docArne Jordly - Gudsogkristikirke.com
download 
Report Transcription
Arne Jordly - Gudsogkristikirke.com
Åpenbaringen Gresshoppene fra avgrunnen Deres konge er avgrunnens budbringer, Ødeleggeren Den nye pakten kainos diatheke Guds og Kristi kirke ekklesia theos christos Åpenbaringen Gresshoppene fra avgrunnen Deres konge er avgrunnens budbringer, Ødeleggeren Åpenbaringen og Åpenbaringen med kommentarer og Åpenbaringen med den greske teksten translitterært etter Strong’s Hebrew / Greek Muslimer ligger tett i tett som gresshopper i bønn under avslutningen av deres hellige måned Ramadan Guds og Kristi kirke ekklesia theos christos Utgiver: Jordly, Inc Distribusjon: www.jordly.com ISBN:Softcover 978-1-4797-0663-1 Ebook 978-1-4797-0664-8 Copyright: Arne Jordly, 2012 Alle rettigheter forbeholdt INNHOLD Innledning: PAKTEN ................................................................. Side 004 Den første paktens bøker ............................................................ “ 005 Den nye paktens bøker ................................................................ “ 006 Paulus bøker i rett rekkefølge .................................................... “ 007 Om Guds pakt .............................................................................. “ 008 Den nye paktens historie ............................................................. “ 009 Oversikt over kapitler i Åpenbaringen ..................................... “ 010 Oversikt over avsnitt i Åpenbaringen ....................................... “ 011 Oversikt over avsnitt i Åpenbaringen med kommentarer ....... “ 014 Åpenbaringen .............................................................................. “ 017 Åpenbaringen med kommentarer ............................................... “ 041 Åpenbaringen med den greske teksten ....................................... “ 320 Bibelvers som er feil oversatt i Åpenbaringen ........................... “ 433 Aggelos, gr. — engel eller budbringer ........................................ “ 443 Ordet evig, evighet ....................................................................... “ 447 Gresshoppene fra avgrunnen ...................................................... “ 449 Far i himlene ................................................................................. “ 464 5 PAKTEN Den nye pakten De greske skriftene Litt om PAKTEN, en bibeloversettelse med overskrifter og kommentarer: Denne oversettelsen av Den nye pakten (Det nye testamente) er uavhengig av noen som helst religiøs organisasjon. Den har bare som mål å få frem Bibelens absolutte sannhet basert på den greske grunnteksten uten noen som helst forutinntatte religiøse oppfatninger. Oversettelsen legger også stor vekt på å skape et moderne og lettfattelig norsk språk, samtidig som det er et ønske å komme bort fra inngrodde religiøse ord og uttrykk som for mange moderne mennesker virker intetsigende. Det er få land der det har utviklet seg et så sterkt religiøst språkbruk som i Norge. Ofte er et slikt språkbruk til hinder for en dypere forståelse av teksten. Ved henvisninger til andre oversettelser vil det foreligge kildeopplysninger, også ved henvisninger til grunnteksten. Det er sjokkerende hvor bevisst mange bibeloversettere går inn for å manipulere leserens holdninger i en bestemt retning. Men dette sannhetsord vil jeg gjerne få understreke: Hvis noen er oppdratt på løgner og forvridde sannheter, er det ofte den råe, rene og kompromissløse sannheten som blir forkastet som falsk! I tillegg til en komplett utgave av Den nye pakten, har jeg også utarbeidet enkle og oversiktlige kommentarer til hver av Den nye paktsens 27 bøker. Det er mitt mål at ingen skal kunne si at Guds ord er vanskelig å forstå etter at de har satt seg inn i mine omfattende, men nøkterne og lett forståelige kommentarer. Her vil du ikke finne mye bibelfabling — bare rene og nøkterne fakta! Påstår jeg dermed at mine kommentarer er ufeilbarlige? Selvfølgelig ikke! Jeg ber ydmykt om at enhver som leser disse kommentarene, må nøkternt vurdere dem opp mot PAKTENs (Bibelens) øvrige innhold. For mange sier: ‘Jeg tolker Bibelen slik!’ Og: ‘Jeg tolker Bibelen slik!’ Slike tolkninger er ofte en villfarelse, for det finnes bare én bibelsk sannhet! Derfor er det viktig å suge til seg Bibelens innhold nøyaktig slik den er skrevet, og å lære seg å forstå den slik Gud presenterer den. Bibelens budskap er Guds pakt med menneskene — og ofte er dette budskapet i strid med våre tradisjoner! En ting til: Guds pakt, Bibelen, kan være rå, og jeg pakker ingenting inn i sølvpapir. Slik det er skrevet på originalspråket, slik skal det også oversettes! Lykke til Arne Jordly 6 Den første pakten, de hebraiske skriftene — 39 bøker Nummer Data PAKTEN Standard 01 02 03 04 05 06 07 08 09 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 1MO 2MO 3MO 4MO 5MO JOS DOM RUT 1SA 2SA 1KG 2KG 1KR 2KR ESR NEH EST JOB SAL ORD FOR HØY JES JER KLA ESE DAN HOS JOE AMO OBA JON MIK NAH HAB SEF HAG SAK MAL Første Moses Andre Moses Tredje Moses Fjerde Moses Femte Moses Josva Dommerne Rut Første Samuel Andre Samuel Første konge Andre konge Første krøniker Andre krøniker Esra Nehemjah Ester Job Salmene Ordspråkene Forkynneren Høysangene Jesajah Jeremijah Klagesangene Esekiel Daniel Hosea Joel Amos Obadjah Jona Mika Nahum Habakkuk Sefanjah Haggai Sakarjah Malaki Første Mosebok Andre Mosebok Tredje Mosebok Fjerde Mosebok Femte Mosebok Josvas bok Dommernes bok Ruts bok Første Samuels bok Andre Samuels bok Førse kongebok Andre kongebok Første krønikerbok Andre krønikerbok Esras bok Nehemjahs bok Esters bok Jobs bok Salmenes bok Salomons ordspråk Forkynneren Salomons høysang Profeten Jesaja Profeten Jeremias Jeremias klagesanger Profeten Esekiel Profeten Daniel Profeten Hosea Profeten Joel Profeten Amos Profeten Obadjah Profeten Jona Profeten Mika Profeten Nahum Profeten Habbakuk Profeten Sefanja Profeten Haggai Profeten Sakarja Profeten Malaki 7 Den nye pakten, de greske skriftene — 27 bøker Nummer Data PAKTEN Standard MAT MAR LUK JOH GJE 1TE Matteus Markus Lukas Johannes Gjerningene Første Tessaloniker 46 (07) 2TE Andre Tessaloniker 47 (08) GAL Galaterne 48 (09) 1KO Første korinter 49 (10) 2KO Andre korinter 50 (11) ROM Romerne 51 (12) EFE Efeserne 52 (13) FIL Filipperne 53 (14) KOL Kolosserne 54 55 56 57 FLM HEB TIT 1TI Filemon Hebreerne Titus Første Timoteus 58 (19) 2TI Andre Timoteus 59 60 61 62 63 64 65 66 JAK 1PE 2PE 1JO 1JO 3JO JUD ÅPB Jakob Første Peter Andre Peter Første Johannes Andre Johannes Tredje Johannes Judas Åpenbaringen Matteus’ evangelium Markus’ evangelium Lukas’ evangelium Johannes’ evangelium Aprostlenes gjerninger Paulus’ første brev til tessaloikerne Paulus’ andre brev til tessalonikerne Paulus’ brev til galaterne, Galaterbrevet Paulus’ første brev til korinterne, Korinterbrevet Paulus’ andre brev til korinterne, Korinterbrevet Paulus’ brev til romerne, Romerbrevet. Paulus’ brev til efeserne, Efeserbrevet Paulus brev til filipperne, Filipperbrevet Paulus’ brev til kolosserne Kolosserbrevet Paulus’ brev til Filemon Paulus’ brev til hebreerne Paulus’ brev til Titus Paulus’ første brev til Timoteus, Første Timoteus Paulus’ andre brev til Timoteus, Andre Timoteus Jakobs brev Peters første brev Peters andre brev Johannes’ første brev Johannes’ andre brev Johannes’ tredje brev Juds’s brev Johannes’ åpenbaring 40 41 42 43 44 45 (01) (02) (03) (04) (05) (06) (15) (16) (17) (18) (20) (21) (22) (23) (24) (25) (26) (27) 8 Paulus’ 14 brev i den rekkefølgen han skrev dem Kron. PAKTEN 01 02 03 04 05 06 07 08 09 10 11 12 13 14 Første tessaloniker Andre tessaloniker Galaterne Første korinter Andre korinter Romerne Efeserne Filipperne Kolosserne Filemon Hebreerne Titus Første Timoteus Andre Timoteus År Ukron. 51 52 54 55 55 56 60 60 61 61 61 64 64 65 06 04 05 03 07 08 09 01 02 13 14 12 10 11 Andre Brevet til romerne Første brev til korinterne Andre brev til korinterne Brevet til galaterne Brevet til efeserne Brevet til filipperne Brevet til kolosserne Første brev til tessalonikerne Andre brev til tessalonikerne Første brev til Timoteus Andre brev til Timoteus Brevet til Titus Brevet til Filemon Brevet til hebreerne I kolonnen til venstre får du presentert Paulus’ 14 bøker, eller brev, i den rekkefølgen han selv skrev dem, og tallet til høyre i samme kolonne viser ca. hvilket årstall brevet ble skrevet. I kolonnen helt til høyre ser du den rekkefølgen samtlige oversettelser presenterer Paulus’ brev, uvisst av hvilken grunn. Les Paulus’ brev i den rekkefølgen han selv skrev dem, så vil du finne ut hvor mye enklere og mer naturlig det blir å danne seg et bilde av Paulus’ forkynnelse og misjonsreiser: Innbyggerne i byen Tessalonika fikk etter hvert et anstrengt forhold til de kristne. Paulus og hans medarbeider Silas ble til slutt kjeppjaget fra byen. De flyktet til Korint. Ut fra dette er det helt naturlig at Paulus engstet seg for menigheten der, og kanskje han også følte et behov for å oppmuntre den. Derfor skrev han sine to første brev til menigheten i Tessalonika. Deretter skrev han brevet til Galaterne, naturlig nok, for det var nettopp i Galatia han hadde opprettet sine første menigheter under sin første misjonsreise. Han skrev sine neste tre brev til menighetene i Korint og Rom mens han ennå oppholdt seg i distriktet. Så skrev Paulus flere brev under sitt første fengselsopphold i Rom mot slutten av 50-tallet og i begynnelsen på 60-tallet. Av disse regnes brevet til hebreerne å være det siste, rundt år 62. Etter sin løslatelse var Paulus fri bare noen få år, og den tiden benyttet han til å besøke menigheter og medarbeidere. Men så ble han kastet i fengsel igjen. Paulus skriver sine tre siste brev til sine nærmeste medarbeidere Titus og Timoteus. De er egentlig avskjedsskriv til dem! Og — hva er vel mer naturlig enn at Paulus tar avskjed med sine nærmeste medarbeidere når han nå føler at det går mot slutten? Dette ser du klart i hans siste brev til Timoteus — det er en heller trist avskjed. Mange hadde forlatt Paulus og hans budskap til fordel for denne verdens begjær. Kort tid etter antas Paulus å ha blitt henrettet på keiser Neros befaling. 9 Om Guds pakt PAKTEN (Skriften, De hellige skriftene, Bibelen) er den boken som inneholder Guds ord til alle mennesker. Guds ord er Guds pakt med menneskene. Denne pakten er delt inn i to hoveddeler: 01. Den første pakten som er basert på den loven Gud gav til Israels sønner ved Moses, og Den nye pakten som bygger på Jesu gjenløsningsoffer og kjærlighetsbud. 02. Den nye pakten gjelder for alle mennesker. Det er Den nye pakten som gir hele verden et håp om tiders liv gjennom troen på Jesus Kristus — i himlene og på jorden. Les MAT 05:05, SAL 37:11 og SAL 37:29. Først etter at apostelen Johannes i årene 96 til 98 hadde fullført sine skrifter — Åpenbaringen, budskapet og tre brev, var Guds nye pakt med menneskene blitt fullstendig, jfr. 1KO 13:10. Hvorfor PAKTEN og ikke Bibelen eller Testamentene? I De hebraiske skriftene blir Guds ord av Gud selv omtalt som en pakt med menneskene hele 264 ganger, første gang i 1MO 06:18. I 2KO 03:14 kaller Paulus loven Den første pakten. Og i LUK 22:20 innstifter Jesus selv Den nye pakten med menneskene. Dette blir bekreftet av Paulus i Første Korinter 11:25. Det er selvfølgelig ikke galt å bruke de tradisjonelle beskrivelsene ‘Bibel’ og ‘Testamente’ om Guds ord, men hva kan vel likevel være mer naturlig enn å kalle Guds ord det samme som Gud selv kalte det? — Guds pakt med menneskene. Derfor PAKTEN! Guds pakt med Israels sønner og alle mennesker består av 66 korte bøker nedtegnet av ca. 40 forskjellige skrivere fra cirka år 1500 f.v.t til cirka år 100 v.t. (f.v.t. = før vår tidsregning, v.t. = vår tidsregning). Perioden etter at jødene vendte hjem fra Babylon, de siste rundt 450 år før Kritus, er ikke omtalt i Bibelen. Det er denne perioden som grovt sett utgjør jødenes tid, til rundt tre og et halvt år etter Jesu oppstandelse, jfr. Daniel 09:20-27. Den første pakten består av 39 bøker nedtegnet av minst 30 forskjellige skrivere fra rundt år 1500 til rundt år 440 f.v.t. Den nye pakten består av 27 bøker nedtegnet av 8 forskjellige skrivere fra omtrent år 40 til år 100 v.t. Hele Guds pakt, både den første og den nye, er innåndet av Gud. (2TI 03:16) Da Den nye pakten var blitt fullstendig, steg rovdyret, Romerriket under keiser Konstantin, opp av avgrunnen for å endre Bibelen til et redskap for en verdslig stat. (ÅPB 11:07) 10 Den nye paktens historie Kolonnen helt til venstre er dataforkortelser av Den nye paktens 27 bøker. Ved henvisninger til bibelvers bruker PAKTEN disse forkortelsene. Neste kolonne inneholder bokens tittel, og deretter følger sted og årstall for når boken ble skrevet. NB! Noen stedshenvisninger er usikre og årstallene er noen ganger omtrentlige. Forkortelser MAT MAR LUK JOH GJE 1TE 2TE GAL 1KO 2KO ROM EFE FIL KOL FLM HEB TIT 1TI 2TI JAK 1PE 2PE 1JO 2JO 3JO JUD ÅPB Tittel Matteus Markus Lukas Johannes Gjerningene Første tessaloniker Andre tessaloniker Galaterne Første korinter Andre korinter Romerne Efeserne Filipperne Kolosserne Filemon Hebreerne Titus Første Tomoteus Andre Timoteus Jakob Første Peter Andre Peter Første Johannes Andre Johannes Tredje Johannes Judas Åpenbaringen Sted skrevet Judea Roma Roma Efesos Roma Korint Korint Antiokia Efesos Makedonia Korint Roma Roma Roma Roma Roma Makedonia Makedonia Roma Jerusalem Babylon Babyon Efesos Efesos Efesos Judea Patmos Skrevet cirka år 40 65 62 98 60 51 52 52 55 55 56 60 60 62 62 62 64 64 65 62 64 64 98 98 98 65 96 De av Paulus brev som er skrevet i Rom, skrev han under sitt første fangenskap der. Også hans nærmeste medarbeidere på den tiden, Lukas og Markus, oppholdt seg i Rom på den tiden. Det var der de skrev ned sine to beretninger om Jesus. Det siste brevet Paulus skrev, var til sin nærmeste venn og medarbeider Timotheos. All sannsynlighet taler for at det brevet ble skrevet under hans siste fangenskap i Roma under keiser Nero. 11 En oversikt over kapitler i Åpenbaringen Bok 27 (66): ÅPB — Åpenbaringen Kapittel 01 02 03 04 05 06 07 08 09 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 Tekst Til de sju menighetene i Asia Til menighetene i Efesos, Smyrna, Pergamon og Tyatira Til menighetene i Sardes, Filadelfia og Laodikea Guds trone Lammet bryter skriftrullens segl Seks av sju segl De 144.000 og den store, hvite flokk Det sjuende seglet, og de fire første basunstøtene Det femte og sjette basunstøtet Guds skriftrull Det sjette basunstøtet avsluttes og det sjuende begynner Det sjuende basunstøtet fortsetter Dragen og de to rovdyrene De 144.000, tre domsbudskap, og innhøstingen Lammets lovsang, og jordens plager De sju skålene med Guds vrede Rovdyret og den prostituerte Babylon den store Kristus overtar makten — i himlene og på jorden De tusen år Den nye verden Avslutningen på det sjuende og siste basunstøtet Side 017 019 020 021 022 023 024 025 026 027 027 028 029 030 032 032 033 034 036 037 038 039 NB! Avsnitt, bibelvers, eller deler av vers, som PAKTEN presentert i klammer [ — ], finnes ikke i de eldste håndskriftene. De er tilføyd i senere avskrifter. 12 En oversikt over avsnitt i Åpenbaringen Bok 27 (66): ÅPB — Åpenbaringen Avsnitt Tekst ÅPB 01:01-03 “ 01:04-09 “ 01:10-20 ÅPB 02:01-07 “ 02:08-11 “ 02:12-17 “ 02:18-29 ÅPB 03:01-06 “ 03:07-13 “ 03:14-22 ÅPB 04:01-05 “ 04:06-11 ÅPB 05:01-05 “ 05:06-14 ÅPB 06:01-02 “ 06:03-04 “ 06:05-06 “ 06:07-08 “ 06:09-11 “ 06:12-17 ÅPB 07:01-08 “ 07:09-17 ÅPB 08:01 “ 08:02-06 “ 08:07 “ 08:08-09 “ 08:10-11 “ 08:12-13 ÅPB 09:01-12 “ 09:13-21 ÅPB 10:01-07 “ 10:08-11 ÅPB 11:01-06 Jesu Kristi åpenbaring Hilsen til menighetene Som en menneskesønn Til Efesos: Tapt kjærlighet Til Smyrna: Rik på gjerninger Til Pergamon: Satans trone Til Tyatira: Åndelig hor Til Sardes: Ikke fullmodne gjerninger Til Filadelfia: Trofast mot Guds ord Til Laodikea: Lunken Guds trone og de tjuefire eldste Serafene — Guds fire skapninger Skriftrullen med de sju segl Lammet Det første seglet: Seierherren Det andre seglet: Krig Det tredje seglet: Nød Det fjerde seglet: Død Det femte seglet: Hevn Det sjette seglet: Vrede De som er satt segl på Den store, hvite flokk Det sjuende seglet: Enden Røkelse og ild Det første basunstøtet Det andre basunstøtet Det tredje basunstøtet Det fjerde basunstøtet Det femte basunstøtet Det sjette basunstøtet De sju tordener Johannes eter skriftrullen Guds to vitner Side 17 18 18 19 19 19 20 20 20 21 21 22 22 22 23 23 23 23 23 23 24 24 25 25 25 25 25 25 26 26 27 27 27 13 Avsnitt Tekst ÅPB 11:07-10 “ 11:11-14 “ 11:15-19 ÅPB 12:01-06 “ 12:07-09 “ 12:10-11 “ 12:12 “ 12:13-17 ÅPB 13:01-10 “ 13:11-13 “ 13:14-15 “ 13:16-17 “ 13:18 ÅPB 14:01-05 “ 14:06-07 “ 14:08 “ 14:09-12 “ 14:13 “ 14:14-16 “ 14:17-20 ÅPB 15:01-04 “ 15:05-08 ÅPB 16:01 “ 16:02 “ 16:03 “ 16:04-07 “ 16:08-09 “ 16:10-11 “ 16:12 “ 16:13-16 “ 16:17-21 ÅPB 17:01-06 “ 17:07-18 ÅPB 18:01-08 “ 18:09-20 “ 18:21-24 ÅPB 19:01-03 “ 19:04-10 “ 19:11-16 ÅPB 19:17-21 ÅPB 20:01-03 Vitnene blir drept Vitnene gjenoppstår Det sjuende og siste basunstøtet Kvinnen, guttebarnet og dragen Krig i himlene Kristus har seiret Sorg over jorden Kvinnen blir forfulgt Rovdyret fra havet Rovdyret fra jorden Rovdyrets bilde Rovdyrets merke Rovdyrets tall Frikjøpt fra jorden Den første budbringeren Den andre budbringeren Den tredje budbringeren De som har dødd Jordens grøde Vredens druer Moses’s og Lammets sang De sju siste plagene De sju skålene Den første skålen: Grusomme byller Den andre skålen: Havets sjeler dør Den tredje skålen: Vann blir blod Den fjerde skålen: Ild fra solen Den femte skålen: Mørke i rovdyrets rike Den sjette skålen: Kongene fra soloppgangen Tre urene ånder Den sjuende skålen: Jordskjelv, torden og lyn Den store Babylon Kvinnen og rovdyret Babylons fall En verden i sjokk Babylons ødeleggelse En rettferdig dom Glede i himlene På den hvite hesten Rovdyret og dets hærer Satan i lenker Side 28 28 28 28 29 29 29 29 29 30 30 30 30 30 31 31 31 31 31 31 32 32 32 32 32 32 33 33 33 33 33 33 34 34 35 35 36 36 36 37 37 14 Avsnitt Tekst ÅPB 20:04-06 “ 20:07-10 “ 20:11-15 ÅPB 21:01-07 “ 21:08 “ 21:09-27 ÅPB 22.01-05 “ 22:06-15 “ 22:16 “ 22:17 “ 22:18-19 “ 22:20 “ 22:21 Kristus og de hellige Satans siste opprør Livets skriftrull Nye himler og en ny jord Den andre død Den nye Jerusalem Livets vann og livets tre Tiden nærmer seg Jesu vitneforklaring Åndens og brudens vitneforklaring Guds advarsler Jeg kommer hastig Herren Jesu Kristi nåde Side 37 37 38 38 38 38 39 40 40 40 40 40 40 15 En oversikt over avsnitt med kommentarer i Åpenbaringen Avsnitt Tekst KOM. Nr. ÅPB 01:01-03 “ 01:04-09 “ 01:10-20 ÅPB 02:01-07 “ 02:08-11 “ 02:12-17 “ 02:18-29 ÅPB 03:01-06 “ 03:07-13 “ 03:14-22 ÅPB 04:01-05 “ 04:06-11 ÅPB 05:01-05 “ 05:06-14 ÅPB 06:01-02 “ 06:03-04 “ 06:05-06 “ 06:07-08 “ 06:09-11 “ 06:12-17 ÅPB 07:01-08 “ 07:09-17 ÅPB 08:01 “ 08:02-06 “ 08:07 “ 08:08-09 “ 08:10-11 “ 08:12-13 ÅPB 09:01-12 “ 09:13-21 ÅPB 10:01-07 “ 10:08-11 ÅPB 11:01-06 “ 11:07-10 “ 11:11-14 “ 11:15-19 ÅPB 12:01-06 Jesu Kristi åpenbaring Hilsen til menighetene Som en menneskesønn Til Efesos: Mangel på kjærlighet Til Smyrna: Rik på gjerninger Til Pergamon: Satans trone Til Tyatira: Driv ikke Åndelig hor Til Sardes: Ikke fullmodne gjerninger Til Filadelfia: Trofast mot Guds ord Til Laodikea: Lunken Guds trone og de tjuefire eldste Serafene — Guds fire skapninger Skriftrullen med de sju segl Lammet Det første seglet: Seierherren Det andre seglet: Krig Det tredje seglet: Nød Det fjerde seglet: Død Det femte seglet: Hevn Det sjette seglet: Vrede De som er satt segl på Den store, hvite flokk Det sjuende seglet Røkelse og ild Den første basunen Den andre basunen Den tredje basunen Den fjerde basunen Den femte basunen Den sjette basunen De sju tordener Johannes eter skriftrullen Guds to vitner Vitnene blir drept Vitnene gjenoppstår Den sjuende og siste basunen Kvinnen, guttebarnet og dragen KOM. 001 “ 002 “ 003 KOM. 004 “ 005 “ 006 “ 007 KOM. 008 “ 009 “ 010 KOM. 011 “ 012 KOM. 013 “ 014 KOM. 015 “ 016 “ 017 “ 018 “ 019 “ 020 KOM. 021 “ 022 KOM. 023 “ 024 “ 025 “ 026 “ 027 “ 028 “ 029 “ 030 KOM. 031 “ 032 KOM. 033 “ 034 “ 035 “ 036 KOM. 037 Side 042 045 051 057 063 066 071 079 083 089 093 098 101 104 111 112 113 114 127 130 134 142 147 147 151 152 154 156 158 166 169 172 174 179 182 184 186 16 Avsnitt Tekst ÅPB 12:07-09 “ 12:10-11 “ 12:12 “ 12:13-17 ÅPB 13:01-10 “ 13:11-13 “ 13:14-15 “ 13:16-17 “ 13:18 ÅPB 14:01-05 “ 14:06-07 “ 14:08 “ 14:09-12 “ 14:13 “ 14:14-16 “ 14:17-20 ÅPB 15:01-04 “ 15:05-08 ÅPB 16:01 “ 16:02 “ 16:03 “ 16:04-07 “ 16:08-09 “ 16:10-11 “ 16:12 Krig i himlene KOM. 038 Kristus har seiret “ 039 Sorg over jorden “ 040 Kvinnen blir forfulgt “ 041 Rovdyret fra havet KOM. 042 Rovdyret fra jorden “ 043 Rovdyrets bilde “ 044 Rovdyrets merke “ 045 Rovdyrets tall “ 046 Frikjøpt fra jorden KOM. 047 Den første budbringeren “ 048 Den andre budbringeren “ 049 Den tredje budbringeren “ 050 De som har dødd “ 051 Jordens grøde “ 052 Vredens druer “ 053 Moses’s og Lammets sang KOM. 054 De sju siste plagene “ 055 De sju skålene med Guds vrede KOM. 056 Den første skålen: Grusomme byller “ 057 Den andre skålen: Havets sjeler dør “ 058 Den tredje skålen: Vann blir blod “ 059 Den fjerde skplen: Ild fra solen “ 060 Den femte skålen: Mørke i rovdyrets rike “ 061 Den sjette skålen: Kongene fra soloppgangen “ 062 Tre urene ånder “ 063 Den sjuende skålen: Jordskjelv, torden og lyn “ 064 Den store Babylon KOM. 065 Kvinnen og rovdyret “ 066 Babylons fall KOM. 067 En verden i sjokk “ 068 Babylons ødeleggelse “ 069 En rettferdig dom KOM. 070 Glede i himlene “ 071 På den hvite hesten “ 072 Rovdyret og dets hærer “ 073 Satan i lenker KOM. 074 Kristus og de hellige “ 075 Satans siste opprør “ 076 “ “ 16:13-16 16:17-21 ÅPB 17:01-06 “ 17:07-18 ÅPB 18:01-08 “ 18:09-20 “ 18:21-24 ÅPB 19:01-03 “ 19:04-10 “ 19:11-16 “ 19:17-21 ÅPB 20:01-03 “ 20:04-06 “ 20:07-10 KOM. Nr. Side 190 191 192 193 196 202 206 207 210 211 214 215 216 218 219 220 223 225 226 227 228 229 230 231 232 234 239 243 247 254 259 263 276 277 280 283 287 288 290 17 Avsnitt Tekst ÅPB 20:11-15 ÅPB 21:01-07 “ 21:08 “ 21:09-27 ÅPB 22:01-05 “ 22:06-15 “ 22:16 “ 22:17 “ 22:18-19 “ 22:20 “ 22:21 Livets skriftrull Nye himler og en ny jord Den andre død Den nye Jerusalem Livets vann og livets tre Tiden nærmer seg Jesu vitneforklaring Åndens og brudens vitneforklaring Guds advarsler Jeg kommer hastig Herren Jesu Kristi nåde KOM. Nr. KOM. 077 KOM. 078 “ 079 “ 080 KOM. 081 “ 082 “ 083 “ 084 “ 085 “ 086 “ 087 Side 293 296 300 303 309 312 316 316 317 318 319 Guds velsignelser og advarsler i Åpenbaringen: ÅPB 22:18, PAKTEN: ‘Jeg bevitner overfor alle som har hørt de profetiske ordene i denne skriftrullen: Hvis noen føyer noe til dette, skal Gud påføre ham de plagene som det er skrevet om i denne rullen. ÅPB 22:19, PAKTEN: Og hvis noen tar bort noen av ordene i denne profetiske skriftrullen, skal Gud ta fra ham hans del i livets skriftrull og Den hellige byen som det er skrevet om i denne skriftrullen.’ Jeg har hele tiden hatt disse ordene i bakhodet mens jeg har arbeidet med Åpenbaringen. Jeg kan likevel ikke garantere at det ikke finnes noen form for misforståelser i mine kommentarer til denne boken, for den kan være temmelig innfløkt. Derfor ber jeg ydmykt om at ingen må tro det som står skrevet her, uten selv å ha kontrollert innholdet inngående med resten av Bibelens skrifter. Først når du selv har forstått dette ut fra Bibelens totale tekst, kan du med full trygghet sette din lit til mine kommentarer. Følg årvåkent med på verdensutviklingen i forhold til Åpenbaringens budskap! Jeg avslutte denne kommentaren med en helt konkret lovnad fra Gud; en lovnad som spesielt gjelder for dem som har lest Åpenbaringen: ÅPB 01:03, PAKTEN: ‘Velsignet er den som leser og lytter til ordene i denne profetien og holder seg til det som er skrevet i den, for hans* egen tid er nær.’ *Guds 18 27 Åpenbaringen Åpenbaringen er Paktens 66. og siste bok. Den ble skrevet under Johannes’ fangenskap på øya Patmos utenfor sørvestkysten av Asia (det vestlige Tyrkia) i år 96 av Jesu apostel Johannes etter at han i ånden var blitt rykket frem til Herrens tid. (ÅPB 01:10) Da fikk han fra Gud gjennom Kristus ved en budbringer (ÅPB 01:01) se hele tjuefire forskjellige syn som dekker endetiden fra begynnelsen på Herrens tid; fra Kristus overtar herredømmet i himlene og frem til de tider da han igjen skal overgi makten til Gud den allmektige. (1KO 15:24) Johannes var nå en gammel mann, sannsynligvis over 90 år. Han var blitt fengslet under keiser Domitians (81-96 v.t.) kraftige religionsforfølgelser, men ble kort tid senere løslatt av den noe mildere keiser Neva. Åpenbaringen er den første av Johannes’ fem bøker. Han døde fire år senere, i Efesos i år 100, som den siste overlevende av Jesu 12 apostler. En epoke i kristendommens historie er over. Og etter dette begynte frafallet. (2TE 02:03) Åpenbaringen kan betraktes som Paktens fasit, den siste profeti som skulle gjøre Guds ord fullstendig. (1KO 13:0912) Gud åpner sitt budskap gjennom Kristus ved en budbringer til Johannes med denne uttalelsen: ÅPB 01:03, PAKTEN: “Velsignet er den som leser og lytter til ordene i denne profetien og holder seg til det som er skrevet i den, for hans egen tid er nær.’ Likevel, mange overser denne boken, mye på grunn av at den kan virke både vanskelig og skremmende fordi den er skrevet i tegn, bilder. Men Gud selv sier noe helt annet: ‘Den som leser den og lytter til de ord som er skrevet i den, skal være velsignet!’ Til slutt kommer Gud med en kraftig advarsel, spesielt rettet mot avskrivere, oversettere og bibeltolkere. I Åpenbaringen 22:18 skriver han: ‘Jeg advarer enhver som hører ordene i denne skriftrullens profeti: Hvis noen føyer noe til disse ordene, skal Gud påføre ham de plagene som er beskrevet i denne skriftrullen.’ Og i Åpenbaringen 22:19 skriver han videre: ‘Og hvis noen trekker ifra noen av ordene i denne profetien, skal Gud ta fra ham hans del i livets tre og i Den hellige byen som er beskrevet i denne skriftrullen.’ Legg merke til at PAKTEN har forsøkt å gjøre Åpenbaringen mer oversiktlig ved i tillegg til overskrifter, å markere begynnelsen og avslutningen på hvert av Johannes’ tjuefire syn, eller åpenbaringer. I tillegg fikk Johannes sju budskap som han skulle sende til de sju menighetene i Asia. ÅPB 01 Til de sju menighetene i Asia ÅPB 01:01-03. Jesu Kristi åpenbaring 01 Dette er en åpenbaring fra Jesus Kristus som Gud gav ham for at han skulle vise sine slaver det som snart skal skje. Han sendte det ut i tegn ved en budbringer til sin slave Johannes. 02 Han er den som skal vitne om Åpenbaringen Guds ord, for det er han som har vitneforklaringen om Jesus Kristus gjennom det han har sett. 03 Velsignet er den som leser og lytter til ordene i denne profetien og holder seg til det som er skrevet i den, for hans* egen tid nærmer seg. *Guds ÅPB 01:04-09. Hilsen til menighetene 04 Fra Johannes til de sju menighetene som er i Asia. 05 Nåde og fred være med dere fra ham som har vært, som er, og som kommer til å være, og fra de sju åndene som er fremfor tronen, og fra han som er den førstefødte av de døde og fyrste over kongene på jorden. Han elsker oss og har løst oss fra synden med sitt blod, og han skal gjøre oss til konger og prester for vår Gud og Far. 06 Æren og makten er hans i tid og tider! 07 Og, se! — han skal kommer i skyene, og hvert øye skal se at det er han, også de som spiddet ham. Alle jordens stammer skal sørge på grunn av ham! Ja, ja, amen. 08 “Jeg er Alfa og Omega, Begynnelsen og Enden,” sier Jehobah han som har vært, som er og som kommer til å være, Den allmektige. 09 Jeg, Johannes, som både er deres bror og som tar del med dere i lidelsene for Riket og utholdenheten i Jesus Kristus, er på den øya som blir kalt for Patmos, for Guds ord og for vitneforklaringen om Jesus Kristus. Johannes’ første syn: ÅPB 01:10-20. Som en menneskesønn 10 I ånden var jeg på Herrens dag, og bak meg hørte jeg en så kraftig røst som om den kom fra en basun. 19 11 Den sa: “[Jeg er Alfa og Omega, Den første og Den siste.] Det du får se, skal du skrive ned i en rull og sende til de sju menighetene i Efesos, Smyrna, Pergamon, Tyatira, Sardes, Filadelfia og Laodikea.” 12 Da snudde jeg meg for å se ham med den røsten som talte til meg. Og da jeg hadde snudd meg, så jeg sju lysestaker av gull. 13 Og blant de sju lysestakene så jeg en som lignet en menneskesønn. Han var kledd i en fotsid kjortel, og rundt brystet hadde han et belte av gull. 14 Håret på hans hode var hvitt som ull, hvitt som snø, og øynene var som flammende ild. 15 Føttene hans var som rent kopper når det gløder i en ildovn, og røsten hans lød som bruset fra veldige vannmasser. 16 I sin høyre hånd holdt han sju stjerner, og ut fra hans munn gikk det et skarpt, tveegget sverd. Øynene var som solen når den skinner med sin kraft. 17 Og da jeg så ham, falt jeg som en død foran føttene hans. Han la sin høyre hånd på meg og sa: “Vær ikke redd! Jeg er Den første og Den siste. 18 Jeg er han som lever, men var død. Og, se! — jeg skal leve i tider! Amen. For jeg har nøklene til døden og graven. 19 Du skal skrive ned det du skal få se, både det som er nå og det som skal komme etter dette. 20 Og mysteriet med de sju stjernene som du så i min høyre hånd, og med de sju lysestakene av gull, er dette: De sju stjernene er de sju budbringerne i menighetene, og de sju lysestakene som du så, er menighetene.” 20 Åpenbaringen sier de er jøder, men som er en Satans Til menighetene i Efesos, Smyrna, synagoge! 10 Vær ikke engstelige for det som Pergamon og Tyatira dere må lide. For, se! — Djevelen skal ÅPB 02:01-07. Til Efesos: kaste dere i fengsel for å sette dere på Tapt kjærlighet prøve. Og du skal ha trengsel i ti tider. Johannes’ første budskap: Men vær trofast til døden, så vil jeg gi 01 “Til budbringeren for menigheten deg livets krans. i Efesos skal du skrive: 11 Den som har ører — lytt til hva ‘Dette sier han som holder de sju ånden sier i menigheten! stjernene i sin høyre hånd, og som vandFor den som har seiret, skal ikke lide rer blant de sju lysestakene av gull. 02 Jeg har sett dine gjerninger, ditt den andre død.” ÅPB 02:12-17. Til Pergamon: strev og din utholdenhet, og jeg vet at du Satans trone ikke kan tåle det som er ondt. Johannes’ tredje budskap: Og du har prøvd dem som utgir seg 12 “Til budbringeren for menigheten for å være apostler og funnet ut at de er i Pergamon skal du skrive: Dette sier han løgnere. 03 Du holder ut, og du har strevd i som har det skarpe, tveeggede sverdet: 13 Jeg har sett dine gjerninger, og jeg utholdenhet for mitt navn uten å bli trett. 04 Likevel har jeg imot deg at du har vet hvor du bor, der hvor Satans trone er. Og du har holdt fast ved mitt navn uten å forlatt din første kjærlighet. 05 Husk derfor hvor du er falt ifra. fornekte troen, heller ikke i de dagene da Vis anger og gjør dine første gjerninger! Antipas var mitt trofaste vitne, han som For hvis ikke, vil jeg brått komme over ble drept der hvor Satan bor. 14 Men litt har jeg imot deg: Du har deg og flytte lysestaken fra dette stedet noen der som holder fast på Bileams — hvis du ikke angrer deg! 06 Med dette skal du ha; at du hater lære, han som fikk Balak til å kaste snubnikoalittenes gjerninger, som også jeg lesteiner fremfor Israels sønner ved å få dem til å ete det som var ofret til avguder hater. 07 Den som har ører — lytt til hva og til å drive hor. 15 På samme måten har også dere ånden sier i menigheten! Den som seirer, vil jeg gi å ete av liv- noen som holder fast på nikoalittenes lære som jeg hater. ets tre som er midt i Guds paradis!’” 16 Vis anger! Hvis ikke, vil jeg brått ÅPB 02:08-11. Til Smyrna: komme over deg og kjempe mot deg med Rik på gjerninger sverdet fra min munn! Johannes’ andre budskap: 17 Den som har ører — lytt til hva 08 “Til budbringeren for menigheten i Smyrna skal du skrive: Dette sier han ånden sier i menigheten! Den som seirer, skal få ete av den som er Den første og Den siste, han som skjulte manna. Og jeg vil gi ham en hvit døde, men ble levende. 09 Jeg har sett dine gjerninger, din stein med et nytt navn risset inn som intrengsel og din fattigdom — men du er gen kan kjenne unntatt han som har fått rik! Og jeg vet om dem som spotter og det.” ÅPB 02 Åpenbaringen ÅPB 02:18-29. Til Tyatira: Åndelig hor Johannes’ fjerde budskap: 18 “Til budbringeren for menigheten i Tyatira skal du skrive: Dette sier Guds Sønn, han som har øyne som flammende ild og føtter som ligner glødende kopper. 19 Jeg har sett dine gjerninger, din kjærlighet, din tjeneste og din tro, og jeg vet at dine siste gjerninger er større enn de første. 20 Likevel har jeg litt imot deg; at du tillater at kvinnen Jesabel, hun som sier om seg selv at hun er en profetinne, men som med sin lære forfører mine slaver til umoral og til å ete det som er ofret til avguder. 21 Jeg har gitt henne tid til å angre sin umoral, men hun angrer ikke. 22 Og, se! — jeg skal kaste henne på sykeseng! Og de som lever i hor med henne, skal jeg kaste ut i en stor trengsel hvis de ikke angrer sine gjerninger. 23 Jeg skal ødelegge hennes barn til døden, og alle i menigheten skal vite at jeg er den som gransker nyrer og hjerter, og de skal vite at jeg gir hver enkelt etter deres gjerninger. 24 Men jeg sier til resten av dere i Tyatira — til dere som ikke har denne læren og som ikke kjenner Satans dybder, som de sier: Jeg skal ikke leggeflere byrder på dere. 25 Men hold fast på det dere har inn til jeg kommer. 26 Den som seirer ved at han holder ut i mine gjerninger til enden, vil jeg gi myndighet over folkeslagene. 27 Han skal gjete dem med jernstav, og de skal bli knust i biter som en pottemakers leirkar — slik også jeg har fått myndighet til av min Far. SAL 02:09 21 28 Og jeg skal gi ham Morgenstjernen. 29 Den som har ører — lytt til hva ånden sier i menigheten!” ÅPB 03 Til menighetene i Sardes, Filadelfia og Laodikea ÅPB 03:01-06. Til Sardes: Ikke verdige gjerninger Johannes’ femte budskap: 01 “Til budbringeren for menigheten i Sardes skal du skrive: Dette sier han som har de sju Guds ånder og de sju stjernene: Jeg har sett dine gjerninger og vet at du har ord på deg for å være levende — men du er døende! 02 Hold dere våkne og styrk den rest som ennå er igjen, men som holder på å dø, for jeg har sett at dine gjerninger er langt fra fullmodne fremfor Gud. 03 Husk derfor hvordan du tok imot da du hørte! Hold fast på det, og vis anger. Hvis du da ikke er våken, skal jeg komme over deg som en tyv, og du skal ikke vite i hvilken time jeg kommer over deg! 04 Men du har noen få navn også i Sardes som ikke har skitnet til sine kapper. De skal vandre omkring med meg i hvitt, for de er verdige. 05 Og den som har seiret, skal bli kledd i hvite kapper, og jeg vil ikke stryke hans navn fra livets skriftrull. For jeg skal bekjenne hans navn fremfor Gud og fremfor hans budbringere. 06 Den som har ører — lytt til hva ånden sier i menigheten!” ÅPB 03:07-13. Til Filadelfia: Trofast mot Guds ord Johannes’ sjette budskap: 07 “Til budbringeren for menigheten i Filadelfia skal du skrive: Dette sier Den 22 Åpenbaringen hellige, Den sannferdige, han som har Davids nøkkel og åpner slik at ingen kan lukke, og lukker slik at ingen kan åpne. 16 Derfor, fordi du er lunken og verken kald eller varm, skal jeg spy deg ut av min munn! JES 22:22 17 For du sier: Jeg er rik, jeg har i 08 Jeg har sett dine gjerninger. Og, overflod, og jeg trenger ingenting. For du se! — fremfor deg vil jeg sette en åpen ser ikke at du er stakkarslig, ynkelig, fatdør som ingen kan lukke. tig, blind og naken. Du har liten kraft, men du har holdt 18 Jeg vil råde deg til at du kjøper mitt ord, og du har ikke fornektet mitt gull av meg som er renset i ild, og en hvit navn. kappe så du kan være påkledd for at du 09 Se! — jeg vil la dem som er fra ikke skal blottlegge skammen av din nakSatans synagoge, de som sier de er jøder, enhet, og salve for dine øyne så du kan men lyver, komme til deg og ære deg se. fremfor dine føtter. 19 Den som jeg elsker, irettesetter og Og de skal vite at jeg elsker deg! oppdrar jeg. Vær derfor ivrig og vis an10 Fordi du har tatt vare på mitt ord ger! og vært utholdenende, vil også jeg ta 20 For, se! — jeg står foran døren og vare på deg i den prøvelsens tid som skal banker på. Og om noen hører min røst og komme over alt hvor det bor folk, for de åpner opp døren for meg, vil jeg gå inn som bor på jorden skal bli satt på prøve. til ham og holde måltid med ham, og 11 Se! — jeg kommer hastig! Hold han med meg. fast på det du har, så skal ingen ta fra deg 21 Den som seirer, vil jeg gi å sitte din krans! med meg på min trone, slik også jeg har 12 For den som har seiret, vil jeg seiret og satt meg med min Far på hans gjøre til en søyle i min Guds helligdom, trone. den som han aldri mer skal gå ut av. På 22 Den som har ører — lytt til hva ham vil jeg skrive min Guds navn, og ånden sier i menigheten!” navnet på min Guds by, Den nye JeruSlutten på Johannes’ første syn. salem som kommer ned fra min Gud i ÅPB 04 himlene, og hans nye navn. Guds trone 13 Den som har ører — lytt til hva Johannes’ andre syn: ånden sier i menigheten!” ÅPB 04:01-05. Guds trone og de ÅPB 03:14-22. Til Laodikea: tjuefire eldste Lunken 01 Deretter så jeg, og, se! — en dør Johannes’ sjuende budskap: åpnet seg inn til himlene! Og den første 14 “Til budbringeren for menigheten røsten, den som hørtes ut som en basun, i Laodikea skal du skrive: Dette sier han talte til meg og sa: som er Amen, det trofaste og sanne vit“Kom hit, så vil jeg vise deg det som net — Guds skaperverks begynnelse. heretter skal skje.” jfr. KOL 01:15 02 Straks var jeg i ånden, og, se! — 15 Jeg har sett dine gjerninger og vet der foran meg var en trone! Og det var én at du verken er kald eller varm. — Om som satt på tronen. du bare hadde vært kald eller varm! 03 Og han som satt på den, så ut som Åpenbaringen jaspis og sarderstein. Det var en regnbue rundt den som så ut som smaragd. 04 Rundt tronen er det tjuefire troner. På dem så jeg tjuefire eldste. De var kledd i hvite kapper, og på hodet hadde de kranser av gull. 05 Fra tronen går det ut lynglimt, tordenbrak og drønn. Og sju flammende fakler brenner foran tronen. De er Guds sju ånder. ÅPB 04:06-11. Serafene — Guds fire skapninger 06 Fremfor tronen er det et glasshav som ligner krystall. Foran tronen og rundt tronen var fire skapninger. De var fulle av øyne både foran og bak. 07 Den første skapningen lignet en løve, den andre lignet en okse, den tredje hadde et ansikt som lignet et menneske, og den fjerde lignet en flyvende ørn. 08 De fire skapningene hadde seks vinger hver som var fulle av øyne, også på innsiden. De er uten hvile dag og natt, og de sier: “Hellig, hellig, hellig er Jehovah Gud, Den allmektige, han som er og som kommer til å være!” 09 Og hver gang skapningene gir pris, ære og takk til ham som sitter på tronen, han som lever i tid og tider, kaster de tjuefire eldste seg ned fremfor ham som sitter på tronen, for å ære ham som skal leve i tid og tider. 10 Og de kaster kransene sine fremfor tronen og sier: 11 “Du er verdig, Jehovah, til å motta lovprisning, ære og kraft, fordi du har skapt alt, og alt er skapt etter din vilje.” ÅPB 05 Lammet bryter skriftrullens segl ÅPB 05:01-05. Skriftrullen med sju segl 01 Og jeg så at i sin høyre hånd hadde han som satt på tronen, en skriftrull. Det 23 var skrevet på fremsiden og baksiden av den, og den var forseglet med sju segl. 02 Og jeg så en mektig budbringer som forkynte med høy røst: “Hvem er verdig til å åpne skriftrullen og bryte seglene på den?” 03 Men ingen, verken i himlene, på jorden eller under jorden, ble funnet verdig til å åpne skriftrullen og se i den. 04 Da gråt jeg sårt fordi ingen ble funnet verdig til å åpne den og lese fra skriftrullen eller å se i den. 05 Men en eldste sa til meg: “Ikke gråt! For, se! — løven av Juda stamme, Davids rotskudd, har seiret! Han kan åpne den og bryte de sju seglene på den.” Slutten på Johannes’ andre syn. Johannes’ tredje syn: ÅPB 05:06-14. Lammet 06 Jeg så, og, se! — blant ham på tronen og de fire skapningene, og blant de eldste, stod Lammet som ble slaktet. Det hadde sju horn og sju øyne. De er Guds sju ånder som han har sendt ut over hele jorden. 07 Og han kom og tok skriftrullen ut av den høyre hånden på ham som satt på tronen. 08 Da han hadde tatt skriftrullen, falt de fire skapningene og de tjuefire eldste ned fremfor Lammet. Hver av dem hadde en harpe og gullskåler fulle av røykelse. Det er de helliges bønner. 09 Og de sang en ny sang: “Du er verdig til å ta rullen og bryte seglet på den. For du er blitt slaktet og har med ditt blod frikjøpt oss til vår Gud fra hver stamme og tungemål, fra hvert folk og folkeslag. 10 Du har gjort oss til konger og prester for vår Gud. 24 Åpenbaringen Og vi skal herske over jorden.” 11 Og jeg så, og jeg hørte røster fra de mange budbringerne som var rundt tronen, fra skapningene og fra de eldste. I antall var de ti tusen ganger ti tusen og tusener på tusener. 12 De sa med høye røster: “Verdig er Lammet som ble slaktet, til å motta kraft, rikdom, visdom, styrke, ære, herlighet og velsignelse!” 13 Og jeg hørte hele skapningen — de som er i himlene, de som er på jorden, de som er under jorden og enhver som er i havet, si: “Velsignelsen, æren, herligheten og makten tilhører ham som sitter på tronen, og Lammet, i tid og tider!” 14 De fire skapningene sa: “Amen!” Og de tjuefire eldste falt ned og æret ham som skal leve i tid og tider. Slutten på Johannes’ tredje syn. ÅPB 06:05-06. Det tredje seglet: Nød 05 Da han brøt det tredje seglet, hørte jeg den tredje skapningen si: “Kom og se!” Og jeg så, og, se! — en svart hest! Og han som satt på den hadde en vektstang i hånden. 06 Da hørte jeg en røst blant de fire skapningene si: “Et mål hvete for en denar,* og tre mål bygg for en denar! Men gjør ikke skade på oljen og vinen!” *1 denar = 1 dagslønn ÅPB 06:07-08. Det fjerde seglet: Død 07 Da han brøt det fjerde seglet, hørte jeg røsten til den fjerde skapningen si: “Kom og se!” 08 Og jeg så, og, se! — en gulblek hest! Navnet på ham som satt på den, var Døden, og graven fulgte i hans fotspor. Og det ble gitt ham fullmakt over en fjerdepart av jorden — til å drepe med ÅPB 06 sverd, hungersnød og ved dødens rovdyr Seks av sju segl på jorden. Johannes’ fjerde syn: ÅPB 06:09-11. Det femte seglet: ÅPB 06:01-02. Det første seglet: Hevn Seierherren 09 Da han brøt det femte seglet, så 01 Jeg så at Lammet brøt det første jeg under alteret sjelene til dem som var seglet. Da hørte jeg er røst som torden, blitt slaktet* for Guds ord, og for den viten av de fire skapningene, si: “Kom og neforklaringen de hadde. se!” *jordens millioner av martyrer 02 Og jeg så, og, se! — en hvit hest! 10 Og de ropte med høy røst: “SuveHan som satt på den, hadde en bue. Og rene, Hellige og Sannferdige, hvor lenge det ble gitt ham en krans, og han dro ut vil det være før du skal dømme og hevne for å erobre. vårt blod over dem som bor på jorden?” ÅPB 06:03-04. Det andre seglet: 11 Og en hvit, sid drakt ble gitt til Krig hver av dem, og det ble sagt: ‘Vent ennå 03 Da han brøt det andre seglet, hørte en kort tid til også de brødrene som ennå jeg den andre skapningen si: “Kom og skal bli drept, er blitt fulltallige.’* se!” *de 144.000 04 Da dro en annen hest ut, en rød. ÅPB 06:12-17. Det sjette seglet: Han som satt på den, ble gitt å ta freden Vrede bort fra jorden slik at de slaktet hver12 Jeg så at han brøt det sjette seglet. andre. Og det ble gitt ham et stort sverd. Åpenbaringen Og, se! — et kraftig jordskjelv! Solen ble svart som sekkestrie av geitehår, og månen ble som blod! 13 Stjernene på himlene falt til jorden som umodne fikener når de blir ristet av kraftige vinder. 14 Og himlene forsvant som når en skriftrull blir rullet sammen. Og hvert fjell og hver øy ble flyttet fra sitt sted. 15 Kongene på jorden, de mektige menn, de rike, hærførerne og de innflytelsesrike, og hver slave og hver fri mann gjemte seg i huler i klipper og fjell. 16 Og de sa til fjellene og klippene: “Fall over oss og skjul våre ansikter fra ham som sitter på tronen, og fra Lammets vrede!” 17 For dagen for hans store vrede er kommet! Hvem kan da stå imot? Slutten på Johannes’ fjerde syn. 25 skal bli satt segl på: Ett hundre og førtifire tusen av alle Israels sønners stammer skal bli satt segl på. jfr. EFE 01:13 05 Av Judas stamme skal tolv tusen bli satt segl på, av Reubens stamme skal tolv tusen bli satt segl på og av Gads stamme skal tolv tusen bli satt segl på. 06 Av Ashers stamme skal tolv tusen bli satt segl på, av Naftalis stamme skal tolv tusen bli satt segl på og av Manasses stamme skal tolv tusen bli satt segl på. 07 Av Simeons stamme skal tolv tusen bli satt segl på, av Levis stamme skal tolv tusen bli satt segl på og av Jissakars stamme skal tolv tusen bli satt segl på. 08 Av Sebulons stamme skal tolv tuÅPB 07 sen bli satt segl på, De 144.000 og den store, hvite flokk av Josefs stamme skal tolv tusen bli Johannes’ femte syn: satt segl på ÅPB 07:01-08. De som er satt segl og av Benjamins stamme skal tolv tupå sen bli satt segl på. 01 Etter dette så jeg fire budbringere Slutten på Johannes’ femte syn. som stod ved jordens fire hjørner. De Johannes’ sjette syn: holdt tilbake jordens fire vinder for at det ÅPB 07:09-17. Den store, hvite ikke skulle blåse noen vinder over jorflokk den, over havet eller mot trærne. 09 Etter dette så jeg, og, se! — en så 02 Da så jeg en annen budbringer stor menneskemengde at ingen kunne som steg opp sammen med soloppgantelle den! De var av alle folkeslag, stamgen. Han hadde Den levende Guds segl og ropte med høy røst til de fire bud- mer, folk og tungemål og stod fremfor bringerne som det var gitt å skade jorden tronen og fremfor Lammet. De var kledd i hvite drakter med palmegrener i hendog havet. 03 Han sa: ‘Gjør ikke skade på jorden ene. 10 Og de ropte med høy røst og sa: eller havet eller trærne før jeg har satt “Redningen er fra Gud, han som sitter på segl på pannene til vår Guds slaver!’* tronen, og fra Lammet!” *de 144.000, et himmelsk presteskap av menn 11 Alle budbringerne som stod rundt uten lyte, det melkisediske 04 Og jeg hørte tallet på dem som tronen sammen med de eldste og de fire 26 Åpenbaringen skapningene falt ned på sine ansikter fremfor tronen og æret Gud. 12 De sa: “Amen! Velsignelsen og herligheten, visdommen og takksigelsen, æren og kraften og styrken tilhører vår Gud i tid og tider. Amen!” 13 En eldste spurte meg og sa: “Hvem er de som er kledd i hvite drakter, og hvor kommer de fra?” 14 Men jeg svarte: “Herre, det vet du!” Da svarte han: “Dette er de som er kommet ut av den store trengselen, og de har vasket sine drakter hvite i Lammets blod!” 15 Derfor står de fremfor Guds trone og tjener ham dag og natt fremfor hans helligdom. Han som sitter på tronen, skal reise sitt telt over dem. 16 De skal ikke sulte, og heller ikke tørste. Og heller ikke skal solen falle på dem, eller noen hete. 17 For Lammet som er midt foran tronen, skal være deres gjeter, og han skal lede dem til kilden med det levende vann. Gud skal tørke bort hver tåre fra deres øyne.” Slutten på Johannes’ sjette syn. røkelse som han skulle gi sammen med de helliges bønner på gullalteret som var fremfor tronen. 04 Og røyken fra røkelsen steg opp fremfor Gud ved budbringerens hånd. 05 Så tok budbringeren røkelseskaret og fylte det med ild fra alteret som han kastet over jorden. Og det ble tordendrønn, lynglimt og jordskjelv. 06 Og de sju budbringerne med de sju basunene gjorde seg klar til å blåse i dem. ÅPB 08:07. Det første basunstøtet 07 Da den første budbringeren blåste i basunen, ble hagl av ild blandet med blod kastet over jorden. En tredjedel av trærne ble brent opp og alt grønt gress ble brent opp. ÅPB 08:08-09. Det andre basunstøtet 08 Da den andre budbringeren blåste i basunen, ble et stort fjell som om det ble brent med ild, kastet i havet. 09 En tredjedel av havet ble til blod, og en tredjedel av skapelsen som havet hadde i seg av sjeler, døde. Og en tredjedel av skipene ble ødelagt. ÅPB 08:10-11. Det tredje basunstøtet ÅPB 08 10 Da den tredje budbringeren blåste Det sjuende seglet og de fire første i basunen, falt en stor stjerne fra himlene. Den brant som en fakkel og falt på basunstøtene en tredjedel av elvene og vannkildene. Johannes’ sjuende syn: 11 Navnet på stjernen er Malurt, for ÅPB 08:01. Det sjuende seglet: en tredjedel av vannet ble til malurt, og Enden 01 Da han brøt det sjuende seglet, ble mange mennesker døde av vannet fordi det var blitt surt. det stille i himlene i en halv time. ÅPB 08:12-13. Det fjerde basunÅPB 08:02-06. Røkelse og ild 02 Jeg så sju budbringere som stod støtet 12 Da den fjerde budbringeren blåste fremfor Gud, og det ble gitt dem sju bai basunen, ble en tredjedel av solen ramsuner. 03 En annen budbringer kom og stilte met, og en tredjedel av månen og stjerseg ved alteret. Og det ble gitt ham mye nene, slik at en tredjedel av dem ble for- Åpenbaringen mørket. En tredjedel av dagen ble uten lys og en tredjedel av natten også. 13 Da så jeg, og jeg hørte, en budbringer som fløy midt i luften. Og han sa med høy røst: “Sorg, sorg, sorg skal komme over dem som bor på jorden fra resten av basunstøtene og fra de tre budbringerne som venter på å blåse i basunene.” ÅPB 09 Det femte og sjette basunstøtet ÅPB 09:01-12. Det femte basunstøtet 01 Da den femte budbringeren blåste i basunen, så jeg en stjerne falle fra himlene og ned på jorden. Han fikk nøkkelen til sjakten som fører til avgrunnen. 02 Og da han åpnet sjakten som fører til avgrunnen, steg det opp en røyk, som røyken fra en stor ovn. Og solen og luften ble formørket av røyken fra sjakten. 03 Ut av røyken kom det gresshopper som spredte seg over jorden. De ble gitt dem den samme makten som den makten skorpionene har. 04 Det ble sagt at de ikke måtte skade gresset på jorden, eller noe grønt, eller noe tre, men bare de menneskene som ikke hadde Guds segl på sine panner. 05 De vil ikke få drepe dem, men plage dem i fem måneder. Deres smerte skal være som når en skorpion stikker et menneske. 06 På den tiden skal menneskene søke døden, og de skal finne den. De skal ønske å dø, og døden skal ikke flykte fra dem. jfr. JER 08:03 07 Av utseende var gresshoppene lik hester klare til kamp. På hodene hadde de kranser som lignet gull, og deres ansikter var som menneskers ansikter. 08 De hadde hår som kvinner og tenner som løver. 27 09 De har brynjer av jern, og lyden fra deres vinger er som lyden av vogner med mange hester på vei til kamp. 10 De har haler som lik skorpioner med brodd, og i halene har de styrke til å plage menneskene i fem måneder. 11 Til konge over seg har de avgrunnens budbringer, han som på hebraisk heter Abaddon,* på gresk har han navnet Apollyon.* *Ødeleggeren — dødens budbringer 12 Den første smerten er gått over, men, se! — det kommer enda to smerteskrik etter dette! ÅPB 09:13-21. Det sjette basunstøtet 13 Da den sjette budbringeren blåste i basunen, hørte jeg en røst som kom fra de fire hornene på gullalteret fremfor Gud. 14 Den sa til den sjette budbringeren som hadde basunen: “Slipp løs de fire budbringerne som står bundet ved den store elven Eufrat.” 15 Så ble de fire budbringerne sluppet løs. De hadde holdt seg i klar til denne timen, til denne dagen, til denne måneden og til dette året da de skulle drepe en tredjedel av menneskene. 16 Tallet på hærens ryttere var to ganger ti tusen ganger ti tusen ganger ti tusen. Jeg hørte tallet på dem. 17 Deretter så jeg hester som førte sorg med seg, for rytterne på dem hadde brynjer av ildrødt, hyasintblått og svovelgult. Hestenes hoder var som løver, og ut fra munnen kom det ild, røyk og svovel. 18 Ved disse tre ble en tredjedel av menneskene drept — av ilden, røyken og svovelet som kom ut av munnen på dem! 19 Deres styrke er i munnen og halen slik slangen har hode til å skade med. 20 Men de andre menneskene, de som 28 Åpenbaringen ikke ble drept av disse plagene, angret ikke sine henders verk, men æret demoner og avgudsbilder av gull, av sølv, av kopper, av stein og av tre — slike som verken kan se eller høre eller gå! 21 Og det var heller ingen som angret sine mord, og heller ikke sine trylleformler eller umoral eller tyverier. Slutten på Johannes’ sjuende syn. ÅPB 10 Guds skriftrull Johannes’ åttende syn: ÅPB 10:01-07. De sju tordener 01 Og jeg så en annen mektig budbringer stige ned fra himlene, kledd i en sky og med en regnbue over hodet. Hans ansikt var som solen og føttene som ildsøyler. 02 Han hadde en liten åpen skriftrull i hånden, og han satte sin høyre fot på havet og sin venstre fot på jorden. 03 Og han ropte med høy røst som når en løve brøler. Og da han hadde ropt, talte sju tordener med sine røster. 04 Etter at de sju tordener hadde talt, ville jeg skrive det ned. Men jeg hørte en røst fra himlene som sa: “Sett segl over det som de sju tordener har talt, og skriv det ikke ned!” 05 Budbringeren som jeg hadde sett stå på havet og jorden, løftet en hånd mot himlene. 06 Og han sverget ved ham som skal leve i tid og tider — ved ham som skapte himlene og det som er i dem, og jorden og det som er på den, og havet og det som er i det: “Det er ingen tid lenger.” 07 For på den dagen da røsten til den sjuende budbringeren blir hørt, når han blåser i basunen, skal Guds mysterium være fullført slik det er forkynt ved hans slaver profetene. ÅPB 10:08-11. Johannes eter skriftrullen 08 Og han med den røsten som jeg hadde hørt fra himlene, talte igjen til meg, og han sa: “Gå og ta den lille skriftrullen som ligger åpen i budbringerens hånd, han som stod på havet og på jorden.” 09 Så gikk jeg til budbringeren og sa: “Gi meg den lille rullen!” Og han svarte: “Ta den, og ét den. Den vil være bitter i magen, men i munnen vil den være like søt som honning.” 10 Da tok jeg den lille rullen fra budbringerens hånd og åt den. I munnen var den søt som honning, men da jeg hadde ett den, ble jeg sur i magen. 11 Og det ble sagt til meg: “Det skal igjen bli profetert for mange folk, folkeslag, tungemål, og for konger.” ÅPB 11 Det sjette basunstøtet avsluttes og det sjuende begynner ÅPB 11:01-06. Guds to vitner 01 Så ble det gitt meg et sivrør som lignet en målestokk. Og budbringeren stod frem og sa: “Reis deg og mål Guds helligdom, alteret og dem som ærer der. 02 Men forgården utenfor Guds helligdom, skal dere unnlate å måle for den er gitt til folkeslagene. Og den hellige byen skal være nedtråkket i førtito måneder. 03 Og jeg vil gi mine to vitner å profetere i ett tusen to hundre og seksti dager kledd i sekkestrie. 04 Disse er de to oliventrærne og de to lysestakene som står fremfor jordens Herre. 05 Hvis så er at noen vil skade dem, skal det komme en ild ut fra deres munn som fortærer deres fiender. Og hvis så er Åpenbaringen at noen vil skade dem, skal de omkomme i den.* *ilden som går ut fra deres munn 06 Disse har makt til å lukke himlene for regnbyger i de dagene de profeterer. Og de har fått makt over vannet til å vende det til blod, og til å slå jorden med alle plager så ofte han* vil. *Gud ÅPB 11:07-10. Vitnene blir drept 07 Da de hadde fullført sine vitneforklaringer, steg rovdyret opp fra avgrunnen for å gå til kamp mot dem, for å seire over dem og drepe dem. 08 Likene av dem skal ligge på gaten i den store byen som åndelig blir kalt Sodoma og Egypt, der hvor også Herren ble staurfestet. 09 Og mennesker av folk, stammer, tungemål og folkeslag skal stirre på likene av dem for å forhindre at de blir lagt i graven. 10 De som bor på jorden skal glede seg over dem, og i gledesrus skal de sende gaver til hverandre, for disse to profetene hadde vært en plage for dem som bor på jorden. ÅPB 11:11-19. Vitnene gjenoppstår 11 Men etter tre og en halv tid kom livsånden fra Gud inn i dem, og de stod på føtene. Og en stor frykt falt over dem som så dem! 12 Og jeg hørte en kraftig røst fra himlene som sa: “Stig opp hit!” Og de steg opp til himlene i en sky mens deres fiender så på. 13 I samme time var det et kraftig jordskjelv og en tiendedel av byene falt sammen. Sju tusen mennesker ble drept i jordskjelvet, og de gjenlevende ble fylt av ærefrykt, og de æret himlenes Gud. 14 Den andre smerten er gått over, men, se! — den tredje smerten kommer snart! 29 ÅPB 11:15-19. Det sjuende basunstøtet 15 Da den sjuende budbringeren blåste i basunen, var det en kraftig røst fra himlene som sa: “Denne verdens riker skal være Herren Kristi riker, og han skal være konge i tid og tider.” 16 De tjuefire eldste som satt fremfor Gud på sine troner, falt ned på sine ansikteter og æret Gud. 17 Og de sa: “Vi takker deg, Jehovah, vår Gud, den allmektige, du som har vært, som er, og kommer til å være, fordi du har overtatt og skal herske med stor kraft. 18 Folkeslagene raste fordi din vrede er kommet, og tiden da de døde skal bli dømt. Da skal du belønne dine slaver, de hellige profetene, og dem som har vist ærefrykt for ditt navn, både store og små. Og du skal ødelegge dem som har ødelagt jorden!” 19 Så ble Guds helligdom, det himmelske, åpnet, og jeg så paktens ark inne i helligdommen. Og det kom lyn og bulder, torden, jordskjelv og kraftige hagl! Slutten på Johannes’ åttende syn. ÅPB 12 Kampen for Guds rike Johannes’ niende syn: ÅPB 12:01-06. Kvinnen, guttebarnet og dragen. 01 Og jeg så et stort tegn på himlene: En kvinne var kledd i solen med månen under føttene. På hodet hadde hun er krans av tolv stjerner. 02 Hun var gravid og skrek av fødselssmerter idet hun skulle føde. 03 Så så jeg et annet tegn på himlene: Se! — en stor, rød drage med sju hoder og ti horn, og med sju diademer på sine hoder! 30 Åpenbaringen 04 Halen hans dro med seg en tredjedel av himlenes stjerner og kastet dem til jorden. Dragen stilte seg fremfor kvinnen for å fortære barnet hennes når det ble født. 05 Hun fødte et hannkjønn, en sønn som skal gjete folkeslagene med jernstav. Og barnet ble rykket opp til Gud og hans trone. 06 Kvinnen flyktet ut i ødemarken. Der har hun et sted som Gud har gjort klart for henne for å gi henne mat der i ett tusen to hundre og seksti dager. ÅPB 12:07-09. Krig i himlene 07 Da brøt det ut krig i himlene. Mikael og budbringere gikk til krig mot dragen, og dragen kjempet med sine budbringere. 08 Men de hadde ikke styrke nok, og det ble ikke lenger funnet et sted for dem i himlene. 09 Så ble den store dragen kastet ut — den gamle slangen som kalles Djevel eller Satan, han som hadde forført hele den bebodde verden. Han er blitt kastet ned til jorden, og hans budbringere er blitt kastet ned sammen med ham. ÅPB 12:10-11. Kristus har seiret 10 Så hørte jeg en kraftig røst fra himlene som sa: “Fra nå av tilhører redningen, kraften og Riket vår Gud, og hans fullmakt tilhører Kristus. For brødrenes anklager er kastet ned, han som har anklaget dem fremfor Gud dag og natt. 11 De har seiret over ham gjennom Lammets blod og gjennom ordet som er en vitneforklaring om ham, og fordi de ikke har elsket sine sjeler så de unngikk døden.” ÅPB 12:12. Sorg over jorden 12 “Derfor skal dere juble, dere som bor i himlene: Men en sorg er over dere som bor på jorden, og over havet, for Djevelen har steget ned til dere. Og han har stor vrede, for han vet at han har liten tid.” ÅPB 12:13-17. Kvinnen blir forfulgt 13 Da dragen så at han var kastet til jorden, forfulgte han kvinnen som hadde født hannkjønnet. 14 Men kvinnen fikk to vinger fra en stor ørn, for at hun skulle fly ut i ødemarken til det stedet der hun skulle få mat i en tid, tider og en halv tid. 15 Da spydde slangen vann ut av sin munn som en flom bak kvinnen, for at hun skulle bli tatt av flommen. 16 Men jorden hjalp kvinnen, for jorden åpnet sin munn for at hun ikke skulle drukne i den flommen som dragen spydde ut av sin munn etter henne. 17 Da ble dragen så rasende på kvinnen at han dro ut for å føre krig mot resten av hennes sæd — de som holder Guds bud og har vitneforklaringen om Jesus Kristus. Slutten på Johannes’ niende syn. ÅPB 13 Dragen og de to rovdyrene Johannes’ tiende syn: ÅPB 13:01-10. Rovdyret fra havet 01 Så stod jeg ved havets strand. Da så jeg et rovdyr stige opp fra havet. Det hadde sju hoder og ti horn med ti diademer. På hodene var det spottende navn. 02 Det rovdyret som jeg så, var likt en leopard. Det hadde føtter som føttene på en bjørn og et munngap som munngapet på en løve. Og dragen gav det sin styrke, sin trone og stor myndighet. 03 Et av dets hoder var dødelig såret, men såret ble helbredet. Og hele jorden undret seg og fulgte etter rovdyret. Åpenbaringen 04 De æret dragen som hadde gitt myndighet til rovdyret. Og de æret rovdyret og sa: “Hvem er vel som rovdyret? Hvem kan gå til krig mot det?” 05 Og det ble gitt en munn til å tale store bespottelser. Og det fikk fullmakt til å gjøre det i førtito måneder. 06 Og det åpnet munnen med bespottelser mot Gud, og det spottet hans navn, hans telt og dem som bor i himlene. 07 Det ble gitt det å føre krig mot de hellige for å seire over dem. Og det ble gitt det myndighet over alle stammer, tungemål og folkeslag. 08 Alle som bor på jorden, skal ære det; de som ikke har sitt navn oppskrevet i livets rull, den som er hos Lammet, han som ble slaktet for å bli verdens grunnvoll. 09 Hvis så er at noen har ører — lytt! 10 De som skal bli tatt til fange, skal bli tatt til fange, og de som skal bli drept av sverdet, skal bli drept av sverdet. Og dette krever utholdenhet og tro fra de hellige. Slutten på Johannes’ tiende syn. Johannes’ ellevte syn: ÅPB 13:11-13. Rovdyret fra jorden 11 Deretter så jeg et annet rovdyr som steg opp fra jorden. Det hadde to horn som et lam, men talte som en drage. 12 Det utøver det første rovdyrets myndighet fremfor det, og gjør at de som bor på jorden, ærer det første rovdyret som har fått sitt dødelige sår helbredet. 13 Og det gjør store tegn! Det får til og med ild til å falle fra himlene og ned på jorden fremfor menneskene! ÅPB 13:14-15. Rovdyrets bilde 14 Og det villeder dem som bor på jorden med de tegn som det ble gitt å 31 gjøre fremfor rovdyret. Det sa til dem som bor på jorden at de skal lage et bilde av det rovdyret som var blitt såret av sverdet, men som lever. 15 Det ble gitt å gi ånd til bildet av rovdyret slik at bildet av rovdyret også kunne tale og gjøre det slik at de som ikke ville ære bildet av rovdyret, ble drept. ÅPB 13:16-17. Rovdyrets merke 16 Det gjorde det slik at alle, liten og stor, rik eller fattig, fri eller slave, fikk et merke på sin høyre hånd eller på sin panne. 17 Og ingen kunne kjøpe eller selge hvis de ikke hadde rovdyrets merke eller navn, eller navnets tall. ÅPB 13:18. Rovdyrets tall 18 Her er visdommen: Den som har forstand, kan telle rovdyrets tall, for det er et tall av mennesker. Og dette tallet er seks hundre og seksti seks. Slutten på Johannes’ ellevte syn. ÅPB 14 De 144.000, tre domsbudskap, og innhøstingen ÅPB 14:01-05. Frikjøpt fra jorden Johannes’ tolvte syn: 01 Og jeg så, og, se! — et Lam stod på Sions fjell! Sammen med ham stod de ett hundre og førtifire tusen som hadde sin Fars navn skrevet på sine panner. 02 Da hørte jeg en røst fra himlene. Den var som lyden av mange vannfall, som lyden av kraftig torden. Og jeg hørte harpespillere som spilte på sine harper. 03 De synger en ny sang fremfor tronen, de fire skapningene og de eldste. Og ingen kunne lære den sangen unntatt de ett hundre og førtifire tusen som var frikjøpt fra jorden. 04 Dette er dem som ikke har gjort seg urene med kvinner, for de er som 32 Åpenbaringen jomfruer. Og det er dem som følger Lammet hvor han enn går. Dette er dem som er frikjøpt fra menneskene, og de skal være en førstegrøde for Gud og Lammet. 05 I deres munn er det ikke funnet noe svik, og de er lytefrie fremfor Guds trone. ÅPB 14:06-07. Den første budbringeren 06 Og jeg så en annen budbringer fly midt på himlene. Han hadde et tiders budskap for dem som bor på jorden — til alle folkeslag, stammer, tungemål og folk. 07 Han talte med kraftig røst: “Frykt Gud og gi ham ære, for dommens time kommer. Ær ham som har skapt himlene, jorden, havet og vannkildene!” ÅPB 14:08. Den andre budbringeren 08 Han ble etterfulgt av en annen budbringer som sa: “Falt er Babylon, den store byen. På grunn av den skal alle folkeslag drikke vinen fra min vrede over hennes umoral.” ÅPB 14:09-12. Den tredje budbringeren 09 Og den tredje budbrungeren som fulgte etter dem, sa med kraftig røst: “Hvis så er at noen ærer rovdyret og dets bilde, og har tatt dets merke på sin panne eller hånd, skal han selv drikke vinen fra Guds vrede. 10 Den skal bli skjenket dem ublandet i begeret med Guds vrede! De skal lide smerte i ild og svovel fremfor de hellige budbringerne og fremfor Lammet. 11 Og røyken fra deres smerte skal stige opp i tid og tider. For de som ærer rovdyret, skal ikke ha noen hvile verken dag eller natt hvis de har tatt dets merke og dets navn. 12 Dette krever utholdenhet fra de hellige som holder Guds bud i troen på Jesus. ÅPB 14:13. De som har dødd 13 Og jeg hørte en røst fra himlene som sa: “Skriv: Velsignet er de døde som har dødd i Herren til nå.” “Ja,” sier ånden, “de hviler fra sitt strev, og deres gjerninger følger dem.” ÅPB 14:14-16. Jordens grøde 14 Og jeg så, se! — en hvit sky! Og på den hvite skyen satt en som lignet en menneskesønn. På hodet hadde han en gullkrans og i hånden en skarp sigd. 15 Så kom en annen budbringer ut fra helligdommen og ropte med kraftig røst til ham som satt på skyen: “Sving sigden og høst inn! For timen er kommet til å høste inn avlingen fra jorden, for den er fullmoden!” 16 Og han som satt på skyen, svingte sigden over jorden, og jorden ble høstet. ÅPB 14:17-20. Vredens druer 17 Også en annen budbringer kom ut fra helligdommen, den som er himlene, og også han hadde en skarp sigd. 18 Enda en budbringer, han som hadde myndighet over ilden, ropte ut med kraftig røst til ham som hadde den skarpe sigden: “Sving den skarpe sigden og samle inn drueklasene fra jordens vintre, for druene er overmodne!” 19 Og budbringeren svingte sigden over jorden og samlet inn jordens vinranker. Og han kastet dem inn i den store vinpressen som er Guds vrede! 20 Vinpressen ble tråkket utenfor byen, og ut fra vinpressen kom det blod opp til hestenes bissel så langt som i ett tusen seks hundre og seksti seks stadier. 1 stadie = 185 m. Slutten på Johannes’ tolvte syn. Åpenbaringen 33 sju budbringerne de sju sålene med vreLammets lovsang og jordens plager den fra Gud — han som skal leve i tid og tider. Johannes’ trettende syn: 08 Helligdommen ble fylt med røyken ÅPB 15:01-04. Moses’ og Lammets fra Guds herlighet og kraft, og ingen sang kunne gå inn i helligdommen før de sju 01 Og jeg så et annet tegn i himlene, plagene fra de sju budbringerne var over. stort og forunderlig: ÅPB 15 De sju budbringerne som hadde de sju siste plagene! Og med dem er Guds vrede over. 02 Jeg så et glasshav blandet med ild. Og de som hadde seiret over rovdyret, over dets bilde, over dets merke og over dets tall, stod på glasshavet. Og de hadde Guds harper. 03 De sang sangen om Guds slave, Moses, og sangen om Lammet. Og de sa: “Store og forunderlige er dine gjerninger, Jehovah Gud, Den allmektige. Rettferdige og sanne er dine veier, du er de helliges konge. 04 Hvem skal ikke frykte deg? — for du er Jehovah! Hvem skal ikke ære ditt navn? — for bare du er nådefull. Alle folkeslag skal ære deg når dine dommer blir åpenbart!” Slutten på Johannes’ trettende syn. Johannes’ fjortende syn: ÅPB 15:05-08. De sju siste plagene 05 Etter dette så jeg, og, se! — helligdommen, den som er vitneforklaringens telt, åpnet seg! 06 Og sju budringere kom ut av helligdommen, de som hadde de sju plagene. De var kledd i rent, hvitt lintøy, og over brystet hadde de et belte av gull. 07 En av de fire skapningene gav de ÅPB 16 De sju skålene med Guds vrede ÅPB 16:01. De sju skålene 01 Jeg hørte en kraftig røst fra helligdommen som sa til de sju budbringerne: “Gå og tøm begeret med Guds vrede over jorden.” ÅPB 16:02. Den første skålen: Grusomme byller 02 Den første gikk og tømte sin skål over jorden, og det brøt ut et smertefullt og ondt sår blant de menneskene som hadde rovdyrets merke og æret dets bilde. ÅPB 16:03. Den andre skålen: Havets sjeler dør 03 Så tømte den andre budbringeren sin skål, og havet ble til blod som fra en død, og alle levende sjeler i havet døde. ÅPB 16:04-07. Den tredje skålen: Vann blir blod 04 Da den tredje budbringeren tømte sin skål, ble elvene og vannkildene til blod. 05 Og jeg hørte at budbringeren for vannene sa: “Du er rettferdig, Herre, du som har vært, som er og som skal være, for du har bestemt dette! 06 For de har utøst blodet til de hellige profetene, og at du har gitt dem blod å drikke, fortjener de!” 07 Og jeg hørte en annen som sa fra alteret: “Ja, Herre Gud, Du allmektige, sanne og rettferdige er dine dommer!” 34 Åpenbaringen ÅPB 16:08-09. Den fjerde skålen: Ild fra solen 08 Da den fjerde budbringeren tømte sin skål, ble solen gitt å svi menneskene med ild. 09 Menneskene ble da svidd i sterk hete, og de fordømte Gud og hans navn, han som hadde myndighet over denne plagen. Men de angret ikke og gav ham ære. ÅPB 16:10-11. Den femte skålen: Mørke i rovdyrets rike 10 Da den femte budbringeren tømte sin skål, ble rovdyrets rike fullt av mørke. Og de bet seg i tungen av smerte. 11 Og de spottet himlenes Gud over smerten fra sine sår, men de angret ikke sine gjerninger. ÅPB 16:12. Den sjette skålen: Kongene fra soloppgangen 12 Da den sjette budbringeren tømte sin skål, tørket vannet i den store elven Aufrat ut slik at den banet vei for kongene fra soloppgangen. Slutten på Johannes’ fjortende syn. Johannes’ femtende syn: ÅPB 16:13-16. Tre urene ånder 13 Da så jeg tre urene ånder som lignet på frosker! De kom ut fra dragens munn, fra rovdyrets munn og fra den falske profeten. 14 De er demonånder som gjør tegn, og de drar ut til kongene over hele jorden der den er bebodd, for å samle dem til krig på Gud den allmektiges store dag! 15 “Se! — jeg kommer som en tyv! Velsignet er han som holder seg våken og har sin kappe på seg for at han ikke skal gå rundt naken så de kan se hans skam!” 16 Så samlet de seg på et sted som på hebraisk blir kalt Armageddon. ÅPB 16:17-21. Den sjuende skålen: Jordskjelv, torden og lyn 17 Da den sjuende budbringeren tømte sin skål, kom det fra helligdommen og fra tronen i himlene en kraftig røst som sa: “Det har skjedd!” 18 Så kom det røster, torden og lyn, og et kraftig jordskjelv som var så kraftig som det aldri hadde vært blant menneskene på jorden — så kraftig var jordskjelvet! 19 Den store byen ble delt i tre deler, og folkeslagenes byer falt. Så ble den store Babylon husket fremfor Gud, og han gav henne fra begeret med vinen av hans harme og vrede. 20 Hver øy flyktet, og fjellene fantes ikke lenger! 21 Da falt det hagl ned på menneskene fra himlene så store som en talent!* Men menneskene spottet Gud på grunn av haglene, for haglplagen var kraftig! *ca. 30 kilo Slutten på Johannes’ femtende syn. ÅPB 17 Rovdyret og den prostituerte Johannes’ sekstende syn: ÅPB 17:01-06. Babylon den store 01 Da kom han som ikke var av de sju budbringerne, men som hadde de sju skålene til meg og sa: “Kom, jeg vil vise deg dommen over den store prostituerte, hun som sitter over mange vann. 02 Hun er den som kongene på jorden har drevet umoral med. Og de som bor på jorden, har latt seg beruse av vinen fra hennes umoral.” 03 Han bar meg også i ånden ut i en ødemark. Der så jeg en kvinne som ble båret av et skarlagenrødt rovdyr. Det var fullt av spottende navn, og det hadde sju hoder og ti horn. Åpenbaringen 04 Kvinnen var kledd i purpur og skarlagenrødt, og hun var utsmykket med gull, diamanter og perler. Hun hadde et gullbeger i hånden, og det var fullt av styggedom, urenheter og umoral. 05 Og på pannen hennes var det skrevet et navn, et mysterium: BABYLON DEN STORE, MOR TIL DEN PROSTITUERTE OG OPPHAVET TIL STYGGEDOMMENE PÅ JORDEN. 06 Og jeg så at kvinnen var beruset av de helliges blod og fra blodet av Jesu vitner. Og da jeg så henne, undret jeg meg med stor beundring. ÅPB 17:07-18. Kvinnen og rovdyret 07 Da sa budbringeren til meg: “Hvorfor er du forundret? Jeg skal forklare deg mysteriet med kvinnen og rovdyret som bærer henne, det som har sju hoder og ti horn: 08 Rovdyret som du så, stiger opp av avgrunnen for å gå sin ødeleggelse i møte. Og de som bor på jorden skal beundre det, de som ikke har hatt sine navn oppskrevet i livets skriftrull fra denne verdens grunnleggelse, når de ser rovdyret som likevel ikke er et rovdyr. 09 Her er forståelsen for den som har visdom: De sju hodene er sju fjell som kvinnen sitter på. 10 Det er sju konger. Fem er falt. Én er nå. En annen er ennå ikke kommet, men når han kommer, skal han bare være en kort tid. 11 Rovdyret, altså det åttende, er av de sju, og det skal gå sin ødeleggelse i møte. 12 De ti hornene som du så, er ti konger som til denne tid ikke har fått sitt kongerike. Likevel skal de få myndighet som konger i én time sammen med rovdyret. 35 13 Disse har én tanke: De vil overføre sin makt og myndiget til rovdyret! 14 Disse skal krige mot Lammet, men Lammet skal seire. Og han skal være Herren over herredømmer og Kongen over konger for dem som han har kalt og utvalgt, de trofaste.” 15 Så sa han til meg: “Vannene som du så, der den prostituerte sitter, er folk, menneskemengder, folkeslag og tunge-ål. 16 De ti hornene som du så, skal hate den prostituerte og gjøre henne forlatt og naken. De skal ete hennes kjøtt og brenne henne ned med ild! 17 Gud har gitt dem i deres hjerter å utføre hans tanker — og de skal gjøre det med én tanke — gi sine riker til rovyret inntil Gud ved sitt ord avslutter det. 18 Kvinnen som du så, er den store byen som har kongedømme over kongene på jorden.” Slutten på Johannes’ sekstende syn. ÅPB 18 Babylon den store Johannes’ syttende syn: ÅPB 18:01-08. Babylons fall 01 Etter dette så jeg en annen budringer stige ned fra himlene. Han hadde stor myndighet, og jorden ble opplyst av hans herlighet. 02 Han ropte med høy og kraftig røst, og han sa: “Falt, falt, er Babylon den store! Hun er blitt tilholdssted for demoner og et fangehull for alle urene ånder, og hun er blitt et bur for alle urene og forhatte fuger! 03 For alle folkeslag har drukket vreens vin fra hennes umoral. Kongene på jorden har utøvd sin umoral sammen med henne, og jordens handelsmenn er blitt rike i kraft av hennes overflod.” 04 Og jeg hørte en annen røst fra 36 Åpenbaringen himlene som sa: “Kom ut fra henne, mitt folk, for at dere ikke skal bli delaktige i hennes synder og få hennes plager! olje, fint mel og korn, kveg og sauer, hester og vogner, slaver og menneskesjeler. 14 De fruktene som hennes sjel beJER 51:45 05 For hennes synder har steget opp gjærer, skal bli tatt fra henne, og alt det til himlene, og Gud har husket hennes som er kostbart og strålende, skal bi tatt fra henne! Og ikke noe av det skal noenugjerninger. 06 Gi henne dobbelt igjen slik hun gang finnes mer. 15 De handelsmennene som er blitt selv har gitt, og gi henne dobbelt tilbake etter hennes gjerninger. I det begeret som rike på grunn av henne, skal stå på hun selv har blandet, skal dere blande avstand av frykt for hennes smerte, og de skal gråte og sørge. dobbelt opp for henne. 07 I den grad hun har herliggjort seg 16 De skal si: ‘Sørg, sørg, du store by selv og levd i overflod, like stor skal som var kledd i fint lintøy, purpur og hennes smerte og sorg bli. For det er gitt skarlagen, du som har glitret av gull, diahenne å si i sitt hjerte: ‘Jeg sitter som manter og perler!’ dronning! Jeg er ingen enke, og jeg skal 17 For på en time skal denne store ikke føle noen sorg!’ JES 47:07-08 rikdommen ble ødelagt. Alle skipskap08 Derfor skal hennes plager komme teiner, alle de massene som ferdes med på én dag — død og sorg og hungersnød! båt, alle sjømennene og alle som arbeider Hun skal bli brent ned av ild, for sterk er på havet, skal stå på avstand fra deg. HERREN* Gud som dømmer henne! 18 Og når de ser røyken fra hennes *JHVH ild, skal de rope og si: ‘Hvor har det vært ÅPB 18:09-20. En verden i sjokk maken til denne byens storhet!’ 09 “Kongene på jorden, de som hadde 19 De skal kaste støv over sine hoder utøvd sin umoral med henne og levd i og rope, gråte og klage. Og de skal si: overflod sammen med henne, skal gråte ‘Sorg, sorg, du store by! For fra deg er og sørge når de ser røyken fra hennes ild. alle som har skip på havet, blitt rike av 10 Av frykt for hennes smerte skal de din overflod. Men på timen ble du ødestå på avstand og si: ‘Sørg, sørg, du store lagt!’ by Babylon, maktens by! 20 Juble over dette, dere i himlene, På én time er dommen kommet over dere hellige, dere apostler og dere prodeg!’ feter, for Gud har dømt henne med den 11 Og handelsmennene på jorden skal dommen hun dømte dere med!” gråte og sørge over henne, for ingen vil ÅPB 18:21-24. Babylons ødelegkjøpe skipslastene deres lenger: gelse 12 Det er laster med gull, sølv og dia21 Så løftet en sterk budbringer en manter, perler, fint lintøy, purpur, silke stein så stor som en kvernstein, kastet og skarlagen — med all slags kamfertre, den i havet og sa: og alle slags varer av elfenbein, eksot“Med like stor kraft som dette, skal iske treslag, bronse, jern og marmor. den store byen Babylon bli kastet ned! 13 Og de er laster med kanel, røkelse Og den skal aldri noengang finnes mer! og myrra, og parfymer, viner og oliven22 Lyden fra harpespillere, musikan- Åpenbaringen ter, fløytespillere og basunblåsere skal aldri høres i deg mer. Og aldri skal det noengang finnes en bygningsmann og aldri noengang en håndverker i deg mer. Og lyden fra en kvernstein skal aldri noengang høres i deg mer! 23 Lyset fra en lampe skal aldri noengang skinne i deg mer. Og stemmer fra brudgom og brud skal aldri noengang høres i deg mer. Aldri noengang skal handelsmenn eller verdens store menn finnes i deg! For på grunn av dine tryllerier er alle folkeslag blitt forført! 24 I henne ble det funnet blod av profeter og hellige, og av alle som har blitt myrdet på jorden!” ÅPB 19 Kristus tar makten — i himlene og på jorden ÅPB 19:01-03. En rettferdig dom 01 Etterpå hørte jeg en kraftig røst som fra en stor menneskemengde fra det himmelske som sa: “Lovpris Jah! For redningen, herligheten, æren og kraften tilhører Jehovah Gud. 02 Sanne og rettferdige er hans dommer! For han har dømt den store prostituerte som gjorde verden korrupt med sin umoral! Han har hevnet seg på henne for blodet fra sine slaver som ble utøst ved hennes hånd!” 03 Igjen sa de: “Lovpris Jah! For røyken fra henne skal stige opp i tid og tider!” ÅPB 19:04-10. Glede i himlene 04 De tjuefire eldste og de fire skapningene falt ned foran Gud som satt på tronen. Og de ropte: “Amen! Lovpris Jah!” 05 Da kom det en røst fra en som hadde reist seg fremfor tronen som sa: 37 “Pris Gud, alle hans slaver, og frykt ham, liten og stor!” 06 Og jeg hørte en røst som fra en stor menneskemengde — som lyden av mange vannfall og som lyden fra kraftige tordenskrall. Og den sa: “Lovpris Jah! For Jehovah, vår Gud, Den allmektige, hersker! 07 La oss glede oss og fryde oss, og gi ham æren! For tiden for Lammets bryllup er kommet! Hans kvinne har gjort seg klar. 08 Hun er gitt å kle seg i fint lintøy, rent og skinnende. Og det fine lintøyet er dommen over de hellige.” 09 Han sa til meg. “Skriv: Velsignet er den som er kalt til Lammets festmåltid!” Og han tilføyde: “For dette er Guds sanne ord!” 10 Da falt jeg ned fremfor føttene hans for å ære ham. Men han sa: “Se til at du ikke gjør det! For jeg er en medslave sammen med deg og de brødrene som har vitneforklaringen om Jesus. Gud skal du ære for dette, for det som er vitneforklaringen om Jesus, er profetenes ånd.” Slutten på Johannes’ syttende syn. Johannes’ attende syn: ÅPB 19:11-16. På den hvite hesten 11 Og jeg så at det himmelske åpnet seg! Og, se! — den hvite hesten! Han som rir på den blir kalt Trofast og Sannferdig. Og han er rettferdig enten han dømmer eller fører krig. 12 Hans øyne er som flammende ild, og på hans hode har han mange diademer. Han har et navn skrevet som ingen kan vite unntatt han selv. 13 Han er kledd i en kappe dyppet i blod, og ved navn blir han kalt Guds Ord. 14 Den himmelske hæren fulgte ham Åpenbaringen 38 på hvite hester. De var kledd i fint lintøy, hvitt og rent. 15 Ut av hans munn går et skarpt sverd som han slår folkeslagene med, og han skal gjete dem med jernstav. Og han tråkker vinpressen med Den allmektige Guds harme og vrede. 16 Og ved hoften på kappen sin har han et navn innskrevet: KONGENES KONGE OG HERREN OVER HERREDØMMER. Slutten på Johannes’ attende syn. Johannes’ nittende syn: ÅPB 19:17-21. Rovdyret og dets hærer 17 Deretter så jeg en budbringer som stod i solen. Han ropte med høy røst til alle fuglene på himlene: “Kom, samle dere til Guds store festmåltid! 18 Da skal dere ete kjøtt av konger, kjøtt av hærførere og kjøtt av stormenn! Og dere skal ete kjøttet av hest og dens rytter, og kjøtt av både frie og slaver, og av liten som stor!” 19 Da så jeg rovdyret, kongene på jorden og deres hærer, samle seg for å gå til krig mot hestens rytter og hans hær. 20 Men rovdyret ble tatt til fange sammen med den falske profeten som hadde gjort tegn fremfor dem som ble forført til å ta rovdyrets merke og ære dets bilde. Og begge ble kastet levende i ildsjøen som skal fortære rovdyret. 21 Og resten ble drept av sverdet til rytteren, han som det gikk ut av munnen på. Og alle fuglene åt seg mette av kjøttet deres. Slutten på Johannes’ nittende syn. ÅPB 20 De tusen år Johannes’ tjuende syn: ÅPB 20:01-03. Satan i lenker 01 Og jeg så en budbringer som steg ned fra himlene. Han hadde nøkkelen til avgrunnen og en kraftig lenke i hånden. 02 Han grep dragen, den gamle slangen, han som er Djevelen, eller Satan, og bandt ham med lenker i tusen år. 03 Han kastet ham ned i avgrunnen, lukket den og forseglet den for å forhindre ham i å forføre folkeslagene før de tusen år er over. Deretter skal han bli løslatt for en kort tid. Slutten på Johannes’ tjuende syn. Johannes’ tjueførste syn: ÅPB 20:04-06. Kristus og de hellige 04 Og jeg så troner, og noen satte seg på dem. Og det ble gitt dem å holde dom for de sjelene som var blitt halshogd på grunn av deres vitneforklaring om Jesu og Guds ord. De er slike som ikke har æret rovdyret og dets bilde, og som heller ikke har tatt dets merke på sin panne og på sin hånd. De* er gjort levende, og de skal herske med Kristus i tusen år. Dette er den første oppstandelsen. *de som sitter på tronen 05 Men resten av de døde ble ikke gjort levende før de tusen år var over. 06 Velsignet er de hellige som får del i den første oppstandelsen! Den andre død har ingen makt over dem, for de skal være Guds og Kristi prester, og de skal herske med dem i tusen år. ÅPB 20:07-10. Satans siste opprør 07 Når de tusen år er over, skal Satan slippes løs fra sitt fangenskap. 08 Da skal han dra ut for å forføre folkeslagene fra alle fire verdenshjørner, fra Gog til Magog, og samle dem til kamp. I antall er de like mange som havstrandens sandkorn. 09 Og de rykket frem over jordens bredde, omringet de hellige og gikk til kamp mot dem. Og de omringet den byen Åpenbaringen han elsker. — Da falt det ild ned fra Gud i himlene som fortærte dem. 10 Men Djevelen som hadde forført dem, ble kastet i sjøen med ild og svovel der rovdyret og den falske profeten var. Der skal de plages dag og natt i tid og tider. Slutten på Johannes’ tjueførste syn. Johannes’ tjueandre syn: ÅPB 20:11-15. Livets skriftrull 11 Og jeg så en stor, hvit trone. Én satt på den, og jorden og himlene flyktet fra hans ansikt. Og det ble ikke funnet noe sted for dem. 12 Jeg så de døde, store og små, stå fremfor tronen, og skriftruller ble åpnet. Også en annen rull bli åpnet — livets skriftrull. Og de døde ble dømt etter sine gjerninger, etter det som stod nedskrevet i rullene. 13 Havet gav fra seg de døde som var i det, og døden og graven gav tilbake de døde som var i dem. Og hver enkelt ble dømt etter sine gjerninger. 14 Deretter ble døden og graven kastet i ildsjøen. Dette er den andre død. 15 Og hvis noen ikke var innskrevet i livets skriftrull, ble han kastet i ildsjøen. Slutten på Johannes’ tjueandre syn. ÅPB 21 Den nye verden Johannes’ tjuetredje syn: ÅPB 21:01-07. Nye himler og en ny jord 01 Da så jeg nye himler og en ny jord, for de første himlene og den første jorden var ikke mer, og det skal ikke lenger være et hav. 02 Og jeg, Johannes, så Den hellige byen, Den nye Jerusalem. Den kom ned fra Gud i himlene og var gjort i stand som en brud som er utsmykket for sin mann. 39 03 Da hørte jeg en kraftig røst fra himlene som sa: “Se! — Guds telt skal være over menneskene, og han skal bo med dem. De skal være hans folk, og Gud selv skal være hos dem, og han skal være deres Gud. 04 Gud skal tørke bort hver tåre fra deres øyne, og det skal ikke lenger være død eller sorg eller gråt, og ikke noen smerte, for det som var, er tatt bort.” 05 Han som satt på tronen, sa: “Se! — jeg gjør alt nytt!” Og han sa: “Skriv ned disse ord, for de er sanne og troverdige.” 06 Så sa han: “Det har skjedd! Jeg er Alfa og Omega, begynnelsen og enden. Og jeg gir å drikke av kilden med livets vann som gave. 07 Han som seirer, skal arve alt! Jeg vil være hans Gud, og han skal være min sønn.” ÅPB 21:08. Den andre død 08 “Men de feige, de vantro, de avskyelige, morderne, horkarene, tryllekunstnerne, avgudsdyrkerne og alle løgnerne skal få del i sjøen som brenner med ild og svovel. det som er den andre død!” Slutten på Johannes’ tjuetredje syn. Johannes’ tjuefjerde syn: ÅPB 21:09:27. Den nye Jerusalem 09 Så kom han som ikke var av de sju budbringerne, han som hadde de sju skålene som var fulle av de sju siste plagene. Han talte til meg og sa: “Kom, jeg vil vise deg bruden, Lammets kvinne!” 10 I ånden førte han meg til et stort og høyt fjell. Og han viste meg den hellige byen Jerusalem som kom ned fra Guds himler. 11 Den hadde Guds herlighet og strålte som diamanter og jaspis-steiner som var klare som krystaller. 40 Åpenbaringen 12 Og den hadde en kraftig, høy mur som hadde tolv porter, og ved portene var det tolv budbringere. På dem var navnet til dem som var de tolv stammene, Israels sønner, innrisset. 13 Mot øst var det tre porter, mot nord var det tre porter, mot sør var det tre porter og mot vest var det tre porter. 14 Bymuren hadde tolv grunnsteiner med navnene på Lammets tolv apostler. 15 Han som talte til meg, hadde et gullrør som han skulle måle byen med, portene til den og muren rundt den. 16 Byen var utlagt med fire hjørner der lengden er lik bredden. Han målte byen med røret og den var tolv tusen stadier. Og lengden, bredden og høyden var like. 17 Han målte bymuren, og tykkelsen på den var 144 albuelengder, målt med det mål som er for både mennesker og budbringere. 18 Muren var bygd opp av jaspisstein, og byen var av rent gull klart som glass. 19 Bymurens grunnsteiner var smykket med all slags diamanter. Den første grunnsteinen var av jaspis, den andre var av safir, den tredje var av kalsedon og den fjerde var av smaragd. 20 Den femte var av sardonyks, den sjette var av sarder, den sjuende var av krysolitt, den åttende var av beryll, den niende var av topas, den tiende var av krysopras, den ellevte var av hyasint og den tolvte var av ametyst. 21 De tolv portene var av perler, og hver og en av portene bestod av én perle! Og byens gater var av rent gull som gjennomsiktig glass. 22 Jeg så ikke noen helligdom i den, for Jehovah Gud, Den allmektige, og Lammet, er dens helligdom. 23 Byen har ikke bruk for noen sol, og heller ikke måne, fordi den blir opplyst av Guds herlighet, og Lammet skinner som dens lysestake. 24 De av folkeslagene som er blitt reddet, skal vandre i dens lys, og kongene på jorden skal bringe sin herlighet inn i den. 25 Portene skal ikke være lukket noen dag, og det er ingen natt der. 26 Og det skal bli ført herlighet og ære fra folkeslagene inn i den. 27 Men det skal ikke noen gang komme noen inn i den som er uren eller som gjør avskyeligheter, og heller ikke noen som lyver, men bare de som er innskrevet i livets bok av Lammet. ÅPB 22 Avslutningen på det sjuende og siste basunstøtet ÅPB 22:01-05. Livets vann og livets tre 01 Så viste han meg en ren elv med livets vann, klart som krystall. Den strømmer ut fra Guds og Lammets trone midt i gatene. 02 På den ene siden av elven, men også på den andre, står livets tre med tolv frukter. Og det gir sin frukt etter en og hver måned. Og treets blader er til helbredelse for folkeslagene. 03 Det skal ikke lenger være noen fordømmelse, for Guds trone, og Lammet, skal være i byen, og hans slaver skal tjene ham. 04 De skal se hans ansikt, og hans navn skal være på deres panner. 05 Det er ingen natt der, og de har ikke bruk for lysestaker eller lyset fra solen, for Jehovah Gud skal lyse opp for dem, og de skal herske med ham i tid og tider. Slutten på Johnnes’ tjuefjerde syn. Åpenbaringen ÅPB 22:06-15. Tiden nærmer seg 06 Og han sa: “Disse ordene er troverdige og sanne, for Jehovah, de hellige profetenes Gud, har sendt sin budbringer for å vise sine slaver det som skal skje om kort tid. 07 Og se! — jeg kommer hastig! — Velsignet er han som tar vare på de profetiske ordene i denne skriftrullen.” 08 Og jeg, Johannes, er den som så dette og hørte det Og da jeg hadde sett og hørt det, falt jeg ned foran budbringerens føtter for å ære ham som hadde vist meg dette. 09 Men han sa: “Se til at du kke gjør det! For jeg er bare en medslave med deg og dine brødre profetene, de som tar vare på ordene i denne skriftrullen. Gud skal du ære for dette!” 10 Så sa han til meg: “Sett ikke segl over de profetiske ordene i denne skriftrullen, for tiden er nær. 11 La den som gjør urett, fortsette å gjøre urett. La den som er skitten, fortsatt være skitten. La den rettferdige fortsatt være rettferdig. Og la den hellige fortsette i sin helliggjørelse. 12 Se! — jeg kommer hastig! Og jeg har min lønn med meg for å gi hver enkelt igjen etter hans gjerninger. 13 Jeg er Alfa og Omega, Begynnelsen og Enden, Den første og Den siste. 14 Velsignet er den som gjør etter budene, for han skal ha retten til livets tre og komme inn porten til byen- 41 15 Men utenfor er hundene, trylkunstnerne, horkarene, morderne og avgudsdyrkerne — og alle som elsker å praktisere falskheter.” ÅPB 22:16. Jesu vitneforklaring 16 “Jeg, Jesus, har sendt min budbringer for å vitne om dette til menighetene. Jeg er Davids rotskudd og avkom — den klare Morgenstjernen.” ÅPB 22:17. Åndens og brudens vitneforklaring 17 “Ånden og bruden sier: ‘Kom!’La han som hører, svare: ‘Jeg kommer!’ La han som tørster, komme! Og la han som ønsker det, ta av livets vann som gave.” ÅPB 22:18-19. Guds advarsel 18 “Jeg bevitner overfor alle som har hørt de profetiske ordene i denne skriftrullen: Hvis noen føyer noe til dette, skal Gud påføre ham de plagene som det er skrevet om i denne rullen. 19 Og hvis noen tar bort noen av ordene i denne profetiske skriftrullen, skal Gud ta fra ham hans del i livets skriftrull og Den hellige byen som det er skrevet om i denne skriftrullen.” ÅPB 22:20. Jeg kommer hastig 20 “Han som vitner om dette, sier: Ja, jeg kommer hastig!” Amen. Ja, ja, kom, Herre Jesus. ÅPB 22:21. Herren Jesu Kristi nåde 21 Herren Jesu Kristi nåde være med dere alle! Amen. 42 Åpenbaringen med kommentarer Åpenbaringen er Paktens 66. og siste bok. Den ble skrevet under Johannes’ fangenskap på øya Patmos utenfor sørvestkysten av Asia (dagens vestlige Tyrkia) i år 96 av Jesu apostel Johannes etter at han i ånden var blitt rykket frem til Herrens tid. (ÅPB 01:10) Da fikk han fra Gud gjennom Kristus ved en budbringer (ÅPB 01:01) se hele tjuefire forskjellige syn som dekker endetiden fra begynnelsen på Herrens tid; fra Kristus overtar herredømmet i himlene og frem til den tid da han igjen skal overgi makten til Gud den allmektige. (1KO 15:24) Johannes var nå en gammel mann, sannsynligvis over 90 år. Han var blitt fengslet under keiser Domitians (81-96 v.t.) kraftige religionsforfølgelser, men ble kort tid senere løslatt av den noe mildere keiser Neva. Åpenbaringen er den første av Johannes’ fem bøker. Han døde bare fire år senere, i Efesos i år 100. Da var han den siste overlevende av Jesu 12 apostler. En epoke i kristendommens historie er nå over. Og deretter begynte frafallet. (2TE 02:03) Åpenbaringen kan betraktes som Paktens fasit, den siste profeti som skulle gjøre Guds ord fullstendig. (1KO 13:09-12) Gud åpner sitt budskap gjennom Kristus ved en budbringer til Johannes med denne uttalelsen: ÅPB 01:03, PAKTEN: “Velsignet er den som leser og lytter til ordene i denne profetien og følger med på det som er skrevet, for hans egen* tid er nær.’ *God’s Likevel er det mange som overser denne boken, mye på grunn av at den kan virke både vanskelig og skremmende fordi den er skrevet i tegn, bilder. Men Gud selv sier noe helt annet: ‘Den som leser den og lytter til de ord som er skrevet i den, skal være velsignet!’ Til slutt kommer Gud med en kraftig advarsel, spesielt rettet mot avskrivere, oversettere og bibeltolkere, ÅPB 22:18. ‘Jeg advarer enhver som hører ordene i denne skriftrullens profeti: Hvis noen føyer noe til disse ordene, skal Gud påføre ham de plagene som er beskrevet i denne skriftrullen.’ Og i ÅPB 22:19, ‘Og hvis noen trekker ifra noen av ordene i denne profetien, skal Gud ta fra ham hans del i livets tre og i Den hellige byen som er beskrevet i denne skriftrullen.’ Legg merke til at PAKTEN har forsøkt å gjøre Åpenbaringen mer oversiktlig ved, i tillegg til overskrifter, å markere begynnelsen og avslutningen på hvert av Johannes’ tjuefire syn, eller åpenbaringer. I tillegg fikk Johannes sju budskap som han skulle sende til de sju menighetene. ÅPB 01 Til de sju menighetene i Asia ÅPB 01:01-03. Jesu Kristi åpenbaring Åpenbaringen med kommentarer 43 01 Dette er en åpenbaring fra Jesus Kristus som Gud gav ham for at han skulle vise sine slaver det som snart skal skje. Han sendte det ut i tegn ved en budbringer til sin slave Johannes. 02 Han er den som skal vitne om Guds ord, for det er han som har vitneforklaringen om Jesus Kristus gjennom det han har sett. 03 Velsignet er den som leser og lytter til ordene i denne profetien og holder seg til det som er skrevet i den, for hans* egen tid nærmer seg. *Guds KOMMENTAR 01: Innledning: Åpenbaringen er Bibelens fasit. Uten at du har satt deg grundig inn i Åpenbaringen, har du liten mulighet til å forstå Guds endelige plan for menneskene. Å sløyfe Åpenbaringen når du leser Bibelen, kan sammenlignes med at du leser en god spenningsroman, men legger den fra deg når du er kommet til det siste kapitlet. Da får du ikke vite hvordan avslutningen blir! Dette er et forsøk på å forklare den symbolske betydningen av de forskjellige tallene som blir brukt i Åpenbaringen, i tillegg til betydningen av de tegn, bilder, som hele tiden blir brukt. Og husk: Åpenbaringen forklarer mye om det som er åndelig, altså usynlig for menneskets øye. Da blir det helt nødvendig å forklare i tegn som vi kan sammenligne med ut fra de forhold vi kjenner her på jorden. Men den handler ikke bare om det åndelige. Den forteller, også i bilder, hva som kommer til å skje når Gud avvikler denne verdens ordning slik den er underlagt Satans ondskap og urettferdighet, for så å opprette et tiders rike i himlene og på jorden uten Satans og ondskapens innflytelse. Andre Peter 03:13, PAKTEN: ‘Men etter hans løfter ser vi frem til nye himler og en ny jord, der rettferdighet skal bor.’ NB! Legg merke til at Åpenbaringen er skrevet i tegn, bilder. Både Norsk King James og Det norske bibelselskap har utelatt det. Og på den måten bidrar de til den forvirringen som rår vedrørende forståelsen av Åpenbaringen. FØRST — EN OVERSIKT OVER OPPBYGGINGEN AV ÅPENBARINGEN: I Åpenbaringen får Johannes hele tjuefire forskjellige syn, eller åpenbaringer. I det første synet blir Johannes befalt å skrive ned sju budskap som han skal overlevere til sju forskjellige menigheter i Asia — ett budskap til hver av dem. Etter hvert som du leser PAKTENs oversettelse av Åpenbaringen, vil du se at hvert av synene blir nummerert med henvisning til begynnelsen og slutten av hvert syn. I kapittel 05 får Johannes se en skriftrull med sju segl, og han får se at bare Jesus er verdig til å åpne denne rullen slik at det som hvert segl, hvert budskap, inneholder, kan bli gjort kjent for menneskene. Når så Johannes er kommet til det sjuende og siste seglet, inneholder det sju basunstøt. Og hvert basunstøt inneholder viktige budskap som skal bli gjort kjent for menneskene. Når så budskapet i den sjuende basunen er kunngjort, er Guds mysterium, Guds himmelske rike, blitt opprettet. 44 Åpenbaringen med kommentarer Etter det sjuende basunstøtet får sju budbringere beskjed om å tømme Guds sju vredes skåler ut over menneskene. Men legg nøye merke til at denne gangen er det ikke det sjuende og siste basunstøtet som går over i de sju vredes skåler. Nei, vi får først vite innholdet i de sju skålene etter at Guds hemmelighet er gjort kjent. Derfor blir ikke Guds vredesskåler presentert i kronologisk rekkefølge, men blandet inn sammen med de sju basunstøtene. Gud vil ikke utøse sin vrede over menneskene etter at Guds rike er opprettet på jorden. EN ADVARSEL Jeg påstår ikke at disse forklaringene uten unntak kan garanteres å være hundre prosent korrekte. Du må selv vurdere troverdigheten av dem ut fra resten av Bibelens budskap. NB! Bildene som blir brukt i Åpenbaringen, vil du finne igjen på forskjellige steder gjennom hele Den første pakten, særlig av Moses, Jesajah, Jeremijah, Esekiel og Daniel. Det er slik du vet om du har forstått Bibelen, eller om du bare tolker den ut fra dine egne synspunkter eller andres fablerier. ÅPB 01:01, PAKTEN 01 Dette er en åpenbaring fra Jesus Kristus som Gud gav ham for at han skulle vise sine slaver det som snart skal skje. Han sendte det ut i tegn ved en budbringer til sin slave Johannes. Legg merke til at denne åpenbaringen kommer direkte fra Gud! Gud gir den til Kristus, som formidler den videre til en budbringer. Og det er denne budbringeren som bringer budskapet til Johannes, og det er også han som viser Johannes de tegn som blir brukt i Åpenbaringen. Det er rimelig å tro at når denne budbringeren taler, taler han en gang på vegne av Gud; en annen gang på vegne av Kristus, og som vi skal se helt på slutten av Åpenbaringen, også på vegne av seg selv. Hele Bibelen er slik: Den som representerer Gud, taler direkte som om han var Gud. Klare eksempler finner du i 1MO 18:16-33 der Abraham argumenterer med en Jehovahs budbringere som om han talte til Gud direkte. Et kanskje enda klarere eksempel finner du der Jakob kjemper med Jehovahs budbringer. I 1MO 32:28, NKJ, sier budbringeren til Jakob: ‘Du skal ikke lenger hete Jakob, men Israel, for du har kjempet med Gud mot mennesker, og du har vunnet!’ Det var ikke Gud Jakob kjempet med, for Gud sier selv at ‘ingen kan se meg og leve.’ (2MO 33:20) Han som hele tiden direkte representerte Gud i Den første pakten, var overbudbringeren Mikael. NB! Det står Herren i de fleste oversettelsene, men det står Jehovah i den hebraiske grunnteksten. Og jeg finner ingen grunn til på eget initiativ å forandre Guds egennavn til en tittel. Slik det står skrevet, slik skal det oversettes! herre = herre, (en tittel) gud = mektig (en tittel) Åpenbaringen med kommentarer 45 Jehovah = hayah hayah = jeg skal fullføre (det) jeg skal fullføre. (Guds egennavn) NB! Legg merke til at Gud gav budskapet til Kristus som videreformidlet det til Johannes ved en budbringer. Stort klarere enn dette kan det umulig komme frem at Gud og Kristus er to forskjellige personer med samstemt sinn — Far og Sønn! ÅPB 01:02, PAKTEN 02 Han er den som skal vitne om Guds ord, for det er han som har vitneforklaringen om Jesus Kristus gjennom det han har sett. For at vi ikke skal være det minste i tvil om opphavet til Åpenbaringen, gjør Johannes det klinkende klart at det er han selv som vitner om dette — ‘om alt han har sett.’ Jeg har vært inne på det under Budskapet etter Johannes: Av samtlige Jesu disipler er Johannes det mest troverdige vitnet; ikke fordi de andre mangler troverdighet, men fordi Jesus utvalgte Johannes til denne gjerningen. (JOH 21:20-25) Og her ser vi at Johannes først og fremst skal vitne om Guds ord, som er Jesus Kristus, Ordet, og til slutt om alt han selv har erfart — hans kjennskap til Jesu gjerning. ÅPB 01:03, PAKTEN 03 Velsignet er den som leser og lytter til ordene i denne profetien og holder seg til det som er skrevet i den, for hans* egen tid nærmer seg. *Guds Gud velsigner ‘den som leser denne profetien, og som holder seg til det som er skrevet i den.’ Og det er spesielt Åpenbaringen dette blir sagt om. ‘For Guds egen tid er nær.’ Jeg tar med grunnteksten i dette verset, slik at du kan sammenligne med andre oversettelser: makarios anaginosko akouo logos ho propheteia tereo ho grapho en - autos kairos eggus akouo, gr. = høre, komme til øret, forstå tereo, gr. = vokte, følge med på I år 2012 er det 1916 år siden Johannes skrev dette. Kan det da stemme at tiden ‘er nær?’ Godt ett tusen ni hundre år er da ganske lang tid for de aller fleste mennesker! Jo, men vi må forsøke å forstå dette ut fra Guds tidsperspektiv, for Peter sier i 2PE 03:08. ‘Men dette må dere ikke glemme, mine kjære, at for Jehovah er én dag som tusen år, og tusen år som én dag.’ Dessuten var Johannes bortrykket til Herrens tid da han skrev dette. Og den er nå! Da kunne han med rette si at ‘tiden er nær.’ ÅPB 01:04-09. Hilsen til menighetene 04 Fra Johannes til de sju menighetene som er i Asia. 05 Nåde og fred være med dere fra ham som har vært, som er, og som kommer til å være, og fra de sju åndene som er fremfor tronen, og fra han som er den første- 46 Åpenbaringen med kommentarer fødte av de døde og fyrste over kongene på jorden. Han elsker oss og har løst oss fra synden med sitt blod, og han skal gjøre oss til konger og prester for vår Gud og Far. 06 Æren og makten er hans i tid og tider! 07 Og, se! — han skal kommer i skyene, og hvert øye skal se at det er han, også de som spiddet ham. Alle jordens stammer skal sørge på grunn av ham! Ja, ja, amen. 08 “Jeg er Alfa og Omega, Begynnelsen og Enden,” sier Jehovah, han som har vært, som er og som kommer til å være, Den allmektige. 09 Jeg, Johannes, som både er deres bror og som tar del med dere i lidelsene for Riket og utholdenheten i Jesus Kristus, er på den øya som blir kalt for Patmos, for Guds ord og for vitneforklaringen om Jesus Kristus. KOMMENTAR 02: Innledning til de sju budskapene: Det er ikke slik at disse menighetene bare skal ha et kopi av det vesle avsnittet som spesielt angår dem. Nei, de skal hver ha et komplett kopi av hele Åpenbaringen. Det forstår vi når vi vet at de budskapene Johannes skrev til disse menighetene, skulle være til opplysning for oss som lever på Herrens tid, som er nå. Vi skal vite hva Gud godtar eller forkaster. Det er heller ikke tilfeldig at disse budskapene gjelder for sju forskjellige menigheter, for tallet sju i Åpenbaringen symboliserer det som er totalt. Og når vi så vet at Johannes ble bortrykket til Herrens tid, (ÅPB 01:10) da han fikk overlevert disse budskapene, vet vi at de også fungerer som advarsler til oss som lever på Herrens tid — rett nå! Gud viser oss i detalj hva hans endelige plan går ut på. Her er en oversikt over noen ganger der Gud i Åpenbaringen bruker tallet sju som et bilde på det som er totalt, fullstendig: I kapitlene 01-03 hører vi om sju kirker/menigheter, sju brev, sju stjerner, sju ånder, osv. Alt dette er bilder på det som er hellig; det som i Guds øyne er høyverdig på jorden. Når du vet det, ser du også hvor viktig det er å forstå symbolikken i dette tallet, og også andre tall, for å kunne forstå vesentlige deler av selve Åpenbaringen. (Se sidene 108-110) ÅPB 01:04, PAKTEN 04 Fra Johannes til de sju menighetene som er i Asia. Igjen bekrefter Johannes at det er han som skriver dette til de sju menighetene i Asia, dagens vestlige Tyrkia. Og fra det faktum at han hilser til menighetene før han får sitt første syn og budskap, kan vi trekke den slutningen at Johannes fikk hele Åpenbaringen samtidig som han skrev den ned. (ÅPB 10:04) Men selve innledningen fra vers 01-09 skrev han etterpå. Det kan vi se av den måten han innleder hilsenen til de sju menighetne. Åpenbaringen med kommentarer 47 ÅPB 01:05, PAKTEN 05 Nåde og fred være med dere fra ham som har vært, som er, og som kommer til å være, og fra de sju åndene som er fremfor tronen, og fra han som er den førstefødte av de døde og fyrste over kongene på jorden. Han elsker oss og har løst oss fra synden med sitt blod, og han skal gjøre oss til konger og prester for vår Gud og Far. Johannes hilser menighetene med ønske om nåde og fred fra ‘ham som har vært, som er og som kommer til å være.’ Hvem er det? — Der er Gud den allmektige, han som er uten begynnelse og slutt. Hvordan kan vi forstå det? Det nærmeste jeg kommer en god forklaring på Gud, er å sammenligne ham med tiden. Tiden er også uten begynnelse og slutt, og vi har alle et forhold til den enten vi liker det eller ikke! Også tiden er mektig, for ingen av oss overlever den. Men tiden er bare passiv mektig. Gud, derimot, er aktiv mektig. Johannes ønsker videre ‘nåde og fred fra de sju åndene som står fremfor tronen.’ De sju åndene står for det som Gud totalt representerer, hans kraft og væremåte. Guds ånd er det som utgår fra Gud, hans kraft og væremåte. Og tallet sju står, som tidligere nevnt, symbolsk for det som er totalt, det fullstendige. Tallet er vanligvis et bilde på det jordiske, det sjelelige (av kjøtt og blod). Tallet tolv i Åpenbaringen står som bilde på det himmelske, det åndelige. Videre ønsker Johannes ‘nåde og fred fra Kristus, det troverdige vitnet.’ Han kaller også Kristus ‘den førstefødte av de døde.’ Dette viser klart til Jesu død og oppstandelse. Men er det korrekt? Jesus reiste jo selv mange opp fra de døde, og også fra Den første pakten hører vi om slike tilfeller, f.eks. da profeten Elijah reise opp sønnen til enken i Serepta. (1KG 17:22) Hvordan kan Jesus da være den førstefødte av de døde, eller Førstegrøden, som han også blir kalt i den forbindelse? (1KO 15:23) Jo, alle som ble oppreist fra de døde, enten det var av profeter under Den første pakten eller av Jesus direkte, ble oppreist til et videre liv her på jorden til de igjen måtte dø for Adams synd. Men Jesus er den første av alle som har dødd, som er blitt oppreist til tiders liv i himlene. Slik blir han Førstegrøden og ‘den førstefødte av de døde.’ Mange strides om Jesus stod opp i kjøttet eller i ånden, men det kommer klart frem i Bibelen at Jesus stod opp i ånden til en tiders åndelig herlighet i Guds himler. (1PE 03:18.) Les også GJE 10:40. Det norske bibelselskap er nyansert her: ‘— og (Gud) lot ham tre synlig frem.’ Dermed forstår vi at hver gang Jesus viste seg for disiplene, var han en materialisert Guds budbringer. Hadde han vært et menneske av kjøtt og blod, hadde det ikke vært nødvendig for Gud ‘å la ham tre synlig frem.’ Da hadde han vært synlig hele tiden! Men etter sin oppstandelse hadde Jesus ved Guds kraft fått evnen til å gå gjennom låste dører og til plutselig å materialisere seg fremfor øynene på disiplene, for deretter plutselig å være borte. Alle forstår at et mennesker av kjøtt og 48 Åpenbaringen med kommentarer blod ikke har slike evner. Og slik ble Jesus også helt konkret den første av ‘den nye skapningen.’ (1KO 15:44) Hvordan skal vi forstå at Jesus er ‘hersker over alle kongene på jorden?’ Var det Jesus som innsatte Adolf Hitler og Josef Stalin? — Hva med Bondevik? Nei, dette er et eksempel på at Gud omtaler det som skal skje som om det har skjedd. Jesus var ikke innsatt som jordens hersker da Johannes skrev dette, og han er ennå ikke innsatt. Det vil først skje når Guds rike blir opprettet — først i himlene og så på jorden. Hvem er ‘oss’ i dette verset? Jo, det er alle som tar imot Kristus, men det gjelder helt spesielt for Jesu medprester og brødre, de hellige, de som er frikjøpt fra jorden, de som får ta del i den første, den åndelige, oppstandelsen. (ÅPB 14:03) Da får også disse del i ‘den nye skapningen,’ for sammen med Jesus blir de de eneste som har levd på jorden for deretter å bli utvalgt til en himmelsk herlighet. (1KO:15:23, 2KO 05:17, GAL 06:15) Og ingen andre vil heller bli det, noe Jesus sier rett ut i Lukas 16:16-17. ‘Loven og profetiene hadde sin tid inntil (døperen) Johannes. Fra den tid skal Guds rike bli forkynt, og enhver vil trenge seg inn med makt. Men før det skal skje, før skal himler og jord forgå før en tøddel av loven skal falle bort.’ Og i loven, spesielt i Andre Moses, kommer det frem hva Guds plan er, og at han skal velge seg ut et himmelsk presteskap som skal tilhøre ham. For oss som ikke får en himmelsk utvelgelse, blir ‘den nye skapningen’ symbolsk for når vi tar imot Kristus. Du kan lese om opprettelsen av det levittiske presteskapet i Andre Moses kap. 2040 og om det melkisediske presteskapet i Paulus’ brev til Hebreerne, kap. 07-09. Til slutt i dette verset viser Johannes til Jesu kjærlighet til menneskene ved at han, Jesus, var villig til å lide offerdøden for våre synder. ‘Han som elsket oss og renset oss fra våre synder med sitt blod.’ (ÅBB 01:05) Fra Den første paktens prestetjeneste vet vi at bestenkelsen av dyreblod var symbolsk for syndenes tilgivelse. Denne bestenkelsen var et bilde på Jesu offerblod. Når så Jesus utøste sitt blod i døden, var dette en bestenkelse for synder som gjaldt en gang for alltid. (JES 52:15, NKJ, Norsk King James) Og dermed avviklet Jesus enhver form for jordisk prestetjeneste! (JOH 02:19, JOH 04:21-24, HEB 05:04) Også blodets hellighet opphørte ved Jesu død på samme måte som Abrahams pakt med Gud om omskjærelsen, bli innfridd. Les Femte Moses 14:21 og Matteus 15:11. Legg godt merke til det som står på slutten av dette verset! Det står at ‘han skal gjøre oss til konger og prester for sin Gud og Far.’ Hva betyr det? Jo, jeg har tidligere nevnt at Jesus avviklet enhver form for jordisk prestetjeneste! Men her viser Johannes ganske klart at han skal være én av Guds og Kristi himmelske prester. Det var dette presteskapet Jesus begynte utvelgelsen av da han var her på jorden! De skal også være konger. Åpenbaringen med kommentarer 49 Igjen: Hvem er ‘oss?’ Er det alle kristne? Tenk litt logisk nå: Hvis Jesus velger ut noen til å være hans himmelske presteskap, må det jo også finnes en menighet. Hvem er prestene, og hvem er menigheten? Det er to forskjellige grupper! Og hvis de skal være konger, må de jo ha noen å herske over sammen med Kristus? Hvem blir da deres undersåtter? Det er Kristus som skal gjøre oss, de hellige, til konger og prester. Derfor lovpriser Johannes hans kraft og herlighet. Og han avslutter med et ‘amen!’ Jeg har hørt ‘amen’ oversatt med: ‘Så skal sannelig skje.’ Ofte blir det bruk i slutten av en setning for å stadfeste innholdet. Men det blir også brukt i begynnelsen. Når Jesus innleder en setning med ‘sannelig, jeg sier’ eller ‘denne sannhet sier jeg,’ står det ‘amen’ i grunnteksten. ÅPB 01:06, PAKTEN 06 Æren og makten er hans i tid og tider! Æren for alt dette skal tilhøre Kristus i all ettertid. Hva med Gud? ÅPB 01:07, PAKTEN 07 Og, se! — han skal kommer i skyene, og hvert øye skal se at det er han, også de som spiddet ham. Og alle jordens stammer skal sørge på grunn av ham! Ja, ja, amen. Her står det at Jesus skal komme i skyene — slik han fôr opp! Men i motsetning til da han fõr opp, skal alle nå se hans komme i skyene. At han ‘kommer i skyene,’ er et bilde på at han kommer usynlig, men at vi likevel gjennom hans kraft skal vite at det er han. Det er forresten det budbringeren viser til når han i Gjerningene 01:11 sier at Jesus ‘skal komme igjen på samme måten som han fôr opp.’ Jesus sier selv i MAT 24:27 at hans komme skal være som ‘når lynet kommer frem fra soloppgangen* og skinner til solnedgangen.’** Vi forstår dermed at han utgjør en åndelig kraft og ikke et menneske av kjøtt og blod. *øst **vest I Johannes 14:19 sier han at ‘verden skal ikke se meg mer.’ Likevel fables det ‘i vilden sky’ angående dette. Menge hevder at Jesus skal komme tilbake og styre verden fra et nytt tempel i Jerusalem. Det bygger på en total mangel på bibelforståelse å tro at Jesus skal komme tilbake til jorden som menneske én gang til! Hva skulle hensikten være med det? Han har jo fremstilt seg selv som syndoffer én gang for alltid! (HEB 07:17, HEB 10:12, m.fl.) Hvem var det som gjennombåret Kristus? Han ble egentlig dømt til døden av Pilatus, men etter påtrykk fra jødene. Og jødene sa: ‘La hans blod komme over oss og våre barn!’ (MAT 27:25) Derfor var jødene ansvarlige for dette! Og selv om det var romerske soldater som naglet ham til stauren, og ogå en romersk soldat som stakk spydet inn i siden på ham, 50 Åpenbaringen med kommentarer (JOH 19:34) var det uten tvil jødene selv som stod bak alt dette. Det var jødene som gjennomboret han! Men hvorfor nevner Johannes dette spesielt? Jo, svaret følger som så ofte i Bibelen i neste setning: ‘Alle jordens stammer skal bli grepet av sorg på grunn av ham!’ Også jødene. Det viser til utryddelsen av all ugudelighet på jorden når Jesus oppretter Guds rike, når han, Befrieren, utrydder all ugudelighet fra Jakob. (ROM 11:26) Så her skal jødene slett ikke være noe unntak! Amen! Hvordan stemmer dette med alle som sier at jødene er Guds utvalgte folk? ÅPB 01:08, PAKTEN 08 “Jeg er Alfa og Omega, Begynnelsen og Enden,” sier Jehovah, han som har vært, som er og som kommer til å være, Den allmektige. Alfa og Omega er den første og den siste bokstaven i det greske alfabetet. Gud bruker dette bildet for å vise at det ikke har vært noen allmektig Gud før ham, og at det heller ikke skal komme noen etter ham: ‘Han som har vært, som er og som kommer til å være, Den allmektige.’ 01. ‘Han som har vært.’ Gud har alltid eksistert. 02. ‘Han som er.’ Gud eksisterer i dag. 03. ‘Han som kommer til å være.’ Og Gud kommer alltid til å eksistere. Her har de fleste oversettelsene en litt annen skrivemåte. Grunnteksten er vanskelig her, for der står bare: ho ho ho erchomai. Da gjelder det å ha grammatikken på plass! Ho er den bestemte artikkelen, men vi vet at gammelgresk mangler både preposisjoner, reflektive pronomener og hjelpeverb. Da må de settes inn: ho = Den (som har vært), ho = den (som er), ho erchomai = den (som) kommer (til å være). Hvis du sløyfer ‘til å være,’ vil det ikke stemme med virkeligheten, for Gud kommer ikke, han er. Og den Guds kraft vi skal få oppleve på jorden når den tiden kommer, utøver han gjennom Kristus. (HEB 01:01-02) ÅPB 01:09, PAKTEN 09 Jeg, Johannes, som både er deres bror og som tar del med dere i lidelsene for Riket og utholdenheten i Jesus Kristus, er på den øya som blir kalt for Patmos, for Guds ord og for vitneforklaringen om Jesus Kristus. Mange mener at Åpenbaringen er skrevet til alle mennesker på jord, og det stemmer. Johannes innleder jo med at ‘den som leser og forstår dette budskapet, og som følger med på det som skjer, skal være velsignet.’ Likevel ser vi av Johannes’ innledning at han skriver spesielt til de sju menighetene i Asia. Det er medlemmene der han kaller for brødre, og det er dem han spesielt viser til som ‘delaktige i lidelsene for Riket og i håpet om Jesus Kristus.’ Og hvilken betydning har det? Jo, det er de som skal utgjøre en del av Jesu himmelske Åpenbaringen med kommentarer 51 presteskap, og det er spesielt dem Johannes tenker på som sine brødre. Det er også de som er Jesu brødre og medarvinger til Riket. (ROM 08:12-17) At tallet sju symboliserer det totale, hele jorden, rokker ikke ved dette, for etter at Jesus avviklet prestgeskapet, opprettet han på pinsedag i år 33 Guds og Kristi kirke/menighet til erstatning for presteskapet. Fra da av velges Guds presteskap ut fra denne menigheten; ikke lenger bare blant jøder, men fra de Guds og Kristi menigheter/kirker som er spredd over hele jorden. Til slutt i hilsenen skriver Johannes hvor han var da han skrev dette — på fangeøya Patmos som ligger helt sør på vestkysten av dagens Tyrkia. Og han skriver også hvorfor han har havnet i fangenskap — for Guds ords skyld, og for hans vitneforklaring om Jesus Kristus! Mange bibeltolkere hevder at Johannes fikk Åpenbaringen mens han var på øya Patmos, ‘jeg var på øya Patmos,’ og at han skrev den ned året etter at han var blitt løslatt, men det kan ikke stemme. Johannes skrev det ned etter hvert som han fikk åpenbaringene. Det ser du i vers 10:04, DNB. ‘Etter at de (tordenene) hadde talt, skulle jeg til å skrive, men jeg hørte en røst fra himmelen som sa: ‘Sett segl for det som ble sagt av de sju tordener, skriv det ikke ned!’ Det kan nevnes at Johannes ble løslatt rett etter dette av den nyinnsatte keiser Neva som var noe mildere mot de kristne enn sin forgjenger Domitian. Det er dette som får noen til å tro at Johannes ikke skrev Åpenbaringen mens han var i fangenskap, men like etterpå, etter at han var kommet til Efesos, for det var der han skrev budskapet og de tre brevene ca. to år senere, i år 98, to år før han døde i Efesos i år 100. Men vi har altså Johannes’ ord på at han skrev alt ned etter hvert som han fikk synene. Og hvis vi sammenligner med Paulus, husker vi at han skrev mange av sine bøker mens han satt i fangenskap i Rom. Det er ingenting som tilsier at Johannes, en gammel mann på rundt 90 år, ikke skulle ha de samme mulighetene på øya Patmos. Johannes’ første syn: ÅPB 01:10-20. Som en menneskesønn 10 I ånden var jeg på Herrens dag, og bak meg hørte jeg en så kraftig røst som om den kom fra en basun. 11 Den sa: “[Jeg er Alfa og Omega, Den første og Den siste.] Det du får se, skal du skrive ned i en rull og sende til de sju menighetene i Efesos, Smyrna, Pergamon, Tyatira, Sardes, Filadelfia og Laodikea.” 12 Da snudde jeg meg for å se ham med den røsten som talte til meg. Og da jeg hadde snudd meg, så jeg sju lysestaker av gull. 13 Og blant de sju lysestakene så jeg en som lignet en menneskesønn. Han var kledd i en fotsid kjortel, og rundt brystet hadde han et belte av gull. 14 Håret på hans hode var hvitt som ull, hvitt som snø, og øynene var som flammende ild. 15 Føttene hans var som rent kopper når det gløder i en ildovn, og røsten hans lød som bruset fra veldige vannmasser. 52 Åpenbaringen med kommentarer 16 I sin høyre hånd holdt han sju stjerner, og ut fra hans munn gikk det et skarpt, tveegget sverd. Øynene var som solen når den skinner med sin kraft. 17 Og da jeg så ham, falt jeg som en død foran føttene hans. Han la sin høyre hånd på meg og sa: “Vær ikke redd! Jeg er Den første og Den siste. 18 Jeg er han som lever, men var død. Og, se! — jeg skal leve i tider! Amen. For jeg har nøklene til døden og graven. 19 Du skal skrive ned det du skal få se, både det som er nå og det som skal komme etter dette. 20 Og mysteriet med de sju stjernene som du så i min høyre hånd, og med de sju lysestakene av gull, er dette: De sju stjernene er de sju budbringerne i menighetene, og de sju lysestakene som du så, er menighetene.” KOMMENTAR 03: ÅPB 01:10, PAKTEN 10 I ånden var jeg på Herrens dag, og bak meg hørte jeg en så kraftig røst som om den kom fra en basun. Her begynner Johannes’ første syn. Jeg har valgt å begynne her, selv om det egentlige synet ikke begynner før to vers etter dette, men han blir i dette verset bortrykket i ånden og får høre budbringerens røst, en innledning til selve synet. Da Peter fikk synet av duken som kom fra himlene, står det at han falt i en henrykkelse, i ekstase eller i transe. (GJE 10:10) Når er Herrens tid/dag? Hvis du spør en kirkekristen, sier han at det er en søndag. Adventistene påstår at det skjedde på en sabbat, en lørdag. Hva er korrekt? Jo, Bibelen er inndelt i totalt sju tider, og Herrens tid, eller dag, er den siste av disse sju tidene. Herrens tid varer i over tusen år, fra Jesus overtar makten i himlene (ÅPB 12:07-12) og helt frem til Kristus igjen overlater makten til Gud den allmektige etter at de tusen år er over. (1KO 15:28) Og ut fra det Johannes sier, blir han fremrykket til Herrens tid som er ca. 1800 år etter hans egen død. Men, hva med de sju menighetene som han blir befalt å skrive forskjellige budskap til? De var jo helt konkrete menigheter som eksisterte på Johannes’ tid. Ja, budskapene er skrevet direkte til dem, ‘det som er nå,’ men de representerer også de menighetene som skal eksistere på Herrens tid, rett nå, ‘det som skal komme.’ Og det er realistisk, for det Gud forkastet på Johannes’ tid, forkaster han også i dag. Og det han godtok da, godtar han nå. Johannes tar altså utgangspunkt i ‘det som er,’ når han skriver ned sine syner. Eksempler på det er de sju menighetene i Asia, og når han omtaler de sju verdensrikene i (ÅPB 17:10). Likevel handler hele Åpenbaringen om ‘det som skal komme.’ Bak seg hørte Johannes en røst som lød som et basunstøt. Og røsten talte til Johannes! Åpenbaringen med kommentarer 53 ÅPB 01:11, PAKTEN 11 Den sa: “[Jeg er Alfa og Omega, Den første og Den siste.] Det du får se, skal du skrive ned i en rull og sende til de sju menighetene som er i Efesos, Smyrna, Pergamon, Tyatira, Sardes, Filadelfia og Laodikea.” Her kommer det klart frem at Johannes får et direkte påbud: Ikke bare det han får høre, men også det han får se, skal han skrive ned på en skriftrull og sende til de sju menighetene i Efesos, Smyrna, Pergamon, Tyatira, Sardes, Filidelfia og Laodikea. ÅPB 01:12, PAKTEN 12 Da snudde jeg meg for å se ham med den røsten som talte til meg. Og da jeg hadde snudd meg, så jeg sju lysestaker av gull. De fleste oversettelsene skriver at Johannes snudde seg for å se røsten som talte til han. Men vi ser ikke en røst. Den hører vi. Johannes snudde seg her for å se hvor røsten kom fra og hvem som talte til ham. Da Johannes hadde snudd seg, fikk han øye på sju lysestaker av gull. Og i vers 20 får han forklaring på hva de sju lysestakene symboliserer — de sju menighetene. ÅPB 01:13, PAKTEN 13 Og blant de sju lysestakene så jeg en som lignet en menneskesønn. Han var kledd i en fotsid kjortel, og rundt brystet hadde han et belte av gull. Midt blant lysestakene får Johannes se en som lignet en menneskesønn — og uten tvil er dette et syn som representerer Kristus. Den side kjortelen med gullbelte om brystet er temmelig identisk med den prestedrakten, efoden, Moses fikk beskjed om å lage til Aron og hans sønner. (2MO 28:08) Den viser klart at Jesus er den himmelske øversteprest. Gullbeltet om brystet, over hjertet, viser til Jesu trofasthet. Er vi troløse, er han trofast.’ (2TI 02:13) Husk uttrykket ‘et hjerte av gull.’ ÅPB 01:14, PAKTEN 14 Håret på hans hode var hvitt som ull, hvitt som snø, og øynene var som flammende ild. Hvitt hår står som bilde på visdom og livserfaring. Og selv om Jesus ikke ble så gammel på jorden, fikk han litt av en erfaring. I tillegg har han erfaringer som går helt tilbake til skaperverkets begynnelse, noe Johannes fremhever i sitt budskap. (JOH 01:03) De flammende øynene kan stå som bilde på hans evne til å se og vite det som skjer. Totalt er dette et bilde på hans visdom og kraft. 54 Åpenbaringen med kommentarer ÅPB 01:15, PAKTEN 15 Føttene hans var som rent kopper når det gløder i en ildovn, og røsten hans lød som bruset fra veldige vannmasser. Her får vi et nytt bilde på Jesu herlighet og kraft. Føttene viser til hvordan vi vandrer, og det at de ‘var som rent kopper når det gløder i en ildovn,’ viser til Jesu renhet i forhold til synd. For hva har skjedd når vi står igjen med rent kopper? Jo, da er slagget tatt bort, og det er rent. Se også Åpenbaringen 03:18. Det at røsten ‘lød som bruset fra veldige vannmasser,’ viser til kraften i Guds ord, og Ordet var Kristus. (JOH 01:01-02) Se også 2MO 24:10. ÅPB 01:16, PAKTEN 16 I sin høyre hånd holdt han sju stjerner, og ut fra munnen gikk det et skarpt, tveegget sverd. Og øynene var som solen når den skinner med sin kraft. De sju stjernene symboliserer budbringerne i hver menighet. At Jesus holder stjernene i sin høyre hånd, viser til at de er underlagt hans vilje. Og her er det ikke noen himmelske vesener det er snakk om, men den som til enhver tid forkynner budskapet i menigheten. Det skarpe, tveeggede sverdet har en helt spesiell symbolikk: Fordi det kommer ut av Jesu munn, er det identisk med Guds ord. At sverdet er skarpt og tveegget, viser til Ordets kraft, og til at ordet kan slå begge veier — til tiders liv for den som tar imot det, eller til tiders død for den som avviser det. At ansiktet skinte som solen, viser til den stillingen Jesus har som verdens lys. Da Jesus vandret på jorden, ble han omtalt både som Ordet og Lyset. (JOH 01:01, JOH 01:08) ÅPB 01:17, PAKTEN 17 Og da jeg så ham, falt jeg som en død foran føttene hans. Han la sin høyre hånd på meg og sa: “Vær ikke redd! Jeg er Den første og Den siste. Dette ble et for mektig syn for Johannes. (jfr. Daniel 10:07-11) Han besvimte. Eller som det står i Bibelen: ‘Han falt som død foran budbringerens føtter.’ Hvordan skal vi forstå setningen: ‘Han la sin høyre hånd på meg?’ Var ikke dette et syn? Jo, og det er fortsatt et syn at budbringeren la hånden på Johannes. Men i synet trøster budbringeren Johannes på vegne av Jesus: ‘Vær ikke redd! Jeg er Den første og Den siste.’ Hvem er Den første og Den siste? Er det Kristus eller Gud den allmektige? Her taler budbringeren utvetydig på vegne av Kristus. Men i Jesajah 44:06 sier Jehovah: Åpenbaringen med kommentarer 55 ‘Jeg er Den første, og jeg er Den siste. Foruten meg finnes ingen Gud.’ Jfr.også ÅPB 01:08. Er dette beviset på at treenighetsforkjemperne har rett? Sier Gud og Kristus her at de egentlig er den samme? Nei, her gjelder det å holde tunga rett i munnen. Gud er Den første og Den siste på en annerledes måte enn Kristus. Gud er Den første allmektige Gud, og han er Den siste allmektige Gud. Han har også tidligere kalt seg for Alfa og Omega, igjen et bilde på Den første og Den siste, men som Gud den allmektige, Den eneste uten begynnelse og uten ende. Hvordan er Kristus Den første og Den siste? Jo, helt annerledes! Han var Den første og Den siste Gud skapte direkte. (JOH 01:03) Alt og alle som ble skapt etter dette, ble skapt av Kristus — ved Guds kraft. Men Jesus er også Den første og Den siste på en annen måte — og det er denne måten han viser til i neste vers. ÅPB 01:18, PAKTEN 18 Jeg er han som lever, men var død. Og, se! — jeg skal leve i tider! Amen. For jeg har nøklene til døden og graven. ‘Jeg er han som lever, men var død.’ Og hvem reiste Jesus opp fra de døde? Jo, det var selvfølgelig Gud den allmektige! Les Gjerningene 02:24, m.fl. Og der røk den vanvittige påstanden om at Kristus var Gud den allmektige og at det var Gud som døde på korset! Jesus sier at hvis en blind leder en blind, faller de begge i grøften! Og — kan en død vekke opp en død? Nei, det som gjør at Jesus enda en gang er Den første og Den siste, er at Gud reiste ham opp fra de døde. Derfor er han Den første, jfr, Førstegrøden. Men hvordan er han Den siste? Jo det forklarer Jesus i neste setning. ‘Jeg har nøklene til døden og graven.’ Det betyr at etter sin oppstandelse har Jesus fått Guds fullmakt til å reise resten av skaperverket opp fra de døde, både de som får del i den første, den åndelige og himmelske, oppstandelsen, og de som får del i den andre, den sjelelige og jordiske, oppstandelsen. Dermed blir han ikke bare Den første og Den siste av Guds opprinnelige skaperverk; han blir også Den første og Den siste av alle som er sovnet inn i den første død — og blitt oppreist av Gud! Alle som skal gjenoppstå til tiders liv i himlene, eller til dommen her på jorden, skal etter dette bli oppreist av Kristus. De som står opp til den første oppstandelsen, blir utvalgt av Gud for deres trofasthets skyld akkurat som Paulus. (1TI 01:12) De skal utgjøre Guds himmelske presteskap, det melkisediske. De som står opp i den andre oppstandelsen, står opp til dommen her på jorden — både de rettferdige og de urettferdige. (GJE 24:15) 56 Åpenbaringen med kommentarer ÅPB 01:19, PAKTEN 19 Du skal skrive ned det du skal få se, både det som er nå og det som skal komme etter dette. Her får Johannes klar beskjed om å skrive ned ‘både det som er nå og det som skal komme senere.’ Og det som skal skje senere, opprettelsen av Guds rike, har Gud befalt Jesus å dele med sine himmelske brødre i de sju menighetene — og de sju menighetene står som bilde på jordens totale kristenhet. ‘Det som er nå.’ Ikke mye av det Johannes fikk se, handler om den tiden da Johannes selv var levende. For uten unntak handler hele Åpenbaringen om ‘det som skal komme.’ 01. De sju menighetene i Asia eksisterte på Johannes’ tid, og de står altså som forbilde på verdens kristenhet. Men de er bare symboler på det som skal komme. 02. Når Johannes i ÅPB 17:10 ramser opp jordens sju verdensriker, de sju kongene, viser han til at fem er falt, én er nå, og den andre (den siste) er ennå ikke kommet. Og når Johannes sier at ‘en er nå,’ er det Romerriket han viser til, ‘det som er nå, altså på Johannes’ tid.’ ‘Det som skal komme senere,’ det sjuende og siste, er på Herrens tid, og det var nettopp til Herrens tid Johannes ble bortrykket. Og Herrens tid varer fra Jesus kaster ut Satan fra himlene til han igjen overlater Riket til Gud den allmektige. (ÅPB 12:10, 1KO 15:28) ÅPB 01:20, PAKTEN 20 Og mysteriet med de sju stjernene som du så i min høyre hånd, og med de sju lysestakene av gull, er dette: De sju stjernene er de sju budbringerne i menighetene, og de sju lysestakene som du så, er menighetene.” Så forklarer budbringeren på vegne av Jesus mysteriet med de sju stjernene og de sju lysestakene av gull: De sju stjernene er de sju budbringerne i de sju menighetene, og lysestakene er selve menighetene. Her ligger mye krutt begravet! Samtlige norske oversettelser, unntatt PAKTEN, skriverer engel i stedet for budbringer. Jehovas vitner hevder til og med at deres forkynnelse blir ledet av en usynlig Guds engel i menigheten. Slikt er ren bibelfabling! Det bygger på en villfarelse som er felles for samtlige oversettelser! Ordet som blir brukt i grunnteksten, er riktignok engel, gr. aggelos, men en engel er så langt fra alltid et himmelsk, usynlig eller materalisert vesen! En engel er en som bringer et budskap enten det nå er fra himlene eller på jorden! Åpenbaringen med kommentarer 57 Døperen Johannes blir f.eks. omtalt som en engel, aggelos, og alle vet at døperen Johannes ikke var noe himmelsk vesen! Nei, han var en jordisk budbringer. Men i oversettelsene har oversetterne selv satt seg til å vurdere om en budbringer, aggelos, er et himmelsk vesen eller ikke! I stedet for å sette inn betydningen av aggelos alle steder der aggelos blir brukt i Bibelen, har de begynt å tukle med dette ordet. Der de tror aggelos er et himmelsk vesen, oversetter de aggelos med engel. Og når de ser at det er et jordisk vesen, som f.eks. døperen Johannes, oversetter de aggelos med sendebud, budbærer eller budbringer. (MAR 01:02) Og her har de altså regnet med at budbringeren for menigheten er en usynlig, himmelsk engel! Hvem er da budbringeren i menigheten? Det får du svar på allerede i neste vers! Men før det: De sju lysestakene symboliserer selve menigheten. Og er ikke det nøkternt, da? Menigheten skal jo tjene som et lys, til opplysning, for menneskene. I MAT 04:16 står: ‘De som lever i mørke, skal se Lyset, for over dem som lever under dødens dype skygge på jorden, har det steget opp et lys.’ JES 09:01-02 Lyset var Kristus, og det er menighetens ansvar nettopp å spre kunnskap om Ordet og Lyset til menneskene. At de lysestakene som skal spre dette lyset, er av gull, viser til at de skal representere Guds herlighet. ÅPB 02 Til menighetene i Efesos, Smyrna, Pergamon og Tyatira ÅPB 02:01-07. Til Efesos: Tapt kjærlighet Johannes’ første budskap: 01 “Til budbringeren for menigheten i Efesos skal du skrive: ‘Dette sier han som holder de sju stjernene i sin høyre hånd, og som vandrer blant de sju lysestakene av gull. 02 Jeg har sett dine gjerninger, ditt strev og din utholdenhet, og jeg vet at du ikke kan tåle det som er ondt. Og du har prøvd dem som utgir seg for å være apostler og funnet ut at de er løgnere. 03 Du holder ut, og du har strevd i utholdenhet for mitt navn uten å bli trett. 04 Likevel har jeg imot deg at du har forlatt din første kjærlighet. 05 Husk derfor hvor du er falt ifra. Vis anger og gjør dine første gjerninger! For hvis ikke, vil jeg brått komme over deg og flytte lysestaken fra dette stedet — hvis du ikke angrer deg! 06 Med dette skal du ha; at du hater nikoalittenes gjerninger, som også jeg hater. 07 Den som har ører — lytt til hva ånden sier i menigheten! Den som seirer, vil jeg gi å ete av livets tre som er midt i Guds paradis!’” 58 Åpenbaringen med kommentarer KOMMENTAR 04: ÅPB 02:01, PAKTEN 01 “Til budbringeren for menigheten i Efesos skal du skrive: ‘Dette sier han som holder de sju stjernene i sin høyre hånd, og som vandrer blant de sju lysestakene av gull. Johannes får direkte bud om å skrive til budbringeren i menigheten i Efesos. Og på den tiden var det vanlig å skrive på skriftruller og ikke på enkle ark. En slik skriftrull kunne bli ganske stor. Igjen: Hvem skulle Johannes skrive til? Jo, til engelen i menigheten! Og vi vet alle at en engel, ifølge de fleste oversettelser, er et himmelsk vesen. Tenk nå: Er det mulig å sende en skriftrull til et usynlig, himmelsk vesen? Hvem blir derfor engelen, budbringeren, i menigheten? Jo, han som til enhver tid formidler budskapet! I Den norske kirke er det presten. I mange andre menigheter er det predikanten eller pastoren. I noen menigheter går dette ansvaret på rundgang, og da blir budbringeren den som til enhver tid bringer budskapet videre. Det er jo han som leder forkynnelsen i menigheten — ikke et usynlig vesen! Skal det ha en hensikt å sende et budskap til noen, må det jo være til en som er i en slik stilling at han kan ta imot det og formidle det videre, for hensikten med dette budskapet var at det skulle forkynnes i menigheten. Ser du hvor nøkternt det er? Og ser du hvilke bjørnetjenester slike fablinger påfører Guds ord? Slike fablinger er heller ikke troverdige. Nei, de utgjør et stengsel for normalt tenkende mennesker! Men — det er ikke det faktum at oversetterne har tabbet seg ut som er tragedien — tragedien er at de nekter å korrigere sine feil med den begrunnelse at de da vil miste troverdighet! Én karismatiker skjeldte meg loddrett ut da jeg viste ham dette. Et Jehovas vitne så nedlatende på meg og sa overlegent: ‘Jeg har den tillit til ‘den tro og kloke slave’ (deres organisasjon i Brooklyn) at han gir meg rett føde til rett tid.’ Altså ingen korrigering der i gården med mindre det kommer fra ‘de hellige i Brooklyn!’ EN LITEN HISTORIE Dette skjedde på midten av 70-tallet, om sommeren. Jeg hadde vært en tur i New Jersey og var på vei til Norge om bord i SAS-flyet direkte fra New York til Bergen. Flyet begynte å bli fullt, men i det området jeg var plassert, var det ikke en eneste passasjer! Men kort tid før flyet skulle ta av, begynte setene rundt meg å bli fylt opp av sortkledde menn. De fleste var ungdommer, men noen eldre herrer ledsaget dem. En slik eldre herre satte seg ved siden av meg. Han var velkledd, vennlig og sympatisk. Åpenbaringen med kommentarer 59 Det gikk ikke lenge før jeg ble klar over at jeg hadde havnet midt blant en gjeng mormonere som skulle til Skandinavia som forkynnere. Den eldre herren som satte seg ved siden av meg, var lederen for hele gruppen. Han presenterte seg ved navn, men det har jeg glemt etter de årene som er gått. Det gikk heller ikke lenge før jeg fikk en kortfattet innføring i Mormonernes lære: Da Jesus fôr opp til himmelen, hadde han vært en snartur innom Upstate New York på veien opp. Der hadde han lagt etter seg noen gulltavler som ble oppdaget av Guds store profet Josef Smith en gang på midten av 1820-tallet. Og innholdet på disse to gulltavlene, overlevert av Gud og Jesus personlig, har dannet grunnlaget for Mormonernes lære. Egentlig var Jesus dermed den første immigranten til USA! Mormonerne har sin egen bok som de følger. Den heter Mormons bok, skrevet av deres store profet Joseph Smith i en aldre av fjorten år. Den er en parallell til Bibelen og handler om situasjonen i den nye verden fra bibelsk tid. Jeg fikk besøk av denne herren bare noen dager etter at jeg var kommet hjem. Da hadde jeg lest litt i den Mormons bok som jeg fikk av ham på flyet, men fant fort ut at mye der ikke stemte med Bibelen. Da jeg konfronterte ham med dette, svarte han på ramme alvor: “Ja, men der hvor det er uoverensstemmelser mellom Mormons bok og Bibelen, har Mormons bok alltid rett for den er skrevet sist!” Ja, det kan være frustrerende å se at folk velger å leve i villfarelse. Det kan virke som om noen har trukket ned et jernteppe foran øynene på dem! Men, forresten, var det ikke også slik med jødene og presteskapet på Jesu tid? Jeg har gjengitt dette så godt som mulig ut fra slik jeg husker det. Likevel vil jeg understreke at Mormonernes lære er mer nyansert enn slik jeg husker det fra den gangen. Men — jeg ble altså sittende blant en gruppe ‘engler.’ Og han som holder de sju stjernene i sin høyre hånd og vandrer mellom lysestakene, er Kristus. At han holder stjernene, budbringerne, i sin høyre hånd, viser at det til sjuende og sist er han som bestemmer over dem med sin åndelige kraft. Og at han ‘vandrer blant lysestakene,’ menighetene, er et bilde på hans åndelige tilstedeværelse. NB! På side 446 vil du finne en liste over de 180 bibelvers der det greske ordet aggelos blir brukt i Bibelen. Er du interessert, kan du slå opp i din egen Bibel og se hvor den oversetter aggelos, gr. med engel eller sendebud. ÅPB 02:02, PAKTEN 02 Jeg har sett dine gjerninger, ditt strev og din utholdenhet, og jeg vet at du ikke kan tåle det som er ondt. Og du har prøvd dem som utgir seg for å være apostler og funnet ut at de er løgnere. Her får menigheten i Efesos ros direkte fra Gud gjennom Kristus ved budbringeren. Deres gjerninger er av det gode; de har arbeidet og vært utholdende. Og de har avvist onde mennesker! Også falske apostler har de satt på prøve. Og de har avvist dem! 60 Åpenbaringen med kommentarer Hva er en falsk apostel? Var det ikke slik at bare Jesu tolv utvalgte var apostler? Jo, vanligvis er det dem vi forbinder med aposteltjenesten, men ikke uten unntak. Paulus sier selv at han er en like god apostel som noen av de tolv. (1KO 09:01-03) I Første Korinter 01:01 sier Paulus at han er apostel ‘etter Guds vilje.’ Også de sytti som Jesus sendte ut, (LUK 10-01-12) var apostler, utsendinger. Og her ligger forskjellen: ‘De som utgir seg for å være apostler,’ er ikke utvalgt til en slik tjeneste av Gud. De er selvutvalgt, og de forkynner vranglære. Og — i deres falske forkynnelse ligger løgnen og villfarelsen! ÅPB 02:03, PAKTEN 03 Du holder ut, og du har strevd i utholdenhet for mitt navn uten å bli trett. Igjen får menigheten ros fra Gud; denne gangen ikke bare for deres fasthet, men også for det arbeid de har gjort ‘for mitt navns skyld.’ Hvilket navn? Guds navn? Kristi navn? Eller navnet Jehovah? De fleste vil si Kristi navn, for det står i ÅPB 01:01 at det er ‘en Jesu Kristi åpenbaring.’ Men glem ikke de neste fire ordene; ‘som Gud gav ham.’ Men om vi gjør en gjerning i Guds navn eller Kristi navn, er av underordnet betydning, for uttrykket viser ikke tilbake til selve navnets bokstaver, men til det som navnet representerer. Og vi vet at om Gud og Kritus er to forskjellige personer, utgjør de ett fellesskap. (JOH 10:30, JOH 17:21) Menigheten i Efesos er fremdeles sterk, for de har arbeidet ‘uten å bli trett.’ Det var kanskje ikke tilfeldig at Johannes drog til Efesos, datidens senter for den kristne forkynnelse, etter at han ble løslatt fra fangenskapet på Patmos. Han tjente i menigheten som eldste der noen få år før han døde. ÅPB 02:04, PAKTEN 04 Likevel har jeg imot deg at du har forlatt din første kjærlighet. Men alt er ikke helt etter Guds ønske i menigheten: De har tapt mye av sin opprinnelige kjærlighet! Gjelder dette deres kjærlighet til Gud og Kristus, eller til hverandre? Det er rimelig at hvis du blir litt likegyldig på ett område, blir du det også på et annet; det blir en del av din ånd, din væremåte, din personlighet. ÅPB 02:05, PAKTEN 05 Husk derfor hvor du er falt ifra. Vis anger og gjør dine første gjerninger! For hvis ikke, vil jeg brått komme over deg og flytte lysestaken fra dette stedet — hvis du ikke angrer deg! Budbringeren oppfordrer dem derfor til å omvende seg på de områder der de ‘har falt fra.’ De må på ny bygge seg opp i kjærlighet! Så kommer budbringeren med en streng advarsel på Kristi vegne: Hvis de ikke omvender seg, altså endrer væremåte på det området, vil han ‘flytte lysestaken bort fra deg!’ Åpenbaringen med kommentarer 61 Og hva betyr det? Jo, vi vet fra ÅPB 01:20 at lysestaken er bildet på selve menigheten. Og — hvis den blir tatt bort, blir menigheten forkastet. I dag er dette området muslimsk! ÅPB 02:06, PAKTEN 06 Med dette skal du ha; at du hater nikoalittenes gjerninger, som også jeg hater. Hva var nikolaittenes gjerninger som Jesus hatet så sterkt? Lite er kjent om den gruppen bortsett fra de to gangene den blir nevnt i Åpenbaringen. (ÅPB 02:06 og 02:15), men Holman Dictionary skriver at dette var en gruppe som drev med avgudsdyrkelse og orgier. De gjennomsyret menighetene i det første århundre. Deres lære gikk også ut på at gjennom troen på Kristus fikk de automatisk tilgivelse for enhver synd. Den norske kirke forkynner at et lite barn blir et tiders medlem av Guds rike i barnedåpen. Og dermed blir enhver synd automatisk tilgitt! Det er en ufattelig påstand! I Romerne 06:02 advarer også Paulus mot dette. ÅPB 02:07, PAKTEN 07 Den som har ører — lytt til hva ånden sier i menigheten! Den som seirer, vil jeg gi å ete av livets tre som er midt i Guds paradis!’” Dette verset har dannet grunnlag for mange diskusjoner. Hva er ånden i menigheten? Å prøve ånden i menigheten betyr at vi må vurdere nøye hva menigheten lærer og praktiserer. Og hvordan kan vi gjøre det? Det krever unektelig et viss kjennskap til Guds ord for å kunne vurdere om det de forskjellige menighetne lærer og praktiserer, er av Gud. Skal vi ta noen eksempler? 01 Er en kirke styrt av et opphøyd presteskap en del av Guds fremtidige plan? 02 Hvor i Bibelen står det at du skal døpe små barn eller konfirmere tenåringer? 03 Hvor i Bibelen står det at Gud og Kristus er den samme? 04 Hvor i Bibelen finner du at sjelen er udødelig? 05 Hvor står det om tiders pine i et tiders brennende helvete? 06 Hvor står det at du må tilhøre en bestemt organisasjon for å bli reddet? 07 Hvor står det at Satan skal vandre omkring alene på jorden i tusen år? 08 Hvor står det at det i Jerusalem fantes et såkalt ‘styrende råd’ som dikterte menighetene i det første århundre? 09 Hvor står det at vi må være åndsdøpt med Den hellige ånd for å bli reddet? 10 Hvor står det om ‘den tredje personen i guddommen?’ 11 Hvor står det at de døde kommer til et ventested, et dødsrike, når de dør? 12 Hvor står det om ‘en treenig Gud?’ 13 Hvor står det at jomfru Maria er Guds mor? 62 Åpenbaringen med kommentarer 14 Hvor står det at hedninger må holde sabbaten for å bli frelst? 15 Hvor står det at det å holde søndagen hellig, er å ta rovdyrets merke? 16 Hvor står det at ‘vi skal ta en tur til månen, vi skal fare bortom mars?’ Slik kunne jeg fortsatt i det uendelige med dogmer som ikke finnes i Bibelen, men som daglig blir forkynt, praktisert eller sunget i de forskjellige menighetene. Kan du i finne ut hvilke menigheter disse spørsmålene er myntet på? Nei vel, men det er slik du skal lytte til ånden i menigheten! Til slutt: Finnes det noen menighet som aldri forkynner feil? Nei, å ta feil er en ærlig sak, men å nekte å korrigere sine feil når de blir påvist, er djevelsk! (JOH 09: 35-41) ‘Det er menneskelig å feile, men djevelsk å fortsette med det!’ ‘Den som seirer, vil jeg gi å ete av livets tre som står midt i Guds paradis.’ Er dette det samme treet som Adam skulle ha ett av i Edens hage i stedet for ‘kunnskapens tre?’ Både ja og nei. ‘Livets tre’ står som bilde på tiders liv — både på jorden og i himlene. Derfor, hvis Adam ikke symbolsk hadde ett av feil tre, ville han ha vært i fullt vigør den dag i dag, symbolisert av ‘livets tre’ som stod mitt i Edens hage — her på jorden. (1MO 02:09) ‘Den som seirer’ skal få ete av det samme treet, men denne gangen står det ikke i Edens hage, men i Guds paradis, det himmelske. ‘Den som seirer’ — ‘den som holder ut i kamp med Gud og seirer’ = ‘Israel.’ Les Første Moses 32:22-32. Det er de samme som er utvalgt som medlemmer av Jesu himmelske presteskap, det melkisediske, og det er bare disse som får en åndelig oppstandelse, den første oppstandelsen, til et tiders liv i himlene. LITT OM BYEN EFESOS Beliggenhet: Byen Efesos lå, som allerede nevnt i Åpenbaringen 01:11, i Asia. I kristendommens barndom var byen et rikt handelssenter i den romerske provinsen Asia på den sørvestre delen av dagens Tyrkia. I tillegg til å være et av datidens mektigste handelssentre, var byen også senter for tilbedelsen av fruktbarhetsgudinnen Artemis. Opprinnelig var Efesos en kystby, men beliggenheten ved munningen av elven Kayster medførte at elvemunningen stadig er blitt utfyllt med elveleire slik at den nå ligger noen kilometer inne i landet. Historie: Byens opprinnelige innbyggere ble kalt lelegere og karianere, av ukjent opprinnelse. Disse ble drevet bort fra byen av grekerne rundt år 1000 f.v.t. Det var disse som begynte tilbedelsen av fruktbarhetsgudinnen Artemis. Rundt år 560 f.v.t. ble byen erobret av kong Krøssos av Lydia. På kort tid erobret han mesteparten av det vestlige Asia. Under kong Krøssos ble byen flyttet lengre mot sør, og det var han som fikk bygd et overdådig tempel der til ære for Artemis. I år 547 ble byen erobret av medo-perserne, den fjerde verdensriket under kong Kyros. Åpenbaringen med kommentarer 63 Det samme året brant Artemis’ tempel til grunnen, men det ble snart gjenoppbygd som et av verdens sju underverker. Alexander den store skal ifølge tradisjonen være født på den dagen templet brant ned. Han erobret byen i år 334 f.v.t. Etter Alexander ble Hellas, det femte verdensriket, delt mellom hans fire generaler. General Lysimakos flyttet byen enda en gang, høyere opp denne gangen, for å unngå oversvømmelser. Byen ble underlagt Romerriket, den sjette av sju verdensmaker, i år 133 f.v.t. Under Romerriket opplevde byen sin storhetstid, og da særlig som et resultat av kristendommens fremvekst. Det antas at byen på Paulus’ tid var verdens fjerde største med en befolkning på rundt 250.000. På det stedet der gamle Efesos en gang lå, ligger i dag den muslimske byen Seljuk. EFESOS OG BIBELEN Når det gjelder spredningen av evangeliet, utviklet Efesos seg til å bli den tredje viktigste byen etter Jerusalem og Antiokia i Syria. Paulus besøkte byen mot slutten av sin andre misjonsreise, men Lukas nevner ikke noe i Gjerningene om at Paulus grunnla menigheten der. Sannsynligvis ble den grunnlagt av ekteparet Priscilla og Akvilas. (GJE 18:18-19) På sin tredje misjonsreise forkynte Paulus i Efesos i ca. to år før han måtte dra videre til Akaia og Korint på grunn av opptøyer mot ham. (GJE kap. 19) Det var på denne tiden Efesos utviklet seg til et senter for forkynnelsen til de etniske. Også Jesu apostel Johannes drog til Efesos etter sin løslatelse fra fangeøya Patmos. Han fungerte da som en eldste i menigheten, men døde få år senere. Og han var ‘en eldste’ ikke bare i menigheten, men også rent fysisk. Johannes var den siste gjenlevende av Jesu tolv apostler, og med apostelen Johannes gikk den innledende og viktigste epoken i utviklingen av kristendommen over i historien. ÅPB 02:08-11. Til Smyrna: Rik på gjerninger Johannes’ andre budskap: 08 “Til budbringeren for menigheten i Smyrna skal du skrive: Dette sier han som er Den første og Den siste, han som døde, men ble levende. 09 Jeg har sett dine gjerninger, din trengsel og din fattigdom — men du er rik! Og jeg vet om dem som spotter og sier de er jøder, men som er en Satans synagoge! 10 Vær ikke engstelige for det som dere må lide. For, se! — Djevelen skal kaste dere i fengsel for å sette dere på prøve. Og du skal ha trengsel i ti tider. Men vær trofast til døden, så vil jeg gi deg livets krans. 11 Den som har ører — lytt til hva ånden sier i menigheten! For den som har seiret, skal ikke lide den andre død.” 64 Åpenbaringen med kommentarer KOMMENTAR 05: ÅPB 02:08, PAKTEN 08 “Til budbringeren for menigheten i Smyrna skal du skrive: Dette sier han som er Den første og Den siste, han som døde, men ble levende. ‘Til budbringeren for menigheten i Efesos skal du skrive:’ Slik begynner Gud, Kristus og budbringeren hvert eneste av sine sju budskap. Og jeg kommer til å nevne det i hver eneste innledning; budbringeren i menigheten er ikke et usynlig himmelsk, vesen, men forstanderen, forkynneren, læreren osv. i hver menighet! Og han som sier dette, er Den første og Den siste; den første Gud reiste opp fra de døde, og den siste han skal reiste opp fra de døde. Han ble gjort levende; fikk tiders liv. ÅPB 02:09, PAKTEN 09 Jeg har sett dine gjerninger, din trengsel og din fattigdom — men du er rik! Og jeg vet om dem som spotter og sier de er jøder, men som er en Satans synagoge! Jesus kjenner deres gjerninger, trengsel og fattigdom, men de er rike! Hvordan kan han si det? Jo, han viser til deres kommende himmelske herlighet som medlemmer av Jesu presteskap, belønningen for deres trofasthet i trengsler og fattigdom. Neste linje er vanskelig, og samtlige oversettere har tilføyd en kort setning her som ikke står i grunnteksten, men som likevel kan være grammatisk korrekt: ‘— uten å være det.’ Hvorfor? Jo, ordet jøde blir her brukt i en helt spesiell betydning, ikke om fysiske jøder, men i ordets egentlige betydning, jehodah, en som lovpriser Jehovah. (1MO 29:35) For å vise at den korte setningen ‘uten å være det,’ ikke finnes i grunnteksten, tar jeg med dette verset på gresk: eido ergon thlipsis ptocheia ei plousios blasphemia ho lego ioudaios <—> sunagoge satanas Jeg oversetter ord for ord: se gjerninger trengsel fattigdom rik spotte sier jøder satans synagoge. NB! Som du ser, blir det ganske gebrokkent hvis vi ikke setter inn tegn, preposisjoner og hjelpeverb i oversettelsen. Men hva er poenget? Jo, hva betyr det vel om noen sier de er jøder uten å være det? Det å være jøde er da ikke noen garanti for trofaste gjerninger mot Kristus! Tvert imot! Var det ikke jødene som hele tiden forfulgte Paulus? Derfor er det helt klart at ingen av oversettelsene har fått med seg den egentlige betydningen av dette verset. For egentlig står denne setningen slik: ‘Jeg vet (ser) at dere blir spottet av slike som sier at de priser Jehovah, (hebr. jehudah, jøde = som priser Jehovah) men som utgjør en Satans synagoge.’ Hvorfor har alle satt inn den korte setningen ‘— uten å være det,’ når den ikke Åpenbaringen med kommentarer 65 engang korrigerer misforståelsen av innholdet, tvert imot? Skriver de alle av etter hverandre? At de er ‘en Satans synagoge,’ viser til at de tilber Satan og ikke Jehovah. Og slike falske kristne spotter menigheten i Smyrna nettopp på grunn av at de er trofaste mot Gud og Krisus — de er trofaste jøder i ånden — de priser Jehovah! Les Romerne 02:28-29! ÅPB 02:10, PAKTEN 10 Vær ikke engstelige for det som dere må lide. For, se! — Djevelen skal kaste dere i fengsel for å sette dere på prøve. Og du skal ha trengsel i ti tider. Men vær trofast til døden, så vil jeg gi deg livets krans. Jesus forteller denne menigheten at det skal komme mange lidelser, og mange av dem skal bli kastet i fengsel. De skal bli satt på prøve i hele ti tider! Hvor lenge er det? Og når begynte de og når sluttet de? Nei, ‘ti tider’ er ikke noen bestemt tidsperiode! Tallet 10 blir i Åpenbaringen brukt symbolsk for det som er totalt. Dermed kan vi slå fast at de ‘ti tider’ står som bilde på at deres trengsler ikke skal ta slutt så lenge de er her på jorden! ‘Vær trofast til døden, så skal jeg gi dere livets krone.’ På samme måte som ‘livets tre’ og ‘livets vann’ står også ‘livets krone’ som bilde på et tiders liv i det himmelske. Men det innebærer noe mer — de skal være Jesu medprester og medherskere og meddommere (livets krans) i de tusen år. (ÅPB 20:06) ÅPB 02:11, PAKTEN 11 Den som har ører — lytt til hva ånden sier i menigheten! For den som har seiret, skal ikke lide den andre død.” Igjen: Lytt til hva ånden sier i menigheten! Undersøk om det menigheten står for, er forenlig med Guds ord og Guds ånd. Ånden i menigheten er det som utgår fra menigheten enten det er av det gode eller av det onde. Igjen: Den som seirer, altså er trofast til døden, skal ikke rammes av den andre død! Hva vil det si å bli rammet av den andre død? Hvor mange ‘døder’ finnes det egentlig? Bibelen omtaler to fysiske måter å dø på: 01. Den første død er den vi må lide på grunn av Adams synd. Det er den første død Jesus betrakter som en søvn, (MAT 09:24) for fra denne døden skal det finnes en oppstandelse av både rettferdige og urettferdige. (GJE 24:15) I ROM 06:07, PAKTEN, står det rett ut: ‘Den som har dødd, er frikjøpt fra sin synd.’ 02. Men den andre død — den alle må lide som ikke blir funnet verdig til tiders liv her på jorden — den døden skal de som får del i den første oppstandelse til det himmelske, det åndelige, ikke bli rammet av; naturlig nok, for de har allerede 66 Åpenbaringen med kommentarer oppnådd en tiders, himmelsk herlighet gjennom sin trofasthet mot Kristus. De har fått del i den første oppstandelse! Over dem som får del i den første oppstandelse, har den andre død ingen makt. (ÅPB 20:06) Det finnes altså to måter å dø: Den første død på grunn av Adam, og den andre død ut fra det valg vi til slutt selv bestemmer etter oppstandelsen — om vi er for eller imot Gud. Det er dette valget som enten vil føre til tiders liv — eller tiders død! Noe helvete finnes ikke i grunntekstene, men det brenner ganske hett i de fleste norske oversettelsene! Dette var en kortversjon. For full oversikt les Det himmelske mysterium i EFE — Én enhet under Kristus. LITT OM BYEN SMYRNA Beliggenhet: Mens Efesos opprinnelig var en havneby innerst i bukta sør for Hermus-halvøya, hadde Smyrna en ypperlig beliggenhet som havneby i bukta nord for Hermus-halvøya noen kilometer direkte nord for Efesos på vestkysten av Asia. Historie: Smyrna ble ødelagt av lydderne i år 627 f.v.t. Etter dette lå byen nærmest uvirksom i nesten 300 år. I det fjerde århundre ble byen gjenoppbygd av Alexander den store. Deretter utviklet den seg til å bli den viktigste havnebyen i hele datidens Asia. Etter fremveksten av Romerriket utviklet byen seg til det fremste senter for keisertilbedelsen, Cæsar-kulten. Det er denne kulten som i ÅPB 02:09 blir omtalt som Satans synagoge. Det var Cæsar-kulten som skapte trengsel for de kristne i byen, f. eks. ble en av de eldste i menigheten, Polycarp, en av Johannes’ disipler, brent på bålet. NB! Noen skriver at Polycarp var biskop, men det stemmer ikke. Det finnes ikke noen biskop i en sann kristen kirke. Det er en overlevning fra det levittiske presteskapet. Oldtidsbyen Smyrna utgjør i dag den viktige muslimske havnebyen Izmir. SMYRNA OG BIBELEN Foruten at byen Smyrna blir nevnt som hjemsted for en av de sju menighetene i Åpenbaringen, blir den ikke omtalt noen andre steder i bibelsk sammenheng. ÅPB 02:12-17. Til Pergamon: Satans trone Johannes’ tredje budskap: 12 “Til budbringeren for menigheten i Pergamon skal du skrive: Dette sier han som har det skarpe, tveeggede sverdet: 13 Jeg har sett dine gjerninger, og jeg vet hvor du bor, der hvor Satans trone er. Og du har holdt fast ved mitt navn uten å fornekte troen, heller ikke i de dagene da Antipas var mitt trofaste vitne, han som ble drept der hvor Satan bor. 14 Men litt har jeg imot deg: Du har noen der som holder fast på Bileams lære, Åpenbaringen med kommentarer 67 han som fikk Balak til å kaste snublesteiner fremfor Israels sønner ved å få dem til å ete det som var ofret til avguder og til å drive hor. 15 På samme måten har også dere noen som holder fast på nikoalittenes lære som jeg hater. 16 Vis anger! Hvis ikke, vil jeg brått komme over deg og kjempe mot deg med sverdet fra min munn! 17 Den som har ører — lytt til hva ånden sier i menigheten! Den som seirer, skal få ete av den skjulte manna. Og jeg vil gi ham en hvit stein med et nytt navn risset inn som ingen kan kjenne unntatt han som har fått det.” KOMMENTAR 06: ÅPB 02:12, PAKTEN 12 “Til budbringeren for menigheten i Pergamon skal du skrive: Dette sier han som har det skarpe, tveeggede sverdet: Igjen får Johannes beskjed om å skrive til budbingeren i menigheten, denne gangen til menigheten i Pergamon. Og den budbringeren som kommer med dette påbudet, viser at det er han som har det tveeggede sverdet, Kristus, som sier dette. Og det tveeggede sverdet som går ut av Jesu munn, viser til Jesu ord som slår begge veier, enten til tiders liv eller til tiders død! Det står som symbol på dommen. Hva er dommen? I Bibelen hører vi om mange domsperioder. Den første dommen fikk Adam etter syndefallet. En annen dom var den midlertidige utryddelsen av all ondskap på jorden under vannflommen. En tredje da Gud ødela Sodoma og Gomorra, osv. Den neste store domsperioden skal først skje etter at Gud har tatt til seg sitt himmelske presteskap, den himmelske avdeling av Guds rike. Da begynner Gud den allmektiges store vredes dag når han ved den kraft som han har delegert til Kristus, utrydder all ugudelighet på jorden. Når dette skjer, er nådens tid over, for de som da blir utryddet, får ingen oppstandelse. De vil lide den andre, en tiders død. Gud setter da en klar, men midlertidig, strek for Satans virksomhet på jorden. (ÅPB 20:01-03) Det er de ugudelige som blir tatt bort fra jorden. (MAT 24:39) De rettferdige overlever, de får bli igen. Og det greske ordet for ‘å bli igen,’ paralambana, viser til at de skal gjøre en gjerning, akkurat som Noah. Mot slutten av de tusen år begynner oppstandelsen av både rettferdige og urettferdige. (GJE 24:15) Begge disse gruppene står da frem til dommen. Og dommen blir det valget de tar i forhold til Guds ord — tror de og blir lydige mot Gud eller tar de til slutt stilling for Satan slik Adam gjorde? De som igjen stiller seg på Satans side, vil bli utryddet en gang for alltid etter kort tid. (ÅPB 20:07-10) Gud har da vist at Satan har utspilt sin rolle og utrydder ham — en gang for alltid! Det er dette som er dommen: Den som velger rett, får tiders liv. Den som velger feil, vil lide en tiders død, jfr. Adam. 68 Åpenbaringen med kommentarer Ble du litt skuffet nå? Eller kanskje forvirret? Kanskje til og med litt forbannet? Ja, de fleste tror at Gud skal opprette en domstol etter jordisk mønster, og så stille én for én fremfor en konkret domstol der Jesus sitter med domshammeren: ‘Hei! Du har væt snill! Du kommer til himmelen!’ Eller: ‘Hei! Di har vært en drittsekk! Du havner i helvete!’ Men slik er det ikke! Du tror vel ikke at du skal stilles til doms for synder som Jesus har tilgitt? Hva var da vitsen med å bli tilgitt? Nei, det er de gjerningene vi gjør etter oppstandelsen, gode eller onde, som vil legge grunnlaget for den dom vi da skal oppleve. Les JOH 05:28-29, PAKTEN. Sammenlign med andre oversettelser. Dette blir den siste og endelige dommen! ‘De andre døde ble ikke gjort levende før de tusen år var over.’ (ÅPB 20:05) Men de var allerede oppreist fra den første død. gjort levende = gitt tiders liv Noen oversettelser skriver ‘de som har gjort godt’ og ‘de som har gjort ondt,’ for de ser for seg at alle skal dømmes etter de gjerninger vi har gjort i dette livet. Dette er et tungt spørsmål for mange, men det stemmer så absolutt ikke med Bibelen. (ROM 06:07) Vi er allerede dømt til døden for de gjerningene vi gjør i dette livet, for vi er underlagt synden. (ROM 06:23) Ifølge Bibelen er det klart de gjerningene vi gjør etter oppstandelsen som enten fører til tiders liv eller til tiders død for de aller fleste. Først etter oppstandelsen blir vi direkte underlagt Guds kraft slik at vi kan spotte Den hellige ånd og dermed måtte lide den andre død, ikke på grunn av Adams synd, men vår egen. Les JES 22:14, NKJ, og 1KO 05:05. ÅPB 02:13, PAKTEN 13 Jeg har sett dine gjerninger, og jeg vet hvor du bor, der hvor Satans trone er. Og du har holdt fast ved mitt navn uten å fornekte troen, heller ikke i de dagene da Antipas var mitt trofaste vitne, han som ble drept der hvor Satan bor. Også denne gangen viser budbringeren til menighetens gjerninger, men også til hvor menigheten befinner seg — der hvor Satans trone er! Ut fra dette kan vi trekke den slutningen at Pergamon var et senter for avgudsdyrkelse, bl.fl. for guden Zevs. Men fordi det her vises til en trone, billedlig for der makten utgår fra, er det også sannsynlig at Pergamon var et av mange senter for Cæsar-kulten. De kristne som nektet å tilbe keiseren som Gud, ble henrettet på de grusomste måter, f.eks. ble de brukt som brennende gatefakler. At apostlene måtte bekjempe forskjellige former for avgudsdyrkelse på den tiden, var ikke noe nytt. Vi leser i Gjerningene i kapittel 19 hvor store problemer Paulus fikk fra slike som levde godt av å lage sølvutsmykninger for gudinnen Artemis. De gjorde opprør mot den nye læren, som i begynnelsen ble kalt Veien. ‘Jeg er veien —’ (JOH 14:06) Åpenbaringen med kommentarer 69 Men selv om menigheten var under konstant påvirkning fra forskjellige falske religioner, holdt de fast ved Jesu navn — de fortsatte å representere det samme som han, noe han viser når han sier at de ‘ikke har avvist min lære.’ Og det gjorde de med livet som innsats! Videre viser Jesus til at et av hans trofaste vitner, Antipas, var blitt drept for hans navns skyld. Her finner du et direkte eksempel på det Jesus sier i MAT 16:25, PAKTEN. ‘For den som vil redde sin sjel, (livet) skal miste den. Men den som mister sin sjel for min skyld, skal redde den.’ Og Antipas mistet sin sjel for Jesu skyld. Derfor har han en himmelsk herlighet i vente! Hvor lenge må/måtte han vente? Er dette blitt til virkelighet i dag? Er Antipas allerede i himlene? ÅPB 02:14, PAKTEN 14 Men litt har jeg imot deg: Du har noen der som holder fast på Bileams lære, han som fikk Balak til å kaste snublesteiner fremfor Israels sønner ved å få dem til å ete det som var ofret til avguder og til å drive hor. Men også til menigheten i Pergamon kommer Gud med en advarsel: Noen holder fast på Bileams lære. Og Bileams lære gikk ut på å lokke Israels sønner til å drive hor med de hedningekvinnene de møtte under vandringen i ørkenen. Som et resultat av det sendte Gud en pest over Israels sønner som utryddet 24 000 av dem! Etter Moses’ lov var det enstbetydende med å akseptere avgudsdyrkelse hvis Israels sønner åt kjøtt som var ofret til avguder. Også på den måten levde de i hor. Det er altså ikke bare fysisk hor det vises til her, men også åndelig hor. Hva er forskjellen på fysisk og åndelig hor? Jo, hvis du har en ektemake og så innleder et seksuelt forhol med en annen kvinne, driver du hor mot din ektemake. Du er utro mot din kvinne. Når du driver åndelig hor, er du utro mot Gud gjennom tilbedelsen av andre guder. Billedlig ser Gud på seg selv som ‘din eneste kvinne,’ din eneste sanne Gud. Hvis du da innleder et forhold til ‘andre kvinner,’ avguder, så driver du hor mot Gud! Var ikke den grei, da? Historien om Bileam og Balak finner du i 4MO, i kapitlene 22, 23, 24 og 25. NB! Vi leser nå fra Bibelens siste bok. Og her ser vi hvor galt det var å ete kjøtt som var ofret til avguder. Men vi må være klar over at det her vises tilbake til et av budene i Moses’ lov — til det som skjedde i ødemarken. På visse betingelser gjelder ikke denne loven for oss som lever i dag. For Paulus gjør det ganske klart i Første Korinter kap. 08 at hvis vi fullt ut kjenner Gud, da vet vi at det bare finnes en eneste sann Gud. ‘Hvis noen elsker Gud, da kjenner de ham.’ (1KO 08:03) Hvordan kjenner vi Gud? Og når vi er blitt så trygge i vårt forhold til Gud at vi vet at alt som har med avgudsdyrkelse å gjøre, bare er humbug og overtro, da sier Paulus at vi kan kan ete så mye kjøtt som er ofret til avguder som vi bare orker, så sant ingen tar anstøt av det. (1KO 08:04-08) 70 Åpenbaringen med kommentarer ÅPB 02:15, PAKTEN 15 På samme måten har også dere noen som holder fast på nikoalittenes lære som jeg hater. Her viser Jesus igjen til nikolaittenes lære, en løssluppen form for gudsdyrkelse som hevdet at hvis du først var blitt kristen, kunne du ture i vei som det passet, for du fikk automatisk tilgivelse for dine synder. Slike tanker hatet Jesus! (ROM 06:01-02) ÅPB 02:16, PAKTEN 16 Vis anger! Hvis ikke, vil jeg brått komme over deg og kjempe mot deg med sverdet fra min munn! De som skal vise anger, er selvsagt de som ikke lever rett etter Guds ord. Og de får en kraftig advarsel. Hvis ikke, kommer Jesus til å bruke den eggen på det tveeggede sverdet, hans ord, som fører til tiders død! ÅPB 02:17, PAKTEN 17 Den som har ører — lytt til hva ånden sier i menigheten Den som seirer, skal få ete av den skjulte manna. Og jeg vil gi ham en hvit stein med et nytt navn risset inn som ingen kan kjenne unntatt han som har fått det.” Igjen anbefaler Jesus den enkelte å lytte til ånden i menigheten: Vær obs på om det foregår noe i menigheten som for Gud og Kristus er forkastelig! Hva vil det si ‘å få ete av den skjulte mannaen?’ Jo, det er det samme som å få ta del i Kristi herlighet. Og hva er ‘den skjulte manna?’ Svaret finner du i Johannes: Johannes 06:30-33, PAKTEN: JOH 06:30. ‘Da spurte de ham:“Hvilke tegn gjør da du som vi kan se og tro på? Hva er ditt arbeid? JOH 06:31. Våre fedre åt manna i ødemarken, for det står skrevet: ‘Han gav dem brød fra himlene som de åt.’” 2MO 16:04 JOH 06:32. Da sa Jesus: “Denne sannhet sier jeg: Det var ikke Moses som gav dere brød fra himlene, men min Far. Han er den som gir det sanne brødet fra himlene. JOH 06:33. Og brødet fra Gud er ham som er kommet ned fra himlene for å gi liv til verden.” ‘For Guds brød er han som er kommet ned fra himlene for å gi liv til verden.’ ‘Det sanne brød’ — ‘den skjulte (åndelige) manna’ er altså Kristus! Hva står ‘en hvit stein med et nytt navn risset inn’ som bilde på? Den hvite steinen står som bilde på renselse fra synd. Det var slik i Romerriket Åpenbaringen med kommentarer 71 at under rettssaker la dommeren en hvit stein fremfor den anklagte hvis han ble frikjent, og en svart stein hvis han ble dømt skyldig. Og disse som skal få tiders liv i himlene, er blitt frikjent fra sin synd i og med Jesu offerdød og deres livslange trofasthet mot Gud og hans ord. At de skal få et nytt navn risset inn, står som bilde på den fremtidige gjerning de skal utføre som syndfrie medlemmer av Jesu himmelske presteskap — en gjerning som bare gjelder for ham som blir utvalgt til den! Men, skal ikke alle utføre samme gjerningen som Jesu medprester? Jo, prestetjenseten, men slik prestene i dag har forskjellige oppgaver og tjenester, vil det samme gjøre seg gjeldende for dem som blir Jesu medprester! LITT OM BYEN PERGAMON Beliggenhet: Hvis vi reiser nordover langs vestkysten av provinsen Asia, fra Efesos via Smyrna, ligger Pergamon på rett linje med disse byene, ca. 20 kilometer inn i landet. Den er den nordligste av de sju byene i Åpenbaringen. Historie: Pergamon var hovedstaden i distriktet Mysia inntil den ble underlagt Rom i år 133 f.v.t. Den utviklet seg fort til å bli den viktigste byen i provinsen. Det aller første templet tilegnet keisertilbedelsen ble bygd her av selveste keiser Augustus i år 29 f.v.t. Den ble Satans trone! Etter at keiser Trajan kom til makten, ble det også bygd en helligdom til ære for ham. I tillegg var der en stor tilbedelseskult for gudene Zevs og Asklepios. Og symbolet for guden Asklepios var — slangen! PERGAMON OG BIBELEN Foruten at byen Pergamon blir nevnt som hjemsted for en av de sju menighetene i Åpenbaringen, blir den ikke ytterligere omtalt i Bibelsk sammenheng. ÅPB 02:18-29. Til Tyatira: Åndelig hor Johannes’ fjerde budskap: 18 “Til budbringeren for menigheten i Tyatira skal du skrive: Dette sier Guds Sønn, han som har øyne som flammende ild og føtter som ligner glødende kopper. 19 Jeg har sett dine gjerninger, din kjærlighet, din tjeneste og din tro, og jeg vet at dine siste gjerninger er større enn de første. 20 Likevel har jeg litt imot deg; at du tillater at kvinnen Jesabel, hun som sier om seg selv at hun er en profetinne, men som med sin lære forfører mine slaver til umoral og til å ete det som er ofret til avguder. 21 Jeg har gitt henne tid til å angre sin umoral, men hun angrer ikke. 22 Og, se! — jeg skal kaste henne på sykeseng! Og de som lever i hor med henne, skal jeg kaste ut i en stor trengsel hvis de ikke angrer sine gjerninger. 23 Jeg skal ødelegge hennes barn til døden, og alle i menigheten skal vite at jeg er den som gransker nyrer og hjerter, og de skal vite at jeg gir hver enkelt etter deres gjerninger. 72 Åpenbaringen med kommentarer 24 Men jeg sier til resten av dere i Tyatira — til dere som ikke har denne læren og som ikke kjenner Satans dybder, som de sier: Jeg skal ikke leggeflere byrder på dere. 25 Men hold fast på det dere har inn til jeg kommer. 26 Den som seirer ved at han holder ut i mine gjerninger til enden, vil jeg gi myndighet over folkeslagene. 27 Han skal gjete dem med jernstav, og de skal bli knust i biter som en pottemakers leirkar — slik også jeg har fått myndighet til av min Far. SAL 02:09 28 Og jeg skal gi ham Morgenstjernen. 29 Den som har ører — lytt til hva ånden sier i menigheten!” KOMMENTAR 07: ÅPB 02:18, PAKTEN 18 “Til budbringeren for menigheten i Tyatira skal du skrive: Dette sier Guds Sønn, han som har øyne som flammende ild og føtter som ligner glødende kopper. Det fjerde budskapet til budbringeren i menigheten går nå til Tyatira; en av de sju menighetene i Asia. Og budbringeren, gr. aggelos, er han som til enhver tid formidler budskapet fra talerstolen. Det er lang fra et himmelsk vesen, slik noen menigheter hevder. Påstanden om at arbeidet i hver menighet blir ledet av en usynlig himmelsk engel, slik noen hevder, er altså ren bibelfabling! Men budskapet kommer direkte fra Guds Sønn ‘med øyne som flammende ild’ og ‘føtter som glødende kopper’ — et bilde på Jesu himmelske herlighet. Uttrykket ‘men øyne som flammende ild,’ viser at Jesus følger nøye med på utviklingen i menigheten. Og den flammende ilden står i bibelsk sammenheng ofte som bilde på dom. Uttrykket ‘føtter som glødende kopper’ viser til Jesu rene vandringer uten synd. Les om da Moses ville se Guds herlighet på fjellet Sinai i 2MO 33:12-23. Hvem er Guds Sønn? Jo, når ordet sønn på norsk skrives med stor -S er det ingen tvil: Sønnen er Kristus Jesus. Uttrykket blir brukt 40 ganger i Bibelen, og bare i Den nye pakten. Hele 39 ganger gjelder uttrykket angående Jesus. Hvem er da den andre som direkte blir omtalt som Guds sønn — uten stor -S denne gangen? Jo, det er Adam. Og Mikael er den eneste Gud har selv skapt i det himmelske. Alt annet er skap av den øverste budbringeren Mikael ved Guds kraft. Det første mennesket, Adam, blir også direkte omtalt som Guds sønn. (LUK 03: 38) Også Adam ble skapt direkte av Gud, men med Jesu medvirkning. Altså: Både den første himmelske personen Mikael og den første jordiske personen Adam ble skapt ved Guds direkte medvirkning. Fra 1MO 01:26, PAKTEN: ‘La oss skape et menneske i vårt bilde, —’ Åpenbaringen med kommentarer 73 PS. I grunnteksten står adam, ikke menneske. Men ordet adam har utviklet seg til å bety menneske samtidig som det er Adams egennavn. Derfor blir det vanskelig å oversette. Og hvis du sjekker de forskjellige oversettelsene, vil du se at de går over fra å skrive menneske til å bruke Adam som navn på forskjellige steder. Det skaper også misforståelser, for det var bare Adam som ble skapt i Guds bilde; deretter Eva. Og det gjelder ikke fysisk utseende, men væremåte — uten synd. Og etter at mennesket (adam) falt i synd, er ikke noe menneske skapt i Guds bilde unntatt ett — Jesus! Og hvis du bare tenker litt etter, vil du se hvor nøkternt dette er, for ingen vil vel påstå at Gud kan være et avbilde på synd? Dette er noe av det Gud skal gjenopprette (GJE 03:21) når han oppretter sitt rike — i himlene og på jorden. ÅPB 02:19, PAKTEN 19 Jeg har sett dine gjerninger, din kjærlighet, din tjeneste og din tro, og jeg vet at dine siste gjerninger er større enn de første. Igjen åpner Jesus budskapet med å vise til at han kjenner deres gjerninger. Og denne menighetens kjærlighet, tro, tjeneste og utholdenhet har ikke avtatt med tiden, men er blitt styrket! ÅPB 02:20, PAKTEN 20 Likevel har jeg litt imot deg; at du tillater at kvinnen Jesabel, hun som sier om seg selv at hun er en profetinne, men som med sin lære forfører mine slaver til umoral og til å ete det som er ofret til avguder. Vi ser at ikke alt er helt som det skal være her heller. Den falske profetinnen Jesabel øver en fordervende innflytelse. Hun villeder menigheten til å drive hor og å til å ete kjøtt som er ofret til avguder. Vi ser altså at det ikke er snakk om fysisk hor slik tilfellet var blant Korinterne, (1KO 05:01) men åndelig hor på samme måte som i menigheten i Pergamon. Det kan passe å ta denne forklaringen nå: Disse sju budskapene ble sendt direkte til menighetene i Asia på den tid Johannes levde. Men det står at de gjelder ‘det som er’ og ‘det som kommer.’ Derfor er disse budskapene like klare advarsler til menighetene som eksisterer i dag, på Herrens tid. Har vi noen eksempler i dag på at kvinner forderver menigheten? Hele Adventistenes lære bygger på profetier av Ellen Gould White, og det er, basert på hennes påståtte syn inn i himlene noe tilsvarende det Johannes her forkynner, som er grunnlag for Adventistenes helligholdelse av sabbaten. Også basert på hennes tolkning påstår Adventistene at Satan skal vandre omkring her på jorden komplett alene i tusen år. Slike påstander er ren bibelfabling uten noen som helst dekning i Bibelen. Blant flere finnes et skriv som kalles ‘the Prescott letter.’ Der kommer det klart 74 Åpenbaringen med kommentarer frem at Adventistene er klar over denne vranglæren, men vergrer seg for å ta et oppgjør med den av engstelse for å miste troverdighet — OG BETALENDE MEDLEMMER! Mange forlater Adventistene på grunn av dette, men selv om de går ut av menigheten for å ta avstand fra denne falske profetinnen, velger noen likevel å tviholde på hennes falske lære! Hun har også skrevet en mengde bøker. Jeg gikk selv i lære hos Adventistene en tid, og da jeg i begynnelsen spurte etter litteratur, fikk jeg vederlagsfritt en bok av Ellen Gould White på nesten 550 tettskrevne siden. Den heter Slektenes håp. Hun har også skrevet en bok som heter Mot historiens klimaks, vanligvis bare kalt Klimaksen. I den fremsetter hun sine mange uriktige tolkninger, ja, nettopp, av Åpenbaringen. Det er i den, fra side 503, hun setter frem ‘profetien’ om at Satan skal være bundet i tusen år. Og det at han er ‘bundet,’ betyr at han er dømt til å vandre på jorden helt alene i denne perioden. Hvis du er fast i din tro, slik Paulus sier, kan jeg anbefale at du leser noen av hennes bøker. Det er interessant lesestoff, og hun skriver godt, men hennes påstander må klart sorteres ut basert på Bibelens innhold. Adventistene er likevel ikke verst ute i denne forbindelse. I Den norske kirke blir kvinnelige forkynnere i økende grad innsatt i sine prestestillinger, i strid med Guds ord. Her er det nok å nevne ett navn: Rosemari Køhn! Ikke bare forsvarer hun homofili, men hun støtter også opp om homofile utskeielser. Hun aksepterer ikke homofile parforhold, men støtter prester, mannlige og kvinnelige, som har homofil legning. Hva betyr det at hun støtter homofile legninger, men ikke parforhold? Jo, alternativet til faste parforhold, blir da tilfeldige forbindelser, og da blir jo umoralen ytterligere forsterket! Hvorfor det? Jo, hvis noen har en homofil legning, er det noe den enkelte selv må slite med. Det er først når noen utlever sin homofili, en blir homofil i bibelsk forstand! Les ROMERNE 01:32. Eller enda bedre; les fra vers 18 — med omtanke! Jeg har nevnt kvinnelige prester og falske profetinner som eksempler på Jesabel’er for det som skal komme. Men jeg har også nevnt at for å forstå Åpenbaringen må vi gå tilbake og finne de forklarende bildene fra Den første pakten. Og hvem var Jesabel fra Den første pakten? Hun var Israels, Nordrikets, onde dronning på den tid Elijah og Obadjah var Guds profeter i riket. Kongen var Akab. Du kan lese om henne og hennes endeløse ondskap i Første Konge fra kap. 16 til 22 og Andre Konge kap. 01-09. Hun blir nevnt i 20 bibelvers og står i all ettertid som bilde på ondskap og avgudsdyrkelse. Hun er blitt et bilde på alt det Gud avskyr! Hvis du ikke er kjent med dette, anbefaler jeg at du leser disse kapitlene. Det er Åpenbaringen med kommentarer 75 spennende lesestoff, og temmelig dramatisk selv om det ikke er skrevet i dramatisert i form. For at du skal få et lite bilde av det hun, sammen med sin mann, kong Akab, representerte, tar jeg med noen få bibelvers, fra Det norske bibelselskap: 1KG 16:31. ‘Det var ikke nok med at han gjorde de samme syndene som Jeroboam, Nebats sønn, hadde gjort. Han giftet seg med Jesabel, datter til Etba'al, sidonernes konge, og gav seg til å dyrke Ba'al, og han kaste seg ned for ham.’ 1KG 18:04. ‘Den gang Jesabel utryddet Herrens profeter, tok han (profeten Obadjah) hundre profeter og skjulte dem i to huler, femti mann i hver hule, og sørget for mat og drikke til dem.’ 1KG 21:15. ‘Med det samme Jesabel fikk høre at Nabot var blitt steinet, sa hun til Akab: ‘Stå opp og ta vingården til Nabot fra Jisre'el i eie, den som han ikke ville selge deg for penger! For Nabot lever ikke lenger; han er død.’ 1KG 21:23. ‘Og om Jesabel har Herren sagt: Hundene skal ete opp Jesabel på Jisre'-el-vollen.’ 1KG 21:25. Det har aldri vært en slik konge som Akab. Han solgte seg til å gjøre det som var ondt i Herrens øyne, fordi hans kone Jesabel lokket ham til det. 2KG 09:07. Du skal gjøre ende på ætten til Akab, din herre. Jeg vil ta hevn på Jesabel for drapet på mine tjenere profetene, alle Herrens tjenere som led døden. 2KG 09:10. ‘Jesabel skal hundene ete opp på Jisre'el-sletten; ingen skal begrave henne.’ Så åpnet profetdisippelen døren og kom seg unna. 2KG 09:37. Hennes lik skal bli som møkk på jorden i Jisre'el, og ingen skal kunne si: Dette er Jesabel.’ Det blir spekulert mye om hvem Jesabel i menigheten i Tyatira kan ha vært, men all sannsynlighet taler for at Jesabel ikke var en konkret person, men et dekknavn, et skrekkbilde, på mange av de negative forhold som rådde i menigheten. Og når vi leser om avgudsdyrkelse i Den nye pakten, må vi heller ikke glemme at nesten all form for gudstilbedelse blant hedningene, var avgudsdyrkelse. Den kristne lære var noe helt nytt. ÅPB 02:21, PAKTEN 21 Jeg har gitt henne tid til å angre sin umoral, men hun angrer ikke. Hele redningen, medlemskapet i Guds rike, er basert på at du er villig til å omvende deg fra uriktig livsførsel, bl.a. avgudsdyrkelse. For dem som blir utvalgt som Guds adopterte sønner og Jesu himmelske brødre, må den omvendelsen skje i så tidlig alder som mulig. Utvelgelsen skjer ved Guds nåde, men er likevel basert på den enkeltes trofasthet og utholdenhet. (1TI 01:12) De som lever og dør på jorden, verdslige som kristne, og som ikke blir utvalgt til 76 Åpenbaringen med kommentarer en åndelig oppstandelse, vil få en ny sjangse etter deres oppstandelse her på jorden. (GJE 24:15, ROM 06:07, 1KO 05:05 og JES 22:14) Men de som ikke har tatt imot Jesu redning ved avslutningen av denne tidsalder, vil bli utryddet som ugress og ødelagt (MAT 13:24-30) De er slike som ikke skal overleve den store trengsel. Og det er i den forbindelse Jesus bruker Jesabel som et skrekkens eksempel. Hva vil da skje med Jesabel i oppstandelsen? Har hun spotted Den hellige ånd? Eller trodde du kanskje at hun allerede var havnet i helvete? Uff da! ÅPB 02:22, PAKTEN 22 Og, se! — jeg skal kaste henne på sykeseng! Og de som lever i hor med henne, skal jeg kaste ut i en stor trengsel hvis de ikke angrer sine gjerninger. Om Jesabels endelige skjebne leste vi i Andre Konge 09:37. ‘Hennes lik skal bli som møkk på jorden i Jisre'el, og ingen skal kunne si: Dette er Jesabel.’ Hun fikk altså ingen begravelse, den største nedverdigelsen for en sann israelitt! Det er dette bildet Jesus viser til når han sier at ‘hun skal kastes på sykeseng.’ ‘Og de som lever i hor (åndelig hor = avgudsdyrkelse) med henne, skal jeg kaste ut i en stor trengsel, med mindre de omvender seg fra hennes gjerninger! Har Den norske kirke omvendt seg fra Jesabels gjerninger? Nei, tvert imot, Jesabel får en stadig høyere stilling, jfr. biskop Køhn! Hva med Adventistene? Ja, mange, men selve menigheten lider! Jeg var selv til stede da presten tegnet et dystert bilde av fremtiden: ‘Hvis frafallet fortsetter i samme takt som nå, er det bare et spørsmål om få år før menigheten blir så liten at den mister sin berettigelse!’ Dette har forsterket seg etter at de offisielt innførte treenighetslæren! Og den store trengselen som hun skal kastes ut i hvis hun ikke omvender seg, blir når Jesus utrydder all ugudelighet fra jorden og oppretter Guds rike. ‘Slik det var på Noahs tid, slik skal det også bli når Menneskesønnen kommer.’ Også da inviterer Gud jordens fugler til et festmåltid når konger og hærførere ligger som møkk på jorden. (ÅPB 19:17-18) ÅPB 02:23, PAKTEN 23 Jeg skal ødelegge hennes barn til døden, og alle i menigheten skal vite at jeg er den som gransker nyrer og hjerter, og de skal vite at jeg gir hver enkelt etter deres gjerninger. Den første setningen i dette verset er et bilde Jesus bruker på hvordan det skal gå med slike menigheter. Pesten han sikter til er en åndelig tørke — avtagende vekst og avvikling. Hva vil det si at Jesus ‘ransaker hjerte og nyrer?’ Det kan virke rart for moderne mennesker, men i bibelsk sammenheng er tanken Åpenbaringen med kommentarer 77 knyttet til hjertet og ikke til hjernen. Jeg har strevd litt med å forstå dette, men ble passelig paff da det gikk opp for meg: Når det gjelder en persons forståelse av Bibelen, er det ikke personens intelligens som er avgjørende, men hans hjertetilstand! Nyrene er forbundet med følelser. Og nyrene ligger i mageregionen. Derav ordet magefølelse. På engelsk heter det ‘gut feeling.’ Eng. gut = innvoll Jesus blir da den som ransaker tanker og følelser. ‘Jeg skal belønne alle etter deres gjerninger.’ Gjør godt, så skal du få lønn — tiders liv! Gjør ondt, så skal du også få lønn — tiders død! ÅPB 02:24, PAKTEN 24 Men jeg sier til resten av dere i Tyatira — til dere som ikke har denne læren og som ikke kjenner Satans dybder, som de sier: Jeg skal ikke legge flere byrder på dere. Til resten, de andre i Tyatira, de som ikke kjenner til Jesabels oppførsel, og som heller ikke kjenner ‘Satans dybder,’ altså Satans fulle mål av ondskap, sier Jesus at han ikke vil legge flere byrder på. Jesus viser her barmhjertighet. Han vet hvilke vanskelige forhold de lever under! Og bedre skal det heller ikke bli på Herrens tid. (LUK 18:08) Det er derfor helt naturlig at Johannes ble fremrykket i ånden helt til Herrens tid. ÅPB 02:25, PAKTEN 25 Men hold fast på det dere har inntil jeg kommer. Denne setningen, og lignende, har jeg tenkt på mange ganger. Virker det ikke litt, unnskyld uttrykket, litt bedragersk å si dette til mennesker som levde for 1800 år siden, når Jesus vet at hans andre komme ligger så langt frem i tid? Det er nærliggende å svare ja, men vi må ikke glemme at Johannes var fremrykket til Herrens tid, og for oss som lever nå, er tidsperspektivet helt opplagt korrekt. En ting til: Vi får beskjed om å holde oss klar. Vi vet ikke til hvilken tid Herren kommer, for han kommer som en tyv. (ÅPB 03:03) Det er vanskelig for mange å akseptere dette, mye på grunn av århundreder av vranglære, men nesten hele Bibelen, både Den første og Den nye pakten, omhandler opprettelsen av Guds himmelske prresteskap, de himmelske 144.000 som skal få del i den første, den åndelige, oppstandelsen. Det er bare disse som blir frikjøpt fra jorden. (ÅPB 14:03) Og det er bare disse dette verset er rettet mot, for det er bare disse som får del i den første oppstandelsen som den andre død ikke har noen makt over. (ÅPB 20:06) Og når vi så godtar at den første oppstandelse bygger på trofasthet mot Guds ord i dette livet, forstår vi at Jesus har sitt på det rene når han sier: 78 Åpenbaringen med kommentarer ‘Hold bare fast på det dere har, inntil jeg kommer.’ Vi vet at døden kan inntreffe når vi minst venter. Derfor må de som skal bli adoptert som Guds himmelske sønner, ha sitt forhold i orden med Gud til enhver tid. De får bare én utvelgelse til Guds presteskap! (HEB 04-06) Og til dette presteskapet er det bare Gud som velger ut medlemmene. (GJE 02:47) Men — hva med de døde som ikke blir utvalgt til en åndelig oppstandelse? Enkelt; de får ta del i den andre oppstandelsen her på jorden, enten som rettferdig eller urettferdig. (GJE 24:15) De som da gjør godt, har stått opp til livets oppstandelse. De som gjør ondt, til dødens oppstandelse. (JOH 05:28-29) Begge disse gruppene blir stilt på nye prøvelser når Satan slippes løs fra sitt tusenårige fangenskap. (ÅPB 20:07-10) ÅPB 02:26, PAKTEN 26 Den som seirer ved at han holder ut i mine gjerninger til enden, vil jeg gi myndighet over folkeslagene. Et enkelt lite spørsmål her som går på forståelsen av Guds totale plan: Hvis det er slik at alle som seirer og holder fast på Jesu gjerninger inntil enden, skal komme til himmelen, hvordan kan de da få myndighet over folkeslagene? Nei, skal denne kabalen gå opp, må vi nok akseptere at Jesus velger seg ut mennesker fra jorden som skal utgjøre hans himmelske presteskap! Og som nevnt tidligere: Et presteskap må jo ha en menighet! Den er alle som blir oppreist fra de døde til tiders liv — på jorden! Hør hvor klart det står i Salme 37:29, NKJ ‘De rettferdige skal arve jorden og bo på den til evig tid!’ Les også Matteus 05:05, som er et direkte sitat av Jesus fra Salme 37:11. Jesus, etter Guds fullmakt, gir altså noe av den myndighet han har fått av sin Far, belønningen for sin trofasthet, til disse andre som belønning for deres trofasthet. Dette går igjen og igjen gjennom hele Bibelen! Og skal de være et presteskap, må de ha en menighet! Skal de være Jesu medherskere, må de ha noen å herske over. De kan heller ikke utgjøre en domsstol uten at noen skal dømmes! Men — hva består dommen i? Les MAT 19:28, LUK 12:32, JOH 14:19-24, bare for å nevne noen få bibelvers der du kan få dette bekreftet! ÅPB 02:27, PAKTEN 27 Han skal gjete dem med jernstav, og de skal bli knust i biter som en pottemakers leirkar — slik også jeg har fått myndighet til av min Far. SAL 02:09 Når gjelder dette? Ikke før Jesu gjenkomst i skyene! Dette er ett bilde han bruker. I MAT 13:30 bruker han et annet: Om ugresset som skal samles i bunter og brennes! Og hvem er det dette gjelder for? Jo, de ugudelige som ikke skal få tiders liv — på jorden! Åpenbaringen med kommentarer 79 ÅPB 02:28, PAKTEN 28 Og jeg skal gi ham Morgenstjernen. Jesus sier i ÅPB 22:16 at det er han som er Morgenstjernen. Er dette at Jesus kaller seg selv for Morgenstjernen, noe som er spesielt for Åpenbaringen? Både ja og nei. Det er det eneste stedet vi hører snakk om Morgenstjernen, men selve uttalelsen viser tilbake til den profetien Bileam ble tvunget til å uttale i Fjerde Moses 24:17, Det norske bibelselskap: Jeg ser ham, men ikke nå, jeg skuer ham, men ikke nær. En stjerne stiger opp fra Jakob, en kongsstav løfter seg fra Israel. Han skal knuse Moabs tinninger og skallen på alle sønner av Set. Har du noengang sett morgenstjernen lyse klart på himmelen tidlig på morgenen når de sferiske forholdene ligger til rette for det? Få har lagt merke til den. Hva symboliserer ‘morgenstjernen?’ Det sier seg nesten selv — det klare Lyset som Jesus utgjør. Johannes skriver i JOH 01:08-09 om døperen Johannes: ‘Han var ikke selv dette Lyset, men han var sendt for å vitne om Lyset. Det sanne Lyset skal skinne for alle menneske som er kommet til denne verden.’ Lyset var Kristus, og lovnaden går ut på at de skal få ta del i Jesu herlighet i Guds rike. ÅPB 02:29, PAKTEN 29 Den som har ører — lytt til hva ånden sier i menigheten!” Så er vi igjen kommet til ånden i menigheten, og uten at du kanskje har merket det, har vi siden sist prøvd ånden i to menigheter i forbindelse med den falske profetinnen Jesabel, Statskirken og Adventistene. Hva med Paven og jomfru Maria? Men er det nok å bare prøve ånden? Slett ikke! Da kunne vi like godt latt det være! Grunnen til at Jesus sier at vi skal prøve ånden i menigheten, er nettopp for åat vi skal unngå å legge oss inn under falsk lære! LITT OM BYEN TYATIRA Beliggenhet: Vi har sett at de tre byene Efesos, Smyrna og Pergamon ligger nesten som perler på en snor langs vestkysten av Asia.Vi er nå kommet til den fjerde byen, Tyatira. Denne byen ligger rett øst for Pergamon, i innlandet, og litt forenklet kan vi si at det er omtrent samme avstand fra Pergamon til Tyatira som det var fra Pergamon til Smyrna. Byen lå på grensen mellom Lydia og Mysia, i et dalføre delt i to av elven Lykia. Gjennom dalen gikk en av datidens travle handelsruter. 80 Åpenbaringen med kommentarer Historie: Tyatira var en lite kjent, men rik, by, noe som kan tilskrives dens posisjon som militærforlegning samtidig som den lå ved en av handelsrutene. Det er kjent at byen bestod av mange håndtverkere organisert i forskjellige laug. Slik det var i Efesos skjedde det også i Tyatira en vidspredt tilbedelse av en kvinnelig gudinne. TYATIRA OG BIBELEN Tyatira blir ikke spesielt nevnt i Bibelen, så vi vet ikke hvem som grunnla Guds og Kristi menighet der. I Gjerningene 16:14 hører vi om purpurselgersken Lydia fra Tyatira som ble en troende gjennom Paulus’ forkynnelse. Hun tok gjerne imot brødrene når de var på gjennomreise. Paulus traff henne i Filippi og hun dannet en menighet der. Er det rett av en kvinne å danne sin egen menighet? Kan det være derfor Johannes sammenligner Tyatira med Jesabel? ÅPB 03 Til menighetene i Sardes, Filadelfia og Laodikea ÅPB 03:01-06. Til Sardes: Ikke verdige gjerninger Johannes’ femte budskap: 01 “Til budbringeren for menigheten i Sardes skal du skrive: Dette sier han som har de sju Guds ånder og de sju stjernene: Jeg har sett dine gjerninger og vet at du har ord på deg for å være levende — men du er døende! 02 Hold dere våkne og styrk den rest som ennå er igjen, men som holder på å dø, for jeg har sett at dine gjerninger er langt fra fullmodne fremfor Gud. 03 Husk derfor hvordan du tok imot da du hørte! Hold fast på det, og vis anger. Hvis du da ikke er våken, skal jeg komme over deg som en tyv, og du skal ikke vite i hvilken time jeg kommer over deg! 04 Men du har noen få navn også i Sardes som ikke har skitnet til sine kapper. De skal vandre omkring med meg i hvitt, for de er verdige. 05 Og den som har seiret, skal bli kledd i hvite kapper, og jeg vil ikke stryke hans navn fra livets skriftrull. For jeg skal bekjenne hans navn fremfor Gud og fremfor hans budbringere. 06 Den som har ører — lytt til hva ånden sier i menigheten!” KOMMENTAR 08: ÅPB 03:01, PAKTEN 01 “Til budbringeren for menigheten i Sardes skal du skrive: Dette sier han som har de sju Guds ånder og de sju stjernene: Jeg har sett dine gjerninger og vet at du har ord på deg for å være levende — men du er døende! Åpenbaringen med kommentarer 81 Jesus starter budskapet til menigheten med en presentasjon av seg selv, slik også Paulus gjorde i sine brev. Deretter roser Jesus menigheten for det arbeidet den har gjort. Vi kan si at alle budskapene er bygd opp etter én mal — først en presentasjon av ham som formidler budskapet. Deretter følger ros, ris og gulrot. Jesus roser menigheten for dens arbeid og trofasthet; riser den på de områdene den er kommet til kort, og viser til den endelige belønningen for deres innsats ‘hvis de seirer,’ altså er trofaste til døden. Men til menigheten i Sardes har han ingen innledende ros! Han begynner med en fordømmelse: ‘Du er levende i navnet — men du er likevel død!’ De fleste mener at Jesus her viser til en åndelig død, og det stemmer nok. Men han går lenger enn det: Jesus kaller alle som ikke har utsikt til tiders liv i himlene, for (åndelig) døde! Men, i motsetning til tradisjonell forkynnelse, (vranglære) betyr ikke det at de havner i helvete! Den strengeste dommen Gud gir et menneske, er en tiders død. (GJE 24:15) I den opprinnelige teksten finnes det ikke noe helvete, ingen skjærsild og heller ikke noe dødsrike. Når du dør, går du i graven. Og der blir du liggende til du får en oppstandelse, noen få til himlene, men de aller fleste, troende og ikke-troende, til dommen her på jorden. Dagens kirker utfører barnedåp, tenåringskonfirmasjoner, kirkebrylluper og jordpåkastelse. Du vil heller ikke finne noe av dette i den opprinnelige teksten. Nåt kirkene forsvarer alt dette, er det bare for å beskytte grunnlaget for deres egen maktposisjon. Det er ikke av God! ÅPB 03:02, PAKTEN 02 Hold dere våkne og styrk den rest som ennå er igjen, men som holder på å dø, for jeg har sett at dine gjerninger er langt fra fullmodne fremfor Gud. Dette verset inneholder en kraftig dynamittgubbe til de fleste menigheter! Ser du at Jesus vurderer deres mulighet til tiders liv ut fra deres gjerninger! Hvordan stemmer dette med alle som sier at ‘det er nok å tro?’ Og at ‘ingen blir reddet gjennom gjerninger?’ Svaret er enkelt. Det var lovens gjerninger som ikke førte til redning, ganske enkelt fordi ingen som var underlagt loven, kunne vise til Jesu offerdød! De hadde bare dyreblod å vise til som symbol på Jesu fremtidige offerdød, jfr. Guds lam. Men Jesus sier i sitt nye bud at vi skal elske hverandre, ‘slik jeg har elsket dere.’ Og Jesu kjærlighet var nettopp basert på kjærlige handlinger. Husk at Jakob, Jesu halvbror, sier i JAK 02:26 at ‘slik legemet er dødt uten ånd, er troen død uten gjerninger.’ Og da viser han til gjerninger basert på tro, håp og kjærlighet. Mange kritiserer Jehovas vitner for å ha den samme holdningen som Jesus viser til i dette verset, men i dette tilfellet har de uomtvistelig rett! For legg igjen merke til hva Jesus stadfester overfor menigheten: ‘— for dine gjerninger er langt fra fullmodne fremfor min Gud!’ Vi ser at dette er en døende menighet. 82 Åpenbaringen med kommentarer PS. Noen oversettelser bruker ordet fullkommen i stedet for fullmoden, men vi vet jo alle at ingen på jord har fullkomne gjerninger. Det holder for Gud at de er fullmodne. Ordet på gresk er teleios som betyr voksen, ferdig utviklet, (full)moden, opprinnelig: sprekkeferdig. ÅPB 03:03, PAKTEN 03 Husk derfor hvordan du tok imot da du hørte! Hold fast på det, og vis anger. Hvis du da ikke er våken, skal jeg komme over deg som en tyv, og du skal ikke vite i hvilken time jeg kommer over deg! Jesus viser til hvordan de fra begynnelsen av hørte ordet og tok imot det. ‘Hold fast ved det, og omvend dere!’ Og her ser vi at det å omvende seg ikke betyr ‘å komme til troen,’ men å forandre sin livsstil i tråd med Guds bud. — Men, så kommer advarselen! Viser Jesus her til den endelige dommen? Ikke nødvendigvis, for tenk bare på hva som hendte med de byene som Jesus fordømte! (MAT 11:20-24) Det kan du lese om i MAT — Dere har aldri kljent meg. ÅPB 03:04, PAKTEN 04 Men du har noen få navn også i Sardes som ikke har skitnet til sine kapper. De skal vandre omkring sammen med meg i hvitt, for de er verdige. Også her finner vi litt av en dynamittgubbe! Bare noen få i menigheten var verdige! At ‘de ikke har skitnet sine kjortler,’ står som bilde på rene handlinger. Jesu bilder er temmelig nøkterne hvis du tenker etter: Det er jo slik at hvis du ikke jobber med noe skittent, blir du heller ikke skitten på klærne! Hvordan stemmer dette verset med Jehovas vitners påstand om at slike som ikke er medlemmer i deres organisajon, ‘den tro og kloke slave i Brooklyn,’ skal gå i tiders forråtnelse? Og dermed går jo alle medlemmer av andre trossamfunn i forråtnelse! Hva er rett? Jo, hvis Bibelen stemmer, og det bør jo også Jehovas vitner tro, skal de få den samme dommen som de gir andre! (MAT 07:01-02) Men de fleste andre trossamfunn er ikke et hakk bedre! Kirken holder treenighetsfilosofien som en av sine fremste dogmer, og den både innleder og avslutter med en trussel om tiders forråtnelse! ‘Den som ikke fastholder dette med treenigheten skal uten tvil gå evig fortapt!’ Og for dem er ‘den evige fortapelse’ det samme som den udødelige sjels tiders pine i et tiders brennende helvete! Hvor har de slike fullmakter fra? Og hva med Adventistenes påstand om at det å holde søndagen hellig, og ikke sabbaten, er identisk med å ta rovdyrets merke, noe som vil føre til tiders forråtnelse? Har de en slik fullmakt fra Gud og Kristus? Nei, de har den fra sin falske profetinne Ellen G. White! Åpenbaringen med kommentarer 83 Så kommer Jesus med gullroten helt til slutt i dette verset: ‘De skal vandre sammen med meg, for de er funnet verdige.’ De skal få en himmelsk herlighet! Vi skal være forsiktig med å trekke for bastante slutninger bare basert på et enkelt bibelvers, men ut fra dette verset, og det finnes ikke et eneste som motsier det, kan vi trygt trekke den konklusjon at noen kollektiv redning finnes ikke — verken gjennom en menighet, organisasjon eller kirke — bare gjennom Kristus! Derfor: Når noen hevder at Israel ble utvalgt til en kollektiv redning etter Den første pakten, bygger det på en totalt manglende bibelforståelse. Full forklaring på Israels utvelgelse finner du i forklaringene til Andre Moses og EFE — Én enhet under Kristus. ÅPB 03:05, PAKTEN 05 Og den som har seiret, skal bli kledd i hvite kapper, og jeg vil ikke stryke hans navn fra livets skriftrull. For jeg skal bekjenne hans navn fremfor Gud og fremfor hans budbringere. ‘Å bli ikledd hvite kjortler’ står som bilde på renselsen i Jesu blod, og ‘livets skriftrull’ er et nytt bilde på tiders liv. At Jesus kjenner deres navn, betyr at han har godkjent deres gjerninger og deres væremåte. Og dette vil han gjøre klart både for Gud og budbringerne. De andre blir avvist. (MAT 07:21-23) ÅPB 03:06, PAKTEN 06 Den som har ører — lytt til hva ånden sier i menigheten!” Samtlige sju budskap blir avsluttet på denne måten — ‘lytt til hva ånden sier i menigheten.’ Med andre ord: Vurder nøye om det menigheten representer, er av Gud. Og det som ikke er av Gud i menigheten, skal avvises! LITT OM BYEN SARDES Beliggenhet: Sardes lå i provinsen Lydia og var den viktigste byen der. Den lå i sørøstlig retning fra Tyatira, i Hermusdalen på rett linje med byene Filadelfia og Laodikea. Historie: Under kong Krøssus var byen hovedstaden i distriktet Lydia. Den vokste seg rik på omfattende handel og ble et hovedsenter for produksjon av gull- og sølvmynter. Byen ble erobret av perserkongen Kyros i år 549 f.v.t., åtte år etter at han inntok Babylon. Et kraftig jordskjelv la byen i ruiner i år 17 v.t. Den ble aldri gjenoppbygget. 84 Åpenbaringen med kommentarer SARDES OG BIBELEN I bibelsk sammenheng blir Sardes bare nevnt som sted for en av menighetene i Åpenbaringen. ÅPB 03:07-13. Til Filadelfia: Trofast mot Guds ord Johannes’ sjette budskap: 07 “Til budbringeren for menigheten i Filadelfia skal du skrive: Dette sier Den hellige, Den sannferdige, han som har Davids nøkkel og åpner slik at ingen kan lukke, og lukker slik at ingen kan åpne. JES 22:22 08 Jeg har sett dine gjerninger. Og, se! — fremfor deg vil jeg sette en åpen dør som ingen kan lukke. Du har liten kraft, men du har holdt mitt ord, og du har ikke fornektet mitt navn. 09 Se! — jeg vil la dem som er fra Satans synagoge, de som sier de er jøder, men lyver, komme til deg og ære deg fremfor dine føtter. Og de skal vite at jeg elsker deg! 10 Fordi du har tatt vare på mitt ord og vært utholdenende, vil også jeg ta vare på deg i den prøvelsens tid som skal komme over alt hvor det bor folk, for de som bor på jorden skal bli satt på prøve. 11 Se! — jeg kommer hastig! Hold fast på det du har, så skal ingen ta fra deg din krans! 12 For den som har seiret, vil jeg gjøre til en søyle i min Guds helligdom, den som han aldri mer skal gå ut av. På ham vil jeg skrive min Guds navn, og navnet på min Guds by, Den nye Jerusalem som kommer ned fra min Gud i himlene, og hans nye navn. 13 Den som har ører — lytt til hva ånden sier i menigheten!” KOMMENTAR 09: ÅPB 03:07, PAKTEN 07 “Til budbringeren for menigheten i Filadelfia skal du skrive: Dette sier Den hellige, Den sannferdige, han som har Davids nøkkel og åpner slik at ingen kan lukke, og lukker slik at ingen kan åpne. JES 22:22 I dette sjette budskapet er det budbringeren i Filadelfia som får et budskap han skal videreformidle til menigheten. Er du blitt fortrolig med at det ikke er et usynlig, himmelsk vesen som skal få dette budskapet, men lederen for menigheten? Det er jo så logisk, men det er likevel slik i bibelsk sammenheng at bibelfablinger sitter godt fast hos folk. Og ett er sikkert: Kristne ledere er ikke alltid de mest ærlige blant våre medmennesker. De holder som regel fast på usanne dogmer ‘to the bitter end’ av frykt for å miste ansikt. Gudsrespekten kommmer ofte i andre rekke. Les Matteus 07:21-23. Men, hva er Davids nøkkel? Åpenbaringen med kommentarer 85 Dette er en profeti av Jesajah, men selve forklaringen finner vi i Salmene, i kapittel 89. Der vil du se at løftet om Messias ikke bare ble gitt til Abraham, men også til David. Og denne gangen er det ikke bare velsignelser og tiders liv det gjelder, men Davids trone! I Salme 89:03-05, Det norske bibelselskap, står: SAL 89:03. ‘Jeg sier: Din miskunn er bygd opp for evig, og din trofasthet står fast i himmelen.’ SAL 89:04. ‘Jeg sluttet en pakt med min utvalgte, gav et hellig løfte til David, min tjener:’ SAL 89:05. ‘Din ætt vil jeg holde oppe for evig; for jeg vil bygge din trone fra slekt til slekt.’ Dette er pakten om Messias, men hvis du leste det siste verset uten å forstå at det gjelder Messias, og ikke David, forstår du hvorfor jødene tok dette bokstavlig til å bety staten Israel. Tror du også det? Gud stadfester denne pakten med David litt senere i kapittel 89, Det norske bibelselskap: SAL 89:35. ‘Jeg vil ikke vanhellige min pakt og ikke endre det jeg har talt. SAL 89:36. En gang sverget jeg ved min hellighet, og jeg vil ikke lyve for David. SAL 89:37. Hans ætt skal alltid leve; hans trone skal bestå for mitt åsyn så lenge solen er til. SAL 89:38. Den skal vare evig som månen, det trofaste vitne i skyen.’ Disse fire versene er like lett å misforstå som de tre forrige, for også disse viser til Messias’ himmelske herredømme, og ikke til Davids trone her på jorden. Hvis du nå leser videre i Salme 89, virker det som om Gud direkte motsier seg selv, for der står det rett ut at Davids trone skal opphøre å eksistere! Da er det den jordiske del av Davids herredømme Gud viser til! Den opphørte som kjent da Jerusalem ble erobret av kong Nebukadnessars i år 607 f.v.t. Da ble den siste kongen av Davids ætt bortført til Babylon. Og da er det viktig å ikke bli forvirret av at Nedbukadnessar insatte Hiskia som vasallkonge over judeerne, og at også Hiskia var av Davids ætt. Davids nøkkel er altså Guds løfte om et tiders, himmelsk rike gjennom Messis. Jesus blir dermed selve nøkkelen. Det som ‘ingen kan lukke eller åpne,’ er Jesu utvelgelse av medlemmer til Guds himmelske, det melkisediske, presteskapet. Der nytter det ikke å anke til Høyesterett! ÅPB 03:08, PAKTEN 08 Jeg har sett dine gjerninger. Og, se! — fremfor deg vil jeg sette en åpen dør som ingen kan lukke. Du har liten kraft, men du har holdt mitt ord, og du har ikke fornektet mitt navn. Igjen er det gjerningene Jesus viser til. Sa han ikke i MAT 12:50: at ‘enhver som gjør 86 Åpenbaringen med kommentarer min himmelske Fars vilje, er min bror, min søster og min mor?’ ‘Min bror’ viste da til den himmelske utvelgelsen. ‘Døren ingen skal lukke,’ er et bilde på selve utvelgelsen til et tiders liv — i himlene og på jorden. ‘Min søster og min mor’ viser til den store, hvite flokk på jorden. Husker du at Markus i MAR 04:34 sier om Jesus at ‘uten at han talte i lignelser, bilder, talte han ikke til dem?’ Og det var naturlig nok fordi han forklarte dem om det usynlige himmelske. Da er det ikke så mange alternativer til det å bruke bilder. Jesus forteller fremdeles om det usynlige himmelske, og han taler fremdeles i bilder. Menigheten i Filadelfia var ikke stor og sterk, men den holdt fast på Jesu ord, hans nye lære om det himmelske mysterium. Og de fornektet ham aldri slik Peter gjorde! ÅPB 03:09, PAKTEN 09 Se! — jeg vil la dem som er fra Satans synagoge, de som sier de er jøder, men lyver, komme til deg og ære deg fremfor dine føtter. Og de skal vite at jeg elsker deg! Forresten, hva er en kirke? The greske ordet for kirke er ekklesia som betyr forsamling. I engelsk talende land har ordet beholdt sin opprinnelige betydning, men i Skandinaviske land tenker de aller fleste mennesker på selve bygningen når de hører ordet kirke. Et godt eksempel er Kristi menighet på norsk. Men på engelsk heter den Kristi Kirke, the Church of Christ. Hvor mange må vi være for å utgjøre en menighet? De fleste ser for seg en stor forsamling, men hva sier Jesus i MAT 18:20? ‘For der to eller tre kommer sammen i mitt navn, er jeg midt iblant dem.’ Da ser du at to stykker er nok til å utgjøre en Kristi menighet! Og da er det langt fra snakk om å være registrert hos konge eller fut, eller om du er oppført i et imponerende medlemskartotek, men om du har ditt forhold i orden med Gud. (GJE 02:47) Den var vel grei? Eller, er du så maktsyk at du selv ønsker å være leder for en stor menighet eller kirkesamfunn? Og så var det disse jødene, da, som sier at de er jøder, ‘uten å være det.’ (NKJ, NNV og DNB) Ordet jøde blir igjen brukt i en spesiell betydning, ikke om fysiske jøder, men i ordets egentlige betydning, jehodah, hebr., en som lovpriser Jehovah. (1MO 29:35) For å vise at den korte setninger ‘uten å være det,’ ikke finnes i grunnteksten, tar jeg med ÅPB 02:09 på gresk: (Det samme gjelder også for vers 03:09. Disse ordene er satt inn i teksten uten å være en del av grunnteksten.) eido ergon thlipsis ptocheia ei plousios blasphemia ho lego ioudaios sunagoge satanas. Jeg oversetter ord for ord: se gjerninger trengsel fattigdom rik spottet sier jøder satans synagoge. Som du ser, blir det temmelig gebrokkent hvis vi ikke setter inn tegn og preposisjoner i oversettelsen. Åpenbaringen med kommentarer 87 Men hva er poenget? Jo, hva betyr det vel om noen sier de er jøder uten å være det? Det å være jøde er da ikke noen garanti for trofaste gjerninger mot Kristus! Tvert imot! Var det ikke jødene som hele tiden forfulgte Paulus? Derfor er det helt klart at ingen av oversettelsene har fått med seg den egentlige betydningen av dette verset. For egentlig står denne setningen slik: ‘Jeg vet at dere blir spottet av slike som sier at de priser Jehovah, (hebr. jehudah, jøde = som priser Jehovah) men som utgjør en Satans synagoge.’ Hvorfor har alle satt inn den korte setningen ‘— uten å være det,’ når den ikke engang korrigerer misforståelsen av innholdet? Skriver de alle av etter hverandre? At de utgjør ‘en Satans synagoge,’ viser at de tilber Satan og ikke Jehovah. Og nettopp slike falske kristne spotter menigheten i Filadelfia på grunn av at de er trofaste mot Gud og Kristus; de er trofaste jøder i ånden — de priser Jehovah! Les Romerne 02:28-29! Disse ‘jødene’ skal altså komme og kaste seg ned foran menigheten! Og det kan bety at de skal la seg omvende fra sin avgusdyrkelse for så å bli medlemmer i Guds og Kristi menighet — og omvende seg til Kristus! Men vi vet at disse budskapene ikke bare var rettet mot menighetene på den tid. De er også, ikke lenger konkret, men nå generelt, et bilde på situasjonen på Herrens tid. Da vil de få bekreftelsen på hvor høyt Jesus har elsket menigheten — de blir oppreist til tiders liv i himlene som Guds adopterte sønner og Jesu himmelske brødre! (ROM 08:14-17) Vi ser at også i Filadelfia var avgudsdyrkelsen fremtredende. Hvor står det? Nei, jeg skal være forsiktig, men når vi leser det forrige verset, står det at kirken in Filadelfia ‘bare har liten styrke.’ Og det eneste alternativet til kristendommen var på den tiden jødedommen. Eller hedenskapen, les avgudsdyrkelse. De kristne kirkene var oftest bare en håndfull mennesker som hadde sine sammenkonster i private hjem, ref. Kolosserne 04:15. ÅPB 03:10, PAKTEN 10 Fordi du har tatt vare på mitt ord og vært utholdenende, vil også jeg ta vare på deg i den prøvelsens tid som skal komme over alt hvor det bor folk, for de som bor på jorden skal bli satt på prøve. Og her får de belønningen for sin utholdenhet: De skal bli bevart fra den prøvelsens tid, time, som skal komme over hele verden. Og siden det er snakk om ‘hele verden’ er det rimelig å tro at denne prøvelsens tid viser til endetiden på Herrens tid. Det greske ordet hora betyr både øyeblikk, tid, time eller dag. Det er sammenhengen som avgjør oversettelsen, men som du ser er det vanskelig å skille her. Iallfall, den som har tatt vare på Guds ord og vært utholdende, skal bli beskyttet mot denne trengselen. Men det betyr ikke at de ikke skal være en del av den med mindre de har fått del i den første oppstandelsen. (ÅPB 20:06) Den store trengselen her på jorden begynner først etter at den første del av opp- 88 Åpenbaringen med kommentarer standelsen til Guds himmelske presteskap er fullført og Jesus har kastet Satan ut av himlene! ÅPB 03:11, PAKTEN 11 Se! — jeg kommer hastig! Hold fast på det du har, så skal ingen ta fra deg din krans! Her har vi bekreftelsen på at Jesus taler om endetiden, for han viser til sitt annet komme i skyene. Derfor, hvis de holder fast på det de har, skal ingen kunne ta ‘fra deg din krans’ — et tiders liv som Kristi medherskere i himlene. ÅPB 03:12, PAKTEN 12 For den som har seiret, vil jeg gjøre til en søyle i min Guds helligdom, den som han aldri mer skal gå ut av. På ham vil jeg skrive min Guds navn, og navnet på min Guds by, Den nye Jerusalem som kommer ned fra min Gud i himlene, og hans nye navn. Her kommer det frem at de som seirer, skal få en himmelsk tilværelse og ta del i den første oppstandelsen, for de skal være en søyle i Guds tempel, det himmelske, som de aldri skal gå ut av. De skal være en del av det som Gud representerer, det som det himmelske representerer og det som Kristus representerer — alt som én enhet. (JOH 17:21, EFE 01:10) Når Jesus viser til deres nye navn, er det identisk med deres nye gjerninger som universets overprester, medherskere og domsfullbyrdere! Hva er ‘Den nye Jerusalem?’ Navnet står som bilde på der Guds kraft skal utgå fra ved Kristus og hans presteskap, Guds rike. Den gamle Jerusalem var jo den byen der Davids kongedømme utgikk fra, og kong David blir i Bibelen fremstilt som et forbilde på Jesus og hans tiders herredømme. Derfor trodde jødene at Jesus skulle gjenopprette Davids kongedømme rent fysisk. Når det står at ‘Den nye Jerusalem kommer ned fra Gud i himlene,’ betyr ikke det at menneskene på jorden konkret skal få en ny by deisende i hodet, slik jeg har hørt det forkynt. Nei, det er den Guds kraft som kommer ut fra denne billedlige byen, som skal komme ned fra Gud. Og det er gjennom denne kraften Gud, sammen med Kristus og hans himmelske presteskap, de hellige, de 144.000, skal gjenopprette det som Adam ødela for oss mennesker gjennom sin ulydighet. ‘Dere skal vandre i ferdige gjerninger.’ (EFE 02:10) Her kommer det frem at de som seirer, skal få en himmelsk tilværelse og ta del i den første oppstandelsen, for de skal være en søyle i Guds tempel, det himmelske, som de aldri skal gå ut av. De skal være en del av det som Gud representerer, det som det himmelske representerer og det som Kristus representerer — alt som én enhet. (JOH 17:21, EFE 01:10) Åpenbaringen med kommentarer 89 Når Jesus viser til deres nye navn, er det identisk med deres nye gjerninger som universets overprester, medherskere og domsfullbyrdere! Litt repetisjon: Hva er ‘Den nye Jerusalem?’ Navnet står som bilde på der Guds kraft skal utgå fra ved Kristus og hans presteskap, Guds rike, på samme måte som kong David utøvde sin makt fra det gamle Jerusalem. ÅPB 03:13, PAKTEN 13 Den som har ører — lytt til hva ånden sier i menigheten!” For sjette gang: Lytt til ånden i menigheten. I forhold til Guds ord, hva sier den i din? LITT OM BYEN FILADELFIA Beliggenhet: Filadelfia ligger videre i sørøstlig retning på noenlunde rett linje med byene Pergamon, Tyatira og Sardes i distriktet Lydia i datidens Asia, den vestre delen av nåtidens Tyrkia. Også Filadelfia lå på et høydedrag i den tidligere nevnte Hermus-dalen. Historie: Byen ble grunnlagt av kong Attalus II med tilnavnet Filadelfus, (159138 f.v.t.) et tilnavn han fikk på grunn av sin kjærlighet til sin bror Eumenes. Han grunnla byen til ære for sin bror, og derav navnet Filadelfia. philadelphus, gr. = brorskjærlighet. På grunn av sin beliggenhet var byen lett å forsvare, og den ble derfor en av de siste byene som ble underlagt tyrkisk herredømme. Den ble lagt i ruiner under det store jordskjelvet i år 17 v.t. og aldri gjenoppbygd. Den eksisterer ikke i dagens Tyrkia. FILADELFIA OG BIBELEN Foruten å være en av de sju byene i Åpenbaringen, blir byen ikke nevnt i bibelsk sammenheng. Hele området der disse kristne byene en gang lå, er i dag underlagt islam! ÅPB 03:14-22. Til Laodikea: Lunken Johannes’ sjuende budskap: 14 “Til budbringeren for menigheten i Laodikea skal du skrive: Dette sier han som er Amen, det trofaste og sanne vitnet — Guds skaperverks begynnelse. jfr. KOL 01:15 15 Jeg har sett dine gjerninger og vet at du verken er kald eller varm. — Om du bare hadde vært kald eller varm! 16 Derfor, fordi du er lunken og verken kald eller varm, skal jeg spy deg ut av min munn! 17 For du sier: Jeg er rik, jeg har i overflod, og jeg trenger ingenting. For du ser ikke at du er stakkarslig, ynkelig, fattig, blind og naken. 90 Åpenbaringen med kommentarer 18 Jeg vil råde deg til at du kjøper gull av meg som er renset i ild, og en hvit kappe så du kan være påkledd for at du ikke skal blottlegge skammen av din nakenhet, og salve for dine øyne så du kan se. 19 Den som jeg elsker, irettesetter og oppdrar jeg. Vær derfor ivrig og vis anger! 20 For, se! — jeg står foran døren og banker på. Og om noen hører min røst og åpner opp døren for meg, vil jeg gå inn til ham og holde måltid med ham, og han med meg. 21 Den som seirer, vil jeg gi å sitte med meg på min trone, slik også jeg har seiret og satt meg med min Far på hans trone. 22 Den som har ører — lytt til hva ånden sier i menigheten!” Slutten på Johannes’ første syn. KOMMENTAR 10: ÅPB 03:14, PAKTEN 14 “Til budbringeren for menigheten i Laodikea skal du skrive: Dette sier han som er Amen, det trofaste og sanne vitnet; Guds skaperverks begynnelse. jfr. KOL 01:15 Dette er sjuende og siste gang Johannes blir befalt å skrive et budskap til engelen — eh, budbringeren, i menigheten. Og det er andre gang han begynner med en fordømmelse! Men først presenterer han seg som Amen. Og dermed understreker han den avgjørelsemyndighet han er blitt tildelt direkte fra Gud! Han presenterer seg også som ‘det trofaste og sanne vitne.’ Da viser han til sin jordiske tilværelse og den vitneforklaringen han etterlot seg om Gud den allmektige. Men hva mener han med at han er ‘Guds skaperverks begynnelse?’ For å kunne forklare det, må du ha en klar forståelse av forholdet mellom Gud og Kristus som Far og Sønn. Jeg har tidligere vært inne på det i forbindelse med Jesu utsagn om at han er Den første og Den siste. Og her bekrefter Jesus dette; at han er den første Gud noengang har skapt! Han er også det første Gud noengang har skapt. I JOH 01:01 står. ‘I begynnelsen var Ordet, Ordet var av Gud og ordet ble gud.’ Og la deg ikke forvirre av feiloversettelser her som sier at Ordet var Gud, for da kan ikke Kritus ha vært skaperverkets begynnelse, for det er Gud, og bare Gud, som utøver skaperkraften! Men han delegerer den til hvem han vil. Og etter at han hadde skapt Kristus som det aller første i universet, delegerte han denne skaperkraften til sin himmelske sønn. (JOH 01:03) I 1MO står: ‘I begynnelsen skapte Gud himlene og jorden.’ Hvordan skal vi da forstå det hvis det som Johannes skriver i JOH 01:03, at alt ble skapt av Kristus, er korrekt? Bibelen kan virke selvmotsigende, men den er det aldri! Derfor vil jeg forklare dette med et bilde: En far var mektig og rik. Han hadde én sønn som han satte over alt i verden fordi han var både trofast og dyktig. Så bestemte faren seg for å bygge ny bolig. Han hadde ideen og bestemmelsesretten. Han laget tegningene og finansierte bygget. Han var kraften bak hele opplegget! Åpenbaringen med kommentarer 91 Men han ba sønnen utføre selve arbeidet. Hvem skapte da bygget? Det var faren! Men hva med sønnen? Jo, akkurat som det står i Johannes: ‘Uten ham ble ingenting til!’ Han var med på hele prosessen! Men før Gud begynte på dette byggverket, universet, fødte han først sin Sønn! (SAL 02:07, GJE 13:33, HEB 01:05, HEB 05:05) Og slik kan Jesus presentere seg selv som ‘Guds skaperverks begynnelse,’ Den første. I Romerne 01:25 står: ‘De har byttet ut Guds sannhet til fordel for løgnen og tilber og tjener skapningen i stedet for Skaperen, han som skal være velsignet i tider. Amen.’ Og se hvor klart det står at Jesus er skaperverkets begynnelse! Gjennom treenighetslæren har de gjort det vi her blir advart mot: De har byttet ut Guds sannhet til fordel for løgnen! Og Satan er løgnens far. (JOH 08:44) Dette blir direkte bekreftet av Paulus i Andre Tessaloniker 02:09. ‘Den lovløses komme er av Satans virksomhet, med all kraft og løgnens under.’ — Og hva er vel løgnens under hvis det ikke er treenighetsfilosofien? Først er Gud én, så blir han både to og tre, og på toppen av det hele blir han en tredjedel. Det er verre enn vrøvl! Det er ren gudsbespottelse. ÅPB 03:15, PAKTEN 15 Jeg har sett dine gjerninger og vet at du verken er kald eller varm. — Om du bare hadde vært kald eller varm! Igjen viser Jesus til menighetens gjerninger. Og de er basert på likegyldighet; de er lunkne. ÅPB 03:16, PAKTEN 16 Derfor, fordi du er lunken og verken kald eller varm, skal jeg spy deg ut av min munn! Og så kommer fordømmelsen: ‘Jeg vil spy deg ut av min munn!’ Det er ikke noe positivt bilde Jesus bruker. Han kaller dem indirekte for spye! Hvordan er den situasjonen i dag? ÅPB 03:17, PAKTEN 17 For du sier: Jeg er rik, jeg har i overflod, og jeg trenger ingenting. For du ser ikke at du er stakkarslig, ynkelig, fattig, blind og naken. Og hvorfor det? De var blitt likegyldige og hovmodige på grunn av sin overdådige jordiske rikdom! De hadde ikke behov for Kristus! ‘Jeg trenger ikke noe som helst!’ Det kan være greit å vite at Laodikea på den tid utgjorde et vekstkraftig handelssenter med en omfattende produksjon av tekstiler. 92 Åpenbaringen med kommentarer ÅPB 03:18, PAKTEN 18 Jeg vil råde deg til at du kjøper gull av meg som er renset i ild, og en hvit kappe så du kan være påkledd for at du ikke skal blottlegge skammen av din nakenhet, og salve for dine øyne så du kan se. Jesus fortsetter dommen over dem: ‘Dere er ynkelige, elendige! Og dere er fattige, blinde og nakne!’ Dette er så absolutt ingen sympatisk beskrivelse! Og det Jesus her beskriver er ikke deres materielle tilstand, men deres åndelige! Men han lar det ikke være med det! Nei, han kommer med noen gode råd. ‘Kjøp deg gull som er renset i ild!’ Hva er gullet? Jo, tiders liv. Men hva vil det si at det er renset i ild? Jo, for å få rent gull, må det smeltes på ild slik at slagget flyter opp. Da blir gullet renset ved at slagget blir tatt bort. Bare det rene gullet blir igjen. Og hvordan kunne menigheten i Laodikea gjennomgå en tilsvarende prosess, åndelig sett? De trodde jo at Jesus var Den lovte Messias! ‘Jeg kjenner gjerningene dine!’ Renselsen består derfor i å ta del i lidelser og forsakelser for Guds rikes skyld, i stedet for å nyte livets materielle goder! Husk lignelsen om Den rike mannen og Lasarus! På den måten kan de bli rike, åndelig sett, og rene, symbolisert ved den hvite kjortelen. Slik blir de påkledd og skjuler sin åndelige skam og nakenhet. De trenger også øyensalve, billedlig, for de er åndelig blinde! ÅPB 03:19, PAKTEN 19 Den som jeg elsker, irettesetter og oppdrar jeg. Vær derfor ivrig og vis anger! Det samme budskapet understreket Jesus i Johannes 15:02, PAKTEN: ‘For hver gren som ikke bærer frukt, tar han (Gud) bort. Men hver den som bærer frukt, renser han for at den skal gi enda mer frukt.’ For menigheten i Laodikea er det nå ramme alvor! Vis anger! Dere må forandre livsstil! Bær frukt! Hvilken av dagens menigheter kan dette være et bilde på? ÅPB 03:20, PAKTEN 20 For, se! — jeg står foran døren og banker på. Og om noen hører min røst og åpner opp døren for meg, vil jeg gå inn til ham og holde måltid med ham, og han med meg. Så kommer det kjente og vakre bildet om Jesus som står utenfor døren og banker på. Han vil inn! Hvis du lukker opp for ham og inviterer ham inn, vil han holde et festmåltid med deg, og du med ham. Hvem har mest å tjene på det — du eller han? Åpenbaringen med kommentarer 93 Festmåltidet er et tiders liv i en himmelsk herlighet som medlem av Guds melkisediske presteskap! ÅPB 03:21, PAKTEN 21 Den som seirer, vil jeg gi å sitte med meg på min trone, slik også jeg har seiret og satt meg med min Far på hans trone. Les disse tre enkle setningene én gang til; ord for ord og med omtanke. I disse tre enkle setningene forklarer Gud i et nøtteskall hele det himmelske mysteriet som både Jesus og Paulus snakket om ved mange forskjellige anledninger: Basert på sin trofasthet og gjerninger etter Guds vilje har Jesus oppnådd å bli hele universets åndelge hersker, han har fått tronen over himlene og jorden. Les Far i himlene — med omtanke! Dette herredømmet er han etter Guds vilje villig til å dele med noen få utvalgte, trofaste og offervillige slaver i tid og tider! Men, hvem skal de herske over? ÅPB 03:22, PAKTEN 22 Den som har ører — lytt til hva ånden sier i menigheten!” Dette er sjuende og siste gang Jesus ber oss lytte til ånden i menigheten. Ingen av disse menighetene eksisterer i dag. Og ingen av de byene der menighetene lå, er i dag kristne. Men budskapene ble likevel skrevet direkte til menighetene og overlevert til dem for rundt 1900 år siden. Det var litt av et budskap: Direkte fra Gud via Kristus og overlevert i tegn av en Guds budbringer til den disippelen Jesus elsket. Johannes sendte det til lederen i menighetene som igjen overleverte det muntlig til hver enkelt medlem som var til stede i menighetene i Efesos, Smyrna, Pergamon, Tyatira, Sardes, Filadelfia og Laodikea. Vi vet også at disse budskapene er en rettesnor for de menighetene som eksisterer i dag. Da du leste det som Johannes skrev til laodikerne, lyttet du da til ånden i den menigheten han beskrev? Sammenlignet du med en menighet som eksisterer i dag? Kan du tenke deg noen menighet i Norge i dag som er rikere enn noen annen? Ser du ikke for deg den menigheten som er mest lunken og likegyldig i forhold til Guds ord — dagens Laodikea? LITT OM BYEN LAODIKEA Beliggenhet: Også Laodikea lå ved den viktige handelsruten som gikk gjennom datidens Asia. Den utgjør endepunket på den noenlunde rette aksen med de fire byene Tyatira, Sardes, Filadelfia og Laodikea. 94 Åpenbaringen med kommentarer Tyatira Pergamon Sardes Smyrna Filadelfia Efesos Laodike 1. Efesos, 2. Smyrna, 3. Pergamon, 4. Tyatira, 5. Sardes, 6. Filadelfia og 7. Laodikea. Historie: Byen ble grunnlagt av Antiokius II (261-246 f.v.t.) På grunn av sin beliggenhet ble den et av datidens fremste handelssenter, og den utviklet seg til å bli en av distriktets rikeste byer. Dermed ble det også naturlig at den utviklet et omfattende bankvesen. I tillegg var Laodikea et senter for produksjon av sort ull, en spesiell type som ble populær på grunn av dens glans. Byen var også et større medisinsk senter som var spesielt kjent for produksjonen av den ettertraktede øyensalven Collyrium, den salven Johannes viser til i vers 03:18. LAODIKEA OG BIBELEN Laodikea er den siste av de sju menighetene i Åpenbaringen. Den blir nevnt av Paulus i brevet til Kolosserne i fire vers, KOL 02:01, KOL 04:13, KOL 04:15, KOL 04:16. Og dermed er sirkelen sluttet: De to menighetene som blir nevnt i Bibelen er Efesos og Laodika, den første og den siste. Boken har 464 sider. På neste side finner du mer informasjon om boken og hvor du kan bestille den. 95 Gresshoppene fra avgrunnen Gresshoppene fra avgrunnen er en moderne oversettelse av Åpenbaringen skrevet på et dagligdags norsk fri fra inngrodde religiøse uttrykk. Den er oversatt direkte fra det gammelgreske koiné og følger den originale teksten nesten ord for ord mens språket likevel er et lett lesbart norsk. Gresshoppene fra avgrunnen er uavhengig av enhver menighet, kirke eller organisasjon og har bare som mål å gi leseren betingelsesløs og ukorrupt forståelse av Åpenbaringen. Les den slik Johannes selv skrev den og du vil bli forbløffet over at det er mulig å forstå innholdet! I tillegg til omfattende forklaringer av hvert avsnitt og vers i Åpenbaringen, inneholder boken også den originale greske teksten i traslitterært versjon. I Gresshoppene fra avgrunnen er det også et antall korrigerte vers som er feil oversatt i de fleste norske oversettelsene. Gresshoppene fra avgrunnen er en 464 sider utgave produsert av Xlibris, Indiana, USA, som er et datterselskap av Author Solutions eid av Penguin Books. Den blir trykket i New Jersey, USA, i formatet 6" x 9" (152 mm x 229 mm). Bestillinger direkte fra Xlibris: [email protected] or: www.xlibrispublishing.co.uk eller ring gratis 0-800-644-6988 Prisen i amerikansk valuta bestilt fra England er $22,50. Den kan også bestilles fra Amazon eller Barnes & Noble, USA, eller fra lokale bokhandlere. Beregn minst 2 uker for levering. Gresshoppene fra avgrunnen kan også bestilles direkte fra jordly.com eller på telefon (0047) 40090090. Prisen i norsk valuta er 250 kroner pluss porto. ISBN: Softcover 978-1-4797-0663-1 Ebook 978-1-4797-0664-8 Copyright 2012 av Arne Jordly Alle rettigheter forbeholdt
