docNr 3 - kornhåndtering - Hedmark Landbruksrådgiving
download 
Report Transcription
Nr 3 - kornhåndtering - Hedmark Landbruksrådgiving
nytt fra Landbruksrådgivinga nummer 3 oktober 2014, årgang 1 Tema: kornhåndtering Leder Ta vare på verdiene Vekstsesongen 2014 er i stor grad bak oss og mange vil betegne det som et godt år. Allerede fra våren av var det svært gode forhold for plantevekst. Ved rett jordarbeiding og god oppfølging av åkeren, har mange klart å bevare de gode forholdene helt til innhøsting. At det i løpet av midtsommeren ble tidvis tørt, er forhold utenfor det vi klarer å styre. Nedbør i perioden før og i starten av innhøstingen har allikevel satt sine spor i noe redusert mathveteandel. Norske Felleskjøp sine avlingsprognoser, som er utarbeidet i samarbeid med Norsk Landbruksrådgiving, anslår per september 62 prosent matandel av årets hvete. Avlingsprognosen for bygg er noe lavere enn både fjoråret og snittet for de siste fem år. Havre har nær de samme avlingene som i fjor, og anslagsvis litt høyere enn snittet for de siste fem år. Årets store - i ordets rette forstand - og positive overraskelse er rugavlingene. Likeså er det med kvaliteten på de store rugavlingene. Det er anslått at 94 prosent holder matkvalitet. Prøvegravinger gjort i potet anslår avlinger som ligger 22 prosent over fjoråret, og ti prosent over snittet for de siste ti år. Kvalitetsmessig er årets resultat på det jevne eller kanskje noe bedre enn i fjor. Med stadig innskjerping av kvalitetskrav i markedet, gjør det potetdyrkingen like spennende i år som tidligere. De produktene som i år er blitt skapt på jordet, må lagres og håndteres på en slik måte at hverken kvalitet eller verdi forringes. Vi berører dermed lagring av potet som tema i en av artiklene i dette bladet. Videre tar vi for oss håndtering av korn. De fleste er kjent med at dette utsetter kornbonden for store mengder støv. NLR HMS bidrar med sin kunnskap om hvordan man kan redusere faren i den perioden man eksponeres. Vi håper at du finner fagartiklene som er samlet i dette bladet interessante. Vi ønsker alle lesere en god høst. Redaksjonen Hanne Homb (NLR Oppland) Unni Røed (NLR SørØst) Morten Berntsen (Hedmark LR) Husk å kalke! Visste du at riktig pH kan gi opptil kr. 50/daa i meravkastning? Les vår fagrapport om verdien av riktig pH: www. kalk.no/Kunnskapsbiblioteket/Kalkingsmål for korn og gras Kontaktoversikt: www.kalk.no/Produkt og bruksomårder/ Landbruk/Spredeentreprenører 2 Følg oss på Facebook nytt fra LandbruksrådgivingA Innhold Kornhåndtering Tørking og lagring Flere vurderinger må gjøres, før en kan si noe om økonomien i egen kornlagring. Side 7 Ugrasbekjempelse Ta rotugraset! Mekanisk ugrasbekjempelse koster mye, men er nødvendig. Sett inn de korrekte tiltakene! Side 19 Landbruksdekk Dette betyr tegna Vi gir deg en utførlig forklaring på hva tegna på dekksiden betyr. Side 28 Forsidefoto: Morten Berntsen oktober 2014, årgang 1 Potetlagring Side 4 Beising av potet Side 5 Retningslinjer for potetlagring reduserer risikoen for lagersvinn og kvalitetstap. Det finnes ulike metoder, utstyr og tidspunkt for beising. Bygging av tørkeanlegg Side 10 HMS i kornhåndtering Side 12 Stoff fra lokal rådgivingsenhet Side 18 Tepperør Side 22 Gårdsreportasje Side 24 Husdyrgjødsel Side 26 Kjøp av grovfôr Side 31 Å søke rådgiving tidlig i prosessen, kan hjelpe deg til å få et velfungerende korntørkeanlegg. Ved håndtering av korn, eksponeres bonden for store mengder støv – noe man absolutt skal ta på alvor. Her finner du nyheter og stoff fra din lokale rådgivingsenhet. En ny type dreneringsrør med vevd filtermateriale har nå kommet til Norge. To bønder fra Roa i Lunner har funnet en samarbeidsform som fungerer. Hvor stort næringstap må en regne ved sen spredning av husdyrgjødsel? Ved kjøp og salg av grovfôr bør det alltid foreligge en fôranalyse for å sikre et rett oppgjør. Nytt fra Landbruksrådgivnga er et samarbeid mellom rådgivingsenheter på Østlandet Norsk Landbruksrådgiving Oppland Norsk Landbruksrådgiving SørØst Solør-Odal Landbruksrådgiving Romerike Landbruksrådgiving nummer 3 Norsk Landbruksrådgiving Viken Norsk Landbruksrådgiving Østafjells Hedmark Landbruksrådgiving 3/2014-6500. Trykk: Printex Trykkeri – 62 52 14 92 Potetlagring Riktig lagring bevarer kvaliteten på potetene. Akrivfoto: Solør-Odal LR Bevar kvaliteten med god lagring Ved å følge visse retningslinjer for lagring av potet, reduseres risikoen for utvikling av sjukdommer og vektsvinn. Slik sitter man igjen med et produkt av ensartet kvalitet og ønskede egenskaper, når produktet tas ut av lageret. Etter opptak er det viktig å behandle potetene på rett måte og få de best mulig klare til vinterlagring. Hovedårsaken til lagringen er å beholde den kvaliteten potetene har ved opptak og å hindre smitte av lagersjukdommer, råter og vektsvinn ved fordamping. For lave temperaturer over en lengre periode vil føre til at stivelsen i knollene omdannes til sukker, og man sitter igjen med søte poteter og lagringstap. Viser antall måneder på lageret, relativ luftfuktighet og lagertap i vektprosent ved en temperatur på 7,2 grader. Resultater av forsøk fra Idaho, USA. 4 Sårheling Det første man må gjøre etter opptak, er opptørking av potetene for å fjerne fritt vann fra knollene Derfor starter man med forlagring/ sårheling, som er lagring i mørkt lager ved ca. 12 grader i de første 3-4 nytt fra LandbruksrådgivingA Beising av settepotet ukene etter opptak, før man senker temperaturen gradvis ned til 4 grader for resten av lagringsperioden. Ved 12 grader vil sårhelingen gå raskt og er viktig for å etablere et nytt skall, ettersom mange av lagersjukdommene smitter gjennom skader i skallet. Dette bør gjøres innen 24 timer etter opptak. Etter sårhelingsperioden må lagertemperaturen senkes sakte og gradvis i takt med utetemperaturen til ønsket lagertemperatur er oppnådd, noe som bør være nådd før jul. Men for å unngå kondens på knollene, bør lagertemperaturen være lik eller lavere enn temperaturen på knollene. Lagringstemperatur Det er viktig å sjekke hva slags krav som stilles hos de aktørene som potetene skal leveres til, ettersom lagringstemperaturer for potetene til forskjellige formål varierer. Settepoteter lagrer seg best ved 3-4 grader, pommes frites-sorter lagres på over 6 grader og chipssorter lagres best over 8 grader (10 grader). Ved temperaturer lavere enn 4 grader vil stivelsen i knollene omdannes til sukker og man sitter igjen med søte poteter. Husk god luftgjennomstrømning og en relativ luftfuktighet over 95 %. Tilførsel av fuktighet kan gjøres gjennom dyser i lageret og i ventilasjonskanalene, gjennom filter i kanalene eller med fuktig duk langs veggene. Stine Lysen Solør-Odal LR 401 60 330 [email protected] nummer 3, 2014, årgang 23 Beis ved behov En viktig forutsetning for en vellykket potetproduksjon er at settepotetene er av høy kvalitet. Derfor kan det være en fordel å beise knollene, mot blant annet svartskurv. Dette kan gjøres på ulike måter, tider og med ulike typer midler. Forutsetninger for godt beiseresultat: 1. Minst mulig jord på knollene. Effekten svekkes jo mer jord som dekker knollene. Dette gjelder ved beising både vår og høst. 2. God dekning av beisemiddel på knollene. 3. Rask opptørking etter beising. 4. Riktig dosering. Beisemetoder Beising på rullebord er den metoden som oftest gir et godt beiseresultat. Grunnen til det er hvordan knollene beveger seg i forhold til der hvor beisemidlet avsettes. I danske undersøkelser anslås det at 10-20 % av beisemidlet avsettes på knollene ved beising på potetsetter. Beises det derimot med rullebordsteknikk, anslår man at 90-95 % av beisemidlet avsettes på knollene. Beising på rullebord Hovedprinsippet med rullebordsbeising er at det ved hjelp av ei dyse dannes en sprøytetåke som avsettes på knollene mens de ruller rundt og transporteres over et rullebord. Dysetypen som er mest brukt kalles «spinning disc», eller rotasjonsskive. Beising på rullebord kan gjøres rett etter opptak, i forbindelse med sortering eller ved klargjøring før setting om våren. Skal potetene lysgros er det viktig å beise før de legges til groing. Det viktig med rask opptørking etter behandling. Beising på setteren På potetsetteren er det vanlig med et såkalt Hardi-system. Settepotetene sprøytes med to motsatt stilte dyser (per rad) i det de faller fra potetsetteren og ned i fåra. Best resultat oppnås ved at mest mulig av beisemidlet treffer settepotetene. Det er derfor svært viktig at dysene er riktig innstilt. Beising senere på høsten eller ved setting om våren vil også ha samme hemmende effekt på smitteoverføring fra settepotetene, men skjer beisingen før infeksjon ved innlagring oppnår man friskere settepoteter som kan sikre en optimal avling. Beising med pulver Metode 1A: Mest vanlige pulverbeisemetode er å strø beisepulver i potetsetteren lagvis med settepoteter. Dette er en metode hvor det er vanskelig å oppnå jevn fordeling av beisemiddelet. Metoden medfører stor eksponeringsrisiko for brukeren. Husk verneutstyr! Metode 1B: Beisemiddel fordeles ved hjelp av et pulverapparat som monteres på maskinen. Monteringen kan være vanskelig. Denne metoden gir bedre fordeling av beisemiddel enn metode 1A. Fordeler og ulemper med flytende og pulver beising: • Pulverbeising gjør det vanskeligere å få enn jevn fordeling av preparat. • Pulver gir lettere tap av preparat og en større eksponeringsrisiko for bruker, motsatt for flytende. • Pulver gir større variasjon i effekt, billigere utstyr, men har en økt risiko for overdosering som kan gi skader på groer ved beising på forbehandlede settepoteter. • Flytende har en sikrere effekt, lavere doser som gir billigere beising, men har dyrere utstyr. 5 God agronomi gir resultater i planteproduksjonen Et sortiment tilpasset norsk jordsmonn: Les mer på www.yara.no • YaraMila ™ Fullgjødsel® 12-4-18 mikro • YaraMila ™ Fullgjødsel® 18-3-15 • YaraMila ™ Fullgjødsel® 20-4-11 • YaraMila ™ Fullgjødsel® 22-3-10 • YaraMila ™ Fullgjødsel® 22-2-12 • YaraMila ™ Fullgjødsel® 25-2-6 • YaraLiva ™ Kalksalpeter™ • YaraBela ™ OPTI-NS™ 27-0-0 (4S) • YaraBela ™ OPTI-KAS™ 27-0-0 • OPTI-NK™ 22-0-12 + Se Knowledge grows Norgesfôr er totalleverandør av mineralgjødsel, såvarer, plantevern, ensilering og fôr til alle dyreslag Kontakt din nærmeste Norgesfôr forhandler! Se oversikt i Håndbok plantekultur 2014 eller www.plantekultur.no www .nor gesfôr.no Tørking og lagring av korn Likviditeten er med på å avgjøre når det er lønnsomt å levere korn, og når det er lønnsomt å lagre. Illustrasjon: Morten Berntsen Likviditeten avgjør lagringa Ved å vurdere ulike alternativer kan vi si noe om lønnsomheten i tørking og lagring av korn på eget anlegg. Noen arter er lønnsomt å lagre, mens andre bør leveres så tidlig som mulig etter innhøsting. I tillegg kommer skattemessige hensyn, som er med på å komplisere bildet. Korntørking Skuronna er over for de fleste av dere, og kornet som skal lagres er tørket ned – forhåpentligvis til lagerfast vare. Det kan være utfordrende å tørke kornet ned til det intervallet der du unngår trekk. Handlingsrommet er mellom 14 % og 15,2 %. Måleinstrumentene som brukes på gårdene er ikke nøyaktige nok til å unngå bomtørking. Det er ofte avvik mellom det som måles på gården og vannprosenten på kornmottaket. Tabellen for tørketrekk er om lag den samme som i fjor. Dersom kornet leveres på 15,4 % trekkes det 3,5 øre i avregningen. Hvis du har tørke/lager hjemme så er dette det mest lønnsomme intervallet å tørke i, ikke noe sted i trekktabellen finner du tilsvarende sprang i tørketrekk på nummer 3, 2014, årgang 23 en halv prosent fuktforskjell. Imidlertid kan du oppnå tillegg for tørt korn på inntil 2 øre pr kg ved å tørke ned til 14 %. Disse ørene tilsvarer tørketrekket i intervallet 15-17 % fukt. Fra 17,5 % er trekket stigende pr prosents økning i fukt. Altså; skal en først tørke kornet så lønner det seg best å tørke det helt ned. For korn som skal lagres til etter 1. oktober eller til etter nyttår er det spesielt viktig at det er tørr vare. Allerede fra 16,5 % vanninnhold økes tørketrekket fra 5,7 øre ved levering om høsten til 13,8 øre ved levering etter nyttår. Da blir det virkelig kostbart å ikke ha tørr vare. I enkelte år virker det som vannprosenten øker ved lagring, således bør det tilstrebes nedtørking til ca. 14 % for korn som skal lagres – da har man noe å gå på. Husk tilsyn med kornlageret utover høsten og vinteren. Lufting på tørre og kjølige dager utover i oktober og november bidrar til å sikre kvaliteten. Tørketeknisk er det ikke lett å gi generelle råd da det finnes en rekke korntørkeløsninger. Men har man muligheten til å legge nytresket korn på lufting i en silo noen dager, for deretter å rullere det før tørking så får man en mye jevnere vannprosent, mindre arbeid med tørking og det er lettere å få jevnt vanninnhold på ferdig tørket vare. Allerede under tresking kan man forsøke å jevne vannprosenten – vendeteiger og skogkanter kan blandes gradvis inn i en tørrere vare inne på skiftet. Alternativt kan den råeste varen skilles ut og tørkes for seg. Beregninger utført av maskin- 7 Tørking og lagring av korn teknisk rådgiver Gunnar Schmidt ved HLR viser at variable tørkekostnader eks. arbeid på låvetørke/planlager på størrelse 100-300 tonn ligger på ca 11-13 øre pr kilo. Med stipulert arbeidsforbruk (innlegging, ettersyn, rullering, uttak, rengjøring og vedlikehold) til 200 kr/ time til nevnte faktorer kommer det opp i 18-20 øre pr kilo. Levere eller lagre? Begge deler er faktisk mulig med det samme kornet – dog er det et spørsmål om både lønnsomhet og likviditet. For korn generelt gjelder at målprisen i jordbruksavtalen er økt med 19 øre for matkorn og 18 øre (havre 17 øre) for fòrkorn for inneværende år. Prognosen opptrer vidt forskjellig for de ulike kornslaga. Vi kan se på forskjellen mellom levering midt i september 2014 og midt i januar 2015. Her er prisøkningen for bygg 18 øre, havre 17 øre, matkveite 19 øre, for matrug minus ett øre, for oljefrø minus 2 øre, for erter minus 102 øre og for åkerbønner pluss 9 øre. Rug, oljefrø/proteinvekster er altså ikke lønnsomt å lagre utover vinteren, mens de andre slaga betaler i utgangspunktet inntil 18 øre pr kilo i lagerleie ved å utsette levering. For bygg utgjør dette 7,3 % av vareverdien i september. I tillegg får du fordelene ved utsatt moms og skatt. Om du vil levere/avregne på inneværende år er dette også mulig. Du oppnår samme pristillegg ved å levere mot slutten av året. Da blir avregning på 2014 med tilhørende moms og skattlegging for full salgsverdi. Lagerhotell/leielagring Har du ikke eget lager, eller ikke ønsker å bruke ditt eget, tilbyr kornkjøperne lagerhotell for 7 øre pr kg, f.eks med avregning og oppgjør på nyåret. Dette er aktuelt for de kornslaga som øker i pris utover vinteren. Prisøkningen får du også med deg i denne ordningen, netto prisøkning etter lagerleie blir da 18-7=11 øre pr kg, som utgjør 4,5 % av vareverdien (bygg) på bare 4 måneder, dvs 13,5 % pr år. Med andre ord svært god av- 8 kastning på ventetiden. Om likviditet blir en utfordring på grunn av utsatt levering kan det være lønnsomt å ta en prat med banken om utvidet driftskreditt eller annen tilleggsfinansiering for å få til dette. Lagerhotell er ingen ubegrenset mulighet. Regnskapsreglene pålegger kornkjøperne å ha kontraktert lagerkvantum på lager rent fysisk pr. 31.12, de må derfor ha full kontroll på hvor mye de tar inn til leielagring utover høsten. Kontrakt om leielagring bør du derfor skrive i god tid før innhøsting starter. Økonomiske effekter ved kornlagring Ved å lagre kornet over nyttår, har en noen skattemessige fordeler. De fleste i landbruket har 12 mnd. momstermin. Ved lagring over nyttår vil en beholde momspengene rentefritt i ca. 7 mnd. lengre enn ved høstlevering. Ved høstlevering vil en få kornoppgjøret ca. 5 mnd. tidligere – verdien av tidlig levering utgjør 1,5 – 2 % rente eller 4 – 5 øre pr. kilo korn. Ved å levere kornet rett på nyåret får man en skatte- og momskreditt da inntekten kommer ett år senere. For kornprodusenter som betaler formuesskatt, har korn på lager en skattemessig minimumsverdiverdi på ca. 40 % av salgsverdi. Dette vil gi noe lavere formueskatt sammenliknet med at pengene står på konto ved nyttår. Det kan være lønnsomt å avvike fra vanlig leveringsmønster for å jevne ut inntekt mellom år. Dette er aktuelt for å unngå toppskatt, eller motsatt; for å få opp inntekta for å komme i posisjon for jordbruksfradrag. Dersom en har store vedlikeholdskostnader eller av andre årsaker vil få en lav inntekt i ett år, kan det være aktuelt å levere kornet om høsten eller innunder nyttår i stedet for å lagre det. Eventuelt kan en øke bokført lagerverdi inntil full salgsverdi, det er også en mulighet. I dette bildet må det tas hensyn til likviditet, utnyttelse av jordbruksfradraget samt muligheten til avskrivninger på bygninger med lang avskrivningstid. Avskrivninger på aktiva med kort avskrivningstid kan reduseres/utsettes. For å få til en god økonomistyring i slike tilfeller bør det foretas prøveavslutning av regnskapet før nyttår. Investering i gårdsanlegg Lønnsomheten i å bygge gårdstørke og lageranlegg er avhengig av hvordan forholdene for direktelevering er lokalt. Forventninger til prispolitikk og ordninger rundt kornhandelen spiller også inn. Et nytt tørke- og lageranlegg har lang levetid. Men ordningen med lagerhotell for korn, der en kan levere kornet på kornmottak om høsten og få oppgjøret til høyeste noteringspris på vinteren, begrenser lønnsomheten i eget lageranlegg mye. Det er derfor spennende om dette er en ordning som vil bestå. Lars Kjus i NLR Romerike har gjort beregninger rundt dette, og konkluderer slik: «Det er dårlig lønnsomhet i å bygge små anlegg på gårdsnivå. For å få lønnsomhet må anlegget være relativt stort (500 tonn) og beregninger viser at det selv ved dette volumet ikke er rom for å bygge for mer enn ca. 2 mill kr. Det er mange ulike løsninger og tilpasninger for logistikken i kornhåndteringen. Det kan være alt fra direktelevering om høsten til kornmottak, til komplette gårdsanlegg. Direktelevering til kornmottak på høsten vil for mange være en god løsning. Lønnsomheten i de ulike løsninger bør vurderes individuelt i forhold til regionale forskjeller og driftsopplegg på den enkelte gård.» Stort volum i anlegget samt forventninger om tresking av mye rått korn gir bedre lønnsomhet i kalkylene. Høy vannprosent ved høsting gjør at en sparer tørketrekk som vil kunne være med å dekke de faste kostnadene. Med dagens oljepris går 40 til 50 prosent av tørketrekket til variable kostnader i et oljefyrt tørkeanlegg, direkte fyring med gass gir noe lavere energikostnad. Har gården totalt sett et stort fyringsbehov er et biobrenselsanlegg aktuelt. Det er naturlig nok stor forskjeller på energiforbruket ved tørking, dette varierer også med utetemperatur og luftfuktighet. Med en prisvariasjon i noteringspris nytt fra LandbruksrådgivingA Tørking og lagring av korn på 16-20 øre i sesongen (gjelder ikke rug, erter, oljefrø og åkerbønner) vil det være lønnsomt å lagre korn på eksisterende gårdsanlegg. Når leielagring er alternativet er det begrenset hva en kan bygge lager for. Utsatt oppgjør i forhold til direktelevering om høsten har også en finanskostnad. Strukturutviklingen i kornproduksjonen med stadig større enheter, gjør god logistikk ved høsting viktigere. Mange større kornprodusenter velger å bygge en eller annen form for buffermottak, tørkeanlegg og/eller lageranlegg på egen gård for å sikre kontroll på kornhåndteringen i en travel innhøstingstid. I vurderingene rundt investeringer i eget anlegg er det mange faktorer som ikke er lette å regne på; Nattesøvn, logistikk ved innhøsting, frihet til dyrking av senere sorter, uavhengighet av innleid hjelp, bedre tid til høstsåing, alternativ verdi av frigjort tid mv. I noen regioner gis det tilskudd til bygging av korntørke og lager (se faktaboks til høyre). Det er politikk i spørsmålet om det skal gis tilskudd til bygging av anlegg for tørking og lagring av korn. De største anleggene vil helt klart være mest lønnsomme. Å bygge små lageranlegg er lite lønnsomt både bedriftsøkonomisk og samfunnsøkonomisk. For bonden derimot, kan gårdsanlegg være viktig for å sikre god logistikk i innhøstingen under vanskelige forhold. Ole Henrik Lauritzen Arne Ingvar Dobloug NLR SørØst, Hedmark LR [email protected] [email protected] Støtte til bygging av tørkeanlegg Innovasjon Norge kan i noen regioner gi tilskudd til bygging av gårdsanlegg for tørking og lagring av korn, herunder Hedmark. I Akershus gis det ikke tilskudd med begrunnelse i at det er god dekning i eksisterende mottaksanlegg. Kriteriene er om anlegget er lønnsomt for bruket. Lønnsomhet skal dokumenteres ved økonomisk driftsplan. Om nytt anlegg ikke gir lønnsomhet på eget bruk, kan en budsjettere med mer korn gjennom anlegget ved at en samarbeider med naboer. Det er da en fordel å gjøre avtaler slik at en kan dokumentere hvor stort areal/ antall tonn anlegget er ment å dekke. Ved søknad til samarbeidsanlegg er det eier av bruket der anlegget bygges som skal søke. Søknad skrives på nettsidene til Innovasjon Norge, www.invanor.no. Der kan du opprette egen brukerprofil. Søknaden er relativt omfattende (ikke alle punkter er like aktuelle for landbruk), men du kan jobbe med søknaden i flere omganger. Den lagres midlertidig til den sendes inn på samme måte som ved elektronisk søknad om produksjonstillegg. Ta vare på avlingen din! Mobiltørker Rundsiloer med flate eller kone bunner Industriveien 16, 2050 Jessheim, telefon 63 94 85 80, www.akershustraktor.no Kontaktperson: Einar Linde, telefon 992 51 981 nummer 3, 2014, årgang 23 9 Ny tørke og lageranlegg til korn Det kreves gode kunnskaper for å planlegge og bygge ei god korntørke. Å søke hjelp kan raskt betale seg. FOTO: Knut Berg Krever nøyaktighet og kunnskap Skal korntørka og lageret bli optimalt, krevers imidlertid gode kunnskaper om blant annet tørkeprosessen, logistikk, hms (helse, miljø og sikkerhet), byggeteknikk og regelverk. Mange vil ha stor nytte av å søke hjelp allerede tidlig i planleggingsprosessen. Når det skal bygges nytt korntørkeanlegg, vil bygget i byggesakssammenheng gjerne bli ansett som et enkelt landbruksbygg (definisjon mindre enn 1000 m2 bruksareal). Bygg under 1000 m2 krever ikke at byggesøknad, prosjektering og utføring gjøres av firmaer med ansvarsrett. Allikevel kan det være mye å hente mye på å søke hjelp tidlig i planleggingsprosessen. Velg tørke etter behov Det er viktig at rett type tørke velges. Du må ha oversikt over hvor mye og hvor mange kornsorter som skal tørkes og lagres. Kapasiteten på tørka må være tilpasset skurtreskeren. Kapasiteten til tørka er spesielt viktig når skurtresker skal leies. Et bufferlager kan være avgjørende for å klare å ta 10 hand om alt kornet som kommer inn i timene leietreskeren er på garden. Når du har oversikt over behovet, må tørketype velges. Her kan leverandører av tørkeutstyr gi mange gode innspill. Men husk at leverandørene lever av å selge utstyr så det kan være fornuftig også å søke hjelp hos en uavhengig konsulent, f.eks. Norsk Landbruksrådgiving. Tunge laster Med grunnlag i tørketype og spesifikasjoner, tegninger m.m. av tørkeanlegget kan bygningen prosjekteres. Det er viktig at gruber og forsenkinger kommer med på tegninga så en slipper pigging av betong når tørke og transportutstyr skal monteres. Videre må fundamenter og golv dimensjoneres for de lastene de blir utsatt. Det kan bli store punktlaster. Skal det nye tørkeanlegget monteres i en gammel driftsbygning vil det som regel være behov både for ombygging og forsterking av bærekonstruksjoner. Skal dette bli forsvarlig, bør en bygningsingeniør inn i bildet. NLR har mange aktuelle bygningsingeniører. Tenk på egen helse Helse, miljø og sikkerhet må tas inn i prosjekteringa på et tidlig tidspunkt. Det er viktig at det blir nok plass til trapper og gangbaner slik at alle deler av tørka kan nås på en sikker måte. Husk at anlegget ikke er ferdig før alle rekkverk er montert. Det må også velges løsninger slik at personell ikke blir utsatt for store mengder støv, høy støy eller må gjøre unødig tungt fysisk arbeid. nytt fra LandbruksrådgivingA Ny tørke og lageranlegg til korn Nok strøm Alle tørketyper trenger elektrisk kraft. Store vifter er energikrevende og strøminntaket må ha skikkelig kapasitet. I enkelte områder kan det være begrensinger i strømnettet så nettleverandøren må kontaktes på et tidlig stadium. Alt elektrisk utstyr trenger jording og jordingsanlegg må prosjekteres før og monteres samtidig med betongarbeidene. Universaltørke Universaltørke kan vær interessant for mindre kornarealer eller der det også skal tørkes andre produkter som f.eks. høy og sagflis. Universaltørke som bufferlager til eksisterende tørke kan også være en løsning når skurtreskeren er blitt større og varmlufstørka ikke klarer å ta unna. Har du planer om å bygge ei universaltørke inn i et nytt lagerbygg er det viktig at tørka prosjekteres fra starten. Der tørka skal plasseres bør golvet senkes og betongen må armeres og utformes slik at det blir forsvarlig innfesting av veggene i tørka. Solfanger til forvarming av tørkelufte er interessant, og det er forholdsvis enkelt og rimelig å bygge samtidig med taket på bygget. Etterpå kan det bli mye ekstra arbeid og kostnader. Om det skal tørkes korn i større høyde enn 1 m på ei universaltørke, må en ha mulighet til å kjøre vifta hele døgnet. Da trengs en fyrkjele slik at lufta kan forvarmes så den får tørkeegenskaper. En fyrkjele enten det er til ei varmluftstørke eller til forvarming av luft i ei universal-/bingetørke må plasseres i et fyrrom eller i brannsikker avstand fra bygningen. Arkitektur En må huske at landbruksbygningene blir sett av mange, og at der er et viktig element i kulturlandskapet. Utseende med form og farge er derfor viktig. Lag flere tegninger av fasadene, slik at dere får et godt grunnlag til å få et pent bygg. Knut Berg NLR SørØst 481 63 079 [email protected] nummer 3, 2014, årgang 23 Bygg framtidsrettet Landbruket er i rask endring. Relativt nye bygg kan allerede ha sprengt kapasitet. Kanskje er det bygd ut både den ene og andre retningen før, så hva nå? Dette kan være et typisk utgangspunkt for en bygningsplanlegger som kommer til gårds. En har rett og slett bygget seg fast og trenger hjelp for å se en løsning. På et tidspunkt kan det være riktig å bestemme at den gamle driftsbygningen skal fases ut over noen år og produksjonen gradvis flyttes til ny tomt. For det er ikke sikkert at alt må bygges nytt med en gang selv om en starter på ny tomt. Ofte kan den gamle bygningen brukes til en del av produksjonen enda mange år. For å illustrere en slik trinnvis flytting tar vi utgangspunkt i et mjølkeproduksjonsbruk som et eksempel, men parallellene vil være der i de fleste andre produksjoner også. Kapasiteten er sprengt. Ekstra kvote er skaffet til veie og produksjonen er langt over det fjøset opprinnelig var bygget for. Bygningen begynner å bli i dårlig forfatning og i løpet av noen år må denne rehabiliteres betydelig. En ser da gjerne to muligheter: ombygging med nytt tilbygg eller helt nytt fjøs. Eller kan et tredje alternativ med en gradvis utbygging være mer aktuelt? En slik utbygging vil fordele kostnader over tid og gjøre gjeldsbelastningen mindre. Et viktig poeng her er å prøve å tenke hvordan gården skal se ut om 10, 20 og 30 år. Dette er vanskelig, men heller ikke verre en at en må se tilsvarende tid tilbake. Det er vel liten grunn til å tro at den raske utviklingen mot større enheter vil stoppe opp. Ofte er det slik at når kvoten øker fra 150 til 200 tonn så planlegges det en ombygging som rommer akkurat denne økningen eller litt mer. Bør en ikke tenke at hvis det skal være mjølkeproduksjon her om 20 år, så er kanskje produksjonen 600 tonn? For å komme tilbake til dette eksempelet. Hva kan være rett framgangsmåte? Det kan være å se seg om etter en romslig, egnet tomt, noe som ofte kan være utfordrende. Noen stikkord er terreng, transport, lukt, innsyn og bebyggelse rundt. Når denne ”ideelle” tomta er funnet setter en så opp et bygg for enn del av buskapen, mens resten holder hus i nå litt romsligere omgivelser i gamlebygningen inntil videre. Nybygget kan være for ungdyra og bygget kan gjerne være enkelt, eksempelvis en uisolert tallehall. Likevel bør en ta høyde for at en om noen år vil isolere fjøset og sette inn liggebåser. Dette er mye enklere hvis en alt under planlegging er bevisst på slike ting som byggebredde og byggemåte. Hele poenget er at dette ungdyrfjøset må være en del av en helhetlig plan, der det senere kan bygges videre for mjølkekua, og enda senere kanskje en avdeling for ammeku eller enda mer mjølkeku osv. Dette kan gjøres innenfor et bygg, eller som flere enheter i en hensiktsmessig sammenheng. Stikkordet her er god planlegging. Dette kan bli et evig byggeprosjekt som en ikke vet hvor ender, men de valgene en gjør i starten er viktig. Det er da en legger et grunnlag for viktige faktorer som logistikk og ikke minst estetikk. Vi har mange flotte gårdsanlegg her i landet og det er viktig å ta vare på denne tradisjonen. Det kan en gjøre med bevisste valg i forhold til materialer, takvinkler og generell utforming. Øyvind Schiager Hedmark LR 416 71 138 [email protected] 11 HMS i kornhåndteringa Mange opplever influensalignende sykdom etter kornhåndtering. Dette er en vanlig akutt reaksjon på støvet som pustes inn. Illustrasjon: Morten Berntsen Fokus på kornbondens arbeidsmiljø I kornproduksjonen blir bonden utsatt for mange typer støv. Mange opplever fysisk ubehag i forbindelse med kornhåndteringa. Korrekt verneutstyr og riktig bruk, beskytter gårdens viktigste ressurs – kornbonden. Har du noen gang tenkt over hvilken verdi det har for deg at du kan puste uanstrengt? At du kan gå til og fra arbeidsoppgaver uten at du må stoppe opp for å få igjen pusten? De fleste av oss tar det å kunne puste uanstrengt som en selvfølge og det kan man når man er frisk. De som derimot ikke er det kan fortelle en annen historie. Kan du tenke deg hvordan det er å måtte hvile på trappa fordi du ikke får luft etter å ha gått hundre meter for å hente posten? Organisk støv er ikke uskyldig Det er ikke bare røykere som kan få problemer med luftveiene. Arbeidsmiljøet kan også forårsake ulike luftveislidelser og i landbruket er det veldig mye støv. Dette er for det meste organisk støv som slett ikke er 12 så uskyldig som det høres ut som. I kornproduksjonen så finner du blant annet biter av insekter, midd og mikroorganismer i støvet du puster inn. Du har kanskje selv fått feber og influensalignende symptomer kort tid etter du har jobbet i mye støv? Det er en vanlig akutt reaksjon på støvet du puster inn. Det finnes en rekke luftveislidelser som kan oppstå når man jobber i kornstøv som ODTS (kornfeber), allergisk alveolitt, astma, allergi, bronkitt og Kols (kronisk obstruktiv lungesydom). KOLS rammer mange I landbruket er det faktisk så mange som 14 prosent av husdyrbøndene som får KOLS. Du kjenner kanskje noen som har det og vet hvilke plager det medfører? Kols er en samlebe- tegnelse på en gruppe kroniske lungesykdommer som fører til hindret luftstrøm gjennom luftveiene. Det er en alvorlig lungesykdom med varig nedsatt lungefunksjon. Typiske symptomer er tung pust, hoste og oppspytt av slim. Ved fysisk aktivitet blir personer med kols tungpustet. Ved mer alvorlige tilstander vil det være tungt å puste også i hvile. Husdyrprodusenter har 30 prosent høyere forekomst av denne sykdommen enn de som driver med planteproduksjon. Dette har mye med tiden en husdyrbonde totalt sett oppholder seg i et støvete miljø i forhold til en som driver med planteproduksjon. En rapport gir konkrete råd Det er mulig å måle både mengde og nytt fra LandbruksrådgivingA HMS i kornhåndteringa sammensetning av støv i et arbeidsmiljø, men for å få et godt bilde av bondens totale eksponering av støv kan det bli både omfattende og kostbart. En yrkeshygieniker i en bedriftshelsetjeneste kan bistå med dette dersom noen ønsker dette utført. For de fleste vil det være mer hensiktsmessig å følge rådene i Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) sin forskningsrapport om kornbønders arbeidsmiljø. Denne rapporten kan du lese på STAMI sin hjemmeside www.stami.no. De fleste har hørt om støvmaske Nå er det heldigvis sånn at man kan gjøre endel tiltak for å unngå at man blir plaget av luftveislidelser som følge av arbeidsmiljøet sitt. En grei regel er at om du ikke kan fjerne støvkilden så må du bruke verneutstyr. Alle har hørt om støvmaske og heldigvis er det etter hvert mange som bruker det. Det er viktig å ha litt kunnskap om verneutstyr så du er trygg på at du har kjøpt noe som er godt nok til ditt bruk. Støvfilter beskytter mot faste og væskeformede partikler. Det finnes mange støvmasker på markedet og det er viktig at du sjekker hva slags filter det er på den du har kjøpt. En støvmaske beskytter kun mot støv og ikke mot gasser. Se figur nederst på siden. Det er viktig å vite hva slags verneutstyr man skal bruke hvor. Feil bruk av verneutstyr kan gi falsk trygghet. Kontakt din HMS rådgiver for å spørre hva du bør bruke om du er i tvil. Du finner kontaktinformasjonen til din lokale rådgiver på www.lhms.no Oversikt over filterinndeling og bruksområde. Filterbetegnelse Bruksområde P1 Ikke aktuelt i landbruket P2 Benytt alltid minst P2 i landbruket P3 Gir best beskyttelse, brukes dersom støvet/væsken inneholder giftige stoffer, der det er veldig mye støv eller dersom du reagerer allergisk (kornstøv, støv fra flis, halm og høy som kan inneholde midd og soppsporer). nummer 3, 2014, årgang 23 Tiltak for støvreduksjon Det finnes også fysiske tiltak man kan gjøre for å redusere støvmengden ved håndtering av korn. Skal man investere i nytt anlegg så finnes det korntørkeanlegg som markedsføres som støvfrie. På eksisterende anlegg kan man også gjøre noen tiltak for å redusere støvmengden der man oppholder seg. Noen korntørkeanlegg frigjør svært mye støv, særlig i siloanlegg som har transportplater eller sidekanaler blåses det mye støv uti rommet. Selv om du har denne type anlegg kan du redusere støvmengden ved å bygge det tettere slik at støvet holdes innenfor tørke, lager og transportsystem. Norges landbrukshøyskole utviklet for en del år siden et membransystem for støvbegrensning som gir en støvreduksjon på 93 % under fylling av lager og 96 % under tømming. Hvis det i tillegg installeres et avsugsystem, kan støvreduksjonen reduseres med 96 % under fylling og 99 % under tømming. Universaltørka er «støvsnill» Den kjørbare universaltørka hvor man tømmer kornhengeren på tørkegulvet og fordeler det med traktorskuffa er det relativt lite støvproblemer sammenlignet med en del andre løsninger. Ved tømming brukes traktorskuffa for å tømme kornet i en henger som står på utsiden av bygget. På denne måten fortynnes støvkonsentrasjonen raskt og føreren som sitter i en traktor med hytte er godt beskyttet. Man må selvsagt rengjøre støvfiltrene i traktoren jevnlig for at de skal fungere optimalt. Flere tiltak Andre tiltak som kan gjøres for å redusere spredning av kornstøv i et rom kan være å avgrense område støvet spres på ved for eksempel å ha tak på korntørka, dele av store rom på låven med vegg eller presenning. Støvmengden økes med fallhøyden og ved fylling av lager eller kornhengere kan man redusere støvmengden betydelig ved å montere teleskopiske fallrør som trekkes sammen etter hvert som lageret fylles. Bruk aldri filter i lavere filterklasse enn P2 i landbruket. P3 er aktuelt for de som sliter med allergi. Foto: Linn Thorud På mange kornlåver ligger det flere cm med støv som virvles opp ved arbeid på låven. En sentralstøvsuger med avsugspunkter ved tippesjakt eller elevatorgrop vil gjøre det lettere å holde anlegget rent. NLR kan hjelpe deg Dette er et lite knippe med forslag til løsninger da det finnes veldig mange systemer for kornhåndtering. For å finne en løsning som passer for ditt kornhåndteringsanlegg kan du ta kontakt med bygningsrådgiver hos din lokale NLR enhet eller en HMS rådgiver i NLR HMS. Ha fokus på din arbeidshelse, den er avgjørende for at du skal kunne ha den livskvaliteten du ønsker. Gårdens viktigste ressurs er tross alt deg! Linn Thorud NLR HMS 977 45 586 [email protected] 13 LANDBRUK INDUSTRI SAMEIER BORETTSLAG PRIVATHUS Du kan beholde oljebrenneren din! Oljebrenner + biofyringsolje = fornybar energi. Biofyringsolje gir reduserte kostnader og fornybar energi. Vi leverer biofyringsolje – ring oss! Eco-1: 21 42 02 46 www.eco-1.no Avgiftsøkning på 81 øre er kun på fossil fyringsolje og fossil anleggsdiesel. Biodiesel og biofyringsolje erstatter fossile produkter og har lavere pris. Telefon: 62 55 02 50 E-post: [email protected] Nyheter fra din lokale rådgivingsenhet HEDMARK LANDBRUKSRÅDGIVING Bredt rådgivingstilbud Hedmark Landbruksrådgiving har i år ansatt to nye medarbeidere. Vårt tilbud er dermed av de bredeste innenfor Norsk Landbruksrådgiving. Derfor: Trenger du råd – spør oss først! Med rådgivningstilbud innen • Plantedyrking • Bygningsplanlegging • Maskinteknikk • Økonomi har du god kompetanse å hente hos oss. Kanskje er det også tilbud du ikke har vært klar over til nå. Her følger derfor en kort oppsummering av hva som er mest aktuelt nå i høst og gjennom vinteren. Nye medarbeidere De sist ansatte hos oss er: Gjermund Ruud-Skjeseth, maskinteknisk rådgiver. Gjermund gikk ut fra Blæstad våren 2013. Før han ble ansatt hos oss jobbet han i utviklingsavdelingen hos Kverneland. Gjermund skal jobbe med mekanisering innen åkerjordbruk, samt at han er vår spydspiss innen posisjonsbestemt jordbruk, altså GPS-baserte arbeidsoppgaver. Går du med tanker om investeringer, ta kontakt med Gjermund (eller Kjell Børresen for grasutstyr) først, og få god, nøytral rådgiving om de typer maskiner du velger. Åsmund Langeland, prosjekt- og kornmedarbeider. Åsmund startet hos oss i august, og har 7 års erfaring som rådgiver i Romerike Landbruksrådgiving. Han skal i hovedsak jobbe med større prosjekter vi er tilknyttet. Men vi ønsker også å benytte oss av hans kompetanse innen korndyrking. Han vil derfor også få ansvar innen dette feltet. Nå har han gjort seg kjent med området ved å ta GPSregistrerte jordprøver hos medlemmer. Vi ønsker begge velkommen inn i staben hos oss. nummer 3, oktober 2014, årgang 1 Plantedyrking For mange er dette inngangsporten til medlemskap. Nå, på slutten av sesongen, er det jordprøvetaking som flest medlemmer benytter seg av. Sjekk alderen på jordprøvene på ALLE skifter, og ta bestill nå hvis du ser at du har vesentlige arealer med prøver eldre enn 8 år. Nå har vi også økt vår kapasitet, så vi kan tilby er grøfteplanlegging. Økologisk Innenfor alle kulturer vi dekker kan vi også tilby rådgiving for økologisk produksjon, både det agronomiske og når det gjelder forskrifter og Debio-krav. Malin Teigen har hovedansvaret, men har med seg flere spesialister på enkeltkulturer. Økonomirådgiving Ønsker du å gå dypere i materien for å finne ut hva du tjener penger på, og ikke: Ta kontakt med Arne Ingvar Dobloug, som kan tilby alt fra dekningsbidragskalkyler til tyngre gjennomganger av hele driften. Harald Solberg Hedmark Landbruksrådgiving Se bilde av de ansatte på side 18 MARKDAG JORDLØSNING Hedmark Landbruksrådgiving arrangerer markdag med tema jordløsning på Blæstad den 16. oktober. Kjøring på ulaglig jord, mye kjøring på noen områder, og tungt utstyr er noen utfordringer vi har. Hva kan vi gjøre for å begrense skader på jorda, og hvilke muligheter har vi for å rette skader. Hva er jordløsning og hvilken nytte har vi av dette arbeidet? Hva kan vi gjøre med hjelp av biologi og redskaper? Hvilke redskaper er aktuelle, og hvordan brukes disse? Dette er temaer vi tar opp. Dagen deles i to, med litt teori i starten og så kjører vi ulike jordløsningsredskaper på jordet. Har du spørsmål om dagen? Disse rettes til Kjell Børresen (992 31 778). Velkommen til en aktuell fagdag. Bygningsplanlegging I en byggeprosess kan Øyvind Schiager og Einar Dobloug kan tilby alt fra skisser med kostnadsoverslag, til å prosjektere hele bygget, legge nybygget inn i terrenget på 3-dimensjonale tegninger, og til å tilby byggeledelse Maskinteknisk rådgiving Maskinrådgiverne våre tilbyr, i tillegg til det som stod over, også ulike kurs, både praktiske og teoretiske. Vi vil spesielt anbefale både nybegynnere og erfarne pløyere å melde seg på pløyekurs hos oss. 15 Blæstaddagen 2014 Trond Børresen fra NMBU holdt foredrag om jordpakking og grøfting på årets Blæstaddag. Foto: Åsmund Langeland Besøksrekord på Blæstaddagen Faglige foredrag med temaer om jordstruktur og gjødsel, samt en engasjerende paneldebatt om jordvern, skapte sammen med 26 utstillere av landbruksutstyr og landbruksrelaterte tjenester en unik stemning på Blæstaddagen 2014. Med sol fra skyfri himmel og kvikksølvet langt opp på gradestokken, var det mange som tok turen til Blæstad den 21. august i år. Med anslagsvis 600 oppføringer i besøksprotokollen, kan arrangørene notere seg publikumsrekord i Blæstaddagens treårige historie. – Det er ca. 200 flere besøkende i år sammenlignet med fjoråret, sier Kjell Børresen, som representerer Hedmark Landbruksrådgiving i arbeidskomiteen. Samarbeid Blæstaddagen er en faglig dag for landbruket i området, med utstillinger, demonstrasjoner og foredrag. Det er fagmiljøet på Blæstad som står sammen om arrangementet. – Blæstaddagen er en markering fra 16 fagmiljøet og skolen på Blæstad, og vi retter oss mot bønder i området og næringer i tilknytning til landbruket, forklarer Børresen. Arbeidskomiteen, bestående av én representant fra hver bedrift, startet tidlig med planleggingen av årets Blæstaddag. Allerede tidlig på etterjulsvinteren var arbeidet godt i gang, et arbeid som har engasjert hele fagmiljøet på Blæstad. – Studentene fortjener også skryt. De var med hele dagen, fra start til mål, supplerer Børresen. Foredrag og utstilling 26 utstillere av landbruksutstyr og landbruksrelaterte tjenester skapte et mangfoldig tilbud til de besøkende. I tillegg ble det gjennomført interessante fagforedrag med påfølgende demonstrasjon. Trond Børresen, fra NMBU, kunne ivrig berette om jordstruktur og grøfting. Etter endt foredrag tok han med hele tilhørerskaren til «Blæstad-gropen», et hull i bakken, hvor jordstruktur og pakkegrad ble vist. Tilbakemeldingene fra utstillere og foredragsholdere har vært utelukkende positive. Særlig er fagforedragene, med en teoretisk sesjon innendørs og en påfølgende demonstrasjon ute, vellykkete. – Her har vi funnet en form som virker. Foredragsholdere er svært fornøyd med oppslutningen og det positive engasjementet fra tilhørerne, sier Kjell Børresen. Engasjerende debatt Allikevel var det paneldebatten om nytt fra HEDMARK Landbruksrådgiving Blæstaddagen 2014 jordvern; «hvordan beskytte vårt felles matfat?», som skapte mest engasjement blant publikum. To fulle forelesningssaler i låven, med direktestreaming mellom salene, og et lydhørt publikum kunne få med seg Nina Schefte, leder for bærekraft i IKEA Norge, som innledet om IKEAs holdninger til bevaring av matjord ved bygging av nye butikkanlegg. – Det er ikke tvil om at det skaper debatt når IKEA ønsker å bygge nye varehus. Men vi ønsker ikke å bygge varehus dersom vi ikke kan bidra til å holde matproduksjonen oppe. Derfor har vi ikke satt i gang byggingen i Vestby, selv om vi har fått klarsignal, forteller Schefte. Paneldebatten om jordvern var preget av store politiske sprik. Selv med et bredt spekter av debattanter, ble det ekstra fokus på lokale forhold i Ringsaker og Hamar. Særlig fokus fikk omdisponeringa av dyrkamark til boligformål i Nydalsenga i Ringsaker. Stand med smell Hedmark Landbruksrådgiving presenterte seg med egen stand. Med utstilling av ulike jordtyper, samt tippekonkurranse på potetsorter, ble den røde tråden fra matjorddebatten tatt igjen. Allikevel var det «potetmoser’n» som skapte mest oppmerksomhet. – Mos én eller flere poteter, og få premie, lød oppfordringen fra Kjetil Mostue. Landbrukets HMS-tjeneste, som nå er en del av Norsk Landbruksrådgiving, utgjorde med sin utstilling av egnet verneutstyr, en stor del av HLRs stand. Blæstaddag 2015? Arbeidskomiteen er av den klare oppfatning om at det bør arrangeres Blæstaddag i 2015, og har allerede startet planlegginga. De tar gjerne imot tilbakemeldinger fra publikum og utstillere, alt for å gjøre neste års arrangement enda bedre. – I oktober skal vi ha et evalueringsmøte med maskinbransjen, og deres tilbakemeldinger vil være med på å forme neste års arrangement. Vi nummer 3, oktober 2014, årgang 1 Flere var innom standen til HLR for å prøve «potetmoser’n». Det vanket søte premier i form av sjokolade til den som moste én eller flere poteter. Foto: Åsmund Langeland Michelin demonstrerte hvordan ulikt lufttrykk i dekkene påvirket dieselforbruket. Foto: Å. Langeland har funnet formen på Blæstaddagen, det gjelder bare å tilpasse innholdet. Dersom noen har innspill, tar vi gladelig imot disse, avslutter Kjell Børresen. Faglig forum på Blæstad vil ta den endelige avgjørelsen om det skal arrangeres en Blæstaddag i 2015. Morten Berntsen Hedmark LR 970 07 880 [email protected] Kjell Børresen (t.v.), her i samtale med Kjell Mangerud og Trond Børresen, er fornøyd med oppslutningen om årets Blæstaddag. 17 De ansatte Fra venstre: Åsmund Langeland, Harald Solberg, Arne Ingvar Dobloug, Ole Morten Nyberg, Knut Erling Røhnebæk, Stein Jørgensen, Kjell Børresen, Malin Teigen, Kjetil Mostue, Morten Berntsen, Øyvind Schiager og Gjermund Ruud Skjeseth. Einar Dobloug var ikke tilstede da bildet ble tatt. Ja, takk! andbruk Fagbladet Økologisk L spirasjon dyrker kunnskap og in Abonner på Fagbladet Økologisk Landbruk inneholder fagartikler om praktisk økologisk jord- og hagebruk fra inn- og utland. Rådgivere i Norsk Landbruksrådgiving fra hele landet skriver artikler. I tillegg publiserer forskere artikler i bladet. Bladet kommer ut med fire utgaver i året. Les mer om oss på økologisklandbruk.no Nr 2, april 203 Årgang 32 – dyrk er kun nsk ap og insp iras jon kap – dyrker kunns og inspira sjon q Jeg vil abonnere på Økologisk Landbruk for 390 kroner for fire blader i 2015. Jeg får de siste utgavene av 2014 på kjøpet hvis jeg svarer før utsendelsen av bladene. q Jeg er medlem i Norsk Landbruksrådgiving eller i Oikos Økologisk Norge og vil abonnere på Økologisk Landbruk for 290 kroner for fire blader i 2015. Jeg får de siste utgavene av 2014 på kjøpet hvis jeg svarer før utsendelse av bladene. q Jeg vil gi et gaveabonnement til Navn: Nr 4, Årga desemb ng 3 er 20 2 Nr 3, septe mber 203 Årgang 32 er 203 Nr 4, novemb Årgang 32 Adresse: 6-20 Tema: jordstruktur 6-19 Tema : bygn ingsløsni nger 20 30 Ugra sregu lerin g 22 34 Okser Kobolt 6-2 3 6 -2 Tem a: sam arb eid 32 Sin k 34 Dyr k frø P ro Nr. 3 2013 bl em 28 U tm Spre tthal er Nr. 2 2013 1 Te m såva a: re 22 Nr. 4 2012 ar ks jo rd be it Sendes til: e Økologisk Landbruk SA Århusveien 191, 3721 Skien E-post: [email protected] SMS: 952 08 633 Nr. 4 2013 18 nytt fra HEDMARK Landbruksrådgiving Mekanisk ugrasbekjempelse For å bekjempe rotugras, må en ta i bruk tilgjengelige metoder og utstyr - samt bruke utstyret korrekt. Foto: Kari Bysveen Rot det til for rotugraset Den tidlige skuronna i år har gitt gode muligheter for stubbharving, eller rettere sagt høstbrakking for å tyne rotugras som kveke og åkertistel. Prosessen er et dieselsluk uten like, men foreløpig et nødvendig onde for de som driver økologisk. Denne artikkelen fokuserer mest på problemugras i korn, som kan bekjempes effektivt om høsten. Vekstskifteproblem Rotugras er helt klart et vekstskifteproblem. Tistel, kveke og dylle er faktisk alle svake for konkurranse fra andre vekster. Produsenter med mye eng har lite problem med åkertistel og åkerdylle, nettopp fordi enga gir plantene så stor konkurranse. Ei frodig eng som ligger i 2-3 år, og som slås 2-3 ganger i sesongen, er fri for tistel og dylle. Kveka kan også holdes i sjakk så lenge enga ikke blir for gammal. Man må imidlertid velge arter og sorter som er tilpassa klima, og som tåler hyppige slåtter. En tidligere Svensk undersøkelser viste faktisk at kontroll på åkertistel får nummer 3, 2014, årgang 23 man først ved 40-50 % eng i vekstskiftet i økologisk landbruk. Så mye eng er dessverre lite realistisk i dagens spesialiserte jordbruk. Man må lell strekke seg mot å ha noe eng, og utføre andre effektive tiltak mot rotugras på best mulig måte. Kjenn dine fiender Åkertistel har et rotsystem som burde skremme vettet av de fleste! Tiltak bør utføres så fort man ser antydning til planter i åkerkanter og inne på jordet. Røttene vokser sjiktvis på 15-30 cm, og går godt og vel meteren djupt. Med dette rotsystemet er det urealistisk å basere seg bare på mekanisk jordarbeiding. Forskning på tistelplanta har vist at nye skudd fra tistel hovedsakelig kommer fra eksisterende og intakt rotsystem, og i liten grad fra rotbiter som har blitt revet av med jordarbeiding. Kveka er ei lyselskende plante, hvilket betyr at den hemmes dersom kulturplantene er i god vekst og slipper lite lys ned til bakken. Slik må vi tenke hele tida. Hva hjelper det da at man velger arter og sorter etter hva som er best betalt, når du må legge inn en voldsom jordarbeidingsstrategi i mellom. På grunn av kveka sitt relativt grunne rotsystem, er kveka tørkesvak. Man må ikke ledes til å tro at det har blitt noe mindre kveke i år for det. En del kornåkrer sleit nok også litt i tørken. Åkertistelen med sitt djupe rotsystem er nok mindre påvirket av tørken, og det er nok en fare for at denne har oppformert seg i år om kornåkeren var glissen. 19 Mekanisk ugrasbekjempelse Åkerdylle går i dvale tidlig i sesongen, og bekjempelsen blir derfor mest effektiv om våren. Åkertistel har et stort rotsystem, og tiltak må iverksettes straks. Kveke er lyselskende, og hemmes av en konkurransesterk kulturvekst. Alle foto: K. Bysveen 20 Utsultingsstrategi Utsultingsstrategi betyr at man forstyrrer ugraset når de har brukt opp mer opplagsnæring i forhold til innlagring. Tidspunktet for når planta har tæra på næringsreservene, og før den begynner ny innlagring, kaller man for kompensasjonspunktet. Utsultinga er mest effektiv når man forstyrrer ugraset på kompensasjonspunktet. Forstyrringa er i praksis jordarbeiding, men det foregår i dag flere forsøk med mindre energikrevende metoder. Mer om dette senere i artikkelen. Kompensasjsonspunktet for tistel er 5-7 blad på enkeltplanter. Tistelen forekommer som oftest i kolonier, og da vil en forstyrring, være mest effektivt når 25 % av plantene i bestanden har satt knopper. I en eng eller grønngjødslingseng vil en slått eller pussing anbefales på dette tidspunktet. Kveka har sitt kompensasjonspunkt ved 3 blad. Allerede ved 4 blad, har innlagring av opplagsnæring starta. En svensk undersøkelse fra 1995, hvor stubbharving og oppkutting av underjordiske kvekeutløpere ble utført når kveka hadde utviklet ulik antall blad. Resultatene viste tydelig at tyning av kveke er mest effektiv når man stubbharver ved kveka sitt kompensasjonspunkt. Drøyde oppkuttinga til kveka har mer enn 5-6 blad, har man i realiteten ingen utsultingseffekt. Følg med på værmeldinga og kjør når det er mulig før 3-4 blad! Åkerdylla har brukt opp det meste av opplagsnæringa si i rotsystemet ved 5-7 blad. Imidlertid har jordarbeiding om høsten minimal effekt på åkerdylle, fordi denne går i dvale om høsten. Det er da lite næringstransport i planta, hvilket betyr at det heller ikke er noen utsultingseffekt. Kuttes de krypende formeringsrøttene nå, og pløyes djupt, har det jo en effekt, om ikke så god som for kveke og tistel. Djup pløying er spesielt viktig mht. åkerdylla. Åkerdylle har evne til å vokse opp fra djupere lag enn tistel og kveke, og krever derfor djupere nedmolding. I nyere forsøk viste det seg at bekjempelse av dylle gir best resultat om våren. Årsaken til dette er nok fordelene med utsulting og reduksjon av opplagsnæring i de underjordisk formeringsrøttene. Så konklusjonen er – har du mye dylle – er jordarbeiding om våren det sikreste. Repetisjon og kombinasjoner Man vinner ikke kampen mot ugraset ved å satse alt på en hest. Intet redskap fungerer 100 % alene, så derfor må man bruke alle andre tiltak som hemmer ugras i å ta overhand. Vekstskiftet må være så allsidig som mulig, og vi må variere tidspunkt for jordarbeiding og ugrasregulering. Som nevnt er et vekstskifte hvor eng med 2-3 slåtter inngår, et effektivt tiltak. Videre jordarbeiding utført riktig og til rett tid. Tiltaka må gjentas, slik som utsultingseffekten tilsier. Jordarbeiding Ser man tistel og kveke, start stubbharving så fort som mulig etter tresking. Ikke drøy for lenge, da blir kampen enda tøffere. Tistel og kveke vokser helt ned til 5 grader. Det er liten grunn til å stubbharve noe djupere enn 8-10 cm. Er stubbharvinga djupere, vil det være vanskelig å få gode velter. Husk at stubbharvinga må avsluttes med en god pløying. Jo mer utløperne kuttes opp, desto bedre blir utsultingseffekten. I nye og gamle forsøk med tistel, kveke og dylle, viser økt grad av oppdeling, og djupere pløying bedre bekjempelseseffekt. Dersom kvekeutløperne ble kutta mindre enn 8 cm, kom det ikke opp planter når utløperne ble lagt på 20 cm djup. Var kvekeutløperen 16 cm lange, kom 10 % av plantene opp. Mye bra redskap Det finnes i dag mye god redskap som egner seg for bekjempelse av rotugras. Rulleskjær bruker mindre energi enn kraftige harvetinder, forutsatt at de kjøres på samme djup. Er det kveke og dylle som er det største problemet, og man i tillegg har mye stein, vil nok skålharv være et naturlig valg. Disse ugrasa bekjempes mest effektivt om man kutter rotutløperne mest mulig, la de vokse for så å gjenta behandlingen. Er tistel nytt fra LandbruksrådgivingA Mekanisk ugrasbekjempelse Utnytt ugrasa sine svake sider – gi det konkurranse! • God vekst i kulturplantene er den beste ugrasreguleringa man har. Velg arter og sorter som slipper minst mulig lys ned til bakken. • Ha et så allsidig vekstskifte som mulig – variasjon i planter og jordarbeiding – i tid og rom (ulike djup) reduserer faren for at enkelte ugras tar overhånd. • Pass på jordstrukturen – kulturplantene sliter ved dårlig jordstruktur – det gjør neppe ugrasa. • Stubbharv 8-10 cm djupt straks etter tresking. • Gjenta når de flese kvekeplantene har 3 blad, og tistelen 5-7 blad. Temperaturen bestemmer, sannsynligvis ca. 2 uker mellom behandlingene (følg med på været). • Avslutt med god pløying (tips: Pløyeheftet «Veien til bedre pløying» ligger på nettet. Last ned eller kjøp fra Høgskolen i Hedmark). hovedproblemet, er gåseføtter som kutter lysskuddet fra rotsystemet et bedre valg. Valget er ikke lett, da man som kornprodusent sannsynligvis sliter med alle disse tre artene. Men det er sånn verden er – man får ikke alt i pose og sekk. Fare for erosjon Men akk og ve – det er fordeler og ulemper med alt. Kraftig jordarbeiding om høsten på erosjonsutsatt jord er uheldig. Dette fører til avrenning av jord og næring, og forurensing av vassdrag. Ved hver jordarbeiding, vil man pumpe luft inn i jorda, og jordorganismene får en oppblomstring, dør, og næringsstoffer frigjøres. På erosjonsutsatt jord, bør man vurdere jordarbeiding til våren. Det fungerer ofte bedre, men forsinka såing er igjen uheldig for avlingspotensialet. Grønnfor eller grønngjødsling bør da vurderes som alternativ. Dieselsluk To stubbharvinger og en djup pløying, sluker diesel! For hver cm djupere man bearbeider jorda, øker dieselforbruket betraktelig. Flytting av jord er rett og slett tungt. En svensk undersøkelse viste et økt effektbehov på 37 % ved å øke pløyedjup fra 17 til 21 cm. Derfor er det så enormt viktig at man stiller inn redskap riktig. Du får mer igjen for innsats og penger. En feil innstilt plog søker feil, og traktor og redskap sliter mer enn nødvendig. Det er derfor med stor interesse nummer 3, 2014, årgang 23 vi bør følge et ugrasprosjekt som gjennomføres av Bioforsk og NMBU, samt et par maskinfirma. Her prøves kjente og nye maskiner på ulike måter, alene eller i kombinasjon med andre. Av de kjente maskinene er Kvick-Up harva, og en vanlig beitepusser. Jordstengelskjæreren er satt sammen av mange skiveristeler til plog. Man trodde dette var en prototyp, men så viste det seg at det var søkt patent på en tilsvarende hesteredskap seint på 1800-tallet. Dagens maskin måtte belastes med mye lodd for å få den tilstrekkelig tung til å skjære djupt nok. Halmen må også være fjerna for at den skal skjære godt nok ned i jorda. Denne kjøres 1-2 ganger før man avslutter med en god pløying. En «Åkertistelskjærer» er en prototyp, har noen enorme gåseføtter, satt på vanlige åser av Kvernland-plog. Gåseføttene er breie, men helt flate, og skjærer av tistelplantene under jordoverflata, uten at mye jord flyttes på. Man prøver nå å finne ut hvilket djup som gir de beste resultata. Det er også mulig at dette redskapet kan kjøres etter såing, muligens ved kornplantas 3-4 blad stadium. Vi følger spent med på resultatene av disse utprøvingene. Kari Bysveen NLR Viken 413 73 808 [email protected] Kjemisk bekjempelse Rotugras kan med fordel bekjempes etter tresking. Det er flere hensyn å ta for å få et godt resultat. Rotugraset må være i god vekst, og ha oppnådd en viss størrelse før behandling. Dette fordi glyfosat fordeles rundt i planta med saftstrømmen. Transport ned til rotsystemet starter først når planta skal lagre ny næring i røttene. Dette skjer når kveke har 3-4 blader og åkertistel har 5-7 blader. Sprøytes det på et tidligere tidspunkt påvirkes kun den overjordiske delen av planta, mens rotsystemet lever videre. Åkerdylle har redusert næringstransport om høsten, og kjemisk bekjempelse har ikke fullgod effekt før til våren. Plantevekst, og således også transport av glyfosat rundt i planta, er avhengig av lufttemperaturen. Typisk høstvær med kjølige netter er ingen hindring, så lenge dagtemperaturene er gode. For best mulig resultat bør det sprøytes på formiddagen, gjerne ved en temperatur over 15 °C. Lengre kuldeperioder stanser planteveksten, og gir redusert eller ingen effekt av en behandling. Halm og andre planterester hindrer gjenvekst av ugraset etter tresking, og god avsetting av sprøytevæska. Det bør heller ikke være spredd husdyrgjødsel eller kalk rett i forkant av glyfosatbehandlinga. Våte planter eller vannmettet jord kan også gi redusert effekt. Oppholdsvær i timene etter sprøyting sikrer effekten. Det er også viktig å vente med jordarbeiding til ugraset er tydelig misfarget. Dette tar vanligvis om lag to uker fra sprøytetidspunktet. Det finnes flere handelspreparater med glyfosat som virksomt stoff. For midler med glyfosat i 360 gramsformulering, trenger kveke en dose på 3-400 ml/daa, og åkertistel 700 ml/ daa. Les alltid etiketten, for korrekt bruk av middelet. 21 Drenering Tepperør med indre diameter på 60 mm. Nålefilten er vevd rundt røret og holdes på plass av en nettingstrømpe. Foto: Arne Nøkland Tepperør virker også Tidligere har rådene fra Landbruksrådgivingen om valg av filtermateriale vært klare: Bruk sagnugg og godt gradert grus – det virker! Nå kommer tepperørene for fullt, og erfaringene fra kontinentet er gode. Noen rørforhandlere og grøfteentreprenører har begynt å tilby såkalte tepperør. Dette er vanlige korrugerte plastrør omgitt av et centimetertykt nålefiltlag holdt på plass av en vevd strømpe. Dette er altså et 100 % plastprodukt. Så vidt jeg er kjent med er det polypropylen rør som har vært importert i Norge, men fra kontinentet er det kjent at også andre plastprodukter har vært brukt. Karakteristisk for rørene er at de er slisset rundt hele røret (og ikke bare på en side slik de tradisjonelle korrugerte plastrørene ellers er.) Det centimetertykke fiberlaget omgir hele røret – og da tar røret inn vann like godt fra alle kanter. Det er en klar fordel sammenlignet med tradisjonell grøfting med plastrør som dekkes av sagnugg eller godt gradert grus. 22 En annen fordel er at rørene er teppelagt i hele lengden – en slipper «helligdager» i filterleggingen på grunn av at flistrakta går tett eller at en ikke kommer til slik en skulle. Lite egna filtermateriale Mange erfarer også at det ikke er så lett å få tak i sagnugg av den rette kvaliteten. Enda vanskeligere er det gjerne å få tak i godt gradert grus. Så tepperørene er interessante på flere måter. Det landbruksrådgivingen har vært redd for, er hvordan effekten er etter 20 , 30 og 40 år. For det koster mye å grøfte – og vi må se denne kostnaden i et langt perspektiv for å kunne forsvare investeringen. Først brukt i Nederland Mens grøfting og dreneringsarbeid i Norge har ligget på et minimumsnivå siden midten av 80-åra, har våre yrkesbrødre i andre land fortsatt dette viktige arbeidet. Og tepperørene ble først brukt i Nord-Tyskland og Nederland på slutten av 1980-åra. De har også vært brukt i Danmark så lenge at de har høstet negative erfaringer. Disse erfaringene og utviklingsarbeidet som er gjort, kan vi nå nyte godt av. Fiberstørrelse Nålefilten rundt rørene finnes i kvaliteter fra svært tynne fiber med diameter 300 µm til 1200 µm (leses mikrometer = milliondels meter = 0,001 mm). Da har erfaringene fra Danmark vist at på jord med mye leire og fin silt går filtrene med de fineste fibrene tett. På samme måte nytt fra LandbruksrådgivingA Drenering Anbefalte filterstørrelser og jordtype. Dominerende jordtype Fibertykkelse (µm) Leir- og siltjord 600 - 800 Torv-myrjord 1000 - 1200 slippes for mange partikler gjennom med de groveste filtrene og rørene fylles opp og tettes. På myrjord kan en godt bruke de groveste nålekvalitetene for slik jord vil ikke på samme måte trenge inn i rørene. For annen mineraljord (morenejord, sandjord o.l) er det sparsomt med opplysninger fra kontinentet, så på slik jord må vi nok gjøre våre egne erfaringer. Det er likevel god grunn til å tro at noe av det samme kan skje på slike jordarter som på mer finpartiklet jord. Grøftekostnader Det er litt vanskelig å sammenligne priser og kostnader direkte fordi dimensjonene som tilbys i Norge ikke er like dem som finnes i standardisert korrugerte plastrør (50 mm, 83 mm, 100 mm , 110 mm). Sist år ble det brukt tepperør på Østlandet med innerdimensjon på 60 mm og 80 mm. Ytterdimensjonen blir da medregnet filteret ca 30 mm større. Hvis en sammenligner med ren løpemeterpris (levert gjennom entreprenør ) synes kostnadene for tepperørene å ligge 8 – 10 kroner høyere. Men da slipper en kostnadene til sagnugg eller godt gradert grus (fra 1 – 5 kr per lm) – og ikke minst arbeidet med å legge filteret. Faktisk kan en person alene forestå hele grøftearbeidet med denne metoden – og da skjønner vi at tepperørene også er økonomisk interessante. Konklusjonen er derfor at tepperørene er kommet for å bli. Arne Nøkland NLR Østafjells 948 08 749 [email protected] nummer 3, 2014, årgang 23 Sjekkliste før grøfting God økonomi i jordbruksdrifta avhenger blant annet av å ha dreneringene i orden. Det hjelper ikke å pøse på med kalk og gjødsel så lenge grunnvannet står og trykker like under grassvola. Økonomi Sett i sammenheng med kornprisen er det forholdsvis dyrt å grøfte, feltdrenering havner gjerne på en pris mellom 4000 og 7000 kr pr daa alt etter grøftemetode, steinforhold, og behov for pumpestasjoner. Likevel vil det lønne seg å grøfte i de aller fleste tilfeller. Hvis for eksempel kornmengden øker med 110 kg etter drenering og det koster 4000 kr pr daa, vil en ligge i grenseland i forhold til lønnsomhet. Men i mange tilfeller vil avlingsmengden øke mye mer enn det. Tilskuddet på 1000 kr pr daa vil i tillegg gjøre regnestykket enda mer gunstig. Finn ut hvor problemet ligger Før du ringer grøfteentreprenøren er det en del ting du må sjekke ut. Her er det satt opp en sjekkliste over andre tiltak som kan være er aktuelle å se nærmere på: • Er utløp i orden – er det tilstrekkelig dimensjon i utløpsrør til vassdrag eller fra kum? Og er det fritt utløp? Vannlåser i rørendene er ett utbredt problem ved legging av rørkveil. Husk at det bør legges rette rør de siste tre meterne før utløp i grøft, tre gjerne dette røret utenpå rørkveilen • Er det dype nok avskjæringsgrøfter mot skogen eller tar vannet løp under grøfta? Husk av avskjæringsgrøfta ikke bare skal ta overflatevannet fra skogen, men også grunnvannsårene. Det hjelper ingen ting å klore litt i mosen hvis en skal ha en velfungerende avskjæringsrøft. Husk at en grunnvannsåre fra skogen gjerne kan dukke opp igjen langt nede på jordet. • Alle punkter hvor grøftesystemet er åpent må sjekkes. Kummer er ett opplagt sjekkpunkt. Etter langvarig regn kan en se etter om det renner fra alle utløp eller om noen er tørre. Om det renner mye eller lite kan gi en indikator på om noen av sugeledningene er tette eller om selve samleledningen er tett. • Fra utløp eller fra kummer er det mulig å komme til med spyleslange. Hvis du har mistanke om at samleledninger er tette kan det være en god ide å prøve det ut. • Finn ut om det er for tette masser i jordlaget over rørene. En grøfteplog (torpedo som etterlater ett hulrom) kan være aktuell å prøve hvis jordtypen er lettleire eller stivere, men bruk den når jorda er passe fuktig og kjør på tvers av grøftene. Går ikke dette må det legges nye rør med ett pukklag i grøfta gjerne helt opp til plogdybde, men husk filtermateriale(spon) mellom røret og pukken • Det nye grøftetilskuddet er ment for å bedre jordstrukturen og få høynet avlingspotensialet. Har du andre problemer med ditt grøfteanlegg, så gir mange kommuner smil-midler til rør over 150 mm, til nye kummer, og til åpne grøfter, mm. Det i vil lønne seg å søke smil-midler til dette og å søke dreneringstilskudd på selve feltgrøftinga Les om mange tips om tekniske løsninger og søknadsprosedyrer på www.hydroteknikk.no Steinar Velten Solør-Odal LR 913 97 400 [email protected] 23 Gårdsreportasje Trond Holt (t.v.) og Torkil Johannesen har funnet en samarbeidsform som fungerer. De deler jobb, eiendeler og utbytte 50/50. Foto: Erik Aaberg Vellykket samarbeid i TT-Landbruk TT-Landbruk driver i dag 2650 dekar jord fordelt på 25 eiendommer i fire kommuner i to fylker. Samarbeidet mellom Trond Holt og Torkil Johannesen startet formelt i 2004 og har etter hvert utviklet seg til å bli en av de større kornsamdriftene på Østlandet Trond og Torkil kommer begge fra Roa i Lunner kommune, men kjente ikke hverandre særlig godt før i år 2000. Da ble de arbeidskollegaer på Vinterlandbruksskolen, nå Natur vgs, i Oslo. Trond hadde tatt over hjemgården i 1999, mens Torkil, som er 8 år yngre, eide egen gård. Samarbeidet startet som et uformelt maskinsamarbeid i 2001. Startet med et prosjekt Selve «kickoffet» til å inngå et mer formelt samarbeid fikk de i 2003 gjennom prosjektet «Samarbeid i Landbruket», som landbrukskontorene på Hadeland kjørte. Prosjektet var egentlig myntet på melkesamdrifter, og dette provoserte Trond da han mente at samdrifter innenfor planteproduksjon var like aktuelt. 24 Med hjelp av Hadeland Regnskap BA, som fortsatt er deres regnskapsfører, ble TT-Landbruk DA en realitet i 2004. Formålet var «Å drive planteproduksjon på egen og leid jord med felles maskinpark. I tillegg kan det drives med leiekjøring for andre for å utnytte maskinparken bedre.» En halvpart hver De startet opp med ca. 700 dekar poteter, korn og gras. Potetdyrking er både arbeidskrevende og utstyrskrevende, så denne produksjonen ble avviklet i løpet av de fire første åra. Samtidig ble kornproduksjonen stadig utvidet. Samarbeidet foregår på den måten at samdrifta eier alt av maskiner og leier all jord. Fordelinga mellom de to er enkel og grei; alt deles på to. De jobber 50/50, eier 50/50 og har 50/50 i utbytte. De mener dette er den greieste og mest riktige fordelinga, selv om Trond sin gård i utgangspunktet er en god del større enn Torkil sin. I tillegg er det også noe samarbeid på tvers av dette, blant annet med en stor jordbærdyrker i nærheten der TT-Landbruk kommer inn med korn i vekstskiftet til jordbærprodusenten. Har stadig utvidet Fra den spede begynnelse i 2004 med ca. 700 dekar i Lunner kommune, drives i dag 2650 dekar jord fordelt på 25 eiendommer i 4 kommuner i to fylker. TT-Landbruk driver også mye med leiekjøring som såing, tresking og mye sprøyting. En del jordarbeiding blir det også, og på noen gårder er hele drifta TT-Landbruk sitt ansvar. I det tradisjonelle korn-vekst- nytt fra LandbruksrådgivingA Gårdsreportasje skiftet dyrkes nå følgende vekster; 6 radsbygg, 2 radsbygg, vårhvete, høsthvete, høstrug og våroljevekter. Rekkefølgen mellom disse i et omløp kan variere noe blant annet fordi ikke alle vekstene egner seg like godt på alle eiendommene. For enkelhets skyld dyrkes samme vekst på en eiendom hvert år. Dette er av logistikkmessige og planleggingsmessige hensyn. Det legges vekt på god planlegging, og gutta mener de er bedre enn mange andre på logistikk og løser mye problemer ved å være i forkant og ha god kommunikasjon. Riksvegen tar tørka For å rekke med alt dette kjøres det med relativt store maskiner. Det er nylig blitt byttet fra 3 meter til 6 meter brei såmaskin, og de har kjørt med trailersprøyte i mange år. Seneste utfordring som har dukket opp for gutta i TT-Landbruk, er at utbygginga av riksveg 4 gjennom Hadeland kommer til å gå tvers gjennom et tørkeanlegg de leier. Også her satses det i forkant og byggteknisk rådgiver i landbruksrådgivinga er trukket inn i planlegginga av nytt tørkeanlegg. Økologisk drift I 2010 kontaktet Kveldsrud Gård AS på Jevnaker TT-Landbruk for i første omgang å bistå med avvikling av økologisk melkeproduksjon, deriblant salg av maskiner. Kveldsrud Gård var så fornøyd med samarbeidet at ny forespørsel kom; denne gangen om TT-Landbruk kunne tenke seg å drive hele gården økologisk. Dette innebar at de skulle ta seg av alt – også Debio-inspeksjonene. I økoplanen som ble utarbeidet av landbruksrådgivinga ble det planlagt et fireårig vekstskifte med grønngjødsling, tidlig bygg, høstrug og havre. Dette er blitt forenklet noe, da kontrakten med gården bare er for et år av gangen. Det er derfor uaktuelt med høstsådde vekster. Vekstskiftet er derfor noe forenklet og det veksles pr i dag mellom havre og grønngjødsling. Næringsforsyninga i tillegg til grønngjødsling ordnes ved at det blir tilkjørt blaut storfegjødsel fra ei melkesamdrift i nærheten. De nær- nummer 3, 2014, årgang 23 Torkil Johannesen (t.v.) og Trond Holt i TT-Landbruk forteller at kapasiteten til denne 6 meters breie såmaskinen kommer godt med når i overkant 2600 dekar skal sås. Foto: Erik Aaberg meste årene vil det også vil det også være mulig å bruke biorest fra det lokale avfallsselskapet, siden bioresten nylig er blitt godkjent for bruk i økologisk drift. Rotugraset har vært ei stor utfordring. Kveka var mest brysom og måtte bekjempes først. Det ble prøvd med gjentatte harvinger med tung skålharv for å kutte opp røttene, og deretter kjøring med såbedsharv for å legge røttene oppå jorda for å tørke de ut. Takket være en tørr periode i fjor høst mener Torkil å ha lykkes med dette og ha funnet rett strategi for kveka. Nå er det tistelen og dylla som står for tur. Her er strategien å kutte og begrave røttene nå i høst og deretter vårpløye. Selv om den økologiske drifta på Kveldsrud har vært ei interessant utfordring for gutta, er det lite aktuelt med noe økologisk drift ellers i TT-Landbruk. Dette både fordi det er for arbeidskrevende og fordi reglene om parallellproduksjon vil gjøre det vanskelig. Erik Aaberg NLR Oppland 975 19 486 [email protected] 25 Vekstavslutning og husdyrgjødsel Hvor mye må vi høste etter siste spredning av husdyrgjødsel for at spredningen skal være miljømessig forsvarlig? Arkivfoto: Hedmark LR Siste spredning av husdyrgjødsel Forskrift om organiske gjødselvarer m.m. setter 1. september som absolutt frist for spredning av husdyrgjødsel på eng uten nedmolding. Hvor stort tap av næringsstoffer må du regne med om du blir nødt til spre husdyrgjødselen tett opp under tidsfristen? Planteforsk laget i 2005 en kortfattet rapport om vekstavslutning hos gras, og hvilken evne graset har til å ta opp næring på slutten av vekstsesongen. Den gangen bad også Departementet om en anbefaling på antall dager med vekst etter siste dato for spredning av husdyrgjødsel. Altså tiden plantene trenger for å sikre opptak av de lettløselige næringssaltene i husdyrgjødsla. Om høsten avtar veksten hos gras i hovedsak fordi det blir lågere temperatur og mindre lys. Absolutt vekstavslutning («dvaleinduksjon») kan en ikke snakke om hos denne gruppa av planter, for produksjonen vil hele høsten være proporsjonal med temperatur og energitilgang (lys). Vekstraten om høsten varierer 26 mellom grasarter. Raigras har høyere vekstrate enn f.eks timotei. Nitrogeninnholdet I bløtgjødsel med om lag 8 % tørrstoff fra storfe er det ca 4 kg total nitrogen. Av dette er ca 60 % plantetilgjengelig som ammoniumnitrogen (NH4+). Resten er bundet opp i organisk materiale. For at ammonium skal tas opp og bygges inn i planten, må denne ha en positiv karbonba- lanse, det vil si være i vekst. Ett tonn husdyrgjødsel gir omlag 2 kg lettløselig nitrogen. Skal du sikre opptak av næringstoffa bør alt amoniumnitrogenet tas opp i planta. I praksis vil planta ta opp noe mer nitrogen enn bare nitrogenet fra husdyrgjødsla. Det medfører at du må kunne høste om lag en halv rundball pr daa etter spredning av 3 tonn husdyrgjødsel. Da kan spredningen også forsvares miljømessig. Ønske om mengde gjenvekst etter møkkaspredning for å sikre opptak av næringsstoff. Mengde (tonn) bløtgjødsel Mengde tilført NH4+ N-opptak i planta (kg) (kg) Mengde gjenvekst (kg TS/daa) 1 2 3-4 20-30 2 4 5-6 40-60 3 6 8-9 70-100 nytt fra LandbruksrådgivingA Vekstavslutning og husdyrgjødsel Beregna vekstavslutning hos timotei Vekstsesongen er lenger og produksjonspotensialet er høgere ved kysten enn i innlandet og tilsvarende sør i landet i forhold til i nordlige strøk. Det er stor geografisk variasjon både i vekststart og vekstslutt. Bioforsk gjennomførte i 2005 en studie for å estimere vekstavslutning hos timotei ulike steder i landet. Spredefrist i forhold til nitrogen Dersom vi ikke skal tape mye av nitrogenet ved sensommerspredning av husdyrgjødsel, må vi altså kunne ta en slått etter spred n i ng. Og den slåtten må da tas etter at vekstsesongen er avsluttet og plantene har innvintret. En tommelfingerregel for «agronomisk frist» for spredning av husdyrgjødsel er fire uker før gjennomsnittlig vekstavslutning. Fosfor som kriterium for spredefrist Det er også mulig å bruke engvekstenes opptak av fosfor (P) til å beregne «agronomisk frist» for spredning av husdyrgjødsel på sensommeren. I bløtgjødsel fra storfe (8 % tørrstoff) er det i underkant av 1 kg P per tonn gjødsel. Det meste av dette kan en regne for å være tilgjengelig for plantene (Tveitnes 1993). For hvert kg TS ei litt eldre graseng legger på seg, tas det opp ca 3 g P. Ei avling som inneholder 4-5 kg N, vil ta opp omtrent 0,5 kg P som utgjør halvparten av det en har spredd med 1 tonn gjødsel. Dersom en legger vekt på at alt P i spredd gjødsel bør være tatt opp før vekstavslutning, blir fristen mye tidligere enn tommelfingeregelen for nitrogenopptaket. Andre forhold Vær og årstid påvirker planteveksten og påvirke faren for tap av næringsstoffer fra husdyrgjødselen. Tapet av N i gassform er trolig langt lågere om høsten enn om våren og framfor alt etter slått om sommeren. Motsatt er faren for overflateavrenning og tap via grøftevann vesentlig større nummer 3, 2014, årgang 23 Beregna vekstavslutning hos timotei for fem steder og fem år. Sted 2000 2001 2002 2003 2004 Gjennomsnitt Holt (Troms) 21.sep 20. sep 15. sep 15. sep 8. sep 16. sep Kvithamar (Trondheimsfjorden) 12. okt 28. sep 18. sep 19. sep 2. okt 28. sep Storsteigen (Østerdalen) 10. okt 10. okt 1. sep 24. sep 27. sep 26. sep Tomb (Vestfold) 24. okt 23. okt 5. okt 8. okt 12. okt 14. okt Øksnevad (Jæren) 26. okt 28. okt 10. okt 18. okt 27. okt 22. okt ettersom nedbøren oftest øker utover høsten. Konklusjon Hovedregelen om å spre mest mulig av husdyrgjødsla i første halvdel av vekstsesongen står fortsatt ved lag. Det er lurt både agronomisk, miljømessig og til sist også økonomisk. Rådet er derfor å arbeide målbevisst med å legge til rette for tidlig spredning av husdyrgjødsla. Ofte medfører det tunge investeringer for den enkelte bonden. Økt samarbeid bønder imellom kan redusere investeringskostnadene kraftig. Kilder: Grønn kunnskap vol.9 nr.110-2005 Aslak Botten NLR Østafjells 906 52 629 [email protected] Faktorer som påverkar overvintring i eng Bruk tilpassa artar og sortar for ditt klimaområde. Hardføre sortar avsluttar veksten tidelegare enn lite hardføre sortar. Stubb på minst 8 cm (teoretisk kuttelengde). Mange grasartar lagrar opplagsnæring nederst i stilken. Høgare stubbehøgde på siste slått gjev grunnlag for meir opplagsnæring. Låg stubbhøgde gir lite opplagsnæring. La plantene kvile to-tre veker før vekststopp. Hausting eller beiting i innvintringsprosessen hindrar planta å bygge opp opplagsnæring. Samstundes kan planta bli lurt til å setje nye skot og bruke av den oppsparte opplagsnæringa. Tideleg 1. slått og hyppige haustingar tærar på opplagsnæringa i plantene og reduserar overvintringsevna. Skal enga gjødslast med nitrogen om hausten, bør dette skje tidleg og med små mengder. Gjødsling om hausten med husdyrgjødsel eller handelsgjødsel fører til at plantene veks lengere utover hausten, utan å samle opplagsnæring. Tida planta brukar på å samle opplagsnæring kan då bli for kort, og planta kan då bli utsvelta i løpet av vinteren. Det same gjeld dersom ein brukar artar og sortar som ikkje er tilpassa området, og som ikkje er vintersterke nok. Lågt innhald av makro- og mikronæringsstoff kan svekke planta sin overvintringsevne. Om hausten er det viktig med nok kalium og kopar. Det kan løne seg å gjødsle med Fullgjødsel 25-2-6 på siste overgjødsling i staden for kalksalpeter, eller moderate mengder med husdyrgjødsel før sisteslåtten. God kalktilstand er viktig for at næringsstoffa skal vere lett tilgjengelege. Enga må få tid på seg til å lagre opplagsnæring for veksten stoppar opp. Foto: Arne Nøkland 27 Dekkutrustning på landbruksutstyr Gjermund Ruud Skjeseth, maskinteknisk rådgiver, hjelper deg å tyde de vanskelige, men dog viktige tegnene på dekksidene. Foto: Morten Berntsen Bli kjent med ditt dekk Dekkprodusentene kaller dekkene sine hva de vil. Når vi kommer til tallene som preger dekksidene, skal alle følge den samme standarden. Vi går her igjennom hva slags informasjon du kan finne på ditt dekk. Det blir stadig rettet fokus mot lavere lufttrykk og hvor viktig dette er med tanke på jordpakking. Det kan være at du ikke trenger å investere i nytt dekksett for å kunne kjøre med lavere lufttrykk. Kanskje er det nok å forstå de egenskaper dekkene du allerede kjører med har. Bokstavene foran tallene Har du et dekk med bokstavene IF foran dekkdimensjonen betyr dette at dekket har klassifiseringen Improved Flexion. Denne beskrivelsen tilsier at dekket kan laste 20 prosent mer, eller kjøres med 20 prosent lavere lufttrykk ved samme belastning, sammenlignet med tradisjonell dekkteknologi. Har du et dekk med VF, som betyr Very improved flexion, foran dimensjo- 28 nen, tåler dette hele 40 prosent mer enn tradisjonelle dekk. Med mindre lufttrykk, øker man dekkavtrykkets størrelse. Dette bedrer bæreevnen, reduserer jordpakkingen og øker trekkraften. Disse dekkene er konstruert på en slik måte at de tåler å gå med lavt lufttrykk – så la dekkene bule! Dersom dekkene dine ikke er preget med bokstaver foran dimensjonen, har ikke det disse egenskapene. Størrelsen på dekket 650/60 kan være en benevnelse på dekket – da skal dekket være 650 millimeter bredt og høyden på dekksida er 60 prosent av bredden. Tidligere har denne benevnelsen vært oppgitt i tommer. Ved omregning fra tommer til millimeter, ganges det med 25,4. R for radial Med dagens relativt store og tunge maskiner er radialdekkets egenskaper å foretrekke, og stort sett alle dekk er derfor av typen radial. Den innvendige oppbyggingen, hvor stammekorden ligger rettvinklet på dekkomkretsen, gir radialdekket egenskaper som blant annet større markkontaktflate. I tillegg vil et radialdekk ha mindre rullemotstand og større maksimal trekkraft, både på veg og ved de fleste forhold på jordet, sammenlignet med diagonaldekk. Eldre dekk kan gjerne være av typen diagonal, som på dekksidene er angitt med ei strek -. Størrelsen på felgen De siste store tallene i rekken, plas- nytt fra LandbruksrådgivingA Dekkutrustning på landbruksutstyr sert etter radial-tegnet, er en indikasjon på hvor stor felgen til dette dekket må være. Dette målet er oppgitt i tommer (som tilsvarer 25,4 millimeter). Vekt og hastighetskode Det er særlig hos tilhengerdekk en møter på hastighetskoder på dekksidene. Et tilhengerdekk med betegnelsen 114/A8 tåler 2800 kg ved en hastighet på 40 km/t. Dette er da maks av hva dekket er konstruert for å tåle. Dersom du kjører med en gammel henger på en nyere traktor som gjerne har høy hastighet etter veg, kan det være greit å ta en sjekk om dekkene på tilhengeren tåler samme hastighet. Det er kjedelig å punktere bare på grunn av at du ikke har sjekket om dekket ditt tåler vekten i den hastigheten du holder. ide å anskaffe seg en digital trykktester. Disse koster ikke all verden, men gjør det lettere for deg å kontrollere at trykket i dekket faktisk er riktig. La den gjerne henge i nærheten av kompressoren, så vet du alltid hvor den befinner seg. Det finnes også mange hjelpemidler for å kunne regne ut hvilket trykk dekket ditt tåler ved bruk av de forskjellige redskapene som du benytter. Dekkprodusentene har en slik kalkulator på nettsidene sine. For den som har smarttelefon, finnes det også apper til hjelp med dette. Ta i bruk vinteren Bruk vinteren til å finne ut av akselvektene på traktorene dine, samt vektene på redskapen din. Først da kan du regnet ut hvilket trykk som trengs ved de forskjellige arbeidsoppgavene. Lag en oversikt som du legger i traktoren, så slipper du å huske all informasjonen. Gjermund Ruud Skjeseth Hedmark LR 992 68 901 [email protected] Tubeless Dette markerer at det ikke er slange innvendig i dekket. Rulleomkrets Dersom du vurderer tvillinghjul, må det velges dekk som har lik rulleomkrets som det originale dekket. Hvis ikke, vil dekkene ha ulik høyde som kan medføre skade på felg og aksling. Det helt enkle, er å velge tvillinghjul som har lik størrelse som det originale dekket på traktoren. Ønsker en allikevel å bruke et smalere tvillinghjul, kan en søke opp i dekkatalogene hvilken rulleomkrets det er på de originale dekkene og dermed finne et tvillingdekk som samsvarer. Det kan i tillegg være smart å forhøre seg med noen som selger dekk, om det faktisk passer sammen. Hjelpemidler for dekk og trykk Ved måling av dekktrykk, er det mest bruket verktøyet en trykkluftpåfyller med et manometer. Det er ikke alltid disse manometrene er like nøyaktige. Utfør en liten test: Mål trykket i dekket tre ganger hvor du hverken har i mer eller slipper ut luft, men ta påfylleren av ventilen for hver måling. Får du det samme svaret alle tre gangene? Dersom du ikke gjør det, kan det være en god nummer 3, 2014, årgang 23 29 Gjødsel Har du bestilt gjødsel? Felleskjøpet har det du trenger! Kontakt Kundetjenesten tlf.: 03520 eller kontakt en av våre fagkonsulenter, evnt. logg inn på Min Side på www.felleskjopet.no Kjøp og salg av grovfôr Kvaliteten må avgjøre prisen på fôret Å sette prisen på en rundball kun basert på ballens vekt er et sjansespill både for selger og kjøper. Kvaliteten på graset bør være det som avgjør prisen. Fôranalyser som viser kvaliteten og tørrstoff i tillegg til god dialog mellom kjøper og selger vil gjøre grovfôrhandelen gunstig for begge parter. Fôranalyse Ved kjøp og salg er det alfa og omega å vite hva rundballen faktisk inneholder. Prisen på en rundball bør settes ut ifra energiinnholdet pr. kg tørrstoff. Som kjøper ønsker du ikke å kjøpe og transportere unødvendig mye vann. Det er derfor viktig å kjenne tørrstoffinnholdet og vekta på ballen. Energi- og proteininnholdet i fôret varier med artssammensetningen i enga, slåttetidspunkt og gjødselpraksis. Det holder ikke å si at graset er slått tidlig og dermed er av god kvalitet. Transportkostnaden av hver rundball er en fast pris, uavhengig av kvaliteten på fôret. God kvalitet på fôret i hver rundball gjør at en kan kjøpe færre rundballer og dermed redusere kostanden til transport. Fôrprøven bør være representativ for det partiet med fôr som skal selges. Ta prøver av flere rundballer og samle dette til en fôrprøve. Er partiet av rundballer stort bør det tas ut flere fôrprøver. Be alltid om å få se fôranalyse av det fôret du skal kjøpe. Dialog og klare avtaler Dialog og klare avtaler er viktig og gjør handelen pålitelig og trivelig for begge parter. Som selger er det viktig å være ryddig i forhold til avtaler, pris og kvalitet. Det er viktig å ikke få et dårlig rykte. Ta alltid fôrprøve av fôret du skal selge og send med en kopi av analysesvaret til kjøper. Har du faste kunder eller kunder som kjøper store partier, er det lurt å ha skrevet en avtale hvor punkter som pris og kvalitet er avklart. Gjør også avtale før salg om framgangsmåten hvis rundballene ikke svarer til forventingen, ved for eksempel funn av mugg på ballen eller rask varmgang. Refusjon på pris, tilbakebetaling el- nummer 3, 2014, årgang 23 ler bytting i ny rundball kan være ulike løsninger. Undersøk hva fôret du selger skal brukes til. Gi gjerne råd om riktig bruk av fôret. Er kjøperen uerfaren innen bruken av grovfôr kan det være hensiktsmessig å informer om faren for varmgang og mugg om ballen ligger åpen lenge. Sveinung Holt på Kløfta, Akershus, produserer og selger grovfôr til løp- og avlshester. Hans råd for å få til grovfôrhandel er å kjenne kunden godt. Har du få og gode kunder er det lett til å få til dialog og klare avtaler. Ha avklart på forhånd hva fôret skal brukes til slik at du som fôrprodusent får lagd det fôret kunden ønsker. Det er også viktig at fôret holder den kvaliteten fôrprodusenten har sagt det skal gjøre. På nettsiden til Norsk Landbruksrådgiving, under fanen Grovfôrformidling, ligger det et regneark utviklet av Landbruk Nordvest. Det kan brukes som støtte når en skal regne ut prisen på en rundball. Ta kontakt med din lokale rådgivingsenhet for rådgiving om grovfôrkvalitet. Det er ikke lett å bestemme kvaliteten på grovfôret uten en fôranalyse. Maren Holthe Romerike LR 986 45 734 [email protected] Foto: Maren Holthe 31 B Returadresse: Hedmark Landbruksrådgiving, Høyvangvegen 40, 2322 RIDABU Sats på bioenergi Fyrer du med bioenergi? Hvorfor ikke gjøre som over 1300 gardsbruk, som har lagt om til vannbåren varme. De dekker sitt behov for varme og varmt vann med egen kortreist bioenergi. Vi fortsetter satsingen på varmeanlegg til gardsbruk og varmesalg, og har i 2014 økt investeringsstøtten. Gå inn og les mer om våre ordninger på våre hjemmesider: http://www.innovasjonnorge.no/Bioenergi/ Vi gir lokale ideer globale muligheter
