Kvinneliv - Bygdekvinnelaget

Transcription

Kvinneliv - Bygdekvinnelaget
Bygdekvinner
nr 2.10
MEDLEMSBLAD FOR NORGES BYGDEKVINNELAG
Kvinner kan
i Mosambik s. 12
Ganefart
2010 s. 14
Tema:
Kvinneliv
Frå redaksjonen
Medlemsblad for
Norges Bygdekvinnelag
Opplag 17.000
Papir: g-print 90g
Format: 17 cm x 24 cm
ISSN 1890-6613
Redaksjonsnemnd:
Kathrine Kleveland
Siss Ågedal
Annie Bjørnarheim
Ingrid Grene Henriksen
Grafisk produksjon:
www.graforama.no
Postadresse:
Norges Bygdekvinnelag
Pb. 9358 Grønland, 0135 Oslo
E-postadresse:
[email protected]
Internettadresse:
www.bygdekvinnelaget.no
Sekretariat:
Schweigaards gt. 34F
Tlf: 22 05 48 15 (sentralbord)
Faks: 22 17 65 85
Generalsekretær:
Annie Bjørnarheim
Seniorkonsulent:
Ellen Klynderud
Organisasjonskonsulent:
Ingrid Grene Henriksen
Organisasjonskonsulent:
Marie Aaslie
Annonser:
Ta kontakt med NBK-kontoret
Internasjonalt arbeid i Bygdekvinnelaget finansieres av Norad,
FOKUS og medlemmene.
Framside:
En av mange som var med
i prosjektene i Senegal.
ere
skulle så gjer ne ha vist mange fl
Kvinnelivet er mangfoldig og vi
lt
- i fortid og nåtid, lokal, nasjona
sider av kvinners liv og innsats
til
ter. Det skal jo også være plass
og globalt – enn det 40 sider tilla
faste spalter i bladet.
gründer Astrid i Akershus til Elisa
Denne gangen er spennet i bladet fra
– med forskjellig utgangspunkt.
i Mosambik. Begge er eiere av bedrifter
prosjektet i Mosambik? På verdensKanskje blir Bygdekvinnelagets nye
fra hele verden. De er ikke i tvil
konferansen i ACWW møtes kvinner
Fakhra representerer diasporamiljøet
– Kvinner endrer verden. Optimisten
re land. De inviteres nå til å delta i en
i Norge, de som har flyttet hit fra and
medlem kan inspirere og motivere
ny konkurranse i Arbeidsarven. Du som
i
historie. Bli med på kurs og seminar
«nye» kvinner i Norge til å skrive sin
ats for kvinners liv og hverdag! Gerd
oktober for å bli mer inspirert til inns
ners liv i verden gir mange tanker.
Louise Molvigs refleksjoner over kvin
mat og godt kosthold. I 2010 er det
Bygdekvinnelaget er opptatt av sunn
er.
e inn din beste oppskrift på havrevafl
Havreår, og du oppfordres til å send
for tredje gang. Du må oppfordre
Nam nam! Ganefart 2010 er i full gang
nsen. Les mer på www.ganefart.no
gode spisesteder til å delta i konkurra
et.
over? Det kan du lese om i dette blad
Og hva skjer med Trivselsbygda fram
annet å lese og/eller glede seg over eller
Som alltid håper vi alle finner ett eller
kt på [email protected],
bli utfordret av i bladet. Send synspun
i brev eller på tlf. 22 05 48 15.
Redaksjonen ønsker alle en god
Frist til Bygdekvinner nr. 3/10:
10. august
Tema: Samfunnsaktør
2
Bygdekvinner nr. 2.10
sommer!
For redaksjonen
Innhold
Kvinner kan i Mosambik
Havreåret 2010
Arbeidsarven
s 12
s 16
s 21
Elisa startet med 5 mål, har i dag 100
mål jord og inntekten hennes har økt.
Vi er i Elisas landsby Nacalolo i
Mosambik.
Havre er ei basismatvare som vi finn i
mange matrettar. Havre er smakfull og
så absolutt god for kroppen. Send inn
vaffeloppskrift!
Medlemmer og ande oppfordres til å
informere og oppmuntre kvinner fra
andre land til å sende inn bidrag til
den nye konkurransen.
4
5
6
7
8
9
10
12
13
14
15
16
18
Leder
Fra styret
Fra skolebenk til familiebedrift
Optimisten
Nye fylkesledere
Fra Schweigaardsgtata
TrivselsBygda
Kvinner kan i Mosambik
Kvinner redder verden
Ganefart 2010
Årsmøte 2010
Havreåret
Liv i laga
20
21
22
23
25
27
29
31
33
34
36
39
40
Internasjonalt kurs og seminar
Arbeidsarven
Kvinnestipendet
Riksteatret
Tid for refleksjon
Hva brukes pengene til?
Bokomtaler
Vi gratulerer!
Studiespalte
Verving
NBK-butikken
Tavla
Ord til ettertanke
Bygdekvinner nr. 2.10
3
Bygdekvinnelaget
- også i framtida
Nylig kom jeg fra verdenskongressen for
ACWW, Associated Country Women of
the World. En fantastisk opplevelse med
fellesskap på tvers av landegrenser. Med
74 store flagg bak meg og 6-700 kvinner
foran meg, var det sterkt å skulle hilse
konferansen på vegne av Norge med ord
om at ACWW endrer kvinners dagligliv i
verden. Indiske Jodith, 38, endrer verden
med sosialt arbeid overfor kvinner og
barn, studier, reiser, priser, egne dikt
og som kristen gift med en hindu…
Sammen kan vi lykkes for en mer
rettferdig verden.
Allikevel spør jeg: Har Bygdekvinnelaget
en framtid? Medlemstallet går årlig nedover,
ver,
og med det nødvendige medlemsinntekter.
Bygdekvinneverv har hittil gitt 225 nye medlemmer
– velkommen. Nye medlemmer gir både nye ideer
og bedre økonomi – vi trenger begge deler!
Da jeg satt i Hot Springs, USA og hørte en dyster
regnskapsrapport for de siste tre årene i ACWW, og
spesielt året 2008, tenkte jeg: 2008 var tøft også for
Norges Bygdekvinnelag . Et årsmøtevedtak planla
bruk av egenkapital for å styrke organisasjonen.
Utover i 2008 bekymret den finansielle utviklingen
generelt, og styret valgte å bremse den planlagte
offensiven. Det har vært hard jobbing. Alle ledd
er utfordret. Organisasjonen har spart der det
er mulig. Aktiviteter er redusert og hver krone er
snudd. Medlemmene har blitt utfordret på flere
ting samtidig. Bladgiroer, økonomisk dugnad,
årlig avgift på hjemmesider, og nå foreslår styret
grunnkontingent. Det har kommet mange skarpe
henvendelser på de nye metodene, spesielt bladgiro.
Styret forstår frustrasjonen. Innsatsen førte til at det
ble et overskudd i 2009 på 780 000 kroner. Det er
4
bra! MEN: Utfordringen med å sikre og stabilisere
en sunn og trygg økonomi for Bygdekvinnelaget er
fortsatt ikke løst. Vi kan ikke bare spare, det trengs
nytt medlemsregister, og flere utfordringer står i kø.
Norges Bygdekvinnelag har en stolt fortid.
Med ønske om en framtid, og med ambisjoner
for organisasjonen videre – må det satses.
Kvinnekraften i Bygdekvinnelaget utløser initiativ
og handling både lokalt, sentralt og globalt. Og
gjennom et nasjonalt sterkt apparat oppnår vi
resultat vi ikke kunne oppnådd som lokallag eller
enkeltpersoner. Jeg er glad i Bygdekvinnelaget, jeg
tror på framtida og vil bygge organisasjonen videre
sammen med dere!
God sommer!
Bygdekvinner nr. 2.10
Fra styret
Norges Bygdekvinnelag er ein samfunnsaktør som vil bidra i utviklinga og føre kvinne-perspektivet inn i
samfunnsdebatten. Organisasjonen sender innspel og høringsuttaler på aktuelle saker, og styremedlemmar
skriv leser- og debattinnelgg. Dette legges ut og kan leses på www.bygdekvinnelaget.no/debatt-og-taler.
Ta kontakt med NBK-kontoret dersom du ynskjer å få tilsendt dokumenta.
26.2.10 – Til Direktoratet for Naturforvaltning å si nei til genmodifisert mais. På lang sikt ved
å legge rammene for en landbrukspolitikk uten
Svar på høring ang. import og
genmodifiserte organismer (GMO).
prosessering av genmodifisert soya og
mais til mat og fôr.
Organisasjonene som har skrevet under forventer 30.04.2010
at kravene om samfunnsnytte, bærekraftig
– Til Landbruks- og matdepartementet
utvikling og etikk i genteknologiloven brukes i
Innspill til ny melding om landbruksvurderingen av søknaden.
og matpolitikk. NBK ga innspill om
følgende punkter:
12.3.2010 – Til Norges Bondelag
1. Forbrukerperspektivet. Det ble bl.a. understreket
at matpolitikken må innrettes slik at de store
Innspill til Jordbruksforhandlingene
matvarekjedene ikke blir enerådende i markedet
2010. Bygdekvinnelaget har framhevet
2. Matkultur. Det ble bl.a. poengtert at det må
tre områder:
1. Flere kvinner i landbruket. NBK ber om at
det settes av midler til arbeidet med både
analyse av situasjonen og til tiltak for å bedre
likestillingen i landbruket.
2. Rekruttering. NBK ber om at det settes av
midler til gjennomføring av prosjekt om
tilrettelegging for bo- og trivselskapende tiltak.
3. Matvaresikkerhet. NBK ønsker at det settes
av midler i jordbruksavtalen som kan nyttes til
aktiv produsent- og forbrukerinformasjon, bl.a.
om GMO.
April 2010
– Til Landbruks- og matdepartementet
Bærekraftig matproduksjon. Nettverk for GMOfri mat og fôr ber Regjeringen vise handlekraft
for bærekraftig matproduksjon. På kort sikt ved
satses på synliggjøring og videreutvikling av
lokale produkter og at barn får kunnskap om
hvordan maten produseres og tilberedes.
3. GMO-fri mat og fôr. Bygdekvinnelaget ønsker
bl.a. at Norges skal fortsette den restriktive holdningen til genmodifiserte organismer i maten.
4. Likestilling i landbruket. Bygdekvinnelaget
sier bl.a. at det må legges opp til en
rekrutteringspolitikk som motiverer kvinner til
å ta utdanning og etablere seg i næringa.
5. Velferdsordninger. Bygdekvinnelaget skriver
bl.a. at gode velferdsordninger vil trolig ha
svært stor betydning for at kvinner vil velge en
karriere i landbruket.
6. Overordnet perspektiv. Det sies bl.a. at mat- og
landbrukspolitikk handler om mennesker – det er
ikke en særinteresse, men en samfunnsinteresse.
Juridisk hjelpetelefon
Alle medlemmer i Norges Bygdekvinnelag og de som driver gårdsbruk kan få juridisk rådgivning ved sykdom,
uhell, ulykke eller personlige kriser som har ført til økonomiske og/eller andre vanskeligheter. Ring Norges
Bygdekvinnelag, tlf. 22 05 48 15 (sentralbord), for å få kontakt med en rådgiver som kan gi hjelp om
hvordan en bør gå videre med saken. Bygdekvinnenes Hjelpefond betaler for denne førstehjelpen.
Bygdekvinner nr. 2.10
™
5
Fra skolebenk til
familiebedrift
amili
am
milie
ebedr
Min vei mot arbeidet
beiidet so
som anleggsgartner startet
med noen måneders inspirasjon i Holland, så
Statens lærlingskolen for hagebruk og gartneri på
Vea, Moelv, deretter Statens Gartnerskole Jensvoll
i Lier og sist Akershus Landbrukskole Hvam.
Etter ferdig skolegang fikk jeg arbeid ved den gang
Statens Frøkontroll på Ås i Akershus. Spennende
jobb, sterkt faglig miljø og herlige mennesker.
og inspirerende menneskene jeg traff. Som ung og
nyutdannet anleggsgartnertekniker brukte jeg mine
mentorer fra lærlingtiden en del. Etter hvert så jeg at
mitt arbeid - som nok vesentlig var vennetjenester ble godt tatt imot hos mine «kunder», og det ga meg
arbeidsglede, trygghet og etterspørsel.
Etter hvert så jeg at mitt arbeid - som
nok vesentlig var vennetjenester - ble
godt tatt imot hos mine «kunder», og
det ga meg arbeidsglede og trygghet.
I Bygdeungsomslaget traff jeg Per Kr som etter
hvert skulle bli min mann. Han var odelsgutt og
hadde opprettet eget entreprenørfirma i april 1970.
Firmaet vårt, Per Kr Fossum Snø og Anlegg AS, er
forsatt i drift og 40 år i år!
Siden det ble spurt at jeg var anleggsgartnertekniker,
ble det raskt mye konsulentvirksomhet. Det kom
ønsker om design av nye og fornying av gamle hager,
samt spørsmål om problemer i hagen. På en måte
ble jeg helse- og omsorgsarbeider for hagevekster.
Jeg tilbød også mine tjenester til, den gang bondekvinnelag. og andre grupper med tema «Trenger
gårdstunet/ hagen ansiktsløfting?». Det ble mye
farting i fritida, og jeg lærte masse av de hyggelige
6
Vi ble etter hvert bønder med melk- og
kornproduksjon i tillegg til entreprenørjobben. Vi
fikk to sønner som etter ferdig utdannelse ble med
i firmaet. I 2002 avviklet vi husdyrproduksjonen.
Leit, men det handlet om å kjenne sin begrensning mht
arbeidskapasitet og økonomiske kostnader og hvor en skulle
legge engasjementet for framtida.
Engasjement i landbrukets organisasjoner ble
etterfulgt av større innsats i entreprenørfirmaet som
er en familiebedrift med oppgaver fra grunnarbeid
til ferdig grøntanlegg, samt snøbrøyting. Firmaet
er godkjent lærlingbedrift med 5 ½ ansatte. I
sommersesongen supplerer vi med flere i arbeid,
voksne og ungdommer. Flott å motivere til at flere
utdanner seg innen dette trivelige og utfordrende
fagområdet. Min rolle i firmaet er ansvar for
kontorhold og regnskap samt grønn sektor.
Av Astrid Skovseth Fossum
Anleggsgartnertekniker
Bygdekvinner nr. 2.10
Fra synliggjøring
til likestillingspolitikk
MiRA-Senteret har jobbet 20 år for å synliggjøre
minoritetskvinners situasjon i Norge. Senteret er
i dag et dynamisk møtested for unge minoritetsjenter som selv vil sette premissene for samfunnetss
likestillingspolitikk. MiRA-Senteret jobber for å
hjelpe kvinner i krise og for å synliggjøre deres
ressurser.
Da vi etablerte MiRA-Senteret fikk vi mulighet
til å ha vårt eget sted. Et sted som skulle bli til
et stort aktivitetssenter for minoritetskvinner i
Norge, og som skulle synliggjøre de ressurser
kvinnene hadde med seg. Gjennom engasjement
og forskjellige aktiviteter skulle vi endre samfunnets
r innvandrer-
urssenter fo
MiR A – Ress
eplass for
er er en møt
nn
vi
gk
in
tn
og flyk
ive kvinner
samfunnsakt
engasjer te og
kgrunn.
minoritetsba
og jenter med
t våre
t fellesskape
Gjennom de
fremmes
e,
ed på å skap
brukere er m
ser og
es de ressur
og synliggjør
ner og
inoritetskvin
potensialer m
er.
-jenter besitt
entret.no
w w w.miras
Foto: MiRA-sentret
Sommeren 2008 flyttet MiRA-Senteret fra
Torggata i Oslo og inn i nye, moderne lokaler
i Storgata. Senteret har fått større plass, med
blant annet et eget hyggelig rom for terapi og et
stort møterom med plass til 30 mennesker. Alle
de politiske partiene var innom her med sine
kvinnepolitiske representanter før valget i høst.
bilde av minoritetskvinner, delta i den offentlige
debatt og påvirke statens politikk. Det viktigste den
gangen var å bygge nettverk, etablere kontakter,
sette preg på den offentlige dagsorden og debatt om
likestilling og få innpass i det offentlige rom. MiRASenteret ville ha sin plass i kvinnebevegelsen.
Den store utfordringen i den nærmeste
fremtiden er å skape rom for at alle kvinner skal
kunne utvikle seg som frie individer, og at vi
samtidig kan bygge våre identiteter på grunnlag
av individets lengsel etter å tilhøre. Frihet og
kvinnefrigjøring betyr også at man må utfordre
undertrykking der den finnes. Da må man
også utfordre undertrykking i religiøse miljøer,
tradisjonelle familiestrukturer og i nære relasjoner –
bare slik kan vi skape likestilling for alle.
Fakhra Salimi
Leder MiRA- ressurssenter for innvandrer- og flyktningkvinner
Bygdekvinner nr. 2.10
7
Fire flotte fylkesledere
– klare til innsats!
Fire nye fylkesledere er klare til
innsats for organisasjonen. På fylkesledersamlingen i april møtte de
«veteranene» til kunnskapsbygging, erfaringsutveksling og for
å bli kjent med hverandre. De nye
fikk følgende spørsmål: Hvorfor sa
du ja til å bli fylkesleder? Hvilke
planer har du for arbeidet i fylkeslaget/Norges Bygdekvinnelag
framover?
Fire nye fylkesledere! Fra
v.: Else Marie Farnes, Ves
tfold; Liv Ragni Skinnes
Kjos, Østfold; Marit Bog
en, Sør-Trøndelag og Jori
d Holmsen, Akershus.
Jeg liker en utfordring. Jobben blir en
utfordring for ei som ikke har sittet i fylkesstyret
før. Planene er å ta vare på og videreføre de
fine tinga mine forgjengere har begynt på.
Ledermøte, organisasjonskurs, inspirasjonskveld,
hjemmesidekurs, landbrukshelg, Sunn matglede i
SFO, samarbeid med Bondelaget og BSF. Bøkene
«Fra Vestfolds spisskammers» og « Godt Drikke» er
også viktige.
Jeg skjønte at jeg «måtte», og etter to
interessante år i styret var jeg godt kjent med
arbeidet.
Jeg vil følge opp strategi- og arbeidsplan, videreføre
satsningen i Østfold Bkl på lokal mat, ta opp
aktuelle temaer (bygdeliv, kvinner, miljø), profilere
Østfold Bkl, forbedre hjemmesiden og holde god
kontakt med lokallagene.
Else-Marie Farnes, Vestfold
Liv Ragni Skinnes Kjos, Østfold
8
Jeg synes det var en utrolig tillitserklæring
og bli valgt til fylkesleder i en organisasjon med
så mange kompetente kvinner! Jeg vil bidra
til å holde kontakten med lokallaga gjennom
fadderlagsordningen, arbeide med matfestivalen
i Trondheim, bokprosjektet, kvinnekonferanse og
hjemmesidekurs. Jeg er opptatt av bygdeutvikling
og utdanning som sikrer kompetente
næringsutøvere på bygdene i fremtiden. Det er
spennende å være med i en organisasjon i utvikling!
Jeg tror på levende bygder, og da trengs
det bygdekvinnelag. Fylkeslederjobben blir en
spennende og utfordrende jobb, og jeg vil sammen
med et flott fylkesstyre snakke lokallagenes sak og
støtte og hjelpe dem.
Jeg ønsker at fylkesstyret skal bli flinkere til å jobbe
mer forutsigbart. Fylkesstyret er også bindeleddet til
NBK. Det er viktig at vi har en rød tråd gjennom
organisasjonen. Jeg ser frem til et spennende år
med mange flotte bygdekvinner.
Marit Bogen, Sør-Trøndelag
Jorid Holmsen, Akershus
Bygdekvinner nr. 2.10
Fra Schweigaardsgate 34 F
Sekretariatets oppgaver
Hva er sekretariatets oppgaver? Hvor
mange er de der inne i Oslo? Hva
bruker de tida på?
Har vi bruk for et sekretariat? Dette
er spørsmål som kommer med jevne
mellomrom – mer eller mindre
spøkefullt formulert. Denne gangen
har et hyggelig medlem bedt oss om
å ta spørsmålet på alvor og gi en
orientering. Det gjør vi med glede.
I sekretariatet er det fire ansatte med ulik faglig
bakgrunn, med mange års arbeidserfaring
og bred organisasjonserfaring. Vi bruker all
arbeidstid og mye av fritida i arbeidet for gode
bygder, kvinners rettigheter og Bygdekvinnelaget.
Bemanningen på 3.6 stilling dekker kun NBKs
primære oppgaver. Spesialiserte tjenester som
regnskapsføring, it-drift, utvikling av hjemmesidene, sentralbord etc. kjøpes utenfor huset.
Spennende og varierte arbeidsdager
Sekretariatet er navet som sørger for at de
daglige oppgaver i Bygdekvinnelaget blir
utført og at det meste fungerer som det skal.
Bygdekvinnelaget kan regnes som en middels
norsk bedrift i omfang og en stor norsk bedrift
i betydning. Til hver stilling er det knyttet
noen faste arbeidsoppgaver som for eksempel
vedlikehold av medlemsregisteret, kontorhold,
organisasjonsdrift og informasjonsarbeid.
Andre arbeidsoppgaver endrer seg etter
NBKs aktivitetsplan, 2-års syklus og daglige
henvendelser. Dagene i sekretariatet blir derfor
svært varierte.
Førstelinjetjeneste
Kontoret behandler henvendelser
fra Bygdekvinnelagets 15000
enkeltmedlemmer, 500 lokallag,
18 fylkeslag,
media, samarbeidsparter,
styret og utvalg.
Medlemmer og
lokallag spør
oftest om hjemmesidene,
vedtektsspørsmål, lister, ut- og innmeldinger,
medlemsrapporter, kjøp av varer fra butikken,
verving, NBKs kurs og arrangementer, etc..
Mange oppgaver
Sekretariatet er sekretærer for NBKs styre, AU,
Nettverk for GMO-fri mat og fôr, valgkomiteen,
utvalgene etc.. Sekretærene har en viktig rolle
i utredning av Bygdekvinnelagets politiske- og
organisatoriske saker. De ansatte benyttes også
som foredragsholdere på hjemmesidekurs,
organisasjonskurs og ulike motivasjonskurs.
Sekretariatet søker midler, gjennomfører
prosjekter som Ganefart og TrivselsBygda, syr
sammen Bygdekvinner, www.bygdekvinner.no
og nytt informasjonsmateriell i samarbeid med
redaksjonskomite og styre.
Nyt sommeren!
Bygdekvinner nr. 2.10
9
Kampanje 2007-2010
Det er plass til
fleire i TrivselsBygdene!
Ei vakker maihelg i 2010 var omlag 35
bygdeentusiastar samla på Gardermoen
på TrivselsBygda-seminar. Det vart to
gode dagar med mykje ny kunnskap, nye
og gamle debattar, tankar og refleksjon,
og trivelege folk!
medan andre jobbar målretta med å skape gode
tilhøve for flyktningar som har fått innvilga asyl, slik
at desse busett seg, og blir verande, i kommunen.
Mai Camilla Munkejord, forskar ved Høgskulen i
Finnmark, fortalte oss om kva som skaper bulyst for
tilflyttarar. Ho har forska på tilflytting til Finnmark.
Høyrest det bakvendt ut? Vi er jo vane med å
tenke på Finnmark som eit frå-flyttingsfylke,
ten
og det er riktig at folketalet der synk. Men
det er faktisk slik at 25% av innbyggjarane
de
Finnmark er tilflyttarar frå andre fylke og
iF
andre land! Folk flyttar meir på seg enn vi
an
ofte tenkjer på, og den som er flink til å halde
of
på tilflyttarane, vil kunne få ei god auke i
p
folketal.
fo
Bulyst for tilflyttarar
B
Resultat av gruppearbeid
er spanande!
Eit hovudtema på seminaret vart at ein må
sjå med nye auge på kven bygdefolket er.
Guri Størvold, statssekretær i Kommunal- og
regionaldepartementet, sa mellom anna at
innvandrarar er ein stor ressurs for aktivitet
og busetjing i distrikta. Det er mange
distriktskommunar i Noreg som har folketalsauke
på grunn av innvandring! Nokre kommuner vel
å marknadsføre seg mot trångbudde europearar,
10
K er det då som gjer at tilflyttarar
Kva
ttrivst? Mai Camilla snakka om «rause
ttilflyttarkontoar», altså at tilflyttarane får
lov til å vere litt annleis, får gjere ting på sitt
vis. Det er og viktig at kjønnsrollemønsteret
ikkje set strenge grenser for kva ein kan gjere. Det
må vere greitt at mannfolk vil jobbe i barnehagen
eller på sjukeheimen, og ein kan vere ei god mor
sjølv om ein jobbar langt unna og er borte i lange
strekk. Tilflyttarar set og pris på å verte inkludert
og at det er bruk for dei og deira kompetanse.
Etniske minoritetar i organisasjonane
Guri Idsø Viken frå Frivillighet Norge fortalde om
korleis vi kan bli flinkare til å inkludere etniske
minoritetar. Først må vi sjå at det organisasjonslivet
Bygdekvinner nr. 2.10
Folk flyttar meir på seg enn
vi ofte tenkjer på, og den
som er flink til å halde på
tilflyttarane, vil kunne få ei
god auke i folketal.
vi har i Noreg er spesielt! Ein skal ikkje
lenger enn til Tyskland før det med opne
organisasjonar er ganske uvanleg. I mange
Inspirerte trivselsskaparar!
land er det slik at ein må inviterast med
i organisasjonar. At det er «berre å møte
kan ein til dømes lære
opp» er altså ikkje sjølvsagt for alle! Guri
oppmoda oss til å tenkje på kva vi ville sette pris på, meir om inkludering av etniske minoritetar,
omdømmebygging i bygda eller korleis vi kan
kva som måtte til for at vi skulle kjent oss velkomen
få meir pressedekning på alt det gode vi gjer for
og trygg i ein ny organisasjon på ein ny stad – og
bygdene. Fylka får meir informasjon om dette.
så tenke på om vår organisasjon er slik. Ta kontakt
Vi trur at meir samarbeid på fylkesnivå vil styrke
med dei som har flytta til staden din, ta dei med
organisasjonane – det er mykje vi kan lære av
deg på eit møte, og hugs óg å be dei med neste
kvarandre og mange oppgåver vi kan dele på og
gong! Personleg kontakt må til om du vil ha fleire
hjelpe kvarandre med!
medlemmer.
Vil du ha fleire tips til korleis du kan få med
nye i lokallaget ditt? Eller vil du lese meir frå
TrivselsBygda-seminaret?
Sjå på www.trivselsbygda.no
TrivselsBygda hausten 2010
Prosjektperioden for TrivselsBygda går mot slutten.
Men Bygdekvinnelaget skal jobbe vidare med
emnet – «trivsel i bygda» er eit av hovudpunkta i
den nye strategien som blir tatt opp på årsmøtet
i sommar, så det blir fleire trivselstiltak, og meir
kunnskap om trivsel og bulyst å hente i tida
framover!
Vi set framleis pris på å høyre om alt det
flotte som skjer i lokallaga – enten det er som
bygdekvinnelaget på Stord som inviterte med
seg damene på flyktningemottaket på tur eller
bygdekvinnelaget i Selbu som var med på å lage
treff for tilflyttarar eller noko heilt anna. Les om
trivselstiltaka på www.trivselsbygda.no. Her er det
inspirasjon å hente!
Marit Olave Riis-Johansen
Prosjektleiar
Til hausten er målet å få til meir samarbeid på
fylkesstyrenivå. Vi set av pengar slik at ein kan
få til fylkesvise møte mellom bygdekvinnelag,
bygdeungdomslag og 4H. På eit slikt møte
Bygdekvinner nr. 2.10
11
n
a
k
r
e
n
n
i
Kv
i Mosambik
- Ja, jeg kan, sier Elisa. Hun mener at
flere kvinner burde tørre å si det. - De
kan, men de tror det ikke selv, sier hun
og ler. Elisa startet med 5 mål, har i dag
100 mål jord og inntekten hennes har
økt. Vi smilte, snakket med hendene og
Elisa (bak til v.) viser fram soyaåkeren sin til bl.a. Kahrine og Levita (foran til v.)
bevegelser, og med litt tolking forsto vi
hverandre. Vi er i Elisas landsby Nacalolo
i IKURU er kvinner, men de når ikke like godt
i Mosambik.
oppover i systemet. De fleste grupper består fortsatt
bare av menn eller har stor overvekt av menn.
Internasjonalt engasjement
Våren 2010 ble det gjennomført forprosjekttur
til Mosambik for å se på muligheter for et
internasjonalt prosjekt i Bygdekvinnelaget i
samarbeid med Norske Felleskjøp som allerede
bidrar i to prosjekt støttet av Norad. Felleskjøpet
garanterer for avsetning av produksjonen av
soya og bidrar til oppbyggingen av såfrø- og
innsatsvareneheten. Bygdekvinnelagets mål med
et evt. samarbeid er bl.a. å bidra til et kvinnerettet
prosjekt som vil øke mulighetene for kvinners
deltagelse og gi dem økt selvstendighet.
Elisa ble med i en kvinnegruppe, lærte
å lese og skrive og fikk sin egen åker
som ble større for hvert år.
Kvinnegrupper
Elisa ble med i en kvinnegruppe, lærte å lese og
skrive og fikk sin egen åker som ble større for hvert
år. I dag er hun såfrøprodusent, noe som kun de
dyktigste blir valgt til, og eneste kvinne i styret
i innkjøpssamvirket IKURU. Levita er leder for
kvinnegruppen av 18 kvinnelige produsenter. De
møtes en gang i måneden. 43% av medlemmene
12
Stolte kvinner
IKURU gir kreditt på frø og lover å ta i mot
avlingen. Dette er kjempeviktig for de lokale
bøndene. Vi møtte kvinner på IKURUs
lagerbygning. De var raske og effektive og glad for
jobbene sine. I landsbyen Gurue fortalte kvinnene
stolt om økningen av åkrene sine, og vi fikk se store,
flotte åkre med soya. De hadde fått opplæring i at
de kunne lage grøt, brød og melk av soyaen, og
derfor ikke burde selge alt. Kvinnene ønsker hele
tiden å produsere mer og lære mer.
Utvikling tar tid
Alle lands utvikling tar tid, så når Elisa spurte
under treet: - Når kommer dere med traktoren? så
forstår jeg at hun spør. Vi forklarte at også i vårt
land hadde utvikling gått trinn for tinn og tatt tid.
Forstudien skal nå gjennomgås og diskuteres.
Kanskje blir kvinnesatsing i Mosambik
Bygdekvinnelagets neste internasjonale prosjekt?
(Les mer på: www.bygdekvinnelaget.no søkeord Mosambik)
Av Kathrine Kleveland
Bygdekvinner nr. 2.10
Bygdekvinner
endrer verden
En verdenskonferanse i ACWW - The Associated Country Women of the World
– er av unik betydning. Medsøstre fra hele verden inspirerer hverandre. Etter dagene
i Amerika tror vi at bygdekvinner er med på å endre verden - sammen kan vi lykkes
for en mer rettferdig verden!
I april 2010 ble den 26. verdenskonferansen
arrangert i Hot Springs i Arkansas i USA. Fra
Bygdekvinnelaget deltok Gerd Louise Molvig
og Kathrine Kleveland. Marie Godø var
med som privatperson. Gjennom ACWW er
Bygdekvinnelagets medlemmer med i et fellesskap
av 74 land og tilsammen 10 millioner bygdekvinner.
Bygdekvinnelaget er en bevisst aktør i lokale,
nasjonale og globale samfunnsspørsmål.
De samme drømmene
I åpningstalen sa president Ursula Goh fra Malaysia:
Mange kvinner fra mange nasjoner deler de samme
drømmene om å bli utdannet, leve i fred, glede
seg over god helse, fremgang og å bli hørt. Sosialøkonomiske forhold i mange land hindrer kvinnene
fra å oppnå disse drømmene. Konferansen er en
mulighet for kvinner til å snakke sammen og høre
om behov og utfordringer i andre deler av verden.
Fargerike dager og fellesskap
Seks nasjoner var samlet rundt samme bord:
Sør-Afrika, Trinidad, Australia, Brunei, Norge
og Canada. Dette ga vidsyn og fellesskap selv om
vi er forskjellige. Afrikanerne sang stadig, på vei
opp til scenen og ute i hallen. Amerikanerne var
likt kledt i rødt, hvitt og blått - hver dag. På den
amerikanske kvelden ble mange med og danset
på rekker, i ringer, en, to og tre sammen. Et flott
fellesskap å danse sammen, smile til hverandre,
ta på hverandre… I 2013 ønsker indiske damer
velkommen til verdenskonferanse!
Av Kathrine Kleveland og Gerd Louise Molvig
Les mer på www.bygdekvinnelaget.no - søkeord ACWW
Om ACWW på www.acww.org.uk
Viktige vedtak
Konferansen vedtok resolusjoner og anbefalinger.
Resolusjonen «Kvinners adgang til kreditt» kom
opprinnelig fra Norges Bygdekvinnelag. Å gi
kvinner tilgang til kreditt gjør dem uavhengige
og selvhjulpne – gir mulighet til kontroll over
eget liv og egen familie. Gerd Louise la den
fram, og den gikk gjennom med solid flertall.
New Zealands resolusjon om å oppfordre
regjeringer verden over til å bruke dyrkbare
områder til produksjon av mat og ikke drivstoff, Norske deltakere på ACWWs verdenskonfe
ranse.
Fra v.: Gerd Louise Molvig
, Kathrine Kleveland og
fikk også flertall.
Marie Godø.
Bygdekvinner nr. 2.10
13
Dette sier tidligere Ganefartvinnere: - Ganefart 2008 har gitt oss masse positiv
omtale og anerkjennelse. Det har også vært en stor inspirasjonskilde for både
ansatte og drivere av Skaslien Gjestgiveri i videre arbeide med mat og service
for våre gjester. Markedsføringsverdien av deltakelse i Ganefart er stor både
lokalt og regionalt.
Elin Skaslien, Skaslien Gjestgiveri, Kirkenær i Hedmark
- Det å vinne Ganefart 2008 har betydd mye for oss og våre gjester, optimisme og økt omsetning og
god markedsføring.
Irene Arntsen, Lofoten Turistsenter, Leknes i Nordland
Ganefart 2010!
Alt er klart for enda en strålende GANEFART-sommer! Din og alles
oppgave blir å oppfordre spisesteder til å melde seg på i konkurransen.
Den er et viktig tiltak i Bygdekvinnelagets arbeid for levende bygder. En
vil også i år legge vekt på hvordan spisestedene samarbeider med lokalt
reiseliv og hvilken rolle de har i lokalmiljøet
Ganefart har blitt et begrep som forbindes med spisesteder som tilbyr norsk tradisjonsmat
laget av lokalproduserte råvarer. Både nærings- og reiselivsutvikling, matkultur og
tradisjonsformidling blir ivaretatt gjennom prosjektet. I mai ble det holdt samling for
personer som skal inspirere lokallaga til å motivere spisestedene i sitt nærmiljø til å delta.
Lanseringen av Ganefart 2010 og Det norske måltid var 11. mai. Dette er to konkurranser
som utfyller hverandre. Statsrådene Lars Peder Brekk og Lisbeth Berg-Hansen var til stede
ved åpningen. Informasjon om form og innhold i årets konkurranse er sendt til lokallaga.
Alt er klart!
Stem på et spisested!
Støtt spisestedet du fortrekker – send en SMS til 400 38 830 med ditt navn, navn på
spisestedet, sted og hvorfor du stemmer på det. Du kan stemme på flere!
Følg med på www.ganefart.no. Ganefart er også på Facebook!
---
Norwegian Foodprints - Veiviser til norske matopplevelser!
På www.visitnorway.com finnes en oversikt over spisesteder der en skal få oppleve å bli godt
mottatt. Maten er laget med omtanke og stolthet og være basert på sesongens råvarer og
med lokal identitet. Prosjektet Norwegian Foodprints drives i regi av Innovasjon Norge.
Norges Bygdekvinnelag har tatt på seg arbeidet med å besøke og kvalitetssikre spisestedene.
Ellen Klynderud
14
Bygdekvinner nr. 2.10
Årsmøte 2010
– like før…
Og hvordan blir været? Det hele avsluttes med
en tur på Sognefjorden for de som ønske å ta en
n
ekstra overnatting.
Vi oppfordrer dere som ikke har anledning
til å overvære årsmøtet å følge med på NBKs
hjemmeside og i vestlandsaviser. Eller kanskje
du kjenner en av utsendingene? Ta da kontakt
med henne.
Vi får ønske hverandre lykke til med
forhandlingene som skal stake ut vegen for
organisasjonen framover!
Forslaget til ny strategi
Strategien er den veien vi skal følge i de neste
fem årene for å nå de målene vi har satt
oss for Bygdekvinnelaget. Vi tror at strategien
gir en klar og enkel oversikt over hva vi skal
konsentrere arbeidet om, og målet er å spre den
ut til alle lokallagene så snart den er vedtatt.
Bygdekvinnelaget skal konsentrere sine
arbeidsoppgaver omkring følgende fire viktige
hovedstrategier:
• Kvinneliv
- Stikkord: Kvinnefellesskap, nettverk,
kunnskapsbygging, helse, rettigheter,
solidaritet, utvikling og rettigheter, etc
• Matkultur
- Stikkord: Synliggjøre og bruke
matkunnskapen, aktive på matpolitikk, GMO
• Miljø
- Stikkord: Bevisstgjøring om klima- og
miljø, økt kunnskap om beredskap
Spenning og forven
tning er
dominerende faktor
er i Norges
Bygdekvinnelag i sk
rivende stund.
Årsmøtet står for dø
ra. Kommer
statsråd Liv Signe
Navarsete eller
blir hun forhindret
? Blir det stort
trykk i generaldeb
atten eller ikke?
Bygdekvinnelaget
skal legge ny
strategiplan for fire
år framover.
Kjenner representa
ntene seg
igjen i den – komm
er det mange
gode forslag? Også
er det disse
penga da – kontin
gent- og
budsjettforslaget er
sendt ut
– hvordan går den
saken tro?
•
Arbeids, nærings- og
samfunnsliv
- Stikkord: Støtte gründervirksomhet,
engasjement i utvikling av lokalsamfunnet,
skape glede og trivsel
Strategien skal innføres i alle tre ledd i organisasjonen, og i ettertid skal rapporteringen av
gjennomførte aktiviteter ved utgangen av hvert
år settes opp etter den samme malen. Dette
vi forhåpentligvis forenkle rapporteringen for
hvert lag.
I Bygdekvinner nr 3 vil det komme mer om
strategiplanen som vedtas i Balestrand 5. juni.
Planen blir også sendt alle lokallag høsten 2010.
Støtt opp om Bygdekvinnelagets nye strategi og
la den bli en del av arbeidet i laget ditt!
Ellen Klynderud
Bygdekvinner nr. 2.10
15
i
r
v
e
r
Hav i totusenogti
Bygdekvinnelaget er ein moderne organisasjon, og vi held tritt med trendar!
Å leve sunt og halde seg oppdatert om det beste i kosthaldet er ein slik god
trend. Matkunnskap er viktig.
Vi lever i eit informasjonssamfunn og kunnskap om maten bør prioriterast
høgt. Bygdekvinnelaget er opptekne av ernæring og helse. Dette året set vi
fokus på havre som eit viktig element i kosten vår. Havre ut til folket!
Et havre kvar dag!
Helsefordelane ved å
ete havre er mange.
eheld
og lenge fordi han inn
• Havre metter godt
r
bli
gjer at maten
vassløyselege fibrar som
lengre i magesekken.
rtet, fordi han inneheld
• Havre er godt for hja
lper til å redusere
fleirumetta feitt og hje
ppen.
kolesterolnivået i kro
ege
gen fordi dei vassløysel
• Havre er godt for ma
oraen i tar men.
fibrane betrar mikrofl
ma og fasongen, fordi
• Havre er godt for for
lde
gryna hjelper til å ha
spesielt dei store havre
blodsukkeret stabilt.
ld
m lettare i for m og he
• Havre gjer at du kje
deg frisk
16
V leitar fram gamle oppskrifter og dei kjem
Vi
ttil heider og ære igjen. Så ser vi også at nye
oog spennande oppskrifter kjem fram i bøker
oog blad. Havre er ei basismatvare som vi
finn i mange matrettar. Havre er smakfull
og så absolutt god for kroppen.
Bygdekvinner nr. 2.10
Born og unge i fokus!
Bygdekvinnelaget har i samarbeid med
Norsk havreforening og andre interesserte
sett i gang med ein kampanje i havreåret.
Målet for kampanjen å skape ei endring
i kosthaldet med auka bruk av havre,
og haldningsendring hos dei som har
ansvar for born og unge. Kampanjen
er difor retta spesielt mot matsal på
idrettsarrangement. Det er laga eit
oppskrifthefte der det er gode og enkle
rettar som kan lagast og seljast på
klubbhus og liknande arenaer der born
og unge kjøper mat.
Havregr ynsv
aflar
Oppskrifta ha
r berre havreg
ryn (ikkje kvei
og kan brukas
temjøl)
t av dei som m
å ha glutenfri
Da må ein br
kost.
uke glutenfrie
havregryn.
4 dl havregry
n
4 dl mjølk
1 egg
1 ss smelta
smør/marga
rin
1 ½ ss potetm
jøl
1 ½ ts sukker
¼ ts salt
½ ts bakepu
lver
Lokallaga er krumtappen!
Vi vil ha stor lokal påverknad. Havreåret er harr
blitt godt motteke ute i laga. Mange lag har
alt sett fokus på havre gjennom arrangement
og bruk av nye og gamle oppskrifter. Det var
kampanjestart i mai. Kampanjen skal gje
meir informasjon om havre og ernæring, nye
oppskrifter, og presentasjon av nye produkt.
Til kampanjen er det sendt ut ei verktykasse
med fagstoff, oppskrifter og plakatar.
Målet er at lokallaga skal samarbeide med
idrettslag der dette er naturleg.
La havregryn
og mjølk stå og
svelle minst ei
time. Like før
n
steiking blanda
r
vi i samanpisk
egg og dei an
a
dre ingrediens
ane. Smør jern
smelta marga
et
med
rin, og steik va
flane lys brun
Det blir 4 stor
e.
e plater av de
nne porsjonen.
milde havresm
Den
aken gjer dei
så uforklarleg
Vaflane er svæ
go
de!
rt mettande og
gode med brun
eller syltetøy.
ost
Oppskrifta er
henta frå Ingr
id Espelid Hov
kokebok Velkom
ig si
men til mitt kjøk
ken
Konkurranse – den beste
havrevaffelen
På giroen som fylgde med Bygdekvinner nr. 1/10
vart medlemane oppmoda til å delta i konkurranse
om den beste havrevaffeloppskrifta. Mange
medlemar har teke utfordringa!
Det har kome inn mange gode oppskrifter på vaflar,
kaker, knask til kaffien og herlege havrebrød. Så har
vi eit supertynt knekkebrød som smakar godt med
brunost på! Vi takkar alle som har sendt inn oppskrift!
Det er ikkje for seint, så send inn den beste
havrevaffeloppskrifta di innan 10. august
til [email protected] eller
Norges Bygdekvinnelag, Postboks 9358
Grønland, 0135 Oslo. Ein jury vil kåre
tre vinnarar. 1. premie er den nye turkise
bygdekvinneveska med logo og «havregavekort»
på kr 500,-. 2.og 3.premie er den nye turkis
bygdekvinneveska.
2010 - eit strålande havreår med sunne
havrekvardagar!
Solveig Linge Stakkestad
Bygdekvinner nr. 2.10
17
Ulvik i Hardanger, Hordaland
Jonsokbrudlaup
Liv i laga er spalten der
det fortelles om aktiviteter
i lokallagene. Målet er
å dele idéer og inspirere
til arbeidet i laget!
Mange lokallag har egne
nettsider.
Gå inn på
www.bygdekvinnelaget.no
– Finn laget under Velg
lokallag.
- Jonsokbrydlaup - eit
liksombrydlaup mellom
ungar - har lang tradisjon i
Hardanger. Brurekrunene
er laga av metall, perler,
ullduskar og roseband
og er etterlikningar av
Frå v. Tor Andreas Jordal,
ei vaksen brurekrune.
Karen Marie Bang,Alexa
nder
Øydvin , Embla
bl V
Vestrhe
h iim , Elise Østeråt , Lar
s
Bygdekvinnelaget har i si
Brandstveit , Silje Østerå
t , Ine Rostrup . Foto: Ov
e Bang
oppbevaring tre ulike brurekruner som truleg vart laga etter krigen og har vore brukt kvar jonsok
etter det. Me går i tog med spelemann framføre brurefylgjet, og brurene
har kvar si skautekone. Borda vert pynta med sju ulike markblomar, mat
høyrer med og «brydlaupet» vert avslutta med ringdans, skriv Målfrid
Hjeltnes.
PS – I sommar er det utstilling av jonsokbrurekroner på Hardanger
Folkemuseum i Utne.
Mo Bygdekvinnelag , Hedmark
Frist for innsending til
Bygdekvinner nr. 3/10:
10.august. Tema:
Samfunnsaktør
Havre og medlemsvekst
Det falt i smak da havrevelling,
havrevafler og havrekjeks med
tilbehør ble servert.
I løpet av kvelden kom ideen
om å legge ut oppskriftene på
lagets nettsider.
Ellers er vi veldig stolte av at vi har klart å øke medlemstallet med
over 60%!, står det i brevet.
Åsmarka Bygdekvinnelag, Hedmark
Jentekveld – en ny tradisjon?
Målet med «Jentekvelden» var å lage noe for jenter i bygda, vise oss
fram som litt sprøe og om mulig verve noen nye medlemmer. Bare
jenter mellom 15 og 100 fra Åsmarka år fikk adgang. Vi arrangerte
mannekengoppvisning hvor det ble vist undertøy og nattøy fra tidlig
1800-tallet og til i dag. Som mannekenger fikk vi med ti velvillige
damer fra 17 til 78 år. Til vår store glede kom det nærmere 140
stykker! Stemningen var stor hele kvelden og oppvisningen ble en
kjempesuksess. Kanskje har vi også sådd en spire for en ny tradisjon i
bygda vår – den årlige jentekvelden ????, skriver Marit Holtklimpen.
18
18
Bygdekvinner nr. 1.09
Bygdekvinner nr. 2.10
Salangsdalen Bygdekvinnelag, Troms
Velkommen-til-bygda–gave
- Vi ønsker å bidra til mer trivsel i bygda og vise at vi setter
pris på de nye innbyggerne, skriver Brynhild Forseth og Ragni
Stenvold i Salangen Bkl. - Alle som flytter til Salangsdalen får ei
skjærefjøl i bjørk og et velkomstkort med et dikt om dalen. Ekstra
stas gjør vi også på de aller minste. De får et kort og praktiske
lester som er strikka etter et gammelt mønster. Lestene og
kortene er laga av bygdekvinnelaget sjøl, og de flotte skjærfjølene
bestiller vi hos Olve Walle, en flink mann i bygda.
Hof Vestre Bygdekvinnelag, Hedmark
Kvinner møter kvinner
Røn Bygdekvinnelag, Oppland
Jenteslepp og havreår
- Vi hadde fått med oss både
fotpleier, massører, healer og andre
innen naturterapi som kunne gi oss
velvære, da vi arrangerte Velværedag. Terapeutene hadde så å si fulle
timelister heile dagen. Mange lokale
kunstnere stilte ut sine arbeider
som en også kunne kjøpe. Klær,
kosmetikk og pynteting til hjemmet
var også å få kjøpt. Av utenlandske
innslag var det ei dame fra Kroatia
som selde kaker og konfekt som ho
laga sjølv, og ei dame fra Iran fjerna
uønska hår på legger og i ansiktet
effektivt og lite smertefullt. Fordi
2010 er havreåret, markerte vi dette
med at vi hadde havrevafler, står det
i brevet frå Røn.
Sammen med 30 kvinner fra Palestina, Somalia og Eritrea ble det
utvekslet mattradisjoner og sang /dans. Kvinnene bor på asylmottaket i kommunen. Det ble servert potetrisk, byggrynsuppe,
lompe med pultost og
brunost, Sambosa - frityrstekt
deig fylt med kjøtt/fisk
- og himbasha – brød.
Norske bunader, afrikanske
folkedrakter og fengende
rytmer gjorde at kvelden ble
fylt med gode opplevelser,
skriver Randi B. Mælum.
Tysvær Bygdekvinnelag, Rogaland
Havregryn = kjempesunt!
Tekst: Signe Lønning(til v.) og
Signe Kvinnesland har forsynt
seg av grauten og er klare for
knekkebrød, vaflar og kjeks.
Mange var til stades da NRKjjournalist Tron Soot-Ryen heldt
foredraget «Hjelp - hva skal
jeg spise?» Hovudvekt var lagt på E-stoff, og han kom inn på
genmodifisert mat. Vi ville markera Havreåret, og heldigvis hadde
ikkje Soot-Ryen noko gale å seia om havregryn. Det er framleis
kjempesunt!! På bordet stod havregraut kokt på melk direkte frå
produsent, heimelaga knekkebrød med havregryn, havrekjeks,
havrevaflar og havregryn saftsuppe. Mykje skryt for god mat! Det
var stor etterspørsel på oppskrifter av knekkebrød og kjeks, skriv
Bodil Egge.
Bygdekvinner nr. 1.09
Bygdekvinner nr. 2.10
19
19
INSPIRASJONSKURS
OG SEMINAR
Har du lyst å bli inspirert til hvordan
du kan synliggjøre hvorfor en må
arbeide for bedring av kvinners situasjon
i verden? Bli med på kurs og/eller
seminar i Oslo 28.-29. (30.) oktober!
D
Deltakerne
på kurset
vil få gjennomgang av
et opplegg som kan
brukes om temaer som
b
dreier seg om kvinners
d
situasjon i verden,
si
11000-årsmålene,
nord-/sørperspektivet,
n
miljø og klima,
m
Bygdekvinnelagets
B
internasjonale
engasjement m.m.
Kurset er støttet av Norad, og en tar sikte på at
deltakerne skal få dekket opphold og reise.
Internasjonalt seminar
Temaet på seminaret lørdag 30. oktober er
Utdanning og klimaendringer – kvinners håp og utfordringer
i kampen mot fattigdom. Seminaret arrangeres i
samarbeid med Norges Kvinne- og familieforbund.
Deltakere som er med både på kurset og seminaret
vil få dekket reise og opphold. Deltakere på seminaret
må dekke dette selv. Seminaret er støttet av FOKUS.
Det arbeides med programmet for kurset og seminaret. Antall deltaker er begrenset til ca. 20.
Send e-post til
[email protected] eller
ring 22 05 48 17 dersom du ønsker å melde deg på
eller vil ha mer informasjon.
Påmeldingsfrist til kurs og seminar: 15.september.
Ingrid Grene Henriksen
ksen
Høstdager
2009 er bl.a. FNs år for møte mellom kulturer.
Dette kan være tema for noen av høstens tiltak.
September
November
11. - Husflidsdagen - Norges Husflidslag - 100 år
12. - Kulturminnedagen
- Tema: Nytt liv i gamle minner
6. - Tradisjonsmatens dag
25. - Internasjonal dag for avskaffelse
av vold mot kvinner
30. - Verdens kjøpefrie dag
Oktober
15. - Den Internasjonale Bygdekvinnedagen
16. - Den Internasjonale Matvaredagen
24. - FN-dagen
25. - Bygdekvinnenes Dag
28.-30. - Internasjonalt kurs/seminar
20
Desember
5. - Frivillighetens dag
10. - Menneskerettighetsdagen
Du finner FN-dager og FN-år på:
www.fn.no/fakta_om_fn/fn_kalender
Bygdekvinner nr. 2.10
Arbeidsarven
Kvinne og
«ny» i Norge?
Conny Dal fra Nannestad
, Akershus vant
konkurransen i 2007.
Er du kvinne som har flyttet til Norge? Da inviteres du til å fortelle om ditt
arbeidsliv både før og etter at du kom til Norge. Bare DU kan fortelle om det
som har vært viktig for DEG.
Fortellingen din vil bidra til at det vil finnes
kunnskap i framtida om det arbeidet du utført.
Medlemmer og ande oppfordres til å informere
og oppmuntre kvinner fra andre land til å sende
inn bidrag til den nye konkurransen. Vi ser
fram til å motta mange beretninger!
språk. Skriveråd finner du på: http://www.
arbeidsarven.net/dp/innvandrerkvinneminner.htm.
Tekster som har vært publisert offentlig
tidligere, kan ikke delta i konkurransen.
Konkurranse
Send tekst og bilder som vedlegg i e-post til
[email protected] eller i posten til
Arbeidsarven, c/o Ingar Kaldal,
Institutt for historie og klassiske fag, NTNU,
N-7491 Trondheim.
Kvinneliv er et satsingsområde i Norges
Bygdekvinnelag. I samarbeid med prosjektet
Arbeidsarven lyser Bygdekvinnelaget derfor ut
en konkurranse der målet er å få inn personlige
beretninger fra kvinner som har flyttet til Norge
om deres arbeidsliv i hjemmet og/eller utenfor
hjemmet. I tillegg til egen historie kan det også
fortelles om formødrenes arbeidsliv.
Innholdet teller!
Alle personlige beretninger er velkomne.
Passende lengde på teksten er inntil 8
maskinskrevne/16 håndskrevne sider, men det
kan også skrives mer. Eventuelle bilder kan
settes inn i teksten og/eller sendes separat skannet og lagret i jpg-format. Teksten bør helst
leveres på norsk, men den kan også leveres på
engelsk. Det stilles ikke noe krav om korrekt
Frist for innsending er
1. desember 2010.
Premie
Vinneren får gratis reise til og deltakelse på et
seminar i regi av Bygdekvinnelaget. Innsamling
og oppbevaring av fortellingene vil bli en del av
prosjektet Arbeidsarven - www.arbeidsarven.net
Har du spørsmål? Ta kontakt med
Bygdekvinnelaget på tlf. 22 05 48 17 /
[email protected]
eller Arbeidsarven på tlf. 73596435 /
[email protected]
Ingrid Grene Henriksen
Bygdekvinner nr. 2.10
21
Kvinnestipend 2010
Silja Juklestad frå Jølster fekk Bygdekvinnelagets
Kvinnestipend for 2010. Ho skal arbeide vidare
med datainnsamling og tekstarbeid knytt til
fotodokumentaren Jølster 2008 og gjere ferdig
ei bok med tekst og bilete. Fotografen Oddleiv
Apneseth har gjennom 2008 fotografert
jølstringar i eit mangfald av opplevingar.
Juklestad deltok aktivt under fotograferinga.
Ved mottakinga fortalte Silja Juklestad om
kulturarbeidet hennar, og deltakarane fekk sjå
mange flotte bilete frå gamal og ny tid og høyre
historiane som var knytt til dei.
Ingrid Grene Henriksen
Kvinnestipendet vart overrekt Stine
Juklestad (til v.) av Kathrine Kleveland.
Stipendet er ein diplom og 25.000 kroner.
1\KHW
%DUQHKHIWHPHGNXQQVNDS
RPPDWIUDODQGEUXNHW
0DWERNDPLLQQHKROGHUPDQJH
HQNOHRSSVNULIWHURJSDVVHUIRU
‡
‡
‡
‡
6NROHQ
cSHQ*nUG
+NOXEEHQ
+MHPPHW
%HVWLOOLQHWWEXWLNNHQSn
ERQGHODJHWQR
22
Bygdekvinner nr. 2.10
Riksteatret og
Norges Bygdekvinnelag
fortsetter samarbeidet
Som medlem av Norges Bygdekvinnelag får du 20 % på Riksteatrets forestillinger.
Riksteatret spiller på 74 steder over hele landet, og mange av disse spillestedene
sammenfaller godt med hvor det finnes lokale Bygdekvinnelag. Riksteatret kan i
høst by på mange godbiter for både store og små, og vi håper at vi kan bidra til å gi
bygdekvinnene mange fine teateropplevelser kommende sesong.
Soloppgang i Riga – av Aleksej Arbuzov:
Dette teaterstykket handler om at det aldri er for
sent å finne en å dele resten av livet med. En voksen
mann og en voksen kvinne treffer hverandre på en
badeanstalt utenfor Riga sensommeren 1968.
Ellen Horn har regi på stykket.
Lang dags ferd mot natt
– av Eugene O´Neill:
Med stjerner
som blant annet
Liv Ullmann,
Bjørn Sundquist,
Anders Baasmo
A
Christiansen setter
Riksteatret opp en
av de mest kjente
stykkene i verdensdramatikken.
Det er første gang
på 20 år at Liv
p
Ullmann står på
norske teaterscener.
Den lille
muldvarpen som
ville vite hvem
som hadde bæsjet
på hodet hans
– av Werner
Holzwarth:
«Noe så frekt!» ropte
den lille muldvarpen.
«Hvem er det som har
bæsjet på hodet mitt?»
Muldvarpen marsjerer
rasende av gårde for å
finne ut hvem som har
bæsjet på han.
Ali Baba og de førti røverne
– Dramatisert av Agnar Mykle:
Sesam, sesam lukk deg opp! Spennende, fargerikt
og eksotisk dukketeater for hele familien!
Riksteatret har hentet frem en perle av et eventyr
fra 1001 natt.
Les mer og kjøp billetter på ditt lokale
kulturhus, eller på www.riksteatret.no
Regien er ved Stein Winge.
Kruk - av og med Frikar:
Alexander Rybaks dansere tar oss med på et
show fylt av danseglede og energi. I denne
danseforestillingen blandes ulike danseformer som
halling, street dance og spenstig akrobatikk.
God teaterfornøyelse!
Julie Ørbeck
Riksteatret
Bygdekvinner nr. 2.10
23
24
Bygdekvinner nr. 2.10
Tid for
refleksjon!
Etter seks år i styret i FOKUS, hvorav fire år som
styreleder, var det tid for ettertanke og refleksjon.
Vervet ga meg en enestående mulighet til å møte
politikere, kvinner og barn fra store deler av verden. Vervet engasjerte både
følelser og fornuft. Man får perspektiver på hva som er vesentlig og uvesentlig. Mine
øyne er åpnet, og mitt liv har fått en utvidet dimensjon! En spesiell takk til Norges
Bygdekvinnelag som nominerte meg til verv i denne viktige paraplyorganisasjonen!
Fattigdom og urettferdighet
Fremtidshåp i Sør
Jenter får ikke utdannelse, jenter får ikke helseoppfølging, og kvinner lider mest under og etter krig,
konflikt og katastrofer – og de lider i taushet! Likevel
er det håp, fordi mange bryr seg. Det er viktig å
bevisstgjøre nasjonale/internasjonale politikere hva
kvinnerelatert bistand betyr for verdiskaping og
verdensfred. Journalister formidler ofte et ensidig
bilde av mennesker i Sør. Hvor leser du om sterke,
bevisste og dyktige kvinner fra disse landene? I løpet
av årene i FOKUS har jeg møtt mange av disse
sterke kvinnene! Det er de kvinnene som har fått
meg til å tenke etter hva jeg savner i Norge!
Uten å gi kvinner utdannelse, vil kvinner fortsette
å lide i store deler av verden. Uten tilgang til vann,
jord og kreditt – og uten tilgang til beslutningsprosesser, blir det ingen verdensfred. Men
utfordringene for kvinners levekår og rettigheter
forblir store på grunn av skjeve maktforhold,
strukturell diskriminering og ulik tilgang på ressurser.
Dette arbeider FOKUS bevisst og målrettet for å
endre. I tillegg besitter kvinner i Sør kunnskap og
erfaring som angår miljø, forørkning og bærekraftig
utvikling. Det internasjonale samfunnet må lytte til
deres erfaringer og kompetanse!
Journalister formidler ofte et ensidig
bilde av mennesker i Sør. Hvor leser
du om sterke, bevisste og dyktige
kvinner fra disse landene?
Omvendt bistand
Rivende utvikling
I løpet av de seks årene var det en rivende utvikling
i FOKUS. Bistand er blitt en profesjon. I tillegg er
FOKUS på vei til å bli et viktig informasjons- og
ressurssenter og en aktiv politisk aktør. Storting/
Regjering – politiske partier og organisasjoner
- trenger en vakthund som tør varsle og
spissformulere seg!
Samarbeid med kvinner i andre verdensdeler gir
økt kunnskap og forståelse. I tillegg til varme, glede,
dans, sang/musikk blir man gjennom internasjonalt
engasjement bevisst sitt eget overflodssamfunn.
Man opplever at livskvalitet og glede ikke er
avhengig av materiell velstand.
Av Gerd Louise Molvig
Tidligere styreleder i FOKUS
Dette er revidert utgave av en artikkel som tidligere har stått
i bladet Kvinner Sammen som gis ut av FOKUS – Forum for
kvinner og utviklingsspørsmål - www.fokuskvinner.no
Norges Bygdekvinnelag er en av 74 medlemsorganisasjoner.
Bygdekvinner nr. 2.10
25
gjensidige.no
TRYGG FAMILIE
Foto: Jarild/Brakestad
Vi er alle opptatt av at våre nærmeste skal ha det trygt og godt
Gjennom kurs- og møteopplegget ”Trygg Familie” får du vite mer om
• Trygghet – hva kan du gjøre for at du og
dine skal ha det trygt?
• Skadeforebyggende tiltak – hvordan unngå
at det skjer skader eller ulykker i hjemmet,
på arbeidsplassen eller på fritiden.
• Behovsvurdering – hva har du og dine
behov for av forsikringsdekninger?
Ønsker du å bli med på et slikt opplegg,
ta kontakt med ditt lokale Bygdekvinnelag om
muligheten.
Kurset er fleksibelt og kan legges opp tilpasset
ønsker fra ditt Bygdekvinnelag. Vi i Gjensidige
hjelper dere med opplegg og bidrar på kurset.
Hva brukes
pengene til?
Har du tenkt på dette spørsmålet noen gang?
Har du lurt på hva hvor pengene blir av i Norges
Bygdekvinnelag? Når vi ser på aktivitetsregnskapet
for Norges Bygdekvinnelag for 2009, består det av
følgende hovedpunkter:
Bygdekvinnelaget har totale inntekter på nærmere
kr 10 mill. Av inntektene er medlemskontingenten
den største og mest stabile inntektskilden på ca kr
5,8 mill.
Av øvrige viktige inntektsposter var tilskudd på ca
kr 1,7 mill. og innsamlede midler på ca kr 1,0 mill.
Inntekter fra driftsaktiviteter ca kr 1,2 mill. og inntekter fra finans og investeringer utgjør ca kr 0,2 mill.
På kostnadssiden er det noen få og store poster:
Kostnader til aktiviteter som oppfyller organisasjonens formål er ca kr 4,9 mill., tilsvarende ca
halvparten av inntektssiden. Beløpet omfatter
medlemsrettede tiltak, organisasjonsutvikling,
informasjon og de ulike aktivitetene innenfor
organisasjonens formål. Øvrige kostnader
til formålet utgjør ca kr 1,6 mill. og består
hovedsakelig av overføringer til fylkes- og lokallag.
Nærmere 30 % av beløpet som hentes inn i
medlemskontingent, blir tilbakeført gjennom
forskjellige tiltak.
Det legges ned et stort arbeid for å skaffe midler, og
kostnadene til dette utgjør ca kr 1,1 mill.
Administrasjonskostnadene utgjør ca 1,5 mill. kr.
Inntekts- og kostnadssiden er illustrert i
diagrammene nedenfor.
Detaljert regnskap står i årsmelding for Norges
Bygdekvinnelag for 2009.
Siss Ågedal
Anskaffelser av midler
Bruk av midler
Administrasjonskostnader 16 %
Finans 2 %
Prosjektmidler 12 %
Kostnader til anskaffelse
av midler 12 %
Innsamlede
midler 10 %
Medlemsinntekter 59 %
Tilskudd 17 %
Kostnader til organisasjonens
formål 72 %
Bygdekvinner nr. 2.10
27
Geitost
selges!
Strikk vårens nyheter
i Dis, Tinde og Spire.
Spennende
smaksopplevelser
fra vårt
gardsmeieri.
Tradisjonell brunt
geitmyssmør med
gullmedalje fra
landsutstillinga.
Halvfast kvitost, eller Villroa kvitmuggost.
Geta salatost med spennede
krydderblandinger. Gubbost og prim.
Kontakt din nærmeste faghandel
Gardsbutikk på Bryn i Flendalen.
Åpent daglig 13.00 – 16.00
Eller etter nærmere avtale.
Tlf. 62 45 39 15
909 44 753
[email protected]
www.brynost.no
Reime Agri AS, Jernbaneveien 21, 4365 Nærbø
Tlf.: 51791900, www.reimeagri@no, [email protected]
28
Bygdekvinner nr. 2.10
Bokomtaler
Saras nøkkel
Det finnes et utall av bøker
som beskriver kvinners
liv. Her følger noen få.
Vi oppfordrer ellers til å
undersøke på biblioteket
og i bokhandelen og søke
på internett.
Tor Åge Bringsværd, Roger Pihl,
Eilert Sundt
Jentekraft
Om noen av de kvinnelige heltene
som både historien, litteraturen og
populærkulturen er full av.
ISBN: 9788292855010
Lise Lorentzen
Sagakvinner fra vikingtid
til middelalder
Om kvinneroller, kvinnekår,
kvinnesyn, tekstiler og kvinneklær.
ISBN: 9788281290037
SARAS NØKKEL er en gripende roman
an
som tar opp tabuene og fornektelsen
rundt en smertelig episode i Europas
historie - en innsiktsfull fortelling om
ansvar og samvittighet, om sorg og
kjærlighet. Sara er en ti år gammel
jødisk jente som er tvunget til å låse
inn lillebroren sin i et skap, for å
gjemme han fra det franske politiet.
Resten av familien blir arrestert.
I 2002 kommer journalisten Julia Jarmond
tilfeldigvis over historien om Sara og familien.
Forfatter: Tatiana de Rosnay
Oversatt av Kirsti Øvergaard
ISBN: 9788280870926
Delikat og inspirerende bok om å
skape vakre buketter med blomster fra egen hage. Du finner knep
om fargesammensetninger og
komposisjon. Boka har konkrete
dyrkningsanvisninger for hver
enkelt sort og detaljerte oppskrifter på en rekke vakre buketter.
Amal Aden
1. Min drøm om frihet
Et dokument om oppvekst i Somalia
og Norge. ISBN: 9788203291852
2. Se oss. Bekymringsmelding fra
en ung norsksomalisk kvinne
En dokumentarisk fortelling om en
ung somalisk Oslojente det året hun
fyller 14 år. ISBN: 9788203291364
Khaled Hosseini
Tusen strålende soler
Om kvinneliv i Afghanistan
ISBN:9788251623384
Karin Tørklep Sletten
Kvinne med sag
– morrabjeff fra bygda
En samling petier fra bygda.
ISBN 978-82-303-1367-1
Liv Lindeman
Møt Amina. Nytt liv i Norge.
ISBN 978-82-11-00825-1
Møt Amina. På egne ben.
Om omskjæring, tvangsekteskap,
likestilling, brunost, risegrynsgrøt
og kjærlighet på tvers av religion.
ISBN-978-82-11-00826-8
Blomster og buketter
Isabella Smith
Blomster og buketter
ISBN9788202303709
Vilje til endring
- Sosialt entreprenørskap på norsk
Norske sosiale entreprenører skriver om
hvordan enkeltpersoner forandrer verden.
Mange mener at sosialt entreprenørskap
og sosiale entreprenører tenner et nytt
håp om hvordan komplekse utfordringer
når det gjelder miljø, klima, fattigdom,
helse og utdanning kan løses. Boka er et
bidrag til å øke kunnskapen om temaet
sosialt entreprenørskap.
Bitten Schei og Elisabeth Rønnevig
Vilje til endring – sosialt entreprenørskap på norsk
Bestilles på www.mothercourage.no / tlf. 93052850
Bygdekvinner nr. 2.10
29
6SHVLDOWLOEXGWLODOOH%\JGHNYLQQHUDERQQHQWHU
6DOWSLSHQ
²NDQJLGHJOHWWHUHSXVW
6DOWSLSHQNDQKMHOSHPHGnUHQVHnQGHGUHWWHW
HWWHUHQDUEHLGVGDJLVW¡YHWHRPJLYHOVHUHOOHU
RPGXKDUSODJHUVRPJnUXWRYHUSXVWHQ
'HQHUJRGPRWOHWWDVWPDOHWWHDOOHUJLHU
RJYLUNHUOHWWVOLPO¡VHQGHYHGIRUNM¡OHOVH
6DOWSLSHQNDQRJVnKMHOSHPRWVQRUNLQJOHWW
KRVWHRJOHWWK¡\VQXH'HVVXWHQHUVDOWSLSHQHW
\SSHUOLJSURGXNWIRUU¡\NHUH
6DOWSLSHQHU&(PHUNHWPHGLVLQVNWHNQLVN
SURGXNWRJNDQEUXNHVDYDOOH
6DOWSRVHQYDUHULFDnUYHGGDJOLJEUXNRJ
NDQHUVWDWWHVPHGQ\3LSHQNDQYDVNHV
DEDWW
U
.XQNU
LQNOIUDNWYHGEUXNDYVYDUVOLSSHQXQGHU
2UGSULVNU
.M¡SVDOWSLSHUIRUNUSUVWNRJIn
PHGVDOWSRVHUHNVWUDJUDWLV2UGSULVIRU
VDOWSRVHQHNUPHUHQQUDEDWW
0HULQIRUPDVMRQZZZVDOWSLSHQQRHOOHU
WOI
-DWDNNVRP%\JGHNYLQQHDERQQHQW¡QVNHUMHJn
EHQ\WWHPHJDYVSHVLDOWLOEXGRJEHVWLOOHUI¡OJHQGH
LQNOPYDRJIUDNW
VWN6DOWSLSHIRUNXQNUSUVWN)¡U
1DYQ
$GU
3RVWQU6WHG
7OIDERQQU
1DWXUOLJ9DOJ$6
6YDUVHQGLQJ
2VOR
Vi gratulerer
år,
I denne spalta skriv vi om lag som rundar
emar
medl
og
ar
dei som vert heidra, markering
som rundar 100 år. Digitale bilete må ha god
se
kvalitet/høg oppløysing. Skriv namn og adres
til
nding
innse
for
Frist
.
bilete
bak på papir
Bygdekvinner nr. 3/10 er 10. august.
Tomter Bygdekvinnelag,
Østfold
Bente Nygård har fått hustavle
etter mange år i styret og sist som leder. – Hun er et
oppkomme av entusiasme og flink til å få med seg de
andre i styret, skriver sekretær Liv Gaaseby.
Skjeberg B
Bygdekvinnelag,
gdek innelag Østf
Østfold
Berit Berger (til v.) og Audhild Stenrød har
fått hustavle med nål. De fylte 70 år i 2009 og
har vært aktive og arbeidsomme medlemmer
i mange år, skriver Bjørg Talberg på vegne av
styret.
60 år - Holsen Bygdekvinnelag, Hordaland
Laget har 15 medlemar i jubileumsåret. Fem
medlemar fekk hustavle med nål for trufast og langt
medlemskap og ulike styreverv. Asbjørg Husetuft
(nr. 2 frå h. bak), som vart medlem då laget vart skipa i
1949, er no æresmedlem og fekk overrekt blomster.
80 år - Botne Bygdekvinnelag, Vestfold
60 år - Oldedalen Bygdekvinnelag,
Sogn og Fjordane
I samband med feiringa vart seks av medlemane
over 70 år heidra med hustavle med nål.
Frå v.: Solveig Aaberg, Alvhild Høgalmen, Dagrun
Indrebø, Gunhild Myklebust, Ingrid Kvamme og
Selma Kvame.
Leder Gro Kjøll (til v.) delte ut hustavle for
engasjement og innsats gjennom mange år til
Ingebjørg Simonsen og Solveig Munthe (nr. 2
og 3 fra v.). Ruth Bekkeseth (til h.) fikk overrakt
Begeistringsprisen/Begeistringen for innsats for
bygdekvinnelaget, bl.a. med å samle materiell til
filmen om Bygdekvinnelaget gjennom 80 år og for
engasjement på eldresenteret – og mye mer!
Bygdekvinner nr. 2.10
31
En brukskonto
skal brukes!
Derfor koster det ingenting
å bruke vår.
ved varekjøp i Norge
og utlandet
kr 0,–
ved uttak av kontanter
kr 0,– i Norge og utlandet
ved overføringer og
kr 0,– betalinger i nettbanken
Åpne brukskonto direkte
på www.landkredittbank.no
eller ring 815 52 244
Studiespalte
NYTT!! En dag = 8 timer = godkjent!
- Dagskurs på 8 timer godkjennes også og det kan
være færre en fem deltakere
- Studieplanen må inneholde bl.a. læringsmål,
målgruppe, arbeidsmetode og innhold
- Kurset kan holdes over en eller flere dager
TrivselsBygda
TTemahefte
Kvinner og verdiskaping
- i fortid, nåtid og framtid
Et artikkelhefte med studieopplegg
Kvinneroller
K
i
llll
i Nord-/Sørperspektiv
Kvinner og verdiskaping
– i fortid, nåtid og framtid
Artikkel-/studieheftene er utarbeidet av
Bygdekvinnelaget for å sette fokus på kvinneliv.
Det er et utvalg av temaer som gjelder kvinners
betydning og innsats i samfunnet gjennom tidene,
kvinners situasjon i verden i dag og kvinners
rolle for den framtidige samfunnsutviklingen
generelt og for jenter og kvinners situasjon spesielt.
Temaene kan er også aktuelle på temamøter. Det er
utarbeidet punkter til drøfting.
uilting
Lappeteknik k/Q(BS
F) inviterte
nd
Bygdefolkets Studieforbu
-24.oktober.
23.
til Quiltefestival i Oslo
udie.no. Send
Les om dette på www.bsfst
.no eller ring
e-post til post@bsfstudie
asjon. Hva
22 05 48 30 for å få inform
tivalen?
fes
er
med et kurs før eller ett
Se Tavla!
- Grensen for deltakertall på kurs er tatt bort
- Nedre aldersgrense er 14 år fylt i løpet av kursåret
Mer informasjon finner du på www.bsfstudie.no
eller ved å kontakte Bygdefolkets Studieforbund på
tlf 22 05 48 30, e-post; [email protected]
Målet er at deltakere på tvers av
alder, kjønn og tilhørighet skal
løfte blikket og se bygda med
nye øyne og øke engasjementet
og lysten til videre innsats for
trivsel. Heftet er sendt ut til
alle laga. Du kan også laste
materiellet ned fra www.
bygdekvinnelaget.no – søk på
TrivselsBygda – eller på
www.trivselsbygda.org.
NB! Det tilsendte rapporteringsskjemaet skal brukes BARE i
forbindelse med studieheftet.
Trivselstiltak (matkurs, strikkekurs, Bli-kjent-kurs osv.) må
meldes inn på forhånd og rapporteres som enkelttiltak på
vanlig måte.
Har du lyst til å få mer ut
av hagen din i år?
BSF har kursopplegg
som hjelper deg i gang,
enten du har kun
verandakasser eller
en stor hage. Både
viderekomne og
nybegynnere kan finne
kurs som inspirerer.
Studieplaner og bøker
bestilles hos BSF:
e-post: [email protected]
no
eller tlf: 22 05 48 30
Bygdekvinner nr. 2.10
33
Med to nye medlemmer
per lag er vi i mål!
Verving nytter!
Takk for en strålende innsats så langt!
Det er pr. 29.4.2010 registrert 464 nye
medlemmer og målsettingen om de
neste 1036 er vel ikke langt unna?
Nordre Fåberg Bygdekvinnelag i Oppland ble trukket ut som vinner av 2000
kroner i ringeaksjonen Bygdekvinneverv som pågikk. Lederen i laget Lise
Hauklien ble så inspirert at nå vil hun
ha med flere. Østre Hedrum Bygdekvinnelag i Vestfold vervet flest nye medlemmer og økte medlemstallet med 14 nye
som utgjør 75 %. Vi gratulerer!
Vervingen fortsetter
Det laget som får flest antall nye
medlemmer og det laget som får høyest
prosentvise økning inn 30.sept, får 5000
kroner hver.
Vi har flere eksempler på lag som har
laget ringegrupper og som har fått gode
34
resultater på kort tid. Mange forteller om fornøyelige telefonsamtaler
og morsomme kveldsøkter. - Det føltes tillitsvekkende å bli invitert med,
er en av reaksjonene vi har fått fra ei som ble ringt opp. - Hvorfor har
du ikke spurt før, var en annen reaksjon. Kanskje den du minst venter
vil svare JA.
Nye tider!
Kjente temaer for noen, kan være nytt og spennende for andre.
Tradisjonsmat er blitt en del av tidens trend og bygdeliv er reality-TV
i beste sendetid. Med andre ord: Det er nye tider og Bygdekvinnelagets verdier er aktuelle som aldri før.
Bygdekvinner nr. 2.10
6ERV
OG
VINN
NYTT
MEDLEM
VERVEPOENG
VERVEPREMIER:
PREMIERING AV LAGET:
Laget som får flest antall
nye medlemmer*
innen 30.9.10 vinner:
Laget som får høyest
prosentvis økning* innen
30.9.10 vinner:
kr. 5000,- kr. 5000,(*) Gjelder betalende medl.
1 poeng:
Smykke eller øre-pynt
i glass eller håndmalt
porselensnål m/NBKlogo
1 poeng:
Boka Snacks og snadder
eller boka Søtt og sunt.
HUSK: ved verving av nye medlemmer trenger vi
følgende informasjon:
Navn, adresse, tlf. til de nye medlemmene og hvilket lag de
tilhører, samt ververs navn og evt. premieønske.
[email protected] / tlf.: 22 05 48 15
2 poeng:
Lyslykt
eller Helenes havrebok.
3 poeng:
Turkis veske – med NKB-logo NY!
5 poeng:
Pledd i 100% ull vevd av ull fra
norske sauer.
7 poeng:
Computer-bag - med NBK-logo
Boaa[j_bc[Zl[hl_d][d
7n\YZ`k^ccZaV\ZiÄZcbdYZgcZb³iZeaVhh
KULTUR MAT KOMPETANSE NYSKAPING
KOMMUNIKASJON MILJØ KVINNELIV
Bygdekvinner nr. 2.10
35
Bestilling av varer
(Porto og eks.gebyr kommer i tillegg til prisen. Faktura sendes i ettertid)
Divers varer
Stk
Bøker
Vare
Pris
NBK jubileumsbok «Kvinnegiv for bygdeliv»
Tilbud 50
Veske i frisk farge NYHET!
120
NBK sangbok
Tilbud 50
Minnepenn 4GB NYHET!
225
Dei gode henders gjerning
200
Reisesett NYHET!
130
Det gyldne måltid
(I studiering)
200
150
20
Bagasjebrikke m/logo
Sekk/veske m/logo
TILBUD 299
Handlenett m/logo
40
195
Pakke m/2 linhåndklær
45
Penn m/logo
Leppepomade(20 stk)
25 (15)
Refleksbånd langt/kort
75/25
Bordflagg m/logo m/stang
350
Bordflagg m/logo u/stang
250
Komm.kopp (20 stk.)
175
NBK-nål (svart/platina) NYHET!
175
NBK-nål (oval) NYHET!
175
NBK-nål (farger)
150
NBK-nål (svart/platina) NYHET!
150
Skrivemappe m/logo
195
NBK-pins (poser à 10 stk)
300
7
Klistremerke «NBK i farta»
25
Tøymerke «NBK»( str.6,5x4 cm)
TILBUD 50
120
Oppmuntringskort A5 12 stk
Nynorsk
B
(NB. Porto faktureres på sendinger over 350g)
Vare
N
E
B=bokmål, N=nynorsk,
= Har ikke
E= engelsk
Vervebrosjyre - Bli med i Bygdekvinnelaget!
Brosjyre om internasjonalt arbeid i NBK
Organisasjonshåndbok for NBK
Vedtekter og rettningslinjer for NBK
Strategidokument for NBK
Arbeidsplan 2007-2010
Brosjyre om Bygdekvinnenes Hjelpefond
Brosjyre om ACWW
Møteplakat A4
Møteplakat 50x70
Møteplakat 70x100
Bruk materiell og profileringsartikler
fra NBK!
Navn
Bokmål
Hefte/studiemateriell
Adresse
Kvinner og verdiskaping
110
Kommunikasjon
110
Kvinner og EU (2004)
120
Det gode bygdemiljøet
100
Kulturgrammatikk
110
Kvinneroller i Nord-/Sør-perspektivet
110
TrivselsBygda
100
Heftene er gratis når du deltar i innmeldt studiering
36
stk
135 (120)
NBK-nål (farger)
Filhatt i ull (str.M)
Gratis materiell
Tlf/faks/e-post (dagtid):
Send bestillingen til:
NBK, PB 9358 Grønland, 0135 Oslo
Tlf: 22 05 48 15, eller på e-post:
[email protected]
Bygdekvinner nr. 2.10
Bruk NBKs profileringsartikler til gaver, profilering
eller som takk for et foredrag...
Veske i frisk farge
str.38 x 30 cm
NYHET!
kr. 120,-
Bagasjestropp, kodelås
og navnebrikke samlet
på et sted! - kr. 130,-
NYHET!
NYHET!
Synliggjør
Bygdekvinnelaget
med fine nåler!
Lekkert LINHÅNDKLE
L
m/NBK-logo Kr 100,- pr stk
m
Kr 195,- for to stk.
K
Store: 6,5 x 2 cm /
4,8 x 2,5 cm kr. 175,-
Før kr. 350,NÅ kr 299,-
SEKK/DATAVESKE
m/ plass til papirer, PC
+ enda litt til. Alt på
en plass!
Små: 3.5x1.5 cm
kr 150,-.
Bygdekvinner i farta merker
vesker og kufferter og andre
eiendeler! Kr 20,-
tiller
Du bi esesnder
–v
tringskort
Oppmun
Str A5
stk
Pakker á 12
Kr 120,-
BORDFLAGG i kvit silke med
trykt logo på begge sider.
Flagget kan brukes til «gamle» stenger.
Komplett m/stang – kr 350,U/stang – kr 250,-
SKRIVEMAPPE i microfiber og
m/ NBK-logo.
Plass til blokk, penn, visittkort +++
Kr 195,-
NKB på alles lepper
– LEPPEPOMADE
Minner deg om at
NBK finnes! Kr 25,Ved kjøp av flere
enn 20 stk – Kr 15,NETT i bomull.
Tenk miljø og
profilering. Kr 40,-
Lekker NBK-penn i sølv og svart
Utskiftbar patron. Kr 45,Minnepenn
(USB), 4 GB
NYHET!
225,-
Bygdekvinner nr. 2.10
37
livsstil • interiør • hage • mat • reise • kulturarv
Til medlemmene av Bygdekvinnelaget!
Som medlem av Norges Bygdekvinnelag får
du et helt års abonnement på Lev Landlig til:
Kun kr 244,–
Du sparer hele kr 121,- i forhold til fullpris (kr 365,-).
Du kan glede deg til å få Lev Landlig rett hjem i postkassen
– proppfull av herlige reportasjer om hage, landlig livsstil
og interiør – sesongens beste oppskrifter på hjemmelaget
mat og reise.
Her møter du kreative og nytenkende mennesker som har
skapt seg et godt liv på landet!
I Lev Landlig kan du drømme deg bort – eller
hente inspirasjon til selv å sette i gang.
Gå inn på bygdekvinnelaget.no for mer informasjon.
Du kan bestille abonnement på tlf. 21 31 44 41
eller e-post: [email protected]
Husk å ha medlemsnummeret ditt tilgjengelig.
www.levlandlig.no
Tavla
B gdekvinnelagets me
By
dlemmer får 20%
r ba
ra
b tt på alle billetter på
Riksteatret.
B teaterkontakt! Ring 22
Bli
05 48 15 for
inf
i form
o asjjon.
et.no
nelag
Sett
kvin
bygde
www.
de
tar tsi
skjer!
som s
va som
Burota skal til pers!
Start felles luking/slåing først i juni.
Les mer på: www.naaf.no
er du h
– så s
Inter nasjonalt kurs
og seminar 28. – 30.
okt.
Les s. 20 og ta kontakt
or
med NBK-kontoret for
meir informasjon.
Heftet Milepæler
i norske kvinners
historie
kan bestilles på
tlf. 24055950/
e-post: [email protected]
Starte bedrift?
Kvinnovasjon der du bor
– nettverk, kompetanse og
inspirasjon til å lykkes.
www.kvinnovasjon.no
Kvinn
epane
let ble
rettet
opp1.febr
u
ar 201
De ska
0.
l bl.a. a
rbeide
med da
gens lik
estilling
utfordr
singer. D
et ledes
Lovele
a
v
en Rih
el Bren
na.
Ta en k
ikk på
disse n
• Tares
ettside
lavene
ne/film
- http:/
ene:
/www.f
o
lkevett.n
bedrifte
o/tema
rs-samfu
/
nnsansv
• Solkv
a
r/taresla
innene
vene/
- http:/
/www.f
o
lk
evett.no
solkvinn
/tema/
ene/
energi/
Bydekvinnelaget er medlem i to viktige
kvinneparaplyorganisasjoner:
FOKUS – www.fokuskvinner.no og
ACWW – www.acww.org.uk
Har du nye og gamle produkter i
lappeteknikk og quilting?
Bygdefolkets Studieforbund ønsker ting
til utstilling 23. – 24. oktober.
Ring BSF – tlf. 22 05 48 30.
d Louise
Siste nytt! Gerrd
ni
Molvig er valgt in
ité etter
ACWWs FN-kom
. Takk til
Gunhild Fåvang
ulerer til
at
Gunhild og gr
Gerd Louise!
du om
H
Hører
mmar som
m
medle
får bladet
ik
ikkje
vinner?
B
Bygdek
22 05 48 15!
R
Ring
5. juni er FNs
miljøverndag.
La hver
dag bli en
miljøverndag!
gratisbladet Kvinner
Be
Bestill
en fra fokus@
samm
sa
vinner.no / tlf.
fokusk
fok
00
230103
23
Nødvendig oppgradering og
forenkling er gjort på
Bygdekvinnelagets nettsider.
Ta en kikk på
www.bygdekvinnelaget.no.
Bygdekvinnelaget er også på
FACEBOOK!
Anne Johanne Kvale, som var tilsett i den gong
Norges Bondekvinnelag, har motteke Kongens
fortenestemedalje i sylv for stor innsats i
organisasjonsarbeid. Gratulerer!
Bygdekvinner nr. 2.10
Grat
atulerer med
nytt lokallag i
Troms
m !
Vi hø
hører fra dem i et
senere nummer.
Medlemmer
og
lesere ønskes
GOD SOMM
ER!!
39
Til ettertanke
Å ta sjansen er veien til frihet
Å ta sjansen er veien til frihet
Å le er å ta sjansen på å vise klovnen i seg
Å gråte er å ta sjansen på å vise følelser
Å møte andre mennesker er å ta sjansen på å involvere seg
Å uttrykke følelser er å ta sjansen på å vise sitt sanne jeg
Å fortelle sine ideer og drømmer er å ta sjansen på å miste dem
Å elske er å ta sjansen på ikke å bli elsket igjen
Å leve er å ta sjansen på å dø
Å håpe er å ta sjansen på skuffelser
Å forsøke er å ta sjansen på å mislykkes
Men sjanser må tas, fordi den største faren i livet er
ikke å ta sjanser i det hele tatt.
En person som ikke tar sjanser på noe,
gjør ingenting, har ingenting, er ingenting.
Han unngår lidelser og sorger,
men han kan simpelthen ikke lære
å føle, forandre, vokse, elske, leve.
Ukjent forfatter. Diktet ble funnet på et kommunalt
toalett – lå på et stellebord og ventet på at nestemann
ville få glede og nytte av det. Og sånn ble det!