Vårrapport fra Steigen

Vårrapport fra Nord-Salten
Siden påske er det mest sola som har tinet snøen, men de siste dager har det regnet
godt og snøen er jamt over borte. I lavlandet og strandsonen er det helt bart. Kun i
snørike baklier er det fortsatt snø og is på marka. Rådgiver har filosofert med faglig
tilsnitt om våren.
De første vårtegn
Omkring påsketider hørte jeg først mitt ultimate vårtegn, nemlig storspoven. Kjært
barn har mange navn; gåsspoven, gåsbogen og sikkert flere lokale navn. Selv om
rapporter går på at telen sitter dypt etter denne kalde vinteren vi har lagt bak oss, har
denne umiskjennelige langnebba fuglen atter en gang kommet nordover for å melde
om vår og sommer. Vipa er også å se, så det er bare å vente på heiloen, svart/hvit
fluesnapper og ”mekkergauken” – enkeltbekkasinen. Ja for ikke å forglemme
selveste gjøken som varsler oss når vi kan gå barfotet etter gamle tegn. Da kan
sommeren bare komme.
Vedlikehold drenssystemet
Mens vi venter på at telen skal gå og at jorda tørker opp slik at vi kan komme utpå
marka med møkka, er det mye å ta seg til på gården. Jeg vil her anbefale alle å
utstyre seg med spade og langstøvler for å se over grøftesystemet. Ta gjerne med
noe å ”sote” rørene med slik at slim og jernutfellinger kan fjernes fra de første par
meterne av grøfteutløpene. Grøftene vil først da gjøre det de er lagt der for; å
drenere marka di, slik at overflødig vatn fjernes, og du kommer tidligere i gang med
våronna. En ikke ubetydelig bieffekt er at du også får mest mulig igjen for
innsatsfaktorene som blir satt inn noe senere på våren. Større avling av bedre
kvalitet og mindre ugrasplage blir fort resultatet av en slik vandring. Du kan ta med
noen trefliser, gjerne med rødmalt topp og drive ned ved grøfteutløpet. Da lettes
arbeidet til neste vår ved at du slipper å
lete etter nedgrodde grøfteutløp. Så kan
du la vårsola varme nakken og høre
etter de trofaste trekkfuglene under
rastene og nyte livets små
kvalitetsstunder. Kan ikke
sammenlignes med aldri så mange
tommers plasmaskjerm i godstolen.
Hvem skulle tro at samlegrøfta kom ut her?
Dessverre synes det foran beskrevne som å være et forsømt kapittel i våronna hos
de fleste. Det er ikke alltid at
større spyleopplegg med
maskinelt utstyr er det som skal
til, selv om det på utsatte areal
for jernutfelling kan hjelpe godt
på med ei skikkelig spyleøkt år
om annet. Det årlige
vedlikeholdet er derimot meget
viktig å utføre. Det kan være så
enkelt som noen greiner og
gras tetter for avløpet som
bidrar til at hele drenssystemet
ikke fungerer. Disse oppdager
du først ved å trø deg en tur på
eiendommen.
Start ved avløpet
Som bildene viser har
greiner o.a. rusk delvis
tettet avløpet under
vegen. Kanalen er for
grunn for samlegrøfta
som munner ut her. Noe
bedre ble det da vi rensa
avløpet og fikk vatnet til
å sive bort.
Utløpet på samlegrøfta
reagerte tvert etter litt
handgraving. Plutselig
var vatnet brunt av
jernutfelling.
Begynn i det laveste lendet med å kontrollere
avløp, enten det er bekkefar, enden på
samlegrøfta eller enkeltliggende sugegrøfter
som munner ut i elv eller kanal. Å få åpnet for
det vitale avløpet kan være nok til at ”proppen”
i de overliggende grøftemunninger plumper ut
av seg selv, og vatnet får strømme fritt igjen.
Kanskje en må spa litt for å få optimale
resultat, eller i verste fall at det må settes inn opprensking med større utstyr. Å skaffe
avløp ligger latent i sinnet fra barnsbein av da rennende vatn og småttinger hørte
sammen.
Bildet taler for seg med hvor mye som sto som en propp og hindret vanngjennomstrømning fra det
drenerte feltet ovenfor utløpet til denne samlegrøfta.
Fortsett oppover i systemet
Stadig nye avsløringer. Støvler og spade
hadde vært mer passende antrekk i slike
situasjoner.
En systematisk oppfølging mot høyere lende hvor rørene blir funnet, renset og
merket er en grei regel. Bildeserien viser klart at det er mye å hente på jevnlig tilsyn.
Bedre når sugegrøftene
ligger 20 cm over
flomvasspeilet i kanalen.
Der vatn står inne på marka, er det om å gjøre å få dette ledet bort gjennom avløp.
Ofte kan et par spatak være det som skal til for å åpne om det ligger is eller jord og
sperrer for vatnets veg bort fra marka. Er det dumper og deller i landskapet og vatnet
blir stående, tyder det på at telen enda sitter i. Det er lite å få gjort nå på våren, men
kanskje det kan gjøres noe med problemet før
neste sesong. En lei tendens er jo at is ofte
kan være en plage i slike forsenkninger med
”isbrann” som resultat. Det er for ikke å lage
slike barrierer mot kanalkantene at en bør
pløye profilene diagonalt eller i fiskebeinsmønster. Når man setter an plogen i kanalen,
får seinere vatnet fri flyt ut i denne både på
pløgsla og seinere åker/eng på profilene. Det
har jo lite for seg å koste dyr profilering av
arealet hvis en ikke jordarbeider jorda på en
slik måte at profilen ”virker”.
Pløyemønsteret er viktig på profilerte arealer for å få
vatnet av marka og i kanalen
Hos mange er det ikke alltid
gjort forskriftsmessig i de øvre
delene av arealet der innmark
møter utmark. Ei skikkelig god
avskjæringsgrøft med godt
avløp er alfa og omega om en
ikke skal ha alt vatnet fra
overliggende områder til å
passere gjennom jorda og ut i
drenssystemet. Å hindre vatnet
å komme inn på jorda må da
være mer fornuftig? I enkelte
år kan en med mangelfull
avskjæring også få betydelige
isdannelser på marka, til tross
for en har god helling.
Sviktende avskjæringsgrøft
Gode råd er billige
Disse råd du her har fått er både rimelige og kan gi mangfoldig innsatsen igjen om du
følger dem. Når du har gått over hele jorda og vedlikeholdt drenssystemet og det
enda ikke er tid for våronn og møkkjøring, er neste kapittel i bondens almanakk å
sette i stand gjerdene. Det er like greit å ta dette mens en venter på vår enn samme
dagen dyra skal slippes. Men dette blir en annen historie.
God våronn!
13.april 2010
Gjert-Are Valberg (Tekst og alle foto)
Rådgiver