Nr. 14-15

Transcription

Nr. 14-15

i..
-
Riktig emballasje skal lase
flere oppgaver
Den skal beskytte produktet den
er utformet for. Men den skal
også beskytte omgivelsene.
Det er kanskje grunnen til
at enkelte emballasjematerialer
ganske enkelt ikkeholder vann. ..
Rena Emballasje er i dag hovedleverandør til
norske fiskerier - og den første som fikk godkjent
sin flyfraktemballasje for fersk, iset laks av SAS.
Det forteller noe om massivpapp som
kvalitetsmateriale. Men det forteller også om
Rena Emballasje som problemløser.
Så står du overfor et emballasjeproblem, ta
kontakt. Har vi ikke allerede løsningen på lager,
så finner vi den.
-
-
.
-
rll.-ll-llllllll
i
JA TAKK!
z viviigimavtlcmcrmlwll~eproduldsr
R m E d l r r j a imn tilby.
1n r i r r r r m a v a n ~ ~ a n b . l ~ .
Navn: ....................................................................................
Firma: .................................................................................
Adresse: ..............................................................................
Postnr.: ............................ Sted: ...................................
Telefon: ...................................................................
Postboks 83,2451 Rena. M.(064) 40000.
-
INNHOLD - CONTENTS
$ M & g , { i
Pfi
3
p?#
giskets
r --- -l
#
e$
-Gre&&lgtoAquaNor*7
from the Director General of Fishenes
- Good resuits at Suindalsera after
393
thk seasai's hakhing of halikit
utgm av Fiskeridinktwen
73.Nr.lU15-Uke32-198i
Utgk hver 14. aag
ISSN 0015 3133
Rdrerlukd#nblirdga-kmi-!w
- FM diseases. new shujy area
at the university in Bergen
-
h v . red-
sig-
Lomelde
Kontorsjef
:
Per-Marius Larsen
Sein Aam
Ingrun Mykiebust
Stein iangeland
EmJedision:
Dagrna Meling
Frerydis Madsen
Flske4s Gangs adresse:
Fiskeridirektoratet
P O S M 185, 5001 Bergen
Tdf.: (05) 20 DO 70
Trykt i offset
As John Gfieg
Abonnement kan tegnes ved alle
poststeder ved innbetaling av abonnementsbeiqxt p& postgirokonto
5 05 28 57,
på
konto
nr.
0616.05.70189 Norges Bank eller
direkte i Fiskeridirektoratets kassakontor.
Abonnementsprisen p& Fiskets
Gang er kr. 150.00 pr Br. Denne pris
gjelder for Danmark, Finland.
Island og Sverige. Ovnge utland kr.
250.00 pr. ar. Utland med fly kr.
300.00.
Fiskerifagstudenter kr. 100.00.
www,Irjspog~
iishing Wessel
409
1-
418
- The Norw@an
- ~ a w sand
regulations
hisk radng pb nye
- Large investmenis on new iypes
i Bygarckn
of fanned fish at the Norwegian West coast
Fisbindustrien vil dyrke havet
- .Myre Havbuk-, a co-project between researchers
and the iishing industry of North Norway
- 50 Nomegian fish fatmm ~00pWate
on halim fry proc~ucoon
Annansasilg:
SELVIG PUBUSHING AIS
POB 9070 Vaterland. 0134 Ocb 1
Teieton (02) 42 58 67
Telefax (02) 60 89 M
PRISTARIFF FOR ANNONSER:
111 kr. 2.600,114 kr. 800,112 kr. 1400,ENer kr. 4,00 pr. spake mm.
MA
VED ETTERTRYKK FRA
FISKETS GANG
BLADET OPPGIS SOM KILDE
ISSN 0015-3133
- h i ~ a r I n g n i n Y y k k b u s t Y a t l v t n ~ H l w
akvakuiai-,
Awtevon.
--f
Redaksjon avsluttet fredag 24.07.87
424
427
429
Til lykke med Aqua Nor 87
Pd vel et tiar har norsk fikeoppdrett utviklet seg fra entusiastisk
prgving og f e i h g til en milliardmring. F~rstehåndwerdien aiene
passerer snart to milliarder kroner,
og prognosene peker bare videre
oppover.
Oppdremn~eringens utvikling er
et enestående eksempel pd hva som
kan opp& ved d kombinere privat
initiativ og risikovilje med offentlig
styring og engasjement i forskning
og praktisk utvikling. Det er neppe
mange, om noen, forskningsmilj&r
som kan vise tii en tilsvarende e m s k r n e som den som preger Fiskeridirektoratets institutter og forskningsstasjoner. Men sd har det ogsd
gitt resulurter, resultater som gj8r
at oppdrenere, forskere og en h g
t
rekke andre str~mmertil m i i j ~ efra
inn- og utland.
Fiskeoppdrett er en ung m r i n g
i Norge. Men tanken er gammel.
Der er over hundre år siden G.O.
Sam. Johan Hjort og andre av vdre
kjente havforskere pekte på de
muligheter som kunstig klekking av
fikeyngel kunne gi. Tanken da var
d gi et tikkudd til de naturlige bet fremst av saltvannsstander, f ~ r s og
f i k . En forl0per til det vi i dag
kaller kulturbetinget fike.
Den store interessen f ~ r t etil oppretteise av flere klekkerier bdde for
ferskvanns- og saltvannsfisk. Et av
dem var *Fl0devigens Udklekningsanstalt* utenfor Arendal. Fra 1884
til 1971 satte stasjonen ut nrPrmere
10 miliarder torskeyngel, og i flere
år opptil 15 000 hummeryngel årlig. *Statens biologiske stasjon.
Flødevigen*, som den heter nå,
representerer tradisjonene i Fiskeridirektoratets
oppdrettsforskning.
Her, og i Austevoll, er trådene forlengst knyttet tilbake til masseutklekningen av torsk. Metodene er
forbedret, og Fiskeridirektoratets
forskere er i fruktbart samarbeid i
ferd med d legge grunnlaget for den
neste vekstsektoren i norsk fiskeoppdrett; intensivt oppdrett av marine
organismer.
392
F.G. nr. 14/15, uke 32. 1987
Bes~kendepd oppdremmessa for
to dr siden fikk se de farste kwistig klekkende kveiter som var kommer over det kritiske yngelstadiet.
Den som besdker FiskeridirektoraCets stand i dr, vil fd se at de har
fått fblge av andre og tredje genemsjon. V i vil ogsd presentere forskning pb oppdren av andre typer
saitvannsfisk. V i har ikke glemt
h e n og Ørreten. Direktoratet har
mange forskningsprosjekter i gang
for d hjelpe nleringen til d 0ke effektiviteten og utbyttet i det tradisjonelle lakseoppdrettet.
Ingen h a r vokser inn i himmelen. Den fantastiske veksten i norsk
fikeoppdrett har ikke kommet problemfrin. Lokalisering, sykdom og
kvalitet, er xtikkord for det siste.
Norge hur en lang kyst med unike
muligheter for oppdrett. Økende
antall anlegg med behov for alternative lokaliteter gjør det likevel nødvendig med bedre planlegging av
F
hvordan vi best skal utnytte kystsonen vdr. Fra ftkeriadministrasjonens side srdr rettledningstjenesten
sentralt i dette bildet, med Økende
arbeidsoppgaver foran seg. Sykdomsproblemene, som har srdtt i
fokus det siste dret, #Ør det ogsd
nddvendig d se enda mer kritkk
pd lokalitetens beskaffenhet, fiketeithet, hygienen pd anleggene 0.s.v.
Fikeridirektoratet har satt i gang
flere unders0keher pd dette feltet,
parallelt med den for- og sykdomsforskning direktoratet er sterkt engasjert i. Oppdremjisk fra norske
merder er et kvalitetsprodukt. 0 k o nomien i norsk fikeoppdrett er
avhengig av at vi gir forbrukerne
et toppkvaiitetsprodukr, og ikke noe
annet. Sammen med mringens egne
orgatukasjoner, legger Fiskeridirektoratets kontrollverk ned et stort
arbeid for d påse at bare kvalitetsf i k kommer pd markedet. Dessverre hender det likevel at mindreverdig vare når markedet bakveien.
Pd Fiskeridirektoratets stand srhr
erfarne kontroll~rerklar ril d forklare og vise hvordan f i k i de ulike
kvalitetsgrader skal vere. V i viser
også hvordan våre laboratorier kontrollerer at all oppdremfik er fri
for medisinrester.
Det er umulig for meg d beskrive
i noen korte setninger Fiskeridirektoratets arbeid og engasjement for
oppdrettsneringa. Det er heller ikke
mulig å få tilnqrmekesvis alt presentert på vdr stand. Men vi har mye
interessant å vise, og vi er nå som
far interessert i dialog med nrPringens utevere.
Vi var med fra starten, og vi vil
vcpre med for fullt videre. Lykke
til med Aqua Nor 87 både arrangarer, utstillere og besokende!
i
ForL-.ydeforskere 1-o Sunndalsera
etter årets kvl------~.
A
1
q
q
q
.
-
I
u
I anlegget til Airvaforsk p&Sunndalsera har man kommet langt
med kveiteforskningen. I &r har
strykingen av stamfisk vært sB
vellykket at stasjonen har kunnet selge overskuddet av rogn
til andre anlegg. Ved Akvaforsk
har man satset p& B ha full
kontroll med klekkingen gjennom alle stadier, uten & la noen
del av prosessen være gjenstand for tilfeldigheter. Forskerne p4 stasjonen mener dette
er grunnth til den h@ye overlevclsesprosenten av kveiteyngel
.
de har oppn&dd i &r.
clBrs i stedet for store utendmbassen-
bruker oppdyiket plankton. Benytter
ger for oppdrettet. Den andre store
forskjellen bestar i full kontroll av f&
ret ved at man har brukt dyrkete
smsdyr, hovedsaklig hjuldyr (rotatorier) og Artemia, i stedet for innsamlet
naturlig plankton.
h m Hdmefjod fiskeribiolog og Wmus motor i kveiteoppdrettet ved stasjonen, mener det Imner seg &misk A dyrke byttedyr framfor h satse
store bei0p i pumpesystemer m
m& til for a fange naturlig plankton.
Det er ogsi& adskillig lettere a konirollere fbmierclrisn og men f6r nar man
man innsamlet naturlig plankton kan
en ikice kontrollere hva som er det
beste foret for larvene, ifelge Holmefjord.
-Ved a bruke dyrket for kan vi skaffe oss det foret vi vil ha. og dette
vil pavirke næringssammensetningen.
Samler vi derimot inn naturlig plankton, Mir vi avhengig av a ta det vi
far. Bruken av dyrket plankton mener
vi har hatt mye B si for det lovende
resultatet vi har fatt her i Ar. sier
Holmefjord. Stasjonen har i Ar &et
overlevim med over 100% i for-
vet er Norges IandbruksvitenskapeI'i
forskningsa (NLVF) som eier f m k ningsstac)onen p6 Sunndaisera, der
forskningen konsentreres om avl, ernæring og helse. I forbindelse med
kveiteoppdrettet har stasjonen klekkeri og klimarom for kveiteegg og -larver, samt en avdeling for dyrking av
Mr. I en hall pi3 380 kvadratmeter
Mir starnkveiien oppbevart, og her fom r og& videreforing av smakveite.
Ved Akvaforsk Mir det lagt mer
vekt p& B finne fram til mater Iunng4 sykdommer p& enn a lege sykdom
som allerede er inntruffet. Stikkordet
i denne sammenhengen er qemæring.. Forskerne ved stasjonen legger
mye arbeid i i finne fram til riktig
type for, og er av de første Com har
flitt til noe av betydning pB dyrket
f6r. Kveiteforskningen pa stasjonen
utgjør bare en liten del av den totale
forskningsinnsatsen, men er i følge
forskningssjef Terje Refstie den mest
spennende aktiviteten pa anlegget.
Han kan forsikre om at de begrensede ressursene de har er blitt utnyttet
maksimalt.
Forskjeili9 fiamgangsm8te
Forskningen p6 kveite ved Akvaforsk
skiller seg fra tilsvarende forskning
Rere andre steder ved at man har
satset p6 srna produksjonskar innenSmb
Mir foret med tran og
gjær fa de blir gitt som f d e Ul kveitehwene, fortsller h r Holmeqnrd.
F.G. nr. 14/15, uke 32, 1987
393
ywbkigm-
kontrollen for B komme videre. Det
er vi som skal bestemme temperatur,
lysstyrke, f& osv. Vi skal preve 4
g j m alt likt gang p& gang, bortseit
fra den faktoren vi vil undersake. Men
som produksjomdte for fil fram
mest mulig yngel, kan kanskje andre
mater være vel s
l fordelaktige.
De forskjellige forskermiljsene rundt
om i landet har angrepei problemet
hold til ijorht. Terje Refstie kan opp
lyse om at de d har ovetieving ph
alle oortyper, og p4 noen har de
re avedeving enn pA andre. Dette
beiyr at de kan begynne B sammenlgne og forbedre f6rtypene. Retningen
for videre forslaiing er med andre ord
klarere. og de to forskerne mener nB
at de ved Akvaforsk er inne p& blinkskiven. med god fart mot selve Minken.
*-
Dyrking av f&
Avdelingen for fordyrking er ikke stor,
men rommer likevel millionvis av s d
organismer som skal bli kveitefrade.
SINTEF dyrker foret, som blir prmd
ui av Akvaforsk. Forcøk har vist at
det oppnBs best resultater ved A bruke sm8 dyr som hjuldyr fnrst. for sd
d g& over til den stnrre typen Artemia
i andre del av startft3ringen. Disse
byttedyrene mangler en del av de
næringsstoffer som kveitelarvene trenger, & de mB fB en fsrtilsetning fm
de Mir brukt som kveitefede. En viktig
dei av dette faret besar av tran og
gjær, som er ypperlig for Wien. Etter at smBdyrene er oppfbret, Mir de
IQ8n gradvis ned til den temperaturen
som er i klimarommet der Wielarve
ne befinner seg, en temperatur pA
ca. 4 grader, fm de blir til kveitef&.
I tillegg til at man slipper næringsdyr
394
F.G. nr. 14/15. uke 32, 1987
p& forskjeili maner. Noen har satset
p&oppdrettistoreutendmkarmed
innfanging av naturlig f&, og pA den
d e n pnevd B etterligne naturen ved
B lage et minihav. Ved Akvaforsk k@rer man iwsdcene p4 en mer iniensiv mate, der forskerne baserer resultatene p& kontroll gjennom hele prosessen. Det poengteres likevel at forskjeilige framgangsmBter ved de forskjellige M ~ n g s s t e d e n ehar vært
veldig viktig for resuitatene man i dag
har kommet fram til.
Fremdeles vet man alt for l i om
hvordan kveiten lever og gyter i viH
tilstand, men p& trocs av deite har
kveiteforskningen kommet langt. Refstie og Holmetjord ser viktigheten i
ned i kveitekarene, tikaties Ogsa al- atmanll&haroverlevingpaalletyger m di&
dyrene skal spise p&, per f&, noe som vil lette forskningen
fr~despisesavkveiteyngeh.Det videre, uten at alle problemer demied
er med andre ord myesom skal klaffe er W. Terje Refstie sammenligner
i de aller ferste fasene.
situasjonen med framgangen ijordbruket, der man fremdeles har problemer
Kontrail er viktig
etter B ha forsket i flere hundre Br.
bar Wmefjord understreker og& viktigheten av B bruke snd kar i kveiteoppdrettet. istedet for store enheter:
-For en forslcningsstasjon som v&
er det heit madvendig B drive med
AkvaorrkpBSunmarm.vtrcr
smB enheter for B kunne gjere videre avdeiinger tilherenda NLVF som tordter
forskning. vi er avhengig
- - av B ha pd dmkultur.
giskets Gang
Fiskesjukdom blir eige studium
i Bergen
Universitetet i Bergen planlegg
6 sette i gang eit eige studium
i fiskehelse og fiskesjukdom fr&
1989. Studiet Mir einesuande i
sitt sl- i heile verda, og bakgrunnen for initiativet er den
skræmande auken i sjukdom
p& oppdrettsfisk dei siste Ara.
Men skal studiet kome i gang
riter planen ber universitetet fB
ekonomisk stuite fr& naeringa.
-
Tanken bak studietilbodet er å satse
p& forebyggande helse- og miljearbeid ettersom det har vist seg svært
vanskeieg å bruke medisinar n& fisken allereie er b l i sjuk. Det viser seg
og& at det er behov for å kartlegge
smittevegar og smittekjelder i m i l w ,
slik at smitterisikoen bnr Husert.
som skal gjennomfrare e l slikt arbeid
m4 ha ein di kjemisklbiologisk bakgrunn med særleg innsikt i det marine
milimt, heiter det i rapporten som peikar p& at slik kunnskap nettopp fins
ved Universitetet og forskingsrniljeet
ellers i Bergen.
ikkje medisin
Kandidatane frå studiet skiller seg fri3
vanlege veterinærar ved at faget ikkje
Mir SA direkte retta mot fisk som allereie er sjuk. Såleis vil dei i farste
omgang ikkje få b e til A skrive ut
reseptar. Ispesielle tilfelle kan det likevel kome på tale at kandidatar frå
studiet fAr tilbod om å ta godkjenningsprwre ved Veterinærhqskulen.
Skeptisk veterinærdirektei
Etter at planane om det nye tilbodet
vart kjent har veterinærdirekter Olav
Sandvik uttalt at han er noko skeptisk
til b sette i gang eit slikt studium.
Han tar forbehold om at han ikkje
kjenner planane i detalj, men er likevel i tvil om det er rett bruk av ressursar A satse på et utdanningstilbod som
er .SA pass likt veterinærstudet.
Universitersdirekkw Magne Lerheim
ved Universitetet i Bergen tilbakeviser
desse phtandane.
-Eg vil presisere at dette studiet ikkje
Mir ei parallell utdanning til veterinærstudiet. Og det er ikkje siesing med
ressursar å utnytte den breie kompetansen som forskingsmiljmt i Bergen
Planene for studiet er d pass ferske
at dei enno ikkje er breidt drefta innan næringa, men oppdrettarar som
universitetet har vore i kontakt med
er svaert positive.
-Responsen har vore eintyaw og er
entuciatisk, seier universitetsdirektw
Magne Lertieim som h@r p& donomisk smte.
S l i k statte kan vere avgjerande for
n& M i t kan kome i gang, seier
--
- v i b i k i M a ~ - wvoms Y h
W
m%
M
W
dr-
larheim vcd UnhmlwI i B e r ' .
har innan akvakultur og innan dei
grunnleggande faga som sjukdomslæra baserer seg M. Eg vel å tni at
utsegnene
veterinærdirektmen
bygger p i ei misiyding, seier Magne
Lerheim.
Stoitbehov
I innsiillinga blir det antyda at det i
heile landet vil vere behov for omlag
100 ekspertar i helse og sjukdom innan akvakultur. Det er d& rekna med
at ein kandidat kan betjene 15 anlegg. Behwet vil mest sannsynleg
auke i takt med veksten i næringa.
Med ein forventa vekst pA 30 prosent
vil det kvart &r bli behov for 30 nye
stillingar kvart Ar. Det blir dA tatt forbehold om geografiske ulikskapar,
samt at enkelte anlegg vel A tilsette
eigne biologar.
HovudPeg
Det blir foreslati at studiet skal f m
fram til cand. xientgraden., og at det
Mir 10 studentar kvart b. W i e t bar
i honidsak felge et normalt stodieoopplegg i biologi, men skai vere næringsretta. Det Wir stilt krav om ei
definert kompetanse innanfor eit bredt
spekter av fagfelt, til dwnes mikrobiologi, lisk+immundogi. parasitdogi
patologiiistopatobgi og farmakologi. Det matematisk-naturvibkapiege
fakultetet har nyleg vedtatt ei studieretning for generell utdanning i akvakuitur innanfor biologi hovudfag. Delte
er og& ei næringsretta utdanning,
og det bnr vurderast om ikkje desse
to studieretningane kan gå inn i et
nytt hovudfag i akvakultur. I dette
hovudfaget kan a W studentar enten
velge d spesialisere seg innan ei
generell studieretning, eller eventuelt
innan helse og sjukdom, heiter det i
innstillinga som no skal drdtast farst
av fakultetet og deretter av kollegiet
ved Universitetet i Bergen.
P$.Svein Aam
F.G. nr. 14/15. uke 32. 1987
395
Overproduksjonsspekelset en realitet i 1 9 2 ?
Havbruk, en av Norges mest lovende næringer, med et nærmest
uendelig vekstpotensiale. God Imrnnsomhet og vekstevne gjennom
en Arrekke, godt beskyttet og uforurenset kystfarvann kombinert
med et avansert maritimt og vannteknologisk forskningsmilja,
bidro til at nye anlegg ble etablert langs hele kysten. 29. april
1985, Havbruksfondet stiftes, og fremtidsutsiktene synes B være
bare rosenrade for denne næringen, som kalkulerte med en totalproduksjon på ca. 90.000 tonn laks og arret innen 1990.
Omsetningsproblemer.
Virkeligheten kan imidlertid komme til
å vise seg fra en langt mer brutal
og dyster side. Mye tyder på at en
rekke oppdrettere for tiden er i ferd
med å oppleve en aldri så liten blåmandag. Prognosene, som siktet inn
mot en totalproduksjon rundt 90.000
tonn i 1990, synes altfor lave, og
neste høst antydes det tall i steirrelsesorden 120.000 tonn slakteferdig laks.
Flere anlegg gikk med underskudd i
fjor, og mye tyder på at regnskapene
for 1987 kommer til å fremvise enda
merkere tall. For A ta igjen det tapte
&er oppdretterne antallet utsatt smolt
kraftig, og omsetningsproblemer er
knapt til A unngå. Norge er langt fra
det eneste landet som har fått oynene
396
F.G. nr. 14/15, uke 32, 1987
dretterne seg i en konfliktiyit og vanskelig situasjon, mens oppkjeperne
gnir seg i hendene over starre mengder og lavere priser. Det har helt
opplagt vært selgers marked i Ar. Til
neste år tyder imidlertid alt på at situasjonen blir snudd på hodet, med
oppdrettere som kjemper for 4 fA
solgt fisken sin. - Lakseprisene har
variert voldsomt i det siste. For øyeopp for denne næringa. Konkurransen blikket er de på vei nedover, ettersom
tilførselen øker, sier Skaar, som ser
på det internasjonale markedet blir
på økte mengder av laks som posistadig hardere. -Vi regner Irland.
Skottland og Canada som våre arges- tivt. Dette vil føre til bedre regelmessighet og stabilitet i leveransene, noe
te konkurrenter på oppdrettssiden.
mens laksefisket på vestkysten av kundene våre nærmest forlanger. For
USA forsyner en stor del av det amen- tiden går to tredjedeler av bedriftens
kanske markedet, forteller Harald eksport til det europeiske markedet,
Skaar ved Skaarfish i Florø, og leg- mens amenkanerne tar seg av resten,
ger til at han foreløpig ikke har regis- fortsetter Skaar, som regner med å
trert nevneverdig konkurranse fra *<det trappe opp eksporten til Japan i Ispet
av september.
nye oppdrettslandet., Chile.
Store mengder.
Hardere konkurranse farer normalt til
lavere priser, og færre kroner pr. kilo
produsert fisk. betyr igjen at mengdene må skes. Dermed befinner opp-
Ukvalifisert personell.
Stadig nyetableringer og utvidelser av
virksomhetene innen oppdrettsnæringen, har fart til mangel p$ kvalifiserte
folk. Mengden av utdannet personell
s i h e t s Gang
som rekrutteres til næringen star pa
ingen m&e i stil med behovet som
skapes gjennom den voldsomme satsingen, -og mange virksomheter &r
demmd uten den ripidvendikje ekspertise. Dette gjelder ~eterin~htdannete,
&vel som folk som kan hhdtere
8koriMni.
Nye og truende sykdommer i oppdrettsanlegg~har og& i stor grad
skapt problemer og fonrilelse for mange oppdrettere. Hitra-syken har vært
den desidert mest omfattende og
skiemmende, men Mde BKD, IPN
og fumukulose gjer sitt til at mange
im nærinaen a&r en usikker fremtid i mote. bet paradoksale er imidlertid at d i i sykdommene i qeblikket synes & være den eneste effektive
bremse som kan bidra til å holde forventet overproduksjon av laks og arret nede.
Bil markBetyr dette at vi i dag beveger oss
mot en situasjon der næringens overproduksjon av laks og m t her i landet p& l i sikt vil vise seg & bli den
starste ttuselen mot sin egen eksistens?
-Jeg tror ikke man skal være for
rask med & male fanden
veggen.
sier disponent Gunnar Iversen ved
Hallvar Lemy N S i Bergen. Dersom
vi makler & l i i i forkant, skape etterspwsel og nye markeder, samt videreuivikie allerede eksisterende
markeder, har jeg sior tro p& fremtiden. En
jevn produksjoncekning p& 15-20 prosent Brlig g&r bra. nærmer vi oss 40
prosent kan det nok Mi verre. En ting
er imidlertid sikkert. Vi m i lære oss
& produsere mer markedsorientert. i
tr&d med markedets ensker og behov. Klarer vi samtidig & finne et prisniv6 som samsvarer med etterspørselen, i tillegg til bedre stabilitet i produksjonen, ser jeg ingen grunn til h snakke om noe sammenbrudd, mener disponent Iversen, men understreker at
det må jobbes hardt i tiden fremover.
Havbruksfondets fonn81
Havbruksfondets formbl; gjennom innsats av kapital og faglig kompetanse
& skape, utvikle og styrke lennsomme
bedrifter innen havbruk, kan dermed
synes å ha endret seg noe i Inrpet
av de siste par &rene. -Vi kom med
p& et tidspunkt da det mildest talt var
l i aednieliin priser for & f& inngangsbillett til selskaper i denne næringen, sier prosjektleder Andreas
A
-A
I
Osmundsvaag i Havbtuksfa..-dNS.
En stadig ekspanderende næring trenger tid til & stabiliire seg og foreta
nrakteme vurderinger av egen virksom
het Dette htrrdrer-oss imidlertid ikke
fra & g l inn i bedrifter og prosjekter
som synes fornuftige og levedyktige
i et konkurranseutsatt marked, men
vi er generelt forsiktige
-I dag er det ikke tilstrekkel'g & f&
fisken frem til slakting. Man mil ha
m&l for det som skal skje videre. Vi
anser det som en fordel & integrere
egen smoltproduksjon ved et maffiskGleaa. oc-hvis n-& i tillem kan f&
kontroll over salgsleddet, jo bedre er
det. Vi pmer kort sagt å sy bedrifte-w.
-
--
Ned 120000 tonn daldobdig kk nss
t e ~ , ~ e k a p m u m ~
ne sammen til fornuftige, a b k k d e
enheter, forteller OsmOsmwidsvaag, samtidig som han understreker viktghetene av & tilpasse seg markedet. Vi
m& sikre seg et jevnt opptak av fisk
hele &et, og være i stand til & levere
dr som helst og hvor som helst. Det
betyr for eksempel av vi m& kunne
slakte og levere fisk W i romjulen
og Weuken.
m Stein Langeland.
Mer effektivt med to-skrogsbåter
En rapport fra Farteyseksjonen ved M e n stme dekksareal, bedre stabiliFiskeriteknologisk Forskningsinstitutt tet og smb rulleutslag.
En reduksjon av rullebevegelsene
(FTFI) i Trondheim, konkluderer med
at det kan bli mer effektivt fiske med p i 10-40 prosent i forhold til konvento-skrogsbåter. Ulike katamaranlesnin- sjonelle fartqer, gjer det mulig h driger har vært vurdert som alternativ ve fiske under forhold som ellers
til dagens konvensjonelle fiskefartoy- umuliggjer arbeid på dekk. Dette beer, og et fartey med et stort og et tyr i praksis flere effektive arbeidsdcign
lite skrog synes & være det mest inte- for farteyet.
Manmrering og retningsstabilitet er
resante prosjektet, melder FTFIblant de tingene som bnr studeres
inform.
I prinsippet er det et utriggerfartey nærmere, og slamming mellom dekkemed en utrigger og denne b&ten har ne kan ogcd vise seg å bli et proflere fordeler. I motsetning til en van- Mem. Slipp- og dokksettingsproblemalig katamaran, krever denne kun en tikken bnr og& avklares nærmere,
motor. Byggekostnadene blir lavere heter det i FTFI-rapporten.
enn for en katamaran, og sammenSEL
lignet med et konvensjondt fartq Mr
F.G. nr. 14/15, uke 32. 1987
39.7
-
gjennom F~L-,----
r-a
't
Ønsker du H gjere en aktiv innsats for bedre
forholdene for folk i et utviklingsland, og samtidig få en enestaende mulighet til lære om
andre land og kulturer?
Da kan Fredskorpset være noe for deg.
Fredskorpset rekruttererfagfolk på 2-års kontrakt
til Kenya, Zambia. Tanzania, Botswana.
Mosambik. Nicaraguaog Costa Rica.
De fleste fredskorpsdeltakere arbeider på landsbygda i tiltak som kommer kvinner, barnlungdom,
funksjonshemmede og flyktninger til gode. Evne
til samarbeid med lokalbefolkningenog forståelse av deres kultur er en forutsetning for at
arbeidet skal lykkes. Mange av plasseringene
passer best for enslige eller ektepar uten barn.
Det er for tiden spesielt behov for:
Fiskerifagfolk til Tanzania
Arbeidet er knytt2 til den praktisk rettede kursvirksomhet for lokale vrkesutavere innen foredling, markedsføring, distribusjon, teknologi,
redskapsbehandling m.v. (kyst-og innlandsfiske).
Vi krever:
Minimum alder 22 år, ingen øvre aldersgrense.
Fullfert yrkesutdanningog minst 2 års relevant
arbeidserfaring.
Kunnskaper i engelsk.
Tilpasningsevne til enkle leveforhold.
Godkjent helseattest.
Vi tilbyr:
Månedslønnetter likelennsprinsippetmed sikte
på å holde en nøktern, men økonomisk tilfredsstillende levestandard.
Fri bolig.
Ca. 10 ukers forberedelseskurs før utreise.
5 ukers ferie pr. kontraktsår.
2 krevende, interessanteog lærerike år.
Vi hører gjerne fra deg dersom du vil ha flere
opplysninger.
Bruk kupongen nedenfor eller ring oss.
telefon (02) 31 45 19.
Departementet
for utviklingshjelp DUH
NORAD
Sendes:
NORAD. Fredskorpskontoret.
Postboks 8142 Dep..
0033 Oslo 1
Navn: .......................................................................................
Yrke: ............................................................
Alder: ................
Adresse: ...................................................................................
Poststed: ..................................................................................
Telefon: ..............................
Sivilstatus: ...................................
Oppdrettere finansierer
i dollar.
- For & sikre seg mot store kursmingninger, har mange fiskeoppdrettere
valgt & finansiere driften i dollar. Dette sier banksjefen i K r d i a s s e n i
Mdley, Kirstel Grotle. -Samtlige vi
har vært i kontakt med har fulgt v&e
rAd og finansiert pi3 denne maten, og
i ettertid har det vist seg at oppdrettere som har tatt denne forholdsregelen, jevnt over har klart seg bedre
enn kolleger som har valgt & finansiere i norske kroner.
Ved ta opp lim i dollar, slipper
man unna med en rente p4 mellom
7 og 8 prosent, mot bortimot det dobbeite ved & benytte seg av norske
kroner. N&r kursen pi3 dollar synker,
vil inntektene falgelig bli lavere. Det
samme skjer imidlertid med avdragene
p& Ihene, slik at det hele gAr &in
omtrent opp i opp. Samme forhold fAr
NI
dersom dollarkursen stykes.
m ,y
ere inntekter og dyrere l&n. Dermed unnglr man Mde 4wye topperog *dype daler-, samtidig som lånebetingelsene a W er langt gunstigere.
SEL
r lån og Myve
Bekkjarvik
-
-
7
K. Halstensen N S , Bekkjanfik,
f&r I w e til ti etablere landbasert
anlegg for klekking av rogn, og
en produksjon av inntil 1000000
yngel av torsk, kveite og piggvar. Han f&r ogs& tillatelse til &
holde ndvendig stamfisk for
denne produksjonen, i tillegg til
sitt sjoanlegg for oppdrett av
matfisk av torsk med et oppdrettsvolum p& 1000 m3.
Abelvær
Nord-Tmdelag Fylkeslag av
Norske Fiskeoppdretteres Fwening viiormod Haugan, Abeb
vær, far tildelt konsesjon for oppdrett av stamfisk av laks, srret
og regnbuearret, med 8000 m3
mærvolum, reg. nr. NTInr. 17.
Slikkm du gjm ditt livs investering
og hmdeles sove godt om natten
Nib du skai 'mditt livs starste
investering, %
dulsatse pil den
leverandaren som er med - fullt
Til*
av anlegg til naturgitte
betingeiser.
Smolt og yngelleveranser slik at produksjonen kan seties raskt i gang.
i er totaileveranderer av settew-
oss eller send inn kupongen i dag,
og u kan bli eier av et oppdrettsanlegg
9
som ikke tar fra deg nattesmen.
senter.
-
KVALVIK AS 8038
- - -T
tlf. 071 90419
VI ER MED HELE VEIEN
O Forpros'ekt, fremdriftsplan,kalkyler
adegging av anlegget.
og pl
Bedrifter i Kvaivik-gnippen:
O Totalleverauser til sjs- og landinstal-
Kvalnor as
Straumplast
lasjoner.
O Alt i utstyr. Datastyrte foriqsadegg,
mærer, kar, ddhk-samlem, Mva,
neter osv.
O Finnnnierhgslasninger.
O Økonomiske analyser. drifts- og likviditetsbudsiett m.m.
O ~ & n & konsulenibistand i alt fra
skattespersmal til sykdomsbekjempelse.
Kvaivik Industrier a-s
Sula Settefisk
i
msketsGang
Oppdrett i Sogndalnaorden;
'
Akvakulturanlegg i DH-regi
Dmye to km. utenfor Sogndal sentrum, i retning Leikanger, finner
vi Sogn og Fjordane Distriktshegskules akvakulturanlegg, Skjeret Hovedtanken bak anlegget, som var nytt i fjor vh, er & gi
studentene ved skolens akvakulturlinje muligheter til praktisk erfa
ring, men forskning innghr ogsi som en viktig del av virksomheten. - P& litt sikt h m vi at driften skal kunne g& med overskudd. forteller driftsstyrer Vidar hen, som reaner
med & ha
met klar for slakting tii hssten.
Meningen er at studentene skai ta
del i alt som skjer her ute p& Skjs
ret, for p& den m&en A skaffe seg
den mdvendiige innfdng og erfaring
fra et oppdreitsanlegg. Det bm være
s8passstoftforAhanoeAvisesiu.-
dentene. mener Asen, som har to
sivilarbeidere og> - ~ j n g
-
I
Hent til A hjelpe seg med den daglige
driften. samtlige tidligere elever ved
skolen. Han presiserer imidlertid at
arbeidet foregAr 100 % som temmrk, uten noen f o m r for asjefing=.
I tillegg veksler Peter Hovgaard og
Helge Hustveit. begge med arnanuensis-utdannelse, mellom fomkningarbeid ved akvakulturstasjonen, og fore
lesninger pA DH-skolen.
Gode erfaringer
Ettersom anlegget l i r &pass langt
inne i en fjordarm. har man gode
muligheter til A Morske fordeler og
ulemper ved A plassere ei oppdrettsanlegg d langt fra kysien. - Vi har
~s
: g_ode erfaringer @ - l a . FFvm
holdene for vekst og milja er helt farsteklasses, med vannternperakirer
som I i i r stabilt mellom 6 og 8 grader gjennom vint&Wei, og med
brakkvann i de merste lag om sommeren. Vinterstid har vannet hill salthddighet, mens brakkvannslaget om
sommeren holder en tykkelse p& 4-5
meter. Ah iycler p& at WTBtm, som
vokser fort bade sommer og vinter,
b,-.*.
-
.--
.... . . - q
-h--'
-
*--?
.
c
.
.
.- .
-
-.
.da?
.
F.G. nr. 14115. uke 32, 1987
. ,
.
,-=J,
-
;.-, - . - G ----..
.=---a&&.
..
.,
.
k
400
=i
.
,
..-
(L
h,
som
p& li sikl kan regne med A fa selskap av Vestlandsforskning her ute
p& SIQeret. Dette vil fore til et strarre
mi@, noe som jeg betrakter som
udelt positivt for forskningsvirksomheten her uten.
trives utmerket, forteller
Ferst i landet
--
Distriktshcgskolen i Sogndal var blant
de fmrste i landet som lanserte utdanningstilbud i akvakultur. og ved
siden av DH i Bode, er dette landets
eneste anlegg i regi av en diitrikishegskole.
- All utvikling som skjer her blir
nraye registrert og fulgt opp. med sjekking av miljdomdd for A finne Sammenhenger, forteller amanuensis Peter Hovgaard. Blant annet har vi tre
adskilte kar med l a k s e m nede i
oppdretbhallen, og planen er at vi
skal sammenligne fisk fra Mowi-laks
og Sunndalsera, mot vilifisk fra h y e l va. Man regner med at bedre avl
gjennomgeneraspner-tiar fwt-til en
bedre fisk. sier Hwgaard, som har
til hensikl A finne ut om dette er tilfelle.
Kommersiell dyrlang av blsslgell er
en stor næring i svært mange land.
Her hjemme er dette imidlertid fremdeles helt p& prevestadiet. - Dyrkede
M&skpll har en langt bedre kvalitet
enn ville. De innehokler betydelig mer
k@& er st0rre. og har mindre evne til
B ta opp forurensing, forteller forskningsassistent Liv -land.
en av
de P her i landet som driver med
forskning p4 Mweil. Hun legger i
sitt forskningsprosjekt spesielt vekt p&
kvaliiet av, og gift i Mbkjeii, i tillegg
til at hun f m en mye algeoverv&ning. Prosjektet, som startet opp i
juni 85, er finansiert av Norsk Teknisk
Naturvitenskapli
Forsknings&,
(NTNF) og er planlagt a holde p& frem
til Brsskiitet 87/88.
Anlegget har konsesjon for b&% skalldyr, steinbit, torsk og flatf&, i tillegg
til laks og arret, men foreler det
mest alctudt med de to sistnewiteartene. Om ikke & lenge kan det
dessuten &pne seg muligheter for B
starte opp med steinbit, en art man
allerede har skaffet seg en del eksemplarer av. - Vi har en god del
700-800 gram store W. som skal
Amnuensis Peter l+c&pard og dvilsr- slaktes en gang p4 m e n . Innen
a # a i ~ O v e B a r g c i t s r d m e d I k g den tid regner vi imidlertid med at fisge ned dypvannwtillipp.
ken har vokst seg dobbelt & stor,
h@r b,
som satser p& at et eventueit overskudd av driften skal kunne
benyttes til videre utbygging av anlegget, samtidig som man hAper p4
A kunne &e forskningsvirksomheten
ved anlegget.
Ikke lakselus
'
I forbindelse med matfiskanlegget,
repmsenterer lakselusa et stort probiem for mange. - Her inne i fjorden
kw vi s&ass-mp ferskvann i sommerhaivibet, at denne plagen ikke har
forekommet i det hele tait. forteller
driftsstyreren, og er glad for A slippe
alt ekstraarbeidet som lakselusa
med seg. Han f&r ellers at svært
mye e n d er uutforsket i fjordctrek
&pass langt inne i landet som Sogndalsfjorden. Demied skulle det være
nok av oppgaver A henge fingrene i,
for anlegget som kun har vært i drift
vel et Ar, men som ikke skal ha sin
offisielle Apning far v h n 1988.
S Stein Langeland
Sovjetisk fiskeriminister
til AQUA NOR'87
Den sovjetiske fiskeriministeren Kotljar
er offisiell gjest pA oppdrettmessa
AQUA NOR'87, der han skal oververa
opninga av messa. Kotljar, som er
p&vitjing etter invitasjon frA den norske fiskeriministeren, skal i tida 11. til
15. august delta i ei rekke arrange
ment. Onsdag 12. august skal han i
m e med norske eksporterar som
er interescert i handel med Sovjet,
medan han etter opninga av AQUA
NOR skal vidare til Veste*.
Her
skal han vilje ei rekke fiskebedrifter.
og vil fA eit innblikk i produksjonen i
den moderne og den tradisjonelle fiskeindustrien. Fem representantar for
sovjetisk fiskeriministenum, direktorat
og Agte vil Vera med i fedget.
F.G. nr. 14/15, uke 32. 1987
401
-
l
m
l
l
-
r
VIKING ~WHSYBTEM
=
3 [AT
m
I
8
.
mill kr
'J
'-7
I
*Gir deg inntil
kr. 500.UY3,- pr. år '"L
i økt fortjeneste!!
3'
I
Figuren vlaer Arllge f6rlngautgifter med hAndfi3ring kontra fbring
med VIKING FOROMAT, ved Arsproduksjon pti 200 tonn laks.
I
-!
-The Shellfkh Association of Great
Britain* har nylig holdt sin M i konferanse for attende gang, melder
magasinet &h T&m.
Det kom
frem k r e interesante syn p& dagens
sihracjon for skalklyrproduksjon og
frarntidsmulgheter for næringen.
NorIle-M
i England
mente dette kun var akarnuftert prisokning*. Perssoii k u m fortelle at proSentsatsenforgodtattisingiNorge
for tiden Is mellom 8 og 12 prosent
Han sa videre at rekeindustrien i
Norge var formyd med lovgivningen
som EF hadde innfart p& ising i m
matproduksjon. men at dette ikke var
en iulktend'ig IBsning siden Sverige
m Finland ikke var medlemmer av
EF.ok G. Persm avdultet foredraaet med en owtordrina til sine norske
niedprod&&'
om 2 de d t t e ta
den .&e konkurransen p& det britiske
markedet mer ahrorli.
Med
konferansen var og& nordmannen Ole G. Persson fra Johan
J. Heiland. Han tok for seg virkningene de redwerte rekefangstenei Norge
har for det britiske markedet. Persson
viste til akte landinger hvert i%r frem
til 1986. for sB h oppleve en marlcert
nedgang i -86 i fomdd til 1985. Resultatet av dette var at prisene akte, og Skalldyr aTop of the Popsm
fra det britiske marke- Dette var temaet for foredraget til
det falt. I denne forbindelse ga Pers- Peter Wngton fra On De& Markecon uttrykk for at han ikke helt forstod ting Seivices. Med denne titteien ville
hvwfor man ikke hadde sett p& vannt- han understreke at mkecdcW, som
vannsreker som et abmativ til kaMt- for ikke lenge sideri var ukjent for de
vannsreker i denne situasjonen. Han fleste. n& var den mest etterspurte
bemrte ogsd om*
rekeising. og forreiten iSmMtannias restauranter.
Lackington tok for seg flere av fordele-
ne med h ha skalldyr pA menyen:
De gir farge, stil og stemning til et
m W . Skalldyr er populært blant annet fordi de er benke, har ingen
lukt man vanligvis forbinder med fisk,
god smak, ildre vanskelig & spise, kan
spises varmi eller kaldt, og i tiliegg
til alt dette er skalidyr sunn mat.
F-dig
En annen foredragsholder M.konferansen var Jim k,leder. for det
irske firmaet Leit & Co, som har spesialisert seg p& dyrking av muslinger.
Lett uttalte at han trockie ettien etter sica~iciyrville ake &'lenge
diett og helse stod i senbum. og at
mulighetene var enorme. Han advarte
imidkrtid mot forurensning i ehfer og
i sjmn som han mente er den starste tnisselen for britisk og irsk skalldyrproduksjon. Faren for matforgiftning
er alltid til stede, sa han.
I.M.
Bedre organisering
innen rekenæringen?
Den store rekebvemnsen p4
2 500 tonn reker til USA innav 4 norske rekvil
W innvirkning p4 d og si hele
rekeindustrien her i landet, og
vil odig fere til et mer stabilt
n i d p& rekeprisene og bedre
organisering innen næringen.
Foniten H.R. Sea Products NS, er
fdgende firmaer med i avtaien: F W
nor M, UMprawns AIS og Brdr. Aarsaeter AIS. Sistnevnte har ansvaret
for 10% av leveringene, mens de
andre tre har ansvar for 30% hver.
Forelapcg er avtaien p& 12 mnd., men
Gurrisen regner det som sannsynlig
at avtalen vil Mi forlenget y t t e r l i ,
hvis den nye rekesalaten til McDooppiyser daglig leder Helge nalds sl& an pA markedet Det har
G m k m i H.R. Sea Products Als, vaert arbeidet lenge for f& i stand
ettavdefirehovedfimieenesomhar avtalen.Feravtalenbleetfaldunvar
img81tb&gsavmmedGorten
Md)onaldsinteresSertiBhddeplaneGroup, Mascechusets. Dette ameri- ne om sW@p& mest mulig hemmekanskefimiaetvidereselgersBredtene Ug for B holde konlanentene unna.
tadenstorefast-foodkjedeflMdk Enteorig&rogs&utp4atMd)onalds
nalds, som skal bruke rekene i en som imdWW Unen fast-oaod ville
av fire selater de nylig har ianseri p4 presserekepriseneivæmtmedstormarlædet
~ v e d a t ~ - , o g
-
demied f& problemer med forsyninger
til egen produksjon. Det ligger i kortene at en maikjede med et haM tusen
restauranter rundt omkring i verden
har et stort behov for stabile fmyninog av betydelige mengder.
Avtalen kommer til a implisere
de aller fleste produsentene i norsk
rekeindustri - sier Helge Gunisen.
De fire v
e som er
med i avtaien vil hver for seg være
avhengig av underlev-.
Det
erat man harf8tti stand
ekspoitgruppet p& Mwii basis
mener Gurrisen og legger til at hvis
avWm blir av langvarig karalder, ei
deth8pomatnorskrekeiMkan
bu otgmbt pA en bedre
I.M.
.
-
-
-
*.
F.G. nr. 14/15. uke 32, 1987
403
giskets Gang
Villaksen skal vernes
Opprettelse av genbank for villaks, styrket oppsyn med [aksefiske og overtdkingsprogram
for temming fra oppdretkianlegg. Det er noen av tiltakene
som Dirdrtomtet for Naturforvalting msker 4 gjennomfm
for 4 wme villaksstammen. Dl&tomtet har ni lagt fram sin
ferste langtidsplan, og den dekker perioden 1987 1990.
-
I denne planen Mir perspektivene for
direktoratets samlede virksomhet i den
kommende~rsperiodentrektopp.
l kapilteiet fiskeriforvabing g& det
fram at den a n a d m laksefisken i
truet. Direktoratets m&etting er å
regulere fisket fi en slik mate at
bestandene Mir forvaltet ut fra bidogisk viten, der man ser p3 populasjonene hver for seg.
*
-1
,
Ombeskatning
De vikiigeste utfordringene ligger i d
opprettholde de lokale stammene,
deres genetiske variasjon og spesiiisitet. Det blir konkluded med at flere
faktorer tyder p i at det i dag er en
overbeskatning pA laksestammen. Videre heter det at rømming av fisk fra
oppdrettsanlegg kan være med på d
kamuflere en faktisk nedgang i villaksbestander. Slik rmming skaper og&
en stor risiko for uheldig genetisk
piiwrkning.
smegiier og tiltak
I tillegg til de tiltak som allerede er
nernnt kommer wervaiking og utarbeidelse av verneplan for truende
populasjoner. En tilpasning av ehrefisket etter fiskepopulasjonens bæreevne. En viderebring av arbeidet med
regulering av laksefisket i s j m . Utredning av problemstillinger, og initiativ for å sikre bedre kunnskap om de
biologiske/8kmiske/iuridiske konsekvenser av laksereguleringene, og
utarbeidelse av en handlingsplan for
bruk av stedegen stamme til utsettingsrOnnåi.
404
F.G. nr. 14/15. uke 32, 1987
Fmkning og ubikling
Av kapittelet forskning og utvikling går
det fram at det er tre phiterte innsatsomr&der i fiskeriforskningen. Det
gjelder 8kologi og beskatning av naturlige bestander av innlandsfisk og
anadrom laksefisk. Dette programmets
m& er d bevare de naturlige bestanders egenart og mangfdd. Et annet
viktig forskningsfelt gjeider kulovering,
kuiturbetinget fiske og effekter av akvakuitu~rksomhetpå n a t u r l i bestander av iaksefisk. Programmets
d er å styrke n a t u r l i bestander.
Dimbratel for Naturforvaltninghar lagt
langrnidspian~~ii~~$,"den-=s&~
W villaks og =Mure.
og d minske skadeeffektene fra opp
drett. Et tredje viktig omriide gjeider
forskning på effektene av vassdragsreguleringer, forurensinger og andre
naturinngrep.
Svein *aen
e
m m --
--
TO~,---- -!mtt?-z-r
av r
og p l ~tilf fi-.=-~pp-~--~
m
m
- -
mm,
-
l
i
L
-
-
E
P
P
-
e
I
Astrup & San Als er en ledende leverandar av metaller og plast halvfabrikat til norsk oppdrettsindustri. Aluminium, tungmetaller, rustfrittlsyrefast stål og plast i en rekke forskjellige halvfabrikatformer og
dimensjoner. Transport over hele landet.
Vi leverer også rarsystemer i ABS og WC, samt sklisikre gangbaner
i aluminium. Se våre produkter på Aqua-Nor, stand nr. 356 i hall D.
Be om nærmere informasjon og brosjyrer.
Lagerferende grossist:
AQUA NOR 87
Hall D - Stand nr. 356
+
ASTRUP & SØN A/S
4
Haavard Martinsens vei 34.0978 Oslo 9
Telefon (02) 10 94 50 Telex 71082 ASMET
VEXTRA ER EDLERE
Vi snakker om strnre fhpptak. Om bedre
tilvekst. For Ve* er det eneste e b derte vekstfkt med
LT-~~L
I
Sarg for ii benytte det beste foret
Råvmne bestemmer ikke bare
veksten - men også ditt 0k0nomiske d t a t
.
.
I
.
.:
.
.
- . .- ,
. :
.
., .- ':.-r,- .. ,i.q
. '.'
. _,. - .-,. ....-. + .- :'.: . -,
-.
- .
.>:,- :---.. 7,<-y..>k- g+-- * . . ,
>,J?&
:.z~.Llr>-,L-yi-:;-&:
. .,-:
-. 7 .
. .,i: . .
. -. .
.
-
-?
'.
,
j-.
--
.
..,eL7,-
-
-
.
d.
;
"
,
4
,---
2 . .
-
,
n>
,.
-
1
r .
,,.-
sishets Gang
Kjempeanlegg for fiskeoppdrett
på åpne havet
Radakta ?d
Holme roin for tiden bedmidm sin smihg av japausk Iftkratiu
0 1 1 0 ~ , ~ h r ~ ~ ~ 1 g i n , d c r w g a n g P e d b i d r a g ~ N o r i k F p q f f t k
n e r t F a n d o g N ~ F h h d h' ' ,id.IBamiaartikk&enfoxtdbrbanomdttbesek
i ~ ~ ~ f o r ~ i N a M e i , # L i a
Av Torolf Holme
framvik naer sagtalle typer fiskeowdrett som finnes i Jamn
idog s/e,ligger det n a s b
*
Dette store instituttet ble aninnlaat
i 1979 med utgangspunkt i-et ul&lingsprograrn foreslAtt av Suisan Cho
- Fishenes Agency som det kalles
p& engelsk. Her ble samlet til ett insiitMt forskninslslaboratoriet for ferskvannsfisk--,
det nasjonale forskniriclsiaboratoriet for mrleindustrien
samordningen var A søke lese aktuelle problekr i forbindelse med akvakulhirene, som var i sterk fremgang.
Videre skulle instituttet ha som formål
A bidra til 3 intensivere fiskeriproduksjonen innenfor 200-milssonene.
Forskningsinstiuttet bestar av kyststasjonen i Nansei. hvor hovedkontoret ligger, innlandsstasjonen for ferskvannskulturer i Tamaki ca. 12 kilometer fra Nansei. og to underavdelinger.
Den ene underavdelingen ligger i Nikko, nærmere Tokyo. Den andre. som
har perleesters som sitt viktigste omrade, lgger i Ohmura i Mr.
Instituttet i Nansei er konsentrert
om akvakulturer i saltvann. Et kjempemessig pumpeanlegg -r
for friskt
$ravann ha bunnen av en fjord langt
borte. Idituttet for ferskvannkuiturer
i Tamaki fAr vanntilrslene fra underjordibke kikler - rent vann.
En rundtur i forskningsinstituttet i
Nansei gir et oveweldende innttykk
I
I
h
I
av satsing p& menneskeligeog donomiske ressurser. De fire anleggene
som blir administrert fra Nansei, har
en samlet bemanning pa 90 personer, derav 56 forskere. Og sammen
dekker de alle arter av akvakulturer
som drives i Japan.
Hqest pil listen over saltvannskulturer som gir store inntekter star hamachi madai, og perlerasters. Blant
ferskvannskulturene kommer AI og
regnbuearret høyest. Laksen star i en
særstilling, her er hovedsaken klekking og utsetting av yngel som etter
havbeite kommer tilbake og blir fanget i kystfarvann. Denne form for
akvakultur har et stort omfang.
Instituttet i Nansei har en mengde
kulturer gAende, for arter som er i
oppdrett og for arter m st& p4 listen for forsaksdrift. -i Tarnaki drives
for tiden forsek med oppdrett av nissisk stBT - yngelen kommer fra Volga.
Kyststasjonen av det ~ s j o n a ktorsk-
ningsin3tihnat i Minsei, Yk.
P
-
Forskerne ved instituttet i Nansei,
med forskningsjef dr. Jiro T a n a k a i
i spissen. redegjorde for det omfattende systemet med akvakulturene som
en integrert og naturlig del av det som
vi kaller fiskerinæringen. men japanerne rett og slett ~suisanæ- produksjon
fra vann. I tillegg til de 9 nasjonale,
statlige forskningsinstitusjonene er der
ca. 35 regionale forskningsinstitusjoner, der er fiskeriskoler, m e r e fiskeriskoler og flere steder undervisning
p& universitetsnivd, foruten Tokyo Fiskeriuniversitet som skal feire sitt 100hjubileum om to Ar.
Når sykdom opptrer iakvakulturene,
vil organer innenfor dette systemet
reagere. fra det lokaie plan kanskje
til et regionatt forskningsinstitutt, i alv o r i i e tiifeiler, til et nasjonait forskF.G. nr. 14/15, uke 32, 1987
407
ningsinsaihitt, og i særlige tilfelle, til
S
u
m Cho, som da vil treife & ncadvenclige beslutninger.
-landskap
En tur langs kysten av M i viser
et nesien vestlandsk fjordlandskap.
Der kxw en mengde
i fjordene, harnachi. madai, esters og
inne i Qordenefeit etter feit med n o r i agrmnsaken fra havet-. .Akerener nett utspent mellom stokker i sjabunnen. Nori kan dyrkes under temm d g varieiende temperaturforttold.
Den klarer temperaturer like ned mot
O grader, og den er populaer over
.eJapan**for~yrkingogpa
spisebordet.
Vi besrakte en havn hvor rnaerer
med yellowtail1A like inntil kaien. Lengre ute var anlegg for petkaers og
rnærer med madai, og perWsters.
Ved kaien lil fmvbb&er for mindre
anlegg og spesialbygde sewkebAter
med alt rteuhmbg tekniik utstyr for
service av storanlegg p4 -l
400
mea ~ n o w t a ute
i
i fprdgapet. Dr. Tanaka fottatter at
slike havner som er utgangspunkt for
driit W i stor og i lien skala. er
det mere enn hundre av i Japan.
PA veien tilbake til instiMtet snakker vi om fomddet mellom de
l ikategorier av oppdrett. Jeg nevner oppdrett pA
havet som har
væfi omtalt i japanske tidsskrifter.
Etter en tenkepause forteller dr. Tanaka ai han samme ettermiddag skal
ha en konferanse p& instituttet, med
m-m
Far+brimgmje#, dr. Jim Tanakai.
representanterfor~-iapanske
skipsverft.
Og hva skai henene diutere?
a n i n g av en rtil opp-
Etter denne temmelig omraskende
-fmdmrtire fikk jeg vite uaallet av konferan- legg, gikk ferden tilbake til forskningssen. De interesseite partene hadde idtilttet hvor bes0ket Me avsluttet
bestemtsegforBsatsep&enbulkcar- med visning av en norsk film om iaksetier. Rengjwingen av oijetankeren bie oppdrett. uti& av Norske Fiskeoppfor problematisk. Denne bulk-canieren
dietteres Forening.
har en lengde p& 248 meter, bredde
Fm filmen fikk forskerne hrae en
38 meter og dybde 24 meter. Wpet orientering pA japarisk om norsk laksesom er p4 200 000 tonn, vil fil en oppdrett. Selve filmen som Mir brukt
produkslonskapasitet pA 200 000 yel- til salgsfiemstet i Japan, er iorsynt
M l . Det bie p4 konfecansen og&
med japansk tekst. Filmen vakte stor
lagt frem pianer om bygging av faste interesse. det gjorde ogsd to ubedpiarnomier i stai med v h oljepiatt- ninger fra forsker E. Egidius ved Havformer som statepunkt for et stodit forskningsinstituttets akvaavdeiing i
oppdrettanlegg. Helikoptertjeneste er Bergenforutsatt.
Besak fra Hellas
Fiskeridirektoratet i Bergen får bes&
fra Hellas den 24. august. Gjestene
er direktar Michalis Kotsolios, leder
for Fiskeridirektoratet i Athen, og
marinbiilog Spyros Claudatos, leder
b r gresk senter for marinforskning.
Etter besak ved Havforskningsinstituttet i Bergen, g& turen til forskningsstacjonen pA Austevoll. Dagen avsluttes med utflukt til LMC sitt aniegg i
ØYSarden.
Foranledningen til det greske
ket er seminaret, Akvakuiturmarkedet
i Hellas den 28. august i Oslo.
SEL
408
F.G. nr.
12. uke 32 1987
Om I kg. fisk
pr. nordmann.
1 1987 vil fiskeforbruket i Norge passere den magiske grensen p& 40 kg.
p. nordmann. Dette er ny rekord, og
betyr at man l i r a3 & foran skjema- som ble sait i Ernæringsmeldingen, melder Fiskeribladet.
Nærmere 12 mill. kr. brukte opplysningsuhralget for fisk til d spre nytog
informasjon om fisk i Norge i fjor.
Hovedtema har VWA vise sammenhengen mellom sjanat og helse, og
shgonlet for -Fiskens Dag* den 6.
mars var, =La fisk Mi en hjertesak-.
SEL
Nybygg9 kjøp og =b
av fiskefa*er
Oktober 1986:
T-11-TK aKARL VILMAR»
14,95m, 24 brt, alum, LK 2612,343
bhk b i a motor. Bg.nr 5 ved 0ksnes Slip & Mek. Verksted, AlsvBg for
P/R Pettersen & Knutsen (Vidar Pettersen), Kaldfarnes.
p& 13 M ~ ~ 0 . 1 2brt.
5 og over
Desember 1986:
Januar 1987:
T-71&T aS0YLABUEN*
14,97 m, 24 btt, GUP-dii., LK2668,
T-10-TN USELFJORDBUEN*
18,05m, 79 brt, alum., JXII, 389 bhk
330 bhk Mercedes Benz motor. Bygd
BOS/Mercedes Bent motor. Bg.nr. 7
ved Blokken Skipsverft & Mek. Verksted NS, Blokken, skkroget bygd ved
AIS Harstadverkene, Harstad, for Vidar og EMar Pettersen, SkrolsviW
Harstad
ved Sandey Plastindustri NS, Sandey
for Svein KBre Jensen, Vengwyi
fromse.
(H-32-S) (<THOREINGOLF*
14.99 m,24 brt, alurn., LK 2687,250
bhk NogvaIScania motor. &.nr. 119
ved Mjosundet Wibyggeri NL. Mjosundet for Totiinn M i , Tælavw
November 1986:
Bergen.
N-210-F a0YSTEIN ANGEL*
18,95 m, 62 brt. tre, JXLG, 350 bhk
TK-44-BL aSKARSUND*
13.69 m, 22 brt, &l,LK2548, 2 i 5
Cummins motor. &.nr. 436 ved Rana
Ships NS, Hemnesberget for Angel
Eriksen, Napp/Svoivær.
bhk SabblMAN motor. Bg.nr. 1 ved
Skameld NS, Langesund til Per ErikM. Langesund.
N - m M E aLINN THERESEir
19,80 m, 99 brt, stål, JXIX, 540 bhk
Mercedes Benz motor. Bg. nr. 21 ved
Haka Mek. Verksted NS, Haisanaustan for Leii N. Hansen, 0 m e s M .
N-300-W
UTANGSTADVERING»
19.55 m, 68 brt, tre, JXLH, 400 bhk
M i b i s h i motor. &.nr. lii ved 01F.G. nr. 14/15, uke 32, 1987
409
I
I
er oppferi ved H w n -
wi5-F
gavaag Verksted
m.
F-86-M #KJELLODD*
14,99 m, 24 brt, tre, LK2803, 238 bhk
Volvo Penta motor. Bg.nr 397 ved
O. Ulvans Batbyggeri NS, Sandstad.
for Odd og Kjell Jacobsen, Hawy-
M-22-Fl #FREIBUEN*
14,95 m, 24 brt, tre, LK2814, 300 bhk
Volvo Penta motor. &.nr. 217 ved
Bremsnes Batbyggeri, Bremsnes for
PIR Freibuen (Odd & Edvard Brat-
H-12&AV aH. 0STERVOU)»
sen 8 Hansen Wtbyggeri NS. Rognan til Johann Pedersen, Bastad
sidvær.
W 2 0 4 #MYREFISK I*
[email protected];
2443 M k WaxaIaMTichm=
.
&.nr 66 ved Sigtijern Iversen NS,
W e l i o r d for N S Myrefisk, Myre/
Sortland.
SF-18-F aNY KORAL*
17,40 m, 49 brt. &l, JXLO, 343 bhk
Scania motor. Bg.nr. 197 ved Ole
Kvemenes ~gtb)iggeli NS, F i ,
Siaoset ved Fiiar Mek. Verksted. Ffijar f& PIR Leil-og Frank Langa, flognaldsv89en/Fh.
H-160-AV #HARDHAUS*
65.00 m, 1880 brt, stål, JXME, 4080
bhk Wartcila, Wichmann motor. Bg.
nr. 137 ved Mjellem & Karlsen NS,
Bergen til PIR Hardhaus (Ingoli Megster), StoreWBergen.
Februar 1987:
NT-5004 *SVENES JUNIOR*
14,99 m, 24 brt, alum., LK2759, 210
bhk Volvo Penta motor fra 1978.
8g.nr. 120 ved Mjosundet Batbyggeri
AR. Mjosundet for Harald Nygard.
RBNik.
M-75-F aØYBUEN*
=,O8 m, 187 brt, stål, JXMK, 500
bhk Miubishi motor. Bg-nr. 9 ved
Rabben Mek Veiksted, Beldqa~k,
410
F.G. nr. 14/15. uke 32. 1987
skroget bygd ved Hjmmgavaag Verksted M,Hjmuiigvag, oppr#ineli kmtrahert ved Aas Skipsbyggeri NS,
Vestnes, for PIR Janbu 8 Hammm
(Rune Janki). -E
33.70 m, 12a1426 brt, &Ai, JXJT,
1075 bhk Caierpillar motor. &.nr. 11
ved M r e n e Hukelberg NS, Slipp
8
& Mek. Verksted, Aukra,
si<rogetbygdVedNSMoldeVeIft,
tijekt, fot N S Vikavaag (Oddmund
8 Theodor
wx9).
vihdwde
1987:
m, iooo/mi
brt, stat, JXMU,
4050 bhk Bergen Diesel motor. Bg.
nr. 139 ved Flekkefjord Slipp & Maskinfabrikk AIS. Flekkefjord, skroget
ved Kvina Verft, Kvinesdal, for PIR
MIS H. Østervold (Tor Øctervold),
Torangsv&glBergen.
April 1987:
Tg51 *ANTON BERNHARD*
14.94 m, 24 brt, sm. U<2809, 291
bhk Nogvd!kanii motor. Bg. nr. 437
ved Rana Ship NS, Hemnesberget,
skroget ved N S Harstadverkene, Harstad,for PIR m r e n e Brunsiad (Knut
B. Bninstad), AmwHarstad.
MODBD *KONGSFJORD*
N-
56,90 m, 499/1662 brt, &l, JXMQ,
3300 bhk Bergen D i l motor. Eg.
nr. 110 ved Sterkoder Mek. Verksted
NS, Kristiansund for Båtsfjord Havfiskeselskap NS, WsfjordNardø.
56.90 m, 49511659 brt, &l, JXNA,
300 bhk Bergen D i i l motor. Eg-nr.
97 ved Kleiven Mek. Verksted NS,
Ulsteinvik for PIR Pmdtjord (Ola Wge Holmey), Myre/Sortland.
aPRESTFJORDæ
Salg til utlandet:
Januar 1987:
T-165-T «KARL SNORRE,
37,12 m, 232 brt, stal, LANO. 700
bhk Alpha motor fra 1979, innsatt
1981. Bygd 9.1968 ved Kleven Mek.
Verksted NS. Ulsteinvik (17), skroget
bygd ved Ulstein Mek. Verksted NS,
Uisteinvik. som aBJØRNØYBUEN* for
Arvid og Rolf Hagerupsen, Gryllefjordl
Harstad. Sdat 1971 til ffiell Jensen
Pm, ~ r o r n s i og d
t =KARL
SNORRE*. Overtatt 1972 av Torstein
Henriksen. Forienget 1975 ved Nestle
Findus Slip, Hammerfest. Solgt 1987
til Gmlands Hjemmesiyre. Trawiervirmheten, NUU~, Grenland og
orndnpt =NARSSALIK*
I
1
- -
.
-X
%
"
,.,* ,: , -.
. .
2-
- ..:
G
.
:
,:.
Sverige. Solgt 7. 1976 til PIR Gerda April 1987:
Marie (Martin Sæle), Torang&@ ST-=
aHEPS0 SENIOR,
Bemen oa omdml =GERDA MARIE*. 47,91 m, 498 brt, sta, LLTN. 1750
1987 til J. '~uthieå others (Ca- bhk Wichmann motor fra 1974. Bygd
M-384 aNOR0RNn
65,7 l m, 634/1314 m,d,JWZC, b Fi~he* (Phd) Ud),F r d u r g h * 7.1967 ved AIS Hommelvik Mek. VerkW
u
t
z motor. ~ y g d1.I g l 5 ~anddg-~lSUNBEAM"sted. H o m m e ~ f o r P e t e r Hepse,
ved Fiskerstrand Verft NS, FiskarSandviksbergeVirondheim. Overtatt
strand (26) for Norali Skabakk PIR,
1969 av Peter Hepse Rederi NS.
h n d . Solgt 1987 til Fishery Pro- Mars 1987:
Forlenget 1970. Solgt 1987 til Chile.
ducts International Ltd, St. John's, &-AV
a
~
~
~
~
~
~
~
~
~
Newfoundland, Canada.
45,40 m, 491ff17 brt, &l, LHOO,
1500 bhk N o m motor. Bygd 11.l
987
ved Langsten Slip & Batbygeri NS,
Tomrefjorden (86), skroget bygd ved Desember 1986:
Februar 1987:
Tomren Verii. Tomrefjorden (43) for F-88-HV ~VEATRAL»
H-32-AV aGERDA MARIE,
Eldborg (Roar Wolstad), E l l i ~ /
49,99 m, 499 brt, sta, LDJO, 1750
18.80 m, 42 brt, tre. LLGX, 325 bhk
AkUnd.
F o f l e ~ t 1984. Ovensn
bhk W~:hmann motor. Bygd 5.1975
Caterpillar motor fra 1984. Bygd 1963
ved ~ l m e f j o r dSlip & Manfabrik 1986 av PIR EMborgta (Roar Wol- ved Eiisbotten Batbyggeri, E i e p3
NS, mkkefjord ((17)
umBAæ m),Aesud- a @ 1987 01
Kammy for Lars Lund, VedavAgen.
for Abba Am, StockholmlKungsharnn, landSolgt 1967 til Karsten Steffensen PIR,
Hamnq i Lofoten (N-31-MS). Solgt
8.1976 til PIR Hagbart Brun, Hammerfest (F-22-H). Solgt 9.1985 til Oskar
Pedersen, HasviWHammerfest. Solgt
1986 til Fnts Pettersen, Kjellefjordl
Varde og registrert F-32-LB.
&
Salg innenlands:
F-96-L #MAIFJELL» 19,80 m, 46
brt, tre, LMOS, 140 bhk Brunvoll
motor fra 1961. Bygd 1947 ved Iver
K. Hagens Batbyggeri, Hjelset for
Adolf Lund, Kjellefjord. Solgt 1953 til
Ferdinand Olsen PIR, Kjellefjord
(F-66-LE). Solgt 7.1981 til Adolf Pedersen, ØksfjordNard0. Solgt 1986 til
Rune Olsen, AskerlOslo og utgikk som
iiskefartey.
T-1aKaitey Senior* har etter salga
fMt mnmet ~Tromstind*.med q.ni.
T-393-T.
F.G. nr. 14/15, uke 32, 1987
411
-
-
h
A
~
,
II
F2i-M *RYGGEFJORD*
.
27,40 m, 1141199 brt, d,U-ZT, ,550
bhk Alpha motor. Bygd 6.1978 ved
Liaseth Mek. Verksted NS, Hjmngav& (8) som 4.M. BERNTSEN. for
F44-VS (HANS ROBERT*
21.55 m, 67 brt, tre, LGWV, 365 bhk
Caterpillar motor. Bygd 6.1 978 ved
Rena Wabriidc NS, Hemnesberget
(423) for Hans J. Karisan, VadJoi.
1
S
-n
irpruwenr-,
ved Olsen 8 Co's -=,-Rognan
am aHAWEN. la Bjameog T a .
Krane, S k r o v d S W . Farlenget
1976. Omdapt 1967 til *ERNST TORE. Solgt 4.1975 til Ole Egil Knag,
Nord-Lenangedsmivær.
W
10.1976 til ivar P e t t m .
S w a r og andipt aJILL-HUGOæ.
Solgt 11
til Angel Eriksen, Nappl
Svolvær og om@t aHAVSKALLEN*.
Solgt 5-1984
Edgar 8W S w h r a e r Sdgt 1986 til Ivar
.la
-omdapt
. =MODENAwog
-
W
som
SMhraw omdept *LOFOTODDENog regisaert som N-10-W-
Hammerfest. Sdgt 1966 til Gunder
Johansen, M e i j o & æ r / T m , omdapt 1.l
987 til aMEFJORDVÆRING* T a 8 0 aMEFJORDVÆFNffi*
22.95 m, 84 brt, stal, JWQT, 425 bhk
og registrert m T-102-BO.
Caterpillar motar. Bygd 1974 ved
Moen Slip 8 Mek. Verksted NS. WF-222-M aOSVALDSON*
vereid for Gunder Johansen, Mefjord2036 m. 49 brt, tre. LDYE, 365 bhk værfimnsa. Solgt 1986 til John SkiCaterpillar motor fra 1979. Bygd 1966 k, Salhus, -nd
og' omdept
i Rognan som =ISAK MALNESI for =SKILLE JUNIOR- og registrert som
Rudolf Isaksen PIR, HovdedStok- N-221-ER.
marknes. (N41-W). Overtatt ca.
1970 av Roald Isaksen PIR. Hovden. T-1WBG USENJAFJORD*
Sdgt 8.1986 til &e Majala, Havriq- 2430 m, 159 brt, m. LLKK, 550 bhk
sundlstokmarlaies. Solgt 1987 til Hel- Alpha motor. Bygd 1982 ved Solstrand
ge M. tiolum, Berlev&gStokmarknes Slip 8 atbyggeri NS, Tomrefjorden
og registrert som F-52-B.
F-33O-M *HJELMSØYVØERING=
17,60 m, 37 brt. stAl, LM5772, 170
bhk Gardner motor. Bygd 7. 1979 ved
Maschinenfabrik 8 Constructiebedrijf
Zwit$er B.V., Katwijk, Nederland som
3111-ANEiTæ for Sale Ytterstad og
B j m Hansen, Harstad (T-10-H). Solgt
9.1979 til Ame Klingen. Narvik
(N-%N). Solgt 9.1980 til Roar M.
Kamonen, Haveysu~ammmerfest.
FMfenget 1984 ved Havoysund Patentslipp med 3,5 m. Overtatt 1986
av PIR Hjelrnseyværing (Roar M.
Kamonen), HawysundRfammerfest.
Bildet vka *wkav&p ta ombygging.
B&enertt&solgtfflMari,Ydda
412
F.G. nr. 14/15, uke 32. 1987
TQOO-LK a W r Benen
19.07 m, 44 brt. tre, LEM/. 370 bhk
GM motor fra 1977. Bygd 1966 ved
J.R. Aas -ri,
Vestnes som
-VONHEIM. for Petter P. Vadseth.
v-lknd.
Sdgt 1973 til Roe
Knutsen PIR, BihtsfjordiHammtfesI
og omdpipt *GEIR
BØRRE*
(F-24430). Solgt 9.1980 til Pm Geir
Bare (Kristian Isaksen). H w l
Hammerfest. Sdgt 9.1986 til E i
Akksmiersen. Bedev~Hammerfest
og registrert som F-85-6. Salget f m t
reg. i Skipsmatrikkelen i des. 1986.
Forlist 3. 1987 etter brann.
f8tt
aFosnaknn* har d
aMidh~~kw.
T-152-S aKART0Y SENIOR>,
I
15,30 m, 38 brt, st&, LFVB. 310 bhk
Mercedes Benz motor. Bygd 8.1977
ved Liaseth Mek. Verksted NS, Hj0rungavaag (2) for Helge Launtzen,
Kjellefjord (F-157-LB). Solgt 10.1979
til PIR Sigmund Kristiansen, b k saridlTromsta. Solgt 1986 til Helge
Johansen, Sommarq/Tromw og omdapt aTROMSTIND- og registrert som
Kristiansund N (53) til Magnar K. Jensen, Tromce. Overtatt 5.1983 av PIR
Ringvassøy (Magnar Jensen), Tromsa. Solgt 1986 til N S Vagafisk (Odd
Monsen). Skrova/Svolvær og omdept
til- -VAGAMOT-- og registrert m
N-121-V.
N-252-DA uDØNNLAND*
3920 m, 272 brt, stål, JXAU, 800 bhk
Alpha motor fra 1966. Bygd 11. 1985
ved Bradrene Lothe N S Flytedokken,
Haugesund (8) som -TERJE WERNER. for Sverre Eilertsen PIR, Kleiva
i Veste&len/Sortland (N-16740).
Sdgt 1963 til Birger herray PIR, Stavog
omdøpt
sen4/Sandnessjeen
aD0NNLAND.. Solgt 1986 til PIR
M n h a v (Geir Emilsen), Stavsengi
Sandnessjeen og omdøpt 3.1987 til
-DØNNHAV.
N-132-LN aM. M R S T A D *
N-72-W rOLE OSKARm
56,27 m, 741 brt, s a . LFXC, 2250 22.72 m, 95 brt, tre, LKJG. 545 bhk
bhk Normo motor. Bygd 1977 ved Nbcedes Benz motor fra 1981. Bygd
Ejnar S. Nielsen Mek. Verksted NS, 1.1982 ved Rana Mifabrikk Als,
Harstad (27) for Magnus Ytterstad, Hemnesberget (428) for PIR Ole OsMingen/HTsad_ overtatt 1986 av d-&
Fredri*).
Gravermark/
WS N S Magnus Ytterstad (Magnus Svolvær. Solgt 1986 til John Edvard
Johnsen, StraumsjdSortland og
Ytterstad), LBdingenlHarstad.
omdept 2.1987 til -VIKANØY* og
N-245-V ULILL-ANITAD
registrert som N-211-W.
1730 m, 26 brt. tre, LDQM. 230 bhk
Scania motor fra 1973. Bygd 1938 i
Rognan som -MAGNHILD. for Nils N-380-W aROHOLMENn
Flåten, Rystad/Svoivær (N-40BE). 17.89 m, 36 brt. tre, LNAD, 300 bhk
Overtatt 11.1952 av Nils & Martin GM motor fra 1979. Bygd 1957 ved
Flaaten. Rystad. Omdept 3.1954 til Harald 8 Claus Bakken. Rognan for
-LILL-ANITA=. Overtatt 8.1980 av Sten 8 Svend Stensen, Ballstad
Manus Flaaten, Rystad. E3estadlSvol- (N-127-BS). Overtatt 3.1964 av Henvær. Sdgt 1986 til Odd Olsen, Stok- rik og Svend Stensen. Ballstad. OvermarknesJSvolvær og registrert som tatt 2.1967 av Henrik Stensen, Ballstad. Overtatt 1986 av PIR Roholmen
N-245-H.
(Ulf Stensen), GravdaVSvolvær.
$
55.13 m. 192 M. stal. JW~E.550
bhk Alpha motor fra 1975. Bygd
2 1958 ved Serstrandens Skipsbyggeri AIL, Vestnes (3) som BORDA ANES^^
for Bordanes Havfiske (Syvert Blindheim), Alesund. Solgt 1971 til jørgen
Myrbe PIR, VikaniMolde og omdøpt
~Vikavaag
-. Forlenget 1979. Solgt
1987 til PIR Gossingen (Halvdan Falkhytten), AukraiMolde og omdrapt
-GOSSINGEN. og registrert som
M-44-AK.
K 6 hnhe4rn AIS i Wley har ovcrtat
I.Bemme@uIt..
F.G. nr. 14/15. uke 32. 1987
413
u
N-171-V aVESTFJOR*
2134 m. 84 M ,d,LDUX, 328 bhk
Volvo Penta motor fra 1982. Bygd
1965 ved Langsten Slip & BWygge
ri. Sdgt 12.1978 til Ame L i l W e i n ,
DigemiulenlSvolvær. Overlatt 1987
av PIR Vestfjor (Ame G. LilWstein).
DigemiulenlSvohraer.
NT-V
aARTHUR BERGE*
19,37 m, 56 brt, tre, UNC. 375 bhk
Mercedes Benz motor. Bygd 1982 ved
Ole Olsen & Co's Biitbyggeri. Rognan
for PIR Jann A. V&m. W W
Namsos. Solgt 1987 til KIS N S R i
Ramte (w L p ) .
Namsos og -t
til =RITA RENATE= og registrert som N-26-AH.
I
M-
asTØBAKK*
18.58 m, 79 brt, &l. WW, 328 bhk
Vohro Penta motor. Bygd 1981 ved
J.R. Aas Skipsbyggeri NS, Vestnes
Januar 1987:
F3-V *BRITT-ANi'iA*
24.05 m. 99 M.&i. LELS. 440 bhk
Kelwin niotor. ~ y g di 1976. ved LiaMek. Verksted NS. Hiimvaag (1) for Petter ~ageti&m. &rværMammerfest (F-197-HV). Solgt
3.1984 til PIR Jens Stensen. Kibergl
Hammerfest. Overtatt 1987 av Jens
Siemen, KibergNarde.
v
V-ed
NS, Revsrtes. &n =BREIVIK JUNIOR. for PIR Kr. Breivik &
Askjeil Breivik,
Myklebost/Molde
(M-61-W). Solgt 1983 til PIR Jostein
smakk, Gocbyfkesund og omdept
aST08AKK.. Overtatt 1986 av PIR
Jostein Stabakk N S (Jostein Stebakk
NS), God0ylAiesund.
H-26-FE aGULLAKS*
26.50 m. 148 btt. stiil, LNCR, 800
bhk Minlees motor. Bygd 1977 ved
Herd & Mackenzie Ltd, Buckie som
=GREEN FIELD. for V i o r & William
Chambers, Annalong, Nord-Irland.
Solgt 4.1984 til PIR Otto Gullaksen,
FedjeiBergen og orndapt sGULLAKS,. Solgt 1986 til KIS Nesseljord
NS (Olav Pollen), AlversuntilBergen.
VA-26-F aFOSNABUENn
23,01 m, 63 brt, tre, LAYR, 495 bhk
Caterpillar motor fra 1979. By@ 1960
ved Vaagland atbyggeri NL, vagland
for Rafaei Sjiholm, VikanlMolde. Solgt
1971 til Ingvar Ramsey PIR, Hendd
Kristiansund (M-74-AV). Solgt 10.1975
til Tor S. Gjertsen, Kvellandstrandl
Flekkefjord. Solgt 1986 til Nils Bjmnes, Egersundlflekkefjord og ornd0pt
1.l987 til =MIDTBANK. omregistrert
til R-59-ES og omm& til 69 brt
414
F.G. nr. 14/15. uke 32, 1987
T-438-T a W E I*
15.50 m, 33 brt. tre, W ,270 bhk
Vdvo Penta motor fra 1970 bhk Voivo
Penta motor fra 1970. Bygd 1940 i
Ldallstrand for Halfdan Johansen,
HenriksviMm. Overtatt 1.1983
av Hermod M. Johansen. Ersfjordbotnrrmmsa. Sdgt 1987 til Inge A. Fredriksen, HenningsværTTmmse og omdapt
aR0DHOLMENn og registrert som
N-1&V.
bhk N
mot&.
4.19% ved
N S E i k Skisri,
Uskedaten
(38)som a ~ ~ ~ ) ~ RforØPIR
Y æ
Valdemy (Mads Bjemerem og Terje
Knudsen), ~aldemylhsund(M-7-G).
Solgt 10.1979 til PIR oddvni Longva,
L o n g v a l h n d og omdept 1.l980 til
=LONGVABAKK. (M-56-H). Overtait
3.1980 av Oddvin Longva, Longvd
h u n d . Forlenget 1981 ved Feerstrand Verft N S med 8 m. Solgt
11-1985 til PIR Triilbas (Tore R 4
Fo~navAgog
til -TRALBAS. Overtatt 6.1986 av N S Tdlbas
(Tore Refmy), Fosnav&. Solgt 1987
til WS N S NorHavfiske (NS
No&y Havfiske v/Leiv M. Rogne),
~ o n g v a / b u n dog orndapt -NORD Ø Y Tw
~ renistrett
~
som M-59-H.
w)),
w
V
M *Dam har t;L(t nytt ng. n.
vA-gpFsemrd#.kina.
H-##B aB0MMELGUTTn
33.53 m, 298 brt, d,
LLBC, 690 bhk
CaHesen motor. Bygd 7.1982 ved
Hans&EYiarNordhreitsskipsbyggeri, Nordhrei$rend (73) for PIR Banmeiguti (Bjarte Madsen), RubbesEab
nesetRlaugesund. Solgt 1987 til K B
Aarsheim AIS (P.E. Aarsheim), Arshe#nlMgley og omdept -AARSHEIM
SENIOR= og registrert som SF-.
R174 aRADARn
27.03 m, 103 brt, tre, UO(W, 560 bhk
ved Vaagland BBtbyggenAR, VBgland
som -VIDGRUNNæ for PIR Bradrene
Dragsnes (J=
Dragsnes).
Trondheim (ST-12-NF). Sdgt 1969 til
Knut P. Kvalsund PIR. Nerlandseyl
h n d og omdrapt *NYLON*. Solgt
5.1983 til PIR Leif Godtftedsen, RB
VæVHaugssund. Solgt 1987 ti1 PIR
-
-m--berg).
til R-707-K.
og omregistrert
berget for PIR Martinius Johnsen,
Stmm@mVStokmarloies. Solgt 1987
til PIR Heggey Junior (Jan Arve Hegtil aHEGG0YJUNIORsom SF-210-A.
Reinalsvolvær.
H.7-TN aTRi€NABANKENn
IY210-B0 aViKAN0Yn
19.32 m. 45 brt, tre, LCPD, 325 bhk
ved Kgre Sund BBtbyggen, Hemnes-
w).
v6stnes for Ansgar Jasgersen PIR,
(NT-67-LA).
Solgt 1969 til Ame Cauritz Bendikren,
ReindSdvær. Oireitatt 1.1987 av
og omdept
og registrert
N-3-L aSOLVÆRSKJÆRn
24,89 m, 99 brt, tre, LETN, 440 bhk
Keivin motor. Bygd 3.1977 ved J.R.
Aas Skipsbyggen NS, Vestnes (107)
for PIR Solværskjær (Kristian Karoliuscenn), Slenesetlsandnessjm. Solgt
1987 til John P e t t e t ~Salhus,
~.
Brmmysund og registrert som N-310-BR.
N-7-ME aMEL0WÆRn
59,89 m, 1197 brt, sa,LFMR, 3400
bhk MaK motor. Bygd 8. 1977 ved
Smedvik Mek. Verksted NS, TjiwvBg
(58) for WS N S Melayvaer (Odd Torfissen), H
.Sdgt 1987 til
Johan Thevik & Sanner NS, HellandsjaWTrondheim og omdept til *THEVIK* og registrert som ST-1-HE.
N-226-MS aTR0NDERGUTn
21,24 m. 63 bit. tre, JXGB. 330 bhk
Volvo Penta motor fra 1981. Bygd
1959 ved J.R. Aas &itbyggeri NS,
25.09 m, 78 brt. tre, LAYH, 421 bhk
vedLSalthammers~tbyggeriAIS,
Vestnes for Leif Holmen PIR, Trænal
.Overtatt 1987 av PIR
Trambanken (Stein Hoimen), Trænaisandnessjeen.
aTORLAUGn
15,30 m, 26 M,tre, LFYD, 135 bhk
caliesen W fra 1964. Bygd 1949
ved Lista Treskipbyggmi, Borhaug
som -S0RØY= for Torvaid 8 Magnus
Pedersen. Akrehamn. Omdoipt 1964
til -TORLAUG. .og oveitatt av Torvald Pedersen, Akrehamn 8R-46-K).
Solgt 11.l978 til Jan Arthur Wiik.
Akrehamn. Sdgt 3.1982 til Stein Vestb, Sandeid (R-12-V). Solgt 3.1984
til Dagfinn Berg. Akreharnn (R-151-K).
Solgt 11.1984 til NS Handelsfinans.
StavangerIKope~kog midl. reg. som
fiskefartey. Solgt 1987 til Kad Hakon
-,
-fjord.
VA*
aHIDRABUENn
25.85 m. 137 brt, W,LAZW. 565
bhk Caterpilhr motor. Bygd 4.1976
ved S i iversen Mek. Verksted
- Skipsbyggeri NS, Flekkeijord (37).
skroget ved Bentsen & Smner Mek.
V M , Ny-Hellesund (29) som
-TONNYæ for Arnold S i w , Sirev&Egersund. (R-20-HA). Omcl8pt
1979 til * U L E TONNYæ. Solgt
l980 til R a p r Birkeland, Hirasundl
Field<elJord og
*HIDRABUEN=. Overtatt 2.1982 av PIR Hirabu-
-Flekkefjord.
-(w-Sdgt
- 1987-til PIR Hareld
kkdenes (HNodenes), Lange~ - 0 g o m d e p t
*RACON= og registrerisom V M .
VA-
#DAJAR*
17,81 m, 41 bri, tre. LGNZ, 325 bhk
Caterpiliar motor fra 1983. Bygd 1966
ved Em. Moen & Swuis BBtbyggwi,
Moen pr. R i for Leif N
i Pm,
FIekkenayKMmsnd. Solgt 1967 til
Ame Aasvang PIR, Nodmjde. Solgt
12.1975 til Harald Nodenes, Langenesbygdan<rwtiansand.
1987 til
Andor Simbnsen. Farsund og registrert s ~ VA-90-FS.
m
-
Abonner
på
co
-a-
"iung
F.G. nr. 14/15.
uke 32. 1987
415
Lavong
AlmarAndemmogFrodcAb
sen, Lavong, har f&i midlertidig
tillateise til A etaMere og drive
anlegg for oppdrett av asters,
Mdskjell og haneskjell, maks
1000 m. bqe@ekk.
Selskap under stifteise v/Borre
Kvitberg, Tmmdaien, fAr erverve eiendomsreiten til omsakte
m/s *Nyg&xi Viking., forutsatt
at han blir eneaksjonar.
Brannaysund
*,
John PeMemen, Bnanneysund,
sammen med Jan B j m
Pettersen,ervewe eiendomsretten ti! merkeregisteret, med 75%
til ferstenevrtte, og 25% til sistnevnte.
-
-
-
#Sundskjær*
«NygBrd Viking»
-
Skarsvåg
«Orkan»
Gelr Pcderien, Gwemmk,
fAr, sammen med Fmn Nilsen,
erverve eiendomsretien til m
s0kte *Orkan-, med 112 part
hver av parthaverne.
'
Slgvald
Fjordgard,
e r , sammen med Trond Bemtsen, erverve eiendomsretten til
omsekte m/s aSundslqæræ, med
51% pA sistnemte og 49% til
brsmvnte.
~Scalloper*
hiiot
WaS-m,
FoMavag,
ar, sammen med Ronny W@holrn. eiendommtten til omsekt
m/s Scalloper. med 112 part p4
hver av partshaveme.
-
-
-
-
Tromss
#Gold Dollar»
Dagiinn Alisey, Bulandet, f4r,
sammen med Einar M. Hillersey,
erverve eiendomsretten til omsalcte *Gold Ddlaræ, med 112
part pA hver av paraiaveme.
T-FrnogKiekanlegg
NS, Tromse, fAr erverve eiendomsretten til omceM nybygg pA
1200 BT 51,45 meter lengste
lengde i merkeregiisteret, med
selskapet som eneeier.
Alf Steiner Thomassen, Skamvdg,
sammen med Magne
A. Thomassen og Arthur Thomassen, erverve -en
til
nybygg p4 110 BRT. og 19,8
meter lengste lengde i merkere
gisteret, med 113 part p& hver
av patthaveme.
*,
Rubbestadneset
Bjarte
Madsen,
Rubbestad-
neset, f&r. sammen med Tom
Harry Urang, UratpvAg. erverve
eiendomsretten til nybygg
wppgiii BRT. og 42 meter iengste lengde i merkereg-wteret, med
1M part pi3 hver av parthaverne.
Napp
PmtmM v/tmmd LH. Jakobsen, Napp,
sammen med
JPrran J. Jakobsen, ewerve eiendomsretten til nybygg p4 300
GT(1969). 27,4 meter lengcte
lengde i merkeregisteret, med
51% pi3 fwstemvnte og 49% til
skinevnte.
*,
r 86. ÅRGANG
pnnnnm~
I
1. Norsk Fikaralmanakk er den eneste publikasjon som årlig
og samlet gir ajourførte og systematiserte sammendrag av de
mange lover og bestemmelser som vedrører fartøyet. seilasen
og fisket. Aktuelle data blir hvert ar ajourført for Almanakken
av de institusjoner som stoffet sorterer under.
2. De årlige utgaver av <<NorskFiskaralmanakk.. anskaffes til
bruk om bord i de fleste norske fiskefarteyer over 3-40 fot.
Almanakkens nautiske tabellsystem nyttes ved undervisning i
navigasjon for fiskere.
3. Oppiegg og utstyr er sterkt effektivisert. i Almanakken
medtas fargeplansjer for data som krever farge. Offisielt
kalendarium for alle soner. Månedata for de store nordlige
fiskefelter. De ajourførte sjøveisregler komplett og i kommentert sammendrag. Sidetall ca. 350.
«Norsk Fiskaralmanakk* utgis av Selskabet for de norske Fiskeriers Fremme. Utgaven
for 1988 er 86. årgangi ubmtt rekkefdge. Tekniske data og andre opplysninger om
annonser fås ved henvendelse til Deres byrå eller direkte til Selskabets forlegger:
A.S NORDANGER FORLAG
POSTBOKS 731, 5001 BERGEN - TELEFON (05) 311 311
I
L
I
Annonsebestillinger morras
nå for 1988-utgaven.
Brimertanker og -siloer har blitt et begrep innen flere
bruksorndder. Kvamsey Industri A/S produserer n4 et tanksystem
som medsin store fleksibelitet kan benyitedutbygges til flere
formal og4 innenfor oppdrettsnæringen.
DATA:
Diameter: 3 - 15 m.
Heyde: Tankene er oppbygget av element som monteres sammen
i aringer* med hayde 1 -1,5 og 2 m. Elementene er beregnet for
sammenmontering i heyder inntil 10 m.
Tankene kan isoleres.
UTSTYR:
Kuletopp/bunn - leveres til alle dimensjoner (krumming, r = 5.5 m).
og konisk topptbunn -4S0, traktformet.
Toppene kan produseres med skyveluker.
Luker/gjennomfsringer i sideseksjonene monteres etter enske.
MONTERING:
Tankene kan monteres pa stativ, betongfundament eller legges i
sandseng.
Enkel montering uten stillas eller stiger. Monteringsjekkerutlhes.
Tankene tv. er sammensatt av vart fleksible tanksystem.
Nedenfor vises noen muligheter med Brimer tanksystem.
b
HALL OG TANK'
Elementene kan eksempelvis brukes bade som hall og tank!
Ved senere utviding kan elementene i hallen monteres sammen til
nye og sterre tanker.
TOPP O-G-BUNN'
Tankene kan forsynes med topp- og bunnelement - konisk (45')
eller kuleformet (krumming. r=5.5 m).
Gjennomferinger og luker lages
etter enske.
(T.v., skyveluker i kuletopp).
Opplysninger om flere bruksomrider og detaljer f k ved henvendelse til:
KVAMSØY
INDUSTRI A l s
- TLF.:
6087 KVAMSØY
(070) 29 580 TELEFAX (070) 29 580
F.G. nr. 14/15. uke 32, 1987
417
I
Forskrift om endring av forskrift om reguIering av fisket etter makrell i EF-sonen
vest av 4" v.1. i 1987.
1.000h1+30%av*a
+15%am
5%-
KWen for
m
,
*a
*I
fra
0-10.000hl
aa10.000- 12.000 hl
over 12.000 hl.
,
,
det enkelte fattey ftemkommer ved h multiplisere
h-
Potal<votenmedsummenavbasiskvotene.
w
teF
har den 22. juni 1987 med
i 94 i
Lov av 3. juni 1983 nr. 40 om salhrannsfiske m.v..bestemt:
-
i
I
I rorsluift av 23.12.86 an regulergig av fisket etler
EF-sonen vest av 4' v.1. i 1987. gj6res felgende endring:
maker
bavnforagBpBfeltet
-
i
*Fkkeridirekteren kan stoppe fisket i besiemie nidsnrm og kan
gi nærmere forskrift om gjennomfaing og idfyllhg av d m forskrifl.*
Il
Denne forskrift trer i kr& straks.
Eiter dette har forskdien fwgende ordlyd:
Forskrift om regulering av fisket etter
makrell i EF-sonen vest av 4" v.1. i 1987.
F i p a r i e m e n t e t har den 23.12.1986. med hjemmel i $§ 4 og
5 i Iw av 3. juni 1983 nr. 40 om saltvannsfiske m.v., og
6 og 8
I lov av 16. juni 1972 nr. 57 om regulering av deltakelsen i fisk%,
jfr. kgl.res. av 5. desember 1986 nr. 15. fastsatt felgende forskrift:
§1
Det er forbudt for norske
ke makrell i EF-sonen iats
og Vild. Vile, Vilf og Vilh.
enkelte fartey mh melde fra til Norges Makdleg, KristiansandellerFeitsildfiskemesSelgslaa.Alesundn8udet~
over 70 fd sW&e lengde h b-
Q5
Detenkeltefsiteyskvotekanikkeoverfae9tiIannetfarrey.men
mbfiskesogleveresavdetfaiteysomertadeltkvoten.Deter
ikke tillatt A benyUe leid W.
§6
Fartnyimbm bjldelt i medhold av Q 3 oppheves 15. november.
Etier demnr dato kan FIskeMrekteren faasate turkvoter og
Ingen kan delta i fisket etter 15. november utem A væm p&
meldt til vedkommende salgslag og ha tillatelse fra Fiskendirek&
ren.
Fiskeridirekkwen kan stoppe fisket n8r totalkvoten er beregnet
-et.
58
FiikirianddasnIrann*rwmibeaanteiidamogw
ginaennerefmiwWtomg/emankringuguliDngavdmne~siuift.
Via (nord for W N )
9
. .
v
Uten hinder av hiwdet i g lkan
nnpMaW
fra og med 1.januar kl. m fiske inntil 22.000 1#n makrell W
i a m s m i ~ n e v n t i ~ 1 .
FarieysanskaldeltamBvam,p8meldtoINorgesMalaeloae,
. .
KnsbansandellerFeitsi#fiskemesSalgslag.Alesud, imentirsdag 30. desembef 1986 kl. 1200.
i medhdd av denne sbafies i sanavar med g53 i b v a v 3 .
juni l983 nr. 40 om sallvemsfiske m.v.
§ 10
Denne fiorsbiff ber i krafi 1. jamiar 1987. Samtaig oppheve9
~forskiftav8.oktober1986anregulemg
av
m m a M i EF-sonen nord for P n-k. og i EFsawn vest av 4' v.1. i 1986.
53
F ~ I # d e l e s f a t t # w w i m e n f w ~ m e d ~
de baswwec
418
F.G. nr. 14/15, uke 32. 1987
Dkse fattq m& ha deltatt i fisket utenfor grunnlinjene &&er
I1MdSjBSid. makrell i Nordsjeen eller makrell nord for 62'n.k.
Forskrift om endring av forskrift om regulering av fisket etter sild i Nordsjaen og
innenfor grunnlinjene på kyststrekningen
Klovningen - Lindesnes i 1987.
FUkeridepaitementet har den 22. juni 1987 bestemt:
I
I forskriff fasisatt ved kgl.res. 19.12.86 om regulering av iisket
etter sild i Nordsjaen og innenfor grunnlinjene pA k y s t s t r e l a i i
Kbvrongen - Lindesnes i 1987. gjares felgende endring:
53skal tyde:
Uten hinder av forbudet i 5 1 kan farby under M fot sterste
lengde Tiske inntil 5000 hl nwdsjasild utenfor grunnlinjam.
eller 1986.
fordeler det totaiekvantum melkm de p8meklte fartny etter samme fwdeingsneldcel som under punM a).
men c& at ingen fartiy mellom 70 og 90 fot tildekw stare
kvoteennnoekonsespnsplikogfaitey.
Fordissenyttesfaktisklastekapasitetsomg~mlagfarutregning av farbyhaene.
C) & b r e med hduMi&llate(se
til & drive fiske med &&l
av
28. apra 1978. fiske inntii 3000 mn.
Det kan fiskes inntil 1000 hl pr. tur.
Flskeridimkterenkanstoppefisketn8vkvo2eneidemieparagraf er beregnet oppfisket
§3
Uten hinder av forkidet i 6 1 kaste ledd kan fartey under M
fot st5rste lengde fiske innil 5000 hl nordsjesild utenfor grumiIYi'lene.
Q4
Il
Denne forskrift trer i krait straks.
Etter endringen har forskriften denne ordlyd:
ag innenfor grunnlinm
på kyststrekningen Klovningen Lindesnes i 1987.
sikt i Nord$-
i 1985
-F
-
I rnedhoki av kw av 3. juni 1983 nr. 40 om saiivannsiislte m.v.
B 4. 5 og 9 og b v av 16. juni 1972 nr. 57 om regulering av
deltagelcen i fisket 6 jfr. g,er det ved kg1.m. 19.12.86 fastsatt fagende forskrift:
Av det samlede norske fisket i 1987 kan et kvantum m MI
M fastsatt av Fiskeridirektkeren, og som ikke d overstige 65.000
tonn fiskes i EF-sonen. A l fangst fra EF-conen skal kwem til
konsun.RingnotfartBykanlainniil1/3av~.og~
re kan ta Ml 1/3av gruppekvoten p& 3000 tonn i EF-sonen.
.*
F W m d m W m kan stappe-isket i EF-sonen n& kvantumet
ifwstledderbemgmtoppfisket.
55
Fartey nevnt i
2 og 3 kan ikke fiske mnenfor 12 n.m. fra
gnmnlicijene pB strelamigen melkm 6tKWn.k..
Fartey som deStar i fisket etter sild utenfor grunnlinjene kan ikke
deita i iisket innenfor grunnlinjene.
Det ei foikidt for norske fatiq & fiske sild utenfor g r u m l i
i ICES statWdcomrhde IVa og IVb samt et om*
i ICEs Illa
avgrenset i ast av en rett linje mellom Lindasnes fyr og Han*nwn fyr.
Videre er det forbudt A fiske etter sild innenfor grunnlinjene
pA kysWmkningen fra Klovningen (61a564i.br.til
) Lindesnes.
Il Havfiske
$2
Kwter
Uten hinder av forbudet i 5 1 forste ledd kan:
a) konsesjonspliknge ringnotfarm fiske inntil 204.500 tonn.
Farbyene tildeles farteykvoter innenfor totalkvantumet med
felgende basiskvoter:
l .000 hl + 40%av -eten
+20%an
au
u
+lo%--
aa
Um
5%-
0- 4.000hl
4.000 - 6.000hl
6.000- 10.000hl
wer 10.000 hl.
fra
a
aw
a-
Kvoten for det enkelte fram fremkommer ved A multiplisere
besiskvoten for f-et
med den faktoren en f& ved & d
i
re gruppeboten med summen av basiskvotene.
b) ringmellom 70 og 90 fot si6rste lengde iiske inntil
7000 tonn.
Ringnoffartray mellom 70 og 90 fol kan ikke delta uten tillatelse fra iiskeridimkmen.
§7
enkelte
kvote etter
2 og 3. kan ikke werfmes til
annet fartey, men m& fiskes og leveres av det farby som er
tildelt M.
~~t er ikke tillatt a benytte leid
w.
38
Refordeling
For farby nevnt i g 2 som ikke har startet fisket innen 1. oktober oppheves fartqkwtene og refordeles
de deltagende farb y ved 5 &e deres farbykvoter.
Kvotene i 5 2 oppheves 15. november kl. 2400. Det bereg*
de restkvantum av den disponible norske kvote kan fra 17. november kl. 0000 fiskes av fartiay som har deliati i fisket utenfor grunnlinjerre. Farby nevnt i § 3 kan likevel ikke overskride sin maksimaie inrote
5000 hl.
Fiskaridirekt0ren kan fastsette turkvoter.
FiskecidimWmn kan fastsette utseilingsstopp.
ingem kan delta i fisket pA restkvoten uten p& f o M d ha
meldt utseiling til salgslaget.
~
Ill K
e
-t
Q9
Uten hensyn til forbudet i g 1 amet ledd kan fartiay under 90
tot stuste lengde fiske inntil 7000 tonn til konsum.
F.G. nr, 14/15, uke 32. 1987
419
§ 10
Nolfiske
Fartay som skal fiske med not m& være egnei til og uistyrt for
clld fiske.
§ 19
Fiskeridirekteren kan gi nærmere forskrift om gjennomfwing og
kontroll av denne forskriften, herunder regler om kontroll og prevetakning av fangstene.
Havedsmannen for bruket mA St8 p& blad B i fiskarmantallet
og eie eller være medeier i bruket. Han mA ikke eie eller være
medeier i annet bruk som deltar i dette iisket.
Fskeridirektaen kan i sæfiige tilfelle dispensere fra kravet til
eierfomoldiannetledd.
§ 11
Alle skkhqster skal %settes. Noregs Sildesalslag kan d
re fra dette
m.
i
§ 12
Fderidirekbren kan etter s&nad gi tillatelse til oppmaling av
heie eHer deler av fangsten dersom silden av k v a l i i e
grunner ikke kan anvendes til konsum eller agn.
$20
F i r t e m e n t e t kan endre denne forskrift.
§ 21
Forseltel'g eller uaktsom overtredelse av denne forskrift straffes
etter bestemelsene i lov av 3. juni 1983 nr. 40 om saltvannsikke m.v. § 54 og lov av 16. juni 1972 nr. 57 m regulering
av debgekm i fisket 5 11.
§ 22
Denne forskrift trer i kraft 1. januar 1987 og gjelder til og med
31. desember 1987.
§ 13
Lhatt kvantum som er stene enn det b n i k e M w har adgang til & iiske kan &t85
vederlagsfritt til andre deltakende
kuklfartey p& feltet som er utrustet for dette fisket.
5 14
AgnfLPke
UtenhensyniHfoibu8etigl emietledbkandettitegetforkuk
av agn fiskes med 2 faststaende gam med samlet lengde pd blad
A eller B i Wannanntallet, og bare fra M e f i m g i i farby.
§ 15
sild vest av 4' v.1. i 1987.
I medhold av @ 4 og 5 i lov av 3. juni 1983 nr. 40 om
.sailvannsfiske m.v. og 6 i lov av 16. juni 1972 nr. 57
om regulering av deltagelsen i fisket er det ved kgl. res.
av 19. juni 1987 fastsati falgende forskrift.
FriWsliske
Uten hensyn til forbudet i 5 1 annet ledd kan det drives ikke
etter sild til konsum til egen husstand med ett gam p& inntil 30 m
og med hhdmm (hekling).
91
Det er forbudt B fiske sild i EF-sonen vest av 4' v.1.
§ 16
unsetMng av sild fisket i medhoid av
Konsesjonspliktige ringnotfarby som er pheldt og ved
loddtrekning gitt adgang til B delta, kan uten hinder av
foitxrdet i g 1 fiske inntil 4500 tonn sild til konsum i
EF-sonen vest av 4' v.1. og nord for 56'30' n.b.
Kvoten for de deltagende farby er 1500 hl.
92
tinatt.
IV Generek bestemmelser
15 og eller 16 er ikke
§3
Fiskeridirektøren kan stoppe fisket n l r totalkvoten er beregnet oppfisket.
Fiskeridirektraren kan etter soknad i særlige tilfeller gi
tillatelse til oppmaling av hele eller deler av fangster fisket
i omrAdet nevnt i g 1 n8r de av kvalitetsmessige grunner
ikke kan leveres til konsum.
Saknad om tillatelse til oppmaling sendes gjennom vedkommende salgslag.
§ 17
nskei Bgnes 2. januar 1987.
5 18
-*-sadm
2.0 stik at 1 lam
Ved
er
aacieiaa#irevregietmed2~helsildp4~Ved
er anregmigsfaldwen 9.0 slik at 1
Imns#smg,bCavmgnetmed91#nhelsildpB~.
V e d p t o W q m r n r h e l . ~ ~ e r ~ 1 *
§ 5
~ l i a n h e L s a l e t s a d b l n a v m g n e t m e d 1 g a n ~ a i l d p B Fartgr som vil delta m4 ha meldt seg til Fikeridirekb
v
ren. Har mer enn 32 f a r m meldt seg. kan Fiskeridirekb
tYIPEwaen,
V e d p K k U a j m r I r ' a k l c s p p r S ~ a i l d s t ~ren foreta utvelgelse ved loddtrekning.
i e n I , 2 s k a b 1 i r # l n h p 8 s k i l i l p p e t ~ s Y d b l i r ~ m e d Fartray som skal delta m& ha meldt utseiling til feilet
til Noregs Sildesalslag i Haugesund innen 14 dager eiter
m hel pP farPiiykviaen
C r m n e n a W a l e ~ p m a J d H d u s i i r e ~ ~ i l aatefisketillatelse er meddeil farby for at tillatelsen ikke
U&tapt.
--b-.
C e u a h g a v b i p p o d u # m B ~ r r v ~
§6
hf-ll-hQg-saerrsldpO-FUkeridirektBren kan fastsette regler for gjemmfaringen
Wblpoaikt-idemeparagab=@-'4=.W
ir
o P i f s a n 8 r ~ f I a ~ r n r ~ . av fisket.
420
F.G. nr. iui~,
uke
1987
§ 7
Fisket &nes 1 . juli 1987 kl. 00.00.
§8
Uaktsom eller forsettelig overtredelse av denne forskrift
straffes i henhold til g 53 i lov av 3. juni 1983 nr. 40
om salhrannsfiske m.v.
§ 9
Denne forskrift trer i kraft straks og gjelder t.0.m. 31 .l 2.87.
Samtidig oppheves forskrift av 21. desember 1986 om
regulering av fisket etter sild vest av 4' v.1. i 1987.
mussa i 1987.
I medhold av $5 4 og 5 i lov av 3. juni 1983 nr. 40
om saltvannsfiske m.v. kgl. res. av 19. juni 1987 bestemt:
$ 1
I de tidsrom og i de omraer som Fiskeridirekharen
bestemmer kan det fiskes inntil 200.000 Skjepper
mussa til konsum i omrddet w r for 62,ll n-br.
§ 2
Fikeridirekteren kan stanse fisket n& kvotenn i
er beregnet oppfisket.
1
§ 3
Kvoten i g 1 er forbeholdt de fartcayer som har adgang til & fiske brisling, jfr. kgl.res av 30. mars 1979.
§4
Fiskeridepartementet bemyndiges til d endre denne
forskrift.
§ 5
Det er forbudt d ta opp av sjeen, Idssette eller ornsette mussa som er under 12 cm og over 15 cm.
Uten hinder av forbudet i første ledd, kan en i hver
landing ha inntil 20% i vekt av sild under 12 cm og
inntil 20% i vekt av sild over 15 cm, dog slik at summen ikke overstiger 20%.
§ 6
Fiskeridirektøren kan gi nærmere forskrifter om gjennomfeiring og kontroll av disse forskriftene, herunder
regler om kontroll og prmer av fangstene.
§ 7
Forsettlig eller uaktsom overtredelse av denne forskrift straffes i samsvar med § 53 i lov av 3. juni
1983 nr. 40 om saltvannsfiske m.v. og
1 1 i lov av
16. juni 1972 nr. 57 om regulering av deltakelse i fisket.
§ 8
Denne forskrift trer i krafl straks og gjelder til og med
31.12.1987.
Forskrift om tilskudd til drift av lineegnesenntraler 1987.
I medhold av g 6, bokstav b, i Fiskeridepattementets forskriil av 29.1.1987 om Metiltak til fiskerinæringen for
1987 har Fiskeridepartementet 1. juli 1987 fastsatt f m de forskrift:
91
Fo&uiftens forn,&.
Fonnslet med tilskudd til drift av lineegnesentraler er
stimulere til Bkt effektivitet i lineegningen for d
A
a) opp oppnii Bkt driftstid for linefarbyene,
b) bedre fartqenes totale drifisnkbnomi,
c) opp& Bkt rekrultering og sysselsetting.
§2
Spesieile vilkar.
Tilskudd etter 1 kan gis ndr fdgende vilkb er oppfylt:
a) farteyet er registrert i merkeregistemt for fiske- og
fangsifartayer. jfr. lov av 5. desember 1917 om registre
ring av fiskefarbyer,
b) farbyets hmedsmann &t' oppfert p4 Mad B i fiskarmantaliet.
Lineegnesentraler som skal fd tilskudd under ordningen
m i være godkjent p& fothhd. Godkjenneise gis inntil
utgangen av 1987.
§3
m f t e l s e av /irmgnesentral.
Oppretteise av lineegnesentral skal skje ved skriftlig avtale mellom anlegg og fartqer eller mellom fartmryer som
Mir enige om d organisere felles egning. Av avtalen skal
framg8 opplegg for organisering og drift av sentralen,
prisbetingelser m.v. sammensetning av kontrollutvalg og
hvem som skal være kontaktperson.
Det er tiktmkkdig at to parter er med d danne en lineegnesentral. Partene kan i slike tilfeller best& aventen to
farmer eller ett f m og ett anlegg i land.
9
4
Kontrollutvalg.
Ved hver lineegnesentral skal det etableres et kontrollutvalg besthende av en representant for linefiskerne, en
representant for egnerne og en representanifor fiskeoppkjeiperne der disse er avtalepart.
Kontrollutvalget skal ha som oppgave d pdse at bestemmeisene om egnetilskudd overholdes, og at tilskuddskravet ifelge mzinedsrapporten er korrekt. Kontaktpersonen
skal pAse at kontrollutvalget fdr utlevert denne forskriften
blir kjent blant fiskerne.
§ 5
TiIskuWssatS.
Tilskuddet utbetales eiter antall egnede angler. Det ytes
tilskudd enten linene er egnet av fattayets egne mannskaper dier ved hjelp av l e i egnere. Det kan ikke gis tilskudd til egning foretatt om bord i fm.Detkan heller
ikke gis tilskudd til mekanisert lineegning under denne
F.G. nr. 14/15, uke 32. 1987
421
ordningen, heninder alle typer mekannisk egning som
egnetrakt, landbacerte anlegg. autolineutstyr m.v.
Tilskudd for 1987 er kr. 3.- pr. 100 angler og gis til
lineegning i perioden 1.7.41.l2.1987.
Tilskudd kan ikke beregnes til egning foretatt far avtalen
er opprettet og sraknad er godkjent av fiskerisjefen.
§6
-utbetaling
av tiIskuW.
Saknad om d komme inn under tilskuddsordningen sendes @ fastlagt skjema til fiskerisjefen i fylket. Skknad gis
endelig godkjenningav et egnet behandlingsutvalg oppnevnt av fiskeristyret i vedkommende fylke. Behandlingsutvalget skal ha minst 2 medlemmer. F0igende skal være
med i utvalget:
1 representant for fiskerisjefen
1 representant for fylkesfiskarlag
Kopi av godkjennelsesdokumentene sendes Subsidiekon-
J. 80187
(J. 60187 utghr)
Forskrift om forbud mot fiske med torskettai eller snurrevad utenfor kysten av
--Finnmark og i et område av Barentshavet.
Fiskeridirekbrenn har den 25. juni 1987 med hjemmel i
forskrift av 7.mai 1985 nr. 992 om tiitak for bevaring av
ungfisk bestemt:
51
Det er forbudt d fiske med torsket& eller snurrevad i et
utenfor 6 nautiske mil begrenset av rett linjer
mellom felgende posisjoner:
l. N 70047'
E 30~16'
troilen.
2. N 71'47'
E 31°00'
Utbetaling av tilskudd skjer manedsvis p& grunnlag av 3. N 71°30'
E 30"OO'
innsendte mhedsrapporter kontrolleri og attestert av kon- 4. N 7 ~ ~ 0 0 ' E 30000'
troilutvalget. Til grunn for mhedsrapporier skal for hvert 5. N 72'00'
E 33'00'
fartq i i i oversikt over angler egnei ved sentralen.
6. N 70°43,5' E 33000'
Krav om utbetaling av tilskudd skal sendes FiskeridireMo- 7. N 70'40'
E 32"04,6'
ratetSubsidiiontroIlen, postboks 185, 5002 Bergen. se- 8. N 70016.5'
E 32'04.6'
nest aninen utlpipet av-ettettaigende .mhed; For-sent inn- og videre langs grensen mot Sovjet til Grense Jakob&.
komne krav Mir returnert sentralen uten at tilskuddet Mir
utbetalt. Subsidiiontrollen foretar utbetaling til sentralen
52
ved kontaktpersonen som @ sin side foretar utbetaling Denne forskriflg trer i kraft
straks. Samtidig oppheves
til de enkelte hedsmennene.
Fiskeridirekterens forskrift av 27. mai 1987 om forbud
mot fiske med torsketrAI eller snurrevad utenfor kysten
av Øst-Finnmark og i et omriide av Barentshavet.
§ 7
Konb.dl
a) Fiskeridirekt0ren v/Subsdidiiontrollen kan foreta kontroll av at de i n w t t e avtaler og,organiseringen av J. 81/87
de enkelte lineegnesentraler l i i innenfor de forutset- (J. 116/87 utgar)
etter
ninger som er lagt til grunn for ordningen.
utbetaling kan Subsidiekontrollen foreta mdwndig kon- Forskrift om forbud mot hasting av hanetroll.
Riksrevisjonen kan foreta kontroll av alle sider ved skjell og minstemål for Haneskjell i NordNorge.
ordningen.
Alle bilag vedrerende ordningen skal oppbevares i
minst tre pr og være lett tilgjengelig for kontroll.
Fiskeridepartementet har den 29. juni i medhold av lov av
b) Uriktige og feilaktige opplysninger kan fare til tap av 3. junni 1983 nr. 40 om saltvannsfiske m.v. 9 4 fastsatt
retten til d motta lineegnnetilsudd og kan medfare straf- blgende forskrift:
feansvar.
51
Annet-
§ 8
Tilskuddet regnes som skatepliktig inntekt. Den enkeite
lineegnesentralen innberetter det belap som er utbetait til
bAteierJhmedsmann til de respektive fylkesskattesjefer
etter kalendedrets utgang.
Fiskeridepartementet er klageinstans. jfr. forvaltningsloven av 10. februar 1987. Eventuelle klager sendes Subsidiekontrollen som fobreder klagen.
59
/kraiitredelseDenne forskrift trer i kraft l. juli 1987,og gjelder hele landet.
422
F.G. nr. 12, uke 32, 1987
Det er forbudt d drive hasting av haneskjell (Clamys islandica, og& kalt hesteskjell eller sagskjell) til konsum innenfor grunnlinjene i Nordland, Troms og Finnmark fyiker.
§ 2
Fikeridirektmen kan for enkelte feiter dispensere fra forbudet i § 1 i tidsperioden 1. august - 31. januar.
§3
Det er i de nevnte fyiker forbudt A fange eller d beholde
haneskjell som er mindre enn 65 mm maJt fra skallhengsel til motsatt skallkant.
§4
Denne forskrift trer i kraft 1. augist 1987 og gjelder inntil
videre.
Vår t x L er klar u1 P+
d
a
Teksten fra Wiliett Printos 1100 kommer frem klar og tydelig hver
gang
Kontaktles merking med "hot-ink" på metall, kunststoff, glass, folie,
polystyrenskum og andre problemoverflater.
Enten du skal skrive enkel eller dobbel linje, tid og dato, strekkoder
eller logo, så er teksten klar og tydelig hver gang.
(
(
l
1
I
I
I
Produksjon, salg og
service får du av
Wiiiett N S , Østensjaveien 29,066 1 Oslo 6.
Tel: 02-655340 Fax: 02-65 93 63
VENNLIGST SEND MER INFORMASJON.
......................................................................................
Navn: ........................................... ..............*............m..............
Adr.: .........................................................................................
Postnr.: .............Sted: .............................................................
Firma:
.?
Frisk satsing på nye
o~drettsarteri Øygarden
Lagoon Management & Construction A/S i Bergen har investert 15 mill. kr. i oppdrettsanlegg for
produksjon av settefisk. De utradisjonelle artene det satses p4 er torsk, piggvar, kveite og steinb i Victor Øiestad, som er en av lederne i firmaet, mener det er store muligheter for oppdrett av
disse artene i Norge.
LMC startet opp hesten 1986 med
V i o r Beslad og Per Gunnar Kvenseth i spissen. Anlegget er fordelt pEi
tre steder i Øygarden utenfor Bergen
og omfatter et stamfiskanlegg, en
poll for torskeoppdrett og Ljesnesvann
der det blir produsert piggvaryngel.
Oppdrett av torsk
Victor @ i d har permisjon fra Havforskningsinstihittet for å deita i driften
av LMC. Han har gjennom en Brrekke
forsket på oppdrett av torsk og P r
ni3 anledning til i3 preve ut forskningsresultatene ved kommersielt oppdrett
av torskesmolt i anleggene til LMC.
Torsken blir holdt i Kvernepollen,
et vidstrakt basseng som kan romme
ca. 2 mill. yngel. Storste dybde er
26 meter, adskillig dypere enn anlegg
0iestad tidligere har benyttet i sin
forskning. Denne dybden kan være
fordelaktig for overlevingen til torsken.
Maneter har i mindre poller vist seg
å u$jwe en stor fare for torskelarvene om v h n , men i Kvernepollen har
den store dybden gjort det mulig for
larvene å slippe unna manetangrepet.
På grunn av starvansker regner
man ikke med & ha mer enn ca. 0.5
mill. torskeyngel i pollen i Br. N8yaktig hvor mye fisk som er der vet man
ikke far ved innsamlingen om hasten,
det er derfor I i i usikkert hvor mye
fbr som skal brukes. Men man er likevel ikke særlig redd for forurensning
av bunnen. Torsken er trenet opp til
å komme til fbringsstedet ved hjdp
av et lydsignal. Den vil gjere seg klar
til d hive seg over maten og f& derfor
i seg maksimalt av den. Lite f&r vil
gh tapt, ved at fisken er klar over at
maten kommer. For bedre å kunne
vite hvor mye fisk som til en hver tid
befinner seg i pollen har LMC sakt
NTNF om stdte til et prosjekt under
tiitelen =Mengdeberegning av torskeyngel i poll..
Dressert torsk
Mesteparten av torskeyngelen vil gå
til intensivt oppdrett i mær, men en
kan ogsa tenke seg at yngel kan brukes til ulike former for utsetting. Far
Victor Øiestad begynte a jobbe for
LMC, var han blant annet involvert i
forskning på dressert torsk. Forskningen har vært vanskelig å følge opp
i det kommersielle anlegget til LMC,
men han har likevel klare ideer om
hvordan slik oppdrett kan bli drevet i
framtiden. Forsøkene som ble foretatt
på Austevoll gikk ut på å trene torsk
til å komme til fbringsstedet ved hjelp
av lydsignal. Etter en tid ble fisken
sluppet fri i sjøen, men med fortsatt
fbringskontroll. Forseket viste seg å
være svært vellykket, allerede etter
få dager tok torsken opp igjen vanen
med å komme til fbringsplassen ved
å fdge lydsignal.
Tor Cdberg og Victor Bkstad iiwpims
mr fmsofmingsmaskhien.
424
F.G. nr. 14/15, uke 32. 1987
I -n
a mieggei for oppdreU
=Pbwmw.
I
I
-rb-'
- *Etter at de nedvendige juridiske
spmmail er avklart, bar man kunne
komme i gang med denne type produksjon kanskje allerede i begynnelsen av m r e n e , mener Bestad. Han
kan tenke seg at flere brukere g&r
sammen i et k-rativ
for oppdrett
av matfisk i et fjordomrpide eller en
vik der de f& konsesjon til & drive.
Området bar være tynt befolket, med
mulighet for d opprette forbud mot
alment fiske. Det finnes tallrike plasser i Norge for denne type oppdrett,
mener Bestad.
Piggvar
I Ljesnesvann har LMC anlegg for
oppdrett av piggvaryngel. Og& her
er det investert mye kapital i f o r n av
utstyr, og meningen er A automatisere
driften s5 mye som mulig. Vannet som
anlegget ligger i blir gjødslet og brukt
som forkilde. En datastyrt sorteringsmaskin sorterer foret i tre størrelser,
en prosess som pagAr dognet rundt.
-Driften er helt avhengig av kontinuerlig foring ved hjelp av automasjon,
sier Øiestad. I sin første levetid blir
larvene holdt i svarte poser der de
får jevn tilførsel av naturlig fanget føde. Ved 2 cm. lengde flyttes de over
i kar for å tilvennes tønfbr. og når
lengden har nådd 5 cm. er de klar
for salg. Ved LMC regner man med
B fA en pris pr. yngel på ca. 10,- kr.
Spania vil være ett av de viktigste
markedene for piggvaryngel. Her er
det gode forhold fra naturens side for
fisken, som d ha en vanntemperatur
p& 1 5 2 0 grader.
Fortsatt ligger det mange hindringer
i veien far Norge kan bli produsent
av matfisk. Øiestad kan fortelle om
flere norske firmaer som har matfiskanlegg i Spania eller Frankrike, i ste-
det for & leggge dem til Norge, noe
mi stor grad har med markedssituaspnen å gjere. Norge har et relativt
lite konsum av piggvar i forhold til
Sor-Europa. Men han tviler ikke
at man her i landet kan f& gode opp
drettsforhoid, og tenkg da pil rnu!g@
tene for B utnvtte wilhrannet fra fremti&qe gasskrafberk, i tiliegg tii de varrne kilder som allerede finnes i Norge.
X
Et m& m& og& være & prwe A O
anleggene billige nok. mener 0iestad,
og legger til at ved LMC blir det jobbet med & utvikle utstyr for A bedre
produksjonen.
Bedriften Noige
V i o r Øiestad meker seg et apparat
som kan ta problemene innen næringen ved roten. -Myndighetene bor
oppnevne en institusjon med hovedansvar for sykdomsforskning pA fisk.
Det finnes middel mot de Reste sykdommer, men problemene m& b e s
fBI de blir overfert til maifiskanleggene. Det er viktig & være pA Mensiven
og hindre probiernene i & opp&, sier
0iestad. Han mener videre at Norge
trenger eksportinntektene fra fiskeoppdreitet, og er ikke i tvil om at det
ville Imne seg best for bedriften Norge & ha et apparat m kunne bidra
til A inse problemene næringen strider
med.
Ingni"
FK-TEAMET
ENDA STENA KAN DU SOM FISKEOPPDRETTER BLI
MEDLEM I FELLESKJØPET TRONDHEIM.
PA VÅR RIKHOLDIGE STAND NR. U 21
UNDER AQUA NOR FAR DU NÆRMERE
INFORMASJON OM MEDLEMSKAP.
NB! NYHET:
8
I
Felleskjøpet Trondheim
F.G. nr. 14/15, uke 32. 1987
425
'
A-400
r-.
w
I
Aktivests produkter er utviklet s~esieltmedsikte oå rasionell driit av sm~hanl&~.
A8-155
Et åttekantet kar spesielt konstruert
for starfforing. Karet har et lite fall mot
avlspsristen. Det gir yngelen god be
skyttelse mot sug.
Opptil 30 000 yngel kan startfores i karet
A200 - A300 - A400
Juniorutgaven i denne serien er egnet både til
startforings- og vekstkar. Det har moderat fall mot
avlspsristen og god arbeidsheyde.
A300 og A400 er rene vekstkar. Utformingen gir
gunstige strsmforhold og optimal plassutnyttelse.
Yngelen kan fores helt fram til smoltifiseringsprosessen begynner.
Aktivest leverer også rsr og rardeler til setiefiskanlegg.
Kvalitet og h0g teknisk standard er Aktivests
kjennemerke.
'
@ AKTIVEST A.S
ADR. N-6260 SKODJE
- TLF. (071) 75 204
Eiskeindden v i l dyrke havet
,
-
mellom
er navnet p& et
industrien i Myre i Veateiakn og en rekke nord-norskn fordmingsrniljuer. Arbeidet drhrerr i regi av da
d s h ~ t Myre
,
Havbruk A(1 og m&& er
bygge opp ei mdæw anlegg for
i 0ksnes kommuoppdrett av marine Rdteerter i
ne. Ankgget skal etter planen være i drift etter 1990.
U
MyreHavbtukM, blesiifteth0sten
1965. og best& av en rekke lokale
aidusbibedrifter, i tillegg til Norges
Rglisldag og Esso Norge Als, og har
enandelskapitalpBtotatt1250OOo
lawier. Som faglig leder er ansati
cand.scient. Bente lwmlsen, vag
getem, og o f f e m fi-ng
av
pmjekbt skal sikre at kunnskapen
blir til nytte for hele
FaproBjeldet er beregnet til 4
2050000kroner,menspi~et
-
menligne. - V i begymer relamivt fwSucog. men samodig er det nedvendig
m e d e n v i s s ~ f o r B h a m e 4 Enrngennomdetteprosjektet.
at oppdrett av torsk og kve it ei^
skale skal lainne bidra til A skape en
mer stabil tiiiwrsei av d i fiskeslag
ene til fiskeindustrien, og demied bre
til ei mer stabiit marked for fersk MiSamarbeid
tetdisk. - Man kan gjeme kalle det
sier
Tvenfaglig forskningsinnsats tar sikte en fomi for hjelp til -p,
IIoste pBBI0seendelavproblemene.samt Faklc, som p& litt sikt h8per at o@
~ e n d e l u a v k l e r t es6iskalkumieoppdretmvedMyre
~
2#nnerkJlymtiloppdrettavmarine Havbmk. En annen tanke ved =Hvit-Fe-m
~
*
r
~
o
m
Q
o
m
lniiigsinsSltusjonei samtWdw. her.
iangs
. -og
B g d e n s k ~ F o r s k w i g s # F kysten, ved 4 tiby=kmde
stitutt i Tromse (FiFl), Forskiirgsstlf- pbber i en ny gren av oppdrettsnserin- Vi ligger allerede godt foran fm telsen ved UnivedteM i Tmns0 w".
driffsplanen,som kalkulerte med utset- (FORUT) og Statens Veilediingstjeting av bmkeyn@ i 1988. Tam tom- neste for indusbien skal bidra med
keyngel fra Seafarm i Bergen er be- eksperose. I tiHeggvii Nordlandsforsk- Y ~ u k s / o n
stikogplaneneratdenskalsettes ning i Bode kreta en bedriftsekono- Torsk er den f i s k m som mest
ut tii hesten, foitellef styremedlem i misk vurdering av fremiiclig oppdrelt naturlig peker seg ut som en aidueil
Myre Hevkuk AR, AMd Fal* og avmarine&kwter.DessubnerF~ art for oppdrett Ettersom kkalieten
blir Wg dette ettermbmtmker at man senere kommei k e m i Nordiand 7i i
hveitaldueltlntensivtoppdrettavfor
til A preve med viliyngel, for 4 sam prosjeldgnippen.
eksempel torsk burde ha alle mulighe
ter for A lykkes, d
r dette utfereg i
jobbe med. sier Falck, som er glad
for den eksperasen som deltar i pro-
ei milja m har prakosk erfaring i
M e r i n g og foredling av iisk, kombinert med god markedskontakt. I tUlegg foredling av fisk kombinert med
god markedskontakt. I tillegg vil 610MAR, en ny bedrift her pA stedet,
for produksjonen av f8r til prosjektet,
slik at utsiktene vare skulle vare de
beste, avslutter en optimistisk styre
medlem ved bedriften. Arve Falck.
sa
HStein Langeland
F.G. nr. 14/15, uke 32, 1987
427
Q
~
BEWEKS'I
..et annerledes for
Med BIOVEKST 17.30 PBr du et for som gir fisken maksimal tilvekst og lavt forforbruk, samtidig som forurensningen reduseres til et minimum.
-
ENERGIFORDELING
BIOVEKST 17.30 inneholder alle de næringsstoffer fisken
trenger i en lettfordeyelig form.
Fettet er av topp kvalitet loddeolje med hayt innhold av
omega-3 fettsyrer. Meget viktig for fisken ved lave vanntemperaturer og temperaturendringer.
Proteinkvaliteten er meget god, mye LT-mel og blodmel gir
rask vekst og god utnyttelse av proteinet. Husk det er forkostnadene pr. kg. produsert fisk som teller for det skonomiske resultat.
VIL DU VITE MER OM BIOVEKST 17.30? RING OSS!
Leveres i 6-9-12 mm pellets, og i sekker a125 kg, eller
storsekk a1700 kg.
~
~+f ~
p,.
<
*:*
m
-
~
-
R
~
~
+
i
;
+
a.
-
8430 Myre Tlf.: O 8 8 33 744 -Telefax: 088 33 049
4
i A
8
2
.
iA I
L &!h
h
4
I
50 oppdrettarar på Sare Sunnmare
samarbeider om kveiteyngelproduksjon
- Ei ideell Imrysning for eit utkantdistrikt, seier
fiskerirettleiar Inge Remsy i Sande og Vanylven
om M e n dei som er interessert i starte kveiteoppdrett p& are-Sunnmare har organisert seg
p&. I staden for at W satsar stort - og dermed
tar stor risiko -, så har mange smainteressentar
Fnrebls er omlag 50 aksjonærar fra
7 kommunar p3 Sere Sunnmere med
i Nordvest Marin Senter NS.
Dei aller fleste av desse er smbaksjonærar med interesse for kveiteoppdrett.
Privat initiativ
- Kommunane pb %re Sunnmøre
kom for seint med på laks. Oppdrettarane i omrbdet msker å unngb nok0
liknande for nye artar, og har difor
tait saka i eigne hender og starta
dette private selskapet, seier fiskerirettleiar Inge Remøy som har vore
rdQievar for omdrettarane.
- I slike utkahtkommuner som Sande og Vanyiven representerer er det
ellers naturlig at folk må gb saman
for å f& til noko nytt. Storkapitalen
viser dessverre liten interesse for oss,
seier Remøy.
planlegge eit kveiteyngelprog& saman om
sjekt.
- Vi trur at dette kan vere ein modell o g d for
andre som snsker & preve seg p41 kveiteoppdrett, seier styreformann Kare Nupen i Nordvest
Marin Senter AIS.
skipa med ein aksjekapital p& omlag
500.000 kroner.
Yngelproduksjon neste Ar?
- Desse pengane skulle rekke til eii
forprosjekt, og planen er å knytte til
seg konsulenthjelp til dette arbeidet.
Vidare vil vi utvide aksjekapitalen til
hausten slik at vi kanskje kan få starte yngelproduksjon til neste L,seier
K h Nupen som er siyrefomann i
selskapet.
- Alle dei omlag 50 interessentane
i selskapet har sakt om konsesjon for
kveiteoppdrett. Tanken er at senteret
for yngelproduksjon både skal skaffe
yngel til desse oppdrettarene, og tene
som kompetansesenter, seier KAre
Nupen som vedgår at det er eindel
hinder å passere nbr det gjeld oppdrett av kveite.
- Men ved å slå oss saman på
denne måten eliminerer vi ein god
del risiko. Utan samarbeid og privat
initiativ er det i alle hove &
godt
i som
sikkert at det ikkje blir noko kveiteoppdrett i vart område. Kveiteoppdrett er
SA vanskeleg at vi rett og slett er
n0ydde til i samarbeide, seier K&
Nupen.
E@ Svein Aam
Samarbeid er best
Det er omlag eit års tid sidan ideen
om å starte eit prosjekt for kveiteyngelproduksjon i kommunane på Søre
Sunnmøre dukka opp. Oppdrettarane
ville ikkje sitte på sidelinja og sja på
at utviklinga innan yngelproduksjonen
gjekk sin gang.
Dei ville sjølve vere med a framskunde kommersiell produksjon av
kveiteyngel i distriktet. Eit arbeidsutval
vart sett ned, og det konkluderte med
at eit felles selskap for yngelproduksjon vil fare til dei raskaste resultata.
Eit slikt selskap rår over større ressursar, og kan mellom anna knyte til seg
ekstern ekspertise som det kan byggjast vidare pb lokalt.
Aksjar vart si% lagt ut til sal, og no
er Nordvest Marin Senter AIS offisielt
Kveiteoppdrett i distrikta krev samarbeid, seier Inge Remey (tv.) og Kgre
Nupen.
F.G. nr. 14/15. uke 32. 1987
429
I
-eid
Japanutvider stetteordningen
/
proslektet vil videre legge v& p&
seknader fra stme enheter innen
næringen, det være seg nye eller alle
rede planlagte opplegg. Man mener
at stam enheter vil sth sierkgre nhr
det gjelder d bearbeide et &pass
mogfjemtmsrkeds0mJapaner.
Tiltak som kan stille gode nok garantier om l e v e w a t vil Mi
prioritert. Man er ogsd interesswt i
styrke norske varers idenlitet p4 markedet. b8de n& det gjelder k
v
m
og emballasje; Videre vil man prioritere tiltak der produldutvikung og lanserirrg av nye produkter &r senirait.
Eksempler p& tikk som kan m m
@Reberetoget;
Markedsu-,
representiuit-
og fwhaiidlenitvelgelse,prod-iing, WomWidester og k v a i i i m
pasning, sa@mat&ell og embaiiasje
Norge9~cspo--
Prosjektet vil etter revispnen bedre
hmegibistandiheleprosessenfra
planleggi av produktet, via testing,
emballasjeutvikling. m.m.. til den endeiiimaricedcfenngiJapan.Somfor
WnQe Jeknader vil det bli lagt veki
siv rettet mot markedene for
fisk og fiskeprodukter i Japan
skal n& utvides. De nye retningslinjene g&r ut p i at norske p&AuhrikleetnæItsamarbeidmed
foredlere og eksporterer kan i&japanske forbindeiser. En forutsetning
hjeip til d finansiere prosjekter er ai tiltaket blir ITHM med interesse
innen bedriften i forbindelse og vilje til satsing og& fra japansk
med produkter beregnet p4 det side.
japanske markedet.
Utvidelsen er i form av et tillegg til
tidligere retningslinjer. Tillegget kan for
eksempel dekke lønn til ansatte som
er engasjert i utvikling eller tilpasning
av produkter beregnet p& det japanske marked. Dette utgjw et bedre til- Det forelier pianer om A etablere
bud til fiskerinæringen i arbeidet med en sl0yfe/mottaksstasjon for sei og
d videreutvikle handelsforbindelsen sild pA S W i Nordland. for d sikre
med Japan. Noe av form&et for revi- boseitingen. Bedriiten, som ventes h
sjonen var d redusere h k e n av pm- sysselsette 13-14 personer, vil fa en
sjektets midler til dekning av rene m e d p& 11 mill. kroner, (1986)
reise- og oppholdsutgier. CBknader men man hAper pA 35 % tilskudd fra
som har kommet inn til prosjektet har DU.
vist ai en revisjon av retningslinjene
Bortsett fra fiskdten er det fd
var nedvendie. Prosjektet 8nsker at rp4
og mange
det nye tillegget skal stimulere til &l
flylter derfor fra s&M.
Erfarininnsats d
r det gjelder nyutvikling og ger fra en rekke andre tiisvarende
tilpasning av produkter beregnet p4 steder, viser ai bedriftsetablenng har
det japanske marked. Man vil gjm
det lettere for den norske fiskeribransjen A oppnA varige handelsforbindelser med Japan.
430
F.G. nr. 14/15. uke 32, 1987
Pajapansk~demonstrasjonerogsalgskampanier, smakspanel, messedelEagelse, seminamr og oppbing.
Saknader om bedriftsinterne kostnader m& inkludere ,en beskrivelseav tiltaket, samt opplysninger om omfangei av b e d m planer for kontaktene med det japanske
marked.
m
Ingun Myklebust
gitt ringvirkninger, med tilflytning av
nye sercvicebedriiter.
Etter at fabrikken pA Ørnes ble
nedlagt, har det til tider væri proble
mer med B fd levert fangstene, og
russiske fabrikkskip har derior tatt i
mot store mengder.
Som en ekstra senke for s n u m
vad, sei-, sildneter og t&I planlegges
et reparasjonsrom i 2 etg.. slik at
Mtene kan W reparert bruket sitt.
mens fangsten blir levert.
SEL
Fisk brakt i land i tiden 1/131/5 1987 i distriktene til blgende salgslag.
Uke 1
1&24/5
Fskesort
Tonn
Uke 2
l alt
Kvanta 1987 kukt til
pr. 116 pr. 316 Fersk Frysing Salaig Henging H?ime Dyre- og Mel og
1986
1987
bkk
fiskefor
dje
Tonn
T m
Tonn
Tan
Tonn
T m
Tonn
Tonn
Tonn
Tonn
2Y316
Sksgerakfiskx
.................
T&
Skrei .................
Hyse .................
Sei ...................
Biosme ...............
Lange ................
Buange ..............
Lyr ...................
Hvitting ...............
Lysing ................
Kveite ................
Bwmite .............
klspem ............
DN.iiyndrdsk .........
Sieinbit ...............
Uer ..................
Rognkjeks ............
Breiflabb ..............
Makrelkterje ..........
BNgde ...............
Pigghi4 ...............
Skate/roidce ...........
Al ....................
Akkar ................
Krabbe ...............
Hwnmar ..............
.... ,.....,...
.................
Sjekreps
Reke
Ameta-
..
IIqpelaridFH=ww=
Torsk .................
Skrei .................
Hyse .................
Sei ...................
Brosme ...............
Lange
................
Bwnge ..............
Lyr ...................
Hvitong ...............
Lysing ................
Kveite ................
wweite .............
Redspette ............
W.ffyndrefisk .........
Steinbit ...............
Uer ..................
Rognkjeks . . . . . . . . . . . .
BreiRabb ..............
Makrellsterje . . . . . . . . . .
Brugde . . . . . . . . . . . . . . .
v i a ...............
Skatelrokke . . . . . . . .
Al . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Akkar . . . . . . . . . .
Krabbe . . . . . . . . . . . . . . .
Hummer . . . . . . . . . . . . . .
sj0kreps ..............
Reke . . . . . . . . . . . . . . . . .
Annet og uspesifisert . . .
lalt ..................
-
-
A
-
A
-
-
-
-
-
-
24
-
615
-
645
-
514
22
185
O
1
O
776
8743
91
251
26
3
99
1
3
54
110
1164
9296
50
108
10
112
45
68
1162
7562
12
29
2
112
45
3
3
3
O
o
1
O
O
O
1
18
1
O
-
o
102
102
1
28
623
592
47
32
47
28
592
32
47
-
65
O
10
27
O
O
1 559
218
290
68
12
8
63
7
O
147
816
o
O
14
9
11
4
-
14345
-
13
9
11
2
-
-
O
o
522
3
O
1 255
141
522
3
14262
o
1255
141
12268
27
-
1533
O
-
104
-
2
200
38
79
7
-o
-
-
-1
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
1561
433
-
-
-
-
-
-
-
-
A
-
A
-
-
A
-
-
-
-
-
-
-
F.G. nr. 14il5, uke 32, 1987
-
A
-
431
Fisk brakt i land i tiden 1il41/5 1987 i distriktene til felgende salgslag.
Uke1
18-24K
nskesort
Tonn
H Hordam
Torsk .................
Skrei .................
l - l y ~ t.................
Sei ...................
BR>sme ...............
Lange ................
Blknge ..............
L y ...................
t-lvwlg ...............
Lysnig ................
Kveite ................
whmib .............
Div. flyndrefisk .........
Steinbit ...............
Uer ..................
Fiognirieks ............
Breiffabb ..............
Mekrellsterje ..........
Brugde ...............
PigghA ...............
2
-
142
1
1
1
8
-
l alt
Kvanta 1987 b d t i CI
p. li6 p. 3115 Fersk Frysing Wng Henging
Dyreog Mel og
1986
1987
fiskefor
olje
Tonn
Tonn
Tom
Tonn
Tonn
Tonn
Tonn
Tonn
Tonn
Tonn
Uke2
25-3115
4
-
-
117
1
2
1
-
T
128
-
209
-
11
-
128
1970
45
52
6
28
25
1096
24
12
3
1023
8
1
3
-
6
1
-
o
-5
-
8
-
-
-
3
3
3
1
1
1
65
-
-
-8
-
65
-
-3
22
-
195
-
-
-
-
-
73
24
12
1
3
-
-
-
-1
-1
1
-
-
-
35
9
2498
24
24
-
-
1470
1134
32
304
-
7920
8%
-
560
-
5260
-
2905
-
1785
13410
2985
2039
150
39
2108
18456
2245
1590
266
20
488
1485
9620
35
70
90
7385
2105
1380
265
-
-
70
1
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
r.::::::::
Akkar ................
Krabbe ...............
-
- Reke .................
AMetogwDesifisert ...
Humier ..............
Sjekeps ..............
laltpr.3115
...........
155
l
131
s u m n m e a g ~ F r s J c ~
Torsk .................
30
270
Skrei .................
klyse .................
15
58
Sei ...................
255
110
90
400
Brosme ...............
Lange ................
80
280
Bl&hge ..............
75
150
L y ...................
Hvitting ...............
-
Lysing ................
................
.............
fwhpem ............
Kveite
BLgkveite
Div. ftyndreiisk .........
Steinbit ...............
Uer ..................
&eiRabb ..............
MakrellsWje ..........
Bnigde ...............
pissha ...............
Skatelrokke . . . . . . . . . . .
Al . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Akkar . . . . . . . . . . . . . . . .
Krabbe . . . . . . . . . . . . . . .
Hummer . . . . . . . . . . . . . .
sj0kreps ..............
Reke .................
Annetoguspesifisert...
432
-
-
-
60
5
--
15
380
5
-
-
80
30
-
5
-
o
-
-
-
-
5
11
5
90
12
6
1 375
10
6
1O
-
-
-
710
315
-
-
18
-
50
10
-
-
-
10
160
2180
525
1313
1174
-
F.G. nr. 14/15, uke 32. 1987
4
-
1450
65
495
17
-
h
10
30
-
-
-
3
5
90
-
30
470
-
240
315
-
-
5
5
-
10
-
-
1 313
1144
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
45
-
40
5
-
-
-
-
20
-
-
-
fisk
m
i land i tiden 1/141/5 1987 i distrlimsne al telgeride salgslag.
Uke 2
la2415 25-3115
Uke 1
nskesort
Tom
Sogrog-fisk-
Torsk .................
Skei .................
Hyse .................
Sei ...................
Brosme ...............
Lange ................
BWnge ..............
I
-
Lyr ...................
Mvitting ...............
Lysing ................
KWtB ................
.............
............
Dk iiyldrefisk .........
Steinbit ...............
Uer ..................
RognlpekP ............
Breiffabb ..............
Makrellsterje ..........
&ugde ...............
Kggh& ...............
shie"rdd<e ...........
Al ....................
Aldter ................
Krabbe ...............
Hummer ..............
sw-ws
Reke .................
Bwweib
Redspette
'71
...
'laitp.2614 ...........
kinetoguspesifisert
l alt
p. li6 p. 3115
1986
1987
Tom
Tom
Tonn
Fersk
K m 1987 kuld M
Fy.hg Sabg i*nOg t
b
'
g
Tom
Tonn
Tom
803
1O
23
-
1142
-
890
-
49
-
38
1
68
80
64
23
4
2
112
91
456
2191
1 729
1 758
30
280
5351
1 311
1 574
38
75
29
2661
251
-
1
1
3
1
-
21
-
-
6
283
125
2
4
-1
3
1
28
-
A
4
396
173
13
5
2
14
l
5
259
-
11
5
-l
9
4
83
21
-
-
75
-
-
-
508
-9
-
-
-
9
4
83-
21
-
-
-
-
201
8511
193
10300
53
3258
140
1143
2
-
-
391
63
-
-
5
l
-
483
31
2182
1311
1565
38
11
391
-
16
-
-
-
63
-
5899
Tom
Tonn
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
Y*
w
W
Tonn
Tom
-
-
-
-
-
-
A
-
-
F.G. nr. 14/15, uke 32, 1987 433
Ilmlkdct fisk i
lwkkkgs dkb.ikt I tidsli ln-3115 1987 etbr innkomne duttwdkr. Tonn dfiskww
( T i i hsk er anmgmt til rMdwkL Biproduldene ei Idre med i tabellene).
Uke1 Uke2
l all
K m 1987 kuM til
18-2415 25-3115 pr. l & pr. 3115 Fersk Frysing Salbing Henging Hmw- Dyre- og Mel og
1986
1987
OIdCfiskefwolje
Tonn
Tonn
Tonn
Tom
Tonn
Tom
Tonn
Tom
Tonn
Tom
Tain
nskesort
nissonel-Fmmark'
Torsk .................
skrei .................
Hyse .................
Sei ...................
Brosme ...............
Lange ................
BLglange ..............
Lyr ...................
Hvining ...............
Lyshg ................
Kveite ................
BI&mite .............
Redspetie ............
DiV.nynd&w .........
Stekbil ...............
..................
............
Breiflabb ..............
Uer
..........
&ugde ...............
Piggh& ...............
1183
477
17112
9959
-
322
-
7585
-
1616
-
379
322
21
34
152
2
29
3122
374
73
1
O
1992
1734
179
O
1
237
2
3
1734
18
35
94
O
O
2
3
6
-
-
O
114
-
75
42
54
-
-
-
o
34
-
16
8
5
-
-
O
379
-
42
514
-
-
O
232
o
133
616
76
O
-O
-
-
-
1
147
1
306
-
-O
o
-
86
76
o
o
1
1
O
132
310
-
-
-
o
O
-
-
-
-
-
-
-
-
-
56
1
O
-
76
-
-
-
-
F.::::::::::
-
Akkar ................
Krebbe ...............
Hunmer ..............
Sjekeps ..............
7
.................
P
.
811
297
1
-
1
3490
3194
.
Torsk .................
skrei .................
Hyse .................
Sei ...................
Brosme ...............
Lange ................
BWange ..............
Lyr ...................
Hntong ...............
Lysing
Kveite ................
BMkveiie .............
m.ltyldrefisk
Steinbit ...............
.m..............
12 280
-
1580
272
363
2
2
o
-
3
113
3
...a.....
Uer ..................
Rogn(peks ............
&eiRabb ..............
Brugde ...............
Piggha . . . . . . . . . . . . . . .
SkatalRokke . . . . . . . . . .
Al ....................
Akkar . . . . . . . . . . . . . . . .
Krabbe . . . . . . . . . . . . . . .
Hummer ..............
SialoePS ..............
434
F.G. nr. 14/15. uke 32, 1987
la?
995
111
o
-
-
-
-
-
-
-
3 194
-
-
-
-
-
-
-
-
-
=
Ilandbrakt fldc i Norges RMidrbgs disirikt i tidem l i i 3 1 A ID87 etter Inniunnne siuWkr. Tonn rMkkvskt.
T T i fisk er omregnet
bil rAMv&. BbaWbm er ikke med i tebe#ene).
Uke 1 Uke 2
l alt
Kwnta 1987 kuM til
Flskesort
1624/5 25-3115
p. ll(l p. 3115
1986
k&
F
m
bklging
1987
Tonn
Tonn
Tom
Tonn
Tom
Tom
Tonn
Tonn
860
46
1529
609
9352
3137
40641
6447
2747
36280
63
645
2827
6385
21
17330
136
13388
874
1258
21400
12500
4051
6267
1479
618
160
120
23396
17370
3719
6038
2345
601
140
117
1583
83
924
326
165
8
4
99
11571
1130
2572
2035
165
43
2
4
7631
5833
87
3661
1857
546
134
13
2448
10296
22
5
ql U* 00
fiskefor
Tonn
Tonn
m
Tonn
-3T n m ~ ~
Torsk .................
Skei .................
Hys8 .................
Sei ...................
Brosme ...............
Lange ................
wibge ..............
Lyr ...................
.Hviaing ...............
Lysng ................
Kveite ................
BUU<veite .............
m.ftyndrefisk .........
!w&it ...............
Uer ..................
Rognlpeks ............
Brembb ..............
Makrdlsterje ..........
Brugde ...............
pigghk ...............
Skate/Rokke ..........
Ai ....................
Akkar ................
Krabbe ...............
Hunmer ..............
Sielmirw ..............
Fieke: ................
Annetog uspesifisert ...
Ialt ..................
Rissone--Mordlands
Torsk .................
Slmi .................
Hyse .................
Sei ...................
Brasme ...............
L a l p ................
R l i h g f 2 ..............
Lyr ...................
Hvitting ...............
L y s y ................
................
Biainreite .............
FWspetb ............
KVene
DN.nyndrefisk .........
Steinbit ...............
Uer ..................
M a b b ..............
Brugde ...............
Fvggha ...............
Skate/Rokke ..........
Ai . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Akkar . . . . . . . . . . . . . . . .
Krabbe . . . . . . . . . . . . . . .
Hummer ..............
Sjekreps . . . . . . . . . . . . . .
Reke . . . . . . . . . . . . . . . . .
Annet og wpesifisert ...
Ialt6 ..................
593
1
73
327
85
29
5
5
46
1649
480
9
102
229
66
n
2
O
-
-
3
114
O
O
9
125
2
35
O
1
-
o
8
53
5
O
-
-
-
41
209
1620
30
94
1140
-
82
152
O
1
58
2591
19
17
o
O
-
o
-
o
326
5423
55266
-
68
371
13
1
82
2194
lo
18
1
O
-
o
-
66
217
11
1
16
1481
12
l
O
-
-
O
400
200
6562
63465
3280
8477
-
2
139
2
-
63
6B1
5
-
-
198
546
19160
-
,
-
1
-
-
29
-
-
88
19879
-
29
4
O
-
-
674
13477
-
3
144
28
114
1O
128
O
O
2
3
1
-
-
1473
18
-
1
O
O
-
15
o
3
1o
-
-
-
-
-
-
-
-
429
1
1 994
2042
F.G. nr. 14/15, uke 32, 1987
-
-
-
-
-
-
435
er
omegnet
- til dMve&t Bploduklcwie er ikke med i tabellene).
Uke1 Uke2
l alt
Kvanta 1987 kuld til
1824/5 25-316 w. -l& W. 316 F m k Frysirig
- - calbng- Henging
- - Herme- Dyre- og Mei og
1986
1981
tikk
fkkefotolie -
- fiihriiket fisk
Fnkesort
- -
7B
- Tr;endelag4
Torsk .................
Skrei .................
Hyse .................
sei ...................
Brosme ...............
Tonn
T m
Tan
Tom
Tom
Tom
Tonn
Tonn
Tomi
Tonn
Tom
37
45
7
n
1628
-
1779
-
602
121
-
632
405
19
-
-
323
1905
4(]3
257
189
29
1O
2
136
58
18
9
16
4
318
2164
346
247
139
179
O
1187
281
-
-
8
45
15
-
w
9
3
l6
-
O
1
116
O
104
O
29
26
O
121
l3k%nge ..............
20
18
Ly ...................
-2
Hvitang ...............
Lysing ................
Kveite ................
1
o
12
1o
1o
-O
Blakwte .............
Redspe#e ............
o
o
2
1
o
Div. f)yndrefisk .........
o
O
O
o
!%inbit ...............
O
O
1
2
2
O
o
O
Uer ..................
15
23
272
383
374
8
O
Feognipeks ............
&eiAabb ..............
1
1
6
8
7
1
- - ..........
BNgde ...............
pissha ...............
22
73
72
-1
-1
-2
o
7
.
:
:
:
:
:
:
:
:
:
:
Akkar ................
2
Krabbe ...............
Humrnei ..............
O
O
O
!wweRs ..............
20
2
5
56
51
31
Fieke :................
- 113
r01
144
Annetoguspesifisert ...
1415 2825
619 2093
Lange ................
11
37
9
340
162
158
130
c-
lalt ..................
Pn'ssone9--=
Torsk .................
Slaei .................
Hyse .................
Cei ...................
Brosme ...............
Laige ................
583
300
6706
8 526
2340
348
M7
7
225
1113
7 699
620
6738
O
O
3
w
-
-
-
142
-
-
84
-
-
90
-
2 996
2369
628
51
64
469
1 551
3
3572
-
1 503
22
wange ..............
Lyr ...................
M n g ...............
Lysing ................
Kwite ................
BLBkveite .............
Div. ftyndrefisk .........
Steinbit ...............
Uer ..................
&eiflabb ..............
MalaellsBwje ..........
Brugde ...............
PigghB ...............
teiRokke ..........
k...............
Akkar . . . . . . . . . . . . . . . .
Krabbe . . . . . . . . . . . . . . .
Hummer . . . . . . . . . . . . . .
*rep6
..............
Reke .................
Annet og uspesifisert ...
lalt ..................
l
Prissone i og 2 omfatter Fin-
* Pnssone 3. hele Troms fylke.
(1)Tana og Varanger og Varck~sorenskriv8riw. (2) Hammerfest og Alta sorenskriverier.
Prissone 4.5 og 6 omfatter Nordland (4) V e s W & b sorenskriveri unnmf den del av tiadsei hened som ligger fi awt-V@~, (5)den
del av Hadsei herred p&Aust-V-,
Lofoten, Oiuten (uuitatt
GraEangen og Salangen). og sahen
og Boda
. imedem
.
byfogdembete, (6)Rena. Alstahaug Og b n e ~
*Prisme 7 og 8 (7) Nord-Trende4 Wke. (8)
SPrisme9.Nordmwe.
Gjelder bare sone 6.
'SLaydoghodekappet
436
F.G. nr. 14/15. uke 32. 1987
r lan og lØyve
Riskqhamn
Hans
AIS,
hamn, har f&tt Isyve til 4 ta i
bruk nye lokalietar for oppdrett
av laks, aure og regnbogeaure
ved Slpoldehamn og ved Nygard
i Ancby kommune, reg. nr. Nla
2* med eit samla
volumpa
m3.
-
Sandvær
Sandvaerfidr vlJennor Johansen, Sandvær, har f&tt l w e til
A nytte ny M i e t for oppdrett
av laks, aure og regnbogeaure
ved Stordraget, Sandvær i Herq
kommune, med eit mæwolum p&
4000 m3. Anlegget har tidlegare
godkjent plassering ved Hestlangay, og samla volum p& lokalitetane er p& 8000 m3.
Storjord
us
arret 09
farm, vlDag Giedseai, Storjord,
har fAit Inryve til & ta i bruk lokalietar for oppdrett av laks aure
og regnbogeaure ptl to M i e t a r
ssVsydBct av Gullikraya i Tysfjord
kommune, reg. nr. Niti 1. Godkjent oppdrettsvolum er p& 8000
m3
Fygle
Lofoten Sjeprodukter vmoger
-w,
Fygle, har fa 1 w e
til B ta i bruk ny lokalitet for
oppdrett av matfisk av laks, aure
og regnbogeaure ved Styrvoldsholme, Mortsund i Ve~tv&Ki~
kommune, reg. nr. N/w 5. Totalt
oppdrettsvolum ved Styrvoldsholmen og tidlegare godkjend lokalitet ved Oterholmen, skal ikkje
overskride 8000 m3.
Skutvik
HaukBslaks Als vmrmon Hansen, Skutvik, har f&ti ttwe til 6
etablere og drive oppdrett av
matfisk av røye, innan eit karvolum pa 20000 m3.
Fmks
nesholmen, Heney kommune.
Samla godkjent oppdrettmolum
Ved J8nnehdmen og tidlegare
-netat
ik)pe
m3.
Farsund
Selq
-rett
V/O~V
Olsen, Selmy, har f&tt
til
ta i h k ny M i e t , samt utvide maffiskanlegg for laks, aure
og regnbogeaure med inntil 6000
m3 nord for Svensholmen, og
intil 3000 m3 ved O m q . Samla
oppdrettsvolum skal ikkje overskride 8000 m3.
Kirkay
Vegalaks A B -v
G. Fredriksen, Klrkey, har Htt i0yve til
utviding av oppdrett for matfiskanlegg av laks, aure og regnboSeaure i vega kommune. med
mæt'wlum M 8000 m3, reg.
nr- W a 2-
Nord~Bgen
v
vMeW
No*-
har f&t Isyve til oppdrett
av torsk, med eit mæwolum pA
lo00 m3.
Ramberg
soleylaks
m
vmnn
som,
be^^, har fatt leyve 1
m-
ding av matfiskanlegg for laks
og regnbogeaure i Flakstad kommune, reg. nr. wf 3, & &
mivolum 8000
Skutvik
Skutvikbks A/S v/Dmnn Aasjord, Skutvik har fAtt I w e til å ta
i bruk ny lokalitet for oppdrett
av matfisk av laks, aure og regnbogeaure i Jernka i HamarfW
kommune, reg. nr. N/hm 5, med
eit mærvolum på 8000 m3.
K i m
aure og regnbogeaure i Vega
kommune, med eit mæwolum pA
8000 m3.
Holstad,
-re#
AG v1
har
'wetil omplasseB j m Hansen og RagnhiM Pe
'w av maffiskanlegg for laks, dersen, Kirkey, har fatt Igrve til
aure og regnbogeaure
miding av maffiskanlegg for laks,
Selskap under stiiteise, d o
Aqua-Unique, Oslo,har f&tt byve til & M e r e og drive anlegg
for oppdrett av 100 tonn &l i
LundevBgen. Farsund kommune.
Nordmgen
Nordvestkapp
Fiskeindustri
vmeige Emilsen, Nordeyvhgen, har f& Isyve til omplassering av matiiskanlegg for laks,
aure og regnbogeaure. reg. nr.
Nlda 4, med totalt oppdrettsvolum
M 8000 m3.
Forvik
v i m og
~ ~ t t ~avbnik
i k
AG v/Oddmund Hansen, Forvik, har f&tt IPiyve til 4 etablere
og drive anlegg for oppdrett av
torsk i Vevelstad kommune, med
eit mænrdum p& 1000 m3.
vgg
Hammer mskeoppdra m v/
A s b j m Rahl, V&, har att byve
til omplassering av matiskanlegg
for laks, aure og regnbogeaure
i Steingen kommune, reg. nr.
NIS9 3.med totait o~~drettsvdum
PA 8000 m3.
Solfjellsjsen
Heia Sjireyeoppdrett v/Cvein
S i n , Coifjellsjeen, har fBti
layve til oppdrett av torsk i Helavagen i Danna kommune, med
mæ~olum
p& 1000 m3.
Melsy
AG Meley Sjepmdikter vlEikrt
Andersen, Meley, har fatt Isyve
til oppdrett av kveite i Meleysundet i Melq kommune, innan ein
avstenging berekna til 30000 m3.
Dei har og& f&tt Isyve til oppdrett av torsk. med eit mærvdum
p& 1000 m3.
F.G. nr. 14/15, uke 32, 1987
437
konsesjoner.
«Tore11>P
Verpekle MI, Fjwbft, har filit
tillatelse til A drive tdliiske etter
industrifisk med MIS Torell
M-72-H. Tillatelsen gjelder fiske
etter kdmule. qepal. tobis m.v.
syd for 65 n.br.
aDjupaskjær~
Oiiver Johnsen, Kristiansund,
har f&i tillatelse til d drive fiske
med t& med mlkr aDjupaskjær
N-71 BR. Tillatelsen gjelder ikke
iMiske etter reker, og heller ikke
W M e etter vassild nord for 62
grader n.br.
acKoralen~
BFedrene Davik AS, Brattv&g,
har f& torsketrgltillateise med
M-106-H. Tillatelsen er gitt pA
vilW av at det ikke vil kunne
flregnes stme torskekvote m.m.
for d s =Koralen. enn den kvote
som til enhver tid ville Mi tildelt
mls aKoralhavn M-406-H.
aEidefisk»
aH. ØiStervold>~
Hesstun
PIR WS H. 0sWrvold vlOlav
H. 0stervdd, Tomtgsvbg, har
til d drive fiske etter
tatt
bdde og polartorsk, samt etter
kolmule i omrMene vest av Omeridianen og BSt av Grneridianen nord for 62 N.BR., med MIS
=H. Østervoldm H-1=AV.
Stdnvik Fiskeoppdrett vKrond
Helgesen, Hesstun, har falt byve til utviding og omplassering
av mffiskanlegg for laks, aure
og regnbogeaure, med totalt oppdrettsvdum pA 8000 m3.
m
Matfiskeanlegg.
Herdla
pre ste fjor dm
PIR Holmey, Myre, har fdtt torsketr6ltillatelse med WS -Prestefjord- N-200-0, kj.sign. JXNA.
«Kongsfjord»
Bgtsfjord Havfiskeselskap A S
vlBr. Aarsæther AS, Alesund,
har fatt torsketrbltillatelse med
MIS aKongsfjordm F-100-BD, @
vilkar av at MIS -Presfjorda
F-17-BD trekkes ut av konsesjonspliktig fiske.
l
hav strand^
Simnd Holding AS, Kjemtad,
har fatt torsketrAltillatelse med
MIS Havstrand M-125-H.
438
F.G. nr. 14/15. uke 32. 1987
Fygle
Herdla Flskemat vn<jell Krktew~
sen, Herdla, har fatt leyve til
utviding anlegget sitt, til oppdrett
av maifisk av torsk med eit opp
drettmolum pA 500 m3.
Boysen Fisk A S v/Boy-Ask
Markussen, Fygle, har fdtt b p e
til uividing av maffiskanlegg for
laks, aure og regnbogeaure, med
eit mærvolum p& 8000 m3, reg.
nr. Nhnr 6.
Austrheim
Trustad
Hatlem Fiskeoppdrett AIS, AU*
M m , har Wtt hayve til A etablere anlegg for oppdrett av maffisk
av iaks og aure p& ny hovudlokaliet, samt ein avlastningslok a l i . Samla oppdrettsvolum @
dei 2 W i e t a n e skal ikkje p&
noko tidspunkt overstige 8000
m3.
Lam EMe, Bremnes, har fdtt tillatelse til & drive tdffiske eiter
industrifisk og lodde med MIS
aEiefiskm H-21-B. Tillatelsen kan
ikke overdras, og gjelder bare for
det fartøy som er nevnt ovenfor.
Bolga
Hjalmar Johansen, Bolga, har
f&l
m e til A etablere og drive
anlegg for oppdrett av matfisk
av torsk, vest av Boiga i Meley
kommune, med eit nærvolum pa
lo00 m3.
Bmågen
Ask Rikstad M,BervBgen,
har f&tt leyve til a utvide og etablere anlegg for oppdrett av
matfisk av laks og aure pA endra
lokalitet, med eit oppdrettsvolum
pA 8000 m3.
Sarvågen
Wuiff-Nilsen Ssnner, vlGelr
WuHf-Nilsen, SwvAgem, har fdtt
byve til d etablere og drive anlegg for oppdrett av kveite innan
ein avstengning, berekna til
240000 m3
Ørnes
Meleylaks AIS vRlans Svendsg W , Bmes, har fatt byve til
omplassering av maifiskanlegg
for laks, aure og regnbogeaure,
med toiait oppdrettsvolum pA
8000 m3.
Skogsey Fiskaoppdrett A/S,
Tunstad, har fatt leyve til utviding
av maffiskanlegg for laks, aure
og regnbogeaure, med eit rnærvolum @ 8000 m3, reg.nr. N/B4.
Guvhg
GuvBg Fiskeoppdrett AIS v1
Torbjam Andersen, Guvh, har
fatt leyve til utviding og omplassering av maffiskanlegg for laks,
aure og regnbogeaure i BB kommune. Anlegget kan etablerast
med inntil 5000 m3 Guvdg, og
inntil 8000 m3 ved Ravney. Totalt oppdrettsvolum skal ikkje @
noko tidspunkt overskride 8000
m3.
Nord-Svolvær
Gunnar Larsen AS, NordSvolvær, har fatt layve til omplassering og utviding av maffiskanlegg for laks, aure og regnbogeaure, med eit mærvolum p&
8000 m3, reg. nr. NI1 5.
Indre Kvaray
Kvarey Fiskeoppdrett vlAM Ok
sen, Indre Kvarey, har fatt Ieyven til omplassering av matfiskanlegg for laks, aure og regnbogeaure i Lurey kommune, med
totalt oppdrettsvolum p& 8000
m3, reg. nr. NI1 3.
.-
F
'".F.:.=-
i l z e l:iiid Betonpvarefabrikk
b eie fon 087 - 69777
Telefax 087 - 69757
Vi har vrodusert utstyr til havbruk siden 1974.
til matfiskoppdrett: Polarcirkel flytekrager
Polar flytebrygger
ArbeidsflAter
ArbeidsbAter
til settefiskanlegg: PEH r0r fra U)mm til 630mm
Deler til alle dimensjoner
Kontakt oss og be om tilbud. Det lenner seg 6 bruke Polarcirkel.
BHASTEBLAD
I
RENOVERING AV
I
EKSISTERENDE ANLEGG
ALTERNATIVE
ENERGIFORMER
(Flis - kull - torv - olje - gass)
NYE ANLEGG
'
DITT LOKALE EN0K SENTER:
'
2
..-,
r
.
A
W
W
Y
O
IT
B
B
E
M
W
R
B
R
SROnla
hrde
R 051-21 279
000AWS
EUD
Vadd
R.071-42415
M 07678559
M. 04-52 15 48
M.W 1 655
OIESIVERTSEN~
Tmndhan
M 07-9671 22
S-Rm
m
SiaJser
TII. 077-62 555
SWIR
Nasm
TII OR-73373
MN
L
lSSOWWS
Bo6
M 08161 011
MNIISSMI
T m
TW OM70320
AiS(SISILSSOIISWS
AiSNnssoHsWS
Fufle
m-43
AiSmLSSOWSWS
M.0112-63 la
m.
Saitlsnd
MoiRam
MWILSSOWSWS
M.W2l#10
w
Tli. 067-54291
A6nllsaNWS
SPndnerq#i
n.awom
MWRSSOWWS
Sudrzr
~.a?a-m'1#0
t
c

Nr. 14-15

Transcription

Similar documents

Last ned spesifikasjoner i pdf her

og fiskehelseregelverket - Edvard Lorentzen

Ladeveien 15, 17, 18, 19, 20, 22, 24 IGANGSETTING AV ARBEID

KLIKK - Les referatet fra å

Årsberetning 2014 - Teie Båtforening

1952 DS/Hvb THORKILD (SFJ002195207)

"Hjasen" 2015

Doktorgrad - Været i Bergen

To turer til Nedstrandsfjorden

Fiskets Gang. Nr. 22-1980. 66. årgang

Les hele artikkelen som PDF

FRITIDSKLÆR DAMER BABYKLÆR FRITIDSKLÆR

Artikkelens side 2

AkvaPark Rogaland - Norwegian Lobster Farm

Klikk