrekning dette er
nødvendig for at de skal få løst sine oppgaver på en tilfredsstillende måte.
17. Andre møtedeltakere
Områdesjefen har møteplikt uten stemmerett ved møter i områdeutvalget og dets arbeidsutvalg.
Ved slike møter kan også annet personell innen området delta uten stemmerett dersom vedkommende utvalg og
områdesjefen begge er enige om at de skal få være til stede.
4 of 11
16/04/14 02:56
Lovdata - Forskrift til lov om Heimevernet.
http://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/1999-04-30-431
D. Instruks for utvalg ved andre avdelinger
18. I avsnittsstaber og andre avdelinger som ikke inngår i heimevernsområder skal det velges et utvalg som representerer
personellet.
19. Medlemmer
Utvalget skal bestå av 1-2 medlemmer, eller det antall som er fastsatt for områdeutvalg. Avgjørelse om dette skal fattes av
personellet når de er inne til tjeneste. Avgjørelsen skal bare tas etter samråd med vedkommende militære sjef eller leder.
20. Utvalgets oppgaver
Instruks for områdeutvalg følges i den utstrekning dette er hensiktsmessig og praktisk gjennomførbart.
Utvalgsleder for avsnittsstab skal delta i valget av avsnittets representant til distriktsrådet slik dette er fastsatt i instruks for
distriktsråd.
Utvalg ved andre avdelinger velger en representant med vararepresentant til distriktsrådet blant utvalgslederne ved
avdelingene.
21. Militær sjefs eller leders ansvar overfor utvalget
Vedkommende militære sjef eller leder følger de samme bestemmelser som er fastsatt for områdesjefen i instruks for
områdeutvalg i den utstrekning dette er hensiktsmessig og praktisk gjennomførbart.
E. Instruks for kommunal heimevernsnemnd
22. I hver kommune skal det være en kommunal heimevernsnemnd med rådgivende myndighet. I en kommune skal det opprettes
flere slike nemnder når kommunestyret vedtar dette etter anmodning fra distriktssjefen.
23. Medlemmer
a) Nemnda skal ha som medlemmer:
- to medlemmer oppnevnt av kommunestyret
- ett medlem fra den lokale politimyndighet.
b) Nemnda velger selv leder og sekretær blant nemndas medlemmer.
24. Nemndas oppgaver
a) Nemnda representerer de sivile myndigheter i kommunen og skal fremme samarbeidet mellom disse og
heimevernsområdene i kommunen.
b) Nemnda kan uttale seg i saker av spesiell viktighet for Heimevernet når nemnda anser dette nødvendig.
c) Nemnda skal spesielt behandle de personellsaker som det er gitt egne bestemmelser for under heimevernslovens §§ 4, 5
og 6. Ved behandlingen av slike saker skal vedkommende områdesjef delta.
d) Ved tilsetting av områdesjef skal nemnda uttale seg om søkere. Er det flere nemnder i heimevernsområdet skal nemnda
der søkeren har bopel uttale seg.
e) Det skal føres møtebok hvor nemndas vedtak inntas. Møtebokens innhold skal bare gjøres kjent for de som har tjenestlig
behov for dette. Når nemnda ikke er samlet til møte, oppbevares møteboken normalt hos politiets representant.
25. Områdesjefens ansvar overfor heimevernsnemndene
Områdesjefen skal delta i nemndas møter som rådgiver når nemnda behandler saker nevnt under pkt. 24 c). Områdesjefen
skal for øvrig delta når nemnda spesielt har anmodet om dette. Områdesjefen skal holde nemnda orientert om viktige saker som
angår nemndas arbeid.
F. Fellesregler for råd, utvalg og nemnder i Heimevernet
26. Valg eller oppnevning av medlemmer og varamedlemmer
a) Hvis et medlem eller varamedlem dør eller løses fra vervet, velges eller oppnevnes nytt medlem eller varamedlem ved
første høve.
b) Et medlem eller varamedlem skal løses fra vervet straks dersom vedkommende slutter i den heimevernsavdeling eller
organisasjon som vedkommende medlem eller varamedlem var valgt eller oppnevnt som representant for.
27. Funksjonstid
Alle medlemmer og varamedlemmer skal velges eller oppnevnes for fire kalenderår ad gangen. De skal gjøre tjeneste til
nytt valg (oppnevning) har funnet sted, selv om funksjonstiden er utløpt.
5 of 11
16/04/14 02:56
Lovdata - Forskrift til lov om Heimevernet.
http://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/1999-04-30-431
28. Begrensninger i råd, utvalg og nemnds oppgaver
De enkelte råd, utvalg og nemnder kan ikke behandle en sak dersom dette vil være i strid med den militære
sikkerhetsinstruks.
29. Arbeidsutvalg. Oppgaver
a) Når et råd eller utvalg har et arbeidsutvalg, skal dette behandle rutinesaker og de saker som et samlet råd eller utvalg har
gitt arbeidsutvalget fullmakt til å behandle.
b) Arbeidsutvalget gir melding til vedkommende råd eller utvalg om sine vedtak ved første høve.
30. Lederens oppgaver
a) Lederen innkaller til møte så ofte sakene gjør det påkrevd, når minst 1/3 av medlemmene krever det, eller den militære
sjef, som har møteplikt i rådet eller utvalget, krever det.
b) Lederen gjør rådets, utvalgets eller nemndas vedtak kjent for den instans eller person vedtakene er rettet til.
c) Lederen leder møtene.
31. Vedtak
a) Råd og utvalg er vedtaksføre når halvparten av medlemmene er til stede ved avstemningen, og innkalling har skjedd innen
den tidsfrist og på den måte Landsrådet fastsetter for de enkelte råd og utvalg.
b) Vedtak skjer med vanlig flertall. Ved stemmelikhet gjør lederens stemme utslaget.
32. Møtebok - Møtereferat
a) Alle råd, utvalg og nemnder skal føre møtebok.
b) Dersom møtereferatet ikke blir godkjent i samme møte, skal slik godkjenning være første post på neste møte.
c) Landsrådet for Heimevernet fastsetter hvem som skal ha referat tilsendt fra møter i Landsrådet, distriktsrådene,
områdeutvalgene og utvalgene ved andre avdelinger.
33. Utgifter
a) Utgiftene til råd, utvalg og nemnder skal dekkes over Heimevernets budsjett.
b) Medlemmer tilkommer uten legitimasjon en godtgjørelse pr. møte- og reisedag tilsvarende Heimevernets kursgodtgjøring
til menige.
c) For møter og annen reisevirksomhet pålagt av vedkommende råd, utvalg og nemnd, som skjer utenfor det tidsrom
vedkommende medlem utfører pliktig eller frivillig heimevernstjeneste, tilkommer medlemmet også reise og
kostgodtgjøring på samme vilkår som bestemt for sivile tjenestemenn i Forsvaret.
34. Egne midler
a) Råd, utvalg og nemnd disponerer selv pengemidler og materiell og utstyr som er skaffet til veie utenom Heimevernets
budsjett.
b) Dersom Generalinspektøren for Heimevernet finner det ønskelig og formålstjenlig kan også midler stilles til disposisjon
over Heimevernets budsjett for tilsvarende anvendelse.
Plikt til å gjøre tjeneste i Heimevernet (lovens § 4)
35. De i loven nevnte kategorier er alle heimevernspliktige.
36. Dersom det ved overføring til Heimevernet i medhold av lovens § 4 kan reises berettiget tvil om vedkommende er skikket til
å få utlevert våpen og utstyr for oppbevaring hjemme, forelegger Vernepliktsverket eller heimevernsdistriktet saken for den
kommunale heimevernsnemnd til uttalelse.
Dersom nemndas begrunnede uttalelse går ut på at utlevering av våpen og utstyr ikke bør skje, skal vedkommende ikke
overføres til Heimevernet.
Dersom overføring allerede er foretatt, forholdes som beskrevet i de utfyllende bestemmelser til lovens §§ 5 og 6, pkt. 40.
Frivillig tjeneste i Heimevernet (lovens §§ 5 og 6)
37. Frivillige kan antas som heimevernssoldater fra 1. januar det år de fyller 19 år.
De kan antas som heimevernsungdommer fra den dag de fyller 17 år til den dag de fyller 21 år, og som aspiranter fra den
dag de fyller 16 år til den dag de fyller 17 år.
6 of 11
16/04/14 02:56
Lovdata - Forskrift til lov om Heimevernet.
http://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/1999-04-30-431
38. De som ønsker å gå inn i Heimevernet som frivillige sender søknad på fastsatt blankett, som fås utlevert hos områdesjefen.
Søknad om opptak som aspirant til heimevernsungdommen må vedlegges skriftlig erklæring fra foreldre eller andre foresatte.
Distriktssjefen kan gi nærmere retningslinjer om hvorledes områdesjefen skal holde distriktet orientert. Områdesjefen forelegger
søknaden for den kommunale heimevernsnemnd, som innstiller på godkjenning eller avslag, jf. instruks om
heimevernsnemndene.
Er områdesjefen enig i innstillingen, er saken endelig avgjort. I motsatt fall sendes innstillingen med områdesjefens
merknad til distriktssjefen som forelegger den for Generalinspektøren for Heimevernet som tar endelig avgjørelse.
39. Søkere som får avslag gis skriftlig beskjed om dette. Søkere som blir godtatt kalles inn til området for utfylling av
persondata. Samtidig underskrives avtale om tjeneste i Heimevernet.
Avtalen gjelder for én mobiliseringstermin om gangen, og blir automatisk fornyet hvis den ikke blir oppsagt av en av
partene innen 1. oktober før terminens utløp.
40. Gjør heimevernspersonell seg uverdig eller uskikket til tjeneste i Heimevernet, kan områdesjefen og områdeutvalgets
arbeidsutvalg legge frem forslag om oppsigelse av avtalen med øyeblikkelig virkning. Saken går til den kommunale
heimevernsnemnd.
Saken er endelig avgjort hvis nemnda er enig. Forslaget fra områdesjefen og arbeidsutvalget og nemndas uttalelse må være
enstemmige. I motsatt fall forelegges saken for distriktssjefen som tar endelig avgjørelse.
41. Frivillig heimevernspersonell som på forhånd i medhold av lov eller annen offentlig bestemmelse er pålagt tjenesteplikt i
Sivilforsvaret, i Politiet eller annen sivil beredskapsinstitusjon kan ikke pålegges tjeneste i Heimevernet som vil hindre
vedkommende i å utføre sin tjenesteplikt i de nevnte institusjoner.
42. Ungdom som er tatt opp som aspiranter til heimevernsungdommen skal underlegges de samme regler som antatte
heimevernsungdommer som har fylt 18 år, likevel med følgende begrensninger:
- Opplæringsprogrammet skal kun omfatte ikke stridsrelatert virksomhet så som fysisk trening, sanitetstjeneste,
sambandstjeneste, friluftsliv og informasjon om Heimevernet.
- Aspiranter skal ikke gis kamptrening eller våpenopplæring, bortsett fra i finkalibrede skytevåpen, kaliber 22.
43. Heimevernsungdommen skal ikke mobiliseringsdisponeres eller gis mobiliseringsoppdrag av noen art.
44. Innenfor de ovennevnte begrensninger fastsetter Generalinspektøren for Heimevernet særskilte bestemmelser for henholdsvis
heimevernsungdommenes og aspirantenes tjenestevilkår.
0 Endret ved forskrift 8 april 2002 nr. 326.
Bestemmelser om undersøkelser og prøver til bedømmelse av
tjenestedyktighet og om inndeling i dyktighetsklasse i Heimevernet (lovens §
7)
45. Før noen innkalles til heimevernstjeneste skal vedkommende ha gjennomgått legebedømmelse og være kjent dyktig til
tjeneste i Heimevernet. Frivillige som melder seg til tjeneste i Heimevernet og som ikke fyller de vanlige krav til
tjenestedyktighet kan likevel antas til slik heimevernstjeneste som vedkommende har forutsetninger for å utføre. I tvilstilfeller
forelegges saken for Generalinspektøren for Heimevernet.
46. Undersøkelser og prøver for bedømmelse av tjenestedyktighet for heimevernspersonell skjer etter samme retningslinjer som
for vernepliktige forøvrig.
Kapittel II. Tjenesteplikten
Heimevernstjenesten i fred (lovens § 10)
47. Sammenhengende tjeneste er heimevernstjeneste som strekker seg over mer enn 8 timer og inntil det maksimale som
Stortinget årlig bestemmer. I den sammenhengende tjenesten bør det normalt inngå en helg, lørdag og søndag, med mindre
utdanningsmessige hensyn tilsier noe annet.
Heimevernstjenesten kan også pålegges avtjent over flere kortere treninger som tilsammen ikke overstiger den maksimale
tjenestetid som Stortinget årlig bestemmer.
7 of 11
16/04/14 02:56
Lovdata - Forskrift til lov om Heimevernet.
http://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/1999-04-30-431
48. Heimevernstjenesten kan av distriktssjef også pålegges avtjent helt eller delvis som fritidstjeneste dersom utdanningens art
tillater det. Fritidstjeneste er heimevernstjeneste som utføres utenfor ordinær arbeidstid, kvelds- eller helgetjeneste og som ikke
overstiger 8 timer pr. innkalling.
Tjeneste til støtte for sivile arrangementer og tjeneste for å avverge eller
begrense naturkatastrofer og alvorlige ulykker (lovens § 13)
49. Anmodning om bistand til sivile arrangementer skal rettes skriftlig til områdesjefen i det aktuelle distrikt. Områdesjefen skal,
tjenestevei via distriktssjefen, fremsende en redegjørelse for saken med et begrunnet forslag til avgjørelse til Forsvarets
overkommando.
Det skal gis en redegjørelse for oppdragets art med en oversikt over økonomi, og bruk av personell og utstyr. Redegjørelsen
skal videre inneholde en vurdering av utdannings- og treningsmessige konsekvenser. I vurderingen skal nødvendige tiltak for å
opprettholde personellets kompetanse tillegges betydelig vekt. Tjeneste til støtte for sivile arrangementer må ikke gå på
bekostning av nødvendig utdanning og trening av heimevernspersonell.
De merutgifter som heimevernsavdelingen får som følge av bistand til sivile arrangementer, skal dekkes av den arrangør
eller den organisasjon som anmodet om Heimevernets støtte.
50. Heimevernets bistand til politiet i fred skal følge gjeldende instruks for forsvarets bistand til politiet i fred.
51. Anmodninger om bistand fra Heimevernet for å avverge eller begrense naturkatastrofer eller andre alvorlige ulykker, som
ikke innbærer bistand til politiet eller utførelse av politioppgaver, skal likevel fremsettes gjennom politiet. Politimesteren skal
rette anmodningen om bistand til:
a) I Sør-Norge: Forsvarskommando Sør-Norge/Fellesoperasjonsrommet.
b) I Nord-Norge: Forsvarskommando Nord-Norge/Fellesoperasjonsrommet.
Anmodningen skal være begrunnet og såvidt mulig være skriftlig. Den bør inneholde:
a) Kort orientering om situasjonen og den bistand som anses nødvendig.
b) Når, hvor og hvor lenge bistanden skal ytes.
c) Andre opplysninger av betydning for gjennomføringen av bistanden.
Forsvarskommandoen sørger for at det så raskt som mulig blir tatt stilling til politimesterens anmodning, i samsvar med de
til enhver tid gjeldende retningslinjer.
Heimevernsavdeling som beordres til å bistå ved hjelpeaksjoner o.l., står så lenge bistandsarbeidet pågår, under ledelse av
den myndighet som har ansvaret for gjennomføringen av aksjonen. Den direkte kommando over heimevernsavdelingens
mannskaper skal likevel føres av avdelingens eget befal, såfremt ikke spesielle forhold tilsier noe annet.
Utgifter knyttet til utøvelse av bistand blir å belaste i henhold til Forsvarsdepartementets bestemmelser.
Heimevernspersonellets sammenhengende tjeneste i krig eller når krig truer
og plikt til tjeneste ved annen avdeling (lovens §§ 14 og 15)
52. I krig eller når krig truer kan heimevernspersonell bli pålagt sammenhengende tjeneste etter bestemmelse av følgende sjefer:
Hæren: Sjef for territorielt regiment
Sjøforsvaret: Sjef for sjøforsvarsdistrikt
Luftforsvaret: Sjef for hovedflystasjon eller flystasjon.
53. Sammenhengende tjeneste skal ikke være av lengre varighet enn nødvendig.
Det påligger de i pkt. 52 nevnte sjefer å meddele retningslinjer for permittering av heimevernsstyrkene til de sjefer som har
den direkte kommando, og å føre kontroll med at de til en hver tid tjenestegjørende heimevernsstyrker er i samsvar med et
rimelig behov.
Heimevernspersonell som blir permittert skal være klar til fremmøte på kort varsel, alarmplan, ha uniform og utstyr for
hånden også når de er på sitt sivile arbeidssted, jf. de utfyllende bestemmelser til § 25.
54. Områdesjefen skal sørge for at de oppdrag som må iverksettes under midlertidige permitteringer som nevnt i pkt. 52, i
rimelig grad blir fordelt på samtlige heimevernssoldater. Heimevernssoldater som er gitt spesiell opplæring kan om nødvendig
likevel pålegges å bli i stillingen selv om avdelingen er permittert.
55. Beordring til tjeneste utenom Heimevernet skal søkes begrenset til vedkommende kommandodistrikt, jf. pkt. 51. Personellet
skal søkes tilbakeført til Heimevernet så snart det er mulig.
8 of 11
16/04/14 02:56
Lovdata - Forskrift til lov om Heimevernet.
http://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/1999-04-30-431
Adgang til å pålegge heimevernspersonell tjeneste ved andre deler av
Forsvaret (lovens § 17)
56. For opplæring til befal eller spesialist kan heimevernspersonellet beordres av Generalinspektøren for Heimevernet til å
gjennomgå kurser ved andre deler av Forsvaret.
57. Ved midlertidig flytting eller fravær av så lang varighet at den pliktige tjeneste ikke kan utføres på hjemstedet, plikter
heimevernspersonellet å utføre tjeneste i fred og ved beredskap, mobilisering ved heimevernsavdeling på det sted hvor
vedkommende oppholder seg.
58. Ved fravær som nevnt under pkt. 57 plikter heimevernspersonellet å gi melding om flytting (jf. lovens § 24) til områdesjefen
på hjemstedet.
59. Ved midlertidig flytting eller fravær som nevnt i pkt. 57 skal heimevernspersonellet via heimevernsdistriktet beordres til å
utføre sin tjeneste ved det område hvor vedkommende tar opphold.
Etter å ha mottatt heimevernsdistriktets beordring plikter heimevernspersonellet å melde seg til tjeneste for områdesjefen på
oppholdsstedet.
Når vedkommende flytter tilbake, skal heimevernssoldaten på samme måte tilbakeføres for tjeneste ved sitt opprinnelige
heimevernsområde.
Regler om tilleggstjeneste for heimevernspersonell som på grunn av sykdom,
skade eller fravær fra eller forsømmelighet i tjenesten ikke har fått
tilstrekkelig opplæring (lovens § 19)
60. Tilleggstjeneste, opptjening, som følge av uforskyldt fravær fra pålagt pliktig tjeneste på grunn av sykdom, skade eller andre
årsaker skal pålegges opptjent i den utstrekning det er nødvendig for at heimevernspersonellet skal få den tilstrekkelige
opplæring for sin tjeneste ved mobilisering.
Tilleggstjenesten, opptjeningen, skal ikke pålegges utover det antall timer og dager som er forsømt.
Har fraværet fra tjenesten strukket seg over det vesentlige av ett eller flere utdanningsår, og det på grunn av fraværet ikke
vil være mulig å la heimevernspersonellet gjennomføre nødvendig tilleggstjeneste, opptjening, som fritidstjeneste, eller under
«oppsamlingstrening» i det utdanningsår fraværet opphører, kan heimevernsdistriktssjefen bestemme at pålegg om
tilleggstjeneste helt eller delvis frafalles.
61. Tilleggstjeneste, opptjening, som følge av ulovlig fravær skal pålegges opptjent tilsvarende det antall timer og dager fraværet
gjelder.
62. Fravær fra tjenesten som skyldes tjenestegjøring med hjemmel i heimevernslovens § 13, jf. § 16, skal ikke pålegges opptjent.
63. Pålegg om tilleggstjeneste, opptjening, i henhold til pkt. 59 fastsettes av heimevernsdistriktssjefen etter forslag fra
områdesjefen. Avgjørelsen kan av vedkommende heimevernssoldat påklages til Generalinspektøren for Heimevernet.
64. Tilleggstjeneste, opptjening, som følge av forsømmelighet i tjenesten avgjøres av Vernepliktsverket. Varigheten av
tilleggstjenesten fastsettes etter samråd med Vernepliktsverket og Generalinspektøren for Heimevernet.
Tilleggstjeneste på grunn av forsømmelighet under tjeneste kan ikke under noen omstendighet pålegges med mer enn det
antall timer eller dager som svarer til full årlig tjenestetid.
Tilleggstjeneste kan ikke pålegges på grunn av forsømmelighet under tjeneste etter heimevernslovens § 13, 2. punktum, jf. §
16.
Tilleggstjeneste på grunn av uforskyldt fravær i tjenesten kan pålegges både særskilt og i tillegg til opptjening av forsømt
tjeneste i henholdt til pkt. 60 og 61.
65. All pålagt tilleggstjeneste skal opptjenes så snart det er mulig, fortrinnsvis i samme utdanningsår.
I den utstrekning det ikke er praktisk og tjenestlig forsvarlig å gjennomføre tilleggstjenesten som fritidstjeneste, kan den
pålegges som sammenhengende tjeneste i samsvar med lovens § 10, 1. ledd og de nærmere bestemmelser som er gitt med
hjemmel i denne paragraf.
Innkalling til tjeneste (lovens § 20)
66. Innkalling til tjeneste utenfor normal arbeidstid skal så vidt mulig skje med 8 dagers, dog ikke mindre enn 2 dagers varsel,
9 of 11
16/04/14 02:56
Lovdata - Forskrift til lov om Heimevernet.
http://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/1999-04-30-431
såfremt ikke øvingsmessige eller andre tjenestlige hensyn gjør det påkrevet med kortere varsel.
Slik innkalling kan skje skriftlig eller muntlig og skal angi tid og sted for fremmøte og tjenestens antatte varighet.
67. Ved innkalling til sammenhengende tjeneste, kurs, skal innkallingen skje med minst 1 måneds varsel. Vedlagt innkallingen
skal det følge frankert kvitteringskonvolutt, eget svarbrevkort eller svarporto.
I forbindelse med innkallingen skal den innkalte gis nødvendig orientering om reisemåte, hva som skal medbringes av
utstyr, frammøtetid og -sted, tjenestens/kursets varighet mv.
68. Den innkalte kan ikke unnlate å møte selv om innkallingen er skjedd med kortere varsel enn fastsatt i pkt. 66.
Utsettelse med heimevernstjeneste i fred (lovens § 22)
69. Utsettelse med heimevernstjeneste i fred kan gis:
a) Når offentlig oppdrag eller verv vanskeliggjør utførelsen av tjenesten.
b) I velferdsanliggender som studier, utdanning, sykdom i familien mv.
c) I spesielle tilfelle hvor tjenesten vil medføre særlige økonomiske tap for vedkommende, unntatt de som kommer inn under
ordningen med næringsbidrag og særskilt økonomisk hjelp.
d) Når innkalling til tjeneste samtidig rammer en vesentlig del vernepliktige knyttet til samme bedrift skal det ved vurdering
såvidt mulig tas hensyn til arbeidets art, f.eks. om det krever bestemte faglige kvalifikasjoner, og hvorvidt flere
vernepliktige innen samme faggruppe kalles inn samtidig.
70. Heimevernstjeneste som ikke er avtjent på grunn av utsettelse, plikter heimevernssoldaten å ta igjen som beskrevet i
utfyllende bestemmelser til § 19.
71. Søknad om utsettelse med tjenesten avgjøres av vedkommende områdesjef eller avsnittssjef. Heimevernsdistriktssjefen er
første klageinstans. Annen og siste klageinstans er Generalinspektøren for Heimevernet.
72. Søknad om utsettelse med tjenesten skal være tilstrekkelig begrunnet og behørig attestert. Det skal godtgjøres at det vil falle
lettere å utføre heimevernstjenesten senere.
Godskriving av tjeneste i Heimevernet (lovens § 23)
73. Blir vernepliktige som har vært stilt til rådighet for Heimevernet overført for annen anvendelse, skal pliktig utført tjeneste i
Heimevernet godskrives som utført ordinær tjeneste.
Frivillig tjeneste i Heimevernet godskrives ikke som ordinær tjeneste.
74. Ved beregning av utført tjeneste i Heimevernet legges følgende bestemmelser til grunn:
a) Sammenhengende tjeneste
Under sammenhengende tjeneste beregnes tjenestetiden som dager uten hensyn til den faktiske daglige tjeneste.
b) Fritidstjeneste
Under fritidstjeneste anføres antall timer, og ved beregning av tjenestetiden omregnes den utførte tjeneste til dager à
8 timer.
Kapittel III. Forskjellige bestemmelser
Heimevernspersonellets plikt til å gi meldinger og la seg undersøke mv.
(lovens § 24)
75. De nevnte plikter er gjort gjeldende for alt heimevernspersonell.
Plikter i forbindelse med fremmøte under krig eller når krig truer (lovens § 25)
76. Under krig eller når krig truer, plikter heimevernspersonellet å være klar på kort varsel og slik forberedt at vedkommende kan
yte den best mulige innsats.
Under krig eller når krig truer, skal heimevernssoldaten:
a) Ha det personlige våpen med ammunisjon samt utlevert utstyr hos seg til enhver tid og ferdig pakket.
b) Søke om permisjon for et hvert fravær fra hjem og arbeidssted.
10 of 11
16/04/14 02:56
Lovdata - Forskrift til lov om Heimevernet.
http://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/1999-04-30-431
c) Ved permisjon eller fravær holde nærmeste foresatte underrettet om oppholdssted og adresse der ordrer og meddelelser
hurtigst og sikrest kan nå vedkommende.
d) Ved permisjon eller fravær uoppholdelig melde seg til tjeneste så snart vedkommende vet at den avdeling vedkommende
tilhører skal settes på krigsfot.
e) Straks dersom vedkommende ikke kan nå frem til sin egen avdeling, melde seg ved nærmeste heimevernsavdeling.
Heimevernspersonellets plikt til å oppbevare og holde vedlike våpen og utstyr
mv. (lovens § 26)
77. Utenfor tjenesten plikter heimevernspersonellet å oppbevare våpen, ammunisjon og annet personlig utstyr som
vedkommende har fått utlevert på en betryggende måte og etter gjeldende bestemmelser.
78. Vedkommende plikter å etterse og skjøtte utlevert materiell, slik at det til en hver tid er i god stand.
79. Mangler eller skader ved utstyret som heimevernspersonellet selv ikke kan eller ikke skal rette, plikter vedkommende snarest
å gi melding om til nærmeste foresatte.
80. Ved frammøte til tjeneste plikter heimevernssoldaten etter ordre å bringe med seg utlevert materiell og legge det frem til
inspeksjon og kontroll.
Rulleføringen i Heimevernet (lovens § 31)
81. Rulleføringen i Heimevernet foregår etter samme retningslinjer som i Forsvaret for øvrig.
Rulleførende enheter i Heimevernet er heimevernsdistriktene.
Nærmere retningslinjer fastsettes av Generalinspektøren for Heimevernet.
Kapittel V. Ikrafttreden og gjennomføring
Ikrafttreden og gjennomføring (lovens § 35)
82. Forsvarsdepartementet gis fullmakt til å foreta mindre endringer i denne forskrift.
De nye utfyllende bestemmelser trer i kraft straks. Fra samme dato oppheves tilsvarende bestemmelser gitt ved
- Kgl.res. av 19. desember 1980 nr. 7.
- Kgl.res. av 8. mai 1987 nr. 383.
11 of 11
16/04/14 02:56