anketilsvar - Alm Våpen & Villmark AS

REGJERINGSADVOKATEN
Oslo, 23.12.2010
2010-0380 THS/ -
ANKETILSVAR
TIL
GULATING LAGMANNSRETT
Dalane tingretts sak: 10-079843TVI-DALA
Ankende part:
Alm Våpen & Villmark AS v/styrets leder
Øyevollveien 6, 4460 Moi
Prosessfullmektig:
Advokat Jone Staalesen
Postboks 778 Sentrum, 4001 Stavanger
Motpart:
Staten v/Justis- og politidepartementet
Postboks 8005 Dep, 0030 Oslo
Prosessfullmektig:
Regjeringsadvokaten v/ass. regjeringsadvokat Tolle Stabell
Postboks 8012 Dep, 0030 Oslo
***
1
Innledning
Anke over Dalane tingretts dom av 19. oktober 2010 er forkynt med forlenget tilsvarsfrist til i dag.
Etter statens syn har tingretten korrekt konkludert med at Politidirektoratets klagevedtak 6.
september 2010 ikke er ugyldig. Det vil derfor bli nedlagt påstand om at anken forkastes.
Rogaland politidistrikt kalte i medhold av våpenlovens § 35 tilbake Alms bevilling etter samme lovs
§ 16 til å drive handel med skytevåpen, våpendeler og ammunisjon. Etter klage stadfestet
direktoratet tilbakekallet.
Direktoratet besluttet at det under tingrettsbehandlingen ble gitt oppsettende virkning. Ved
beslutning 20. oktober 2010 er det samme besluttet for ankebehandlingen.
Jeg ber om at også saksdokumentene fra den forutgående saken om midlertidig forføyning følger
med til lagmannsretten.
POSTADRESSE:
POSTBOKS 8012 DEP
0030 OSLO
TELEFON: 22 99 02 00 / 22 99 02 04
TELEFAKS: 22 99 02 50
E-POST: [email protected]
BESØKSADRESSE:
PILESTREDET 19
OSLO
REGJERINGSADVOKATEN
2
Klagevedtakets grunner – Ankesakens temaer
Klagevedtaket om tilbakekallet (fremlagt ved prosesskriv 8. september 2010) hvilte på tre selvstendige forhold. Direktoratet fant at hvert av dem utgjorde tilstrekkelig grunn for
tilbaketrekkingen:
”Politidirektoratet finner overtredelsene hver for seg så grove at tilbakekalling av bevilling til
å drive handel med skytevåpen, våpendeler og ammunisjon mv bør skje, jf våpenloven § 35.”
(klagevedtaket s. 3, understrekning gjort her)
Det første forholdet var at Alm gjennom mange år hadde omsatt et stort antall rifler som firmaet
selv hadde bygget om. Ombyggingen representerte etter direktoratets oppfatning en slik vesentlig
endring som etter lovens § 8 tredje ledd krever forhåndstillatelse fra myndighetene. Tingretten sa
seg enig og fant det ikke nødvendig å ta standpunkt til de øvrige punktene i saken. Etter statens syn
har tingretten korrekt kommet til at denne konklusjonen er tilstrekkelig for resultatet. Nærmere om
dette nedenfor under pkt. 3.
Staten fastholder dessuten at Alm har omsatt rifler som etter sin art strider mot våpenforskriftens
regler om minstelenger av løp og våpens lengde, jf. forskriften §§ 2 og 4. Dette vil bli nærmere
kommenterte nedenfor under pkt. 4.
Den som foretar slik ombygging av våpen som saken gjelder (og mange andre inngrep i våpen), må
inneha såkalt børsemakertillatelse etter våpenlovens kap 8 til å tilvirke, utføre reparasjon og
deaktivering av våpen. Alm hadde ikke slik tillatelse etter at overgangsordningen hadde løpt ut. Slik
saken konkret ligger an, har staten kommet til at den i ankesaken likevel ikke vil gjøre gjeldende at
Alm, av denne grunn, må fratas handelsbevillingen.
3
Vesentlig endring – Våpenloven § 8 tredje ledd
I anken s. 3 redegjøres det for Alms formål med ombygging av riflene. Det anføres så midt på siden:
”For å løse disse problemene utviklet ALM den heldempede salongriflen, der poenget er at
demperen er gjort til en integrert del av rifleløpet. ALMs ombygging er kun anvendelig på
salongrifler, og vil ikke være brukbar på grovkalibrede rifler. Etter ALMs ombygging vil
salongriflen ha den samme lengden som tidligere (innenfor en variasjon på +/- 1-2
centimeter), men en del av pipen fungerer nå både som løp og demper. …”
(undertrekninger gjort her)
Ankemotparten kan verken se at det er korrekt at riflene har samme lengde som tidligere eller at
lyddemperen fungerer som en del av løpet. Det første utsagnet hviler på det andre:
Det heter at ”at demperen er gjort til en integrert del av rifleløpet” og at ”en del av pipen fungerer
nå både som løp og demper”. Ankemotparten kan ikke se at dette er en korrekt beskrivelse av
riflene i ombygd stand. Det riktige er at riflenes løp (pipe) er kortet ned og slutter om lag der
forskjeftet slutter. Der forlater prosjektilet løpet. Lyddemperens to deler utgjør ikke noen del av
løpet fordi lyddemperen ikke fører prosjektilet. Hadde den gjort det, ville den ikke ha vært noen
lyddemper.
Side 2 av 6
REGJERINGSADVOKATEN
Det lar seg derfor ikke hevde at lyddemperen og rifleløpet er det samme. Rifleløpet er kortet ned.
For illustrasjon av disse faktiske forholdene vil staten vise til fotografier fremlagt som bilag 2 til
tilsvar 18. juni 2010. Jeg forutsetter at eksemplarer av riflen i opprinnelig og ombygget stand vil bli
fremvist for lagmannsretten, på samme måte som for tingretten.
Dermed svikter også utsagnet om at riflen etter ombyggingen har ”den samme lengden som
tidligere”. Brukeren kan selv lett skru av lyddemperens to deler, hvilket nettopp er Alms hensikt
med ombyggingen. Løpet kan brukeren ikke skru av. Når demperen er skrudd av kan våpenet like
fullt avfyre skudd, og det kan lettere skjules, jf. tingrettens bemerkninger på s. 16:
”Ut fra formålet med bestemmelsen i våpenloven § 8 tredje ledd, finner retten at ALM har
foretatt en vesentlig endring av våpenets karakter eller beskaffenhet. Retten viser til at
lyddemperen foran geværmunningen enkelt kan demonteres, slik at for eksempel kriminelle
lettere kan skjule våpenet innenfor jakker eller lignende. Retten kan derfor ikke se at
spørsmålet om hvordan våpenet skal måles i henhold til våpenforskriften § 4 annet ledd,
med eller uten lyddemper, kan ha særlig betydning for forståelsen av våpenloven § 8 tredje
ledd. Men retten vil likevel vise til at samtlige geværløp er under 300 millimeter på ALM sine
heldempede rifler, det vil si under minstemålet på 400 millimeter som følger av våpenforskriften § 2.”
Staten vil fastholde at de konkrete endringer som Alm har gjort av riflene samlet sett representerte
en vesentlig endring:
- Løpet (pipen) ble kortet ned ved at det ble saget av til langt under lovlig lengde
- Resten av løpet (typisk fram til der forskjeftet slutter) ble perforert med flere små hull i
hensikt å redusere utgangshastigheten på prosjektilet
- Løpets ytre dimensjon (diameter) ble redusert, formodentlig ved at det ble dreid, slik at
løpets vegger ble tynnere
- Det ble anordnet gjenger på låsekassen (jf. omtalen ovenfor) slik at lyddemper i to stykker
kunne skrus på
- Lyddemper i to deler ble anordnet
Jeg gjør oppmerksom på at tingrettens dom på ett punkt er unøyaktig, uten at det har noen
betydning for resultatet. Nederst på s. 11 sies det at løpsmunningen er gjenget etter avkapping, og
at lyddemperen påskrus der. Det riktige er at låsekassen, lenger bak på riflen, blir gjenget og at
demperen skrus på der.
I anken anfører Alm at det er en nødvendig sammenheng mellom på den ene side forskriftens regler
om minstelengder og på den annen side vurderingen av om det foreligger en vesentlig endring etter
§ 8 tredje ledd. Standpunktet synes å være at bare dersom ombyggingen leder til at riflen i ombygd
stand blir kortere enn minstelengdene i forskriften §§ 2 og 4 og våpenet dermed blir noe annet enn
”et tohåndsvåpen”, kan ombyggingen karakteriseres som vesentlig. Min part er uenig. Lovens § 8
tredje ledd hviler ikke på noen slik sammenheng. Loven begrep styres ikke av en etterfølgende forskriftsregel. Også andre tenkelige inngrep i våpen kan lede til at de anses ”vesentlig endret” i lovbestemmelsens forstand.
Vitneførselen fra ”bransjen” som varsles på s. 5 i tilsvaret, vil neppe ha vesentlig betydning for
avgjørelsen av vår sak.
Side 3 av 6
REGJERINGSADVOKATEN
Til støtte for sin tolking av § 8 tredje ledd opprettholder ankende part henvisning til direktoratets
rundskriv 2009/009. Til dette er først å si at rundskrivet selv omtaler at ”også” nedkorting av løp
omfattes av bestemmelsen, dvs. at også andre tiltak kan utgjøre vesentlig endring. Som påvist
ovenfor, innebærer Alms ombygging noe mer enn nedkorting av løpet. Videre er altså løpet på de
ombygde riflene nettopp ved kapping gjort kortere enn lengdene fastsatt i forskriften.
Så viser ankende part også til en kjennelse fra Dalane forhørsrett av 1987. I den kjennelsen viste
retten (på s. 4) til rundskriv G-183/83, inntatt som bilag 8 til tilsvaret til tingretten. Forhørsretten
synes å ha festet seg ved at rundskrivets omtale av løp (”pipe”) kortet ned under dagjeldende
minstemål 55cm, ikke omtalte rifler med lyddempere. Altså slik at det ved målingen av løpets
lengde kunne være tillatelig å ta med den avtakbare lyddemperen. Til dette er å si at regelverket har
løpt fra forhørsrettens resonnement, uansett om dette den gang var holdbart eller ikke. Helt siden
rundskriv G-126/92 er det fastslått av avtakbare lyddempere ikke kan regnes med når løpslengder
måles. Se rundskrivets pkt. 2.2.2 gjengitt nedenfor. Våpenforhandlere og børsemakere har vært vel
kjent med denne regelen. Disse forholdene er gjennomgått i tilsvarets pkt 3.3. Etter statens syn har
derfor tingretten rett slik den uttaler seg om forhørsrettskjennelsen i dommen s. 16 nest nederst
avsnitt.
4
Minstelengden på løp – Våpenforskriftens §§ 2 og 4
Innledningsvis er det nødvendig å presisere at Alm som begrunnelse for at hans ”heldempede rifler”
ikke er for korte etter våpenlovgivningen, henholder seg til våpenforskriften av 2009, som trådte i
kraft 1. juli 2009. Imidlertid er det vesentligste av riflene han har bygget om, omsatt før dette tidspunktet, helt fra 80-tallet. Det har ikke, i alle fall ikke siden omtalte rundskriv G-126/92, hersket
noen tvil om at man ikke kan regne med avtakbar lyddemper ved måling av lengden av løp og/eller
rifle. Pkt. 2.2.2 lyder:
2.2.2 Nærmere om begrepet "våpendel"
Etter våpenloven § 2 skal loven også gjelde for våpendeler. Med våpendel forstås piper og
låskasser. Piper omfatter også innstikningspiper såfremt de kan benyttes i registreringsfrie
våpen (dvs § 5- våpen). Dette fordi registreringsfrie våpen da gis samme karakter som
registreringspliktige. Det samme som gjelder for innstikningspiper gjelder også for de
såkalte innleggspatroner, som funksjonerer på samme måte. Lyddempere faller ikke under
betegnelse pipe. (understreket her)
Dermed må det konstateres at det alt vesentlige av de ”heldempede riflene” Alm har omsatt
uansett var ulovlige da de ble ombygd og solgt. Dette gjelder uavhengig av hvordan 2009-forskriften
§ 4, jf. § 2 skal forstås.
Når det så gjelder forståelsen av siste punktum i § 4 annet ledd, er det viktig å ha formålet med
bestemmelsene om minste løps- og våpenlengde klart for seg. Våpenlovgivningen regulerer et helt
særlig livsområde, der risikoen for skader av alvorligste slag er fremtredende. Kriminelles misbruk av
våpen, herunder for korte våpen, er en del av denne trusselen. Formålet med krav om minste
våpenlengde må søkes i at tohåndsvåpen ikke skal være så korte at de lett kan skjules, på kroppen, i
bagasje eller på annen måte. (Vilkårene for erverv av etthåndsvåpen er strengere enn for tohåndsvåpen.) Dersom man forstår det omstridte siste punktum om heldempede rifler slik Alm påstår, blir
formålet ikke nådd. Enhver ”heldemping” av det slaget Alm har produsert leder til et fullt
funksjonsdyktig tohåndsvåpen etter at brukeren ved et håndgrep har tatt av lyddemperen. Alms
Side 4 av 6
REGJERINGSADVOKATEN
forståelse av forskriften er altså at en kommersiell interesse og brukeres ønskemål ut fra praktiske
grunner, har ledet til en vesentlig innskrenking av en regel satt til vern mot risiko for alvorlig skade.
Det har formodningen mot seg at slike hensyn har ledet til en innskrenking av dette slaget.
Ankende part uttaler på s. 3 at regelen i siste punktum ble vedtatt spesielt med sikte på Alms
salongrifler. Det er sannsynlig at én eller flere representanter fra våpenhandlerbransjen hadde dette
siktemålet da forslaget ble fremsatt helt på tampen av gruppens tidspressede arbeid. Men det er
ikke holdepunkter for at øvrige medlemmer kjente til Alms ombygginger, langt mindre mente at
disse burde tillates selv om bestemmelsene om minstelengder ble fastholdt. Dermed kan ikke visse
av forslagsstillernes motiver ha betydning ved tolkingen av en forskrift gitt av Justisdepartementet.
Det er for øvrig ikke dekning for at ”hensikten med forskriftsarbeidet var å avklare den tvilen som
forelå” hva gjelder måling av lengden av våpen. Det forelå ingen tvil, og regelen om minstelengde
ble videreført (men i forskrifts form).
Når det gjelder forståelsen av siste punktum fastholder min part det som er anført tidligere, jf. også
begrunnelsen gitt i klagevedtaket.
I anken s. 4 (midten) finner man følgende uttalelse:
”… For øvrig forklarte POD’s partsrepresentant i tingretten at POD’s definisjon ikke har sitt
opphav i noe annet enn saksbehandlerens egen fortolkning av forskriften.”
For ordens skyld klargjøres at oppfatningen om det rettslige innhold i siste punktum er direktoratets. Direktoratet gjør ikke gjeldende ”saksbehandleres” ”egne” tolkinger. Jeg kan ellers opplyse
at Justisdepartementet, som har gitt forskriften, deler direktoratets syn, hvilket vil bli bekreftet ved
forklaring fra:
Vitne:
Avdelingsdirektør Knut Fosli, Justisdepartementets politiavdeling
Han bør avgi forklaring ved fjernavhør pr. telefon.
Om det skulle være slik at det pr. tidspunktet da forskriften ble gitt ikke fantes et våpen på
markedet som tilsvarer det direktoratet beskriver som en ”heldempet rifle” i forskriftens forstand,
så er det selvsagt ikke avgjørende.
5
Innvendinger mot skjønnsutøvelsen
Når først vilkårene i lovens § 35 er til stede, beror det på forvaltningens vurdering om det er
nødvendig å trekke bevillingen tilbake. Utgangspunktet for denne vurderingen er bl.a. de helt
særlige hensyn som gjør seg gjeldende innenfor et bevillingssystem som gir tillatelse til å selge
våpen, med det skadepotensialet våpen bærer med seg. Bevillingshaverne må ha myndighetenes
tillitt, og de må vise seg verdig denne tillitten. Bevillingshavernes vilje – og ikke bare evne – til å
etterleve detaljerte regler er et krav.
Etter ankemotpartens syn kan ingen av de forholdene som påberopes i ankens pkt. V lede til at
klagevedtaket er ugyldig. Noen unnskyldelig rettsvillfarelse foreligger ikke. Alm opplyser at bedriften
ved salg av ”heldempede rifler” ikke har presisert overfor politikamrene/-distriktene at det dreide
seg om ombygde rifler, men tvert om gitt melding som om riflene ikke var endret.
Side 5 av 6
REGJERINGSADVOKATEN
Klagevedtaket er etter dette ikke sterkt urimelig etter den sjeldne kategorien ”grovt urimelig
resultat” under læren om myndighetsmisbruk. Jeg viser til Rt-2009-1374.
6
Påstand
Det vil bli nedlagt slik
Påstand:
1. Anken forkastes.
2. Staten v/Justisdepartementet tilkjennes sakskostnader for lagmannsretten.
***
Dette anketilsvar sendes tingretten i to eksempler og ankende parts prosessfullmektig i to
eksemplarer. Begge mottar kopi pr. e-post. Ett eksemplar beholdes her.
Oslo, den 23. desember 2010
REGJERINGSADVOKATEN
Tolle Stabell
ass. regjeringsadvokat
Side 6 av 6