NORDISK VEVSYMPOSIUM I TRONDHEIM

Side 1av 2
NORDISK VEVSYMPOSIUM I TRONDHEIM
Britannia Hotell
31. mai – 2. juni 2013
FOREDRAGSHOLDERE
GLIMT FRA NORSK VEVTRADISJON
Fra husmødrenes og kvinnenes ansvar og arbeid gjennom århundre til vår tids kunsthåndverkeres og tekstildesigneres
virksomhet.
KIRSTEN RØVIG HÅBERG er førstelektor og har undervist i tekstilhistorie, kunsthistorie og museumsformidling ved
Høgskolen i Oslo og Akershus, hun underviser fortsatt i drakthistorie ved Kunsthøgskolen i Oslo. Hun har skrevet flere
fagbøker innen kunsthistorie, tekstil- og drakthistorie, blant annet Den myke Historien – Om tekstiler klær og mote
(2002) og Fra skyggetanter til yrkeskvinner – Livet, tiden og menneskene ved Den kvinnelige Industriskolen fra 1875
til 1950 (2012). Hun var dekan ved Avdeling for estetiske fag fra 1994 til 1995 og prorektor ved Høgskolen i Oslo fra
1995 til 2000.
KJÆRTEGN TIL HALSEN - vevde skjerf og sjal
Norges Husflidslags fagutvalg i vev har tatt initiativ til å lage et nytt oppskriftshefte i vev, våre beste vevere og
håndverkere ble invitert til å lage nye design. Resultatet er et nytt flott hefte med lekre design av skjerf og sjal som
kjærtegner halsen. Vevoppskriftene er en inspirasjon og en veiledning til deg som vever. Opplev gleden ved å veve!
Det nye heftet er et samarbeidsprosjekt mellom NH`s butikker, garnleverandørene og NH`s fagutvalg i vev.
Heftene selges i NH´s butikker fra juni 2013.
Nora-Marie Sogn Wiik er daglig leder i Husfliden Holmestrand SA. Hun er butikkenes representant i NH`s fagutvalg i
vev. Nora-Marie er kursleder i vev og er med i styret i nettverk vev Vestfold.
VALUING NORWEGIAN WOOL
Ull har blitt kalt det hvite gullet, og har varmet og gledet den norske befolkningen gjennom hele vår historie. Det er
også en tekstilfiber med mange uutnyttede egenskaper. Utgangspunktet for prosjektet Valuing Norwegian Wool er et
ønske om å bidra til at norsk landbruk, ullbasert industri og design utnytter det potensialet som ligger i norsk ull som
råvare, og i norsk tekstiltradisjon. I foredraget vil Klepp gi en liten smakebit på den kunnskapen som er produsert i
prosjektet og diskutere hvor skoen nå trykker for å komme videre i arbeidet med Norsk ull.
INGUN GRIMSTAD KLEPP er forskningsleder på SIFO, Statens institutt for forbruksforskning. Klepp er utdannet
etnolog fra Universitetet i Oslo, men har vært ansatt på SIFO siden 1999. På SIFO arbeider hun med klær og
husarbeid. Noen stikkord for dette arbeidet er klesvaner, vaskevaner, avhending av klær, tekstil, mote og miljø. Hun
har ledet flere prosjekter om ull.
VERDENSVEV - WWW
Dette er et femårig prosjekt hvor tredelingen mellom utstillinger, workshops og hjemmeside er viktig.
Vevkollegiet ARAKNE består av de fire trønderske tekstilkunstnerne Kamme Greiff, Mette N. Handberg, Randi
Heitmann Hjorth og Anne-Kirsti Espenes. Kunstnergruppen vil gjennom utstillinger og hjemmesiden arakne.no
framheve billedveven som kunstform.
ANNE-KIRSTI ESPENES har billedvevutdanning fra Edinburgh College of Art, Mas de Casty og West Dean College,
faglærerutdanning i forming fra SLFO og hovedfag i filosofi fra Universitetet i Trondheim. Hun er medlem av Norske
Kunsthåndverkere og arbeider med vev og strikkedesign. Hun har gitt ut flere strikkebøker og holder kurs i billedvev
og strikking.
BOLSTER SOM INSPIRATION
Foredrag handler om Lena Rahoults forhold till tekstil og framfor alt hvordan Bolstertradisjonen har inspirert henne i
hennes skapende virksomhet helt siden tenårene. Hun er autodidakt og har ingen vevutdanning. Lenas foredrag er
mer en fri tolkning av hva farger, form og taktil kjennelse betyder for henne.
Side 2av 2
LENA RAHOULT
Hun er fil. kand. i humanistiske emner. Lena har arbeidet innen mote, design, kunst og arkitektur på mange
forskjellige måter. Først som kunstner, siden designer innen mote og tekstil innredning. På nittitalet arbeidet hun fram
for alt med utstillingsproduktion innen design og kunst. I tiden 2005 til 2008 var hun sjef for Designarkivet og har
siden 2009 vært sjef for Arkitekturmuseet i Stockholm.
VEVEN SOM INTERIØRSKAPER
Foredrar om muligheter, trender, nyskaping. Mot til å tenke nytt - utenfor "boksen". Behovet for veven - hvor finner vi
”ikke” vevde materialer? Kombinasjonsmuligheter, fargevalg. Og sist men ikke minst; hvor er markedet, og hva er
betalingsvilligheten, hva er veveren villig til å gjøre for å eksistere?
SIV ANITA ELSTAD har mastergrad fra Kunsthøgskolen i Oslo, institutt for tekstil, fra 2006 og driver firmaet
”Savalla”. Hun er en kunstfaglig designer som har satset stort på vev og hekling som teknikker for utsmykning og
design. Hennes fascinasjon for veven som redskap ligger i å tøye grenser, og å skape noe utradisjonelt med
utgangspunkt i vår rike kulturarv. Derfor vever hun med utradisjonelle materialer, hvorpå hun designer det ferdige
uttrykket etter at materialet er tatt ut av veven. Teknikkene kombinerer hun også med moderne teknologi som LED
(lysdioder). I veven har hun kun én gang hatt tradisjonelle materialer. Det heklede materialet kombineres også med
LED, og ornamentene gjennomlyses med lys som skifter farge.
Hennes materialer benytter hun også til mer kommersielt bruk ved å skape skulpturelle lamper som selges i butikk.
Også lampene designes med tanke på at de skal være mer enn bare en lampe, og hun jobber aktivt med
skyggevirkninger som utvider lampens egen eksistens til å "kle" sine omgivelser. Alle materialene produseres for
hånd, og hun er en designer innen kategorien "slow design". Hun tar på seg utsmykningsoppdrag i inn- og utland.
HANNA RYGGEN – EN POLITISK KUNSTNER I VEVEN
Hannah Ryggen (1894-1970) ble født i Malmø, men bodde på Ørlandet i Norge etter at hun ble gift med maleren Hans
Ryggen.
Hun åpnet nye veier i billedvev kunsten. Teppene hennes er stadig aktuelle, og er blant annet vist på Documentautstillingen i Tyskland. De rører ved eksistensielle spørsmål samtidig som de utfordrer oss med sitt politiske budskap.
Foredraget om Ryggen vil ta for seg håndverkeren og den politiske billedskaperen.
INGA ELISABETH NÆSS har skrevet boka "Vi lever på ei stjerne. Ein biografi om Hannah Ryggen".
Næss er skjønn- og faglitterær forfatter og kulturarbeider med en stor bokproduksjon bak seg.
Hun har også arbeidet med Vegaøyan Verdensarv og etablert et dokumentasjonssenter for ærfugl og dunhåndverk.
FILMEN OM ELISABETH FRA VENGØY - VEVERSKEN
Elisabeth er 91år og født på Vengs-øya i Troms, hun er syvende barn i flokken og født i naturalhusholdningens tid.
Hun bærer kunnskap i sine hender. Som 9-åring ble hun satt til rokken for å lære å spinne, og hun holder kunsten ved
like den dag i dag. Fortsatt karder, spinner og vever Elisabeth regelmessig. Hun materialiserer kunnskaper som er i
ferd med å gå i glemmeboka. Hun er en samtidig ivaretager av nær fortid. Det er ikke mange igjen av hennes kaliber.
INGER BRATTVOLL er billedkunstner og er initiativtager til filmen om Elisabeth fra Vengøy – Veversken. Hun er
utdannet fra Edinburgh College of Art, Kunstakademiet i Trondheim og Lærerhøgskolen i forming, Oslo og har et år
ved vevlinja, Elen Ofstad skole, Trondheim. Inger sier: ”Som billedkunstner og venn har jeg fulgt Elisabeth med
videokamera gjennom ett år. Jeg ville dokumentere hennes vitalitet og hennes skapende evne som veverske og
naturbarn. Jeg merker meg hennes taktile ferdigheter og bearbeiding av råmaterialer fra naturen. Hennes kunnskaper
og rike håndverkstradisjoner. Stor takk til NAV, Trondheim og Norsk Kulturråd for støtte til filmen”.
”LYRISKE FLATER” – FRA BÅTRYA TIL DEKORATIV TEKSTIL
Jeg har siden stuetiden vært opptatt av den nordiske flossvevingen og båtryene, spesielt båtryene fra Nord Norge.
Med utgangspunkt i de nordnorske båtryene , la jeg ut på min «teppereise» for med enn 30 år siden.
Denne reisen har handlet om spennende arbeid i veven og mye glede. Den handler også om hjemsted, tilhørighet,
kulturhistorie, kvinnehistorie og kystkultur.
Mine røtter og ny kunnskap har alltid vært utgangspunkt for nysjerrighet og utvikling. Over tid har jeg tatt i bruk
utradisjonelle materialer for å oppnå nye uttrykk.
Flossteknikken er den opprinnelige med mulige variasjoner; kort/lang floss, tett/glissen floss. Kombinasjonen av
flossteknikk og billedvevteknikk er også et viktig element.
Mitt uttrykk er forenklet gjennom årene. Dette er en utvikling, ikke et bevist valg.
Min interesse for flossteknikken, har blant annet ført meg til små intime formater. I løpet av et studieopphold i Japan,
ble jeg «forført» av antikke japanske tekstiler i forskjellige kvaliteter.
Jeg har i ettertid kombinert flossteknikk med fragmenter av disse tekstilene. Kontrasten mellom floss i lin og de gamle
tekstilene er fascinerende og inspirerende. Jeg har tidligere også kombinert floss i lin og palestinske broderier!