Det lokale el.tilsyn Installatørmøte 24. Januar 2013

Det lokale el.tilsyn
Installatørmøte 24. Januar 2013
Tema i presentasjonen
• DLE organisering pr. januar 2013
• Tilsyn, hjemmelsgrunnlag.
• DLE’s rolle og oppgaver.
• Gjennomføring av tilsyn.
• Lærlinger og selvstendig arbeid
OBS!
• Komfyrvakt v/ rehabilitering
• Eksempler på avvik som avdekkes under tilsyn.
• Ny E-post adresse: [email protected]
Organisasjonskart DLE 2013
Divisjonssjef Nett
John Harald Jakobsen
Seksjonsleder DLE
Rolf M. Robberstad
Fagansvarlig
Brann & Elsikkerhets info.
Håkon Eidesen
El. sikkerhet skoleungdom
Tilleggsressurs
Alf Olav Grinde
Fagansvarlig
Tilsyn
Bent Helge Dagsland
Elsikkerhetsingeniører
Nils Saltnes
Geir Åsheim
Einar Østebø
Ronny A. Gjerde
Systemansvarlig Safe/Customer
Per Bjarte Paulsen
Brannutredningsgruppe
Region Vest-Norge
Håkon Eidesen
Nils Saltnes
Installasjonsinspektører i DLE
Gjerde
Eidesen
Robberstad
Saltnes
Paulsen
Østebø
Dagsland
Åsheim
DLE’s hjemmelsgrunnlag
• DLE er lokal tilsynsmyndighet og DSB`s ytre apparat for elektriske anlegg, jamfør:
• Lov om tilsyn med elektriske anlegg og elektrisk utstyr (tilsynsloven)
• Forskrift om Det lokale elektrisitetstilsyn og sakkyndige som utfører oppgaver
for netteier (DLE forskriften).
• «Tilsynsloven» omfatter lov om tilsyn med elektriske anlegg og elektrisk utstyr,
unntatt radiotelegrafi og radiotelefon.
• «DLE forskriften» er forskriften for organisering og drift av lokale el tilsyn og eller
sakkyndige selskap.
• Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) gir ut årlig instruks, ut i fra
en risikovurdering, om hvilke oppgaver som skal utføres.
• DLE utarbeider årlig tilsynsplan som skal godkjennes av DSB
• Alle utførte tilsyn registreres i sentral database.
DLE’s rolle og oppgave
• DLE fører tilsyn med elektrisk utstyr, elektriske anlegg i boliger og virksomheter, og
virksomheter registrert i virksomhetsregisteret.
• DLE har som oppgave å etablere, vedlikeholde og utvikle forsvarlig elsikkerhet.
• Våre tilsynsobjekt/resultatområder er:
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Elektroentreprenører, prosjekterende og elektroreparatører
Elektrisitet i boliger, hytter og lignende
Helseinstitusjoner (Statlige-, private-, og kommunale-)
Landbruk
Detaljhandlere og importører av elektrisk utstyr
Andre virksomheter
Andre elektriske anlegg
Informasjon om elsikkerhet (Skoleungdom, eldre, foreninger og lag)
Bistand brannetterforskning (Regionale brannetterforskningsgrupper)
DLE’s rolle og oppgave
• Gjennom tilsyn bidrar DLE til informasjon og kunnskapsformidling om elsikkerhet til
brukere av elektriske anlegg, samt informasjon gjeldende regelverk for
virksomhetene.
• Hensikten med tilsyn er å øke elsikkerheten, og samtidig sørge for at kravene i
regelverk og normer etterfølges.
• Tilsynsaktivitetene er risikobasert og systemrettet.
• Tilsynet er en systematisk kontroll av elektriske anlegg og virksomhetenes
styringssystem for å fastslå avvik eller forbedringstiltak.
• Tilsyn blir gjennomført ut i fra sjekklister (Teft) for de forskjellige resultatområdene.
Disse utarbeides årlig av DSB for så å bli tildelt DLE i Instruks
Gjennomføring av tilsyn
• Eier/bruker av elektrisk installasjon varsles i brev om tilsyn av elektrisk anlegg.
• Kontroll gjennomføres iht. sjekklister for tilsyn. (Teft)
• Rapport utarbeides og funn registreres.
• Forhåndsvarsel: Forslag til vedtak om feil/mangel.
• Pålegg om utbedring: Vedtak om feil/mangel som skal utbedres.
• Purring om utbedring og sluttbrev manglende utbedring.
• Utbedring av kontrollrapport:
• Beskrivelse på utført rettingsarbeid punkt for punkt.
• Målt isolasjonsmotstand føres på etter utbedring.
• Dato og underskrift fra montør.
• Dato underskrift fra elektroinstallatør.
• Stempel med firmalogo.
BRUK AV ELEKTROLÆRLINGER TIL SELVSTENDIG ARBEID
Det synes å ha vært en utbredt oppfatning at elektrolærlinger har hatt en generell
adgang til selvstendig å utføre montasjearbeid de siste seks månedene av læretiden.
Denne oppfatning synes å bero på en misforståelse, noe som sannsynligvis skyldes
begrepsforvirring. Verken i forskrift om kvalifikasjoner for elektrofagfolk eller i
opplæringsplanene er det nevnt noe om at lærlinger kan arbeide selvstendig.
I denne sammenheng er det viktig å skille mellom det å arbeide selvstendig og det å
arbeide alene på spesielle oppdrag, men under ledelse av en fagutdannet montør.
Å arbeide selvstendig innebærer at det må tas avgjørelser under veis i arbeidet, det
må foretas risikovurderinger m.v. Først når fagutdanningen er sluttført anses en
person å være kvalifisert til å arbeide selvstendig.
Når det gjelder lærlinger skal disse alltid arbeide under ledelse av en fagutdannet
person. Dette betyr imidlertid ikke at fagarbeideren til enhver tid skal stå bak
lærlingen.
BRUK AV ELEKTROLÆRLINGER TIL SELVSTENDIG ARBEID
Etterhvert som læretiden nærmer seg slutten er det naturlig at lærlingen gis
større frihet og oppdrag hvor vedkommende til en viss grad kan arbeide alene,
men alltid under overoppsyn av en fagutdannet person.
Vi kjenner til at enkelte installasjonsvirksomheter gir lærlingene svært frie
tøyler og sender disse ut på jobber hvor de arbeider selvstendig. Dette er i
strid med kvalifikasjonsforskriftene vil kunne medføre straffeansvar for
virksomhetene dersom det skulle skje en ulykke.
I den forbindelse kan vi minne om at det for noen få år siden skjedde en
dødsulykke ved at en lærling ble sendt ut et oppdrag som han ikke behersket.
Lærlingen ble utsatt for strømgjennomgang og døde på grunn av hjertestans.
Dessuten skjer det stadig personskader hvor lærlinger blir skadet. Ofte skyldes
disse ulykkene at lærlingene har fått for lite oppfølging.
Komfyrvakt v/ rehabilitering
Vedrørende spørsmål relatert til komfyrvakt ved rehabilitering / ombygging av
kjøkken.
DLE viser her til Elsikkerhet nr.78 som bl.a. omhandler retningslinjer for bruk av
revidert normsamling (Nye versjoner av NEK 400) i kombinasjon med
lavspenningsanlegg bygget etter tidligere utgaver av NEK 400.
Kort oppsummert er DLE sin tolkning av regelverket slik:
Ved bytte av komfyr / platetopp uten inngripen i den faste installasjonen på
kjøkken kan eier ikke pålegges installasjon av komfyrvakt. Eier bør imidlertid bli
opplyst om fordeler med dette og hvorfor påbudet om komfyrvakt er innført.
Ved ombygging /rehabilitering av eksisterende anlegg, delvis eller helt på
kjøkken skal komfyrvakt monteres. Her vises det til pkt. 3.3 side 6 i elsikkerhet
78. Inkludert i dette er f.eks. flytting / endring av uttak til platetopp eller
stekeovn eller installasjon av ny kurs for disse produktene.
Eksempel på avvik DLE avdekker på elektriske anlegg
• Manglende dokumentasjon iht. NEK400:2010 avsnitt 1-132.2, 5-51-514.5, og
8-823.514.5 Jf. fel § 12
• Ikke gjennomført og eller manglende utfylt sluttkontroll. Jf. fel § 12.
• Bruk av andre løsninger enn det som er anbefalt i veiledning til FEL og tilhørende
normer uten at det dokumenteres tilsvarende sikkerhetsnivå. Jf. fel § 10.
• Utstyr/anleggsdel brukes/monteres feil. Jf. fel § 36.
• Kabelinnføringer / åpninger for kabelinnføringer var ikke tettet. Jf. fel § 28
• Utstyr/anleggsdel hadde ikke tilstrekkelig kapslingsgrad. Jf. fel § 20
• Kabelen/ledningen hadde ikke akseptert avslutning, Jf. FEL §20
• Impedans/resistans i beskyttelsesleder var for høy. Jf. fel § 19
Utstyr/anleggsdel hadde varmgang. Jf. fel § 22
Feil bruk av el.utstyr. Jf. fel § 36
Utstyr/anleggsdel hadde ikke tilstrekkelig kapslingsgrad. Jf. fel § 20
Kabelen/ledningen hadde ikke akseptert avslutning, Jf. FEL §20
Kabelen/ledningen hadde ikke akseptert avslutning, Jf. FEL §20
Kabelen/ledningen hadde ikke akseptert avslutning, Jf. FEL §20
Utstyr/anleggsdel var ikke betryggende festet. Jf. fel § 28
Sluttkontroll skjema
Sluttkontroll skjema.
Beskrivelse felt?
Dato utfylt?
Samsvarserklæring som er
overlevert kunde.
Merk dato utfylt.
Samtidig så var denne utfylt
av montør.
Mangler så å si alt.
Ikke godkjent byggestrøm sentral. Ref. NEK400-7-704:2010
• Informasjon finnes i «Elsikkerhet» Nr. 71 og 77.
Spennings satt bygestrøms kabel via støpsel
Spørsmål?
Spørsmål kan også rettes til DLE
ved hjelp av:
[email protected]
OBS!
Takk for oss!
OBS!
[email protected]