DiSC-TEORI

Transcription

DiSC-TEORI

DiSC®-teori
DiSC-TEORI
Innholdsfortegnelse for Everything DiSC® DiSC-teori
DiSC-validering ...................................................................................................... 1-1
Introduksjon til DiSC-modellen ............................................................................ 1-1
Valideringsprosessen .......................................................................................... 1-2
Reliabilitet ........................................................................................................... 1-3
Validitet ............................................................................................................... 1-5
Begrepsvaliditet ............................................................................................... 1-6
Indre korrelasjon mellom skalaer ..................................................................... 1-6
Flerdimensjonal skalering av DiSC-skalaene .................................................. 1-7
Faktoranalyse av DiSC-elementene ................................................................ 1-8
Korrelasjoner med andre instrumenter ............................................................ 1-8
Normer og sammenligning av grupper .............................................................. 1-17
Skåre for DiSC®-profilen .................................................................................... 1-20
Vedlegg 1 .......................................................................................................... 1-23
Vedlegg 2 .......................................................................................................... 1-24
Vedlegg 3 .......................................................................................................... 1-27
Vedlegg 4 .......................................................................................................... 1-28
Vedlegg 5 .......................................................................................................... 1-29
Litteratur ............................................................................................................ 1-30
DiSC®-dimensjoner ................................................................................................ 2-1
Nåværende forskning på DiSC-dimensjoner ....................................................... 2-3
Hva ville Marston sagt? ....................................................................................... 2-5
Responsfokus ........................................................................................................ 3-1
Teori og praksis .................................................................................................. 3-1
DiSC-diagrammene ................................................................................................ 4-1
Stridsspørsmålet ................................................................................................. 4-1
Stridens kjerne .................................................................................................... 4-1
Vårt ståsted ......................................................................................................... 4-2
Sammendrag ...................................................................................................... 4-3
Forklaring på diskrepans mellom Diagram I og Diagram II ................................. 4-4
Nåværende forskning på diagrammene .............................................................. 4-5
© 2011 Inscape Publishing, Inc. Med enerett.
DiSC®-teori
DiSC-VALIDERING
DiSC®-VALIDERING
INTRODUKSJON TIL DISC-MODELLEN
DiSC-vurderingen er utviklet for å måle egenskaper som beskrives av DiSCmodellen (Marston, 1928). Disse egenskapene omtales som "profiler" og beskrives
kort nedenfor.
Dominans (D): direkte, viljesterk og selvhevdende
Innflytelse (i): sosial, pratsom og livlig
Stødighet (S): mild, imøtekommende og behersket
Kvalitetssøkende (C): reservert, analytisk og logisk
I henhold til DiSC-modellen er de fire profilene relatert til hverandre på en bestemt
måte, som vist i grafikken nedenfor. I denne modellen korrelerer D- og S-profilene
negativt med hverandre, og i- og C-profilene korrelerer negativt med hverandre.
Tilstøtende profiler (for eksempel D- og i-profilene) har minimal korrelasjon med
hverandre.
De fleste respondentene synes at dette rammeverket er et svært nyttig instrument
for å organisere mellommenneskelige erfaringer. Dessuten overlapper DiSCmodellen i stor grad med Interpersonal Circumplex (Leary, 1957), en modell for
mellommenneskelige relasjoner som er veldokumentert i akademisk psykologisk
litteratur og målt av en rekke ulike instrumenter (SASB, Benjamin (1996), CLOIT-R,
Kiesler (1987), IMI: IIA, Kiesler & Schmidt (1991) og IAS-R, Wiggins (1995)).
Hver av de fire DiSC-profilene vurderes i henhold til separate skalaer i DiSCvurderingen, som beskrives senere i dette dokumentet. Selv om noen personer bare
scorer høyt på én av disse fire skalaene, vil de fleste score høyt på en kombinasjon
av disse fire skalaene. Profilene anses videre som sammenhengende og ikke
motstridende egenskaper. DiSC-profilene er derfor ikke ment å være en typologi der
respondenter beskrives som én av fire "profiler".
En forklarende tilbakemelding følger med DiSC-vurderingsresultatene og bidrar, i
kombinasjon med veiledningen fra en instruktør, til å hjelpe respondentene med å
Teori-1-1
DiSC®-teori
DiSC-VALIDERING
forstå hva skalaskårene betyr. Tilbakemeldingen er skriftlig for å danne et komplett
bilde av DiSC-skalaen til en respondent ved å beskrive den riktige blandingen av de
fire profilene i stedet for en enkeltstående "type". Den forklarende tilbakemeldingen
er ment å være et utgangspunkt for å få en bedre forståelse av seg selv og andre. I
henhold til forskning som beskrives senere i denne rapporten, mener de fleste
respondentene at tilbakemeldingene på profilene er en svært nøyaktig beskrivelse
av dem selv og deres atferd. Ikke desto mindre oppmuntres respondentene til å
tilpasse tilbakemeldingen ved å slette eller sette spørsmålstegn ved de delene av
tilbakemeldingen som ikke samsvarer med egen erfaring og egen oppfatning av
hvordan de anser seg selv.
VALIDERINGSPROSESSEN
Psykologiske instrumenter brukes til å måle abstrakte kvaliteter som det ikke er
mulig å se eller ta på. Dette er egenskaper som intelligens, dominans og ærlighet.
Så hvordan evaluerer forskere disse instrumentene? Hvordan vet vi om slike
instrumenter gir nøyaktig informasjon om disse egenskapene, eller om de bare
genererer vilkårlig tilbakemelding som høres troverdig ut? For å si det enkelt skal et
nøyaktig og nyttig instrument tilfredsstille en rekke ulike standarder som er etablert i
forskningsmiljøet i årenes løp. Validering er prosessen som brukes av forskere til å
vurdere kvaliteten på et psykologisk instrument, ved å teste det mot disse ulike
standardene. Formålet med dette dokumentet er å hjelpe deg med å forstå disse
ulike standardene og se hvordan DiSC®-instrumentene til Inscape yter i testen. Legg
merke til at forskningen det refereres til i dette dokumentet, er utført på DiSC
Classic-instrumentet. Ettersom DiSC PPSS-instrumentet bruker den samme
svarsiden, er forskningen like relevant for dette instrumentet.
Under valideringen stilles det to fundamentale spørsmål:
1. Hvor høy/lav er reliabiliteten til instrumentet? Det vil si at forskerne spør
om et instrument måler på en konsekvent og pålitelig måte. Hvis resultatene
av et instrument inneholder store mengder tilfeldig variasjon, anses
reliabiliteten til instrumentet som lav.
2. Hvor høy/lav er validiteten til instrumentet? Det vil si at forskerne spør om
et instrument måler nøyaktig. Jo mer et instrument måler hva det har til
hensikt å måle, jo bedre er validiteten til instrumentet.
Følgende analogi bidrar som regel til å forstå viktigheten av reliabilitet og validitet.
Forestill deg at du går på baderomsvekten og veier deg i dag. Du gjør det samme i
morgen, men oppdager at vekten din er redusert med 30 %. Selv om det kanskje
fører til at du blir glad og lykkelig med det samme, vil realitetene snart gå opp for
deg. Det var baderomsvekten som endret seg, ikke vekten din. Ville du stolt på en
slik baderomsvekt? Nei. Den er ikke pålitelig.
Men nå skal vi se for oss et nytt tilfelle der du veier deg selv to ganger og der
baderomsvekten to ganger viser at du veier omtrent halvparten av det du forventet.
Teori-1-2
DiSC®-teori
DiSC-VALIDERING
Selv om du kanskje har en driftssikker baderomsvekt, viser den altså konsekvent feil
vekt. Badevekten måler ikke det den skal måle: din vekt. Validiteten er lav.
I det første tilfellet er badevekten verken pålitelig eller gyldig. Det vil si at
badevekten ikke kan være et gyldig måleinstrument for vekten din hvis målingene er
upålitelige og varierer vilkårlig. Et instrument kan derfor ikke være gyldig hvis det
ikke er pålitelig. I den andre tilfellet er badevekten pålitelig, men ikke gyldig.
Målingene er konsekvente (dvs. reliable), men ikke nøyaktige (dvs. valide)
Vær oppmerksom på at ingen psykometriske instrumenter er helt reliable eller
valide. Alle psykologiske instrumenter påvirkes av ulike feilkilder. Reliabilitet og
validitet anses som grader på sammenhengende skalaer snarere enn reliable/ikkereliable og valide/ikke-valide på motstridende skalaer. Følgelig er det mer
formålstjenlig å stille spørsmålet "Hvor mye bevis finnes det for reliabiliteten/
validiteten til dette instrumentet?" enn "Har instrumentet høy reliabilitet/validitet?"
RELIABILITET
Når det er snakk om reliabilitet i forbindelse med profiler som Inscape Publishings
DiSC®-vurderinger, refereres det delvis til instrumentets stabilitet og delvis til den
indre konsistensen.
Stabilitet refererer til instrumentets evne til å levere de samme målingene over en
bestemt tidsperiode. Dette testes vanligvis ved å la de samme personene fylle ut
instrumentets spørreskjema to ganger med et passende tidsintervall mellom de to
målingene (den såkalte test-retest-fasen.) Resultatene sammenlignes deretter for å
finne graden av korrelasjon. Hvis en persons DiSC-profil forblir uendret, skal et
stabilt instrument produsere resultater som avviker i liten grad mellom to ulike
administrasjoner. I realiteten er det imidlertid nesten umulig å oppnå perfekt testretest-reliabilitet på noen avansert psykologisk test, selv om den aktuelle personen
ikke endrer seg i forhold til det målte attributtet. Årsaken er at testresultatene
påvirkes av en rekke ytre faktorer som ikke er relatert til egenskapene som måles i
testen. Eksempelvis vil en person som er trett når den første testen utføres, svare
annerledes på den andre testen når vedkommende er uthvilt. På samme måte vil
sinnsstemningen til en person påvirke hvordan vedkommende svarer på testen.
Generelt kan man si at jo lengre intervallet mellom de to testene er, jo større er
sjansen for at disse tilfeldige variablene kan redusere test-retest-reliabiliteten til et
instrument. Med andre ord er forventet test-retest-reliabilitet lavere jo lenger
tidsintervallet er mellom de to testene.
Rent praktisk måles DiSC-stabiliteten (dvs. test-retest-reliabiliteten) ved å be en
gruppe respondenter om å ta en DiSC-test på et gitt tidspunkt, og deretter be de
samme respondentene om å ta den samme testen på nytt på et senere tidspunkt.
Hvis instrumentet er stabilt, skal resultatene fra instrumentet ikke variere mye.
Stabiliteten kan måles i form av en reliabilitetskoeffisient, som er statistikk som
genereres ved å se på det matematiske forholdet mellom de første skårene for en
gruppe på et bestemt instrument, og de påfølgende skårene.
Reliabilitetskoeffisientene varierer mellom -1 og +1. Jo nærmere
Teori-1-3
DiSC®-teori
DiSC-VALIDERING
korrelasjonskoeffisienten er +1, jo høyere er stabiliteten til instrumentet. Forskere
bruker vanligvis følgende retningslinjer når de skal tolke disse test-retestreliabilitetskoeffisientene: Koeffisienter over 0,70 anses som et akseptabelt resultat,
og koeffisienter over 0,80 anses som et veldig godt resultat.
De fire DiSC Classic-skalaene er vurdert med hensyn til test-retest-reliabilitet i
varierende tidsperioder, og følgende koeffisienter ble avdekket:
1 uke t
5–7 måneder tt
(A* = 142)
(A* = 174)
1 år tt (10–14 måneder)
(A* = 138)
D:
0,89
D:
0,84
D:
0,79
i:
0,87
i:
0,82
i:
0,80
S:
0,89
S:
0,77
S:
0,76
C:
0,89
C:
0,73
C:
0,71
* A angir antall deltakere
t Engelsk versjon (Storbritannia)
tt Engelsk versjon (USA)
Disse tallene viser at resultater som produseres av DiSC® Classic, er nokså stabile
over tid. Derfor kan testdeltakerne og testadministratorene forvente små endringer
når testen tas på ulike tidspunkt. Etter hvert som perioden mellom testtakingen øker,
blir testforskjellene imidlertid mye mer synlige.
Legg merke til at resultatene for et instrument kan vise små endringer selv om
intervallene er svært korte. I realiteten er det usannsynlig at to administrasjoner vil gi
nøyaktig samme resultat selv ved bruk av svært pålitelige psykologiske
instrumenter. Når slike endringer observeres i DiSC, er det imidlertid mer sannsynlig
at profilen heves enn at grunnformen på profilen endres. Dermed blir den
grunnleggende tolkningen av resultatene vanligvis den samme.
Den indre konsistensen evaluerer graden av korrelasjon mellom spørsmål som
måler de samme elementene. Det vil si at hver
av de fire skalaene i DiSC Classic måles ved
hjelp av en rekke ulike elementer (f.eks.
spørsmål i form av adjektiver eller uttrykk som
Vågelig
Vågelig, Uavhengig, Aggressiv eller Direkte). I
henhold til forskere skal alle elementene
Aggressiv
korrelere med hverandre til en viss grad hvis
Uavhengig
samtlige elementer på en gitt skala (f.eks. Dskalaen) i realiteten er like (f.eks. Dominans).
Det skal med andre ord være samsvar mellom
Direkte
alle elementene på en skala. En statistikk som
kalles Cronbachs alfa anses for å være metoden
som evaluerer den indre konsistensen på best
måte.
D
Teori-1-4
DiSC®-teori
DiSC-VALIDERING
På lignende måte som reliabilitetskoeffisientene som er beskrevet tidligere, uttrykker
Cronbachs alfa graden av korrelasjon som et spesifikt nummer som vanligvis
varierer mellom 0,0 og 1,0. Hvis alfaverdien er 0,0, er det ingen forbindelse mellom
elementene/begrepene på en gitt skala. Hvis alle utsagnene i et spørreskjema er
identiske, vil alfaverdien være 1,0, som angir at den indre konsistensen er absolutt.
Cronbachs alfa beregnes separat for hver av skalaene i instrumentet (dvs. D, i, S og
C.)
De følgende retningslinjene brukes ofte til å evaluere kvaliteten på den interne
reliabiliteten til en skala: Alfaverdier over 0,70 anses normalt for å være akseptable
og tilfredsstillende, verdier over 0,80 vurderes som ganske gode, og verdier over
0,90 anses for å gjenspeile eksepsjonell indre konsistens. I realiteten kan for høye
alfaverdier indikere at elementene på en skala er redundante eller for like. I slike
tilfeller kan mange av elementene i instrumentet gi svært lite ny informasjon om en
respondent.
DiSC Classic har gjentatte ganger vist god til utmerket indre konsistens.
Testeksemplaret av den amerikanske versjonen av DiSC Classic viste følgende
alfaverdier da den ble revidert i 1996 (antall testpersoner = 812):
D:
0,92
i:
0,87
S:
0,88
C:
0,85
Mange forskningsresultater har i ettertid avdekket lignende alfakoeffisienter i den
amerikanske versjonen og i andre språkversjoner som er utviklet rundt omkring i
verden. Vedlegg 1 inneholder et utvalg av alfakoeffisientene for ulike språkversjoner
av DiSC® Classic. Alle disse koeffisientene er over 0,70-grensen, og flertallet av
koeffisientene overstiger denne grensen med god margin. Demografiske kjennetegn
i det amerikanske testeksemplaret fra 1996 vises i Vedlegg 2.
VALIDITET
Som nevnt tidligere, indikerer validiteten i hvilken grad et instrument oppfører seg
som forventet. Det å vurdere validiteten til et psykologiinstrument som måler
abstrakte kvaliteter (som intelligens, dominans eller ærlighet), kan være vanskelig.
Det finnes imidlertid en rekke basisstrategier som brukes av forskere til å svare på
følgende spørsmål: "Hvor godt måler dette instrumentet det det er kontruert for å
måle?" Valideringsstrategiene som omtales nedenfor, faller inn under overskriften
begrepsvaliditet.
Teori-1-5
DiSC®-teori
DiSC-VALIDERING
Begrepsvaliditet
Ved hjelp av begrepsvaliditeten undersøkes validiteten til et instrument på et høyt
teoretisk nivå. Et begrep er en abstrakt idé eller et konsept (for eksempel intelligens,
dominans eller ærlighet) som brukes til å tillegge erfaringene våre mening.
Eksempelvis måler D-skalaen i DiSC begrepet dominans. Dominansbegrepet er i
sin tur teoretisk knyttet til en rekke andre begreper. Det er for eksempel rimelig å
anta at en svært dominerende person anses som aggressiv av kolleger. Det finnes
dermed en teoretisk kobling mellom dominans og kollegaers vurdering av
aggressivitet. Hvis vår måling av dominans har høy validitet, skal den med andre
ord ha høy korrelasjon med kollegaenes vurdering av aggressivitet. I all vesentlighet
er det dette forskerne gjør når de undersøker begrepsvaliditeten. Først angir de en
serie med teoretiske forbindelser (f.eks. vurderes begrepet dominans teoretisk i
forhold til begrepene X, Y og Z). Deretter testes disse teoretiske forbindelsene
emirisk for å kontrollere om de faktisk finnes. Hvis de foreslåtte forbindelsene faktisk
eksisterer, anses instrumentet for å ha høy validitet.
Indre korrelasjon mellom skalaer
Som du kanskje kan tenke deg, finnes det en rekke ulike måter å teste
begrepsvaliditeten på. Først kan vi undersøke validiteten til en instrument som en
helhet. I henhold til instrumenter som DiSC finnes det en underliggende modell der
skalaene i instrumentet har en spesifikk forbindelse til hverandre. Forskerne
undersøker den faktiske forbindelsen mellom skalaene for å kontrollere om de
reflekterer det teoretiske forholdet som antydes i modellen.
I henhold til DiSC-modellen har tilstøtende skalaer (for eksempel C/S eller C/D) lav
til middels korrelasjon. Det vil si at disse korrelasjonene skal være betraktelig lavere
enn alfareliabilitetene på de individuelle skalaene. Eksempelvis skal korrelasjonen
mellom D- og i-skalaene (-0,11) være betraktelig lavere enn alfareliabiliteten til Dskalaen (0,87). På den andre siden er komplementære skalaer (for eksempel D/S
eller C/i) teoretiske motsetninger og skal dermed ha sterke negative korrelasjoner.
Tabell 1 viser data fra 2002 fra et utvalg på 7038 respondenter som fullførte den
amerikanske versjonen av DiSC Classic. Korrelasjonene mellom D-, i-, S- og Cskalaene støtter ikke denne modellen. Det vil si at det er funnet sterke negative
korrelasjoner mellom C og i og mellom S og D. Videre er det funnet moderate
korrelasjoner mellom tilstøtende skalapar.
Tabell 1. Indre korrelasjoner mellom DiSC® Classic-skalaene
D
i
S
D
0,87
i
-0,11
0,81
S
-0,82
-0,22
0,82
C
-0,37
-0,71
0,30
C
0,77
Teori-1-6
DiSC®-teori
DiSC-VALIDERING
Cronbachs alfareliabiliteter vises diagonalt med uthevede tall, og korrelasjonskoeffisientene
mellom skalaene vises i den resterende delen av tabellen. Korrelasjonskoeffisienter varierer fra
-1 til +1. En korrelasjon på +1 antyder at to variabler har en perfekt positiv korrelasjon, som vil
si at når én variabel øker, vil den andre variabelen øke proporsjonalt. En korrelasjon på -1
antyder at to variabler har en perfekt negativ korrelasjon, som vil si at når den ene variabelen
øker, vil den andre reduseres proporsjonalt. En korrelasjon på 0 antyder at det ikke er noen
forbindelse mellom variablene. Retningslinjene nedenfor hjelper deg med å tolke den relative
styrken mellom disse korrelasjonskoeffisientene (både positive og negative): Svært svake
korrelasjoner varierer fra 0,0 til 0,2, svake korrelasjoner varierer fra 0,2 til 0,4, moderate
korrelasjoner varierer fra 0,4 til 0,6, sterke korrelasjoner varierer fra 0,6 til 0,8, og svært sterke
korrelasjoner varierer fra 0,8 til 1,0.
Flerdimensjonal skalering av DiSC-skalaene
En statistisk teknikk som kalles flerdimensjonal skalering understøtter DiSCmodellen. Denne teknikken har to fordeler. For det første muliggjøres visuell
inspeksjon av forbindelser mellom de fire skalaene. For det andre gjør denne
teknikken det mulig for forskerne å se på alle skalaene samtidig. For å få et
omfattende testgrunnlag deltok 45588 respondenter som hadde utført den
elektroniske DiSC-profilen, i denne analysen. I figur 1 har skalaer som ligger nær
hverandre, en sterkere positiv relasjon. Skalaer som ligger lenger fra hverandre, er
mer ulike.
Som vist i figur 1, er skalaene organisert på en måte som er forventet i henhold til
DiSC-modellen. Alle skalaene er nærmest skalaene som teoretisk er nærmest
skalaene i DiSC-modellen. Videre er alle skalaer plassert lengst borte fra skalaene
som er teoretiske motsetninger til skalaene i DiSC-modellen. Denne analysen
underbygger dermed på en overbevisende måte DiSC-modellen og DiSC Classics
egenskaper til å måle denne modellen.
Figur 1. Flerdimensjonal skaleringsløsning for DiSC® Classic-skalaene
i
D
C
S
Teori-1-7
DiSC®-teori
DiSC-VALIDERING
Faktoranalyse av DiSC-elementene
En annen metode som brukes til å vurdere validiteten til DiSC Classic på, er
faktoranalyse. I motsetning til korrelasjonsanalysen og flerdimensjonal
skaleringsanalyse, som er beskrevet tidligere, ble faktoranalysen som omtales her,
brukt til å undersøke DiSC-instrumentet på elementnivå i stedet for skalanivå.
Generelt kan man si at faktoranalyse hjelper forskerne med å forstå hvilke
elementer som har høy korrelasjon, og dermed kan grupperes og danne en skala.
Denne statistiske teknikken tar hensyn til korrelasjonene mellom alle elementene i
en test og identifiserer uavhengige faktorer (eller dimensjoner) som forklarer disse
korrelasjonene. I henhold til DiSC-modellen danner to primærfaktorer (eller
dimensjoner) basis for de fire DiSC-skalaene. Hvis denne modellen måles i
tilstrekkelig grad av DiSC Classic, skal faktoranalysen identifisere to uavhengige
dimensjoner. Videre skal elementer på i- og C-skalaen ha høy korrelasjon med én
faktor, og elementer på D- og S-skalaen skal ha høy korrelasjon med den andre
faktoren. Oppsummert ble faktoranalyse brukt til å bekrefte følgende: 1) DiSCmodellens todimensjonale struktur slik den måles av DiSC Classic, og 2) bekrefte at
elementer ble tilordnet riktig skala.
Resultatene av en faktoranalyse av 812 deltakere i utviklingstesten av DiSC Classic
viste at elementene ble gruppert sammen på forventet måte for hver av DiSCskalaene. To klare faktorer fremkom under analysen som reflekterte de to
dimensjonene som ble antydet i DiSC-modellen (dvs. én faktor med D- og Selementer og én faktor med i- og C-elementer). I tillegg fremkom det at flertallet av
DiSC-elementene hadde høyest korrelasjon med de forventede faktorene. I en
senere analyse, der et utvalg på 45588 personer deltok, ble 112 DiSC-elementer
underlagt en faktoranalyse med Varimax-rotasjon. En tofaktorløsning ble angitt. I
rotasjonsløsningen lastet over 90 % av elementene høyest på riktig faktor. Det vil si
at D- og S-elementene lastet høyest på den første faktoren, og I- og C-elementene
lastet høyest på den andre faktoren. Disse resultatene viser at DiSC® Classicelementene er egnet til å måle de to dimensjonene i DiSC-modellen.
Korrelasjoner med andre instrumenter
Under validering av et instrument vet testutviklerne at det er viktig å forstå
relasjonen som et gitt instrument (for eksempel DiSC) har til andre psykologiske
instrumenter som brukes på fagområdet. Forskerne identifiserer i særdeleshet
instrumenter som måler begreper (for eksempel aggressivitet, lekenhet eller
emosjonell stabilitet) som teoretisk er relatert til begreper som måles av det
gjeldende instrumentet (for eksempel Dominans, Innflytelse eller Stødighet).
Eksempelvis er Innflytelse-skalaen i DiSC teoretisk relatert til begrepet
utadvendthet. Dermed skal Innflytelse-skalaen ha høy korrelasjon med andre
instrumentskalaer som måler utadvendthet. Denne typen begrepsvaliditet kalles ofte
konvergerende validitet.
Teori-1-8
DiSC®-teori
DiSC-VALIDERING
16PF-testen
Et av instrumentene som DiSC er korrelert med, er Cattell 16-personlighetstesten
(16PF). Dette instrumentet ble utviklet av Raymond Cattell på 1940-tallet i store
trekk ved hjelp av en faktoranalytisk metodelære. Testen er ment å måle 16
egenskaper som representerer de viktigste ulikhetene i menneskets personlighet.
Disse egenskapene beskriver en persons individuelle stil med hensyn til oppfattelse,
tenkemåte og handlemåte i en rekke situasjoner i løpet av en relativt omfattende
tidsperiode.
I forbindelse med DiSC-validering er vi bare interessert i skalaene som teoretisk er
relatert til begrepene som måles av DiSC. En gruppe på 103 deltakere ble bedt om
å ta DiSC- og 16PF-testen. (DiSC-instrumentet som ble brukt, var forgjengeren til
den nåværende DiSC Classic.) Skalaene til de to instrumentene ble deretter
korrelert. Avsnittene nedenfor beskriver en serie med hypotetiske korrelasjoner
basert på den teoretiske DiSC-modellen, sammen med den emiriske støtten for
disse hypotesene.
Dominans-skalaen i 16PF-testen skal korrelere positivt med D-skalaen til
DiSC og negativt med S-skalaen til DiSC. Analyser har bekreftet at
Dominans-skalaen i 16PF-testen hadde høy og positiv korrelasjon med Dskalaen til DiSC-instrumentet (r = 0,62) og høy og negativ korrelasjon med Sskalaen (r = -0,52).
Livlighet-skalaen i 16PF-testen skal korrelere positivt med i-skalaen til
DiSC®-instrumentet. Data støtter denne hypotesen og viser en sterk positiv
relasjon mellom disse to skalaene (r = 0,61). Livlighet-skalaen viste også en
moderat negativ korrelasjon med C-skalaen til DiSC (r = -0,45).
Følsomhet-skalaen i 16PF-testen måler personer i henhold til et kontinuum
som varierer fra utilitarisk, usentimental og tøff i den lave enden til følsom,
sentimental og myk i den andre enden. Dette følsomhetsbegrepet berøres så
vidt i D- og S-skalaen til DiSC, men bare indirekte. Derfor skal D-skalaen til
DiSC vise en negativ, men moderat korrelasjon med Følsomhet-skalaen, og
S-skalaen skal vise en positiv, men moderat relasjon. Dataene støtter denne
hypotesen. D-skalaen viste en negativ og moderat, men statistisk viktig
relasjon med Følsomhet-skalaen. S-skalaen viste en positiv korrelasjon med
Følsomhet-skalaen selv om denne relasjonen ikke var statistisk viktig.
Regelbevissthet-skalaen i 16PF-testen måler personer langs et kontinuum
som varierer fra ettergivende og lite regelbevisst i den lave enden til
pliktoppfyllende og regelbevisst i den høye enden. Begrepet regelbevissthet
måles indirekte av C-skalaen til DiSC®, og vi kan derfor forvente en positiv,
men moderat relasjon mellom disse to skalaene. Dataene indikerer en liten,
men statistisk viktig relasjon mellom C-skalaen til DiSC og Regelbevissthetskalaen i 16PF-testen.
Sosial dristighet-skalaen i 16PF-testen måler personer langs et kontinuum
som varierer fra sky og forsiktig i den lave enden til tykkhudet og risikovillig i
Teori-1-9
DiSC®-teori
DiSC-VALIDERING
den høye enden. I et teoretisk perspektiv skal disse Sosial dristighetskalaene korrelere moderat med hver av de fire DiSC-skalaene. S- og Cskalaene skal vise moderat negative korrelasjoner, og D- og i-skalaene skal
vise moderat positive relasjoner. Dataene støtter tre eller fire hypotetiske
korrelasjoner. Både S- og C-skalaen viste negative, statistisk signifikante
korrelasjoner med denne skalaen. I tillegg viste i-skalaen en positiv, statistisk
signifikant korrelasjon med skalaen. Selv om D-skalaen ikke hadde den
forventede positive korrelasjonen med Sosial dristighet-skalaen, var denne
korrelasjonen mindre enn teorien antydet.
Lukkethet-skalaen i 16PF-testen måler personer langs et kontinuum som
varierer fra likefrem og åpen i den lave enden til diskret og lukket i den høye
enden. Dette begrepet berøres indirekte av DiSC-skalaene. Spesifikt ville vi
forventet at i-skalaen i DiSC ville ha en negativ, men moderat relasjon til
denne skalaen. Dessuten ville vi forventet at C-skalaen hadde en positiv,
men moderat relasjon til lukkethet. Dataene støtter disse hypotesene. iskalaen viste en moderat negativ korrelasjon med Lukkethet-skalaen som var
statistisk signifikant. Også C-skalaen viste en moderat positiv korrelasjon
med Lukkethet-skalaen som var statistisk signifikant.
Personlighetstesten MBTI®
MBTI-indikatoren (Myers-Briggs Type Indicator®) er en personlighetsindikator som
er basert på Carl Jungs teori. Den er utviklet for å måle en persons stabile,
personlige preferanser på fire primærskalaer (dvs. Introversjon/Ekstroversjon,
Sansing/Intuisjon, Tenking/Følelse og Avgjørelse/Oppfattelse). I henhold til den
teoretiske DiSC-modellen skal bare én av MBTI-skalaene (dvs.
Introversjon/Ekstroversjon) ha en sterk relasjon til skalaene i DiSC-profilen. Det var
imidlertid forventet at en annen MBTI-skala (Tenking/Følelse) skulle ha moderat
eller svak relasjon til skalaene i DiSC-profilen. For å undersøke relasjonen mellom
disse to instrumentene ble 103 personer spurt om å ta både MBTI- og DiSC-testen.
(DiSC-instrumentet som ble brukt, var forgjengeren til den nåværende DiSC
Classic.) I avsnittene nedenfor beskrives forskningshypotesen mer detaljert, og
resultatene som ble funnet, dokumenteres.
Introversjon/Ekstroversjon-skalaen (I/E) i MBTI-testen måler kilden til
personlig energi. I henhold til MBTI-teorien henter introverte personer (dvs.
personer som skårer lavt på denne skalaen) energien fra en indre verden av
informasjon, ideer eller begreper. Personer som skårer lavt på I/E-skalaen,
beskrives ofte som beherskede, reflekterende eller rolige. De samme
adjektivene brukes ofte for å beskrive personer som skårer høyt på Cskalaen i DiSC-profilen. Dermed er det grunn til å forvente en negativ
korrelasjon mellom disse to skalaene. Ekstroverte personer derimot (dvs.
personer som skårer høyt på denne skalaen) henter energien fra
samhandling med den ytre verden av personer eller ting. Personer som
skårer høyt på denne skalaen, beskrives ofte som aggressive, sosiale eller
entusiastiske. De samme adjektivene brukes ofte for å beskrive personer
som skårer høyt på i-skalaen i DiSC®-profilen. Dermed skal disse to skalaene
Teori-1-10
DiSC®-teori
DiSC-VALIDERING
korrelere positivt. Dataene støtter disse hypotesene. i-skalaen i DiSC-profilen
korrelerer sterkt og positivt (r = 0,65) med I/E-skalaen. C-skalaen viste en
negativ korrelasjon med I/E-skalaen (r = -0,35) selv om denne korrelasjonen
var mer moderat i styrke. Begge korrelasjonene var statistisk signifikante.
Tenking/Følelse-skalaen (T/F) i MBTI måler hvordan en person tar
avgjørelser eller trekker konklusjoner. Personer som tar avgjørelser på
grunnlag av en objektiv, logisk analyse, beskrives som Tenkende. Dette
angis med en lav skåre på T/F-skalaen. På lignende måte skal D- og Cprofilen i DiSC-modellen også ofte ta avgjørelser på grunnlag av de samme
kriteriene. Dermed kan vi forvente svak til moderat negativ korrelasjon
mellom T/F-skalaen og både D- og C-skalaen i DiSC-profilen. Personer som
tar avgjørelser basert på personlige verdier for å skape harmoni, beskrives
som Følende. Dette angis med en høy skåre på T/F-skalaen. I henhold til
DiSC-modellen kjennetegnes også i- og S-profilen ved at de ofte tar
avgjørelser basert på disse kriteriene. Dermed kan vi forvente å se svak til
moderat positiv korrelasjon mellom T/F-skalaen og både i- og S-skalaen i
DiSC-profilen. Resultatene av dataanalysen viser at T/F-skalaen faktisk har
en negativ korrelasjon med D-skalaen, men at den har en svak positiv
korrelasjon med C-skalaen. (Denne korrelasjonen var imidlertid ikke statistisk
signifikant). i- og S-skalaen i DiSC-profilen viste imidlertid den forventede
positive korrelasjonen med T/F-skalaen.
Sammenligning av skalaskårer og respondentens selvoppfattelse
DiSC-vurderingen omfatter ikke bare skalaskårer, men også tilbakemelding i form
av en beskrivelse som hjelper respondentene med å tolke skalaskårene og forstå
hva resultatene betyr. Anekdotiske bevis har i mer en 35 år vist at tilbakemeldingen i
DiSC-rapporten er i takt med flertallet av personer som har gjennomgått DiSCvurderingen, som mener at vurderingen gir en nøyaktig beskrivelse av dem. I
henhold til psykologer, derimot, tolker respondentene ofte resultatene slik de selv
vil, og de er ofte enige i svært mange skalatolkninger, spesielt hvis de er positive
(Forer-effekten (Forer, 1949)). Derfor er det nødvendig å foreta en emirisk
evaluering av hvor godt psykologiske skalaer og tolkningen av disse skalaene
representerer respondentens egenskaper.
En gruppe på 3398 deltakere ble bedt om å utføre DiSC-vurderingen. Deretter leste
de fire avsnitt (for eksempel som avsnittet nedenfor). Etter å ha lest hvert av
avsnittene vurderte de hvor godt hvert avsnitt beskrev dem på en syvpunktsskala
som varierte fra Beskriver meg ikke i det hele tatt (1) til Beskriver meg veldig godt
(7). Hvert av de fire avsnittene gjenspeilte en av de fire DiSC-profilene.
Eksempel på avsnitt: beskriver D-profilen
Min besluttsomhet og stahet fører til at ting går
fremover og gir meg de resultatene jeg vil ha. Jeg er
direkte og åpen og kan nok anses som nokså direkte
av andre. Jeg sier rett ut hva jeg mener og gir direkte
og oppriktige tilbakemeldinger som kanskje ikke alltid
Teori-1-11
DiSC®-teori
DiSC-VALIDERING
er det den andre personen ønsker å høre. Jeg
vurderes også som dominerende eller selvhevdende
når jeg har en klar formening om hvordan ting bør
gjøres. Enkelte ganger kan jeg bli litt aggressiv,
påståelig og til og med krevende hvis jeg vet at det
fører til at jobben blir gjort.
(Alle fire avsnitt som brukes i dette forskningsprosjektet, er inkludert i
Vedlegg 3).
Svarene på de fire avsnittene ble korrelert med de fire DiSC®-skalaene, som vist i
parentes i Tabell 2. Skjevhet eller forutinntatthet i besvarelsene, for eksempel
faktorer som sosial ønskverdighet eller svar som heller mot midten av skalaen, kan
påvirke nøyaktigheten av avsnittsvurderingene til deltakeren. Eksempelvis kan en
deltaker som ønsker å fremstille seg selv i et godt lys, gi alle avsnittene høy
vurdering. I slike tilfeller påvirkes vedkommendes vurderinger av forutinntattheten
sosial ønskverdighet, og svarene er derfor en mindre nøyaktig refleksjon av
vedkommendes virkelige oppførsel og tilbøyeligheter. For å kontrollere eventuelle
forekomster av skjevheter eller forutinntatthet ble deltakersvarene ipsert (denne
prosessen beskrives under Tabell 2). Ipserte vurderinger gjenspeiler derfor
deltakernes relative vurderinger av avsnittene. Korrelasjoner mellom DiSCskalaskårer og ipserte avsnittssvar vises også i Tabell 2.
Korrelasjonene i Tabell understøtter DiSC-skalaenes evne til å måle begrepene som
foreslås av DiSC. Hver skala viste den sterkeste positive korrelasjonen med
gjeldende avsnitt (f.eks. hadde D-skalaen sterkeste positive korrelasjon med Davsnittet). Videre viste hver skala den sterkeste negative korrelasjonen med
gjeldende avsnitt, som antydet i DiSC-modellen (eksempelvis hadde D-skalaen sin
sterkeste negative korrelasjon med S-skalaen). Hver skala hadde relativt små
korrelasjoner (< 0,30) med avsnitt som beskrev tilstøtende profiler, slik det ble
antydet i DiSC-modellen (eksempelvis hadde D-skalaen små korrelasjoner med Cavsnittet (-0,05) og i-avsnittet (-0,01)).
Tabell 2. Korrelasjoner mellom DiSC-skalaene og avsnittsvurderingene
D-skala
i-skala
S-skala
C-skala
D-avsnitt
0,67 (0,62)
-0,05 (-0,03)
-0,57 (-0,55)
-0,22 (-0,19)
i-avsnitt
-0,01 (0,04)
0,71 (0,66)
-0,23 (-0,27)
-0,56 (-0,52)
S-avsnitt
-0,62 (-0,54)
-0,07 (-0,04)
0,63 (0,52)
0,24 (0,22)
C-avsnitt
-0,05 (-0,01)
-0,61 (-0,53)
0,18 (0,12)
0,57 (0,51)
N = 3398. Ipserte avsnittskorrelasjoner vises utenfor parentesene, og ikke-ipserte avsnittskorrelasjoner vises i parentes.
Deltakernes avsnittsvurderinger ble ipsert ved å trekke fra deltakernes gjennomsnittlige avsnittssvar fra svaret på et bestemt avsnitt.
Deretter ble dette tallet dividert med standardavviket for deltakerens avsnittssvar.
Teori-1-12
DiSC®-teori
DiSC-VALIDERING
I henhold til disse resultatene er skalatolkningene i DiSC-profilen (representert ved
avsnittene i dette forskningsprosjektet) langt fra vilkårlige beskrivelser av
respondenten. Selv om det har vist seg at deltakerne har tolket profilresultatene slik
de selv vil (som beskrevet under Forer-effekten), beviser korrelasjonene i Tabell 2 at
de fire DiSC-skalaene og tolkningene som er knyttet til disse skalaene, er relevante
beskrivelser av respondenten. Korrelasjonene som er basert på relative vurderinger
(for eksempel de ipserte avsnittsvurderingene), var generelt mer støttende enn
korrelasjonene som var basert på absolutte vurderinger (for eksempel ikke-ipserte
avsnittsvurderinger), men i begge tilfellene var omfanget av korrelasjoner
imponerende tatt i betraktning at kriterievariabelen var et kort avsnitt og dermed var
mer utsatt for feilmålinger.
Sammenligning av skalaskårer og respondentens holdninger
En av de mest vanlige måtene å bruke DiSC® på er å hjelpe deltakerne med å forstå
hvordan de skal prioritere i en bestemt situasjon, og deretter forstå hvordan disse
prioriteringene kan avvike fra prioriteringene til andre personer. Dette gjøres ofte i
en spesifikk kontekst, for eksempel i ledelses- eller salgssammenheng. Det ble
utført et forskningsprosjekt for å forstå hvordan DiSC-skalaene er relatert til ulike
ledelses- eller salgsprioriteringer. Dette prosjektet ble også brukt til å utforske
hvordan ulike ledelses- eller salgsprioriteringer er relatert til hverandre.
I henhold til DiSC-modellen foreligger det en bestemt teoretisk relasjon mellom
DiSC-skalaene som innebærer at to dimensjoner forklarer korrelasjonene mellom
skalaene. Den vertikale dimensjonen kalles ofte Aktiv-Reflekterende, og den
horisontale kalles ofte Spørrende-Aksepterende. I dette forskningsprosjektet ble det
fremsatt en hypotese om at relasjonen mellom ulike ledelses- eller
salgsprioriteringer også kunne forklares ut fra denne teoretiske modellen. Videre ble
det forventet at DiSC-skalaer ville relateres til disse prioriteringene på en måte som
er antydet i DiSC-modellen nedenfor.
Aktiv
Pågående
Bestemt
Modig
Spørrende
Skeptisk
Logisk orientert
Utfordrende
D
i
C
S
Aksepterende
Behagelig
Menneskefokusert
Varm
Tankefull
Moderat pågående
Grundig
Rolig
Teori-1-13
DiSC®-teori
DiSC-VALIDERING
I Undersøkelse 1 ble ledere (N = 447) bedt om å gjennomgå DiSC-vurderingen. De
ble deretter presentert for en rekke lederoppgaver (for eksempel "Sette høye
forventninger", "Ta seg tid til å lytte til andres bekymringer og redsler") og bedt om å
vurdere hvor viktig hver oppgave var for dem som ledere på en skala fra 1 til 5 der
"svært lite viktig" er (1) og "svært viktig" er (5). Oppgavevurderingene ble ipsert for å
ta høyde for faktorer som sosial ønskverdighet (som beskrevet i avsnittet
"Sammenligning av skalaskårer og respondentens selvoppfattelse" i denne
rapporten). Dermed representerte oppgavevurderingene de relative prioriteringene
for hver leder.
De 28 oppgavevurderingene og 4 DiSC-skalaene ble deretter sendt til en MDSanalyse (flerdimensjonal skalering), som gjør det mulig for forskerne å lage et visuelt
kart over relasjonene i en stor gruppe med variabler. I Figur 2 er variabler som er
nærmere hverandre, mer like. Variabler som ligger lenger fra hverandre, er mer
ulike. Den teoretiske DiSC-modellen er plassert i midten av MDS-kartet for å gjøre
det enklere å tolke kartet.
Oppmuntre til å ta risiko
Skape et visst fremdriftspress
Opprettholde fremdrift
Oppmuntre til et energisk tempo
Sette høye forventninger
D-SKALA
Være pådriver for meg selv og andre
i-SKALA
Gi medarbeiderne tilbakemelding når de ikke
utfører arbeidet i henhold til mine standarder
Fastsette inspirerende mål
Aktiv
Pågående
Bestemt
Modig
D
Spørrende
Skeptisk
Logisk orientert
Utfordrende
Sette spørsmålstegn ved mangel på logikk
Sette spørsmålstegn ved ideer som ikke virker fornuftige
C
Skape entusiasme
Feire seirer
i
S
Aksepterende
Behagelig
Menneskefokusert
Varm
Gi anerkjennelse for godt arbeid
Fremme samarbeid
Sette spørsmålstegn ved ineffektivitet
Tankefull
Moderat pågående
Grundig
Rolig
Vektlegge kvalitet
Skille følelser fra fakta når det skal tas beslutninger
Prioritere nøyaktighet
Sørge for at avgjørelser er basert på logiske analyser
Gi klare instruksjoner
Lytte til bekymringer og redsler
Vise tålmodighet når feil begås
Gi tilbakemelding på en varm og forståelsesfull måte
Tilkjennegi at jeg er tilgjengelig for å hjelpe
Sørge for at alle kommer godt overens
Oppsøke medarbeiderne
Gi medarbeiderne tid til å venne seg til endringer
Skape et stabilt arbeidsmiljø
C-SKALA
S-SKALA
Figur 2. MDS-analyseresultater for DiSC®-skalaer og ledelsesoppgavevurderinger.
Vær oppmerksom på at denne MDS-løsningen er rotert for å samsvare med den vanlige måten DiSC
presenteres på. Oppgaveetikettene i denne figuren er omskrivninger av de opprinnelige elementene.
Dette ble gjort for å gjøre presentasjonen mer leselig og ryddig. Oppgaveetiketter i full lengde er
inkludert i Vedlegg 4. Stressverdien for løsningen over var 0,23. Dette antyder at to dimensjoner er nok
for å forklare relasjonene mellom variablene, men at den tredje dimensjonen kan være nyttig.
Teori-1-14
DiSC®-teori
DiSC-VALIDERING
Ved å studere Figur 2 ser det ut til at ledelsesoppgavene støtter DiSCdimensjonene i teorien. Generelt sett er oppgavene øverst til venstre både aktive og
spørrende (for eksempel "Sette høye forventninger", "Være pådriver for meg selv og
andre"). I dette området finner vi også D-skalaen. i-skalaen er plassert øverst til
høyre, hvor oppgavene er mer aktive og aksepterende (for eksempel "Skape
entusiasme", "Feire seirer"). Oppgavene nederst til høyre er generelt mer
reflekterende eller moderat pågående i tillegg til å være aksepterende (for eksempel
"Vise tålmodighet når feil begås", "Gi andre tid til å venne seg til endringer"). I dette
området finner vi også S-skalaen.
C-skalaen tenderer mot området nederst til venstre hvor oppgavene ofte er mer
spørrende og reflekterende (for eksempel "Prioritere nøyaktighet", "Sørge for at
avgjørelser er basert på logisk analyse"). Det var forventet at S-skalaen ville havne
litt lenger til høyre på kartet, og at C-skalaen ville havne litt lenger til venstre.
Generelt støtter imidlertid plasseringen av lederoppgavene og DiSC-skalaene de
teoretiske dimensjonene som ifølge hypotesen danner grunnlaget for DiSC, samt
DiSC-skalaens evne til å måle slike dimensjoner.
I Undersøkelse 2 ble deltakere med salgserfaring fra yrkeslivet (N = 696) bedt om å
utføre DiSC-vurderingen. De ble deretter presentert for 14 salgsoppgaver knyttet til
kundeinteraksjoner (for eksempel "Lytte tålmodig og imøtekommende til kundens
behov", "Forklare kvaliteten på produktet/tjenesten din") og spurt om å vurdere hvor
viktig hver oppgave var for dem i samhandling med en kunde, på en skala fra 1 til 5
der "Svært lite viktig" er (1) og "Svært viktig" er (5). Oppgavevurderingene ble
ipserte for å ta høyde for faktorer som sosial ønskverdighet (som beskrevet i
avsnittet "Sammenligning av skalaskårer og respondentenes selvoppfattelse" i
denne rapporten). Dermed representerte oppgavevurderingene relative
prioriteringer for hver selger.
Oppgavevurderingene og DiSC®-skalaskårer ble deretter sendt til MDS-analyse. I
Figur 3 er variabler som er nærmere hverandre, mer like. Variabler som ligger
lenger fra hverandre, er mer ulike. Den teoretiske DiSC-modellen er plassert i
midten av MDS-kartet for å gjøre det enklere å tolke kartet.
Teori-1-15
DiSC®-teori
DiSC-VALIDERING
Vise kunden at du kan bidra til
at vedkommende oppnår suksess
i-SKALA
Skape entusiasme hos kunden
D-SKALA
Vise kunden at du er trygg på
produktet eller tjenesten
Aktiv
Pågående
Bestemt
Modig
Ha det gøy
med kunden
Vise kunden hvordan du kan bidra
til å øke vedkommendes inntekter
D
Spørrende
Skeptisk
Logisk orientert
Utfordrende
Vise at du kan dokumentere
påstandene dine
C
i
S
*
Aksepterende
Behagelig
Menneskefokusert
Varm
Tankefull
Moderat pågående
Grundig
Rolig
Presentere spesifikk informasjon
for å dokumentere produktkvaliteten
Utvikle et behagelig,
vennlig forhold til
** kunden
Vise kunden at du forstår
vedkommendes behov og
bekymringer
S-SKALA
C-SKALA
Sørge for at kunden forstår
alle detaljene i tilbudet ditt
Vise at du er grundig
og forsiktig
Vise at du bryr deg om
kunden som person, og ikke
bare som kunde
*Lytte tålmodig
og varmt til
kundens behov
**Være vennlig,
varm og
personlig
Figur 3. MDS-analyseresultater for DiSC®-skalaer og salgsoppgavevurderinger.
Vær oppmerksom på at denne MDS-løsningen er rotert for å samsvare med den vanlige måten DiSC
presenteres på. Stressverdien for løsningen over var 0,24. Dette antyder at to dimensjoner er nok for
å forklare relasjonene mellom variablene, men at den tredje dimensjonen kan være nyttig.
Som vist i Figur 3, bekrefter resultatene fra Undersøkelse 2 nok en gang
dimensjonene som i henhold til teorien danner basis for de fire DiSC-skalaene. Dskalaen vises øverst til venstre på MDS-kartet. Siden personer som skårer høyt på
denne skalaen, holder høyt tempo, skal de i henhold til hypotesen bry seg mindre
om detaljerer og spesifikasjoner og mer om sluttresultatet. Og fordi de samme
personene er mer spørrende eller skeptiske av natur, har de ifølge hypotesen en
tendens til å hoppe over sosiale spissfindigheter og fokusere på resultater. MDSkartet støtter disse hypotesene og indikerer at D-skalaen har størst tilknytning til
oppgaver som å vise tillit, hjelpe kunden med å øke inntektene og bidra til at kunden
oppnår suksess.
i-skalaen vises øverst til høyre og ligger nærmest oppgaver som å skape
entusiasme og ha det gøy sammen med kunden. Begge disse oppgavene
gjenspeiler et aktivt tempo og en mer aksepterende væremåte. S-skalaen vises
nederst til høyre. Ifølge hypotesen skal denne skalaen kombinere en aksepterende
væremåte med et roligere og mer reflekterende tempo. De to oppgavene som ligger
nærmest denne skalaen, støtter denne hypotesen. S-skalaen ligger nærmest
oppgaven "Viser at du er grundig og forsiktig", som reflekterer de forsiktige, lite
pågående aspektene ved denne skalaen. S-skalaen ligger også nær oppgaven
"Vise kunden at du forstår vedkommendes behov og bekymringer", som reflekterer
Teori-1-16
DiSC®-teori
DiSC-VALIDERING
en mer aksepterende væremåte. En gruppe oppgaver, som alle reflekterer
aksepterende, personfokuserte egenskaper, havner mellom i- og S-skalaen.
C-skalaen er plassert nederst til venstre på MDS-kartet. Oppgavene i dette området
gjenspeiler en antakelse om at kunden er forsiktig, detaljorientert og spørrende:
"Vise at du kan dokumentere påstandene dine" og "Presentere spesifikk informasjon
for å dokumentere produktkvaliteten". På samme måte som i Undersøkelse 1,
underbygger de samlede resultatene av Undersøkelse 2 de teoretiske
dimensjonene som ifølge hypotesen ligger til grunn for DiSC®, samt DiSC-skalaenes
evne til å måle slike dimensjoner.
NORMER OG SAMMENLIGNING AV GRUPPER
Normer er et viktig begrep i psykologiske tester. De gjør det mulig å sammenligne
resultatene av en test med gjennomsnittspersonen i en gitt populasjon (for
eksempel i ditt land, din aldersgruppe eller din yrkesgruppe). Basert på dette kan
normer gjøre oss i stand til å forstå hvilke resultater som bør anses som
gjennomsnittlige, og hvilke som bør anses som høye eller lave. I denne delen skal vi
ta en raskt titt på bruken av og relevansen til normer i tilknytning til DiSC-profilen.
Når personer tar en psykologisk test, mottar de en såkalt råskåre. Dette medfører
vanligvis å legge til antall elementer som er besvart på en bestemt måte, og/eller
trekke fra antall elementer som er besvart på en annen måte. Råskårene i Diagram
III for DiSC Classic utledes ved å legge til deltakernes antall "mest"-svar og trekke
fra antall "minst"-svar. Råskåren for hver DiSC-skala varierer fra cirka -28 til 28 i
Diagram III for profilen. Denne variasjonen kan være mindre, avhengig av
språkversjonen av instrumentet (se Skåre for DiSC-profilen hvis du vil ha mer
informasjon). Testutviklere må imidlertid ha en metode for å tolke betydningen av
råskåren. Hva betyr i praksis en skåre på 9? Er det høyt? Er det lavt? Derfor
"refereres" det til tester slik at testutviklerne kan tolke råskårene og tillegge
resultatene praktisk betydning. Det finnes en rekke måter å referere til en test på.
DiSC har "normreferanse", som betyr at en persons råskåre (varierer fra cirka -28 til
28) tolkes i forhold til hvordan alle andre i populasjonen skårer på skalaen. Dette er
en veldig vanlig måte å referere til et psykologisk instrument på. Hvis for eksempel
gjennomsnittspersonen i en populasjon får en råskåre på -6 på en skala, vil en
råskåre på +5 vurderes som nokså høy.
Siden DiSC Classic har normreferanse og skårer delvis får mening ved å
sammenligne en persons skårer med skårene i populasjonen, er det viktig at disse
resultatene sammenlignes med riktig populasjon. Hvis en profil skal brukes for å
gjøre det mulig for en gjennomsnittstysker å sammenligne seg selv med andre
tyskere, bør vedkommende bruke en versjon av DiSC Classic som har
normreferanse, og som ble validert på en tysk populasjon. Det vil si at testen må
valideres ved å bruke et representativt utvalg av den tyske populasjonen (også kalt
en "tysk normgruppe"). DiSC Classic er utgitt på en rekke språk. Hver språkversjon
av profilen er validert ved hjelp av et representativt utvalg fra et gitt land eller
område. Derfor måler ikke disse ulike versjonene av profilen bare DiSC på et annet
Teori-1-17
DiSC®-teori
DiSC-VALIDERING
språk. De bruker også en annen respondentpopulasjon. De tre tabellene nedenfor
viser hvordan Diagram III fremstår i tre ulike språkversjoner av DiSC® Classic. Legg
merke til at plasseringen av råskårene er ulik i de forskjellige versjonene.
Eksempelvis vil en råskåre på 3 på D-skalaen plassere en person i segment 4 i den
tyske versjonen, i segment 5 i den danske versjonen og i segment 6 i den
amerikanske versjonen.
Danmark
Tyskland
USA
Det er enkelt å se ulikhetene mellom de tre diagrammene. Disse ulikhetene
understreker viktigheten av å bruke et DiSC-instrument med normreferanse i en
populasjon som er relevant for respondentene i din gruppe. Som tidligere nevnt, er
råskårene på D-skalaen tegnet inn ulikt i hvert av diagrammene. Derfor kan det
hende at atferd som oppfattes som Dominerende i én kultur, oppleves annerledes i
en annen kultur. Hvis en persons DiSC-profil måles ved å bruke en språkversjon av
DiSC Classic som ikke er utviklet på den riktige normgruppen, er det sannsynlig at
målingen og tilbakemeldingen ikke blir like nøyaktig.
Teori-1-18
DiSC®-teori
DiSC-VALIDERING
Krysskulturelle sammenligninger ved bruk av
DiSC-profilen er imidlertid vanskelig fordi
SOSIAL
ulikheter i profilnormer kan skyldes en rekke
ØNSKVERDIGHET
ulike faktorer. Eksempelvis kan ulikheter i
Hvilket av ordene nedenfor ville du
profilnivå eller -form skyldes ulikheter i
brukt hvis du måtte beskrive deg
populasjonen (dansker kan eksempelvis ha et
selv?
høyere gjennomsnittlig dominansnivå i atferden
enn amerikanere). Det er imidlertid like
sannsynlig at ulikheter mellom kulturer i
Ivrig
diagrammene skyldes sosial ønskverdighet
Utålmodig
knyttet til ordene som brukes i målingen. Det vil
si at selv om vi prøver å bruke det samme
oversatte ordet i begge land (av og til endres
De to ordene kan brukes til å
selve ordene også), vil det være
beskrive det samme, men de fleste
nyanseforskjeller i de ulike landene. Ordene som
ville vurdert ordet "Utålmodig" som
mindre ønskelig enn "Ivrig".
brukes til å måle Dominans, kan eksempelvis
være mer sosialt ønskverdige i Danmark
sammenlignet med ordene som brukes til å måle
den samme skalaen i USA, selv om de to populasjonene faktisk har samme
gjennomsnittlige dominansnivå. Derfor kan det være fristende å konkludere at USA
har færre personer med høy D enn Danmark, selv om dette bare er en av mange
mulige forklaringer på ulike profilnormer.
Når det derimot utføres sammenligninger mellom kulturelle grupper i en stor
populasjon (og samme språkversjon av DiSC®-profilen brukes), avdekkes få
signifikante resultater. Sammenligninger av etniske grupper i USA viser eksempelvis
at det ikke er noen betydningsfulle forskjeller mellom de tradisjonelt definerte
etniske gruppene (dvs. amerikanere med asiatisk, afrikansk, europeisk, spansk eller
indiansk opprinnelse). Statistisk sett er variansprosenten som skyldes rase (dvs.
Eta-kvadrat) godt under 1 % i den amerikanske populasjonen for en hvilken som
helst DiSC-profil. Hvilken praktisk betydning har dette? Kjennskap til en persons
etniske bakgrunn sier nesten ingenting om deres DiSC-profil.
I tillegg ble interne reliabilitetskoeffisienter beregnet for homogene grupper med
amerikanere med afrikansk, asiatisk, europeisk, spansk og indiansk opprinnelse.
Disse ble inkludert i Vedlegg 5. Resultatene viser at alfakoeffisientene var godt over
0,70 for alle skalaer på tvers av alle etniske grupper. Dette viser at den indre
konsistensen i DiSC-skalaene var tilstrekkelig høy i hver av disse gruppene.
Det er også utført analyser for å undersøke sammenhengen mellom
utdannelsesnivå og DiSC-skalaene. Interne reliabilitetskoeffisienter ble beregnet for
deltakergrupper med ulike utdannelsesnivå. Som vist i Vedlegg 5, var reliabiliteten
for alle fire DiSC-skalaer tilstrekkelig høy i hver utdannelsesgruppe.
Det ser også ut til at personenes DiSC-mønstre ikke er knyttet til alder i stor grad. I
den amerikanske versjonen ser det ut til at aldersforskjellene er størst på i-skalaen
for DiSC-profilen, men selv på denne skalaen er disse forskjellene små. En
dataanalyse av 7038 respondenter utført med den amerikanske versjonen, viste at
Teori-1-19
DiSC®-teori
DiSC-VALIDERING
eldre respondenter hadde noe lavere skårer på i-skalaen, men disse
aldersforskjellene utgjorde bare cirka 1 % av variasjonen i skårer. Forskjellene på
den andre skalaene var betraktelig mindre. Selv om dette resultatmønsteret endres
noe fra kultur til kultur, viser forskning at anselige og viktige aldersrelaterte ulikheter
ved bruk av DiSC Classic er sjeldne i alle språkversjoner. Selv de største
aldersrelaterte forskjellene utgjør vanligvis ikke mer enn ett segment.
Kjønnsrelaterte forskjeller ved DiSC Classic er også utforsket. Det kan se ut som
det er små, men merkbare gruppeforskjeller mellom kvinner og menn på to av de
fire DiSC-skalaene i den amerikanske versjonen. Ved hjelp av datasettet som er
beskrevet ovenfor, fikk kvinner høyere skårer enn menn på S-skalaen, og menn fikk
høyere skårer enn kvinner på D-skalaen. I begge tilfellene var imidlertid
kjønnsforskjellene mindre enn én segmentskåre og sto for mindre enn 3 % av
variansen i DiSC-skårer. Selv om menn og kvinner er ulike som gruppe på D- og Sskalaene, viser disse resultatene at kjønn sier lite om forventet DiSC-profil. Andre
analyser viste at selv om kvinner skårer høyere enn menn på i-skalaen, hadde ikke
denne forskjellen noen praktisk betydning. I tillegg viste det seg at menn og kvinner
gjennomsnittlig fikk nesten identiske skårer på C-skalaen. Dette generelle mønsteret
av kjønnsrelaterte resultater er likt på tvers av mange ulike språkversjoner av DiSC
Classic (for eksempel tysk, dansk og britisk engelsk versjon), selv om små
variasjoner enkelte ganger kan observeres. Interne reliabilitetskoeffisienter ble
beregnet separat for menn og kvinner på tvers av alle fire DiSC-skalaer. Som vist i
Vedlegg 5, var reliabilitetskoeffisientene godt over 0,70 for begge kjønn på tvers av
alle skalaer.
Av referansehensyn inneholder Vedlegg 2 et utvalg av den demografiske
sammensetningen av tre ulike DiSC Classic-språkversjoner (amerikansk engelsk,
britisk engelsk og tysk). Formålet med de demografiske dataene er å gi en
omtrentlig gjenspeiling av de faktiske demografiske dataene i en større populasjon.
Senere analyser av et større datasett støtter validiteten og reliabiliteten som ble
funnet i disse testeksemplarene. Eksempelvis tok et utvalg på over 7000
respondenter den amerikanske versjonen av DiSC® Classic. Disse respondentene
tilsvarte i store trekk utvalget i alle de store demografiske kategoriene. Som nevnt
ovenfor, gir analyser av dette nye, store utvalget fortsatt støtte til reliabiliteten og
validiteten til instrumentet.
SKÅRE FOR DISC®-PROFILEN
DiSC Classic bruker en måleteknikk som kalles tvunget valg (forced-choice). I DiSC
Classic betyr dette tvunget-valg-formatet at respondentene presenteres for fire
adjektiver (eller uttrykk i noen språkversjoner), og at de blir bedt om å velge
adjektivet som beskriver dem mest og adjektivet som beskriver dem minst. Fordelen
ved dette formatet er at det reduserer svar som er påvirket av sosial ønskverdighet.
Sosialforskere har lenge forstått at de fleste som gjennomfører en test med et
psykologisk instrument, har en tendens til å svare på en måte som stiller dem i et
godt lys. Dette er ikke nødvendigvis et bevisst forsøk på å "lure" instrumentet eller
testadministratoren. Det er snarere et naturlig ønske om å tenke på og presentere
Teori-1-20
DiSC®-teori
DiSC-VALIDERING
seg selv på en mest mulig fordelaktig måte. Dette gjelder de fleste mentalt sunne
voksne på tvers av de fleste kulturer. Tvunget-valg-formatet reduserer påvirkningen
av denne tendensen ved å tvinge dem til å velge bare ett av mange sosialt
ønskverdige valg. Eksempelvis blir personene i den første svarboksen i den
amerikanske versjonen av DiSC Classic bedt om å velge mellom ordene
entusiastisk, vågelig, diplomatisk og fornøyd. Hvert av disse ordene er en positiv
kvalitet og er derfor sosialt ønskverdige. DiSC-respondentene kan imidlertid bare
velge ett ord som beskriver dem godt. De må også velge ett ord som beskriver dem
dårlig. De kan derfor ikke velge alle positive kvaliteter, men snarere deres relative
høye og lave verdier.
Når personene har fylt ut 28 bokser med
tvungne valg, føres de 28 "mest"-svarene
opp i Diagram I. Vær oppmerksom på at
dette diagrammet kanskje ikke vises hvis
vurderingen ble utført elektronisk. Hvis en
person har høy skåre på en gitt DiSC-skala
i Diagram I, betyr det at elementene på
denne skalaen er valgt ut av denne
personen som elementene som passer
best på vedkommende. En høy skåre på
D-skalaen i Diagram I betyr eksempelvis at
en person har valgt mange av Delementene (f.eks. vågelig, bestemt,
likefrem) som adjektivene som passer best
på ham/henne.
Diagram I
Flere
MESTsvar
=
Høyere
segmentskåre
Flere
MINSTsvar
=
Lavere
segmentskåre
Diagram II
På den andre siden er personens 28
"minst"-svar invertert og ført opp i Diagram
II. Hvis en person har en høy skåre på en
gitt DiSC®-skala i Diagram II, betyr det at
vedkommende ikke valgte mange
elementer fra denne skalaen som minst
beskrivende av ham/henne. Eksempelvis betyr en høy skåre
på D-skalaen i Diagram II at personen valgte svært få D-elementer som minst like
vedkommende. Omvendt kan det hende at samme person har lav skåre på Sskalaen i Diagram II, som betyr at vedkommende valgte mange S-elementer som
minst like ham/henne. Til slutt gjenspeiler Diagram I og II to ulike måter å måle DiSC
på. Resultatene av disse to metodene er slått sammen i Diagram III, som har vist
seg å være den mest pålitelige DiSC-målingen.
De fleste som har fylt ut en papirversjon av DiSC Classic, har sannsynligvis lagt
merke til at noen DiSC-elementer er påført symbolet "N", og at de ikke er inkludert i
skåren for en persons DiSC-profil. I noen tilfeller dreier det seg om et "mest"-svar
som det ikke er oppnådd skåre på, og i andre tilfeller er det et "minst"-svar som det
ikke er oppnådd skåre på. Det oppnås ikke skåre på N-svar i noen av tilfellene fordi
disse svarene ikke måler DiSC-modellen så nøyaktig som de andre elementene i
Teori-1-21
DiSC®-teori
DiSC-VALIDERING
profilen. Dataanalyser i den amerikanske versjonen av DiSC Classic viste
eksempelvis at et "mest"-svar på ordet "oppmerksom" var et godt mål på C-skalaen,
men at et "minst"-svar på samme ord ikke var et godt nok mål i DiSC-modellen.
Dermed oppnås det skåre på et "mest"-svar, men ikke på et "minst"-svar (som
behandles som et N-svar).
N-svar har også innvirkning på råskårene i DiSC-diagrammene. Hvis du for
eksempel ser på D-skalaen i Diagram III i den amerikanske versjonen, vil du se at
området med råskårer varierer fra -27 til +27. På i-skalaen, derimot, varierer
råskårene fra -26 til +28. Denne diskrepansen oppstår fordi N-svarene for D- og Iskalaen er arrangert på ulike måter. Det vil si at D-skalaen har ett "mest"-svar som
det ikke oppnås skåre på, og dermed er den høyeste mulige skåren på D-skalaen
+27 (dvs. 28 "mest"-svar minus det ene N-svaret som det ikke oppnås skåre på). iskalaen har imidlertid ingen "mest"-svar som det ikke oppnås skåre på, og dermed
blir den høyeste mulige skåren +28.
Teori-1-22
DiSC®-teori
DiSC-VALIDERING
VEDLEGG 1
Utvalg av alfakoeffisienter for ulike språkversjoner av DiSC®-profilen*:
D
i
S
C
Antall
testpersoner
Kinesisk (Kina)
0,90
0,91
0,89
0,89
807
Dansk
0,89
0,79
0,81
0,81
1912
Engelsk (USA)
0,92
0,87
0,88
0,85
812
Engelsk (Australia)
0,87
0,84
0,77
0,82
406
Engelsk (Storbritannia)
0,89
0,91
0,85
0,87
743
Estisk
0,78
0,84
0,81
0,82
908
Finsk
0,86
0,84
0,77
0,87
805
Tysk
0,90
0,92
0,82
0,91
1111
Ungarsk
0,87
0,83
0,81
0,82
501
Italiensk
0,84
0,84
0,77
0,83
704
Japansk
0,90
0,87
0,84
0,85
813
Koreansk
0,83
0,85
0,76
0,83
1009
Latvisk
0,76
0,73
0,77
0,71
1041
Litauisk
0,78
0,74
0,75
0,70
852
Norsk
0,87
0,83
0,80
0,83
823
Portugisisk (Portugal)
0,87
0,91
0,87
0,86
1100
Spansk (Mexico)
0,83
0,81
0,85
0,79
901
Spansk (Chile, Columbia)
0,79
0,74
0,76
0,74
412
Svensk
0,80
0,79
0,72
0,77
1007
Tyrkisk
0,75
0,75
0,77
0,72
932
Språk
* Resultatene er basert på et testeksemplar av den nyeste versjonen av hver språkversjon.
Teori-1-23
DiSC®-teori
DiSC-VALIDERING
VEDLEGG 2
Demografiske kjennetegn i testeksemplarene av de ulike språkversjonene av DiSC®
Classic:
Engelsk (USA)
Kjønn:
Mann
Kvinne
45 %
55 %
Utdannelse:
Utdanning fra videregående
skole eller lavere trinn
Noe høyere utdanning
Høyskole
Universitets- eller
yrkesutdanning
28 %
Yrke:
Etnisk
bakgrunn:
27 %
30 %
15 %
Kontormedarbeider
Sekretær/administrasjon
Salg
Teknisk
Lagerarbeid eller generelt
arbeid
Kontroll og overvåking
Administrasjon på
mellomledernivå
Ledelse
Yrkesutøver
Annet
8%
7%
8%
7%
6%
Afroamerikansk
10 %
Asia og Stillehavsområdet
Europeisk
Spansk
Indiansk
Annet
2%
80 %
5%
2%
2%
6%
10 %
4%
25 %
22 %
Totalt antall testpersoner i utvalget = 812
Teori-1-24
DiSC®-teori
DiSC-VALIDERING
Vedlegg 2 (forts.)
Engelsk (Storbritannia)
Kjønn:
Mann
Kvinne
57 %
43 %
Alder:
18–25
26–35
36–45
46–55
56 eller eldre
18 %
31 %
26 %
19 %
6%
Etnisk
bakgrunn:
Britisk
73 %
Irsk
Asiatisk
Europeisk (EU-statsborger) bortsett
fra britisk eller irsk
Europeisk (ikke EU-statsborger)
Annet
21 %
3%
1%
Utdannelse:
Grunnskole
GCSE-/O-level eller tilsvarende
A-level eller tilsvarende
Teknisk høyskole eller tilsvarende
HNC/HND eller tilsvarende
Universitetsgrad eller tilsvarende
Master-/doktorgrad eller tilsvarende
8%
20 %
14 %
13 %
11 %
25 %
9%
Yrke:
Sekretær/kontor
Ledelse
Administrasjon på mellomledernivå
Kontroll og overvåking
Yrkesutøver
Mekanikk/teknikk
Fagarbeider
Produksjonsarbeider
Kundeservice
Salg/markedsføring
Helsearbeider
Lærer/instruktør
Hjemmearbeidende
Annet
8%
5%
28 %
10 %
17 %
4%
1%
1%
7%
4%
4%
3%
1%
9%
Sted:
Irland
Storbritannia
22 %
78 %
1%
2%
Teori-1-25
DiSC®-teori
DiSC-VALIDERING
Vedlegg 2 (forts.)
Tysk
Kjønn:
Mann
Kvinne
50 %
50 %
Alder:
16–18
19–25
26–40
41–55
56–65
65+
Mangler
1%
18 %
47 %
28 %
4%
1%
2%
Utdannelse:
Ingen skolegang
Grunnskole
Ungdomsskole som kvalifiserer for
videregående utdanning
Utdanning på ungdomsskole /
videregående nivå
Mangler
1%
22 %
Avdelingsleder
Industriarbeider/mekaniker
Ansatt i offentlig sektor
Selvstendig næringsdrivende
Ansatt i firma
Ufaglært arbeider
Kontorarbeid
Administrasjon på mellomledernivå
Pedagog/sosialarbeider
Ansvarlig tjenestemann
Ingeniør
Salg
Industriarbeider
Mangler
6%
6%
4%
6%
4%
1%
2%
5%
3%
12 %
7%
10 %
23 %
11 %
Tysk
Sveitsisk
Østerriksk
Annet
Mangler
72 %
11 %
11 %
3%
4%
Jobbstatus:
Etnisk
bakgrunn:
29 %
44 %
5%
Teori-1-26
DiSC®-teori
DiSC-VALIDERING
VEDLEGG 3
Avsnitt som brukes som en del av DiSC®-valideringsprosessen:
Avsnittene nedenfor ble brukt under valideringsundersøkelsene som er beskrevet i
delen "Sammenligning av skalaskårer og respondentens selvoppfattelse" i dette
dokumentet.
Avsnitt som beskriver D-profilen
Min besluttsomhet og stahet fører til at ting går fremover og gir meg de
resultatene jeg vil ha. Jeg er direkte og åpen og kan nok anses som
nokså direkte av andre. Jeg sier rett ut hva jeg mener og gir direkte og
oppriktige tilbakemeldinger som kanskje ikke alltid er det den andre
personen ønsker å høre. Jeg kan nok også oppfattes som dominerende
eller selvhevdende når jeg har en klar formening om hvordan ting bør
gjøres. Enkelte ganger kan jeg bli litt aggressiv, påståelig og til og med
krevende hvis jeg vet at det fører til at jobben blir gjort.
Avsnitt som beskriver i-profilen
Jeg er veldig utadvent og sosial. Jeg oppfattes vanligvis som pratsom og
livlig og kan bidra til å skape et energisk og humørfylt miljø. Jeg liker å
møte nye mennesker, og selv de som nettopp har møtt meg, oppfatter
meg vanligvis som en entusiastisk og optimistisk person. Jeg er ofte
festens midtpunkt og har en lekende innstilling til livet.
Avsnitt som beskriver S-profilen
Jeg er veldig tålmodig med andre mennesker og oppfattes ofte som
varm og stillferdig. Når andre møter meg for første gang, merker de
vanligvis at jeg er mild, imøtekommende og medfølende. Jeg er litt
følsom og gjør hva som helst for at andre skal ha det godt. Jeg
foretrekker et harmonisk miljø der alle kommer overens. Derfor holder
jeg heller meningene mine for meg selv i stedet for å såre andres
følelser.
Avsnitt som beskriver C-profilen
Jeg er reservert og analytisk og liker logikk og nøyaktighet. Jeg velger
mine ord med omhu og kan oppfattes som litt upersonlig for de som ikke
kjenner meg. Når jeg jobber på et prosjekt, er jeg veldig nøye på at jeg
gjør ting på rett måte. Jeg er ofte litt skeptisk til personer som viser mye
følelse eller entusiasme. Dessuten er jeg en privat person og viser lite
følelser overfor personer jeg ikke kjenner godt. Dette innebærer at
enkelte oppfatter meg som reservert eller uttrykksløs.
Teori-1-27
DiSC®-teori
DiSC-VALIDERING
VEDLEGG 4
Elementer som brukes i ledelsesforskning:
Elementene nedenfor ble brukt under valideringsforskningen som er beskrevet i
Studie 1 i delen "Sammenligning av skalaskårer og respondentens selvoppfattelse" i
dette dokumentet.
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22
23
24
25
26
27
28
Fungere som pådriver for meg selv og andre for å oppnå resultater
Gi andre anerkjennelse for godt arbeid
Oppsøke medarbeiderne for å kontrollere at de har det bra
Vektlegge viktigheten av god kvalitet på arbeidet
Drive teamet fremover
Gi tilbakemelding på en varm og forståelsesfull måte
Skape et stabilt arbeidsmiljø
Stille spørsmål ved ideer som ikke virker fornuftige
Skape et visst fremdriftspress i teamet
Feire gruppeseirer
Gi medarbeiderne en forståelse av at jeg er der for å hjelpe dem når de
måtte ha behov for det
Sørge for at avgjørelser er basert på logiske analyser
Skape inspirerende målsetninger for teamet
Skape en teamfølelse
Sette spørsmålstegn ved medarbeidernes handlinger når de ikke virker
logiske for meg
Ta seg tid til å lytte til medarbeidernes bekymringer og redsler
Gi medarbeiderne klare retningslinjer for hvordan arbeidet skal utføres
Gi medarbeiderne tilbakemelding når de ikke utfører arbeidet i henhold til
mine standarder
Sette høye forventninger
Skape entusiasme i teamet
Vise tålmodighet når medarbeiderne gjør feil
Sette nøyaktighet i høysetet
Oppmuntre teamet til å opprettholde et energisk tempo
Sørge for at alle fungerer godt sammen
Sette spørsmålstegn ved fremgangsmåter eller praksis som ikke fungerer
optimalt
Gi medarbeiderne tid til å venne seg til endringer
Oppmuntre medarbeiderne til å ta sjanser
Skille følelser fra fakta når det skal tas beslutninger
Teori-1-28
DiSC®-teori
DiSC-VALIDERING
VEDLEGG 5
Alfakoeffisienter for DiSC®-skalaene på tvers av ulike demografiske grupper:
Alfakoeffisienter etter skala
A*
D
i
S
C
Klassifisering etter etnisk
opprinnelse
Afrika
2410
0,84
0,80
0,79
0,74
Asia
926
0,86
0,80
0,82
0,75
Europa
23790
0,88
0,84
0,82
0,79
Latin-Amerika
1509
0,86
0,78
0,79
0,74
Indianer
400
0,84
0,81
0,80
0,75
Utdannelse
Universitets- eller
yrkesutdanning
Høyskole
8139
0,87
0,84
0,81
0,81
12826
0,87
0,84
0,82
0,79
Delvis fullført høyskole
6069
0,87
0,81
0,81
0,76
Yrkesskole/handelsskole
1186
0,87
0,78
0,81
0,73
Videregående skole
Delvis fullført videregående
skole
2166
0,87
0,77
0,81
0,73
175
0,83
0,78
0,79
0,76
Kvinne
15535
0,87
0,83
0,82
0,79
Mann
15025
0,87
0,83
0,80
0,79
Kjønn
* A angir antall testpersoner
Teori-1-29
DiSC®-teori
DiSC-VALIDERING
LITTERATUR
Benjamin, L. S. (1996). A clinician-friendly version of the Interpersonal Circumplex:
Structural Analysis of Social Behavior (SASB). Journal of Personality
Assessment, 66, 248-266.
Forer, B. R. (1949). The fallacy of personal validation: a classroom demonstration of
gullibility. Journal of Abnormal and Social Psychology, 44, 118-123.
Kiesler, D. J. (1987). The Check List of Interpersonal Transactions—Revised
(CLOIT-R). Richmond, VA: Virginia Commonwealth University.
Kiesler, D. J., & Schmidt, J. A. (1991). The Impact Message Inventory: Form IIA
Octant Scale Version. Richmond, VA: Virginia Commonwealth University.
Leary, T. (1957). Interpersonal Diagnosis of Personality. New York: Ronald Press.
Marston, W. M. (1928). The Emotions of Normal People. New York: Harcourt Brace
and Company.
Wiggins, j. S. (1995). Interpersonal adjective scales: professional manual. Odessa, fl:
psychological assessment resources, inc.
Teori-1-30
DiSC®-teori
DiSC-DIMENSJONER
DISC®-DIMENSJONER
Opprinnelsen for det vil kaller DiSC, ble først beskrevet av William Moulton Marston i
1928 i boken Emotions of Normal People. Marston identifiserte det han kalte fire
"primæremosjoner" og tilhørende atferdsmessige reaksjoner, som vi i dag kjenner
som Dominans, Innflytelse, Stødighet og Kvalitetssøkende. Marston brukte aldri
ideene som en typologi eller en måte å sette merkelapp på enkeltpersoner, dvs. ved
å angi dem som en spesifikk "type". Han hadde imidlertid tro på at alle mennesker
fremviser en større intensitet og hyppighet i atferden som er knyttet til en eller to av
profilene. Marston mente at ved å forstå hvordan våre "normale" emosjonelle
reaksjoner tilpasses ulike personer, situasjoner og sosiale forventninger, kan vi
utvikle oss til å bli bedre integrerte og uavhengige personer som er i stand til å innse
hva lykke er både på jobb og i privatlivet.
Nesten et halvt århundre senere skapte Inscape et vurderingsinstrument ved hjelp
av faktoranalytiske statistikkmetoder som anvendes på adjektiver som Marston
brukte i sin bok fra 1928. Vår analyse skapte en matematisk struktur bestående av to
store dimensjoner vi har kalt "oppfattelse av personlig styrke i omgivelsene" og
"oppfattelse av relativ gunstighet i omgivelsene". Denne modellen vises nedenfor.
Oppfatter seg selv
som mer sterk enn
omgivelsene
Opplever
omgivelsene
som lite gunstige
D i
C S
Opplever
omgivelsene som
gunstige
Oppfatter seg selv
som mindre sterk
enn omgivelsene
I denne modellen er vertikal dimensjon beskrevet som oppfattet styrke. "D"- og "i"profiler har en tendens til å oppfatte seg selv som sterkere enn andre i omgivelsene.
Det vil si at de føler at de har kontroll over omgivelsene og kan være mer bestemte
og proaktive. På den andre siden har "S"- og "C"-profilene en tendens til å tro at de
Teori-2-1
DiSC®-teori
DiSC-DIMENSJONER
er svakere enn andre i omgivelsene. Det vil si at de føler at de har lite direkte kontroll
over omgivelsene og kan være mer adaptive og reaktive. Den vannrette
dimensjonen beskrives som oppfattet gunstighet i omgivelsene. "D"- og "C"-profiler
har en tendens til å oppfatte omgivelsene som lite gunstige (dvs. motarbeidende, lite
imøtekommende eller skeptiske). "i"- og "S"-profiler har en tendens til å oppfatte
omgivelsene som gunstige (dvs. aksepterende, imøtekommende eller vennlige).
Begrepene "oppfattet styrke" og "oppfattet gunstighet", som oppstod på 1980-tallet,
er justert i henhold til Marstons arbeid, men de er upraktiske med hensyn til å gi
innsikt i vanlige følelser og dagligdags atferd i vanlig språk. Da vi leste litteratur om
emnet og igangsatte egen forskning på området, oppdaget vi et mer moderne
begrepsapparat som støtter Marston-modellen, og som på en langt mer effektiv måte
formidler fornuftig atferd som enkelt kan settes ut i livet.
Aktiv
Pågående
Bestemt
Modig
Spørrende
Skeptisk
Logisk orientert
Utfordrende
D i
C S
Aksepterende
Mottakelig
Menneskefokusert
Behagelig
Tankefull
Moderat pågående
Rolig
Grundig
Det er viktig å merke seg at dimensjonene i DiSC®-modellen ikke endrer seg, men at
forankringspunktene har endret navn slik at de er mer anvendelige både for brukere
og nybegynnere. Som før er de fire DiSC-profilene relatert til hverandre. Hver profil
har noe til felles med de tilstøtende profilene. I figuren ovenfor ser vi at "D" deler en
felles dimensjon med "i" (Aktiv) og "C" (Spørrende), men ingen med "S." En person
som har en tankefull og generelt aksepterende innstilling, er ofte tålmodig og
medfølende, som er vanlige kjennetegn for profilen Stødighet, eller "S". I den andre
Teori-2-2
DiSC®-teori
DiSC-DIMENSJONER
enden av aksen har vi personer som er aktive og generelt spørrende. Disse
personene anses som direkte og resultatorienterte og har profilen Dominans, eller
"D". Denne kombinasjonen av dimensjoner danner et felles fundament som sørger
for sterke relasjoner mellom dimensjonene. De to dimensjonene danner en modell
det er mulig å visualisere. Modellen kan deretter brukes til å organisere og huske
DiSC-kunnskapene på en enkel måte. Dette gjør det mulig for deltakerne som lærer
om dimensjonene, til å se likhetene og ulikhetene mellom profilene på en lettfattelig
og klar måte. Når en person forstår de to dimensjonene, er det enklere å få klarhet i
relasjonene mellom de ulike profilene. Profesjonelle DiSC-brukere mener at det er
en rekke fordeler knyttet til å lære om de to dimensjonene. De bidrar til å
•
•
•
•
forstå det essensielle ved de fire profilene på en rask og intuitiv måte
raskt se likhetene og ulikhetene mellom profilene
enkelt lese andres DiSC®-profil
forstå hva som kreves for å tilpasse én profil til en annen
Instruktører som forstår viktigheten av teorien som ligger til grunn for dimensjonene,
får en dypere forståelse av modellens spissfindigheter, og de er bedre rustet til å
svare på respondentenes forespørsler om atferd og kommunikasjon.
Nåværende forskning på DiSC-dimensjoner
Det finnes en rekke benevnelser på de to DiSC-dimensjonene.
Både de vannrette og loddrette dimensjonene har en lang rekke begreper som kan
brukes til å beskrive dem. Benevnelsene vi har foreslått, har moderate til sterke
korrelasjoner med de to DiSC-dimensjonene. Du vil merke at hver benevnelse angir
en liten nyanseforskjell i dimensjonene.
Det er viktig å være oppmerksom på at ingen av benevnelsene er perfekte. Vi
kjenner ikke til noen enkeltstående sett med benevnelser som beskriver alle de
karakteristiske egenskapene i de to dimensjonene. Disse dimensjonene er i
realiteten svært komplekse og sammensatte, på mange måter lik menneskets natur.
Hver benevnelse fanger imidlertid opp et viktig og sentralt aspekt ved dimensjonene.
Nøkkelen er å velge benevnelsene som passer best til dine tilpasningsbehov.
Noen benevnelser kan være bedre egnet i bestemte sammenhenger enn andre.
Benevnelsene som kan være allment nyttige, er Tankefull/Aktiv og
Spørrende/Aksepterende. Disse to parene har høye statistiske korrelasjoner med de
underliggende dimensjonene og inneholder få negative korrelasjoner. Av alle
benevnelsene vi foreslår, ser det ut til at disse har det største bruksområdet og
fanger opp mange ulike elementer i hver av de fire DiSC-profilene.
Teori-2-3
DiSC®-teori
DiSC-DIMENSJONER
Nåværende forskning på DiSC®-dimensjoner
Forts.
Mange instruktører omtaler de to dimensjonene som "tempo" og "prioritet". Den
loddrette dimensjonen er ment å reflektere en persons foretrukne tempo: Pågående
eller Moderat (eller Lite) pågående. Benevnelsene Aktiv og Metodisk kan også være
nyttige.
Den vannrette dimensjonen er ment å reflektere en persons prioriteringer. Noen
personer har Personfokuserte prioriteringer i forhold til relasjoner og følelser, og
andre har Logisk orienterte prioriteringer i forhold til fakta, fornuft og ideer.
Benevnelser som Modig, Logisk eller Grundig kan være attraktivt i møte med
personer som er veldig konkrete og praktisk orienterte. Disse benevnelsene kan
enkelt assosieres med observerbar atferd. Vær imidlertid oppmerksom på at disse
benevnelsene kan fremkalle negative reaksjoner fra deltakerne. Noen deltakere kan
eksempelvis mistolke benevnelsene ved å tro at høye S-er og høye i-er ikke tenker
på en logisk måte. Instruktørene må være nøye med å forklare at benevnelsene
representerer tendenser og prioriteringer og ikke ferdigheter eller evner. Selv om
høye S-er eller høye i-er kan (og vil) handle logisk, mens høye i-er eller høye D-er
kan (og vil) handle forsiktig, er dette ganske enkelt ikke deres høyeste prioriteringer.
Andre benevnelser kan være mer hensiktsmessige i undervisningsøyemed.
Benevnelser som Bestemt/Sjenert bidrar til å forklare viktige ulikheter mellom DiSCtypene, men de er kanskje ikke egnet til generelt bruk fordi de har negative
assosiasjoner. Disse benevnelsene kan imidlertid være egnet til bruk i en upersonlig,
teoretisk diskusjon om DiSC, når ingen personer påvirkes av benevnelsene som
brukes. Videre kan benevnelser som Utilitarisk være nyttige i en akademisk setting
fordi slike ord ofte siteres i akademisk psykologisk litteratur. Blant det allmenne
publikummet har slike ord imidlertid begrenset appell.
Generelle hensyn som må tas ved valg av benevnelser som skal brukes i en gruppe:
• Hvilke negative assosiasjoner vil en deltaker få til benevnelsene som er knyttet til
hans eller hennes profil?
• Vil deltakerne føles seg såret hvis de mangler egenskapene som er tilknyttet
deres profiler?
• Er benevnelsene for abstrakte eller begrepsmessige for den gjeldende
målgruppen?
• Representerer benevnelsene styrke for hver profil i stedet for fravær av en positiv
kvalitet?
• Forklarer benevnelsene aspektene ved DiSC-profilene som er mest relevante for
intervensjonen (f.eks. konflikthåndtering, teori, atferdstilpasning)?
Teori-2-4
DiSC®-teori
DiSC-DIMENSJONER
Hva ville Marston sagt?
Observante lesere av William Marstons arbeid har oppdaget at han aldri så for seg
at DiSC-dimensjonene skulle deles inn i en 4-kvadrantmodell. Marston så på "D"-,
"i"-, "S"- og "C"-emosjonene og -atferden som en del av en dynamisk modell. Dette
skrev Marston i 1930:
En emosjon er bevisstheten ved en holdning overfor et objekt eller en person.
Innstillingen kan være velvillig eller motvillig, og den kan føre til at personen føler seg
underlegen eller overlegen den ytre påvirkningen som forårsaker holdningen. En
emosjon er mye mer kompleks enn en enkel følelse som velbehag eller ubehag.
For å oppleve en emosjon må en person føle enten motvillighet eller aksept overfor
objektet eller personen som fremkalte emosjonen, og vedkommende må også enten
ha ønske om å styre objektet eller ønske at objektet skal styre ham eller henne. En
enkel emosjon er derfor en kombinasjon av overlegenhet eller underlegenhet og
avvisning eller aksept.
Hvordan kunne Marston tilpasset arbeidet sitt til vår velkjente analysebaserte
modell? Han kunne sett på den loddrette aksen og kalt den "Motorisk respons på
stimuli". Da vil han tenke på motorisk respons som assosieres med hver
primæremosjon og si at D-er og i-er valgte å øke styrken på den emosjonelle
responsen og det fysiske nærværet som svar på et stimuli (mer bestemt), og C-er og
S-er ville redusert styrken på den emosjonelle responsen og det fysiske nærværet
som svar på et stimuli (mer ettergivende).
Når det gjelder den vannrette aksen kunne Marston brukt benevnelsen "Emosjonell
reaksjon på stimuli". Han ville ha pratet om den emosjonelle responsen som
assosieres med hver primæremosjon, og si at D-er og C-er opplever en ny stimulus
som "antagonistisk". Nye stimuli oppleves som potensielt konfliktfylt i forhold til D-ers
kontrollbehov eller C-ers ordensbehov. Som en konsekvens av dette stiller de
spørsmål, utfordrer, tester og bruker logikk slik at denne nye stimulusen bringes i
harmoni med deres emosjoner. I-er og S-er opplever som regel at en ny stimulus er i
takt med deres emosjoner. Deres første reaksjon er ofte å være mottakelige og
imøtekomme stimulusen for å tilpasse den til deres emosjonelle univers.
Teori-2-5
DiSC®-teori
DiSC-DIMENSJONER
Hva ville Marston sagt?
Forts.
Hvis Marstons benevnelser skulle anvendes på en 4-kvadrantmodell, ville den sett
slik ut:
Påståelig
Viser motvilje
mot person eller
objekt
D i
C S
Viser velvilje
mot person eller
objekt
Ettergivende
Teori-2-6
DiSC®-teori
RESPONSFOKUS
RESPONSFOKUS
Det er vanlig at respondenter til DiSC®-vurderingen stiller spørsmålet: "Hvordan skal
jeg fylle ut dette skjemaet?" Det de virkelig ønsker å vite er om de skal konsentrere
seg om et spesifikt miljø eller bare "svare ut fra slik de virkelig er".
Når dette spørsmålet stilles, er det mange instruktører som ber respondentene om å
tenke på jobbsituasjonen, familielivet eller et annet klart definert miljø når de
besvarer spørsmålene. Andre instruktører vil derimot si at bare et bredt fokus vil gi
nøyaktige resultater. Og noen vil ganske enkelt svare unnvikende når de
konfronteres med dette spørsmålet.
Fokusdebatten har tilhengere på alle sider. Og i likhet med et hvilket som helst annet
aspekt ved DiSC-modellen, vil brukerne gjerne vite hva de skal gjøre.
TEORI OG PRAKSIS
Mye av debatten rundt dette problemet bunner i uklarheter mellom teori og praksis.
La oss derfor starte med å få klarhet i disse ulikhetene.
Når vurderingen skal utføres, oppstår ofte spørsmålet om kontekst. Når DiSCrespondenter blir bedt om å svare på spørsmålene, ønsker de ganske enkelt å få
klarhet i hva som skal gjøres. Siden det er spørsmål om "hvordan jeg handler", er det
sannsynlig at respondentene vil stille spørsmålet "Hvilke situasjoner eller
omstendigheter vil du at jeg skal svare ut fra?" Når vi kommer til dette punktet, dreier
det seg om "praksis". Erfaring har vist at klare instruksjoner er svært viktig for å
unngå forvirring og frustrasjon hos respondenten. Det er med andre ord viktig å gi
respondentene en klar formening om tankesettet vi ber dem om å bruke, slik at de
forstår hvordan oppgaven skal utføres. Rapporten som genereres på grunnlag av
svarene, opprettes dessuten for å gjenspeile en jobbsetting, fordi flertallet av DiSCprofiler deltar på bakgrunn av et initiativ fra arbeidsgiveren. Av praktiske hensyn er
det trolig best å be respondentene om å tenke på "hvordan de er på jobb". Det
kan være lurt å legge vekt på å svare "hvordan du er, og ikke hvordan du ønsker å
være eller antar at du skal være". Hvis vi ganske enkelt ber respondentene om å
svare "slik du virkelig er" i stedet for å ha fokus på jobben, kan det virkelig oppstå
ulikheter i resultatene, avhengig av antall faktorer. Disse forskjellene er imidlertid
små og trenger ikke nødvendigvis å skyldes respondentens fokus.
Det er ikke uvanlig at DiSC-brukere forsvarer bruken av et avgrenset responsfokus
med begrunnelsen at mennesker handler ulikt i ulike omgivelser. Et vanlig eksempel
er "Vi vet alle at en person kan oppføre seg veldig annerledes hjemme i forhold til på
jobb". For å ta høyde for slike atferdsforskjeller, ber enkelte instruktører
respondentene om å besvare vurderingen med spesifikke omgivelser i tankene.
Siden atferden vår varierer (dette gjelder i ulik grad for ulike personer), er det
nødvendig å fokusere på spesifikke omgivelser. Det er imidlertid på dette punktet at
"teorien" kommer inn i bildet.
Teori-3-1
DiSC®-teori
RESPONSFOKUS
Det er mange begrepsmessige utfordringer som må løses for å sørge for at
ulikhetene i situasjonsbetingede DiSC-målinger gir mening. Vi må ha kunnskap om
hvor mye mennesker faktisk endrer seg fra en kontekst til en annen, og hvor mye
atferden varierer i ulike kontekster og fra person til person. Vi må trekke konklusjoner
på lange vitenskapelige debatter omkring situasjonsbetingede kontra
situasjonsuavhengige disposisjoner.
Ut fra en vurderingsteori må vi evaluere hvor godt respondenten kan håndtere en
rekke kognitive krav som er relatert til klarheten, intensiteten og konsistensen som
det spesifikke responsfokuset kan opprettes og gjennomføres med. Hvor godt kan
det med andre ord forventes at en bestemt person utfører denne oppgaven? På
målingsnivå er de fleste psykologiske instrumenter trolig ikke sensitive nok til å
påvise den relativt begrensede påvirkningen av slike faktorer, spesielt når de er
motivert av en liten endring i instruksjonene.
Det er uten tvil mange faktorer som må beherskes for å kunne bruke DiSC® til å
måle situasjonsbetingede ulikheter, men av praktiske hensyn er dette unødvendig.
Det som er viktig å forstå av alt som er kommet frem her, er at det i beste fall ikke
kan forventes mer enn en svak kobling mellom endringene i responsfokus og
endringene i profilresultatene i de fleste situasjoner for en gitt person. Mange
faktorer påvirker en persons profilresultater, og responsfokuset er trolig ikke en viktig
faktor. Det anbefales å be deltakerne om å svare "slik du er på jobb", men dette er
bare på grunn av de praktiske årsakene vi nevnte tidligere. Debatten rundt de
teoretiske utfordringene vil fortsette blant akademikere, statistikere og psykometriske
eksperter i årene som kommer.
Hvis vi nå retter fokuset bort fra målingsproblematikken, ser vi at dette emnet er fullt
av interessante og relevante ideer som hjelper oss med å tilrettelegge bruken av
DiSC. Marston hadde mange meninger om hvordan DiSC påvirkes av omgivelsene.
Noen av Marstons viktigste ideer gikk ut på å utforske hvordan miljøfaktorer har
innflytelse på vår emosjonelle og atferdsmessige respons.
Marston omtalte omgivelsenes påvirkning på to ulike måter. For det første skrev han
at vår umiddelbare situasjon påvirker sannsynligheten for at vi vil responderer med
et gitt "D"-, "i"-, "S"- eller "C"-svar. Selv om vi har en generell tilbøyelighet til å
respondere med et gitt DiSC-svar, vet vi at ingen enkeltstående svar kan brukes i
alle situasjoner. En person kan for eksempel ha en tilbøyelighet til å oppføre seg på
en veldig dominerende måte, men vedkommende er kanskje ikke så dominerende
når administrerende direktør kommer inn på kontoret. Marston skrev mye om vår frie
vilje og vår evne til å velge å handle annerledes i en gitt situasjon. Dagens DiSCbrukeren har denne grunnleggende forutsetningen som utgangspunktet i arbeidet
sitt. De hjelper andre til å forstå hvordan de kan tilpasse atferden til ulike situasjoner.
Selv om de har en stabil profil som påvirker preferanser og tendenser, er det mulig å
endre uttrykket som brukes i tilknytning til profilen, på en måte som øker den
personlige effektiviteten og bygger sterkere relasjoner.
For det andre beskrev Marston om de ulike aspektene ved kulturen og samfunnet
som dreier oss bort fra vår naturlige væremåte og fører til at vi påtar oss en offentlig
Teori-3-2
DiSC®-teori
RESPONSFOKUS
rolle som er tilpasset presset vi utsettes for i ulike situasjoner og omgivelser. I boken
Emotions of Normal People skrev han at vi alle har et offentlig jeg som vi anser som
normalt og sunt, men de fleste har også et privat jeg som vi holder skjult for resten
av verden. Vi har en hemmelig indre overbevisning om at dette private jeget er
unormalt, muligens usunt og skammelig. Marston argumenterer imidlertid sterkt til
fordel for at det faktisk er dette private jeget som er det "normale" jeget. Det oppstår
problemer og misnøye når vi bruker for mye krefter på å undertrykke det naturlige,
private jeget i et misforstått forsøk på å tilpasse oss andre mennesker. Følgelig
skriver han utbredt om behovet for "emosjonell omskolering". Denne
omskoleringsprosessen går ut på å la mennesker ta i bruk atferd og preferanser som
faller naturlig, og akseptere seg selv for den man er. Vi kan utvide disse en gang
revolusjonerende ideene til vår nåværende DiSC-praksis. Hvis vi kan hjelpe andre
med å forstå situasjonspresset de står overfor, og hvordan dette presset påvirker
atferden, kan vi bidra til bedre innsikt i hvordan de kan oppnå suksess og bli
lykkelige.
Oppsummert ser vi at miljøet (f.eks. på jobb, hjemme eller i vennekretsen) spiller en
viktig rolle i vår forståelse av DiSC. Den virkelige kraften bak denne ideen ligger
imidlertid ikke i hvordan vi måler DiSC®, men hvordan vi bruker DiSC. Denne
ideen kan til syvende og sist hjelpe mennesker med å tilegne seg kunnskapen og
motet som skal til for å gjøre en endring.
Teori-3-3
DiSC®-teori
DiSC-DIAGRAMMENE
DISC®-DIAGRAMMENE
Få konsepter knyttet til DiSC-bruk forårsaker så mye forvirring og kontrovers som de
tre diagrammene som måler respondentskårene. Helt siden vi introduserte vår første
DiSC-profil for mer enn 30 år siden har brukere diskutert fordelene ved og bruken av
diagrammene. I dag er ulike tolkninger av diagrammene nesten like tallrike som
etterligningene av de originale Personlig profil som satte det hele i gang.
Hvordan ble disse sterke meningene utviklet? Og hvem har rett?
Stridsspørsmålet
De mange tolkningene som finnes av diagrammet, illustrerer dybden i
stridsspørsmålet. En skole hevder at Diagram I gjenspeiler det offentlige jeget,
Diagram II det private jeget og Diagram III det egentlige jeget. En konkurrerende
tolkning gir sin tilslutning til at Diagram III gjenspeiler den egentlige personligheten,
men hevder at Diagram I viser den vi ønsker å være, mens Diagram II viser mindre
ønskelige egenskaper.
En annen teori går ut på at Diagram I måler andres forventninger til personen,
Diagram II viser atferd under press, og at Diagram III måler selvoppfattelsen. Enda
en tolkning hevder at Diagram I er en tilpasset profil, Diagram II er en motivert profil
og Diagram III er atferd i et valgt miljø.
I tillegg finnes det noen som mener at Diagram I og II bare er et middel for å nå
målet (f.eks. opprettelsen av Diagram III) og derfor bare bør ignoreres. Og enda
finnes det tolkninger som er i ferd med å komme til overflaten.
Dette forvirrende sammenløpet av tolkninger og teorier krever en oppklaring. For å
gjøre dette må vi diskutere historikken bak diagrammene og koblingen til DiSCmodellen.
Stridens kjerne
Roten til problemet kan enkelte ganger spores tilbake til Walter Clarke, en
industripsykolog fra midten av forrige århundre, som var blant de første til å utforme
en personlighetsvurdering som var inspirert av Marstons arbeid. I instrumentet hans,
Activity Vector Analysis, måtte respondentene besvare et spørreskjema to ganger.
Første gang måtte respondentene identifisere "ord jeg har hørt andre har brukt for å
beskrive meg". Den andre gangen måtte de identifisere "ord jeg mener beskriver
meg selv på en ærlig måte". Det er viktig å legge merke til at Clarke faktisk ga to
ulike instruksjoner til respondentene. Det er derfor naturlig å anta at ulike konsepter
ble målt. Vi har aldri lykkes i å finne ut om Clarke utførte ytterligere validering av
dette instrumentet.
På 1950-tallet, da forskeren John Cleaver utviklet det første tvungne-valginstrumentet basert på Marstons modell, kan det hende at konseptet med offentlig og
privat jeg har hatt stor innvirkning. Cleavers versjon av instrumentet inkluderte
Teori-4-1
DiSC®-teori
DiSC-DIAGRAMMENE
imidlertid ikke de samme instruksjonene som Clarke hadde brukt. Dessuten svarte
bare respondentene én gang med dette instrumentet, noe som var en
grunnleggende forskjell.
Senere, på 1970-tallet, skrev John Geier, som var forsker ved universitetet i
Minnesota, den første boken som omhandlet et personlig profilsystem, Personal
Profile System® (den tidligste versjonen av DiSC Classic) som bygger på arbeidet til
Marston, Clarke og Cleaver. PPS-systemet krevde tolkning av Diagrammene I og II
som mål for henholdsvis det offentlige og private jeget. Da vi publiserte det første
PPS-systemet, oppmuntret vi derfor de første DiSC®-instruktørene og -konsulentene
til å tolke Diagram I som det offentlige jeget og Diagram II som det naturlige jeget (og
måten de ville handlet på under press, som var John Cleavers overbevisning). Dette
fortsatte gjennom hele 1970-tallet og frem til tidlig på 1990-tallet.
På grunn av Inscapes enorme suksess med læringssystemmodellen begynte andre
å etterligne Inscapes instrumenter og metoder, inkludert bruken av Diagram I og II.
De brukte også de tilhørende tolkningene. I enkelte tilfeller ble det fremlagt
påstander om et enda større bruksområde for diagrammene.
Med introduksjonen av PPS-serien 2800 på 1990-tallet gjorde vi store fremskritt i
forhold til å forbedre nøyaktigheten til PPS-systemet, som omfattet ny forskning
utført av Pamela Cole. Som en del av den økte vektleggingen på forskning på dette
tidspunktet foretok selskapet en ny evaluering av posisjonen Diagram I og II skulle
ha. Forskerne våre dokumenterte at selv om både Diagram I og II er reliable og
valide mål for DiSC, forelå det verken sterk nok teoretisk eller emirisk forbindelse til å
støtte bruken av diagrammene som måleinstrument for noen av de alternative
tolkningene. Men på dette tidspunktet hadde selskapet lært opp et så stort antall
brukere i den opprinnelige bruken av Diagram I og II at en debatt ikke var til å unngå.
Vårt ståsted
I debatten rundt tolkningen av Diagram I og II er lite eller ingen oppmerksomhet viet
rollen Marstons opprinnelige teori har i denne debatten. I jakten på en dypere kobling
til problemstillingen startet derfor Inscape en gjennomgang av Marstons arbeid i
forhold til dette spørsmålet.
Og det viser seg at forskjellen mellom det offentlige og private jeget er blant
Marstons mest verdifulle konsepter. Det kan faktisk se ut som en stor del av styrken
bak Marstons teori ligger i dette begrepet, og en bedre forståelse av begrepet kan
gjøre oss i stand til å få innsikt i atferd, tilpasning og andre viktige aspekter ved
kommunikasjon som er så sentrale i DiSC-sammenheng. Marston utviklet imidlertid
aldri et instrument som skulle måle privat og offentlig selvoppfattelse. Han utviklet
heller ikke et instrument for måling av "D"- "i"-, "S" og "C"-emosjoner.
Hans vektlegging av forskjellen mellom det offentlig og private jeget kan likevel ha
påvirket forskerne som forsøkte å utnytte konseptet de neste 40 årene. Det kan også
forklare hvorfor noen brukere har ment at diskusjonen omkring det offentlige og
privat jeget er en så interessant måte å gi DiSC-brukerne et dypere forståelse på.
Teori-4-2
DiSC®-teori
DiSC-DIAGRAMMENE
I mellomtiden er det fremdeles et faktum at forsøkene som er gjort for å validere
instrumentmålingene av disse atskilte rollene vi påtar oss, ikke har vært vellykkede
fra et forskningsperspektiv. Det har i realiteten aldri foreligget veldokumentert støtte
for at noen av diagrammene er indikatorer på det private, offentlige eller naturlige
jeget eller jeget i en stressituasjon, eller at de er noe annet enn målinger av generell
selvoppfattelse.
Men som et av Marstons nøkkelbegreper representerer forståelsen av det offentlige
og private jeget et verdifullt mål. For å oppnå dette har Inscape nylig igangsatt to
studier for å utforske dette emnet. (Se Nåværende forskning på diagrammene
nedenfor hvis du vil ha mer informasjon om disse studiene.) Studie 1 undersøker
muligheten for at Diagram I måler det offentlige jeget, og Studie 2 undersøker
muligheten for at Diagram II måler atferden under press. Basert på de 376
personene i Studie 1 og de 534 personene i Studie 2, støtter ikke disse innledende
forskningsresultatene noen av disse alternative tolkningene av Diagram I eller II. De
antyder at Diagram I og II etter all sannsynlighet ganske enkelt gjenspeiler et sett
med emosjoner og atferdsmåter som er sammenfallende med respondentens
generelle selvoppfattelse. Dette er hele omfanget av informasjonen som Diagram I
og II gir oss, i det minste i henhold til bevismaterialet som foreligger.
Vi kan selvsagt ikke si med 100 % sikkerhet at Diagram I og II ikke måler det
offentlige og private jeget, og vi kommer til å utforske nye veier i forskningsarbeidet.
Vi kommer også til å se på andre måter å måle diagrammene på. Hvis våre forsøk
på å måle det offentlige og private jeget ikke fører frem, kommer vi til å rette fokuset
mot hvordan vi på best mulig måte kan bruke Marstons teori i den praktiske bruken
av DiSC®.
Sammendrag
I overskuelig fremtid vil den mest nøyaktige målingen av en persons DiSC-profil
være Diagram III. Forskingen vår bekrefter at Diagram III viser en overlegen og
konsekvent reliabilitet og validitet sammenlignet med de andre to diagrammene, og
vi kommer derfor til å fortsette å fremme dette diagrammet som den beste
indikatoren for respondentens DiSC-profil.
Inscape anerkjenner at noen av våre brukere anser bruken av det offentlige og
private jeget som et verdifullt verktøy, og det er mulig at de alternative tolkningene av
Diagram I og II er fornuftige selv om de ikke kan bevises empirisk.
Inntil nye undersøkelser foretas viser imidlertid forskningsresultater at Diagram III
forblir det mest nøyaktige barometeret på menneskelig atferd i DiSC-modellen.
Viktigheten av diagrammet er bevist både innenfor vitenskapens rigide rammer og i
reelle situasjoner. Samtidig har vi rettet ny oppmerksomhet mot Marstons teori om et
offentlig og privat jeg, og vi har til hensikt å undersøke hvordan denne teorien kan
brukes i praksis i DiSC-sammenheng.
Teori-4-3
DiSC®-teori
DiSC-DIAGRAMMENE
Forklaring på diskrepans mellom Diagram I og Diagram II
Hva sier du når noen kommer med følgende kommentar: "Mitt Diagram I og Diagram
II er forskjellige!"?
Først tar du et dypt åndedrag. Forskningen vår viser at mer enn 50 % av
tidsforskjellene mellom Diagram I og Diagram II er relatert til statistiske aspekter ved
instrumentet og ikke personrelaterte ulikheter. Forestill deg at du ber to nære venner
om å beskrive deg. De vil stort sett være enige, men det kan hende de har ulikt syn
på enkelte episoder fordi de betrakter deg fra ulike ståsteder. Hvilken fremstilling gir
det mest nøyaktige bildet av hvordan du virkelig er? De er begge pålitelige kilder ...
ikke sant? Du ønsker sikkert å slå sammen de to beskrivelsene fordi det vil gi den
mest komplette fremstillingen av deg. Det er dette som skjer i Diagram III. Under
visse omstendigheter kan imidlertid ulikheter mellom Diagram I og Diagram II gi oss
nyttig informasjon om en persons svarstil. Når en person svarer på DiSC®-elementer
på en usedvanlig konsekvent måte eller en usedvanlig inkonsekvent måte, kan
dette føre til at det oppstår diskrepans, som dere kan diskutere med kursdeltakeren.
La oss se litt nærmere på disse omstendighetene.
Usedvanlig konsekvent besvarelse
En person velger ikke noen av ordene som er tilknyttet en bestemt profil (f.eks.
dominans), som "mest" eller "minst" lik vedkommende. I slike tilfeller får
vedkommende en lav skåre i Diagram l og en høy skåre i Diagram ll. Når ingen ord
på en gitt DiSC-skala berøres, vil dette føre til diskrepans i Diagram l og ll. Det er
logisk at en person som verken er "mest" eller "minst" av en egenskap, vil få en
nokså gjennomsnittlig skåre på denne egenskapen. I dette tilfellet er det nettopp det
Diagram lll viser. Så hvis en person blir oppmerksom på en slik diskrepans på en av
skalaene (f.eks. en lav skalaskåre i Diagram l og en høy skalaskåre i Diagram ll),
kan du kontrollere om dette beskriver vedkommendes svarmønster. Det er stor
sannsynlighet for at dette mønsteret viser at respondenten verken er høy eller lav på
dette området, og som tidligere nevnt, reflekteres dette i Diagram lll.
Usedvanlig inkonsekvent besvarelse
En persons svar på spørsmålene på en gitt DiSC-skala kan variere mye.
Eksempelvis kan en person velge enkelte "d"-ord som "mest" og andre "d"-ord som
"minst". I slike tilfeller får vedkommende en relativt høy "d"-skåre i Diagram l og en
relativt lav "d"-skåre i Diagram ll. Du forventer kanskje at personer som har noen
egenskaper som er høye på "d"-er og noen som er lave på "d"-er, har en
gjennomsnittlig moderat profil (som antydes i Diagram lll). Denne diskrepansen
mellom de to diagrammene viser i dette tilfellet at vedkommende trolig har en mer
variabel profil enn en person som ikke har denne diskrepansen. Du kan bruke dette
til å starte en dialog med kursdeltakeren. Du kan kontrollere om dette svarmønsteret
beskriver vedkommendes svar, og hvis de gjør det, kan dere diskutere hvilken
informasjon svarmønsteret kan gi oss. Igjen vil du kanskje oppleve at respondenten
synes at han/hun er variabel i denne bestemte profilen. I enkelte kontekster har
denne personen kanskje mye av denne egenskapen og i andre kontekster lite.
Teori-4-4
DiSC®-teori
DiSC-DIAGRAMMENE
Nåværende forskning på diagrammene
Inscape utførte to innledende studier for å utforske validiteten ved de alternative
tolkningene av Diagram I og II. I Studie 1 svarte 1376 personer på 20 DiSCadjektiver. Disse personene hadde også fullført DiSC® Classic 2.0. De ble instruert til
å vurdere seg selv i forhold til disse adjektivene slik andre personer ser dem. Disse
adjektivvurderingene ble brukt til å opprette "D"-, "i"-, "S"- og "C"-skalaskårer som
reflekterte personenes "sosiale" selvoppfattelse. Disse skalaskårene ble deretter
korrelert med DiSC Classic 2.0-skalaskårene med tvungne valg fra Diagram I,
Diagram II og Diagram III. Det ble fremsatt en hypotese om at hvis Diagram I faktisk
måler det offentlige jeget, skal skalaskårene for vurderingen korrelere høyere med
skalaskårene i Diagram I enn med skalaskårene i Diagram II eller Diagram III. Det
motsatte var imidlertid tilfellet. Alle de fire vurderingsskalaskårene (dvs. målingen av
det "sosiale jeget") korrelerte høyest med Diagram III. Mediankorrelasjonen med
Diagram II-skalaene var dessuten betydelig høyere enn mediankorrelasjonen med
Diagram I-skalaene.
I Studie 2 fullførte 2534 personer DiSC Classic 2.0 og svarte på de 20 DiSCadjektivene som er nevnt ovenfor. I denne studien ble deltakerne, etter å ha fullført
DiSC Classic 2.0, bedt om å tenke tilbake på en periode med mye stress på jobben.
De ble deretter instruert til å vurdere hvor godt hvert av de 20 adjektivene beskrev
dem i denne stressperioden. Disse adjektivvurderingene ble brukt til å opprette "D"-,
"i"-, "S"- og "C"-skalaskårer som reflekterte personenes DiSC-profil i en stresset
situasjon. Disse skalaskårene ble deretter korrelert med DiSC Classic 2.0skalaskårene med tvungne valg fra Diagram I, Diagram II og Diagram III. Det ble
fremsatt en hypotese om at hvis Diagram II faktisk måler atferden i en stresset
situasjon, skal skalaskårene for vurderingen korrelere høyere med skalaskårene i
Diagram Il enn med skalaskårene i Diagram I eller Diagram III. Nok en gang var det
manglende støtte for denne hypotesen. Alle de fire vurderingsskalaskårene (dvs.
målingen av "atferd under stress") korrelerte høyest med Diagram III.
Mediankorrelasjonen med Diagram II-skalaene var dessuten bare ubetydelig høyere
enn mediankorrelasjonen med Diagram I-skalaene.
Teori-4-5

DiSC-TEORI

Transcription

Similar documents

39692 Faktor3 Ressurshefte 1..180 - Historie vg2

NO Hookit.indd

HISUN 700 ATV

Tekniske spesifikasjoner.

Stort utvalg og gode tilbud fra Merida, DBS, Scott, GT

VWBG-Pink-Brukermanual-MRL

DAME OG HERREGENSER

Bisco REVEAL™ Clear Matrix

Norges befolkning

Brosjyre om AuraTransformasjon

BPRS og M.I.N.I PLUS - Psykiskhelsearbeid.no

klikk her - Partsmaster

Khana-e-Kaaba in Pictures

Riva Studio Duplex

Energieffektivisering: